Sportsplan Stavanger hockey

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Sportsplan Stavanger hockey"

Transkript

1 Sportsplan Stavanger hockey INNHOLD Visjon og verdier... 2 Målsetting... 2 Konkrete målsettinger for Stavanger ishockey... 2 Konkrete mål for neste 3 års periode ( ):... 3 Det sportslige tilbudet... 4 Generelle retningslinjer... 4 Retningslinjer for den sportslige aktiviteten... 5 trening på ulike alderstrinn... 6 Retningslinjer for kamper i Stavanger hockey... 7 Spillertilhørighet og hospitering... 8 Spillertilhørighet i Stavanger hockey... 8 Hospitering i Stavanger hockey... 8 Krav og utviklingstrapp... 9 Arbeidskrav for ulike alderstrinn i Stavanger hockey Krav til holdninger og atferd Krav til tekniske ferdigheter Krav til taktiske ferdigheter Krav til fysiske ferdigheter Styrke Utholdenhet Krav til psykiske ressurser Krav til ytre faktorer / rammevilkår Stavanger hockey -Sportsplan Side 1

2 VISJON OG VERDIER Stavanger hockey skal være en ledende klubb for utvikling av ishockeysporten i regionen. Ishockey skal være et naturlig valg av idrett for barn og unge i distriktet. Klubben skal være en arena for utvikling av gode holdninger, fair play hvor barn og unge får mulighet til å uvikle seg optimalt utfra egne forutsetninger. På denne måten ønsker Stavanger hockey å fremstå som en positiv arena for utvikling av barn og ungdom som mennesker og som ishockeyspillere. Stavanger hockey ønsker å fremstå som en organisasjon som preges av følgende verdier: Engasjement hardt arbeid og innsats Ærlighet på og utenfor banen Samarbeid som lagspiller Stolte ishockeyspiller med stolthet til klubben og sporten Respekt for alle aktører MÅLSETTING Stavanger hockey har en langsiktig målsetting om å være en viktig faktor i norsk hockey Det innebærer at vi i Stavanger har lag som er med å kjemper mot de beste lagene i klassene U16 og U18. Disse lagene vil være elitelag som ligger under paraplyen til Stavanger Oilers. Målet for Stavanger hockey, som organiserer lagene opp til og med U15 for gutter og alle jente og damespillerne, er å : Rekruttere og beholde nok spillere til å ha et eget seriespill fram til U13 (min 5 lag i hver alderstrinn). Utvikle alle spillere til å utnytte sitt potensiale (tekniske, taktisk, fysisk, psykisk, sosialt og holdningsmessig) Utvikle spillere til slik at vi i Stavanger har et slagkraftig U16 lag Utvikle spillere til å ha et godt senior damelag. Utvikle og implementere klubbens sportslige plan For å nå målene ønsker Stavanger hockey jobbe på følgende områder: 1. Sørge for at vi har ca 50 spillere på hvert årstrinn ved 9 10 års alder (U11) 2. Treningsmengden som tilbys må økes i takt med økende alder og mål 3. Kvaliteten på treningen må være så god at vi utnytter den istiden vi har optimalt i forhold til å skape grunnlag for fremgang og læring og motivasjon. KONKRETE MÅLSETTINGER FOR STAVANGER ISHOCKEY Kontinuerlige mål: Skape mulighet for alle barn og unge til å utvikle potensialet sitt i ishockey i Stavanger Stavanger hockey -Sportsplan Side 2

3 Rekruttere nok spillere inn i ishockeymiljøet i Stavanger til at vi kan få lag i U16 og U18 som er med og kjemper med de beste i landet (være blant de 5 beste) Beholde nok spillere til å ha lag på ulike nivåer i ungdomsishockeyen (U14 og 15) Skape tilbud til alle fleste mulig lengst mulig Skape et slagkraftig og bredt jentehockeymiljø i Stavanger. Langsiktige mål 1. Alle trenere skal ha trenerkurs det året de starter på trenergjerningen 2. Alle trenere skal ha gjennomført trenerkurs i forhold til NIHF krav 3. Etablere treningskultur som tilfredsstiller kravene for elitespill i klassene U16 og U18 Kortsiktige mål (1 år) 1. Etablere forståelse for å drive etter en sportsplan 2. Etablere mange små bydelslag i slutten av sesongen for 6 eller 7 åringer (reine årsklasser og egne jentelag) 3. Alle hovedtrenere skal tilfredsstille kravene fra NIHF om trenerkompetanse KONKRETE MÅL FOR NESTE 3 ÅRS PERIODE ( ): 1. Etablere mange bydelslag i U8,9 og 10 (min 6 lag pr årstrinn) 2. Spille 4 4 på tvers i alle klasser fram til og med U10 (evt 5 5 på ½ bane i U10). 3. Rekruttere spillere inn i alle lagene slik at vi har flest spillere ved U Rekruttere målvakter på hvert lag fra U10 (evt bytte på rollen) 5. Gi spillerne på bydelslagene mulighet til å spille mange kamper i lokal regi (min 6 lag i serien) 6. Gi mulighet til å trene ekstra for de som er ivrige 7. Fra U11 til U14 må treningsmengden økes gradvis fra 3 timer til 5 timer på is og til 2 økter off-ice. 8. Innføre rutiner for testing av tekniske og fysiske ferdigheter (screening til og med U13 og testing på U14 og U15) og følge opp med tilbakemeldinger til foreldre og spillere (sportskoordinator) 9. Lage plan for off-ice trening med målsettinger for U11 til U U14 og U15 kvalifiserer seg til sluttspillet i forbundscup. 11. Jobbe mot å etablere følgende jenteklasser: U8, U10, U12, U14, Damer Stavanger hockey -Sportsplan Side 3

4 DET SPORTSLIGE TILBUDET Det sportslige tilbudet skal styres av en sportsplan som er forankret i et sportslig utvalg og vedtatt av styret. Sportsplanen skal utvikles og gjennomføres av trenere på hvert trinn med hjelp av trenerkoordinatorer / ansvarlige for ulike områder/felt. Hensikten med sportsplanen er å ha en overordnet plan som ligger i bunn for all aktivitet og som skal være styrende for de planene som hver enkelt lag og avdeling utvikler Organisering av det sportslige tilbudet Sportslig leder har det overordnede ansvaret for å gjennomføre planen og for å videreutvikle det sportslige opplegget. Sportslig leder rapporterer til styret. Den sportslige aktiviteten er organisert i flere områder. De ulike områdene er: Begynneropplæring (Hockeyskole, U8,9,10): Barnehockey(U11-13) Ungdomshockey (U14-15) Målvakter (U10-U15) Spesialtrening / spillerutvikling (U11-14) Hockeyfritidsordning (U10-13) Hvert årstrinn har en hovedtrener og minimum en trener for hvert lag. Det er disse trenerne sammen som har ansvaret for det sportslige opplegget på isen og for hvordan laget spiller og styres i kampsituasjoner. Sportsplanen skal være utgangspunktet for veivalg og styrende for aktiviteten. Der det må tas valg er det ønskelig at trenerteamet på hvert årstrinn blir enige. Dersom det ikke er mulig å oppnå enighet er det hovedtrener som har det siste ordet sammen med sportskoordinator og sportslig leder. Sportslig utvalg Utvalget består av en person fra hvert alderstrinn, fortrinnsvis hovedtrenere fra alle lag, Målvaktsansvarlig, ansvarlig for HFO og spes trening og sportslig leder. Utvalget skal være arena for å utvikle sportsplanen og ansvarlige for gjennomføringen av den. Sportslig utvalg har ansvaret for å: 1. Gjennomføre sportsplanen. 2. Bestemme kjøreregler for flytting av spillere mellom lag og årsklasser (hospitering opp og ned) 3. Revidere og utvikle sportsplan GENERELLE RETNINGSLINJER All aktivitet i Stavanger hockey skal preges av og styres av følgende retningslinjer: Vi ønsker å gi et godt sportslig tilbud til alle som vil spille ishockey. Vi ønsker å gi et tilbud som er tilpasset den enkeltes forutsetninger Stavanger hockey -Sportsplan Side 4

5 Vi ønsker at alle skal oppleve mestring og trivsel på isen ved at de får utfordring som er tilpasset og ved at det sosiale miljøet er godt og inkluderende. Det sportslige tilbudet styret av en sportsplan som gjennomføres av trenere og sportslig ledelse Ansvaret for å administrere og lede laget utenfor isen er hos lagleder. De avgjørelse som har betydning for det sportslige opplegget skal forankres i trenerteamet. Vi ønsker å skape et sportslig stimulerende tilbud for ishockeyspillere i Rogaland hvor kostnadene til reising holdes nede. RETNINGSLINJER FOR DEN SPORTSLIGE AKTIVITETEN All aktivitet i regi av Stavanger hockey skal styres av et sett med retningslinjer som vedtas av sportslig utvalg som en del av sportsplanen. Disse prinsippene skal være mer synligere og tydeligere jo eldre spillerne blir. I de yngste klassene (HS U10) skal det være ledende for trenere og ledere, mens det lenger opp i klassene skal være tydelig i aktiviteten på og utenfor isen. Vi skal utvikle spillerne og alle sider av det å være ishockeyspiller. Vi er offensive og ønsker å skape sjanser og lage mål Vi spiller moderne totalhockey (alle deltar aktivt i angrep og forsvar) Vi beholder pucken i laget og utvikler ferdigheter med puck Vi tar sjanser og jobber for å utvikle spillernes ferdigheter framfor å fokusere på resultatet. Vi jobber for at alle skal bidra til lagets beste Vi spiller med stor innsats og offervilje Vi fokuserer på kloke løsninger for å utvikle taktisk gode spillere Konkrete retningslinjer for spillet: Angrepsspillet o Bevegelse for å skape muligheter for gjennombrudd o Gjøre seg spillbar og ville ha pucken hele tiden o Ta vare på pucken (ikke kaste den bort unødvendig) o Angripe og sette press på mål (spille i lengderetningen) o Angripe med hele laget samlet o Hjelpe hverandre (støtte) når det er kamp om pucken og tett spill o Spille hverandre gode ved å skape rom og bevege seg o Søke seg inn i off sone på kantene (bredde) Forsvarsspillet Alltid på rett siden (mellom motspiller og eget mål). Gå med motspillere for å redusere risikoen for å bli passert (samme fartsretning som angriper i størst mulig grad) Stavanger hockey -Sportsplan Side 5

6 Bruke kølla i en hånd aktivt (blad mot blad) Bruke egen kropp når det skjer med lav risiko for å miste posisjon og bli overspilt Forsvare seg med hele laget samlet Ta en takling for å hjelpe laget Retningslinjer for hvordan vi skal trene i Stavanger Vi trener med god kvalitet og aktivitetsnivå tilpasset alder og sesong Vi fokuserer på å skape et mestringsorientert klima i laget og hele klubben Vi ønsker at trivsel og god innsats skal være en naturlig del av treningen. Treningsmengde skal øke gradvis fra HS og opp til U15 (is og barmark) Planlegge trening ut fra mål og ferdigheter for ulike nivåer (se eget opplegg for krav ) Treningene preges av en fast struktur og følger en plan. Vi ønsker å tilpasse utfordringene etter nivå (evt flytte folk opp og ned for å gi ekstra god stimulering som et supplement) Vi belønner de som kommer fast på trening (melde fra om fravær fra U11) Vi fokuserer på et godt miljø i lagene og å utvikle spillerne på alle områder (fysisk, teknisk, taktisk, psykisks og sosialt) TRENING PÅ ULIKE ALDERSTRINN Teknikk: Skøyte og kølletekniske ferdighter, isolert sett Eks: Skøyteøvelser, føre puck, skyte mot vantet, passe og motta pasninger Individuell taktikk: Trene på og utføre ulike teknikker i forbindelse med andre spillere Eks: Passe til medspillere i fart, forsvare seg 1 1, skyte på målvakt read and react øvelser Lagtaktikk: Øvelser hvor det er involvert flere spillere i kampliknede øvelser. Eks: 2 2, 3 3 osv hvor det er viktig å lære spillerne hvordan de bør opptre i ulike situasjoner. Spillsituasjoner: Hvordan opptre i det ferdige spillet på stor bane. Eks: Spille 5 5 Strategi: Hvordan laget sammen bør opptre i ulike situasjoner i spillet. Eks: Posisjonsspill i egen sone, overtall, undertall, foresjekking, overtall osv. Anbefalingene fra Hockey Canada er: Alderstrinn Teknikk Ind Lagtaktikk Lagspill Strategi % (min) taktikk U8 U9 75 (45) 15 (10) 10 (5) 0 0 U10 U Stavanger hockey -Sportsplan Side 6

7 U12 U U14 U I og med at vi i Stavanger har få motstandere og dermed spiller få kamper må vi kompensere med å legge inn mer kamplike spilløvelser og spillesekvenser i treningssammenheng. Alternativt er å legge inn egne økter med spill og spillvarianter som ekstra trening Anbefalt treningsmengde Lag Antall økter Maks ant. Lengde på øktene Off ice pr uke spillere på isen HS U9 2 60/ min U10 U min 2 X 30 min koordinasjon U12 U13 3 /4 + 1 ekstra i helgene min 2 x 30 min styrke, 2 x 20 min teknikk U14 U15 4/5 + 1 ekstra i helgen min 2 x 50 min styrke 2 X 20 min teknikk RETNINGSLINJER FOR KAMPER I STAVANGER HOCKEY Under 10 år (begynneropplæring): Kamper i turneringsform i helger (ønskelig med min. 1 helg i mnd) Kamper i ukedagene ca hver 14 dag (bruke treningstider) Vi ønsker at kampene skal være jevne spillemessig og i resultat. Vi spiller 4 4 på tvers av banen For U10 kan de spille 5-5 på halv bane dersom det er mulighet Jente og guttelag spiller sammen og mot hverandre. Barneidrettsbestemmenlsene styrer aktiviteten. U11 og U13 (Barneidrett): Seriespill med kamper i helger og eller ukedager (bør ha kamper i løpet av sesongen) Tilrettelegge for turnering hjemme og ute (tilbud om å delta på 3 5 turneringer) Alle får likt tilbud om å være med på turneringer. I kamper følges Nihf reglement for spilletid. Jentelagene plasseres der de passer inn i forhold til nivå (utfordringer som passer!) Vi ønsker at spillerne spiller på flere posisjoner (trygghet og tilpasningsevne bestemmer) Barneidrettsbestemmelsene styrer aktiviteten U14 og U15 (Ungdomshockey): Stavanger hockey -Sportsplan Side 7

8 U14 må spille turneringer ute og evt hjemme (bredde og elitelag) U15 spiller i landsdekkende serie. Organisere treningskamper mellom Damelaget, U14,15 og 16 med relativt jevne lag Fokusere på å holde flest mulig med lengst mulig. Dersom det er spillere til flere lag i aldersgruppa, skal det tilstrebes å gis et likeverdig tilbud til alle lagene. Informere foreldre og spillere om opplegg for kamper i starten av sesongen (vektlegge hvordan laget matches og betydningen av at alle bidrar til lagets beste og at alle får mulighet til å spille for å utvikle seg) Fokusere på å optimalisere tilbudet for flest mulig (hospitering opp eller ned) SPILLERTILHØRIGHET OG HOSPITERING SPILLERTILHØRIGHET I STAVANGER HOCKEY Hensikten med å innføre klarer regler for spillertilhørighet er at klubben skal ha kontrollen med hvem som spiller hvor og at vi har fokus på å bygge lag for fremtiden. Vi vil at flest mulig trener mest mulig og får utfordringer på eget nivå for å optimalisere utviklingsmulighetene. Dette skal imidlertid skje som et tillegg til trening med eget lag og være et gode som er fordelt ut til medlemmene fra klubbens trenere og sportslig utvalg. Vi vil nå innføre kjøreregler for hvem som skal spille med hvilket årstrinn. Disse reglene gjelder fra inneværende sesong og skal bidra til at vi unngår utfordringer senere. Hovedregel Spillerne skal trene og spille med den årsklassen hvor de hører hjemme i forhold til alder. Spillere som av åpenbare årsaker bør spille på andre lag for å mestre spillet og ivareta egen utvikling kan søkes om å flyttes ned en eller flere årsklasser. Unntak fra hovedregel Dersom det finnes tungtveiende argumenter for å avvike fra hovedregelen skal det tas av sportslig utvalg og eller sportslig leder. Det kan være spillere som ikke har lag i sin årsklasse eller at de åpenbart vil bli satt tilbake i utviklingen dersom de skulle flyttes inn i sin egentlige årsklasse. Overgangsordninger De som bare har vært med et annet lag en alder eller kjønn tilsier fra starten bør få fortsette med det inntil det er naturlig å tilbakeføre til «eget alderstrinn». Tilbakeføringen bør skje gradvis og i samråd med trenere på begge lag og foreldre/foresatte til spillerne. Foreldre og spillere bør bli informert om det nå. HOSPITERING I STAVANGER HOCKEY Hovedmålsettingen med hospiteringer et å utvikle spillere. Ikke å styrke laget. For å utvikle spillerne optimalt bør en gi mulighet for å trene og spille mest mulig. Dette gjelder spillere som trenger andre utfordringer en det som er mulig å gi innen for rammen av eget lag og som har gjort seg fortjent tilbudet (fortjent vil i dette tilfellet si å ha utvist god oppførsel, fremmøte og innsats på eget lag). Stavanger hockey -Sportsplan Side 8

9 Hospitering foregår i perioder på 1 mnd om gangen med jevnlig evaluering. Det er en forutsetning at det er plass i det aktuelle laget til å ta imot ekstra spillere på trening. Det kan hospiteres både opp og ned og sideveis (jenter med guttelag og gutter med jentelag) Hospitering kan gjelde for trening og kamp. I forbindelse med kamp skal gjeldende bestemmelse for spilletid (les barneidrettsbestemmelsene med konkretiseringer fra NIHF) Ved kollisjon i treningstider eller kamper skal opprinnelig lag prioriteres. Hvem får tilbudet om hospitering: o U8 - U11: Alle som ønsker det. Det settes opp rullering. o U12 U13: Alle som ønsker det samtidig som det er forsvarlig i forhold til nærkampspillet og det faktum at det er lov med kroppstaklinger. Det settes opp rullering. o U14 U15: De som er på treninger med eget lag og som trenerne mener er kvalifisert for det. Det kan enten settes opp rullering. KRAV OG UTVIKLINGSTRAPP For å kunne utvikle gode spillere må en tenke og jobbe langsiktig. Innenfor toppidretten brukes tallet som en retningslinje. Da snakker vi om enten timer trening eller repetisjoner før en kan oppleve at en når potensialet sitt. Uansett tall så må det jobbes strukturert og planmessig over lang tid for å mestre det kompliserte og raske spillet som ishockey er. Kravene for å beherske spillet på høyt nivå er store, men også for å mestre og dermed trives med idretten på lavere nivå er det relativt høye krav. Derfor er det viktig å være bevisst på kravene som stilles og bruke de som utgangspunkt for planlegging av trening. Det gjør det lettere å se hvor en skal og sjekke om en er på vei mot målet. Treningsplanleggingsprosessen inneholder flere viktige områder. Det hele må starte med en avklaring av hvilket nivå en sikter mot. Deretter må en finne hvilke krav som stilles for å nå målet. Når kravene er klarlagt kan en gjøre en kapasitetsanalyse av laget og enkeltspillere for å finne ut hvor den enkelte spiller og laget står i forhold til kravene. Etter en slik gjennomgang vil en kunne ha et godt bilde over situasjonen i øyeblikket. Det er et godt utgangspunkt for å sette mål for å kunne planlegge trening for en periode. Når perioden er over og treningen gjennomført i forhold til plan, kan en teste og gjøre vurderinger for å finne ut om en er på rett vei eller har nådd målene og eller om avviket er redusert. Med testresultatet eller vurderingene for hånd kan en planlegge en ny periode. Slik fortsetter en fram mot stadig høyere nivåer. Denne sportsplanen tar utgangspunkt i at vi skal ha som mål å kunne få fram lag som kan være med å kjempe mot de beste i landet i klassene U16 og U18. Kravene som legges til grunn er derfor basert på å komme på et bra nivå i nasjonal målestokk i en alder av år. Spillerne utvikler seg ulikt og noen vil derfor ha forutsetninger og muligheter til å nå dette nivået ved ca 15 års alder, mens andre vil komme litt senere. Som et overordnet krav for både spiller og organisasjon, er krav til oppførsel og holdninger. Uten de rette holdningene og en oppførsel som er forenelig med å spille på lag med andre og hele organisasjonen, er det lite matnyttig å gå videre med konkrete krav til andre ferdigheter. Vi legger derfor stor vekt på at oppførsel, holdninger og disiplin. Krav til holdninger, oppførsel og disiplin Stavanger hockey -Sportsplan Side 9

10 For å kunne utvikle gode hockeyspillere kreves det gode holdninger og god oppførsel. Vi vil derfor legge inn noen føringer for hvordan vi forventer at alle i Stavanger hockey skal oppføre seg og hvilke holdninger som er viktige. Dette henger sammen med behov for å fungere i en gruppe, være lærevillig og vise god disiplin i forhold til de retningslinjer som settes opp. Dette er forutsetninger for både å få en sunn og god aktivitet i klubben og for at den enkelte spiller skal ha mulighet for å utvikle potensialet sitt til det optimale. Dette går på alle involverte. Voksne, ledere, trenere og spillere. Ved å ha fokus på oppførsel, holdninger og disiplin vil det bli mer trivsel og motivasjon for å satse på å utvikle spillerne som hele mennesker og gode hockeyspillere. Gode hockeyspillere fungerer sosialt og bidrar til lagets utvikling. Samtidig skal det være plass for individer som skiller seg ut. Det individuelle perspektivet må ivaretas innenfor rammene av laget og klubben. Stikkord: Vi aksepterer ingen mobbing, utestenging, negativt omtale eller plaging (ansvar: alle). Garderober og utstyrsområder skal være ryddige (ansvar: alle) Vi tar vare på ishallens, klubbens og eget utstyr (ansvar: alle) Alle spillere og trenere må ha orden i eget utstyr som oppbevares i hallen (ansvar.: alle involverte) Alle møter på tiden i alle sammenhenger (ansvar: alle) Gi melding til trener / lagleder når du ikke kan komme på trening (ansvar: foreldre og etter hvert spillere) Konsekvenser ved overtramp av kjøreregler for oppførsel. Lederne (trenere og lagledere) til de spillerne som ikke følger kjørereglene diskuterer og kommer fram til en løsning utfra følgende retningslinjer. De blir enige om en hvilken reaksjon som er passende. Denne avgjørelsen må tas av min. 2 voksne ledere på det aktuelle nivået/laget. Ved gjentatte hendelser eller spesielt grove hendelser er det naturlig å sette i verk hardere reaksjoner enn ved første gang eller mindre alvorlige hendelser. Reaksjoner (Nr 1 skal alltid gjennomføres ved første hendelse): 1. Tar kontakt med foreldrene og informerer om saken (ber om at foreldrene tar dette opp med spilleren) 2. Advarsel om sanksjoner 3. Sanksjoner: utestengelse fra trening og kamper i 1 dag, uke, mnd 4. Mister evt ekstratilbud (hospitering o.l) ARBEIDSKRAV FOR ULIKE ALDERSTRINN I STAVANGER HOCKEY Stavanger hockey -Sportsplan Side 10

11 Når en skal planlegge trening for å utvikle spillere til å nå sitt optimale potensialet, trenger en å lage en langsiktig plan som inneholder med hvor en tar utgangspunkt i de kravene som idretten stiller, Disse kravene vil være styrende for hvilke mål en jobber etter i ulike faser. Kravene vil også være avhengig av nivå og alderstrinn. Derfor vil målet med en arbeidskravsanalyse være å få oversikt over hvilke krav som stilles til utøvere for å nå opp til et bestemt nivå. Tanken er at dersom en har en oversikt over hvilket nivå en må opp på innenfor ulike områder kan en lage en utviklingstrapp som viser hvilke trinn en må ta hvert år fram mot å nå toppen av trappen og dermed ha forutsetninger for å komme opp på det aktuelle nivået. Mer konkret vil det i denne sammenheng si å sette standard for å ulike nivåer. Stavanger hockey organiserer aktivitet opp til U15 for jenter og gutter. Det vil si at vi skal sette en standard for hvor spilleren bør være ved 14 års alder for å være i posisjon for å gå videre til de neste trinnene slik at de kan nå opp til toppen av trappen ved omtrent 20 års alder. Utviklingstrappen er et verktøy hvor de endelige kravene og målene brytes ned til mindre steg som fører spilleren nærmere målet for hvert år. Det betyr at en tenker langsiktig og bruker mange år på å komme opp på de øverste trinnene og kommer opp på et høyt nivå. Vi har brukt samme tankegang og prinsipp når vi lager denne arbeidskravsanalysen. Vi skal derfor presentere ferdigheter og egenskaper som er sentrale for en utøvers prestasjonsevne og som må mestres for å komme opp på et høyt nivå ved 15 års alder. Konkret setter vi i denne sammenheng krav til fysiske, psykiske, tekniske, taktiske, rammefaktorer/ytre faktorer som alle virker inn på evnen til å prestere som ishockeyspiller. Stavanger hockey -Sportsplan Side 11

12 Figuren over viser hvordan de ulike ferdighetene og egenskapene påvirker den idrettslige prestasjonen. Vi vil sette opp krav til alle delferdighetene for en enkelte spiller. Selv om ishockey er en lagidrett og evnen til å forholde seg til og samarbeide med andre er viktig og avgjørende for om laget lykkes har vi imidlertid valgt å avgrense kravene til hva den enkelte spiller bør inneha av ferdigheter og ikke sette krav til lagdeler eller hele lag. Dette er derfor en arbeidskravsanalyse for en enkelt spiller. For å holde på prinsippet om en utviklingstrapp har vi satt krav til ulike aldersgrupper. Dette for å gjøre kravene relevante for hele organisasjonene og får å peke ut kursen for arbeidet fra tidlig alder for å kunne nå opp til ønsket nivå senere. Stavanger hockey har som mål å utvikle spillere til å utnytte sitt potensiale og for å kunne være klar for U16 elite eller Dame senior. Konkret vil vi sette krav til spillere på ulike aldersnivåer. Vi har satt krav til 3 aldersnivåer. Nivåene U11,13 og 15. Dvs spillere på 10,12 og 14 år, Aldersinndelingen er et utgangspunkt og vil være gyldig og relevant for de fleste spillerne. Det vil imidlertid være en del spillere som ikke passer inn i de ordinære årsklassene. Spesielt på U13 og U15 alder. Det kan være spillere som er 12 år i alder men ha en fysisk utvikling som en 10 åring eller en 14 åring. Derfor må en ta hensyn til fysisk alder i tillegg til vanlig alder. Derfor vil noen spillere ikke klare å oppfylle kravene når de har alderen inne, men må vente til de fysisk har alderen inne. Det kan f.eks at en spiller som er 14 år har en fysisk alders som en 12 åring og derfor har større sjanse å oppfylle kravene til U13 når det gjelder det fysiske enn U15. Arbeidskravene er utarbeidet med utgangspunkt i kjent litteratur og baserer seg på informasjon hentet fra hockeycananada, Swehockey og Usahockey. I tillegg har vi brukt annen norsk idrettslitteratur og erfaring fra mange år med aldersbestemte klasser. Kravene er tilpasset norske hverdag i forhold til når det er vanlig å starte opp med ishockey. Stavanger hockey -Sportsplan Side 12

13 Det vil derfor være lavere krav til U11 i vår norske modell kontra det som er satt i f.eks Usahockey- skillprogressionbook KRAV TIL HOLDNINGER OG ATFERD Lagspillere Respekt for motspillere Respekt for trenere og ledere slik at en følger beskjeder. Akseptere tap og seier på samme måte Respektere medspillere og jobbe for å gjøre de gode. Respektere motstandere og spille fair. Respektere trenere og ledere og de beslutningene som tas. Forstå at kroppstaklinger er et verktøy for å få en offensiv mulighet i neste trekk. Forstå at kroppstaklinger kan være skadelig og ikke takle motspillere som ikke kan forsvare seg (blindsone, bakfra eller som er i ubalanse) Jobbe hardt i alle situasjoner i spillet (backsjekking og forechecking osv) Jobbe hardt og gå på skøyter på trening og kamp. Forstå og godta at noen får mer spilletid enn andre i forhold til situasjoner i kamp. Vise forståelse for behovet for å trene 4 x pr uke + off-ice. Sette laget foran jaget Jobbe hardt når vi er på isen i trening og kamp. Alle jobber hardt i hvert bytt ( foresjekke og backsjekke ) Vi støtter lagkamerater i kamp og trening. (positive tilbakemeldinger) Trenere tar seg av veiledning og kritikk KRAV TIL TEKNISKE FERDIGHETER Teknikk er her definert som Den enkeltes løsning av en bevegelsesoppgave (Gjerseth, 2009). Det betyr i praksis at måten en løser en utfordring på isen i spillet er den tekniske løsningen eller teknikken. God teknikk henger sammen med effektiv teknikk. Mer konkret ønsker vi at en løser de tekniske utfordringene på en måte som gir mye igjen for energien en putter inn idet og samtidig være effektiv i den forstand at det virker bra. Et eksempel kan være at oversteg som en tekniske ferdighet basisteknikken skøyteteknikk blir utført på en slik måte at en får økt fart i svingen og at spilleren utfører det uten å bli veldig trøtt. Lite energi går med til å holde balansen og skyvet blir effektivt slik at farten øker. Spilleren får gjort jobben med å flytte seg på skøyter i svingen og akselerere ute å bruke unødvendig mye energi. Videre kan vi si at det ut fra forskning og kunnskap finnes noen måter å utføre teknikkene på som er bedre enn andre. Det finnes et idealbilde på de fleste teknikker. Dette blir betegnet som optimal teknikk. Denne optimale teoretiske teknikken vil i de fleste tilfeller ikke være optimal for den enkelte. Vi har alle våre individuelle forskjeller som gjør at vi må tilpasse teknikken til våre kroppslige forhold. Den mest optimale teknikken for hver enkelt spiller kalles derfor for individuell optimale teknikk. Det er denne teknikken som vi er på jakt etter for hver enkelt spiller. Vi må utvikle den mest optimale teknikken med utgangspunkt i den enkelte spiller. Det vil si at hver spiller må utvikle sin egen karakteristiske stil hvor de optimaliserer teknikken ut fra egne forutsetninger. Konkret setter vi krav til ulike basisteknikkene skøyteteknikker, kølleteknikker og nærkampspill. Teknikkene deles inn med utgangspunkt i at vi deler spillet inn i forsvar og angrep. Forsvaret er når motstanderen har pucken mens angrep er når eget lag har pucken. I forsvar har vi basisteknikkene skøyteteknikk, nærkamper og markering. I angrep har vi basisteknikkene Stavanger hockey -Sportsplan Side 13

14 skøyteteknikk, puckkontroll, pasninger, mottak og avslutninger. Under hver enkelt basisteknikk er det flere tekniske ferdigheter som blir beskrevet i kravene. Vi har satt krav til hver basisteknikk og hvert aldersnivå (U11,U13 og U15). Det innebærer at spillerne ved utgangen av hvert årstrinn bør mestre teknikkene på beskrevet nivå. Eksempelvis vil det være krav til hvor godt en skal beherske skudd på U11, U13 OG U15. Konkrete krav til tekniske ferdigheter Angrep U11 U13 U15 Skøyteteknikk Beherske følgende ferdigheter grovkoordintert: Beherske de samme ferdighetene som Har automatisert alle de grunnleggende teknikkene Grunnstilling U11 på en med bra hastighet og Framover (rytme, tyngdeoverføring) automatisert måte slik at fokus kan være akselerasjon. I tillegg: Bakover (tyndeoverføring og på puck og med- og God flyt og rytme på skyv) motspillere. I tillegg: skøyter som gjør det Vendinger med åpne hofter Start framover mulig å behandle (fram bak og bak fram) høyre og venstre pucken i kombinasjon Glisvinger (h/v) Stopp bakover med at beina beveges. Stopp med 2 skøyter ( 2 Stopp med Sideveis bevegelighet skjær ) overstegstart. (eks: CXBred ) med Oversteg framover begge veier gode forflytninger fram Oversteg bakover begge veier og bakover. Puckbehandli ng Puckkontroll foran og på siden med korte og lange dragninger. Puckkontroll i vending fra fram til bakover. Tå-hel dragning foran og på siden Vippe pucken opp i lufta med tådragning inn mot kroppen. Føre puck over isen med en og to hender rytmisk. Forehand og backhand gjennom kjeglebane Beskytte pucken i 1 1 (vende vekk rett vei) Pasning Drapasninger til medspiller i ro forehand og backhand Drapasning til medspiller som er i bevegelse f/b. Drapasninger når pasningslegger er i bevegelse og mottaker i ro Drapasning med pasningslegger og mottaker i bevegelse i samme retning. Passe via vantet til medspiller i bevegelse. Direktepass i ro til mottaker i ro. Kontrollerer pucken slik at en kan ha blikket opp og ikke mister pucken underveis mens en går på skøyter uten press Forstå og beherske å skjerme pucken med kroppen i 1 1 situasjoner. Puckkontroll baklengs Behersker å dra pasninger (f/b) med slik kraft og presisjon at de kommer frem til mottakers kølleblad når både avsender og mottaker er i ro og i bevegelse. Dette må kunne skje når det ikke er motspillere i veien. Løftpass f/b Direktepass til mottaker i Behandle pucken relativt automatisert i alle situasjoner. Beherske å ha splittvision (se både puck og omgivelser) når de har puckkontroll. Testresultat puckkontroll bør være under: 21.00/20.00 (0 og 45 poeng i Ironman) Beherske drapasninger (f/b) som kommer fram til mottaker når mottaker og avsender er i bevegelse samtidig som det er motstandere i nærheten. Beherske flipppasninger i ro og i bevegelse over motstanders kølle Beherske å sende pasninger mens du beveger beina. Dvs å bevege beina når du avleverer pucken. Stavanger hockey -Sportsplan Side 14

15 bevegelse. Mottak Mottak i ro og bevegelse med myke hender forehand Mottak i ro og i bevegelse med myke hender på backhand Mottak i ro på skøytene (sparke den fram til køllebladet) Mottak i bevegelse på skøytene? Avslutninger Dragskudd i ro og i bevegelse med presisjon og løft (frav i forhold til test?) Backhandskudd i ro og i bevegelse upresset Flippskudd etter å ha rundet keeper. Skuddfokus rekkefølge: 1. Dragskudd forehand og backhand (U8-9) 2. Flippskudd (U9-10) 3. Håndleddskudd (U10-U11) Mottak på f/b i bevegelse upresset. Mottak på skøytene upresset i fart. Mottak av pasning via vantet. Mottak av pasning med hansken Dragskudd og backhandskudd i bevegelse med presisjon Håndleddsskudd i bevegelse på begge beina ( rette foten ) Styre ispucker mot målet Flippskudd etter å ha rundet keeper forehand og backhand Slagskudd vanlig og i fart (direkteskudd fra rett side) Forehand og backhand i bevegelse presset av motstander Mottak på skøytene uten press fra begge sider og langs vantet Mottak med hånden i ro Dragskudd, Håndleddsskudd på begge beina i bevegelse med presisjon og kraft fra toppen av sirklene Håndleddsskudd på en fot i bevegelse fra toppen av sirklene med presisjon. Backhandskudd som treffer i mål fra mellom droppunktene. Slagskudd med presisjon og kraft fra blueline. Styre pucker i lufta Ta returer og flippskudd på nært hold (forehand og backhand) Nærskudd f/b opp i taket. Finter Føre pucken utenom motspiller som står i ro Høyre venstre finte mot motstander i ro. Høyre- og venstrefinter mot målvakt og aktive motstandere. Skuddfinter mot passiv motstander og aktiv målvakt Høyre - venstre finte mot aktiv motstander i 1 1 situasjoner. Motstander er på vei mot deg eller står i ro. Høyre/venstre finter mot aktiv målvakt Piruettfinte Stopp og start finte Nye ferdigheter som bør beherskes: Skuddfinter. Pasningsfinter Forsvar Skøyteg åing og posisjon ering Skøytegåing.- vinkling for å å oppnå skulder med skulder og blad mot blad 1 1 situasjoner (FU) Vinkle bevegelsene 1 1 slik at vi få skulder med skulder Minske avstanden i 1 1 Start og stopp i forsvarsspillet Raske sideveisforflytninger for å holde følge med motspillere med puck. Følge på rett side i alle Stavanger hockey -Sportsplan Side 15

16 Køllebry tinger Vippe opp kølla og stjele puck (side ved side) Stenge / låse kølle til motspiller i 1 1 for å oppnå avstandskontroll Følge motspiller på rett side i egen sone Sveipe vekk pucken Stikke ut og slå vekk pucken når du går bakover. Vippe opp kølla og stjele pucken Presse kølla ned og låse. Slå vekk kølla og puck soner. Vinkle bevegelsene i off sone og minske avstanden i 1 1 Styre motstander ut mot sidene. Sveipe vekk pucken i 1-1 Stikke vekk pucken i 1 1 Vippe opp kølla og hindre mottak eller puckkontroll Presse ned og låse kølla til motstander Slå på bladet for å fjerne pucken Kroppsk ontakt/ taklinger Beherske kroppskontakt i bevegelse skulder med skulder (stabil i 3-punkts stand). o Langs vantet o Foran mål Beherske skuldertakling med siden mot vantet Beherske å låse motstander mot vantet Beherske å stenge motstander ute fra en bestemt sone ( Box out ) Beherske skuldertakling på åpen is under kontrollerte forhold Beherske hoftetakling langs vantet som stopper motstander. Beherske å ta i mot takling i 3 punkt stand. Beherske å presse ut mot vantet. Beherske å låse motstander mot vantet med skulder. Box-out foran mål og ved dropper Beherske skuldertakling på åpen is og ved vantet i 3 punkt stand. Beherske hoftetakling langs vantet og på åpen is Beherske front takling med skulder på åpen is framover og i innbremsing bakover Beherske å ta imot takling langs vantet og på åpen is med motstand Beskytte seg mot taklinger langs vantet ved glasset. Sonemar kering Forstå å markere et området i egen sone (posisjoner i forsvarsspillet) Markere motstander på avstand samtidig som en ser pucken Markere motstander på rett side uten å snu ryggen til spillet. For å teste i hvilken grad spillerne klarer de ulik kravene gjennomføres det tester / øvelser hvor trenere observerer spillerne i ulike momenter og gir vurdering. U11, U12 og U13: Vurdering av observasjon 1= bør forbedres, 2= ok, 3= bra Stavanger hockey -Sportsplan Side 16

17 U14 og U15: Tester i forhold til Nihf testbatteri og krav. Spillerne får poeng etter tabell utarbeidet av Nihf. Krav i forhold til Nihf tester: Test Beskrivelse U15 (gir 45 poeng) Forover 36 m rett fram 5,65 Bakover 36 m. rett bakover 6,85 Teknikk Sirklene fram og bak Puckkontroll Eget oppsett KRAV TIL TAKTISKE FERDIGHETER I en idrett som går så fort og hvor pucken endrer eier så fort vil situasjoner oppstå og endre seg veldig fort. Evnen til å lese spillet og kunne velge og gjennomføre rett løsning på bakgrunn av informasjonen er en nøkkelferdighet for å mestre et så raskt spill. Når vi snakker om taktiske ferdigheter er det konkret hva den enkelte spiller velger å gjøre i den enkelte situasjon ute på isen. Det vil være avhengig av både egne vurderinger og andres bevegelser. Muligheten for å gjøre gode valg vil igjen være avhengig av hvilke teknikker den enkelte spiller behersker. Dersom en behersker mange teknikker er mulighetene for å velge større og sjansen for å gjøre det rette valget øke. Derfor vil tekniske og taktiske ferdigheter være knyttet tett sammen i virkeligheten og betegnet som teknisk taktiske ferdighet. De taktiske ferdighetene er derfor evnen til å gjøre og utføre gode valg i konkurransesituasjonen. I forhold til taktiske ferdigheter kan de beherskes på ulike nivåer. Nivåene er som følger: 1. Forståelse av spillet evnen til å forstå situasjoner og vite hva som er den beste løsningen når en ser det utenfra.(f) 2. Evnen til å tolke informasjonen i den enkelte situasjonen Lese situasjonen og velge og utføre en god løsning i den aktuelle situasjonen (FU). 3. Evnen til å velge en god løsning og utføre det i praksis automatisert med tempo og timing (FUA) Krav til taktiske ferdigheter i forhold til alder: U11 U13 U15 Angrep Angrep Angrep Bruke bredden ut Forstå rollene PF, AUP, (F) Passe pucken når du har mulighet av egen sone og Forstå prinsippene med PP (F) (FU) inn i off. sone (FU). o lavt i sonen (triangel og bevegelse) Bruke bredde i alle sonene når det trengs (FU) Spille pucken når du har mulighet. o høyt i sonen (2 1 og skudd og retur) Gjøre seg spillbar (ut av skyggen) (FU) (FU) Bredde og dybde i alle soner (FU) Angripe målet med skudd, Se på den du skal Støtte puckfører i alle sonene (FU) bevegelse og for å skape trykk og passe til Passe pucken når du har mulighet (FU) trafikk (FU). (øyekontakt) (FU) Gjøre seg spillbar (ut av skyggen) (FU) Holde på pucken når du kan Gjøre seg spillbar Bryte inn i sonen på kanten bredde vurdere risiko (FU) ut av skyggen (FU) Vende rett vei vekk fra motspiller (F) Holde på og beskytte pucken når du kan som puckfører (FU) Søke åpen is med puck (FU) Søke seg ut på åpen is med Stavanger hockey -Sportsplan Side 17

18 dersom det ikke er noen å passe til (FU) Forsvar Søke seg til rett side når motstander får eller har pucken (FU) Være aktiv i å redusere avstanden til motstander. (F) Ta pucken ut på ledig/åpen is når du ikke kan angripe målet (FU) Angripe målet når det er mulig (F) Re-gruppering i midtsonen dersom det er trangt på kantene (FU). Velge å bryte inn på rett/åpen side fra bak mål (FU) Offensiv triangel - dybde og bredde. Forsvar Forstå rollene F1,F2,F3 Rett side i forsvarsspillet (FU) Gå med å takle i fartsretning for å få tak i pucken og være på rett side (F) Forstå risikoene ved å takle front mot front (F) Forstå risikoen ved å takle med hofte (F) Redusere avstanden til puckfører (FU) Forstå prinsippene med Boxplay (F) o Unngå pasninger gjennom o Mellom puck og mål/mann o Holde formen ved forflytninger o Spille box og ikke mann-mann Generelle oppgaver i forbindelse med dropper i angrep og forsvar: Off. sone Midtsone Def.sone pucken for å finne muligheter og redusere risiko (gjøre andre spillbare) (FU) Beskytte pucken (utsiden) (FU) Offensiv triangel bredde og dybde Komme foran målvakt for å styre og dekke sikt ved skudd på mål blueline Gjøre seg spillbare foran mål når spiller er bak mål. (dybde) Spille seg ut av rundvantet sammen med andre Forstå og anvende prinsippene ved Powerplay Lav triangel Høy 2 1 eller 3 2 med trafikk og skudd på mål. Forsvar Rett side i forsvarsspillet (FU) Komme i skuddlinja blokke skudd. Gå med for å takle i fartsretning slik at de kan få tak i pucken og være på rett side (FU) Ikke støte inn i off. sone fra blueline uten sikring/støtte som back (FU) Bevege seg hele tiden i offensiv sone med og uten puck (gjøre seg og andre spillbare). (FU) Box-out/holde motstander borte fra eget mål ved skudd fra blueline. Stopp og start forsvar i egen sone når det er mann-mann Kollapse inn og ned i egen sone med vinger når det er behov (FU). Beherske å veksle mellom mannmann og sone som F3. Forsjekke med 1 og 2 mann Backsjekke hjem fra midten og ut Støte og stå opp i midtsonen ved støtte. Beherske box play (ikke låse seg opp mann-mann før evt skudd på mål) Målet er å utvikle spillere som er i stand til å gjøre gode valg med og uten puck (forsvar og angrep) i stort tempo slik at de kan være med å prege kampene i positiv forstand. Rammene for å få dette til ligger i laget. Det er viktig at spillerne trener og spiller på et lag for å kunne utvikle de taktiske ferdighetene som kreves. Lage et viktig fordi ishockey er et lagspill og de Stavanger hockey -Sportsplan Side 18

19 gode valgene som skal gjøres alltid er avhengig av hva andre gjør. Det er umulig å utvikle gode taktiske ferdigheter isolert fra laget og samhandlingen. Dersom en holder på relativt faste konstellasjoner (rekker) over tid vil det kunne bli lettere å finne de gode løsningene i hver situasjon dersom samhandlingen er god. Dvs en kan konsentrere seg om å identifisere den gode løsningen for den enkelte og laget. Det er altså lettere å jobbe med å løse situasjoner på en god måte dersom en kjenner de andre medspillerne sine godt og har jobbet over tid med de samme rekkene. KRAV TIL FYSISKE FERDIGHETER For å beherske ishockey på topp norsk elitenivå som 15 åring er det viktig å ha gode fysiske ferdigheter innen for følgende områder Styrke, utholdenhet og hurtighet. Vi har tatt utgangspunkt i NIHF sine krav og utviklingstrapp for spillere i alderen U14,15 og 16. Kravene er satt til hva man bør oppnå for å være aktuell for og fysisk klar for landslagsspill som 15 åring. Vi har videre satt krav til hvor spillerne bør være ved U13 for å kunne være i posisjon for å klare kravene på U14. Når det gjelder de fysiske kravene er det viktig å være klar over at den naturlige og modningsstyrke fysisk utvikling kan være forskjellig fra alder. I praksis kan en 14 åring ha fysisk utvikling som en 11 åring eller som en 17 åring. Det betyr at forutsetningene for å nå kravene må tas med i betraktning når vi vurderer de fysiske krav. STYRKE Styrke defineres som en muskel eller muskelgruppes evne til å utvikle kraft. I ishockey, som er en sport som utøves i perioder på sek bytter og med hviletid på ca det dobbelte, vil kravet til styrke være knyttet mest til maksimal styrke. Dette fordi kraftutøvelsen er stor i små perioder. Konkret er det nærkamper og akselerasjoner eller retningsendringer som krever mye kraft. Disse situasjonene varer i noen få sekunder og krever mye kraft på liten tid. I og med at vi her snakker om barne og ungdomshockey vil kravet være noe mer mot utholdende styrke i forhold til seniorhockey. Kravene vil derfor reflektere både maksimal styrke og utholdende styrke. Med maksimal styrke mener vi den maksimale kraften en muskel eller muskelgruppe kan utvikle en gang ofte omtalt som 1RM (1 repetisjon maksimum). Utholdende styrke er den kraft en muskel eller muskelgruppe kan utvikle flere ganger. Tester som brukes: Stille lengde Det måles hvor langt spilleren er i stand til å hoppe uten tilløp. Det måles fra der satspunktet til bakerste kroppsdel. Brutalbenk Her bruker vi testen brutalbenk. Testen er en spesialutviklet øvelse (Olympiatoppen) som brukes av utøvere i flere idretter for å teste styrke i mage og hofteleddsbøyere. Testøvelsen er relativt brutal og skal være en test og ikke en vanlig treningsøvelse. Stavanger hockey -Sportsplan Side 19

20 Benkpress Her tester vi evnen til presse/skyve en vekt vekk fra kroppen liggende på en benk. Øvelsen er standardisert og brukes i mange idretter over hele verden. Øvelsen utføres ved å senke stanga ned til brystet før den stoppes og heves til strake armer. Det er ikke tillat å slippe stanga i bryste og sprette vekta opp igjen. Skulder og hofter skal til enhver tid være i kontakt med benken. Chins/Kroppshevinger Dette er testøvelsen som skal teste evnen til å trekke overkroppen. Det vil si motsatt av benkpress. Her skal en vekt/egen kroppsvekt trekke opp eller mot kroppene. Det stilles krav til overgrep og at utøveren henger rolig ned når hvert kroppsheving begynner. Det er ikke tillatt å kippe eller svinge fram og tilbake for å komme opp. Hver gang utøveren er i stand til å heve kroppen slik at haka er over stanga blir det en godkjent repetisjon. Det telles antall med egen kroppsvekt. Dips Dips utføres i eget stativ og det telles antall godkjente hevinger til strake armer. Øvelsen starter med at utøveren står på strake hender og henger fritt mellom stengene. Her senker en seg ned til min. 90 grader i albueleddet og at overarmen er parallelt med gulvet eller stativet. Deretter strekkes armene slik at en har full strekk i overarmene. Det registreres antall godkjente repetisjoner med egen kroppsvekt. UTHOLDENHET Utholdenhet defineres som evnen til å jobbe med høy intensitet over lang tid. Dvs evnen til å klare å utføre et godt arbeid i høyt tempo over tid. Vi deler utholdenhet i aerob og anaerob utholdenhet. Aerob utholdenhet defineres som evnen til å jobbe med høy intensitet over lang tid. Vi måler denne evnen med en 3000 m. løpetest. Denne evnen er viktig for å ha en stor motor som bidrar til at spilleren tåler mye trening og klarer å ha kvalitet på treningen over tid. Videre er det viktig for å kunne ta seg inn raskt etter lange bytter med mye hardt anareobt arbeid. Anaerob utholdenhet defineres som evnen til å jobbe med svært høy intensitet over relativt lang tid I ishockey vil det være aktuelt i forbindelse med spillet når det er svært høy intensitet i byttene som strekker seg fra ca 30 til 90 sekunder. Denne evnen tester vi ved hjelp av kassehopp i 90 sek. Kassehopp I kassehopp får spilleren registrert antall godkjente hopp på 90 sek. Kassen skal være 40 x 50 x 60 sek og spilleren skal starte oppe på kassen. Deretter skal spilleren hoppe ned på den ene side og opp igjen på kassen. Deretter ned på andre siden og opp igjen. Det telles antall hopp / landinger på kassen. Testen måler spillerens utholdende styrke i hofte, kne og ankelstrekkerne. Testbatteri med krav (kravene reflekterer det som kreves for å få 45 poeng eller defineres som på vei mot toppen ) Øvelse U14 (NIHF) U15 (NIHF) 3000m 12,20 12,10 Kassehopp Stavanger hockey -Sportsplan Side 20

21 Stille lengde Knebøy Teknikk Teknikk Brutalbenk Benkpress Teknikk 60 Chins Dips Etter å ha satt krav til tekniske, taktiske og fysiske ferdigheter er vi nå kommet til de psykiske ferdighetene. KRAV TIL PSYKISKE RESSURSER Psykiske ressurser U13 U15 Motivasjon Indre motivasjon ishockey er kjekt Stille opp på alle fellestreninger du kan. Oppleve trivsel i og rundt trenings og konkurransesituasjon Utvise vilje og glød i trenings og konkurransesituasjonen Motivert til å følge trenerens intstruksjoner Lærings og mestringsorientert i alle sammenhenger Akseptere og forstå at seier og tap er naturlig sider ved det å drive idrett. Indre motivasjon ishockey er kjekt Stille opp på alle fellestreninger du kan. Oppleve trivsel i og rundt trenings og konkurransesituasjon Utvise vilje og glød i trenings og konkurransesituasjonen Motivert til å følge treners instruksjoner Lærings og mestringsorientert i alle sammenhenger Akseptere og forstå at seier og tap er naturlig sider ved det å drive idrett. Motivert til å drive egentrening Motivert til å drive off-ice trening hele året Selvtillit og mot Selvtillit til å utfordre motstander med puck Mot til å tørre å gå inn i taklinger med spillere på samme størrelse. Selvtillit til å utfordre motstandere som puckfører. Mot til å utfordre motstandere i nærkamper som er større enn deg selv Spenningsregulering Være oppmerksom på eget spenningsnivå Være oppmerksom på hva som er eget optimalt spenningsnivå Være oppmerksom på hva som påvirker spenningsnivået Kjenne til enkle metoder for å regulere det i forhold hva som er optimalt. Konsentrasjon Evnen til å følge med på treners Være bevisst på hva en bør Stavanger hockey -Sportsplan Side 21

22 instruksjoner på isen Evnen til å fokusere på oppgaven på isen og ikke omgivelsene Klare å holde fokus på motstander i forsvar uten å kikke unødvendig på puck (ytre bred kons) konsentrere seg om og på under trening og konkurransesituasjonen Angriper som puckfører: se hele isen og velge rett løsning Angriper uten puck: se hele isen og følge med og se mulighetene som kan oppstå. F1: Fokusere på puckfører og få kontroll på avstand og posisjon F2: Fokuser på A2 og litt på Puckfører. F3,4,5: Fokuser på å se hele spillet og din mann Klare å slappe av og ikke fokusere på ishockey mellom kamper eller i pauser - Lade batterier. Sosiale ferdigheter - Forståelse for behovet av å følge lagets behov foran egne behov i kamp. Laget foran jaget Innordne seg etter lagets strategi Forstå at laget kommer foran jaget og dermed at treneren disponerer laget utfra både den enkelte spiller og lagets beste. Støtte lagkamerater på og utenfor isen Ser behovet for å inkludere alle i laget uansett ferdigheter. gi alle muligheter Alle er like viktige for laget og gruppa! Bidra til at laget fungerer ved å følge lagets spilleregler utenfor banen. Ydmyk holdning til å lære fra alle og i alle situasjoner. Holdninger i forhold til fair play Respektere alle aktører. Bruke kroppstaklinger for å vinne pucken i neste trekk og dermed bruke den teknikken som er tillat og mest effektiv. Å takle for å skade eller ydmyke motspiller er ikke akseptert og skal ikke foregå. Språkbruk: Banning aksepteres ikke. KRAV TIL YTRE FAKTORER / RAMMEVILKÅR Ishockeys er en idrett som krever mye trening for å nå et høyt nivå. Det er det viktigste i forhold til å utvikle potensialet sitt. En forutsetning for å kunne trene små mye som det kreves er at det er fasiliteter tilgjengelig. Da snakker vi om ishaller og treningstider. I forhold til alder bør det være tilgjengelig: o HS U8 : 2 X 50 min pr uke o U9 10: 3 X 50 min pr uke Stavanger hockey -Sportsplan Side 22

Sportsplan IHK Stavanger, revidert 2015

Sportsplan IHK Stavanger, revidert 2015 Sportsplan IHK Stavanger, revidert 2015 Innhold Visjon og verdier... 2 Målsettinger... 2 Generelle retningslinjer... 2 Konkrete mål for neste 3 års periode (2015 2018)... 3 Retningslinjer for den sportslige

Detaljer

SITUASJONSBESTEMTE ROLLER

SITUASJONSBESTEMTE ROLLER SITUASJONSBESTEMTE ROLLER 3. Førsteforsvarer (F1) 1. Puckfører (PF) 2. Angripere uten puck 4. Øvrige forsvarere - Andreforsvarer (F2) - Tredjeforsvarere (F3) 1 SPILLEFERDIGHETER I ISHOCKEY TEKNISKE FERDIGHETER

Detaljer

Sportslig plan IL Holeværingen Fotball

Sportslig plan IL Holeværingen Fotball Sportslig plan IL Holeværingen Fotball INNLEDNING 1. Generelt Hensikten med en sportslig plan for fotballen i Holeværingen er flere. Blant annet skal planen gi retningslinjer for hvordan styret vil at

Detaljer

SoneUtviklingsMiljø 14 år

SoneUtviklingsMiljø 14 år SoneUtviklingsMiljø 14 år Økt 4 - Finteteknikk Tema: - Innlæring og utvikling av finter. Hovedbudskap i økten: Hensiktsmessig finteteknikk er en viktig del av alle spilleres personlig tekniske register.

Detaljer

SPORTSLIG PLAN. Otta håndball

SPORTSLIG PLAN. Otta håndball SPORTSLIG PLAN Otta håndball Visjon: «Best i Norddalen» Hvorfor ha en sportslig plan? Den gir veiledning for trenere, ressurspersoner i klubben. Det er nødvendig at alle trenere, oppmenn, foreldrekontakter,

Detaljer

Pasning og mottak. Dempe ball med innersiden, evnt. sålen. Dempe med høyre/ventre ben om hverandre.

Pasning og mottak. Dempe ball med innersiden, evnt. sålen. Dempe med høyre/ventre ben om hverandre. Pasning og mottak Momenter: 2 spillere, 1 ball 4 kjegler til å markere hvor man skal stå (varier avstand etter ferdighet). Den ene spiller pasning, mens den andre demper, før det spilles tilbake igjen.

Detaljer

TRENINGSVEILEDER ISHOCKEY del 5 Arbeidskrav og testbatteri

TRENINGSVEILEDER ISHOCKEY del 5 Arbeidskrav og testbatteri TRENINGSVEILEDER ISHOCKEY del 5 Arbeidskrav og testbatteri Treningsveilederen er et treningsfaglig grunnlag for optimal prestasjonsutvikling i Ishockey. Del 5 beskriver testbatteriene for kvalitetssikring

Detaljer

SoneUtviklingsMiljø 14 år

SoneUtviklingsMiljø 14 år SoneUtviklingsMiljø 14 år Økt 3 - Individuell forsvarsteknikk Tema: - Beredskapsstilling. - Forflytning. - Samarbeide to og to i forsvar. Informasjon om målvaktens fokusområder på denne økten finner du

Detaljer

Innebandy i skolen Innebandy i skolen, Sogn vgs, La Santa 2012

Innebandy i skolen Innebandy i skolen, Sogn vgs, La Santa 2012 Innebandy i skolen Innholdsfortegnelse Innledning s. 3 Grep og fatning, ballkontroll og regler s. 4 Øvelsesbank s. 6 - Parinnebandy s. 6 - Alene med ball s. 6 - Teknikkløype s. 7 - Firkantøvelser s. 7

Detaljer

GRUE FOTBALL MOT NYE HØYDER

GRUE FOTBALL MOT NYE HØYDER SPILLEREN I FOKUS FELLESTRENING GRUE FOTBALL Denne øvelsesbanken er ment som retningsgivende for hvilke ferdigheter en Grue-trener skal vektlegge i treningsarbeidet. Øvelsesbanken er selvsagt ikke uttømmende.

Detaljer

SoneUtviklingsMiljø 13 år Økt 7 - Duellspill

SoneUtviklingsMiljø 13 år Økt 7 - Duellspill SoneUtviklingsMiljø 13 år Økt 7 - Duellspill Tema: - Duellspill NB! I rammeplanen finner du illustasjoner av øvelsene som ligger under basisferdigheter. Her ligger det også linker til mer materiell og

Detaljer

Spill i over- og undertall. Trener II

Spill i over- og undertall. Trener II Spill i over- og undertall Trener II Innledning Over- og undertall er viktige faser i spillet og ofte avgjørende for kamputfallet på høyt nivå. Spill i overtall er også prestisjefylt. Alle trenere med

Detaljer

Skoleringsplan. Lykke til med trenergjerningen og den viktige jobben med å utvikle Hundvåg Fotball sine mange talenter.

Skoleringsplan. Lykke til med trenergjerningen og den viktige jobben med å utvikle Hundvåg Fotball sine mange talenter. Den gule tråd Skoleringsplan Heftet du nå holder i hånden beskriver Hundvåg Fotball sine minimumskrav til treningsmengde, læringsmomenter og holdninger for hvert enkelt årstrinn fra og med 7 år og til

Detaljer

SoneUtviklingsMiljø 15 år

SoneUtviklingsMiljø 15 år SoneUtviklingsMiljø 15 år Økt 2 - Skudd fra posisjoner/valgøvelser Tema: - Skudd fra posisjoner/valgøvelser Felles fokusområder i skuddtrening: - Balanse og kroppskontroll i alle aksjoner. - Troverdig

Detaljer

Å SPILLE BACK Trener II

Å SPILLE BACK Trener II Å SPILLE BACK Trener II INNLEDNING Hva innebærer det egentlig å spille back? For mange er det å spille back forbundet med forsvarsspill, altså en rent defensiv funksjon. I gamle dager var backenes oppgave

Detaljer

SoneUtviklingsMiljø 14 15 år

SoneUtviklingsMiljø 14 15 år SoneUtviklingsMiljø 14 15 år Økt 5 - Individuell forsvarsteknikk utgruppert Tema: - Beredskapsstilling - Forflytning - Snapp - Tackling Informasjon om målvaktens fokusområder på denne økten finner du på

Detaljer

TRENINGSØKTA 2 Nils Henrik Valderhaug - September 2010 - Tlf 41647690

TRENINGSØKTA 2 Nils Henrik Valderhaug - September 2010 - Tlf 41647690 TRENINGSØKTA 2 Nils Henrik Valderhaug - September 2010 - Tlf 41647690 Pasningsspill Ballkontroll 1 Smålag-spill mot 2 el.4 mål. Diverse øvelser/spill. 1) Spillerne i den innerste 4-kanten rygger inn mot

Detaljer

EFFEKTIV ISTRENING. Trener II

EFFEKTIV ISTRENING. Trener II EFFEKTIV ISTRENING Trener II EFFEKTIV ISTRENING Innledning Mange av våre klubber ønsker seg mer istid til trening. Samtidig vet vi at spillerutvikling krever et betydelig volum for å få gode resultater.

Detaljer

- 1 - 1. Oppvarming: Øvingsmomenter i oppvarmingen:

- 1 - 1. Oppvarming: Øvingsmomenter i oppvarmingen: 1. Oppvarming: For keepere som alle andre fotballspillere er oppvarmingen viktig både foran trening og kamper. Keeperne gjennomfører ofte sin oppvarming ved siden av den felles oppvarmingen, og gjerne

Detaljer

SoneUtviklingsMiljø 14 15 år

SoneUtviklingsMiljø 14 15 år SoneUtviklingsMiljø 14 15 år Økt 1 - Kast og mottak Tema: - Kast over soner. Hvilke typer kast har vi? - Støtkast: Fra bakken, fra luften - Sirkelkast: Fra bakken, fra luften, liten sirkel, stor sirkel.

Detaljer

LEKSJONSOPPLEGG B-14

LEKSJONSOPPLEGG B-14 LEKSJONSOPPLEGG B-14 Tid for lek (repetisjon) 1. Stafett med puck: Spillerne står i skyttelformasjon. a. På signal starter X1 med pucken og fører den med seg til merket hvor han passer til X2 og fortsetter

Detaljer

TEKNISKE FERDIGHETER TRENER 1

TEKNISKE FERDIGHETER TRENER 1 TEKNISKE FERDIGHETER TRENER 1 Innledning Hvis vi tar utgangspunkt i selve spillet kan vi gjøre følgende grovinndeling når det gjelder de tekniske ferdighetene i ishockey. Dette er imidlertid ikke nok,

Detaljer

SoneUtviklingsMiljø 14 år

SoneUtviklingsMiljø 14 år SoneUtviklingsMiljø 14 år Økt 5 - Individuell forsvarsteknikk Tema: - Takling. - Blokkering. - Samarbeid to og to. Informasjon om målvaktens fokusområder på denne økten finner du på siste side i øktplanen.

Detaljer

HK EIDSBERG Sportslig handlingsplan

HK EIDSBERG Sportslig handlingsplan Side 1 av 7 HK EIDSBERG Sportslig handlingsplan 2014-2016 Sak 4.1 på årsmøtet 2014 (styrets innstilling) Hovedsponsor 2012-2014 Side 2 av 7 Innledning Handlingsplanen skal være styrende for den aktiviteten

Detaljer

4 5 ÅR FOTBALL ER GØY. Vending innside + såle Skudd - innside. Pasning med innside Heading Mottak - innside

4 5 ÅR FOTBALL ER GØY. Vending innside + såle Skudd - innside. Pasning med innside Heading Mottak - innside BARNEFOTBALLEN 4 TIL 12 ÅR 4 5 ÅR FOTBALL ER GØY Organisering Sportslig Felles gutte- og jentegruppe Trening 1 dag pr uke Et rent treningstilbud organisert som et lekeparti, kamper blir en del av aktiviteten

Detaljer

Barna må tidligst mulig lære seg hva begrepet 1.TOUCH innebærer og at fotball er ett lagspill hvor alle er like viktige.

Barna må tidligst mulig lære seg hva begrepet 1.TOUCH innebærer og at fotball er ett lagspill hvor alle er like viktige. TRENINGSPRINSIPPER SIF SPILLERE 6-16 ÅR 1.Målsetting: Få frem spillere som er i stand til å spille ballbesittende kortpasningsfotball. Dette virker som et ambisiøst mål,men med NOK og RIKTIGE touch på

Detaljer

SoneUtviklingsMiljø 13 år Økt 8 - Pådrag / viderespill

SoneUtviklingsMiljø 13 år Økt 8 - Pådrag / viderespill SoneUtviklingsMiljø år Økt 8 - Pådrag / viderespill Tema: - Pådrag og viderespill Hovedbudskap i økten: Informasjon om målvaktens fokusområder på denne økten finner du på siste side i øktplanen. Hvilke

Detaljer

Ski og Ballklubben Skiold. Sportsplan bandy. Rev 0 12-05-2015 VISJON:

Ski og Ballklubben Skiold. Sportsplan bandy. Rev 0 12-05-2015 VISJON: Sportsplan bandy Rev 0 12-05-2015 VISJON: «Fremst på aktiviteter for alle som vil» VIRKSOMHETSIDÈ: «Tilrettelagte aktiviteter for alle som vil med spesielt fokus på barn og ungdom» HOVEDMÅL: «Alle i Skiold

Detaljer

RBK FOTBALLSKOLE 2014 INSTRUKTØRHEFTE MED ØVELSESUTVALG

RBK FOTBALLSKOLE 2014 INSTRUKTØRHEFTE MED ØVELSESUTVALG RBK FOTBALLSKOLE 2014 INSTRUKTØRHEFTE MED ØVELSESUTVALG Gutter/jenter 1 Fair play dreier seg om mer enn å unngå gule og røde kort. Fair play dreier seg om hvordan vi oppfører oss mot hverandre, både på

Detaljer

SKOLERINGSPLAN SKAUN BALLKLUBB

SKOLERINGSPLAN SKAUN BALLKLUBB SKOLERINGSPLAN FOR SKAUN BALLKLUBB 1 SKOLERINGSPLAN SKOLERINGSPLAN FOR DE ENKELTE ALDERSTRINN I skoleringsplanen går vi gjennom hva en SBK spiller skal lære på de forskjellige alderstrinnene fra 6 16 år.

Detaljer

Klubbhåndbok og Organisasjonsplan

Klubbhåndbok og Organisasjonsplan Ishockeyklubben Stavanger Postboks 616 N-4090 Hafrsfjord post@stavangerhockey.no www.stavangerhockey.no Org.nr: 971340347 Klubbhåndbok og Organisasjonsplan Innhold 1. Innledning 2. Historikk 3. Idrettslagets

Detaljer

FERDIGHETER FORKLARING TID

FERDIGHETER FORKLARING TID LEKSJONSOPPLEGG B-7 Skifte retning (repitisjon) 1. Spillerne starter ved vantet. 2. På signal utfører spillerne en start forover og går til motsatt side. 3. Spillerne utfører en stopp på to bein to meter

Detaljer

SoneUtviklingsMiljø 14 år

SoneUtviklingsMiljø 14 år SoneUtviklingsMiljø 14 år Økt 7 - Duellspill Tema: -Duellspill. Hovedbudskap i økten: Alle håndballkamper avgjøres til syvende og sist av duellene en mot en. På denne økten har vi fokus på det å vinne

Detaljer

Bedre håndball. - og uten skader! Veiledende treningsprogram

Bedre håndball. - og uten skader! Veiledende treningsprogram Bedre håndball - og uten skader! Veiledende treningsprogram Innledning Treningsprogrammet er laget for å forbedre prestasjon og forebygge skader hos yngre håndballspillere. Øvelsene i programmet har til

Detaljer

VÅLERENGA FOTBALL KEEPERTRENING 2008

VÅLERENGA FOTBALL KEEPERTRENING 2008 VÅLERENGA FOTBALL KEEPERTRENING 2008 Utarbeidet av Gjermund Østby og Thore André Krystad INNEHOLDSFORTEGNELSE INTRODUKSJON 3 TEMAER TEMAER 12-14 ÅR 4 TEMAER 14-16 ÅR 5 TEMAER 16-19 ÅR 6 INSTRUKSJONSMOMENTER

Detaljer

FERDIGHETER FORKLARING TID

FERDIGHETER FORKLARING TID LEKSJONSOPPLEGG D-9 Skudd fra stillestående posisjon- Forehand og Backhand (finpuss) Fordel spillerne i grupper på tre og plasser dem langs vantet. Hver gruppe må ha 5-6 pucker. 1. X1 sender pasning ti

Detaljer

Plan gutter 8 år første halvår 2013

Plan gutter 8 år første halvår 2013 Plan gutter 8 år første halvår 2013 Innhold i folderen: 1. Overordnede mål 2. individuelle mål (ferdighetsmål) 3. Lagmessige mål 4. Planlagte økter med øvelser på ca.1t Plan vår 2013: - Foreldremøte i

Detaljer

Sportsplan Eidskog Fotball SPORTSPLAN

Sportsplan Eidskog Fotball SPORTSPLAN SPORTSPLAN 2015 2019 1 Eidskog Fotball skal ha fokus på fire grunnverdier: 1. Trygghet 2. Trivsel 3. Mestring 4. Gode holdninger 2 Holdningsmål for spillerne: 1. Fair Play (Fair Play kontrakt) 2. Være

Detaljer

Sportslig policy for Ishockeyklubben Comet Halden

Sportslig policy for Ishockeyklubben Comet Halden Sportslig policy for Ishockeyklubben Comet Halden Første gang godkjent av styret: 06.03.2012 Revidert dato: xx.xx.xxxx 1 HENSIKT Hensikten med dette policydokument er å beskrive hvilke retningslinjer klubben

Detaljer

Trenerhåndbok. Sarpsborg IL Håndball

Trenerhåndbok. Sarpsborg IL Håndball Trenerhåndbok Sarpsborg IL Håndball Innhold: 1. Trenerens rolle 2. Treningen, forberedelse, gjennomføring etc 3. Rød tråd Sarpsborg IL håndball 4. Fysisk trening prosjekt den gode vane 5. Øvelses bank.

Detaljer

Sportslig policy for Ishockeyklubben Comet Halden

Sportslig policy for Ishockeyklubben Comet Halden Sportslig policy for Ishockeyklubben Comet Halden Utgitt dato: 28.02.2012 Revidert dato: 29.05.2013 1 HENSIKT Hensikten med dette policydokument er å beskrive hvilke retningslinjer klubben skal jobbe etter

Detaljer

LEKSJON C-9 SPESIFIKKE MÅL HOVEDPUNKTER FOR INSTRUKSJON

LEKSJON C-9 SPESIFIKKE MÅL HOVEDPUNKTER FOR INSTRUKSJON LEKSJON C-9 SPESIFIKKE MÅL 1. Repetere stopp framover på to bein og T-skyv, (Leksjon B-6, C-8). 2. Finpusse draskudd backhand (Leksjon A-15, B-14, C-8). 3. Repetere stopp med puck (Leksjon B-12, C-8).

Detaljer

4 5 ÅR FOTBALL ER GØY. Vending innside + såle Skudd - innside. Pasning med innside Heading Mottak - innside

4 5 ÅR FOTBALL ER GØY. Vending innside + såle Skudd - innside. Pasning med innside Heading Mottak - innside BARNEFOTBALLEN 4 TIL 12 ÅR 4 5 ÅR FOTBALL ER GØY Organisering Sportslig Felles gutte- og jentegruppe Trening 1 dag pr uke Et rent treningstilbud organisert som et lekeparti, kamper blir en del av aktiviteten

Detaljer

Scoringstrening - avslutninger på mål

Scoringstrening - avslutninger på mål Side 1 for Scoringstrening 07:41 2 mot 1 + keeper med løp bakfra (Aldersgruppe: 6-8 og oppover) Satt inn fra Side 2 for Scoringstrening

Detaljer

SoneUtviklingsMiljø 14 15 år

SoneUtviklingsMiljø 14 15 år SoneUtviklingsMiljø 14 15 år Økt 3 - Individuell forsvarsteknikk nedgruppert Tema: - Beredskapsstilling - Takling - Blokk - Samarbeide to og to i forsvar Informasjon om målvaktens fokusområder på denne

Detaljer

SoneUtviklingsMiljø 14 år

SoneUtviklingsMiljø 14 år SoneUtviklingsMiljø 14 år Økt 6 - Sperreteknikk Tema: - Bruk av riktig sperreteknikk. Hovedbudskap i økten: Alle spillere må trene på å være linjespiller og bør beherske grunnleggende sperreteknikker.

Detaljer

FF20120 G13 sesongen 2013

FF20120 G13 sesongen 2013 FF20120 G13 sesongen 2013 Retningslinjer For denne aldersgruppen skal det fortsatt arbeides i breddeperspektiv, og følgende prioriteres: spillerutvikling kvalitet i trening videreutvikle tekniske læremoment

Detaljer

SoneUtviklingsMiljø 14 15 år

SoneUtviklingsMiljø 14 15 år SoneUtviklingsMiljø 14 15 år Økt 6 - Sperreteknikk Tema: - Bruk av riktig sperreteknikk. Hovedbudskap i økten: Alle spillere må trene på å være linjespiller og bør beherske grunnleggende sperreteknikker.

Detaljer

Pasning og mottaksdrill. Beskrivelse: Hvorfor: Variasjon/utbygging: Instruksjonsmomenter: - Plassering av stamfot og kroppen bak ballen ved pasning.

Pasning og mottaksdrill. Beskrivelse: Hvorfor: Variasjon/utbygging: Instruksjonsmomenter: - Plassering av stamfot og kroppen bak ballen ved pasning. Pasning og mottaksdrill For hver bane, sett opp 2 kjegler ca 15 meter fra hverandre. Plasser 2-3 spillere ved hver kjegle. Bruk 1 ball. Ballen spilles mellom spillerne hvor den første i rekka ved hver

Detaljer

SPORTSPLAN. Retningslinjer for trenere, spillere og foreldre HÅNDBALL

SPORTSPLAN. Retningslinjer for trenere, spillere og foreldre HÅNDBALL SOTRA SPORTSKLUBB En klubb for alle SPORTSPLAN Retningslinjer for trenere, spillere og foreldre HÅNDBALL Innledning Sportsplan for Sotra SK gjelder for alle som driver med håndball i klubben Visjonen er

Detaljer

I et godt angrepsspill på seniornivå vil vi se kombinasjoner av de tre spillformene i angrep.

I et godt angrepsspill på seniornivå vil vi se kombinasjoner av de tre spillformene i angrep. 3.0 Angrepsspill Angrepsspillet kan deles inn i tre såkalte øvingsrammer: Opprullingsspill Overgangsspill Krysningsspill I denne fremstillingen har vi konsentrert oss om opprullingsspill og overgangsspill.

Detaljer

Generelt. Viktige egenskaper hos en god dropper. Individuell teknikk og taktikk

Generelt. Viktige egenskaper hos en god dropper. Individuell teknikk og taktikk Dropper Trener II Generelt Dropper er ishockey sine faste situasjoner Liten, men viktig del av spillet, ofte avgjørende for kamputfallet på høyt nivå Laget som vinner flest dropper vinner ofte kampen (?)

Detaljer

VÅLERENGA FOTBALL KEEPERTRENING 2006

VÅLERENGA FOTBALL KEEPERTRENING 2006 VÅLERENGA FOTBALL KEEPERTRENING 2006 Utarbeidet av Gjermund Østby og Thore André Krystad INNEHOLDSFORTEGNELSE INTRODUKSJON 3 temaer TEMAER 12-14 ÅR 4 TEMAER 14-16 ÅR 5 TEMAER 16-19 ÅR 6 INSTRUKSJONSMOMENTER

Detaljer

SoneUtviklingsMiljø 13 år Økt 3 - Individuell forsvarsteknikk

SoneUtviklingsMiljø 13 år Økt 3 - Individuell forsvarsteknikk SoneUtviklingsMiljø 13 år Økt 3 - Individuell forsvarsteknikk Tema: - Snapp. - eredsskapsstilling. - Forflytning. N! I rammeplanen finner du illustasjoner av øvelsene som ligger under basisferdigheter.

Detaljer

SoneUtviklingsMiljø 14 år

SoneUtviklingsMiljø 14 år SoneUtviklingsMiljø 14 år Økt 1 - Kast og mottak Tema: - Kast og mottak. Hvilke typer kast har vi? - Støtkast: Fra bakken, fra luften - Sirkelkast: Fra bakken, fra luften, liten sirkel, stor sirkel. -

Detaljer

Årsklasse 16-17 år. Breddetilbud. Fordeling av treningsmengde og treningsformer

Årsklasse 16-17 år. Breddetilbud. Fordeling av treningsmengde og treningsformer Rammeplan for sportslige aktiviteter 16-17 år Årsklasse 16-17 år På dette alderstrinnet skal en legge vekt på å integrere tekniske ferdigheter i en spillsammenheng. Det betyr at en ønsker å utvikle spillernes

Detaljer

MINI- INNEBANDY. Innebandy er fartsfylt! Innebandy er enkelt! Innebandy er gøy! Innebandy er idretten som passer for alle!

MINI- INNEBANDY. Innebandy er fartsfylt! Innebandy er enkelt! Innebandy er gøy! Innebandy er idretten som passer for alle! MINI- INNEBANDY Innebandy er fartsfylt! Innebandy er enkelt! Innebandy er gøy! Innebandy er idretten som passer for alle! MINI-INNEBANDY Mini-innebandy er innebandy i forenklet form spesielt tilpasset

Detaljer

SoneUtviklingsMiljø 13 år Økt 2 - Skuddteknikker

SoneUtviklingsMiljø 13 år Økt 2 - Skuddteknikker SoneUtviklingsMiljø 13 år Økt 2 - Skuddteknikker Tema: - Skuddteknikker Informasjon om målvaktens fokusområder på denne økten finner du på siste side i øktplanen. Hovedbudskap i økten: Hva er viktig ved

Detaljer

MED SPILLETS IDÉ I SPILL OG KAMPDIMENSJONEN MOT 8 ÅR. Gard Holme, Igor Aase og Øyvind Larsen

MED SPILLETS IDÉ I SPILL OG KAMPDIMENSJONEN MOT 8 ÅR. Gard Holme, Igor Aase og Øyvind Larsen MED SPILLETS IDÉ I SPILL OG KAMPDIMENSJONEN MOT 8 ÅR Gard Holme, Igor Aase og Øyvind Larsen Hvordan ta med seg spillets idé i treninga og kampen? Alle kjenner igjen fortvilelsen over «klyngespill» og et

Detaljer

SPORTSPLAN FLEST MULIG LENGST MULIG

SPORTSPLAN FLEST MULIG LENGST MULIG FLEST MULIG LENGST MULIG - MED SPILLEREN I SENTRUM GJENNOM: OVERORDNET MÅLSETNING TILPASSET DIFFERENSIERING HENSIKTSMESSIG HOSPITERING GODE TRENINGSØVELSER NOK TRENERKOMPETANSE TRENERFORUM MED KONTINUERLIG

Detaljer

Sportsplan barnefotball VFK

Sportsplan barnefotball VFK VFK s plan for ferdighetsutvikling av fotballspillere 6 12 år. Overordnete filosofi Vi ønsker å spille en teknisk og offensiv fotball Vi ønsker å skape spillere som våger å prøve uten å tenke på risiko

Detaljer

DET Grønne merket GRØNN

DET Grønne merket GRØNN HVIT BRONSE DET Grønne merket NBBFs ferdighetsmerke -nivå 11 skal du huske på at det viktigste er å beherske teknikkene. Riktig utførelse og forståelse er viktigere enn at du for eksempel treffer på alt

Detaljer

Femmeren i angrep. Trener III

Femmeren i angrep. Trener III Femmeren i angrep Trener III 1 FEMMEREN I ANGREP Mye tid og tankevirksomhet har vært nedlagt for å utvikle den defensive lagorganiseringen. Det er stor enighet om nødvendigheten av å strukturere denne

Detaljer

Syverfotball LYN. Tips:

Syverfotball LYN. Tips: Syverfotball LYN Her er noen enkle spilleprinsipper som forklarer hvordan spillerne kan posisjonere- og bevege seg for å skape bedre flyt og samhandling i spillet. Gjennom noen små taktiske- og strategiske

Detaljer

Pors Grenland Fotball

Pors Grenland Fotball Pors Grenland Fotball Sportsplan 2010 2013 spredt og i klynger der elven seg slynger ligger du porsblomstens by Side 1 av 12 1. Sportsplan 1. Innledning Pors har i det etterfølgende laget en sportsplan

Detaljer

Øvelse 1. Øvelse 2. Diverse Føringer og vendinger til linje

Øvelse 1. Øvelse 2. Diverse Føringer og vendinger til linje Øvelser Øvelse 1 Diverse Føringer og vendinger til linje Spillerne står på linje med en ball hver. Trener, eller en av spillerne viser forskjellige måter å føre/kontrollere ball, finter, vendinger etc.

Detaljer

UTVIKLINGSPLANER FOR BARNEFOTBALLEN I TIF FOTBALL 9-10 ÅR

UTVIKLINGSPLANER FOR BARNEFOTBALLEN I TIF FOTBALL 9-10 ÅR UTVIKLINGSPLANER FOR BARNEFOTBALLEN I TIF FOTBALL 9-10 ÅR/ INNHOLD I TRENINGENE 9-10 ÅR SJEF OVER BALLEN/ LEIK 30 % SPILLE MED/MOT 20 % SMÅLAGSSPILL 40 % AVSLUTNING 10 % VARIGHET PR.TRENING 1 time ANT.TRENINGER

Detaljer

Sportsplan IL Holeværingen Fotball

Sportsplan IL Holeværingen Fotball IL HOLEVÆRINGEN FOTBALL - Idrettsglede for alle - Sportsplan IL Holeværingen Fotball INNLEDNING 1.Generelt Hensikten med en sportslig plan for fotballen i Holeværingen er flere. Blant annet skal planen

Detaljer

Smålagsspill. Smålagsspill - Spill to mot to. 20. desember 2011 13:53. Side 1 for Smålagsspill

Smålagsspill. Smålagsspill - Spill to mot to. 20. desember 2011 13:53. Side 1 for Smålagsspill Side 1 for 13:53 - Spill to mot to 2 mot 2 - differensiert smålagsspill (Aldersgruppe: 6-8 og oppover) To lag med to spillere på hvert lag. To småmål. Banestørrelse 10x 20 m - Når, hvor og hvordan føre,

Detaljer

SoneUtviklingsMiljø 13 år Økt 6 - Sperreteknikk

SoneUtviklingsMiljø 13 år Økt 6 - Sperreteknikk SoneUtviklingsMiljø 13 år Økt 6 - Sperreteknikk Tema: - Sperreteknikk. NB! I rammeplanen finner du illustasjoner av øvelsene som ligger under basisferdigheter. Her ligger det også linker til mer materiell

Detaljer

SoneUtviklingsMiljø 13 år Økt 1 - Kast og mottak

SoneUtviklingsMiljø 13 år Økt 1 - Kast og mottak SoneUtviklingsMiljø 13 år Økt 1 - Kast og mottak Tema: - Kast og mottak Informasjon om målvaktens fokusområder på denne økten finner du på siste side i øktplanen. Hvilke typer kast har vi? - Støtkast:

Detaljer

SoneUtviklingsMiljø 13 år Økt 4 - Finter

SoneUtviklingsMiljø 13 år Økt 4 - Finter SoneUtviklingsMiljø 3 år Økt 4 - Finter Tema: - Finter Informasjon om målvaktens fokusområder på denne økten finner du på siste side i øktplanen. Hovedbudskap i økten: Alle spillere må trene/øve på finter.

Detaljer

MED SPILLETS IDÉ I SPILL OG KAMPDIMENSJONEN MOT 10 ÅR. Gard Holme, Igor Aase og Øyvind Larsen

MED SPILLETS IDÉ I SPILL OG KAMPDIMENSJONEN MOT 10 ÅR. Gard Holme, Igor Aase og Øyvind Larsen MED SPILLETS IDÉ I SPILL OG KAMPDIMENSJONEN MOT 10 ÅR Gard Holme, Igor Aase og Øyvind Larsen Hvordan ta med seg spillets idé i treninga og kampen? Alle kjenner igjen fortvilelsen over «klyngespill» og

Detaljer

Øvelser for November-Desember

Øvelser for November-Desember Øvelser for November-Desember Det er lagt til rette for opptil 2 treninger i uken for årskullet: a) 1 individuell ved lokal skole b) Felles\åpen trening på Sofiemyr Match Treningssammensetningen må tilpasses

Detaljer

Minimerke & Teknikkmerke

Minimerke & Teknikkmerke Norges fotballforbunds Minimerke & Teknikkmerke Redigert utgave, mai 2006 Gjennomføring og registrering Målgruppe 6 14 år. Hensikt Utvikle barn og ungdoms evne til å behandle ballen, ha fokus på betydningen

Detaljer

LEKSJON D-1 SPESIFIKKE MÅL HOVEDPUNKTER FOR INSTRUKSJON

LEKSJON D-1 SPESIFIKKE MÅL HOVEDPUNKTER FOR INSTRUKSJON LEKSJON D-1 SPESIFIKKE MÅL 1. Finpusse grunnstilling (Leksjon A-1; B-1; C-1). 2. Finpusse V-start forover (Leksjon B-3; C-3). 3. Finpusse å gli på en skøyte (Leksjon A-2; B-1; C-1). 4. Finpusse grunnstilling

Detaljer

UTVALG AV TESTER FOR GUTTER. 14 år Løp 800 meter Kassehopp h=30 tid=75sek tilløp Knebøy 0,5 kv

UTVALG AV TESTER FOR GUTTER. 14 år Løp 800 meter Kassehopp h=30 tid=75sek tilløp Knebøy 0,5 kv UTVALG AV TESTER FOR JENTER Ferdighet Aerob Anaerob Max / eksplosiv Submax/Utholdende Stabilisering Overkropp Armene Hexagonal Obstacle Test Alder Utholdenhet Utholdenhet Styrke i beina Styrke i beina

Detaljer

SELBU BALLKLUBB SPORTSPLAN. Revidert på årsmøte 30.01.2005

SELBU BALLKLUBB SPORTSPLAN. Revidert på årsmøte 30.01.2005 SELBU BALLKLUBB SPORTSPLAN Revidert på årsmøte 30.01.2005 1. FORORD Behovet for felles retningslinjer for trening, kamper og holdninger har lenge vært et savn i Selbu Ballklubb. Denne planen er utarbeidet

Detaljer

LØRENSKOG IDRETTSFORENING AKADEMIET - PRINSIPPER I TRENING OG KAMP

LØRENSKOG IDRETTSFORENING AKADEMIET - PRINSIPPER I TRENING OG KAMP LØRENSKOG IDRETTSFORENING AKADEMIET - PRINSIPPER I TRENING OG KAMP TRENINGSMILJØ FOKUS Resultat - Prestasjon Fokus på å vinne Et miljø, hvor å vinne betyr å slå de andre Spillerne blir sammenlignet med

Detaljer

Sportsplan for Strindheim håndball

Sportsplan for Strindheim håndball Sportsplan for Strindheim håndball Målsetninger 1. Teknisk, offensiv og tempofylt håndball 2. Individuelle utfordringer utfra ferdighets- og ambisjonsnivå 3. Hospitering organiseres fra 12 år og oppover

Detaljer

LIF-malen 2014. (Som vedlegg til Organisatorisk Sportsplanen 2014)

LIF-malen 2014. (Som vedlegg til Organisatorisk Sportsplanen 2014) LIF-malen 2014 (Som vedlegg til Organisatorisk Sportsplanen 2014) Et veiledende dokument for trenere og støtteapparat for satsningslag gutter\jenter 13-19 år i Lørenskog IF Trivsel - Muligheter - Spillerutvikling

Detaljer

Barnefotball. I.L Nordlandet

Barnefotball. I.L Nordlandet Barnefotball I.L Nordlandet I.L Nordlandet har en lang tradisjon som en bydelsklubb i Kristiansund som både har tilrettelagt for aktivitet i lokalområdet, men også vært barndomsklubben til en rekke av

Detaljer

Femmeren i forsvar. Trener III

Femmeren i forsvar. Trener III Femmeren i forsvar Trener III 1 FEMMEREN I FORSVAR Forsvarsspillet er en viktig del av spillet og består av teknikk, taktikk, fysikk og psykologi. I denne framstillingen vil vi legge hovedvekten på forsvarsspillets

Detaljer

Sportsplan for Heming Fotball

Sportsplan for Heming Fotball Sportsplan for Heming Fotball - slik gjør vi det på barnetrinnet S M L BARNETRINNET Sportsplan for Heming Fotball er et veiledningshefte for alle aktører på barnetrinnet i fotballavdelingen i Heming.

Detaljer

VELKOMMEN TIL HUNSTAD FOTBALLKLUBB

VELKOMMEN TIL HUNSTAD FOTBALLKLUBB 02/2015 SPORTSPLAN VELKOMMEN TIL HUNSTAD FOTBALLKLUBB Hunstad Fotballklubb er en bydelsklubb for Hunstadområdet. Hovedaktiviteten i klubben er fotball, men vi tilbyr også håndball og svømming, samt at

Detaljer

Treningsplan TIRSDAGER Nordstrand JENTER 97

Treningsplan TIRSDAGER Nordstrand JENTER 97 Treningsplan TIRSDAGER Nordstrand JENTER 97 Plan levert av: Magne Harald Jakobsen Trener NIF Jenter 1997 Utkast 1, 16.november 2010 Oppgave: Hovedansvar for tirsdagstreninger i Bjørnholthallen. Legge opp

Detaljer

Besluttes årsmøtet 2015. Handlingsplan for Alta IF Håndball-gruppa 2015-2016

Besluttes årsmøtet 2015. Handlingsplan for Alta IF Håndball-gruppa 2015-2016 Besluttes årsmøtet 2015 Handlingsplan for Alta IF Håndball-gruppa 2015-2016 Innhold Innledning... 2 Visjon... 2 Løfter... 2 Overordnende mål... 3 Grunnleggende verdier... 3 Organisasjon... 3 Sportslig...

Detaljer

Smidighetstrening/Uttøying

Smidighetstrening/Uttøying Øvelsesutvalg LITT OM ØVELSENE Samtidig som bevegelighet kanskje er et av de viktigste momentene i håndball, er det kanskje også det momentet som det syndes mest mot. Vi er generelt alt for lite flinke

Detaljer

TRENERENS LILLE JUKSELAPP

TRENERENS LILLE JUKSELAPP TRENERENS LILLE JUKSELAPP Rettledning i teknisk trening INNHOLDSFORTEGNELSE ÅRSPLAN 3 REGLEMENT FOR SMÅGUTT 89 4 PASNINGER 5 MOTTAK 7 SKUDD 9 NIKKE 11 FØRING AV BALL 12 FINTER 13 VENDINGER 15 FORSVARSARBEID

Detaljer

Ironman Testbatteriet. Norges skiforbund Olympiatoppen

Ironman Testbatteriet. Norges skiforbund Olympiatoppen Norges skiforbund Olympiatoppen Oversikt Bakgrunn Hensikten med Ironman test batteriene Arbeidskravsanalyse alpint Utvalg av tester Testprotokoller Scoring systemet Standarder Bakgrunn: Hva er Ironman,

Detaljer

Inntakstester. Hengende sit ups Poeng 1 2 3 4 5 6 Gutter Under 7 7 10 12 15 19 Jenter Under 5 5 8 10 13 16

Inntakstester. Hengende sit ups Poeng 1 2 3 4 5 6 Gutter Under 7 7 10 12 15 19 Jenter Under 5 5 8 10 13 16 Inntakstester Poengskala: Testene er inndelt i fire hovedkategorier med 1-3 tester. Hver kategori gir 25% av samlet poengsum. Innenfor den enkelte kategori, vektes testene likt. For nærmere beskrivelse

Detaljer

FIF trenerseminar 19.januar 2008 Keeperspill - teoretiske grunnlag og morsomme øvelser Jörg Ackermann - Fagerstrand IF Keeper n redda meisterleg Det å være toppscorer er bra, men hvem er de egentlige heltene?

Detaljer

UTVIKLINGSPLANER FOR BARNEFOTBALLEN I TIF FOTBALL 7-8 ÅR

UTVIKLINGSPLANER FOR BARNEFOTBALLEN I TIF FOTBALL 7-8 ÅR UTVIKLINGSPLANER FOR BARNEFOTBALLEN I TIF FOTBALL 7-8 ÅR INNHOLD I TRENINGENE 7-8 år SJEF OVER BALLEN/ LEIK 40 % SPILLE MED/MOT 10 % SMÅLAGSSPILL 40 % AVSLUTNING 10 % VARIGHET PR.TRENING 1 time ANT.TRENINGER

Detaljer

Sportsplan. Revidert 11. juni 2013. Flint for alle Best i Vestfold på spillerutvikling

Sportsplan. Revidert 11. juni 2013. Flint for alle Best i Vestfold på spillerutvikling Sportsplan Revidert 11. juni 2013 Flint for alle Best i Vestfold på spillerutvikling Innhold www.ilflint.no 1 ORGANISASJONEN... 5 1.1 Fotballstyret... 5 1.2 Sportslig Utvalg... 5 2 SPORTSLIGE MÅL... 6

Detaljer