Det kriminalførebyggande råd (KRÅD) krev innstramming i alkohol- og skjenkepolitikken.

Transkript

1 INNHERRED SAMKOMMUNE 1 5 JAM, 2008 DET ØINUWALITETSFOREBYGGENDE RÅD The Norwegian National Crime Prevention Council Til nyvalde kommunepolitikarar B er e fi'`e ar,,, Deres re Vår ref Dato 14. januar 2008 OPE BREV TIL NYVALDE KOMMUNEPOLITIKARAR. Det kriminalførebyggande råd (KRÅD) krev innstramming i alkohol- og skjenkepolitikken. I samband med valkampen gjekk politimeistrane i dei største byane ut og oppmoda lokale politikarar om å føre ein meir restriktiv alkohol- og skjenkepolitikk. Etter fleire år med lausslept bevillingspolitikk, utviding av skjenketida og konsentrasjon av serveringsstader i visse sentrumstrøk, har politiet ropa eit kraftig varsko. I den store utelivsmånaden, desember, kom ei meiningsmåling som viser at nesten halvparten av Oslo sine innbyggjarar vegrar seg for å gå i sentrum av byen i helgane, ved kvelds- og nattetid. Slik kan vi ikkje ha det. KRÅD har lenge åtvara mot store negative fylgjer av den liberale alkohol- og skjenkepolitikken dei fleste kommunane har ført dei siste åra. Skadeverknadene både på folkehelsa og bymiljøet er udiskutabel. KRÅD som arbeider spesielt med forebygging overfor barn og unge, blant anna gjennom SLT (Samordning av lokale kriminalitetsforebyggande tiltak) krev at lokale politikarar no syter for at spesielt dei yngste kan bli mindre utsette for skadeverknadene av ein uforsvarleg politikk. Mange kommunar har omdefinert alkoholpolitikken frå helse og sosialpolitikk til næringspolitikk, og overlate utviklinga til sterke næringsinteresser som ikkje er forplikta på å ta overordna samfunnsomsyn, slik dei politiske partia er. Møllergaten 16, 0179 Oslo Telephone: Fax: krad@jd.dep.no Internet:

2 Lokale politikarar må no ta styring over dette viktige politøområdet. Talet på skjenkestader må ned, skjenketida må bli kortare, skjenkereglane handhevast strengare og kriminalitetsførebygging, herunder etablering av skjenkestader, må inn i kommunane si overordna planlegging. KRÅD har nyleg oppmoda justisministeren om å ta eit enda sterkare grep om denne politikken slik at vi kan få eit felles nasjonalt fokus på tiltak som kan verke positivt og til hjelp for dei som må bere konsekvensane av den liberaliseringa vi har hatt gjennom fleire år. Brevet til justisministeren fylgjer vedlagt. Med helsing Kjellbjorg Lunde/s/ rådsleiar Erik Nadheim direktør Side 2

3 DET KRIMINAUTEISFOREBYGGENDE RÅD The Norwegian National Crime Prevention Council Justisminister Knut Storberget Justisdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Deres ref Vår ref. Dato HOB 29. november 2007 KRÅD ER BEKYMRET OVER KONSEKVENSENE AV SKJENKEPOLITIKKEN Det kriminalitetsforebyggende råd (KRÅD) er hele regjeringens spesialorgan for forebygging av kriminalitet. Vi ønsker å sette fokus på kriminalitet og sosiale problemer som en konsekvens av skjenkepolitikken i landets største byer. Som et resultat av denne ser vi også påfølgende familievold og annen vold, seksuelle overgrep, fyll og bråk. Bakgrunn I mange relasjoner har vi i Norge hatt forskjellige tilnærminger til å løse oppgavene i det som ofte blir betegnet som storbyer eller storbyregioner. Mange av disse tilnærmingen skjer i erkjennelse av at de befolknings- og virksomhetskonsentrasjonene vi kan kalle storbyområder gir særlige problemer og utfordringer som vi likke finner i samme omfang i mindre tett befolkede områder. Noen erfaringer I kortform kan erfaringene sies å være at utvidede salgs- og skjenketider, koblet til flere salgs- og skjenkesteder, har ført til en dreining av det "offentlige" konsumet om kveld og natt, enten det skjer i transportmidler på veg til bysentrum, i det offentlige rom eller i skjenkesteder. Det er større innslag av ungdom som dels har tilgang til alkohol sent på kvelden og drikker offentlig. Og det er større konsentrasjoner av til dels svært beruset Møllergaten 16, 0179 Oslo Telephone : Fax: krad@jd.dep.no Internet:

4 publikum til langt på natt sentralt i byene, noe som igjen medfører mye kriminalitet i form av vold, skadeverk og tyverier. Omfanget av kriminalitet nettene før lørdag og søndag gir store utfordringer for politiet, ambulanse, legevakt. Store ressurser bindes opp av slike forhold i stedet for å kunne bruke ressursene på bredere front og mer målrettet enn til "gatekamper" nattestid med fulle folk. Det skal også sies at disse erfaringene ikke ensidig er relatert til storbyene, men er langt på vei en allmenn observasjon. De sene lukningstidene har medført en klar dreining i når publikum "kommer til byen" og skjenkestedene. Det gjelder særlig de unge. "Vorspielene" starter gjerne i hjem eller parker utenfor sentrum, og så drar man omkring midnatt til bysentrene medbringende alkohol, svært mange meget beruset Dette medfører gjerne at man blir nektet adgang på skjenkesteder, og åt mange blir drivende rundt i sterkt beruset tilstand og blir kilde til, slåsskamper, skadeverk og andre former for bråk. Dette gjelder i stor grad ung, mange under 18 år. Gjennom loggføring av oppdrag (ringt inn fra publikum eller observert av politiet) har vi god dokumentasjon for denne opphoping av oppdrag i helgene, fredag og lørdag kveld og natt. Fra timen før midnatt og til ca. kl 0500 om morgenene disse dagene er det tidsrommet politiet har mest å gjøre gjennom hele uken, året igjennom. Det er i dette tidsrommet det blir begått mest voldsforbrytelser og skadeverk på offentlige steder, dvs. de steder hvor politiet ved sitt nærvær har mulighet til å observere, helst forhindre ved forebyggende tiltak eller på annen måte gripe inn. Konsekvensene av det vi nå ser er mange personlige tragedier, i form av vold, seksuelle overgrep og trafikkulykker. Forskning viser dessuten at 50 % av ungdommen som har vært beruset, oppgir at de har gjort "noe de har angret " på i beruset tilstand. Det er et paradoks at man på den ene siden bruker mye ressurser på målrettet, forebyggende arbeid mot rus, hvor spesielt ungdom er en definert målgruppe - mens man på den andre siden fører en mer og mer liberal politikk i forhold til alkoholpolitiske retningslinjer. Det ideelle er at politiet skal være i stand til å både forebygge, forhindre, gripe inn i og reagere både overfor ordensforstyrrelser (ta vare på overstadig berusede mennesker), tilløp til slagsmål, veilede og rettlede i samarbeid med andre (natteravner og foreldre), og kunne bidra til oppklaring av lovbrudd, særlig legemskrenkelser. Tilbakemeldinger fra helsetjenesten i landets fire største byer sier også at legemsskader (som ikke er knyttet til trafikk eller hjemskader ) forekommer oftest til de samme tider som er travlest for politiet. Bør det være slik? KRÅD er bekymret over situasjonen, ikke minst for barne- og ungdomskriminaliteten. Side 2

5 Hvem og hva skaper politikken og reglene på disse områdene? De generelle rammer for salg og skjenking av alkohol skjer gjennom lover vedtatt av Stortinget, og videre gjennom forskrifter og kommunale vedtak. Det er en gjennomgående erfaring at det har skjedd en økende liberalisering i vårt saka gjennom flere år mht til antall salgstider og salgssteder, skjenketider og skjenkesteder for alkohol. Det sentrale temaet for dette innspillet er bekymringen over salgstider og skjenketider. Politiet er sentral aktør for å bidra til og møte borgernes krav om trygghet, ro og orden i lokalsamfunnene, for å delta aktivt i kriminalitetsforebyggende aktiviteter og -politikk. Det skjer gjerne i samspill med kommunene gjennom avtaler om Samordning av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak (SLT) eller gjennom etableringer av Politiråd. Nærmere om konsekvensene av dagens situasjon - sett fra KRÅD: - Storbyenes sentrum er natt til lørdag og natt til søndag arena for fyllebråk, slagsmål, svært høy musikk fra skjenkesteder, skadeverk, tyverier, mye "overdrikking" og legemsskader. En uforholdsmessig stor andel av legemsskadene skjer i relativt begrensede områder. - Mye av opphopingen av svært berusede personer om nettene skjer i tilknytning til salgssteder for såkalt "fastfood", som regelmessig medfører knubbing og slåssing og ikke minst stor forsøpling. - Det er også erfaringsmessig stor opphopning rundt drosjeholdeplasser og holdeplasser for nattbusser og nattavganger for tog til nærområdene. Det meldes om mye bråk, skadeverk, vold og annen ulempe på kollektive transportmidler når bysentrum skal forlates sent på natten. - Det kreves stor mannskapsmessig innsats fra politiet i storbyene for å hindre skade på person og eiendom, hindre andre lovbrudd og reagere på de lovbrudd som blir begått, både direkte og i etterfølgende etterforsking og iretteføring. - Den stor mannskapsmessige innsatsen er geografisk sterkt konsentrert til de aktuelle bysentrene med stor samling av salgs- og skjenkesteder for alkohol. - Dette gir en sterk vridning for politiinnsatsen på disse tidene, slik at øvrige områder i liten grad blir dekket av planmessig politinærvær, enten det er sikring av trafikk, boligområder eller av næringsområder. - Det er Cl tidsintervaller) flest registrerte oppdrag natt til lørdag og natt til søndag gjennom hele året. - Konsentrasjonen av politiinnsatsen i helgene medfører at mange som har andre primærfunksjoner som eksempelvis etterforsking av alvorlig kriminalitet, må bruke av sin arbeidstid til å "slåss i gatene" for å dekke mannskapsbehovet i helgene. - Politinærværet til "vanlige" tider i boligområder, skoleområder, blir svekket. Side 3

6 Vil man ha et "nattpoliti" som i stor grad må slåss i gatene, eller et politi som skaper trygghet hele tiden, og for alle innbyggere"? Dette må også ses i lys av hva slags oppvekstmiljø vi ønsker for barn- og ungdom! Hva kan gjøres? Det viktigste tiltaket for å endre på den klart uønskede utviklingen i helgenettene er at tidene for salg og skjenking av alkohol reduseres i forhold til i dag, og at salg av "fastfood" reduseres tilsvarende. Vi anbefaler Statsråden om å nedsette et nasjonalt utvalg som kan komme med anbefalninger om problemstillingen. Et slikt nasjonalt utvalg bør ha representanter fra sentrale kommuner, politi og næring. KRÅD bistår gjerne i det videre arbeid. Vi mener politiet kan bruke mer av sine ressurser på viktigere oppgaver som berører hverdagen for flere. Dette kan gjerne inneholde verdivalg for politikere - hvordan bygge lokalsamfunn som gir mest trygghet og trivsel i samspill med et politi som kan gå i dialog og planlegge sammen, i stedet for å forfordele ressursene mot fyllebråket Vi oppfordrer til en omfattende diskusjon og debatt om dette! Med hilsen Kjellbjørg Lundels rådsleder Erik 1''adhefm direktør Side 4