INSTRUKTØRGUIDE Trener-1 kurs i orientering

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "INSTRUKTØRGUIDE Trener-1 kurs i orientering"

Transkript

1 INSTRUKTØRGUIDE Trener-1 kurs i orientering Oversikt over emnene ( se også kursplanen) 7 emner à 2 til 6 undervisningstimer (45 min) + hjemmeoppgave tilsvarende 4 timer, totalt 36 timer. Sammenhenger med Grunnkurs Trener orientering; Emne 1-4 Emne 5: Treningslære (6 t) Emne 6: Trenerrollen (6) Emne 7: Løypelegging (4) Emne 8: O-teknisk trening (6) Emne 9: O-tekniske øvelser og varianter (6) Emne 10: Samlinger og miljø, inkludert fair play ( 2) Emne 11: Vintertrening sommertrening (2) Innledning av kurset, generell organisering underveis, samt spørsmål, hjemmeoppgaver og oppsummering av kurset tilslutt vil kreve en del forberedelser, beregnet til ca 4 timer. For Grunnkurs og Trener-l er det totalt 11 emner på til sammen 52 undervisningstimer. Noen emner krever kanskje mer enn det timetall som er satt opp for optimalt utbytte, evt. andre noe mindre. Generell info til instruktører: Dette heftet skal fungere som veiledning på innholdet i Trener-1 kurset, ikke som fasit. Valg av kursmodell vil kunne variere fra krets/region. Informasjonen om kursets innhold og oppsett av helger og/eller kursdagene bør komme ut til deltakerne i god tid før kursstart. For hvert emne er det satt opp de aktuelle tema som skal belyses. Graden av vektlegging for hvert tema er det opp til den enkelte instruktør og vurdere og tilpasse ut fra lokale forhold / kursmodell / deltakeres erfaring. Legg opp til stor deltaktighet fra kursdeltakerne. Del gjerne inn i faste grupper for hver dag, før du starter. Dette gjør det raskere å igangsette diskusjon, og deltakerne blir bedre kjent og diskuterer bedre. Varier gruppene 1-2 ganger i løpet av hele kurset. Det er gjort sidehenvisninger til den aktuelle litteraturen for enkelte emner. Bruk litteraturen aktivt under kurset. Knytt gjerne gruppeoppgaver og evt. hjemmeoppgaver til bruk av litteraturen på nett. Bruk aktivt i forberedelsene og under kurset Utviklingstrappa ( kun i nettversjon på Kursinstruktør står fritt til å kunne gi enkelte hjemmeoppgaver i de teoretiske emnene. Spesielt der reiseavstander gjør det vanskelig å møtes på kveldstid kan - 1 -

2 hjemmeoppgave være et alternativ. Det bør likevel understrekes at dette ikke bør tilsvare mer enn 4 timer. Det er laget forslag til noen oppgaver / gruppediskusjoner for enkelte av emnene og til bruk i hjemmeoppgaver. ( se siste side i dette heftet) Til enkelte av emnene er det laget forslag til PPT-presentasjon som teoretisk bakgrunnstoff eller direkte bruk i undervisningen. Instruktører kan henvende seg til Norges Orienteringsforbund for å få disse. ( nytt kommer i 2011) Videre følger bakgrunnsstoff for de enkelte emnene

3 Emne 5: Treningslære trening og planlegging Varighet; 6 timer à ca 45 min (teori og praksis). Praksis kan gjerne kombineres med emne 8 i en fysisk treningsøkt. Metode: Korte foredrag forankret i teorien og spørrende undervisning, ta spørsmål og diskuter. Forklar teorien(hva-hvordan-hvorfor), gi praktiske eksempler. Bruk teorien i punktene under eller lag egne formuleringer og tekst ved hjelp av litteratur og/eller egen kunnskap Innledning Den daglige treningen er en evig balansegang mellom belastning, både variert og spesifikt, og hvile. Utsagn som; trening er nedbrytende, det er under hvilen du blir bedre, og skal du bli god til å spille piano så må du spille piano, har begge mye sannhet i seg, men er sjelden rett løsning alene. Det er mange metoder for trening som kan gi utvikling og forbedring, og det er viktig for oss trenere å finne de metodene som passer hver enkelt utøver, og det er ikke nødvendigvis den metoden som fungerer på oss selv som er den beste. 5.1 Trening av fysiske egenskaper for ungdom Grunnleggende gjennomgang av teorien samt metoder og behov for trening av disse. Utholdenhet og løpsteknikk; se under. Styrkespenst, for trener Oppvarming Hva er oppvarming? o Oppvarming er aktiviteter som brukes for at kroppen skal få en myk overgang mellom hvile og fysisk aktivitet. Under oppvarming får kroppen anledning til på en forsiktig måte å venne seg til å være i bevegelse. o Målet med oppvarming er å øke prestasjonsevnen og å forebygge skader. o Vi varmer opp for å venne kroppen til den fysiske belastningen. Det som skjer i kroppen når vi varmer opp, er at kroppstemperaturen stiger 1-2 grader. Blodet flyter lettere, oksygen transporteres fortere og nerveimpulsene går raskere. Vi oppnår flere gunstige resultater gjennom oppvarmingen. For det første forebygger vi skader. For eksempel er sjansen for å tråkke over eller få strekk mye mindre når kroppen er varmet skikkelig opp. Videre øker kroppens prestasjonsevne betraktelig og det øker lysten til å trene eller konkurrere. Ved konkurranser kan oppvarming i tillegg ha en god virkning på å dempe nervøsitet, samtidig som det skjerper opmerksomheten om det som skal gjøres etterpå. Hvordan utfører vi oppvarming? o Oppvarming bør bestå av to deler en generell del og en spesiell del. I den generelle delen er formålet å bli varm i hele kroppen, mens vi i den spesielle delen retter oppmerksomheten mot de mer spesielle muskelgruppene som vi skal benytte i den etterfølgende aktiviteten. o Prinsipper Bruke store muskelgrupper Starte rolig og øke gradvis Fra generell oppvarming til mer spesiell innretning mot den påfølgende aktiviteten Uttøying - 3 -

4 Påstand; vi bør varme opp like bra til viktige treningsøkter som til konkurranser! Hvorfor? Utholdenhet ( Treningsplanlegging NOF side ) Vi skiller mellom aerob utholdenhet, der kroppen får jobbe med nok oksygen, og anaerob utholdenhet, der kroppen jobber med en så høy intensitet at den ikke får tilstrekkelig oksygen. Det er en terskel mellom aerob og anaerob utholdenhet, der kroppen når toppen av hva den klarer å ta opp av oksygen, omtales som maks O2 opptak, og anaerob terskel, der melkesyren starter å dannes. Aerob treningsmetoder; vi skiller i hovedsak mellom 2 hovedformer for trening av utholdenhet, og det er(med eksempler); Kontinuerlig arbeid o Langkjøring o Hurtig langkjøring(distansetrening) Intervallarbeid o Tidsintervaller lang og kort ( min drag, utallige varianter, for eksempel pyramideintervaller) o Bakkeintervaller( svak el. bratt motbakke el. Variert) o Fartslek (lystbetonte drag) o Naturlig intervall (intensitet styres av for eksempel krevende terreng) o Kontinuerlig intervall(varierer intensitet men holder kontinuerlig arbeid) Intensitet i utholdenhetstrening.se på skala i treningsdagboka, og gå gjennom den med kursdeltakerne Løpsteknikk (Utviklingstrappen NOF) Orienteringsløp arrangeres i alle typer terreng fra tungt uryddig skogsterreng til stier og bygater. Utøveren bør beherske et bredt spekter av løpeteknikker for å kunne opprettholde størst mulig hastighet(gjennomsnittsfart) og løpeøkonomi uavhengig av terreng og underlag. Utvikling av god løpeteknikk for orienteringsløp er en sammensatt prosess. Hva som er en god løpeteknikk i tungt nordisk terreng er ikke det samme som for et Sprintløp i by-gater. Det er derfor viktig at utøveren vet hvilke faktorer som påvirker løpeteknikken og god arbeidsøkonomi, og at utøveren over tid trener opp god kroppsholdning, økt bevegelighet og økt muskelstyrke for å kunne veksle mellom ulike løpeteknikker avhengig av terreng. Utvikling av god løpeteknikk er motiverende fordi at utøveren opplever større hastighet ved samme anstrengelse (bedret løpeøkonomi). Under er anbefalinger for noen aldersgrupper: år: Tilbring mye tid med aktivitet på ulikt underlag for å utvikle god balanse og koordinasjon. Treningsmiljøet bør bruke ulike øvelser som utfordrer utøveren og opparbeider god kroppsbeherskelse og koordinasjon år: Utøveren bør løpe mye i varierende terreng for å videreutvikle den nødvendige balanse, koordinasjon og dristighet som er nødvendig. Med dristighet menes at en orienteringsutøver må kunne løpe avslappet og lese kartet i fart uavhengig av skogsbunn eller terreng

5 5.2 Grunnleggende prinsipper og planlegging (Treningsplanlegging, NOF, sider 7-37, 51-81) Hvorfor bør vi planlegge treningen: Bygge på det som er gjort før, sikre sammenheng, kontinuitet og progresjon. Sikre hensiktsmessig fordeling av samlet belastning, varighet, intensitet og treningsformer Styre treningen for å oppnå toppform til rett tid Ta hensyn til kravet om variasjon Legge vekt på kvalitet i treningen Få til best mulig taktiske og tekniske disposisjoner Gjennomføre treningen på en måte som tar hensyn til utøverens nivå, alder og andre forutsetninger Sikre kontroll av treningen Forebygge overtrening Bevisstgjøre utøveren og gi treneren økt innsikt Skape tillit og interesse Utnytte tiden så effektivt som mulig Periodisering og planlegging (Treningsplanlegging, NOF, side 33-37) En god plan bør dekke hele treningsåret fra treningen starter og til sesongen er ferdig, for eksempel november til november. Treningsåret deles inn i perioder med innhold: Ulike treningsperioder (lange opptil flere år, mellomlange med måneder og uker, og korte uker og økter) Innhold (aktiviteter, treningsformer, treningsmetoder, bevegelsesmåter) Struktur (belastning, og restitusjon) Treningsdagbøkene gir god oversikt og er lett anvendelige for utøverne til dette. Tegn eller vis et eksempel på en årsplan delt inn i måneder og uker. 5.3 Oppsummering med spørsmål Diskuter: Hvordan bør utholdenhet, løpsteknikk, styrke, spenst, bevegelighet trenes for åringer kontra åringer? Bruk utviklingstrappen og gi eksempler. Spørsmål og diskusjon. Anbefalt forypningslitteratur: Idrettens treningslære(asbjørn Gjerset 2006), Treningsplanlegging (NOF 1992) - 5 -

6 Emne 6: Trenerrollen Varighet; 6 timer à ca 45 min ( 4 timer teori / 2 timer praksis ) Praksis kan gjerne kombineres med modul 6, for eksempel lede en treningsøkt Metode: Korte foredrag, forklar teorien ved å tegne/ modell, diskusjon. Litteratur: Teorien under er delvis basert på kunnskap hentet fra annen litteratur, men se også Utviklingstrappa,NOF. Innledning Grunnleggende gjennomgang av hvilke lederskapsmetoder som fungerer i forskjellige treningssituasjoner og miljøer. Ulike nivåer, kjønn og alder, er alle variabler som påvirker hvilken holdning og styringsform en trener bør ha. En trener bør inneha et lite repertoar av ulike roller han skal bruke etter kontekst. Treneren er en rollemodell, og atferden må skape trygghet og tillit. 6.1 Treningsledelse Hvordan treningen blir ledet påvirker hele innholdet, meningen og resultatet av en trening. Treningslederens metoder og valg styrer ikke bare hvilke fysiske bevegelser man trener på, men også utøverens innsats og oppfatning av sin egen prestasjon og mestring, og dermed selvbilde. Vi kan for eksempel dele inn lederskap i fire modeller: A-lederskap(militær modell); der treneren er sjef og forteller hva utøverne skal tenke og gjøre. B-lederskap; der treneren bestemmer, men han forklarer hva og hvordan og hvorfor. C-lederskap; der treneren gir alternativer, forklarer hva, hvordan og hvorfor, og tar med seg utøverne når en skal velge alternativene. D-lederskap; der treneren delegerer oppgavene, utøverne bestemmer selv alternativene og flertallet i gruppen bestemmer. Diskuter følgende punkter: Skal en trener gi alle fasitsvar? Når skal utøveren få prøve og ev feile? Er det forskjell på alder eller oppgavene? Er det hensiktsmessig at utøveren selv reflekterer over både fysisk, teknisk og mental trening? Hvorfor? Noen ganger har treneren svarene og kanskje tidspress i tillegg; kan A-modellen forsvares? Gå gjennom speilbildeteorien(egen modell, vedlagt) Annet 6.2Veiledning (se også Klubbtrening, NOF, side 55-57) Veiledning av en utøver avhenger av hvor godt en kjenner utøveren, og hvor tett utøveren ønsker å samarbeide. Det bør til enhver tid være utøveren som velger graden av tetthet. God veiledning bygger på gjensidig tillit, og kunnskap om hverandre. Det ER forskjell på hvordan tilnærme seg jenter og gutter både på det personlige planet og på det sportslige. Gutter aksepterer gjerne ting raskere og er enten enig eller uenig og ferdig med det, deretter kommer handling. Jenter må gjerne vurdere mer frem og tilbake og må mer overbevises, gjerne med flere ord eller de samme ord flere ganger. Det må man akseptere og lære seg å takle som trener. En god veileder forklarer hele tiden hva og hvorfor, og gir alternativer, men tar alltid med utøveren på selve valgene

7 Diskuter følgende punkter: Dersom utøver og trener ikke kjenner hverandre godt, så bør ikke samarbeidet bli så tett, og veiledningsbiten bør da gå ut på feilretting og rettleding, sistnevnte bør det fokuseres mest på. Her blir det mest valg av lederstil på gruppen og fokus på miljøet som er viktig. Individuell samtale kan foregå for å planlegge sesongen, planlegge trening og hjelpe med målsetting. Dette er også en fin måte å bli bedre kjent på for å kunne hjelpe mer i dybden senere. Dersom samarbeidet er tett og dere kjenner hverandre godt, kan man gå inn på den gode samtalen der alt kan snakkes om; arenaer for selvtillit, selvbildet, motivasjon, problemer, fokusering på arbeidsoppgaver, målstyring, det å ta konsekvenser av ønske om satsing, totalbelastning med skole vs trening osv NB: En trener bør ikke prøve seg på veiledning i dybden uten å ha utøverens tillit Formidlingsteknikk og organisering(se også Klubbtrening, NOF, side 7-8, 16-20) Grunnleggende gjennomgang av metoder for å formidle et budskap, og hvilke teknikker som kan brukes til enkeltpersoner og/eller grupper feks; plassering av seg selv så alle hører, plassering av gruppen for oversikt, størrelsen på gruppen pr instruktør, stemmevolum, egen holdning(hvilket inntrykk av deg vil du tilhørerne skal sitte igjen med?) unngå negative fakter, innholdet i budskapet. At opplegget er oversiktlig, at man informerer alle før aktiviteten slik at alle vet hva som skal skje. Oppbygning av treningen; alltid ha en generell og en spesifikk oppvarming, og en hoveddel og en avslutning. Dette henger sammen med god formidlingsteknikk, uten bevisste valg av organisering kan en trening gi inntrykk av bare å flyte ut; alle vet ikke hva de skal eller hvordan, eller hvorfor, og treningen mister utbytte

8 6.4 Tilrettelegging for et godt miljø. Alle har behov for tilhørighet; Det er tilretteleggeren som sørger for at miljøet er slik at alle føler seg hjemme. Bry deg om hvordan hver enkelt utøver har det på treningen. Sett av tid til å snakke om hvordan vi skal ha det på treningen. Legg vekt på sosiale regler for atferd og sett klare regler for oppførsel. Alle har behov for opplevelsen av å lykkes; I situasjoner der vi skal prestere noe, kan vi oppleve to ulike indre følelser: ønsket om å lykkes og angsten for å mislykkes. Dersom angsten for å mislykkes blir større enn ønsket om å lykkes, vil vi helst ikke ta fatt på oppgaven. Ønsket om å lykkes har både en indre og en ytre kilde. Den indre kilden er vår egen vurdering av hva vi gjør. Den ytre kilden er krav, vurderinger og belønning fra andre. Angsten for å mislykkes er derimot bare knyttet til ytre vurderinger. Det vil med andre ord si at dersom vi ønsker at angsten for å mislykkes skal være minst mulig, bør vi forsøke å opprettholde den indre motivasjonen i størst mulig grad Å finne den indre motivasjon: still spørsmålet; hva vil du med idretten? Hva syntes du er gøy? Hva driver deg? 6.5 Mestring Følelsen av mestring kan alle o-løpere oppnå dersom målet er utvikling. Med resultatmål både på trening og i konkurranser blir dette vanskelig, for da baserer du suksess på å slå de andre, og de har man ikke kontroll over. Målstyring blir dermed viktig, fokuset må være på utvikling og forbedring. Alle mennesker trives bedre på en arena der de oppnår mestring. Lykkes man på den arenaen de selv velger å være på, for eksempel idrett, påvirker dette selvtilliten positivt. Spørrende undervisning/ diskusjon: Hva er mestring? Hvordan tilrettelegge for at alle kan oppnå mestring? Målstyring: resultatmål eller prestasjonsmål(utviklingsmål)?, hva og hvordan. 6.6 Selvbildet Selvtillit er spesifikt, og man kan ha forskjellig selvtillit på ulike arenaer for eksempel på skolen, i vennemiljøet, i familien, og i idretten. Summen av den selvtilliten man tar med seg fra de forskjellige arenaene danner det totale selvbildet. Det er viktig at selvbildet er positivt for at man skal ha overskudd og motivasjon til å drive med idrett. Enkelte arenaer tolkes som viktigere enn andre for påvirkning av selvbildet, eller mer signifikante, og det er viktig som trener å skaffe oversikt over utøverens arenaer for selvtillit. En god trener gir utøveren mulighet til opplevelse av mestring, samtidig som han påvirker denne selvtilliten til å bli sterkt signifikant for det totale selvbildet. Om mulig kan man hjelpe til på utøverens andre signifikante arenaer. Gå gjennom kilder for selvoppfatning og andres vurderinger(egen ppt- presentasjon, vedlagt) Det ER forskjell på jenter og gutter, for eksempel skjer det ofte at gutter forklarer(for seg selv) suksess med egne evner, mens de beskriver nederlag som uflaks. Jenter er ofte motsatt, de forklarer suksess som flaks og nederlag som dårlige evner. Diskuter i grupper hvilken forklaring som er best, eller mest hensiktsmessig. Diskuter hva en trener kan gjøre for å påvirke denne reaksjonen både hos jenter og gutter

9 Diskuter spørsmål og kommentarer rundt punktene over. 6.7 Motivasjon Motivasjon kan forklares med grunner man oppgir for seg selv for å gjøre en handling. Motivasjon deles inn i en indre form for motivasjon og en ytre form for motivasjon. Indre motivasjon er den indre drivkraften, eller viljen, som gir grunnlaget til målsetting, prioriteringer og lyst til å utvikle seg. Indre motivasjon kan være i ville vinne noe på kort eller lang sikt, eller indre motivasjon kan være tilhørigheten til et trygt miljø. Ytre motivasjon kan være en form for belønning, ønske om anerkjennelse og skryt fra trener eller foreldre, det kan være pengepremier eller at man kan bli tatt ut til for eksempel VM. Ytre motivasjon kan også være når fokuset er på å unngå å mislykkes, eller unngå å bomme. Jenter og gutter motiverer seg ofte med forskjellige innfallsvinkler, og med forskjellig vekting på hva som er viktigst av indre eller ytre. Det må en trener ha i bakhodet dersom man er trener for en gruppe med begge kjønn. Kreativitet er nøkkelen for god variasjon i formidlingsteknikk, finn gjerne på noe helt nytt som i seg selv gir 100% oppmerksomhet. Eksempel; På et Trener I kurs i Buskerud 2003 viste kursansvarlige en filmsnutt fra spillefilmen Matrix, der en instruktør(morpheus) ba eleven(neo) vise i praksis hva han hadde lært i kampsport med en noe uvanlig metode; ved at de sloss mot hverandre. Neo fikk juling mens han ble instruert. Morpheus sitt valg av formidlingsteknikk, metode og rollemodell ble et bra grunnlag for diskusjon i grupper på kurset, samtidig som valget av å vise en kjent Hollywood-film med action på et Trener I kurs i seg selv, var en noe annerledes metode som fenget hos kursdeltakerne. Diskuter følgende punkter: Hvorfor er dette viktig? Argumenter med noen av de tidligere omtalte punktene over. Hvilke ulike hjelpemidler finnes for inne- og utebruk? Annet Anbefalt forypningslitteratur: Utviklingstrappen, (NOF), Klubbtrening (NOF) - 9 -

10 Emne7; Løypelegging Varighet; 4 timer à ca 45 min ( 1 time teori / 3 timer praksis ) Metode: Korte foredrag med spørrende undervisning, la deltakerne svare og diskutere. Arbeid i grupper med diskusjon og praktisk løypelegging. Innledning Løypelegging og o-teknisk trening henger sammen. Løypene en trener legger bør samsvare med alder og nivå på de utøverne som skal løpe løypen. Det er mange skrevne regler for hvordan løypene bør være for hvert nivå, her kan NOFs utviklingstrapp(nivåstigen) fungere som veiledning, og bruk litteratur som oppslagsverk. Men det er også en del uskrevne regler for gode løyper, for eksempel fordelingen mellom lange og korte strekk, hva som er gode strekk, vinkelen på inn- og utløpet av postene, postplassering, krav til veivvalg osv. Refleksjoner Grunnlaget for å mestre orientering er vurderingen mellom; hvilket veivalg er raskest? Hvilke koster minst krefter? Hvilket er sikrest? Ofte er valgene mellom varianter av rett på, og omgående veivalg rundt. Orientering handler om å ta valg og gjennomføre valgene, og jo mer variasjon og flere forskjellige valg man må ta, så erfarer og lærer man. Løypene skal utnytte de forskjellige terrengtypene på kartet, og utfordre løperens o-tekniske og fysiske ferdigheter. Alt dette må en løypelegger ta høyde for og tenke på når man legger gode løyper, både til trening og konkurranser. 7.1 Løypelegging til konkurranser, teori 1 time. (Løypelegging, NOF, 2007) De forskjellige nivåene trenger forskjellige løyper: N- nybegynner; De minste trenger skogtilvenning; utenom det skal løypene legges langs tydelige karttegn og ledelinjer. Postene bør være på ledelinjene og gjerne på en detalj der man skal skifte retning eller for eksempel bytte sti. Løypene skal være korte max 2-3km. Dersom et strekk ikke følger disse kravene, bør strekket merkes med bånd. C- forholdsvis ny; løypene bør legges langs ledelinjer, kan også kutte fra en tydelig ledelinje til en annen, postene bør være synlig fra ledelinjen. Løypene skal være korte max 2-4 km B- noe erfaren; Løypene kan begynne å gi valg mellom enkle veivalg, gå vekk fra ledelinjer og bruke retningsløping med kompass. Her bør man også begynne å bruke tydelige høyder, slik at høydekurveforståelsen utfordres. Løypene kan variere fra 3-6 km A -erfaren; Løypene skal gi variert utfordring; orientering i fart; forenkle, være i forkant, postarbeid, fartstilpasning, valg av teknikk etter terrengtype, veivalg. Løypene er delt inn i og varierer mellom sprint, mellomdistanse, normaldistanse og lang. Elite; Løypene skal kreve at eliteløperne mestrer alt ; uvante forhold, ytre og indre påvirkning, tretthetstilpasning. Løypene kan være så krevende som terrenget klarer. Det bør være like høye krav til løypelegger om gode løyper i hver kategori. Noen ganger kan det være like krevende å lage en god N-løype som en god eliteløype. Synligheten av postflaggene avhenger gjerne av hvor høyt de henger og på hvilken side av detaljen i forhold til løpsretning de henger. Diskuter postplasseringer i de ulike kategoriene over. Eksempel; I N-løyper skal postflagget henge høyt og være blikkfang for løperen. (Løypelegging, NOF, 2007, side.)

11 7.2 Løypelegging til trening(løypelegging, NOF, 2007, side ) O-teknisk trening bør alltid ha utgangspunkt i at det er konkurranseformen man trener for. Når man skal legge løyper til trening så må man som regel ta høyde for at det kommer løpere på både forskjellig nivå og alder. Man bør da legge løypene gjennomtenkt etter en prioritering; for eksempel; hvem er prioritert? Er det juniorløperne; så får de en fullgod løype, og så legger du resten av postene rundt den slik at du får laget varianter for 13-16, senior og veteraner, både A- og B-nivå. Man må som regel alltid legge en egen N-løype, da den er vanskelig å kombinere med andre og det er en viktig gruppe å ha en god løype til. Hvilken gruppe som får prioritet kan varieres, eller være den samme hver gang dersom klubben eller treningsgruppen har valgt en generell prioritering eller målsetting. Vanlig i store klubber er å bruke eller junior som basisløype, er man en ren elite- eller seniorgruppe er det selvfølgelig annerledes. Grunnen til slikt opplegg av en løypelegger er at det blir greit å organisere og gjennomføre økten, postutsetting, innhenting osv. Dersom man må lage 5-7 helt forskjellige løyper på hver trening så kan man bli utbrent som organisator og trener. 7.3 Løypelegging som o-teknisk trening for utøvere Det å ta for seg forskjellige kart og tegne løype av variert vanskegrad er meget god o-teknisk trening i seg selv og fungerer fra B-nivå og høyere. Når man prøver å tegne gode løyper så må man tenke på det samme, men på en motsatt måte enn når man løper gjennom løypen. Hvilke veivalg er aktuelle?, høydeforskjell rett på og rundt? Hvilke traseer vil man at den observante skal se på strekket? Hvordan legge krevende retningsløping? Det er flere, og mange utfordringer man kan lage i løypen. Og ser man nøye eller ofte etter disse løsningene som løypelegger, så kan man lettere eller raskere se de når man løper selv. Bruk gjerne NOFs o-tekniske arbeids ark som trening og som grunnlag for diskusjon. 7.4 Strekkenes oppgave(løypelegging, NOF, 2007, side. ) Veivalgsstrekk: jo flere realistiske veivalg jo større krav stilles til løperens vurderingsevne, spredning av løpere sportslig rettferdighet, det bør ikke være åpenbart hvilket valg som er best, alle veivalgene skal ikke være like raske, løypeleggeren bør finne de raske traseene som er vanskelig for løperne å få øye på. Kartlesingsstrekk: skifter mye i vanskelighetsgrad og karakter Balanseringsstrekk: Korte strekk der hensikten er å danne et bedre utgangspunkt for neste strekk. Avledningsstrekk: Korte strekk for å unngå spisse vinkler eller for eksempel for å få til en ensrettet veipassering. Sammenbindingsstrekk(transportstrekk): føre løpere over fra et bra terreng og over i et annet. Praksisoppgave 1time 1. Tegn løyper, fordel oppgaver mellom alder og nivå, og la deltakerne tegne løyper individuelt for så å evaluere hverandre to og to, deretter fire og fire, og så tar vi det i plenum. 2. Dersom mulighet så gi deltakerne en løypeleggings-oppgave hjemme til neste møte

12 3. La noen tegne en N- og en B-løype på kartet utenfor kurslokalet, som kan brukes i praksis. Praksis ute 2 timer Gjennomgang av den eller de løypene som ble laget i teori oppgaven ute. Få hjelp til å henge den ut(raskt og rett før) Velg en alder eller et nivå og bruk det som et utgangspunkt, fortell med rett formidlingsteknikk hva, hvordan og hvorfor om økta(for eksempel spesielt tema eller hva man skal fokusere på under økta) Alle løper gjennom løypa(ene). Kort diskusjon tilslutt; hva var bra? Hva kan bli bedre? Annet? Anbefalt fordypningslitteratur: Løypelegging( NOF 2007), Orienteringsteknisk trening(nof 2003)

13 Emne 8: O-teknisk trening Varighet: 6 timer à ca 45 min ( 2 t teori / 4 t praksis ) Metode: Korte foredrag med spørrende undervisning, la deltakerne svare og diskutere. Arbeid i grupper med diskusjon og praktisk løypelegging. Innledning I orientering som i all annen konkurranseidrett så må valg av treningsmetoder og øvelser samsvare med hva som er kravene i konkurranseformen. Men som også andre idrettsgrener viser så kan teknisk trening med hell deles inn i variasjon mellom hel- og del-metode, dvs det er mange gode tekniske del-øvelser man kan trene som kan gjøre en bedre på helheten. Det er ofte lettere å utvikle noen ferdigheter enkeltvis, og det kan være lettere å observere en forbedring av en ferdighet i en deløvelse enn å vite hva som er blitt bedre når man ser på helheten. 8.1 Orienteringsferdighet(Orienteringsteknisk trening, NOF, 2003, side 10-17) Diskuter i plenum: Hva er orienteringsferdighet? Gå gjennom punktene; Kartlesing- evne til å lese og forstå kartet og detaljer. Stikkord; kartkontakt, terrengforståelse. Grov kart-orientering kontra fin kart-orientering. Karthusk- evne til å huske deler av kartet, hva du skal passere/ har passert, rekonstruere. Retningsløping- evne til å holde en planlagt kurs, grov kompassorientering kontra fin kompassorientering, kompassteknikk, kontroll Strekkplanlegging- evne til å planlegge strekk i forkant, vurdere terrengtypen, holdepunkter Veivalg- evne til å ta de beste veivalgene etter egne fysiske og tekniske forutsetninger; rett på eller rundt? 3T prinsippet(terreng, teknikk, tempo) Post-teknikk- evne til å lese postbeskrivelser og vite hva som kommer, være i forkant og vite hvor en skal ut av posten, forenkling, siste sikre Feilrettingsprosesser- hvordan ta seg inn ved bom? Annet? 8.2 O-tekniske varianter en oversikt Diskuter i grupper- lag en øvelsesbank i plenum, eksempler på øvelser Kartlesing/ -forståelse: Synfaring/ på løpetur uten kart; omdanne terreng til kartbilder i hodet/ linje-orientering/ postplukk/ følg John / dirigerings-o/ korridor-o/ Karthusk: løype uten kart; lese og huske strekket som henger på posten/ løype uten kart; tegne strekket på blankt ark- forenkle/ golf-o; 2 sammen; telle antall kartkontakt til posten/ Retningsløping: manipulere kart; fjerne deler av strekket/ nattorientering/ løype med mulighet til å velge side / intervall-o i flatt terreng/ korridor-o/ Strekkplanlegging: intervall-o; se på neste strekk under hvile velg holdepunkter du skal se etter/ deløvelser; oriententere i forkant eller etterkant?/ trafikklys-orientering/ Veivalg: ta konsekvent ut de 2-3 beste valgene, og velg 1 av de(det vil da gå raskere og raskere)/ 3 løpere sammen på veivalg-strekk; velger hver sin trasè og venter på posten/ teste egen løpshastighet på ulike underlag/ trene veivalgsøkter i forskjellige terrengtyper- diskusjon/

14 Postteknikk: trene på å forenkle innløpet; fokusere på store detaljer/ postplukk; trene postflyten/ alltid ha siste sikre trene med dobbelring/ trene på lesing av postbeskrivelser; løype med avansert plassering av posten/ fartstilpassing- roe ned til gå-tempo fra siste sikre/ Feilrettingsprosesser: ta seg inn trening- ved å svartlegge deler av strekket på kartet/ 2 sammen der 1 følger etter uten kart, for så å få kartet og skal finne posten på kortest mulig tid/ mentalt finne en strategi ved bom / Praksis 2-3 timer Del inn i små grupper. Løypelegging: Lag noen av variantene fra øvelsesbanken(1-2 pr gruppe), på kartet som tilhører kurslokalet. Disse løypene skal brukes i praksis i emne. 9 Fordel variantene mellom gruppene. Angi varighet på økta alder/nivå som øvelsene er beregnet på. målet / hensikten med øvelsen(e) På O-forbundets hjemmeside under arkfane trener/leder, velg aktiviteter og trening, finnes forslag til øvelser og treninger for barn og ungdom. ( Nivåstigen o-teknikk og aktivitetsbank på Hvis det er mulig å være direkte oppkoblet til internett under kurset så anbefales å bruke internett aktivt i planlegging av o-tekniske øvelser og økter. Bruk også de øvelser/øvelsesbanken som eventuelt er laget i forbindelse med Grunnkurset. Anbefalt fordypningslitteratur: Orienteringsteknisk trening (NOF 2003), nivåstigen o-teknikk ( nettversjon på Løypelegging (NOF 2007)

15 Emne 9: O-tekniske øvelser og varianter Varighet: 6 timer à ca 45 min Praksis ( timetallet kan justeres i forhold til hvor mye tid man har brukt i emne 8) Metode: Ren praktisk gjennomføring av øktene som ble laget i emne 8 - O-teknisk trening. Gi oppgaven til hver av gruppene. De må organisere seg selv og hele gjennomføringen - poster, postutstyr, evt. EKT skal settes ut - Inntegning kart, preparering - Organisering av øvelsen - Nødvendig informasjon som skal gis før, under og etter til deltakerne - Inntaking av utstyr - Evaluering Del økten i 4 deler; 1) gruppene får tid til å henge ut øvelsen og klargjøre 2) gruppene gjennomfører på hverandre og løper hverandres øvelser (må dele seg mellom hvem som skal organisere egen økt og hvem som skal teste øvelser) 3) Postinnhenting og etterarbeid 4) Evaluering diskusjon, ute ved bra vær ellers inne. Gå gjennom med gruppene. La de selv få kommentere først hva som var bra og hva som kan gjøres annerledes, deretter gi ordet til de andre gruppene for konstruktiv tilbakemelding. Anbefalt forypningslitteratur: Orienteringsteknisk trening (NOF 2003), Løypelegging (NOF 2007)

16 Emne 10: Samlinger og miljø Varighet; 2 timer à ca 45 min Metode: Korte foredrag forankret i erfaring og teori, spørrende undervisning, diskusjon. Innledning Miljøet har veldig mye si for trivsel og motivasjon for å fortsette med idretten. Det er mange utøvere som enten ikke har evner til å vinne konkurranser eller ikke har målsetting om å vinne, disse er en del av miljøet for andre grunner. Det kan være fordi deres venner der der, og/eller de liker å reise på turer og samlinger osv Nøkkelen er et godt sosialt miljø, uten det så kan mange forsvinne. Talentene i klubben trenger også et godt miljø for egen motivasjon og utvikling, det er derfor i klubbenes interesse å legge forholdene til rette både for god o- teknisk trening OG god sosial aktivitet Barmarksamlinger (Klubbtrening, NOF, side 40-44) Bruk/vis eksempler fra klubber som har gjennomført gode samlinger. Samlinger er et viktig sosialt bidrag i tillegg til en god mulighet for trening. Tradisjonelt sett er barmarksamlinger en god mulighet til å ha to gode o-tekniske økter pr samlingsdag, der man kan legge inn forskjellige tekniske momenter på hver økt, og både ha mulighet til å være med løperne i skogen og ha god tid til å diskutere og prate med løperne før og etter. Treneren bør ideelt sett ha tid til alle løperne både i skogen og i samtale iløpet av en samling, og kvalifisert hjelp kan brukes dersom det er mange løpere. For at løperne skal ha fullt fysisk og sosialt utbytte, så er det bra om de har mest mulig tid til hvile og sosial interaksjon mellom øktene. Det er ofte positivt både for løpere og treneren dersom man kan ha ferdige opplegg til samlingen, eller hjelp til å tegne kart og sette ut/ta inn løyper. Noe alternativt gøy/sosialt bør legges inn på kveldstid. Dersom det i klubben jobbes bra med o-tekniske temaer på trening i hverdagen, så er samling( kanskje uansett) et meget bra sted å ha en alternativ moro-økt som ikke trenger å ha noe o-teknisk moment, gjerne en konkurranse for eksempel en 5-kamp med alternative øvelser( sprint/ svømming/ spenst/ bryting/ kunnskap/ samarbeidsoppgaver og lignende). For o-løpere er det ofte motivasjon i seg selv å dra til et terreng man sjelden er i og som er helt annerledes enn hjemme, for eksempel et krem-terreng som Åhus på syd øst kysten av Skåne i Sverige. Der terrenget er så fint at man har lyst til å være i skogen hele tiden Vintersamlinger(Klubbtrening, NOF, side 40-44) Bruk/vis eksempler fra klubber som har gjennomført gode samlinger. På vinteren har man valget mellom å lage en alternativ samling med innetrening, sosiale momenter, eller for eksempel ski-samling, eller man kan reise vekk og oppsøke land eller terreng der det ikke er snø å ha en barmarksamling. Har man mulighet eller økonomi så er det alltid en god opplevelse å dra til et varmere strøk om vinteren, men man trenger ikke reise lenger enn Danmark. Ski-samling passer bra inn i treningsperioder med mye mengde og alternativ trening, der kan man legge opp rene fysiske økter, både rolige lange og kortere intensive. Fokus kan konsentreres rundt testing, eller løpsteknikk, eller diskusjon rundt o- tekniske valg ved bruk av NOFs arbeidsark, og/eller evaluere sesongen og legge en god trenings- og konkurranseplan

17 Sosiale aktiviteter og alternative økter passer godt inn både inne og ute. Vær kreative, det er bare positivt om noe nytt sosialt skjer på hver samling. Gruppeoppgave: Finn kjennetegn for de gode samlingene(brainstorming og diskusjon felles) Gruppeoppgave : Hva motiverer for å være med? ( tenkt med utgangspunkt i opplevelser). Lag forslag til innhold for en klubbsamling med hovedvekt på åringer, alle nivå. Lag forslag til innhold for en samling på kretsnivå Kjennetegn for et godt miljø Diskusjon i grupper og i plenum. Gå gjennom punktene ut i fra diskusjonen og legg trykk på noen av de viktigste nøklene for et godt miljø. Få frem suksessfaktorer fra de lokale miljøene. Lag en felles idè bank over gode lokale miljøtiltak. Motiver for å bruke nye gode ideer umiddelbart

18 Emne 11: Vintertrening - sommertrening Varighet; 2 timer à ca 45 min Metode: Korte foredrag forankret i erfaring og teori, spørrende undervisning, mye diskusjon. Innledning Trening både vinter og sommer er noe mange trenere og klubber er gode på. Men vi er aldri utlærte og det er alltid nyttig å samle utøvere og trenere for å diskutere erfaring og trening. Det skal vi i denne modulen Trening sommer ( NOFs internettsider, klubbutvikling og Klubbtrening, NOF, side O-teknisk trening og treningsvarianter er også tatt opp i emne 8 og 9) Organisering av o-økt En o-teknisk økt krever noen forberedelser, men det er mulig med god planlegging å lage gode rutiner. Øktplaner kan legges pr måned eller for hele sesongen, dvs bestemme temaer, øvelser, hvilke kart som skal brukes, fordeling av ansvar etc. Spør gjerne eldre erfarne løpere om de vil hjelpe med å lage økter, eller unge lovende som vil lære. Erfarne foreldre er gode å spørre om de kan ta inn eller sette ut en økt. En slik planlagt fordeling av oppgavene og fordeling av belastningen, er en fin metode for ikke å brenne seg ut som trener. Trenerens hovedoppgave bør være å trene/veilede utøverne. Det en fordel å ha god kontakt med kartansvarlige i klubben og få en rutine på avhenting av kart. Man bør også ha nok postskjermer til 2 økter og ha tilgang på EKT enheter og mini time recorder. Organisering av en fysisk økt En ren fysisk økt krever noe mindre forberedelser, men bør ha en like god plan og oversikt. Fordelingen av intensitet, underlag og antall økter, må samsvare med gruppens nivå, utvikling og målsetting. Man bør sørge for å dra på befaring og bli kjent med områder, underlag og kuppering som en vil bruke til f. eks. intervalltrening FØR en tar med utøvere dit for å trene. Variasjon i trening og underlag Mest mulig variasjon gir motivasjon og treningsglede. Det er ennå et argument for å ha o- tekniske temaer på treninger i skogen, og ikke vanlige treningsløp hver gang. I tillegg kan det være en fordel å bytte arena på forskjellige økter, for eksempel plukke ut 4 forskjellige steder til intervallrunder og bruke en friidrettsbane til løpsteknisk trening samt hurtighet og spensttrening. Moro-trening(se også Mor-0 teknisk trening, NOF2001) Det finnes mange utradisjonelle varianter av o-treninger og det kommer stadig flere. Disse fungerer som miljøskapende og gode motivasjonsøkter. For eksempel Professor Drøvels minneløp, Døpeløpet, Bush O Championships og lignende. Alle har et fysisk og et o-teknisk moment i seg, men har i tillegg mye annet som skjer. Hva slags mor-o varianter har dere i egen klubb? Samle alle, og lag en øvelsesbank i plenum slik at alle får flere tips Trening vinter(egne erfaringer + Klubbtrening, NOF, side 24-34) Organisering av trening På vinteren er det stort sett variasjon mellom inne- og ute-treninger. Ute: Utholdenhetstrening bør være det sentrale på vinteren også da kravet til utholdenhet er en stor del av løping. Variasjonene her blir mellom kontinuerlig løping av forskjellig lengde, og

19 intervalltrening med forskjellig intensitet og lengde. Kontinuerlig løping bør variere mellom rolige langturer og kortere distanseløp, gjerne som gate-o. Intervalltreningene trenger variasjon mellom hovedsakelig 4 forskjellige intervaller; 1) Svak motbakke 3-4 min drag(o2 drag), 2) Bratt motbakke(spenst) 1-2 min drag, 3) flat kort (hurtighet), 4) varierende 4-6min drag; noe opp, flatt, ned, bratt opp og lignende (løpsteknisk). Ute er det både en fin mulighet og bra plassering i sesongen på vinteren å ha spenst og hurtighetsøvelser, da det krever mye prioritering og trening for å utvikle noe i kroppen. Ellers kan man kjøre en del morointervaller i snø, og trene o-teknisk som karthusk og veivelgstrening både i gate-o og på langturer. Innetreninger: Blir tradisjonelt sett brukt til sirkeltrening med styrkeøvelser. Noen har o-tekniske innslag og ballspill. Her bør alle klubber jevnlig gå over sin plan og sine rutiner og tradisjoner Kanskje en endring gir en ny motivasjon? For eksempel så kan styrke-sirkelen helt sikkert fornyes med øvelser. Det finnes eksempler på flere løpstekniske øvelser og spenstøvelser av nyere tid som bør inn og mage- og rygg- øvelser kan fokuseres på enda mer. Forkjellige varianter av hinderbane-løping er meget god trening både for utholdenhet, spenst, løps-økonomi, balanse og koordinasjon og er noe av det mer spesifikke til orientering vi kan ha inne i en sal. Underlag og konsekvenser for trening vinter Det hender skader kommer på sen høsten fordi mye løping på hardt underlag er mer belastende på bena enn man er vant med i sesongen. Man bør oppsøke terrenget så lenge det ikke er for mye snø og gradvis trappe opp løping på asfalt. Tren gjerne mye alternativt i en overgangsperiode, for eksempel svømming, sykkel, rulleski, ski. Alternativ trening kan man aldri trene for mye og passer bra inn i mengdeperioder på vinteren. Da får man allsidig trening samtidig med mengde. O-teknikk på vinteren Gate-o er den mest vanlige varianten. Det kan legges både med en tradisjonell løype og mer som karthusk. Det å ta ut veivalg på kort tid på kartutsnitt kan legges inn både i langtur og i intervaller. Inne kan man ha masse forskjellige tekniske øvelser både teoretisk og knyttet opp til fysisk aktivitet i gymsal. NOFs o-tekniske arbeidsark bør ha en sentral rolle i vintertreningen. Det er både god trening og bra grunnlag for diskusjon med andre løpere og treneren. Å diskutere fjorårets løyper og veivalg i en treningsgruppe er også nyttig karttrening på vintertid. Ski-orientering gir også nyttig karttrening vinterstid. Diskuter i plenum/gruppe : Hva er gode o- tekniske øvelser inne i sal? Hva er viktig å vektlegge i sommertrening og vintertrening for barn og ungdom? Diskuter ved bruk av Utviklingstrappa Gruppeoppgave : Lag en idè bank der dere grupperer de 5 beste øvelsene fra egen erfaring i kategoriene; o-teknikk inne, o-teknikk ute, mor-o inne/ute, utholdenhetsvarianter, innetrening fysisk. Anbefalt fordypningslitteratur: Orienteringsteknisk trening (NOF 2003), Treningsplanlegging (NOF 1992), Treningslære (Asbjørn Gjerset 2006), Mor-o teknisk trening NOF 2001)

20 Forslag til et utvalg oppgaver / gruppediskusjoner for enkelte av emnene underveis i kurset og til bruk i hjemmeoppgaver. Instruktøren står fritt til å lage andre oppgaver. Oppgave 1-10 er knyttet spesielt til emne 5 ( treningslære), emne 6 (trenerrollen) og emne 10 ( samlinger og miljø) 1. Hva legger du i begrepene; trygghet, mestring, motivasjon og selvtillit? 2. Hvilken betydning tror du disse begrepene har for en prestasjon i o-løypa? 3. Hva kan du som trener gjøre for å øke selvtilliten til en utøver? 4. Hvordan tror du miljøet påvirker en ung utøvers valg om å bli i idretten eller finne på noe annet? 5. Hva er kroppens reaksjon på fysisk trening over lang tid (utholdende)? 6. Hvorfor må vi trene variert? 7. Hvorfor må vi trene spesifikt? 8. Hva er restitusjon, og hvor viktig er det? 9. Hva menes med totalbelastning, og hvorfor må en utøver ta hensyn til den? 10. Planlegg en miljøsamling for (din) klubb. Evt. de du er trener for. Målet med samlingen er at deltakerne skal bli bedre kjent og at de skal synes orientering er enda mer gøy! Rammebetingelser: Ca deltakere i alderen år. Alle nivå. Samlingen skal være over en helg enten på vinteren eller sommeren. Oppgavene 11- er spesielt knyttet til emnene 7-9 om løypelegging og o-teknisk trening og varianter. Deltakerne kan for eksempel deles inn i grupper 2-3 personer og få i oppgave og lage praktiske opplegg. 11. Planlegg en trenings-økt for ungdom (13-16). Målet med økta er at utøverne skal bli bedre o-løpere/utvikle seg/lære noe nytt. Beskriv økta i detalj. Hva skal gjøres, hva skal trenes på, nivå i gruppa. hvordan skal det gjennomføres, litt om hvorfor.( vi forutsetter ca 20 deltakere og jevnt nivå i gruppa) 12. Lag ett eller flere opplegg der hovedhensikten er å trene på flg. teknikker som er nevnt under. Angi nivå og alder på utøverne (13 16 år). a. Bruk av kompass. b. Postarbeid c. Kartlesning, forenkling d. Veivalgsproblematikk e. Karthusk 13. Lag en momentløype. Dere velger selv læringsmål for økta. Angi nivå og alder på utøverne (13 16 år)

Utviklingstrapp i orientering -bedre systematikk i treningsarbeidet

Utviklingstrapp i orientering -bedre systematikk i treningsarbeidet Utviklingstrapp i orientering -bedre systematikk i treningsarbeidet 6. Januar 2010 Anders Skjeset Innledning Utarbeidet av Erlend Slokvik, Egil Johansen, Jan Arild Johnsen og Bjørnar Valstad med bakgrunn

Detaljer

Arbeidskrav og treningsplanlegging i orientering

Arbeidskrav og treningsplanlegging i orientering Camp Norway, Oslo 301015 Arbeidskrav og treningsplanlegging i orientering Erlend Slokvik, Olympiatoppen Innlandet 3. november 2015 1 Olympiatoppen Arbeidskravsanalyse En arbeidskravsanalyse har som formål

Detaljer

Den daglige treningen er en evig balansegang mellom belastning, både b

Den daglige treningen er en evig balansegang mellom belastning, både b Treningsplanlegging Den daglige treningen er en evig balansegang mellom belastning, både b variert og spesifikt, og hvile. Utsagn som; trening er nedbrytende, det er under hvilen du blir bedre,, og skal

Detaljer

Forberedelser til Hovedløpet

Forberedelser til Hovedløpet Forberedelser til Hovedløpet CAMP STOKKE 12. JUNI 2015 KARI CHRISTIANSEN Dere har mye å glede dere til! Hva gjør dere for å forberede dere til HL? Trener bra Ikke noe spesielt Tar det som det kommer Kjøper

Detaljer

Aerob utholdenhet er kroppens evne til å arbeide med relativ høy intensitet over lang tid. Harald Munkvold Høsten 2006

Aerob utholdenhet er kroppens evne til å arbeide med relativ høy intensitet over lang tid. Harald Munkvold Høsten 2006 Aerob utholdenhet er kroppens evne til å arbeide med relativ høy intensitet over lang tid. Harald Munkvold Høsten 2006 Harald Munkvold 1 Hva er utholdenhet Utholdenhet defineres som organismens evne til

Detaljer

Riktige løyper for barn og ungdom. N, C og B nivå. Orientering skal være gøy!

Riktige løyper for barn og ungdom. N, C og B nivå. Orientering skal være gøy! Orientering skal være gøy! Målet er å gi barn og ungdom gode opplevelser og mestringsfølelse i o-løypa. De skal møte riktige utfordringer på riktig nivå og med en forutsigbarhet fra gang til gang i treninger

Detaljer

Midt på den ene langsiden skal brystkassen berøre underlaget. Forlengs eller sidelengs rulle er ikke tillatt

Midt på den ene langsiden skal brystkassen berøre underlaget. Forlengs eller sidelengs rulle er ikke tillatt Kondisjonstest - løp Løp i gymsal rundt markører med en varighet på 6 minutter. Det løpes i en rektangelformet bane på 44m, langsider er 15m og kortsider er 7m. To hindringer pr runde Midt på den ene langsiden

Detaljer

- kunne gjennomføre og forklare prinsippene for hensiktsmessig oppvarming

- kunne gjennomføre og forklare prinsippene for hensiktsmessig oppvarming Gym Teori GK Webmaster ( 09.12.03 09:11 ) Målform: Bokmål Karakter: Ingen karakter men fikk kommentaren meget bra Videregående --> Gymnastikk Teori om Oppvarming, Utholdenhet, Svømming og Basket Oppvarming:

Detaljer

1 Oppvarming. 8 Vg1 Oppvarming

1 Oppvarming. 8 Vg1 Oppvarming 8 Vg1 Oppvarming 1 Oppvarming Før du går i gang med et hardt fysisk arbeid, bør du varme opp. Oppvarming fra hvile til arbeid Kroppen trenger tid til å omstille seg fra hvile til arbeid. Derfor bør du

Detaljer

Trening og treningsprinsipper. Kristian Hoel Kongsberg, 11. november 2017

Trening og treningsprinsipper. Kristian Hoel Kongsberg, 11. november 2017 Trening og treningsprinsipper Kristian Hoel Kongsberg, 11. november 2017 Generell utvikling i fotball - Spillet går raskere - Spillerne er bedre trent - Mer penger i fotballen / viktigere å vinne - Større

Detaljer

Trenings- og konkurranseplanlegging i årssyklusen i orientering. Treningsprogresjon Treningsmengde og treningsmetoder Formoppkjøring og formtopping.

Trenings- og konkurranseplanlegging i årssyklusen i orientering. Treningsprogresjon Treningsmengde og treningsmetoder Formoppkjøring og formtopping. Tema Trenings- og konkurranseplanlegging i årssyklusen i orientering. Målprosess Trenings- og konkurranseplan Treningsprogresjon Treningsmengde og treningsmetoder Formoppkjøring og formtopping. 09.02.2012

Detaljer

Narvik Svømmeklubbs veileder

Narvik Svømmeklubbs veileder Side 1 KNNN Narvik Svømmeklubbs veileder Slik gjør vi det i NSK Side 2 Narvik svømmeklubbs medlemmer, foreldre og trenere NSK `s veileder er for alle som har noe med NSK å gjøre - enten det er som medlem,

Detaljer

Trening og treningsprinsipper. Kristian Hoel Kongsberg, 13. november 2016

Trening og treningsprinsipper. Kristian Hoel Kongsberg, 13. november 2016 Trening og treningsprinsipper Kristian Hoel Kongsberg, 13. november 2016 Generell utvikling i fotball - Spillet går raskere - Spillerne er bedre trent - Mer penger i fotballen / viktigere å vinne - Større

Detaljer

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Samarbeidsprosjektet treningskontakt Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Utholdenhetstrening Lisa Marie Jacobsen Fysioterapeut Mål for undervisningen Få et innblikk i hva utholdenhetstrening

Detaljer

Mestring Selvstendighet Tilhørighet HEMINGS. lille grønne. Slik gjør vi det i Heming

Mestring Selvstendighet Tilhørighet HEMINGS. lille grønne. Slik gjør vi det i Heming Mestring Selvstendighet Tilhørighet HEMINGS lille grønne Slik gjør vi det i Heming Kjære Hemingmedlemmer, foreldre og trenere Hemings lille grønne er en veileder for alle som har noe med Heming å gjøre

Detaljer

Grunnleggende Online Kurs Trener 1

Grunnleggende Online Kurs Trener 1 Grunnleggende Online Kurs Trener 1 (Stipulert tidsbruk, ca. 45min) Hensikten med denne modulen er å gi trenere en innføring i de grunnleggende prinsippene for treningsplanlegging. Emnet treningsplanlegging

Detaljer

Utvikling av unge utøvere i svømming. Per Osland Trener Jr.landslagets utviklingsgruppe

Utvikling av unge utøvere i svømming. Per Osland Trener Jr.landslagets utviklingsgruppe Utvikling av unge utøvere i svømming Per Osland Trener Jr.landslagets utviklingsgruppe Utviklingstilpasset trening o Dersom barne- og ungdomstrening reduseres til en kopi av elitetrening, tar vi ikke hensyn

Detaljer

Trener-2-kurs, 14. april 2013. O-teknikk - Analyse. Av Sindre Jansson Haverstad

Trener-2-kurs, 14. april 2013. O-teknikk - Analyse. Av Sindre Jansson Haverstad Trener-2-kurs, 14. april 2013 O-teknikk - Analyse Av Sindre Jansson Haverstad Sindre Jansson Haverstad sindre@haverstad.com http://haverstad.com Foto: Aapo Laiho Program 08:30 09:30 Teori 09:30 09:35 Pause

Detaljer

2 Oppvarming. Hva er oppvarming?

2 Oppvarming. Hva er oppvarming? 2 Oppvarming Hva er oppvarming? Før du går i gang med hard fysisk aktivitet, bør du varme opp. Det kan for eksempel være til å begynne med i en kroppsøvingstime eller ei treningsøkt, eller det kan være

Detaljer

Individuell skriftlig eksamen i TRL 240- Fordypningsidrett/treningslære 1. Fredag 14. desember 2012 kl. 10.00-14.00. Hjelpemidler: ingen

Individuell skriftlig eksamen i TRL 240- Fordypningsidrett/treningslære 1. Fredag 14. desember 2012 kl. 10.00-14.00. Hjelpemidler: ingen BACHELOR I IDRETTSVITENSKAP MED SPESIALISERING I TRENERROLLEN 2012/2014 Individuell skriftlig eksamen i TRL 240- Fordypningsidrett/treningslære 1 Fredag 14. desember 2012 kl. 10.00-14.00 Hjelpemidler:

Detaljer

TRENINGSLÆRE. - Trenerrollen - Metoder -Krav

TRENINGSLÆRE. - Trenerrollen - Metoder -Krav TRENINGSLÆRE - Trenerrollen - Metoder -Krav INSTRUKTØR, TRENER ELLER COACH Instruktør: Demonstrere Forklare Vise Illustrere Trener: Planlegge Tilrettelegge Veilede Organisere Coach: Prosessveileder Mentor

Detaljer

Forsvarets Spesialkommando/ Hærens Jegerkommando TRENINGSPROGRAM SPESIALJEGER

Forsvarets Spesialkommando/ Hærens Jegerkommando TRENINGSPROGRAM SPESIALJEGER Forsvarets Spesialkommando/ Hærens Jegerkommando TRENINGSPROGRAM SPESIALJEGER TRENINGSPROGRAM FOR SPESIALJEGEROPPTAK INNLEDNING Treningsprogrammet skal være et hjelpemiddel for befal og menige som trener

Detaljer

AK28 VIL SKAPE «VINNERE» PÅ ALLE NIVÅER! AK28s KLUBB UTVIKLING

AK28 VIL SKAPE «VINNERE» PÅ ALLE NIVÅER! AK28s KLUBB UTVIKLING AK28 VIL SKAPE «VINNERE» PÅ ALLE NIVÅER! AK28s KLUBB UTVIKLING AK28s plan for utvikling av klubb, ledere, trenere, lag, spillere, dommere, foreldre under utdanning, konkurranse og sosialt. Helge Bjorvand

Detaljer

GJØR DEG KLAR! Svein Roar Kvamme, Personlig Trener Sprek og Blid Knarvik

GJØR DEG KLAR! Svein Roar Kvamme, Personlig Trener Sprek og Blid Knarvik GJØR DEG KLAR! Svein Roar Kvamme, Personlig Trener Sprek og Blid Knarvik KLAR PÅ 26 UKER BESKRIVELSE AV INTENSITETEN PÅ ØKTENE Jeg kommer til å bruke puls- og soneinndeling som beregnes i forhold til din

Detaljer

Trener-2-kurs, 15. april 2012. O-teknikk - Analyse. Av Sindre Jansson Haverstad

Trener-2-kurs, 15. april 2012. O-teknikk - Analyse. Av Sindre Jansson Haverstad Trener-2-kurs, 15. april 2012 O-teknikk - Analyse Av Sindre Jansson Haverstad Sindre Jansson Haverstad sindre@haverstad.com http://haverstad.com Program 08:30 10:00 Teori 10:00 10:15 Pause 10:15 11:30

Detaljer

Optimalisering av utholdenhetstrening!

Optimalisering av utholdenhetstrening! .9. Optimalisering av utholdenhetstrening! Agenda Intensitetsstyring Hvordan trener de beste? Hva kan du lære av de beste? Formtopping Av Øystein Sylta oysteinsylta@hotmail.com CV Øystein Sylta Utdanning:

Detaljer

Klikk for å redigere tittelstil. Klikk for å redigere undertittelstil i malen

Klikk for å redigere tittelstil. Klikk for å redigere undertittelstil i malen Klikk for å redigere tittelstil Klikk for å redigere undertittelstil i malen Kort om meg Jon Aukrust Osmoen 24 år Oppvokst i Os i Østerdalen Student i Trondheim Landslagutøver Har i flere år definert meg

Detaljer

Grunnleggende Online Kurs Trener 1

Grunnleggende Online Kurs Trener 1 Grunnleggende Online Kurs Trener 1 (Stipulert tidsbruk, ca. 45min) Hensikten med denne modulen er å gi trenere en innføring i NSFs utviklingstrapp for svømming. Trener 1-kurset vil gå i dybden på første

Detaljer

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Samarbeidsprosjektet treningskontakt Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Utholdenhetstrening Lisa Marie Jacobsen Fysioterapeut Mål for undervisningen Få et innblikk i hva utholdenhetstrening

Detaljer

Treningslære 1 BELASTNING, TILPASNING OG PROGRESJON

Treningslære 1 BELASTNING, TILPASNING OG PROGRESJON Treningslære 1 BELASTNING, TILPASNING OG PROGRESJON TRE GRUNNPILARER I ALL TRENING «Én serie igjen! Dagens program har kostet krefter. Trening av maksimal styrke er krevende. Nå gjelder det å få opp fem

Detaljer

Treningsprogram mot Sentrumsløpet 10 km

Treningsprogram mot Sentrumsløpet 10 km Treningsprogram mot Sentrumsløpet 10 km Frem mot Sentrumsløpet, vårens storløp i Oslo, vil du måned for måned få innsikt i hva som er viktig å prioritere av trening. Dette er del 3. Vi har lagt opp til

Detaljer

RÆLINGEN SKIKLUBB - ALPINGRUPPA

RÆLINGEN SKIKLUBB - ALPINGRUPPA RÆLINGEN SKIKLUBB - ALPINGRUPPA En praktisk og meningsfull veileder til Utøveren, Treneren, Foreldre og Oppmenn i RSK-Alpin «Slik gjør vi det i RSK Alpin» Side 1 Innledning RSK-Alpins veileder, «Slik gjør

Detaljer

Hvilke dager skal du trene? Om intensitetssoner

Hvilke dager skal du trene? Om intensitetssoner Dette er programmet for deg som ønsker å komme i bedre løpeform, og har som mål å trene tre løpeøkter i uka. Ukenummer refererer til ukenummer i kalenderen. Dette programmet går fra uke 21 til 40. Begynn

Detaljer

Opplæring i orientering

Opplæring i orientering Opplæring i orientering Agenda: 1. Kartets farger og karttegn 2. Å orientere kartet 3. Avstand og høyde 4. Veivalg, ledelinjer, holdepunkt 5. Oppskrift på å finne frem www.kolweb.no 1 Tema 1: Kartets farger

Detaljer

Mestring i fysisk aktivitet. Professor Oddrun Samdal Åpning av Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet 29.

Mestring i fysisk aktivitet. Professor Oddrun Samdal Åpning av Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet 29. Mestring i fysisk aktivitet Professor Oddrun Samdal Åpning av Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet 29. oktober 2014 HVORDAN skape mestring gjennom motiverende lederskap? Motivasjon Team

Detaljer

Hvordan forebygge løpeskader? Kenneth Myhre - kennethmyhre@outlook.com

Hvordan forebygge løpeskader? Kenneth Myhre - kennethmyhre@outlook.com Hvordan forebygge løpeskader? Agenda Hva er en løpeskade? Noen viktige treningsprinsipper Innhold og oppbygning av program Løpeteknikk Noen enkle råd på veien Hva er en «løpeskade»? All trening er belastning.

Detaljer

Testing i orientering

Testing i orientering Testing i orientering Når er det nyttig og hvorfor gjør vi det? Foredrag Camp Norway 24.10.2015, Toppidrettsenteret i Granåsen Harri Luchsinger Hvem er jeg og hvorfor ble jeg spurt om å snakke om testing?

Detaljer

Treningslærekurs på NIAK

Treningslærekurs på NIAK Treningslærekurs på NIAK Emner: PERIODEPLANLEGGING, Våren 2014 Av: Espen Tønnessen En kartlegging av utøverens utviklingsnivå på de områder som fremkommer i arbeidskravsanalysen. Arbeidskravsanalyse og

Detaljer

Trener I Alpint. Modul 1.2 Trenerrollen. Læringsmål: Kjenne prinsippene i barneidrettsbestemmelsene (e-læring) Læring og utviklingsmiljø

Trener I Alpint. Modul 1.2 Trenerrollen. Læringsmål: Kjenne prinsippene i barneidrettsbestemmelsene (e-læring) Læring og utviklingsmiljø Trener I Alpint Modul 1.2 Trenerrollen Læringsmål: Kjenne prinsippene i barneidrettsbestemmelsene (e-læring) Læring og utviklingsmiljø Få alle til å dra i samme retning Jobbe enkelt og tydelig Hva er en

Detaljer

Halvårsplan i kroppsøving 8B høsten 2017

Halvårsplan i kroppsøving 8B høsten 2017 Vurderingskriteriene i kroppsøving Elever og lærere har et gjensidig ansvar for at læreren har grunnlag for å vurdere elevenes oppnådde kompetanse i fag. Kunnskapsdepartementet har fastsatt endringer i

Detaljer

Hva er utholdenhetstrening? Utholdenhetstrening blir ofte omtalt som kondisjon eller kardio, men betyr i praksis det samme. Utholdenhetstrening kan

Hva er utholdenhetstrening? Utholdenhetstrening blir ofte omtalt som kondisjon eller kardio, men betyr i praksis det samme. Utholdenhetstrening kan Hva er utholdenhetstrening? Utholdenhetstrening blir ofte omtalt som kondisjon eller kardio, men betyr i praksis det samme. Utholdenhetstrening kan bli definert som relativt hardt arbeid med store muskelgrupper

Detaljer

Læreplan i treningslære - felles programfag i utdanningsprogram for idrettsfag

Læreplan i treningslære - felles programfag i utdanningsprogram for idrettsfag Læreplan i treningslære - felles programfag i utdanningsprogram for idrettsfag Læreplanen for treningslære kommer i revidert utgave fra høsten 2015. Innholdet i programfagene er endret, og det vil være

Detaljer

Trenings og mosjonstilbud for ungdom og voksne

Trenings og mosjonstilbud for ungdom og voksne Trenings og mosjonstilbud for ungdom og voksne Alle klubber bør ha et aktiv og godt treningstilbud for ungdom og voksne som ønsker å trene svømming. Selv om treningsgruppene er relativt selvstendige bør

Detaljer

Kursplan Trener-3. Trenerløypa

Kursplan Trener-3. Trenerløypa Kursplan Trener-3 Trenerløypa Foreløpig utgave: 30.5.2013 TRENERLØYPA TRENER 3 - ORIENTERING Foreløpig utgave 30. mai 2013 KURSPLAN INNLEDNING Trenerutdanning på nivå 3 har primært trenere som arbeider

Detaljer

KURSPLAN TRENER 1 Norges Friidrettsforbund juni 2014

KURSPLAN TRENER 1 Norges Friidrettsforbund juni 2014 KURSPLAN TRENER 1 Norges Friidrettsforbund juni 2014 Trener 1 Kursplanen bygger på Trenerløypa, som er et rammeverk for trenerutdanning i norsk idrett. Trenerløypa består av fire nivå. På hvert nivå ligger

Detaljer

Sommeren 2012. Dager Aktivitet Intensitet Fokus

Sommeren 2012. Dager Aktivitet Intensitet Fokus Sommeren 2012 Dager Aktivitet Intensitet Fokus Mandag Tirsdag Reknes 20.30-22: 11+, teknisk drill; aerob kap; teknisk/taktisk; styrke; bevegelighet Molde idrettspark 19.30-2100: teknisk drill progresjon;

Detaljer

INNHOLD - VERDIER OG RETNINGSLINJER - VIRKEMIDLER I KLUBBEN - KAMPEN - TRENINGSØKTEN - GOD FOTBALLAKTIVITET I PRAKSIS - KONSEKVENSER FOR MIN KLUBB

INNHOLD - VERDIER OG RETNINGSLINJER - VIRKEMIDLER I KLUBBEN - KAMPEN - TRENINGSØKTEN - GOD FOTBALLAKTIVITET I PRAKSIS - KONSEKVENSER FOR MIN KLUBB BARNEFOTBALLKVELDEN BARNEFOTBALLKVELDEN INNHOLD - VERDIER OG RETNINGSLINJER - VIRKEMIDLER I KLUBBEN - KAMPEN - TRENINGSØKTEN - GOD FOTBALLAKTIVITET I PRAKSIS - KONSEKVENSER FOR MIN KLUBB DELTAKERE - TRENERE,

Detaljer

Treningsprogram fram mot Oslo triathlon.

Treningsprogram fram mot Oslo triathlon. Vår samarbeidspartner Polar har sammen med triathlonlegende Arild Tveiten fått utarbeidet et forslag til trenings fram mot Oslo triathlon. I følge Tveiten skal selv nybegynnere innen triathlon klare sprint

Detaljer

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Samarbeidsprosjektet treningskontakt Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Styrketrening Lisa Marie Jacobsen Fysioterapeut Mål med undervisningen Få et innblikk i Hva styrketrening er Positive

Detaljer

MARATON. Treningsprogram Maraton 3 timer 3 timer 30 minutter

MARATON. Treningsprogram Maraton 3 timer 3 timer 30 minutter MARATON Treningsprogram Maraton 3 timer 3 timer 30 minutter Programmet er på hele 24 uker. Ingen går gjennom en treningsperiode uten problemer med sykdom, småskader og andre hendelser. Husk at du aldri

Detaljer

Trenerveiledning del 1. Mattelek

Trenerveiledning del 1. Mattelek Trenerveiledning del 1 Mattelek 1 TRENING MED MATTELEK Mattelek er et adaptivt treningsprogram for å trene viktige matematiske ferdigheter som antallsoppfatning, den indre mentale tallinja og mønsterforståelse.

Detaljer

- trivsel - trygghet - tilhørighet - www.tsk-swimclub.no. Lille blå. Slik gjør vi det.. i Tromsø svømmeklubb

- trivsel - trygghet - tilhørighet - www.tsk-swimclub.no. Lille blå. Slik gjør vi det.. i Tromsø svømmeklubb - trivsel - trygghet - tilhørighet - Lille blå Slik gjør vi det.. i Tromsø svømmeklubb Tromsø svømmeklubb - TSK er Nord-Norges største svømmeklubb har 634 medlemmer. Av disse er 354 aktive medlemmer og

Detaljer

Å være i fysisk aktivitet er å leve. Når du er i bevegelse sier du ja til livet. Det er den som sitter stille, som lever farlig.

Å være i fysisk aktivitet er å leve. Når du er i bevegelse sier du ja til livet. Det er den som sitter stille, som lever farlig. Liv er bevegelse Å være i fysisk aktivitet er å leve. Når du er i bevegelse sier du ja til livet. Det er den som sitter stille, som lever farlig. Idrettsutøvere i verdensklasse kan være inspirerende. Selv

Detaljer

Innhold: Intensitetsoner: I1, I3, I5 Hva er det? Variasjon i trening og belastning Hvordan kombinere flere idretter?

Innhold: Intensitetsoner: I1, I3, I5 Hva er det? Variasjon i trening og belastning Hvordan kombinere flere idretter? Treningslære Innhold: Intensitetsoner: I1, I3, I5 Hva er det? Variasjon i trening og belastning Hvordan kombinere flere idretter? Eksempler på uker Begreper Aerob trening Trening med tilstrekkelig tilgang

Detaljer

Årsklasse 16-17 år. Breddetilbud. Fordeling av treningsmengde og treningsformer

Årsklasse 16-17 år. Breddetilbud. Fordeling av treningsmengde og treningsformer Rammeplan for sportslige aktiviteter 16-17 år Årsklasse 16-17 år På dette alderstrinnet skal en legge vekt på å integrere tekniske ferdigheter i en spillsammenheng. Det betyr at en ønsker å utvikle spillernes

Detaljer

GJØR DEG KLAR! Svein Roar Kvamme, Personlig Trener Sprek og Blid Knarvik

GJØR DEG KLAR! Svein Roar Kvamme, Personlig Trener Sprek og Blid Knarvik GJØR DEG KLAR! Svein Roar Kvamme, Personlig Trener Sprek og Blid Knarvik KLAR PÅ 26 UKER BESKRIVELSE AV INTENSITETEN PÅ ØKTENE Jeg kommer til å bruke puls- og soneinndeling som beregnes i forhold til din

Detaljer

Norges Skøyteforbund Generell treningslære

Norges Skøyteforbund Generell treningslære Norges Skøyteforbund Generell treningslære Trener I Basis egenskaper skøyter Utholdenhet Styrke Hurtighet (fart) Fleksibilitet Koordinasjon (TEKNIKK) TRENINGSFORMER 1. Generell trening: Trener hele kroppen

Detaljer

Samlinger 2017/18 Hedmark Skikrets. Junior/Senior

Samlinger 2017/18 Hedmark Skikrets. Junior/Senior Samlinger 2017/18 Hedmark Skikrets Junior/Senior Datoer for samlingene 23.! - 25.6. Natrudstilen: oppstart og testløp 17. 20.8. Natrudstilen: barmark/testing 21. 24.9. Natrudstilen : barmark/testing 12.-15.10.

Detaljer

TRENINGSPROGRAM SPESIALJEGER

TRENINGSPROGRAM SPESIALJEGER TRENINGSPROGRAM SPESIALJEGER Hjelpemiddel for deg som trener til spesialjegeropptak Forsvarets mediesenter (FMS 1341) FORSVARET TRENINGSPROGRAM FOR SPESIALJEGEROPPTAK Innledning Treningsprogrammet skal

Detaljer

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Samarbeidsprosjektet treningskontakt Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Motivasjon og endring Gro Toldnes, Frisklivssentralen i Levanger Program for timen Motiverende samtaler om fysisk aktivitet

Detaljer

NTN instruktørstige. NTN Instruktør 1: o Tidligere barneinstruktørkurs, samt ytterligere 60 sider med nytt stoff o Kompetansekrav for grad 1.

NTN instruktørstige. NTN Instruktør 1: o Tidligere barneinstruktørkurs, samt ytterligere 60 sider med nytt stoff o Kompetansekrav for grad 1. NTN instruktørstige NTN Grunnkurs: o Nytt kurs (Taekwon- Do etikette, Grunnprinsippene, Hjelpeinstruktørrollen, Konkurranseregler, Helse og kosthold, Graderingskrav, Forklaring av kursstigen) o Kompetansekrav

Detaljer

Lev mer enn du har drømt om

Lev mer enn du har drømt om Lev mer enn du har drømt om www.overskudd.no Overskudd er svaret, uavhengig av spørsmålet Tord Asle Gjerdalen Verdensmester på ski og snart lege I fjor kom jeg nesten sist i åpningsrennet på Beitostølen.

Detaljer

Tren smartere med Linda Wibe Namsvatn 2015

Tren smartere med Linda Wibe Namsvatn 2015 Tren smartere med Linda Wibe Namsvatn 2015 Kan toppidrettsutøvere og mosjonisten ha samme trener, er det de samme prinsippene? Mitt arbeidsverktøy Sette mål Tydeliggjøre krav Evaluere Måle ferdighet GAP

Detaljer

Nydalens Skiklub - Norges største o-klubb Erfaringer, gleder og utfordringer. Jon Iver Bakken Sportslig leder

Nydalens Skiklub - Norges største o-klubb Erfaringer, gleder og utfordringer. Jon Iver Bakken Sportslig leder Nydalens Skiklub - Norges største o-klubb Erfaringer, gleder og utfordringer Jon Iver Bakken Sportslig leder Vår målsetting: Nydalens Skiklub skal være Norges beste klubb å være o-løper i Organisering

Detaljer

Foredrag O-Idol, Gardermoen 19.09. Treningsplanlegging og o-teknikk

Foredrag O-Idol, Gardermoen 19.09. Treningsplanlegging og o-teknikk Foredrag O-Idol, Gardermoen 19.09 Treningsplanlegging og o-teknikk Ikke bli en lettvekter i juniorklassen! Hvorfor trener vi? Kroppen er fantastisk! Du kan sette deg mål og nå dit! Trene best, ikke bare

Detaljer

Norges Skøyteforbund Trenerutdanning

Norges Skøyteforbund Trenerutdanning Norges Skøyteforbund Trenerutdanning Struktur - mål - innhold - litteratur TRENERSTIGEN T3 Topptrenerutdanningen NTNU/OLT 2år T2 Utvikle trenere for region/landslag junior og senior 60t T1 Utvikle kunnskapsrike

Detaljer

Den lille oransje. Slik gjør vi det i Utleira IL

Den lille oransje. Slik gjør vi det i Utleira IL Den lille oransje Slik gjør vi det i Utleira IL De viktigste punktene 1) Respekter klubbens arbeid. Det er frivillig å være medlem av Utleira IL, men er du med følger du den lille oransje. 2) Vis respekt

Detaljer

AK28 VIL SKAPE «VINNERE» PÅ ALLE NIVÅER! AK28s KLUBB UTVIKLING

AK28 VIL SKAPE «VINNERE» PÅ ALLE NIVÅER! AK28s KLUBB UTVIKLING AK28 VIL SKAPE «VINNERE» PÅ ALLE NIVÅER! AK28s KLUBB UTVIKLING AK28s plan for utvikling av klubb, ledere, trenere, lag, spillere, dommere, foreldre under utdanning, konkurranse og sosialt. Helge Bjorvand

Detaljer

Copyright University of Birmingham, Norges idrettshøgskole og Universitetet i Bergen 2010.

Copyright University of Birmingham, Norges idrettshøgskole og Universitetet i Bergen 2010. Kursholder: Dato Copyright University of Birmingham, Norges idrettshøgskole og Universitetet i Bergen 2010. Dagens plan Oppsummere fra i går Hvordan skape et MOTIVERENDE TRENER KLIMA i barne- og ungdomsfotball?

Detaljer

Sommertrenings program 2009/2010 Rælingen Håndballklubb Fellesskap Humør Utvikling

Sommertrenings program 2009/2010 Rælingen Håndballklubb Fellesskap Humør Utvikling Jenter 1994 Jenter 1993 Sommertrenings program 2009/2010 Rælingen Håndballklubb Fellesskap Humør Utvikling Innledning Egentrening er en viktig del av forberedelsene til en ny sesong. Et godt styrke og

Detaljer

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Samarbeidsprosjektet treningskontakt Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Motivasjon og endring Gro Toldnes, Frisklivssentralen i Levanger Program for timen Motiverende samtaler om fysisk aktivitet

Detaljer

HVA ER BASISTRENING? HVORFOR BASISTRENING?

HVA ER BASISTRENING? HVORFOR BASISTRENING? HVA ER BASISTRENING? Generell og spesifikk trening av koordinative, fysiske, psykiske og sosiale egenskaper. Allsidig utvikling av utholdenhet, styrke, spenst, bevegelighet, koordinasjon og psykiske egenskaper

Detaljer

13. september Års- og vurderingsplan KROPPSØVING. Selsbakk skole 10. trinn. Skoleåret

13. september Års- og vurderingsplan KROPPSØVING. Selsbakk skole 10. trinn. Skoleåret 13. september 2018 Års- og vurderingsplan KROPPSØVING Selsbakk skole 10. trinn Skoleåret 2018-2019 https://www.udir.no/kl06/kro1-04/hele/kompetansemaal/kompetansemal-etter-10.-arssteget www.udir.no Mnd

Detaljer

Aktivitetslederkurs. Høsten 2017

Aktivitetslederkurs. Høsten 2017 Aktivitetslederkurs Høsten 2017 Pensum Presentasjon av kurset Forstå og vite hva god barneidrett er ( i sammenheng med Idrettens verdigrunnlag, Bestemmelser om barneidrett og Idrettens barnerettigheter)

Detaljer

Forelesning og gruppearbeid

Forelesning og gruppearbeid AGENDA 09.00-09.15 Åpning 09.15-09.45 Bli kjent 09.55-11.15 Klubb - drift og utvikling Forelesning og gruppearbeid 11.30-13.00 Nicolas Lemyhre 13.00-14.00 Lunch 14.00-15.00 Stupmiljø i Norge- sammen er

Detaljer

EGENVERDI OG VERKTØY FOR LÆRING FYSISK AKTIVITET. Birgitte N. Husebye 11.6.14

EGENVERDI OG VERKTØY FOR LÆRING FYSISK AKTIVITET. Birgitte N. Husebye 11.6.14 EGENVERDI OG VERKTØY FOR LÆRING FYSISK AKTIVITET EGENVERDI? Nivåer av motivasjon INDRE MOTIVASJON - morsomt, nytelse INTERGRERT en positiv vane som gir mange goder IDENTIFISERT du vet at det er bra for

Detaljer

TRENERSTANDPUNKT SPØRRESKJEMA UTØVERE FYSISKE TESTER UTØVERE BEARBEIDELSE AV DATA GRUPPEPROSESSER TRENERINTERVJU. Trening.

TRENERSTANDPUNKT SPØRRESKJEMA UTØVERE FYSISKE TESTER UTØVERE BEARBEIDELSE AV DATA GRUPPEPROSESSER TRENERINTERVJU. Trening. I DAG I FRAMTIDA? 1 2 TRENERSTANDPUNKT 3 4 5 6 7 Trening 24-t Psykososialt SPØRRESKJEMA UTØVERE 8 9 TRENERINTERVJU BEARBEIDELSE AV DATA GRUPPEPROSESSER FYSISKE TESTER UTØVERE Trenerintervju Trenerrollen

Detaljer

PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN. Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen

PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN. Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen Dans i møte med barn - Hva tar dansen med seg inn i møtet med barnet? Barn i møte med dans - Hva

Detaljer

Fysisk aktivitet når vektreduksjon er målet. Jeanette Roede Fysioterapeut, kommunikasjonssjef og hjerterdame hos LHL

Fysisk aktivitet når vektreduksjon er målet. Jeanette Roede Fysioterapeut, kommunikasjonssjef og hjerterdame hos LHL Fysisk aktivitet når vektreduksjon er målet Jeanette Roede Fysioterapeut, kommunikasjonssjef og hjerterdame hos LHL Anbefalinger når fysisk aktivitet er middelet og vektreduksjon er målet Mengde? Intensitet?

Detaljer

Rekrutt «Kick off» Velkommen!

Rekrutt «Kick off» Velkommen! Rekrutt «Kick off» Velkommen! Rekrutt «kick-off» Telemark 4.april 2018 kl 1800-2030 Program: Velkommen Inspirasjonsfilm Motivasjon Barn, ungdom, foreldre Rekrutteringsopplegg Innhold, organisere og gjennomføre

Detaljer

Leif Inge Tjelta: Utholdenhet og. utholdenhetstrening

Leif Inge Tjelta: Utholdenhet og. utholdenhetstrening Leif Inge Tjelta: Utholdenhet og utholdenhetstrening Utholdenhet (definisjon) Evne til å motstå tretthet Å opprettholde en gitt intensitet (styrkeinnsats, fart, etc) begrenses av graden av tretthet og

Detaljer

Hvordan utvikle prestasjonskulturen

Hvordan utvikle prestasjonskulturen Hvordan utvikle prestasjonskulturen i FK Vigør G 16? Stress i konkurransesituasjonen - hvordan takle stress / press sammen Bjørn Tore Johansen, FK Vigør KONKURRANSESITUASJONEN STRESS I IDRETT EUSTRESS

Detaljer

TRENINGSVEILEDER ISHOCKEY del 1 treningsplanlegging

TRENINGSVEILEDER ISHOCKEY del 1 treningsplanlegging TRENINGSVEILEDER ISHOCKEY del 1 treningsplanlegging Innhold PLANSYKLUSEN... 2 ÅRSPLAN... 3 PERIODEPLAN... 4 1 Plansyklusen Behovet for systematisk treningsplanlegging følger som en konsekvens av klubbens

Detaljer

Trener 1. Modul 1.1 Utvikling av skiferdighet

Trener 1. Modul 1.1 Utvikling av skiferdighet Trener 1 Modul 1.1 Utvikling av skiferdighet Hva utvikler god skiferdighet? # 7 åring (klubbnivå) # 13 åring (kretsnivå) # 25 åring (elitenivå) Hva er viktigst i Trener 1? MEST MULIG AKTIVITET Lek Variasjon

Detaljer

TRENINGSLÆRE. Repetisjon av: Trenerrollen og treningsplanlegging

TRENINGSLÆRE. Repetisjon av: Trenerrollen og treningsplanlegging TRENINGSLÆRE Repetisjon av: Trenerrollen og treningsplanlegging Idrettspsykologi Motivasjon hvorfor drive idrett Sammenheng mellom alder og frafall Det gode miljøet INSTRUKTØR, TRENER ELLER COACH Instruktør:

Detaljer

m a r i / f a s t i n g! drømmen om VM-medalje i Skottland! Phuong Costello

m a r i / f a s t i n g! drømmen om VM-medalje i Skottland! Phuong Costello m a r i / f a s t i n g! drømmen om VM-medalje i Skottland! Phuong Costello hvem er jeg? / Mari Fasting / Halden SK / 30 år / håndballspiller tom.2004 / treningsgrunnlag 2005 = 416 t 2006 = 585 t 2015

Detaljer

Motivasjon og mestring i matematikk

Motivasjon og mestring i matematikk Motivasjon og mestring i matematikk Mona Røsseland Multiforfatter, Dr.grad stipendiat Uni i Agder 2 Den fundamentale hensikten med skole og undervisning er å sikre at alle elever har et læringsutbytte

Detaljer

Fagmøte Kl

Fagmøte Kl Fagmøte 14.10.2017 Kl. 09.30-10.15 Agenda Ny utviklingstrapp for langrenn Livet etter Per N - Hvem er Pål Arbeidsfordeling langrenn Arbeidsoppgaver og prioriterte områder utdanning Skiforbundets utviklingsmodell

Detaljer

TANKESETT. Hele grunnlaget for motivasjon!

TANKESETT. Hele grunnlaget for motivasjon! Fearless Mindset Eksempler og relevante spørsmål basert på forskningen til Carol Dweck og Marilee Adams. Laget av Fearless Mind, I samarbeid med Mind:AS. TANKESETT Dine tankesett styrer hvilke situasjoner

Detaljer

MIN BAKGRUNN. Trent alle aldre bortsett fra junior lag Kretslag Mjøndalen

MIN BAKGRUNN. Trent alle aldre bortsett fra junior lag Kretslag Mjøndalen MIN BAKGRUNN Trent alle aldre bortsett fra junior lag Kretslag Mjøndalen FORBREDENDE INFO Det er mange veier til Rom Vi tror jo det vi har gjort er best hvis ikke hadde vi jo gjort noe annet Jeg vil skryte

Detaljer

Hvordan få elevene til å forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem? Erfaringer fra pulje 1

Hvordan få elevene til å forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem? Erfaringer fra pulje 1 Hvordan få elevene til å forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem? Erfaringer fra pulje 1 Camilla Nilsson og Skjalg Thunes Tananger ungdomsskole, Sola kommune MÅL: At tilhørerne etter presentasjonen

Detaljer

Kursbeskrivelse for Trener 1 i hurtigløp/kunstløp på skøyter

Kursbeskrivelse for Trener 1 i hurtigløp/kunstløp på skøyter Kursbeskrivelse for Trener 1 i hurtigløp/kunstløp på skøyter Norges Skøyteforbund Innledning. Dette kurset er bygget på Norges Idrettsforbunds spesifikasjon Trenerløypa, nivå 1. Kurset er modulbasert.

Detaljer

Opplæring i orientering

Opplæring i orientering Anbefalt målgruppe: Voksne/eldre ungdom Opplegget kan også brukes når barn skal lære, men husk at barn liker bedre å leke mer når de skal lære! Anbefalte litteratur: Se anbefalte arbeidshefter og litteratur

Detaljer

RBK FOTBALLSKOLE 2014 INSTRUKTØRHEFTE MED ØVELSESUTVALG

RBK FOTBALLSKOLE 2014 INSTRUKTØRHEFTE MED ØVELSESUTVALG RBK FOTBALLSKOLE 2014 INSTRUKTØRHEFTE MED ØVELSESUTVALG Gutter/jenter 1 Fair play dreier seg om mer enn å unngå gule og røde kort. Fair play dreier seg om hvordan vi oppfører oss mot hverandre, både på

Detaljer

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring

Detaljer

!!!! STUDIEPLAN! Stup - Svømming - Synkronsvømming - Vannpolo TRENER 1 STUP! Bilde: shutterstock.com!

!!!! STUDIEPLAN! Stup - Svømming - Synkronsvømming - Vannpolo TRENER 1 STUP! Bilde: shutterstock.com! T R E N E R L Ø Y P A N O R G E S S V Ø M M E F O R B U N D Stup - Svømming - Synkronsvømming - Vannpolo STUDIEPLAN Bilde: shutterstock.com TRENER 1 STUP Norges Svømmeforbund, 0840 Oslo telefon: 21 02

Detaljer

Treningsprogram for OSI Friidrett 28. mai - 29. juli

Treningsprogram for OSI Friidrett 28. mai - 29. juli Treningsprogram for OSI Friidrett 28. mai - 29. juli Uke 22 (28. mai 3. juni): : 12x2min pause 1min jogg : 10 stk Ikke for hardt, siste gearet skal spares for konkurranse. Vi skal være komfortabelt sliten

Detaljer

«UTVIKLENDE LEDELSE»

«UTVIKLENDE LEDELSE» «UTVIKLENDE LEDELSE» Et lederutviklingsprogram i regi av Din Utvikling as KORT BESKRIVELSE >>> Utviklende ledelse er et lederprogram for ledere på alle nivåer. VI regner med at du som leder har et ønske

Detaljer

Trenerhelga i Nordland 13-14 november 2010 Anne Fylling Frøyen

Trenerhelga i Nordland 13-14 november 2010 Anne Fylling Frøyen Trenerhelga i Nordland 13-14 november 2010 Anne Fylling Frøyen Hva er motivet ditt / gruppas motiv? Motivasjon er motoren / motivet for personers handlinger Ordet kommer fra motus (latin = bevege) 29.11.2010

Detaljer

Løypelegging del 3 Løypelegging i stafetter

Løypelegging del 3 Løypelegging i stafetter Løypelegging del 3 Løypelegging i stafetter Det som i all hovedsak skiller stafetter fra individuelle o-løp, er bruk av gaflinger. Gaflinger vil si at løpere på samme etappe løper innom forskjellige poster,

Detaljer