Individ - samfunn: Sosialisering

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Individ - samfunn: Sosialisering"

Transkript

1 Individ - samfunn: Sosialisering Forelesninger SVPED 100 Pensumdekning: P Aasen: Atferdsproblemer kap 1, 6, 12, 14 Sosialisering er en betegnelse for en prosess. Anthony Giddens sier det slik: «Sosialisation is the process whereby, through contact with other human beings, the helpless infant gradually becomes a self-aware, knowledgeable human being, skilled in the ways of a given culture.» (Giddens 1993, s. 87) Kort sagt: sosialisering er prosessen som gjør det kulturløse og biografiløse barnet til samfunnsdeltaker. Sosialiseringsprosessen vil bidra til utvikling av: Psykisk kompetanse: følelser, motiver, selvrefleksjon, uttrykksmåter og estetikk. Sosial kompetanse: samhandlings- og kommunikasjonsevner, væremåter, empati, argumentasjons- og konfliktløsningsferdigheter m.m Kulturell kompetanse: kunnskaper, verdier, normer. «En vellykket sosialisering innebærer at individet tilegner seg kunnskaper og verdier som gir mestrings- og handlingsgrunnlag i forhold til de krav, utfordringer og muligheter som individet vil møte i sitt miljø. Individet oppnår m.a.o. samfunnsmessig kompetanse og føres inn i et verdifellesskap.» (Aasen 1987, s.9) Vi kan betrakte sosialisering som en interaksjonsprosess der samfunnet overtar individet og individet overtar samfunnet.

2 Først og fremst vil sosialisering dreie seg om personlig utvikling og læring. Men sosialisering dreier seg også om tilpasning, innordning, reproduksjon og sosial kontroll. Ut fra dette ser vi at det eksisterer et spenningsforhold mellom INDIVID og SAMFUNN. Sosialisering omhandler også motstand fra individer og grupper mot enkelte former for innordning og underordning. Vårt handlingsrom som individer i verden og kulturen er sammensatt av materielle, sosiale og kulturelle mønster, og dette handlingsrommets innhold får følger for vår identitesutvikling og kompetansetilegnelse. Sosialiseringsarenaer: hjem, skole, arbeidsliv, fritid osv. Primær sosialisering er gjennomgripende og total, og former hele personligheten. Den sekundære sosialiseringen bygger på den primære, og er en del-sosialisering som vi for eksempel trenger for å fylle bestemte roller eller rollefunksjoner. Dette reiser igjen en problemstilling rundt graden av kontinuitet og konsistens mellom den primære og sekundære sosialiseringen, som både mellom ulike samfunn og ulike samfunnsgrupper og -klasser kan regnes med å variere fra fullt samsvar til fullstendig mangel på samsvar. Sosialiseringsprosessen kan samtidig ha både en intensjonal og en ikke-intensjonal side. Sekundærsosialisering har som hensikt å knytte individet til vedlikehold og overføring av kunnskap, verdier og ferdigheter som er av betydning for reproduksjon av samfunnet (man blir kvalifisert for deltakelse i det eksisterende samfunn). Primærsosialisering bygger på et intimt, personlig samspill (foreldre og barn), mens

3 sekundærsosialiseringen forutsetter ikke bestemte personer som identifikasjonen rettes mot. Det er vanlig å si at sosialiseringen har to sider. Formell og uformell sosialisering. Med formelle sosialiseringsagenter mener vi personer eller institusjoner som av samfunnet er tildelt et formelt mandat til oppdragelse/opplæring av den oppvoksende generasjon. Eksempel på slike er foreldre, barnehage og skole. Uformelle sosialiseringsagenter er personer eller institusjoner som i praksis fungerer som sosialiseringsagenter, men uten at de har blitt tildelt et tilsvarende mandat. Eksempel på dette er jevnaldringsgrupper, massemedia, reklame. Sosialiseringen kan betraktes som samfunnets overtakelse av individet og individets overtakelse av samfunnet. Med sosialiseringspraksis menes offisielt fremsatte og aksepterte sosialiseringsmål og den praktiske realisering av disse. Med sosialiseringsprosess mener vi den totale og faktiske sosialisering, uansett om den er positiv eller negativ sammenliknet med samfunnet oppdragelsesmål. Med utgangspunkt i denne distinksjon/skillet, er det teoretisk mulig å skille mellom faktisk sosialisering og samfunnets anerkjente sosialiseringsmål. Berger og Luckmann: Sosialiseringen er en dialektisk prosess som består av objektivisering, eksternalisering og internalisering. Essensen i dette er at mennesket former og skaper samfunnet. Samfunnet fremstår som en objektiv erfaring som gjennom sosialisering blir internalisert i mennesket. Endringer i samfunnsstrukturen påvirker sosiale

4 relasjoner og sosialisering, hvilket igjen påvirker individets egenutvikling (jeg-utvikling) og utformingen av dets sosiale karakter. Dette virker igjen inn på bestemmelsen av morgendagens samfunn. Tendensene i dagens samfunn er at den sosiale mobiliteten (flytting, kommunikasjon osv.) og oppløsning av sosiale nettverk (alenefamilier, skilsmisser, generasjonskløfter m.m.) er med på å skyve sosialiseringsansvaret fra familien og nabolaget/nærmiljøet over mot sekundære, formelle og uformelle sosialiseringsagenter og -arenaer, og kan sies å bidra til å skape avstand mellom generasjonene. På flere måter gjør dette sosialiseringen av den oppvoksende generasjon mer vanskelig nå enn før. I den forbindelse er skillet mellom primær og sekundær sosial kontroll å betrakte som viktig. Innenfor et slikt samfunnshistorisk perspektiv er en ikke opptatt av å analysere barns og unge identitetsarbeid og sosialisering, gjennom betydning av enkeltstående variabler, men se på de kvalifikasjonskrav og rammer som vi tolker våre liv inn i, og hvordan disse forandrer seg historisk. Med bakgrunn i et slik perspektiv, vil det i en analyse legges vekt på tre virkelighetsnivå : Det materielle nivå, hvor samfunnets objektive livsbetingelser og kompetansekrav tematiseres. Dette betyr praktis en analyse av forandringer i produksjonsnivåene, omveltninger i arbeids- og produksjonsbetingelsene, utvikling når det gjelder sosial og geografisk mobilitet. Det kulturelle nivå, hvor den samfunnsmessige symbolikk og virkelighetsforståelser, dvs. Kollektive erfaringer, tolknings- og forståelsesrammer, identitetsmønster som er mulige osv. Tematiseres

5 Det biografiske nivå, som omfatter menneskenes subjektive indre strukturer. I vår del av verden har det skjedd en gradvis utvikling mot det vi kan kalle et stadig mer komplekst samfunn.vi kan si følgende om samfunnsutviklingen: sammenhengen mellom arbeid, kompetanse og kulturell tilhørighet er brutt.opprettelsen av formelle sosialiseringsinstitusjoner er å betrakte som en kompensasjon for de allmenndannende prosesser som gikk tapt med overgangen fra et enkelt til et komplekst samfunn.barnehage og skolen fungerer slik sett koordinerende og sørger for at samfunnsmedlemmene får et felles erfaringsgrunnlag, felles forståelsesrammer, interesser, målsettinger og normer. Kort oppsummert så vil vi kunne si at i et samfunnshistorisk perspektiv på sosialisering og sosialiseringsprosessen, legges det vekt på å forstå barn og unges situasjon og utvikling gjennom erkjennelsen av at de samfunnsmessige erfaringene «kryper under huden på den enkelte». Vår samfunnsgjørelse er også en innvielse i noen felles verdier og normer. Samfunnsutvikling og kulturens utvikling danner grunnlag for at oppfatninger av verdier, holdninger og moral endres. Er det i hele tatt mulig å oppnå konsensus om hvilke normer som bør gjelde i et pluralistisk samfunn? Og hva er det som er «normalt»? Med utgangspunkt i kulturelle konfliktteorier kan man gjøre visse betraktninger rundt skolen som sosialiseringsarena. Ikke alle individ gis like muligheter for sin identitetsoppbygging og selvrealisering, noen vil undertrykkes er kjernen i slike teorier. Bernsteins arbeider rundt hvordan skolens språk forholder seg til ulike samfunnsklassers språkbruk, med bakgrunn i hans kode -begrep hevder dette. Hvilke følger kan vi tenke oss ut

6 fra Bernsteins resultater for mulighetene til det enkelte individ i forhold til selvrealisering? Det offentlige utdanningssystem skal gi alle like muligheter og virke utjevnende, men viser forskning på dette området at det er tilfelle? Nei, mye avhenger av hvilket hjem du kommer fra - kan vi derfor snakke om en form for reproduksjon og opprettholdelse av maktstrukturene i samfunnet? I denne sammenheng: Er det skolens måte å fungere på, eller elevens, som kommer i fokus? Hvem av dem skal tilpasses? Ansvarlig for innhold: Hans Petter Ulleberg Mail: Hans Petter Ulleberg Sist oppdatert: Kjelde:

Innhold. Forord... 5. Innledning... 12 Bokas grunnlag... 13 Bokas innhold... 15

Innhold. Forord... 5. Innledning... 12 Bokas grunnlag... 13 Bokas innhold... 15 Innhold Forord... 5 Innledning... 12 Bokas grunnlag... 13 Bokas innhold... 15 Kapittel 1 Individet... 17 Barnehagen og det enkelte barnet... 17 Det sosiale barnet... 18 Forskjellige individer og forskjeller

Detaljer

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 SV-143, forside Flervalg Automatisk poengsum Levert. 2 SV-143, oppgave 1 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 SV-143, forside Flervalg Automatisk poengsum Levert. 2 SV-143, oppgave 1 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert SV-143 1 Sosiale institusjoner Kandidat 5661 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 SV-143, forside Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 SV-143, oppgave 1 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert 3 SV-143,

Detaljer

Svar på én av disse to oppgavene (enten oppgave 1 eller oppgave 2):

Svar på én av disse to oppgavene (enten oppgave 1 eller oppgave 2): Bokmål EKSAMEN SPED1010 Tirsdag 30. mai 2017 Ingen hjelpemidler tillatt Svar på én av disse to oppgavene (enten oppgave 1 eller oppgave 2): Oppgave 1: Barn og unge møter utdanningssystemet med ulike forutsetninger.

Detaljer

Forslag til muntlige eksamensoppgaver

Forslag til muntlige eksamensoppgaver Forslag til muntlige eksamensoppgaver Tema 1: Teknologi, sosialisering og media 1. Hvordan har dagens teknologi påvirket barns sosialisering? 2. Hva kan skape kropps- og prestasjonspress? 3. Hva kan være

Detaljer

INNHOLD. Kapittel 1 Innledning... 11 Barn og samfunn... 11 Bokas oppbygning... 13

INNHOLD. Kapittel 1 Innledning... 11 Barn og samfunn... 11 Bokas oppbygning... 13 INNHOLD Kapittel 1 Innledning... 11 Barn og samfunn... 11 Bokas oppbygning... 13 Kapittel 2 Barn og samfunn... 14 Forholdet mellom samfunn, kultur og sosialisering... 14 Ulike former for sosialisering...

Detaljer

Møteplass psykisk helse: Dette mener Norsk Ergoterapeutforbund om: Psykisk helse

Møteplass psykisk helse: Dette mener Norsk Ergoterapeutforbund om: Psykisk helse Møteplass psykisk helse: Dette mener Norsk Ergoterapeutforbund om: Psykisk helse Definisjon Psykisk helse er evne til å mestre tanker, følelser, sosiale relasjoner for å kunne fungere i hverdagen. Alle

Detaljer

Lekens betydning for den gode barndom

Lekens betydning for den gode barndom Lekens betydning for den gode barndom F A G D A G B E R G E N 1 0 / 1 1-17 I N G U N N B R Ø N S T A D Det viktigste Barnehagealderen følelser lek Hvorfor fokus på lek? Helt nødvendig for utvikling Fordi

Detaljer

Sammen Barnehager. Mål og Verdier

Sammen Barnehager. Mål og Verdier Sammen Barnehager Mål og Verdier Kjære leser Rammeplan for barnehager legger de sentrale føringene for innholdet i alle norske barnehager. Hensikten med dette dokumentet er å fortelle våre brukere, medarbeidere

Detaljer

SENSURVEILEDNING PED3522 HØST 2012. Gjør rede for følgende teorier:

SENSURVEILEDNING PED3522 HØST 2012. Gjør rede for følgende teorier: SENSURVEILEDNING PED3522 HØST 2012 Kandidatene skal besvare både oppgave 1 og oppgave 2. Oppgave 1 teller 70 % og oppgave 2 teller 30 % av karakteren. Oppgave 1 (essayoppgave) Gjør rede for følgende teorier:

Detaljer

Organisasjonskultur. Per Kristian Vareide

Organisasjonskultur. Per Kristian Vareide Organisasjonskultur Per Kristian Vareide Introduksjon til organisasjonskultur Dere får se en film der Sir Ken Robinson holde et kritisk foredrag om moderne undervisningssystemer. Noter: Hvilke etiske utfordringer

Detaljer

Bestått eksamen krever bestått karakter (E eller bedre) på begge oppgavene.

Bestått eksamen krever bestått karakter (E eller bedre) på begge oppgavene. Sensurveiledning sos 2018 h 14 Svar på to av de tre oppgavene. Hver oppgave teller 1/2. Bestått eksamen krever bestått karakter (E eller bedre) på begge oppgavene. Organisasjonskultur. Forklar hva som

Detaljer

Språk, tospråklighet og dari språk. Språk Tospråklighet Tospråklighet på dari

Språk, tospråklighet og dari språk. Språk Tospråklighet Tospråklighet på dari Språk, tospråklighet og dari språk Språk Tospråklighet Tospråklighet på dari Språk, tospråklighet og dari språk dari tospråklig språk Språk syntaks Sende beskjed språk pragmatikk fonologi morfologi Språk

Detaljer

RAMMEPLAN FOR FORDYPNINGSENHET I SMÅBARNSPEDAGOGIKK - Pedagogisk arbeid med barn under 3 år (10 vekttall) FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN

RAMMEPLAN FOR FORDYPNINGSENHET I SMÅBARNSPEDAGOGIKK - Pedagogisk arbeid med barn under 3 år (10 vekttall) FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN RAMMEPLAN FOR FORDYPNINGSENHET I SMÅBARNSPEDAGOGIKK - Pedagogisk arbeid med barn under 3 år (10 vekttall) FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN Godkjent av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet 2. september

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Arbeidsinkludering og sosialfaglig arbeid (våren 2017) Studiepoeng: 15 Målgruppe Et gjennomgående tema i emnet er utøvelse av sosialfaglig arbeid sett i relasjon til intensjonen om

Detaljer

2PEL171-3 Pedagogikk og elevkunnskap 3

2PEL171-3 Pedagogikk og elevkunnskap 3 2PEL171-3 Pedagogikk og elevkunnskap 3 Emnekode: 2PEL171-3 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan i pedagogikk og elevkunnskap for

Detaljer

BARNEHAGEN SOM IDENTITETSSKAPENDE KONTEKST

BARNEHAGEN SOM IDENTITETSSKAPENDE KONTEKST FORSKNINGSDAGENE 2009 BARNEHAGEN SOM IDENTITETSSKAPENDE KONTEKST - ET FORSKNINGSPROSJEKT I STARTFASEN BAKGRUNN Behov for forskning på barnehager Barnehager har fått en betydelig posisjon som utdanningsinstitusjon

Detaljer

Emner T Grammatikk T Døves kultur og historie T Andre temaer T

Emner T Grammatikk T Døves kultur og historie T Andre temaer T Bli kjent/familien/ navnetegn Form/farger Gjenstander Personbeskrivelse Hus og hjem/daglige gjøremål 3 Informasjon om tegnspråk Tegnrommet Velkommen til Se mitt språk! Informasjon om: - Undervisningsplanen

Detaljer

Onga i Trysil. tør, vil og kan. Oppvekstmodell for

Onga i Trysil. tør, vil og kan. Oppvekstmodell for Onga i Trysil tør, vil og kan Oppvekstmodell for Innledning Trysil kommune har i mange år jobbet med å legge til rette for at det skal være godt å vokse opp i Trysil. Vi har et byggende perspektiv på barne-

Detaljer

Lokal læreplan i fremmedspråk

Lokal læreplan i fremmedspråk Lokal læreplan i fremmedspråk Formål Språk åpner dører. Når vi lærer andre språk, får vi mulighet til å komme i kontakt med andre mennesker og kulturer, og dette kan øke vår forståelse for hvordan mennesker

Detaljer

Hva er livskvalitet og hvordan måler vi det?

Hva er livskvalitet og hvordan måler vi det? Hva er livskvalitet og hvordan måler vi det? BYLIV-Seminar, 28.08.18 Janne Strandrud, Seniorrådgiver, Helsedirektoratet Meld. St. 19 (2014-2015) Regjeringen vil inkludere psykisk helse som en likeverdig

Detaljer

Skole s, osialisering sosialisering o g og samfunn 1

Skole s, osialisering sosialisering o g og samfunn 1 Skole, sosialisering og samfunn 1 Mappeoppgave 2 Sosialisering og samfunn Mediers betydning for dannelse og sosialisering. I denne oppgaven skal dere drøfte betydningen av ulike medier for dannelse og

Detaljer

Skolens oppgave er å støtte hver elev slik at den enkelte opplever livet som trygt og meningsfylt

Skolens oppgave er å støtte hver elev slik at den enkelte opplever livet som trygt og meningsfylt Vedlegg 1 Elevsynet i høringsutkastet Eksempler hentet fra kap 1 Gjennom opplæringen skal elevene tilegne seg verdier som gir retning for deres livsutfoldelse, og de skal forberedes til å bli kloke og

Detaljer

Hvordan skapes handlingsrom for ledelse i samhandling med andre?

Hvordan skapes handlingsrom for ledelse i samhandling med andre? Hvordan skapes handlingsrom for ledelse i samhandling med andre? Stefan Reppe og Ole Bjarne Mogård Masteroppgave i Skoleledelse, NTNU. Juni 2017 Hvordan skapes handlingsrom for ledelse i samhandling

Detaljer

Kulturell reproduksjon eller endring?

Kulturell reproduksjon eller endring? 1 Kulturell reproduksjon eller endring? Etterkommernes tilpasninger mellom arbeid og familie Marjan Nadim Mangfoldskonferansen, Trondheim, 28.oktober 2014 Vanlige forklaringer på innvandrerkvinners (manglende)

Detaljer

Forberedende voksenopplæring Modulstrukturerte læreplaner

Forberedende voksenopplæring Modulstrukturerte læreplaner Forberedende voksenopplæring Modulstrukturerte læreplaner Læreplan i samfunnsfag, Silje Syddall Medlemmer i læreplangruppa Lusie Gjersvoll Sunndal voksenopplæring Erling Haakstad Oslo voksenopplæring Helsfyr

Detaljer

2MPEL PEL 2, emne 3: Den profesjonelle lærer

2MPEL PEL 2, emne 3: Den profesjonelle lærer 2MPEL5101-3 PEL 2, emne 3: Den profesjonelle lærer Emnekode: 2MPEL5101-3 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Emner 2MPEL5101-1 PEL 1, emne 1 og 2MPEL5101-2 PEL 1, emne 2 eller tilsvarende,

Detaljer

Stortingsmelding om tidlig innsats og inkluderende fellesskap

Stortingsmelding om tidlig innsats og inkluderende fellesskap Stortingsmelding om tidlig innsats og inkluderende fellesskap Fylkesmannsmøte i Rogaland, 13. des. 2018 Kristina Kvåle, prosjektleder, KD Stortingsmelding høsten 2019: Tidlig innsats og inkluderende fellesskap

Detaljer

Mangfold likeverd likestilling. En plattform for norske barnehager? Kari Emilsen DMMH

Mangfold likeverd likestilling. En plattform for norske barnehager? Kari Emilsen DMMH Mangfold likeverd likestilling En plattform for norske barnehager? Kari Emilsen DMMH Noen store ord! Alle mennesker har behov for å bli sett og hørt, gjøre egne valg, og forme sine egne liv. Dette er en

Detaljer

Motivasjon, mestring og muligheter. Thomas Nordahl 15.10.14

Motivasjon, mestring og muligheter. Thomas Nordahl 15.10.14 Motivasjon, mestring og muligheter Thomas Nordahl 15.10.14 Grunnskolen har aldri tidligere vært så avgjørende for barn og unge sin framtid som i dag. Skolelederes og læreres yrke og praksis er langt mer

Detaljer

Studieplan 2013/2014

Studieplan 2013/2014 Studieplan 2013/2014 3030 Arbeidsinkludering og sosialfaglig arbeid (våren 2014) Opptakskrav For studenter som kun tar dette emnet er opptakskravet 3-årig høgskoleutdanning som vernepleier, barnevernpedagog

Detaljer

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat Frode Restad 31.10.2013 FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle

Detaljer

Innhold. Forord Eksternt forord... 8

Innhold. Forord Eksternt forord... 8 Innhold Forord... 5 Eksternt forord... 8 Kapittel 1 Livsglede... 17 Definisjoner og dimensjoner ved livsglede og lykke... 18 Arv og miljø... 20 Flow... 22 En lykkelig barndom gir lykke i voksenlivet...

Detaljer

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Hva sier Kunnskapsløftet om sosial kompetanse? Under generell del, «Det integrerte menneske», står det i kapittelet om sosial og kulturell kompetanse: «For

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 1. 2. 3. 4. Studieplan 2017/2018 Læringsmiljø og pedagogisk ledelse i barnehagen (2017-2018) Studiepoeng: 30 Bakgrunn for studiet Læringsmiljøet i barnehagen kan defineres som de samlede kulturelle, relasjonelle

Detaljer

Foreldremøte 26.09.13. Velkommen

Foreldremøte 26.09.13. Velkommen Foreldremøte 26.09.13 Velkommen Årsplan Halvårsplan Praktisk informasjon Å skape vennskap Å SKAPE VENNSKAP FILM Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver sier: At barnehagen skal tilby barna et omsorgs-

Detaljer

Byggende barne- og ungdomsarbeid i Trysil kommune

Byggende barne- og ungdomsarbeid i Trysil kommune Byggende barne- og ungdomsarbeid i Trysil kommune Overordnet målsetting: Trysil kommune vil ha barn og unge som mestrer språket, vennskapet og kroppen. Vi vil ha barn og unge som tør, vil og kan i et lekende

Detaljer

Temadelen Emner ordnet etter modul

Temadelen Emner ordnet etter modul Temadelen Emner ordnet etter modul 6 HOVEDOMRÅDER: KOMMUNIKASJON OG SPRÅK BARNEHAGE- OG DØVES KULTUR OG HISTORIE ANDRE EMNER Grønn = familieopphold på Ål folkehøyskole og kurssenter Gul = årsinndeling

Detaljer

Normer: Normative/verdimessige oppfatninger om rett/galt, om hva som er rettferdig,

Normer: Normative/verdimessige oppfatninger om rett/galt, om hva som er rettferdig, Normer: Normative/verdimessige oppfatninger om rett/galt, om hva som er rettferdig, Opinion: Dreier seg om faktamessige forhold (hva som finnes (hekser?, narkotikaproblemer?) og hva som henger sammen med

Detaljer

Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser

Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser Helse Nord, regional ledersamling Bodø, 26. februar 2009 Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser

Detaljer

PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid

PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid Emnekode: PED1002/1 Studiepoeng: 30 Språk Norsk (engelsk ved behov) Krav til forkunnskaper Ingen Læringsutbytte Problemområde 1: Pedagogiske grunnbegreper

Detaljer

Refleksjon som metode i barnehagers arbeid. Beret Bråten, forsker Fafo Tønsberg 30.november 2016

Refleksjon som metode i barnehagers arbeid. Beret Bråten, forsker Fafo Tønsberg 30.november 2016 Refleksjon som metode i barnehagers arbeid Beret Bråten, forsker Fafo Tønsberg 30.november 2016 Hva er refleksjon? Forutsetninger for refleksjon som metode/verktøy i barnehager. 2 Utgangspunkt «Refleksjon

Detaljer

En forskningsbasert modell

En forskningsbasert modell En forskningsbasert modell LP modellen bygger på forskning om: hva som kan forklare uro og disiplinproblemer i skolen elevers sosial og skolefaglige ut bytte i skolen hva som kjennetegner gode skoler den

Detaljer

Studieplan 2009/2010

Studieplan 2009/2010 Studieplan 2009/2010 Årsstudium i sosialpedagogikk Studiepoeng: Arbeidsmengde i studiepoeng er: 60. Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er et heltidsstudium (60 studiepoeng) over to semestre (høst

Detaljer

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute.

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute. Forord Velkommen til et nytt barnehageår! Vi går et spennende år i møte med samarbeid mellom Frednes og Skrukkerød. Vi har for lengst startet arbeidet, og ser at vi skal få til en faglig utvikling for

Detaljer

EMOSJONELL KOMPETANSE OG SELVLEDELSE

EMOSJONELL KOMPETANSE OG SELVLEDELSE EMOSJONELL KOMPETANSE OG SELVLEDELSE Vibeke Steen Seniorrådgiver HR PERSPEKTIVER Er ledelse viktig? Hva skal vi med følelser? Servicemedarbeidere og stresspåvirkning? Hva er emosjonell kompetanse? Kan

Detaljer

Fra prøving og feiling til virksomme tiltak

Fra prøving og feiling til virksomme tiltak Fra prøving og feiling til virksomme tiltak Oppgave Noter ned noe ved din egen praksis som skoleleder du ønsker å bli bedre på 2 Analysemodellen En modell for pedagogisk analyse og tiltaksutvikling utviklet

Detaljer

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK Formål med faget Språk åpner dører. Når vi lærer andre språk, får vi mulighet til å komme i kontakt med andre mennesker og kulturer, og dette kan øke vår forståelse for hvordan

Detaljer

Læreplan i samisk historie og samfunn - programfag

Læreplan i samisk historie og samfunn - programfag Læreplan i samisk historie og samfunn - programfag Fastsatt som forskrift av Sametinget 18.10.2007 med hjemmel i lov av 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova)

Detaljer

Hvordan jobber vi med forbygging av mobbing på småbarnsavdelingen

Hvordan jobber vi med forbygging av mobbing på småbarnsavdelingen Hvordan jobber vi med forbygging av mobbing på småbarnsavdelingen Hvorfor mobbing skjer kan ha mange grunner og bestå av flere konflikter som er sammensatte og vanskelig å avdekke. En teori tar for seg

Detaljer

Psykologi 1. Figurer og tabeller kapittel 4 : Menneskets utvikling Side 80. Sosialiseringen skjer både i det nærmeste miljøet og i samfunnet.

Psykologi 1. Figurer og tabeller kapittel 4 : Menneskets utvikling Side 80. Sosialiseringen skjer både i det nærmeste miljøet og i samfunnet. Figurer og tabeller kapittel 4 : Menneskets utvikling Side 80 Samfunnet Kontaktnett Familie Sosialiseringen skjer både i det nærmeste miljøet og i samfunnet. Figurer og tabeller kapittel 4 : Menneskets

Detaljer

Kristina Halkidis s Refleksjonsnotat 3. Refleksjonsnotat 3. vitenskapsteori

Kristina Halkidis s Refleksjonsnotat 3. Refleksjonsnotat 3. vitenskapsteori Refleksjonsnotat 3 vitenskapsteori Diskuter om IKT-støttet læring er en vitenskap og problematiser etiske aspekter ved forskning i dette feltet. Kristina Halkidis S199078 Master i IKT-støttet læring Høyskolen

Detaljer

Kompetansemål for produksjonen: FETT

Kompetansemål for produksjonen: FETT Kompetansemål for produksjonen: FETT - Norsk, samfunnsfag, medier og kommunikasjon, språk, samfunn og økonomi, helse og sosialfag, musikk-dans-drama Målgruppe: Videregående opplæring 1. 2. og 3. trinn.

Detaljer

Onga i Trysil TØR, VIL OG KAN OPPVEKSTMODELL FOR TRYSIL KOMMUNE

Onga i Trysil TØR, VIL OG KAN OPPVEKSTMODELL FOR TRYSIL KOMMUNE Onga i Trysil TØR, VIL OG KAN OPPVEKSTMODELL FOR TRYSIL KOMMUNE INNLEDNING Trysil kommune har i mange år jobbet med å legge til rette for at det skal være godt å vokse opp i Trysil. Vi har et byggende

Detaljer

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 3

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 3 2PEL5101-3 Pedagogikk og elevkunnskap 3 Emnekode: 2PEL5101-3 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan i pedagogikk og elevkunnskap

Detaljer

Innføring i sosiologisk forståelse

Innføring i sosiologisk forståelse INNLEDNING Innføring i sosiologisk forståelse Sosiologistudenter blir av og til møtt med spørsmål om hva de egentlig driver på med, og om hva som er hensikten med å studere dette faget. Svaret på spørsmålet

Detaljer

2PT27 Pedagogikk. Emnekode: 2PT27. Studiepoeng: 30. Språk. Forkunnskaper. Læringsutbytte. Norsk

2PT27 Pedagogikk. Emnekode: 2PT27. Studiepoeng: 30. Språk. Forkunnskaper. Læringsutbytte. Norsk 2PT27 Pedagogikk Emnekode: 2PT27 Studiepoeng: 30 Språk Norsk Forkunnskaper Læringsutbytte Pedagogikkfaget er et danningsfag som skal bidra til at studentene mestrer utfordringene i yrket som lærer i grunnskolen.

Detaljer

Læreplan i religion og etikk fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram

Læreplan i religion og etikk fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Læreplan i religion og etikk fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Status: Bearbeidet versjon etter høring Om faget Fagets relevans og sentrale verdier Religion og etikk er et sentralt fag for

Detaljer

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status. 1 SRE-100 spm 1a Skriveoppgave Manuell poengsum Levert

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status. 1 SRE-100 spm 1a Skriveoppgave Manuell poengsum Levert SRE100 1 Samfunn, religion, livssyn og etikk Kandidat-ID: 4483 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status SRE-100 Dokument Automatisk poengsum Levert 1 SRE-100 spm 1a Skriveoppgave Manuell poengsum Levert 2

Detaljer

Strategi for kvalitet i oppvekst 2025

Strategi for kvalitet i oppvekst 2025 Strategi for kvalitet i oppvekst 2025 Kompetanse for fremtiden Trygghet skaper utvikling! Denne strategien er et mål- og verdidokument som skal sikre at barn og unge i Asker får en best mulig oppvekst.

Detaljer

Regler for muntlig eksamen

Regler for muntlig eksamen Regler for muntlig eksamen Muntlig eksamen er en lokalt gitt eksamen, der fylkeskommunene kan utarbeide egne retningslinjer. Disse bygger på felles nasjonale rammer gitt fra Utdanningsdirektoratet: 48

Detaljer

Samfunnsvitenskapelig metode. SOS1120 Kvantitativ metode. Teori data - virkelighet. Forelesningsnotater 1. forelesning høsten 2005

Samfunnsvitenskapelig metode. SOS1120 Kvantitativ metode. Teori data - virkelighet. Forelesningsnotater 1. forelesning høsten 2005 SOS1120 Kvantitativ metode Forelesningsnotater 1. forelesning høsten 2005 Per Arne Tufte Samfunnsvitenskapelig metode Introduksjon (Ringdal kap. 1, 3 og 4) Samfunnsvitenskapelig metode Forskningsspørsmål

Detaljer

Nasjonale og internasjonale perspektiver på (frem-)tidens læring

Nasjonale og internasjonale perspektiver på (frem-)tidens læring Nasjonale og internasjonale perspektiver på (frem-)tidens læring En illustrerende historie Fagfornyelsen og matematikkfaget Hvorfor dybdelæring? Hva er dybdelæring? Hvordan skape dypere læringsprosesser

Detaljer

HØringssvar NOU 2015:8 Fremtidens skole

HØringssvar NOU 2015:8 Fremtidens skole ARBEIDSGIVERFORENINGEN Det Kongelige Ku nnskapsdepartement Postboks 8L19 Dep 0032 oslo Oslo, 09.1-0.20L5 Vår ref. 61493/HS2s HØringssvar NOU 2015:8 Fremtidens skole Arbeidsgiverforeningen Spekter ønsker

Detaljer

PEDAGOGISK PLATTFORM

PEDAGOGISK PLATTFORM PEDAGOGISK PLATTFORM 2015 2018 BREDSANDKROKEN BARNEHAGE Innledning: I 2012 startet barnehagen opp et stort endrings- og utviklingsarbeid. Personalet lot seg da inspirere av Reggio Emilia filosofien og

Detaljer

Læreplan i mediesamfunnet - felles programfag i utdanningsprogram for medier og kommunikasjon

Læreplan i mediesamfunnet - felles programfag i utdanningsprogram for medier og kommunikasjon Vedlegg 1 Læreplan i mediesamfunnet - felles programfag i utdanningsprogram for medier og kommunikasjon Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet (dato) etter delegasjon i brev av 26. september

Detaljer

«FRISKUS» Friske barn i sunne barnehager!

«FRISKUS» Friske barn i sunne barnehager! Årsplan del 1, Kroka barnehage. Utdypende innhold leser dere i avdelingenes årsplan del 2. Årsplan del 1, Kroka barnehage. Utdypende innhold leser dere i avdelingenes årsplan del 2. «FRISKUS» Friske barn

Detaljer

Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 03.06. 2009 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Studieplan 2018/2019

Studieplan 2018/2019 1. 2. 3. 4. Studieplan 2018/2019 Læringsmiljø og pedagogisk ledelse i barnehagen Studiepoeng: 30 Bakgrunn for studiet Læringsmiljøet i barnehagen kan defineres som de samlede kulturelle, relasjonelle og

Detaljer

Studieplan 2009/2010

Studieplan 2009/2010 Sosialpedagogikk 2 Studieplan 2009/2010 Studiepoeng: Arbeidsmengde i studiepoeng er: 30. Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er et deltidsstudium (30 studiepoeng) over to semestre (høst og vår).

Detaljer

Hjem skole-samarbeid: et perspektiv på tilpasset opplæring Jeg prøvde å forstå hva skolen ville meg

Hjem skole-samarbeid: et perspektiv på tilpasset opplæring Jeg prøvde å forstå hva skolen ville meg Hjem skole-samarbeid: et perspektiv på tilpasset opplæring Jeg prøvde å forstå hva skolen ville meg Skolekonferansen 2009 Sigrun Sand Høgskolen i Hedmark Opplæringsloven: All opplæring skal tilpasses evnene

Detaljer

H1 Gjøre rede for aktiviteter for barn og unges helse som kan fremme god fysisk og psykisk helse

H1 Gjøre rede for aktiviteter for barn og unges helse som kan fremme god fysisk og psykisk helse Halvårsplan H 2013: Helsefremmende arbeid (H) Vg2 Barne- og ungdomsarbeider Litteratur: Oppvekst Helsefremmende arbeid, Vetland m.fl. (2013), Gyldendal Totalt 15 uker (ca. 75 timer): Omhandler kompetansemålene

Detaljer

Betydningen av tidlig intervensjon... Noen implikasjoner av den foreliggende kunnskapen om barns behov og utvikling i spedbarns- og småbarnsalder...

Betydningen av tidlig intervensjon... Noen implikasjoner av den foreliggende kunnskapen om barns behov og utvikling i spedbarns- og småbarnsalder... Innhold Forord... Forord til 2. utgave... 5 9 Innhold... Kapittel 1 Om betydningen av tidlige erfaringer... Kontinuitet - diskontinuitet av viktige miljøfaktorer... Uheldige erfaringer som utløser og forsterker

Detaljer

Læreplan i fremmedspråk

Læreplan i fremmedspråk Læreplan i fremmedspråk Status: Bearbeidet versjon etter høring Om faget Fagets relevans og sentrale verdier Fremmedspråk handler om å forstå og bli forstått. Faget skal bidra til å fremme elevenes personlige

Detaljer

Musikkfeltet som arena for makt og herredømme. MUS 2325: Forelesning 8. november 2011 Svein Bjørkås

Musikkfeltet som arena for makt og herredømme. MUS 2325: Forelesning 8. november 2011 Svein Bjørkås Musikkfeltet som arena for makt og herredømme MUS 2325: Forelesning 8. november 2011 Svein Bjørkås Disposisjon: Teorier om kunst og makt Kapitalbegrepet hos Pierre Bourdieu Symbolsk makt og ordensproblemet

Detaljer

VEILEDNING I ET KONSEKVENSPEDAGOGISK PERSPEKTIV. Haugesund 20. oktober 2015

VEILEDNING I ET KONSEKVENSPEDAGOGISK PERSPEKTIV. Haugesund 20. oktober 2015 VEILEDNING I ET KONSEKVENSPEDAGOGISK PERSPEKTIV Haugesund 20. oktober 2015 På vei mot konsekvenspedagogisk veiledning Et perspektiv ikke en teori Den individuelle tid Ingen allmenngyldige teorier Dialektisk

Detaljer

Hva er Økologisk økonomi? Professor Ove Jakobsen Senter for økologisk økonomi og etikk Handelshøgskolen i Bodø

Hva er Økologisk økonomi? Professor Ove Jakobsen Senter for økologisk økonomi og etikk Handelshøgskolen i Bodø Hva er Økologisk økonomi? Professor Ove Jakobsen Senter for økologisk økonomi og etikk Handelshøgskolen i Bodø Utfordringer For å skape livskraftige økosystemer og samfunn må vi utvikle en økonomi som:

Detaljer

Gode prosesser for felles organisasjonskultur

Gode prosesser for felles organisasjonskultur Gode prosesser for felles organisasjonskultur Åsbjørn Vetti KS-Konsulent 26. januar 2017 Læringsmål 1. Jeg kan forklare hvorfor det er så viktig å utvikle felles kultur for å lykkes. 2. Jeg vet hva som

Detaljer

MED VEKT PÅ UNGDOMSALDER. Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 2005 (sak A../05)

MED VEKT PÅ UNGDOMSALDER. Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 2005 (sak A../05) HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: SOSIALPEDAGOGIKK - MED VEKT PÅ UNGDOMSALDER Kode: SO130 Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 2005 (sak A../05) Studieplan Skolebasert

Detaljer

Åpen dialog i relasjonsog nettverksarbeid i praksis

Åpen dialog i relasjonsog nettverksarbeid i praksis Åpen dialog i relasjonsog nettverksarbeid i praksis 2 Holdning eller metode Ikke bare en teknikk eller metode, men en holdning til seg selv og andre mennesker, som fysisk og verbalt reflekterer en måte

Detaljer

Seminar for barnehagenes lederteam 6. - 8. mai 2014. Ledelsesutviklingsprogrammet i Bergen kommune

Seminar for barnehagenes lederteam 6. - 8. mai 2014. Ledelsesutviklingsprogrammet i Bergen kommune Seminar for barnehagenes lederteam 6. - 8. mai 2014 Ledelsesutviklingsprogrammet i Bergen kommune Refleksjon - et sentralt verktøy i en lærende organisasjon generelt og i barnehagevandring spesielt. Forventninger

Detaljer

Informasjon om Sosiologi og sosialantropologi Programfag

Informasjon om Sosiologi og sosialantropologi Programfag BUSKERUD FYLKESKOMMUNE Eksamensseksjonen Informasjon om Sosiologi og sosialantropologi Programfag Fagkode SAM3019 Fagnavn Sosiologi og sosialantropologi programfag Utdanningsprogram: Studiespesialisering

Detaljer

Alt innenfor tverrkulturell kompetanse og flerspråklighet Det usynlige i det nye samfunnet- uskrevne regler med vekt på det pedagogiske

Alt innenfor tverrkulturell kompetanse og flerspråklighet Det usynlige i det nye samfunnet- uskrevne regler med vekt på det pedagogiske Alt innenfor tverrkulturell kompetanse og flerspråklighet Det usynlige i det nye samfunnet- uskrevne regler med vekt på det pedagogiske Oslo, 05.04.2017 1920 x1080 png. fil Suleyman Gunenc Avdelingsleder

Detaljer

Karriereutvikling og karriereveiledning i forandring 10.11.15 Hilde Kjendalen. Bygge jenters mot/ frimodighet med karriereveiledning i klasserommet

Karriereutvikling og karriereveiledning i forandring 10.11.15 Hilde Kjendalen. Bygge jenters mot/ frimodighet med karriereveiledning i klasserommet Karriereutvikling og karriereveiledning i forandring 10.11.15 Hilde Kjendalen Bygge jenters mot/ frimodighet med karriereveiledning i klasserommet Mitt regnestykke: Jeg rakk sjelden opp handa på Porsgrunn

Detaljer

Hvordan kan organisasjonen påvirke informasjonssikkerheten?

Hvordan kan organisasjonen påvirke informasjonssikkerheten? Sikkerhetskonferansen, Hvordan kan organisasjonen påvirke informasjonssikkerheten? Dr.ing stipendiat Inst. for industriell økonomi og teknologiledelse, NTNU http://leo.iot.ntnu.no/~albrecht/ 1 Hvordan

Detaljer

organisasjonsanalyse på tre nivåer

organisasjonsanalyse på tre nivåer organisasjonsanalyse på tre nivåer Makronivået -overordnede systemegenskaper- Mesonivået avgrensete enheter, avdelinger, kollektiver Mikronivået -individer og smågrupper- Høyere nivå gir rammer og føringer

Detaljer

LP-modellen og barns læring og utvikling. Professor Thomas Nordahl Randers 05.08.08.

LP-modellen og barns læring og utvikling. Professor Thomas Nordahl Randers 05.08.08. LP-modellen og barns læring og utvikling Professor Thomas Nordahl Randers 05.08.08. Barns læring og utvikling Læring og utvikling foregår i et miljø og i en interaksjon mellom barn, voksne og et innhold/lærestoff.

Detaljer

Foreldremøte Solvang barnehage

Foreldremøte Solvang barnehage Foreldremøte Solvang barnehage Ressurssenter for styrket barnehagetilbud, lavterskel psykisk helse. Ressurspersoner for prosjektet Støtte og pådriver til prosjektet i den enkelte barnehage. Være oppdatert

Detaljer

Fokus på forståelser av barndom, lek og læring

Fokus på forståelser av barndom, lek og læring Barnehagens samfunnsmandat: Nye diskurser nye barn, nye voksne og nye muligheter? Fokus på forståelser av barndom, lek og læring Pedagogisk kvalitet Finner vi i holdninger mellom personale og barn I pedagogenes

Detaljer

Innhold. Forord... 11

Innhold. Forord... 11 Innhold 5 Innhold Forord... 11 Kapittel 1 Introduksjon til nærmiljø og samfunn... 13 Innledning... 13 Et lavt prioritert «tredje ledd»?... 13 Noen faglige begreper med relevans for området... 15 Samfunn...

Detaljer

Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring.

Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring. Retten til et godt psykososialt miljø Udir-2-2010 3. Elevens rett til eit godt psykososialt miljø Opplæringsloven 9a-1 inneholder den overordnede normen. Denne normen skal tolkes inn i alle de andre bestemmelsene

Detaljer

Sluttrapport fra prosjektet

Sluttrapport fra prosjektet Sluttrapport fra prosjektet Vi tar styringa Prosjektleder: Karin Hanson Dette prosjektet er finansiert med Extra-midler fra Helse og Rehabilitering FORORD Denne sluttrapporten skal beskrive arbeidet med

Detaljer

LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM

LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Læreplangruppas forslag: Formål et psykologi er et allmenndannende fag som skal stimulere til engasjement innen både samfunns og

Detaljer

Studieplan 2013/2014

Studieplan 2013/2014 Studieplan 2013/2014 PED1003 Pedagogikk årsstudium, del 2 Dette studiet utgjør del 2 av årsstudiet i pedagogikk. For mer detaljert om studiet - se fullstendig beskrivelse under. Opptakskrav Opptakskravet

Detaljer

Relasjoner i tverrfaglig samarbeid 15/

Relasjoner i tverrfaglig samarbeid 15/ Relasjoner i tverrfaglig samarbeid MAY BRITT DRUGLI 15/11-2016 Samarbeid rundt barn og unge Relasjoner på mange plan må fungere Barn/ungdom foreldre Foreldre-profesjonell Foreldresamarbeid kan i seg selv

Detaljer