Del I Evaluering av forberedelser til vårflom i 2014 Del II Oppfølging av rapporten etter flommen i 2013

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Del I Evaluering av forberedelser til vårflom i 2014 Del II Oppfølging av rapporten etter flommen i 2013"

Transkript

1 Del I Evaluering av forberedelser til vårflom i 2014 Del II Oppfølging av rapporten etter flommen i 2013

2

3 Forord Også i 2014 ble Oppland rammet av flom. Denne flommen var mye mindre enn i 2013, og rammet i hovedsak landbruksarealer. Selv om liv og helse aldri var truet, beløp skadene seg også denne gang til flere millioner kroner. Opplandssamfunnet var meget godt forberedt for å møte den varslede flommen. Med de siste års erfaringer i ryggsekken, hadde både kommuner, private og regionale statetater lagt ned et utmerket arbeid i forkant. Den første delen av denne rapporten omhandler forberedelsene som ble gjort for å håndtere den varslede flommen i 2014 som heldigvis viste seg å bli mindre alvorlig enn fryktet. Fylkesmannen vil med denne rapporten fokusere på læring. Flommene i 2011 og 2013 ble grundig evaluert, og i 2013 ble det skrevet en omfattende rapport som ble sendt til alle relevante departement, direktorat og til alle kommuene i Oppland. Det er viktig at evalueringer og rapporter fører til læring, det vil si å endre rutiner og handlemåter. Del to av denne rapporten behandler derfor hva som er gjort etter flommen i 2013 og hvordan de 27 læringspunktene i den rapporten er fulgt opp. Ekstremvær kommer oftere og oftere. I de fire årene som har gått siden 2011, har vi hatt tre store flommer. I tillegg har vi hatt flere lokale hendelser slik som ekstremnedbøren som rammet Lillehammer den 8. juli Dette bør være en tankevekker for flere. Klimaendringene tilsier at været blir «varmere, våtere og villere», og vi er nå i ferd med å legge bak oss nok et år som gir sannhet til denne påstanden. Vi har til nå vært heldig. Ingen har mistet livet eller blitt skadet på grunn av flom eller flomskred, men de økonomiske merkostnadene som klimaendringene gir er enorme. Flommene i Oppland har kostet storsamfunnet godt over en milliard kroner. Vi kan ikke påregne at kostnadene for å utbedre skader etter ekstremvær vil avta i årene som kommer, det er heller grunn til å tro at de vil øke. Vi må derfor ha en plan for hvordan disse kostnadene skal håndteres og hvordan vi best skal forebygge for å redusere kostnadene. Det er en tommelfingerregel at en krone brukt til forebygging sparer om lag sju kroner i gjenoppretting. Både stat, kommune og private må ta dette inn over seg og gjøre gode tiltak i forkant, mest for å forebygge tap av liv og skade på eiendom, men også for å redusere de økonomiske kostnadene som må belastes fellesskapet i ettertid. I rapporten etter flommen i 2013 ble det stilt spørsmål om vi gjør de riktige tingene for å forhindre fremtidige, alvorlige hendelser. Denne rapporten viser at noen tiltak er ferdig, flere er satt i gang, men mange gjenstår. Vi håper at arbeidet fortsetter og at rapporten blir et nyttig innspill i samfunnsdebatten. Lillehammer, 31. desember 2014 Kristin Hille Valla fylkesmann

4 Del I - Evaluering av forberedelser til vårflom i 2014 Innledning Flommene i 2011 og 2013 var mer enn 50-årsflommer. Flommen i 2014 var mer enn en 5 årsflom, det vil si betydelig mindre. Likevel må man merke seg at vannføringen i Losna i 2014 var den 8.størstesiden Flommenen i 2011 og 2013 var også blant de 8.største. Det vil si at vi de siste fire årene har hatt tre flommer blant de 8 største siden Klimaendringene tilsier at været blir «varmere, våtere og villere» og vi må være godt forberedt på at på flommer av denne størrelse blir vanligere. Etater og kommuner i Gudbransdalen har de siste årenen fått prøvd sin beredskap. Dette har medført stort fokus på området. At man i tillegg har blitt personlig og organisatorisk kjent med sine samarbeidspartnere har økt gjennomføringskraften. Øvelser i regi av kommuner, nødetater og andre organisasjoner gjennomføres hyppigere en tidligere og fører til at man gjør hverandre gode når hendelser oppstår. Hendelsesforløp 2.mai 2014 NVE sendte ut utsikter om vårflom for mai sender NVE ut en oppdatret situasjonsrapport for vårflom for Bekymringen og usikkerheten var at det lå store mengder snå i fjellet, spesielt på Venabygdsfjellet og i fjellet i Gausdal. Rask snøsmelting kominert med kraftig nedbør kune ha ført til en større flom og mere ødeleggelser. Fylkesmannen i Oppland går over fra grønt til gult beredskapsnivå fra 15.mai til 15.juni grunnet tidligere erfaringer. Dette betyr blant annet at det i denne perioden ikke skal avvikles ferie.. Flere etater og kommuner informerte Fylkesmannen om at de høynet sitt beredskapsnivået til gult. Tirsdag 20. Torsdag 22. mai 2014 o Daglige flomvarsel på gult nivå Fredag 23. mai 2014: o Varsel om flomskredfare høynes til orange nivå på grunn av snøsmelting om fare for intens nedbør o Fylkesmannen hevet sitt beredskapsnivå fra gult til orange o Fylkesberedskapsrådet ble innkalt til telefonmøte kl o Fylkesmannen i Oppland gjennomførte telefonmøte med alle kommuner for å refere fra møte i FBR og dersom de hadde spørsmål Lørdag 24. mai 2014: o Avlyste møtet i Fylkesberedskapsrådet o Ringebu komune satte krisestab kl grunnet fare for at Lågen skulle gå over E6 I perioden fredag 23.mai til fredag 30.mai ble det daglig rapporteret til DSB ved situasjonsrapporter og telefonmøter med berørte Fylkesmannsembeter.

5 Onsdag 28.mai endret Fylkesmannen beredskapsnivå fra orange til gult, og den 15.juni fra gult til grønt. Foregripende tiltak Med foregripende tiltak menes tiltak som gjøres mellom at en hendelse varsles og at hendelsen inntreffer. Det kan for eksempel være omfordeling og utplassering av ressurser, økt bemanning, varsling av befolkning mv. Basert på værvarsler og flomvarsler fra NVE, ble det gjort en rekke foregripende tiltak. De fleste kommuner og etater konsulterte planer og varslingslister og satte nødvendig personell i beredskap. Vi vil nevne noen eksempler : Gudbrandsdal politidistrikt tok i forkant kontakt med egne lensmenn i de kommunene som kunne bli mest berørt, Statens vegvesen, Sykehuset innlandet og NVE. Tok kontakt med forsvaret for å rekvirere helikopter.doblet vakta på de kritiske områdene. Ringebu kommune kontaktet Statens vegvesen og fikk lov til å etablere en flomvoll på E-6 for å hindre at vannet skulle nå Fåvang sag og bebyggelse på andre siden. Flere tonn med jord ble lagt oppå E-6 rett i forkant av den stigende vannstanden, og ble ryddet bort når vannet sankt. Sykehuset innlandet forhåndsplasserte ambulanser for ikke å bli hindret av stengte veier. I tillegg ble det forberedt desentraliserte akuttmottak i samarbeid med kommunene. Sivilforsvaret plasserte ut utstyr som de gjorde i 2013 Telenor forhåndsplasserte aggregat på Otta. Samordning Bruk av Fylkesberedskapsrådet Fylkesberedskapsrådet ble innkalt til et telefonmøte en gang i løpet av hendelsen. Fylkesberedskapsrådet hadde også et evalueringsmøte etter at hendelsen var avsluttet. På dette møtet deltok også Ringebu komune som var den eneste kommunen som satte stab. Varsling Fylkesmannen mottok og videresendte situasjonsraport fra NVE i forkant av vårflommen. Første situasjonsrapoprt ble sendt ut den 2. mai og med oppdatert versjon den 16. mai. Situasjonsrapporten inneholdt forventninger til størrelse på vårflommen og var et bra initativ. Fare for flom og jordskredfare ble varslet av NVE og MET i god tid, og opptakten startet tirsdag 20. mai, tre dager fra NVE endret beredskapsnivå fra gult til orange den 23. mai. Fylkesmannen mener at varslingen fra NVE og Met om flom og jordskredfare må samordnes. Det er svært uhelig at disse varslene sendes ut med noen timers mellomrom. Dette skaper irritasjon og føles som unødvenig mye mas og eposter. Fylkesmannen har avtalt et møte med NVE etter sommeren hvor dette vil være et tema. Fylkesmannen videresendte alle varslenetil kommunenes

6 beredskapsadresser og Fylkesberedskapsrådet og nødetatenes operasjonssentraler (110, 112 og 113-sentralene. Rapportering En kommune, Ringebu, satte stab og sendte situasjonsrapoprter i CIM til Fylkesmanen. Erfaringer Beredskapsnivåer I rapporten etter 2013 etterlyste Fylkesmannen et virkemiddel for å lette beslutningsprosesser og sørge for en omforent situasjonsforståelse mellom flere organisasjoner ved å innføre beredskapsnivåer. På dette området har det skjedd mye siden flommen i NVE startet med å varsle beredskapsnivåer med farger; grønn, gul, orange og rød. De bruker også Det sendes ut varsel på epost når beredskapsnivået heves, men det meldes ikke på samme nivå når det senkes. Fylkesmannen i Oppland har også etablert et system med de samme fargekodene. Hensikten er både å sørge for at vi er klare til å håndtere hendelser, men også for å kommunisere alvorlighetsgraden av en hendelse til befolkningen og andre offentllige og private aktører i fylket.flere etater og kommuner har siden i 2013 tatt i bruk et system for beredskapsnivåer med farger. Det er en felles forståelse hva de ulike fargekodenen betyr. Nivå Beskrivelse Utløsende indikator Tiltak Merk. Grønn Normal Bemanning Varsling Forberedelser Gul Aktsomhet Iht situasjon Bemanning Varsling Forberedelser Orange Delvis beredskap Iht situasjon Bemanning Varsling Forberedelser Rød Full beredskap Iht situasjon Bemanning Varsling Forberedelser Informasjon til befolkning Befolkningen bør bli informert om hvordan de skal forholde seg i akutte situasjoner om teletjenestene har falt bort, og hvor man skal henvende seg for å få tilgang til satellitt-telefon Informasjon i forkant av hendelser. Det ble skrevet en kronikk i lokalavisene ved fylkesmannen og stabssjefen. Det ble lagt ut informasjon på etatenes/kommunenes hjemmesider, Erfaringer fra Ringebu kommune. Ringebu hadde flom både i 2011 og 2013 (som var større enn i 2014). Kommunen var derfor godt forberedt. De brukte penger på å ruste opp veger, utskifting av stikkrenner og fjerning av masse i sideelver. De var tidlig ute med å få på plass avtaler:

7 De følte at de var godt forberedt. Det er lurt å være tidlig ute med å sette kriseledelse, da er flere forberedt. Det er viktig å være tidlig ute med informasjon for å komme i forkant. Det var vanskelig å få tilgang til løpende vannstandsmålinger, og kommunen brukte mye ressurser på egne målinger. Det er viktig med kommunikasjon med kommunene i nord, og deling av informasjon med Øyer i sør. Det var godt samarbeid med Statens Vegvesen, Det var positivt at Sivilforsvaret var tidlig ute med beredskap/utstyr. De fikk tilbud om bistand fra Gausdal kommune. Fylkesmannen henvendte seg for å spørre om det var behov for ytterligere støtte Tidlig informasjon til presse og publikum er en nøkkel til ro i krisehåndteringen. Jevnlige flommer gir erfaring i krisehåndtering, og forberedelsene blir stadig bedre. Vi må forberede oss på at slike flommer vil komme hyppigere. Masseuttak på utsatte steder må intensiveres. De fikk mye henvendelser fra media. Flommen gikk stort sett ut over landbruksarealer og noen campingvogner måtte flyttes. Målområdet i Kvitfjell ble nok en gang satt under vann Hvor lang tid bruker Lågen på å komme seg nedover? Det er løpende vannstandsmålinger i Lågen, og det tar ca et døgn fra Otta til Losna. NVE: på websiden finnes all informasjon. Det logges hver time i Lågen. Når det gjelder tiden for flombølgen så vil dette variere og vil være situasjonsavhengig. Å sette ut målepinne er et enkelt men svært effektivt verktøy. Øvelser Fylkesmannen øver alle kommunene annenhvert år. I 2014 har 18 kommuner deltatt i øvingsvirksomhet; 6 kommuner øves mens 12 kommuner deltar som øvingsstab. I tillegg til disse øvelsene er det flere kommuner som gjennomfører egne øvelser, sammen med andre offentlige aktører eller sammen med nødetatene. På bakgrunn av erfaringer fra flommen i 2013 gjennomførte Nord Fron kommune en fullskala evakueringsøvelse i april Et område ble valgt ut hvor innbyggerne ble varslet og bedt om å møte på evakueringssenter. Her ble man blant annet prøvd i registrering av evakuerte. Øvelsen var forhåndsvarslet, og blant annet lensmann og sivilforsvaret deltok. Fylkesmannens vurdering Forberedselsene og mobiliseringen til vårflommen var god i 2014, og følger en oppadgående trend som startet med hendelsene i 2011.I evalueringen i Fylkesberedskapsrådet kom det fram at aldri har det vært mobilisert mer enn i 2014 og aldri har det vært mindre å gjøre. Flommen i 2014 ble en 50- års flom, og ble således mindre enn fryktet. Likevel har forbedredelsene gitt oss flere nyttige erfaringer. Det er viktig at forbedredelsene står i forhold til hvilken situasjon som er varslet. Om det i ettertid viser seg at hendelsen ikke ble så alvorlig som fryktet, må ikke dette medføre at forberedelser uteblir ved neste korsvei. Etter flommen i 2013 identifiserte vi 27 læringspunkter som ble nedfelt i rapporten. Etter flommen i 2014 var flere av læringspunktene etter 2013 fortsatt relevante, men det kom ikke fram ytteligere punkter i evalueringen. I det videre arbeidet vil vi derfor fokusere på å følge opp læringspunktene fra 2013.

8 Del II - Oppfølging av rapporten etter flommen i 2013 Del II av rapporten vil ta for seg hva som er gjort med de 27 læringspunktene med erfaring og anbefalinger som ble listet opp i rapporten etter flommen i Oppfølging av evalueringsrapporter er ekstremt viktig for at læringspunkter blir fulgt opp og tas hensyn til ved håndtering av senere hendelser. Under er listet erfaringspunktenen fra flommen i 2013, og status pr desember 2014 er skrevet i kursiv. Erfaringer og anbefalinger som bør følges opp av departement og/eller direktorat: Justis- og beredskapsdepartementet (JD)/Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB): 1. Det bør innføres et system for beredskapsnivåer i Norge på tvers av alle organisasjoner. DSB bør prioritere dette i samarbeid med JD. Nivåene bør være grønn, gul, orange og rød. NVE har begynt med en ny måte å varsle på; grønn, gul, orange og rød. De bruker også Det sendes ut varsel på epost når beredskapsnivået heves, men det meldes ikke på samme nivå vår det senkes. Fylkesmannen i Oppland har også etablert et system med de samme fargekodene. Hensikten er både å sørge for at vi er klare til å håndtere hendelser, men også for å kommunisere alvorlighetsgraden av en hendelse til befolkningen og andre offentllige og private aktører i fylket. Flere etater og kommuner har siden i 2013 tatt i bruk eller vurderer å ta i bruk - et system for beredskapsnivåer med farger. 2. DSB bør prioritere det påbegynte arbeidet med å anskaffe og utvikle ett kartbasert verktøy for produksjon av et felles situasjonsbilde. Arbeidet er påbegynt, men er komplisert på grunn av at forskjellige etater har forskjellige systemer. DSB har ansvaret for prosjektet. 3. Regjeringen bør revidere samordningsinstruksen, kgl.res av og muligens beredskapsinstruksen, kgl.res av , slik at samordning beskrives som en kontinuerlig prosess der tiltak velges etter behov. Forslag til ny instruks er utarbeidet og er sendt på høring med frist den 3. mars Fylkesmannen bør gis formell samordningsmyndighet også for gjenopprettingsfasen Omfanget av fylkesmannens samordnigsansvar bør nedfelles i ny samordningsinstruks, jf pkt 3 over. Samferdselsdepartementet (SD)/Post- og teletilsynet (PT) 5. Alle tele- og internettleverandører må være representert i Fylkesberedskapsrådet, enten ved a. at de representeres av Post- og teletilsynet, eller b. at en leverandør, Telenor, gis fullmakt til å koordinere på vegne av alle tilbydere etter modell fra kraftbransjen, dvs en teletilbydernes distriktssjef (TDS)

9 Under øvelse Østlandet i 2014, ble det forsøkt en ordning der Telenor hadde en utvidet rolle som samordner for ekom-sektoren på vegne av alle tilbyderne og PT, etter modell fra kraftbransjen. Ordnigen er foreløpig ikkeinført og Telenor sin rolle i Fylkesberedskapsrådet er er fortsatt uavklart. Telenor representerer pr i dag kun seg selv og har ikke oversikt oversituasjonen hos andre tele og internettleverandører. Landbruks- og matdepartementet (LMD)/Landbruksdirektoratet (Tidligere SLF) 6. Naturskadefondet bør gjennomføre styremøter så ofte som påkrevd og det bør vurderes om sekretariatet skal få fullmakt til å godkjenne større summer Det er kommet forslag til ny naturskadelov som til en viss grad imøtekommer denne tilbakemeldingen. Vi mener at naturskadefondets sekretariat og styre bør tre sammen ofte nok til at utbetalinger skjer så raskt som mulig. Olje- og energidepartementet (OED)/Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE): 7. Det bør vurderes å tilføre NVE regionalt økte ressurser for å sikre hurtigere gjenoppretting NVE er tilført økte ressurser, men på langt nær så mye som er påkrevd.dette gjelder både NVEs driftsbudsjett og budsjett for støtte til tiltak. 8. Hurtig gjenoppretting vil forhindre nye skader ved liknende hendelser Flere kommuner har forskuttert støtte fra NVE for å gjenopprette infrastruktur og flomvern i forkant av eventuelt nye flommer. Hurtig gjenoppretting er avhengig av tilgjengelige ressurser, både økonomiske og materielle. Finansdepartementet: 9. Det bør etableres en økonomisk forskuddsordning for kommunene på statsbudsjettet Dette venter vi på. Alle dep./dir. med erstatningsordninger: 10. Erstatningsordninger endres til også å omfatte tilbakeføring til nødvendig standard der det er opplagt at eksisterende standard ikke er tilstrekkelig for å avverge nye skader. Naturskadeerstatningsloven er vedtatt og trer i kraft den Lensmannsskjønnet forsvinner, og erstattes av takstmann ved behov. Fortsatt skal det skilles mellom sikringsbestemmelser og erstatningsbetsemmelser, men det åpnes litt for at disse kan sees i sammenheng, samt at det kan søkes om å bygge opp til nødvendig standard. Generelle erfaringer og anbefalinger: Fylkesberedskapsrådet: 11. Fylkesberedskapsrådet bør sammenkalles minst en gang før hendelsen inntreffer dersom det er en forhåndsvarslet hendelse. Fylkesberedskapsrådet ble innkalt til telefonmøte når flomvarslene nådde orange nivå.

10 12. Ved varsling til Fylkesberedskapsrådets medlemmer, må fylkesmannen sende gjenpart til medlemmets organisasjon Fylkesmannen sendte ikke ut gjenpart til medlemets organisasjon ved utsending av varsler. Se pkt Å tillate deltagelse gjennom telefonkonferanse øker oppmøte i en presset situasjon. Telefonkonferanse forutsetter en kjent rutine for gjennomføring. Fylkesmannen innkalte Fylkesberedskapsrådet til et telefonmøte 15. mai Hensikten var å være i forkant og samtidig øve innkalling og møteform. Innkalling ble sendt i CIM som e- post, sms og talemelding. Melding ble sendt ut onsdag 14. mai kl. 0923, og det ble bedt om en tilbakemelding innen kl Meldingen ble kun sendt til medlemmene i FBR og ikke til vara. Meldingen som ble sendt ut var lagt opp slik at de som fikk meldingen skulle svare: stiller, stiller ikke eller stille med stedfortreder. Vi ønsket tilbakemelding innen kl Der deltagerne hadde skrevet at de ikke stilte eller de vi ikke hørte noe fra, sendte vi en melding til stedfortreder etter kl Gjennomføre jevnlige øvelser i Fylkesberedskapsrådet Fylkesmannen i Oppland gjennomfører årlig en skrivebordsøvelser for Fylkesberedskapsrådet som del av et av de to faste møtene. Andre erfaringer og anbefalinger: 15. Naturhendelser av denne størrelsesorden vil alltid medføre transmisjonsfeil i deler av telenettet, og det bør det tas hensyn til i risikoanalyser og beredskapsplaner. Fylkesmannen fører tilsyn med risikoanalyser og beredskapsplaner i kommunene, og dette sjekkes og evt bemerkes. Vi tar problemstillingen opp jevnlig med beredskapskontaktenene i kommunene. Dette er imidlertid en erkjennelse som også må tilfalle resten av etater med berededskapsansvar. 16. Det anbefales at kommuner/etater med beredskapsansvar anskaffer satellitt-telefon. Mange kommunere har nå anskaffet satelitttelefon. Flere kommuner har også anskaffet sikringsnett. Nord Fron kommune har anskaffet sikringsnett etter erfaringer fra evakueringsøvelse med at man på enkelte steder i kommunen ikke kunne bruke satelittetelefon på grunn av geografien. 17. Tidlig rekvirering av helikopter fra Forsvaret er svært viktig og gir økt handlefrihet Politiet tok i 2013 og i 2014 kontakt med forsvaret for å rekvirere helikopter god tid i forkant. 18. Flytting av ressurser må gjøres på forhånd. Flytting av ressurser etter at hendelsen har inntruffet er svært vanskelig. Sivilforsvaret gjorde som i 2013, kjørte ut utstyr tidlig. Gudbrandsdal politidistrikt tok i forkant kontakt med Forsvaret (helikopter), og gjennom lensmenn ble det tatt kontakt med de kommunene som kunne bli mest berørt. Det ble innført doblet vakta på de kritiske områdene. Telenor flyttet aggregat til Otta. 19. Kontrollere varslingsadresser gjennom varslingsøvelser.

11 I 2013 gjennomførte DSB sin nasjonale varslingsøvelse i juni. Fylkesmannen gjennomførte 2 varslingsøvelser til kommunens beredskapsadresse og Fylkesberedskapsrådet samme år. Det var en betydellig bedring i responsen på varslingsøvelse nr.2. Det ble også i to kommuner oppdaget feil ved videresnding av mail fra beredskapsadressen til kommunne. Kommunene ble også bedte om å oppdatere lister med personer som er tilknyttet bedeskapsmailen. 20. Varslingsøvelser gjennomføres i CIM. Fylkesmannen bruker CIM ved alle varslingsøvelsene 21. Rapportmaler i CIM tilpasses etterspørsel ved å lage sektorvise undermenyer. Det ble gjennomført varslingsøvelse i situasjonsarapprtering for kommunene i forkant. Det viser seg at rapportmalene i CIM er for generelle og ikke tilpasset behovet. Rapportene må detaljeres ytterligere for å lette sammenstilling og svare på etterspørsel. Overordnet myndighet forventer å få rapport med sektorvis informasjon, og rapportmalene i CIM må reflektere denne bestillingen. Dette arbeidet er påbegyn, og går i regi av DSB. 22. Indikatorer bør utpekes og innarbeides i beredskapsplaner så sant det er praktisk mulig for å lette beslutningsprosessen i pressede situasjoner. Dette er en ny tenkning rundt beredskap og det vil ta tid å få dette på plass i kommunene og etatenes beredskapsplaner. 23. Befolkningen bør bli informert om hvordan de skal forholde seg i akutte situasjoner om teletjenestene har falt bort, og hvor man skal henvende seg for å få tilgang til satellitttelefon. Det ble skrevet kronikk i lokale aviser ved fylkesmannen og stabsjefen i forkant av flommen. I tillegg er dette temaet tatt opp med beredskapskoordinatorene i kommunene i forbindelse med diskusjoner omkring publikumsvarsling. 24. Det lages en Forvaltningsplan for Lågen som en regionplan etter PBL og som sammenholdes med Vannforvaltningsplan for Mjøsa. Forvaltningsplan for Lågen er i rute. Dette blir en regional plan hvor fylkeskommunen har lederansvar. Dette er den første planen i sitt slag, og erfaringene fra dette arbeidet bør benyttes nasjonalt. NVE, og flere, investerer mye arbeid for at dette skal lykkes.vi venter fortsatt på svar fra Justis- og beredskapsdepartementet på vår henvendelse om delfinansiering. 25. Det bør tildeles ressurser til, og legges til rette for, flere øvelser. Det er vårt intrykk at viljen til å øve har bedret seg. Imidlertid er det for tidlig å si om øvingsfrekvensen har økt. 26. At lensmann/polititjenestemann med politilogg på PC deltar i kommunens kriseledelse er svært nyttig. Ordningen bør opprettholdes og forsterkes. Erfaringene fra 2013 med polititjenestemenn med politilogg var en suksessfaktor. Ved alle øvelser i regi av Fylkesmannen i 2013 og 2014 har vi anbefalt og legger til rette for at operasjonssentral, innsatsleder og lokal tjenestemann med politilogg og nødnett skal delta

12 på øvelsene. Dette gjør øvelsene likt en reel hendele. Erfaringene så langt er udelt positive, og vi får gode tilbakemeldinger på dette både fra politiet, kommunene og sivilforsvaret. 27. Det bør vurderes om unntak i forskrift om offentlige anskaffelser også kan benyttes for hasteprosjekter i regi av NVE Det er skrevet en NOU om ny innretting på anskaffelsesregelverket i staten. Fylkesmannen har i sitt høringssvar spilt inn behovet for anskaffelsesregelverket har unntaksbestemmelser som kan nyttes veg gjenoppretting etter uønskede hendelser. Følgende er spilt inn fra Fylkesmannen: «Fylkesmannen støtter at unntak fra prosedyrereglene i uforutsette omstendigheter etter 2-1 annet ledd bokstav c videreføres. Vi presiserer i tillegg at denne bestemmelsen må kunne brukes romslig, spesielt i ved anskaffelse av tjenester til gjenoppretting av skade etter flom og skred. Selv etter at tiltak for å berge liv og helse er gjennomført, vil det haste med gjenopprettelse for å hindre ytterligere skader ved eventuelle nye flommer eller skred, og det er ofte ikke tid til å gjennomføre detaljerte anskaffelsesprosedyrer.»

Rapport etter vårflommen i 2013

Rapport etter vårflommen i 2013 Rapport etter vårflommen i 2013 www.fylkesmannen.no/oppland 2 Forord Oppland ble i mai 2013 rammet av en alvorlig flom med en rekke jordras og flomskred i sidevassdrag. Det at storsamfunnet reagerte tidlig

Detaljer

Øvelse Orkan konsekvenser av svikt i kritisk infratsruktur

Øvelse Orkan konsekvenser av svikt i kritisk infratsruktur Øvelse Orkan 2012 - konsekvenser av svikt i kritisk infratsruktur Analyse og nasjonal beredskap Seniorrådgiver Hilde Bøhn 1 Agenda Øvelse Orkan 12 Konsekvenser ved bortfall av strøm og ekomtjenester Informasjon

Detaljer

Orkan12 Sivil nasjonal øvelse 2012

Orkan12 Sivil nasjonal øvelse 2012 Orkan12 Sivil nasjonal øvelse 2012 Analyse og nasjonal beredskap Seniorrådgiver Hilde Bøhn 1 Bakgrunn valg av scenario SNØ12 Nasjonalt risikobilde - ekstremvær som ett av de mest sannsynlige verstefallsscenarioer

Detaljer

Ekstremvær og krisehåndtering i samferdselssektoren

Ekstremvær og krisehåndtering i samferdselssektoren Ekstremvær og krisehåndtering i samferdselssektoren Eva Hildrum, departementsråd i Samferdseldepartementet Fagkonferanse Øvelse Østlandet, 19. november 2013, Oslo Konferansesenter Ekstremvær og kritisk

Detaljer

Erfaringer fra beredskapsøvelser i Hedmark

Erfaringer fra beredskapsøvelser i Hedmark Erfaringer fra beredskapsøvelser i Hedmark Rådgiver Espen Berntsen Fylkesmannen i Hedmark Innhold Fylkesmannens beredskapsansvar Bakgrunnen og mål for øvelsene Planlegging av øvelsene Gjennomføring av

Detaljer

Varslingsøvelse Evalueringsrapport

Varslingsøvelse Evalueringsrapport Varslingsøvelse 2016 Evalueringsrapport Innhold 1. Sammendrag 3 1.1 Læringspunkter.........3 2. Bakgrunn...4 3. Øvingsmål..4 4. Gjennomføring av øvelsen.5 5. Evaluering.....6 5.1 Kommunens evne til å motta

Detaljer

Delprosjekt 2 BEREDSKAPSPLANER OG KRISEHÅNDTERING

Delprosjekt 2 BEREDSKAPSPLANER OG KRISEHÅNDTERING Delprosjekt 2 BEREDSKAPSPLANER OG KRISEHÅNDTERING DP2 Mål Å identifisere de overordnede strategiske områdene innen beredskap og krisehåndtering som etatene før, under og etter hendelser bør samarbeide

Detaljer

Erfaringer fra flommen 2013 Samfunnsikkerhet i Nord Trøndelag Snåsa 22. august 2013 Rune Støstad

Erfaringer fra flommen 2013 Samfunnsikkerhet i Nord Trøndelag Snåsa 22. august 2013 Rune Støstad Erfaringer fra flommen 2013 Samfunnsikkerhet i Nord Trøndelag Snåsa 22. august 2013 Rune Støstad - Midt i Peer Gynts rike - Rune Støstad Nord-Fron kommune Utdanning Journalistikk Høgskulen i Volda Master

Detaljer

Delprosjekt 2 BEREDSKAPSPLANER OG KRISEHÅNDTERING

Delprosjekt 2 BEREDSKAPSPLANER OG KRISEHÅNDTERING Delprosjekt 2 BEREDSKAPSPLANER OG KRISEHÅNDTERING DP2 Mål Å identifisere de overordnede strategiske områdene innen beredskap og krisehåndtering som etatene før, under og etter hendelser bør samarbeide

Detaljer

Formålet med kommunal beredskapsplikt Dette oppnås gjennom på tvers av sektorer i kommunen Redusere risiko helhetlig ROS

Formålet med kommunal beredskapsplikt Dette oppnås gjennom på tvers av sektorer i kommunen Redusere risiko helhetlig ROS 1 2 Formålet med kommunal beredskapsplikt er trygge og robuste lokalsamfunn. Dette oppnås gjennom systematisk og helhetlig samfunnssikkerhetsarbeid på tvers av sektorer i kommunen. Redusere risiko for

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Beredskap og krise i NVE Kari Øvrelid Region Midt 3 NVE s strategi: - ivareta sikkerhet og beredskap i kraftforsyningen og sikre samfunnet mot skred og vassdragsulykker.

Detaljer

Aure kommune KRISEPLAN. Overordnet ROS-analyse. Overordnet kriseplan. Plan for kriseledelse

Aure kommune KRISEPLAN. Overordnet ROS-analyse. Overordnet kriseplan. Plan for kriseledelse Aure kommune KRISEPLAN Overordnet beredskapsplan for Aure kommune Overordnet ROS-analyse Overordnet kriseplan Plan for kriseledelse Delplaner for tjenesteområder Krisekommunikasjon og befolkningsvarsling

Detaljer

Fagdag smittevern og beredskap

Fagdag smittevern og beredskap Buen Kulturhus Mandal 20. mars 2013 Kommunal beredskapsplikt Risiko og sårbarhetsanalyse Overordnet beredskapsplan Øvelse smitte CIM Fylkesmannens hovedoppgaver på beredskapsfeltet. - Oversikt forebygging

Detaljer

Erfaring fra arbeidet med interkommunal ROS i Midt-Gudbrandsdal Ringebu kommune, Bente Indergård og Jan Magne Langseth

Erfaring fra arbeidet med interkommunal ROS i Midt-Gudbrandsdal Ringebu kommune, Bente Indergård og Jan Magne Langseth MØTEREFERAT Dato: 4.11.2013 Samordnings- og beredskapsstaben Møtet innkalt av Asbjørn Lund Referent Gro Taraldsen Møtedato 24. oktober 2013 Møtetid 10.00 14.30 Møtested Statens hus, Lågen Møteleder Asbjørn

Detaljer

Kommuneoverlegene, 5. juni 2014

Kommuneoverlegene, 5. juni 2014 Kommuneoverlegene, 5. juni 2014 Agenda Del I - Beredskap Oversikt over risiko Samordne ved hendelser Veiledning og tilsyn Øvelser Innsigelser iht PBL Del II Vergemål Grunnlag Erfaringer Del I - Beredskap

Detaljer

Fylkesmannens samfunnssikkerhetsinstruks. (19. juni 2015)

Fylkesmannens samfunnssikkerhetsinstruks. (19. juni 2015) Fylkesmannens samfunnssikkerhetsinstruks (19. juni 2015) 1 Innhold Erstatter to instrukser trådte i kraft19. juni 2015 Formål og virkeområde Fylkesmannens ansvar for å samordne, holde oversikt over og

Detaljer

Erfaringer fra tilsyn etter 4 år med. lov om kommunal beredskapsplikt

Erfaringer fra tilsyn etter 4 år med. lov om kommunal beredskapsplikt Erfaringer fra tilsyn etter 4 år med lov om kommunal beredskapsplikt Innlegg på fagsamling beredskap på Voss 10. og 11. desember 2013 ved fylkesberedskapssjef Arve Meidell 1 Grunnleggende prinsipper for

Detaljer

Flomvarsling i Norge Hege Hisdal

Flomvarsling i Norge Hege Hisdal Flomvarsling i Norge Hege Hisdal NVEs flomvarslingstjeneste Bakgrunn Hvordan utføres flomvarslingen (modeller, verktøy, rutiner)? Hvilket ansvar har NVE (myndighet og forskning)? Bakgrunn - Historikk Kanaldirektoratet

Detaljer

TJENESTEAVTALE 11. Tjenesteavtale om omforente Beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden.

TJENESTEAVTALE 11. Tjenesteavtale om omforente Beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden. Arkivreferanse Finnmarkssykehuset HF: Arkivreferanse kommune: TJENESTEAVTALE 11 Tjenesteavtale om omforente Beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden. mellom og xx kommune 1. Parter Avtalen

Detaljer

Øvingsdirektiv - Øvelse Sodd Beredskapsøvelse for kommunene i Sør- og Nord-Trøndelag

Øvingsdirektiv - Øvelse Sodd Beredskapsøvelse for kommunene i Sør- og Nord-Trøndelag Øvingsdirektiv - Øvelse Sodd 2017 Beredskapsøvelse for kommunene i Sør- og Nord-Trøndelag Innhold 1 Innledning... 2 1.1 Tidspunkt for øvelsen... 2 1.2 Deltakere... 2 1.3 Lokalisering av deltakere og øvingsledelse....

Detaljer

Samfunnssikkerhet. Jon A. Lea direktør DSB

Samfunnssikkerhet. Jon A. Lea direktør DSB Samfunnssikkerhet 2015 Jon A. Lea direktør DSB DSBs visjon Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Hendelser den siste tiden Ekstremværene «Jorun», «Kyrre», «Lena», «Mons» og «Nina» Oversvømmelser

Detaljer

Fylkesmannens krisehåndtering i forbindelse med flom- og skredhendelser

Fylkesmannens krisehåndtering i forbindelse med flom- og skredhendelser Fylkesmannens krisehåndtering i forbindelse med flom- og skredhendelser Johan Løberg Tofte beredskapssjef, Fylkesmannen i Oslo og Akershus jlt@fmoa.no Bakgrunnsdokumenter Muligheter og begrensninger Bakgrunnsdokumenter

Detaljer

Samfunnssikkerhet og beredskap Hva prioriterer Fylkesmannen? Geir Henning Hollup

Samfunnssikkerhet og beredskap Hva prioriterer Fylkesmannen? Geir Henning Hollup Samfunnssikkerhet og beredskap Hva prioriterer Fylkesmannen? Geir Henning Hollup Hovedmål for Fylkesmannen Fylkesmannen er sentralmyndighetens øverste representant i Østfold og har følgende hovedmål: 1.

Detaljer

Delprosjekt 2 BEREDSKAPSPLANER OG KRISEHÅNDTERING

Delprosjekt 2 BEREDSKAPSPLANER OG KRISEHÅNDTERING Delprosjekt 2 BEREDSKAPSPLANER OG KRISEHÅNDTERING Flere hendelser de siste årene har vist at det er behov for å styrke samordning og samhandling mellom ulike aktører under krisehåndteringen. DSB: Evaluering

Detaljer

Evaluering av Nedre Eiker kommunes håndtering av flommen i mai 2013

Evaluering av Nedre Eiker kommunes håndtering av flommen i mai 2013 Evaluering av Nedre Eiker kommunes håndtering av flommen i mai 2013 Forord I henhold til forskrift om kommunal beredskapsplikt 8 skal kommunen evaluere krisehåndteringen etter øvelser og uønskede hendelser.

Detaljer

Handlingsprogram 2015

Handlingsprogram 2015 Handlingsprogram 2015 Regional plan for samfunnssikkerhet og beredskap 2014 2017 Risiko- og sårbarhetsanalyse for Oppland fylke Vedtatt i fylkesutvalget i møte 09.06.2015, sak 58/15 Foto: NVE Innhold 1.

Detaljer

REFERAT FRA KONTAKTMØTE MED BEREDSKAPSANSVARLIGE

REFERAT FRA KONTAKTMØTE MED BEREDSKAPSANSVARLIGE REFERAT FRA KONTAKTMØTE MED BEREDSKAPSANSVARLIGE Tid: torsdag 20. mars Møte innkalt av: Asbjørn Lund Sted: Statens Hus, Lillehammer Møtereferat: Lisbeth B. Huse Møtetid: 10 1430 Møteleder: Asbjørn Lund

Detaljer

MØTEREFERAT Dato: 25.03.2015

MØTEREFERAT Dato: 25.03.2015 MØTEREFERAT Dato: 25.03.2015 Møte med beredskapskontaktene Samordnings- og beredskapsstaben Møtet innkalt av Asbjørn Lund Referent Lisbeth Berntsen Huse Møtedato 25.03.2015 Møtetid Møtested Statens Hus

Detaljer

«Frivillig» evakuering!!! 3 boliger og ett gårdsbruk 8 voksne og tre barn Gårdsbruk med 220 sau

«Frivillig» evakuering!!! 3 boliger og ett gårdsbruk 8 voksne og tre barn Gårdsbruk med 220 sau 22.oktober «Frivillig» evakuering!!! 3 boliger og ett gårdsbruk 8 voksne og tre barn Gårdsbruk med 220 sau Kommunen tilbød hotellrom en person tok tilbudet i to netter To personer overnattet på eiendommene

Detaljer

Logo XX kommune. Delavtale d1) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om omforente beredskapsplaner

Logo XX kommune. Delavtale d1) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om omforente beredskapsplaner Logo XX kommune Delavtale d1) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om omforente beredskapsplaner Revidert juli 2015 1. Parter Avtalen er inngått mellom XX kommune og Sykehuset

Detaljer

Beredskap i Vestfold hvem og hva?

Beredskap i Vestfold hvem og hva? Beredskap i Vestfold hvem og hva? Jan Helge Kaiser Fylkesberedskapssjef i Vestfold Fylkesmannen i Vestfold 22.06.2015 Forfatter: 1 Særpreg Vestfold Korte avstander Forholdsmessig rolig natur Godt med ressurser

Detaljer

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR TELEMARK. Flom

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR TELEMARK. Flom Flom Innledning Bosetting og samferdsel i Telemark har historisk sett tatt utgangspunkt i vassdragene. Dette innebærer at mye bosetting og infrastruktur er plassert i nær tilknytning til disse, med den

Detaljer

Mai 2012. Dette er SINTEF. Teknologi for et bedre samfunn

Mai 2012. Dette er SINTEF. Teknologi for et bedre samfunn Mai 2012 Dette er SINTEF SINTEF seminar Hvordan lære av katastrofeøvelser? 2 Utfordringer i redningsarbeidet Hva sier brukerne og hvilke verktøy kan bedre læringen. Forskningsleder Jan Håvard Skjetne og

Detaljer

Flom, jord- og flomskred:

Flom, jord- og flomskred: Flom, jord- og flomskred: Hva gjør vi? Hva forventer vi? Endring i varslingsrutiner Hervé Colleuille Seksjonssjef, seksjon for varsling av flom og jordskredfare Hydrologisk avdeling Landsdekkende farevurdering

Detaljer

Mål og forventninger til beredskapen i Østfold. Trond Rønningen assisterende fylkesmann

Mål og forventninger til beredskapen i Østfold. Trond Rønningen assisterende fylkesmann Mål og forventninger til beredskapen i Østfold Trond Rønningen assisterende fylkesmann Hva må vi være forberedt på? https://www.youtube.com/watch?v=3foyzk33l0y&feature=youtu.be eller https://youtu.be/3foyzk33l0y

Detaljer

FYLKESMANNEN I SØR-TRØNELAG. Evalueringsrapport. Varslingstest for kommunene i Sør-Trøndelag februar 2017

FYLKESMANNEN I SØR-TRØNELAG. Evalueringsrapport. Varslingstest for kommunene i Sør-Trøndelag februar 2017 FYLKESMANNEN I SØR-TRØNELAG Evalueringsrapport Varslingstest for kommunene i Sør-Trøndelag februar 2017 Innhold 1. Oppsummering... 2 2. Anbefaling for kommunene... 2 3. Varsling... 3 3.1. Varsling på e-post...

Detaljer

Oppfølgingsplan ROS Agder,

Oppfølgingsplan ROS Agder, Foto: Vest-Agder sivilforsvarsdistrikt, Aust-Agder sivilforsvarsdistrikt, Anders Martinsen- Agder Energi, Aust-Agder sivilforsvarsdistrikt. Oppfølgingsplan ROS Agder, 2017-2020 Per 12. desember 2016 1

Detaljer

Hvordan planlegge for trygge og robuste lokalsamfunn?

Hvordan planlegge for trygge og robuste lokalsamfunn? Hvordan planlegge for trygge og robuste lokalsamfunn? Avd.direktør Elisabeth Longva, DSB 24.Mai 2016 Hva skal jeg snakke om? Kort om DSB Helhetlig og systematisk samfunnssikkerhetsarbeid: Betydning av

Detaljer

Flommene i Kvam Håndtering og lærdom.

Flommene i Kvam Håndtering og lærdom. Flommene i Kvam Håndtering og lærdom. Trondheim 24,oktober 2013 Arne Sandbu Adm.sjef Nord-Fron kommune 1 Nord-Fron kommune 5.800 innbyggere plassert midt i Gudbrandsdalen i Oppland fylke. Midt i Peer Gynt

Detaljer

Organisering av beredskapen- DSB som samordningsmyndighet. Elisabeth Longva, Avdelingsdirektør DSB 25. April 2017

Organisering av beredskapen- DSB som samordningsmyndighet. Elisabeth Longva, Avdelingsdirektør DSB 25. April 2017 Organisering av beredskapen- DSB som samordningsmyndighet Elisabeth Longva, Avdelingsdirektør DSB 25. April 2017 DSB (Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap) Samordningsansvar på nasjonalt nivå

Detaljer

kommune Delavtale om omforente beredskapsplaner mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF)

kommune Delavtale om omforente beredskapsplaner mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) kommune XX kommune Delavtale om omforente beredskapsplaner mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Revidert desember 2016 Versjon Dato Kapittel Endring Behandlet 2 November 2016

Detaljer

Lokale erfaringer fra Lillehammer kommune

Lokale erfaringer fra Lillehammer kommune seminar 28.4.2016: Helseberedskap ved større hendelser og arrangementer. Lokale erfaringer fra Lillehammer kommune Beredskapskoordinator Grim Syverud. Fylkesmannen i Oppland KOMMUNEN har en NØKKELROLLE

Detaljer

Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden

Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden Vedtatt av styret for Helgelandssykehuset HF 25. januar 2012. Vedtatt av kommunestyret i Rana 31. januar 2012. Innholdsfortegnelse

Detaljer

Tjenesteavtale 11. Omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden

Tjenesteavtale 11. Omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Avtale om samhandling mellom Leirfjord kommune og Helgelandssykehuset HF Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Innholdsfortegnelse 1. Parter... 2 2. Bakgrunn...

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune Delavtale 11 Akuttmedisinsk kjede og omforente beredskapsplaner Endelig utkast 04.12.11 (Etter utsjekk 6/12-11) 1.0 Parter Partene i denne delavtalen

Detaljer

Versjon NTNU beredskap. Politikk for beredskap ved NTNU UTKAST

Versjon NTNU beredskap. Politikk for beredskap ved NTNU UTKAST Versjon 1.0 2016-10-05 NTNU beredskap Politikk for beredskap ved NTNU Politikk for beredskap ved NTNU, rev. 1.0, Oktober 2016 ii INNHOLD 1. FORMÅL... 3 2. OVERORDNEDE KRAV OG FØRINGER FOR BEREDSKAP...

Detaljer

DSBs fokusområder. Avdelingsdirektør Anne Rygh Pedersen DSB. Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

DSBs fokusområder. Avdelingsdirektør Anne Rygh Pedersen DSB. Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar DSBs fokusområder Avdelingsdirektør Anne Rygh Pedersen DSB 1 Roller og ansvar Forsvaret Politiet Nød- og Samvirkeaktørene Politiet leder redningsressursene Det sivile samfunnets aktører i bred forstand

Detaljer

Flom- og skredfare i arealplanleggingen. Steinar Schanche, Seksjon for areal og sikring, Skred- og vassdragsavdelingen

Flom- og skredfare i arealplanleggingen. Steinar Schanche, Seksjon for areal og sikring, Skred- og vassdragsavdelingen Flom- og skredfare i arealplanleggingen Steinar Schanche, Seksjon for areal og sikring, Skred- og vassdragsavdelingen Allmenne, velkjente metoder for å håndtere farer 1. Skaff deg kunnskap om farene hvor,

Detaljer

Søndag 23. november 2014 kl. 19.30

Søndag 23. november 2014 kl. 19.30 Søndag 23. november 2014 kl. 19.30 Sårbart eller robust? Sårbart: Flere funksjoner satt ut av spill Hele virksomheten truet Kostnad på 26. mill Ca. 6.000 m2 ble flomskadet Flere måneder før alle lokaler

Detaljer

Varsel kommer hva gjør vi i kommunen?

Varsel kommer hva gjør vi i kommunen? Varsel kommer hva gjør vi i kommunen? ODDA HORDALAND TROLLTUNGA RINGEDALSVATNET Odda kommune, Tekniske tjenester har kontinuerlig fokus på: Ordinære værmeldinger Nedbør over tid Snømengder Vannføring i

Detaljer

OMRÅDER. ROS analyser sammenhenger

OMRÅDER. ROS analyser sammenhenger OMRÅDER Lov om kommunal beredskapsplikt 25.6.2010 Forskrift til loven datert 22.08.2011 Veileder til forskrift om kommunal beredskapsplikt februar 2012 NOU 2006:6 Plan og bygningsloven 01.07.2010 ROS analyser

Detaljer

Samfunnssikkerhet og beredskap på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy

Samfunnssikkerhet og beredskap på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy Samfunnssikkerhet og beredskap på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy Hva er en krise? En krise er en situasjon som avviker fra normaltilstanden, oppstår plutselig, truer

Detaljer

ERFARINGER FRA ØVELSER OG REELLE HENDELSER

ERFARINGER FRA ØVELSER OG REELLE HENDELSER ERFARINGER FRA ØVELSER OG REELLE HENDELSER Beredskapskonferansen 2014 Geir Kaasa Beredskapsleder i Skagerak Nett KDS i Vestfold og Telemark Skagerak Nett AS - nøkkeltall -185 000 kunder -376 ansatte (01.04.2014)

Detaljer

Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv

Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv Kommunens samordningsrolle og kommunal beredskapsplikt Gunnbjørg Kindem 23. oktober 2014 Lokalt beredskapsarbeid - og kommunal beredskapsplikt Skape

Detaljer

Stabssjef Asbjørn Lund (Fylkesberedskapssjef) fmopalu@fylkesmannen.no Telefon: 61 26 60 40 Mobil: 911 62 651

Stabssjef Asbjørn Lund (Fylkesberedskapssjef) fmopalu@fylkesmannen.no Telefon: 61 26 60 40 Mobil: 911 62 651 Stabssjef Asbjørn Lund (Fylkesberedskapssjef) fmopalu@fylkesmannen.no Telefon: 61 26 60 40 Mobil: 911 62 651 Sette stemning Plans are nothing; planning is everything Dwight D. Eisenhower Ingen sektor kan

Detaljer

Trong for ny organisering av beredskapsarbeidet

Trong for ny organisering av beredskapsarbeidet Trong for ny organisering av beredskapsarbeidet Beredskapskonferanse i Florø Hans Kr. Madsen 22. Oktober 2014 Brann og redning er sentrale Brann- og redningsvesenet er kommunalt forankret Litt flere enn

Detaljer

Beredskapsøvelser - vannverk. Marit Hagen Johansen, seniorinspektør Distriktskontoret i Ofoten

Beredskapsøvelser - vannverk. Marit Hagen Johansen, seniorinspektør Distriktskontoret i Ofoten Beredskapsøvelser - vannverk Marit Hagen Johansen, seniorinspektør Distriktskontoret i Ofoten Beredskapsarbeid i Mattilsynet Mattilsynet skal ha beredskap innen: - eget forvaltningsområde - sivil beredskap

Detaljer

Beredskap i Gildeskål

Beredskap i Gildeskål Beredskap i Gildeskål Beredskapen i Gildeskål kommune bygger på en Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS- analyse). Uønskede hendelser eller kriser vil fra tid til annen ramme også vår kommune. Når noe slikt

Detaljer

Hovedbudskapet etter 22/7: Vi må bli bedre på risikoerkjennelse. Vi må ha større læringsevne Vi må ha større gjennomføringsevne

Hovedbudskapet etter 22/7: Vi må bli bedre på risikoerkjennelse. Vi må ha større læringsevne Vi må ha større gjennomføringsevne 1 Hovedbudskapet etter 22/7: Vi må bli bedre på risikoerkjennelse Vi må ha større læringsevne Vi må ha større gjennomføringsevne Vi må bli bedre på samhandling og koordinering Vi må utnytte tilgjengelig

Detaljer

Trusselvurderinger og sikkerhet for personell i skoler EMSS. Kåre Ellingsen Sikkerhets- og beredskapsansvarlig Akershus fylkeskommune

Trusselvurderinger og sikkerhet for personell i skoler EMSS. Kåre Ellingsen Sikkerhets- og beredskapsansvarlig Akershus fylkeskommune Risk Management Trusselvurderinger og sikkerhet for personell i skoler EMSS 26.11.2015 Kåre Ellingsen Sikkerhets- og beredskapsansvarlig Akershus fylkeskommune Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern

Detaljer

Samarbeid og felles fokus gir gode løsninger

Samarbeid og felles fokus gir gode løsninger Samarbeid og felles fokus gir gode løsninger Transportforskning 2014 sesjon D: Sikkerhet og beredskap UBC Ullevaal stadion torsdag 5. juni Prosjektleder Bjørn Kristoffer Dolva NATURFARE, infrastruktur,

Detaljer

BEREDSKAPSPLAN FOR OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF

BEREDSKAPSPLAN FOR OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF BEREDSKAPSPLAN FOR OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF Hensikt Beredskapsplanen for Oslo universitetssykehus HF (OUS) skal sikre at helseforetaket er i stand til å forebygge, begrense og håndtere kriser og andre

Detaljer

(Etter) Brannstudien. Nasjonalt seminar for beredskap mot akutt forurensning. Hans Kr. Madsen Avdelingsleder. 29. oktober 2014

(Etter) Brannstudien. Nasjonalt seminar for beredskap mot akutt forurensning. Hans Kr. Madsen Avdelingsleder. 29. oktober 2014 (Etter) Brannstudien Nasjonalt seminar for beredskap mot akutt forurensning Hans Kr. Madsen Avdelingsleder 29. oktober 2014 Brann og redning Brann- og redningsvesenet Litt flere enn 280 brann- og redningsvesen

Detaljer

Brann- og redningsvesenet - Et kommunalt ansvar og en tjeneste i endring

Brann- og redningsvesenet - Et kommunalt ansvar og en tjeneste i endring Brann- og redningsvesenet - Et kommunalt ansvar og en tjeneste i endring Brannkonferanse i Tromsø 13.06.2012 Hans Kristian Madsen avdelingsleder Beredskap, redning og nødalarmering (BRN) 1 2 1 Status juni

Detaljer

1. Forord. Lykke til videre med beredskapsarbeidet.

1. Forord. Lykke til videre med beredskapsarbeidet. 1. Forord Oppland fylkeskommune ser behovet for en «Veileder i krise- og beredskapsarbeid» til støtte for det arbeidet som skal gjennomføres i alle enheter. Veilederen er et arbeidsgrunnlag og verktøy

Detaljer

1. FORBEREDELSER ETTER TEMADAGEN OM EKSTREMVÆR.

1. FORBEREDELSER ETTER TEMADAGEN OM EKSTREMVÆR. Fylkesmannenes beredskapsstab i Vest-Agder Postboks 513 4605 KRISTIANSAND S Vår ref. Deres ref. Dato: 14/365-11/K2-X20/KSL 15.01.2015 Evalueringsrapport Øvelse ekstremvær 9.desember 2014 1. FORBEREDELSER

Detaljer

Planlegging. Grunnlag for politisk styring. Samtidig planlegging

Planlegging. Grunnlag for politisk styring. Samtidig planlegging Planlegging Grunnlag for politisk styring Samtidig planlegging Unikt at alle kommuner og alle fylkeskommuner skal utarbeide planstrategier samtidig i 2016 Kommunestyrene og fylkestingene skal stake ut

Detaljer

Beredskapsseminar Norsjø 2015

Beredskapsseminar Norsjø 2015 Beredskapsseminar Norsjø 2015 Pob Helge Mietle/politiet Oppgaver, ansvar og organisering Ved kriser og uønskede hendelser Redningstjeneste og samordning Endres i topp-/bunntekst 06.02.2015 Side 2 Definisjon

Detaljer

Ansvar og roller i i arbeidet med forebygging av skader fra flom og skred

Ansvar og roller i i arbeidet med forebygging av skader fra flom og skred Ansvar og roller i i arbeidet med forebygging av skader fra flom og skred NVEs arbeid med forebygging av flom- og skredskader Kartlegging av fareområder Bistand til arealplanlegging Overvåkning, flom-

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Øvelse Østlandet 2013 2 Om øvelsen Øvelse Østlandet er en spilløvelse på nasjonalt nivå Øvelsen tar utgangspunkt i en scenariostudie gjennomført av NVE, SWECO og Kjeller

Detaljer

Kritisk blikk på det kritiske Nasjonalt risikobilde, kritiske samfunnsfunksjoner, Gjørv kommisjonen Direktør Jon Lea, DSB

Kritisk blikk på det kritiske Nasjonalt risikobilde, kritiske samfunnsfunksjoner, Gjørv kommisjonen Direktør Jon Lea, DSB Kritisk blikk på det kritiske Nasjonalt risikobilde, kritiske samfunnsfunksjoner, Gjørv kommisjonen Direktør Jon Lea, DSB 1 Thomas Winje Øijord/Scanpix Hvilken risikooppfatning skal samfunnet bygge på?

Detaljer

Rapport fra tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap Søndre Land kommune

Rapport fra tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap Søndre Land kommune SAMORDNINGS- OG BEREDSKAPSSTABEN Rapport fra tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap Søndre Land kommune Besøksadresse: Statens hus, Storgata 170, 2615 Lillehammer Postadresse: Postboks 987, 2626 Lillehammer

Detaljer

Samfunnssikerhets- og beredskapsarbeid i Bærum kommune. Kommunestyremøte Presentasjon av rådmann Erik Kjeldstadli

Samfunnssikerhets- og beredskapsarbeid i Bærum kommune. Kommunestyremøte Presentasjon av rådmann Erik Kjeldstadli Samfunnssikerhets- og beredskapsarbeid i Bærum kommune Kommunestyremøte 16.03.2016 Presentasjon av rådmann Erik Kjeldstadli Kommunal beredskapsplikt - hensikt Legge til rette for å utvikle trygge og robuste

Detaljer

Øvelse Østlandet 2013

Øvelse Østlandet 2013 Øvelse Østlandet 2013 Kamilla Nordvang Beredskapsseksjonen (TBB) Om øvelsen Øvelse Østlandet er en spilløvelse på nasjonalt og regionalt nivå Øvelsen eies og ledes av NVE Større planleggingsgruppe Øvelsen

Detaljer

Samfunnsplanlegging for rådmenn. Solastrand hotell 14.januar 2016. Guro Andersen Seniorrådgiver DSB

Samfunnsplanlegging for rådmenn. Solastrand hotell 14.januar 2016. Guro Andersen Seniorrådgiver DSB Samfunnsplanlegging for rådmenn Solastrand hotell 14.januar 2016 Guro Andersen Seniorrådgiver DSB Hva skal jeg snakke om? Kort om DSB Helhetlig og systematisk samfunnssikkerhetsarbeid: Kommunal beredskapsplikt

Detaljer

Ulykkkes-/krisehåndtering og kommunikasjonteknologi

Ulykkkes-/krisehåndtering og kommunikasjonteknologi Ulykkkes-/krisehåndtering og kommunikasjonteknologi - Locus brukerforum 30.05.2012 i Sandefjord Hans Kr. Madsen Konst. avdelingsdirektør Brann- og redningsavdelingen DSB 1 Tema Kommunikasjon og 50 års

Detaljer

Tjenesteavtale 11. mellom. Balsfjord kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF. beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden

Tjenesteavtale 11. mellom. Balsfjord kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF. beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVV NORCCA LINNERSIIEHIABUOHCCEVISSU! BALSFJORDKOMMUNE Tjenesteavtale 11 mellom Balsfjord kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF omforente beredskapsplaner og

Detaljer

Flom Lillehammer. Sektor for By- og samfunnsutvikling

Flom Lillehammer. Sektor for By- og samfunnsutvikling Store nedbørsmengder 7-8. juli førte til at vassdragene Bæla, Skurva, Åretta (og til dels Mesnaelva) med sidebekker ikke klarte å ta unna vannmassene. Nedbør med påfølgende flom kun tilknyttet vassdrag

Detaljer

FylkesROS Nordland 2015 m /oppfølgingsplan. Fylkesberedskapsrådet 16. mai 2016 Skagen hotell

FylkesROS Nordland 2015 m /oppfølgingsplan. Fylkesberedskapsrådet 16. mai 2016 Skagen hotell FylkesROS Nordland 2015 m /oppfølgingsplan Fylkesberedskapsrådet 16. mai 2016 Skagen hotell FylkesROS Gjennomført revisjon av 2011-utgaven Færre, men mer konkrete hendelser (scenario) Basert på veileder

Detaljer

HVA HAR VI LÆRT AV KRISENE?

HVA HAR VI LÆRT AV KRISENE? Kunde X - Sjømat Page 1 HVA HAR VI LÆRT AV KRISENE? Frank Skapalen, BDO Ulik situasjonsforståelse Ikke klar nok ledelse Manglende informasjonsdeling Manglende ressurser Svak informasjonshåndtering 2Sid

Detaljer

Risiko- og sårbarhetsanalyser i lys av kommunal beredskapsplikt Avdelingsleder Elisabeth Longva, enhet for regional og kommunal sikkerhet/dsb

Risiko- og sårbarhetsanalyser i lys av kommunal beredskapsplikt Avdelingsleder Elisabeth Longva, enhet for regional og kommunal sikkerhet/dsb Risiko- og sårbarhetsanalyser i lys av kommunal beredskapsplikt Avdelingsleder Elisabeth Longva, enhet for regional og kommunal sikkerhet/dsb 1 Dette har jeg tenkt å snakke om: Kort om kommunal beredskapsplikt

Detaljer

Samfunnssikkerhet og klimatilpasning i kommunal planlegging

Samfunnssikkerhet og klimatilpasning i kommunal planlegging Samfunnssikkerhet og klimatilpasning i kommunal planlegging Planseminar Vestfold Guro Andersen 3. Desember 2015 DSB og klimatilpasning Kort om DSB Klimatilpasning og samfunnssikkerhet Ny bebyggelse Eksisterende

Detaljer

Forord. Bodø, Hill-Marta Solberg

Forord. Bodø, Hill-Marta Solberg 1 Forord har gitt oss nyttig kunnskap og en bedre oversikt over risikoutfordringer i Nordland. Hvilke alvorlige ulykker og kriser kan true nordlandssamfunnet? Hvor stor er sannsynligheten for at disse

Detaljer

Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden

Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Delavtale nr. 11 Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Samarbeidsavtale mellom Helse Stavanger HF og kommunene i helseforetaksområdet Side 1 av 7 Innhold

Detaljer

Samhandlingsrutine for omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjede

Samhandlingsrutine for omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjede 230113 Samhandlingsrutine for omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjede 1. Formål Samhandlingsrutinen er utarbeidet som en del av samarbeidsavtalen mellom Sykehuset Innlandet HF og kommunen.

Detaljer

Kommunal beredskapsplikt Gir nye krav en bedre beredskapsevne?

Kommunal beredskapsplikt Gir nye krav en bedre beredskapsevne? Kommunal beredskapsplikt Gir nye krav en bedre beredskapsevne? Et forskningsprosjekt utført av SINTEF, NTNU Samfunnsforskning og NTNU, på oppdrag fra KS 2015 Lov og forskrift Utfordringene har ikke å gjøre

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: X20 Arkivsaksnr.: 15/765 HELHETLIGE RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR DØNNA KOMMUNE.

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: X20 Arkivsaksnr.: 15/765 HELHETLIGE RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR DØNNA KOMMUNE. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: X20 Arkivsaksnr.: 15/765 HELHETLIGE RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR DØNNA KOMMUNE. Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret tar rapport av 13.05.15 fra Fylkesmannens

Detaljer

Fylkesberedskapsrådet 25. mars 2015

Fylkesberedskapsrådet 25. mars 2015 Fylkesberedskapsrådet 25. mars 2015 Kommunereformen regjeringens mål 1) Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne Større kommuner med bedre kapasitet og kompetanse vil legge til rette for gode og

Detaljer

PLAN FOR KOMMUNAL KRISELEDELSE HADSEL KOMMUNE

PLAN FOR KOMMUNAL KRISELEDELSE HADSEL KOMMUNE PLAN FOR KOMMUNAL KRISELEDELSE HADSEL KOMMUNE INNHOLD 0. Plan fastsatt av/dato 1. Mål og definisjoner 2. Ledelse, ansvar og roller, delegasjon 3. Situasjoner, varsling 4. Informasjon, dokumentasjon 5.

Detaljer

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Implementering av erfaringslæring på et lederkurs HAGA Train the trainers Norges brannskole Eirik Jenssen Carsten Aschim 30. juni 2016 Hensikten med foredraget

Detaljer

Samfunnssikkerhetskonferansen 2013: «Det robuste Norge» 10. Januar Bjørn Otto Sverdrup, sekretariatsleder direktør Statoil

Samfunnssikkerhetskonferansen 2013: «Det robuste Norge» 10. Januar Bjørn Otto Sverdrup, sekretariatsleder direktør Statoil Samfunnssikkerhetskonferansen 2013: «Det robuste Norge» 10. Januar 2013 Bjørn Otto Sverdrup, sekretariatsleder direktør Statoil NOU 2012:14 Rapport fra 22. juli kommisjonen REDNING PÅ STRANDEN

Detaljer

Anbefalinger om åpenhet rundt IKT-hendelser

Anbefalinger om åpenhet rundt IKT-hendelser Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse 2015-05-18 A03 - S:14/04372-24 Antall vedlegg Side 1 1 av 5 Anbefalinger om åpenhet rundt IKT-hendelser Innledning Norske virksomheter opplever stadig flere dataangrep.

Detaljer

Beredskapsdagen i Rana kommune Samhandling i krisearbeid

Beredskapsdagen i Rana kommune Samhandling i krisearbeid Beredskapsdagen i Rana kommune 24.1.2017 Samhandling i krisearbeid Forskrift om kommunal beredskapsplikt 3 Helhetlig og systematisk samfunnssikkerhetsog beredskapsarbeid. På bakgrunn av den helhetlige

Detaljer

Deres ref Vår ref Dato

Deres ref Vår ref Dato Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 14/2150-141 13.12.2017 Forsøk med samordning av statlige innsigelser til kommunale planer videreføres i 2017 Kommunal- og moderniseringsdepartementet viderefører forsøket

Detaljer

Ny organisering av brannog redningsvesenet og konseptutredning for Sivilforsvaret. Kommunekonferansen 2016

Ny organisering av brannog redningsvesenet og konseptutredning for Sivilforsvaret. Kommunekonferansen 2016 Ny organisering av brannog redningsvesenet og konseptutredning for Sivilforsvaret Kommunekonferansen 2016 Cecilie Daae, direktør DSB 20. mai 2016 Foto: Johnér Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar

Detaljer

Oppfølgingsplan 2015-2018 2015-2018. FylkesROS Nordland Høringsutkast. Sist oppdatert: 01.06.15

Oppfølgingsplan 2015-2018 2015-2018. FylkesROS Nordland Høringsutkast. Sist oppdatert: 01.06.15 Oppfølgingsplan 2015-2015- FylkesROS Nordland Høringsutkast Sist oppdatert: 01.06.15 Behandling Dato Utkast diskutert i fylkesberedskapsrådet 19.05.15 Revidert utkast sendt på høring, frist 15.09.15 Handlingsplanen

Detaljer

Politiske føringer og nyheter - NVEs rolle innen arealplanlegging

Politiske føringer og nyheter - NVEs rolle innen arealplanlegging Politiske føringer og nyheter - NVEs rolle innen arealplanlegging Hallvard Berg seniorrådgiver, Skred- og vassdragsavdelingen Kommunesamling Sarpsborg, 15.okt 2014 Ny regjering kommunalpolitikk Det er

Detaljer

«ÅPNINGSFOREDRAG» Innledning

«ÅPNINGSFOREDRAG» Innledning «ÅPNINGSFOREDRAG» Innledning Jeg vil takke for invitasjonen til å være tilstede også i år på konferansen til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og holde åpningsforedraget. Oppfølging av 22.

Detaljer

Status på aktuelle tiltak innanfor ekomsikkerheit og -beredskap

Status på aktuelle tiltak innanfor ekomsikkerheit og -beredskap Status på aktuelle tiltak innanfor ekomsikkerheit og -beredskap IKT-forum, Bergen 13. mars 2013 Alexander Iversen senioringeniør Seksjon for sikkerheit og beredskap Post- og teletilsynet 1 Regelverk knytt

Detaljer

Retningslinjer for varsling og rapportering på samordningskanal

Retningslinjer for varsling og rapportering på samordningskanal Side 2 av 15 Innhold 1 Om retningslinjene 3 1.1 Innledning 3 1.2 Formål 4 1.3 Avgrensninger 4 1.4 Revisjon 4 2 Varsling på 4 2.1 Varsel om hevet farenivå 4 2.2 Beredskaps- og hendelsesvarsling 5 3 Situasjonsrapportering

Detaljer