Handlingsplan for drammensskolen

Transkript

1 Handlingsplan for drammensskolen Bakgrunn - forankring Arbeidet med visjon for drammensskolen hadde som intensjon å bidra til at alle grunnskolene i Drammen skal arbeide mot felles mål og at samtlige skoler holder kvalitativt samme mål. Arbeidet med visjonen ble prosjektorganisert og hadde en bredt anlagt prosess hvor elever, foresatte, ansatt og næringslivet i Drammen deltok. Prosjektet ble avsluttet med bystyrebehandling i juni Visjonen ble vedtatt sammen med 10 kjennetegn: Visjon: Drammensskolen,Norges beste skole. En skole der hver enkelt elev oppfyller sitt fulle faglige potensial og blir et trygt og selvstendig menneske Kjennetegn: 1. Tilpasset opplæring i et trygt, tolerant og godt sosialt miljø som fremmer trivsel, mangfold og personlig utvikling hos elevene. 2. Trygge, glade og aktive elever i god fysisk form. 3. Omfattende elev- og foreldremedvirkning, aktivt samarbeid mellom hjem og skole. 4. En undervisningssituasjon preget av ro, orden, høflighet og gjensidig respekt. 5. Lik og rettferdig vurdering 6. Kvalifiserte, profesjonelle og motiverte lærere 7. Gode fysiske rammer og velfungerende skolebygg 8. En nytenkende og åpen skole. 9. IKT- satsing og tilgang på oppdatert læringsmateriell. 10. Anvende flerkulturell kompetanse Balansert målstyring (BMS) er kommunens overordnede styringsverktøy. Med utgangspunkt i visjonen og kjennetegnene har rådmannen utviklet et eget målekart for skolene. I målekartet er resultatkravene gjort tydelig. Handlingsplanen vil beskrive overordnede tiltak og føringer for arbeidet med å nå resultatmålene Målekartet for skole ble behandlet som del av økonomiplan , i møte i bystyret den

2 I samme møte ble det også vedtatt følgende: (forslag 31) Rådmannen skal frem til 1. tertial iverksette arbeidet med å utarbeide en konkret handlingsplan for tiltak som skal lede frem til Norges beste skole. Planen må omfatte i hvilken rekkefølge de skal settes inn om hvilke ressurser de krever. Denne saken er en oppfølging av dette vedtaket. Ambisjonene - tolkning av visjonen Drammen har en levekårsindeks som er høyere (dårligere) enn snittet for kommuner i Norge, og høyere enn snittet for ASSS kommunene (Tromsø, Trondheim, Bergen, Stavanger, Sandnes, Kristiansand, Oslo, Fredrikstad, Bærum og Drammen). Indeksen går fra 1 til 10 hvor 1 er best. Indeksen har forverret seg de siste seks årene, mest i Drammen. Foreldrenes utdanningsnivå er ikke del av levekårsindeksen, men det har relevans for barnas skoleprestasjoner. Levekårsindeksen er et snitt av de andre faktorene i tabellen. Kommune Indeks 2007 Indeks 2000 Sosialhjelp Dødelighet Uføretrygd Attføringspenger Arbeidsledige Overgangsstønad Lav utdanning Snitt kommuner 5,5 5,4 5,5 5,5 5,8 5,4 5,2 5,6 5, Drammen 7,3 6, snitt ASSS 6,6 6,3 7,5 7,1 4 8,2 8,9 3,7 5,8 Levekårsindeks og utdanningsnivå varierer fra skolekrets til skolekrets : Barneskole"krets" Indeks 2007 sos.hjelp Døde Uføre Attføring arbeids- Overgangs- Lav ledige stønad utdanning Hallermoen 4,

3 Konnerud 4, Vestbygda 2, Bragernes 6, Øren 7, Aronsløkka 5, Åssiden 7, Rødskog 8, Gulskogen 6, Danvik 7, Brandengen 7, Fjell 8, Åskollen 6, Skoger 6, Levekårsindeks og foreldres utdanningsnivå må ikke føre til at skolen setter seg lave mål om barnas læringsutbytte. Norges beste skole må arbeide systematisk og målerettet med utvikling av den enkelte elevs læringsutbytte og faglige resultater. Det skal settes et ambisjonsnivå som er noe å strekke seg etter. Ambisjoner må også skreddersys for den enkelte elev. Forskning om sammenheng mellom sosial bakgrunn og faglige prestasjoner i skolen: Det er ulike forklaringer på sammenhengen mellom sosial bakgrunn og faglige prestasjoner: o Diskriminering. Skolen overfører middelklasseverdier, og belønner de som opptrer i samsvar med disse verdiene. o Motivasjon. Utdanning verdsettes ulikt i ulike sosiale sjikt o Ressurser. Foreldre i ulike sosiale lag har ulik grad av ressurser. Jarmund Veland, Senter for adferdsforskning, Universitetet i Stavanger/08 Effektive skoler: o Det er ikke likegyldig hvilken skole elever går ved, men skolen kan ikke kompensere for samfunnet sosial bakgrunn og evner virker inn o For å fastslå hvor efektive skoler er, må en beregne hvor mye skolen fremmer elevenes prestasjoner i forhold til det de kan fra før (10 20% av variasjonen i prestasjoner skyldes skolefaktoren) o Noen skoler er effektive for alle elever, mens andre skoler er effektive for noen elever, men ikke for andre

4 o Selv om læringsutbyttet varierer med hvilken skole elevene går ved, så er det større variasjoner mellom grupper og klasser ved den enkelte skole International forskning om effektive skoler : School effectiveness research : Den kulturelle aktiviteten i familien har meget stor betydning for skoleungdommenes resultater. Beatrice Schindler Rangvid ved Anvendt Kommunalforskning (AKF) i Danmark Kvalitetssikres nå av Universitetet i Oslo og er ikke ferdig! Drammensskolen i dag De faglige resultatene i drammensskolen Resultater fra avgangseksamen (2007 resultatene foreligger ikke endafor landet) Norge Drammen Norge Drammen Norge Drammen Norsk hovedmål og grunnleggende 3,6 3,6 3,6 3,8 3,6 norsk skriftlig Norsk sidemål 3,3 3,2 3,3 3,3 3,4 Norsk muntlig Matematikk skriftlig Matematikk muntlig Engelsk skriftlig 4,4 4,2 4,4 4,3 4,7 3,1 3,4 3,1 3,0 3,2 4,1 4,0 4,0 4,2 4,1 3,6 3,8 3,6 3,6 3,8 Engelsk muntlig 4,4 4,3 4,3 4,3 4,3

5 Målekart skole - Resultater Drammensskolen,Norges beste skole. En skole der hver enkelt elev oppfyller sitt fulle faglige potensial og blir et trygt og selvstendig menneske Kritisk suksessfaktor (Kjennetegn) Styringsindikator Målemetode - alle spørrreundersøkelser i skala 1:6 hvor 6 er best Resultat skoler i Drammen Lands - gjennomsnitt B.1. Tilpasset opplæring i et trygt, tolerant og godt sosialt miljø som fremmer trivsel, mangfold og personlig utvikling hos elevene. B.2 Omfattende elevog foreldremedvirkning, aktivt samarbeid mellom hjem og skole B.1.1 Gode, faglige resultater B.1.2 En skole fri for mobbing Eget resultatark Elektronisk dagbok Elev:Mobbet flere ganger i uken 67 ( 4%) 2888 ( 3%) Lærerundersøkelsen ( to el. flere g i mnd) 25 ( 18 %) 383 ( 15%) Foreldreundersøkelse 4,4 4,5 B.1.3 Elevene opplever at de trives Elevundersøkelsen 5,3 5,3 Lærerundersøkelse 5,9 5,9 Foreldreundersøkelse 5,3 5,4 B.1.4 Elevene opplever mestring og Elevundersøkelse 4,5 utvikling 4,5 utvikling Lærerundersøkelse 4,6 4,4 Foreldreundersøkelse 4,5 4,5 B.1.5 Elevene opplever at de er Elevundersøkelse 3,6 4,8 motivert Lærerundersøkelse 5,3 5,3 Foreldreundersøkelse 5,1 5,1 B.2.1 Skolens resultater diskuteres Registrering (skolen har planer for med elever, foreldre og ansatte på resultatoppfølging) trinn og/eller gruppenivå B.2.2 Gjensidige forventninger mellom hjem og skole avklares Registrering (sak på foreldre/fau møte)

6 B.2.3 Tilfredshet med medvirkningen Elevundersøkelse 4,5 Lærerundersøkelse 4,4 Foreldreundersøkelse 4,5 B.3. En undervisning B.3.1 Læringsmiljøet oppleves som Elevundersøkelse 4,4 situasjon preget av ro, godt Lærerundersøkelse 4,5 4,5 orden og gj. respekt ingen foreldrespørsmål om dette B.4. Lik og rettferdig B.4.1 Elevene vet hva som skal til Elevundersøkelsen 4,4 vurdering for vurdering at de skal få gode resultater i de ingen lærerspørsmål om dette enkelte fagene ingen foreldrespørsmål om dette B.5.Trygge, glade og B.5.1 Tilfredshet med Elevundersøkelse 5,1 aktive elever i god kroppsøvingstimene fysisk form B.5.2 Tilfredshet med skolens Elevundersøkelsen 4,6 uteområder Lærerundersøkelsen 4,3 4,1 4,6 3,8 4,1 5,3 4,6 B.6. Gode fysiske rammer og velfungerende skolebygg M.1. Kvalifiserte, profesjonelle og motiverte ansatte B.6.1 Elever, foreldre er fornøyd med Foreldreundersøkelsen 4,6 4,6 Elevundersøkelsen 4,1 skolens tilrettelegging av de fysiske Lærerundersøkelsen 3,5 3,8 rammene Foreldreundersøkelsen 3,6 4,1 M.1.1 Medarbeidertrivsel Medarbeiderundersøkelsen 4,6 4,7 M.1.2 Ansatte opplever at de har Medarbeiderundersøkelsen 4,1 4,1 god kompetanse Andel lærere med godkjent utdanning i lærerstillinger (GSI) M.1.3 Opplevd utviklingsmulighet i egen jobbsituasjon M.1.4 Like styringsverktøy M.1.5 Høy tilstedeværelsesprosent Medarbeiderundersøkelse 4,1 Registrering (eks mal for konferansetimer, elevsamtaler, medarbeidersamtaler..) Sykefraværstatistikk 4,1 4,1

7 L.1. En nytenkende, åpen skole L.2. Anvende flerkulturell kompetanse L.3. IKT-satsing og tilgang på oppdatert læringsmateriell L.1.1 Opplevd tilfredshet med informasjon til og fra skolen L.1.2 Skolen har utviklingsprosjekter L.2.1 Skolens virksomhetsplan synliggjør den flerkulturelle skolen L.3.1 Elevene bruker digitale verktøy Foreldreundersøkelsen resultat på spørsmål om informasjon Registrering på MLG/kommunens internettside Registrering Elevundersøkelsen 4,4 4,1 Lærerundersøkelsen 5 4,9 5,1 5,1 Foreldreundersøkelsen 3,3 3,7 L.3.2 Skolen bruker MLG aktivt Registrering - oppdaterte MLGsider L.3.3 Elever,foreldre og lærere Elevundersøkelsen 4,5 4,4 opplever at skolen har god tilgang Lærerundersøkelsen 3,9 3,8 på læremidler Foreldreundersøkelsen 3,5 4

8 Skolens rammefaktorer Rammefaktorer undervisningspersonell Indikatorer og nøkkeltall (Rapportering GSI til utdanningsdirektoratet) Drammen kommune - sammenligning Drammen kommune Buskerud fylke Nasjonalt Sum årsverk for undervisningspersonale 466, , ,7» Antall elever per årsverk 13,0 10,9 10,8 Undervisningstimer totalt per elev 46,9 54,9 54,6 Lærertetthet trinn 15,2 13,3 13,4 Lærertetthet trinn 18,5 14,8 15,0 Lærertetthet i ordinær undervisning 20,9 17,4 17,6 Drammen kommune - utvikling Sum årsverk for undervisningspersonale 471,5 467,7 466,6» Antall elever per årsverk 12,9 13,0 13,0 Undervisningstimer totalt per elev 48,6 46,4 46,9 Lærertetthet trinn 14,3 15,3 15,2 Lærertetthet trinn 17,8 18,8 18,5 Lærertetthet i ordinær undervisning 19,2 21,1 20,9

9 Drammen kommune antall elever per årsverk delscore - sammenligning Antall elever per undervisningsårsverk Antall elever per assistentårsverk Drammen kommune Buskerud fylke 14,5 12,2 Nasjonalt 12,1 120,7 98,2 102,2 Drammen kommune antall elever per årsverk delscore - utvikling Antall elever per undervisningsårsverk 14,1 14,4 14,5 Antall elever per assistentårsverk 152,9 128,9 120,7 Rammefaktorer - økonomi Drammen kommuen - sammenligning Drammen kommune Buskerud fylke Nasjonalt» Driftsutgifter per elev Lønnsutgifter per elev Prosentandel lønnsutgifter av totale utgifter Driftsutgifter til inventar og utstyr per elev Driftsutgifter til undervisningsmateriell per elev 72, ,

10 Drammen kommune - utvikling » Driftsutgifter per elev Lønnsutgifter per elev Prosentandel lønnsutgifter av totale utgifter Driftsutgifter til inventar og utstyr per elev Driftsutgifter til undervisningsmateriell per elev 67,7 70, , Rammefaktorer materiell Drammen kommune - sammenligning Drammen kommune Buskerud fylke Nasjonalt Antall elever per PC 4,5 4,6 4,7 Andel PC-er med Internett 92,7 88,4 90,5 Drammen kommune utvikling Antall elever per PC 4,0 4,4 4,5 Andel PC-er med Internett 93,4 91,6 92,7

11 Drammensskolens utfordringer sett i forhold til resultatstatus: Faglige resultater De faglige resultatene er vurdert i forhold til resultater i lesing, matematikk og engelsk. Avgangskarakterene viser at 10. klassingene i Drammen går ut med dårligere snittkarakterer i norsk lesing og i matematikk enn landsgjennomsnittet. De har bedre snittresultater enn landsgjennomsnittet i matematikk muntlig og i norsk skriftlig. De nasjonale prøvene på 5. og 8. trinn bekrefter det samme; de svakeste resultatene er i lesing og i matematikk. Når det gjelder engelsk er resultatene bedre enn landsgjennomsnittet på 5. trinn, men svakere en landsgjennomsnittet på 8. trinn. Opplevd kvalitet i skolen Elever på mellomtrinn og ungdomstrinn og foreldre gir høy score på trivsel i skolen. Scoren er som for landsgjennomsnittet. Elever på mellomtrinnet og foreldre er også fornøyd med muligheten de har til medvirkning, spesielt elevene er fornøyd, hvor scoren er over gjennomsnittet. Elever på ungdomstrinnet er derimot misfornøyd med muligheten til medvirkning men resultatet ligger allikevel over landsgjennomsnittet. Elevene på mellomtrinnet er fornøyd med læringsmiljøet og gir høyere score enn landsgjennomsnittet, mens både foreldre og elever på ungdomstrinnet er misfornøyd. Foreldrene til elever på ungdomsskoletrinnet er mindre fornøyd med læringsmiljet enn landsgjennomsnittet av foreldrene. Elever både på mellomtrinn og ungdomstrinn oppgir at de har stor motivasjon, og gir begge høyere score enn landsgjennomsnittet. Skolens rammefaktorer Grunnskolen i Drammen har i snitt 11 % lavere driftskostnader per elev enn landsgjennomsnittet, 6% lavere enn snittet i ASSS kommunene. Dette har blant annet som konsekvens at lærertettheten er lavere, både i barne- og i ungdomsskolen, enn landsgjennomsnittet. Forskjellen er på ca en elev mer per lærerårsverk. Det samme gjelder for assistenttetthet, men her er forskjellen større. Det er for landet i snitt 18 % færre elever per assistentårsverk enn i Drammen. Disse tallene har vært relativt stabile siden 2004.

12 Handlingsplanens oppbygging: Plattformen for Norges beste skole vil være de Faglige resultatene og elevenes generelle kompetanse. Skolens primære oppgave (mål) er å gi barn og unge det best mulige læringsutbyttet ut fra den enkeltes muligheter og forutsetninger. Dette læringsutbyttet synliggjøres i de faglige resultatene og i den generelle kompetanse barnet får. Den generelle kompetansen handler i stor grad om evnen til erkjennelse, innlevelse, utfoldelse og deltagelse (ref. opplæringens mål i den generelle delen av læreplanen). Denne plattformen hviler på tre pilarer: Hjem/skole samarbeid Utvikling av elevenes basisferdigheter Læringsmiljøet /klasseledelse Handlingsplanen er derfor bygget opp med disse hovedelementene. I drøftingen av de tre pilarene bruker vi følgende struktur: 1. Suksessfaktorer dokumentert forskning hva er det som virker? 2. En analyse av drammensskolen i forhold til disse suksessfaktorene 3. Forlag til handling Hjem skole samarbeid 1. Suksessfaktorer dokumentert forskning Foreldre overlater ofte det fulle ansvar for barnas utdanning til utdanningssystemet fordi de tror at skolen vet best Loona (1995)

13 Det er et asymmetrisk forhold mellom lærere og foreldre hvor lærerne setter premissene for samarbeidet mens foreldrene er mottakere Ericsson og Larsen (2000) Minoritetsspråklige foreldre bringer med seg kulturell ballast, tradisjoner, kunnskap og verdier som ikke nødvendigvis ivaretas av den norske skolen Ericsson og Larsen (2000) Graden av tillit mellom elev foreldre avgjør læringsutbytte. Skolen sosiale kompetanse = foreldresamarbeid Laid Bouakaz 2007, Malmø Høgskola Kvalitetssikres nå av Universitetet i Oslo og er ikke ferdig! 2. En analyse av drammensskolen i forhold til disse suksessfaktorene Drammensskolens største utfordringer knyttet til skole/ hjem samarbeidet er: Forventninger fra hjemmet til skolen, og fra skolen til hjemmet må være tydeligere. Forventningene må avklares i dialog med gjensidig respekt og tillit. For å få til denne gjensidige respekten og tilliten er det viktig med kunnskap. Det betyr at skolen i større grad må etterspørre foreldrenes kunnskap om eget barns læring og trivsel, og at foreldrene må få bedre kunnskap om foreldrenes rettigheter og plikter i skolen og mer innsikt i skolens arbeidsmetoder og mål. Det er nødvendig med mye større grad av skreddersøm i dette samarbeidet. Det er en utfordring å skape møter mellom foreldre og skole som er preget av gjensidighet og læring for begge parter og som oppleves som nyttige for det som er felles mål: å gi hvert enkelt barn og ungdom et best mulig læringsutbytte.. 3. Forlag til handling Forslag til tiltak Når Ressursbehov Kommentar

14 Basisferdigheter Basisferdighetene er i læreplanen definert som: - lesing - å uttrykke seg muntlig - skriving - regning - ditale ferdigheter 1. Suksessfaktorer dokumentert forskning Gode lesetiltak er de som "materialiserer" seg i strukturer, rutiner, planer og fysiske "ting" som lesekroker, bøker i klasserom, faste lesetider, opprustet skolebibliotek og faste rutiner for bruk, og som setter varige spor som gir potensial til å overleve ildsjeler og gi resultater Evaluering av det statlige prosjektet gi rom for lesing Matematikk: Det er viktig å: sikre lokal forankring, målbare mål og resultatrapportering sikre tydelig gjennomførings-, oppfølgings- og spredningsansvar styrke fagkompetansen hos lærere i grunnskolen styrke lærernes didaktiske kompetanse for å kunne legge bedre til rette for elevenes egenaktivitet i læringssituasjonen synliggjøre nytteverdien av realfagene både i samfunnet og i klasserommet for å skape mer positive holdninger til realfag hos elevene Evaluering av det statlige prosjektet realfag naturligvis : Kvalitetssikres nå av Universitetet i Oslo og er ikke ferdig! 2. En analyse av drammensskolen i forhold til disse suksessfaktorene Drammensskolens største utfordringer knyttet til læring og faglige resultater er: Vi bør i større grad ta i bruk nivådeling og samtidig også bruke mer samlæring. Det er behov for økt metodekompetanse/fagdidaktikk i basisfagene.

15 Drammensskolen bør være kjennetegnet av systematisk observasjon og veiledning av læreren i klassen. Dette er viktig for å øke trykket og fokuset på læring. Hva gjør vi med kartleggingsprøvene? Det er for dårlig system og engasjement i forhold til å bruke resultatene. Det ser ut til at drammensskolen har god begynneropplæring på småtrinnet, på mellomtrinnet glipper det og det glipper enda mer på ungdomstrinnet. Det er viktig å gjøre en vurdering av årsakssammenhengene og finne hva som må gjøres bedre. 3. Forlag til handling Forslag til tiltak Når Ressursbehov Kommentar Læringsmiljøet - klasseledelse 1. Suksessfaktorer dokumentert forskning Læring er en privat prosess. Men denne stimuleres i sosiale sammenhenger, for eksempel når elever diskuterer eller arbeider sammen om felles oppgaver og prosjekter (Ogden 2007) Bråk og uro i undervisningen er et utbredt problem, og det brukes mye tid på å komme til ro i timene ( PISA undersøkelsen elevinspektørene) Lav skolemotivasjon og høy trivsel. Lav motivasjon er utbredt blant norske elever mens trivselen er høy. Elevenes trivsel ser ut til først og fremst å være knyttet til de andre elevene ( Turmo og Lie, 2004) og det er ingen klar sammenheng mellom trivsel og læring Det er overbevisende dokumentasjon for at et sunt kosthold og daglig fysisk aktivitet fra barneår er nødvendig for å oppnå god helse og forebygge en rekke av de mest utbredte livsstilssykdommene i dagens samfunn. (Evalueringsrapport fysisk aktivitet og måltider Universitetet i Bergen 2006)

16 Vi føler oss enda sikrere denne gangen på at for svak pedagogisk ledelse i klasserommet er et hovedmoment for å forstå den faglige nedgangen. Vi argumenterer ikke mot elevaktive læringsformer i seg selv, men observasjoner fra klasserommet tyder på at slike metoder i større grad trenger en fast didaktisk leder som hjelper elevene til å styre mot læringsmålene, og som stiller krav og konsoliderer og etterprøver læringsutbyttet. PISA 2006: Det er læreren som er hovedaktør i det forebyggende arbeidet i skolen: effekten av opplæringen har, uansett hvilke program som benyttes, sammenheng med i hvilken grad læreren har kunnskap og kompetnase samt lykkes med å skape gode relasjoner i gode læringsmiljø - Forebyggende innsatser i skolen Kvalitetssikres nå av Universitetet i Oslo og er ikke ferdig! 2. En analyse av drammensskolen i forhold til disse suksessfaktorene Drammensskolens største utfordringer knyttet til læringsmiljø og klasseledelse er: Klasseledelse i drammensskolen er varierende. Utdanningen gir ikke god nok opplæring og mulighet til å praktisere klasseledelse. God klasseledelse handler både om holdninger og håndtverk og det er en utfordring å kvalitetssikre dette i hele drammensskolen. Elevrolleferdighetene har hatt for lite fokus og skolene har for lite verktøy/ programmer til arbeidet med dette. Vi synliggjør ikke at skole er viktig; - mange av skolebyggene er slitte - skolene er tilsynelatende lite gjerrige med undervisningstiden ved at : timene ikke starter presis, ved at flere dager i året går med til å trappe ned til ferier og opp etter høytider ferier, avspaseringer, akedager og så videre uten at det er kommuniser hvordan dette henger sammen med godt læringsutbytte - foreldre søker elevene fri fra ordinær undervisning til ferier utenom skolens ordinære ferier, og støtter lite opp om lekser og andre skoleaktiviteter Praktisering av tilpasset opplæring det er behov for flere spesialtilbud for elever som har bruk for det, og det er behov for en mer samordnet og tydelig rådgiving og samarbeid med foreldre for å finne hva som gir det beste læringsmiljøet. Skolene må bli bedre rustet til å støtte elever som strever med sin psykiske helse og som har vanskelige hjemmeforhold. Konsekvensene av at disse barna ikke får den nødvendige støtten i skole er mange, og det er konsekvenser som gjelder både den enkelte eleven og de påvirker læringsmiljøet generelt

17 3. Forlag til handling Forslag til tiltak Når Ressursbehov Kommentar