Årsrapport 2008 Barnesenteret Sørlandet Medisinsk klinikk SSHF

Transkript

1 Sørlandet sykehus Årsrapport 2008 Barnesenteret Sørlandet Medisinsk klinikk SSHF Nina Due, Sovende barn

2 INNHOLD Forord Sammendrag av virksomheten Resultater aktivitet og økonomi Kvalitet Personal Prosjekter/kurs/annet klinisk arbeid Publikasjoner/presentasjoner/forskning

3 Forord Årsrapporten for Barnesenteret inneholder en oppsummering av fjorårets drift. Året var preget av økende poliklinisk aktivitet, økt fokus på kvalitet og fagutvikling. Mange medarbeidere i enhetene gjør en formidabel innsats for å innfri våre mål og visjoner. Stort engasjement blant medarbeiderne fører oss fremover faglig og kvalitetsmessig. Vi har videreutviklet samarbeidet med funksjonsfordeling mellom SSA og SSK i Elektiv gastroenterologi er lagt til SSA, mens intensivbehandling for nyfødte og barn over 3 mnd er lagt til SSK. Vi har utviklet nye behandlingstilbud som for eksempel til kronisk utmattelsessyndrom, og HABU er i gang med å forbedre og utvikle nye tjenester til grupper som ikke har hatt tilfredsstillende tilbud til nå. En rekke faglige prosjekter er gjennomført, og vi har i 2008 fått vår første doktorgradsdisputant i Barnesenteret. Barnesenteret rekrutterer godt og oppfattes som en god arbeidsplass, men det er fortsatt utfordrende å få legespesialister til SSA. 3

4 1. Sammendrag av virksomheten 2008 Barnesenteret SSHF har de siste fem år samordnet sine virksomheter på tvers av fylkesgrensen og på tvers av habiliterings- og barneseksjon, en prosess der vi også i 2008 har tatt ytterligere et skritt videre. Målsettingen er å gi et godt samordnet tjenestetilbud til alle barn og unge på Agder. Barnebefolkningen opptil 15 års alder på Agder utgjør omkring Hver for seg er enhetene små, men sammen kan vi bygge opp et kompetent tilbud både med bredde og spesialkompetanse. Et viktig grunnlag for videre å hente ute fordeler av en større organisasjon er prosessen som ble utført i fjor med revisjon av Strategiplan Barnesenteret Her er felles visjon, verdigrunnlag, mål og strategier for Barnesenteret definert. I følge foretakets overordnede strategiplan skal øyeblikkelig hjelp tjeneste tilbys ved begge lokalisasjoner. For å opprettholde forsvarlig vakttjeneste har vi i 2008 utarbeidet nye tjenesteplaner og arbeidet for å styrke legebemanningen ved SSA. Barnesenterets visjon er at vi skal være ledende innenfor spesialisthelsetjenester for barn og unge utenfor Oslo i Helse Sør. For å nå dette må alle enheter i Barnesenteret arbeide målrettet sammen mot felles mål. Dette er fortsatt en krevende prosess hvor man stadig må vurdere grenseoppganger mellom behov for nærhet kontra spesialisert tilbud. Aktivitet: Vi har hatt betydelig økning i polikliniske konsultasjoner i 2008 (114 % i forhold til budsjett), se tabell under. Dette er en ønsket utvikling. Andelen akutt poliklinikk er også økende, særlig ved SSK. Flere pasienter sendes hjem etter utredning og noen timers observasjon i akuttmottak. Spesielt fin utvikling er dette da vi fortsatt ikke har klart å opprette observasjonsrom på grunn av plassmangel ved akuttmottak SSK. Ved SSA har vi opprettet dagenhet som reduserer behovet for døgninnleggelser, særlig for elektive gastropasienter. Det var en økning i utskrivninger ved Barneseksjonen SSK med ca. 200, men reduksjon med ca. 100 ved SSA. Antall liggedøgn totalt er redusert med omkring Liggetiden er redusert begge steder. Ved HABU har man hatt omlegging av registreringsmetode i Alle behandlere registrerer nå konsultasjoner selv om disse ikke er refusjonsberettiget. I tillegg har en tatt i bruk prosedyrekodeverket HRRP. Dette har vært viktig for å dokumentere virksomheten. HABU har i 2008 hatt 3035 refusjonsberettigede konsultasjoner og totalt 6587 konsultasjoner når man tar med de ikke refusjonsberettigede. I løpet av året ble 414 nye barn henvist til seksjonen. 2,3 % (1523) av barne- og ungdomsbefolkningen under 18 år på Agder fikk nytt tilbud fra HABU i Fra 2005 til 2008 har antall barn som får et habiliteringstilbud i spesialisthelsetjenesten på Agder økt med 270 barn. Dette tilsvarer en økning på 21,5 % i perioden. Det er positivt at HABU SSA opprettholder et svært høyt antall konsultasjoner per ansatt også i i HABU SSK sliter fortsatt med en del fravær i stillinger som har betydning for aktivitet. Etter takstendring i 2008 er dagpasienter stort sett falt bort. Et mindre antall pasienter har døgninnleggelse ved SSK i forbindelse med kurs/opphold i PIH, ellers foregår konsultasjoner stort sett poliklinisk. Det er verdt å merke seg at nær 800 av konsultasjonene i HABU foregår ute i kommunene. Vi har fortsatt noen få fristbrudd. Mange av disse er teknisk betinget og ikke reelle. Med dagens kapasitet skal ikke fristbrudd være nødvendig. Over 90 % av pasienter har fått rett til helsehjelp og dette er for høyt. Ventetiden er akseptabel, men det er fortsatt for stor andel kontroller ved poliklinikken. Omkring 2/3 av polikliniske konsultasjoner er kontroller. 4

5 Medisinsk utvikling i barneseksjonen Tilbudene innen barnemedisin utviklers seg til å bli mer seksjonerte hvor det kreves spesialkompetanse innen ulike fagfelt. Vi må ha legespesialister og pleiere som behersker subfagfeltene. Oslo prosessen medfører sannsynlig ledig sengekapasitet sentralt med økende press på sentralisering. Som subregionalt senter med over 30 mil til Oslo bør avdelingen har mulighet til fortsatt å utvikle flere områder med spisskompetanse for avansert behandling i samråd med regionsykehuset der det er nødvendig. Det vil si at innen fagområder som kardiologi, onkologi, nyfødtmedisin, astmaallergi, endokrinologi og vekst og sosialmedisin bør Barnesenteret kunne tilby avansert diagnostikk og behandling. Flere barn kan behandles som dagpasienter eller poliklinisk. Innleggelesraten per barn Agder ligger høyt, hvilket det ikke skulle være rasjonelle grunner for. Det må fysisk legges til rette for dagpost og observasjonspost til øyeblikkelig hjelp ved begge lokalisasjoner. Ved å videreutvikle dette har andre avdelinger vist at % av øyeblikkelig hjelp kan sendes hjem uten innleggelse i sengeavdeling. Det var fram til sept. 08 underkapasitet på MR i narkose på Agder. Dette har medført fristbrudd i 2007 og 08. Nytt utstyr ble installert ved SSK i august. Det gjennomføres nå 4-6 undersøkelser hvert sted hver 2. uke og vi har ikke lengre fristbrudd. Et godt samarbeid med anestesi- og røntgenavdelingene har gjort dette mulig. Vi få stadig flere barn og unge med krevende diagnoser som krever et stort tverrfaglig behandlingsapparat eks kronisk tretthetssyndrom og spiseforstyrrelser. Vi har siste år iverksatt tverrfaglig behandlingstilbud til denne gruppen innen ordinær drift. Det har vært fullstendig investeringsstopp i Dette har medført at nyfødtposten SSK ikke gir tilfredsstillende behandling med nedkjøling etter asfyksi. For å holde tritt med medisinsk utvikling er det nødvendig å få på plass utstyr. Planlegging av ombygging til et (av to) nye isolat ved SSK utført i Ombyggingen vil skje i Det er fortsatt behov for et isolat ved nyfødtposten SSK. Barneseksjonen SSK har i flere år slitt med høyt belegg. Ved SSA har situasjonen vært motsatt. Vi har derfor høsten 2008 funksjonsfordelt all elektiv gastroenterologisk diagnostikk og behandling til SSA. Dette har krevd god samhandling mellom medisinsk avdeling, anestesiavdeling og barneavdeling. Samarbeidet har fungert meget bra med stor velvilje fra de aktuelle avdelingene. Dette har ført til en bedre utnyttelse av ressursene med økning av elektive aktivitet ved SSA. En stor del av disse pasientene får tilbud om dagopphold og trenger ikke døgninnleggelse. Intensiv behandling av barn ble i fjor vedtatt lagt til SSK. Det har i 2008 vært en overordnet strategi å øke andelen dagbehandlinger og poliklinisk tilbud i barneseksjonen. Barneseksjonen SSA opprettet i fjor egen dagpost som gjør at man får en effekt drift og økning i antall dagbehandlinger. Denne utviklingen vil fortsette i På tross av dette er ikke antall utskrivninger redusert ved SSK, mens SSA har hatt nedgang på ca. 110 pasienter. Vi har ikke lykkes å opprette observasjonsstuer ved SSK som kan redusere antall innlagte øyeblikkelig hjelp pasienter. Årsak til dette er plassmangel ved akuttmottak ved SSK. Allikevel har økt fokus på dette nå ført til at ca 20 % av øyeblikkelig hjelp-henvisninger til SSK behandles poliklinisk. Ved barneseksjonen ble elektronisk pleiedokumentasjon innført i november. Det ble satt inn ekstra ressurser på opplæring og dublering avvakter og innføringen har gått meget bra. Det er 5

6 en klar kvalitetsforbedring som dog antageligvis stjeler mer tid til adm. arbeid for sykepleiergruppen. Vi rekrutterer godt bortsett fra legespesialister ved SSA og psykologer ved Habu SSK. Vi har ved utgangen av 2008 besatt 3,7 av 6 overlegestillinger ved SSA. De ubesatte stillingene er midlertidig gjort om til LIS. Vaktordningen ved SSA ble etter hvert svært belastende, særlig for de få overlegene som i årevis har gått i forvakt til stede og bakvakt. Hvis vaktordninegn skulle klare å bestå videre var det behov for eget forvaktsjikt bestående av LIS. I juni ble det derfor innført 6-delt forvakt med lånte LIS stillinger og overleger i 5-delt bakvakt. Avdelingen har fortsatt kun to LIS hjemler og det er utfordrende å få ytterligere 4 hjemler tilført de neste årene. Samtidig må det rekrutteres flere legespesialister. Habu SSA avhjelpes til en viss grad av legetjeneste fra SSK en dag hver 14.dag. Legene ved SSK gir fortsatt service til Flekkefjord sykehus en dag per uke for nyfødtundersøkelser og Habu overlege server Lillebølgen 4 timer per uke. Faglig utvikling i HABUseksjonen: Noen barn kommer til HABU for avgrensede, tverrfaglige utredninger og en kort etterfølgende oppfølging, mens mange av barna og ungdommene HABU har kontakt med, følges opp med mer omfattende tiltak og utredninger i mer langsiktige oppfølgingsløp. Ved utgangen av 2008 sto 1366 barn inntatte i HABU. Det er en økning fra 2005 på 136 barn eller 11 %. Arbeidet foregår i nært samarbeid med de øvrige sykehusavdelinger, kommunale hjelpeapparat og ikke minst foreldrene. Det er et tett samarbeid mellom Barneseksjonen og HABU-seksjonen både i Arendal og i Kristiansand. Strukturerte utrednings- og oppfølgingsprogrammer knyttet til barnas diagnose eller funksjonsnedsettelse, er på vei inn i hele det norske hjelpeapparatet. Disse sikrer brukerne større forutsigbarhet, mulighet for å forebygge komplikasjoner og bedre kvaliteten på tjenestene. I løpet av 2008 har HABU økt fokuset mot å utvikle, strukturere og systematisere utredning og oppfølgingen av barn med behov for alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK). Arbeidet med systematisk oppfølging av barn/ unge med Cerebral parese i tråd med Cerebral parese oppfølgingsprogram (CPOP) er videreført, og Duchenne-protokollen følges for aktuelle barn og unge. Program intensivert habilitering (PIH), har i 2008 hatt 10 samlinger over totalt 14 uker og gitt tilbud til 18 familier fordelt på fem ulike grupper. Fire av gruppene er avsluttet i Familiene som deltok i 2008 var hjemmehørende i gamle Helse Sør. På slutten av året kom de første søknader fra tidligere Helse Øst. PIH skal, i tillegg til den kliniske virksomheten, drive fagutvikling og forskning. Egenledelsesprosjektet, et eget prosjekt, startet i Arbeidet i det prosjektet foregår i samarbeid med Kristiansand kommune, og er en videreutvikling av et av områdene innen PIH. HABU har i 2008 viderført det intensive tjenestetilbud til førskolebarn med autismespekterforstyrrelser (TIOBA). HABU drifter Barnesenterets pasienthotell i Kristiansand, Familiehuset. Det ble i 2008 registert 2896 overnattingsdøgn. Forskning og kvalitetsarbeid: Forskning er de siste årene blitt en del av det kontinuerlige arbeidet i Barnesenteret. Overlege Leif Eskedal disputerte som første egenproduserte i november med tema innen barnekardiologi. Ytterligere tre doktorgradsstipendiater er i gang med arbeid (Marianne Skreden, Gro Løhaugen, Unni M. Køpp) og Marianne Skreden forventes å disputere i

7 Vi ønsker å videreutvikle internt prosjektarbeid og forskningsarbeid og har derfor opprettet en egen forskningsgruppe som skal initiere, samordne og veilede medarbeidere som ønsker forskningsoppgaver. En utfordring er å dra med flere yrkesgrupper i forskningsarbeid. Våre medarbeidere står for en betydelig publikasjonsliste i Kontinuerlig fokus på kvalitet og forbedring er sentralt i organisasjonen. Vi har arbeidet med en aktiv holdning til avviksmeldinger og kontinuerlig forbedring. Det har vært gjennomført et betydelig antall kurs og opplæringsprogram for ansatte. Alle enheter har avholdt interne fagdager vår og høst. Kompetanseutviklingsprogram for nyfødtsykepleiere og flere deltar på videreutdanningsprogram i spesialsykepleie. Studietur til Vejle og Kolding gav motivasjon for å innføre nye metoder i kvalitetsarbeidet. Organisasjonskart per Barnesenteret Sørlandet SSHF Avdelingsleder Kåre Danielsen Stab Adm.konsulent Birgit Engelsen Konsulent Sigrunn G. Skaiaa Barneseksjonen SSK Seksjonsleder Kåre Danielsen Habiliteringsseksjonen for barn og unge (HABU) Seksjonsleder Bjørn Lerdal Stab Seksj.lege Kathinka Aslaksen Adm.kons Anita Havn Jensen Und.kons Randi Damgaard Barneseksjon SSA Stedlig leder Tone Kristin Hansen Barneseksjon SSK Stedlig leder Jorunn Ulriksen HABU SSA Stedlig leder Marie Strøm- Olsen HABU SSK Stedlig leder Bjørn Lerdal PHI Enhets leder Ida Vestrheim Barne- og nyfødtposten Enhetsleder Tone Kristin Hansen Barneposten Enhetsleder Grete Nygård Spilling Nyfødtposten Enhetsleder Anita Torland Kivle 2. Resultater aktivitet og økonomi Aktivitet I 2008 oppnådde Barneseksjonen 99,9 % utskrivinger i forhold til budsjett mens HABUseksjonen oppnådde 96,7 %. Når det gjelder polikliniske konsultasjoner oppnådde Barneseksjonen 114,5 % mens HABUseksjonen oppnådde 189,7 %. Elektiv behandling innen gastroenterologi er i hovedsak vært gjennomført ved Barneseksjonen SSA. 7

8 Aktivitet Barnesenteret: Sum antall effektive senger Barneposten SSK: Barneposten SSA (inkl. Kir/Ønh/Ort.) : Nyfødtposten SSK: Nyfødtposten SSA: Antall sykehusopph. uten avd. overf. Barneseksjonen SSK: Barneseksjonen SSA:* Habuseksjonen SSK: Habuseksjonen SSA: * Eksklusiv kir/ort/øye, inkl.habu Antall sykehusopph. m/avd.overf. Inkl. Kir, Ort, Øye opph.barnep SSA Sum antall liggedager: Barnepost SSK: Barnepost SSA uten Neonatal: Nyfødtposten SSK: Nyfødtposten SSA: Beleggsprosent : Barnepost SSK: Barnepost SSA(uten neonat): Nyfødtposten SSK: Nyfødtposten SSA: Gj.snitt liggetid,dager (ligged/utskr.) Barnepost SSK: Barnepost SSA: Nyfødtposten SSK: Nyfødtposten SSA: Andel øyeblikkelig hjelp Antall øyeblikkelig hjelp-innleggelser Antall polikliniske konsultasjoner Barneseksjonen SSK: Barneseksjonen SSA: Habuseksjonen SSK: Habuseksjonen SSA *Habildata,** inkl. urefusjonsbar kons. Antall dagbehandlinger* Dagkir. opphold på Barnepost SSK* Barneseksjonen SSK Barneseksjon SSA: Habuseksjon SSK: Habuseksjon SSA * reg. på ØNH-avd i DIPS Antall polikliniske kjemoterapi** Barneseksjon SSK: Barneseksjon SSA: ,70 91,4 55,4 83,5 77,2 2,80 2,84 10,83 10,84 86,5% ** ,61 85,6 59,5 79,8 75,7 2,49 2,72 9,54 11,61 78,4% ** * ,8 75,2 74, ,5 2,89 2,92 10,6 13,39 78,7% * ,3 79,9 64,7 72,3 70,1 2,84 2,36 8,89 10,96 73% * (MR)

9 Økonomi Etter endelig ISF- oppgjør 3.tertial, hadde Barnesenteret et budsjettoverskudd på kr per Budsjettoverskuddet skyldes i hovedsak følgende: * Bedre inntjening på ISF-inntekter i forhold til budsjett selv om krav om høy DRG-indeks. * Bedre kontroll på lønnskostnadene. Det ble også en nedgang i sykefravær på sengepostene.. * Bedre kontroll på kjøp av helsetjenester: * laboratorietjenester eksternt * honorar til overlege/konsulent * vikarbyrå Avdelingens driftsregnskap per : Ansvar(T) Regnskap (1) Budsjett (1) Bud.avvik (1) Basisramme , ,00 0,00 ISF egen prod for egen region , , ,00 ISF egen prod. GP , , ,00 ISF konserninterne gjestepasienter 0, , ,00 ISF poliklinisk aktivitet , , ,00 Polikliniske inntekter , , ,00 Øremerkede tilskudd , , ,00 Andre inntekter , , ,00 Sum inntekter , , ,00 Lønn faste stillinger , , ,00 Overtid, vikarer og ekstrahjelp refusjon , , ,00 Diverse godtgjørelser, kurskostnader mv , , ,00 Arbeidsgiveravgift refusjon , , ,00 Pensjonskostnader , ,00 0,00 Varekostnad , , ,00 Kjøp av helsetjenester , , ,00 Andre driftskostnader , , ,00 Interne overføringer , , ,00 Sum kostnader , , ,00 Barnesenteret , , ,00 Følgende tiltak ble gjennomført for å oppnå krav om innsparing på 2,5 mill i 2008: 1. Ikke besatt 0,5 adm.stilling 2. Nedleggelse av Perinatalkomiteen fra Organiserte ISF-kodesamarbeid innad i Barnesenteret 4. Utsatte MUSIK gruppesamtaler 5. Økte antall utskrivinger ved Barne- og nyfødtposten SSA 6. Ubestatte stillinger i Habu Totalt sett ble innsparingskravet mer enn innfridd siden innsparingskravet ble lagt inn i budsjettet 2008, og avdelingen likevel endte med et budsjettoverskudd på kr ,-. Innsatsstyrt finansiering ISF Barnesenteret har hatt en positiv utvikling i DRG indeksen (antall DRG-poeng i forhold til antall pasientopphold). Toltal kodeindeks ISF (alle dag/døgnopphold inkl. opphold som gir høy refusjon): Barneseksjonen SSK: 1,02 (2701 DRG poeng/2654 opphold) Barneseksjonen SSA: 0,92 (1146 DRGpoeng/1239 opphold) HABUseksjonen SSK: 0,3 (41 DRGpoeng/137 opphold) DRG Kodeutviklingsindeks KOIN 9

10 Oversikten nedenfor viser kodeutviklingsindeksen. Denne indeksen forteller hvordan utviklingen er på kodingen. Kodeutviklingsindeksen inkluderer ikke de opphold med DRGvekt på over 10, dvs de oppholdene som gir høy refusjon ikke tas med. Det er ikke kodeoppfølgingsindeks for HABU. Avdelingsnivå- Sengeavdeling: 1.tert tert Avvik % 2.tert tert Avvik % 3.tert tert Avvik % Totalt økte DRG indeksen ved Barneseksjonen med 16,42 % mens indeksen var 4,05% mindre enn i 2007 ved SSK. I 2008 ble det innført ny rutine der kvalitetskontroll ISF, inkludert Barn SSA, ble utført av ISF-sekretær, adm.konsulent og leger ved SSK Helår 2008 Helår 2007 Avvik % Barneseksj. SSK 0,970 1,088-10,85 1,015 1,014 0,10 1,005 1,006-0,10 0,995 1,037-4,05 Barneseksj. SSA 0,778 0,818-4,89 1,086 0,851 27,61 1,024 0,765 33,86 0,943 0,810 16,42 Tall 2007 er omregnet med nye vekter/grupperingsregler gjeldende for 2008.Kolonner m/røde tall er endelige tall. 3. Kvalitet Pasientsikkerhet Ved Barneposten SSK ble det foretatt internrevisjon ved farmasøytisk tilsyn. Tilsynet fokuserte på håndtering av avvik og uønskede hendelser vedrørende legemiddelhåndtering. Det ble avdekket 2 avvik og registrert 3 anmerkninger. Der kom det opp avvik om manglende kunnskap om lovverk og interne styrende dokumenter innen avvikshåndtering. Rapporten er gjennomgått med hele personalgruppen. Det er også gjort en eksternrevisjon fra mattilsynet angående hygieniske forhold på postens kjøkken og postens mathåndtering. Her ble det avdekket flere avvik som krever større endringer i forhold til drift og kjøkkenareal. Det er gjennomført kurs for alle nyansatte. Det er blitt satt i gang ukentlig 30 minutters øvelser i akutte prosedyrer for leger og pleiere. Dette har ført til betydelig økt trygghet i HLR arbeid og andre akutte prosedyrer. Simuleringsøvelser og Best for barn øvelser er utført regelmessig gjennom året. EK-Web-prosedyrer Det er gjennom året arbeidet videre med å revidere prosedyrer i EkWeb. Arbeidet fortsetter som et kontinuerlig kvalitetsforbedringsarbeid. For medisinske legeprosedyrer har vi lagt til grunn tre nasjonale veiledere. Det har vært økt samarbeid mellom enhetene forhold til felles prosedyrer. I samarbeid med Akutt medisinsk klinikk har Barnesenteret utarbeidet styrende dokumenter for premedikasjon og smertebehandling for barn innlagt ved SSHF. Avvikshåndtering og meldekultur Meldekulturen i avdelingen blir stadig bedre. Spesielt positivt er at vi nå også opplever meldinger som omhandler legeprosedyrer hvor det er rom for forbedringer. Antall meldinger er økende. Det meldes spesielt mye omkring medikamenthåndtering. Barneseksjonen har derfor satt i gang et eget medikamentforordningsprosjekt. Se for øvrig tabeller under. Kvalitetsutvalg er etablert i alle stedlige enheter i Barnesenteret. Vi vil i 2009 vurdere å slå sammen kvalitetsutvalgene til større enheter. Kvalitetsutvalgene behandler avviksmeldinger summarisk og gjennomgår også klager som er kommet til avdelingen. Det har vært betydelig ulikhet i meldekultur og meldepraksis i de ulike enhetene. Dette har vi arbeidet videre med i innværende år og har til hensikt å ha en god og liberal meldekultur i alle enheter. Alle 10

11 avviksmeldingene som er levert inn, er håndtert. Melder har fått tilbakemelding etter at avviket er lukket. Avvik har ført til revisjoner av prosedyrer og internopplæring. Avvikene har blitt gjennomgått med personalet på fagdager. Det ble holdt et medikamentkurs for barnepleiere/hjelpepleiere i september Skade og avviksmeldinger 2008 TQM TQM i 2008 med pasientskade/fare for skade på pasient (IK 2448 skjema) Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Sum 2008 Alle TQM registrert i 2008 inkl IK Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Sum 2008 Ventetid, fristbrudd og andel med rett ril nødvendig helsehjelp Gjennomsnittelig ventetid ventende pr. avdeling 2008 iflg DIPS rapport Barnesenteret Arendal o Gj.snitt ventedager 35 o Antall pasienter 119 Barnesenteret Kristiansand o Gj.snitt ventedager 55 o Antall pasienter 178 Gjennomsnitt ventetid avviklet pr.avdeling 2008 iflg DIPS rapport med uttrekk pr Barnesenteret Arendal o Gj.snitt ventedager 50 o Antall pasienter 662 Barnesenteret Kristiansand o Gj.snitt ventedager 55 o Antall pasienter

12 Barnesenteret udefinert o Gj.snitt ventedager 26 o Antall pasienter 1 Hovedutfordringen er fortsatt å skaffe nok rom for nyhenviste i poliklinikkene. Vi har hatt fokus på å overføre kontrollpasienter til fastlege, men fortsatt kontrolleres for mange i vår poliklinikk. Kapasitet på elektive innleggelser i barneseksjonen er tilfredsstillende. Habu SSK har i perioder lang ventetid pga manglende kapasitet i forbindelse med sykefravær hvor det har vært vanskelig å skaffe vikar. Antall rapporterte fristbrudd i 2008 i følge DIPS rapport Arendal 73 Kristiansand 79 Poliklinikken SSA 2 Det skal med dagens kapasitet ikke være nødvendig med fristbrudd. En del av de registrerte fristbrudd er teknisk betinget. MR i narkose har hatt underkapasitet og ført til fristbrudd i Likeledes har noen ventet på gastroskopier. Noen skyldes også at fristen er satt unødig kort. Vi arbeider kontinuerlig med å unngå fristbrudd og ser ingen grunn til at det skal forekomme hos oss. Det gis for mange rett til helsehjelp. Over 90% av pasientene blir rettighetspasienter. I 2009 kommer ny prioriteringsveileder i pediatri og en tør håpe at det da skjer en endring. Barneseksjonen har samordnet ventelistene fra Dette blant annet ved at barneseksjonen SSK har overført henvisninger innen gastroenterologi til SSA. Gjennomsnittelig liggetid og korridorpasienter. Barnepost SSK: 2,8 Nyfødtposten SSK: 9,3 Barneposten SSA: 2,4 Nyfødtposten SSA: 10,2 Liggetiden har gått ned fra året før. Vi har arbeidet aktivt med å få bort en gammel kultur med å sende pasienter på permisjon. Det er mer rasjonelt og arbeidsbesparende å skrive pasienten ut direkte. I tillegg vil da registrerte tall for liggetid bli reelle. Akutt pasienter får om nødvendig med skriv om rett til 3 dagers åpen retur som trygger pasientene. Dette er en riktigere praksis som også pasientene ser ut til å være fornøyde med. Barnesenteret har ikke korridorpasienter. Epikrisetid Indikator - epikrisetid Barnesenteret 2008 Seksjon Antall utskrivninger Antall epikriser Indikator epikrisetid Mål Barneseksjonen SSA ,42 % 80,00 % Barneseksjonen SSK ,21 % 80,00 % Totalt Barneseksjonen ,53 % 80,00 % 12

13 Epikrisetiden indikerer hvor stor andel epikriser som sendes ut innen 7 dager. Kravet er at 80 % av epikrisene sendes ut innen 7 dager etter utskriving. Gjennomsnittlig epikrisetid har i 2008 vært 62, 53 % i snitt i hele Barneseksjonen.. Dette har vært en positiv utvikling i forhold til 2007, men fortsatt for dårlig. Årsaken ligger på i underkapasitet på kontor til skriving og på legers rutiner i å diktere epikrise samtidig ved utskrivelse. HABUseksjonen har ikke epikriser, men måler tid fra oppsummeringsmøte til sluttrapport sendes ut. Rett person på rett plass/arbeidsgliding Rett person på rett plass omfatter riktig oppgavefordeling mellom alle yrkesgrupper, og i tråd med føringer fra styret i SSHF holder vi fokus på dette. Målet har vært å øke kvaliteten ved at behandler- og pleiepersonell får mer tid og kvalitet til pasientene og brukerne. Innføring av talegjenkjenning vil gi oss en mulighet til å gjøre endringer i oppgavefordelingen. I 2008 har det ikke vært kapasitet i kontortjenesten til å overta nye oppgaver fra andre faggrupper. Det vises til strategiplan , samt virksomhetsplan 2009 vedrørende kartlegging og nye funksjoner for kontortjenesten. Det avventes implementering av nye funksjoner for kontortjenesten til talegjenkjenning blir innført. Smittevern Barneposten og Nyfødtposten SSK har et stort behov for godkjente smitteisolat, og i 2008 har det pågått arbeid med planlegging av ombygging for å få godkjente luftsmitteisolat. Det er løpende kontakt med hygienesykepleier. Barne- og nyfødtposten SSA har 3 luftsmitteisolater som er hyppig brukt til isolering av infeksjonspasienter. Nyfødtposten SSK har i 2008 hatt en person i smittevernutvalget. Samarbeid med førstelinjetjenesten Det har vært god kontakt med helsestasjonene. I forbindelse med oppstart av tidlig hjem ved Nyfødtposten ble aktuelle helsesøstere invitert til informasjonsmøte om prosjektet, samt legeoppfølgingen som gjøres av de premature. I forbindelse med POP-prosjektet tverrfaglig oppfølging av for tidlig fødte barn ble det arrangert kurs for sykehusets personal og aktuelle personer fra 1.linjetjenesten. Det har vært jobbet med utarbeidelse av nye retningslinjer for kontakt/samarbeid med helsesøster. Beredskapsarbeid Beredskapsplan for Barnesenteret er utarbeidet. Driftsrelatert beredskapsplan er utarbeidet og iverksatt. Beredskapsplanene er tilgjengelige på EKWeb. Det har ikke vært utført beredskapsøvelser i Pasienterfaringer/brukermedvirkning Pasienttilfredshetsmålingene i barneseksjonen svarprosent er svært lav og fungerer ikke med dagens opplegg. For å få bedre målinger må vi i2009 revurdere hele opplegget slik som det er i dag. Habu har gjennomført en større pasienttilfredshetsundersøkelse med spørreskjema som er sendt hjem til foresatte. Tallene vil bli bearbeidet i Andre kvalitetsforbedrende tiltak Det ble gjennomført flere informasjons- og opplæringsmøter på skoler og barnehager. Avdelingens personell har deltatt jevnlig i faggruppemøter, temamøter, undervisningsmøter, prosedyreterning og samarbeidsmøter: SSHF Nettverk spiseforstyrrelser, ABUP, Høgskolen HIA/UIA m.m. 13

14 Det har vært gjennomført flere POP-prosjekter i avdelingen: Nyfødtposten SSK: Samspill mor, far og det for tidlig fødte barn Nyfødtposten SSK: Tidlig hjem HABU SSA/SSK, Nyfødt SSA/SSK i samarbeid med 1.linjetjenesten: Tverrfaglig oppfølging av for tidlig fødte barn og større barn med tilleggsrisiko 4. Personal Antall årsverk 2008 Barnepost SSK 33,5 Barne- og nyfødtpost SSA 30,6 Nyfødtpost SSK 29,2 HABU SSK 20,9 HABU SSA 10,0 HABU leger SSK 2,0 HABU leger SSA 2,0 HABU intensivprosjektet 4,5 Barnepoliklinikk SSK 2,3 Barnepoliklinikk SSA 2,0 Barneseksjon felles SSK 10,3 Barneseksjon felles SSA 6,3 Barneseksjon leger SSK 16,0 Barneseksjon leger SSA 9,0 Totalt Barnesenteret 178,6 Rekruttering Antallet søkere til ledige vikariater/stillinger for spesialsykepleiere/sykepleiere har gått ned. Det er vanskelig å rekruttere spesialsykepleiere barn og sykepleiere med erfaring fra fagfeltet. Barneposten har et stort behov for å utdanne barnesykepleiere. I tillegg har vi behov for spesialsykepleiere innen onkologi. Det var vanskelig å få nok vikarer til sommerferieavviklingen Barneposten hadde svært lav bemanning, og spesielt helgene var et problem. Vikarbyrå ble bruk noe, men også disse hadde problemer med å skaffe vikarer. Habu har ikke rekrutteringsproblemer med unntak av overlegestilling ved SSA. Barneseksjonen SSA har betydelig problem med rekruttering av overleger. Tre overlegehjemler dekkes av legevikarer under spesialisering. HMS-arbeid Barnesenteret har i 2008 ikke gjennomført alle gruppesamtaler vedr MUSIK pga innsparing Det har vært utført arbeidsplassvurdering som viser at man har tydelige plassproblemer som kan medføre arbeidsmiljøproblemer. Det har vært oppfølging av og tilrettelegging for sykemeldte og enkeltansatte og gravide har fått tilrettelagt av turnus. Det ble arrangert internt introduksjonskurs for nyansatte. Sykefravær Totalt sykefravær i Barnesenteret var 7,3 % ved utgangen av desember 2008 mens snittet gjennom året var 6,5 %. Det arbeides aktivt med oppfølging av sykefravær på enhetene og med tilrettelegging for den enkelte sykemeldte. Vi har et godt samarbeid med Seksjon for organisasjon og arbeidsmiljø (SOA). Det har vært gjennomført egne prosjekt i samarbeid med SOA og NAV som for eksempel På jobb med barn i magen. 14

15 Sykefravær 2008 Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sep Okt Nov Des % % % % % % % % % % % % (Barnesenteret 8,52 7,88 7,27 5,90 4,64 4,92 5,49 6,00 6,15 7,63 6,26 7,30 Barneposten SSK 5,11 4,62 4,14 5,25 1,74 6,31 2,55 3,72 7,58 11,59 3,92 9,28 Barn/nyfødtpost SSA 12,20 9,45 8,73 7,73 12,16 7,67 9,10 14,12 9,69 7,24 4,51 5,99 Nyfødtposten SSK 12,73 9,00 6,90 3,25 2,46 3,36 2,88 7,22 7,10 10,30 9,65 10,01 HABU SSK 17,96 15,62 18,49 14,40 5,56 5,59 6,75 6,18 5,37 4,47 8,66 7,02 HABU SSA 5,32 1,81 0,60 5,33 0,00 0,00 0,00 0,00 0,47 0,89 2,60 1,44 HABU leger SSK 4,70 0,00 12,87 14,74 0,00 0,00 0,00 0,00 6,47 0,00 8,62 0,00 HABU leger SSA 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 HABU PIH 0,00 3,32 1,74 0,00 1,23 1,29 36,65 0,00 0,00 0,00 4,05 3,70 Barnepoliklinikk SSK 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 Barnepoliklinikk SSA 4,35 28,57 4,76 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 17,50 11,90 Barneseksj.fellesSSK 4,16 5,75 10,15 8,97 6,48 8,79 9,61 7,04 8,92 24,90 13,81 11,92 Barneseksj.fellesSSA 6,01 15,29 8,28 5,27 13,16 14,02 19,52 10,97 13,61 10,53 12,89 11,33 Barneseksj.legerSSK 0,00 1,82 1,25 1,07 0,00 0,65 0,00 0,00 0,77 0,00 0,97 2,51 Barneseksj.legerSSA 6,22 5,79 6,01 3,36 5,23 1,12 4,75 0,00 0,00 0,64 0,78 5,63 5. Prosjekter/kurs/annet klinisk arbeid 5.1 Prosjekter og kurs i Barneseksjonen: Det har vært fokus på kompetanseheving og faglig utvikling i forhold til: Legene gjennomfører internundervisning 2 timer per uke. En dag per uke er felles overføring med Power Point presentasjon mellom SSA og SSK. Alle LIS har 4 timer fordypningstid per uke. Alle LIS har regelmessig samtale med veileder. 24 november innførte vi EDS på Barneposten. En ressursgruppe på 6 sykepleiere har hatt ansvar for innføring av EDS. Vi har deltatt på 2 dagers kurs for å kunne ha opplæring til de ansatte i posten. I tillegg har vi utarbeidet 13 veiledende behandlingsplaner, retningslinjer for stille rapport og dokumentasjon. I innkjøringsperioden gikk ressursgruppa med 2 personer på toppen av bemanningen på dagtid, en på aften og overlapping fra kl 06 til nattevaktene. I helgene var det en person på toppen av bemanningen på dag og aften. Hjelpepleierne hadde ½ dags Word kurs og ½ dags DIPS kurs i forkant. 2 sykepleiere har bestått og blitt godkjent som kliniske spesialister, henholdsvis innen kreft og diabetes. 2 personer har fullført veiledningspedagogikk. En med 15 st poeng og en med 7.5 st. poeng. Av større kurs har det vært deltatt på sykepleierkongressen, BSF`kongress og NOBOS. Medikamentkurs på 6 t ble arrangert og holdt for alle hjelpepleierne i Barnesenteret. Alle har fått et delegert ansvar for å dele ut avtalte medikamenter og inhalasjoner til pasientene. Det er også utarbeidet felles prosedyre og retningslinje. 2 personer har deltatt og bestått på Cytostatika kurs 15

16 Ellers har vi gjennomført 4 x 3 temadager for hele pleiepersonalet. Internundervisning og andre faglige kurs. Undervisningsdag nyansatte og sommervikarer Nyfødtposten SSK har hatt to POP prosjekt i avdelingen gjennom året tidlig hjem og samspill. De som har vært med i POP prosjektene, har deltatt på aktuelle kurs og hospitert på andre sykehus. Videre har vi vært representert i POP-prosjektet tverrfaglig oppfølging av fortidlig fødte barn. Det har vært gjennomført oppfriskningskurs i respiratorbehandling. C- pap kurs har vært gjennomført i løpet av høsten. Seminar om tverrfaglig oppfølging av for tidlig fødte barn som ble arrangert av POP prosjektet. Medikamentkurs ble arrangert og holdt for alle hjelpepleierne i Barnesenteret. Det er også utarbeidet felles prosedyre og retningslinje. Vi har videreført samspillsveiledingstilbudet som ble startet i I 2008 fulgte vi opp 7 familier med dette tilbudet. Felles internundervisning Kurs Deltakere Elektronisk dokumentasjon av sykepleien 49 Basal hjerte lungeredning for ikke medisinsk personell 11 HLR, respirator 47 Diabetes fagdag Ca 45 Eksterne kurs barne og nyfødtposten SSA Kurs Sted Deltakere Kompetanseoppbygging for sykepl. ved nyfødtseksjonene i Norge. Modul 1 B Oslo 2 Mye å vinne! Tidlig hjelp til små barn! Arrangører: Fylkesmannen i A.A., Arendal kommune, ABUP Arendal 5 Samspill mellom foreldre og det syke nyfødte og prem. barnet SSK 2 Perinataldag i Agder Kr.sand 6 De norske perinataldager Bergen 1 Landskonferanse om oppfølging av for tidlig fødte barn Drammen 2 Ammehjelpen / Nasjonalt Kompetansesenter for amming Tønsberg 2 Epilepsi Habu SSK 2 Vårseminar BSF Oslo 6 Diabeteskurs Sundvollen 2 Cytostatikakurs Vestfold 2 Smertekongress Skien 2 I tillegg ble det gjennomført felles dag med SSK; oppfølging av premature. Kontortjenesten var på studietur 14.oktober til Barnesenteret, Ullevål Universitetssykehus der man fikk presentasjon av erfaringer med implementering av talegjenkjenning. 5.2 Prosjekter og kurs i HABU Prosjekter Deltakelse i oppfølgingsprogram for barn med cerebral parese (CPOP) CPOP-prosjektet gjennomføres i regi av barnenevrologisk seksjon (BNS), Rikshospitalet. 16

17 Prosjekt ASK: Barn og unge, som helt eller delvis mangler tale, har behov for alternative kommunikasjonsformer for å uttrykke seg og gjøre seg forstått. I norske fagmiljøer forkortes alternativ og supplerende kommunikasjon til ASK. HABU-SSA fikk høsten 2006 midler (kr ) fra Helse og Rehabilitering til å gjennomføre et ettårig prosjekt, som har som mål å tilrettelegge for at barn og ungdom i Aust- Agder, som har store kommunikasjonsvansker, kan få bedre muligheter til å kommunisere med sine omgivelser. Egenledelse. Prosjekt Egenledelse (prosjektperiode ) har som hovedmål å øke oppmerksomheten mot skjulte funksjonshemninger og kunnskapen knyttet til eksekutive funksjonsvansker, samt utvikle tiltak for styrking av eksekutive funksjoner blant barn i førskolealder. Nettside. HABU etablerte i 2004 en egen nettside - Nettsiden ble utviklet i tilknytning til Prosjekt Intensiv Habilitering som i dag er etablert som et permanent tilbud (Program for Intensivert Habilitering - PIH) for Helse Sør-Øst. Nevrofeed back :Nevrofeedback behandling av barn med samtidig generelle lærevansker og hyperkinetisk forstyrrelse. Hensikten med prosjektet er evaluering av nevrofeedback trening (NFB) i behandling av barn med generelle lærevansker og samtidig hyperkinetisk forstyrrelse Tverrfaglig oppfølging av for tidlig fødte barn :En POP gruppe med utgangspunkt i Barneseksjonen, Barnesenteret SSHF, men ledet av spesialsykepleier Reidun Tyssen Johnsen ved HABU SSK: Tverrfaglig oppfølging av for tidlig fødte barn. Hensikten med prosjektet var å utvikle et oppfølgingstilbud av for tidlig fødte barn og barn med tilleggsrisiki i Agder, i tråd med Sosial- og Helsedirektoratets "Faglige retningslinjer for oppfølging av for tidlig fødte barn Flow Chart Management i barnehabilitering : HABU-SSK ble i 2008 tildelt midler til POP-prosjekt for å utvikle et elektronisk system for å gi bedre oversikt over pasienters planlagte behandling. Spe og småbarns psykiske helse HABU, ved seksjonsoverlege Kathinka Aslaksen, ble høsten 2008 tildelt midler fra "Helsedialog" til prosjekt spe- og småbarns psykiske helse. Tidlig hjelp/støttetiltak gir langsiktig helsegevinst og et av målene for prosjektet er samarbeid mellom spesialisthelsetjeneste og kommunehelsetjeneste v/ helsestasjon. Brukerundersøkelse. HABU ble i 2008 tildelt kr fra Sosial- og Helsedirektoratet til gjennomføring av en brukerundersøkelse i Aust- og Vest Agder. Målet med undersøkelsen er primært å innhente informasjon om foreldrenes tilfredshet med HABUs tjenester og hvilke forbedringsområder vi har. Informasjonen som denne brukerundersøkelsen gir oss skal være et mål for kvalitetsutviklingsarbeidet i seksjonen. HABU har tatt i mot student fra videreutdanningen Psykososialt arbeid med barn og unge fra UIA og hatt punktpraksis for ulike studentgrupper. HABUs undervisningskonsulent (randi.damgård@sshf.no) har ansvar for å utvikle ressursbasetjenestene og bistår gjerne brukere og samarbeidspartnere til å utvikle nye opplæringstiltak. Undervisningskonsulenten arbeider sammen med lokalt og regionalt lærings- og mestringssenter (LMS) for 17

18 videreutvikling av opplæringstilbud der det er aktuelt. Hospitering er et sentralt virkemiddel for å videreformidle erfaringer i Program intensivert habilitering Regionale og andre oppgaver og samarbeid Regionalt fagsamarbeid: Overlegene deltar regelmessig på regionale samarbeidsmøter innen hvert pediatrisk fagfelt. Regionale funksjoner: PIH har regional henvisningskompetansesenterfunksjon. Prosjektarbeid Kunnskapssenteret: Seksjonsleder Bjørn Lerdal og overlege Jon Skranes har deltatt i arbeidsgruppe ved Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenester i prosjektet som omhandlet Barnehabilitering (281). Nordisk barnelegegruppe, seksuelle overgrep (SO) og barnemishandling (BM) Problematikk omkring seksuelle overgrep (SO) og arbeid i forhold til rutiner i håndtering av barnemishandlingssaker (BM). Deltakelse forum for barnehabilitering i Helse Sør-øst: Seksjonsleder fortsatte frem til sommeren -08 som koordinator for regionalt lederforum i Helse Sør-Øst, hvor alle lederne for barnehabiliteringstjenestene i regionen er representert. Deltakelse utvalg: Seksjonsleder Bjørn Lerdal var av Helse Sør RHF oppnevnt som representant i styringsgruppen for CPOP-prosjektet ved Barnenevrologisk seksjon (BNS) ved Rikshospitalet. Prosjektet ble avsluttet høst Publikasjoner/presentasjoner/forskning 6.1 Internasjonalt Publikasjoner/Artikler Skreden M, Skari H, Bjørk MD, Malt UF, Faugli A, Åvitsland TL, Emblem R. Psychological distress in mothers and fathers of preschool children: a 5-year follow-up study after birth. BJOG Mar; 115(4): Eskedal LT, Hagemo PS, Seem E, Eskild A, Cvancarova N, Seiler S, Thaulow E. Impaired weight gain predicts risk of late dath after surgery for congenital heart defects Arch Dis Child Jun; 93(6): Meberg A, Brågman-Pieper S, Due R Jr, Eskedal L, Fagerli I, Farstad T, Frøisland DH, Sannes CH, Johansen OJ, Keljalic J, Markestad T, Nygaard EA, Røsvik A, Silberg IE. First day of life pulse oximetry screening to detect congenital heart defects. J Pediatr Jun; 152(6): The Need for Web-Based Cognitive Behavior Therapy Among University Students. Lintvedt, O. K., Sørensen, K., Østvik, A. R., Verplanken, B., & Wang, C. E. Journal of Technology in Human Services 26 (2-4) (2008). Publications (peer-reviewed scientific articles and letters) Jon Skranes: 18

19 1. Cerebral palsy in Norway: Prevalence, subtypes and severity. GL Andersen, LM Irgens, I Haagaas, JS Skranes, AE Meberg, T Vik. Eur J Paediatr Neurol 12(1): 4-13 (2008). 2. Abnormal cerebral MRI findings and neuroimpairments in very low birth weight (VLBW) adolescents. Jon Skranes, Karianne Indredavik Evensen, Gro Løhaugen, Marit Martinussen, Siri Kulseng, Gunnar Myhr, Torstein Vik, and Ann Mari Brubakk. Eur J Paediat Neurol Oct 12; (2008). 3. Eye Movements and Binocular Function in Low Birth Weight Teenagers. S Lindqvist, T Vik, MS Indredavik, J Skranes, A-M Brubakk. Acta Ophthalmol Jan 24 (Epub ahead of print doi: /j x) (2008). 4. Do visual impairments affect risk of motor problems in preterm and term low birth weight adolescents? KAI Evensen, S Lindqvist, MS Indredavik, J Skranes, A-M Brubakk, T Vik. Eur J Paediat Neurol (2008), (Epub ahead of print doi: /j.ejpn Positive Screening for Autism in Ex-preterm Infants. MS Indredavik, T Vik, J Skranes, A-M Brubakk. Pediatrics Jul;122(1):222; author reply PMID: (2008) 6. Manganese-enhanced magnetic resonance imaging of hypoxic-ischemic brain injury in the neonatal rat. M Wideroe, Ø Olsen, TB Pedersen, PE Goa, A Kavelaars, C Heijnen, F Groenendal, J Skranes, A-M Brubakk, C Brekken. NeuroImage Dec 24 (Epub ahead of print) (2008). 7. Myrhaug HT, Østensjø S, Lerdal B, Skranes J, Hammerstrøm KT, Risberg K, Dahm K, Larun, Åldstedt L, Leite RS, Jahnsen R, Ludvigsen S, Tornås S, Mjøen T. Intensiv trening/habilitering til barn med medfødt og ervervet hjerneskade. Rapport Nr 27. Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, Published presentations / peer-reviewed posters and oral presentations / abstracts 1. Entorhinal cortical thinning and low IQ in VLBW adolescents. M Martinussen, J Skranes, GC Løhaugen, O Haraldseth, B Fischl, AM Dale, A-M Brubakk. Oral presentation by Martinussen at the PAS-meeting in Honolulu, Hawaii, USA, May Altered regional cerebral cortical thickness is associated with clinical impairments in VLBW adolescents. J Skranes, M Martinussen, GC Løhaugen, KI Evensen, O Haraldseth, B Fischl, AM Dale, A-M Brubakk. Oral presentation by Skranes at the PAS-meeting in Honolulu, Hawaii, USA, May Interaction between thalamic and cerebral cortical changes during development in VLBW adolescents. J Skranes, GC Løhaugen, M Martinussen, TR Vangberg, O Haraldseth, B Fischl, AM Dale, A-M Brubakk. Poster presentation at the PAS-meeting in Honolulu, Hawaii, USA, May Does average IQ mask neuropsychological deficits in young adults born premature with Very Low Birth Weight (VLBW)? GC Løhaugen, A-M Brubakk, JS Skranes. Oral presentation by Lohaugen at the PAS-meeting in Honolulu, Hawaii, USA, May Very low birth weight never ending consequences? GC Løhaugen, A-M Brubakk, JS Skranes. Poster presentation at the PAS-meeting in Honolulu, Hawaii, USA, May

20 6. Are VLBW adolescents at risk of bullying and peer problems? AS Grindvik, JS Hodøl, T Vik, KAI Evensen, J Skranes, A-M Brubakk, MS Indredavik. Poster presentation at the PAS-meeting in Honolulu, Hawaii, USA, May Manganese-enhanced MRI (MEMRI) detects inflammatory processes 6 weeks after hypoxia-ischemia (HI) in the neonatal rat brain. M Widerøe, Ø Olsen, T Bugge Pedersen, PE Goa, A Kavelaars, C Heijnen, J Skranes, A-M Brubakk, C Brekken. Oral presentation by Wideroe at the PAS-meeting in Honolulu, Hawaii, USA, May Reduced visual acuity in VLBW adolescent a cerebral DTI correlate. S Lindquist, T Vangberg, A-M Brubakk, J Skranes. Oral presentation by Skranes at the PASmeeting in Honolulu, Hawaii, USA, May Is breech presentation a risk factor for cerebral palsy (CP)? GL Andersen, L Irgens, J Skranes, KÅ Salvesen, A Meberg, T Vik. Poster presentation at the EACD-meeting in Zagreb, Croatia, June Published in Journal of Neurologia Croatica. 10. The relationship between cerebral metabolites from MRS and clinical parameters in adolescents with low birth weight. TF Bathen, GC Løhaugen, A-M Brubakk, IS Gribbestad, DE Axelson, J Skranes. Poster at ESMRMB 25th Annual Meeting, Valencia Spain, October 2-4, Perinatal morbidity and psychosocial function in low birth weight adolescents. MS Indredavik, T Vik, KAI Evensen, LK Lund, J Skranes, A-M Brubakk. Arch Dis Child 93: ps283 (2008); Poster presentation at the European Academy of Pediatrics / ESPR - congress in Nice, France, October Manganese-enhanced MRI (MEMRI) of ongoing inflammation and delayed neuronal death six weeks after hypoxia-ischemia (HI) in the neonatal rat brain. M Widerøe, C Brekken, A Kavelaars, C Heijnen, J Skranes, A-M Brubakk. Arch Dis Child 93: pw224 (2008); Poster presentation at the European Academy of Pediatrics / ESPR - congress in Nice, France, October Low IQ is associated with Entorhinal cortical thinning in VLBW adolescents. M Martinussen, J Skranes, GC Løhaugen, O Haraldseth, B Fischl, AM Dale, A-M Brubakk. Arch Dis Child 93: p37 (2008); Oral (Poster symposium) presentation at the European Academy of Pediatrics / ESPR - congress in Nice, France, October Regional cerebral cortical thinning is associated with clinical impairments in VLBW adolescents. J Skranes, M Martinussen, GC Løhaugen, KI Evensen, O Haraldseth, B Fischl, AM Dale, A-M Brubakk. Arch Dis Child 93: pw90 (2008); Poster presentation at the European Academy of Pediatrics / ESPR - congress in Nice, France, October Interaction between thalamic and cerebral cortical changes during development in VLBW adolescents. J Skranes, GC Løhaugen, M Martinussen, TR Vangberg, O Haraldseth, B Fischl, AM Dale, A-M Brubakk. Arch Dis Child 93: espr95 (2008); Oral presentation at the European Academy of Pediatrics / ESPR - congress in Nice, France, October Visual acuity in VLBW adolescents correlates to FA values in corpus callosum. S Lindquist, T Vangberg, O Haraldseth, A-M Brubakk, T Vik, J Skranes. Arch Dis Child 93: espr67 (2008); Oral presentation by Lindquist at the European Academy of Pediatrics / ESPR - congress in Nice, France, October IQ profile in young adults with low birth weight. GC Løhaugen, A-M Brubakk, JS Skranes. Arch Dis Child 93: pw87 (2008); Poster presentation at the European Academy of Pediatrics / ESPR - congress in Nice, France, October

21 6.2 Nasjonalt Artikler (peer-reviewed vitenskapelig artikkel) Barn med Cerbral parese: intensiv trening og funksjonsutvikling- en forløpstudie. Vestrheim IE, Råheim M, Strand LI. Fysioterapeuten nr 8/ Postere Intensiv trening/habilitering til barn og unge med hjerneskade. Myrhaug H, Jahnsen R, Larun L, Leithe SR, Lerdal B, Ludwigsen S, Mjøen T, Risberg K, Skranes J et al. Poster presentation at REHAB Nasjonale rehab.kongress, Trondheim, Jan Rapporter Intensiv trening/habilitering til barn med medfødt og ervervet hjerneskade. Rapport fra Kunnskapssenteret nr (Myrhaug H, Østensjø S, Lerdal B, Skranes J et al) Spesialisthelsetjenestens veiledning av fagpersoner i kommunene. HABU; Rapport nr 15. Ljosdal H, Lote E Bokkapittel Lerdal, B. og Sørensen, K. (2008). Familiearbeid i habilitering (s ). I: S. von Tetzchner, F. Hesselberg, & H. Schiørbeck (red.). Habilitering - Tverrfaglig arbeid for mennesker med utviklingsmessige funksjonshemninger. Gyldendal akademisk: Oslo Foredrag - eksterne Kognisjon og emosjon forutsetning for læring og bevegelse. Årsseminar for faggruppen i barne- og ungdomsfysioterapi, 14. april 2008 Oslo kongressenter, Folkets hus. Kristian Sørensen Familiearbeid i habilitering. Fagdag om habilitering, 17 oktober 2008, Rikshospitalet, Oslo Kristian Sørensen og Bjørn Lerdal PIH Program Intensivert Habilitering et Regionalt Henvisningskompetansesenter i Helse Sør- Øst. CPOP fagdag, april 2008, Rikshospitalet, Oslo. Ida E. Vestrheim Om spebarnshjernens utvikling. Spebarnskonferanse i regi av ABUP 4. mars Kathinka Aslaksen Barnemishandling og sekselle overgrep. For spesialsykepleiere Lovisenberg sykehus Oslo, 9. april Kathinka Aslaksen Tidlig stimulering: spe - og småbarn, for legene SSK. 18. juni Kathinka Aslaksen Om barnemishandling; Bergen legevakt 4. juli Kathinka Aslaksen Foredrag + lede gruppearbeid på heldagskurs om FAS Habiliteringstjenesten Stavanger 26. september 2008 Kathinka Aslaksen. 6.3 Pågående forskningsprosjekter Pågående doktorgradsprosjekt Foreldrereaksjon etter svangerskap og fødsel, overlege Marianne Skreden 21

22 "Pathways to social inequalities in childhood weight development and overweight in Norway." This study is part of the Norwegian Mother & Child Study (MoBa) initiated by the Norwegian Institute of Public Health. This is a large ongoing prospective cohort study of women living in Norway, designed to explore causes of serious diseases of mothers and children and to investigate some of the lifestyle variables to which pregnant women and their fetuses are exposed. Supervisor. Knut Dahl-Jørgensen DM (UUH, UiO), Project coordinator NIPH: epidemiology: Wenche Nystad, PhD, Department director, Department of Chronic diseases (NIPH). Nutrition: Lene Frost Andersen, professor (UiO). Øyvind Næss, DM (UiO, NIPH). Hein Stigum, Dr. phil., senior scientist (NIPH), Unni Mette Køpp, SSK. Nevropsykologiske og cerebrale MR-funn i tidlig voksen alder hos personer med lav fødselsvekt. En populasjonsbasert oppfølgingsstudie ved 20 års alder hos prematurt fødte med fødselsvekt < 1500 g og personer født til termin med lav fødselsvekt (SGA; small for gestational age, dvs. fødselsvekt < 10 percentilen). - Gro Christine Christensen Løhaugen, SSA. Doktergradsarbeidet foregår på NTNU, med dr. med Jon Skranes som hovedveileder Andre forskningsprosjekt Oppfølging av barn og foreldre før og etter innleggelse av PEG, Marianne Skreden, SSA, Tone Lise Åvitsland, UiO. Foreldrereaksjoner i forbindelse med ultralyd i svangerskapet, Mertehe Dahlholdt Bjørk, UiO/SSA, Marianne Skreden, SSA. Hjertebarn og mødre av hjertesyke barn, Folkehelseinstituttet: prosjektleder Prof. Margarete Vollrath, stipendiater: Kim Stene-Larsen, Ragnhild Eek Olsen, Maria Theresa Grønning, Øyvind Solberg. Rikshospitalet: overlege dr.med. Henrik Holmstrøm, forskningssykepleier Bente Silnes Tandberg. Universitetsbarneklinikken i Zurich: Prof. Marcus Landolt. SSHF: overlege, Phd. Leif Eskedal. "En prospektiv oppfølgingsstudie for å dokumentere og evaluere effekt av deltakelse i Program Intensivert Habilitering for en gruppe barn med cerebral parese og deres foreldre". Prosjektet er godkjent Regional etisk komité (REK) og Norsk samfunnsvitenskaplig datatjeneste (NSD). Jon Skranes, forskningsansvarlig, Ida E. Vestrheim (ida.vestrheim@sshf.no) ansvarlig for prosjektoppfølging. Bjørn Lerdal og Kristian Sørensen, forskningsmedarbeidere. Multisenterstudie: PIH representant deltar i forskergruppe der prosjektarbeidet / møtevirksomhet er finansiert av midler fra Helsedirektoratet. Målet er å utforme et design for en multisenterstudie (mulig skandinavisk), der en bl.a vil se nærmere på effekt av intensiverte tiltak for førskolebarn med hjerneskade. Ida Vestrheim er medlem av arbeidsgruppen og Jon Skranes av ekstern ressursgruppe Internasjonalt arbeid Spesialsykepleier Reidun Tyssen Johnsen er medlem av Haydom-utvalget ved SSHF. Barneseksjonen har gjennom hele 2008 hatt sykepleierhospitant fra Haydom Lutehran Hospital, Tanzania. 22