Dette er Helse Sør-øst. Sunnaas sykehus HF. Litt historie

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Dette er Helse Sør-øst. Sunnaas sykehus HF. Litt historie"

Transkript

1 Årsmagasin 2010

2 Noen fakta OM Sunnaas sykehus HF 159 senger, fordelt på Nesodden og Askim 750 ansatte Pasienter kommer i hovedsak fra Helse Sør-Øst, men økende tilgang fra hele landet Foretaket har i overkant av 2800 utskrivelser i året Økt fokus på poliklinikk og ambulant virksomhet Dette er Helse Sør-øst Sunnaas sykehus HF Drift og utvikling av foretaket gjennom perioden har vært i tråd med nasjonale og regionale føringer, eksempelvis redusert liggetid, høyere aktivitet både i seng og på poliklinikk, mer veiledning og rådgivning av samarbeidspartnere, styrkning av forskning, reduksjon av sykefravær og god kostnadskontroll. 7 sykehusområder 11 helseforetak medarbeidere Norges største arbeidsplass Omsetning på om lag 60 milliarder kroner Ansvar for spesialisthelsetjeneste til en befolkning på cirka 2,7 millioner mennesker Fylkene: Østfold, Akershus, Oslo, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder Hovedkontor på Hamar Antall senger pr. klinikk NR 50 RMM 52 HS 57 Gjennomsnittlig liggetid ,5 dager ,4 dager Pasienttilfredhet RMM 98,6% HS 97,0% NR 94,7% SunHF totalt 96,7% Medarbeidertilfredshet RMM 95% 97% 96% HS 93% 94% 89% NR 97% 92% 94% Overordnet 95% 97% 96% Litt historie grunnlagt av ekteparet Birgit og Rolf Sunnaas, ekspanderte utover 1960 og 70-tallet sykehuset overtas av Oslo kommune status som sykehus med universitetsfunksjoner status som eget helseforetak i Helse Øst Drøbak rehabiliteringssenter (fra Asker og Bærum) Askim sykehus (fra Østfold) TRS Nasjonalt kompetansesenter for sjeldne diagnoser (fra Sosial- og helsedirektoratet) Etablering av Poliklinikk i Oslo Ansvar for Regional koordinerende enhet i Helse Sør-Øst

3 Innhold Rehabilitering er en god investering...5 Et liv som reddes skal også leves...6 Hjalp meg å finne den nye Maren...7 Kurs i stressmestring for bedre livskvalitet og arbeidsevne Klinikk for ryggmargsskader og multitraumer Klinikk for hjerneskader Klinikk for nevrorehabilitering En stor takk til Sunnaas som hjalp meg på veien videre i livet! Den store gevinsten ligger i rehabiliteringen Rehabiliteringsforskning en viktig investering God samhandling rundt hver pasient Samarbeid gir resultater Brukerutvalget opptatt av pasientsikkerhet og kvalitet i behandlingen Uten trening ville jeg ha blitt sittende i stolen Vi må se på oss selv som en ressurs Teamet rundt pasienten i rehabilitering Rehabiliterer hele mennesket Årsmagasin 2010 Sunnaas sykehus HF 3

4 Foretaksledelsen ved Sunnaas sykehus HF Einar Magnus Strand adm. direktør kirsti Bjune fagdirektør Hilde Westlie økonomidirektør johan Stanghelle forskningsdirektør judith Solberg leder, administrerende direktørs sekretariat Per Frydenborg daglig leder, TRS Inger Nitteberg avd.leder, avdeling for interne tjenester og eiendom kirsten Sæther samhandlingssjef Marianne jørstad HR-sjef jan T. Engen konst. klinikksjef, klinikk for nevrorehabilitering Sveinung Tornås klinikksjef, klinikk for hjerneskader (permisjon) Anne karine dihle konst. klinikksjef klinikk for hjerneskader kathi Sørvig klinikksjef, klinikk for ryggmargsskader og multitraumer Nina olkvam kommunikasjonssjef Kart over organisasjonen Forskningsavdelingen med kliniske laboratorier administrerende Direktør avdeling for interne tjenester og eiendom stab økonomienhet kommunikasjonsenhet hr-enhet Fagdirektør kvalitetssjef sekretariat trs nasjonalt kompetansesenter samhandlingsavdelingen klinikk for ryggmargsskader og multitraumer klinikk for hjerneskader klinikk for nevrorehabilitering 4 Årsmagasin 2010 Sunnaas sykehus HF

5 Rehabilitering er en god investering Rehabilitering er et relativt lite og forskningssvakt fagfelt innen spesialisthelsetjenesten, men med et stort utviklingspotensial til beste for fremtidens pasienter. Det er i denne sammenhengen viktig å understreke at det er den samme pasienten som livberges i akuttfasen, som senere har behov for rehabilitering på ulike nivåer i behandlingskjeden. Sluttresultatet er derfor helt avhengig av den samlede behandlingsinnsatsen i hele forløpet fra akuttfasen til pasienten er hjemme i primærhelsetjenesten. Et liv som reddes er et liv som skal leves. Tradisjonelt har de store fagområdene og spesielt akuttmedisinen vært prioritert. For fremtiden må den medisinske og teknologiske utviklingen sikre lik kvalitet på behandlingstilbudet i hele pasientforløpet, og det må stilles krav om evidensbaserte behandlingsprogrammer og kvalitetsregistre på alle nivåer. Utvikling av rehabiliteringstilbudet forutsetter en betydelig økt satsing på rehabiliteringsforskningen. I Norge i dag er det store forskjeller, både mellom og innenfor helseregionene, på hvordan denne forskningen blir prioritert. Sunnaas sykehus HF (SunHF) har siden 2003 satset betydelig på forskning og økt andelen av foretakets budsjett til forskning fra 0,7 % i 2003 til ca. 5 % i Denne satsingen vil fortsette frem mot 2014, hvor målet er at 7 % av budsjettet skal prioriteres til forskning. Internasjonalt får rehabiliteringsforskningen stadig høyere prioritet. Resultatene av forskningen brukes i økende grad inn mot pasientbehandlingen. Eksempelvis viser internasjonal forskning at riktig spesialisert tidligrehabilitering for slagpasienter i akuttfasen, har større effekt på sluttresultatet enn annen medisinsk eller kirurgisk behandling. For å sikre et veltilpasset rehabiliteringstilbud i fremtiden, må det gjennomføres en oppgave- og funksjonsfordeling på nasjonalt og regionalt nivå på lik linje med annen medisinsk virksomhet. I tillegg må aktørfeltet avstemmes, koordineres Den samfunnsøkonomiske effekten av kvalitativt god rehabilitering er svært stor. og utvikles på basis av en felles strategi på kort, mellomlang og lang sikt. Dette krever at det etableres et nasjonalt kompetansesenter innen rehabilitering, som utøver omfattende rehabiliteringstjenester, kompetanseformidling og forskning. Rehabiliteringens effekt i et samfunnsøkonomisk perspektiv er sterkt undervurdert. Pasienter med middels til stort rehabiliteringspotensial etter sykdom eller skade må gis et optimalt tilbud. Det samfunnsøkonomiske regnestykket blir interessant når en sammenlikner en 30-åring, som etter sykdom eller skade blir ufør, med en 30-åring som helt eller delvis blir arbeidsfør, i et tidsperspektiv på pluss 30 år. Det er et betydelig antall personer som hvert år rammes av alvorlig sykdom eller skade, men som har et godt rehabiliteringspotensial. Den samfunnsøko- nomiske effekten av kvalitativt god rehabilitering er svært stor. For å kunne ivareta og videreutvikle det store potensialet som ligger i rehabiliteringsfeltet trenger Norge et lokomotiv med ansvar for koordinering og utvikling av pasienttilbudet. Det er på høy tid at det politisk fattes vedtak om et nasjonalt løft for rehabiliteringen i Norge. Dette har blitt signalisert gjennom fem ulike stortingsmeldinger i perioden og bør nå besluttes. SunHF har store ambisjoner både regionalt og nasjonalt på vegne av rehabiliteringsfeltet i Norge, og ønsker også å være på et høyt internasjonalt nivå. Rehabiliteringsforetaket er beredt til å ta et særlig ansvar også i framtiden for å følge opp utviklingen på dette området. Einar M Strand, adm.dir. Årsmagasin 2010 Sunnaas sykehus HF 5

6 Et liv som reddes skal også leves Våre helsetjenester skal så langt det er mulig legge forholdene til rette for at den funksjonshemmede pasient får et godt liv. Vi skal forebygge medisinske komplikasjoner, redusere risikofaktorer, kartlegge og trene fysisk og psykisk kapasitet, stimulere til aktivitet og deltakelse i arbeid, hjemme og på fritid. Dette er hovedhensikten med all medisinsk rehabilitering. Vårt faglige mål er å skape den fremtiden vi selv ønsker å bli en del av. Dette koster mye innsats og tid både fra den funksjonshemmede og fra helsevesenets side. Alternativet: liten innsats og liten tid vet vi gir et dårlig resultat som paradoksalt nok vil koste samfunnet mer i kroner og øre. «Det gode liv» som mer eller mindre selvhjulpen og yrkesaktiv funksjonshemmet, vil da erstattes av et liv som mer eller mindre avhenger av andres hjelp, yrkesinaktiv, sosialt isolert og i lange perioder innlagt på sykehus eller pleiehjem. Det er ikke vanskelig å legge fram konkrete beregninger på at våre rehabiliteringstjenester lønner seg samfunnsøkonomisk. Like fullt. Både samfunnet og pasientene selv har krav på å få se at våre tjenester er effektive. Det vil si at de gir gode resultater, og at vi utnytter tiden vår hensiktsmessig som profesjonelle helsearbeidere. Derfor er vi opptatt med å få laget «Sunnaas sykehus HFs strukturerte fagsystem». I dette fagsystemet skal vi finne all den informasjonen som pasientene, vi fagfolk og alle andre interessenter vurderer som viktig og relevant. Fra dette strukturerte fagsystemet skal det være enkelt å hente nødvendig informasjon papirløst til nasjonale faglige kvalitetsregistre, Norsk pasientregister (NPR), epikriser og tverrfaglige rapporter og til det som skal bli Nasjonal kjernejournal. Vi vet godt at Helsenettet ikke fungerer godt nok ennå, og at dagens utgave av elektronisk pasientjournal (DIPS) ikke tilfredsstiller kravene til et slikt ambisjonsnivå. I påvente av at dette skjer, har vi mye å gjøre med å lage struktur og innhold i fagsystemet på SunHF. Det hjelper at man både nasjonalt og internasjonalt har kommet langt i arbeidet med å utvikle ferdige kjernedatasett innen bestemte diagnosegrupper, som inneholder faglige kvalitetsindikatorer som kan «kopieres» inn i fagsystemet. Det nasjonale norske ryggmargsskaderegisteret er oppe og går, i første omgang på siden av fagsystemet, men vil forhåpentligvis på kort tid bli implementert i fagsystemet. Slik skal også skje med de andre faglige kvalitetsregistrene som kommer (hjerneslag og traumeregister). Den gjennomsnittlige leve alderen øker, og den medisinske utviklingen fører til at flere liv reddes. Vårt faglige mål er å skape den fremtiden vi selv ønsker å bli en del av. Det betyr åpenhet i forhold til våre faglige resultater og kvalitetsbevissthet, samtidig som personvern og pasientsikkerhet gis enda større oppmerksomhet enn i dag. Sjelden har utfordringene til fagfolk i helsevesenet vært større enn i dag, og sjelden har det vært større muligheter til å skape en framtid som gir bedre kvalitet på tjenestene. Fagsystemet vårt må struktureres og konstrueres slik at det kan fungere både i horisontale nettverk og i vertikale behandlingskjeder. Samtidig må det ligge i takt med, eller et hestehode foran pasienten. Den gjennomsnittlige levealderen øker, og den medisinske utviklingen fører til at flere liv reddes, med og uten varige funksjonstap i alle aldrer. Skal disse livene leves med selvstendighet og verdighet, har SunHF og rehabiliteringsfaget større og viktigere oppgaver foran seg enn noen gang tidligere i historien. Kirsti Bjune, fagdirektør (f.o.m. 1. feb 2011) Nils Hjeltnes, spesialrådgiver (fagdirektør t.o.m. 1. feb 2011) 6 Årsmagasin 2010 Sunnaas sykehus HF

7 Hjalp meg å finne den nye Maren Maren Kleven Moen (33) ble operert for svulst i hjernen i Operasjonen var vellykket, og fastlegen mente hun var frisk og sannsynligvis tilbake i jobb etter noen måneders hvile. To år og åtte måneder senere, var hun ikke kommet et skritt lenger. «Depresjon» var diagnosen hun fikk fra legen. Det var først da hun skiftet fastlege, at livet fikk en ny vending. Det var i slutten av september 2007 Maren oppdaget at hun hadde kreft. Symptomer som følelsesløshet i fingrer og tær, uklart sidesyn og problemer med å forstå selv enkle sammenhenger gjorde henne og hennes nærmeste mistenksomme. Hun gikk til lege, og fikk tatt en MRundersøkelse av hodet. Bildet viste en middels stor, lavgradig svulst. Tre uker senere, kom beskjeden om at det var kreft. Min første tanke var «svulsten skal bort!», men jeg var aldri i tvil om at dette skulle gå bra. Tenkte bare positive tanker, krisemaksimerte aldri. Samboeren min reagerte på samme måte. Vi var begge pragmatiske, og anså dette som en kortvarig prosess, bare en jobb som måtte gjøres. Vi så bare frem til å legge dette bak oss, sier Maren. Sønnen Aksel (11) fylte åtte år den dagen Maren ble operert. Vi valgte ikke å gå i detalj om alvorlighetsgraden, da vi snakket med Aksel om operasjonen. Vi ønsket ikke å gjøre ham engstelig når vi egentlig ikke var det selv. Maren hadde en mild form for svulst, og operasjonen gikk bra. Hun unnslapp både cellegift og stråling. Med beskjed fra legen om å ta det med ro, og at hun ville være frisk og rask tilbake i jobben som flyvertinne for Widerøe i løpet av en tre måneders tid, dro hun forventningsfull hjem. Alt ble forandret Det var en litt annen hverdag som ventet Maren da hun kom hjem til familien i Sandefjord. Ingenting fungerte, jeg følte meg rar, annerledes. Det gikk flere måneder, og jeg var fortsatt sliten hele tiden. Jeg hadde problemer med å Årsmagasin 2010 Sunnaas sykehus HF 7

8 huske ting, simultankapasiteten min var elendig og jeg hadde problemer med å gjøre valg. Jeg var langt fra å kunne jobbe igjen. Legen ga meg diagnosen «deprimert». Lenge gikk Maren med denne diagnosen, uten at medisinene hjalp. Jeg hadde hele tiden en sterk følelse av at det ikke var depresjon som var problemet mitt. Jeg ville prøve ut andre muligheter, men legen ville ikke høre. Det var som han var «låst» i denne diagnosen. Jeg gikk med på å ta medisiner for at ingen skulle kunne si at jeg ikke hadde prøvd absolutt alt for å bli frisk. Etter to år og åtte måneder uten bedring, var Maren både sliten og frustrert. Jeg følte at legen hadde laget et bilde av hva som var problemet, og spant rundt dette uten å prøve ut andre muligheter. Det var fryktelig frustrerende ikke å bli tatt på alvor. Til slutt var det pappa som slo gjennom, og fikk meg overflyttet til en annen fastlege. Ny verden Den nye legen henviste henne umiddelbart til Sunnaas sykehus, klinikk for hjerneskader, enhet for kognitiv rehabilitering (KReSS): Det viste seg at jeg hadde en hjerneskade med flere kognitive utfall etter operasjonen. Å få komme til Sunnaas og KReSS, var en utrolig hjelp. De så meg, og lyttet til meg. Første gang siden jeg kom hjem etter operasjonen, følte jeg meg ivaretatt. Maren tilbrakte ni uker med kognitiv rehabilitering på Sunnaas sykehus. Det var en helt ny verden. Jeg skjønte endelig hva som skjedde med meg. At det var helt naturlig. Jeg hadde hele tiden følt meg annerledes etter hjerneskaden, uten at noen kunne fortelle meg hva det var. På Sunnaas fortalte nevropsykologen meg hvorfor jeg ikke greide å gjøre valg. Jeg lærte hvordan hjernen fungerer og hva som skjer når hjernen blir skadet. På den måten fikk jeg en forståelse av min situasjon, hvorfor jeg følte det som jeg følte og reagerte som jeg gjorde. «Mamma, du ler igjen» Etter syv uker på KReSS, var Maren hjemme på perm hos familien, fylt av ny optimisme og energi. Det var skjedd en stor forandring hos Maren. Jeg husker vi hadde venner på besøk, og vi satt og skravla og lo. Aksel var oppe på rommet sitt. Han har ikke snakket så mye om det som har skjedd med meg, annet enn at det var litt «upraktisk at mamma må hvile så mye». Plutselig står han i døren og sier: «Jeg er så glad for at du ler igjen, mamma». I dag er Maren bevisst sine grenser og flinkere til å sette dem. Hun prøver ikke å rekke over alt som før. Fra Sunnaas har hun fått med seg teknikker som hun daglig bruker i trening. Hun har kontroll over livet igjen, og føler seg trygg. Målet nå er å komme tilbake i jobb. Sunnaas hjalp meg å finne den nye Maren. Nå som alt det er på plass, håper jeg å kunne gå tilbake i flyvertinnejobben i Widerøe. De har vært veldig imøtekommende hele veien. Jeg vært på jobbutprøving i bakkemannskapet i en periode nå, og kan se progresjon allerede. Mitt største ønske er å komme opp i lufta igjen. Jeg er på arbeidsrettet rehabilitering på Sunnaas denne uken, som ender i en vurdering om jeg er sterk nok til å takle en slik jobb. Så er det opp til Luftfartstilsynet om de gir sin godkjenning. Jeg krysser bare fingrene! Kognitiv rehabilitering Hovedfokus i rehabiliteringen er kognitive følgevirkninger etter brått oppstått hjerneskade. Det overordnede målet ved enhet for kognitiv rehabilitering (KReSS) er å bidra til at pasienter/deltagere mestrer en endret hverdag etter en hjerneskade på best mulig måte. Behandlingstilbudet tar utgangspunkt i pasientens egne mål for oppholdet, og retter seg mot problemer knyttet til kognitive følgevirkninger som nedsatt hukommelse, oppmerksomhet, kapasitet, struktur og initiativ. I behandlingsperioden trener pasienten tett sammen med det tverrfaglige teamet med aktiviteter knyttet til arenaer som er aktuelle for den enkelte pasient. Dette kan være jobb, studier, hjemmet og sosialt liv. Sammen med pasienten, settes det individuelle mål og det gis rehabiliteringstilbud individuelt og i grupper. Arbeidsrettet rehabilitering I løpet av rehabiliteringsoppholdet går pasienten gjennom flere tester og vurderinger. Det gjøres en nevropsykologisk undersøkelse, kartlegging av språk, kommunikasjon, syn og hørsel, av fysisk funksjon, smerteproblematikk og arbeidskapasitet. Det gjøres en vurdering av mestringsevne og motivasjon, personlighetsmessige og psykososiale faktorer og en utprøvning i simulert arbeidssituasjon hvis mulig, med vurdering av ergonomiske forhold. Det gjøres også arbeidsplassbesøk ved behov. Pasienten får også rådgivning vedrørende hensiktsmessige attføringstiltak i samarbeid med oppfølgende instans. 8 Årsmagasin 2010 Sunnaas sykehus HF

9 Tilbake i arbeid Jobb er medisin, hevder mange. En viktig del av rehabiliteringen på SunHF er å legge til rette for at pasientene skal få et mest mulig selvstendig og godt liv etter utskrivelse. Maren Kleven Moen har under rehabiliteringen hatt god kontakt med arbeidsgiver, flyselskapet Widerøe. Maren har startet å jobbe på innsjekk to dager i uken annenhver uke, og det har fungert veldig greit. Vi tror det er godt for henne å være i miljøet. Vi ser en egen verdi i at ansatte får prøvd seg andre steder i selskapet. Det gir en bedre forståelse av det totale selskapet. Vi får stadig tilbakemeldinger fra ansatte av typen «Nå skjønner jeg hvorfor de gjør sånn og sånn». En god ting i seg selv. Vi har ikke tro på at det å gå hjemme er bra, sier Pettersen. Målet for Maren nå er å fortsette i jobben som flyvertinne. Nå er hun på arbeidsrettet rehabilitering på SunHF for å få hjelp til å nå dette målet. Det er viktig for oss med tett oppfølging av sykemeldte, og å ha tett dialog for å kunne kartlegge hva vedkommende kan gjøre så tidlig som mulig, forteller Trond Pettersen HR-rådgiver i Widerøe. Han forteller at de fleste ønsker å fortsette i jobb etter sykdom eller skade, selv om de kanskje ikke kan gå tilbake til samme jobb. En viktig målsetting for SunHF er å tilrettelegge for at pasientene får et så godt liv etter utskrivelse som mulig. Det innebærer også oppfølging på arbeidsplass. I Marens tilfelle var det primærkontakten hennes som hadde dialog med Widerøe. Marens nærmeste leder har hatt god kontakt med Sunnaas sykehus. Det har vært en ryddig og god måte Jeg har aldri glemt henne. Det har vært vanskelig å ta inn over seg ikke å kunne hjelpe. Jeg visste lite om kognitiv svikt den gangen, om den usynlige svikten som kan komme i kjølvannet av en hodeskade. Og jeg mistenker hun kunne ha pådratt seg en liten hjerneskade i fallet, en skade som var oversett, men ikke desto mindre av stor betydning for hennes hverdagsfunksjon. I dag hadde jeg henvist henne til SunHF for adekvat utredning og rehabilitering. Den gang visste jeg knapt hva en nevroå samarbeide på. Godt å forholde seg til én kontaktperson, sier Pettersen. Nå gjenstår det å se hva vurderingen blir når det gjelder Marens fremtid i Widerøe: Vi venter ny vurdering i disse dager fra Luftfartstilsynet som er avgjørende instans i dette, avluter Pettersen. Vanskelige, «usynlige» skader Andreas Schillinger, overlege ved Sunnaas sykehus HF, klinikk for hjerneskader: Det var for ca 20 år siden, da jeg jobbet som trygdelege ved ett av Oslos trygdekontorer, lenge før NAV var et levende begrep. Jeg husker en pasient, en ressurssterk ung kvinne, profesjonell danser. Hun hadde falt i en skibakke. Ingen stor skade, men etter ulykken fungerte hun ikke. Faren, som selv var lege, var svært skuffet over datteren. Men det hjalp ikke å puffe på henne, kjefte på henne eller oppmuntre henne. Hun fungerte ikke i jobb, og hun slet i hverdagen. Jeg skjønte ikke så mye den gangen, annet enn at dette ikke kunne være ren psykiatri. Det ville ikke hjelpe å be henne ta seg sammen. Hun var selv fortvilet over at hun ikke fikk til det hun ønsket. psykolog var. Kanskje hadde man avdekket en kognitiv svikt? Det er ikke alltid mye som skal til før hverdagen blir tung å komme igjennom. Litt redusert arbeidsminne. Litt svikt i oppmerksomhetsfunksjonene. Dette er nok til at du må anstrenge deg for å få med alt av nødvendig informasjon i en kompleks verden. Så hvordan gikk det med henne? Jeg vet ikke. Kanskje strevde og strever hun seg fortsatt gjennom livet? Kanskje har hun fått hjelp? For det er hjelp å få. Les Maren Kleven Moens historie som et eksempel på det. Årsmagasin 2010 Sunnaas sykehus HF 9

10 Kurs i stressmestring for bedre livskvalitet og arbeidsevne Ved poliklinikken «Raskere tilbake» gis det tilbud om stressmestringskurs for arbeidstakere som mottar sykepenger inntil 52 uker, eller som står i fare for å bli sykmeldte. Tilbakemeldingene er gode. For flere deltakere har kurset vært et vendepunkt. De har fått en ny måte å forholde seg til sertene på, og de har lært teknikker for å håndtere disse bedre. I 2007 etablerte SunHF poliklinikken «Raskere tilbake», som ledd i myndighetenes omfattende satsning på å få redusert langtidsfraværet. Poliklinikken gir i dag tilbud til personer som mottar sykepenger inntil 52 uker, eller som står i fare for å bli sykmeldt. Pasientgruppen har muskel/skjelettlidelser, tretthetstilstander og lett til moderat grad av angst og depresjon. Poliklinikkens tverrfaglige team med lege, psykolog, fysioterapeut og sosionom, gir en samlet vurdering av pasientens tilstand. Konklusjonen munner ut i en plan for friskmelding som kan være basert på anbefalinger om behandling, trening, livsstilsendringer, tilrettelegging på arbeidsplassen eller andre former for tiltak. stressmestringskurset Stressmestringskurset avholdes av psykolog og klinisk sosionom ved poliklinikken. Målet er at deltagerne skal tilegne seg ulike mestringsstrategier som har vist seg å kunne redusere smerter, tretthet, angst og depresjon og bidra til økt livskvalitet og jobbdeltagelse. Kurset består av elementer fra kognitiv adferdsterapi, undervisning, avspenning og bioenergetiske øvelser. Kurset går over ti ettermiddager, åtte fortløpende uker og deretter to oppfølgingstreff med rundt 1,5 måneders mellomrom. Utvalg til kurset Ved utvelgelse av pasienter til stressmestringkurs har man vektlagt god språkforståelse og fravær av alvorlig grad av psykisk lidelse. Utvalget er derfor ikke representativt for poliklinikkens totale pasientmengde og heller ikke generelt for sykmeldte i Norge. Forløpsstudie I perioden 2008 og 2010 ble det gjort detaljert måling av livskvalitet (spørreskjema SF-36) og arbeidsgrad fra fire stressmestringskurs, totalt fra 19 personer (18 kvinner, 1 mann). Målingene ble gjennomført ved kursstart, kursslutt og ett år etter endt kurs. Deltagerne var fra 27 til 57 år gamle, med et gjennomsnitt på 45 år. 12 av deltagerne hadde vært sykmeldt i over seks måneder ved kursstart, mens de resterende hadde vært sykmeldt mindre enn et halvt år. Fig. 1 Fysisk helserelatert livskvalitet Kursstart Kursslutt 1 år oppfølging 10 0 Smerte Generell helse Fysisk rollefunksjon Fysisk funksjon 10 Årsmagasin 2010 Sunnaas sykehus HF

11 Fig. 2 Mental helserelatert livskvalitet Mental helse Vitalitet Sosial funksjon Emosjonell rollefunksjon Kursstart Kursslutt 1 år oppfølging Oppsummering I kursperioden økte den helserelaterte livskvaliteten, mens arbeidsdeltakelsen gikk betydelig ned. En mulig forklaring til dette kan være at det tar tid å innarbeide nye vaner og innsikt som skal til for å redusere stressbelastningen i dagliglivet. Tanken bak kurset er at slike endringer kan bidra vesentlig til å redusere symptombelastning og plager og at dette sekundært øker evnen til å stå i arbeid. Friskmelding vil derfor for mange pasienter være et langvarig prosjekt. Resultater Helserelatert livskvalitet økte fra kurstart til kursslutt og viste ytterligere økning etter endt kurs fram til måling som ble gjennomført etter ett år (fig. 1, fig. 2). Arbeidsdeltakelsen sank betydelig mellom kursstart og kursslutt, men økte deretter fram til målingen ett år etter endt kurs (fig. 3). Betydelig flere pasienter var tilbake i 100 % jobb Fig 3: Arbeidsgrad og færre var i gradert arbeid ett år etter kursslutt enn ved kursstart. Det var færre som var 100 % sykmeldt på dette tidspunktet, sammenliknet med kursstart. Samtidig hadde en del av de sykmeldte gått over på arbeidsavklaringspenger (AAP), slik at andelen som mottok denne formen for trygdeytelse var større året etter kursslutt enn ved kursstart. I arbeid Sm/AAP Siden kurs og datainnsamling har foregått uten kontrollgruppe, må det fra et vitenskapelig synspunkt anmerkes at man ikke kan fastslå om den observerte økningen i helserelatert livskvalitet og endring i arbeidsgrad som påvises etter ett år, faktisk skyldes pasientenes deltagelse på stressmestringskurset. Det er likevel vår oppfatning at resultatene avspeiler viktige positive endringer som har funnet sted hos deltakerne. Dette bekreftes av de skriftlige kommentarer som pasientene har gitt ved kursavslutning. Flere deltagere sier kurset har vært et vendepunkt for dem, fordi de gjennom praktisk erfaring nå selv tar ansvar for egen helse og livskvalitet. Andre oppgir at de har fått en ny måte å forholde seg til og mestre smertene på. De har blitt mer bevisst stresskilder i eget liv og lært teknikker for å håndtere disse bedre. 0 Kursstart Kursslutt Oppfølg 1 år Årsmagasin 2010 Sunnaas sykehus HF 11

12 Klinikk for ryggmargsskader og multitraumer RMM kan igjen se tilbake på et spennende og krevende år som ansatte og ledere har møtt med engasjement og endringsvilje. Hver eneste dag gjør ansatte i klinikken vår en fantastisk innsats i møte med pasienter med stadig økende kompleksitet og rehabiliteringsbehov. Gjennom faglig utvikling, forskning og utadrettet virksomhet er vårt mål å være landets fremste klinikk for traumerehabilitering for våre målgrupper. Nytt bygg, nye muligheter Etter ett år med ombygging, kunne vi endelig åpne «Nord-Europas flotteste rehabiliteringsklinikk» 23. juni Bygget fremstår i dag som moderne, fremtidsrettet og funksjonelt. I planlegging og utforming var ansatte brukerkonsulenter, som selv er ryggmargsskadde, aktive. Dette ga oss muligheter og løsninger som er helt nye i sykehussammenheng. Fortsatt er en tredel av klinikken lokalisert i en av de eldste bygningene ved sykehuset. «Her skal det drives rehabilitering i mange, mange år fremover», sa styreleder Tor Berge da snoren ble klippet, til stor applaus fra ansatte, ledere og pasienter som var til stede. Her skal det drives rehabilitering i mange, mange år fremover» Styreleder Tor Berge Utsmykning av det nye bygget ble organisert som et kunstprosjekt med tittelen «Jeg var her». Malerier, fotografier og andre dekorasjoner laget av pasienter skal være en hilsen til kommende pasienter. De store bygningsmessige forskjellene har gjort det nødvendig å organisere pasientene ut fra funksjonsniva. Dette gjør det mulig å tilby et faglig og behovsrettet tilbud, til tross for bygningsmessige utfordringer. Det kan se ut som at innflytting i nyrehabilitert bygg hadde positiv effekt på sykefraværet i klinikken. Ved utgangen av juni 2010 registrerte klinikken et rekordlavt sykefravær på 4,6 %. 12 Årsmagasin 2010 Sunnaas sykehus HF

13 Klinikk RMM Den samme positive utviklingen kommer til uttrykk gjennom den årlige medarbeiderundersøkelsen, med en positiv økning på alle indikatorer som omhandler trivsel, arbeidsglede og motivasjon. Tilbakemeldinger fra pasienter har også vært veldig gode. Ut fra tilgjengelig tallmateriale, var pasienttilfredsheten i 2009 på 92,2 % mens den i 2010 hadde økt til 98,6 %. Mestring og livskvalitet Gruppeopphold I 2010 gjennomførte klinikk RMM 12 gruppeopphold. Målet for gruppeoppholdene er at den enkelte pasient utvikler kunnskap, holdninger og ferdigheter som bidrar til å mestre dagliglivet på best mulig måte. Pasienter og pårørende har mye erfaring fra det å leve med en skade som har endret deres liv, direkte eller indirekte. Denne erfaringen kombinert med fagfolkenes kunnskap vil gjennom gruppebasert rehabiliteringstilbud føre til aktiv erfaringsutveksling og kunnskapsformidling, som bidrar til økt trygghet og mestring i hverdagen. «Å komme hit og møte andre som setter ord på hvordan jeg har det, er i seg selv utrolig befriende», sa én av deltagerne på gruppeoppholdet som het «Å leve med skjult funksjonshemning». Samhandling Gjennom de siste årene har klinikken utarbeidet beskrivelser av flere behandlingsforløp, som vil gi pasientene et bedre og mer forutsigbart tilbud. I 2010 begynte vi arbeidet med å beskrive behandlingsforløpet for ryggmargskader. Dette arbeidet vil bli sluttført høsten Den videre satsingen på samhandling via videokonferanser resulterte i en markert økning i denne type kommunikasjon. Videokonferansene benyttes blant annet flittig i Å komme hit og møte andre som setter ord på hvordan jeg har det, er i seg selv utrolig befriende. Deltager på gruppeopphold samhandling med kommuner og ved bruk av tolk. Klinikken har også jobbet med å utvide de elektroniske pasientterminalene i året som var. Informasjonen er nå tilgjengelig på våre nettsider, som gir en unik mulighet for bred kunnskapsformidling om våre tilbud til pasienter, pårørende og andre samarbeidspartnere. Antall årsverk RMM Pasienttilfredshet RMM Pasienttilfredsheten lå hos voksne på 98,6% i Antall utskrivninger RMM Tilbud og målgrupper Klinikkens målgruppe er pasienter med følgeskader etter ryggmargsskader, multitraumer, brannskader, Guillain Barré Syndrom. De to største gruppene er mennesker som får en ryggmargsskade (traumatisk eller atraumatisk) eller multitraume inkludert amputasjon (sammensatte, omfattende skader etter alvorlig ulykke, for eksempel trafikkulykke). Klinikkens behandlingstilbud er regionalt og nasjonalt, og er organisert som: sengebasert tilbud med tre behandlingsteam to team for primærrehabilitering ett team for kontroll-, vurderings- og gruppeopphold poliklinisk tilbud ambulante tjenester eget team Årsmagasin 2010 Sunnaas sykehus HF 13

14 KLINIKK RMM Trening gir energi til familie, jobb og venner Anders Nupen Hansen, 36 år. Gift med Britt og far til Halvor på 4 1/2 år Jobb: Selger i Viking footwear Hva slags skade/sykdom har/hadde du da du kom til SunHF? Jeg kom til Sunnaas sykehus etter en stupeulykke sommeren 2008, med brukket nakke. Jeg hadde brist i nakkevirvelen C6 og knusningsbrudd i C7. Jeg var innlagt fra august 2008 til midten av januar Skaden ble kategorisert som komplett, noe som ville bety at jeg aldri skulle kunne gå igjen. Likevel kunne jeg såvidt bevege på høyre stortå allerede på Ullevål sykehus. Hva slags rehabilitering fikk du? De første ukene på Sunnaas sykehus var jeg stort sett sengeliggende p.g.a. urinveisinfeksjon. Jeg slet også med nervesmerter, og var så svak at jeg ikke klarte å holde et tomt pappkrus en gang. Da jeg omsider kunne fungere i sittende stilling, opplevde jeg relativt rask progresjon med ergo- og fysioterapi. Etter mye trening, klarte jeg å bevege på høyre stortå igjen. Utvikingen i bena gjorde at diagnosen ble endret fra komplett til inkomplett skade. Signalene under skadestedet ble gradvis bedre under oppholdet, men jeg forlot Sunnaas sykehus godt plassert i rullestolen. Siden har jeg vært tilbake til kontroller, og føler meg godt ivaretatt! I 2010 var jeg med på et skikurs i Hurdal, i regi av Sunnaas sykehus, hvilket også svarte til forventningene, selv om jeg da ikke mestret sitski noe særlig bra. Hvor er du i dag? Hverdagen består av mye trening. Trening som gir resultater. Ut fra min skade er det ikke normalt og komme så langt som det jeg har gjort. I dag klarer jeg å gå med gåramme og «prekestol», dog ikke så langt ennå, men jeg gjør stadige fremskritt! Håper og tror at jeg en gang i fremtiden vil klare å forflytte meg til fots ved egen hjelp. Jeg er i fast jobb, og jobber i en 75 % stilling hos Viking Footwear AS, hvor jeg også jobbet før jeg skadet meg. Jeg står opp klokken 05:00 hver dag for å rekke både trening og jobb. Pendlerveien er på rundt halvannen time hver vei, så det blir mange timer i bil hver dag. Heldigvis har ikke overskuddet mitt forsvunnet av den grunn. Jeg får tid til familie, trening, jobb og venner. 14 Årsmagasin 2010 Sunnaas sykehus HF

15 Klinikk for hjerneskader Troppene er samlet! Kognitiv rehabiliteringsenhet flyttet i sommer fra Drøbak til hovedsykehuset på nesodden, og er nå lokalisert i samme bygning som den øvrige klinikk for hjerneskader (HS). Dermed er et stort og dyktig fagmiljø samlet i tre enheter: Enhet for traumatisk hjerneskade, enhet for slagrehabilitering og enhet for kognitiv rehabilitering. I en samlet klinikk ligger forholdene til rette for felles inspirasjon og hjelp for å utvikle nye og bedre rehabiliteringstjenester. Nytt av året er elektronisk undersøkelse av pasienttilfredshet. Resultatet hittil viser at ca. 90 % av pasientene er fornøyde med oppholdet her. De deltar aktivt i egen rehabiliteringsprosess, og opplever behandlingstilbudet som nyttig. Satsing på barn og deres pårørende er intensivert, ved betydelig kompetanseøkning innen behandling av barn. Det er også utarbeidet egen strategiplan for arbeid med pårørende. Forskning og utvikling For å måle utvikling og resultat, bruker fagpersonene tester og vurderinger, og vi fortsetter med tverrfaglige verktøy (FIM). Hos de hardest og mildest rammede trengs det andre verktøy i tillegg. Oppfølgingsstudier av pasienters mestring langt ut i forløpet/i senfase er startet, og dette er resultater vi venter spent på. Resultatene fra ulike undersøkelser tas ut hvert tertial, og henges opp sentralt i klinikken. På den måten kan pasienter, pårørende, gjester og ansatte se at det vi holder på med virkelig nytter. Forskningskompetanse er viktig for at rehabiliteringstilbudet skal bli så godt som mulig. For å fremme samspillet mellom forskning og klinisk arbeid har klinikk HS utarbeidet egen forskningsstrategi. I tillegg til doktorgradsarbeider og masterstudier, har hele tverrfaglige miljøer blitt opplært i forskningsmetode. Nysgjerrigheten på å lese internasjonale forskningsartikler er tent, og både særfaglig og tverrfaglig utviklingstid går med til dette. Resultater er bl.a. at vi har utviklet nye program innen afasi. Ved hjelp av midler fra Extrastiftelsen Helse og Rehabilitering er kognitivt laboratorium etablert, med datamaskiner for systematisk trening og opplæring av pasienter. Telemedisin Telemedisin er etablert som ordinær tjeneste for kontakt med oppfølgende instans. Spesielt i samarbeidet om de hardest rammede er dette et mye brukt hjelpemiddel. Teknologien gir oss mulighet til å gjennomføre flere veiledningssekvenser. Kolleger ute melder at langt flere kan delta i møter og veiledning når de slipper utgifter og tidsbruk til transport. Årsmagasin 2010 Sunnaas sykehus HF 15

16 Klinikk HS En god indikator på at rehabilitering er en god investering er at vi gjennom de siste årene har hatt forsøk med arbeidstrening for tidligere pasienter. Dette har fungert godt, og i utgangen av 2010 kan vi ønske velkommen både en vernepleier og en brukerkonsulent med egen erfaring som pasient ved klinikk HS. Fra pasient til ansatt Pasienttilfredshet HS Pasienttilfredsheten lå hos voksne på 97% i Antall årsverk HS Tilbud og målgrupper Antall utskrivninger HS Klinikk HS gir rehabilitering på nasjonalt, flerregionalt, regionalt og flerområde nivå. Tilbud gis som primærrehabilitering, vurderinger, intensiv trening, kontroll og livslang oppfølging. Det vanligste er individuelle opphold, men vi har også gruppebaserte tilbud, da pasienter med både fysiske og kognitive utfordringer kan ha nytte av å trene sammen med andre med tilsvarende utfordringer. Enhet for traumatisk hjerneskade tar imot de mest alvorlig traumatisk hjerneskadde pasientene, samt pasienter med anoxiskader, subaracnoidal blødning og nedsatt bevissthet. Barn og unge er i ferd med å få egne lokaler i enheten. Enhet for slagrehabilitering tar imot pasienter med komplekse hjerneslag med fysiske og kognitive utfall. I tillegg tar enheten imot pasienter med Locked-in syndrom og dysfagi. Enhet for kognitiv rehabilitering tar imot pasienter som i hovedsak er selvhjulpne i daglig stell, men som trenger hjelp med å styre aktivitet. Årsaken til kognitive utfall må være ervervet hjerne skade, men er ellers ikke diagnosespesifikk Cordelia Steinnes, 31 år Jobb: Vernepleier SunHF Hva slags skade/sykdom hadde du da du kom til SunHF? Jeg har en traumatisk hjerneskade etter en bilulykke. Jeg hadde mange blødninger, og de kunne derfor ikke se hvilken hjernedel som var mest skadet. Jeg hadde fått en vridning på hjernestammen, og skaden min ble etter hvert klassifisert i størst grad som en frontallappskade. Jeg hadde mange brudd i overkroppen og en punktert lunge, samt en klemt lever. Jeg hadde nettopp våknet etter fem uker i koma, da jeg kom til Sunnaas sykehus. Jeg satt i rullestol, da hele venstre side av kroppen var lammet. Hva slags rehabilitering fikk du? Jeg fikk fysio- og ergotrening, og gikk i samtaler med logoped. Dette var både tilbud jeg fikk på Sunnaas, og som jeg fikk videreført i min hjemkommune etter utskrivning. Hvor er du i dag? Etter intens rehabilitering i seks år, en treårig høyskoleutdanning med mer, er jeg nyutdannet vernepleier og har nå en stilling som vernepleier på klinikk for hjerneskader. 16 Årsmagasin 2010 Sunnaas sykehus HF

17 Klinikk for nevrorehabilitering Klinikk for nevrorehabilitering (NR) er Norges fremste på rehabilitering av ikke-traumatiske nevrologiske lidelser og komplekse smertelidelser. Årlig behandles nær innlagte pasienter i tillegg til polikliniske konsultasjoner. Klinikken har et omfattende tilbud til personer med kompleks smerteproblematikk. Det er program både for individuell smerterehabilitering og gruppetilbud. Felles for dette er at man søker å hjelpe pasientene til et godt liv tross smerter. Mange av våre pasienter har opplevd at livet er «satt på vent». På SunHF får pasientene hjelp til å finne tilbake til et mer aktivt og meningsfullt liv. Avklaring av arbeidsevne I vurderingsprogrammet og poliklinikken «Raskere tilbake» mottar den sykmeldte en grundig analyse av sin egen arbeidsevne. Man ser at skade- eller sykdomsrelaterte medisinske forhold ofte kompliseres av psykiske og sosiale vansker. Til sammen kan dette ende i en negativ spiral for pasienten. Noen pasienter trenger ny motivasjon for å kunne komme tilbake i arbeid igjen. Andre får nødvendig innsikt i årsaken til at de opplever visse konkrete funk sjonsvansker. Slik innsikt kan munne ut i bedre tilrettelegging av arbeidsforholdene, eller i nye former for sysselsetting. Klinikkens innsats innen avklaring av arbeidsevne er av stor økonomisk betydning for de enkeltpersoner det dreier seg om. Forskning viser at det har mye å si for fysisk og psykisk helsetilstand, livslengde og livskvalitet at man er i stand til å leve av egen inntekt og får bruke sine ressurser i en sosial sammenheng. Forskning med arbeid som mål Klinikk NR har de siste årene systematisert resultatene innen forskning. Som ledd i en styrking av hele foretakets akademiske, faglige stilling gjennomføres det flere forskningsprosjekter i klinikken, knyttet både til master- og doktorgradsarbeid hvor rehabilitering med arbeid som mål står sentralt. Behandlingslinjer Behandlingslinjer har vært sentralt i utviklingsarbeidet for En av disse (voksne med Ehlers-Danlos syndrom) er blitt til i samarbeid med TRS kompetansesenter for sjeldne diagnoser. I tillegg utarbeides behandlingslinjer for muskeldystrofier, poliomyelitt og cerebral parese. Antall årsverk NR Antall utskrivninger NR Årsmagasin 2010 Sunnaas sykehus HF 17

18 Klinikk NR Målet mitt er å jobbe i 80% stilling som i dag lenge! Britt Eva Sørbakk, 49 år Jobb: Lønnskonsulent på Uloba i Drammen Hva slags skade/sykdom har/ hadde du da du kom til SunHF? Jeg fikk diagnosen Limb-Girdle i 1993, en progredierende muskelsykdom. Det begynte med hofteoperasjoner i 1970 og -71, noe som i mange år ble unnskyldningen for ganglaget mitt. Jeg skjønte ikke riktig hva det kunne være, men ble anbefalt av fagfolk å fortsette å trene. Trening hjalp ikke, snarere ble det verre etter for mye trening. På 90-tallet hadde jeg i tillegg en fysisk tung stilling som tøyforvalter, noe som sikkert også bidro til «rovdrift» på kroppen min. Mot slutten av 90-tallet begynte jeg å bruke elektrisk rullestol som avlastning. Det er Tilbud og målgrupper og har vært veldig viktig for meg å fortsette å bruke funksjonen jeg har gjennom å gå og trene, og få mulighet til å ta ut bevegelsene mine i vann. Det blir ikke bedre funksjonsmessig, men det kan bidra til at jeg forlenger funksjonsnivået jeg har i dag, og det er av stor betydning for meg. Hva slags rehabilitering fikk du? Målet for oppholdet på Sunnaas sykehus var at jeg skulle kunne fortsette å jobbe i 80 % stilling som lønnskonsulent på Uloba i Drammen lenge. Det er veldig lett å finne sin egen «komfortsone» og bli der. En viktig del at oppholdet har gått på å bli utfordret og å tørre mer. Det er også problemstillinger ved sykdommen min som jeg har hatt behov for å få orden på, for å ha energi nok til å mestre hverdagslivet. Jeg har også fått orden på en del hjelpemiddelsøknader som jeg ikke helt har klart å få til selv. Klinikken har tilbud om rehabilitering og vurdering til perso - ner med komplekse funksjonstap, som følge av medfødte eller ervervede nevrologiske sykdommer/skader. Målgruppen er mennesker som rammes av sjeldne og komplekse nevrologiske sykdommer og komplekse muskel- skjelettlidelser med sammensatt problematikk av langvarige smertetilstander og psykososiale utfordringer. Klinikken har vurderings-, rehabiliterings- og polikliniske program, og gir nasjonalt, regionalt og områdetilbud. Vi er plassert på tre geografiske steder: Askim, Nesodden og Oslo. Klinikken har ansvar for Sunnaas sykehus HF poliklinikk og Raskere tilbake poliklinikk. Hvor er du i dag? Det er hele tiden en fin balanse mellom aktivitet og hvile. Å få komme på et opphold på Sunnaas sykehus, der noen ser helheten i min situasjon og gir meg hjelp til å rydde og å prioritere i utfordringene mine, er avgjørende for at jeg skal kunne fortsette med det livet jeg har i dag, over tid. Jeg føler meg tryggere når jeg står. Nå vet jeg at jeg kan. Jeg har også fått en del tips om enklere trening som jeg kan gjøre hjemme. For meg som muskelsyk, er det veldig viktig å drøfte med fagpersoner som har kunnskap om sykdommen min, hva jeg skal bruke energien min på. Om jeg klarer å gjøre noen enkle øvelser hjemme i stedet for å bruke ytterligere en dag i uken hos fysioterapeuten, så sparer jeg mye energi. Pasienttilfredshet NR Pasienttilfredsheten lå hos voksne på 94,7% i Årsmagasin 2010 Sunnaas sykehus HF

19 En stor takk til Sunnaas som hjalp meg på veien videre i livet! I denne teksten vil jeg fortelle om veien videre i livet. I 2008 hadde jeg mange tanker om helsa mi i forhold til CP-en. Gjorde jeg tingene riktig? Trening, behandlingsformer og hva med hofteslitasje? Senskader? Det var mange urolige tanker. Jeg rådførte meg med et styremedlem i CPforeningen. Hun rådet meg til å få fastlegen til å søke om et individuelt vurderingsopphold på Sunnaas sykehus. Dette tok jeg opp med fastlegen, og hun søkte meg inn. Individuelt vurderingsopphold Våren 2008 fikk jeg et godt opp - hold på Sunnaas. Jeg fikk god rådgivning og vurdering av min helsetilstand. Jeg gjorde mye riktig og lærte mye om trening og energiøkonomisering i forhold til å bedre ganglaget. Samtidig fikk jeg være med på Botox-prosjektet 1 til lege og doktorgradsstipendiat ved sykehuset, Grethe Månum. Det var veldig interessant å se om Botox kunne hjelpe i forhold til spastisitet og ganglag. Under dette oppholdet fikk jeg tilbud om å delta på et gruppeopphold for voksne med lettere grad av CP, noe jeg takket ja til. Gruppeopphold 16 voksne med lettere grad av CP hadde meldt seg på gruppeoppholdet. Første dagen skulte vi vel alle sammen på hverandre og fant ut at det var individuelle forskjeller. Jeg ble overrasket over at det fantes så mange gående med CP! Vi ble fort en sammensveiset gjeng, som motiverte hverandre til de forskjellige aktivitetene og forelesningene. Oppholdet var svært lærerikt, og veldig trivelig sosialt. Under en av forelesningene var temaet psykisk helse, et veldig viktig tema, men tøft! Under denne forelesningen var det tungt å holde masken. En annen deltaker som satt ved siden av meg forsto dette, og hvisket til meg: «Jeg skal skrive det ned for deg, jeg ser du sliter». Jeg ble lettet og holdt masken, men etterpå knakk jeg sammen. Psykologen og sosionomen spurte hva det var, og jeg forklarte at temaet var tøft i forhold til angsten jeg strevde med. Jeg fikk da pratet ut om min psykiske helse. Psykologen og sosionomen rådet meg til å ta en nevropsykologisk test. Dette takket jeg ja til, og vi ble enige om at vi skulle ta testen utpå høsten. Så dette oppholdet ble et godt og nyttig opphold! Nevropsykologisk test/ psykisk utredning Dette var tester som var tunge og slitsomme, men ga meg mange svar. Jeg fikk kartlagt mine kognitive funksjoner og min psykiske helse. Psykologen og overlegen på Sunnaas rådet meg til å søke om kognitiv hjelp på hjemmefronten. Dette var vanskelig å akseptere for meg, så jeg reiste hjem tung til sinns med mange tanker om livet videre. Oppfølging på hjemmefronten Sykehuset Telemark fulgte meg opp i forhold til videre behandling med Botox. Overlegen ved det tverrfaglige teamet på fysikalsk medisinsk rehabilitering (FMR) tok godt i mot meg og det ble gjort gode tverrfaglige undersøkelser. Jeg fikk beskjed om at de skulle følge meg opp videre Ruben André Smith Det var god medisin å være til nytte! framover, det var en stor lettelse og glede! Etter samtaler om ganglag og fysisk helse, ble vi enige om å begynne med Baklofen i forhold til ganglag og spastitet. Overlegen rådet meg til å ta imot psykologisk hjelp i forhold til angstproblemerne mine. Disse vanskene forstyrret ganglaget i stor grad, men jeg var ikke mottaklig for psykisk hjelp. Så jeg strevde videre med angst, frustrasjon, depresjon og sinne, til jeg en dag knakk sammen. Da stilte min gode svigermor opp og ringte legevakten. Legen på vakten sendte meg straks på akuttpsykriatisk. Der ble jeg tatt godt i mot, og fikk en god samtale med psykolog. Hun tok affære og fikk bestilt fellessamtale med fastlegen. Vi ble enige om at kognitiv behandling var nødvendig å få i gang så fort som mulig. Kognitiv behandling Denne behandlingen bestod av 11 timer der jeg raskt fant ut av hva som hadde skapt angsten, frustrasjo- 1 Ambulant adults with spastic cerebral palsy. Studies on mobility, effects of botulinum toxin A, and gait analysis. Årsmagasin 2010 Sunnaas sykehus HF 19

20 nen og sinnet. Da var det å finne de positive motmomentene til angstproblemantikken. Det klarte jeg godt med god terapi, som bestod av å møte vanskelige situasjoner med kognitive teknikker. Teknikkene fikk jeg fort og godt jobbet inn, og jeg følte at livet smilte til meg! Etter terapien, har det vært fastlegen som har fulgt meg godt opp med faste samtaletimer. Overlegen med det gode tverrfaglige teamet fulgte meg opp videre i forhold til ganglag og spastitet. De fant fort ut at kognitiv behandling hadde gitt god effekt, så da fikk jeg de første injeksjonene med Botox. Denne behandlingen har vært til stor hjelp! Arbeidslivet og framtiden Høsten 2008 var det en lærerbekjent som lurte på om jeg kunne være hjelpelærer for enkeltelever. Dette takket jeg ja til, og det var spennende å kunne bruke mine kunnskaper i ornitologi. Dette fungerte godt. Det var god medisin å være til nytte! Livet har fortsatt å gå i positiv retning både psykisk og fysisk. Å finne balansen mellom jobb, trening, fysioterapi, terapiridning og hvile har vært det viktigste. Jobben har vært det aller beste i livet mitt. Det å delta i samfunnet, og samtidig hjelpe barn, er en stor glede! Fagfolk som har vært til stor hjelp er fastlegen, fysioterapeuten, Sunnaas sykehus, Sykehuset Telemark, Beitostølen helsesportssenter og ridefysioterapeuten. Nå har jeg stor tro på framtiden etter siste besøk på Sunnaas sykehus. Der fikk jeg en meget god kartlegging av min restarbeidsevne! Nå vil jeg prøve å øke med en jobbdag til i uken. Så til alle med lettere grad av CP som er selvhjulpne i dagliglivet, bruk tilbudene Sunnaas har! Hilsen Ruben André Smith Den store gevinsten ligger i rehabiliteringen «Den store skremselen for alle i min situasjon er å havne på sykehjem. Ryggmargsskadde som meg, med familie rundt seg, behøver ikke all verdens hjelp, men man skal ikke basere seg helt og holdent på de nærmeste. Det finnes alltid situasjoner der man må klare seg på egenhånd, og plutselig kan livet ta en vending slik at man blir alene.» Knut Gjesdal (67 år), professor og overlege på hjerteavdelingen ved Oslo Universitetssykehus, avdeling Ullevål, tar oss i mot hjemme i Asker utenfor Oslo. Den 7. mai 2002 stupte han over styret på sykkelen på vei til jobb og brakk nakken. Ett år etter skaden var han tilbake i full jobb. Rehabilitering og trening har en enorm betydning for hvordan en ryggmargsskadet klarer å takle livet sitt, både fysisk og psykisk, sier Gjesdal som har satset mye på egentrening. Hans store drøm er et treningssenter for ryggmargsskadde sentralt i Østlandsområdet. Et tilgjengelig treningsstudio med fysioterapeut med erfaring og nødvendig utstyr for trening både med og uten assistanse, og med mulighet for konsultasjon med fagekspertise fra SunHF. Rundt det hele ønsker han seg et miljø der pasientorganisasjoner som Landsforening for ryggmargsskadde (LARS) og Landsforening for trafikkskadde i Norge (LTN) bidrar. I dag er fysioterapi ofte vanskelig tilgjengelig, i hvert fall for den som vil trene mer enn 1 2 ganger i uken. Gjesdal trener hjemme hver morgen fem dager i uken sammen med sin personlige assistent. Han har selv kjøpt og betalt for treningsutstyr. Fordi han er over 26 år dekker ikke det offentlige noe som helst. Frem til nå har han kunnet trekke dette fra på skatten, men nå truer politikerne med å fjerne denne ordningen. Store gevinster En sykehjemsplass i Norge koster rundt kroner per år. Om trening kan utsette sykehjemplassering bare ett eneste år, spares det offentlige for store summer, påpeker Gjesdal. Selv ørsmå funksjonsforbedringer betyr mye for å kunne klare seg selv. Alt blir enklere og hjelpebehovet mindre. For å klare seg selv må man være sterk, for å være sterk må man trene, og for å trene må man ha et system for det. Det psykiske aspektet er også viktig, understreker Gjesdal. Evnen til å klare seg alene er avhengig av at man ikke er slått ut av depresjon. Derfor vil et sosialt fungerende treningsmiljø være verdifullt for ryggmargsskadde. 20 Årsmagasin 2010 Sunnaas sykehus HF

Sunnaas sykehus Frank Becker

Sunnaas sykehus Frank Becker Sunnaas sykehus Frank Becker Seksjonsoverlege, førsteamanuensis Sunnaas sykehus Seksjon hjerneskader Universitetet i Oslo Institutt for klinisk medisin Noen fakta 159 senger, fordelt på Nesodden og Askim

Detaljer

Avdeling for Vurdering & opplæring Vurderingsprogram

Avdeling for Vurdering & opplæring Vurderingsprogram Avdeling for Vurdering & opplæring Vurderingsprogram Sunnaas sykehus HF er Norges største spesialsykehus i rehabilitering. Våre hovedfunksjoner er behandling, opplæring av pasient og pårørende, veiledning

Detaljer

Kurs i Stressmestring

Kurs i Stressmestring Kurs i Stressmestring Poliklinikk Oslo/ Raskere tilbake / Sunnaas sykehus HF v/psykolog Solveig Grenness klinisk sosionom Birgitta Erixon Halck og fysioterapeut Karine Bokerød Hansen Målgruppe Pasienter

Detaljer

Kvalitetsrapport. Sunnaas sykehus HF 2010. Pasientbehandling. Behandling Rehabilitering

Kvalitetsrapport. Sunnaas sykehus HF 2010. Pasientbehandling. Behandling Rehabilitering Kvalitetsrapport Sunnaas sykehus HF 2 Pasientbehandling Henvisning Vurdering Innleggelse Behandling Rehabilitering Utskrivning Oppfølging etter utskrivning Sekretariat Avd. for interne tjenester og eiendom

Detaljer

Kvalitetsrapport. Sunnaas sykehus HF 2010. Pasientbehandling. Behandling Rehabilitering

Kvalitetsrapport. Sunnaas sykehus HF 2010. Pasientbehandling. Behandling Rehabilitering Kvalitetsrapport Sunnaas sykehus HF 1 Pasientbehandling Henvisning Vurdering Innleggelse Behandling Rehabilitering Utskrivning Oppfølging etter utskrivning Sekretariat Avd. for interne tjenester og eiendom

Detaljer

Sunnaas sykehus HF. Matthijs Wouda

Sunnaas sykehus HF. Matthijs Wouda Sunnaas sykehus HF Åpen dag 27. oktober 2010 1 Program 12:25 Rehabiliteringsprosessen ved Sunnaas HF - slik jobber vi - (Leder for Klinisk Fysiologisk Laboratorium, utdanningskoordinator) Introduksjon

Detaljer

Unicare Fram AS Beskrivelse av delytelse R

Unicare Fram AS Beskrivelse av delytelse R Unicare Fram AS Beskrivelse av delytelse R Delytelse R1.1:Arbeidsrettet rehabilitering, unge voksne 18-30 år, voksne over 30 år, kartleggings- og vurderingstilbud - dagtilbud Målgruppe/ pasientgruppe a)

Detaljer

Sammensatte lidelser i Himmelblåland. Helgelandssykehuset

Sammensatte lidelser i Himmelblåland. Helgelandssykehuset Sammensatte lidelser i Himmelblåland Helgelandssykehuset Sykefravær Et mindretall står for majoriteten av sykefraværet Dette er oftest pasienter med subjektive lidelser Denne gruppen har også høyere sykelighet

Detaljer

BEHANDLINGSLINJE MUSKELDYSTROFIER

BEHANDLINGSLINJE MUSKELDYSTROFIER BEHANDLINGSLINJE MUSKELDYSTROFIER Sunnaas Sykehus HF Klinikk for Nevrologi, Vurdering og Smerterehabilitering, Askim Torsdag den 28 mai 2009 Åse Sissel Hagen og Anne-Grete Wiborg Bakgrunn Klinikk NVS ved

Detaljer

Områdeplan rehabilitering. Vestre Viken helseområde

Områdeplan rehabilitering. Vestre Viken helseområde VEDLEGG 2 Områdeplan rehabilitering Vestre Viken helseområde Arbeidsgruppe Hjerneslag Medlemmer i arbeidsgruppen: Navn: Funksjon: Representerer: Ingvild Akeren Teamleder/fagleder ergoterapeut Fram helserehabilitering

Detaljer

Tilbud til voksne med Cerebral parese

Tilbud til voksne med Cerebral parese Tilbud til voksne med Cerebral parese Seksjon for vurdering og oppfølging (VO) Sunnaas sykehus HF Petra A Nordby, fysioterapeut Susanne Følstad, ergoterapeut 1 Seksjon for vurdering og oppfølging 19 senger

Detaljer

Pasientsikkerhetsvisitter

Pasientsikkerhetsvisitter Pasientsikkerhetsvisitter 1 Fagdirektør Kirsti Bjune Sarpsborg 28. januar 2016 2 Sunnaas sykehus HF Administrerende direktør stab Servicesenter Forskningsavdelingen Klinikk Samhandlingsavdelingen 3 4 Sunnaas

Detaljer

Raskere tilbake til arbeid etter hjerneslag. En studie om erfaringer for å komme tilbake til arbeidslivet etter et hjerneslag

Raskere tilbake til arbeid etter hjerneslag. En studie om erfaringer for å komme tilbake til arbeidslivet etter et hjerneslag Raskere tilbake til arbeid etter hjerneslag En studie om erfaringer for å komme tilbake til arbeidslivet etter et hjerneslag Disposisjon Kort om Raskere tilbake -tilbudet Teoretisk forståelsesramme Metodisk

Detaljer

PASIENTPERSPEKTIVET. Hvilke er rehabilieringspasientenes forventninger? Knut Magne Ellingsen styreleder i FFO

PASIENTPERSPEKTIVET. Hvilke er rehabilieringspasientenes forventninger? Knut Magne Ellingsen styreleder i FFO PASIENTPERSPEKTIVET Hvilke er rehabilieringspasientenes forventninger? Knut Magne Ellingsen styreleder i FFO FORVENTNINGER Rehabiliteringstilbud til ALLE som trenger det - NÅR de trenger det. Hva er rehabilitering?

Detaljer

Nåværende og fremtidig tilbud for voksne. Innhold. Bakgrunn. Tilbud i spesialisthelsetjenesten - helseforetak

Nåværende og fremtidig tilbud for voksne. Innhold. Bakgrunn. Tilbud i spesialisthelsetjenesten - helseforetak Tilbud i spesialisthelsetjenesten - helseforetak Anne Evjen, lege i spesialisering, Terese Fors, spesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering, seksjonsoverlege Rehabiliteringsklinikken UNN 05.10.10

Detaljer

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger

Detaljer

Kunsten å mestre livet når hodet halter. Jan Schwencke, rammet av hjerneslag 9. oktober 2009 www.hodethalter.no

Kunsten å mestre livet når hodet halter. Jan Schwencke, rammet av hjerneslag 9. oktober 2009 www.hodethalter.no Kunsten å mestre livet når hodet halter Jan Schwencke, rammet av hjerneslag 9. oktober 2009 www.hodethalter.no Etne, 20. oktober 2014 Slik opplevde jeg det: Jeg og min familie Slik opplevde jeg det:

Detaljer

Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS 14.02.2012

Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS 14.02.2012 Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS 1 14.02.2012 Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS Bakke SMR AS har fra 1/1-11 avtale med Helse Sør Øst om rehabilitering innenfor følgende områder:

Detaljer

Fjernundervisningen gjennomføres hver 14 dag med spesialister fra Sunnaas sykehus HF som forelesere.

Fjernundervisningen gjennomføres hver 14 dag med spesialister fra Sunnaas sykehus HF som forelesere. Styret i Sak 13/13 Driftsorienteringer fra administrerende direktør Dato: 27.02.2013 Forslag til vedtak: Saken tas til orientering Til hvert styremøte gir administrerende direktør en driftsorientering

Detaljer

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog For 10 år siden: kursrekke for alle diagnosene våre over 45 år. jeg hadde ivret for lenge, opplevde det som kurs som

Detaljer

Føringer på rehabiliteringsfeltet. Grete Dagsvik Kristiansand kommune

Føringer på rehabiliteringsfeltet. Grete Dagsvik Kristiansand kommune Føringer på rehabiliteringsfeltet Grete Dagsvik Kristiansand kommune Rehabilitering i en brytningstid Før Rehabilitering «forbeholdt» spesialisthelsetjenesten Omsorgsfaglig kultur i kommunene Lite incentiver

Detaljer

Et langt liv med en sjelden diagnose

Et langt liv med en sjelden diagnose Pionérgenerasjon i lange livsløp og ny aldring Et langt liv med en sjelden diagnose Lisbet Grut SINTEF København 21. mai 2014 SINTEF Technology and Society 1 Sjeldne funksjonshemninger i Norge I alt 92

Detaljer

Ambulant Rehabiliteringstjeneste, ART Sørlandet Sykehus, SSHF Kongsgård

Ambulant Rehabiliteringstjeneste, ART Sørlandet Sykehus, SSHF Kongsgård Ambulant Rehabiliteringstjeneste, ART Sørlandet Sykehus, SSHF Kongsgård Svein A. Berntsen Tromsø 13.06.14 sveina.berntsen@sshf.no ART Historikk Startet 1996 som prosjekt Ambulant Slagteam En fast del av

Detaljer

Tverrfaglig ryggpoliklinikk

Tverrfaglig ryggpoliklinikk Tverrfaglig ryggpoliklinikk Overlege My Torkildsen Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering Lassa Oslo, 8. og 9. mars 2012 Tverrfaglig ryggpoliklinikk - knyttet opp til prosjektet raskere tilbake

Detaljer

PTØ Norge Beskrivelse av delytelse N

PTØ Norge Beskrivelse av delytelse N PTØ Norge Beskrivelse av delytelse N Delytelse N1.5: Tilbud til barn, ungdom og unge voksne med vekt på tilpasset fysisk aktivitet, familie og utdanning, barn og ungdom under 18 år, gruppebasert tilbud

Detaljer

Erfaringer fra Raskere Tilbake poliklinikk for pasienter med muskel/skjelettplager ved Sykehuset Innlandet HF

Erfaringer fra Raskere Tilbake poliklinikk for pasienter med muskel/skjelettplager ved Sykehuset Innlandet HF Erfaringer fra Raskere Tilbake poliklinikk for pasienter med muskel/skjelettplager ved Sykehuset Innlandet HF Eli Molde Hagen, dr.med., seksjonsoverlege Avdeling for Fysikalsk medisin og rehabilitering

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Delavtale nr. 2c Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Samarbeid om ansvars- og oppgavefordeling i tilknytning til innleggelse, utskriving, rehabilitering og læring- og mestringstilbud

Detaljer

Rehabilitering av nevromuskulære sykdommer i Norge Sunnaas sykehus HF en vei videre. Brickless centre 22 25 oktober

Rehabilitering av nevromuskulære sykdommer i Norge Sunnaas sykehus HF en vei videre. Brickless centre 22 25 oktober Rehabilitering av nevromuskulære sykdommer i Norge Sunnaas sykehus HF en vei videre Brickless centre 22 25 oktober Litt historie Sunnaas sykehus HF ble grunnlagt av ekteparet Birgit og Rolf Sunnaas i 1954.

Detaljer

Rehabiliteringsavdelingen ved Bergåstjern ble opprettet i september 2012 og består av Finnåsen 2 og Bergåsen 2 i andre etasje av bygget.

Rehabiliteringsavdelingen ved Bergåstjern ble opprettet i september 2012 og består av Finnåsen 2 og Bergåsen 2 i andre etasje av bygget. Rehabiliteringsavdelingen ved Bergåstjern ble opprettet i september 2012 og består av Finnåsen 2 og Bergåsen 2 i andre etasje av bygget. Avdelingen har 20 enerom med egne bad, felles stuer med TV, radio,

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato møte: 13. februar 2015 Saksbehandler: Direksjonssekretær Vedlegg: Oppdrag og bestilling vedtatt i foretaksmøte 12.2.2015 SAK 7/2015 OPPDRAG OG BESTILLING 2015

Detaljer

Hvordan lykkes med koordinatorrollen i sykehus og i kommunen

Hvordan lykkes med koordinatorrollen i sykehus og i kommunen Hvordan lykkes med koordinatorrollen i sykehus og i kommunen Tom Alkanger Regional koordinerende enhet Helse Sør-Øst RHF 1 Min referanseramme Sykepleier på Sunnaas Har jobbet mye med pasienter med svært

Detaljer

Behandlingslinje for rehabilitering av barn med ervervet hjerneskade Et samarbeidsprosjekt mellom OUS, Sunnaas, Nordre Aasen og Sørlandet sykehus

Behandlingslinje for rehabilitering av barn med ervervet hjerneskade Et samarbeidsprosjekt mellom OUS, Sunnaas, Nordre Aasen og Sørlandet sykehus Behandlingslinje for rehabilitering av barn med ervervet hjerneskade Et samarbeidsprosjekt mellom OUS, Sunnaas, Nordre Aasen og Sørlandet sykehus OUS Seksjon for nevrohabilitering Ervervede hjerneskader

Detaljer

Trygg i jobb tross plager

Trygg i jobb tross plager Trygg i jobb tross plager Aage Indahl, Prof Dr.med. Spesialist fysikalsk medisin og rehabilitering Uni, Universitet i Bergen Sykehuset i Vestfold, Klinikk fysikalsk medisin og rehabilitering, Kysthospitalet

Detaljer

Fysisk aktivitet ved Huntingtons sykdom i tidlig og midtfase. Anu Piira & Lars Øie 27.4.2012

Fysisk aktivitet ved Huntingtons sykdom i tidlig og midtfase. Anu Piira & Lars Øie 27.4.2012 Fysisk aktivitet ved Huntingtons sykdom i tidlig og midtfase Anu Piira & Lars Øie 27.4.2012 Disposisjon Sentralnervesystemet og nevroplastisitet Fysisk aktivitet og Huntingtons sykdom Erfaringer og resultater

Detaljer

Hvorfor er tverrfaglighet viktig i rehabilitering og hva innebærer det i praksis? Kirsten Sæther & Anne-Cathrine Kraby Tromsø 18.10.

Hvorfor er tverrfaglighet viktig i rehabilitering og hva innebærer det i praksis? Kirsten Sæther & Anne-Cathrine Kraby Tromsø 18.10. Hvorfor er tverrfaglighet viktig i rehabilitering og hva innebærer det i praksis? 1 Disposisjon Hvem er vi? Faktorer som påvirker ideologi mellom-menneskelige forhold organisatoriske forhold Dokumentasjon

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Sunnaas sykehus HF en vei videre - også for pasientens pårørende. Psykologspesialist Randi I. Holsen og Spesialsykepleier Merete Karsrud

Sunnaas sykehus HF en vei videre - også for pasientens pårørende. Psykologspesialist Randi I. Holsen og Spesialsykepleier Merete Karsrud Sunnaas sykehus HF en vei videre - også for pasientens pårørende Psykologspesialist Randi I. Holsen og Spesialsykepleier Merete Karsrud Tilbud til barn og voksne pårørende ved Sunnaas sykehus HF Psykologspesialist

Detaljer

ELEKTRONISK SAMHANDLING. Møteleder: Hans Nielsen Hauge Leder enhet for ehelse Helse Sør- Øst

ELEKTRONISK SAMHANDLING. Møteleder: Hans Nielsen Hauge Leder enhet for ehelse Helse Sør- Øst ELEKTRONISK SAMHANDLING Møteleder: Hans Nielsen Hauge Leder enhet for ehelse Helse Sør- Øst KOMMUNIKASJONSTEKNOLOGI I REHABILITERINGSPROSESSEN. HVA ØNSKER BRUKERNE? Brukerutvalget v/ Karstein Kristensen

Detaljer

Adm.dir. vurdering av foretaket

Adm.dir. vurdering av foretaket Adm.dir. vurdering av foretaket Foretaket har hatt en god oppstart av 2014 med høyere pasientaktivitet enn budsjettert og stor aktivitet på nybygget. Ved utgangen av februar 2014 vil følgende områder bli

Detaljer

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer

Behovsanalyse og funksjonsfordeling fagområdene rehabilitering og habilitering i sykehusområdet Telemark og Vestfold

Behovsanalyse og funksjonsfordeling fagområdene rehabilitering og habilitering i sykehusområdet Telemark og Vestfold Behovsanalyse og funksjonsfordeling fagområdene rehabilitering og habilitering i sykehusområdet Telemark og Vestfold Status pr 20.10.11 KLINIKKSJEF PER URDAHL ST Og SEKSJONSLEDER GRO ELISABETH AASLAND

Detaljer

Støttearkopplæringspakke. rehab del 2. Brukerrolle/Hjelperolle

Støttearkopplæringspakke. rehab del 2. Brukerrolle/Hjelperolle Støttearkopplæringspakke rehab del 2 Brukerrolle/Hjelperolle Hva er en rolle? Vi har alle ulike roller i ulike faser av livet; på hjemmebane, på jobb, blant venner/nettverk Roller skifter og noen ganger

Detaljer

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Lillestrøm, 22.oktober 2014 Disposisjon Hvor er vi internasjonalt

Detaljer

RAPPORT ARBEIDSRETTET REHABILITERING. Opphold 2012 12 måneders spørreskjema 2013. Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS

RAPPORT ARBEIDSRETTET REHABILITERING. Opphold 2012 12 måneders spørreskjema 2013. Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS RAPPORT ARBEIDSRETTET REHABILITERING Opphold 2012 12 måneders spørreskjema 2013 Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS 1 Rapporten bygger på resultater fra spørreskjema som pasienter på ARR opphold

Detaljer

Rehabilitering av kreftpasienter: nasjonale føringer. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering

Rehabilitering av kreftpasienter: nasjonale føringer. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering av kreftpasienter: nasjonale føringer Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering Definisjon rehabilitering En tidsavgrenset, planlagt prosess Klart definerte mål og virkemidler Flere aktører samarbeider om å

Detaljer

Medisinske uforklarlige plager og sykdommer Helgelandssykehuset. Ann Merete Brevik 17.03.2016

Medisinske uforklarlige plager og sykdommer Helgelandssykehuset. Ann Merete Brevik 17.03.2016 Medisinske uforklarlige plager og sykdommer Helgelandssykehuset Ann Merete Brevik 17.03.2016 Helseminister Bent Høie Mennesker med ulike former for kroniske utmattelseslidelser såkalte medisinsk uforklarlige

Detaljer

HABILITERINGSTJENESTEN SYKEHUSET I VESTFOLD HF. Medisinsk klinikk

HABILITERINGSTJENESTEN SYKEHUSET I VESTFOLD HF. Medisinsk klinikk HABILITERINGSTJENESTEN SYKEHUSET I VESTFOLD HF Medisinsk klinikk Hva er habilitering? Habilitering og rehabilitering er: Tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler, hvor flere aktører

Detaljer

Vår ref. Deres ref. Arkivkode Saksbehandler Dato 2009/469 - 327 Reidar Tessem, 74 83 99 36 14.04.2010 2660/2010

Vår ref. Deres ref. Arkivkode Saksbehandler Dato 2009/469 - 327 Reidar Tessem, 74 83 99 36 14.04.2010 2660/2010 Besøksadresse: Postadresse: Telefon: 74 83 99 00 Strandvn. 1 Postboks 464 Telefaks: 74 83 99 01 7500 Stjørdal 7501 Stjørdal postmottak@helse-midt.no Org.nr.983 658 776 www.helse-midt.no Fastleger i Midt-Norge

Detaljer

Brukerutvalget Sunnaas Sykehus HF V/Bjørn Moen Styremedlem Foreningen for Muskelsyke i Norge 1900 medlemmer mange diagnoser

Brukerutvalget Sunnaas Sykehus HF V/Bjørn Moen Styremedlem Foreningen for Muskelsyke i Norge 1900 medlemmer mange diagnoser Brukerutvalget Sunnaas Sykehus HF V/Bjørn Moen Styremedlem Foreningen for Muskelsyke i Norge 1900 medlemmer mange diagnoser Rehabilitering Rehabilitering defineres i St. melding nr 21 Ansvar og mestring

Detaljer

Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS 10.02.2012

Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS 10.02.2012 Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS 1 10.02.2012 Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS Bakke SMR AS har fra 1/1-11 avtale med Helse Sør Øst om rehabilitering innenfor følgende områder:

Detaljer

Forutsigbarhet er viktig, for pasienter som henvises til spesialisthelsetjenesten, og skaper trygghet.

Forutsigbarhet er viktig, for pasienter som henvises til spesialisthelsetjenesten, og skaper trygghet. Helse Sør-Øst RHF Telefon: 02411 Postboks 404 Telefaks: 62 58 55 01 2303 Hamar postmottak@helse-sorost.no Org.nr. 991 324 968 Styreleder i helseforetakene i Helse Sør-Øst Helseforetakene i Helse Sør-Øst

Detaljer

Depresjon/ nedstemthet rammer de fleste en eller flere ganger i løpet av livet.

Depresjon/ nedstemthet rammer de fleste en eller flere ganger i løpet av livet. God psykisk helse: En tilstand av velvære der individet realiserer sine muligheter, kan håndtere livets normale stress, kan arbeide på en fruktbar og produktiv måte og har mulighet til å bidra for samfunnet

Detaljer

TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd.

TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd. TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd. Kjønn (4) 100 % Kvinne (0) 0 % Mann Alder 42-63 Måned & år skjema fylt ut april. 2015 Deltaker 1. Kvinne 45 år, sosionom i 100 % jobb. Hyppig

Detaljer

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring. Oktober 2015

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring. Oktober 2015 Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring Oktober 2015 Arbeidsprosessen 2012-2015 Prosjektleder og sekretariat, PHMR og SPRF Intern referansegruppe

Detaljer

Fysikalsk medisin og rehabilitering Prioriteringsveileder: Veiledertabell, august 2009

Fysikalsk medisin og rehabilitering Prioriteringsveileder: Veiledertabell, august 2009 Fysikalsk medisin og rehabilitering Prioriteringsveileder: Veiledertabell, august 2009 1 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i 5 Utbredte muskelsmerter og sammensatte, uavklarte tilstander

Detaljer

Tilrettelegging - Hvorfor og hvordan. For deg som er arbeidsgiver

Tilrettelegging - Hvorfor og hvordan. For deg som er arbeidsgiver Tilrettelegging - Hvorfor og hvordan For deg som er arbeidsgiver Innhold Eksempel - Tilrettelegging ved K-team Konkrete tiltak for din arbeidsplass Eksempel - Tilrettelegging ved Kontorvarehuset Eksempler

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang

Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang Frisk og kronisk syk Innhold Prosjekt Klinisk helsepsykologi ved Diakonhjemmet sykehus Psykologisk behandling av kroniske smerter

Detaljer

Rehabilitering: Lovgrunnlag, strategier og intensjoner. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen

Rehabilitering: Lovgrunnlag, strategier og intensjoner. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen : Lovgrunnlag, strategier og intensjoner Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen Disposisjon Definisjon rehabilitering Regelverk og sentrale dokumenter Hallgeir forteller Aktører i rehabiliteringsprosessen

Detaljer

Samarbeid i praksis - rundt pasienter med revmatiske sykdommer

Samarbeid i praksis - rundt pasienter med revmatiske sykdommer Samarbeid i praksis - rundt pasienter med revmatiske sykdommer Landskonferansen for barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere i spesialisthelsetjenesten Oslo, 30.oktober. 2014 Anne Tøvik, sosionom/ass.

Detaljer

Helse Sør-Øst - bærekraftig utvikling for fremtidens behov

Helse Sør-Øst - bærekraftig utvikling for fremtidens behov Helse Sør-Øst - bærekraftig utvikling for fremtidens behov Vintermøte 2011 Norsk Dagkirurisk Forum 14. januar 2011 DRG og utvikling innenfor dagkirurgi, Administrerende direktør Helse Sør-Øst RHF, Bente

Detaljer

Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen

Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen Orkdal 24.03.10 Tove Røsstad Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen Hva menes med samhandling? Samhandling er uttrykk for helse- og

Detaljer

01.05.2012 17:57 QuestBack eksport - Tjenester til eldre med hjerneslag, spesialisthelsetjenesten

01.05.2012 17:57 QuestBack eksport - Tjenester til eldre med hjerneslag, spesialisthelsetjenesten Tjenester til eldre med hjerneslag, spesialisthelsetjenesten Publisert fra 12.11.2010 til 03.12.2010 32 respondenter (31 unike) 1. Hvor er du ansatt? 1 Geriatrisk avd UNN Tromsø 29,0 % 9 2 Slagenheten

Detaljer

GOLF SOM TERAPI. Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS

GOLF SOM TERAPI. Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS GOLF SOM TERAPI Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS Mål Visjon Golf skal etableres som en fritidsaktivitet også for psykisk syke Hovedmålsetting

Detaljer

Å hjelpe seg selv sammen med andre

Å hjelpe seg selv sammen med andre Å hjelpe seg selv sammen med andre Et prosjekt for forebygging av depresjon hos eldre i Hamar Inger Marie Raabel Helsestasjon for eldre, Hamar kommune Ikke glemsk, men glemt? Depresjon og demens hører

Detaljer

Veileder om habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator, samt andre sentrale føringer for rehabiliteringsfeltet

Veileder om habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator, samt andre sentrale føringer for rehabiliteringsfeltet Veileder om habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator, samt andre sentrale føringer for rehabiliteringsfeltet Bjørnar A. Andreassen, seniorrådgiver Helsedirektoratet Om Helsedirektoratet

Detaljer

Balansetrening for hørselshemmede Synliggjøre balansetreningens betydning for hørselshemmedes kommunikasjon og mestring

Balansetrening for hørselshemmede Synliggjøre balansetreningens betydning for hørselshemmedes kommunikasjon og mestring Balansetrening for hørselshemmede Synliggjøre balansetreningens betydning for hørselshemmedes kommunikasjon og mestring Kontaktperson: Siri Skollerud Mailadresse: siri.skollerud@statped.no Telefon: 32

Detaljer

Tiltaksplan etter LGG 2.tertial 2012

Tiltaksplan etter LGG 2.tertial 2012 Tiltaksplan etter LGG 2.tertial 2012 Risikoområder Status og utviklingstendens Korrigerende tiltak Ansvarlig Evaluering Kondemnabel bygningsmasse Konseptfasedokument med skisseprosjekt og romfunksjonsprogram

Detaljer

Raskere Tilbake Hjerneskade

Raskere Tilbake Hjerneskade Raskere Tilbake Hjerneskade Arbeidsrettet rehabilitering Prosjektleder Inga Rønningen Prosjekt Raskere Tilbake Hjerneskade Tilbud for pasienter med ervervet hjerneskade Eneste Raskere Tilbake prosjekt

Detaljer

Klinikk for Alle Bedrift Med riktig behandling kan vi redusere sykefraværet

Klinikk for Alle Bedrift Med riktig behandling kan vi redusere sykefraværet Klinikk for Alle Bedrift Med riktig behandling kan vi redusere sykefraværet DET ER MANGE SOM HAR OPPLEVD FÅFENGTE UNDERSØKELSER OG UNØDVENDIGE SYKEMELDINGER. VI VIL GI DEG EN ANNEN HISTORIE Å FORTELLE.

Detaljer

Kartlegging av behandlingstilbud til barn med spisevansker 2013/2014

Kartlegging av behandlingstilbud til barn med spisevansker 2013/2014 Kartlegging av behandlingstilbud til barn med spisevansker 2013/2014 Kompetansetjenesten for barnehabilitering med vekt på spising/ernæring, har gjennomført en kartlegging av behandlingstilbud rundt i

Detaljer

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Godkjent: Styrevedtak Dato: 01.09.2011 Innhold 1. Våre kvalitetsutfordringer 2. Skape bedre kvalitet 3. Mål, strategi og virkemidler

Detaljer

AKTIV OG LUNGESYK....mer enn du trodde var mulig!

AKTIV OG LUNGESYK....mer enn du trodde var mulig! AKTIV OG LUNGESYK...mer enn du trodde var mulig! Glittreklinikken er et landsdekkende spesialsykehus for utredning, behandling og rehabilitering av pasienter med lungesykdom. Vi legger vekt på at du skal

Detaljer

Når arbeid er eneste alternativ til trygd

Når arbeid er eneste alternativ til trygd Når arbeid er eneste alternativ til trygd Jeg er en kvinne på 36 år, har mye vondt men vil gjerne jobbe Å ha diagnosen Ehlers-Danlos syndrom/ Hypermobilitetsyndrom i arbeidslivet. Trygdeforskningsseminar

Detaljer

Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold

Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold PasOpp Somatikk 2011 Vi ønsker å vite hvordan pasienter har det når de er innlagt på sykehus i Norge. Målet med undersøkelsen er å forbedre kvaliteten

Detaljer

Anne Christine Buckley Poole M I G R E N E

Anne Christine Buckley Poole M I G R E N E M I G R E N E Anne Christine Buckley Poole M I G R E N E Anne Christine Buckley Poole: Migrene Norsk utgave Schibsted Forlag AS, Oslo 2011 Elektronisk utgave 2011 Elektronisk tilrettelegging: RenessanseMedia

Detaljer

Strategisk plan Sunnaas sykehus HF 2012-2020

Strategisk plan Sunnaas sykehus HF 2012-2020 Strategisk plan Sunnaas sykehus HF 2012-2020 Innhold side 4 Sunnaas sykehus HF mot 2020 5 Premissleverandør i utvikling av rehabilitering i Norge 7 Strategiske målsettinger 8 Grunnleggende forankring

Detaljer

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer?

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Kompetansesenter for lindrende behandling, Helseregion sør-øst Sissel Harlo, Sosionom og familieterapeut Nasjonalt handlingsprogram

Detaljer

Spesialisert revmatologisk rehabilitering ved HSR

Spesialisert revmatologisk rehabilitering ved HSR Spesialisert revmatologisk rehabilitering ved HSR Rehabiliteringskonferansen 07.08.12 Haugesund Dagfinn Dahle Enhetsleder Terapienhet HSR AS Definisjon Habilitering og rehabilitering er tidsavgrensede,

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune Delavtale nr. 2 Om samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for å sikre helhetlige

Detaljer

Quick Care tilbyr derfor gruppeaktiviteter

Quick Care tilbyr derfor gruppeaktiviteter Stressmestringskurs INNLEDNING Gruppebasert aktivitet er en viktig del av ytelsene til Quick Care. Vi har bred erfaring på området og tilbyr forskjellige typer gruppeforløp til våre samarbeidspartnere

Detaljer

Sunnaas sykehus - HF - en vei videre

Sunnaas sykehus - HF - en vei videre Sunnaas sykehus - HF - en vei videre Sunnaas sykehus HF er Norges største spesialsykehus innen fysikalsk medisin og rehabilitering. Sykehuset tilbyr tverrfaglig rehabilitering til pasienter med komplekse

Detaljer

CFS/ME Rehabilitering. Poliklinisk gruppetilbud for personer med CFS/ME ved Lærings og mestringssenteret, LMS. SiV HF Marianne Jacobsen

CFS/ME Rehabilitering. Poliklinisk gruppetilbud for personer med CFS/ME ved Lærings og mestringssenteret, LMS. SiV HF Marianne Jacobsen CFS/ME Rehabilitering Poliklinisk gruppetilbud for personer med CFS/ME ved Lærings og mestringssenteret, LMS. SiV HF Marianne Jacobsen Oppsett for dagen LMS Teoretisk forankring Standard metode Kurstilbud

Detaljer

Arbeidsretta rehabilitering for overvektige ARRO

Arbeidsretta rehabilitering for overvektige ARRO Arbeidsretta rehabilitering for overvektige ARRO Muritunet v/ Anita Dyb Linge DISPOSISJON Litt om Muritunet Om prosjektet ARRO Kven er våre deltakarar? Kva har vi gjort? Kva har vi oppnådd? 1 Ålesund Volda

Detaljer

Evaluering av Rasker Tilbake. «Jeg er mer enn mitt arbeid» Bente Hamnes PhD, spl. FSR-seminaret 27.-28. november 2014

Evaluering av Rasker Tilbake. «Jeg er mer enn mitt arbeid» Bente Hamnes PhD, spl. FSR-seminaret 27.-28. november 2014 Evaluering av Rasker Tilbake «Jeg er mer enn mitt arbeid» Bente Hamnes PhD, spl. FSR-seminaret 27.-28. november 2014 Hva viser forskning om arbeidshelse Det er en sammenheng mellom arbeidsdeltakelse og

Detaljer

Gode og likeverdige helsetjenester samspillet mellom sykehus og kommuner

Gode og likeverdige helsetjenester samspillet mellom sykehus og kommuner NSH Jubileumskonferanse 5. sept 2007 Gode og likeverdige helsetjenester samspillet mellom sykehus og kommuner Adm.dir Helse Sør-Øst RHF Bente Mikkelsen Sammenhengende behandling krever klarere arbeidsdeling

Detaljer

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang 1 De sier jeg har fått livet i gave. Jeg er kvitt kreften, den kan ikke

Detaljer

«Veien tilbake til et aktivt liv» Rehabilitering av seneffekter etter

«Veien tilbake til et aktivt liv» Rehabilitering av seneffekter etter «Veien tilbake til et aktivt liv» Rehabilitering av seneffekter etter kreftsykdom ved Kjersti Widding legespesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering Sørlandets rehabiliteringssenter Spesialisert

Detaljer

Fra gråsone til samarbeidssone mellom nivåene innen rehabilitering

Fra gråsone til samarbeidssone mellom nivåene innen rehabilitering Fra gråsone til samarbeidssone mellom nivåene innen rehabilitering Ann Merete Brevik Samhandlingsreformen og rehabilitering Lite om habilitering og rehabilitering Mye fokus på forebygging og eldrehelse

Detaljer

Avklaring av ansvars- og oppgavefordeling mellom kommuner og spesialisthelsetjenesten på rehabiliteringsområdet

Avklaring av ansvars- og oppgavefordeling mellom kommuner og spesialisthelsetjenesten på rehabiliteringsområdet Avklaring av ansvars- og oppgavefordeling mellom kommuner og spesialisthelsetjenesten på rehabiliteringsområdet Seniorrådgiver Bjørnar Alexander Andreassen Om Helsedirektoratet Fagdirektorat og myndighetsorgan

Detaljer

Å bli voksen med en «barnesykdom»

Å bli voksen med en «barnesykdom» Å bli voksen med en «barnesykdom» Tekst og foto: Bente N. Owren En kartleggingsundersøkelse av voksne med CP i Norge med konsekvenser for barn Reidun Jahnsen dr. philos, Rikshospitalet Reidun Jahnsen er

Detaljer

Utvikling av rehabilitering i spesialisthelsetjenesten. Avdelingssjef Astrid Tytlandsvik Helse Stavanger

Utvikling av rehabilitering i spesialisthelsetjenesten. Avdelingssjef Astrid Tytlandsvik Helse Stavanger Utvikling av rehabilitering i spesialisthelsetjenesten Avdelingssjef Astrid Tytlandsvik Helse Stavanger Vi skal fremme helse og livskvalitet Avdeling for rehabilitering Avd,sjef Koordinerende enhetsfunksjon

Detaljer

TRS Et kompetansesenter for sjeldne diagnoser

TRS Et kompetansesenter for sjeldne diagnoser Beskrivelse av kompetansesenterfunksjon for dysmeli Bakgrunn og hensikt - kompetansesenter ved Sunnaas sykehus HF og Rikshospitalet- Radiumhospitalet HF (RR) ble ifølge Heløe-komiteens innstilling fra

Detaljer

Utvikling innen rehabiliteringsfeltet. Fylkesmannens Høstmøtet i Vrådal 9. oktober 2014 Anne Kari Thomassen

Utvikling innen rehabiliteringsfeltet. Fylkesmannens Høstmøtet i Vrådal 9. oktober 2014 Anne Kari Thomassen Utvikling innen rehabiliteringsfeltet Fylkesmannens Høstmøtet i Vrådal 9. oktober 2014 Anne Kari Thomassen Hva er rehabilitering? «Googlet» Bilder og rehabilitering - 359 000 treff Fysisk aktivitet og

Detaljer

Cornelia Ruland Forskningssjef, Professor Senter for pasientmedvirking OUS

Cornelia Ruland Forskningssjef, Professor Senter for pasientmedvirking OUS Cornelia Ruland Forskningssjef, Professor Senter for pasientmedvirking OUS ¾ deler av helseutgifter relatert til kroniske sykdommer kronisk syke utgjør ca 70% av polikliniske besøk Helsetjenester i hovedsak

Detaljer