EVALUERING AV MATEMATIKKEKSAMENER

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "EVALUERING AV MATEMATIKKEKSAMENER"

Transkript

1 Utdanningsdirektoratet Rapport September 2009 EVALUERING AV MATEMATIKKEKSAMENER VÅR 2009

2 Rambøll Hoffsveien 21-23, Postboks 427 Skøyen 0213 Oslo T F

3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning Kort om bakgrunn for evalueringen Leserveiledning 7 2. Sammendrag og anbefalinger Rambølls sammendrag og anbefalinger ILS sammendrag og anbefalinger Metodisk gjennomføring av evalueringen Spørreundersøkelser Utvalg Kvalitative intervjuer ILS metodiske gjennomføring Evaluering av eksamen MAT0010 våren Modell 2 som eksamensform i MAT Forberedelser til todelt eksamen i MAT0010 våren Elevenes vurderinger av eksamen MAT0010 våren Elevenes bruk av hjelpemidler under eksamen MAT0010 våren Elever og lærere om økt interesse Lærere og sensorers vurderinger av eksamen etter todelt modell Lærere og sensorers vurderinger av eksamensoppgavene i eksamen i MAT0010 våren Sensur eksamen i MAT0010 våren ILS faglige vurdering av eksamen i MAT Evaluering av eksamen REA3022 (R1) våren Modell 2 som eksamensmodell i matematikk R Forberedelser til eksamen i matematikk R Elevenes vurderinger av eksamen i matematikk R Elevenes bruk av hjelpemidler i eksamen i matematikk R Elever og lærere om økt interesse Lærere og sensorers vurderinger av eksamen etter todelt modell Lærere og sensorers vurdering av eksamensoppgavene i matematikk R1 våren Sensur eksamen i matematikk R1 våren ILS faglige vurdering av eksamen i REA Vedlegg 1: Rambølls spørreskjemaer Elever MAT0010 (bokmål) Elever MAT0010 (nynorsk) Lærere MAT Sensorer MAT Elever REA3022 (bokmål) Elever REA3022 (nynorsk) Lærere REA Sensorer REA Vedlegg 2: Fullstendig rapport fra ILS med vedlegg Rapport Kompetansemål for grunnskolen (etter 10. årssteget) Kompetansemål for R Oppgave 4 (Alternativ I og Alternativ II) Løsning av Oppgave 4 med CAS (CASIO ClassPad) 128 3

4 4

5 1. INNLEDNING Rambøll Management Consulting presenterer hermed rapport for evaluering av matematikkeksamener i MAT0010 og REA3022 våren 2009 på oppdrag for Utdanningsdirektoratet. Evalueringen er gjennomført i perioden april september Fokuset i evalueringen har vært på eksamensforberedelser, eksamen etter todelt modell, eksamensoppgavene og hjelpemiddelbruk. Evalueringen er gjennomført ved hjelp av spørreundersøkelser blant elever, lærere og sensorer som var omfattet av eksamen i MAT0010 og eksamen i R1 våren I tillegg er det også gjennomført 30 kvalitative intervjuer over telefon med et utvalg elever, lærere og sensorer. Det er oppnådd gode svarprosenter for spørreundersøkelsene blant samtlige respondentgrupper, noe som vitner om engasjement og interesse for eksamen. Mange har tatt seg tid til å formulere sine erfaringer i fritekstsvar, noe som gir nyttig supplerende informasjon til spørreundersøkelsen. Reliabiliteten i spørreundersøkelsene er gjennomgående god, selv om noe usikkerhet er knyttet til besvarelser fra respondentgruppene lærere (begge eksamener) og sensorer i R1 1. For elevrespondentene er usikkerheten beregnet til å være lav, noe som gjør at det kan antas at funnene som fremkommer i undersøkelsen kan antas å gjenfinnes i populasjonen for elever i MAT0010 og elever i R1 som var oppe til eksamen våren Til tross for de nevnte forbeholdene gir denne evalueringen et bilde av erfaringene fra eksamen i MAT0010 og eksamen i REA3022 våren 2009, både når det gjelder forberedelser til og gjennomføring av eksamen etter modell 2. Erfaringene vil således være nyttige innspill i arbeidet med å videreutvikle og styrke grunnopplæringen generelt og matematikkfaget spesielt. Evalueringen er gjennomført i samarbeid med Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling (ILS) ved Universitetet i Oslo. Rambøll og ILS har hatt en løpende dialog underveis i prosessen, og det er gjennomført to felles workshops der det er blitt utvekslet erfaringer og faglige perspektiver. Mens Rambøll har evaluert selve gjennomføringen av todelt eksamensmodell i MAT0010 og REA3022, har ILS foretatt en matematikkfaglig vurdering av årets eksamener. Deler av ILS bidrag er integrert i hovedrapporten, mens ILS egen rapport i sin helhet er vedlagt i kapittel 7. ILS står selv ansvarlig for sine bidrag, som fremkommer i overskriftene til de aktuelle kapitlene og avsnittene. Følgende kapitler og avsnitt er utarbeidet av ILS: 2.2 ILS sammendrag og anbefalinger 3.4 ILS metodiske gjennomføring 4.9 ILS faglige vurdering av eksamen i MAT ILS faglige vurdering av eksamen i REA Vedlegg 2: ILS (Rapport og vedlegg) 1.1 Kort om bakgrunn for evalueringen I Stortingsmelding nr. 30 ( ) Kultur for læring, ble behovet for å styrke grunnleggende ferdigheter blant elever i norsk skole fremhevet. Begrunnelsen for dette var at grunnleggende ferdigheter er redskaper for annen læring, og fordi de bidrar til å styrke forutsetningene for allmenndannelse og livskvalitet. Utdanningsreformen Kunnskapsløftet ble innført høsten 2006 i både grunnskole og videregående opplæring. Dette førte til en rekke endringer i skolens innhold, struktur og organisering. Et sentralt mål i Kunnskapsløftet er at alle elever skal utvikle grunnleggende ferdigheter og kompetanse for aktivt å kunne ta del i kunnskapssamfunnet. De grunnleggende ferdighetene det refereres til, er å kunne uttrykke seg muntlig, lese, skrive, regne og bruke digitale verktøy. De grunnleggende ferdighetene er integrert i læreplanenes kompetansemål, 1 Dette forklares nærmere i kapittel 3.2 om utvalg og usikkerhet i spørreundersøkelsen. 5

6 for hvert fag og for hvert trinn. Krav til digitale ferdigheter gjør at man ved sentralt gitt eksamen også vil måtte stille krav til digital kompetanse og bruk av digitale hjelpemidler. Kunnskapsløftet har ført til nye og gjennomgående læreplaner i matematikk med klare kompetansemål både i grunnskolen og den videregående skolen. Tabell 1.1 viser læreplanene for de eksamenene som ble evaluert våren 2009: Tabell 1.1: Læreplaner for aktuelle eksamen våren 2009 Læreplan Eksamen Gjennomgående læreplan i matematikk MAT0010 Matematikk (grunnskolen 10. trinn) Læreplan i matematikk for realfag programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram REA3022 Matematikk R1 (programfag studiespesialiserende) Den gjennomgående læreplanen for matematikk 2 gjelder for både grunnskole og videregående skole. Matematikkfaget er strukturert i hovedområder som det er formulert kompetansemål for. Matematikk har kompetansemål etter 2., 4., 7., og 10. årstrinn i grunnskolen, og etter Vg1 og Vg2 i studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsprogram i videregående opplæring. Hovedområdene utfyller hverandre og må ses i sammenheng. Hovedområdene for matematikk på trinn er som beskrevet under i tabell 1.2: Tabell 1.2: Hovedområder for trinn Årstrinn Hovedområder Tall og algebra Geometri Måling Sannsynlighet Funksjoner For hovedområdene er det formulert kompetansemål som viser hva eleven skal kunne etter fullført opplæring. Disse er beskrevet i læreplanen for hvert trinn 3. Videre er anbefalt rekkefølge og oppbygging av de ulike hovedområder ut i fra nivåer omtalt i veiledning utarbeidet av Nasjonalt senter for matematikk i opplæringen på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet i Studiespesialiserende utdanningsprogram har egne læreplaner, herunder læreplan i matematikk for realfag. 5 Hovedområdene i denne læreplanen er som beskrevet i tabell 1.3. Tabell 1.3: Hovedområder for REA3022 Matematikk R1 Årstrinn Hovedområder Vg2 Geometri Algebra Funksjoner Kombinatorikk og sannsynlighet For en nærmere beskrivelse av hovedområdene i Læreplan i matematikk for realfag programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram henvises det til Skolenettet.no 6. Eksamen våren 2009 Det er kompetansemålene knyttet til hovedmålene i læreplanene elevene skal prøves mot under eksamen. Grunnleggende ferdigheter er som nevnt integrert i kompetansemålene, og det innebærer at elevene skal kunne uttrykke seg skriftlig og muntlig, lese, regne og bruke digitale verktøy som en del av matematikkfaget. Etter PISA-undersøkelsen i 2006, fremkom det at norske elever presterer under OECD-gjennomsnittet i matematikk og naturfag. Norge hadde også svakere resultater enn de andre nordiske landene, noe som var en nedgang siden For å øke oppmerksomheten rundt generelle regneferdigheter, ble det bestemt at alle sentralt gitte eksamener i matematikk i 2009 skulle gjøres todelte, altså en del med og en del uten hjelpemidler. 2 Gjennomgående læreplan i matematikk Læreplan i matematikk for realfag programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram 6 6

7 Sentralt gitt skriftlig eksamen kan etter Kunnskapsløftet følge to hovedmodeller for hjelpemiddelbruk. Eksamen for grunnskolen våren 2008 fulgte modell1, med en forberedelsesdag. Matematikk R1 hadde todelt eksamen fra og med våren På bakgrunn av tilbakemeldinger og erfaringer med eksamen i matematikk 2008 og eksempeloppgavene, vedtok Utdanningsdirektoratet modell 2 for eksamen i matematikk i Modell 2 er en todelt eksamen. Del 1 er uten hjelpemidler, mens i del 2 er alle hjelpemidler, med unntak av Internett og andre verktøy som tillater kommunikasjon, tillatt. Oppgavene til del 1 og del 2 deles ut samtidig, hvorpå besvarelsen for del 1 leveres inn etter to timer. Digitale verktøy og andre hjelpemidler kan tas frem så fort del 1 er innlevert. Fem timer etter eksamensstart skal del 2 leveres inn. Både eksamen i MAT0010 og eksamen i R1 følger våren 2009 modell 2. Dette er en todelt eksamensmodell som består av følgende elementer: 7 Del 1 med begrenset bruk av hjelpemidler; skrivesaker, passer, linjal med centimetermål og gradskive Del 2 med alle hjelpemidler tillatt, med unntak av Internett og annet som tillater kommunikasjon I denne evalueringen har det vært sentralt å avdekke hvordan den todelte eksamensordningen fungerer, samt undersøke om denne eksamensmodellen er hensiktsmessig for å prøve elevene opp mot læreplanenes kompetansemål. 1.2 Leserveiledning Rapporten er strukturert på følgende måte: Kapittel 2 inneholder et sammendrag av funn og anbefalinger Kapittel 3 redegjør for den metodiske gjennomføringen av evalueringen Kapittel 4 presenterer evalueringen av MAT0010 våren 2009 Kapittel 5 presenterer evalueringen av REA3022 (R1) våren 2009 Kapittel 6 inneholder Rambølls spørreskjemaer som ble benyttet i spørreundersøkelsene blant elever, lærere og sensorer Kapittel 7 presenterer ILS rapport i sin helhet, samt oversikt over kompetansemål for grunnskolen (etter 10. årssteget), kompetansemål for R1, oppgavetekst for oppgave 4 i REA3022 med løsningsforslag 7 Vurderingsveiledninger for MAT0010 Matematikk og REA3022 Matematikk R1 7

8 8

9 2. SAMMENDRAG OG ANBEFALINGER 2.1 Rambølls sammendrag og anbefalinger Rambøll har i perioden april september 2009 gjennomført evaluering av eksamen i matematikk 10. trinn (MAT0010) og eksamen i programfag for realfag Vg2 studieforberedende utdanningsprogram (R1) våren 2009 på oppdrag for Utdanningsdirektoratet. Hensikten med evalueringen har vært å innhente erfaringer og vurderinger av de respektive matematikkeksamenene, fra så vel elever som lærere og sensorer. Evalueringen belyser følgende problemstillinger: eksamensordningens relevans for å prøve kompetansemålene i det aktuelle fags læreplan eksamensoppgavenes relevans for å prøve kompetansemålene i det aktuelle fags læreplan hjelpemidlenes relevans for å kunne løse eksamensoppgavene sammenhengen mellom undervisning og eksamensoppgaver sammenheng mellom undervisning og eksamensordning Fokuset i evalueringen har vært på eksamensforberedelser, eksamen etter todelt modell, eksamensoppgavene og hjelpemiddelbruk. Evalueringen er gjennomført ved hjelp av spørreundersøkelser blant elever, lærere og sensorer som var omfattet av eksamen i MAT0010 og eksamen i R1 våren 2009, samt 30 kvalitative intervjuer over telefon med et utvalg elever, lærere og sensorer. Overordnet sett viser evalueringen at elever, lærere og sensorer på begge trinn i stor grad er positive til en todelt eksamensmodell. Det fremheves som en styrke at elevene prøves i matematikkferdigheter både med og uten hjelpemidler. Videre viser evalueringen at det har ikke vært noen store utfordringer knyttet til selve gjennomføringen av eksamen utfordringene synes å være eksamensoppgavene, nærmere bestemt at det etterlyses o o oppgaver som dekker et bredt spekter av matematiske emner og som er egnet for å måle elevenes matematiske ferdigheter/kompetanse oppgaver som fordrer variert hjelpemiddelbruk eksamen i MAT0010 ble av de fleste elever, lærere og sensorer oppfattet som enkel eksamen i R1 ble gjennomgående oppfattet som mer vanskelig gjennomgående tradisjonell bruk av hjelpemidler, lærebok og kalkulator dominerer Eksamen i MAT0010 Oppsummert viser evalueringen av eksamen i MAT0010 følgende: Todelt eksamen var vellykket Evalueringen viser at elever, lærere og sensorer er positive til en todelt eksamensmodell. Begrunnelsene for dette er at det blir lagt sterkere vekt på å styrke grunnleggende ferdigheter i matematikk, og at elevene gjennom en todelt eksamen får mulighet til å vise et bredere spekter av ferdigheter i matematikk ved å testes med og uten bruk av hjelpemidler. Når det gjelder gjennomføringen av eksamen, ser det ikke ut til å ha vært noen store utfordringer. Både lærere og elever oppgir i stor grad at de var godt forberedt til eksamen, og at de visste om den todelte modellen i relativt god tid på forhånd. Skiftet mellom del 1 og del 2 har gått greit, og elevene har generelt hatt god tid til å gjennomføre begge delene. Rundt 60 % av lærere og sensorer mener en todelt eksamensmodell vil bidra til å styrke elevenes matematikkompetanse, mens rundt halvparten av lærerne mener at eksamen etter todelt modell har bidratt til å styrke undervisningen i regneferdigheter. Litt under halvparten av lærerne oppgir å ha endret måten de underviser på i matematikk som følge av den todelte eksamensmodellen. Eksamen ble opplevd som enkel Evalueringen viser at både elever, lærere og sensorer har opplevd eksamen i MAT0010 våren 2009 som enkel. I de kvalitative intervjuene fremgår det at elevene forventet at eksamen skul- 9

10 le være vanskeligere, på bakgrunn av eksempeloppgavene og heldagsprøvene som ble gjennomført i forkant av eksamen. Oppfatningen av eksamen som relativt enkel gjelder både elever som opplever seg som flinke i matematikk, og elever som i mindre grad opplever at de mestrer faget. Lærere og sensorer mener generelt at eksamensoppgavene var egnet til å måle elevenes kompetanse etter læreplanen, men bekrefter at oppgavene ble for enkle og lite utfordrende for de flinke elevene. Hovedinntrykket er derfor at selv om eksamen ble oppfattet som enkel, er ikke dette ensbetydende med at elevene fikk gode karakterer, ettersom de flinkeste elevene ikke i tilstrekkelig grad fikk mulighet til å vise sin kompetanse. Når det gjelder del 1 av eksamen, er både lærere og sensorer positive til at oppgavene viste god bredde. Det er imidlertid varierte meninger blant lærere og sensorer om avkrysningsoppgaver/multiple choice. Enkelte er positive til at dette gir de svakere elevene en mulighet til å mestre oppgavene, mens andre er kritiske til at avkrysningsoppgaver ikke åpner for at elevene må føre matematisk resonnement. Enkelte sensorer og lærere påpeker at det var liten differensiering på oppgavene, og at elevene ikke fikk mulighet til å vise dybdekompetanse gjennom avkrysningsoppgavene. Del 2 av eksamen ble i større grad enn del 1 opplevd som vanskelig av elevene. Det er noe større variasjon mellom lærere og sensorer når det gjelder hvorvidt oppgavene i del 2 vurderes som egnet til å måle elevenes kompetanse. Grunner til dette er at lærere og sensorer opplever at oppgavene i del 2 noe ensidig fokuserer på geometri, at oppgavene var for like, og at det generelt er for enkle oppgaver. Enkelte av elevene påpeker i intervjuene at de klarte å løse oppgavene uten å benytte seg av hjelpemidler, noe som også bekreftes av elever i åpen svarkategori i spørreskjemaene samt sensorene. Sensorer peker på at det var mange poeng å hente på få oppgaver i del 2, noe elevene også opplevde som utfordrende i forhold til at flere oppgaver bygde på hverandre. Det er utfordringer knyttet til bruk av hjelpemidler Både gjennom spørreundersøkelsene og de kvalitative intervjuene, har det vist seg å være utfordringer knyttet til bruk av hjelpemidler på eksamen i MAT0010. Utfordringene dreier seg om flere dimensjoner av hjelpemiddelbruk, både variasjonen i bruk av og tilgang til hjelpemidler, elevenes evne til å nyttiggjøre seg hjelpemidler, og formålet med hjelpemiddelbruk generelt. Evalueringen viser at det hovedsakelig er egne notater, lærebok og regelbok/ formelhefte som elevene har tatt i bruk under eksamen. I tillegg har elevene benyttet seg av enkel kalkulator og skolens PC med regneark/excel, som også er de hjelpemidlene elever og lærere i stor grad oppgir at det er gitt undervisning i. Lærere og sensorer stiller spørsmål ved elevenes evne til å nyttiggjøre seg hjelpemidler, og peker på at svake elever ikke nødvendigvis har noen nytte av å ha hjelpemidler tilgjengelig. Elever har også pekt på denne problemstillingen, ved å utrykke at det ikke hjelper å kunne bruke hjelpemidlene dersom man ikke forstår oppgaven og hvordan denne skal løses i utgangspunktet. Under eksamen var det elever som ikke benyttet seg av hjelpemidler, ettersom de ikke følte behov for det gjennom oppgavene i del 2. Dette oppgis både i fritekstsvar og i de kvalitative intervjuene. En ytterligere dimensjon ved bruken av hjelpemidler synes å være skolers ulike tilgang til PC-er og programvare, samt at lærere har ulik grad av kompetanse og erfaring med bruk av hjelpemidler. Dette gir elevene ulike forutsetninger for å nyttiggjøre seg hjelpemidler, og vil påvirke i hvilken grad elevene får erfaring med og mulighet til å ta i bruk digitale hjelpemidler Eksamen i R1 Oppsummert viser evalueringen av eksamen i matematikk R1 følgende: Elevene vurderer eksamen, og særlig del 2, som vanskelig Det fremkommer av evalueringen at eksamen, og særlig del 2, blir vurdert som vanskelig av elevene. Hva gjelder del 2 er det et klart flertall som vurderer oppgavene som vanskelige. I den åpne kategorien, der respondentene er gitt mulighet til å skrive inn kommentarer, er det også flere elever som peker på del 2 som særs vanskelig. To enkeltoppgaver fremheves som vanskelige, nærmere bestemt oppgave 2 i del 1, og oppgave 5 i del 2. Oppgave 5 er også den siste oppgaven i eksamenssettet, og trolig den som bød på aller mest problemer. Lærere og sensorer vur- 10

11 derer i mindre grad at eksamen hadde høy vanskegrad. Likevel oppgir begge disse respondentgruppene å ha forståelse for at del 2 kan være vanskelige for en del elever. Dette kom frem i de kvalitative intervjuene, der både lærere og sensorer gir uttrykk for at de forstår at enkelte oppgaver i eksamenssettet kan være utfordrende. Dette vurderes av lærere og sensorer å ha sammenheng med at disse enkeltoppgavene setter større krav til resonnement og selvstendig tenkning. Lærere og sensorer vurderer at todelt eksamensmodell har ført til endring i undervisningspraksis Et sentralt spørsmål i denne evalueringen er hvorvidt eksamensmodellen har ført til endret undervisningspraksis blant matematikklærere. Evalueringen viser at et flertall av lærere vurderer at de har endret måten de underviser matematikk på. Sensorene er enda mer samstemte, der et klart flertall på 75 % vurderer at modellen har bidratt til at lærere har endret måten de underviser på. Dette undersøkte vi nærmere i de kvalitative intervjuene, og her fremgår det at flere lærere vurderer at det er et styrket fokus på grunnleggende regning i undervisningen, som følge av todelt modell. En lærer gir også uttrykk for at det er lettere å motivere elevene til den type matematikk da det er en del på eksamen der man ikke har tilgang på hjelpemidler. Både elever og lærere oppgir i intervjuene at det var stort fokus på løsning av eksempeloppgaver og repetisjonsoppgaver i undervisningen frem mot eksamen. Utfordringer knyttet til bruk av hjelpemidler og sensur av oppgaver hvor det kan anvendes hjelpemidler Når det gjelder bruk av hjelpemidler er det også noen utfordringer knyttet til eksamen i matematikk R1. Evalueringen viser at det er et mindretall av elever som benytter PC, og de mulighetene PC bringer med seg, på eksamen. Det er hovedsakelig lærebok, samt ulike typer kalkulator som blir benyttet som hjelpemiddel. En annen utfordring som sensorer fremhever når det gjelder bruk av hjelpemidler på eksamen, er at det i oppgaver der hjelpemidler benyttes ikke eksplisitt kreves fremgangsmåtebeskrivelse, og det blir dermed utfordrende for sensorer å bedømme elevenes bruk av hjelpemidler. Dette kan gi utfordringer for elever hva det gjelder å benytte seg hjelpemidlene på en hensiktsmessig måte, samt for sensorer hva det gjelder å bedømme elevenes bruk av hjelpemidler ut i fra et sett av kriterier Anbefalinger På bakgrunn av funn i evalueringen vil Rambøll anbefale at eksamen etter todelt modell i MAT0010 og R1 videreføres det fokuseres på å utforme eksamensoppgaver som prøver et bredest mulig spekter av kompetanser og ferdigheter i matematikkfaget etter læreplanens kompetansemål det oppfordres til å styrke opplæringen av elever i bruk av hjelpemidler i matematikk, med vekt på å trene opp digitale ferdigheter 11

12 2.2 ILS sammendrag og anbefalinger 8 En generell vurdering er at de grunnleggende ferdighetene i matematikk, så vel som de digitale ferdighetene, blir styrket gjennom den todelte eksamensordningen og at denne ordningen har blitt vel mottatt. Imidlertid kan og må eksamensavviklingen ved den enkelte skole forbedres slik at det blir (større grad av) likhet innen skolen og mellom skolene (se neste avsnitt om anbefalinger). Nedenfor er konklusjoner på våre hovedproblemstillinger: Problemstilling 1: I hvilken grad er dagens eksamensordning (todelt modell) egnet til å prøve kompetansemålene i læreplanen? Vår konklusjon som støttes av mange av dem som vi har intervjuet er følgende: Kompetansemålene finner vi noe uklart formulert for begge skoleslag, spesielt når det gjelder bruk av digitale hjelpemidler. Todelt eksamen, med en del uten hjelpemidler, har potensiale til å styrke innlæringen av basisferdighetene i matematikk. Mer spesielt vil vi konkludere for hvert skoleslag: Grunnskolen Eksamen i grunnskolen (spesielt Del 2) ble organisert ulikt og skaper med dette forskjellige forhold for elevene (dette gjelder utskrift av besvarelser og at det ikke er datamaskiner til alle hele tiden). Organiseringen av oppgavesettet i to hefter skaper usikkerhet omkring organiseringen på skolene. Videregående skole Den todelte eksamenordningen er vel egnet, men praktiseres ulikt. Mange videregående skoler støtter ikke bruk av datamaskiner og har dette som uttalt policy (se Rambølls rapport). Problemstilling 2: I hvilken grad er årets eksamensoppgaver egnet til å prøve kompetansemålene? For begge skoleslag: Hvert av årets oppgavesett dekker samlet sett kompetansemålene på en rimelig måte. For eksempel vil enkelte oppgaver kunne løses etter at en har formulert betingelsene ved å skrive inn en kommando i et CAS-program. Dette gjelder for eksempel Oppgave 4, begge alternativene i R1. Vi viser her til Vedlegg 3 for en løsning av oppgavene med en CAS-kalkulator. Bruk av slike hjelpemidler reiser en rekke fagdidaktiske spørsmål. Problemstilling 3: Hva er erfaringene med og vurderingene av eksamensordningen fra lærere og sensorer? Dem som vi har snakket med innenfor disse gruppene (se oversikten i avsnittet om Metode ovenfor), er positive til en todeling av eksamen. Mange ønsker seg imidlertid en større del uten hjelpemidler. Dette gjelder spesielt for videregående skole. Dette kom klart til uttrykk under årsmøtet til Norsk matematikkråd i Tromsø september i år. Imidlertid er det flere som peker på at eksamen ikke blir rettferdig. De følgende sitatene er tatt fra en innsendt reaksjon fra en erfaren lektor og sensor i matematikk på videregående trinn: 8 Denne delen er utarbeidet av ILS. 12

13 Enkelte sensorer mener at en elev som lager graf på papir skal trekkes for det fordi eleven ikke benytter seg av de digitale hjelpemidlene. Bruken av PC varierer mye fra fylke til fylke og fra skole til skole, og gir stor urettferdighet på en slik eksamen. I tillegg er det ikke ensarting i bruken av matematikkprogrammer. Enkelte fylker/skoler bruker avanserte programmer som løser hele oppgaven, mens andre bare bruker grafisk kalkulator. Den rettferdige eksamen fra 80-tallet er derfor borte. Et par innvendinger til: Det kan også være vanskelig å vurdere en besvarelse som er skrevet ut på skriver. Det kan være vanskelig å se om det er matematikkprogrammet som har løst oppgaven eller eleven. Elevene sitter tett på eksamen, og det er rapportert at det er for lett å lese på skjermene til hverandre. Hvordan kan vi være sikre på at elevene ikke kommuniserer med hverandre? Enkelte fylker bruker loggeprogrammer der elevenes tastetrykk avsløres. Hvor god er kontrollen her? Skoler som har levert inn digitale besvarelser, har opplevd at sider har kommet bort ved innsendelsen. Den nåværende situasjonen er ikke god. Vi har ikke lenger en rettferdig eksamen der alle blir vurdert på lik linje ILS anbefalinger Som et overordnet prinsipp vil vi anføre at det skal være mest mulig like forhold for de elevene som går opp til eksamen. Dette kommer vi tilbake til i avsnittene nedenfor, men vil allerede her signalisere at vi ser dette prinsippet som det aller viktigste for en nasjonal skriftlig eksamen. Todeling av eksamen For begge skoleslag: Vi savner en helhetsvurdering av hva som skal prøves i de to delene. Vi støtter at en fortsetter med todelt eksamen, men den må utvikles videre. Vi vil også anbefale at en i Del 1 (uten hjelpemidler) utvider eksamenstiden fra 2 til 3 timer, og at en i Del 2 (med hjelpemidler) reduserer tiden til 2 timer. Del 1 må ha en større bredde (med utgangspunkt i årets sett), og dekke flere av kompetansemålene med enkle spørsmål. Del 2 kan for eksempel bestå av noen store sammensatte oppgaver der bruk av datamaskin/cas-verktøy er nødvendig. Forenkling av eksamen Kompetansemålene må presiseres. Det må legges stor vekt på at ordningene blir den samme på alle skoler. Så synes ikke å være tilfellet denne gangen. En må tilstrebe at det blir like forhold i lokalene, for eksempel at en minimaliserer vandring i lokalet. En må altså få faste rutiner fra sentralt hold for oppbevaring av hjelpemidler under første del av eksamen. Eksamen i grunnskolen og videregående bør harmoniseres. Eksamensoppgavene (Del 1 og Del 2) bør komme i ett hefte også for grunnskolen. Utdanningsdirektoratet bør finne tilfredsstillende praktiske ordninger. Vi anbefaler fellesmøter mellom nemndene. Hjelpemidler Vi mener at det må legges til rette for en diskusjon blant lærere av hjelpemiddelbruk. For eksempel: Vi er klar over at det er formulert at grafisk kalkulator er tilstrekkelig for å løse eksamensoppgavene, og at det også er gitt valgmuligheter med oppgavealternativer. Kan vi regne med at dette blir stående? Ser vi på Del 2 med digitale hjelpemidler, kan vi tenke oss følgende ytterpunkter : (1) Del 1 uten hjelpemidler, Del 2 med grafisk kalkulator (2) Del 1 uten hjelpemidler, Del 2 med alle hjelpemidler som nå 13

14 Det som vi kan anføre som et argument for (1), er at videregående skoles matematikk vil bli mer i overensstemmelse med matematikkfaget i høyere utdanninger. Vi er klar over at skoler vil vegre seg for å utstyre elever med grafiske kalkulatorer fordi midlene går til innkjøp av datamaskin, men vi mener likevel at prinsippet om rettferdig eksamen og de faglige hensynene må veie tyngst. Bruk av datamaskin stiller dessuten skolene overfor mange problematiske situasjoner, for eksempel er det omtrent umulig å stoppe kommunikasjon mellom datamaskiner innenfor et eksamenslokale hvis elevene bruker Blue Tooth -kommunikasjon. Selv om vi kan si at dette er juks, er det urimelig å ikke ta hensyn til at denne muligheten er til stede for elevene. Vi ser nå at bærbare datamaskiner får stadig flere muligheter for kommunikasjon. Tillater en bruk av datamaskin er det vanskelig å innføre begrensninger. Et forhold som vi også vil trekke fram i dette avsnittet gjelder føring (kommunikasjon) av løsninger for sensor. Bruk av digitale hjelpemidler vil i mange sammenhenger kunne utføre operasjoner automatisk (se Vedlegg 3). På dette feltet må det snarest utarbeides klare retningslinjer. Ett eksempel som har blitt mer aktuelt, er hvordan sensorer skal forholde seg til svar uten oppstilling. Formuleringer som vis ved regning bør revideres og tilpasses den situasjonen at elevene disponerer CAS-verktøy. Dette krever nye og annerledes formuleringer av problemstillingene i oppgavene. ILS anbefaling til Utdanningsdirektoratet De dataene vi har samlet inn, viser at eksamensforholdene ikke er de samme for alle elever. Dette mener vi er en uholdbar situasjon. Vi foreslår at ordningen med alle hjelpemidler i Del 2 utsettes i 3 år til en garantert får like forhold for elevene ved eksamen. I de neste 3 årene foreslår vi at elevene kan bruke grafisk kalkulator (eventuelt en CAS-kalkulator) under Del 2, som vi anbefaler blir på 2 timer. En annen begrunnelse for utsettelse spesielt i grunnskolen vil være at det utvikles en ny og faglig forsterket lærerutdanning. Vi er klar over at det kan komme økonomiske argumenter mot vår anbefaling, men med referanse til Informasjonsblad fra Skolinspektionen i Sverige (Bedömningar av avgifter i skolan) vil vi opplyse om at en i Sverige gir mulighet for at elever selv kan ta enkeltkostnader for læremidler opp til 700 SEK som en engangskostnad. En slik ordning bør vurderes også for norsk videregående skole. 14

15 3. METODISK GJENNOMFØRING AV EVALUERINGEN Evalueringen Rambøll har gjennomført baserer seg på følgende datakilder: 1. Spørreundersøkelser blant elever, lærere og sensorer 2. Kvalitative intervjuer med elever, lærere og sensorer Spørreundersøkelsen utgjør hovedtyngden av datamaterialet. I tillegg er det gjort 30 kvalitative intervjuer med elever, lærere og sensorer samt dokumentstudier av relevante bakgrunnsdokumenter. Den integrerte analysen av dataene fra spørreundersøkelsen og de kvalitative intervjuene vil gi et helhetlig bilde av hvordan eksamen i matematikk våren 2009 ble opplevd av elever, lærere og sensorer. Analysen gir også et bilde av hvorvidt det er sammenfallende eller divergerende oppfatninger blant de ulike respondentgruppene. 3.1 Spørreundersøkelser Rambøll har gjennomført en spørreundersøkelse blant et representativt utvalg elever, et utvalg lærere som var omfattet av eksamen i henholdsvis MAT0010 og REA3022 og samtlige sensorer i MAT0010 og REA3022. Utvalget ble foretatt på bakgrunn av eksamenslister fra PAS, som Rambøll fikk tilsendt fra Utdanningsdirektoratet. Videre ble spørreskjema sendt til samtlige sensorer for begge eksamenene. Det ble utformet separate spørreskjema for hver respondentgruppe, nærmere bestemt elever, lærere og sensorer på 10. trinn, og elever, lærere og sensorer på videregående trinn. Spørreskjema til elever ble oversatt til nynorsk. Elever og lærere ble tilsendt brev med informasjon om hvordan de kunne besvare spørreskjemaet på Internett. Spørreskjemaene til sensorer ble utsendt elektronisk, i form av e-post med lenke til spørreskjema. Spørreskjemaene til respondentgruppene på begge trinn har vært nokså like i sin utforming. Dette har vært hensiktsmessig, ettersom det har gitt muligheter for sammenlikninger mellom de ulike trinn og respondentgrupper. Det har også vært mulighet for alle respondenter til å formulere egne kommentarer i fritekstsvar og åpne kategorier i spørreskjemaene. Spørreskjemaene til elevene har fokusert på forberedelser til eksamen etter todelt modell, selve eksamensoppgavene, og bruk av hjelpemidler. Når det gjelder lærerne, har fokuset vært på eksamensordningen og forberedelser til denne, samt eksamensoppgavene. I spørreskjemaene til sensorene har selve eksamensordningen vært fokus, i tillegg til eksamensoppgavene, eksamensbesvarelsene og selve sensuren. Tabell 3.1 viser populasjon, stikkprøve, svarprosent og usikkerhet blant respondentgruppene: Tabell 3.1: Populasjon, stikkprøve og svarprosent Elever Lærere Sensorer MAT0010 REA3022 MAT0010 REA3022 MAT0010 REA3022 Populasjon Utvalg Besvarelser Renset svarprosent 80 % 64 % 79 % 78 % 71 % 78 % Maks usikkerhet +/- 3,1 % +/- 3,6 % +/- 4,3 % +/- 8,5 % Som det fremgår av tabell 3.1, er svarprosentene for spørreundersøkelsene gjennomgående høye. Svarprosenten for elever i R1 er noe lavere enn for de øvrige respondentgruppene, noe som blant annet skyldes at det ikke har vært anledning til å samle elevene og sikre besvarelser ved alle skoler ettersom eksamen var overstått på tidspunktet spørreundersøkelsen ble gjennomført. 3.2 Utvalg På bakgrunn av populasjonsstørrelse for elever omfattet av eksamen i MAT0010 og REA3022, ble det foretatt et uttrekk av skoler som hadde elever opp til eksamen i MAT0010 og eksamen i 15

16 REA3022 fra PAS-databasen. Forhold som geografisk spredning, skolestørrelse, fag- og kjønnssammensetning er tillagt vekt for få et balansert utvalg. På bakgrunn av uttrekk av skoler fra PAS-databasen, hvor antallet elever som skulle opp til de respektive matematikkeksamener fremgikk, ble det opprettet en respondent-id for hver elev. Videre ble det foretatt en ringerunde til hver enkelt skole, hvor antallet lærere som hadde undervist elevene som skulle opp til eksamen ble oppgitt. På bakgrunn av denne informasjonen, ble det opprettet respondent-id-er for disse lærerne. Således var ikke populasjonen for lærere som har undervist elever som har vært oppe til de respektive matematikkeksamenene kjent på forhånd. I de tilfellene hvor skolene ikke ville eller kunne oppgi antall lærere som hadde undervist elevene som skulle opp til eksamen, ble antallet respondent-id-er estimert på bakgrunn av antall elever som kom opp til eksamen samt skolestørrelse. På bakgrunn av lister fra Utdanningsdirektoratet, fikk Rambøll tilgang til navn og kontaktinfo til samtlige sensorer for eksamenene MAT0010 og REA3022 våren Om usikkerhet i undersøkelsen I tabell 3.1 gis det en oversikt over usikkerheten i undersøkelsen, altså hvor sannsynlig det er at resultatene for undersøkelsen er representative for populasjonen og ikke kan tilskrives tilfeldigheter. SurveyXact, som er Rambøll sitt surveyverktøy, beregner statistisk usikkerhet på 95 % konfidensnivå. Dette er det konfidensnivået som vanligvis anvendes ved bruk av spørreundersøkelser. Blant de respondentgruppene hvor populasjonen var kjent på forhånd er den statistiske usikkerheten gjennomgående lav. Beregningen av usikkerhet blant elever på hhv. +/- 3,1 og 3,6 tilsier at det er sannsynlig at funnene i undersøkelsen er representative for populasjonen. Det samme gjelder sensorer i MAT0010. For sensorer i REA3022 er det høyere statistisk usikkerhet, som en følge av at populasjonen er liten, og det er derfor grunn til å være mer varsom i tolkningen av funn blant denne gruppa. For lærerrespondentene er det ikke beregnet noen usikkerhet, ettersom populasjonen ikke var kjent på forhånd. Funnene for lærere må derfor tolkes med varsomhet. 3.3 Kvalitative intervjuer I etterkant av spørreundersøkelsen ble det gjennomført til sammen 30 kvalitative intervjuer med elever, lærere og sensorer i henholdsvis MAT0010 og REA3022. Det ble gjennomført 10 intervjuer med elever, jevnt fordelt på elever fra MAT0010 og elever fra REA3022. Videre ble det gjennomført 10 intervjuer med lærere, jevnt fordelt på lærere i MAT0010 og lærere i REA3022. Endelig ble det gjennomført 10 intervjuer med sensorer, jevnt fordelt på sensorer for MAT0010 og REA3022. Intervjuene ble gjennomført over telefon. For å sikre en viss spredning, var kriterier for utvelgelse av informanter basert på geografisk beliggenhet, samt prosentvis deltakelse i spørreundersøkelsene på skolenivå. Elevene som ble intervjuet hadde oppgitt i spørreskjemaet at de ønsket om å stille opp til intervju og lagt ved sitt telefonnummer. Målet med de kvalitative intervjuene var å få kommentert, utdypet og kvalitetssikret sentrale funn fra spørreundersøkelsene. For hver av respondentgruppene ble det utformet separate intervjuguider. Intervjuguidene fokuserte i stor grad på de samme temaer som spørreundersøkelsene, i tillegg til at intervjuobjektene ble bedt om å utdype og kommentere på sentrale funn fra spørreundersøkelsene. 3.4 ILS metodiske gjennomføring 9 De metodene ILS har brukt, er intervju, observasjon/deltakende observasjon og dokumentanalyse. 9 Denne delen er utarbeidet av ILS. 16

17 Intervjuer ILS har intervjuet oppgavenemndene, sensorer, lærere og skoleadministratorer (rektorer og inspektører) både i grunnskolen og videregående skole. ILS har intervjuet personer som ILS mener har stått sentralt i matematikkundervisningen, for eksempel lærebokforfattere og lærere med omfattende erfaring. Under er en oversikt over ILS informanter. Oppgavenemnder: både for grunnskolen og for videregående skole Sensorer: 3 for grunnskolen, 7 for videregående skole Lærere: 4 for grunnskolen, 11 for videregående skole Administratorer: 2 i grunnskolen, 5 i videregående skole Som det går fram av oversikten ovenfor, har ILS vært i kontakt med et relativt lite antall personer. Praktiske vanskeligheter med kontakt i løpet av sommeren og ved skoleavslutning/skolestart er hovedårsaken til dette. Den samme situasjonen har gjort at ILS ikke har fått trukket inn elever i materialet, men ILS ser ikke dette som vesentlig i undersøkelsen. Noen av intervjuobjektene har gitt skriftlig materiale, mens ILS i andre tilfeller har gjort notater under (telefon-)samtaler. Prosjektet ble presentert under Norsk matematikkråds (NMR) årsmøte i Tromsø september. Dette har ført til at ILS har mottatt henvendelser i ettertid fra delegater. ILS har hatt telefonintervju med sentrale personer i Danmark og Sverige. Disse har også sendt supplerende skriftlig materiale. Observasjon/deltakende observasjon I prosjektet observerte ILS eksamensavviklingen ved to eksamenslokaler for hvert skoleslag. Skolene ble valgt ut fra geografiske hensyn. For grunnskolen ble to Oslo-skoler observert (en skole i Oslo øst og en skole i Oslo vest). For videregående skole var den ene forskeren til stede ved privatisteksamen i Oslo (Oslo privatistkontor), mens den andre observerte ved en videregående skole i Arendal. Gunnar Gjone deltok som sensor ved eksamen i R1. Han var til stede ved deler av sensorskoleringen for videregående opplæring. Han var videre til stede på møtet 4 dager etter eksamen der sensorenes førsteinntrykk ble oppsummert. Møtet resulterte i en konkret sensorveiledning, for matematikkeksamenene i videregående opplæring. Gunnar Gjone observerte også på fellessensurdagen for grunnskoleeksamen i Oslo. 17

18 18

19 4. EVALUERING AV EKSAMEN MAT0010 VÅREN 2009 Elever, lærere og sensorer har besvart hvert sitt spørreskjema om eksamen i MAT % av elevrespondentene er jenter, mens andelen gutter er på 47 %. Analyser viser at det er minimale forskjeller mellom besvarelser fra jenter sammenlignet med besvarelser fra gutter. Kjønn synes med andre ord ikke å ha vært noen sentral variabel når det gjelder hvordan respondentene stiller seg til ulike påstander. Når det gjelder målform, er det i større grad elever med bokmål enn nynorsk som har besvart spørreundersøkelsen. 79 % av elevene som har besvart spørreundersøkelsen har bokmål som sitt hovedmål, mens andel elever med nynorsk som hovedmål er 21 %. De lærere som har fått tilsendt spørreundersøkelsen, er lærere som skoleåret 2008/ 2009 har undervist elever som har vært oppe til eksamen i MAT0010 våren Innledningsvis i spørreskjemaet ble lærerne stilt noen bakgrunnsspørsmål som er rettet mot erfaring med undervisning og sensur. I tabell 4.1 vises lærernes svar på spørsmål om hvorvidt de tidligere har undervist elever som har vært opp til eksamen i matematikk for 10. trinn: Tabell 4.1: Har du tidligere undervist elever som har gjennomført eksamen i matematikk 10. trinn? Antall Prosent Ja % Nei % N=54 Som det fremgår av tabell 4.1 er det et flertall av lærerne som også tidligere har undervist elever som har vært oppe til eksamen i matematikk på 10. trinn. Mens 72 % av de totalt 54 lærerne som har besvart spørsmålet oppgir å ha undervist elever som har vært opp til eksamen på 10.trinn tidligere, er det 28 % av lærerne som oppgir at de ikke har gjort dette. Øvrige analyser viser at kun 3 av de 54 lærerne er sensor til eksamen i MAT0010, mens 20 lærere oppgir at de tidligere har vært sensorer til eksamen i matematikk 10.trinn. Forskning har vist at høy faglig og pedagogisk kompetanse hos lærerne er en avgjørende betingelse for elevenes læring 10. Tilsvarende har en studie av norske lærere funnet at det er sammenheng mellom læreres formelle kompetanse og elevenes resultater, men at effekten av formalkompetanse er ulik for ulike fag 11. For matematikk har det vist seg at økt formalkompetanse hos lærer, gir bedre faglige prestasjoner blant elevene. Spesielt er effekten sterk dersom lærer er lektor, det vil si at lærer har fordypning i matematikk på hovedfag- eller mastergradsnivå. For å vite noe om utdanningsbakgrunnen til lærerne som har undervist elever som har vært opp til eksamen i MAT0010, ble lærerne spurt om å angi sin høyeste fullførte utdanning. Også sensorene fikk dette spørsmålet, og svarene illustreres i figur 4.1: 10 Se bl.a. Darling-Hammond (2004): Inequality and the Right to Learn. Acess to Qualified Teachers in California`s Public Schools. 11 Falch & Naper (2008):Lærerkompetanse og elevresultater i ungdomsskolen. SØF-rapport 01/

20 Figur 4.1: Hva er din høyeste fullførte utdanning? N lærere = 54, N sensorer = 153 Cand. Scient./Master med matematikk i fagkretsen Cand. Mag./Bachelor med matematikk i fagkretsen Hovedfag/Master i matematikk Lærerskoleutdanning med matematikk i fagkretsen Lærerskoleutdanning uten matematikk i fagkretsen Lærer Sensor Avlagt eksamen i enkeltstående matematikkfag fra universitet/ høyskole Annet 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % I figur 4.1 fremkommer det at et flertall av lærerne som har besvart spørreundersøkelsen, har lærerskoleutdanning med matematikk i fagkretsen, tilsvarende 55 % av lærerne, eller cand.mag./ bachelorgrad med matematikk i fagkretsen, tilsvarende 20 % av lærerne. Det er også denne utdanningsbakgrunnen sensorene i stor grad oppgir å ha, prosentfordelingen blant disse varierer ikke mye fra lærerne. Rundt 5 % av lærerne oppgir at de har lærerskole uten matematikk i fagkretsen som sin høyeste utdanningsbakgrunn. Mens ingen av lærerne oppgir å ha Cand.scient./mastergrad med matematikk i fagkretsen, er det i overkant av 5 % av sensorene som oppgir å ha det. Andelen av lærere og sensorer som har mastergrad i matematikk er i underkant av 5 %, mens om lag 10 % av lærere og sensorer har avlagt eksamen i enkeltstående matematikkfag fra universitet/ høgskole. Av de lærere og sensorer som har besvart spørreundersøkelsen, er det altså relativt få som har matematikk på mastergrad- eller hovedfagsnivå i sin utdanning. For lærere og sensorer for REA3022 er det imidlertid høyere utdanningsnivå blant lærere og sensorer, som vist i kapitel 5 figur 5.1. Her har et flertall av lærere og sensorer Cand.scient./master med matematikk i fagkretsen, eller hovedfag/master i matematikk. 4.1 Modell 2 som eksamensform i MAT0010 Informasjon om endringen til modell 2 og hva modellen går på, ble publisert på Utdanningsdirektoratet sine Internettsider i august Her ble det også informert om at det ville publiseres to eksempeloppgaver i løpet av året, den ene i august/ september og den andre i januar/ februar. Videre opplyses det i artikkelen at en ny vurderingsveiledning publiseres sammen med eksempeloppgavene. Til slutt opplyser Utdanningsdirektoratet at de forutsetter at skolene gjør elever og foresatte kjent med eksamensmodellen og vurderingsveiledningen. For å vite noe om når lærere i MAT0010 ble klar over den nye eksamensformen, ble de spurt om å angi dette. Svarfordelingen illustreres i figur 4.2:

21 Figur 4.2: Når ble du klar over eksamensordningen i matematikk med todelt modell? Lærere N = % 6 % 7 % Våren 2009 Høsten 2008 I løpet av skoleåret % 56 % I forberedelsene til skoleåret På et annet tidspunkt, vennligst spesifiser? Figur 4.2 viser at de fleste lærerne som underviste elevene som var oppe til eksamen i MAT0010 var klar over eksamensordningen med todelt modell i god tid før eksamen, ettersom 56 % oppgir at de ble klar over todelt eksamensmodell høsten Kun 7 % oppgir at de ble klar over den todelte eksamensordningen våren De kvalitative intervjuene bekrefter at lærerne og elevene i stor grad opplever å ha visst om eksamensordningen i god tid. Lærerne som er intervjuet fikk alle vite om eksamensformen i løpet av høstsemesteret, enten via rundskriv eller informasjon fra skoleleder. En av lærerne oppgir å selv ha hentet informasjonen om eksamen fra Utdanningsdirektoratets sider. Enkelte elever nevner i fritekstsvar i spørreundersøkelsen at de ikke ble forberedt til eksamensmodellen, og at dette ble opplevd som utfordrende under gjennomføringen av eksamen. Det vites imidlertid ikke hvorvidt dette har påvirket eksamensresultatene til elevene. Nærmere analyser viser at 30 % av lærerne som har besvart spørreundersøkelsen fikk informasjon om todelt eksamensmodell fra skoleeier eller skoleledelse, mens 25 % oppgir Utdanningsdirektoratet sine Internettsider som kilde til informasjon. I overkant av 10 % oppgir å ha fått informasjon fra andre lærere. Elevenes mulighet til å kjenne til og foreberedes til todelt eksamensmodell, antas å i stor grad avhenge av hvorvidt lærer kjenner til dette. Elevene ble derfor i likhet med lærerne spurt om når de ble klar over eksamensordningen med todelt modell, og i figur 4.3 fremstilles svarfordelingen: Figur 4.3: Når ble du klar over eksamensordningen i matematikk med todelt modell? Elever N = % 7 % 48 % Høsten 2008 Våren 2009 Annet Vet ikke 28 % 21

22 I figur 4.3 fremkommer det at 48 % av elevene ble gjort klar over den nye todelte eksamensmodellen i løpet av høsten En betydelig andel, på nærmere 30 %, av elevene fikk vite om eksamensmodellen våren Dette kan indikere at en del lærere har ventet med å innforme elevene om eksamensmodellen på tross av at de selv visste om den i god tid, eller det kan indikere at elevene ikke ble oppmerksomme på todelt eksamensmodell før eksamen nærmet seg. Andelen elever som svarer at de ikke vet, kan forklares ved at de ikke husker eller er sikre på når de fikk vite om den todelte eksamensmodellen. Blant de 63 elevene som har svart annet, er det 15 stykker som oppgir å ha fått vite om todelt eksamensmodell mellom 3 uker og en dag før eksamen, noe som kan antas å ha påvirket deres muligheter til å forberede seg på eksamensmodellen uten at det vites om dette har påvirket eksamensresultatene. Blant elevene som er intervjuet, er det kun én elev som forteller at lærer informerte om eksamensformen i god tid før eksamen. To av elevene er mer usikre, og husker ikke om de har fått eksplisitt informasjon om eksamensformen eller ikke. Dette kan ha sammenheng med en følelse av det har alltid vært sånn, som også går igjen under samme spørsmål i åpen kategori i spørreundersøkelsen. Dette tyder på at ikke alle elever er like oppmerksomme på eksamensmodeller. 4.2 Forberedelser til todelt eksamen i MAT0010 våren 2009 Både lærere og elever har fått spørsmål om hvordan eksamensforberedelsene foregikk. For å undersøke hvorvidt de to respondentgruppene har sammenfallende opplevelse av hvordan forberedelsene var, og hvilke hjelpemidler elevene har fått opplæring i, er svarene til lærere og elever krysset i figur 4.4: Figur 4.4: Hvordan ble elevene forberedt til eksamen etter todelt modell? Flere kryss mulig. Elever N = 954, lærere N = 54 Heldagsprøve med todelt modell Gjennomgang av eksempeloppgave Ble gjort kjent med vurderingsveiledningen Undervisning i bruk av ulike hjelpemidler Undervisning spesielt rettet mot eksamen Elev Lærer På andre måter Ble ikke forbredt 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % I figur 4.4 fremkommer det at det er noe variert hvorvidt lærere og elever er samstemte om hvordan forberedelsene til eksamen i MAT0010 har foregått, og at lærere i noe større grad enn elever mener forberedelsesaktiviteter har forekommet. En tilnærmet lik andel på 60 % av elever og lærere oppgir at gjennomgang av eksempeloppgave har vært en sentral forberedelsesaktivitet, det samme gjelder undervisning spesielt rettet mot eksamen. Hovedskillet mellom lærere og elever går på spørsmålet om det er gjennomført heldagsprøve etter todelt eksamensmodell. Mens rundt 95 % av lærere oppgir at dette er gjennomført, er tilsvarende andel blant elevene er på 40 %. Videre oppgir 70 % av lærere at elevene er gjort kjent med vurderingsveiledningen, mens det til sammenlikning er 20 % av elevene som oppgir å ha bli gjort kjent med denne. At elevene i mindre grad enn lærere opplever at de er gjort kjent med vurderingsveileder, kan ha sin årsak i at lærer ikke nødvendigvis har gått gjennom veilederen i undervisningen. Dersom det er overlatt til eleven å finne den på Internett selv, eller på egen 22

EVALUERING AV EKSAMENER I SAMFUNNSFAG VÅREN 2011 SAM3009, SAM3020 OG SAM3026

EVALUERING AV EKSAMENER I SAMFUNNSFAG VÅREN 2011 SAM3009, SAM3020 OG SAM3026 Beregnet til Utdanningsdirektoratet Dokument type Sluttrapport Dato November 2011 EVALUERING AV EKSAMENER I SAMFUNNSFAG VÅREN 2011 SAM3009, SAM3020 OG SAM3026 EVALUERING AV EKSAMENER I SAMFUNNSFAG VÅREN

Detaljer

SKRIFTLIG EKSAMEN I K06 FORM OG INNHOLD. ERFARINGER FRA SENSUREN VÅR 08. Sonja Skjær 1 Hellerud vgs

SKRIFTLIG EKSAMEN I K06 FORM OG INNHOLD. ERFARINGER FRA SENSUREN VÅR 08. Sonja Skjær 1 Hellerud vgs SKRIFTLIG EKSAMEN I K06 FORM OG INNHOLD. ERFARINGER FRA SENSUREN VÅR 08. Sonja Skjær 1 Hellerud vgs Første eksamen i videregående skole etter den nye læreplanen i fremmedspråk i Kunnskapsløftet (K06) ble

Detaljer

Vurderingsveiledning 2009

Vurderingsveiledning 2009 Vurderingsveiledning 2009 ENG1002/ENG1003 Engelsk Vurderingsveiledning til sentralt gitt skriftlig eksamen Bokmål Vurderingsveiledning til sentralt gitt skriftlig eksamen etter Kunnskapsløftet 2009 Denne

Detaljer

Vurderingsveiledning 2010

Vurderingsveiledning 2010 Vurderingsveiledning 2010 Fremmedspråk Elever og privatister Bokmål Vurderingsveiledning til sentralt gitt skriftlig eksamen 2010 Denne veiledningen består av en felles del (Del 1) med informasjon om eksamen

Detaljer

Skal du ta privatisteksamen?

Skal du ta privatisteksamen? Skal du ta privatisteksamen? Nyttige tips og råd Innledning Har du behov for studiekompetanse eller fagbrev? Kanskje du ønsker å forbedre karakterer du allerede har fra videregående skole? Du tar eksamen

Detaljer

Oppsummering og vurdering av eksamensgjennomføring våren 2009 og evaluering av eksamen 2010

Oppsummering og vurdering av eksamensgjennomføring våren 2009 og evaluering av eksamen 2010 Vår saksbehandler: Sissel Skillinghaug Direkte tlf: 23 30 13 98 E-post: sissel.skillinghaug@utdanningsdirektoratet.no Vår dato: 10.11.2009 Deres dato: Vår referanse: 2009/3757 Deres referanse: Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Norsk matematikkråd Årsmøte, Bergen, 18. sept. 2014

Norsk matematikkråd Årsmøte, Bergen, 18. sept. 2014 Norsk matematikkråd Årsmøte, Bergen, 18. sept. 2014 Sentralt gitt eksamen i matematikk Vurdering og eksamensformer Seniorrådgiver Gregorios Brogstad Agenda Eksamensresultater Ny eksamensordning «Matematikk

Detaljer

Oppgaver og løsningsforslag i undervisning. av matematikk for ingeniører

Oppgaver og løsningsforslag i undervisning. av matematikk for ingeniører Oppgaver og løsningsforslag i undervisning av matematikk for ingeniører Trond Stølen Gustavsen 1 1 Høgskolen i Agder, Avdeling for teknologi, Insitutt for IKT trond.gustavsen@hia.no Sammendrag Denne artikkelen

Detaljer

Eksamensveiledning for elever og privatister. i praktisk matematikk på yrkesfaglige programområder. MAT1001 Vg1 P-Y. Gjelder fra våren 2016

Eksamensveiledning for elever og privatister. i praktisk matematikk på yrkesfaglige programområder. MAT1001 Vg1 P-Y. Gjelder fra våren 2016 Eksamensveiledning for elever og privatister i praktisk matematikk på yrkesfaglige programområder MAT1001 Vg1 P-Y Gjelder fra våren 2016 Veiledningen er utarbeidet for elever og privatister. Den tar utgangspunkt

Detaljer

Vurderingsveiledning 2008

Vurderingsveiledning 2008 Vurderingsveiledning 2008 ENG0012 Engelsk i grunnskolen Vurderingsveiledning til sentralt gitt skriftlig eksamen etter Kunnskapsløftet 2008 Bokmål Bokmål Denne veiledningen består av en felles del (Del

Detaljer

Rapport fra kartleggingsprøve i regning for Vg1 høsten 2009

Rapport fra kartleggingsprøve i regning for Vg1 høsten 2009 Rapport fra kartleggingsprøve i regning for Vg1 høsten 2009 Bjørnar Alseth og Are Turmo Oktober 2009 Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Innhold Innledning 3 Teknisk analyse

Detaljer

Høringsbrev om forslag til endring av eksamensordning på nivå I i læreplan i fremmedspråk

Høringsbrev om forslag til endring av eksamensordning på nivå I i læreplan i fremmedspråk Vår dato: 26.02.2013 Deres dato: Vår referanse: 2013/1032 Deres referanse: Til høringsinstansene Høringsbrev om forslag til endring av eksamensordning på nivå I i læreplan i fremmedspråk 1. Innledning

Detaljer

Eksamen med tilgang til Internett Forsøk våren 2012 Sissel Skillinghaug

Eksamen med tilgang til Internett Forsøk våren 2012 Sissel Skillinghaug Eksamen med tilgang til Internett Forsøk våren 2012 Sissel Skillinghaug Forsøk eksamen med adgang til Internett Bakgrunn: Henvendelser til direktoratet Internettbaserte hjelpemidler Behov for erfaring

Detaljer

Erfaringer eksamen 2013. Ragnhild Sperstad Lyng, Fylkesmannnen i Nord-Trøndelag

Erfaringer eksamen 2013. Ragnhild Sperstad Lyng, Fylkesmannnen i Nord-Trøndelag Erfaringer eksamen 2013 1 Slik fordelte trekket seg i fylket: Engelsk: 624 elever Matematikk: 602 elever Norsk: 510 elever Norsk (NOR1415): 27 elever Klager: Engelsk: 6 Matematikk: 14 Norsk hovedmål: 24

Detaljer

RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I TRENINGSLEDELSE 1 PRIVATISTER 2014

RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I TRENINGSLEDELSE 1 PRIVATISTER 2014 RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I TRENINGSLEDELSE 1 PRIVATISTER 2014 Utdanningsprogram: Studieforberedende Idrettsfag Fagkoder: IDR2007 Årstrinn: Vg2 Oppgaveproduksjon: 1. sensor/eksaminator Felles

Detaljer

Generelle opplysninger om eksamen i 1T. I vurderingsveiledning fra Utdanningsdirektoratet finner vi blant annet dette:

Generelle opplysninger om eksamen i 1T. I vurderingsveiledning fra Utdanningsdirektoratet finner vi blant annet dette: Forord Generelle opplysninger om eksamen i 1T I vurderingsveiledning fra Utdanningsdirektoratet finner vi blant annet dette: Eksamensordning Eksamen varer fem timer og er todelt. Del 1 og del 2 av eksamensoppgaven

Detaljer

PISA får for stor plass

PISA får for stor plass PISA får for stor plass Av Ragnhild Midtbø og Trine Stavik Mange lærere mener at skolemyndigheter og politikere legger for stor vekt på PISA-resultatene, og at skolen i stadig større grad preges av tester

Detaljer

Vurderingsveiledning - generell del

Vurderingsveiledning - generell del Vurderingsveiledning - generell del Norsk, NOR1206, Yrkesfaglig utdanningsprogram, VG2, fylkeslokal eksamen. Videregående skole, Nord-Trøndelag fylkeskommune Revidert mars 2016 NYTT for våren 2016: Det

Detaljer

Vurderingsveiledning 2011

Vurderingsveiledning 2011 Vurderingsveiledning 2011 ENG0012 Engelsk 10.trinn Til sentralt gitt skriftlig eksamen Bokmål Vurderingsveiledning til sentralt gitt skriftlig eksamen 2011 Denne vurderingsveiledningen gir informasjon

Detaljer

RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I STUDIEFORBEREDENDE NORSK ELEVER 2015

RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I STUDIEFORBEREDENDE NORSK ELEVER 2015 RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I STUDIEFORBEREDENDE NORSK ELEVER 2015 Gjelder for alle studieforberedende utdanningsprogram Fagkoder: NOR1213, NOR1233 Fellesfag Årstrinn: Vg3 Melding om trekk: 2 virkedager

Detaljer

1. FORORD... 3. 2.1 Skolens forberedelse før eksamen... 5

1. FORORD... 3. 2.1 Skolens forberedelse før eksamen... 5 UTDANNING Retningslinjer for praktisk eksamen Yrkesfaglige utdanningsprogram og studiespesialiserende utdanningsprogram med formgiving Buskerud fylkeskommune Utdanningsavdelingen Eksamensseksjonen april

Detaljer

Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser 2015

Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser 2015 Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser 2015 ENG1002/ENG1003 Engelsk fellesfag For sentralt gitt skriftlig eksamen Bokmål Eksamensveiledning for engelsk fellesfag Eksamensveiledning til

Detaljer

UTDANNINGSDIREKTORATET EVALUERING AV EKSAMEN MED TILGANG TIL INTERNETT

UTDANNINGSDIREKTORATET EVALUERING AV EKSAMEN MED TILGANG TIL INTERNETT Beregnet til Utdanningsdirektoratet Dokument type Sluttrapport Dato Oktober 2012 UTDANNINGSDIREKTORATET EVALUERING AV EKSAMEN MED TILGANG TIL INTERNETT UTDANNINGSDIREKTORATET EVALUERING AV EKSAMEN MED

Detaljer

Eksamensmøte Molde 10.02.2015. v/ Mette Thoresen, Vurdering 1

Eksamensmøte Molde 10.02.2015. v/ Mette Thoresen, Vurdering 1 Eksamensmøte Molde 10.02.2015 v/ Mette Thoresen, Vurdering 1 2 Om sluttvurdering i forskriften III. Sluttvurdering V: Eksamen 3-3/4-11 Grunnlaget for vurdering i fag Grunnlaget for vurdering i fag er dei

Detaljer

RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I TRENINGSLEDELSE 2+3 ELEVER OG PRIVATISTER 2014

RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I TRENINGSLEDELSE 2+3 ELEVER OG PRIVATISTER 2014 RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I TRENINGSLEDELSE 2+3 ELEVER OG PRIVATISTER 2014 Utdanningsprogram: Studieforberedende Idrettsfag Fagkode: IDR2014 Felles programfag Årstrinn:Vg3 Forberedelsestid: 45

Detaljer

RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I TRENINGSLEDELSE 1 PRIVATISTER 2015

RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I TRENINGSLEDELSE 1 PRIVATISTER 2015 RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I TRENINGSLEDELSE 1 PRIVATISTER 2015 Utdanningsprogram: Studieforberedende Idrettsfag Fagkoder: IDR2007 Årstrinn: Vg2 Oppgaveproduksjon: 1. sensor/eksaminator Felles

Detaljer

RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I MATEMATIKK ELEVER 2015

RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I MATEMATIKK ELEVER 2015 RAMMER FOR MUNIG EKSAMEN I MAEMAIKK EEVER 2015 Fagkoder: MA1012, MA1014, MA1016, MA1018, MA1101,MA1105, MA1106, MA1110, REA3021, REA3023, REA3025, REA3027, REA3029 Årstrinn: Vg1, Vg2 og Vg3 Gjelder for

Detaljer

Vurderingsveiledning 2012

Vurderingsveiledning 2012 Vurderingsveiledning 2012 Fremmedspråk Til sentralt gitt skriftlig eksamen Bokmål Vurderingsveiledning til sentralt gitt skriftlig eksamen 2012 Dette er en felles vurderingsveiledning for sentralt gitt

Detaljer

Høring om forslag til læreplan i Norsk for elever i videregående opplæring med kort botid i Norge

Høring om forslag til læreplan i Norsk for elever i videregående opplæring med kort botid i Norge Høring om endringer i læreplaner for gjennomgående fag Engelsk Engelsk for døve og sterkt tunghørte Matematikk Naturfag Naturfag samisk Norsk Norsk for elever med samisk som førstespråk Norsk for døve

Detaljer

Vurderingsveiledning 2008

Vurderingsveiledning 2008 Vurderingsveiledning 2008 MAT0010 Matematikk Elever i grunnskolen Sentralt gitt skriftlig eksamen etter Kunnskapsløftet Bokmål Denne veiledningen består av en felles del (Del 1) med informasjon om sluttvurdering

Detaljer

Vurderingsveiledning 2011

Vurderingsveiledning 2011 Vurderingsveiledning 2011 SAM3026 Samfunnsøkonomi 2 Til sentralt gitt skriftlig eksamen Bokmål Vurderingsveiledning til sentralt gitt skriftlig eksamen 2011 Denne vurderingsveiledningen gir informasjon

Detaljer

Eksamensveiledning -om vurdering av eksamensbesvarelser

Eksamensveiledning -om vurdering av eksamensbesvarelser Eksamensveiledning -om vurdering av eksamensbesvarelser 2013 ENG1002/ENG1003 Engelsk fellesfag ENG1005/ENG1006 Engelsk for døve og sterkt tunghørte For sentralt gitt skriftlig eksamen Bokmål ENG1002/1003

Detaljer

UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER

UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER Innhold I. INNLEDNING... 2 II. RESULTATER... 3 III. ANALYSE AV VEGARD JOHANSEN...13 IV. VIDEREUTVIKLING AV UNGDOMSBEDRIFTDPROGRAMMET...14 Helge Gjørven og

Detaljer

Godkjent dato: 5.2.2014, rev. mai 15

Godkjent dato: 5.2.2014, rev. mai 15 KVALITETSSYSTEM Område: Lokalt gitt eksamen Kvalitet: Gjennomføring Organisasjonsnivå: Utdanningsdirektøren Dokumentnavn: Gjennomføring av lokalt gitt eksamener Kapittel: 03 Dokument nr: 01 Godkjent dato:

Detaljer

Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2013/2014

Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2013/2014 Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret / Sammendrag Et gjennomgående trekk er at mange av elevene får lave karakterer i matematikk. Dette gjelder særlig fellesfaget praktisk matematikk

Detaljer

Bruk av IKT i skolen. Elevundersøkelsen Yrkesfag

Bruk av IKT i skolen. Elevundersøkelsen Yrkesfag Bruk av IKT i skolen Elevundersøkelsen Yrkesfag 21. mai 2010 Forord Undersøkelsen er primært utført av førsteamanuensis i IT-ledelse Øystein Sørebø, ansatt ved Høgskolen i Buskerud, på oppdrag av Utdanningsavdelingen

Detaljer

Eksempeloppgave til muntlig eksamen i fremmedspråk Nivå I

Eksempeloppgave til muntlig eksamen i fremmedspråk Nivå I RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I FREMMEDSPRÅK ELEVER 2015 Studieforberedende utdanningsprogram: ST, STFO, ID, MD Fagkoder: FSPXXXX, PSPXXXX Fag: Fransk, spansk, tysk, kinesisk, japansk, russisk Fellesfag og

Detaljer

Kommunal læreplan i Utdanningsvalg

Kommunal læreplan i Utdanningsvalg Grimstad kommune Kommunal læreplan i Utdanningsvalg Utarbeidet av: Nere Kiland Jan Terje Nilsen Ragnhild Tønnesøl Blom Grimstad, 2008 Revidert av Nere Kiland, Jan Arve Søfteland og Ragnhild Tønnesøl Blom

Detaljer

Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser

Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser 2016 NOR1211-NOR1231 Norsk hovedmål NOR1212-NOR1232 Norsk sidemål NOR1218-NOR1231 Norsk for elever med samisk/finsk som andrespråk Sentralt gitt

Detaljer

Eksamensveiledning for vurdering av sentralt gitt eksamen. 1 Organisering av sentralt gitt skriftlig eksamen

Eksamensveiledning for vurdering av sentralt gitt eksamen. 1 Organisering av sentralt gitt skriftlig eksamen Eksamensveiledning for vurdering av sentralt gitt eksamen Denne eksamensveiledningen gir informasjon om sentralt gitt eksamen, og hvordan denne skal vurderes. Veiledningen skal være kjent for elever, voksne

Detaljer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Utdanningsforbundet har ønsket å gi medlemmene anledning til å gi uttrykk for synspunkter på OECDs PISA-undersøkelser spesielt og internasjonale

Detaljer

RETNINGSLINJER LOKALT GITT MUNTLIG EKSAMEN

RETNINGSLINJER LOKALT GITT MUNTLIG EKSAMEN RETNINGSLINJER LOKALT GITT MUNTLIG EKSAMEN med 24 timers forberedelse Elevene skal få vite hvilket fag hun eller han skal prøves i, 48 timer før selve eksamen. Forberedelsestiden starter 24 timer før selve

Detaljer

Videreutdanning i matematikk for lærere. Tilleggsnotat til Deltakerundersøkelsen 2014

Videreutdanning i matematikk for lærere. Tilleggsnotat til Deltakerundersøkelsen 2014 Videreutdanning i matematikk for lærere Tilleggsnotat til Deltakerundersøkelsen 2014 Kari Vea Salvanes Arbeidsnotat 18/2014 Videreutdanning i matematikk for lærere Tilleggsnotat til Deltakerundersøkelsen

Detaljer

Vurderingsveiledning Muntlige eksamener. Lokalt gitt eksamen. Matematikk. Felles for utdanningsområdene

Vurderingsveiledning Muntlige eksamener. Lokalt gitt eksamen. Matematikk. Felles for utdanningsområdene Utdanningsavdelingen Vurderingsveiledning Muntlige eksamener Lokalt gitt eksamen Matematikk Felles for utdanningsområdene Karakterer i fag 4-4. Karakterer i fag Det skal nyttes tallkarakterer på en skala

Detaljer

Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser

Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser 2013 Engelsk ENG0012 Sentralt gitt skriftlig eksamen etter 10. trinn for elever og for voksne deltakere og privatister Bokmål Eksamensveiledning

Detaljer

VÅREN 2016. Eksamensavvikling ved Skullerud Skole

VÅREN 2016. Eksamensavvikling ved Skullerud Skole Eksamensavvikling ved Skullerud Skole VÅREN 2016 INFORMASJON TIL ELEVER OG FORESATTE OM EKSAMEN, STANDPUNKTKARAKTERER OG KLAGERETTEN PÅ KARAKTERER VÅREN 2016 Revidert: 06.04. 2016 1 Innhold Tidsplan for

Detaljer

Vurderingsveiledning Muntlig praktiske eksamener. Lokalt gitt eksamen. Naturfag. Felles for utdanningsområdene

Vurderingsveiledning Muntlig praktiske eksamener. Lokalt gitt eksamen. Naturfag. Felles for utdanningsområdene Utdanningsavdelingen Vurderingsveiledning Muntlig praktiske eksamener Lokalt gitt eksamen Naturfag Felles for utdanningsområdene Karakterer i fag 4-4. Karakterer i fag Det skal nyttes tallkarakterer på

Detaljer

EKSAMEN 2015. Endringer norsk skriftlig (eksamen 2014) Endringer matematikk (eksamen 2015) Muntlig eksamen (presisert for skolene høsten 2014)

EKSAMEN 2015. Endringer norsk skriftlig (eksamen 2014) Endringer matematikk (eksamen 2015) Muntlig eksamen (presisert for skolene høsten 2014) EKSAMEN 2015 Endringer norsk skriftlig (eksamen 2014) Endringer matematikk (eksamen 2015) Muntlig eksamen (presisert for skolene høsten 2014) Hvilke fag? Skriftlig eksamen Matematikk Norsk Engelsk Muntlig

Detaljer

Skriftlig eksamen Lardal u-skole 2013

Skriftlig eksamen Lardal u-skole 2013 Skriftlig eksamen Lardal u-skole 2013 Som skrivet bakerst viser for skriftlig eksamen, går startskuddet ved opplysning om trekkfag onsdag 15.mai kl 9.00 Eleven vil senere få utdelt et forberedelseshefte

Detaljer

Kursrekke Bergen kommune Skriftlig eksamen i norsk 2014 Marit Røine 30. oktober 2013

Kursrekke Bergen kommune Skriftlig eksamen i norsk 2014 Marit Røine 30. oktober 2013 NOR0214 NOR0215 NOR1415 EKSAMEN 2013: HEILT HELT? EKSEMPELOPPGAVER: EN HELT HAR MANGE ANSIKTER 2014??? Kursrekke Bergen kommune Skriftlig eksamen i norsk 2014 Marit Røine 30. oktober 2013 Eksamen i norsk

Detaljer

Bruk av IKT i skolen. Elevundersøkelsen Studieforberedende

Bruk av IKT i skolen. Elevundersøkelsen Studieforberedende Bruk av IKT i skolen Elevundersøkelsen Studieforberedende 21. mai 2010 Forord Undersøkelsen er primært utført av førsteamanuensis i IT-ledelse Øystein Sørebø, ansatt ved Høgskolen i Buskerud, på oppdrag

Detaljer

Nasjonale prøver et skoleeierperspektiv. Øystein Neegaard, 14.05.2012

Nasjonale prøver et skoleeierperspektiv. Øystein Neegaard, 14.05.2012 Nasjonale prøver et skoleeierperspektiv Øystein Neegaard, 14.05.2012 1 Hva er nasjonale prøver? Om nasjonale prøver på Udir Resultata skal brukast av skolar og skoleeigarar som grunnlag for ei kvalitetsutvikling

Detaljer

Retningslinjer for gjennomføring av lokalt gitt eksamen våren 2011:

Retningslinjer for gjennomføring av lokalt gitt eksamen våren 2011: Saksbehandler: Saksnr.: Arkiv: Anne-Lise Olstad 09/03434-15 527 NOTAT TIL OPPFØLGING Dato: 10.12.2010 Ugradert Postmottak videregående skoler i Nord-Trøndelag Eksamensledere Retningslinjer for gjennomføring

Detaljer

Sensorveiledning 30.11.2012. REA3024 Matematikk R2

Sensorveiledning 30.11.2012. REA3024 Matematikk R2 Sensorveiledning 30.11.2012 REA3024 Matematikk R2 1 Om sensorveiledningen Sensorveiledningen inneholder kommentarer til enkeltoppgaver og publiseres på eksamensdagen etter at eksamen er avviklet. Sensorene

Detaljer

Veiledning til sentralt gitt skriftlig eksamen i yrkesfag 2015

Veiledning til sentralt gitt skriftlig eksamen i yrkesfag 2015 Veiledning til sentralt gitt skriftlig eksamen i yrkesfag 2015 For elever, lærlinger, praksiskandidater og sensorer Bokmål Sentralt gitt skriftlig eksamen i yrkesfag 1 2015 Om veiledningen Denne veiledningen

Detaljer

Eksamensveiledning. SAS0012 samisk som andrespråk nordsamisk SAS0038 samisk som andrespråk lulesamisk SAS0025 samisk som andrespråk sørsamisk

Eksamensveiledning. SAS0012 samisk som andrespråk nordsamisk SAS0038 samisk som andrespråk lulesamisk SAS0025 samisk som andrespråk sørsamisk Eksamensveiledning - om vurdering av eksamenssvar 2015 SAS0012 samisk som andrespråk nordsamisk SAS0038 samisk som andrespråk lulesamisk SAS0025 samisk som andrespråk sørsamisk Sentralt gitt skriftlig

Detaljer

EKSAMEN VED ASKIM UNGDOMSSKOLE - RETNINGSLINJER FOR ELEVER

EKSAMEN VED ASKIM UNGDOMSSKOLE - RETNINGSLINJER FOR ELEVER EKSAMEN VED ASKIM UNGDOMSSKOLE - RETNINGSLINJER FOR ELEVER Side 1 av 8 Innhold Skriftlig eksamen... 3 Hjelpemidler som er tillatt ved skriftlig eksamen... 3 Regler for gjennomføringen selve eksamensdagen...

Detaljer

Informasjon om undersøkelsen

Informasjon om undersøkelsen Informasjon om undersøkelsen Til lærerne Som nevnt så omhandler spørreundersøkelsen ulike deler av nasjonalt kvalitetsvurderingssystem, heretter forkortet til NKVS. Dersom du ønsker spørreskjemaet i utskriftsvennlig

Detaljer

Informasjon og retningslinjer - Eksamen 10.trinn 2015

Informasjon og retningslinjer - Eksamen 10.trinn 2015 Informasjon og retningslinjer - Eksamen 10.trinn 2015 I siste del av vårsemesteret 2015 vil 10.trinns elever få fastsatt karakterene som skal stå på Vitnemål for grunnskolen". Her vil både karakterene

Detaljer

Høringssvar fra Fellesrådet for kunstfagene i skolen læreplan i norsk

Høringssvar fra Fellesrådet for kunstfagene i skolen læreplan i norsk Norsk 2010/1094 Høringssvar fra Fellesrådet for kunstfagene i skolen læreplan i norsk Vg1 studieforberedende utdanningsprogram og Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram Høringen er knyttet til de foreslåtte

Detaljer

Lærernes bruk og holdninger til digitale læremidler i videregående skole og i ungdomsskolen 2011. Synovate 2011 0

Lærernes bruk og holdninger til digitale læremidler i videregående skole og i ungdomsskolen 2011. Synovate 2011 0 Lærernes bruk og holdninger til digitale læremidler i videregående skole og i ungdomsskolen 2011 Synovate 2011 0 Metode/ gjennomføring: Undersøkelsen er gjennomført som en webundersøkelse i uke 3-5 i 2011

Detaljer

OPPLÆRINGSREGION NORD. Skriftlig eksamen. NOR1206 Norsk Vg2 yrkesfag HØSTEN 2011. Privatister. Yrkesfaglige utdanningsprogram. 9.

OPPLÆRINGSREGION NORD. Skriftlig eksamen. NOR1206 Norsk Vg2 yrkesfag HØSTEN 2011. Privatister. Yrkesfaglige utdanningsprogram. 9. OPPLÆRINGSREGION NORD LK06 Finnmark fylkeskommune Troms fylkeskommune Nordland fylkeskommune Nord-Trøndelag fylkeskommune Sør-Trøndelag fylkeskommune Møre og Romsdal fylke Skriftlig eksamen NOR1206 Norsk

Detaljer

Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser

Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser 2014 ENG0012 Engelsk Sentralt gitt skriftlig eksamen etter 10. trinn for elever og for voksne deltakere og privatister Bokmål Eksamensveiledning

Detaljer

svømmeopplæring på 1.-7. klassetrinn

svømmeopplæring på 1.-7. klassetrinn Tilstandsrapport angående: svømmeopplæring på 1.-7. klassetrinn Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet Dato: 28. februar 2005 Konsulent: Siri Berthinussen Opinion i Bergen: Pb. 714 Sentrum, 5807 Bergen Telefon:

Detaljer

Vurdering av praktisk, tverrfaglig eksamen vår 2012

Vurdering av praktisk, tverrfaglig eksamen vår 2012 Vurdering av praktisk, tverrfaglig eksamen vår 2012 Design og håndverk, kommunikasjon, samferdsel, Studiespesialiserende med formgivingsfag Drammen 03.10.2012 Erik Kathrud Innledning Etter at Kunnskapsløftet

Detaljer

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013 Torgeir Nyen Bakgrunn Fagopplæring etter Reform 94 Læring på to arenaer knyttes sammen: skole og bedrift Kunnskapsløftet

Detaljer

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede?

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Innledning/Dronning Sonjas skolepris Kunnskapsløftet Kunnskapsløftet og synshemmede St.melding nr. 16 (2006-2007)

Detaljer

Eksamen 2014. Molde 07.02.2014 Mette Thoresen avdeling for vurdering 1

Eksamen 2014. Molde 07.02.2014 Mette Thoresen avdeling for vurdering 1 Eksamen 2014 Molde 07.02.2014 Mette Thoresen avdeling for vurdering 1 En time om sluttvurdering 1. Læreplankompetanse 2. Eksamen lokalt gitt muntlig 3. Eksamen lokalt gitt skriftlig 2 Forskriften om vurdering

Detaljer

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring Nå gjelder det Nå gjelder det 1. august 2009 ble forskrift til opplæringsloven kapittel 3 Individuell vurdering i grunnskolen og i videregående

Detaljer

Læreplan i engelsk Kommentarer til formål med faget: Kommentarer til hovedområder i faget

Læreplan i engelsk Kommentarer til formål med faget: Kommentarer til hovedområder i faget Læreplan i engelsk Kommentarer til formål med faget: Beskrivelsene er lettleste og ryddige. Skillet mellom skriftlig og muntlig kommunikasjon er viktig og riktig. Rekkefølgen i beskrivelsene bør gjennomføres

Detaljer

Elev ID: Elevspørreskjema. 8. årstrinn. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo

Elev ID: Elevspørreskjema. 8. årstrinn. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Elev ID: Elevspørreskjema 8. årstrinn Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo International Association for the Evaluation of Educational Achievement Copyright IEA, 2005 Veiledning

Detaljer

Oppmannsrapport etter fellessensur i Hordaland

Oppmannsrapport etter fellessensur i Hordaland 545 Oppmannsrapport etter fellessensur i Hordaland Sentralt gitt skriftlig eksamen NOR 0214, NOR0215, NOR1415, 10. årstrinn 2015 Oslo 30. juli 2015 Marit Røine Oppmann i Hordaland Innledning Eksamen i

Detaljer

Eksempeloppgave 2014. MAT1013 Matematikk 1T Ny eksamensordning våren 2015. Ny eksamensordning. Del 1: 3 timer (uten hjelpemidler)

Eksempeloppgave 2014. MAT1013 Matematikk 1T Ny eksamensordning våren 2015. Ny eksamensordning. Del 1: 3 timer (uten hjelpemidler) Eksempeloppgave 014 MAT1013 Matematikk 1T Ny eksamensordning våren 015 Ny eksamensordning Del 1: 3 timer (uten hjelpemidler) Del : timer (med hjelpemidler) Minstekrav til digitale verktøy på datamaskin:

Detaljer

Dette rundskrivet har to deler, del en omhandler grunnskolen, del to omhandler videregående opplæring.

Dette rundskrivet har to deler, del en omhandler grunnskolen, del to omhandler videregående opplæring. Fylkesmennene Fylkeskommuner Kommuner Skoler Private skoler Udir-02-2014 Lokalt gitt muntlig eksamen Innledning Utdanningsdirektoratet informerer her om endringer for lokalt gitt muntlig eksamen i grunnskolen

Detaljer

SAMMENDRAG. Eksamen i matematikk ikke diskriminerende for elev med dyskalkuli

SAMMENDRAG. Eksamen i matematikk ikke diskriminerende for elev med dyskalkuli SAMMENDRAG Eksamen i matematikk ikke diskriminerende for elev med dyskalkuli To foreldre klagde på matematikkeksamen i grunnskolen, og påberopte seg at denne var diskriminerende for deres datter, som har

Detaljer

Barnehage- og utdanningsavdelingen. Retningslinjer for eksamensavvikling ved norske grunnskoler i utlandet. Revidert februar 2014

Barnehage- og utdanningsavdelingen. Retningslinjer for eksamensavvikling ved norske grunnskoler i utlandet. Revidert februar 2014 Barnehage- og utdanningsavdelingen Retningslinjer for eksamensavvikling ved norske grunnskoler i utlandet Revidert februar 2014 Revidert februar 2014 Innhold Retningslinjer for eksamensavvikling for norske

Detaljer

SKRIFTLIG OG MUNTLIG EKSAMEN VED NESSET UNGDOMSSKOLE. Våren 2015

SKRIFTLIG OG MUNTLIG EKSAMEN VED NESSET UNGDOMSSKOLE. Våren 2015 SKRIFTLIG OG MUNTLIG EKSAMEN VED NESSET UNGDOMSSKOLE Våren 2015 Datoer våren 2015 Skriftlig eksamen: Beskjed om skriftlig trekkfag, kl.09.00, onsdag 13.mai Hvis engelsk: forberedelsedel mandag 18.mai,

Detaljer

Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2010-2011

Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2010-2011 Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 00-0 Sammendrag Eksamenskarakterene i praktisk og teoretisk matematikk på Vg på studieforberedende utdanningsprogrammer og i programfaget matematikk

Detaljer

Informasjon og retningslinjer - Eksamen 10.trinn 2013

Informasjon og retningslinjer - Eksamen 10.trinn 2013 SANDEFJORD KOMMUNE Informasjon og retningslinjer - Eksamen 10.trinn 2013 I løpet av vårsemesteret 2013 vil grunnskolens 10.trinns elever få fastsatt karakterene som skal stå på VITNEMÅL FOR GRUNNSKOLEN".

Detaljer

Digitale ordbøker i bruk

Digitale ordbøker i bruk Digitale ordbøker i bruk Undersøkelse blant elever og lærere på mellom- og ungdomstrinnet og i den videregående skolen Innhold 1 Om undersøkelsen 3 2 Oppsummering av resultater 14 3 Elevene 20 4 Lærerne

Detaljer

Informasjon og retningslinjer - Eksamen 10.trinn 2014

Informasjon og retningslinjer - Eksamen 10.trinn 2014 SANDEFJORD KOMMUNE Informasjon og retningslinjer - Eksamen 10.trinn 2014 I løpet av vårsemesteret 2014 vil 10.trinns elever få fastsatt karakterene som skal stå på Vitnemål for grunnskolen". Her vil både

Detaljer

Sentralt gitt eksamen 2014 Nyhet

Sentralt gitt eksamen 2014 Nyhet Sentralt gitt eksamen - grunnskolen Fredfoss 7. februar 2014 Vibeke Norheim Holm, Fylkesmannen i Buskerud 06.02.2014 1 Sentralt gitt eksamen 2014 Nyhet Elever og voksne i grunnskolen/grunnskole for voksne

Detaljer

Hva er PIRLS, PISA og nasjonale prøver?

Hva er PIRLS, PISA og nasjonale prøver? Hva er PIRLS, PISA og nasjonale prøver? Innhold PIRLS-studien PIRLS er en internasjonal studie som måler elevers leseferdigheter på fjerde trinn i de landene som deltar. PIRLS står for Progress in International

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 41%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 41% Skolerapport Antall besvarelser: 194 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 41% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

EVALUERING AV MENTAL HELSES HJELPETELEFON (116 123) OG NETTJENESTE (SIDETMEDORD.NO) Beregnet til Mental Helse. Dokument type Rapport

EVALUERING AV MENTAL HELSES HJELPETELEFON (116 123) OG NETTJENESTE (SIDETMEDORD.NO) Beregnet til Mental Helse. Dokument type Rapport Beregnet til Mental Helse Dokument type Rapport Dato September 2012 EVALUERING AV MENTAL HELSES HJELPETELEFON (116 123) OG NETTJENESTE (SIDETMEDORD.NO) EVALUERING AV MENTAL HELSES HJELPETELEFON (116 123)

Detaljer

PRIVATISTEKSAMEN OVERSIKT OVER FAG, FAGKODER, EKSAMENSFORM OG HJELPEMIDLER EKSAMENSFORM OG TID FOR PRIVATISTER

PRIVATISTEKSAMEN OVERSIKT OVER FAG, FAGKODER, EKSAMENSFORM OG HJELPEMIDLER EKSAMENSFORM OG TID FOR PRIVATISTER PRIVATISTEKSAMEN OVERSIKT OVER, KODER, EKSAMENSFORM OG HJELPEMIDLER KODE REA3001 Biologi 1 Muntlig Muntligpraktisk prøve inntil 45 minutter med eksperimentelle innslag. Forberedelse inntil 45 minutter.

Detaljer

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK Formål med faget Språk åpner dører. Når vi lærer andre språk, får vi mulighet til å komme i kontakt med andre mennesker og kulturer, og dette kan øke vår forståelse for hvordan

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 46%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 46% Skolerapport Antall besvarelser: 23 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 46% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17. juni

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 15%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 15% Skolerapport Antall besvarelser: 19 BRUKERUNDERSØKELSEN 201 Svarprosent: 1% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17. juni

Detaljer

Eksempeloppgave 2014. MAT1005 Matematikk 2P-Y Ny eksamensordning våren 2015. Ny eksamensordning. Del 1: 2 timer (uten hjelpemidler)

Eksempeloppgave 2014. MAT1005 Matematikk 2P-Y Ny eksamensordning våren 2015. Ny eksamensordning. Del 1: 2 timer (uten hjelpemidler) Eksempeloppgave 2014 MAT1005 Matematikk 2P-Y Ny eksamensordning våren 2015 Ny eksamensordning Del 1: 2 timer (uten hjelpemidler) Del 2: 3 timer (med hjelpemidler) Minstekrav til digitale verktøy på datamaskin:

Detaljer

Vurderingsveiledning Muntlig-praktiske eksamener. Lokalt gitt eksamen. Fysikk. Felles for utdanningsområdene

Vurderingsveiledning Muntlig-praktiske eksamener. Lokalt gitt eksamen. Fysikk. Felles for utdanningsområdene Utdanningsavdelingen Vurderingsveiledning Muntlig-praktiske eksamener Lokalt gitt eksamen Fysikk Felles for utdanningsområdene Karakterer i fag 4-4. Karakterer i fag Det skal nyttes tallkarakterer på en

Detaljer

Rudolf Steinerhøyskolen

Rudolf Steinerhøyskolen Rudolf Steinerhøyskolen Rudolf Steiner University College Undersøkelse blant tidligere studenter ved Rudolf Steinerhøyskolen Foreløpig rapport 2008 Arve Mathisen Bakgrunn På forsommeren 2008 ble alle studenter

Detaljer

INFORMASJON TIL EKSAMENSKANDIDATER

INFORMASJON TIL EKSAMENSKANDIDATER INFORMASJON TIL EKSAMENSKANDIDATER Frammøte til eksamen Skriftlig eksamen starter kl. 09.00. Fordi det tar mye tid å starte eksamen med bruk av PC, må alle elever møte senest kl. 08.30 i eksamenslokalet.

Detaljer

Skriving i norskfaget - revidert læreplan, nye utfordringer? Lærernes hus 24.september 2013 Mette Haustreis

Skriving i norskfaget - revidert læreplan, nye utfordringer? Lærernes hus 24.september 2013 Mette Haustreis Skriving i norskfaget - revidert læreplan, nye utfordringer? Lærernes hus 24.september 2013 Mette Haustreis Ove Eide: Henger skoleskriving og eksamensskriving bedre sammen etter revidering av læreplanen?

Detaljer

Evaluering av karriereveiledningstiltak i Telemark

Evaluering av karriereveiledningstiltak i Telemark Evaluering av karriereveiledningstiltak i Telemark Illustrasjonsfoto: Colourbox.com Forord Evalueringen er gjennomført etter oppdrag fra fylkesopplæringssjefen i Telemark. Den berører alle karriereveiledningstiltakene

Detaljer