NR. 1 - mars ÅRGANG 56 FAGBLAD OM YRKESOPPLÆRING. tema: design og håndverk 4 digital kreativitet 16 det perfekte yrket 20 myhre smie 25

Transkript

1 NR. 1 - mars ÅRGANG 56 FAGBLAD OM YRKESOPPLÆRING tema: design og håndverk 4 digital kreativitet 16 det perfekte yrket 20 myhre smie 25

2 innhold Leder: Respekt for opplæringen... 3 Tema: Design og Håndverk... 4 Design og trearbeid på Lena vgs... 5 Redd Treskjærerne... 7 Fra mote og logoer til restaurering, Lena vgs... 9 Stor vekt på yrkesretting, Eiker vgs Genialt med digital kreativitet Helsefagarbeider: Det perfekte yrket Smed: Myhre smie Utplassering reduserer frafall Leonardo da Vinci Hvordan søke? Traktorbransjens opplæringskontor Om Dannelse Dag Hareide Kronikk: Fagopplæring på eigne bein Rørlegger: Dårlig fagopplæring til en hel generasjon Forbundskommentaren Mimi Bjerkestrand Parykkmaker: Fikk drømmejobben Enquete: Behov for faglig endring? TAF: Noe for seg selv. Levanger vgs Kjemi Prosess er savnet. Levanger vgs FN-fond støtter yrkesopplæring Mat: Boknafisk Vinspalten Illustrasjon fra reportasjen om Myhre Smie Forsiden viser faglærer Bjarne Lykseth med Niklas Støen Engen, elev på spesialtilbudet Vg1 design og håndverk med trearbeidsfag, Lena vgs. Foto: Petter Opperud

3 YRKE mars respekt for opplæringen Redaktørens Spalte Skal fag- og yrkesopplæring først og fremst kvalifisere den enkelte for et yrke, eller skal opplæringa også forberede elevene på høyere utdanning? Skal f eks et fagbrev automatisk også gi generell eller spesiell studiekompetanse? I dette spørsmålet tror jeg nøkkelen ligger i å ha respekt for de forskjellige utdanningene, respekt for fag og respekt for den kunnskapen de forskjellige utdanningsveiene gir. Gode fagfolk har dybdekompetanse og breddekompetanse innen sitt fag, ikke generell oversikt over alle fagområder. Dette er ikke i motsetning til at alle som tar en utdanning i Norge skal få gode nok allmennkunnskaper til å kunne bli en aktiv og engasjert samfunnsborger. Det hele koker ned til at alle på et eller annet nivå må ta et valg, bestemme seg for et framtidig yrke. Et hovedvalg treffes når man er ca år. Da må man bestemme seg for om man vil satse på en yrkesutdanning, eller om man vil gå mot studiespesialisering og høyere utdanning. Dette kan være et vanskelig valg, men de fleste klarer det. Valg av et helt konkret yrke kan man fortsatt vente noen år med, men heller ikke dette valget kommer man utenom en eller annen gang. Det som da er fint i Norge er at man kan være sikker på at den yrkesutdanninga man en gang velger er en fullgod opplæring. Men man kan også være sikker på at det alltid vil være mulig å skifte yrke, ta en ny utdanning, om enn med noe personlige omkostninger. Det som derimot vil være en katastrofe er om den opplæringen man velger å ta, viser seg å være verken det ene eller det andre, men litt av alt. Sterke krefter, særlig innen LO, jobber i dag for at en fagutdanning også skal kvalifisere deg for høyere utdanning og studier. Samtidig mener mange, til dels de samme, at yrkesopplæringa i skolen er for teoretisk, er for lite yrkesrettet og at dette fører til stort frafall. Dette henger ikke på greip. Et svennebrev eller fagbrev skal være en garanti for at innehaveren kan et fag. Tar du studiespesialisering, så er du ikke kvalifisert til å jobbe som rørlegger. Og velger du å bli rørlegger, så vil man ende opp med andre kunnskaper enn de man får på studiespesialisering. Man må ha respekt for disse valgene. Hvis man har tatt et fagbrev og får lyst på høyere utdanning, er det fullt mulig. Da må man først tilegne seg noen nye kunnskaper som rørleggeropplæringa ikke omfattet. Har man derimot tatt studiespesialisering og evnt en høyere utdanning og får lyst til å bli rørlegger, så er det også fullt mulig. Men da må man gå i lære i rørleggerfaget. De forskjellige valgene i videregående opplæring gir 12 likeverdige, men forskjellige sett av kunnskaper. Man narrer ingen ved å late som om alle egentlig kan det samme. Redaksjonen: ANSVARLIG REDAKTØR Petter Opperud Telefon: Mobil: petter.opperud@utdanningsforbundet.no yrke@utdanningsforbundet.no abonnement og annonser Hilde Aalborg Telefon: hilde.aalborg@utdanningsforbundet.no utgiver Utdanningsforbundet, Hausmannsgate 17 Boks 9191 Grønland, 0134 Oslo Telefon: layout og produksjon Grafisk Kommunikasjon AS Ulf B. Amundstad. Telefon: ISSN

4 4 YRKE mars 2012 Tema: design og håndverk Tekst og Foto: petter opperud OPPLAND Vg I: design og håndverk Hovedområder Produksjon Programfaget handler om yrkesrelevante og helhetlige produksjonsprosesser i utvikling av enkle håndverksprodukter og tjenester. En produksjonsprosess omfatter valg og konkretisering av arbeidet som skal utføres, planlegging, produksjon, vurdering og læring av arbeid med design og håndverk på grunnleggende nivå. Opplæringen innbefatter bruk av digitalt verktøy i arbeid med håndverksprodukter og tjenester. Kreativitet er sentralt i utforming av design og valg av arbeidsmåter. Programfaget omfatter grunnleggende håndverksutøvelse og håndverksdesign i et lokalt, nasjonalt og internasjonalt perspektiv. Programfaget inkluderer forholdet mellom form, farge, materialer, redskaper, teknikker og funksjon, med tanke på marked og kunders bruk og opplevelse av håndverksprodukter. Helse, miljø og sikkerhet knyttet til det fysiske og psykososiale arbeidsmiljøet inngår. Formål Formålet med felles programfag er å gi elevene praktisk erfaring med produksjon og grunnleggende arbeid innen norske design- og håndverksyrker. I tråd med samfunnsendringene generelt endres behovet for håndverksprodukter og tjenester raskt i yrkene innen design og håndverk. Disse yrkene har derfor behov for håndverkere som er endringsdyktige og bevisste på design og kvalitet i håndverksprodukter og tjenester. Som grunnlag for å sikre en bærekraftig fag- og samfunnsutvikling skal opplæringen i felles programfag bidra til forståelse for ressursforvaltning og helse, miljø og sikkerhet i yrker innen design og håndverk. Opplæringen skal bidra til videreføring av håndverkstradisjoner og forståelse for håndverkets betydning i samfunnet. Gjennom opplæringen i felles programfag skal elevene utvikle forståelse for estetiske problemstillinger knyttet til kulturer, urfolk, tradisjoner og trender i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv. Det skal gi elevene erfaring med entreprenørskap, utvikling og produksjon av håndverksprodukter på grunnleggende nivå. Opplæringen skal bidra til utvikling av håndverksmessige ferdigheter og grunnleggende yrkeskompetanse. Opplæringa skal styrke evnen til kritisk refleksjon, respekt for eget og andres fagarbeid og forståelse for yrkesetiske problemstillinger. Gjennom opplæringen skal elevene utvikle forståelse for forholdet mellom produksjon, marked og økonomi. Opplæringen skal bidra til at den enkelte skal utvikle tro på egne skapende krefter og evne til å se og bruke lokale, nasjonale og internasjonale ressurser. Felles programfag skal fungere som en relevant første del av fagutdanningen. Opplæringen skal rettes mot aktuell og framtidig yrkesutøvelse og fokusere på det grunnleggende i yrkene, som spenner fra industri til kunsthåndverk og helse. Gjennom egne og medelevers ulike arbeider skal elevene utvikle forståelse for produksjonsprosesser i design- og håndverksyrker og videre utdanningsmuligheter. Opplæringen skal legge vekt på praktisk og skapende arbeid med relevante materialer, redskaper og teknikker. Det skal legges til rette for samarbeid med kunder, brukere og andre medarbeidere. Gjennom opplæringen skal det skapes kultur for innovasjon og nyskapning for å fremme entreprenørskap i yrkesfagene innen utdanningsprogrammet. mellom Lena er nå den eneste offentlige videregående skolen i Oppland fylke som tilbyr Design og trearbeidsfag. Det sier selvfølgelig litt om at dette faget ikke lenger er så populært som det var for en del år siden. Men vi får hvert eneste år søkere som er så interesserte at de bor på hybel her på Lena for å få denne utdanningen, forteller Bjarne Lykseth som selv har vært lærer i trefagene i 32 år, herav 27 på Lena vgs.

5 Mellom lærerne Rannveig Schumann og Bjarne Lykseth står Simen Sætre med vogga han har brukt 2 måneder på å lage til sin niese vogga og nattbordet Innen trearbeidsfagene har selvsagt Lena videregående skarp konkurranse fra tresenteret Hjerleid på Dovre, forteller Bjarne Lykseth og Rannveig Schumann som er den andre faglæreren på skolen. Hun har selv sitt svennebrev fra Hjerleid og driver nå Skreia Møbel- og treskjærerverksted sammen med sin mann. Sammen med avdelingsleder Solfrid Hage forteller de to faglærerne om hvordan man jobber for å opprettholde Design og trearbeid på skolen. - I tillegg til Vg2 Design og trearbeid har vi et Vg1 tilbud med Design og håndverk med trearbeid, i år var det 4 søkere til dette kurset. Det var ingen søkere til Vg 2 Treteknikk eller Vg 2 Industriell møbelproduksjon. Vi har fortsatt mange læreplasser innen trevare i vår region. Lena vgs har et godt samarbeid med Tresenteret øst i Elverum, som formidler læreplasser innenfor trearbeidsfagene både i Hedmark og Oppland. Noe av problemet er at det etter hvert har blitt begrenset med læreplasser i vårt område innenfor møbelsnekkerfaget. I år har vi lærlinger i møbelsnekkerfaget hos Sandvik Interiør på Skreia og i Operaen. Skolen er svært opptatt av og har utviklet et godt samarbeid med næringslivet i området. I år har vi 17 elever på Vg1 Design og Håndverk og 10 på Vg2 Design og trearbeid. Vi legger stor vekt på å lære elevene hvordan man oppfører seg i arbeidslivet, det er helt avgjørende for om de får læreplass eller ikke. Rent faglig legger vi dessuten stor vekt på nøyaktighet og siste fase i en produksjon, finishen. Bedriftene som selger til eller produserer for kunder er svært opptatt av dette. Fra Design og trearbeidsfag kan man ta svennebrev som Treskjærer, Tredreier, Møbelsnekker, Bøkker og Orgelbygger. Møbelsnekker er fortsatt et fag som er

6 6 YRKE mars 2012 aktuelt innen møbelindustri, men ellers er dette små og til dels verneverdige fag. I verkstedet jobber det nå 10 elever fra Vg2 Design og trearbeid og her lages alt fra store bordplater til små skap og bord. Fra Valdres til Lena Simen Sætre er en av de elevene som virkelig satser på trefag. Han er fra Leira i Valdres, men bor nå på hybel på Gjøvik for å følge undervisningen på Lena vgs. - Jeg har bestemt meg for å bli møbelsnekker og jeg vil gjerne overta læreplassen på Den Norske Opera etter Heidi Lossius som er tidligere Lena-elev og som snart er ferdig med sin læretid i samme faget. Før det skal jeg ha en praksisperiode der. Får jeg lærekontrakt på Operaen, så må jeg bo på hybel i Oslo, men det er det verdt, sier Simen. Jeg liker trefagene fordi man kan få utløp for kreativitet, pluss at jeg liker godt å jobbe med detaljer. Jeg startet egentlig opp på byggfag. Der kan man også jobbe mye med tre, men man må stort sett jobbe ute hele året, og det liker jeg ikke så godt. Simen har trefagene godt representert innen familien. Både bestefar og en tante og en onkel jobber i disse fagene. - Jeg liker best å lage forholdsvis store ting med masse detaljer. Før jeg flyttet til Gjøvik jobbet jeg litt på et verksted hjemme der vi bla lagde badeinteriør. Da ser man virkelig resultatene av arbeidet du har gjort. Simen har nylig blitt onkel og har laget en flott vogge i gave til sin niese. Den er laget etter egne tegninger. Vogga tok ca 2 måneder å lage i skoleverkstedet, men da var det jo bare i programfagtimene han fikk arbeidet. Lærerne forteller at elevene i stor grad får lov til å lage produkter etter eget ønske, men i løpet av skoleåret må de har vært gjennom arbeid med alle de teknikkene som skal læres. Akkurat nå holder Simen på med et nattbord der han bl bruker sinking for å lage skuffen. Freddy Shwe konsentrert i arbeidet i verkstedet Simen Sætre er nå i gang med et nattbord. Her er det skuffestet som finjusteres Møbeldesign og designergulv! Freddy Shwe kommer opprinnelig fra Burma, men har nå bodd fem og et halvt år i Norge. Han vil fullføre fagbrevet som

7 YRKE mars Tema: design og håndverk møbelsnekker, men har egentlig mest lyst til å jobbe med design. Møbeldesigner eller interiørarkitekt er mulige drømmeyrker. - Jeg liker godt å lage stoler og bord, gjerne litt fine møbler, forteller han. Jeg kjenner en som jobber hos en arkitekt og kjenner at det er noe i den retning jeg vil bli. Jeg er litt usikker på hvilke skoler jeg skal søke meg til for å komme dit jeg vil. Mulig at Kunstskolen i Oslo eller Bergen er tingen? Øyvind Overn er lærerassistent på trefagene på Lena. Han viser oss en flott modell av et gulvbelegg. Belegget består av fliser eller klosser, ca 3 cm tykke av malmfuru. Hver kloss er limt sammen av 2 speilvendte biter, noe som lager et spennende mønster når de legges som et gulv. Klossene har dessuten innhogg på 3 cm i hvert hjørne, slik at gulvet blir som et puslespill. Golvet er godt og lunt å gå på på grunn av tykkelsen på klossene og er svært fleksibelt i forhold til formen på gulvet. Det går ca 130 klosser pr m 2 og de limes sammen med fugemasse. Redd treskjærerne! Rannveig Schumann og Bjarne Lykseth er svært bekymret for framtida for de små trefagene og de mener myndighetene gjør alt for lite for å redde denne delen av vår kulturarv. Myndighetene gir bare offentlige oppdrag til treskjærerfirmaer som har lærlinger. Det er sikkert godt ment, men dagens virkelighet er slik at det er ytterst få firmaer i denne bransjen som er så store at de kan ha lærlinger. Det blir stort sett tresenteret på Hjerleid. - Dessuten fører denne politikken ofte til at det er lærlinger som utfører selve oppdragene, og resultatet er ofte av middels kvalitet. Det er synd, for vi har fortsatt en del svært dyktige treskjærere i Norge som forsøker å livnære seg i faget. - Det offentlige burde gi oppdragene til profesjonelle treskjærere på anbud, det ville vært viktig for å ta vare på denne delen av kulturarven og det ville sikret kvaliteten på arbeidet som ble gjort. - I dag er bedriftene oftest kombinerte møbelsnekkere og treskjærere med minst disse to fagbrevene blant de ansatte. Lærerassistent Øyvind Overn med en modell av et svært behagelig gulvbelegg som skolen produserer på bestilling - Dette er fag der man må modnes før man kan bli virkelig god, man er ikke ferdig utlært når man har fått svennebrevet i handa.

8 8 YRKE mars 2012 Vg II: design og TREARBEID Hovedområder Produksjon Programfaget omfatter praktisk arbeid med ulike produkter med bruk av maskiner, verktøy og utstyr som er relevant for tre og trebaserte materialer og produkter. Programfaget omhandler planlegging og tilrettelegging av praktisk arbeid, gjennomføring, sikkerhetsvurdering og kvalitetskontroll av egen produksjon. Overflatebehandling, enkelt vedlikehold og renhold av maskiner, verktøy og utstyr i tråd med gjeldende regelverk for helse, miljø og sikkerhet inngår i programfaget. Formål Bearbeiding av tre har lange tradisjoner i norsk og samisk kultur. Fagområdet spenner fra tradisjonelt håndverk i små bedrifter til moderne produksjon av ulike trebaserte produkter. Opplæringen i programfagene skal legge grunnlag for å dekke samfunnets behov for håndverks- og industriprodukter og bidra til utvikling av nye produkter i tråd med etterspørsel. Opplæringen skal stimulere til kreativ formgivning av produkter i tre eller trebaserte materialer. Opplæringen skal gi kunnskap om ulike materialer og teknikker innen design og trearbeid, og ferdigheter i bruk av verktøy og maskiner. Opplæringen skal bidra til utvikling av evne til å se sammenheng mellom form og funksjon og evne til praktisk problemløsning, og utvikling av evne til selvstendig arbeid med ulike produkter. I opplæringen skal det legges vekt på praktisk arbeid ved framstilling av håndverksprodukter, og det skal legges til rette for utvikling av estetisk forståelse for emner knyttet til fagområdet. Målet er at eleven skal kunne: - vurdere og velge ut trematerialer til produkter - beregne og måle trefuktighet i materialer til gitte produkter - velge aktuelle typer lim til produkter med forskjellige bruksområder - velge hensiktsmessige maskiner, verktøy og utstyr til framstilling av produkter - tilrettelegge og gjennomføre en effektiv framstilling av produkter og foreta løpende kvalitetskontroll - stille inn og bruke ulike typer trebearbeidingsmaskiner, håndverktøy, måleinstrumenter og digitale verktøy - utføre sammensetting etter gammel håndverkstradisjon - bruke forskjellige overflatebehandlingsmidler og utføre behandlingsteknikker på gitte produkter - velge, tilpasse og montere beslag - lage og bruke forskjellige maler, jigger og sjablonger i produksjonen - bruke ulike datastyrte maskiner i framstilling av deler og enkle produkter - utføre enkelt vedlikehold av maskiner - utføre oppsetting av håndverktøy - bruke aktuelt sikkerhets- og verneutstyr og foreta risikovurdering i samsvar med gjeldende regelverk - følge gjeldende bestemmelser om ytre og indre miljø

9 YRKE mars Tema: design og håndverk OPPLAND Tekst og Foto: petter opperud Runde stoler, kantete stoler, myke stoler og harde stoler, høye stoler og lave stoler. For ikke å snakke om røde og svarte og blå stoler. Og så drømmekontorene med blomster og sofaer og sittegrupper, hunder i kurver og skrivebord store som håndballbaner. Alt dette fant vi på tegneblokkene i et klasserom på Lena Videregående skole på Toten. Klasserommet var tett befolket med jenter i års alderen. Det skulle være en gutt der også, men han var ute. Og læreren var mann. - Jeg er lærer her nå på 4. året og trives kjempegodt med det, forteller Tomas Gjetmundsen. Jeg er utdannet interiørarkitekt fra Kunsthøgskolen i Bergen og driver et enmannsfirma her i distriktet, men det kan være en ensom jobb. Derfor er det hyggelig å ha en del dager her på skolen. Men det er også fint å kunne gi elevene direkte eksempler fra yrkeslivet hele tiden. Elevene på Vg2 Interiør og Utstillingsdesign har ikke nødvendigvis bestemt seg for yrke ennå, men de 5 som vi har her inne som går på Vg3 Interiør har nok i fra mote og logoer til restaurering Mari Wangen går på Vg3 Interiør og trives godt sammen med lærer Tomas Gjetmundsen

10 10 YRKE mars 2012 stor grad bestemt seg for en yrkesretning og vil også klare å få jobber, til dels her i distriktet. Mange av elevene på Vg2 og Vg3 har hovedinteressen knyttet til butikkinnredninger og utstillingsarbeid, men noen går mer i retning møbeldesign, styling av boliger og ren interiørarkitektur. Jeg anbefaler Vg3 elevene å skaffe seg mer og bredere erfaring før de eventuelt prøver å starte opp for seg selv, jobbe noen år i forskjellige deler av bransjen, gjerne i større firmaer, men det er likevel alltid noen som går rett på eget firma. Og noen lykkes. Selv jobber jeg mest mot private hjem, men har også offentlige oppdrag. Vi har mange storgårder her i området med flotte, gamle interiører som de ønsker å bevare eller utvikle nennsomt. Det kan da være råd om fargevalg eller innredning. Jeg har også fått rene restaureringsoppgaver. Dette yrket er godt etablert etter hvert og oppdragsmengden er økende. Mye av arbeidet på skolen er rettet inn mot å utvikle elevenes form- og fargesans. Dette gjøres delvis gjennom studier i kunst og stilhistorie, men også gjennom å la elevene lage ting selv, f eks få i oppgave å lage en modell av en stol fra en bestemt stilperiode. Dette faget krever mye modning. Det er viktig å skaffe seg bred erfaring og oversikt over mangfoldet. Opplæringen er jo ikke rettet inn mot helt konkrete yrker, mange vil komme til å forme jobbene sine selv. Profileringsdesign er en mulig vei å gå. Det er et eget fagområde som handler mye om logoer, varemerker, skilting og helhetlig profilering. Mye mot mote Mari Wangen går på Vg3 men er likevel ikke sikker på hva hun skal bli. Hun vil først ta allmenn påbygning for å skaffe Marte Solheim Olsen går på Vg2 Interiør og Utstillingsdesign og holder nå på å male en stolmodell seg full studiekompetanse. Interessen går mye mot mote, men hun ser ikke bort fra at det kan endre seg. Hun vil sannsynligvis søke seg til Kunsthøyskolen i Oslo eller Bergen, eventuelt Illustrasjonslinja på Norges Kreative Høyskole. Skissene viser at evnene åpenbart er tilstede, selv om hun bedyrer at ingen i familien har hatt yrker innen denne bransjen tidligere.

11 YRKE mars Tema: design og håndverk Vg II: Interiør og utstillingsdesign Programfaget omhandler utvikling av ideer til ulike interiør- og utstillingsløsninger, bearbeiding av skisser, utarbeiding av presentasjonstegninger og enkle prosjektbeskrivelser. Programfaget innbefatter visualisering av interiører og utstillinger i to- og tredimensjonale skisser og tegninger. Dokumentasjon av arbeidsprosesser, begrunnelse for og kostnadsberegning av valgte løsninger inngår som kvalitetssikring. Enkle behovs- og markedsundersøkelser er del av programfaget. Programfaget omhandler gjeldende regelverk for helse, miljø og sikkerhet, samt bruk av digitale verktøy. Formål Bevissthet om og interesse for de ting vi omgir oss med og de uttrykk offentlige og private rom formidler, danner grunnlag for programfagene i interiør og utstillingsdesign. Programfagene skal bidra til å imøtekomme samfunnets behov for veiledning og tjenester innen interiør, profilering og utstillingsdesign. Opplæringen skal bidra til utvikling av kreativitet og forståelse for estetiske og etiske problemstillinger innen fagområdet interiør og utstilling. Praktisk arbeid med materialer, redskaper og teknikker skal gi grunnlag for faglig kompetanse og forståelse for faget i ulike kulturer og tradisjoner i lokalt, nasjonalt og internasjonalt perspektiv. Opplæringen skal bidra til å utvikle evne til å se sammenheng mellom materielle uttrykk og målgruppenes oppfatninger og assosiasjoner. Programfagene skal fremme forståelse for forholdet mellom arbeid og uttrykksform og bidra til å utvikle evne til kritisk refleksjon over eget arbeid. I opplæringen skal det legges vekt på praktisk arbeid med fagrelaterte materialer, redskaper og teknikker samt kreativ idéutvikling og profesjonelle presentasjonsformer. Programfagene skal bidra til kunnskap og bevissthet om markedsføring og salg av produkter og tjenester innen fagområdet. Produksjonsfasen omhandler konkretisering og bearbeiding av oppdrag i samsvar med estetiske normer og valg av arbeidsmåter. Programfaget omfatter arbeid med ulike materialer og teknikker, med vekt på former, farger og lyseffekter. Trender og stilartenes utvikling nasjonalt og internasjonalt er sentralt. Presentasjon av eget produkt inngår i faget. Formål Bevissthet om og interesse for de ting vi omgir oss med og de uttrykk offentlige og private rom formidler, danner grunnlag for programfagene i interiør og utstillingsdesign. Programfagene skal bidra til å imøtekomme samfunnets behov for veiledning og tjenester innen interiør, profilering og utstillingsdesign. Opplæringen skal bidra til utvikling av kreativitet og forståelse for estetiske og etiske problemstillinger innen fagområdet interiør og utstilling. Praktisk arbeid med materialer, redskaper og teknikker skal gi grunnlag for faglig kompetanse og forståelse for faget i ulike kulturer og tradisjoner i lokalt, nasjonalt og internasjonalt perspektiv. Opplæringen skal bidra til å utvikle evne til å se sammenheng mellom materielle uttrykk og målgruppenes oppfatninger og assosiasjoner. Programfagene skal fremme forståelse for forholdet mellom arbeid og uttrykksform og bidra til å utvikle evne til kritisk refleksjon over eget arbeid. I opplæringen skal det legges vekt på praktisk arbeid med fagrelaterte materialer, redskaper og teknikker samt kreativ idéutvikling og profesjonelle presentasjonsformer. Programfagene skal bidra til kunnskap og bevissthet om markedsføring og salg av produkter og tjenester innen fagområdet.

12 12 YRKE mars 2012 Stor vekt på yrkesretting Tekst og Foto: petter opperud Kreativiteten var stor, men framtidsplanene usikre blant de ca 15 elevene på Design og Håndverk på Eiker Videregående. Frisør, Barne- og ungdomsarbeider, IKT-servicefag og Maskør/Parykkmaker var blant mulighetene som ble nevnt. Noen skulle også videre til Interiør og utstillingsdesign, men de var ikke mange. Derimot nesten selvsagt allmenn påbygning det 3. året. ØVRE EIKER De to klassene på Vg1 Design og Håndverk var opptatt med arbeid i Ungdomsbedrifter da vi besøkte Eiker VGS i januar. Bedriftene var av forskjellig størrelse (antall elever) og var organisert på tvers av klassegrensene. Kelly Mari Eriksen er daglig leder i ungdomsbedriften Night Light. De 6 jentene lager klesplagg med innsydd reflekstråd. Det kan være luer, pulsvarmere, vanter og skjerf, og så små søte blomster som ser ut som ren pynt, men som fungerer som refleks ute i mørket. Det var Susanne som hadde fått ideen fra noe hun hadde sett i et lokalt utsalg. Foreløpig har salget gått bedre enn forventet og jentene hadde også vunnet en lokal skolepris for mest innovative produkt. Stemningen var kort sagt på topp blant de entusiastiske strikkerne/heklerne. Overskuddet ville de la gå til noen verdig trengende i lokalmiljøet på Hokksund. Lærerne var enige i at det var viktig å vise sosialt entreprenørskap, dvs at en god ide ikke bare skal gi penger til de som fikk ideen, men til hele samfunnet. (Har Røkke hørt om dette tro?) Helt framme i klasserommet satt ungdomsbedriften «Five minutes to fashion». De lagde kjoler, og det var lett å se at her var det ekte talent bak modelltegningene. Flere av deltakerne i bedriften ville da også gå videre innen formgiving. «Gifty Q UB» lagde makramearmbånd av gode og holdbare materialer. Dette ble til vakre håndsmykker som sikkert ville solgt godt også i «det virkelige liv». Erfaring og yrkesretting De to lærerne på Vg1: Reidunn Horgen og Anne Aasen hadde helt forskjellig bakgrunn. Horgen hadde den gamle formingslærerhøyskolen og hadde mange år bak seg i læreryrket. Aasen hadde mange år bak seg som frisør før hun relativt brått bestemte seg for å prøve noe annet og tok yrkesfaglærerutdanninga på Høyskolen i Akershus. Begge trives godt som lærere. - Det er morsomt å se elevene jobbe med Ungdomsbedrifter, men det er av og til litt vanskelig å la dem få holde på helt på egen hånd og høste sine egne erfaringer, sier Aasen. Det er så fristende å gå bort og si: Nei, se nå her, dere må gjøre sånn! De to lærerne er veldig enige om at Ungdomsbedrift er en god pedagogisk metode som elevene kan få mye ut av, men at læringsutbyttet er ekstremt avhengig av elevens egen innsats. - Uansett kommer vi gjennom svært mange av læreplanmålene når vi går gjennom alle aktivitetene som skal til for å lage, drive og nedlegge en ungdomsbedrift, sier Horgen. Nylig hadde vi et opplegg der en tegneoppgave skulle vinkles ut fra elevenes

13 YRKE mars Tema: design og håndverk Ungdomsbedriften Night Light produserer små plagg og pyntegjenstander med innsydd reflekstråd. Daglig leder Kelly Mari Eriksen nr 2 fra venstre. Det innfelte bildet viser noen av produktene valg av Vg2. Det ble da en frisørvinkling, en IKT-servicefag-vinkling, en sett fra Barne- og Ungdomsarbeider og en fra Interiør og Utstillingsdesign. Det ble veldig spennende, vi fikk inn mye fine arbeider og det ble veldig yrkesrelevant. Forgivingsfagene Reidunn Horgen har vært på skolen i 11 år, og det har vært formgivingfag her hele tiden. Men til å begynne med var vi «desentralisert», forteller hun. Vi holdt til i forskjellige lokaler i hele Hokksund sentrum. Men så ble skolen bygd om og utvidet rundt år 2000, og fra da av har vi hatt gode lokaler her på selve skolen. Skolen har et utstrakt internasjonalt samarbeid med elevutveksling fra både Spania, Tyskland og Frankrike. Dette har ikke formgivingsfagene involvert seg spesielt i. Derimot har man deltatt i

14 14 YRKE mars 2012

15 YRKE mars Tema: design og håndverk etwinning. etwinning er et tilbud som skal styrke og utvikle nettverksbygging mellom skoler og lærere i Europa. På en enkel måte skal man kunne bygge pedagogiske partnerskap med skoler i andre europeiske land og bidra til innovative samarbeidsformer, styrke språkopplæringen, spredning av god praksis samt bidra til å utvikle læreres kompetanse i pedagogisk og samarbeidsrettet bruk av IKT. - Vi hadde et prosjekt der man skulle utveksle julekort. Det ble veldig fint. Men først og fremst utveksler elevene opplysninger om stedet der de kommer fra, skolen og opplæringen. Formgivingsfag er ikke alltid organisert likt i alle land, så her kan man støte på mange gode ideer. Derimot synes ikke Horgen det var noen god ide å dele opp formgivingsfagene i Design og Håndverk og Studiespesialisering med formgiving. - De som virkelig har talent innen f eks tegning, passer ofte ikke helt inn noen av stedene, og vil ikke få det opplæringstilbudet vi kunne gi i Tegning, form og farge, sier hun. Anne Aasen er derimot ikke enig i kritikken fra frisørbransjen og at opplæringen man får på Design og håndverk ikke er relevant for frisørfaget. Elevene får en brei start og får en masse grunnleggende kunnskaper om arbeidsmåte, stilretninger og f eks fargelære. De lærer å lage arbeidstegninger og planlegge arbeidet og vi gjør vårt beste for å yrkesrette så mye som mulig av undervisningen. Men det forutsetter selvsagt at elevene vet hva de vil bli! - Elevene får også fordype seg i emner som ligger inn mot framtidig yrkesvalg, men hos de som fortsatt er nesten helt blanke angående framtida, kan vi nok oppleve litt frustrasjon, fortelle Horgen og Aasen. T.v: Lærerne Reidunn Horgen og Anne Aasen. De to hodene bak er fra et prosjekt om rokokko Under: makramesmykker produsert av ungdomsbedriften Gifty Q UB

16 16 YRKE mars 2012 Stortrives med å lage bøker: - Genialt med digital kreativitet Rino Martinsen (21) stortrives i forlaget Cappelen Damm hvor han lager bøker. Der bruker han sine kreative evner på avanserte dataprogrammer. Digital kreativitet er det beste ved grafikerfaget, sier lærling Martinsen. Vi møter ham i et stort kontorbygg i Akersgata, midt i Oslo sentrum, hvor han sitter og arbeider ved datamaskinen i Cappelen Damm. Der finner han fram noen bokomslag som han har laget. Et av dem er omslaget til Livet utenfor, en novelle skrevet av John Grisham og oversatt til norsk. På denne bokens forside har han komponert et flott bilde av en rusten lastebil, plassert i et landskap, under en himmel. Bilen er et bilde. Landskapet et bilde. Og himmelen et bilde. Disse tre bildene har han selv funnet i forskjellige bildebaser på nettet. Bildene er lagt lag på lag og endret litt, slik at de passer perfekt til hverandre. På den måten har han skapt et nytt bilde på forsiden av omslaget. Og det skal gi folk lyst til å kjøpe boka. - Dette omslaget lagde jeg helt fra bunnen av, forklarer Rino Martinsen. Boka Livet utenfor ble utgitt i mai Håndskrift Jeg møtte Violet Park først etter at hun er død. Men det hindret meg ikke fra å bli kjent med henne. Dette står svart på hvitt på forsiden av boken Jakten på Violet Park av Jenny Valentine i den norske oversettelsen til Cappelen Damm. Og setningen er ført i pennen av Rino Martinsen for hånd på en spesiell måte, ikke for guttete, fordi det var en jente som hadde skrevet dette. Rino Martinsen har med andre ord formet teksten på omslaget til denne boken. Illustrasjonen fra originalen er beholdt. Boken ble utgitt januar Lydbøkene Ludde for barn har han også laget omslaget til blant mange andre bøker. Teksten på sidene Når man leser en bok, er teksten på hver enkelt side en selvfølge. Leseren tenker vanligvis ikke på hvilke type bokstaver som er brukt, hvor store de er og slike ting. Men dette er svært viktig for en grafiker. - Hvordan skal teksten se ut inne i en bok? En stor del av jobben til en grafiker kan bestå av ombrekking, det vil si å brekke om sider, noe som betyr at man bestemmer hvordan sidene i bøkene skal se ut for leseren. Det handler både om skriftens utseende og plassering av illustrasjoner, bilder og lignende. - I min læretid i Cappelen Damm er jobben min å plassere illustrasjoner og tekst på sidene jeg får henvist, og lage omslag på bøker, oppsummerer Rino Martinsen. Det er produksjonslederen i avdelingen som gir ham jobber. Bli grafiker - Du bør bli grafiker. Det fikk Rino Martinsen høre lenge før han visste hva dette faget er for noe. - Helt siden jeg gikk på barneskolen har folk sagt til meg at jeg burde bli grafiker, forteller han. Det var for eksempel noen lærere rådgivere - som mente han passet til å bli det. Jeg fant det ut selv først da jeg gikk på linjen medier og kommunikasjon på videregående skole. Jeg ble kjempeinteressert i faget. Dette vil jeg jobbe med. Grafikerfaget har en spesielt fin kombinasjon. Det er et fag hvor man kan være digital kreativ, understreker han. I den digitale grafikerverdenen brukes programmer som blant andre Adobe Indesign, Illustrator og Photoshop. Disse er så avanserte at kun fantasien setter begrensninger på hva man kan lage. Og det kommer stadig nye versjoner med smarte løsninger som gjør jobben som grafiker enklere og enda morsommere. Tekst og Foto: harald vingelsgaard

17 YRKE mars Tema: design og håndverk - Det er genialt å lære ved å jobbe. Man får arbeidserfaring mens man utdanner seg, og i tillegg betalt for det, understreker Rino Martinsen, her i Cappelen Damm. Legg merke til bildet på bokomslaget på datamaskinen. Dette er omslaget til Livet utenfor

18 18 YRKE mars 2012 Supert Rino Martinsen har to års læretid i Cappelen Damm hvor det arbeider flere hundre fagfolk i bokbransjen under samme tak. - Det er helt supert for meg å være lærling i Cappelen Damm. Her får jeg kontakt med mange redaktører og produksjonsansvarlige. Her føler jeg at jeg får gjort navnet mitt mer kjent enn ved å jobbe i en liten bedrift, sier han. I Cappelen Damm synes han også at det er et veldig godt miljø, noe som selvsagt har stor betydning når man kommer inn i en bedrift som lærling. Han blir med andre ord godt tatt imot av folkene som jobber der. - Jeg trives og jeg ser fram til hver eneste arbeidsdag. Og det grafiske miljøet har han fått svært gode erfaringer med. Jeg har inntrykk av at grafikere generelt brenner for sitt fag. Veldig få av dem virker misfornøyde med sitt yrke. Rino Martinsen i Cappelen Damms bokhandler. Han har vært med og lage flere av bøkene Verdensmann Rino Martinsen har så sterk interesse for dette yrket, at han deltar i konkurranser i fritiden. Og det har gitt resultater i toppklasse. Han ble norgesmester i yrkes-nm i Ikke nok med det. Han har vært med i både EM og VM for yrkesfag, eller rettere sagt euroskills og worldskills. Ute i verden er han blitt kjent med sine konkurrenter og deres rådgivere, eksperter, fra flere enn 25 forskjellige land. Han har med andre ord bygd seg opp et verdensomspennende nettverk av grafisk fagkunnskap. - Noe av det beste ved å delta i konkurranser, er kompetansen til alle andre som er med. Vi prøver å holde kontakten etter konkurransene. På Facebook legger de andre deltagerne ut jobber de har gjort, så kan jeg bedømme det, og omvendt. Veldig gøy. Jeg er også på kunstforumet Deviant Art hvor det er folk fra hele verden. Hver enkelt grafiker vil gjerne ha sin egen stil.

19 YRKE mars Tema: design og håndverk Mediegrafikerfaget Lærlingene skal opp til svenneprøven Omslaget på disse to bøkene er laget av grafikerlærling Rino Martinsen Jeg er preget av hip hop kulturen og har alltid vært interessert i graffiti-kunst. Jeg har skissert mange hip hop inspirerte tegninger, forklarer Rino Martinsen. På fritiden går han også på kurs for å videreutvikle sine tegnekunnskaper. Det kan bli nyttig i jobben som grafiker etter hvert. Han er blitt lovt noen manuskripter til barnebøker som han skal levere tegninger til. Cappelen Damm skal bedømme kvaliteten på tegningene når den tid kommer. Spennende! Rino Martinsen ser mange muligheter i fremtiden, når han får svennebrev som grafiker. - Kanskje skal jeg fordype meg i illustrasjon. Kanskje skal jeg ta høgskole i grafisk design, visuell kompetanse eller illustrasjon. Kanskje reiser jeg utenlands og utdanner meg videre. Jeg vet ikke. Men jeg vet at grafiker er et perfekt yrke for meg, sier Rino Martinsen. Mediedesign Målet er at lærlingen skal kunne: - designe og vurdere ulike medieprodukter ut fra lærebedriftens tjenester og produktspekter - forklare og ta hensyn til samspillet mellom estetikk, form, farge, bruksområde og budskap i arbeid med idéutvikling og komposisjon - følge etiske normer for publisering i tråd med gjeldende regelverk - redigere og vurdere egne og andres skriftlige tekster for å øke forståelsen og tydeliggjøre tekstene uten å endre innholdet - vurdere bruk av ulike mediebærere ut fra kundens behov - bruke komposisjonsprinsippene for skrift, bruke typografi som selvstendig komposisjon og begrunne valgene - bruke og vurdere tekstelementer i sammenheng med bilder og grafikk - vurdere hvordan ulike bilder egner seg til bruk i utforming av medieprodukter - bruke bilder som hovedkomposisjon og som effekt- og atmosfæreskapende virkemiddel og begrunne valgene - visualisere informasjon ved å bruke grafikkelementer og begrunne valgene - kvalitetssikre egen designprosess for å oppnå optimal gjengivelse av farger og originalmateriell - bruke og vurdere lyd som effekt- og atmosfæreskapende virkemiddel - vurdere hvordan ulike lydelementer egner seg til bruk i utforming av medieprodukter Medieproduksjon Målet er at lærlingen skal kunne: - forklare bruksområder for databaser i medieproduksjon, i distribusjon og til kunde - bruke publiseringsverktøy for flermedial medieproduksjon - forklare og bruke digital arbeidsflyt og følge kravene som stilles ved digitalisering av originalmateriell til ulike mediebærere - utføre og forklare fargekorrigering og bildebearbeiding - bruke og forklare prinsipper og teknologi knyttet til fargerom og fargestyring i elektroniske og papirbaserte produkter - indeksere og kategorisere tekst, lyd og bildemateriell i arkiv - lagre medieprodukter i ulike formater på egnede lagringsmedier - bruke bedriftens læringsressurser og arbeide systematisk og selvstendig med egne produkter - delta i og vurdere egen rolle i prosjektarbeid og tverrfaglig samarbeid - tilrettelegge arbeidsplassen ergonomisk og forebygge belastningsskader - bruke teknologi og design som understøtter produksjon, funksjonalitet og brukervennlighet - bruke interaksjonsdesign, animere tekst og bilder for ulike formater, redigere lyd og video for multimedieproduksjon og begrunne valgene - bruke programvare profesjonelt, forklare utskytinger tilpasset ulike papirformater og trykkformer og begrunne valgene.

20 20 YRKE mars 2012 Helsefagarbeider Mona Bekkevold: - Det perfekte yrket Tekst og Foto: harald vingelsgaard - Yrkesstolthet. Jeg er stolt av å være helsefagarbeider, sier Mona Bekkevold (41). Hennes ledestjerner er et helhetlig menneskesyn, yrkesetikk og medfølelse. Hun er kåret til Hedmark fylkes beste helsefagarbeider. Vi møter Mona Bekkevold på arbeid hjemme hos Anne Schulze Øverby (43) i Tylldalen i Hedmark. Mona er brukerstyrt assistent for Anne som sitter i rullestol. Sammen lager de måltider, handler i butikken, går på turer. Og mye mer. Mona serverer kaffe. Og så setter de seg og prater, mens de strikker luer. - Da jeg møtte Mona første gang, merket jeg umiddelbart at hun så meg som det mennesket jeg er. Jeg kunne ikke hatt en bedre assistent, sier Anne. Mona Bekkevold setter pris på å høre ros fra sin sjef, for Anne er sjefen. Mennesket - Man skal som helsefagarbeider ta hånd om hele mennesket, ut fra diagnosen vedkommende har, understreker Mona Bekkevold. Det handler med andre ord om å gjøre det man som fagperson er opplært til. Kunnskap. - Kunnskap består i å bruke lærdommen man tilegner seg slik at det gjenspeiler seg i de handlingene man utfører. Empati - Evnen og viljen til å sette seg inn i andre menneskers livssituasjon, er veldig viktig for en helsefagarbeider. I den sammenheng har det litt å si hvilken type menneske man er, hva man har opplevd selv i livet, hva man har lært og hva man legger vekt på. Å vise medfølelse er vel så viktig som å behandle personens sykdom. Det handler om respekt - Har man respekt for seg selv, har man respekt for andre. Viser man respekt, kan man lettere sette seg inn i en annen persons virkelighet. Omsorg - Det forventes omsorg av en helsefagarbeider. Den omsorgen skal vi gi. Derfor er det viktig å vise at man bryr seg om hvert enkelt menneske, sier Mona. Hun reiser seg opp fra sofaen og går i retning kjøkkenet. Anne beveger seg over fra den store lenestolen til den elektriske rullestolen og kjører samme vei. Inne på kjøkkenet finner Mona fram noen ampuller med insulin til sprøyter som Anne har i en beholder. Anne trenger jevn tilførsel av insulin fordi hun har diabetes. Villmarka Inn døren kommer Annes mann Roger. Jeg så en bjørn, utbryter han! En bjørn? Ja, en ekte bjørn bare et lite stykke fra småbruket hvor de bor i skogen, oppunder det store Tronfjellet i Tynset kommune. Roger har bevis. Han tok videofilm av sporene og det høres et grynt fra dyret på slutten av filmen som vi får se på en TVskjerm. Anne og Mona følger nøye med på skjermen. Oj. De er imponerte. - Ble du redd? Spør de. - Nei. Roger forteller at han hadde med seg ei motorsag som sto og duret, og den kunne han brukt som våpen om bjørnen angrep Slik er det å være helsefagarbeider og brukerstyrt assistent. Man kommer tett inn på livet til den man hjelper, man kan nesten bli som et familiemedlem den tiden man er der. Mona Bekkevold har det moro sammen med Anne Schulze Øverby. Alle disse luene har de strikket selv! Soverommet Litt senere går Mona opp trappen til andre etasje og inn på soverommet til Anne hvor hun skal skifte sengetøy. Anne kjører rullestolen inn i heisen og tar den opp til andre etasje, og blir med på jobben. Mona

21 YRKE mars Mona er brukerstyrt assistent for Anne som på denne måten kan leve et mest mulig normalt liv med mann og barn. Her får Anne hjelp av Mona med insulin

22 22 YRKE mars 2012 skifter dynetrekk, med hjelp av Anne. Mona mopper gulvet. Dette tar noen minutter. Så er det tid for å sette seg i sofaen og strikke og prate litt igjen. - Hvorfor valgte du å bli helsefagarbeider? - Jeg har veldig variert yrkesbakgrunn. Jeg har arbeidet med ridehester. Og jeg har vært konduktør, jobbet på bensinstasjon, i bakeri og i kafeteria. Jeg liker å arbeide med mennesker, forteller hun. Da hun ble helsefagarbeider falt brikkene på plass i yrkeslivet. Dette yrket ga henne en ny dimensjon. - Jobben er meningsfylt og jeg får noe tilbake. Jeg får bekreftelse på at det jeg gjør som medmenneske blir verdsatt, sier Mona. - Yrket helsefagarbeider passer meg veldig godt. Anne hører det hun sier. - Ja. Du passer til å være helsefagarbeider, understreker Anne. - Hun er empatisk. For Mona er det like viktig at jeg har det bra på alle måter, ikke bare medisinsk. At hun passer på at jeg får i meg nok mat. At vi kan le litt. Vi ler mye, sier Anne. Så setter de på seg luene som de selv har strikket. Fargerike kvalitetsplagg i ull. Litt komisk. Dermed bryter latteren løs i stua. De har funnet tonen. Kjemien dem imellom er god. Sover dårlig Mona arbeider for Anne i 60 prosent stilling og er hos henne tre dager i uka. Hun kommer klokka om morgenen, unntatt når de er på svømming om ettermiddagen. Anne bruker smertestillende tabletter. Dette er slitsomt. Hun sover ofte dårlig, noe som kan føre til at formen ikke er god om morgenen når Mona kommer. - Jeg ser raskt på henne hvordan natta har vært, sier Mona. - Jeg forsøker å sette meg inn i Annes situasjon. Hvordan ville jeg hatt det om jeg ikke fikk sove mange netter på rad? Det handler om forståelse. Forstår man seg selv, forstår man også andre. Brødskiva Frokosten er et godt eksempel på små ting som får stor betydning i hverdagen. - Uten Mona ville jeg ofte hoppet over frokosten. Jeg orker ikke. Jeg har så lite krefter, at jeg må velge hva jeg skal bruke kreftene på, noe jeg kaller energiøkonomisering. For meg er det viktig at ting blir gjort på en riktig måte. Til frokost skal brødskiva smøres på den måten som er best for meg, med det pålegget jeg ønsker, fersk og fristende mat. Slike enkle ting er det langt fra alle i helsevesenet som skjønner. Men dette skjønner Mona, understreker Anne. Mona Bekkevold har videreutdanning i eldreomsorg. I tillegg til å være brukerstyrt assistent, arbeider hun i rehabiliteringsavdelingen ved sykehjemmet - En av mine sterkeste sider er humor. Humør. Og ablegøyer, sier Mona. Mona Bekkevold overfører insulin fra en ampulle til en sprøyte

23 YRKE mars Tjønnmosenteret på Tynset og i hjemmesykepleien i samme kommune. - Jeg lærer noe alle disse stedene hele tiden. Variert jobbing er perfekt for meg. Best Man går to år skole og har to års læretid for å bli helsefagarbeider. - Det var andre tider da min mor ble hjelpepleier, et av yrkene som var forløper til helsefagarbeider. Hun gikk rett inn i jobben uten utdannelse, minnes Anne som er glad for den grundige utdannelsen som kreves nå. Da Mona ble kåret til Hedmark fylkes beste helsefagarbeider av Fagforbundet, fikk hun svært mye ros. Det står skrevet svart på hvitt: - Noe av det som gjør Mona til en god representant for helsefagarbeiderfaget, er at hun ser muligheter og ikke problemer. Hun har ernæring i fokus, tenker helhetlig, er fleksibel og setter pasienten i fokus både fysisk og psykisk. Hun er en sprudlende person, med en personlighet som gjør at alle føler seg vel. Hyggelig å få en slik anerkjennelse, mener Mona. Og Anne er helt enig i beskrivelsen av henne. Klokka nærmer seg Arbeidsdagen er over. Mona takker Anne for en kjempefin dag og reiser hjem. Mona gleder seg allerede til neste dag på jobben. Helsefagarbeider - Kompetanseplattform Daglig arbeid Helsefagarbeideren utfører praktisk pleie, omsorg og miljøarbeid for pasienter og brukere av helse- og sosialtjenesten. Helsefagarbeideren utøver sitt fag med utgangspunkt i pasientens/brukerens forutsetninger, med sikte på å bedre livskvaliteten og funksjonsnivået for den enkelte. Helsefagarbeideren arbeider i spesialisthelsetjenesten, i psykisk helsevern på alle nivåer og i institusjoner og varierte omsorgs- og behandlingstilbud i kommunal og privat sektor. Det er viktig med personlig egnethet i forhold til yrkesutøvelsen. Sentrale arbeids- og ansvarsområder er å yte faglig forsvarlig og omsorgsfull helsehjelp, med brukeren i sentrum å arbeide med helsefremmende, forebyggende og rehabiliterende pleie- og omsorgstiltak å vise gjennom yrkesutøvelsen at respekten for menneskeverdet er den grunnleggende verdi, og å utføre arbeidet i henhold til etiske retningslinjer og brukermedvirkning. å observere, planlegge, kommunisere og delta i det totale behandlingsopplegget for pasienten/brukeren å samarbeide med pasienten/brukeren, pårørende og andre yrkesgrupper, uavhengig av kulturell bakgrunn, livssyn og sosial status å bruke kultur og kulturopplevelser som helsefremmende og mobiliserende tiltak å arbeide etter gjeldende hygieniske, ernæringsmessige og ergonomiske prinsipper å håndtere medikamenter etter gjeldende lovverk å ta ansvar for pasientinformasjon gjennom observasjon, dokumentasjon og rapportering å bidra til et godt og inkluderende arbeidsmiljø med åpenhet, tverrfaglig samarbeid og respekt å arbeide etter prinsipper for helse, miljø og sikkerhet og ta ansvar for egen helse å veilede elever, lærlinger og andre i praksissituasjoner å arbeide under gjeldende lov- og forskriftsverk som regulerer helse- og sosialtjenesten i sitt arbeid å være bevisst på sin selvstendige rolle som arbeidstaker, medarbeider, fagperson og medmenneske Fagets utvikling og plass i samfunnet Helse- og sosialtjenesten og samfunnet for øvrig er preget av forandring: En sammensatt pasient- og brukergruppe, rask omstillingstakt, sterke krav til effektivitet og prioritering og stadig mer kvalitetsbevisste pasienter, brukere og pårørende. Dette gjenspeiles i faget. Helsearbeiderfaget skal også representere den kontinuitet og stabilitet som samspill med andre mennesker og pleie- og omsorgsarbeid er preget av. Til sammen stiller disse forholdene store krav til helsefagarbeiderens utviklings- og endringskompetanse, og dette må sees i sammenheng med mulighetene for etter- og videreutdanning i et livslangt læringsperspektiv. Den nye helsefagarbeideren skal omfattes av EØS-avtalens direktiv om helsepersonell, av nordisk overenskomst om godkjenning av helsepersonell og av norske helsemyndigheters krav til autorisasjon.

24 Pål Lien er kanskje den eneste smed-lærlingen i landet?

25 YRKE mars Myhre smie Tekst og Foto: petter opperud Jeg bestemte meg for å bli smed da jeg var ca 10 år. Da fikk jeg se en smed i aksjon på en messe. Siden har jeg aldri vært i tvil. Det sier en av landets meget få lærlinger i smedfaget, Pål Lien (18). Og han tilhører allerede tradisjonalistene i faget. VEST-TORPA - Vi ligger litt utenfor allfarvei, så vi baserer oss i liten grad på salg til tilfeldige forbipasserende, sier Tone Myhre som tar seg av det administrative arbeidet på familiebedriften Myhre Smie i Vest-Torpa, ca 2 mil nordvest for Dokka i Oppland. Smia ligger på familiens gård og drives nå av 3. generasjon. Men nå er det smia som er hovedlevebrødet, tidligere generasjoner har vært både gårdbrukere og organister på si. Nå gir smia levebrød til både de 5 medlemmene av familien Myhre, en hjelpemann i smia, en lærling og en deltidsansatt som vasker og pakker varer for forsendelse. Hovedmannen bak Myhre Smie er Svein Morten Myhre. Han er ikke selv faglært smed. Jeg har fagbrev som ambulansearbeider og har også kjørt både buss og drosje. Men jeg er født og oppvokst i smia her sier han. Jeg arbeidet en stund i et mekanisk verksted på Dokka og lærte mye der også. Men etter hvert ble det klart at det å smi opptok meg langt utover normal hobbyvirksomhet, og vi ble enige om å satse for fullt for ca 15 år siden. Jeg prøvde å lære meg mest mulig overalt der jeg kom borti de riktige miljøene. Jeg lærte bl a veldig mye av en gammel smed inne i Oslo. Man må være nysgjerrig og tørre å stille spørsmål. Utviklingsarbeid Den gamle smia på gården er forlengst borte. Nå har man ett stort lokale med esse og arbeidsbenker, et greit utstyrt mekanisk verksted, lakkeringsverksted og gårdsbutikk/utsalg. I tillegg er en ny smie under bygging for at kapasiteten ved selve essa kan utvides. Svein Morten Myhre er hovedmannen bak Myhre Smie. Smikunsten har han lært seg ved å være i smia «hele livet», samt fra andre smeder rundt om i landet - Det å ta inn en lærling var et viktig skritt for oss, forteller ekteparet. Initiativet kom fra Oppland Fylkeskommune, som tok ansvaret for at Pål kunne få sin ønskede fagopplæring i et gammelt og verneverdig fag. Opplæringen foregår ved tre forskjellige bedrifter som sammen dekker helheten i faget, nemlig Myhre smie, Lonbakken mekaniske verksted og Bekken snekkerverksted på Otta. Dette er også et alternativt løp da det ikke finnes noe VG2 tilbud i dette faget. Derfor blir det et treårig opplæringsløp i bedrift og samtidig kjøper fylkeskommunen teoriundervisningen fra Karriere Oppland på Otta. Det meste av vårsemesteret 2010 var daværende skoleelev Pål Lien utplassert i smia hos Jostein Espelund på Bekken snekkerverksted 1-2 dager i uka. Jostein har holdt skole med Pål. De har smidd seg gjennom læreboka og fordypet seg spesielt i egg-verktøy, som er Pål sin største interesse. Det har vært lite av oppdragsmiing og salg. Fra høsten 2010 fikk så Pål lærekontrakt. - Jostein Espelund har lært meg å smi kniver på «gamlemåten», forteller Pål. Vi kan ta utgangspunkt i hva som helst av gammelt jern eller stål, f eks gamle bilfjærer. Så er selve grunnlaget å ha hardt stål i midten og så ett eller flere lag med mykere jern på begge sider. Her bruker vi «essesveising» som betyr at vi ikke sveiser med moderne sveiseteknikker, men tar flussmiddel mellom lagene og så er det selve varmen fra essa og hamringen som sveiser lagene sammen. Så må emnet herdes før knivbladet kan formes ferdig og slipes. Japanske kniver har ofte veldig mange lag med metall og man kan da tydelig se et damaskmønster framover mot selve eggen. Den helt prinsipielle forskjellen på jern og stål er at det er mer karbon i stål, forklarer Pål. Han vet også