intern revisoren Nr 2 / VINTER årgang Det haster

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "intern revisoren Nr 2 / VINTER 2007 15. årgang Det haster"

Transkript

1 intern Nr 2 / VINTER årgang Det haster

2 REDAKTØRENS SPALTE Den nye redaksjonskomiteen er kommet i mål med sin første utgave av Intern. På komiteens første møte tidlig i høst bestemte vi oss for å vie julenummeret til miljøet. Temaet har ikke blitt noe mindre aktuelt siden. Mens dette skrives er Al Gore i Oslo for å motta Nobels fredspris. Han har bedre enn noen annen forklart oss de dramatiske klimaendringene og konsekvensene av disse. Midt i desember møtes noen av verdens mektigste politikere på Bali for å diskutere hva som kan gjøres. Mens vi venter, overraskes ekspertene stadig av hvor raskt klimaendringene skjer. Politikerne har satt ambisiøse mål for hva som skal skje innen 2050, og noe skal skje allerede innen Men i hverdagen merker vi få eller ingen krav til å forandre noe. Nesten hver dag ser vi dramatiske reportasjer om klimaendringene. Hvorfor er det ikke nødvendig å gjøre vesentlige endringer allerede i dag? I de fleste bedrifter lages det strategier og settes mål som skal oppnås både på kort og lang sikt. Lang sikt er sjelden mer enn 5 år. Måloppnåelsen blir fulgt opp og rapportert, ofte hvert kvartal. Man skal være varsom med å forherlige kvartalskapitalismen, men jeg skulle gjerne sett den bedriftslederen som fremla mål om å løse vitale spørsmål om 43 år eller kanskje om 13 år. Det blir for uforpliktende. Vi må bli bedre hvert år. Og vi kan ikke planlegge med å bruke 43 år på å komme i mål. I denne utgaven av Intern har vi en rekke artikler som beskriver miljøutfordringene. Vi har også beskrevet noen av planene og mekanismene som skal bidra til å løse disse. En viktig del av løsningen er verifisering og rapportering, temaer som går igjen i flere av artiklene. Det er også viktig at ansvaret for å gjennomføre miljøtiltak blir riktig plassert. Tiltakene skal gjennomføres i de enkelte statlige, kommunale og private virksomheter. Det nytter ikke å overlate ansvaret for gjennomføringen til spesielt interesserte ildsjeler. Ansvaret for å gjennomføre miljøtiltak må legges der virksomhetenes resultatansvar for øvrig ligger. Og fremdriften må følges opp og rapporteres på samme måte som for alle andre viktige mål. Vi som er internrevisorer har utdannelse og erfaring som gjør oss godt kvalifisert til å følge opp organisering, gjennomføring og rapportering av miljøarbeidet. Jeg oppfordrer alle internrevisorer til å sette denne oppgaven høyt opp på arbeidsprogrammet for 2008! Tusen takk til alle dere som har bidratt til å fylle denne utgaven av bladet med interessante artikler. Jeg ønsker alle en riktig god jul og et godt nytt år! Og husk å gjøre noe for miljøet i dag! Sverre Bjertnes REDAKSJONS KOMITEEN Sverre Bjertnes - Leder (valgt for ) KPMG AS Postboks 7000 Majorstuen 0306 Oslo M: Mazhar Bashir Ahmad (valgt for ) Gjensidige Forsikring Postboks Lysaker M: Sveinung Svanberg (valgt for ) Universitetet i Oslo Postboks 1154 Blindern 0318 Oslo J: Unni Leivestad (valgt for ) NAV Internrevisjon Postoks 5 St. Olavs plass 0130 Oslo J: , M: Jørn A.Arnesen (valgt for ) Statens jernbanetilsyn Wergelandsveien Oslo M: Jens A. Gunvaldsen - Styrets representant Riksrevisjonen Postboks 8130 Dep 0032 Oslo J: , M: Se mer info på 2 intern

3 Innhold 2 Redaktørens spalte 4 Styrets leder har ordet Miljø: Oppfølging og verifikajson av miljøplaner 6 Utfordringar for norske bedrifter ved kjøp av klimakvotar 10 Spørsmål og svar med Audun Rosland i SFT om utslippskvoter under Kyotoprotokollen 12 Sverre Bjertnes intervjuer Michael Lehmann i Det Norske Veritas 14 Miljørapportering 18 Miljørevisjon i Riksrevisjonen 20 Norsk-russisk revisjon av fiskeriforvaltningen i Barentshavet og Norskehavet 22 Grønn stat: Store innsparingsmuligheter 24 Grønne energikommuner 26 Ny strategi for bærekraftig utvikling 28 Miljøledelse, rapportering og samfunnsansvar hvor går grensen? 31 Miljørapporteringen er ikke død! 34 Norske investorer om rapportering av miljørelaterte temaer Forenings- og profesjonsnytt: 36 Revisjon av NAV-kontorene Muligheter for samordning? 39 Stort og smått fra IIA-familien 40 En ære å representere NIRF 42 Computer-Based Testing 45 Medlemsnytt 46 Matnyttig informasjon 47 På tampen NORGES INTERNE REVISORERS FORENING President Solbjørg Lie Arbeids- og velferdsdirektoratet, Internrevisjonen M: Informasjons- og kommunikasjonskomiteen Bård Bosløven - Leder DnB NOR J: , M: Konferansekomiteen Even Nilsen Leder Fagforbundet J: , M: Programkomiteen Petra Liset Leder PricewaterhouseCoopers AS J: Redaksjonskomiteen Sverre Bjertnes - Leder M: Høringskomiteen Lars Erik Fjørtoft - Leder KPMG M: Professional Practice Committee PPC Asbjørn Lundberg - Leder Norske Skogindustrier ASA J: , M: Nominasjonskomiteen Einar Døssland Leder Edbo risk management M: Foreningssekretariat Ellen Brataas Generasekretær Tlf.: Svein Stabekk Foreningssekretær Tlf.: Postadresse: Norges Interne Revisorers Forening Postboks 1417 Vika 0115 Oslo Faks: Besøksadresse: Munkedamsveien 3b, 3. etg Oslo Intern: Organ for Norges Interne Revisorers Forening, NIRF Antall utgivelser pr år: 2 Opplag: 1000 Meninger og påstander som fremkommer i artikler eller innlegg er ikke nødvendigvis sammenfallende med NIRFs syn. Neste utgave: Juni 2008 Har du bidrag til bladet? Ta kontakt med redaksjonens leder for frister m.v. Årsabonnement: Kr 150,- Annonsepriser: Kr 5000,- for en helside, kr 3000,- for en halvside (mva tilkommer). Grafisk produksjon: Pr.info DM Hamar Forsidefoto: Scanstock foto

4 Kjære leser Styrets leder har ordet Så fort denne høsten har gått! Plutselig er det advent med pepperkaker, gløgg, lutefisk og alle gode saker som hører til...og så er det jul igjen! Vi har mye å glede oss over i vår forening denne høsten, vi vokser i antall medlemmer er nå passert 730. Profesjonen er på fremmars både i Norge og internasjonalt. Interessen for faget vises blant annet gjennom antall studenter på Master programmet Intern revisjon, Risikostyring og Corporate Governance" på BI som i høst startet opp med 42 studenter og... venteliste! Vi har avviklet vellykkede standardkurs, en hel kursserie innen forebygging og utredning av misligheter, COBIT seminar og mange nettverkssamlinger, medlemsmøter og sist men ikke minst, høstens tillitsmannssamling. Generalsekretær Ellen og undertegnede har vært på besøk i Stockholm hos vår søsterforening og diskutert områder der våre to foreninger kan få til et nærmere samarbeide både på nordisk nivå og i globale fora. Engasjementet i foreningen har vært stort og aktivitetene har vært mange. Så mange at av og til er det blitt for mange arrangementer for ofte. Sekretariatet har et par ganger vært nødt til å avlyse noen der det har vært for få påmeldte. Styret har derfor informert Programkomiteen om behovet for vurdering av aktivitetsnivået og koordinering for Det er fort gjort å bli imponert over sitt eget barn slik jeg ble, desto hyggeligere var det at mer uhildede personer uttrykte sin respekt for den faglige kvalitet og engasjement som komiteer og nettverk la for dagen gjennom sine presentasjoner. Styret presenterte utkast til strategi for perioden med utgangspunkt i det globale strategiutkastet for som IIA forutsetter at de nasjonale foreninger hensyntar i sin strategi. Ingen tvil om at strategiutkastet vil gi oss alle nye utfordringer, men det skal jeg komme tilbake til når utkastet er endelig behandlet i IIAs styre i desember 2007 og styret i NIRF har bearbeidet sin strategi tilsvarende. Da gjenstår for meg å takke dere alle for engasjement og oppslutning om foreningens aktiviteter i Jeg minner dere om at dersom vi skal beholde vind i seilet trenger vi mannskap både vinter og vår og spesielt juni 2008! Ønsker dere alle en riktig god jul og et godt nytt år! Solbjørg Koordinering var også belyst på høstens vellykkede tillitsmannssamling som fant sted 8. november i PwCs lokaler der programmet omfattet utkast til strategi, både globalt og nasjonalt, opplegg for kvalitetssikring i foreningens regi, Computer- Based Testing (CBT) for CIA og spesial eksamenene samt sist, men ikke minst, presentasjon fra alle komiteer og nettverk om deres aktiviteter, planer og behov for koordinering med hverandre. 4 intern

5 Vi hjelper din virksomhet til en bærekraftig fremtid Environment and Sustainability Services inngår som en del av rådgivningstjenestene til Ernst & Young. Ernst & Young har kvalifiserte ressurser med formell kompetanse innenfor miljø, HMS og samfunnsansvar og praktisk erfaring fra oppdrag innen hele spekteret av våre tjenester. Miljørelaterte tjenester Våre tjenester omfatter rådgivning og verifikasjon i forbindelse med: Miljørapportering Miljø due diligence Miljømålesystem Miljøstyringssystem f.eks. ISO14001 og EMAS Klimarelaterte forhold HMS-revisjon CSR Bedriftens samfunnsansvar Vi hjelper deg med en helhetlig og proaktiv tilnærming til din virksomhets samfunnsansvar. Våre tjenester omfatter rådgivning og verifikasjon i forbindelse med: CSR Bedriftens samfunnsansvar (miljørelaterte, sosiale og etiske spørsmål samt interessentdialog) Ikke-finansiell rapportering f.eks. GRI og AA1000 Kontaktperson: Solrun Figenschau Skjellum Tlf: E-post: Se våre websider for mer informasjon om Ernst & Youngs Environment and Sustainability Services team. intern 5

6 Utfordringar for norske bedrifter ved kjøp av klimakvotar Asbjørn Torvanger, CICERO Senter for klimaforsking Klimakvotar har fått ein sentral plass i klimapolitikken i EU og under Kyotoprotokollen. Norske bedrifter kan delta i kvotehandel på bakgrunn av kvoteplikt eller gjennom å kjøpe frivillige klimabillettar. Klimakvotar stiller bedriftene overfor ein del utfordringar fordi det er ein viss risiko for at kvotane ikkje leverer dei lova klimagassreduksjonane. Denne risikoen kan reduserast ved å kjøpe klimakvotar i EU sitt system eller klimakvotar som er godkjente under Kyotoprotokollen. 1. Klimautfordringa FN sitt klimapanel IPCC slår fast at det er svært sannsynleg at det er menneska sine aktivitetar som er den viktigaste årsaka til den raske globale oppvarminga vi ser konturane av i dag (IPCC 2007). Oppvarminga vil bli på mellom 1,7 og 7 ºC i løpet av dette hundreåret. Det er vår bruk av fossile energivarer som er den viktigaste årsaka til oppvarminga. Den har ført til enorme utslepp av karbondioksid. Det tok naturen millionar av år å omdanne organisk materiale og lagre det som kol, olje og gass, og vi slepp karbonet ut i atmosfæren i løpet av eit par hundre år, og aller mest dei siste 50 åra. I tillegg har nedhogging av skog og andre arealbruksendringar ført til store utslepp av karbondioksid. For å unngå ei farleg menneskeskapt klimaendring er det nødvendig med ein global dugnad som er langsiktig, brei (helst bør alle land bli med), og djup. Ein djup reduksjon betyr at globale utslepp av klimagassa må reduserast med 60-70% i forholdet til nivået vi har i dag i løpet av nokre få tiår. Tek vi omsyn til rettferdig fordeling mellom fattige og rike land må dei rike landa kanskje redusere sine utslepp med 90% i forhold til nivået i dag. I dag har vi Klimakonvensjonen frå 1992 og Kyotoprotokollen frå Kyotoprotokollen seier at industrialiserte land skal redusere sine utslepp i perioden med om lag 5% i forhold til Protokollen omfattar karbondioksid og fem andre klimagassar. Men protokollen omfattar berre 28% av globale utslepp sidan u-landa ikkje har krav om å redusere sine utslepp og sidan USA har nekta å underteikne den. Kutta er så små og kortsiktige at den globale oppvarminga berre blir marginalt redusert. Kyotoprotokollen har difor berre meining som ein fyrste etappe i ein lang prosess. I desember 2007 ble eit stort klimamøte avvikla på Bali, men når dette skrivast, er det usikkert om vi får ein global avtale for perioden etter intern ASBJØRN TORVANGER (51) er tilsatt som forsker ved CICERO-senteret. (se egen ramme). Han har doktorgrad i sosialøkonomi fra UiO. Videre er han cand.mag i sosiologi, natur- og miljøvernfag og økonomi. Hans forskningsområder er: Design av klimaavtaler, herunder metoder for byrdefordeling. Utforming av systemer for kvotehandel, karbonavgifter, og den grønne utviklingsmekanismen under Kyotoprotokollen. Konsekvenser av gjennomføring av Kyotoprotokollen og andre klimapolitikkregimer. Klimapolitikk under usikkerhet. Samfunnsmessige virkninger av klimaendring. Politiske og økonomiske sider ved geologisk karbonlagring. 2. Klimakvotar Kvotehandel har blitt eit sentralt verkemiddel i klimapolitikken. Ein klimakvote er eit løyve til å sleppe ut karbondioksid til atmosfæren, sjå Torvanger (2007). Vanlegvis er ein klimakvote på eit tonn karbondioksid. Andre klimagassar som metan eller lystgass kan reknast om til utslepp av karbondioksid gjennom ein vekslingskurs som avheng av oppvarmingseffekten samanlikna med karbondioksid. Klimamålet er bestemt av summen av alle kvotane. Handel med kvotar skal sørgje for at dette målet blir nådd på ein måte som er billegast for alle landa samla. Kvotehandel sikrar at dei billegaste tiltaka for å redusere utsleppa blir gjennomført uavhengig av nasjonale grenser, sektorar og klimagassar. Avgifter er eit anna marknadsbasert verkemiddel som også kan sikre at kostnaden blir lågast mogeleg, men her bestemmer regulator pris i staden for kvantum. Kvotehandel kan også opprettast for bedrifter i eit land eller for bedrifter i ei gruppe land (som i EU sitt kvotesystem). For å starte med kvotehandel blant ei gruppe bedrifter må regulatoren bestemme kva bedrifter som skal vere med og deretter kor mange kvotar dei samla skal få. Etterpå må kvotane fordelast mellom bedriftene, enten gratis eller ved hjelp av ein auksjon. Etter at kvotesystemet er oppretta, kan bedriftene handle med kvotar. Alle bedriftene står overfor den same prisen på kvotane; bestemt av marknaden. Prisen vil variere over tid i takt med variasjonar i tilbod og etterspørsel. Ei bedrift vil redusere utsleppa sine dersom det er billegare å redusere enn å kjøpe ein kvote. Dersom utsleppa blir lågare enn taket på bedrifta sine utslepp kan den selje dei frigjorte kvotane. På den andre sida vil ei bedrift der det er dyrt å redusere utsleppa kjøpe kvotar framfor å redusere utsleppa sine. Fordelinga av utsleppskutta blir slik at den samla skranken på utsleppa blir nådd til lågast mogeleg kostnad for samfunnet, og alle bedriftene vil tene på dette systemet. Tanken om å innføre kvotar for å løyse miljøproblem har eksistert i økonomifaget i nokre tiår. Kvotehandel for å løyse miljøproblem starta i USA i 1976 i samband med gjennomføringa av Clean Air Act. Amerikanske kolfyrte kraftverk starta med handel med svovelkvotar i Det best kjente eksempelet på eit system for handel med klimakvotar er EU sitt kvotehandelssystem (EU ETS), som vart oppretta i Det blir vidareført i sin andre fase frå parallelt med Kyotoprotokollen. Noreg har hatt eit smalt kvotesystem frå Det norske kvotehandelssystemet blir utvida og slått saman med EU sitt system frå januar Norsk klimapolitikk Det er eit gap på rundt 9 millionar tonn CO2 mellom Kyotomålet til Noreg og forventa utslepp i 2010 (MD 2007). Målet er ein pro-

7 sent høgare utslepp per år i målperioden enn i Forventa utslepp er usikkert og avheng blant anna av utbygging av gasskraft og om CO2-reinsing av gasskraft kan komme på plass før Med utgangspunkt i regjeringa sitt mål om å overoppfylle Kyotoprotokollen med 10% vil gapet bli på rundt 14 millionar tonn CO2. Sjølv om ein del av gapet kan dekkjast gjennom nye tiltak og verkemiddel og/eller strammare verkemiddelbruk i Noreg vil det bli nødvendig å kjøpe mange kvotar frå andre land. I statsbudsjettet for 2008 har regjeringa sett av 500 mill. kr til kvotekjøp, og gjeve fullmakt til å inngå avtaler om kvotekjøp på 3,6 milliardar kr i tillegg. I perioden vil vel 40% av norske CO2-utslepp bli omfatta av EU ETS - som Noreg sluttar seg til i Størsteparten av desse bedriftene er i energisektoren. Den norske CO2-avgifta, som vart innført i 1991, dekkjer om lag 52% av norske klimagassutslepp (CO2 pluss fem andre klimagassar regulert av Kyotoprotokollen). I tillegg finst det frivillige avtaler med kraftkrevjande industri og nokre andre avgifter og verkemiddel. Kvotesystemet og CO2-avgifta regulerer 70% av norske klimagassutslepp. Det gjenstår ei endeleg avklaring på korleis byrdane for å oppfylle Kyotomålet skal fordelast mellom bedriftene som er inne i EU ETS og bedriftene utanfor EU ETS, mellom sektorar som industri, tenesteyting og hushald, og mellom privat sektor og staten. I statsbudsjettet for 2008 står det at staten skal kjøpe FN-godkjente klimakvotar som svarar til CO2-utsleppa frå statstilsette sine internasjonale flyreiser. 4. Rammevilkår for norske bedrifter Ettersom det gjenstår ein del avklaring av rammevilkåra for mange norske bedrifter under Kyotoprotokollen, delar eg drøftinga inn i to delar basert på om ei bedrift får kvoteplikt eller ikkje. Ei bedrift kan få kvoteplikt i EU ETS eller under Kyotoprotokollen. Det er ikkje fri handel med kvotar mellom den europeiske kvotemarknaden og marknaden under Kyotoprotokollen. EU godkjenner ikkje Kyoto-kvotar i sitt system, og det er lagt restriksjonar på kjøp av CDM. Ettersom mi drøfting fokuserer på klimakvotar tek eg ikkje opp andre verkemiddel som ei bedrift kan møte i klimapolitikken. Eg legg mest vekt på CDM sidan CDM kredittar kan bli mest aktuelt for mange bedrifter, og på grunn av at kontrollproblema knytt til CDM er større enn for dei andre klimakvotane og kredittane. Tabell 1 gjev ein oversikt over dei viktigaste klimakvotane. Bedrifter som ikkje har kvoteplikt kan kjøpe klimabillettar. 4.1 Bedrifter med kvoteplikt Kvotesystemet i EU og Noreg EU ETS dekkjer ca. 45% av EU sine CO2-utslepp og omfattar sektorar som energi, raffineri, koks, jern og stål, sement, glas og fiber, keramikk, og treforedling. Klimakvotane ( EU Allowance ; EUA) har så langt blitt fordelt mellom installasjonar gjennom nasjonale allokeringsplanar, som deretter har blitt godkjent av EU. Dei aller fleste kvotane blei i fyrste fase ( ) delt ut gratis, men det blir eit større innslag av auksjon framover. I Noreg vil industribedrifter som er med få utdelt gratis klimakvotar som svarar til omlag 92% av utsleppa i perioden Det er rom for å ta med nye sektorar; EU har planar om å inkludere flytrafikk. Figur 1 viser handel i EU ETS samanlikna med CDM. Figur 1. Omsetning av CDM-kredittar i perioden Kjelde: Point Carbon Klimakvotar og kredittar under Kyotoprotokollen Kyotoprotokollen innfører tre typar klimakvotar, der den fyrste typen er kvotehandel mellom land basert på at kvart industrialisert land gjennom protokollen har fått ein skranke på sine utslepp av klimagassar. Dei to andre typane er felles gjennomføring ( Joint Implementation ; JI) og den grøne utviklingsmekanismen ( Clean Development Mechanism ; CDM). Dei to siste typane er baserte på spesifikke prosjekt som reduserer utsleppa av klimagassar, og blir difor kalla kredittar. For alle desse typane svarar ein kvote eller kreditt til 1 tonn CO2. Type Kvoteplikt (K) Rammeverk Omfang Detaljar eller frivillig (F) Kvotar i EU C&T K EU sitt direktiv EU og Noreg. Omfattar kraftprodusentar for kvotehandel Kun CO2. og energiintensiv industri. Ca Stort sett gratis utdeling installasjonar. av kvotar. Kvotar under C&T K Kyoto-protokollen Industrialiserte land. 1 ) Bedrifter og andre aktørar kan delta. Kyoto-protokollen Seks Kyoto-gassar. Grøn utviklings- B&C K Kyoto-protokollen Utviklingsland og Prosjektbaserte kredittar i eit u-land. mekanisme (CDM) industrialiserte land. 1 ) Bedrifter og andre aktørar kan delta. Seks Kyoto-gassar. Felles B&C K Kyoto-protokollen Industrialiserte land. 1 ) Prosjektbaserte kredittar i eit i-land. gjennomføring(ji) Seks Kyoto-gassar. Bedrifter og andre aktørar kan delta. Klimabillettar O F Ingen Alle som har utslepp. Fleire leverandørar på internett. Nokre sel CDM. Tabell 1. Dei viktigaste klimakvotane. Kjelde: Torvanger C&T: Cap & Trade. B&C: Baseline and credit. O: Offset. 1) Utanom USA og Australia, som ikkje har ratifisert Kyoto-protokollen. intern 7

8 Kvotehandel Ved kvotehandel under Kyotoprotokollen kan eit land som har lågare utslepp enn taket på utslepp ( Assigned Amount ) selje overskotet til andre land. Desse klimakvotane blir kalla Assigned Amount Unit (AAU). Land som har større utslepp enn kvotar kan kjøpe kvotar frå andre land. Ei regjering kan gje bedrifter få lov til å delta i denne handelen. Felles gjennomføring JI-prosjekt er kredittgenererande prosjekt som blir gjennomført i eit industrialisert land. Ei norsk bedrift med eit tak på sine utslepp kan for eksempel investere i ei oppgradering av eit polsk kolfyrt kraftverk, og overta dei utsleppsreduksjonane (kredittane) som blir generert. Kredittane frå JI har fått namnet Emission Reduction Unit (ERU). JI har ein del kontrollproblem felles med CDM, men problema er mindre fordi vertslandet er eit industrialisert land, og som følgjeleg har ein nasjonal utsleppsskranke. Den grøne utviklingsmekanismen (CDM) Gjennom den grøne utviklingsmekanismen CDM kan prosjekt gjennomførast i eit utviklingsland. Føremålet med CDM er å hjelpe eit industrialisert land i å nå klimamålet sitt samt stimulere til berekraftig utvikling i vertslandet. Eit eksempel på CDM-prosjekt er utbygging av eit kraftverk fyrt med biologisk brensel der alternativet var å produsere straum ved hjelp av eit kolfyrt kraftverk. Kredittane som blir generert har namnet Certified Emission Reductions (CER). CDM-prosjekt kan vere basert på karbonbinding i skog og jord, men industrialiserte land kan berre bruke slike CDM-kredittar inntil ei viss grense. På grunn av at CDM-prosjekt blir gjennomført i land som ikkje har ein nasjonal skranke på sine klimagassutslepp er den mykje vanskelegare å kontrollere at CDM-kredittar er reelle enn tilfellet er for EUA, AAU og ERU. Dette er grunnen til at planlagde CDM-prosjekt må gå igjennom ein omfattande og komplisert godkjenningsprosess før utskriving av kredittar. Det er oppretta eit styre ( Executive Board ) som skal overvake CDM-mekanismen. Ein av dei største aktørane som arbeider med verifisering av CDM-prosjekt er Det Norske Veritas. Status for CDM prosjekt CDM-prosjekt starta opp alt i år 2000, men dei fyrste åra skjedde det lite, jamfør Figur 1. Figuren viser også omsetninga av JI og kvotar i EU sitt kvotehandelssystem (EU ETS). Det går fram at CDMvolumet er langt mindre enn volumet av EU-kvotar etter Dei vanlegaste prosjekttypane i 2006 dreia seg om reduksjon av hydrofluorkarbon (HFC-23) frå industri, lystgass (N2O) som er frå industri og landbruk, og utvikling av vedvarande energikjelder. Dei viktigaste seljarane av CDM-prosjekt i 2006 var Kina og India. Den norske stat og norske bedrifter har så langt kjøpt lite CDM-kredittar, og for det meste gjennom fond (ca. 400 mill. kr). 100 mill. kr er brukt direkte til kjøp av kredittar frå CDM-prosjekt. Fører CDM-prosjekt til reelle kutt? CDM-mekanismen skal føre til reelle reduksjonar i utsleppa av klimagassar, og hjelpe vertslandet mot ei berekraftig utvikling. Det er opp til vertslandet å definere kva ei berekraftig utvikling betyr og ut frå dette godkjenne eller underkjenne CDM-prosjektet. Her er det lett å tenkje seg at det kan bli ein konflikt mellom kortsiktig gevinst gjennom sal av CDM-kredittar og det meir langsiktige målet om berekraftig utvikling. 8 intern Det er ein endå større utfordring å sikre at CDM-prosjekt fører til reelle utsleppskutt, altså at utsleppa av klimagassar blir redusert og at denne reduksjonen avheng av at prosjektet blir definert som eit CDM-prosjekt. Utgangspunktet er ein referansesituasjon med utslepp utan prosjektet, så blir prosjektet gjennomført og utsleppa redusert i forhold til referansesituasjonen ( Business As Usual ; BAU). Figur 2 viser referansesituasjonen med vekst i utsleppa over tid og at denne banen blir lågare ved gjennomføringa av prosjektet. Utsleppseffekten av prosjektet gjennom prosjektperioden er illustrert av det grøne feltet i figuren. Figur 2. CDM-prosjekt sin effekt på utslepp av klimagassar. Dessverre er det i prosjektutviklaren og kjøparen sin interesse å overdrive klimaeffekten av CDM-prosjektet. Dette kan skje ved å overdrive effekten av prosjektet på utsleppa eller ved å bruke ein urealistisk høg BAU. Ingen kjenner sikkert kva som ville vere situasjonen i framtida dersom prosjektet ikkje vart gjennomført. Her er det både reell uvisse og ei skeiv fordeling av informasjonen. Det er heller ingen garanti for at den forureinande aktiviteten ikkje blir flytta til nabokommunen, sjølv om talgrunnlaget for sjølve CDM-prosjektet er realistisk. Slike karbonlekkasjar kan oppstå fordi ein i CDM-prosjekt berre har ein lokal referansesituasjon. Eit CDM-prosjekt skal vere avhengig av CDM-finansiering for å bli gjennomført. Dersom det er lønsamt utan den ekstra finansieringa gjennom CDM-mekanismen bør det gjennomførast i alle høve, og er difor ikkje ein kandidat til CDM, sjå Tabell 2. Dessverre har partane interesse av å underdrive lønsemda til prosjektet slik at det blir meir aktuelt som CDM-prosjekt. Tabell 2. CDM-prosjekt må føre til reelle kutt og ikkje vere lønsame utan den ekstra finansieringa. Problema med reelle kutt og lønsame prosjekt er fundamentale og kan ikkje fullt ut løysast uansett det omfattande kontrollapparatet som er oppretta; problema kan berre reduserast. Konsekvensen er at ein må leve med at 5%, kanskje 20% av CDM-prosjekta aldri burde ha blitt godkjente. I alle høve har CDM-mekanismen ein viktig politisk funksjon sidan den er ein viktig kanal for utviklingslanda si deltaking i det internasjonale klimasamarbeidet. 4.2 Frivillige kvotekjøp - klimabillettar Bedrifter som ikkje er innlemma i kvotesystem kan kjøpe frivillige

9 klimakvotar, såkalla klimabillettar, sjå Tabell 1. Det finst mange leverandørar på internett der ein for eksempel kan leggje inn sine flyreiser, estimere kor store CO2-utslepp dei har medført, og kjøpe ei tilsvarande mengde med klimabillettar. Dei fleste prosjekta ligg i utviklingsland og har felles trekk med CDM prosjekt. Mitt Klima er ein norsk leverandør med utspring i Framtiden i våre hender. Det viser seg at internettleverandørane opererer med ulike føresetnader for å estimere utslepp og ulike prisar på klimabillettane. Problemet er at det per i dag ikkje finst eit regelverk eller ei godkjenningsordning for leverandørar og prosjekt. Dermed er det ein fare for at useriøse leverandørar sel dårlege prosjekt. På den andre sida baserer nokre leverandørar av klimabillettar seg på CDM-prosjekt, og då er risikoen for dårleg kvalitet redusert. Dersom det seinare viser seg at ei bedrift har kjøpt dårlege klimabillettar kan det føre til ekstra kostnader og dessutan ha ein negativ PR-effekt, i alle fall dersom det blir slått opp i media. Men ei bedrift utan kvoteplikt kan også kjøpe klimakvotar som har blitt godkjent av FN under Kyotoprotokollen, for eksempel kredittar frå CDM-prosjekt eller JI-prosjekt. Effekten på globale utslepp blir den same som for bedrifter med kvoteplikt, og risikoen for dårleg klimakvotar er lågare enn for mange av prosjekta som ligg bak klimabillettane. Bedrifter kan også kjøpe klimakvotar frå EU ETS frivillig. Både for dei Kyoto-baserte kredittane og EUA kan det vere ein del transaksjonskostnader eller barrierar i form av gebyr til meklarar, og garantibeløp og krav om minstevolum for å handle klimakvotar på børs. 5. Risikostyring for bedrifter Som vi har sett er det ein del utfordringar for bedrifter som ynskjer å kjøpe klimakvotar eller kredittar på grunn av kvoteplikt eller ved frivillig kjøp. Risikoen for å kjøpe dårlege klimakvotar er størst ved klimabillettar. På den andre sida kan konsekvensane vere større dersom ei bedrift har kvoteplikt og seinare kontroll viser at nokre av kredittane hadde dårleg kvalitet. I EU ETS må bedrifter som har for liten kvotemengde betale eit gebyr på 100 Euro per tonn CO2. Ut frå dette bør ei bedrift vurdere korleis risiko knytt til kjøp av klimakvotar kan reduserast. Når det gjeld bedrifter med kvoteplikt som kjøper klimakvotar i EU, er risikoen liten. Det viktigaste er å passe på å ha nok kvotar i forhold til utsleppa ved det årlege tidspunktet for avrekning. Det vil vere ein viss risiko knytt til varierande kvotepris og tidspunkt for kjøp eller sal. Denne risikoen kan reduserast ved å kjøpe kvotar for framtidig leveranse til ein fast pris ( forward -kontrakter). Risikoen er også låg ved kjøp av kvotar (AAU) og JI-kredittar under Kyotoprotokollen. Risikoen er større dersom ei bedrift kjøper CDM under kvoteplikt eller frivillig. Som vi har sett under drøftinga av CDM er det ein viss fare for at CDM-prosjekt ved seinare verifisering får godkjent færre kredittar enn stipulert. I ein slik situasjon må ei bedrift sannsynlegvis måtte kjøpe fleire kvotar for å kompensere for reduksjonen, eventuelt betale eit gebyr, men dette blir opp regjeringa og måten den gjennomfører Kyotoprotokollen på. Ved frivillig kjøp av CDM-kredittar er det same type risiko, men konsekvensane av kredittar med dårleg kvalitet vil vere mindre. Det er størst risiko for dårlege klimakvotar for ei bedrift som kjøper klimabillettar. Denne situasjonen kan snart endre seg fordi det er initiativ på gang for å etablere eit internasjonalt regelverk for klimabillettar. Inntil vidare er gode råd å sjekke leverandørar og prosjekt etter beste evne, og søkje informasjon frå andre kjøparar eller forbrukarorganisasjonar og liknande som har undersøkt denne marknaden. Det går an å nøye seg med kjøp av klimabillettar basert på CDM-prosjekt. Leverandørar som er knytt til miljøorganisasjonar vil neppe spekulere i dårlege prosjekt. Eit anna råd er å kjøpe kredittar frå ekstra sikre prosjekt, som for eksempel følgjer gullstandarden for CDM-kredittar. 6. Klimakvotar etter Kyoto Den globale klimapolitikken etter 2012 er usikker. I alle høve er det sannsynleg at mange industrialiserte land som Noreg og EU vil ha klimapolitiske ambisjonar og halde fram med kvotehandel. Norske bedrifter kan difor forvente at dei vil stå overfor reguleringar av utslepp av klimagassar og at dei kan delta i kvotehandel. Venteleg vil kvotehandelssystema bli utvida i forhold til sektorar og klimagassar, og dersom eit større internasjonalt klimasamarbeid etter Kyoto kjem på plass kan det bli snakk om geografisk utviding gjennom samankopling av kvotesystem i ulike regionar, for eksempel i Europa og USA. Referansar IPCC (2007), Climate Change 2007: The physical science basis, Working Group I, Fourth Assessment Report of the Intergovernmental Panel on Climate Change, WMO og UNEP. Miljøverndepartementet (MD) (2007), Norsk klimapolitikk, St.meld. nr. 34 ( ). Point Carbon (2007), Carbon 2007 A new climate for carbon trading, K. Røine og H. Hasselknippe (red.), Oslo. Torvanger, A. (2007), ABC om klimakvotar, Klima, nr. 3, CICERO Senter for klimaforsking, Oslo. CICERO Senter for klimaforsking CICERO Senter for klimaforsking er ei uavhengig forskingsstifting knytt til Universitetet i Oslo. Senteret vart grunnlagt av regjeringa i CICERO si oppgåve er å gje påliteleg og heilskapleg kunnskap om klimaspørsmål. CICERO skal drive forsking, utgreiing, og gje råd og informasjon om nasjonale og internasjonale klimaspørsmål og klimapolitikk. Vi treng meir kunnskap om klimasystemet, korleis vi kan stoppe menneskeskapte klimaendringar, og om førebygging og omstilling. Eit viktig spørsmål er korleis klimapolitikken kan utformast med tanke på større utsleppskutt, breiare deltaking og lenger tidshorisont. CICERO har ei nasjonal oppgåve når det gjelder informasjon og formidling av klimaforsking. CICERO utfører forskings- og formidlingsoppdrag for blant anna Norges forskningsråd og EU sitt rammeprogram. I tillegg utfører senteret konsulentoppdrag for departement, næringslivet og nasjonale og internasjonale organisasjonar. CICERO hadde inntekter på vel 25 millionar kroner i Senteret har ca. 40 vitskapleg tilsette med bakgrunn som inkluderer antropologi, atmosfærekjemi, meteorologi, geofysikk, samfunnsgeografi, sosiologi, biologi, kjemi, statsvitskap og økonomi. intern 9

10 Spørsmål og svar med Audun Rosland i SFT om utslippskvoter under Kyotoprotokollen Av Mazhar Bashir Ahmad Alle snakker om klimakvoter, men hva er nå egentlig det? Audun Rosland fra SFT tar utfordringen og svarer velvillig på noen spørsmål fra Intern om klimakvoter. Hva er kvoter? Kvoter er betegnelsen på fritt omsettelige tillatelser til utslipp av klimagasser. Én kvote tilsvarer utslipp av ett tonn CO2. Hvilke lover/regler gjelder i dag med hensyn til klimakvoter? Odelstingsproposisjonen om endret klimakvotelov: Den endrete Klimakvoteloven ble vedtatt av Stortinget 19. juni i år og trådde i kraft 1. juli i år cgi-wift/wiftldles?doc=/usr/www/lovdata/all/nl html&emne=klimakvotelov*&& Den endrede loven gir regler for kvoteperioden På bakgrunn av den endrede Klimakvoteloven er det gjort endringer i klimakvoteforskrift, se SFT hjemmeside: aspx Hva er status i dag og hvor langt har dette arbeidet kommet? Fra neste år vil det norske kvotesystemet bli utvidet og tilsluttet EUs kvotesystem. I den forbindelse er det utarbeidet nye regler tilpasset EUs kvotedirektiv.. Hvem forvalter omsetningen av klimakvoter? I Norge er SFT administrator av kvoteregisteret. Kvoteregisteret inneholder konti opprettet av brukere og Staten. Alle virksomheter som omfattes av det norske kvotesystemet har fått opprettet en konto i kvoteregisteret av SFT. Hva er et kvotesystem? I et kvotesystem fastsetter myndighetene den totale utslippsmengden av klimagasser som nærmere angitte virksomheter har lov til å slippe ut i en viss periode. Gjelder klimakvotene for alle virksomheter og hva med privatpersoner? Kvotesystemet omfatter virksomheter som har energianlegg med innfyrt kapasitet over 20 MW, mineralsk industri, jern og stålproduksjon, raffinerier og treforedling. Disse bedriftene vil utgjøre om lag 40% av de norske klimagassutslippene fra Privatpersoner, organisasjoner og andre foretak får opprettet en konto etter søknad, men har ikke kvoteplikt. 10 intern Hvor mange bedrifter gjelder dette kvotesystemet i dag og hva med fremtiden? Kvotesystemet omfatter mer enn 100 virksomheter i Norge fra Kan du gi meg noen eks. på bedrifter/bransjer som omfattes av denne ordningen? Fjernvarmeanlegg, sildemelprodusenter, gasskraftverk, gassprosesseringsanlegg, raffinereier, treforedlingsbedrifter, sementprodusenter og kalkprodusenter. Hva med offentlig forvaltning (kommune og stat)? Offentlig forvaltning har ikke kvoteplikt, med mindre en virksomhet har energianlegg med innfyrt kapasitet over 20 MW. Dette er ikke tilfelle i dag. Hvor mange kvoter får den enkelte tildelt, er dette avhengig av størrelse på bedriften og type virksomhet? I følge Klimakvoteloven vil bedrifter på land få tildelt kvoter på basis av hvor mye utslipp bedriftene hadde i basisperioden Oljeplattformer offshore får ikke tildelt vederlagsfrie kvoter, men må kjøpe alle kvotene de trenger. Må kvoter utover de tildelte kvotene kjøpes? Ja, alle bedrifter må kjøpe kvoter dersom gratis tildelte kvoter ikke er tilstrekkelig til å dekke det utslippet bedriften hadde de foregående året. Dersom bedriften har overskudd av kvoter kan disse selges. Hvordan fungerer prissettingen av kvotene utover de tildelte kvotene? Kvoteprisen fastsettes i markedet. Hvordan foregår omsetningen av klimakvoter? Bedrifter og privatpersoner kan handle av hverandre, de kan kjøpe og selge kvoter via meglere, banker eller via andre etablerte markedsplasser. All handel med kvoter mellom to parter forutsetter imidlertid at begge parter har opprettet en konto i et kvoteregister. Selve overføringen av kvoter skjer ved at selger overfører avtalt kvotemengde fra sin konto til kjøpers konto. Det økonomiske oppgjøret for handelen avtales av partene, og reguleres ikke av klimakvotesystemets regelverk. Det er ikke lagt noen begrensninger på hvem som kan handle med kvoter. Både privatpersoner, frivillige organisasjoner, store og små foretak kan handle med kvoter på lik linje med kvotepliktige virksomheter.

11 Hvordan foregår selve omsetningsprosessen? Alle transaksjoner mellom to konti går via en sentral logg som sjekker og kontrollerer at overføringen er i henhold til EUs og Kyotoprotokollens regelverk. Må utenlandske bedrifter med base i Norge betale for kvotene? En virksomhet i Norge har kvoteplikt i Norge uavhengig om det er utenlandske eiere. Er det gjort noen anslag/estimater på hvor mye dette vil koste totalt? Ikke direkte, men kvoteprisen ligger i dag på ca. 175 kr per tonn. Hvordan rapporteres kvotepliktige utslipp? Kvotepliktige bedrifter skal hvert år innen 1. mars levere en rapport om kvotepliktige utslipp det foregående året etter detaljerte regler som er angitt i Klimakvoteforskriften, se lovdata/for/sf/md/md html&emne= klimakvoteforskrift*&& Hvem verifiserer/overvåker kvoteregisteret og hvordan følges dette opp? SFT kontrollerer og godkjenner rapporten og utslippstallet innen 1. april. Dersom bedriften på det tidspunkt har færre kvoter på sin konto i kvoteregisteret enn hva SFTs utslippstall tilsier, må bedriften kjøpe det antall kvoter den mangler på det åpne markedet. Innen 1. mai må bedriften ha anskaffet kvotene den manglet, for dette er fristen for oppgjør av kvoteplikten i kvoteregisteret. Det innebærer at bedriften overfører det antall kvoter som svarer til utslippene til Statens oppgjørskonto. Dersom bedriften fortsatt ikke kan gjøre opp for seg, kan SFT ilegge et overtredelsesgebyr. Er kvoteregisteret/-systemet operativt og i bruk i dag? Ja, det er i dag et operativt kvoteregister som gjelder for perioden Kvoteregisteret som skal gjelder for perioden fra 2008 er enda operativt. Hvor mye vil overtredelsesgebyret koste? Overtredelsesgebyret er 100 euro pr tonn CO2 som det er ikke er levert inn kvoter for. Du kan lese mer om SFT og relevante nyheter på Prøv også Miljøstatus i Norge på Kommentar fra redaksjonen: Fra internrevisors ståsted bør vi vel følge opp at virksomhetene våre ikke velger useriøse firmaer på klimakvotemarkedet og benytter sertifiserte 3-parts leverandører til kjøp av klimakvoter, da det dessverre kan finnes noen useriøse aktører i markedet. FN sertifiserte prosjekter/cdm gullstandard kan være med på å sikre at klimakvoten som det betales for, faktisk går til utslippsreduserende tiltak. Du kan lese mer om dette på: Om SFT Norwegian Pollution Control Authority Statens forurensingstilsyn SFT er eit direktorat under Miljøverndepartementet som blei oppretta i SFT har 270 medarbeidarar. Hovudkontoret vårt er på Helsfyr i Oslo, men vi har og kontor i Skien. Vi arbeider for at forureining, skadelege produkt og avfall ikkje skal føre til helseskade, gå ut over trivselen eller skade naturen si evne til produksjon og sjølvfornying. Vi har eit særleg ansvar for forureining av hav og vatn, helse- og miljøfarlege kjemikal, avfall og gjenvinning, klimaendringar, luftforureining og støy. Vi skal vere ein aktiv etat som har oversikt over miljøtilstanden, analyserer utviklinga og seier tydeleg ifrå om nye miljøtruslar eller negativ utvikling av miljøet. SFT prioriterer arbeidet med helse- og miljøfarlege kjemikal og klimaendringar, som er dei viktigaste miljøtruslane. SFT har ansvaret for å følgje opp forureiningslova, produktkontrollova og klimakvotelova. Vi gir mellom anna utsleppsløyve og kontrollerer at løyva blir følgde. Vi følgjer og opp ein del reglar som er knytte til lovene. Stadig fleire einskildsaker blir overførte til regionalt nivå. SFT følgjer opp saksområda og overfører kompetanse til dei som skal behandle sakene. Ei anna sentral oppgåve for SFT er å gi Miljøverndepartementet råd, rettleiing og fagleg grunnlagsmateriell. Miljøproblema kjenner ingen grenser, og det internasjonale arbeidet er svært viktig. SFT deltek aktivt i mange internasjonale fora og vidareutviklar bistandsarbeidet i samarbeid med Norad. intern 11

12 Sverre Bjertnes intervjuer Michael Lehmann i Det Norske Veritas Ifølge Kyoto-avtalen kan Norge slippe ut 50 millioner tonn klimagasser hvert år i perioden Ut fra regjeringens løfte om å overoppfylle avtalen, kan utslippet bare være på 45 millioner tonn. I 2005 var utslippet på 54 millioner tonn, og utslippet i 2010 er forventet å stige til ca 60 millioner tonn. Norge vil dekke opp overskridelsen ved å kjøpe kvoter i utlandet. Disse kvotene kan ha forskjellig opprinnelse. En mulighet er å kjøpe såkalte CDM-kvoter. CDM står for Clean Development Mechanism og innebærer gjennomføring av klimatiltak i uland. Vi spurte Michael Lehmann,Techical Director i DNV Certification, International. Climate Change Sevices, om utslipp og CDM kvoter. Michael Lehmann er teknisk direktor for DNV s Climate Change Services og har det tekniske ansvaret for DNV s engasjement innefor verifikasjon av CDM og JI prosjekter. Han har siden året 2000 jobbet i dette fagfeltet og har vært med å utforme prosessen for verifikasjon av CDM og JI prosjekter. klimagassutslipp og en bærekraftig utvikling i et utviklingsland som ikke har forpliktelser i henhold til Kyotoprotokollen. Private selskaper og organisasjoner kan også investere i og gjennomføre CDM prosjekter i uland. CDM mekanismen har som formål å hjelpe uland med å oppnå bærekraftig utvikling gjennom å gi incentiver til industrialiserte land til å investere i kostnadseffektive utslippsreduserende prosjekter i ulandene. SB: Hvem rapporterer og hvem verifiserer hvor mye klimagasser et land slipper ut? ML: Det enkelte land rapporterer sitt utslipp til FN, som verifiserer de rapporterte utslippene. Landenes rapporterte utslipp er som regel basert på statistikk hvor utslippene beregnes. Dette i motsetning til direkte måling av utslipp. SB: Hva er CDM? ML: CDM er en forkortelse for Clean Development Mechanism. På norsk kalles det for Den grønne utviklingsmekanismen. Denne ordningen er en av Kyotoprotokollens mekanismer for internasjonalt samarbeid om reduksjon av utslipp av klimagasser. Andre mekanismer er kvotehandel (kjøp av kvoter fra for eksempel østeuropeiske land, som i mange tilfeller har ledige kvoter som et resultat av nedleggelse av forurensende tungindustri), eller investering i nye prosjekter i industriland. CDM innebærer at industriland med forpliktelser under Kyotoprotokollen investerer i prosjekter som bidrar til reduserte For å bli godkjent som et CDM prosjekt må en rekke kriterier oppfylles, blant annet må det dokumenteres at prosjektet ikke ville blitt realisert uten bruk av CDM mekanismen. Prosjektplanen må valideres av en uavhengig tredjepart før den kan godkjennes av styret for CDM (CDM Executive Board). Når prosjektet er påbegynt skal det overvåkes og resultatene verifiseres av en uavhengig tredjepart som kontrollerer at prosjektet gir målbare, reelle utslippsreduksjoner i samsvar med den godkjente prosjektplanen. CDM Executive Board utsteder deretter kreditter (Certified Emission Reductions - CER) til den investerende part. De kreditter som utdeles baseres på antall tonn som prosjektet reduserer klimagassutslippet med. De som investerer i disse prosjektene kan bruke disse kreditter til å komme innenfor egne utslippsmål eller de kan omsette kredittene i markedet. SB: Hvor mange CDM prosjekter finnes det? ML: Siden etableringen av denne mekanismen i år 2000 er det registret ca 2600 CDM prosjekter. Tilsammen er det beregnet utslippsreduksjoner på ca 2,5 mrd tonn klimagasser fra disse prosjektene. Av de 2600 prosjektene er ca 800 godkjent i dag, med en beregnet reduksjon i utslipp av klimagasser på ca 1 Sponsor Host Annex B 12 intern

13 mrd tonn. Til sammenligning er globale utslipp av klimagasser ca 50 mrd tonn/år. SB: Kan du si mer om hvordan prosjektene valideres og verifiseres? ML: Kyotoprotokollen krever at alle CDM prosjekter må både valideres og verifiseres av en uavhengig tredjepart, for eksempel DNV. Normalt må disse to oppgavene utføres av to forskjellige uavhengige parter. Validering innebærer en gjennomgang av prosjektet og en vurdering av hvorvidt prosjektet vil tilfredsstille CDM-kravene og derved generere kreditter. I valideringen ligger en analyse av prosjektets design og prosjektplaner. Det må foreligge en studie som viser hvilke utslipp som hadde forekommet uten at prosjektet iverksettes. Det vil også foretas en gjennomgang av hvordan prosjektet er tenkt fulgt opp og de metoder som skal anvendes for å måle, overvåke og kalkulere faktisk utslipp fra prosjektet. Verifisering er en periodisk gjennomgang for å bestemme faktiske utslipp fra CDM prosjektet etter at det er igangsatt. Verifikasjonen er en resultatorientert prosess for å bestemme utslippsreduksjonene som er oppnådd med prosjektet. Verifiseringen bekrefter at prosjektet kontinuerlig drives ihht CDM regelverket. Verifiseringen inkluderer gjennomgang av overvåkningsresultater og datainnsamlingssystemer brukt for å måle utslippsreduksjonene, gjennomgang av metodebruk og nøyaktigheten på innsamlede data og målesystemer, gjennomgang av kontrollsystemer som understøtter de rapporterte utslippsreduksjonene, og intervjuer med prosjektdeltagere og andre interessenter. Verifisering skjer minst en gang hvert år, for store prosjekter oftere enn dette. Kreditter utstedes først når en verifisering er fullført. SB: Hvor mange CDM-prosjekter har norsk tilknytning? ML: Veldig få. Selskaper i andre land har vært mer aktive innenfor dette markedet enn norske bedrifter. SB: Kan du nevne et eksempel på et norsk CDM-proskjekt? ML: StatoilHydro er involvert i et prosjekt i Mexico. SB: Hvem står vanligvis bak CDM- prosjektene? ML: Mange av de som står bak gjør dette for å tjene penger på prosjektutvikling og har dette som en del av sin forretningside. Andre gjør det for å skaffe seg utslippskvoter til eget bruk. SB: Hvordan ser fremtiden ut for CDM-prosjekter? ML: Markedet har utviklet seg veldig positivt siden en litt forsiktig start for 7 år siden. I dag anses CDM mekanismen som en sentral del av Kyotoprotokollen og et viktig og effektivt middel til å nå målet om betydelige utslippsreduksjoner. SB: Tusen takk for intervjuet. Faktaark om StatoilHydros prosjekt i Mexico Vi ringte til Thomas Egeland i StatoilHydro som ga oss følgende informasjon om dette prosjektet: Tres Hermanos Oil Field Gas Recovery and Utilisation Project i kyststaten Veracruz i Mexico Gjennom den norske CO2 skatten har StatoilHydro lenge måttet betale for CO2 utslippp på norsk sokkel. Dette har medført at svært mange tiltak allerede er gjennomført her hjemme. Det nye med kvotesystemet er at StaoilHydro fremover må ha utslipppssertifikater tilsvarende selskapets faktiske utslipp. Derfor har StatoilHydro engasjert seg i CDM-prosjekter. Tres Hermanos feltet er et av disse prosjektene. Tres Hermanos feltet i Mexicico ble oppdaget i Feltet opereres av det statlig eide oljeselskapet Pemex. Feltet består av 151 produksjonsbrønner. Ved siden av oljebrønnene skilles gassen ut i et av Mexicos mange landbaserte prosessanlegg. Det finnes ikke noe infrastruktur for håndtering av gassen, og denne blir derfor brent. Hver dag brennes det 2,8 millioner kubikkmeter gass. På verdensbasis brennes det hvert år 150 mrd kubikkmeter gass som et biprodukt av verdens oljeproduksjon. Det er energi nok til å dekke 25% av USA s gassforbruk i et år. Gassbrenning står tilsamnmen for et årlig CO2 utslipp på 390 millioner tonn. Våren 2007 signerte StatoilHydro og Pemex en avtale for reduksjon av CO2 utslipp på Tres Hermanos. Pemex skal fase ut fakkelbatterier og bygge infrastruktur for gassprosessering og transport. Dette vil gjøre det mulig å sende gassen til det lokale gassmarkedet i stedet for å brenne gassen på feltet. StatoilHydro bidrar med sin teknologiske kompetanse i design av prosjektet, og vil kjøpe de credits som prosjektet vil generere når det kommer i gang. Samarbeidet mellom StatoilHydro og Pemex skal redusere CO2 utslippene fra Tres Hermanos med 600,000 tonn CO2 ekvivalenter over en periode på 10 år. Når prosjektet kommer i gang vil innbyggerne i området nyte renere luft. Gass som ellers ville blitt brent vil bli brukt i det lokale gassmarkedet. Miljøet spares for utslipp av CO2 og noe metan. intern 13

14 Miljørapportering Miljø: Oppfølging og verifikasjon av miljøplaner Denne artikkelen skal handle om miljørapportering. Miljørapportering er viktig for at vi skal kunne måle hvor mye og hva slags utslipp forskjellige virksomheter forårsaker. Utslipp henger direkte sammen med de klimaendringene vi ser rundt oss. Elisabeth Aaserud er senior rådgiver i internal audit services og jobber spesielt med internrevison tilknyttet HMS, sammfunnsansvar og etikk. Hun har vært ansatt i KPMG siden 2004 og har vært med på internrevisjonsprosjekter i Norge, India, Nigeria og Chile. Elisabeth har Bachelor i Internasjonal Politikk og Utviklingsstudier fra University of Wales og Master i Europeisk Politikk fra Lund. I denne artikkelen vil vi se på følgende tema: Organiseringen av det offentlige miljønorge Tilsynsmyndigheter Lovpålagte krav Frivillig rapportering Verifisering Miljøstyringssystemer Hvor man kan finne informasjon 2007 har sett en formidabel økning i medias fokus på klimaspørsmål. Og ikke uten grunn. I løpet av 2007 har FN lagt frem sin klimarapport og det har vært dyster lesning. Klimapanelet (IPCC) har aldri vært sikrere på at klimaendringene først og fremst skyldes menneskeskapte utslipp av klimagasser. Rapporten baserer seg på arbeidet til 2500 faglige eksperter fra 130 land og konkluderer med at endringene i klima vil skje stadig raskere. Jordklodens gjennomsnittstemperatur vil øke, vi ser at det forekommer nedsmelting av polarområdene, og oppvarming av verdenshavene som fører til at disse stiger. CICE- RO-forsker Steffen Kallbekken skriver at det er behov for å kutte verdens samlede utslipp med minst 80 prosent innen 2050 for å unngå de mest dramatiske konsekvensene. Dersom vi skal ha mer enn 50 prosent sjanse til å begrense temperaturøkningen Havnivå (mm) Utvikling i globalt havnivå Kilde: FNs klimapanel, til 2 grader må vi redusere utslippene med så mye som 80 prosent innen 2050 i forhold til 2000 nivå. Skal vi ha en større sjanse til å unngå mer enn 2 grader temperaturøkning må vi redusere utslippene enda mer. I rapporten fra Arctic Climate Impact Assessment (ACIA) står det å lese at oppvarmingen i arktiske strøk skjer dobbelt så raskt som i verden forøvrig, og kan i verste fall gjøre Arktis isfri om 50 til 100 år. I 2005 fikk vi ny regjering med en såkalt rødgrønn profil. Denne regjeringen har i løpet av sin regjeringsperiode blant annet lansert internasjonal klimastrategi, klimaløftet, og et statsbudsjett for 2008 med, i følge finansminister Kristin Halvorsen, en klar grønn profil. Dette indikerer at det for tiden er en storstilt miljøsatsing fra myndighetenes side. Det offentlige miljønorge Miljøverndepartementet er øverste tilsynsmyndighet i Norge og har hovedansvaret for å ivareta helheten i regjeringens miljøpolitikk. Dette betyr at de initierer, utvikler og gjennomfører egne tiltak gjennom egne virkemidler. I tillegg er departementet en pådriver og koordinator ovenfor andre sektormyndigheter og skal sørge for resultatoppfølging av miljøpolitikken i alle deler 14 intern

Geologisk lagring av CO 2 som klimatiltak

Geologisk lagring av CO 2 som klimatiltak Geologisk lagring av CO 2 som klimatiltak Asbjørn Torvanger, CICERO Senter for klimaforsking Renergi-konferansen Energi og miljø: Ja takk, begge deler, Oslo 1. november 2005 Motivasjon for lagring av CO

Detaljer

Klimakvoter. Fleip, fakta eller avlat

Klimakvoter. Fleip, fakta eller avlat Klimakvoter Fleip, fakta eller avlat Kyotoprotokollen Avtale som pålegger Norge å begrense utslippene av klimagasser. Myndighetene skal sørge for at Norge innfrir sin Kyoto-forpliktelse gjennom utslippsreduserende

Detaljer

Klima, melding. og kvoter

Klima, melding. og kvoter Klima, melding og kvoter Klimameldingen 25.april 2012 CO2-avgift dobles Kobles mot kvoteprisen Forutsigbare og langsiktige rammevilkår Hvor mye vil denne avgiftsøkningen utløse av tiltak? 2 Klimameldingen

Detaljer

Det globale klima og Norges rolle. Mads Greaker, Forskningsleder SSB

Det globale klima og Norges rolle. Mads Greaker, Forskningsleder SSB 1 Det globale klima og Norges rolle Mads Greaker, Forskningsleder SSB 1 Hva vet vi og hva vet vi ikke? 1. Det finnes en drivhuseffekt som påvirkes av bla. CO2 2 2. CO2 utslippene øker Menneskeskapte globale

Detaljer

Klimakvoter. Fleip, fakta eller avlat

Klimakvoter. Fleip, fakta eller avlat Klimakvoter Fleip, fakta eller avlat Kyotoprotokollen Avtale som pålegger Norge å begrense sine utslipp av klimagasser. Norge skal innfri sin Kyoto-forpliktelse ved å redusere utslipp i Norge og kjøpe

Detaljer

Hva er klimanøytralitet?

Hva er klimanøytralitet? Hva er klimanøytralitet? Medlemsmøte om klimautslipp fra bygg 3. desember 2009 Naomi Sørsdahl Senior rådgiver E post: naomi@co2focus.com Tlf: +47 99 40 43 38 Om CO2focus AS Etablert våren 2007, lokalisert

Detaljer

Det norske kvotesystemet og forholdet til EUs kvotesystem EUs krav til måling og beregning av utslipp (MRG) SFTs videre oppfølging av kvotevedtak

Det norske kvotesystemet og forholdet til EUs kvotesystem EUs krav til måling og beregning av utslipp (MRG) SFTs videre oppfølging av kvotevedtak NFOGM Temadag 27.mars 2008 Trine Berntzen Det norske kvotesystemet og forholdet til EUs kvotesystem EUs krav til måling og beregning av utslipp (MRG) SFTs videre oppfølging av kvotevedtak 31.10.2012 Side

Detaljer

10. mars 2009. Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT)

10. mars 2009. Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT) 10. mars 2009 Norge på klimakur Ellen Hambro 13.03.2009 Side 1 SFTs roller Regjeringen Miljøverndepartementet overvåke og informere om miljøtilstanden utøve myndighet og føre tilsyn styre og veilede fylkesmennenes

Detaljer

Norsk Bremuseum sine klimanøtter

Norsk Bremuseum sine klimanøtter Norsk Bremuseum sine klimanøtter Oppgåve 1 Alt levande materiale inneheld dette grunnstoffet. Dessutan inngår det i den mest kjende klimagassen; ein klimagass som har auka konsentrasjonen sin i atmosfæren

Detaljer

Vedtak om godkjenning av rapport om kvotepliktige utslipp i 2012 for Oslo kommune Energigjenvinningsetaten

Vedtak om godkjenning av rapport om kvotepliktige utslipp i 2012 for Oslo kommune Energigjenvinningsetaten Oslo kommune Energigjenvinningsetaten Postboks 54 Mortensrud 1215 OSLO Att: Pasi Norrbacka Dato: 22.03.2013 Vår ref.: 2007/1305 405.141 Deres ref.: Saksbehandler: Rune Aasheim Klima- og forurensningsdirektoratet

Detaljer

Vedtak om godkjenning av rapport om kvotepliktige utslipp i 2012 Statkraft Varme AS

Vedtak om godkjenning av rapport om kvotepliktige utslipp i 2012 Statkraft Varme AS Statkraft Varme AS Sluppenveien 6 7005 TRONDHEIM Att: Sissel Hunderi Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67

Detaljer

Poznan på vei fra Bali mot København. Mona Aarhus Seniorrådgiver

Poznan på vei fra Bali mot København. Mona Aarhus Seniorrådgiver Poznan på vei fra Bali mot København Mona Aarhus Seniorrådgiver Rammene for FNs klimaforhandlinger UNFCCC FNs rammekonvensjon for klimaendringer Kyotoprotokollen 2 Miljøverndepartementet Klimakonvensjonen

Detaljer

Vedtak om godkjenning av rapport om kvotepliktige utslipp i 2012 for Nordic Paper AS

Vedtak om godkjenning av rapport om kvotepliktige utslipp i 2012 for Nordic Paper AS Nordic Paper AS Postboks 155 1720 GREÅKER Att.: Leif Larsen Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post:

Detaljer

Ocean/Corbis. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report

Ocean/Corbis. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report CLIMATE CHANGE 2014 Mitigation of Climate Change Ocean/Corbis 1. Utslippskrav og kostnader for å nå togradersmålet Rapporten viser at for å nå togradersmålet (CO 2 eq ikke overskride 450 ppm i 2100) må

Detaljer

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje 1 Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje Knut Einar Rosendahl Forskningsavdelingen i Statistisk sentralbyrå og CREE (Oslo Centre of Research on Environmentally friendly Energy) Energiseminar ved UMB,

Detaljer

Statoils satsing på klima og miljø

Statoils satsing på klima og miljø Statoils satsing på klima og miljø Seniorrådgiver Olav Kårstad, Statoils forskningssenter Rotvoll Gasskonferansen i Bergen 23. til 24. mai 2012 Klimautfordringen er internasjonal Utslippene av klimagasser

Detaljer

Klimaspor - forretningsmessige risikoer og muligheter

Klimaspor - forretningsmessige risikoer og muligheter Klimaspor - forretningsmessige risikoer og muligheter Mot et lavutslippssamfunn - klimaspor en viktig brikke i arbeidet, Seminar 26. mai 2011 Narve Mjøs Director of Services Development Climate Change

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser Foto: Señor Hans, Flickr FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser Dette faktaarket oppsummerer de viktigste funnene fra del 3 i FNs klimapanels

Detaljer

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober Finn Roar Bruun leder for Naturviterne 5200 medlemmer Klimapolitikk: Intensivert forskning på ulike typer fornybar energi Avfall er en ressurs for

Detaljer

Vedtak om tildeling av klimakvoter til Trondheim Energi Fjernvarme AS

Vedtak om tildeling av klimakvoter til Trondheim Energi Fjernvarme AS Trondheim Energi Fjernvarme AS 7005 TRONDHEIM Statens forurensningstilsyn Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post: postmottak@sft.no

Detaljer

Vedtak om godkjenning av rapport om kvotepliktige utslipp i 2012 for Fortum Fjernvarme AS Ahus

Vedtak om godkjenning av rapport om kvotepliktige utslipp i 2012 for Fortum Fjernvarme AS Ahus Fortum Fjernvarme AS Ahus Brynsveien 2 1338 Sandvika Dato: 22.03.2013 Vår ref.: 2007/1229 Deres ref.: Atle Nørstebø Saksbehandler: André Aasrud, telefon: 22 57 36 48 Klima- og forurensningsdirektoratet

Detaljer

Klimapolitikk: fordeling og effektivitet

Klimapolitikk: fordeling og effektivitet Klimapolitikk: fordeling og effektivitet Annegrete Bruvoll Forskingsleiar, Energi- og miljøøkonomi,forskingsavdelinga SSB 1) Global klimapolitikk kven skal betale og kva tiltak? 2) Nasjonal klimapolitikk

Detaljer

Klimagassutslipp - Hvorfor rense heime når det er billigere å rense ute?

Klimagassutslipp - Hvorfor rense heime når det er billigere å rense ute? Klimagass - Hvorfor rense heime når det er billigere å rense ute? Formål å vise hvordan økonomi kan hjelpe oss til å forstå hvordan klimaproblemet kunne oppstå å vise hvordan økonomi kan hjelpe oss til

Detaljer

Oslo, 16.04.2007. Miljøverndepartementet postmottak@md.dep.no. Høringsuttalelse klimakvoteloven

Oslo, 16.04.2007. Miljøverndepartementet postmottak@md.dep.no. Høringsuttalelse klimakvoteloven Miljøverndepartementet postmottak@md.dep.no Oslo, 16.04.2007 Høringsuttalelse klimakvoteloven Vi viser til utsendt forslag til endringer i klimakvoteloven fra MD, 15.03.07, med høringsfrist innen 16.04.07.

Detaljer

Vedtaket kan påklages til Miljøverndepartementet.

Vedtaket kan påklages til Miljøverndepartementet. Eidsiva Bioenergi AS Merkantilveien 2 2815 Gjøvik Att: Terje Lundberg Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67

Detaljer

Bedre klima med driftsbygninger av tre

Bedre klima med driftsbygninger av tre Bedre klima med driftsbygninger av tre Skara Sverige 09.9.-11.9.2009 Ved sivilingeniør Nedzad Zdralovic Verdens klima er i endring Årsak: Menneskelig aktivitet i de siste 100 år. Brenning av fossil brensel

Detaljer

Vedtak om godkjenning av rapport om kvotepliktige utslipp i 2011 for BP Norge AS, Skarvfeltet

Vedtak om godkjenning av rapport om kvotepliktige utslipp i 2011 for BP Norge AS, Skarvfeltet BP Norge AS Postboks 197 4065 STAVANGER Attn: David Bjørnsen Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post:

Detaljer

EUs klimapolitikk og kvotehandel. Miljøråd, Agnethe Dahl Energigruppe fra Trøndeland 7. mai 2007

EUs klimapolitikk og kvotehandel. Miljøråd, Agnethe Dahl Energigruppe fra Trøndeland 7. mai 2007 EUs klimapolitikk og kvotehandel Miljøråd, Agnethe Dahl Energigruppe fra Trøndeland 7. mai 2007 EUs miljøpolitikk - EU/EØS som premissleverandør for norsk miljøpolitikk EU har utvidet kompetanse på miljø,

Detaljer

Vedtak om godkjenning av rapport om kvotepliktige utslipp i 2012 for

Vedtak om godkjenning av rapport om kvotepliktige utslipp i 2012 for Eidsiva Bioenergi AS Trehøringen 2323 Ingeberg Dato: 22.03.2013 Vår ref.: 2007/1064 Deres ref.: Terje Lundberg Saksbehandler: André Aasrud, telefon: 22 57 36 48 Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks

Detaljer

St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD

St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD ...alle snakker om været... 2 Global middeltemp som følge av drivhuseffekt: + 15 C Uten drivhuseffekt: -19 C

Detaljer

Vedtak om tildeling av vederlagsfrie kvoter for perioden 2013 2020 til Forus Energigjenvinning KS

Vedtak om tildeling av vederlagsfrie kvoter for perioden 2013 2020 til Forus Energigjenvinning KS Forus Energigjenvinning KS Forusbeen 202 4313 SANDNES Rune Dirdal Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67

Detaljer

Økonomiske virkemidler gir det atferdsendringer?

Økonomiske virkemidler gir det atferdsendringer? 1 Økonomiske virkemidler gir det atferdsendringer? Knut Einar Rosendahl Forsker, Statistisk sentralbyrå Presentasjon på Produksjonsteknisk konferanse (PTK) 11. mars 2008 1 Hvorfor økonomiske virkemidler?

Detaljer

ORGANISERING AV NORSK PETROLEUMSVERKSEMD

ORGANISERING AV NORSK PETROLEUMSVERKSEMD 2 ORGANISERING AV NORSK PETROLEUMSVERKSEMD FAKTA 2010 17 Interessa for oljeleiting på den norske kontinentalsokkelen oppstod tidleg i 1960-åra. På den tida fanst det ingen norske oljeselskap, og svært

Detaljer

Vedtak om godkjenning av rapport om kvotepliktige utslipp i 2011 for Tine Meieriet Jæren.

Vedtak om godkjenning av rapport om kvotepliktige utslipp i 2011 for Tine Meieriet Jæren. Tine Meieriet Jæren Næringsveien 29 4365 NÆRBØ Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post: postmottak@klif.no

Detaljer

Vedtaket kan påklages til Miljøverndepartementet.

Vedtaket kan påklages til Miljøverndepartementet. BKK Varme AS Postboks 7050 5020 BERGEN Kjartan Aarbø Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post: postmottak@klif.no

Detaljer

Vedtak om godkjennelse av rapport om kvotepliktige utslipp i 2007 og fastsettelse av gebyrsats.

Vedtak om godkjennelse av rapport om kvotepliktige utslipp i 2007 og fastsettelse av gebyrsats. Trondheim Energi Fjernvarme Sluppenveien 6 7037 TRONDHEIM Statens forurensningstilsyn Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post: postmottak@sft.no

Detaljer

Høringsnotat om gjennomføring av seks forordninger og en kommisjonsbeslutning - forslag til endringer i klimakvoteforskriften

Høringsnotat om gjennomføring av seks forordninger og en kommisjonsbeslutning - forslag til endringer i klimakvoteforskriften Høringsnotat om gjennomføring av seks forordninger og en kommisjonsbeslutning - forslag til endringer i klimakvoteforskriften Forslaget gjelder endring av klimakvoteforskriften i forbindelse med inkorporering

Detaljer

Klimakur 2020. Klimapolitisk fagseminar 19.mars 2010. Ellen Hambro, direktør for Klima- og forurensningsdirektoratet

Klimakur 2020. Klimapolitisk fagseminar 19.mars 2010. Ellen Hambro, direktør for Klima- og forurensningsdirektoratet Klimakur 2020 Klimapolitisk fagseminar 19.mars 2010 Ellen Hambro, direktør for Klima- og forurensningsdirektoratet Skal vi begrense temperaturstigningen til 2,0 2,4 grader, må de globale utslippene ned

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet

Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet 14.10.15 En kort klimahistorie Klimaproblemene er ikke nye! 1824: Drivhuseffekten beskrives første gang 1896: Kull knyttes til drivhuseffekten

Detaljer

Norsk oljeproduksjon, globale klimautslipp og energisituasjonen i fattige land

Norsk oljeproduksjon, globale klimautslipp og energisituasjonen i fattige land 1 Norsk oljeproduksjon, globale klimautslipp og energisituasjonen i fattige land Knut Einar Rosendahl, Professor ved Handelshøyskolen UMB Fagdag for økonomilærere i VGS 2013, 31. oktober 2013 Presentasjon

Detaljer

1. Sakens bakgrunn Vi viser til utslippsrapport innlevert 18. februar 2011 og senere korrespondanse.

1. Sakens bakgrunn Vi viser til utslippsrapport innlevert 18. februar 2011 og senere korrespondanse. GE Healthcare AS Avd. Lindesnes 4521 SPANGEREID Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post: postmottak@klif.no

Detaljer

Avfallshandtering - korleis bidra til eit betre miljø?

Avfallshandtering - korleis bidra til eit betre miljø? Avfallshandtering - korleis bidra til eit betre miljø? Annegrete Bruvoll forskar Vista Analyse As www.vista-analyse.no Kva miljøproblem er knytte til avfall og kor store er disse? Kva ressursproblem kan

Detaljer

Berekraftig eller berre kraftig mobilitet?

Berekraftig eller berre kraftig mobilitet? Berekraftig eller berre kraftig mobilitet? Innlegg på Vegkonferansen «Grøn transport» Hyen samfunnshus 27.08.2015 Carlo Aall Vestlandsforsking Innhald Kva er «berekraft»? Den kraftige mobiliteten Den berekraftige

Detaljer

NORGES POSISJONER COP 18 / CMP 8 KLIMAKONFERANSEN I DOHA, QATAR

NORGES POSISJONER COP 18 / CMP 8 KLIMAKONFERANSEN I DOHA, QATAR NORGES POSISJONER COP 18 / CMP 8 KLIMAKONFERANSEN I DOHA, QATAR 26. november 7. desember 2012 1 Norges posisjoner til COP18 / CMP 8, Klimakonferansen i Doha, Qatar Forhandlingsmøtet i Doha vil starte mandag

Detaljer

CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk

CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk kontinental t sokkel Oljedirektoratet, seminar Klimakur 20.8.2009 Lars Arne Ryssdal, dir næring og miljø Oljeindustriens Landsforening 2 Mandatet vårt - klimaforlikets

Detaljer

Ocean/Corbis. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report

Ocean/Corbis. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report CLIMATE CHANGE 2014 Mitigation of Climate Change Ocean/Corbis Utgangspunkt UNFCCC FNs klimakonvensjon (1992) «å oppnå stabilisering i konsentrasjonen av drivhusgasser i atmosfæren på et nivå som vil forhindre

Detaljer

Energisparing og meir fornybar kraft: løysing på klimaproblemet? Annegrete Bruvoll Forskingsleiar, Energi- og miljøøkonomi,forskingsavdelinga SSB

Energisparing og meir fornybar kraft: løysing på klimaproblemet? Annegrete Bruvoll Forskingsleiar, Energi- og miljøøkonomi,forskingsavdelinga SSB Energisparing og meir fornybar kraft: løysing på klimaproblemet? Annegrete Bruvoll Forskingsleiar, Energi- og miljøøkonomi,forskingsavdelinga SSB 1) Effektiv verkemiddelbruk (avgifter/kvoter) 2) Subsidiar

Detaljer

1. Sakens bakgrunn. Noretyl AS Rafnes 3966 STATHELLE

1. Sakens bakgrunn. Noretyl AS Rafnes 3966 STATHELLE Noretyl AS Rafnes 3966 STATHELLE Statens forurensningstilsyn Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post: postmottak@sft.no Internett: www.sft.no

Detaljer

Rammebetingelsarfor framtidige energisystem

Rammebetingelsarfor framtidige energisystem Rammebetingelsarfor framtidige energisystem politiske og økonomiske verkemiddel Annegrete Bruvoll - Vista Analyse LeadAuthor Group III Mitigation of Climate Change Chapter 3 Social, Economic and Ethical

Detaljer

Vedtak om tildeling av vederlagsfrie kvoter for perioden 2013 2020 til Oslo Lufthavn AS

Vedtak om tildeling av vederlagsfrie kvoter for perioden 2013 2020 til Oslo Lufthavn AS OSLO Lufthavn AS Postboks 100 2061 GARDERMOEN Att: Anette Rognan Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06

Detaljer

En miniguide til. Kyoto-protokollen. kyoto-skorstein.indd 1 02-05-07 05:36:34

En miniguide til. Kyoto-protokollen. kyoto-skorstein.indd 1 02-05-07 05:36:34 En miniguide til Kyoto-protokollen kyoto-skorstein.indd 1 02-05-07 05:36:34 Spørsmål og Svar: Navn: Helen Bjørnøy Miljøvernminister Norge ønsker en ny avtale etter Kyotoprotokollens utløp i 2012, og den

Detaljer

Vedtak om godkjennelse av rapport om kvotepliktige utslipp i 2010 for Huntonit AS

Vedtak om godkjennelse av rapport om kvotepliktige utslipp i 2010 for Huntonit AS Huntonit AS Postboks 21 4701 VENNESLA Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post: postmottak@klif.no

Detaljer

Forelesning 10: Virkemidler i klimapolitikken

Forelesning 10: Virkemidler i klimapolitikken Forelesning 10: Virkemidler i klimapolitikken Formål - forstå at klima som den (til nå) største eksterneffekten omfattende tiltak er nødvendige for å unngå kritisk oppvarming "billig er bra" i klimapolitikken

Detaljer

Etablering og drift av kraftselskap

Etablering og drift av kraftselskap Etablering og drift av kraftselskap Småkraftseminar i Målselv 02.06.2010 Målselv 02.06.2010 1 Vi får Norge til å gro! Kva for selskapstypar er aktuelle? Aksjeselskap er den vanlegaste selskapstypen Nesten

Detaljer

Vedtak om godkjenning av rapport om kvotepliktige utslipp i 2012 for Peterson Packaging AS avd. Papir og Papp Ranheim

Vedtak om godkjenning av rapport om kvotepliktige utslipp i 2012 for Peterson Packaging AS avd. Papir og Papp Ranheim Peterson Packaging AS avd. papir og papp Ranheim Pb 8643 7452 TRONDHEIM Att.: Magne Guldberg Dato: 22.03.2013 Vår ref.: 2006/63 Deres ref.: Saksbehandler: Olaug Bjertnæs, tlf.: 22 57 36 32 Klima- og forurensningsdirektoratet

Detaljer

Solakonferansen 2012. Stein Erik Nodeland Luftfartsdirektør. Luftfartstilsynet T: +47 75 58 50 00 F: +47 75 58 50 05 postmottak@caa.

Solakonferansen 2012. Stein Erik Nodeland Luftfartsdirektør. Luftfartstilsynet T: +47 75 58 50 00 F: +47 75 58 50 05 postmottak@caa. Solakonferansen 2012 Stein Erik Nodeland Luftfartsdirektør Luftfartstilsynet T: +47 75 58 50 00 F: +47 75 58 50 05 postmottak@caa.no Postadresse: Postboks 243 8001 BODØ Besøksadresse: Sjøgata 45-47 8006

Detaljer

-------------------------------------------------------------------------------------------- SFT

-------------------------------------------------------------------------------------------- SFT Trondheim Energiverk Fjernvarme AS Sluppenvegen 6 7037 TRONDHEIM Statens forurensningstilsyn Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post:

Detaljer

Vedtak om tildeling av klimakvoter til Vadsø Sildoljefabrikk AS

Vedtak om tildeling av klimakvoter til Vadsø Sildoljefabrikk AS Vadsø Sildoljefabrikk AS Postboks 123 9811 VADSØ Statens forurensningstilsyn Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post: postmottak@sft.no

Detaljer

Samfunnsvitenskapelig klimaforskning. Cecilie Mauritzen, Direktør CICERO Senter for Klimaforskning

Samfunnsvitenskapelig klimaforskning. Cecilie Mauritzen, Direktør CICERO Senter for Klimaforskning Samfunnsvitenskapelig klimaforskning Cecilie Mauritzen, Direktør CICERO Senter for Klimaforskning 4-6 C 2 C Source: Peters et al. 2012a; Global Carbon Project 2012 CICERO s research Global Health & Environment

Detaljer

Petroleumsindustrien og klimaspørsmål

Petroleumsindustrien og klimaspørsmål Petroleumsindustrien og klimaspørsmål EnergiRike 26. januar 2010 Gro Brækken, administrerende direktør OLF Oljeindustriens Landsforening Klimamøtet i København: Opplest og vedtatt? 2 1 Klimautfordring

Detaljer

Aschehoug undervisning Lokus elevressurser: www.lokus.no Side 2 av 6

Aschehoug undervisning Lokus elevressurser: www.lokus.no Side 2 av 6 5G Drivhuseffekten 5.129 Om dagen kan temperaturen inne i et drivhus bli langt høyere enn temperaturen utenfor. Klarer du å forklare hvorfor? Drivhuseffekten har fått navnet sitt fra drivhus. Hvorfor?

Detaljer

International masterprogram. Climate Change Management (Klimaendringar; forvaltning og planlegging) Høgskulen i Sogn og Fjordane 2016

International masterprogram. Climate Change Management (Klimaendringar; forvaltning og planlegging) Høgskulen i Sogn og Fjordane 2016 International masterprogram Climate Change Management (Klimaendringar; forvaltning og planlegging) Høgskulen i Sogn og Fjordane 2016 Global Challenges Global Knowledge Flood Forbruk Utslepp Energi Økonomi

Detaljer

Avfallspolitikk og miljøeffekter

Avfallspolitikk og miljøeffekter Avfallspolitikk og miljøeffekter Annegrete Bruvoll forskar Vista Analyse As www. Kva miljøproblem er knytte til avfall og kor store er disse? Kva ressursproblem kan gjenvinning bidra til å løyse og kva

Detaljer

Fyll ut alle felt så godt, kort og presist som mogleg.

Fyll ut alle felt så godt, kort og presist som mogleg. SØKNAD OM MIDLAR TIL PROSJEKT FRÅ PROGRAM OPPLEVINGSNÆRINGAR 2009 Fyll ut alle felt så godt, kort og presist som mogleg. A: Her skal du fylle inn nøkkeldata for søknad og søkjar. Nøkkeldata for søknad

Detaljer

Vedtaket kan påklages til Miljøverndepartementet.

Vedtaket kan påklages til Miljøverndepartementet. Norgips Norge AS Postboks 655 Strømsø 3003 DRAMMEN Att: Dagfinn Mundal Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67

Detaljer

Noreg som bærekraftig energinasjon

Noreg som bærekraftig energinasjon Noreg som bærekraftig energinasjon Klima- og miljøutfordringa etter København Mads Løkeland 17. Februar 2010 København eit steg attende? Alle løfte om utsleppskutt fjerna siste natta både dei kortsiktige

Detaljer

Vedtak om godkjennelse av rapport om kvotepliktige utslipp i 2009 for Eidsiva Bioenergi Hamar AS

Vedtak om godkjennelse av rapport om kvotepliktige utslipp i 2009 for Eidsiva Bioenergi Hamar AS Eidsiva Bioenergi Hamar AS Postboks 4100 2307 HAMAR Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post: postmottak@klif.no

Detaljer

Ny start i Doha? Henrik Harboe Forhandlingsleder klimaforhandlingene. Zero-konferansen 20.november 2012. Miljøverndepartementet

Ny start i Doha? Henrik Harboe Forhandlingsleder klimaforhandlingene. Zero-konferansen 20.november 2012. Miljøverndepartementet Henrik Harboe Forhandlingsleder klimaforhandlingene Zero-konferansen 20.november 2012 1 Liten framdrift: Krise eller stein på stein? Mange har gitt opp klimaforhandlingene Liten vilje til å løfte ambisjonene

Detaljer

Norges Interne Revisorers Forening (NIRF) Institute of Internal Auditors Norway (IIA Norway)

Norges Interne Revisorers Forening (NIRF) Institute of Internal Auditors Norway (IIA Norway) Felles medlemsmøte NFKR og NIRF, 19. mai 2011 Norges Interne Revisorers Forening (NIRF) Institute of Internal Auditors Norway (IIA Norway) Generalsekretær Ellen Brataas, CIA, CISA Formål og visjon Formål

Detaljer

Sakens bakgrunn. Fortum fjernvarme AS Brynsveien 2 1338 SANDVIKA. Att. Atle Nørstebø

Sakens bakgrunn. Fortum fjernvarme AS Brynsveien 2 1338 SANDVIKA. Att. Atle Nørstebø Fortum fjernvarme AS Brynsveien 2 1338 SANDVIKA Att. Atle Nørstebø Statens forurensningstilsyn Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post:

Detaljer

Vedtak om tildeling av klimakvoter til Yara Norge AS, Yara Porsgrunn

Vedtak om tildeling av klimakvoter til Yara Norge AS, Yara Porsgrunn Yara Norge AS Yara Porsgrunn Postboks 2500 3908 Porsgrunn Statens forurensningstilsyn Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post: postmottak@sft.no

Detaljer

Hvordan kan vi som veiforvaltere bidra til bedre miljø og klima

Hvordan kan vi som veiforvaltere bidra til bedre miljø og klima Hvordan kan vi som veiforvaltere bidra til bedre miljø og klima Klima- og energiplanlegging I Bodø kommune Eirik Sivertsen, leder av planutvalget og bystyrets komite for plan-, nærings- og miljøsaker Bystyrets

Detaljer

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling Næringslivets klimahandlingsplan Norsk klimapolitikk tid for handling Sammendrag «Norge som energinasjon kan og skal gå foran. Næringslivet skal bidra aktivt til å løse klimautfordringene.» Tid for handling

Detaljer

Vedtak om godkjennelse av rapport om kvotepliktige utslipp i 2008 for Stureterminalen

Vedtak om godkjennelse av rapport om kvotepliktige utslipp i 2008 for Stureterminalen StatoilHydro ASA 5336 TJELDSTØ Att: Rolf Inge Einarsen Statens forurensningstilsyn Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post: postmottak@sft.no

Detaljer

Sakens bakgrunn. Lyse Gass AS Postboks 8124 4069 STAVANGER. Vedtak om tildeling av klimakvoter til Lyse Gass AS

Sakens bakgrunn. Lyse Gass AS Postboks 8124 4069 STAVANGER. Vedtak om tildeling av klimakvoter til Lyse Gass AS Lyse Gass AS Postboks 8124 4069 STAVANGER Statens forurensningstilsyn Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post: postmottak@sft.no Internett:

Detaljer

Klimamål og distribusjonstariffer

Klimamål og distribusjonstariffer Klimamål og distribusjonstariffer Hvordan påvirker EUs 20-20 20-20 i 2020 norske distribusjonstariffer? EBL Næringspolitisk verksted 4.6. 2009 Arne Festervoll Agenda Kvotedirektivet Fornybardirektivet

Detaljer

VISSTE DU AT...? B. Utslipp av klimagasser. Med og uten opptak av CO2 i skog

VISSTE DU AT...? B. Utslipp av klimagasser. Med og uten opptak av CO2 i skog FAKTAHEFTE Klimagassutslippene har ligget stabilt i 10 år Klimagassutslippene i Norge var i 2010 på 53,7 mill. tonn CO 2 -ekvivalenter ekvivalenter. * Dette er 8 prosent høyere enn i 1990. De siste 10

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

Vedtak om godkjennelse av rapport om kvotepliktige utslipp i 2009 for Glava AS, Produksjon Stjørdal

Vedtak om godkjennelse av rapport om kvotepliktige utslipp i 2009 for Glava AS, Produksjon Stjørdal Glava AS Produksjon Stjørdal Havneveien 22 7500 Stjørdal Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post:

Detaljer

Vedtak om tildeling av klimakvoter til Hønefoss Fjernvarme AS

Vedtak om tildeling av klimakvoter til Hønefoss Fjernvarme AS Hønefoss Fjernvarme AS Postboks 3093 3501 HØNEFOSS Att. Eigil Søndergaard Statens forurensningstilsyn Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

Vedtak om oppgjørsplikt for Peterson Paper Moss AS, avdeling Ranheim og motregning av retten til utdeling av kvoter mot oppgjørsplikten.

Vedtak om oppgjørsplikt for Peterson Paper Moss AS, avdeling Ranheim og motregning av retten til utdeling av kvoter mot oppgjørsplikten. Peterson Paper Moss AS, avd. Ranheim v/ advokat Thomas Piro Kvale Advokatfirma DA Pb. 1752 Vika 0122 Oslo Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96

Detaljer

Seminar om kvoteregisteret

Seminar om kvoteregisteret Seminar om kvoteregisteret Fellesregisteret (Union Registry) 25. Februar 2013 Ida Bjørkum, Katja Ekroll Jahren, Carina Jacobsen Heimdal Om oss De norske registeradministratorene er: Carina Jacobsen Heimdal

Detaljer

Klimaregnskap hvordan kan det gjennomføres?

Klimaregnskap hvordan kan det gjennomføres? Klimanøytral stat - hva innebærer det for din virksomhet? Klimaregnskap hvordan kan det gjennomføres? Oslo 13. september 2011 Per Otto Larsen Faglig leder CO2focus AS E-post: perotto@co2focus.com Tlf:

Detaljer

Vedtak om tildeling av vederlagsfrie kvoter for perioden 2013 2020 til Fesil Rana Metall AS

Vedtak om tildeling av vederlagsfrie kvoter for perioden 2013 2020 til Fesil Rana Metall AS Fesil Rana Metall AS Boks 500 8601 Mo Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post: postmottak@klif.no

Detaljer

Innst. 230 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader. Dokument 8:49 S (2014 2015)

Innst. 230 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader. Dokument 8:49 S (2014 2015) Innst. 230 S (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen Dokument 8:49 S (2014 2015) Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentant Rasmus

Detaljer

EUs reviderte kvotedirektiv - konsekvenser for markedet

EUs reviderte kvotedirektiv - konsekvenser for markedet EUs reviderte kvotedirektiv - konsekvenser for markedet Henrik Hasselknippe Avdelingsdirektør for Europeisk kvoteanalyse, Point Carbon Oslo, 7 mars 2008 About Point Carbon Providing critical insights into

Detaljer

Klimapolitiske virkemidler overfor skogsektoren

Klimapolitiske virkemidler overfor skogsektoren Klimapolitiske virkemidler overfor skogsektoren Hanne K. Sjølie Institutt for naturforvaltning, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Østerdalskonferansen, 6. mars 2014 Disposisjon CO 2 -opptak

Detaljer

Vedtak om godkjennelse av rapport om kvotepliktige utslipp i 2010 for Norske Skogindustrier ASA Follum

Vedtak om godkjennelse av rapport om kvotepliktige utslipp i 2010 for Norske Skogindustrier ASA Follum Norske Skogindustrier ASA Follum 3505 HØNEFOSS Att: Jon Terje Gilhuus Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67

Detaljer

Konsekvensanalyse. Vegomlegging Etnesjøen. Juni 2011. AUD-rapport nr. 12-11

Konsekvensanalyse. Vegomlegging Etnesjøen. Juni 2011. AUD-rapport nr. 12-11 Konsekvensanalyse Vegomlegging Etnesjøen Juni 2011 AUD-rapport nr. 12-11 Utgivar: Hordaland fylkeskommune, Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) http://www.hordaland.no/aud Tittel: Konsekvensanalyse

Detaljer

Kommunal overtakelse av privat vannverk eksempel frå Stryn. Siv. Ing Tobias Dahle ( og tidlegare teknisk sjef i Stryn kommune)

Kommunal overtakelse av privat vannverk eksempel frå Stryn. Siv. Ing Tobias Dahle ( og tidlegare teknisk sjef i Stryn kommune) Kommunal overtakelse av privat vannverk eksempel frå Stryn ( og tidlegare teknisk sjef i Stryn kommune) Bergen 10 11 april 2013 Moment Status/bakgrunnen for at denne saka kom opp Gjeldande lovverk på området

Detaljer

Kyoto-samarbeid uten Russland og Ukraina: Effekter på utslippsreduksjoner og kvotepriser

Kyoto-samarbeid uten Russland og Ukraina: Effekter på utslippsreduksjoner og kvotepriser Kyoto-samarbeid uten Russland og Ukraina Økonomisk analyser 4/2004 Kyoto-samarbeid uten Russland og Ukraina: Effekter på utslippsreduksjoner og kvotepriser Knut H. Alfsen og Bjart J. Holtsmark Etter at

Detaljer

Rettleiing for revisor sin særattestasjon

Rettleiing for revisor sin særattestasjon Rettleiing for revisor sin særattestasjon Om grunnstønad til nasjonalt arbeid til frivillige barne- og ungdomsorganisasjonar, statsbudsjettets kap. 857, post 70 (Jf. føresegn om tilskot til frivillige

Detaljer

Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet

Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet 14.10.15 En kort klimahistorie Klimautfordringen er ikke et nytt konsept: 1824: Drivhuseffekten beskrives av den franske fysikeren Joseph

Detaljer

Meld. St. 13. (2014 2015) Melding til Stortinget. Ny utslippsforpliktelse for 2030 en felles løsning med EU

Meld. St. 13. (2014 2015) Melding til Stortinget. Ny utslippsforpliktelse for 2030 en felles løsning med EU Meld. St. 13 (2014 2015) Melding til Stortinget Ny utslippsforpliktelse for 2030 en felles løsning med EU Innhold 1 Norges bidrag til en ny internasjonal klimaavtale... 5 2 Mot en global klimaavtale i

Detaljer

NOMINASJONSKOMITÉENS INNSTILLING TILLITSVALGTE I NIRF 2012-2013

NOMINASJONSKOMITÉENS INNSTILLING TILLITSVALGTE I NIRF 2012-2013 NOMINASJONSKOMITÉENS INNSTILLING TILLITSVALGTE I NIRF 2012-2013 Nominasjonskomiteen for 2012-2013 har bestått av: Solbjørg Lie, leder, NAV Reidar Døli, Oslo Børs Teis Stokka, Skattedirektoratet Richard

Detaljer

Vedtak om godkjennelse av rapport om kvotepliktige utslipp i 2009 for Peterson Linerboard AS Moss

Vedtak om godkjennelse av rapport om kvotepliktige utslipp i 2009 for Peterson Linerboard AS Moss Peterson Linerboard AS Fabrikk Moss Postboks 203 1501 MOSS Att: Per Kløvstad Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks:

Detaljer

Sakens bakgrunn. Hurum Energigjenvinning KS Vestre Strandvei 91 3482 Tofte

Sakens bakgrunn. Hurum Energigjenvinning KS Vestre Strandvei 91 3482 Tofte Hurum Energigjenvinning KS Vestre Strandvei 91 3482 Tofte Statens forurensningstilsyn Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post: postmottak@sft.no

Detaljer