Drittlei. Næravisa. Klart for X2. Handelslekkasje

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Drittlei. Næravisa. Klart for X2. Handelslekkasje"

Transkript

1 NA Næravisa I kjølvatnet av oppføringane av stadig større kjøpesenter innan køyreavstand, ligg handelsstanden i Volda att med broten rygg. leiar, side 2 Klart for X2 Om en uke håper arrangørene av X2 at de holde årets beste, råeste og artigeste frikjøringskonkurranse. side 8 og 9 Lokalavis for Volda og Ørsta Nr. 2 Fredag 16. mars 2007 Øvingsavis for Høgskulen i Volda GRATIS I førti år har kloakken på Folkestad rent rett i sjøen. Odd A. Folkestad fortviler. Drittlei side 3 Handelslekkasje Mens Ørsta trekker kunder, legges Volda mer og mer øde. Nå etterlyser butikkeiere at man tar kollektivt ansvar. Side 5 Vi er òg på nett: Scana Volda i medvind Næravisa vitja tidlegare Volda Mek. Her kan dykk få sjå litt av det som går føre seg der no. side 12 og 13

2 2 NA Næravisa meiner Leiar - kommentar Næravisa fredag 16. mars 2007 Frå land til by N år folk på Sunnmøre endeleg har slutta å gremme seg over at Ulsteinvik og Fosnavåg tok steget til å bli by, kjem Ørsta med ønsket om å bli ein større prikk på kartet, dei òg. Slit politikarane i Ørsta med sjølvtilliten, eller er dette meint som ei rask løysing på eit meir djuptgåande problem? At kommunestyret vedtar at ein plutseleg skal vere urbane, gir like mykje meining som at dei vedtar at det skal snø i morgon. Nokre av dei folkevalde har hinta til at Ørsta kan dra til seg folk, dersom dei kan føye til by i namnet sitt. Då er vi meir samde med kommuneleiinga i Volda, som tar avstand frå dette. Dei vil heller bu i ei stor bygd enn ein liten by. For kva godt fører det eigentleg med seg når obskure småplassar får den ettertrakta statusen som by? Om Ørsta slit med sjølvtilliten, har så absolutt Volda sitt å stri med òg. Volda, som frå gamalt av var handelsstaden på Sunnmøre, merkar no kva manglande vilje til å satse gjer med ei bygd. I kjølvatnet av oppføringane av stadig større kjøpesenter innan køyreavstand, ligg handelsstanden i Volda att med broten rygg. Illustrasjon: Frode Munkhaugen Alle menn er ansvarlege for valdtekter D ei siste vekene har riksmedia hatt ein debatt gåande om seksuelle overgrep. Bakgrunnen for ordvekslinga er ei valdtektsbølge i hovudstaden. Politiet har mellom anna jakta på ein gjerningsmann av utanlandsk opprinning, som skal ha valdteke opptil fleire norske kvinner. Når det blir slått stort opp at ein innvandrar har skjenda ei etnisk norsk kvinne, vekkjer dette harme hjå store delar av det norske folk. I tilfeller der våre nye landsmenn gjer noko slikt, reagerer folk med avsky og ropar høglydt at no må dei skuldige sendast heim. Det er til ei viss grad forståeleg at ein tenkjer såleis, og det er rett at saka blir slått stort opp og diskuterest, men framleis er ikkje biletet nyansert. Mediedebatten har i stor grad handla om at kvinner sjølv kan hindre valdtektene. Ved å kle seg mindre utfordrande kan ein unngå at framandkulturelle menn forgrip seg. Men der derimot ikkje innvandrarar eller tilfeldige overfallsmenn som utfører dei fleste valdtektene. A v den grunn bør ein ikkje prate om korleis kvinner skal unngå å bli valdteken. Det bør ikkje vere opp til jentene å dekkje seg til når dei er ute på byen, dei skal ikkje trengje å vere redde for å gå aleine heim. Det er nemleg i heimen dei fleste valdtektene skjer. Gjerningsmennene er som oftast nokon kvinnene kjenner: vener, tidlegare kjærestar, og i nokre tilfeller kjærestar eller ektemenn. Det er ofte i samband med fest og alkohol at ein mann trengjer seg på ei kvinne, sjølv om ho ikkje vil. Eg vil tru at denne typen valdtekter ikkje blir slått så stort opp i media fordi dei er meir tabubelagt. Når valdtektsmannen kjenner offeret, verker ikkje handlinga like farleg som når ein tilfeldig person forbryt seg. H an trur gjerne at då ho sa nei, var det berre for å verke uoppnåeleg. Dessutan er det vel neppe like ille når det er ein ven som forgrip seg, det er jo trass alt ein person du likar, noko den vilt framande ikkje er. Og kan det eigentleg reknast som valdtekt når det er kjærasten som gjer det? Ho elskar han jo likevel. At han har sex med ho ein gong ho eigentleg ikkje er så villig, har vel strengt tatt ikkje mykje å seie? Saka er at desse valdtektene, som er dei som hender oftast, sannsynlegvis er dei verste. Kvinner, som har opplevd å bli valdteken av nokon dei kjenner godt, vil få problem med å stole på venene sine seinare. Og når ein kjæraste forgrip seg, kan ein få vanskar med å leve saman med han, fordi ein rett og slett går rundt og er redd han. V årt patriarkalske samfunn gjer det mogleg for menn å voldta. Den sterke, dominante hannen hevder sin rett, uansett kva den passive, undertrykkja kvinna ønskjer. Difor er det ikkje kvinnene som må forandre seg; som på andre område av kvinnekampen er det derimot mennene. For å endre samfunnet, oppnå likestilling og unngå valdtekter, må menn ta til seg kvinnelege verdiar. Gutar må rett og slett bli meir feminine. Kvinnekampen har i lang tid handla om at kvinner må bli tøffare, meir sjølvstendige og seksuelt frigjorte. No er vi komne til eit punkt der det viktigare er at menn tar ansvar motsatt veg. Valdtekt er mannen sitt misbruk av den maktposisjonen han har over kvinna. Det er gutane som skal hindre valdtekter, ikkje jentene. ANDREAS ERVIK ervika@hivolda.no Pressens faglege utvalg (PFU) er eit organ som behandlar klager mot pressa i presseetiske spørsmål. Organet vurderer klager på trykt presse, radio, fjernsyn og internett på bakgrunn av reglane i Ver Varsam-plakaten. Næravisa arbeider etter desse reglane. Den som kjenner seg råka av urettvis omtale, vert oppmoda om å ta kontakt med redaksjonen. For meir informasjon om PFU sjå eller ring tlf Ansvarleg redaktør: Vidar Eikrem, Redaktør: Sverre Øvrelid Steen Redaksjonen: Marthe Berge, Frank Hilmar Brovold, Line Brustad, Andreas Nilsen Ervik, Martin Gustafson, Sigbjørn Høidalen, Janne Helen Ingstad Juliussen, Hilde Staalesen Lilleøren, Katarina Lunde, Marianne Melgård, Linn Christin Nilsson, Ann Kristin Odden, Iris Engen Skadal, Rune Skogheim, Sverre Øvrelid Steen, Monica Sæbø, Veronika Olsen Søum, Lars Anders Bolsø Vestad TA KONTAKT: Tipstelefon: , tipsfaks: , epost: redaksjon@hivolda.no. Nærnett: nett@hivolda.no UTGITT AV: Øvingsavis for studentane ved Avdeling for Mediefag (AMF), Høgskulen i Volda. Kjem ut ein eller to gonger i veka i til saman 15 veker; haust, vinter og vår. Distribuert internt og til daglegvarebutikkar i Ørsta og Volda. LAYOUT: Næravisa. KLARGJERING: Avisa Møre, Volda, ved Rune Aarflot. TRYKK: Orkla Trykk Nordvest AS, Ålesund. OPPLAG: 1500.

3 Næravisa fredag 16. mars Renseplan lagt, intet gjort FREM FRA GLEMSELEN: I 1967 fikk Folkestad kloakkanlegg, i 2001 la kommunen planer for bygging av renseanlegg, i 2007 renner kloakken forsatt rett i sjøen. Skissen viser situasjonsplanen for det planlagte spillvannanlegget. Markert her: 1) Dato skissen ble produsert 2) Planlagt beliggenhet for slamavskiller I 2001 ble det lagt planer for renseanlegg til den kommunale kloakken på Folkestad, men ingenting har skjedd. Skandale, mener Odd A. Folkestad, leder i Folkestad Grendautval. RUNE SKOGHEIM runeskogheim@hotmail.com En kan jo spørre hva i alle dager som har skjedd når planene for en løsning startet i 2001, og kommunen ennå ikke har gjort det steike støv for å få det realisert, fortviler Folkestad. I et brev til kommunen krever Folkestad Grendeutval at kommunen straks setter i gang med planlegging og bygging av et spillvannanlegg for rensing av kloakken. I brevet påpeker Odd A. Folkestad at en både kan se og lukte kloakkutslippene, og de synes det er merkelig at kommunalt helseansvarlige ikke har sett på problemet. Oppgitt Odd A. Folkestad lurer på hva kommunen bruker kloakkavgiften til siden situasjonen ikke har forbedret seg etter mange års venting. Folkestad er den grenda med flest folk utenfor Volda sentrum. Det er helt uforståelig at man i 2007 ikke har klart å få et system på rensing av kommunal kloakk fra gårder og eneboliger, sier han. Folkestad hevder også at det til tider flyter kloakk opp til overflaten. En kan jo til tider se hva Folkestadbygdingene spiste til middag dagen før. Han legger til at han ikke er overrasket over at det er ved kloakkutløpene tyske turister drar opp de feiteste fiskene. Rett i havet Ifølge Odd A. Folkestad er rundt 80 prosent av befolkningen på Folkestad tilknyttet det kommunale kloakkanlegget. I tillegg er det tre eller fire private utløp som også går ut i havet. Det er to kommunale kloakkutløp i havet fra Folkestad. Det største går etter land ved ferjekaia, det andre ligger i fjæra ved Storelva. Det ved Storelva er nok verst, her har jeg til og med sett dopapir flyte i overflaten. Han mener det burde være uproblematisk å samle alle kloakkutløpene til ett felles anlegg med rensing. Hadde plan I forbindelse med oppgradering av parkeringsplassen på Folkestad ble det laget en skisse over hvor fremtidige kloakkrør ville gå. Da ble det også laget et forslag til plassering av slamavskiller. Men videre arbeid stagnerte allerede da, skissen er datert 1.oktober Bård Lillefosse, taxisjåfør fra Folkestad, er enig i at kommunen har somlet unødvendig. De har jo begynt samme type prosjekt på Straumshamn og burde uten tvil gjort det samme på Folkestad, det skulle ikke være noe verre å få til her. Vi har ventet hvert år, men ingenting har skjedd. FRUSTRERT: Odd A. Folkestad krever at kommunen tar affære. Folkestad er ikke prioritert Leder for kommunalteknisk avdeling i Volda, Asbjørn Aasebø, forklarer at de har prioritert andre anlegg. Men vi bør få til dette innen 2008, sier han. Aasebø forklarer at de foreløpig har prioritert et nytt renseanlegg på Straumshamn, og tiltak i sentrum. Om det skjer noe i år er avhengig av hvordan det går med arbeidet med et silanlegg på Morkebygda. Han presiseres at hovedutløpet ligger på 17 meters dyp, og at det kun er et nødoverløp på grunna som kan føre til overflateforurensing dersom hovedutløpet tettes. Dessuten kan jeg jo si at jeg tar Folkestadferja til jobb hvedag, og har aldri kjent noe til den lukta Odd A. Folkestad sikter til i brevet. Hele Norge på overtid Volda kommune har satt seg som målsetning å få orden på kloakksystemene i løpet av to år, ifølge Asbjørn Aasebø er hele Norge på overtid når det gjelder denne problematikken. Dette kommer jo også fra sentralt hold. I forbindelse med EØS avtalen er det visse direktiv som skal oppfylles, påpeker han. Aasebø kan ikke love at kommunen kommer i gang med noe arbeid på Folkestad i år, men han kan ikke se at det skal være noe problem å få det til i løpet av 2008.

4 Næravisa fredag 16. mars Politisk ledelse er enig: Volda blir ikke by Vil ikke bli by: Ordfører Kalland ønsker ikke å søke om bystatus for Volda. Ordfører og varaordfører i Volda har ingen planer om å søke om bystatus. Men større skriftstørrelse på kartet skulle de gjerne hatt. PEDER OTTOSEN ottosen@hivolda.no Jeg syns det er mer stas å være en stor bygd enn en liten by, sier ordfører i Volda, Ragnhild Aarflot Kalland. Hun er tilhenger av å ha to sterke og livskraftige bygdesamfunn fremfor å hige etter en bystatus med potensiell bismak. Kalland ser likevel noen rasjonelle grunner til Ørstas ønske. Vi vil selvfølgelig følge Ørstas utvikling nøye, og jeg har forståelse for Ørstas behov for å få lik skiftstørrelse på kartet som blant andre Ulsteinvik og Fosnavåg. Volda som tettsted Ordføreren har imidlertid en annen, og langt mindre omfattende måte å løse dette problemet på. Vi vurderer å treffe et vedtak om at Volda skal bli et tettsted. På denne måten vil skriftstørrelsen på kartet øke uten at vi trenger å søke om bystatus. Dumt opplegg Varaordfører Gunnar Strøm har eller ikke mye forståelse for Ørstas ønske om å få bystatus. Jeg syns det hele er et ganske dumt opplegg, sier han. Strøm bruker blant andre Ulstein som eksempel for å forklare hvorfor han syns bystatus ikke har noe for seg. I et intervju med Dagens Næringsliv etter at Ulstein hadde fått bystatus så turte ikke deres egen ordfører å bruke betegnelsen by fordi hun visste det ville høres dumt ut. Foto: Peder Ottosen Urbant bygdesamfunn Varaordføreren, som også er førsteamanuensis ved høgskolen, tror heller ikke at utdanningen vil tjene noe på en eventuell bystatus. Vi trekker atskillig flere studenter ved å si nei til bystatus og heller vise oss som et urbant samfunn på landsbygda. Dessuten var det nettopp det at vi ikke hadde bystatus som gjorde at høgskolen ble lagt her i utgangspunktet, sier Strøm Og når det gjelder Voldas status så har hverken ordfører eller varaordfører stor tro på at bybetegnelsen vil gjøre særlig til forskjell. Jeg tror nok det vil ta lang tid før folk på Folkestad vil si at de skal til byen og med det mene Volda og ikke Ålesund, sier varaordfører Strøm. Manglende tilbud for pårørende Kriseberedskapen for pårørende etter selvmord er i mange kommuner for dårlig, mener forsker og sosiolog Kari Dyregrov. I Ørsta mener kommunelegen at det ikke er behov for en slik krisegruppe. HILDE STAALESEN LILLEØREN lillehil@hivolda.no Dyregrov, som jobber ved Senter for krisepsykologi, vektlegger spesielt det at en kriseberedskap skal være både tidlig ute og aktivt oppsøkende ovenfor de etterlatte. Det ikke må taes for gitt at de pårørende selv oppsøker den hjelpen de har behov for, sier hun. Pårørende er ofte så nedslått etter et selvmord i nærmeste familie, at de ikke orker å ta kontakt selv. Får man en lapp med et telefonnummer i hånden, sier det seg selv at mange ikke får seg til å ringe. Kommunene har ansvar for et oppsøkende tilbud om krisehjelp. Familieressurser Etter en ny lov om helsemessig og sosial beredskap fra år 2000, er alle kommuner nå pliktig til å OPPFORDRING: Forsker Kari Dyregrov ønsker en oppsøkende kriseberedskap gi hjelp i kriser. Etter at loven kom, er det ifølge Dyregrov blitt bedre tilstander i kommunene, men at det er ujevnt og varierende. Ifølge hennes undersøkelser, ønsker 80 prosent av etterlatte etter selvmord profesjonell hjelp. Per dags dato er det omsorgsberedskapsgruppen som står for Volda kommunes organiserte krisepersonell. Denne gruppen består av blant annet lege, helsesøster, psykisk sykepleier og barnevernet og er i første rekke ment som krisehjelp ved ulykker og større tragedier. Kommuneoverlege i Volda, Arne Gotteberg, forteller at i Volda vil lege og politi være de første som møter pårørende etter et selvmord. Deretter er det meningen at disse sammen skal komme frem til hvilken hjelp det er behov for ved hvert tilfelle. Det vil blant annet bli vurdert hvilke ressurser som fins i familien, og eventuelt om det trengs hjelp utenifra, sier han. Folk har helt ulike behov, så hvem som blir tilkalt som krisehjelp varierer etter behov. Det kan være alt fra prest til lege og psykiatrisk poliklinikk. Ikke behov i Ørsta I Ørsta fins det ikke noe formelt tilbud for å takle kriser for kommunens befolkning. Det vil også her være en lege som først møter de pårørende etter dødsfallet. Kommunelege 1, Svein- Jørund Olsson kan forteller at det tilbys oppfølgingstime hos lege dersom det skulle være nødvendig at det Tidligere hadde vi en slags selvmordskoordinator i kommunene, men denne posten forsvant med han som besatte den. Etter at Institutt for selvmordsforskning sendte ut en undersøkelse om hvordan det stod til med kriseberedskapen her i kommunen, snakket jeg med en del leger om det var behov for en slik særskilt krisegruppe, sier Olsson. Svaret fra disse var negativt, de mente det ikke var behov for et slikt organ i kommunen. På et lite sted som dette, er samfunnet så gjennomsiktig, at pårørende lett blir fanget opp både av det sosiale nettverket og av helsepersonell dersom det skulle være behov for hjelp.

5 5 Næravisa fredag 16. mars 2007 Kundene svikter sentrum Mens Ørsta Amfi trekker kunder, svikter lokalbefolkningen Volda sentrum. Vi må gjøre sentrum mer attraktivt, sier butikkeier Ann Kathrin Yndestad. MARTHE BERGE I dag møter kundene tomme gater, få butikker og nedslitte bygningsfasader i sentrum. Befolkningen i Volda bør ta et kollektivt ansvar for å få sentrum på beina igjen. Jeg blir stresset av at ingen ting skjer, sier Yndestad. Hun eier i dag Vero Moda butikker i Volda, Ørsta og Ulsteinvik. Yndestad mener at manglende initiativ fra kommunen, og huseiere i sentrum gjør det vanskelig å drive butikk i Volda. For at butikkene skal klare seg i Volda må sentrum pusses opp, og vi må skape mer liv. Vi savner en felles dugnad hvor bygninger males og gatene ryddes. Klarer vi dette vil flere synes det er trivelig og attraktivt å handle her. Fant ikke lokaler i Volda Da den tidligere voldabutikken Barnefavoritten skiftet navn til Reflex, bestemte de seg samtidig for å bytte lokaler. Butikkeier Ann Kristin Remme sier at de ønsket å starte opp igjen i Volda, men at dårlige TOMT OG SLITT: Volda sentrum er preget av tomme lokaler og forfall. lokaler var avgjørende for at de etablerte seg i Ørsta Amfisenter. Vi vurderte å etablere oss i det nye senteret i Volda. Men siden det er så stor usikkerhet rundt planene om dette senteret, bestemte vi oss for å starte i Ørsta. Vi har i dag flere kunder enn det vi hadde i Volda, så vi er fornøyde med valget vi tok. Foto: Hilde Lilleøren Ingen parkeringsplaner I 2004 presenterte kommunestyret i Volda en næringsplan som skulle bedre sentrumshandelen i Volda innen 2007: På kort sikt er det viktig at handelsnæringa kan tilby eit vareutval som hindrar handelslekkasje. På litt lenger sikt må ein gjere handelssenteret så attraktivt at det kan trekkje til seg handlande frå omkringliggande kommuner (Næringsplan for Volda , vedtatt ). I planen trekker kommunen frem flere parkeringsplasser som et eksempel på tiltak. Men leder for Kommunal teknisk avdeling i Volda kommune, Asbjørn J. Aasebø, har foreløpig ingen planer om dette. Vi har ikke tenkt å lage flere parkeringsplasser i Volda sentrum. Når det gjelder skilting, er det et område som Veivesenet tar seg av, sier han. I planen står det at dere hadde som mål å gjøre sentrum mer attraktivt. Kommer dere til å gjøre noe med vedlikehold av gatene i sentrum? Jeg synes ikke at sentrum er i dårlig stand, og mener det ikke er nødvendig med strakstiltak her. Det vi har vedtatt på budsjettet for 2007, er å lage flere gangstier bak kirken. Her vil vi også sette opp benker, og håper å skape et koselig uteområde. Aasebø forteller at kommunen er i gang med å lage en reguleringsplan for torget i sentrum, men er ikke sikker på når de nye planene vil være ferdige. Savner samarbeid Markedsansvarlig i Volda Handelsforening, Karl Erik Rønnestad, mener at kommunen må ta på seg deler av skylden for at utviklingen av sentrum går seint. I kommunen er de flinke til å skrive planer og målsetninger, men det er lite handlekraft. Volda Handelsforening har flere ganger gitt beskjed om at sentrum mangler henviste parkeringsplasser og bedre skilting, men dette har det ikke blitt gjort noe med. Rønnestad mener at også butikkene i Volda kan gjøre mye for ETTERLYSER KOLLEK- TIVT ANSVAR: Butikkeier Ann Kathrin Yndestad. å trekke flere kunder. I dag er det bare halvparten av butikkene som er med i Handelsforeningen. Dette har flere konsekvenser. Butikkene kjører sine egne løp og tenker ikke kollektivt, få tar ansvar for vedlikehold, og det opereres med ulike åpne- og stengetider. Hvis vi hadde klart å samarbeide bedre, vil sentrum stå sterkere. Folk må ta ansvar Både Remme og Yndestad er enige i at det ikke bare er kommunens oppgave å gjøre sentrum mer attraktiv. Også lokalbefolkningen har et ansvar. Det er veldig viktig at lokalbefolkningen viser interesse for sentrum. For ikke lenge siden ble det arrangert karneval for barna i Volda sentrum. Det var bare fire barn som stilte opp. I år måtte Volda Handelsforening avlyse Bygdekampen fordi ingen meldte seg på. Det er for dårlig, forteller Remme Også Yndestad mener folk må bli flinkere til å bruke sentrum Lokalbefolkningen må bidra mer for å gjøre sentrum trivelig. De er ikke alltid flinke til å ta vare på det de har rundt seg. Folk må skjønne at de må verne om det de har, ellers forsvinner tilbudene andre steder, sier Yndestad. Spøkelsesbygda Volda Volda sentrum minner om en spøkelsesby, sier Mailene Kvalsvik fra Volda. Hun velger å ta turen til Ørsta Amfisenter når hun skal handle. Onsdag formiddag hadde mange lagt handleturen til Ørsta Amfisenter. Parkeringsplassene var fulle, og de fleste cafebordene var opptatt. Mailene Kvalsvik og sønnen Daniel hadde tatt den ukentlige turen til Ørsta. - Vi handler aldri i Volda lenger. Det er få butikker, ingen parkeringsplasser og aldri noen å treffe i gatene, sier Mailene. I Volda må vi gå fra butikk til butikk, mens her kan vi holde oss under et tak. Hun mener tomme butikklokaler, få mennesker og få aktiviteter gjør at Volda sentrum er et lite attraktiv sted å handle. Savner aktiviteter for barn Mailene og sønnen savner også et bedre tilbud for barn i Volda sentrum. - Det hadde vært fint om barna har noe å gjøre når vi drar ut for å handle. I Volda finnes ikke et slikt tilbud, og det er selvfølgelig en av grunnene til at vi ikke drar dit, sier hun. Noe av det de to savner er lekeplasser og lekeapparater for barn i sentrum. BEDRE FOR BARNA: Mailene Kvalsvik foretrekker Ørsta Amfi når hun skal på handletur.

6 6 Næravisa fredag 16. mars 2007 Mangler kriseløsning I dag har Volda kommunale vassverk hverken en godkjennelse fra Mattilsynet, eller en påkrevd krisekilde. Kommunen håper at grunnvannet ved Vassbotnen skal løse problemene. PEDER OTTOSEN ottosen@hivolda.no I høst kunne Næravisa fortelle om en planlagt grunnundersøkelse ved Vassbotnen, i håp om å finne en ny drikkevannskilde. Dette har blitt gjennomført, og kommunen venter nå blant annet på godkjenning fra grunneiere og Mattilsynet for å sette i gang med prøveboringer. Pålegg om kriseløsning Og en alternativ drikkevannskilde bør komme på plass snarest. Lovverket pålegger nemlig kommunen å ha mer enn én vannkilde. Den skal fungere som en kriseforsyning. Per i dag har vi ingen ekstra drikkevannskilde, men vi jobber med prosjektet på Vassbotnen, og i tillegg har vi en søknad IKKE GODKJENT: Volda kommunale vassverk er ikke godkjent av Mattilsynet grunnet manglende hygieniske barrierer. Foto: Peder Ottosen inne til behandling hos Ørsta kommune om å få koble oss opp til deres vannett, sier Asbjørn J. Aasebø, leder for kommunalteknisk avdeling i Volda. Den samme søknaden lå inne til behandling i Ørsta også forrige gang Næravisa var innom saken i september i fjor, men Aasebø vet fortsatt ikke når denne vil være ferdig behandlet. Hygieniske barrierer Beate Lillebostad ved Mattilsynets avdeling for Søre Sunnmøre presiserer behovet for oppgradering av vanntilbudet. Kommunnen har et overordnet ansvar for vannforsyningen til befolkningen, og per i dag er ikke Volda kommunale vassverk godkjent av Mattilsynet, sier Lillebostad. Årsaken til dette er mangel på hygieniske barrierer. Enhver drikkevannskilde skal ha to hygieniske barrierer, men på Dinglavatnet finnes det bare én. I tillegg er det påkrevd at kommunene skal ha en alternativ krisekilde om ulykken skulle være ute, påpeker Lillebostad. Om for eksempel et fly krasjer i Dinglavatnet, da har Volda kommune et problem. Befolkningen vil da stå uten vannforsyninger, sier hun. Konstruktiv dialog Lillebostad presiserer likevel at det ikke vurderes å ilegge Volda kommune sanksjoner på dette tidspunktet. Vi er inne i en konstruktiv dialog, og kommunen jobber med tiltak for å bedre tilbudet, både med en bedre permanent løsning og en kriseplan, sier Lillebostad. Vi ønsker å gjennomføre to sonderboringer ved Vassbotnen nord for Storelva. Dette ligger i budsjettet for 2007, forteller Aasebø. Han er forsiktig optimist, og tror den 12 til 14 meter dype grusavsetningen under bakken kan være vannførende. Vi kjenner ikke kapasiteten, men det kan være en betydelig ressurs og dermed viktig for Vassverket, sier Aasebø. Veldig uheldig Manglende kriseløsning hos kommunen bekymrer Johs. Jacobsen Kjøtt. - Dette er veldig uheldig, sier kjøttgründer Johs. Jacobsen. Han håper kommunen kan få fortgang i saken. BEKYMRET: Kjøttgründer Johs Jacobsen er bekymret for konsekvensene av en mangelfull kriseløsning hos kommunen. Foto: Peder Ottosen Vi risikerer at bedriften stenges hvis vannet ikke holder høy nok kvalitet. Kommunen bør virkelig få fortgang i arbeidet med å sikre vannforsyningen, sier Jacobsen. Strenge krav Johs Jacobsen Kjøtt tar sitt hygieniske ansvar på alvor, men dette hjelper lite om vannet som blir levert av kommunen ikke holder mål. Vi er en EU-godkjent bedrift, og har Mattilsynet på daglig befaring. Vi sender også inn regelmessige vannprøver til kontroll, forteller Jacobsen. Det er strenge krav til produsentens rutiner, og konsekvensene av en forurenset vannkilde kan være store. Vi hadde måttet stenge produksjonen umiddelbart. Vi blir heldigvis varslet av kommunen over telefon, og da sier vi stopp med en gang. Erstatningskrav på For nærmere 20 år siden ble drikkevannet forurenset i forbindelse med utbygging av Dinglavatnet. Dette fikk Jacobsen Kjøtt merke godt. Vi hadde allerede laget lake med det forurensete vannet, og fenalår hadde allerede vært i kontakt med laken. Vi trodde en stund det skulle gå greit, men da kjøttet var nesten ferdig, så vi at det var verdiløst, forteller Jacobsen. En hel produksjon av fenalår var ødelagt, og de økonomiske tapene var store. Vi sendte inn et erstatningskrav på kroner til kommunen, og fikk tilbake en del av denne summen. En slik hendelse ville fått store konsekvenser også i dag, bekrefter Jacobsen. En uke uten tilgang til vann vil tilsvare et tap i omsetning på om lag tolv millioner kroner.

7 Næravisa fredag 16. mars Utescena i Aasentunet: Skal koma, om ikkje så brått Kommunane vil ikkje støtte bygginga av utescena til Aasen-tunet, og prosjektet er førebels lagt på is. Men ho blir bygd, det er berre eit spørsmål om når, framheld Ottar Grepstad. ANDREAS ERVIK ervika@hivolda.no FRANK BROVOLD fbrovold@hotmail.com Så kjem innvendinga: Aasentunet har allereie ei utescene, kvifor treng dei ei ny? Direktør for Ivar Aasen-tunet, Ottar Grepstad, fortel at scena er viktig for den arkitektoniske heilskapen. Vi har ein arv å ta vare på, Aasen-bygget er det siste store bygget teikna av Sverre Fehn. Difor er det viktig at scena passar inn i utforming av resten av kulturinstitusjonen, forklarer Grepstad. Gode argument Han listar opp ei rekkje andre årsaker: I tillegg treng vi ei større scene for at ho skal vere god nok til alle artistane som kjem. Vi kan rigge ei scene for kva som helst musikk, men det er mykje arbeid med til dømes akustisk musikk. Vi må ha betre vindskjerming, fortel direktøren for Aasen-tunet. Likevel må han vedgå at ingen artistar har krev ei betre scene. Scena er bra for lokalbefolkninga. Spesielt barn og unge er flittige brukarar. Når barnehagane er ute på skogsturar så søkjer dei ly der, fortel direktøren. På spørsmålet om kva andre delar av lokalbefolkninga enn barna som får dra nytte av scena svarar Grepstad: Vi får sjå. Burde vore omvendt Aasen-tunet har søkt Volda og Ørsta om kroner frå kvar. Dei har fått avslag, men har søkt på nytt. Men politikarane er ikkje overentusiastiske: Volda kommune burde kanskje ha søkt Ivar Aasen-tunet om stønad, humrar Jan Heltne, som er Høgre representant for kommunestyret i Volda. Han tvilar på det lar seg gjere å løyve pengar midt i budsjettåret. Det er meir aktuelt med STÅR GODT: Den provisoriske utescena, som her blir brukt som parkeringsplass. småbeløp, og dette er ikkje lite pengar. På grunn av den økonomiske situasjonen no bør vi prioritere barne- og ungdomstilstak. Dette er jo eit tilbod til vaksne, og dei kan betale for seg sjølve. Jon Georg Dale, kommunestyrerepresentant for Frp i Volda, er òg av den oppfatning at Aasen-tunet får nok tilskot som det er. Kommunen har ikkje ausa ut pengar til Ivar Aasen-tunet, men dei har gjennom dei årlege tilskota trukke det lengste strået samanlikna med andre kulturinstitusjonar, fortel Dale. Han meinar Aasen-tunet er så stort at det burde kunne finansiere seg sjølv. Hvis det ikkje er liv laga å byggje scena utan stønad frå kommunane, skal dei la vere å byggje henne. Kritisk til kommunane Grepstad synes ikkje Volda og Ørsta bidreg nok. Vi vart svært skuffa over kommunane sitt avslag. Det var òg særs uventa, ingen signal tydde på at vi ikkje skulle få stønad. Aasen-direktøren meiner kommunane ikkje tek på seg nok ansvar som vertar for ein nasjonal kulturinstitusjon. Vertskommunane har fått berre ein søknad dei siste ti åra. Vi har ikkje plaga dei på ti år, seier Grepstad. Han kan fortelje at dei gjorde lite når Aasentunet skulle sette opp den provisoriske løysinga: Då bidrog kommunane berre med symbolske summar. Volda og Ørsta, som dei andre, gav om lag 2000 kroner, hevdar Ottar Grepstad. I fjor hadde vi nærmare 17 Status i saka Foto: Andreas Ervik 000 besøkande. Det er om lag innbyggjartalet i dei to kommunane. Dette er eit høgt tal. Om Aasen-tunet hadde vore i Oslo ville besøkstalet ha vore , påstår direktøren. Aasen-tunet meiner at utescena skal stå ferdig seinast i byrjinga av februar Ivar Aasen-tunet har søkt til Volda og Ørsta, men har fått avslag. Dei har klaga avslaget, og saka er oppe til ny handsaming. Prosjektet er midlertidig stansa. Aasen-tunet søkjer om kroner frå både Volda og Ørsta. Dei får kroner frå Kulturrådet, under føresetnad av at vertskommunane og bidreg. Dette kostar scena Vi har sett nærarer på prosjektplanen. Her er kostnadsfordelinga til scena. Den samla utgifta for entrepenørarbeidet er kroner. Hovudutgiftene er beresystemet i stål, som vil koste kroner og grunn og fundament til kr. Hovuddelen av dette er fundamenteringa til den 77 kvadratmeter store scena, som vil koste kr. Aasen-tunet vil byggje eit scenegolv i tre til kroner. For å konstruere to trapper i betong må kulturinstitusjonen ut med kr. Vidare skal det byggjast ein glaskonstruksjon til kr, elektrisk opplegg og lysutstyr til kr, samt eit sidesegl i lerret (til vern mot vind og ver) til kr. Byggjeleiing, arkitekthonorar og rådgjeving vil koste kr. Reise-, rekvisita- og kopieringsutgifter er sett til kr. Aasen-tunet treng også ein kroners mikseplattform. Scena vil til saman koste 2,8 millionar. Aasen-tunet vil sjølve bidra med kr. Tala er henta frå prosjektplanen til Aasen-tunet. Heile planen er å finne på

8 8 Næravisa fredag 16. mars 2007 X2 Nye sprell Når skikonkurransen X2 arrangeres for andre gang sikter arrangørene høyt med helikopter, NRK-produksjon og egen styrkedrikk. Men nye skidrømmer må tåle møtet med gamle fjelltradisjoner. RUNE SKOGHEIM Vi vil lage Norges råeste, beste og artigste freeridekonkurranse, sier Eirik Vaage ivrig. Sammen med Reidar Egset Haug, står han i spissen for de unge kreftene i Ørsta og Volda som vil bruke en gammel og tradisjonsrik arena til nyskapende og fartsfylt fjelleik. Men ildsjelene har fått merke at mange av den eldre garde ikke har forståelse for et prosjekt som X2 og den fjellfesten pionerene håper det kan bli. Det er ikke bare lett å etablere aksept for en skikonkurranse på Saudehornet. At det også er kommersielle krefter inne i bildet kan være vanskelig for mange å svelge. Folk i området tenker tradisjonelt og har enorm respekt for fjella og naturen, sier Eirik. Lokal forankring Eirik og Reidar føler de er en del av et generasjonsskifte som på slutten av nittitallet begynte å se nye muligheter i skisporten. Vi ønsker å ta det et steg videre, sier Eirik. Samtidig som vi prøver å skape et nytt og spennende konsept, er det viktig for oss med den lokale forankringen. Det er en helhetsidè vi prøver å få flest mulig med på, blant annet for å fremme Ørsta og Volda, påpeker Reidar. De har prøvd å engasjere lokalt næringsliv i området, og ifølge dem selv skorter det ikke på positivitet og ros, mens kroner og øre sitte lengre inne. Film og fest Det har vært viktig for X2- styret å sy sammen et helt opplegg som kan være attraktivt for alle, med tradisjonelt uteliv på dagen og mer urbant uteliv på kvelden. Vi vil gjerne gjøre terskelen litt lavere for å komme seg ut, slik at alle de som har tenkt at de burde ta en tur nå gjør det. Da smaker ølen mye bedre etterpå, mener Eirik. Studenter fra dokumentarfilmlinja på Høgskulen i Volda skal være med i helikopter for å lage film som skal brukes på NRK og vises på Rokken på festen etter løpet. Etter konkurransen vil det bli gjort ekstra stas på de som har deltatt, blant annet med afterski og Side Brok-konsert, mer kan vi ikke røpe nå, gliser Reidar. Egen styrkedrikk I tillegg har Natural, bioteknologiselskapet i Hovdebygda, bidratt med en egen styrkedrikk til X Arrangementet får flasker som inneholder marine mineralekstrakter. Det er jo ekstra moro at vi får en eksklusiv drikk med egne etiketter til X2, sier Eirik fornøyd. Han og Reidar humrer godt av drikken som de regner med fungerer bedre enn den smaker. Men om man fullfører denne fysiske prøvelsen, skulle neppe en halvliter mineralvann by på større utfordringer. NYTENKENDE: Eirik Vaage fra Volda og Reidar Egset Haug fra Ørsta har klokkertro på skifest i fjellheimen. OPPTUREN: Student ved Høgskulen i Volda, Hallgrim Rogn skal delta på X2 for første gang. Jeg tror det kan bli ekstra hardt psykisk, sier han. Foto: Eirik Vaage

9 Næravisa fredag 16. mars på gamle fjell X2, lørdag 31.mars X2: Deltakerne går først opp på Saudehornet (1303 m.o.h.) og kjører ned igjen. Deretter skal de gå til toppen av Nivane (934 m.o.h.) og kjøre ned igjen til mål, som i år er tenkt ved Kaihuset i Ørsta sentrum. Freeride: Her gjelder å kjøre mest mulig stilfullt og spektakulært ned fra Saudehornet. Man kan også velge Vallahornet eller Nivane. X1: Deltakerne går bare opp på Nivane. Arrangørene håper de som vil ha en liten tur ved siden av å være tilskuere, melder seg på X1. Etterfest: Etter målgang vil det bli felles afterski og senere på kvelden filvmisning, premieutdeling og konsert med rapgruppa Side Brok frå Hovdebygda. NEDTUREN: Åsmund Vaage deltok på freeride-konkurransen i fjorårets X2. I år er han sikkerhetsansvarlig, men håper å få være med på moroa likevel. Foto: Eirik Vaage Arrangørene innrømmer at X2 innebærer en viss risiko. Reidar Engset Haug mener likevel de har et godt sikkerhetsapparat, særlig med tanke på skred. Om noe skulle inntreffe er Ørsta skredgruppe beredt, og Røde Kors hjelpekorps vil sørge for transport. Jarle S. Bjørdal fra skredgruppa sier det totalt vil være bra med skredkompetente folk på plass med spader, søkestenger og elektronisk søkeutstyr. - Har trent spesifikt I fjorårets X2 kom Stig Jarle Helset på andreplass. Sølvvinneren er i år opptatt med EM i tindebestigning. Det kan selvsagt skape muligheter for oss andre, sier Helset. I år har han trent godt, han har til og med gjennomført en generalprøve på hele løpet tidligere i vinter. Hovedpoenget er at man er nødt til å trene spesifikt på det man vil bli god på. Det nytter ikke å satse på jogging om man vil gjøre det bra på X2. Derfor har det blitt noen turer på Saudehornet på meg i vinter, smiler han lurt. Møter sikkerhetskritikken I NRK Møre og Romsdal stilte fylkeslederen i Røde Kors seg kritisk til risikoen ved X2. Arrangørene mener de tar nødvendige hensyn. Det kan være naturlig at vi står lengre oppe i sidene for å komme raskt til unnsetning, fremfor å være i målområdet, forklarer han. Ja/nei mannen Dersom det er skredfare vil arrangementet avlyses. Denne avgjørelsen er det Thomas Heisig, skredekspert bosatt i Stryn, som tar. Eirik Vaage omtaler han som toppen av sikkerhetspyramiden.i fjor sa han nei til kjøring i rennene på framsida av Saudehornet. Skredfare er nok det eneste som kan stoppe konkurransen, vi lar oss ikke stoppe av litt ruskevær, sier Reidar. De understreker at konkurransen i første omgang vil bli utsatt, som i fjor, da snøvær og skredfare ødela. Da ble det optimale forhold for X2-debuten med sol og klarvær helga etter. Bakgrunnsfoto av Nivane fra fjorårets X2. Tatt fra helikopter av Eirik Vaage.

10 10 Næravisa fredag 16. mars 2007 P O R T R E T E T Tradisjonen tru Mellom gamle kulissar på Volda bygdetun finn du no ei ung kvinne. Ho har tatt på seg oppgåva å gje liv og rørsle til gamle tradisjonar. MONICA SÆBØ saeboem@hivolda.no I det ein skarve journalist set fot på tunet vert ein nesten andektig over å vere i nærleiken av hus og reiskapar som er ganske så mykje eldre enn seg sjølv. Heller ikkje regndropane klarar heilt å øydeleggje den fine stemninga, som ein finn i stilla kring plassen. Dette skal vere arbeidsplassen til 28 år gamle Heidi Thöni Sletten ei tid framover. Heidi fekk for ikkje så lenge sia jobb som museumsstyrar ved bygdetunet, og med sine 28 år er ho kanskje ei av dei yngste som til no har fylt denne rolla. Ho er halvt sveitsisk med band til hovudstaden Bern, men vaks opp på ein bondegard i Gjerstad i Aust-Agder. Med undring observerer eg den unge kvinna, som ser ut til å passe så godt inn her mellom dei aldrande husa. Kva er det som har gjeve henne slik ein kvardagsleg gange på bygdetunet? Bestemor på loftet Kva er det som gjer at du har fått slik ei interesse for tradisjonskunnskap? Det er eigentleg to årsaker til det. Eg vaks opp på eit småbruk med ei bestemor på loftet, og eg syntest at skilnadane frå slik ho Eg er kanskje litt sær som syns at tradisjon er gøy. levde for nesten hundre år sidan og mitt eige liv, var fascinerande. Eg oppdaga òg tidleg at det var gøy å gjere noko fornuftig, seier ho medan ho smilar litt for seg sjølv. Det var gøy å hogge ved fordi det blei ved av det, og eg såg verdien i det. Det hadde og veldig mykje med meg som person å gjere. Eg var glad i å skape ting, i å bake og spikke til dømes. Men i seg sjølv var ikkje det nok. For meg er det vel så viktig å fortelje ei historie om det eg gjer. Med si interesse for tradisjonar vart det naturleg for Heidi å ta utdanning innan folkekunst. Ho kan mellom anna vise til utdanning i formgjeving og veving av tekstil frå Oslo, og ein mastergrad i treverk som ho tok på Raulandsakademiet i Bø i Telemark. Ein får jo ganske allsidig kunnskap, til dømes innan tradisjonell matlaging, treverk og historie, seier ho om utdanninga si. Kva syntest familien om den utdanninga du tok? Dei syntest det var heilt fantastisk. Altså, det er jo veldig lett å snakke med bestemor om dette, for ho forstår jo kva eg driv på med. Glad i det gamle Ettersom ho har slik ei interesse for det gamle lurer eg på om ho har ein særskilt livsfilosofi. Heidi svarer nei, men seier vidare at det er viktig for ho å trekkje linjer mellom det som var før og det som er no. Eg trur at det gamle, den gamle kulturhistoria, det gamle handverket, den gamle måten å lage mat på kan tilføre oss noko i dag. Det ligg ein del ting der ein kan ta lærdom av. Og for å sjå det, må ein på ein måte vere i begge leirane, ein må vere litt då og litt no. Respekt for tradisjonar Når ein går slik mellom dei gamle tinga, får ein veldig respekt for det folk gjorde før, seier ho og dreg fram eit kisteteppe, som tydeleg har vorte reparert fleire gonger. - Ein får jo ein veldig respekt for det livet dei førte, og det dei sleit med. Tinga dei omgav seg med før hadde jo konkrete oppgåver, og ein kunne ikkje like lett erstatte dei, som me kan no. Vil gje tunet liv Kva er dine framtidsplanar for bygdetunet? Eg trur ikkje eg skal revolusjonere bygdetunet på nokon som helst måte med heftige prosjekt. Det som er viktig for meg er å få det til å verte bra, eller enda betre, fortel Heidi. Ein av måtane ho tenkjer å få dette til på, er ved å ta i bruk Garvarbuda, som bygdetunet til no har nytta seg lite av. Dette bygget er med på å gjere museet unikt, seier ho. Eg håper at me skal få gitt det liv i løpet av våren, og eg har invitert nokon til å kome å garve. Det er viktig at huset vert tatt i bruk, det er slik ein får fortalt historia til garveriet. Eit av slagorda her er at museet skal verte teke i bruk, ikkje berre vere noko ein ser på. Gjenstandane på eit museum er på ein måte litt daude, men med ein gong det skjer noko, med ein gong ein tar ei øks og kløyver ved med den, så vert det på ein måte liv. Ho freistar å gjere eldre tradisjonar synlege og aktuelle for alle som vil lære, og sjå om dei kan gjere noko for oss no. Om du vart fødd før 1800-tallet? Då hadde eg sikkert vore ei gamal tante på loftet, seier Heidi og ler.

11 Næravisa fredag 16. mars Færre vil bli journalister Ifølgje tal frå Samordna opptak merkar flaggskipet til Høgskulen i Volda, journalistutdanninga, stor nedgang i søkjartala. Det er faktisk berre Universitetet i Oslo som kan vise til auke i tal på søkjarar til denne typen utdanning, men oppgangen der er på mindre enn ein prosent. Dagensmedier.no kan fortelje at i motsetnad til Sverige, der prognosar viser at det blir utdanna dobbelt så mange journalistar som det finst jobbar til, opplever ikkje norske journalistar det som spesielt vanskeleg å finne arbeid. Bibliotek på flyttefot Nytt meteorfunn Ikkje meir enn tretten meteorar er beviseleg funnen i Noreg, men no kan Sunnmørsposten med iver melde at ørstingen Bjørn Sørheim mest truleg har funne den fyrste meteoritten i Møre og Romsdal. Funnet blei gjort 11. september 2001, og sjølv om han heile tida har vore sikker på at det er snakk om ein meteoritt, har han venta heilt til no med å sende steinen til verifisering. Sørheim kan fortelje at det fram til no ikkje er funnen meir enn tretten meteorar i Noreg. Sjansen er altså stor for at han sit på den fjortande. GRATIS BØKER: Som en del av flytteprosessen til mindre lokaler, kvitter Volda folkebibliotek seg for tiden med en mengde bøker. Foto: Hilde Staalesen Lilleøren Etter 30 år i andre etasje på rådhuset må folkebiblioteket flytte midlertidig en etasje ned. Herfra er fremtiden usikker. Populær distriktskole Mens andre videregående skoler i distriktene i Møre og Romsdal må kutte tilbudene sine, har Volda som eneste videregående skole flere søkere enn antall plasser, melder nærnett. HILDE STAALESEN LILLEØREN lillehil@hivolda.no MARTHE BERGE marthe.berge@hivolda.no Når NAV, sammenslåingen av trygdekontoret, Aetat og sosialkontoret, trenger kontorer, må Volda folkebibliotek vike. De vil holde til i første etasje av rådhuset i minimum tre år, men hva som skjer etter dette er usikkert. Flytteprosessen begynner i juni og kan ta opp til et halvt år. Arealene som venter er bare halvparten så store som de opprinnelige. Tross dette ser personalet på flytteprosessen som en gyllen mulighet til modernisering. Modernisering Den midlertidige flyttingen kom noe brått på biblioteksjef Tove Aurdal Hjellnes og resten av staben. Vi fikk vite i november i fjor at NAV skulle flytte inn allerede i juni. Tidligere har vi hørt at dette ikke skulle skje før i 2008/2009, sier Hjellnes. Biblioteksjefen vil bruke tiden de holder stengt både til å modernisere lånesystemet og å friske opp i personalets datakunnskap. Hvordan vil flyttingen berøre publikum? Vi må prøve å gjøre det beste ut av den situasjonen vi er i, sier Hjellnes. Under stengingen fra juni kommer vi til å holde åpent et kontor hvor det blir mulighet for fjernlån fra andre bibliotek. Når vi i slutten av året flytter inn i nye lokaler, får vi kvittet oss med mange utdaterte bøker. Krim og DVD Bokutvalgte fremover blir altså mer komprimert, og bibliotekpersonalet står nå overfor oppgaven å velge ut det folk flest vil ha. Folk leser mye krim, så dette vil vi fortsette å ha en del av, og lydbøker begynner også å bli veldig populært, sier Hjellnes. Vi kommer til å hive ut alle gamle VHS-kasetter og kun ha DVD er. Vi er opptatt av at flyttingen ikke skal gå så hardt utover barneavdelingen, så vi vil prøve å ivareta barnebokutvalget så godt som overhodet mulig også etter flyttingen, sier hun. Det vil til gjengjeld bli flere datamaskiner tilgjengelig og innført et digitalt lånesystem med lånekort som kan brukes over hele landet. Med mindre plass vil det også bli færre lesekroker og sofagrupper slik som folk er vant med i dag, sier Hjellnes. Alternative lokaler Blir det kulturhus i Volda, er det meningen at folkebiblioteket skal flytte inn her når den tid kommer. Om det blir kulturhus eller ikke blir imidlertid ikke bestemt før i juni, så foreløpig er det usikkert hvor folkebiblioteket etter hvert skal få sitt faste tilholdssted. Men kultur- og næringssjef i kommunen, Gunnar Andenes, røper at de har hatt både Rokken og samfunnshuset i kikkerten. Det er ikke noen ønskesituasjon biblioteket nå er havnet i, sier han. Men prioriteringer som dette er noe som hele tiden må gjøres i kommunen. Denne gangen gikk det utover biblioteket.

12 12 Næravisa fredag 16. mars 2007 Frå snekke til supplybåt På Scana Volda har ikkje tida stått stille. Verksemda er no blant dei fremste i verda på sitt felt. FRANK H. BROVOLD (tekst) fbrovold@hotmail.com ANDREAS ERVIK (foto) Kvalitet i ypperste klasse. Tannhjul av stål. Propellblad av bronse. Nevar av jarn. Roar Mork har jobba her i 42 år, og veit kva han driv med. Han løftar rutinert den sju tonn tunge propellakslinga ut av dreiebenken og legg han forsiktig ned på trebukkar på golvet, med god hjelp av den gigantiske takkrana. Det tek to mann omtrent to veker å dreie ein propellaksling i ein av dei største dreiebenkane i Europa. Og kvaliteten, skal vi tru produksjonssjef Arild Sæterås er i i ypperste klasse. - Delane i våre produkt blir produsert med tohundredels millimeter nøyaktighet. Det vil seie at vi tolererer mindre enn ein halv hårsbreidd feil. Skipsfarta sine krav til miljø og driftsøkonomi, gjer at Scana Volda må levere utstyr i verdsklasse med omsyn til kvalitet og fleksibilitet. Verksemda har rykte på seg for å kunne gjere nettopp dette, og det viser igjen i ordrebøkene. - Det har aldri vore så god ordretilgang som no. Vi har fullt opp med arbeid ut neste år, og det byrjar å fyllast opp i 2009 og SJU TONN: Roar Mork legg den sju tonn tunge propellakslingen ned på trebukkane Gigantisk guterom Den store oppdragsmengda har ført med seg behov for meir plass, og ei storstilt omorganisering med mellom anna ny monteringshall og propellfabrikk er i gang. Den noverande monteringshallen er eit gigantisk guterom i dobbel forstand. For det første fordi at det er fyllt med menn. For det andre fordi det er fyllt av verkty. Dei einaste damene her er dei som er teipa opp på veggen, men dei damene hadde nok ikkje gjort noko nytte med eit sveiseapparat uansett. Produksjonssjefen stadfestar inntrykket. - Det er dårleg med damer her. Vi har mål om å få inn fleire, men dei er ikkje lette å få tak i, seier han, men fortel samstundes at dei har éi dame mellom gutta på golvet. Det er då noko. GUTEROM: Bak ein kvar sterk mann heng ei sterk kvinne

13 Næravisa fredag 16. mars Store dimensjonar Oddbjørn Olsen derimot, trivst med sveiseapparatet. - Eg likar det eg held på med, seier han, medan eit utslite kulelager deiser i sementgolvet. Olsen er éin av eit tjuetals reisemontørar, som alle reiser verda rundt for å drive vedlikehald på utstyr levert frå Scana Volda. Til ei kvar tid er eit titals montørar ute på oppdrag i til dømes Nederland, Kroatia og Kina, for å nemne nokre. Steinar Lade står litt lenger borti hallen. Han er óg reisemontør, men er heime akkurat no. Han driv og monterar propellvridningssystemet på akslingen. Eller sveiser fast ein klump med stål, slik det ser ut for meg. Men så enkelt er det ikkje. - Det folk forbinder med denne verksemda, er nokre stålklumpar, seier Sæterås. Men tida med sju-hestars motor frå Volda mek. og fisketur på fjorden, er forbi. Girkassane, propellakslingane og propellane som vert produsert no, skal brukast i mellom anna lasteskip, ankerhandteringsfarty, tankskip og supplybåtar. Dei skal tole motorkrefter på om lag 5000 hestekrefter, eller motorkrafta tilsvarande 50 familiebilar til saman. Men det kan ein og sjå på storleiken. Girkassane er fleire meter høge, og fullstappa av tannhjul av store dimensjonar. FULL FRES: Steinar Lade sett på propellvridningssystemet Girkassemonsteret På golvet sit ein mann og stirar på eit tannhjul. Det ser ut til å vere ei litt mystisk arbeidsoppgåve for eit ufaglært auge, men Morten Brenne har ein plan. Han driv tilpassing av eit tannhjul til ei girkasse som er under produksjon. Girkassemonsteret står som ein svolten metallkjeft og ventar på dei etterlengta delane, men må nok vente litt til. Produksjon av propellaksling, propell og girkasse tek nemlig frå fem til ti veker. Mykje av tida går med til design og tilpassing til det einskilde skipet. Det slår meg når eg snakkar med dei tilsette kor nøgde dei er. Med stort sett alt. Morten Brenne trivst og. Han byrja her som mellombels tilsett i 1977, og er framleis her, fordi arbeidsmiljøet er bra. Men korleis er forholdet til sjefane, undrar eg, og spør Brenne. Han drar litt på det, og ler: - Nja, dei gjer jo ikkje alltid som me seier. FOKUSERT: Morten Brenne varmebehandlar eit tannhjul som skal inngå i ei girkasse VRAK IIIIIGJEN: Scana Volda er ikkje heilt nøgde med sin nye polske leverandør.

14 14 Næravisa fredag 16. mars 2007 Eineståande Vi har ikkje høyrt så mykje om Dag Roar Ørsal i åra som har gått sidan han tok flyttelasset med til Ulsteinvik og fotballskoa til Høddvoll. Etter ein stopp i rosetornanes by, har han nok ein gong funne vegen tilbake til Sunnmøre. SVERRE STEEN steens@hivolda.no Siste sesongen Dag Roar Ørsal spelte i Hødd IL, slo han sjølvaste André Nevstad i kåringa av beste Hødd-spelar den sesongen. På den tida hadde han allereie signert kontrakt med Molde FK, mykje på grunn av mannen som skulle vere trenar der. Bortkasta - Molde hadde jo vore ute etter meg tidlegare, men det var i stor grad Reidar Vågnes som gjorde at eg valde Molde, seier Ørsal. Men allereie før sesongen var i gong, måtte Vågnes gi seg som trenar, på grunn av helsa. - Eg var lova å bli satsa på, men eg trur mykje av det løftet forsvann ut av døra samstundes med han Reidar, fortsetter Ørsal. Han kan fortelje at det ikkje tok mange månadane før han skjønte at Molde ikkje var staden for han. - Når ein går frå eit miljø ein kjenner og trivst i, så skal det kanskje ein del til at ein umiddelbart finn seg til rette på ein ny plass. Ørsal omtaler takhøgda og samhaldet i Hødd som eineståande, og då legg ein gjerne lista deretter. - Kort fortalt var tida i Molde eigentleg fullstendig bortkasta, konstaterer han. Tilbake til Sunnmøre Etter ein sesong i MFK fekk Ørsal beskjed om at han ikkje ville bli satsa på, og at han berre kunne finne seg ein ny klubb. Turen gjekk då tilbake til Sunnmøre og Aafk. Mange hadde stussa over at dei ikkje henta han eitt år tidlegare, og Ørsal kan fortelje at han aldri høyrde noko frå Aafk den gongen. Men betre seint enn aldri, og no kjende i alle fall sunnmørsklubben visittida si. Ørsal er samd i at der ikkje er mange lokale spelarar att i klubben, eller norske for den saks skuld. Han har berre vore der ein sesong, og kan ikkje seie noko om korleis det var tidlegare, men er klar på at miljøet og samhaldet i klubben er godt. Mykje betre enn Molde, men framleis litt etter Hødd. Som han seier på spørsmål om takhøgd i Aafk og tidlegare klubbar han har vore i: - Det er ikkje akkurat Høddhøgde, men framleis bra. Årets sesong - Eg håper jo sjølvsagt at vi skal klore oss fast i Tippeligaen, og det meiner eg absolutt sjansane er gode for at vi skal klare, seier Ørsal. For sin eigen del er ønska å bli betre defensivt og å prestere jamnare enn tidlegare år. Men mest av alt håper han på fast plass i startoppstillinga. Og det har strengt tatt aldri vore talentet det har skorta på for Dag Roar Ørsal. Trenarane i Aafk uttalte tidlegare i år at det var den mentale biten han hadde mest å hente på. Men dei var samde med han i at han hadde tatt store steg som fotballspelar det siste året. Og om han får spele er sjansane store for at Ørsal kan få sin beste sesong så langt. Favorittposisjon Det er no eingong slik at dei fleste spelarar har ein favorittposisjon på fotballbana. For DAG ROAR ØRSAL: Einsam svale frå søre Sunnmøre Ørsal er dette i ein framskoten rolle sentralt på midtbana. Det har ikkje blitt mange sjansane i akkurat denne rolla etter han kom til Aalesund. Snart er Tippeliga-sesongen i gong, og kanskje er dette året Dag Roar kan slå gjennom på toppnivå. Foto Svein Ove Ekornesvåg Potensialet er det i alle fall ingenting å seie på. Ny pizzafilial i Volda? Til våren ønsker restauranten Lille Napoli i Ørsta å åpne en filial i Volda, melder Nærnett. Målet er å åpne i mai, før studentene har reist for sommeren forteller restauranteier Naci Islek. Islek håper å få å leie et 60 til 100 kvadratmeter stort lokale i Volda sentrum. Lille Napoli skal bli et alkoholfritt serveringssted og tilbyr pizza, kebab og à la carte. Vil løfte kirketaket Symfoniorkestrene i Ålesund og Volda slår seg sammen for å holde konsert i sine hjemsteder denne helgen. Lørdag inntar de Volda kirke og lover klassisk med uvanlig høy kvantitet. Orkestrene skal gjengi Gustav Mahler gjennom 80 musikere, to pauker og sju horn. Bedre å bo i Møre og Romsdal I Møre og Romsdal har befolkningen vokst med mennesker siste 55 årene. Dette viser en ny undersøkelse fra Statitistisk sentralbyrå, gjengitt på Nærnett. I Sogn og Fjordane har befolkningen vokst med kun 8936 i samme tidsperiode. Finmark er det eneste fylket som har hatt dårligere vekst enn Sogn og Fjordane. Pengegaver fra Sparebank 1 VTI fotball mottok kr fra sparebank 1 Volda Ørsta under arrangementet på Aasentunet mandag. Banken delte ut midler til gode prosjekter i Volda og Ørsta for til sam men kr. Volda sine prosjektmidler går inn i sparekassa for ny kunstgressbane på Volda stadion Vil ut av VTI Håndballmiljøet i Volda vurderer å bryte ut av Volda turn og idrettslag (VTI). Saka skal diskuterast på Volda håndball sitt årsmøte den 21.mars. Arild Bakke uttaler til Radio Volda at bakgrunnen for planane mellom anna er at VTI har eit for stort fokus på fotaballen. Han seier vidare at håndballgruppa ynskjer å forbetre prosessane internt i håndballgruppa, og gjere beslutningsprosessane så enkle som mogleg.

15 Næravisa fredag 16. mars Tindrande ljos på Aasen-tunet Tindra er ikke en gjeng trauste typer, men tre driftige damer som fanger essensen i folkemusikken og gjør den både var og vill. VERONIKA SØUM soeum@hivolda.no Det er rolig stemning på Aasentunet onsdag kveld. Ikke mange har klart å rive seg vekk fra sofakroken og ut i regnet for å oppleve folkemusikktrioen Tindra. Det er tre smilende damer som entrer scena. Noen minutter passerer i taushet før Irene Tillung har fått akkordeonet på plass. Så starter det, nydelige toner smyger seg ut fra det store trekkspillet, og den mjuke stemmen til Åshild Vetrhus følger etter. Felestrøka til Jorun Marie Kvernberg kveiler seg sammen med de andre og danner et harmonisk bilde. Åpningslåta på konserten er den samme som tittelsporet på cden deres, Lukkeleg vaking. Nynorsk program Dette er første gang jentene holder konsert her i distriktet, og de har forberedt seg godt. Å spille på Aasen-tunet er stort, så vi har valgt ut et litt spesielt program til dere i dag. Det består bare av nynorske dikt. sier felespiller Jorun Marie Kvernberg, også kjent fra gruppa Majorstuen. Neste låt har Åshild tonesatt etter diktet Den Store Trasten forelskar seg av Ragnar Hovland. Jentene er proffe, for det er ikke lett å lage god stemning i en glissen sal der alt er gjennomsiktig, men det klarer de utmerket. Stemninga på andre låta er så god, at den ville fått en folkemusikpøbb til å gå av hengslene. Vi i salen nøyer oss med smil og høye klapp. Alvor og skjemt Den fjerde låta de setter i gang med, er en sjøvals med kun fele og akkordeon. Kvernberg smiler og tramper takta godt med høyhælte sko. Stemninga i salen er både svevende og drømmende, inntil de begynner på ei låt med tekst av Petter Dass og andre verset dikta av en bonde fra Bjerkreim. Alle er hø, alle må dø, synger de gravalvorlig, men muntert. Visa vi nå skal spille kommer fra Hardanger, og om den er det bare en ting å si: kjærligheten er smertefull, sier Irene. Aldri har eg dagen god, og aldri får eg nattero frå kjerringa den vonde, blir vi i publikum oppfordra til å synge på refrenget. Visa handler om mannen som bare krangler med kjerringa, og samme hvor han drar for å slippe unna, følger hun etter. Det ender med at hun ror seg i hjel utpå havet i et bakstetrau. Til tross for denne skjemtinga, innrømmer de sjøl hva de liker best. Vi i Tindra er litt glade i melankoli, derfor liker vi Jan Magnus Bruheims tekster. Her handler det om å å få og få og få og få, men ikke klare å gi noe tilbake, sier Åshild og setter i gang med For alt du gav. Mot slutten av sangen spiller de svakere og svakere til musikken blir overdøva av regnet utafor. Geitelokk Da skal vi forlate melankolien og ta fram hardingfela. Vi skal drømme oss langt til fjells og høre hvordan disse huldrene her lokker på geitene sine, sier Irene mens Jorun rigger seg til med hardingfela i den ene, og flatfela i den andre hånda. Hun klunker på begge to samtidig, mens Åshild begynner med lokkinga. Etter hvert stemmer Jorun i med en andre stemme, som varierer mellom moll og dur. Lokkinga får en helt annen dimensjon enn det jeg er vant til fra tidligere. Det er tydelig at jentene ikke bare er flinke til å holde på tradisjonen, men at de også klarer å bringe den et steg videre, noe som er ekstremt viktig for at folkemusikken ikke skal stagnere og gro fast i seg sjøl. Tradisjonsutviklere Avslutningsmelodien er skrevet av Gudrun, Åshilds bestemor som barnebarnet har tonesatt. Her viser jentene at det fortsatt er mulig å skape ny folkemusikk. Tindra er ei av gruppene i Norge som klarer å formidle det viktige i den gamle folkemusikken, og i tillegg gjøre den aktuell for nye generasjoner. Bare synd ikke flere fikk med seg konserten. TINDRA: Jorun Marie Kvernberg på fele, Åshild Vetrhus på vokal og Irene Tillung på akkordeon. Foto: Andreas Ervik SPENSTIG: Det var både lune og ertende toner Tindra hadde å by på da de holdt konsert på Aasen-tunet onsdag. Det skjer i helga Oslobandet Lukas Kasha holder konsert på Rokken lørdag. I dag Ørsta kino: Mars & Venus, kl Blood Diamond, kl Volda filmteater: Jenter, kl Rokken: Irish night, kl Lukas Kasha, kl Rockeband med røtter i både indie, punk, garage, new wave og elektronia. Telebygget: CS-Combo Lørdag Svalbar: Premier league, kl Ørsta kino: Olsenbanden jr- Sølvgruvens hemmelighet, kl Volda filmteater: Elias og kongeskipet, kl Volda kyrkje: Konsert med Symfoniorkesteret ved HVO og Ålesund Symfoniorkester Café de Franc: 80 og 90-talls party. Grats Rokken: Trafikklys-fest, dørene åpner kl Pris 30kr/60kr. Rust: Disco kl Pris: 50 kr. Viking Fjord Hotell: 80- og 90- tallsheltene Stage Dolls Søndag Aasen-tunet: Russeavisene- ei uoppdaga kjelde, kl Gratis Ørsta kino: Mars & Venus, kl Olsenbanden jr- Sølvgruvens hemmelighet, kl Blood Diamond, kl Volda filmteater: Elias og kongeskipet, kl Jenter, kl Jakten på lykke, kl Kornberghuset: Volda kunstlag presenterer Alisa Kaufman. Kl På ein snurr Skal ikkje me òg leggje ut underskriftslister snart. For kva då? For alle som ynskjer Saudehornfararane under X2 ein signa tur.

16 TIPS OSS! Tlf MMS til 1986, kodeord volda Mot helg Næravisa Vi er òg på nett Hemn frå mannemenn Funkar ikkje bilen, så funkar ikkje bilen og då hjelper det ikkje å ha penis! skreik venninna mi som ei mannevond tispe, og freste ned i motoren. Hennar uheldige Golf var unekteleg daud, og berre ein driftig Statoil-startar kunne lokke doningen på hjula att. Det forstod vi. Vi er ikkje dumme blonde kanskje, men likevel. Så pressa vi nasene ytterlegare ned i panserinnmaten, og sukka tungt. Batteriet var ikkje å finne. Seriøst altså eg har gjort dette mange gonger før. I tillegg hadde bilen valt si midlartidige grav med omhug, strategisk plassert midt i den største trafikkelva ein kan oppdrive på eit grisgrendt vestland. Vi gjorde det jomfruer i naud oftast gjer: stoppa forbipasserande stakkarar, unekteleg påverka av ein viss kjønnsmotivert skepsis. Ei sjenert peparmøy frå indre Angedal, ei stressa firebarnsmor på veg til Rema, ei babe i tjueåra med mistenkjeleg store... Uansett. Om litt stod vi der alle fem. Med rynka, desperate augebryn og oljete negler. Eg trur ikkje bilen har eit batteri, sa peparmøya til slutt, etter at vi undrande hadde sjekka om det kanskje haldt til i bagasjerommet. Eg hadde allereie innsett vårt nederlag. Ein levande blondinevits. Vi var reduserte til kvinnfolk... Så kom han. Med skitne fingrar, pondus til knea, og ein kjeledress som formelig oste bilmekanikar. Svoltne på frelse, men samstundes bitre av kvinnesjåvinisme, luka vi han ut av mengda, og sank på kne. To minutt og ein heftig røyrleggarsprekk seinare fant han det inneskrudd og usynleggjort under plastikken heilt øverst. Som om det lusne XY- kromosomet hans var eintydig med sinnsjuke navigeringsevner og unaturlig høg IQ. Og det var då det slo meg. At Bilen er siste ledd i ein primitiv hemnaksjon fronta og utvikla av utdøyande mannemenn med doggete framtidsutsikter. Saman har dei kokkelurt seg fram til eit innfløkt tarmsystem av tekniske duppedittar, konstruert med eit einaste, skjelvande mål for auget: å forvirre ei stressa kvinnesjel til kapitulasjon. Men slaget er tapt. Vi har NAF på hurtigtast. Sjåfør Grete Hove tvilar sterkt på at menn er betre sjåførar enn kvinner. Menn totalvrakar, medan kvinner berre ryggar i. Kvinner køyrer forsiktig Ein kan køyre skadefritt heile livet om ein aldri tek sjansar, og mange kvinner fell truleg i den kategorien, meiner tidlegare bilmekanikar Jan Arve Lid. IRIS ENGEN SKADAL skadal@hivolda.no 322 mannlege bilførarar vart skadde i trafikken i januar Til samanlikning var berre 188 kvinner like uheldige, ifølge tal frå Statistisk sentralbyrå. Jan Arve Lid trur statistikken skuldast at den feminine delen av befolkninga viser varsemd bak rattet. Det er skilnad mellom uhell som skjer på grunnlag av teknisk svikt, og uhell som skuldast uforsiktige førarar. Ein kan køyre skadefritt heile livet om ein aldri tek sjansar, og mange kvinner fell truleg i den kategorien, meiner han. Slik ser han ikkje vekk ifrå at menn overgår kvinner på det tekniske, men at dei samstundes utset seg sjølv for fleire faresituasjonar. Liten skilnad Dagleg leiar ved Bondhus trafikkskule i Hovdebygda, Roger Bondhus, ser ingen skilnad blant sine elevar. Jentene held gjerne meir att når dei har fått lappen, men her ser ein òg unntaka. På det jamne er det liten skilnad mellom kjønna, seier han, og opplyser om at jenter ofte er vel så dyktige bak rattet som sine mannlege jamnaldringar. Kvinner i ung alder har ofte ei meir utvikla risikooppleving enn gutane. Dessutan er fleire utstyrte med ein finmotorikk som overgår unge karar sine grove hopp- og sprett- tendensar. Kravstore til manne-kompetanse I sitt virke som bilmekanikar har Jan Arve Lid merka tendensar når det gjeld biltekniske skader, og konklusjonen er klar: fleire kvinner søkjer proffhjelp når uhellet er ute. Fleire menn involverte seg allereie i barneåra, og har gjerne eit betre grunnlag for å kunne navigere seg fram. Kvinnene er rett og slett ikkje like interesserte, fortel Lid. Gjennom profesjonen sin har han likevel merka at damer med interesse for bil ofte er svært gode på feltet. Jan Arve Lid Som ein viktig faktor til skilnadane, trur han at samfunnet stiller høgare krav til bilkompetanse hjå menn. Om eg ser ein mann som står og leitar etter batteriet, tenkjer eg mitt, for å seie det slik. Der slepp nok kvinna lettare unna. Køyrelærar Bondhus er einig i at menn ofte interesserer seg meir for det tekniske, men peikar på at trenden er i gang med å snu. Ekstrem bilinteresse finnast nok i større grad hjå gutane. Men om ein samanliknar ferskingar frå begge kjønn, vil jenta ofte ha lettare for å ta til seg lærdomen, forklarer han.??? Er kvinner dårlegare bilførarar enn menn? Maria Søvik (21) Nei, Vi køyrer kanskje meir forsiktig, men det vil ikkje sei at vi er dårlegare. Martin Urke (24) Statistikken tilseier at det er tryggare å sitje på med ei dame enn ein mann. Likevel trur eg kvinner er litt meir klomsete og stressa men ikkje dårlegare! Annlaug Lid (61) Eg trur kvinner er like flinke som menn og i mange tilfelle er dei sikkert dyktigare og. Magnar Storøy (36) Eg trur kvaliteten avhenger av personlege eigenskapar.

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA NAMNET Av Jon Fosse Handlinga følger eit ungt par som dreg heim til hennar foreldre. Jenta er høggravid og dei manglar bustad. Det er eit drama om kor vanskeleg det er å forstå kvarandre og om lengselen

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba.

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba. LEDDSETNINGAR 1 Gjer setningane om til forteljande leddsetningar. Carmen er kona hans. Luisa går på skule i byen. Leo er tolv år. Ålesund er ein fin by. Huset er raudt. Det snør i dag. Bilen er ny. Arne

Detaljer

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-)

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Alle borna i 1 klasse byrjar å bli trygge i sine nye omgivelser.

Detaljer

Teknikk og konsentrasjon viktigast

Teknikk og konsentrasjon viktigast Teknikk og konsentrasjon viktigast Karoline Helgesen frå Bodø er bare 13 år, men hevdar seg likevel godt i bowling der teknikk og konsentrasjon er viktigare enn rein styrke. Ho var ein av dei yngste finalistane

Detaljer

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike Molde Domkirke 2016 Konfirmasjonspreike Så er altså dagen her. Den store dagen. Dagen eg trur mange av dykk har gleda seg til lenge. Og det er lov å kjenne litt sommarfuglar i magen og både glede og grue

Detaljer

Info til barn og unge

Info til barn og unge Rein Design Har du vore utsett for seksuelle overgrep, eller kjenner du nokon som har vore det? Det er godt å snakke med nokon du kan stole på, og du treng ikkje sei kven du er. Vi vil hjelpe deg. Kontakt

Detaljer

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1 Rolf Lystad 12.05.14 Oklavegen 4 6155 Ørsta Utdanningsavdelinga v/ståle Solgard Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset, Julsundvegen 9 6404 Molde Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen

Detaljer

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball.

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. HEILSETNINGAR 2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. Vi reiser til Cuba. Carmen les ei bok. Arne lagar middag. Luisa er på skulen. Det snør. I

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid)

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid) Mikkel, Anders og Tim Pressemelding I årets Kvitebjørnprosjekt valde me å samanlikna lesevanane hjå 12-13 åringar (7. og 8.klasse) i forhold til lesevanane til 17-18 åringar (TVN 2. og 3.vgs). Me tenkte

Detaljer

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA TIL LEKSJONEN Fokus: Kjøpmannen og den verdifulle perla. Tekst: Matt 13.45 Likning Kjernepresentasjon MATERIELL: Plassering: Hylle for likningar Deler: Gulleske med kvitt

Detaljer

Kvifor likar me å høyre på forskjellig musikk?

Kvifor likar me å høyre på forskjellig musikk? Kvifor likar me å høyre på forskjellig musikk? Innlevert av 6 & 7 ved Fister skule og barnehage (HJELMELAND, Rogaland) Årets nysgjerrigper 2012 Årets nysgjerrigper vart ein suksess på Fister skule. Hypotesene,

Detaljer

GISKE OS øydelagd av orkanen Dagmar. Tekst: Kjell Mork Soot. Foto : Lars Petter Folkestad

GISKE OS øydelagd av orkanen Dagmar. Tekst: Kjell Mork Soot. Foto : Lars Petter Folkestad GISKE OS øydelagd av orkanen Dagmar. Tekst: Kjell Mork Soot. Foto : Lars Petter Folkestad Først i denne delen om Giske OS står skrive om korleis vi bygde stasjonsbygninga. Der står nemnt at vi rekna med

Detaljer

Page 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,

Detaljer

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv.

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv. Særemne 3-100 år med stemmerett I 2013 er det hundre år sidan alle fekk stemmerett i Noreg. På Norsk Folkemuseum arbeider vi i desse dagar med ei utstilling som skal opne i høve jubileet. I 2010 sendte

Detaljer

Undervisningsopplegg for filmen VEGAS

Undervisningsopplegg for filmen VEGAS Undervisningsopplegg for filmen VEGAS Samandrag og stikkord om filmen Det er seinsommar i Bergen. Thomas må flytte til gråsonen, ein omplasseringsheim for unge, som av ulike grunnar ikkje har nokon stad

Detaljer

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger.

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. PREPOSISJONAR 1 Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. Luisa går på skule i Ålesund. Skulen ligg midt i byen. Klasserommet ligg i tredje etasje

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

Kva kompetanse treng bonden i 2014?

Kva kompetanse treng bonden i 2014? Kva kompetanse treng bonden i 2014? Fagleiar Bjørn Gunnar Hansen TINE Rådgjeving Samtalar med 150 mjølkebønder dei siste 6 åra, frå Østfold til Nordland Kompetanse Kunnskap (Fagleg innsikt) Ferdigheiter

Detaljer

Ungdom i klubb. Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa

Ungdom i klubb. Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa Ungdom i klubb Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa CASE - FORGUBBING SSFK hadde i lengre tid merka ei «forgubbing» i trenar, leiar og dommarstanden i SFFK. Etter fleire rundar

Detaljer

Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet:

Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet: Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet: Har igjen fått sps om dekninga i Sør. Veit ein meir om når utbygging av skal skje? Kor mange barn i sør får ikkje plass i nær? Svar frå administrasjonen: Vi syner til

Detaljer

Serviceskyssen - eit inkluderande tilbod 30.04.2013. Vårkonferanse Mandal 1

Serviceskyssen - eit inkluderande tilbod 30.04.2013. Vårkonferanse Mandal 1 Serviceskyssen - eit inkluderande tilbod 30.04.2013 Vårkonferanse Mandal 1 Gaular, ein flott kommune i vakre Sogn og Fjordane. 30.04.2013 Vårkonferanse Mandal 2 Gaular, med dei tre ruteområda (2.923 innbyggjarar

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 2. Nynorsk

Nasjonale prøver. Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 2. Nynorsk Nasjonale prøver Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 2 Nynorsk Opp-ned musene av Roald ahl et var ein gong ein gamal mann på 87 år som heitte Laban. I heile sitt liv hadde han vore ein stille og roleg person.

Detaljer

mmm...med SMAK på timeplanen

mmm...med SMAK på timeplanen mmm...med SMAK på timeplanen Eit undervisningsopplegg for 6. trinn utvikla av Opplysningskontora i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet. Smakssansen Grunnsmakane Forsøk 1 Forsøk 2

Detaljer

«Ny Giv» med gjetarhund

«Ny Giv» med gjetarhund «Ny Giv» med gjetarhund Gjetarhundnemda har frå prosjektleiinga i «NY GIV I SAUEHOLDET» som HSG står bak, fått ansvar for prosjektet «KORLEIS STARTA MED GJETARHUND FOR FØRSTE GANG». Prosjektet går ut på

Detaljer

Jon Fosse. For seint. Libretto

Jon Fosse. For seint. Libretto Jon Fosse For seint Libretto Personar Eldre kvinne, kring seksti-sytti Middelaldrande kvinne, kring førti Mann, kring femti Fylgje Yngre kvinne, kring tretti Med takk til Du Wei 2 Ei seng fremst, godt

Detaljer

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR TIME KOMMUNE Arkiv: K1-070, K3-&32 Vår ref (saksnr.): 08/1355-6 JournalpostID: 08/14810 Saksbeh.: Helge Herigstad BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR Saksgang: Utval Saksnummer

Detaljer

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking Bjørn og Rovdyr Innhold Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders rjeundersøking For eller imot bjørn i Jostedalen? Intervju med nokre ikkje-bønder i dalen Intervju med nokre bønder i dalen

Detaljer

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn Jobbskygging side 1 Jobbskygging Innhald Handverk, industri og primærnæring Omgrepa handverk, industri og primærnæring. Kva betyr omgrepa? Lokalt næringsliv etter 1945 Korleis har lokalt næringsliv utvikla

Detaljer

Samarbeidsmeteorolog 2017: Kva tenkjer ungdomane i Vest-Telemark om eit felles ungdomsråd?

Samarbeidsmeteorolog 2017: Kva tenkjer ungdomane i Vest-Telemark om eit felles ungdomsråd? Samarbeidsmeteorolog 2017: Kva tenkjer ungdomane i Vest-Telemark om eit felles ungdomsråd? Gunhild Kvålseth 15.06.17 Innhald Innleiing... 3 Formålet med undersøkinga... 3 Status i dag... 3 Framgangsmåte...

Detaljer

Plassebakken Barnehage

Plassebakken Barnehage Plassebakken Barnehage Plassebakken Post Sørigard Februar 2012 www.plassebakken.no Hei og hå! I månaden som er gått har vi leika oss ute i snøen, så nær som kvar dag. Vi sila i bakkane og mala på snøen

Detaljer

KoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii

KoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii KoønnWEK v/sidgr.1- or 11(0I: iii &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. Opplysningar om søkjaren: Namn:Jorun Larsen Adresse: Seimsvegen 73 Postnr./stad: 5472 SEIMSFOSS Telefon: 91398512 Organisasjonsnr:

Detaljer

Den europeiske samfunnsundersøkelsen - hvordan lever vi i Norge og andre land i Europa?

Den europeiske samfunnsundersøkelsen - hvordan lever vi i Norge og andre land i Europa? Seksjon for intervjuundersøkelser Oslo, august 2006 Saksbehandler: Telefon 800 83 028 (gratis) Den europeiske samfunnsundersøkelsen - hvordan lever vi i Norge og andre Du vil i løpet av kort tid bli kontaktet

Detaljer

Matematikk 1, 4MX15-10E1 A

Matematikk 1, 4MX15-10E1 A Skriftlig eksamen i Matematikk 1, 4MX15-10E1 A 15 studiepoeng ORDINÆR EKSAMEN 19. desember 2011. BOKMÅL Sensur faller innen onsdag 11. januar 2012. Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 8. trinn Eksempeloppgåve. Nynorsk

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 8. trinn Eksempeloppgåve. Nynorsk Nasjonale prøver Lesing på norsk 8. trinn Eksempeloppgåve Nynorsk Ei gruppe elevar gjennomførte eit prosjekt om energibruk og miljøpåverknad. Som ei avslutning på prosjektet skulle dei skrive lesarbrev

Detaljer

Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg

Detaljer

SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9

SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9 SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9 1 SETNINGSLEDD Verbal (V) Eit verbal fortel kva som skjer i ei setning. Verbalet er alltid laga

Detaljer

Minnebok. Minnebok NYNORSK

Minnebok. Minnebok NYNORSK Minnebok NYNORSK 1 Minnebok Dette vesle heftet er til dykk som har mista nokon de er glad i. Det handlar om livet og døden, og ein del om korleis vi kjenner det inni oss når nokon dør. Når vi er triste,

Detaljer

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2013/2014

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2013/2014 ÅRSMELDING for Rasdalen grendalag 2013/2014 Innleiing Årsmøtet for 2012/13 vart avvikla i grendahuset 28.03.13. På dette årsmøtet vart det vedteke at det sitjande styret skulle halda fram i eitt år til.

Detaljer

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice mlmtoo much medicine in Norwegian general practice For mykje medisin i norsk allmennpraksis Nidaroskongressen 2015 Per Øystein Opdal, Stefán Hjörleifsson, Eivind Meland For mykje medisin i norsk allmennpraksis

Detaljer

av Mar Berte og Ivtiene Grran deog månen senteret Nynorsk

av Mar Berte og Ivtiene Grran deog månen senteret Nynorsk av Martine Grande Berte og Iver og månen Nynorsksenteret Berte Iver likar godt å leike med Berte, for ho finn på så mykje morosamt, og så er ho så modig. Det er kjekt å reise på oppdagingsferd i lag med

Detaljer

6. trinn. Veke 24 Navn:

6. trinn. Veke 24 Navn: 6. trinn Veke 24 Navn: Takk for ei fantastisk fin førestilling i går! Det var veldig kjekt å sjå dykk, både på formiddagen og på ettermiddagen. Eg vart veldig stolt! No må vi få rydda opp og pakka litt

Detaljer

Barnevern 2012. Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB)

Barnevern 2012. Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) Barnevern 2012 Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) Fleire barn under omsorg I 2012 mottok 53 200 barn og unge i alderen 0-22 år tiltak frå barnevernet, dette er ein svak vekst på 2 prosent frå 2011,

Detaljer

Månadsbrev frå oktober, Grøn avd.

Månadsbrev frå oktober, Grøn avd. Månadsbrev frå oktober, Grøn avd. Oppsummering/ evaluering av oktober Oktobermånad starta me med eit lite epleprosjekt. Inndelt i grupper, fekk alle barna vere med på tur for å hauste eple og plommer.

Detaljer

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7 Den gode gjetaren Lukas 15:1-7 Bakgrunn I denne forteljinga formidlar du noko om kva ei likning er. Difor er delen om gullboksen relativt lang. Det å snakke om dei ulike filtstykka som ligg i boksen, er

Detaljer

Me har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg.

Me har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg. JANUAR 2015! Ja, i går vart friluftsåret 2015 erklært for opna og me er alle ved godt mot og har store forhåpningar om eit aktivt år. Det gjeld å ha store tankar og arbeida medvite for å gjennomføra dei.

Detaljer

Birger og bestefar På bytur til Stavanger

Birger og bestefar På bytur til Stavanger Birger og bestefar På bytur til Stavanger Små skodespel laga for mellomtrinnet Forfattarar: Ola Skiftun og Sigrun Fister Omarbeidd til skodespel av Stavanger Sjøfartsmuseum Denne dagen var heilt spesiell,

Detaljer

Bokbåten Epos 50 år i Møre og Romsdal

Bokbåten Epos 50 år i Møre og Romsdal Vinter 2014 Bokbåten Epos 50 år i Møre og Romsdal 2014 I fjor haust feira fylkesbiblioteka i Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal bokbåten Epos sin 50 årsdag, vi vil takke for alle gratulasjonar

Detaljer

Månadsbrev for ROSA mars 2015

Månadsbrev for ROSA mars 2015 Månadsbrev for ROSA mars 2015 Oppsummering/ evaluering av mars Mars har vore ein lunefull månad med tanke på veret, men vi gledar oss over mange fine dagar med sol og vårleg varme. Har vore mykje ute og

Detaljer

Styret har vore samansett slik i 2012 :

Styret har vore samansett slik i 2012 : Årsmelding for Volda Dykkerklubb 2012 Styret har vore samansett slik i 2012 : Formann : Roar Gjerde ( ikkje på val, 1 år att) Nestformann : Alf Henning Ervik ( på val 2013) Kasserar/IT ansvarleg : Rolf

Detaljer

OK, seier Hilde og låser.

OK, seier Hilde og låser. 4 Tor Arne, Mie og Markus skal i symjehallen medan Hilde og eg er på kunstutstillinga. Hilde stressar med å sjå etter at dei har fått alt med seg. Eg står og ventar. Eg merkar eg er utolmodig, eg kan ikkje

Detaljer

Joakim Hunnes. Bøen. noveller

Joakim Hunnes. Bøen. noveller Joakim Hunnes Bøen noveller Preludium Alt er slik det plar vere, kvifor skulle noko vere annleis. Eg sit ved kjøkenvindauget og ser ut. Det snør, det har snødd i dagevis, eg har allereie vore ute og moka.

Detaljer

Månadsbrev for Rosa september 2014

Månadsbrev for Rosa september 2014 Månadsbrev for Rosa september 2014 Oppsummering/ evaluering av september Språkutvikling Omsorg Ser at borna no stort sett er trygge både på rutinane, dei andre barna og dei vaksne på avdelinga. Dette fører

Detaljer

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2008/2009

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2008/2009 ÅRSMELDING for Rasdalen grendalag 2008/2009 Innleiing Årsmøtet for 2007/08 vart avvikla i grendahuset 20.03.08. På dette årsmøtet vart det vedteke at det sitjande styret skulle halda fram i eitt år til.

Detaljer

Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking

Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking Mål: Elevane skal kjenne til utbreiinga av hallingmålet i nærmiljøet. Dei skal vita noko om korleis hallingmålet har utvikla seg

Detaljer

Dokument nr. Omb 1 Dato: 14.07.2011(oppdatering av tidlegare dokument) Skrive av. ÅSN. Ved di side eit lys på vegen mot arbeid.

Dokument nr. Omb 1 Dato: 14.07.2011(oppdatering av tidlegare dokument) Skrive av. ÅSN. Ved di side eit lys på vegen mot arbeid. Visjon og formål Visjon: Ved di side eit lys på vegen mot arbeid. Formål: Telemark Lys AS er ei attføringsbedrift som, gjennom framifrå resultat, skal medverke til å oppfylle Stortingets målsetting om

Detaljer

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Eit undervisningsopplegg om Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Aktivitetsark med oppgåveidear og tips til lærarane Hjelpeark med bakgrunnsinformasjon og kopieringsoriginalar DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING

Detaljer

INFORMASJONSHEFTE FOR STUDENTAR I LYEFJELL BARNEHAGE

INFORMASJONSHEFTE FOR STUDENTAR I LYEFJELL BARNEHAGE INFORMASJONSHEFTE FOR STUDENTAR I LYEFJELL BARNEHAGE Alle vaksne i Lyefjell barnehage arbeider for at det enkelte barn opplever at: Du er aktiv og tydelig for meg Du veit at leik og venner er viktige for

Detaljer

FANTASTISK FORTELJING

FANTASTISK FORTELJING FANTASTISK FORTELJING Leiken går ut på at alle som er med, diktar ei fantastisk forteljing. Ein av deltakarane byrjar på ein historie, men stoppar etter ei stund og let nestemann halde fram. Slik går det

Detaljer

JAMNE BØLGJER. også dei grøne greinene i jamn rørsle att og fram er som kjærasten min

JAMNE BØLGJER. også dei grøne greinene i jamn rørsle att og fram er som kjærasten min DET MØRKNAR SVEVNENS KJÆRLEIK JAMNE BØLGJER EIT FJELL I DAGEN eg står og ser på dei to hjortane og dei to hjortane står og ser på meg lenge står vi slik eg står urørleg hjortane står urørlege ikkje noko

Detaljer

EVANGELIE-BØKENE Av Idun og Ingrid

EVANGELIE-BØKENE Av Idun og Ingrid EVANGELIE-BØKENE Av Idun og Ingrid Matteus: Tid: Tidleg på 60-talet e.kr. Forfattar: Apostelen Matteus. Adressat: Jødar. Markus: Tid: En gang på 60- talet e.kr. Forfattar: Johannes Markus Adressat: Romarar

Detaljer

Lønnsame næringar. Presentasjon av Folgefonni Breførarlag AS ved daglegleiar Åsmund Bakke

Lønnsame næringar. Presentasjon av Folgefonni Breførarlag AS ved daglegleiar Åsmund Bakke Lønnsame næringar Presentasjon av Folgefonni Breførarlag AS ved daglegleiar Åsmund Bakke Litt historikk, og om verksemda. Våre produkt i dag. Kven er våre kundar? Nokre av våre utfordingar? Korleis ser

Detaljer

Månadsbrev for GRØN mars/april 2014

Månadsbrev for GRØN mars/april 2014 Månadsbrev for GRØN mars/april 2014 Oppsummering/ evaluering av mars/april Mål og innhald april I mars har me hatt fokus på språk. Me har hatt språksamlingar saman med Rosa kvar veke, der har me sett på

Detaljer

Desse punkta markerar utdrag frå kommentarfeltet i undersøkinga som me har lima inn i rapporten.

Desse punkta markerar utdrag frå kommentarfeltet i undersøkinga som me har lima inn i rapporten. Rapport. Innbyggjarundersøkinga 2015 Ulvik herad. Generelt om spørsmåla: Spørsmåla kunne graderast på ein skala frå 1-6, kor 1 var dårlegast. Eit gjennomsnitt på 3,5 vil seie ein vurderingsscore midt på

Detaljer

Norsk Bremuseum sine klimanøtter

Norsk Bremuseum sine klimanøtter Norsk Bremuseum sine klimanøtter Oppgåve 1 Alt levande materiale inneheld dette grunnstoffet. Dessutan inngår det i den mest kjende klimagassen; ein klimagass som har auka konsentrasjonen sin i atmosfæren

Detaljer

Undervisningsopplegg Ishavsmuseet Aarvak 5. til 7. klasse

Undervisningsopplegg Ishavsmuseet Aarvak 5. til 7. klasse Undervisningsopplegg Ishavsmuseet Aarvak 5. til 7. klasse KOMPETANSEMÅL Generelt om naturfag: Kunnskap om, forståelse av og opplevelser i naturen kan fremme viljen til å verne om naturressursene, bevare

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Ser du det? Ved Odd Erling Vik Nordbrønd døveprest i Møre Anne Marie Sødal kateket i døvekirken Nordenfjelske distrikt

Ser du det? Ved Odd Erling Vik Nordbrønd døveprest i Møre Anne Marie Sødal kateket i døvekirken Nordenfjelske distrikt Ser du det? Hvordan jobbe med trosopplæring og bibelfortellinger med hovedvekt på det visuelle. Vi lever i en mer og mer visuell tid, og dette bør få konsekvenser for hvordan kirken kommuniserer med og

Detaljer

Velkomen til. Dette heftet tilhøyrer:

Velkomen til. Dette heftet tilhøyrer: Velkomen til Dette heftet tilhøyrer: 1. samling: Kva er Bibelen? Skapinga. Babels tårn Forskaroppgåve 1 På denne samlinga har vi snakka om Bibelen. Det er ei gammal bok som har betydd mykje for mange.

Detaljer

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Kva er gründercamp? Treningsleir i kreativitet og nyskaping Elevane får eit reelt oppdrag med ei definert problemstilling Skal presentere ei løysing innanfor eit

Detaljer

Den europeiske samfunnsundersøkelsen hvordan lever vi i Norge og andre land i Europa?

Den europeiske samfunnsundersøkelsen hvordan lever vi i Norge og andre land i Europa? Oslo, august 2010 Saksbehandler: og Kristin Kvarme Telefon: 800 83 028 (08:00-15:00) Avdeling for Datafangst Den europeiske samfunnsundersøkelsen hvordan lever vi i Norge og andre land i Europa? Statistisk

Detaljer

Med god informasjon i bagasjen

Med god informasjon i bagasjen Evaluering av pasientinformasjon Med god informasjon i bagasjen Johan Barstad Lærings og meistringssenteret Helse Sunnmøre HF SAMAN om OPP Hotell Britannia, Trondheim 18. Februar 2010 Sunnmørsposten, 08.02.10

Detaljer

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 2

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 2 Rolf Lystad 18.09.14 Oklavegen 4 6155 Ørsta Utdanningsavdelinga v/ståle Solgard Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset, Julsundvegen 9 6404 Molde Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen

Detaljer

Skal skal ikkje. Det startar gjerne med ein vag idé eller ein draum om å bruka interessene dine og kompetansen din på nye måtar på garden din.

Skal skal ikkje. Det startar gjerne med ein vag idé eller ein draum om å bruka interessene dine og kompetansen din på nye måtar på garden din. Skal skal ikkje Har du ein draum om å driva Inn på tunet verksemd? Gjennom dette kapittelet i netthandboka får du tankehjelp og praktisk hjelp i dei første fasane mot etablering; frå draum til forretningsplan.

Detaljer

Ein farleg klatretur. Tilrettelegging for norsk utgåve: Mette Eid Løvås Norsk omsetjing: Ivar Kimo

Ein farleg klatretur. Tilrettelegging for norsk utgåve: Mette Eid Løvås Norsk omsetjing: Ivar Kimo Ein farleg klatretur Døveskolernes Materialelaboratorium, 1994 2. udgave 1. oplag Forfatter: H. P. Rismark Illustrationer: Henrik Taarnby Thomsen Tilrettelægging, layout, dtp, repro og tryk: Døveskolernes

Detaljer

Regnet sit som glanspapir på hender og føter Vinden ser det eg ikkje ser Han som smiler under vindauget. Eg rissar ikkje namn

Regnet sit som glanspapir på hender og føter Vinden ser det eg ikkje ser Han som smiler under vindauget. Eg rissar ikkje namn Dans meg Lat meg sjå deg utan andlet, lat meg gå med deg i skogen utan klede. Vis meg dit du aldri før har vore, sei meg det du aldri før har tenkt. Våg meg utan sko og utan pust. Dans meg dit du vil Hudsong

Detaljer

Når sjøhesten sviktar. KPI-Notat 4/2006. Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge

Når sjøhesten sviktar. KPI-Notat 4/2006. Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge KPI-Notat 4/2006 Når sjøhesten sviktar Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge En notatserie fra Kompetansesenter for pasientinformasjon og pasientopplæring Side 1 Sjøhesten (eller hippocampus)

Detaljer

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE Vedteke av kommunestyret 2. oktober 2014, sak 67/14 1 Innhold 1. Kvifor plan for bruk av nynorsk i Nissedal kommune?... 3 1.1 Bruk av nynorsk internt i organisasjonen

Detaljer

P4: Korleis få til fagleg snakk? Idar Mestad, stipendiat Stein Dankert Kolstø, Professor Universitetet i Bergen

P4: Korleis få til fagleg snakk? Idar Mestad, stipendiat Stein Dankert Kolstø, Professor Universitetet i Bergen P4: Korleis få til fagleg snakk? Idar Mestad, stipendiat Stein Dankert Kolstø, Professor Universitetet i Bergen Utgangspunkt Få elevar til å skrive forklaringar etter å ha gjort eit praktisk arbeid. Kom

Detaljer

Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08

Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08 Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08 Alternative titlar: Vurderingsarbeid: Arbeid med kvalitet i skolen i spenning mellom

Detaljer

Skjema for fokusområder bibliotekarvandring

Skjema for fokusområder bibliotekarvandring Skjema for fokusområder bibliotekarvandring Eidskog på studietur til Spydeberg De kan lesa meir om dokumentasjon av vandringar her: http://bibliotekarvandring.wordpress.com/2013/10/07/dokumentasjon-av-vandringa/

Detaljer

Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost

Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost Kvam herad Bruka e-post lesaren til Kvam herad Alle ansatte i Kvam herad har gratis e-post via heradet sine nettsider. LOGGE INN OG UT AV E-POSTLESAREN TIL

Detaljer

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE»

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» «ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» FYLKESREVISJONEN Møre og Romsdal fylkeskommune RAPPORT, FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT NR. 4-2000 INNHALDSREGISTER 1. INNLEIING I 2. FORMÅL 1 3. METODE OG DATAGRUNNLAG

Detaljer

Forslag. Her er to bilde av gutar og jenter som har det fint saman.

Forslag. Her er to bilde av gutar og jenter som har det fint saman. Introduksjon av økta Bilda: er dei vener, kva er bra og korleis er det forskjellar? Fakta-ark med tilbakemeldingar Gruppe: Kan alkohol styrkja og svekkja venskap? Gruppe: Kva gjer me for at det skal halda

Detaljer

Team Hareid Trygg Heime

Team Hareid Trygg Heime Team Hareid Trygg Heime Hareid i fugleperspektiv fotografert frå Holstad-heia. Hareid er ein kystkommune med litt i overkant av 5000 innbyggarar. I areal er det ei lita kommune, med kommunesenteret Hareid,

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Telenor Xtra Hødd. Hødd Fotballfritidsordning ønskjer å inkludere ALLE i eit utviklingsorientert og godt miljø. Søknadsfrist

Telenor Xtra Hødd. Hødd Fotballfritidsordning ønskjer å inkludere ALLE i eit utviklingsorientert og godt miljø. Søknadsfrist Telenor Xtra Hødd Hødd Fotballfritidsordning ønskjer å inkludere ALLE i eit utviklingsorientert og godt miljø. Telenor Xtra FFO er eit samarbeid mellom Telenor og Norges Fotballforbund. Tilbodet gjeld

Detaljer

Kvifor kan ikkje alle krølle tunga? Nysgjerrigperprosjekt 5.- 7.kl 2008. Davik Oppvekst

Kvifor kan ikkje alle krølle tunga? Nysgjerrigperprosjekt 5.- 7.kl 2008. Davik Oppvekst Kvifor kan ikkje alle krølle tunga Nysgjerrigperprosjekt 5.- 7.kl 2008. Davik Oppvekst Innhaldsliste: Framside med problemstilling Hypoteser Plan Spørjeskjema Arbeid med prosjektet Kjønn Trening Alder

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT Språkrådet Landssamanslutninga av nynorskkommunar Nynorsk kultursentrum 17. mars 2011 Undersøking om målbruken i nynorskkommunar er eit samarbeid mellom

Detaljer

Tilstandsvurdering av «Gamle Essoen»

Tilstandsvurdering av «Gamle Essoen» Tilstandsvurdering av «Gamle Essoen» - Og skisser til mogeleg opprusting Status Bygget er eit eldre bygg bygd midt på 1960-talet. Bygget framstår i hovudtrekk slik det var bygd. Det er gjort nokre endringar

Detaljer

Undersøking. Berre spør! Få svar. I behandling På sjukehuset. Ved utskriving

Undersøking. Berre spør! Få svar. I behandling På sjukehuset. Ved utskriving Berre spør! Undersøking Få svar I behandling På sjukehuset Er du pasient eller pårørande? Det er viktig at du spør dersom noko er uklart. Slik kan du hjelpe til med å redusere risikoen for feil og misforståingar.

Detaljer

Norske arbeidstakarar med berre grunnskole bør ta meir utdanning

Norske arbeidstakarar med berre grunnskole bør ta meir utdanning navn på profil/kortversjon NORSKE ARBEIDSTAKARAR MED BERRE GRUNNSKOLE BØR TA MEIR UTDANNING 1 Norske arbeidstakarar med berre grunnskole bør ta meir utdanning Årets Vox-barometer syner at tilsette med

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

BARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER PÅ SJUKEHUS

BARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER PÅ SJUKEHUS BARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER PÅ SJUKEHUS BARN OG UNGDOM SINE REAKSJONAR I denne brosjyra finn du nyttige tips for deg som er innlagt, og har barn under 18 år. Når ein i familien vert alvorleg

Detaljer

IKT-kompetanse for øvingsskular

IKT-kompetanse for øvingsskular Notat / Svein Arnesen IKT-kompetanse for øvingsskular Spørjeundersøking ved Vartdal skule VOLDA Forfattar Ansvarleg utgjevar ISSN Sats Distribusjon Svein Arnesen Høgskulen i Volda -7 Svein Arnesen http://www.hivolda.no/fou

Detaljer

Informasjon til elevane

Informasjon til elevane Informasjon til elevane Skulen din er vald ut til å vere med i undersøkinga RESPEKT. Elevar ved fleire skular deltek i undersøkinga, som vert gjennomført av Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger.

Detaljer

Resultat trivselsundersøkinga våren 2019

Resultat trivselsundersøkinga våren 2019 Resultat trivselsundersøkinga våren 2019 I år prøvde me ut kort svarfrist, ei veke rett før vinterferien. Då var det nokre som tenkte at dei kunne nytta ferien i fred og ro til å svara, så for at alle

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer