MØTEINNKALLING KOMMUNESTYRET SAKLISTE 31/15 15/413 BOSETTING AV FLYKTNINGER MED BAKGRUNN I DAGENS FLYKTNINGEKRISE

Transkript

1 ALVDAL KOMMUNE Møtested: Alvdal kommunestyresal Møtedato: Tid: MØTEINNKALLING KOMMUNESTYRET SAKLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 28/15 15/217 REGNSKAP /15 15/135 ÅRSMELDING ALVDAL KOMMUNE 30/15 15/233 FORPROSJEKT NY BARNESKOLE MED KULTURDEL, FLERBRUKSHALL OG SVØMMEHALL. PRINSIPIELLE AVKLARINGER. 31/15 15/413 BOSETTING AV FLYKTNINGER MED BAKGRUNN I DAGENS FLYKTNINGEKRISE 32/15 14/601 SØKNAD OM KJØP AV TOMT TIL REDUSERT PRIS - ØVRE BRENNA 33/15 15/155 KONTROLLRAPPORT 2014 VEDR. SKATTEOPPKREVERFUNKSJONEN FOR FOR ALVDAL KOMMUNE 34/15 15/329 PARTSSAMMENSATT UTVALG: REGLEMENT 35/15 08/919 KLAGEBEHANDLING REGULERINGSPLAN PLASSEN INDUSTRIOMRÅDE (R33)

2 Alvdal, den Svein Borkhus /s/ ordfører Eventuelt forfall meldes snarest til tlf Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling Representanter som er inhabile i en sak varsler ordfører om dette slik at vararepresentant kan innkalles. Møtet er åpent for publikum. Gruppemøte avholdes SP V AP Krf Frp tirsdag kl Kammerset tirsdag kl Kommunestyresalen tirsdag kl Ordførers kontor tirsdag kl Kommunehuset, kantina tirsdag kl Kommunehuset, Avkroken

3 Sak 28/15 Sak 28/15 REGNSKAP 2014 Møtebok for Kommunestyret Arkiv: 210 Arkivsaksnr.: 15/ Saksbehandler: Kolbjørn Kjøllmoen Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 25/15 Formannskapet /15 Kommunestyret Endelig vedtak fattes i: Kommunestyret Vedlegg: Regnskapet for 2014 Revisjonsberetning fra Revisjon Fjell IKS Kontrollutvalgets behandling av årsregnskapet Andre dokumenter i saken: UTTALELSE FRA LEDELSEN VEDRØRENDE ALVDAL KOMMUNES REGNSKAPSAVLEGGELSE FOR KOMMUNEREGNSKAPENE FOR INNSENDING TIL FYLKESMANNEN VEDTAK OM INNDEKKING AV EVT. REGNSKAPSMESSIG UNDERSKUDD REGNSKAP OVERSENDELSE AV REVISJNSBERETNING VEDR. REGNSKAP FOR 2014 Melding om vedtak sendes til Fylkesmannen i Hedmark Revisjon Fjell, 2550 OS i Ø. Saksopplysninger: Rådmannen legger med dette fram Alvdal kommunes regnskap for 2014 til politisk behandling. Kommunestyret skal behandle årsregnskapet etter innstilling fra formannskapet. I innstilling og vedtak skal det angis disponering av regnskapsmessig overskudd, eventuelt inndekning av underskudd. Regnskapet ble avlagt for kommunens revisor, Revisjon Fjell IKS, den 12. februar Revisor har avgitt revisjonsberetning som følger vedlagt. Regnskapet er behandlet i kontrollutvalgets møte den 23. april. Det vedlagte regnskapsdokument består av driftsregnskap, investeringsregnskap, balanseregnskap og noteopplysninger. Rådmannen legger i eget dokument og egen sak fram kommunens årsberetning. Årsberetningen gir detaljerte opplysninger og kommentarer til regnskapstallene utover de opplysninger som regnskapsdokumentet gir. Driftsregnskapet for 2014 er avsluttet med et overskudd på kr ,-. Disponeringen av Alvdal kommune Møteinnkalling: Kommunestyret Side 3 av 32

4 Sak 28/15 overskuddet vedtas av kommunestyret. Kommunestyret har disse anvendelsesmulighetene for driftsoverskuddet: Betale ned ekstraordinært på lånegjeld Avsette til framtidige investeringer Avsette til ekstraordinære driftsformål i 2015 Avsette til det frie disposisjonsfondet (uten øremerking) Saksvurdering: Det vises til regnskapsdokumentet og årsberetningen. Rådmannen foreslår at overskuddet på kr ,- avsettes til disposisjonsfondet. Vedtakets konsekvenser for klima og miljø. Ikke relevant for saken. Innstilling: 1. Alvdal kommunes regnskap for 2014 godkjennes. 2. Driftsoverskuddet på kr ,- avsettes til disposisjonsfondet. Behandling i Formannskapet : Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak i Formannskapet : 1. Alvdal kommunes regnskap for 2014 godkjennes. 2. Driftsoverskuddet på kr ,- avsettes til disposisjonsfondet. Side 4 av 32

5 Sak 29/15 Møtebok for Kommunestyret Sak 29/15 ÅRSMELDING ALVDAL KOMMUNE Arkiv: 004 &14 Arkivsaksnr.: 15/ Saksbehandler: Erling Straalberg Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 26/15 Formannskapet /15 Kommunestyret Endelig vedtak fattes i: Kommunestyret Vedlegg: Årsberetning 2014 for Alvdal kommune Kontrollutvalgets behandling av årsberetning 2014 Andre dokumenter i saken: ÅRSMELDING 2014 UNGDOMSSKOLEN ÅRSMELDING 2014 ELDRERÅDET ÅRSMELDING ALVDAL KOMMUNE ÅRSMELDING 2014 FOR KONTROLLUTVALGET ÅRSMELDING 2014 RÅDET FOR LIKESTILLING FOR FUNKSJONSHEMMEDE ÅRSMELDING 2014 LEAN ÅRSMELDING 2014 Melding om vedtak sendes til Fylkesmannen i Hedmark Revisjon Fjell, 2550 OS i Ø. Saksopplysninger: Rådmannen legger med dette fram Alvdal kommunes årsberetning for Årsberetningen ble avlagt for kommunens revisor den 31. mars Kravene til årsberetningen er regulert i kommunelovens 48 pkt. 5 som lyder slik: «I årsberetningen skal det gis opplysninger om forhold som er viktige for å bedømme kommunens eller fylkeskommunens økonomiske stilling og resultatet av virksomheten, som ikke fremgår av årsregnskapet, samt om andre forhold av vesentlig betydning for kommunen eller fylkeskommunen. Det skal også redegjøres for tiltak som er iverksatt og tiltak som planlegges iverksatt for å sikre betryggende kontroll og en høy etisk standard i virksomheten. Det skal redegjøres for den faktiske tilstanden når det gjelder likestilling i fylkeskommunen eller kommunen. Det skal også redegjøres for tiltak som er iverksatt, og tiltak som planlegges iverksatt for å fremme likestilling og for å hindre forskjellsbehandling i strid med Alvdal kommune Møteinnkalling: Kommunestyret Side 5 av 32

6 Sak 29/15 likestillingsloven, samt for å fremme formålet i diskrimineringsloven og i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven.» Årsberetningen gir informasjon om den samlede (politiske og administrative) organisasjonen, den enkelte enhet og om likestilling i Alvdal kommune. I tillegg inneholder årsberetningen kommentarer til hovedtall i driftsregnskapet og balanseregnskapet og til det enkelte investeringsprosjekt. Rådmannen har også beskrevet (i kap. 2.3) noen av de utfordringer kommunen står overfor. Årsberetningen ble behandlet av kontrollutvalget den 23. april Saksvurdering: Det vises til vedlagte årsberetning 2014 for Alvdal kommune. Vedtakets konsekvenser for klima og miljø. Ikke relevant for saken. Innstilling: Årsberetningen 2014 for Alvdal kommune godkjennes. Behandling i Formannskapet : Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak i Formannskapet : Årsberetningen 2014 for Alvdal kommune godkjennes. Side 6 av 32

7 Sak 30/15 Møtebok for Kommunestyret Sak 30/15 FORPROSJEKT NY BARNESKOLE MED KULTURDEL, FLERBRUKSHALL OG SVØMMEHALL. PRINSIPIELLE AVKLARINGER. Arkiv: 614 A20 Arkivsaksnr.: 15/ Saksbehandler: Erling Straalberg Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 28/15 Formannskapet /15 Kommunestyret Endelig vedtak fattes i: Kommunestyret Vedlegg: Notat - Kombinasjonsbibliotek Saksopplysninger: Denne saken legges fram for behandling med endelig vedtak i kommunestyret, den gang den innbefatter vedtak som delvis faller utenfor beskrevet mandat til formannskapet som styringsgruppe for «Forprosjekt ny barneskole med kulturdel, flerbrukshall og svømmehall». Arkitektfirmaet Eggen er nå godt i gang med forprosjektarbeidet Ny barneskole med kulturdel, flerbrukshall og svømmehall. Det ble inngått kontrakt mellom Eggen arkitekter og Alvdal kommune om prosjektering. Første fase av prosjekteringen er skisseprosjektet. Framdriftsplanen for skisseprosjektet er som følger: - 28.april ekskursjon til nye skoler - Lundamo skole og Åsveien skole. - 7.mai Eggen kommer til Alvdal. Møter med formannskap og brukere kultur og idrett - 26.mai Eggen kommer til Alvdal. Legger fram skisser for prosjektgruppa - 9.juni Eggen kommer til Alvdal. Har møte med brukerne/arbeidsgruppene - 16.juni Eggen kommer til Alvdal. De reviderte planene legges fram for prosjektgruppa - Evt behov for et nytt møte før lærerne tar sommerferie den 22.juni. - 20/8 legger frem ferdig skisseprosjekt - Som det framgår av framdriftsplanen, ble det avholdt møte mellom styringsgruppe og arkitekt 7 mai. I dette møtet ble det lagt opp til en diskusjon omkring prosjektet, med hovedvekt på følgende problemstillinger 1. Skal folkebiblioteket lokaliseres og planlegges inn i prosjektet? 2. Avklaring rundt tannklinikk. 3. Hvilke føringer / prinsipper ønsker kommunen å gi med hensyn til valg av løsning for energi /oppvarming? 4. Hvor stort areal skal erverves til det nye anlegget? 5. Ønsker Alvdal kommune som oppdragsgiver å legge føringer for arkitektur? Alvdal kommune Møteinnkalling: Kommunestyret Side 7 av 32

8 Sak 30/15 6. Ønsker Alvdal kommune som oppdragsgiver å legge føringer for valg av energiklasse / standard? I etterkant av diskusjonsmøtet, gjennomførte styringsgruppa en intern diskusjon med bakgrunn i spørsmål som er nevnt ovenfor. Følgende signaler kom fram i møtet: 1. Flytting av bibliotek. Det ble fremmet argumenter både for og imot en flytting av biblioteket. Det stilles blant annet spørsmål om det vil være økonomisk grunnlag for en flytting. På en annen side, foreligger det mange positive faktorer som kan utløses ved en eventuell flytting. En overvekt av formannskapets medlemmer uttrykker en positiv holdning til eventuell flytting av biblioteket til ny skolen. 2. Tannhelsetjenesten inn i ny skolen. Formannskapet er positiv til dette, forutsatt at det inngås driftsavtale ihht selvkost. Avklaring må skje så raskt, at det ikke hindrer prosessen for øvrig. 3. Hvilke føringer / prinsipper ønsker kommunen å gi med hensyn til valg av løsning for energi /oppvarming? Formannskapet forholder seg til de føringer som ligger i lovverk og egne handlingsplaner. Det ble ikke gitt noen konkrete føringer i valg mellom bioenergi eller grunnvarme. Det avventes forslag fra arkitekten på dette området. 4. Hvor stort areal skal erverves til det nye anlegget? Generelt positiv holdning til at det erverves areal som sikrer et godt pedagogisk uteareal. 5. Ønsker Alvdal kommune som oppdragsgiver å legge føringer for arkitektur? Ja. Arkitektonisk sett bør bygget inneha elementer som identifiserer med Alvdal. Tre skal velges som materiale i fasade og konstruksjon. Utsmykking bør skje som en integrert del av selve anlegget, i bygget eller ved utearealet. 6. Ønsker Alvdal kommune som oppdragsgiver å legge føringer for valg av energiklasse / standard? Det ønskes et bygg der energiforbruket skal være minimum tilsvarende et lavenergihus. Saksvurdering: 1. Felles folke og skolebibliotek lokalisert til den nye skolen. Spørsmålet har blitt vurdert av ansatte ved biblioteket. Det har blitt utarbeidet et kort notat, som legges ved saken. I notatet påpekes fordeler og ulemper ved eventuell flytting av biblioteket til ny-skolen. I tillegg påpekes det som ansees som nye behov i et bibliotek i framtida. Rådmannen tar de ansattes redegjørelse til orientering, men vil påpeke at ved eventuell videre planlegging av nytt bibliotek, må det også vurderes sambruk mellom bibliotek og andre funksjoner. Ved en eventuell flytting av biblioteket til ny-skolen, er det en rekke andre forhold som det vil være naturlig å vurdere. Flytting av dagens bibliotek vil frigjøre plass på kommunehuset. Det er pr dags dato tiltagende plassmangel. Frigjøring av lokalene vil kunne gi muligheter for en rekke nye anvendelsesområder i dagens bibliotekarealer. Side 8 av 32

9 Sak 30/15 Eventuell flytting av enhet landbruk og miljø tilbake til kommunehuset vil kunne være en mulighet. Dette har tidligere vært drøftet i forbindelse med husleien i dagens lokaler på Storsteigen. Dette er selvfølgelig et moment som må sees i sammenheng med Alvdal og Tynset kommuners politiske satsning på Storsteigen som kraftsenter og satsningsområde innen landbruk i regionen. En eventuell flytting av biblioteket til ny skolen vil kunne muliggjøre en flytting av funksjoner fra Dalsegga til kommunehuset. Dette gjelder funksjonene for presten, soknerådet, flyktningetjenesten og møterommene «kammerset» og kommunestyresalen. I særlig grad vil dette gi en tettere integrering av flyktningetjenesten opp mot andre kommunale funksjoner. Det samme vil for så vidt også kunne gjelde for soknerådet og prestekontoret. Det viktigste med dette vil likevel være en frigjøring av Dalsegga til eventuelle andre formål. Det mest nærliggende vil være ombygging til leiligheter. Det har tidligere vært gjort en kostnadsberegning på ombygging av Dalsegga til leiligheter. Denne beregningen er sannsynligvis noe utdatert nå, men rådmannen vil ikke utelukke at en ombygging til for eksempel boliger for flyktninger, basert på støtte fra husbanken, vil kunne gjennomføres på et økonomisk gunstig vis. Ved en eventuell flytting av dagens bibliotek til ny-skolen, frigjøres om lag 300 m2. Dette er et betydelig areal, som i neste omgang kan gi ulike muligheter. Og forslagene på anvendelse vil være mange, langt flere enn hva som her er nevnt. Rådmannen vil imidlertid sterkt understreke at en omrokkering av funksjoner, høyst sannsynlig vil ha en betydelig kostnadsside. Men det gir også muligheter. Slik rådmannens vurdering er på nåværende tidspunkt, synes kanskje den gunstigste løsningen å være, hvis biblioteket flyttes, en flytting av funksjoner fra enten Dalsegga eller fra Storsteigen. Dette er løsninger som vil kunne utredes nærmere kostnadsmessig, såframt det gis politiske signaler på det. På en annen side, vil en flytting av biblioteket, utløse et økt arealbehov ved ny-skolen. Ønsket er 400 m2, dagens areal er 300 m2. Da det allerede er beregnet et skolebibliotek ved ny-skolen på 120 m2, vil økt kvadratmeterbehov ved flytting av biblioteket være m2. Dette utløser en økt investering på om lag kr/ m2 eks mva * m2 = mill. Med 30 års nedbetaling og lånerente på 4 % vil dette gi årlige økte kostnader på om lag kr inkl renter og avdrag. Spørsmålet er imidlertid om en sammenslåing av folke og skolebiblioteket vil kunne gi en samlokaliseringsgevinst på bemanningssiden. I utgangspunktet skulle man tro det, og rådmannen har lagt dette til grunn som en forutsetning tidligere i prosessen. For å kvalitetssikre nettopp dette dette spørsmålet, har det etterkant av formannskapets møte den 7 mai, blitt gjort grundigere diskusjoner om hvorvidt det foreligger et rasjonaliseringspotensiale ved en sammenslåing av folke og skolebiblioteket. Følgende vurdering er gjort fra leder ved biblioteket, Torstein Aasbrenn: «Slik situasjonen er i dag, kan vi ikke se at det vil være noe å spare på dette. Man vil ha én katalog(database med oversikt over materiale i biblioteket) i stedet for to (1 for Plassen skole, 1 for Alvdal bibliotek/steigen skole). Med tanke på arbeid, vil dette kun utgjøre noen sekunder per bok som blir lagt inn i basen, da dette er en CTRL-C CTRL-V funksjon fra hovedbibliotekets katalog til Plassen skoles katalog. Resten av arbeidet med boken (Merking,koding og plasting) vil være den samme. Store deler av skolebibliotekarens Side 9 av 32

10 Sak 30/15 arbeidsdag går med til å være tilgjengelig for klassene, forberede bokpresentasjoner, klargjøring av bøker og rydding. Slik vil det også være i et eventuelt kombinasjonsbibliotek.» «Menneskelige fordeler» vil jo være bedre muligheter for bygging av nettverk(færre arbeidssteder), flere kollegaer. Nærheten til begge skolene vil forhåpentlig legge mer til rette for samarbeid når det gjelder formidling og prosjektarbeid. Men en del av disse fordelene vil man jo også få ved en ny skole med et vanlig skolebibliotek, én arbeidsplass i stedet for to. Konkret eksempel: Høsten 2012(?) ble Steigen skole kombinasjonsbibliotek med folkebiblioteket, og vi kan ikke se at dette har frigitt ekstra ressurser. Rådmannen tar biblioteklederes vurdering til etterretning. Med bakgrunn i uttalelsen, er det lite som tyder på at det ligger vesentlig grunn til reduksjon av driftskostnader ved en eventuell flytting av biblioteket. Rådmannen mener at man med denne klargjøringen, kan konkludere med at det ikke vil økonomisk grunnlag for å tilrå en flytting av biblioteket til ny-skolen. 2. Flytting av tannklinikken inn i ny-skolen. Det har i lengre tid vært ytret ønske om at det ble vurdert nye lokaler for tannklinikken i Alvdal. Administrasjonen har mottatt henvendelse fra ansatte ved tannklinikken, hvor kommunen har blitt utfordret på å finne nye lokaler, eventuelt å se på muligheten for ombygging i dagens lokaler ved ungdomsskolen. Bakgrunnen for henvendelsene, har hele tiden vært at dagens lokaliteter har vært for trange og utdaterte i forhold til nye krav fra brukere og ansatte. I siste halvdel av 2014, var det også dialog mellom rådmannen og fylkestannlegen omkring dette spørsmålet. Saken ble av ulike årsaker lagt i bero fra fylkeskommunens side. Kommunen tok derfor ikke videre hensyn til henvendelsen i den videre planleggingen av ny-skolen. Det ble på nytt tatt kontakt fra fylkestannlegen ettervinteren 2015, etter at rådet for likestilling og funksjonshemmede har gjennomført en befaring ved tannklinikken. Rådet konkluderte at det måtte gjøres betydelige tiltak for å tilfredsstille krav til universell utforming ved tannklinikken. Enhet kommunalteknikk gjorde en foreløpig beregning av kostnadene som knyttet seg til utbedring av de manglene som ble påpekt fra rådet. Dette ble estimert til en kostnad på omlag 2 mill kr. Dette var opplysninger som igjen medførte at det ble tatt kontakt fra fylkestannlegen vedr lokalisering av ny tannklinikk inn i ny-skolen. Det har i etterkant vart korrespondanse mellom kommunen og fylkeskommunen v / fylkestannlegen og eiendomsavdelingen. Pr dato foreligger det ingen konkrete bestillinger fra fylkeskommunen. Rådmannen anser det som viktig at det kan tilbys en framtidsrettet og lokal tannhelsetjeneste i kommunen. Det tilrås derfor at kommunen skal stille seg positive til eventuelle henvendelser. På en annen side så går nå tiden. Det må omgående komme en avklaring fra fylkeskommunen om hvorvidt det ønskes en ny tannklinikk lokalisert til ny-skolen. Rådmannen legger videre til grunn at tannhelsetjenesten er et fylkeskommunalt ansvar. Og at kostnader knyttet til leie av lokaler skal betales ihht selvkost. I etterkant av formannskapets behandling av saken, 7 mai, har rådmannen fått opplyst at det vil bli fremmet en rapport med innstilling til fylkesdirektøren / fylkesrådet i anledning saken. Rådmannen er ikke kjent med eventuelle anbefalinger eller innstillinger i saken, bortsett fra det faktum at fylkestannlegen hele veien har vært positiv til at det etableres nye lokaler for tannklinikk i ny skolen. Rådmannen anbefaler at arkitekten starter opp skisseplanleggingen Side 10 av 32

11 Sak 30/15 uten eventuell tannklinikk, men at en eventuell konkretisert henvendelse vurderes når den foreligger, samt hvilke konsekvenser dette vil kunne ha for prosessen for øvrig. 3. Hvilke føringer / prinsipper ønsker kommunen å gi med hensyn til valg av løsning for energi / oppvarming? I utgangspunktet foreligger det betydelige føringer på dette området. I hht plan og bygningslov, skal minimum 60% av energiforbruket til et nytt bygg være basert på gjenvinnbar energikilde, dvs ikke fossilt brensel. I planens handlingsdel, legges følgende føringer til grunn: Som det framgår av klimaplanens handlingsdel, delmål 4, legges det særlig vekt på biobasert fjernvarme som oppvarmingskilde. Ser man dette i forhold til delmål 6, så bør energikilden baseres på avvirkning i lokalt tilliggende skog. Klima og energiplanen gir med andre ord klare føringer på dette området. Rådmannen vil likevel minne om at det finnes andre aktuelle metoder for energiforsyning. Spesielt må grunnvarme kunne ansees å være aktuelt. Spesielt aktuelt vil det kunne være i dette tilfellet med kort avstand til fjell. Valg av løsning må vurderes i forhold til pris. 4. Hvor stort areal skal erverves til det nye anlegges? Det vil fra arkitektene legges fram skisser og ideer for utomhusarealene, som vil kunne gi føringer for erverv av areal til formålet. Dette vil bli ytterligere konkretisert ved framlegging av konkrete skisser for utomhusarealene.. 5. Ønsker Alvdal kommune som oppdragsgiver å legge føringer for arkitektur / matrialvalg Gjennom utformingen av prosjekteringen, er det valgt en entreprisemodell, der eventuell påvirkning på arkitektur og materialvalg må skje i forprosjektet. Hva gjelder materialvalg, Side 11 av 32

12 Sak 30/15 vises det her til føringer i klima og energiplanens handlingsdel, delmål 6, hvor det skal satses på bruk av tre i bygninger, konstruksjoner og anlegg. Hva gjelder føringer for arkitektur, ønsker ikke rådmannen å legge føringer til grunn. Med hensyn til utsmykking av kommunale bygg, vises det til kommunens egne retningslinjer for dette som lyder: 1. Alvdal kommune skal avsette 2% av byggekostnadene til kunstnerisk utsmykking av kommunale bygg. Likeledes skal det avsettes 1% av anleggskostnader. Midlene avsettes til et fond som kan brukes til utsmykking av alle kommunale anlegg og positiv stedsutvikling hvor det er naturlig med kunstnerisk utsmykking, og ellers hvor mange mennesker ferdes. Med kunstnerisk utsmykking forstås billedkunst (herunder skulptur) og kunsthåndverk satt inn i en arkitektonisk sammenheng. 2. Det fastsatte beløp til kunstnerisk utsmykking skal framgå som egen post i alle kostnadsoverslag og byggeregnskaper som legges fram for bevilgende myndigheter. 3. For hvert utsmykkingsprosjekt skal det oppnevnes et lokalt utsmykkingsutvalg. Utvalget skal bestå av: - to representanter oppnevnt av rådmannen - en representant for arbeidstakerne - en representant for arkitekten der arkitekt er engasjert - en eller to kunstnerkonsulenter oppnevnt av Hedmark Kunstnersenter Kravet til kunstnerisk kvalitet må alltid være et overordnet mål. Prosjektets utsmykkingsutvalg skal: - utarbeide en utsmykkingsplan innenfor den foreliggende økonomiske ramme - oversende utsmykkingsplanen til distriktets regionale samarbeidsutvalg (RSU) til endelig godkjenning - iverksette utsmykkingsplanen 4. Når utsmykkingsoppdragene er ferdig montert og godkjent av utsmykkingsutvalget, sendes ferdigattest til RSU. Alvdal kommune har ikke praktisert disse retningslinjene de siste årene. Rådmannen tilrår at det gjøres en administrativ og politisk vurdering på om denne retningslinjen skal følges slik den foreligger. 6. Ønsker Alvdal kommune som oppdragsgiver å legge føringer for valg av byggstandard? Det vises her til klima og energiplanens handlingsdel, delmål 5, der det sies at lavenergihus skal være gjeldende byggestandard fra 2013, og passivhus fra Med dagens kunnskap om krav til nye bygg i henhold til gjeldende standarder, kan det reises spørsmål om hvorvidt det er klokt at dette punktet kommer til anvendelse. Man vet at det ikke er vesentlige forskjeller i krav til utforming og isolering av passivhus kontra ordinære bygg. Rådmannen tilrår at man har et vist kritisk fokus på klima og energiplanens føringer på dette området. Det tilrås at arkitektene forlegger en generell faglig vurdering på dette ovenfor styringsgruppa. Innstilling: Kommunestyret legger til grunn følgende føringer for den videre planleggingen av «ny barneskole med kulturdel, flerbrukshus og svømmehall». 1. Folkebiblioteket planlegges ikke inn i «ny barneskole med kulturdel, flerbrukshus og svømmehall». 2. Kommunestyret er i prinsippet positiv til at ny tannklinikk integreres i tilknytning til «ny barneskole med kulturdel, flerbrukshus og svømmehall», forutsatt at det inngås driftsavtale ihht selvkost. Kommunestyret anbefaler at arkitekten starter opp skisseplanleggingen uten eventuell tannklinikk, men at en eventuell konkretisert Side 12 av 32

13 Sak 30/15 henvendelse vurderes når den foreligger, samt hvilke konsekvenser dette vil kunne ha for prosessen for øvrig. 3. Biovarme eller grunnvarme skal velges som energikilde i prosjektet. 4. Det startes prosess med erverves areal som sikrer et godt pedagogisk uteareal for den nye skolen. 5. Arkitektonisk sett skal «ny barneskole med kulturdel, flerbrukshus og svømmehall», inneha elementer som identifiserer med Alvdal. Tre skal velges som materiale i fasade og konstruksjon. Utsmykking bør skje som en integrert del av selve anlegget, i bygget eller ved utearealet. 6. Det skal prosjekteres et bygg der energiforbruket skal være minimum tilsvarende lavenergihus, i energiforbruk pr m2. Behandling i Formannskapet : Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak i Formannskapet : Kommunestyret legger til grunn følgende føringer for den videre planleggingen av «ny barneskole med kulturdel, flerbrukshus og svømmehall». 1. Folkebiblioteket planlegges ikke inn i «ny barneskole med kulturdel, flerbrukshus og svømmehall». 2. Kommunestyret er i prinsippet positiv til at ny tannklinikk integreres i tilknytning til «ny barneskole med kulturdel, flerbrukshus og svømmehall», forutsatt at det inngås driftsavtale ihht selvkost. Kommunestyret anbefaler at arkitekten starter opp skisseplanleggingen uten eventuell tannklinikk, men at en eventuell konkretisert henvendelse vurderes når den foreligger, samt hvilke konsekvenser dette vil kunne ha for prosessen for øvrig. 3. Biovarme eller grunnvarme skal velges som energikilde i prosjektet. 4. Det startes prosess med erverves areal som sikrer et godt pedagogisk uteareal for den nye skolen. 5. Arkitektonisk sett skal «ny barneskole med kulturdel, flerbrukshus og svømmehall», inneha elementer som identifiserer med Alvdal. Tre skal velges som materiale i fasade og konstruksjon. Utsmykking bør skje som en integrert del av selve anlegget, i bygget eller ved utearealet. 6. Det skal prosjekteres et bygg der energiforbruket skal være minimum tilsvarende lavenergihus, i energiforbruk pr m2. Side 13 av 32

14 Sak 31/15 Møtebok for Kommunestyret Sak 31/15 BOSETTING AV FLYKTNINGER MED BAKGRUNN I DAGENS FLYKTNINGEKRISE Arkiv: F30 Arkivsaksnr.: 15/ Saksbehandler: Erik Vangen Jordet Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 27/15 Formannskapet /15 Kommunestyret Endelig vedtak fattes i: Kommunestyret Vedlegg: Anmodning om tilleggsbosetting av nyankomne i 2015 og 2016 fra IMDI Andre dokumenter i saken: BOSETTING AV FLYKTNINGER MED BAKGRUNN I DAGENS FLYKTNINGEKRISE BOSETTING AV FLYKTNINGER MED BAKGRUNN I DAGENS FLYKTNINGEKRISE Melding om vedtak sendes til Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet med kopi til IMDI Saksopplysninger: Alvdal kommune mottok en anmodning fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, IMDI, om bosetting av ytterligere 9 flyktninger i løpet av I samme anmodning er det også en justert anmodning for 2016 på til sammen 7 ekstra. For 2016 har de også justert det opprinnelige tallet fra 15 ned til 14 slik at det spørres om totalt 21. Denne anmodning er begrunnet med at IMDI ikke har lykkes med sin bosetting slik at det er for mange flyktninger som bor i mottak og ikke har fått tildelt kommune. Det er også en økning i anmodningen med begrunnelse i et stort antall flyktninger fra Syria og Norges internasjonale forpliktelse i forhold til flyktningkrisen der. Staten har så langt ikke gitt lovnad om økte tilskudd i forbindelse med bosetting av flyktninger til tross for at KS på vegne av kommunene har påpekt at det ikke er fullfinansiering med dagens ordning. Kommunen må derfor regne med noe økte kostnader i forbindelse med et større vedtak. Alvdal kommune Møteinnkalling: Kommunestyret Side 14 av 32

15 Sak 31/15 Saksvurdering: Status nå Inneværende år er det så langt planlagt bosatt til sammen ni flyktninger i kommunen og vi har klargjort for familiegjenforening på fire. Det mangler fortsatt å bosette to i forhold til det opprinnelige vedtak på 15. For 2016 vil det trolig være boligsituasjonen som avgjør hvordan og når vi klarer å ta i mot flyktninger. Organisering av tjenesten Høsten 2015 ble det ansatt to nye medarbeidere i faste stillinger slik at tjenesten nå til sammen har 1,8 årsverk. Disse er fordelt på leder i 10%, konsulent i 80%, boveileder i 40% og programveileder i 50%. Selve tjenesten opplever dette som tilstrekkelig for en svært nøktern daglig drift med fokus på det lovpålagte, og ser utfordringer i det å jobbe med integrering og arbeid mot det private. Skal vi øke mottaket av flyktninger med 50% bør vi trolig endre bemanningen og også lage en plan for fordeling av midler til andre enheter som vil få betydelig merarbeid. Helse Enhet helse må forberede seg på merarbeid både innen psykisk helse og helsesøster siden de fleste som bosettes kommer med erfaringer fra krig. Dette vil i stor grad gjelde mottak av Syrere: dette er en flyktninggruppe som vil kreve mer av både mottaket og oppfølging. Dette er arbeid som enheten i dag ikke har spisskompetanse på, og man må være klar over at flere av flyktningene har store traumer som må behandles og i verste fall må man søke hjelp av spesialisthelsetjenesten. I tillegg vil det bli merarbeid på legetjenesten med tanke på helsesjekk ved direkte plassering og oppfølging av kartlegging ifht eventuelle diagnoser. Det vil bli behov for å styrke både helsesøstertjenesten og psykiatritjenesten, men særlig psykiatri med tanke på traume/psykosebehandlinger. Kan det være aktuelt med en psykolog i fjellregionen? Boligsituasjonen: Flyktningetjenesten har jobbet mye med boliger og opplever dette fortsatt som en utfordring. Tjenesten anser fortsatt bosetting sentralt som en suksessfaktor, noe vi har lykkes med inneværende år. Når det gjelder å avlaste og hjelpe til i en krisesituasjon som i Syria er det et spørsmål om kommunen skal velge å se bort i fra dette kriteriet, og bruke boliger spredt i bygda. Da vil det raskt melde seg et behov for skyss i forbindelse med skolegang og kanskje også til aktiviteter på ettermiddag og kveld. På sikt har kommunen noe ledig boligmasse i det gamle TFF-bygget som kan være egnet for bosetting av flyktninger. Det er også statlige stimuleringsmidler i forhold til nybygg gjennom husbankens finansieringsordninger. Da kan man kanskje bosette flere sentrumsnært, og over tid vil dette trolig være en bedre løsning også økonomisk for kommunen. Sentrumsnært er markedet for tiden få enheter ledig til leie. Det er noen muligheter for kjøp av bolig, men det er få boliger som er klargjort for annet enn familier så de vil kreve noe ombygging for å tilpasses enslige flyktninger. Kjøp av boliger binder opp kommunal kapital, men gjør det forutsigbart med tanke på antall boenheter som er tilgjengelig. NAV sosial For inneværende år ( ) har NAV betalt ut i sosialstønad fordelt på 15 flyktninger (enkeltpersoner og familier). Det tilsvarer ca. 54 % av den totale utbetalingen på Side 15 av 32

16 Sak 31/ som kommunen gjorde. I tilsvarende periode i fjor var den samme ytelsen på til samme gruppe, og totalt for hele kommunen. 1/3 av flyktningene i inneværende periode anses for å være langtidsmottakere av sosialstønad. Et ytterligere mottak vil med stor sannsynlighet medføre økte utgifter. Nav har også hatt en betydelig økning av antall timer med råd og veiledning i forhold til Navs statlige og kommunale tjenester. I tillegg kommer veiledning i andre områder som ligger utenfor Navs kjerneområder. Erfaringsmessig krever integrering i arbeids- og samfunnsliv mer enn to år på introduksjonsprogram. De fleste får forlenget introduksjonsprogrammet til tre år, og videre tett oppfølging og bistand fra Nav ut over dette for å bli klar for det ordinære arbeidsmarkedet. Utfordringen er først og fremst at flyktningene blir gode nok i norsk til å kunne være aktuell for videre utdanning og arbeidsretta tiltak gjennom Nav. Vi har derfor kjøpt ekstra norskundervisning fra VO utover tre år. Arbeidsmarkedet i vår region er positive til å stille med språk- og arbeidstreningsplasser. Det går likevel en grense for hvor mange tiltaksdeltakere det er plass for til en hver tid. Stillingsmarkedet stiller også krav til fagkompetanse for å ansette i ordinære stillinger. På bakgrunn av dette vil oppfølgingen av hver enkelt flyktning være tid-, kompetanse- og kostnadskrevende for NAV. Et mottak utover dagens nivå vil kreve økte kostnadsramme for økonomisk sosialhjelp og økt bemanning dersom vi skal opprettholde samme kvalitet på oppfølgingen. Barnehage og skole Det er usikkert om det kommer flyktninger i denne alderen, og kommunen kan ikke styre sammensetningen av flyktninger. Steien skole og ungdomsskolen har få fremmedspråklige, og nye flyktninger i skolen vil mest sannsynlig ha et annet og større behov for grunnleggende opplæring i norsk. Avhengig av alderssammensetning/aldersspredning kan det medføre at det må gis et tilbud(eller flere) på en skole og tilsvarende på den andre. Får vi direkte plasserte flyktninger bør de også få et økt tilbud og oppfølging i forhold til helsetjenesten med tanke på traumer. Oppsummering Kommunen ser ikke at det er en god løsning å bosette flyktningene utenom Steia, i alle fall bør det være gåavstand til Steia. Å ta i bruk boliger utenfor sentrum gjør det vanskelig å drive tjenesten effektivt da veilederne må flytte seg over større avstander, nå er det mulig å gå til alle med utgangspunkt i Dalsegga. Det vil også være vanskelig for flyktningene å benytte seg både av det kommunale tilbudet og det private. Derfor er det nå viktig å få på plass flere sentrumsnære boligenheter som kommunen selv eier og disponerer slik at flyktningetjenesten kan planlegge mottak fremover i tid. Et økt mottak medfører også mer arbeid fordelt på flere enheter, og kommunen må se på rutinene for hele mottaket og arbeidet med integrering. Det bør også lages en «mal» for fordeling av integreringstilskuddet. Side 16 av 32

17 Sak 31/15 Innstilling: 1. Kommunen etterkommer IMDI sitt forslag om ekstra bosetting av fem syrere for Til sammen har kommunen vedtak for 2015 på 20 personer (inkludert familiegjenforening) dette året. 2. Kommunen avslår søknaden om bosetting av fire ekstra flyktninger og opprettholder vedtaket på mottak av 15 personer (inkludert familiegjenforening) som er planlagt for 2015 med hovedbegrunnelse i boligmangel. 3. Kommunen avslår søknaden om ytterligere bosetting i 2016 med hovedbegrunnelse i boligmangel. 4. Kommunen jobber videre med boliger til flyktninger slik at det kan bosettes etter opprinnelig vedtak på 15 for Kommunen lager en plan for bruk av integreringstilskuddet som gis fra Staten slik at alle enhetene kan håndtere de ekstra utfordringene det kan medføre med bosetting av flyktninger. 6. Kommunen deltar aktivt i Regionrådets arbeid med mottak av flyktninger i en interkommunal ramme. Behandling i Formannskapet : Omforent forslag til nytt punkt 3: Kommunestyret ber rådmannen utrede bygging / tilgang på boliger, med sikte på ytterligere bosetting i Votering: Innstillingens punkt 1 enstemmig vedtatt. Innstillingens punkt 2 enstemmig vedtatt. Ved alternativ votering mellom omforent forslag og innstillingens punkt 3, ble omforent forslag enstemmig vedtatt. Innstillingens punkt 4 sløyfes. Enstemmig vedtatt. Innstillingens punkt 5 enstemmig vedtatt. (Nytt punkt 4) Innstillingens punkt 6 enstemmig vedtatt. (Nytt punkt 5) Vedtak i Formannskapet : 1. Kommunen etterkommer IMDI sitt forslag om ekstra bosetting av fem syrere for Til sammen har kommunen vedtak for 2015 på 20 personer (inkludert familiegjenforening) dette året. 2. Kommunen avslår søknaden om bosetting av fire ekstra flyktninger og opprettholder vedtaket på mottak av 15 personer (inkludert familiegjenforening) som er planlagt for 2015 med hovedbegrunnelse i boligmangel. 3. Kommunestyret ber rådmannen utrede bygging / tilgang på boliger, med sikte på ytterligere bosetting i Kommunen lager en plan for bruk av integreringstilskuddet som gis fra Staten slik at alle enhetene kan håndtere de ekstra utfordringene det kan medføre med bosetting av flyktninger. 5. Kommunen deltar aktivt i Regionrådets arbeid med mottak av flyktninger i en interkommunal ramme. Side 17 av 32

18 Sak 32/15 Møtebok for Kommunestyret Sak 32/15 SØKNAD OM KJØP AV TOMT TIL REDUSERT PRIS - ØVRE BRENNA Arkiv: 611 Arkivsaksnr.: 14/ Saksbehandler: Bård Kjønsberg Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 62/14 Formannskapet /15 Formannskapet /15 Kommunestyret /15 Kommunestyret /15 Formannskapet /15 Kommunestyret Endelig vedtak fattes i: Kommunestyret Vedlegg: 1. Søknad om kjøp av tilleggsareal Søknad om kjøp av tom til redusert pris Andre dokumenter i saken: SALG AV TILLEGGSAREAL, TOMTEINNDELING OG REGULERING AV TOMTEPRISER - ØVRE BRENNA GNR/BNR 7/ SALG AV TOMT SOM TILLEGGSAREAL ØVRE BRENNA - GNR/BNR 7/ SØKNAD OM KJØP AV TOMT SALG AV TILLEGGSAREAL, TOMTEINNDELING OG REGULERING AV TOMTEPRISER - ØVRE BRENNA GNR/BNR 7/ SAMLET SAKSFREMSTILLING - SALG AV TILLEGGSAREAL, TOMTEINNDELING OG REGULERING AV TOMTEPRISER - ØVRE BRENNA GNR/BNR 7/ SALG AV TILLEGGSAREAL, TOMTEINNDELING OG REGULERING AV TOMTEPRISER - ØVRE BRENNA GNR/BNR 7/ KLAGE - VEDR. PRIS VED KJØP AV TILLEGGSAREAL VEDR. SØKNAD OM KJØP AV TOMT KJØP AV TILLEGGSAREAL SALG AV TOMT SOM TILLEGGSAREAL ØVRE BRENNA - GNR/BNR 7/ SALG AV TILLEGGSAREAL, TOMTEINNDELING OG REGULERING AV TOMTEPRISER - ØVRE BRENNA GNR/BNR 7/ SALG AV TILLEGGSAREAL, TOMTEINNDELING OG REGULERING AV TOMTEPRISER - ØVRE BRENNA GNR/BNR 7/ SØKNAD OM KJØP AV TOMT TIL REDUSERT PRIS - ØVRE BRENNA SVAR - KLAGE - VEDR. PRIS VED KJØP AV TILLEGGSAREAL Alvdal kommune Møteinnkalling: Kommunestyret Side 18 av 32

19 Sak 32/ SALG AV TILLEGGSAREAL, TOMTEINNDELING OG REGULERING AV TOMTEPRISER - ØVRE BRENNA GNR/BNR 7/ SAMLET SAKSFREMSTILLING - SALG AV TOMT SOM TILLEGGSAREAL ØVRE BRENNA - GNR/BNR 7/ SALG AV TOMT SOM TILLEGGSAREAL ØVRE BRENNA - GNR/BNR 7/635 Melding om vedtak sendes til Anders Gjermundshaug Saksopplysninger: Ved søknad mottatt her , søker Anders Gjermundshaug om å kjøpe tilleggsareal til sin eiendom gnr/bnr 7/723 til redusert pris. Det er i saken vært tidligere behandlinger vedr. salg av tilleggsareal og tomtepris i området, dette er tatt opp til behandling på prinsipielt grunnlag. Begrunnelsen i søknaden er at saken har pågått over 8 måneder, og at prisen var 45 kr/m2 da søknaden forelå første gang Se vedlegg Søknaden fra utløste spørsmål om det skulle selges tilleggsareal samt regulering av tomtepriser. Dette er nå avklart med følgende vedtak: Fra møtet i Kommunestyret den , sak nr 13/15, underrettes det om at det er fattet følgende vedtak. Kommunestyret imøtekommer Anders Gjermundshaugs ønske om å kjøpe nabotomta som tilleggsareal til egen tomt. Alle ekstra kostnader tilfaller kjøper. Formannskapet vedtar følgende for boligområdet Øvre Brenna som omfattes av reguleringsplan R4: -tomteprisen skal være selvkost og settes til 160,-kr per m2 for 2015, rådmannen gis myndighet til å indeksregulere prisen årlig, og skal se til at selvkost oppnås. - tomteinndeling vedtatt i reguleringsplan følges. - rådmannen gis myndighet til å bestemme hvilke tomter som skal selges først og sist, dette med bakgrunn i tilgjengeligheten til tomtene i forhold til infrastruktur. - tomtene skal bebygges innen 2 år etter tinglysing av skjøte på ny eier. Og dersom byggearbeid ikke er igangsatt innen denne fristen skal tomten tilbakeføres til kommunen mot tilbakebetaling av tomtepris uten tillegg. Saksvurdering: Saken har omhandlet flere ting og har derfor blitt komplisert. Søknaden fra Anders omhandlet også at tilleggsarealet som ble omsøkt skulle kunne kjøpes til redusert pris da Anders hadde opparbeidet noe av veianlegget som er regulert til kommunal vei, se vedlegg. Dette med bakgrunn i at den endelige regulerte veien i området ikke var bygd enda og Side 19 av 32

20 Sak 32/15 eksisterende vei var bygget av oppsitterne. Kommunen solgte en tomt med atkomst til privat bygde veien og måtte derfor bygge ny atkomst ihht. reguleringsplan. Når kommunen fikk spørsmål om å selge tilleggsareal, ble det også usikkerhet om en kunne selge tomter/deler av tomter som tilleggsareal og til hvilken pris. Dette med bakgrunn i at det ikke kom til å bli bebygd med boliger. Derfor ble saken behandlet politisk for å avklare dette. Det ble da gitt tilbakemelding fra Formannskap om at tomteprisen måtte tas med i vurderingen i saken, og at saken ville gjelde på prinsipielt grunnlag. Det endelige utfallet på dette er vedtaket som er referert i saksopplysningene. Prisen som er beregnet i denne saken dvs. 160 kr/m2 innbefatter også arealet av tomta som Anders søker om å kjøpe. Dersom en da skal selge denne tomta til en redusert pris vil dette påvirke selvkosten i området og prisen på resterende tomter bør derfor økes. Det ble i 2014 som tidligere nevnt solgt en tomt ovenfor Anders sin tomt, denne ble omsøkt og ble solgt som boligtomt for 45 kr/m2. Anders søkte om tilleggsareal og en kunne ikke selge dette før både salg av tilleggsareal og eventuelt pris var avklart. Spørsmålet i denne saken vil da være om søknadstidspunktet skal legges til grunn, da vil prisen bli 45 kr/m2. Problemet er at på søknadstidspunktet så kunne en ikke selge tilleggsareal uten å avklare dette politisk, det samme gjelder prisen. Sagt på en annen måte så måtte det avklares om vi kunne selge varen og til hvilken pris. Med utgangspunkt i dette så mener rådmannen at en ikke bør imøtekomme søknaden om redusert pris. Det må også legges til grunn at kjøper vil erverve en fullt opparbeidet tomt (vei, vann og kloakk) ved et eventuelt kjøpstidspunkt, og følgelig bør betale for dette. Vedtakets konsekvenser for klima og miljø. Vedtaket har ingen konsekvens for klima og miljø. Innstilling: Formannskapet avslår søknad fra Anders Gjermundshaug om kjøp av tomt til redusert pris. Vedtaket begrunnes med at vedtaket fattet av Kommunestyret den avklarte både salg av tilleggsareal og prisen. Behandling i Formannskapet : Innstillingen enstemmmig vedtatt. Vedtak i Formannskapet : Formannskapet avslår søknad fra Anders Gjermundshaug om kjøp av tomt til redusert pris. Vedtaket begrunnes med at vedtaket fattet av Kommunestyret den avklarte både salg av tilleggsareal og prisen. Side 20 av 32

21 Sak 33/15 Møtebok for Kommunestyret Sak 33/15 KONTROLLRAPPORT 2014 VEDR. SKATTEOPPKREVERFUNKSJONEN FOR FOR ALVDAL KOMMUNE Arkiv: 211 Arkivsaksnr.: 15/ Saksbehandler: Berit Stendal Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 33/15 Kommunestyret Endelig vedtak fattes i: Kommunestyret Vedlegg: Årsrapport for 2014 for skatteoppkreveren i Alvdal kommune Kontrollrapport 2014 vedr. skatteoppkreverfunksjonen for Alvdal kommune Melding om vedtak sendes til Skatteetaten Postboks 9200 Grønland 0134 Oslo Saksopplysninger Til orientering for kommunestyret legger rådmannen fram årsrapport fra skatteoppkreveren og kontrollrapport fra skatteetaten for Kommunene er i skattebetalingsloven pålagt å foreta innkrevingen av skatt og arbeidsgiveravgift. De ulike skattetyper som kreves inn er: Forskuddsskatt (gjelder sjølstendig næringsdrivende) Forskuddstrekk (gjelder lønnsmottakere) Restskatt (gjelder sjølstendig næringsdrivende og lønnsmottakere) Forhåndsskatt (gjelder selskaper) Resterende skatt (gjelder selskaper) Den skatt som kommunene krever inn går til fordeling mellom staten, fylkeskommunen og kommunene. Arbeidsgiveravgiften overføres i sin helhet fra skatteoppkreveren til staten. Forskuddsskatten skrives ut av ligningsetaten og kreves inn i 4 terminer med forfall , , og Forskuddstrekket trekkes av arbeidsgiver på grunnlag av utskrevet skattekort og brutto skattbar lønnsinntekt. Restskatt framkommer som differansen mellom ilignet skatt og innbetalt/trukket og/eller innbetalt forskuddsskatt. Restskatten innkreves i to terminer. Forfallsdato for 1. termin er avhengig av dato for utlegging av ligningen. 1. termin skal ha forfall 3 uker etter utlegging. Det skal være 6 uker mellom 1. og 2. termin. Forhåndsskatten skrives ut av ligningsetaten og kreves inn i to terminer med forfall og Resterende skatt er differansen mellom ilignet selskapskatt og innbetalt forhåndsskatt. Resterende skatt forfaller i to terminer. Arbeidsgiveravgiften innbetales av arbeidsgiverne på grunnlag av sone og brutto avgiftspliktiglønn. Avgiften betales til skatteoppkreveren i den kommune hvor bedriften holder til. Alvdal ligger i sone 3 hvor avgiften er 6,4 %. Alvdal kommune Møteinnkalling: Kommunestyret Side 21 av 32

22 Sak 33/15 Den totale skatte- og avgiftsinngangen i 2014til skatteoppkreveren i Alvdal ble kr som var kr mer enn i Kommunens andel av skatteinngangen i 2014 var kr som var kr mer enn i De totale restanser var pr kr som var en nedgang i restanser på kr Det er ikke foretatt avskrivninger eller ettergivelser i For å ha tilstrekkelig likviditet til å betale tilbake den skatt som skattytere har til gode ved skatteavregningen, har kommunene plikt til å sette av en viss andel av innbetalt forskuddstrekk og forskuddsskatt. Prosentsatsen må være mellom 8 og 12 %. Alvdal kommunestyre har vedtatt å bruke 10 % marginavsetning. Dette ser ut til å være tilstrekkelig. Ressursbruk: Alvdal kommune bruker ca. 0,6 årsverk til skatteoppkrevingen. Stillingen som skatteoppkrever kombineres med andre oppgaver innen økonomikontoret, bl.a. innfordring av kommunale krav. Rådmannen vil påpeke at skatteoppkreverfunksjonen er sårbar i og med at ressursbruken er knyttet kun til 1 person. Fra ble det inngått en prøveavtale med Tynset Kommune, skatteoppkreverkontoret, om gjensidig samarbeid ved ferier og fravær. Avtalen er til gjensidig nytte. Skatteregnskapet Nytt skatteregnskap SOFIE ble tatt i bruk høsten Etter 8 driftsår og en krevende innføring ser skatteoppkrever at systemet letter mye av arbeidet og saksbehandlingen. Systemet er fortsatt i kontinuerlig endring og forbedringer gjøres fortløpende. Arbeidsgiverkontroll: Kommunene er pålagt å foreta arbeidsgiverkontroller. Alvdal kommune deltar i den etablerte interkommunale regnskapskontrollen for kommunene i fjellregionen som er lokalisert til Røros Kommune. Alvdal sin andel av ressurser i arbeidsgiverkontrollen er beregnet til ca 0,2 årsverk. Antall gjennomførte kontroller for Alvdal Kommune i 2014 utgjør 5,6% av antall arbeidsgiveravgiftspliktige bedrifter og oppfyller kravet til kontroller som er 5,0%. Virksomhetsplan I henhold til skatteoppkreverinstruksen 2-2, skal skatteoppkreveren hvert år utarbeide en virksomhetsplan. Virksomhetsplan er utarbeidet for Innstilling: Kommunestyret tar kontrollrapport 2014 for skatteoppkreverfunksjonen, til orientering. Side 22 av 32

23 Sak 34/15 Møtebok for Kommunestyret Sak 34/15 PARTSSAMMENSATT UTVALG: REGLEMENT Arkiv: 035 Arkivsaksnr.: 15/ Saksbehandler: Ingrid Storrøsæter Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 1/15 Partsammensatt utvalg /15 Formannskapet /15 Kommunestyret Endelig vedtak fattes i: Kommunestyret Vedlegg: Reglement for partssammensatt utvalg Andre dokumenter i saken: PARTSSAMMENSATT UTVALG: REGLEMENT SAMLET SAKSFREMSTILLING - PARTSSAMMENSATT UTVALG: REGLEMENT PARTSSAMMENSATT UTVALG: REGLEMENT PARTSSAMMENSATT UTVALG: REGLEMENT Saksopplysninger: I henhold til kommuneloven 25 skal alle kommuner opprettes ett eller flere partssammensatte utvalg for behandling av saker som gjelder forholdet mellom kommunen som arbeidsgiver og de ansatte. Loven legger føringer for sammensetting av partssammensatt utvalg, mens hovedavtalens 4 Del B legger føringer for arbeidsoppgavene som tilligger utvalget. Reglement for utvalget fastsettes av kommunen. I kommentarene til 25 i «Overå/Bernt; Kommuneloven med kommentarer» heter det: «Rammen for administrasjonsutvalgets oppgaver vil være kommunens tilsettings-, lønns- og personalpolitikk i vid forstand. I forarbeidene til loven heter det; «Mulig arbeidsområde for administrasjonsutvalget kan i utgangspunktet være det samme som etter gjeldende hovedavtale om medbestemmelse, dvs. ansettelsessaker, omgjøring og endring av stillinger, reglement og instrukser, permisjoner, tolking av avtale, utarbeiding av personalpolitiske retningslinjer mv. Kommunestyret/fylkestinget bestemmer sel, eventuelt etter forhandlinger med de ansattes organisasjoner, hvilke saker som skal legges til administrasjonsutvalget og hvilken myndighet utvalget skal ha.» Som man ser, åpner loven for temmelig fleksible løsninger. Teoretisk kan vi si at yttergrensene på den ene siden ligger i at utvalget skal ha noe å si på det aktuelle område, og på den andre siden i at det ikke må tildeles personaloppgaver i et slikt omfang at det kolliderer med administrasjonssjefens sjefsansvar etter 23 nr. 1.. Hvilke kriterier man her skal gå Alvdal kommune Møteinnkalling: Kommunestyret Side 23 av 32

24 Sak 34/15 etter, er vanskelig å angi eksakt, men det ideelle synes å være at utvalget i det vesentlige får oppgaven med å trekke opp de generelle linjer innenfor personalpolitikken, mens administrasjonssjefen i størst mulig grad er den som fatter avgjørelser i enkeltsaker, såfremt ikke disse er av mer prinsipiell betydning.» I Alvdal kommune har kommunestyret i sitt vedtak 6.mars 2014 sagt dette om partssammensatt utvalg: Partssammensatt utvalg: fatter vedtak i saker vedr. overordnede personalreglement og personalplaner innstiller overfor kommunestyret i tilsetting av rådmann og organisasjonsleder. har uttalerett i behandlingen av årsbudsjett og økonomiplan Ut over det som er sagt om partssammensatt utvalg i vedtaket i kommunestyret 6.mars 2014, er det ikke utarbeidet videre rammer for utvalgets arbeid. Med bakgrunn i dette, satte utvalget ned en arbeidsgruppe i møte som fikk i oppdrag å utarbeide forslag til reglement for utvalget. Arbeidsgruppa har bestått av: Leif Langodden (Sp), Vigdis Vestby (Ap), Helene B. Eide (Fagforbundet) Personalsjef har fungert som sekretær for arbeidsgruppa. Arbeidsgruppa har hatt ett møte. Saksvurdering: Alvdal kommune står i flere store omstillingsprosesser innenfor flere områder, samtidig er kommunestruktur et tema som berører Alvdal kommune både som arbeidsgiver og som arbeidsplass. Det er avgjørende for å få til gode prosesser at de ansatte og deres organisasjoner involveres så tidlig som mulig når omstillinger og reformer skal gjennomføres; det er viktig å ha arenaer for drøftinger og diskusjoner mellom partene. Partssammensatt utvalg er arenaen hvor de folkevalgte som arbeidsgiver møter arbeidstakerne. Forslaget til reglement legger tydelige rammer for hvordan denne arenaen er tenkt brukt. Vedtakets konsekvenser for klima og miljø. Ikke relevant. Innstilling: Reglement for partssammensatt utvalg i Alvdal kommune vedtas slik det er lagt frem, med virkning fra vedtaksdato. Behandling i Formannskapet : Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak i Formannskapet : Reglement for partssammensatt utvalg i Alvdal kommune vedtas slik det er lagt frem, med virkning fra vedtaksdato. Side 24 av 32

25 Sak 35/15 Møtebok for Kommunestyret Sak 35/15 KLAGEBEHANDLING REGULERINGSPLAN PLASSEN INDUSTRIOMRÅDE (R33) Arkiv: PLA R33 Arkivsaksnr.: 08/ Saksbehandler: Gunnhild Ryen Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 14/13 Fast utvalg for plansaker /14 Formannskapet /14 Kommunestyret /15 Kommunestyret /15 Kommunestyret Endelig vedtak fattes i: Kommunestyret. Dersom klagen ikke imøtekommes vil den gå videre til Fylkesmannen i Hedmark som avgjør saken. Vedlegg: 1. Klagebrev fra Lars Bertelrud datert Melding om vedtak sendes til Lars Bertelrud, 2560 Alvdal Regionale myndigheter og parter i saken. Saksopplysninger: Kommunestyret i Alvdal vedtok reguleringsplan for Plassen industriområde i sak 10/15. Endeling vedtatt plan ble annonsert og berørte parter mottok informasjon om dette pr. brev. Det ble informert om klagemulighet i saken. Klagefristen ble satt til I et brev datert (registrert inn ) påklages vedtaket. Klager er Lars Bertelrud eier av boligeiendom i boligfeltet sør i planområdet (markert med stjerne i kartutsnittet under.) Alvdal kommune Møteinnkalling: Kommunestyret Side 25 av 32

26 Sak 35/15 Utsnitt av søndre del av reguleringsplan for Plassen industriområde. Utsnittet viser regulert boligområdet (vedtatt 1990)som er regulert inn. Lyse grønne områder er skjermingsbelter. Det lilla området viser industriområdets utstrekning slik det ble vedtatt av kommunestyret Klagens innhold: Klagen begrunnes med at det oppfattes som urimelig at Alvdal kommune først anlegger boligfeltet Plassen sør (vedtatt i 1990), for senere å legge inn dette inn i en reguleringsplan for Plassen industriområde, og videre vedta en utvidelse av industridelen av planen som tillater industri så nært inntil etablert boligområde som 30 meter. Dette er svært kort avstand mellom industriområde og boligområde. Skjermingstiltak er satt til vegetasjonsskjerming. Området er karrig og vegetasjonen er pr. d.d spredt furuskog med sikt på flere hundre meter, og vil i praksis ikke skjerme for verken støy, støv eller innsyn/utsikt. Områdets beliggenhet, eksisterende vegetasjon og størrelse på industriområdets utvidelse vil føre til store endringer av områdets helhet ved gjennomføring av tiltaket. Klager kommer med følgende forslag til endringer i planen: Det er ønske om større avstand mellom boligeiendommer og industriområde. Minimum 60 meter med tett vegetasjon. Tidligere har klager foreslått en utvidelse av industriområdet til å omfatte kun en tomterekke i senter av utvidelsesområdet, samt innkorting av utvidelsen i lengderetningen (sørover). Dette vil i langt større grad trygge oppsitteres interesser, samt opprettholde sagens situasjon i forhold til friområde og tur og lekemuligheter. Klager understreker at han er positiv til næringsutvikling i kommunene generelt, og at han selv er medeier i en eiendom på eksisterende industriområde. Det bes om at klagen behandles grundig. Innholdet i vedtatt plan I vedtatt planforslag ligger det inne en vegetasjonsskjerm på 30 meter og i tillegg en 10 meters byggegrense på industriområde hvor det er tillatt med etablering av jordvoll eller annen skjerming. Side 26 av 32

27 Sak 35/15 Byggegrense på 10 meter. Innenfor denne er det tillatt å etablere jordvoll ev. andre skjermingstiltak som levegg og lignende Vegetasjonssone på 30 meter med stedegen vegetasjon. En rekkefølgebestemmelse sikrer at tilstrekkelig skjerming skal etableres før industri kan startes opp. Sjenerende støy skal unngås på virkedager mellom og lørdager fra mandag Samme begrensninger i helligdagene. Støy fra industriområdet skal tilfredsstille kravene til støy i veilederen T1442/2012. Planforslaget legger til rette for at det innenfor området(i1 I4) kan etableres industribygg i inntil 2 etasjer med minimum utnyttelsesgrad 40 % og maksimum 70 %. Innenfor området lengst nord F/K/I, tillates maksimal utnyttelsesgrad 50 %. Området ble befart den På befaringen stilte klager, to representanter for planavdelingen og en representant fra kart og oppmåling for å sikre riktige målinger av bredden på skjermingssonen. Det ble diskutert ulike muligheter for skjerming og bredden på sonen med eksisterende vegetasjon. Klager fortalte om de erfaringer han har med å ha et industriområde så tatt innpå boligen. Nærheten til industriområdet er merkbar i dag, spesielt når det er stor aktivitet på kveldstid og i helgene. En kan kjenne rystelser i bakken og i husene. Klager er bekymret for nærheten spesielt fordi en på forhånd ikke vet hvilken type industri og type bygg som vil komme i området. Saksvurdering: Klagebrevet er registrert inn to virkedager etter fristen. Rådmannen mener allikevel klagen skal behandles da dette var midt i påsken og klagefristen er tre uker etter mottatt varsel, en må derfor ha noen dagers slingringsmonn. Skjerming - et gjennomgående tema i reguleringsplanprosessen Arbeidet med reguleringsplan for Plassen industriområde startet allerede i Det ble da varslet oppstart, og det kom innspill på blant annet utfordringer med utvidelse av industriområde i et område med skole, barnehage og boliger så nært. Behovet for gode skjermingstiltak ble påpekt.forslag til reguleringsplan ble lagt ut til høring i perioden 5. desember januar Denne gangen kom det innspill fra grunneiere i området om at det burde etableres en 60 meter buffersone mellom industriområdet og boligområdet i sør (også mot Fv. 686). Videre skriver grunneierne i sin felles uttalelse at en ved etablering av Side 27 av 32

28 Sak 35/15 jordvoll i tillegg til buffersone med vegetasjon kan redusere buffersonen til minimum 45 meter. Vollen må være minst 2,5 m høy. For å sikre god skjerming må den naturlige skjermingen i form av terreng og eksisterende vegetasjon tas i betraktning. I tillegg må skjermingen tilpasses type aktivitet og bebyggelsens karakter. Skjermingen må også tilpasses vegetasjon og byggeskikk på en god måte. Plassen er en flat mo med tynn furuskog. Det er ingen naturlig skjerming i terrenget og furutrærne fungerer gir ikke optimal naturlig vegetasjonsskjerming. Jordsmonnet tilsier at etablering av vegetasjonsskjerm ved beplantning vil ta tid. Beplantning av jordvoll vil da være et godt alternativ. Bildet på neste side viser eksisterende vegetasjon og terreng i de 30 meterne som er avsatt til vegetasjonsskjerm i vedtatt plan. Bildet er tatt fra industriområdet mot boligbebyggelsen. Akkurat i dette området var det tidligere tatt ut skog, det var ikke noe som tydet på at dette var gjort nylig, og som en ser av bildet er etterveksten dårlig. Bredden på vegetasjonsskjermen slik den er regulert inn ble målt opp. I bakgrunnen ser vi klagers garasje. Som vi ser av bildet vil ikke eksisterende vegetasjon innen for det 30 meter brede beltet som er avsatt til vegetasjonsskjerm skjerme mye mot innsyn, støy eller støv. Etterveksten etter uttak av skog er beskjeden. Planen slik den er vedtatt legger opp til enda 10 meter uten industribebyggelse hvor det kan etableres jordvoll eller annen skjerming. Dette vil klart bedre skjermingen mot Side 28 av 32

29 Sak 35/15 industriområdet. I et høringsinnspill ble det nevnt ønske om en jordvoll på minst 2,5 meter. Et industribygg på opptil 2 etasjer eller en type industri med mye støy og store maskiner vil allikevel føles nært boligområdet med det naturlige terrenget og vegetasjonen som er i området. På befaringen ble det sett på hvordan et skjermingsbelte på 60 meter, slik klager foreslår, vil kunne virke for boligområdene. Dette vises på neste side, og som en ser gir dette en betydelig bedre visuell skjerming. På grunn av tettere vegetasjon vil dette også gjelde støv. En utvidelse til 60 meter vegetasjonsskjerm vil nok imidlertid ha mindre å si for støy og rystelser fra industriområdet. Slik fungerer eksisterende vegetasjon som skjerming dersom vegetasjonsskjermen har en bredde på 60 meter. Det er krevende å skulle utvide industriområdet på Plassen som er omkranset av boligfelt og turområde i sør, turstier i øst, barnehage og skole i nord og Fv. 686 som er skoleveg i vest. I planforslaget er dette forsøkt tatt høyde for blant annet gjennom: Regulert inn turstier og grønnstruktur langs og på tvers av industriområdet. Ny adkomstvei fra fv.686 Gangvei langs fv.686 I planforslaget ble skjermingen mot boligområdet i sør ivaretatt gjennom 30 m skjerm med naturlig vegetasjon og muligheter for jordvoll innenfor en 10 meter byggegrense. Etter befaringen i området med klager ser en imidlertid at vegetasjonen flere steder er for skrinn til Side 29 av 32

30 Sak 35/15 at dette fungerer særlig godt. Det legges opp til en utnyttelsesgrad opp til 70 % noe som er høyere enn for resten av feltet for å sikre god arealutnyttelse når området først skal benyttes til industriområde. Plassen fremstår i dag som et nærområde med skole, barnehage og boligbebyggelse nært knyttet sammen. Boligfeltet i sør, hvor klager har eiendom, ble regulert i 1990, og det er fortsatt 6 tomt til salgs, fire av disse liggere ut mot industriområdet. Den planlagte gang og sykkelveien langs fv. 686 og Mælengtunet boligområde (vedtatt i 2013) i sør med nesten 40 nye husstander er med på å gjøre området attraktivt for husbyggere i fremtiden. Rådmannen mener derfor det er viktig å prioritere de som bor på Plassen, og utvikle området slik at eksisterende boliger/tomter blir attraktive til fordel for å trekke til seg mye plasskrevende og støyende industri. Når industrien oppleves som såpass skjemmende som det fremkom i klagen og på befaringen mener rådmannen det er riktig å imøtekomme klagen, og foreslår følgende endringer i plankart og bestemmelser: Skjermingsbeltet utvides til 50 meter med naturlig vegetasjonsbelte mot boligområdet i sør, og en 10 meters byggegrense på industriområdet hvor det skal etableres jordvoll ev. levegg som skjermer bebyggelsen på en god måte. I bestemmelsen tas det inn at utformingen skal gjøres i samarbeid med eiere av boliger i nærheten slik at skjermingen blir best mulig tilpasset behovet. Dette ivaretas i byggesøknaden. Vegen inn i feltet og snuplassen justeres i forhold til den endrete størrelsen på industrifeltet. Denne endringen innebærer at arealet til industriformål går fra 70,5 daa til ca. 66,5 daa i tillegg vil ca. 2 daa gå bort til jordvoll. Maksimal utnyttelsesgrad og høyde på bygg beholdes for å sikre effektiv arealbruk. Side 30 av 32

31 Sak 35/15 Utsnitt fra plankartet: Gul strek = byggegrense: det vil ikke være mulig å sette et bygg nærmere boligområdet enn denne grensen. Mellom gul og rød linje er det 10 meter. Innenfor dette området skal det skjermes ved jordvoll/ gjerde. Rød linje= industriområdet strekker seg hit. Vedtakets konsekvenser for klima og miljø. Tiltaket ansees kun å ha positive konsekvenser med hensyn til klima og miljø. Større del av naturområdet ivaretas, dette gir bedre skjerming for støy, støv og innsyn. Planforslaget er vurdert i henhold til Naturmangfoldloven Dette er gjort i saksutredningen til sluttbehandlingen av plansaken. Endringen det her er snakk om vil ikke gi noen nye negative konsekvenser for naturmangfoldet i området. Rådmannen legger til grunn at aktiviteten på industrifeltet forholder seg til de krav om driftstider og støykrav som ligger planens bestemmelser. Rådmannen anbefaler Kommunestyret å ta klagen til følge, med de endringer som er foreslått over. Plankart og bestemmelser endres etter vedtak. Innstilling: Kommunestyret imøtekommer klagen fra Lars Bertelrud datert jf. Plan- og bygningsloven 1-9. Kommunestyret vedtar i henhold til pbl reguleringsplan for Plassen Industriområde med følgende endringer: Side 31 av 32