Av innholdet: kapellan. Ellers er tema denne gang spørsmålet om skille mellom stat og kirke. (Foto Terje Eklund) Oktober 2006 Kyrkjeliv nr. 4 Årg.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Av innholdet: kapellan. Ellers er tema denne gang spørsmålet om skille mellom stat og kirke. (Foto Terje Eklund) Oktober 2006 Kyrkjeliv nr. 4 Årg."

Transkript

1 Kyrkjeliv :24 Side 1 Oktober 2006 Kyrkjeliv nr. 4 Årg. 42 Etter ni år som prestefolk har nå Frede Fjågesund med huslyd flyttet fra Nord-Aurdal for å ta fatt på en ny hverdag i Stange på Hedmark. Her er familien samlet før avreise. Fra venstre Georg, Gudrun, Harald, Frede, Nikolai og hunden Max. I denne utgaven av Kyrkjeliv har vi avskjedsintervju med vår avholdte kapellan. Ellers er tema denne gang spørsmålet om skille mellom stat og kirke. (Foto Terje Eklund) Av innholdet: Mange klager på stell av kirkegårdene Tradisjonsrikt på Kyrkjesletta Prosten vil ikke forsere fram skille mellom stat/kirke Jostein Enger tilsatt som sokneprest i Nord-Aurdal Statskirken står sterkt blant nord-aurdøler Anna-Merete Brusletten i serien Tro og tvil Digitalt orgel på plass i Tisleidalen kirke Avskjedsintervju med Frede Fjågesund Sisteside-intervju med Arne Tønsager

2 Kyrkjeliv :24 Side 2 Nord-Aurdal prestegjeld Kyrkjekontoret i Rådhuset, Fagernes: Postboks 143, 2901 Fagernes. Kontortid onsdag, torsdag og fredag Prost Georg Espolin Johnson, tlf Elles etter avtale. Kontorfullmektig Dennis Økland, tlf Fax Prestar: Prost Georg Espolin Johnson, 2910 Aurdal, priv. tlf.: , mobil: Prestevikar Terje Eklund, 2918 Ulnes. Prostiprest Eli Vatn, 2975 Vang, mobil: Tlf , mobil: Måndag er fridagen til prestane og kantor Erlend Karlsen. Kyrkjevergje: Bjørn Haugen. Tlf. kontor: Privat tlf , mobil: Organistar: Erlend Karlsen (Aurdal og Tingnes), tlf Treffetid privat mellom 9 og 10 på kvardagar. Kontortlf Fast treffetid kontor Rådhuset mellom 12 og 14 på torsdager. Mobil: Kåre Madslangrud (Skrautvål og Tisleidalen), tlf Astrid Grøndahl Strand, (Ulnes og Strand), tlf Fått en del kjeft - Vi har fått en del kjeft i sommer ja, men det var vi også forberedt på ville komme. Jeg skjønner selvsagt at folk er misfornøyde og klager over langt gress og ustelte kirkegårder. Vi ønsker ikke at det skal være sånn. Tvert imot bestreber vi oss på at kirkegårdene våre skal ta seg godt ut. Men med den dårlige økonomien vi har strekker rett og slett ikke kirkebudsjettet til. Derfor har vi ikke hatt råd til å leie inn ekstrahjelp i sommer slik vi har kunnet tidligere år. Ellers er det ingen som helst tvil om at tørkesommeren har reddet oss fra enda verre tilstander, sier kirkeverge Bjørn Haugen. Kirkevergen føler at folk flest har forståelse for at manglede bevilgninger gjør det umulig å ha full bemanning på kirkegårdene, og etter en redegjørelse i lokalavisen ble det også færre henvendelser til kirkekontoret. Bjørn Haugen berømmer kirkegårdsarbeider Arve Bakke for hans innsats. Kirkegårdene har blitt klippet tre ganger siden vekstsesongen startet, og det er håp om å få tatt en runde til før vinteren. Haugen synes for øvrig at det er flott at privatpersoner og menighetsråd har påtatt seg frivillig stell på kirkegårdene denne sommeren. Kirkegårdsarbeider Arve Bakke sier at han priser seg lykkelig over tørkesommeren. - Hadde vi fått normalt med nedbør i vekstsesongen ville vi fått skikkelig trøbbel. I sommer slo vi knapt halvparten så ofte som vi pleier. Men i og med at det gikk mange uker mellom hver klipp, ble det enkelte steder i lengste laget for traktorklipperen vår. Jeg tør imidlertid ikke tenke på hvordan tilstander det ville blitt med en normal vekstsesong, sier Bakke. Kyrkjegardsarbeidarar: Tor Hermann Lie, tlf fra kl , priv. tlf Mobiltlf Arve Bakke, priv.tlf: , Mobiltlf Soknerådsleiarar: Aurdal: Arne Tønsager, 2910 Aurdal. Tlf Tingnes: Hans Enger, 2900 Fagernes. Tlf Skrautvål: Jan Arne Sebuødegård, 2917 Skrautvål. Tlf Tisleidalen: Kjell Ove Halvorsen, 2923 Tisleidalen. Tlf Svenes: Svein Olav Grøndahl Strand, 2900 Fagernes, Tlf Ulnes: Terje Eklund, 2918 Ulnes. Tlf Leiar av Kyrkjeleg fellesråd: Anne Grete Odden, 2900 Fagernes, tlf Kirkegårdsarbeider Arve Bakke har på grunn av dårlig økonomi i kirkeetaten fått liten hjelp til klipping av kirkegårdene i sommer, og mange klager er det blitt. (Foto Olav Robøle) KYRKJELIV I NORD-AURDAL

3 Kyrkjeliv :24 Side 3 Tradisjonsrikt på Kyrkjesletta OL NIKOLAI FJÅGESUND Når du kjører opp gjennom Ranheimsbygda og fortsetter videre inn et stykke inn i Steinsetbygda, så svinger inn til venstre ved en bom og fortsetter enda et stykke, kommer du til Kyrkjesletta på Dalen i Skrautvål sokn. Her inne holdes hver sommer friluftsgudstjeneste. Det har vært tradisjon i mange år. Slik også denne sommeren. Fire barn til dåpen Søndag 6. august ble hele fire barn båret til dåpen på Kyrkjesletta på Dalen. Sent, men godt startet det hele som skulle bli en av de fineste dagene oppe på fjellet. Det var ca. 120 fremmøtte, som nøt et par timer i det varme og nydelige været. Kyrkjesletta blir ikke bare brukt til den årlige sommergudstjenesten, men brukes også iblant i forbindelse med bryllup. Denne 9. søndag etter pinse var det altså gudstjeneste med dåp. Så og si alle foreldrene til barna har tilknytning til Valdres, noen mer enn andre. Vi har hytte i nærheten og da vi fikk vite at det skulle være friluftsgudstjeneste her i dag var valget allerede tatt. Ypperlig! sa Frank Bakkejordet da jeg spurte om det var et bevisst valg å døpe sitt barn ute. De fire barna som ble døpt heter Marie Jørgensen Døvre, Magnus Kjær Larsen, Emilie Thon Skrindsrud og Andrine Bakkejordet. Soknerådets ansvar Kyrkjesletta har opp gjennom tidene blitt stelt av forskjellig personer og foreninger. Blant annet Indremisjon og Normisjon har hatt ansvaret for å klippe gress og stelle i stand til gudstjeneste, men nå er det altså soknerådet i Skrautvål som har ansvaret. De hadde hengt opp soknerådsleder Jan Arne Sebuødegård sin stabbursklokke for anledningen, som kirketjener Arnfinn Aasdokken ringte med. Dessverre kommer den ikke til å henge der hele tiden, av årsaker som blant annet tyveri. De som ser litt nøye etter en gang de er der, vil se at det er en helt fullverdig kyrkjeslette de står på. Det er alter med alterring, prekestol og sitteplasser med mer. Sitteplassene er laget av torv og er forøvrig meget behagelig å sitte på. På alteret henger det en plate med en tekst fra Salme 95, 1-4. Den er det Mariasøstrene som har laget, og det finnes bare fire stykker av dem i Valdres. I Hegge, Rogne, Slidredomen og på Kyrkjesletta. Det var godt fremmøte under sommerens friluftsgudstjeneste på Kyrkjesletta Dalen, hvor fire barn ble båret til dåpen. Kapellan Frede Fjågesund forrettet og organist Kåre Madslangrud akkompagnerte salmesangen med sitt trekkspill. (Foto Nikolai Fjågesund) Ansvarleg redaktør: Terje Eklund, Hilmebøl, 2918 Ulnes, tlf mobil , e-post adr. Redaksjonsmedlemer: Olav Robøle Eigil Steinsfjord Postgirokonto: Bankkonto: Opplag 3000 Trykt i Valdres Trykkeri 2900 Fagernes Kasserar: Ingrid Stavenjord, 2918 Ulnes Utgjevar: Sokneråda i Nord-Aurdal KYRKJELIV I NORD-AURDAL 3

4 Kyrkjeliv :24 Side 4 Prost Johson ønsker ikke å forsere fram skille mellom stat/kirke - Alternativet til statskirke er ikke mye å trakte etter TORODD LYBECK - Jeg mener at ordningen med statskirke er så god at den vil vare lenge ennå. Men hvis vi skulle velge fritt i dag, ville vi naturligvis organisert Kirken uavhengig av sta- ten. Det sier prost Georg Espolin Johnson til Kyrkjeliv. En anakronisme - Statskirken er en mange hundre år gammel tradisjon som faktisk fungerer rimelig bra. Jeg tror det er et stort flertall i folket for å beholde nåværende ordning. Mangel på engasjement i diskusjonen om denne saken tyder på det, sier Johnson. - Folk flest er stort sett fornøyd sånn som det er i dag. - Før eller senere går det nok i retning av skille stat/kirke, men jeg ser ingen grunn til å forsere fram en sånn utvikling så lenge ordningen fungerer såpass bra som den fortsatt gjør i dag, sier prost Georg E. Johnson. Her med stat/kirke-utredningen som menighetene nå skal avgi sin uttalelse om. (Foto Terje Eklund) 4 KYRKJELIV I NORD-AURDAL

5 Kyrkjeliv :24 Side 5 - Men er ikke statskirkeordningen en anakronisme som har overlevd seg sjøl? - Jo, den er en anakronisme på linje med kongehuset. Vi ville heller ikke valgt monarkiet som statsform hvis vi skulle organisere samfunnet vårt på nytt i dag, uten å ta hensyn til århundrelange tradisjoner. Verken statskirken eller monarkiet hører egentlig hjemme i vår tid, men så lenge de fungerer så godt som de gjør, ser jeg ingen grunn til å endre på noen av dem. Nå har vi jo kommet så langt at Kirken får tilsette sine prester sjøl, med unntak av proster og biskoper. Og Kirken får nå også større innflytelse i tilsetting av biskoper. Dermed mener jeg at alternativet til en statskirke ikke er så mye å trakte etter. To grupperinger Prosten sier at det hovedsakelig er to grupperinger som er for oppløsning av statskirken jo før jo heller. Den ene er de antikristelige, og den andre er de veldig bevisste kirkefolka, de som mener at Kirken skal ha full råderett i alle saker. - Men ser du ingen fordeler med å skille Kirken fra staten? - Jo, og det vil nok komme. Det går ganske sikkert i den retningen før eller senere, men jeg ser ingen grunn til å forsere fram en sånn utvikling. Sett fra mitt ståsted er det ingen andre fordeler enn at Kirken da ville få full bestemmelsesrett i alle saker. - At alt blir som nå, er dét det beste vi kan si om fortsatt statskirke i Norge? - Statskirken vil nok ikke vare evig, og den må naturligvis tilpasses nye tider. Sånn har det vært før også. Utnevningsretten er blitt styrket, og økonomien må bedres. Kirken bør få større råderett i bruk av bevilgede midler. - Hvilke konsekvenser vil et skikke mellom Kirken og staten få i Nord-Aurdal? - Det blir ikke annerledes her enn ellers i landet. Det mange er redde for, er at en fristilt Kirke vil skape et større skille mellom folk, og at flere vil melde seg ut av den. Om dette er en berettiget frykt, kan jo diskuteres. Men både jeg og mange med meg mener at en åpen folkekirke best ivaretas ved en fortsatt statskirke. Ikke som i Sverige Prost Georg Espolin Johnson kan ikke si noe nærmere om når spørsmålet om skille mellom stat og Kirke kan bli avgjort. Statsråd Trond Giske klager over mangel på engasjement om saken. Det er mye som ikke er avklart ennå, blant annet finansiering av Kirken hvis den skal skilles fra staten. Folk flest vil iallfall ikke ha en kirkeskatt på den måten at de må betale en egen medlemskontingent, mener prosten. Kirken må fortsatt få sine midler via skatteseddelen, men med fradrag for folk som ikke er medlemmer. - Jeg tror ikke det går her som i Sverige, der det ble et skille mellom Kirken og staten for noen år siden. Årsaken kan være at vi tross alt har hatt en større kirketilhørighet i Norge, og at tradisjonen med statskirke står sterkere i folket på vår side av Kjølen. Men oppslutningen fordrer nok at vi har en åpen og romslig kirke som folk flest kjenner seg hjemme i. Det vil også være et krav at Kirken har full frihet til å forkynne Guds ord. Det synes jeg vi har i dag, avslutter prost Johnson. NORODD STAVENJORD (55) fra Ulnes, er utnevnt til prost i Haugesund prosti i Stavanger bispedømme. Han har siden 1993 vært kapellan i Kopervik. Vi ber om Guds signing over tjenesten! TISLEIDALEN KIRKE har i høst fått lysglobe. Den er innkjøpt i forbindelse med en pengegave menighetsrådet har mottatt av Harriet Nes som har hytte i Tisleidalen. INGRID STAVENJORD har gjennom hele 17 år vært en trofast og pliktoppfyllende kasserer for Kyrkjeliv. I september fylte hun 80 år gratulerer Ingrid! og hun har nå bedt om å få avløsning. Vi takker Ingrid for hennes lange innsats. Samtidig som vi ønsker velkommen til den nye kasseren, TOR- LAUG ØEN WÅRUM, også hun fra Ulnes. Vi er glad for at du har sagt ja til denne viktige tjenesten. Red. Jostein Enger tilsatt som sokneprest Ikke uventet har Hamar bispedømmeråd tilsatt Jostein Enger (31) fra Fagernes i stillingen som sokneprest i Nord-Aurdal. Det skjedde i rådets møte 4. oktober. Det var i alt tre søkere og samtlige seks menighetsråd hadde satt opp Jostein Enger på førsteplass, noe som understreker at han er sterkt ønsket som ny prest etter Frede Fjågesund. I forbindelse med presteskifte er for øvrig stillingsbetegnelsen omgjort fra kapellan til sokneprest. De to andre søkerne var Jens Torstein Olsen, kapellan i Majorstuen menighet i Oslo og sokneprest i Porsanger, Arne Birger Gjestland. - Dette var kjempehyggelig! Jeg gleder meg stort til å ta fatt på prestetjenesten og flytte hjem igjen til Fagernes, sier Jostein Enger til Kyrkjeliv. Det skal bli fint å få virke som prest i hjemkommunen min, et miljø jeg kjenner og er glad. Enger har de siste fem årene vært kapellan i Ørsta. Han er gift med Hanne-Norunn fra Os ved Bergen og de er foreldre til Johanna på to år og Astrid på fire måneder. Den nye prestefamilien regner med å være på plass i presteboligen i Moavegen i løpet av januar. Og vi ønsker hjertelig velkommen! KYRKJELIV I NORD-AURDAL 5

6 Kyrkjeliv :24 Side 6 Statskirken står sterkt 6 OLAV ROBØLE og TERJE EKLUND Eventuelt skille mellom stat og kirke blir det store diskusjonstemaet denne høsten, og de som vil få sine meninger registrert i denne sammenhengen, må være raske med å ta standpunkt. Høringsfristen går nemlig ut allerede 1. desember. Skulle det stå til nordaurdølene, ville imidlertid dagens ordning være trygg. En rundspørring blant folk man måtte anta har reflektert over spørsmålet, viser klart flertall for dette, på noe varierende premisser. Noen kan nok ønske seg ei kirke med større herredømme i eget hus, men at eksistensen skal være basert på medlemskontingent skremmer. Dessuten veier det tungt for mange at det statlige engasjementet er en garantist for at takhøgda opprettholdes, og at ikke fraksjoner skaffer seg for stor makt. Randi Lill Pedersen, Tisleidalen: - Ei kirke der alle kan føle seg heime må være det vesentlige, og dette kan bare sikres gjennom statskirka. Ved et skille har man ingen garanti for at ikke ei gruppe likesinna, gjerne med sterkt ortodokse synsmåter, skaffer seg fullt overtak. Da vil mange fort føle seg heimlause. Inger Marie Jonsrud, Fagernes: - Man ser ofte at kirkelige beslutninger overprøves på politisk hold. Dette er egentlig uhørt og burde vel i prinsippet medføre et skille. Imidlertid er jeg sterkt i tvil om vi er modne for å gå til et slikt skritt. Menighetene våre sliter kraftig med økonomien som det er, og skulle de basere driften på en medlemskontingent, tror jeg det knapt ville gå. Vi er jo oppdradd til en helt annen mentalitet enn for eksempel amerikanerne. Anne Grete Odden, Leira: - Vi bør beholde statskirka som den er. Jeg ser ingen hensikt i å tukle med noe som fungerer bra, og er redd for at gjør vi det, vil bli stående igjen med ei snevrere og fattigere kirke. Det har falt i min lodd å lese en god del om temaet i løpet av siste halvåret, men det har heller styrka enn svekka den oppfatningen jeg hadde i utgangspunktet. Svein Erik Hilmen, Fagernes: - Jeg er ennå ikke kommet til noen entydig konklusjon, men det blir jeg nødt til, for også kommunen skal avgi uttalelse. Så langt er jeg imidlertid av den oppfatningen at vi ikke bør gi avkall på det vi har, og som i det alt vesentlige fungerer bra. Ei kirke basert på medlemskontingent vil ganske sikkert oppleve stor avskalling blant dem som ikke stiller blant de ivrigste brukerne, men som søker den som det sikre ankerfestet ved avgjørende milepæler i livet. Og i kirka betyr tradisjonene mye. Ada Rabben, Ulnes: - Jeg finner spørsmålet vanskelig, og tør ikke gi noe absolutt svar. Naturligvis må man være åpen nye impulser, men på den andre sida trur jeg den folkekirka vi har, bærer i seg så store verdier at vi skal være ytterst forsiktige med å tukle med den. Økonomien er nok bekymringsfull, men blir den ikke enda mer usikker ved et skille? Skal jeg dra noen konklusjon nå, blir det nok å holde på det vi har. Lage Westerbø, Vestringsbygda: - Jeg er kommet til at statskirka bør bestå. Sine svakheter kan den nok ha, men disse må det gå an å rette på, uten at man går til et skilsmål som kan virke splittende, og da ikke bare for kirka selv. Det viktigste er at den er åpen for alle og at alle føler seg heime. Folkekirka er i det hele tatt for verdifull til at vi uten videre gir slipp på den. Arne Anmarkrud, Aurdal: - Jeg er voldsomt i tvil. For noen år siden ville jeg absolutt vært en tilhenger av fortsatt statskirke, men i nyere tid har vi gang på gang sett statsråder gripe inn, på tvers av de oppfatningene kirkas egne organ har gitt uttrykk for. Skal vi påberope oss religionsfrihet, er dette uholdbart. Imidlertid blir ikke jeg blant dem som gråter enten utfallet blir det ene eller det andre. KYRKJELIV I NORD-AURDAL

7 Kyrkjeliv :24 Side 7 Bergljot Strand, Ulnes: - Nei, et skille vil lett føre til at enkeltgrupperinger lett får en dominans som medfører at mange vil misse den tilhørigheten de nå føler. Dette at det snakkes om en medlemskontingent, må man også regne med vil føre til ei viss avskalling. Og blir det få til å dele på utgiftene, blir de desto større for den enkelte. Mye kan sikkert gjøres bedre enn i dag, men det må da være mulig uten fullstendig å gi avkall på det vi har, og som de aller fleste av oss føler en sterk tilhørighet med. Hans Enger, Fagernes: - Jeg føler meg undervegs. I utgangspunktet var jeg tilhenger av et skille, dette fordi ei frittstående kirke måtte antas å bli mindre tungrodd og at det kunne skapes et større engasjement. Men det er etter hvert kommet fram solide argument for å beholde nåværende ordning. Derfor er jeg akkurat nå sterkt i tvil om hva som er det retta Berit Dajani, Skrautvål: - Kirka fungerer bra i dag, og store omveltninger kan knapt føre til anna enn forstyrrelser. Ikke minst vil det bli tyngre økonomisk, en medlemskontingent må man anta at mange vil vegre seg imot. Et interessant trekk i tida er at mange ungdommer som ikke ble døypt som barn, nå sjøl tar initiativ til dette. Vi må ikke komme dit at det blir noe de må betale for. Steinar Djupdal, Ulnes: - Jeg har ikke reflektert så mye over saka, men min umiddelbare reaksjon er at vi bør beholde kirka som den er. Hvorfor rokke ved noe som har fungert bra gjennom alle tider til fordel for noe vi knapt aner konsekvensene av? Nils Tor Ødegaard, Strand: - Hvorfor endre på noe som er godt innarbeidd og allment akseptert? Kirka står for tradisjonelle verdier som jeg ikke med min beste vilje kan være med på å rive i filler. Et skilsmål kan fort føre til at de mest fundamentalistiske skaffer seg fullstendig herredømme, og at det blir mindre plass for alle oss andre. Dessuten er jo svært lite klarlagt om hva som egentlig er tenkt satt i stedet for den folkekirka vi har. Margit Hilmen- Fodnes, Fodnes: - Jeg mener stat og kirke bør skille lag. Det er viktig for Kirken å være herre i eget hus og ikke være bundet til en statsmakt der Kirken til enhver tid er prisgitt hvem som sitter i regjering. Vi må ikke glemme at Den norske kirke er en bekjennelseskirke som er bygd på Guds ord. Det er skremmende å se den liberale utvikling som har skjedd i Kirken gjennom det siste årene. Jan Arne Sebuødegård, Skrautvål: - For meg er det avgjørende at Kirken er en kirke for hele folket. Jeg brenner for en inkluderende folkekirke, og slik jeg ser det ivaretas en slik kirke best gjennom en statskirkeordning. Statskirken har i generasjoner vært et fast holdepunkt for folk, og det har fungert godt så langt. Men samtidig er det nødvendig at Kirken styres etter demokratiske prinspipper med større sjølvråderett, også når det gjelder å tilsette proster og biskoper. Tove Kjøbli, Bjørgo: - Tradisjonsbundet som jeg er, ser jeg helst at vi beholder statskirken. Jeg opplever det som trygt og godt at vi har en kirke som er rotfestet i folket og som ivaretar også den økonomiske delen. Med en statskirke vet vi hva vi har. Dermed er det ikke sagt at denne kirken må være bundet opp i et A4-format, men jeg ser for meg at den kan utvikle seg videre gjennom Kirkens egne organer. Sigmund Tveit, Fagernes: - Jeg mener kirken bør skilles fra staten. På en side er det mye positivt med statskirken, som blant sikrer den økonomiske siden, men det er også tendenser som er mindre bra. Egentlig kan jeg tenke meg en mellomting av en statskirke og en frikirke. Det er avgjørende at Kirken får enda større innbyrdes frihet til å være kirke, tuftet på bibel og bekjennelse. Jeg er betenkt over den utglidning som skjer innenfor Kirken, med liberale biskoper som kommer med utspill som bryter med Guds ord. KYRKJELIV I NORD-AURDAL 7

8 Kyrkjeliv :24 Side 8 Anna-Merete Brusletten på Leira veit ikkje korleis - Eg tvilar ikkje, men har EIGIL STEINSFJORD Anna-Merete Brusletten 44 år gamal - er rektor på tredje året ved Leira barneskule. Før det har ho vore rektor ved Ulnes skule og i Oslo. Korleis formidle verdiar i ei tid då det eine kan verke like godt som det andre? spør Kyrkjeliv i eit møte med Anna-Merete ein tidleg haustdag. Tradisjon og kulturarv - Ungar i dag er opptekne av verdiar, fortel ho mellom anna at dei ikkje skal mobbe kvarandre. Emne som dette fell difor lett inn i mange fag, mellom anna i KRL-faget (kristendom - religion og livssynkunnskap) og er nesten dagleg utgangspunkt for samtale. Ungane veit meir om mangt enn tidligare, t.d. om verdsrommet, planetane og dinosaurar. Dette fører ofte til ei undring hos dei kor kjem vi frå? - Det må vera vanskeleg å vera lærar når det er kome til så mange ulike kulturar etter kvart.? - Eg var 10 år i Oslo, m.a. på Sagene skule som rektor. Eg har samarbeidd med imamar. Vi brukte nærmiljøet og besøkte mellom anna moskéar for å få kjennskap til kva ein moske er og kva islam står for. Vi nytta og kyrkja i nærmiljøet. Veldig ofte ser vi kor stort samanfall det er i verdisyn mellom dei ulike retningane. - Korleis gjer de det overfor kyrkja når det heiter seg at livssynsfaget ikkje skal vera forkynnande? - Det er naturleg å gå til skulegudsteneste m.a. til jul. Julegudstenesta er ikkje ein del av KRL-faget, men inngår som ein del av skulen si generelle rolle som tradisjonsberar og kulturformidlar. Foreldre kan be om fritak for delar av opplæringa. Det gjeld heile skulen sin verksemd, ikkje berre KRL-faget. Det er òg naturleg å lære ungane julesongar og påskesalmar på lik line med anna songstoff. Sløyfa vi denne biten, hadde vi ikkje følgt opp lærarplanen. Det er noko som heiter tradisjon og kulturarv. Ein kjærleg Gud - Korleis er ditt eige forhold til kristendommen? - Eg er pinsevenn, det same er mor mi medan far høyrer til statskyrkja. Eg voks opp i ein heim der toleransen overfor andre var stor. Framleis møter eg opp på søndagsskulen i Rukkedalen når eg er heime. Både born og vaksne er samla der i eit svært så aktivt miljø. - Mor di var Noreg sin første bistandsminister? - Ja, ho var bistandsminister frå 1983 til 1986 i regjeringa Willoch. Framleis er ho ei svært så aktiv dame, mellom anna i menigheitsliv, kulturell verksemd og politikk. Det er mange lærarar i familien min, på den andre sida er det òg mange handverkarar. - Og noko av dette ber du med deg vidare? - Eg vil kalle meg ein jordnær person. Det er nesten fælt å seie det, men eg har aldri tvilt på Guds eksistens. Derimot har eg ofte vore sinna på Gud over ting eg har opplevd som urettferdige. På same tid må eg seie at eg veit ikkje korleis eg skulle ha kome meg igjennom alt vanskeleg om eg ikkje hadde hatt trua mi. Det gjev fortrøysting og håp. Dette med domen og dauden får Gud ta seg av, for meg er Gud først og fremst ein kjærleg Gud som har skapt meg og difor kjenner meg på godt og vondt, seier Anna-Merete Brusletten som er gift med Svein Ole Lappen, rektor ved Nord-Aurdal ungdomsskole og er mor til Olaf på 10 år. Byggje opp sitt eigeverd - Du er jordnær seier du får du bruk for dette i arbeidet som rektor her på Leira? - Eg trur eg har noko å tilføre. Eg er oppteken av at alle menneske skal få bli klar over sitt eige verd og at dei skal kunne få uttrykke det positive ved seg sjølv. Ikkje minst gjeld dette ungane. Det er mange val ein møter i livet, og det er viktig for ungane å byggje opp sitt eigeverd. Då står dei betre rusta til å ta sine eigne val. Livet er ikkje svart, kvitt men mykje meir mangesidig, seier Anna-Merete. 8 KYRKJELIV I NORD-AURDAL

9 Kyrkjeliv :24 Side 9 it ikkje korleis ho skulle klart seg utan kristentrua - Eg er pinsevenn og voks opp i ein heim der toleransen overfor andre var stor. For meg er Gud først og fremst ein kjærleg Gud som har skapt meg og difor kjenner meg på godt og vondt, seier Anna-Merete Brusletten, rektor på Leira skule. (Foto Terje Eklund) - Korleis greier du deg i kvardagen med alle dei oppgåvene du står overfor? - Kvardagen er på mange måtar så kjapp. Derfor er dei stille stundene så viktige. Eg har ofte ei fin stund med kaffekoppen om morgonen eller på verandaen når eg ser utover Leira. Slike stunder gjev styrke i kvardagen. - Kva med bibellesing? - Eg kan ikkje seie eg er nokon regelmessig bibellesar, det går i periodar. - Det blir vel mykje å sitje med papirarbeid for ein rektor? - Det er nok av det, men eg bruker ein del tid på å vera med i dei ulike klassane både inne i klasseromma og ute. På den måten blir eg betre kjend med både elevar og lærarar. Menneska i samspel med det pedagogiske utviklingsarbeidet i skulen, er det eg brenn mest for. Eg må seie at miljøet her på Leira skule tilfører meg mykje. Eg er heldig som får arbeide med så mange ulike yrkesgrupper. Alle er like viktige for at skulen skal fungere. Vi er alle med på å utfylle einannan. Kva hadde skulen vore utan alle menneska som samlast her? Dei er meir verde enn all verdas pengar og fine rom, seier Anna-Merete Brusletten. KYRKJELIV I NORD-AURDAL 9

10 Kyrkjeliv :24 Side 10 Kantor Erlend Karlsen beklager at menighe Digitalt orgel på plass i Tisleidalen kirke Prost Georg E. Johson var en av de første som fikk prøvespille på det nye digitale orglet i Tisleidalen kirke i forbindelse med et møte i fellesrådet. Lydhøre tilhøere er fra venstre to repesentanter fra menighetsrådet, Lars Halden, Kjell Ove Halvorsen, kirkeverge Bjørn Haugen og kirketjener Harald Klevgård. (Foto Terje Eklund) TERJE EKLUND - Dette er en stor begivenhet for Tisleidalen menighet og hyttefolk og turister som er glad i kirken vår her oppe. Vi har all mulig grunn til å være stolte over at vi endelig er kommet i mål med å skaffe nytt orgel til kirken. I 10 år har ulike menighetsråd og folk i Tisleidalen jobbet for orgelsaken, og endelig er vi kommet vel i havn med prosjektet. På vegne av menighetsrådet vil jeg rette en stor takk til alle som bidratt til at det lenge etterlengtede nye orglet nå er på plass, sier leder av rådet, Kjell Ove Halvorsen til Kyrkjeliv. Digitaltorglenes Rolls Royce Han forteller at orglet, som er digitalt, blir betegnet som digitalorglenes Rolls Royce. - Lyden som strømmer ut av orglet er digitalt men har basis i orginalt pipeorgel med tyske barokkstemmer. Orglet har mange muligheter og har en ekstrem god lyd, forteller Halvorsen entusiastisk. Det nye orglet er laget i USA og levert av Norsk Musikk som har 10 KYRKJELIV I NORD-AURDAL

11 Kyrkjeliv :24 Side 11 er at menighetsrådet ikke valgte pipeorgel solgt liknende instrumenter til rundt 300 kirker her i landet. Prisen inklusiv høytalere ligger på ca kroner. Kjell Ove Halvorsen sier at det var Hallgeir Haganæs som i sin tid tok initiativ til å samle inn penger til nytt orgel i Tisleidalen. Han satt den gang i menighetsrådet, men omkom ved en tragisk påkjørsel vinteren Ved Hallgeirs gravferd ble det åpnet for å kunne gi en minnegave til nytt orgel i Tisleidalen kirke. Siden den gang er det i alt samlet inn nærmere kroner i den lille menigheten, som teller i underkant av 80 sjeler. Evighetsprosjekt Det har i årenes løp vært diskutert frem og tilbake om det skulle satses på pipeorgel eller digitalt orgel. Noen har talt varmt for det ene, noen for det andre. Det sittende menighetsråd tok den endelige avgjørelsen i våres og gikk for et elektronisk instrument, til tross for at kantor Erlend Karlsen som fagperson anbefalte pipeorgel og frarådet digitalt. - Vi i menighetsrådet tviler ikke på at vi har gjort et riktig valg til beste for menigheten. Det er et veldig bra instrument, og skulle vi har gått inn for pipeorgel, ville det trolig ha kostet opp mot en million kroner, og det ville vært evighetsprosjekt før vi hadde klart å skrape sammen så mange penger. Etter vår mening var det uaktuelt, sier Kjell Ove Halvorsen som mener det er opp til menighetsrådet og ikke kantor å avgjøre hva slags orgel som skal innkjøpes. Prost Georg E. Johnson sier at ikke vil ta stilling til digitalt orgel kontra pipeorgel, men han berømmer Tisleidalen menighetsråd for at det har vært handlekraftig og har gjennomført arbeidet med å skaffe bygda nytt orgel. Burde valgt brukt orgel - Jeg synes det er beklagelig at menighetsrådet, mot mine anbefalinger, har gått til innkjøp av digitalorgel til Tisleidalen kirke. Et mekanisk pipeorgel/kirkeorgel er del av en stolt tradisjon og et forfinet håndverk gjennom generasjoner. Gjennom byggeprosessen blir arkitektur, klang og håndverk tilpasset individuelt til hver enkel kirke og kirkerom. Når vi og tenker på Valdres som en region som er opptatt av og satser på kulturtradisjoner, ekthet og godt håndtverk, ville det i hvert fall vært viktig å velge et levende instrument, sier kantor Erlend Karlsen i en kommentar. Kantor Erlend Karlsen synes det er beklagelig at menighetsrådet, mot hans anbefalinger, har gått til innkjøp av digitalt orgel i Tisleidalen. (Foto t. e.) Karlsen sier at det med digitalt orgel menes en instrumenttype som etterligner orgellyd gjennom høyttalere. Prinsippet er reproduksjon gjennom databehandling av opptak av orgelpiper. - Pipeorgelet er hva det utgir seg ut for, digitalorgelet prøver å høres ut som noe det ikke er. De fysiske og akustiske forhold som er betingelse for pipeorgelets klang, og som er en del av orgelspillets egenart, kan ikke kopieres i et høyttalerkonsept. - Med pipeorgel menes en instrumenttype hvor lydkilden er piper som klinger ved tilførsel av luft, som styres ved hjelp av tangenter. Pipeorgelet har en lang utviklingshistorie, som har funnet sted innenfor den kirkelige bruk i Vest-Europa. Et pipeorgels levetid er opptil flere hundre år, avhengig av kvalitet. Et digitalorgel har vesentlig kortere levetid enn et godt pipeorgel. - Den økonomiske biten er selvsagt noe som må tas i betraktning. Men for Tisleidalen kirke kunne alternativet vært innkjøp av et godt piano eller rett og slett et godt brukt pipeorgel vært løsningen. Gode brukte pipeorgel er mulig å få tak i, enten gjennom anerkjente orgelbyggere eller for den saks skyld på nettet. Da ville man ha en større mulighet til å tilpasse orglet til det rommet det skal stå i. Utgiftene til det hadde nok vært noe større, men med rundt skulle det være mulig å finne noe bra. Disse alternativene ble også forelagt det forrige menighetsrådet, slutter Erlend Karlsen. Hva angår det gamle orglet, opplyser Kjell Ove Halvorsen at menighetsrådet har gitt det bort til Svein Bjerke og Lise Lønnum Bjerke i Vestringsbygda. Orglet er fra 1957 like gammelt som kirken, og er bygd ved Norsk Orgel og Harmonium Fabrikk. Det har i alt ni stemmer. TINGNES BARNEKOR er igang igjen etter sommerferien, og korets dirigent, Bente Hove Pedersen, forteller at koret har øvelse på mandager mellom kl , og hun presiserer at det er plass til nye kormedlemmer. ROSEMARIE KÖHN (67) slutter i høst som biskop i Hamar etter 13 år i embedet og blir behørig tatt avskjed med i disse dager Vi takker for tjenesten og ønsker alt godt i årene som pensjonist. KYRKJELIV I NORD-AURDAL 11

12 Kyrkjeliv :24 Side 12 Frede Fjågesund bærer med seg mange gode opplev - Troens liv blant folk gir frimodighet i tjenesten TERJE EKLUND - Det er ikke med lett hjerte vi reiser fra Nord-Aurdal og Valdres. Jeg har hatt ni gode presteår her hos dere, og det er vemodig å dra her fra. Du kommer tett på folk som prest, og i løpet av disse årene har jeg delt glede og sorg med mange mennesker. Årene her har satt spor i våre liv og det er ingen tvil om at dalen og menneskene vi er blitt kjent med har blitt en viktig del av oss, sier Frede Fjågesund (51), som når dette leses har tatt avskjed med menighetene i Nord-Aurdal og er på plass i Stange utenfor Hamar. Gammel drøm i oppfyllelse Det var i september 1997 at Frede med huslyd flyttet inn i presteboligen i Moavegen på Fagernes for å ta fatt på prestetjeneste i Nord-Aurdal. I sitt tiltredelsesintervju med Kyrkjeliv sa den påtroppende kapellan at han alltid hadde hatt en hang til gudstro og at kallet til prest kom tidlig. Og han vedgår at han ikke er blitt mindre glad i prestetjenesten etter årene i Valdres. Fjågesund nevnte at han lenge har vært opptatt av de to danske prestene og forfatterne Nikolaj Frederik Severin Grundtvig og Kaj Munk - og slik er det fortsatt. Likeledes at han er en smule filosofisk. Da den samme FF skulle tiltre, kom det frem at han hadde stor sans for piperøking og bikkjer. Den gang røkte han pipe, men hadde ingen hund. Nå har han forlengst lagt bort pipa, og på 50-årsdagen for et drøyt år siden fikk han i gave fra sin kone Gudrun intet mindre enn en hund, airedale-terrieren Max. I det øyeblikk - og forsåvidt også i tiden som fulgte, svevde Frede i sin egen 12 - Jeg har ofte tenkt på hvor heldig jeg er som får ha mitt virke i disse forskjellige og vakre gudshus, der jeg står i en unik sammenheng og får bygge bro mellom Gud og mennesker, sier Frede Fjågesund som synes han har hatt ni gode presteår i Nord-Aurdal. (Foto Terje Eklund) KYRKJELIV I NORD-AURDAL

13 Kyrkjeliv :24 Side 13 e gode opplevelser fra møter med enkeltmennesker lykkeverden. Han trodde knapt det var sant at drømmen om å få hund i huset hadde gått i oppfyllelse. Og det siste året har folk i Fagernes og omegn daglig kunne se kapellanen på tur sammen med sin gode følgesvenn Max. Mer avslappet og tryggere Joda, mye har skjedd siden familien Fjågesund kom til Nord-Aurdal, og på fallrepet var det naturlig å stille spørsmålet om årene som prest i Valdres ble annerledes enn han på forhånd hadde forestilt seg. - Både ja og nei. Som sagt har jeg likt meg godt, og det er slett ikke fordi jeg føler jeg er i ferd med å gå i frø at jeg søkte meg bort. Jeg vil nok si at den nye kirkeloven har medført både overraskelser og vanskeligheter underveis. Dette er et problem mange menigheter har fått merke. Prestens lederfunksjon er blitt sterkt forandret, noe som har medvirket til gråsoner og uoverensstemmelser på kirkekontoret. Som mange vet har det pågått en langvarig stabskonflikt i Nord-Aurdal. Det har vært tungt, men også lærerikt. Jeg er glad for at vi nå har fått nøstet opp i uorden og uklarheter, og jeg vil berømme alle parter for at vi har maktet å komme videre og samtidig har bevart tilliten til hverandre. - Har du forandret deg som prest i løpet av disse ni årene? - Jeg håper og tror at jeg har det, svarer han med et smil. - Opplever at jeg er mer avslappet og tryggere på meg selv, og jeg er blitt mindre ordrik og omstendelig i min uttrykksform. Dette skyldes vel òg en frukt av erfaring og livsvisdom. Står i en unik sammenheng Med sin jordnære, liketille og vennlige måte å være på, er det mange som har lært å sette stor pris på Frede Fjågesund og blitt glad i ham. Han er en folkelig prest som er interessert i sine medmennesker, og hans gode humør og gode latter har heller ikke akkurat skapt avstand til folk. Dessuten skal det sies at han er en prest som står fast ved det som er Kirkens bibel og bekjennelse. - Hva har gledet deg mest i den tiden du har vært her? -At troens liv er så sterk blant folk jeg har møtt på min vei. Og da snakker jeg ikke bare om en gruppe eldre, men også all den troen dåpsforeldre og yngre bekjenner. Det har gitt meg stor frimodighet i den tjenesten jeg står i. Selv om ikke kirkene fylles hver søndag, er Faksimile av Kyrkjelivs forside juni det svært mange som tror og har et bønneliv. Og folk flest døper sine barn og har et positivt forhold til kirken. Det er faktisk normalt å tro på Gud. Det gleder meg! Ellers har jeg hatt mange flotte opplevelser i møte med enkeltmennesker. Frede Fjågesund sier videre at han også vil tenke tilbake med glede på en rekke fine minner fra kirkene og gudstjenestene. - Jeg har ofte tenkt på hvor heldig jeg er som får ha mitt virke i disse forskjellige og vakre gudshus, der jeg får stå i en unik sammenheng og få bygge bro mellom Gud og mennesker. Det er noe helt spesielt å forrette gudstjeneste i et gammelt kirkehus som for eksempel Ulneskyrkja, der ordet er blitt forkynt og sakramentene forvaltet siden vikingtidens avslutning og helt inn i atomalderen. Knyttet sterke bånd Familien Fjågesund ga uttrykk for at de både gledet og gruet seg til å flytte fra Fagernes og til Stange, men de ser også på det som en utfordring med nye muligheter og ny bekjentskapskrets. Familien skal midlertidig bo i en vanlig bolig inntil prestegården er blitt ferdig restaurert. Og prestegården i Stange er diger. Det blir litt av en overgang når vi sammenlikner med presteboligen i Moavegen. - Når du ser tilbake på prestetjenesten her i Nord-Aurdal, er det noe du gjerne skulle ha brukt mer tid på eller prioritert annerledes? - Det er helt klart at jeg skulle ønske at det var blitt mer tid til å drive et mer aktivt barne- og ungdomsarbeid. Blant annet skulle jeg gjerne videreført ungdomsarbeidet rundt Cafè de l`eglise på Fagernes misjonshus som diakon Ingrid Meyrick og sognepresten i Vang, Carl Philip Weisser og jeg sto i bresjen for. Vi holdt det gående i to-tre år, men måtte dessverre kaste inn håndkledet på grunn av mangel på voksne hjelpere. Med tanke på kirkens trosopplærings-prosjekt ligger det en stor utfordring for min etterfølger å ta fatt i barne- og ungdomsarbeidet. For øvrig skulle jeg gjerne gått mer på besøk hos folk med nattverd og Guds ord. Likeledes har det ligget tungt på meg at jeg ikke har fått fulgt opp etterlatte i forbindelse med dødsfall. Ellers synes jeg det har vært spesielt fint å lære familier å kjenne hvor jeg har forrettet alle kirkelige handlinger, slutter Frede Fjågesund som medgir at han og familien har knyttet sterke bånd til Valdres. Og vi takker for god velvillig tjeneste i Nord-Aurdal gjennom ni år, og ønsker lykke til videre for både prestemannen, kone og barn! Guds signing over tjenesten! KYRKJELIV I NORD-AURDAL 13

14 Kyrkjeliv :24 Side 14 Advokatene Sveen 2900 Fagernes Tlf Valdres Apotek 2900 Fagernes Tlf STØTT KYRKJELIVS ANNONSØRER FRANITA Gjensidigegården Tlf VALDRES KOMMUNALE RENOVASJON Postboks Fagernes - tlf Fagernes Tlf Fax VALDRES Tlf MILJØ AVFALL VKR GJENVINNING Torstein Jordet Gullsmedvn Fagernes Tlf Ring hele døgnet tlf Spikermoen Ditt bilvarehus i Valdres 2900 Fagernes 2900 Fagernes Tlf Valdres Auto AS Bygdinvegen 29, 2900 Fagernes. Tlf Fagernes Tlf GULL OG SØLV 2900 Fagernes Tlf Gjensidigegården, 2900 Fagernes Tlf: Tlf As. Jotunheimen og Valdresruten Bilselskap 2900 Fagernes Tlf Fagernes Taxisentral Tlf Tlf Fax Ruteoppl. utenom åpningstider 177 Fagerborg Gjestehus 2920 Leira, tlf Jernbanevn Fagernes, Tlf Fagernes Tlf Fagernes Tlf EL-FAG A.S Kåre Solberg Aut. Installatør 2900 Fagernes. Tlf Fax Vakt har du behov for elektriker? 2900 Fagernes Tlf AURDAL, LEIRA, FAGERNES Valdres Gravferdsbyrå Døgnvakt: Fagernes - Tlf Gullhagens Eftf Fagernes Tlf Tannlege Jarle Buczek, Jernbanevegen Fagernes Tlf Fagernes Tlf Fagernes, tlf Leira ldres Barne- og ungdomsklær 0 14 år 2900 Fagernes Tlf Leira Tel INGER HELENE G-SPORT A/S 2920 Leira Tlf Gol. Tlf Fagernes Tlf Fagernes, tlf FAGERNES Tel Tlf Nærmere de gode opplevelsene TOYOTA KVALITET HELE VEIEN 2900 Fagernes Tlf Fagernes Tlf Tlf.: Åpn.tider: (18.00) Valdres Samvirkelag Tlf Avd. Aurdal Tlf Valdres Storsenter 2920 Leira Tlf BAKKEN & BAKKEN A.S 2900 Fagernes Tlf Fagernes -Tlf Fagernes Tlf Munke kroen 2910 Aurdal - Tlf Jernbanev Fagernes Tlf FAGERNES SPORTSFORRETNING AS 2900 Fagernes Tlf Fax Org.nr mail: MØBELHUSET AS Valdres Storsenter, LEIRA TLF KYRKJELIV I NORD-AURDAL

15 Kyrkjeliv :24 Side 15 VELKOMEN 15. oktober, 19. s. e. pinse Mark. 10, Aurdal kirke kl : Familiemesse. Eli Vatn. Nattverd. Utdeling av Barnas kirkebok. Barnekoret deltar. Presentasjon av konfirmantene. Takkoffer til barne og ungdomsarbeidet. Kirkekaffe. Ulneskyrkja kl : Familie/hausttakkegudsteneste. Terje Eklund. Utdeling av Barnas kyrkjebok og barnebibler til 5-åringar.Presentasjon av konfirmantene. Takkoffer til Institutt for kristen oppseding. Kyrkjekaffe. Strand kirke kl : Høsttakkegudstjeneste. Terje Eklund. Presentasjon av konfirmantene. Takkoffer til menighetsarbeidet. Kirkekaffe. 22. oktober, 20. s. e. pinse Hebr. 11, 1-4, 7-10 Tingnes kirke kl : Høymesse. Terje Eklund og kantor Erlend Karlsen. 20-års jubileum for Tingnes kirkekor. Nattverd. Takkoffer til TV aksjonen: Leger uten grenser. Skrautvål kyrkje kl : Familiegudsteneste. Georg E. Johnson. Presentasjon av konfirmantene. Utdeling av Barnas kyrkjebok. Takkoffer til TV aksjonen: Leger uten grenser. Kyrkjekaffe. Torsdag 26. oktober Aurdalsheimen kl : Nattverdgudstjeneste. Terje Eklund. 29. oktober, Bots- og Bededag Luk. 13, Aurdal kirke kl : Høymesse. Terje Eklund. Nattverd. Takkoffer til Frelsesarmeen. Tingnes kirke kl : Familiemesse/- høsttakkefest. Terje Eklund. Nattverd. Utdeling av Barnas kirkebok. Barnekoret deltar. Presentasjon av konfirmantene. Takkoffer til menighetsarbeidet. Kirkekaffe. 5. november, Allehelgensdag Hebr. 12, 1-3 Strand kirke kl : Allehelgensmesse. Terje Eklund. Nattverd. Takkoffer til Diakoniarbeidet i menigheten. Skrautvål kyrkje kl : Allehelgensmesse. Georg E. Johnson. Nattverd. Takkoffer til Kirkens SOS. Aurdal kirke kl : Allehelgensmesse. Georg E. Johnson. Nattverd. Tingnes kirke kl : Allehelgensmesse. Eli Vatn. Nattverd. Takkoffer til menighetsarbeidet. KYRKJE Ulneskyrkja kl : Allehelgensmesse. Terje Eklund. Nattverd. Takkoffer til Institutt for sjelesorg. 12. november, 23. s. e. pinse Matt. 18, Tingnes kirke kl : Høymesse. Georg E. Johnson. Diakoniens dag for hele prestegjeldet. Kirken for alle deltar. Nattverd. Takk-offer til de fire diakoniinstitusjoner. Kirkekaffe. 19. november, 24. s. e. pinse Ulneskyrkja kl : Høgmesse. Terje Eklund. Nattverd. Innsetjing av kyrkjetenar Dennis Økland. Enkel kyrkjekaffe. Takkoffer til kyrkjelydsarbeidet. 26. november, Domssøndag (siste søndag i kirkeåret) Matt. 25, 1-13 Strand kirke kl : Høymesse. Georg E. Johnson. Nattverd. Takkoffer til Normisjon. 3. desember, 1. s. i advent Matt. 21, 1-9 Skrauvål kyrkje kl : Gudsteneste. Terje Eklund. Takkoffer til Aksjon Håp. Tingnes kirke kl : Familiegudstjeneste/lysmesse. Terje Eklund og konfirmantene. Barnekoret deltar. Takkoffer til menighetsarbeidet. Aurdal kirke kl : Lysmesse. Eli Vatn og konfirmantene. Barnekoret deltar. Takkoffer til Menighetshuset. 10. desember, 2. s. i advent Matt. 24, 1-14 Åbjør grendehus kl.11.00: Gudstjeneste. Georg E. Johnson. Ulneskyrkja kl : Lysmesse. Terje Eklund og konfirmantane. Ulnes Musikklag deltek. Takkoffer til musikklaget. 17. desember, 3. s. i advent Matt. 11, 2-10 Tingnes kirke kl : Gudstjeneste. Georg E. Johnson. Takkoffer til Menighetsfakultetet. Seierstad bedehus kl : Gudstjeneste. Georg E. Johnson. Takkoffer til misjonen. Kirkeskyss Aurdal Kirkeskyss Strand Kirkeskyss Tingnes Kyrkjeskyss Ulnes Kyrkjeskyss Skrautvål Kyrkjelege handlingar Døypte 6/8 Thea Huset Stubberud, Aurdal kirke 6/8 Sindre Bergheim, Aurdal kirke 6/8 Mats Bergheim, Aurdal kirke 6/8 Martin Hilmen, Aurdal kirke 6/8 Magnus Kjær Larsen, Skrautvål, Kyrkjesletta på Dalen 6/8 Emilie Thon Skrindsrud, Skrautvål, Kyrkjesletta på Dalen 6/8 Marie Jørgensen Døvre, Skrautvål, Kyrkjesletta på Dalen 6/8 Andrine Bakkejordet, Skrautvål, Kyrkjesletta på Dalen 13/8 Adele Lauvhaug Smith, Tingnes kirke 20/8 Håkon Amundsen, Ulnes kyrkje 20/8 Oskar Bergheim, Ulnes kyrkje 3/9 Aleksander Eric Worth, Strand kirke 17/9 Ida Hilmen Sørbråten, Aurdal kirke Vigde 5/8 Anne Grete Haugli og Per Rønsgård, Skrautvål kyrkje 12/8 Mona Håvelsrud Espeseth og Jacob Liengård Svarre, Skrautvål kyrkje 12/8 Maren Havig Berge og Ørjan Andreas Ripe Aastveit, Skrautvål kyrkje 12/8 Else Marie Øygard og Terje Bøen, Aurdal kirke 19/8 Trine Sten og Knut Jørgen Larsen, Ulnes kyrkje 19/8 Renate Elise Mathiesen og Christian Clausen, Ulnes kyrkje 2/9 Marita Kolstrøm og Svein Morten Bergh, Aurdal kirke 16/9 Ingvild Dalen og Tor Løvlie, Strand kirke Jordfestingar Aurdal 3/8 Ard Aslak Halmøy, f /8 Willy Raaholdt, f /8 Peder Arvid Sletten, f /9 Arnbjørg Espelien, f /9 Olav Jordet, f Skrautvål 11/8 Torbjørg Låksrud, f /9 Anne Svanheld, f Tingnes 1/8 Anna Fjeld, f /8 Tordis Brenk, f /9 Målfrid Pålelien, f Strand 26/9 Marit Iversen, f KYRKJELIV I NORD-AURDAL 15

16 Kyrkjeliv :24 Side 16 Arne Tønsager har en klar følelse av å være bønnhørt - I kirka skal alle føle seg heime OLAV ROBØLE -Jeg ser det som svært viktig at kirka er åpen og inkluderende og at tilgivelse og kjærlighet står sentralt. Eventuell dømmende funksjon ligger bare til Gud. Mitt eget religiøse ståsted er helst ei enkel barnetru, der bønnene jeg lærte som liten fortsatt av og til brukes. Og i de tilfeller tvil har meldt seg, er det nettopp gjennom bønna at den har veket til side. Gang på gang har jeg hatt en klar følelse av å være hørt, og at det jeg ba om, ble oppfylt, sier Arne Tønsager, leder i Aurdal menighetsråd Impulser fra folkehøgskolen Sjøl mener han at nær kontakt med folkehøgskolen på Leira kom til å spille ei stor rolle for løpet videre. Der deltok han ofte på sammenkomster av forskjellige slag, og vennskapsband for livet ble knytta. Og Arne benytter gjerne anledningen til å imøtegå de mytene som er skapt om at denne skolen sto for et strengt og livsfjernt miljø. Forestillingen hang nok sammen med at det dreide seg om en internatskole med elever fra store deler av landet. Når en stor ungdomsflokk skulle danne et samfunn for seg sjøl gjennom en lang vinter, måtte det nødvendigvis en del kjøreregler til. Om noe skulle gå galt, hvordan ville skolens omdømme da blitt? Glede og takknemlighet bør stå sentralt i den kirka Arne ser for seg, og i ei slik kirke har sangen og musikken en brei plass, fra det tradisjonelle til det eksperimentelle. _ -Mye nytt som gir rike opplevelser er kommet til de siste åra, og dette må møtes med åpent sinn, imidler Mitt eget religiøse ståsted er helst ei enkel barnetru, der bønnene jeg lærte som liten fortsatt av og til brukes, sier Arne Tønsager. (Foto Terje Eklund) tid ikke i så stor grad at den salmeskatten vi alle har sterke følelser for, blir fortrengt, sier Tønsager som til daglig driver med sau og skog på den eldste garden i Vestringsbygda. Dessuten er han daglig leder ofr NAF`s øvingsbane. Vil beholde statskirka -Er drømmekirka di fortsatt en statlig insitutusjon? -Dette blir det store diskusjonsemnet i tida framover, med møter på alle nivå. Mye grunnlagsmateriale der spørsmålet om fortsatt statskirke, full løsrivelse eller ei eller anna form for mellomløysing er utredet og må leses gjennom. Om utredningene er aldri så grundige, føler jeg likevel at mange viktige spørsmål står ubesvart. Skulle jeg trekke en konklusjon nå, trur jeg det måtte bli at vi beholder kirka som den er. - Vegringene mot forandringer ligger mye i de økonomiske utsiktene. I dag sliter de aller fleste menigheter med å få endene til å møtes, og staten kan nok bebreides for å ha tatt lett på ansvaret sitt her. Men hvordan ville det så bli om den fikk helt fritak fra dette ansvaret? Nå er nok fortsatt visse tilskuddsordninger signalisert, men her kan knapt noe garanteres for all framtid. Og få steder har menighetene sjøl økonomiske ressurser til å holde kirkene i stand og gi dem det innholdet de fortjener. Mange oppgaver venter - Her har også Aurdal sine ufordringer? - I budsjettet vårt for neste år har vi lista opp en mengde ting som må gjøres, og like mange som bør gjøres. Bårehuset vårt trenger sårt et strøk maling nå, og gjerdet rundt hele kirkegarden er i skrøpelig forfatning. Store deler av området trenger ei oppfylling av jordmasse, bare for å ha nevnt noe.og så har vi kirkeportalen som det har vært så mye styr med. Her er det imidlertid nå mest formaliteter det står på, den økonomiske biten skulle langt på veg være i havn. Ellers trenger kirkegarden sannsynligvis om få år trenger utvidelse, og vi har kirketekstiler som bør restaureres for å bli tatt skikkelig vare på, slutter Arne Tønsager som har vært skilt siden 1999 og har fire barn og to barnebarn. Kjæreste har han også fått seg, med muligheter for et nytt og spennende kapittel. KYRKJELIV I NORD-AURDAL

GUDSTJENESTER I NORD-AURDAL 2016

GUDSTJENESTER I NORD-AURDAL 2016 GUDSTJENESTER I NORD-AURDAL 2016 5. mai, Kristi himmelfartsdag Joh 17,1-5 Skrautvål kyrkje kl.11.00: Gudsteneste. Kristine Inderhaug Fossheim. Nattverd. Samtalegudsteneste med konfirmantane. Takkoffer

Detaljer

VELKOMEN TIL KYRKJE I NORD- AURDAL HAUSTEN 2012

VELKOMEN TIL KYRKJE I NORD- AURDAL HAUSTEN 2012 VELKOMEN TIL KYRKJE I NORD- AURDAL HAUSTEN 2012 5.august, 10.søndag i treenighetstiden Matt 18,21-35 Ulnes kyrkje kl.13 Aurdal fjellkirke kl.19 Gudsteneste. Geir Wiknes. Nattverd. Takkoffer til kyrkelyden

Detaljer

S.f.faste Joh. 12. 20-33 1 Familiemesse

S.f.faste Joh. 12. 20-33 1 Familiemesse S.f.faste Joh. 12. 20-33 1 Familiemesse Maria hadde gledet seg til å være med til kirken! Det var familiemesse, og i kirken var det helt fullt av mennesker. Presten hadde lest om de som var grekere, og

Detaljer

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt.

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt. Preken 25. juli i Skårer kirke 9. s e pinse Kapellan Elisabeth Lund En gang gikk en mann opp på et fjell. Han holdt en tale. En lang tale som mange tusen mennesker lyttet til. Han talte mot egoismen og

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

Tore Kransberg til et helt nytt liv!

Tore Kransberg til et helt nytt liv! Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! De første stegene Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! www.gudidinby.no Innhold Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! Gud? 5 Frelst? 7

Detaljer

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike Molde Domkirke 2016 Konfirmasjonspreike Så er altså dagen her. Den store dagen. Dagen eg trur mange av dykk har gleda seg til lenge. Og det er lov å kjenne litt sommarfuglar i magen og både glede og grue

Detaljer

Ser du det? Ved Odd Erling Vik Nordbrønd døveprest i Møre Anne Marie Sødal kateket i døvekirken Nordenfjelske distrikt

Ser du det? Ved Odd Erling Vik Nordbrønd døveprest i Møre Anne Marie Sødal kateket i døvekirken Nordenfjelske distrikt Ser du det? Hvordan jobbe med trosopplæring og bibelfortellinger med hovedvekt på det visuelle. Vi lever i en mer og mer visuell tid, og dette bør få konsekvenser for hvordan kirken kommuniserer med og

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

EVANGELIE-BØKENE Av Idun og Ingrid

EVANGELIE-BØKENE Av Idun og Ingrid EVANGELIE-BØKENE Av Idun og Ingrid Matteus: Tid: Tidleg på 60-talet e.kr. Forfattar: Apostelen Matteus. Adressat: Jødar. Markus: Tid: En gang på 60- talet e.kr. Forfattar: Johannes Markus Adressat: Romarar

Detaljer

Valdres vidaregåande skule

Valdres vidaregåande skule Valdres vidaregåande skule Organiseringa av skriftleg vurdering på vg3 Kvifor prosesskriving? Opplegg for skriveøkter Kvifor hjelpe ein medelev? Døme på elevtekst Kva er ei god framovermelding? KOR MYKJE

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Preken 17. Februar 2013 1. søndag i fastetiden Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Så kom Jesus sammen med disiplene til et sted som heter Getsemane,

Detaljer

Minnebok. Minnebok NYNORSK

Minnebok. Minnebok NYNORSK Minnebok NYNORSK 1 Minnebok Dette vesle heftet er til dykk som har mista nokon de er glad i. Det handlar om livet og døden, og ein del om korleis vi kjenner det inni oss når nokon dør. Når vi er triste,

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Preken 5. s i treenighet 28. juni 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA NAMNET Av Jon Fosse Handlinga følger eit ungt par som dreg heim til hennar foreldre. Jenta er høggravid og dei manglar bustad. Det er eit drama om kor vanskeleg det er å forstå kvarandre og om lengselen

Detaljer

Velkomen til soknerådskurs

Velkomen til soknerådskurs Velkomen til soknerådskurs 1 Rop det ut med hjertets jubel, gledesbudet fra ham selv: Livet kan bli nytt fra nå av, slettet ut er synd og gjeld! Ordet vitner høyt og hellig om hans kjærlighet og makt.

Detaljer

Glede av Elias Aslaksen

Glede av Elias Aslaksen For helhjertede Guds barn er det to vidt forskjellige kilder til sann glede og fryd: 1. Det som Gud allerede har gitt og gjort. All vår synd er utslettet og kastet i forglemmelsens hav, og vårt navn er

Detaljer

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball.

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. HEILSETNINGAR 2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. Vi reiser til Cuba. Carmen les ei bok. Arne lagar middag. Luisa er på skulen. Det snør. I

Detaljer

Page 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,

Detaljer

VI TROR PÅ EN ALLMEKTIG GUD SOM SKAPTE ALT,

VI TROR PÅ EN ALLMEKTIG GUD SOM SKAPTE ALT, VI TROR PÅ EN ALLMEKTIG GUD SOM SKAPTE ALT, som holder alt i sine hender. Vi tror på en Gud som ingen kan sammenlignes med, som overgår all forstand - men noe av det mest oppsiktsvekkende er at vi tror

Detaljer

God påske! Av innholdet:

God påske! Av innholdet: 125174 Kyrkjeliv 1_07 11-03-08 18:07 Side 1 Mars 2007 Kyrkjeliv nr. 1 Årg. 43 God påske! I februar flyttet den nye prestefamilien inn i presteboligen på Fagernes. De ser med forventning frem til mange

Detaljer

Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled.

Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled. Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled. Av: Betty Cathrine Schweigaard Selmer Jeg 1 år var og var

Detaljer

August 2007 Kyrkjeliv nr. 3 Årg. 43

August 2007 Kyrkjeliv nr. 3 Årg. 43 125784 Kyrkjeliv 3-07 11-03-08 18:03 Side 1 August 2007 Kyrkjeliv nr. 3 Årg. 43 Det ble en stor dag i Tingnes kirke søndag 5. august da det var innsettelse av både ny sokneprest og kantor i Nord-Aurdal.

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER ET TAKKNEMLIG HJERTE Du som har gitt meg så mye, gi enda en ting: et takknemlig hjerte. Ikke et hjerte som takker når det passer meg; som om din velsignelse

Detaljer

Menigheten kalles til. 21.-27.oktober

Menigheten kalles til. 21.-27.oktober Menigheten kalles til 21.-27.oktober Når dere faster......skal dere ikke gå med dyster mine sa Jesus. Og det har vi ikke tenkt å gjøre heller. Men 21.-27. oktober kaller lederskapet i Filadelfiakirken

Detaljer

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år.

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Preken Maria budskapsdag 22. mars 2015 Kapellan Elisabeth Lund Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Hun bodde nok fortsatt hjemme hos foreldrene

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

kjærleiken ein har til kyrkja. Denne arven er det som må førast vidare til neste generasjon.

kjærleiken ein har til kyrkja. Denne arven er det som må førast vidare til neste generasjon. Visitasforedrag i Vik 6. mars 2016 Kjære kyrkjelyd! Takk for flotte dagar her i Vik! Det er ei fantastisk vakker bygd. Og det handlar ikkje berre om naturen. Her har forfedrene dykkar bygd dei vakraste

Detaljer

2. søndag i fastetiden (16.mars) Hovedtekst: Matt 15,21-28. GT tekst: 1 Mos 32,24-30. NT tekst: Jak 1,2-8. Barnas tekst: Joh 3,1-8.

2. søndag i fastetiden (16.mars) Hovedtekst: Matt 15,21-28. GT tekst: 1 Mos 32,24-30. NT tekst: Jak 1,2-8. Barnas tekst: Joh 3,1-8. 2. søndag i fastetiden (16.mars) Hovedtekst: Matt 15,21-28 GT tekst: 1 Mos 32,24-30 NT tekst: Jak 1,2-8 Barnas tekst: Joh 3,1-8 Merket for livet 42 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N E: M A T T

Detaljer

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv.

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv. Særemne 3-100 år med stemmerett I 2013 er det hundre år sidan alle fekk stemmerett i Noreg. På Norsk Folkemuseum arbeider vi i desse dagar med ei utstilling som skal opne i høve jubileet. I 2010 sendte

Detaljer

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes 1 Bibelversene er fra: Bibelen Guds Ord. Bibelforlaget AS. Copyright av

Detaljer

Kandidater til Fana sokneråd 2015

Kandidater til Fana sokneråd 2015 Kandidater til Fana sokneråd 2015 Fire spørsmål til kandidatene: 1. Hvorfor vil du bli medlem av Fana sokneråd? 2. Hva mener du er det viktigste for soknerådet i de neste fire årene? 3. Hvilke områder

Detaljer

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba.

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba. LEDDSETNINGAR 1 Gjer setningane om til forteljande leddsetningar. Carmen er kona hans. Luisa går på skule i byen. Leo er tolv år. Ålesund er ein fin by. Huset er raudt. Det snør i dag. Bilen er ny. Arne

Detaljer

Kva kompetanse treng bonden i 2014?

Kva kompetanse treng bonden i 2014? Kva kompetanse treng bonden i 2014? Fagleiar Bjørn Gunnar Hansen TINE Rådgjeving Samtalar med 150 mjølkebønder dei siste 6 åra, frå Østfold til Nordland Kompetanse Kunnskap (Fagleg innsikt) Ferdigheiter

Detaljer

Demens i familien. Demenskonferansen 2015 12.mars 2015 Quality hotel Waterfront Ålesund. Førstelektor Institutt for sosialfag, Høgskulen i Volda

Demens i familien. Demenskonferansen 2015 12.mars 2015 Quality hotel Waterfront Ålesund. Førstelektor Institutt for sosialfag, Høgskulen i Volda Demens i familien Demenskonferansen 2015 12.mars 2015 Quality hotel Waterfront Ålesund Førstelektor Institutt for sosialfag, Høgskulen i Volda Korleis er det å leve med demens i familien? Finst mykje kunnskap

Detaljer

Konfirmant 2011? Informasjonsbrosjyre for deg som tilhører Bakkehaugen Kirke.

Konfirmant 2011? Informasjonsbrosjyre for deg som tilhører Bakkehaugen Kirke. Konfirmant 2011? Informasjonsbrosjyre for deg som tilhører Bakkehaugen Kirke. Å konfirmere seg i kirken betyr at du deltar i et konfirmantprogram som varer fra november 2010 til juni 2011. I løpet av 8

Detaljer

FORBØN. Forbøn ORDNING FOR. for borgarleg inngått ekteskap. 1 Preludium/Inngang. 2 Inngangsord. Anten A

FORBØN. Forbøn ORDNING FOR. for borgarleg inngått ekteskap. 1 Preludium/Inngang. 2 Inngangsord. Anten A FORBØN ORDNING FOR Forbøn for borgarleg inngått ekteskap Under handlinga kan det gjevast rom for medverknad av ulike slag. Det kan vera medverknad frå festfølgjet ved einskilde av dei liturgiske ledda,

Detaljer

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-)

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Alle borna i 1 klasse byrjar å bli trygge i sine nye omgivelser.

Detaljer

JAMNE BØLGJER. også dei grøne greinene i jamn rørsle att og fram er som kjærasten min

JAMNE BØLGJER. også dei grøne greinene i jamn rørsle att og fram er som kjærasten min DET MØRKNAR SVEVNENS KJÆRLEIK JAMNE BØLGJER EIT FJELL I DAGEN eg står og ser på dei to hjortane og dei to hjortane står og ser på meg lenge står vi slik eg står urørleg hjortane står urørlege ikkje noko

Detaljer

Gjennomføring av foreldresamtale 5.-7. klasse

Gjennomføring av foreldresamtale 5.-7. klasse Gjennomføring av foreldresamtale 5.-7. klasse Namn: Klasse: 1. Gjennomgang av skjemaet «Førebuing til elev- og foreldresamtale» 2. Gjennomgang av samtaleskjemaet 3. Gjennomgang av IUP og skriving av avtale

Detaljer

Matematikk 1, 4MX15-10E1 A

Matematikk 1, 4MX15-10E1 A Skriftlig eksamen i Matematikk 1, 4MX15-10E1 A 15 studiepoeng ORDINÆR EKSAMEN 19. desember 2011. BOKMÅL Sensur faller innen onsdag 11. januar 2012. Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag

Detaljer

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 16. kapittel:

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 16. kapittel: Preken 6. s i treenighetstiden 5. juli 2015 i Skårer kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 16. kapittel: Da Jesus kom til distriktet rundt Cæsarea Filippi, spurte

Detaljer

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011 Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011 Påskejubel / Fastetid Tida frem til påske går fort. Tirsdag 8 mars er feitetirsdag, onsdag 9 mars er askeonsdag, første dag i fastetiden og da har vi

Detaljer

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett»

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I dag skal vi tale over emnet «Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I tillegg skal vi tale om hvordan du kan ta imot ditt mirakel. Siden vi er i oppstarten av en nytt «menighetsår»

Detaljer

Fellesskap og Brobygging

Fellesskap og Brobygging Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Filipperne 2, 1-5 Dato: 21.05.2006 Ant. ord: 2076 Fellesskap og Brobygging Om det da er trøst i Kristus, oppmuntring i kjærligheten, fellesskap i Ånden, om det finnes

Detaljer

Mars 2006 Kyrkjeliv nr. 1 Årg. 42

Mars 2006 Kyrkjeliv nr. 1 Årg. 42 123854 Kyrkjeliv 1-06 11-03-08 18:35 Side 1 Mars 2006 Kyrkjeliv nr. 1 Årg. 42 Påskeandaktene som diakon Sigmund Tveit for fire år siden tok initiativet til har blitt mer og mer populære. Første året møtte

Detaljer

Ordning for hovedgudstjeneste Modum menighet

Ordning for hovedgudstjeneste Modum menighet Ordning for hovedgudstjeneste Modum menighet I. Samling 1 Forberedelse Der det er praktisk mulig ønsker vi at: Kirkerommet kan være åpent en stund før gudstjenesten, med anledning til å tenne lys og sitte

Detaljer

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal Ellen Vahr Drømmekraft En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer Gyldendal Til Thea Marie og Kristen Innledning Trust in dreams, for in them is hidden the gate to eternity. Profeten Kahlil

Detaljer

Kandidater til MUF-styret. Inger Elise Kjøndal Margot Fosen Astrid Rydland Bjørke Eivind Bø Sven Arne Lundeby Eirik Nyfeldt-Bø Hanne Asp

Kandidater til MUF-styret. Inger Elise Kjøndal Margot Fosen Astrid Rydland Bjørke Eivind Bø Sven Arne Lundeby Eirik Nyfeldt-Bø Hanne Asp Kandidater til MUF-styret Inger Elise Kjøndal Margot Fosen Astrid Rydland Bjørke Eivind Bø Sven Arne Lundeby Eirik Nyfeldt-Bø Hanne Asp 1.Mars 2010 Astrid Rydland Bjørke Navn: Astrid Rydland Bjørke Alder:

Detaljer

Årsmelding 2012. Styret:

Årsmelding 2012. Styret: Årsmelding 2012 Styret: Arne Landmark Haslum Heidi Holstad Oslo Thor Even Tomter Brøttum Olav Thorstad Rolf Messenlien Lillehammer Reidun Holten Oslo Toril Johnsen Hans Tjernæs Gaupen Bergljot Urdahl Lillehammer

Detaljer

Maria budskapsdag 2016

Maria budskapsdag 2016 Maria budskapsdag 2016 Noen dager senere dro Maria av sted og skyndte seg opp i fjellbygdene, til den byen i Juda40 hvor Sakarja bodde. Der gikk hun inn til Elisabet og hilste på henne. 41 Da Elisabet

Detaljer

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking Bjørn og Rovdyr Innhold Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders rjeundersøking For eller imot bjørn i Jostedalen? Intervju med nokre ikkje-bønder i dalen Intervju med nokre bønder i dalen

Detaljer

Nyhetsbrev for Glemmen menighet

Nyhetsbrev for Glemmen menighet Nyhetsbrev for Glemmen menighet Uke: 47 KOMMENDE UKE Søndag 16. November kl. 11:00 Gudstjeneste med dåp og nattverd. (Johansen) Hva er belønningen for å tro på Jesus og følge ham? Det spørsmålet stilles

Detaljer

Arbeidet med minnelunden er så godt som fullført. Fint resultat.

Arbeidet med minnelunden er så godt som fullført. Fint resultat. Referat frå møte i Lykling sokneråd tysdag 16.06. 2015 kl. 19.00 Møtestad: Johanna sitt sjøhus i Høvringevika. Til stades: Roald Drønen, Margunn Ersland, Grethe Hidle Kallevåg, Elisabeth Bjørnevik, Oskar

Detaljer

ÅRSMØTE I HVITSTEN MENIGHETSRÅD

ÅRSMØTE I HVITSTEN MENIGHETSRÅD Foto Jon Asdal ÅRSMØTE I HVITSTEN MENIGHETSRÅD TID: FREDAG 28. MARS 2008 KL. 18:00 STED: HVITSTEN GRENDEHUS 1545 HVITSTEN Hvitsten, 17. februar 2008 Berit Helleve Asdal Leder DAGSORDEN ÅRSMØTET 28. mars

Detaljer

Alterets hellige Sakrament.

Alterets hellige Sakrament. Alterets hellige Sakrament. Den hellige kommunion. Helt siden den hellige pave Pius X har latt de små barna få lov å motta Jesus i den hellige kommunion, er Herrens eget store ønske blitt oppfylt, det

Detaljer

Birger og bestefar På bytur til Stavanger

Birger og bestefar På bytur til Stavanger Birger og bestefar På bytur til Stavanger Små skodespel laga for mellomtrinnet Forfattarar: Ola Skiftun og Sigrun Fister Omarbeidd til skodespel av Stavanger Sjøfartsmuseum Denne dagen var heilt spesiell,

Detaljer

Når barnet bæres inn i kirken, kan en person ledsage den som bærer barnet.

Når barnet bæres inn i kirken, kan en person ledsage den som bærer barnet. DEN NORSKE KIRKE Webmaster ( 12.03.2002 ) I denne stilen skriver jeg om den norske kirke. Karakter: 5 Målform: Bokmål DEN NORSKE KIRKE 1 Hva ligger i begrepet statskirke? I begrepet staskirke mener man

Detaljer

ÅRSMØTE I HVITSTEN MENIGHETSRÅD

ÅRSMØTE I HVITSTEN MENIGHETSRÅD Foto Jon Asdal ÅRSMØTE I HVITSTEN MENIGHETSRÅD TID: TORSDAG 26. MARS 2009 KL. 18:30 STED: HVITSTEN KIRKE 1545 HVITSTEN Hvitsten, 20. februar 2009 Berit Helleve Asdal Leder DAGSORDEN ÅRSMØTET 26. mars 2009

Detaljer

ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER

ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER AV ALF KJETIL WALGERMO Mitt bankande hjarte. Ungdomsroman. Cappelen Damm, 2011 Mor og far i himmelen. Illustrert barnebok. Cappelen Damm, 2009 Keegan og sjiraffen. Illustrert

Detaljer

Dåp - folkekirke 36 572 døpte 2013

Dåp - folkekirke 36 572 døpte 2013 Samtale Det er andre møtet i barselgruppa. Ellen har akkurat fortalt hvor fantastisk flott det var i kirka på søndag da Cornelius ble døpt. Anne(38, førstegangsmor) sier: Petter og jeg hadde en skikkelig

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7 Den gode gjetaren Lukas 15:1-7 Bakgrunn I denne forteljinga formidlar du noko om kva ei likning er. Difor er delen om gullboksen relativt lang. Det å snakke om dei ulike filtstykka som ligg i boksen, er

Detaljer

VI DELER Trusopplæring i Den norske kyrkja

VI DELER Trusopplæring i Den norske kyrkja VI DELER Trusopplæring i Den norske kyrkja Vi deler tru og undring Vi deler kristne tradisjonar og verdiar Vi deler opplevingar og fellesskap Vi deler håp og kjærleik 2 Gjennom eit år skjer det om lag

Detaljer

Årsmelding for Snillfjord Menighetsråd 2014

Årsmelding for Snillfjord Menighetsråd 2014 Årsmelding for Snillfjord Menighetsråd 2014 Snillfjord kirke er et vakkert samlingspunkt Oppussing av kirkens kunstmaling Lys våken deltakere lager engler Konfirmert 2014(men presentert høsten 2013) Vi

Detaljer

TEKSTLESNING 1: Anne Lise: Det står skrevet i Jesaja kapittel 40:

TEKSTLESNING 1: Anne Lise: Det står skrevet i Jesaja kapittel 40: INNGANGSPROSESJON Bære korset: Andreas Bære blomster og sette på alteret pluss tenne lys under forbønnen: Angelica og Stine Marie Bære nattverdsbegeret: André Bære nattverdsbrødet: Ragnhild H Bære nattverdsvinen:

Detaljer

Etter at du bestemte deg for å følge Jesus, på hvilken måte har du/har du ikke følt det som en nyskapelse?

Etter at du bestemte deg for å følge Jesus, på hvilken måte har du/har du ikke følt det som en nyskapelse? Nytt liv i praksis 24/7/365 Gud er ikke bare interessert i gudstjenestelivet vårt. Han er interessert i livet vårt. Derfor er disippellivet noe som eksisterer 24 timer i døgnet, 7 dager i uken og 365 dager

Detaljer

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA TIL LEKSJONEN Fokus: Kjøpmannen og den verdifulle perla. Tekst: Matt 13.45 Likning Kjernepresentasjon MATERIELL: Plassering: Hylle for likningar Deler: Gulleske med kvitt

Detaljer

Personportrett. Rapport. Håvard Risebrobakken

Personportrett. Rapport. Håvard Risebrobakken Personportrett Rapport Håvard Risebrobakken Hva vil vi med filmen? Filmen Hverdag er et ti minutters personportrett om Roar Torgersen, og hans hobbyer. Roar er pensjonist, og har derfor mye tid han må

Detaljer

ÅRSPLAN(TRUSOPPLÆRING Kvar%T'dag%er%merka%med%"T"%og%nummer,%samt%"S"%(for%Stord%kyrkjelyd)%eller%"N"%(for%Nysæter%kyrkjelyd) T14%er%ikkje%sett%inn%,%fordi%den%er%sett%saman%av%ei%rekkje%med%hendingar%over%eit%heilt%skuleår.%Det%pregar%likevel%oppsettet%av%andre%T'dagar,%t.d.%ved%at%det%er%liten%aktivitet%i%april/mai%som%er%tida%for%konfirmasjonar%hos%oss.

Detaljer

Plassebakken Barnehage

Plassebakken Barnehage Plassebakken Barnehage Plassebakken Post Sørigard Februar 2012 www.plassebakken.no Hei og hå! I månaden som er gått har vi leika oss ute i snøen, så nær som kvar dag. Vi sila i bakkane og mala på snøen

Detaljer

I N N H O L D. Forord

I N N H O L D. Forord BOKVENNEN 2012 I N N H O L D Forord Annlaug Selstø «Aläng» Ero Karlsen «Slutten på nysgjerrighet» Kjersti Kollbotn «Rom null-trettiåtte: Trøyst» Kristian Bjørkelo «Spegelen» Siri Katinka Valdez «Alle er

Detaljer

Velkomen til. Dette heftet tilhøyrer:

Velkomen til. Dette heftet tilhøyrer: Velkomen til Dette heftet tilhøyrer: 1. samling: Kva er Bibelen? Skapinga. Babels tårn Forskaroppgåve 1 På denne samlinga har vi snakka om Bibelen. Det er ei gammal bok som har betydd mykje for mange.

Detaljer

De kastet fra seg garna, og så var de i gang, og Peter fulgte Jesus i tre år, fram til den siste påska i Jerusalem.

De kastet fra seg garna, og så var de i gang, og Peter fulgte Jesus i tre år, fram til den siste påska i Jerusalem. Preken 15. April 2012 i Fjellhamar kirke 2. s i påsketiden Kapellan Elisabeth Lund Hva er vi opptatt av? I dag får vi høre om Simon Peter. En av disiplene til Jesus. Alle som har lest litt i Bibelen kjenner

Detaljer

Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor»

Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor» Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor» Velkommen til oss i Maurtuå Barnehage. Dette heftet med informasjon håpar me kan være til hjelp for deg når du skal være vikar.

Detaljer

ORDNING FOR HOVUDGUDSTENESTA LEVELD SOKN 2. Gudsteneste utan nattverd

ORDNING FOR HOVUDGUDSTENESTA LEVELD SOKN 2. Gudsteneste utan nattverd ORDNING FOR HOVUDGUDSTENESTA LEVELD SOKN 2. Gudsteneste utan nattverd I. SAMLING Klokkeringing Informasjon om gudstenesta i dag. (Evt. Korte kunngjeringar) Informasjonen blir avslutta med: Lat oss vera

Detaljer

Strategidokument Varhaug Misjonshus

Strategidokument Varhaug Misjonshus Strategidokument Varhaug Misjonshus 2016-2018 Strategidokument Varhaug Misjonshus 2016-2018 v0.2.docx2 under arbeid Side 1 Strategidokument Varhaug Misjonshus 2015-2018 Innhald 1. Om Varhaug Misjonshus...

Detaljer

Preken 13. s i treenighet. 23. august 2015. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 13. s i treenighet. 23. august 2015. Kapellan Elisabeth Lund Preken 13. s i treenighet 23. august 2015 Kapellan Elisabeth Lund Hvem har ansvaret for å gi oss det vi trenger? Hvem har ansvaret for å gi andre det de trenger? Da Jesus gikk her på jorda sammen med disiplene

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke.

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke. GUDSTJENESTE MED DÅP OG LYSVÅKEN 1. søndag i advent PREKEN Fjellhamar kirke 29. november 2015 Matteus 21,12 17 TO HUS På Lysvåken har vi hørt om to hus. Det første var der vi bor, og alt vi gjør der. Spise,

Detaljer

Ordning for dåp Storsamling Nærbø 06.12.10

Ordning for dåp Storsamling Nærbø 06.12.10 Ordning for dåp Storsamling Nærbø 06.12.10 Velkomsthelsing. Leiar: Forsamlinga skal i dag ta imot dette barnet (bruk gjerne namnet). Vi gjer dette med glede og i bevissthet om det ansvaret dette legg på

Detaljer

5. søndag i åpenbaringstiden (2. februar) Hovedtekst: Mark 2,1-12. GT tekst: 1 Mos 15,1-6. NT tekst: Rom 4,1-8. Barnas tekst: Mark 2-12.

5. søndag i åpenbaringstiden (2. februar) Hovedtekst: Mark 2,1-12. GT tekst: 1 Mos 15,1-6. NT tekst: Rom 4,1-8. Barnas tekst: Mark 2-12. 5. søndag i åpenbaringstiden (2. februar) Hovedtekst: Mark 2,1-12 GT tekst: 1 Mos 15,1-6 NT tekst: Rom 4,1-8 Barnas tekst: Mark 2-12 Tungt å bære 20 S ø n d a g e n s t e k s t F OR B A R N OG V O K S

Detaljer

Strategidokument 2016-2018

Strategidokument 2016-2018 Strategidokument 2016-2018 Årsmøtet Varhaug Misjonshus 2015 12. Mars 2015 www.varhaug-misjonshus.no 1. Om Varhaug Misjonshus Varhaug Misjonshus er eit flott anlegg midt i Varhaug sentrum. Misjonshuset

Detaljer

ORDNING FOR KONFIRMASJON

ORDNING FOR KONFIRMASJON ORDNING FOR KONFIRMASJON BOKMÅL INNHOLD HVA ER KONFIRMASJONEN... 2 MÅLSETNING FOR KONFIRMASJONSTIDEN:... 2 KONFIRMASJONSHANDLINGEN... 2 ORDNING FOR KONFIRMASJON... 3 Godkjent av Hovedstyret mai 2011. 1

Detaljer

1. januar Anne Franks visdom

1. januar Anne Franks visdom 1. januar Anne Franks visdom Den jødiske jenta Anne Frank bodde i Holland under siste verdenskrig. Vennlige mennesker gjemte henne unna så hun ikke skulle bli tatt. Hun havnet likevel i en av Hitlers dødsleirer

Detaljer

Joakim Hunnes. Bøen. noveller

Joakim Hunnes. Bøen. noveller Joakim Hunnes Bøen noveller Preludium Alt er slik det plar vere, kvifor skulle noko vere annleis. Eg sit ved kjøkenvindauget og ser ut. Det snør, det har snødd i dagevis, eg har allereie vore ute og moka.

Detaljer

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 5.

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 5. Side 9. Derfor kommer den alvorlige advarselen i det siste verset i brevet, v.21. For hele verden ligger i det onde, v. 19. Avstanden til verden er der for vi er av Gud mens verden er i det onde. Det vet

Detaljer

INFORMASJONSHEFTE FOR STUDENTAR I LYEFJELL BARNEHAGE

INFORMASJONSHEFTE FOR STUDENTAR I LYEFJELL BARNEHAGE INFORMASJONSHEFTE FOR STUDENTAR I LYEFJELL BARNEHAGE Alle vaksne i Lyefjell barnehage arbeider for at det enkelte barn opplever at: Du er aktiv og tydelig for meg Du veit at leik og venner er viktige for

Detaljer

Store ord i Den lille bibel

Store ord i Den lille bibel Store ord i Den lille bibel Preken av sokneprest Knut Grønvik i Lommedalen kirke 4. søndag i fastetiden 2015 Tekst: Johannes 3,11 17 Hvilket bibelvers søkes det mest etter på nettet? Hvilket vers i Bibelen

Detaljer

BARNEHAGE/SKULE - KYRKJA I FUSA

BARNEHAGE/SKULE - KYRKJA I FUSA PLAN FOR SAMARBEID MELLOM BARNEHAGE/SKULE - KYRKJA I FUSA SKULEÅRA 2013/14-2016/17 Bakgrunn for planarbeidet I Fusa har ein i mange år hatt samarbeid mellom barnehage/skule og kyrkje. Liknande samarbeid

Detaljer

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15 Preken 8. mai 2016 Søndag før pinse Kapellan Elisabeth Lund Joh. 16, 12-15 Ennå har jeg mye å si dere, sa Jesus til disiplene. Men dere kan ikke bære det nå. Det er begrensa hvor mye vi mennesker klarer

Detaljer

Den hellige messe. I den hellige messe vil vi: tilbe Gud, lovprise Gud, takke Gud for alle hans velgjerninger, sone for våre synder.

Den hellige messe. I den hellige messe vil vi: tilbe Gud, lovprise Gud, takke Gud for alle hans velgjerninger, sone for våre synder. Den hellige messe I den hellige messe vil vi: tilbe Gud, lovprise Gud, takke Gud for alle hans velgjerninger, sone for våre synder. Vi vil be om nåde og velsignelse fra Jesu korsoffer for oss selv og for

Detaljer

DEN ORTODOKSE KYRKJA. Kap. 2

DEN ORTODOKSE KYRKJA. Kap. 2 DEN ORTODOKSE KYRKJA Kap. 2 s. 44-45 «Ortodoks»: frå gresk, tyder å halde seg til den rette trua og læra. Halde seg til den rette lovprisinga og tilbedinga av Gud. - Ortodokse kristne meiner at dei har

Detaljer

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger.

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. PREPOSISJONAR 1 Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. Luisa går på skule i Ålesund. Skulen ligg midt i byen. Klasserommet ligg i tredje etasje

Detaljer

Brødsbrytelsen - Nattverden

Brødsbrytelsen - Nattverden Brødsbrytelsen - Nattverden 1.Kor 11:17-34 17 Men når eg gjev dykk desse påboda, kan eg ikkje rosa at de kjem saman til skade, og ikkje til gagn. 18 For det fyrste høyrer eg at det er usemje mellom dykk

Detaljer

Konfirmasjon. i Kråkerøy menighet 2012. Til deg som vurderer å konfirmeres i kirken

Konfirmasjon. i Kråkerøy menighet 2012. Til deg som vurderer å konfirmeres i kirken Konfirmasjon i Kråkerøy menighet 2012 Til deg som vurderer å konfirmeres i kirken Konfirmasjonen er en festdag! Du kan ta og føle på spenningen. Det er som om forventningene dirrer i luften. Du står der

Detaljer

TIL MENIGHETSMØTET I FROGNER MENIGHET 26. AUGUST

TIL MENIGHETSMØTET I FROGNER MENIGHET 26. AUGUST TIL MENIGHETSMØTET I FROGNER MENIGHET 26. AUGUST 2012 Sak: Gudstjenestereformen forslag til foreløpig lokal grunnordning Dette dokumentet er utarbeidet av gudstjenesteutvalget i Frogner menighet og ble

Detaljer