LY-NYTT - JUNI 2011_Layout Side 1

Transkript

1 LY-NYTT - JUNI 2011_Layout Side 1 LÆRERNES YRKESFORBUND - JUNI 2011 LES OM: Strømsbu VGS Stueplantens innvirkning på helsa IKT og Fremtiden Motivasjon for læring Pygmalioneffekten Mellomoppgjøret Hva fremmer læring Om stress Hersketeknikker Et spennende intervju Fakta om alkohol Medbestemmelse Gebyr til arbeidsgivere.

2 LY-NYTT - JUNI 2011_Layout Side 2 Innholdsfortegnelse Leder Redaksjon Strømsbu vgs Stueplantens innvirkning. 4 Tror studentpraksis kan... 4 Mistenkjer sjuke IKT og fremtiden Lesebrett Gratis forelesninger Motivasjon for læring Pygmalioneffekten Flere unge snuser på God løsning i staten Mellomoppgjøret Ord blir fattige Hva fremmer læring Tabbet deg ut? Om stress Hjertevennlig kost Hersketeknikker Staten sparer milliarder Et spennende intervju Fakta om alkohol Forslag til nye regler Kvalifikasjonsprinsipp Om foreldreansvar Medbestemmelse Gebyr til arbeidsgiver Hva er en god lærer? LY. Det muntre hjørne Kjærringråd Viktige navn og adr Noen medlemsfordeler Redaktør: Idar R Andersen Telf i-raga@online.no Layout: Copyright Grafisk Design Trykk: Kraft Digital print AS Opplag: 700 eks. Forsidefoto: Idar R Andersen Vårbilde fra Arendal Leder n Fylkeskommunens rasering av fagskolene. Det ble stort media oppslag ved avdekking av Adeccos holdning til de ansattes arbeidstid og arbeidsforhold i helsesektoren. Fra politisk hold ble det tatt til ordet for «kriminelle» handlinger. Ansatte som jobbet gratis døgnet rundt var nærmest å betrakte som slavedrift. Selvfølgelig måtte det ende med oppsigelse av arbeidsgiver. Skulle bare mangle!! Noen av oss merket seg at oppstyret ble noe mindre ved avsløringen av at fylkeskommunen bedrev samme hersketeknikk overfor sine ansatte i samme bransje. Og nå står de Fylkeskommunale fagskolene for tur! For noen år tilbake var Fylkeskommunen henrykt over å få tildelt skolevesenet. Endelig skulle det bli orden på skolen. At det blinket kronestykker i øyenkroken på Fylkeskommunen er vel ikke å ta for hardt i. Statlige overføringer var forventet! Håpet svant, og Fylkeskommunen måtte ty til hjelp fra staten på andre måter. Overføringen av fagskolene tilbake til staten er i dag et faktum. For å spare penger ser fylkeskommunene ikke andre utveier enn å overføre fagskolene til Høgskolene. Og med det enda et slag i ansiktet på den praktiske utdanningen som vi så sårt trenger. Fagskoleutdanningen går fra å være et praktisk fag til å bli teori. Lærerkreftene i fagskolen må derav sies opp, bare et fåtall overføres, for de er ikke kvalifisert til undervisning i Høgskolen. I høgskolen er det rom for større inntak, for her er det teori. Elevinntaket øker fra 20 til godt over hundre. Gjenværende lærere får opptil tredobbel arbeidsmengde tildelt på samme tid. Lærere fra fagskolemiljøet kan heller ikke få samme undervisningsavtale som høgskoleansatte for her er det teori som gjelder! Kanskje burde vi få inn Adecco slik at forholdene blir tatt tak i! Paradokset er at utdanningsministeren rider sin høye hest med stort ordbruk om en mer praktisk skole for å unngå avhoppere. Skoleverket trenger flere og gode lærere er oppfordringen! Den nye lærerutdanningen er blitt lengre og bedre i følge Kristin. Spørsmålet er hvorfor?? Jo, fordi den nye lærerutdanningen inneholder PRAKTISK opplæring. Gi fag og yrkeslærerne den tiden de trenger for å utøve sitt fag. Og gi skolelederne tid til å lede og den lederutdanningen de trenger. Det finnes faktisk skoler og skoleledere sammen med Fylkeskommuner som får tingene til. Ole Johnny Fagerlid Forbundsleder 2 LY-NYTT Juni 2011

3 LY-NYTT - JUNI 2011_Layout Side 3 Strømsbu vgs storskole med 1050 elever og 230 ansatte Nytt skolebygg etter sammenslåing av to skoler i Arendal med en spesiell beliggenhet til forskjellige sportslige aktiviteter. Den nye skolen vil bli liggende rett ved skøytebane, fotballbane, idrettshall med multi funksjoner og spesiallaget for håndball kamper, permanent turnhall, tennishall med 4 stk baner og faste fasiliteter. En utrolig styrke for en videregående skole med ca elever og 230 ansatte. Intervju med rektor Jan Erik Tvedt Prosessen så langt: Vi kan gå tilbake til åre 2006 da lokalisering skjedde med en tydelig involvering i prosessene. I 2009 besluttet fylkestinget at skolen skulle bygges. Det har vært en prosess som i løpet av 2009/2010 har endret karakter fra planlegging til synlig fysisk arbeid på skoleanlegget. Myra ble valgt og prosesser ble satt i gang for å finne et navn som de fleste kunne forbinde med noe. Sam Eide videregående skole» ble navnet. Sommeren 2009 startet grunnarbeidet på skolen og de idrettsanlegg som Arendal kommune skulle oppføre i området i tilknytning til skolen. Skolen får et nytt utdanningsprogram for idrettsfag med et 3 årig løp. Det blir to klasser med 30 elever i hver klasse. Dette tilsier i løpet av 3 år totalt 60 elever. Studiet vil også gi studiekompetanse. Det ble opprettet et forprosjekt for innhold, bruk, romtyper, antall, klasseoppsett og hvilke utdanninger som skulle være i bygget. Det ble satt i gang strategier på utforming og fysiske plasseringer. Det ble lagt vekt på riktig inventar og utstyr. Det skulle være likt utstyr i hele bygget. Det skulle passe arkitektonisk. Ca. 20 millioner til inventar og ca. 40 millioner til utstyr. Våren 2012 skal bygget stå ferdig og innflytting vil finne sted i løpet av våren og sommeren. Positive pedagogiske utfordringer: Prosjektet har ikke bare vært snakk om en bygningsmessig sak, men et pedagogisk potensiale for bedre læring. Dette vil selvsagt komme mer frem under bruken videre. Rommene er tilpasset forskjellige behov i dagens samfunn med hensyn til tekniske hjelpemidler som smart board» trådløst nettverk. Spørsmålet blir da å utnytte maksimalt de tekniske løsninger til de pedagogiske utfordringene som dagens samfunn vil kreve av den kommende ungdom. Det er således investert betydelige beløp til anskaffelse av både nytt inventar og mye nytt utstyr. Dette vil også representere et stort og viktig bidrag for å drive en god og hensiktsmessig opplæring. Dette vil igjen gjøre oss i bedre stand til å utvikle oss til den foregangsskolen vi har som målsetting i vår visjon. Hvilke positive erfaringer har du hatt som rektor: Jeg sitter igjen med en veldig positiv og god erfaring. Det har vært positive samhandlinger med skolens ansatte og med skoleeiere, arkitekt, rådgivende ingeniører, mfl.. De ansatte har bidratt i prosessene og vært villige til å stille opp. Det har aldri vært nevnt godtgjørelse for å yte noe ekstra for at prosessen skulle lykkes. Ansatte har pålagt seg selv ekstra merarbeid uten å klage. Restaurantdisponering ble først planlagt. Så ble det prosesser med hva som skulle inn i dette. Det har vært stor medvirkning og innflytelse på utforminger. Hver avdeling satt i timevis for å finne maksimale løsninger. Dette har bare vært positivt. Jeg vil bare rose de ansatte for sin innsats under hele prosessen frem til nå. LY-NYTT Juni

4 LY-NYTT - JUNI 2011_Layout Side 4 Stueplantenes innvirkning på helsa Hva kjenner dere til vedrørende stueplanter? Hva har dette å gjøre med inneklima? Og hva sier forskningen? Visste du at : Eføyen tar knekken på skadelig tobakksrøyk. Dragetre bekjemper avgasser av lakk. Filodendron fjerner gasser fra isoleringsskum. Svigermors tunge tar vekk stoffer fra vaskemidler. Bambusplanter tar gasser fra tepper. En vakker fredslilje fjerner giftig malingsdunst. Vanlige stueplanter er også effektive: Gullranke, dragetre, Chryssantemum Bruk av bladglans kan tette porene. Dusj heller med vann. Romfartsorganisasjonen NASA har drevet langvarig forskning med potteplanter. Ålesundsbedriften SA- FARI har hatt samarbeid med NASA på dette området. Det er blitt drevet forskning på lukkede romskip med oppsiktsvekkende resultater. Det kan også være nyttig for familiehjem å tenke på hvordan plantene kan være et viktig middel for å bekjempe farlige gasser i husene. Sykefravær i bedriftene kan ofte skyldes småplager, og årsaken kan være dårlig inneklima som i enkelte tilfeller kunne vært bekjempet ved riktig bruk av planter innendørs. Plantene lever av karbondioksyd fra lufta, mens de leverer ren oksygen og vanndamp tilbake. Dessuten har de evnen til å omdanne en rekke andre giftige gasser og kjemikalier. Dette er interessant i forhold til de økende inneklima problemer. Er plantene like effektive som moderne luftrensere? Plantene er best med hensyn til å trekke ut skadelige avgasser. Renseanleggene er mer effektive når det gjelder luftfuktighet og støv fjerner. Syke hus: Luftforurensningen har økt dramatisk de siste tiårene med dårlig utlufting, tettere hus, bedre isolering, mer bruk av kunstige materialer som avgir gasser til lufta vi puster inn. Konsekvenser: Astma, hodepine, kvalme, kløe, utslett og andre allergirelaterte plager. Potteplanten med sitt rotsystem viser forbløffende rense evne, mens stengel og blomst har liten innvirkning. En middels stor plante pr 10 kvadratmeter gulvflate er tilstrekkelig for kontinuerlig rensing. Vi har tre hovedgruppe av gasser: Trikloretylen som er kreftfremkallende og finnes i lakk og maling. Formaldehyd som er kreftfremkallende og finnes i tepper, møbler, sponplater og vaskemidler. Benzen som er kreftfremkallende og finnes i plast, tobakksrøyk og syntetiske stoffer. Plantene trekker til seg de skadelige gassene og omdanner dem til grunnstoffer som kan nyttes til egen næring. Giftgassene blir benyttet som gjødsel og plante mat. Kilde: Forelesning fra Idar R Andersen Tror studentpraksis kan redde ingeniørstudiet Oslo (NTB): Mer praksis i studietiden kan stanse det store frafallet fra ingeniørstudiet. Akademiseringen av utdannelsen har gått altfor langt, mener NITO Studentene. Publisert: kl. 12:58 Endret: kl. 12:58 Organisasjonens leder, Emanuel Rygg, sier til NTB at studentene nå krever å få mer praksis i utdanningen slik at de er bedre forberedt på det yrkeslivet de utdanner seg for. Vi kan ikke lenger akseptere en situasjon der rundt halvparten av dem som begynner på ingeniørstudiene faller fra i løpet av studieperioden, sier Rygg. Han viser til undersøkelser gjort av arbeidsgiverforeningen Spekter der halvparten av landets arbeidsgivere sier nyutdannede arbeidssøkere ikke er godt nok forberedt på arbeidslivet. Hele 40 prosent av arbeidsgiverne mener dessuten at utdanningsinstitusjonene er lite flinke til å imøtekomme endringer i arbeidsgivernes behov for kompetanse. ( NTB) 4 LY-NYTT Juni 2011

5 LY-NYTT - JUNI 2011_Layout Side 5 Mistenkjer sjuke kollegaer Ein pilotstudie tyder på at mistilliten mot kollegaer som er sjuke aukar på arbeidsplassar med høgt sjukefråver. Internasjonale studier av sjukefråver viser at fråveret har ein smitteeffekt. Dersom fråveret stig, blir ulempa ved å vere borte frå arbeid mindre. Teorien er at stigmaet knytt til det å vere sjukemeldt forsvinn når sjukefråver blir vanleg. I ein norsk pilotstudie av tre vidaregåande skular har forskarar funne det motsette. Dei har undersøkt mekanismar bak omfanget av sjukefråver ved ein skule med stabilt lågt sjukefråver, ein skule som har klart å minske omfanget og ein skule der trenden har gått i negativ retning. På skulen med stigande sjukefråver fann vi mistillit mot dei som var borte frå jobb. I staden for funn som bekreftar teorien, fann vi ein motreaksjon på kollegaene sitt sjukefråver, seier Benedicte Carlsen, forskar ved Uni Rokkan. God lagånd avgjerande I dag arrangerer Uni Research Folkehelsedagen for femte år på rad. Eitt av hovudemna er arbeidstakarar si helse. Her vert mellom anna funna frå pilotstudien presenterte. I 2009 låg landsgjennomsnittet for sjukefråver hjå lærarar på vidaregåande skular på 7,5 prosent. Både eigenmeldt og legemeldt sjukefråver er medrekna. På dei vidaregåande skulane forskarane undersøkte i samband med pilotstudien låg tala på 5,3 prosent ved skulen med stabilt lågt sjukefråver, på 4,4 prosent ved skulen der fråveret hadde gått ned og på 7,2 prosent ved den skulen der fråveret hadde gått opp. Sjølv om fråveret ved den sistnemnde skulen låg lågt i høve til landsgjennomsnittet, beit forskarane seg likevel merke i den fordi fråveret nærast hadde dobla seg ved skulen over relativt kort tid. Forskarane fann mange fellestrekk ved skulane med lågt sjukefråver. Arbeidstakarane meinte at dei hadde god lagånd og drog lasset saman. Dei var lite opptekne av fråver generelt sett og det var lite prat om andre kollegaer sitt eventuelle fråver. Det var ein sterk tillit leiing og kollegaer imellom, seier Carlsen. Kjenneteikna av mistru Den tilliten som kjenneteikna relasjonen arbeidstakarane imellom ved skulane med lågt sjukefråver, var borte ved skulen der sjukefråveret hadde skote i vêret. Kollegaer som var i full vigør på jobb stolte ikkje på begrunninga til dei som var sjuke. Dei mistrudde at dei eigentleg var sjuke i det heile. Fråver hadde blitt eit problemområde det blei snakka mykje om, og arbeidstakarane prøvde å rettferdiggjere seg sjølve ved å legge skulda på andre avdelingar. Somme gav uttrykk for at dei var redde for å bli baksnakka og pressa seg til å gå på jobb sjølv om dei var sjuke, seier ho. Lærarane gav uttrykk for at det stigande sjukefråveret hadde hatt ein øydeleggjande effekt på arbeidsmiljøet. Direkte spreiing Carlsen understrekar at det kan vere mange årsaker til at sjukefråveret steig ved den aktuelle skulen. Ei forklaring var mellom anna at talet på tunge elevar hadde gått opp. I alle høve tolkar forskarane mistrua mot sjuke kollegaer som ein reaksjon som er meint å bremse det stigande sjukefråveret. Tidleg i studien gjekk forskarane ut i frå at arbeidssituasjonen vart så påverka av andre sitt fråver at det vart opplevd som demotiverande for dei som var friske. Det viste seg å ikkje Benedicte Carlsen, forskar ved Uni Rokkan, presenterer resultat frå ein pilotstudie kring mekanismane bak omfanget av sjukefråver. (Arkivfoto) vere tilfellet ved denne skulen. Lærarane meinte at dei ikkje let seg påverke av andre sitt sjukefråver. Det forskarane fann var derimot meir direkte årsaker til spreiing av sjuke -fråver. Sjukefråveret smitta meir gjennom direkte oppfordringar om å til dømes berre gå heim dersom ein følte seg dårleg og tankar om at ein sjølv er minst like dårleg som andre som er heime frå jobb, seier Carlsen. Likevel vil ho vere varsam med å dra generelle konklusjonar om smitteeffektar av og mekanismer bak sjukefråver i denne pilotstudien. Ut frå vårt materiale ser det ikkje ut til at sjukefråveret smittar i særleg grad, men vi har kun undersøkt tre skular og det er ikkje noko representativt utval. Denne pilotstudien handlar om korleis haldningar vert spreidde og tankar om sjukefråver heller enn smitteeffektar. Framover håper vi på midlar til å kunne gjere meir utførlege undersøkjingar med blant anna spørjeundersøkjingar ved eit stort antal skular, seier Carlsen. Kilde: På høyden UiB Av Åse Johanne Roti Dahl. LY-NYTT Juni

6 LY-NYTT - JUNI 2011_Layout Side 6 Lesebrett vs lærebøker? IKT og fremtiden Fordeler: Interaktive lærebøker, som alltid er oppdaterte med relevant og nytt stoff. Kan også inneholde animasjoner og annet som gjør det lettere å forstå stoffet. Kun ett system for IT-avdelingen å forholde seg til når det gjelder elevene. Ergonomi / vekt. Det vil ikke bli tunge bøker som elevene må bære med seg til og fra skolen. Billigere å produsere lærebøker. Skriv innholdet én gang, og alle skoler / fylker som har kjøpt tilgang til boken får den direkte på brettet. Ingen nødvendighet å trykke opp 25 eksemplarer av hver bok for hver klasse. Klare miljøfordeler. Ulemper: Mer fokus på presentasjon enn på innhold? Varigheten. Vil brettene knuse lett? Vanskelig å holde fokus om det er 20. mars ga ungweb.no ut en nyhet fra ungdoms panelet. Det gjaldt diskusjonen i utdanningsutvalget på fykeskommunen om lesebrett vs. lærebøker. Der presenterer også ungdomspanelet ulike fordeler og ulemper med lesebrett framfor de gamle lærebøkene. mulig å gjøre andre ting enn skolerelatert. Lesevanskelighet. Hvor enkelt og sunt er det å lese på skjerm hele dagen, samt hver gang du skal lese til prøve? Innkjøpskostnad for fylket. Det er mange gode argumenter for og i mot. Men utdanningsutvalget og ungdomspanelet har glemt de forstyrrende elementene. På slike lesebrett er det også tilgang til ulike apps». Vi risikerer at hele klassen blir sittende å spille Angry Birds og/eller oppdatere seg på Facebook, Skype og MSN. Alle disse forstyrrende elementene finner vi også på datamaskinen. Dermed ønsker jeg lesebrett i skolen. På grunnlag av at alle går over til ett type hjelpemiddel kan fylkeskommunen og/eller staten begrense tilgjengeligheten av apps» i skolehverdagen. Sette inn et klokkesystem som kun gjør tilgjengelig nødvendige apps» i skolehverdagen; og som åpner lesebrettets funksjonalitet i fritiden. Lesebrettene vil bli brukt mye på fritiden. Det vil også føre mange skader med seg. Derfor burde det også være et punkt i kontrakten om at skader på fritiden ikke vil bli reparert og dekket av skolen økonomisk. På den måten kan bruken av hjelpemiddelet begrenses utenfor skolens område: Du bruker lesebrettet på eget ansvar.» Gratis forelesninger på ne et Mange læresteder legger ut opptak av forelesninger på nettet. Men hvor finner jeg dem? Sist publiserte forelesninger fra MIT Management of Services: Concepts, Design, and Delivery (MIT) People and Organizations (MIT) Powerhouse Rules: The Role of Mitochondria in Human Diseases (MIT) L.705 Major Authors: America's Literary Scientists (MIT) ESD.69 Seminar on Health Care Systems Innovation (MIT) Mange lengter kanskje etter å trimme de små grå. Eller så er man bare spesielt nysgjerrig innen et felt, eller man vil utvide sin horisont. Å reise rundt i verden på leiting etter gode foredrag er tidskrevende og dyrt. Hva er da bedre enn å trimme hjernen hjemmefra? Da er det fint at det finnes måter å bruke datamaskinen til skolegang på. Mange tenker nok først og fremst på desentraliserte studier. Men hva med å svinge innom Massachusetts Institute of Technology (MIT), Oxford University eller The Open University? Dette er mulig, takket være tjenester levert av Open Courseware Consortium (OCW). Dette er et internasjonalt samarbeid der mange hundre universiteter og lignende organisasjoner kan legge ut sine forelesninger på internet. Mange av forelesningene er tilgjengelige med lyd og notater, mens andre bare har notater. Forelesningene fra OCW er tilgjengelige på mange språk. Engelsk, tysk, spansk og fransk er nok mest aktuelt for oss her hjemme, siden ingen norske institusjoner er med foreløpig. Her er noen lenker til medlemmer i USA, Storbritannia, Frankrike, Belgia, Spania og Østerrike. Husk at mange språk snakkes i flere land, og da er det enklere å sortere innholdet på språk Kanskje noen institusjoner i Tyskland står på trappene snart? Norge glimrer med sitt fravær fra listen... Da er det bare til å sette seg til rette foran datamaskinen og nyte forelesningene. Frode Severin Hatlevik 6 LY-NYTT Juni 2011

7 LY-NYTT - JUNI 2011_Layout Side 7 Motivasjon for læring HVA ER MOTIVASJON? Skaalvik og Skaalvik (1998) Sit.bestemt tilstand påvirket av verdier, erfaringer, selvoppfatning og forventninger Imsen (2005) forholdsvis målrettete handlinger forårsaket av ytre eller indre forhold Pettersen Movere=bevegelse Indre kraft til å gjøre noe vi har lyst til eller som vi føler at vi må gjøre. I skolehverdagen: tungt med elever som ikke har motivasjon for skolen. Stort ansvar for skolen å skape motivasjon. I biblioteket: motiverte elever som kommer på eget initiativ eller umotiverte elever? Motivasjon gir energi til handling. Både kulturelt (miljø) og individuelt (gener) betinget Bergkastet, Dahl,Hansen (2009): Mestringen i møtet med utfordringer som er interessante og passe vanskelige er idelaet for motivasjonen» HVA ER ET MOTIV? oppnå mål begrunnelse for handling for å få god karakter å gjøre noe en har lyst til FORMER FOR MOTIVASJON Indre motivasjon: knyttet til oppgaven, gleden av aktiviteten Handlinger er morsomme, utfordrende, spennende, interessante =aktiviteten er belønning i seg selv Ytre motivasjon: knyttet til belønning, dvs det som handlingen fører til Krav fra de rundt oss =middel for å nå et mål, få en belønning INSENTIVER OG PRESTASJONER - objekt eller situasjon som etter personens oppfatning kan føre til positiv eller negativ opplevelse som skaper motivering og gir målrettet atferd -belønning som gis/er gitt for å skape målrettet holdning BESTIKKELSER proaktive=byttehandle med belønning og arbeid som avtales på forhånd reaktive=skjer i situasjonen. POSITIV OPPMERKSOMHET søke hva elevene mestrer fro å gi det pos. oppmerksomhet (ros, oppmuntring, belønning) tilbakemeldinger har hatt en tendens til å bli gitt ved uro eller liten faglig innsats Webster Stratton ( 2005): uønsket atferd får opptil 15 gr så mye oppmerksomhet som ønsket PRESTASJONSMOTIVASJON I SKOLEN for å oppnå noe positivt (tilnærmelse) eller for å unngå noe negativt (unngåelse) eleven må få utforske, få utfordringer eget nivå, oppmuntring uten sterke belønninger PED. DØDSSYNDER I FORHOLD TIL LÆRELYST (E. Nilsen): å ikke se elevene å nedvurdere eller såre ikke inkluderende sosial tilhørighet å ikke forstå at eleven ikke forstår å ikke klare å differensiere/tilpasse å overse eller overkjøre elevens nysgjerrighet å ikke gi nok utfordringer HVA KAN VI GJØRE MED DEN ENKELTE? Organisere aktiviteter med struktur/trygghet Gi plass til å bruke elevenes interesser og komp. Ta elevenes livsverden på alvor GI anerkjennelse til elevenes sterke sider Tilpassede læringsmål med mulighet for mestring Varierte arbeidsformer som lar elevene oppleve seg som aktører Gi elevene et publikum. Knep» som åpner opp: kontaktpunkt (påkopling), nære eks. fra egen hverdag, kartlegge interesser, gi oppdrag» Maslow s behovshierarki (fysiologisk -ro, uro/trygghet - f r i h e t, a n g s t / s o s. t i l k n y t n i n g -identitet, fremmedgjorthet/anerkjennelse/selvrealisering) PRESTASJONSMOTIVASJON (Atkinson) Sannsynlighet for å lykkes avhengig av vanskegrad satt opp mot stort eller lite mestringsbehov og svak eller sterk angst for å mislykkes. LY-NYTT Juni

8 LY-NYTT - JUNI 2011_Layout Side 8 Pygmalion - effekten og selvoppfyllende profetier Hvordan bruke denne kunnskapen i lærerkollegiet for å få ønsket effekt på skolen? - Hva vil da være ledergruppens ønskede effekt av denne kunnskapen for å skape holdninger i lærerkollegiet på tvers av alder og kjønn. - Hva er skolens behov for eventuelt å endre atferd hos elevene(lærere)? - Hva er allerede utført av kloke grep på skolen, og er det eventuelle muligheter til forbedringer ved hjelp av Pygmalion effekten? Pygmalion-effekten noen kommentarer: (Tar utgangspunkt i: Mye «drop outs» i videregående skoler.) Kunnskapen om Pygmalion er gammel og noen anvender den sikkert bevisst/ubevisst. Vil denne kunnskapen kunne nyttiggjøres i videregående skoler? Vil dette kunne gi lærerne innsikt i hvordan de påvirker elevenes prestasjoner, effektivitet og trivsel? Vil lærerkollegiet bedre kunne forstå virkningen av selvoppfyllende profetier? Er det mulig å få lærere til å fungere som Pygmalion figurer? Er det mulig å få alle lærere til å benytte seg av positive smil, nikk, positiv tilbakemelding og en aksepterende holdning slik at det smitter over til elevene på en positiv måte. Hva er det som skjer når en lærer får de «såkalte rabiate elevene» til å oppføre seg eksemplarisk, mens andre lærere igjen blir utbrent/sykemeldte? Er det mulig å få samtlige lærere til å påvirke elevene slik at alle trives på skolen? Hvordan er det mulig å gi hver enkelt elev mer selvtillit ved å forstå tanken bak Pygmalion-effekten? Dette bare noen stikkord på pedagogiske tanker. Jeg har anvendt metoden i PK-studiet og i HMS-kurs ute i næringslivet med bare positive tilbakemeldinger. Det anbefales å kjøre seminarer avdelingsvis eller «teamvis» ut fra de erfaringer dere sitter inne med pr i dag. Jeg har mulighet etter avtale å presentere opplegget for dere. Målet for skolen må være større trivsel for både lærere og elever, økt gjennomføringsgrad, redusere frafall av elever, øke selvtilliten hos elever på en positiv måte, redusere skulk ved økt trivsel og positive tilbakemeldinger fra lærere. For eksempel: Hvilke læreratferd kan føre til positive holdninger og topp prestasjoner hos elevene? Hvilken lederatferd kan føre til positive holdninger og topp prestasjoner hos lærerne? Hvilken foreldreatferd kan føre til positive holdninger og topp prestasjoner hos egne barn? Det kan brukes 4 timer eller 8 timer til opplegget. Brukers 8 timer kobles opplegget opp mot SPIN-metoden. SPIN-metoden er et motivasjonsopplegg for å få de ansvarlige ekstra engasjert i å anvende Pygmalion-effkten ut fra nytteverdien for både de selv, elevene, foreldre og ledelsen ved skolen. VINN VINN situasjon for alle parter. Jeg ser frem til å møte dere og om mulig med nye utfordringer som Pygmalion-effekten kan gi. For ytterligere informasjon på mail : idar.r.andersen@uia.no eller i- raga@online.no eller mobil LY-NYTT Juni 2011

9 LY-NYTT - JUNI 2011_Layout Side 9 Flere unge snuser på læreryrket Oslo (NTB): Søknadsfristen for høyere utdanning går ut på fredag. En ny undersøkelse viser at stadig flere unge kan tenke seg å bli lærere. Publisert: kl. 13:05 23 prosent av de unge sier i dag at de kunne tenke seg å bli lærere, mot 16 prosent for to år siden. Andelen som synes læreryrket er attraktivt, har i samme periode økt fra 16 til 25 prosent, viser nye tall fra Kunnskapsdepartementet. Forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland (SV) er svært glad for tallene. Gode lærere er det viktigste for elevenes læring, vi trenger enda flere gode lærere som kan gjøre en forskjell for barn og unge. Derfor er det en god nyhet at så mange unge syns læreryrket har høy attraktivitet, og jeg håper at mange søker lærerutdanning innen fristen 15. april, sier hun. Undersøkelsen viser også at gode lærere setter spor hos mange av oss: Hele 85 prosent av ungdommene svarer at de i løpet av oppveksten har hatt en favorittlærer. Undersøkelsene er gjort for partnerskapet GNIST, der Kunnskapsdepartementet sammen med de viktigste aktørene i Skole-Norge jobber for å øke søkningen til lærerstudiene og å øke læreryrkets status. Arbeidet har gitt resultater: Fra 2008 til 2010 økte antallet søkere til lærerutdanningene med 43 prosent. ( NTB) GOD LØSNING I STATEN Vi er meget tilfreds med at vårt hovedkrav om forbedret kjøpekraft for alle er innfridd ved dagens forhandlingsløsning. Det er også flott at likelønnsprofilen er videreført, sier leder i YS Stat, Pål N. Arnesen. Med en ramme på om lag 4 prosent, vil vi nå kunne hindre at lønnsforskjellen mellom statlig og privat sektor øker ytterligere, sier Arnesen. Partene er også blitt enige om å sette av en pott til lokale forhandlinger på 0,15 prosent pr dato. - Dette gjør at vi kan få reelle MELLOMOPPGJØRET 2011 I lønnsoppgjøret mellom YS og NHO ble partene enige om to kroner i generelt tillegg. Videre ble det gitt en krone i lavtlønnstillegg på alle overenskomster med gjennomsnittelig lønnsnivå under 90 % av industriarbeiderlønn. Det generelle tillegget øker årslønnen vår med 4.000,- I lønnsoppgjøret mellom YS og HSH ble partene enige om to kroner i generelt tillegg, farmasiforbundet lokale forhandlinger som støtter opp under lokal lønnspolitikk og likelønn, sier leder i YS Stat, Pål N. Arnesen. YS Stat-lederen forhandler på vegne av medlemmer i forbundene AVYO, Befalets Fellesorganisasjon, Bibliotekarforbundet, Delta, Det norske maskinistforbund, Kriminalomsorgens Yrkesforbund (KY), Lærernes Yrkesforbund, Norges Politilederlag (NPL), Norsk Skolelederforbund, Norsk Tollerforbund, Parat, Personellforbundet, Skatteetatens Landsforbund (SkL) og STAFO. For mer informasjon, kontakt Leder i YS Stat Pål N. Arnesen Politisk rådgiver Marit Momrak Wright tlf fikk to kroner i generelt tillegg og Grossistoverenskomsten fikk to kroner i generelt tillegg og ytterligere en krone i lavtlønnstillegg. YS og Spekter enige om et tillegg til alle på minst 3.900,- pr år. Arbeidstakere med grunnlønn på kroner og lavere er sikret et tillegg på 5 850,.- pr år. Resultatene innebærer at YS`medlemmene får sin rettmessige andel av verdiskapningen. Oppgjøret er innenfor forsvarlige rammer, sier YS-leder Tore Eugen Kvalheim. Du kan lese mer om lønnsoppgjøret på LY-NYTT Juni

10 LY-NYTT - JUNI 2011_Layout Side 10 Ord blir fattige når våre to medarbeidere er gått bort! Håkon Libak til h, Tor Gabrielsen. TOR GABRIELSEN Det er med dyp sorg LY har mottatt meddelelse om at vår tidligere nestleder Tor Gabrielsen er gått bort. Kunnskapsrik og med sitt fine vesen har Tor Gabrielsen vært en betydningsfull medhjelper i LY over lang tid. Som LY medlem, venn og kollega vil han bli sterkt savnet. Tor Gabrielsen var født Bisettelsen fant sted i Elverhøy Kirke i Tromsø fredag 8.april kl Det er sendt kondolansebrev og krans fra LY. HåKON LIBAK Vår gode venn og kollega Håkon Libak er død. Gjennom sine siste leveår var han vår uerstattelige LY-sekretær. Han vil bli husket som en kjemper, som med sine mange plager til sist måtte gi opp. Håkon var født den Bisettelsen fant sted fra Fedtsund Kirke den Lærernes Yrkesforbund kondolerer. For Sentralstyret Ole Johnny Fagerlid Forbundsleder 10 LY-NYTT Juni 2011

11 LY-NYTT - JUNI 2011_Layout Side 11 Hva fremmer læring? Helsepedagogikk er egentlig ikke noe annet enn pedagogikk, hevder Anne Mia Myhre, rådgiver i Regionalt LMS. Myhre mener det er noen viktige forutsetninger som må ligge til grunn for at voksne skal kunne lære, og hva som kreves av den som skal formidle kunnskap. Forutsetninger som påvirker den som skal lære: Situasjonen man er i Egen identitet Følelser Muligheter man har Forutsetninger for den som skal lære bort: Evne til å sette seg inn i en annens situasjon Evne til å forstå den kulturen den andre kommer fra Evne til å lytte Evne til å tilrettelegge for læring Kroppsbevissthet Språkbevissthet Evne til å evalulere egen rolle Læring skjer best når det som skal læres knyttes til egne erfaringer det som skal læres motiveres gjennom mening det som skal læres knyttes til mestringstro Læring fremmes når selvfølelsen styrkes identiteten ivaretas æresfølelsen kan bestå sårbarheten ikke blir feid bort Læring hemmes når følelser fortrenges situasjonen man er i benektes eller bagatelliseres man har en overveldene opplevelse av tap Vi vet at læring har skjedd når det fører til endring, sier Myhre. Kilde: Anne Mia Myhre er rådgiver i Regionalt LMS Gebyr til arbeidsgiverne Regjeringen har i dag lagt frem forslag til nye regler i arbeidsmiljøloven for oppfølging av sykmeldte. Overtredelse av loven medfører gebyr for arbeidsgiverne. Nå har regjeringen lagt frem forslag til endringer i arbeidsmiljøloven og folketrygdloven. Endrin - gene skal sikre bedre oppfølging av sykmeldte og gjelder alle virksomheter, uavhengig om virksomheten har inngått en IA-avtale eller ikke. Gebyr til arbeidsgiverne Nå blir det strengere sanksjonsmuligheter fra det offentlige i forhold til hva som praktiseres i dag. Forslaget går ut på at etter 1. juli kan arbeidsgiver ilegges gebyr på kroner for både ikke å ha avholdt dialogmøte 1 og/eller ikke å ha utarbeidet en oppfølgingsplan innen lovens frister. Ved manglede innsending av plan til eller manglende deltakelse fra arbeidsgiver i dialogmøte 2 kan det ilegges gebyr på lag 5000 kroner for hver unnlatelse. Kortere frister Fra tidligere er det kjent at arbeidsgiver skal avholde dialogmøte 1 innen syv uker. Tidligere var det 12 uker. Dialogmøte 1 skal avholdes for alle sykmeldte også de graderte/delvis sykmeldte. Arbeidsgiver skal også i samarbeid med den sykmeldte utarbeide oppfølgingsplan innen fire uker. Planen skal sendes sykmelder (lege) etter fire uker. Arbeidsgiver skal også sende planen og annen informasjon til NAV etter ni uker. Tabbet deg ut? Hva gjør du når folk oppdager at du har snakket om dem bak deres rygg? Det mange måter å tabbe seg ut på. Folk kan overhøre deg når du baksnakker dem. Du kan lett sende ut en «svar alle»-e-post som aldeles ikke var ment for alle. Jodi Glickman, blogger hos Harvard Business Review, gir tre tips for hvordan du kan prøve å redde deg ut av elendigheten: * Innrøm tabben og unnskyld deg. Det er ikke noen vits i å late som om at det ikke har skjedd. Ta ansvar for det du har gjort og be om unnskyldning. * Snakk om saken. Ikke tone ting ned. Vær modig nok til å si hva det er som plager deg og hvordan du ønsker at den andre skal oppføre seg. * Forplikt deg til å gjøre tingene annerledes neste gang. Det egentlige problemet i slike situasjoner er at du ikke snakket direkte til den det gjaldt. Lov å ta opp ting direkte neste gang. Kilde: Adekvat info. LY-NYTT Juni

12 LY-NYTT - JUNI 2011_Layout Side 12 Om stress Det å ha mange arbeidsoppgaver og et hektisk arbeidsmiljø kan oppleves positivt for mange. Det finnes likevel en grense der presset blir større enn det en kan håndtere. Tålegrensen varierer fra person til person, og med en mengde faktorer rundt selve arbeidet og utenfor arbeidet. Påkjenningen kan bli særlig stor når du har en jobb med store krav til for eksempel tempo og konsentrasjon, og på samme tid har lite styring over hvordan jobben skal gjøres og når du kan ta pause. Økende krav fra både arbeidsgiver og kunder/klienter presser mange arbeidstakere på tiden. I tillegg kan egne ambisjoner om å gjøre en god jobb ha betydning. Hver tredje norske arbeidstaker rapporterer stress knyttet til arbeidet. Dette er omtrent på nivå med EU-landene. Man skal også være klar over at manglende utfordringer også kan oppleves negativt. Resultatet av dette kan for noen bli negativt stress. Forhold utenfor arbeidsplassen har også betydning. Krav fra familie og venner i kombinasjon med høyt tempo på arbeidsplassen, er det mange som opplever som problematisk. Er du stresset? Dersom du opplever at du er stresset, er det viktig at du tenker etter og snakker med andre om hva som kan være årsaken. Den viktigste måten å unngå helseplager knyttet til stress, er å gjøre noe med årsaken. Dersom du er eksponert for stress over lang tid, på jobb eller hjemme, kan dette gi helseproblemer. Symptomer på stress Stress kan du oppleve på flere måter: Irritasjon Hjertebank Tørr i hals og munn Impulsiv adferd, følelsesmessig ustabil Trang til å gråte, springe vekk eller gjemme seg Manglende konsentrasjon Trett Skjelving Små lyder irriterer Stamming eller problemer med språket Problemer med å sove Rastløs Svettetokter Mageproblem Migrene/hodepine Nakke- og ryggsmerter Manglende appetitt Økt røyking Økt bruk av sove- og nervemedisin Alkohol- og stoffmisbruk Enkelte reaksjoner går ikke like raskt over. De kan gi en rekke ubehagelig fysiske og psykiske symptomer, som for eksempel uro og angst, muskelspenninger i nakke og skuldrer, hurtig åndedrett og spenningshodepine. Dersom du er eksponert for stress over lang tid, øker nivået av stresshormoner i kroppen. Selv med tre-fire ukers ferie, kan det være vanskelig eller umulig å komme ned på normalen. Da starter du på jobb igjen med for høyt stressnivå. Konsekvensen kan bli hjerte-karsykdommer. Den egentlige årsaken til et arbeidsmiljø som skaper stress, ligger ofte i dårlig organisering eller tilrettelegging av arbeidet, mangelfull kommunikasjon, belastende arbeidstidsordninger og prestasjonsbasert lønn. Med slike utfordringer er det viktig at partene på arbeidsplassen sammen tar tak i dette. Fordeler ved å redusere stress: Bedre produktivitet De viktigste årsakene til stress og helseplager kan også være viktige årsaker til nedsatt produksjon. Dersom aktørene sammen tilrettelegger de organisatoriske forholdene bedre, kan mange av årsakene til stress og helseplager forsvinne. Det gir mer effektiv drift, bedre helse og dermed økt arbeidsglede. Mindre sykdom Nesten 70 prosent av langtidsfravær og uføretrygd har psykiske lidelser og skader i muskel og skjelett som diagnose. Årsakene til plagene, og dermed fraværet, er ofte psykiske og sosiale belastninger i arbeidet. Tidspress, dårlige samarbeidsforhold, frykt for vold, frykt for ikke å mestre jobben eller å miste den, manglende respekt og lignende kan sette seg fast både i psyken og i kroppen. Forøvrig viser undersøkelser at gode arbeidsforhold ikke bare holder plagene unna, men virker fremmende på helsen. Kostnader ved sykefravær Kostnadene ved sykefravær er høye. I tillegg til de økonomiske kostnadene for virksomheten og samfunnet, er sykefravær en belastning for arbeidsmiljøet. Kolleger må overta arbeidsoppgaver, og ledelsen må legge mye arbeid i å håndtere sykefraværet. Det ligger store muligheter for å kutte kostnadene ved å redusere stress. 12 LY-NYTT Juni 2011

13 LY-NYTT - JUNI 2011_Layout Side 13 Hjertevennlig kosthold Gode råd til et hjertevennlig kosthold Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet anbefaler følgende sammensetning av kostholdet: Fett: 30% av det daglige energiinntaket Karbohydrater: 50-60% av det daglige energiinntaket Protein: 10-20% av det daglige energiinntaket Innhold i kosten I et hjertevennlig kosthold er det viktig å fokusere på sammensetningen i kostholdet, og det er spesielt viktig å se på mengde og type fett. Du bør du spise og drikke mer av... Grønnsaker (både grønt og rødt og gult og orange) Grove kornprodukter med høy fiberandel (f.eks Vita hjertego' bakervarer) Fisk (både fet og mager) Myk margarin basert på sunne planteoljer (f.eks Vita hjertego' margarin) Matolje (f.eks Vita hjertego' optimal olje) Pålegg med sunne fettsyrer (f.eks Vita hjertego'leverpostei og vita hjertego' Gul) Fiskepålegg Majonesbaserte salater (f.eks Delikat salater) Vann... Og du bør spise og drikke mindre av: Fete meieriprodukter (f.eks meierismør, ost med mer enn 20% fett, H-melk, fløte, crème fraiche, rømme) Matvarer med høy sukkerinnhold (f.eks.kaker, syltetøy, brus, godteri, sjokolade) Salt (NaCl) Mat med høy saltinnhold (f.eks ferdigmat, spekemat, salami, potetgull) kjøtt med mye synlig fett eller farseprodukter (f.eks pølser med vanlig fettinnhold, karbonader, kjøttdeig, nakkekoteletter) Alkohol Fettinnhold i kosten bør fordeles på følgende måte: Mettede fettsyrer og transfettsyrer: max 10% av energiinntaket Enumettede fettsyrer: 10-15% av energiinntaket Flerumettede fettsyrer: 5-10% av energiinntaket Omega-3 fettsyrer både marint(fra fisk) og vege tabilsk: ca 1% av energiinntaket Daglig anbefalt mengde fett Hva menes så med 30% av energiinntaket skal komme fra fett? Et næringsstoff har en energi per vektenhet. For eksempel 1g fett gir 9 kcal energi, 1 g protein gir 4 kcal og 1 g karbohydrat gir også 4 kcal. I tabellen nedenfor vises eksempler for fett. De fleste menn vil ha et behov på ca Kcal per dag. Kvinner vil ligge mellom Kcal per dag. Daglig totalt energibehov: 30% av energien utgjør: 2250 Kcal 75 gram fett 2000 Kcal 67 gram fett 1850 Kcal 61 gram fett 1600 Kcal 53 gram fett Denne tabellen viser hvor mye gram fett 30% er for et gitt totalt energibehov. Fremgangsmåte ved stressproblemer Dersom en skal fjerne et problem, er det viktig å ta ondet ved rota. Dersom dette absolutt ikke er mulig, må en redusere konsekvensene av problemet. For å avdekke årsakene til negativt stress og andre problemer på arbeidsplassen, må arbeidsgiver ta ansvar for å kartlegge problemene. En kartlegging kan omfatte både opplevelse av samarbeidsforhold, lederstil, tidspress, trivsel og undersøkelser av fysiske forhold. Fysiske og psykososiale faktorer kan ofte opptre sammen og forsterke hverandre i negativ retning. Vonde rygger og stive nakker kan skyldes gale arbeidsstillinger, men også oppjaget tempo, samarbeidsproblemer og stort arbeidspress. Gå gjennom kontrollrutinene i virksomheten og la de ansatte i størst mulig grad få slippe til og styre hverdagen selv. Kartleggingen må også gi rom for at de ansatte kan få beskrive hva de opplever positivt med arbeidsmiljøet. Hva er det som gjør at de trives, hva er det som gjør at de føler seg friskere? Det er viktig å forsterke de positive faktorene i arbeidsmiljøet, ikke bare å fjerne de negative. En god måte å kartlegge på, er gjennom samtaler med de ansatte, både enkeltvis og i grupper. Hver enkelt må få komme fram med det de synes fungerer bra og dårlig, og med forslag til hva som kan gjøres enda bedre. Dersom dere trenger bistand til dette kan dere hente hjelp fra bedriftshelsetjenesten dersom virksomheten har det, eller andre som har god kompetanse på dette. Omorganisering Endringer i organiseringen av arbeidet kan gi bedre helse, trivsel og produktivitet. Medarbeidere som ikke blir motivert for endringene, eller som ikke får god opplæring i de nye oppgavene de skal ha, kan derimot bli stresset av endringene. Det er en erfaring at endringer skjer aller best når medbestemmelse for arbeidstakerne er ivaretatt og god kommunikasjon klargjør mål og forventninger. Hvem har ansvaret? Arbeidsgiver er ansvarlig for et fullt forsvarlig arbeidsmiljø for alle ansatte. I dette ligger det å jobbe aktivt for å hindre negativt stress på arbeidsplassen. For å oppnå gode resultater er det nødvendig at arbeidstakerne deltar i arbeidsmiljøarbeidet. Dette kan skje gjennom verneombud, arbeidsmiljøutvalg (AMU), tillitsvalgte eller andre ansatte. I mange tilfeller vil den som er nærmest problemet også ha gode forslag til hvordan det kan løses. Du kan lese mer om generelle krav til arbeidsmiljøet i arbeidsmiljøloven 4-1 (lovdata.no) Du kan lese mer om krav til tilrettelegging, medvirkning og utvikling i arbeidsmiljøloven 4-2 (lovdata.no) Kilde: Arbeidstilsynet. LY-NYTT Juni

14 LY-NYTT - JUNI 2011_Layout Side 14 Hersketeknikker Har du fått servert utsagnet «Lille venn, jeg tror ikke du vet helt hva du snakker om» når du diskuterer med noen? Her får du hjelp til å avsløre hersketeknikkene. ung.no - offentlig og kvalitetssikret Hersketeknikker brukes for å styre hvordan en selv og andre framstår. Med hersketeknikker kan man framheve seg selv, eller få den man er uenig med, til å virke dum og kunnskapsløs. Å gjøre narr av det du sier gjennom å antyde at du er ung og uvitende, er en velkjent teknikk blant en del voksne. Mange bruker hersketeknikker hele tiden, mer eller mindre bevisst. De vanligste hersketeknikkene Latterliggjøring. Blande sak og person, ved å kritisere personen og ikke det han eller hun står for. Gi skyldfølelse til motstanderen. Utestenge den eller de en ikke liker. Usynliggjøring gjennom å overse den andre. Dobbelt straff. Det er galt hvis du gjør det, men også hvis du lar være å gjøre det. Å holde tilbake informasjon. Stjele ideer fra andre gjennom å presentere andres ideer som sine egne. Rakke ned på andre. Overse den andre. Bruke vanskelig språk. Bruke tydelig negativt kroppsspråk når motstanderen snakker. Sette noen i bås, generalisere. Sette folk opp mot hverandre. Ha regler, men bryte dem når det passer en selv. Si at egne meninger gjelder mange andre, ikke minst andre møtedeltakere. Oppsummeringskuppet. "Nå må vel alle ha sagt sitt, så.." Liksomdemokrati - du får være med, men jeg bestemmer. "Fint at du engasjerer deg, men.." Lettere å være frekk Når hersketeknikker brukes, handler det om makt. Da er det en person som ønsker å sette sin vilje i gjennom på bekostning av en annen person sin mening. Politiske debatter på TV kan gi deg en god innføring i hersketeknikk i praksis. Bare legg merke til hvordan politikerne smiler ironisk og himler med øynene når motparten snakker. På denne måten prøver de å vise at de synes motpartens argumenter er helt på jordet. Ved å bruke tydelig kroppsspråk forsøker de også å irritere og forstyrre den andre. Hersketeknikkene gjør det lettere å komme unna med å være frekk. Brukes av alle? Berit Ås er professor i sosialpsykologi og er den som fant på begrepet hersketeknikk. Hun sier at selv om kvinner og menn har samme rettigheter i Norge, er det lettere å bli hørt som gutt enn som jente i mange sammenhenger. SVs Kristin Halvorsen og FrPs Siv Jensen har opplevd dette, og sier ifølge Dagbladet at de har begynt å bruke hersketeknikker selv for å komme til orde i debatter. Både jenter og gutter, kvinner og menn tar i bruk hersketeknikker overfor andre, og ikke minst overfor ungdom. Ikke la deg distrahere Du kan komme langt ved å gjennomskue disse teknikkene. Da lar du deg ikke så lett blende av de store ordene eller sjenerende kroppsspråket. Hvis du blir satt ut av det de gjør, har de oppnådd akkurat det de vil. Når teknikken er avslørt, kan du lettere konsentrere deg om innholdet i det som blir sagt. Det er ikke sikkert at innholdet er like kraftig som oppførselen tyder på. Hva synes du om at mange bruker slike metoder? Kilde: Kommunikasjon. Et hefte fra Ungdommens fylkesting i Hedmark. 14 LY-NYTT Juni 2011

15 LY-NYTT - JUNI 2011_Layout Side 15 Kunnskapsminister Kristin Halvorsen. Foto: Erlend Aas/SCANPIX - Staten sparer milliarder ved å hindre frafall Staten kan spare flere milliarder kroner hvert år ved å redusere antallet elever som dropper ut av den videregående skolen med en tredel, viser NTNU-rapport. NTB Publisert: :04 Oppdatert: :41 Hver tredje elev fullfører ikke Mer enn hver tredje elev på den videregående skolen fullfører ikke det treårige skoleløpet. En rapport fra Senter for økonomisk forskning ved NTNU viser at det er en stor samfunnsøkonomisk gevinst ved å redusere frafallet. Forskergruppen har gjort beregninger basert på ulike forutsetninger, men anslår at samfunnet kan redusere sine kostnader med minst 1,1 milliarder kroner og inntil 8,8 milliarder kroner ved å redusere frafallet med en tredel. Å få ungdom til å fullføre den videregående skolen er det mest lønnsomme vi kan gjøre, både for den enkelte og for samfunnet, sier kunnskapsminister Kristin Halvorsen (SV). Uføretrygdet Rapporten «Frafall fra videregående opplæring og arbeidsmarkedstilknytning for unge voksne» viser at en markant større andel av dem som ikke har fullført utdanningsløpet, er uføretrygdede, sosialhjelpmottakere eller arbeidsledige, sammenlignet med dem som har fullført. Et gjennomsnittlig årskull er på rundt elever, og med et frafall på godt over 30 prosent vil om lag elever på hvert kull droppe ut av det treårige utdanningsløpet. Ved å få av disse elevene til å fullføre anslår forskerne en samlet kostnadsreduksjon på 5,4 milliarder kroner for hvert kull. Det er forsiktige beregninger, forskerne har ikke tatt med forventede skatteinntekter, sier kunnskapsministeren. Hun mener at elevfrafallet må være et minst like viktig politisk tema som sykefravær og avtalen om et inkluderende arbeidsliv. Lærlingplass Det er størst frafall mot slutten av den treårige opplæringen, viser rapporten, og frafallet er størst blant elevene på de yrkesfaglige studieretningene. Når yrkesfagelevene skal ut i lære, dropper mange av dem ut. I Soria Moria-erklæringen fastslår regjeringen at den vil lovfeste retten til en lærlingplass, men Halvorsen vil ikke love at det kommer allerede til neste år. Vi holder på å finne ut av hvilken formel vi skal bruke, sier hun. For å sikre flere lærlingplasser ønsker statsråden at offentlig sektor tar inn flere lærlinger. Samtidig er den tidligere finansministeren opptatt av at også næringslivet, til tross for finanskrisen, må sikre etterveksten av fagarbeidere. Men hun erkjenner at det ikke finnes én enkel løsning. Vi må tenke på hele utdanningsløpet fra barnehage til videregående skole, men det trengs en nasjonal dugnad for å løfte statusen og forståelsen for yrkesfagene, sier utdanningsministeren. Hva gjøres på din skole? ( NTB) LY-NYTT Juni

16 LY-NYTT - JUNI 2011_Layout Side 16 Mote og shopping Et spennende intervju med en elev ved Strømsbu videregående skole Navn: Vilde Andersen. Hobby: Trening, Musikk: Country og gammel 80-tals rock, Film: Fast and forius og Coyote ugly. Mat: Pasta og salat. Foto og intervju: Idar R Andersen Beskriv en vanlig dag på skolen: Vi har i mediafaget to timer pr dag, Fellesfagene er: norsk, engelsk, matte, naturfag og gym. Vi har også mediafag på PC og da har vi veiledning fra særdeles dyktige fag - lærere som behersker sitt fagfelt. Dette er veldig motiverende og inspirerende. Det betyr særdeles mye at lærerstaben er dyktige i sitt fag. Hva er drivkraften i prosjektet du jobber med? Vi hadde tidlig i semestret først et prosjekt med grafisk design. Dette motiverte meg for å jobbe videre med et motemagasin. Dette prosjektet har vært særdeles inspirerende og lærerikt. Jeg har måttet bruke dataverktøyet på nye måter som har vært spennende. Faglærer inspirerer og motiverer med sin veiledning. Hva er den største motivasjonsfaktoren med skolearbeidet?: Dersom jeg lykkes godt med dette prosjektet kan det være inspirerende i en videre utvikling i denne retning. Det er et avsluttende prosjekt med en varighet på 5 uker. For meg er det særdeles viktig å gjøre det bra, da jeg legger mye arbeid i å få til en god Lay Out». Hva er det beste ved skolen du går på nå? Vi har mange dyktige og motiverte lærere som skaper læringsmotivasjon og trivsel. Det er en fin skole og en fin kantine der det er ryddig og rent til enhver tid. Hva er det verste med skolen du går på nå? Jeg har ikke noe å klage over sånn generelt, men vinterstid er det utrolig glatt i bakken ned til byen. Mange elever har falt og slått seg kraftig. Her bør Arendal kommune eller Aust Agder fylke strø vinterstid. Hva kunne vært annerledes ved skolen du går på nå?: Kanskje bruk av Mac-PC hadde kunnet gi større brukermuligheter og læringseffekt. Mulighetene på disse maskinene skal være bedre. Hvorfor valgte du media og kommunikasjon?: Det var utrolig mye mer inspirerende å bytte fagfelt fra fagene i ungdomsskolen. Det å få jobbe med prosjekter der en lærer utrolig mye er en ekstra motivasjonskilde. Fra denne linjen kan jeg etter 3. året få studiekompetanse for å studere videre. Som bonus mener jeg å ha en ekstra plattform» å stå på etter å ha fullført videregående skole. Hva velger du de neste to årene og hvorfor?: Neste år velger jeg selvsagt Media og kommunikasjon(grafisk design),og i 3. året påbygging pluss media. Dette kan gi meg både jobb og studiekompetanse. Hva forventer du deg av den nybygde skolen på Myra?: Jeg tror det blir en utmerket skole med mange muligheter med god plass for alle. Skolen vil ligge tett opp til mange treningsmuligheter. Det vil bli spennende å skifte over til en helt ny skole selv om jeg trives meget godt her på Fløyheia. Det vil bli meget viktig at busstilbudene opp dit blir gode. Hva vil du velge etter videregående skole?: Etter videregående skole blir det mest sannsynlig UiA, Grimstad på media linjen. Har hørt rykter om at denne skal gi særdeles god læring med prosjekter ute i lokalt næringsliv. Spennende. Beskriv en vanlig uke med skolearbeid, jobb, trening: For meg er en vanlig uke hektisk med prosjekter hver 2. uke, mye hjemmearbeid, fremføringer i fellesfag. Det er trening nesten hver dag pluss jobb på REMA og vaskejobb et annet sted. Hva er dine framtidsutsikter for jobb? Mine fremtids utsikter pr i dag ligger innen design/grafisk design/arkitekt. Hva bruker du internett til?: Ganske mye til prosjektarbeider og skolearbeid, kontakt med venner og familie. Lytter også litt til musikk. 16 LY-NYTT Juni 2011

17 LY-NYTT - JUNI 2011_Layout Side 17 Fakta om alkohol Alkohol er det vanligste rusmiddelet i Europa, og de fleste har på en eller annen måte et forhold til stoffet. Her kan du lese om hva alkohol er og hvordan den fremstilles, hvordan den påvirker kroppen, hva promille er, og mye mer. Hva vet du om alkohol? Hva vet du om alkohol? ung.no - offentlig og kvalitetssikret Hva er alkohol og hvordan fremstilles den? Det vitenskapelige navnet for alkoholen/spriten vi finner i øl, vin og brennevin som blir solgt over disk i Norge er etylalkohol, eller etanol. Dette stoffet blir fremstil ved gjæring av sukkeret i foreksempel mais, korn, frukter, poteter, og honning. Drikkevarer som øl og vin blir fremstilt ved ren gjæring. Når alkoholkonsentrasjonen når 15-18% dør gjærcellene, og gjæringen stopper opp. Øl, rødvin og hvitvin kan derfor ikke ha større alkoholprosent enn 15. Brennevin som rom, gin, konjakk, whisky og akevitt, fremstilles ved destillering. I destilleringen blir alkoholen konsentrert gjennom flere prosesser. Brennevin kan derfor ha en mye høyere alkoholprosent og har vanligvis alkoholprosent på mellom 22 og 45%. Det sterkeste brennevinet man får kjøpt på vinmonopolet har 60% alkoholinnhold. Absorbering av alkohol Alkoholen går spesielt raskt (blir absorbert) i blodet hvis du drikker den på tom mage. Dette kan føre til en ukontrollert og ubehagelig promille, der man lett kan bli dårlig. Derfor blir man rådet til å spise skikkelig før, eller mens, man drikker alkohol. Å drikke vann mens man drikker alkohol er også en smart måte å beholde kontrollen på promillen. Forbrenning av alkohol Hvor mye alkohol man tåler og hvor fort den blir tatt opp i blodet varier veldig fra person til person, men menn tåler generelt mer enn kvinner. Forbrenning er når alkoholen forsvinner fra blodet. Kroppen forbrenner jevnt, med omtrent 0,15 promille per time. Når man har drukket en del alkohol bør man aldri kjøre bil eller moped før minst 12 timer etter at man tok siste drinken. Det finnes ingen spesielle tiltak som kan øke forbrenningen. Hva er promille? Mengden alkohol i blodet blir målt i promille, som betyr tusenedel. En promille betyr altså at en tusendel av blodet er alkohol, det er en gram ren alkohol per liter blod. Når man drikker alkohol kan det allerede etter kort tid påvises alkohol i blodet. Promillen kan måles ved pusteprøve eller blodprøve Alkoholens virkning Virkningen alkohol har på kroppen og hjernen er forskjellig fra person til person, og varierer selvsagt ut i fra hvor høy promille man har. Virkningen er dessuten uberegnelig, en gang man drikker kan man hygge seg og danse, mens man neste gang blir aggresiv og havner i slåsskamp. Virkningen av sprit eller annen alkohol man drikker raskt kan forsterke virkningen på en ofte ubehagelig måte. Generelt blir man påvirket omtrent som dette: Ved 0,5 promille begynner man å kjenne seg påvirket, humøret kan endre seg litt. Ved 1 promille begynner man å bli ustø og den kritiske sansen reduseres. Når man når 1,5 promille får man ofte problemer med hukommelsen og balansesansen, man er svært ustø. Ved 2,0 promille er man svært beruset og har sterkt redusert kontroll på hva man tenker og gjør. 3,0 promille er livsfarlig, man kan miste bevisstheten, miste kontroll på kroppens funksjoner. Som foreks. Urinblæren, eller få alvorlige skader på indre organer. Alkohol påvirker i tillegg kroppens produksjon av hormoner, noe som kan føre til økt lykkefølelse, eller i motsatt tilfele økt følelse av stress, aggresivitet, eller sorg. Å drikke alkohol sammen med bruk av legemidler, kan øke effekten av alkoholen drastisk eller føre til skader på indre organer, og frarådes på det sterkeste. Drikker alle? Omtrent 10% av menneskene under 30 år i Norge drikker ikke alkohol i det hele tatt. Av dem som gjør det, velger de aller fleste å drikke begrensede mengder for å finne grensene sine, og unngå ubehagelige opplevelser. Hva er alkoholisme Alkohol er avhengighetsskapende hvis man drikker for ofte og for mye. Avhengighet (alkoholisme) skader indre organer og hjerne og går utover personens evne til å fungere fysisk, psykisk og sosialt. Kilder: Nasjonalt folkehelseinstitutt LY-NYTT Juni

18 LY-NYTT - JUNI 2011_Layout Side 18 forslag til nye regler om tettere oppfølging av sykmeldte I NOU 2010:13 har et regjeringsoppnevnt lovutvalg nylig kommet med forslag til nye regler for oppfølging av sykemeldte. Forslagene har høringsfrist 15. juni Nedenfor gjennomgås både dagens regler om syke - fraværsoppfølging og de nye forslagene. Oppfølging av sykefravær i dagens regelverk Oppfølgingsplan innen 6 uker Etter arbeidsmiljøloven 4 6 tredje ledd skal arbeidsgiver i samråd med arbeidstaker utarbeide oppfølgingsplan for tilbakeføring til arbeid i forbindelse med ulykke, sykdom, slitasje eller lignende, med mindre dette er åpenbart unødvendig. Arbeidet med oppfølgingsplan skal starte så tidlig som mulig, og planen skal være utarbeidet senest når arbeidstaker har vært helt eller delvis borte fra arbeidet i seks uker. Oppfølgingsplanen skal inneholde en vurdering av arbeidstakers arbeidsoppgaver og arbeidsevne. Planen skal også inneholde aktuelle tiltak i arbeidsgivers regi, aktuelle tiltak med bistand fra myndighetene og plan for videre oppfølging. Arbeidet med oppfølgingsplan skal være en dynamisk prosess hvor tiltakene stadig endres og revideres på bakgrunn av den enkeltes framgang eller tilbakefall i forhold til helsetilstand og arbeidsevne, samt gjennomføring av tilretteleggingstiltak i virksomheten. En forutsetning for en god oppfølgingsplan er at arbeidstaker bidrar til utarbeiding av denne. I arbeidsmiljøloven 2 3 bokstav f er arbeidstaker gitt en plikt til medvirkning ved utarbeiding og gjennomføring av oppfølgingsplanen. Første dialogmøte innen 12 uker Arbeidsmiljøloven 4 6 fjerde ledd stiller krav om at arbeidsgiver skal innkalle arbeidstaker til et dialogmøte om innholdet i oppfølgingsplanen senest etter at arbeidstaker har vært helt borte fra arbeidet i 12 uker, med mindre dette er åpenbart unødvendig. I dialogmøtet skal partene gjennomgå og arbeide videre med oppfølgingsplanen, herunder avklare hva arbeidstakeren kan gjøre på arbeidsplassen og hvilke tilretteleggingstiltak som er aktuelle. Møtet vil således danne et viktig grunnlag for å kvalitetssikre arbeidet med oppfølgingsplanen. Fokuset skal være hva arbeidstaker kan gjøre av arbeidsoppgaver. Den sykmeldtes diagnose skal ikke diskuteres. Andre dialogmøte innen 6 måneder NAV har etter folketrygdloven 8 7 åttende ledd en plikt til å arrangere et dialogmøte mellom den sykmeldte arbeidstaker og arbeidsgiver senest etter 6 måneders sykmelding. Lege eller annet helsepersonell skal delta hvis det er hensiktsmessig. Formålet er at partene skal møtes til en felles gjennomgang av situasjonen. Tema og innhold vil langt på vei være det samme som i dialogmøte 1 mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Informasjonsbrev til sykmeldte etter 39 uker Når sykepengeperioden nærmer seg slutten, skal behov for tiltak vurderes på nytt. Folketrygdloven 8 7 åttende ledd siste punktum bestemmer at det senest ved utløpet av sykepengeperioden igjen skal vurderes om yrkesrettet attføring skal prøves. Foreslåtte endringer I sammenheng med den nye IA-avtalen ble myndighetene og partene i arbeidslivet i protokoll til IA-avtalen enige om at det er behov for å styrke tidlig innsats for å få arbeidstakere tilbake i jobb, tiltak for å sikre tilrettelegging, medvirkning og tilknytning til arbeidet, og en gjennomgang og styrking av reglene om sanksjoner. Arbeidsdepartementet har på bakgrunn av dette sendt på høring et forslag til endringer i arbeidsmiljølovens og folketrygdlovens bestemmelser om oppfølging av syke- meldte og sanksjonering ved brudd på pliktene i sykefraværs- og tilrettleggingsarbeidet. Det er i hovedtrekk foreslått følgende: Arbeidsgivers plikt til å utarbeide oppfølgingsplan fremskyndes fra 6 til 4 uker. Fristen for dialogmøtet fremskyndes fra 12 til 7 uker etter at sykefraværet inntrådte. Plikt til dialogmøte skal også gjelde ved gradert sykmelding. Det foreslås at sykmelder/lege skal delta på dialogmøtene i større grad enn i dag. Det åpnes imidlertid for at arbeidstaker kan avgjøre dette. Utvalget kommer også med anbefalinger om at arbeidsgiver i større grad bør ta i bruk ordningen med velferdspermisjon for å forebygge sykemelding når problemet ikke er forårsaket av sykdom. Lovutvalget sikter her til livskriser og andre alvorlige belastninger. Utvalgets forslag er ute på høring og frist for å gi høringssvar er satt til 15. juni Grette v/advokat T.H.A. 18 LY-NYTT Juni 2011

19 LY-NYTT - JUNI 2011_Layout Side 19 Arbeidsgiver er tillagt et betydelig skjønn i vektingen av kriteriene, men skjønnet må utøves innefor de alminnelige krav til forsvarlig saksbehandling. Særlige problemstillinger kan oppstå ved sam men - ligning av ulike utdanninger og ved kvalifikasjonslikhet eller marginale forskjeller i kvalifikasjoner. Mulige unntak fra kvalifikasjonsprinsippet KVALIFIKASJONS- PRINSIPPET I OFFENTLIG SEKTOR Hvilke kvalifikasjoner kan tas i betraktning ved ansettelse? Arbeidsgiver har innenfor styringsretten et betydelig rom (skjønn) til å bestemme kvalifikasjonskriteriene for den konkrete stillingen, - både ved utforming av utlysningstekst og i sammenligningen mellom søkerne. Lovfestede kvalifikasjonskrav kan begrense arbeidsgivers spillerom. Spørsmålet er hvilke forhold arbeidsgiver i offentlig sektor kan eller må ta i betraktning ved ansettelsen. Av det ulovfestede krav til forsvarlig saksbehandling følger at det ved ansettelsen ikke skal tas utenforliggende hensyn. Hva som er hhv. utenforliggende/ innenforliggende hensyn må vurderes i forhold til formålet med ansettelsesprosessen som er å finne den søker som kan fylle stillingen på best mulig måte. Dette formålet tilsier at de oppgaver som er lagt til den konkrete stillingen, danner grunnlaget for kvalifikasjonsvurderingen. Utlysningsteksten vil oftest beskrive stillingens arbeidsoppgaver og dermed angi kvalifikasjonskrav. Hensynet til forutberegnelighet tilsier at man ikke vektlegger vesentlige andre forhold enn det som følger av utlysningen. Praksis fra Sivilombudsmannen går klart i retning av at utlysningsteksten binder arbeidsgiver. Forhold som typisk sier noe om evnen til å fylle stillingen, bør stå sentralt i kvalifikasjonsvurderingen. Eksempler på slike forhold er teoretisk utdanning, praksis, personlig skikkethet og lignende. Opplæringsloven er et eksempel på at man har lovbestemt hvilke forhold arbeidsgiver skal legge vekt på (se opplæringsloven 10-5): «Når ein må velje mellom fleire søkjarar til den same stillinga, skal det leggjast vekt på utdanning og praksis, kva undervisningsbehov til De fleste kjenner godt til oppsigelsesvernet for arbeidstakere; ingen kan sies opp uten saklig grunn. Ikke like mange kjenner til at det innenfor offentlig sektor også gjelder et ansettelsesvern, - det såkalte kvalifikasjonsprinsippet. Kjernen i kvalifikasjonsprinsippet er at man skal ansette den best kvalifiserte søker til en ledig stilling tilsettes. Prinsippet er ulovfestet og gjelder ved ansettelse i stat og kommune. Regelen anses i dag som en sikker sedvanerettslig regel. Dette innebærer at avvik fra prinsippet må ha særlig rettsgrunnlag (formell lov). setjinga skal ta sikte på å dekkje, og kor kvalifisert søkjaren elles er for stillinga.» Ved vurderingen av utdannelse blir vurderingstemaet den utdannelse hos søkerne som er relevant i forhold til stillingsutlysningen. Dette utgangspunktet er lagt til grunn av Sivilombudsmannen i flere saker. Utdanning må dokumenteres ved vitnemål, eksamensresultater, spesialisering m.m. Ved vurdering av søkerens yrkeserfaring må både erfaringens art og erfaringens lengde vurderes. Det er helt avgjørende at søkerne likebehandles og at beregningsmetoden fremstår som saklig Ved vurderingen av personlige skikkethet, kan det bare tas i betraktning de personlige egenskaper som er relevant for å utøve stillingen på best mulig måte. En forutsetning for å ta i betraktning søkerens personlige egenskaper er at disse i rimelig grad lar seg dokumentere (intervju, referanser, personlighetstest). Begrensninger av hvilke egenskaper som kan tas i betraktning kan være lovfestet. Se for eksempel arbeidsmiljøloven kapittel 13,likestillingsloven, diskrimineringsloven og diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. Andre forhold enn utdanning, praksis og skikkethet kan være relevant å vurdere i den grad de har betydning for søkerens evne til å fylle stillingen på best mulig måte. Sammenligning av kvalifikasjoner Arbeidsgiver plikter å foreta en sammenligning av søkernes kvalifikasjoner. I praksis vil det bli tale om en helhetlig vurdering hvor de tre kvalifikasjonselementene (utdanning, praksis og skikkethet) flyter over i hverandre. LY-NYTT Juni

20 LY-NYTT - JUNI 2011_Layout Side 20 Unntak fra kvalifikasjonsprinsippet kan følge av lovfestede regler om særbehandling eller lovfestet fortrinnsrett for visse ansatte. Kontroll og overprøving Et ansettelsesvedtak er et enkeltvedtak etter forvaltningsloven (se lovens 2 andre ledd). Vedtaket gir imidlertid ikke søkeren rett til begrunnelse (se forvaltningsloven 3), og heller ikke klagerett (se lovens 3). I St.meld. nr. 31 ( ): «Kvalitet i skolen» heter det at «Foreldre som støtter elevenes læring og som fremmer positive holdninger til skolen, bidrar til sitt barns faglige og sosiale utvikling.» Forskningsbasert kunnskap Forskningsbasert kunnskap om foreldrenes betydning for skoleprestasjoner gir gode argumenter for at skolen bør samarbeide med foreldrene i grunn- og videregående opplæringen. Flere studier viser at foreldres forventninger til sine barns skoleprestasjoner og skolearbeid har sterk innvirkning på elevenes motivasjon og arbeidsinnsats. Kunnskapsdepartementet har fra fastsatt nærmere bestemmelser om skoleeiers plikt til å sørge for foreldresamarbeid i forskrift til opplæringsloven kapittel 20. Forskriften presiserer og tydeliggjør innholdet i kravet til samarbeid mellom hjem og skole, og innebærer endringer både for grunnskolen og videregående opplæring. Foreldrenes rettigheter Foreldrenes rettigheter overfor skolen følger av at de har foreldreansvar. Retten til samarbeid er bl a hjemlet i opplæringslovens 1-1 og 13-3d. Mens foreldrene har hovedansvaret for oppdragelsen av barna sine, har skolen ansvaret for opplæringen, herunder faglig innhold, arbeidsmåter og organisering. Skolen har også ansvar for å tilby foreldresamarbeid om opplæringen for å skape forståelse for arbeidet som gjøres, og for å sikre nødvendig oppfølging. (Les mer om elevenes For å få prøvet ansettelsesvedtaket kan søkeren bringe saken inn for Sivilombudsmannen, Likestillingsombudet eller domstolene. Ombudene har imidlertid bare uttalerett og kan ikke oppheve/omgjøre et ansettelsesvedtak. Sivilombudsmannens syn på en sak blir likevel som regel fulgt. Det er verdt å merke seg at det gjelder en 1-års frist for å klage til Sivilombudsmannen. Domstolene kan prøve lovligheten av vedtaket det vil si om loven er Om foreldresamarbeid og foreldrenes plikter og rettigheter her.) Formålet med foreldresamarbeid ( 20-1 i forskrift til Oppl) "Skolen skal sørgje for samarbeid med heimen, jf. opplæringslova 1-1 og 13-3d. Foreldresamarbeid skal ha eleven i fokus og bidra til eleven sin faglege og sosiale utvikling. Eit godt foreldresamarbeid er ein viktig ressurs for skolen for å styrkje utviklinga av gode læringsmiljø og skape læringsresultat som mellom anna fører til at fleire fullførar vidaregåande opplæring." Foreldresamarbeid i videregående opplæring ( 20-4 i forskrift til Oppl) Denne paragrafen er ny. Det var ingen regulering av foreldresamarbeid i videregående opplæring i forskriften tidligere. Paragrafen slår fast at skolen skal holde kontakt med foreldrene til elever som ikke er myndige gjennom hele opplæringsåret. Mer presist skal skolen sørge for at foreldre til ikke myndige elever på Vg1 og Vg2 blir invitert til foreldremøte i starten av opplæringsåret (for å få informasjon om skolen, innholdet i opplæringa, foreldrenes rett til med virkning, regler og rutiner m.m.) i første halvår av opplæringsåret får tilbud om en planlagt og strukturert samtale med kontaktlæreren om hvordan eleven arbeider til daglig og om elevens kompetanse i fagene. Samtalen skal klar- gjøre hvordan eleven, skolen og foreldrene kan samarbeide for å legge til rette for elevens læring og utvikling. (Eleven har rett tolket riktig og om det er begått saksbehandlingsfeil. Domstolen kan imidlertid ikke overprøve selve skjønnet om det var hensiktsmessig å ansette A fremfor B. Mangler ved skjønnet kan likevel domstolene overprøve. Dette gjelder for eksempel dersom det ved ansettelsen er tatt utenforliggende hensyn, usaklig forskjellsbehandling, uforholdsmessig eller om vedtaket fremstår som sterkt urimelig. Kilde : Gertte v/advokat.. til å være med i samtalen med foreldrene.) blir varslet om a) udokumentert fravær, b) fare for nedsatt ordens- eller atferdskarakter eller fare for manglende grunnlag for karakter i fag (skriftlig varsel), c) elevens og foreldrenes rettigheter etter opplæringsloven og forskriften og d) andre forhold ved eleven med mindre dette er underlagt taushetsplikt etter annen lovgivning. Foreldretilgang til Skolearena Vurdering Sør-Trøndelag fylksekommune har åpnet for at de videregående skolene kan gi foreldre tilgang til vurderingsmodulen i Skolearena. Skolearena er det verktøyet lærerne bruker for å føre fravær og karakterer. For å få tilgang til vurderingsmodulen, må foreldrene registrere seg og søke om tilgang. Elevens kontaktlærer får melding om henvendelsen og godkjenner tilgangen. Registreringen starter ved å klikke på denne lenka: Se veiledning om registrering her. Myndige elever Når eleven har fylt 18 år, faller skolens plikt til å informere foreldrene om elevens forhold bort. Myndige elever kan imidlertid samtykke i at skolen fortsetter å informere foreldrene, på alle eller avgrensede områder. Se hele rundskriv Udir om foreldresamarbeid her. Kilde: Grette v /advokat T.H.A. 20 LY-NYTT Juni 2011