Kopi til: Solveig Steinnes (adm.sjef), Stein Haugom Olsen (instituttleder), studieadministrasjonen, studentrepresentantene i instituttrådet.

Transkript

1 side 1 av 24 Universitetet i Bergen Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier (LLE) Innkalling til møte i UUI Tid: 3. mars 2008 kl Sted: Rom 435, HF-bygget, 4. etg. Til: Thorsteinn Indridason (undervisningsleder), Torodd Kinn (nordisk), Atle Kristiansen (norsk som andrespråk - språkkurs), Siri Meyer (kunsthistorie), Tor Trolie (teatervitenskap), Gisle Selnes (litteraturvitenskap), Helge Dyvik (lingvistiske fag), Mathilde Skoie (klassisk), Rolf Beev (humanistisk informatikk), Jens Elmelund Kjeldsen (BA i Retorikk), Ellen Mortensen (BA i Kjønnsstudier), Arild Linneberg (BA i Litteraturstudier), Endre Brunstad (Lærerutdanning med master i nordisk), Ranveig Lote (studieleder), Tove Sørvåg (stud.repr.), Gry Tronvold (stud.repr.) Kopi til: Solveig Steinnes (adm.sjef), Stein Haugom Olsen (instituttleder), studieadministrasjonen, studentrepresentantene i instituttrådet. Saksliste UUI-sak 10/08: Godkjenning av innkalling og saksliste. UUI-sak 11/08: Referat fra møtet (vedlagt) UUI-sak 12/08: Orienteringssaker 1. Arbeidsgruppen for programporteføljen. Muntlig orientering. 2. Studieplanrevisjoner. Nye frister fra fakultetet. Saksdokumentasjon ettersendes. 3. Opptaksrammer til Master. Muntlig orientering. 4. Opptaksrammer PPU. Muntlig orientering. UUI-sak 13/08: Tidsavgrenset mastergrad. UUI-sak 14/08: UUI sin funksjon så langt. UUI-sak 15/08: Har orienteringsmøter gått ut på dato? UUI-sak 16/08: Eventuelt.

2 side 2 av 24 UUI-sak 10/08 Referat fra UUI-møtet 28. januar 2008 TI/RL Referat fra møte i Utvalg for undervisning og internasjonalisering, LLE Tid: 28. januar 2008 kl Sted: Rom 435, HF-bygget, 4. etg. Til: Stein Haugom Olsen (instituttleder), Torodd Kinn (nordisk), Atle Kristiansen (norsk som andrespråk - språkkurs), Siri Meyer (kunsthistorie), Gisle Selnes (litteraturvitenskap), Mathilde Skoie (klassisk), Daniel Jung (humanistisk informatikk), Ellen Mortensen (BA i Kjønnsstudier), Arild Linneberg (BA i Litteraturstudier), Endre Brunstad (Lærerutdanning med master i nordisk), Ranveig Lote (studieleder), Tove Sørvåg (studentrepresentant), Gry Tronvold (studentrepresentant). Kopi til: Solveig Steinnes (adm.sjef), Stein Haugom Olsen (instituttleder), studieadministrasjonen, studentrepresentantene i instituttrådet. Meldt forfall: Thorsteinn Indridason (syk). Møtte ikke: Tor Trolie (teatervitenskap), Helge Dyvik (lingvistiske fag), Jens Elmelund Kjeldsen (BA i Retorikk). Møtet ble avsluttet Saksliste UUI-sak 01/08: Godkjenning av innkalling og saksliste. Selnes ba på vegne av Ellen Mortensen om at sak 06/08 om det pågående arbeidet med programporteføljen ble utsatt til etter klokken 14. UUI-sak 02/08: Referat fra møtet Ingen merknader. UUI-sak 03/08: Orienteringssaker 1. Studiepoengproduksjon, høst høst Skoie foreslo at det ble lagt frem statistikk som viser studiepoengsproduksjonen ved LLE sammenlignet med de andre instituttene ved fakultetet. 2. Uttalelse fra LLE: Rutiner for organisering av pliktarbeid for stipendiater. Saksdokumentasjon vedlagt.

3 side 3 av 24 Olsen redegjorde for saksgangen i denne saken. Skriftlig redegjørelse er også sendt til medlemmene av instituttrådet ( ). Saken om pliktarbeid skal også opp i fakultetsstyret Nytt gradsreglement ved UiB fra Muntlig orientering. Lote orienterte kort om at det er innført nytt gradsreglement ved UiB. Viktige endringer er at status for eksamensdeler og obligatoriske aktiviteter er tydeligere definert i det nye reglementet. 4. Viktige frister på undervisningssiden våren Oversikt vedlagt. Det var sendt ut oversikt over viktige frister for administrasjonen av eksamensarbeid, timeplanlegging, studieplanarbeid og evaluering for våren Skoie mente at datoen som var satt for laging av eksamensoppgaver for våren 2008 var for tidlig. Det ble avtalt at studieadministrasjonen setter opp frister for hvert enkelt fag på dette punktet. 5. Evaluering, midtveisevaluering på Mi side. Muntlig orientering. Lote orienterte kort om gjennomføringen av evalueringsarbeidet ved instituttet våren Det blir som hovedregel gjennomført elektronisk evaluering på Mi side på de emnene som har obligatorisk evaluering våren Dette ligger nedfelt i evalueringshjulet ved instituttet. Enkelte emneansvarlige kan ønske å gjennomføre en grundigere evaluering utover dette, og kan selvsagt gjøre dette slik de måtte ønske. UUI-sak 04/08: Studieplanendringer nordisk språk og litteratur. Torodd Kinn redegjorde for de foreslåtte studieplanendringene på nordisk 100-nivå. På litteratursiden får man dublert undervisning både høst og vår. Det blir en tydeligere progresjon mellom emnene, og slik vil studentene i den nye modellen utgjøre kull fordi de tar de samme emnene i samme rekkefølge over et år. For å veie opp for dubleringen av emner reduseres undervisningsmengden per emne noe i forhold til dagens praksis. Samtidig ligger det i forslaget at tilbudet av tema på emnene på 200- og 300-nivå vil måtte reduseres noe. Emnetilbudet på Fjernord-studiet endres i tråd med de endringer som er innført på 100-nivå språk (høsten 2007) og de nå foreslåtte endringene på 100-nivå litteratur. Lærerutdanningen krever at nordisk tilbyr to emner med redusert omfang, nærmere bestemt NOLI103-L og NOSP103-L. Studentrepresentant Sørvåg meldte inn på vegner av fagutvalget ved nordisk at man ikke ønsket at formuleringen "reduksjon i tilbud" på 200- og 300-nivå skulle vedtaksfestes. Denne formuleringen er heller ikke en del av selve studieplanene som er til vedtak. Brunstad mente at fagutvalgets hovedbekymring var at de manglet informasjon om hva dette ville bety i praksis. Brunstad ba om at det ble lagt til noen formulering i kategorien "Undervisningssemester" for NOSP103-L og NOLI103-L. I emneplanen for NOLI103-L: "Haustsemesteret. Femte semester for studentar som tek nordisk som fag II." I emneplanen for NOSP103-L: "Haustsemesteret. Tredje semester for studentar som tek nordisk som fag I."

4 side 4 av 24 Selnes spurte om det var lagt krav til en bestemt rekkefølge (progresjon) mellom emnene på litteratursiden, i og med at det nå blir en tydeligere progresjon mellom emnene. Kinn svarte at det fortsatt er studentene selv som avgjør i hvilken rekkefølge de vil ta emnene, men at det da forutsettes at de selv setter seg inn i det de eventuelt mangler av forkunnskaper. Det er altså tale om anbefalt progresjon, men ikke et formelt krav. Vedtak: UUI vedtar de foreslåtte endringene i studieplanene for fjernord, nordisk BA-nivå og de foreslåtte emnene NOLI103-L og NOSP103-L i lærerutdanningen i nordisk. UUI-sak 05/08: Studieplanendringer lingvistikk. Representanten for lingvistiske fag var ikke til stede. Saken ble derfor ikke behandlet i møtet men eventuelle merknader sendes til Lote. Dersom det kommer inn merknader tas disse tilbake til fagkoordinator før saken sendes på sirkulasjon til medlemmene i UUI. UUI-sak 06/08: Pågående arbeid med programporteføljen Ble flyttet til etter sak 08/08. Etter ønske fra UUI ( ) var denne saken satt opp til diskusjon. Av saksdokumentasjon var lagt frem rapport om bachelorgprogrammene ved HF fra 2006, en oversikt over fagene ved LLE og deres deltakelse i ulike program og et saksforelegg fra undervisningsleder, der han ba fagmiljøene om tilbakemeldinger på hvordan vedtaket om HFs utdanningsstrategi fra 2007 kan utformes. Da Indridason ikke var til stede på møtet, ble ikke diskusjonen tatt opp i sin helhet. Det var flere som tok til orde for at prosessen knyttet til utdanningsstrategien og utformingen av denne hadde skjedd uten at programmene var blitt hørt. Mortensen pekte på at den vedlagte oversikten over fag og program ved LLE var misvisende mht kjønnsstudier. KVIK202 og KVIK203 var utelatt, og litteraturvitenskap var ved en feiltagelse ikke kommet med som spesialiseringsfag i Kjønnsstudier. Korrekt oversikt legges ved dette referatet. Vedtak: Det ble bestemt at UUI skriver et brev til arbeidsgruppen og ber om at programkoordinatorene inviteres til dialog med arbeidsgruppen. UUI-sak 07/08: Arbeidsregnskapssystemet ved HF. Instituttleder redegjorde for arbeidet med et felles arbeidstidsregnskap for HF. Arbeidstidsregnskapet er i utarbeidet for å kunne redegjøre for den tid som går med til undervisningsoppgaver. Når arbeidstidsregnskapet tas i bruk vil man få frem hvor mye tid som går med til hhv undervisning og forskning, og man vil kunne synliggjøre behovet for på rydde tid til forskning. Arbeidstidsregnskapet vil også kunne brukes til å fordele arbeidsoppgaver internt i fagmiljøene. Det vil til en viss grad kunne brukes

5 side 5 av 24 til å holde oversikt over skjevfordeling over semestrene, slik at en ansatt som har mye undervisning ett semester, vil kunne ha noe mindre undervisning semesteret etter. Instituttleder mente likevel at det ikke skal være mulig å opparbeide seg plusstid over lengre tid. Dersom man har plusstid som ikke tas ut etter en viss tid, må denne slettes. Saken har også vært oppe i instituttrådet, og merknadene fra dette tas med tilbake til arbeidsgruppen. Det var mange kommentarer til det forslaget til arbeidstidsregnskap som foreligger. Noen hovedinnvendinger gikk på at selve tabellen var uklar mht hva som var timer/faktorer, at det mangler definisjoner av de ulike kategoriene man bruker i skjemaet, at en del undervisningsformer mangler, slik som praksisbesøk, veiledning av stipendsøkere til Ph.D., oppgaver knyttet til nettbasert undervisning, osv. Instituttleder ba medlemmene i møtet om å sende alle kommentarer til skjemaet til ham på e-post, slik at han kan ta dem med tilbake til arbeidsgruppen som jobber med dette. UUI-sak 08/08: Rutiner for timeplanlegging og innmelding av behov for timelærer/vikarer. Lote redegjorde for rutiner for undervisningsplanlegging for høsten Administrasjonen har utarbeidet et skjema for innmelding av behov for timelærere/vikarer og gjesteforelesere utover den faste staben. I tillegg er det laget et nytt skjema for innmelding av undervisning som skal brukes i timeplanleggingen. Her meldes kun undervisningsbehov inn, ikke detaljerte ønsker om dager og tider til undervisningen. Fagkoordinator leverer inn begge disse skjemaene til administrasjonen innen 10. mars. Selnes mente det var vanskelig å melde inn navn på timelærere og vikarer allerede i mars. Linneberg mente det var for rigid om man ikke skulle kunne invitere gjesteforelesere på kortere varsel. Bruk av gjesteforelesere som er planlagt inn i den ordinære undervisningen bør meldes inn tidlig, mens det også skal være mulig å invitere gjestforelesere ut over dette. Kinn og Mortensen hadde kommentarer til at tildelte rom i flere tilfeller har vært uegnet for undervisning, enten pga manglende møbler eller beliggenhet langt fra fagmiljøet. Det har også blitt lagt ut timeplaner med feil i. Dette er ting administrasjonen melder tilbake til UA. Vedtak: UUI vedtar de forslåtte retningslinjene for undervisningsplanleggingen med virkning fra våren UUI-sak 09/08: Eventuelt Ingenting under eventuelt.

6 side 6 av 24 Stein Haugom Olsen instituttleder Ranveig Lote studieleder

7 side 7 av 24 UUI-sak 13/08 Vedlegg Tidsavgrenset mastergrad Mastergjennomstrømning - et studentperspektiv TI/RL Som tidligere varslet i en e-post fra 12. februar har Fakultetet bedt LLE om å komme med uttalelse i denne saken. Det er mest naturlig at denne uttalelsen kommer fra UUI. Saken har såvidt vært drøftet i nettverksmøte med undervisningsledere, studiesjefen og visedekan ved HF. Ellers er det ikke så veldig mye å gå på fra Fakultetets sin side om denne saken og grunnlaget bak den. I HF sin Utdanningsstrategi for står dette: "Ha fokus på gjennomføring på normert tid, og innføre tidsavgrensing på masterprogram frå og med opptaket studieåret 07/08." I selve saksforelegget hvor utdanningsstrategien ble vedtatt i Fakultetsstyret 5. juni 2007 står det følgende merknader om tidsavgrensningen: "Når det gjeld tidsavgrensing på master er fleire miljø skeptiske dersom den ikkje vert følgt av andre tiltak og har klare retningsliner for utsetjing av og forlenging av frist for innlevering. Tidsavgrensing på master må ikkje sjåast på som isolert frå andre tiltak, som m.a nemnde i strategien. Ei meir systematisk integrering i fagmiljøa og tettare kontakt med stipendiatar og forskarskuleopplegga er eitt slikt tiltak. Dekanen ser likevel at ei innføring av ordninga frå og med komande studieår kan vere noko knapp, ikkje minst fordi reorganiseringa trer i kraft komande haustsemester. Dekanen rår difor til ei utsetjing til studieåret 08/09, slik at den nye organisasjon får sett seg samstundes som det vert arbeidd vidare med retningsliner for utsetjing av og forlenging av fristen for innlevering og eventuelle andre tiltak. Dekanen vil halde fakultetsstyret orientert om framdrifta i dette arbeidet." I det vedlagte dokumentet 'Mastergjennomstrømning - studentperspektiv' utarbeidet av en arbeidsgruppe studenter valgt av studentrådet i Bergen i 2007 står det en del om grunnlaget bak saken, dvs. planer om å øke gjennomstrømmingen av masterstudenter og der vises til Kvalitetsreformen bl.a. Studentrådet vedtok enstemmig dette dokumentet. Der påpekes det en del overbevisende momenter imot denne foreslåtte innstrammingen på 2 år. Det foreslås at instituttene istedenfor å innføre strammere tidsavgrensning kan innføre en del tiltak til å øke gjennomstrømmingen gjenerelt. Som det ser ut er saken todelt: for det første å innføre tiltak som kan øke gjennomstrømmingen gjenerelt og for det annet å innføre strammere tidsavgrensing enn nå er praktisert. Disse to momentene kan betraktes som uavhenging av hverandre. I dag kan masterstudenter søke ett semesters uttsettelse til instituttene og deretter ett semesters uttsettelse til Fakultetet. I den nye og foreslåtte ordningen vil disse mulighetene til utsettelse bli avskaffet slik at tidsavgrensingen blir på 2 år. I denne sammenhengen vises det gjerne til den økte gjennomstrømmingen Mat-Nat. har oppnådd med innføringen av tidsavgrensing på 2 år og om den ordningen ikke kan overføres til alle andre fag. Her er det ikke tatt hensyn til at fagene ved UiB har svært forskjellige tradisjoner når det kommer til skriving av masteravhandlinger t.d. I e-posten fra 12. februar bes de respektive fagmiljøene ta opp denne diskusjonen bl.

8 side 8 av 24 a. ut fra følgende spørsmål: 1. Er vi fornøyde med nåværende ordning eller er det på tide å stramme inn? 2. Hva er egentlig forskjellen mellom det som er varsla fra Fakultetet i utdanningsstrategien og det som instituttene praktiserer allerede ang. tidsavgrensning? 3. Hvilken type oppfølging ser man helst for seg for å gjøre det mulig for studenten å bli ferdig på 2 år? 4. Hvilke kriterier skal gjelde for utsettelse utenom det som allerede gjelder i dag? Her kan man se til ordningen Mat-Nat. har praktisert med gode resultater. 5. Bør praksis rundt tildeling av veileder endres i fortsettelsen? 6. Hvilken påvirkning har det på veilederkapasiteten ved LLE at studenter søker om utsettelse i opptil ett år? Diskusjonen i møtet vil selvsagt bære preg av hva det er som fagmiljøene har funnet fram til, men drøfting av begge sider ved denne ordningen, dvs. den nåværende og den foreslåtte, vil sikkert bidra til å øke klarheten i saken og gjøre det lettere for UUI å komme fram til felles uttalelse. Vedtak: UUI ber undervisnings- og studielederen ved LLE om å lage uttalelse i saken som er basert på diskusjonen i møtet. Uttalelsen bes sendt på sirkulasjon med tidsfrist før endelig innsending til Fakultetet.

9 side 9 av 24 Vedlegg: Mastergjennomstrømning - et studentperspektiv Fakultetene Senter for farmasi Referanse Dato 2006/ LARNI Mastergjennomstrømming - et studentperspektiv Til møte i Universitetets utdanningsutvalg i år la studentrepresentantene fram et dokument hvor en la fram ulike tiltak som kan være med på å bedre studentgjennomstrømmingen på masternivå. Dokumentet, som var utarbeidet av en arbeidsgruppe på oppdrag av Studentrådet, omhandler særlig veiledning, avklaring av masteroppgavens mål, normering i forhold til de ulike fagmiljøenes behov og regler for permisjoner og deltidsstudier. Saken ble drøftet i møtet, og det var enighet om at dette innspillet fra studentene skulle oversendes fakultetene, med anmodning om å vurdere forslagene til tiltak i fakultetenes egne arbeid med å bedre studentgjennomstrømmingen på mastergradsstudiene. Dokumentet fra Studentrådets arbeidsgruppe følger vedlagt. Mvh Vedlegg Kopi: Studentrådet Mette Myrmell Torrissen Utdanningsdirektør Lars Helge Nilsen Rådgiver

10 side 10 av 24 MASTERGJENNOMSTRØMNING et studentperspektiv Dokumentet er resultatet av en arbeidsgruppes prosjekt om hvordan man kan takle utfordringen med lav gjennomstrømning på mastergrad her ved UiB. Denne gruppa ble valgt av studentrådet i Bergen, og studentrådet har også enstemmig vedtatt dette dokumentet. Det er dermed studentene selv som står bak forslaget, for å bedre situasjonen på master og dermed unngå innføring av tidsavgrensning, som vi mener kan få flere uheldige følger. Hovedtiltakene omhandler: veiledning

11 side 11 av 24 avklaring av masteroppgavens mål normering i forhold til de ulike fagmiljøenes behov gode regler for permisjoner og deltidsstudier Bakgrunn for dette dokumentet I den siste tiden, etter innføringen og evalueringen av Kvalitetsreformen, har det blitt et betydelig fokus på at få masterstudenter fullfører på normert tid. Dette blir sett på som en utfordring både av regjeringen og universitetet. I sluttrapporten etter Spørjeundersøking om studiesituasjonen på høgare grad, lagt fram for Universitetsstyret , står det følgende om situasjonen ved UiB: Undersøkelsen har vist at hoveddelen av studentene ved Universitetet i Bergen brukte over normert tid i hovedfags- eller masterstudiet. Om lag 23 % av studentene av det undersøkte utvalget avla eksamen til normert tid mens om lag 73 % har enten avlagt eksamen på over normert tid eller hadde hittil i studiet brukt mer enn normert tid. Variasjonen i gjennomføring var stor mellom fakultetene; MN fakultetet fremstod som det fakultetet med hurtigst gjennomføring hvor over halvparten av studentene avla eksamen til normert tid mens SV fakultetet befant seg i den motsatte enden av skalaen der kun 11 % av studentene avla eksamen til normert tid. I den sammenheng har universitetet begynt å innføre enkelte tiltak, med varierende mottakelse blant studentene. Vi mener at UiB heller bør være opptatt av at man må forsøke å gjøre noe med årsaken til at studentene bruker for lang tid i forhold til det normerte, ikke innføre en rekke mer eller mindre tilfeldige tiltak som tar hånd om symptomene. Er årsaken en systemfeil hos UiB? Er det i normeringen problemet ligger? Er veiledningen utilfredsstillende? Er det studentene som er for sløve? Er de for dårlige til å søke utsettelse om de for eksempel har vært rammet av lengre sykdom? Dessuten må man reise det mest grunnleggende spørsmålet om det faktisk er et problem at mastergjennomstrømningen er såpass lav. Er det en uenighet mellom studentene og universitetet her? Vil studentene tendere til å mene at det ikke er så viktig, mens UiB mener det motsatte? Det skal dessuten tilføyes at man har evaluert virkningene av Kvalitetsreformen svært kort tid etter den faktiske implementeringen. Det er derfor grunn til å tro at man sannsynligvis vil se en klar forbedring mht. tidsbruk etter hvert som hele studentmassen vil være barn av Kvalitetsreformen, og dermed vant til å ha en bevissthet rundt dette med normert tid. Vi som startet studiene høsten 03, samtidig med innføringen av reformen, er jo ennå bare kommet til første året på master. Det viktigste her blir å diskutere hvordan studentene og universitetet i fellesskap kan løse denne utfordringen, ta hver sin del av ansvaret, og sørge for at hver enkelt student får en faglig god utdannelse av høy kvalitet. Det må til syvende og sist være det mest sentrale målet. Fagpolitisk ansvarlig Karen Golmen, og universitetsrepresentant Steinar Heldal, fikk derfor ideen om å nedsette en arbeidsgruppe, valgt av Studentrådet, for å se på masterproblematikken. Gruppa ledes av fagpolitisk ansvarlig, og består av Eirik Løkke, masterstudent i historie, Ida Margrete Ryssdal og Lubna Jaffery Fjell, begge studenter på master i adm.org., samt Anne Høy Horsberg, som går på 5-årig lærerutdanning med integrert master i nordisk og Steinar Heldal. Gruppas

12 side 12 av 24 hensikt er å komme fram til tiltak og løsninger fra studentenes eget synspunkt, og presentere disse i dette arbeidsdokumentet. Det vil videre legges frem for studentrådet før sommeren, og skal så presenteres for UiB i fagpolitisk ansvarligs videre arbeid, bl.a. i Utdanningsutvalgets første møte i høst. Status ved UiB dag: Noen eksempler på tiltak som blir/er innført for å øke gjennomstrømningen Som sagt er det stor variasjon innenfor de ulike fakultet og institutt ved UiB på hva som er gjort i forhold til denne utfordringen. Her kommer noen eksempler for å illustrere mangfoldet i tiltak som allerede fins eller er under planlegging. Flere av disse er meget gode ideer, som gruppa håper også kan spres utover resten av universitetet. På HF-fakultetet har man i sin handlingsplan for masterstudiet bl.a. foreslått å gå gjennom de reglene og retningslinjene som regulerer masterstudiet, for å om nødvendig justere disse, samt for å lage en brosjyre som kan brukes som verktøy for studenter og ansatte. Dessuten vil man anbefale studenter å velge oppgaver som er knyttet til de ansattes egen forskning, opprette studiemestringsgrupper for masterstudenter som har problemer, gi instituttvise veiledningsseminarer og øke bruken av biveileder. Alle gode forslag, mener vi. På SV-fakultetet har gruppa fått tilbakemelding på sin forespørsel om tiltak fra sosiologi og geografi. Førstnevnte institutt har bl.a. kuttet i sidetallskravet på sine masteroppgaver, latt studentene ha ett valgemne mindre og arrangerer hvert semester kurset Prosjektbeskrivelse, slik at studentene kommer tidlig i gang med skriveprosessen. Geografi har allerede innført faste innleveringsdatoer, mer styrende veiledningsskjema, samt felles møter mellom instituttene og de studentene som ikke greier å levere på normert tid. De har av konkrete tiltak nå utarbeidet et masterinfo- og veiledningshefte som bedre forklarer hva som forventes av en masteroppgave, fast skrivekurs og fastsetting av semestervise milepæler med presentasjon og tilbakemelding. Også her fins mye andre institutt sikkert kan benytte seg av. Definisjon og utdypning: hva er en masteroppgave? En grei avklaring i forhold til denne diskusjonen, er å bli enige om hva en masteroppgave faktisk er, og skal være, noe som av og til har vært et litt omdiskutert tema. Bør vi få et litt mer realistisk begrep om hvor stor og omfattende denne skal være? Mange får nok problemer med å fullføre oppgaven på normert tid fordi de har en altfor ambisiøs problemstilling, og får problemer med å begrense oppgaven. Masteroppgaven er ingen hovedfagsoppgave, og det er nødvendig med en viss holdningsendring blant studentene, og ikke minst bevissthet hos veilederne på dette punktet. Studentenes gjengse oppfatning er faktisk ofte at mastergraden som helhet er for omfattende for to år, og dette må det gjøres noe med.

13 side 13 av 24 UiB definerer i sørviserklæringen mastergraden slik: Eit masterprogram er eit toårig fordjupingsstudium som byggjer på bachelorgraden, og det inneber to år med vidare studium innanfor det faget du tidlegare har spesialisert deg i. Det blir lagt stor vekt på eigeninnsats i form av eit større skriftleg arbeid, oppgåveløysing og aktiv deltaking i undervisninga. Eit masterprogram fører fram til ein mastergrad. Er masteroppgaven så et forskningsprosjekt? UiB kaller den jo her bare et større skriftlig arbeid. Vi mener definisjonen på hva masteroppgaven er, må komme fra fagmiljøene selv. Disse bør gå gjennom normeringen, og finne ut om denne er realistisk i forhold til de krav som stilles til den ferdige oppgaven. Er det et misforhold her, må man da tilpasse tidsperspektivet, eller man må tilpasse kravene. Hovedpoenget vårt er at det må være en klar konsensus mellom universitetet og studentene om hva masteroppgaven skal være. Dette oppnås gjennom god kommunikasjon fra fagmiljøenes og universitetets side (se Geografis infohefte ovenfor), samt god veiledning. Konkrete tiltak foreslått av gruppen Siden man fra universitetets side legger et såpass sterkt press på studenten om å bli tidsnok ferdig med mastergraden sin, mener vi det er naturlig å også peke på hva UiB selv kan bidra med for å oppnå dette. Vi i gruppa har derfor diskutert ulike konkrete handlingsalternativ, hvor man da altså både tar utgangspunkt i universitetets rolle, og samtidig hva studentene kan gjøre selv. Som sagt innledningsvis, er det svært viktig at man kommer fram til et sett felles løsninger som begge parter kan enes om, og der kvaliteten på studiet er hovedprioritet. En bør kanskje først gjøre seg opp en mening på det prinsipielle plan angående om man skal satse på generelle oppfordringer, eller om man skal legge seg på en linje med pisk eller gulrot. Uansett vi har kommet opp med noen tiltak vi tror kan være nyttige å vurdere, og trukket ut noen hovedområder som vi mener det er viktigst å satse på. Veiledning UiB forplikter seg i følge Sørviserklæringen til å: Gi god informasjon om mastergradsstudiet, rettleiing og kontraktsforhold Ta deg aktivt med i eit fagleg fellesskap med rettleiar(ar) og fagmiljø Gi deg individuell opplæring og rettleiing Syte for at intensjonane i masterkontrakten blir ivaretatt, blant anna ved å syte for at rettleiar og institutt følgjer opp kontraktfesta plikter Syte for at det er rutinar som gjer det lett å få hjelp om noko skjer seg God veiledning er sannsynligvis en av de viktigste forutsetningene for at studenter skal lykkes på master. Nyttige, regelmessige veiledningstimer er noe man både har, og må, ha krav på. Det er viktig at både studenten og veilederen tar dette seriøst, er

14 side 14 av 24 godt forberedte til hver veiledningstime, og samtidig har progresjonen i bakhodet. Det er et problem at noen masterstudenter mottar for lite og for dårlig veiledning, med mangel på kvalifisert biveileder for eksempel. Det er også meget viktig at veilederne tar sin oppgave svært seriøst, og at man prøver å skape en holdning om at det også er veilederen sitt problem om studenten ikke greier å fullføre på rimelig tid. Gruppa ønsker: o at veileder og student skal skrive under på et oppmøteskjema hver gang de har hatt veiledningstime, for å sikre at studenten mottar jevnlig veiledning o at veiledningsfristen må holdes, både av UiB og studenten o at det er studenten som belønnes for å levere på normert tid, ikke veileder, slik man har prøvd ut på HF. Man kan for eksempel ta med fullføring på normert tid i karaktervurderingen, slik at man får trekk for å levere sent o at det bør settes en begrensning på hvor mange forpliktelser en veileder kan ha utenom, for at hun/han skal kunne konsentrere seg om å gjøre en god veiledningsjobb o at det bør standardiseres når man får veileder og når man skal begynne å skrive o at det må være lett for studenten å få utsettelse om veileder ikke har oppfylt de krav som stilles til denne, og ikke har vært til stede osv. o at UiB må kunne ha noen sanksjonsmuligheter i fall enkelte institutt og veiledere ikke oppfyller kravene som stilles i forhold til en god veiledningstjeneste Permisjon/utsettelse og deltidsstudier På universitetet i dag finnes det noe varierende praksis angående permisjon og utsettelse på de ulike masterprogrammene. Stort sett er det uproblematisk å få permisjon av tvingende velferdsgrunner, så lenge man ikke ser at det i for stor grad vil gå utover arbeidet med masteroppgaven. Når det gjelder andre årsaker, som for eksempel heltidsverv i studentpolitikken, har man opplevd mer forskjellige reaksjoner. Vi mener disse praksisene i så stor grad som mulig bør standardiseres, slik at man unngår at noen lettere får fritak enn andre. Vi er enige med UiBs reglement om at permisjon skal dokumenteres grundig, og gruppa mener at så lenge dette kravet er oppfylt, og det er gode grunner det er snakk om, skal studentene lett få kunne ta permisjon. Da kan UiB eventuelt registrere at det har vært en permisjonsperiode i løpet av den tiden studenten har brukt på mastergraden sin, og så ikke regne med permisjonen når man ser på hvor lang tid studenten har brukt til sammen. Da har studenten hatt gyldig fravær, og i realiteten fullført graden på den toårige normerte tiden. Det bør også opplyses bedre i forkant av masterstudiet om muligheten for å søke om å være deltidsstudent, slik at man tenker over om man har mulighet til å studere på heltid, eller om man kan ta det på deltid i stedet. Det understrekes fra gruppens side at dersom masterstudenter kommer med en klar idé om hva de vil skrive masteroppgaven sin om, og at dette er reelt nybrottsarbeid,

15 side 15 av 24 må man fortsatt få ha muligheten til å bruke noe mer tid, og få utsettelse på faglig grunnlag. Dette vil da selvfølgelig være en vurdering som veileder og student skal komme fram til i fellesskap, og vil sørge for at nye ideer kan utforskes, selv om dette bryter med Kvalitetsreformens målsetning om å fullføre på normert tid. Oppsummert vil gruppa: o at praksisen for permisjon fra mastergrad standardiseres i den grad det er mulig, samt at det skal være lett å få permisjon/utsettelse med god grunn o at studenter i forkant opplyses om muligheten for å være deltidsstudent Faglige, undervisnings- og vurderingsmessige tiltak Det er mange ting som kan tas tak i innen disse feltene, men noe av det mest sentrale mener vi er å sørge for en god metodeundervisning innen alle fagretninger. Dette vil sikre at man slipper å bruke tid på å finne og lære seg metodeteori selv, og at man dermed sparer mye tid i begynnelsen av oppgaveskrivingen. Videre kan det være en idé å tenke ut alternative ordninger i forhold til masterprogrammene, som for eksempel den løsningen SVs program Regioner og regionalisering, med en yrkesrettet masteroppgave på 30 poeng for de jobborienterte, mens man også har en mer teoretisk 60 poengs oppgave for de som vil gå videre mot en lysende forskerkarriere. Dette tror gruppa vil føre til bedre gjennomstrømning, siden studentene da kan velge den retningen som passer dem best. Ellers er det selvfølgelig viktig at studentene kommer i gang med skrivingen og planleggingen av oppgaven sin relativt raskt. Derfor anbefaler gruppa at den ordningen mange allerede praktiserer, med et innledende skrivekurs og/eller emne hvor man lager prosjektskisse, innføres i første semester på alle masterprogrammene. Dessuten er det meget positivt å få være del av et forskningsmiljø når man er masterstudent, da statistikken viser en mye høyere grad av gjennomstrømning hos studenter som for eksempel deltar i ulike prosjekt. UiB bør sammen med de ulike forskningsmiljøene bli flinkere til å gå ut og informere studentene om disse prosjektene, for eksempel på Mi Side, slik at flere studenter blir klar over at denne muligheten finnes. Noe som også er viktig å reflektere litt over i forhold til disse tiltakene, er sammenhengen mellom inflasjon i gode karakterer og lav gjennomstrømning; det at man bruker lengre tid for å oppnå en bedre karakter. Løser man tidsproblematikken, vil man kanskje se at noe av karakterproblematikken løses som en konsekvens av dette. Flere tiltak gruppa forslår, er: o at det bør innføres sidekrav, altså avgrensning på masteroppgavens lengde, slik som for eksempel SV allerede har gjort o at det bør settes tidsfrister underveis med for eksempel fremføringer og foreløpige innleveringer (se Geografis ordning)

16 side 16 av 24 o at man kan innføre en kvalitetspris som gis som ekstra bonus til en særlig flink foreleser, der denne velges av en bredt sammensatt komité, slik at man får et positivt fokus på viktigheten av god undervisning Oppsummering Kort oppsummert er det viktigst at alle må gjøre jobben sin her; studenten, instituttene, fakultetene og hele universitetet må ta sin del av ansvaret for å etterleve normeringen og endre holdningen i forhold til masteroppgaven. Det aller viktigste UiB bør ta tak i videre, mener vi er veiledningen, avklaring av masteroppgavens mål, normeringen i forhold til de ulike fagmiljøenes behov, samt gode regler for permisjoner og deltidsstudier. Til sist vil vi igjen understreke at vi ennå bare så vidt har fått implementert Kvalitetsreformen, og at man ikke nødvendigvis trenger å gå til drastiske tiltak ennå. Ting vil sannsynligvis bedre seg etter hvert. Frem til da er det viktig å fokusere på årsakene og løsningene på disse ikke bare gjøre noe med symptomene. Karen Oldervik Golmen Ida Margrete Ryssdal Lubna Jaffery Fjell Eirik Løkke Steinar Heldal Anne Høy Horsberg

17 side 17 av 24 Eksempel på gjennomstrømningstiltak ved sosialantropologisk institutt, UiO: Fagpolitisk ansvarlig i NSU Bergen og forhenværende leder for studentparlamentet i Oslo, Lina J. Strand, har pratet en del sammen om gjennomstrømningen på master. Hun tipset meg om flere gode tiltak gjennomført av sosialantropologisk institutt ved UiO. Fra å være et fag der studentene brukte svært lang tid på gjennomføre studiet, har det nå blitt det programmet ved UiO med størst gjennomstrømning. Jeg tok derfor kontakt med Kirsten Greiner, studiekonsulent ved instituttet siden 2002, som sendte meg et skriv og et foredrag hun har laget om gjennomstrømning på deres masterprogram. Flere av disse tiltakene hører under områder vi i mastergruppa har omtalt i dokumentet Mastergjennomstrømning et studentperspektiv, mens andre er nye ideer som NSU Bergen mener er interessante også for UiB. De følgende utvalgte tiltakene som er gjennomført dreier seg om: - Forberedelse før opptak til masterstudiet - Veiledning gjennom normert studieløp - Undervisning og eksamen - Oppfølging av progresjon - Sanksjoner overfor studenter som ikke gjennomfører på normert tid - Kullfølelse - Dialog og åpenhet mellom studentene og ansatte Forberedelse før opptak til masterstudiet Med toårig masterprogram inkludert ett semester feltarbeid, har studentene kun et kort høstsemester til å gjennomføre flere emner og forberede feltarbeidet. Instituttet har tatt høyde for dette blant annet ved å kreve en prosjektskisse som obligatorisk del av søknad til masterprogrammet. Skissen skal være på om lag én side og gjøre rede for tema, problemstilling og sted for feltarbeidet. Den har ingen betydning for rangering av søkere til programmet, men har flere andre viktige funksjoner. Potensielle masterstudenter må allerede før de starter studiet, ha gjort noen valg og ha en formening om tema og sted for masteroppgaven. Slik frigjøres mye av høstsemesterets knappe tid til å fokusere på å tilegne seg faglige kunnskaper og legge grunnlaget for et vel fundert og forberedt feltarbeid. Vitenskapelig ansatte gjennomgår alle skissene før studiestart og studenter hvis prosjekter virker vanskelige å gjennomføre innenfor masterprogrammets struktur, innkalles til samtale med fagperson. Hensikten er å klargjøre eventuelle vanskeligheter studenten kan støte på og å veilede studenten fram til et prosjekt som er gjennomførbart. Allerede i informasjonen på web om søking til masterprogrammet, oppfordres søkerne til å gjøre seg kjent med forskningen ved instituttet og å rådføre seg med de ansatte for å få hjelp til valg av eget masteroppgaveprosjekt.

18 side 18 av 24 Nytt av våren 2006 var at studentene arrangerte et åpent møte for mulige søkere til masterstudiet. Masteransvarlig og studiekonsulent var til stede for å informere og forberede de potensielt nye studentene til studiet. Veiledning gjennom normert studieløp Studentene får så langt det lar seg gjøre oppnevnt en veileder med kompetanse innenfor deres område. Prosjektskissene muliggjør tildeling av veileder allerede tidlig i det første semesteret Veilederen skal i utgangspunktet følge studenten gjennom hele studiet. Veiledningsforholdet er strengt regulert. Det varer i studiets normerte fire semestre, med mulighet for forlengelse kun ved permisjoner og annet gyldig fravær fra studiet. Dette gir studentene er klart tidspress og har høyst sannsynlig bidratt til den høye gjennomstrømningen på programmet. Veiledningen er også regulert i forhold til antall veiledningsmøter per semester med tre møter i første semester, ett i andre, fire i tredje og fem i fjerde semester. Det gis ikke anledning til å overføre ubenyttede møter til et annet semester. Konsekvensen blir at det ikke lønner seg å spare på veiledningen, men å benytte de møtene man har krav på hvert semester. Dette gir mer jevnlig kontakt mellom student og veileder og jevnere arbeid med masteroppgaveprosjektet. I tillegg blir veiledningsforholdet og det tilhørende arbeidet mer forutsigbart for både student og veileder. Undervisning og eksamen I sitt første semester leverer studentene en prosjektbeskrivelse som omfatter planlegging, presentasjon og diskusjon av det kommende feltarbeidet og masteroppgaveprosjektet. Skissen studentene skrev som del av søknaden til masterprogrammet, munner altså et halvt år senere ut i en prosjektbeskrivelse som danner grunnlag for feltarbeidet og feltrapporten som igjen er grunnlag for selve masteroppgaven. Studentene får oppfølging og hjelp til utforming av prosjektbeskrivelsene i seminarene og via møter med veileder. De som ikke får godkjent prosjektbeskrivelsen i første omgang, innkalles til veiledningssamtale med fagpersonen som vurderte beskrivelsen og får anledning til levere en forbedret prosjektbeskrivelse. Instituttet har med studieopplegget på det første semesteret hatt som klart siktemål at studentene skal oppleve kontinuerlig læring, trening og oppfølging slik at de mestrer de faglige kravene og gjennomfører semesterets aktiviteter og eksamener godt forberedt til det kommende feltarbeidet. For å ytterligere tilrettelegge for høy gjennomstrømning, har instituttet valgt å tilby ekstra eksamener forbeholdt de som stryker i første semester. Eksamenene arrangeres i januar. De aktuelle studentene får således en ny anledning og kan starte feltarbeidet med bare noen ukers forsinkelse i det andre semesteret.

19 side 19 av 24 Tilbake fra feltarbeid følger studentene obligatorisk undervisning i form av skriveseminar og litteraturseminar i det tredje og fjerde semesteret. Den faglige felleskunnskapen sikres gjennom noen felles forelesninger. Samtidig gis det rom for fordypning innenfor eget interessefelt ved at studentene velger blant flere seminarer med ulik fokus. Undervisningen skal blant annet styrke studentenes faglige innsikt og kritiske evner, samt hjelpe dem i prosessen med å skrive masteroppgaven. Eksamen både i skrivekurset og litteraturseminaret er i form av deltakelse og innlegg i seminar, da instituttet ikke har ønsket å presse studentene til faglige prestasjoner på ordinære eksamener, men heller la dem fokusere på framdrift og de faglige prestasjonene i selve masteroppgaven. Oppfølging av progresjon Administrasjonen ved Sosialantropologisk institutt har oversikt over om studentene følger normert studieopplegg eller ikke. Normalt kontaktes de studentene som ikke gjennomfører første og andre semesters obligatoriske innleveringer og eksamener i den hensikt å finne ut om de ønsker å slutte på masterprogrammet, om de har grunnlag for å søke permisjon eller det er andre forhold som har bidratt til at de ikke har fulgt normert progresjon. Sanksjoner overfor studenter som ikke gjennomfører på normert tid Studentene mister mulighet til veiledning etter to år på masterprogrammet. Det oppfattes som lite gunstig å skulle sluttføre masteroppgaven uten veiledning, noe som bidrar sterkt til at studentene gjennomfører på normert tid. Kullfølelse Mens tidligere hovedfagsstudenter sjelden identifiserte seg med et kull, går det klart fram av masterstudentenes tilbakemeldinger at de føler samhørighet med de andre som startet samtidig og at de betrakter seg som et kull. Det synes tydelig at undervisningsopplegget og ansattes fokus på kull bidrar til slik kullfølelse. Studentene føler at de er i samme båt og kan trekke på, og hjelpe, hverandre faglig. Ikke minst opplyser de at de føler forventning fra andre i kullet om at de skal klare å gjennomføre på normert tid. Å gjennomføre på normert tid oppfattes av studentene som positivt og noe man skal søke mot å oppnå. Dialog og åpenhet mellom studenter og ansatte Programrådet, instituttets organ med ansvar og myndighet for den løpende driften av instituttets studieprogrammer, har nedlagt et betydelig arbeid med å utforme og forbedre masterprogrammets struktur, undervisning og vurderingsformer. Spesielt har programansvarlige for mastergraden demonstrert stor faglig kompetanse, god oversikt over struktur og mål i masterprogrammet, og ikke minst vist åpenhet for innspill fra studentene. De to studentrepresentanter i Programrådet har kommet med mange og nyttige innspill som har gitt grunnlag for diskusjon og endringer. De har vært svært aktive, dyktige til å fremme studentenes interesser og ønsker og samtidig evnet å se

20 side 20 av 24 administrative og faglige utfordringer. Administrasjon ved instituttet har evnet å fange opp usikkerhet, misnøye og ønsker fra studentene og videreformidlet til Programrådet. Likeledes har administrasjonen ved instituttet hatt en aktiv rolle i utarbeiding av forslag og implementering av intensjoner og vedtak. Hele staben ved instituttet har vært engasjert i etableringen av masterprogrammet og er fremdeles aktive i videreutviklingen av det. På månedlige stabsmøter og årlige stabsseminarer er undervisning, eksamensformer, sensur, karakterfordeling og gjennomstrømning på masterprogrammet ofte gjenstand for diskusjon. Masteransvarlig har brukt mye tid på å informere resten av staben om masterprogrammet og om masterstudiet kontra hovedfagsstudiet i forhold til veiledning, sensur og krav til progresjon. Dette har medført at de ansatte bestreber seg på å veilede egne studenter fram til gjennomføring av programmet på normert tid. Hvert år gjør studentene og fagpersonale en evaluering av masterprogrammets første semester. Likeledes er hele masterprogrammet gjenstand for årlig evaluering. Flere av endringene i undervisningsopplegget er en direkte følge av tilbakemeldinger fra studentene. Masteransvarlig er til stede på møter med studentene, han har en åpen dør for studentene, er lydhør og ønsker innspill velkomne. Denne åpenheten for forslag og tilbakemeldinger har vært merkbar med overgangen fra hovedfagsstudiet til masterprogrammet. Ikke minst kommer dette til syne på orienteringsmøter. Tidligere orienteringsmøter for hovedfagsstudenter var nettopp orientering til studentene om kurs, pensum, eksamener og frister. Orienteringselementet er bevart i dagens møter med masterstudentene, men her er tilbakemelding og diskusjon om masterstudiet vel så viktig. Masteransvarlig og administrasjonen ved instituttet har bevisst søkt å bruke denne muligheten til å få vite hva studentene er usikre på, hva de er fornøyde og misfornøyde med og hva de ønsker annerledes. Møtene bærer preg av god og åpen dialog. Instituttet avholder møte for nye masterstudenter i august og nok et møte med de samme studentene i november/desember. Neste møte avholdes i august når de har kommet tilbake fra feltarbeid og det siste møtet legges til våren i studentenes fjerde semester. Representanter for studentenes fora, foreninger og utvalg har anledning til å presentere seg og sitt arbeid på møtene. Instituttet verdsetter høy aktivitet i studentfora som skaper større tilhørighet til instituttet og faget, gir studentene økt kompetanse på mange områder og bidrar til flere og bedre tilbakemeldinger til instituttet. Til tross for stor lydhørhet, fremhever imidlertid både masteransvarlig og administrasjonen viktigheten av å gjennomføre masterprogrammet på normert tid i alle møter med studentene. Dagens masterstudium er resultat av flere års dialog og samarbeid mellom vitenskapelig ansatte, administrativt ansatte og studentene. Vel gjennomtenkte undervisnings- og eksamensformer, kombinert med veiledning, åpenhet og oppfølging på den ene siden og formaninger, stram struktur, regler og sanksjoner på den andre siden, resulterte i at instituttet lyktes i sin målsetting om faglig høy standard, fornøyde studenter og høy gjennomstrømning på masterprogrammet.

21 side 21 av 24 (Tiltakene er hentet fra dokumentet om gjennomstrømning ved sos.ant., UiO, skrevet av Kirsten Greiner. For mer informasjon, se vedtaksfullmektigs navn vedtaksfullmektigs stilling paraferers navn paraferers stilling Vedlegg Kopi

22 side 22 av 24 UUI-sak 14/08 Vedlegg UUI sin funksjon så langt Mandat for UUI ved LLE TI Målet med å ta opp denne saken nå er å få fram diskusjon om UUI sin funksjon så langt etter et uformelt og fire formelle møter (dette inkludert), og eventuelle forslag om forbedringer. Der er hovedsaklig tre momenter undervisningsleder vil sette fokus på: 1. Behandling av saker. I utgangspunktet er spørsmålet her om medlemmene synes de har gode nok muligheter til å påvirke utfallet av saker på UUI-møtene. Eller er det slik at for mange saker allerede er bestemte på forhånd? Her kan man skille mellom saker som går ut på diverse administrative frister og rutiner og saker av en mer gjenerell og faglig betydning. En del rutiner er rent adminstrative og er nødvendige for å kunne organisere det administrative arbeidet i et stort institutt med flere som jobber med samme oppgaver. Her kan man nevne rutiner rundt eksamensarbeid, timeplanlegging og til dels studieplansaker. Som et forsøk for å forbedre saksbehandlingen i UUI har undervisningsleder nå begynt å varsle saker på forhånd. Meningen med dette er å gi koordinatorene muligheten til å presentere disse sakene i de respektive fagmiljøene i god tid før møtene. Det kan føre til bedre saksbehandling og mer effektiv diskusjon i UUI-møtene. 2. Flere saker fra fagmiljøene? Som sagt innledningsvis har UUI nå hatt i alt fire formelle møter etter oppstarten av LLE og i tillegg et uformelt møte i begynnelsen av september. I denne perioden har det vært slik at sakslista har vært bestemt av undervisningsleder, utenom studieplansaker har det ikke vært saker fra enkelte fagmiljø ved LLE. For å få et mer aktivt UUI på beina tror jeg det kunne være av det gode at fagmiljøene tok mer initiativ til innsending av saker til UUI. Dette skal ses på som en oppfordring til fagmiljøene, men ikke noe tvang. 3. Sammensetningen av UUI på de enkelte møtene. Det tredje punktet gjelder sammensetningen av UUI på de enkelte møtene. Ifølge mandatet til UUI skal medlemmene være fagkoordinatorer og programkoordinatorer ved LLE i tillegg til studentrepresentanter. Nå er det slik at de fleste sakene vi tar opp i UUI har å gjøre med fagene og fagkoordinatorene, og i mindre grad med programmene. Her er det aktuelt å diskutere om frammøte på UUI-møtene skal styres av de sakene som blir tatt opp, slik at programkoordinatorene normalt kun innkalles når saker på sakslista dreier seg om programmene. Uansett vil alle medlemmer if. mandatet få tilsendt kopi av innkalling med sakspapirer og referat i etterkant av møtene. Innfører vi en slik ordning må det fokuseres på at alle synspunkter blir hørt og ivaretatt til enhver tid. Flere momenter kan selvsagt tas opp. Saksdokumentasjon vedlagt.

23 side 23 av 24 Vedlegg: Mandat for UUI: Utvalget for undervisning og internasjonalsering (UI) er et koordinerende og rådgivende organ i saker som gjelder undervisning og internasjonalisering. Utvalget jobber for at instituttets strategiske mål for undervisning og internasjonalisering blir oppfylt. Utvalget skal gi råd til instituttleder når det gjelder mål og ønsker for instiuttets langsiktige satsninger innen dette området. Studie- og emneplanendringer ved insittuttet skal behandles i utvalget. Undervisningsplanlegging, inkludert budsjettdisponeringer i forhold til timelærere på et overordnet nivå, blir også behandlet i utvalget. Utvalget ser til at instituttets undervisning blir jevnlig evaluert. Utvalget behandler og kommer med innspill til instituttets utdanningsmelding. 2. Representasjon Undervisningsutvalget består av undervisningsleder, fagkoordiantorer og programkoordinatorer. Sekretær for utvalget: leder for studiegruppen (studieleder). Utvalget har også to studentrepresentanter. Fagkoordinatorer ved instituttets undervisningsfag på lavere og høyere grad. - Allmenn lingvistikk og datalingvistikk - Allmenn litteraturvitenskap - Norsk som andrespråk - norskkursene - Humanistisk informatikk - Klassisk filologi - Kunsthistorie - Nordisk - Teatervitenskap Programkoordinatorer for studieprogram som ligger til LLE - Bachelor i retorikk - Bachelor i kjønnsstudier - Bachelor i estetiske fag (har ingen egen programkoordinator) - Bachelor i litteraturstudier - 5-årig lærerutdanning, integrert mastergrad i nordisk Undervisningsleder har ansvaret for å kalle inn til møter, og innkallingen skal sendes ut minst tre dager før møtet. Sakspapir kan ettersendes eller legges fram i møtet om nødvendig. Undervisningleder og studieleder skriver referat fra møtene. Møteinnkalling og referat sendes medlemmene på e-post og publiseres slik at disse blir allment tilgjengelig.

24 side 24 av 24 UUI-sak 15/08 Har orienteringsmøter gått ut på dato? TI Med tilkomsten av Mi side og andre informasjonskanaler for studenter og ansatte har det kommet fram ideer om å begrense mengden av orienteringsmøter i august og januar og på den måten frigjøre tid for ansatte til ande formål. På nettverksmøte for undervisningslederne kom det fram en del misnøye med nåværende ordning fra andre institutter. Argumentene som har kommet frem som taler mot nåværende ordning hvor man ofte fokuserer på å orientere emnevis om studiene er bl.a. disse: 1. Nåværende ordning med o-møter hvor det orienteres om enkelte emner er en arv fra den tid studenter ikke hadde tilgang til internett og Mi side og derfor var en slik presentasjon nødvendig. 2. Nå kan studenter innhente mange av de opplysningene de får på o-møter via Mi side. Dette gjelder f.eks. pensumlister, timeplaner, studieplaner og andre praktiske ting rundt enkelte opplegg. 3. Fra en del av instituttene rapporteres det at frammøte av studenter på o-møtene kunne vært bedre. 4. Det er i mange tilfeller slik at det som blir sagt på o-møter gjerne gjentas i første undervisningstime. 5. Faglig ansatte kan bruke tiden som ellers går til o-møter til andre ting, f.eks. undervisningsforberedelse eller forskning. 6. Det er også et spørsmål hvordan vi disponerer tiden til studiekonsulentene i semesterstartuken. Mange orienteringsmøter gjør at studiekonsulentene er lite tilgjengelige for henvendelser i den perioden. Studiekonsulentene ved LLE er gjerne med på rundt 10 o-møter i løpet av uken. Noe informasjon er likevel vanskelig å gi på nettet, iallfall slik studentportalen er bygget opp i dag. Dette gjelder spesielt informasjon om faget som helhet, emnekombinasjoner i spesialiseringen, anbefalte kombinasjoner o.s.v. Det bør også holdes informasjonsmøter eller velkomstmøter for nye BA-programstudenter (om høsten) og for nye masterstudenter når det er opptak. Det har vært nevnt at storinstituttene kan ta vare på studentene sine på en annen måte i semesterstartuken, f.eks. med felles samling med faglige og kulturelle innslag og servering. Det mest aktuelle er trolig fagvise møter hvor man blir kjent med studenter, den faglige staben, og hvor man får en presentasjon av selve faget. Der kan man også gi informasjon om emnekombinasjoner o.a. praktiske ting som er spesielt knyttet til faget. Thorsteinn G. Indridason undervisningsleder Ranveig Lote studieleder