NORGES STØRSTE UAVHENGIGE POLITIMAGASIN

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "NORGES STØRSTE UAVHENGIGE POLITIMAGASIN"

Transkript

1 NORGES STØRSTE UAVHENGIGE POLITIMAGASIN Politiforum NR SEPTEMBER 2003 LØSSALG KR. 35, Kriminelt utbytte skal inndras Ny manual for politiet

2

3 LEDER Infotjenesten ved Oslo-politiet feilinformerer Virkeligheten kamufleres. På Aftenpostens førsteside var det 1. september et oppslag med tittelen: Politiet til innbruddsoffer: Finn fingeravtrykk selv! Inne i avisen forteller informasjonssjef Sagedal ved Oslo politidistrikt det må ha vært en svikt i rutinene at politiet ikke kom for å etterforske et helt vanlig innbrudd i kontorlokaler. Informasjonssjefen siteres på at innbruddsofferet burde ha fått hjelp og oppfølging. Dette blir å kaste blår i øynene på befolkningen. Det er faktisk rutine ved Oslo politidistrikt å ikke etterforske innbrudd i kontorer på helgetid. Og ikke bare i Oslo. Dette er også tilfellet i mange andre politidistrikt over det ganske land. Innbrudd i kontorlokaler eller privatboliger skal ikke etterforskes på helgetid er ofte en stående ordre. Det er verken penger eller mannskap tilgjengelig. Standardmeldingen ut til innbruddsofferet fra politiet blir gjerne: Forsøk å la alt stå, eventuelt legg objekter som gjerningsmannen kan ha tatt på til side, så kommer etterforskere så snart de kan over helga. Det hadde vært mer redelig av informasjonsjef Sagedal å informere befolkningen om at det bare er å forberede seg på at dette blir det mer av. Hyperaktive kriminelle gjengangere må ha penger til sine brukerdoser og livsførsel hver dag. At et enkelt innbrudd i kontor får førstesideoppslag i Aftenposten tilskrives at det var en statsråds sønn som var involvert. Tør politiet gå ut med hvor mange innbruddsoffer som får lignende meldinger? Det var nettopp slike gjerningsmenn det nedlagte gjengangerprosjektet i Oslo skulle ta seg av hyperaktive gjengangere som forøvet hverdagskriminalitet. Men dette prosjektet så aldri dagens lys, visstnok på grunn av pengemangel. Det er dyrt å være fattig! Næringsminister Ansgar Gabrielsen sa til Aftenposten: "Det er nedbrytende for samfunnsmoralen når politiet ikke har tid til å stikke innom et innbrudd som dette." Ingen er uenig med Gabrielsen i det. En nyere undersøkelse viser at det å ikke kunne hjelpe publikum er noe av det som virker mest belastende på politiansatte. Det betyr lite for etterforskningen at fornærmede må vente på politiet, fortsetter Sagedal i Aftenposten dagen etter. Ikke? Spør kriminalavdelingen om betydningen av raskt å finne spor i forhold til å finne tjuvegods som kjapt omsettes. Og en annen ting, har Sagedal forsøkt å arbeide på, eller bo på et åsted i 24 timer (jf. Oslo politiets serviceerklæring) mens man venter på politiet? Hva gjør dèt med befolkningens tiltro til et slagkraftig og effektivt politi? Politilederne må ikke være redd for å gi et riktig bilde av situasjonen, på sikt skader det mer enn det gavner å unnlate å fortelle hvordan virkeligheten er. LES OM: 4 Ny «manual» skal effektivisere politiets arbeid med inndragning 6 Vi skal bli bedre på inndragning 7 Engasjert debatt i løvens hule 9 Forbundslederen mener 10 Åsta-ulykken: Politiet taklet katastrofen 12 Flere grensenære kontroller nødvendig 13 Eksplosiv vekst i prostitusjonsmiljøet 14 Beredsskapstroppen nye opptak i Per Engebretsen ny forhandlingsdirektør i UHO 16 Høverstadutvalget vil ta, Agder har ingen å gi 18 Politihelikopteret en realitet 20 Instruksjon for knapper og glansbilder 23 Kanskje er politiet verdt en pris 24 Innlegg og debatt 27 Pf i Agder 28 PolitiforumBil: Smak av lexus x 2 30 Siste nytt fra PF 31 Med blanke messingen 32 Problemområder i SEFO-saker 34 Politiets skjeve verden ANSVARLIG REDAKTØR Ole Martin Mortvedt Mobil: ANNONSEKONSULENT Anne-Mette Lutro Telefon Mobil: Telefax BID: aml007 ÅRSABONNEMENT FOR POLITIFORUM KR. 350, Ring vår annonsekonsulent for bestilling Redaksjon: Storgt. 32, 0184 Oslo Telefon Telefax Frister for innlevering av stoff til nr Stoffet bør være på diskett eller mail og må være redaksjonen i hende innen: Alt vedrørende adresseforandringer sendes direkte til redaksjonen Layout, sats og trykk: Merkur-Trykk AS Stanseveien 9, Oslo Telefon Telefax ISSN: POLITIFORUM UTGIS AV POLITIETS FELLESFORBUND Red. avsluttet: Ettertrykk kun tillatt mot kildeangivelse Skal bli bedre på inndragning. Politifolk taklet Åstaulykken. Flere grensenære kontroller nødvendig. Politihelikopteret en realitet. 94. ÅRGANG FORSIDE: Kriminelt utbytte skal inndras Foto: Eivind Røhne,

4 De kriminelles utbytte skal tas: Ny «manual» skal effektivisere p Bare promiller av de kriminelles utbytte i Norge blir inndratt. I praksis betyr det at "kriminalitet lønner seg", og det bidrar til å undergrave virkningen av straffeforfølgningen for øvrig, slik ass. spesialråd Anne-Mette Dyrnes i Justis-og Politidepartementet ser det. TEKST OG FOTO: ODDVAR LIND Nå har hun skrevet en bok på mer enn 250 sider som hun håper vil effektivisere politiets og påtalemyndighetens arbeid med beslag og inndragning av penger og verdier. Hun beskriver bl.a ulike kilder for informasjon og hvordan man skal drive informasjonssøk i disse kildene. I fjor ble det inndratt om lag 40 millioner kroner i Norge. Det er småpenger i denne sammenheng, og det er på høy tid med en mer målrettet innsats på dette feltet. Det vil være en meget god investering, og den bør omfatte hele landet, sier den tidligere førstestatsadvokaten som har vært leder av Økokrims hvitvaskings- Følger man ikke pengesporet, får man ikke tatt bakmennene, sier ass. spesialråd Anne-Mette Dyrnes i Justis-og Politidepartementet, her med manuset til sin nye bok om beslag og inndragning av kriminelle penger og verdier. enhet og inndragningsteamet. Hun vil ikke ut med hvilke målsettinger Justisdepartementet opererer med, men tallet på inndragninger skal vesentlig opp de nærmeste årene. Det er viktig å være "proaktiv" i denne sammenheng. I dag er det som regel slik at politiet først gjør noe etter en anmeldelse, en "reaktiv" handlemåte, sier den 52 år gamle juristen i en samtale med Politiforum. Hvitvasking og korrupsjon Dyrnes var aktor i saken mot Jonas Wold, der det ble foretatt en utvidet inndragning av enebolig og verdier for fire millioner kroner. Hun jobber tett sammen med Eva Joly i regjeringsbygget i Oslo sentrum, og begge er aktive i kampen mot hvitvasking og korrupsjon på det internasjonale plan, særlig gjennom FATF, Financial Action Task Force on Money Laundering. USA og flere andre land inndrar større beløp fra kriminelle miljøer enn vi gjør i Norge. Samtidig har det stor signaleffekt at Sveits, som tidligere var lukket, tar beslag i Marcos-formuen på 683 millioner dollar over fem milliarder kroner og tilbakefører den til den filippinske statskassen. Dette er bare ett av mange eksempler på at det internasjonale arbeidet nytter, slår hun fast. Hvordan kan politiet bruke din nye "manual" Nøkkelord i denne sammenheng er kompetanse og prioriteringer. Vi tror at politiet generelt har for lite kunnskaper til å spore opp og inndra penger. I tillegg er påtalemyndigheten for lite flinke til å starte etterforskning og reise krav om inndragning i retten. Det finnes eksempler på politifolk som ikke vet hvordan de skal få opplysninger ut av en bank. I min bok får politiet og påtalemyndigheten beskrevet hvordan de skal jobbe med beslag og inndragning. Boka har kapitler om bl.a. finansiell etterforskning, bruk av tvangsmidler, som beslag og ransaking, og økonomiske analyser. Den tar for seg jussen. Vi har nå den lovgivning og de metoder som trengs for å ta utbyttet fra de kriminelle miljøene. Organisert kriminalitet handler om økonomisk utbytte. Derfor må utbyttet tas. Hvorfor er pengesporet så viktig? Følger man ikke pengesporet, får man ikke tatt bakmennene. Man finner ikke kriminelle bakmenn med narkotikahund. Avlytting er heller ikke nok. Heller ikke samtaledata, selv om dette kan være viktig. De kriminelle tar sine forholdsregler. De som er proffe, følger med i politiets arbeid. Finansiell etterforskning er viktig. Analyser av forbruk, livsstil, reiser og pengetransaksjoner vil ofte gi interessante resultater. Det kan være dyre biler, båter og hus, prangende livsstil, lav eller ingen inntekt og lignende. Økonomien bør analyseres i flere saker. I boken beskriver jeg hvordan dette kan gjøres i form av analyse av forbruket i forhold til inntektene, analyse av kontantbruken og analyse av transaksjonsprofilen til den mistenkte. Politiet klager over arbeidspresset og papirmengden. Trengs det ikke mer ressurser? Det er mulig. Men ofte er det snakk om prioriteringer og bevissthet, om å lære seg å gjøre dette fortløpende. Man må sikre inndragningskravene med beslag eller heftelse. Straffelovens paragraf 34 er klar: straffbart utbytte skal inndras. Men hittil har man ikke sett de endringer som lovgiver forventet. Det har faktisk vært en nedgang i antall inndragninger de siste to-tre årene inntil vi ser en forsiktig økning første halvår i år. Men det dreier seg bare om toppen av isfjellet og knapt nok det. 4 POLITIFORUM

5 olitiets arbeid med inndragning Hvor finnes de kriminelle pengene i dag? De finnes i mange ulike miljøer og samfunnslag. De er knyttet til smugling av bl.a. narkotika, sprit, tobakk og biler, svart arbeid, menneskehandel og prostitusjon, IKT-kriminalitet, finansielle operasjoner, kunst, forfalskninger og bedragerier, utpressing og torpedovirksomhet, konkurser og våpenhandel, for å nevne noe. Totalt dreier det seg trolig om flere titalls milliarder kroner i Norge. Det svarte økonomien kan beløpe seg til opptil 140 milliarder kroner, viser beregninger. Miljøene omfatter alt fra hvitsnippforbrytere til internasjonale ligaer og MCkriminelle miljøer. Noen av disse miljøene er meget brutale. Du sier at kriminalitet lønner seg i dag? Ja, dessverre er det i stor grad riktig. Det finnes mange eksempler på at kriminelle beholder store verdier etter et partre år bak murene. Vi ser 20-åringer som FOTO: Politiet følger kriminelle spor ut i Cyber Space i jakten på å inndra utbytte fra kriminell virksomhet. kjører rundt i rådyre biler, og de er ikke alltid betalt av rike fedre og onkler. For mange mennesker er det støtende å se at kriminalitet lønner seg. Det bryter ned tilliten til rettssystemet og politiet, og det reduserer betydningen av fengselsstraff. I noen tilfeller blir fengselsstraff en "kalkulert risiko". Derfor er inndragning så viktig? Ja, det er penger og verdier det handler om. Når disse inndras, er signaleffekten klar. Jungeltelegrafen løper raskt i disse miljøene. Vi skal øke tempoet og omfanget av inndragningene i årene som kommer. Det vil gi positive virkninger for samfunnet og forhåpentligvis bidra til å redusere kriminaliteten, sier Anne- Mette Dyrnes til slutt. Færre inndragninger Tallet på inndragningsdommer var 656 i 2002 mot 878 året før, dvs. en nedgang på knapt 25 prosent. Det kan tyde på at politiet og påtalemyndigheten jobber mindre ned inndragning enn tidligere til tross for klare oppfordringer fra myndighetene om å øke innsatsen på dette feltet. Det er skjedd en viss forbedring i statistikken siste halvår. I første halvår i år ble det registrert 463 saker med krav om 44,7 millioner kroner, mens tallet for samme periode i fjor var 335 saker med krav om inndragning av 37 millioner kroner, sier Anne-Mette Dyrnes. Men dette er bare småpenger. Det er like lønnsomt å drive med kriminalitet i dag som før lovendringen i Det er fortsatt en gammeldags tankegang som hersker i store deler av politiet: Bur de kriminelle inne og ferdig med det, mener hun. Men påtalemyndigheten kan ikke bare skyve politiet foran seg og si at alt dette er politiets skyld. Påtalemyndigheten skal sørge for at kravet reises i retten. Straffeloven er helt klar på dette punktet: Utbyttet av en straffbar handling skal inndras, dvs. at kriminalitet ikke skal lønne seg, slår hun fast. Vi må styrke utdanningen og bevisstheten på dette feltet. På Politihøgskolen er de mer opptatt av om heroinet er brunt eller hvitt enn på hvordan man skal finne de kriminelles penger. Forelesningene om inndragning begrenser seg til et par timer i semesteret. Det er altfor lite. Her trengs det gjennomgripende endringer, foreslår hun. Kampen mot hvitvasking gir resultater Anne-Mette Dyrnes er aktiv i kampen mot hvitvasking og korrupsjon i regi av FATF, Financial Action Task Force on Money Laundering, et uavhengig organ knyttet til OECD i Paris med et 30-talls medlemmer. Dyrnes leder den norske delegasjonen til FATF, Denne kampen gir resultater. Tallet på skatteparadiser reduseres stadig, og i dag er 10 land svartelistet av FATF. Russland ble nettopp strøket av denne lista, og det er et stort framskritt, sier Dyrnes. De land som er svartelistet, har ennå ikke gjennomført de lovendringer, straffetiltak, innsynsregler, bemanningskrav og implementeringskrav som FATF stiller som minimumskrav for å bekjempe hvitvasking av penger. De 10 landene er: Egypt, Guatemala, Filippinene, Ukraina, Cook Island, Nigeria, Nauru, Myanmar (Burma) og Indonesia, forteller hun. Hvitvasking og skatteparadiser er ofte det samme. I dag finnes det nesten ikke "offshorebanker" i Det karibiske området, og det er blitt vanskeligere å gjemme unna penger i finansinstitusjoner, mener hun. Men det finnes unntak: På Nauru er det minst 300 offshorebanker, hvorav halvparten eies av russere. Alle transaksjoner til og fra Nauru regnes pr. definisjon som mistenkelige, legger hun til. Dermed er det ikke sagt at kampen mot hvitvasking av penger er vunnet. Det finnes trolig hundrevis av milliarder dollar som sirkulerer illegalt i den globale økonomien, og reglene for innsyn og kontroll med elektroniske transaksjoner av penger er altfor dårlige. I tillegg har store land som Russland og Kina kommet med vesentlige bidrag til den kriminelle økonomien, både ute og hjemme. På flere store områder er de kriminelle fortsatt på offensiven. Økokrim krever at elektroniske spor må sikres for å avdekke elektroniske pengeoverføringer knyttet til kriminell virksomhet. I denne sammenheng er det avgjørende at internettleverandørene får pålegg om å opprettholde sine logger over en viss tidsperiode, mener Økokrim. POLITIFORUM

6 Vi skal bli bedre på inndragning Under en ransaking i en leilighet på Grünerløkka i Oslo fant vi nærmere kroner, fordelt på mange små konvolutter. Det skjedde etter at vi sjekket identiteten til en trygdet mann av marokkansk opprinnelse. Han fortalte at pengene var tjent på lovlig vis. Ved nærmere undersøkelse av leiligheten fant vi imidlertid fragmenter av heroin som ikke var synlig for øyet. Det viser hvor viktig det er å følge "pengesporet" helt ut, sier politibetjent Rune Braadland ved Grønland politistasjon i Oslo. Han aktivt med å spore opp kriminelle penger med tanke på beslag og inndragning. Grønland politistasjon er nedlesset i straffesaker: pr. år i en befolkning på vel , hvorav en stor andel er av utenlandsk opprinnelse. Likevel inndras svært lite penger og verdier fra kriminelle miljøer. Men denne situasjonen skal endres, lover Braadland. Vi jobber nå med flere saker som dreier seg om millionbeløp. Beslaget på Grünerløkka vil etter all sannsynlighet føre til at pengene blir inndratt. Det samme gjelder flere av de andre beslagene vi har gjort, presiserer Braadland som har gjennomgått et seks måneders trainee-program om inndragning og beslag sammen med fire kolleger i Oslo-politiet. Det har vært et meget nyttig kurs, og det er veldig positivt at Grønland politistasjon satser på dette. Vi besøkte en rekke forskjellige finansinstitusjoner, og vi har lært mye jus og metodikk som skal brukes i arbeidet med å inndra penger fra kriminell virksomhet, forteller han. Høyt forbruk I dette arbeidet står pengesporet og forbruksmønster sentralt. Det omfatter alt fra gjengkriminelle miljøer til restauranter, butikker, svart arbeid, virksomheter av ulik størrelse og pengeoverføringer, fortsetter Braadland. For noen uker siden fikk vi melding fra et kortselskap om en person som hadde et kortbruk på en million kroner på ett år. Hans lovlige inntekt var kroner i samme periode. Dette henger ikke på greip, så her er det all grunn til tro at det dreier seg om kriminell virksomhet. Eksemplet viser hvor viktig det er med et løpende samarbeid med banker, skattemyndigheter, kortselskap og liknende, sier han. Vi jobber også med en halliksak som dreier seg om inndragning av flere millioner kroner. Her kan vi ikke gå i detalj, fordi saken ikke er ferdig etterforsket, legger han til. Aktiv i gatemiljøet Braadland er aktiv som spaner i gatemiljøet i Oslos østlige og sentrale bydeler som han kjenner godt etter sju år i Oslo-politiet. Men han er også sentral som pådriver og bindeledd mellom avdelingene for etterret- ning og etterforskning på Grønland politistasjon som har 56 ansatte, hvorav 43 er etterforskere. Det betyr at 43 etterforskere skal håndtere straffesaker årlig. Vi har straffesaker i året, dvs. mer enn Bergen by, eller ca. 37 prosent av alle straffesakene i Oslo, mens vårt område har ca. en femdel av innbyggetallet i Oslo. Da går sakene unna i et visst tempo. Det blir sjelden tid til å dykke ned i sakene. Er gjerningsmannen kjent, blir det som regel en rask avgjørelse. Omvendt blir det ofte rask henleggelse når man møter "muren" i en sak, forteller han. Skal man jobbe med inndragning og beslag, må man prioritere og forfølge bestemte saker. Vi satser på 5 10 større saker pr. år til å begynne med. Vi starter nesten på nullpunktet. I hele Oslo ble det inndratt 5,4 millioner kroner i fjor, et meget beskjedent beløp, mener han. Stor signaleffekt I Oslos østlige og sentrale bydeler trenger man ikke gå mange skritt før man ser dyre biler av typen BMW og Mercedes med ungdommer av utenlandsk opprinnelse bak rattet. Dette bidrar til å sette en "standard" for livsstil og forbruk blant mange ungdommer i disse miljøene. Derfor er det så viktig å finne ut om det dreier seg om kriminelle penger. Tar du bort pengene og statussymbolene i disse miljøene, har det stor signaleffekt og det er svært viktig som forebyggende tiltak, understreker Braadland, som har god kjennskap til A- gjengen og B-gjengen i Oslo. FOTO: For noen år siden gikk det tre rådyre ferrarier i disse ungdomsmiljøene. Disse bilene er nå borte. Vi har også beslaglagt flere biler i forbindelse med straffbare handlinger, og en del biler har fått bruksforbud for kortere eller lengre tid, forklarer han. Skjuler spor Men også på dette området er det meste ugjort. Mange kriminelle i disse miljøene er blitt flinkere til å skjule sine spor. Bilene eies av slektninger, og familiestrukturen er ofte slik at det er vanskelig å følge "pengesporet". Men dette tar vi som en utfordring som vi skal løse, sier Braadland som tror det er fullt mulig å ta et endelig oppgjør med de kriminelle gjengene i Oslo hvis politiet setter inn nok ressurser på det. -bodil Vi etterforsker flere saker som dreier seg om millionbeløp, sier Rune Braadland som jobber med inndragning av kriminelle penger og verdier. Han er ansatt ved Grønland politistasjon i Oslo. 6 POLITIFORUM

7 Engasjert debatt i løvens hule AV: GRY JORUNN HOLMEN Kriminelle utlendinger føler seg velkomne i Norge. Hos oss er sannsynligheten for å bli avslørt mindre fordi vi ikke bruker de etterforskningsmetodene man bruker i andre land, hevdet leder av Politiets Fellesforbund Arne Johannessen. De nye etterforskningsmetodene reduserer gradvis rettsikkerheten for enkeltindividet, sa professor i rettssosiologi Thomas Mathiesen. Ikke overraskende kom det fram ulike syn på politiet og dets rolle i samfunnet, da Institutt for kriminologi og rettssosiologi ved Universitetet i Oslo inviterte til debattmøte. Debattanter var Thomas Mathiesen, Arne Johannessen og SVs kriminalpolitiske talskvinne Inga Marte Thorkildsen. Spørsmålet til debattantene var "Blir det aldri nok politi?" Kriminaliteten øker mer enn antall politimenn Forbundsleder Johannessen var enig i at for den som leser aviser kan det virke som det aldri blir nok politi. Men han påpekte at økningen i kriminaliteten er større enn økningen i antall politiansatte. Samfunnet krever også stadig mer av politiet. Etaten skal ta seg av flere oppgaven enn tidligere. Kriminalsakene blir stadig mer sammensatte, innimellom også med forgreininger internasjonalt. Alt dette til sammen krever flere folk. I 1997 ble det gjort beregninger som viste at vi må ha 1900 flere politifolk for å møte økningen i oppgavene. Fortsatt mangler vi opp mot 1000, påpekte Johannessen. Et samfunn som hindrer kriminalitet Kongstanken til SVs Inga Marte Thorkildsen var at vi må bygge et samfunn som hindrer kriminalitet, framfor et samfunn som skaper den. Mathiesen støttet dette fullt ut. Det er først og fremst dette, og ikke nye politimetoder, som skal til, mente han. Da en av studentene valgte å sette mer politi opp mot penger til forebygging av kriminaliteten, svarte forbundslederen i kjent Ole Brumm stil "Ja takk, begge deler". Det må ikke være enten eller. Vi må kunne få flere politifolk til å ta seg av økende kriminalitet, samtidig som vi må kunne putte mer penger inn i forebyggende aktivitet, sa han. Terskelen for å ringe politiet er lavere i dag enn tidligere. Dermed ringer vi politiet når naboen spiller for høy musikk, framfor selv å ta kontakt for å be dem dempe lyden. Vi må ned på et nivå der vi løser de enkle problemene oss imellom uten politiets innblanding. Dermed kan politiet ta hånd om den alvorlige kriminaliteten, mente rettssosiologen Mathiesen. Overdriver organisert kriminalitet Professoren var opptatt av at trusselen om den organiserte kriminaliteten er et dårlig underbygget argument i diskusjonen. Provokasjon og infiltrering som politimetoder er på vei, vi har Schengen avtalen, og det kom Vi må bygge et samfunn som hindrer kriminalitet, framfor et samfunn som skaper den sa stortingsrepresentant Inga Marte Thorkildsen, SV. ny terrorlovgivning som følge av 11. september Samlet blir alt dette omfattende tiltak som har innvirking på enkeltpersoners liv. Et sentralt argument for å innføre disse tiltakene er den store mengden organisert kriminalitet og den alvorlige graden slik kriminalitet har. Men det finnes ingen definering av begrepet og hvor mye som finnes. Noen må dokumentere dette, sa Mathiesen. Manglende helhetlig kriminalpolitikk Det både forbundslederen, professoren og politikeren imidlertid var enige om, er at Norge ikke har noen helhetlig kriminalpolitikk. Den styres alt for mye av enkeltsaker som dukker opp i mediene. Men hvordan vi skal greie å få politikerne til å tenke mer helhet, var det ingen som hadde klart svar på. Heller ikke den av debattantene som har sitt daglige virke i maktens korridorer på Stortinget. FOTO: SOSIALISTISK VENSTREPARTI POLITIFORUM

8 8 POLITIFORUM

9 FORBUNDSLEDEREN MENER Er sentralisering nødvedig? Dersom ein ser politi- og lensmannsetaten i eit framtidsperspektiv på år, kva etat ser me? Veit me kva publikum forventar av etaten? Har politikarane synleggjort kva dei EIGENTLEG vil (då meinar eg utanom festtalane i valkamp)?har vår øvste leiing sentralt og lokalt vore tydleg på kva dei vil med etaten ut frå politifaglege vurderingar? Debattana går, lokalt og sentralt, om tida er inne for omfattande strukturendringar, ja noken vil hevda at behovet er der og startar også med konklusjonen utan ein analyse i forkant. Utfordringa også i fase 2 er å starta med analysen, og svara på ulike spørsmål vil variera frå politidistrikt til politidistrikt. Dei overordna utfordringane er stort sett like, og ikkje minst hovedmåla med politireform 2000 (det kan sjå ut som at me har eit stykke att for å nå dei overordna måla) Politi- og lensmannsetaten skal verta betre i kampen mot kriminalitet, mindre administrasjon og meir ressursar til det publikumsretta arbeid og ikkje minst til det OPERATIVE politiarbeidet. Dessverre starta ikkje arbeide med Politireformen med ein grunnleggande POLITIROLLE debatt, men me må legga til grunn føringane om at me skal bevara og vidareutvikla nærpolitiet. Publikumskontakten, nærleiken mellom politi og publikum er eit av grunnelementa i den Norske politimodellen. Kva måte dette skal sikrast i praksis, kan det vera ulike meiningar om og løysingar på. Utfordringa vil i stor grad vera å sameina dei grunnleggande elementa i ein velfungerande nærpolitimodell og dagens/framtidas utfordringar for dei kan stå i motsetnad mot kvarandre. Når ein skal organisera nivå 2 i norsk politi, bør ein løfta seg litt opp for å få "helikopter syn" over etaten sine utfordringar. Ein må forsøka å sjå inn i framtida og analysera utfordringane. Kan ein vidareutvikling av nærpolitimodellen vera i konflikt med ein meir offensiv satsing på etterretning/analyse og kamp mot alvorleg kriminalitet, treng ein større konsentrasjon av eit politifagleg miljø også ute i distrikts Noreg for å møta framtida sine utfordringar, eller er "dagens nærpolitimodell" i stand til å møta framtida sine utfordringar etter min meining er det eit av fleire spørsmål som må stillast, og her kjem fleire: Treng ein å sentralisera for å bygga opp slagkraftige fagmiljø på fleire felt? Må ein laga større lensmannsdistrikt og politistasjonar for å skapa større fagmiljø, for igjen å få fokus på kompetanseutvikling. Yngre politifolk set større krav til skilnad mellom arbeid og fritid, det betyr igjen betre tenesteordningar (avvikling av reserveteneste og åleinevakter) Løns- og personalpolitikken må gjera det meir attraktivt for nyutdanna frå PHS til også å søka utafor dei store byane. Er mange små einingar garantisten for at publikum har eit godt og velfungerande nærpoliti, eller kan det organiserast på ein ny måte som kanskje til og med sikarar publikum i større grad hjelp når dei treng det. Kva service og hjelpefunksjon er det i ein reservetenesteordning som er så nedpint økonomisk at ein stort sett må sei nei til all utrykning på overtid? Kva grep gjer ein for å få meir lik "leiarutfordring" på nivå 2 i organisasjonen (i dag har me driftsleiarar som har frå 1 tilsett til fleire hundre)? Har alle små lensmannskontor arbeidsmengde og faglege utfordringar som fører til at ein også i framtida vil få søkarar på ledige stillingar? Mange fleire spørsmål kan og bør stillast og ein kan få ulike svar ut frå kva ein vektlegg og ut frå lokala utfordringar. Eg håpar at desse og mange fleire spørsmål vert stilt i prosessen med fase 2, og at ein ikkje går rett på konklusjonen om at det einaste rette er å slå saman eller å ha alt som i dag. Begge deler kan vera lika galt i eit framtidsperspektiv. Etter den lokale prosessen med å legga premissane for framtida sitt lokale politi, går me inn i ein spennande og uoversiktleg sentral prosess. Kva tidsperspektiv ser ein for seg på at sakene er avgjort? Kva er strukturendring i samsvar med bestemmingane i Politilova og skal til Statsråd, og kva kan avgjerast på eit politifagleg nivå? Kva vil Stortinget meina noko om ein kan lesa i ulike media at m.a. Knut Storberget er bekymra for nærpolitimodellen og har i sommar "teke eit oppgjer" med heile Politireforma (som hans tidlegare Statsråd fekk gjennomført). Storberget hadde i intervju med Hedemarkspressa mange gode poeng, men han blanda saman resultat av faglege vurderingar i ein politisk vedteken Politireform og det som er resultat av POLITISK VEDTEKEN RESSURSSITUASJON. Budsjettsituasjonen, manglande pengar til utrykkning, ledige stillingar i store mengder for å halda budsjettet m.m. er den største trusselen mot nærpolitiet så dersom Knut Storberget og andre politikarar sin bekymring for sentralisering er alvorleg meint, er det på tide å sjå ting i ein samanheng. Politikarane må sjå på kva POLITI SAMFUNNET SKAL HA, politirollen i eit framtidsperspektiv, privatisering, kompetanse, service nivå,utrykkningstid, nærpoliti rolla m.m. i dag styrer økonomien oss i ein spesiell retning utan ein grunnleggande politisk debatt. ARNE JOHANNESSEN POLITIFORUM

10 ÅSTAULYKKEN Politifolk taklet katastrofen FOTO: OLE MARTIN MORTVEDT AV: OLE MARTIN MORTVEDT Den 4. januar 2000 gikk alarmen. Togulykken på Åsta var et faktum, og det som for mange i innsatsyrkene er et mareritt startet. To tog hadde kjørt inn i hverandre, jernbanevogner stod i lys lue, og det var mange passasjerer involvert. Ulykken tok 19 liv. 56 passasjerer kom fra hendelsen med livet i behold. De voldsomme inntrykkene gav inntrykk av at dette måtte være et sant helvete for innsatspersonellet. Raskt kom vernetjenesten på banen og fikk parallelt med redningsaksjonen satt fokus på å etablere kollegastøtte, psykologisk debrifing og interne samlinger for de involverte. Dèt, sammen med politipersonells egner ressurser som for eksempel tidligere erfaring og trening kan trolig ha bidratt til at det har gått bra med de fleste involverte, sier forsker Elin Karlsen ved Politihøgskolen. På Politihøgskolens årlige forskningskonferanse la hun i august frem resultatet av den store undersøkelsen rettet mot sivile og politiutdannede som var delaktig i redningsarbeidet på Åsta. Sivilt ansatte og politifolk: Det hjelper å bli sett Mitt inntrykk er at den samlede HMS innsatsen gjorde at innsatsmannskapet følte de ble ivaretatt. På mange måter handler det om å bli sett, og få inntrykk av at arbeidsgiver og kolleger bryr seg, sier hovedverneombud for Hedmark Politidistrikt, Ragnar Larsen. Han deltok selv aktivt i redningsarbeidet, og har stått sentralt i vernearbeidet som er gjort i ettertid. Tidligere Østerdal politidistrikt involverte samtlige som var berørt, også de sivilt ansatte. Nettopp dette har gitt mange gode tilbakemeldinger. De sivile som var involvert satte stor pris på å bli tatt med også på oppfølgingsarbeidet som en naturlig del av at de var med på selve dette arbeidet. "Små" hendelser like stor belastning Undersøkelsen synliggjorde at politiets daglige gjøremål kan være vel så belastende som de store katastrofene. Tjenestemenn som deltok i undersøkelsen presiserte overfor forsker Elin Karlsen at ved store hendelser som Åsta, ble det gjerne stilt store ressurser til rådighet både hva gjelder utstyr og mannskap. Mens det på mindre saker var dårlig tilgang til de samme ressursene og støttetiltak. Det handler om å bry seg. Ivaretakelse av utsatt personell er et lederansvar, sier Ragnar Larsen. Ressursmangel også en belastning Det var en sterk opplevelse å erfare at politifolk under forskningsprosjektet meldte at mangel på ressurser til å gjøre jobben i det daglige var noe av det mest stressende, det verste mange følte. Det vitner om et sterkt engasjement i jobben, sier 1. amanuensis Ragnhild Dybdal som bistod Karlsen under forskningsprosjektet. Hun viste for øvrig til at en tilsvarende undersøkelse gjort av politifolk i New Politihøgskolens forskningsprosjekt på innsatsmannskap etter Åstaulykken viser at politiansatte er robuste. Forsker Elin Karlsen ved Politihøgskolen her sammen med hovedverneombud Ragnar Larsen fra Hedmark PD. York etter terrorangrepet 11. september har gitt de samme funn som den norske undersøkelsen. Denne erfaringen forteller en hel del om at politiansatte har en genuin interesse av å gjøre en god jobb, og at det går inn på den enkelte når de ikke får gjort det som følge av manglende ressurser, sa Politihøgskolens sjef, Ragnar Auglend. Konflikter med leder gir stress Dette er et dramatisk funn i undersøkelsen. At konflikter med leder faktisk oppleves vel så stressfremkallende som store katastrofer, kaller jeg dramatisk. Den største rutinemessige belastningen viser seg å være konflikt med ledelsen, sier Ragnar Auglend som sondrer mellom rutinemessige og akutte hendelser. Han tok under forskningskonferansen til orde for at det må være et arbeidsmiljøregime som er forberedt på slike hendelser Viktig med forsking Som fagforening var Politiets Fellesforbund (PF) i Hedmark særlig aktiv for å få gjennomført et forskningsmessig oppfølging av innsatspersonellet. Tom Johnsen, leder i PF Hedmark, undersøkelsen viser at Åsta personell ikke har flere psykiske helseproblemer enn andre politifolk. Var det i hele tatt noe poeng å bruke så vidt mye ressurser på dette forskningsprosjektet? Vi har fått dokumentert at alle de små hendelsene kan være minst like belastende som de store katastrofene. Situasjoner der man er alene med små ressurser, og får ingen eller liten oppmerksomhet fra ledelse, kan være en stor belastning. Derfor er min oppfordring til ledere og mellomledere sørg for følge opp også de mindre "katastrofene" i den daglige tjenesten. Allerede nå signaliserer politihøgskole sjef Ragnar Auglend at han vil sørge for at deler av utdanningen som tar for seg operative lederdisipliner tar hensyn til kunnskapen fra oppfølgingen av Åstamannskapet. HMS arbeidet fungerte Egil Svartbekk, seksjonssjef HMS i Politidirektoratet nå er du tilfreds for at det viser seg at HMS arbeidet fungerte i alle ledd? Ja, jeg er tilfreds med at det vi gjør ser ut til å virke. Undersøkelsen viser oss at hendelser som politifolk er utsatt for over tid kanskje virker sterkere enn enkeltstående hendelser. Dette viser viktigheten av 10 POLITIFORUM

11 Forsker Elin Karlsen ved Politihøgskolen er klar. Politifolk som deltok i arbeidet under togkatastofen på Åsta har ikke høyere forekomst av psykiske helsemessige plager enn øvrige politifolk. En annen undersøkelse dokumenterer i tillegg at politifolk har mindre helsemessige plager enn befolkningen for øvrig. god kommunikasjon mellom ansatte og ledelse. God kommunikasjon vil forebygge stressmessige belastninger. FOTO: OLE MARTIN MORTVEDT Var det et reelt behov for å bruke så mye ressurser på hjelp til innsatsmannskapet? Ingen vet hva som ville ha skjedd hvis vi ikke hadde gjort det. Det er viktig for oss at mange ansatte er veldig fornøyd med oppfølgingsarbeidet i denne saken. De føler seg verdsatt og føler seg sett. Det handler om at både ledelse og medarbeidere må bry seg. Spørsmålet i fremtiden blir likevel hvor mye innsats som skal settes inn ved senere hendelser. Det er viktig å huske at det vil være individuelt hva slags behov den enkelte har. Selv om mannskapet har vært med på aksjonen, vil ingen få de samme opplevelsene. En som kun har stått og dirigert trafikken vil nødvendigvis ikke få den samme opplevelsen som den som holder et døende menneske i hånden. I tillegg vil forskjellig mennesker ha forskjellige behov også om de opplever det samme. I denne sammenheng blir det viktig at hjelp ikke blir "tredd" ned over hodet til mannskapet, men at det gjøres individuelle tilpasninger. Ryker det fra skorsteien? Politiinspektør Arne Bjørkås sa det så treffende under sin oppsummering av forskningskonferansen. Det er et lederansvar å kjenne sine ansatte så godt at lederen kan se når det ikke lenger "ryker av skorsteinen". Vi er alle et resultat av hva «Vi ledere skal kjenne våre medarbeidere så godt at vi kan se når det ikke lenger ryker av pipa» Ta i bruk "stressvaksinering" for å forebygge, sier politiinspektør Arne Bjørkås ved Kripos. Marerittet var et faktum. Åstaulykken satte innsatsmannskapet på prøve. Forskning viser robuste politifolk. Arne Bjørkås, politiinspektør Kripos vi har med i "ryggsekken". Summen av små og store hendelser gir samlet sett en belastning. Når dette til slutt gjør at den enkelte ikke lenger virker som før "ryker" det ikke lenger av skorsteinen. Det må lederen være bevist på og skjønne betydningen av å ha tiltak som kan mestre både de store og små hendelsene politiet utsettes for. På Kripos har vi erkjent at også små ulykker trenger en "defusing" en samtale for å bearbeide inntrykkene, sa den erfarne Kripos teknikeren med erfaring de senere års katastrofer som Scandinavian Star og flyulykken på Operafjellet på Svalbard. Stressvaksinering Psykolog Roald Bjørklund har i sin bok "Politipsykologi" lansert begrepet "Stressvaksinering". Ledere på det enkelte nivå må skoleres til å iverksette mestringstiltak som en form for slik stressvaksinering. I det ligger at ledere i etaten må bli flinkere til å følge opp medarbeidere i de daglige utfordringene, de som i denne undersøkelsen er omtalt som "rutinemessige" hendelser, sa Arne Bjørkås. Prosjektet kom i stand som følge av initiativ fra lokaltillitsvalgte for Østerdal PD i samarbeid med hovedverneombudet. Sammen fremmet de saken for AMU. Etter gjentatte behandlinger i AMU fattet man vedtak om at man ville gjennomføre en slik undersøkelse. Østerdal AMU henvendte seg til seksjonssjef HMS Svartbekk i POD for å få støtte. Henvendelsen ble kanalisert videre til Politihøgskolens forskningsavdeling som viste interesse for prosjektet, og etter hvert iverksatte forskning. Nå er Johnsen bare glad for at undersøkelsen ble gjennomført, og han mener det ligger mye læring i det som er gjort. For den som er opptatt av læring, ta kontakt med Politihøgskolens forskningsavdeling de har rapporten. Lettlest og oversiktlig. Politifolk rapporterer om god helse I en undersøkelse som ennå ikke er ferdigstilt har forsker Anne Marie Berg tatt hull på en del myter i politiet om politifolk. Blant annet myten om at politifolk har en større forekomst av alvorlige sykdommer og tidligere død. Vår hypotese er at politifolk er en frisk gruppe mennesker, sier hun. I en undersøkelse som hvor 3272 politifolk er spurt viser det seg at Politifolk har generelt god helse Politifolk har mindre angst og depresjoner enn befolkningen generelt Politikvinner er en robust gruppe som har mindre symptomer på klinisk angst enn sine mannlige kolleger. Det er en lav forekomst selvmordstanker og forsøk Det er et lavt medisinforbruk FOTO: KRIPOS POLITIFORUM

12 Flere grensenære kontroller nødvendig TEKST OG FOTO: ODDVAR LIND Med flere grensenære kontroller og en dansk løsning med internering av asylsøkere uten identitet, vil dette problemet i stor grad forsvinne. Det viser erfaringen fra Danmark, sier Thorstein Næss som er politioverbetjent ved Utlendingsseksjonen i Oslo Politidistrikt (OP) som hver dag pågriper 5 15 personer av utenlandsk opprinnelse for straffbare handlinger i Oslo, trolig bare en brøkdel av lovbruddene i denne kategorien. En stor del av de som kommer til Norge uten ID-papirer er ikke reelle asylsøkere med et beskyttelsesbehov, og det er på høy tid at vi griper tak i dette problemet, sier politioverbetjent Thorstein Næss ved Utlendingsseksjonen, Oslo PD. are 15 prosent av de som melder -Bseg som asylsøkere i Oslo, har identitetspapirer. Ved grensenære kontroller har 85 prosent slike papirer. Det viser våre kontroller. Derfor bør disse kontrollene trappes opp, slår han fast. Under kontroller og ransakinger i Oslo finner vi ID-papirer og andre viktige dokumenter i bøtter og spann. Det viser at mange av disse personene ikke er reelle asylsøkere, men ønsker opphold i Norge av andre grunner. En del av dem er også kriminelt belastet, legger han til. Helt uttilstrekkelig I dag har vi bare 2-4 politifolk i operativ tjeneste ved Utlendingsseksjonen i Oslo. De andre er nedlesset i papirarbeid. Det er helt utilstrekkelig. Det er et voldsomt trykk mot Oslo, og vi ønsker og trenger en mye sterkere operativ enhet ved Utlendingsseksjonen i OP. Hittil i år er det for eksempel kommet 1100 somaliere til Norge, og mange av dem havner etter hvert i Oslo, forteller han. Disse personene er i likhet med irakere stort sett uten identitet, og det er nesten umulig å sjekke deres identitet i hjemlandet som fortsatt er preget av kaos. De og andre personer med ulovlig opphold danner etter hvert egne "subkulturer" med klubber, idrettslag, pengesystemer, leger og svart arbeid utenfor det norske samfunnets kontroll. Hvem kan akseptere dette, spør han. Mange forlater mottak I tillegg kommer et stort antall utlendinger som forlater asylmottak i Norge. Det dreier seg om ca personer i fjor og hittil i år. Her er kontrollen altfor dårlig. Det er ikke forbudt å forlate asylmottakene, men da skal nytt bosted oppgis til politiet. Det skjer ikke ofte, fortsetter han. Det betyr at tusenvis av personer flyter rundt i landet, og mange av dem trekker mot Oslo. Vi vet heller ikke hvor mange av dem som reiser ut av landet. I realiteten er situasjonen ute av kontroll. Vi vet ikke hvor mange utenlandske statsborgere som oppholder seg ulovlig i Norge og hva de driver med. Dessverre er en god del av dem engasjert i kriminell virksomhet og svart arbeid, presiserer han. Arrestert søker asyl I helgen fikk vi inn en mann av utenlandsk opprinnelse som ble tatt på fersken da han stjal skinnvarer for kroner. Han vedtok straks et forelegg og søkte samtidig om asyl. Det betyr at mannen kommer inn i rekken av asylsøkere og blir sendt til et transittmottak for videre plassering i et ordinært mottak. Der kan han søke om permisjon og komme tilbake til Oslo. Dette er et mønster som går igjen, bekrefter Næss. Mange utlendinger kommer til landet ulovlig. Når de blir pågrepet, ber de om asyl. Det gjør jobben vanskelig for oss. Vi har ikke de ressursene som trengs for å følge opp disse sakene, mener han. Det er en betydelig kriminell virksomhet i disse miljøene. I alt 127 personer av totalt 328 personer med asylsøkerstatus ble pågrepet for kriminelle forhold andre kvartal i år. Det var 40 prosent av denne gruppen i Oslo. For landet for øvrig er det ingen overordnede statistikker over disse forholdene, og det er en svakhet, konkluderer han. Lyver om nasjonalitet Det er vanlig at asylsøkere lyver om nasjonalitet og navn. For eksempel har vi hatt mange marokkanere som sier de kommer fra Algerie, hvor det har vært krigsliknende tilstander, i håp om å få asyl i Norge. For en tid tilbake fikk vi inn 160 personer som søkte om opphold som laotere i Norge. Etterforskningen viste imidlertid at alle unntatt en kom fra Thailand. Eksemplene viser klart og tydelig at de grensenære kontrollene bør trappes opp, slik Schengen-avtalen gir muligheter for. I tillegg tvinger andre løsninger seg fram i behandlingen av identitetsløse asylsøkere. En stor del av de som kommer til Norge uten ID-papirer er ikke reelle asylsøkere med et beskyttelsesbehov, og det er på høy tid at vi griper tak i dette problemet. En uthuling av asylinstituttet er ingen tjent med, sier Næss til slutt. 12 POLITIFORUM

13 Eksplosiv vekst i prostitusjonsmiljøet UHO - Folkestads Hjørne Tallet på utenlandske prostituerte i Oslo viser en nærmest eksplosiv vekst. Hvis prostitusjon hadde vært forbudt eller definert som arbeid, ville det ha vært mye lettere å få disse jentene ut av landet, sier politiførstebetjent Geir Mjåset ved Utlendingsseksjonen i OP til Politiforum. i følger denne utviklingen nøye, -Vbåde på gateplan og i leiligheter og massasjeinstitutter. I tillegg kommer Internet, der stadig flere av disse jentene tilbyr sine tjenester. Falske reisedokumenter er vanlig i dette miljøet. Det gir ofte grunnlag for utvisning, og det kan skje meget fort, forteller han. I helgen kom vi over fire jenter som trakk på gata i Oslo. De hadde søkt om asyl, men det er ikke noe som tyder på at de er reelle asylsøkere. De ønsker bare å forlenge oppholdet i Norge, og hensikten er primært å tjene penger. Mange av jentene driver denne virksomheten på egen hånd, dvs. uten halliker eller bakmenn, legger han til. Jentene med bulgarsk pass etterlot seg masse tjuvegods før de forsvant ut av landet, sier politiførstebetjent Geir Mjåset ved Utlendingsseksjonen i Oslo Politidistrikt. 108 kilo bagasje Her om dagen kom vi over to jenter med bulgarsk pass som søkte om gratis hjemreise ved asylmottaket i Chr. Kroghsgt. i Oslo. Der ble jentene gjenkjent som tidligere asylsøkere under andre navn. De hadde fått avslag på søknadene og var blitt bedt om å forlate landet. Det hadde jentene, som også hadde et barn med seg, ikke gjort, sier Mjåset. Ved nærmere undersøkelse viste det seg at jentene hadde 108 kilo bagasje og tusenvis av kroner i kontanter. Vi fikk tak i over halvparten av denne bagasjen før jentene kom seg ut med et Aeroflot-fly til Moskva og Sofia. Denne bagasjen inneholdt for det meste tjuvegods som de hadde skaffet seg under oppholdet i Norge. Likevel ba de altså om gratis hjemreise til Bulgaria. Det finnes mange eksempler av denne type som viser at systemet er utrolig naivt, sier Mjåset til slutt. Norske og utenlanske prostituerte tilbyr i økende grad sine tjenester på internett over hele landet. Hvor lenge skal dette fortsette? VIP og prioritering Kva er viktigast? Politiressursar til vipvakt ved ambassadar eller tryggleik for folk flest? I utgangspunktet kan vi gjerne sei ja takk begge delar. Men når vi veit kor viktig politiinnsatsen er for folk sin tryggleik, bør det vere opplagt kva som er viktigast i det lange løp. Det må vere feil å prioritere ein elite, framfor den vanlege borgar. Ei slik feilprioritering rammar tilliten til politiet, til politirolla og den allmenne tilliten til lov og orden. Det svekker også tilliten til politikk og samfunnsstyring. Dermed handlar dette om eit grunnleggande velferdsog tryggleiksproblem. Dessutan gjer det arbeidssituasjonen for den enkelte polititenestemann og for heile korpset uhandterleg og utrygg. Den siste tida har det vore søkelys på at vakthald ved ambassadar og liknande legg beslag på politiressursar i eit omfang som gjer hovudstaden til ein utrygg by. Dette er uhaldbart. Det illustrerer den generelle ressursmangelen. Men det illustrerer også ei prioritering som er kritikkverdig og som fortener eit skarpt søkelys. Eg undrar meg: er det politifaglege vurderingar som styrer, eller er det politiske krav som styrer prioriteringane. I alle fall er det nødvendig og positivt at Regjeringa foreslår ei tilleggsløyving til politiet på 85 millionar kroner, og av dette 65 millionar til Oslopolitiet. Det tilseier at alvoret har slått ned hos styresmaktene. Men har alvoret slått ned i den grad at ein i framtida sikrar ein forsvarleg politiinnsats retta mot folk flest? Eller er det slik at ein heile tida må bevege seg på kanten av det forsvarlege, og at det er først når alvoret i situasjonen blir offentleg avdekka at det kjem krisepengar? Det er ikkje nok å prøve å kamuflere symptoma. Her trengst grundigare behandling. POLITIFORUM

14 Beredsskapstroppen nytt opptak i 2004 Sysler du med tanker om en karriere i Beredskapstroppen er det på tide å følge med. Neste høst er det nytt opptak. Skal du ha forhåpninger om å komme med i den populære tjenesten, bør forberedelsene begynne nå. AV: OLE MARTIN MORTVEDT FOTO: TOM ERIK GUTTULSRØD et hjelper ikke med en dugnads- det må være en moden -Dinnstilling, tanke dyrket frem over tid som ligger i bunn for en søknad om å komme inn på Beredskapstroppen. For det handler om å tåle den belastning både opptaket og tjenesten kan utsette den enkelte for, sier Johan Fredriksen, sjef for Beredskapstroppen. Samtidig er han opptatt av å fremheve betydningen av motivasjonen. På hvert grunnkurs er det noen som ryker ut på grunn av manglende motivasjon, og det er bortkastede penger og ressurser. Alle de som blir tatt ut til grunnkurset har i utgangspunktet potensiale til å fullføre, men det handler om å være ærlig mot deg selv, og ha en ektefølt motivasjon. Med å være tidlig ute håper vi å kunne forebygge pågang av søkere som ikke har en seriøs og gjennomtenkt tilnærming til tjeneste ved Beredskapstroppen. Tren fornuftig over tid, så kan du trappe noe ned den siste tiden før opptaket, sier Deltasjefen. Han vektlegger også muligheten søkerne har til å bli kjent med seg selv, noe som kan være en utfordring hva gjelder egne grenser og yteevne i konkurranse med andre kompetente søkere. Neste høst åpner Beredskapstroppens sjef Johan Fredriksen døren for nye medarbeidere. Kanskje blir det nettopp deg? Mulighet for spesialutdannelse innen en rekke maritime disipliner inkludert båtfører og dykking, alle typer tau- og bilentring, stille entring, sprengning, skarpskyting og sanitet er noe Beredskapstroppen kan lokke med før neste opptak. I bunnen ligger en solid utdanning som aksjonsmann. Tør du ta utfordringer? Fredriksen, du stiller høye krav, og viser til krevende tjeneste. Hva kan du friste med? Et godt miljø og store muligheter for faglig utvikling, samt en variert og interessant tjeneste. Det er turen ut i "usikker" sone som fremmer utvikling. Derfor må søkerne tørre å ta utfordringer. En del handler om å være risikovillig og ha evnen til å se og oppfatte og handle når situasjonen krever det. Todelingen mellom trening øvelse og patrulje-bistand med fast makker gjør at mannskapet får tilstrekkelig kontakt med politiet for øvrig, og publikum holdt opp mot spesialfunksjonen. Det viser seg at våre medarbeidere er attraktive og blir sett på som en ressurs ute i politidistriktene etter endt tjeneste i Beredskapstroppen. Det betyr at et opphold her er en god investering for den enkelte og for politidistriktene. Fredriksen er tilbakeholden med å fokusere på lønna, men innrømmer at tillegget mannskapet får som en kompen- sasjon for tilgjengelighet/beredskap, belastninger og økt kompleksitet/ansvarsområde er en god avtale uten at han vil tallfeste beløpet. Beløpet er såpass at du legger merke, sier han, samtidig som han advarer mot at lønna skal være hovedmotivasjon for å søke opptak i beredskapstroppen. Videre er det mulighet for jobbrotasjon, samt fag og lederstillinger internt. Minimumkravene for å komme med på opptaket: 3ooo meter løp under 12:30 heving i bom med overtak 10 repetisjoner 50 situps 400 meter svømming Fridykk ned til 4 meter Fredriksen påpeker at dette er minimumskravene. På opptaket skal søkerne testes ytterligere i konkurrere med hverandre. Hvis du så vidt klarer samtlige krav, har du trolig et problem, prioriter allsidig trening, og fokuser på de områder du har størst potensiale for forbedring. Vi ser fram til å høre deg. Lykke til, kommer det fra rolig fra Beredskapstroppens sjef. FOTO: BEREDSSKAPSTROPPEN 14 POLITIFORUM

15 Per Engebretsen ny forhandlingsdirektør i UHO AV: OLE MARTIN MORTVEDT Det som ingen hadde trodd kunne skje, skjedde. Statens respekterte personaldirektør Per Engebretsen er kuppet av arbeidstakersiden. Arbeidsog Administrasjonsminister Victor Norman beklager overgangen, og andre hovedorganisasjoner har fått hakeslepp. Utdanningsgruppenes Hovedorganisasjon UHO står igjen som vinner i forberedelsene til vårens hovedtariffoppgjør. Per Engebretsen kommer fra stillingen som Statens personaldirektør, og har vært svært sentral som forhandlingmotpart for både Politiets Fellesforbund, og senere UHO i senere års tariffoppgjør. Før det var han forhandlingssjef i Akademikernes Fellesorganisasjon(AF). Per Engebretsen hvorfor valgte du å takke ja til jobben i UHO? UHO er en ung organisasjon som det vil være spennende å være med å bygge opp til å bli en slagkraftig organisasjon. Hvordan skaper man en slagkraftig organisasjon? For å kunne bli slagkraftig og seriøs må man være troverdig som partner. UHO må ha en større spennvidde utover egne særinteresser, og omfatte hele samfunnet. Jeg vil være med å bygge opp UHO til å bli en slagkraftig organisasjon, sier nyansatt forhandlingsdirektør Per Engebretsen. Hvilke utfordringer ser du i jobben som forhandlingsdirektør? Jeg har i alle år vært opptatt av samarbeid og balanse både internt og mot andre. Jeg tror at arbeidstakerorganisasjonene må samarbeide på overordnet nivå, hvis ikke blir det hele for fragmentert og man blir spilt ut på sidelinjen. Det perspektivet vil også være i medlemmenes interesse, både på kort og lang sikt. Få dager etter at Engebretsens overgang til arbeidstakersiden ble kjent, vil han kun uttale seg i generelle vendinger. På spørsmål om hva han synes om politilønnen, ville han ikke kommentere den nå, men humrer til spørsmålet med replikken: "Maser Arne Johannessen om mer lønn nå igjen?" Engebretsen et råskinn i forhandlinger UHO sjef Anders Folkestad, hva har det å si for UHO som forhandlingspart at Per Engebretsen har kommet med på laget? Vi har fått en person med usedvanlig stor faglig tygde. Vi har fått kompetanse fra øverste hylle. Engebretsen har solid erfaring med stor innsikt i det som skjer på hele arbeidsgiversiden og i hele forhandlingssystemet. Når en av de fremste forhandlerne ser på FOTO: AAD UHO som et interessant arbeidsfelt, er det en understrekning av at UHO er en organisasjon å satse på. Organisasjonen har fremtida foran seg. Per Engebretsens inntreden vil være positivt for hele forhandlingsmiljøet i våre medlemsforbund. UHO skal være en offensiv breddeorganisasjon vi skal være en samfunnsaktør. Nå får vi en medarbeider som har stor erfaring fra stort breddearbeid, det blir viktig for oss. Vi ser det er stadig flere samfunnsforhold som innvirker på medlemmenes interesser. Det er en vekselvirkning mellom tariff og samfunn. Valgkampen var et eksempel på dette, hvor det var debatt rundt konkurranseutsetning av offentlig virksomhet, sier Folkestad til Politiforum. Han gir følgende karakteristikk av UHO`s nye forhandlingsdirektør: Innsiktsfull og kunnskapsrik. Behersker detaljer og overordnet strategier. Ryddig, til å stole på. Det han snakker om, står seg. Et råskinn på midtbana men likevel med fair play. Er fryktet og respektert som forhandlingsmotpart. Scoop for UHO Per Engebretsens overgang er et scoop for UHO og PF med at vi har klart å tiltrekke oss den beste kompetansen i landet på Statens forhandlingssystem, sier leder av Politiets Fellesforbund, Arne Johannessen i en kommentar. Engebretsen er et kjent navn i forhandlingskretser på grunn av sin dyktighet og som stentøff forhandlingsmotpart. Dette er veldig bra for UHO systemet, og vi ser frem til å bruke hans kunnskap og dyktighet som forhandlingsdirektør på både strategisk tenkning og gjennomføring av forhandlinger, sier Johannessen. Godt fornøyd med arbeidet som førte til det han betegner som et scoop. Denne ansettingen er med på å gi UHO et løft. Det blir lagt merke til at han skifter side, og at det er UHO som blir valgt ei fjær i hatten, sier Anders Folkestad. FOTO: LISBETH MICHELSEN,UHO POLITIFORUM

16 MÅNEDENS LOKALLAGSLEDER Høverstadutvalget vil ta men vi har ingen å avgi TEKST OG FOTO: MARTIN UGLAND Høverstadutvalgets anbefalinger slo ned som et lyn skulle man virkelig fjerne stillinger fra politidistriktene? Lokallags leder Frank Haga i Agder PD står foran en mulig nedbemanning på stillinger. Saken ligger nå på statsrådens bord Høverstadsutvalgets rapport tror du som lokallagsleder den er allment kjent for dine medlemmer? Rapporten i seg selv er nok blitt et kjent begrep blant medlemmene og deler av innholdet har politidistriktet allerede fått føle på kroppen, bokstavelig talt. Rapporten gir blant annet uttrykk for at Agder politidistrikt skal reduseres med stillingshjemler over tid når det gjelder grunnlaget for dette og beregningsmetodene som er brukt er jeg noe mer usikker på om det enkelte medlem har full oversikt. Personlig mener jeg utvalgets rapport kom på feil tidspunkt. Politikerne har i en årrekke lovt en ny bemanningsplan for norsk politi hvor er den? Vi har hørt snakk om en bemanningsplan "gjennom" flere regjeringer og resultatet lar fortsatt vente på seg. Jeg mener en slik plan først skulle vært utarbeidet før et utvalg som dette går inn og legger føringer for hvor mange ansatte hvert enkelt politidistrikt skal ha. Det som er udiskutabelt er at det ikke er en eneste tjenestemann eller kvinne "til overs" i Agder politidistrikt og når man da ser at vi er den desidert største taperen i utvalgets rapport, sier det seg selv at situasjonen er kritisk. I rapporten er det tatt høyde for tre storbyer i Norge (hva gjelder politidekning) Oslo, Bergen og Trondheim. I flere andre sammenheng, bl.a. når det gjelder barnevern helse og omsorg m.m. har våre styrende organer sagt at også Stavanger, Tromsø og Kristiansand skal defineres som storby. Hvorfor gjelder ikke storbyproblematikken også for politiet i for eksempel Kristiansand? I tillegg til Kristiansand som jeg personlig mener er en storby i norsk målestokk favner Agder politidistrikt ikke mindre enn 9 andre større eller mindre byer som får folketallet sitt bortimot fordoblet i tre hektiske sommermåneder. Hva blir konsekvensen av dette Frank? Blir driftsenheter nedlagt eller blir antallet tjenestemenn/kvinner på jobb senket?" Etter min mening blir intensjonene i reformen umulig å oppfylle planleggingen fremover styres helt og fullt av politidistriktets økonomiske situasjon. I tillegg til senket bemanning som følge av Høverstadutvalgets rapport er politidistriktet foreløpig tildelt 10 millioner driftsbudsjett for Det vil igjen føre til økt belastning på mannskaper som "Ta på deg uniformen og bli med på patrulje lokallagsleder Frank Haga. Da slipper jeg å slite alene med "far" Geir Iversen, sier schäferen Iwo, en firbent kollega i Agder" allerede i dag føler at de er presset nok. Enkelte driftsenheter vil for eksempel ha en gjennomsnittsalder på ca. 48 år for sine operative mannskaper mannskaper som skal jobbe døgnkontinuerlig skift eller ha bakvakt. Med den nedbemanningstakten som er skissert vil det ikke bli nyansettelser av unge og motiverte kolleger som kan dra lasset sammen med dem før om 5-6 år, og da er gjennomsnittsalderen år på mange driftsenheter. Dette kan vi ikke leve med. Helse Miljø Sikkerhet HMS aspektet har fått en alvorlig knekk som følge av de innstramninger vi opplever. Sammenslåinger tvinger seg frem fordi nesten alle enheter i dag går med et høyt antall ubesatte stillinger, og de ansatte har en sterk opplevelse av at de hele tiden er på etterskudd med sine oppgaver, publikum får et dårligere tilbud, og frustrasjon og manglende motivasjon gjør seg gjeldende blant våre kolleger. Ingen kollega skal gå på jobb og føle seg utrygg, verken faglig eller operativt sett. 16 POLITIFORUM

17 Hvordan har politimesterens engasjement vært i forbindelse med nedbemanningsprosessen? Samarbeidet mellom ledelsen ved Politimesteren og de lokalt tillitsvalgte har hele tiden vært sunt og konstruktivt. Det vi har savnet er til tider PM`s evne til å "kalle en spade en spade" i "det åpne rom" gjennom media og presse for øvrig. Publikum har krav på å få vite hva slags polititjeneste vi kan tilby, og blir det endringer til det verre, bør også landets politimestre si fra om dette i det offentlige rom. Videre må vi sørge for at medlemmene står samlet gjennom hele prosessen. Slik situasjonen er i dag, dårlig økonomi i politidistriktet bemanningsproblematikken forventninger om lønnsøkning som ikke kan realiseres som følge av null oppgjør, risikerer vi intern splid også i egen fagforening. De ulike driftsenhetene har mer enn nok med å klare seg og sitt og det igjen fører til at folk lar frustrasjonen sin komme til uttrykk ovenfor hverandre. Vi kan bare jobbe videre mot de mål vi har satt oss. Vi har fulgt opp våre rikspolitikere så langt som mulig, både de fra Agder som sitter i regjeringsposisjon og opposisjonen. Politikerne lytter, men jeg er mer usikker på hvor mye de "tar til seg og forstår". Det burde være klart for alle at den såkalte økningen de siste årene hva gjelder tildeling av midler til politiet er en eneste stor bløff. Nok en gang har man gjennom prosjektoppgaver vist til at politietaten faktisk har hatt en reell nedgang i sin tildeling når skal politikerne forstå dette? PF Agder går inn i reformens fase 2 med forventninger om en bedring for sine medlemmer tiden vil vise om så er tilfelle. Som tillitsvalgte skal vi gjøre jobben vår så langt det er mulig. POLITIFORUM

18 Politihelikopteret en realitet FOTO: POLITIETS HELIKOPTERPROSJEKT AV: TOM ERIK GUTTULSRØD/ OLE MARTIN MORTVEDT Endelig sier helikopterentusiastene. Et pengesluk, sier kritikerne som synes dette blir kostbart. Uansett 1. september var politihelikopteret en realitet og i luften og i gang med sine første oppdrag. Etter en forsinket anbudsprosess, frustrerte tilbydere og prosjektmedarbeidere, og mye uvisshet, er en rekke problemstillinger tatt ned. Nå får politiet det verktøyet mange mener de har manglet i mange situasjoner. Endelig er Norge med på kartet over land hvor politiet disponerer eget helikopter. Sammenlignet med vårt broderfolk kan den ene politihelikopteret synes snaut der har de hele syv flyvende politienheter fordelt på fem baser. Men nå er det mange som gleder seg over den norske begynnelsen. Topp utstyrt Politihelikopteret har en utstyrspakke som koster ca. 20 millioner kroner. Alle typer samband, radiopeiler for nødpeilesender, nattsynbriller, videolink for overføring av bilder fra helikopter til bakke, underhengende kamera med super teleobjektiv som gir falkeblikk til spanere, siste generasjons varmesøkende kamera som kan finne ettersøkte personer i nattemørket og varme våpen alt som avgir varme i forhold til omgivelsene. Nattsol, en megastor lampe på 1600 watt som kan lyse opp et område stort som Ullevål stadion. I tillegg får operatøren tilgang til "moving map", noe som gjør at man fra helikopteret kan gi nøyaktige gateadresser og referansepunkter til bakkemannskapet. Dette er et fantastisk verktøy som vil hjelpe politiet i mange situasjoner, utbryter Svein Erik Bredli i politihelikopterets prosjektgruppe. Et fantastisk verktøy som vil hjelpe politiet i mange situasjoner, sier Svein Erik Bredli i prosjektgruppen. Aldri har en politienhet blitt etablert så raskt som politiets nye helikopterenhet, fastslår prosjektleder Jørgen Flood. Men i anbudsdokumentene fremkommer det at dere kun har stilt krav om et en motors helikopter som back-up, noe det er det forbudt å fly over tettbygd område med. Vil ikke politioperasjoner bli hindret med slike begrensninger når back-up helikopteret må benyttes? Inntil 1. april neste år skal politiet betjenes med en noe enklere utrustet back-up maskin mens den splitter nye Eurocopter 135 klargjøres. For øvrig samme type, men nyere modell enn det svenskene og en rekke andre europeiske politistyrker benytter. Med et en motors helikopter er det tillatt å fly ned til 1000 fot, eller ca. 300 meter over tettbygget strøk. Utenfor kan vi fly ned til 500 fot, eller ca. 150 meter. Egentlig er vi ikke mye hindret med det utstyret vi har om bord, og vi kan gjøre mye bra politiarbeid også fra denne høyden. I tillegg kan vi søke om dispensasjon i engangstilfeller, sier Håkon Gerhardsen som også er med i politihelikopterets prosjektgruppe. Men hva med personallsiden? Leder av Oslo politiforening, Arne Jørgen Olafsen påpeker en rekke mangler som må oppfylles for at Stortingets vedtak er oppfylt. Han viser til at det er ikke etablert en organisasjon for helikopterdriften, at det ikke er tatt stilling til stedsplasseringen, og at det er ikke er iverksatt arbeid med å rekruttere politi- FOTO: TOM ERIK GUTTULSRØD 18 POLITIFORUM

19 piloter eller systemoperatører. Det har heller ikke vært diskutert eller foreslått tjenesteordninger for det personell som skal arbeide med politihelikopteret. Prosjektleder Jørgen Flood, hva er din kommentar? Noen synes å glemme at når det gjelder luftfart så er det andre myndigheter enn politiet som bestemmer og gir tillatelser. Både det å etablere en egen helikoptertjeneste med base, tekniske tjenester, driftsorganisasjon, nattflyging, fly politioppdrag o.l. må vi følge luftfartsbestemmelsene og de krav som Luftfartsverket og Luftfartstilsynet setter til å kunne gi de rette godkjennelser/ tillatelser. Gjennom hardt arbeid både i helger og om kvelder har vi tross alle vanskeligheter og negative spådommer klart å få politihelikopteret flyoperativt på rekordtid og helt i tråd med alle de krav og føringer som ligger i Stortingets vedtak om politihelikopter. I dette ligger det også at vi på midlertidig basis har fått engasjert 3 politipiloter og 3 systemoperatører som var på plass 1.september. Dette er en prosess som foregår i nært samarbeid med Personalavdelingen og den øverste ledelse ved Oslo pd. Når det gjelder å få etablert og organisert en helt ny politienhet i etaten så har det aldri tidligere vært gjort raskere enn dette, og vi arbeider hele tiden i tråd med Stortingets vedtak". Hvordan skal rekrutteringen til politipiloter og systemoperatører foregå? Det er utarbeidet stillingsbeskrivelser for alle ledd i den nye enheten og alle stillinger vil bli utlyst i nær fremtid, men foreløpig må vi benytte oss av engasjementer i oppstartfasen. En opptrappingsplan er utarbeidet, herunder tjenestetid og beredskap. Politiets helikoptertjeneste vil bestå av ca 10 polititjenestemenn inkl. basesjef/avsnittsjef og 4 skal være politifolk med helikopterkompetanse. De øvrige vil være systemoperatører. Kompetansekravene vil være tydelige for alle ledd. Vi har også lagt opp til at det skal åpnes for ett-års hospitering som systemoperatør for 4 personer. På denne måten vil vi skaffe rekrutteringsgrunnlag for nye politipiloter. Utlysningsdokumentene vil bli sendt til alle landets politidistrikter og særorgan. Det er Oslo pd som vil foreta ansettelsene gjennom ansettelsesrådet og det er politimesteren i Oslo som fra 1 september 2003 overtar ansvaret for Politihelikoptertjenesten og har arbeidsgiveransvaret. «Dette blir en bra helikoptertjeneste» sier Pegasus-sjefen På tross av flere utsettelser og avbrutte anbudsrunder er daglig leder i Pegasus, Gudmund Nordtun svært fornøyd med å ha rodd helikopterkontrakten i land. Avtalen de har gjort med Politidirektoratet innebærer at Pegasus skal drifte helikoptervirksomheten i politiet i 3 år, og leie ut et helikopter i 5 år. De har også opsjon på ytterligere 2 år. Selskapet holder til i moderne lokaler på Gardermoen. Politiet valgte en EC135 som vanligvis har en leveringstid fra fabrikken på 18 måneder. Men Pegasus fikk overta en opsjon på en maskin som var i produksjon. For å oppfylle Stortingets beslutning om å etablere en helikoptertjeneste i politiet fra 1 september, vil Pegasus benytte et av sine egne helikoptre den første tiden. Dette "interim"- helikopteret vil være et to-motors Eurocopter AS 355. Samme maskin vil senere være et back-up helikopteret når hovedmaskin må stå på bakken. Frem til årsskiftet vil politihelikopteret ha stående beredskap på dagtid. Fra april neste år blir reaksjonstiden 5 minutter på dagtid og 15 minutter på kveldstid. Nordtun ønsker å presisere at tidsfristen løper i fra det tidspunktet da oppdraget er akseptert, etter at vær og flygeforhold er vurdert som forsvarlige. Den korte reaksjonstiden gjør at en egen base for politimannskapene blir innredet på Gardermoen. På grunn av minimumskravet til flygetid vil de politiutdannede flygerne den første tiden fly sammen med en erfaren sivil helikopterflyger. Det vil ta betydelig tid for en politiutdannet flyger med få loggførte flytimer å nå kravet på 2000 timer. Nordtun anslår at de trenger ca 2 4 år på å oppnå så mye flytid, avhengig av erfaringsgrunnlaget ved oppstart. Skal 4 flygere "dele" på denne flygetiden, vil det gå flere år før politiutdannede flygere kan operere på egen hånd. Pegasus og politiet skal i fellesskap finne frem til kandidater som skal utgjøre de politiutdannede flygerne. I denne vurderingen skal de benytte seg av eksterne konsulenter som bruker psykologiske tester for å velge ut flygere med de rette egenskapene. Pegasus har 4 fast ansatte flygere pr i dag, og leier inn eksterne flygere ved behov. Nordtun forteller at flere piloter vil bli ansatt fra årsskiftet når døgnberedskapen trer i kraft. Hvordan skal opplæringen av politipilotene foregå? Vi vil utdanne egne instruktører, som skal gi politipilotene nødvendig opplæring. Når det gjelder utsjekk på intstrumentflyvning, forholder vi oss til avtalt dato 1. januar 2005 for å ha det i orden, sier Nordtun iferd med å sette seg på flyet for å slutte avtaler med helikopterleverandøren. Flygesjef Per Kristian Hoff i Pegasus, hvem skal forestå nødvendig opplæring på instrumentflyvingen? Slik opplæring skal foregår på godkjent skole, hvilken skole foreløpig ikke avklart. For øvrig avventer vi nå politiets utvelgelse av piloter for å se hvilken type opplæringsbehov de har, og vil tilpasse vår opplæring etter dette. Dette blir en bra helikoptertjeneste, sier Pegasus-sjefen Gudmund Nordtun POLITIFORUM

20 Instruksjon for knapper og glansbilder AV: TORKIL R. IVERSEN 8 kroner har satsene økt for operativ instruktørvirksomhet siden 1986! Dette viser en holdning fra vår arbeidsgiver til instruktørvirksomhet som er helt uakseptabel. Jeg føler at jeg på langt nær får nok igjen for tiden bort fra familien og alt arbeidet som legges ned med dagens satser, sier den erfarne UEH-instruktøren Johnny Sannes. Sannes jobber ved Halden politistasjon og er UEH-leder. Siden 1993 har han vært instruktør i operativt politiarbeid, og det hele startet med en faglig entusiasme og ønske om å bidra til å utvikle politifaget. Entusiasmen er fortsatt til stede, men nå er han kommet til et punkt hvor han sier stopp. Det er et alt for stort offer å stille opp som instruktør i forhold til hva man får igjen. 1 til 2 måneder borte fra hjemmet krever en del praktiske løsninger og ekstrabelastning økonomisk for mange av oss. Skal man ofre så mye fritid som det her er snakk om, er det greit å føle at det blir verdsatt av arbeidsgiveren, sier han. Statusen til UEH Sannes mener at det er et faresignal at instruktørkorpset til norsk politi i fremtiden kanskje bare består av unge tjenestemenn. Dette tror han blir en konsekvens hvis ikke POD tilbyr en skikkelig kompensasjon for den merbelastning instruktørvirksomhet innebærer. Han mener at erfaring fra reelle oppdrag er en stor verdi når kompetanse skal overføres til nyutdannete tjenestemenn. Selv om saken dreier seg om instruktørgodtgjørelse er det også en annen side av saken jeg ønsker å fokusere på. Det dreier seg om statusen til UEH i Norge. Det er greit at vi har Beredskapstroppen i Oslo, men lokalt så er det etter min mening et reelt behov for en enhet som besitter spisskompetanse innenfor ordenstjeneste. Det at direktoratet ikke viser synlig interesse for å løse problematikken Jeg legger bort MP5 en og kjeldressen hvis ikke instruktørsatsene blir vesentlig bedre i en ny instruktøravtale, sier den erfarne UEH-instruktøren Johnny Sannes. rundt instruktørgodtgjørelsen, bekrefter egentlig bare en holdning til det politioperative som jeg dessverre har registrert over tid. Nå er det på tide å ta en helhetlig debatt om UEH s rolle og funksjon. Her savner jeg også et engasjement fra PF, sier Sannes. PF mer offensiv Han hadde også ønsket en mer offensiv holdning fra PF når det gjelder signaler til instruktører som er medlemmer av forbundet. Ettersom avtalen er sagt opp kunne PF gått ut med en tydelig anbefaling om ikke å ta på seg slike oppdrag frivillig, avslutter Sannes, og håper på at de forestående forhandlingene resulterer i en god avtale. Har gitt råd til Politidirektoratet Rektor Ragnar L. Auglend ved Politihøgskolen håper at PF og POD snarlig starter forhandlingene om en ny instruktøravtale. I prosessen har Politihøgskolen kommet med råd om hva de ønsker en instruktøravtale skal inneholde til POD. Hvilke råd Auglend har gitt POD vil han ikke kommentere på dette tidspunktet i prosessen. Vi har gitt våre råd og vi vet ikke hvordan POD stiller seg til disse. Men jeg kan røpe at mitt ønske er at Politihøgskolen får mer ansvar for instruktørene, både administrativt og faglig, sier Auglend. Instruktørstab Rektoren ved landets politiutdanning mener at det er 3 egenskaper en god instruktør bør inneha. For det første er det viktig med høy faglig kompetanse, det andre er lang erfaring fra yrket og til slutt gode pedagogiske evner. Vi ønsker å knytte en stab av motiverte instruktører med slike egenskaper til Politihøgskolen. En slik ordning vil sikre kontinuiteten og også komme ytre etat til gode. Et godt instruktørkorps kan utnyttes på en langt bedre måte lokalt enn i dag, sier Auglend. Ufrivillig beordring Med tanke på motivasjon mener Auglend at det er lite heldig å benytte seg av retten til å beordre tjenestemenn til instruksjonsoppdrag mot deres vilje. Det sier seg selv at dette er svært uheldig. Instruktører gjør en svært viktig jobb og god motivasjon er en forutsetning for læring, både fra instruktørene og kursdeltakere. Mitt inntrykk er at direktoratet har samme mål som Politihøgskolen i denne saken. I Norge har vi en politidirektør som er genuint opptatt av at politiutdanningen skal være best mulig, avslutter Auglend. FOTO: JAN MAGNE HAGEN 20 POLITIFORUM

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program Januar 2016 Handlingsprogram og strategisk program 1 2 Innhold Innledning... 4 Visjon... 4 Forbundets virksomhet... 5 PF som organisasjon... 6 Langsiktig plan for perioden 2016-2018... 6 Hovedsatsningsområde:

Detaljer

Informasjon til asylsøkere i Norge

Informasjon til asylsøkere i Norge Informasjon til asylsøkere i Norge Denne brosjyren er laget av Norsk Organisasjon for Asylsøkere (NOAS). NOAS er en ikke-statlig menneskerettighetsorganisasjon som gir informasjon og juridisk bistand til

Detaljer

Meldinger om mistenkelige transaksjoner 2000 2001 2002 2003 2004 Mottatte meldinger* - hvorav Money Transfer - hvorav valutameldinger

Meldinger om mistenkelige transaksjoner 2000 2001 2002 2003 2004 Mottatte meldinger* - hvorav Money Transfer - hvorav valutameldinger ØKOKRIM Hvitvaskingsteamet NYHETSBREV Nr 1, februar 2005 HVITVASKINGSNYTT Til rapporteringspliktige i henhold til hvitvaskingsloven Hvitvaskingsnytt inneholder informasjon om trender innenfor hvitvasking,

Detaljer

KAMPEN MOT KAMPFIKSING

KAMPEN MOT KAMPFIKSING KAMPEN MOT KAMPFIKSING En kamp du må avgjøre alene 1 n DETTE HEFTET er utgitt av Norges Fotballforbund. Sammen med heftet hører en presentasjon i Power Point-format som fritt kan lastes ned på fotball.no/

Detaljer

Organisert kriminalitet i Norge

Organisert kriminalitet i Norge Organisert kriminalitet i Norge Trender og utfordringer Sikkerhetskonferansen 2013 Hans Jørgen Bauck Seksjon for strategisk analyse Taktisk etterforskningsavdeling Agenda Kripos rolle Makrotrender Utvikling

Detaljer

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR TIME KOMMUNE Arkiv: K1-070, K3-&32 Vår ref (saksnr.): 08/1355-6 JournalpostID: 08/14810 Saksbeh.: Helge Herigstad BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR Saksgang: Utval Saksnummer

Detaljer

Velkommen til pressekonferanse: PUBLIKUMSUNDERSØKELSEN 2009

Velkommen til pressekonferanse: PUBLIKUMSUNDERSØKELSEN 2009 Velkommen til pressekonferanse: PUBLIKUMSUNDERSØKELSEN 2009 22. januar 2009 Metode og gjennomføring Helgeland politidistrikt Undersøkelsen er gjennomført av TNS Gallup på oppdrag fra Politidirektoratet

Detaljer

Mer politikraft. Justisminister Knut Storberget Gardermoen 16. juni 2011

Mer politikraft. Justisminister Knut Storberget Gardermoen 16. juni 2011 Mer politikraft Justisminister Knut Storberget Gardermoen 16. juni 2011 2 Dagdrømmer fra pappaperm! Politiet leverer De nyutdannede begynner i en etat som leverer Nye tall fra SSB viser blant annet en

Detaljer

OSLO POLICE DISTRICT STOP. Spesialgruppe mot trafficking. Oslo politidistrikt. Police Superintendent Harald Bøhler

OSLO POLICE DISTRICT STOP. Spesialgruppe mot trafficking. Oslo politidistrikt. Police Superintendent Harald Bøhler STOP Spesialgruppe mot trafficking Oslo politidistrikt STOP-prosjektet: Seksjon for organisert kriminalitet, Oslo politidistrikt 14 tjenestemenn (leder, 5 etterforskere, 7 operative) Fire hovedstrategier:

Detaljer

KRÅD og kriminalitetsforebygging. Politirådsseminar 2. og 9. september 2014

KRÅD og kriminalitetsforebygging. Politirådsseminar 2. og 9. september 2014 KRÅD og kriminalitetsforebygging Politirådsseminar 2. og 9. september 2014 Takk for invitasjonen til denne konferansen. Anledningen til å møte nærmere 200 ordførere og politisjefer er viktig for KRÅD.

Detaljer

Kultur og ledelse konkrete tiltak

Kultur og ledelse konkrete tiltak Kultur og ledelse konkrete tiltak Nr. Hva står det nå s. Hva bør det stå 1 «Politiet skal være en aktiv og kreativ etat der ledelse preger alle fra topp til bunn» og «Det vil måtte arbeides med å videreutvikle

Detaljer

Politiet. Responstid eller lotto?

Politiet. Responstid eller lotto? Politiet. Responstid eller lotto? Regionrådsmøtet 12 november 2012 Innledning ved Dag Sigurd Brustind ordfører. Utfordringen (1) Nådeløst oppgjør (Nordlys, 20. oktober, intervju med Lensmann Arnold Nilsen)

Detaljer

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live.

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED - basert på en sann historie I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED handler om

Detaljer

NTLs tiltak mot svart økonomi. Ragnar Bøe Elgsaas, forbundssekretær

NTLs tiltak mot svart økonomi. Ragnar Bøe Elgsaas, forbundssekretær NTLs tiltak mot svart økonomi Ragnar Bøe Elgsaas, forbundssekretær NTLs forslag til tiltak mot arbeidsmarkedskriminalitet og svart økonomi 2 1. Bedre samarbeid mellom kontrolletatene Skatteetaten, Arbeidstilsynet,

Detaljer

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice mlmtoo much medicine in Norwegian general practice For mykje medisin i norsk allmennpraksis Nidaroskongressen 2015 Per Øystein Opdal, Stefán Hjörleifsson, Eivind Meland For mykje medisin i norsk allmennpraksis

Detaljer

REFLEKSJONER ETTER 22. JULI

REFLEKSJONER ETTER 22. JULI REFLEKSJONER ETTER 22. JULI NORGES KOMMUNEREVISORFORBUND ALEXANDRA BECH GJØRV ADVOKAT/KOMMISJONSLEDER Oppdraget 2 Min bakgrunn Jurist Konserndirektør i Hydro HR, HMS, CSR, integritet Linjeleder i Hydro

Detaljer

NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020

NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Oktober 2014 Tittel: Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Dato: Oktober 2014 www.nokut.no Forord NOKUT har vore i kontinuerleg endring sidan

Detaljer

Lønnsundersøkinga for 2014

Lønnsundersøkinga for 2014 Lønnsundersøkinga for 2014 Sidan 2009 har NFFs forhandlingsseksjon utført ei årleg lønnsundersøking blant medlemane i dei største tariffområda for fysioterapeutar. Resultata av undersøkinga per desember

Detaljer

En innføring i vinningskriminalitet i praksis:

En innføring i vinningskriminalitet i praksis: En innføring i vinningskriminalitet i praksis: Et innblikk i hva mange HSH medlemmer opplever ukentlig Thor M Bjerke, sikkerhetsrådgiver, HSH Hovedorganisasjonen for handel og tjenester Et tilbakeblikk

Detaljer

Velkommen til DUGNAD!

Velkommen til DUGNAD! Velkommen til DUGNAD! Tverrfagleg samarbeid påp rusområdet mellom Sandøy y kommmune og Rusbehandling Midt-Norge Arbeidsseminar 4 ungdomskultur og oppvekstmiljø Seminaret set lys påp samanhengen mellom

Detaljer

FRA DATA TIL VISDOM. Legg til rette for kunnskapsarbeidet i kommunen! Professor Petter Gottschalk Handelshøyskolen BI

FRA DATA TIL VISDOM. Legg til rette for kunnskapsarbeidet i kommunen! Professor Petter Gottschalk Handelshøyskolen BI FRA DATA TIL VISDOM Legg til rette for kunnskapsarbeidet i kommunen! Professor Petter Gottschalk Handelshøyskolen BI Professor Petter Gottschalk Legg til rette for kunnskapsarbeid! 1 KUNNSKAP Professor

Detaljer

Spørsmål og svar om papirløse

Spørsmål og svar om papirløse Norsk Organisasjon for Asylsøkere Spørsmål og svar om papirløse Hva menes med at en person er papirløs? Med papirløs menes en person som oppholder seg i Norge uten papirer som viser lovlig opphold, med

Detaljer

Politiets Fellesforbunds vurderinger av statsbudsjettet for 2012

Politiets Fellesforbunds vurderinger av statsbudsjettet for 2012 Politiets Fellesforbund POLITIETS Postadr.: Møllergata 39, 0179 Oslo TIf.: 23 16 31 00 E-post: pf@pf.no Org. nr.: NO 871 000 352 ES3RUNO Besøksadr.: Møllergata 39, 4.etg. Faks: 23 16 31 40 Internett: www.pf.no

Detaljer

Til deg som har fått innvilget refleksjonsperiode

Til deg som har fått innvilget refleksjonsperiode Til deg som har fått innvilget refleksjonsperiode 2 Du kan be din advokat eller andre som du har tillit til, om å forklare deg innholdet i dette skrivet. Hva er refleksjonsperiode? Du har fått innvilget

Detaljer

Arbeidslivskonferanse 4. april 2014 Økonomisk kriminalitet i arbeidslivet

Arbeidslivskonferanse 4. april 2014 Økonomisk kriminalitet i arbeidslivet Arbeidslivskonferanse 4. april 2014 Økonomisk kriminalitet i arbeidslivet Jan-Egil Kristiansen, Skattekrimsjef Skatt øst Arbeidslivskonferanse 4.4.2014/jek 1 Konsekvenser av svart økonomi Reduserte skatteinntekter

Detaljer

PKF-konferansen 2014. Politidirektoratet Atle Roll-Matthiesen. Gardermoen, 12. mars 2014

PKF-konferansen 2014. Politidirektoratet Atle Roll-Matthiesen. Gardermoen, 12. mars 2014 PKF-konferansen 2014 Politidirektoratet Atle Roll-Matthiesen Gardermoen, 12. mars 2014 Politianalysens definisjon av forebygging Holdningsskapende arbeid blant ungdom gjennom tett oppfølging av personer

Detaljer

Rettane til den fornærma og dei etterlatne

Rettane til den fornærma og dei etterlatne Rettane til den fornærma og dei etterlatne Denne brosjyren gir ei oversikt over dei viktigaste reglane. Dersom du ønskjer å vite meir, sjå kontaktinformasjonen på baksida av brosjyren. Den som er offer

Detaljer

09.11.15 VARSLING. Kristin Konglevoll Fjell Politiets Fellesforbund Hordaland

09.11.15 VARSLING. Kristin Konglevoll Fjell Politiets Fellesforbund Hordaland 09.11.15 VARSLING Kristin Konglevoll Fjell Politiets Fellesforbund Hordaland Politiets Fellesforbund Medlemi UNIO-hovedorganisasjonenfor Universitets-oghøyskoleutdannede. Den største fagforening i politiet

Detaljer

Arbeidsmarkedskriminalitet

Arbeidsmarkedskriminalitet Arbeidsmarkedskriminalitet NTL 2. desember 2014 Pob. Anne-Catherine Gustafson Næringslivskontakt Kripos NCIS Norway Trender på makronivå Velstandsutvikling og åpnere grenser Rask teknologisk utvikling

Detaljer

KUNNSKAPSSTYRT POLITILEDELSE

KUNNSKAPSSTYRT POLITILEDELSE KUNNSKAPSSTYRT POLITILEDELSE - FRA ORD TIL HANDLING Av Øystein Holt Politistasjonssjef i Tønsberg Jeg henviser til første del i Politilederen (Nr 1 februar 2009, sidene 12-13.) og andre del av innlegget

Detaljer

Erfaringer fra Danmark. Veien videre for Trondheim og regionen. Foto: Carl-Erik Eriksson

Erfaringer fra Danmark. Veien videre for Trondheim og regionen. Foto: Carl-Erik Eriksson Erfaringer fra Danmark. Veien videre for Trondheim og regionen. Foto: Carl-Erik Eriksson Sentrale tema fra København. Orientering fra NEC v/ Kim Kliver. Fra 1980 ( HA etablering ) geriljakrig som etter

Detaljer

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA TIL LEKSJONEN Fokus: Kjøpmannen og den verdifulle perla. Tekst: Matt 13.45 Likning Kjernepresentasjon MATERIELL: Plassering: Hylle for likningar Deler: Gulleske med kvitt

Detaljer

Ungdom i klubb. Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa

Ungdom i klubb. Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa Ungdom i klubb Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa CASE - FORGUBBING SSFK hadde i lengre tid merka ei «forgubbing» i trenar, leiar og dommarstanden i SFFK. Etter fleire rundar

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern.

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern. Blant dagens ledere finnes det nikkedukker og «jattere» som ikke tør si hva de egentlig mener. Disse er direkte skadelige for bedriftene og burde ikke vært ledere. Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen

Detaljer

Sosial Dumping Pilotprosjekt : Tverretatlig samarbeid i bekjempelse av sosial dumping

Sosial Dumping Pilotprosjekt : Tverretatlig samarbeid i bekjempelse av sosial dumping Sosial Dumping Pilotprosjekt : Tverretatlig samarbeid i bekjempelse av sosial dumping Solstrand 24.10.2013 Borghild Lekve, regiondirektør Vestlandet Norsk arbeidsliv Påvirkes av internasjonale forhold

Detaljer

Rapportering av mistenkelige. transaksjoner etter. hvitvaskingsloven. Førstestatsadvokat Sven Arild Damslora

Rapportering av mistenkelige. transaksjoner etter. hvitvaskingsloven. Førstestatsadvokat Sven Arild Damslora Rapportering av mistenkelige transaksjoner etter hvitvaskingsloven Halvdagsseminar for verdipapirforetakene torsdag 9. juni 2011 Førstestatsadvokat Sven Arild Damslora Agenda Hva er hvitvasking? Omfang

Detaljer

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking Bjørn og Rovdyr Innhold Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders rjeundersøking For eller imot bjørn i Jostedalen? Intervju med nokre ikkje-bønder i dalen Intervju med nokre bønder i dalen

Detaljer

Page 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,

Detaljer

Eks-advokat ble kalt «psykopat», krever politifolk for 175.000 kroner ba.no

Eks-advokat ble kalt «psykopat», krever politifolk for 175.000 kroner ba.no Lord Vidar Fagerholt har gått til sak mot politifolk i Bergen etter psykopat-uttalelse i internt dokument. Foto: RUNE JOHANSEN Eks-advokat ble kalt «psykopat», krever politifolk for 175.000 kroner Lord

Detaljer

Barn og unge - sosiale medier

Barn og unge - sosiale medier Barn og unge - sosiale medier Pb. Anne Katrin Storsveen, OPD SEKSJON/ENHET 12.03.2014 Side 2 Den gang da 12.03.2014 Side 3 12.03.2014 Side 4 SoMe hva er det? Nettsteder der innholdet er laget av dem som

Detaljer

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger

Detaljer

Informasjon til elevane

Informasjon til elevane Informasjon til elevane Skulen din er vald ut til å vere med i undersøkinga RESPEKT. Elevar ved fleire skular deltek i undersøkinga, som vert gjennomført av Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger.

Detaljer

Organiserte kriminelle grupper En trussel mot næringslivet?

Organiserte kriminelle grupper En trussel mot næringslivet? Kontrollnr:. 011 NCIS Norway National Criminal Investigation Service Organiserte kriminelle grupper En trussel mot næringslivet? NSR Sikkerhetskonferansen 20.september 2011 Atle Roll-Matthiesen atle.roll@politiet.no

Detaljer

Medarbeiderundersøkelsen i politi- og lensmannsetaten 2006

Medarbeiderundersøkelsen i politi- og lensmannsetaten 2006 Medarbeiderundersøkelsen i politi- og lensmannsetaten 2006 HKI-forum 25.10.06 Toni Benterud, seniorrådgiver i OU-seksjonen i Politidirektoratet Agenda Hvorfor medarbeiderundersøkelse? Forberedelsesfasen

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg

Detaljer

Trygghet, lov og orden

Trygghet, lov og orden Oppsummering og resultater i 2012 Trygghet, lov og orden 9. januar 2013 Agder politidistrikt Gode resultater også i 2012! Vi har kompetente og dyktige medarbeidere som gjør stor innsats Oppklaringsprosenten

Detaljer

Kriminalitet i bygg- og anleggsbransjen

Kriminalitet i bygg- og anleggsbransjen Kriminalitet i bygg- og anleggsbransjen Situasjonsbeskrivelse 2014 BDO 11.juni 2014 Situasjonsbeskrivelse 2014 Bakgrunn og metode Definisjon og fakta Kriminalitetsbildet - nåsituasjon Kriminalitetsbildet

Detaljer

Ungdomskriminalitet i Norge på 1990-tallet 1

Ungdomskriminalitet i Norge på 1990-tallet 1 Nye tall om ungdom Ungdomskriminalitet i Norge på 1990-tallet 1 Sturla Falck U ngdomskriminalitet har stadig vært framme i media. Bildet som skapes kan gi myter om ungdommen. Tall fra kriminalstatistikken

Detaljer

Departementet vil endre barneloven - Aftenposten. Barneminister Inga Marte Thorkildsen (SV) vil endre barneloven for å styrke barns rettssikkerhet.

Departementet vil endre barneloven - Aftenposten. Barneminister Inga Marte Thorkildsen (SV) vil endre barneloven for å styrke barns rettssikkerhet. Utskrift er sponset av InkClub Departementet vil endre barneloven Barneminister Inga Marte Thorkildsen (SV) vil endre barneloven for å styrke barns rettssikkerhet. Olga Stokke, Stein Erik Kirkebøen Publisert:

Detaljer

Økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet - hovedutfordringer VERNER VIKTIGE VERDIER

Økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet - hovedutfordringer VERNER VIKTIGE VERDIER Økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet - hovedutfordringer Studietur for de 4 fylkeskommunale kontrollutvalg på Vestlandet Av: Trude Stanghelle og Kjell Inge Heiland trude.stanghelle@politiet.no Dato

Detaljer

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 28. april 2009 Ref. nr.: 08/41711 Saksbehandler: Helene Nødset Lang VEDTAK NR 20/09 I TVISTELØSNINGSNEMNDA Tvisteløsningsnemnda avholdt møte torsdag

Detaljer

sekstiåring. Vi er sjølvsagt positive til prioriteringa av ungdom, og har allereie utfordra statsråden til å invitere oss med på utforminga av tiltak.

sekstiåring. Vi er sjølvsagt positive til prioriteringa av ungdom, og har allereie utfordra statsråden til å invitere oss med på utforminga av tiltak. Vi takkar for mulegheita til å vere til stades og kommentere nye og spennande tal. For oss som interesseorganisasjon er det naturleg å gå rett på operasjonalisering av ny kunnskap. Bør funna vi har fått

Detaljer

Kommunikasjonspolitikk for politi- og lensmannsetaten

Kommunikasjonspolitikk for politi- og lensmannsetaten Kommunikasjonspolitikk for politi- og lensmannsetaten Prinsipper for politiets kommunikasjon Tydelig: Det skal være tydelig for innbyggerne hva politiet mener og hvem i politiet det er som kommuniserer.

Detaljer

Spørsmål og svar om papirløse

Spørsmål og svar om papirløse Norsk Organisasjon for Asylsøkere Spørsmål og svar om papirløse Hva menes med at en person er papirløs? Med papirløs menes en person som oppholder seg i Norge uten papirer som viser lovlig opphold, med

Detaljer

mmm...med SMAK på timeplanen

mmm...med SMAK på timeplanen mmm...med SMAK på timeplanen Eit undervisningsopplegg for 6. trinn utvikla av Opplysningskontora i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet. Smakssansen Grunnsmakane Forsøk 1 Forsøk 2

Detaljer

Innspel frå elevane på 9. trinn på Leikanger ungdomsskule

Innspel frå elevane på 9. trinn på Leikanger ungdomsskule Innspel frå elevane på 9. trinn på Leikanger ungdomsskule 10. september var Anne Brit og Mari frå Leikanger kommune på besøk hjå 9. trinn på Leikanger ungdomsskule. Tema for samlinga var lokaldemokrati,

Detaljer

Psykolog Elin Hordvik Senter for Krisepsykologi, Bergen

Psykolog Elin Hordvik Senter for Krisepsykologi, Bergen Å leve med kreft over tid. Psykososiale utfordringar og hensiktsmessige tiltak ved kreftsjukdom Psykolog Elin Hordvik Senter for Krisepsykologi, Bergen Å leve med kreft Det er mange utfordringar, f.eks:

Detaljer

Skattekonferanse NTL 19.10.2011 Fakturasvindel en sikker inntektskilde

Skattekonferanse NTL 19.10.2011 Fakturasvindel en sikker inntektskilde Skattekonferanse NTL 19.10.2011 Fakturasvindel en sikker inntektskilde Jan-Egil Kristiansen, leder Skattekrim Øst NTL - 19.10.2011/jek 1 Skattekriminalitet trusselbildet og utviklingen Utviklingstrekkene

Detaljer

FLYKTNINGTJENESTEN FOR GRAN OG LUNNER KOMMUNE

FLYKTNINGTJENESTEN FOR GRAN OG LUNNER KOMMUNE FLYKTNINGTJENESTEN FOR GRAN OG LUNNER KOMMUNE UDI v/sverre Fiskaa Postboks 8108 Dep. 0032 Dep. Deres ref. Vår ref. Dato 12/887-1 15.05.2012 IWA - SVAR PÅ HENVENDELSE OM PROFORMAEKTESKAP, IDJUKS OG FLERE

Detaljer

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7 Den gode gjetaren Lukas 15:1-7 Bakgrunn I denne forteljinga formidlar du noko om kva ei likning er. Difor er delen om gullboksen relativt lang. Det å snakke om dei ulike filtstykka som ligg i boksen, er

Detaljer

REFLEKSJONER ETTER 22. JULI-KOMMISJONEN ALEXANDRA BECH GJØRV ADVOKAT/KOMMISJONSLEDER

REFLEKSJONER ETTER 22. JULI-KOMMISJONEN ALEXANDRA BECH GJØRV ADVOKAT/KOMMISJONSLEDER REFLEKSJONER ETTER 22. JULI-KOMMISJONEN ALEXANDRA BECH GJØRV ADVOKAT/KOMMISJONSLEDER Oppdraget 2 Min bakgrunn Jurist Konserndirektør i Hydro HR, HMS, CSR, integritet Linjeleder i Hydro og Statoil Styrearbeid

Detaljer

Innspelsundersøking. Kommunestruktur i Vest-Telemark GUNN KRISTIN AASEN LEIKVOLL

Innspelsundersøking. Kommunestruktur i Vest-Telemark GUNN KRISTIN AASEN LEIKVOLL Innspelsundersøking Kommunestruktur i Vest-Telemark GUNN KRISTIN AASEN LEIKVOLL Innhald 1. Innleiing... 3 1.1 Status og mål... 3 1.2 Vurderingar av mål knytt til kommunesamanslåing... 4 1.3 Haldningar

Detaljer

NATIONAL POLICE DIRECTORATE KS. Strategisk analyse 2014 ENHET/AVDELING

NATIONAL POLICE DIRECTORATE KS. Strategisk analyse 2014 ENHET/AVDELING 15.5.13 KS Strategisk analyse 2014 2013 Førstelinjeprosjektet Endringsprogrammet Merverdiprogrammet St. melding nr 21 - Terrorberedskap Politianalysen Samfunnsoppdraget: Politiets samfunnsoppdrag er å

Detaljer

GRATIS- PRINSIPPET I GRUNNSKOLEN KAPP SKOLE

GRATIS- PRINSIPPET I GRUNNSKOLEN KAPP SKOLE GRATIS- PRINSIPPET I GRUNNSKOLEN KAPP SKOLE Den offentlege grunn- og vidaregåande opplæringa skal vere gratis for elevane. Dette er lovfesta i opplæringslova 2-15 og 3-1. Begge lovreglane har vore endra

Detaljer

Sør-Øst politidistrikt. Kriminalitet i en migrasjonstid

Sør-Øst politidistrikt. Kriminalitet i en migrasjonstid Sør-Øst politidistrikt Kriminalitet i en migrasjonstid Et politi i endring. Sør-Øst PD Organisatorisk forankring i Vestfold VPM Felles Kriminalenhet Felles Kriminalseksjon Kriminalteknikk Etterretning-og

Detaljer

EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013

EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 200903324-51 Arkivnr. 520 Saksh. Farestveit, Linda Saksgang Møtedato Opplærings- og helseutvalet 17.09.2013 EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER

Detaljer

Barna på flyttelasset. Psykolog Svein Ramung Privat praksis

Barna på flyttelasset. Psykolog Svein Ramung Privat praksis Barna på flyttelasset Psykolog Svein Ramung Privat praksis Om å være i verden Millioner av barn fødes hvert år - uten at de registreres Millioner av barn lever i dag under svært vanskelige kår - uten at

Detaljer

Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet:

Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet: Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet: Har igjen fått sps om dekninga i Sør. Veit ein meir om når utbygging av skal skje? Kor mange barn i sør får ikkje plass i nær? Svar frå administrasjonen: Vi syner til

Detaljer

Kommunalkonferransen 2010. Juling på jobben? Om vold og trusler i offentlig sektor. Inger Marie Hagen Fafo

Kommunalkonferransen 2010. Juling på jobben? Om vold og trusler i offentlig sektor. Inger Marie Hagen Fafo 1 Kommunalkonferransen 2010 Juling på jobben? Om vold og trusler i offentlig sektor Inger Marie Hagen Fafo 2 4 prosent utsatt for vold på jobben siste 12 måneder Ca 100.000 arbeidstakere 1/3 av ALL VOLD

Detaljer

Psykologisk førstehjelp i skulen

Psykologisk førstehjelp i skulen Psykologisk førstehjelp i skulen Fagnettverk for psykisk helse Sogndal 21. mars 2014 Solrun Samnøy, prosjekt leiar Psykologisk førstehjelp Sjølvhjelpsmateriell laga av Solfrid Raknes Barneversjon og ungdomsversjon

Detaljer

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen Kristina Ohlsson Mios blues Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen «Det gjør vondt å lese Lotus blues. Jeg mener, jeg husker jo så fordømt godt hvordan det var. Lucy eksperimenterte med solkremer

Detaljer

Presentasjon i forbindelse med at kommisjonen mottar DSBs samfunnssikkerhetspris 4. februar 2013

Presentasjon i forbindelse med at kommisjonen mottar DSBs samfunnssikkerhetspris 4. februar 2013 Presentasjon i forbindelse med at kommisjonen mottar DSBs samfunnssikkerhetspris 4. februar 2013 Kommisjonen ble oppløst 13. august 2012. Presentasjonen står for Alexandras regning Mandatet Oppnevnt av

Detaljer

Tokke kommune. Kontrollutvalet. Medlemmar og varamedlemmar Dato 07.05.2015. Tokke kommune - kontrollutvalet. Det vert med dette kalla inn til møte:

Tokke kommune. Kontrollutvalet. Medlemmar og varamedlemmar Dato 07.05.2015. Tokke kommune - kontrollutvalet. Det vert med dette kalla inn til møte: Vår ref. 15/537-2 033 /KASB Medlemmar og varamedlemmar Dato 07.05.2015 Tokke kommune - kontrollutvalet Det vert med dette kalla inn til møte: Dato: 11.05.2015 Tid: kl 10.00 12.00 Sted: Møterom Kultur,

Detaljer

Strategi 2012-2016. Politiets utlendingsenhet

Strategi 2012-2016. Politiets utlendingsenhet Strategi 2012-2016 Politiets utlendingsenhet FORORD Politiets utlendingsenhet ble etablert i 2004 for å effektivisere, styrke og samordne politiets innsats på utlendingsfeltet. Våre hovedoppgaver er å

Detaljer

Kriseberedskap og fryktkultur i Romerike politidistrikt. Alexander Gjermundshaug, Elin Svendsen og Karoline Carlsen Romerikes Blad

Kriseberedskap og fryktkultur i Romerike politidistrikt. Alexander Gjermundshaug, Elin Svendsen og Karoline Carlsen Romerikes Blad Kriseberedskap og fryktkultur i Romerike politidistrikt Alexander Gjermundshaug, Elin Svendsen og Karoline Carlsen Romerikes Blad 22. juli-rapporten Avslørte store svakheter i politiet Flere politidistrikt

Detaljer

Når sjøhesten sviktar. KPI-Notat 4/2006. Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge

Når sjøhesten sviktar. KPI-Notat 4/2006. Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge KPI-Notat 4/2006 Når sjøhesten sviktar Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge En notatserie fra Kompetansesenter for pasientinformasjon og pasientopplæring Side 1 Sjøhesten (eller hippocampus)

Detaljer

JURISTkontakt. Jobben kan bli din. hvis du krysser av i riktig boks. Vi viser deg veien til FN! Historien om Baader-Meinhof.

JURISTkontakt. Jobben kan bli din. hvis du krysser av i riktig boks. Vi viser deg veien til FN! Historien om Baader-Meinhof. Magasinet for hele jus-norge NR 6 2006 40. ÅRGANG JURISTkontakt Jobben kan bli din hvis du krysser av i riktig boks Jobbguide Vi viser deg veien til FN! Rettsprosess for 30 år siden Historien om Baader-Meinhof

Detaljer

Prosedyre for håndtering av vold, trusler og trakassering/mobbing

Prosedyre for håndtering av vold, trusler og trakassering/mobbing Prosedyre for håndtering av vold, trusler og trakassering/mobbing Prosedyre Side 2 av 9 Ansvarleg for revisjon/vedlikehald: Rådgiver Innhold Innhold... 2 1.0 Innledning... 3 2.0 Formål... 3 3.0 Virkeområde...

Detaljer

Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor»

Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor» Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor» Velkommen til oss i Maurtuå Barnehage. Dette heftet med informasjon håpar me kan være til hjelp for deg når du skal være vikar.

Detaljer

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1 Rolf Lystad 12.05.14 Oklavegen 4 6155 Ørsta Utdanningsavdelinga v/ståle Solgard Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset, Julsundvegen 9 6404 Molde Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen

Detaljer

Kompetansesenter rus - Oslo Velferdsetaten

Kompetansesenter rus - Oslo Velferdsetaten 1 Asylmottak - Beboere i mottak fordelt på aldergruppe januar 2012 Alder Antall 0 5 år 1 918 6-10 år 909 11 17 år 971 Voksen 12 034 Totalt 15 832 2 Asylmottak beboere fordelt på status første halvdel 2011

Detaljer

Gjennomføring av foreldresamtale 5.-7. klasse

Gjennomføring av foreldresamtale 5.-7. klasse Gjennomføring av foreldresamtale 5.-7. klasse Namn: Klasse: 1. Gjennomgang av skjemaet «Førebuing til elev- og foreldresamtale» 2. Gjennomgang av samtaleskjemaet 3. Gjennomgang av IUP og skriving av avtale

Detaljer

REFLEKSJONER ETTER 22.JULI -SIKKERHETSFORUM ALEXANDRA BECH GJØRV ADVOKAT/KOMMISJONSLEDER

REFLEKSJONER ETTER 22.JULI -SIKKERHETSFORUM ALEXANDRA BECH GJØRV ADVOKAT/KOMMISJONSLEDER REFLEKSJONER ETTER 22.JULI -SIKKERHETSFORUM ALEXANDRA BECH GJØRV ADVOKAT/KOMMISJONSLEDER Oppdraget 2 Min bakgrunn Jurist Konserndirektør i Hydro HR, HMS, CSR, integritet Linjeleder i Hydro og Statoil Styrearbeid

Detaljer

Arbeid mot svart økonomi

Arbeid mot svart økonomi Arbeid mot svart økonomi 2014 Avdelingsdirektør Øystein Schønberg-Grevbo Disposisjon Litt generelt tomprat Arbeidet i Departementsutvalget mot økonomisk kriminalitet (DEPØK) Dagens situasjon Mulige tiltak

Detaljer

En for alle, alle for en?

En for alle, alle for en? En for alle, alle for en? En studie av ledergruppen i Rogaland politidistrikt som en kunnskapsbasert virksomhet! Innhold Bakgrunn for oppgaven Operasjonalisering, utarbeidelse av hypoteser Oppbyggingen

Detaljer

22. juli - Familieperspektivet - En historie om å overleve og gå videre. Heidi Olsen Roalsø 1

22. juli - Familieperspektivet - En historie om å overleve og gå videre. Heidi Olsen Roalsø 1 22. juli - Familieperspektivet - En historie om å overleve og gå videre Heidi Olsen Roalsø 1 En historie om å overleve og gå videre Hvordan opplevde og håndterte vi det som familie? Utøya 22. juli 2011

Detaljer

Birger og bestefar På bytur til Stavanger

Birger og bestefar På bytur til Stavanger Birger og bestefar På bytur til Stavanger Små skodespel laga for mellomtrinnet Forfattarar: Ola Skiftun og Sigrun Fister Omarbeidd til skodespel av Stavanger Sjøfartsmuseum Denne dagen var heilt spesiell,

Detaljer

Månadsplan for Hare November

Månadsplan for Hare November Månadsplan for Hare November tlf: 51 78 60 20 VEKE MÅNDAG TYSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG 45 Barn, kropp og berøring 2. 3. 4. 5. 6. «barn, kropp og berøring» 46 Barn, kropp og berøring 9. 10. 11. 12. Åsmund

Detaljer

Innledning. De tre rådene jeg vil ta for meg i denne e boken er: 1. Sett på turboen 2. Bytt jobb 3. Skaff deg flere inntektskilder

Innledning. De tre rådene jeg vil ta for meg i denne e boken er: 1. Sett på turboen 2. Bytt jobb 3. Skaff deg flere inntektskilder TRE RÅD FOR VIDEREKOMNE http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning I denne e boken skal jeg ta for meg tre råd for hvordan man kan komme videre, gitt at man har det grunnleggende på plass. Dette er altså

Detaljer

Rapport frå Samhandlingsseminar mellom kommunane i Sunnhordaland og Stord sjukehus, Helse Fonna Dato: 04.des.2014

Rapport frå Samhandlingsseminar mellom kommunane i Sunnhordaland og Stord sjukehus, Helse Fonna Dato: 04.des.2014 Rapport frå Samhandlingsseminar mellom kommunane i Sunnhordaland og Stord sjukehus, Helse Fonna Dato: 04.des.2014 Tema: Utskriving av pasientar frå sjukehus til kommune Samhandling mellom Stord sjukehus

Detaljer

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger.

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. PREPOSISJONAR 1 Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. Luisa går på skule i Ålesund. Skulen ligg midt i byen. Klasserommet ligg i tredje etasje

Detaljer

1 = Sterkt uenig 2 = Uenig 3 = Nøytral 4 = Enig 5 = Svært enig. Jeg er en gavmild person som ofte gir eller låner ut penger til andre.

1 = Sterkt uenig 2 = Uenig 3 = Nøytral 4 = Enig 5 = Svært enig. Jeg er en gavmild person som ofte gir eller låner ut penger til andre. Sacred Money Archetypes 1 = Sterkt uenig 2 = Uenig 3 = Nøytral 4 = Enig 5 = Svært enig GRUPPE 1: Jeg er en gavmild person som ofte gir eller låner ut penger til andre. K2 Jeg liker å vurdere fordelene

Detaljer

Styremøte i Helse Finnmark HF Dato. 1. desember 2011. Møtedato: 8. desember 2011. Saksbehandlar: HMS-rådgjevar Andreas Ertesvåg.

Styremøte i Helse Finnmark HF Dato. 1. desember 2011. Møtedato: 8. desember 2011. Saksbehandlar: HMS-rådgjevar Andreas Ertesvåg. Administrasjonen Styremøte i Helse Finnmark HF Dato. 1. desember 2011 Møtedato: 8. desember 2011 Saksbehandlar: HMS-rådgjevar Andreas Ertesvåg Sak nr: 70/2011 Namn på sak: Verdibasert Hverdag Adm. direktørs

Detaljer

Barn uten fast opphold i landet i Oslo sentrum

Barn uten fast opphold i landet i Oslo sentrum Barn uten fast opphold i landet i Oslo sentrum Menneskehandel Sentrum Tiltaksgruppen myndighetsutøvende klientarbeid rundt utenlandske barn knyttet til kriminalitet i sentrum. Deltakere: Bydelene Gamle

Detaljer

Hva gjør du når det er HELT KRISE? Norsk Havneforenings fagseminar 2012 Informasjonssjef Anne Kristin Hjukse i Oslo Havn KF

Hva gjør du når det er HELT KRISE? Norsk Havneforenings fagseminar 2012 Informasjonssjef Anne Kristin Hjukse i Oslo Havn KF Hva gjør du når det er HELT KRISE? Norsk Havneforenings fagseminar 2012 Informasjonssjef Anne Kristin Hjukse i Oslo Havn KF Havnedrift er risikofylt Tre hovedelementer i god krisekommunikasjon ET VARMT

Detaljer

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 På tur med barnehagen Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 Standarane, teikn på kvalitet. Desse tre standarane er felles for alle barnehagane i Eid kommune. Dei skal vise veg til korleis vi skal få god kvalitet

Detaljer

LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn

LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn Pressemelding mars LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn I den årlige europeiske referansestudien LoveGeist, gjennomført

Detaljer