Riksrevisjonen. Dokument nr. 2 ( ) Riksrevisjonens melding om virksomheten i 1999

Transkript

1 Riksrevisjonen Dokument nr. 2 ( ) Riksrevisjonens melding om virksomheten i 1999

2 26 Dokument nr

3 Til Stortinget Riksrevisjonen legger med dette fram Dokument nr. 2 ( ) Riksrevisjonens melding om virksomheten i Formålet med Riksrevisjonens virksomhet er gjennom revisjon og kontroll å bidra til at statens midler og verdier blir brukt og forvaltet på en økonomisk forsvarlig måte i samsvar med Stortingets vedtak og forutsetninger. Regnskapsrevisjonen omfatter statsregnskapet og ca. 600 underliggende regnskaper. Riksrevisjonen kontrollerer også statsrådens forvaltning av statens interesser i selskaper, banker mv., herunder 24 heleide og 28 deleide aksjeselskaper, seks statsforetak, 11 virksomheter organisert ved særlig lov og 26 studentsamskipnader. I 1999 er 12 forvaltningsrevisjoner oversendt Stortinget som Dokument nr. 3-saker, mens fire saker inngår i Riksrevisjonens administrative rapportserie og omtales i dette dokumentet. Til sammen har det vært arbeidet med 51 forvaltningsrevisjoner på ulike stadier i revisjonsprosessen innenfor de fleste departementenes ansvarsområder. Riksrevisjonens oppgaver krever en høy grad av revisjons- og kontrollfaglig profesjonalitet. Det satses derfor bevisst på å rekruttere medarbeidere med høy faglig kompetanse og på kompetanseutvikling. Riksrevisjonen har også utviklet og tatt i bruk nye standarder og retningslinjer for revisjonsarbeidet, og det vil i tiden framover bli arbeidet med å videreutvikle og implementere disse. Riksrevisjonens internasjonale aktiviteter bidrar også til revisjonsfaglig utvikling og kompetanseheving. Det har i den senere tid blitt en større åpenhet rundt Riksrevisjonens arbeid. I 1999 ble Riksrevisjonens hjemmeside på Internett etablert. Dokumenter som sendes Stortinget, administrative rapporter og annen viktig informasjon om Riksrevisjonen legges nå ut på nettet. Det er også utredet forslag til regler om offentlighet for Riksrevisjonen. Det må derfor antas at offentlighetens interesse for Riksrevisjonen blir økende i tiden framover. Riksrevisjonen, 5. april For Riksrevisorkollegiet Bjarne Mørk-Eidem leder

4 28 Dokument nr

5 Innhold Side 1 Riksrevisjonens oppgaver Organisasjon og personale Kompetanse/kompetanseutvikling, undervisning og interne aktiviteter Revisjonsaktiviteter Internasjonale aktiviteter Riksrevisjonens budsjett og regnskap for Vedlegg 1: Organisasjonskart for Riksrevisjonen Vedlegg 2: Revisorer lokalisert utenfor Oslo og stillinger ved utgangen av

6 Dokument nr. 2 1 Riksrevisjonens melding om virksomheten i Riksrevisjonens oppgaver Riksrevisjonens oppgaver følger av Grunnloven 75 k, lov om statens revisionsvæsen av 8. februar 1918 og Stortingets instrukser og vedtak. Den overordnede oppgaven er å føre kontroll med at statens midler brukes og forvaltes på en økonomisk forsvarlig måte og i samsvar med Stortingets vedtak og forutsetninger. Riksrevisjonen har bl.a. som oppgave å revidere statsregnskapet og innstille til Stortinget om desisjon (avgjørelse) revidere underordnede forvaltningsorganers regnskaper, statlig forretningsvirksomhet og statlige stiftelser og fond føre kontroll med forvaltningen av statens interesser i selskaper mv. kontrollere at statlige midler blir brukt og forvaltet slik det er forutsatt i Stortingets vedtak informere Stortinget om større prinsipielle saker som Riksrevisjonen har behandlet I tillegg til revisjons- og kontrolloppgavene gir Riksrevisjonen veiledning til forvaltningen i spørsmål som angår regnskap og økonomi, bl. a. for å medvirke til at regnskapet innrettes på en måte som gir forvaltningen et godt grunnlag for kontroll og styring av virksomheten. Riksrevisjonen oversender Stortinget følgende dokumenter: Dokument nr. 1, antegnelser til statsregnskapet og enkelte andre saker Dokument nr. 2, melding om Riksrevisjonens virksomhet Dokument nr. 3, resultatet av gjennomførte forvaltningsrevisjoner og selskapskontrollen og enkelte andre saker

7 2 Dokument nr Organisasjon og personale Riksrevisorkollegiet Riksrevisjonens øverste ledelse er et kollegium bestående av fem riksrevisorer valgt av Stortinget for en periode av fire år. Det nåværende kollegium er valgt for perioden 1. juli 1998 til 30. juni 2002 og har følgende sammensetning: Leder: Bjarne Mørk-Eidem Varamedlem: Åse Klundelien Nestleder: Eivind Eckbo Varamedlem: Arve Lønnum Medlem: Tore Haugen Varamedlem: Eilef A. Mæland Medlem: Helga Haugen Varamedlem: Johan Buttedahl Medlem: Brit Hoel Varamedlem: Nils Totland Det er avholdt 11 kollegiemøter i 1999, og Riksrevisorkollegiet har besøkt Oljedirektoratet, Statoil og de samlokaliserte revisorene i Stavanger. Personalets alder: Organisering og ressursfordeling I tilknytning til arbeidet med ny strategisk plan for perioden ble både organisering, ressursbehov og ressursfordeling i Riksrevisjonen vurdert. Det ble besluttet å videreføre den spesialiserte organisasjonsstrukturen som ble etablert i Endringer i forvaltningen og en viss omfordeling av ressurser og oppgaver mellom avdelingene har medført at flere revisorer har fått nye oppgaver og endret administrativ tilknytning. Blant annet er det tilført ressurser til revisjon av Folketrygden. Fra 1. januar 1999 ble det opprettet et internasjonalt sekretariat som skal ivareta koordineringen av Riksrevisjonens internasjonale virksomhet. Fra samme tidspunkt ble den tidligere administrasjonsseksjonen delt i en økonomi- og driftsseksjon og en informasjons- og dokumentasjonsseksjon. Arbeidet med å samlokalisere revisorene utenfor Oslo er videreført. I 1999 er revisorene blitt samlokalisert i Bergen, Stavanger og Tromsø. Personalsituasjonen For 1999 var det budsjettert med 445 årsverk faste stillinger. Ved årsskiftet var 436 stillinger besatt (422,5 årsverk). 85 stillinger er lokalisert utenfor Oslo, jf. vedlegg Fra 21 til 30 år ,5 % % Fra 31 til 40 år ,9 % % Fra 41 til 50 år ,0 % % Fra 51 til 60 år ,0 % % 61 år og over ,6 % 36 8 % Totalt % % Likestilling Riksrevisjonen har en god kjønnsfordeling på de fleste stillingsnivåer. Det er små lønnsmessige forskjeller mellom kvinner og menn, og forskjellene synes å ha naturlige forklaringer som kortere tjenesteansiennitet og stillingsnivå. I Riksrevisjonens toppledergruppe (revisjonsråd/ekspedisjonssjefer) er kvinneandelen 50 %. Turnover I 1999 var den totale turnoveren i Riksrevisjonen på 11,4 %. Antall tilsatte som har sagt opp, er redusert med ca. 30 % i forhold til i Sykefravær Sykefraværet i Riksrevisjonen i 1999 var 5,0 % (5,1 % i 1998).

8 Dokument nr Kompetanse/kompetanseutvikling, undervisning og interne aktiviteter Personalets kompetanse Det satses bevisst på å rekruttere medarbeidere med god formalkompetanse, og andelen medarbeidere med høyere utdanning har økt i de senere årene. Formalkompetansen i Riksrevisjonens fagavdelinger (inkludert kontorpersonale) viser følgende utvikling i prosent: Figur 1 Kompetansesammensetning i fagavdelingene Kompetanseutvikling I tillegg til å rekruttere medarbeidere med god formalkompetanse satses det på intern og ekstern kompetanseutvikling. Det er særlig behov for å utvikle de tilsattes IT-revisjonskompetanse. 32 personer fikk innvilget stipend til videreutdanning i 1999, og fem personer gjennomførte CISA-utdanning (Certified Information System Auditor). I 1999 har det vært arrangert interne opplæringstilbud om bl.a. følgende: Vurdering av edb-baserte økonomisystemer Lønnsinnberetning, skattetrekk, arbeidsgiveravgift Revisjon av økonomisystemet Agresso Oracle applications Training for Audit Trainers Utforming av saker til Dokument nr. 1 og 3 Prosjektledelse Kontorstøtteverktøy Introduksjonskurs for alle nytilsatte I tillegg har en rekke medarbeidere deltatt på eksterne kurs og seminarer. Undervisning Medarbeidere i Riksrevisjonen underviser ved flere utdanningsinstitusjoner. Det har bl.a. vært forelest på følgende institusjoner: Norges Handelshøyskole (høyere revisorstudium) Revisorstudiet ved høgskolene Forsvarets skoler Statskonsult Andre aktiviteter Lokal lønnspolitikk Riksrevisjonen og tjenestemannsorganisasjonene er blitt enige om en lokal lønnspolitikk. I forbindelse med innføringen av lønnspolitikken har flere medarbeidere fått omgjort sine stillinger, bl.a. er flere revisorer/saksbehandlere omgjort til rådgivere, og alle seksjonslederne er omgjort til avdelingsdirektører. Faglig forum «Faglig forum» er møter der aktuelle temaer presenteres for Riksrevisjonens tilsatte av interne eller eksterne krefter. I 1999 ble bl.a. følgende temaer satt i fokus med eksterne forelesere: Elektronisk forvaltning - problemstillinger og utfordringer, statens handlingsplan for tverrsektoriell IT-utvikling i statsforvaltningen og program for innføring av elektronisk handel i offentlige innkjøp Kontroll i staten Privatisering av sykehus

9 4 Dokument nr Kredittilsynets rolle som kontrollinstans overfor private revisorer. Utviklingen i kontrollen med statsselskapene Intranett/Internett Et system for elektronisk tilgang til intern informasjon i Riksrevisjonen (intranett) er tatt i bruk. Riksrevisjonen har også utviklet og etablert en hjemmeside på Internett. Dokumenter som sendes Stortinget, administrative rapporter og annen viktig informasjon om Riksrevisjonens virksomhet legges ut på nettet. Nytt økonomi- og personaldatasystem I 1999 ble nytt økonomi- og personaldatasystem (Formula) tatt i bruk i Riksrevisjonen. Nytt opplegg for medarbeidersamtaler Nytt opplegg for medarbeidersamtaler er utviklet og vedtatt til bruk. Opplegget omfatter en systematisert ytelsesvurdering av de tilsatte og medarbeidernes evaluering av egen leder.

10 Dokument nr Revisjonsaktiviteter Revisjonsfaglige utviklingsprosjekter Riksrevisjonen ser det som nødvendig og hensiktsmessig at det løpende arbeides med revisjonsfaglige utviklingsprosjekter. Faglige utviklingsprosjekter som det har vært arbeidet med i 1999, er bl.a. følgende: Metodeutvikling/metodeutvalg Standarder for revisjon i Riksrevisjonen, generelle retningslinjer og rammevilkår for revisjonsarbeidet, retningslinjer for regnskapsrevisjonen, retningslinjer for forvaltningsrevisjonen og retningslinjer for selskapskontrollen er gjort gjeldende for alt revisjonsarbeid i Riksrevisjonen fra og med 1. januar Det er nedsatt egne metodeutvalg for de forskjellige revisjonstyper som skal bidra til lik forståelse av retningslinjene, slik at revisjonsarbeidet blir gjennomført på en mest mulig likeartet og effektiv måte. Metodeutvalgene har også det løpende ansvaret for å evaluere og videreutvikle standarder og retningslinjer. Utprøving og utvikling av prosessorientert ITrevisjonsverktøy (Prosit) Riksrevisjonen har utarbeidet kravspesifikasjon for et prosessorientert IT-revisjonsverktøy, som er et ITstøttet system for gjennomføring av regnskapsrevisjon. Forskjellige verktøy utarbeidet av andre er testet og vurdert mot kravspesifikasjonen. Da disse systemene ikke i tilstrekkelig grad tilfredsstiller Riksrevisjonens krav, vil det bli utviklet et eget verktøy som planlegges ferdigstilt medio Dataanalyse Arbeidet med å vurdere dataanalyseverktøy til forvaltningsrevisjon og regnskapsrevisjon er ferdigstilt. Implementering og opplæring i de valgte systemene videreføres i Datafangst Arbeidet med å sikre at Riksrevisjonen på en effektiv måte skal få overført regnskapsdata fra reviderte virksomheter og regnskapssentraler elektronisk, er videreført fra Det er etablert tekniske løsninger som i større grad sikrer revisor tilgang til aktuelle data. Arbeidet videreføres i Nytt plan- og rapportsystem Et nytt plan- og rapportsystem er tatt i bruk. En elektronisk løsning for det nye systemet er besluttet utsatt inntil utviklingen av det prosessorienterte IT-revisjonsverktøyet er kommet lenger, fordi de to systemene må ses i sammenheng. Andre faglige aktiviteter Ny lov og instruks for Riksrevisjonen Det har vært arbeidet videre med en utredning med forslag til ny lov og instruks for Riksrevisjonen. Lovutredningsarbeidet har vist seg å være tidkrevende og omfattende. Utredningen vil bli sendt på ekstern høring i april Det har vært foretatt egne utredninger om offentlighet for Riksrevisjonen og Riksrevisjonens forhold til forslag til ny lov om behandling av personopplysninger. Regler om dette vil inngå i ny lov og instruks for Riksrevisjonen. Revisjonsarbeidet Revisjonsarbeidet er gjennomgående basert på en vurdering av risiko og vesentlighet, og revisjonen er søkt gjennomført på en mest mulig effektiv og hensiktsmessig måte. På flere områder er det etablert særskilte faggrupper med kompetanse for å løse spesielle revisjonsoppgaver. Riksrevisjonen har hatt en god dialog med reviderte virksomheter og departementene om de sakene som har vært behandlet. Regnskapsrevisjonen Regnskapsrevisjonen omfatter statsregnskapet og ca. 600 underliggende regnskaper som skal revideres og godkjennes av Riksrevisjonen. På flere forvaltningsområder blir det avlagt en rekke «småregnskaper», f.eks. innen justissektoren, skolesektoren og kultursektoren, mens regnskapsavlegget på andre områder er sentralisert som f.eks. innen Forsvaret, Rikstrygdeverket og veisektoren. Det har stor betydning for en effektiv revisjon og Riksrevisjonens ressursbruk hvordan regnskapene i forvaltningen er organisert. Riksrevisjonen har derfor tatt opp disse problemstillingene med Finansdepartementet, som vil vurdere regnskapsordningen i samråd med Riksrevisjonen. Resultatet av regnskapsrevisjonen kommuniseres normalt til virksomhetene i form av brev og notater, og resultatet av revisjonen presenteres i møter med en del virksomheter. I den grad det avdekkes kritikkverdige forhold, er det også en dialog med overordnet departement. Det arbeides med en mer standardisert tilbakemelding til virksomhetene i form av en type avsluttende revisjonsbrev, og i ar-

11 6 Dokument nr beidet med ny lov og instruks utredes også endringer i rapporteringen til Stortinget. Regnskapsrevisjonen omfatter også ni nordiske institusjoner mv. og 19 statlige stiftelser og en del fond. Stiftelsene skal avlegge regnskap etter regnskapsloven og revideres etter revisorloven. Forvaltningsrevisjonen Det har i 1999 vært arbeidet med 51 forvaltningsrevisjonsprosjekter. Av disse ble 12 avsluttede prosjekter oversendt Stortinget som Dokument nr. 3-saker. Fire er avsluttet med rapporter i den administrative rapportserien, og åtte er avsluttet etter foranalysen. Av de påbegynte prosjektene videreføres 27 i Selskapskontrollen Selskapskontrollen omfatter 24 heleide og 28 deleide aksjeselskaper, seks statsforetak, 11 virksomheter organisert ved særskilt lov og 26 studentsamskipnader. Resultatet av kontrollen rapporteres til Stortinget i Dokument nr. 3-serien. Rapporteringen til Stortinget Riksrevisjonen har som en av sine oppgaver å informere Stortinget om store og/eller prinsipielle saker som Riksrevisjonen har behandlet i den løpende regnskapsrevisjonen. I tillegg informeres Stortinget om resultatet av Riksrevisjonens forvaltningsrevisjon og selskapskontrollen. Riksrevisjonens antegnelser til statsregnskapet for 1998 framgår av Dokument nr. 1 ( ). Det ble tatt opp i alt 43 saker, hvorav 34 er antegnelser og ni er saker til orientering. I antegnelsene er det tatt opp mange saker som omhandler til dels betydelig svikt i rutiner for regnskapsføring og økonomiforvaltning. I noen tilfeller var manglene så vesentlige at regnskapene ikke kunne godkjennes, og i flere tilfeller kunne det derfor foreligge feil i de tallene som var innrapportert til det sentrale statsregnskapet. Riksrevisjonen kunne ikke godkjenne regnskapene for 1998 for Statens helsetilsyn, Styret for det industrielle rettsvern (Patentstyret), Universitet i Oslo, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet i Trondheim og høgskolen i Stavanger, Østfold, Buskerud og Akershus. Det kunne synes som om feil og mangler i hovedsak var knyttet til de regnskapssystemene som var valgt, og til manglende regnskapskompetanse i virksomhetene. I noen tilfeller var heller ikke tilstrekkelige ressurser til økonomifunksjoner prioritert. I brev til Statsministerens kontor og Finans- og tolldepartementet gav Riksrevisjonen uttrykk for at de påpekte forhold knyttet til regnskapsføring og økonomiforvaltning var så alvorlige at de må følges opp på overordnet nivå i forvaltningen. Det ble tatt opp saker under følgende departementer: Arbeids- og administrasjonsdepartementet Riksrevisjonen hadde kritiske merknader til departementets regnskapsføring. Det ble påpekt svakheter og mangler ved testingen av funksjonaliteten til systemene på statens rammeavtaler for økonomisystemer. Riksrevisjonen hadde også merknader til økonomiforvaltningen i Statens pensjonskasse Til orientering ble det oversendt en sak om IT-prosjektet i Arbeidsmarkedsetaten. Finans- og tolldepartementet Riksrevisjonen rettet kritikk mot manglende oppfølging, regnskapsmessig behandling og rapportering av fordringsmassen i forbindelse med innføringen av nytt system for innkreving av restkrav ved skattefogdkontorene. Det ble tatt opp en sak vedrørende avstemming av statens andel av FLT-posteringer i skattefogdkontorenes regnskaper. Videre ble det avdekket avvik og mangler ved regnskapsføringen ved Oslo og Akershus skattefogdkontor. Riksrevisjonen hadde kritiske merknader til oppfølgingen og avstemmingen av merverdiavgift, og hadde merknader til regnskapsføringen og til manglende skriftlige rutinebeskrivelser for arbeidet med petroleumsskatten. Tollvesenet hadde ved utgangen av 1998 inntekter på 393 millioner kroner som ikke var inntektsført i statsregnskapet. Riksrevisjonen konstaterte at det heftet usikkerhet ved Tollvesenets restanser pr. 31. desember 1998, og hadde kritiske merknader til Tollvesenets kontroll av private tollagerholdere. Stortinget fikk oversendt en orientering vedrørende vurdering av IT-sikkerheten i departementet og enkelte underliggende virksomheter, og en orientering vedrørende arbeidsgiveravgift av tilskudd til pensjonskasser. Fiskeridepartementet Riksrevisjonen tok opp at det var manglende avstemminger og dokumentasjoner og dessuten feil i Kystverkets regnskap for Videre var det både i Kystverket og i Havforskningsinstituttet foretatt økonomiske disposisjoner som representerte brudd på viktige prinsipper i bevilgningsreglementet og i økonomireglementet. På bakgrunn av departementets svar på antegnelsen ble likevel Kystverkets regnskap godkjent. Fiskeridepartementet har i brev av 21. desember 1999 og 10. februar 2000 lagt fram vesentlige nye opplysninger om Kystverkets regnskap. Riksrevisjonens kollegium har derfor behandlet saken på nytt, jf. Dokument nr. 1 Tillegg nr. 1 ( ). Forsvarsdepartementet Riksrevisjonen tok opp spørsmålet om ikke alle konsekvensene ved investeringsprosjekter som legges fram for Stortinget, bør være vurdert og kostnadsberegnet, eventuelt med nødvendige forbehold for

12 Dokument nr. 2 7 usikkerhet knyttet til senere faser i prosjektet. Forsvaret fikk også kritiske merknader for feil og mangler etter innføringen av nye økonomisystemer ved enkelte underliggende pengeregnskaper. En sak om kostnadsutviklingen for og gjennomføringen av tekniske brannverntiltak i Forsvaret ble oversendt Stortinget til orientering. Justisdepartementet På en rekke områder vedrørende arbeidsdriften ved kriminalomsorg i anstalt, ble det konstatert mangelfulle retningslinjer og rutiner samt brudd på gjeldende regelverk. Ved Utrykningspolitiet påviste Riksrevisjonen regelverksbrudd i forbindelse med reisevirksomheten, som hadde medført ikke ubetydelige feilutbetalinger. Riksrevisjonens undersøkelse av siviltjenesteadministrasjonene Dillingøy og Hustad påviste svakheter og mangler i den interne kontroll. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet Riksrevisjonen godkjente ikke regnskapene for 1998 for Universitet i Oslo, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet i Trondheim og høgskolene i Stavanger, Østfold, Buskerud og Akershus. Regnskapene var ikke fullstendig avlagt til fastsatte frister, og regnskapsførselen oppfylte ikke statens økonomiregelverk på sentrale punkter. Flere bispedømmeråd hadde også problemer med regnskapsavlegget for For Oslo bispedømmeråd ble regnskapsdokumentasjonen mottatt så sent som ultimo juli Stortinget ble også orientert om Norges landbrukshøgskoles kjøp av aksjer i Senter for Fôrteknologi AS. Kommunal- og regionaldepartementet Riksrevisjonen konstaterte at det fortsatt ikke forelå klare regler for Arbeidstilsynets ileggelse av tvangsmulkt. Dette til tross for at det var lang tid siden det ble påvist brudd på regelverket og uklarheter bl.a. når det gjaldt fullmakt til å gi pålegg og tvangsmulkt. Det ble videre tatt opp at det ikke var etablert gode nok rutiner for budsjettkontroll og avstemming mot det sentrale statsregnskapet når det gjelder distrikts- og regionalpolitiske fond. Stortinget fikk oversendt en orientering om ordningen med etablererstipend for søkere som ønsker å etablere småbedrifter. Kulturdepartementet Riksrevisjonen tok opp en sak vedrørende manglende tilbakebetaling av ubenyttede tilskudd i henhold til departementets retningslinjer for økonomiforvaltning og kontroll av tilskuddsmottakere. Landbruksdepartementet Riksrevisjonen tok opp at departementet ved avslutningen av regnskapet for 1998 hadde foretatt enkelte omposteringer mellom kapitler og poster som medførte at statsregnskapet ble feil. Norsk institutt for planteforskning, Norsk institutt for skogforskning, Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning og Veterinærinstituttet var omgjort til forvaltningsorganer med særskilte fullmakter. Det ble påvist stor usikkerhet og variasjon i praktiseringen av fullmaktene. Kontrollen påviste også betydelige feil og mangler i regnskapene. Nærings- og handelsdepartementet Regnskapet til Styret for det industrielle rettsvern (Patentstyret) for 1998 kunne ikke godkjennes av Riksrevisjonen. Det avlagte 1998-regnskapet til Justervesenet inneholdt feil fordi påpekte mangler ved 1997-regnskapet ikke var rettet opp. Til orientering ble det oversendt to saker angående oppfølgingen av svakheter og mangler i regnskapene til henholdsvis Nærings- og handelsdepartementet og Sjøfartsdirektoratet. Dette ble tatt opp i antegnelsene til Statsregnskapet for Alle påpekte forhold var nå i hovedsak rettet opp, og regnskapene for 1998 kunne godkjennes uten vesentlige merknader. Samferdselsdepartementet Riksrevisjonen kritiserte Samferdselsdepartementet for mangelfull kvalitetssikring av Statens vegvesens planlegging vedrørende utbyggingen av fastlandsforbindelsen til Magerøya og Nordkapp (Fatima). Kritikken gjaldt også gjennomføringen av prosjektet og informasjonen til Stortinget. Riksrevisjonen hadde kritiske merknader til økonomisystemet i Luftfartsverket, og Riksrevisjonen avdekket betydelige svakheter og mangler ved rutiner og internkontroll ved driften av parkeringsanlegget ved Bergen Lufthavn Flesland. Sosial- og helsedepartementet Riksrevisjonen registrerte forbedringer på flere områder i Trygdeetatens regnskaper for 1998 i forhold til Det var imidlertid fortsatt svakheter på flere områder, og det ble spesielt bemerket at utestående bidragsgjeld må analyseres og vurderes, bl.a. i forhold til spørsmålet om eventuell avskrivning. Riksrevisjonen godkjente ikke regnskapet for Statens helsetilsyn fordi det ikke var lagt fram et endelig regnskap for 1998 innen fastsatt frist. Utenriksdepartementet Riksrevisjonen tok opp Utenriksdepartementets mangelfulle regnskapsavleggelse for Til orientering ble det oversendt en sak angående forvaltningen av norsk bistand til prioriterte land og regioner. Det ble ikke tatt opp saker under Barne- og familiedepartementet, Miljøverndepartementet og Oljeog energidepartementet.

13 8 Dokument nr dokumenter er oversendt Stortinget i 1999 i Dokument nr. 3-serien: 3:3 ( ) Riksrevisjonens undersøkelse av vegmyndighetenes styring i fem utvalgte bompengeprosjekter Undersøkelsen viste at vegkontorene ikke hadde effektive styringsvirkemidler for å ivareta oppfølgingsansvaret overfor bompengeselskapene. I bompengepakkene som har bestått av flere enkelte utbyggingsprosjekter, var det ofte foretatt endringer uten at konsekvenser for utbyggingsomfang og økonomi i forhold til opprinnelige planer var presentert. 3:4 ( ) Riksrevisjonens undersøkelse av produksjon og kvalitet i Statens Pensjonskasse (SPK) Undersøkelsen dokumenterte at SPKs resultater i perioden fra og med 1994 til og med andre tertial 1998 ikke hadde vært tilfredsstillende, og at utviklingen ikke hadde gått i positiv retning. Dette gjaldt både utbetaling av nye pensjoner til riktig tid og andelen feil i saksbehandlingen. 3:5 ( ) Riksrevisjonens undersøkelse vedrørende styring og samordning av IT-virksomheten i justissektoren Undersøkelsen viste at Justisdepartementets overordnede styring for å nå målene hadde vært mangelfulle ved at det ikke var utarbeidet en overordnet ITstrategi. Det ble stilt spørsmål om ansvar og prioriteringer hadde vært tilstrekkelig forankret i departementets toppledelse. Departementet hadde heller ikke presisert og konkretisert målene om kostnadseffektivitet og kvalitet i form av hensiktsmessige resultatkrav i tildelingsbrevene. 3:6 ( ) Riksrevisjonens undersøkelse vedrørende bruk av stiftelser i statlig forvaltning Riksrevisjonens undersøkelse viste at stiftelser brukes på områder hvor staten har styringsinteresser, og der virksomheten er avhengig av statlig finansiering. Arbeids- og administrasjonsdepartementet hadde i St.meld. nr. 35 ( ) uttalt at stiftelsesformen ikke er egnet når staten har styringsinteresser av innholdsmessig karakter eller er innstilt på å ta et langsiktig økonomisk ansvar. Stiftelsesloven forutsetter for øvrig at en stiftelse er selvstendig. 3:7 ( ) Riksrevisjonens revisjon av anskaffelsen av F-16 kampfly i perioden Riksrevisjonens rapport var basert på en multinasjonal erfaringsrapport utarbeidet av representanter fra riksrevisjonene i Belgia, Danmark, Nederland og Norge i fellesskap. Erfaringsrapporten omhandlet alle vesentlige forhold som var behandlet av revisjonssamarbeidsorganet for F-16. Formålet med rapporten var å samle erfaringer fra prosjektet som kan brukes i forbindelse med eventuelle lignende framtidige prosjekter. 3:8 ( ) Riksrevisjonens undersøkelse vedrørende utnyttelse og organisering av kontrollressurser ved fem store ligningskontorer Undersøkelsen viste at det i 1997 var relativt store variasjoner i de fem undersøkte ligningskontorenes andel av ressursbruk til prioritert kontrollarbeid. Ingen av de undersøkte ligningskontorene oppfylte i 1997 samtlige av produksjonsnormene for basis ligningsbehandling, og rapportert behandlingstid på klager og behandlingstid for iverksettelse av bokettersyn oversteg de fastsatte kravene ved flere av ligningskontorene. 3:9 ( ) Riksrevisjonens undersøkelse om trygdeetatens oppfølging av sykemeldte Undersøkelsen dokumenterte at trygdeetaten hadde kommet kort når det gjaldt oppfølging av sykemeldte, og at bruken at tiltak samlet sett var lav. Resultatene var ikke i samsvar med målsettingene i attføringsreformen fra :10 ( ) Riksrevisjonens undersøkelse av tilskuddene til skolelokaler og skolefritidsordningen i Reform 97 Ved Stortingets behandling av Reform 97 ble det forutsatt at kommunene skulle ha full dekning av merutgiftene til investeringer, drift, skyss og skolefritidsordningen for seksåringene. Riksrevisjonen konstaterte at Kirke, utdannings- og forskningsdepartementet og mange kommuner hadde ulike oppfatninger om hva som var fornuftige og rimelige forutsetninger for full kompensasjon, og at flere kommuner i ulike sammenhenger hadde etterlyst nærmere presisering, utdyping og klargjøring av forutsetningene for kompensasjonsmodellen. 3:1 ( ) Riksrevisjonens gjennomgåelse og vurdering av antegnelsene til statsregnskapene for desidert «Til observasjon» Etter gjennomgangen av sakene tidligere desidert «Til observasjon» står en sak fortsatt til observasjon mens 19 saker anses avsluttet. Av de avsluttede sakene ble tre saker helt eller delvis fulgt opp i Dokument nr. 1 ( ). 3:2 ( ) Riksrevisjonens kontroll med statsrådens (departementets) forvaltning av statens interesser i selskaper, banker mv. for 1998 Dokumentet gir en kort omtale av virksomhetene. Riksrevisjonen omtalte noen prinsipielle spørsmål som var tatt opp i forhold til statens interesser i enkelte selskaper. For øvrig hadde ikke Riksrevisjonen merknader til statsrådenes forvaltning.

14 Dokument nr :3 ( ) Riksrevisjonens undersøkelse av klagesaksbehandlingen i Statens helsetilsyn (Helsetilsynet) og ved fylkeslegekontorene Undersøkelsen avdekket svikt i den interne klagesaksbehandlingen hos Helsetilsynet og ved fylkeslegekontorene. Undersøkelsen reiste spørsmål om viktige sider av etatens arbeidsmetoder hadde vært tilstrekkelig vektlagt, og om rettssikkerheten til de involverte var godt nok ivaretatt. 3:4 ( ) Riksrevisjonens undersøkelse vedrørende lokal lønnspolitikk i departementene og departementenes oppfølging av lokal lønnspolitikk i underliggende virksomheter Undersøkelsen viste bl.a. at Arbeids- og administrasjonsdepartementet ikke hadde etablert tilstrekkelige rutiner for å foreta jevnlige evalueringer av de retningslinjer og rammebetingelser som var lagt til grunn for utviklingen av lokal lønnspolitikk. Mangelen på oversikt representerte en svakhet i forhold til departementets ansvar for å følge opp utviklingen på lønns- og personalområdet. 3:5 ( ) Riksrevisjonens undersøkelse av øremerkede tilskudd som virkemiddel for staten i styringen av kommunene Undersøkelsen viste at det kan stilles spørsmål om både utformingen av og rapporteringskravene for øremerkede tilskuddsordninger er hensiktsmessige. Riksrevisjonen påpekte behovet for en samlet gjennomgang av opplegget for rapportering for øremerkede tilskuddsordninger, både for å få en mer resultatorientert rapportering og for å redusere kommunalforvaltningens administrative belastning. 3:6 ( ) Riksrevisjonens undersøkelse av statens kjøp av posttjenester Det framgår av St.meld. nr. 41 ( ) at servicenivået skal opprettholdes uavhengig av omstruktureringen av postnettet. Tilskuddsordningen skal dekke merkostnadene ved å opprettholde servicenivået der det ikke er bedriftsøkonomisk lønnsomt. Riksrevisjonen konstaterte at Samferdselsdepartementet er enig i at det ikke har vært utarbeidet tilfredsstillende oppfølgingskriterier og resultatoppfølgingssystemer for tilskuddsordningen. 3:7 ( ) Riksrevisjonens undersøkelse av styring og oppfølging av prosjektet Nytt Rikshospital Formålet med undersøkelsen var og belyse Sosialog helsedepartementets og Arbeids- og administrasjonsdepartementets (AAD) overordnede tilsyn med og oppfølging av prosjektgjennomføringen. Riksrevisjonen konstaterte at begge departementene kunne ivaretatt sitt ansvar på en bedre måte. Riksrevisjonen merket seg at AAD i ettertid gav uttrykk for at det kunne stilles spørsmål ved alle aktørenes håndtering av prosjektet Nytt Rikshospital. Riksrevisjonens administrative rapporter Resultatet fra en forvaltningsrevisjon kan besluttes trykket i den administrative rapportserien når vesentlige avvik ikke er dokumentert, eller hvis forvaltningen allerede har gjort nødvendige endringer. Riksrevisorkollegiet har besluttet at følgende saker ikke skal sendes Stortinget som egne saker, men at de skal inngå i Riksrevisjonens administrative rapportserie og omtales i Dokument nr. 2: Nr Riksrevisjonens undersøkelse vedrørende regjeringens miljørapportering til Stortinget Fra og med budsjettproposisjonen fra 1989 innførte regjeringen en egen redegjørelse om den samlede miljøvernpolitikken. Hensikten med redegjørelsen var er å gi en samlet oversikt over tiltak og bevilgninger til miljørelaterte formål innenfor alle departementsområdene. Riksrevisjonen undersøkte regjeringens miljørapportering til Stortinget, miljøprofilen, med utgangspunkt i budsjettproposisjonene for 1997 og Formålet var å belyse departementenes arbeid med miljøinformasjon og Miljødepartementets rolle som koordinator. Undersøkelsen omfattet Forsvarsdepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Samferdselsdepartementet og Utenriksdepartementet. Undersøkelsen viste at bevilgningsbeløpene som var ført opp i miljøprofilens tabelloversikt, var beregnet på forskjellige måter i de undersøkte departementene. Departementene hadde også vanskeligheter med å klassifisere sine miljøverntiltak i Miljøverndepartementets resultatområder, og hadde ulik forståelse og praktisering av retningslinjene som var gitt for arbeidet med miljøprofilen. Riksrevisjonen stilte derfor spørsmål om retningslinjene var klare og entydige nok. Undersøkelsen viste også at Miljøverndepartementets rolle som koordinator av departementenes rapporteringsarbeid gjennom miljøprofilen var lite tydelig, spesielt når det gjaldt kontrollen med bruken av retningslinjene. Riksrevisjonen stilte spørsmål om hvorvidt Miljøverndepartementet burde hatt en tettere oppfølging av egne initiativ overfor de andre departementene. Miljøverndepartementet gav i sin kommentar til Riksrevisjonens rapport uttrykk for at de lenge hadde innsett at det er metodiske problemer forbundet med utarbeidelsen og presentasjonen av miljøprofilen i statsbudsjettet. Departementet uttalte at de arbeidet med å videreutvikle regjeringens miljørapportering til Stortinget, og at Riksrevisjonens rapport hadde gitt viktige innspill til dette arbeidet.

15 10 Dokument nr Nr Handlingsplaner som statlig styringsvirkemiddel Formålet med undersøkelsen var å belyse departementenes bruk av handlingsplaner i utvalgte sektorer, og hvorledes handlingsplanene fungerer som statlig styringsvirkemiddel overfor kommunesektoren. Undersøkelsen omfattet handlingsplaner utarbeidet av Sosial- og helsedepartementet, Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet, Kommunalog regionaldepartementet, Kulturdepartementet og Barne- og familiedepartementet fra 1990 til og med Undersøkelsen viste at omfanget av handlingsplaner var relativt stort, og de aller fleste rettet seg mot tjenesteproduksjon i kommunesektoren. Det forelå ikke retningslinjer for hvilken betydning eller status handlingsplanene skulle ha som styringsvirkemiddel overfor kommunene. Noen kommuner oppfattet derfor handlingsplanene som påbud om nasjonale prioriteringer som kommunene skulle følge, mens andre forholdt seg friere til slike signaler fra sentralforvaltningen. Handlingsplanene virket tilsynelatende best når det var samsvar mellom kommunale og statlige prioriteringer, og undersøkelsen viste at kommunene i stor grad oppfattet en statlig handlingsplan som et signal om at en sektor skulle prioriteres høyere. Det var store variasjoner mellom handlingsplanene når det gjaldt fastsetting av mål og oppgaver. Ut fra undersøkelsen syntes det som om ansvaret både for å følge opp at kommunene iverksetter en handlingsplan og gir råd og veiledning i forbindelse med gjennomføringen av planen, i større grad burde legges til den lokale statsforvaltningen. Videre indikerte undersøkelsen at det kan være fordelaktig dersom en statlig regional myndighet har ansvaret for å følge opp hele handlingsplanen, ikke bare deler av den. Undersøkelsen indikerte at handlingsplaner bør understøttes av andre styringsvirkemidler og følges opp gjennom nasjonale føringer i forbindelse med budsjettprosessen i kommunene. Undersøkelsen syntes også å vise at handlingsplaner rettet mot kommunesektoren er et styringsvirkemiddel som departementene i noe større grad bør være varsomme med å ta i bruk. Videre ble det stilt spørsmål ved om ikke ett departement bør ha en samlet oversikt over alle departementenes aktiviteter knyttet til handlingsplaner rettet mot kommunesektoren. Nr Reguleringsmodellen for monopolkontroll av nettfunksjonene i kraftmarkedet Målsettingen med energiloven av 1990 er blant annet å sikre en effektiv og rimelig kraftoverføring. Formålet med undersøkelsen var å vurdere om den nåværende reguleringsmodellen for monopolkontroll med nettfunksjonen i kraftmarkedet virker i samsvar med dette. Riksrevisjonen har vurdert om reguleringsmodellen bidrar til å nå målsettingen med loven. Undersøkelsen var i hovedsak lagt opp som en gjennomgåelse av den reguleringsmodellen som trådte i kraft i De foreliggende erfaringsdataene utgjorde for de fleste formål et for spinkelt grunnlag for konklusjoner. De endelige konklusjonene må derfor trekkes ut fra faktiske resultater etter som NVE og e-verkene tilpasser seg og vinner mer erfaring med bruken av reguleringsmodellen. Undersøkelsen viste at reguleringsmodellen, gitt riktig bruk av de virkemidlene den inneholder, vil være et hensiktsmessig verktøy for å oppnå økt effektivitet i nettfunksjonen og lavere og mer like nettariffer for abonnentene. Styrket med planlagte korrektiver fører modellen også til at dette kan skje samtidig som hensynet til leveringssikkerheten blir ivaretatt. Nr Forvaltningen av Statens petroleumsfond Lov om Statens petroleumsfond ble vedtatt i Stortinget 22. juni 1990, og trådte i kraft 1. januar Ifølge loven skal Statens petroleumsfond underbygge de langsiktige hensyn ved anvendelse av petroleumsinntekter. Fondets inntekter er kontantstrømmen fra petroleumsvirksomheten og avkastningen av fondets formue. Riksrevisjonens undersøkelse av oppbygging og forvaltning av fondet satte søkelyset spesielt på hvordan Finansdepartementet og Norges Bank forvaltet fondet, og på den operative oppbygging av fondet. Forskriften av 3. oktober 1997 stiller bl.a. krav om at Norges Bank skal påse at det eksisterer betryggende risikosystemer og kontrollrutiner for de instrumentene som brukes i forvaltningen av fondet. Undersøkelsen har vist at Norges Banks Kapitalforvaltning (KAP) har fulgt dette kravet, og den gir grunnlag for å mene at Norges Banks forvaltning og kontroll av eksterne porteføljer har vært tilfredsstillende sammenlignet med andre store aktører innen internasjonal fondsforvaltning. Undersøkelsen tydet også på at stilte krav til intern kontroll og oppfølging vil være dekket av det systemet som er under etablering, men at Finansdepartementets oppfølgingsansvar blir krevende. Oppbyggingen av Statens petroleumsfond utføres ved at det hvert kvartal foretas overføringer fra Petrobufferporteføljen, som er en del av valutareservene. Den modellen som er valgt for oppbyggingen av fondet, skaper en sammenheng mellom valutakjøp til fondet og pengepolitikken. På lang sikt er det grunn til å forvente at Norges Banks valutakjøp til oppbygging av fondet bidrar til å stabilisere kursutviklingen for norske kroner, mens det på kortere sikt i perioder med en svak krone kan oppstå en motsetning mellom valutakjøpene til fondet og målet om kursstabilitet. Kostnadene ved forvaltningen av Petrobufferporteføljen belastes Norges Bank. Riksrevisjonen uttalte bl.a. at det ville være nyttig om banken internt og overfor departementet rapporterte om avkastning

16 Dokument nr og kostnader ved forvaltningen av Petrobufferporteføljen og nettokostnadsdifferansen ved opplegget. Dette vil i større grad synliggjøre konsekvensene av den virksomheten som Norges Bank er tillagt som forvalter av Statens petroleumsfond, sett i forhold til de oppgavene som følger av sentralbankloven. På sikt skal midlene i Petroleumsfondet føres tilbake til statskassen. Finansdepartementet har i liten grad gjort rede for hvilke realøkonomiske konsekvenser tilbakeføringen av midlene fra fondet kan få. Andre aktiviteter Veiledningsoppgaver Riksrevisjonen har hatt et aktivt forhold til reviderte virksomheter, bl.a. ved å delta som observatører i aktuelle prosjekter og ved å gi veiledning i tilknytning til revisjonsarbeidet. Ordningen med kontaktmøter mellom Riksrevisjonen og departementene/ virksomhetene er videreført.

17 12 Dokument nr Internasjonale aktiviteter Internasjonale revisjonsoppdrag Riksrevisjonen ser at revisjonsoppdrag i internasjonale organisasjoner gir økt revisjonskompetanse og nyttig kunnskap om hvordan slike organisasjoner forvalter de midler medlemslandene har bevilget. Riksrevisjonen hadde i 1999 revisjonsoppdrag i følgende organisasjoner: Revisjon av European Center for Medium Range Weather Forecasts (ECMRWF) Revisjonsoppdraget løper i perioden f.o.m. 01. januar 1999 t.o.m. 31. mai Revisjon av Council of Europe Social Development Fund Revisjonsoppdraget løper f.o.m Revisjon av EFTA/ESA/EFTA Court Riksrevisjonen har revidert lønn og tillegg i EF- TA-sekretariatet, ESA og EFTA Court. Undersøkelse vedrørende International Organization of Migration (IOM) Riksrevisjonen har gjennomført en undersøkelse av organisasjonsutvikling og oppgradering av lederstillinger i IOM. Internasjonale opplæringsoppdrag Riksrevisjonen har gitt følgende opplæringsbistand i 1999: Bistand til utvikling av Zambias Riksrevisjonen Bistandsarbeidet til Zambia er videreført gjennom året, jf. den NORAD-finansierte samarbeidsavtalen som ble inngått i Avtalen har en varighet på fire år. Hospitering fra Kina Riksrevisjonen har arrangert et tremåneders opplæringsprogram for to medarbeidere fra den kinesiske riksrevisjonen. Hospitering fra Danmark Riksrevisjonen har arrangert et seksmåneders opplæringsprogram for en revisor fra den danske riksrevisjonen. Deltakelse i internasjonale møter og utviklingsprosjekter Riksrevisjonen er medlem av INTOSAI (The International Organisation of Supreme Audit Institutions) og den regionale arbeidsgruppen for Europa, EUROSAI (The European Organisation of Supreme Audit Institutions). INTOSAI er etablert for å være en møteplass for utveksling av ideer og erfaringer mellom riksrevisjoner for derigjennom å bidra til å fremme den faglige utviklingen av revisjonsfaget innen offentlig revisjon. Riksrevisjonen er styremedlem i INTOSAI Governing Board, medlem av INTOSAI Finance Committee og møter som observatør til EURO- SAI Governing Board. I løpet av 1999 har Riksrevisjonen deltatt på ett INTOSAI Governing Board møte, fire EUROSAI Governing Board møter, en EUROSAI kongress og ett møte med OECD. Deltakelse i INTOSAI-komiteer Sentrale fora for den faglige utviklingen av offentlig revisjon er INTOSAI-komiteene som er etablert for å diskutere utvalgte problemer av generell interesse for riksrevisjonene. Riksrevisjonen har siden 1992 vært medlem av INTOSAI Working Group on Environmental Auditing (miljørevisjon). I løpet av 1999 gikk Riksrevisjonen inn som nytt medlem i INTOSAI Working Group on Privatisation (privatisering), INTOSAI Auditing Standards Committee (revisjonsstandarder) og INTOSAI Standing Committee on EDP Audit (IT-revisjon). Deltakelse i OECD prosjekter Det er utført oppdrag for OECD/SIGMA (Support for Improvement in Governance and Management in Central and Eastern European Countries) i to utviklingsprosjekter vedrørende Bulgaria og Albanias riksrevisjoner, og det er gitt bistand til kurs i Estland i regi av SIGMA. Nordisk Samarbeid Nordisk sjefsmøte fant sted i Island i august. Årets nordiske kontaktmannsmøte ble holdt i Danmark i april. Nordisk/baltisk møte ble gjennomført i Finland i august. Det er etablert samarbeid på utvalgte revisjonsområder for bl.a. å fremme kompetanseutvikling mellom landene. Flere medarbeidere har deltatt på nordiske seminarer og interne kurs i de øvrige nordiske riksrevisjonene. Annet INTOSAI Development Initiative IDI Forberedelsene til overtakelsen av IDI-sekretariatet fra Canada har vært videreført i IDI ble etablert som en stiftelse 25. mai Sekretariatet ble opprettet 16. august 1999, og stiftelsens direktør ble tilsatt med virkning fra samme tidspunkt. IDI-sekretariatet er samlokalisert med Riksrevisjonen i Pilestredet 42.

18 Dokument nr Riksrevisjonens budsjett og regnskap for 1999 (tall i 1000 kr) Kap. Post Regnskap 1998 Budsjett 1999 Regnskap Riksrevisjonen 01 Lønn og godtgjørelser Varer og tjenester Tilskudd Sum utgifter Riksrevisjonen 02 Refusjon utland Kantine Salg Refusjon fødselspenger Sum inntekter Regnskapet er revidert av statsautorisert revisor Finn Berg Jacobsen, som Stortingets presidentskap har oppnevnt som revisor. Revisjonsberetning sendes Stortinget. Vedtatt i Riksrevisjonens møte 21. mars Bjarne Mørk-Eidem Eivind Eckbo Tore Haugen Helga Haugen Brit Hoel Bjørg Selås

19 14 Dokument nr Vedlegg 1

20 Dokument nr Vedlegg 2 Revisjon utenfor Oslo og stillinger ved utgangen av 1999