Relasjon. Magasinet for Skanska-ansatte 02/2011

Transkript

1 Relasjon Magasinet for Skanska-ansatte 02/2011

2 Innledning Innledning Sikkerhet kan aldri hvile Tirsdag 14. juni skjedde det verste som kan skje i ethvert selskap. Thorbjørn Larsen døde i en arbeidsulykke hos datterselskapet E.D.Knutsen Maskin, idet han skulle flytte på et kranelement. Thorbjørn ble bare 62 år gammel, og etterlater seg kone og tre barn. Tilbake står også en skare med kollegaer i sorg. Han hadde jobbet i ulike enheter innenfor Skanska i over 40 år. Dimensjonen av en dødsulykke er stor. Den treffer hardt og bredt om seg, og involverer så mange flere enn den forulykkede. Mine tanker går derfor først og fremst til Thorbjørns familie, hans venner og kollegaer. Ord blir fattige i lyset av en dødsulykke. Det er meningsløst at noen skal miste livet på en av våre arbeidsplasser. Denne ulykken er nok en påminnelse om hvor utsatt vår virksomhet er, og at arbeidet med sikkerhet aldri kan hvile. Vi har to hovedårsaker til at ulykker skjer i Skanska. Den ene årsaken er at risiko ikke identifiseres i tide. Den andre er at vi tar sjanser, selv om vi vet det innebærer fare. Hvor står du i forhold til dette? Vi må ikke ta sjanser med begrunnelsen skulle bare. Vi må øve oss på å oppdage risiko, før det er for sent. Det aller viktigste for meg er at alle kommer uskadet hjem etter endt arbeidsdag i Skanska. Enhver skade er en skade for mye. Ledelsesfokus er avgjørende for sikker og effektiv produksjon. Linjeledere må utvise og kommunisere sitt engasjement for sikkerhet gjennom aktiv handling. Uten dette stopper sikkerhetsarbeidet opp. Ledelsesengasjement er likevel ikke nok for å forebygge ulykker. Hver enkelt må involvere seg og ta aktivt ansvar for sin egen og andres sikkerhet. Årets sikkerhetsuke avholdes i uke 42, mellom oktober. Under denne uken vil ansatte i Skanska over hele verden utvide deres kunnskap om sikkerhet. Tema for Sikkerhetsuka 2011 er åpenhet og stille avvik. Skal vi bli bedre og lære av våre feil, må vi tørre å fortelle om å komme til kort. Vi må utøve åpenhet og tørre å snakke høyt om stille avvik. Sikkerhet kommer foran alt. La meg likevel gi en overordnet status på det finansielle. Den siste tiden har vi ikke levert forutsigbare og stabile resultater. Vi har etter min mening for mange tapsprosjekter og tapsregioner. Disse kaster skygger over de regionene som leverer forutsigbare og gode resultater. De som taper penger, ødelegger for totalen og mangler forutsigbarhet. Forutsigbarhet avhenger av kontroll. Kontroll er å ha innsikt i faktiske forhold i sin del av virksomheten. Det er å vite status, gjenstående risiko og muligheter. Hos de som ikke leverer forutsigbare resultater, har jeg inntrykket av at mye skjer på magefølelse, tro og håp. Årsakene er flerfoldige, men gjentatte ganger ser jeg at det ikke bes om støtte i tide. Hjelp gis til noen i nød, støtte gis til de som vil oppnå noe. Støtte kan man få fra kollegaer, en i vår støttefunksjon, en i en annen region eller forretningsenhet, eller en ekstern. Du er imidlertid nødt til å be om det selv. Her har ledere en nøkkelrolle. Lederen har ansvar for å undersøke om det finnes kompetanse eller kapasitet som kan forbedre situasjonen, og for å utnytte denne når det er relevant. Det er til syvende og sist også lederen som sitter med resultatansvaret, også etter at støtten er på plass. Nå nærmer sommeren seg, idet du leser dette er du kanskje allerede på ferie. Jeg vil likevel avslutte der jeg startet med sikkerhet. Rundt ferier skjer det erfaringsvis flere ulykker enn ellers. Pass derfor på deg selv og dine kollegaer. Jeg ønsker deg og din familie god sommer. Hilsen Petter Eiken Skanska holdt stand på Oslo Miljøfestival, sammen med Architectopia, Norsk Massivtre og Vital Vekst. Standen bestod av en miljølabyrint bygget i massivtre, og symboliserer veivalgene for en bærekraftig fremtid med miljøriktige bygg. Er du interessert i å få miljølabyrinten til ditt prosjekt? Ta kontakt med miljøsjef RuneStene; rune.stene@skanska.no Minneord om Thorbjørn Larsen Thorbjørn ble brått revet bort fra oss 14. juni I 1968 ble Thorbjørn ansatt hos Selmer som kranmontør. Han avsluttet sin karriere hos oss i E.D. Knutsen Maskin som leder for utelageret. Thorbjørn levde og åndet for jobben med kranene og hadde en enorm kompetanse på fagområdet. Han var blid og omgjengelig og alltid med en morsom kommentar på lager. Det årnær sæ var et mye brukt uttrykk og vitnet om hans pågangsmot og evne til alltid å fokusere på løsninger. Thorbjørn etterlot seg kone og tre barn. Han vil bli dypt savnet. Daglig leder E.D. Knutsen Maskin Kjetil Tettum 2 RELASJON NO 02 /

3 Redaktørens hjørne Dags for disiplin På en jobbsamling i våres ble det snakk om disiplin. Foranledningen var at en haug av deltakere møtte opp for sent etter en gruppeoppgave. Det ble reflektert rundt displin og at så mange hadde kommet for sent, og på meg gjorde det inntrykk. Jeg følte at begrepet disiplin traff meg personlig. I tillegg fikk det meg til å tenke på vår egen organisasjon. Hvor disiplinerte er vi egentlig, og hvor viktig er disiplin overhodet? I presentasjonen av vår forretningsstrategi har vi med jevne mellomrom sammenlignet oss med idrettsutøvere vi skal bevege oss fra å være defensive til å bli mer offensive. Skal vi sammenligne oss med de som er best i idrett toppidrettsutøvere er disiplin essensielt. Du blir ikke god i en idrett dersom du ikke har disiplin disiplin til å trene og repetere om og om igjen. Når motivasjonen er på vei ned, er det disiplinen som får deg til å yte likevel. Det er disiplinen som gjør at toppidrettsutøvere ikke trekker dyna over hodet og sover videre, når det snør kjerringer og lysten på trening daler samtidig. Talent spiller en liten rolle, men disiplin er uvurderlig. Det samme gjelder for oss og hvordan vi kan forbedre vår konkurranseevne. På latin betyr disciplinare å lære. Scorer du høyt på disiplin, er du muligens flink til å tilegne deg kunnskap også. Du har erfart hva som fungerer og har lært av det. Det å være disiplinert er noe de aller fleste av oss praktiserer hver eneste dag. Idet du står opp følger du rutiner for hva du gjør og hvilken rekkefølge du gjør det. Du kommer deg på jobb innen den tiden arbeidsgiver krever og utfører arbeidet. Du lufter hunden når du kommer hjem alt annet vil før eller siden gi negative konsekvenser. Disiplin kan læres, du har tross alt tilegnet deg kunnskap i hele ditt liv. Kanskje disiplin får deg til å gjespe av kjedsomlighet, men innovasjon og disiplin går faktisk hånd i hånd. Japanere og tyskere er de to folkeslagene i verden mest kjent for å være disiplinerte. Sammen med amerikanerne representerer de folkeslagene som utvikler og registrerer flest patenter i verden. De er altså innovative og disiplinerte. Disiplin krever engasjement og til tider hardt arbeid, men er som oftest et resultat av beste praksis. I vår organisasjon tror jeg illusjonen om frivillighet står i veien for disiplinen. Kanskje ligger det i den norske folkesjela å gjøre opprør, være sin egen herre. Jeg ser det på bruken av våre systemer. Det finnes en forståelse for at det å bruke de er frivillig. Dermed gir det liten lojalitet til beslutninger som er tatt om å bruke systemer vi har, selv i påvente av noe bedre. Så hvorfor følte jeg meg så truffet da det ble snakk om å komme for sent og disiplin? Det traff hodet på spikeren for egen del, jeg har en lei tendens til å stille opp litt for sent. Kanskje er jeg en tidsoptimist, men det er uansett en uvane. Derfor jobber jeg med saken, for disiplin er viktig. Disiplin høyner oddsen for forutsigbarhet, og i de aller fleste sammenhenger er det positivt. Det siste jeg leste taler også for disiplin. Forskere har funnet ut at det å være disiplinert og resultatorientert gjør deg lykkeligere. En bedre grunn finnes neppe! God sommer. Hilsen Annett Aamodt, kommunikasjonssjef Skanska Norge Relasjon 2/2011 Ansvarlig redaktør: Annett Aamodt. Redaksjon: Annett Aamodt, Arnt Olav Hønsvik, Sissel L. Carlsen, Pål P. Syse, Rune Stene og Ulrika Ljung. Grafisk design: Involve!Oslo Trykk: Nr1 Trykk Lillestrøm Redaksjonen avsluttet: Utgiver: Skanska Norge AS, Drammensveien 60, Postboks 1175 Sentrum, 0107 Oslo. tlf , faks Forside: Solpanelanlegget i Cortez, USA Tips oss om smått og stort fra hverdagen i Skanska Sissel L. Carlsen tar imot tips på tlf , faks eller sissel.carlsen@skanska.no 241 MILJØMERKET TRYKKERI 717 Innhold 06 Litt utenom det vanlige Blant rør og kabelveier på Kollsnes prosessanlegg finner du Skanskas prosjektteam som leverer resultater litt utenom det vanlige. 12 Bygger i berg Et av Skanskas mest spektakulære pågående prosjekter ligger vakkert til på Vestlandet. Kraftverkene Skanska bygger i Høyangerområdet byr på mange utfordringer. 18 Kreativ controller Controller Knut Irion er en velkjent skikkelse i Skanskasystemet. Møt mannen som på de siste 40 årene har reist til både Elfenbenskysten og rundt om i Norge. 23 Logistikkpilot Prosjektet Studentsamskipnaden i Agder har fungert som et pilotprosjekt på fiffige logistikkløsninger. Les og bli inspirert. Powerhouse og asfalt Skanska bygger Norges første og verdens nordligste energipositive næringsbygg Alliansen Powerhouse, som består av Entra Eiendom, Skanska, Snøhetta, miljøstiftelsen ZERO og aluminiumselskapet Hydro skal bygge Norges første og verdens nordligste energipositive forretningsbygg, på Brattørkaia i Trondheim. Prestisjeprosjekt: Det nye bygget skal ligge sentralt på Brattøra i Trondheim, med gode lysforhold og umiddelbar nærhet til sjøen. Kalde vintre og stor variasjon i tilgangen til solenergi, kombinert med varme sommerdager, gir klimatiske utfordringer man finner få andre steder i verden. Prosjektet er derfor spesielt utfordrende og teknologisk banebrytende. - Vi er glade for å kunne presentere og realisere det første energipositive næringsbygget i Norge. Prosjektet vil sette nye nasjonale og internasjonale standarder for hvordan man jobber med energieffektive og energipositive bygg, og vil være et perfekt bygg for en leietaker som vil ta et aktivt miljøansvar, sa administrerende direktør i Entra, Kyrre Olaf Johansen, da han og de andre partnerne i Powerhouse-alliansen presenterte sitt første prosjekt, fredag 3.juni. Brattørkaia AS, der Entra Eiendom er majoritetseier, blir eier av bygget, mens Skanska skal være entreprenør, Snøhetta skal tegne og Hydro skal levere den energieffektive aluminiumfasaden. ZERO skal drive informasjonsarbeid. Partene i Powerhouse signerte i slutten av april i år en samarbeidsavtale om å bygge energipositive bygg i Norge. Allerede nå er alliansen klar med sitt første energipositive næringsbygg. - Vi har tatt store skritt på kort tid. Siden vi sammen med ZERO i høst lanserte tanken om et energipositivt bygg i Norge, gleder vi oss nå over at prosjektet snart er i hus, sier Hydros konsernsjef Svein Richard Brandtzæg. Bygget får en sentral plassering i Trondheim, mellom jernbanestasjon, hurtigbåt og hurtigrute i et område i kraftig vekst. Brattøra har flere store arbeidsplasser, et nytt kongresshotell er under bygging, det nye nasjonale pop- og rocksenteret ruver i området, og et nytt stort hovedkontor for Direktoratet for Naturforvaltning er under bygging. - Brattøra er preget av mye nyskaping i et miljøperspektiv. I en så sentral del av byen er det selvfølgelig viktig at bygningene etterlater seg et positivt fotavtrykk både når det gjelder utseende og miljø, sier Ole Gustavsen, direktør i Snøhetta arkitekter. Ambisjonen er at forretningsbygget på Brattøra, Powerhouse One, skal bli det første av flere energipositive bygg i regi av Powerhouse-alliansen. Bygget skal gå i pluss både energimessig og kommersielt. Allerede nå starter derfor jakten på en leietaker til de attraktive lokalene. - Å være med på dette prosjektet er innovasjon både med tanke på produktutvikling, prosjektog organisasjonsutvikling. Til syvende og sist vil bærekraftige bygg, som plusshuset på Brattøra, skape merverdi for våre kunder da blir de også bærekraftige økonomisk, sier Per Ola Ulseth, konserndirektør i Skanska Norge. Fundamenteringen av bygget på Brattørkaia er allerede i gang. I beste fall kan bygget stå klart til innflytting rundt sommeren Dette prosjektet kan ha stor betydning når det gjelder å finne gode tekniske løsninger som Samarbeidspartnere: F.v.: Leder i ZERO, Einar Håndlykken, konserndirektør i Skanska, Per Ola Ulseth, direktør i Snøhetta arkitekter, Ole Gustavsen, næringsminister Trond Giske, konserndirektør for økonomi og finans i Hydro, Jørgen C. Arentz Rostrup og adm.direktør i Entra, Kyrre Olaf Johansen. - Hva er det du sier? Falt asfalten av? Dette var den spontane høylytte kommentaren til konserndirektør for HR og kommunikasjon i Skanska, Pål P. Syse, da han ble konfrontert av Fredrikstad blad med at den nylagte asfalten på Klaffebroa i Fredrikstad hadde falt av. Dette skjedde da fagfolk skulle sjekke om løfteteknikken på den nye klaffebroa i Fredrikstad fungerte. Da broen var heist opp til cirka 60 graders vinkel, begynte asfalten å skli av broa. Asfalten var lagt av Skanska tre dager i forveien. Jeg er på ferie og har ingen kunnskap om saken, men dette er det verste jeg har hørt, sa Syse videre. Undersøkelser som er gjort i etterkant viser at det var beskrivelsen og spesifikasjonene fra kunden det var noen feil ved, og det ble det rettet opp i. Nyhetsklipp fra Fredrikstad blads nettutgave. reduserer energiforbruket i bygg. Jeg er glad for at både Hydro og Entra Eiendom med sin fagkunnskap kan bidra til å utvikle nye miljøvennlige løsninger, sier Nærings- og handelsminister Trond Giske. Partene i Powerhouse ønsker å utvikle næringsbygg som i løpet av sin levetid produserer mer fornybar energi enn det som til sammen blir brukt til produksjon av byggevarer, oppføring, drift og avhending av bygget. Det finnes eksempler på denne type bygg lenger sør i Europa, men ikke i Norge. - Vi ønsker å inspirere andre slik at også Norge kan bidra til å løse en av verdens største utfordringer, nemlig å redusere det enorme energiforbruket i verden, sier lederen i ZERO, Einar Håndlykken. 40 prosent av verdens energiforbruk går med til å bygge og drifte bygg. Powerhouse skal utfordre eksisterende byggekonvensjoner og utarbeide banebrytende konsepter for energipositive bygg på kommersielle vilkår. 4 RELASJON NO 02 /

4 Kollsnes Kollsnes Skanska er et forbilde for anleggsbransjen i forhold til HMS på alle nivåer i organisasjonen. Karl Inge Ulveseth, prosjektleder Statoil Litt utenom det vanlige En liten times biltur utenfor Bergen, i retning norsk sokkel, finner du Kollsnes prosessanlegg et lite stykke norsk ingeniørkunst. Midt mellom kilometervis med rørledninger og mil med kabelgater i de underligste formasjoner finner du et prosjektteam fra Skanska og Vassbakk og Stol, som leverer resultater litt utenom det vanlige. Tekst og foto: Geir Nordal Linge To kontrakter Skanska har to kontrakter på Kollsnes. Det ene er en vedlikeholdskontrakt, som vi har i rammeavtale med YIT, som igjen har kontrakt med Statoil. Det andre er en utbyggingskontrakt, som vi har med Kværner Stord (tidligere Aker Stord), som igjen har kontrakt med Statoil. - Vi har hatt vedlikeholdskontrakten med litt ulike kontraktspartnere helt siden Det har vært en meget god jobb for oss og den har også medført at vi har fått andre kontrakter i tillegg. Vi har faktisk jobbet i over 10 år uten skader på denne kontrakten, og det blir lagt merke til hos våre kunder, forteller Mons-Egil Lien, som er anleggsleder både på vedlikeholdskontrakten og utbyggingskontrakten. Foto: Øyvind Sætre/ Gassco God økonomi Det var midt under finanskrisens herjinger at vi vant utbyggingskontrakten i forbindelse med Kollsnes KOP-prosjektet. Kontrakten hadde en verdi på 72,5 millioner kroner, men etter at finanskrisen har blåst over og ferdigstillelsen nærmer seg, så har kontrakten vokst betydelig. Vi har etter hvert lang erfaring fra landanlegg-utbygginger, og når vi ga pris på denne jobben så trodde vi det skulle ligge muligheter i prosjektet, og det ser ut til å bli bedre enn hva vi kunne ha forventet. Prosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom Skanska og Vassbakk og Stol. Vassbakk og Stol har ansvar for grunnarbeider, mens Skanska har betongog bygningsteknisk, samt styringen av prosjektet. I tillegg til gode økonomiske resultater, leverer prosjektet meget gode HMS-tall. HMS-priser Hver måned deler Statoil ut en pris for Månedens Gjeng på Kollsnes på grunnlag av HMS-oppførsel, gjennomføring av daglig jobbriefing og HMSkvarter, RUH rapporter og aksjoner ved avvik. Laget fra Vassbakk og Stol har vunnet prisen hele tre ganger og ett av lagene til Skanska har vunnet en gang. Tore Holmedal er bas for ett av betonglagene til Skanska. Han har jobbet på prosjektet i ett og et halvt år. Laget hans vant prisen for Månedens Gjeng i september Det var moro å få prisen. Vi fikk den nok fordi vi hadde foreslått et bra tiltak som gjorde at prosjektet unngikk en alvorlig hendelse i høyden, forteller han. Hva er den største utfordringen i HMS-arbeidet på dette prosjektet? - Vi jobber på et varmt anlegg i full drift, så det er planlegging og tilrettelegging av arbeidet som er den største utfordringen både i forhold til HMS og fremdriften. I tillegg er det en utfordring å holde oppe fokus. Alle vi som jobber her har vært her i over et år, og det er viktig at vi klarer å holde oppe trykket i HMS-arbeidet, forteller Tore. Nils Vambheim er grunnarbeider og maskinfører i Vassbakk og Stol. Han har vært med på å vinne prisen for Månedens Gjeng tre ganger. Han tror grunnen til at de har vunnet så mange ganger er at de er ganske så synlige der de sitter i sine store maskiner midt mellom rørgater og ledninger. På spørsmål om hva som er den største sikkerhetsutfordringen fra hans perspektiv, så er han krystallklar: Det er konflikten mellom menneske og maskin og mellom maskin og installasjoner. Vi må være ekstremt oppmerksomme, for det får store konsekvenser om vi kommer borti noe eller noen, forteller Nils fra vinduet av en liten minigraver. Han er midt i en operasjon hvor han planerer en gangvei som snirkler seg gjennom en skog av rør. Planlegging, samspill og kompetanse - Det er flere grunner til at sikkerhetsarbeidet fungerer bra på prosjektet. De viktigste er nok planlegging, samspill med kunden og kompetansen hos våre ansatte, forteller Mons-Egil. - Vi hadde en kunde som var villig til å betale for at vi kunne mobilisere nøkkelpersonell før oppstart. Da fikk vi involvert Vassbakk og Stol tidlig, slik at deres prosedyrer ble en del av planene. I tillegg fikk vi implementert prosedyrene til Kværner og Statoil. Pål Andre Underhaug er HMS-leder på prosjektet. Han har et meget godt samarbeid med de andre HMS-personene i prosjektet. Vi har ukentlige HMS-koordineringsmøter med våre kontraktsparter. Jeg vil nesten si det slik at vi er en integrert del av prosjektet og ikke bare en leverandør. I tillegg har vi en svært kompetent organisasjon, som både har Nils Vambheim fra Vassbakk og Stol i samtale med anleggsleder Mons-Egil Lien. Bas Tore Holmedal, anleggsleder Mons-Egil Lien og HMS-leder Pål Andre Underhaug 6 RELASJON NO 02 /

5 Kollsnes HMS Vassbakk og Stol er rett og slett den mest kompetente maskinentreprenøren jeg noen gang har samarbeidet med. Mons-Egil Lien, anleggsleder Skanska erfaring fra tilsvarende prosjekter og som har gått gjennom en omfattende HMS-kursing både i Statoilsystemet og internt i Skanska, forteller Pål Andre. Vi får veldig god tilbakemelding både fra Statoil og Kværner på arbeidsmoralen til gutta ute. De er alltid ute og jobber uansett værforhold, og de jobber jevnt, supplerer Mons-Egil. Godt samarbeid Samarbeidet mellom Vassbakk og Stol og Skanska går meget bra på prosjektet. Maskinfører Fredrik Vevik i Vassbakk og Stol beskriver samarbeidet som ypperlig. Det er godt samhold og god ledelse som er den viktigste årsaken til det gode samarbeidsklimaet, forteller Fredrik. Mons-Egil tror den viktigste årsaken til det gode samarbeidet er gode personrelasjoner. Vi som jobber på prosjektet går godt sammen, og da glir også samarbeidet bra. I tillegg så forstår Vassbakk og Stol våre systemer og rutiner. De er vant til å samarbeide med Skanska og de har lang kompetanse fra landanlegg. Vassbakk og Stol er rett og slett den mest kompetente maskinentreprenøren jeg noen gang har samarbeidet med. God kundekontakt De to kontraktene på Kollsnes er begge jobber for Statoil, men det er YIT og Kværner som er kontraktspartnerne til Skanska. Mons-Egil trekker frem samarbeidet med alle tre som viktige årsaker til at prosjektene går så bra for Skanskas del. Prosjektleder for Kværner Stord, Jostein Totland, er godt fornøyd med måten Skanska har gjennomført Kollsnes KOP-prosjektet. - Vi er svært fornøyd med HMSresultatene og den gode samarbeidsformen vi har fått til i dette prosjektet sammen med Skanska, forteller Totland. Også Statoil er fornøyd. Statoils prosjektleder, Karl Inge Ulveseth, forteller at de er opptatt av å ha samarbeidspartnere som tar eierskap til verdiene til Statoil og som har tydelige HMS-holdninger i sine organisasjoner. Han har latt seg imponere over Skanska: - Min erfaring med Skanska, både i planlegging og utførelse av arbeid her på Kollsnes, er svært imponerende. Skanska er et forbilde for anleggsbransjen med hensyn til bevissthet til HMS på alle nivåer i organisasjonen. Flere av de kampanjer og eksempler som er tatt med i felles HMS-arbeid har bidratt til å løfte oss alle sammen. Jeg anbefaler at dere viderefører dette i kommende prosjekter, avslutter Ulveseth. UCO og Skanska med stillassamarbeid Arbeid i høyden er den største ulykkesrisikoen vi har i selskapet, og stillas er ofte en del av denne typen arbeid. Det er noe av bakgrunnen for at Skanska og UCO har inngått et samarbeid vedrørende stillassikkerhet. Prosjektgruppen bestående av HMS- rådgiver Martin Tveter i UCO, stillas-ansvarlig Ronny Ulvåknippa i UCO, anleggsleder Tore Martin Linn i Skanska og HMS-rådgiver Gunn Hagen i Skanska BVT fikk i oppgave å gå gjennom dagens stillasrutiner på Skanskas arbeidsplasser. Målet var å finne tiltak som vil bidra til sikker og effektiv produksjon ved bygging og bruk av stillas. Tiltakene Arbeidsgruppen kom opp med en rekke forbedringsforslag til både UCO og Skanska. Tiltakene omhandler blant annet å øke kompetansen til både bestiller og leverandør, økt fokus på planlegging og risikoforståelse, kontroll av utstyr, oppfølging og ergonomi. Mange av disse tiltakene er allerede implementert, blant annet gjennom e-læring/ quiz i Sikkerhetsuka To tiltak som ble besluttet i Skanska Norges ledergruppe er at Skanska ikke skal eie noe stillasmateriell som benyttes på Skanskas prosjekter, og at Skanska skal stille krav til alle stillasleverandører om at alle system-lemmer skal være av uorganisk materiale. - Kjernen i dette samarbeidet er ønsket om at stillasmontering skal foregå sikkert på alle Skanskas prosjekter. Samtidig er målet at stillas i Skanska skal gi brukere maksimal sikkerhet, sier HMS-rådgiver i UCO, Martin Tveter. Samarbeidet mellom UCO og Skanska skal resultere i bedre sikkerhet på byggeplass og mer effektiv produksjon. Prosjektgruppa: f.v: Gunn Hagen (Skanska), Ronny Ulvåknippa (UCO) og Tore Martin Linn (Skanska). Ikke til stede: Martin Tveter (UCO). NB. Bildet er tatt før hansker og øyevern ble innført som del av standard arbeidsantrekk. E-post til alle fagarbeidere I løpet av høsten 2011 vil alle fagarbeidere i Skanska og døtre motta sin egen e-postkonto. Det oppfordres til å benytte denne både til jobbrelatert og privat korrespondanse. Ansatte vil blant annet få tilsendt den månedlige lønnsslippen på denne e-postadressen, samt annen relevant informasjon, som for eksempel informasjon om bedriftshytter og aksjespareprogrammet SEOP. Alle vil motta et velkomstbrev i posten med innloggingsinformasjon og e-postadresse. Tjenesten er en Microsoft-løsning som driftes av selskapet Crayon. Det tilbys også support som alle brukere fritt kan benytte, også etter vanlig arbeidstid. Noen av grunnene til dette tiltaket er at vi ønsker å opprette nye kommunikasjonsverktøy og kanaler som fagarbeidere kan benytte. I tillegg til bedre kommunikasjon i selskapet har Skanska et mål om å være den ledende grønne entreprenøren. Minimering av papirforbruk er et lite ledd i en større prosess for å minske negativ miljøpåvirking. Tore Holmedal mener planlegging og tilrettelegging er den viktigste grunnen til det gode HMS-resultatet på prosjektet. 8 RELASJON NO 02 /

6 Sandneshallen Sandneshallen Hvordan var det mulig? Prosjektledelsen fra Sandneshallen trekker frem faktorer de mener gjorde det umulige mulig: Nullstille. Prosjektet snudde alle involverte til å se fremover og tenke løsninger. Åpen prosess. Prosjektledelsen hadde en plan. Men hele organisasjonen var aktivt med. Dialogen med byggherren var tett og god. Idéflyt og praktisk innsikt. Ved byggingen av Sandneshallen var Skanska inne med egenproduksjon både på tømmer og betong. Egenproduksjonsfolkene bidro sterkt med praktiske løsninger på store utfordringer. Bildet viser dragerne som hadde kollapset. I bakgrunnen ser man takelementene som falt ned. En mann satt i kranen, en stod ved siden av vogntoget, en var oppe i Mentoen (teleskoptrucken) og en betjente denne da ulykken skjedde. Vi skapte en indre motivasjon og klarte å nullstille hele organisasjonen, sier prosjektleder Alf Johan Risholm Hansen. NB. Bildet er tatt før hansker og øyevern ble innført som del av standard arbeidsantrekk. Rekord på idrettsbanen Skanska bygde flerbrukshallen i Sandnes på rekordtid. Prosjektet opplevde marerittet da seks gitterdragere - på til sammen 27 tonn og med et spenn på 65 meter gikk i bakken. Likevel hentet prosjektet inn tolv ukers forsinkelse, og hallen ble levert til avtalt tid. Tekst: Mattis Michaelsen Foto: Inger Anita Merkesdal Hall Når det først gikk galt, var det veldig greit å ha valgt Skanska. Allerede ved prekvalifiseringen la vi vekt på at entreprenøren skulle ha god økonomi og være en stor aktør, sier prosjektleder i Sandnes kommune, Rolf Åsbø. Byggherren tok høyde for at uhell og ulykker kan skje. De ville ha en kontraktspartner med ryggrad til å bære en alvorlig hendelse og profesjonalitet til å gjennomføre prosjektet, selv med vanskeligheter underveis. Imponerende Sandneshallen er en flerbrukshall på kvm. I tillegg inngår en tre etasjers sidebygning, som er delvis bygget inn i hallen. Sommeren 2010 var arbeidet med flerbrukshallen godt i gang. Under montering av takelementer ble avstivningsstål løsnet for tidlig, og gitterdragerne raste i bakken. Heldigvis var arbeidsfolkene inne til lunsj, og det ble ingen personskader. Men produksjonen stanset, Politiet og Arbeidstilsynet startet etterforskning og det ble naturlig nok store forsinkelser. Kommunene Sandnes, Stavanger og Randaberg har organisert bygging og drift av Sandneshallen i et interkommunalt selskap (IKS). Rolf Åsbø ledet byggeprosjektet for IKS-et. Det var et profesjonelt firma vi hadde kontrakt med. Kort tid etter at dragerne falt, hadde Skanska nye planer på plass. Innsatsen som ble lagt ned fra prosjektledelsen, Skanskas egen organisasjon og tilknyttede entreprenører var imponerende, sier Rolf Åsbø. Prosjektledelsen i Region Rogaland legger stor vekt på det gode samarbeidet med byggherren. Vi spilte med åpne kort, møtte styret i det interkommunale selskapet etter kort tid og redegjorde for ulykken og konklusjonene i vår interne granskning. Byggherren, på sin side, ga oss veldig tydelig tillit, sier prosjektleder Alf Johan Risholm Hansen. SL Mekaniske var underentreprenøren med ansvar for stål -og fasadearbeidene på Sandneshallen. Granskningsrapportene slo fast at SL var ansvarlig for feilen som ble begått da avstivningsstål ble løsnet for tidlig og dragerne ramlet ned. Vi har lært av feilene våre. Det sjekkes enda nøyere nå før det avvikes fra den planen som er lagt og kvalitetssikret. HMSarbeidet og Sikker Jobb Analysene (SJA) tas enda mer alvorlig og vi har selvfølgelig gjennomgått våre rutiner, sier Henning Dyskeland, prosjektleder i SL Mekaniske. Motivasjon Hansen og kollegene la en plan som skulle sørge for overlevering av Sandneshallen på kontraktsdato i mars 2011 åtte måneder etter ulykken. Men Skanska så at forutsetningene som lå til grunn var knallharde og at risikoen for at skjemaet kunne sprekke var betydelig. Dermed ble byggherren spurt om én måneds forlengelse. Men svaret var kontant og rett frem: Byggherren forholdt seg til kontraktens dato. Forlenging ville gi dagbøter. Med en måneds forsinkelse på sluttdato, ville det gitt 1,5 millioner kroner i ekstrautgift for prosjektet. Skanska bestemte seg for å prøve. Vi skapte en indre motivasjon og klarte å nullstille hele organisasjonen. Vi i prosjektledelsen la frem våre planer, og så tok vi i mot alle gode tips og idéer som kom fra dem som faktisk skulle gjøre jobben, sier Alf Johan Risholm Hansen. Spent, men med hodet kaldt I dialog med leverandøren ble leveringstiden på nye gitterdragere forkortet med 3-4 uker. Det tok likevel ni uker å få dragerne til kai i Sandnes, og kvm av gulvet måtte støpes under åpen himmel for at den nye fremdriftsplanen skulle holdes. Det var nervepirrende: Vi fulgte med på værvarselet seint og tidlig, sier Hansen. Deler av flerbrukshallens sidebygning er bygget inn i selve hallen. Det betyr at halltaket som raste delvis utgjorde sidebygningens tak. Tidsplanen forutsatte at arbeidet med sidebygningen kunne gå videre, uten å måtte vente på tetting av taket. Skanskas folk fra egenproduksjon tømmer fant provisoriske løsninger for å få sidebygget tett, og forsinkelsene her ble minimale. Ingenting er umulig Engasjementet vi skapte i prosjektorganisasjonen var det aller viktigste. Alle var positive og hadde trua på at vi kunne få det til. Vi lærte at ingenting er umulig, alt går an, sier driftsleder Andreas Dalset Wold. Skanska har bygget flerbrukshall i Sandnes, med fire løpebaner, doserte svinger og innvendig oppvarmingsbane, samt område med kastenett for slegge, diskos og spyd og arealer for stavsprang, høyde, lengde og tresteg. NB. Bildet er tatt før hansker og øyevern ble innført som del av standard arbeidsantrekk. 10 RELASJON NO 02 /

7 Makkoren Eiriksdal Makkoren Eiriksdal Kraftverket Blant majestetiske vestlandsfjell i Høyanger, finner vi et av de mer spektakulære prosjektene som pågår i Skanska Norge i dag. Det handler om kraft. Fornybar energi basert på vann, noe vestlandskommunen har nok av. De to kraftverkene Skanska er i ferd med å bygge vil forsyne cirka hustander med strøm og sikre stabile leveranser av kraft i mange år fremover. Tekst og foto: Arnt Olav Hønsvik Makkoren- Eiriksdal kraftverk Hovedentreprise Kunde: Statkraft Ferdigstillelse: mai 2013 Kontraktsum: 255 mill eks.mva Kontrasten Han kommer fra Chiles hektiske hovedstad Santiago med 5,5 millioner innbyggere. Nå bor han store deler av tiden på en anleggsrigg i Høyanger, et sted med knappe 2000 innbyggere. Kontrasten kan knapt bli større. Rodrigo Gebries møte med Norge har vært utfordrende. Tekst og foto: Arnt Olav Hønsvik Ved munningen: Fremdriften er god på kulverten ved foten av fjellet. Fra venstre: Forskalingssnekker Inge Tistel, lærling Espen Kallekleiv, forskalingssnekker Inge Dyrkolbotn og forskalingssnekker Steinar Hope. NB. Bildet er tatt før hansker og øyevern ble innført som del av standard arbeidsantrekk. Anleggsriggen til Skanska ligger like utenfor Høyanger sentrum med kort vei til første del av prosjektet: Kraftverket i fjellet i Eiriksdal. Store masser skal sprenges ut til selve kraftverket og et stort nett av tunneler slynger seg rundt inne i fjellet. Vi ankommer riggen ganske sent en torsdags kveld, og det viser seg at hele prosjektet er samlet til allmøte i spisebrakka. Det gås gjennom detaljer i prosjektet, hva som skal gjøres og fremdriften. Det informeres også om den totale situasjon i anleggsmarkedet og hva som kan komme. Det siste som tas opp er ferieplanen. - Er det mulig å droppe ferien og forsere litt? En av tunnelarbeiderne er tydeligvis mer interessert i en aktiv sommer og spør prosjektsjef Magnar Myklatun om tillatelse. - Får du med deg et lag på dette, skal vi nok finne noe for dere å gjøre, svarer han. - Ikke noe problem. Rett til topps Det kanskje mest spektakulære ved dette er trykktunnelen som skal gå 5 kilometer fra bunn og helt opp på snaufjellet til Høgsvatn hvor inntaket ligger. Den andre delen av prosjektet er like i nærheten; Makkoren kraftverk. Trykktunnelen skal fungere som adkomst til snaufjellet. Det er i og for seg ikke så spesielt, men det endrer seg når vi sier at tunnelen har en jevn stigning på 20 prosent, som store dumpere skal opp, og ikke minst ned. - Det er fryktelig bratt og det går akkurat én dumper i bredden. Derfor er det essensielt at vi har god kommunikasjon på hvem som til en hver tid er på vei opp eller ned. Sjåførene som skal kjøre i denne tunnelen må ha spesialopplæring på hvordan de skal opptre om noe skjer, og unngå at f.eks bremsene blir for varme. De må kjøre på ett og samme gir, og hvis bremsene skulle ryke har de instruks om å sette dumperen rett i bergveggen, forklarer anleggsleder Bjørn Morten Bruvik mens han leder oss gjennom tunnelnettverket inne i fjellet. Vi er på vei ut til kulverten ved munningen av tunnelen hvor fire av våre kolleger jobber med forskalinger. Totalt jobber 60 personer på tunnel og betong i en 12/9 ordning og 3-lags skift. En av dem er lærling Espen Kallekleiv som mest sannsynlig skal gjennomføre fagprøven på dette prosjektet. Han valgte å gå sin egen vei og ikke følge valget til sine studiekamerater. Av 20 elever valgte 19 tømrerfaget. Espen valgte betong, noe han er fornøyd med. - Jeg liker å reise og se meg rundt. Gjennom anleggsvirksomheten får jeg sett store deler av Norge gjennom jobben og være med på de spektakulære prosjektene. Jeg tror jeg fort hadde blitt lei av å bygge leilighetsblokker. Så er det noe med miljøet, man blir bedre kjent med kollegene når man bor på rigg, sier Kallekleiv. Det er nettopp det anleggsleder Bruvik trekker frem som det viktigste for at prosjektet skal lykkes. Menneskene. Sammensetningen av mennesker som skal samarbeide mot et felles mål. Og lykkes. Dette er et av de prosjektene hvor man merker at stemningen er god og kameratskapet er der. - Vi har fått med de menneskene vi vil ha på dette prosjektet. Det er viktig, understreker Bruvik. Det er en god sammensetning av rutine og ungdommelig mot. Fra de rutinerte verkstedarbeiderne og tunnelarbeiderne som har vært med på det som er av store og små anleggsprosjekter - til de unge læringsvillige som heller vil sprenge fjell enn å ta ferie. Sprakfjell De ligger godt an i forhold til fremdriften, men skjemaet er stramt. Veldig stramt. Det er en del I kraftens kjerne: Det er enorme mengder som skal tas ut av fjellet. Her er prosjektledelsen hvor selve kraftverket skal ligge. Fra venstre: Prosjektsjef Magnar Myklatun og anleggsleder Bjørn Morten Bruvik. NB. Bildet er tatt før hansker og øyevern ble innført som del av standard arbeidsantrekk. Valgte betong: Lærling Espen Kallekleiv er fornøyd med at han valgte betong og forskaling i stedet for tømmer. Det gir flere og mer spennende muligheter, mener han. NB. Bildet er tatt før hansker og øyevern ble innført som del av standard arbeidsantrekk. utfordringer som vil dukke opp og som allerede har gjort det. Et av dem var sprakfjell, et ord som får selv hardbarkede tunnelarbeidere til å bli skeptiske. Sprakfjell er levende fjell med store indre spenninger som kan føre til at stein kan rase ut som følge av sprenging. Dette var en stor utfordring i starten på tunnelarbeidene i Eiriksdal, og det gikk mye tid på å sikre massene. - Sprakfjellet er selvsagt en utfordring men det er håndterbart. En annen utfordring er selvsagt den bratte tunnelen opp gjennom fjellet. Forholdet 1/5 eller 20 prosent stigning får nok blodet til å bruse hos de fleste, sier prosjektsjef Magnar Myklatun som er svært erfaren på kraftverk. - Jeg har stort sett jobbet med kraftverk i løpet av mine 22 år i Selmer og Skanska. Det er noe som gjør kraftverk mer spennende enn andre ting. Jeg tror det har noe å gjøre med kompleksiteten, sier Myklatun som blant annet har vært på kraftprosjekt i Årdal, Jostedalen, Tyin og Jøssingfjorden. I mai 2013 skal jobben være gjort. Da skal tre gamle kraftverk være utfaset og erstattet av de to nye. Det store kraftverket i fjellet i Eiriksdal og det lille kraftverket oppe på fjellet; Makkoren. Rodrigo liker utfordringer. Han tok valget å reise til Norge for å lære av den norske anleggsvirksomheten. Og her skal han være i to hele år. - Skanska i Chile og i Norge er to helt forskjellige verdener, sier Rodrigo. Vi møter han på Høyangers eneste åpne matsted hvor vi bestiller pizza, som også viser seg å være eneste alternativ denne kvelden. Han kommer rett fra norskkurs på den lokale skolen. Her møtte han helt tilfeldig en annen Chilener som har flyttet til Høyanger for å jobbe i aluminiumsindustrien, som er drivkraften i området. Det var litt betryggende å se at jeg ikke er den eneste som føler meg litt fersk og ha en å dele erfaringer med, sier Rodrigo. Han tilbringer flere kvelder i uken på språkkurs. Det er essensielt for å kunne bygge seg opp et nettverk, å kunne jobbe effektivt og for å kunne kommunisere bedre med kolleger, mener Rodrigo. Nordmenn er kanskje ikke de mest åpne menneskene og liker best bare å gjøre jobben de er satt til å gjøre. Chilenere er nok litt mer glade og åpne. Så er det nok en del som har en barriere mot å snakke engelsk, noe som gjør det litt utfordrende for meg. Men er godt i gang med norskopplæring og det vil nok gå seg til etter hvert, sier han. Foran det gamle verket: Rodrigo Gebrie fra Santiago de Chile tok det tøffe valget å reise til Norge i to år for å lære av den norske måten å jobbe på. Men, han har ikke angret. Han trives godt i Norge og har forelsket seg i de norske omgivelsene. God oppfølging Han visste nok ikke helt hva han gikk til da han reiste til prosjektet for første gang. Men han er i ferd med å bli vant til de nye forholdene og har forelsket seg i den norske naturen. Foreløpig jobber Rodrigo mest med tallberegninger, siden språket setter en begrensning for arbeidsoppgavene. I Chile var han prosjektingeniør og han vil få lignende oppgaver også i Norge. I tillegg til prosjektledelsen har han også en god støttespiller på prosjektet som bistår i problemstillinger som oppstår. - Morten Haug har vært til stor hjelp og bidrar til å gjøre ting enklere for meg. Med jevne mellomrom dukker det opp utfordringer som jeg trenger hjelp til, og da er Morten god å støtte seg på, forteller Rodrigo. Han er vant til å leve godt i Chile og kunne spare en stor del av lønnen fra Skanska. I Norge ble han møtt av et helt annet prisnivå og måtte omstille forbruket. I Chile spiser jeg veldig mye ute på restaurant og det er generelt billigere, også å bo bra. Jeg visste på forhånd at Norge var dyrt, men ikke så dyrt. Også det å reise er veldig dyrt i forhold til det jeg er vant til. Å ta buss til Bergen koster over 300 kroner noe som er hinsides prisnivået jeg er vant til, erkjenner Rodrigo. Han har enda ikke bestemt seg for hvor han vil bo de to årene han skal være i Norge. Til nå har han bodd litt i Oslo, litt i Bergen og reist til utlandet i de periodene han ikke har bodd på riggen. Jeg kommer nok til å finne meg et sted i en av byene i hvert fall, for å gjøre kontrasten litt mindre, sier den unge Chileneren. - Jeg gleder meg til fortsettelsen i Norge, ikke minst på dette prosjektet. Jeg ser spesielt frem til gjennomslaget på tunnelen oppe på fjellet. Jeg har vært der oppe med helikopter en gang, og det var ekstremt fint! Hjelpende hånd: Det er mange ulikheter mellom den chilenske og norske måten å gjøre ting på, og Rodrigo har møtt mange utfordringer. Da er det greit å ha god hjelp av formann Morten Haug, som har stilt opp og har hjulpet Rodrigo på mange områder. 12 RELASJON NO 02 /

8 Mobilitet Skanska Norge De mobile Vishnu jobber noen dager i uken på Statoilprosjektet på Fornebu, der han blant annet tester ut bruken av et prosjektoppfølgingssystem på Ipad-plattform som brukes i større grad i USA. Vishnu Arakere fra Skanska USA Civil jobber for Skanska Teknikk, og kom til Norge gjennom Skanska Unlimited. Resultat for Skanska i Norge 1. kvartal Hvorfor søkte du til Skanska Unlimited? Det var en god mulighet til å lære av andre eller connecting the dots, som Stu Graham sa det. Jeg mener Skanskas suksess avhenger av å dele med hverandre på tvers av landegrenser. Hvorfor Norge? Jeg ble glad da jeg fant ut at jeg skulle til Norge. Profesjonelt var Norge det beste alternativet for meg. Jeg har jobbet i fire år med nordiske prosjekter og innkjøpere, og det var viktig for meg å forbedre meg. Jeg visste også at dette teamet var interessert i å dele kunnskap med meg. Så langt har jeg bare positive erfaringer! Det er hektisk, men det er bare bra! Hvordan har opplevelsen vært så langt i Norge? Det har vært fantastiske tre måneder så langt. Jeg har fått muligheten til å besøke flere steder, gjøre ulike utendørsaktiviteter, sykle til jobb og lære å kokkelere og lære litt norsk! Jeg har blant annet prøvd langrenn for første gang og kjørt bil fra Bergen til Oslo, som var en flott opplevelse. Jeg har også fått besøkt flere prosjekter i Trondheim, Bergen, Kristiansand og Oslo. Katarzyna bruker Unlimited perioden til å ta til seg all den kunnskapen hun kan, som hun kan bruke videre i sitt internasjonale innkjøpsarbeid. Katarzyna Sulot jobber for Nordic Procurement Unit (NPU) og er fra Polen. Hun er i Norge gjennom Skanska Unlimited. Hva er de største fordelene med Skanska Unlimited? Det viktigste er å få et annet perspektiv på hvordan man jobber. Så lærer du mye om nye områder og lærer en annen kultur å kjenne. Det er viktig bare å bli kjent med interessante mennesker og så har jeg lært litt norsk - og lært å stå på ski! Resultatet for Skanskas samlede virksomhet i Norge i første kvartal endte på -16 millioner kroner, mot 151 millioner kroner for tilsvarende periode i Den samlede omsetningen i selskapene endte på 2,3 milliarder kroner, som er på nivå med fjoråret. Resultatet fordeler seg med -22 mill. for entreprenøren Skanska Norge og 6 mill. for Skanska Bolig. Entreprenøren Skanska Norge Entreprenørvirksomheten i Skanska Norge med datterselskaper nådde en omsetning på 2,1 milliarder, og et resultat før skatt på -22 millioner kroner (-1,0 %) i første kvartal Resultatet er preget av resultatavvik i enkeltprosjekter, samt generelt pressede marginer. Tilsvarende resultat i første kvartal 2010 var 138 mill. kroner. Resultatet i første kvartal 2010 var betydelig påvirket av engangseffekten på pensjon som følge av omlegging av AFP-ordningen. - Det er enkelte tapsprosjekter i byggenhetene, tatt i en krevende markedssituasjon med høy risikoprofil, som i hovedsak gir utslag på det lite tilfredsstillende resultatet, sier Petter Eiken, administrerende direktør i Skanska Norge. HMS Antall fraværsskader pr. million arbeidstimer (H1-verdi) endte på 7,0 for første kvartal 2011, en økning fra 3,0 for samme periode i Ledelsen i selskapet fokuserer nå spesielt på sikker produksjon, og har besluttet flere tiltak for å forebygge nye skader. Øyevern og hansker innføres som del av standard arbeidsantrekk på Skanskas byggeplasser, da skader på øyne og hender topper skadestatistikken. Ordrereserve Selskapet har inngått kontrakter for ca 2,4 milliarder kroner i første kvartal, og har gjennom det økt sin ordrereserve hittil i år. Kontraheringen i første kvartal inkluderer blant annet nye taksebaner på Gardermoen til en verdi av 690 mill. Ved utgangen av kvartalet var den totale ordrereserven til selskapet på 8,9 milliarder kroner. - Vi er fornøyd med at omsetning og ordrereserve viser en positiv utvikling, men er ikke fornøyd med utviklingen i inntjening og fraværsskader. Jeg har tro på at de strategiske grepene og de operative forbedringene vi har gjennomført vil bedre resultatene på sikt, forteller Petter Eiken. Eivind reiser ikke gjennom Unlimited, men på egenhånd. Hans periode som Global Trainee i Skanska har vært med på å gi han denne muligheten. Eivind Nome Dueland fra Norge jobber for Skanska Infrastructure Development (ID) i USA. Hvorfor valgte du å dra til USA? Jeg hadde jobbet i USA for Skanska Infrastructure Development under Global Trainee programmet og trivdes veldig godt, så når jeg fikk sjansen til å komme tilbake til ID var det en mulighet jeg ikke kunne la gå fra meg. I tillegg var det en mulighet til å utfordre meg selv og jobbe med oppgaver som det ikke var en mulighet til hjemme i Norge. Jeg jobber primært med kommersielle oppgaver, som innebærer mye jobb med kontraktsarbeid og kontraktsforhandlinger. I tillegg har jeg jobbet en god del med forsikringer, som er ekstremt viktig for oss som investorer. Hva er dine tanker rundt viktigheten av mobilitet? Jeg mener at mobilitet er viktig og kommer til å bli enda viktigere for Skanska i årene som kommer. Grunnen er at vi lever av kompetansen til selskapets ansatte og denne kompetansen må settes inn der den behøves for å være virkelig verdifull. I tillegg bidrar mobilitet til en enorm nettverksbygging, fordi man får jo ikke bare et større nettverk internt i bedriften, men også eksternt mot internasjonale kunder og leverandører. Derfor mener jeg at økt mobilitet har en 1+1=3 effekt. Endret strategi for Troms og Finnmark Skanska omorganiserer sin virksomhet i Troms og Finnmark. Anleggsvirksomheten trappes opp, mens næringsbygg trappes betydelig ned og boligsegmentet i Tromsø avvikles. En konsekvens av dette er en bemanningsreduksjon på omlag 80 ansatte. Skanska har fortsatt vekstambisjoner i Nord, men etter svak inntjening i en årrekke ser selskapet seg nødt til å innføre en ny forretningsmodell for Troms og Finnmark. Samtidig sees det på muligheter for at noen av medarbeiderne kan overføres til andre enheter i Skanska. Det er viktig å poengtere at dette ikke påvirker Skanskas byggvirksomhet i Bodø og Narvik, hvor det forventes vekst fremover. Sissel Olga (i blått) måtte forhøre seg med familien før hun kastet seg på flyet til USA for å lære hvordan de jobber i prosjektene der. Hennes erfaringer er utelukkende positive. Sissel Olga Pettersen, anleggsleder fra DK Bodø reiste til USA gjennom Skanska Unlimited. Hvorfor søkte du til Skanska Unlimited? Vi hadde en Skanska Unlimited-representant her i Bodø for en tid tilbake, og det var vel da første tanken ble sådd. Så kom det en blinkende påmelding på intranettet, og jeg tenkte; - hvorfor ikke prøve? Etter en kort diskusjon med familien, forespørsel til HR- og DK sjef, kastet jeg inn en søknad. Motivasjonen var ønske om å lære og å oppleve noe nytt, og få sammenlignet dette med vår måte å drive byggeprosjekter på. Hvorfor USA? Jeg valgte ikke USA, men jeg ønsket å komme på et sykehusprosjekt, da det var det jeg var på i Norge i søknadsøyeblikket. Dette for å kunne sammenligne to like typer prosjekt. Jeg har nå avsluttet mitt arbeidsopphold i USA, og er vel hjemme igjen. Jeg har lært mye, selv om en del av den kunnskapen ikke er tilpasset norske forhold. Oppholdet mitt varte i 3 måneder, og jeg tenker i ettertid at det var noe for kort. Det var de siste ukene jeg følte at læringskurven begynte å stige, da det tar tid å lære folkene og kulturen og kjenne. Mitt opphold ble bedre enn forventet. Distriktskontor Hedmark/Oppland avvikles Grunnet svak inntjening og en dertil svak markedsposisjon i en årrekke, er det besluttet å avvikle distriktskontor Hedmark/Oppland. Skanska legger derfor ned sin stedlige etablering på Gjøvik og Hamar. De to igangværende prosjektene i distriktet, samt fremtidige strategiske byggprosjekter og markedet i Hedmark og Oppland, vil ivaretas av selskapets Region Øst. Region Vest-Indre Øst oppløses som følge av avviklingen i Hedmark og Oppland. Skanskas virksomheter i Ålesund, Møre & Romsdal og Florø, Sogn & Fjordane skal inntil videre rapportere direkte til konserndirektør Trond Krogstadmo. Av de omlag 80 ansatte i DK Hedmark/Oppland, vil rundt 40 personer få tilbud om videre sysselsetting. Distriktets lærlinger vil få fullført sine fagbrev. 14 RELASJON NO 02 /

9 Bolig Bolig Nullfeil fokus på kunden Grannesparken i Stavanger. Finstad Hageby på Ski. Frydenberg i Oslo. Alle prosjektene har levert nullfeil. Tekst og foto: Meylin S. Loo Cathrine Mikkelsen fra Skanska Bolig og Kristin Eliassen fra Skanska Norge overleverer Roger Nilsen nøklene til sitt nye hjem. En rekke ganger i år har målsetningen om å overlevere boligprosjekt med nullfeil blitt nådd. Med gjentatte kontrollrunder, tydelige nullfeilprosedyrer, og felles målsetninger hos utvikler og entreprenører, er nullfeil et avgjørende steg i arbeidet mot høyere kundetilfredshet. På Frydenberg har entreprenøren ledet arbeidet for å oppnå målsetningen om nullfeil. Vi møter Kristin Eliassen, prosjektingeniør i Skanska Norge, under overleveringen av Seljeveien 58 på Frydenberg. Sammen med Cathrine Mikkelsen, faglig ansvarlig for kunderådgiverne, overleverer hun Roger Nilsen nøklene til sitt nye hjem. - I dag forventer vi at alt er perfekt. Vi har gått flere kontrollrunder, vi vil ikke skuffe kunden. Min kollega Leif Bjørnar i Skanska Norge og jeg har nærmest bodd i boligene to-tre dager før overlevering, kun for å gå gjennom absolutt alle detaljer. For oss er det prestisje å levere helt feilfrie boliger, sier hun. Mikkelsen og Eliassen overleverer de i disse dager 35 leiligheter. De kan fortelle om mange gode tilbakemeldinger fra fornøyde kunder som påpeker at nøyaktighet og punktlighet ikke er å forvente fra alle boligutviklere. Noe kunde Roger Nilsen lett bekrefter. Han har kjøpt leilighet til sin studerende datter. - Dette er helt i tråd med forventninger. Her vil datteren min trives. Lyst, romslig, alt er på plass. I tillegg til en flott leilighet har dette vært en god prosess for oss, konstaterer han. Ettermarked med i overleveringen Grannesparken i Stavanger er også blant prosjektene som i år har levert nullfeil. Den første blokken er nylig blitt overlevert alle 17 leiligheter med nullfeil. Her har prosjektteamet valgt å inkludere ettermarked i selve overleveringen. Kunderådgiver Elisabeth Drechsler kan bekrefte at dette har skapt gode reaksjoner blant kundene. - Kunden har følt seg bra ivaretatt når representanter fra ettermarked har vært involvert i overleveringen. Kunden får umiddelbart knyttet bekjentskap til den personen som skal følge han opp. Det gir en god start på dialogen videre, forteller Drechsler. I tillegg til at boligen i seg selv skal være i god teknisk stand, forteller hun at det også er de små men gjennomtenkte detaljene som gjør overleveringen til en god opplevelse for kunden. Eksempelvis dopapir på toalettet, opphengte håndklær og tørkerull på kjøkkenet. Kommunikasjon og oppfølging Caroline Heisholt, kunderådgiver i Skanska Bolig, velger å fremheve viktigheten av oppfølging og kommunikasjon i tidlig fase som blant nøkkelfaktorene for nullfeil. Nylig har hun deltatt i overleveringen av leilighetene i Finstad Hageby til kunder som fornøyd har kunnet ta i mot feilfrie hjem. - En svært tett dialog rundt hvilke krav vi stiller til ferdig produkt i en tidlig fase, og deretter mye tid og innsats på oppfølging langs hele prosessen. Takstmann, prosjektingeniør og jeg har vært på plass, hatt jevnlige møter for kvalitetssikring i tillegg til byggemøtene. Man skal stolt kunne gi produktet fra seg, sier Heisholt. Tore Mjaavatn, Markedsdirektør i Skanska Bolig, synes nullfeilprosjektene bekrefter riktig retning. - Grannesparken, Finstad Hageby og Frydenberg er alle gode bevis på at vi har muligheter til å nå vår ambisjon om å bli best på kundetilfredshet. I alle disse prosjektene har vi overlevert boliger med nullfeil og møtt svært så fornøyde kunder, sier han. Tarjei Riiser nytt medlem i ledergruppen Tarjei Riiser ivrer etter å starte i sin nye rolle som produkt- og konseptutviklingsdirektør i Skanska Bolig. Tekst og foto: Meylin S. Loo Hvem er du, Tarjei? En 43 år gammel byggingeniør med miljøfag og jordskiftekandidat fra Norges Landbrukshøyskole, som for tiden bor med min kone og mine tre barn i Fredrikstad. Jeg begynte i Skanska i 2006, og i Skanska Xchange i I 2008 tok jeg over etter Magnus Hvam som leder for SXC Norge. Karrieren har for det meste bestått av bolig- og eiendomsutvikling, blant annet med seks år i Block Watne. Med familie og lang reisevei er det noe begrenset hva jeg kan holde på med utover jobb, men jeg forsøker å holde magen noenlunde inne ved hjelp av løping. Også veldig glad i jakt, særlig etter rådyr med dachsen min (Alma). Båtliv i Fredrikstad og Hvaler skjærgården bruker jeg også mange sommerdager på. Har også nylig kjøpt meg nytt hus, som jeg antar vil sluke en del tid. Hva er du mest fornøyd med i din Skanska karriere? Fra første stund i Skanska har jeg følt at menneskene og verdiene passer meg godt. Men det har slått meg hvilket potensiale som ligger i å være mer standardiserte og enhetlige. I min Skanska karriere er derfor tiden med Xchange der jeg er mest og minst fornøyd. Mest fornøyd med at vi har greid å implementere en ny måte å jobbe på, hvor Skanska Bolig og Skanska Norge jobber sammen mot felles mål, prosess og plattform. Minst fornøyd med at det tar for lang tid før vi ser resultatene av vårt arbeid i form av tydelige kostnadssenkninger. Og nå, hvorfor Skanska Bolig? Det motiverer meg å bidra til at prosjektene får tilgang til kommersielt gode løsninger, som kan standardiseres og industrialiseres slik at de danner grunnlag for lavere byggekostnader og høy kvalitet. Jeg ser frem til å ytterligere utvikle et kreativt og høykompetent miljø, og ikke minst jobbe tettere mot sluttkunden. Hvor ser du for deg Skanska Bolig om 3 år når det gjelder produkt og konseptutvikling? Først vil jeg legge mye tid på å bli kjent med medarbeiderne, markedet og ambisjonene. Umiddelbart vil jeg likevel si klare konkurransefortrinn ved å ha tydelige konsepter og sortimenter som tilfører prosjektene verdi gjennom enklere prosjektutviklingsprosesser og bedre økonomi, fordi kunden er villig til å betale og løsningene er produksjonsvennlige for å få lav kostnad. At vi har en høykompetent avdeling med dyp forståelse av våre kunder og vårt marked, som jobber tett med SXC for å forbedre plattformer. Og at vi greier å lære av våre prosjekter og stadig forbedre oss. Hva tror du blir suksessfaktorene for å lykkes? Et godt arbeidsmiljø, å bidra til utvikling i gruppen og av den enkelte medarbeider, rekruttere de riktige menneskene, ha klare målsettinger, levere konsepter og produkter til prosjektene til rett tid og med rett kvalitet. 16 RELASJON NO 02 / Gleder du deg? Ja!

10 Portrett Portrett Kreative Knut Skanskas mest kreative controller, Knut Irion (65), har snart vært ansatt i 40 år. Med både opp- og nedturer og arbeid i inn- og utland, har årene gått fort. Gode kollegaer er en hovedgrunn til hvorfor han har valgt å bli. Tekst og foto: Annett Aamodt - - Jeg er mer åpen enn ansiktet skulle tilsi, men et strengt ytre er også noe som kan brukes, sier business controller Knut Irion. Ut i praksis Det startet i Knut hadde akkurat fullført Handelshøgskolen i Bergen og hadde hodet fullt av matematiske modeller. Da fikk han seg jobb som økonom på hovedkontoret til Ing. F. Selmer i Oslo. Etter halvannet år skulle han få skitne til støvlene sine og prøve seg som prosjektøkonom. Han ble sendt til prosjektet Svartevannsdammen på grensen mellom Vest-Agder og Rogaland for å lære hvordan prosjektene fungerte. Kone og barn ble hjemme, mens Knut ukependlet. Gullgruven På 70-tallet ble Knut også satt til å være økonomiansvarlig for Norwegian Contractors (NC). NC startet som et arbeidsfellesskap mellom Ing. F. Selmer og Høyer-Ellefsen. Etter kort tid kom også Furuholmen med i arbeidsfellesskapet. Selskapet bygde offshore betongplattformer med prosjekter som Ekofisktanken og Condeep-plattformene i porteføljen. Norwegian Contractors var virkelig en gullgruve for oss. På det meste var seks plattformer samtidig under planlegging og produksjon. Spisskompetanse og kapasitet gjorde at vi den gang fikk differensiert oss fra de små og mellomstore entreprenørbedriftene vi konkurrerer mot i dag. En opplevelse Deretter stod Afrika og Elfenbenskysten for tur, og rollen som personal- og økonomiansvarlig for hele Selmers drift der. Kona og jeg var enige om at dette skulle bli en opplevelse, og det ble det. I forkant hadde vi to fått tre ukers intensiv fransk språkopplæring i Lausanne. Heldigvis hadde jeg et godt apparat rundt meg der nede, forteller Knut. På det meste hadde Selmer 30 norske ansatte i Elfenbenskysten, som med familier utgjorde en koloni på over 100 store og små. I tillegg hadde selskapet over 2000 lokalt ansatte. - Vi var høyt verdsatt som selskap og bygde i løpet av en 20-årsperiode fra 1969 over boenheter, delvis finansiert fra Norge. Etter hvert opererte vi også som et tradisjonelt lokalt entreprenørselskap. Tette bånd Forretningsetikk var utfordrende i Elfenbenskysten på 70-tallet. Vi prøvde å styre unna og var bevisste på å ikke drive smøring, men det var ikke uvanlig å bli bedt om å bidra når saker skulle behandles av det offentlige, forteller Knut. Etter hvert ble det tette bånd mellom kollegaer og familiene som var blitt med. Fortsatt er noen av hans nærmeste og beste venner fra tidsrommet mellom , da han og familien bodde i Afrika. Det ble unikt samhold mellom de som arbeidet der, og oppholdet fremstår som et høydepunkt i karrieren. Truet på livet Alt var likevel ikke bare solskinn. Noe av det mest utfordrende han noen gang har opplevd i sitt profesjonelle liv var da representanter for 2000 lokalt ansatte i Abidjan plutselig stod på døra. De hadde blitt permittert uten lønn fordi Selmer ikke fikk betaling fra byggherren. - Jeg ble låst inne på et kontor med 30 illsinte tillitsvalgte, som hver seg hadde minst ti munner å mette. De gikk rimelig fysisk til verks og både jeg og familien ble truet på livet. Til syvende og sist må du ha respekt for folk, snakke med dem, ta de på alvor og behandle de på en ordentlig måte. Jeg kom meg ut av den situasjonen, men det er nok noe av det tøffeste jeg har opplevd. Kort vei Da han igjen skulle jobbe for sentrale staber, var han glad for å ha vært ute og for å ha knyttet kontakter på tvers av organisasjonen. Jeg har fra mitt første prosjektopphold sørget for å ha god kontakt til distrikt og regioner. I tillegg har jeg vært heldig som har fått sitte tett på der hvor beslutningene blir tatt. Det har alltid vært kort vei til både ledelse og beslutninger, noe som har gjort jobben lærerik og givende. Arena for å møtes Det interne nettverket som Knut har, er noe de aller fleste i Skanska kan misunne ham. På tvers av avdelinger og regioner, alder og roller, kjenner Knut kollegaer. Det skyldes ikke bare at arbeidsoppgavene har sørget for kontakt utenfor økonomiavdelingens fire vegger. Knut har vært aktiv i bedriftsidretten og i det sosiale livet med de på jobben utenfor arbeidstid. - Jeg har alltid vært aktiv i bedriftsidretten. Du skaper deg en kontaktflate i ulike deler av selskapet som gagner deg både sosialt og faglig. Gjennom idretten har jeg blitt kjent med både fagarbeidere og funksjonærer, noe jeg har hatt stor glede av. I dag er kollegaer i Skanska Aktiv flinke til å drive bedriftsidretten videre. Deres arbeid tilrettelegger for arenaer hvor ansatte kan møtes på en uformell måte. Lite firkantet Som økonom lever ikke Knut opp til den allmenne oppfatningen av en strukturert tallknuser som aldri tenker utenfor boksen. Likevel, hans kollegaer mener han er suveren i sitt fag, og trekker frem hans følelse for hva som foregår i selskapet som unik. Flere betegner han som en utypisk økonom. Jeg tror det er tilfeldig at akkurat jeg ble økonom. Jeg var barn av de store etterkrigskullene, og måtte derfor gå på kveldsgymnas. Uten at jeg visste det selv meldte moren min meg inn på dagtid på Oslo Handelsgymnas, forteller han. Kanskje det var starten på karrieren med tall, selv mener han at medisin eller det å jobbe med mennesker kunne ligget for ham. Jeg vil absolutt ikke kalle meg selv firkantet, jeg har en livlig fantasi og et kreativt hode. Først og fremst vil jeg definere meg selv som en livsnyter, som setter stor pris på venner og familie. I jobbsammenheng er jeg brukt både som potet og økonom. Uansett har jeg aldri vært redd for å si min mening. Jobb og privatliv Redd for å si sin mening var han heller ikke på 70-tallet, da han ga klar beskjed om at familien kom først. Jeg tror det å prioritere familien er et enklere valg i dag enn den gang. Samtidig brydde jeg meg ikke om hvordan andre så på det, og fikk på den andre siden respekt for valget jeg tok, sier Knut. Balansen mellom jobb og privatliv er ikke det eneste han har sett endre seg. Selmer var tidlig ute med å sette personlig utvikling på agendaen. Derav klarte organisasjonen å utvikle seg og opparbeide seg mye kompetanse. Noen av våre argeste konkurrenter i dag er folk som startet her. Blikk mot fremtiden I to år til skal Knut holde på jobben, før han pensjonerer seg. Hvordan ser han på selskapets fremtid? Generelt tror jeg at man bør være forsiktig med prinsipiell vekst. Organisasjonen må fortsatt være meget bevisst på hva slags konjunktursituasjon man befinner seg i, og være nøye med både når og hvilke oppdrag vi tar på oss. Prosjekter må ikke tas for enhver pris. Omfanget av baller i luften og sentrale initiativ må også være slik at driftsorganisasjonen får en levelig hverdag. Og så må vi fortsette med å sette sikkerhet og miljø i fremste rekke. Utviklingen her er noe av den mest positive jeg har sett i mine 40 år, avslutter Knut. En allsidig mann: Knut som fotomodell med Siri G. Christensen da Skanska Aktiv lanserte ny kolleksjon. 18 RELASJON NO 02 /

11 Norge rundt Norge rundt Norge rundt Anleggsprosjekter I de kommende utgavene av Relasjon vil vi presentere hva vi gjør i de ulike delene av landet vi har virksomhet i. Formålet med dette er å vise bredden i aktiviteten Skanska har i Norge til en hver tid. Aktivitetene er delt inn etter byggregionene, og anleggsvirksomhetene innen de samme områdene blir tatt med her. Region Bergen Geografisk dekker regionen Hordaland Fylke med regionkontor i Bergen. I Region Bergen er vi 150 ansatte, 100 fagarbeidere og ca 50 funksjonærer og omsetter i 2011 for ca 600 millioner kroner. Region Bergen har en sterk vekstambisjon frem mot 2015, med hovedfokus i Bergen og de nærliggende kommunene. Vårt mål er at vi i 2015 er den ledende entreprenør i Bergensmarkedet med mer enn en dobling av volumet fra Dette er ambisiøse målsettinger og vi gjennomfører i disse dager tilpasning av organisasjonen for å starte denne veksten. I Bergen står en rekke store spennende utbygginger på programmet de nærmeste årene, og Region Bergen har ambisjon om å være en sentral aktør ved gjennomføringen av disse prosjektene. Det er gjennom de store og spennende prosjektene vi får rekruttert de beste medarbeiderne, samt får brukt den brede kompetansen som allerede finnes i Skanska. I denne regionen ser vi frem til noen hektiske og spennende år i bransjen, forteller regiondirektør Arve Sande. Utvalgte prosjekter i region Bergen som pågår, enten satt i gang nylig eller vil bli det i løpet av kort tid. 1 Kollsnes KOP Anleggsarbeider Sted: Kollsnes Kunde: Aker Solutions / Statoil Kontraktsverdi: ca 72 mill Byggetid: HIB Høgskolen i Bergen Skolebygg Sted: Bergen Kunde: Statsbygg Kontraktsverdi: ca 198 mill (50/50 bygg/anlegg) Byggetid: T-forbindelsen K2 Betongarbeider og tunneler Sted: Tuastad- Raglamyr, Haugesund Kunde: Vassbakk & Stol/Statens Vegvesen Kontraktsverdi: ca 82 mill Byggetid: Byggprosjekter Høgskolen i Bergen Samarbeidsprosjekt med anlegg (se anleggsprosjekter) Øyane DPS Distriktspsykiatrisk senter Sted: Straume ved Bergen Kunde: Statsbygg Kontraktsverdi: ca 60 mill Ferdigstillelse: Mai Gulating Lagmannsrett Rettslokaler Sted: Bergen Kunde: Statsbygg Kontraktsverdi: 77 mill Ferdigstillelse: Juni 2011 Jæger Minde Nyhavn Boliger Sted: Bergen Kunde: T. Brynjulfsen Eiendom AS Kontraktsverdi: 44 mill Ferdigstillelse: November 2011 MTA Haakonsvern Sted: Bergen Kunde: Forsvarsbygg Kontraktsverdi: 177 mill Ferdigstillelse: Mars 2011 Acusto AS Lexus bilsalong Sted: Minde, Bergen Kunde: Jæger Automobil Ferdigstillelse: April 2011 Omsetning: 2 millioner Hovedentreprise. Himlingsarbeider, flislegging, malerarbeider, gulvarbeider. Lokalene er levert med DEKO fullglassvegger. Vadmyra Skole Sted: Vadmyra, Bergen Kunde: Bergen Kommune Ferdigstillelse: Høst 2011 Omsetning: 8 millioner Hovedentreprise. Rehabiliteringsprosjekt. Himlingsarbeider, innvendig vegger og dører. Utvendig dører, fasadeplater, utvendig kleding. Utleiecompagniet (UCO) 5 Odontoligibygget Bergen Tak over tak på Skanska prosjekt 9 6 Rådalslien Tak over tak for Åsane Byggmesterforretning 7 Flesland flyplass Kontorigg for Avinor i forbindelse med utbygging på Flesland flyplass. 8 Multiconsult Bergen Kontorigg for Multiconsult i forbindelse med bybaneutbygging trinn 2. 9 Hardangerbrua Ullensvang UCO har levert 44-manns forlegningsrigg til MT Højgaard som har stålarbeidet. 3 Fyllingsdalen sykehjem Ombygging Sted: Fyllingsdalen, Bergen Kunde: Bergen kommune Kontraktsverdi: ca 226 mill Ferdigstillelse: Februar 2012 Odontologibygget Nybygg Sted: Bergen Kunde: Statsbygg Kontraktsverdi: ca 130 mill Ferdigstillelse: Desember 2011 Ramstad gård Boliger Sted: Ramstad ved Bergen Kunde: Skanska Bolig AS Kontraktsverdi: ca 47 mill Ferdigstillelse: Desember 2011 Det odontologiske fakultet Sted: Bergen Kunde: Skanska Norge AS Ferdigstillelse: Slutten av 2011 Omsetning: 8 millioner Underentreprise. Montering av dobbeltgulv og spesialutviklede elementvegger. Clampon Sted: Laksevåg, Bergen Kunde: Alin Invest AS Ferdigstillelse: Mai 2011 Omsetning: 13 millioner Hovedentreprise. Rehabiliteringsprosjekt. Himlingsarbeider, flislegging, malerarbeider, gulvarbeider. Lokalene er levert med DEKO fullglassvegger. UCO holder på å avslutte rigging av kontorigg til FMC Kongsberg på Ågotnes. Dette viser at avdeling Bergen har et bredt kundegrunnlag samtidig som vi har et utmerket samarbeid med vår største kunde Skanska Bergen. UCO Bergen sammen med UCO Stillas har tatt markedsandeler i Bergen de siste årene og er en ledende aktør i regionen. Dette grunnet et fantastisk serviceinnstilt team ovenfor våre prioriterte kunder og at vi er en fullsortiment leverandør. Hvis vi har manglet utstyr har vi skaffet oss samarbeidspartnere som ser fordelen med å levere til et selskap med god betalingsevne, og har vekststrategier i regionen. Regionsjef i UCO, Helge Ove Helland 20 RELASJON NO 02 /

12 Skanska Aktiv til jobben Aksjonen er arrangert av Skanska Aktiv, som også sponser premier. Hovedpremien er et gavekort på 5000 kroner fra G-Sport. Noen regler: Alle kan delta, registrer antall ganger du er aktiv til og/eller fra jobb (også lørdager og søndager når turen går til/fra jobb). Du må ha minimum 20 kryss for å være med på loddtrekningen. Skanska gjorde rent bord Skanska gikk helt til topps i konkurransen om Årets bygg og Årets anlegg Lambertseter senter stakk av med førstepremien for bygg og Senketunnelen i Bjørvika ble kåret til årets anlegg. Årets bygg 2011: Lambertseter senter Begrunnelsen: Et byggeprosjekt med stor overføringsverdi et forbilde på god planlegging og profesjonell gjennomføring. Byggherren har satt høye krav, og utfordret entreprenøren til å påta seg ansvar for energimål i tre år etter ferdigstillelse. Totalentreprenøren har spilt på en rekke gode ressurser for å få frem effektive og gode løsninger når det gjelder energi, miljø og brukervennlighet. Juryen beskriver Lambertseter Senter som et hverdagsprosjekt. Prosjektet representerer djerv satsning på sosialt og kulturelt samlingssted, redusert handelslekkasje, redusert transport basert på kollektivløsninger, og et gjennomarbeidet grønt bygg. De trenger vi flere av i Norge. Prosjekter som vitaliserer en bydel, stimulerer handel og kultur, og skaper et trygt miljø for menneskene som bor og arbeider i området. Årets anlegg 2011: Bjørvika senketunnel Begrunnelsen: Senketunnelen i Bjørvika er et norsk pionerprosjekt som bidrar til å heve anseelsen og renommeet til norsk anleggskompetanse. Seks betongelementer som hver veier tonn med samlet lengde 645 meter, produsert i tørrdokk på Vestlandet, slept sjøveien til Oslo, senket og sammenføyet i en komplisert operasjon som har stilt de høyeste krav til teknologi, teknikk, ingeniørkunnskaper og ikke minst gjennomføringskapasitet. Juryen beskriver prosjektet og gjennomføringen med følgende ord: Visjonært. Dristig. Kreativt. Samfunnsnyttig. Miljøvennlig. Prosjektet har bidratt til å flytte grenser. Erfaringene og kompetansen må videreføres i nye utfordringer for byggherren og den norske anleggsbransjen. Logistikk på SiA Studentsamskipnaden i Agder planlegging på agendaen Medarbeiderne på prosjektet Studentsamskipnaden i Agder (SiA), har vært med på å skape logistikkhistorie i Skanska Norge. Prosjektet har vært en pilot på ulike logistikkløsninger. Tekst og foto: Ulrika Ljung Last Planner System, leverandørstyrt butikk, en produksjonshall og en terminalløsning, som muliggjør en samkjøring av varer til prosjektet - er noen av løsningene som er brukt. Skanska bygger fem blokker med seks forskjellige typer studentleiligheter i Kristiansand. Prosjektet har pågått siden mai 2010 og vil stå ferdig i juli. Studentene flytter inn i august. Logistikk, som er en viktig del av Skanskas innkjøpsavdeling NPU, har vært med å hjelpe prosjektet med blant annet å få terminalløsningen på plass. Inkluderende planlegging I planleggingssystemet Last Planner deltar baser fra alle fag, UE er, formenn og funksjonærer i planleggingen, som kalles bakoverplanlegging. Planleggingen starter med overleveringsdatoen og går bakover, hva som må være ferdig til hvilken tid. Eline Olsen er prosjektingeniør og viser frem planen som er laget med Post-it lapper på veggen, og hun forklarer de andre to delene av Last Planner. Det er 6-ukersplanen som ivaretar oppstartsdatoen til aktivitetene på prosjektet. Så har alle fag en 3-ukersplan hvor de planlegger tre uker fremover. Leverandørstyrt butikk på prosjektet Vi går videre til Biltilsynets gamle lokaler hvor prosjektet holder til og Eline viser frem butikken. Dette er noe Skanska Finland har brukt lenge. Dette er det første prosjektet i Norge hvor dette er benyttet, og både Eline og Rune Håland, som er bas over tømrerne, sier at det har fungert veldig bra. To leverandører har varer i butikken til en verdi av ca kroner, og de eier varene til de skannes av noen av de fire på prosjektet som har nøkkel til butikken. Alt er spesifisert og sporbart, hver ting er på sin plass og vi bruker ingen tid på bestillinger, sier Eline og fortsetter; sortimentet i butikken varierer gjennom hele prosjektet, i begynnelsen var det mer betongtilbehør og nå er det mer snekkerutstyr. Terminalen Leonard Hovden, som er driftsleder og ansvarlig for logistikk og planlegging, forteller om fordelene og utfordringene med terminalen de bruker. Skanska leier et område i Bring sin terminal i Kristiansand, hvor utvalgte produkter både fra utenlandske og norske leverandører må passere før de kommer til prosjektet. Dette for å få en større forutsigbarhet og mulighet til å koordinere leveransene. Tidligere kunne en leveranse bomme én eller to dager. Dette kunne resulterte i stans i arbeidet. Riktig mengde til riktig tid og på riktig plass, sier Leo, materialet skal aldri flyttes to ganger. Et bra samarbeid mellom transportøren Bring, kranføreren og riggmannen har også gjort det mulig å få problemene med kommunikasjon ved levering til å fungere bedre. Riggmann Jon Myrstad, som er ansvarlig for leveranser til prosjektet, føler at sikkerheten har blitt bedre ved leveranser når det er faste personer som har ansvar for transporten. Hvorfor alle logistikkløsninger på samme prosjekt? Sigmund Jensen, sjef for Logistikkavdelingen i Norge forklarer: - Vi valgte å kjøre en såpass omfattende pilot for å synliggjøre flaskehalser og utfordringer både på terminal og på prosjekt. Vi føler nå at vi har en bedre forutsetning for å se kompleksiteten Eline Olsen og Leo Hovden. NB. Bildet er tatt før hansker og øyevern ble innført som del av standard arbeidsantrekk. SKANSKA GLOBALT Fanger Solen i USA På over 2000 meters høyde i Cortez i Colorado fanger Skanska solen. Skanskas eget anlegg med 1260 solpanel vil generere 258 kwh når de er i full drift. Skanskas lokale kontor i Cortez har gått over til solenergi, og i tillegg vil overskuddsenergi gå ut i det lokale nettet. Cortez har i snitt 240 soldager i året, men anlegget vil også produsere energi selv på dager da det er overskyet. Kontorets solcelleanlegg er roterbart og er koblet til et GPS system som gjør at de kan følge solen og ha den optimale vinklingen. Anlegget har skapt oppmerksomhet i USA og flere kunder har allerede forhørt seg om hjelp til bygging av et tilsvarende anlegg. Investeringen Skanska har gjort er på 1,5 mill USD, noe som med dagens strømpriser vil være nedbetalt på seks år. Det er også beregnet at den miljømessige gevinsten vil være en reduksjon tilsvarende et CO2 utslipp på 400 tonn årlig. Skanska har skrevet samarbeidsavtale om vindmøllepark Skanska og O2 Vindkompaniet AB har skrevet en samarbeidsavtale om felles finansiering, drift, eierskap og bygging av en vindmøllepark i Sjisika, 50 km nord for Gällivare i Sverige. Vindkraftanlegget vil omfatte maks 30 vindkraftverk som er beregnet å være i drift i Anlegget vil produsere cirka KWh/år som dekker forbruket til cirka hustander. Dekker kontorets energiforbruk: Skanskas kontor i Cortez bruker egenprodusert energi fra solpanel på 2000 meters høyde i Colorado. Skanska bygger vindmøllepark ved Gällivare i Sverige. Bakoverplanleggingen på prosjektet SiA. Det kuperte terrenget har også vært en utfordring for prosjektet, og kranene har vært mye brukt. 22 RELASJON NO 02 /

13 Skanska Fokus på mennesker i å koordinere vareflyten, samt gjøre riktige korrigeringer før vi implementerer logistikkløsningene på nye prosjekter. LeoHovden mener også at prosjektet hadde mange gjentakelser og passe størrelse, som gjorde det mulig å ha dette som et pilotprosjekt. En positivt innstilt driftsleder er også en forutsetning for å få et slikt prosjekt til å fungere. Hvordan ser fremtiden ut innen logistikk, Sigmund Jensen? Hva skjer videre? - På piloten så vi utfordringene og ressursbruken ved å koordinere vareleveransene ved bruk av manuelle systemer. Fra september innfører vi derfor elektroniske løsninger på fire prosjekter, hvor vi styrer/- overvåker varene fra leverandør via terminal og til slutt frem til montasjested på prosjekt ved hjelp av strekkoder. Vi har med denne løsningen også mulighet til elektronisk å integrere vareleveransene opp mot produksjonsplanene. Målet vårt er å utvikle verktøy med høy brukervennlighet, hvor prosjektene på en enklere og mer rasjonell måte får bedre oversikt/kontroll over vareflyten. Leo Hovden viser hvordan de har markert ut hvor materialene skal plasseres på byggeplassen. Disse plassene er også markert med rød spray inne i leiligheten. Holmenkollstafetten 2011 Den årlige Holmenkollstafetten gikk av stabelen, lørdag 14. mai, og Skanska stilte med to lag i miksklassen. Skanska Aktivs førstelag løp inn som nr 33 i miksklassen av 1107, og Skanska Aktivs andrelag ble nr 448 i samme klassen. Flott gjort av alle deltakerne! Med på bildet er: Øverst f.v.: Ida Løvik, Per Ola Ulseth, Torgeir G. Lien (innleid), Christian Lefdahl, Gregor Gucwa, Mads Davidsen, Rune Stene, Geir Stokkebø, Ronny Ulvåknippa. Nederst f.v.: Ida Martine Strøm, Maria Myrup, Christine Benneche, Vishnu Arkere, og Daniel Kristiansen. Deltakere som ikke er medpå bildet: Ole Petter Haugen, Tom Paulsen, Anne Mette Bjerknes, Jan Kjeran Kolsrud, Kim Alexander Larsen, Lene Eikefjord, Stian Levi Andresen, Arnt Olav Hønsvik, Alexander Lystad, Ilni Rekstad, Stefano Baldari, Ottar Gran Berild, Karoline Løchting, Kristoffer Nateid og Jørgen Haugen Madslien (innleid). Gratulerer med 50 år 2/7 Brynjar Nikolaisen 6/7 Ivar Øystein Fjeld 10/7 Lillian Gran Jevard 13/7 Per Helge Eggum 18/7 Hans Albrigh Hansen 19/7 Odmund Ulsletten 22/7 Mirko Kristic 24/7 Svein Egil Linnerud 24/7 Kjell Raen 28/7 Svein Magne Gloppen 30/7 Hans Løvstrand 5/8 Helge Pedersen 5/8 Gunnar Arnt Aarstad 7/8 Tore Holte 13/8 Ståle Jan Hagland 16/8 Daniel Danielsen 20/8 Jane Albertsen 23/8 Arne Olav Hirmoen 23/8 Jim Aune 26/8 Terje Hordnes 2/9 Frank Heine Jensen 2/9 Martin Sivertsen 6/9 Tom Andreassen 7/9 Hans Kristian Sonesen 14/9 Detlef Brunzlow 23/9 Leopold Grzyb 25/9 Johnny Lund 28/9 Gustav Lønnegraff 4/10 Lars Erik Ervum 5/10 Erik Dalen 12/10 Nina Jacobsen 14/10 Per-Åke Stefan Persson 15/10 Andreas Johan Skrunes 16/10 Kevin Eid 17/10 Gunnar Persson 27/10 Gaute Hallvar Aune 29/10 Dag Erik Rolfsen Gratulerer med 60 år Ny leder av marine arbeider Dan G. Skjoldal (38) er ansatt som ny prosjektsjef/leder av marine arbeider. Skjoldal kommer fra Bergen og har bakgrunn fra forsvaret, hvor han i 15 år jobbet med lederutvikling og som leder av enheten MTB (Missil Torpedo Båt). De siste fire årene har han jobbet som operasjonssjef og chartering manager i rederiet Seatrans. Han har en Master of Science i navigasjonsteknologi fra University of Nottingham, Sjøkrigsskolen og diverse ledelseskurs fra Forsvaret. Skoldal skal ha fast base på Skanskas kontorer i Bergen og vil rapportere til Steinar Myhre, regiondirektør for Industri, Bro & Marine 1/7 Sigmund Høiland 9/7 Per Gundersen 10/7 Jarle Audun Meek 21/7 Gunnar Hallvard Lorvik 23/7 Trond Marvold 2/8 Knut Eilert Stakset 3/8 Arve Peder Lyngstad 14/8 Roar Haugan 17/8 Svein Skjold 20/8 Odd Arvid Brattås 27/8 Helge Tollaksen 31/8 Aud Eva Opheim 3/9 Magnar Dåvøy 11/9 Rolf Persson 14/9 Rolf Holsbø Johansen 23/9 Arne Wist 25/9 Lindis Berg Nielsen 30/9 Jann Olav Stene 7/10 Alf Olav Bjørtuft 12/10 Ørjan Ørjansen 20/10 Nils Bergfinn Haaland 27/10 Hans Birger Jensen 27/10 Frank (Sarp) Johansen 29/10 Ove Nils Wahlström 31/10 Eivind Haugene Regiondirektør i Øst Svend-Harald Maalen (52) er ansatt som ny regiondirektør i Region Øst. Han kommer fra stillingen som distriktssjef innen byggvirksomheten for NCC i Østfold/Sarpsborg. Svend-Harald har hatt denne stillingen i 12 år, og med betydelig suksess. Han har en variert bakgrunn fra byggebransjen med bl.a. mange års erfaring som prosjektleder og byggeleder, og var også en liten tur innom Selmer i 1983, den gang arbeidet han med stikning. - Det skal bli godt å endelig få på plass en ny leder for Region Øst. Den nye regiondirektøren kommer inn i en organisasjon som over lengre tid har slitt med å lykkes, men som nå er i ferd med å gjennomgå en stor endring for å posisjonere seg og skape konkurransekraft. Svend-Harald er rett person til å lede dette arbeidet videre, og vil være på plass fra 15. august. Suksesspotensialet for Region Øst er betydelig, sier konserndirektør Are Eliassen. Valg ansattes representanter til styret i Skanska Norge AS Valg av ansattes representanter perioden sommer 2011 til sommeren 2013 er avholdt. Valget ble gjennomført i to valgkretser, en for fagarbeiderne og en for funksjonærene. Ved valget ble det valgt tre styrerepresentanter, to fra fagarbeiderne (m/fire vararepresentanter) og èn fra funksjonærene (m/èn vararepresentant). Worldwide abonnement WorldWide er Skanskas konsern-magasin som distribueres til alle Skanskas virksomhetsområder rundt i verden samt til kunder og andre interessenter. Magasinet produseres tre ganger i året. Abonnementet er gratis og du får det tilsendt ved å sende en e-post med hjemmeadressen din til worldwide@strd.se Syk - hva gjør jeg? Alle ansatte får brosjyren Syk-hva gjør jeg? vedlagt i dette nummeret av Relasjon. Brosjyren gir veiledning for rett håndtering av sykefravær. Spørsmål om sykefravær kan rettes til Bedriftshelsetjenesten i Skanska; post.bht@skanska.no eller ved å ringe tlf Miljøtiltak ved Høybråten skole Byggfornyelse i Region Oslo har vunnet kildesorteringsprisen for 2009 på kroner fra Oslo kommune. Anne Mette Bjerknes, leder for Byggfornyelse i Oslo-regionen, forteller at de har valgt å gi prispengene videre til miljøtiltak ved Høybråten skole. Miljøtiltaket har blitt et sosialt tiltak, nemlig to fotballmål! Universum Skanska utropes også i år som den mest attraktive arbeidsgiveren innen bygg- og anleggsbransjen (construction). Dette går frem av resultatene fra Universum studentundersøkelse Skanska har i Universums undersøkelser vært den mest attraktive entreprenørene de siste årene, og konserndirektør Pål P. Syse er meget godt fornøyd med resultatet. Det er svært gledelig at studentene fortsetter å se på oss som den mest attraktive arbeidsgiveren i bransjen. Med den veksten vi legger opp til de neste fem årene, vil vi ha et stort behov for kompetent arbeidskraft. Skal vi lykkes med våre ambisjoner er vi avhengig av at studentene oppfatter oss som en spennende arbeidsgiver hvor de har muligheter til å utvikle seg, forteller Syse. Sikkerhetsuka 2011 Årets Sikkerhetsuke i Skanska er satt til uke 42 (17. til 23. oktober). I valgkretsen for fagarbeiderne ble det avholdt forholdstallsvalg. Da kun én gyldig liste med kandidater forelå til valget, ble denne listen lagt til grunn og ansett som valgt. Resultatet av valget for fagarbeiderne ble: Styrerepresentanter: - Paal Framnes Vararepresentanter: - Bjarte Finnesand - Frank Jensen - Jan Åge Vik - Bjarte Finnesand - Svein Olav Solbakken - Oddgeir Blikken I valgkretsen for funksjonærer ble det avholdt flertallsvalg. Her stilte 4 kandidater til valg. Det ble avgitt 546 stemmer innen stemmefristen. 0 stemmer ble forkastet som ugyldige. Resultatet av valget for funksjonærene ble: Styrerepresentant: - Dina Bråthen Vararepresentant: - Ottar Haugmoen Valget ble gjennomført som postvalg. Kontroll og opptelling av stemmesedler ble administrert og gjennomført av valgstyret, som besto av: Gunnar Garred, leder (fra administrasjonen), Bjarte Finnesand (fra fagarbeiderne), Erik Sundkøien (fra funksjonærene) og Roland Klaus Haumann (fra FLT). Valget gjøres gjeldende f.o.m. førstkommende styremøte, 14. juni. Redaktør for digitale medier i Skanska Anders Orset (26), er ansatt i kommunikasjonsavdelingen i Skanska, som redaktør for digitale medier. Han kommer bl.a. fra et engasjement i kommunikasjonsavdelingen til Statsbygg, og har en bachelorgrad i journalistikk og i sammenlignende politikk samt en mastergrad i stats-vitenskap. Anders er språkkyndig i både engelsk, spansk og tysk. 24 RELASJON NO 02 /

14 Nye prosjekter Nye prosjekter Her finner du de fleste nye prosjektene (over 6 mill kroner), som er kontrahert siden forrige nummer av Relasjon. Kontraktene har en samlet verdi på over 1,6 milliard kroner. Prosjektene er også oppført i Byggeindustrien. De legges også inn i Skanskas prosjektdatabase til bruk i forbindelse med referanser og kontaktinformasjon. Fakta Prosjektet utgjør omlag 150 m plasstøpt betongbru over jernbane som skal sammenkobles med bygget i Hagaløkka 28. Prosjektsjef: Geir Ståland Anleggsleder: Jan Arne Johansen UE: Entreprenørservice, pæling Conbridge, reis Håkanes maskin AS, grunnarbeid Spennteknikk, spennarmering, lager og fuger Kontraktssum: 35 mill. Hagaløkkveien bru Hagaløkkveien bru er et samarbeidsprosjekt mellom Region Industri, Bro og Marine og Skanska Eiendomsutvikling som byggherre gjennom selskapet Hagaløkkveien 28 AS. Region Industri, bro og marine har inngått en samarbeidsavtale med prosjektet Hagaløkkveien 28, og er organisert som totalprosjekt, med konstruksjonsavdelingen i Skanska som prosjekterende. - Samarbeidet med byggherren fungerer bra fordi begge parter er løsningsorienterte, og klar over hverandres utfordringer. Denne gjensidige forståelsen bidrar til et godt klima, og gjør det lettere å planlegge god fremdrift for begge parter, sier anleggsleder Jan Arne Johansen. Schweigaardsgt 21-23, Oslo For Rom Eiendom skal det oppføres hovedkontor for Gjensidige Forsikring. Bygningsmassen består av tre kjelleretasjer i S21 og S23 samt åtte kontoretasjer over bakken. Totalt areal ca kvm. Bygget skal tilfredsstille energiklasse B, og det etterstrebes ytterligere energi- og miljømessige forbedringer der dette er hensiktsmessig. Kontraktssum ca 406 mill. Byggetid våren 2011 med beregnet ferdigstillelse høsten 2013, og er en totalentreprise i arbeidsfellesskap mellom region Oslo, Yrkesbygg og region Industri, Bro og Marine. Berg Studentby rehab, Trondheim Rehabilitering av 24 eksisterende hybelenheter, bestående av 8 parleiligheter og 8 hybelleiligheter. Areal ca 620 kvm. Byggherre er SIT (Studentsamskipnaden). Kontraktssum ca 10 mill og med en byggetid på 7,5 måned. Utskifting av fastspor under Nationaltheatret, Oslo For KTPAS skal det utføres sporinnfesting på T-banesporet i tunnelen mellom Nationaltheatret og Stortinget. Sporene er utslitt og skal byttes. Arbeidene utføres på nattetid og i noen spesielle stengehelger i tidsrommet april til august Det skal kjernebores 5725 hull og monteres 1438 stk Panderoll skinneinnfestinger som skal understøpes. Kontraktssum ca 8,5 mill. Jotron Skoppum, Horten I Origo Næringspark skal det oppføes nye kontor- og produksjonslokaler over tre etasjer. Byggherre er Inproco AS. Kontraktssum ca 37 mill i totalentreprise (ca 27 mill i bygningsmessige arbeider). Totalt areal ca 3835 kvm. Byggetid 10 måneder med overlevering i mars Det skal også opparbeides betydelige utomhusarealer med adkomstvei, parkeringsplasser, gressplener, trær og plantefelt. Saltvern Tannklinikk, Bodø For Nordland Fylkeskommune skal det utføres rehabilitering av eksisterende bygg samt tilbygg på 380 kvm (buet del). Kontraktssum ca 12,1 mill med en byggetid på 8 måneder inkl fellesferien. Heia Barnehage, Nesodden Det skal oppføres en barnehage med åtte avdelinger for til sammen 192 barn samt arbeidssted for 38 ansatte. Totalt areal ca 2000 kvm og kontraktssum ca 33 mill. Byggherre er Nesodden kommune. Beregnet ferdigstilt Heistad ungdomsskole utvidelse, Porgsgrunn Nybygget vil ligge inntil eksisterende skolebygg og nært den planlagte nye barneskolen. Nybygg og eksisterende bygg skal fungere sammen som en enhet med felles hovedinngang, felles heis og hovedtrapp, felles spesialrom og felles aula. Felles fasiliteter for lærere blir plassert i ny bygningsmasse. Dagens bygg bygges om for å huse 9. og 10. trinn samt fellesarealer. Uttrekkbart amfi i grupperom i 2. etasje sørger for god sambruk av lokalene. Hvert klassetrinn får separate innganger. Bygget forberedes for å utnytte fjernvarme fra lokal varmesentral som er planlagt igangsatt i Byggherre er Porsgrunn kommune. Kontraktssum ca 23 mill og beregnet ferdigstilt i mai T Taksebaner, bassenger, banestasjon, BA/VA, Gardermoen For Oslo Lufthavn Gardermoen/ Avinor og i et samarbeid mellom flere regioner i Skanska, skal det utføres arbeider i forbindelse med utvidelse av Oslo Lufthavn Gardermoen. Arbeidene omfatter bl.a. bygging av taksebaner, betongbasseng for oppsamling av forurenset overflatevann, banestasjoner, asfaltarbeider samt omfattende arbeid med grøfter, rør og kummer. Flyplassen vil være i full operativ drift gjennom hele perioden. Kontraktssum ca 690 mill. Ferdigstilles i oktober Kjevik Tårn og sikringsbygg, Kjevik/Kristiansand For Avinor skal det oppføres nytt tårn og sikringsbygg. Energisentral for Kjevik flyplass med sjøvannsvarmepumpe og kjøling. Totalt areal ca 1500 kvm. Kontraktssum ca 84,1 mill. Beregnet ferdigstilt i februar ASKO, Brummundal Prosjektet består av to byggetrinn, hvorav trinn 1 er tørrvarelager med miljøstasjon for ASKO sitt varelager. Trinn 2 er tilbygg og ombygging for BAMA som skal flytte inn sammen med ASKO. Denne bygningsmassen består av kjølelager, varmerom og kontorer i nybygg og ombygde arealer. Totalt areal ca 6800 kvm. Prosjektet omfatter også utvendige ramper og lastehus. Utvendige arealer ferdigstilles med asfalt/stein og med snøsmelteanlegg ved lasteramper. Byggherre ASKO Hedmark AS. Kontraktssum ca 65 mill. Byggetid ca 13 måneder med oppstart 1. mai Park, trinn 1, Stavanger/Forus Prosjektet består av kontor og butikklokaler, og er første byggetrinn i en større utbygging på Forus. Bygget har som mål å bli et funksjonelt og miljøvennlig bygg for store og små leietakere. Areal ca 9300 kvm, hvorav 1600 kvm er garasjeanlegg Park skal sertifiseres med miljøstandarden BREEAM. Byggherre 2020 Park og med en kontraktssum på ca 109,6 mill. Byggetid fra april 2011 til august Byporten Arendal For Blødekjær AS, skal det oppføres et nytt bygg i Arendal. Første etasje vil inneholde næringsarealer og andre etasje parkering. Fra tredje til femte etasje blir det oppført totalt 41 leiligheter i forskjellige størrelser. Totalt areal ca 5000 kvm. Kontraktssum ca 56,1 mill og beregnet ferdigstilt i des Heistad senter, Porsgrunn Det skal oppføres nytt bydelssenter inneholdende matbutikk gartneri, frisør m.m. Byggherre Heistad Bydelssenter AS/Inter Eiendom AS. Totalt areal ca 2300 kvm. Kontraktssum ca 21 mill og med en byggetid på 10 måneder. Tetting av VEAS-tunnel under Majorstuen, Oslo Tetting av VEAS-tunnelen fra pæl 0 til pæl Jobben utføres med GRP-rør (2400 mm) som omstøpes. Tunnelen skal bli tilstrekkelig tett til at poretrykkskravene oppnås og at det ikke er synlige lekkasjer. Kontraktsarbeidet omfatter også målesystem for å verifisere at poretrykkskravet oppnås. Videre inngår drifting av målesystemet i 5 år etter at tettearbeidene er avsluttet. Byggherre Oslo kommune VA og kontraktssum ca 72 mill. Produksjonstid fra okt 2011 til mars RELASJON NO 02 /

15 Relasjon Returadresse: Skanska Norge AS Postboks 1175 Sentrum 0107 Oslo Solfangerne: Skanskas eget anlegg med 1260 solpanel i Cortez (USA) dekker energiforbruket til lokalkontoret. Overskuddsstrøm går ut i det lokale strømnettet.