Modell og metode VERSJON 1.0.

Transkript

1 Modell og metode VERSJON 1.0

2 Vi lever våre liv i nærmiljø. Vi ønsker sikkerhet og vi søker trygghet også fra lykker Personskader forebygges best lokalt, med tspring i lokale behov og ved brk av lokal knnskap. Trygge lokalsamfnn er en nasjonal plattform for forebygging av lykker og skader tilpasset norsk virkelighet og lokale tfordringer. Om dokmentet Dette dokmentet tgjør grnnlaget for arbeidet med Trygge lokalsamfnn i Norge. Det redegjør for mål, modell og metode i en nasjonal tilpasning av den internasjonale ordningen Safe Commnities. Dokmentet angir retning og rammer for hvordan norske lokalsamfnn kan drive systematisk, tverrsektoriell lykkes- og skadeforebygging, forankret i lokal forvaltning, nasjonalt lovverk og sentrale politiske føringer. Dokmentet består av redegjørelser for modell og metode som sammen med praktisk veiledning og verktøy skal gi en kommne håndfast hjelp i å planlegge og gjennomføre forebygging. Dokmentet anviser hvordan en kommne kan oppnå å bli sertifisert som et trygt lokalsamfnn av Skadeforebyggende form i tråd med sertifiseringskravene i denne nasjonale plattformen. Dokmentet er tformet og tgitt av Skadeforebyggende form, som tvikler og forvalter den nasjonale ordningen med Trygge lokalsamfnn. Dokmentet er tviklet i samråd med relevante aktører og forankret i styret i Skadeforebyggende form. 2

3 INNHOLD I: INNLEDNING 1. Hensikt Forankring Definisjoner Sertifisering... 5 II: MODELL 5. Grnntanker Krav Kriterier... 7 III: METODE 8. Metode i 8 trinn... 8 Trinn 1: Etablering Trinn 2: Kartlegging Trinn 3: Prioritering Trinn 4: Forankring Sertifisering Trinn 5: Organisering Trinn 6: Medvirkning Trinn 7: Iverksetting Trinn 8: Rapportering Til støtte i arbeidet med å iverksette metoden i dette dokmentet er det tarbeidet en separat veileder med anbefalinger, eksempler og henvisninger til andre nyttige kilder og verktøy. I del III Metode i dette dokmentet vil d finne en rekke henvisninger til veilederen. Veilederen kan lastes ned fra 3

4 I: INNLEDNING Trygge lokalsamfnn er en nasjonal plattform for forebygging av lykker og skader i lokalsamfnnet. Den er et bidrag til trivsel og trygghet og til folkehelsen. 1. Hensikt Et trygt lokalsamfnn som grnnlag for god livskvalitet er et mål for enhver kommne. Trygge lokalsamfnn (TL) som virkemiddel for økt trygghet er en effektiv og inspirerende tilnærming. TL som idé handler først og fremst om en forenkling og forbedring av det de fleste kommner allerede gjør og gjennom folkehelseloven er pålagt å gjøre for å forebygge og forhindre lykker. Målet med TL-plattformen er å fremme og forsterke systematisk forebygging gjennom bevisstgjøring omkring mligheter for forbedring, og gjennom samordning av tiltak innenfor eksisterende strktrer i en kommne. Oppgavene er pålagt ved lov og forskrift og forankret i egne prioriteringer. Løsningene vil gi både sosiale og økonomiske gevinster. Målet med TL-metoden er å tilby norske lokalsamfnn en hensiktsmessig verktøykasse for å styrke planmessig og praktisk innsats innenfor det krevende folkehelseområdet forebygging av lykker som medfører personskader. Skader påfører enkeltpersoner og deres pårørende lidelse og belastning og medfører betydelige samfnns kostnader. TL-metoden som praktisk tilnærming kan også være anvendelig på andre deler av folkehelsearbeidet og øvrige virksomhetsområder i kommnen. TL er: systematisk og metodisk praktisk og handlingsrettet tilpasset norske kommner klokskap satt i system TL skal: forenkle og effektivisere styrke planlegging og samordning skape engasjement lokalt styrke sikkerhet, skape trygghet 2. Forankring TL er inspirert av og harmonisert med det internasjonale konseptet Safe Commnities, som er initiert av og forankret i Verdens helseorganisasjon (WHO). Den norske TL-plattformen tar tgangspnkt i kriteriene herfra, men disse er tviklet og tilpasset det norske samfnnssystemet. Dermed er TL forankret også i norsk politikk og lovverk og direkte i norsk kommnal virkelighet. 4

5 3. Definisjoner TL-plattformen er den samlede framstillingen av den nasjonale tilnærmingen, inkldert veiledning og verktøy som danner grnnlaget for helhetlig lokal planlegging, iverksetting og evalering. TL-modellen beskriver de fire grnntankene som tgjør grnnlaget for metoden for lokal forebygging og sikrer helhetlig tilnærming i det praktiske arbeidet. TL-metoden er den anbefalte måte å planlegge lokal forebygging og oppnå sertifisering på innenfor eksisterende strktrer, systemer og planverk i forvaltningen. TL-kriteriene er et sett av kjennetegn og prinsipper en kommne kan styre etter og forplikter seg til å etterleve for å bli sertifisert som trygt lokalsamfnn. TL-intensjonsavtale er en avtale som inngås mellom en kommne og Skadeforebyggende form som start på prosessen for å bli sertifisert som trygt lokalsamfnn. TL-sertifisering er en bekreftelse på at en kommne har oppfylt forpliktelsene i intensjonsavtalen og innfridd sertifiseringskravene for trygge lokalsamfnn. TL-trygghetsprofilen er søknaden som dokmenterer at kommnen innfrir kravene for sertifisering og som kommnen oppdaterer årlig for å bekrefte framskritt i det skadeforebyggende arbeidet. 4. Sertifisering Nasjonal sertifisering er et tilbd om å bli godkjent som et trygt lokalsamfnn i henhold til den norske TL-plattformen som forvaltes av Skadeforebyggende form. Sertifiseringen bygger på intensjonsavtalen som inngås mellom kommnen og formet, og fortsetter at kommnen tar i brk TL-metoden og oppfyller kravene som er nedfelt i trygghetsprofilen. Internasjonal sertifisering er en mlighet til å bli godkjent som en safe commnity i henhold til den internasjonale ordningen som per janar 2014 forvaltes av WHO Collaborating Centre on Commnity Safety Promotion ved Karolinska Instittet i Stockholm Den norske TL-plattformen er tviklet for å legge til rette for en tettere kobling mellom det praktiske folkehelsearbeidet, søknadsprosessen og sertifiseringen. 5

6 II: MODELL TL-modellen bygger på et livsløpsperspektiv og en tverrsektoriell tilnærming. Knnskapsbaserte tiltak tilpasses lokale forhold, og erfaringstveksling i og mellom kommnene er sentralt. 5. Grnntanker TL-modellen består av fire grnntanker: TL bygger på tverrsektorielt samarbeid, både mellom offentlig, privat og frivillig sektor, og mellom sektorer innad i en kommneadministrasjon. TL er dertil knnskapsbasert, dvs. at metoden bygger på brk av etablert knnskap og erfaringer fra flere kilder. TVERRSEKTORIELT TRYGGE LOKAL- SAMFUNN KUNNSKAPSBASERT MEDVIRKNING LIVSLØP Videre er aktiv involvering av lokalsamfnnet medvirkning fra innbyggerne en sksessfaktor for både risikovrdering og skadeforebygging. Likeledes skal skadeforebygging ses i lys av hele livsløpet, dvs. å fange opp særlige risikofaktorer og tiltak knyttet til like faser av folks livsløp. 6. Krav Kravene angir hva som minimm må være iverksatt og oppfylt for at kommnen skal oppnå sertifisering som trygt lokalsamfnn. Kravene for sertifisering er både knyttet til prosess og dokmentasjon, og er beskrevet i detalj nder hvert trinn i metodebeskrivelsen. Kommner som søker sertifisering fyller t trygghetsprofilen for å dokmentere at den innfrir kravene for sertifisering. Se trinn 1 8, s

7 7. Kriterier Den nasjonale plattformen for Trygge lokalsamfnn er tftet på åtte kriterier som kjennetegner denne tilnærmingen til lokal lykkes- og skadeforebygging. Kriteriene er en del av forpliktelsen i intensjonsavtalen om tvikling av et trygt lokalsamfnn mellom en kommne og Skadeforebyggende form: Gjennom intensjonsavtalen forplikter kommnen seg til å arbeide for å etterleve de åtte kriteriene ved å ta i brk TL-metoden for å forebygge lykker og skader. TL-KRITERIENE 1. KUNNSKAPSBASERT INNSATS TL-arbeidet er basert på etablert knnskap som grnnlag for målrettet forebygging av skader og lykker. 2. TVERRSEKTORIELT SAMARBEID TL-arbeidet er basert på samarbeid på tvers av fagdisipliner og -sektorer innenfor kommnen, og samarbeid mellom offentlig, privat og frivillig sektor. 3. BRED MEDVIRKNING TL-arbeidet er tftet på involvering av innbyggerne generelt og tsatte grpper spesielt, også med sikte på tjevning av sosiale forskjeller knyttet til skader og lykker. 4. Livsløpsbasert forebygging TL-arbeidet er forankret i et livsløpsperspektiv, med målretting av forebyggingstiltak mot like aldersgrpper i forskjellige livsfaser med varierende risikoprofil. 5. FORANKRet i politikk og plan TL-arbeidet er forankret i den politiske ledelsen og administrasjonen i kommnen, og mål og tiltak er nedfelt i kommnens planverk. 6. FORBILLEDLIG FOREBYGGING TL-kommner etterlever offentlige krav og er foregangskommner innenfor systematisk forebygging av lykker og skader. 7. KONTINUERLIG FORBEDRING TL-kommner brker skaderegistreringer, egenvrderinger og tilbake meldinger fra innbyggere og andre aktører til kontinerlige forbedringer. 8. NYTTIG NETTVERK TL-kommner deltar aktivt i nettverket for Trygge lokalsamfnn, og bidrar med knnskap- og erfaringstveksling som kan styrke forebyggingsarbeidet i andre kommner. 7

8 III: METODE TL-metoden bygger på eksisterende strktrer og praksis i kommnal forvaltning. Metoden er tilpasset plan- og bygningsloven og folkehelseloven. 8. Metode i 8 trinn Trygge lokalsamfnn bygger på en systematisk metode for å forebygge skader og lykker og for å skape kontinerlige forbedringer i det skade- og lykkesforebyggende arbeidet på lokalplanet. Metoden er en strktrert tilnærming til forebygging, basert på vrdering av risiko og prioritering av tiltak for å sikre effektiv samhandling mellom aktelle aktører. Kommner som ønsker å bli sertifisert som trygt lokalsamfnn, må ta i brk metoden eller vise at den har gjennomført en tilsvarende prosess. Metoden omfatter åtte trinn, fra initiering av arbeidet til evalering og rapportering, hvorav trinnene 4 8 tgjør et årshjl for planlegging, iverksetting, evalering og revidering av arbeidet etter at selve grnnlaget (trinn 1 3) er lagt. Sertifisering er ikke et eget metodetrinn, men en milepæl nderveis. SERTIFI- SERING N V Ø S START 1. ETABLERING 2. KARTLEGGING 3. PRIORITERING 4. FORANKRING 5. ORGANISERING 6. MEDVIRKNING 7. IVERKSETTING 8. RAPPORTERING Politisk vedtak Styringsgrppe Intensjonsavtale Risikobilde Ressrser Analyse Vrdering Rangering Politisk behandling Handlingsplan Mål og delmål Planprosess Praktisk organisering Ressrsfordeling Koordinering Allianser Samarbeid Informasjon Tiltak Måling Oppfølging Måloppnåelse Rapportering Forbedring ÅRSHJUL Se gjennomgang av trinnene side Målet med metoden er å samle lokale krefter om å styrke livskvaliteten til innbyggerne og skape et trygt lokalsamfnn som skåner innbyggerne og kommnen for ønskede hendelser og belastninger. Metoden legger til grnn at det lykkes- og skadeforebyggende arbeidet skal være mest mlig integrert med kommnens planprosesser, tjenester og tiltak. Ved sertifisering vil kommnen inngå i et nasjonalt (og evt. internasjonalt) nettverk for samhandling og erfaringstveksling, som vil være av verdi i den løpende evaleringen 8

9 av måloppnåelse og stats, og i den regelmessige revideringen av planverk. Sertifisering skjer på basis av trinn 1 4 i metoden, som tilsier at kommnen har fattet en politisk besltning om å søke sertifisering, gjennomført kartlegging og vrdering av risikofaktorer, og forankret det skadeforebyggende arbeidet i kommnens planer. Den trinnvise metodebeskrivelsen er ment som en veiledning for alle kommner som ønsker å arbeide systematisk for å tvikle et trygt lokalsamfnn. Samtidig angir metoden en arbeidsprosess for de som ønsker sertifisering som Trygt lokalsamfnn. Hvert trinn i metoden beskriver prosess og anbefalt framgangsmåte for å bli et trygt lokalsamfnn, samt hvilke krav som gjelder for kommner som ønsker å oppnå sertifisering. 4. FORANKRING 8. RAPPORTERING TRYGT LOKAL- SAMFUNN ÅRET RUNDT 5. ORGANISERING 7. IVERKSETTING 6. MEDVIRKNING Etter oppnådd sertifisering skal kommnene følge et årshjl (se figr over) bestående av trinn 4 8 i TL-metoden. Disse tgjør et kvalitetshjl der kommnen årlig skal revidere TL-arbeidet, og gjøre nødvendig jsteringer i planverk og organisering for å styrke det skade- og lykkesforebyggende arbeidet. 9

10 TRINN 1: Etablering Prosess Kommnen forankrer satsingen på å skape et trygt lokalsamfnn i politisk vedtak / vedtatt dokment. Kommnen etablerer samtidig en styringsgrppe (heretter kalt TL-grppe) som skal lede arbeidet med å forebygge skader og lykker. Anbefaling Etableringen av det systematisk lykkes- og skadeforebyggende arbeidet kan organiseres på likt vis, alt avhengig av kommnens øvrige organisering, størrelse og risikoprofil. Som øverste ansvarlig for folkehelsearbeidet anbefales at rådmannen inngår i TL-grppen eller som et minimm at TL-grppens leder rapporterer direkte til rådmannen. Grppens sammensetning bør bidra til å sikre politisk og administrativ forankring av det forebyggende arbeidet, og til å stimlere tverrsektorielt samarbeid mellom sentrale aktører i lokalsamfnnet. TL-grppens oppgave er først og fremst å sørge for tilstrekkelig forankring og innarbeiding av det skade- og lykkesforebyggende arbeidet i kommnens virksomhetsområder. Når risikofaktorer er kartlagt og innsatsområder prioritert, kan det være hensiktsmessig å endre organiseringen av TL-arbeidet fra det mer planmessige til (også) det operative, f.eks. ved å opprette arbeidsgrpper med ansvar for prioriterte områder/ prosjekt. Dersom kommnen har til hensikt å søke om sertifisering, bør TL-grppen allerede på dette tidspnktet sette seg inn i kravene som må være innfridd for å bli sertifisert. Se også trinn 5, s. 15 Se også Sertifisering, s. 14 Se veiledning til trinn 1 Veileder, trinn 1 Krav for sertifisering Besltningen om å iverksette prosessen for å tvikle et trygt lokalsamfnn skal forankres i politisk vedtak, som grnnlag for eventell senere søknad om sertifisering. Kommnen skal inngå intensjonsavtale med Skadeforebyggende form om å tvikle et trygt lokalsamfnn iht. den nasjonal plattformen for TL. Avtalen nderskrives av ordfører og rådmann. Kommnen skal opprette en TL-grppe og oppnevne en kontaktperson (koordinator) som blir primærkontakten til Skadeforebyggende form og sertifiseringsrådet i prosessen og ved sertifisering. Rådmannen skal inngå i TL-grppen. Alternativt skal grppens leder rapportere direkte til rådmannen eller kommnalsjef. Kommnen skal informere innad i egen organisasjon og tad i lokalsamfnnet om besltningen som er tatt, intensjonsavtalen som er inngått og prosessen som iverksettes. 1. etablering 10

11 TRINN 2: Kartlegging av risikofaktorer N V Ø S Prosess Kommnen skal kartlegge risikofaktorer som kan føre til skader og lykker, og beskrive det lokale skade- og lykkesbildet. Risikokartleggingen inklderer tilgjengelig statistikk og annen knnskap, og omfatter kjente skadetilfeller og steder, mlige hendelser og potensielle farer, samt vrderinger av årsaker, sannsynlighet og konsekvenser. Kartleggingen skal skje gjennom en bredt anlagt prosess som sikrer medvirkning fra offentlig, privat og frivillig sektor, og åpner for medvirkning og innspill også fra enkeltindivider i kommnen. Anbefaling Innsatsen i dette trinnet bør ses i sammenheng med kommnens plikt til løpende å holde oversikt over folkehelsen, samt til å tarbeide et oversiktsdokment hvert fjerde år som grnnlag for det langsiktige folkehelsearbeidet og kommnens planstrategi. Oversiktsdokmentet skal inkldere opplysninger om og vrderinger av skader og lykker blant befolkningen i kommnen. I tillegg skal det beskrive viktige ressrser av betydning og verdi for det skade- og lykkesforebyggende arbeidet i kommnen. Skade- og lykkesstatistikk er foreløpig ikke tilgjengelig samlet og systematisert for den enkelte kommne i den tstrekning som er nødvendig for å skaffe et komplett risikobilde. Kommnen bør derfor selv ta initiativ til å innhente relevant statistikk og samle knnskap om lokale risikofaktorer t over det som allerede er tilgjengelig. Risikokartleggingen bør skje gjennom en bredt anlagt prosess der kommnen inviterer til innspill og medvirkning fra interessenter som vil være sentrale i det skade- og lykkesforebyggende arbeidet, som politi, helsevesen, brannvesen, skoler, barnehager, eldreinstitsjoner, næringsvirksomhet, idrettsorganisasjoner og andre frivillige organisasjoner. Kommnen bør informere innbyggerne om risikokartleggingen gjennom nettsider og andre kanaler. Videre bør grpper som gjennom kartleggingen peker seg t som særlig risikotsatte inviteres og involveres. Livsløpsperspektivet bør stå sentralt i risikokartleggingen: Den bør dekke alle faser av livet, for alle deler av befolkningen. Se veiledning til trinn 2 Veileder, trinn 2 Krav for sertifisering Kommnen skal gjøre sitt ytterste for å framskaffe relevant knnskap om risikobildet lokalt, hernder tilgjengelig skadestatistikk. Kommnen skal aktivt informere om og invitere til medvirkning i risikokartleggingen i egen organisasjon og overfor andre deler av offentlig så vel som privat og frivillig sektor. Kommnen skal overfor innbyggerne, som et minimm, informere om prosessen og knngjøre risikokartleggingen på sitt nettsted, og opprette en kanal for innspill til kartleggingen. Risikokartleggingen skal dokmenteres i form av en tematisk gjennomgang av risikofaktorene i kommnen og en oversikt over viktige ressrser av betydning for risikobildet og lokal forebygging. 1. etablering 2. KARTLEGGing 11

12 TRINN 3: Prioritering av innsatsområder Prosess Kommnen skal, på basis av risikokartleggingen i trinn 2, foreta en vrdering av risikofaktorene og prioritere et begrenset antall innsatsområder for det videre arbeidet. Prioriteringene skal begrnnes i en saksframstilling som behandles politisk og danner grnnlaget for kommnens langsiktige plan for å forebygge skader og lykker. TL-grppen skal lede arbeidet med å prioritere innsatsområder basert på en vrdering av sannsynlighet og konsekvenser, samt en vrdering av tilgjengelige og nødvendige ressrser for å skape forbedringer knyttet til hver av de identifiserte risikofaktorene. Anbefaling Antall prioriterte innsatsområder bør begrenses til fem eller færre for å konsentrere arbeidet og sikre at kommnen har de nødvendige ressrser for å skape tilsiktede resltater (effekt). Et lite antall innsatsområder signalprosjekter kan gjøre det enklere å skape oppmerksomhet og oppsltning om det skade- og lykkesforebyggende arbeidet. Av samme årsak kan kommnen også prioritere innsatsområder som kan gi rask igangsetting og resltater på kort sikt. Bred medvirkning nder risikokartleggingen kan føre til høye forventninger blant innbyggerne og andre interessenter. Prioriteringen av innsatsområder bør derfor begrnnes på en tydelig og rasjonell måte basert på sannsynlighet, konsekvens og ressrsvrderinger og gjerne med tydelig referanse til innbyggernes/interessentenes opplevde hverdag og innmeldte synspnkt. Dersom kommnen allerede har igangsatt arbeidet med planstrategien bør saksframstillingen med bakenforliggende risikokartlegging og -vrdering inngå i grnnlagsdokmentasjonen til denne, som del av oversikten over folkehelsen i kommnen. Se veiledning til trinn 3 Veileder, trinn 3 Krav for sertifisering Kommnen skal knne dokmentere en systematisk prioritering av risikofaktorene på bakgrnn av risikokartleggingen, hernder årsaker, sannsynlighet og konsekvenser. Kommnen skal dokmentere innsatsområdene i form av en kort beskrivelse av og begrnnelse for prioritering av hvert enkelt område. 3. prioritering 12

13 TRINN 4: Forankring i planverk Prosess Kommnen skal tarbeide en langsiktig handlingsplan med konkrete prioriterte innsatsområder og tiltak, og med etterprøvbare mål og delmål for å sikre tviklingen av et trygt lokalsamfnn. De prioriterte områder/tiltak skal tgjøre kjernen i planen og dermed i kommnens arbeid for å forebygge skader og lykker. Planen skal forankres gjennom kommnens planprosesser. Anbefaling Kommnen bør allerede i denne fasen vrdere hvordan mål kan nås gjennom tverr sektorielt og tverrfaglig arbeid. Samarbeid mellom offentlig, privat og frivillig sektor øker rekkevidden i det skade- og lykkesforebyggende arbeidet, og er i mange tilfeller nødvendig for å få innpass på områder som faller tenfor kommnens normale virksomhet. Kommnen bør i planleggingen trekke veksler på erfaringene fra andre kommner i nettverket for Trygge lokalsamfnn. Sertifiserte kommner har gjennom flere år høstet erfaringer fra tverrsektorielt samarbeid så vel som konkrete, forebyggende tiltak i sine respektive lokalsamfnn. Trinn 4 er ikke en oppmntring til å tarbeide en separat plan for Trygge lokalsamfnn, men skal sikre at forebygging av skader og lykker integreres i kommneplanen og i delplaner, på tvers av fagområder og -sektorer. Kommnen oppfordres likevel til å føre en samlet oversikt over hvordan innsatsområdene blir ivaretatt i planverket. For den eller de som koordinerer arbeidet med å planlegge og iverksette tiltakene kan dette være et hensiktsmessig internt arbeidsredskap. Kommner som gjennomfører trinn 4 som del av årshjlet gjør nødvendige jsteringer i planverket for å følge opp den årlige vrderingen og revisjonen av arbeidet for å sikre et trygt lokalsamfnn Se også trinn 8, s. 18, om årlig vrdering Se veiledning til trinn 4 Veileder, trinn 4 Krav for sertifisering Hvert av de prioriterte innsatsområdene skal innarbeides i kommnens planverk, og inkldere tilhørende mål og delmål. 4. forankring 13

14 Milepæl: Sertifisering SERTIFI- SERING Prosess Kommnen skal ha gjennomført trinn 1 4 og forankret de prioriterte innsatsområdene i kommneplan og/eller økonomi-/handlingsplan, eller i kommnens planstrategi. Kommnen skal kontakte Skadeforebyggende form for å informere om at den er beredt til å søke om sertifisering som trygt lokalsamfnn Kommnen skal fylle t trygghetsprofilen for TL-kommner for å bekrefte at den tilfredsstiller kravene for sertifisering. Anbefaling Kommnen bør sette seg godt inn i kravene i trygghetsprofilen, som består av tre deler: 1. Kommneprofil Kommneprofilen omfatter praktisk og faktisk informasjon, samt nøkkeltall og -fakta om kommnen. 2. Risikoprofil Risikoprofilen avtegner risikobildet i søknads-/sertifiseringsåret og bekrefter at kommnen har innfridd kravene for sertifisering og beskriver eventelle avvik fra TL-metoden. Videre skal kommnen beskrive innsatsområdene den har prioritert for det videre TL-arbeidet. 3. Sikkerhetsprofil Sikkerhetsprofilen omfatter en rekke tiltak som kommnen enten er pålagt å gjennomføre eller som beviselig er god praksis for å forebygge lykker og skader i norske kommner. Den er tformet som et avkryssingsskjema, og kommnen angir alternativet som best beskriver sitasjonen lokalt. For å bli sertifisert som trygt lokalsamfnn må kommnen knne bekrefte at den har iverksatt alle tiltak som er merket som obligatoriske i sikkerhetsprofilen. Trygghetsprofilen fylles t og sendes elektronisk til Skadeforebyggende form/ sertifiseringsrådet. Ved oppnådd sertifisering blir kommnens trygghetsprofil gjort offentlig tilgjengelig på Trygge lokalsamfnns nettsted. Se veiledning til sertifisering Veileder, Sertifisering Krav for sertifisering Kommnen skal knne dokmentere at den har gjennomført en prosess tilsvarende metodebeskrivelsens trinn 1-4. Kommnen skal ha fylt t alle deler av trygghetsprofilen og bekrefte at den har iverksatt alle obligatoriske (lovpålagte) tiltak i sikkerhetsprofilen. Kommnen skal på forespørsel gi sertifiseringsrådet tilgang til tfyllende opplysninger og/eller bidra til å organisere sertifiseringsmøte med gjennomgang av TL-arbeidet. SERTIFI- SERING 14

15 TRINN 5: Organisering av videre arbeid Prosess Kommnene skal vrdere om det skade- og lykkesforebyggende arbeidet er hensiktsmessig organisert og bemannet. Anbefaling Kommner som har gjennomført trinn 1 4 for første gang vil på dette tidspnktet være organisert med en TL-grppe med ansvar for å lede arbeidet fram mot sertifisering. Ettersom arbeidet herfra går over i en operativ fase, bør kommnen vrdere om TL-grppen er hensiktsmessig sammensatt og om organiseringen er egnet for å sette planen for et trygt lokalsamfnn t i livet. Kommnene står fritt til å finne den best egnede organisering i forhold til iverksetting av planen, de innsatsområdene den har valgt å prioritere og kommnens størrelse, profil og behov. Enkelte kommner har store styringsgrpper, råd eller referansegrpper med representanter fra både kommne, andre offentlige virksomheter, samt privat og frivillig sektor som sammen med en lokal TL-koordinator følger opp og initierer tiltak. Andre kommner har organisert seg med mindre styringsgrpper og egne arbeidsgrpper som følger opp tvalgte innsatsområder. Det forventes at organiseringen gjenspeiler grnntanken om tverrsektorielt samarbeid i TL-modellen ved å legge til rette for bidrag fra like deler av kommneadministrasjonen, andre deler av offentlig sektor, og privat og frivillig sektor. Kommner som gjennomfører trinn 5 som del av årshjlet bør vrdere organiseringen som ledd i den årlige evaleringene og revisjonen av det skade- og lykkesforebyggende arbeidet (se trinn 8). Dette trinnet er særlig aktelt dersom det etter evaleringen foretas større endringer i måten kommnen vil arbeide på. Se også trinn 8, s. 18, om årlig vrdering Se veiledning til trinn 5 Veileder, trinn 5 Krav for sertifiserte kommner Ved oppnevning av ny TL-kontaktperson/koordinator kommnen skal sekretariatet (Skadeforebyggende form) varsles middelbart. 5. ORGANISERing 15

16 TRINN 6: Medvirkning og informasjon Prosess Kommnen skal søke allianser og samarbeid med offentlige, private og frivillige aktører som kan bidra til at den når sine mål for forebygging av skader og lykker. Kommnen skal informere og involvere sine innbyggere i arbeidet for å sikre et trygt lokalsamfnn, hernder innsatsområdene, mål og tiltak og etter hvert resltater. Anbefaling Allianser og samarbeid på tvers av virksomhet, avdelinger og fag innen kommneadministrasjonen, og mellom offentlig, privat og frivillig sektor i kommnen, er avgjørende for å skape resltater i det skade- og lykkesforebyggende arbeidet. Kommnen oppfordres sterkt til å skape allianser som kan bidra til å løse tfordringer og skape resltater knyttet til innsatsområdene den har valgt å prioritere. Kommnen oppfordres til å tarbeide en kommnikasjonsstrategi knyttet til TLarbeidet. Strategien bør danne et praktisk rammeverk for hvordan kommnen skal nå t til viktige målgrpper og gjøre nytte av eget nettsted og andre informasjonskanaler, møteplasser og arenaer, samt lokalmedia. Strategien bør særlig rette oppmerksomheten mot de mest risikotsatte grppene i lokalsamfnnet, og da spesielt grpper som ikke er organisert eller normalt blir hørt eller kommer til orde. Dette er grpper som må mobiliseres for å lykkes i det skadeforebyggende arbeidet, og strategien bør derfor vektlegge dialog framfor informasjon. Se veiledning til trinn 6 Veileder, trinn 6 Krav for sertifiserte kommner Som minimm skal kommnen på sitt nettsted knngjøre stats som sertifisert trygt lokalsamfnn og beskrive de prioriterte innsatsområdene med mål og tiltak. 6. medvirkning 16

17 TRINN 7: Iverksetting START Prosess Kommnen skal iverksette tiltakene som er prioritert som følge av planarbeidet beskrevet i trinn 4. Kommnen skal etablere rtiner for å måle/dokmentere effekten av disse tiltakene. Anbefaling Måling av effekt som følger av tiltakene kan være krevende, da tilfanget av skadedata og lykkesrapportering foreløpig er mangelfllt og lite systematisert, og fordi resltatene kan være langsiktige så vel som både direkte og indirekte. Det kan også være tfordrende å skaffe til veie statistisk valide data hvis antallet skader eller lykker er lavt. Dette gjelder for eksempel i små kommner eller på områder preget av få lykker med potensielt store konsekvenser. Kommnene oppfordres til å skaffe til veie relevante data fra aktører som allerede fører skadestatistikk. En rekke kommner har etablert samarbeid med sykehs, politi og andre virksomheter og etater for å tvikle og forbedre skadestatistikken med gode resltater. I påvente av bedre nasjonale ordninger for skaderegistrering og -statistikk bør kommnene også vrdere alternative metoder for å måle effekten av tiltakene den iverksetter. Målrettede ndersøkelser blant tiltakenes målgrpper, tilbakemeldinger fra innbyggerne og pnktmålinger av risikofaktorer (biltrafikk, sykling, etc.) er i så måte aktelle metoder. I mange tilfeller vil det også være aktelt å mobilisere målgrppene til selv å foreta målinger, eksempelvis på skoler og blant frivillige organisasjoner. For næringslivet kan målinger også være en måte å profilere virksomheten på gjennom å synliggjøre bidragene til et trygt lokalsamfnn. Se veiledning til trinn 7 Veileder, trinn 7 Krav for sertifiserte kommner Kommnen skal knne dokmentere at den har etablert mekanismer for å måle/ vrdere effekt av iverksatte tiltak. 7. iverksetting 17

18 TRINN 8: Gjennomgang og rapportering Prosess TL-grppen skal årlig foreta en vrdering av tiltakene som er iverksatt, for å knne ta stilling til i hvilken grad de har vært egnede og effektive for å nå fastsatte mål. TL-grppen skal tføre en evalering/vrdering av eget arbeid og vrdere behov for jsteringer i sammensetting og arbeidsmåte. Vrderingen og egenevaleringen skal mnne t i en anbefaling om tiltak som skal videreføres, endres eller iverksettes neste år. Anbefalingen skal presenteres samlet i kommnens årsrapport som behandles politisk og danner grnnlaget for eventelle endringer i TL-arbeidet. Anbefaling Trinn 8 danner tgangspnktet for læring og forbedring internt blant kommnens ansatte, politikere og innbyggere, og eksternt gjennom informasjonsdeling til andre kommner i og tenfor TL-nettverket. Kommnene oppfordres derfor til å gjennomføre grndige, men effektive vrderinger og egenevaleringer som kan bidra til reelle forbedringer i måten kommnen arbeider for å forebygge lykker og skader. Konklsjonene etter trinn 8 danner grnnlaget for eventelle endringer i planverk og organisering av TL-arbeidet. Se også trinn 4 og 5, s. 13 og 15 Den årlige gjennomgangen (vrdering og egenevalering) bør konsentreres om innsatsområdene som ble prioritert i trinn 3, og baseres på relevant skadestatistikk i kombinasjon med kvalitative vrderinger og tilbakemeldinger fra samarbeidspartnere og innbyggere. Rapporteringen til Skadeforebyggende form/tl-sekretariatet skal gi en stats for TL-arbeidet ved årssltt, og er en del av grnnlaget for den metodiske gjennom gangen av arbeidet. Rapporteringen skjer dels som del av den reglære årsrapportering, som stats til politisk ledelse og tilbakemelding til innbyggerne, og dels som en enkel innrapportering/informasjonsdeling i nettverket. Rapporteringen er også velegnet til å skape oppmerksomhet om resltater og eventelle behov for endringer i måten kommnen arbeider på, ikke minst overfor politikere og samarbeidspartnere, men også i lokalmedia. Se veiledning til trinn 8 Veileder, trinn 8 Krav for sertifiserte kommner Kommnen skal innen 1. mars hvert år tarbeide en årsrapport i henhold til TLs rapporteringsmal, med en kortfattet vrdering av tiltak og effekt av prioriterte innsatsområder. Sentral pnkter fra TL-grppens vrdering og egenevalering skal inngå i kommnens årsrapport som oversendes kommnestyret for behandling. På basis av rapporten til TL-sekretariatet skal kommnen på sitt nettsted oppdatere stats for hvert av innsatsområdene slik at dette blir tilgjengelig for allmennheten. 8. rapportering 18