Forord. Klargjøring av kurslokalet. Målsetting. Målgruppe. Rammeprogram. Tidsbruk

Transkript

1 Forord Et av Fagforbundets hovedsatsingsområder er verving og medlemsoppfølging/medlemsservice. Gjennom vedtatt Prinsipp- og handlingsprogram, strategiplan for og prioriteringer i budsjettet de siste årene, har vi valgt å satse sterkt på dette. Klargjøring av kurslokalet. Sett sammen bordene til grupper, deltakerne skal sitte i grupper under hele kurset. La deltakerne sette seg der de vil når kurset starter, de må flytte etter at gruppeinndelingen er gjennomgått. Påse at de verktøyene som skal brukes, som powerpoint, flippover, osv er på plass. Målsetting Målsettingen med dette kurset er at Fagforbundets tillitsvalgte gjennom skolering og praktisk trening skal bli trygg på tillitsvalgtrollen i vervesammenheng. Aktivt oppsøkende arbeid på arbeidsplassene, på utdanningsinstitusjonene og yrkesmesser, og generell synliggjøring av Fagforbundet er de beste vervemetodene for å nå målsettingen om flere medlemmer. Deltakerne skal i etterkant være godt skolerte og bevisst sin rolle og oppgave som verver. Målgruppe Vervekurset er et av temakursene i Fagforbundets tillitsvalgtskolering. Det er ikke satt som forutsetning at deltakerne skal ha gjennomført Fase I, men det kan være en fordel. Rammeprogram Kurset har forslag til et rammeprogram. Dette er basert på at gjennomføringstiden på kurset er to hele dager. Skal man rekke å gå gjennom programmet er dette den tiden man trenger. De praktiske øvelsene og trening i rollen som verver må prioriteres. Forelesningene det er lagt opp til, skal være korte, og gi grunnlag for diskusjon og arbeid i gruppene. Tidsbruk Det er viktig at deltakerne er aktive gjennom hele kurset og den enkelte får en tilmålt tid til trening og tilbakemeldinger. Dette programmet vil ta 16 timer å gjennomføre, dersom det er maksimum 20 deltakere. Temakurs - Verving - Sterkere med - enn uten... LÆRERVEILEDNING - Side 1 av 39

2 Materiell og ressurser Alt tilgjengelig vervemateriell som Argumenter og motargumenter Vedtekter Prinsipp- og handlingsprogram Strategiplan Ulike brosjyrer, som for eksempel: yrkesfaglige, Sterkere med enn uten, LOfavør Husk å påse at materiellet er oppdatert. Liste over praktiske saker: Kopier gruppeoppgaver, evalueringsskjema og skjemaet for planlegging av videre arbeid. Ha med post-it-lapper Hver gruppe bør ha egen PC Deltakerne kan ha med fagforeningens/fylkeskretsens vervemål. De skal ha med en oversikt over antall ansatte og antall medlemmer på egen arbeidsplass. Oppfordre deltakerne til å ta med lokalt utviklet materiell. Informasjon om innhold i velkomstpakken til nye medlemmer. I tillegg til dette er en stor del av kurset lagt opp til mye gruppearbeid og praktiske øvelser på vervesamtaler. Det optimale for gjennomføring av kurset vil derfor være at det er en kursleder som kan gi tilbakemeldinger til deltakerne i den enkelte gruppe. Temakurs - Verving - Sterkere med - enn uten... LÆRERVEILEDNING - Side 2 av 39

3 Evaluering Ved avslutningen skal evalueringen skje på følgende måte: Del ut evalueringsskjema. Alle gruppelederne går gjennom gruppens "Forventningsark" i plenum. Alle deltakerne i gruppene skal kunne gi tilbakemeldinger på egen forventninger. Den enkelte deltaker kan si hva de mener de har fått oppfylt av forventningene sine, og hva de eventuelt mener de ikke har fått oppfylt. De skal fylle ut evalueringsskjemaet og levere dette inn til veilederne. Hvis det er færre enn 10 deltakere på kurset, kan alle deltakerne kommentere sine forventninger. Planlegging av videre arbeid Til sist har vi laget et skjema som skal brukes av veiledere og deltakere etter kurset. Disse to dagene har vært praktisk trening i argumentasjon og verving, og det er viktig at deltakerne følger opp det de har lært, når de kommer tilbake til arbeidsplassene sine. Skjemaet "Egen målsetting med kurset" deles ut til alle deltakerne i 2 eks. Disse skal fylles ut med eget resultatmål for de nærmeste 4 ukene. Det er viktig at veileder påpeker at målene bør være realistiske. Det ene arket skal være en påminnelse til den enkelte om egen målsetting. Det andre leveres instruktør for oppfølging. Her er det viktig at man avslutter kurset med å bli enige om hvordan denne oppfølgingen skal foregå. Dersom dere blir enige om at veileder skal ringe den enkelte bør telefonnummer føres på skjemaet. Oppfølgingen kan forøvrig gjennomføres på den måten som passer best i det enkelte tilfelle. Temakurs - Verving - Sterkere med - enn uten... LÆRERVEILEDNING - Side 3 av 39

4 Undervisningsteknikker/læringsmiljø Skal vi arbeide etter de prinsippene vi har omtalt ovenfor, kan dette bare gjøres gjennom et positivt læringsmiljø. Et læringsmiljø der tillitsvalgte og medlemmer føler seg akseptert og respektert og hvor alle tar hverandre på alvor. Din opptreden bidrar i stor grad til hvordan læresituasjonen oppfattes. Etableringen av et godt læringsmiljø har stor betydning for den enkeltes læring. I tråd med det pedagogiske prinsippet som danner grunnlag for denne opplæringen, vil mye av tiden brukes til samtaler, argumentasjon og gruppearbeid. Det er derfor en forutsetning at du kjenner deg komfortabel med å arbeide med gruppearbeid, og er bevisst på din veiledningsrolle. Skal du kunne veilede dine deltakere er det også en forutsetning at du har satt deg godt inn i stoffet. "Ofte blir planleggingen av et undervisningsopplegg gjennomført mer ut fra en vane enn ut fra en grundigere pedagogisk analyse. Undervisningen blir viktigere enn deltakernes læring. Men læring er en subjektiv prosess, den tilhører personen. Læring er et arbeid som må utføres av den som skal lære. Hensikten med et kurs eller opplæringstiltak i fagbevegelsen er å skape aktivitet og handling i forlengelsen av kurset. Spesielt viktig er det at disse handlingene har sin basis i fagbevegelsens verdisyn når det gjelder demokrati, likeverd og solidaritet." ( "På egen kjøl" Mortensen, AOF 1994 s.7) All opplæring i organisasjonen bygger på fagbevegelsens grunntanker og ideer. Fagforbundets opplæring skal hvile på våre tre "grunnsteiner"; OMTANKE SOLIDARITET SAMHOLD Hvis dine planer gjelder i år skal du så korn. Hvis de gjelder ti år skal du plante et tre. Hvis de gjelder hundre år skal du undervise menneskene. Sår du korn en gang, høster du en gang. Planter du et tre, høster du ti ganger. Underviser du menneskene høster du hundre ganger Hvis du gir en mann en fisk, har han mat den ene gangen. Hvis du lærer han å fiske, har han mat hele livet. Temakurs - Verving - Sterkere med - enn uten... LÆRERVEILEDNING - Side 4 av 39

5 FORSLAG TIL KJØREPLAN FOR VEILEDER 1. dag Kl Åpning, praktisk informasjon Målsetting med kurset Presentasjonsrunde 5 minutter + 20 stk x 2 minutter Kl Kl Kl Kl Kl Kl Kl Kl Gruppedanning - etablere gruppene Forventningsavklaring 10 minutter egenarbeid + 20 stk x 2 minutter Fagforbundet - Verdisyn / Prinsipp og handlingsprogram som verveargumenter Fagforbundet - Organisasjon og medlemsservice Lunsj Verveargumentasjon og kommunikasjon Innvendinger - motargumenter Ide - dugnad - planlegging av vervebesøk/vervesamtale Gruppearbeid Gruppearbeidet presenteres i plenum Slutt for dagen 2. dag (her må det legges inn lunsj der veileder finner det mest praktisk) Kl Kl kl kl kl kl Praktisk bruk av verveargumentasjon Forberedelser i gruppene Praktisk trening i gruppene med tilbakemeldinger Trening i gruppene 5 deltaker a 5 min = 25 min + tilbakemelding til 5 deltakere (2 min x 5 øvelser x 5 tilbakemeldinger) = 50 minutter Pause Samling i mellomgruppene Praktisk trening i mellomgruppene Trening med 2 grupper av 5 deltakere x 5 min = 50 min + tilbakemelding til 10 deltakere(2 min x 10 øvelser x 5 tilbakemeldinger) =100 minutter Evaluering i plenum Slutt for dagen Temakurs - Verving - Sterkere med - enn uten... LÆRERVEILEDNING - Side 5 av 39

6 KURSPROGRAM TIL DELTAKERNE 1. dag Kl Åpning Presentasjonsrunde Kl Kl Gruppedanning - etablere gruppene Forventningsavklaring Fagforbundet - Verdisyn / Prinsipp og handlingsprogram som verveargumenter Fagforbundet - Organisasjon og medlemsservice Kl Kl Lunsj Verveargumentasjon og kommunikasjon Idedugnad - planlegging av vervebesøk/vervesamtale Gruppearbeid Gruppearbeidet presenteres i plenum Kl Slutt for dagen 2. dag Kl kl kl kl kl Praktisk bruk av verveargumentasjon Pause Praktisk bruk av verveargumentasjon fortsetter Evaluering i plenum Slutt for dagen Tidspunkt for lunsj blir satt av veileder i forhold til arbeidet denne dagen. Temakurs - Verving - Sterkere med - enn uten... LÆRERVEILEDNING - Side 6 av 39

7 02/06 T E M A 1 Innledning En av Fagforbundets viktigste målsettinger de siste årene har vært større verveaktivitet og bedre medlemsservice. Ved behandlingen av strategiplanene har Landsstyret vedtatt offensive vervemål, og dersom vi skal klare å oppfylle målsettingene, vil det kreve at alle tillitsvalgte gjør en ekstra innsats i vervearbeidet. Vi vet at det er ca medlemmer som i løpet av et år forsvinner ut av Fagforbundet. Disse må erstattes gjennom verving. Skal vi øke i antall må vi verve flere enn dette. Med bakgrunn i sysselsettingstall, erstatningstall og sentralt vedtatte vervemål for det enkelte fylke, er fylkene selv bedt om å sette realistiske vervemål for sine fagforeninger. FAGFORBUNDET OMTANKE - SAMHOLD - SOLIDARITET Sterkere med - enn uten.. Hva er den enkelte fylkeskrets vervemål for inneværende år? Det er de tillitsvalgte som må gjøre verve-jobben. Dere er de som kjenner medlemmene best, og som vet hvem som er organisert og hva som skjer av nyansettelser ute på arbeidsplassene. Mulighetene for at disse nye kollegaene skal bli medlemmer hos oss, blir større dersom dere klarer å gjøre et godt og systematisk vervearbeid, og klarer å følge opp de nyansatte på en god måte. Hvordan dere skal få dette til, skal vi forsøke å hjelpe hverandre med i løpet av dette kurset. For å klare å nå målene våre har Landsstyret gjennom sine vedtak satt i gang en del tiltak. Gjennom disse tiltakene skal forbundet forsøke å hjelpe dere, slik at det blir lettere å nå vervemålene. Medlemsservice skjer på mange nivå i organisasjonen. Arbeidet gjøres sentralt, i medlemsregisteret, i fylkeskretsene, på fagforeningskontorene, men den aller viktigste jobben gjør dere som tillitsvalgte ute på den enkelte arbeidsplass. Det er dere som for det enkelte medlem representerer Fagforbundet. Det er dere som er forbundets ansikt utad. Tips til veileder: Finn ut på forhånd hva som er vervemålene for fylkeskretsen eller fagforeningen, ut fra hvem som er deltakerne på kurset. Få til en kort debatt på mulighetene for å nå de fastsatte mål. Til samtale: Hvem trenger hvem? Fagforbundet verver fordi vi mener at det er medlemmene som trenger en sterk organisasjon, og Fagforbundet trenger medlemmer for å være en sterk organisasjon. Temakurs - Verving - Sterkere med - enn uten... LÆRERVEILEDNING - Side 7 av 39

8 Det er dere som har ansvaret for at det finnes plakater og informasjon på oppslagstavler som forteller om Fagforbundet og hvor de kan få kontakt med oss. Men mest av alt representerer dere forbundet ved å være synlige og utføre jobben som tillitsvalgt på en best mulig måte. Sammen skal vi gjennom disse to dagene forsøke å hjelpe hverandre til å gjøre en enda bedre jobb, som kan føre til enda flere nye medlemmer til Fagforbundet. Temakurs - Verving - Sterkere med - enn uten... LÆRERVEILEDNING - Side 8 av 39

9 03/06 T E M A 03/06 T E M A 03/06 T E M A 02/06 T E M A Målsetting I dette kurset setter vi prosess i fokus fordi verving er praktisk oppgave som ikke kan løses på skrivebordet, men ute på arbeidsplassene. Den beste måten å lære på da vil være praktisk trening og øvelser. Vi lærer 10 % av det vi leser. 15 % av det vi hører. 80 % av det vi deltar i VI LÆRER: 10 % av det vi leser 15 % av det vi hører 80 % av det vi deltar i Du skal trene Ikke bli trent (aktiv) (passiv) DE 4 "T-ENE" For å få til de gode resultatene i et kurs som dette er det noen nøkkelbegreper som er avgjørende for de gode prosessene. DE 4 "T'ENE" Trivsel Trygghet Tilhørighet TRIVSEL Tillit TRYGGHET TILHØRIGHET TILLIT Et klart og bevisst forhold til disse nøkkelbegrepene - de 4 T-ene gir en god ramme rundt et kurs som dette. Et bevisst forhold til begrepene er avgjørende for de gode prosessene, og alle i kurset har et avsvar for at dette fungerer. Opplevelsen av de 4 T-ene er en motivasjonsfaktor som bidrar til engasjement og innsats. SYNLIG- NÆR STOLT Vi må være synlig - særlig på arbeidsplassene og i media (plakater, materiell, informasjon leserinnlegg, uttalelser osv.) Vi må være nær medlemmene - tillitsvalgte på alle tariffområder/arbeidsplasser Vi må ha tillitsvalgte som er stolt av forbundet og av jobben de gjør. Det er viktig at når du som tillitsvalgt skal ut og verve, har med deg slagordet synlig, nær og stolt. Det er viktig at Fagforbundet er synlig på arbeidsplassene, at dere som tillitsvalgte er nær medlemmene og ikke minst at dere er stolt over både å være tillitsvalgte og medlemmer i Fagforbundet. Vi har derfor satt opp følgende målsetting: 1. Skape et trygt og støttende læringsmiljø som kan bidra til å gjøre den enkelte deltaker til en bedre verver. MÅLSETTING Skape et trygt og støttende læringsmiljø som kan bidra til å gjøre den enkelte deltaker til en bedre verver. Bygge på deltakernes erfaringer og øke kunnskapen om fordelene ved medlemskap og deltakelse i Fagforbundet. Øke kunnskapen om, og trene på positiv kommunikasjon og argumentasjon. Temakurs - Verving - Sterkere med - enn uten... LÆRERVEILEDNING - Side 9 av 39

10 2. Bygge på deltakernes erfaringer og øke kunnskapen om fordelene ved medlemskap og deltakelse i Fagforbundet. 3. Øke kunnskapen om og trene på positiv kommunikasjon og argumentasjon. Tips til veileder: De tre punktene presenteres på lysark, Pover Point, tavle eller flipp. Det er viktig å gjennomgå målsettingene med deltakerne og aktivt få dem til å akseptere dem. Temakurs - Verving - Sterkere med - enn uten... LÆRERVEILEDNING - Side 10 av 39

11 03/06 T E M A 6 Presentasjon av deltakerne Tips til instruktørene: Dette kan du gjøre på den måten du vanligvis bruker. Dersom denne fungerer godt for deg, og samtidig engasjerer deltakerne vil det sikkert fungere bra. Er du i tvil kan du forsøke følgende metode: La deltakerne intervjue sidemannen etter følgende mal Navn Alder Verv, på hvilken arbeidsplass Antall år som tillitsvalgt Erfaring med vervearbeid. To ting du har med deg på kurset som du ikke kan unnvære. (det siste punktet er bare for å skape litt moro) Deltakerne får 5 minutter hver, og så presenterer de hverandre. Denne metoden er velbrukt, og i denne sammenhengen vil den passe inn i det pedagogiske opplegget på en god måte. Opplysningene deltakerne gir under presentasjonen, noteres av veileder. Disse vil vi anvende ved gruppedanningen senere. (eget skjema bak i veiledningen) Presentasjon av deltakerne Navn Alder Verv, på hvilken arbeidsplass Antall år som tillitsvalgt Erfaringer med vervearbeid To ting som dere har med på kurset som dere ikke kan unnvære. Temakurs - Verving - Sterkere med - enn uten... LÆRERVEILEDNING - Side 11 av 39

12 Gruppedanning Det er viktig at deltakerne føler at de velger grupper, og ikke blir plassert. Dersom det skulle bli vanskelig for noen i gruppearbeidet, er det bedre at de har valgt, enn at de føler de er plassert. Det er da lett å legge skylda på kursledelsen for at ting ikke fungerer som forventet. Du har nå notert deg alder, antall år som tillitsvalgt, erfaring med vervearbeid og type arbeidsplass under presentasjonen. Vi har tidligere sagt at vi skal bygge på felles erfaringer, og det er nå viktig å få satt sammen grupper som er ulike for at man skal kunne bygge på hverandres erfaringer. For eksempel kan alder, type arbeidssted, kort eller lang erfaring fra tillitsvalgtarbeid være viktige ulikheter i denne sammenheng. Gi hver av deltakerne et post-it ark. Dette skal de kun skrive navnet sitt på. Vi skal ha fire grupper dersom antallet deltakere er 20. Har du f.eks. notert deg at det finnes fire personer med lang erfaring blant deltakerne kan du fordele disse på de fire gruppene, og la de andre fordele seg etter de kriteriene du velger. Bruk et flippover ark, og skriv opp kriteriene på dette. Presiser før de velger seg gruppe at det skal være fem personer i hver gruppe. Det er også viktig at det blir tatt hensyn til at både kvinner og menn er representert i gruppene. Her må det selvfølgelig tas hensyn til hvordan kjønnsfordelingen er i kurset. Når alle har hengt opp sine navn på arket, må du ha en gjennomgang, og se at gruppene er blitt slik du ønsket. Dersom det ikke er blitt slik, må du flytte noen navn. Blir det nødvendig, må du huske på å få aksept for de endringene du gjør av de det gjelder. Temakurs - Verving - Sterkere med - enn uten... LÆRERVEILEDNING - Side 12 av 39

13 02/06 T E M A 5 Forventingsavklaring I dette kurset skal vi bruke forventningsavklaringen som en øvelse hvor alle deltar. Det er viktig at den enkelte tenker gjennom hva de mener de vil få ut av kurset. Det er også viktig at instruktørene gjør deltakerne oppmerksomme på det dersom noen har forventninger som ikke kan innfris. Skal alle kunne delta aktivt i prosessene må ingen føle at de er kommet på "feil kurs". Når du introduserer øvelsen kan du også henvise til målsettingene hvor vi har blitt enige om å skape et trygt og støttende læringsmiljø og at vi skal bygge på hverandres erfaringer. Del ut flippover-ark til gruppene. Forventingsavklaring Hva forventer du av kurset? Hva forventer du at du selv kan gi? Hva forventer du at de andre vil gi deg? Skriv opp eller vis på lysark følgende spørsmål til deltakerne: Hva forventer du av kurset? Hva forventer du at du selv kan gi? Hva forventer du at de andre vil gi deg? Det settes av 5-10 minutter til oppgaven. Deretter presenterer gruppen sine forventninger i plenum, og henger arkene opp på veggen. Til slutt foretar veileder en gjennomgang av det deltakerne har av forventninger. Vær nøye med å gi tilbakemelding til de som har forventninger som ikke kan innfris, slik at du sikrer deg at deltakerne holder fokus på det som er temaet. Arkene med forventningene skal ikke tas ned, men brukes siste dag ved evalueringen. Hvis det er under 10 deltakere kan hver og en presentere forventninger. Temakurs - Verving - Sterkere med - enn uten... LÆRERVEILEDNING - Side 13 av 39

14 03/06 T E M A 03/06 T E M A 03/06 T E M A Innledning om verdisyn, Prinsipp- og handlingsprogram VERDISYN. Når vi skal diskutere Fagforbundets politikk og verdisyn, er det viktig å ha en felles forståelse av hvor og hvem som har vedtatt vårt verdisyn og vår politikk. Fagforbundets politikk blir bestemt på Fagforbundets landsmøte hvert 4. år. Etter debatt i hele organisasjonen diskuteres og vedtas bl.a. Prinsipp- og handlingsprogram. Vedtakene som gjøres her blir vår politikk. På samme måte behandles også vedtektene som avgjør hvordan vi skal organisere oss, og interne regler for organisasjonen slik at vi på best mulig måte kan få gjennomført vedtatt Prinsipp- og handlingsprogram. VERDISYN Med Fagforbundets VERDISYN menes de tanker, ideer og motiv som ligger til grunn for våre målsettinger, vår strategi og vårt arbeid. FAGFORBUNDET - EN DEMOKRATISK ORGANISASJON Medlemmene og de tillitsvalgte bestemmer Fagforbundets verdisyn og politikk gjennom debatter i medlemsorganisasjonen før hvert landsmøte. Vedtakene blir fattet av landsmøtedelegatene. Prinsipprogrammet Prinsipp- og handlingsprogrammet vil være overordnede dokumenter for fireårsperioden. Dette danner rammene for det Forbundsstyret og Landsstyret skal arbeide med i de neste fire årene. Prinsipprogrammet fokuserer på sentrale kjennetegn ved det samfunnet vi ønsker oss. Prinsipprogrammet sier ikke noe om hva Fagforbundet skal gjøre, men er formet som utsagn om hva vi jobber for å oppnå eller hvordan "idealsamfunnet" skal se ut. PRINSIPPROGRAMMET Verdigrunnlag, innledning: Fagforbundet bygger sin virksomhet på frihet, likhet og solidaritet. Fagforbundet er en offensiv arbeidstakerorganisasjon som arbeider for å videreutvikle og trygge velferdsstaten. Dette gir individet frihet og trygghet. I den andre delen, Handlingsprogrammet, er den politikken forbundet støtter og arbeider for, listet opp. Dels som punktvise utsagn, dels som begrunnelser for disse punktene innen hvert område. Det er her verdisynet til Fagforbundet synliggjøres. Temakurs - Verving - Sterkere med - enn uten... LÆRERVEILEDNING - Side 14 av 39

15 03/06 T E M A 03/06 T E M A 03/06 T E M A Handlingsprogrammet Handlingsprogrammet inneholder 164 kulepunkter som sier noe om det Fagforbundet vil kjempe for i neste fireårsperiode. Det er viktig at du som verver leser gjennom handlingsprogrammet slik at du vet hva det inneholder. Du vil finne svært mange standpunkter her som du kan nyttegjøre deg i din verveargumentasjon. Vi skal se på noen kulepunkter her som vi mener er nyttige som verveargumentasjon. Med utgangspunkt i Prinsipp- og handlingsprogrammet diskuterer og vedtar Landsstyret i forbundet strategidokumenter med utvalgte satsningsområder. I Strategiplan og budsjett går vi mer inn på spesifikke satsningsområder og beskriver tiltakene forbundet vedtar å sette i verk for å kunne nå målene vi har satt oss, og hvilke økonomiske rammer vi har å forholde oss til. Skal vi bruke Fagforbundets politikk og verdisyn som verveargumentasjon er det viktig å ha god kunnskap og en felles forståelse av dette. Fordi Fagforbundet er en offensiv organisasjon som vil videreutvikle og trygge velferdsstaten, har vi også fiender og vi skaper debatt med våre politiske saker. Som en stor arbeidstakerorganisasjon i Norge er det viktig å være klar over at vi blir lagt merke til og vil ha både politiske partier og private selskaper som vil gjøre mye for å skape negativ omtale i forhold til Fagforbundet - vår politikk og vårt verdisyn. Tips til veileder: Lysarkene viser et lite utvalg av disse kulepunktene. Dersom du foretrekker andre kulepunkter, kan du lage ditt eget lysark. HANDLINGSPROGRAMMET Arbeide for at opparbeidede rettigheter i arbeidsmiljøloven forsvares, videreføres og styrkes. Arbeide for å forsvare og styrke sykelønnsordningen. Arbeide for å styrke offentlig sektors økonomi. Arbeide for likestilling og likeverd for alle uavhenging av kjønn, alder, etnisk eller kulturell bakgrunn, seksuell orientering, religion, livssyn eller funksjonsnivå. HANDLINGSPROGRAMMET Arbeide for at alle skal ha rett til å arbeide heltid. Arbeide mot sosial dumping. Arbeide for styrking av medlemmers pensjonsrettigheter. Arbeide for et arbeidsliv som hindrer utstøting. Arbeide for lovfestet rett til gratis skolefritidsordning og barnehager for alle. Desto viktigere blir det at vi som tillitsvalgte og representanter for Fagforbundet kan forklare og argumentere for vårt verdisyn! Før Stortingsvalgene både i 2005 og 2009 sendte LO brev til alle partiene hvor de spurte om de ville støtte de ti sakene som var viktigst for medlemmene. Spørsmålene ble utformet etter at alle medlemmer hadde fått anledning til å fortelle LO hva de mente var viktigst for dem. Fagforbundets medlemmer deltok aktivt i disse aksjonene. HVORFOR SKAL VI VERVE MEDLEMMER TIL FAGFORBUNDET? Flere medlemmer - skaper en sterkere organisasjon som er en maktfaktor i samfunnet. Flertall av medlemmer innen et bestemt tariffområde gir Fagforbundet forhandlingsretten En sterk organisasjon skaper en ønsket samfunnsutvikling, slik at vi lettere kan få gjennomslag for våre krav. Temakurs - Verving - Sterkere med - enn uten... LÆRERVEILEDNING - Side 15 av 39

16 Et av spørsmålene som LO i 2005 ville ha svar fra partiene på, var om de var villige til å reversere deler av den nye arbeidsmiljøloven, slik at de punktene vi mente ville forringe våre rettigheter sterkt, ble endret. De tre partiene som svarte positivt på våre spørsmål, det rød/grønne alternativet, fikk Fagforbundets og LOs støtte under valgkampen. Som et resultat av dette reverserte de punktene i Arbeidsmiljøloven etter at de vant valget. Dette er et eksempel hvor viktig det er med et faglig/politisk samarbeid. Det er politikerne som tar denne typen avgjørelser. Skal vi kunne jobbe aktivt for å ivareta og forbedre våre medlemmers rettigheter, er dette samarbeidet nødvendig. Kan vi bli bedre til å peke på våre forslag til løsninger i den politiske debatten, både når det gjelder utvikling og trygging av velferdsstaten og våre arbeidsplasser - da vil også flere oppleve oss som en organisasjon som har alternative løsninger å komme med som virker. Et eksempel på dette er kvalitetskommuneprogrammet, som er et verktøy for at tillitsvalgte og innbyggerne skal får større innflytelse på egen arbeidssituasjon. Det kreves at det skal være et trepartsamarbeid i kommunene, eller andre arbeidsplasser. I dag er det omtrent 180 kvalitetskommuner i Norge. Vil du vite mer om dette kan du logge deg inn på kvalitetskommune.no Det er mange måter å verve medlemmer på og mange verveargumenter. Tips til veileder: Du kan lese mer om fagligpolitisk samarbeid på Fagforbundets tillitsvalgtnett. Dersom du har noen lokale eksempler, kan du gjerne bytte ut disse eksemplene med dem. Til samtale/oppgave: Still spørsmål om vi er gode nok til å bruke politikken og vårt verdisyn i verveargumentasjon? Får vi dette klart fram i vårt budskap når vi er ute å rekrutterer nye medlemmer og får vi det klart fram i media? Få kursdeltakerne til å konkretisere/komme med eksempler på konkrete saker som fagforeningen /fylkeskretsen arbeider med eller har arbeidet med og oppnådd resultat som kan brukes i en verveargumentasjon. Det mest optimale må være å få det potensielle medlemmet til å forstå at det er han eller hun som har behov eller trenger Fagforbundet heller enn at Fagforbundet trenger dem! STERKERE MED - ENN UTEN. Temakurs - Verving - Sterkere med - enn uten... LÆRERVEILEDNING - Side 16 av 39

17 03/06 T E M A 03/06 T E M A 03/06 T E M A Innledning om organisasjonsoppbygging En stor organisasjon som Fagforbundet har også et stort og omfattende organisasjonsapparat. Totalt har forbundet ca tillitsvalgte på landsbasis. Fagforbundets organisasjonskart bør man ha litt kjennskap til. Det skal ikke være en stor del av kurset, men ta en gjennomgang av de ulike leddene i forbundet. Det er også viktig at deltakeren skjønner forskjellen mellom tillitsvalgte etter vedtektene og tillitsvalgte etter Hovedavtalen. Synliggjør viktigheten av at fagforeningene setter verving på dagsorden. Alle medlemmer av Fagforbundet har i tillegg til kontakten med de lokale tillitsvalgte, tilhørighet til en fagforening. Styret i fagforeningen jobber for å bedre organisasjonsservicen og andre oppgaver som skal bedre arbeidssituasjonen og medlemstilbudene. Alle medlemmer har også tilhørighet til et fylkesstyre som skal hjelpe fagforeningene med de oppgavene de har, samt tilrettelegge og gjennomføre opplæring av tillitsvalgte. Da Fagforbundet ble dannet, ble det tatt hensyn til at alle medlemmer skulle ha en organisasjon hvor de følte seg godt ivaretatt. Spesielt var det viktig i et forbund med så mange yrkesgrupper, at alle gruppene skulle få et yrkesfaglig tilbud. En viktig del av den nye organisasjonen var derfor oppbyggingen av seksjonene. I organisasjonsmodellen har seksjonene sine tillitsvalgte sentralt, i fylkene og i fagforeningene. Seksjonenes hovedoppgaver: Organisasjonskart UNGDOM PENSJONIST UNGDOM PENSJONIST UNGDOM PENSJONIST SEKSJON SEKSJON SEKSJON LANDSMØTET LANDSSTYRET FORBUNDSSTYRET (Arbeidsutvalg) SEKSJON SEKSJON SEKSJON FYLKESKRETS SEKSJON FAGFORENING SEKSJON SEKSJON SEKSJON SEKSJON SEKSJON TV TV TV TV TV TV Oppgaver som ivaretas i fagforeningen Ivaretakelse av fellesinteresser, organisasjonsskolering, politisk påvirkningsarbeid, verving, sørge for at tillitsvalgtordningen fungerer, ulike driftsoppgaver. Yrkesfaglig tilbud til medlemmene yrkesrettet opplæring, yrkesfaglig bistand til tillitsvalgte gjennom de fire seksjonene. Arbeid i forhold til arbeidsgivere gjennom hovedtillitsvalgte og tillitsvalgte Reno - vasjon Forskjellige lokale arbeidsgivere Kirkelig fellesråd Kommune Privat sykehjem Privat barnehage KONTROLLKOMITE RÅDGIVENDE UTVALG Revi - sjons - distrikt Yrkestilhørigheten og yrkesfellesskapet i organisasjonen er viktig, og det er derfor nødvendig at vi tilfredsstille slike ønsker. Seksjonsorganiseringen hviler på ideen om å skape organisatoriske rammer for beslektede yrker. For at seksjonene skal bli vellykkede, legges det til rette for en organisering av de enkelte yrker innen seksjonene som medlemmene betrakter som nært knyttet til sin yrkesutøvelse. Alle medlemmer skal gis et godt yrkesfaglig og organisatorisk tilbud. SEKSJONENES HOVEDOPPGAVER Identifisere yrkesfaglige utfordringer i arbeidsfeltet. Ta opp utdanningsspørsmål som gjelder det enkelte yrke så som grunn-, etter- og videreutdanning, fagkurs, kompetansestiger. Ha kunnskap om juridiske tema om utdanningene, yrkesutøvelsen og arbeidsområdet. Være pådriver for å øke verdien av yrket. Identifisere konsekvenser av brutalisering av arbeidsmiljøet. Ta initiativ til en yrkesetisk refleksjon og dialog. Gi ut yrkesfaglig informasjon. Etablere faglige nettverk for eksempel gjennom faggrupper Temakurs - Verving - Sterkere med - enn uten... LÆRERVEILEDNING - Side 17 av 39

18 Yrkesfaglig arbeid Yrkesfaglig arbeid forstås som arbeid med de områdene som har betydning for medlemmenes kompetanseutvikling og yrkesutøvelse, hvor tiltakene skal medvirke til å styrke medlemmenes kompetanse og status. Yrkesfaglig arbeid omfatter i grove trekk: Yrkespolitiske spørsmål Yrkesutdanning Etter og videreutdanning Regulering av adgang til yrke og yrkesutøvelse gjennom lover og forskrifter (autorisasjon) Yrkesspesifikke miljø- og belastingsproblemer Yrkesetikk Til samtale/oppgave: Still spørsmål om noen har eksempler - eller gi selv eksempler på hva som kan gjøres for å få i gang yrkesfaglige tiltak/aktivitet i fagforeninger og fylkeskrets etter hva som er seksjonens hovedoppgaver, og hvordan det brukes i vervesammenheng. Yrkespolitisk påvirkningsarbeid Dette er arbeid rettet mot politiske beslutningsorganer for å sikre at arbeidsgiverne prioriterer nødvendige yrkesfaglige tiltak for våre medlemmer. Et eksempel kan være som følger: Det er vedtatt en ny forskrift om legemiddelhåndtering innen kommunehelsetjenesten. Fagforbundet har deltatt i utviklingen av den nye forskriften gjennom møter med saksbehandlere i departementet underveis i arbeidet. I tillegg har vi avgitt høringssvar på forskriftsutkastet. Begge deler er yrkespolitisk påvirkningsarbeid. Fagforbundets utfordring er at den nye forskriften er dårlig kjent i kommunene og på den enkelte arbeidsplass. Lokalt tar derfor våre tillitsvalgte kontakt med sine kommuner med spørsmål om de er kjent med den nye forskriften og for å etterspørre hvilke opplæringstiltak som er planlagt i kommunehelsetjenesten. Alt dette er yrkespolitisk påvirkningsarbeid Seksjonene i fagforeningen kan bidra på en positiv måte i vervearbeidet ved å synliggjøre at Fagforbundet har gode, yrkesfaglige tilbud og en tydelig yrkes- og utdanningspolitikk. Temakurs - Verving - Sterkere med - enn uten... LÆRERVEILEDNING - Side 18 av 39

19 03/06 T E M A 17 Medlemsfordeler For å kunne kontakte nyansatte, andre uorganiserte eller besøke nye arbeidsplasser for å verve medlemmer, vil resultatet bli veldig dårlig dersom du føler at du ikke har noe å tilby. Vi har tidligere snakket om våre verdier og våre politiske målsettinger som viktig argumentasjon i vervearbeidet. Noen potensielle medlemmer vil være opptatt av helt andre ting. Det kan være forsikringsordninger, lønna eller hjelp til å løse andre problemer i arbeidssituasjonen. I våre dager, hvor vi alle er så opptatte, kan det synes som få er interessert i fellesskapet det kan gi å være medlem av en fagforening. For noen grupper er det sosiale fellesskapet likevel viktig. Blant våre medlemmer er det mange i den aldersgruppen hvor dette kan være aktuelt. (Lysarket gir bare noen eksempler) Fordi forholdene kan være forskjellig fra sted til sted, er det viktig å planlegge godt før du oppsøker nye arbeidsplasser. Her kan f. eks. yrke, utdanningsgrad, alder, offentlig eller privat virksomhet være avgjørende for spørsmålene du får. Husk at til slutt er det tilbudet ditt og ikke minst hvordan du fremfører det som vil være avgjørende for om resultatet blir vellykket. MEDLEMSFORDELER Godt skolerte tillitsvalgte på arbeidsplassene Godt yrkesfaglig tilbud Utdanningsstipend Fagbladet Ungdoms- og pensjonistorganisering Juridisk hjelp Gode forsikringsordninger (LOfavør) Til samtale i plenum: Hva er dine erfaringer med vervearbeidet? Hvordan ble du vervet? Hvilke spørsmål får du av de du ønsker å verve? Er det store forskjeller i årsakene til at en person melder seg inn? Kan du si noe om disse årsakene? I Fagforbundet har vi medlemmer på alle nivåer på arbeidsplassene. Vi organiserer alle som jobber på de arbeidsplassene vi har organisasjonsretten til, uavhengig av om de er ufaglærte eller har høyere utdanning. Temakurs - Verving - Sterkere med - enn uten... LÆRERVEILEDNING - Side 19 av 39

20 03/06 T E M A 1 LOfavør - forbundenes eget fordelsprogram Gjennom LOfavør-konseptet får medlemmene en rekke bank- og forsikringstjenester og andre produkter til konkurransedyktige priser. Produktene og tjenestene er i 2010 under endring. I framtida vil konseptet bestå av følgende kategorier: Bank og finanstjenester, energi, reise og opplevelser, telekommunikasjon og privatrett. LOfavør forbundets fordelskonsept Bank og finanstjenester Energi Reise og opplevelser Telekommunikasjon Privatrett Full oversikt over fordelskonseptet finnes på En total oversikt over hele fordelskonseptet finnes i brosjyren - "LOfavør medlemsfordeler for medlemmer av Fagforbundet 2010" - nettsiden Målsettingen med fordelskonseptet er å gi medlemmer en merverdi i medlemskapet. Det skal være med på å understøtte vår hovedmålsetting om ytterligere styrking av posisjonen som den ledende arbeidstakerorganisasjonen i Norge og bidra til flere medlemmer og større medlemslojalitet. Tips til veileder: Her kan du vise filmsnutter du finner på LOfavørs nettsider for å illustrere det du sier. Vis også nettsiden og hva som finnes der spesielt for tillitsvalgte. Det viktige er at LOfavør som medlemsfordel går naturlig inn i den tillitsvalgtes daglige oppgaver. Det er ikke slik at du som tillitsvalgt skal være selger eller forsikringsagent, men bevisstgjøre medlemmer og potensielle medlemmer om de medlemsfordelene som ligger i fordelsprogrammet. Som representanter for Fagforbundet skal fordelsprogrammet løftes fram på banen i ulike situasjoner, på arbeidsplassen, i møtesituasjoner og når vi er ute og verver nye medlemmer - slik at LOfavør blir "en snakkis". Det er mange medlemmer som i dag ikke er klar over hvilke medlemsfordeler de har gjennom LOfavør. En kan da stille spørsmål om vi har gjort jobben vår? Hvis et medlem etter f.eks. to år finner ut at hun har vært dobbeltforsikret, eller at hun kunne ha spart mye på en strømavtale, hvordan vil reaksjonen hennes være? Kan det i det lange løp skade forbundet at vi ikke har presentert fordelskonseptet godt nok? Til samtale i plenum: Still spørsmål om hvordan deltakerne bruker LOfavør i vervearbeidet i dag? Kan det gjøres bedre? I alle fylkene finnes det en LOfavør-komité hvor Fagforbundet har en representant. Gjennom denne Temakurs - Verving - Sterkere med - enn uten... LÆRERVEILEDNING - Side 20 av 39

21 komiteen kan de tillitsvalgte komme med forslag til endringer og forbedringer av eksisterende produkter og tjenester. Finn ut hvem som er LOfavørkontakt i eget fylke, slik at deltakeren kan ta kontakt hvis det er behov for det. Det er viktig at vi som tillitsvalgte får et eierforhold til vårt eget fordelskonsept. Gjennom den påvirkningsmuligheten vi har via de fylkesvise LOfavør-komiteene kan vi gjøre konseptet enda mer attraktivt for våre medlemmer og potensielle medlemmer. Da vil vi også kunne nå målet om at LOfavør skal bli det mest kjente fordelskonseptet blant LO medlemmer (vedtak på LOkongressen 2009) og bidra til at vi får flere medlemmer og større medlemslojalitet. Fagforbundet har tre kollektive ordninger vi må kunne spesielt godt: Kollektiv hjem-forsikring, som er den beste og billigste innboforsikringen som finnes. Det vedgår til og med de andre forsikringsselskapene. Her blir medlemmet trukket kr 65,- pr. måned (for 2012) for en fullverdig innbo og løsøreforsikring. Fagforbundet har også en stønadskasse, som utbetales ved medlemmets død. Her blir medlemmet trukket kr 17,- pr. måned (for 2012). Denne er blitt viktigere etter at den offentlige gravferdsstøtten ble tatt bort. Utbetalingen i 2010 er på kr ,-. FAGFORBUNDETS KOLLEKTIVE ORDNINGER LOfavør Kollektiv hjem - kr 65,- pr. måned (2012) Fullverdi innbo og løsøreforsikring som trekkes over lønn. Stønadskassa - kr 17,- pr. måned (2012) Trekkes over lønn og utbetales ved medlemmets død. I 2010 er utbetalingen kr ,-. Gruppeforsikring - kr 278,- pr. måned (fra ) Kollektiv forsikring med mulighet til reservasjon til alle yrkesaktive medlemmer under 65 år. Er medlemmet over 60 år vil tilbudet om uføredel i forsikringen falle bort. Ingen krav til legeattest eller egenerklæring. Trekkes ikke over lønn - egen regning i posten eller avtale med banken 03/06 T E M A 19 Fagforbundet har fra 1. juli 2006 også en gruppeforsikring som er et godt tilbud til alle de som jobber i harde yrker, hvor uførhet kan bli utfallet før man rekker å få alderspensjon. Denne forsikringen er også i utgangspunktet en kollektiv forsikringsordning, men hvor medlemmet har en mulighet til å reservere seg. Gruppeforsikringen ble innført 1. juli Alle yrkesaktive medlemmer under 65 år vil få dette tilbudet. Er du over 60 vil tilbudet om uføredel i forsikringen falle bort. Det er viktig at den som verver vet at man kan reservere seg fra å delta i denne ordningen, dersom man av en eller annen grunn ønsker det. Medlemmet betaler for denne selv - en blir ikke trukket i lønn som for kollektiv hjem og Temakurs - Verving - Sterkere med - enn uten... LÆRERVEILEDNING - Side 21 av 39

22 stønadskasse. Forsikringen blir prisjustert med små endringer årlig og koster kr 278,- pr. måned (for 2012). Når vi er ute og verver er det viktig å ha med seg informasjon om hvordan forsikringen tegnes og hvordan en kan reservere seg. Reservasjonen skjer ved at man fyller ut en reservasjonserklæring som følger med informasjonen om gruppeforsikringen som ligger i velkomstpakka. Til slutt er det viktig å minne om at det finnes et eget kurs om LOfavørs fordelskonsept hvor deltakerne blir bedre kjent med de ulike produktene, samt lærer å bruke disse i verve- og medlemsoppfølgingsarbeidet. Det anbefales at en tar dette kurset i tillegg til det kurset deltakerne er på nå. Temakurs - Verving - Sterkere med - enn uten... LÆRERVEILEDNING - Side 22 av 39

23 03/06 T E M A 20 Medlemsservice Vi har tidligere i dette kurset så vidt vært inne på begrepet medlemsservice. Medlemsservicen vil være avgjørende for hvordan medlemmet oppfatter Fagforbundet. Det er viktig å merke seg at medlemsservicen ikke bare må være god ved innmeldelsen, men den må følge medlemmet i hele den tiden de er medlemmer. Først da har vi oppnådd det vi ønsker, nemlig at nye medlemmer skal få andre til å melde seg inn, samt at de skal fortsette som medlemmer i Fagforbundet og LO, selv om de skifter arbeidssted. MEDLEMSSERVICE Holde Fane2-ansvarlig orientert om medlemmer på egen arbeidsplass. Adresse, både og bostedsadresse Seksjonstilhørighet Sluttet i jobb Byttet arbeidsplass Avtaleområde Medlemsregisteret vårt, Fane2, er et viktig hjelpemiddel i medlemsservicen. Det inneholder mange opplysninger om medlemmet, som bl.a. arbeidssted, stilling, seksjonstilhørighet og avtaleområde. Ved hjelp av medlemsregisteret sørger vi for å få registrert kontingent og f. eks få sendt riktig fagblad til det enkelte medlem. Ved hjelp av medlemsregisteret skal den enkelte fagforening også sørge for at medlemmer blir overført til ny fagforening dersom de flytter eller skifter jobb. De plasstillitsvalgte har sannsynligvis ikke ansvaret for gjøre disse endringene i registeret, men de er ofte de nærmeste til å kunne fortelle fagforeningens Fane2-ansvarlige hva som har skjedd med medlemmet. Til samtale i plenum: Hvordan vil du definere god medlemsservice? Hvordan må fagforening og tillitsvalgte jobbe for å gi god kvalitet på servicen til medlemmene? Vi har satt oss høye vervemål. Vi har også en målsetting om at det enkelte medlem føler seg bedre ivaretatt gjennom en bedre medlemsservice. Et kritisk punkt i forhold til medlemsservicen er når et medlem slutter eller skifter jobb. Da må det skje en del endringer i registeret og den eneste kilden vi har til å få disse opplysningene er medlemmet selv. Det hender ofte at de glemmer å gi beskjed til oss, så her kan plasstillitsvalgte være til stor hjelp. Dersom dere hører at et medlem skal slutte, bør dere oppsøke vedkommende og høre om de fortsatt ønsker medlemskap, hvor de skal flytte, hvor de skal jobbe, osv. Diskusjonsspørsmål: Hvorfor er det viktig for medlemmet at registeret er mest mulig riktig til en hver tid? Hvorfor er det viktig for deg som tillitsvalgt? Finnes det noen rutiner for denne typen oppfølging i din fagforening? Disse opplysningene kan dere sende videre til den som er ansvarlig for oppdateringen av medlemsregisteret. Temakurs - Verving - Sterkere med - enn uten... LÆRERVEILEDNING - Side 23 av 39

24 Dette gjelder også for medlemmer som blir pensjonister eller på annen måte går ut av jobben sin. Vi kan si det slik at du som tillitsvalgt har ansvar for å gi god service til medlemmet helt til hun eller han har oppdatert sine medlemsopplysninger og fortsatt er godt ivaretatt av et annet organisasjonsledd i forbundet eller et annet LO forbund. På denne måten vil vi kunne beholde flere av medlemmene våre over en lengre periode. Temakurs - Verving - Sterkere med - enn uten... LÆRERVEILEDNING - Side 24 av 39

25 03/06 T E M A 03/06 T E M A 03/06 T E M A Informasjon Vi skiller mellom informasjon og kommunikasjon. Som tillitsvalgt er det din oppgave, å sørge for en god og tilstrekkelig informasjon til medlemmene du har ansvaret for. Det er også viktig at du kommuniserer med dem på en måte som inngir tillit og dermed lyst til å være medlem i Fagforbundet. Når vi skal på vervebesøk, er måten vi kommuniserer og argumenterer på svært viktig for resultatet. Vi må være bevisst på at vi representerer Fagforbundet, og det inntrykket vi gir kan være avgjørende for om det potensielle medlemmet velger å bli medlem eller ikke. VI SKILLER MELLOM: Informasjon Enveis-kommunikasjon Henge opp plakater Dele ut materiell INFORMASJON: Kommunikasjon Toveis-kommunikasjon Vervesamtaler Innledninger Informasjon kan du gi på forskjellige måter. Det kan du gjøre ved å henge opp plakater eller sende brev til medlemmene. Du kan også dele ut materiell dersom du finner at dette er den beste måten. Velger du å overrekke materiellet personlig, vil du kunne både informere og snakke med medlemmene samtidig. Det er en god måte å informere på fordi kontakten du som tillitsvalgt har med medlemmene er det aller viktigste du gjør som representant for Fagforbundet på arbeidsplassen. Dersom medlemmet har spørsmål de gjerne vil ta opp ved en slik anledning er det viktig at du noterer disse og kommer tilbake til det, dersom du ikke kan svare med en gang. Men husk, har du lovet å komme tilbake må du huske å gjøre dette. I tillegg må vi ha forberedt oss godt for et sånt besøk. Vi må kunne svare på de spørsmålene vi får, eller vi må love å finne ut av det blir spurt om og gi snarlig tilbakemelding. Når man skal ut og verve er det viktig å ha med seg oppdatert og riktig materiell å dele ut til potensielle medlemmer for informasjon. Det er også av avgjørende betydning at du kjenner godt til innholdet i det materiellet du har med deg. Vi skal vise hva forbundet jobber med, har som mål, prioriteringer, satsingsområder osv. på en best mulig måte. Vi må alltid huske på at potensielle medlemmer skal oppleve at de får noe igjen for kontingenten. Det er likevel du som tillitsvalgt som er den viktigste markedsføreren av Fagforbundet. Det er den jobben tillitsvalgte gjør som skal få nåværende og potensielle medlemmer til å forstå at de trenger Fagforbundet, og KOMMUNIKASJON: VERVEARBEID ER Å: Informere og profilere Fagforbundet på en positiv måte for medlemmer og for potensielle medlemmer. Temakurs - Verving - Sterkere med - enn uten... LÆRERVEILEDNING - Side 25 av 39

26 det vi har å tilby. Jobben tillitsvalgte gjør skal vise at våre tjenester tilfredsstiller viktige behov og ønsker hos medlemmene. Temakurs - Verving - Sterkere med - enn uten... LÆRERVEILEDNING - Side 26 av 39

27 03/06 T E M A 03/06 T E M A Kommunikasjon Når du har fått nye kolleger og skal ut og verve, er det viktig at forbereder deg godt til besøket. Du er Fagforbundets representant på stedet, og hvordan du fremtrer kan bli avgjørende for om den nyansatte vil bli medlem. Det er viktig å kunne lytte aktivt når du kommuniserer med andre. Det er ikke så lett, og vi trenger øvelse i dette alle sammen. Når vi kommuniserer med en person eller en gruppe, er det viktig at den som mottar budskapet føler seg betydningsfull. Vi skal forstå deres behov slik at de opplever at dette er noe for meg. Vi må snakke med, ikke til. Vi må prøve å treffe hjertet, ikke bare fornuften. Før vi gjennomfører et vervebesøk er det viktig at vi gjør oss opp et bilde av den eller de vi skal snakke med. Det er også viktig at du tenker igjennom din egen rolle i disse sammenhengene. Hva forventer de av deg? Når du har gjennomført flere vervesamtaler, vil dette bli enklere for deg. "Øvelse gjør mester", heter det jo. Søk informasjon om de du snakker med: Hvor jobber de? Hva er de opptatt av? Hva vet de om Fagforbundet? Hva forventer de av meg? Hvordan skal jeg gi de lyst til å bli medlem? ANALYSER DEN/DE DU SKAL SNAKKE MED: Hvor jobber de? Hva er de opptatt av? Hva vet de om Fagforbundet? Hva forventer de av meg? Hvordan skal jeg gi dem lyst til å bli medlem? I tillegg til dette er ferdigheter for aktiv lytting og egne holdninger viktig. Stikkord her er: Øyekontakt Bekrefte kontakten Klargjøre og stille spørsmål Gjenta budskapet med egne ord Unngå avbrytelser AKTIV LYTTING Øyekontakt Bekrefte kontakten Klargjøre og stille spørsmål Gjenta budskapet med egne ord Unngå avbrytelser Temakurs - Verving - Sterkere med - enn uten... LÆRERVEILEDNING - Side 27 av 39

28 03/06 T E M A 03/06 T E M A 03/06 T E M A Videre må du huske at kroppsspråket avslører deg. Du skal være Høflig, men overbevisende Åpen Avslappet Vennlig Oppmerksom Positiv Engasjert Når du snakker med en gruppe gjelder de samme reglene som vi allerede har vært inne på. Husk likevel at det er lett å snakke til, og ikke med i slike sammenhenger. Det finnes derfor noen regler som du bør lære deg å bruke når du snakker til en forsamling: VÆR BEVISST KROPPSSPRÅKET DITT Du skal være: Høflig, men overbevisende Åpen Vennlig Oppmerksom Positiv Engasjert DOBBELTKOMMUNIKASJON Vær inkluderende Søk kontakt med alle Appeller til dialog Ikke snakk folk i senk Bruk spørsmål Vær ydmyk For å få til en dialog må du huske å si før du begynner at de gjerne må bryte av med spørsmål underveis. Får du ingen spørsmål, kan du få til dialogen ved å spørre deltakerne. Får du ingen svar, må du svare selv. Det er svært viktig for deg som verver å få til denne dialogen, fordi du da lærer hva den enkelte er opptatt av, og du vil da vite hvilke opplysninger som viktige for det potensielle medlemmet å få. Dersom du føler deg usikker og er redd du ikke kan svare på spørsmålene eller "kommer ut av det" hvis du blir avbrutt, skal du vite at du behøver ikke svare på spørsmålene der og da, men love å komme tilbake til det, dersom det er noe du ikke vet. Når andre spør deg, vil oppmerksomheten flyttes fra deg til de andre, og dette vil kunne virke beroligende på deg, dersom du i utgangspunktet føler deg litt nervøs for oppgaven. SAMTALE MED EN GRUPPE Vær inkluderende Søk kontakt med alle Appeller til dialog Ikke snakk folk i senk Bruk spørsmål Vær ydmyk Temakurs - Verving - Sterkere med - enn uten... LÆRERVEILEDNING - Side 28 av 39

29 03/06 T E M A 03/06 T E M A Innvendinger/motargumenter Det kommer alltid innvendinger. Det er viktig å ta innvendinger på alvor, og det kan faktisk være et tegn på at folk lytter til det vi sier og er interessert. Selvfølgelig kan det også bare være for å kverulere, men uansett - vi tar innvendinger og motargumenter på alvor og svarer på en skikkelig måte. Dersom du får innvendinger kan dette være et godt tegn. Det betyr at den du snakker med er engasjert. Det er ikke sikkert at medlemmer du verver er enige i alle argumentene dine. Da er det veldig viktig at du finner den delen i tilbudet vårt som er viktig for den du har tenkt å verve. For eksempel vil alle arbeidstakere ha behov for en sterk organisasjon som kan forhandle lønn for dem, og ellers stille opp dersom de skulle få problemer. En ting å tenke over er at noen klarer du kanskje aldri å få organisert, kanskje grunnen til at de ikke vil organisere seg er utenforliggende årsaker. (Eksempel: mannen min vil ikke at jeg skal organisere meg.) Dersom du får motargumenter skal du: Innta en positiv holdning Lytteaktivt Være sikker på at du forstår budskapet Omformulere spørsmålet dersom du er usikker Svare rolig og overbevisende Bruke gode eksempler i din argumentasjon Avklare feiloppfatning av fakta Legg vekt på å møte innvendinger og motargumenter med argumenter som understreker vår fordel - ikke snakk dårlig om andre. Godta at innvendingen er der, og husk at følelser er forskjellig og ingen kan overbevises om at dine følelser er de rette. Og husk at du ikke alltid må vinne alle diskusjoner. MOTARGUMENTER Du skal: Innta en positiv holdning Lytte aktivt Være sikker på at du forstår budskapet Omformulere spørsmålet dersom du er usikker Svare rolig og overbevisende Bruke gode eksempler i din argumentasjon Avklare feiloppfatning av fakta. HVA ER EN HOLDNING? Positiv Jeg får hjelp når jeg trenger det Jeg blir med i fellesskapet Jeg får en god forsikring Alle får det bedre når vi står sammen Jeg vil ha høyere lønn Negativ Jeg tror ikke dere kan hjelpe meg Jeg vil ikke støtte Arbeiderpartiet Jeg vil ikke skifte forsikring Sånne som oss organiserer oss ikke Jeg får samme lønn, og det er for dyrt å være organisert Den avgjørende tanken. Mannen min vil ikke at jeg skal organisere meg. Forslag til diskusjon: Hva gjør vi når vi møter tillitsvalgte eller medlemmer med helt andre holdinger enn det Fagforbundet står for? Tips til veileder: Her er det også greit å henvise til forbundets hefte for tillitsvalgte: Argumenter og motargumenter - Hva svarer du når de vanskelige spørsmålene kommer? Temakurs - Verving - Sterkere med - enn uten... LÆRERVEILEDNING - Side 29 av 39