Landsstyremøtet 6. og 7. mai 2011:

Transkript

1 Landsstyremøtet 6. og 7. mai 2011: Macintosh HD:Users:OML:Downloads: LS_protokoll.doc Til stede: Tale-, forslags- og stemmerett: Sentralstyret: Kristin Halvorsen Audun Lysbakken Bård Vegar Solhjell Silje Schei Tveitdal Jan Olav Andersen Ingrid Fiskaa Gülay Kutal Snorre Valen Bjørn Kjensli Olav Magnus Linge Rolf Jørn Karlsen (vara) Direktevalgte landsstyrerepresentanter: Petter Eide Marthe Hammer Dag Seierstad Hasan Ajnadzic Oddny Miljeteig Marta Valdes Landsstyrerepresentanter: Roy Eilertsen Rannveig Kvifte Andresen Nora Fjelddalen Christian Haugen Hans Olav Lahlum Runar Gravdal Lars Egeland Unni Wærstad Thore Wiig Andersen Mali Tronsmoen Steinar Nørstebø Hege Lothe Elin Kvikshaug Berntsen Jan Olsen Ole Kristian Johansen (vara for Trond Martin Sæterhaug) Marius Jøsevoll (vara for Kirsten Hasvoll) Kirsti Bergstø (3. vara for Johnny Ingebrigtsen) Forfall: Oddrun Årflot, Trond Martin Sæterhaug, Kirsten Hasvoll og Johnny Ingebrigtsen

2 Kirsti Bergstø ble valgt som 3. vara av årsmøtet i Finnmark SV, men ved en inkurie kom hun ikke med i Landsmøtepapirene. Forslag til vedtak: Partisekretæren foreslår at landsstyret velger Kristi Bergstø til 3. vararepresentant for Johnny Ingebrigtsen. Vedtak: Landsstyret velger Kirsti Bergstø til 3. vararepresentant for Johnny Ingebrigtsen. Permisjonssøknader: Oddny Miljeteig innvilges permisjon fra til fredag Bård Vegar Solhjell innvilges permisjon fra kl til fredag og hele lørdag Audun Lysbaken innvilges permisjon fra kl til Rolf Jørn Karlsen innvilges permisjon fra kl fredag Jan Olsen innvilges permisjon fra kl lørdag Olav Magnus Linge innvilges fleksibel permisjon lørdag for å delta på SUs landsstyremøte. Rolf Bersås innvilges permisjon fra kl lørdag og ut møtet LS 10/11 Dagsorden, tidsplan og konstituering Forslag fra partisekretæren til landsstyret: Dagsorden Sak 10/11 Sak 11/11 Sak 12/11 Sak 13/12 Sak 14/12 Konstituering Den politiske situasjonen Oversendte landsmøteuttalelser Utvalg Eventuelt Tidsplan Fredag 6. mai 11.00: Konstituering 11.30: Fordelingsmeldinga, ved Inga Marte Thorkildsen 12.00: Lunsj 13.00: Forslag til behandling av oversendte landsmøteuttalelser, ved Silje Schei Tveitdal 13.05: Debatt om oversendte landsmøteuttalelser og andre foreslåtte uttalelser (inkludert en uttalelse om fordeling) 15.00: Pause 15.15: Nordområdepolitikk, ved Kjersti Markusson 15.35: Debatt 16.30: Forslag til mandat og sammensetning av SVs nasjonale utvalg, ved Silje Schei Tveitdal 16.40: Debatt 17.15: Pause 2

3 17.30: Innledning om den internasjonale situasjonen, ved Petter Eide 19.00: Slutt Lørdag 7. mai 10.00: Landsstyrets rolle og arbeidsform (lukket sekvens) 12.00: Den politiske situasjonen, ved Kristin Halvorsen 12.45: Lunsj 13.30: Debatt 14.30: Vedtak 15.00: Slutt Konstituering Dirigenter Nora Fjelddalen, Oslo Jan Olav Andersen, sentralstyret Redaksjonskomite Snorre Valen, sentralstyret (leder) Oddny Miljeteig, direktevalgt Petter Eide, direktevalgt Marius Jøsevold, Nordland Hege Lothe, Sogn og Fjordane Protokollunderskrivere Mali Tronsmoen, Vest- Agder Steinar Nørstebø, Hordaland Sekretærer Jan Olsen, Troms Lene Aure Hansen, partikontoret Vedtak: Dagsorden, tidsplan og konstituering ble godkjent. Landsstyreprotokollen fra 24. mars ble godkjent. Sentralstyreprotokollene fra 4. april tas til orientering. Vedtak: Landsstyret vedtar å følge det forrige landsstyrets forretningsorden på dette møtet. Ny forretningsorden settes opp som sak på neste ordinære landsstyremøte. Sak 11/11 Den politiske situasjonen Innledning ved Kristin Halvorsen. Til debatten: Christian Haugen, Rolf Jørn Karlsen, Mali Tronsmoen, Gülay Kutal, Marta Valdes, Steinar Nørstebø, Hans Olav Lahlum, Silje Schei Tveitdal, Unni Wærstad, Karin Andersen, 3

4 Rannveig Kvifte Andresen, Hasan Ajnadzic, Lars Egeland, Hege Lothe, Elin Kvikshaug Berntsen, Olav Magnus Linge, Dag Seierstad, Gülay Kutal, Alf Holmelid, Heikki Holmås og Audun Lysbakken Kristin Halvorsen oppsummerte. Fordelingsmeldinga: Innledning ved Inga Marte Thorkildsen. Til debatten: Gülay Kutal, Odny Miljeteig, Hasan Ajnadzic, Heikki Holmås (replikk), Ola Kristian Johansen, Lars Egeland, Bjørn Kjensli, Inga Marte Thorkildsen (replikk), Bjørn Kjensli (svarreplikk), Kyrre Lekve, Aksel Hagen, Rannveig Kvifte Andresen, Karin Andersen, Elin Kvikshaug Berntsen, Unni Wærstad, Karin Andersen, Silje Schei Tveitdal, Audun Lysbakken, Ola Kristian Johansen (replikk), Audun Lysbakken (svarreplikk), Kristin Halvorsen, Elin Kvikshaug Berntsen (replikk), Kristin Halvorsen (svarreplikk), Kirsti Bergstø, Karin Andersen (replikk), Kirsti Bergstø (svarreplikk), Steinar Nørstebø, Marianne Borgen, Kristin Halvorsen(replikk), Karin Andersen (replikk), Marianne Borgen (svarreplikk), Marthe Hammer, Olav Magnus Linge, Heikki Holmås, Marta Valdes, Gülay Kutal, Ingrid Fiskaa, Jan Olsen, Karin Andersen, Lars Egeland, Bård Vegar Solhjell Inga Marte Thorkildsen oppsummerte. Nordområdepolitikk: Innledning ved Kjersti Markusson. Til debatten: Alf Holmelid, Marta Valdes, Jan Olsen, Tora Åsland, Marius Jøsevold, Audun Lysbakken, Tore Wiig Andersen, Aksel Hagen, Bård Vegar Solhjell, Heikki Holmås, Rolf Bersås, Kirsti Bergstø, Kristin Halvorsen, Bjørn Kjensli, Unni Wærstad Kjersti Markusson oppsummerte. FØLGENDE UTTALELSER BLE FREMMET: 1. Ny vekst i Nord-Norge Forslagsstiller: Silje Schei Tveitdal 2. Bekjemp forskjellene, offensiv mot barnefattigdom Forslagsstillere: Inga Marte Thorkildsen, Audun Lysbakken, Karin Andersen og Heikki Holmås 1. NY VEKST I NORD-NORGE Forslagsstiller: Silje Schei Tveitdal Den rødgrønne regjeringen sa nei til oljeboring i de verdifulle og sårbare havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Det er en viktig seier for miljøet og de lokale vekstnæringene innenfor reiseliv og fiskeri. Helt i tråd med SVs ønsker, vil regjeringen fortsette kunnskapsinnhenting om havområdene, herunder studier av nye satsninger på reiseliv og fisk. Den omfattende kunnskapsinnhentinga må gi oss kunnskap som bidrar til fortsatt god forvaltning av våre fiskeriressurser og ny kunnskap om 4

5 mulighetene for en bærekraftig nærings- og samfunnsutvikling i Nord-Norge. Kunnskapsmiljøer i landsdelen må gjøres til aktive medspillere for sikrer utnyttelse av den lokale kunnskapen. SV vil satse på ny og miljøvennlig vekst i Nord-Norge. Landsdelen har noen av landets rikeste naturressurser, og det er avgjørende at næringspolitikken legger opp til en bærekraftig utvikling av landsdelen. Samtidig må tilbys gode og relevante utdanningsmuligheter i landsdelen. SV vil støtte og belønne samarbeid mellom forsknings- og utdanningsinstitusjoner og næringslivsaktører. Universiteter og høgskoler vil kunne bidra med spisskompetanse innen forskning og utdanning, mens næringslivsaktører vil kunne bidra med uvurderlig operativ erfaring. Industri, fornybar energi og infrastruktur Nord-Norge har en stolt industrihistorie og har i dag en teknologisk ledende industri i flere bransjer. Mange bedrifter har kompetanse som er relevant for å sikre ny posisjoner i det voksende markedet for miljøteknologi. For å utnytte dette potensialet må Nord-Norge sikres bedre tilgang til nasjonale satsinger innen grønn energi og teknologi slik at det skapes næringsklynger som kobler kapital, kunnskap og ressurser i landsdelen. SV i regjering har etablert et internasjonalt senter for klima og miljø (Framsenteret) og styrket viktige utdanningstilbud i landsdelen. SV vil: Sikre nødvendig utbygging av linjenettet for overføring av kraft fra Nord-Norge og støtte til ny fornybar energiproduksjon i Nord-Norge og småskala energi i Lofoten, Vesterålen og Senja Øke satsingen på grønne teknologier og miljøvennlig produksjon i industrien basert fornybar energi Sikre kapital og kompetanse som bidrar til utvikling av mineralressurser med høye miljøkrav Etablere ordninger som gir næringslivet økt tilgang på forskning og utvikling fra høyskoleog forskningsmiljøer. Styrke desentralisert utdanning Etablere flere statlige kompetansearbeidsplasser også utenfor de store sentra Sikre regionale ringvirkninger av olje- og gassutvinning utenfor landsdelen Etablere et nasjonalt senter for oljevernteknologi med basis i miljøet i Vesterålen Nord-Norge trenger et samferdselsløft med en ekstra styrking og rassikring av veinettet. Jernbanen i nord må styrkes og bygges ut mot våre naboland. Flytilbudet må forbedres Fiske og fiskeforedling SV vil ha en radikal omlegging av fiskeripolitikken for å sikre at landsdelens fiskeriressurser kommer kystsamfunnene til gode. Det krever blant annet at det legges til rette for en moderne kystflåte. SV ønsker å utvikle foredlingsindustrien for å sikre ilandføring og god råvarepris på fisken. En nasjonal strategi for ferskfisk vil sikre og skape mange nye arbeidsplasser. Nord-Norges har klimatiske fortrinn og et stort oppdrettspotensial som kan gi nye arbeidsplasser og sikre bosetting i distrikter med svakt næringsgrunnlag. SV vil: Bygge ned den kapital- og drivstoffkrevende flåten til fordel for mindre ressurskrevende og mer miljøvennlige fartøyer Støtte arbeidet med utvikling av nisjeprodukter og spesialprodukter som kan bidra til at fiskeindustrien kan gi en bedre råvarepris 5

6 Nord-Norge må prioriteres ved tildeling av nye konsesjoner innen oppdrett. Bekjempe all sosial dumping i fiskeribransjen Øke innsatsen for å stoppe spredning av kongekrabbe vest for Nordkapp. Dette gjøres ved at kvotene i det kvotebelagte området økes, økt uttak av hunnkrabbe og skadet krabbe Reiseliv, natur og kultur Nord-Norge har et stort fortrinn i form av unik natur og kulturlandskap. Reiselivsnæringen sysselsetter mange allerede i dag og er i stadig vekst. SV vil bidra til økt sysselsetting ved å satse ytterligere på reiseliv. Det viktig at reiselivsbedrifter i landsdelen har tilgang til lokal kapital og kompetanse, slik at de kan utvikle nye tilbud. SV i regjering har etablert satsinger på verdiskaping knyttet til naturområder og kulturarv. SV vil: Styrke og bedre koordinert markedsføringen av Nord-Norge som reisemål. Gjøre det enklere å få turistvisum fra Russland Styrke etablerte kunst- og kulturinstitusjonene slik at de er i stand til å utvikle og skape samhandlingen mellom kultur og næringsaktører Styrke reiselivsutdanningen basert på den unike kulturen og naturen i landsdelen Bidra til å utvikle attraksjoner og infrastruktur for regionalt reiseliv Øke de regionale ringvirkningene av Hurtigruten som flaggskip for reiselivsnæringen. Øke satsingen på lokal kompetanseutvikling, næring og verdiskaping i verdensarvområde og andre vernede områder Behandles på neste landsstyremøte, sammen med landsmøteuttalelsene U20 og U34 (i sak 12/11) 2. BEKJEMP FORSKJELLENE, OFFENSIV MOT BARNEFATTIGDOM! Forslagsstillere: Audun Lysbakken, Karin Andersen, Heikki Holmås og Inga Marte Thorkildsen SVs landsstyre er glad for at klasseskillene i Norge er redusert etter at den rødgrønne regjeringa fikk flertall i Innføring av skatt på aksjeutbytte i kombinasjon med en mer rettferdig formueskatt betyr at de rikeste betaler mer skatt. Samtidig har de aller fleste lønnstakere fått lavere skatt gjennom lettelser i minstefradrag og redusert marginalskatt på arbeidsinntekter. Det er en klar nedgang i antallet personer med lavinntekt fra 2008 til 2009, bl.a. som følge av regjeringas heving av minstetrygdene. I tillegg har Norge Europas laveste ledighet, noe som styrker lønnstakernes stilling. SVs landsstyre mener likevel at det er for store klasseskiller i Norge. Forskjellen i levealder mellom øst og vest i Oslo er på opptil 13 år. De rikeste i Norge eier en like stor andel av verdiene som de gjorde på 1920-tallet. Vi har et stort antall fattige barn, og det er blitt flere økonomisk utsatte barn i 6

7 Norge de siste ti åra. Særlig barn av innvandrere og enslige mødre er utsatt for fattigdom og vedvarende lavinntekt. Tiltakspakke mot barnefattigdom Når regjeringa nå skal legge fram en stortingsmelding om fordelingspolitikken, forventer SVs landsstyre offensiv politikk. Regjeringa må ha som uttrykt mål at forskjellene i Norge skal minke også i framtida. Den økonomiske politikken må understøtte dette. Samtidig vil SV foreslå en tiltakspakke mot barnefattigdom, som særlig retter seg mot å gi fattige barn mulighet til å delta på lik linje med andre barn. SV vil: 1. Avvikle kontantstøtten for 2-åringer 2. Starte et landsomfattende program kalt Jobbsjansen (Ny sjanse), rettet mot å få innvandrerkvinner i arbeid 3. Innføre en ordning med aktivitetskort og etablere en nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom 4. Satse videre på gratis kjernetid i barnehagene og forsvare maksprisen 5. Innføre en variert og gratis heldagsskole, kombinert med makspris på SFO Statistikkene som viser hvor mange fattige barn det fins i Norge, har noe ulike måter å måle fattigdom på. Uansett målemetode, er det avgjørende å forstå at fattigdom i Norge først og fremst handler om ikke å ha råd til det andre har råd til og om utestenging fra viktige sosiale arenaer. Undersøkelser tyder på at det er mer belastende for et barn enn for en voksen å oppleve langvarig fattigdom. Både fysisk og psykisk helse påvirkes, og sannsynligheten for at man ender opp som fattig i voksen alder er mer enn dobbelt så stor som for andre grupper. Underreguleringen av barnetrygden, som har pågått siden 1996, har betydning for hvor mange barn som havner i lavinntektsgruppa. SV ber regjeringa utrede en omlegging av barnetrygden slik at den blir et bedre virkemiddel i kampen mot barnefattigdom. Et mulig grep kan være å skattlegge barnetrygden, kombinert med en heving av satsen og økning av bostøtten for barnefamilier. Statistikken over lavinntekt i Norge fanger ikke opp betydningen av gratis og universelle velferdsgoder som barnehager, mens for eksempel kontantstøtten slår positivt ut, selv om den bidrar til å støte kvinner varig ut fra arbeidslivet. Nye undersøkelser viser imidlertid at verdien av offentlige tjenester er særlig stor for de 10 pst. nederst i inntektsfordelingen. Gode, gratis og universelle velferdsordninger har derfor stor betydning både for fordelingspolitikken og for å bekjempe fattigdommen. Barnehagene står her i en særstilling. Fordelingsutvalget viste hvor viktig gode barnehager er for å redusere fattigdom og forskjeller, særlig på lang sikt. Dette er helt i tråd med hva SV har hevdet og styrker argumentasjonen for en fortsatt satsing på barnehager. I dag betaler en familie med ett barn i privat barnehage kroner mindre i året enn de gjorde før maksprisen ble innført. Vi har opprettet flere barnehageplasser og tilbyr gratis kjernetid i bydeler med mange minoriteter. Vi bruker over 28 milliarder kroner på barnehagene, mot fem milliarder i 2001! Tidlig innsats, arbeid og mulighet til å delta SVs landsstyre mener det nå må tas nye, offensive grep mot barnefattigdommen. Kontantstøtten, kulturelle tradisjoner og utgiftene til barnehageplass er fortsatt med på å holde mange av de mest utsatte barna unna barnehagene. Tidlig innsats, i barnehager, skole og helse, er avgjørende for et inkluderende Norge. Samtidig har mange av de økonomisk utsatte barnefamiliene dårlig tilknytning til arbeidslivet. SV er særlig opptatt av at innvandrermødre må ut i arbeid og aktivitet. Det vil gi familien økte inntekter, samtidig som barna kommer i barnehagen. SV vil derfor gjennomføre forslaget om å etablere Jobbsjansen som en permanent ordning. Tiltak i NAV må bli mer treffsikre og gi mulighet 7

8 til reell kvalifisering. Overgangsstønaden må endres, slik at mottakerne får tilbud og plikt til å delta i kvalifiseringstiltak når barna kan gå i barnehage. Et tilsvarende tilbud må gjelde nye foreldre som ikke har trygderettigheter. Arbeidslinja må bli reell, inkluderende og i større grad gi folk kvalifisering og mulighet til kompetanseheving. SV vil at arbeidsledige skal ha mulighet til å ta videregående opplæring, fag og svennebrev mens de går på ledighetstrygd. Fattige barn må få mulighet til å delta i fritidsaktiviteter. SV ønsker en nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom, og innføring av et landsomfattende aktivitetskort. SV ønsker også nasjonale satser for sosialhjelpa, men er foreløpig langt unna å få flertall for dette. Et minstekrav må likevel være at dagens lovverk oppfylles for sosialhjelpsmottakerne. Det må bli slutt på at sosialhjelpsmottakere systematisk utsettes for lovbrudd, slik Helsetilsynet har avdekket (Rapport 4:2011). SV vil også jobbe for et forbud mot å avkorte barnetrygden mot sosialhjelpa. Videre prioriterer vi økte ressurser til kvalifiseringsprogrammet, flere tiltaksplasser, styrking av ordningen med lønnstilskudd og etablering av NAV-ombud. SV vil fortsette å styrke barnevernet. En politikk for mindre forskjeller Kamp mot arbeidsledighet, sosial dumping og privatisering er avgjørende for å bekjempe ulikhet. SV skal stå i fremste rekke for et inkluderende arbeidsliv og mot sosial dumping. SV vil fortsette kampen for et rettferdig og progressivt skattesystem som sikrer at alle betaler etter evne. SV vil gå imot skattelette til privilegerte grupper, og gå for skattelette til lavtlønte. Dette er viktig for de det gjelder, samtidig som det vil kunne bidra til at flere jobber mer og at færre jobber svart. En skattefinansiert offentlig velferdsstat med universelle ordninger som gjelder for alle, er viktigst for familier med lav inntekt. Samtidig betyr velferdsstaten at alle har et sikkerhetsnett i tilfelle noe uforutsett skulle skje. Velferdsstaten gir økt trygghet for hele befolkningen. Større klasseskiller gir flere fattige, mindre samhold, mer uhelse, mer kriminalitet og mindre velferd for innbyggerne. SVs landsstyre krever at regjeringa slår fast at klasseskillene skal fortsette å minke også i åra framover. Kampen mot barnefattigdom må stå øverst på lista. Endre tittel til: Kamp mot klasseforskjeller, offensiv mot barnefattigdom! Endre første setning, i første avsnitt: Forskjellene i Norge er redusert etter at den rødgrønne regjeringa tredje setning, første avsnitt, erstatt betyr med gjør Endre første setning, andre avsnitt til: Likevel er det for store klasseskiller i Norge. Stryke siste del av fjerde setning i andre avsnitt: og det er blitt flere økonomisk utsatte barn i Norge de siste ti åra. Erstatt tredje avsnitt med: Regjeringa skal legge fram en stortingsmelding om fordelingspolitikken. Målet må være at forskjellene i Norge skal minke også i framtida. Den økonomiske politikken er det viktigste 8

9 virkemiddelet for dette. SV foreslår en målrettet tiltakspakke mot fattigdom, som særlig retter seg mot å gi fattige barn mulighet til å delta på lik linje med andre barn. Endringsforslag fra Unni Wæstad: Legg til ny setning side 2, tredje avsnitt: Lovfestet rett til heltid og kampen mot ufrivillig deltid er et viktig og avgjørende grep for å gi kvinner, barn og familien stabil økonomi. Endringsforslag fra Oddny Miljeteig: Tiltakspakken mot barnefattigdom endres til: 1. Barnetrygden må doblast 2. Sosialhjelpsssatsane må regulerast til SIFO nivå som nasjonal minstestandard 3. Barnetrygda må ikkje avkortas mot sosialhjelp 4. Avvikla kontantstøtta for 2-åringar 5. Som punkt 2 i det opprinnelige forslaget 6. Etablera nasjonal tiltakspakke mot barnefattigdom 7. Som punkt 4 i det opprinnelige forslaget med følgende tillegg: med inntektsgradering 8. Som punkt 5 i det opprinnelige forslaget Endringsforslag fra Gülay Kutal: Legge til et punkt til i tiltakspakken mot barnefattigdom: - Øke barnetrygden og bostøtten for barnefamilier Endringsforslag fra Gülay Kutal: Endre pkt 3 i tiltakspakken mot barnefattigdom slik at det lyder: - Innføre en ordning med aktivitetskort til alle barn og etablere en nasjonal Endringsforslag fra Gülay Kutal: Endre innvandrerkvinner til flere kvinner i pkt 2 i tiltakspakken mot barnefattigdom. Endringsforslag fra Gülay Kutal: Stryke kuturelle tradisjoner i andre linje under Tidlig innsats Endringsforslag fra Gülay Kutal: Endre Fattige barn må få mulighet til å delta i fritidsaktiviteter til Alle barn må få mulighet Endringsforslag fra Gülay Kutal: Endre rekkefølgen i tiltakspakken slik at Avvikle kontantstøtten for 2-åringer kommer sist ikke først. Endringsforslag fra Jan Olsen: Erstatt pkt 3 med følgende: Innføre ordning med søkbare midler til målrettede kommunale tiltak rettet mot fritidsaktiviteter og kulturelle tiltak for barn. Endringsforslag fra Hasan Ajnadzic: Tillegg i pkt 2 etter arbeid : som en del av voksenopplæringstilbudet Endringsforslag fra Hasan Ajnadzic: Tillegg i pkt 4 etter barnehagene : hvor det er behov for et slikt tilbud 9

10 Endringsforslag fra Ola Kristian Johansen, Nord-Trøndelag: Avsnitt 10 setning 2 avsluttes med tillegget: for alle barn Endringsforslag fra Ola Kristian Johansen, Nord-Trøndelag: Avsnitt 10 setning 3 tillegg: i påvente av at det innføres garantert minste inntekt for alle. Endringsforslag fra Lars Egeland, Vestfold: Til erstatning for siste avsnitt på side 1: SV har tatt til orde for at barnetrygda må reguleres. Den manglende justeringa av barnetrygda siden 1996 er en del av årsakene til at barnefamilier havner i lavinntektsgruppa. SV mener at regjeringa må fremme forslag om hvordan barnetrygda kan brukes som et viktig virkemiddel i kampen mot barnefattigdom. Endringsforslag fra Olav Magnus Linge: Legg til: Ny siste setning, nest siste avsnitt: SV ønsker en skattepolitikk som omfordeler mer. For å finansiere utbygging av velferden og aktive tiltak mot fattigdom, ønsker SV å øke den samla fellesskapsinnsatsen gjennom skatt. Endringsforslag fra Olav Magnus Linge: Nytt nest siste avsnitt: Boligmarkedet omfordeler fra de med lav til de med høy inntekt. SV ønsker en ny sosial boligpolitikk for å bygge ut en ikke-kommersiell boligsektor som sikrer alle retten til et hjem. Endringsforslag fra Elin Kvikshaug Berntsen: Fjerde avsnitt side 2: stryke setning som starter med overgangsstønaden må endres og neste setning fram til SV vil at arbeidsledige skal ha Endringsforslag fra Elin Kvikshaug Berntsen: Femte avsnitt side 2, tillegg: SV ønsker også nasjonale satser for sosialhjelp som følger SIFOs anbefalinger. (etter komma strykes) Endringsforslag fra Heikki Holmås: Siste avsnitt side 1, andre setning endres til: SV ber regjeringen utrede en omlegging og styrking av barnetrygden. Endringsforslag fra Heikki Holmås: Siste avsnitt side 1, tredje setning endres til: Et mulig grep kan være å skattelegge barnetrygden, kombinert med en heving av satsen og økning av bostøtten, eventuelt kombinert med et skattefradrag for å ha barn. Stryke de to første setningene og Undersøkelser tyder på at i fjerde avsnitt, slik at fjerde avsnitt begynner slik: Det er mer belastende for et barn enn for en Erstatte første avsnitt, side 2 med: Gode, gratis og universelle velferdsordninger har stor betydning både for fordelingspolitikken og for å bekjempe forskjeller. Barnehager står her i en særstilling. 10

11 Stryke andre avsnitt, side 2 Stryke kulturelle tradisjoner i andre setning, tredje avsnitt, side 2 Erstatt første setning, i fjerde avsnitt, side 2 med: Innvandrermødre må få tilbud om arbeid og aktivitet. Stryke gjennomføre forslaget om å i tredje setning fjerde avsnitt, side 2 Erstatte 6. og 7. setning, fjerde avsnitt, side 2 med: Arbeidsløse må få kvalifisering og mulighet til kompetanseheving. SV vil at arbeidsløse skal ha mulighet til å fullføre videregående opplæring og fagbrev mens de går på ledighetstrygd. Erstatt første setning i femte avsnitt, side 2 med: Alle barn skal ha mulighet til å delta i fritidsaktiviteter. Erstatt tredje og fjerde setning, i femte avsnitt, side 2: SV ønsker også nasjonale satser for sosialhjelpa slik at folk kan sikres økonomisk grunnlag for et verdig liv. Dagens lovverk må oppfylles for sosialhjelpsmottakerne. Tillegg før siste setning i femte avsnitt, ny setning, side 2: Det må være tilstrekkelig personell og kompetanse på lokalkontorene. Folk som trenger det skal sikres tett individuell oppfølging. I første setning, siste avsnitt side to, legg til deltid, slik at setningen lyder: Kamp mot arbeidsledighet, deltid, sosial dumping og privatisering Endre andre setning, i nest siste avsnitt, side 3 til: "Samtidig betyr at alle har tilgang til gode og grunnleggende tjenester". Endre mer uhelse til dårlig helse i siste avsnitt side 3. Uttalelsen oversendes sentralstyret med alle endringsforslag. Signalene fra landsstyredebatten må ligge til grunn for det videre arbeidet med uttalelsen 11

12 Den internasjonale situasjonen: Innledning ved Kristin Halvorsen. Innledning ved Petter Eide. Til debatten: Olav Magnus Linge, Steinar Nørstebø, Hans Olav Lahlum, Lars Egeland, Mali Tronsmoen, Inga Marte Thorkildsen, Hasan Ajnadzic, Runar Gravdal, Ola Kristian Johansen, Gülay Kutal, Rannveig Kvifte Andresen, Thore Wiig Andersen, Kirsti Bergstø, Audun Lysbakken, Audun Lysbakken, Odny Miljeteig, Gina Barstad, Heikki Holmås, Snorre Valen, Bård Vegar Solhjell, Ingrid Fiskaa, Steinar Nørstebø. Petter Eide oppsummerte. Kristin Halvorsen oppsummerte. FØLGENDE UTTALELSER BLE FREMMET: 3. Forhandlinger, fred og forsoning i Libya Forslagsstiller: Hordaland SV 4. Forhandlinger, fred og forsoning i Libya Forslagsstiller: Petter Eide 5. Politisk løsning i Libya Forslagsstillere: Olav Magnus Linge, Gülay Kutal og Jan Olav Andersen 3. FORHANDLINGER, FRED OG FORSONING I LIBYA Forslagsstiller: Hordaland SV SV vedtok på landsmøtet å støtte FN-resolusjon 1973, inkludert FN-resolusjonens formulering om bruk av makt og Norges militære deltakelse. Videre sa landsmøtet: For SV er det avgjørende at resolusjonen har som klart mandat å beskytte sivilbefolkningen og at resolusjonen hadde bred støtte fra viktige aktører i regionen, herunder Den arabiske liga og Den norske deltakelsen må kontinuerlig vurderes ut fra om FN-resolusjonens målsetninger oppfylles. Dersom dette ikke skjer, må det militære oppdraget revurderes. På bakgrunn av utviklingen av konflikten den siste måneden er det nødvendig med en kritisk revurdering av den norske støtten til den NATO ledede aksjonen i Libya. Landsstyret i SV ser at flere forhold har endret seg i en retning som gir grunn til sterk uro. Støtten fra den arabiske liga er svekket USA, Frankrike og Storbritannia er nå klare på at regimeendring er målet FN-resolusjon 1973 åpnet opp for omfattende bruk av militærmakt i Libya. Den utenlandske militærmakten kan ha bidratt til å verne en del av sivilbefolkningen, men den har samtidig også bidratt til en omgruppering av og endret strategi fra Gaddafi-regimets side. Luftbombingen er nå i langt mindre grad en realistisk strategi for å verne om sivilbefolkningen. 12

13 SV s landstyre kan ikke lenger se at FN-resolusjonens målsettinger oppfylles. Norge bør derfor ikke lenger delta militært i konflikten og bør i stedet ytre seg kritisk mot all voldsbruk som ikke utelukkende og direkte bidrar til å beskytte sivilbefolkningen. Norges rolle i den pågående krisen og borgerkrigen i Libya bør være å støtte opp under politiske forhandlingsløsninger, sørge for at flyktninger blir tatt vare på og at sivilbefolkningen sikres nødvendig humanitær hjelp. En revolusjonær forandring av det libyske samfunnet til et mer demokratisk system, kan ikke gjennomføres med hjelp av fremmede staters militærmakt. Den politiske legitimiteten til denne militærmakten er også svak på grunn av at den består av tidligere kolonimakter og USA som har gjennomført flere ulovlige angrepskriger. Norge må derfor ta tydelig avstand fra at de utenlandske styrkene samvirker og deltar som en av partene i den libyske borgerkrigen. Norge bør internasjonalt arbeide for å støtte forhandlings- og fredsinitiativer, og være svært tydelige på at ingen av verdens mektige stater skal få anledning til å hindre at noen initiativer blir skikkelige vurdert. Norge må ta til orde for en økt satsning på forskning omkring og bruk av ikkevoldelige politiske løsninger for å løse nasjonale og internasjonale konflikter. Det er verken ønskelig eller realistisk med en økt bruk av internasjonal militærmakt for å verne om menneskerettigheter. Norge skal internasjonalt være en pådrivernasjon for folkelig organisering omkring politiske forhandlingsløsninger. I FN og andre internasjonale fora, må Norge, påpeke at bruk av militærmakt ikke er det beste middelet for å sikre grunnleggende menneskerettigheter. Endringsforslag fra Jan Olsen: Kutte siste avsnitt Endringsforslag fra Jan Olsen: Legge til: SV vil at Norge skal jobbe for at Muammar Al-Khadafi stilles til ansvar for krigsforbrytelser og systematiske brudd på det libyske folks menneskerettigheter, ved en FN-domstol. Endringsforslag fra Jan Olsen: Legge til: Enhver tenkelig løsning for Libya innebærer at Khadafi trekker seg fra sin rolle som leder for landet. Endringsforslag fra Jan Olsen: Legge til: SV støtter flyforbudsonen og det internasjonale ansvaret for å beskytte Misrata havn, uavhengig av om vi deltar militært eller ikke. Avvises til fordel for R1 Politisk løsning i Libya 4. FORHANDLINGER, FRED OG FORSONING I LIBYA Forslagsstiller: Petter Eide SV vedtok på landsmøtet å støtte FN-resolusjon 1973, inkludert FN-resolusjonens formulering om bruk av makt og Norges militære deltakelse. Videre sa landsmøtet: For SV er det avgjørende at resolusjonen har som klart mandat å beskytte sivilbefolkningen og at 13

14 resolusjonen hadde bred støtte fra viktige aktører i regionen. SV stiller seg bak de norske operasjoner i Libya og mener at det er et grunnlag for internasjonale operasjoner i tråd med resolusjon 1973, med siktemål å beskytte sivile. SVs landsstyre mener at de militære operasjoner, samt den norske deltagelsen, må kontinuerlig vurderes ut fra om FNresolusjonens målsetninger oppfylles. -Et tydelig skille mellom lovlige militære mål og ulovlige sivile mål. SV ønsker ikke en utvikling hvor vi risikerer at dette skillet utvannes. Bombing av boliger Gadaffi og hans familie benytter privat, er eksempler på mål som ikke åpenbart er lovlige militære mål. Norge skal velge en streng definisjon av hva som er lovlige strategiske militære mål. -NATO skal ikke gjennomføre operasjoner med regimeendring som siktemål. NATO må ikke gjennomføre operasjoner hvor det er risiko for at Gadaffi omkommer under bombing, enten med hensikt eller som følgeskade. Dette må ansees som et brudd på resolusjonen som understreker viktigheten av at Gadaffi holdes ansvarlig overfor en straffedomstol. Hvis slike operasjoner planlegges, må Norge vurdere å bruke sin reservasjonsrett. SVs landsstyremøte mener at Norges rolle i den pågående krisen og borgerkrigen i Libya også bør også være å støtte opp under politiske forhandlingsløsninger. En forandring av det libyske samfunnet til et mer demokratisk system, kan ikke bare gjennomføres med hjelp av fremmede staters militærmakt. SV vil ta initiativ til at det utarbeides, i samarbeid i NATO, en plan for hvordan norske styrker kan redusere sin innsats. I forbindelse skal det også lages løsninger for humanitær støtte, assistanse til flyktninger, langsiktig bistand samt menneskerettighetsobservatører. Avvises til fordel for R1 Politisk løsning i Libya 5. POLITISK LØSNING I LIBYA Forslagsstillere: Olav Magnus Linge, Gulay Kutal og Jan Olav Andersen Situasjonen i Libya er alvorlig. Kampene mellom Gaddafi-diktaturets styrker og opprørshæren er fastlåste og blodige. De sivile tapene i konflikten er betydelige og Libya står overfor en mulig humanitær katastrofe. SVs landsstyre viser til at FN-resolusjonene 1970 og 1973 slår fast det internasjonale samfunnets ansvar for å verne den libyske sivilbefolkningen. Gaddafi-regimets omfattende angrep på sivile og trusler om å utslette den politiske opposisjonen i Benghazi, ga legitim grunn til å benytte FNs sanksjonsmidler, inkludert militærmakt mot diktaturet. Utviklingen i Libya har vist at det fremdeles er behov for et internasjonalt engasjement for å beskytte sivile i Libya. SV står fast på støtten til at Norge må bidra til det. Likevel viser situasjonen i Libya at de militære operasjonene som nå pågår i vestlig regi ikke fremmer mulighetene for en politisk løsning i Libya. Bombingen ser ut til å styrke Gaddafidiktaturets posisjon i Vest-Libya og som følge av det internasjonale militære engasjementet har flere fredsinitiativer fra Tyrkia og den Afrikanske Union blitt avvist av opprørsledelsen. Samtidig 14

15 tilsier både angrepene på Gaddafi-familiens residenser og uttalelser fra vestlige politikere, at sterke krefter i vesten ønsker å misbruke FN-mandatet til å gjennomføre et regimeskifte i Libya. Tøyingen av FN-resolusjonen er et brudd på folkeretten og vil svekke FNs mulighet til å løse konflikter og verne sivile i Libya og andre steder i verden i fremtiden. De militære operasjonene framstår også i stadig større grad som en ren vestlig inngripen, tross motstand fra store deler av det internasjonale samfunnet. SVs landsmøte vedtok støtte til de militære sidene av Norges bidrag til Libya under forutsetning om at FN-resolusjonens strenge mandat om å verne sivile lå til grunn, og at operasjonen ikke utviklet seg til en operasjon der regimeskifte i Libya skulle gjennomføres gjennom vestlig militær inngripen. Når disse forutsetningene endres mener SVs landsstyre derfor at Norge må endre tilnærming til situasjonen i Libya. Av hensyn til den libyske sivilbefolkningen er det avgjørende viktig at kamphandlingene stanses raskest mulig og at en politisk prosess igangsettes. SVs landsstyre mener derfor at 1. Norge i tråd med FN-resolusjon 1973 må støtte den Afrikanske Unionens initiativer om øyeblikkelig våpenhvile. 2. Norge bidrar til å støtte opp under politiske forhandlinger mellom Gaddafi-diktaturet og opprørerne, og særlig bidrar til å styrke den Afrikanske Unionens rolle i slike forhandlinger. 3. Norge må avvise alle forslag om å sette inn bakkestyrker som del av den vestlige militære operasjonen 4. De norske militære bidragene til operasjonen i Libya må avsluttes Avvises til fordel for R1 Politisk løsning i Libya R1: POLITISK LØSNING I LIBYA Situasjonen i Libya er alvorlig. Kampene mellom Gaddafi-diktaturets styrker og opprørshæren er fastlåste. De sivile tapene i konflikten er betydelige og Libya står overfor en mulig humanitær katastrofe. SVs landsstyre viser til at FN-resolusjonene 1970 og 1973 slår fast det internasjonale samfunnets ansvar for å verne den libyske befolkningen. Gaddafi-regimets omfattende angrep på sivile og trusler om å utslette den politiske opposisjonen i Benghazi, ga legitim grunn til å benytte FNs sanksjonsmidler, inkludert militærmakt mot diktaturet. Utviklingen i Libya har vist at det fremdeles er behov for et internasjonalt engasjement for å beskytte sivile i Libya. SV står fast på støtten til at Norge må bidra til det. Bare politiske prosesser kan på sikt gi varig fred og beskyttelse av menneskerettighetene i Libya. Dessverre har flere fredsinitiativ, blant annet fra Den afrikanske union, blitt avvist av partene. Samtidig gir både angrepene på Gaddafi-familiens residenser og uttalelser fra vestlige statsledere, grunn til bekymring for at krefter i vesten ønsker å misbruke FN-mandatet til å gjennomføre et regimeskifte i Libya med militære virkemidler. Dette tar SV sterk avstand fra. Gadaffi skal holdes ansvarlig overfor en straffedomstol. Det er det libyske folket selv som skal bestemme sin framtid. 15

16 SVs landsmøte vedtok støtte til de militære sidene av Norges bidrag til Libya under forutsetning av at FN-resolusjonens strenge mandat om å verne sivile etterleves. Av hensyn til den libyske befolkningen må målet være at alle kamphandlinger stanses raskest mulig og at en politisk prosess igangsettes. SVs landsstyre mener derfor at: Norge må være en aktiv pådriver for politiske forhandlingsløsninger og en øyeblikkelig våpenhvile Norge må arbeide aktivt for et bredest mulig fredsinitiativ, hvor blant annet Den afrikanske union og Den arabiske liga må spille sentrale roller Norge må avvise alle forslag om å sette inn bakkestyrker som del av den militære operasjonen Norge skal tilby nødhjelp og gi assistanse til flyktninger i regionen etter UNHCRs anbefalinger Norge skal tilby bistand til demokratiutvikling og ta initiativ til menneskerettighetsobservatører i Libya Norge må vurdere å ta imot libyske kvoteflyktninger ut over de 250 som SV har fått gjennomslag for å ta imot Det må være åpenhet om hvordan de norske kampflyene opererer Norge bør avslutte sitt kampflybidrag når perioden utløper, med mindre regjeringen vurderer at flyene skal kalles hjem tidligere Vedtas mot én stemme Sak 12/11 Oversendte landsmøteuttalelser Silje Schei Tveitdal innledet. Til debatten: Hege Lothe, Ingrid Fiskaa og Ola Kristian Johansen (deler av diskusjonen ble tatt under sak 11/11) Redaksjonskomiteens innstilling og vedtak: U13: Eit sterkare barnevern Sentralstyrets innstilling: Oversendes Stortingsgruppa Endringsforslag fra Ola Kristian Johansen: Uttalelsen behandles av landsstyret med følgende endring: Stryk siste strekpunkt. Oversendes Stortingsgruppa U14: Alle familier må ha tilbud om barnehageplass eller utvidet permisjon Sentralstyrets innstilling: Oversendes Stortingsgruppa 16

17 U15: Barnehagetilskudd Sentralstyrets innstilling: Oversendes Stortingsgruppa U20: Kunnskapsinnhenting om Barentshavet og Lofoten skal styrke nord- norsk forskning Sentralstyrets innstilling: Behandles Behandles på neste landsstyremøte sammen med U34 og uttalelsen Ny vekst i Nord- Norge fra sak 11/11. U21: Frihetlig kunnskap til samfunnets beste Sentralstyrets innstilling: Behandles Helhetlig endringsforslag fra Aksel Hagen og Kyrre Lekve: Frihetlig kunnskap til samfunnets beste Høgere utdanning sikrer kvalifisert arbeidskraft til flere av de viktigste aktivitetene i samfunnet: Produksjon og utvikling av industrivarer, helse- og omsorgsarbeid, utdanning, forskning og forvaltning. Under SVs ledelse har Kunnskapsdepartementet tatt viktige grep for å dreie styringa av høgere utdanning i retning større samfunnsnytte gjennom å tilrettelegge for nasjonal arbeidsdeling, økt institusjonssamarbeid, øke antall studieplasser for å møte utdanningsbølgen med større ungdomskull og flere voksne som ønsker mer høyere utdanning, samt sikre lik rett til utdanning gjennom kostnadsjustering av studiestøtten og offensiv utbygging av studentboliger. Universitets- og høgskolesektoren hadde ved den rødgrønne regjeringas maktovertakelse gjennomgått store strukturelle reformer. Kvalitetsreformen og finansieringsmodellreformen, samt ei ny universitets- og høgskolelov ble innført fra 2003, og førte til mer markedsstyrt finansiering av høgere utdanning og forskning, større innslag av mål- og resultatstyringsregimer og sterkere press på studenter og ansatte. Dissens 1: Delsetninga skal lyde:, og førte til større innslag av mål- og resultatstyringsregimer og sterkere press på studenter og ansatte. Det er viktige elementer i kvalitetsreformen SV støtter, spesielt tettere oppfølging av studentene og økt variasjon i bruk av undervisningsformer og vurderingsformer. Disse tiltakene har stimulert flere til å komme gjennom studiene på en god og effektiv måte. Likevel viser evalueringene at det fremdeles er langt igjen for å sikre god nok kvalitet i undervisningen og for å sikre de ansatte gode forskningsvilkår. Spesielt er det utfordrende å sikre tilstrekkelig sammenhengende tid til forskning. Samtidig ga disse endringene insentiver for økt økonomisk begrunna båndlegging av den akademiske friheten. Dissens 2: Stryke forrige setning 17

18 SV vil arbeide for at universiteter, høgskoler og forskningsinstitutter løser sine samfunnsoppdrag og utnytter de tildelte ressursene på best mulig måte. Den akademiske friheten som prinsipp utgjør grunnsteinen i en politikk for å oppnå dette. Den akademiske friheten bygger på læringsfrihet, lærefrihet, forskningsfrihet og institusjonell sjølråderett. Læringsfrihet innebærer at alle skal ha frihet til å lære det de ønsker. Lik rett til utdanning er ei forutsetning for dette. Gode velferdsordninger for studenter er nødvendig for å overvinne sosioøkonomiske barrierer. SV vil lage retningslinjer for finansiering av studentmedvirkning. Dissens 3: Stryke forrige setning Studentenes rett til sjøl å velge hvordan de vil organisere seg og til å ha råderett over sine egne velferdstilbud må vernes. Studentene bør også stå fritt i sine valg av litteratur og læringsformer for å dekke de emner som omfattes av pensa, og ikke bindes til kjøp fra spesielle leverandører. Obligatorisk undervisning bør begrunnes særskilt. Lærefrihet innebærer at lærere står fritt til å forelese som de ønsker på grunnlag av forskning. Lærere ved høgere utdanningssteder skal ikke la seg binde av politiske eller kulturelle konvensjoner i forslag til pensa, valg av emne eller forskningsunderlag. Overordna organisatoriske og økonomiske rammer, samt jag etter å kapre en større andel av studentmassen er de viktigste truslene mot lærefriheta i dag. SV vil skape større åpenhet rundt disse rammene og dermed legge grunnlaget for en bedre offentlig samtale om dem. SV ønsker også stimulere til at ansatte ved universitet, høgskoler og forskningsinstitutt får anledning til å videreutvikle sin egen kompetanse. Forskningsfrihet innebærer at forskere står fritt til å velge emne og metode for sine studier innafor det fagfeltet der de har arbeid. Sterke økonomiske insentiver på individ- og institusjonsnivå kan utgjøre en trussel mot forskningsfriheta. I et sunt forskningssystem må det være en balanse mellom forskningsinnsats for å svare på viktige samfunns behov (for eksempel klima, helse, økonomisk og sosial utvikling) på den ene sida og forskning drevet fram av vitenskaplig nysgjerrighet på den andre. SV mener det i dag er viktigst å øke innsatsen for den ikke-tematiske forskninga som er basert på forskernes egne ideer og anerkjenner at slik forskning i et langsiktig perspektiv er helt nødvendig også for den kunnskapsutviklinga som har direkte innflytelse på utviklinga i samfunnet. SV ønsker å sette i gang et arbeid som gir oss bedre svar på hvordan balansen i forskningssystemet skal sikres. SV mener derfor at det også er viktig å utvikle finansieringssystemene slik at de ivaretar forskernes frihet. Læresteder og forskningsinstitusjoner skal ikke ha insentiver til å styre forskeres veivalg. Det finnes en tendens til at institusjonene binder opp mesteparten av de direkte bevilgningene i lønn og grunnleggende infrastruktur, mens forskningsdrift blir mer avhengig av ekstern finansiering. Midlertidige ansettelser knyttet til tidsavgrensede prosjekter fører til press på arbeidstakerrettigheter og gir insentiver til uakseptabel bruk av midlertidig arbeidskraft. SV vil derfor videreutvikle ordningene for forskningsfinansiering slik at den blir mer langsiktig, mindre byråkratisk og sikrer arbeidstakerrettigheter bedre. Dette arbeidet vil bygge opp under tiltakene for et mer balansert forskningssystem. Den institusjonelle sjølråderetten må innebære at hvert lærested og hver forskningsinstitusjon har frihet til å utvikle sin egenart og tilrettelegging av læring, undervisning og forskning. Sjølråderetten er betinga av demokratisk organisering og åpen, kritisk debatt. Det er institusjonen som arbeidskollektiv som har krav på vern av sin frihet. Eksisterende insentivstrukturer knytta til prestisje og konkurranse om studenter, ansatte og økonomiske ressurser kan bidra til at arbeidskollektivet ikke ivaretas på en best mulig måte. SV vil derfor samordne forskningsfinansieringa med statens øvrige styring av institusjonene slik at større veivalg blir bedre forankra hos tilsatte og brukere. 18

19 Dissens 4: Stryke de tre forrige setningene På kort sikt vil SV realisere disse målene ved å: a. Utvide studentenes rett til å kreve representasjon i utarbeiding av studier, utarbeide bedre modeller for finansiering av studentdemokratiet og derigjennom sikre dagens studentstyring av samskipnadene. b. Styrke de regionale forskningsfondas rolle som møteplass mellom UH-sektoren og andre samfunnsaktører. c. Redusere resultatfinansiering for studier til 20 %, og for andre deler av finansieringssystemet redusere andelen slik at ordningene får karakter av insentivsystemer framfor stykkprisfinansiering. d. Øke langsiktigheta i bevilgninger fra Forskningsrådet og fra de forskjellige sektordepartementene, samt desentralisere forvaltninga av disse midlene. e. Fortsette å trappe opp satsinga på forskningsinfrastruktur, slik at de direkte bevilgningene til institusjonene i større grad kan disponeres fritt. f. Øke grunnfinansieringa av universiteter, høyskoler og forskningsinstitutter for å sikre langsiktig kunnskapsutvikling i tråd med akademisk frihet. g. Øke bruken av faste ansettelser ved universiteter og høyskoler, også for vitenskaplig personale som driver med langsiktige prosjekter som er eksternt finansiert. Dissens 5: Stryke, samt desentralisere forvaltninga av disse midlene i punkt d) Endringsforslag fra Gülay Kutal: Uttalelsen må etter vedtak gjennomgå en språkvask med sikte på forenkling av uttalelsen Avvises Dissens 1: Dissensen avvises enstemmig Dissens 2: Flertallet innstiller på å avvise dissensen, et mindretall på to vil vedta dissensen mot 6 stemmer Dissens 3: Dissensen avvises enstemmig Dissens 4: 19

20 Dissensen avvises enstemmig Dissens 5: Dissensen vedtas enstemmig U21 anses ivaretatt i det omforente forslaget fra Hagen og Lekve. Forslaget fra Hagen og Lekve vedtas Endelig vedtak: Frihetlig kunnskap til samfunnets beste Høgere utdanning sikrer kvalifisert arbeidskraft til flere av de viktigste aktivitetene i samfunnet: Produksjon og utvikling av industrivarer, helse- og omsorgsarbeid, utdanning, forskning og forvaltning. Under SVs ledelse har Kunnskapsdepartementet tatt viktige grep for å dreie styringa av høgere utdanning i retning større samfunnsnytte gjennom å tilrettelegge for nasjonal arbeidsdeling, økt institusjonssamarbeid, øke antall studieplasser for å møte utdanningsbølgen med større ungdomskull og flere voksne som ønsker mer høyere utdanning, samt sikre lik rett til utdanning gjennom kostnadsjustering av studiestøtten og offensiv utbygging av studentboliger. Universitets- og høgskolesektoren hadde ved den rødgrønne regjeringas maktovertakelse gjennomgått store strukturelle reformer. Kvalitetsreformen og finansieringsmodellreformen, samt ei ny universitets- og høgskolelov ble innført fra 2003, og førte til mer markedsstyrt finansiering av høgere utdanning og forskning, større innslag av mål- og resultatstyringsregimer og sterkere press på studenter og ansatte. Det er viktige elementer i kvalitetsreformen SV støtter, spesielt tettere oppfølging av studentene og økt variasjon i bruk av undervisningsformer og vurderingsformer. Disse tiltakene har stimulert flere til å komme gjennom studiene på en god og effektiv måte. Likevel viser evalueringene at det fremdeles er langt igjen for å sikre god nok kvalitet i undervisningen og for å sikre de ansatte gode forskningsvilkår. Spesielt er det utfordrende å sikre tilstrekkelig sammenhengende tid til forskning. Samtidig ga disse endringene insentiver for økt økonomisk begrunna båndlegging av den akademiske friheten. SV vil arbeide for at universiteter, høgskoler og forskningsinstitutter løser sine samfunnsoppdrag og utnytter de tildelte ressursene på best mulig måte. Den akademiske friheten som prinsipp utgjør grunnsteinen i en politikk for å oppnå dette. Den akademiske friheten bygger på læringsfrihet, lærefrihet, forskningsfrihet og institusjonell sjølråderett. Læringsfrihet innebærer at alle skal ha frihet til å lære det de ønsker. Lik rett til utdanning er ei forutsetning for dette. Gode velferdsordninger for studenter er nødvendig for å overvinne sosioøkonomiske barrierer. SV vil lage retningslinjer for finansiering av studentmedvirkning. Studentenes rett til sjøl å velge hvordan de vil organisere seg og til å ha råderett over sine egne velferdstilbud må vernes. Studentene bør også stå fritt i sine valg av litteratur og læringsformer for å dekke de emner som omfattes av pensa, og ikke bindes til kjøp fra spesielle leverandører. Obligatorisk undervisning bør begrunnes særskilt. 20

21 Lærefrihet innebærer at lærere står fritt til å forelese som de ønsker på grunnlag av forskning. Lærere ved høgere utdanningssteder skal ikke la seg binde av politiske eller kulturelle konvensjoner i forslag til pensa, valg av emne eller forskningsunderlag. Overordna organisatoriske og økonomiske rammer, samt jag etter å kapre en større andel av studentmassen er de viktigste truslene mot lærefriheta i dag. SV vil skape større åpenhet rundt disse rammene og dermed legge grunnlaget for en bedre offentlig samtale om dem. SV ønsker også stimulere til at ansatte ved universitet, høgskoler og forskningsinstitutt får anledning til å videreutvikle sin egen kompetanse. Forskningsfrihet innebærer at forskere står fritt til å velge emne og metode for sine studier innafor det fagfeltet der de har arbeid. Sterke økonomiske insentiver på individ- og institusjonsnivå kan utgjøre en trussel mot forskningsfriheta. I et sunt forskningssystem må det være en balanse mellom forskningsinnsats for å svare på viktige samfunns behov (for eksempel klima, helse, økonomisk og sosial utvikling) på den ene sida og forskning drevet fram av vitenskaplig nysgjerrighet på den andre. SV mener det i dag er viktigst å øke innsatsen for den ikke-tematiske forskninga som er basert på forskernes egne ideer og anerkjenner at slik forskning i et langsiktig perspektiv er helt nødvendig også for den kunnskapsutviklinga som har direkte innflytelse på utviklinga i samfunnet. SV ønsker å sette i gang et arbeid som gir oss bedre svar på hvordan balansen i forskningssystemet skal sikres. SV mener derfor at det også er viktig å utvikle finansieringssystemene slik at de ivaretar forskernes frihet. Læresteder og forskningsinstitusjoner skal ikke ha insentiver til å styre forskeres veivalg. Det finnes en tendens til at institusjonene binder opp mesteparten av de direkte bevilgningene i lønn og grunnleggende infrastruktur, mens forskningsdrift blir mer avhengig av ekstern finansiering. Midlertidige ansettelser knyttet til tidsavgrensede prosjekter fører til press på arbeidstakerrettigheter og gir insentiver til uakseptabel bruk av midlertidig arbeidskraft. SV vil derfor videreutvikle ordningene for forskningsfinansiering slik at den blir mer langsiktig, mindre byråkratisk og sikrer arbeidstakerrettigheter bedre. Dette arbeidet vil bygge opp under tiltakene for et mer balansert forskningssystem. Den institusjonelle sjølråderetten må innebære at hvert lærested og hver forskningsinstitusjon har frihet til å utvikle sin egenart og tilrettelegging av læring, undervisning og forskning. Sjølråderetten er betinga av demokratisk organisering og åpen, kritisk debatt. Det er institusjonen som arbeidskollektiv som har krav på vern av sin frihet. Eksisterende insentivstrukturer knytta til prestisje og konkurranse om studenter, ansatte og økonomiske ressurser kan bidra til at arbeidskollektivet ikke ivaretas på en best mulig måte. SV vil derfor samordne forskningsfinansieringa med statens øvrige styring av institusjonene slik at større veivalg blir bedre forankra hos tilsatte og brukere. På kort sikt vil SV realisere disse målene ved å: a. Utvide studentenes rett til å kreve representasjon i utarbeiding av studier, utarbeide bedre modeller for finansiering av studentdemokratiet og derigjennom sikre dagens studentstyring av samskipnadene. b. Styrke de regionale forskningsfondas rolle som møteplass mellom UH-sektoren og andre samfunnsaktører. c. Redusere resultatfinansiering for studier til 20 %, og for andre deler av finansieringssystemet redusere andelen slik at ordningene får karakter av insentivsystemer framfor stykkprisfinansiering. 21