SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Kommunestyret har møte. tirsdag den kl. 10:00. i Kommunestyresalen

Transkript

1 SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING Kommunestyret har møte tirsdag den kl. 10:00 i Kommunestyresalen Eventuelle forfall meldes til tlf eller Epost: postps@alta.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 86/12 12/ BUDSJETTREGULERING /12 12/2170 FORELØPIGE BUDSJETTRAMMER /12 12/1185 ALTA SKI- OG ALPINTSENTER AS - FREMTIDIG DRIFT 89/12 12/2225 ALTA HELSESENTER - TAKLEKKASJE E2 OG H4 90/12 12/46 KOMMUNAL PLANSTRATEGI VEDTAKSBEHANDLING 91/12 11/362 HØRINGSUTTALELSE KVU FOR AVLASTNINGSVEIEN 92/12 12/219 PLAN FOR IDRETT OG FYSISK AKTIVITET - REVIDERING 2012 Alta kommune ALTA Tlf

2 Side 2 av 91 93/12 12/128 SØKNAD OM UTVIDET LÅNERAMME STARTLÅN /12 12/617 VALG AV LAGRETTEMEDLEMMER/MEDDOMMERE TIL HÅLOGALAND LAGMANNSRETT /12 12/2199 MEDDOMMERE ALTA TINGRETT 96/12 12/2200 VALG AV JORDSKIFTEMEDDOMMERE /12 12/2268 SAMHANDLINGSAVTALER - ALTA KOMMUNE OG HELSE FINNMARK 98/12 12/2242 NY AVLASTNINGSENHET FOR BARN OG UNGE 99/12 12/2065 SØKNAD OM SKJØNNSMIDLER - OMSORGSTEKNOLOGI 100/12 12/981 TAPPELUFT OPPLEVELSER AS - SØKNAD OM SKJENKEBEVILLING I PERIODEN /12 12/1605 KARENS RORBUER AS -SØKNAD OM SKJENKEBEVILLING PERIODEN /12 12/1840 ONGAJOKSETRA -SØKNAD OM SKJENKEBEVILLING Orientering i møtet v/bjørn-atle Hansen: Virksomhetsnivået i Alta kommune, vedlagt Referatsaker: Møteutskrift fra møte i Kontrollutvalget den 7.juni 2012 Brev fra Fylkesmannen Vedrørende anmodning om lovlighetskontroll ytterligere behandling i kommunen Begge referatsaker er vedlagt.

3 Side 3 av 91 Høyre har kulturelt innslag denne gang. Alta, Laila Davidsen Leder Charlotte Brekkan Sætrum Sekretær

4 Sak 86/12 1. BUDSJETTREGULERING 2012 Saksbehandler: Arne Dahler Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 12/2169 Saksnr.: Utvalg Møtedato 86/12 Kommunestyret /12 Formannskapet /12 Hovedutvalg for Næring,drift og miljø /12 Hovedutvalg for helse- og sosial /12 Hovedutvalg for Oppvekst og kultur Innstilling fra siste behandling: 1. Kommunestyret vedtar regulering av driftsbudsjett 2012 i henhold til vedlagte regneark 2. Kommunestyret vedtar regulering av investeringsbudsjett 2012 i henhold til vedlagte regneark 3. Oppfølging av opptrappingsplanen for fysioterapitjeneste tilføres kr til justering av størrelsen på dette driftstilskudd. Jfr K-sak 80/10 videre opptrapping må videreføres i økonomiplanen. 1. Administrasjonens innstilling: 1. Kommunestyret vedtar regulering av driftsbudsjett 2012 i henhold til vedlagte regneark 2. Kommunestyret vedtar regulering av investeringsbudsjett 2012 i henhold til vedlagte regneark Tidligere behandlinger: Formannskapets behandling den : Behandling: Følgende forslag fremmet: Omforent forslag: Følgende strykes ifra innstillingen: For 2012 dekkes dette gjennom rentebuffer. Forslaget vedtatt enstemmig. Innstillingen med endring vedtatt enstemmig. Formannskapets vedtak den : 1. Kommunestyret vedtar regulering av driftsbudsjett 2012 i henhold til vedlagte regneark 2. Kommunestyret vedtar regulering av investeringsbudsjett 2012 i henhold til vedlagte regneark Side 4 av 91

5 Sak 86/12 3.Oppfølging av opptrappingsplanen for fysioterapitjeneste tilføres kr til justering av størrelsen på dette driftstilskudd. Jfr K-sak 80/10 videre opptrapping må videreføres i økonomiplanen. Hovedutvalg for Næring,drift og miljøs behandling den : Behandling: Innstillingen vedtatt enstemmig. Hovedutvalg for Næring,drift og miljøs vedtak den : 1. Kommunestyret vedtar regulering av driftsbudsjett 2012 i henhold til vedlagte regneark 2. Kommunestyret vedtar regulering av investeringsbudsjett 2012 i henhold til vedlagte regneark Hovedutvalg for helse- og sosials behandling den : Behandling: Følgende forslag fremmet: Omforent forslag: Nytt pkt. 3 Oppfølging av opptrappingsplanen for fysioterapitjeneste tilføres kr til justering av størrelsen på dette driftstilskudd. Jfr K-sak 80/10 videre opptrapping må videreføres i økonomiplanen. For 2012 dekkes dette gjennom rentebuffer. Forslaget vedtatt enstemmig. Innstillingen vedtatt enstemmig. Hovedutvalg for helse- og sosials vedtak den : 1. Kommunestyret vedtar regulering av driftsbudsjett 2012 i henhold til vedlagte regneark 2. Kommunestyret vedtar regulering av investeringsbudsjett 2012 i henhold til vedlagte regneark 3. Oppfølging av opptrappingsplanen for fysioterapitjeneste tilføres kr til justering av størrelsen på dette driftstilskudd. Jfr K-sak 80/10 videre opptrapping må videreføres i økonomiplanen. For 2012 dekkes dette gjennom rentebuffer. Hovedutvalg for Oppvekst og kulturs behandling den : Behandling: Innstillingen vedtatt enstemmig. Side 5 av 91

6 Sak 86/12 Hovedutvalg for Oppvekst og kulturs vedtak den : 1. Kommunestyret vedtar regulering av driftsbudsjett 2012 i henhold til vedlagte regneark 2. Kommunestyret vedtar regulering av investeringsbudsjett 2012 i henhold til vedlagte regneark SAKSUTREDNING: Vedlegg: Regneark BUDSJETTREGULERING I 2012 Andre saksdok.: Budsjett 2012 og økonomiplan Regnskap 1. kvartal 2012 Sektorenes månedsrapportering vedrørende økonomi Revidert nasjonalbudsjett 2012 og Kommuneproposisjonen 2013 Bakgrunn: Kommunens økonomiske tilstand er godt beskrevet i årsregnskap og årsmelding for 2011, samt regnskap 1. kvartal 2012 som alle ble behandlet av kommunestyret Revidert nasjonalbudsjett 2012 og kommuneproposisjonen 2013 ble presentert 15. mai. Det er ikke mulig å finansiere opp summen av sektorenes signaliserte behov gjennom budsjettreguleringer alene. For å tilnærme oss samsvar mellom budsjettert drift og faktisk drift må det først og fremst utredes, vedtas og gjennomføres strukturtiltak som gjør tjenesteproduksjonen mer kostnadseffektiv, og som på enkelte områder reduserer kvalitet eller omfang på de tjenester kommunen skal levere. I denne saken synliggjør rådmannen de kilder vi har til finansiering av nye behov, og foreslår anvendelse av disse. Virkningene av eventuelle vedtatte strukturtiltak vil komme som egne saker og som egen budsjettregulering senere. Økonomiske konsekvenser: Side 6 av 91

7 Sak 86/12 Denne budsjettregulering løser ikke kommunens samlede økonomiske utfordringer, men anvender alle kjente finansieringskilder til å dekke opp de mest prekære behov. Til tross for forventede innsparinger på renter, og tilførsel av nye midler i revidert nasjonalbudsjett, så styrer kommunen mot et merforbruk i Denne utfordringen er ikke løst. Rådmannen vil komme tilbake til kommunestyret med nye signaler i regnskap 2. kvartal og i budsjettregulering 2. Vurdering: Driftsbudsjett 2012: Kilder I revidert nasjonalbudsjett ble den forventede veksten i skatteinntekter justert opp, og det ble gitt en mindre tilleggsbevilgning i rammetilskuddet knyttet til barnehager. ALTA 2012 PROGNOSE 1000 kr 2012 Bud 2012 Avvik Innbyggertilskudd (likt beløp pr innb) Utgiftsutjevning Overgangsordninger (INGAR fra 2009) Saker særskilt ford (fysioterapi/kvalifiseringsprog) Nord-Norge-tilskudd/Namdalstilskudd Ordinært skjønn inkl bortfall av dif.arb.avg RNB2009 / RNB2010 / Prop 59S / RNB Sum rammetilsk uten inntektsutj "Bykletrekket" (anslag etter 2010) Netto inntektsutjevning Sum rammetilskudd Rammetilskudd - endring i % 8,7 Skatt på formue og inntekt Skatteinntekter - endring i % 4,57 Andre skatteinntekter (eiendomsskatt) Sum skatt og rammetilskudd (avrundet) I første kvartal rapporterte vi om svikt på ca 2,5 mill, på grunn av forventet svikt i rentekomp på 3 mill som ikke er med i denne modellen. Med fortsatt prognose på 3 mill i svikt i rentekonp, så melder vi nå om 4,9 mill i forventet merinntekt. (Dette er inklusiv de 486 tusen vi får som vår andel av kompensasjon for flere barnehagebarn) Altså er situasjonen ca 7,4 mill bedre enn det vi meldte i første kvartal. Det ble meldt en netto innsparing på renter og avdrag på ca 5,5 mill. I denne regulering forutsetter vi i tillegg at det ikke kommer noen renteøkning i 2012, og frigjør rentebufferen på 7 millioner. I sum frigjøres 12,6 millioner i forventer innsparing renter og avdrag. Side 7 av 91

8 Sak 86/12 Totalt har vi dermed 17,5 millioner til disposisjon. Anvendelse Sektor 108 politisk tilføres 0,3 millioner. Disse midlene skal i hovedsak finansiere anskaffelse av Ipad til kommunestyrets medlemmer. Det er i tillegg en mindre tilleggsbevilgning til mobiltelefoni og reiser. Rammene for mobiltelefoni til hovedutvalgslederne i de rammene som ble overført fra de øvrige sektorer når sektor 108 ble opprettet er ikke tilstrekkelige. Det er vesentlig høyere reisekostnader for denne periodens kommunestyremedlemmer, enn tidligere. Merkostnaden dekkes delvis innenfor egne rammer, men det er ikke tilstrekkelig. Sektor 116 Samfunnsutvikling har høyere inntektsbudsjett enn det er realistisk å oppnå. Inntekten nedjusteres med 0,75 millioner. Nedjusteringen finansieres delvis gjennom innsparing i lønn. Sektoren tilføres netto 0,5 millioner. Sektor 210 Barn og unge tilføres 8,02 millioner. Skolefrukt gjeninnføres etter pålegg fra Fylkesmannen. Valgfag i 8. trinn finansieres. De nærmere bestemmelser for dette tiltaket er ikke mottatt fra departementet ennå. Holmen gårds og naturbarnehage tilføres 0,8 millioner. Sektoren styrkes med 5,9 millioner for å ha dekning for økt antall barn i barnehager. Bevilgningen er tilstrekkelig til å dekke de økte tilskuddene til private barnehager som følge av økningen av plasser som allerede er igangsatt. Det bevilges midler til barnehagedrift i Korsfjord og Langfjord i henhold til saksframlegg i egne saker. Sektor 300 Helse og sosial tilføres 8 millioner kroner til dekning av utgifter til 2 nye brukere med ressurskrevende tjenester, og bortfall av statsrefusjon for 2 brukere som har passert 67 år. Sektor 510 tilføres 0,3 mill til styrking av lønnsbudsjettet i sektoradministrasjonen. Sektor 600 Drift og utbygging tilføres 0,3 millioner til planlagt vedlikehold bygg, og 0,08 millioner til bygningsdrift vedr. barnehagetilbudene i Korsfjord og Langfjord. Behov som ikke er dekket: I det vedlagte regnearket er det synliggjort behov i sektorene på vel 15 millioner som det ikke er mulig å finansiere i denne regulering. Rådmannen vil komme tilbake til eventuell løsning av disse behovene, og eventuelle pålegg om kutt i budsjettregulering 2. Analyse av lønnsutgifter og sykelønnsrefusjon på makronivå i kommunen kan indikere at det er potensial for innsparing som ikke er synliggjort fra sektorene. Investeringsbudsjett 2012 Side 8 av 91

9 Sak 86/12 Forslagene til endringer i investeringsbudsjett 2012 er i all hovedsak en oppfølging av signalene i regnskap 1. kvartal. I tråd med nye regler for budsjettering av investeringer, så er investeringsbudsjettene ettårige. Det betyr at om et prosjekt har fått hele sin bevilgning i 2011, og forbruket fordeler seg på 2011 og 2012 fordi framdriften er forsinket, så skal de nødvendige midler til å dekke forbruket i 2012 budsjetteres på nytt i Når vi skal beregne faktisk låneopptak i 2012, så skal vi trekke ubrukte lånemidler ifra budsjettert bruk av lån i I denne reguleringen inviteres kommunestyret til i all hovedsak å bevilge midler til prosjekter som har forsinket framdrift, og som derfor har forbruk i 2012, mens hele bevilgningen er budsjettert i Det er synliggjort i reguleringen hvilke prosjekter som bruker egne ubrukte lånemidler fra balansen, og hvilke prosjekter som får reelle nye bevilgninger. Investeringsutgiftene økes med 28,775 millioner i budsjett Disse merutgiftene finansieres med 12,050 millioner i bruk av ubrukte lånemidler, 0,411 mill i nye lån, 1,106 millioner i momskompensasjon, 1,25 millioner i økt salg av grunn, 8,951 millioner i økte tilskudd og refusjoner og 5,007 millioner i økt bruk av investeringsfondsmidler. Prosjekt K341 Økonomisystem oppgradering forventer å bruke opp tidligere års bevilgede midler til investeringer vedr innføring av ehandel. Prosjekt K416 Rådhuset rehabilitering forventer å bruke de tidligere bevilgede midler som ikke ble brukt i Prosjekt K015 Grunnerverv forventer et merforbruk på 3,5 mill i forhold til opprinnelig budsjett Økningen finansieres dels av økte inntekter fra salg av grunn, og dels med ubrukte lånemidler fra tidligere år. Prosjekt K015 Komsa skole forventer et forbruk på 0,1 mill i 2012 knyttet til ventilasjon og varme. Det bevilges friske midler til dette prosjektet. Prosjekt K351 etablering faste barnehageplasser forventer et forbruk på 0,3 millioner i Det bevilges friske midler til dette prosjektet. Prosjektene K414 utvidelse Sentrum barnehage, og K415 Utvidelse Saga barnehage sees i sammenheng. Disse prosjektene var budsjettert med ferdigstillelse i 2011, men noen utgifter har blitt forskjøvet til Prosjektene bruker ubrukte midler fra 2011 i Prosjekt K427 Kongleveien har delvis forsinket framdrift og bruker ubrukte midler fra I tillegg brukes husbanktilskudd og egen momskompensasjon. Formannskapet har i sak 107/11 Side 9 av 91

10 Sak 86/12 vedtatt økt ramme til prosjektet. Dette kom ikke med i opprinnelig budsjett 2012, og reguleres inn nå som nytt lånebehov. Prosjekt K428 Legesenter byhagen har i hovedsak forsinket framdrift og bruker egne ubrukte midler, men det er realisert et lite merforbruk som finansieres i denne regulering. Prosjekt K451 Ekornsvingen sykehjem utsettes til 2013 Prosjekt K228 Nybygg Verdensarvsenteret har forsinket framdrift. Forsinkelsen forventes tatt inn i Prosjekt K442 Planlegging ny idrettshall har forsinket framdrift, og vil bruke ubrukte midler fra 2011 i Prosjekt K018 Utredning finansierer utgifter til utredning av ny brannstasjon, som er belastet eget prosjekt K328 Brannstasjon Prosjekt K033 Asfaltering vil bruke ubrukte midler fra 2011 til etterarbeider etter fjorårets asfaltering. Prosjekt K288 Garantier har et forbruk på 25 tusen så langt i år som finansieres av tidligere års ubrukte midler. Prosjekt K398 Rådhuset nødstrøm har forsinket framdrift. Det forventes et forbruk på 1 million i 2012 som finansieres med ubrukte lånemidler og momskompensasjon. Prosjekt K422 Bygningsmessige hms tiltak har forsinket framdrift, og forventer å bruke tidligere års ubrukte midler i år. Prosjekt K424 Oppgradering offentlige uterom har forsinket framdrift og forventer å bruke tidligere års ubrukte midler i år. Prosjekt K425 Utskiftingsplan kjøretøy miljø, park, idrett utsetter kjøp av traktor og kjøper i stedet minigraver og fliskutter i Budsjettet i tall endres ikke nå. Side 10 av 91

11 Sak 86/12 Prosjekt K900 Prosjektledelse har lavere volum en forutsatt i budsjettet, på grunn av redusert byggeaktivitet. Prosjektets kostnader finansieres ved å overvelte kostnadene til de utbyggingsprosjekter som til enhver tid pågår. Samlede selvkostinvesteringer forventes å bli 3,689 mill høyere enn budsjettert. Dette skyldes forsinket framdrift tidligere år, som forventes tatt igjen i Fordeling mellom enkeltprosjektene vedtas av HDM. Side 11 av 91

12 Sak 87/12 FORELØPIGE BUDSJETTRAMMER 2013 Saksbehandler: Arne Dahler Arkiv: 145 Arkivsaksnr.: 12/2170 Saksnr.: Utvalg Møtedato 87/12 Kommunestyret /12 Formannskapet /12 Hovedutvalg for Næring,drift og miljø /12 Hovedutvalg for helse- og sosial /12 Hovedutvalg for Oppvekst og kultur Innstilling fra siste behandling: Kommunestyret tar foreløpige rammer 2013 til orientering. Rådmannen vil iverksette en prosess med sikte på å fremme et budsjett og en økonomiplan i mimimum balanse. Dette vil skje i nært samarbeid med leder for kommunens økonomiutvalg. Politiske føringer fra kommunestyret vil bli tatt med i det videre arbeidet, herunder strukturutredningsarbeidet. Administrasjonens innstilling: Kommunestyret tar foreløpige rammer 2013 til orientering. Rådmannen vil iverksette en prosess med sikte på å fremme et budsjett og en økonomiplan i mimimum balanse. Dette vil skje i nært samarbeid med leder for kommunens økonomiutvalg. Politiske føringer fra kommunestyret vil bli tatt med i det videre arbeidet, herunder strukturutredningsarbeidet. Tidligere behandlinger: Formannskapets behandling den : Behandling: Følgende forslag fremmet: Felles forslag fra AP og SV: Politisk virksomhet reduseres med kr ,- og overføres kultur 510. Dette innebærer en økning på kulturbudsj. på ca 5,5%. Forslaget falt med 4 mot 7 stemmer. Innstillingen vedtatt enstemmig. Side 12 av 91

13 Sak 87/12 Formannskapets vedtak den : Kommunestyret tar foreløpige rammer 2013 til orientering. Rådmannen vil iverksette en prosess med sikte på å fremme et budsjett og en økonomiplan i minimum balanse. Dette vil skje i nært samarbeid med leder for kommunens økonomiutvalg. Politiske føringer fra kommunestyret vil bli tatt med i det videre arbeidet, herunder strukturutredningsarbeidet. Hovedutvalg for Næring,drift og miljøs behandling den : Behandling: Følgende forslag fremmet: Omforent forslag: Hovedutvalget for Næring, drift og miljø ber om at merkostnader til brøyting for 2013 taes med i budsjettrammen for Innstillingen med forslaget vedtatt enstemmig. Hovedutvalg for Næring,drift og miljøs vedtak den : Kommunestyret tar foreløpige rammer 2013 til orientering. Rådmannen vil iverksette en prosess med sikte på å fremme et budsjett og en økonomiplan i minimum balanse. Dette vil skje i nært samarbeid med leder for kommunens økonomiutvalg. Politiske føringer fra kommunestyret vil bli tatt med i det videre arbeidet, herunder strukturutredningsarbeidet. Hovedutvalget for Næring, drift og miljø ber om at merkostnader til brøyting for 2013 taes med i budsjettrammen for Hovedutvalg for helse- og sosials behandling den : Behandling: Innstillingen tatt til orientering. Hovedutvalg for helse- og sosials vedtak den : Kommunestyret tar foreløpige rammer 2013 til orientering. Rådmannen vil iverksette en prosess med sikte på å fremme et budsjett og en økonomiplan i minimum balanse. Dette vil skje i nært samarbeid med leder for kommunens økonomiutvalg. Politiske føringer fra kommunestyret vil bli tatt med i det videre arbeidet, herunder strukturutredningsarbeidet. Side 13 av 91

14 Sak 87/12 Hovedutvalg for Oppvekst og kulturs behandling den : Behandling: Innstillingen vedtatt enstemmig. Hovedutvalg for Oppvekst og kulturs vedtak den : Kommunestyret tar foreløpige rammer 2013 til orientering. Rådmannen vil iverksette en prosess med sikte på å fremme et budsjett og en økonomiplan i minimum balanse. Dette vil skje i nært samarbeid med leder for kommunens økonomiutvalg. Politiske føringer fra kommunestyret vil bli tatt med i det videre arbeidet, herunder strukturutredningsarbeidet. SAKSUTREDNING: Vedlegg: Regneark med foreløpige rammer Sektorvise kommentarer Andre saksdok.: Økonomiplan Regnskap og årsmelding 2011 Regnskap 1. kvartal 2012 Kommuneproposisjonen 2013 Bakgrunn: Foreløpige rammer 2013 er utarbeidet på basis av de føringer som ligger i vedtatt økonomiplan , kommuneproposisjonen 2013, regnskap 1. kvartal 2012 og budsjettregulering Om vedtatt økonomiplan: Rådmannen har lagt inn alle endringer fra 2012 til 2013 som følger av vedtatt økonomiplan. Kommunestyret vedtok i desember 2011 å stramme inn til sammen 4,401 millioner i 2013 for å starte en prosess for å nå 3 % netto driftsresultat i Rådmannen har i arbeidet med foreløpige rammer 2013 tilbakeført denne generelle innstrammingen fordi den må erstattes med konkrete gjennomførbare innsparingstiltak. Side 14 av 91

15 Sak 87/12 Om kommuneproposisjonen 2013: Samlet for kommunesektoren er veksten i frie inntekter fra 2012 til 2013 anslått til mellom 4,75 og 5 milliarder kroner. Demografikostnadene (det det koster å gi samme like gode tjenester til en økt befolkning) er beregnet til 3,1 milliarder. I utgangspunktet skal det derfor være rom innenfor forventet vekst i frie inntekter til å dekke de forventede økte pensjonskostnadene i For Alta kommune er ikke bildet så lyst. Beregnet realvekst i frie inntekter er på 14,7 millioner. Demografikostnaden er beregnet til 15,4 millioner. Dette betyr at vi har minus 0,7 millioner til disposisjon til økte pensjonskostnader og andre behov ut over det å sørge for å utvide tjenesteproduksjonen takt med befolkningsendringen. Alta er eneste kommune i Troms og Finnmark med negativt beløp til disposisjon etter justering for demografikostnader. Hvis vi bryter ned demografikostnaden på aldersgrupper, så legger staten til grunn følgende endringer i demografikostnader fordelt på aldersgrupper: Endring Utgift pr innbygger antall Verdi 0-2 år år år år år år år år år år år og over Sum endring i demografikostnader Når vi sammenligner dette med de behovene vi faktisk registrerer i Altasamfunnet, så er det først og fremst forutsetningen om at det skulle kunne brukes MINDRE ressurser på barn i alderen 0-5 år som virker vanskelig å forstå. Rådmannen antar at det vi ser i Altasamfunnet er en økt etterspørselstilbøyelighet for barnehageplasser (altså at en økende andel av barna mellom 1 og 5 år etterspør barnehageplass) og at det i de rammene som foreløpig er tildelt IKKE er korrigert for det som sannsynligvis er en reduksjon i antall barn som mottar kontantstøtte. En slik endring vil ikke fanges opp av damografikostnadene. Antall barn som får kontantstøtte er imidlertid en av faktorene som bestemmer kommunens utgiftsutjevning. Hvis vi har større fall i antall mottakere av kontantstøtte enn landet, så vil vi få en større tildeling av rammetilskudd ved den endelige tildelingen som kommer i statsbudsjettet i oktober. Side 15 av 91

16 Sak 87/12 Uavhengig av dette, ser vi at det i sum er behovene til barn og unge 6-15 år og eldre år som veier tyngst. Disse er for 2013 beregnet til å utgjøre i sum om lag samme volum. Hvis vi i stedet for realvekst ser på nominell vekst (altså måler antall kroner uavhengig av prisvekst m.m.), så viser bildet at Alta kommunen får en nominell vekst i frie inntekter på 21,5 millioner. Korrigert for demografikostnader har vi da 6,1 millioner (0,6 %) til dekning av pensjon m.m. Samlet må veksten i frie inntekter dekke følgende: Befolkningsvekst og endring i befolkningssammensetning Reell vekst i kommunenes pensjonskostnader som er høyere enn lønnsveksten Reell underliggende utgiftsvekst som følge av flere med behov for kommunale hjelpetiltak, ut over det som vil være en del av sektorens demografikostnader. (Økt andel barn med bistand fra barnevernet, økt andel skoleelever med spesialundervisning, økt andel brukere med ressurskrevende tjenester m.m.) Behov for styrking av vedlikeholdet på kommunale bygg og veier Stimuleringstiltak for satsing på rehabilitering, omsorgsforskning og velferdsteknologi, forebygging og egenmestring i den kommunale pleie- og omsorgstjenesten Alta kommunes økonomiske situasjon: Regnskap 2011 var en kraftig forbedring i forhold til 2010, men til tross for rekordlav rente og betydelige innstramminger (innkjøpsstopp og ansettelsesstopp) som bare delvis videreføres, så oppnådde vi ikke et netto driftsresultat på 3 % som er anbefalt som et langsiktig gjennomsnitt. Revidert nasjonalbudsjett 2012 ga kommunene forventede økte skatteinntekter og økt rammetilskudd som bidrar til å løse noen av de utfordringene som sektorene meldte i regnskap 1. kvartal. Vi har likevel fremdeles en underliggende drift som koster mer enn det er dekning for i forventede løpende inntekter. Kommunestyrets behandling av årsregnskapet innebar en avsetning på 15 millioner til bufferfond. Altså har vi en buffer tilsvarende litt i overkant av 1 % av kommunens drift på fond. Når vi vet at det i praksis ikke er satt av buffere til uforutsette forhold i sektorenes budsjetter, så er kommuneøkonomien en balansekunst hvor vi i svært liten grad har tatt høyde for å kunne håndtere avvik. Ny beregning skatt og rammetilskudd: I kommuneproposisjonen for 2013 varsler staten vekst i kommunesektorens frie inntekter. Virkningen for Alta kommune er vist i tabellen nedenfor, og viser at vi får en styrking som er større enn den vi la til grunn i gjeldende økonomiplan. Side 16 av 91

17 Sak 87/12 ALTA 2012 Ny beregning Gjeldende ØP endring faste år 2012-priser for årene PROGNOSE 1000 kr Innbyggertilskudd (likt beløp pr innb) Utgiftsutjevning Overgangsordninger (INGAR fra 2009) Saker særskilt ford (fysioterapi/kvalifiseringsprog) Nord-Norge-tilskudd/Namdalstilskudd Ordinært skjønn inkl bortfall av dif.arb.avg RNB2009 / RNB2010 / Prop 59S / RNB Sum rammetilsk uten inntektsutj Netto inntektsutjevning Sum rammetilskudd Rammetilskudd - endring i % 8,7 2,5 Skatt på formue og inntekt Skatteinntekter - endring i % 4,57 1,74 Andre skatteinntekter (eiendomsskatt) Sum skatt og rammetilskudd (avrundet) Tabellen viser at kommunens rammer blir styrket med 24,5 million i forhold til forutsetningene i gjeldende økonomiplan. Denne styrkingen er lagt inn i de totaltallene som vises som vedlegg til denne sak. De signaliserte behovene fra sektorene (herunder demografikostnadene) er imidlertid betydelig større, slik at vi nå ser en underbalanse på ca 16 millioner. På kommuneøkonomikonferansen på Gardermoen mai ble utfordringen med bortfall av tilskudd ressurskrevende tjenester for innbyggere som passerer 67 år tatt opp med statsråden. Vi fikk til svar at vi måtte søke skjønnsmidler til dekning av dette inntektsbortfallet. Dette vil bli fulgt opp, men rammene for skjønnstilskudd er begrensede, og vi tar ikke dette inn før vi vet at vi får. Høring/merknader: Momentene i saken om foreløpige rammer er drøftet i rådmannens ledergruppe i flere runder Økonomiske konsekvenser: Veksten i de signaliserte behov fra sektorene for å opprettholde standarden på de kommunale tjenestene er betydelig høyere enn forventet vekst i kommunens rammer. Det er derfor fremdeles et betydelig omstillingsbehov i kommunen. Vi må effektivisere tjenesteproduksjonen for fortsatt å kunne gi befolkningen det tjenestetilbudet de har krav på. Med unntak av Langfjordbotn skole, er de signaliserte skolenedleggelsene utsatt med et år. Vurdering: Arbeidet med justering av skole- og sykehjemsstruktur må fortsette. Rådmannen har så langt ikke foretatt noen prioritering av de innsendte behov fra sektorene. Dette arbeidet starter rådmannen med på ledersamlingen 28. og 29. juni Side 17 av 91

18 Sak 88/12 ALTA SKI- OG ALPINTSENTER AS - FREMTIDIG DRIFT Saksbehandler: Aase-Kristin H. Abrahamsen Arkiv: D11 Arkivsaksnr.: 12/1185 Saksnr.: Utvalg Møtedato 88/12 Kommunestyret /12 Formannskapet /12 Hovedutvalg for Oppvekst og kultur Innstilling fra siste behandling: Etter en totalvurdering av selskapets økonomiske situasjon ønsker ikke Alta kommune å gå inn med mer drift- og investeringskapital til Alta ski- og alpinsenter AS. Administrasjonens innstilling: Etter en totalvurdering av selskapets økonomiske situasjon ønsker ikke Alta kommune å gå inn med mer drift- og investeringskapital til Alta ski- og alpinsenter AS. Tidligere behandlinger: Formannskapets behandling den : Behandling: Følgende forslag fremmet: Felles forslag fra AP og SV: Alta kommune ønsker å støtte videre drift av Alta ski- og alpinsenter med kr ,- pr år. Drifttilskuddet gis i 3 år. Etter dette vil kommunen evaluere bruken og behovet for driftsmidlene. Forslaget falt med 4 mot 6 stemmer. Innstillingen vedtatt med 6 mot 4 stemmer. Formannskapets vedtak den : Etter en totalvurdering av selskapets økonomiske situasjon ønsker ikke Alta kommune å gå inn med mer drift- og investeringskapital til Alta ski- og alpinsenter AS. Hovedutvalg for Oppvekst og kulturs behandling den : Behandling: Side 18 av 91

19 Sak Feil! Fant ikke referansekilden./feil! Fant ikke referansekilden. Følgende forslag fremmet: Forslag fra Ungdomsrådet v/thea J.J.Thomassen: Alta kommune vil utbetale et fast årlig driftstilskudd på kr ,- for å holde alpinanlegget i Rafsbotn i drift. Alta ski- og alpinsenter AS kan likevel søke kommunen om støtte til andre behov. Forslaget falt med 7 stemmer. Felles forslag fra AP, SV: Alta kommune går inn med kr ,- i fast årlig sum som driftstøtte til Alta ski- og alpinsenter AS. Forslaget falt med 2 mot 5 stemmer. Innstillingen vedtatt med 5 mot 2 stemmer. Hovedutvalg for Oppvekst og kulturs vedtak den : Etter en totalvurdering av selskapets økonomiske situasjon ønsker ikke Alta kommune å gå inn med mer drift- og investeringskapital til Alta ski- og alpinsenter AS. SAKSUTREDNING: Vedlegg: 1. Brev fra Alta ski- og alpinsenter, datert Brev fra Kulturdepartementet, datert Brev fra Kulturdepartementet, datert Bakgrunn: Alta ski- og alpinsenter AS har, i brev av , laget en oversikt over den økonomiske situasjonen for selskapet, se vedlegg 1. Med bakgrunn i selskapet og kommunens økonomiske situasjon, fremmes denne saken for kommunestyret. Første del av vinteren 2011/2012 har vært uvanlig snøfattig, med 50 % mindre snø enn normalt. Bakken kunne ikke åpne før i sist halvdel av februar og har også senere vært helt eller delvis stengt på grunn av lite snø. Snøforholdene tok seg opp på slutten av sesongen. Alta skiog alpinsenter AS bestemt at bakken ble holdt åpen resten av sesongen, men at selskapet er i en vanskelig situasjon og fremtidig drift må drøftes. Styreleder Bjørn-Roald Mikkelsen har i brev av gitt en økonomisk situasjonsrapport for Alta ski- og alpinsenter AS. Alta ski- og alpinsenter AS har følgende eiere: Alta kommune 49,1 % Sarves AS 38,24 % Spenst Alta AS 12,75 % Side 19 av 91

20 Sak Feil! Fant ikke referansekilden./feil! Fant ikke referansekilden. Spenst Alta har signalisert at de ønsker å selge sine aksjer. Hvis Sarves AS kjøper disse vil Sarves AS sitte med 51 % av aksjene. Eieren av Sarves AS tidligere signalisert at de kan være interessert i å overta 100 % av aksjene i Alta ski- og alpinsenter AS, mot et årlig driftstilskudd. Alta ski- og alpinsenter har til sammen mottatt kr ,- i tilskudd fra spillemidlene. Alta kommune sendte derfor et brev til kulturdepartementet, datert , for å få en vurdering om det er åpning for at Alta ski- og alpinsenter AS kan få godkjent endring i vedtektene, der Sarves AS eier 100 % av aksjene. Kulturdepartementet har i brev av konkludert med at det ikke gis godkjenning til 100 % private eierkonstellasjoner. Spillemidler Når andre enn kommunen står som søker må kommunen garantere for tilbakebetaling av tildelte spillemidler, hvis søker ikke overholder kravene til f.eks vedlikehold og at anlegget skal være i bruk som idrettsanlegg i 40 år. Den kommunale garantien gjelder når tilskuddet til anlegget overstiger 2 mill kroner, og det gjelder for følgende anleggstyper: Alle typer haller Alpinanlegg Golfanlegg Motorsportsanlegg Kunstisbaner Alta kommune har de siste årene garantert for utbygging av Alta golfpark og Kvenvikmoen motorpark. Alta ski- og alpinsenter (Rafsbotn ski- og alpinsenter) har fra 1989 til 2008 fått følgende spillemidler: Bakken, diverse stønadsobjekt Barneskibakken Kunstsnø Sum Alle spillemidler og 15 % kommunalt tilskudd til kunstsnøanlegget er utbetalt. Alta kommune har stilt sikkerhet for tilskuddet til alpinanlegg i henhold til krav fra departementet. Garantitiden er 20 år. Spillemidlene til selve bakken er bevilget i årene 1989 til Side 20 av 91

21 Sak Feil! Fant ikke referansekilden./feil! Fant ikke referansekilden og det vil derfor være grunn til å tro at kommunens garantitid er gått ut. Dette må endelig avgjøres av Kulturdepartementet. Kommunen har ikke garantert for spillemidler til barneskibakken og kunstsnøanlegget i alpinbakken fordi der er følgende regel: Dersom anlegget tidligere har mottatt spillemidler, medtas tildelt tilskuddsbeløp i løpet av de siste 10 årene i beregningsgrunnlaget. Siste spillemiddeltilskudd til Rafsbotn ski- og alpinsenter ble gitt i 1992 og det er dermed mer enn 10 år til barneskibakken og kunstsnøanlegget fikk midler i Tilskuddet til de to anleggene er mindre enn 2 mill og dermed utløses ikke ny kommunal garanti. Alta kommune har, slik vi ser det, ingen særskilt forpliktelse ut over det å være eier av anlegget. Dette er det kulturdepartementet som avgjør. I aksjonæravtalen fra 2008 i pkt 7 står følgende: Alta kommune vil overdra sine aksjer i Alta ski- og alpinsenter AS vederlagsfritt til øvrige eiere når kommunens garantitid i pkt 5 opphører, evt. på et tidligere tidspunkt dersom departementet skulle godkjenne det. Punkt 5 i aksjonæravtalen viser til kulturdepartementets regelverk for kommunal garanti. I følge departementets brev av godtas ikke 100 % private eierkonstellasjoner. Anlegget skal være minst 50 % eiet av idrettslag/kommune/fylkeskommune. I 2008 var Alta ski- og alpinsenter i en tilsvarende situasjon. Alta kommune sendte et brev til Kultur- og kirkedepartementet, angående konsekvensene av konkurs. Kulturdepartementet viste til dagens pkt i departementets bestemmelser, der de kan kreve tidligere utbetalt tilskudd, med tillegg av 5 % renter i inntil 2 år, hvis f.eks anlegget ikke er åpent for idrettslig aktivitet eller at anlegget ikke er i godkjent teknisk stand. I tilfelle konkurs vil departementets krav om å få tilbakebetalt spillemidlene gjøres gjeldende i konkursboet. Anleggseier plikter å holde anlegget åpent for allmenn idrettslig aktivitet i 40 år fra ferdigstillelse av anlegget. Dersom den fremtidige drift er truet, skal anleggseier uten ugrunnet opphold orientere departementet om dette (pkt i bestemmelsene). Alta kommune har i, brev av , informert Kulturdepartementet og Finnmark fylkeskommune om at rådmannen vil fremme sak for kommunestyret og at konsekvensene kan være at Alta ski- og alpinsenter går konkurs. Andre opplysninger Side 21 av 91

22 Sak Feil! Fant ikke referansekilden./feil! Fant ikke referansekilden. I desember 2009 vedtok Alta kommunestyret å tilby Alta ski- og alpinsenter AS en reorganisering med Alta kommune som eneaksjonær. Denne reorganiseringen ble ikke gjennomført. (09/4718) Alta ski- og alpinsenter AS fester hos Fefo følgende eiendommer 42/1/53, som innbefatter bakkene inkludert barneskibakken, og 40/1/27 som innbefatter varmestua og parkeringsplassen. Alpinanlegget er under stadig utvikling. Det er etablert en barneskibakke med trekk og et kunstsnøanlegg. Det at Jan Opgård Invest AS har kjøpt opp og eier 100% av Sarves AS, har medført en mer fleksibel økonomisk situasjon i forbindelse med bygging av kunstsnøanlegget. Sarves AS har under utvikling et hytteområdet som nærmeste nabo til alpinanlegget. Et viktig element for fremtidige hytteeiere er nærheten til alpinanlegget. Sarves AS har derfor store interesser for at alpinbakken består. I følge utbyggingsavtalen skal det overføres kr ,- for hver solgte tomt i hytteområdet til Alta ski- og alpinsenter AS. I sesongen 2009/2010 hadde miljø/park/idrett ansvaret for tråkking av bakken. De fikk det året økt sitt budsjett med kr ,-. Alta ski- og alpinsenter har i for sesongene 2010/11 og 2011/12 ikke mottatt kommunalt driftstilskudd. I brevet fra styreleder, datert , står det at det er behov for et årlig driftstilskudd på kr ,-. I sesongene 2009/10 og 2010/11 gikk driften av bakken tilfredsstillende. I sesongen 2011/2012 har flere uheldige forhold har gjort situasjonen anstrengt: Uvanlig lite vannføring i elva på grunn av lite nedbør. Det trengs vann for å produsere kunstsnø. 50 % mindre snø enn normalt Mild førjulsvinter, ikke forhold for å produsere snø, fulgt av sprengkulde som gjorde at bekken ble bunnfrossen. Når snøen først kom, har det vært mye vind som har ført til at snøen har blåst bort på toppen. Det å produsere snø er en øvelse som krever prøving og feiling, slik at det kan gå noen sesonger før en kan ha full effekt av kunstsnøanlegget. Problemstillinger: I kulturdepartementets bestemmelser pkt 2.3 er det satt opp ulike krav til en anleggseier som har fått spillemidler. Det er krav til: o Åpent for allmenn idrettslig aktivitet o Godkjent teknisk stand. Vedlikehold Side 22 av 91

23 Sak Feil! Fant ikke referansekilden./feil! Fant ikke referansekilden. o Rettslige og faktiske disposisjoner over spillemiddelfinansiert idrettsanlegg (overdragelse, salg, deling, sammenslåing/- føyning, flytting, nedlegging eller bruksendring, pantsetting, overføring av drift) o Utleie, utlån og bruksavtaler o Mislighold og milsligholdsbeføyelser Hvis Alta ski og alpinsenter AS går konkurs har vi ingen garanti for at en eventuelt kjøper av konkursboet vil drive alpinbakken videre. Hvis Alta ski og alpinsenter AS går konkurs vil en eventuelt ny eier ha råderett over store areal. Området er i dag er avsatt til idrettsformål i reguleringsplanen. En reguleringsplan kan endres hvis kommunestyret bestemmer det. Økonomiske konsekvenser: Videre drift vil kreve at Alta kommune bevilger minst 50 % av det behovet Alta ski- og alpinsenter AS har for kortsiktig og langsiktig investeringer. Hoveddelen av anlegget er fra slutten av 1980 tallet og det vil bli behov for nye investeringer. I brev av fra styreleder i Alta ski og alpinsenter AS er det skissert behov for minimum kr ,- for å forberede ny sesong. Kontantbeholdningen i dag er på kr ,-. Eksempler på kostnader for å åpne bakken neste sesong: Renter/avdrag og andre stillstandskostnader: kr Reparasjon av heis: kr Reparasjon av tråkkemaskiner og snøscooter: kr Snølegging av bakken: kr Andre kortsiktige tiltak som bør gjennomføres. Oppgradering av kjøkken Nytt inventar til varmestue Nye dataprogram Etablering av veilag Bygge større vannreservoar for snøproduksjon. Kjøkken, inventar og data utgjør alene en investering på kr ,-. I løpet av en 3-5 års periode vil det være behov for: Side 23 av 91

24 Sak Feil! Fant ikke referansekilden./feil! Fant ikke referansekilden. Ny tråkkemaskin, kr. 2.5 mill. Oppgradering av heisen kr. 1.0 mill Ny scooter kr. 0.1 mill Ny garasje/oppgradering av hus kr. 0.5 mill. Veilag og drift av snøkanon til ca 1 mill Selskapet har i dag et pantelån på kr. 1.6 mill i SpareBank 1 Nord-Norge. Kortsiktig gjeld, leverandørkreditt, er på kr ,- til Jan Opgård AS og Alta kraftlag AL. Det vil være behov for et årlig driftstilskudd på kr ,- fra selskapets eiere. Styret i Alta ski- og alpinsenter AS har behov for å få avklaring på eierenes vilje til å skyte inn ny kapital på minimum 1.0 mill og eierenes holdning til driftstilskudd og garantier for nødvendige investeringer. Alta kommune har den største eierandelen på 49,1 %. Vurdering: Alpinbakkene i Rafsbotn gir et tilbud om fysisk aktivitet til en gruppe barn og unge som ellers ikke er med på organisert idrett, og i en årstid der alternativet ofte er skjermaktivitet. Alpinbakken skaper bolyst og trivsel for brukerne i alle aldrer. Hvis man ser tilbudet i alpinbakken i et folkehelseperspektiv kan stikkord være: fysisk aktivitet, sosialt samvær, mestringsfølelse, aktivitet ute i frisk luft om vinteren. Kvalitetene i forhold til beliggenhet, natur og vanskelighetsgrad gjør at tilbudet er attraktivt. Nærheten til langrennsløypene gjør at det er mulig for f.eks familier å bruke alpinbakken, ake eller gå på langrennsski. Når barneskibakken er i full drift, og det er nok snø, gir bakken tilbud til alle målgrupper jenter og gutter, barn, ungdom, voksen, nybegynnere og mer erfarne. I sesongen 2011/12 var det solgt ca dagskort og ca 200 årskort. Antall solgte årskort var mindre enn normalt, pga kort sesong (2 mnd mot normalt 4 mnd). Bakken har vært åpent 4 dager i uka. Bakken leies ut til grunnskolen ca 10 dager pr. sesong, med et snitt på 200 elever pr. dag. Øytun leier bakken ca 8 dager i året og har ca 90 elever. I tillegg leies bakken ut til bedrifter. Til sammen har det vært mellom besøk i sesongen 2011/ Alta har behov for en alpinbakke, men rådmannen kan ikke se at Alta kommune på nåværende tidspunkt har mulighet for å gi tilskudd til nødvendig investering og drift. Side 24 av 91

25 Sak 89/12 ALTA HELSESENTER - TAKLEKKASJE E2 OG H4 Saksbehandler: Johan Fredrik Nilsen Arkiv: 614 Arkivsaksnr.: 12/2225 Saksnr.: Utvalg Møtedato 89/12 Kommunestyret /12 Formannskapet /12 Hovedutvalg for Næring,drift og miljø Innstilling fra siste behandling: Kommunestyret vedtar å bevilge kr ,- for utbedring av vannlekkasje på eksisterende glasstak over fløy H-4 samt følgeskader på tak over fløy E-2 ved Alta Helsesenter. Arbeidet finansieres ved låneopptak samt bruk av mva, og gjennomføres i løpet av høsten Videre ber kommunestyret om at administrasjonen følger opp saken mot kommunens forsikringsselskap med henblikk på utbetaling av mulig erstatning etter skaden. Administrasjonens innstilling: Kommunestyret vedtar å bevilge kr ,- for utbedring av vannlekkasje på eksisterende glasstak over fløy H-4 samt følgeskader på tak over fløy E-2 ved Alta Helsesenter. Arbeidet finansieres ved låneopptak samt bruk av mva, og gjennomføres i løpet av høsten Videre ber kommunestyret om at administrasjonen følger opp saken mot kommunens forsikringsselskap med henblikk på utbetaling av mulig erstatning etter skaden. Tidligere behandlinger: Formannskapets behandling den : Behandling: Innstillingen vedtatt enstemmig. Formannskapets vedtak den : Kommunestyret vedtar å bevilge kr ,- for utbedring av vannlekkasje på eksisterende glasstak over fløy H-4 samt følgeskader på tak over fløy E-2 ved Alta Helsesenter. Arbeidet finansieres ved låneopptak samt bruk av mva, og gjennomføres i løpet av høsten Side 25 av 91

26 Sak 89/12 Videre ber kommunestyret om at administrasjonen følger opp saken mot kommunens forsikringsselskap med henblikk på utbetaling av mulig erstatning etter skaden. Hovedutvalg for Næring,drift og miljøs behandling den : Behandling: Innstillingen vedtatt enstemmig. Hovedutvalg for Næring,drift og miljøs vedtak den : Kommunestyret vedtar å bevilge kr ,- for utbedring av vannlekkasje på eksisterende glasstak over fløy H-4 samt følgeskader på tak over fløy E-2 ved Alta Helsesenter. Arbeidet finansieres ved låneopptak samt bruk av mva, og gjennomføres i løpet av høsten Videre ber kommunestyret om at administrasjonen følger opp saken mot kommunens forsikringsselskap med henblikk på utbetaling av mulig erstatning etter skaden. SAKSUTREDNING: Saken gjelder vannlekkasje på glasstak over fløy H-4 ved Alta helsesenter med påfølgende følgeskader på tak over fløy E-2. Følgeskadene har medført at inneklima med hensyn til luftkvaliteten på kontorer tilhørende psykiatrisk enhet i 2. etg har ført til økende sykefravær. Kontorarealene er pr. i dag evakuert. Vedlegg: 1. Alta Helsesenter Oversiktstegning fløyer Bakgrunn: Vinteren/våren 2011 opplevde de ansatte ved psyk. enhet i 2. etg ved Alta Helsesenter fløy E-2 ett økende omfang av luftveisplager med påfølgende sykefravær. Ingen konkrete årsaker kunne påvises og det ble derfor våren 2011 foretatt inneklimamålinger på 3 av kontorene i etasjen. På ett av kontorene ble da registret avvik på luftkvaliteten i forhold til det som er akseptabelt i arbeidssammenheng. Ut fra resultatet i målingene ble det sannsynliggjort at avviket skyldtes fuktskadet bygningsmaterialer/isolasjon, og konklusjonen i rapporten er at dette kan medføre irriterte luftveier, rennende nese/øyne og tørr hud/eksem. Forutsatt god ventilasjon og kontinuerlig lufting med vinduer var det imidlertid ikke vurdert som uforsvarlig og fortsatt benytte kontorene. Tiltak ble iverksatt og kontorene benyttet. Omfanget av sykefravær og problemene med inneklimaet økte ytterligere utover ettersommeren/høsten, og saken ble nå sett i sammenheng med en del lekkasjer som har vært på tak over fløy E-2, og forsikringsselskapet ble nå varslet og taket besiktiget av takstmann. Denne konkluderte i første omgang med at det hadde vært lekkasjer på taktekkingen, som i ettertid var utbedret, men uten at underliggende fuktighet i takkonstruksjonen var tilstrekkelig Side 26 av 91

27 Sak 89/12 tørket ut. Kommunens forsikringsselskap ga på bakgrunn av dette tilbakemelding på at dette var en dekningsmessig skade, og at de ville dekke kostnader med utbedring av skade og følgeskade. Under påbegynt utbedringen av den registrerte skade på taket fremkom det at skadeomfanget var mye større en hva en normal skade på taktekkingen ville forårsake. Det ble derfor iverksatt nye undersøkelser som fastslo at lekkasjen overveiende sannsynlig stammet fra det tilliggende glasstak over fløy H-4 og at denne hadde pågått over lengere tid. En nærmere kartlegging og undersøkelse var påkrevet. Som følge av at omfanget nå klart var større en først antatt og at en utbedring av den grunn ikke kunne forventes igangsatt før våren 2012 ble det besluttet å omplassere de ansatte ved psyk. enhet i andre kontorer internt på helesenteret og eksternt i innleide lokaler. Saken har siden høsten 2011 og frem mai 2012 versert mellom Alta kommune, takstmann og forsikringsselskapet, hvor sistnevnte, ut fra det registrerte skadebilde, nå konkluderer med at dette ikke er en plutselig og uforutsett skade og at den derved muligens ikke er en dekningsmessig skade. Saken er fortsatt til vurdering hos saksbehandler i kommunens forsikringsselskap. Vurdering: Skadeårsak På bakgrunn av de registrerte skader ble det den 21. mai 2012 foretatt en ny befaring av glasstak over fløy H-4. Med på befaringen var bl.a. tidligere daglig leder for Nord-Norsk Aluminium AS, foretaket som i år 2000 sto for leveringen og monteringen av glasstaket. På befaringen ble dekklister, beslag og sammenføyninger avdekket for inspeksjon, uten at det kunne påvises noen entydig årsak til lekkasje eller konkret lekkasjepunkt. Vår konklusjonen på mulig lekkasjeårsak på glasstaket kan derav være en eller flere av følgende punkter: Tette drenskanaler som følge av støv og skitt fra veistøv eller sementstøv som følge av påbygg av 3 etg. på tilliggende fløy H1/H2 (For DPS) Endringer i glasstakkonstruksjonen som følge av påbygg av 3 etg. på tilliggende fløy H1/H2 Forskyvninger i glassfelt som medfører liten omlegg mot underliggende pakninger Uheldige løsninger med hensyn til planlegging og utførelse av overgang mellom glasstak/glassfasade og glassfasade/brystning. Skader på profiler i overgang glassfasade/brystning som følge av is-spregning. Side 27 av 91

28 Sak 89/12 Undersøkelsen konkluderer imidlertid, med stor sikkerhet, med at vannlekkasjen inn på tak over fløy E-2 skyldes forhold med glasstak over fløy H-4. Det antas at lekkasjen har pågått over flere år, men at man ikke har vært klar over følgeskader med hensyn til mengde, omfang og utbredelse i takkonstruksjonen over fløy E-2. Utbedringer Ut fra de foretatte registreringer foreslås i hovedsak følgende utbedringer. Eksisterende glasstak over fløy H-4 ettersees og utbedres, drenskanaler rengjøres og pakninger skiftes. Overganger mellom fløy H1/H2 og glasstak kontrolleres og eventuelt utbedres. Vertikale glassvegger erstattes med tette veggfelt som gir bedre isolering og hindrer oppstevling av snø og is mot glassfelt. Overgangsdetaljer planlegges og utføres på ny Vannskadde konstruksjoner og isolasjon på tak over fløy E-2 skiftes ut. Taktekking på tak over fløy E-2 skiftes ut i nødvendig omfang. Økonomiske konsekvenser: I forbindelse med fjerning av vannskadde konstruksjoner og isolasjon over fløy E-2 er det viktig å gjøre nøye registrering og vurderinger av omfang og utbredelse slik at en sikrer at all skadet konstruksjon som er kilde til dårlig inneklima blir fjernet og erstattet med nytt materiale. Omfanget er derfor på nåværende tidspunkt vanskelig å fastslå nøyaktig og det er i vår kalkulasjon medtatt kostnader for å skifte ut tilnærmet hele taktekking og mineralullisolasjon på tak over fløy E-2. Det er ikke medtatt kostnader for utskifting av underliggende konstruksjoner da dette på nåværende tidspunkt ikke påvist eller mulig å påvise skader på disse. Dette kan først påvises etter hvert som ovenforliggende taktekking og mineralullisolasjon fjernes. Samlede kostnader for reparasjonen kalkuleres ut far ovenstående som følger: Marginer/Reserve kr ,- Rigg og driftskostnader kr ,- Utbedring av glasstak over fløy H-4 kr ,- Utskifting av vertikale glassfelt med tette veggefelt kr Utskifting av tekking og isolering på tak over fløy E-2 kr ,- Administrasjon kr ,- SUM kr , Side 28 av 91

29 Sak 90/12 KOMMUNAL PLANSTRATEGI VEDTAKSBEHANDLING Saksbehandler: Andreas Foss Westgaard Arkiv: 140 &13 Arkivsaksnr.: 12/46 Saksnr.: Utvalg Møtedato 90/12 Kommunestyret /12 Planutvalget /12 Planutvalget Innstilling fra siste behandling: I henhold til plan- og bygningslovens 10-1 vedtas kommunal planstrategi for Alta kommune. Administrasjonens innstilling: I henhold til plan- og bygningslovens 10-1 vedtas kommunal planstrategi for Alta kommune. Tidligere behandlinger: Planutvalgets behandling den : Behandling: Innstillingen vedtatt enstemmig. Planutvalgets vedtak den : I henhold til plan- og bygningslovens 10-1 vedtas kommunal planstrategi for Alta kommune. SAKSUTREDNING: Vedlegg: 1. Tekstdokument: Kommunal planstrategi Alta kommune Bakgrunn: Kommunene er iht. plan- og bygningslovens (pbl.) 10-1 pålagt å utarbeide en kommunal planstrategi senest ett år etter konstituering. Kommunal planstrategi er et nytt verktøy i pbl. for politisk prioritering av kommunens planbehov og -prioriteringer i kommunestyreperioden. I henhold til lovens paragraf skal kommunestyret i kommunal planstrategi ta stilling til følgende: Side 29 av 91