Kommuneplanens samfunnsdel Vedtatt av kommunestyret 18. juni 2013 i KS 40/13

Transkript

1 1 Kommuneplanens samfunnsdel Vedtatt av kommunestyret 18. juni 2013 i KS 40/13

2 2 1. BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET Foreliggende dokument er et program for arbeidet med revisjon av samfunnsdelen av kommuneplanen. Det skal belyse kort hvorfor samfunnsdelen skal revideres, angi en disposisjon over innhold og tema, beskrive prosess for medvirkning og fremdrift. Arbeidet med revisjon av samfunnsdelen startet samtidig med programmet for utvikling, omstilling og budsjettarbeid i kommunen. Det startet opp i januar Det er gjennomført en prosess med utvidet formannskap gjennom flere møter i vinter og vår. Det er også avholdt en dialogkafé den 24. april med utvidet formannskap. Resultatet av denne dialogkafén var konkrete innspill til kommunens utfordringer og tre sentrale satsingsområder. Aktuelle visjoner for kommunen ble et kort tema på slutten som det må jobbes videre med utover høsten. Gjeldende kommuneplan for Birkenes ble vedtatt Gjennom vedtak av kommunal planstrategi har Birkenes kommunestyre bestemt at kommuneplanens samfunnsdel skal revideres. Begrunnelsen var at gjeldende samfunnsdel ikke var nok spisset mot prioriterte satsingsområder, mål og visjon. Gjeldende satsingsområder omfatter de fleste samfunnsområder og målene som er utarbeidet er dessverre ikke så lett å måle som ønskelig. Visjonen «trivsel og tryghet» er viktig i kommunesamfunnet, men kanskje ikke den «ledestjernen» som løfter kommunen og organisasjonen fremover. Mange vil nok hevde at den ikke er spenstig nok. Arbeidet med samfunnsdelen vil sammen med stedsutviklingsprosjekter og områdeplaner for sentrumsnære utbyggingsområder, utløse behov for å revidere arealdelen i de aktuelle områdene. Hvis NVE innen sommeren 2014 gir konsesjon for etablering av vindmølleparken i kommunen, vil det også innebære behov for å revidere kommuneplanens arealdel. Det legges likevel ikke opp til at arealdelen skal revideres i denne omgang. Det foreslås oppstart revisjon høsten 2014 og at den vedtas innen sommer Av hensyn til den omfattende planprosessen som ligger bak en full rullering av en kommuneplanens arealdel, er det ikke ressurs- eller formålstjenlig at denne rulleres for ofte. Ikke minst av hensyn til den forutsigbarhet i tid som kommuneplanen er ment å gi alle aktører i kommunen, inkludert sektormyndigheter. Plan- og bygningsloven legger opp til at behovet for rullering skal vurderes hvert 4.år i forbindelse med utarbeidelse av den kommunale planstrategien. Vedtatt kommunal planstrategi legger også opp til at gjeldende bestemmelser til kommuneplanens arealdel skal revideres og forbedres. Bestemmelsene er svært mangelfulle og ikke utformet slik at de sikrer det formelle grunnlaget hjemlet i plan- og bygningsloven (PBL). Det er også kommet innspill fra barn og unges representant i kommunen som påpeker at det i dag ikke er bestemmelser som sikrer tilstrekkelig leke- og oppholdsareal i reguleringsplaner. Rikspolitiske retningslinjer for barn og unge stiller krav om slike bestemmelser. En kan oppsummere bakgrunnen for revisjon av kommuneplanens samfunnsdel slik: Gjeldende kommuneplan vedtatt i sept Målene for altomfattende; må spisses og konkretiseres Visjonen trygghet og trivsel bør løftes ytterligere Samfunnsdelen må ta tak i kommunens største utfordringer Den økonomiske situasjonen Høy befolkningsvekst med høy andel barn og unge Folkehelse, levekår og velferd Oppvekst skole og barnehage Stedsutvikling Strøget, Herefoss og Engesland Nye sentrumsnære boligområder og infrastruktur Næringsutvikling organisering, strategier og prosjektutvikling 2. RAMMER FOR PLANARBEIDET 1.1 Nasjonale føringer Kommuneplanen utformes innenfor de rammer som gis gjennom bl.a. lovgivning og Stortingets og Regjeringens føringer, herunder Najonalt forventningsdokument vedtatt av regjeringen, jfr kommunal planstrategi. Nye lover og forskrifter av betydning for kommuneplanrevisjonen skal også legges til grunn. 1.2 Regionale føringer Regionplan Agder 2020, Regional planstrategi for Aust-Agder og regional plan for Kristiansandsregionen mm. Disse planduokumentenes betydning for Birkenes vil bli belyst og ikke minst strategier for kommunens samarbeid regionalt både i Krsitiansandsregionen og i Aust-Agder. Det bør belyses på hvilke områder kommunen skal prioritere sin innsats for å bidra til at både regionale mål og kommunale mål kan nås gjennom felles innsats og ressursbruk.

3 3 1.3 Kommunale planer og prosjekter Kommunal planstrategi skisserer hvilke plan og prosjektppgaver som det bør tas høyde for i denne kommunestyreperioden. Av disse er det særlig det kommunale utviklingsprogrammet med arbeidsgrupper og strategiplaner innenfor hvert tjenesteområde som må koordineres og samordnes inn mot samfunnsdelen av kommuneplanrevisjonen (helse og velferd, kvalitetsplaner for skole og barnehage med mer, jfr kap 4). 3. BEFOLKNINGSUTVIKLING Samfunnsdelen av kommuneplanen må belyse og analysere kommunens sin befolkningsvekst. Den var i 2012 på 2,5 %. Det vil si at Birkenes er blant de Agderkommunene som de siste årene har høyest befolkningstilvekst. Befolkningens aldersmessige sammensetning (demografi) er avgjørende for kommunens videre utvikling og planlegging. Denne viser at gruppen 0-5 år og 5-19 år ligger langt over landsnittet allerede. Disse gruppenes andel av befolkningen vil ikke øke fremover. De vil likevel ligge over landsnittet både i 2020 og Den største veksten kommer som ellers i landet, i gruppene og over 80 år, spesielt etter Dette vil si at kommunen allerede har en høy andel av befolkningen i aldersgrupper som er de største mottakere av kommunale tjenester og at veksten etter hvert kommer i gruppen eldre. Fig 1 Fig.2 Det er positivt at kommunen har vekst og utvikling, men kommuneplanen må analysere konsekvenser og hvordan kommunen skal møte de utfordringer som veksten skaper.

4 4 4. KORT OM NÅSITUASJON 4.1 Birkeland sentrum - Strøget Strøget har et stort behov for stedsutvikling knyttet til fornyelse og tranformasjon slik at det kan bli et attraktivt sted for næring, handel, kulturaktiviteter og som møtested og bosted. Det er behov for å utvikle et kompakt senter med kvaliteter knyttet til estetikk, form og funksjonelle løsninger for blant annet trafikk og parkering. I LISA prosjektet er det blant annet jobbet med stedsutvikling av Herefoss og Engesland. Dette skal videreføres gjennom konrete tiltaksplaner som også vil bli knyttet opp mot næringsutvikling. 4.2 Levekår og folkehelse De viktigste trekkene i Birkenes kommune si folkehelse er vist i Helsedirektoratet sin Folkehelseprofil for 2012 blant annet: Levekår Andel uføretrygdede under 45 år er høyere enn i landet forøvrig. Helse og sykdom - Flere personer bruker legemidler mot psykiske lidelser, som blant annet angst og depresjon, sammenlignet med resten av landet. Samhandlingsreformen skal bidra til å sikre gode og lett tilgjengelige helse- og velferdstjenester til alle som har behov for det, helst i eget lokalmiljø. Utfordringen ligger i at tjenestene skal tilpasses langt flere og langt mer komplekse behov enn tidligere, og at kvalitetsnivået i tjenestene skal defineres og standardiseres. Samhandlingsreformen gir grunnleggende rammer for kommunens planer og innsats. «Tidlig innsats» er også et styrende prinsipp for kommunen under samhandlingsreformen som skal følges opp gjennom en handlingsplan fra Den omfatter skole/barnehage, helse, familie/nettverk og frivillighetssektoren. om 4.3 Skole På bakgrunn av «Tilstandsrapport for grunnskolene i Birkenes kommune 2012» kan følgende sammenfattes: Læringsmiljø - Barnetrinnet har mindre forekomst av mobbing enn fylket og i landet for øvrig. Ungdomstrinnet har større utfordringer knyttet til mobbing og drop out. Med hensyn til trivsel med lærerne, trives elevene noe dårligere enn i fylket og landet for øvrig. Forskjellene er størst på ungdomstrinnet. Med hensyn til mestring, er det slik at 7. trinn har hatt en bedring fra 2010 til I forhold til ungdomstrinnet, ser det ut til å være en markant tilbakegang på mestringsfølelse. Her ligger vi lavere enn både fylket og landet. Læringsresultater - Leseferdighetene på barnetrinnet ligger noe under landsgjennomsnittet. På ungdomstrinnet er elevenes gjennomsnittsprestasjoner på lesing noe svakere enn året før, og også noe under landsgjennomsnittet. Når vi ser på hvordan elevene fordeler seg på de ulike mestringsnivåene, er det slik at tendensen er en forskyvning i negativ retning Når det gjelder nasjonale prøver i regning, viste fordelingen på mestringsnivåene at langt flere gutter som plasserer seg på laveste nivå sammenlignet med jentene. 4.4 Næring Det jobbes med å utrede organiseringen av arbeidet med næringsutvikling i kommunen der etablering av et A/S er et alternativ. Det er gjennomført dialogmøter med næringsdrivende i kommunen. I disse møtene uttrykker bedriftene klare forventninger til kommunens deltakelse og engasjenment i arbeidet med næringsutvikling. Kommunen må som et ledd i arbeidet med revisjon av samfunnsdelen utarbeide en strategisk næringsplan sammen med representanter for næringen, eksisterende Næringsforum. Arbeidet med stedsutvikling forventes å bidra til å legge forholdene til rette for næringsetableringer og økt handel. 4.5 Teknisk infrastruktur og kommunal eiendom Kommunen har stort behov for å oppdatere eksisterende og nye planer som omfatter all teknisk infrastruktur knyttet til vei, vann og avløp. Planen må hensynta videre utbyggingsretninger og nye utbyggingsområder. Kommunen har også et stort behov for å oppdatere og bedre rutiner for drift og vedlikehold av kommunale veier og bygg. Det er videre behov for å ta stilling til bruken av kommunale bygg, dvs hvilke formål de skal

5 5 betjene eller om de evt kan selges. Kommunen må på samme måte ta stilling til øvrige kommunale eiendommer og vurdere potensiale for utvikling og hvordan de kan ivareta kommunale behov. 4.6 Kommunen som organisasjon Birkenes kommune startet høsten 2012 opp et internkontroll HMS prosjekt. Målet med prosjektet er å sette ulike tiltak inn i et system som sikrer at kommunen overholder sine forpliktelser i henhold til lover og forskrifter om helse-, miljø og sikkerhet. Forankring i organisasjonen vil være avgjørende. Prosjektet planlegges gjennomført over to år. Strategisk kompetansestyring - planlegges igangsatt. Dette anses som nødvendig for å sikre at kommunen har riktig kompetanse og organisering i forhold til de utfordringer vi vil møte framover. IT satsing ble vedtatt i kommunestyret i juni skal fremme en god, effektiv og sikker forvaltning og tjenesteyting. Det er 5 satsingsområder: Kompetanse Kunde-/bestillerrollen Teknologi og drift Innbyggerperspektiv Gevinstrealisering av IT Informasjonssikkerhet Samarbeid 5. HVORDAN SKAL SAMFUNNET UTVIKLES Planprogrammet skal beskrive litt om prosessen i arbeidet med å utvikle visjon, mål og strategier for en langsiktig utvikling av kommunen som samfunn. Kommuneplanen skal være et tydelig styringsdokument med forutsigbarhet i forhold til oppfølgende planer, tiltak og vedtak. Arealmessige utfordringer i forhold til bruk og vern som trekkes opp i samfunnsdelen skal ivaretas i arealdelen, i første omgang gjennom områdeplaner for sentrum og sentrumsnære utbyggingsområder. I prosessen frem mot utforming av visjon, mål og strategier, er det allerede gjennomført følgende som skal bearbeides og testes i den videre prosess både politisk og i forhold til innbyggerne: 1. SWOT-analyser for å belyse kommunen sterke og svake sider og muligheter og trusler 2. Beskrivelse av nåsitasjonen og utfordringsbildet 3. De 3 viktige satsingsområdene Til pkt 2: (dette bildet et beskrevet slik i vedtatt kommunal planstrategi) Høy befolkningsvekst - takle og styre veksten Ikke en bærekraftig økonomi Behov for utbygging av teknisk og sosial infrastruktur Utfordringer innenfor oppvekst, levekår og folkehelse Behov for strategiske arealplaner sentrum og sentrumsnært - stedsutvikling Sikre og utvikle bosetting i nordlige deler av kommunen - stedsutvikling på Herefoss og Engesland Organisering av næringsarbeid og kommunens rolle som tilrettelegger Til pkt 3: Arbeidsgrupper i dialogkaféen 24. april var i all hovedsak enige om følgende: Oppvekst: kvalitet i barnehager og skoler Tidlig innsats: folkehelse og velferd i alle faser av livet Stedsutvikling: tre levende sentra og næringsutvikling Pkt over skal lede frem mot en visjon som i neste omgang skal brytes med målsettinger. Strategiske mål og samfunnsmål: Målene for kommunen i et lengre perspektiv enn kommende 4 år (perioden for revisjon) Kommuneplanens samfunnsdel er det viktigste styringsdokumentet for kommunens administrative og politiske ledelse Kommuneplanen skal vise hvordan kommunen vil håndtere utfordringer knyttet til samfunnsutvikling på sikt

6 6 Prosessmål: Disse skal beskrive ønsket effekt av revisjonsprosessen Forankring i befolkningen gjennom å tilrettelegge for aktiv medvirkning fra innbyggere, organisasjoner, lag og foreninger og andre utvalgte grupper (eks innvandrere) Forankring i kommunens politiske og adminstrative organisasjon Kommuneplanens samfunnsdel et resultat av samhandling på tvers av tjenesteområder/sektorer Resultatmål: Resultatmål skal følge opp visjon og strategiske mål, de skal være resultatbeskrivende, objektive målbare, tidsbestemte, utviklende og realistiske Prosessen i kommuneplanens samfunnsdel kan illustreres slik: Fig. 3 Utgangspunkt for innholdet i samfunnsdelen kan oppsummeres slik: Analyse av nåsituasjon og utviklingstrender Langsiktige utfordringer for kommunesamfunnet og sektorene enkeltvis og samlet Prioriterte satsingsområder, visjon og målsettinger Retningslinjer og handlingsprogram, dvs økonomiplan Retningslinjer for kommunens videre planarbeid Samfunnsdelen skal gi grunnlag for prioriteringer knyttet til arealbehov på sikt for ulike funksjoner, valg av infrastruktur, boligpolitikk og som nevnt næringspolitikk, kommunal service mv. 6. PROSESS, MEDVIRKNING OG FREMDRIFT Prosessen skal designes med hovedvekt på medvirking gjennom arbeidsmøter og dialogkaféer på aktuelle tema og møtesteder. Disse vil bli lagt opp til aktiv deltagelse fra de folkevalgte. Det vil også bli arrangert dialogmøter med næringslivet, interesseorganisasjoner, lag og foreninger. I tillegg legges det opp til åpne folkemøter. Det er avgjørende at både befolkningen, de folkevalgte og kommunens ansatte får et eierforhold til vedtatt visjon og mål for utvikling av kommunesamfunnet. Dette kan illustreres slik for kommunen som organisasjon:

7 7 Fremdrift foreslås slik: Juni/2013: - Vedtak planprogram off. ettersyn kunngjøre oppstart innspill innen Informasjon i media og på kommunens hjemmeside Okt/2013: Planprogram vedtas av planutvalg Aug/2013 Febr/2014: Utarbeidelse rev. samfunnsdel av kommuneplan (prosess) Dialog og medvirkning gjennom arbeidsmøter og dialogkaféer på aktuelle sentrale tema Aktivisere deltakerne og designe kreative prosesser med stor åpenhet Folkemøte når det foreligger et samlet forslag Markedsføring gjennom media og hjemmeside Febr/2014 April/14: Høring av planforslag Folkemøte og oppfølgende møter med aktuelle grupper Mai/2014 Juni/2014: - Sluttbehandling og vedtak i kom styret 7. ORGANISERING Det er kommunestyret som er bestiller av kommuneplanoppgaven. Revisjonen organiseres som et prosjekt der kommunens utviklingsteam skal samordne og sørge for fremdrift. Utviklingsteamet vil i dette prosjektet ha deltakelse fra alle tjenesteområder og ledes av kommuneplanlegger. Utviklingsteamet vil rapportere til rådmannens ledergruppe. Planutvalget vil være styringsgruppa for prosjektet. Planutvalget skal holdes orientert, foreta prinsippavklaringer og ta stilling til forslag som blir lagt fram i de ulike faser av revisjonsarbeidet. Det foreslås at planprogrammet til slutt vedtas av planutvalget etter delegasjon fra kommunestyret. Tjenesteutvalget må få det til uttalelse.