Størrelse: px
Begynne med side:

Download ""

Transkript

1

2

3

4

5

6

7

8

9 AUSTRHEIM KOMMUNE Rådmannen Sekretær i kontrollutvalet Tonje Husum Aarland Dato Vår ref. Dykkar ref /504-2 Melding om vedtak - Kontrollutvalet Austrheim kommune-dialog med Austrheim kommunestyre Sjå vedlagt saksdokument. Vennleg helsing Emma Hjelmtveit sakshandsamar Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har difor ingen underskrift Andre mottakere: Sekretær i kontrollutvalet Tonje Husum Aarland, Solveig Hopen

10 Sakspapir Saksnr Utvalg Type Dato 051/16 Kommunestyret PS Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Jan Olav Osen FE /504 Kontrollutvalet Austrheim kommune-dialog med Austrheim kommunestyre Vedlegg KU-brosjyre-kommunestyret Framlegg til vedtak: Saka vert lagt fram til drøfting utan framlegg til vedtak. Kommunestyret - 051/ KS - behandling: Leiar i kontrollutvalet innleiia om kontrollutvalet si rolle. Revisor Reidar Bjørsvik hadde eit innlegg om revisor si rolle. Gruppeleiarane hadde deretter innlegg om deira forventningar til kontrollutvalet. Gruppeleiarane sender sine innlegg til sekretæren i kontrollutvalet. Det vart ikkje gjort vedtak i saka. KS - vedtak: Det vart ikkje gjort vedtak i saka. Saksopplysninger:

11 Bakgrunn Austrheim kommunestyre har i møte den under handsaming av KS - 009/16 Kontrollutvalet Ansvar, oppgåver og organisering gjort fylgjande vedtak: 1.Saka vert utsatt. 2.Kommunestyret ønskjer eit drøftingsmøte med kontrollutvalet med tema rolleforståing og tillit til kontrollutvalsarbeidet og revisjonsarbeidet i Austrheim kommune. Grunnlagsdokumentet " Kontrollutvalet Austrheim kommune-ansvar, oppgåver og organisering" vert å ta opp som sak i same drøftingsmøte. Vedlagt er KU-brosjyre kommunestyret.

12 AUSTRHEIM KOMMUNE Rådmannen Sekretær i kontrollutvalet Tonje Hurum Aarland Dato Vår ref. Dykkar ref /510-2 Melding om vedtak - Kontrollutvalet - Ansvar, oppgåver og organisering Sjå vedlagt saksdokument. Vennleg helsing Emma Hjelmtveit sakshandsamar Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har difor ingen underskrift Andre mottakere: Sekretær i kontrollutvalet Tonje Hurum Aarland, Solveig Hopen

13 Sakspapir Saksnr Utvalg Type Dato 052/16 Kommunestyret PS Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Jan Olav Osen FE /510 Kontrollutvalet - Ansvar, oppgåver og organisering Vedlegg Kontrollutvalet Austhreim - oppgaver og organisering vedtatt Særutskrift Kontrollutvalet Austrheim Framlegg til vedtak: Kommunestyret vedtek siste versjon av grunnlagsdokumentet datert «Kontrollutvalet Austrheim kommune Ansvar, oppgåver og organisering. Kommunestyret - 052/ KS - behandling: Kontrollutvalet sitt framlegg til vedtak vart samrøystes vedteke. KS - vedtak: Kommunestyret vedtek siste versjon av grunnlagsdokumentet datert «Kontrollutvalet Austrheim kommune Ansvar, oppgåver og organisering. Saksopplysninger: Bakgrunn Austrheim kommunestyre har i møte den under handsaming av KS - 009/16

14 Kontrollutvalet Ansvar, oppgåver og organisering gjort fylgjande vedtak: 1.Saka vert utsatt. 2.Kommunestyret ønskjer eit drøftingsmøte med kontrollutvalet med tema rolleforståing og tillit til kontrollutvalsarbeidet og revisjonsarbeidet i Austrheim kommune. Grunnlagsdokumentet " Kontrollutvalet Austrheim kommune-ansvar, oppgåver og organisering" vert å ta opp som sak i same drøftingsmøte. Kontrollutvalet har i møte den i sak Oppfølgjing av KU-sak 06/16: Kontrollutvalet, oppgåver og organisering handsama saka på nytt, Sjå vedlagt Kontrollutvalet Austrheim - oppgaver og organisering vedtatt og Særutskrift Kontrollutvalet Austrheim

15 ENDELELG TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjerder om særskild tilrettelegging Austrheim kommune - Kaland barne- og ungdomsskule 1

16 Innhald 1 Innleiing Om tilsynet med Austrheim kommune Kaland barne- og ungdomsskule Fylkesmannen fører tilsyn med offentlege skular Tema for tilsyn Om gjennomføringa av tilsynet Generelle saksbehandlingsreglar for enkeltvedtak Rettslege krav Fylkesmannens vurderingar Fylkesmannens konklusjon Enkeltvedtak om spesialundervisning Rettslege krav Fylkesmannens vurderingar Fylkesmannens konklusjon Enkeltvedtak om særskild språkopplæring Rettsleg krav Fylkesmannens vurderingar Fylkesmannens konklusjon Frist for retting av lovbrot...11 Vedlegg: Dokumentasjonsgrunnlaget

17 1 Innleiing Fylkesmannen opna tilsyn med forvaltningskompetanse avgjerder om særskild tilrettelegging ved Kaland barne- og ungdomsskule i Austrheim kommune. Felles nasjonalt tilsyn handlar om skulens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa og består av tre område for tilsyn: Skulens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa, forvaltningskompetanse (som denne rapporten handlar om) og skulebasert vurdering. Utdanningsdirektoratet har utarbeidd rettleiingsmateriell 1 knytt til tilsynet, og Fylkesmannen har gjennomført informasjons- og rettleiingssamlingar. Det er kommunen som har det overordna ansvaret for at krava i opplæringslova blir etterlevde, jf. opplæringslova første ledd. Kommunen er derfor adressat for denne tilsynsrapporten. I denne tilsynsrapporten er det fastsett frist for retting av lovbrot som er avdekte under tilsynet. Fristen er 15. november. Dersom lovbrota ikkje er retta innan fristen, vil Fylkesmannen vedta pålegg om retting med heimel i kommunelova 60 d. Eit eventuelt pålegg om retting vil ha status som enkeltvedtak og kan klagast på, jf. forvaltningslova kapittel VI. 2 Om tilsynet med Austrheim kommune Kaland barne- og ungdomsskule 2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med offentlege skular Fylkesmannen fører tilsyn med kommunen som offentlege skular, jf. opplæringslova 14-1 første ledd. Fylkesmannens tilsyn på opplæringsområdet er tilsyn med det lovpålagde, jf. kommunelova 60 b. Fylkesmannens tilsyn med offentlege skular er utøving av myndigheit og skjer i samsvar med reglane for dette i forvaltningsretten. I dei tilfella der Fylkesmannen konkluderer med at eit rettsleg krav ikkje er oppfylt, blir dette sett på som lovbrot, uavhengig av om det er barnehagelova eller forskrifter fastsett i medhald av denne lova som er brotne. 2.2 Tema for tilsyn Temaet for tilsynet er skulens forvaltningskompetanse i avgjerder om særskild tilrettelegging av opplæringa. Særskild tilrettelegging for elevar inneber avvik frå det ordinære opplæringstilbodet og er enkeltvedtak etter lova. Hovudpunkt i tilsynet vil vere: - Generelle saksbehandlingsreglar for enkeltvedtak - Enkeltvedtak om spesialundervisning - Enkeltvedtak om punktskriftopplæring - Enkeltvedtak om særskild språkopplæring 1 3

18 - Enkeltvedtak om teiknspråkopplæring Det overordna formålet med det nasjonal tilsynet er å medverke til at elevar får eit godt utbytte av opplæringa. For å sikre at dette gjeld for alle elevar, er elevar med behov for særskild tilrettelegging gjevne eigne rettar i opplæringslova. Tilsynet skal medverke til at kommunen som skuleeigar syter for at skulen sikrar elevens rettstryggleik gjennom å involvere elevar og foreldre i vurderingane før skulen tek avgjerder om avvik frå det ordinære opplæringstilbodet følgjer reglane for innhald i enkeltvedtak syter for å vurdere og kartleggje elevens behov på ein fagleg forsvarleg måte gjer vedtak som gjev gode føringar for å leggje til rette innhaldet i opplæringa Manglande forvaltningskompetanse i avgjerder om særskild tilrettelegging av opplæringa kan føre til at elevane ikkje får sikra rettane sine. Det kan òg føre til at avgjerdene ikkje gjev gode faglege føringar for innhaldet i opplæringa. Elevane står da i fare for å få ei opplæring som ikkje gjev eit forsvarleg utbytte. Det er berre utvalde delar av saksbehandlingsreglane for enkeltvedtak som blir kontrollerte i tilsynet. Opplæringslova og forskrift til lova har òg krav som gjeld spesialundervisning, punktskriftopplæring og særskild språkopplæring som ikkje er inkluderte i dette tilsynet. 2.3 Om gjennomføringa av tilsynet Tilsyn med Austrheim kommune vart opna gjennom brev 24. juni Fylkesmannens vurderingar og konklusjonar er baserte på skriftleg dokumentasjon, sjå vedlegg. 3 Generelle saksbehandlingsreglar for enkeltvedtak 3.1 Rettslege krav Nedanfor har vi opplyst om dei rettslege krava som gjeld generelt for saksbehandling av enkeltvedtak. Vi viser òg til kva for reglar i opplæringslova og/eller forvaltningslova krava er knytte til. Elevar og foreldre skal varslast før det blir gjort enkeltvedtak om avvik frå det ordinære opplæringstilbodet. Dersom foreldra eller elevane ikkje allereie har uttalt seg i saka, skal dei varslast før skulen gjer eit vedtak. Dei skal ha høve til å uttale seg innan ein nærmare fastsett frist, jf. forvaltningslova 16. Skulen skal gje førehandsvarslet skriftleg. Varslet til foreldra gjeld for elevar under 18 år. Når eleven er over 15 år, skal skulen varsle eleven sjølv om eleven er representert av foreldra. Skulen kan la vere å varsle dersom eleven eller foreldra har - søkt eller bedt om vedtaket - hatt høve til å gje sine synspunkt i saka - fått kjennskap på annan måte til at skulen skal gjere eit vedtak og har hatt rimeleg tid til å uttale seg 4

19 Førehandsvarslet skal gjere greie for kva saka gjeld, og gje opplysningar om kva føresegner i lova vedtaket byggjer på, og kva forhold rundt eleven sin skulesituasjon som er grunnlaget for vedtaket. Førehandsvarslet skal innehalde det som er nødvendig for at elevar og foreldre kan ta vare på interessene sine på ein forsvarleg måte, jf. forvaltningslova 16. Varslet må derfor innehalde dei faktiske forholda: Kva det varsla vedtaket vil innebere for eleven, kva for type avvik frå ordinær opplæring det dreier seg om og kva forhold som er grunnlaget for vedtaket. Enkeltvedtaket skal innehalde grunngjeving for vedtaket ved å vise til heimelen, faktiske forhold som er lagde til grunn, og kva for omsyn som er vektlagde. Eleven eller foreldra har rett til å klage på enkeltvedtaket. For å gje eleven eller foreldra ei reell moglegheit til å argumentere for sitt syn, må vedtaket vere skriftleg og grunngjeve, jf. forvaltningslova 24 og 27. Grunngjevinga skal vise til dei reglar og faktiske forhold vedtaket byggjer på, og kva for omsyn skulen har lagt mest vekt på, jf. forvaltningslova 25. Skulen treng ikkje å grunngje vedtaket dersom vedtaket godkjenner ein søknad, og skulen ikkje har grunn til å tru at eleven og foreldra vil vere misnøgde med vedtaket. Enkeltvedtaket skal innehalde informasjon om høve til å klage, klagefrist, klageinstans og framgangsmåte ved klage. Det er eit krav at brevet med enkeltvedtaket skal opplyse om dei formelle forholda som gjeld dersom eleven eller foreldra vil klage, jf. forvaltningslova 27. Nærmare reglar for saksbehandling ved klage går fram av forvaltningslova Skulen må opplyse om at klagefristen er tre veker frå eleven eller foreldra fekk vedtaket, at klagen skal sendast til skulen, og kven som er klageinstans. Klageinstans ved dei ulike aktuelle typar enkeltvedtak går fram av opplæringslova Enkeltvedtaket skal innehalde informasjon om retten til å sjå saksdokumenta. Foreldra og elevane har rett til å gjere seg kjende med dokumenta som inngår i saka, jf. forvaltningslova 27. Brevet om enkeltvedtaket skal informere om denne retten. I nokre tilfelle har skulen grunn til å gjere unntak frå innsynsretten. Nærmare om innsynsretten og unntak frå innsyn går fram av forvaltningslova 18 og Fylkesmannens vurderingar Førehandsvarsel (kontrollspørsmål 1 3 jf. RefLex pkt ) I eigenvurderingsskjemaet har skulen opplyst at skulen alltid varslar heimen før vedtak om spesialundervisning. Føresette er deltakarar i tilmeldingsskjema til PPT, og fyller ut ein eigen del før det vert sendt til PPT. Føresette er med på tilbakemeldingsmøta på skulen mellom PPT, heimen og skulen der sakkunnig rapport vert lagt fram. Det vert då varsla om at det vert skrive enkeltvedtak etter søknad frå føresette om tilleggsressursar. Som dokumentasjon har skulen lagt ved Skjema for tilvisning for skuleborn (vedlegg 1). Skjemaet inneheld ei side som skal fyllast ut og signerast av foreldra. Det er også lagt ved eit anonymt døme på sakkunnig vurdering frå PPT. Der går det fram at foreldra skal ha kopi av den sakkunnige vurderinga. Det går òg fram at det har vore samarbeidsmøte 5

20 mellom skule, foreldre og PPT like før rapporten vart gitt. Dokumentet viser også til riktig lovheimel. Når det gjeld førehandsvarsel før vedtak om særskilt språkopplæring, har kommunen i tilbakemelding etter førebels rapport forklart at skulen har rutiner for dette. Det vert vist til Retningsliner for minoritetspråklege elevar, del 5 Vedtaksrutiner, der det står: «Før rektor gjer eit enkeltvedtak om særskild språkopplæring skal det hentast underskrift på samtykkeskjema». Generelle sakshandsamingsreglar for enkeltvedtak (kontrollspørsmål 4 6 jf RefLex pkt ) Krav til grunngjeving av enkeltvedtak (kontrollspørsmål 4) a) Lovheimel (RefLex 1.6) Som dokumentasjon har skulen lagt ved eit døme på enkeltvedtak om spesialundervisning og eit om særskilt språkopplæring. (vedlegga 2 og 8). Vedtaka viser til høvesvis 5 1 og 2 8, og gjev att innhaldet i desse. b) Faktiske tilhøve (RefLex 1.7) Når det gjeld dei faktiske tilhøva, inneheld vedtaket om spesialundervisning ei kort grunngjeving. Denne viser derimot vidare til den sakkunnige vurderinga, som mellom anna gjer greie for lærevanskane til eleven. I vedtaket om særskilt språkopplæring viser skulen til at dei har kartlagt norskkunnskapane til eleven, og summerer opp konklusjonen av denne. c) Opplysning om kva omsyn som er vektlagt (RefLex 1.8) Vedtaka om spesialundervisning viser til den sakkunnige vurderinga. Her går det fram kvifor PPT tilrår at eleven får spesialundervisning. Vedtaket om særskilt språkopplæring viser kvifor eleven har fått vedtak om særskilt norskopplæring. Derimot er grunngjevinga noko vag når det gjeld kvifor eleven skal få undervisning i gruppe. Her burde vedtaket sagt noko om vilkåret i 2 8 siste avsnitt om at eleven må vere «nykomen» og at dette vil «vere til beste for eleven». Informasjon om klagerett mv. (kontrollspørsmål 5 RefLex ) Enkeltvedtaka som er lagt fram inneheld både informasjon om klagerett, klagefrist og klageinstans, og at klagen skal sendast til skulen. Det står derimot i vedtaket om særskilt norskopplæring at klagen må vere skriftleg og grunngjeven. Fylkesmannen vil her nemne at forvaltningslova 32 ikkje krev at klaga skal vere grunngjeven. Når det gjeld skriftleg klage, er det eit krav i lova om at klagar skal skrive under klagen, men etter forvaltningslova 11 pliktar skulen å hjelpe foreldre med å sette opp og formulere ein skriftleg klage dersom det er nødvendig. Dette kan særleg vere tilfelle når foreldra har dårleg kjennskap til norsk og norsk forvaltning, sjå forvaltningslovforskrifta 3 andre setning. Vedtaket om særskilt norskopplæring opplyser om retten for partane til å sjå dokumenta i saka, jf. fvl 18 ff. Vedtaka om spesialundervisning opplyser ikkje om denne retten. 6

21 3.3 Fylkesmannens konklusjon Slik Fylkesmannen vurderer dokumentasjonen i tilsynet, oppfyller skulen dei krava lova stiller til førehandsvarsel før det blir gjort enkeltvedtak om spesialundervisning og særskilt språkopplæring. Skulen oppfyller stort sett krava til innhald i enkeltvedtaket når det gjeld opplysning om lovheimel, faktiske tilhøve og kva omsyn skulen har lagt vekt på i vedtaka. Unntaket er vedtaket om særskilt språkopplæring, som ikkje grunngjev val av organisering. Både vedtaka om spesialundervisning og særskilt språkopplæring opplyser om klagerett mv. Vedtak om spesialundervisning opplyser ikkje om retten til å sjå dokumenta i saka, jf. fvl 18 ff. 4 Enkeltvedtak om spesialundervisning 4.1 Rettslege krav Nedanfor har vi opplyst om dei rettslege krava i tilsynet som gjeld for enkeltvedtak om spesialundervisning. Vi viser òg til kva for reglar i opplæringslova og/eller forvaltningslova krava er knytte til. Krava kjem i tillegg til dei generelle saksbehandlingsreglane som er omtalte over i kapittel 3. Foreldre / elevar over 15 år skal gje samtykke før det blir sett i gang utgreiing av behovet for spesialundervisning. Skolen må få samtykke frå foreldra til elevar over 15 år før PPT set i gang ei sakkunnig vurdering av behovet for spesialundervisning, jf. opplæringslova 5 4. Elevar som har fylt 15 år, skal sjølve gje samtykke i saker om spesialundervisning og om at foreldra skal bli orienterte (føresetnaden er at eleven er samtykkekompetent). Dersom foreldra/eleven sjølve har bedt om spesialundervisning, ligg samtykket implisitt i søknaden. Foreldra/eleven skal ha moglegheit til å uttale seg om innhaldet i ei sakkunnig vurdering før enkeltvedtaket blir gjort. Foreldra har rett til å gjere seg kjende med innhaldet i den sakkunnige vurderinga og til å uttale seg før skolen gjer eit enkeltvedtak, jf. opplæringslova 5 4. Skolen kan gje avgrensingar i denne retten, jf. forvaltningslova 19 og reglane om teieplikt. Skolen og PPT har ansvar for at samarbeidet med eleven og foreldra blir teke hand om på ein god måte på dei ulike trinna i prosessen. Foreldra må få sjå den sakkunnige vurderinga og få rimeleg tid til å uttale seg om innhaldet. Elevar som etter sakkunnig vurdering har behov for spesialundervisning, skal ha eit enkeltvedtak. Etter den sakkunnige vurderinga må skolen gjere eit vedtak. Dette gjeld både dersom skolen går med på spesialundervisning, og dersom skolen ikkje gjer det. Kravet om enkeltvedtak gjeld både når PPT tilrår spesialundervisning, og når dei ikkje tilrår dette. Ei 7

22 avgjerd om spesialundervisning gjeld rettar for ein bestemt person og er derfor eit enkeltvedtak, jf. forvaltningslova 2 og kapittel IV og V. Avvik frå ei sakkunnig vurdering skal grunngjevast i enkeltvedtaket. Dersom skolens vedtak vik av frå den sakkunnige vurderinga, må skolen grunngje dette. Grunngjevinga skal vise kvifor eleven likevel får eit opplæringstilbod som oppfyller elevens rett til spesialundervisning, jf. opplæringslova 5 3. Skolen må få klart fram kva avviket består i, og kva opplæringstilbodet inneber for eleven. Grunngjevinga må vere slik at foreldra forstår kva for vurderingar som ligg til grunn for at skolen ikkje følgjer tilrådinga i den sakkunnige vurderinga. Enkeltvedtaket skal innehalde opplysningar om kva for omfang, innhald og organisering spesialundervisninga skal ha, og kompetansekrav for dei som skal gjennomføre opplæringa. Den sakkunnige vurderinga skal ta stilling til kva som gjev eit forsvarleg opplæringstilbod, til innhaldet i opplæringa og gjere greie for andre særlege forhold som er viktige for opplæringa, jf. opplæringslova 5 3. Skolens vedtak om spesialundervisning skal byggje på den sakkunnige vurderinga. Enkeltvedtaket må vise tal på timar med spesialundervisning, fag/område for spesialundervisninga, om det skal vere avvik frå LK06, korleis opplæringa skal organiserast, og kva for kompetanse personalet skal ha. 4.2 Fylkesmannens vurderingar Samtykke til utgreiing av behovet for spesialundervisning (kontrollspørsmål 7 jf. RefLex pkt. 2.2) I eigenvurderingsskjemaet har skulen forklart at det blir innhenta samtykke frå foreldra før eleven blir utreda. Dette vert gjort ved at foreldra fyller ut og skriv under oppmeldiingsskjemaet til PPT. Skjemaet er lagt ved som dokumentasjon. (vedlegg 1). Det er ikkje uklart om skulen har rutinar for å hente inn samtykke frå eleven sjølv når han eller ho er over 15 år. Om foreldra får høve til å uttale seg om innhaldet i sakkyndig vurdering før skulen gjer enkeltvedtak (kontrollspørsmål 8 jf. RefLex 2.3) I eigenvurderinga har skulen forklart at det vert halde tilbakemeldingsmøte med PPT, føresette og skule der føresette har høve til å uttala seg før rektor gjer enkeltvedtak. Sakkunnig rapport vert også sendt til føresette før møtet. Som dokumentasjon viser skulen til ein vurdering frå PPT (vedlegg 5). Der viser PPT til oppll 5 4, og gjer kjent at dei føresette er kjende med innhaldet i den sakkunnige vurderinga. Skulen viser òg til eit døme på referat frå tilbakemeldingsmøte mellom foreldra, skulen og PPT (vedlegg 6). Om det blir gjort enkeltvedtak for elevar etter at det er gjennomført sakkunnig vurdering (kontrollspørsmål 9 jf RefLex 2.4) I eigenvurderingsskjemaet har skulen svart ja på dette spørsmålet. Kontrollspørsmålet femnar og om dei tilfella der ein elev er utreda av PPT, men der PPT har kommen til at eleven ikkje skal ha spesialundervisning. Det er noe uklart om skulen tar høgde for desse tilfella i svaret sitt. Det er heller ingen døme i dokumentasjonen på at elevar som etter sakkunnig vurdering ikkje får spesialundervisning, får enkeltvedtak om dette. Skulen må sørge for å ha ein rutine på at det også vert gjort vedtak i dei tilfella der PPT ikkje har tilrådd spesialundervisning. 8

23 Grunngjeving ved eventuelle avvik frå sakkunnig vurdering (kontrollspørsmål 10 jf. RefLex 2.5) I eigenvurderinga har skulen forklart at det ikkje har hendt at skulen har gjort avvik frå sakkunning vurdering i sine vedtak. Dette går òg fram av dei sakkunnige vurderingane og vedtaka som er lagt fram. Krav til vedtaket sitt innhald (kontrollspørsmål 11 jf. RefLex ) Døma på vedtak frå skulen viser kor mange årstimar med spesialundervisning eleven blir tildelt. Vedtaka seier ikkje noko om kva for fag eleven skal ha spesialundervisning i, eventuelt deler av fag. Ut frå den sakkunnige vurderinga kan det synast som om eit av vedtaka (vedlegg 4) gjeld støtte gjennom heile opplæringa. Når det gjeld organisering, står det i vedtaka at timane som er tildelt «skal nyttast fleksibelt, slik at NN får eit best mogeleg fagleg utbyte». Dette er lite føreseieleg for eleven og foreldra. Dersom føresegnene om organisering skal vere så opne som her, må vedtaket eller den sakkunnige vurderinga seie noko om kvifor organiseringa vert gitt så fleksibelt. Sidan formuleringa går igjen i to vedtak, kan det synast som om dette er ein mal-formulering. Vedtaka er bygd på same mal synast å vere bygd på same mal, men inneheld lite informasjon utover malteksten. Fylkesmannen vurderer at vedtaket om spesialundervisning ikkje er tilstrekkeleg klart når det gjeld innhaldet. Det må gå klart og fullstendig fram kva slags opplæringstilbod eleven skal ha, jf. Ot.prp.nr. 46 ( ) s Når det gjeld kompetansekravet, skil vedtaka mellom pedagog- og assistenttimar. 4.3 Fylkesmannens konklusjon Det er ikkje dokumentert i kva grad skulen gjer enkeltvedtak der PPT har konkludert med at eleven ikkje har behov for spesialundervisning. Enkeltvedtaka om spesialundervisning gir ikkje tilstrekkelig informasjon om innhaldet i den spesialundervisninga eleven vert gitt. 5 Enkeltvedtak om særskild språkopplæring 5.1 Rettsleg krav Nedanfor har vi opplyst om dei rettslege krava i tilsynet som gjeld for enkeltvedtak om særskild språkopplæring. Vi viser òg til kva for reglar i opplæringslova og/eller forvaltningslova desse krava er knytte til. Krava kjem i tillegg til dei generelle saksbehandlingsreglane som er omtalte over i kapittel 3. Elevar som har rett til særskild språkopplæring, skal ha eit enkeltvedtak. Elevar med anna morsmål enn norsk og samisk har rett til særskild norskopplæring til dei har tilstrekkelege ferdigheiter i norsk til å følgje ordinær opplæring i skulen, jf. opplæringslova 2 8. Om nødvendig har elevane òg rett til morsmålsopplæring, tospråkleg fagopplæring eller begge delar. Skulen må syte for å kartleggje 9

24 norskferdigheiter før skulen vedtek særskild språkopplæring. Ei avgjerd om særskild språkopplæring gjeld rettar for ein bestemt person og er derfor eit enkeltvedtak, jf. forvaltningslova 2 og kapittel IV og V. Enkeltvedtaket skal innehalde opplysningar om omfanget av opplæringa, kva for læreplanar eleven skal følgje, organiseringa av opplæringa, kompetansekrav for dei som skal gjennomføre opplæringa. Eleven skal kartleggjast før vedtak om særskild språkopplæring, jf. opplæringslova 2 8. Kartlegginga vil danne grunnlag for å vurdere behovet for språkopplæring og for å kunne ta stilling til omfanget (talet på timar og kor lenge), for kopling mot ordinær opplæring og eventuelt behovet for tospråkleg opplæring i fag eller morsmålsopplæring. Skuleeigaren må òg ta stilling til kva for læreplan eleven skal bruke: læreplan i grunnleggjande norsk for språklege minoritetar, eller ordinær læreplan i norsk. Skulen skal bruke ein eigen læreplan for morsmålsopplæring for elevar som får slik opplæring. Organiseringa må gå klart fram av vedtaket. Kommunen kan organisere tilbodet om særskild språkopplæring i eigne grupper for nykomne elevar i inntil to år, jf. opplæringslova 2 8. Vedtak kan berre gjerast for eitt år om gongen. Det er en føresetnad at skulen vurderer at eigne grupper er det beste for eleven. Denne vurderinga må komme fram av vedtaket. I vedtaket kan skulen òg gjere avvik frå læreplanverket. På bakgrunn av omfang, val av læreplan og organisering må skulen i vedtaket ta stilling til kva for lærarkompetanse som er nødvendig for å gjennomføre opplæringa. Det må til eit enkeltvedtak om stans i særskild språkopplæring når eleven blir overført til den ordinære opplæringa. Skulen må kartleggje elevar som får særskild språkopplæring, undervegs i opplæringa, jf. opplæringslova 2 8. Dette for å vurdere om elevane har tilstrekkelege ferdigheiter i norsk til å følgje ordinær opplæring på skulen. Før skulen overfører eleven til å følgje ordinær opplæring, må skulen gjere eit enkeltvedtak om stans i særskild språkopplæring. Dette gjeld rettar for ein bestemt person og er derfor eit enkeltvedtak, jf. forvaltningslova 2 og kapittel IV og V. 5.2 Fylkesmannens vurderingar Vert det gjort enkeltvedtak for elevar som har rett til særskilt språkopplæring (kontrollspørsmål 16 jf. RefLex 4.2) Skulen skriv i eigenvurderingsskjemaet at det vert enkeltvedtak om særskilt språkopplæring, og har lagt ved eit anonymt døme på vedtak (vedlegg 8). Krav til innhald i vedtaket (kontrollspørsmål 17 jf. RefLex ) Av enkeltvedtaket som er lagt fram går det fram kva omfang opplæringa skal ha, kva læreplan eleven skal følgje, og korleis den særskilte norskopplæringa skal organiserast. Når det gjeld kontrollspørsmålet om kompetanse, har Utdanningsdirektoratet nyleg avgjort at det likevel ikkje skal stillast krav om at dette går fram av vedtak som berre gjeld særskilt norskopplæring. Det framlagte vedtaket gjeld berre særskilt norskopplæring, og ikkje morsmålsopplæring og tospråkleg fagopplæring. Kontrollspørsmålet om særskilt (språk)kompetansekrav til personalet er difor ikkje aktuelt. 10

25 Opphøyr av særskilt språkopplæring (kontrollspørsmål 18 jf. RefLex 4.7) I eigenvurderingskjemaet har skulen svart det ikkje har hendt at den språkopplæringa har opphøyrt ved at eleven startar i den ordinære opplæringa. Skulen vil derimot gjere enkeltvedtak dersom dette skulle skje. I vedtaket skulen har lagt fram (vedlegg 8), står det at vedtaket gjeld for skuleåret 2014/2015. Samstundes står det at tilbodet «vil gjelda til ny kartlegging er gjort og eit nytt vedtak blir fatta». Slik Fylkesmannen les vedtaket, gjeld vedtaket ut skuleåret, men det kan avsluttast eller endrast tidlegare ved eit nytt vedtak dersom ei ny kartlegging gjer grunnlag for det. Etter førebels tilsynsrapport har kommunen lagt fram ein mal for vedtak når eleven ikkje har behov for særskilt språkopplæring. Fylkesmannen vil her vise til at Utdanningsdirektoratet har tolka lova slik at det alltid skal gjerast enkeltvedtak når ein elev er ferdig med særskilt språkopplæring. Dette gjeld både når den tidsavgrensa perioden som eventuelt er sett i vedtaket er over, og når skulen før den tid kartlegger eleven og finn at eleven har tilstrekkeleg dugleik i norsk til å følgje den vanlege opplæringa. 5.3 Fylkesmannens konklusjon Ut frå dokumenta i tilsynet oppfyller skulen lova sine krav til innhald i enkeltvedtak om særskilt språkopplæring. Som nemnt ovanfor i kapittel 3, saknast noko grunngjeving av gruppeorganisering. 6 Frist for retting av lovbrot Fylkesmannen har i kapittel 3 og 4 konstatert lovbrot. I denne rapporten får Austrheim kommune frist til å rette lovbrot, jf. kommunelova 60 d. Frist for retting er 15. november. Kommunen må innan denne datoen sende Fylkesmannen ei erklæring om at det ulovlege forholdet er retta, og ei utgreiing om korleis lovbrotet er retta. Dersom lovbrot ikkje er retta innan den fastsette fristen, vil Fylkesmannen vedta pålegg om retting. Eit eventuelt pålegg om retting vil ha status som enkeltvedtak og kan klagast på, jf. forvaltningslova kapittel VI. Følgjande pålegg er aktuelle å vedta etter utløpet av rettefristen i denne rapporten: Generelle saksbehandlingsreglar for enkeltvedtak 1. Austrheim kommune må syte for at saksbehandlinga ved Kaland barne- og ungdomsskule oppfyller krava til enkeltvedtak i forvaltningslova, jf. forvaltningslova 25. Austrheim kommune må i samband med dette sjå til at: a. Grunngjevinga nemner dei faktiske tilhøva vedtaket byggjer på, og kva omsyn som har vore avgjerande ved vurderingane b. Enkeltvedtak om spesialundervisning inneheld informasjon om retten etter forvaltningslova til å sjå saksdokumenta. Enkeltvedtak om spesialundervisning 11

26 2. Austrheim kommune må syte for at Kaland barne- og ungdomsskule ved behov for spesialundervisning oppfyller opplæringslova 5 3 og 5 4, jf. forvaltningslova 2 og kapittel IV og V. Austrheim kommune må i samband med dette sjå til at: a. Det vert gjort enkeltvedtak for elevar etter at den sakkunnige vurderinga er gjennomført, uavhengig av om PPT tilrår spesialundervisning eller ikkje b. Enkeltvedtaka inneheld klåre opplysningar om innhaldet i den spesialundervisninga eleven vert gitt, særleg når det gjeld organisering og fag/område Johan Sverre Rivertz tilsynsleiar Kjetil Stavø Høvig rådgjevar 12

27 Vedlegg: Dokumentasjonsgrunnlaget Følgjande dokument inngår i dokumentasjonsgrunnlaget for tilsynet: Egenvurdering Kaland barne- og ungdomsskule - Rektor Vedlegg 1: Skjema for tilvisning for skuleborn Vedlegg 2: Sakkunnig vurdering anonymisert Vedlegg 3: Sakkunnig vurdering anonymisert Vedlegg 4: Enkeltvedtak om spesialundervisning for skuleåret Vedlegg 5: Sakkunnig vurdering anonymisert Vedlegg 6: Referat frå tilbakemeldingsmøte 31 okt 2013 Vedlegg 7: Enkeltvedtak om spesialundervisning for skulåret Vedlegg 8: Vedtak om særskild språkopplæring anonymisert Tilbakemelding etter førebels tilsynsrapport Vedlegg: Foreldrekonferansar for minoritetsspråklege Kartleggingsmateriell nyankomne minoritetsspråklige ungdommer Kartleggingsmateriell, språkkompetanse i grunnleggjande norsk Registreringsskjema av nyankomne elever fra språklige minoriteter på nærskole Retningsliner for min.spr. i Austrheim kommune Samtykkeerklæring Vedtak når eleven ikkje har behov Vedtak om særskild språkopplæring, men utan tospråkleg lærar Vedtak om særskild språkopplæring Velkomstsamtalen på nærskolen 13

28 ENDELEG TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjerder om særskild tilrettelegging Austrheim kommune Årås skule 1

29 Innhald 1 Innleiing Om tilsynet med Austrheim kommune Årås skule Fylkesmannen fører tilsyn med offentlege skular Tema for tilsyn Om gjennomføringa av tilsynet Generelle saksbehandlingsreglar for enkeltvedtak Rettslege krav Fylkesmannens vurderingar Fylkesmannens konklusjon Enkeltvedtak om spesialundervisning Rettslege krav Fylkesmannens vurderingar Fylkesmannens konklusjon Enkeltvedtak om særskild språkopplæring Rettsleg krav Fylkesmannens vurderingar Fylkesmannens konklusjon Frist for retting av lovbrot...13 Vedlegg: Dokumentasjonsgrunnlaget

30 1 Innleiing Fylkesmannen opna tilsyn med forvaltningskompetanse avgjerder om særskild tilrettelegging ved Årås skule i Austrheim kommune. Felles nasjonalt tilsyn handlar om skulens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa og består av tre område for tilsyn: Skulens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa, forvaltningskompetanse (som denne rapporten handlar om) og skulebasert vurdering. Utdanningsdirektoratet har utarbeidd rettleiingsmateriell 1 knytt til tilsynet, og Fylkesmannen har gjennomført informasjons- og rettleiingssamlingar. Det er kommunen som har det overordna ansvaret for at krava i opplæringslova blir etterlevde, jf. opplæringslova første ledd. Kommunen er derfor adressat for denne tilsynsrapporten. I denne tilsynsrapporten er det fastsett frist for retting av lovbrot som er avdekte under tilsynet. Fristen er 15. november. Dersom lovbrota ikkje er retta innan fristen, vil Fylkesmannen vedta pålegg om retting med heimel i kommunelova 60 d. Eit eventuelt pålegg om retting vil ha status som enkeltvedtak og kan klagast på, jf. forvaltningslova kapittel VI. 2 Om tilsynet med Austrheim kommune Årås skule 2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med offentlege skular Fylkesmannen fører tilsyn med kommunen som offentlege skular, jf. opplæringslova 14 1 første ledd. Fylkesmannens tilsyn på opplæringsområdet er tilsyn med det lovpålagde, jf. kommunelova 60 b. Fylkesmannens tilsyn med offentlege skular er utøving av myndigheit og skjer i samsvar med reglane for dette i forvaltningsretten. I dei tilfella der Fylkesmannen konkluderer med at eit rettsleg krav ikkje er oppfylt, blir dette sett på som lovbrot, uavhengig av om det er barnehagelova eller forskrifter fastsett i medhald av denne lova som er brotne. 2.2 Tema for tilsyn Temaet for tilsynet er skulens forvaltningskompetanse i avgjerder om særskild tilrettelegging av opplæringa. Særskild tilrettelegging for elevar inneber avvik frå det ordinære opplæringstilbodet og er enkeltvedtak etter lova. Hovudpunkt i tilsynet vil vere: - Generelle saksbehandlingsreglar for enkeltvedtak - Enkeltvedtak om spesialundervisning - Enkeltvedtak om punktskriftopplæring - Enkeltvedtak om særskild språkopplæring - Enkeltvedtak om teiknspråkopplæring 1 3

31 Det overordna formålet med det nasjonal tilsynet er å medverke til at elevar får eit godt utbytte av opplæringa. For å sikre at dette gjeld for alle elevar, er elevar med behov for særskild tilrettelegging gjevne eigne rettar i opplæringslova. Tilsynet skal medverke til at kommunen som skuleeigar syter for at skulen sikrar elevens rettstryggleik gjennom å involvere elevar og foreldre i vurderingane før skulen tek avgjerder om avvik frå det ordinære opplæringstilbodet følgjer reglane for innhald i enkeltvedtak syter for å vurdere og kartleggje elevens behov på ein fagleg forsvarleg måte gjer vedtak som gjev gode føringar for å leggje til rette innhaldet i opplæringa Manglande forvaltningskompetanse i avgjerder om særskild tilrettelegging av opplæringa kan føre til at elevane ikkje får sikra rettane sine. Det kan òg føre til at avgjerdene ikkje gjev gode faglege føringar for innhaldet i opplæringa. Elevane står da i fare for å få ei opplæring som ikkje gjev eit forsvarleg utbytte. Det er berre utvalde delar av saksbehandlingsreglane for enkeltvedtak som blir kontrollerte i tilsynet. Opplæringslova og forskrift til lova har òg krav som gjeld spesialundervisning, punktskriftopplæring og særskild språkopplæring som ikkje er inkluderte i dette tilsynet. 2.3 Om gjennomføringa av tilsynet Tilsyn med Austrheim kommune vart opna gjennom brev 24. juni Fylkesmannens vurderingar og konklusjonar er baserte på skriftleg dokumentasjon, sjå vedlegg. 3 Generelle saksbehandlingsreglar for enkeltvedtak 3.1 Rettslege krav Nedanfor har vi opplyst om dei rettslege krava som gjeld generelt for saksbehandling av enkeltvedtak. Vi viser òg til kva for reglar i opplæringslova og/eller forvaltningslova krava er knytte til. Elevar og foreldre skal varslast før det blir gjort enkeltvedtak om avvik frå det ordinære opplæringstilbodet. Dersom foreldra eller elevane ikkje allereie har uttalt seg i saka, skal dei varslast før skulen gjer eit vedtak. Dei skal ha høve til å uttale seg innan ein nærmare fastsett frist, jf. forvaltningslova 16. Skulen skal gje førehandsvarslet skriftleg. Varslet til foreldra gjeld for elevar under 18 år. Når eleven er over 15 år, skal skulen varsle eleven sjølv om eleven er representert av foreldra. Skulen kan la vere å varsle dersom eleven eller foreldra har - søkt eller bedt om vedtaket - hatt høve til å gje sine synspunkt i saka - fått kjennskap på annan måte til at skulen skal gjere eit vedtak og har hatt rimeleg tid til å uttale seg 4

32 Førehandsvarslet skal gjere greie for kva saka gjeld, og gje opplysningar om kva føresegner i lova vedtaket byggjer på, og kva forhold rundt eleven sin skulesituasjon som er grunnlaget for vedtaket. Førehandsvarslet skal innehalde det som er nødvendig for at elevar og foreldre kan ta vare på interessene sine på ein forsvarleg måte, jf. forvaltningslova 16. Varslet må derfor innehalde dei faktiske forholda: Kva det varsla vedtaket vil innebere for eleven, kva for type avvik frå ordinær opplæring det dreier seg om og kva forhold som er grunnlaget for vedtaket. Enkeltvedtaket skal innehalde grunngjeving for vedtaket ved å vise til heimelen, faktiske forhold som er lagde til grunn, og kva for omsyn som er vektlagde. Eleven eller foreldra har rett til å klage på enkeltvedtaket. For å gje eleven eller foreldra ei reell moglegheit til å argumentere for sitt syn, må vedtaket vere skriftleg og grunngjeve, jf. forvaltningslova 24 og 27. Grunngjevinga skal vise til dei reglar og faktiske forhold vedtaket byggjer på, og kva for omsyn skulen har lagt mest vekt på, jf. forvaltningslova 25. Skulen treng ikkje å grunngje vedtaket dersom vedtaket godkjenner ein søknad, og skulen ikkje har grunn til å tru at eleven og foreldra vil vere misnøgde med vedtaket. Enkeltvedtaket skal innehalde informasjon om høve til å klage, klagefrist, klageinstans og framgangsmåte ved klage. Det er eit krav at brevet med enkeltvedtaket skal opplyse om dei formelle forholda som gjeld dersom eleven eller foreldra vil klage, jf. forvaltningslova 27. Nærmare reglar for saksbehandling ved klage går fram av forvaltningslova Skulen må opplyse om at klagefristen er tre veker frå eleven eller foreldra fekk vedtaket, at klagen skal sendast til skulen, og kven som er klageinstans. Klageinstans ved dei ulike aktuelle typar enkeltvedtak går fram av opplæringslova Enkeltvedtaket skal innehalde informasjon om retten til å sjå saksdokumenta. Foreldra og elevane har rett til å gjere seg kjende med dokumenta som inngår i saka, jf. forvaltningslova 27. Brevet om enkeltvedtaket skal informere om denne retten. I nokre tilfelle har skulen grunn til å gjere unntak frå innsynsretten. Nærmare om innsynsretten og unntak frå innsyn går fram av forvaltningslova 18 og Fylkesmannens vurderingar Førehandsvarsel (kontrollspørsmål 1 3 jf. RefLex pkt ) I eigenvurderingsskjemaet har skulen svart ja på spørsmålet om skulen varslar elever og foreldre før skulen gjør enkeltvedtak om avvik frå det ordinære opplæringstilbodet. Skulen viser til at prosessen frå ei oppmelding til PPT til ei sakkunnig vurdering alltid skjer i samråd og i dialog mellom skule og foreldre med møte undervegs og skriftleg godkjenning frå foreldre før nye tiltak vert sette i verk. Foreldra underteiknar oppmeldingsskjemaet og søknad om ressursar og på kva grunnlag ressursane er tildelt. Foreldra får anledning til å uttale seg i heile prosessen. Dei føresette vert kontakta av skulen eller dei føresette kontaktar skulen. Før oppmeldingsskjemaet vert fylt ut er det eit møte om grunnlaget for oppmaldinga mellom skule og heim. Oppmeldingsskjemaet 5

33 har rubrikkar der foreldra kan gjere greie for det dei meiner er grunlaget for ei oppmelding. Som dokumentasjon har skulen lagt ved Skjema for tilvisning for skuleborn (vedlegg 1). Skjemaet inneheld ei side som skal fyllast ut og signerast av foreldra. Det er også lagt ved anonyme døme på sakkunnig vurdering frå PPT (vedlegg 7 og 8). Der går det fram at dei føresette er kjende med innhaldet i den sakkunnige vurderinga. Det går òg fram at det har vore samarbeidsmøte mellom skule, foreldre og PPT like før rapporten vart gitt. Dokumentet viser også til riktig lovheimel. Når det gjeld førehandsvarsel før vedtak om særskilt språkopplæring, har kommunen i tilbakemelding etter førebels rapport forklart at skulen har rutiner for dette. Det vert vist til Retningsliner for minoritetspråklege elevar, del 5 Vedtaksrutiner, der det står: «Før rektor gjer eit enkeltvedtak om særskild språkopplæring skal det hentast underskrift på samtykkeskjema». Vedtaka om særskilt språkopplæring (vedlegg 20 24) inneheld ei opplisting av dokumentasjon kor søknad om særskilt språkundervisning er nemnd. Det står vidare at dette er avklart i møte med tolk. Generelle sakshandsamingsreglar for enkeltvedtak (kontrollspørsmål 4 6 jf RefLex pkt ) Krav til grunngjeving av enkeltvedtak (kontrollspørsmål 4) a) Lovheimel (RefLex 1.6) Som dokumentasjon har skulen lagt ved eit døme på enkeltvedtak om spesialundervisning og eit om særskilt språkopplæring. (vedlegga 4 og 20). Vedtaka viser til høvesvis opplæringslova 5 1 og Vedtaka om særskilt språkopplæring viser til feil lovheimel oppll 3 12 i staden for 2 8. ). I tilbakemelding etter førebels tilsynsrapport har kommunen forklart at dette skuldast ein feil i kommunen sin mal, og lagt ved ny, retta mal. Skulen gjer ikkje nærmare greie for innhaldet i lovføresegnene. For denne type vedtak vil det kunne vere nødvendig å for å sette parten i stand til å forstå vedtaket, sjå forvaltningslova 25 første avsnitt andre setning. Det avgjerande er at parten kan sjå kvifor og korleis reglane er brukt. b) Faktiske tilhøve Skulen viser her til døme på enkeltvedtak om spesialundervisning (vedlegg 5). Vedtaket seier lite om eleven sin situasjon, men viser til sakkunnig vurdering frå PPT, som inneheld observasjonar og kartlegging. Vedtaka om særskilt språkopplæring viser til at skulen har kartlagt norskkunnskapen til elevane, men seier ikkje kva skulen har konkludert med. Sjølv om det kan seiast å vere underforstått, bør vedtaket seie at eleven ikkje har tilstrekkeleg dugleik i norsk til å følgje ordinær undervisning. Under punktet dokumentasjon i vedtaket, vert det vist til skolen si vurdering for behov for særskilt språkopplæring, «eventuelt kartleggingsresultat». Det vert derimot ikkje sagt noko om det ligg føre noko slikt kartleggingsresultat, og om det er lagt ved vedtaket. Slik sett har vedtaket her noko karakter av å vere ein mal som ikkje er heilt ferdig utfylt. 6

34 c) Opplysning om kva omsyn som er vektlagt (RefLex 1.8) Vedtaka om spesialundervisning viser til den sakkunnige vurderinga. I dei framlagte rapportane frå PPT går det fram kvifor PPT tilrår spesialundervisning. Vedtaka seier elles at «[i]nnhald, organisering og omfang er gjeve med utgangspunkt i skulen sine samla ressursar for komande skuleår, og med vektlegging av at alle elevane ved skulen skal få eit mest mogleg likeverdig undervisningstilbod». Fylkesmannen finn denne setninga uklar og for vag til å fungere som tilstrekkeleg grunngjeving for vedtaket. Setninga opnar òg for å tolke vedtaket slik at ressursomsyn kan ha vore meir førande i vurderingane enn det som rimelegvis har vore meininga. Vi viser her til Utdanningsdirektoratets uttale i rettleiaren til spesialundervisning om at ressursar eller økonomi ikkje kan nyttast som grunnlag for å avgrense spesialundervisninga. Vedtaka om særskilt språkopplæring viser til at skulen har kartlagt norskkunnskapen til eleven, men seier ikkje uttrykkeleg at eleven ikkje har tilstrekkeleg dugleik i norsk. Dette hadde gjort vedtaket klårare. Grunngjevinga seier ikkje noko om kvifor eleven skal få undervisning i gruppe. Her burde vedtaket sagt noko om vilkåret i 2 8 siste avsnitt om at eleven må vere «nykomen» og at dette vil «vere til beste for eleven». Vedtaket er soleies ikkje tilstrekkeleg grunngjeven. Informasjon om klagerett mv. (kontrollspørsmål 5 RefLex ) Enkeltvedtaka som er lagt fram opplyser både om klagerett, klagefrist og klageinstans, og at klagen skal sendast til skulen. I vedtaka om særskilt språkopplæring (vedlegg 20 24) har derimot skulen ført opp feil klageinstans. (Hordaland fylkeskommune i staden for Fylkesmannen i Hordaland). I tilbakemelding etter førebels tilsynsrapport har kommunen forklart at dette skuldast ein feil i kommunen sin mal, og lagt fram ein ny, retta mal. I vedtaka om særskilt språkopplæring står det og at klagen må vere skriftleg og grunngjeven. Fylkesmannen vil her nemne at forvaltningslova 32 ikkje krev at klaga skal vere grunngjeven. Sidan det her er tale om foreldre som kanskje har dårleg kjennskap til norsk og norsk forvaltning, bør det heller ikkje krevjast skriftleg klage, sjå forvaltningslova 32 første ledd bokstav a jf. 11 og forvaltningslovforskrifta 3 andre setning. Vedtaka om spesialundervisning opplyser òg om retten for partane til å sjå dokumenta i saka. (Utan at det har noko å seie for tilsynet, vil Fylkesmannen foreslå at vedtaket viser til heimelen for partsinnsyn i forvaltningslova 18 ff.) Vedtaka om særskilt språkopplæring gir inga informasjon om innsynsretten. Anna Utan at det har noko å seie for tilsynet, gjør Fylkesmannen merksam på at vedtaka viser til den gamle offentleglova når vedtaka vert unnateke offentlegheit. Rett heimel etter den nye offentleglova er 13, jf. fvl Fylkesmannens konklusjon Slik Fylkesmannen vurderer dokumentasjonen i tilsynet, oppfyller skulen dei krava lova stiller til førehandsvarsel før det blir gjort enkeltvedtak om spesialundervisning og særskilt språkopplæring. 7

35 Vedtaka viser til rett lovheimel. Skulen oppfyller ikkje krava til grunngjeving av enkeltvedtak, jf. 28. Både vedtaka om spesialundervisning og særskilt språkopplæring opplyser om klagerett mv. Vedtaka om særskilt språkopplæring viser ikkje til retten til å sjå dokumenta i saka, jf. fvl 18 ff. 4 Enkeltvedtak om spesialundervisning 4.1 Rettslege krav Nedanfor har vi opplyst om dei rettslege krava i tilsynet som gjeld for enkeltvedtak om spesialundervisning. Vi viser òg til kva for reglar i opplæringslova og/eller forvaltningslova krava er knytte til. Krava kjem i tillegg til dei generelle saksbehandlingsreglane som er omtalte over i kapittel 3. Foreldre / elevar over 15 år skal gje samtykke før det blir sett i gang utgreiing av behovet for spesialundervisning. Skolen må få samtykke frå foreldra til elevar over 15 år før PPT set i gang ei sakkunnig vurdering av behovet for spesialundervisning, jf. opplæringslova 5 4. Elevar som har fylt 15 år, skal sjølve gje samtykke i saker om spesialundervisning og om at foreldra skal bli orienterte (føresetnaden er at eleven er samtykkekompetent). Dersom foreldra/eleven sjølve har bedt om spesialundervisning, ligg samtykket implisitt i søknaden. Foreldra/eleven skal ha moglegheit til å uttale seg om innhaldet i ei sakkunnig vurdering før enkeltvedtaket blir gjort. Foreldra har rett til å gjere seg kjende med innhaldet i den sakkunnige vurderinga og til å uttale seg før skolen gjer eit enkeltvedtak, jf. opplæringslova 5 4. Skolen kan gje avgrensingar i denne retten, jf. forvaltningslova 19 og reglane om teieplikt. Skolen og PPT har ansvar for at samarbeidet med eleven og foreldra blir teke hand om på ein god måte på dei ulike trinna i prosessen. Foreldra må få sjå den sakkunnige vurderinga og få rimeleg tid til å uttale seg om innhaldet. Elevar som etter sakkunnig vurdering har behov for spesialundervisning, skal ha eit enkeltvedtak. Etter den sakkunnige vurderinga må skolen gjere eit vedtak. Dette gjeld både dersom skolen går med på spesialundervisning, og dersom skolen ikkje gjer det. Kravet om enkeltvedtak gjeld både når PPT tilrår spesialundervisning, og når dei ikkje tilrår dette. Ei avgjerd om spesialundervisning gjeld rettar for ein bestemt person og er derfor eit enkeltvedtak, jf. forvaltningslova 2 og kapittel IV og V. Avvik frå ei sakkunnig vurdering skal grunngjevast i enkeltvedtaket. 8

36 Dersom skolens vedtak vik av frå den sakkunnige vurderinga, må skolen grunngje dette. Grunngjevinga skal vise kvifor eleven likevel får eit opplæringstilbod som oppfyller elevens rett til spesialundervisning, jf. opplæringslova 5 3. Skolen må få klart fram kva avviket består i, og kva opplæringstilbodet inneber for eleven. Grunngjevinga må vere slik at foreldra forstår kva for vurderingar som ligg til grunn for at skolen ikkje følgjer tilrådinga i den sakkunnige vurderinga. Enkeltvedtaket skal innehalde opplysningar om kva for omfang, innhald og organisering spesialundervisninga skal ha, og kompetansekrav for dei som skal gjennomføre opplæringa. Den sakkunnige vurderinga skal ta stilling til kva som gjev eit forsvarleg opplæringstilbod, til innhaldet i opplæringa og gjere greie for andre særlege forhold som er viktige for opplæringa, jf. opplæringslova 5 3. Skolens vedtak om spesialundervisning skal byggje på den sakkunnige vurderinga. Enkeltvedtaket må vise tal på timar med spesialundervisning, fag/område for spesialundervisninga, om det skal vere avvik frå LK06, korleis opplæringa skal organiserast, og kva for kompetanse personalet skal ha. 4.2 Fylkesmannens vurderingar Samtykke til utgreiing av behovet for spesialundervisning (kontrollspørsmål 7 jf. RefLex pkt. 2.2) I eigenvurderingsskjemaet har skulen svart ja på spørsmålet om det vert innhenta samtykke frå foreldre og elevar over 15 år før eleven blir utreda. Som dokumentasjon har skulen lagt ved Skjema for tilvisning for skuleborn (vedlegg 6). Skjemaet inneheld ei side som foreldra skal fylle ut og signere. I tilbakemelding etter førebels tilsynsrapport har kommunen forklart at Årås skule har hatt saker om spesialundervisning der eleven har vore over 15 år når vedtaket vert gjort. Kommunen har derimot forklart at dersom elev over 15 år skal få utgreiing om spesialundervisning, vil skulen innhente samtykke frå eleven. Eleven vil også få uttale seg om innhaldet i ei eventuell sakkunnig vurdering. Sjølve opplegget for spesialundervisning vert utforma i dialog med eleven og foreldra når vedtak om spesialundervisning vert fatta. Om foreldra får høve til å uttale seg om innhaldet i sakkyndig vurdering før skulen gjer enkeltvedtak (kontrollspørsmål 8 jf. RefLex 2.3) I eigenvurderinga har skulen forklart at dei føresette vert kalla inn på møte med PPT til ein gjennomgang av innhaldet i den sakkunnige vurderinga. Dei har høve til å uttale seg i møtet. Dei føresette vert også kalla inn til møte med skule og PPT om innhaldet i den sakkunnige vurderinga. Dei føresette må også skrive under søknad om ressursar i tråd med den sakkunnige vurderinga. Skulen viser her til Skjema for tilvisning for skuleborn (vedlegg 7) og døme på sakkunnig vurdering (vedlegg 8). Det første dokumenterer derimot berre at foreldra får uttale seg før PPT startar sitt arbeid. Av den sakkunnige vurderinga går det derimot fram at dei føresette er kjent med innhaldet i den sakkunnige vurderinga. Om det blir gjort enkeltvedtak for elevar etter at det er gjennomført sakkunnig vurdering (kontrollspørsmål 9 jf RefLex 2.4) I eigenvurderingsskjemaet har skulen svart ja på dette spørsmålet, og vist til døme på sakkunnig vurdering og enkeltvedtak om spesialundervisning (vedlegg 9 og 10). Kontrollspørsmålet femnar og om dei tilfella der ein elev er utreda av PPT, men der PPT har kommen til at eleven ikkje skal ha spesialundervisning. Det er noe uklart om skulen tar høgde for desse tilfella i svaret sitt. Det er heller ingen døme i dokumentasjonen på at elevar som etter sakkunnig vurdering ikkje får spesialundervisning, får enkeltvedtak 9

ENDELELG TILSYNSRAPPORT

ENDELELG TILSYNSRAPPORT ENDELELG TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjerder om særskild tilrettelegging Austrheim kommune - Kaland barne- og ungdomsskule 1 Innhald 1 Innleiing... 3 2 Om tilsynet med Austrheim kommune Kaland

Detaljer

ENDELEG TILSYNSRAPPORT

ENDELEG TILSYNSRAPPORT ENDELEG TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjerder om særskild tilrettelegging Stord kommune - Langeland skule 20.02.15 1 Innhald 1. Innleiing... 3 2. Om tilsynet med Stord kommune Langeland skule...

Detaljer

ENDELEG TILSYNSRAPPORT

ENDELEG TILSYNSRAPPORT ENDELEG TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjerder om særskild tilrettelegging Fjell kommune Knappskog skule 20. februar 2015 1 Innhald 1 Innleiing... 3 2 Om tilsynet med Fjell kommune Knappskog skule...

Detaljer

ENDELEG TILSYNSRAPPORT

ENDELEG TILSYNSRAPPORT ENDELEG TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjerder om særskild tilrettelegging Austrheim kommune Årås skule 1 Innhald 1 Innleiing... 3 2 Om tilsynet med Austrheim kommune Årås skule... 3 2.1 Fylkesmannen

Detaljer

ENDELEG TILSYNSRAPPORT

ENDELEG TILSYNSRAPPORT ENDELEG TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjerder om særskild tilrettelegging Sveio kommune Førde skule 1 Innhald 1 Innleiing... 3 2 Om tilsynet med Sveio kommune Førde skule... 3 2.1 Fylkesmannen

Detaljer

ENDELEG TILSYNSRAPPORT

ENDELEG TILSYNSRAPPORT ENDELEG TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjerder om særskild tilrettelegging Stord kommune - Nysæter ungdomsskule 20.02.15 1 Innhald 1. Innleiing... 3 2. Om tilsynet med Stord kommune Nysæter ungdomsskule...

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjerder om særskild tilrettelegging. Modalen kommune Mo skole

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjerder om særskild tilrettelegging. Modalen kommune Mo skole TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjerder om særskild tilrettelegging Modalen kommune Mo skole 1 Innhald 1. Innleiing... 3 2. Om tilsynet med Modalen kommune Mo skule... 3 2.1 Fylkesmannen fører

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjerder om særskild tilrettelegging. Hordaland fylkeskommune Årstad videregående skole

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjerder om særskild tilrettelegging. Hordaland fylkeskommune Årstad videregående skole TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjerder om særskild tilrettelegging Hordaland fylkeskommune Årstad videregående skole 1 Innhald 1. Innleiing... 3 2. Om tilsynet med Hordaland fylkeskommune Årstad

Detaljer

Endeleg TILSYNSRAPPORT

Endeleg TILSYNSRAPPORT Fylkesmannen i Telemark Hjartdal kommune Endeleg TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjerder om særskild tilrettelegging Hjartdal kommune September 2017 1 Innhald 1. Innleiing... 3 2. Om tilsynet med

Detaljer

ENDELEG TILSYNSRAPPORT

ENDELEG TILSYNSRAPPORT Norddal kommune v. rådmann Postboks 144 6211 Valldal ENDELEG TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjerder om særskild tilrettelegging Norddal kommune Eidsdal skule Innhald Samandrag... 3 1. Innleiing

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjerder om særskild tilrettelegging. Lindås kommune Knarvik barneskule

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjerder om særskild tilrettelegging. Lindås kommune Knarvik barneskule TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjerder om særskild tilrettelegging Lindås kommune Knarvik barneskule 1 Innhald 1. Innleiing... 3 2. Om tilsynet med Lindås kommune Knarvik barneskule... 3 2.1 Fylkesmannen

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjerder om særskild tilrettelegging. Masfjorden kommune Sandnes skule

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjerder om særskild tilrettelegging. Masfjorden kommune Sandnes skule TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjerder om særskild tilrettelegging Masfjorden kommune Sandnes skule 1 Innhald 1. Innleiing... 3 2. Om tilsynet med Masfjorden kommune Sandnes skole... 3 2.1 Fylkesmannen

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjerder om særskild tilrettelegging. Nord-Fron kommune Vinstra ungdomsskole

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjerder om særskild tilrettelegging. Nord-Fron kommune Vinstra ungdomsskole TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjerder om særskild tilrettelegging Nord-Fron kommune Vinstra ungdomsskole 1 Innhald Samandrag... 3 1. Innleiing... 4 2. Om tilsynet med Nord-Fron kommune Vinstra

Detaljer

ENDELEG TILSYNSRAPPORT

ENDELEG TILSYNSRAPPORT ENDELEG TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjerder om særskild tilrettelegging Sykkylven kommune - Ullavik skule 1 Innhald Samandrag... 3 1. Innleiing... 4 2. Om tilsynet med Sykkylven kommune Ullavik

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjerder om særskild tilrettelegging. Lindås kommune - Ostereidet ungdomsskule

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjerder om særskild tilrettelegging. Lindås kommune - Ostereidet ungdomsskule TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjerder om særskild tilrettelegging Lindås kommune - Ostereidet ungdomsskule 1 Innhald 1. Innleiing... 3 2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med offentlege skular... 3

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjerder om særskilt tilrettelegging

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjerder om særskilt tilrettelegging FYLKESMANNEN I SOGN OG FJORDANE TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjerder om særskilt tilrettelegging Sogndal kommune Kaupanger skule Innhald Samandrag... 3 2. Om tilsynet med Sogndal kommune Kaupanger

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjerder om særskild tilrettelegging. Bykle kommune Bykle barne- og ungdomskule. Vår referanse: 2014/1607

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjerder om særskild tilrettelegging. Bykle kommune Bykle barne- og ungdomskule. Vår referanse: 2014/1607 Utdannings- og barnehageavdelingen TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjerder om særskild tilrettelegging Bykle kommune Bykle barne- og ungdomskule Vår referanse: 2014/1607 KONTAKTPERSON I KOMMUNEN:

Detaljer

ENDELEG TILSYNSRAPPORT

ENDELEG TILSYNSRAPPORT ENDELEG TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjerder om særskild tilrettelegging Ørsta kommune - Vikemarka skule 1 Innhald Samandrag... 3 1. Innleiing... 4 2. Om tilsynet med Ørsta kommune Vikemarka

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjerder om særskilt tilrettelegging

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjerder om særskilt tilrettelegging FYLKESMANNEN I SOGN OG FJORDANE TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjerder om særskilt tilrettelegging Vågsøy kommune Bryggja skule Sak 2015/616 Innhald Samandrag... 3 1. Innleiing... 4 2. Om tilsynet

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjerder om særskild tilrettelegging. Hordaland fylkeskommune Nordahl Grieg videregående skole

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjerder om særskild tilrettelegging. Hordaland fylkeskommune Nordahl Grieg videregående skole TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjerder om særskild tilrettelegging Hordaland fylkeskommune Nordahl Grieg videregående skole 1 Innhald 1. Innleiing... 3 2. Om tilsynet med Hordaland fylkeskommune

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjerder om særskild tilrettelegging FYLKESMANNEN I SOGN OG FJORDANE

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjerder om særskild tilrettelegging FYLKESMANNEN I SOGN OG FJORDANE Gulen kommune Eivindvikvegen 1119 5966 EIVINDVIK E-post: postmottak@gulen.kommune.no FYLKESMANNEN I SOGN OG FJORDANE TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjerder om særskild tilrettelegging Gulen kommune

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Fylkeskommunen sitt system for å vurdere og følgje opp lovkrav. Hordaland fylkeskommune

TILSYNSRAPPORT. Fylkeskommunen sitt system for å vurdere og følgje opp lovkrav. Hordaland fylkeskommune TILSYNSRAPPORT Fylkeskommunen sitt system for å vurdere og følgje opp lovkrav Hordaland fylkeskommune 1 Innholdsfortegnelse 1. Innleiing... 3 2. Om tilsynet med Hordaland fylkeskommune... 3 2.1 Fylkesmannen

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjerder om særskilt tilrettelegging

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjerder om særskilt tilrettelegging FYLKESMANNEN I SOGN OG FJORDANE TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjerder om særskilt tilrettelegging Sogn og Fjordane fylkeskommune Firda vidaregåande skule Sak 2015/736 Innhald Samandrag... 3 1.

Detaljer

Tilbakemelding på nasjonalt tilsyn i Vinje kommune i høve forvaltningskompetanse - avgjerder om særskild tilrettelegging

Tilbakemelding på nasjonalt tilsyn i Vinje kommune i høve forvaltningskompetanse - avgjerder om særskild tilrettelegging Vinje kommune Rådmannen FYLKESMANNEN I TELEMARK Postboks 2603 3702 SKIEN Sakshands. Saksnr. Løpenr. Arkiv Dato ANDERSSA 2016/1637 9709/2017 SA5 26.04.2017 Tilbakemelding på nasjonalt tilsyn i Vinje kommune

Detaljer

Tema/spørsmål ja/nei Vurdering/grunngjeving Dokumentasjon

Tema/spørsmål ja/nei Vurdering/grunngjeving Dokumentasjon SKULEN SITT ARBEID MED ELEVANE SITT UTBYTE AV OPPLÆRINGA Spørsmål som skal vurderast og svarast på Ja/nei Skuleleiinga si vurdering av situasjonen ved skulen grunngjeving for svara i førre kolonne SKULEN

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT FYLKESMANNEN I HEDMARK Oppvekst- og utdanningsavdelingen ENDELIG TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt språkopplæring Stor- Elvdal kommune Stor-Elvdal ungdomsskole Arkivkode: 14/4420

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjerder om særskilt tilrettelegging

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjerder om særskilt tilrettelegging FYLKESMANNEN I SOGN OG FJORDANE TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjerder om særskilt tilrettelegging Sogn og Fjordane fylkeskommune Stryn vidaregåande skule Sak 2014/2869 Innhald Samandrag... 3

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjerder om særskilt tilrettelegging

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjerder om særskilt tilrettelegging FYLKESMANNEN I SOGN OG FJORDANE TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjerder om særskilt tilrettelegging Sogn og Fjordane fylkeskommune Måløy vidaregåande skule Sak 2015/736 Innhald Samandrag... 3 1.

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging. Vestfold fylkeskommune Holmestrand videregående skole

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging. Vestfold fylkeskommune Holmestrand videregående skole Vestfold fylkeskommune Holmestrand Videregående skole TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging Vestfold fylkeskommune Holmestrand videregående skole 1 Innholdsfortegnelse

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT Åfjord kommune Øvre Årnes 7 7170 Åfjord ENDELIG TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging Åfjord kommune - Åset skole og Stokksund oppvekstsenter Innholdsfortegnelse

Detaljer

ENDELEG TILSYNSRAPPORT

ENDELEG TILSYNSRAPPORT Vinje kommune ved rådmann Vinjevegen 192 3890 Vinje ENDELEG TILSYNSRAPPORT Kommunen som barnehagemynde barnehagelova 8, barnehagelova 18 og forskrift om mellombels og varig dispensasjon og unntak frå utdanningskravet

Detaljer

Rettsleg grunnlag grunnskoleopplæring for vaksne

Rettsleg grunnlag grunnskoleopplæring for vaksne Rettsleg grunnlag grunnskoleopplæring for vaksne Rettleie og behandle søknader Rettleie og vurdere rettar Rettleie om retten til grunnskoleopplæring Kommunen skal oppfylle retten til grunnskoleopplæring

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT FYLKESMANNEN I HEDMARK Oppvekst- og utdanningsavdelingen ENDELIG TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging Å snes kommune Flisa skole Arkivkode: 2016/2016 Tidsrom: juni

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT FYLKESMANNEN I HEDMARK Oppvekst- og utdanningsavdelingen ENDELIG TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging (spesialundervisning) Sør-Odal kommune Sør-Odal ungdomsskole

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging. Orkdal kommune Orkanger barneskole og Orkanger ungdomsskole

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging. Orkdal kommune Orkanger barneskole og Orkanger ungdomsskole Orkdal kommune Postboks 83 7890 Orkdal TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging Orkdal kommune Orkanger barneskole og Orkanger ungdomsskole Postadresse: Besøksadresse:

Detaljer

Horten kommune ved rådmannen 3191 Horten TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging

Horten kommune ved rådmannen 3191 Horten TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging Horten kommune ved rådmannen 3191 Horten TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging Horten kommune - Borre ungdomsskole Januar - mai 2015 1 Innholdsfortegnelse Sammendrag...

Detaljer

Saksbehandlar: Linn Kvinge Vår dato: Vår referanse: /5571 Dykkar dato: Dykkar referanse: TILSYNSRAPPORT. Hosanger Montessoriskule

Saksbehandlar: Linn Kvinge Vår dato: Vår referanse: /5571 Dykkar dato: Dykkar referanse: TILSYNSRAPPORT. Hosanger Montessoriskule Saksbehandlar: Linn Kvinge Vår dato: Vår referanse: 04.02.2015 2013/5571 Dykkar dato: Dykkar referanse: Hosanger Montessoriskule ved styreleiar Hosanger 5282 Lonevåg TILSYNSRAPPORT Hosanger Montessoriskule

Detaljer

ENDELEG TILSYNSRAPPORT

ENDELEG TILSYNSRAPPORT ENDELEG TILSYNSRAPPORT RETTEN TIL SÆRSKILD SPRÅKOPPLÆRING FOR GRUNNSKULEELEVAR FRÅ SPRÅKLEGE MINORITETAR Lindås kommune 15.05.14 1 Innhald 1. Tema, grunngjeving for val av tema samt formålet med tilsynet...

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Skulen sitt arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa. Forvaltningskompetanse avgjerder om særskilt tilrettelegging

TILSYNSRAPPORT. Skulen sitt arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa. Forvaltningskompetanse avgjerder om særskilt tilrettelegging TILSYNSRAPPORT A Skulen sitt arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa B Forvaltningskompetanse avgjerder om særskilt tilrettelegging Forsand kommune Forsand skule 1 Innhald 1. Innleiing... 4 2. Om

Detaljer

MINORITESSPRÅKLEG OPPLÆRING I KVINNHERAD

MINORITESSPRÅKLEG OPPLÆRING I KVINNHERAD MINORITESSPRÅKLEG OPPLÆRING I KVINNHERAD Ephorte 2013/2477-13 og 2014/1975 1 INNHALD Lov om særskild språkopplæring side 3 Vilkår for morsmålsopplæring side 4 Ny elev side 5 Årshjul side 6 Innskrivingsskjema

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Del 1: Skulen sitt arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa. Del 2: Forvaltningskompetanse. Bokn kommune Bokn skule og barnehage

TILSYNSRAPPORT. Del 1: Skulen sitt arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa. Del 2: Forvaltningskompetanse. Bokn kommune Bokn skule og barnehage TILSYNSRAPPORT Del 1: Skulen sitt arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa Del 2: Forvaltningskompetanse Bokn kommune Bokn skule og barnehage Dato: 22.desember 2015 1 Innhald 1. Innleiing... 4 2.

Detaljer

Fusa kommune Møteinnkalling

Fusa kommune Møteinnkalling Fusa kommune Møteinnkalling Utvalg: Kontrollutvalet Møtestad: 157 Loftet, Kommunehuset i Fusa Dato: 14.12.2017 Tidspunkt: 10:00 Dersom nokon av medlemmene ikkje kan møte og må melde forfall, vert dei bedne

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging. Vegårshei kommune - Vegårshei skule. Vår referanse: 2014/1606

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging. Vegårshei kommune - Vegårshei skule. Vår referanse: 2014/1606 Utdannings- og barnehageavdelingen TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging Vegårshei kommune - Vegårshei skule Vår referanse: 2014/1606 KONTAKTPERSON I KOMMUNEN: Inger

Detaljer

ENDELEG TILSYNSRAPPORT

ENDELEG TILSYNSRAPPORT Sakshandsamar, innvalstelefon Jarle Berggraf, 55572264 Vår dato 18.05.2016 Dykkar dato 13.04.2016 Vår referanse 2015/6484 611 Dykkar referanse Bergen kommune Postboks 7700 5020 Bergen ENDELEG TILSYNSRAPPORT

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging. Fet kommune Hovinhøgda skole

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging. Fet kommune Hovinhøgda skole TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging Fet kommune Hovinhøgda skole 13. april 2016 2 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1. Innledning... 4 3. Hovinhøgda skole...

Detaljer

Fylkesmannen i Vest-Agder. Utdanning- og barnevernsavdelingen TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging

Fylkesmannen i Vest-Agder. Utdanning- og barnevernsavdelingen TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging Fylkesmannen i Vest-Agder Utdanning- og barnevernsavdelingen TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging Felles nasjonalt tilsyn 2015 Kvinesdal kommune Liknes skole og

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Skulen sin gjennomføring av nasjonale prøver. Hjartdal kommune - Sauland skule. Fylkesmannen i Telemark

TILSYNSRAPPORT. Skulen sin gjennomføring av nasjonale prøver. Hjartdal kommune - Sauland skule. Fylkesmannen i Telemark Fylkesmannen i Telemark Hjartdal kommune v/rådmann Rune Engehult 3692 SAULAND TILSYNSRAPPORT Skulen sin gjennomføring av nasjonale prøver Hjartdal kommune - Sauland skule Innhald 1. Innleiing... 3 2. Om

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Barnehagelova 19 g tilrettelagt tilbod til barn med nedsett funksjonsevne. Samnanger kommune

TILSYNSRAPPORT. Barnehagelova 19 g tilrettelagt tilbod til barn med nedsett funksjonsevne. Samnanger kommune TILSYNSRAPPORT Barnehagelova 19 g tilrettelagt tilbod til barn med nedsett funksjonsevne Samnanger kommune Bergen, 6. november 2017 Innhald 1 Innleiing... 3 2 Om tilsynet med Samnanger kommune... 3 2.1

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging. Arendal kommune - Rykene skole. Vår referanse: 2014/5140

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging. Arendal kommune - Rykene skole. Vår referanse: 2014/5140 Utdannings- og barnehageavdelingen TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging Arendal kommune - Rykene skole Vår referanse: 2014/5140 KONTAKTPERSON I KOMMUNEN: Spesialrådgiver,

Detaljer

ENDELEG TILSYNSRAPPORT

ENDELEG TILSYNSRAPPORT ENDELEG TILSYNSRAPPORT Kravet om skulefagleg kompetanse, jf. opplæringslova 13-1 fjerde ledd. Gjemnes kommune Saksnr.: 2015/3332 Molde, 12.08.2015 Innhald 1. Innleiing... 3 2. Om tilsynet med Gjemnes kommune...

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging. Aust-Agder fylkeskommune Møglestu videregående skole

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging. Aust-Agder fylkeskommune Møglestu videregående skole TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging Aust-Agder fylkeskommune Møglestu videregående skole Saksnummer:2016/2433 Kontaktperson i fylkeskommunen: Stein Kristiansen,

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT ENDELIG TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging Buskerud fylkeskommune Åssiden videregående skole 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 2. Om tilsynet med Buskerud

Detaljer

ENDELEG TILSYNSRAPPORT

ENDELEG TILSYNSRAPPORT Sakshandsamar, innvalstelefon Jarle Berggraf, 55572264 Vår dato 20.05.2016 Dykkar dato 13.04.2016 Vår referanse 2015/6484 611 Dykkar referanse 13/756 Bømlo kommune Leirdalen 1 5430 BREMNES ENDELEG TILSYNSRAPPORT

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging. Østfold fylkeskommune Mysen videregåendeskole

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging. Østfold fylkeskommune Mysen videregåendeskole TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging Østfold fylkeskommune Mysen videregåendeskole 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 4 2. Om tilsynet med Østfold fylkeskommune

Detaljer

Særskild språkopplæring for elevar frå språklege minoritetar. Retningsliner for grunnskulane i Lindås kommune

Særskild språkopplæring for elevar frå språklege minoritetar. Retningsliner for grunnskulane i Lindås kommune 0 Særskild språkopplæring for elevar frå språklege minoritetar Retningsliner for grunnskulane i Lindås kommune 1 Innhald Innleiing... 3 Mål for særskild språkopplæring for elevar frå språklege minoritetar

Detaljer

ENDELEG TILSYNSRAPPORT. Kommunalt tilskot til godkjente ikkje-kommunale barnehagar. Fitjar kommune

ENDELEG TILSYNSRAPPORT. Kommunalt tilskot til godkjente ikkje-kommunale barnehagar. Fitjar kommune ENDELEG TILSYNSRAPPORT Kommunalt tilskot til godkjente ikkje-kommunale barnehagar Fitjar kommune 1 1. Innleiing Rapporten er utarbeidd etter tilsyn med Fitjar kommune. Rapporten gir inga fullstendig tilstandsvurdering

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Kommunen som barnehagemynde

TILSYNSRAPPORT. Kommunen som barnehagemynde Vinje kommune v/ rådmann Vinjevegen 192 3890 Vinje TILSYNSRAPPORT Kommunen som barnehagemynde - Kommunen sine verkemiddel for å sørgje for regelverketterleving, jf. barnehagelova 8 - Kommunen sitt tilsyn

Detaljer

Strand kommune Rådhusgaten 4126 Jørpeland. Tilsynsrapport. Minoritetsspråklege eleva r sin rett til særskild språkopplæring

Strand kommune Rådhusgaten 4126 Jørpeland. Tilsynsrapport. Minoritetsspråklege eleva r sin rett til særskild språkopplæring Strand kommune Rådhusgaten 4126 Jørpeland Tilsynsrapport Minoritetsspråklege eleva r sin rett til særskild språkopplæring Strand kommune Jørpeland ungdomsskole 1 1. T ema for tilsynet Tema for tilsynet

Detaljer

ENDELEG TILSYNSRAPPORT. Kommunalt tilskot til godkjente ikkje-kommunale barnehagar. Bømlo kommune

ENDELEG TILSYNSRAPPORT. Kommunalt tilskot til godkjente ikkje-kommunale barnehagar. Bømlo kommune ENDELEG TILSYNSRAPPORT Kommunalt tilskot til godkjente ikkje-kommunale barnehagar Bømlo kommune 1. Innleiing Rapporten er utarbeida etter tilsyn med Bømlo kommune. Rapporten gir ingen fullstendig tilstandsvurdering

Detaljer

ENDELEG TILSYNSRAPPORT. Kommunalt tilskot til godkjente ikkje-kommunale barnehagar Krav til sakshandsaming. Samnanger kommune

ENDELEG TILSYNSRAPPORT. Kommunalt tilskot til godkjente ikkje-kommunale barnehagar Krav til sakshandsaming. Samnanger kommune ENDELEG TILSYNSRAPPORT Kommunalt tilskot til godkjente ikkje-kommunale barnehagar Krav til sakshandsaming Samnanger kommune 1. Innleiing Rapporten er utarbeida etter tilsyn med Samnanger kommune. Rapporten

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT Kautokeino kommune ved rådmann Bredbuktsnesveien 6 9520 Kautokeino FYLKESMANNEN I FINNMARK FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI ENDELIG TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging Kautokeino

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT ENDELIG TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging Buskerud fylkeskommune Kongsberg videregående skole 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 2. Om tilsynet med Buskerud

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging. Fylkesmannen i Finnmark. Hammerfest kommune ved.

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging. Fylkesmannen i Finnmark. Hammerfest kommune ved. Hammerfest kommune ved rådmann Fylkesmannen i Finnmark TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging Hammerfest kommune - Fuglenes skole 19.12.2017 1 Innholdsfortegnelse

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging. Nordland fylkeskommune Sandnessjøen videregående skole

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging. Nordland fylkeskommune Sandnessjøen videregående skole TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging Nordland fylkeskommune Sandnessjøen videregående skole 1 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1. Innledning... 4 2. Om tilsynet

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa. Valle kommune - Hylestad skule. Til: Valle kommune VÅR REFERANSE: 2017/182

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa. Valle kommune - Hylestad skule. Til: Valle kommune VÅR REFERANSE: 2017/182 TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa Valle kommune - Hylestad skule Til: Valle kommune VÅR REFERANSE: 2017/182 KONTAKTPERSON I KOMMUNEN: Skulefagleg ansvarleg Henry Tore

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa. Kvinnherad kommune Rosendal ungdomsskule

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa. Kvinnherad kommune Rosendal ungdomsskule TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa Kvinnherad kommune Rosendal ungdomsskule 1 Innhald 2. Tilsyn... 3 2.1 Fylkesmannens tilsynsheimel... 3 2.2 Tema for tilsyn... 3 2.3

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging. Tønsberg kommune Ringshaug ungdomsskole. Arkivnr.

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging. Tønsberg kommune Ringshaug ungdomsskole. Arkivnr. TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging Tønsberg kommune Ringshaug ungdomsskole Arkivnr. 2016/878 1 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1. Innledning... 4 2. Om tilsynet

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Barnehagelova 19 g tilrettelagt tilbod til barn med nedsett funksjonsevne. Tysnes kommune

TILSYNSRAPPORT. Barnehagelova 19 g tilrettelagt tilbod til barn med nedsett funksjonsevne. Tysnes kommune TILSYNSRAPPORT Barnehagelova 19 g tilrettelagt tilbod til barn med nedsett funksjonsevne Tysnes kommune Bergen, 6. november 2017 Innhald 1 Innleiing... 3 2 Om tilsynet med Tysnes kommune... 3 2.1 Fylkesmannen

Detaljer

TILSYNSRAPPORT RETTEN TIL SÆRSKILD SPRÅKOPPLÆRING FOR GRUNNSKULEELEVAR FRÅ SPRÅKLEGE MINORITETAR

TILSYNSRAPPORT RETTEN TIL SÆRSKILD SPRÅKOPPLÆRING FOR GRUNNSKULEELEVAR FRÅ SPRÅKLEGE MINORITETAR TILSYNSRAPPORT RETTEN TIL SÆRSKILD SPRÅKOPPLÆRING FOR GRUNNSKULEELEVAR FRÅ SPRÅKLEGE MINORITETAR Austevoll kommune Storebø skule og Austevoll ungdomsskule Bergen, 26.02.2014 1 Innhold 1. Tema, grunngjeving

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging. Spydeberg kommune Hovin skole

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging. Spydeberg kommune Hovin skole TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging Spydeberg kommune Hovin skole 1 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1. Innledning... 3 2. Om tilsynet med Spydeberg kommune

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging. Nord-Aurdal kommune Nord-Aurdal ungdomsskole

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging. Nord-Aurdal kommune Nord-Aurdal ungdomsskole TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging Nord-Aurdal kommune Nord-Aurdal ungdomsskole 1 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1. Innledning... 4 2. Om tilsynet med Nord-Aurdal

Detaljer

ENDELEG TILSYNSRAPPORT

ENDELEG TILSYNSRAPPORT Sakshandsamar, innvalstelefon Jarle Berggraf, 55572264 Vår dato 20.05.2016 Dykkar dato 08.04.2016 Vår referanse 2015/6484 611 Dykkar referanse Fedje kommune 5947 Fedje ENDELEG TILSYNSRAPPORT Reduksjon

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging. Spydeberg kommune Spydeberg ungdomsskole

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging. Spydeberg kommune Spydeberg ungdomsskole TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging Spydeberg kommune Spydeberg ungdomsskole 1 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1. Innledning... 4 2. Om tilsynet med Spydeberg

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging Skoleeiers forsvarlige system. Frogn kommune.

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging Skoleeiers forsvarlige system. Frogn kommune. Barnehage- og utdanningsavdelingen TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging Skoleeiers forsvarlige system Frogn kommune Drøbak skole Dyrløkkeåsen skole 10. desember

Detaljer

ENDELEG TILSYNSRAPPORT

ENDELEG TILSYNSRAPPORT ENDELEG TILSYNSRAPPORT Skolebasert vurdering Haram kommune Vatne ungdomsskule 1 Innhald Samandrag... 3 1. Innleiing... 4 2. Om tilsynet med Haram kommune Vatne ungdomsskule... 4 2.1 Fylkesmannen fører

Detaljer

SPESIALUNDERVISNING. Presisering av opplæringslova 5-1 til 5-6 og 4A-2, gjeldande rutinar og ansvarsforhold i Volda kommune.

SPESIALUNDERVISNING. Presisering av opplæringslova 5-1 til 5-6 og 4A-2, gjeldande rutinar og ansvarsforhold i Volda kommune. VOLDA KOMMUNE Skuleavdelinga SPESIALUNDERVISNING Presisering av opplæringslova 5-1 til 5-6 og 4A-2, gjeldande rutinar og ansvarsforhold i Volda kommune. Ein viser også til heftet Spesialundervisning. Veileder

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Kommunen som barnehagemyndigheit. Årdal kommune

TILSYNSRAPPORT. Kommunen som barnehagemyndigheit. Årdal kommune TILSYNSRAPPORT Kommunen som barnehagemyndigheit Årdal kommune 1 Innhald Samandrag... 3 1. Innleiing... 4 2. Om tilsynet med Årdal kommune... 4 2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med kommunen som barnehagemyndigheit...

Detaljer

ENDELEG TILSYNSRAPPORT

ENDELEG TILSYNSRAPPORT Saksbehandla r: Linn Kvinge Vår dato: Vår referanse: 21.02.2014 2013/5616 Dykkar dato: Dykkar referanse: 04.10.2013 Vestborg Vgs AS ved styreleiar Hevsdalsvegen 11 6200 Stranda ENDELEG TILSYNSRAPPORT Vestborg

Detaljer

Varsel om tilsyn med Gaular kommune - Bygstad skule, Sande skule og Viksdalen skule

Varsel om tilsyn med Gaular kommune - Bygstad skule, Sande skule og Viksdalen skule Vår dato: Vår ref: 23.05.2019 2019/11079 Dykkar dato: Dykkar ref: Gaular kommune Vadheimsvegen 15 6973 SANDE I SUNNFJORD Saksbehandlar, innvalstelefon Helge Pedersen, 5764 3101 Varsel om tilsyn med Gaular

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Forsvarleg fagleg, pedagogisk og administrativ leiing. Forsand kommune Forsand skule

TILSYNSRAPPORT. Forsvarleg fagleg, pedagogisk og administrativ leiing. Forsand kommune Forsand skule TILSYNSRAPPORT Forsvarleg fagleg, pedagogisk og administrativ leiing Forsand kommune Forsand skule 22.03.16 1 Innhald 1. Innleiing... 3 2. Om tilsynet med Forsand kommune Forsand skule... 3 2.1 Fylkesmannen

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT ENDELIG TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging Larvik kommune Frøy skole 1 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1. Innledning... 4 2. Om tilsynet med Frøy skole...

Detaljer

ENDELEG TILSYNSRAPPORT

ENDELEG TILSYNSRAPPORT ENDELEG TILSYNSRAPPORT Kommunalt tilskot til godkjente ikkje-kommunale barnehager Krav til sakshandsaming Vaksdal kommune 1. Innleiing Rapporten er utarbeida etter tilsyn med Vaksdal kommune. Rapporten

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Kommunen som barnehagemyndigheit. Førde kommune

TILSYNSRAPPORT. Kommunen som barnehagemyndigheit. Førde kommune TILSYNSRAPPORT Kommunen som barnehagemyndigheit Førde kommune 1 Innhald Samandrag... 3 1. Innleiing... 4 2. Om tilsynet med Førde kommune... 4 2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med kommunen som barnehagemyndigheit...

Detaljer

Endelig tilsynsrapport Kautokeino barneskole

Endelig tilsynsrapport Kautokeino barneskole Kautokeino kommune ved rådmann Bredbuktsnesveien 6 9520 Kautokeino FYLKESMANNEN I FINNMARK FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI Endelig tilsynsrapport Kautokeino barneskole Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT Nordkapp kommune Postboks 403 9751 Honningsvåg ENDELIG TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging Nordkapp kommune Honningsvåg skole 22.01.2016 Innholdsfortegnelse Sammendrag...

Detaljer

Øystre Slidre kommune ved rådmann Øivind Langseth Bygdinvegen Heggenes

Øystre Slidre kommune ved rådmann Øivind Langseth Bygdinvegen Heggenes Øystre Slidre kommune 15.10.18. ved rådmann Øivind Langseth Bygdinvegen 1989 2940 Heggenes TILSYNSRAPPORT Kommunens system for å vurdere og følgje opp krava til skulens arbeid med elevane sitt utbytte

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Skolebasert vurdering. Bygland kommune - Bygland skole. Jf. opplæringslova. Vår referanse: 2016 / 2934

TILSYNSRAPPORT. Skolebasert vurdering. Bygland kommune - Bygland skole. Jf. opplæringslova. Vår referanse: 2016 / 2934 TILSYNSRAPPORT Skolebasert vurdering Jf. opplæringslova Bygland kommune - Bygland skole Vår referanse: 2016 / 2934 KONTAKTPERSON I KOMMUNEN: Rådgjevar oppvekst Berit Haugetveit FYLKESMANNEN SIN TILSYNSGRUPPE:

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Skulens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa. Meland kommune - Meland ungdomsskule

TILSYNSRAPPORT. Skulens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa. Meland kommune - Meland ungdomsskule TILSYNSRAPPORT Skulens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa Meland kommune - Meland ungdomsskule 1 Innhald 1. Innleiing... 3 2. Om tilsynet med Meland kommune Meland ungdomsskule... 3 2.1 Fylkesmannen

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Kommunen som barnehagemyndigheit. Selje kommune

TILSYNSRAPPORT. Kommunen som barnehagemyndigheit. Selje kommune TILSYNSRAPPORT Kommunen som barnehagemyndigheit Selje kommune 1 Innhald Samadrag... 3 1. Innleiing... 4 2. Om tilsynet med Selje kommune... 4 2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med kommunen som barnehagemyndigheit...

Detaljer

Skuleåret 2017/2018.

Skuleåret 2017/2018. Skuleåret 2017/2018 www.fylkesmannen.no/oppland Innhald Innleiing... 3 Kva kan du klage på?... 3 Kven kan klage på karakter?... 3 Når er klagefristen?... 3 Før du klagar... 3 Korleis klagar du?... 3 Kva

Detaljer

Fylkesmannen i Finnmark TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging

Fylkesmannen i Finnmark TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging Finnmark fylkeskommune ved fylkesrådmannen Fylkesmannen i Finnmark TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging Finnmark fylkeskommune Hammerfest videregående skole 12.06.2017

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa. Kvinnherad kommune Halsnøy skule

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa. Kvinnherad kommune Halsnøy skule TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa Kvinnherad kommune Halsnøy skule 1 Innhald 1. Innleiing... 3 2. Om tilsynet med Kvinneherad kommune Halsnøy skule... 3 3. Skolens arbeid

Detaljer

ENDELEG TILSYNSRAPPORT

ENDELEG TILSYNSRAPPORT Sakshandsamar, innvalstelefon Jarle Berggraf, 55572264 Vår dato 08.09.2015 Dykkar dato 16.06.2015 Vår referanse 2015/6484 611 Dykkar referanse Osterøy kommune Rådhuset 5282 Lonevåg ENDELEG TILSYNSRAPPORT

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Skulens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa. Fyresdal kommune - Gimle skule

TILSYNSRAPPORT. Skulens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa. Fyresdal kommune - Gimle skule Fyresdal kommune ved rådmann Ketil Kiland 3870 Fyresdal TILSYNSRAPPORT Skulens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa Fyresdal kommune - Gimle skule 1 Innhald 1. Innledning... 3 2. Om tilsynet med

Detaljer

Fyresdal kommune Sektor for kultur og oppvekst. Plan for mottak, språkopplæring og integrering av framandspråklege elevar. for.

Fyresdal kommune Sektor for kultur og oppvekst. Plan for mottak, språkopplæring og integrering av framandspråklege elevar. for. Fyresdal kommune Sektor for kultur og oppvekst Plan for mottak, språkopplæring og integrering av framandspråklege elevar for Gimle skule 1 Lovverk Opplæringslova Føremålet med denne planen Rutinane skal

Detaljer

Endeleg tilsynsrapport

Endeleg tilsynsrapport Hjelmeland kommune Kommunehuset 4130 Hjelmeland Endeleg tilsynsrapport Minoritetsspråklege elevar sin rett til særskild språkopplæring Hjelmeland kommune Hjelmeland skule Årdal skule 1 1. Tema for tilsynet

Detaljer

SÆRSKILT SPRÅKOPPLÆRING FOR ELEVER FRA SPRÅKLIGE MINORITETER KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

SÆRSKILT SPRÅKOPPLÆRING FOR ELEVER FRA SPRÅKLIGE MINORITETER KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT SÆRSKILT SPRÅKOPPLÆRING FOR ELEVER FRA SPRÅKLIGE MINORITETER KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT 1 Innhold Hvem har rett til særskilt språkopplæring Rammer for gjennomføring av opplæringen Faser

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging. Vest-Agder fylkeskommune - Mandal videregående skole

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging. Vest-Agder fylkeskommune - Mandal videregående skole TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging Vest-Agder fylkeskommune - Mandal videregående skole Sendes til: Vest-Agder fylkeskommune ved fylkesrådmann Tine Sundtoft Vår

Detaljer

Skien kommune v/ rådmannen TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging. Skien kommune

Skien kommune v/ rådmannen TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging. Skien kommune Skien kommune v/ rådmannen TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging Skien kommune Februar 2018 1 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1. Innledning... 4 2. Om tilsynet

Detaljer

Vår ref. 2013/ Dokumentasjon i samband med tilsyn - retten til særskild språkopplæring for grunnskuleelevar frå språklege minoritetar

Vår ref. 2013/ Dokumentasjon i samband med tilsyn - retten til særskild språkopplæring for grunnskuleelevar frå språklege minoritetar Rådmannen Samfunnsutvikling Fylkesmannen i Hordaland Rosendalsvegen 10 5470 ROSENDAL Tel: 53483100 Fax: 53483130 Org. nr: 964 967 636 Bankgiro: 3460.07.00083 post@kvinnherad.kommune.no www. kvinnherad.kommune.no

Detaljer