Fylkesmannen i Vestfold. Tilsynsrapport. Særskilt språkopplæring for elever fra språklige minoriteter. Stokke kommune

Transkript

1 Fylkesmannen i Vestfold Tilsynsrapport Særskilt språkopplæring for elever fra språklige minoriteter Stokke kommune Desember mars 2014

2 Innholdsfortegnelse Innledning 2 Tema for tilsynet 3 Om gjennomføringen av tilsynet 4 Beskrivelse av kommunens praksis og Fylkesmannens vurdering Kommunens organisering av særskilt språkopplæring for elever fra språklige minoriteter Kommunens forsvarlige system Særskilt språkopplæring for elever fra språklige minoriteter Saksbehandlingsrutiner 8 Oppsummering 9 Vedlegg 1: Deltakere i tilsynet 10 1

3 1. Innledning Denne rapporten er utarbeidet av Fylkesmannen i Vestfold etter tilsyn med Stokke kommunes forvaltning og gjennomføring av særskilt språkopplæring for elever fra språklige minoriteter, jf. Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) 2-8 og. Tilsynet retter seg mot kommunen, jf. opplæringsloven 13-1 om kommunens ansvar. Tema for tilsynet beskrives annet sted i rapporten. Formålet med tilsynet Opplæringsloven 2-8 skal sette minoritetsspråklige elever raskere i stand til å følge den norskspråklige opplæringen i fag, samtidig som den forsterkede norskopplæringen skal være med på å styrke integreringen. Tilsynets formål er å bidra til økt etterlevelse av loven og økt kvalitet i den kommunale tjenesteproduksjonen. Brudd på opplæringsloven kan ha rettssikkerhetsmessige konsekvenser for den enkelte eleven. Fylkesmannen mottar svært få klager fra foresatte og elever i denne gruppen, og ønsker derfor å gjennomgå kommunenes rutiner for å sikre at den enkelte elev og/eller foresatte er kjent med vedtakets innhold og klageadgang. Retten til særskilt språkopplæring er en individuell rettighet, og vedtaket skal fattes på bakgrunn av en kartlegging av den enkelte elevs norskferdigheter. Gjennom tilsynet vil Fylkesmannen se på kommunens rutiner for kartlegging før, undervegs og ved opphør av særskilt språkopplæring, og se om kartleggingen sammen med vedtakets innhold gir eleven et tilbud som er i samsvar med elevens behov. Fylkesmannens tilsynshjemmel Opplæringsloven gir i 14-1 fylkesmannen hjemmel til å føre tilsyn med kommunens oppfyllelse av de pliktene den er pålagt eller som er i medhold av kapitlene 1-16 (kommunepliktene). Tilsynshjemmelen omfatter også forskrifter gitt i medhold av disse bestemmelsene. Forholdet til kommuneloven I opplæringsloven 14-1 vises det til at reglene i kommunelovens kapittel 10A gjelder for fylkesmannens tilsyn. Kommuneloven gir fylkesmannen rett til å be om opplysninger, rett til innsyn i saksdokumenter og adgang til kommunale institusjoner eller andre som utfører oppgaver på vegne av kommunen. Videre kan fylkesmannen gi pålegg om å rette forhold som er i strid med lov og/eller forskrift, men før det gis pålegg skal kommunen få en rimelig frist til å rette forholdet. Fylkesmannen skal også før det fattes vedtak om pålegg ha vurdert virkninger pålegget kan ha for kommunens øvrige virksomhet. Når tjenester utføres av andre enn kommunen, skal krav om retting og eventuelle pålegg rettes til kommunen som ansvarlig for opplæringen. Kommunen plikter å sørge for at tjenesten utføres i samsvar med lov og forskrift. Fylkesmannens tilsyn er et lovlighetstilsyn, jf. kommuneloven 60b. 2

4 Begreper Begrep brukt i Fylkesmannens rapport: Særskilt språkopplæring Et samlebegrep for særskilt norskopplæring, morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring. Begrep brukt i Fylkesmannens konklusjon: Lovbrudd som er mangel på oppfyllelse av krav fastsatt i eller i medhold av lov eller forskrift. Lovbrudd skal rettes. Om rapporten I dette tilsynet ble det innhentet skriftlig dokumentasjon og gjennomført intervjuer som grunnlag for å vurdere om Stokke kommune fyller lovkravene som gjelder, jf. tilsynets tema. Informasjonen som ble innhentet, ble sett opp mot lovkrav i opplæringsloven og forvaltningsioven med tiihørende forskrifter. Fylkesmannen gjør oppmerksom på at tilsynets konklusjon ikke gir en fullstendig vurdering av Stokke kommunes opplæringsvirksomhet, men begrenser seg til en vurdering og konklusjon i forhold til kommunens ivaretakelse av utvalgte lovbestemmelser knyttet til særskilt språkopplæring for elever fra språklige minoriteter. 2. Temafortilsynet Det overordnede temaet for Fylkesmannens tilsyn er kommunens forvaltning og gjennomføring av opplæringsloven 2-8 og 13-10, samt forvaltningslovens bestemmelser om enkeltvedtak knyttet til disse paragrafene. Tema for tilsynet: Kommunens forsvarlige system, jf. opplæringsloven Delegasjon av myndighet og kommunens rutiner for å sikre at de som har myndighet til å fatte vedtak etter 2-8 har tilstrekkelig kunnskap om kravene i opplæringsloven og forvaltningsloven. Særskilt språkopplæring for elever fra språklige minoriteter, jf. opplæringsloven Om organisering av tilbudet Oppfølging av kravet om kartlegging før, undervegs og ved opphør av særskilt språkopplæring. Saksbehandlingsrutiner, jf. forvaltningsloven kap. III, IV og V Kommunens rutiner for søknad og vedtak om særskilt språkopplæring Vedtakenes innhold Veiledning i forbindelse med vedtak og klageadgang på vedtak. Mer konkretisert har Fylkesmannen gjennom tilsynet undersøkt om: kommunen har et forsvarlig system for vurdering av om kravene til opplæringsloven og forskriftene til loven blir oppfylt omfang av særskilt snrakoppla3ring i knmmlinpn minoritetsspråklige elever bosatt i Stokke kommune med rett til særskilt språkopplæring får tilbud om dette, jf. opplæringsloven 2-8 3

5 minoritetsspråklige elevers norskferdigheter blir kartlagt før vedtak treffes, undervegs og før særskilt språkopplæring opphører og elevene følger den ordinære fagopplæringen på norsk om kommunen har et innføringstilbud, -klasser eller -grupper om det innhentes samtykke og fattes egne vedtak for elever som går i et slikt tilbud reglene for saksbehandling blir fulgt, jf. opplæringsloven og forvaltningsloven. 3. Omgjennomføringen av tilsynet Grunnlaget for Fylkesmannens tilsyn er vurdering av tilsendt dokumentasjon og annen dokumentasjon vi har tilgang til. Fylkesmannen har i tillegg gjennomført intervjuer. Tilsynet er gjennomført slik: Forslag til datoer og dagsorden for tilsynet oversendt kommunen Skriftlig varsel fra Fylkesmannen til kommunen om åpning av tilsyn Mottak av dokumentasjon fra kommunen Åpningsmøte avholdt i kommunen Intervjuer Utsending av foreløpig rapport medio desember 2013 Kommunens tilbakemelding på foreløpig rapport mottatt 4. februar 2014 Utsending av endelig tilsynsrapport primo mars 2014 Fylkesmannens vurderinger og konklusjoner er basert på skriftlig dokumentasjon og opplysninger fra intervju. Følgende dokumenter inngår i dokumentasjonsgrunnlaget for tilsynet: Kommunens redegjørelse for ivaretakelse av kommunens plikter og elevenes rettssikkerhet knyttet til særskilt språkopplæring for elever fra språklige minoriteter, jf. opplæringsloven 2-8 (i forkant av det stedlige tilsynet 2013 og etter foreløpig rapport januar 2014). Kvalitetsvurdering i Stokkeskolen (også revidert versjon januar 2014) Plan for opplæring av minoritetsspråklige barn og unge i Stokke kommune (også revidert versjon januar 2014) Enkeltvedtak om særskilt språkopplæring (også revidert versjon januar 2014) Dokumentasjon på kartlegging av elever med enkeltvedtak om særskilt språkopplæring 4. Beskrivelse av kommunens praksis og Fylkesmannens vurdering 4.1 Kommunens organisering av særskilt språkopplæring for elever fra språklige minoriteter Stokke kommune har i sin redegjørelse til Fylkesmannen, i forkant av det stedlige tilsynet, vist til at kommunen i skoleåret 2012/13 hadde 124 elever med særskilt norsk, 49 elever mottok tospråklig fagopplæring, ingen elever fikk morsmålsopplæring. 41 elever fikk sin rett til opplæring gjennomført i henhold til opplæringslovens 2-8 tredje ledd. Elever i den siste kategorien får tilpasset språkopplæring fordi kommunen ikke kan skaffe egnede lærere som kan gi eleven morsmålsopplæring og/eller tospråklig fagopplæring. Tall fra Grunnskolens informasjonsregister viser at det for skoleåret 2013/14 er 154 elever med vedtak om særskilt språkopplæring. 4

6 Minoritetsspråklige elever får tilbud om særskilt språkopplæring ved samtlige av kommunens skoler. Kommunen har også et eget innføringstilbud for elever på ungdomstrinnet, ved Stokke ungdomsskole, men de aller fleste elever velger å gå på nærskolen sin. Skolene kan organisere elever i innføringsklasser eller grupper dersom rektor anser dette som en hensiktsmessig organisering. På tilsynstidspunktet var det en liten innføringsklasse på Vear skole. Kommunen har ulike rutiner for vurdering av behov for særskilt språkopplæring; for overgang fra barnehage til skole, elever som begynner i 1. årstrinn, for elever som allerede går på skolen, nyankomne elever, overgang fra barnetrinn til ungdomstrinn og for overgang fra ungdomstrinn til videregående skole. Nyankomne elever med foresatte får informasjon om rettigheter knyttet til skolegang i Norge, og i henhold til kommunens rutinebeskrivelse skal skolen avholde møte med foresatte, der elevens opplæringsbehov kartlegges. Kommunen anbefaler bruk av tolk på dette møtet. Fylkesmannen fikk bekreftet bruk av tolk under disse møtene gjerlrium intervjuene som ble foretatt i forbindelse med tilsynet, der det også ble vist til at tolk blir brukt på foreldremøter. På bakgrunn av informasjon og kartlegging vurderer skolen om eleven bør plasseres i en velkomstklasse, en egen gruppe eller i ordinær klasse. Myndighet til å fatte vedtak om særskilt språkopplæring er delegert til rektor. Når eleven ikke lenger anses å ha behov for særskilt språkopplæring eller foresatte ikke lenger ønsker at eleven skal ha slik opplæring, skal det i henhold til kommunens prosedyrer fattes et enkeltvedtak om opphør av særskilt språkopplæring. Kommunelis fui bvadige system Opplæringsloven slår fast at kommunen har ansvaret for at kravene i opplæringsloven og forskriftene til loven blir oppfylt, og under dette stille de ressursene som er nødvendig for at kravene blir oppfylt. Videre skal kommunen ha et forsvarlig system for vurdering av om lovkravene og forskriftene til loven blir fulgt. Fylkesmannen har i varsel om tilsyn bedt om en kort redegjørelse for kommunens rutiner: for å sikre at personer som har delegert myndighet i forhold til særskilt språkopplæring for elever fra språklige minoriteter har tilstrekkelig kunnskap om kravene i opplæringsloven for å sikre at kommunen får nødvendig informasjon om det som skjer på minoritetsfeltet for vurdering og oppfølging av denne informasjonen Stokke kommune har utarbeidet et system for dette, «Kvalitetsvurdering i Stokkeskolen». Dokumentet inneholder: Opplisting av styringsdokumenter med ansvarsfordeling på ulike nivåer i kommunen Ivaretakelse av bestemmelsene i opplæringsloven i Stokke kommune med ansvarlig for oppfølging Systematisk vurdering av kvaliteten på opplæringen i Stokkeskolen Prinsipper for opplæring ivaretakelse av læringsplakaten i Stokke kommune, med rektor som ansvarlig for oppfølging ivaretakeisen av nasjonaie satsningsområder i Stokke kommune, med ansvarsfordeling Årsplan for arbeidet med kvalitetsvurdering, med ansvarsfordeling Sjekkliste for vurdering av elevenes læringsutbytte, med rektor som ansvarlig for oppfølging 5

7 I tillegg til disse dokumentene, har Stokke kommune utarbeidet en egen plan, «Opplæring av minoritetsspråklige barn og unge i Stokke kommune». Fylkesmannen fikk under tilsynet opplyst at både planen og organiseringen av særskilt språkopplæring jevnlig og ved behov diskuteres i rektorog skoleledermøter, i tillegg til interne møter på skolene og i samarbeidsmøtene som ressurslærerne har på tvers av skolene. I «Kvalitetsvurdering i Stokkeskolen» er det en sjekkliste over bestemmelsene i opplæringsloven, sammen med en oversikt over kommunens praksis, lokal dokumentasjon og hvem som er ansvarlig for oppfølging. Kommunens «Årsplan for arbeidet med kvalitetsvurdering» viser at det er lagt opp til en årlig gjennomgang og revidering av kvalitetssystemet, både i skoleledermøte og på rådmanns-, kommunalsjefs- og skolesjefnivå. Det skal også gis en årlig tilbakemelding til politisk nivå som skolesjefen har ansvar for. Fylkesmannensvurdering Formålet med et forsvarlig system for vurdering er at kommunen oppfyller kravene i lov og forskrifter, at det kan avdekke eventuelle forhold som er i strid med regelverket og sikre at det blir iverksatt adekvate tiltak der det er nødvendig. Et forsvarlig system forutsetter en jevnlig oppfølging. Stokke kommune har utarbeidet et kvalitetsdokument som skal ivareta kommunens plikter i henhold til opplæringsloven om et forsvarlig system som sikrer at kravene i opplæringsloven og tilhørende forskrifter blir fulgt. Rutiner for gjennomgang, revidering og evaluering er beskrevet sammen med tidspunkt for dette. Kommunens kvalitetssystem inneholder henvisninger til relevante styringsdokumenter, klare henvisninger til hvem som er ansvarlig for oppfølging av kommunens plikter i henhold til lovverk, enkeltbestemmelser i lovverket, vurdering av kvaliteten på opplæringen og årsplan. Ansvaret er fordelt på kommunalt- og skolenivå. I årsplanen Fylkesmannen har mottatt er det lagt opp til flere tidspunkter for evaluering av drøftelser, evalueringer og gjennomgang av kvaliteten på opplæring. Under intervjuene som Fylkesmannen gjennomførte ble det imidlertid avdekket at det ikke hadde vært en systematisk gjennomgang slik som årsplanen har lagt opp til. Kommunen opplyste om at den manglende oppfølgingen skyldtes utskiftinger i stillinger på kommunalt nivå det siste året. Det ble under intervjuene opplyst at arbeidet med å følge opp egen årsplan for arbeidet med kvalitetsvurdering, og med dette få en jevnlig oppfølging av kommunens kvalitetssystem, skal følges fra januar. I kommunens tilbakemelding på foreløpig rapport og ny dokumentasjon Fylkesmannen har mottatt, har Stokke kommune opplyst om et tydeligere arbeid med kvalitetsvurdering i Stokkeskolene, blant annet med ivaretakelse av bestemmelser i opplæringsloven som fast punkt på agendaen i samtlige rektormøter (hver 14. dag) og fire faste møtepunkter i året for ressurslærere som har oppgaver knyttet til særskilt språkopplæring. Fylkesmannenskonklusjon På tidspunktet for det stedlige tilsynet ble det påvist lovbrudd i forhold til kravene i opplæringsloven annet ledd, om oppfølging. Stokke kommune har utarbeidet et kvalitetssystem som kan egne seg som verktøy for å sikre at kommunen oppfyller kravene i opplæringsloven og tilhørende forskrifter. Men opplæringsloven annet ledd krever også at kommunens forsvarlige system inneholder en vurdering av eget system, samt en oppfølging av resultatene av denne vurderingen. I Ot.prp. nr. 55 ( ) står følgende: 6

8 Eit forsvarleg system er eit system som er eigna til å avdekkje eventuelle forhold som er i strid med lov og forskrift, og som sikrar at det blir sett i verk adekvate tiltak der det er nødvendig. Eit forsvarleg systemføreset jamleg resultatoppfølging og vurdering av om lovverket blir følgt. Stokke kommune har i sin tilbakemelding på det lovstridige forholdet, som ble avdekket ved det stedlige tilsynet, redegjort for nye rutiner som skal sikre at det er en jevnlig oppfølging av regelverket og en vurdering av hvilke tiltak som skal iverksettes. På bakgrunn av kommunens redegjørelse for nye og tydeligere rutiner for arbeidet med egen årsplan vurderes det fra Fylkesmannens side at dersom kommunen følger disse rutinene, er det sannsynlig at kommunen vil oppfylle opplæringsloven Særskilt språkopplæring for elever fra språklige minoriteter Opplæringsloven 2-8 slår fast at elever som har annet morsmål enn norsk og samisk har rett til særskilt norskopplæring inntil de har tilstrekkelig norskferdigheter til å følge den ordinære undervisningen. Videre slår samme hjemmel fast at disse elevene, om nødvendig, også har rett til morsmålsopplæring og/eller tospråklig fagopplæring. Fra 1. august 2012 ble det tilføyd et ledd i samme hjemmel som åpner for å organisere undervisningen i egne grupper, klasser eller skoler i en begrenset tidsperiode, og dersom det er etter samtykke fra elev og foresatte og vurdert til å være til dpt bpstp fnr Pleven. Forut for vedtak skal det gjøres en kartlegging av elevens norskferdigheter og det skal gjøres kartlegginger også undervegs for å kunne vurdere når eleven kan overføres til den ordinære oppiæringen ifag på norsk. uet er ikke Krav om bruk av spesitikke kartleggingsverktøy. I Stokke kommune brukes læreplan i grunnleggende norsk for en del av elevene med vedtak om særskilt språkopplæring, men det er ikke krav om at denne skal følges, kommunen kan også gjøre tilpasninger av den ordinære læreplanen i norsk. Når det gjelder kartlegging av elevenes norskferdigheter, benyttes Utdanningsdirektoratets kartleggingsverktøy. Skolene kan også benytte andre tester for å kartlegge elevens ferdigheter i tillegg til denne. Dokumentene skal være dynamiske gjennom hele opplæringen. Det lages en evalueringsrapport hvert år for den enkelte elev, som skal vise elevens progresjon og danne grunnlaget for den videre tildeling av timer til særskilt språkopplæring. Ved enkelte skoler lages det i tillegg en individuell plan for elevene. Elever som tilhører en innføringsklasse eller som får deler av undervisningen i gruppe, tilhører alltid en klasse. Det skal fattes vedtak for den enkelte om antall timer som de får undervisning utenfor klassen sin, med bakgrunn i den enkelte elevs behov for særskilt språkopplæring. Av dokumentasjonen Fylkesmannen mottok før det stedlige tilsynet og av intervjuene framkom det at det ikke ble gjort en vurdering om den enkelte elev kunne ha behov for morsmålsopplæring i tillegg til særskilt norskopplæring og tospråklig fagopplæring. Rapportering i GSI for skoleårene 2012/13 og 2013/14 viser at det er rapportert at 15 elever får morsmålsopplæring sammen med tospråklig fagopplæring i inneværende skoleår og tilsvarende en elev i forrige skoleår. Fylkesmannensvurdering Ht fra ripn rinkiimpntsjnnen Fylkesmannen har mottatt, og på bakgrunn av informasjonen vi fikk under intervjuene, har Stokke kommune gode rutiner for kartlegging før, undervegs og ved opphør 7

9 av opplæring for minoritetsspråklige elever. På bakgrunn av individuelle vurderinger får elevene et opplæringstilbud basert på kartlegging av deres ferdigheter i norsk. I Stokke kommunes plan for opplæring av minoritetsspråklige barn gis det informasjon om begrepet morsmålsopplæring og når man kan bruke dette som et ledd i undervisningen. Slik Fylkesmannen forstod dette, var det noe som først og fremst ble brukt de første årene når eleven skal lære å lese og skrive og for eldre, nyankomne elever som er analfabeter. Sammen med den informasjon som kom fram under intervjuene og vedtakene Fylkesmannen hadde mottatt, vurderte vi det slik at det ikke var gitt tydelig informasjon om at elevene, når det er nødvendig, kan ha rett til morsmålsopplæring i tillegg til særskilt norskopplæring og tospråklig fagopplæring. Dette anså Fylkesmannen kunne medføre at det var ulik praksis ved de ulike skolene i kommunen, og at enkelte elever ikke fikk vurdert om de hadde et behov for morsmålsopplæring. Fylkesmannens konklusjon I Stokke kommunes tilbakemelding på den foreløpige rapporten har kommunen redegjort for nye rutiner og dokumentert en revidert plan, «Opplæring av minoritetsspråklige barn og unge i Stokke». I den reviderte planen har kommunen presisert under punktet morsmålsopplæring at alle elever, uavhengig av alder og tidspunkt for bosetting, vurderes i forhold til deres individuelle behov for særskilt språkopplæring, morsmålsopplæring og/eller tospråklig fagopplæring som hjelp for etter hvert å kunne følge den ordinære undervisningen på norsk. Fylkesmannen anser at den reviderte planen er egnet til å ivareta den enkelte elevs rettsikkerhet og at retten til morsmålsopplæring vil bli vurdert etter de samme retningslinjene på alle skoler i kommunen. 4.4 Saksbehandlingsrutiner I Stokke kommune er det nærskolen som har den første kontakten med eleven og foresatte. I det første møtet gis det informasjon om skolegang, og det foretas en kartlegging av elevens tidligere skolegang og norskferdigheter. Det benyttes tolk i møter der dette er nødvendig for at elev og foresatte skal forstå den informasjonen som blir gitt. I kommunens dokumentasjon og redegjørelse som ble sendt Fylkesmannen i forkant av det stedlige tilsynet, ble det vist til at skolens enkeltvedtak om særskilt språkopplæring fattes etter og på bakgrunn av resultatene fra en kartlegging av elevens norskferdigheter. Kommunen hadde utarbeidet en egen mal. Denne malen ga opplysninger om hjemmelen vedtaket var fattet etter (opplæringsloven 2-8), om hva eleven hadde rett på (særskilt språkopplæring/tospråklig fagopplæring/morsmålsopplæring), når opplæringen skulle begynne og om klageadgang på vedtaket. Vedtaket inneholdt ikke opplysninger om omfanget av timer, om organisering av opplæringen eller om innholdet av opplæringen utover at det er krysset av for om det er særskilt norskundervisning, tospråklig fagopplæring eller morsmålsopplæring. I Stokke kommunes tilbakemelding på foreløpig rapport og dokumentasjon innsendt i forbindelse med denne tilbakemeldingen, vises det til nye maler kommunen har utarbeidet. De reviderte malene for vedtak om særskilt språkopplæring er utformet slik at opplysninger om hjemmelsgrunnlag, begrunnelse for vedtaket, om innhold, omfang, organisering og kompetanse er beskrevet, samt at det gis informasjon om klageadgang på vedtaket. 8

10 Når hele eller deler av opplæringen skjer i et eget innføringstilbud eller i grupper, skal det fattes vedtak etter opplæringsloven 2-8 femte ledd. I et slikt vedtak skal det også fremgå at det er gjort en vurdering av om det er til elevens beste. Vedtakene Fylkesmannen mottok i forkant av det stedlige tilsynet inneholdt ikke opplysninger om eleven skulle få hele eller deler av opplæringen i egne innføringsklasser eller grupper eller om de var fritatt for vurdering i enkelte fag. Dette ble bekreftet under intervjuene, det ble ikke fattet særskilte vedtak etter opplæringsloven 2-8 femte ledd, om organisering, eller forskrift til opplæringsloven 3-21 og 3-22, om fritak for vurdering. Fylkesmannensvurdering Stokke kommune har gode rutiner for å informere elev og foresatte om skolegang og om rett til særskilt språkopplæring. Samtykke innhentes før det fattes enkeltvedtak om særskilt språkopplæring der hvor opplæringen skal skje i egen innføringsklasse eller -gruppe. Dokumentasjon og informasjon om praksis viser videre at vedtakene om særskilt språkopplæring er gjort etter en individuell vurdering av den enkelte elevs behov for slik opplæring, også om et innføringstilbud vil være til elevens beste. Dersom det gjøres avvik fra den ordinære fag- og timeplanfordelingen, fremkommer også dette av vedtaket. Fylkesmannenskonklusjon Kommunens reviderte maler for samtykke og for vedtak om særskilt språkopplæring er nå utformet på en slik måte at det er sannsynlig at Stokke kommune vil oppfylle både opplæringslovens bestemmelser om samtykke, jf. opplæringsloven 2-8 femte ledd og forvaltningslovens 24 og Oppsummering Selv om Fylkesmannen i den foreløpige rapporten hadde konstatert lovbrudd, har Stokke kommune i perioden etter foreløpig rapport ble oversendt kommunen rettet opp samtlige lovstridige forhold. Fylkesmannen har mottatt både redegjørelse fra kommunen for nye rutiner og maler, samt dokumentasjon på dette. På bakgrunn av det materialet Fylkesmannen har mottatt konkluderer Fylkesmannen at Stokke kommunes praksis på tidspunktet for utarbeidelse av denne endelige tilsynsrapporten er i samsvar med loven på de områdene og temaene tilsynet omfattet. Kari Evensen utdanningsdirektør (19.t«)aite,2*(J( - an/11~3 Susanne M. Hammernes seniorrådgiver (tilsynsleder) 9

11 Vedlegg 1: Deltakere i tilsynet Deltakere i åpningsmøtet Navn Tittel Arbeidssted Elisabeth Hobæk Kommunalsjef Stokke kommune Inga Marie Faleide Skolesjef Stokke kommune Unn Nilsen Rektor Vennerød skole Marita Thuve Rektor Stokke ungdomsskole Fred Burmann Seniorrådgiver Fylkesmannen i Vestfold Susanne M. Hammernes Seniorrådgiver Fylkesmannen i Vestfold Oversikt over de som ble intervjuet Navn Tittel Arbeidssted Elisabeth Hobæk Kornmunalsjef Stokke kommune Inga Marie Faleide Skolesjef Stokke kommune Unn Nilsen Rektor Vennerød skole Marita Thuve Rektor Stokke ungdomsskole 10