KOMMUNAL 6-7/2006 TEKNIKK. Tema: Vann Utemiljø. HOVEDORGAN FOR NORSK KOMMUNALTEKNISK FORENING

Transkript

1 KOMMUNAL 6-7/2006 TEKNIKK Tema: Vann Utemiljø HOVEDORGAN FOR NORSK KOMMUNALTEKNISK FORENING

2

3 Innhold Bodøs nye hovedvannverk snart ferdig...6 Vannverk til hundre millioner Hvitsten vannverk og E.coli Halden kommune bygger nytt vannverk på Prestebakke Vann og avløp 12 Oppegård kommune skal bygge nytt høydebasseng Overvåking av jordbruksbekker rundt vestre Vansjø Plan for estetisk og trivselsmessig overvannshåndtering i Ski sentrum Nytt kloster på historisk øy Spikertelt og plattinger Sonekart for hytteavløp i kystsonen Folkehelsesatsningen i Akershus Dekkevalg, en del av planarbeidet Tanker om banker og byens benker Første studieår med fysisk planlegging NKF-dagene Bli med til Roma Info fra Nyheter Messer Leverandører Bygg, eiendommer og byggesak 28 Administrasjon 34 Info fra 44 Telefon: Telefax: Siemens-Milltronics fra AxFlow AS Som distributør for Siemens feltinstrumenter er det en glede for AxFlow - Norsk Pumpe & Gregersen, å presentere den nye generasjonen av «The Probe». Siemens Sitrans Probe med to teknologier, velg mellom Radar eller Ultralyd. Instrumentene leveres i kjemikaliebestandig materiale, 24 VDC 2-lederutførelse, ma/hart utgang. Måleområde opp til 20 meter. AxFlow - din leverandør av instumentering innen temeratur, trykk, nivå og mengde. Ta kontakt med oss i dag for mer informasjon! 3

4 Huber Slamavvanner RoS3 For effektiv avvanning av kommunalt slam og/eller septikk i et godt arbeidsmiljö Vi gratulerer Nittedal kommune Åneby Renseanlegg med ny slamavvanner Helt stillegående drift pga lavt turtall (mellom 1 og 5 omdr/min). Vibrasjonsfri. Tre størrelser finnes; 10 m 3 /h, 5 m 3 /h og 2 m 3 /h. Innkapslet design forebygger lukt og gir et bra arbeidsmiljø. Lavt energiforbruk; Standardstørrelsen på 10 m 3 /h har en motoreffekt på 1,5 kw. Enkel konstruksjon med lavt reservedelsbehov. Lett å betjene for bedriftens eget personale. Effektiv avvanning mellom 20% og 40% TS avhengig av type slam. Hakotrac 3500 Hako, nytt matr Kompakttraktor med en hel rekke tilbehør. 3 sylindret dieselmotor,37 hk. Transporthastighet på opptil 30 km/t. Her avbildet med Hörger SKU kunstgressrenser og SISIS Osca 3 med pendlende børsteslodd. Ta gjerne kontakt for ytterligere informasjon. Hako Ground & Garden AS Verkseier Furulundsvei 13 Pb 73 Alnabru 0614 Oslo Tlf: Fax: hako@hako.no

5 KOMMUNAL 6-7/2006 TEKNIKK ISS x HOVEDORGAN FOR Norsk Kommunalteknisk Forening P.b Vika, 0124 Oslo Tlf Fax E-post: Besøksadr.: Munkedamsveien 3 b, 2. etg. Elisabeth Kynbråten Styreleder i Forum for byggesak Leder Teknisk forvaltningsenhet i Haugesund kommune L e d e r ÅRSABONNEMENT kr. 300, for 11 utgaver. REDAKSJON: Ans. redaktør: Per Næss Tlf Redaktør: Astrid Øygard Tlf.: astrid.oygard@ kommunalteknikk.no ANNONSER: Annonsekontoret AS Salgsansvarlig Hanne Hverven Pb. 74, 1321 Stabekk Tlf Fax Besøksadr.: Martin Linges vei 15-25, 1367 Snarøya E-post: annonser@kommunalteknikk.no TRYKK: Haakon Arnesen as Ole Deviks vei 30, 0666 Oslo Tlf OPPLAG: Foreningsabonnement 2752 Betalt abonnement 412 Regelmessig gratis 3650 Totalt distribuert 6814 hvorav utenlands 215 Bekreftet av rev.fi rmaet Ernst & Young Trykket i overensstemmelse med gjeldende nordiske miljømerkingskriterier i ht. lisens nr MILJØMERKET KommuneNorge trenger dyktige ingeniører! Den byggeboomen vi opplever nå, og som ser ut til å vare i flere år fremmover, kan føre til kompetanseflukt fra kommunene. Kommunen kan ikke konkurrere med privat virksomhet når det gjelder lønn, men gapet må bli mindre. Ellers vil selv de som trives i sin jobb i kommunen, gå over til privat virksomhet. Lønn er tross alt det beste mål for hvor vellykket og dyktig du er i jobben din. Det er vanskelig å tilby nyansatte høyere lønn enn de som allerede er i tilsvarende stillinger i kommunen. Dette vil helt klart før til missnøye og inneffektivitet. Vi kan ikke forvente at dyktige fagfolk med erfaring og ansvar vil akseptere lavere lønn enn nyutdannede, som de kanskje også vil få ansvaret for å lære opp. Med det rigide lønnssystemet vi har i kommunen kan en risikere å jage de beste over til privat næringsliv. Det er viktig at lønnen står i forhold til kompetanse og ansvar. Det kan derfor være nødvendig å heve lønnen til arbeidstakere som allerede er i systemet, dersom vi må tilby en jobbsøker høyere lønn enn tilsvarende stillinger i organisasjonen. Alternativet er å ta til takke med de dårligst kvalifiserte ved nyansettelser, for å unngå å skape lønnskjevheter. Kommunen vil da ende opp med et B-lag, som det kan ta mange år å rette opp. Det snakkes så fint om to-nivåmodellen og enhetsledere som har økonomisk ansvar. Det er imidlertid ikke kommet så langt at enhetsleder kan gi lønnstillegg dersom det er nødvendig, selv om dette gjøres innenfor egne budsjettrammer. Det kan bli dyrt for kommunen, hvis vi ikke vet å verdsette den kompetanse som finnes i organisasjonen. Nyrekrutering er kostbart, og resultaterer ofte i at lønnen allikevel må heves for å få ansatt noen i jobben. Trykksak FORSIDEFOTO: Astrid Øygard 5

6 Vann og avløp Bodøs nye hovedvannverk snart ferdig I oktober vil 90% av Bodøs befolkning få vann fra Heggmovatnet. Eksisterende vannkilder legges ned, med unntak av dagens hovedvannkilde, Vågøyvatnet, som blir opprettholdt som nødvannkilde. Bodø kommune er byggherre. Av Red. Allerede i 2000 vedtok Bodø bystyre en framdriftsplan for å sikre byens vannkilder. Utbyggingen er kostnadsberegnet til 445 millioner kroner og skal finansieres gjennom kommunalt vanngebyr. Utbyggingen har skjedd i flere etapper med overføringsledninger på land, gjennom tunnel og sjøledninger og ny vannkilde og renseanlegg. Ny vannkilde Den nye vannkilden er Heggemovatnet. Vannet er 9,4 kvadratkilometer stort og er kommunens største innsjø. Inntaket ligger 30 meter under lavest regulerte vannstand. Anlegget får to inntaksledninger som skal sikre trygg levering ved vedlikehold. Renseprosessen Vannet må behandles for å øke vannets ph-verdi og kalsiuminnhold. Det må også desinfiseres for å fjerne evt. bakterier og virus. Behandlingen skjer ved at vannet filtreres i filtre med fire meter tykt lag av finknust marmor. Ved filtreringen fjernes partikler og vannet tar opp kalk fra marmoren. Før filtrering tilsettes CO2 for bl.a å øke kalkopptaket i vannet. Vannet desinfiseres ved UV-bestråling. Selve bygget har en grunnflate på ca 800 m2. Rentvannsbasseng og reservevannkilde Rentvannsbassenget har funksjon som døgnutjevning og forsyningsreserve. Det ligger i fjell og har et volum på m3. Bassenget vil kunne opprettholde vannforsyningen i 1-2 døgn dersom forsyning fra Heggmovatnet svikter. Reservevannforsyningen fra Vågøyvannet, som har forsynt Bodø by med drikkevann i over 60 år, vil kunne settes i drift i løpet av 24 timer. Mer om Bodø vannverk kommer senere! 6

7

8 Vann og avløp Vannverk til hundre millioner Vannbehandlingsanlegget på Svelgfossmoen sett fra nord Fra årsskiftet får ni tusen innbyggere på Notodden vann fra det nye vannverket i springen. Kommunen har hatt en grundig prosess i forbindelse med utbyggingen. Av Kåre Rusten prosjektleder, seksjon for Tekniske Tjenester, Notodden kommune Sumpvirvelen Virveloverløpet FluidSep og kloakkpumpestasjon i ett Til renseanlegg Innløp Best tilgjengelig teknologi laaby@mft.no Til resipient Telefon: Telefax: Notodden kommune ligger i Øst- Telemark og har innbyggere. Ca 9000 personer får vannforsyningen sin fra Notodden vannverk. Vannkilden er Tinnelva. På grunn av omfattende regulering har den en jevn og stabil vannføring hele året. Minstevannføring vil i framtida bli 45m 3 /sek. Fysikalsk er kvaliteten på råvannet bra, med lavt humusinnhold, fargetall under 10 storparten av året, ph 6,4 og lav turbiditet. Det påvises termotolerante koliforme bakterier (TKB) i råvannet ved ca 20% av rutineprøvene. Dagens vannverk som ble tatt i bruk i 1957, har kun en hygienisk barriere og det er desinfisering med klorgass. Etter mange års debatt om vannverksutbygging ble en hovedplan for vannforsyning godkjent i Notodden kommunestyre den 7. nov og dermed valg av vannkilde med inntak i Kloumannsjøen (Tinnelva) vedtatt. Planprosessen Planleggingen av det nye vannverket startet formelt i februar Det ble utpekt prosjektleder internt i kommunen og det ble opprettet en prosjektgruppe bestående av representanter fra teknisk etat, helseetaten og daværende næringsmiddeltilsyn.tilbud ble innhentet på forprosjekt fra seks konsulentfirma. Cowi AS, Fredrikstad ble valgt. Vi kom i gang med planarbeidet til forprosjektet i juni 2003 og det ble fullført løpet av året. Under planperioden hadde prosjektgruppa befaring til flere nyere vannverk på Østlandet. Valg av rensemetode Det nye vannverket dimensjoneres for et maksimalt døgnforbruk på m3 tilsvarende ca 550 m3/h Som hygieniske barriere nr. 1 ble et tradisjonelt 3-medieafilter valgt. Det består av antrasitt, kvartssand og marmorgrus med jernkloridsulfat som koagulant og tilsetting av karbondioksid. Som hygienisk barriere nr. 2 ble UVlys valgt, tillegg til svak-klorering med natrium-hypokloritt. Vinteren/våren 2004 ble det gjennomført forsøk i et pilotanlegg med den renseteknikken som ble valgt. Resultatet var meget tilfredsstillende. Råvannet kan om vinteren komme ned i en temperatur på 0,5 grader C og koaguleringsevnen ved så lav temperatur måtte testes ut. Politisk vedtak og valg av utbyggingsalternativ og renseprosess med grunnlag i forprosjektet ble gjort i Teknisk utvalg i mars

9 Her ser vi blant annet UV-anlegget med 3 aggregat som skal ha trinnløs effektregulering Detaljplanleggingen med utarbeidelse av anbudsdokumenter tok til i juni 2004 etter en ny og omfattende anbudsrunde blant aktuelle konsulenter. Det var i alt 7 firma som tilfredsstilte kvalifikasjonskravene. Oppdraget ble tildelt Cowi AS, Fredrikstad (den gang Interconsult AS) etter en grundig vurdering der på forhånd vekta tildelingskritrier ble benyttet. Prisen var vektet lavt og det var ikke det billigste anbudet som ble antatt. Det første anbudet (maskinutstyr) på selve utbyggingen kom inn i midten av desember 04 og de andre fulgte i løpet av 1. kvartal i For alle anbudene valgte vi konkurranse med forhandlinger. Det ble et ganske omfattende arbeid med forhandlinger og valg av entreprenør for hvert enkelt fag. Tildeling av kontrakt ble basert på en samlet vurdering av det økonomisk mest fordelaktige tilbudet ble uten unntak det laveste anbudet for hvert fag som fikk jobben Anleggsutførelsen Arbeidet i marken med Notodden nye Vannverk kom i gang i slutten av mai 2005 både med ledningsanlegg, råvannspumpestasjon, inntaksledning og vannbehandlingsanlegg. Per mai 2006 følger arbeidet oppsatt framdriftsplan. Ledningsanlegget skal være fullført til fellesferien 2006.Vannbehandlingsanlegget skal være klart for prøvedrift 15.oktober O overgang til nytt vann for Notodden by er planlagt før årsskiftet 2006/2007. Hele prosjektet består av flere entrepriser: Ledningsanlegget med ca 3 km vannog avløpsledninger: En hovedentre- Virtual Map ViaNova_05.qxp :44 Side 1 prise Inntaksledning i Kloumannsjøen: Entreprise v/ dykkerfirma Vannbehandlingsanlegget med råvannspumpestasjon er delt i flere sideordnede entrepriser med byggentreprenøren som ansvarlig for koordinering og framdrift. Vi har følgende entrepriser med egne kontrakter med kommunen: 1. Bygg, sanitær, grunnarbeid og uteanlegg. 2. Maskinutstyr 3. UV-anlegg 4. Ventilasjonsanlegg 5. Elektroinstalasjoner 6. Driftskontrollanlegg Råvannspumpestasjonen ved Kloumannsjøen er ferdig bygningsmessig og det meste av utstyret er montert. Ill: Dr. Ing. A. Aas-Jakobsen AS/Statens vegvesen NOVAPOINT VIRTUAL MAP 3D-visualisering av kartmodeller for alle - både store og små aktører! - Komplett 3D-modell på kort tid - Benytter seg av data direkte fra prosjektør - Ingen konvertering - Trenger ingen spisskompetanse på 3D ViaNova Systems, tlf:

10 Råvannpumpestasjonen med Kloumannsjøen, som er vannkileden, i bakgrunnen. Vannbehandlingsbygget har nå fått tett tak og veginnredningen er i full gang. Montering av maskinelt utstyr startet i begynnelsen av mars De andre fagene som ventilasjon og elektroinstalasjoner er også i gang. Aller sist kommer driftskontrollen som starter på anlegget i månedsskiftet august / september. Det som ikke er startet opp, er bygging av et rentvannsbasseng på 4000m3 på Hellebrekke for nedre trykksone i byen, ledningsanlegget opp til en beredskaps/nødvannskilde og utbygging av vann og kloakk forlisleherad Øst, spesielt for å ta hånd om private kloakkutslipp som i dag går ut i vannkilden. Rentvannsbassenget har vært lyst ut på totalentreprise, men responsen var så liten (en tilbyder) og prisen så mye over kalkylen at vi velger å gå ut på nytt med en vanlig entreprise. En forsinkelse for dette rentvannsbassenget vil ikke ha noen betydning for oppstart av det nye vannverket. Generelt kan vi konklu-dere med at utbyggingen av det nye vannverket er i rute og kostnadene er innenfor den totalramme som er vedtatt. Denne rammen er på 84,3 millioner kroner. Med tillegg for byggelånsrente og forventet prisstigning, vil utbyggingskostnadene totalt blirundt 90 millionerkroner. Under hele planprosessen har vi lagt vekt på å ha et nært og åpent samarbeid med alle berørte parter, både grunneiere og offentlige instanser som vegvesen, energiverk m fl. Alle grunnavtaler var i boks i god tid før anleggsstart Det nye vannverket er et stort og viktig løft for kommunen som med dette vil få en vannforsyning av beste kvalitet. Kumlokk for renseanlegg KLE kumlokk. Spesialdesignet for bruk på renseanlegg o.l. Tredelt lokk med sikkerhets- gitter i midtdel. Lokk og gitter kan fjernes for full åpning. Størrelser etter bestilling. Velkommen til vår web-side! Tlf

11

12 Vann og avløp Hvitsten vannverk og E.coli Fra å være et stille og fredlig lite tettsted langs Oslofjorden, i ferd med å våkne fra vinterdvalen, ble idyllen brått slutt første påskedag. Hvitsten er fortsatt en idyll ved Oslofjorden. Foto: T. Mæhlum. Av Trond Mæhlum styreleder, Hvitsten vannverk i Vestby Foto: Trond Mæhlum Hvitsten befant seg for en dag på nyhetstoppen i alle riksmedier foruten lokalpressen. Foran trippelpåskedrap, grufulle krigshandlinger og annen elendighet. Det ble påvist E.coli i distribusjonsnettet.i media har det vært følgende fokus på saken: den farlige bakterien E.coli ble funnet i drikkevannet, vannverket har ikke varslet Mattilsynet og sine abonnenter tilstrekkelig tidlig for å unngå smittefare. Det stilles derfor spørsmål ved kompetansen til vannverkets ledelse. Våre erfaringer kan forhåpentligvis bidra til at slike hendelser ikke gjentar seg, verken i vårt eller i andre vannverk. Vi mener både driftsansvarlige, driftspersonale, entreprenører og tilsynsmyndigheter kan dra nytte av denne episoden. Funn av E.coli Vannverket mottok resulater fra analyselaboratoriet 5. april som viste funn av E-coli (11/100 ml) hos en abonnent i enden av ledningsnettet. Prøver fra brønnen i andre enden av nettet viste tilfredstillende resultat. Det forelå gode grunner for å anta at avviket skyltes en lokal forurenset prøve hos abonnenten. Kommunen ble varslet på byggemøte dagen etter analyserapporten ble mottatt. Det ble stilt spørsmål om de pågående rutiner for rehabiliteringen kunne være en årsak. Dette ble ikke bekreftet, men det ble likevel samme dag rekvirert nye analyser fra samme prøvested, fra høydebassenget og fra det nye ledningsnettet som skulle tilkobles. Det ble ikke iverksatt ytterligere varsling på dette tidspunkt. Analyselaboratoriet gav ingen tilbakemelding om positive funn per telefon og resultatene ble sendt per post. På grunn av påskeferie ble ikke analyserapporten lest før skjærtorsdag av. Prøvene viste følgende verdier: Nytt ledningsnett etter desinfisering, men før tilkobling: E.coli: 52/100 ml, koliforme 37º: 52/100 ml, kimtal >3000/ml. Høydebasseng: E.coli: 3/100 ml, koliforme 37º: 3/100 ml, kimtal >300/ ml. Nettvann ved høydebasseng: E.coli: 7/100 ml, koliforme 37º: 7/100 ml, kimtal >300/ml. Varsling Funnet utløste umiddelbart varsling til Mattilsynets beredskapstelefon, politi, kommunelege og kommunens driftssjef. I samråd med Mattilsynet og kommunen ble det den langfredag iverk- 12

13 satt kokepåbud og samtlige abonnenter ble varslet enten direkte, via postkasser eller via oppslag på sentrale steder. Prøvetakingen viste at disse bakteriene hadde funnet veien inn i ledningsnetttet og høydebassenget som følge av kommunens gravearbeider. Tiltak ble iverksatt for å kunne friskmelde vannet i henhold til våre prosedyrer. Kokepåbud ble i samråd med kommunelegen opphevet etter en uke, når prøvene var akseptable. Årsaken til forurensningen Ved gjennomgang av saken i etterkant har det vist seg at rutinene for desinfeksjon av nytt ledningsnett har vært mangelfull. Nytt rørstrekk ble tatt i bruk før det forelå analyseresultater som viste at det var tilstrekkelig reint, noe som ikke er i henhold til bransjens egen standard VAmiljøblad 39 eller vannverkets prosedyrer for arbeid på ledningsnettet. E.coli i kjøtt og vann En av våre abonnenter gav uttrykk for sin sterke misnøye om mangelfull varsling til VG-nett uten å kontakte vannverkets ledelse først. Funn av E.coli i drikkevann i påskehøytiden i kjølevannet av kjøttsaken og mangel på annet nyhetsstoff blåste denne saken ut av rette dimensjoner. Som ansvarlig for vannkvaliteten synes jeg et utvalg av de svært mange mediaoppslagene manglet informasjon som er vesentlig i disse tider hvor mange frykter konsekvenser av skadelige E.coli bakterier i kjøttprodukter og spredning av fugleinfluensa. Publikum kunne tro at typen E.coli O103 påvist i sauekjøtt denne våren også finnes i drikkevannet og at virkningene kan være de samme. Også dette er en tarmbakterie, men svært aggressiv heldigvis med svært liten utbredelse og må ikke forveksles med det som blir testet regelmessig i vannverkene. Testing for E.coli her brukes som grunnlag for å vurdere om drikkevannet er forurenset av sykdomsfremkallende mikrober. Forutsetningen for skade er at disse organismene finnes i området og i tilstrekkelig høyt antall til å utvikle en sykdom. Personer med nedsatt immunforsvar kan være spesielt utsatt. Regelverket og Mattilsynet Påvisning av E-coli i drikkevann er plassert i tiltaksgruppe A i vedlegget til drikkvannsforskriften. Vedlegget sier følgende om overholdelse av grenseverdier som hører innunder tiltakstype A: Det skal umiddelbart iverksettes tiltak for å bringe parameterverdien under grenseverdien. Det kan ikke gis dispensasjon fra grenseverdier. Tilsynsmyndighetene skal umiddelbart varsles. For flaskevann skal overskridelse medføre omsetningsforbud. I henhold til drikkevannforskriften 7 plikter vannverket å varsle tilsynsmyndighetene slik det er bestemt for den enkelte tiltakstype. I hht til 6 skal vannverket uoppfordret varsle mottakerne av vannet. Vannverket har i mediaoppslag og skriftlig tilbakemelding i etterkant fått tilbakemelding om at Mattilsynet skulle vært varslet når første avvik forelå før påsken. Vannverkets ledelse og de øvrige som kjente til dette resultatet (kommunen, konsulent og entreprenør gjorde en feil vurdering. Når tiltak først ble iverksatt er Mattilsynet tilfreds med måten denne krisen ble håndtert på når det gjelder varsling av abonnenter og tilsynsmyndighetene. Universell utforming skap et bedre samfunn for alle Videreutdanningskurs 10 studiepoeng 1. samling: oktober, Ski 2. samling: november, Trondheim Kurset består av en basismodul kombinert med en av fire parallelle fordypingsmoduler. Man må velge en av fordypningsmodulene: Byrom og uteområder (UMB) Arkitektur og bygg (NTNU) Produkter og IKT (NTNU) Samferdsel (NTNU) Søknadsfrist 18. august 2006 Mer informasjon og søknadsskjema for de ulike modulene finnes på (UMB) og (NTNU) 13

14 Hvitsten Vannverk Hvitsten Vannverk AL et privat vannverk som forsyner tettstedet Hvitsten i Vestby kommune. Det har vært i drift siden 1954 og er et av de eldre grunnvannsverkene i regionen. Vannverket har 350 abonnenter. Av disse har ca 200 hytter/sommer-boliger. Vannet forsynes fra fire fjellbrønner på meters dybde. Transportsystemet består av en hovedforsyningsledning. I motsatt ende av kildene ligger et høyde- og utjamningsbasseng. Vannverket har to hygieniske barrierer; rent kildevann og kontinuerlig drifting av UV-lamper i pumpehusene. Det er lite sannsynlig at begge disse sikringene svikter samtidig. Vannverket har med konsulentbistand utarbeidet en egen kvalitetshåndbok med et internkontrollsystem som grunnlag for godkjenningen som forelå i Sviktende rutiner ved tilknytning av nytt ledningsnett var årsak til at E.coli ble påvist i drikkevannet i Hvitsten. Foto: T. Mæhlum. Kommunal overtagelse Hele vann- og avløpsnettet er for tiden under rehabilitering i regi av Vestby kommune. Det vil foregå over en fem års periode. Vann- og avløpsledningene ligger i samme grøft. I forbindelse med rehabiliteringen inngikk vannverket en avtale om kommunal overtagelse under forutsetning av brønnene ble driftet videre selv om det ble lagt ny ledning for kommunalt vann fra MOVAR. Argumentene lokalt for å beholde vannet fra brønnene var: rimelig vann, godt vann og nok vann (unntaksvis med vanningsrestriksjoner). Vannverkets styre innså imidlertid at vannverkt ikke kunne være ansvarlig for store tekniske inngrep av denne typen og at nye krav til drift og overvåking bedre kan ivaretas av kommunen på sikt, selv om mangel på lokal kompetanse ikke har vært noe problem til nå. Abonnentene vil som kompensasjon for kommunal overtagelse få et nytt ledningsnett hvor gamle asbestsementrør er skiftet ut og en betydelig moderasjon i tilknytningsavgiften, og en god reservevannkilde. Videre er Mattilsynet fornøyd med de tiltak som ble iverksatt for å fjerne de uønskede bakteriene fra drikkevannet og for å sikre at ny forurensning av vannet ikke skjer igjen. Vannverket innrømmet svikt i varslingen Funn av E.coli er en svært alvorlig sak for et vannverk. Det er også en alvorlig sak for et vannverk å ikke melde fra til de som skal ha informasjonen, noe som kan svekke folks tillitt til at vannverkene kan levere et helsemessig trygt vann. Vannverkets ledelse har i media innrømmet at varsling skulle skjedd tidligere og våre rutiner har derfor blitt endret. Vestby kommune har i media påtatt seg ansvaret for svikt i rutiner ved gravearbeidene. Disse rutinene har også blitt endret. Ingen syke? I denne saken har vannverket registrert en skriftlig klage. Den kom fra en abonnent ønsker refusjon av veterinærutgifter til en hund som har hatt diaré i påsken. I følge kommunelegen i Vestby har det heldigvis ikke blitt rapportert om økt forekomst av sykdommer som kan skyldes forurenset drikkevann i Hvitsten før og under påsken sammenliknet med øvrige deler av kommunen. Nytt ledningsnett Vestby kommunen er ansvarlig for gjennomføring av rehabiliteringen som ble påbegynt i 2005 og at dette gjøres på en hygienisk sikker måte. Kommunen benytter et anerkjent rådgivende ingeniørfirma som konsulent i saken. Kommunen, konsulenten og entreprenøren har lang erfaring med denne typen arbeid. Da kommunens nye ledningsnett utenfra og vårt interne ledningsnett av tekniske årsaker ikke er knyttet sammen, er vannverket inntil videre ansvarlig for driften og kvalitetskontrollen. Vannet har generell god kvalitet. Overvåkningen omfatter månedlige analyser av råvann, renset vann og nettprøver. Vannverket har ikke blitt informert om at rehabiliteringen representerer noen økt risiko mht nedsatt vannkvalitet. Månedlig overvåkning av vannkvaliteten var derfor praksis frem til påsken. 14

15 Råd til andre På bakgrunn av denne saken vil jeg som styreleder med stor faglig interesse for å bidra til god vannkvalitet utover vårt eget nedslagsfelt gi følgende råd: Rehabiliteringen av ledningsnettet innebærer en betydelig økt risiko for forurensing dersom dette ikke håndteres etter gitte prosedyrer. Nytt ledningsnett må prøvetas og akseptable resultater foreligge før tilknytning. Overvåkningen må være hyppigere (ukentlig). Analyselaboratorier bør kontakte vannverkene per telefon dersom det foreligger positive funn i tiltaksgruppe A, selv om denne tjenesten ikke er bestilt. Tjenesten bør være normal praksis. Funn som utløser varslingsplikt til tilsynsmyndigheter må være kjent av alle som har et ansvar for å ivareta vannkvaliteten, også i ferietiden. Kontaktinformasjon ved krisesituasjoner må være oppdatert (Mattilsynet, kommunelegen, politi, kommunens ansvarlige, laboratorium-hasteprøver), også i ferietiden. Det bør foreligge utkast til meldinger om varsling til abonnenter og media (e-postadresser) slik at disse kommer raskt ut. Varsling med automatisk telefonoppringing til berørte abonnenter per fasttelefon (geografisk avgrensning) og mobil bør vurderes som en løsning, spesielt for større vannverk. Informasjonskanal for fortløpende info til kunder må være tilgjengelig, også i ferietiden, f. eks via egne eller kommunens nettsider. Nødprosedyrer for gjenoppretting av vannkvaliteten må være oppdaterte og tilpasset situasjonen. Mattilsynet bør vurdere å gjennomgå relevante forhold omtalt over med vannverkene ved sine tilsyn. En tettere dialog med fagpersoner i krisesituasjoner er også ønskelig, spesielt under ferietiden. Hvitsten vannverk ble for øvrig inspisert av Mattilsynet i 2005 uten anmerkninger og har driftet vannverket i 50 år uten slike episoder. Connecting pipes! Focus Arealplan 2006 Enkleste veien til digitale plandata på SOSI format!! NYHET! ISIFLO DUKTILGODS NY RØRGJENGEOVERGANG NRF-nr x2 NRF-nr x2 NRF-nr x3 NRF-nr x4 NY FLENSEOVERGANG NRF-nr xDN65 NRF-nr xDN90 NRF-nr xDN100 NRF-nr xDN150 Korteste veien til mål Focus Arealplan er en AutoCAD applikasjon som introduserer en ny og problemfri metode for konstruksjon av areal- og reguleringsplaner. Inneholder Miljøverndepartementets veiledere Leser og skriver til SOSI Integrert topologikontroll Automatisk generering av tegnforklaring, arealer mm Kan du AutoCAD kan du Focus Arealplan Raufoss Water & Gas AS Boks 143, 2831 Raufoss Ordre tlf: / Fax: E-post: info@isiflo.com * telefon: * e-post: fi rmapost@focus.no

16 Vann og avløp Grunnarbeidet er i gang og man holder på med spunting av byggegropen. Man er ferdig med å støpe ytterveggene for anlegget. Av Torstein Folke Uldal overingeniør, Halden Kommune Halden kommune bygger vannverk på Prestebakke Prestebakke er et tettsted ca. 15 km syd for Halden sentrum. Her bor omkring 250 personer. Stedet har også skole. Det nye anlegget bygges av kommunen og skal kunne levere omkring 15 m3 /time. Det har et rentvannabasseng på ca. 80 m3, som er nødvendig for å ha beredskap ved en eventuell brann. Renseprosessen består av membranfitrering, ozonbehandlling og tilsetning av vannglass for å regulere ph. Anlegget skulle allerede vært i drift, men det oppstod problemer med grunnforholdene som gjorde at man delvis måtte ombygge anlegget, noe som har gjort at anlegget enda ikke er satt i drift. Det forventes imidlertid at det vil bli levert vann fra anlegget i løpet av sommeren. Halden kommune kommer tilbake med en fyldigere rapportering når anlegget er igangkjørt. Kvaliteten på drikkevannet på tettstedet Prestebakke har vært til dels dårlig. Men i løpet av sommeren vil innbyggerne her få nytt vannverk. Ferdig råbygg 16

17 Våre gravemaskiner Maskiner fra 800 kg til 8 tonn. Japansk kvalitet til meget gunstige priser. Norges mest solgte! Japanske maskiner fra 0,8 til 5,5 tonn. Vår nye serie zerotail gravere har en suveren hydraulikk og skikkelig stabilitet. AIRMAN AX35U-4 Komplett 4 tonns maskin med vendbart hk-feste og skikkelig graveskuff. draulisk pusseskuff. Kr ,- + mva. AIRMAN AX50U-4 Komplett 5,5 tonns maskin med vendbart hk-feste, skikkelig graveskuff og hydraulisk pusseskuff. Maskiner fra 2,8 til 8 tonn. Klassens største førerhus. Kr ,- + mva. Ring oss for et godt tilbud! ed rd m uto a d n Sta ition, a nd tte airco tiltbar hy idle, osv.. Våre lastemaskiner Hjullastere fra 2,5 til 8 tonn. Tilpasset norske forhold med skikkelig førerkomfort, 2speed, lastdemping osv.. rer atule len AS r g i V tra tsen S r o p A s Tran B Miljø tonns A s a 8 y Atl ter. n d me hjullas Kompaktlastere fra 1,3 til 4,3 tonn og leddstyrte hjullastere fra 1,3 tonn. Maskiner kan tilpasses med alle typer utstyr for alle typer arbeidsoppgaver - både sommer og vinter. rent suve! s e Norg t solgte mes ATLAS AR65 Ring oss for et godt tilbud! 5 tonns maskin med 2speed, pallegaffel og standard skuff. Kr ,- + mva. Hovedkontor: Beck Maskin AS Postboks 424 Peder Sletnersvei Kolbotn Tlf.: Fax.: Tlf. kveld: /-70 Representanter: Trøndelag / Nordland: Skjetne Maskin AS - tlf.: Møre og Romsdal: Tor Bugge - tlf.: Rogaland / Hordaland: Robert Heien - tlf.: Tromsø: Morten Traasdahl - tlf.: raper g nn! y t e l l to r til a til 8 belte ere opp anti! i m Gum g dump itetsgar o al vere is- og kv r P 17 Vi tar forbehold om prisjusteringer på tilbudte priser.

18 Vann og avløp Oppegård kommune skal bygge nytt høydebasseng Dobling av innbyggertall og større behov for sikkerhet har bidratt til avgjørelsen om å bygge høydebasseng på 5000m 3. Detaljprosjekteringen starter nå i sommer. Av Stig Bell virksomhetsleder VAR, Oppegård kommune I januar 1968 ble vannbehandlingsanlegget på Stangåsen satt i drift. Vannet pumpes opp fra Gjersjøen gjennom 2 parallelle rør lagt i tunnel, deretter foretas det kjemikaliedosering og sedimentering/flotasjon før vannet passerer nedstrøms sandfilter og tilsettes klor. Før vannet slippes ut på ledningsnettet passerer det et rentvannsbasseng på ca m 3. Siden vannverkets oppstart på slutten av 60-tallet har innbyggertallet i Oppegård kommune fordoblet seg. I dag bor det ca personer i kommunen. Det er kun Svartskog-området, med spredt bebyggelse, som ikke får vann fra Gjersjøen. Vannbehandlingsanlegget har hatt god kapasitet til å håndtere befolkningsveksten i tillegg til å levere vann til Ås kommune. De siste årene har vannverket gjennomgått en målrettet rehabilitering for å øke sikkerheten i vannforsyningen. Ved driftsavbrudd på renseanlegget er det mulig å pumpe vann både fra Oslo og Ski, men vannmengdene vil ikke være tilstrekkelig til å dekke normalt forbruk over døgnet. Eksisterende høydebassen på Hellerasten 18

19 Fir. 1. Regulert område for nytt høydebasseng på Hellerasten For å øke sikkerheten i vannforsyningen ytterligere er det derfor vedtatt at det skal bygges et høydebasseng på Hellerasten på ca m 3. Dette vil erstatte et mindre, eksisterende høydebasseng på samme sted. Det er for tiden stor byggeaktivitet i Kolbotn sentrum. Dette høydebassenget, kombinert med at det ble lagt en ny vannledning gjennom Kolbotnvannet i 2004/2005, gir trygghet for stabil vannforsyning i overskuelig fremtid. Detaljprosjektering starter opp i sommer med planlagt ferdigstillelse av høydebassenget og tilførselsledning ved utgangen av Fir. 2. Eksisterende høydebasseng på Hellerasten 19

20 Vann og avløp Overvåking av jordbruksbekker rundt vestre Vansjø På grunn av store eutrofieringsproblemer i Vansjø er det gjort undersøkelser av blant annet de tilførslene av fosfor til innsjøen. Regnet per daa jordbruksareal tyder undersøkelsen på at det er jordbruksarealene i nedbørfeltene til bl.a. Augerødbekken (bildet), som har de største fosfortapene. 20

21 Her ser vi Norebekken, som sammen med Gashusbekken, har de laveste konsentrasjonene, mens den årlige middelfosforkonsentrasjonen i alle de øvrige bekkene ligger over maksimumsmiljømålet på 50 µg/l. Av Marianne Bechmann bioforsk- jord og miljø Resultatene tyder på at de lokale tilførslene fra jordbruket betyr mer for fosforkonsentrasjonen i innsjøen, og eutrofieringen, enn frigjøring av fosfor fra sedimentene i innsjøen. Det er foretatt en undersøkelse av vannkvaliteten i 14 småbekker med tilførsel til vestre del av Vansjø og Mosseelva (nedre Vansjø). Undersøkelsen er finansiert av kommunene Våler, Moss og Rygge, samt Vannområdeutvalget Morsa og SFT, og pågikk fra oktober 2004 til oktober Måleprogrammet besto i å ta ut stikkprøver i de 14 bekkene rutinemessig hver 14. dag (ca. 22 ganger) samt fem ganger i flomepisoder. I tillegg ble det tatt ut stikkprøver hver tredje time gjennom tre flomepisoder i tre av bekkene. Analyser Vannprøvene ble analysert for konsentrasjon av totalfosfor og løst fosfor i filtrerte prøver. Bioforsk Jord og Miljø har gjennom det nasjonale overvåkingsprogrammet, tilgjengelig vannføringsmålinger for jordbruksbekker i mange regioner. En av disse er Skuterudbekken i Ås, som ble brukt for å estimere vannføringen i bekkene rundt vestre Vansjø. Resultater Årlig gjennomsnittskonsentrasjon av fosfor i bekkene varierer i følge undersøkelsen fra 45 µg/l til 930 µg/l. Områder med intensiv jordbruksproduksjon og liten fortynning med skogsavrenning viser de høyeste fosforkonsentrasjonene, men også fyllingene i nedbørfeltene til områdene Tykkmyr og Hananbekken, bidrar med høye konsentrasjoner av fosfor. Fra bekker med punktkilder er fosforkonsentrasjonene spesielt høye i perioder med lav vannføring, bl.a. på sommeren. 21

22 Årvold- og Sperrebotnbekken inneholder gjennomsnittlig ca 2300 bakterier/100ml. Skogsbekk med høye fosforkonsentrasjoner Det ble funnet forholdsvis høye fosforkonsentrasjoner og stor andel løst fosfor i Vanembekken, en bekk som drenerer skogsområder. Innenfor nedbørfeltet til Vanembekken påviste Moss og Våler kommune våren 2005 en lekkasje på en interkommunal kloakkledning. Lekkasjen ble umiddelbart tettet og det har vært en tendens til lavere konsentrasjoner i siste delen av måleperioden. Fosfortap fra jordbruksarealene Beregning av fosfortapene er basert på estimering av manglende flomkonsentrasjoner og interpolering mellom verdier for fosforkonsentrasjon i stikkprøver. Fosfortapene fra nedbørfeltene varierte mellom 11 og 240 g P/daa. Arealene omfatter jordbruksdrift med korn, grønnsaker og intensiv husdyrproduksjon. Tilførsler til vestre Vansjø Ved oppskalering av fosfortap fra nedbørfeltene er de totale tilførslene til vestre Vansjø (ovenfor Mosseelva) estimert til ca 1,7 tonn fosfor i perioden fra 19. oktober 2004 til 19. oktober Tilsvarende for Mosseelva er 210 kg fosfor. Avrenningen i måleperioden var mye lavere (257 mm) enn ellers i perioden (målt i Skuterudbekken). Normalavrenningen for de siste ti årene var på 532 mm. Gitt en lineær sammenheng mellom avrenning og fosfortap indikerer det at normale tilførsler ligger på ca 3,4 tonn fosfor per år for vestre Vansjø og opp i mot 0,4 tonn fosfor for Mosseelvas nedbørfelt. Koliforme bakterier Det er påvist termostabile koliforme bakterier i 13 av 14 bekker. Resultatene tyder på at de fleste av bekkene har større eller mindre bidrag fra punktkilder. Konklusjon Resultatene fra undersøkelsen har klarlagt at lokale tilførsler av fosfor til vestre Vansjø har større betydning enn tidligere antatt. Som konsekvens av dette har myndighetene økt fokus på gamle og nye tiltak mot avrenning av fosfor fra jordbruket. 22

23 Din grossist på Vann og Avløp Ahlsell Norge AS har 85 avdelinger rundt i Norge og er totalleverandør på VA Vi har stor kompetanse innen spesialavdelinger som Havbruk, Vannbehandling/ VA-prosjekt, Geopro og Elektro. Avdelingene har lang erfaring med produkter og løsninger innen sitt fagområde. Ahlsell Norge AS, P. b. 184, 4065 Stavanger Telefon : ALT Kommunalteknikk PÅ ET STED! nr. 6/7 2006Erfaring. Kunnskap. Nærhet. 23

24 Vann og avløp Plan for estetisk og trivsels overvannshåndtering i Ski s I Ski sentrum er det behov for økt kapasitet på overvannsnettet i kraftige nedbørsperioder. Det er også behov for oppgradering av vann- og avløpsnettet i deler av området. Av Siri Rønnevik avdelingsingerniør, Ski kommune I stedet for å legge større rør i konvensjonelle ledningsgrøfter har kommunen sett på alternative tiltak, som fordrøyning i delvis åpne systemer. Sentrumsområdet består av 70% tette flater, og det planlegges videre utbygging som resulterer i høyere andel tette flater. I løpet av prosjektperioden har kommunen konkludert med at det også er behov for å oppgradere utearealene utenfor Rådhuset. Ski kommune startet i 2003 prosjektet Overvannshåndtering i Ski tettsted for å se på mulighetene for alternativ overvannshåndtering i Ski tettsted. Det har flere ganger, ved mye nedbør, oppstått oversvømmelse ved jernbaneundergangen hvor overvann fra ca 0,55 km 2 samles, se figur 1. En av hovedkonklusjonene i prosjektet var - å etablere sekundært overflatebasert transportsystem som ivaretar behovet for fordrøyning og kan være et opplevelseselement i sentrumsområdet. Videreføring av prosjektet ble å se på tiltak i Ski sentrum. Planområdet, hvor overvannshåndtering kan etableres, ble avgrenset til parkeringsplassen ved Rådhuset, Rådhusplassen og Torget, med et nedslagsfelt på 2,33 ha. Parallelt hadde kulturetaten startet ett prosjekt med å lage en vannskulptur som skulle settes opp i planområdet. Etablering av vannskulpturen ble implementert i prosjektet for å se utformingen av Ski sentrum i helhet. Det ble foreslått å etablere en overvannsløsning med åpne renner og åpne og lukkede fordrøyningsbasseng. Tiltaket skal være et ledd i å oppgradere sentrum med vann som estetisk og trivselsmessig element i kombinasjon med ny vannskulptur. Politisk behandling Foreliggende planer (figur 2 og 3), som er til politisk behandling i disse dager, viser løsninger som skal sikre fremtidens kapasitet i ledningsanlegget i planområdet i kombinasjon med en opprustning av byrommet. Målsetningen er å: Sikre ledningskapasitet for overvannsavrenning i fremtiden. 24

25 messig entrum Figur 1: Ski sentrum i dag Innføre et bærekraftig og synlig overvannsystem i det urbane bymiljøet. Opprustning av Ski torg og gågate - som skaper urbane kvaliteter og mulighet for aktivitet i sentrum. Opprustning av vann- og avløpsystemet i sentrumsområdet. Universell utforming. Det er brukt MOUSE modelleringsverktøy for å se på kapasiteten på overvannsnettet i Ski sentrum, og det er brukt en flom med gjentaksintervall på ca. 30 år. Modellen viser at ved store og/eller langvarige regnskyll vil det kunne forekomme oversvømmelse i flere kummer i Ski sentrum. Nedstrøms Rådhusplassen og Torget vil det forekomme noe oppstuvning i kummer. Tilbakestuvningen her synes ikke å medføre kumoversvømmelser. Modellkjøringen verifiserer til en grad observerte hendelser. Forslag til tiltak er å etablere 3 åpne fordrøyningsbasseng på 47, 65 o g15 m3, og ettunderjordisk basseng på 20 m3. Dette skal sikre at videreført vannmengde inn på eksisterende overvannsnett, ved et 30-årsregn, ikke overstiger 5 l/s*da. Hvis videre vurderinger viser behov for større fordrøyningsbehov har vi muligheten til å øke volumet til det underjordiske bassenget i prosjekteringsfasen. Kostnad Total kostnad for hele prosjektet er vurdert til over 22 millioner kroner ekls. mva.. Dette inkluderer opparbeidelse av bassengene, oppgradering av alle overflater, oppsetting av vannskulptur, rehabilitering av ledningsnett og legging av nytt ledningsnett. Det ses i tillegg på en eventuell samordning med utbygger av planlagt fjernvarmeanlegg og utbygger av området ved Rådhuset (parkeringsplass). Perspektivskisse over Rådhusplassen og Torget i Ski sentrum. Utarbeidet av Multiconsult AS. Planskisse over Rådhusplassen og Torget i Ski sentrum. Utarbeidet av Multiconsult AS. 25

26 Bygg, eiendommer og byggesak Fakta: På øya Tautra i Trondheimsfjorden var det i middelalderen et stort cistercienserkloster som man i dag kan se ruiner etter. Det ble grunnlagt så tidlig som i 1207 og munkene rådde i en periode over hele 167 gårder i Midt-Norge, hvorav 22 i Frosta. Ved reformasjonen ble bygningene statlig eiendom, og kirken, som det er rester av, ble brukt som steinbrudd for festningsbygging i Trondheim. Det første permanente klosteret med cisterciensere som kom tilbake til Norge, kom i 1999, til akkurat Tautra i Trøndelag. Dette er et nonnekloster - Tautra Mariakloster. Flere klostere har samarbeidet for å virkeliggjøre drømmen om den nye grunnleggelsen i Norge. Our Lady of the Mississippi Abbey i Iowa i USA var klosteret som sto for selve grunnleggelsen. Tautra Mariakloster Nytt kloster på histo Ikke mange kilometrene fra ruinene av det gamle klosteret på Tautra har syv cisterciensernonner slått seg ned og startet arbeidet med å bygge et nytt kloster. Folk på Tautra har vært vant til ruinene etter det gamle cistercienserklosteret i århundrer. Nå blir de kjent med moderne nonner og involveres i planene for det nye klosteret. Av Arild Axelsen bygningssjef, Frosta kommune Nonnene ønsker at det nye klosteret skal være et møtepunkt mellom norsk tradisjon og cisterciensernes spiritualitet. De ønsker at det nye Fasaden på kirken Tautra Mariekloster 26

27 Dette blir nonnenes utsikt mot ruinen av det gamle klosteret risk øy Priorinne Rosemary Duncan og prosjektleder Atle Romstad klosteret skal bygge på norsk tradisjon og føye seg inn i det lokale miljøet. Planleggingen har vært svært grundig. Det første forslaget ble innlevert som søknad om rammetillatelse i Denne ble ikke behandlet, da nonnene ønsket å bytte arkitekt for å lage et alternativt forslag. De engasjerte så Jensen & Skodvin Arkitektkontor, kjent for bla Mortensrud kirke, som har tegnet en moderne klosterbygning tilpasset det særegne landskapet og de historiske tradisjonene på øya. Atle Romstad hos RG-prosjekt i Steinkjer er nonnenes prosjektleder. Den 8. mai 2003 fikk Tautra besøk av Dronning Sonja. Hun sto for offisiell åpning av den nye brua i moloen som tidligere er omtalt i Kommunalteknikk. Samtidig besøkte hun nonnene, og la ned grunnstenen for den nye bygningen. Kommunen ga rammetillatelse for prosjektet i april 2004, men tegningene er senere blitt noe endret, bl a ut fra økonomiske vurderinger. NCC står for prosjektering og bygging som totalentreprenør. Bygget som reises får en kombinasjon av saltak og flate tak. Saltakene har kobbertekking mens kirkebygget har glasstak. Dette har gitt stor utfordring til prosjekteringen, og den løsningen man har kommet fram til gir et spill av lys gjennom en sinnrik konstruksjon av tre. Ytre fasader blir i ottaskifer som etter hvert får en rustrød farge. Fasadene i de 7 klostergårdene blir i gjennombeiset tre. Nonnene har på kort tid fått venner i hele landet og også fra utlandet får de støtte til byggingen av det nye klosteret. Vennene deres kommer fra alle slags religiøse tradisjoner og trosretninger. Alle er velkomne hos nonnene på Tautra. Fra og med 25. mars er klosteret blitt et selvstendig priorat med de rettigheter og forpliktelser dette medfører i Cistercienserordenen. Dette er på dagen 800 år etter at det første klosteret ble grunnlagt i året Nordveggen har store glassflater Fra seremonien 26. mars. Søster Rosemary Duncan (nr 2 fra venstre) ble valgt til klosterets første priorinne. Kirken hadde meget midlertidig brukstillatelse for anledningen. 27

28 Bygg, eiendommer og byggesak Byggeskikk: - nye trender gir nye utfordringer for kommunene- Spikertelt og plattinger Fast langtidscamping innebærer vogner som står permanent hele eller deler av året. Denne type ferieform har ført til byggeaktivitet i form av små og større innretninger på den enkelte vognplass. Campingplasser har gjennomgått et hamskifte. Av Roar Askeland overingeniør, Bærum kommune «Mye av campingvirksomheten har endret seg på linje med alt annet i samfunnet.» Offentlige myndigheter har betydelige utfordringer i håndtering av utviklingen, som går raskere enn lovverket klarer å fange opp. Det oppstår uenigheter og diskusjoner både på campingplassens interne område, mellom internt og offentlig nivå, samt mellom offentlige aktører. Imidlertid finnes det forskjeller mellom landsdeler vedrørende byggetiltak, selv om andel fastcamping er omtrent like høy. En hver nordmann har et eller annet forhold til camping, enten ved å ha erfart det selv med venner eller familie, ved skapte assosiasjoner gjennom andre som har erfart, eller via media. Mye av campingvirksomheten har endret seg på linje med alt annet i samfunnet. Tradisjonell temporær camping er i økende grad blitt erstattet av mer langtidscamping der campingvogner mer eller mindre står permanent. En slik permanentgjøring fører til en mer intensiv bruk av arealene og campingplassene har mange steder fått et nytt ansikt. Vogna blir heller ikke lenger stående permanent alene, men fristes av andre innretninger rundt som f.eks. blomsterbed, plattinger, terrasser, boder, tilbygg og overbygg m.m. Et populært slengbegrep for tilbygg til campingvogn er såkalte spikertelt eller tretelt. Tilbygg til vogner har imidlertid enkelte steder blitt svært kreativt utført. Permanente campingplasser Studiene viser at utviklingen fra den midlertidige til den mer permanente campingplass er et interessant og aktuelt tema som folk er opptatt av. Langtidscamping har oppstått grunnet den restriktive hyttepolitikken, som gir vognplassen et rimelig alternativ til selveierhytte med landstedsfunksjon, men også grunnet sosialt anlagte mennesker som prefererer tette sosiale bånd til andre. De typiske tilbygg og terrasser har oppstått bl.a. fordi man ikke har krevd vogner vekk ved sesongslutt, lite arealplanmessig fokusering i forhold til andre fritidsområder, ønsket om bedre komfort, verdigjenstander som trenger økt sikkerhet, forlengelse av sesong og høy andel handy man. Ikke konfliktfritt Spikerteltproblematikken har vist seg å være et vanskelig tema vedrørende lovligheten av byggeaktivitet. Berørte campingentusiaster har til tider vært svært engasjerte og ofte utrykt slett behandling fra myndighetenes side, selv om man for så vidt er enig at en opprydding på campingplasser er nødvendig. Utviklingen har medført konfrontasjoner både internt på plassen «Spikertelt og plattinger» Roar Askeland har skrevet Masteroppgave om regulering av tilbygg m.m. rundt fastplasserte vogner på campingplasser. Han avsluttet sine studier i november 2005 og jobber nå i Bærum kommune. Den fulle versjon av masteroppgaven finnes på Norsk Kommunalteknisk Forening sine internettsider eller ved å kontakte forfatteren. Innenfor studieprogram for arealplanlegging og eiendomsfag/jordskifte på Ås, ved Universitetet for miljøog biovitenskap (UMB) 1, er det våren og høsten 2005 arbeidet med temaet fast langtidscamping med fokus på spikertelt-fenomenet. 1) Fram til 1.jan 2005 mer kjent som Norges Landbrukshøgskole NLH. Foto: Roar Askeland 28

29 «For offentlige myndigheter er langtidscamping også en utfordring rettslig sett.» og ved forholdet til offentlige myndigheter. Det er imidlertid forskjeller mellom Vestlandet og Østlandet, selv med like høy andel fastcamping. Årsakene er i hovedsak: Østlandet er mer skjermet mot vær og vind. Pressområder har en høyere grad av arealbrukskonflikter, noe som gjør at utenforstående er mer på hugget med å reagere. Egen rikspolitisk retningslinje for Oslofjordregionen. Østlandets vognplasser har en mer rigid arrondering som hindrer mulighetene for omfattende tiltak hos den enkelte. De positive ringvirkningene for næringen blir i større grad hensynstatt i distriktene. Kulturforskjeller ser også ut til å kunne være en medårsak. Imidlertid har Østlandet større utfordringer med fastcamping i strandsonen, utenfor områder regulert til camping. Hvem er ansvarlig? For offentlige myndigheter er langtidscamping også en utfordring rettslig sett. Det offentlige er usikker på håndtering av byggetiltak da de ofte er små i forhold til ordinære byggesaker. Ansvarlighet er også en sentral problemstilling; er det samsvar mellom det som er rettslig korrekt og hensynet til hvem som bør ha ansvaret? Bør ikke også campingplasseieren ha et ansvar for ulovlige byggetiltak selv om vedkommende ikke er tiltakshaver? Riktig nok har fylkesmannen i Rogaland nylig gitt en kommune medhold i klagesak vedrørende omfattende pålegg om riving og retting av tiltak på campingplasser. Kolonihager et alternativ? Hva er så framtidens moderne campingdrift? Etter mitt syn bør man kanskje se på muligheter for alternativ camping og løsninger i tråd med samfunnets etterspørsel. Kanskje kolonihager eller feriehus basert på småskala hyttelandsby er et alternativ. Ølberg strandhager i Sola kommune er et eksempel som er inspirert av danske parsellhager. Etterspørselen etter denne type ferieform, som er mye lik fastcamping, er svært etterspurt. En slik tilrettelegging vil sannsynligvis føre til redusert press på den strenge hyttepolitikken, samt bedre tilpassing av landskapsmiljøet. Tradisjonelt er camping ment for kortere opphold Man bør imidlertid ikke glemme overnattingstilbudet som campingplasser tradisjonelt har vært plassenes varemerke. I dag trues feriegjester, som ønsker kortere opphold, av fastcampere. Selv om man ønsker å satse på mer permanente overnattinger bør det uansett tilrettelegges et tilfredsstillende forholdstall mellom permanente og temporære plasser. Dersom vi ønsker å sikre gode overnattingsmuligheter for tilreisende turister må man bidra til at campingmuligheten er reell! Mye å ta tak i Avslutningsvis mener jeg temaet vedrørende langtidscamping er nyttig å få kjennskap til. Ønsket mitt er i hvertfall å løfte en aktuell problematikk på dagsorden, og samtidig gi berørte aktører innsyn i an- 29

30 Vann og avløp Sonekart for hytteavløp i kystsonen Av H. Borch, seniorforsker, J.C. Køhler, seniorkonsulent, G. Hensel, forsker alle (bioforsk Jord & miljø), B.H. Hansen,Sarpsborg Kommune, J.R. Sundell, Sarpsborg Sarpsborg kommune har med hjelp fra Bioforsk Jord og miljø, utarbeidet et avløpssonekart for kysten. Kartet skal være en veileder for hytteeierne og en hjelp for saksbehandlingen i kommunen. Skjebergkilen og Tosekilen i Sarpsborg er svært populære hytteområde som for alvor ble bygget ut med relativt enkle hytter etter krigen. Opp gjennom årene er det blitt påbygninger og standardhevinger. Et bredt spekter av vann- og avløpsløsninger er brukt, mer eller mindre med myndighetenes tillatelse. Kommunen merker nå økt press på å få tillatelse til å heve den sanitære standarden ved at flere vil ha innlagt vann. Samtidig vet en at flere hytter har boret brønner hvor man sliter med høye bakterietall i drikkevannet. En vurdering av hvilke løsninger for avløpsvannrensing som kan etableres forsvarlig i området var derfor ønskelig. Sarpsborg kommune tok kontakt med Bioforsk Jord og miljø (tidligere Jordforsk). Sammen er det utviklet et nytt kartverktøy som skal gjøre det enklere for eierne av fritidsboliger å velge gode løsninger, og enklere for kommunen å saksbehandle og veilede ved forespørsler. Det er i dag mange løsninger for vann og avløp som kan etableres for fritidsboliger. Noen krever spesielle naturgitte forutsetninger, mens andre er mer uavhengig av lokale forhold. De flesrenser fosfor godt, men oftest dårligere for nitrogen. Nitrogen er imidlertid en viktig parameter i saltvannsresipienter der det er dårlig vannutskifting som i fjorder og kiler. Det er svært varierende hvor gode rensesystemene er til å rense tarmbakterier. Tarmbakterietallene ut av anlegget er svært viktig i et område hvor det er tett med borede grunnvannsbrønner som eneste drikkevannskilde, og hvor det er mye bading i viker og bukter hele sommeren. Utarbeidelse av kartet ble satt i gang for å få en oversikt over områdets naturlige forutsetninger for å bruke lokale avløpsløsninger, og for at kartet skal gi hytteeiere en hjelp til å finne frem til en egnet løsning. Sonekartleggingen ble utført med en fysisk feltkartlegging supplert med informasjon fra kvartærgeologisk kart, vurdering av eksisterende hytter og utbyggingsplaner, eksisterende avløps-løsninger, drikkevannsbrønner m.m. Soneinndeling Det ble ved kartlegging opprettet 5 soner for inndeling av området, avhengig av avløpsløsninger som egnet seg i de forskjellige områdene. Sone 1: Gode infiltrasjonsmasser, få konflikter med drikkevann. Infiltrasjon av både gråvann og svartvann i stedlige masser. Sone 2: Relativt gode infiltrasjonsmasser, begrenset mektighet og/eller konflikter med drikkevann. Infiltrasjon av 30 Kystsonen gir ofte vanskelige forhold for trygg drikkevannsforsyning og gode avløpsløsninger, og hyttene ligger tett i mange områder.