Et verdig liv side 16 Nr årgang

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Et verdig liv side 16 Nr. 3-2011 - 20. årgang"

Transkript

1 Et verdig liv side 16 Nr årgang Foto: Nils Erik Kvamme, Østlandsposten

2 Iper Direkte er din partner på aktiviteter innen alle typer direkte kommunikasjon og dialog. Vi hjelper deg fra markedsplan til salgsresultat. Tlf

3 Informasjonsmagasin fra Norsk Narkotikapolitiforening. Innhold: Strammer inn toleransepolitikken..... side 5 Et rusfritt liv er blitt selve rusen for meg side 8 5 Alternativ straff i narkotikasaker..... side 10 Extrema: Dyster rekord side 12 Et verdig liv side 16 Kan åpne rusmiljøer fjernes? side 19 8 NNPF side 23 NNPFs strategiplan side 24 Kommentar side Neste Motgift kommer i desember. Frist for innlevering er 4. november. 19

4 lederen Hva mener egentlig Politihøgskolen i legaliseringsdebatten? Nærmere festivaldeltagere inntok Kalvøya siste helgen i juni da Extrema Outdoor gikk av stabelen. Asker og Bærum politidistrikt hadde i forkant av arrangementet gått ut i media og sagt at det var nulltoleranse for bruk og besittelse av narkotika. Politiet pågrep 172 personer for brudd på narkotikalovgivningen. Det kom vel ikke som noen overraskelse at de ivrigste legaliseringstilhengerne kastet seg inn i debatten dagene etter at politiet presenterte sine tall og erfaringer. Professor Paul Larsson ved Politihøgskolen er en av disse; «Man må bare innse at å satse på politi og straff, strafferettslige tiltak for å forsøke å regulere dette er et spor en må bort ifra.» I etterkant av alle disse utspillene fra Larsson får NNPF henvendelser fra ansatte i politietaten som lurer på om dette er Politihøgskolens syn i legaliseringsdebatten, studenter ved PHS lurer også på hva skolen egentlig mener. Lokallaget i Asker og Bærum har i brev til skolen stilt dette spørsmålet. Ønsker Politihøgskolen å utdanne studenter som skal veiledes til å håndheve de lover som er vedtatt av Stortinget, eller ønsker skolen at fremtidens politi skal utføre yrket sitt ut ifra personlige meninger til enkelte ansatte ved utdanningsinstitusjonen? Målet med politiutdannelsen er blant annet å utdanne reflekterte og handlekraftige polititjenestemenn og kvinner. Det skal stilles spørsmål og være rom for diskusjon, men når en rekke politiutdannede ikke identifiserer seg med skolens budskap er noe galt. For en viktig samfunnsinstitusjon som Politihøgskolen er dette en høyst farlig vei å gå inn på. Narkotikabekjempelse er et samfunnsproblem som må angripes fra flere kanter samtidig. Vi mener at de forebyggende og rehabiliterende tiltakene må styrkes, det må allikevel ikke gå på bekostning av de tilbudsreduserende tiltakene. Å se åpenbare sammenhenger mellom tiltakene, og den gjensidige nytten de ulike virkemidlene gir hverandre, har derimot aldri vært legaliseringsforkjempernes fremste egenskap. Årets konferanse holdes i år på Clarion Airport Hotel Gardermoen oktober. Vi forventer stor deltagelse og vi er trygge på at vi også i år skal klare å oppfylle alle de forventninger som våre medlemmer har. Årets konferanse vil igjen være stedet for å få faglig påfyll og knytte nye kontakter. Velkommen til Norsk Narkotikapolitiforenings 21. utdanningskonferanse på Gardermoen! Informasjonsmagasin fra Norsk Narkotikapolitiforening ISSN Utgiver: Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF) Ansvarlig redaktør: Anette Glende Gultvedt Generalsekretær: Lars Holmen Redaktør: Jørgen Steen Redaksjon: Svend Arne Eriksen Ole Martin Berg Lars Kostveit Grethe Larssen Roar Sellevoll Aslak Berge Torgeir von Essen Kjetil Vilkensen Postadresse (ikke besøksadresse): Norsk Narkotikapolitiforening, OrgKrim, Oslo Politidistrikt, Postboks 8101 Dep Oslo Annonser: Mediahuset Oslo A/S Frydenbergveien Oslo Telefon: Epost: Design: Per Frederiksen - Trykk: Zoom Grafisk, Drammen URL: Epost: Bankkonto: Zoom Gratisk er miljøsertifisert og har rett til å benytte svanemerket. Anette Glende Gultvedt Vi takker våre annonsører for velvillig støtte! Artikler og innlegg uttrykker ikke nødvendigvis NNPFs eller redaksjonens holdning. Kopiering eller ettertrykk med kildehenvisning kun etter avtale med redaksjonen. Abonnement koster kr. 200,- pr. år og bestilles på Medlemmer i NNPF får bladet gratis tilsendt i posten 4

5 nederland Nederland strammer inn toleransepolitikken I løpet av de siste 10 årene har motstanden mot toleransepolitikken økt i Nederland. Organisert kriminalitet står bak det meste av cannabisproduksjonen, og coffee shops fører med seg narkotikarelaterte ordensforstyrrelser i nærmiljøet. Det er også et økende press fra andre europeiske land om å endre kurs. Alle foto: Motgift AV MALIN HELENA FOSSE, MASTER I RETTSVITENSKAP UNIVERSITETET I OSLO. Nederlandsk narkotikapolitikk skiller mellom lette og tunge narkotiske stoffer. Landet har en toleransepolitikk mht. dyrking og omsetning av små mengder lette stoffer, forutsatt at omsetningen skjer i såkalte coffee shops. Imidlertid er både dyrking og omsetning av disse stoffene formelt sett ulovlig. «coffee shops»godkjennes og reguleres fortrinnsmessig av den enkelte kommune. Kommuner har de siste årene stengt coffee shops, pålagt enkelte av disse å nekte adgang til personer som ikke er bosatt i Nederland, og innført avstandskriterium på 250 meter mellom «coffee shops»og skoler. Antallet «coffee shops»har i perioden sunket fra 702 til 666. Nåværende regjeringen ønsker en strengere narkotikapolitikk, blant annet at «coffee shops»kun skal tillate adgang for personer som er bosatt i Nederland, og et nasjonalt avstandskriterium på 350 meter mellom «coffee shops»og skoler. BAKGRUNN I utgangspunktet er det forbudt å produsere, besitte, omsette, importere eller eksportere narkotiske stoffer, inkludert lette stoffer, mens bruk av narkotika ikke er straffbart i Nederland ( Opium-loven ). Nederlandsk narkotikapolitikk skiller prinsipielt mellom såkalte tunge narkotiske stoffer (omfatter blant annet heroin, ecstasy, kokain og amfetamin) og lette narkotiske stoffer (cannabis), på grunnlag av antatt psykisk påvirkningsgrad og fare for avhengighet. Det praktiseres en såkalt toleransepolitikk overfor lette stoffer. Et sentralt element i denne politikken er såkalte coffee shops, som kan selge inntil 5 gram lette stoffer til en kunde i løpet av samme dag, uten risiko for straffeforfølgelse. Den enkelte kommune kan gi tillatelse Etter at samtlige «coffee shops» i grensebyene Bergen op Zoom og Rosendaal sør i Nederland ble stengt, har antallet narkotikaturister og narkotikarelaterte ordensforstyrrelser i disse byene sunket. 5

6 nederland til etablering av «coffee shops»med vilkår om at de ikke tillates å drive reklame for virksomheten, selge alkohol eller tunge stoffer, forårsake ordensforstyrrelser eller selge til mindreårige. Til enhver tid kan de ikke ha mer enn 500 gram cannabis på lager. Ideen bak opprettelsen av «coffee shops»var å tilby trygge omgivelser for brukere av cannabis, hvor disse ikke skulle behøve å involvere seg i miljøer med harde stoffer. 20 % av den nederlandske cannabisproduksjonen selges via coffee shops, mens 80 % går annetsteds, fortrinnsvis til andre europeiske land. Hallusinogene sopper ( magic mushrooms ) ble i noen få år omsatt lovlig i Nederland. Årsaken var at lovgivningen bare rammet omsetning av de aktive virkestoffene i soppene, men ikke selve soppen. Tilskyndet av flere ulykker forbundet med bruk av hallusinogene sopper ble disse imidlertid uttrykkelig forbudt i Nederland i 2008, og er nå klassifisert som tunge stoffer. strengere politikk overfor «coffee shops»som bryter gjeldende retningslinjer, og stengt mange av denne grunn. Enkelte kommuner har innført en nulltoleransepolitikk og besluttet å stenge alle sine coffee shops. Dette gjelder grensebyene Rosendaal og Bergen op Zoom sør i Nederland, som alene tiltrakk anslagsvis narkotikaturister i uken. Begge byene stengte samtlige av sine «coffee shops»i september Omtrent 100 av dagens 418 kommuner i Et annet tiltak er å pålegge «coffee Nederland har såkalte coffee shops. Etter shops»å nekte adgang for personer som ikke over 30 år med «coffee shops»ser man imidlertid er bosatt i Nederland. Maastricht har på at disse ofte medfører narkotikarela- KOMMUNALE TILTAK grunn av sin geografiske beliggenhet tiltruk- terte ordensforstyrrelser i nærmiljøet. Dette Som følge av problemene knyttet til coffee ket seg store mengder narkotikaturister fra gjelder særlig i grensebyene som oppsøkes shops, og kritikk fra andre europeiske land, Belgia og Tyskland. Antallet narkotikaturister av svært mange narkotikaturister hvert år. har det i Nederland i løpet av de siste 10 som besøker Maastricht hvert år anslås å Ulempene beskrives som blant annet støy og årene vokst frem en økende motstand mot være rundt 1,5 millioner. (Dette tallet og økt trafikk, samt at «coffee shops»tiltrekker toleransepolitikken overfor lette stoffer. det foran nevnte på anses av noen seg aktører fra det illegale narkotikamiljøet. Mange nederlandske kommuner har i perioden som kraftig inflatert.) Tidligere var det antatt at cannabis ble dyrket ført en mer restriktiv poli- i småskala av amatører, som solgte overskuddet tikk overfor coffee shops. Dette har med- Ordføreren i Maastricht påla innehavere til coffee shops. Imidlertid har det ført at antallet «coffee shops»i Nederland av «coffee shops»å nekte adgang for personer i ettertid vist seg at det først og fremst er kriminelle sank fra ca i 1990-årene til 702 i som ikke er bosatt i Nederland. Innehaver av organisasjoner som står bak det 2007, og videre til 666 i Det er flere en coffee shop i Maastricht ble i 2006 på- meste av cannabisproduksjonen, og at dette typer tiltak som er blitt brukt. Omtrent 75 lagt å stenge midlertidig etter at det ved to har ført med seg alvorlig kriminalitet. Drap, av de rundt 100 kommunene som tillater anledninger ble rapportert om at personer vold, utpressing, hvitvasking og korrupsjon coffee shops, krever en minsteavstand på ikke bosatt i Nederland hadde fått adgang. nevnes som eksempler i denne forbindelse. 250 meter mellom «coffee shops»og skoler. Innehaveren angrep dette pålegget rettslig, Ettersom det er tolerert å selge små Den forrige regjeringen hadde fastlagt 250 og et sentralt punkt var hvorvidt bestemmelsene mengder cannabis fra coffee shops, men meterkriteriet i avtaler med det nederlandske innebar ulovlig diskriminering, ulovlig å dyrke og selge store mengder, hevdes kommuneforbundet. Avtalene er imid- både etter EU-retten og etter nasjonal rett. I at «coffee shops»i stor grad tyr til det lertid å anse som soft law, og det er derfor desember 2010 avgjorde EU-domstolen at ulovlige markedet for å kjøpe inn cannabis. ikke obligatorisk for kommunene å innføre Nederland uten hinder av EU-retten kan ha Politikken er blitt kritisert som en lovlig inngangsdør kriteriet. I Rotterdam ble 16 «coffee kommunale vedtekter, slik som i Maastricht, for narkotikakundene, men en shops»stengt i løpet av denne perioden, et- som pålegger innehavere av «coffee shops»å ulovlig bakdør for kriminelle leverandører. tersom de ikke lenger oppfylte avstandskriteriet. nekte adgang til personer som ikke er bosatt Fra myndighetshold regner man med av ca. Flere kommuner har innført en i Nederland. Raat van State (rådgivende or- 6

7 nederland gan for regjeringen og parlamentet, og forvaltningsdomstol som behandler saker i førsteinstansen) avgjorde i juni 2011 at et slikt adgangsforbud i prinsippet heller ikke er i strid med nasjonale nederlandske regler, herunder Opiumsloven og forbudet mot diskriminering i konstitusjonen. Imidlertid var det konkrete adgangsforbudet i de kommunale næringsvedtektene i Maastricht av formelle grunner i strid med Opiumsloven. Etter avgjørelsen i Raad van State vil det kunne innføres et nasjonalt adgangsforbud for personer som ikke er bosatt i Nederland, slik som varslet i regjeringserklæringen. Byrådet i Utrecht er i ferd med å utarbeide et forslag om å opprette egne cannabisplantasjer for å forsyne byens coffee shops, slik at markedet skal bli mindre interessant for organisert kriminalitet. Dyrking av inntil 5 cannabisplanter er innenfor dagens toleransegrense, og det foreslås derfor at enkeltpersonene som er medlemmer i coffee shops, hver kan dyrke opptil 5 cannabisplanter i en slik plantasje for å forsyne byens coffee shops. Justisminister Ivo Opstelten har imidlertid stilt seg svært kritisk til forslaget og uttalt at dette ikke kommer til å innføres. KONSEKVENSER AV FORETATT INNSTRAMMING PÅ KOMMUNENIVÅ Etter at samtlige «coffee shops» i grensebyene Bergen op Zoom og Rosendaal sør i Nederland ble stengt, har antallet narkotikaturister og narkotikarelaterte ordensforstyrrelser i disse byene sunket. Ifølge pressen har politiet i de to byene registrert at den illegale narkotikahandelen har økt med 45 % i Bergen op Zoom og 36 % i Rosendaal. Antall innbrudd i og tyverier fra biler har også økt betraktelig, med 62 % i Bergen op Zoom og 75 % i Rosendaal. Det er imidlertid uenighet om hvorvidt økningen av innbrudd og tyverier fra biler har sammenheng med stengingen av coffee shops. Mens narkotikaturismen fra Frankrike og Belgia til Bergen op Zoom og Rosendaal nesten har opphørt, fra hver uke til kun noen få hundre, har antall narkotikaturister til de nærliggende grensebyene Breda og Etten- Leur økt betraktelig. REGJERINGENS POLITIKK OG DEBATTEN OMKRING DEN Nåværende regjering, som tiltrådte i oktober 2010, har nedfelt en generelt strengere narkotikapolitikk i koalisjonsplattformen. Regjeringen ønsker å modifisere skillet mellom tunge og lette narkotiske stoffer, at adgang til «coffee shops»skal begrenses til personer som er bosatt i Nederland, samt at «coffee shops»skal bli private klubber hvor besøkende må legge frem bevis på medlemskap for å få adgang. Som et ledd i politikken for å begrense narkotikabruken blant ungdom ønsker regjeringen et nasjonalt forbud mot «coffee shops»nærmere enn 350 meter fra skoler. I motsetning til det gjeldende 250 meterkrite- riet forutsettes de nye reglene gjort bindende for kommunene, jfr. at det i koalisjonsplattformen står at regjeringen skal sikre at kommunene gjennomfører avstandskriteriet. Forslaget om et avstandskriterium på 350 meter omfatter alle skoler med elever mellom 12 og 18 år, mens barn under 12 år ikke anses for å være i risikosonen for cannabisbruk. Avstanden på 350 meter skal måles i gangavstand og ikke i luftlinje. Når kriteriet blir gjennomført, vil flere «coffee shops» måtte stenge. Det antydes at kommuner som har 10 eller flere «coffee shops»vil måtte stenge omkring 60 % av disse. Ordfører i Amsterdam har uttalt at regjeringens forslag om et avstandskriterium på 350 meter vil få katastrofale følger for Amsterdam. Ifølge ordføreren vil forbudet medføre at kun 26 av byens 223 «coffee shops»vil kunne fortsette driften, men han la da til grunn at også grunnskoler med yngre elever omfattes av forbudet. Ordføreren uttaler at dette vil medføre enda større grad av ulemper rundt de «coffee shops»som blir igjen, og at omfanget av gatesalg vil øke. Ordføreren mener at andre tiltak, som blant annet opplæring av lærere i å gjenkjenne oppførsel som kan være et symptom på problematisk bruk av lette stoffer, er mer effektive enn å stenge coffee shops. Nederlands forrige regjering opprettet en kommisjon som skulle vurdere om skillet mellom tunge og lette stoffer er hensiktsmessig. Kommisjonens rapport forelå i juni 2011, og konkluderer med man ikke behøver å oppheve skillet mellom harde og myke stoffer. Imidlertid påpeker kommisjonen at cannabis produsert i Nederland de siste årene har et høyt innhold av THC (tetrahydrocannabinol), og at dette har økt helserisikoen. Kommisjonen anbefaler derfor at cannabis med et THC-innhold på mer enn 15 prosent føres opp på listen over harde stoffer. Dersom forslaget blir gjennomført, vil det medføre at «coffee shops»kun kan selge lett cannabis, og strengere straffer for handel med tung cannabis. Det gjenstår å se om og eventuelt hvordan disse anbefalingene blir fulgt opp fra politisk hold. De ulike politiske partiene i Nederland har ulikt syn på coffee shops. Regjeringen består av de høyreliberale (VVD) og kristendemokratene (CDA), med frihetspartiet (Wilders parti PVV) som parlamentarisk støtteparti. VVD mener at de «coffee shops»som forårsaker ordensforstyrrelser i nærområdene, samt de som ligger i nærheten av skoler, burde stenges. CDA har som mål å stenge alle coffee shops, og vil begynne med å stenge «coffee shops»i nærheten av skoler så snart som mulig. PVV har nedfelt i valgprogrammet forut for forrige parlamentsvalg at de ikke ønsker «coffee shops»innen en radius på 1 kilometer rundt skoler. Tiltakene gjengitt ovenfor er uttrykk for et kompromiss mellom de tre partiene i inneværende valgperiode og nedfelt i regjeringspartienes samarbeidsavtale med Wilders parti. Opposisjonspartiene sosialdemokratene (PvdA), de grønne og venstresosialistene (SP) er for å beholde «coffee shops». Også de venstreliberale (D66) vil beholde coffee shops, men vil ikke tillate «coffee shops»i nærheten av skoler. PvdA har nylig foreslått for justisministeren å kriminalisere besittelse av narkotika også for mindreårige (under 18 år). VEIEN VIDERE Det generelle synet på forholdet mellom narkotikapolitikk og kriminalitet synes å ha endret seg i Nederland i løpet av de siste 10 årene. Narkotikapolitikken synes å gå i en mer restriktiv retning når det gjelder skillet mellom lette og tunge narkotiske stoffer samt coffee shops. Det gjenstår å se hvor langt og hvor raskt en mulig videre utvikling i restriktiv retning vil gå. Også nabolandenes syn på den nederlandske toleransepolitikken vil kunne fortsette å virke inn i restriktiv retning. Artikkelen bygger på en rapport som ble utarbeidet av praktikant Malin Helena Fosse ved den norske ambassaden i Haag, Nederland, og som i noen grad er en videreføring av tidligere rapporter. Fosse er Master i rettsvitenskap fra Universitetet i Oslo. 7

8 vest-afrika Et rusfritt liv er blitt Det sier Torgeir Larsen fra Larvik, som var rusmisbruker i 28 år. I 2008 snudde helt om på tilværelsen sin og ble rusfri. AV: SVEND ARNE ERIKSEN Han ble en veldig aktiv mann, og har i disse dager akkurat gjennomført en sykkeltur i Bry deg drakt fra Larvik til Nordkapp og tilbake ned til Lindesnes. I dag er han brennende engasjert i ruspolitikken og i det forebyggende arbeidet. Men historien om Torgeirs liv startet da han var 16 år. 8 I OPPOSISJON TIL ALT OG ALLE Torgeirs far, var ifølge Torgeir en meget streng far. Han hadde masse regler som Torgeir og resten av familien måtte følge. Torgeir slet med å følge lover og regler, og gav etter hvert blanke blaffen i alt som faren sa. Ingen skulle bestemme over han, sa han til seg selv da han i 16 års alderen begynte å røyke hasj sammen med en gjeng kamerater i Bøkeskogen utenfor Larvik. RASKT NEDOVER Torgeir gav faen i alle normer og regler, og jaktet stadig på nye rusmidler for å komme seg unna virkeligheten. Det gikk raskt over fra hasj og alkohol til en blanding av hasj, alkohol, fleinsopp og LSD ettersom hva som var tilgjengelig, rusen var det viktigste. For å finansiere bruken skaffet han seg penger gjennom utallige innbrudd og tyverier, samt at han selv også begynte å importere hasjis fra København. FRA CHRISTIANIA TIL ISTERGATE 20 år gammel ble livet til Torgeir enda jævligere å deale med, han satte sin første heroinsprøyte. I flere år hadde han handlet hasj i Christiania, men oppdaget etter hvert at det i Istergate ble solgt heroin for 1500 kroner grammet, og dette kunne han selge i Norge for 5000 kroner pr.gram. Her var det mulig å finansiere sitt eget forbruk, og Torgeir tok sjansen på det. Men hans eget liv ble bare enda vanskeligere å leve. Heroinen førte ham inn i en situasjon hvor hele livet til slutt bare bestod av å skaffe nok heroin, og nok penger til sitt eget forbruk. Jeg brukte gjerne en halv dag på å få tak i penger, og resten av dagen brukte jeg på å finne en brukbar blodåre sier han selv. Jeg har hørt folk som har kommet seg ut av narkotikahelvetet si at de har møtt Jesus, men jeg møtte rett og slett meg selv. Bry Deg Si Nei Til Narkotika: Larvik Nordkapp Lindesnes på sykkel. MOR OG FAR DØR Torgeirs mor og fra døde mens han var på det verste heroinkjøret. Dette førte til en millionarv til Torgeir som han raskt klarte å bruke opp på dop og gode venner. Han bodde så på gata i Oslo og i Larvik i 6 år, og var nær ved å dø i flere overdoser. Jeg blandet alt jeg fikk tak i, og forfalt fullstendig. Jeg var rett og slett ferdig med livet, og så ingen annen utvei enn at jeg kom til å dø i løpet av den nærmeste tida. MØTTE SEG SJÆL Torgeir hadde flere fengselsopphold bak seg da han i 2007 satt inne for soning av sin siste dom. Han hadde før han begynte på soningen, fått ansvaret for 2 katter som han holdt med mat og følte et ansvar for. Nå skjedde det flere ting som førte til at Torgeir, som han selv sier det; Møtte seg sjæl. I fengselet stoppet sosialkontoret utbetalingen av stønad til ham, og han måtte slutte å røyke for å ha penger til kattemat. Kattene var jo avhengige av han, og de måtte jo få mat. I tillegg fikk Torgeirs ene bror som han hadde et tett forhold til, kreftdiagnose. Da Torgeir var ferdig med soningen av dommen fikk han også tilbud om Subutex for å kompensere for heroinsuget. En dag i januar 2008 da han var på vei for å hente Subutex, kom alt det som nettopp hadde skjedd innover ham med en meget sterk styrke. JESUS NEI IKKE MEG Jeg har hørt folk som har kommet seg ut av narkotikahelvetet si at de har møtt Jesus, men jeg møtte rett og slett meg selv. Hadde virkelig alt det jævlige han hadde vært gjennom i sitt liv, hele tiden vært alle andres feil? Det skulle ta 28 år før jeg skjønte mitt eget beste. Jeg hadde jo laget all jævelskapen selv. Det var som om selvrespekten min plutselig flommet over meg. Jeg var fucka på fengsler, fucka på sosialen og jeg skulle faen heller ikke bli noen Statsnarkoman. Jeg kunne ikke skylde på noen andre lenger, og tenkte, hvordan er det mulig å være så dum? Jeg vil leve og overleve, sier Torgeir.

9 vest-afrika t selve rusen for meg det onde ved rota. Han mener selv at han er et godt eksempel på at det går an å slutte med narkotika, uten å møte Jesus, eller rømme fra virkeligheten ved bruk av piller, eller bli statsnarkoman (subutex/metadon). NORDKAPP Ved å sykle til Nordkapp ville han synliggjøre at det lar seg gjøre å slutte med narkotika dersom du virkelig vil. Det handler om å se de bakenforliggende traumene og ta disse på alvor. Misbruket er ofte et symptom på at noe annet er galt fatt. Den første juni i år startet så Torgeir på sin lange sykkeltur fra Larvik til Nordkapp. Han skulle deretter sykle fra Nordkapp til Lindesnes, men det som skjedde i Oslo den 22.juli stoppet ham på returen bare 17mil fra Lindesnes. Han så seg da nødt til å reise tilbake til Larvik og de som han har kjær der, en følelse av å trenge nærhet til sine egne, som så mange av oss andre også følte disse tunge dagene i juli. Han hadde jo også en bror og to katter å ta vare på. TRENINGSNARKOMAN Gjennom gode bekjentskaper fikk Torgeir kontakt med Dag Erik Pedersen, som gav Torgeir en sykkel som han kunne begynne å trene på. På sykkelen kjente han en god følelse av at treningen kunne hjelpe ham videre i hans nye og rusfrie liv. Han byttet på en måte ut heroinen med sykkelen. Treningen tok etter hvert fullstendig av og Torgeir ble en habil syklist, noe som blant annet førte til at han syklet Birken sammen med Dag Erik Pedersen og at han deltok på en lengre sykkeltur rundt i Himalaya. FOREDRAGSVIRKSOMHET Torgeirs egen historie om hvordan hans liv har artet seg, og hvordan han kom seg ut av narkotikahelvetet har interesse for mange. Han holder stadig vekk fordrag og holdt blant annet et større foredrag; Fra bunn til topp, under konferansen for et Inkluderende Arbeidsliv i år, i Larvik Arena. Andre foredragsholdere var Trond Viggo Torgersen, Jørgen Skavland og Marit Brevik. IKKE MEG Han sier at han ikke snakker om seg selv når han holder foredrag. Han peker på et gammelt fangefoto av seg selv og snakker om han der. Han mener at han ikke var herre over egen kropp når dette bildet ble tatt. Målgruppen for hans foredrag er mange alt fra byens besteborgere til skoleungdom. Han har gode formidlingsevner, og der er stille i salen når han forteller om sitt liv. Torgeir har også ved flere anledninger stått fram i ulike medier som NRK, diverse aviser og fagblader. TA DET ONDE VED ROTA Torgeir er opptatt av forebygging om å ta LÆRE AV MINE FEIL Før turen til Nordkapp ble Torgeir spurt om hvorfor han gjorde slike ting som å legge ut på en 600 mil lang sykkeltur helt alene. Til det svarte han Jeg må sette meg noen mål, jeg har levd et ekstremt liv, og trenger noen utfordringer noe å mestre. Dessuten, fortsetter han, jeg tror de aller fleste har godt av å høre historien om mitt liv, og hvordan det er mulig å komme tilbake til et anstendig liv selv om en tidligere har gjort mye dumt med livet sitt. Alle andre bør lære av mine feil, avslutter han. Turen ble til gjennom blant annet et tett samarbeid med NNPF og særlig lokallaget i Larvik. Her må særlig Kjell Johhny Eftedal få litt ros. Han stillte opp for Torgeir i flere sammenhenger og var den som tok imot Torgeir på Nordkapp med kake og alkoholfri Champagne. På nedoverturen overasket igjen Eftedal Torgeir med kaker og kaffe da han kom til Førde. Undertegnede hadde da kontakt med Eftedal om denne historien og Eftedal fortalte han var på vei til Førde for å muntre opp Torgeir da det begynte å bli tungt på slutten. Ellers så skrøt Torgeir masse av den støtten han hadde fått underveis fra flere av medlemmene i NNPF. Noen hadde ordnet med nydelig mat til ham og noen hadde ordnet med overnatting. Torgeir hadde også med seg GPS og IPhone på turen slik at det var mulig for folk å følge med hvor han var hele tiden. Torgeir Larsen hadde også sine egne ord på hvordan turen hadde vært. Han var takknemlig for all støtte og hjelp han hadde fått underveis og avsluttet med følgende utsagn. Nord-Norge hadde en overveldende natur, og jeg slet nesten ræva av meg, men det å mestre dette overgår alt! Den rusen som denne turen har gitt meg får du ikke kjøpt noe sted! 9

10 straff Alternativ straff i na Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF) har i lang tid vært en pådriver for at samfunnet skal tilby ungdom alternative straffereaksjoner i narkotikasaker. Dagens lovverk åpner for at vi kan være kreative og skreddersy oppfølging rundt den enkelte ungdom. AV XXXXX Dersom dette skal ha en ønsket effekt, er det avgjørende å avdekke et narkotikamisbruk så tidlig som mulig og ta bekymringen på alvor. For å utnytte mulighetene bedre mener NNPF også at strafferegistreringsloven må endres på viktige punkter for å skape ytterligere motivasjon for alternativene. Erfaring tilsier at tidlig intervensjon er avgjørende for å hindre at ungdom etablerer et narkotikamisbruk med fare for å utvikle et kriminelt livsmønster. Tidlig inngripen og tverrfaglig samarbeid vil i de fleste tilfeller gjøre at man kan håndtere problemet med få og enkle tiltak. Justisminister Storberget har i løpet av sommeren foreslått nye tiltak overfor ungdom som blir pågrepet for mindre alvorlige narkotikalovbrudd. Disse tiltakene er basert på erfaringer fra blant annet Portugal og legger opp til at ungdom som blir tatt for bruk, besittelse og salg av mindre kvanta narkotika skal møtes med såkalte motivasjonssamtaler i stedet for straff. Så vidt NNPF kan se, utgjør ikke dette noe nytt i strafferettspleien annet enn at man skal ta bort riset bak speilet, muligheten for å bli straffet, ved første gangs anmeldelse for narkotikalovbrudd. ILDSJELER Det er ingen selvfølge at ungdom som blir tatt for bruk eller besittelse av narkotika i Norge i dag får tilbud om såkalte alternative straffereaksjoner. Selv om straffeloven åpner for dette og har gjort det i lang tid, kan det virke som om bruken av påtaleunnlatelser med ulike vilkår er prisgitt en engasjert polititjenestemann og en nytenkende politijurist. Det finnes ingen nasjonal veileder som sier noe om i hvilke saker denne typen reaksjon kan brukes. Dette betyr i praksis at loven blir praktisert forskjellig i ulike deler av landet og at samfunnets reaksjon på for eksempel en 15-årings førstegangsbruk av hasj kan variere fra et forelegg til en påtaleunnlatelse med vilkår om rustesting. NNPF tok våren 2011 et initiativ overfor Politidirektoratet (POD) for å få en tilbakemelding på hvilke erfaringer de ulike politidistriktene har gjort seg med bruken av alternative straffereaksjoner i narkotikasaker. POD har ikke gitt oss noe svar i denne saken, annet enn å oversende henvendelsen til Riksadvokaten. Riksadvokaten skriver i et tilsvar til NNPF at henvendelsen er oversendt Oslo politidistrikt. TVERRFAGLIG SAMARBEID Lovverket åpner for at vi kan skreddersy betingede straffereaksjoner, gjerne i samarbeid med foreldre og andre offentlige etater for å få best mulig effekt. I saker med gjerningsperson under 18 år skal for eksempel barnevernet gis anledning til å uttale seg om straffen. Dette betinger at kommune og politi har et godt utviklet samarbeid. I mange kommuner er dette samarbeidet i dag organisert etter SLT-modellen, samordning av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak. En slik organisering tilsier at kommune og politi har et forpliktende samarbeid på flere plan. Toppledelse i kommune og politi møtes på styringsgruppenivå og enhetsledere har sine koordineringsmøter hvor de ulike tiltakene springer ut i fra. Når dette systemet er på plass, er utfordringen å få samarbeidet til å gli på en god måte i enkeltsaker. Dette betinger at man i forhold til narkotikasaker har en felles problemforståelse og at man er enige om hva som utgjør en bekymring. Noen kan mene at eksperimentering med ulike narkotiske stoffer hører med til ungdomstiden, mens andre er av den oppfatning at avdekking av narkotikabruk i tenårene må tas tak i og følges opp for å hindre utvikling av videre narkotikamisbruk og en kriminell løpebane. Først når man har et felles utgangspunkt i slike spørsmål, kan det tverrfaglige samarbeidet ta form i praksis. Flere politidistrikt har over flere år praktisert påtaleunnlatelse med vilkår om rusfrihet, såkalte urinprøvekontrakter, i saker som dreier seg om bruk og besittelse av mindre mengder narkotika. I slike saker kan ungdommen forplikte seg til å avlegge urinprøver i en avtalt periode for å vise at en er rusfri, dette som et alternativ til et forelegg. Riset bak speilet er at saken kan omgjøres til et forelegg dersom avtalen brytes. En slik urinprøvekontrakt gir foresatte trygghet i forhold til at ungdommen er rusfri og den gir ungdommen et argument for å avstå fra narkotikamisbruk. En slik reaksjon må sies å være lite inngripende og er egnet for ungdom første gang de blir tatt av politiet for narkotikamisbruk. Et slikt tiltak betinger at ungdommen er motivert for å avslutte sitt narkotikamisbruk og at bruksmønsteret ikke er mer etablert enn at det er mulig å slutte uten videre behov for behandling. Erfaring tilsier at tidlig intervensjon er avgjørende for å hindre at ungdom etablerer et narkotikamisbruk med fare for å utvikle et kriminelt livsmønster. Tidlig inngripen og tverrfaglig samarbeid vil i de fleste tilfeller gjøre at man kan håndtere problemet med få og enkle tiltak. OPPFØLGINGSTEAM For ungdom som har kommet noe lengre i sin karriere innen rus og kriminalitet har en de siste årene prøvd ut ulike former for oppfølgingsteam. Målgruppen for oppfølgingsteam er ungdom som begår gjentatt og/eller alvorlig kriminalitet. Med andre ord vil dette i utgangspunktet være et alternativ til ubetinget fengsel. NNPF mener likevel at ideen om oppfølgingsteam også kan egne seg for mindre alvorlige lovbrudd. 10

11 straff rkotikasaker Oppfølgingsteam er i dag ingen lovfestet straffereaksjon, men kan gjøre seg gjeldende i form av påtaleunnlatelser eller betingede dommer. Flere steder er oppfølgingsteam koordinert gjennom Konfliktrådet, mens de i noen kommuner er koordinert lokalt. Gjennom oppfølgingsteam vil lovbryteren kunne få skreddersydd og individuelt tilpasset oppfølging over tid for å hindre nye kriminelle handlinger. Dette forutsetter et godt tverrfaglig samarbeid hvor etatene forplikter seg og at de ser sine tiltak i en sammenheng. Tiltakene som kan brukes i en slik oppfølging må baseres på den enkelte ungdoms behov, og kan for eksempel være urinprøvekontrakt, fokus på skoleoppmøte, alternativ læringsarena, arbeidspraksis, samtaler hos NAV/barnevern, psykiatrisk behandling og cannabis-avvenningskurs. DE RUSAVHENGIGE Dessverre ser vi i dag at enkelte ungdommer har et så etablert misbrukermønster i ung alder at de er lite motivert for frivillige hjelpetiltak og alternative straffereaksjoner. Dette er ungdommer som er pågrepet gjentatte ganger av politiet og som har fått tilbud om oppfølging gjennom barnevernet som de ikke ønsker eller makter å ta i mot. For denne gruppen er ikke påtaleunnlatelser med vilkår eller oppfølgingsteam egnet. De har rett og slett ikke motivasjonen som skal til for å slutte og ruse seg, og vil ikke klare å ta tak i livet sitt uten inngripende behandling. Disse ungdommene ender i dag opp med å få sin straffereaksjon i form av ett eller flere forelegg som de ikke er i stand til å betale. I mange tilfeller er det hardt prøvede foreldre som ender opp med å betale bøtene og dette har etter vår mening ingen hensikt. Disse ungdommene trenger helsefaglig oppfølging og bør i større grad kanaliseres til tvungen behandling. Dessverre vil mange som er i en aktiv rusfase ikke innse et behov for behandling fordi all fokus er på rusen og dens opplevde positive sider. Samfunnet bør derfor i større grad se på muligheten for å pålegge denne gruppen behandling også gjennom rettsapparatet. Det er med tungt hjerte både politi og barnevern blir satt på sidelinjen i slike saker, kun for å konstatere at vi ikke besitter egnede tiltak for å ivareta ungdommene på en god nok måte. Vi vet alle hvor det ender om vi ikke får satt en stopper for rusmisbruket. I slike saker trenger vi et tilpasset lovverk og fylkesnemder som har en virkelighetsforståelse i forhold til rus og kriminalitet. Vi trenger barnevernsinstitusjoner som skjermer ungdom fra narkotikamisbruk og som kan være en base med utgangspunkt for videre behandling. Slik situasjonen er i dag hører vi at barnevernet i enkeltsaker kvier seg for å plassere i institusjoner fordi de ikke kan skjerme ungdom fra narkotikamisbruk, men at de snarere bidrar til å opprettholde og utvikle et misbruk. Barnevernsinstitusjoner skal ikke være ungdomsfengsler, men må settes i stand til å ta vare på ungdommen på en god måte og drive behandling gjennom trygge rammer og god kompetanse. BEKYMRING OG MOTIVASJON Politi har i mange år brukt bekymringssamtalen overfor ungdom i risikosonen. Samtalen brukes også i kontakt med ungdom under 15 år som blir anmeldt for lovbrudd. I de fleste saker hva angår narkotikalovbrudd blant ungdom under 18 år, vil politiet også sende bekymringsmelding til barnevernet som innkaller ungdom og foresatte til samtale. Disse samtalene hos politi og barnevern er viktige for å stanse en negativ utvikling knyttet til rus og kriminalitet. De utgjør et godt verktøy sammen med tilpassede, alternative straffereaksjoner for de som er motivert til å ta i mot dette. NNPF er opptatt av at man må ha riset bak speilet tilgjengelig, og ikke ta bort risikoen for straff dersom man velger å eksperimentere med ulovlige narkotiske stoffer. Forbudet og risikoen for straff vil i seg selv hindre at mange ungdommer ønsker å prøve ut narkotika. Justisminister Storberget har i løpet av sommeren forelått nye tiltak overfor ungdom som blir pågrepet for mindre alvorlige narkotikalovbrudd. Disse tiltakene er basert på erfaringer fra blant annet Portugal og legger opp til at ungdom som blir tatt for bruk, besittelse og salg av mindre kvanta narkotika skal møtes med såkalte motivasjonssamtaler i stedet for straff. Så vidt NNPF kan se, utgjør ikke dette noe nytt i strafferettspleien annet enn at man skal ta bort riset bak speilet, muligheten for å bli straffet, ved første gangs anmeldelse for narkotikalovbrudd. RULLEBLADET UHELDIG PRAKSIS I dag er strafferegistreringsloven slik at forelegg og dommer for narkotikamisbruk kommer med på en politiattest, det såkalte rullebladet. Dette er for å opplyse nødvendige samfunnsinstitusjoner som ber om politiattest, og for å beskytte samfunnet mot den spredningsfaren narkotikamisbruk representerer. Det er også slik at en påtaleunnlatelse med vilkår kommer med på rullebladet på lik linje med et forelegg eller en dom. Dersom en ungdom likevel blir ilagt en påtaleunnlatelse uten at det blir knyttet vilkår til denne, kommer det imidlertid ikke med på rullebladet. Paradokset er at dersom ungdommen er motivert til å følge opp de vilkår som er satt, får dette en negativ konsekvens i forhold til rullebladet. NNPF mener at en påtaleunnlatelse med vilkår i en narkotikasak skal framstå som en gulrot for ungdommen. I dette ligger det at man slipper å betale et forelegg på flere tusen kroner og at man får muligheten til å vise at man er rusfri over tid. NNPF mener også at man kan øke motivasjonen for å takke ja til en påtaleunnlatelse med vilkår dersom dette også innebærer at saken ikke kommer med på rullebladet. Mange ungdommer er opptatt av dette og er vel vitende om at en narkotikasak på rullebladet kan stenge en del dører for videre skolegang, utdanning og arbeid. Dersom man forandrer strafferegistreringsloven i forhold til dette punktet vil man i større grad lykkes å motivere ungdom som har tråkket feil til å ta imot alternative straffereaksjoner. NNPF har et ønske om at politidistriktene i større grad benytter seg av mulighetene lovverket gir i forhold til å ilegge påtaleunnlatelse med vilkår for førstegangsbrukere. Dette handler om at loven skal være lik for alle og at ungdom som har tråkket feil skal få den samme muligheten til å komme tilbake på rett spor uavhengig av hvor i landet de bor. NNPF er likevel overbevist om at alternative straffereaksjoner må bygge på den enkeltes motivasjon til å bli rusfri, og at det må være et ris bak speilet dersom en ikke følger opp vilkårene. Videre foreslår NNPF en endring i strafferegistreringsloven. Dette vil innebære at den som oppfyller vilkårene i en påtaleunnlatelse ikke skal få saken som en anmerkning på rullebladet. Vi tror at dette er en viktig faktor for å motivere ungdom til å ta imot oppfølging med vilkår i narkotikasaker. 11

12 extrema Dyster rekord «Jeg fikk noe pulver, men har ikke peiling på hva det var.» Det hjalp lite med velvillige arrangører og presseoppslag hvor det ble opplyst at politiet ville ha et betydelig fokus på narkotikakriminalitet. Rekordmange ble anmeldt for bruk og besittelse av narkotika under årets Extrema. TEKST OG FOTO LARS KOSTVEIT Det var andre gang det skulle arrangeres gjennomsnittsalder på 25 år. Godt over halvparten Extrema Outdoor på Kalvøya i Bærum. I var i alderen år, mens 88 pro- fjor ble det ekstremt på mange måter, som sent av de spurte var menn. Det er liten tvil Motgift skrev i nr. 3, I år ble det satt om at man lett kunne pågrepet mange flere ny norgesrekord i antall pågripelser på et enkelt dersom man hadde satt inn enda større res- arrangement. Fjorårets høye tall på 68 surser. En erfaren politibetjent sa etterpå: personer anmeldt for brudd på narkotika- Hadde vi hatt det dobbelte antall polititje- 12 lovgivningen, ble høynet til 172 anmeldelser ved årets elektroniske musikkfestival. Og det selv om det var nesten 3000 færre på øya nå i sommer. KUNNE TATT MANGE FLERE I etterkant av festivalen ble det intervjuet 109 personer, som alle hadde blitt anmeldt for bruk og/eller besittelse av narkotika. Dette ble gjort for å få en bedre oversikt over hvem som blir tatt under slike festivaler, hva slags narkotiske stoffer som brukes og tilgjengeligheten til disse. Respondentene var i aldersgruppen år, med en nestemenn, hadde vi doblet antallet pågripelser. 3 timer etter at festivalen begynte var det bare å gå å plukke personer som var påvirket av narkotika. Det ble skrevet forelegg for til sammen ca ,- i løpet av lørdagen. VET IKKE HVA DE BRUKER Narkotikaen som ble brukt under årets Extrema dekker et stort spekter. Men noe av det som er mest skremmende er at ikke alle var klar over hva de hadde brukt. En pågrepet kvinne på 22 år uttalte under intervjuet: Jeg fikk noe pulver, men har ikke peiling på hva det var. Nesten halvparten av de spurte sa at de hadde brukt cannabis, en fjerdedel hadde tatt MDMA, ca. 15 prosent hadde brukt kokain eller amfetamin, mens 11prosent hadde misbrukt ecstasy. En tiendedel av de som ble pågrepet hadde fått i seg andre stoffer som heroin, piller, flein-

13 extrema «Andelen som var påvirket av narkotika blir rimelig gjetning, men at 60 prosent av de som var igjen på slutten var påvirket er godt mulig.» sopp, GHB og LSD. Det vil være stor usikkerhet på hvorvidt alle har oppgitt alt her siden en del nok fryktet å bli anmeldt for mer enn det nødvendigste. En mann på 23 år sa følgende: Jeg ble tatt med litt hasj, men det har jeg ikke brukt ennå... I løpet av dagen har jeg brukt MDMA, kokain, amfetamin, 2CB, sopp og syre. Blant de pågrepne var det representanter fra hele 17 forskjellige politidistrikter, i tillegg til seks utlendinger. NYBEGYNNERE Ut fra de svarene som ble gitt ser man at det er stor variasjon med tanke på erfaring med bruk av narkotika. Over halvparten oppga at de bruker narkotika minst en gang i måneden, mens 6,4 prosent aldri har brukt narkotika tidligere. Hele 32 prosent sa at de hadde vært rusfrie i en lang periode, men at de 13

14 extrema nå hadde en sprekk. Hvis man legger sammen førstegangsbrukerne, nybegynnerne, de som gikk på en sprekk og de som bare bruker narkotika ved en sjelden (spesiell) anledning, utgjør disse hele 46 prosent av de intervjuede. Blant de som debuterte under Extrema var de fordelt i aldersgruppen år, og samtlige opplyste at de debuterte ved å bruke MDMA/ezstasy. FLYTER AV DET Godt over halvparten hadde med seg narkotikaen de brukte/ble tatt med til festivalen, mens 44 prosent fikk tak i narkotikaen innenfor gjerdet. Blant disse ervervet godt over halvparten narkotikaen av for dem ukjente personer. Det kan virke som det ikke var noe problem å få tak i ulovlige stoffer. En 19-åring som debuterte uttalte: Det er ikke noe problem med å få tak i narkotika det virker som alt flyter der inne. Andre fikk narkotika gratis. Jeg måtte ikke betale engang. Det kom en fyr bort til meg og sa at jeg var så kult malt i ansiktet, og at jeg fortjente noe ekstra. NÅ ER DET SLUTT Ordfører i Bærum, Odd Reinsfelt, var ikke veldig fornøyd med det høye antallet pågrepne på Extrema. Politiet anbefalte at vi skulle si nei forrige gang, og jeg var enig med politiet den gangen, og nå har det samme skjedd. Nå er det slutt, sa han til VG etter årets musikkfestival. Han ser på det som utenkelig, når man nå har erfart det samme i år som i fjor, at Bærum kommune kan tillate dette en gang til. Så da får vi se om arrangøren, som hele tiden var veldig samarbeidsvillig med politiet, må se seg om etter et annet sted å arrangere Extrema neste år. 14

15 extrema La på svøm En av festivaldeltagerne gjorde mer enn andre for å forsøke å unnslippe pågripelse. På vei til Kalvøya ble han kontaktet av en sivil politimann, men istedenfor å legge kortene på bordet la han på sprang og kastet seg i Sandvikselva. Han la på svøm, men det var ingen Dale Oen som flyktet. Politimannen småjogget over en bro og ventet på andre siden. 25- åringen fra Drammen vurderte å snu, men skjønte at dette var et spill han ikke hadde gode odds for å komme seirende ut av. Noe av grunnen til at han stakk fra lovens lange arm var nok en flaske med GHB i ryggsekken hans. I tillegg ble det søkt med narkotikahund i et lite skogholt hvor tjenestemannen så at han kastet fra seg noe. Hunden snuste seg fram til en pose med amfetamin, mens en slukøret og våt drammenser fikk seg en tur i arresten. 15

16 ida Et verdig liv Det synes som om samfunnet er i ferd med å glemme alternativet RUSFRIHET i behandling av narkotikamisbrukere. Medikamentell behandling er den enkleste måten å få kontroll på en uregjerlig gruppe, men man må tåle at de snubler på vei mot rusfrihet og man må gi dem håpet. Og det nytter. AV OLE MARTIN BERG OG SVEND ARNE ERIKSEN Ida er i dag passert 50 år og er rusfri. Det har hun vært i 15 år. Hun fikk tilbud om metadon men takket nei. Hun er også sterk motstander av heroinutdeling til narkomane. I dag hjelper hun narkomane i hjemkommunen til å bli rusfri, og hun vet at veien dit er vanskelig. Hun har selv vært 20 år på kjøret, og vært inn og ut av fengsel og av hjelpeapparatet. Det er på tide at NEI-siden, de som er mot foreskrivning av heroin mobiliserer. Godt hjulpet av media er det liberale forkjempere som f. eks. Ninni Stoltenberg og Arild Knudsen i Foreningen for human narkotikapolitikk som synes å ha monopol på hvilke virkemidler som nytter i behandling av rusmisbrukere. Det er akkurat som om alle vi andre ikke skjønner noe. Politikere henger seg på. Det er imidlertid fremdeles mulig å bli helt rusfri, til og med i sitt eget miljø. Det er jeg et eksempel på. Jeg bruker mine erfaringer daglig i behandling av våre klienter, og jeg har mange eksempler på at mange kommer seg helt ut av rusens grep. Det klarer man ikke ved å sette folk på metadon, og enda mindre hvis de skal få heroin, sier Ida. Problemet er at disse eksemplene ikke er synlig i media. Folk som kommer seg ut og vil leve et liv som folk flest, har nok med sine jobber og sine familier, men bærer ennå med seg skammen over sin fortid og ønsker ikke å eksponere seg. Men de der, og de er flere enn man kan få inntrykk av. MANGLA 20 ÅR PÅ CV-EN Ida jobber ved et lavterskel-tilbud for rusmisbrukere i Elverum kommune. Der fikk hun jobb i konkurranse med mange faglærte søkere, fordi hun, som sjefen sa, har den lengste utdannelsen av alle. På CV-en mangla det 20 år. Ida er ydmyk over å ha fått muligheten til å leve et normalt liv, gå på jobb, betale sin skatt og følge opp sønnen på 12 år. Sine to døtre fikk hun ikke lov å følge opp på grunn av rusen. Faren flyttet med den første, og barnevernet tok den andre. At jeg ikke kunne følge dem opp, er det som har vært verst. Jeg glemte bursdagene deres. Jeg sendte ikke gaver til jul. Heldigvis har jeg god kontakt med både dem og forel- 16 drene mine i dag. De hadde også gitt henne opp. Hun hadde de første ungdomsåra på Elverum, men trivdes ikke. Ida kom fra et møblert hjem, og hun beskriver barndommen som trygg og god. Faren jobbet i forsvaret, så de flytta mye. På Elverum trakk hun mot et miljø der hasj og alkohol var vanlig, det var spennende med gutter med afghanpels og langt hår, hun var ung og begynte å miste sperrene, men hun følte snart at konsekvensene kom. Er man ikke god til noe, må man prostituere seg. Det er et hierarki, som ikke er synlig for folk flest. Man blir fort utstøtt av samfunnet. De andre ungdommene fikk ikke lov å være sammen med meg, og jeg ble mer uregjerlig av meg. Da jeg var rømte jeg til Oslo. Mer rus, nye venner, institusjon, nye stoffer, jakt på penger førte til en karriere som innbruddstyv og svindler. Det ble hun god på. Hun slapp derfor å prostituere seg. Det er hun glad for i dag. Men man blir utnyttet i miljøet, er man god til å stjele, blir man satt til å gjøre det, er man god til å selge stoff, blir man satt til det. Er man ikke god til noe, må man prostituere seg. Det er et hierarki, som ikke er synlig for folk flest. Man stoler ikke på noen, og ingenting er hellig. Ida har brukt det meste av stoffer, ukritisk. Hun hadde mange overdoser på heroin, og flere av dem var bevisste. Hun orket ikke mer, det var ingenting mer å miste. Men hun overlevde. Det som hjalp meg ut av miljøet til slutt, var at jeg fikk håp. Håp om et bedre liv. Etter mange år på kjøret visste jeg at jeg ikke ønsket å leve slik. Jeg husker en episode etter en overdose som jeg nettopp hadde våknet fra, og jeg gikk på trikken for å komme meg hjem. På trikken sto det noen dresskledde menn, og jeg kom der blodig og med knekk i knærne. Jeg var klar i hodet og fikk med meg de nedlatende kommentarene deres. Det var fornedrende. Et lengere fengselsopphold reddet livet mitt. Jeg ble nykter. Jeg kom hjem til leiligheten min etter seks måneder, men den var okkupert av venner. Det optimale må jo være at man blir rusfri. Da får du et verdig liv!

17 ida Jeg trodde det var en fleip, da jeg hørte forslaget om å dele ut heroin! Strømmen var stengt, det lå sprøytespisser over alt, og det var mildt sagt skittent. Jeg kom tross alt fra en ren celle på Bredtvet, hadde trent og spist godt. I den tiden var det enkeltpersoner som hver på sin måte var med på å gi meg håp om et bedre liv. OPP MED DEG IDA, DU KLARER DET! Noen av dem jobbet i politiet. En etterforsker kjørte meg ut av byen til hytta så jeg fikk treffe datteren min. Det gjorde inntrykk på meg, for han hadde ikke behøvd å gjøre det. Han bød litt på seg selv. Kari i Frelsesarméen hadde vært i fengselet og besøkt meg. Hun pleide å ha med tvist. Hun besøkte meg også på sykehuset etter at jeg holdt på miste livet etter å ha falt fra 6 etasje på et hotell i byen. Jeg var høy på amfetamin og alkohol, og totalt desorientert. Med utallige brudd i kroppen ble det Frelsesarmeen ordnet meg en ny leilighet, slik at jeg kunne starte på nytt. Kari pleide å si: Opp med deg Ida, du klarer dette. Jeg følte at jeg hadde fått livet i gave på nytt, og noe skjedde. Etter 5 dager på avrusning på Åsterud i Bærum var det slutt. Jeg hadde blitt kjæreste med en rusfri mann, og han var en stor støtte for meg. Han var livredd for at jeg skulle sprekke, og han var derfor streng mot meg på en god måte. Jeg ble stilt krav til. Jeg var veldig forelska. Jeg ble gravid igjen, og orket ikke tanken på at jeg ikke skulle følge opp barn nummer tre. Det ble for mye å miste. Det var det som skulle til for meg. Rusmisbrukere er like forskjellige som alle andre i samfunnet. Noen finner veien ut av rusen på Tyrili, andre på Evangeliesenteret eller Veksthuset. Noen klarer det også i sitt eget miljø, uten langvarig behandling. MYNDIGHETENE ER I FERD MED Å SVIKTE PRINSIPPET OM RUSFRIHET Ida er kritisk til at det er så lett å bli medisinert i dag. Jeg husker godt diskusjonen rundt Metadonbehandling da det ble innført. Det var strenge krav til hvem som kom med, det var de eldste heroinmisbrukerne som også hadde prøvd flere andre varianter av behandling uten å lykkes. De fikk oppfølgning av helsepersonell, de fikk bolig, og et meningsfullt dagtilbud. Det var med andre ord, en pakke-løsning. Nå virker det som kontrollen og pakken er borte. 20-åringer på Metadon eller Subutex er ikke lenger uvanlig. Jeg trodde det var en fleip, da jeg hørte forslaget om å dele ut heroin! Er du en aktiv heroinmisbruker, er det klart du vil ha gratis stoff fra staten. Når Dagbladet intervjuer folk på Plata får selvfølgelig de det samme svaret. For oss som har kommet ut av grepet, blir ikke spurt om hva vi mener, og det trolig bevisst. Fortsetter på side 18 >>> 17

Norsk Narkotikapolitiforening

Norsk Narkotikapolitiforening Norsk Narkotikapolitiforening Et narkotikafritt samfunn Hva er NNPF? Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF) ble stiftet i 1991. Foreningen er en ideell organisasjon som drives på frivillig basis og har over

Detaljer

Norsk Narkotikapolitiforening

Norsk Narkotikapolitiforening Norsk Narkotikapolitiforening Et narkotikafrit Hva er NNPF? Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF) ble stiftet i 1991. Foreningen er en ideell organisasjon som drives på frivillig basis og har over 2.200

Detaljer

Drømmer fra parken. Møt menneskene som har hatt Nygårdsparken som tilholdssted i flere tiår. På mandag må de finne seg et nytt sted å være.

Drømmer fra parken. Møt menneskene som har hatt Nygårdsparken som tilholdssted i flere tiår. På mandag må de finne seg et nytt sted å være. REPORTASJEN NYGÅRDSPARKEN må flytte Drømmer fra parken Møt menneskene som har hatt Nygårdsparken som tilholdssted i flere tiår. På mandag må de finne seg et nytt sted å være. Tekst: Elise Kruse Foto: Jan

Detaljer

Sensation Innerspace 2012

Sensation Innerspace 2012 Sensation Innerspace 2012 - En beskrivelse av narkotikabildet og hvem som ble pågrepet Av Anders Rasch Olsen, strategisk stab. September 2012 Bakgrunn Sensation Innerspace ble arrangert på Telenor arena

Detaljer

Bedre hjelp for unge narkomane. Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier.

Bedre hjelp for unge narkomane. Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier. 1 Bedre hjelp for unge narkomane. Unge Høyres Landsforbund Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier. Unge Høyres Landsforbund har gjennomført en narkotikaundersøkelse via sosiale

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Det Europeiske overvåkingssenter for narkotika og narkotikamisbruk (EONN) presenterer med dette et utvalg av Fakta og tall fra sin:

Det Europeiske overvåkingssenter for narkotika og narkotikamisbruk (EONN) presenterer med dette et utvalg av Fakta og tall fra sin: NARKOTIKA I EUROPA FAKTA OG TALL Årsrapport for 2006 om narkotikasituasjonen i Europa og Statistiske opplysninger 2006 Sperrefrist: kl. 11.00 CET 23.11.2006 Det Europeiske overvåkingssenter for narkotika

Detaljer

INNHOLD. Innledning 2 Sammendrag 4

INNHOLD. Innledning 2 Sammendrag 4 1 Ungdomsundersøkelsen i Mandal INNHOLD Innledning 2 Sammendrag 4 Analyse av tiende trinn 5 Hvem deltar 5 Foreldre 5 Framtidstro og fritid 5 Alkohol 6 Rusvaner ut fra foreldresignaler 7 Sammenheng alkohol

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

QUIZ - TRIVELIG UTELIV ROMERIKE. 1. Er det aldersgrense for skjenking av drikke med alkoholprosent mellom 0,7 og 2,5?

QUIZ - TRIVELIG UTELIV ROMERIKE. 1. Er det aldersgrense for skjenking av drikke med alkoholprosent mellom 0,7 og 2,5? QUIZ - TRIVELIG UTELIV ROMERIKE 1. Er det aldersgrense for skjenking av drikke med alkoholprosent mellom 0,7 og 2,5? a) Nei, det er ingen aldersgrense. b) Ja, det er 18 års aldersgrense. 2. Kan skjenkestedet

Detaljer

Heisann alle sammen! Nå har det gått noen mnd siden sist nyhetsbrev, så nå er det på tide med noen oppdateringer fra oss her i Nytt Liv. Her i Bolivia startet nytt skoleår i februar, og vi fikk også i

Detaljer

10. Vold og kriminalitet

10. Vold og kriminalitet 10. og menn er ikke i samme grad utsatt for kriminalitet. Blant dem som blir utsatt for vold, er det forskjeller mellom kjønnene når det gjelder hvor voldshandlingen finner sted og offerets relasjon til

Detaljer

Tidlig intervensjon Unge & Rus

Tidlig intervensjon Unge & Rus Tidlig intervensjon Unge & Rus Problemer må identifiseres, tas på alvor og få en adekvat oppfølging Handlingsplan for forebygging av kriminalitet, 2013-2016 Ringsaker kommune Ca. 33 500 innbyggere 15 barneskoler,

Detaljer

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER.

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. MANUSET LIGGER UTE PÅ NSKI SINE HJEMMESIDER, MEN KAN OGSÅ FÅES KJØPT PÅ ADLIBRIS.COM Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet. Hun kjenner knapt Rose

Detaljer

ER DET RART DET KAN VÆRE

ER DET RART DET KAN VÆRE ER DET RART DET KAN VÆRE UTFORDRENDE? 1 Foreldre med tidligere problematisk forhold til rusmidler, og erfaringer med foreldrerollen Konferansen Leva livet, Trondheim 5. juni 2013 Unni.kristiansen@hint.no

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer

Tema 8: Reklame. Lærere: CC, Jørgen, Magne, Pål Sparre-Enger. Brief fra Kitchen. Av: Miriam Porsmyr, Steffen Kjønø,

Tema 8: Reklame. Lærere: CC, Jørgen, Magne, Pål Sparre-Enger. Brief fra Kitchen. Av: Miriam Porsmyr, Steffen Kjønø, Tema 8: Reklame Lærere: CC, Jørgen, Magne, Pål Sparre-Enger Brief fra Kitchen Av: Miriam Porsmyr, Steffen Kjønø, Martin Kværner Westbye og Stina Herleiksplass INTRO: Vi skal lage en reklamekampanje på

Detaljer

Hva er Skjenkekontrollen?

Hva er Skjenkekontrollen? KAMPANJEINFO Hva er Skjenkekontrollen? Skjenkekontrollen er en kampanje i regi av Juvente. Våre kontroller har i flere titalls år vist at unge helt ned i 13-årsalderen får kjøpt øl i dagligvarebutikker,

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

KATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals.

KATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals. KATRINS HISTORIE Katrin begynte å bruke heroin da hun var ca. 12 år gammel, men bare sporadisk. Vi hadde ikke nok penger. En stor tragedie i livet hennes førte henne til å bruke mer og mer. Jeg brukte

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

By og land hand i hand. Endringer i narkotikabruk blant ungdom

By og land hand i hand. Endringer i narkotikabruk blant ungdom By og land hand i hand. Endringer i narkotikabruk blant ungdom Astrid Skretting Artikkelen gir en oversikt over utviklingen i narkotikabruk blant ungdom i alderen 15 til 20 år i Oslo og i resten av landet.

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-00878-A, (sak nr. 2009/155), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-00878-A, (sak nr. 2009/155), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 23. april 2009 avsa Høyesterett dom i HR-2009-00878-A, (sak nr. 2009/155), straffesak, anke over dom, A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 En far, en sønn og et esel Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

Ungdomskriminalitet i Norge på 1990-tallet 1

Ungdomskriminalitet i Norge på 1990-tallet 1 Nye tall om ungdom Ungdomskriminalitet i Norge på 1990-tallet 1 Sturla Falck U ngdomskriminalitet har stadig vært framme i media. Bildet som skapes kan gi myter om ungdommen. Tall fra kriminalstatistikken

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

Stjeling blant ungdom

Stjeling blant ungdom Stjeling blant ungdom Er det sant at jenter på 15 år er de som stjeler mest i Kristiansand? Skrevet av: Andrea Sukkestøl Pedersen Elin Kragholm Andersen Helene Sande Henden Kristina Ulset 1 Innhold Innledning...

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman Du glemmer ikke, men noe klangløst tar bolig i deg. Roland Barthes Jeg ville kaste nøklene om jeg kunne, men jeg kommer alltid tilbake til de låste dørene for å åpne rom etter

Detaljer

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

De kjenner ikke hverandre fra før,

De kjenner ikke hverandre fra før, EN SAMTALE OM UTLENDIGHET Hvordan er det egentlig å bo i utlandet i voksen alder? Er det slik at borte er bra, men hjemme er best? Ole Westerby har jobbet og bodd i Brussel i 15 år og kjenner landet godt,

Detaljer

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO:

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: 14 dagers Actionhefte Start i dag! En kickstart for det du ønsker å endre i ditt liv! Gratulerer! Bare ved å åpne dette

Detaljer

Sluttrapportil Husbankenfor kompetansemidler2009-2011 til prosjektfriung.

Sluttrapportil Husbankenfor kompetansemidler2009-2011 til prosjektfriung. KIRKENS BYMISJON Drammen den 30.03.12 Sluttrapportil Husbankenfor kompetansemidler2009-2011 til prosjektfriung. Innledning Høsten 2006 begynte forarbeidet til prosjektet FRI. Anders Steen som var ansatt

Detaljer

IAESTE jobb i Oman 2006

IAESTE jobb i Oman 2006 IAESTE jobb i Oman 2006 Som mange har innledet rapportene sine med før. Hvis du er i tvil om du skal reise til Oman, så er det ingenting å tenke på. Får du sjansen så reis! Oman er et utrolig vakkert land

Detaljer

KNUT GEORG ANDRESEN M A N N E N S O M V I L L E D Ø LY K K E L I G

KNUT GEORG ANDRESEN M A N N E N S O M V I L L E D Ø LY K K E L I G KNUT GEORG ANDRESEN MANNEN SOM VILLE DØ LYKKELIG Knut Georg Andresen MANNEN SOM VILLE DØ LYKKELIG Fair Forlag AS Copyright Fair Forlag AS 2012 Grafisk produksjon: John Grieg AS, Bergen Omslagsdesign: MAD

Detaljer

En studie av behandling for mennesker med samtidige rus og psykiske lidelser

En studie av behandling for mennesker med samtidige rus og psykiske lidelser 2011 En studie av behandling for mennesker med samtidige rus og psykiske lidelser I denne rapporten presenterer vi de første funnene fra forskningsprosjektet ROP-Nord. Rapporten handler om sammenhengen

Detaljer

Norsk Narkotikapolitiforening TRUST 8. september Lars Holmen

Norsk Narkotikapolitiforening TRUST 8. september Lars Holmen Norsk Narkotikapolitiforening TRUST 8. september 2011 Lars Holmen Narkotikasituasjonen Hvilket Perspektiv? Verden - Europa - Norden - Norge - Landsdel - By - Bygd - Grend - Gate - Naboer - Familie - Individ

Detaljer

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE 1 Endelig skulle jeg få lov til å være med som fotograf på en fødsel, forteller denne kvinnen. Med fotoapparat og en egenopplevd traumatisk fødsel i håndbagasjen møter hun

Detaljer

Å gi SLIPP. F R Innvie bevisst G J O R T VALG 3. Forpliktelsens valg FORPLIKTELSENS BØNN. hele mitt liv og min vilje til Kristi omsorg og kontroll.

Å gi SLIPP. F R Innvie bevisst G J O R T VALG 3. Forpliktelsens valg FORPLIKTELSENS BØNN. hele mitt liv og min vilje til Kristi omsorg og kontroll. VALG 3 F R Innvie bevisst Å gi SLIPP Forpliktelsens valg G J O R T hele mitt liv og min vilje til Kristi omsorg og kontroll. FORPLIKTELSENS BØNN Kjære Gud, jeg tror at du sendte Din Sønn for å dø for mine

Detaljer

Aamodt Kompetanse. www.uvaner.no. Motstand del 2. Hvordan forholde seg til motstand.

Aamodt Kompetanse. www.uvaner.no. Motstand del 2. Hvordan forholde seg til motstand. Aamodt Kompetanse www.uvaner.no Motstand del 2. Hvordan forholde seg til motstand. Forebygge motstand Håndtere motstand. Forebygge motstand. Styre korreksjons refleksen (tåle å høre ting du ikke liker).

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Ungdoms bruk av rusmidler Hovedresultater fra de årlige ungdomsundersøkelsene 1968-2007

Ungdoms bruk av rusmidler Hovedresultater fra de årlige ungdomsundersøkelsene 1968-2007 Astrid Skretting SIRUS Ungdoms bruk av rusmidler Hovedresultater fra de årlige ungdomsundersøkelsene 98-7 De årlige spørreskjemaundersøkelsene i aldersgruppa - år viser at mens alkoholforbruket blant ungdom

Detaljer

Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte

Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte En kvinne mente seg diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver

Detaljer

Rusmiddelpolitikk. Landsstyret. Kristin Eriksen, AU- medlem, Kristian Normand, internasjonal kontakt Pål Thygesen, generalsekretær 23.

Rusmiddelpolitikk. Landsstyret. Kristin Eriksen, AU- medlem, Kristian Normand, internasjonal kontakt Pål Thygesen, generalsekretær 23. Til Kopi til Fra Dato Saksnr. Landsstyret Arbeidsutvalget,, Kristin Eriksen, AU- medlem, Kristian Normand, internasjonal kontakt Pål Thygesen, generalsekretær 23. mai 2012 LS- 1-1213- 010 Rusmiddelpolitikk

Detaljer

ØNSKE OM LOKAL SAMARBEIDSAVTALE MELLOM KOMMUNEN OG KONFLIKTRADET

ØNSKE OM LOKAL SAMARBEIDSAVTALE MELLOM KOMMUNEN OG KONFLIKTRADET n n -. _ I «f -, _ I -n s Til kommunene på Helgeland v/ordfører og rådmann. /ééä 7 M OSJØCII ' dcii 30. apr1 12014. ØNSKE OM LOKAL SAMARBEIDSAVTALE MELLOM KOMMUNEN OG KONFLIKTRADET Konfliktrådet på Helgeland

Detaljer

Arbeids og sosialdepartementet

Arbeids og sosialdepartementet YRKESORGANISASJONENES SENTRALFORBUND Arbeids og sosialdepartementet Deres ref.: Vår ref.: Dato: ØK 25 sept. 2014 Høring - midlertidig ansettelse og inn/utleie fra bemanningsforetak YSviser til høring vedrørende

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2010-00596-A, (sak nr. 2010/310), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2010-00596-A, (sak nr. 2010/310), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 12. april 2010 avsa Høyesterett dom i HR-2010-00596-A, (sak nr. 2010/310), straffesak, anke over dom, A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Forfatteromtale: Torun Lian (født i 1956) er forfatter, dramatiker og filmregissør og har mottatt en lang rekke norske og utenlandske priser for

Detaljer

UT AV TÅKA HASJAVVENNING KRISTIANSAND

UT AV TÅKA HASJAVVENNING KRISTIANSAND UT AV TÅKA HASJAVVENNING KRISTIANSAND Gruppebasert hasjavvenningskurs Individuelt hasjavvenningsprogram Kortprogram Bevisstgjøringssamtaler Bevisstgjøringskurs i fengsel Undervisning/veiledning Årlig seminar

Detaljer

Etterrettelig skriving Mariell Karlsen Bakke

Etterrettelig skriving Mariell Karlsen Bakke Etterrettelig skriving Mariell Karlsen Bakke Barnevernet 1 Problemstilling: Hvilke regler må barnevernet forholde seg til, og hvordan påvirker dette deres arbeid. Oppgaven I 2011 kom over 14 000 nye barn

Detaljer

Vedlegg 1 Informasjon om Rustelefonen. Konkurranse for kjøp av tjenester innen markedsføring og medieplassering

Vedlegg 1 Informasjon om Rustelefonen. Konkurranse for kjøp av tjenester innen markedsføring og medieplassering Vedlegg 1 Informasjon om Rustelefonen Konkurranse for kjøp av tjenester innen markedsføring og medieplassering 1. Historikk RUStelefonen skal inngå avtale om kjøp av kommunikasjons-, og markedsføringstjenester

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

NORDEN I BIO 2008/09 Film: Kjære gjester (Island 2006) Norsk tekst

NORDEN I BIO 2008/09 Film: Kjære gjester (Island 2006) Norsk tekst 1 -Har du kjøpt nok? -Vel, jeg vet ikke. 2 Hva synes du? Bør jeg kjøpe mer? 3 -Er det noen på øya som ikke får? -Ja, én. 4 -Én? -Ja...deg. 5 Jeg er ikke på øya. Du er min øy. 6 Unnskyld! 7 Å, skitt. Vent.

Detaljer

BARNEOMBUDET. Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 09/00646-8 Frøydis Heyerdahl 759;O;BV 14.4.2011

BARNEOMBUDET. Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 09/00646-8 Frøydis Heyerdahl 759;O;BV 14.4.2011 BARNEOMBUDET Justis- og politidepartementet v/ statsråd Knut Storberget Postboks 8005 Dep 0030 OSLO Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 09/00646-8 Frøydis Heyerdahl 759;O;BV 14.4.2011 Brudd på

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Holdninger til. narkotikapolitikken

Holdninger til. narkotikapolitikken ningen om omsetningsreglene økt fra 1985 til 1990. Dette kan ha sammenheng med den store oppmerksomhet som ble den organiserte smuglingen til del i norsk presse høsten 1990 (oppgavene ble innhentet i desember

Detaljer

ADALHEIDUR OLDEIDE. - Det er vanskelig å forklare med ord hvordan det er å ikke kunne være med familien sin.

ADALHEIDUR OLDEIDE. - Det er vanskelig å forklare med ord hvordan det er å ikke kunne være med familien sin. Harald mener tallet på rømninger kunne vært mye lavere. - Hadde de lyttet bedre til meg, ville jeg nok ikke rømt, sier han.foto: Håvard Bjelland Harald (21) rømte fire ganger fra barnevernet I fjor ble

Detaljer

Rusmisbruk hos kollegaer. AKAN hovedkontakt Linn C. Wergeland Digranes

Rusmisbruk hos kollegaer. AKAN hovedkontakt Linn C. Wergeland Digranes Rusmisbruk hos kollegaer AKAN hovedkontakt Linn C. Wergeland Digranes 1 Hvem er jeg? Psykiatrisk sykepleier Seksjon IR (Illegale rusmidler)/ Forskning, Naltrekson studien AKAN hovedkontakt i 50% stilling

Detaljer

Halden videregående skole HANDLINGSPLAN MOT RUS

Halden videregående skole HANDLINGSPLAN MOT RUS HANDLINGSPLAN MOT RUS Sjekkliste ved mistanke om rus Politiet aksjonerer Eleven ber om hjelp Mistanke om oppbevaring og salg Forebyggende arbeid mot rus Eleven er ruset på skolen Andre bekymrer seg for

Detaljer

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening Større enn meg selv Per Arne Dahl Større enn meg selv Om å lete etter mening Per Arne Dahl: Større enn meg selv Schibsted Forlag, Oslo 2008 Elektronisk utgave 2013 Første versjon, 2013 Elektronisk tilrettelegging:

Detaljer

EIGENGRAU av Penelope Skinner

EIGENGRAU av Penelope Skinner EIGENGRAU av Penelope Skinner Scene for en mann og en kvinne. Manus ligger på NSKI sine sider, men kan også fåes kjøpt på www.adlibris.com Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet.

Detaljer

«Stiftelsen Nytt Liv».

«Stiftelsen Nytt Liv». «Stiftelsen Nytt Liv». Kjære «Nytt Liv» faddere og støttespillere! Nyhetsbrevet for September 2014 kom litt sent. Mye som skjer om dagen. Men her er altså en liten oppsummering av det som har skjedd i

Detaljer

NEI TAKK CANNABIS HASJ - MARIHUANA - HASJOLJE

NEI TAKK CANNABIS HASJ - MARIHUANA - HASJOLJE NEI TAKK CANNABIS HASJ - MARIHUANA - HASJOLJE HVA ER CANNABIS? Cannabis er det mest brukte narkotiske stoffet i Norge, og er på verdensbasis det mest utbredte ulovlige rusmidlet når det gjelder både dyrking

Detaljer

Ungdom og skadelige rusmiddelvaner

Ungdom og skadelige rusmiddelvaner Ungdom og skadelige rusmiddelvaner v/rita Rødseth Klinikk for rus- og avhengighetsmedisin Ungdomsliv i endring Dagens ungdom er mer skikkelige, lovlydige og skoletilpasset enn tidligere. Fylla er redusert,

Detaljer

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv?

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Om du kan ha kjæreste? Om du skal gifte deg? Når du skal gifte deg? Hvem du skal gifte deg med? Sara, 18 år Sara har en kjæreste som foreldrene

Detaljer

Et samfunn hvor alle skal fåf. tilrettelagt veien ut av rusrelaterte problemer

Et samfunn hvor alle skal fåf. tilrettelagt veien ut av rusrelaterte problemer Et samfunn hvor alle skal fåf tilrettelagt veien ut av rusrelaterte problemer RIO påvirker og utvikler prosessene som skal gi rusavhengige bedre tilbud Stiftet i 1996 Alle aktive medarbeidere er tidligere

Detaljer

KRÅD og kriminalitetsforebygging. Politirådsseminar 2. og 9. september 2014

KRÅD og kriminalitetsforebygging. Politirådsseminar 2. og 9. september 2014 KRÅD og kriminalitetsforebygging Politirådsseminar 2. og 9. september 2014 Takk for invitasjonen til denne konferansen. Anledningen til å møte nærmere 200 ordførere og politisjefer er viktig for KRÅD.

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i kapittel 16:

Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i kapittel 16: Preken 21. s i treenighet 18. oktober 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i kapittel 16: Det var en rik mann som kledde seg i purpur og fineste lin

Detaljer

1. mai Vår ende av båten

1. mai Vår ende av båten 1. mai Vår ende av båten En vitsetegning viser to menn som sitter i den bakre enden av en livbåt. Der sitter de rolig og gjør ingenting. De ser avslappet på en gruppe personer i den fremste delen av båten,

Detaljer

1. Sykdom og behandling

1. Sykdom og behandling Tittel: ISAK GRINDALEN Stikkord: CPAP APVS Kopi til: Fylkeslegen i Akershus Advokat Anders Flatabø Children's Hospital Boston's European Congenital Heart Surgeons Foundation Versjon: 01 Forfatter/dato

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Mormor og de åtte ungene i skogen

Anne-Cath. Vestly. Mormor og de åtte ungene i skogen Anne-Cath. Vestly Mormor og de åtte ungene i skogen Morten oppdager litt for mye, han Hvis du kommer gjennom skogen en gang litt ovenfor den store byen og får øye på et grått hus som ligger på et lite

Detaljer

Innspill til arbeidsprogramprosessen i Miljøpartiet De Grønne

Innspill til arbeidsprogramprosessen i Miljøpartiet De Grønne Innspill til arbeidsprogramprosessen i Miljøpartiet De Grønne Human rusmiddelpolitikk - vedtatt av landsstyret i Grønn Ungdom 26. mai 2012 Utredet av Pål Thygesen med bidrag fra Kristian Normand og Kristin

Detaljer

Noen kvinner er i dyp sorg. De kommer med øynene fylt med tårer til graven hvor deres Mester og Herre ligger.

Noen kvinner er i dyp sorg. De kommer med øynene fylt med tårer til graven hvor deres Mester og Herre ligger. Preken 1. Påskedag 2006 Tekst: Lukas 24,1-12 Antall ord: 2114 Han er oppstanden! Ved daggry den første dagen i uken kom kvinnene til graven og hadde med seg de velluktende oljene som de hadde laget i stand.

Detaljer

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden Om a leve med nedsatt horsel Forsiden Mangler forsidebildet Må ikke ha det. Snakker vi om på tlf. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble Innledning Moren Vi blir også kjent med Joakims mor

Detaljer

Kafé - førerhund nektet adgang

Kafé - førerhund nektet adgang Vår ref.: Dato: 11/602-10- ASI 16.02.2012 Kafé - førerhund nektet adgang Svaksynt mann diskriminert da han ikke fikk ha førerhunden liggende under bordet i restaurant En mann klagde til Likestillings-

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen.

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen. M I D L A N D S C H I L D R E N H O P E P R O J E C T Midlands-fadder Skap en bedre verden et barn av gangen Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? - 100% av ditt donerte beløp vil gå direkte

Detaljer

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman Scene for mann og kvinne. Manus ligger på NSKI sine hjemmesider. Dette er historien om foreldrene til Ingmar Bergman. Henrik er en fattig, nyutdannet prest som har forelsket

Detaljer

PÅ JOBB FOR ET TRYGT HEDMARK. Cannabis nettverk. Strategisk satsing. Lensmann Terje Krogstad HEDMARK POLITIDISTRIKT

PÅ JOBB FOR ET TRYGT HEDMARK. Cannabis nettverk. Strategisk satsing. Lensmann Terje Krogstad HEDMARK POLITIDISTRIKT PÅ JOBB FOR ET TRYGT HEDMARK Cannabis nettverk Strategisk satsing Lensmann Terje Krogstad HEDMARK POLITIDISTRIKT Plan- og rammeforutsetninger 2015 Foranledningen(22.7 komisjonen, Hareide komiteen, Sønderland

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

Bjørgvin fengsel Ungdomsenheten 17. april 2013, FMHO Administrativ samling. Bjørgvin fengsel Ungdomsenheten

Bjørgvin fengsel Ungdomsenheten 17. april 2013, FMHO Administrativ samling. Bjørgvin fengsel Ungdomsenheten 17. april 2013, FMHO Administrativ samling Forberedende utredninger St.meld. nr. 20 (2005-2006) om Alternative straffereaksjoner overfor unge lovbrytere St.meld. Nr. 37 (2007-2008) NOU 2008:15 Barn og

Detaljer

Jeg håpte på gevinst og overskudd, men var usikker på om overskuddet ville holde så lenge som 4 uker og til NM 1.aug.

Jeg håpte på gevinst og overskudd, men var usikker på om overskuddet ville holde så lenge som 4 uker og til NM 1.aug. Jeg hadde ingen forventning til NM Triathlon normaldistanse (1500 m svøm, 40 km sykling, 10 km løp), spesielt med tanke på opplevelsen jeg hadde under NM langdistanse i Haugesund for 4 uker siden der la

Detaljer

Øyvind Hammer. Hammerkoden. Du blir ikke lykkelig av å være best, men du er på ditt beste når du er lykkelig

Øyvind Hammer. Hammerkoden. Du blir ikke lykkelig av å være best, men du er på ditt beste når du er lykkelig Øyvind Hammer Hammerkoden Du blir ikke lykkelig av å være best, men du er på ditt beste når du er lykkelig Øyvind Hammer: Hammerkoden Du blir ikke lykkelig av å være best, men du er på ditt beste når du

Detaljer

Første tilbakemelding til ungdom som deltar i. undersøkelsen: TOPP-UNDERSØKELSEN: HVORDAN HAR 12-13 ÅRINGER DET I NORGE I DAG?

Første tilbakemelding til ungdom som deltar i. undersøkelsen: TOPP-UNDERSØKELSEN: HVORDAN HAR 12-13 ÅRINGER DET I NORGE I DAG? NOVEMBER 2005 Første tilbakemelding til ungdom som deltar i undersøkelsen: TOPP-UNDERSØKELSEN: HVORDAN HAR 12-13 ÅRINGER DET I NORGE I DAG? Hvordan har ungdom det i dag? Hva er typiske måter å reagere

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Oslo kommune Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester

Oslo kommune Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester Oslo kommune Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester B rådssak 1038.1/12 HØRINGSUTTALELSE - ALTERNATIVE REAKSJONER FOR MINDRE ALVORLIGE NARKOTIKALOVBRUDD Sammendrag: Regjeringen oppnevnte i desember

Detaljer

MELDING NR 6 2013 (Torsdag 31.oktober 2013)

MELDING NR 6 2013 (Torsdag 31.oktober 2013) 4.14-skvadronen MELDING NR 6 2013 (Torsdag 31.oktober 2013) Mot ny rekord i antall 4.14-fellelser Antallet behandlede 4.14-klager så langt i år oppe i 42. Av disse har 25 endt med fellelse eller kritikk,

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2008-02037-A, (sak nr. 2008/1184 og sak nr. 2008/1186), straffesaker, anker over dom, A (advokat John Christian Elden)

NORGES HØYESTERETT. HR-2008-02037-A, (sak nr. 2008/1184 og sak nr. 2008/1186), straffesaker, anker over dom, A (advokat John Christian Elden) NORGES HØYESTERETT Den 24. november 2008 avsa Høyesterett dom i HR-2008-02037-A, (sak nr. 2008/1184 og sak nr. 2008/1186), straffesaker, anker over dom, A B (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige

Detaljer

MORALSK RESSONERING: Karakteregenskaper:

MORALSK RESSONERING: Karakteregenskaper: MORALSK RESSONERING: Karakteregenskaper: Historie: Martin og Anders er gode kamerater. På flere fester har Martin drukket alkohol. Anders begynner å bli bekymret for kameraten. Dilemma: Skal Anders si

Detaljer

Rask statistikk Undersøkelse 79538 'Medlemsundersøkelse i Miljøpartiet De Grønne, 2012' Resultater. Undersøkelse 79538

Rask statistikk Undersøkelse 79538 'Medlemsundersøkelse i Miljøpartiet De Grønne, 2012' Resultater. Undersøkelse 79538 Resultater Undersøkelse 79538 Antall poster i denne spørringen: 804 Totalt antall poster i undersøkelsen: 804 Prosent av total: 100.00% Side 1 / 48 Side 2 / 48 Felt-sammendrag for AKTIV Er du aktivt medlem

Detaljer

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke.

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke. GUDSTJENESTE MED DÅP OG LYSVÅKEN 1. søndag i advent PREKEN Fjellhamar kirke 29. november 2015 Matteus 21,12 17 TO HUS På Lysvåken har vi hørt om to hus. Det første var der vi bor, og alt vi gjør der. Spise,

Detaljer

Glassveggen. Historien om en forbryter. Sammendrag, Glassveggen

Glassveggen. Historien om en forbryter. Sammendrag, Glassveggen Sammendrag, Glassveggen Webmaster ( 10.09.04 16:42 ) Ungdomsskole -> Norsk -> Bokreferat -> 10. klasse Målform: Bokmål Karakter: 6 Et sammendrag av boken "Glassveggen" av Paul Leer-Salvesen som er pensum

Detaljer

«Å avslutte LAR eller redusere dosen vesentlig? Jo visst er det mulig!»

«Å avslutte LAR eller redusere dosen vesentlig? Jo visst er det mulig!» «Å avslutte LAR eller redusere dosen vesentlig? Jo visst er det mulig!» Rapport fra intervjuer med pasienter i Tyrili som har avsluttet substitusjonsbehandlingen eller redusert medisindosen vesentlig.

Detaljer

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson Kristina Ohlsson Glassbarna Oversatt av Elisabeth Bjørnson Om forfatteren: Kristina Ohlsson (f. 1979) omtales som Sveriges nye barnebokforfatter, og sammenliknes med Maria Gripe. Glassbarna er hennes første

Detaljer

LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn

LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn Pressemelding mars LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn I den årlige europeiske referansestudien LoveGeist, gjennomført

Detaljer