Områdeløft i Region øst Del av Groruddalsatsinga

Transkript

1 Områdeløft i Region øst Del av Groruddalsatsinga Hovedmål med Groruddalsatsinga Bærekraftig byutvikling, synlig miljøopprustning, bedre livskvalitet og samlet sett bedre levekår Viktige satsingsområder Områdeløft, stedsutvikling, områdeplanlegging og byutvikling (HB), miljøvennlig transport, grønnstruktur, idrett, kulturmiljø og oppvekst, utdanning, levekår, kulturaktivitet og inkludering Mål for HBs aktivitet Styrke lokal stedsidentitet, effektive utbyggingsmønstre, gode lokalsentre og næringsområder, attraktive boområder med godt fungerende uteområder og god standard på boliger og bygninger 1

2 Hva sier evalueringene? Midtveisevaluering av Groruddalsatsinga NIBR/TØI 2011 Tiltak under HBs ansvarsområde er Aktiviteter og tilrettelegging i bomiljøene, uteområdene og sentrene Sosiale aktiviteter som opplæringstiltak og kompetanseheving Der tiltak ikke har fungert forklares det med utfordringer knyttet til samarbeidsrelasjoner med eksterne aktører og svak forankring i etatene Pekes på at delen av målsetting som er knyttet mot bolig ikke er prioritert 2

3 Følgeevaluering av Groruddalsatsinga Asplan Viak og Agenda Kaupang, 2010 Det er få prosjekter innenfor by- og områdeplanlegging, bør fokuseres på i fremtiden, krever godt samspill mellom stat og kommune samt mer involvering av privat næringsvirksomhet Nødvendig å styrke delene av satsinga som griper fatt i planlegging og strukturelle rammebetingelser, spesielt behov for å endre boligstruktur og boområder utover det som ligger i områdeløft 3

4 Følgeevaluering av Områdeløft i Groruddalsatsinga Econ/Proba samfunnsanalyse Finner utfordringer knyttet til forankring; samarbeid med kommunale etater, lokale politikere og innvandrerbefolkningen At HB har inngått avtaler med bydeler svakker forankringen sentralt Bærekraft kan styrkes ved at flere får eierskap 4

5 Evaluering av Husbankens innsats i Groruddalen Asplan Viak og Agenda Kaupang, 2011 Finner indikasjoner på at målene er nådd, men Utfordringer knyttet til levekår og miljø endres lite gjennom områdeløft, bomiljøtilskudd eller attraktive møteplasser. Områdeløft bør suppleres med mer grunnleggende innsats for å endre boligstruktur Bør strategiene fordre mer innsats fra kommunen sentralt? Finner at områdeløftmidlene til en viss grad kompenserer for tidligere kommunal forsømmelse 5

6 Storbyprosjektet UIO/HiOA Kanskje ikke så rart, da, at det er først og fremst fysiske effekter, og ikke levekårsforbedringer, Groruddalssatsingen så langt kan vise til. En skribent mer konspiratorisk enn meg kunne også finne på å spørre om ikke slike relativt beskjedne satsinger er symbolpolitikk. Heller enn å gjøre noe som monner, strør en rundt seg med nye lamper, parker og en dose kultur. Ja, hvorfor legge ned Aker sykehus? Hva med dalens infrastrukturelle problemer, Godsterminalen og pukkverk? Og hva med den stadige fortettingen? Og hvorfor flytter man den eneste «østkantinstitusjonen» (Sogn videregående skole) fra vestkanten til østkanten? Groruddalen er et fint område å bo i, men til tross for satsingen, er dalens borgere fortsatt ressursmessig forfordelt. Bengt Andersen, 12/ ( 6

7 Kan sosial kapital «bygges inn i boligområder og dermed forbedre innbyggernes opplevde og mentale helse? Møteplasser understøtter sosial interaksjon Attraktive grønt- og interaksjonsområder gir avkobling og minsker stress Økt trygghet gir bedret tillit mellom mennesker Bedret rykte for et område gir følelse av status og styker «vi-følelsen» Inkluderende miljøer skaper balanse mellom sammanbindende og overbyggende sosial kapital Rapport utviklet for Malmøkommisjonen, litteraturgjennomgang 22. nov

8 Alnaprosjektet UIO 2012 Hvordan søker man å skape «limet» som holder samfunnet sammen? Groruddalen som hypermangfoldig samfunn; for at mennesker med så ulik kulturbakgrunn som vi ser i Groruddalen skal bo godt sammen kreves noe annet enn i områder hvor befolkningen har forholdsvis lik kulturell bakgrunn Sosial kapital og sosial sammenhengskraft 8

9 Evaluering i Danmark Boligsociale indsatser og huslejestøtte. Kortlegning og programevaluering av landsbyggefondens pulje Prosjekter som igangsettes må inngå i kommunens samlede planlegging Langsiktig planlegging for å skape fysisk, sosial og økonomisk oppretting av boligområde viktig. På en rekke områder som f.eks omdømme, nettverk, trygghet og tilknytning til boligområder kan områdebaserte innsatser løse de problemer der måtte være i et boligområde, men på rekke andre områder som f.eks beboersammensetning og utleiesituasjon kan den områdebaserte innsats ikke stå alene. En sentral boligpolitisk målsetning er å øke den sosiale sammenhengskraft i utsatte boligområder og herigjennom minske risikoen for ghettoisering i den almenne boligsektor 9

10 Evaluering i Sverige Socialt hållbar stadsutvikling- en kunnskapsoversikt Boverket 2010 Den rumsliga uppdelningen mellan olika funktioner i staden och bristen på samband mellan vissa socioekonomiskt svaga bostadsområden och staden i övrigt uppfattas i dag som grundläggande hinder för socialt hållbar stadsutveckling. Dessa fysiska förutsättningar bidrar till att fördjupa boendesegregationen och motverkar integration mellan olika grupper i samhället. Helhetssyn; se områdefornyelse som del av den overgripende stedsutviklingen, kombinere fysiske og sosiale tiltak Oppnå variasjon i boformer Lenke sammen ulike deler av byen med offentlig transport Skape forutsetninger for posituv identifisering med eget boligområde All områdefornyelse må utgå fra beboerne og gjennomføres i samarbeid med berørte aktører 10

11 Kilder Ruud, Marit Ekne, Jørn Holm-Hansen, Vibeke Nenseth og Andres Tønnesen (2011) Midtveisevaluering av Groruddalsatsinga, NIBR/TØI Følgeevaluering av Groruddalsatsingen, Asplan Viak og Agenda Kaupang, 2010 Følgeevaluering av Områdeløft i Groruddalsatsinga, Econ/Proba samfunnsanalyse Evaluering av Husbankens innsats i Groruddalen, Asplan Viak og Agenda Kaupang, 2011 Alghasi, Sharam, Elisabeth Eide og Thomas Hylland Eriksen (2012) Den globale drabantbyen. Groruddalen og det nye Norge. Oslo, Cappelen Damm Akademisk Christensen, Gunvor, Maria Falk Mikkelsen, Katrine Buchholt Pedersen, Anna Amilon (2010) Boligsociale indsatser og huslejestøtte. Kortlegning og programevaluering av landsbyggefondens pulje. København, SFI-rapport 10:15 Emmelin, Maria og Malin Eriksson (2012) Kan sosial kapital bygges inn i våre boligområder og dermed bedre innbyggernes opplevde og mentale helse? Et diskusjonsgrunnlag gjennomført for Kommisjonen for et sosialt bærekraftig Malmø. Socialt hållbar stadsutvikling- en kunnskapsoversikt. Boverket (2010), Sverige, Regjeringsoppdrag 11