En riktig god påske til alle våre lesere

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "En riktig god påske til alle våre lesere"

Transkript

1 Nummer :37 Side 1 FAGBLAD FOR NORSK AUDIOGRAFFORBUND NR En riktig god påske til alle våre lesere Slik har vi det; Diploma viser sitt sanne jeg Tunghørte studenter og mestring Deilig å være norsk audiograf i Danmark! Illustrasjon: Pitris/Shutterstock

2 Nummer :38 Side 2 Medlemsblad for Norsk Audiografforbund tilsluttet Delta Redaktør: Gøril Lindberg Arbeidssted: Universitetssykehuset i Tromsø Tlf. arbeid: Mobil: E-Post: Økonomiansvarlig: Vår Silje Mandal Arbeidssted: Høgskolen i Sør-Trøndelag Tlf. arbeid: Mobil: E-Post: Annonseansvarlig: Maren Julie Havik Arbeidssted: ØNH-Bogstadveien Tlf. arbeid: Mobil: E-Post: Redaksjonsmedarbeidere: Anita Berre Arbeidssted: GN ReSound Tlf. arbeid: Mobil: E-Post: Leder Kjære leser Her får dere et rykende ferskt fagblad som vi håper dere vil kose dere med i påsken. I tidligere utgaver har vi presentert audiografer som jobber i andre land og i dette nummeret kan dere lese om livet som audiograf i vårt naboland Danmark. Siri Bergseth har skrevet en hovedfagsoppgave om hørselshemmede er tilfredse etter første konsultasjon som hun presenterer i denne utgaven av Audiografen. I tillegg har Anne Marie Kjeka ved Høgskolen i Sør-Trøndelag skrevet om tunghørte studenter og mestring. kurs i Sandefjord og i år er det valg av nye medlemmer både til styret og redaksjonen. En del av dere vil nok få forespørsel fra valgkomiteen om dere kunne tenkte dere å stille til valg og jeg vil oppfordre dere til å bli med. Ta kontakt med valgkomiteen om dere selv ønsker å bli med eller om dere vet noen som burde bli med. Å være med i redaksjonen eller styret er både lærerikt, engasjerende og gøy. Jeg vil og oppfordre dere til å komme med bidrag til fagbladet vårt. Sitter du og lurer på om du har en sak som er interessant for andre å høre om så ta gjerne kontakt med oss. Vi ønsker både store og små bidrag om spennende ting som foregår rundt i Norge. Ønsker alle våre lesere en fin påske! Audiografens postadresse: Audiografen v/ Gøril Merete Lindberg Edderdunv Tromsø I september arrangerer Norsk Audiografforbund landsmøte med Deadline for materiell: 2 / / / ISSN Annonsepriser: Avtale 1 : 4 X 1/2 sider: kr ,- Avtale 2 : 4 X 1/1 sider: kr ,- 1/1 side enkeltannonse: kr. 7000,- 1/2 side enkeltannonse: kr. 5000,- Stillingsannonser: 1/4 sider: kr. 1000,- 1/2 sider: kr. 2000,- Stillingsannonser blir automatisk lagt ut på nettet når bladet er trykt! Ekstrakostnader ved mangelfullt materiale tas opp med trykkeriet, og trykkeriet sender egen faktura på dette. Abonnements pris: Kr. 300,- pr år Innhold STYRET INFORMERER 5-7 BOKHJØRNET 9 APD KONFERANSE I TRONDHEIM 11 LIVET SOM AUDIOGRAF I DANMARK 13 TIL ALLE AUDIOGRAFER OG HØREAPPARATFIRMAER! 15 ER HØRSELSHEMMEDE TILFREDSE ETTER FØRSTE KONSULTASJON HOS AUDIOGRAF HELSEMESSEN REGIONSKONTAKTORDNINGEN I NAF 21 TUNGHØRTE STUDENTER MESTRING SLIK HAR VI DET - 27 DELTA NYTT UMASKERT 31 STØY, -EN NØDVENDIGHET? 33 3

3 Nummer :38 Side 4 NAF Leder Monica Rolandsen UNN, Harstad Skarveien Harstad Tlf. arbeid: Mobil: E-post: Styret informerer Nestleder Ingrid Nordal Kristoffersen ØNH Spes. Arne Skeie Mobil: E-post: Sekretær Åshild Monsvik Stavanger Universitetssykehus Mobil: E-post: Kasserer Bjørn Roar Valvik Medisan AS Mobiltelefon: E-post: Styremedlem 1 Tonje Dybsland Oticon AS Mobil: E-post: Styremedlem 2 Silje Brudvik Haukeland Universitetssykehus Mobil: E-post: 1. Varamedlem Maj Brit Høvik Medisan AS E-post: 2. Varamedlem Renate Berg Stavanger Universitetssykehus E-post: 3. Varamedlem Tone Landfastøien Rikshospitalet HF E-post: 4. Varamedlem Lars Petter Meek Sykehuset Telemark HF E-post: Regionskontakter: Sør: Øst: Midt: Vest: Nord: Nytt år og nye utfordringer Norsk Audiografforbunds styre har hatt en hektisk start på det nye året, som de fleste antagelig har fått med seg. NAV sine tiltak har ikke gått ubemerket hen i vårt miljø. Ikke har de bare innskjerpet egne regler (om enn noe gammelt regelverk) i forhold til avtalespesialistene, men både offentlig og privat sektor har fått klar beskjed om at refusjoner kun utbetales ved legekonsultasjoner. Dette medfører et enormt inntektstap for høresentralene og hos avtalespesialister, eller vi får svært lange ventelister og legene vil måtte behandle ca pasienter per dag. Fra å være en inntektsgivende avdeling blir vi nå en utgiftspost for sykehusene. Dette vil etter all sannsynlighet medføre at hørsels-omsorgen går i motsatt retning enn det både NAF vil og det oppdragsbrevet fra HOD og AID i 2006 også sier. Alle prognoser og statistikker viser at det vil bli svært mange hørselshemmede å ivareta i årene som kommer, og for å møte etterspørselen må det utdannes flere audiografer og det må opprettes flere stillinger. Hvordan myndighetene har tenkt å løse dette vites ikke i skrivende stund, men slik det nå ser ut, kan vi vel se langt etter at det opprettes flere stillinger i offentlig sektor. I disse dager kommer AVdir og SHdir med sin tilleggsrapport til den opprinnelige rapporten Å høre og bli hørt. Denne tilleggsrapporten er nå på høringsrunde i arbeidsgruppen, og deretter skal AVdir og SHdir ferdigstille rapporten og den overleveres Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Helse - og omsorgsdepartementet. Videre vet vi ikke mye, men vi formoder at disse to departement sender rapporten i sin helhet ut på høring. På vår hjemmeside vil dere finne NAFs redegjørelse for det som vi nå gjør. Vi ber dere besøke denne siden jevnlig, da dette er forumet vi kommer til å bruke for å holde dere oppdatert om sakens utvikling. Landsmøte med fagkurs-08 Faglig og praktisk komité er godt i gang med sitt arbeid, og vi tror både det faglige og rammen rundt skal bli bra også denne gangen. Vi håper selvfølgelig at det skal bli like stor deltagelse denne gangen som sist. Dette er den gangen i året vi som profesjon møtes og utveksler erfaringer, og mimrer med gamle kjente om de gamle og gode dager. Selve Landsmøtet blir gjennomført omtrent som tidligere. I forhold til dette er det en god del valg som skal gjøres, og vi håper at valgkomiteen mottar mange henvendelser og forslag til kandidater til de ulike vervene. Noen fortsetter, mens andre nå takker av. Derfor trenger vi nye krefter inn i styret og de andre vervene. Ikke vær redd for å ta skrittet, det er både morsomt, lærerikt og interessant. Lønnsoppgjøret Vi står overfor et nytt lønnsoppgjør, noe som de fleste ganske sikkert Forts. s.7 5

4 Nummer :38 Side 6 Fra s.5 har fått med seg i nyhetene de siste ukene. Det er mye snakk om AFP i dette lønnsoppgjøret, og hvordan det vil slå ut i selve oppgjøret, vites ikke i skrivende stund. Vi har jo ved de to siste tariffoppgjørene fått jevnet lønnsforskjellene i offentlig sektor, slik at alle audiografer skal være innplassert i rett gruppe. Forhandlingene har startet og Delta er allerede i gang med å stille krav til bl.a Spekter(tidligere NAVO). Vi håper at vi får en lønnsvekst også denne gangen. NAF mener at høgskolegruppene må prioriteres i årets tariffoppgjør, og dette har vi meldt ifra til Delta om på ledersamlinger og lignende. Det har ved de tre siste tarifforhandlingene vært fokus på lavtlønnete grupper, nå mener vi og andre organisasjoner at de med høgskoleutdannelse må prioriteres. Da er det bare å vente og se om det blir mer penger og rutte med i årene som kommer, eller om renta og avgiftene kommer og spiser det opp like fort Med dette ønsker styret alle våre lesere en riktig god påske! 7

5 Nummer :38 Side 8 Bokhjørnet Døv identitet i endring Lokale liv globale bevegelser Forfatter: Jan-Kåre Breivik Utgivelse: Universitetsforlaget, 2007, 236s. ISBN: Denne boka tar for seg hva det vil si å være døv i dag, hvilke utfordringer døve står overfor og hvilke krefter de til daglig må kjempe mot. Boka tar utgangspunkt i livshistoriske beretninger fra ti norske døve, samt forfatterens feltarbeid fra ulike transnasjonale møtesteder. Kap. 1. Døv identitet i endring (22s) Her skriver forfatteren om fenomenet fonosentrisme, noe som handler om naturliggjorte antagelser om de andre, som er basert på egen antatt fortreffelighet. Han snakker om døv eksklusivitet og den døve fortellertradisjonen. Asbjørns historie kommer her, med mobbing og selvmordsforsøk. Vi får også innblikk i forskningsprosessen som denne boka er basert på. Kap. 2. Å være, å bli, å lengte (17s) Historien om Hilde kommer i dette kapitlet. Født døv med hørende foreldre og med store kommunikasjonsvansker. Videre får vi innblikk i Anitas liv, døv/tunghørt, adoptert fra Colombia og med døve adoptivforeldre. Kap.3. Grenselandserfaringer (31s) Trygve døvblitt og døv blir presentert her. Far og annen slekt er døv, og Trygve har hatt et ambivalent forhold til sin identitet. Han gikk på Briskeby skole, (mer oralt enn tegnspråk) i stedet for Sandaker (tegnspråklig), som ofte var førstevalget for døve. En annen som omhandles her er Ragnhild mellom hørende og døv. Hun har hatt progredierende hørselstap, og fikk problemer i 8-9-årsalderen. Håkon deltidsdøv er den neste forfatteren skriver om. Han vokste opp som hørende og gikk på vanlig skole. Han mistet hørselen etter en hjernehinnebetennelse, med synes at CI er uaktuelt for ham. Kap.4. Hjemløs sjel (24s) Nå er vi kommet til Klaras kaotiske livshistorie, født døv og utsatt for omsorgssvikt og overgrep. Hun ble ikke eksponert for tegnspråk før i 17-årsalderen. Hun føler seg ikke helt hjemme verken i døves, tunghørtes eller hørendes verden. Internett har åpnet en ny verden for henne. Kap.5. Lokale liv, globale forbindelser (36s) Først i dette kapitlet får vi et møte med Albertine. Døvheten ble oppdaget i 2-årsalderen, og familien flyttet til Oslo for at hun skulle få et sosialt liv sammen med andre døve. Hun ble tidlig aktiv i døvemiljøet, og reiste til USA som utvekslingsstudent da hun var 15 år. Dette oppholdet ble fantastisk for henne, hun ble mer selvbevisst og flink i språk. Sally er den andre personen vi møter her. Hun bruker tegnspråk og hadde en klar døv identitet i hele oppveksten. Hun tok lærerutdannelse som den eneste døve, og der følte hun seg utestengt fra det sosiale livet. Hun hadde stor reiselyst, besøkte mange land og giftet seg med en utlending og bosatte seg i hans land. Etter fire år i utlendighet, flyttet de tilbake på grunn av det lille døvemiljøet som var der. Hun har både døve og hørende barn. Kap.6. Etnisk orientering (36s) Bill ble født i Oslo, døv og med en døv søster. Han har dårlig erfaring med døveskole fordi lærerne var for dårlig i tegnspråk. Hadde generelt dårlig erfaring med skole før han kom inn på Ål, og dette året ble et positivt vendepunkt for ham. Han tok universitetsutdanning i Trondheim etter et år som lærer på Ål. Han er svært opptatt av en sterk døveidentitet basert på tegnspråk. Han fremhever også hvor viktig det er å skille mellom tunghørt, døv og døvblitt. Lisa er den andre som bli omtalt her. Hun er døv med hørende foreldre, og har gradvis fått en sterk døv identifikasjon. Hun reiste til USA for å studere, og ble der i 6 år. Vel hjemme opplevde hun et sammenbrudd som et resultat av en kollisjon mellom sin identitet og filosofien hos sin arbeidsgiver Døves Video. Etter dette ble hun arbeidsufør. Kap.7. Kollektive utfordringer (22s) I dette kapitlet diskuterer forfatteren identitetspolitikk og sammenlikner med andre bevegelser som homse- og lesbebevegelsen, ettersom vi her kan se både interessante paralleller og vesentlige forskjeller. Kap.8 Epilog fra Ål til Montreal (35s) Her skriver forfatteren ulike beretninger om sin deltakelse på kongresser og andre døvearrangementer rundt omkring i verden. Han forteller om møter med forskjellige mennesker under Deafolympics og Deaf Way, og gir oss beretninger om livet som døv i bl.a. Chile, Paris, India og Australia. Berit W Fjelle 9

6 Nummer :38 Side 10 APD konferanse i Trondheim 13. og 14. oktober Møller kompetansesenter og St. Olavs Hospital vil arrangere en landsdekkende konferanse om Auditory Prosessing Disorder 13. og 14. oktober Vi har fått kapasiteter fra USA, Gail D. Chermak og Frank E. Musiek. Innholdet i konferansen vil bl. a. være APD, komorbitet med ADHD, spesifikke lærevansker, lese og skrivevansker etc., diagnostikk, differensialdiagnostikk, behandling mm. Konferansen er aktuell for audiografer, audiopedagoger, logopeder, ØNH-leger, nevropsykologer/psykologer, ansatte i Statped, PPT, NAV Hjelpemiddelsentralen, barnehage/skole mm. Påmeldingsfrist er 1. juni Nærmere informasjon om konferansen blir lagt ut på Statped, Møller kompetansesenter og St. Olavs Hospital ØNH/høresentralen sin hjemmeside. Enheter/Ore-nese-halse-og-kjeve/Enheter/H-sentralen/ I tillegg vil invitasjon bli sendt ut til aktuelle instanser. Om foredragsholderne Frank E.. Musiek short biography Frank E.. Musiek,is Professor and Director of Auditory Research, Dept. of Communications Sciences and Professor of Otolaryngology, School of Medicine, University of Connecticut. He has published over 160 articles and book chapters in the areas of auditory evoked potentials, central auditory disorders and auditory neuroanatomy. He has authored or edited the following books: 1. Musiek, F.E. & Rintelmann, W.F. (1999). Contemporary Perspectives on Hearing Assessment. Boston, MA: Allyn & Bacon. 2. Sahley, T., Nodar, R. & Musiek, F. (1997). Efferent Auditory System: Structure and Function. San Diego, CA: Singular Publishing Group. 3. Chermak, G. & Musiek, F. (1997). Central Auditory Processing Disorders: New Perspectives. San Diego, CA: Singular Publishing Group. 4. Musiek, F.E., Baran, J. & Pinheiro, M. (1994). Neuroaudiology: Case Studies. San Diego, CA: Singular Publishing Group. 5. Pinheiro, M.L. & Musiek, F.E. (1985). Assessment of Central Auditory Dysfunction: Foundations and Clinical Correlates. Baltimore, MD: Williams and Wilkins. 6. Musiek, F. and Baran, J. (2007) The Auditory System: Anatomy, Physiology and Clinical Correlates, Allyn & Bacon, Boston 7. Musiek, F. & Chermak, G. (2007). Handbook of Central Auditory Processing Disorders: Vol. 1: Auditory Neuroscience and Diagnosis. San Diego, CA. Plural Publishing. 8. Chermak, G. & Musiek, F. (2007). Handbook of Central Auditory Processing Disorders: Vol. 2: Comprehensive Intervention. San Diego, CA. Plural Publishing. Gail D. Chermak short biography libarts.wsu.edu/speechhearing/speech-hrg.spokane.wsu.edu/ Dr. Gail D. Chermak is an internationally recognized authority on (central) auditory processing disorder ([C]APD). She has published extensively and lectured widely on differential diagnosis and treatment of (C)APD. Her co-authored articles and letters to the editor on (C)APD and attention deficit hyperactivity disorder were named by her peers as among the best in diagnostic audiology in six of the last nine consecutive years. Her two-volume Handbook of (Central) Auditory Processing Disorder, edited with Frank Musiek and published in 2007, is considered the definitive text on (C)APD. Dr. Chermak is professor of audiology and chair of the Department of Speech and Hearing Sciences at Washington State University. She held the Washington State University College of Liberal Arts Edward R. Meyer Distinguished Professorship in and she received the College s Distinguished Faculty Award in She holds the Certificate of Clinical Competence in Audiology, and she is a fellow of the American Academy of Audiology (AAA) and the American Speech-Language-Hearing Association (ASHA). She is included in several major American and international biographical listings. Funded by the Kellogg Foundation, the World Institute on Disability, and the Fulbright American Republics Research Program, she has traveled extensively, consulting with public and private agencies in the area of rehabilitation service delivery. She has chaired and served on a number of national professional committees and task forces, including the 2005 ASHA Work Group on Central Auditory Processing Disorder ([C]APD), which authored a technical report and position statement. She is an assistant editor for the Journal of the American Academy of Audiology and she serves as editorial consultant for several other professional and scientific journals. 11

7 Nummer :38 Side 12 Livet som audiograf i Danmark! Av Hilde Christin Wangen For de som ikke kjenner meg så heter jeg Hilde Christin Wangen og var avgangselev ved Program for Audiografutdanning våren Da jeg gikk inn i siste halvåret på skolen i 2006 var ikke bekymringene kun bacheloroppgaven, men også mangel på arbeid i Norge. Etter å ha forhørt meg litt med høreapparatleverandørene i Norge (Audiotronics), fikk jeg kjennskap til den store mangelen på audiografer i Danmark. Jeg gikk i tenkeboksen og etter mye om og men bestemte jeg meg for å gripe sjansen nå mens jeg hadde den. Jeg pakket mine ting og forlot Trondheim med kurs for Århus, hvor jeg siden har arbeidet på audiologisk afdeling ved Århus Universitets Sygehus. Der har jeg etter hvert som tiden har gått funnet meg godt til rette og trives aldeles utmerket. Jeg får stadig nye arbeidsoppgaver, noe som gjør min arbeidshverdag rimelig variert. Jeg er på ØNH-ambulatoriet, hvor man foretar høreprøver før og etter div. operasjoner, diagnostisering av plutselige høretap osv. Ellers har jeg alminnelige høreprøver, tilpasninger og også blitt en del av barneteamet som både dreier seg om høreprøver og tilpassning av høreapparat på de små. Nå skal jeg i gang med BRA og ASSR, noe som jeg virkelig ser fram til. Rent praktiske forskjeller mellom Norge og Danmark er blant annet at diskriminasjonstesten er annerledes, minner nok mer om den svenske for de som kjenner til den. Det måles alltid stapediusreflekser på alle som ikke har vært operert i ørene dersom det kan la seg gjøre. Frittfeltsmålinger brukes en del både før og etter HA-tilpassing sammen med Hagerman-setninger. I Danmark har det frem til nå vært sånn at man er berettiget til nye høreapparater hvert fjerde år. Nytt fra 1. januar 2008 er at man skal søke kommunen om nye apparater, så hvor ofte mman kan få skifte ut apparatene kommer nå an på hvilken kommune du bor. Som i Norge skal alle barn diagnostiseres og HA-behandles på sykehus. Dren og små inngrep på mandler osv tar egen ørelege seg av. I Norge kan pasientene selv risikere å måtte betale litt for å få et av de beste apparatene, mens her er det kun dersom man går privat at man selv skal betale noe. Alle konsultasjoner ved sykehuset er gratis og det samme er høreapparatehandlingen. Det er derfor audiografen i samråd med pasienten som bestemmer hvilken type apparater pasienten har behov for. Helt til sist er det legen som har siste ordet. Dersom de er uenig i vår ordinasjon (særdeles sjelden) er det i deres rett å gjøre om på ordinasjonen. Avdelingen jeg arbeider på er blant de største i landet. Den består av åtte audiografer, tre leger, fem audiologiassistent-elever som vi lærer opp, fire ototeknikere til avtrykk og ørepropp-støpning, teknikere til å reparere småfeil på apparater, CI-koordinator og CI-audiologist(fra USA), samt screeningskoordinator, ingeniører og sekretærer. Ved siden av en spennende arbeidshverdag får man også mulighet til å delta på forskjellige kurs. Jeg har selv vært på EUHA i Frankfurt, AAA i Denver sist år og diverse kurs arrangert innenfor DK. Ikke bare lærer man nye ting, ser nye ting, men man lærer også de danske audiografene bedre å kjenne. Forskjellig utstyr Meg på kontoret Når det gjelder arbeidsmuligheter her i DK så skriker de etter audiografer med tanke på de eviglange ventelister og at de aller fleste avdelinger er underbemannet. Det kommer regelmessig stillingsannonser i posten. Enkelte sykehus vet jeg for øvrig at tilbyr danskkurs på arbeidet dersom noen ønsker det. Dersom man skal sammenligne utdannelsen her nede mot den vi får ved Hist så er den en smule annerledes. Her er det sånn at man er ansatt ved en avdeling og det er man i to år. I løpet av de to årene er man ca 15 uker på skolen hvor de har teori-undervisning. Resten er de på avdelingen i praksis med pasienter og egne spor de skal følge. Det er også en Bachelorgrad her, men det første kullet går ut nå med kun 4 elever. Blir spennende å se utviklingen og om de beslutter seg for å legge ned den 2-årige og gå over til den på 3 år. En masterutdannelse er for øvrig snart tilgjengelig i Odense. Det skal ikke feies vekk at det var rimelig hardt de første månedene. Ikke bare skulle man i gang med å sette teori ut i praksis, man skulle forstå dansk og ikke minst gjøre seg forstått. Etter en stund legger man vekk dialekten og lærer seg enkelte ord og uttrykk som gjør hverdagen betraktelig enklere og nå er det heldigvis langt i mellom at det går fullstendig galt med pasienter som ikke kan forstå norsk. Det danske folk er utrolig vennlige, så dersom man vil integrere seg så er muligheten absolutt til stede. Jeg trives virkelig i Århus takket være en spennende og utfordrende arbeidshverdag i tillegg til at jeg har noen fantastiske kollegaer og nye venner. Angrer ikke et sekund på at jeg grep muligheten på til å arbeide her nede. Det er som de sier: Deilig å være norsk i Danmark. Dersom noen ønsker mer informasjon angående det å arbeide her er de velkomne til å kontakte meg på: 12 13

8 Nummer :38 Side 14 Til alle audiografer og høreapparatfirmaer! VALG AV HØREAPPARAT! Hva tenker vi når vi tar et høreapparat og setter på et barn. Velger vi ut ifra størrelse/form eller farge? Er styrken viktigst? Feedbackløsning i apparatet eller støybehandling? FM/telespole, integrert eller ikke? Er det viktigere med integrert ML enn at det er bra forsterkning i høreapparatet? Med et moderat hørseltap kan vi bruke mesteparten av høreapparatene som finnes på markedet i dag, justeringsmulighetene er store og signalbehandlingen er god. Men er det bra nok når vi skal tilpasse høreapparater på barn??? UTFORDRING TIL FIRMAENE! Hvor er den gode, gamle M-T-O- bryteren? Eller en annen bedre løsning (display, lys i forskjellige farger for forskjellige programmer eller liknende)? For små barn, skolebarn, utviklingshemmede osv er det som oftest personene rundt barnet som må styre bruken av høreapparatet. Når ikke de har mulighet å se hvilket program som er i bruk, hvem kan hjelpe dem da? For eksempel på skolen: Læreren ber eleven å sette over til FM. Hvordan vet læreren at dette blir riktig gjort? De kan ikke sjekke gjennom å ta ut apparatet og lytte på dem etter hvert friminutt! Det samme gjelder foreldre, de misterkontrollen på hva som er i bruk til en hver tid. Vi kan ikke få tilbakemelding på hvilket program som fungerer best, når de ikke vet hva som er i bruk til enhver tid Noe må gjøres og det raskt. Nå vil hele Norge gå i gang med tilpassing på små barn under 1 år og vi må ha valgmuligheter! Så vi ønsker mer fokus på høreapparater, spesielt tilpasset barns behov. Det er ikke godt nok med et teknisk avansert høreapparat, når ikke det kan brukes i praksis. Vanntette? Mykere kasse til babyer som ligger ned mye? Batterisikring? Låsbar VK? Festeanordninger? Dere kan sikkert få mye input her, hvis dere spør audiografer om tips HVORDAN VET VI AT FM FUNGERER LIKE GODT SOM HØREAPPARATET? I Arendal har vi målt styrken på en del høreapparater som vært brukt til barn, bl a Triano S, Syncro BTE, Savia og Metrix 70, med IG. Når vi kopler til FM-delen (både i FM og FM/M-programmene) har styrken variert en god del. Opp til db i forskjell på det verste. Spesielt bassen har økt og i noen apparater får vi mindre diskant. Dette har vi ingen kontroll på når vi tilpasser apparater. Dette er en veldig uformell test vi har gjort, jeg er klar over det. Men variasjonene er reelle!!! Tenk litt på det Ønsker gjerne å høre fra dere ute i feltet om spesielle løsninger som dere har fått til. DET ER VI AUDIOGRAFER SOM SKAL FINNE DEN BESTE LØSNINGEN FOR DET HØRSELSHEMMEDE BARNET, MEN SOM DET SER UT PÅ RTV-LISTEN NÅ, ER DET IKKE NOK MED VALGMULIGHETER FOR Å GJØRE DETTE. VI HÅPER PÅ TILBAKEMELDING FRA FIRMAENE OM HVA SOM BLIR GJORT I FREMTIDEN PÅ DETTE OMRÅDET! Hilsen Barneteamet i Aust og Vest Agder ved Camilla Cornebo 14 15

9 Nummer :38 Side 16 Er hørselshemmede tilfredse etter første konsultasjon hos audiograf Av Siri Merete Bergseth Min hovedfagsoppgave ble til på grunn av mitt engasjement i forhold til mitt fag, audiologien. Jeg har blitt mer og mer interessert i hvordan vi imøtekommer brukerne og i hvilken grad vi hjelper brukeren i rehabiliteringsprosessen slik at de kan fungere i samfunnet på tross av sin hørselshemming. Dette har motivert meg til å skrive denne hovedfagsoppgaven. Jeg tror at vi som audiografer kan hente mye kunnskap gjennom tilbakemelding fra brukerne. Slike tilbakemeldinger gir oss viktig informasjon om hvordan vi oppfattes som audiografer. Det at vi til stadighet evaluerer vår yrkesutøvelse mener jeg bidrar til at vi kan gjøre en enda bedre jobb overfor brukerne. Formålet med undersøkelsen er å avdekke om brukerne er tilfreds med første gangs konsultasjon hos audiograf. Brukernes evaluering av det første møtet hos audiografen, kan gi audiografene informasjon om hva de kan bli bedre på. Siri Merete Bergseth For områdene konsultasjonsutkomme og følelser etter besøket var svarfordelingen mer normalfordelt. 100 % var tilfreds med samtaleutbytte, og bare 12 % opplevde samtalebarrierer. 87 % hadde positive følelser etter besøket. Noe interessant var det at hele 59 % var ikke/lite tilfreds med konsultasjonsutkomme, altså det de satt igjen med etter konsultasjonen. Konklusjon Formålet med denne oppgaven var å avdekke om brukerne er tilfreds med første gangs konsultasjon hos audiograf. Brukernes evaluering av det første møtet med audiografen, kan gi audiografene informasjon om hva de kan bli bedre på. Ut fra dataene konkluderer jeg med at den overveiende positive trenden i materialet kan indikere at brukerne blir godt ivaretatt hos audiografen og at audiografen har gode kommunikasjonskunnskaper. Det står i så fall i stor kontrast med misnøyen som er uttrykt fra brukerne gjennom brukerorganisasjonen (HLF, 2006) og til rapporten fra Helse- og Sosialdepartementet (2002). Den store andelen ikke/lite tilfredse brukere i forhold til konsultasjonsutkomme kan tolkes dit hen at det her ligger et område for forbedring hos audiografene. Hovedvekten av informantene hadde en positiv følelse etter konsultasjonen. Som audiografer kan vi ikke bare se på hørselstapet isolert sett, men hele livssituasjonen den hørselshemmede er i. Det kan være avgjørende at audiografene er oppmerksom på hvor i rehabiliteringsprosessen brukeren er. I hvilken grad audiografene er oppmerksom på dette i dagens praksis har jeg ikke grunnlag for å si noe om, men mye kan likevel oppnås ved skolering i å ivareta andre aspekter enn kun tilpasning av hørselstekniske hjelpemidler. Mye informasjon skal formidles under den første konsultasjonen og det kan være at informasjonen bør siles mer i forhold til hvor mottagelig brukeren er for rehabilitering og hvor i rehabiliteringsprosessen han er. Innfridde forventninger er vist å henge sammen med positive opplevelser av konsultasjonen. Det er ikke alltid enkelt å imøtekomme brukernes forventninger da de kan være urealistisk høye. Det viser imidlertid hvor viktig det at brukeren får forklart hva han kan forvente sett i forhold til hørselstester, brukerens behov og hva som er realistisk å oppnå. Gode samtaleevner betyr nødvendigvis ikke at audiografene er gode på dette området. Spesielt om man ser dette i lys av brukernes evaluering av konsultasjonsutkomme. Denne studien viser at det er problematisk å tolke hva utkomme er. Jeg kan dermed ikke si spesifikt hva audiografen kan bli bedre på. Jeg vet også lite om hva som faktisk skjedde i konsultasjonen og hvilket evalueringsgrunnlag informantene har hatt. Det kan virke som praksisen i dag er god, men vi kan likevel ikke bruke dette for å bli bedre. Undersøkelsen må i så fall komme senere i rehabiliteringsforløpet. Dette gir imidlertid et godt grunnlag for fremtidige studier. Problemstilling I hvilken grad er hørselshemmede tilfreds med det som skjer i første konsultasjon hos audiograf? Metode Forskningsmetoden er av kvantitativ art og designet er tverrsnittsstudie. I undersøkelsen deltok 141 personer. Spørreskjemaet som ble brukt i undersøkelsen heter PEQ - Patient Experience Questionaire, og et utarbeidet av Steine, S. m.fl. (2000). Spørreskjemaet er opprinnelig laget for leger i primærhelsetjenesten men kan også brukes for audiografer i spesialisthelsetjenesten. Ordet lege er derfor byttet ut med audiograf i skjemaet. Spørreskjemaet inneholder spørsmål samlet i fem områder: konsultasjonsutkomme, samtaleutbytte i møtet med audiografen, samtalebarrierer i møtet med audiografen, møtet med det øvrige helsepersonellet og følelser etter besøket. Med konsultasjonsutkomme menes om brukeren føler han/hun vet hvordan han/hun skal forholde seg til sin situasjon videre fremover og om de føler de har fått den informasjon de trenger. Det er gjort en deskriptiv analyse av dataene. Teori I oppgaven beskriver jeg hvordan hørselstesten i starten danner grunnlag for en felles forståelse mellom bruker og audiograf, hvordan kartleggingen av brukerens behov kan forgå, den informasjonsformidling og veiledning som foregår samt etablering av tiltak. Her har jeg funnet mye støtte i Hull (2001). Det er også et eget avsnitt om kontaktetablering, og hvordan den starter allerede på venterommet. Ut fra oppgavens formål ble det nødvendig å beskrive hva det vil si å være tilfreds med en konsultasjon. Dette er gjort gjennom begrepet pasienttilfredshet, og teori rundt det. Jeg fant mye støtte i Gullacksen (2002) som mener brukeren går igjennom ulike forløp og at rehabiliteringen må tilpasse seg disse. Disse tre forløpene er opptakten (tiden før hørselstapet blir stadfestet), savnet (etter å høre normalt), bearbeiding og innlæring, og til slutt gjenopprettelsen av selvbildet og fremtidsbildet. Videre har jeg tatt for meg kommunikasjonen som foregår under den første konsultasjonen mellom audiografen og brukeren. Det foreligger omfattende dokumentasjon på at kommunikasjonen mellom helsepersonell og pasient har en avgjørende betydning for pasientens tilfredshet med behandlingen. Resultat Undersøkelsen er funnet gyldig og pålitelig. Resultatene viser at informantene i overveiende grad var tilfreds med det som skjedde i første konsultasjon hos audiograf. Svarfordelingen viser skjevfordeling i positiv retning for områdene samtaleutbytte og samtalebarrierer

10 Nummer :39 Side 18 HELSEMESSEN 2008 TRE MESSER UNDER SAMME TAK Av Anita Berre Årets helsemesse ble arrangert på Lillestrøm februar. Messen var faktisk tre messer i en; Helse 2008, Health and Beauty Scandinavia og Fitness 2008 befant seg nemlig under samme tak. Og inne blant massasjestoler, proteindrikker, muskelmassemålere og sminkestasjoner kunne man finne en relativt stor hørselsgate. Norsk Audiografforbund, HLF, Medus, AurisMed, Phonak, Medisan og GN ReSound var alle representanter for hørselssaken i Norge. Her kunne man få informasjon om hørselstap, tinnitus og hjelpemidler, samt få tatt hørselstester. Fredagen var satt av til fagdag, mens lørdag og søndag var åpen for alle. Jeg kan le av det nå, men det har tatt tid, fortalte hun. at få har forståelse av hva det innebærer å se fysisk frisk ut, men samtig være opptil 100 prosent ufør. Panelet konkluderte med at seriøsitet og god informasjon fra fastlegen i første ledd er avgjørende for tinnitusrammede. Henvising til audiografer med gode kunnskaper og veiledning er alfa og omega i en rehabiliteringsprosess. under messen. De lykkelige som kan smykke seg med tittelen er: Årets Hudpleiesalong: Bellafontaine i Drammen. Årets SPA Hotell & Resort: Solstrand Hotell & Bad i Bergen. Årets Dag SPA: Beths Beauty Center, Niels Juels gate i Oslo. Norsk Audiografforbund var på plass, her representert ved Åshild Månsvik, Nina Farstad og Monica Rolandsen. Det ble holdt ulike debattforum gjennom hele helgen. Hørselssaken var aktuell både fredag og lørdag, og fredag var temaet tinnitus. Her besto panelet av overlege Carsten Tjell (dr.med), nå lege i Arendal, Øyvind Neeraas, forfatter av boka Stillhet, hva er det?, Anette Bøe, skilegende og Inger Bredland fra HLF. Sammen delte de sine erfaringer med tinnitus. Terrorlyd Bøe hadde et åpenhjertig innlegg der hun fortalte hvordan hverdagen ble totalforandret da tinnitusen slo inn for fullt. Med beskrivelser som terrorlyd og F16 i hodet 24 timer i døgnet fortalte hun hvordan tinnituslidelsene drev henne ut av det sosiale liv til et punkt der hun ikke lenger så meningen med livet. I tillegg til å være nærmest døv på det ene øret og plaget med svimmelhet, balansevikt og ømfintlig for lyd generelt, ble tinnitus en ekstra tung bør å bære. Arendal tar tinnitus på alvor Bøe synes fremdeles det er tungt å snakke om lidelsene, men mener det er såpass nødvendig å sette fokus på saken. Hun fikk veldig god hjelp via tinnitusklinikken i Arendal, der hun ble sendt til Carsten Tjell som da jobbet i Sverige. Her fikk hun motivasjon til å ta opp kampen mot tinnitus og mener han er grunnen til at hun kan sitte å fortelle sin historie idag. Det kunne ikke bli verre i alle fall, fortalte Anette. Gjennom bruk av Anette Bøe og resten av panelet beskrev sine erfaringer med tinnitus. Fra venstre: Øyvind Neeraas og Carsten Tjell. tinnituspute, pusteteknikker, yoga og tinnitusmasker har hun fått god hjelp. Tjell fortalte at de ved tinnitusklinikken i Arendal lever etter den naturvitenskaplige modellen, som innebærer at tinnitus er et resultat av biologiske skader i hørselssystemet. En kan bli gal av tinnitus, men tinnitus betyr ikke at du er gal, sier Tjell litt lattermild. Han forklarte litt om TRT-modellen, og nevnte Pavlovs hunder. Tinnitus har en stygg tendens til å gi en betinget refleks av negativitet i form av ubehag. Et sentralt ledd i TRT-behandlingen er nettopp å få snudd refleksen til noe positivt. På spørsmål angående såkalt kvakksalveri innen tinnitusbehandling, svarte Tjell at de fleste behandlere av tinnitus driver i beste mening, ikke for å ruinere folk. Telefonstøtte Inger Bredland jobber aktivt for Tinnituslinjen i HLF, et tilbud som tar tinnitusplagede på alvor. Da hun selv var plaget av tinnitus, savnet hun et tilbud der hun fikk reelle råd og veiledning om lidelsen. I likhet med utallige personer med tinnitusplager, fikk også hun beskjeden om at dette var det nok ikke noe å gjøre med, at dette måtte hun leve med resten av livet, og at det mest sannsynlig ble verre med årene. Hun var også på et stadium der hun ikke så meningen med å leve lenger. Den første legen hun snakket med, presterte faktisk å spørre om hun hørte stemmer. Inger Bredland, HLF. HLF størst i verden HLF startet allerede for år siden med å opplyse om tinnitus og hva dette innebærer, og Bredland fikk heller ikke rost Sykehuset i Arendal nok for sin innsats i tinnitussaken. Hun etterlyser handling fra helsemyndighetene, slik at tinnitus blir satt på dagsorden en gang for alle, og at det kan tilbys genuine behandlingsmuligheter i hele Norge. Bredland uttrykte skuffelse over stadige løfter fra Helse- og Omsorgsdepartementet, som allerede i 2005 lovte at i 2007 skulle det være et behandligstilbud i alle helseregionene i landet. HLF har i de siste årene vokst som organisasjon, og har i dag medlemmer, noe som gjør dem til verdens største hørselsorganisasjon. Beredt fagpersonell Tinnitus er også i stor grad en sosial lidelse, i og med at den er usynlig for det blotte øyet. Neeraas brukte seg selv som eksempel, da han forklarte Hørselsavenyen Lene i Phonak tester GN ReSounds hørselsvern til barn Tilhørerne hørte panelets gripende historier om sine tinnitusplager. Foredrag Også på lørdag var hørselsgruppen involvert, denne gang i form av foredrag. Først ut var fredagens debattant og forfatter Øyvind Neeraas med foredraget Stillhet hva er det?, der han snakket om boken med samme navn. Foredraget var rettet mot tinnitusrammede, pårørende og helsepersonell. Alf Vigrestad fra GN ReSound hadde innlegget Hørsel og livskvalitet. Besøksrekord Hele mennesker besøkte årets store helse- og velværemesse på Norges varemesse februar. Det er en formidabel økning siden forrige messe, og messearrangør, Kari Tveranger i Argus Exhibition AS, sier bestillingene til den neste messen i 2010 allerede strømmer på. En rekke bransjepriser ble delt ut HLF's stand Årets Neglesalong: ChandiCe i Ålesund. Årets Treningssenter: Elixia Colosseum i Oslo. Prisene henger høyt, og det er stor prestisje forbundet med utmerkelsen. Siden det er første gang messen arrangeres på Norges varemesse, må et besøkstall på over ses på som en stor suksess. I antall utstillere fra den forrige messen som ble arrangert i 2006 i Oslo Spektrum, er det nesten en tredobling, og mye tyder på at den vil vokse ytterligere til neste gang den arrangeres i Det er bare en bekreftelse på at folk setter personlig velvære stadig mer i fokus, enten det er trening, helse eller skjønnhetspleie det er snakk om, sier daglig leder i Argus Exhibition AS, Kari Tveranger. Hørselsgaten fikk besøk av både brukere og pårørende som kom med sine spørsmål. De fikk god informasjon i form av blant annet brosjyrematriell og forklaring av hørselstap. Hørselstesting ble som forventet en slager blant de besøkende på messen

11 Nummer :39 Side 20 Regionskontaktordningen i NAF Ingrid Nordal Kristoffersen Allerede i -95/-96 ble idéen om å ha lokale ledd i NAF, satt i system. Den gang som fylkeskontakter. Etter hvert ble dette endret til å være regionskontakter. Fra tid til annen har disse jobbet med konkrete oppgaver på vegne av styret i NAF, men utover dette kan man påstå at ordningen har vært en sovende ordning. Gjennom styreutviklingskurset til dagens NAF-styre i desember 2006, satte vi hovedfokus på synliggjøring av NAF. Dette er et klart mandat fra handlingsplanen vedtatt på Landsmøtet i Med bakgrunn i dette, har vi forsøkt å synliggjøre styrearbeidet i NAF via regionskontaktene. Dette både ved å sende ut minireferat fra styremøter og ved å sende ut diverse informasjon via regionskontaktene. Vi har gjennomført regionskontaktmøter for å få fokus på hvordan denne ordningen kan bli selvstendig og levende. Vi håper medlemmene har registrert denne satsingen. Beklageligvis har det ikke lyktes NAF å få regionskontaktordningen oppe å gå i nord, da det ikke har vært noen medlemmer som har villet ta på seg vervet. Om noen skulle ha lyst, send e-post til Regionskontakt Helse Sør-Øst Nina Farstad heter jeg, jobber som ledende audiograf på Høresentralen, Ahus (Akershus Universitetssykehus). Uteksaminert fra Høgskolen i 99, har vært innom hørselssentralene i Drammen og Molde før jeg endte opp på Ahus. I disse tider er det hektisk aktivitet for oss fire audiografene på Ahus, da vi etter påske flytter inn i nytt sykehus. Når dere leser dette er vi forhåpentligvis inne, uten så altfor mange grå hår. Jeg har sittet som regionskontakt for helse øst siden oppstart av ordningen, kun avbrutt av en fødselspermisjon. Oppfordrer alle til å bruke regionskontakten sin. Regionskontakt Helse Sør-Øst Jeg heter Camilla Cornebo og jobber, siden 1997, som audiograf på Hørselssentralen i Arendal. Jeg er fra Sverige og tok min utdannelse i Göteborg Deretter jobbet jeg i Halmstad i 2-3 år, før jeg fikk tilbud om jobb i Arendal. Jeg har ikke angret en dag! Har aldri vært med i styret, dette er mitt første "verv". Audiografene var en veldig lite og oversiktlig yrkesgruppe før. De siste årene har vi vokst veldig i antall og det gjør i sin tur at det blir vanskeligere å ha den samme kontakten med andre audiografer, som vi hadde før. Jeg vil hjelpe til med å holde audiografer i Sør samlet. Vi har mye bra her og vi blir alle bedre som audiografer ved å lære av andre. Det beste med vårt yrke er jo at vi aldri blir fullærte... Regionskontakt Helse Vest: Bodil Yttrehus, uteksaminert våren -91 (første kull på høyskolen), Jobbet et par måneder på hørselsentralen på Buskerud sentralsykehus I Drammen. Jobbet mange år privat på Larvik ØNH senter, de siste årene som konsulent. Jobbet 3 år på Førde Sentralsjukehus i Sogn og Fjordane. Er nå ansatt hos Starkey AS i Stavanger. Satt 4 år I styret fom-01 tom -04. Har vært regionskontakt siden -05. Regionskontakt Helse Midt: Wenche Fredagsvik. Ferdigutdannet i Tok grunnfag pedagogikk 1996/1997. Jobbet med et prosjekt for Bo Engdahl høsten -97 hvor det ble testet otoakustiske emisjoner på voksne. Vi var i samme lokaler som HUNT på Levanger. Begynte å jobbe ved hørselsentralen i Bodø og jobbet der fram til april 99. Fikk da tilbud om jobb i Trondheim. Har senere jobbet her ved høresentralen. Jobber spesielt med BAHA og tinnitus i tillegg til andre audiografoppgaver. 21

12 Nummer :39 Side 22 Tunghørte studenter mestring Hvilke mestringsstrategier/mestringsressurser tar tunghørte i bruk under utdanning? Av Anne Marie Kjeka Bakgrunn Å være tunghørt kan være lite synlig for omverden, høreapparatet kan være det eneste tegnet på at en er hørselshemmet. Dette innebærer at en kan bli betraktet som hørende, selv om en har nedsatt hørsel. Ulike problematiske situasjoner kan oppstå for tunghørte, for eksempel i opplæringssituasjoner i skole- og arbeidsliv og i de fleste sosiale aktiviteter, fordi det forutsettes normal hørsel. Disse situasjonene stiller store krav til mestring hos tunghørte. I prosjektet Tunghørte studenter mestring (støttet av Helse- og Rehabilitering) er det gjennomført en intervjundersøkelse der fokus er rettet mot tunghørte studenter som gjennomfører høyere utdanning i Trondheim. Prosjektets mål var å kartlegge hvilke mestringsstrategier og mestringsressurser som tunghørte tar i bruk under utdanning. Kvalitativ undersøkelse For å få fram tunghørtes egne erfaringer med å studere, ble det valgt å gjøre en kvalitativ undersøkelse med åpne, individuelle intervju med bruk av intervjuguide. Åtte informanter deltok i undersøkelsen. De var i aldersgruppa år. Gjennomsnittsalderen var 23 år. Utvalget bestod av seks kvinner og to menn. Fem av informantene studerte ved Høgskolen i Sør-Trøndelag (HIST). To personer var studenter ved Norges teknisk-naturvitenskapelig Universitet (NTNU). En studerte ved Høgskolen i Nord-Trøndelag (HINT). De fleste informantene hadde studert i flere semestre, en holdt på å avslutte sin mastergrad. Alle informantene har hatt dårlig hørsel fra tidlig barndom. De hadde ulike høretap, fra lettere tunghørt til sterkt tunghørt. To personer betrakter seg selv som lettere tunghørt. To karakteriserer seg selv som middels tunghørt. Fire av informantene ser på seg selv som sterkt hørselshemmet. Dette framkom av selvrapportering (det ble ikke foretatt hørselstesting av informantene i prosjektet). Fem informanter brukte høreapparat på ett øre. En brukte høreapparat på begge ørene, mens en brukte ikke høreapparat i det hele tatt. Mestringserfaringer hos tunghørte studenter Veien til akseptering og åpenhet en utviklingsprosess Informantene har siden barndom gjort seg mange ulike mestringserfaringer med hørselsproblemet. De vektlegger akseptering av hørselstapet og åpenhet i møte med andre. Å informere om at en hører dårlig, er en strategi som fremmer mestring hos tunghørte fordi andre da kan ta hensyn til hørselstapet. Veien fram til akseptering og åpenhet har vært lang og vanskelig. I denne prosessen har kontakt med andre i samme situasjon (HLFU) betydd mye. Informantene forteller om gode erfaringer med åpenhet og negative følger av å holde hørselshemningen skjult. Akseptering av hørselsproblemet ser ut til å være en mestringsressurs for hørselshemmede. Å godta hørselstapet styrker evnen til å forholde seg til de problemene de møter. Dersom en aksepterer at en er tunghørt, vil dette gjerne resultere i åpenhet om hørselstapet forteller informantene i prosjektet. Også i Lorentsen & Berge (2003) sin brukerundersøkelse Hørselshemmede og arbeid sier tunghørte at åpenhet er viktig i forhold til hørselshemningen, men flere av informantene som ble intervjuet har problemer med dette. Det har vært en vanskelig prosess å komme dit. Men de tunghørte i undersøkelsen påpeker at å være åpen, leder til bedre forståelse og respekt (Lorentsen & Berge 2003 op.cit.). De tunghørte informantene i prosjektet har prøvd ut forskjellige mestringsstrategier, og funnet ut hva som fungerer godt i situasjoner der de ikke hører. De har negative erfaringer med å skjule hørselsproblemet og positive erfaringer med å være åpen, noe som har medført at de velger å være åpen fordi dette fungerer best. Åpenhet om hørselsproblemet er en form for mestringsstrategi der en søker sosial støtte hos andre. Å søke sosial støtte er både en problem-fokusert strategi og en følelses-fokusert strategi (Stroebe, 2000). Ved å informere om hørselsproblemet og si fra om hva som skal til for at en skal høre best mulig, ber en om at andre skal gjøre noe konkret i forhold til problemet (problem-fokusert mestring), og samtidig ber en om følelsesmessig støtte og forståelse i forhold til hørselstapet (følelses-fokusert mestring). HLFU er sted der tunghørte kan både gi og motta sosial støtte. Denne støtten kan være i form av emosjonell støtte, for eksempel at andre viser forståelse for hørselsproblemet. Støtten kan være informasjonsstøtte der en for eksempel utveksler erfaringer om hva som fungerer godt i hverdagslivet. Det kan dreie seg om vurderingsstøtte som kan ha betydning for tunghørtes selvvurdering og akseptering av hørselstapet. Arbeidet som HLFU driver er derfor svært viktig i en sårbar ungdomstid, og kan ha stor betydning for akseptering og utvikling av en trygg identitet for hørselshemmede. Tilrettelegging på studiested Informantene forteller først og fremst om manglende tilretteleg- gingstilbud. Spesielt etterlyses teleslynge i undervisningen. Det er også et problem at lærere som underviser ikke tar hensyn til de tunghørte studentene. Flere av informantene har dårlige erfaringer med studieledelsen når de tar opp problemer, og savner at det legges til rette for dem. På flere studiesteder legges forelesningsnotater ut på nettet, eller de tunghørte har gjort en spesiell avtale om å få utdelt disse på forhånd. Dette er til god hjelp i undervisningen. FM-anlegg og Microlink fungerer godt for de som bruker dette. Ved NTNU er det rådgivningstjeneste for studenter med funksjonsnedsettelser, mens studentene kjenner ikke til at det finnes lignende tjenester ved HIST. Dette innebærer de tunghørte studenter ved HIST må ta kontakt med ledelse/lærere ved utdanningen de studerer, og informere om hørselstapet og be om tilrettelegging. Informantene forteller om hvilke erfaringer de har gjort seg, og de opplever at det er tungt å stå på for seg selv og sin situasjon. De forteller om manglende forståelse fra nettopp ledelse/lærere. Dette viser behovet for en rådgivningstjeneste for studenter med funksjonsnedsettelser ved alle studiesteder som kan bistå tunghørte studenter. Det er også behov for opplæring av ledelse/lærere når det gjelder kunnskap om hørselshemning. Høreapparatbrukere kan ha god nytte av teleslynge. De tunghørte etterlyser dette spesielt i auditorier ved HIST. Å installere teleslynge burde være mulig å gjennomføre overalt i store undervisningsrom fordi det ikke er spesielt store kostnader forbundet med dette. Å be om tilrettelegging kan ses på som planlagt problemløsning, det er en problemfokusert mestringsstrategi. I møtet med problemer i studiehverdagen, tar de kontakt med ledelse/lærere/medstudenter og informerer om hva som kan gjøres i undervisningssammenheng. Denne type mestringsstrategi er utbredt blant informantene. Informantene benytter også konfronterende mestring når de kjemper for å bedre sin situasjon. Dette er også en problemfokusert mestringsstrategi som har til hensikt å gjøre noe med problemet. Samtidig søker de sosial støtte der de ber om praktisk hjelp (instrumentell støtte), for eksempel utstyr som teleslynge. Informantene søker emosjonell støtte i form av forståelse for deres hørselsproblemer. Mestringsstrategier i undervisning Forelesninger er en problematisk situasjon for tunghørte fordi de oppfatter ikke alt som blir sagt av mange forskjellige årsaker. Men informantene benytter diverse mestringsstrategier i undervisning. Å tilegne seg stoffet ved å lese mye på egenhånd er en måte de kompenserer tap av informasjon. De kjøper derfor generelt mye faglitteratur. For å få utbytte av undervisning forbereder de fleste seg til forelesninger, og bøker og forelesningsnotater (utdelt på forhånd) er til god hjelp i forberedelsen. I forelesningssalen setter noen seg foran for å få med seg mest mulig, mens de fleste finner venner å sitte sammen med som de kan spørre dersom det er noe de ikke oppfatter. Åpenhet om hørselsproblemet og å gi informasjon til lærere og medstudenter er viktige mestringsstrategier for at situasjonen skal bli best mulig, mener informantene. Å informere andre om hørselsproblemet og å be om tilrettelegging kan være en form for planlagt problemløsning (problem-fokusert strategi). Informantene i prosjektet forteller om at de benytter seg av denne strategien i mer eller mindre grad. En Anne Marie Kjeka informant har informert alle medstudenter og lærere, mens de fleste informerer til grupper de deltar i. Informantene påpeker at det er viktig å si fra om at en hører dårlig. Å be om tilrettelegging skjer i forkant av undervisning/praksis slik at det kan gjøres noe med det som er problematisk. Informantene benytter også problem-fokuserte strategier før og i selve undervisningssituasjonen. De forbereder seg til forelesninger ved å lese bøker/notater i forkant (planlagt problemløsning). I forelesningssalen setter flere av informantene seg sammen med medstudenter slik at de kan spørre dersom de ikke oppfatter det som blir sagt (planlagt problemløsning). I kollokviegrupper spør de om igjen (repetisjon), dette er en form for konfronterende mestring (problem-fokusert strategi), der den tunghørte står på for å bedre sin situasjon. Informantene i prosjektet forteller at de noen ganger velger bort forelesninger fordi de hører ikke det som blir sagt. Dette er en unngåelsesstrategi (følelses-fokusert mestringsstrategi) av en situasjon som oppleves som belastende for studentene. Hallberg & Carlsson (1991) fant at hørselshemmede konsekvent unngår situasjoner der de forventer å få problemer med å høre, for eksempel teater, kino, fester og lignende. Informantene i prosjektet Forts. s

13 Nummer :39 Side 24 Audio Consult AS Nylænde 5, Oslo Tlf: Fra s.23 forteller om at de prøver først ut forskjellige problem-fokuserte strategier for å få med seg forelesningene, og at å kutte forelesning er noe av det siste de gjør når ikke noe annet fungerer. Forelesninger kan gi oversikt over fagstoff og hjelp til å strukturere stoffet. Oversikt og struktur av fagstoff kan gjøre det lettere å tilegne seg faget, denne hjelpen mister tunghørte når de ikke oppfatter det som blir sagt på forelesninger. Studentene i prosjektet forteller om at de leser mye på egenhånd for å kompensere det de mister på forelesninger. Å lese mye kan også være positivt i studiesammenheng, fordi en dermed kan lære mer utover det som er aktuelt til eksamen. Men dette krever mer tid og arbeid av de tunghørte studentene enn for normalthørende. Å lese mye på egenhånd er en problem-fokusert mestringsstrategi som er vanlig hos de tunghørte studentene i prosjektet. Informantene søker om sosial støtte fra andre. Dette er som nevnt tidligere en mestringsstrategi som blir klassifisert som både problem-fokusert og følelses-fokusert mestringsstrategi. Informantene forteller om at de spør om medstudenter kan gjenta det de går glipp av, eller at de låner forelesningsnotater av andre studenter. Åpenhet og informasjon til lærere og medstudenter om hva de kan ta hensyn, til er også en måte å søke sosial støtte. Dette framheves av informantene som det viktigste tunghørte kan gjøre for å bedre sin studiehverdag. Mestringsstrategier i sosiale sammenhenger Problematiske sosiale situasjoner er steder det er mange personer samlet, som snakker sammen, gjerne med musikk i bakgrunn. Konsekvensen er at de tunghørte faller ut av samtalen. Det fungerer best å treffes i ei gruppe på to-tre personer et sted uten bakgrunnstøy. Dersom de kan velge, treffer de andre i slike sammenhenger. Åpenhet om hørselstapet er sentralt i møte med andre. Det er viktig å informere til venner og andre en møter i sosiale sammenhenger, slik at disse kan prøve å ta hensyn. Informantene i prosjektet forteller at de er åpne om sitt hørselsproblem, som noen ganger resulterer i negative opplevelser. Men de har erfart at åpenhet er veien til god kontakt med andre, så de distanserer seg fra eventuelle negative kommentarer (følelses-fokusert mestringsstrategi). Årsakene til at de velger å være åpne på tross av sjansen for å bli betraktet som avviker, er sannsynligvis akseptering av hørselstapet og en trygg identitet som tunghørt. De har også hovedsakelig gode erfaringer med å si fra om problemet. Det som kjennetegner informantene i prosjektet er at de ikke anvender unngåelsesstrategier i noen utstrakt grad. De spiser lunch på studiested sammen med andre studenter selv om disse situasjonene er krevende i forhold til hørsel. Men de forteller om at de er åpne omkring hørselsproblemet, og forventer at andre tar hensyn (søker sosial støtte). Og de prøver også å påvirke valg av sted når lunchen skal spises, slik at dette kan skje der det er mest rolig (planlagt problemløsning). Når det gjelder sosiale aktiviteter på fritiden, velger informantene bort noen steder som er problematiske i forhold til hørsel. Hallberg & Carlsson (1991) fant at teater, kino og gruppekonversasjon der hørselshemmede forventer hørselsproblemer, konsekvent blir unngått. Informantene i prosjektet velger å treffe andre på steder der det er rolig, og de derfor kan forvente å høre best mulig (planlagt problemløsning). Dette innebærer også å velge bort situasjoner (unngåelsesstrategi), men også her gjøres det ikke i noen utstrakt grad. I stedet for å anvende unngåelsesstrategier, viser informantene at de benytter seg av problemfokuserte strategier som planlagt problemløsning, samt at de søker sosial støtte fra omgivelsene. Dette fungerer godt i vanskelige hørselssituasjoner, og er trolig med å forhindre at informantene unngår så mange situasjoner som er beskrevet i andre undersøkelser (Hallberg & Carlsson, 1991, Lorentsen & Berge, 2003, Hètu & Getty, 1993). Konklusjoner Å høre dårlig byr på mange utfordringer i studielivet. Studentene i prosjektet forteller om at de tar i bruk følgende mestringsstrategier og ressurser for å fungere best mulig i krevende situasjoner: Akseptering av hørselstapet synes å være en sentral mestringsressurs for tunghørte. Åpenhet og informasjon om hørselsproblemet fremmer sosial støtte i form av forståelse og hensyn. Sosial støtte både som mestringsstrategi og mestringsressurs har stor betydning for mestring hos tunghørte studenter fordi hørselsproblemene oppstår i kommunikasjon med andre. Problemfokuserte strategier benyttes i undervisning og i sosiale sammenhenger framfor unngåelsesstrategier. Referanseliste: Hallberg L.R., Carlsson S.G. (1991) A qualitative study of strategies for managing a hearing impairment. British Journal of Audiology, 1991, 25, Hètu R, Getty L. (1993) Overcoming Difficulties Experienced In the Work Place by Employees with Occupational Hearing Loss. The Volta Review, Volum 95, Lorentsen Ø., Berge A.R. (2003) Hørselshemmede og arbeid. En brukerundersøkelse om erfaringer og synspunkter knyttet til arbeid som livsarena. Rehab-Nor. Stroebe W. (2000) Social Psychology and Health. Buckingham: Open University Press. 25

14 Nummer :39 Side 26 Slik har vi det EN HILSEN FRA DIPLOMA For 32 år siden, i 1976 startet ekteparet Finn og Mette Korsrud en ØNH-praksis på Strømmen, derav vårt tidligere navn Strømmen Høresenter. Lokalene var den gang kun 32 m2. Fra å være en liten praksis med bare de to, har høresenteret vokst seg stort både i areal og antall ansatte. Høresenteret har i løpet av årene byttet lokaler flere ganger, og holder nå til midt i Lørenskog nye sentrum. Lokalene våre er på 700 m2 og vi er i alt 15 ansatte med Mette Korsrud som daglig leder. Vi liker å tro at vi en gang i tiden var (kanskje også fortsatt er) Nordens største private høresenter. Vi er 4 audiografer, Bente Børrud, Gro Pedersen, Harriet Solum Abrahamsen og Siv Charlotte Hauger. Bente har vært ansatt helt siden 1980 og er den mest drevne av oss. Vi er et godt team som jobber bra sammen og tar godt vare på alle tunghørte i mils omkrets. I tillegg til audiometrien og høreapparatutprøvingen, har vi service to dager i uken der pasientene kan komme med reparasjoner og veiledning uten å bestille time. I tillegg til oss er det 5 leger, 4 legesekretærer, 1 sykepleier og 1 hjelpepleier. Vi byttet navn i 2003 fra Strømmen Høresenter til DIPLOMA. Vi valgte å bytte navn fordi det gamle navnet rett og slett kunne være misvisende ettersom vi nå holder til i Lørenskog og driver med mer enn bare hørsel.. Diploma står ovenfor en del forandringer i løpet av Finn og Mette Korsrud skal mer eller mindre trekke seg ut av praksisen i løpet av året, og det vil by på en del forandringer for oss som blir igjen. Vi er alle enige om at DIPLOMA er en god arbeidsplass, og vi gleder oss til fortsettelsen. Olav (lege) Torunn (lege Therese (sekretær) Eva (sekretær) Anne (hjelpepleier) Finn (lege) Mette (daglig leder) Kathrine (sekretær) Andreas (student) Bente (audiograf) Gro (audiograf) Siv (audiograf) Harriet (audiograf) Hilsen alle oss på DIPLOMA 27

15 Nummer :39 Side 28 NYTT Hva er det med de under 35 år? Medlemmer i Delta som er under 35 år får nå et nytt forum. Delta Ung skal bygges opp. Dette vedtok hovedstyret i oktober 2007 et vedtak som kan få stor betydning for Deltas fremtid. Tekst: Heidi Beate Gustavsen, Leder i Delta Ung. Dersom du ikke hadde opplevd det som meningsfylt å være medlem i Delta, regner jeg med at du ikke ville valgt å være det. Hvorfor skulle du det? For alle medlemsorganisasjoner som er basert på frivillighet er nettopp medlemmenes tilfredshet helt avgjørende for organisasjonens eksistens. For at organisasjoner skal vare må de hele tiden fornyes slik at de oppleves som meningsfulle for medlemmene og for dem som er aktive i driften av den. Om Delta Ung Delta Ung bygges opp i 2008 som en representativ organisasjon, og ledes inntil videre av et konstituert styre. Det er dette styret som i 2007 tok til orde for å starte Delta Ung, og som nå gjør en innsats for å få Delta Ung på bena. Det jobbes med å bygge opp regionale grupper av Delta Ung, og det planlegges blant annet flere konferanser i løpet av året. * februar finner du styret i Delta Ung på den nasjonale Yrkes- og Utdanningsmessa på Lillestrøm. * mars arrangeres Kick off-kurs i Oslo. Kurset er utviklet for deg som ønsker å være aktiv i Delta Ung. Mer informasjon finner du på våre nettsider! Delta Ung skal øke Deltas levetid Heldigvis betyr Delta mye for mange i dag! Det fikk vi bekreftet i medlemsundersøkelsen fra 2007, der det kommer fram at medlemmene våre stort sett er godt fornøyde med tilbudet de får, og den politiske innsatsen Delta gjør for dem (KFOs medlems- og tillitsvalgtundersøkelse 2007). Nå er det imidlertid slik at 50 % av medlemmene i Delta er over 50 år, og over 25 % har faktisk rundet 60. Det er med andre ord høy gjennomsnittsalder i organisasjonen. Mindre enn 19 % av medlemmene i Delta er under 35 år, og medlemmer under 25 år utgjør under 7 % av medlemsmassen (Medlemstall hentet fra medlemsregisteret ). Tallene sier noe om at flere i Deltas målgruppe under 35 år ikke opplever organisasjonens virksomhet som appellerende og meningsfull nok til å melde seg inn. Dette truer organisasjonens levetid. Om få år må vi regne med et betydelig frafall i de eldste medlemsgruppene. Dette bør kompenseres med tilstrømning av nye, yngre medlemmer som opplever det som verdifullt å være medlem. Hvorfor må Delta lytte spesielt til unge? Delta kan gjøre det mer meningsfylt for de under 35 år å være medlem ved å la deres behov og interesser ivaretas i den politikken Delta fører og i det medlems-tilbudet som tilbys. Dette kan kun skje ved at unge blir oppriktig lyttet til. Unge mennesker må ikke være noe Delta betrakter litt på avstand og engster seg for å inkludere i sin virksomhet. Delta må våge å ta unges behov og ytringer seriøst. Det vil styrke hele organisasjonen på sikt. Heidi Beate Gustavsen Delta Ung vil styrke Delta og yrkesorganisasjonene Hovedstyrets vedtak om å opprette Delta Ung gjør det lettere for oss som er unge å komme på banen. Det setter vi i styret i Delta Ung stor pris på. Vi som jobber med å bygge opp Delta Ung har en klar ambisjon om å bidra til å styrke Delta slik at organisasjonen vår blir levedyktig i mange år framover. Men vi klarer ikke dette alene. Vi trenger støtte og innsats fra hele organisasjonen. Det er viktig at politisk ledelse, hovedstyret, tillitsvalgte, yrkesorganisasjonene, hvert lokallag og hver region inviterer unge mennesker med der avgjørelser tas. Vår stemme er verdifull i de fleste prosesser i organisasjonen, og vi ber om å bli lyttet til. Vi vil bidra til en sunn debatt. Nå håper vi at flere medlemmer under 35 år vil slutte seg til oss, og være med å påvirke slik at Delta forblir en viktig aktør i samfunnet! Var det noen som spurte om hva det er med de under 35? - Det er de som kan drive organisasjonen videre! VALG 2008 De vervene som skal velges på landsmøtet er følgende: Leder for 2 år 3 styremedlemmer hvor av to skal veldes inn for 4 år og en skal velges for 2 år. Det skal også velges 4 vara Leder i Etisk komité 2 år To medlemmer og to vara av etisk komité for 2 år Leder i Valgkomiteen To medlemmer i valgkomiteen Redaktør for 2 år Tre redaksjonsmedlemmer, hvor av en velges for 4 år og to for 2 år Om du finner noen av disse vervene interessante, eller om du vil vite mer så ta kontakt med valgkomiteen som består av: Hanne K Nergaard Tlf: / Ken Gunnar Mathisen Tlf.arbeid: Anne- Mari Boberg Tlf.arbeid:

16 Nummer :39 Side 30 Brun eller bleik? Det stunder mot påske. Da jeg vokste opp, var det stas å komme solbrun, nesten crisp i ansiktet etter påske. For å dobbeltsjekke at det virkelig var "ekte" brunfarge, kunne man se i halsen om det var et fargeskille. Brun hud, men med hvit hals var definitivt fjellpåske. Denne målemetoden hadde allerede den gang sine svakheter. Noen reiste til Syden i påska, men det var de færreste. Noen drar også til Strømstad på Skjærtorsdag for å bli brune, men da snakker vi ikke om solbruning. Det er Harry- og råneturister som kombinerer flesk-hamstring med billig drikke. De mest rånete av dem liker også å henge ut bilvinduene og synge: "Jag er inte sjuk, jag er bara svensk..." Tydeligvis like morsomt hver påske! Om vi skal følge min generalisering omkring dette med hudfarge, kan man være morsom å si at i Spania er det påske hele året (spanjoler er stort sett brun i ansiktet og bleik ellers). For de mest konservative spanjoler må vel den manglende norske bluferdigheten i klesveien i sommermånedene fortone seg som Sodoma og Gomorra. Da må jeg ile til og si at denne målemetoden er nok veldig norsk. Det er de færreste land som har en like fjellorientert påskefeiring som nordmenn. Og det er nesten slik at man kan skjelne mellom de som har et forhold til påskas kristne bakgrunn og de som har gått på ski i påska. I de fleste land skifter man derfor ikke ansiktsfarge i løpet av påska. I så måte er det interessant å se hvordan andre land i mye store grad vektlegger de mer religiøse sidene ved påska. Der spiser man ikke kvikklunsj og drikker kakao (eller en karsk-knert) i hytteveggen, men går til nattverd som Jesus gjorde det med sine disipler. I den kristne tradisjonen er påska i grunnen lite festlig, men mest preget av korsfesting. Jeg skal la denne delen av påska ligge, for det finnes hyggeligere sider. Og det store spørsmålet er i denne sammenhengen ikke hva som kom først av høna eller egget, men om påskeharen kom før høna? Her har vi kastet oss ut på antropologisk dypt vann og gransket kildene. Påskeharen er i følge gamle påsketradisjoner en hare som maler påskeegg, og som gjemmer dem i hagen påskedags morgen, slik at barna kan finne dem når de våkner. Den første skriftlige beskrivelsen av påskeharen dukker opp i verket "De ovis paschalibus", skrevet av medisinprofessoren Georg Franck i 1682 i Frankenau i den tyske staten Hessen. Han skildrer påskeegg-tradisjonen i Elsass-regionen og de tilgrensende områdene, og drøfter de negative helsemessige konsekvensene av den overdrevne eggspisingen. Opphavet for forbindelsen mellom haren og påsken - og ikke minst eggleggingen - er høyst uklar. De følgende forklaringene er fremsatt, selv om de nok ikke er helt vanntette: Det etymologiske opphavet til ordene Oster og Easter, som er tysk og engelsk for påske, henspiller på den angelsaksiske gudinnen Eostre og hennes germanske motpart Ostara. Ostara var dyrket som vårgudinne, og ble symbolisert med harer og egg. Det kristne symbolet for påsken er lammet. Myten om påskeharen kan stamme fra et dårlig tegnet lam. Dette kan forklare hvordan haren oppsto, men ikke eggleggingen. På begynnelsen av 1700-tallet startet borgerskapet i protestantiske byer i Europa tradisjonen med at barna leter etter påskeegg i hagen påskemorgen. Noen tror derfor at påskeharen utviklet seg som en forklaring for barn i byen for hvor eggene kommer fra. Bondebarna, heter det, ville ikke tro på en slik forklaring. Ved nærmere ettersyn viser denne forklaringen seg å være svært tynn. Barna i det 18. århundre var svært fortrolige med både harer og høner, selv de som var oppvokst i byen. Det at påskeharen er en protestantisk tradisjon, blir forklart med at det i katolske områder bygde seg opp store lagre av egg gjennom fastetiden før påske. Ettersom protestantene ikke ville gjøre barna sine oppmerksom på den katolske skikken med faste, kom de opp med påskeharen som forklaring på hvorfor det var så mange egg. Noen tidlige dekorerte påskeegg viser et trippeharebilde - en framstilling av tre harer hvor ørene på hver hare er tegnet som ett, noe som gjør at de har tre ører til sammen. Dette er et symbol for den hellige treenighet. En forklaring går tilbake til Gresk mytologi. Her er haren opprinnelig en fugl, men Ostara skapte den om til haren Lepus slik at den kunne unnslippe jegeren Orion. Lepus var lykkelig med sitt nye liv som hare, men den savnet sårt å legge egg. Derfor ga Ostara den evnen til å legge egg én gang i året, og alle eggene fikk forskjellige farger. Min mor sverger til høna og som barn matte vi gjennom lange ritualer før vi kunne få se inn i påskeeggene. Vi måtte snakke pent med hønemor og be om å få et påskeegg: "Kjære, vakre, vene, hønemor osv. " Etter hvert som vi ble eldre, så den slu pedagogen i min mor, muligheten til å få oss mer trent i fremmede språk. Derfor måtte vi be pent på engelsk og tysk om å få se inne påskeeggene til høna. Og nå er det mine barn som må be hønemor pent om å få et påskeegg. Ettersom mine barn er halvt cubansk, har hønemor utvidet ordforrådet til også spansk. Skal ikke gå i detaljer men jeg understreker at påskemor er atskillig mer frittgående i latinsk versjon enn den norske trauste. Så noen påsketradisjoner blir holdt i hevd. Da står det verre til med påskebruntesten. Den har gått ut på dato. Slik sett har mine barns flotte og permanente brunfarge like lite med påsken å gjøre som påskeharen. For mine barn er påske i første rekke ensbetydende med mye samvær med familien. Kanskje er det noe av det viktigste med hele påska, når det kommer til stykket

17 Nummer :39 Side 32 Støy, -en nødvendighet? Av Maren Julie Havik Maren Julie Havik Hva er støy? Støy kan defineres som en uønsket lyd. Hva som oppleves som støy er imdlertidig subjektivt. I følge tidligere Komunal- og regionalminister Åslaug Haga er 1,7 millioner nordmenn utsatt for støy ved boligen sin og en halv million er i stor grad plaget av støy. Støy er en medvirkende årsak til bl.a søvnforstyrrelser, stress, muskelplager, utvikling av hjerte- og karsykdommer og påvirker dermed menneskets trivsel og helsetilstand. Støy er faktisk en av våre største helserelaterte miljøfaktorer, og rundt 300 mennesker dør hvert år for tidlig som følge av støy. Vegtrafikken står alene for om lag 80 % av den totale støyplagen. Hvordan kan vi begrense at vi blir mer utsatt for støy i jobb og fritid? Dette krever at vi begrenser støykildene, eller forebygger de negative konsekvensene fra de. For å begrense støy fra vegtrafikken har Statens vegvesen brukt rundt 500 millioner kroner på støytiltak langs riks- og fylkesbeier de siste årene, men dessverre har ikke kommunene prioritert støyskjerming i særlig grad. Statens vegvensens satsing på vegtrafikkstøy har bare resultert i en liten nedgang av antall støyplagede fordi trafikken har økt kraftig, hastigheten på bilene har også økt og flere boliger har blitt bygd i støyutsatte områder. Det gis ifølge samferdelsetaten i Oslo tilskudd til oppsetting av private støyskjermer når utendørs ekvivalent støynivå er større enn 65 dba. Tilskudd til oppsetting av fasadetiltak gis når utendørs ekvivalent støynivå er større enn 68 dba. I Norge bor ca halvparten av dem som er utsatt for mer enn 55 db støy fra trafikken ved kommunale veier. Dette skulle tilsi et kommunalt ansvar om å redusere støyplagene for de som bor langs kommunale veier. Også i barnehager kan støy være et problem. Ikke bare for barna som tilbringer dagen i barnehagen, men også for de som har sin arbeidsplass der. Det ligger store pedagogiske utfordinger i å konkretisere for barn hva som er for høyt, og hva som er komfortabelt lydnivå. Barn bør få en forståelse av hva som er for høy lyd, og hva støy kan resultere i. Det finnes mange utfordringer i en barnehage med hensyn til støy. For barn er fysisk aktivitet viktig, men kan oppleves som støyende for den voksne. I skoler og barnehager er støy et viktig arbeidsmiljøproblem. Arbeidstakere i barnehager og skoler er overrepresenterte i statistikker over meldte, arbeidsrelaterte sykdommer i Norge. Støy vil ikke bare skade hørselen, men også i mange tilfeller føre til stress, tretthet, nedsatt yte-, reaksjon- og konsetrasjonsevne som igjen øker risikoen for ulykker.. Arbeidstilsynet avdekket i 2006 at 75 % av barnehageansatte er utsatt for plagsom støy. Svenske undersøkelser har avdekket at ett av åtte barn har øresus som følge av støy og at en av fire barnehageansatte har nedsatt hørsel. Ved bygging av nye barnehager må det settes fokus på akustikk, lydabsorbsjon og lyddemping for begrense disse utfordingene. Det er kommunene som først og fremst har ansvaret for arbeidsmiljøet i barnehagene. Arbeidstilsynet i Danmark har kommet med en tiltaksliste for hvordan man kan forebygge situasjoner med mye støy i barnehager: Spisesituasjonen: Fordele spisingen i flere rom. Ha samlingsstund før man spiser, slik at barna faller til ro først. Fordele de støyende barna ved ulike bord og gi dem faste plasser hver gang. Spise når barna selv har lyst. Passe på at barna går på do før de spiser. Vektlegge den gode samtalen rundt bordet. La den voksne sitte med ryggen til nabobordet slik at hun/han blir mer nærværende. Løpende barn i korridorer: Sette opp, lage hindringer Forby løping Støyabsorbsjon i barnehøyde Støy i garderoben: Små grupper La barna ta på tøy selv og la dem få god tid De store barna hjelper de små Lave stoler til de ansatte Uansett hvordan en snur og vender på det, er støy i de aller fleste situasjoner menneskapt, og derfor er det vår oppgave å forebygge de konsekvensene dette vil medføre. Kilder: Miljø og Helse. Fagtidsskrift for Miljø, Helse og Samfunn. Nr: 1/07 Støydemper med Forbedringspotensiale. Strategiplan for Norsk Forening Mot Støy

18 Nummer :39 Side 34 LEDIGE STILLINGER Stillingsannonsene blir automatisk lagt ut på nettet når bladet er trykt! Ringerike ØNH Audiograf Søkes/1 års vikariat Minimum 3/5 stilling. Mulighet for fast ansettelse. Lønn etter avtale. Søknadsfrist Fredag 21. mars. Søknad med CV og evt spørsmål til Dr. Jan M. Henriksen. Vesterngt Hønefoss Tlf: / ARBEID SOM AUDIOGRAF I DANMARK! Danske offentlige og private klinikker søker audiografer til stillinger over hele landet. Det er ikke nødvendig med praktisk erfaring og det er mulighet for å skrive oppgave samtidig. Kontakt Ivar Thomsen på mail å få mer informasjon om ledige stillinger

19 Nummer :39 Side 36 Returadresse: Audiografen Vår Silje Mandal Tillerbruvegen 76B, 7092 TILLER Får du ikke Audiografen i postkassa di etter at du endra adresse? Meld i fra til oss! Ja nettopp du som har byttet arbeidsgiver siden du meldte deg inn i Norsk Audiografforbund. Har du husket å si ifra? Det er viktig at vi har riktig informasjon. Så, for de dette gjelder klipp ut og send inn blanketten nedenfor. Styret kan utelukke de medlemmer som ikke følger NAFs vedtekter, som ikke betaler kontingent, eller som opptrer til skade for forbundet. Den som blir utelukket kan anke styrets avgjørelse til landsmøtet. Så, for de det gjelder - klipp ut og send inn blanketten nedenfor. Enten pr. post: Maj Brit Høvik... eller via mail: Medisan AS Pb 5073 Majorstua 0301 Oslo Dette er viktig for at dere skal få tilsendt bade faktura på medlemskap og medlemsbladet. Dersom dere er usikker på om vi har riktig adresse, vennligst send inn blankett for sikkerhets skyld. Vennlig hilsen Styret Norsk Audiografforbund - en yrkesgruppe i Kommunalansattes Fellesorganisasjon Delta er tilsluttet Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund

Fremtidens hørselsomsorg i Norge

Fremtidens hørselsomsorg i Norge Fremtidens hørselsomsorg i Norge Norsk Audiog mener det må gjennomføres flere endringer i nåværende hørselsomsorgstilbud både på spesialist- og primærhelsetjenestenivå, slik at mennesker med et hørselstap

Detaljer

YRKESAKTIV OG HØRSELSHEMMET?

YRKESAKTIV OG HØRSELSHEMMET? YRKESAKTIV OG HØRSELSHEMMET? SLIK FÅR DU EN BEDRE HVERDAG I 2020 er en million nordmenn hørselshemmet www.hlf.no DU ER IKKE ALENE Om lag 275.000 nordmenn i yrkesaktiv alder har det som deg. Denne brosjyren

Detaljer

Hørselshjelp til høreapparatbrukere og andre relevante i nær relasjon

Hørselshjelp til høreapparatbrukere og andre relevante i nær relasjon Hørselshjelp til høreapparatbrukere og andre relevante i nær relasjon Sissel Pellerud Cand. Mag, i Audiologi og Audiograf Høresentralen, Akershus Universitetssykehus Bakgrunn: Som audiograf på høresentralen

Detaljer

En reise Av Jorid Løkken Selvstendig næringsdrivende audiograf tilknyttet avtalespesialist

En reise Av Jorid Løkken Selvstendig næringsdrivende audiograf tilknyttet avtalespesialist En reise Av Jorid Løkken Selvstendig næringsdrivende audiograf tilknyttet avtalespesialist Innhold Presentasjon Bakgrunn Nåtidens hørselsomsorg Rehabiliteringstilbud Betaling og refusjonstakster Framtidens

Detaljer

REFERAT. NASU-møte 12. april 2913 kl. 10-15 i HLFs lokaler i Brynsveien 13, Oslo

REFERAT. NASU-møte 12. april 2913 kl. 10-15 i HLFs lokaler i Brynsveien 13, Oslo REFERAT NASU-møte 12. april 2913 kl. 10-15 i HLFs lokaler i Brynsveien 13, Oslo Deltakere: - Haakon Arnesen, Audiologisk utvalg (ØNH-legene) - Guri Engernes Nielsen, NAF (audiopedagogene) - Håvard Ottemo

Detaljer

i arbeidslivet cochlea implantat tinnitus ménière norsk med tegnstøtte kurskatalog LANDSDEKKENDE VIDEREGÅENDE SKOLE OG KOMPETANSESENTER FOR TUNGHØRTE

i arbeidslivet cochlea implantat tinnitus ménière norsk med tegnstøtte kurskatalog LANDSDEKKENDE VIDEREGÅENDE SKOLE OG KOMPETANSESENTER FOR TUNGHØRTE hørselshemmet cochlea i arbeidslivet tinnitus implantat norsk med ménière tegnstøtte kurskatalog LANDSDEKKENDE VIDEREGÅENDE SKOLE OG KOMPETANSESENTER FOR TUNGHØRTE tinnitus Opplever du at du trenger mer

Detaljer

CI hva du hører. Lyttetrening til personer med cochleaimplantat (CI) 1) Bakgrunn for prosjektet. 2) Prosjektets målsetting

CI hva du hører. Lyttetrening til personer med cochleaimplantat (CI) 1) Bakgrunn for prosjektet. 2) Prosjektets målsetting CI hva du hører Lyttetrening til personer med cochleaimplantat (CI) Olle Eriksen, Møller kompetansesenter 1) Bakgrunn for prosjektet Mange døve og sterkt tunghørte har liten eller ingen nytte av vanlige

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra

Detaljer

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden Om a leve med nedsatt horsel Forsiden Mangler forsidebildet Må ikke ha det. Snakker vi om på tlf. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble Innledning Moren Vi blir også kjent med Joakims mor

Detaljer

Sangkort - norsk med tegnstøtte

Sangkort - norsk med tegnstøtte Sangkort - norsk med tegnstøtte Sluttrapport Prosjektnummer: 2007/3/0014 Hørselshemmedes landsforbund Signe Torp Prosjektet er finansiert med Extra-midler fra Helse og Rehabilitering Forord..3 Sammendrag..4

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Veien mot valg av tema for masteroppgaven

Veien mot valg av tema for masteroppgaven Veien mot valg av tema for masteroppgaven Tidlig i 2012 fikk vårt kull i studiet master i funksjonshemming og samfunn beskjed om å begynne å velge tema for masteroppgaven. Jeg brukte mye tid og energi

Detaljer

Har du kontakt med hørselshemmede studenter?

Har du kontakt med hørselshemmede studenter? Har du kontakt med hørselshemmede studenter? NTNU har et økende antall studenter med funksjonsnedsettelse. Vi håper at dette tipsheftet kan være til nytte for deg som foreleser i møtet med hørselshemmede

Detaljer

REFERAT. NASU-møte 19. mars 2015. HLFs lokaler i Brynsveien 13, Oslo. Deltakere:

REFERAT. NASU-møte 19. mars 2015. HLFs lokaler i Brynsveien 13, Oslo. Deltakere: REFERAT NASU-møte 19. mars 2015 HLFs lokaler i Brynsveien 13, Oslo Deltakere: - Elisabeth Svinndal, NAF (audiopedagogene) - Håvard Ottemo Paulsen, NAF (audiografene) - Geir Siem, Audiologisk utvalg (ØNH-legene)

Detaljer

Når noen du kjenner hører dårlig

Når noen du kjenner hører dårlig Når noen du kjenner hører dårlig www.gewa.no Ta det første skrittet Følgene av hørselstap er ikke begrenset til å gjelde bare den hørselshemmede personen. Hørselstap har også en stor innvirkning på familie,

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE. Samtaleguide. Til bruk i barnehagens foreldresamtaler, for å kartlegge barnets ferdigheter i morsmål. Språksenter for barnehagene

BÆRUM KOMMUNE. Samtaleguide. Til bruk i barnehagens foreldresamtaler, for å kartlegge barnets ferdigheter i morsmål. Språksenter for barnehagene BÆRUM KOMMUNE Samtaleguide Til bruk i barnehagens foreldresamtaler, for å kartlegge barnets ferdigheter i morsmål Språksenter for barnehagene Bruk av foreldresamtale i kartlegging av barns morsmål Hvordan

Detaljer

Innføring av hørselsscreening av nyfødte hva nå?

Innføring av hørselsscreening av nyfødte hva nå? Innføring av hørselsscreening av nyfødte hva nå? Siri Wennberg, St. Olavs Hospital, 2009 Innføring av hørselsscreening av nyfødte hva nå? Siri Wennberg Det ble innført generell hørselsscreening av alle

Detaljer

Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den

Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den Endringer skjer hele livet, både inne i en og ute i møtet med andre. Ved endringer

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

Balansetrening for hørselshemmede Synliggjøre balansetreningens betydning for hørselshemmedes kommunikasjon og mestring

Balansetrening for hørselshemmede Synliggjøre balansetreningens betydning for hørselshemmedes kommunikasjon og mestring Balansetrening for hørselshemmede Synliggjøre balansetreningens betydning for hørselshemmedes kommunikasjon og mestring Kontaktperson: Siri Skollerud Mailadresse: siri.skollerud@statped.no Telefon: 32

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Drammen Syd-Vest Rotary

Drammen Syd-Vest Rotary Drammen Syd-Vest Rotary Månedsbrev november 2013 Kronikk Av Arild Endresplass Etter sammenslåingen av Rotary klubbene Syd og Vest i Drammen, er det utarbeidet nye retningslinjer for organisering og drift

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Temadelen Emner ordnet etter modul

Temadelen Emner ordnet etter modul Temadelen Emner ordnet etter modul 6 HOVEDOMRÅDER: KOMMUNIKASJON OG SPRÅK BARNEHAGE- OG DØVES KULTUR OG HISTORIE ANDRE EMNER Grønn = familieopphold på Ål folkehøyskole og kurssenter Gul = årsinndeling

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan Individuell plan - for et bedre liv Individuell plan 1 Ta godt vare på dagen, la den gjøre deg glad og positiv. Se på resten av ditt liv, lev med musikk og sang. Ta godt vare på dagen, la den tenke på

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan - for et bedre liv 1 Til deg! Dette heftet er ment å være en hjelp til deg som ønsker en individuell plan. Her får du informasjon om hva en individuell plan er, og hva du kan få hjelp og støtte til. Til

Detaljer

Slyngepatruljen. tilrettelegging for hørselshemmede i høyere utdanning

Slyngepatruljen. tilrettelegging for hørselshemmede i høyere utdanning Slyngepatruljen tilrettelegging for hørselshemmede i høyere utdanning Om HLFU HLFU (Hørselshemmedes Landsforbunds Ungdom) er en organisasjon for ungdom med nedsatt hørsel, tinnitus og Menieres sykdom.

Detaljer

Har norsk bistand inkludert personer med nedsatt funksjonsevne?

Har norsk bistand inkludert personer med nedsatt funksjonsevne? Evalueringsavdelingen i Norad Har norsk bistand inkludert personer med nedsatt funksjonsevne? En studie Bilde av barn som går til skolen i Nepal (foto: Redd Barna Norge) Har norsk bistand inkludert personer

Detaljer

Services Offered by Hearing Aid Professionals CEN TC 380. Gøril Haukøy. Avd.leder/Audiograf ved hørselssentralen

Services Offered by Hearing Aid Professionals CEN TC 380. Gøril Haukøy. Avd.leder/Audiograf ved hørselssentralen Services Offered by Hearing Aid Professionals CEN TC 380 Gøril Haukøy Avd.leder/Audiograf ved hørselssentralen Tittel på standarden: Services Offered by Hearing Aid Professionals Forslag til norsk tittel:

Detaljer

Lær å lytte på ipad. Lytteprogram på ipad for små hørselshemmede barn

Lær å lytte på ipad. Lytteprogram på ipad for små hørselshemmede barn 1 Lær å lytte på ipad Lytteprogram på ipad for små hørselshemmede barn 1. Bakgrunn for prosjektet Møller Trøndelag kompetansesenter (MTK) har utviklet et lytteprogram på PC for små hørselshemmede barn.

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

BEDRE KOMMUNIKASJON MED HØREKORTET

BEDRE KOMMUNIKASJON MED HØREKORTET BEDRE KOMMUNIKASJON MED HØREKORTET Sluttrapport 2011 Prosjektnr. 2009/30385 Prosjektleder Siri Skollerud BEDRE KOMMUNIKASJON MED HØREKORTET Sluttrapport 2011 Bakgrunn Briskeby skole og kompetansesenter

Detaljer

YS idehefte for en god og meningsfull

YS idehefte for en god og meningsfull YS idehefte for en god og meningsfull pensjonisttilværelse Mars 2010 Design: Signus Foto: Istockphoto YS gir deg råd og inspirasjon Foto: Erik Norrud Om få år når de store barnekullene født etter krigen

Detaljer

lettlest utgave Brukerundersøkelse ved Signos virksomheter Hovedprosjekt

lettlest utgave Brukerundersøkelse ved Signos virksomheter Hovedprosjekt lettlest utgave Brukerundersøkelse ved Signos virksomheter Hovedprosjekt Alf Reiar Berge, seniorforsker, Rehab-Nor Tine Brager Hynne, avdelingsleder fagavdelingen, Signo Hilde Haualand, seniorrådgiver,

Detaljer

Context Questionnaire Sykepleie

Context Questionnaire Sykepleie Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-

Detaljer

#4306 Informasjon til eldre tunghørte

#4306 Informasjon til eldre tunghørte #4306 Informasjon til eldre tunghørte SØKNADSINFORMASJON Søknadsid 4306 Utlysning Rehabilitering (2015) PROSJEKTETS VARIGHET Prosjektlengde (antall år) Forventet startdato (dd.mm.åååå) Forventet sluttdato

Detaljer

Bruk av hjemmeoppgaver i kognitiv terapi

Bruk av hjemmeoppgaver i kognitiv terapi Bruk av hjemmeoppgaver i kognitiv terapi Tidsbruk Øvelse 1 Demonstrasjon 15 minutter, øvelse 30 minutter (15 minutter x 2) Øvelse 2 Demonstrasjon 10 minutter, øvelse 30 minutter (15 minutter x 2) Øvelse

Detaljer

VÆR SÅ GOD, NESTE STATUS FOR BARN OG UNGES RETTIGHETER

VÆR SÅ GOD, NESTE STATUS FOR BARN OG UNGES RETTIGHETER VÆR SÅ GOD, NESTE STATUS FOR BARN OG UNGES RETTIGHETER Du som går på HIOA og skal jobbe med barn og unge bør holde av 6. mars. Da besøker Barneombudet høgskolen. Dette er et program for dagen, med informasjon

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

Lukker du ørene for skolens støy?

Lukker du ørene for skolens støy? Lukker du ørene for skolens støy? LANDSDEKKENDE VIDEREGÅENDE SKOLE OG KOMPETANSESENTER FOR TUNGHØRTE Ringeriksvegen 77, 3400 Lier, www.statped.no/briskeby guide til et godt arbeids- og læringsmiljø 3 Innhold

Detaljer

Forord. Sammendrag. Kap. 1: Bakgrunn og målsetting for prosjektet. Kap. 2: Prosjektgjennomføring. Kap. 3: Resultatvurdering

Forord. Sammendrag. Kap. 1: Bakgrunn og målsetting for prosjektet. Kap. 2: Prosjektgjennomføring. Kap. 3: Resultatvurdering Forord Sammendrag Kap. 1: Bakgrunn og målsetting for prosjektet Kap. 2: Prosjektgjennomføring Kap. 3: Resultatvurdering Kap. 4: Oppsummering og videre planer 2 Forord Denne rapporten er en beskrivelse

Detaljer

Omsorgstretthet egenomsorg

Omsorgstretthet egenomsorg Omsorgstretthet egenomsorg (3 frivillig selvtester for den enkelte eller løses med kollegaer i forkant av workshop trinn 4) Omsorgstretthet Selvtest for helsepersonell Navn: Institusjon: Dato: Vennligst

Detaljer

Høreapparater 01.10.2015-30.09.2017

Høreapparater 01.10.2015-30.09.2017 Produktinformasjon Dette kapitlet omfatter generell informasjon om høreapparater, ørepropper, batterier og annet tilbehør, samt tinnitusmaskerere. Høreapparat Et høreapparat gir forsterkning av lyd. Forsterkningen

Detaljer

Denne rapporten utgjør et sammendrag av EPSI Rating sin bankstudie i Norge for 2015. Ta kontakt med EPSI for mer informasjon eller resultater.

Denne rapporten utgjør et sammendrag av EPSI Rating sin bankstudie i Norge for 2015. Ta kontakt med EPSI for mer informasjon eller resultater. Årets kundetilfredshetsmåling av bankbransjen viser at privatkundene i Norge har blitt vesentlig mer tilfreds i løpet av det siste året, og flertallet av bankene kan vise til en fremgang i kundetilfredsheten.

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

SLUTTRAPPORT GOD LYD I SKOLEN

SLUTTRAPPORT GOD LYD I SKOLEN SLUTTRAPPORT GOD LYD I SKOLEN Et prosjekt av HLF - Hørselshemmedes landsforbund 2009-2010 Husbankens referanse: 2009/782-3 1 Innledning Prosjektet God lyd i skolen ble gjennomført av HLF i løpet av 2009

Detaljer

Motivasjon for selvregulering hos voksne med type 2 diabetes. Diabetesforskningskonferanse 16.nov 2012 Førsteamanuensis Bjørg Oftedal

Motivasjon for selvregulering hos voksne med type 2 diabetes. Diabetesforskningskonferanse 16.nov 2012 Førsteamanuensis Bjørg Oftedal Motivasjon for selvregulering hos voksne med type 2 diabetes 16.nov Førsteamanuensis Bjørg Oftedal Overordnet målsetning Utvikle kunnskaper om faktorer som kan være relatert til motivasjon for selvregulering

Detaljer

KONFIDENSIELT INDIVIDUELL OPPLÆRINGSPLAN - DEL 1 GRUNNSKOLE

KONFIDENSIELT INDIVIDUELL OPPLÆRINGSPLAN - DEL 1 GRUNNSKOLE KONFIDENSIELT INDIVIDUELL OPPLÆRINGSPLAN - DEL 1 GRUNNSKOLE Navn: NN Født: 1.6.1997 Skole: Byskolen Klassetrinn: 6. Utarbeidet dato: 25.5.2009 Av lærer / spesialpedagog: NN I samarbeid med: Kontaktlærer:

Detaljer

Akershus. Nordland, Troms og Finnmark. Stavanger. Bergen. Agderfylkene. Hordaland, Sogn og Fjordane. Møre og Romsdal og Trøndelagsfylkene

Akershus. Nordland, Troms og Finnmark. Stavanger. Bergen. Agderfylkene. Hordaland, Sogn og Fjordane. Møre og Romsdal og Trøndelagsfylkene UNG I ARBEID FORORD Denne rapporten tar for seg den nåværende situasjonen til våre medlemmer som nettopp har startet sin karriere i arbeidslivet. Tallene er hentet fra lønnsundersøkelsen til Econa som

Detaljer

Hører du? Utvikling og synliggjøring av internett - og appbasert hørselstest.

Hører du? Utvikling og synliggjøring av internett - og appbasert hørselstest. Hører du? Utvikling og synliggjøring av internett - og appbasert hørselstest. Om HLF HLF, Hørselshemmedes Landsforbund er en organisasjon for mennesker med nedsatt hørsel, Tinnitus og Menieres sykdom.

Detaljer

Høresentralen handlet i strid med kravet til universell utforming

Høresentralen handlet i strid med kravet til universell utforming Fra: Arshad Khan Vår ref. Dato: 10/2224-6/SF-471, SF-551, SF-711, SF-821, SF-902//AKH 16.12.2011 Høresentralen handlet i strid med kravet til universell utforming Ombudet mottok klage fra en pasient ved

Detaljer

På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik

På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik Høgskolen i Sør-Trøndelag, Avdeling for sykepleierutdanning Postadresse:

Detaljer

Oppgaver og løsningsforslag i undervisning. av matematikk for ingeniører

Oppgaver og løsningsforslag i undervisning. av matematikk for ingeniører Oppgaver og løsningsforslag i undervisning av matematikk for ingeniører Trond Stølen Gustavsen 1 1 Høgskolen i Agder, Avdeling for teknologi, Insitutt for IKT trond.gustavsen@hia.no Sammendrag Denne artikkelen

Detaljer

SLIK FUNGERER ET HØREAPPARAT

SLIK FUNGERER ET HØREAPPARAT SLIK FUNGERER ET HØREAPPARAT Skal du prøve høreapparater for første gang? Høreapparatene hjelper deg å høre de fleste lyder bedre, og tale blir enklere å forstå. En liten bedring i hørselen kan bety mye.

Detaljer

Yngre personer med demens

Yngre personer med demens Oslo, 14. juni, 2013 Yngre personer med demens erfaringer fra Utviklingsprogrammet Per Kristian Haugen Antall personer under 65 år som har diagnosen demens i Norge (Harvey, 2003) : 1 200 1 500 Faktisk

Detaljer

RTS Posten. NR 36 Sommeren 2008 FORENINGEN FOR RUBINSTEIN TAYBI SYNDROM

RTS Posten. NR 36 Sommeren 2008 FORENINGEN FOR RUBINSTEIN TAYBI SYNDROM RTS Posten NR 36 Sommeren 2008 FORENINGEN FOR RUBINSTEIN TAYBI SYNDROM Leder http//www.rts-foreningen.no er ny adresse til hjemmesiden RTS-Posten -- trenger stoff til avisa(leserinnlegg) eller tips til

Detaljer

B-POST B-POST B-POST B-POST B-POST B-POST B-POST B-POST

B-POST B-POST B-POST B-POST B-POST B-POST B-POST B-POST B-POST B-POST B-POST B-POST B-POST B-POST B-POST B-POST ***************************************************************** * N E W S L E T T E R 92 juni 2012 * * Referat fra telefonstyremøte 12. juni...s.

Detaljer

KoRus vest-bergen Reidar Dale

KoRus vest-bergen Reidar Dale HJELLESTADKLINIKKEN Mål problemstilling Ønsket med evalueringen var å få et innblikk i hvilke opplevelser pasientene har hatt, hvilke meninger de hadde om musikkterapi og hva nytte de tenker de har hatt

Detaljer

COCHLEAIMPLANTAT INNHOLD

COCHLEAIMPLANTAT INNHOLD 8 COCHLEAIMPLANTAT INNHOLD 8.1 COCHLEAIMPLANTAT (CI)... 2 8.1.1 Hva er et cochleaimplantat... 2 8.1.2 Hvordan fungerer CI?... 3 8.1.3 Hvilke CI-apparater tilbys i Norge... 3 8.1.4 Fremtidens implantater...

Detaljer

Invitasjon. Det inviteres til Landskonferanse og årsmøte på Soria Moria Hotell i Oslo, fredag 27.- søndag 29. mars 2009.

Invitasjon. Det inviteres til Landskonferanse og årsmøte på Soria Moria Hotell i Oslo, fredag 27.- søndag 29. mars 2009. Invitasjon Det inviteres til Landskonferanse og årsmøte på Soria Moria Hotell i Oslo, fredag 27.- søndag 29. mars 2009. Velkommen til CarciNors Landskonferanse og årsmøte For fjerde gang har Pasientforeningen

Detaljer

Lyttetrening etter CI

Lyttetrening etter CI Lyttetrening etter CI Opplæring av pedagoger som skal drive lyttetrening for brukere med hørselshjelpemidler 1) Bakgrunn for prosjektet Audiopedagoger og logopeder over hele landet får i dag henvist voksne

Detaljer

Hører du meg nå? Tips og råd til hvordan du kan tilrettelegge for best mulig bruk av hørselstekniske hjelpemidler for barn med cochleaimplantat.

Hører du meg nå? Tips og råd til hvordan du kan tilrettelegge for best mulig bruk av hørselstekniske hjelpemidler for barn med cochleaimplantat. Tips og råd til hvordan du kan tilrettelegge for best mulig bruk av hørselstekniske hjelpemidler for barn med cochleaimplantat. Ofte stilte spørsmål sett fra en lærers perspektiv Er det noen spesielle

Detaljer

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn Katrine Olsen Gillerdalen Odin En mors kamp for sin sønn Til Odin Mitt gull, min vakre gutt. Takk for alt du har gitt meg. Jeg elsker deg høyere enn stjernene. For alltid, din mamma Forord Jeg er verdens

Detaljer

Rapport fra Norfakta Markedsanalyse AS

Rapport fra Norfakta Markedsanalyse AS Rapport fra Norfakta Markedsanalyse AS Oppdragsgiver: Nord-Trøndelag Fylkeskommune avdeling for videregående opplæring Hovedtema: Lærlingeundersøkelsen 2012 1 Innhold FORORD... 5 OM RAPPORTEN... 6 SKALAGJENNOMSNITT...

Detaljer

Internett i skolen Linn Heidenstrøm 04.10.12

Internett i skolen Linn Heidenstrøm 04.10.12 Internett i skolen Linn Heidenstrøm 04.10.12 Denne teksten skal omhandle bruk av internett i skolen, og informasjon om internett og nyere utvikling av nettstudier. Hva som er positivt og negativt, og om

Detaljer

Nyheter fra NetSam. NetSam nettverk for samiskopplæring. 1/2015 oktober

Nyheter fra NetSam. NetSam nettverk for samiskopplæring. 1/2015 oktober Nyheter fra NetSam NetSam nettverk for samiskopplæring 1/2015 oktober Bures buohkaide/ Buoris gájkajda / Buaregh gaajhkesidie NetSam er et nettverk for sør-, lule- og nordsamisk opplæring. Nettverket har

Detaljer

INNKALLING TIL ÅRSMØTE TORSDAG 29 Januar 2015 KL 17:30 FFO LØRENSKOG, SOLHEIMVEIEN 62B

INNKALLING TIL ÅRSMØTE TORSDAG 29 Januar 2015 KL 17:30 FFO LØRENSKOG, SOLHEIMVEIEN 62B INNKALLING TIL ÅRSMØTE TORSDAG 29 Januar 2015 KL 17:30 FFO LØRENSKOG, SOLHEIMVEIEN 62B Tirsdag. 1.desember 2014 DAGSORDEN Åpning, velkommen 1. Konstituering. Herunder godkjenning av innkalling og dagsorden

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Høgskolen i Hedmark Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap Postboks 4010 Bedriftssenteret 2306 Hamar

Høgskolen i Hedmark Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap Postboks 4010 Bedriftssenteret 2306 Hamar Høgskolen i Hedmark Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap Postboks 4010 Bedriftssenteret 2306 Hamar Telefon: 62 51 76 10 Faks: 62 51 76 01 E-mail: luna@hihm.no SPØRRESKJEMA Dette spørreskjemaet

Detaljer

NÅR NOEN DU KJENNER HAR NEDSATT HØRSEL

NÅR NOEN DU KJENNER HAR NEDSATT HØRSEL NÅR NOEN DU KJENNER HAR NEDSATT HØRSEL Ta det første steget Følgene av hørselstap er ikke begrenset til å gjelde bare den hørselshemmede personen. Hørselstap har også en stor innvirkning på familie, venner

Detaljer

Cochleaimplantat hos barn med ulike funksjonsnedsettelser - 1 -

Cochleaimplantat hos barn med ulike funksjonsnedsettelser - 1 - Cochleaimplantat hos barn med ulike funksjonsnedsettelser - 1 - Innhold Hva er et cochleaimplantat?... 5 Hvem får cochleaimplantat?... 5 Cochleaimplantat hos barn med ulike funksjonsnedsettelser... 7 Tilrettelegging,

Detaljer

1. Sykdom og behandling

1. Sykdom og behandling Tittel: ISAK GRINDALEN Stikkord: CPAP APVS Kopi til: Fylkeslegen i Akershus Advokat Anders Flatabø Children's Hospital Boston's European Congenital Heart Surgeons Foundation Versjon: 01 Forfatter/dato

Detaljer

Det du bør kunne om bekkenleddsmerter på en dag. Dagsseminar 28. januar 2016

Det du bør kunne om bekkenleddsmerter på en dag. Dagsseminar 28. januar 2016 Det du bør kunne om bekkenleddsmerter på en dag Dagsseminar 28. januar 2016 Ullevål sykehus Dette er dagen du trenger for å få kunnskapen du trenger om bekkenleddsmerter, så du kan hjelpe pasientene best

Detaljer

Ut 03.11.10: ( Sendt til styret HLF Bergen)

Ut 03.11.10: ( Sendt til styret HLF Bergen) Lett redigerte e-poster i saken NAV Hørselskontakter / Kommunale hørselshjelper rådgivere. Ut 03.11.10: ( Sendt til styret HLF Bergen) Etter del rykter så er det bekreftet at Sven Orderud har sluttet på

Detaljer

Prosjektskisse. Mestringsguide for tunghørte i overgangen utdanning/arbeidsliv

Prosjektskisse. Mestringsguide for tunghørte i overgangen utdanning/arbeidsliv Prosjektskisse Bakgrunn Mestringsguide for tunghørte i overgangen utdanning/arbeidsliv Å være tunghørt kan være lite synlig for omverden, høreapparatet er gjerne det eneste tegnet på at en er hørselshemmet.

Detaljer

Epilepsiforeningen i Hedmark. Årsberetning 2010

Epilepsiforeningen i Hedmark. Årsberetning 2010 Hedmark Årsberetning 2010 Styret har bestått av følgende personer: : Nestleder: Anne Glorvigen Hanstad Sekretær og nettansvarlig: Mari Morønning Kasserer: Lise Marita Tyskeberg ( t.o.m. 02.06.10) Kasserer:

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Enda bedre hørsel. Bruk av høreapparat på en funksjonell måte

Enda bedre hørsel. Bruk av høreapparat på en funksjonell måte Enda bedre hørsel Bruk av høreapparat på en funksjonell måte Velkommen tilbake til en verden fylt av lyder Nå som du har tatt steget ut for å utbedre hørselen, vil du se at enkelte justeringer vil være

Detaljer

Om å bruke Opp og fram!

Om å bruke Opp og fram! Forord Jeg føler en dyp glede over å kunne sette punktum for andre utgave av Opp og fram!. Som mor elsker man sine barn på ulike måter, og det samme tror jeg at man kan si om en forfatters forhold til

Detaljer

Hanna Charlotte Pedersen

Hanna Charlotte Pedersen FAGSEMINAR OM KOMMUNIKASJON - 19 MARS 2015 SE MEG, HØR MEG, MØT MEG NÅR HJERTET STARTER hanna_pedersen85@hotmail.com Hanna Charlotte Pedersen MIN BAKGRUNN Jeg er selv hjertesyk og har ICD Non compaction

Detaljer

Friskere liv med forebygging

Friskere liv med forebygging Friskere liv med forebygging Rapport fra spørreundersøkelse Grimstad, Kristiansand og Songdalen kommune September 2014 1. Bakgrunn... 3 2. Målsetning... 3 2.1. Tabell 1. Antall utsendte skjema og svar....

Detaljer

Å høre til. En bok om å leve med nedsatt hørsel

Å høre til. En bok om å leve med nedsatt hørsel Å høre til En bok om å leve med nedsatt hørsel Bakgrunn Rundt 750.000 mennesker i samfunnet vårt lever i dag med nedsatt hørsel. 1 Likevel er hørselstap fortsatt ikke noe man snakker om for mange er hørselstap

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

NORCYT-INFO NR.1 2008

NORCYT-INFO NR.1 2008 Norsk Forening for Klinisk Cytologi NORCYT-INFO NR.1 2008 Leder For oss som bor i lavlandet var det ikke så mye vinter, men uansett ser vi nå frem til sommeren, og vi gleder oss til å fortsette arbeidet

Detaljer

Å sette lesingen i system!

Å sette lesingen i system! Å sette lesingen i system! Det finnes trolig ikke en rektor, spesialpedagog eller lærer som ikke vil skrive under på at lesing er en av de viktigste ferdighetene elevene skal tilegne seg i løpet av grunnskolen.

Detaljer

Innhold. Tore Johannessen www.bibelundervisning.com www.nettbibelskolen.com Starte en bibelstudie i en liten gruppe

Innhold. Tore Johannessen www.bibelundervisning.com www.nettbibelskolen.com Starte en bibelstudie i en liten gruppe Hvordan holde Bibelstudie, tale og undervisning Innhold Starte en bibelstudie i en liten gruppe... 1 Hvordan holde en tale eller undervisning... 3 Forskjellen på undervisning og tale... 3 Hva er tale...

Detaljer

Lyttetrening etter CI

Lyttetrening etter CI Lyttetrening etter CI Opplæring av pedagoger som skal drive lyttetrening for brukere med hørselshjelpemidler Prosjektnummer Extrastiftelsen: 2010/3/0091 Sluttrapport februar 2012 Prosjektleder: Marion

Detaljer

Kunnskap som verktøy. - for ulydighet? Roar Stokken

Kunnskap som verktøy. - for ulydighet? Roar Stokken Kunnskap som verktøy - for ulydighet? Roar Stokken Mål Gi forståelse for hvordan fokus på kunnskap som verktøy kan bidra til samhandling om egen helse Lev et friskere liv - på nett Nettbasert selvhjelpsprogram

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

Et hørselsproblem (1)

Et hørselsproblem (1) Et hørselsproblem (1) I videoen går audiografen gjennom flere prosesser for å diagnostisere hvilken type hørselstap det kan være. Konsultasjon: Spør pasienten om hva han selv mener, og hva han kan ha problemer

Detaljer

Sorggrupper i Norge - hva sier forskningen?

Sorggrupper i Norge - hva sier forskningen? Sorggrupper i Norge - hva sier forskningen? Senter for Krisepsykologi Kari Dyregrov (prosjektleder) Iren Johnsen Atle Dyregrov Bakgrunn Studien besto av to delstudier: 1)Gruppelederstudien 2)Deltakerstudien

Detaljer

Når kunst møter vitenskap.

Når kunst møter vitenskap. Når kunst møter vitenskap. Et pent utseende er bare begynnelsen. Z n er det perfekte ekteskapet mellom banebrytende teknologi og utsøkt design, det eneste høreapparatet på markedet som tilbyr alt: ekstraordinært

Detaljer

HINT- Hearing in Noise Test på norsk

HINT- Hearing in Noise Test på norsk HINT- Hearing in Noise Test på norsk Hell 26. oktober 2007 Marte Myhrum Sivilingeniør Elektronikk, Rikshospitalet, Universitetet i Oslo HINT PRO Startbilde 2 I dag Gjennomgang av hvordan HINT er utviklet

Detaljer

Hva er en fagskole? Hva er en fagskole? En fagskoleutdanning bygger på videregående skole, og er et alternativ til høyskole- og universitetsutdanning.

Hva er en fagskole? Hva er en fagskole? En fagskoleutdanning bygger på videregående skole, og er et alternativ til høyskole- og universitetsutdanning. Hva er en fagskole? Hva er en fagskole? En fagskoleutdanning bygger på videregående skole, og er et alternativ til høyskole- og universitetsutdanning. Et bredt spekter av fagskoleutdanninger bygger på

Detaljer

Fremstilling av resultatene

Fremstilling av resultatene Vedlegg 3 Fremstilling av resultatene Brukererfaringer med Voksenpsykiatrisk poliklinikk ved Psykiatrisk senter for Tromsø og omegn Resultater på alle spørsmålene fra spørreundersøkelse høsten 2009., frekvensfordeling

Detaljer

Dette er Tigergjengen

Dette er Tigergjengen 1 Dette er Tigergjengen Nina Skauge TIGER- GJENGEN 1 Lettlestserie for unge og voksne med utviklingshemming og lærevansker 2 3 Skauge forlag, Bergen, 2015 ISBN 978-82-92518-20-5 Tekst og illustrasjoner,

Detaljer

Velkommen! Merethe Boge Rådgiver Regional koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering

Velkommen! Merethe Boge Rådgiver Regional koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering Velkommen! Regional nettverkssamling innen rehabilitering av personer med lungesykdom Merethe Boge Rådgiver Regional koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering Regional nettverkssamling innen

Detaljer

IKT utvikling i samfunnet.

IKT utvikling i samfunnet. IKT utvikling i samfunnet. Hvordan påvirkes de med lav IKT-kunnskaper, av dagens IKT-bruk i samfunnet. Og hvordan påvirker det folk med lave IKT-kunnskaper av dagens utvikling av datasystemer? Forord Abstrakt

Detaljer