BYGGFAGBLADET. BOLAGSKJØP PÅ HUVUDSTA CENTRUM I SOLNA OG ANDRE AFFÄRER side INNEMILJØ I HUS OG BYGNINGER.

Transkript

1 NR BYGGFAGBLADET Tømrere Snekkere Taktekkere Blikkenslagere Glassmestersvenner Ventilasjon Montører FAGFORENINGS- KNUSING I ARENDAL Intervju med Fredd Wara side 4 INNEMILJØ I HUS OG BYGNINGER side 10 PPPP - po prostu po polsku: Kapittel 4 POLSKE FAGFORENINGSKAMERATER side 7 NYTT OM RØLP BOLAGSKJØP PÅ HUVUDSTA CENTRUM I SOLNA OG ANDRE AFFÄRER side 14-15

2 LEDEREN Leder Egil Mongstad Du förvärvar ej för penningar ett enda litet år, Och du kan ingenting ta med dej dit du går. (Gammelt Cornelis-tømrerord) avleder Byråkratens ønskedrøm; Den problemfrie organisasjon har følgende kjennetegn: - Den er strømlinjeformet, - den er toppstyrt, - og død. TØMRER OG BYGGFAG- FORENINGEN OG KAMPEN MOT VEDTEKTSREVISJONEN Vedtektsrevisjon er et virkemiddel som Landsmøtet i Fellesforbundet har vedtatt, for å kontrollere at lokale fagforeninger gjør slik som Fellesforbundet vil. Konkret foregår dette ved at en av forbundets tillitsvalgte eller en funksjonær kommer ut med ei liste med spørsmål som foreningens leder skal besvare. BYGGFAGBLADET Redaktør: Red.sekr.: Egil Mongstad Kjell Skjærvø Telefon: Telefaks: E-post: post@byggfag.org På bakgrunn av disse, ofte nokså tilfeldige svarene skal så forbundet avgjøre kvaliteten av foreningens arbeid. I ettertid kan så forbundet vurdere foreningenes arbeid opp i mot vedtektene, og treffe administrative tiltak, inkludert nedleggelse, mot enkelte foreninger som har forbrutt seg. Da dette systemet ble innført på begynnelsen av 2000-tallet, protesterte styret i Tømrer og Byggfagforeningen, kraftig og Vedtektsrevisjon ble først gjennomført etter trusler fra Forbundsstyret. Foreningen var skeptisk til en så teknisk og byråkratisk evaluering av fagforeninger, og at et slikt teknisk skjemavelde ville komme i stedet for en fagligpolitisk debatt om forbundets vei fremover. Vår forening ønsker debatt velkommen, men vil fortsatt hevde at Vedtektsrevisjonen til Fellesforbundet ikke tilfører forbundet kunnskap, - den stenger for reell informasjon. Åpningstider: Mandag - torsdag kl mai sept. kl Fredager kl Dessuten legger den veien åpen for byråkratiske elementer i forbundet, som ønsker å overstyre medlemsdemokratiet gjennom tekniske vedtak, for å unngå en åpen meningsbrytning om Fellesforbundets utvikling. Tilfellet Arendal Bygningsarbeiderforening (se side 4-5) viser at vår forening hadde god grunn til skepsis. FELLESFORBUNDETS PENGESEKK På Fellesforbundets Representantskapsmøte redegjorde forbundets Hovedkasserer; Steinar Karlsen, for forbundets konsern -økonomi. Dvs. forbundets sparemidler. Balansen er for tiden på 1,2 milliarder kroner, hvorav i underkant av 900 millioner står på bok. Vi har stor sympati for Landsmøtevedtaket om at forbundets drift skal gå i regnskapsmessig balanse. Det som er oppsiktsvekkende er at forbundets ledelse ikke, etter vår oppfatning, presenterer noen vettuge forslag til hvordan denne sparekapitalen skal settes i virksomhet til medlemmenes beste. Grafisk Prod.: Gjerholm Design AS Forsidefoto: Elvebakken Fotograf: Egil Mongstad Venter man på den store generalstreiken? Per i dag synes denne pengekista å fungere som en møllestein om halsen på et forbund der medlemstallet synker raskt.

3 BYGGFAGBLADET 2/2005 Ukjent forfatter Hvis du var en sjark, Og hadde problemer med motoren; Ville jeg vært slepebåten og hjulpet deg trygt i land Hvorfor jeg valgte dette diktet? Jeg har valgt dette diktet for jeg tror det er viktig å tenke på å hjelpe. "Jeg utfordrer Pål-Richard Larsen i AF Ragnar Evensen AS". Anders Kvifte 3

4 INTERVJU FAGFORENINGSKNUSING I ARENDAL Arendal Bygningsarbeiderforening tvangsnedlagt! Mot enstemmig Årsmøtevedtak. Arendal Bygningsarbeiderforening eksisterer ikke lenger. Den er tvangssammenslått med Arendal Jern og Metall til Arendal og Omegn Arbeiderforening. TEKST: Egil Mongstad Tilbake til begynnelsen Fredd Wara, hva var det som skjedde? Den ble det gjennomført Vedtektsrevisjon i Arendal Bygningsarbeiderforening. Revisjonen besto av et møte mellom forbundets distriktssekretær og fagforeningens leder. Fra dette møtet ble det skrevet en svært ensidig rapport over det som disse folka mente ikke fungerte i foreningen. Det som fungerte ble i liten grad nevnt. Godtok dere dette? Nei, du faen. Foreningslederen fikk kritikk for å ha gått alene i møtet med forbundet, og bidratt til en slik ensidig rapport. Deretter skrev jeg, på vegne av foreningsstyret, et svar som imøtegikk mesteparten av kritikken, bl.a. viste de til en del påstander som var det rene tøv. Distriktssekretæren syntes brevet var uhøflig, og opprettholdt kritikken av foreningen. Har du noen eksempler på saker som forbundet misforsto? Ja.For eksempel fikk vi kritikk for at det var 8 bedriftsklubber som ikke var repr. i foreningsstyret. (vi hadde et styre på 7) Et årsmøtevedtak om å sette ned kontingenten var ennå ikke utført. Styret hadde ikke full oversikt over antall uorganiserte innenfor sitt område, og hvilke bedrifter de var i. Kort sagt; Problemer som mange fagforeninger i Fellesforbundet sliter med. Det kan se ut som om noen har villet bli kvitt Arendal Bygningsarbeiderforening? Distriktssekretæren og Regionsstyret har, i ettertid, hatt underlig rolle her. Kritikken mot foreningen ble skriftlig fremført i nov med frist til å gi tilsvar innen 1. mars Anklagene ble ikke besvart før 24. april. 5. juli var det møte i Regionens organisasjonsutvalg, de anbefalte regionstyret å vedta nedleggelse. Den 5. august fikk vi beskjed fra Distriktssekretæren, som henviste til regionsstyret, om at det var for seint, at svarene ikke var tilfredsstillende og saken ble oversendt forbundsstyret med anbefaling om nedlegging. Medlemmene skulle overføres til Grimstad. Ny svarfrist var 23. august. Dere skulle rette opp alvorlige feil på kort frist, - reagerte ikke medlemmene på dette? Jo, folk ble virkelig forbanna, og 16. okt. ble det avholdt et godt besøkt ekstraordinært Årsmøte, som enstemmig gikk i mot nedleggelsen av Arendal Bygningsarbeiderforening. Alle faggruppene i foreningen var representert på møtet, også industrien. Foreningens leder, Tore Aanjesen var ikke tilstede på møtet. Men vi fikk ingen tilbakemelding. Saken var innom Regionstyret som vedtok å støtte nedleggelsen, uten at noen fra byggefagene deltok i møtet. Men skal ikke forbundet komme ut og sjekke opp på de tilsluttede fagforeningene? Jo da, men dette blir for dumt. De lokale fagforeningene må ha anledning til å prioritere; Noe er viktig og noe er uviktig til en hver tid. Ved en mekanisk praktisering av Vedtektsrevisjon, kunne man nedlegge flertallet av Fellesforbundets lokalavdelinger. Fagforeninger er, og skal være, levende organisasjoner, hovedoppgaven kan ikke være å svare på rundskriv fra Fellesforbundet sentralt. Og så kommer saken opp i forbundsstyret? Ja, 17. desember og forbundsstyret vedtar nedleggelse, så vidt jeg vet mot 8 stemmer, som mente at foreningen måtte få tid til å ordne opp. Men jeg tror at forbundsstyret fikk ensidig informasjon, og det var skuffende at det bare var et av forbundsstyremedlemmene som tok seg bryet med å ringe til oss for å høre vår versjon av saken. Resultatet var nå i alle fall at Arendal Bygningsarbeiderforening ble satt under administrasjon fra 17. desember, og nedlagt f.o.m Medlemmene ble overført til Arendal Jern og Metall. Ja vel, da er dere vel ferdig med saken da? Nei da, det kommer mye mer. Midt under nedleggelsesprosessen, i begynnelsen av desember, flyttet foreningen, etter LOs og FFs anbefalinger til nye kontorlokaler. Foreningens ledelse tegnet husleiekontrakt med LO for 5 år, kjøpte nye møbler, PC-utstyr m.m. Styret ante imidlertid fare og innkalte til styremøte, ettersom vedtektsrevisjonssaken skulle opp i forbundsstyret, og kunne få et neg. resultat for oss. Hva gjør vi med foreningens penger, spurte medlemmene, og det ble vedtatt å bevilge kr ,- til Målekontorets Bufferfond. Dette vedtaket ble imidlertid ikke effektuert før etter helga, og i mellomtiden var vedtaket i FF fattet, og Distriktssekretæren tok beslag i alle foreningens konti. Vi var umyndiggjort. Det hører selvfølgelig med til historien at Distriktssekretæren beslagla husleiepenger i henhold til den nytegnede kontrakten, for kontorlokaler som vi ikke lenger hadde bruk for. Resten ble sendt til Jern og Metall. Hva mente Arendal Jern og Metall om denne sammenslåingen? De var imot, men tilslutt fikk de beskjed om at hvis ikke de tok imot medlemmene, så ville de bli overført til Grimstad, så da ble sammenslåingen et faktum, vi ble til Arendal og Omegn Arbeiderforening. Ærlig talt, Fredd, dette høres bra vannvittig ut, hvor plasserer du ansvaret? Mange må nok dele ansvaret for denne misæren, men Distriktssekretæren har 4

5 BYGGFAGBLADET 2/2005 Navn: Fredd Wara Alder: Snart 60 år Kom fra militæret til Bygning i Kirkenes i 1966 Til Oslo i 1972, via 3 år på Gøteborg-teknikeren Jobba på trafikkmaskinen i Bjørvika i 1973, medlem av Stein & Jord, deretter tømrerjobb i Drøbak Til Arendal i 1976, studieleder i Arendal Bygningsarbeiderforening etter 2 uker Sekretær i foreningen fra 1978, leder fra 1982 til 1987, forretningsfører fra 1987 til 1992 Ledet AOFs Industriskole for arbeidsledig ungdom fra 1989 til 92 50/50 stilling AOF/Arendal Bygningsarbeiderforening Tok LO-skolen i 1986 Geneveskolen i 1987 AOF-instruktør i Tromsø 1992 til 94 Sekretær i Vest-Agder AP 1994 til 1995 AOF-instruktør i Tromsø nok en gang 1995 til 97, AOF-instruktør i Arendal fra 1997 Sekretær i Arendal Bygningsarbeiderforening frem til tvangsnedleggelsen i 2003 (og dette var kortversjonen) hele tiden kjørt sitt eget spill, og ikke tatt hensyn til hva medlemmene ønsker. Men forbundsstyret sitter med det endelige ansvaret, - de har jo fulgt opp dette spillet. Hva tror du vil bli resultatet av denne organisasjonsendringen i Arendal? Mange har gitt opp foreningen, noen har meldt seg ut, Det er vanskelig å få noen bygningsarbeidere til å sitte i styret. Det eneste positive jeg ser nå, er at bygningsarbeiderne slutter opp om Målekontoret. Mange vil måle, også uorganiserte, og når Målekontoret inviterer til møter og kurs, er det 100% oppslutning. Fredd Wara; Solid bakgrunn for kritiske meninger... Men fagforeningene og forbundet da? Fagorganisasjonen er ikke blitt noe særlig mer attraktiv gjennom dette, og det gjelder ikke bare i øynene til bygningsarbeidere. Du får ordet til slutt, Fredd, - hva gjør vi for å bygge en sterk fagbevegelse? Forbundet må ikke bli medlemsfiendtlig! Hva? Jeg mener at det ikke må bli ovenifra og ned. Det er ikke noe demokrati når du får beskjed om hva du skal mene. For våre grupper betyr lønnspørsmål mer og mer. Folk betaler målegebyr fordi de ser at måling resulterer i økt lønn. Men når det gjelder kontingenten. - så spør folk; Hva får jeg igjen for det da? Forbundet har en stor utfordring i å fremstå troverdig overfor framtidas medlemmer, i en skiftende verden i høyt tempo. Flere og flere er tvilere. 5

6 OPPRISS INNEMILJØ I HUS OG BYGNINGER av Gaute Flatheim De senere ukers oppsiktsvekkende reportasjer fra Østfold bør - stor tragedie til tross - først og fremst være et tankekors for mange ulike aktører i byggebransjen. Énsidig fokusering på kjøletårn tror jeg har vært skadelig for veien videre, fordi oppmerksomheten mot mekanismene bak årsaken til legionellaepidemien ikke er kommet frem. Spesialrådgiver i innemiljø, Gaute Flatheim 6 Historikk I 1976 ringte en lege et sted i USA til en legevenn langt unna. Det som var ment å være en venneprat, ble historisk. Den ene fortalte at han hadde fått inn en pasient med lungebetennelse - men antibiotika hadde ingen virkning. Det ble stille i den andre enden. Så kom det: Jeg har også... Begge hadde pasienter som holdt på å dø. Legene fant fort ut at begge pasientene hadde vært på samme hotell i Philadelphia - på et krigsveterantreff (legionærer). Alarmen gikk, og man oppdaget at svært mange av deltakerne var blitt syke. Etter hvert fant man ut at pasientene var smittet av bakterier som hadde blomstret opp i et kjøletårn som var plassert få meter fra luftinntaket til ventilasjonsaggregatene til klimainstallasjonene til hotellet. Bakterien er siden blitt kalt legionella. Alarmen gikk, og EPA satte i gang produksjon av vaksine. Men 33 døde. Mekanismer Da utbruddet i Stavanger kom for 4 år siden, var det en tilsvarende situasjon med et kjøletårn på Radisson SAS Atlantic Hotell. Men kjøletårnet sto ikke i nærheten av luftinntaket, og de smittede befant seg utenfor hotellet. Legionella-bakterien kan spres ved vinden i hvert fall opptil en kilometer (antakelig lenger, ser det ut til fra Østfold). Legionella-bakterien er vanlig i naturen, i overflatevann og i jord. Den forekommer normalt i vann som er infisert av blågrønne alger og amøber. Den kan også finnes i forurenset drikkevann, selv etter vanlig rensing. Selv om bakterien forekommer i naturen, er det sjeldent i slike mengder at den utgjør et helseproblem. Problem blir det først når vekstforholdene ligger til rette slik at man får en kraftig oppblomstring av bakterien og det dannes areosoler. Bakterien smitter altså ikke når man f.eks. drikker vann, men når vannet forstøves og man får bakterien inn via luftveiene. Legionella-bakteriens optimale veksttemperatur er 37 C. Bakterien formerer seg bra mellom 20 C og 45 C, men kan også formere seg langsomt ved lavere temperatur. Ved temperaturer over 60 C dør bakterien i løpet av noen minutter. I forbindelse med utbruddet i Stavanger uttalte smittevernoverlegen at det kunne være fontenen i Breiavatnet i sentrum som var smitte-kilden. Dette var ikke mulig, fordi temperaturene var altfor lave. Forstøvning av vann Når vekstbetingelsene er til stede og man samtidig får forstøvning av vann, er det altså fare for legionella-smitte. Det finnes en lang rekke andre situasjoner enn i kjøletårn hvor vann kan forstøves. Én er dusjen. Hvis vi har for lav temperatur i varmtvannsberederen (62 C), kan vi få tilsvarende vekstvilkår. Et annet eksempel er en luftgardin. Dette er jo normalt en nedadgående kraftig luftstrøm etablert for å hindre nedkjøling av rommet innenfor. Men hvis det er tåke eller dusjregn, kan vi også her få legionella-oppblomstring under forutsetning av at vekst- betingelsene er til stede (skitt, løv, pollen og tilstrekkelig varme). Boblebad er en mulig kilde. Og altså, som i Østfold, en såkalt scrubber. Vedlikehold/renhold Det mest positive med interessen omkring tragedien i Østfold nå og i Stavanger for 4 år siden er søkelyset på renhold/vedlikehold av tekniske installasjoner. Vi har i BA-næringen vært for lite flinke til å fremme interesse for bygningshygiene og generell hygiene av tekniske installasjoner. Det er helt nødvendig å avsette midler til kontinuerlig og tilstrekkelig godt vedlikehold og til en høy renholdsprofil. I neste nummer av bladet vil jeg komme nærmere inn på dette. Én av årsakene er at vi fortsatt bruker himlingsplater av aller simpleste kvalitet, og som vi allerede for 33 år siden visste hadde så dårlig kantforsegling at det var uforsvarlig å bruke dem. Men så vel Glava AS som Rockwool AS markedsfører fortsatt plater som er til alvorlig bekymring for brukere av bygg, som får betydelige irritasjonseffekter av mineralfiber som kommer i kontakt med hud og slimhinner.

7 BYGGFAGBLADET 2/2005 Kapittel 4 FAGFORENINGSKAMERATER PPPP po prostu po polsku Nowe godziny otwarcia polskiego biura Moj ostatni dzien pracy przed wakacjami to byla sroda 29 czerwca. Poniewaz od jesieni rozpoczynam studia, zmieniaja sie godziny przyjec. Od 30 sierpnia sluze pomoca we wszystkie wtorki miedzy a Møllergata 37, 8. pietro dzwonek: Tømrer og Byggfagforeningen albo Oslo Bygningsarbeiderforening tlf W tym letnim czasie wakacyjnym troche praktycznych informacji na temat urlopu. Urlop Pracodawca ma obowiazek zapewnic pracownikowi mozliwosc wziecia urlopu, ktory wynosi 25 dni roboczych w roku urlopowym. Pracownik, ktory konczy 60 lat przed 1. wrzesnia, ma prawo do 6 dni roboczych dodatkowo. Pracownik, ktory zostal zatrudniony najpozniej 30. wrzesnia roku urlopowego, ma prawo do pelnego urlopu, pod warunkiem, ze nie wykorzystal wczesniej urlopu u poprzedniego pracodawcy. Pracownik, ktory zostal zatrudniony po 30. wrzesnia, ma prawo do 6 dni roboczych urlopu. Dni robocze to wszystkie dni oprocz niedziel i oficjalnie ustanowionych dni swiatecznych. Feriepenger Feriepenger, to wyplata, ktora przysluguje pracownikowi raz w roku, i ktora zastepuje jedna ze zwyklych pensji. Podstawa feriepenger jest poprzedni przepracowany rok kalendarzowy. Jesli ktos nie pracowal poprzedniego roku, to ma prawo do urlopu, ale nie ma prawa do feriepenger. Feriepenger wynosza 10,2% pensji z poprzedniego roku. Dla osob powyzej 60 lat - 12,5%. Nie wszystkie wyplacone pieniadze (np. zwrot kosztow dojazdu do pracy) sa podstawa do obliczania feriepenger. Kazde rozliczenie miesieczne ma pozycje, ktora sie nazywa feriepengegrunnlag. Kazdego roku, otrzymujac roczne rozliczenie, mozna dokladnie obliczyc, ile dostanie sie feriepenger nastepnego roku. Jesli feriepengegrunnlag za 2004 wynosi np ,- to oblicza sie feriepenger w nastepujacy sposob: x 10,2% = ,-. Pracownik nie ma prawa do zwyklej pensji w czasie urlopu, ktora mialaby zastapic procentowo obliczane feriepenger. Feriepenger wyplaca sie zazwyczaj przed okresem urlopowym. Pracownik moze zadac, aby mu wyplacono feriepenger najpozniej 1 tydzien przed urlopem. Jesli urlop bierze sie na raty, to takze feriepenger wyplacane sa ratami. Feriepenger nie moga byc wyplacane jako czesc pensji kazdego miesiaca. Jesli pracownik nie wykorzysta urlopu i jednoczesnie nie umowi sie z pracodawca o przeniesieniu go na nastepny rok, to urlop przepada. Feriepenger za niewykorzystany urlop wyplaca sie w styczniu po zakonczeniu roku urlopowego. Przy rozwiazaniu umowy o prace, pracownikowi naleza sie feriepenger, ktore wypracowal w okresie do daty ukonczenia pracy. Sa one wyplacane przy koncowym rozliczeniu. Jesli firma zmienia wlasciciela to pracownicy, ktorzy kontynuja tam prace, moga zadac aby nowy wlasciciel spelnil obowiazek zapewnienia im urlopu i feriepenger. Ale feriepenger, ktore zostaly wypracowane u poprzedniego pracodawcy, musi wyplacic on a nie nowy wlasciciel. PS! Pracownicy firm objetych umowa zbiorowa, maja korzystniejsze prawo urlopowe i wyzszy procent obliczania feriepenger. Jest to rezultat negocjacji miedzy zwiazkami zawodowymi i zwiazkami pracodawcow. Na koniec zyczymy wszystkim wspanialych i slonecznych wakacji. Do zobaczenia jesienia. Elzbieta Maliszewska 7

8 INTERVJU NAVN: Ken Gordon Solfjeld ADFERDSKODE FORMYNDERI STILLING: Tømrer, nestleder i Bedriftsklubben i AF-Ragnar Evensen og nestleder i Tømrer og Byggfagforeningen. ALDER: 50 år BYGGEPLASS: Våtromsprosjekt i Ola Narrs vei HVOR LENGE I FIRMAET: 27 år HVOR LENGE TØMRER: 31 år 8 Pål Austad Solfjeld AF-gruppen, som bl.a. omfatter AF-Ragnar Evensen AS har innført en adferdskode for bedriftens ansatte; Et hefte med regler som inneholder bestemmelser som etter Byggfagbladets oppfatning krenker de ansattes verdighet og integritet, og på enkelte punkter griper inn i privatlivets sfære. Som seg hør og bør er den innført ved hjelp av atskillige brudd på Hovedavtalens informasjonsplikt. Som seg også hør og bør har Bedriftsklubben i Ragnar Evensen AS, fattet enstemmig vedtak i allmannamøte om å anbefale alle medlemmer om å nekte å undertegne på adferdskoden. Kampen om adferdskoden i AF er en viktig kamp. Over hele verden er det en trend at bedrifter profilerer seg, og gjør de ansatte til en del av profilen. Neste skritt blir ofte å innføre både rimelige og urimelige krav til hvordan de ansatte skal te seg. Kampen handler om å trekke grenser for hva man må finne seg i som ansatt. Vi selger vår arbeidskraft, ikke sjela og personligheten vår. Og privatlivet vårt, - ja det er akkurat det det er; Privat! Har du skrevet under på adferdskoden? Nei Hvorfor valgte du det? Jeg vil nok aldri skrive under på en adferdskode, uansett hvor bra den er, altså jeg vil aldri skrive under på at jeg skal oppføre meg bra, uansett hvor mye enig jeg er i etikken i den. Ved å skrive under viser man lojalitet overfor bedriften, har du ikke lojalitet? Jeg mener jeg har vist lojalitet, i og med at jeg har jobba der i 27 år, hvor mye mer kan man kreve av lojalitet? Følte du noe press for å skrive under? Ja, jeg har jo fått beskjed av direktøren at jeg bør slutte hvis jeg ikke er enig. Jeg spurte til og med om jeg burde slutte hvis det var et punkt jeg ikke var enig i. Ja, svarte han. Hvilke grunner ser du for å skrive under? Ingen. Hvilke grunner ser du for å ikke skrive under? Sånn det ser ut idag, ser det ut til at det blir et tystervelde. Og til syvende og sist er det håndverkerne som blir straffa, for jeg tror hverken at håndverkere kommer til å tyste på hverandre eller funksjonærer kommer til å tyste på hverandre. Dette tror jeg ikke vil øke tiillitten mellom funksjonærer og håndverkere, tvert om. Det er nettopp det de gamle østblokklandene frigjorde seg fra; tysterveldet. Man kunne ikke si hva man mente om naboen engang. slik vil jeg ikke ha det. Hva tror du hensikten med adferdskoden er? Jeg tror hensikten er å få folk til å være lydig uansett. Er det noen spesielle punkter du er uenig i? Å ikke kunne gå i shorts eller bar overkropp. Å ikke kunne henvende seg til pressa uten godkjenning fra direktøren. Og selvsagt det der med sladringa på hverandre da, det minner meg om oppveksten min på skolen og i militæret, på skolen skulle man sladre på elever som gjorde noe galt som lærene ikke så, og i militæret skulle man sladre på folk som dreiv med politisk aktivitet, begge steder skapte dette fronter. Hva synes du om at adferdskoden nå er en del av ansettelseskontrakten til AF? Det syntest jeg er helt uhørt. Klubben har jo henvendt seg til Fellesforbundet, men med blandet resultat, vi har ikke fått så voldsom støtte. Vi mener at bedriftsledelsen har brutt hovedavtalens 9.3, drøftelsesplikten, så vi krevde forhandlingsmøte, der ble resultatet en uenighetsprotokoll, og videre at klubben oppfordrer medlemmer til å ikke skrive under. Sånn ligger saken idag. Hva skjer videre med dette? Jeg har lite tiltro til at forbundet går videre med det. Men da har klubben et standpunkt som kan brukes ved evt. disiplinærsaker i framtida. Så f.eks. hvis det skulle komme sanksjoner pga. brudd på adferdskoden i framtida, så har aldri klubben støtta det. Hvordan mener du Klubben og/eller foreninga bør forholde seg til koden? Avvisende. Påvirker adferdskoden ditt forhold til firmaet på noen måte? Ikke noe spesielt. Men jeg føler på en måte at siden det er stor motstand også blant funksjonærene, så føler jeg at jeg har kommet litt nærmere funksjonærene. Kanskje det var det konserndirektøren ville, ho ho ho. Vil du beskrive ditt helhetlige inntrykk av adferdskoden som positivt eller negativt? Hehe, negativt.

9 BYGGFAGBLADET 2/2005 NAVN: Rolf Erik Dybli Raaden STILLING: Tømrer ALDER: 31 år BYGGEPLASS: Årvollskogen HVOR LENGE I FIRMAET: 1,5 år HVOR LENGE TØMRER: 10 år NAVN: Vidar Hafslund STILLING: Tømrer ALDER: 24 år BYGGEPLASS: Elvebredden HVOR LENGE I FIRMAET: 7 år HVOR LENGE TØMRER: 7 år med læra Har du skrevet under på adferdskoden? Nei Hvorfor valgte du det? Fordi klubben min anbefalte det. Er det den eneste grunnen? Nei, noen ting i den er jo litt merkelig. Og en del andre ting er jo normal folkeskikk, men som man egentlig ikke trenger noe papir på. Ved å skrive under viser man lojalitet overfor bedriften, har du ikke lojalitet? Trives man, så har man jo lojalitet, jeg trives jo jeg, så lojal er jeg jo. Følte du noe press for å skrive under? Nei jeg vil ikke si det, ikke når man sitter sammen med gutta, for å si det slik. Hvis jeg hadde vært i mindretall, og stått direkte ovenfor ledelsen med dette så hadde det vært noe annet. Hvilke grunner ser du for å skrive under? Nei... Er det i det hele tatt nødvendig med noe sånt da. Det er jo greit at firmaet har retningslinjer, men det holder jo at overordnede sier ifra hvis noe er galt. Hvilke grunner ser du for å ikke skrive under? Adferdskoden er skrevet på en sånn måte at man føler hvis man bryter noe, så er det rett ut. Og at man i tillegg forplikter seg til det ved å skrive under. Det er jo menneskelig å begå feil. Hva tror du hensikten med adferdskoden er? Veit dem det sjøl a? Det er vel det at det skal bli bedre arbeidsmiljø, men når arbeidstakerne setter seg på bakbeina, så blir det jo ikke bedre arbeidsmiljø av det. Det er jo mye usikkerhet rundt dette. Er det noen spesielle punkter du er uenig i? Det er godt å gå i shorts når det er varmt, og musikk når man ærber er jo fint. Også er det jo det med at man skal drive med småspioneri. Hva synes du om at adferdskoden nå er en del av ansettelseskontrakten til AF? Jeg mener klubben bør ha mulighet til å informere nyansatte om sitt standpunkt før de skriver under på adferdskoden. Som nyansatt så ville jeg nok ha skrevet under på det, når man kommer på nytt sted og må forholde seg til det, så ville det vært ganske naturlig. Hvordan mener du Klubben og/eller foreninga bør forholde seg til koden? Det er vel egentlig en advokat som bør se på det, og hvis det er holdepunkt i koden, så må vi bare forholde oss til det., og hvis det ikke er det, bør ledelsen fjerne den. Påvirker adferdskoden ditt forhold til firmaet på noen måte? Man blir vel litt skeptisk kanskje, på hva man har begitt seg ut på, jeg som er relativt nyansatt. Vil du beskrive ditt helhetlige inntrykk av adferdskoden som positivt eller negativt? Hættata hært (litt av hvert på Odølsk.) Har du skrevet under på adferdskoden? Nei Hvorfor valgte du det? Det var vel måten det ble lagt fram på som jeg syntes var litt spesiell. Ville ikke skrive under før jeg fikk info om den, som jeg føler jeg ikke har fått noe særlig godt med enda. Også følger jeg klubbens anbefaling om å ikke skrive under. Ved å skrive under viser man lojalitet overfor bedriften, har du ikke lojalitet? Jeg føler at jeg har lojalitet, men jeg skjønner ikke hvorfor man må ha underskrift for å vise lojalitet overfor firmaet. Følte du noe press for å skrive under? Jeg har vel egentlig ikke følt noe press nei. Hvilke grunner ser du for å skrive under? Jeg ser ikke noe kjempenegativt i adferdskoden, det meste er jo liksom normal folkeskikk da. Hvilke grunner ser du for å ikke skrive under? Jeg føler at vi ikke har fått nok info i forkant, bare fått et brev i posten som jeg ikke skjønte noe av egentlig. På det infomøtet vi hadde på plassen så var det så mye forskjellige tolkninger av koden, at man lurer på hvem som egentlig bestemmer siste ordet hvis man er uenig i tolkningen på et evt. brudd på adferdskoden. Hvem er det som bestemmer hva som er rett når de sier på infomøtet at den kan tolkes på forskjellige måter? Hva tror du hensikten med adferdskoden er? Jeg tror hensikten er mest for nyansatte, for å få dem til å skjønne hvilke regler som gjelder i AF. Fortsettelse neste side 9

10 INTERVJU NAVN: Roger Henning Jensen STILLING: Murer ALDER: 38 år BYGGEPLASS: Elvebredden HVOR LENGE I FIRMAET: år HVOR LENGE MURER: Like lenge Fortsettelse fra forige side Er det noen spesielle punkter du er uenig i? Dette med at far og sønn ikke kan jobbe i samme lag er jo litt rart, i og med at dette har vært en «familiebedrift» i mange år. Det har jo fungert i alle år, hvorfor skal ikke det fungere lenger. Også dette med klær da. Hva synes du om at adferdskoden nå er en del av ansettelseskontrakten til AF? Jeg tror det kan skremme folk litt, at de må skrive under på noe sånt. Men ellers så syntes jeg det er helt greit å vise til en sånn bok ved en ansettelse. Men jeg skjønner ikke at de som eventuelt gjør en dårlig jobb vil skjerpe seg ved å skrive under på en adferdskode. Hvordan mener du Klubben og/eller foreninga bør forholde seg til koden? Jeg er usikker. Det viser jo egentlig at man ikke skjønner hvordan den skal brukes i praksis. Påvirker adferdskoden ditt forhold til firmaet på noen måte? Nei Vil du beskrive ditt helhetlige inntrykk av adferdskoden som positivt eller negativt? Både positiv og negativ. Har du skrevet under på adferdskoden? Nei Hvorfor valgte du det? Fordi de stiller spørsmålstegn ved min lojalitet når de skal ha underskriften min på noe sånt når jeg har jobba i bedriften i 23 år. Ved å skrive under viser man lojalitet overfor bedriften, har du ikke lojalitet? Det syntes jeg at jeg har vist, i og med at jeg har vært der så lenge. Min oppgave er at jeg skal tjene penger, og bedriften skal tjene penger, jeg er jo ikke ute etter å skade denne bedriften jeg trives i. Følte du noe press for å skrive under? Nei, det vil jeg ikke si. Hvilke grunner ser du for å skrive under? Ja det var det da, har ikke kommet på noen enda jeg. Mye av det er jo greit, mye jeg vil kalle rein folkeskikk. Hvilke grunner ser du for å ikke skrive under? Jeg blir litt skuffa når bedriften kommer med sånt, de stiller som sagt spørsmålstegn ved min lojalitet, min lojalitet sier seg sjøl når jeg har jobba 23 år i bedriften. Og jeg følger jo norske regler som gjelder for arbeidslivet og sånt, hvorfor skal AF lage egne regler? Hva tror du hensikten med adferdskoden er? Hensikten er jo for å ikke skade AFgruppens renomé, ikke ødelegge noe for bedriften, som de har bygd opp i mange år. man følger fars fotspor, jeg mener det må være positivt for bransjen. Også disse fryktelige advarslene de skal gi hvis koden blir brutt, det er for drøyt med en skriftlig advarsel hvis man har med en radiospiller liksom. Som jeg leser adferdskoden så er minimumsstraffen for ethvert brudd en advarsel, det syntes jeg er litt drøyt. Hva synes du om at adferdskoden nå er en del av ansettelseskontrakten til AF? Du har jo i utgangspunktet et valg da, hvis du vil begynne i firmaet. Jeg er sånn at jeg stoler på et menneske, at et menneske er et ærlig menneske til det motsatte er bevist. Og nå er det sånn at man faktisk har prøvetid, der bedriften kan vurdere om de vil ansette personen eller ikke. Hvordan mener du Klubben og/eller foreninga bør forholde seg til koden? Jeg ser helst at de ikke er enig i bedriften da. De har skrevet uenighetsprotokoll med bedriftsledelsen. Da er jeg enig med klubben for å si det sånn. Påvirker adferdskoden ditt forhold til firmaet på noen måte? Nei. Det får være profesjonelt, jeg er på jobb uansett. Vil du beskrive ditt helhetlige inntrykk av adferdskoden som positivt eller negativt? Det er jo positivt med kjøreregler, men negativt hvor detaljert den skal være. 10 Er det noen spesielle punkter du er uenig i? Det at far og sønn ikke kan jobbe i samme lag, sånne regler veit jeg ikke om det finnes andre steder, det blir for dumt i mine øyne. Jeg skjønner ikke at det kan skade AF, det har vært en tradisjon i mange år i byggebransjen at

11 BYGGFAGBLADET 2/2005 EN LITEN ASSOSIASJON PÅ BYGGEPLASSEN Bjørn Larsen Jeg sitter her på gipshaugen og venter på gutta. Vi har avtalt et intervju vedrørende dagens situasjon for dem som er i siste lærehalvår. (Khalid tok svenneprøven for en måned siden). Han besto prøven i annet forsøk. Nå kommer den ene etter den andre og vi er komplette; Khalid, Jatta Karuna og meg. Vi begynner med arbeidstiden (07.00 til 15.30). Kan det bli litt tidlig hvis man bor langt unna? Gutta forteller at de bor i nærområdet til vår byggeplass på Ullevål Universitetssykehus, der vi bygger nytt kreftsenter og isolatavdeling. Gutta er A-mennesker og liker å komme tidlig i gang. Det fine er at vi slutter på fredager. Lang læretid, gutter? Gutta ler, - en er ferdig og de to andre skal opp til prøven like etter ferien. For øvrig synes de at fire år må man ha. På enkelte områder føles det som det kunne trenges litt lengre tid også. Jeg synes litt synd på dem, for her på vår jobb er det ikke så mye å lære; det er mye gips og stål, og det kan de til gangs. Vi snakker litt frem og tilbake og konkluderer med at det måtte kunne gå an å ordne med en intensiv periode på ca en måned før de går opp til prøven, med arbeide som er spesielt rettet mot svenneprøven. Mest tømrerfag sier gutta at de lærer når de sitter sammen med gamlekara og snakker om forskjellige løsninger på mange jobber. Lønn, det må man jo ha. Disse gutta har hatt en flat lønn hele perioden; De begynte på kr. 116,- og sluttet på kr. 126,- per time. Så har de fått andel av overskudd av akkorden, så de er fornøyd med lønna. De som bor i nærområdet, Khalid bor på Årvoll, og får ingen reisegodtgjørelse. Jatta og Karuna er pendlere, har gratis bil og får penger for å sitte. Kanskje man kunne gjort noe for de lærlingene som faller utenfor reise- og gangtidsbestemmelsen? Sommer- og vinterarbeidet I løpet av kort tid i bransjen har gutta erfart at om sommeren jobber vi inne og når det er 15 blå, da jobber vi ute. Jatta husker en gang det var 20 minusgrader. Hammeren hang fast i neven hans fordi han ikke klarte å rette ut fingrene. Fadderordningen vi har i PEAB synes gutta har fungert veldig bra, og de har vært godt oppfulgt og fått svar på alle spørsmål. Vi driver nå og sliter med en streng R.T.B. (dvs. rent, tørt bygg) når vi bygger sykehus og vi håper at dette ikke går ut over akkorden, istemmer gutta. Kan nok ønske noe bedre tilrettelegging på bygget. Vi har grønn, gul og rød sone. I gul sone må det kun skjæres gips i egne rom med avtrekk som er plastet inn, og det er gul sone alle steder der vegger skal lukkes (dobles). Miljøet er veldig bra sier gutta. Gode arbeidskolleger og et fint samspill mellom ledelse, bas og oss. Noe større garderobe kunne vært ønskelig, men spisebrakka er bra. Vi er lovet vanndispensere på bygget, og vi håper å få disse før bygget er ferdig. Vi får det verktøyet vi mener fungerer best til de ulike jobbene, men av og til må vi vente litt på Frank (rigg-mann og støvsugersjef). Jeg krysser fingrene for gutta, og håper det går bra for dem når Svenneprøven skal tas. 11

12 OPPSLAGSTAVLA RUNDE ÅR 3. KVARTAL ÅR: Arthur Rønningen Ivar Pettersen Håkon Molde ÅR: Peer Rustad Håkon Lie Harald Dyrseth Gunnar Widen ÅR: Willy J. Larsen Bjarne Bruget Sverre Oscar Westli ÅR: Leif Larsen Osvald Karstensen Olav Watterud ÅR: Kåre Tom Lund Knut Wold ÅR: Kjell Oddvar Lindheim Lars Jørgen Bodding ÅR: Johnny Løkkemo Reidar Mamelund Roy E. Lindberg Terje Tømte ÅR: Victor Deriabine Per Wester MEDLEMMER SOM HAR GÅTT BORT født død Henry Oskar Bjerke Rasmus Øygård Thorbjørn Rønningen Asbjørn Buer Roy Erik Gustafsson Olav Aarthun Per M. Bekk Reidulf Edvardsen Karl Oliver Dahl STYREMØTER 2. HALVÅR 2005 Foreningens styremøter er flyttet til følgende torsdager: 11. august, 25. august, 8. september, 22. september, 6. oktober, 20. oktober, 3. november, 17. november, 1. desember, 15. desember På disse dagene treffes leder, forretningsfører og en oppmåler mellom kl HALVÅRSMØTE TORSDAG 29. SEPTEMBER KL PÅ KVISTEN Det vil bli sendt ut plakater til plasskontaktene, men sett av dagen. Foreningsstyret VI ØNSKER ALLE EN RIKTIG GOD OG VARM SOMMER! ANNONSE BAS OG TARIFFKURS, MED BASSKOLEMODUL FOR: Blikkenslagere Taktekkere Tømrere Tre Onsdager: 7., 14. og 21. september fra kl til ca Helgeavslutting 23. til 25. september på Quality Hotel Ringerike på Hønefoss Ta kontakt på telefon eller Påmeldingsfrist: 1. september. Studiekomiteen 12

13 BYGGFAGBLADET 2/2005 MÅLEKONTORET BYGGFAG TAKTEKKING Sikring ved arbeid på tak Arbeidstilsynet i samarbeid med Fellesforbundet og Takentreprenørenes Forening har utarbeidet et praksisdokument som omfatter sikring ved arbeid på tak. Dokumentet er klart i juli og kan hentes på eller kontakt målekontoret på telefon NY PÅSLAGSPROSENT PÅ AKKORDTARIFFEN FOR TAKTEKKERE Fra 1. august 2005 skal prisene i akkordtariffen tillegges 2,3 %. Fra 1. april til 31. juli betales et tillegg på kr 1,- pr. time. Hvem måler Mest på tak? Det er i hovedsak taktekkerne i Icopaltak og Hesselbergtak som bruker akkordtariffen aktivt. I 2004 ble det gjort opp 693 akkordoppgjør fra Målekontoret Byggfag. Tekkerne i Protantak forsøkte seg med ca 10 til 15 målinger. Snitt akkordlønn for 2004 var på kr. 176,- pr. time, og gikk noe ned fra 2003 som var kr. 188,30. Grunnen til dette er at det ble målt flere bad og små terrasser enn i NY FORDELINGSLISTE I MÅLEPROGRAMMET - FOR TAKTEKKERE Dette er en etterlengtet rettelse som nå er lik i alle tariffene. Eks. En ufaglært med 90%. 90% betyr at han får 90% av fagarbeiderlønn. Akkorden blir heller ikke belastet med mer enn 90%. Målekontorert Byggfag v/ivar Dahl Hansen Telefon: STYRET: Leder: Egil Roald Mongstad Nestleder: Ken Gordon Solfjeld Sekretær: Jan-Åke Persson Styremedlem: Svein Dagfinn Vestheim Styremedlem: Frank Thomas Korslund Styremedlem: Bjørnar Nilsen Styremedlem: Jarland Adresen Målekont.repr.: Ivar Dahl Hansen Studieleder: Knut Frode Farholm Ungdomsleder: Thomas Rustestuen 1. vararepr.: Pål Richard Larsen 2. vararepr.: Jan Erik Siggerud 3. vararepr.: Bjørn Larsen 4. vararepr.: Kjetil Nygård Forretningsfører: Mette Boye Medl.håndtering: Randi Grotterød randi.avd601.ff@loit.no ANNONSE JUBILEUMSFEST FOR TØMRER OG BYGGFAGFORENINGEN! Det er mange saker å feire i år: - Foreningen fyller 120 år - Vi har mange Jubilanter - Styret vil ha en Årsfest. Styret og festkomiteen har besluttet å slå alt dette sammen til en Jubileumsfest. Datoen er: 28. september Her vil det bli : servering, taler, jubilanter, kultur og dans Alle medlemmer er invitert, med partner. Men bare de som har meldt seg på innen 1.september! Ta kontakt på telefon eller post@byggfag.org De påmeldte vil få tilsendt nærmere invitasjon etter denne fristen. Vi bestemmer valg av lokale, blant annet, når vi ser hvor mange som melder seg på. HUMOR GAP Veileder S K R A TT EN Predikanten står på talerstolen og refser forsamlingen: Alltid når jeg ser en mann komme ut fra en ølkneipe, sier jeg: Vend om min kjære venn, du er på feil vei, vend om! Styret og Festkomiteen 13

14 NYTT OM RØLP Tiltalte i saken var Ingmar Emilsson, Anders Jacobsson, Peter Friberg, Håkan Larsson og Urban Larsson. Her er historiene de har fortalt. BOLAGSKJØP PÅ HUVUDSTA CENTRUM I SOLNA OG ANDRE AFFÄRER TEKST OG FOTO: Kjell Skjervø I januar 2005 ble Ingmar Emilsson dømt ved Vännersborgs tingsrätt til fengsel i ett og et halvt år for bokföringsbrott och grovt skattebrott. Tiltale mot Emilsson ble tatt ut i Men før saka kom opp for den daværende Trollhättan tingsrätt, var det innledet ny etterforsking mot Emilsson. Ny tiltale ble tatt ut i januar Emilsson har vært under mer eller mindre kontinuerlig politietterforsking for økonomisk kriminalitet i Sverige i ti år før saka hans omsider kom opp. Han har vært varetektsfengslet i til sammen 100 dager. Før det har han sonet en dom på ni måneder for grovt skattebedrageri og en del andre forhold i forbindelse med to tidligere konkursselskaper. På Mariestadanstalten ble Emilsson kjent med sin kumpan Anders Jacobsson. Imens har Emilsson drevet forretningsvirksomhet i Norge i regi av en rekke selskaper. STEELCONTRACTOR SWEDEN AB ble opprettet i mai Det tidligere lagerbolag Administrativ Läkarservice i Stockholm AB endret da navn. Ny innehaver: Pukkøkonomi AS. Innehaver av Pukkøkonomi AS: Ingmar Emilsson. Steelcontractor drev med utleie av arbeidskraft i byggebransjen. Blant annet hadde bolaget oppdrag på Borealis crackeranlegg i Stenungsund. I mai 2000 var det konkurs. Fire uker før konkursen hentet politiet både regnskapene og de ansvarlige i selskapet. Forundersøkelse med mistanke om formidling av svart arbeidskraft og momssvindel var innledet ved ekobrottsmyndigheten i Borås. Steelcontractor hadde et tredvetalls personer i arbeid. Men de var angivelig innleid fra to andre bolag: Quality Clean i Stockholm AB og Steel Trading Sverige AB. Quality Clean og Steel Trading har ifølge tiltalen fakturert Steelcontractor for arbeider som var utført av Steelcontractors egne rørmontører. Quality Clean har fakturert med over 2,7 millioner kroner. Steel Trading hadde fakturert med over 1,5 millioner kroner. Ut over dette var det ingen virksomhet i de to selskapene. Det er fakturert med merverdiavgift, som Steelcontractor har trukket fra i momsoppgaven sin. På den måten har selskapet unndratt nærmere én million kroner i merverdiavgift. ANDERS JACOBSSON ble oppringt av Emilsson i mai Emilsson ville starte et selskap, som skulle drive med aksjehåndtering og utleie av montører, og tilbød han ansettelse. Som arbeidsløs bankmann, takket Jacobsson ja. Emilsson ba Jacobsson om å skaffe fram et bolag, som skulle eies av Pukkøkonomi AS. Jacobsson ringte nå sin gode venn Håkan Larsson. Av Larsson fikk han telefonnummeret til en person som tok fram et lagerbolag. Det ble overtatt av Pukkøkonomi AS og endret til Steelcontractor Sweden AB. Jacobsson fikk nå i oppdrag av Emilsson å skaffe fram et bolag der Steelcontractor Swedens montører skulle være ansatt. Igjen tok Jacobsson kontakt med sin gode venn Håkan Larsson. Av han fikk han navn på en person som satte Jacobsson i kontakt med rengjøringsbolaget Quality Clean. En eller annen gang på forsommeren 1999 reiste Jacobsson til Stockholm for å kjøpe bolaget. Håkan Larsson var sjåfør. Bolaget skulle han kjøpe på vegne av en Peter Friberg og en Lars-Åke Karlsson. Karlsson skulle skjøtte lønnsutbetalingene til de ansatte. Dette foregikk på den måten at Jacobsson fikk lønnsslipper av en Ahti Ylikärpää, som var ansatt ved Steelcontractors kontor i Trollhättan, som han viderebefordret til Karlsson, som skulle utbetale lønningene. Under sommeren kom det gjentatte klager fra de ansatte på at lønna ikke kom. Jacobsson tok kontakt med Karlsson for et møte. Da de møttes, forsto han at dette ikke kom til å fungere. Karlsson var beruset, og såg inte fräsch" ut. Ved de neste avlønningene fikk Jacobsson selv reise til Karlsson, og mens Karlsson ventet på en café, gikk Jacobsson i banken, tok ut pengene som var satt inn på Quality Cleans konto og betale ut lønningene. Så gikk han tilbake til Karlsson og ga han resten av pengene, ifølge Jacobsson. Jacobsson så seg nødt til å se seg om etter et nytt bolag. For tredje gang tok han kontakt med Håkan Larsson. Denne gangen blir han henvist til en Urban Larsson. Urban har et bolag som heter Steel Trading Sverige AB. Jacobsson får som før lønnsslipper av Ahti Ylikärpää, som han viderebefordrer til Urban Larsson, som utbetaler lønninger. HÅKAN LARSSON kjente Jacobsson fra mange år tilbake. En eller annen gang i 1999 sa Jacobsson at han ville ha et bolag. Jacobsson fikk telefonnummeret til en person som Larsson ikke kjenner 14

15 BYGGFAGBLADET 2/2005 nærmere. Ettersom Jacobsson ikke hadde førerkort, brukte Jacobsson i forskjellige sammenhenger en felles bekjent, Peter Friberg, som sjåfør. Friberg fortalte på denne tida til Larsson at han skulle kjøpe et selskap. Hva han skulle ha det til, og hvordan han skulle finansiere kjøpet, visste han ikke. Bolagskjøpet skulle skje i Stockholm. Larsson ble spurt om han kunne kjøre Jacobsson og Friberg dit. Larsson hadde tenkt seg til Stockholm i alle fall, og stilte opp. De kjørte til et kjøpsenter i Stockholm, der Larsson ble med inn og tok en kopp kaffe. Larsson dro nå inn til byen for å snakke med børsmekleren sin. Men før han kom så langt, ringte Friberg og sa at de var klare og ville bli henta. Larsson dropper børsmekleren og kjører tilbake til kjøpsenteret. Larsson forsto det som om det hadde blitt noe strul med kjøpet. Friberg ble av en eller annen grunn igjen i Stockholm. Anders Jacobsson sa ikke mye om bolagskjøpet på tilbakeveien. Dagen etter ringte Friberg og fortalte at han fått ta ut pengar och ge til någon og kände sig lurad. Larsson sa at Friberg skulle kvitte seg med bolaget. Noen dager seinere ringte Friberg og sa at han hadde solgt bolaget og gått ut av styret. PETER FRIBERG ble kontaktet av personer han kjente og spurt om han ville være med og kjøpe et bolag. Han skulle få betaling. Friberg trengte penger og takket ja. Han innfant seg som avtalt i et butikklokale i Huvudsta Centrum i Solna, der han traff ekteparet Stankovic. Friberg undertegnet en kjøpeavtale der han kjøpte bolaget for én krone. Deretter bega Friberg og ektemakene seg til postkontoret i Huvudsta Centrum for at Stancovic skulle ta ut kroner fra selskapets postgirokonto. Men de pengene Stancovic ventet på, var ikke kommet inn. Dagen etter var de igjen på postkontoret, og Stancovic gjennomførte uttaket på kr. mot en postväxel. Deretter bega de seg til et växelkontor på Vasagatan i Stockholm, der Friberg tok ut beløpet i tyske DM. Pengene ga han til ekteparet. Selv fikk han 1500 kr. til dekning av reise- og overnattingskostnader. Etter det har Friberg ikke hatt noen kontakt med bolaget. Under politiutredningen ble Friberg klar over at underskriften hans figurerer på en mengde dokumenter, blant annet en kjøpeavtale der Friberg overlater aksjene i selskapet til en Lars-Åke Karlsson. Han skal også ha kvittert for å ha mottatt regnskapene i bolaget. Men det eneste Friberg hadde undertegnet var kjøpeavtalen og en melding til Patent- og registreringsverket. URBAN LARSSON hadde nylig vært personlig konkurs. Urban og Håkan Larsson hadde tidligere drevet en nattklubb sammen. Urban var nå på jakt etter et bolag for handel med jordbruksmaskiner. Til det formål kjøpte han et bolag han fant i avisen, S-Post Direktreklam Sverige AB. Et par dager etterpå ble han kontaktet av Jacobsson, som spurte om han kunne ta hånd om ansatt personale, noe som skulle gi han ei lønn på kroner i måneden. Det sa han ja til. Nå ble selskapet endret til Steel Trading Sverige. Steelcontractor påtok seg oppdrag og holdt folkene som skulle utføre arbeidet. Men personalet skulle være ansatt i Steel Trading. Larsson har ikke selv ansatt noen i bolaget. Han visste heller ikke hvor bolagets montører arbeidet. Fakturering og utbetaling av lønninger ble skjøttet av Larsson på grunnlag av opplysninger han fikk fra Steelcontractor. Han reiste til Jacobsson, og de skrev fakturaer. Eller iblant var fakturaene allerede klare. Av Jacobsson fikk han opplysninger om arbeidede timer, og på grunnlag av dette skrev han lønnsavregninger til de ansatte. Han var også i kontakt med skattemyndighetene. Men ettersom han ikke fikk noen innbetalingsblanketter, kunne han ikke betale inn noe. Ettersom han ikke betalte inn noe, så nullet han også oppgavene til skattemyndigheten. Og ettersom han egentlig ikke visste hvordan han skulle gjøre med skatter og avgifter, ga han i stedet de pengene som ble til overs etter at lønningene var betalt til Jacobsson. I slutten av 1999 begynte de ansatte å ringe og klage. Han ville derfor dra seg ut, og solgte bolaget til en person som han visste hadde alkoholproblemer, og overlot alle papirer til han. INGMAR EMILSSON fortalte at han høsten 1999 ville ha et svensk bolag. Han tilbød da Anders Jacobsson stillingen som VD. Jacobsson var positiv, men kunne ikke sitte styret på grunn av forestående personlig konkurs. Emilsson nektet for at han har vært eier til Steelcontractor Sweden etter høsten Han nektet for at han har vært faktisk representant for, eller hatt noe ansvar for selskapets regnskapsførsel eller innberetning av moms og arbeidsgiveravgift til skattemyndighetene. Han har ikke bedt Jacobsson om å skaffe fram noe bolag. Han har ikke hatt noen kjennskap til verken Quality Clean, Steel Trading eller andre underentreprenører, før han hørte om disse selskapene i politiavhør. REVISOR I STEELCONTRACTOR SWEDEN har fortalt at det i desember 1999 ble holdt et møte på hans kontor. Her var Ingmar Emilsson, Anders Jacobsson og styrets leder til stede. Møte ble hold på begjæring fra bolagets representanter og for å diskutere skatterettslige konsekvensene av at bolaget hadde leid inn personale fra underentreprenører. Ifølge revisor var Emilsson svært aktiv på dette møtet. STEELCONTRACTORS RØRMONTØRER fortalte at de hele tida trodde de var ansatt i Steelcontractor. All kontakt med selskapet i forbindelse med ansettelsen og seinere skjedde med Steelcontractors kontor i Trollhättan. Ingen av dem hadde hatt noe med sine påståtte arbeidsgivere, eller Steelcontractors såkalte underentreprenører, å gjøre. VÄNNERSBORG TINGSRÄTT kom til at Steelcontractor har vært den egentlige arbeidsgiveren til montørene. Lønnsutbetalingene gjennom Quality Clean og Steel Trading har bare hatt til formål å unndra skatt. Fakturaene fra de to selskapenes som er inntatt i Steelcontractors regnskaper gjenspeiler ingen virkelige forhold. De er bare opprettet for syns skyld, og for å unndra merverdiavgift. Strafferammen for det Ingmar Emilsson og Anders Jacobsson har holdt på med er ifølge retten flere års fengsel. Imidlertid var det gått lang tid fra forundersøkelsen og til hovedforhandlingene. Dette måtte tas sterkt i betraktning ved straffeutmålingen, heter det i dommen. Ingmar Emilsson fikk fengsel i ett og et halvt år. Jacobsson fikk to år. Peter Friberg ble trodd av retten og ble frikjent. Håkan Larsson fikk 6 måneder for medvirkning. Urban Larsson, som allerede soner en lengre fengselstraff for blant annet grovt bedrageri, ble dømt for medvirkning og fikk 4 måneders tillegg til den straffen han allerede soner. kjell.skjaervo@fellesforbundet.no 15

16 16 ANNONSE

17 BYGGFAGBLADET 2/2005 Visste du at... SIGURD Landsorganisasjonen og næringslivets hovedorganisasjon i Norge erkjenner den store betydning økt utdanning har for den enkelte, bedriftens utvikling og samfunnet. Dette gjelder både almennutdanning, yrkesutdanning, voksenopplæring, etterutdanning og omskolering. Partene understreker det verdifulle i at arbeidstakerne stimuleres til å øke sine kunnskaper og styrke sin kompetanse, samt at bedriftene legger stor vekt på planmessig opplæring av sine ansatte, ved eksterne eller interne tilbud. Etter og videreutdanning Med etterutdanning menes vedlikehold av kompetanse innenfor nåværende stilling, mens videreutdanning omfatter kvalifisering for nye og mer kvalifiserte oppgaver i bedriften. Både bedriften og den enkelte arbeidstaker har interesse av dette, og må derfor ta ansvar for for utvikling av slik kompetanse. Utgangspunktet må være de mål bedriften har for sin virksomhet. Tiltak og virkemidler Den enkelte bedrift skal legge frem sine mål for fremtidig utvikling som grunnlag for kartlegging av behov for kompetanse. Det er bedriftens ansvar i samarbeid med de ansatte, å foreta karetleggingen og sette i gang eventuelle tiltak. Kartleggingen oppdateres vanligvis en gang i året. Der hvor det er gap mellom bedriftens nåværende kompetanse og fremtidige behov, forutsettes dette dekket med aktuelle opplæringstiltak eller med andre virkemidler. Kostnadene til etter og videreutdanning i samsvar med bedriftens behov er bedriftens ansvar. Bedriften og de ansatte har alle ansvar for at eventuelt kompetansegap blir tilfredsstillende dekket. Dagens tekst er hentet fra Hovedavtalens kapitel 16. Kranglefanter og egoister, eller 68- erne som de også kalles. Ja det med egoister er vel kanskje noe de ikke setter pris på, men det er velmente ord fra min side. Her har jeg gått i årevis og trodd at jeg var heldig som hadde noen som gikk føre og ryddet veg for seg selv og alle oss andre naive domstuter som kom luskende etter. Ja, det har vært flere episoder opp igjennom som har fått meg til å tvile, men jeg har slått det fra meg i god tro. Det har ikke hatt så stor betydning med disse andre sakene, ja og så har jeg glemt dem etter hvert. Men nå har de virkelig satt tingene på plass for seg selv igjen. Denne gangen så tydelig at det bare må skje noe. Det er denne helv... denne nye pensjonsordningen jeg tenker på. Mottoet er visst, først oss selv, og skitt i resten. Tenk dere jeg er født to år for sent til å få full uttelling. Ja hadde de flyttet denne grensa disse to åra, så hadde det jo vært greit. Da hadde denne reformen vært alle tiders den. Men nei, du måkke komma her og komma her! 68-light, ikkeno som heter det skjønner du vel! Jo takk, jeg skjønner det, men dere må også huske at når dere tror dere sitter trygt i gyngestolen og koser dere, da kommer det enda en ny pensjonsordning... Hva da, eldreopprør? Eller "sit down" aksjoner? Ha, - glem det! 17

18 REPORTASJE Tømrer og Byggfagforeningens Pensjonistforening Oslo, rundet 20. mars i år 30 år, og markerte dette med et festlig samvær i landlige omgivelser på restaurant Villa Sandvigen, torsdag 19. mai fra kl , i en festlig og hyggelig atmosfære. PENSJONISTENE TEKST: Johan Østberg JUBILERER! Pensjonistenes lille hjørne Programmet for kvelden var utarbeidet og tilrettelagt av et utvalg på 3 medlemmer i samråd med styret, og hadde som utgangspunkt at alt skulle være gratis for festdeltakerne. Busstransport tur-retur Terminalen Galleriet Oslo, var en del av dette. Det var i alt 28 deltakere med foreningens egne medlemmer og inviterte gjester som deltok på markeringen. Leder Reidar Mørkhagen ønsket velkommen under åpningen, hvor det ble servert et glass Sherry eller alkoholfritt, med håpet om at det måtte bli en hyggelig og minnerik kveld. Kveldens toastmaster Gunnvor Hedemann kunne deretter ønske alle velkomme til bords hvor menyen besto av følgende: Rekesalat med et glass hvitvin, Kalvestek, kokte poteter, sukkererter, vårnepe, fløtesaus, og rognebærgele med et glass rødvin. Dessert: Jordbær med vaniljeis. Musiker Svein Pettersen Båstad som var engasjert for å spille under middagen og til dans etterpå, spilte behagelig og dempet på sitt instrument under måltidet, og dessuten ga han tonefølge til de 3 sangene som var valgt ut for anledningen, hvorav to av de var knyttet til faget vårt. Toastmaster hadde 5 talere på sin liste og først ut var Arild Daleng som representerte Pensjonistforbundet og Oslo Fylkesforening av Norsk Pensjonistforbund. Han overbrakte hilsninger fra sine oppdragsgivere som Mørkhagen takket hjertelig for på vegne av foreningen. Daleng ga uttrykk for at Forbundet hadde en oppfatning om at foreningen vår var solid og vel fundert og ønsket oss alt godt i vårt videre arbeide. Tømrer og Byggfagforeningen var representert ved sin nestleder Ken Gordon Solfjeld som ble neste taler som særlig la vekt på det gode forholdet mellom hans og vår forening. Han pekte mellom annet på innsatsen som en del pensjonister har utført på hyttene på Fagerfjell. Videre syntes han det er positivt med nærværende spalte i Byggfagbladet, som han håper det blir holdt liv i med adresse til undertegnede. Helt tilslutt overrakte Solfjeld en sjekk som Mørkhagen glad overtok på vegne av jubilanten og som han takket hjertelig for. Johan Østberg var tildelt oppgaven å si noe om pensjonistforeningens tilblivelse som han valgte å kalle det, med bakgrunn i at han var involvert i dannelsen som formann i Tømrer og Snekkernes fagforening Oslo på den tiden. Han ville særlig berømme de fire karene: Selmer Bøhren, Johan Hauger, Nils Grotterud og Johan Grøtvedt som var med og gjorde oppstarten av pensjonistforeningen mulig. Og ikke minst takke Tømrer og Byggfagforeningen for økonomisk og annen støtte gjennom 30 år. En avtale de aldri har sviktet! Innimellom alle talene dro toastmaster Hedemann en del historier av forskjellig valør som vakte munterhet. Per Johannessen som er et forholdsvis nytt medlem i pensjonistforeningen var blitt oppfordret til å komme med noen betraktninger sett fra sitt ståsted, noe han var sporty og fulgte opp. Hyggelig var det å høre at han synes å føles eg vel til rette i foreningen. Nå var turen kommet til de samarbeidende pensjonistforeninger i Byggfagene som var representert ved Leif Lauritzen - Stein- Jord og Sement, og Henning Flobakk Malerne. Flobakk fikk ordet og hilste fra de nevnte foreninger samt fra rørleggernes pensjonistforening, og presiserte den store betydningen av det gode samarbeidet som er opparbeidet pensjonistforeningene i mellom og ville på vegne av de 3 andre foreningene få overrekke noen gaver med ønske om en god framtid for jubilanten. Mørkhagen tok i mot gavene og takket hjertelig for både gavene og hyggelige ord. Daleng hadde nok et oppdrag igjen og det var å takke for maten noe han utførte med bravur! Det var nå betimelig å forlate bordet og Hedemann benyttet da anledningen til å takke for seg, samtidig som hun ville takke de 3 i utvalget: Kari Vambeseth, Hans Jørgen Hansen og Ole Røisehagen samt styret for innsatsen som hadde gjort denne festaftenen mulig. Men enda var det mer igjen, det var kaffe og deilig jubileumskake og herunder benyttet Mørkhagen anledningen til å takke Hedemann for god innsats. Samtidig spilte Pettersen opp til dan noe flere par benyttet seg av da spisesalen var ryddet for det. Nå sto bare igjen å ta et gruppebilde av alle som innehadde et verv i pensjonistforeningen. Her er foreningen så heldig å ha en ypperlig fotograf i Erling Henriksen, som i dette tilfelle måtte søke bistand hos Solfjeld, da han selv skulle væøre med på bildet. Presis kl satte bussen kursen mot Bussterminalen med en samlng fornøyde festdeltakere. 18

19 I HISTORIENS LYS BYGGFAGBLADET 2/2005 Arbeidarrørsla: Produkt av arbeidarvandringar over landegrensene TEKST: Harald Berntsen Det var arbeidarvandringar og annan påverknad over landegrensene som skapte den moderne arbeidarrørsla, også i Norge. I første omgang var det handverkssvennar som - i kraft av å kunne eit fag og få arbeid over alt - brakte ideane om sosialisme, fagforeiningar og kollektive avtaler frå land til land. Det var arbeidarvandringar og annan påverknad over landegrensene som skapte den moderne arbeidarrørsla, også i Norge. I første omgang var det handverkssvennar som - i kraft av å kunne eit fag og få arbeid over alt - brakte ideane om sosialisme, fagforeiningar og kollektive avtaler frå land til land. I 1872 stod den svenskfødde snikkaren O. C. Ljungdahl bak stiftinga av ein av dei første fagforeiningane her i landet, snikkarforeininga i Kristiania. Med røtter i tidleg dansk arbeidarrørsle rundt Louis Pio som saman med mellom andre Karl Marx var med på å danne den 1. internasjonalen i London i 1864 kom den danske salmakarsvennen Marius Jantzen i 1873 til Norge. Saman med Ljungdahl gjorde han eit mislukka forsøk på å danne ei politisk sosialdemokratisk foreining. Da den internasjonale høgkonjunkturen braut saman i 1874, gikk for øvrig alle dei første fagforeiningane som hadde blitt danna her i landet i 1872, i oppløysing, med unntak av nettopp Snikkarforeininga og Den typografiske foreining i Kristiania, som eksisterer den dag i dag under namnet Oslo Grafiske Fagforeining. På 1880-talet kom det ei ny bølgje med danning av fagforeiningar som ikkje lenger lét seg stanse. Denne bølgja blei bori fram av mellom andre den danske sigarmakaren og børstebindaren Carl Jeppesen, som brakte med seg røynsler frå fagleg arbeid i København og Hamburg da han kom til Kristiania og slog seg ned der i Jeppesen blei nærmaste medarbeidaren til Chr. H. Knudsen og var i fleire periodar redaktør i Social-Demokraten (nå Arbeiderbladet) og formann i Arbeidarpartiet. Han las dagleg dei tyske sosialdemokratane sitt hovudorgan Vorwärts og stod som ein hovudformidlar av tysk sosialdemokratisk tankegang til Norge. Han skreiv også arbeidarsongar, mellom andre Gryr i Norden. Til Bergen kom den danske snikkaren Sophus Pihl, som hadde vori ein av leiarane i den danske avdelinga av den 1. internasjonale. Frå 1860-talet av hadde han levd eit spanande liv som FAGFORENING I OVER 120 omvandrande handverkar i Hamburg, Frankfurt, Frankrike, Italia og Sør-Afrika. Han danna både ei politisk arbeidarforeing og fagforeiningar av Bergen sine skipsbyggarar av alle slag. Da Pihl døydde i 1888, blei han avløyst av ein tysk marxistisk student, som i eit par år arbeidde i Bergen og leia ein studiesirkel som kom til å sette eit spesielt preg på den vidare utviklinga av arbeidarrørsla i hovudstaden på Vestlandet. Ein grunn til at Marius Jantzen hadde hatt vanskar med å vinne fram i Kristiania på 1870-talet, var at han blei nekta leige av eitkvart møtelokale. Ute i verda byrja arbeidarane å bygge eigne Folkets Hus for å løyse slike problem. Til Norge kom det første Folkets Hus med innvandrande svenske steinhoggarar til Spjerøy på Hvaler i Svenskar dominerte fullstendig denne industrien da den blomstra kraftig opp i granittområda i Østfold på slutten av 1800-talet. I tilslutnad til den svenske syndikalistiske sentralføderasjonen danna dei sin eigen lokale samorganisasjon og øvde sterk påverknad også med si konsekvente fråhaldsline. På festane sine i Folkets Hus nøgde dei seg med å nyte sigarar og seigmenn. Med anlegga av den nye elektrokjemiske og metallurgiske storindustrien frå 1905, og særleg etter nederlaget i den svenske storstreiken i 1909, kom det store mengder, dels svartelista arbeidarar frå Sverige til Norge, i høg grad med ei anarko-syndikalistisk innstilling. På ein stad som Rjukan kan dette sporast i ein sterk anti-militarisme, fråhaldsrørsle, anti-sentralisme, direkte aksjonsline og anti-partipolitisk tendens som så seint som på byrjinga av talet viste seg i eksistensen av Rjukan lokale samorganisasjon, avdeling av Norsk Syndikalistisk Federation, med den eigna avisa Maana og heile 522 medlemmar. Men den svenske påverknaden viste seg også i Martin Tranmæl sin halv-syndikalistiske fagopposisjon og tilsvarande nye opposisjonsretning i Arbeidarpartiet frå Den revolusjoneringa som norsk arbeidarrørsle gjennomgikk fram til byrjinga av 1920-talet, og det utanomog dels anti-parlamentariske straumdraget som ut frå dette har sett sitt preg på norsk arbeidarrørsle heilt fram til våre dagar, kan neppe tenkast utan innvandrarane frå grannelandet og sjølvsagt heller ikkje utan dei vandringane i andre land som norske handverkarar og andre arbeidarar sjølv har vori ute på. 19

20 ANNONSE BLAD B BYGGFAGBLADET RETURADRESSE: Stiftelsen Bæk Tømrer og Snekkernes Feriefond Møllergt Oslo SYNFIBER WORKWEAR Synfiber er en av Norges ledende leverandører av profil- og yrkesklær. Selskapet ble etablert i 1963 og har over 40 års erfaring innen produktutvikling, produksjon, salg og distribusjon av profil-, yrkes- og vernebekledning. Synfiber leverer et fullsortiment av arbeidstøy tilpasset alle årstider, har bred dekning i Norge og markedsfører i dag sine produkter i de fleste europeiske land. SYNFIBER KONFEKSJON AS Professor Birkelands vei 35 Postboks 12 Leirdal, 1008 Oslo Telefon: Telefaks: kundeservice@synfiber.no 20