Nore og Uvdal kommune. Møteinnkalling

Transkript

1 Nore og Uvdal kommune Møteinnkalling Saksnr: Utvalg: Kommunestyret Møtested: Kommunestyresalen, Rødberg Dato: Tidspunkt: 17:00 Sakenes dokumenter ligger til gjennomsyn på sekretærens kontor. Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf , v/unni Wetlesen. Anser noen at de er inhabile i en sak, må det meldes fra om dette. Utvalget vil ta standpunkt til inhabilitetsspørsmålet, jfr forvaltningsloven. Vararepresentanter møter etter nærmere melding. Nore og Uvdal kommune , Unni Wetlesen politisk sekretær

2 Sakskart: Utvalgs Saksnr: PS 33/16 PS 34/16 PS 35/16 PS 36/16 PS 37/16 PS 38/16 PS 39/16 PS 40/16 PS 41/16 Sakstittel Høringsuttalelse. Økta kraftverk Høringsuttalelse. Bjønnebekk kraftverk Retting av vegnavn Endring av selskapsavtalen for IKA Kongsberg Rivning eller flytting av Messa Finansiering av infrastruktur på Stormogen industriområde. Gjennomføring av Kongsbergregionens nærings program. Seniorpolitiske retningslinjer i Nore og Uvdal kommune Endringer i selskapsavtalen for Kommunenes Opplæringskontor i Buskerud iks. PS 42/16 Stortingsvalget og sametingsvalget fastsetting av valgdag. PS 43/16 Valg av skjønnsmedlemmer for perioden PS 44/16 Valg av jordskiftemeddommere til jordskifteretten for perioden PS 45/16 Valg av meddommere til tingretten for perioden PS 46/16 Valg av meddommere til lagmannsretten for perioden til PS 47/16 Årsrapport finansforvaltning 2015 PS 48/16 Tertialrapport med budsjettreguleringer Lukket/åpent

3 Nore og Uvdal kommune Rødberg : Arkiv : S11 Saksmappe : 2016/357 Avd. : Kommuneplanlegger Saksbehandler : Grete Blørstad Høringsuttalelse. Økta kraftverk MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskap /16 Kommunestyret /16 Saken gjelder: Høringsuttalelse til bygging av Økta kraftverk fra Økta Kraft AS. Fakta: Norges vassdrags- og energidirektorat har i brev sendt søknad fra Økta Kraft AS om konsesjon for bygging av Økta kraftverk på høring. Nore og Uvdal kommune har fått utsatt høringsfrist til Søknaden skal behandles etter reglene i kapittel 3 i vannressursloven og gjelder tillatelse etter vannressursloven 8. Søknaden skal også vurderes etter forskrift om konsekvensutredninger etter sektorlover. Økta kraftverk vil utnytte et fall på 155 m i elva Økta fra inntak 425 moh. til kraftstasjonen på 270 moh. Vannveien blir 1330 m lang og er planlagt som nedgravde rør. Det er behov for anleggsvei til inntaket. Middelvannføringa i Økta er beregnet til 650 l/s, og kraftverket er planlagt med maksimal slukeevne på 1400 l/s. Kraftverket vil få en installert effekt på 1750 kw og etter planen gi en gjennomsnittlig årlig produksjon på 4,7 GWh. Utbygginga vil føre til redusert vannføring på en ca m lang strekning i Økta. Det er planlagt slipp av minstevannføring på 65 l/s om sommeren og 43 l/s om vinteren. Inntaksdam er tenkt plassert i eksisterende branndam i Økta. Rørtrase følger østsiden av elva og østsiden av fylkesveien 117 nedover ca. 600 meter til plassen Brekka. Her krysser rørtraseen veien, fortsette nedover, forbi Brekka, over en hogstflate, videre i eksisterende veier, og til slutt i skråning mot kraftstasjonen på kote 270. Det må legges høyspentkabel fra trafo tilknyttet kraftstasjonen og til innmatingspunkt i eksisterende 22 kv linje. Linja passerer

4 ca. 130 meter oppover langs rør traséen. Tilknytning til nettet blir ved hjelp av nedgravd kabel som følger rør traséen så langt det er mulig. Utbygningsstrekningen vil få redusert vannføring og Økta Kraft søker om en minstevannføring med utgangspunkt i NVE sine beregninger for 5-persentilen med 65 l/s i sommer perioden og 43 l/s i vinter perioden Økta er ikke fredet eller vernet. Økta er regulert av Statkraft som pr i dag ikke har noen krav om minstevannføring. BioFukus har vurdert at det planlagte fysiske inngrepet i svært liten grad berører viktige biologiske miljøer. Det er funnet 15 rødlistearter i bekkekløfta hvorav de fuktighetskrevende artene fossefiltlav (EN) og Fossenål (EN) utpeker seg. Begge artene finnes andre steder i Økta/ andre steder i kommunen. Med avbøtende tiltak med minstevannføring og bevaring av skog /kantvegetasjon langs elva vil hensynet til disse artene bli ivaretatt. Med avbøtende tiltak vurderes konsekvensen på terrestrisk miljø å ha «liten negativ konsekvens». NVE konkluderte med at utbygging med inntak på kote 365 ikke berørte allmenne interesser i en slik grad at det ville være nødvendig med konsesjon etter vannressursloven 8 under visse forutsetninger, herunder krav om minstevannføring på 80 l/s. I ettertid er inntaksdammen flyttet til kote 425. Dette av hensyn til både naturmangfold og kraftproduksjon. Utbyggingsplanene vurderes ikke å være i konflikt med landskap, brukerinteresser, fiske, INON-områder, vannressurser ol. Økta Kraft AS Det har vært avholdt jordskiftesak i 2007 for å avklare det juridiske i eierforholdene, etablert falleierlag, samt at Økta Kraft AS er dannet i forlengelsen av dette jordskifte. Nore og Uvdal kommune har bevilget midler til istandsetting av Øktodden mølle, og dette arbeidet er nå i gang. Økta Kraft AS ønsker et helhetlig miljø som vil bevare restene av det gamle og utvikle nye vanntradisjoner og videreføre tradisjoner for vannutnyttelse som tilhører plassen. Et kraftverk i Økta vil etter Økta Kraft AS sin vurdering være et viktig bidrag til å dekke opp for et økt energibehovet og være et positivt bidrag til miljøvennlig energiproduksjon. Videre mener de at denne næringsutvikling skaper lokal sysselsetting i nærmiljøet og styrker næringsgrunnlaget. Søknad om konsesjon fra Økta Kraft AS med vedlegg (15 MB) ligger her: Rådmannens vurdering: Kommunen bes spesielt om å vurdere søknaden i forhold til gjeldende arealplanstatus. Kommunens uttalelse knyttes i hovedsak til forholdet til kommuneplan og forholdet til allmenne interesser. Størsteparten av områdene langs Økta ligger i godkjent kommunedelplan for Nore og Uvdal Øst som landbruk-, natur- og friluftsområde (LNF) der det ikke er tillatt med annen bebyggelse enn den som er knyttet til stedbunden næring. Deler av området er avsatt som LNF-område med spredt boligbebyggelse. Prosjektet krever en søknad om dispensasjon fra arealdelen av kommuneplan. Området brukes i dag i liten grad som turområde av allmennheten, med unntak av området ved Øktodden. Den gamle mølla på Øktodden er i Kommunedelplan for kulturminneplan i Nore og Uvdal klassifisert med høy verneverdi. Øktodden ligger sentralt ved Fv 40 og er tomta der kraftstasjonen planlegges.

5 Økta kraft har jobbet med noen ideer i samarbeid med Nore og Uvdal kommune ved Hovedutvalget for Næring, Miljø og Kommunalteknikk og Kulturarvstyret om mer enn bare kraftverk og kraftproduksjon. Prosjektet er beskrevet i vedlegg 10 i søknaden. Som beskrevet er det mye vassdragshistorie knytta til Øktodden, og noen av disse element er fortsatt bevart. Sentralt i dette bildet er den gamle mølla med sine turbinrør og «Myllarstugu», hvor mølleren bodde. Økta Kraft AS ønsker å sette den nye kraftstasjonen inn i et historisk perspektiv ved at Mølla settes i stand som et visningssted for mølleproduksjon (og evt annen vassdragsutnytting) samtidig som det skal være mulig å oppleve en liten kraftstasjon i drift. Økta kraft har i samarbeid med Friis Arkitekter utarbeidet et forslag på hvordan kraftstasjonen kan bli seende ut, slik at den tilpasses miljøet den skal stå i. Nore og Uvdal kommune er i utgangspunktet positive til utnytting av kraftpotensialet i kommunen. Dette er viktig som tilleggsnæring i landbruket, for å opprettholde bosetting og som et bidrag til fornybar energi. Det må settes krav til arbeidet som gjør at inngrepene blir minst mulig synlige i landskapet både under byggefasen og ved avslutning av byggearbeidene. Det må settes krav til avbøtende tiltak som ivaretar de store verdiene knyttet til biologisk mangfold og verneverdier. I søknaden nevnes en rekke forslag til avbøtende tiltak som det er viktig at følges opp gjennom den videre prosessen. Rådmannen støtter disse forslagene. Minstevannføring Søkt minstevannføring Periode Vannføring 1. oktober 30. april 43 l/s 15. mai 30. september 65 l/s Med omsøkt minstevannføring (i tillegg til restvannføring og flomtopper) og ivaretakelse av kantvegetasjon / skog langs elva vil hensynet til fuktighetskrevende arter bli ivaretatt. Med disse avbøtende tiltak har BioFokus vurdert at konsekvensene på disse artene å være «lite negativt / ubetydelig». Tilpasning av kraftstasjonsbygningen til øvrig bebyggelse på Øktodden. Vegetasjonsetablering og landskapspleie turbinrør graves ned og får en naturlig tilgroing. Kantvegetasjon langs elva skal i mest mulig grad ivaretas. Gamle og grove trær og død ved langs rørtraseen, inkludert stor furu (koordinatfestet) bevares i størst mulig utstrekning. Rådmannens forslag til uttalelse: Nore og Uvdal kommunestyre er positive til at kraftpotensialet i Økta utnyttes. Dette er viktig som tilleggsnæring i landbruket, for å opprettholde bosetting og som et bidrag til fornybar energi. Det må settes krav til arbeidet som gjør at inngrepene blir minst mulig synlige i landskapet både under byggefasen og ved avslutning av byggearbeidene. Det må settes krav til avbøtende tiltak som ivaretar verdiene knyttet til biologisk mangfold og verneverdier. Det må settes krav til minstevannføring som omsøkt.

6 Periode Vannføring 1. oktober 30. april 43 l/s 15. mai 30. september 65 l/s Det må settes krav til utforming av selve kraftstasjonsbygningen og harmonisering med øvrig bebyggelse på Øktodden. Detaljer i utformingen må skje i nært samarbeid med Nore og Uvdal kommune. Det må settes krav til vegetasjonsetablering og landskapspleie turbinrør graves ned og får en naturlig tilgroing. Det må settes krav til at bevaring av kantvegetasjon langs elva i mest mulig grad ivaretas. Det må settes krav til at gamle og grove trær og død ved langs rørtraseen, inkludert stor furu (koordinatfestet) bevares i størst mulig utstrekning.

7 Nore og Uvdal kommune Rødberg : Arkiv : S11 Saksmappe : 2016/358 Avd. : Kommuneplanlegger Saksbehandler : Grete Blørstad Høringsuttalelse. Bjønnebekk kraftverk MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskap /16 Kommunestyret /16 Saken gjelder: Høring av konsesjonssøknad for bygging av Bjønnebekk kraftverk ved Uvdal Skisenter. Fakta: Norges vassdrags- og energidirektorat har i brev sendt søknad fra Uvdal Fossekompani AS om konsesjon for bygging av Bjønnebekk kraftverk på høring. Nore og Uvdal kommune har fått utsatt høringsfrist til Bjønnebekk kraftverk vil regulere øvre og Nedre Bjønnetjønn i Nore og Uvdal kommune. Vassdraget er et sidevassdrag til Uvdalselva og Numedalslågen. Fallhøyde utgjør i hovedalternativet ca. 456 meter (kraftstasjon ved campingplassen) og i alternativ plassering ca. 423 meter (kraftstasjon ved Bjønnebekk). I begge alternativene er slukeevnen 0,36m 3 /s. Installert effekt i kraftverket er planlagt til 1,3 MW og vil produsere 4,3 GWt i hovedalternativet. Røret på 50 cm blir ca m. Ved alternativ plassering ved Bjønnebekk er tallene ca m, 1,2MW og 4,1 GWt. Inntaksmagasinet øvre Bjønnetjønn søkes demmet opp inntil 2 meter og Nedre Bjønnetjønn senket med inntil 0,5 m. Reguleringsgrad for tiltaket utgjør under I %. Kraftverket blir i praksis å operere som et elvekraftverk. Produksjonen fra kraftverket vil forsyne ca. 200 husstander. En del av vannet på Øvre del av Mellombekken tas inn på kote 1095 og føres ned i øvre Bjønnetjønn. En del av vannet i Hegnebekk vest tas inn på kote 1066 ned i Nedre Bjønnetjonn. Det overskytende vannet vil renne som tidligere. Av total avrenning i vassdraget målt ved Uvdalsåe vil 51 % ha passert turbinen. I vekstsesongen er 5-persentil vannføring nær null før utbyggingen. Likevel vil utbygger

8 etablere sikker minstevannføring på 15 l/s mellom øvre og Nedre Bjønnetjønn. Tidligere kanaliseringer og overføringer til Bjønnebekk ved alpinbakken beholdes. Rør som legges i dette tiltaket vil bli nedgravd eller fylt over, og det vil ikke medføre ikke store fyllinger, skjæringer eller omfattende sprenging. Kraftverket bygges i nærheten av Uvdal Skisenter. Dette tiltaket tenkes i konsesjonssøknaden som et samarbeidsprosjekt med snøproduksjon og kraftproduksjon med delvis felles utnyttelse av infrastruktur og traseer. Sambruk mellom kraftverk og snøproduksjon vil frigjøre elektrisk kraft som brukes i dag for pumping av vann opp fra Uvdalselva. Traseer for rør kan brukes delvis om hverandre. Dam øvre Bjønnetjønn blir etter utbyggers vurdering knapt synlig uten at en befinner seg ved den. Kraftstasjonsbygningen vil ha samme karakteristikk som en nybygget hytte. Pumpehus vil etter utbyggers vurdering gli inn i eksisterende bebyggelse. Ingen nye permanente veier er tenkt bygget. Tiltakshaver beskriver i søknaden at «det er kjørbar vei opp til topp stolheis i alpinnedfarten og eksisterende vei inn til Nyseter i dag». Tiltakshaver mener dagens landskapsbilde og tidligere foretatte inngrep kan forskjønnes ved gjennomføring av omsøkt tiltak. Det søkes om minstevannføring på 16 l/s hele året. Fylkesmannen i Buskerud har i sin rapport «Bekkekløfter i Buskerud oversikt over potensielt biologisk interessante lokaliteter» funnet 183 andre bekkekløfter, men det er ikke noe interessant omtalt i Bjønnebekk. Det er ikke fossefall, kulper eller stryk av opplevingsverdi i noen av bekkene som tiltaket omfatter. Det er heller ingen jettegryter eller noe annet spesielt i bekkeløpet. Det er tidligere er foretatt noen kanaliseringer i forbindelse med utbygging av skisenteret. Området brukes i vintersesongen i stor grad av allmennheten. Store deler av rørgatetraseen går gjennom Uvdal Skisenter. I forslag til kommunedelplan for stier og løyper ligger det ei skiløype like sør for øvre Bjønnetjønn. Området er noe mindre i bruk i sommersesongen. I regional plan for Hardangervidda, vedtatt 2011 er område avsatt som "Hensynssone reiseliv". I retningslinjene til sonen er det gitt føringer om at ny bebyggelse for overnatting ikke skal etableres over tregrensa eller i det høyesteliggende skogsbeltet, men at installasjoner for alpinanlegg kan etableres over tregrensa. For øvrig må omfang, lokalisering og andre viktige planavklaringer skje i kommunens videre planlegging av områdene. Øvre del av området, rundt Øvre Bjønnetjønn ligger like utenfor grensa til område avsatt som «Hensynssone nasjonalt villreinområde». I kommuneplan vedtatt i 2000 er heisområdet og området for nedfartsløyper avsatt med arealformål friområde. Nedre deler av området er avsatt med arealformål byggeområde for fritidsbebyggelse. Området ved Øvre og Nedre Bjønnetjønn er landbruks-, natur- og friluftsområde (LNF) der det ikke er tillatt med annen bebyggelse enn den som er knyttet til stedbunden næring. Området i sin helhet ligger innenfor forslag til Kommunedelplan for Dagalifjellet med Rødberg. Denne delplanen har vært ute til 2. gangs høring og forventes vedtatt i løpet av Området omfattes av flere reguleringsplaner, alle med hovedvekt på fritidsbebyggelse og alpinsenter. I nedre deler av området er store deler av planlagt bebyggelse bygd ut. I øvre del av området (ca moh) er det godkjent ca 300 enheter for fritidsbebyggelse i Områdereguleringsplan for Øvre Uvdal reiselivsområde godkjent i Foreslått rørgatetrase mellom riggområdet ved Nyseter og ned til kraftstasjon går gjennom byggeområde regulert som fritidsbebyggelse. Setervollen på Nyseter er foreslått som riggområde. Avbøtende tiltak opplistet i søknaden:

9 1. Dam øvre Bjønnetjønn er plassert i en naturlig forsenkning i terrenget og blir lite synlig. 2. I Nedre Bjønnetjønn vil arealet som omfattes av reguleringshøyden mudres opp, slik at ikke tørre strandsoner blir større enn nødvendig, og som bedring av habitat for fisk. 3. Disse massene vil ved avtale med Skisenteret bli brukt til å pynte opp skjæringene i nedfartsløypene i alpinanlegget og til å dekke over røret ned til kraftverket. 4. Bruk av eksisterende flater som alpinløype og ved vollen ved Nyseter til midlertidig massedeponi. 5. Utbygger har valgt å ikke ta med Hegnebekk øst i utbyggingen som et avbøtende tiltak. 6. Utbygger har utelatt bruk av flere tjern oppstrøms øvre Bjønnetjønn som et avbøtende tiltak. 7. Det legges til rette for uttak av brannvann i pumpehuset. 8. Bruk av eksisterende hytte ved Nyseter som rigg. 9. Nedgraving og overfylling av rør. 10. Overflødige masser fra trase for rør brukes lokalt i hyttefeltet som fyllmasser. 11. Bygningsmessig tilpassing til omgivelsene. 12. Nedsenking av turbinhus i forhold til terrenget for øvrig vil gi god demping av støy fra kraftverket. Der kraftstasjonen er planlagt er dybden av løsmasser ned til fjell i flg. GEO radaren ca. 3 m. (Alternativet ved Bjønnebekk). Ved campingplassen antas det også ca. 3 meter ned til fjell. 13. Kraftstasjonen blir kledd med panel og isolert, dette er også et tiltak for begrensning av støy. 14. Det vil også legges vekt på demping av støy fra komponenter som transformator, ventilasjonsanlegg og turbinen, inkludert bakvannet. Geometrisk riktig utforming av utløp for bakvann er viktig for støy. Bruk av gummigardin i bakvannet vil dempe støyen. Vannlås vurderes som et ytterligere avbøtende tiltak. 15. Samle vann i øvre Bjønnetjønn ved lav vannføring og begrense produksjon i helg som avbøtende tiltak. 16. Bruk av kraftkabel i stedet for linje. 17. God opprydding foretas løpende og etter at arbeidet er utført. 18. Etablering av minstevannføring mellom øvre og Nedre Bjønnetjønn på 15 l/s og som i tillegg er uavhengig av tilsiget. Aktuelle tiltak å gjennomføre som ytterligere avbøting, opplistet i søknaden: 19. Ut fra terrengets beskaffenhet og reguleringens art antas det ikke å være behov for terskler, men det kan tas opp og vurderes ut fra den erfaring som vinnes etter at kraftverket er satt i drift. 20. Avbøtende tiltak kan også være utelatt tapping av øvre Bjønnetjønn under kote 1095 i tiden 15. juni til 1. september. Reguleringshøyden vil altså utgjøre 1 meter i denne perioden. Dette muliggjør fortsatt en akseptabel vinterdrift. Miljøvirkning av denne restriksjonen vil være visuelt positivt om sommeren. 21. Ingen anleggsaktivitet ovenfor Nyseter på kote 930 dersom det er villrein i området. 22. Eldre granskog «Granheim V» kan bli berørt, og en kan søke å justere traseen noe. Siden det ikke var nøkkelbiotop til stede kan skogen nå være avvirket gjennom skogsdrift. Naturtypen har dessuten trolig større utstrekning mot sørøst enn avgrensningen i undersøkelsen viser. Slik rørgata nå er inntegnet, berøres ingen av de påviste rødlisteartene innenfor lokaliteten, og BM foreslår ingen justeringer her. Søknad om konsesjon fra Uvdal Fossekompani AS til utbygging av Bjønnebekk kraftverk med vedlegg (2,6 MB + 2,8 MB) ligger her: (søknad) (vedlegg)

10 Rådmannens vurdering: Kommunen bes spesielt om å vurdere søknaden i forhold til gjeldende arealplanstatus. Kommunens uttalelse knyttes i hovedsak til forholdet til kommuneplan og forholdet til allmenne interesser. Nore og Uvdal kommune er i utgangspunktet positive til utnytting av kraftpotensialet i kommunen. Dette er viktig som tilleggsnæring i landbruket, for å opprettholde bosetting og som et bidrag til fornybar energi. Prosjektet krever søknad om dispensasjon fra arealdelen av kommuneplan, eventuelt fra Kommunedelplan for Dagalifjellet med Rødberg. Prosjektet krever også søknad om dispensasjon fra flere reguleringsplaner. Det må settes krav til arbeidet som gjør at inngrepene blir minst mulig synlige i landskapet både under byggefasen og ved avslutning av byggearbeidene. Foreslått rørgatetrase mellom riggområdet ved Nyseter og ned til kraftstasjon går gjennom byggeområde regulert som fritidsbebyggelse (vedlegg 3 i søknaden). Det vil etter rådmannens vurdering være uheldig å legge en rørgatetrase gjennom (under) godkjent område detaljregulert for fritidsbebyggelse. Det bør settes krav til at rørgatetrase skal tilpasses godkjent områdereguleringsplan for Øvre Uvdal reiselivsområde og legges utenom byggeområder for fritidsbebyggelse. I vedlegg 9 i søknaden er rørgatetrase tegnet inn i en grøntkorridor som forutsatt i avsnittet over. Tiltakshaver beskriver i søknaden at «det er kjørbar vei opp til topp stolheis i alpinnedfarten og eksisterende vei inn til Nyseter i dag». Ingen av disse traseene er godkjente veier for kjøring med bil. I områdereguleringsplan for Øvre Uvdal reiselivsområde ligger veiløsning til de øvre deler av området på vestsiden av Bjønnebekk. Deler av området ligger på NVE Atlas som område med potensielt jord- og flomskredfare, selv om søker skriver at «området ikke anses utsatt for ras». Opplistingen av avbøtende tiltak med tilleggstiltak virker til å være utfyllende. Rådmannens forslag til uttalelse: Nore og Uvdal kommunestyre er positive til at kraftpotensialet i Bjønnebekk utnyttes. Dette er viktig som tilleggsnæring i landbruket, for å opprettholde bosetting og som et bidrag til fornybar energi. Det må settes krav til arbeidet som gjør at inngrepene blir minst mulig synlige i landskapet både under byggefasen og ved avslutning av byggearbeidene. Det må settes krav til avbøtende tiltak som ivaretar verdiene knyttet til biologisk mangfold og verneverdier. Det må settes krav til utforming av selve kraftstasjonsbygningen og harmonisering med øvrig bebyggelse. Detaljer i utformingen må skje i nært samarbeid med Nore og Uvdal kommune. Det må settes krav til at rørgatetrase tilpasses godkjent områdereguleringsplan for Øvre Uvdal reiselivsområde og legges utenom byggeområder for fritidsbebyggelse. Det må settes krav til vegetasjonsetablering og landskapspleie, herunder at turbinrør graves ned og får en naturlig tilgroing.

11 Det må settes krav til at bevaring av kantvegetasjon langs Bjønnebekk i mest mulig grad ivaretas. Tiltakshavers forslag til avbøtende tiltak på til sammen 22 punkter opplistet i søknaden settes som vilkår for utbygging.

12 Nore og Uvdal kommune Rødberg : Arkiv : L32 Saksmappe : 2013/245 Avd. : Næring, miljø og kommunalteknikk Saksbehandler : Simen Haakestad Bjerkholt Retting av vegnavn MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Kommunestyret /16 Saken gjelder: Retting av skrivemåte på vegnavnet Verjedalen til Vergjedalen. Fakta: Under behandling av vegnavn for Nore og Tunhovd/Borgegrend på kommunestyremøtet ble det levert inn et forslag som inneholdt en skrivefeil. Det ble skrevet Verjedalen, men det riktige skulle være Vergjedalen. Rådmannens vurdering: For å kunne benytte skrivemåten til vegnavn må skrivemåten rettes. Rådmannens forslag til vedtak: Skrivemåten av vegnavnet rettes til Vergjedalen.

13

14 Nore og Uvdal kommune Rødberg : Arkiv : 026 Saksmappe : 2006/232 Avd. : Sentralarkiv Saksbehandler : Vidar Skreprud Endring av selskapsavtalen for IKA Kongsberg MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskap /16 Kommunestyret /16 Saken gjelder: Endring av selskapsavtalen for IKA Kongsberg. Fakta: Interkommunalt arkiv for Buskerud, Vestfold og Telemark IKS (IKA Kongsberg) ble organisert som et IKS i I 2015 hadde selskapet 39 eiere. Med bakgrunn i opptak av sju nye eiere, må IKA Kongsbergs selskapsavtale justeres i 1 og 5, eiere og eierandeler. I tillegg vil selskapet utvide lånerammen i 17 til kroner Dette for å kunne utvide magasinkapasiteten for tidligere og nye eiere sine behov til papirarkivene. Dette ble behandlet på representantskapsmøtet i sak 008/16 og i sakene /15 på ekstraordinært representantskapsmøte Forslag til ny selskapsavtale er foreslått gjeldende fra Kommunene Bamble, Drangedal, Kragerø, Modum, Porsgrunn og Skien er fra den dato formelle eiere av selskapet og hefter da for sin del av selskapets gjeldsbyrde. Igangsetting av byggetrinn 2 vil kreve økt låneopptaksramme til å finansiere bygget. Oppstart av byggetrinnet med prosjektering er planlagt Nye Sandefjord kommune trer inn i selskapet ved sammenslåingstidspunktet, Selskapsavtalens 1 og 5 vil endres som en konsekvens av dette.

15 Forslag til nye selskapsavtaler viser eiere og eierandeler fra og eiere og eierandeler gjeldende fra Selskapsavtale for IKA Kongsberg er ikke gyldig før alle eieres øverste politiske organ har et likelydende positivt vedtak og Brønnøysundregistrene har skrevet firmaattest. Økonomiske konsekvenser For eierne har endringer i selskapsavtalen ingen direkte økonomisk konsekvens. Låneopptak for finansieringen av byggetrinn 2 øker garantisummen per eier i henhold til eierandel, men det årlige eiertilskuddet påvirkes ikke. (Se vedlagt oversikt over eiertilskudd, andeler og garantisum.) Rådmannens vurdering: Det anbefales at kommunestyret godkjenner de to nye selskapsavtalene for IKA Kongsberg. Rådmannens forslag til vedtak: 1. Nore og Uvdal kommunestyre godkjenner selskapsavtale for IKA Kongsberg gjeldende fra Nore og Uvdal kommunestyre godkjenner selskapsavtale for IKA Kongsberg gjeldende fra Vedlegg 1 Selskapsavtale Selskapsavtale Eiertilskudd, andeler og garantisum

16 SELSKAPSAVTALE FOR INTERKOMMUNALT ARKIV FOR BUSKERUD, VESTFOLD OG TELEMARK IKS (IKA Kongsberg) Gjeldende fra

17 IKA KONGSBERG &01/ Vår dato Vår referanse 2 av FE - 026, TI - 1. Navn Interkommunalt arkiv for Buskerud, Vestfold og Telemark IKS (IKA Kongsberg) er et interkommunalt selskap som er opprettet med hjemmel i lov om interkommunale selskap av 29. januar Kommuner, fylkeskommuner og interkommunale selskaper kan være eiere i selskapet. Selskapets firma er "Interkommunalt arkiv for Buskerud, Vestfold og Telemark IKS". Selskapet har 45 eiere: Andebu kommune Bamble kommune Buskerud fylkeskommune Bø kommune Drangedal kommune Flesberg kommune Flå kommune Fyresdal kommune Gol kommune Hemsedal kommune Hjartdal kommune Hof kommune Hol kommune Hole kommune Holmestrand kommune Horten kommune Kongsberg kommune Kragerø kommune Kviteseid kommune Lardal kommune Larvik kommune Modum kommune Nes kommune Nissedal kommune Nome kommune Nore og Uvdal kommune Nøtterøy kommune Porsgrunn kommune Re kommune Ringerike kommune Rollag kommune Sande kommune Sauherad kommune Seljord kommune Siljan kommune Skien kommune Stokke kommune Svelvik kommune Telemark fylkeskommune Tinn kommune Tjøme kommune Tokke kommune Tønsberg kommune Vinje kommune Ål kommune Selskapet er et eget rettssubjekt, og arbeidsgiveransvaret tilligger styret. Selskapet skal være registrert i Foretaksregisteret. 3. Hovedkontor Selskapet har sitt hovedkontor i Kongsberg kommune. 4. Formål og ansvarsområde Formålet med selskapet er å legge forholdene til rette for eiernes rasjonelle, funksjonsdyktige og effektive gjennomføring av arkivlovens intensjoner og bestemmelser. Selskapet skal kunne fungere som arkivdepot for eierne samt selge kompetanse og arkivtjenester til andre. Selskapet skal kunne fungere som fylkesarkiv for deltakende fylkeskommuner, og skal kunne motta privatarkiv. Selskapet skal følge Lov om arkiv og forskrifter om offentlige arkiv. 5. Eiertilskudd og eierandel Eierne betaler årlig inn tilskudd til drift av selskapet i samsvar med vedtak i representantskapet. Eiertilskuddet er beregnet ut fra en fordelingsnøkkel basert på folketallet og et grunnbeløp vedtatt av representantskapet. For eiere som ikke kan legge folketallet til grunn, det vil si interkommunale selskap, skal det årlige tilskuddet fastsettes av representantskapet. Fordeling av eierandel for hver enkelt eier skal ligge ved selskapsavtalen, og må vedtas særskilt av hver enkelte eier.

18 IKA KONGSBERG &01/ Vår dato Vår referanse 3 av FE - 026, TI - Eierandelen er utregnet i prosent. Eierandelen er regnet ut i fra hver enkelt eiers årlige tilskudd til selskapet. Dette gir en slik fordeling fra : Eier Andel Eier Andel Eier Andel Andebu kommune 1,47 Horten kommune 4,12 Rollag kommune 0,94 Bamble kommune 2,71 Kongsberg kommune 4,01 Sande kommune 1,88 Buskerud fylkeskommune 4,82 Kragerø kommune 2,28 Sauherad kommune 1,33 Bø kommune 1,51 Kviteseid kommune 1,09 Seljord kommune 1,15 Drangedal kommune 1,31 Lardal kommune 1,08 Siljan kommune 1,08 Flesberg kommune 1,10 Larvik kommune 6,18 Skien kommune 7,57 Flå kommune 0,89 Modum kommune 2,66 Stokke kommune 2,33 Fyresdal kommune 0,94 Nes kommune 1,22 Svelvik kommune 1,63 Gol kommune 1,36 Nissedal kommune 0,94 Telemark fylkeskommune 3,61 Hemsedal kommune 1,03 Nome kommune 1,64 Tinn kommune 1,57 Hjartdal kommune 0,97 Nore og Uvdal kommune 1,09 Tjøme kommune 1,39 Hof kommune 1,17 Nøtterøy kommune 3,52 Tokke kommune 1,06 Hol kommune 1,35 Porsgrunn kommune 5,36 Tønsberg kommune 5,79 Hole kommune 1,57 Re kommune 1,94 Vinje kommune 1,24 Holmestrand kommune 2,21 Ringerike kommune 4,51 Ål kommune 1,38 Eierandelen justeres ved inn- og utmelding. 6. Ansvarsfordeling Den enkelte eier hefter med hele sin formue for sin aktuelle andel av selskapets samlede forpliktelser, jf Lov om interkommunale selskap 3, første ledd. 7. Selskapets organ Selskapet skal ha følgende tre organer: - Representantskapet - Styret - Daglig leder 8. Representantskapet Representantskapet er selskapets øverste myndighet. Selskapet skal ha et representantskap der samtlige eiere er representert med én representant hver. Vedkommende kommunestyre eller fylkesting oppnevner selv sin representant. Er et interkommunalt selskap eier, oppnevner selskapets representantskap dets representant. Det skal oppnevnes ett varamedlem for hver av de faste medlemmene.

19 IKA KONGSBERG &01/ Vår dato Vår referanse 4 av FE - 026, TI - Kommunestyret eller fylkestinget bestemmer selv om dets representanter skal velges ved forholdsvalg eller flertallsvalg. Representantskapet velger selv sin leder og nestleder. Daglig leder eller styremedlemmer kan ikke velges til medlemmer i representantskapet. Representantskapets medlemmer velges for fire år og følger kommunevalgperioden. Den enkelte eier kan foreta nyvalg av sine representantskapsmedlemmer i valgperioden. Nyvalg skjer for den gjenværende del av valgperioden. 9. Representantskapets møter Ordinært representantskapsmøte skal innkalles innen utgangen av april måned. Innkalling til ordinært representantskapsmøte skal skje skriftlig med minst fire ukers varsel, og skal inneholde en saksliste. Med tilsvarende frist skal også de enkelte eiere varsles. Innkalling til representantskapet følger ellers de regler som framgår av lov om interkommunale selskaper 8. Ordinært representantskapsmøte behandler: 1. Valg av protokollkomité med to medlemmer 2. Årsmelding og regnskap 3. Budsjett, økonomiplan 4. Rammer for låneopptak og tilskudd fra eierne 5. Valg av revisor 6. Valg til styret 7. Valg av valgkomité med minst tre medlemmer. Valgkomiteens medlemmer velges for ett år Representantskapets leder innkaller representantskapet. Det innkalles til ekstraordinært representantskapsmøte ved behandling av særskilt angitte spørsmål. Det skal innkalles skriftlig med to ukers varsel når to styremedlemmer, revisor eller ett/flere representantskapsmedlemmer/eiere ber om det eller om representantskapets leder finner behov for dette. Styrets leder og daglig leder har møteplikt i representantskapet, og alle styremedlemmene og daglig leder har møte- og talerett. Representantskapet kan gjøre vedtak når minst to tredjedeler av eierne er til stede. Ved votering har hver tilstedeværende eier en stemme hver. Protokollkomiteen utferdiger og undertegner protokoll fra representantskapets møter. 10. Budsjettbehandlingen Representantskapet vedtar budsjett og økonomiplan. Styret forbereder representantskapets behandling av budsjett og økonomiplan. Dersom styrets forslag går ut over tidligere forutsetning eller bærer i seg konsekvenser som går ut over rammene i eiernes økonomiplan, skal representantskapet og Eierne gjøres oppmerksom på dette. Det samme gjelder om styret må fremme forslag til endringer i vedtatt budsjett for virksomheten. De til enhver tid gjeldende forskrifter for budsjett og økonomiplan gitt i medhold av lov om interkommunale selskap skal gjelde for virksomheten.

20 IKA KONGSBERG &01/ Ferdigbehandlet budsjett skal oversendes eierne innen 1. september hvert år. Vår dato Vår referanse 5 av FE - 026, TI - Budsjettet er ikke endelig før alle eiernes budsjett er behandlet etter kommunelovens 45. Styret skal utarbeide slike økonomirapporter som representantskapet beslutter. 11. Styret Styret skal ha seks medlemmer, hvorav fem velges av representantskapet etter valgkomiteens innstilling. De valgte styremedlemmene skal ha tre nummererte varamedlemmer. Styrets medlemmer og varamedlemmer skal velges av representantskapet for to år. To medlemmer/ varamedlemmer velges for to år i år med oddetall. Tre medlemmer og ett varamedlemmer velges for to år i år med partall. Blant styrets medlemmer velges av representantskapet styrets leder og nestleder for ett år av gangen. De ansatte velger et styremedlem med vara. Medlemmet har rettigheter i styret i henhold til kommunelovens 26 pkt 1 og 2. Styrets oppgaver er å realisere de forventningene, bedriftsfilosofien og hovedmålene som eierne ved representantskapet har anvist. Styret skal sette opp delmål, legge opp strategier, fremskaffe det nødvendige materiale for representantskapet og utøve styring gjennom det enkelte driftsår. Styret skal føre løpende tilsyn med virksomheten og har ansvar for at pålagte oppgaver utføres i henhold til lov, forskrifter og eventuelle pålegg. Styret skal sørge for at saker som skal behandles i ordinært representantskapsmøte er tilstrekkelig forberedt. Styret iverksetter representantskapets vedtak. Styret kan bare ta opp lån eller påføre eierne forpliktelser i den utstrekning det foreligger særlig vedtak om dette i representantskapet. Styret ansetter daglig leder, og kan bestemme at vedkommende tilsettes på åremål. Styret kan delegere til daglig leder å tilsette selskapets øvrige personale. Styret har instruksjons- og omgjøringsmyndighet overfor daglig leder. Styret representerer selskapet utad og tegner firmaet. Styret kan gi styreleder eller daglig leder rett til å tegne selskapets firma og kan fastsette at de som har slik rett, må utøve den i fellesskap. 12. Styrets møter Styremøtene ledes av styrets leder. Styret fatter vedtak med alminnelig flertall. Ved stemmelikhet teller møteleders stemme dobbelt. Styret er beslutningsdyktig når minst halvparten av medlemmene er til stede, inkludert møtende varamedlemmer. Styrets leder sørger for at det blir ført protokoll som godkjennes av styret. Styret fastsetter daglig leders lønn. Styret vedtar personalreglement for selskapet. Styret godkjenner forhandlingsresultat fra lokale lønnsforhandlinger. 13. Daglig leder Daglig leder administrerer virksomheten og har ansvaret for at enhver arbeidsoppgave utføres i overensstemmelse med gjeldende bestemmelser og i henhold til de vedtak som er fattet av styret. Daglig leder har sekretariatsfunksjonene og ansvaret for saksframlegg til styret. Vedkommende har tale- og forslagsrett i styrets møter.

21 IKA KONGSBERG &01/ Organisering av tilsynsfunksjoner Vår dato Vår referanse 6 av FE - 026, TI - Daglig leder skal til enhver tid holde styret orientert om alle forhold av betydning for virksomheten og om økonomi og personalforhold. Styret skal sørge for at representantskapet til enhver tid har nødvendig oversikt og i tide kan forberede nødvendige disposisjoner. Representantskapets møtebøker skal fortløpende sendes til eierne. 15. Personvern/saksbehandlingsregler/forholdet til annen lovgivning Selskapet skal følge reglene som gjelder for offentlig forvaltning, herunder forvaltningsloven, offentlighetsloven og personopplysningsloven. Reglene om habilitet i kommuneloven gjelder for selskapets organer. For områder som ikke direkte er regulert i selskapsavtalen gjelder de til enhver tid gjeldende regler i lov om interkommunale selskaper. 16. Økonomiforvaltning Selskapet avgir regnskap etter kommunale regnskapsprinsipper. Regnskap, budsjett og økonomiforvaltning ellers skal følge regler i lov om interkommunale selskaper og de til enhver tid gjeldende forskrifter for slike selskaper. 17. Låneopptak og garantistillelse Selskapet kan ta opp lån innenfor en ramme på NOK for selskapets samlede låneopptak. For øvrig gjelder de til enhver tid gjeldende regler for lån og garantier som følger av lov om interkommunale selskaper og tilhørende forskriftsverk. Selskapet kan ikke stille garanti eller pantsette sine eiendeler til sikkerhet for andres økonomiske forpliktelser. Virksomheten kan selv ikke låne ut penger. Dersom det kreves garantistillelse fra eierne, må dette vedtas av de respektive kommunestyrene/fylkesting. Den enkelte eier garanterer for sin andel av lånet som tilsvarer eierandelen, dog forutsettes det at garantistillelsen er i overensstemmelse med bestemmelsene i kommuneloven 51 nr Arbeidsgiveransvar Styret har det formelle arbeidsgiveransvaret for de personer som til enhver tid er ansatt i virksomheten. Styret avgjør tilknytning til arbeidsgiverorganisasjon. 19. Møtegodtgjørelse m.v. Godtgjørelse for møter m.v. til leder og medlemmer av styret utbetales etter regler fastsatt av representantskapet. Medlemmene har rett til refusjon for tap i inntekt og utgiftsdekning tilsvarende reglene i kommuneloven 41. Eierne honorerer selv sine representantskapsmedlemmer. 20. Endring av selskapsavtalen Selskapsavtalen må vedtas av samtlige eiere. Kommunestyret/fylkestinget må selv vedta avtalen. For eiere som er interkommunale selskap må vedtaket gjøres av representantskapet.

22 IKA KONGSBERG &01/ Vår dato Vår referanse 7 av FE - 026, TI - Endringer i selskapsavtalen som gjelder de punktene som lov om interkommunale selskap 4 tredje ledd setter som minimumsinnhold i en selskapsavtale, kan bare skje ved at eierne gjør et likelydende vedtak om dette. Andre endringer kan vedtas av representantskapet med tilslutning fra minst to tredjedeler av de avgitte stemmene. Forslag til endringer av selskapsavtalen kan fremmes av styret, representantskapet eller en/flere av Eierne. Styret skal i alle tilfeller få anledning til å uttale seg om forslag til endring av selskapsavtalen før disse fremmes for behandling hos eierne. 21. Nye eiere En ny eier må tilfredsstille kravene i 1, samt at det kreves samtykke fra alle øvrige eiere. En ny eier påtar seg de samme forpliktelser for selskapet som gjelder for eksisterende eiere, samt vil være bundet av alle tidligere fattede vedtak og beslutninger som selskapet har fattet. I tillegg til det faste eiertilskuddet beskrevet i 5, betaler ny eier et inntredelsestilskudd tilsvarende 50% av det årlige eiertilskuddet. 22. Utelukking, uttreden og oppløsning Dersom en eier vesentlig misligholder sine plikter i selskapsforholdet, kan de øvrige eierne enstemmig vedta at vedkommende Eier skal utelukkes fra selskapet etter reglene i lov om interkommunale selskaper 31. Den enkelte eier kan med 1 ett - års skriftlig varsel ensidig si opp sitt Eierskap etter reglene i lov om interkommunale selskaper 30. Oppsigelsen får uansett ikke virkning før etter året oppsigelsen ble levert. Forslag til oppløsning av selskapet må vedtas enstemmig av representantskapet. Vedtak om oppløsning må godkjennes av samtlige eiere og av departementet. Fordeling av aktiva og passiva ved eventuell uttreden eller oppløsning skal skje etter reglene i lov om interkommunale selskaper 30. Gjennomføring av avvikling skal skje etter reglene i lov om interkommunale selskaper og eventuelle forutsetninger/føringer fra departementet. Styret plikter å melde fra om avviklingen til Foretaksregisteret. 23. Ikrafttredelse Denne selskapsavtalen trer i kraft fra det tidspunkt den er vedtatt av samtlige eieres øverste politiske organ.

23 SELSKAPSAVTALE FOR INTERKOMMUNALT ARKIV FOR BUSKERUD, VESTFOLD OG TELEMARK IKS (IKA Kongsberg) Gjeldende fra

24 IKA KONGSBERG &01/ Vår dato Vår referanse 2 av FE - 026, TI - 1. Navn Interkommunalt arkiv for Buskerud, Vestfold og Telemark IKS (IKA Kongsberg) er et interkommunalt selskap som er opprettet med hjemmel i lov om interkommunale selskap av 29. januar Kommuner, fylkeskommuner og interkommunale selskaper kan være eiere i selskapet. Selskapets firma er "Interkommunalt arkiv for Buskerud, Vestfold og Telemark IKS". Selskapet har 44 eiere: Bamble kommune Buskerud fylkeskommune Bø kommune Drangedal kommune Flesberg kommune Flå kommune Fyresdal kommune Gol kommune Hemsedal kommune Hjartdal kommune Hof kommune Hol kommune Hole kommune Holmestrand kommune Horten kommune Kongsberg kommune Kragerø kommune Kviteseid kommune Lardal kommune Larvik kommune Modum kommune Nes kommune Nissedal kommune Nome kommune Nore og Uvdal kommune Nøtterøy kommune Porsgrunn kommune Re kommune Ringerike kommune Rollag kommune Sande kommune Sandefjord kommune Sauherad kommune Seljord kommune Siljan kommune Skien kommune Svelvik kommune Telemark fylkeskommune Tinn kommune Tjøme kommune Tokke kommune Tønsberg kommune Vinje kommune Ål kommune 2. Rettslig status Selskapet er et eget rettssubjekt, og arbeidsgiveransvaret tilligger styret. Selskapet skal være registrert i Foretaksregisteret. 3. Hovedkontor Selskapet har sitt hovedkontor i Kongsberg kommune. 4. Formål og ansvarsområde Formålet med selskapet er å legge forholdene til rette for eiernes rasjonelle, funksjonsdyktige og effektive gjennomføring av arkivlovens intensjoner og bestemmelser. Selskapet skal kunne fungere som arkivdepot for eierne samt selge kompetanse og arkivtjenester til andre. Selskapet skal kunne fungere som fylkesarkiv for deltakende fylkeskommuner, og skal kunne motta privatarkiv. Selskapet skal følge Lov om arkiv og forskrifter om offentlige arkiv. 5. Eiertilskudd og eierandel Eierne betaler årlig inn tilskudd til drift av selskapet i samsvar med vedtak i representantskapet. Eiertilskuddet er beregnet ut fra en fordelingsnøkkel basert på folketallet og et grunnbeløp vedtatt av representantskapet. For eiere som ikke kan legge folketallet til grunn, det vil si interkommunale selskap, skal det årlige tilskuddet fastsettes av representantskapet. Fordeling av eierandel for hver enkelt eier skal ligge ved selskapsavtalen, og må vedtas særskilt av hver enkelte eier.

25 IKA KONGSBERG &01/ Vår dato Vår referanse 3 av FE - 026, TI - Eierandelen er utregnet i prosent. Eierandelen er regnet ut i fra hver enkelt eiers årlige tilskudd til selskapet. Eier Andel Eier Andel Eier Andel Bamble kommune 2,52 Kongsberg kommune 4,00 Sande kommune 1,88 Buskerud fylkeskommune 4,78 Kragerø kommune 2,12 Sandefjord kommune 7,88 Bø kommune 1,47 Kviteseid kommune 1,01 Sauherad kommune 1,25 Drangedal kommune 1,22 Lardal kommune 1,01 Seljord kommune 1,08 Flesberg kommune 1,04 Larvik kommune 5,92 Siljan kommune 1,00 Flå kommune 0,84 Modum kommune 2,49 Skien kommune 7,08 Fyresdal kommune 0,87 Nes kommune 1,13 Svelvik kommune 1,54 Gol kommune 1,28 Nissedal kommune 0,88 Telemark fylkeskommune 3,43 Hemsedal kommune 1,01 Nome kommune 1,53 Tinn kommune 1,45 Hjartdal kommune 0,90 Nore og Uvdal kommune 1,02 Tjøme kommune 1,33 Hof kommune 1,10 Nøtterøy kommune 3,38 Tokke kommune 0,98 Hol kommune 1,27 Porsgrunn kommune 5,02 Tønsberg kommune 6,03 Hole kommune 1,56 Re kommune 1,89 Vinje kommune 1,17 Holmestrand kommune 2,14 Ringerike kommune 4,32 Ål kommune 1,29 Horten kommune 4,01 Rollag kommune 0,88 Eierandelen justeres ved inn- og utmelding. 6. Ansvarsfordeling Den enkelte eier hefter med hele sin formue for sin aktuelle andel av selskapets samlede forpliktelser, jf Lov om interkommunale selskap 3, første ledd. 7. Selskapets organ Selskapet skal ha følgende tre organer: - Representantskapet - Styret - Daglig leder 8. Representantskapet Representantskapet er selskapets øverste myndighet. Selskapet skal ha et representantskap der samtlige eiere er representert med én representant hver. Vedkommende kommunestyre eller fylkesting oppnevner selv sin representant. Er et interkommunalt selskap eier, oppnevner selskapets representantskap dets representant. Det skal oppnevnes ett varamedlem for hver av de faste medlemmene.

26 IKA KONGSBERG &01/ Vår dato Vår referanse 4 av FE - 026, TI - Kommunestyret eller fylkestinget bestemmer selv om dets representanter skal velges ved forholdsvalg eller flertallsvalg. Representantskapet velger selv sin leder og nestleder. Daglig leder eller styremedlemmer kan ikke velges til medlemmer i representantskapet. Representantskapets medlemmer velges for fire år og følger kommunevalgperioden. Den enkelte eier kan foreta nyvalg av sine representantskapsmedlemmer i valgperioden. Nyvalg skjer for den gjenværende del av valgperioden. 9. Representantskapets møter Ordinært representantskapsmøte skal innkalles innen utgangen av april måned. Innkalling til ordinært representantskapsmøte skal skje skriftlig med minst fire ukers varsel, og skal inneholde en saksliste. Med tilsvarende frist skal også de enkelte eiere varsles. Innkalling til representantskapet følger ellers de regler som framgår av lov om interkommunale selskaper 8. Ordinært representantskapsmøte behandler: 1. Valg av protokollkomité med to medlemmer 2. Årsmelding og regnskap 3. Budsjett, økonomiplan 4. Rammer for låneopptak og tilskudd fra eierne 5. Valg av revisor 6. Valg til styret 7. Valg av valgkomité med minst tre medlemmer. Valgkomiteens medlemmer velges for ett år Representantskapets leder innkaller representantskapet. Det innkalles til ekstraordinært representantskapsmøte ved behandling av særskilt angitte spørsmål. Det skal innkalles skriftlig med to ukers varsel når to styremedlemmer, revisor eller ett/flere representantskapsmedlemmer/eiere ber om det eller om representantskapets leder finner behov for dette. Styrets leder og daglig leder har møteplikt i representantskapet, og alle styremedlemmene og daglig leder har møte- og talerett. Representantskapet kan gjøre vedtak når minst to tredjedeler av eierne er til stede. Ved votering har hver tilstedeværende eier en stemme hver. Protokollkomiteen utferdiger og undertegner protokoll fra representantskapets møter. 10. Budsjettbehandlingen Representantskapet vedtar budsjett og økonomiplan. Styret forbereder representantskapets behandling av budsjett og økonomiplan. Dersom styrets forslag går ut over tidligere forutsetning eller bærer i seg konsekvenser som går ut over rammene i eiernes økonomiplan, skal representantskapet og Eierne gjøres oppmerksom på dette. Det samme gjelder om styret må fremme forslag til endringer i vedtatt budsjett for virksomheten. De til enhver tid gjeldende forskrifter for budsjett og økonomiplan gitt i medhold av lov om interkommunale selskap skal gjelde for virksomheten.

27 IKA KONGSBERG &01/ Ferdigbehandlet budsjett skal oversendes eierne innen 1. september hvert år. Vår dato Vår referanse 5 av FE - 026, TI - Budsjettet er ikke endelig før alle eiernes budsjett er behandlet etter kommunelovens 45. Styret skal utarbeide slike økonomirapporter som representantskapet beslutter. 11. Styret Styret skal ha seks medlemmer, hvorav fem velges av representantskapet etter valgkomiteens innstilling. De valgte styremedlemmene skal ha tre nummererte varamedlemmer. Styrets medlemmer og varamedlemmer skal velges av representantskapet for to år. To medlemmer/ varamedlemmer velges for to år i år med oddetall. Tre medlemmer og ett varamedlemmer velges for to år i år med partall. Blant styrets medlemmer velges av representantskapet styrets leder og nestleder for ett år av gangen. De ansatte velger et styremedlem med vara. Medlemmet har rettigheter i styret i henhold til kommunelovens 26 pkt 1 og 2. Styrets oppgaver er å realisere de forventningene, bedriftsfilosofien og hovedmålene som eierne ved representantskapet har anvist. Styret skal sette opp delmål, legge opp strategier, fremskaffe det nødvendige materiale for representantskapet og utøve styring gjennom det enkelte driftsår. Styret skal føre løpende tilsyn med virksomheten og har ansvar for at pålagte oppgaver utføres i henhold til lov, forskrifter og eventuelle pålegg. Styret skal sørge for at saker som skal behandles i ordinært representantskapsmøte er tilstrekkelig forberedt. Styret iverksetter representantskapets vedtak. Styret kan bare ta opp lån eller påføre eierne forpliktelser i den utstrekning det foreligger særlig vedtak om dette i representantskapet. Styret ansetter daglig leder, og kan bestemme at vedkommende tilsettes på åremål. Styret kan delegere til daglig leder å tilsette selskapets øvrige personale. Styret har instruksjons- og omgjøringsmyndighet overfor daglig leder. Styret representerer selskapet utad og tegner firmaet. Styret kan gi styreleder eller daglig leder rett til å tegne selskapets firma og kan fastsette at de som har slik rett, må utøve den i fellesskap. 12. Styrets møter Styremøtene ledes av styrets leder. Styret fatter vedtak med alminnelig flertall. Ved stemmelikhet teller møteleders stemme dobbelt. Styret er beslutningsdyktig når minst halvparten av medlemmene er til stede, inkludert møtende varamedlemmer. Styrets leder sørger for at det blir ført protokoll som godkjennes av styret. Styret fastsetter daglig leders lønn. Styret vedtar personalreglement for selskapet. Styret godkjenner forhandlingsresultat fra lokale lønnsforhandlinger. 13. Daglig leder Daglig leder administrerer virksomheten og har ansvaret for at enhver arbeidsoppgave utføres i overensstemmelse med gjeldende bestemmelser og i henhold til de vedtak som er fattet av styret. Daglig leder har sekretariatsfunksjonene og ansvaret for saksframlegg til styret. Vedkommende har tale- og forslagsrett i styrets møter.

28 IKA KONGSBERG &01/ Organisering av tilsynsfunksjoner Vår dato Vår referanse 6 av FE - 026, TI - Daglig leder skal til enhver tid holde styret orientert om alle forhold av betydning for virksomheten og om økonomi og personalforhold. Styret skal sørge for at representantskapet til enhver tid har nødvendig oversikt og i tide kan forberede nødvendige disposisjoner. Representantskapets møtebøker skal fortløpende sendes til eierne. 15. Personvern/saksbehandlingsregler/forholdet til annen lovgivning Selskapet skal følge reglene som gjelder for offentlig forvaltning, herunder forvaltningsloven, offentlighetsloven og personopplysningsloven. Reglene om habilitet i kommuneloven gjelder for selskapets organer. For områder som ikke direkte er regulert i selskapsavtalen gjelder de til enhver tid gjeldende regler i lov om interkommunale selskaper. 16. Økonomiforvaltning Selskapet avgir regnskap etter kommunale regnskapsprinsipper. Regnskap, budsjett og økonomiforvaltning ellers skal følge regler i lov om interkommunale selskaper og de til enhver tid gjeldende forskrifter for slike selskaper. 17. Låneopptak og garantistillelse Selskapet kan ta opp lån innenfor en ramme på NOK for selskapets samlede låneopptak. For øvrig gjelder de til enhver tid gjeldende regler for lån og garantier som følger av lov om interkommunale selskaper og tilhørende forskriftsverk. Selskapet kan ikke stille garanti eller pantsette sine eiendeler til sikkerhet for andres økonomiske forpliktelser. Virksomheten kan selv ikke låne ut penger. Dersom det kreves garantistillelse fra eierne, må dette vedtas av de respektive kommunestyrene/fylkesting. Den enkelte eier garanterer for sin andel av lånet som tilsvarer eierandelen, dog forutsettes det at garantistillelsen er i overensstemmelse med bestemmelsene i kommuneloven 51 nr Arbeidsgiveransvar Styret har det formelle arbeidsgiveransvaret for de personer som til enhver tid er ansatt i virksomheten. Styret avgjør tilknytning til arbeidsgiverorganisasjon. 19. Møtegodtgjørelse m.v. Godtgjørelse for møter m.v. til leder og medlemmer av styret utbetales etter regler fastsatt av representantskapet. Medlemmene har rett til refusjon for tap i inntekt og utgiftsdekning tilsvarende reglene i kommuneloven 41. Eierne honorerer selv sine representantskapsmedlemmer. 20. Endring av selskapsavtalen Selskapsavtalen må vedtas av samtlige eiere. Kommunestyret/fylkestinget må selv vedta avtalen. For eiere som er interkommunale selskap må vedtaket gjøres av representantskapet.

29 IKA KONGSBERG &01/ Vår dato Vår referanse 7 av FE - 026, TI - Endringer i selskapsavtalen som gjelder de punktene som lov om interkommunale selskap 4 tredje ledd setter som minimumsinnhold i en selskapsavtale, kan bare skje ved at eierne gjør et likelydende vedtak om dette. Andre endringer kan vedtas av representantskapet med tilslutning fra minst to tredjedeler av de avgitte stemmene. Forslag til endringer av selskapsavtalen kan fremmes av styret, representantskapet eller en/flere av Eierne. Styret skal i alle tilfeller få anledning til å uttale seg om forslag til endring av selskapsavtalen før disse fremmes for behandling hos eierne. 21. Nye eiere En ny eier må tilfredsstille kravene i 1, samt at det kreves samtykke fra alle øvrige eiere. En ny eier påtar seg de samme forpliktelser for selskapet som gjelder for eksisterende eiere, samt vil være bundet av alle tidligere fattede vedtak og beslutninger som selskapet har fattet. I tillegg til det faste eiertilskuddet beskrevet i 5, betaler ny eier et inntredelsestilskudd tilsvarende 50% av det årlige eiertilskuddet. 22. Utelukking, uttreden og oppløsning Dersom en eier vesentlig misligholder sine plikter i selskapsforholdet, kan de øvrige eierne enstemmig vedta at vedkommende Eier skal utelukkes fra selskapet etter reglene i lov om interkommunale selskaper 31. Den enkelte eier kan med 1 ett - års skriftlig varsel ensidig si opp sitt Eierskap etter reglene i lov om interkommunale selskaper 30. Oppsigelsen får uansett ikke virkning før etter året oppsigelsen ble levert. Forslag til oppløsning av selskapet må vedtas enstemmig av representantskapet. Vedtak om oppløsning må godkjennes av samtlige eiere og av departementet. Fordeling av aktiva og passiva ved eventuell uttreden eller oppløsning skal skje etter reglene i lov om interkommunale selskaper 30. Gjennomføring av avvikling skal skje etter reglene i lov om interkommunale selskaper og eventuelle forutsetninger/føringer fra departementet. Styret plikter å melde fra om avviklingen til Foretaksregisteret. 23. Ikrafttredelse Denne selskapsavtalen trer i kraft fra det tidspunkt den er vedtatt av samtlige eieres øverste politiske organ.

30 Eier 2016 tilskudd andel garantisum 2017 tilskudd andel garantisum 2018 tilskudd andel garantisum Andebu kommune , , ,00 0,00 Bamble kommune , , , Buskerud fylkeskommune , , , Bø kommune , , , Drangedal kommune , , , Flesberg kommune , , , Flå kommune , , , Fyresdal kommune , , , Gol kommune , , , Hemsedal kommune , , , Hjartdal kommune , , , Hof kommune , , , Hol kommune , , , Hole kommune , , , Holmestrand kommune , , , Horten kommune , , , Kongsberg kommune , , , Kragerø kommune , , , Kviteseid kommune , , , Lardal kommune , , , Larvik kommune , , , Modum kommune , , , Nes kommune , , , Nissedal kommune , , , Nome kommune , , , Nore og Uvdal kommune , , , Nøtterøy kommune , , , Porsgrunn kommune , , , Re kommune , , , Ringerike kommune , , , Rollag kommune , , , Sande kommune , , , Sandefjord kommune 0 0, , , Sauherad kommune , , , Seljord kommune , , , Siljan kommune , , , Skien kommune , , , Stokke kommune , , ,00 0 Svelvik kommune , , , Telemark fylkeskommune , , , Tinn kommune , , , Tjøme kommune , , , Tokke kommune , , , Tønsberg kommune , , , Vinje kommune , , , Ål kommune , , , ,

31 Nore og Uvdal kommune Rødberg : Arkiv : 613 Saksmappe : 2016/548 Avd. : Næring, miljø og kommunalteknikk Saksbehandler : Målfrid Toeneiet Rivning eller flytting av Messa MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskap /16 Kommunestyret /16 Saken gjelder: Spørsmål om riving eller flytting av messa slik at Statkraft kan ha adkomst fra nytt Nore 1 direkte inn på Fv. 120 og samtidig løse betydelige trafikksikkerhetsutfordringer langs Fv Fakta: I forbindelse med bygging av nytt Nore 1 har Statkraft foreslått bru fra Fv. 40 nedstrøms Rødbergdammen. Å bygge ny bru er svært kostnadskrevende og har ingen reell samfunnsnytte utover adkomst til kraftverket. Den foreslåtte brua løser ingen av de eksisterende trafikksikkerhetsutfordringene langs Fv NVE godkjente Statkraft sin miljø- og landskapsplan for bygging av nytt Nore 1. Med dette bakteppet har administrasjonen satt i gang en prosess for å vurdere muligheten for enten rive eller flytte messa slik at adkomsten fra nytt Nore 1 kan komme inn på Fv. 120 ved messa. Tanken er at Statkraft i stedet for å bygge en ny bru, da heller bidrar til å finansiere en utbedring av Fv. 120 med gangvei. Dette vil kunne gi en samfunnsøkonomisk gevinst samtidig som byggekostnadene for Statkraft vil kunne reduseres (fagpersoner har estimert brukostnadene til å ligge i nærheten av 50 millioner kr). Dersom transportløsningen endres fra bru til oppgradert Fv. 120 vil dette innebære at all massetransport vil gå gjennom Rødberg sentrum. Dette vil representere en miljøutfordring for Rødberg sentrum i anleggsperioden. På grunn av stort behov for masser i Uvdal er det grunn til å anta at deler av massene uansett vil bli transportert gjennom Rødberg til Uvdal, men da over en lengre periode.

32 Rådmannen er i tillegg bekymret for de landskapsmessige konsekvensene av den foreslåtte brua. Tiltaket er ikke tilstrekkelig visualisert. Brua planlegges med en stigning på 7 %. Men den vannrette rødbergdammen i bakgrunnen vil dette kunne medføre uheldige landskapsvirkninger. Messa er i kommunedelplan for kulturminner vurdert til å være vernekategori 1 (svært høy). Det er kommunen som eier messa. Det er viktig å presisere at kommunestyret har myndighet til å vedta rivning av messa så lenge det ikke foreligger noe formelt vernevedtak på bygningen. Siden messa har en svært høy verneverdi er det imidlertid en reell mulighet for at riksantikvaren kan vedta midlertidig vern av bygningen for å stoppe en eventuell rivningsprosess. Statkraft har kommet langt i prosessen med planleggingen av Nore 1 utbyggingen. Derfor må kommunen gjennomføre en rask saksbehandling dersom det er ønskelig å gjøre endringer ved messa som gjør at valg av transportløsning kan endres. Det er derfor allerede bedt om en faglig uttalelse til spørsmålet om rivning av messa fra kulturminnemyndighetene (Buskerud Fylkeskommune). Muligheten for å slide (flytte) messa nordover (inn i skråningen) er vurdert. Dette er teknisk sett mulig, og vil ha en estimert kostnad på ca. 8 mill. kr. Dette gjør at Fv. 40 kan legges på framsiden av bygningen. Figur 1: Visualisering av messa med ny plassering, avkjøring til Nytt Nore 1 og omlagt Fv. 120 Rådmannens vurdering: Konsekvenser ved flytting av messa: - Den verneverdige bygningen beholdes samtidig som trafikksikkerhetsutfordringene løses. - Adkomst til nytt Nore 1 kan kobles på Fv Messa får et mer funksjonelt uteareal, selv om det fortsatt blir svært begrenset. - Flytting av messa med etablering av ny grunnmur er kostnadsberegnet til 8 mill. kr. - Messa har et vedlikeholdsetterslep på kr 4 mill. kr. Konsekvenser ved rivning av messa: - Trafikksikkerhetsutfordringene løses. - Adkomst til nytt Nore 1 kan kobles på Fv Kommunen frigjør midler til andre formål, som ellers vil gå til vedlikehold/ opprusting av messa. - Kommunen mister en av de mest verneverdige bygningene i lokalsamfunnet.

33 - Ettertiden/kommende generasjoner kan være uenig i avgjørelsen. Konsekvenser ved å beholde messa der den står i dag: - Den verneverdige bygningen består med sin opprinnelige plassering. - De trafikksikkerhetsmessige utfordringene forblir uløst. - Den planlagte broen vil gi et skjemmende visuelt inntrykk i landskapet. - Ny bru vil ha begrenset samfunnsnytte for Nore og Uvdal kommune. Rådmannens forslag til innstilling: 1. Messa kan flyttes nordover (inn i skråningen) dersom følgende forutsetninger innfris: a. Statkraft endrer transportløsning i forbindelse med bygging av nytt Nore 1. Hovedatkomst til nytt Nore 1 kobles inn på Fv. 120 ved messa. Det bygges ikke ny bru. b. Statkraft dekker kostnadene ved flytting av messa. c. Statkraft dekker kostnadene knyttet til oppgradert Fv. 120 fra ny avkjøring ved messa til Rødberg sentrum med løsning for gang- og sykkelvei.

34 Nore og Uvdal kommune Rødberg : Arkiv : U01 Saksmappe : 2016/556 Avd. : Næring, miljø og kommunalteknikk Saksbehandler : Terje Halland Finansiering av infrastruktur på Stormogen industriområde. MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskap /16 Kommunestyret /16 Saken gjelder: Finansiering av framføring av strøm og etablering av vann og avløp fram til tomtegrenser på Stormogen industriområde. Fakta: Kommunen ønsker å utvikle og selge tomtene på sørvestsiden av det kommunale næringsområdet på Stormogen før det eventuelt selges flere tomter på motsatt side av vegen. Det er nå solgt en tomt og det forhandles med en potensiell kjøper til. Administrasjonen har laget en foreløpig oppdeling av området, se vedlagte kart. I denne omgang legges det opp til at seks tomter utvikles og selges først. Det er ikke framført vann, avløp og strøm til denne delen av næringsområdet. Det er naturlig at kommunen som eier av tomteområdet etablerer infrastrukturen og fordeler kostnadene på tomtekjøperne. Investeringene i nettstasjon dekkes inn etter hvert som tomtene selges. Tilbakebetaling av vann og avløpsinvesteringer kan gjøres på følgende måter: 1. Investeringen legges inn i selvkostberegningene for vann og avløp i kommunens fellesbudsjett for investeringer i offentlig vann og avløp. Kostnader og inntekter inngår da i selvkostregnskapet for vann og avløp. Påkoblingsavgifter og forbruksavgifter beregnes etter vedtatt regulativ. 2. Det beregnes anleggsbidrag pr. tomt som dekker investeringen. Vann og avløpskostnadene fordeles på seks tomtekjøpere. Påkoblingsavgift og forbruksavgifter beregnes etter vedtatt regulativ.

35 3. Summert areal i tomtefordelingen er m 2, investeringen dekkes ved et påslag pr m 2 solgt areal. Påkoblingsavgift og forbruksavgifter beregnes etter vedtatt regulativ. Har kjøpere behov for større areal enn det som er beskrevet, økes anleggsbidraget. Vann, avløp og strøm legges langs veien. Påkoblingskummer etableres ved tomtegrensene. Tomtekjøper dekker kostnadene til sine interne nett. Terrenget har så lite fall at det er behov for å etablere pumpestasjon for få avløpsvannet fram til renseanlegg. Etablering av pumpestasjon koster ca. kr ekskl. mva. Graving, rør og påkoblingskummer er beregnet til kr ekskl. mva. Etablering av nettstasjon med uttak for 400 V og 240 V har en kostnad på kr ekskl. mva. Elverket krever fullfinansiering av nettstasjonen før den etableres. El tilknytning av anlegget til Uvdal biobrensel skal gjøres via nettstasjonen. Det betyr at Uvdal Biobrensel må dekke en andel av kostnaden til nettstasjonen. Kostnaden fordeles derfor på sju enheter. Rådmannens vurdering: Selv om tomtene på Stormogen selges for kr 12,50 pr m 2 har det har ikke vært stor interesse for å kjøpe næringstomter på Stormogen. En av grunnene kan være manglende infrastruktur og usikkerhet om hvordan disse kostnadene skal fordeles. Det er urealistisk å påføre alle kostnadene på de som hittil har kjøpt tomt. Det anses som lite aktuelt å beregne infrastrukturinvesteringene på Stormogen inn i selvkostberegningene for det totale vann og avløpsregnskapet i kommunen, da dette vil bety at alle abonnenter må være med å dekke kostnadene. Rådmannen foreslår derfor at kommunen forhåndsfinansierer infrastrukturen, fordeler kostnadene pr m2 og at investeringskostnadene dekkes opp etter hvert som tomtene selges gjennom anleggsbidrag som til sammen dekker investeringskostnadene fullt ut. Det foreslåtte arealet på m 2 legges til grunn for beregningene. Rådmannen mener at dette gir en mer rimelig fordeling av kostnadene i stedet for alternativet med fordeling per tomt. Sistnevnte alternativ vil i så fall bety at alle tomtekjøpere betaler det samme uavhengig av tomtestørrelse. Forslaget til oppdeling av tomteområdet er usikkert, det kan ta tid før alle tomtene er solgt. Forutsetningen må være at kommunens investeringer er dekket når arealet er solgt. Investeringskostnaden på kr 1,9 mill. kr foreslås inndekket ved bruk av disposisjonsfond. Rådmannens forslag til innstilling: 1. Det bevilges 0,5 mill. kr inkl. mva. til forhåndsfinansiering av nettstasjon som dekker sju tomter og 1,4 mill. kr ekskl. mva. til vann- og avløpsinvesteringer som dekker m 2 på Stormogen industriområde. 2. Investeringene finansieres ved bruk av disposisjonsfond. 3. Investeringen i nettstasjon dekkes inn ved innkreving av anleggsbidrag for hver tomtekjøper ved påkobling. 4. Vann- og avløpsinvesteringene dekkes inn ved at det beregnes et påslag pr m 2 solgt areal.

36 5. Tilknytningsavgift for vann, avløp og forbruksavgifter innkreves etter vedtatt gebyrregulativ. Vedlegg 1 Forslag til oppdeling av industri tomter på Stormogen.

37 Utskrift KA RTUT SN IT T Selv om kartsiden gir tilgang til både kart og opplysninger knyttet til eiendommen slik som f.eks. målebrevsopplysninger og planinformasjon, erstatter ikkeden dagens rutiner for bestilling av situasjonskart ved byggeog deletiltak, eller bestilling av kart og opplysninger i forbindelse med omsetning av eiendommer. Slike dokumenter skal kvalitetssikres av kommunen og derfor bestilles, skriftlig eller pr. telefon hos Servicetorget. Det tas forbehold om at det kan feil/manglerforekomme på kartet, bla. gjelder dette plandata, eiendomsgrenser, ledninger/kabler, kummer mm. som i forbindelse med prosjektering/anleggsarbeid må undersøkes nærmere m2 - L Side 1 av i 0 (Dr SY &Right= O

38 Nore og Uvdal kommune Rødberg : Arkiv : 130 Saksmappe : 2016/561 Avd. : Næring, miljø og kommunalteknikk Saksbehandler : Terje Halland Gjennomføring av Kongsbergregionens næringsprogram. MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskap /16 Kommunestyret /16 Saken gjelder: Gjennomføring av Kongsbergregionens næringsprogram, uttalelse fra Nore og Uvdal kommune. Sammendrag: Kongsbergregionen ønsker en helhetlig tilnærming til innovasjon og næringsutvikling og ønsker å gjennomføre et næringsprogram i regionen. Programmets hovedmål er å øke antall arbeidsplasser i regionen. Programmet gjennomføres i fire løp som beskrevet i saken. Ressursene som kommune allerede disponerer for næringsutviklingsarbeidet vil gjennom dette bli koordinert inn mot felles mål for næringsutviklingen i vår region. Bakgrunn: Kongsbergregionens næringsliv er svært variert, fra store aktører i global konkurranse til små aktører med lokalt marked. Det offentlige virkemiddelapparatet i Kongsbergregionen bærer preg av mange aktører helt eller delvis offentlig finansiert, med formål å bidra til næringsutvikling. Disse aktørene er spredt, både med tanke på ressurser, geografisk fokus og målgruppe. I tillegg er det spredning i kompetanse og virkemidler knyttet til hvilken fase bedriftene er i. Det er en del funksjoner som dekkes godt i regionen, mens for andre behov finnes det ikke et godt nok tilbud. Kommunene i Kongsbergregionen har samarbeidet med næringsutvikling helt siden etableringen i I 2015 ble det gjennomført et forprosjekt som evaluerte kommunenes regionale næringssamarbeid. Dette arbeidet avdekket gode erfaringer innen ide- og kunnskapsoverføring, men lite konkrete prosjekter og liten målbar effekt. Det ble også klart at et slikt samarbeid må være mer forpliktene fra hver kommunes side for at alle skal kunne dra effekt ut av dette.

39 Evalueringen som ble gjort viste at det er et stort potensiale i å øke antall arbeidsplasser i regionen gjennom et mer konkret og koordinert næringsarbeid et helhetlig innovasjonsmiljø. Det er søkt midler til gjennomføringen av programmet gjennom regionale utviklingsmidler fra fylkeskommunen. Kommunene vil stille med egeninnsats gjennom det etablerte næringssamarbeidet. Et næringsutviklingsprogram for Kongsbergregionen vil gå over følgende fire løp: 1. Etablering av et regionalt innovasjonsmiljø For å oppnå målsetningen for programmet, nemlig å skape en regional innovasjonsstruktur, trengs en felles arena hvor aktørene kan samle kompetanse. I Kongsberg kommune har det vært gjennomført en forstudie for etableringen av et innovasjonsmiljø med flere av regionens aktører. Dette vil være et miljø som blant annet inneholder virkemiddelaktører, kontorplasser for SMB er og studentbedrifter, start-up arena med mer. Etableringen av et slikt miljø vil være viktig for å skape et regionalt innovasjonsmiljø, hvor man etter hvert også kan se for seg flere lokasjoner i regionen med lignende innretning. Som en del av programmet, etableres og driftes et slikt miljø. Dette vil være avgjørende for å oppnå den samhandling som kreves for å nå ambisjonene i programmet. 2. Salg av regionen/rekruttering av virksomhet Det er et behov for å selge regionen inn til de som tar beslutninger om utvidelser eller lokaliseringer av virksomhet. Kongsbergregionen er i nasjonal og global konkurranse om arbeidsplasser og det er store gevinster ved å samarbeide om å øke kapasiteten for å kunne lande beslutninger som bidrar til å nå næringsprogrammets målsetning. Det skal etableres en oversikt over hvilke ressurser som er tilgjengelige av arealer, bygninger, kompetansemiljøer, tilgang på arbeidstagere, digital og fysisk infrastruktur osv. Dette vil utgjøre en portefølje av løsninger, men det er beslutningstakerne som har behovene. Kongsbergregionen skal ha fokus på å skreddersy løsningene og synliggjøre hvorfor vårt område er det beste valget. I en slik struktur vil også kobling av gode ideer og kapital være en del av arbeidsoppgavene. 3. Kompetansemobilisering og spredning For å sikre utvikling og omstillingsevne i næringslivet i Kongsbergregionen, vil det være viktig å spre og utvikle kompetanse i næringslivet. Det er mange enkeltpersoner som har stor erfaring og fartstid i næringslivet, som kan organiseres i et coach/mentornettverk. En annen tilnærming er den mer tradisjonelle kompetansemeglingen hvor bedrifters utfordringer kobles til forskningsmiljøer med spisskompetanse knyttet til konkrete problemstillinger. En tredje tilnærming er knyttet til de mange relevante høyskolestudienes studenter. Kan disse ta en rolle innen å framskaffe ny kunnskap for bedrifter i regionen. Det er to kommuner i regionen med omstillingsstatus. Dette gir disse kommunene unik tilgang på kompetanse hos Innovasjon Norges omstillingsprogram. Det vil være viktig å kunne høste erfaringer fra disse arbeidene, og sørge for at kompetanse og erfaring spres til resten av regionen. Det er flere initiativ i Kongsbergregionen som er innenfor kategorien, og det er naturlig å ta tak i flere av disse for å få på plass et helhetlig system. Blant flere nevnes Kongsberg Næringsforums prosjekt rettet mot små og mellomstore bedrifter. En viktig del av arbeidet vil også være å ta i bruk det øvrige virkemiddelapparatet. Det er viktig at man har kunnskap og vet om mulighetene knyttet til virkemidlene i for eksempel Innovasjon Norge og Norges Forskningsråd. Dette programområdet vil for eksempel ha et ansvar for å rekruttere godt til Innovasjon Norges kurs i regionen. Det vil i hovedsak være programmets ansvar å sørge for at denne kunnskapen er på plass.

40 4. Næringsrettet planarbeid En av kommunenes viktigste oppgaver ovenfor næringslivet er å være planmyndighet. Dette er ofte et viktig treffpunkt mellom privat næringsliv og det offentlige. I mange tilfeller kan tilgjengeliggjøring av attraktive arealer for næringsformål, være avgjørende for bedriftsattraktiviteten. Samtidig er det mange hensyn knyttet til kommunal planlegging og det er flere lovverk som regulerer dette. Dette er for eksempel knyttet til vassdrag, dyrka mark, kulturarv. Alle disse tre kan være årsaker til innsigelser fra øvrige planmyndigheter. I mange tilfeller vil slike hensyn settes høyt før kommunens behov for å være attraktiv for bedrifter. I dette arbeidet er det spesielt tre målsetninger som må ligge til grunn for et mer næringsrettet planarbeid: 1. Større bevissthet i kommunen for næringslivets behov innen planlegging. 2. Proaktiv planlegging som sikrer arealer for å ta høyde for kommende etableringer. Dette vil styrke salgs- og rekrutteringsarbeidet i regionen. 3. Sikre nok kapasitet i kommunene når det kommer henvendelser om utvidelser eller etableringer. Dette vil kreve at man øker samarbeidet om planressurser i perioder mellom kommunene i regionen. Ressursbehov og dokumentasjon For å realisere et slikt program, kreves det spesielt to faktorer. Den første er nok tid - utviklingsarbeid trenger tid til å finne arbeids- og samhandlingsformer. Den andre faktoren er nok ressurser handlingsrom er avgjørende for å utgjøre en forskjell. Hvis man ønsker å gjøre en forskjell, kan man ikke opprette nok en sårbar aktør avhengig av å søke støtteordninger som kan ta fokus fra målene. Det er ulikt omfang innen de ulike programområdene, men programmet er avhengig av en programleder som følger opp løpene og initiativene. Denne vil rapportere på de mål som er satt til daglig leder i Kongsbergregionen og programstyret. Programstyret foreslås å være Næringssamarbeidet i Kongsbergregionen. Med tanke på tidshorisonten for et slikt program, er det vanskelig å se for seg finansiering utover tre år, men det understrekes nok en gang viktigheten av å ha langsiktighet i arbeidet. Det anbefales derfor at man også har en mulighet til å forlenge programmet med to år, hvis evalueringen viser at dette er nyttig. Følgeforskning/-evaluering av oppnådde resultater vil være viktig. Vanligvis evaluerer man til slutt i et slikt program, men her er man avhengig av å erfare, lære og justere kursen. Dette er avgjørende for å kunne etablere et regionalt innovasjonsmiljø som fungerer. Arbeidet må være kunnskapsbasert. Kongsbergregionens næringsprogram løfter fram en del muligheter som vil være interessante for andre statlige og regionale myndigheter, og kunnskapsmiljøer. Det er svært få regioner i landet som har så store forskjeller i sammensetning og kompetanse i næringslivet. Får man til en regional innovasjonsstruktur vil dette kunne gi store gevinster innad i regionen, men det vil også kunne bidra med nyttig kunnskap og erfaringer til andre regioner med lignende muligheter. Kan man snakke om en regional modell for innovasjon og næringsutvikling som strekkes utover de tradisjonelle næringshage-, reiselivs- og omdømmesamarbeidene vi ser i landet. Det anbefales derfor også at det vurderes en form for følgeforskning i tilknytning til programmet.

41 Foreløpig styringsmodell: Budsjett og finansiering: Hva Programledelse og adm Etablering og drift av innovasjonsm Gjennomføring av løpene Tjenester og aktviteter Følgeforskning og dokumentasjon Diverse Sum Hvem Kommunene egeninnsats Kommunene 0 Buskerud Fylkeskommune Telemark Fylkeskommune Sum Budsjettet forutsetter positiv behandling i Buskerud og Telemark fylkeskommuner og den årlige budsjettbehandlingen i hver kommune.

42 Oppsummert: SNKR endres til Næringssamarbeidet i Kongsbergregionen. Næringssamarbeidet får målsettingen å øke tilfanget på arbeidsplasser i regionen på to måter: o Arbeide for å øke antall arbeidsplasser i regionen. o Arbeide for sterkere å integrere arbeidsmarkedene i regionen. Næringssamarbeidet inntar en mer formalisert rolle med konkrete linjer til rådmannsutvalg og regionråd gjennom daglig leder. Næringssamarbeidet ivaretar en konkret prosjektportefølje som styringsgruppe. Næringssamarbeidet sammensettes av en representant som oppnevnes av hver kommune. Fylkeskommunene inviteres som observatører. Næringssamarbeidet arrangerer ett treffpunkt i halvåret med regionens øvrige næringsog FoU-aktører. Næringssamarbeidet benytter næringslivets kompetanse og ressurser inn i konkrete arbeid/temaer hvor dette er naturlig. Næringssamarbeidet fortsetter som forum og fagmiljø for medlemmene. Kongsbergregionens ressurser knyttet til næringsutvikling styrkes, gjerne gjennom et regionalt næringsprogram. Rådmannens vurdering: Selv om kommunene i Kongsbergregionen har ulike utfordringer så er de allikevel gjensidig avhengig av hverandre. Spesielt gjelder det utviklingen i Kongsbergindustrien som har stor betydning for den lokale mekaniske industrien. Rådmannen mener at en bedre samordning av ressursene som benyttes til næringsutvikling i regionen vil kunne være en fordel og vil kunne utløse merverdier. Programmet Kongsbergregionens næringsprogram spesifiserer noen områder som det ønskes å arbeide videre med. Flere av områdene er viktige for Nore og Uvdal. Men det er også viktig og ikke glemme det lokale næringslivet og mangfoldet det representerer. Nore og Uvdal kommune ligger så langt unna sentrale deler av Kongsbergregionen at de i stor grad må skape og bygge opp sitt eget næringsliv. Et utvidet næringssamarbeid i Kongsbergregionen må derfor videreføre en sterk lokal tilstedeværelse med god kunnskap om lokalt næringsliv. Regionrådet i Kongsbergregionen har akseptert at prosjektet igangsettes under forutsetting av finansiering fra Buskerud og Telemark fylkeskommuner. Kommunens finansieringsandel er egeninnsats og kr i 2017 og Fordelingen mellom kommunene er ikke avklart. Et alternativ kan være å finansiere den kommunale andelen innenfor de overføringene kommunene allerede gjør til Kongsbergregionen, eller at det i den kommunale budsjettbehandlingen avsettes midler til formålet. For Nore og Uvdal kommune bør finansieringen kunne skje innenfor de midler kommunen i dag benytter til næringsformål. Rådmannens forslag til innstilling: 1. Nore og Uvdal støtter igangsettingen av Kongsbergregionens næringsprogram og bidrar med nødvendig egeninnsats i 2016 til gjennomføring av programmet. 2. Kommunens andel av finansieringen for 2017 og 2018 avklares senere og innarbeides i årsbudsjettet for hvert av årene. Kommunestyret legger til grunn at finansieringen skjer innenfor de midler som kommunen i dag benytter til næringsformål. Vedlegg 1 Endelig rapport SNKR forprosjekt. 2 Revidert utgave av mandat for Næringsutviklingsprogrammet.

43

44 Fremtidig organisering av Samordnet næringsapparat i Kongsbergregionen (SNKR). Tenk stort - start i det små - skaler raskt - IBM -

45 I nnhold Innledning Bakgrunn Mandat for prosjektet Metodikk Næringsarbeidet i regionen Ett arbeidsmarked i regionen? Store forskjeller i kommunenes næringsliv Store forskjeller i kommunenes næringsarbeid Øvrige akt ører og virkemidler Nærmere om kunnskapsgrunnlaget Bo - og flyttemotivundersøkelse Kompetansearbeidsplasser drivkraft for vekst i hele landet... 7 Programteori for attraktivitet Offentlige styringsdokumenter Kommunenes planer Regional plan for nyskaping og næringsutvikling i Telemark Regional plan for verdiskaping og næringsutvikling i Buskerud Anbefaling Avgrensinger og muligheter ved regionens næringsarbeid Organisasjonsform Formalisert rolle: Sammensett ing: Kontakt med omverdenen: Styrke regionens rolle som næringsaktør Oppsummert: Veien videre K ongsbergregionens næringsprogram Etablering av et regionalt innovasjonsmiljø Salg av regionen/rekruttering av virksomhet Kompetansemobilisering og spredning Næringsrettet planarbeid Ressursbehov og administrasjon Kongsbergregionens modell for innovasjon og næringsutvikling?

46 Innledning Bakgrunn Samordnet næringsapparat i Kongsbergregionen (SNKR) er et samarbeid mellom kommunenes næringsapparat; Nettverket samles månedlig og drøfter erfaringer, utfordringer og muligheter innen næringsutviklingen i Kongsbergregionen; Den formelle etableringen er tilbake i 2008, men nettverket har historikk lenger enn dett e; Sammensetning: John Terje Veseth - daglig leder - Notodden Utvikling!S!udun Mogen - daglig leder - Rjukan Næringsutvikling Stefan Langfors - samfunsutvikler - Hjartdal kommune Terje Halland - næringskonsulent - Nore og Uvdal kommune Elin Halla nd Simensen daglig leder - Numedalsutvikling IKS Dag Åsmund Bilstad - omstillingsprosjektet Rollag kommune Wivi -!nn Bamrud - markedssjef - Kongsberg Næringsforum Jon G Pedersen - rådmann Flesberg kommune Torkil Bjørnson - NCE SE Kongsberg Ingar Vaski nn næringssjef - Kongsberg kommune Håvard Fossbakken - daglig leder - Kongsbergregionen Dette samarbeidet har bidratt til et meget åpent og tillits fullt samarbeid mellom de deltagende aktørene, og man har i større grad enn tidligere kunnet spille på hverandres erfari nger og kompetanse; Dagens samarbeid fungerer meget godt i den forstand at dialogen og den gjensidige nytten av hverandres kompetanser og erfaringer er god; Dagens samarbeidsform forplikter derimot ikke til samarbeid over kommunegrensene, ei heller gir den føringer for organisering av felles prosjekter, ansvar for igangsetting av prosjekter eller modell for finansiering; Mandat for prosjektet Mandatet ble vedtatt av Rådmannsutvalget den 27. februar 2015 og har tre hovedspørsmål som skal bes v ares gjennom utredningsarbeidet: 1. P rosjektet skal kartlegge mulige organisasjonsformer for et videre næringssamarbeid i Kongsbergregionen; 2. Prosjektet skal vurdere muligheter og avgrensinger ved en eventuell samorganisering av dag ens næringsapparat i kommunene; 3. I tillegg skal prosjektet kartlegge og vurdere om dagens struktur kan organiseres annerledes for å styrke regionens funksjon som næringsaktør; Disse tre spørsmålene vil besvares og det vil legges fram anbefalinger knyttet til hvert av punktene; 2

47 Metodikk For prosjektetrapporten s konklusjoner ligger det til grunn 18 dybdeintervjuer med ulike aktører. Dette er primært kommunene og aktuelle kommunale næringsaktører, men også begge fylkeskommunene og regionale kontorene i Innovasjon Norge er intervj uet. I tillegg til innspill fra de ulike aktørene, finnes det også et kunnskapsgrunnlag med blant annet offentlige utredninger, rapporter fra andre typer regionalt næringsutviklingsarbeid og dokumentasjon fra Kongsbergregionen. Eksempel på det siste er Tel emarksforsknings rapporter om at traktivitet i Kongsbergregionen. Næringsarbeidet i regionen I intervjuene som er gjennomført blant utviklingsaktørene i regionen, finner vi store forskjeller både i størrelse og bredde i næringslivet i kommunen, men også sto re forskjeller i hvordan det kommunale næringsarbeidet er organisert; I regionen finner man både de beste og de dårligste i næringsarbeid; (Fra intervjurunden av eksterne aktører); Ett arbeidsmarked i regionen? Regionen er geografisk stor og hvis man tar utgangspunkt i at deler av arbeidstakerne kan akseptere arbeidsreiser mellom 45 og 60 minutter, gjerne i kombinasjon med pendler - eller hjemmekontor deler av uken, vil man ikke kunne si at hele regionen er ett arbeidsmarked. På den annen side kan man dekk e store deler av regionen hvis man tar utgangspunkt i Kongsberg og Notodden som de to ste dene med flest arbeidsplasser. Man kan da nå både Rjukan og Veggli innenfor denne avstanden. Når det gjelder inn og utpendling mellom kommunene i regionen, er det typi sk de mindre kommunene i byenes omland som har mest utpendling, og småby/tettstedskommuner lenger unna har jevnere inn og utpendling. D ette er også typisk for resten av Norge. Hvis man ser på pendlingstall og kunnskap om pendlingstrender, kan man konkludere med at det finnes flere markeder som omfatter ulike deler av regionen. I hovedsak kan man la disse arbeidsmarkedene spinne rundt Kongsberg, Notodden, Rjukan og Rødberg, hvorav det siste kanskje er det minst dynamiske. Likevel er det viktig å und erstreke at disse i aller høyeste grad o verlapper, og vil ha effekter på hverandre. Mange steder i regionen omfattes av flere, men svært få, om noen, steder omfattes av alle fire arbeidsmarkedene. Likevel vil de t være effekter på tvers av arbeidsmarkedene, ikke minst gjelder dette spredning av kompetanse og kultur for næringsutvikling som også er svært viktig for arbeidsplassutviklingen i et arbeidsmarked. Trendene, pekt på blant annet i NOU (2011:3) om kompetansearbeidsplasser (NOU 2011:3), viser at flere arbeidsplasser blir helt eller delvis steduavhengige gjennom at kommunikasjonsteknologi brukes i økende grad, og at pendlingsviljen øker. Disse trendene øker også integrasjonen og avhen gigheten mellom arbeidsmarkeder. Disse effektene er i varierende grad u tnyttet i regionen, men ett eksempel er gjennom tilretteleggingen for pendlere i Rjukan. Pendlerkontoret brukes blant annet av ansatte ved FMC Kongsberg to til tre dager i uka. Det er store gevinster for å legge til rette for samhandling mellom arbeidsmark edene i hele regionen. 3

48 Store forskjeller i kommunenes næringsliv Når man ser på næringslivets utvikling fra 2000 fram til 2013, tydeliggjøres forskjellene ( f igur til høyre). Det er en tydelig trend at større steder, også har større vekst enn omlandet. For Kongsbergregionens vedkommende er den sterke veksten nesten utelukkende knyttet til industriarbeidsplasser i Kongsberg. Dette er naturlig nok en styrke i tider med vekst i g lobal kjøpekraft, men gir desto s tørre sårbarhet i nedgangstider. Blant annet har Rollag kommune nå omstillingsstatus som følge av nedbemanning og til slutt nedleggelse av Kongsberg Autom o tives avdeling. Regionens totale næringsstruktur er s vær t rettet mot industriproduksjon, og vil dermed totalt sett være helt avhengig av at industrien går godt. Både gjennom direkte sysselsetting og ringvirkningene industrien medfører til andre næringer. Samtidig trekkes det fram store muligheter innen b esøksnæringer, spesielt trekkes fram verdiskaping knyttet til regionens hytter (tabell til høyre), og regionens verdensarvområde. I nasjonal sammenheng er omfang et av Kongsbergregionen s samlede antall hytter (17878) blant de største. Til sammenligning er hytteantallet i Valdres , Hall ingdal og Gudbrandsdalen (inkludert Hafjell og Kvitfjell) Til gjengjeld har disse regionene et langt mer koordinert arbeid for å skape effekter av hytteturisten. Hyttene vil også være et bidrag til en infrastruktur for å skape effekter av den tildelte verdensarvstatusen. Figur 1 : Stor ulikhet i utvikling av arbeidsplasser i regionen Kommune Hytter Kongsberg 2342 Flesberg 3196 Rollag 1944 Nore og Uvdal 3774 Tinn 3016 Hjartdal 2348 Når det gjelder kompetanseintensive arbeidsplasser, som både har en direkte høyere vekst enn andre (32% mo t 15%) og indirekte høyere ringvirkninger på grunn av gjennomsnittlig inntektsnivå, er det også store forskjeller internt i regionen. Kompeta nserikt næringsliv omstilles også Notodden Sum Figur 2 : Oversikt over hytter i regionen raskere hvis behovet er der. Under vises en tabell som viser utdanningsnivå i arbeidslivet i de forskjellige kommunene i regionen. Rangeringen er gjort med basis i landets 428 kommuner. Figur 3 : Andel ansatte med høyere utdanning i næringslivet 4

49 Det er også her store ulikheter i regionen. Kongsberg holder stand blant landets mest kompetanseintensive næringsliv og Flesberg og Hjartdal viser god framgang. Samtidig faller Tinn og Notodden tilbake, men holder seg fortsatt over landsgjennomsnittet. Det er ekstra bekymring knyttet til Rollag etter tapet av mange arbeidsplasser kombinert med et relativt lavt utdanningsnivå i øvrig næringsliv. Store forskjeller i kommunenes næringsarbeid Kommunene har fo rskjellige innretninger på næringsarbeidet. Alle sju kommuner har sine egne måter å organisere arbeidet på og ressursene som brukes varierer. I hovedsak kan man skille mellom kommunene som løser næringsarbeidet i kommuneorganisasjonen og de som ikke gjør d et. D e som løser næringsarbeidet i egen organisasjon er Kongsberg, Hjartdal, Rollag og Flesberg. Kongsberg har egen næringssjef som i stor grad er fasilitator og koblingsb oks for aktører i næringslivet og kommunens bindeledd til næringslivet, men har lite økonomiske virkemidler. Hjartdal har en dedikert ressurs som samfunnsutvikler. Denne holder tak i mindre økonomiske virkemidler og er en viktig ressurs som pådriver. Rollag er inne i sin andre periode med omstillingsstatus og har hatt dedikerte ressurser til næringsarbeid gjennom dette. Omstillingsprosjektene tilfører spennende kompetanse til arbeidet i tillegg til økonomiske ressurser. Det er pr. nå ett og et halvt årsverk knyttet direkte til dette arbeidet. Utover dette er det ikke avsatte ressurser. Fle sberg står uten egne dedikerte ressurser til næringsarbeid. Dette er løst gjennom ordfører og rådmann og er dermed prisgitt tilgjengelig tid til dette arbeidet. I tillegg er Rollag og Flesberg, sammen med Nore og Uvdal, medeier i Numedalsutvikling AS. Dett e selskapet har hatt ulike oppdrag innen samfunnsutvikling, men mindre mot direkte næringsarbeid. Tinn og Notodden faller i den siste kategorien og har næringsarbeidet lagt til kommunale utviklingsselskap. Notodden på sin side har ikke nevneverdige ressur ser i kommuneorganisasjonen, men bidrar til gjengjeld årlig med betydelige økonomiske ress urser til Notodden Utvikling AS. NU!S ansvar er bredt og strekkes fra omdømme, stedsutvikling, studentarbeid og konkrete næringsprosjekter. Tinn kommune har delegert næringsarbeidetil Rjukan Næringsutvikling AS, men RNU AS har også ansvaret for en del eiendomsmasse. I tillegg har Tinn kommune startet første fase i arbeidet knyttet til sin omstillingsstatus. Dette arbeidet er sterkt styrt fra kommuneorganisasjonen, men prosjektansvaret ligger i RNU AS. Det er også flere initiativ i Tinn kommune som holdes i kommuneorganisasjonen og har sterk politisk påvirkning. Det tenkes da spesielt på initiativet med privat sykehus i Rjukan og arbeidet med bygningsmassen på Gaustadtoppen. Nore og Uvdal er den eneste kommunen med både ressurser i og utenfor kommuneorganisasjonen. Nore og Uvdal kommune har en egen næring s k o nsulent, men kjøper også tjenester innen næri ngsutvikling av Nore og Uvdal næringsselskap AS. Dette er et privateid selskap som innehar oppgaver innen generell næringsutvikling, rådgiving til medlemsbedriftene, og mindre prosjekter innen samfun n sutvikling. Nore og Uvdal kommune er også medeier i Numedalsutvikling AS. Kommuner Egen organisasjon Ekstern t selskap Omstillingsstatus Kongsberg X Flesberg Rollag X X Nore og Uvdal X X Tinn X X X Hjartdal X Notodden X Figur 4 : Kommunenes organisering av næringsarbeidet 5

50 Øvrige aktører og virkemidler Av øvrige virkemidler finnes det kommunale næringsfond som omfatter Numedalskommunene. Dette forvaltes av Kongsbergregionen. I tillegg ligger seks av sju kommuner innenfor det distriktspolitiske virkeområdet. Dette betyr at regionen også har god tilgang ti l virkemidler hos fylkeskommunen, Innovasjon Norge og SIVA. Det finnes også statlige programmer som omfatter regionens kommuner. Dette kan være diverse verdiskapingsprogrammer, blant annet for fjellområdene, byregionprogrammet, bolystprogram, LUK (lokalutv ikling i kommunene), SIVAs inkubatorer og næringshageprogram, og andre. Disse midlene har kommunene, selskapene, og andre aktører i ulik grad benyttet seg av, men det er totalt sett svært mange utviklingsprosjekter på gang i regionen. Disse oppleves også lite koordinert inn mot de konkrete virkemidlene. Blant annet kommer dette til syne gjennom den siste søknadsrunde til programmet Verdiskaping og næringsutvikling i fjellområdene, hvor grad av geografisk omfang og samarbeid er blant tildelingskriteriene. Her har det kommet inn fire ulike søknader fra regionens ulike aktører uten nevneverdig koordinering. Aktør Kongsberg kommune 1 NCE SE 1 Kongsberg Næringsforum 1 Rollag kommune omstilling 1,5 Nore og Uvdal kommune 1 Nore og Uvdal næringsselskap 2 Buskerud næringshage 1 Numedalsutvikling IKS 1,5 Rjukan Næringsutvikling 2 Tinn kommune omstilling 1 Hjartdal kommune 1 Notodden Utvikling AS 2 Ca. å rsverk Av andre aktører enn kommunene og de til knyttede selskapene, er Numedalsutvikling AS nevnt, men det finnes også en rekke andre aktører som er en del av utførerne i næringsarbeidet gjennom tildelte offentlige midler. I regionen finnes flere aktører som er delvis finansiert av offentlige midler, m en som også har sterke innslag/eierskap av private aktører. Blant annet nevnes NCE Kongsberg, Kongsberg Næringsforum, Buskerud Næringshage, to inkubatorer og Øst - Telemark etablererveiledning. Aktørene er svært ulike, men bortsett fra NCE har alle relativt korte tidshorisonter knyttet til sine utviklingsprosjekter. Gnisten inkubator 1 Øst - Telemark etablererveiledning 1,5 SUM: 18,5 Figur 5 : 17, 5 offentlig finansierte årsverk, fordelt på 14 aktører Totalt sett er det store ressurser knyttet til ulike former for næringsarbeid i regionen. Utfordringen er at disse ressursene er fordelt på mange fragmenterte aktører med lite samspill. Jamfør fig ur 5 er det gjort et overslag på at det finnes 18, 5 offentlig finansierte årsverk knyttet til næringsarbeid i regionen. I tillegg kommer en del mindre prosjekter, blant annet mat opplevelser i Numedalen, inkubator i Kongsberg Innovasjon, arrangementssamarbeid i Kongsberg Næringsforum, Visit Rjukan osv. Alle aktører har fokus på sine mandater og oppdrag. Samtidig har flere av aktørene felles oppdragsgivere og felles finansieringskilder. Det er s vært nærliggende å stille spørsmål ved om disse ressursene totalt sett brukes effektivt og målrettet. Ikke bare svekker fragmenteringen regionens totale kapasitet innen næringsarbeidet, men det gjør også de mange aktørene sårbare ved at ressursene spres på flere måter. På den ene siden knyttet til bemanning og avhengighet av at ansatte er til stede, men også knyttet til kompetanseutvikling. Flere nevner i intervjurunden savnet etter fagmiljø, det å ha noen å diskutere og idémyldre med. I tillegg er flere av organisasjonene u tenfor kommuneorganisasjonen de lvis avhengig av prosjektfinansiering for å opprettholde aktivitetene. Det er derfor også mulig å stille spørsmål ved om det er virksomhetens eller finansieringskildenes formål som styrer aktivitetene. 6

51 På de n annen side vil det på ingen måte være mulig å samlokalisere eller slå sammen alle aktørene. Alle har sin funksjon med sitt sett av eiere og oppdragsgivere. Det er mer snakk om en fornuftig samorganisering av ressurser. Hvordan kan disse årsverk og aktøre r samhandle? Hvordan kan man sikre et felles regionalt fagmiljø knyttet til næringsutvikling? Hvordan sikre kontinuitet blant aktørene som gjør at man beholder kompetanse og ikke mister den ved prosjektets slutt? Nærmere om kunnskaps grunnlag et Det vil bli redegjort for de viktigste perspektivene som ligger til grunn for konklusjonene som trekkes. Bo - og flyttemotivundersøkelse I 2008 gjennomførte Norsk institutt for by - og regionalforskning (NIBR) en stor undersøkelse for bo - og flyttemotiver i Norge. Denne undersøkelsen er interessant med tanke på hvilke faktorer som påvirker innbyggernes bo - og flyttemønsteret. Undersøkelsen kan også brytes ned på kjønn, aldersgrupper, utdanningsgrupper osv. Selv om undersøkelsen er noen år gammel, er det fortsatt relevant informasjon som er tilgjengelig for kommuner som arbeider med innbyggertall. I undersøkelsen er det fire hovedfaktorer som avgjør hvor innbyggere bor: 1. Arbeid 2. Bolig 3. Sted/miljø 4. Familie og sosial tilknytning For aldersgruppen år er bolig satt som vikti gste faktor. Samtidig blir det argumentert med at denne gruppen tar for gitt at arbeidsmarkedet er der. Altså har man allerede valgt arbeidsmarked, for deretter å velge sted. I en slik sammenheng blir bolig viktigere enn arbeid, nettopp fordi at man er try gg på at arbeid er ti lgjengelig innen pendleravstand. Altså vil ikke én spesifikk jobb avgjøre hvor du bor, men tilgangen på arbeidsplasser a vgjør hvilket område man bor i. Stedet avgjøres der etter av andre faktorer, fordi tilgang til arbeid er en forutset ning. Kompetansearbeidsplasser drivkraft for vekst i hele landet NOU 2011:3 om Kompetansearbeidsplasser er en utredning med fokus på hva som driver etablering og utvikling av kompetansearbeidsplasser i landet. Kompetansearbeidsplasser er definert i denne s ammenhengen som spesialiserte arbeidsplasser med krav til høyere utdanning, samtidig har også utredningen pekt på at mange arbeidsplasser ha r høye krav til realkompetanse. Kompetansearbeidsplasser er pekt på som svært viktig e i lokalsamfunn med tanke p å ringvirkningene de medfører. Kompetanseintensive næringer har også opplevd en langt høyere vekst de siste ti årene (32%) enn andre næringer (15%). Det blir pekt på at næringsliv med høy andel av kompetansearbeidsplasser også gir større omstillingsevne og færre a vhengige av offentlige støtter. Utredningen peker på flere trender som er v iktig å legge til grunn for utviklingsarbeidet. Arbeidsmarkedet endres fra år til år hvor 10-15% av alle arbeidsplasser er nye fra hvert år. Det er lettere å skape nye arbeidsplasser i eksisterende bedrifter, og bedrifter etableres lettere der andre finnes. Pendlingsviljen øker, mer for kompetanseinte nsive arbeidsplasser enn andre. Samtidig ser man o gså at flere arbeidsplasser b lir steduavhengige gjennom økte kommunikasjonsmuligheter. Det slås også fast at attraktiviteten for arbeidstagere med høyere utdanning, øker med tilfanget på antall relevante arbeidsplasser i det aktuelle arbeidsmarkedet. Utr edningen anbefaler å bruke virkemidler på å videreutvikle gode arbeidsmarkeder og definerer det slik: Gode og velfungerende arbeidsmarkeder er blant annet kjennetegnet ved at det er lett å bevege seg fra utdanning til jobb og mellom jobber. I slike arbeid smarkeder er det lavere risiko for at a rbeidstakere blir stående uten relevant jobb, og de vil derfor være attraktive både for nyutdannede og f EKh 7

52 Utredningen peker på fem innsatsområder for å styrke den regionale utviklin gen: 1. Robuste arbeidsmarkeder 2. Utvikle f lere kompetansearbeidsplasser 3. Styrket rekruttering 4. Regional kunnskapsinfrastruktur 5. Omstilling av jobber, mennesker, bedrifter og steder Dett e er satsingsområder som er svært relevante for Kongsbergregionens arbeid, og gir flere innspill til hvordan regionens n æringsarbeid bør organiseres og hvilket fokus arbeidet skal ha. Program teori for attraktivitet Telemarksforskning har de siste årene gjort et omfattende komparativt arbeid hvor landets 428 kommuner og 83 kommunere gioner er sammenlignet med tanke på hva som skal til for at et område har befolkning -, bedrifts -, eller besøksvekst; Disse tre B ene er ofte indikatorer for hvilken retning utviklingsarbeidet i et område har, altså hvor attraktivt et område er. Telemarksfo rskning har funnet fire hovedfaktorer som avgjør attraktiviteten innenfor de tre B ene; Disse er omdømme, arealer og bygninger, ameniteter (tjenester og funksjoner), og identitet og stedlig kultur. Figur 6 : Telemarksfo rsknings ove rsikt over faktorer som påvirker regionens attraktivitet Telemarksforskning peker på at sammenhengen mellom arbeidsplassutviklingen og befolkningsutviklingen er åpenbar og attraktivitet innen bosted avgjøres av to forhold; arbeidsplassvekst og andre forhold ; Dette understøtter også de andre utredningene som er sett på om at arbeidsplassvekst, øker stedenes attraktivitet. 8

53 Offentlige styringsdokumenter Kommunenes planer I Kongsbergregionen det flere kommuner som har uttalte målsetninger innen næringsutvikling. Samtidig varierer det i hvilken grad målene er konkretisert og operasjonalisert. I tillegg er de i varierende grad oppdatert. Notodden har egen plan for utvikling vedtatt i 2007 og skal gj elde til Samtidig gir Notodden kommune uttrykk for at målsetninger knyttet til næringsarbeidet sk al diskuteres kommende periode. Nore og Uvdal kommune har vedtatt en næringsplan for kommunen i Denne har varighet fram til Kongsberg kommune har den nyeste næringsplanen. Den ble vedtatt i februar De andre kommunene har også egne målformuleringer i samfunnsdelene av kommuneplanen eller mindre handlingsprogrammer eller kriterielister for støtteordninger. Planene er noe forskjellige, spesi elt med tanke på hvilken næringsstruktur kommunen har, men d et er også mange formuleringer som er felles mellom de omtalte næringsplanene. Samspillet mellom kommunene er viktig og d et kan være fruktbart med et grundigere arbeid med å samskrive disse planen e til et regionalt kapittel. Både Buskerud og Telemark fylkeskommuner har gjennomført regionale planarbeider knyttet til næringsområdet. De har begge en rekke felles målsetninger og strategier for å nå målene. Regionale planer skal også følges opp av årlig e handlingsprogram som skal konkretisere virkemidlene. Regionale planer etter Plan - og bygningsloven skal ikke bare forplikte fylkeskommunene, men også de øvrige offentlige aktørene, fra stat til kommune. Derfor kan Kongsbergregionen helt åpenbart ta en ro lle i bidra til at de regionale planmålene nås. Dette understøttes av SNKRs kommunikasjonsstrategi med konkrete ambisjoner og strategier for samfunnsutviklingen; Her er visjonen: Vi skal vinne det globale racet: Turning knowledge into sustainable solutio ns. Samtidig trenger også denne strategien en forankring og koordinerte arbeidsressurser knyttet til gjennomføring. Figur 7 : SNKRs kommunikasjonsstrategi 9

54 Regional plan for nyskaping og næringsutvikling i Telemark Telemark fylkesting vedtok i juni 2011 R egional plan for nyskaping og næringsutvikling. Planen har tre hovedmål: Mer nyskaping, flere nyetableringer, økt attraktivitet som bo - og besøkssted. For å nå disse målene har den regionale planen valgt ut fem l angsiktige satsingsområder med underpunkter: 1. Regional kunnskapskultur skal løfte fram kunnskap som avgjørende for et nyskapende næringsliv gjennom å håndtere hovedoppgavene: a. Styrke entreprenørskapsutdanningen b. Stimulere den bedriftsrettede kompetanseutv iklingen c. Skape et utdanningssenter for stedlige ressurser 2. Innovasjonsmiljøer og samspillarenaer skal styrke samspill og samhandling i eksisterende næringsliv gjennom å håndtere hovedoppgavene: a. Intensivere nettverksbyggingen b. Mer bedrifts - og forskningsbasert innovasjon 3. Attraksjonskraft skal tiltrekke og beholde tilflyttere og besøkende gjennom å håndtere hovedoppgaven: a. Videreutvikle og profilere mangfold og styrke 4. Næringsvennlig offentlig sektor skal forbedre og styrke offe ntlig sektors vertskaps - og tilretteleggerrolle overfor næringslivet gjennom å håndtere hovedoppgavene: a. Utvikle gode vertskapsregioner b. Samordne og spisse virkemiddelapparatet 5. Miljøteknologi og fornybar energi skal løfte fram det næringsmessige utvikling spotensialet som ligger i klimautfordringene, stimulere til energiøkonomisering og legge til rette for klimavennlig energi både som energikilde, kunnskapsområde og næringsvei gjennom å håndtere hovedoppgavene: 10

55 Regional plan for verdiskaping og næringsutvikling i Buskerud Fylkestinget i Buskerud vedtok i desember 2014 R egional plan for verdiskaping og næringsutvikling i Buskerud etter en stor medvirkningsprosess med offentlige og private aktører i fylket. Regional planen har ikke fått på plass et handlingsprogram enda, men planen bidrar med svært relevante problemstillinger. Regionalplanen er oppbygd m ed visjon, hovedmål og delmål: 11

56 Anbefaling Avgrensinger og muligheter ved regionens næringsarbeid Det er gode erfaringer knyttet til diskusjon - og drøftingsarenaen SNKR, men det er også et behov for å gjøre arbeidet mer målrettet og konkret. Det er derfor behov fo r en avgrensing/spissing av næringssamarbeidet s oppdrag. I den bredeste forstand kan kommunalt næringsarbeid nærmest omfatte alle deler av samfunnet. Om det så er boligbygging, infrastruktur og samferdsel, omdømmebygging, stedsutvikling, offentlige avgifter, arealplanlegging og lignende områder, vil det ha konsekvens for hvilke rammebetingelse r næringslivet i kommunene har. Det vil være b ehov for å vurdere hvor bredt et næringssamarbeid skal operere. Uansett vil det være arbeid som dreier seg om å legge til rette for regiona l verdiskaping for næringslivet. Det er også diskusjon knyttet til verdiskapingsbegrepet hvorav den brede definisjone n omfatter et kulturelt, sosialt, økologisk og økonomisk perspektiv. Kommunenes oppgaver og ansvar o mfatter alle fire perspektiver, men næringssamarbeidet bør ha en økonomisk tilnærming til begrepet. Altsåat bedriftene i regionen skal bli lønnsomme, eller enda mer lønnsomme. Som igjen gir grunnlag for investering i flere arbeidsplasser for innbyggere i regionen. Det betyr at det som bør skje av aktiviteter bør ha som effekt mer lønnsomhet i bedriftene, eller nye lønnsomme bedrifter. Som tidligere påpekt ut vikles regionens attraktivitet med tilfanget av arbeidsplasser. Dette understøttes av blant annet NIBRs Bo - og flyttemotivundersø kelse og Telemarksforsknings Programteori for Attraktivitet. Det er argumentert for at man har flere overlappende arbeidsmarked er i regionen, men at man i økende grad ser samhandling på tvers. Dette understøtter at hele regionen vil ha nytte av at det totale antall et arbeidsplasser og sysselsettingen øker. Det anbefales en innretning på næringssamarbeidet med formål å øke arb eidsplass tilfanget og sysselsettingen i regionen. Dette kan blant annet gjøres gjennom å legge til rette for samhandling mellom miljøer, påvirke og synliggjøre regionens fortrinn for beslutningstakere og å tilrettelegge de offentlige tjenestene for nærings livets behov. Å øke innbyggernes tilfang på relevante arbeidsplasser vil også handle om å arbeide for integrasjon mellom omliggende arbeidsmarkeder. Det siste er i stor grad et spørsmål om kommunikasjon, om det så er virtuelt eller fysisk. Det er viktig å understreke at arbeidet må ha det offentliges rolle som grunnlag. Kongsbergregionens kommuner skal være de beste tilretteleggerne for a rbeidsplassutvikling. Med en slik avgrenset tilnærming, vil man kunne arbeide målrettet og konkret med ulike prosjekter m ed samme formål, nemlig å øke antall arbeidsplasser i regionen. Dette er også målbart og kommunene i Kongsbergregionen vil kunne måle gevinstene av samarbeidet. Organis asjonsform Med utgangspunkt i intervjuene, har det ikke vært aktuelt å vurdere andre org anisasjonsformer for næringssamarbeidet i Kongsbergregionen. Det må til et mer forpliktende arbeid før man kan vurdere ulike former for selskap. I tillegg var mange fornøyd med en nettverksmodell, men behovet for klarere mål - og rapporteringsansvar var kla rt. Formalisert rolle: For å imøtekomme behovet for å trekke på SNKRs kompetanse og ressurser inn i regionens øvrige arbeid, må SNKR plasseres i linja ; Dette vil også bidra til at SNKRs arbeid har en klarere oppdragsgiver og mandat, og en klarere struktu r for å fatte vedtak. Det vil være aktuelt å knytte S NKR direkte under regionråd eller rådmannsutvalg, eller en kombinasjon. 12

57 Det er flere områder som er aktuelle å spille inn fra SNKR til enten regionråd eller rådmannsutvalg. Man kan i hovedsak dele slik e saker i tre grupper; 1. Saker med økonomiske og/eller personalmessige konsekvenser som for eksempel budsjettforslag eller nye arbeidsgrupper. 2. Saker/innspill til påvirkningsarbeid av aktører utenfor Kongsbergregionen for eksempel stat, fylkeskommune, sektor myndigheter som Statens Vegvesen, Jernbaneverket, Kriminalomsorgen osv. 3. Styringsdokumenter av ulikt omfang. Dette kan være årlige handlingsplaner eller mandater for konkrete utviklingsprosjekter. I det første tilfellet vil det være naturlig å behandle sake ne i Rådmannsutvalg, hvor orientering i Regionråd kan vurderes fra sak til sak. I det andre tilfellet vil det være avgjørende for legitimitet og videre arbeid at Regionrådet deltar i utarbeidelsen og enes om påvirkningsstrategier. I det siste tilfellet vil det være en vurdering fra sak til sak, men det er viktig med en forankring av de ulike initiativene og prosjektene som inngår i et næringssamarbeid. Erfaringsmessig er næringsarbeid høyt på den politiske dagsorden og politisk eierskap og oppslutning om sa marbeidsprosjekter innen dette området, kan være avgjørende for å realisere målene. Det vil være naturlig at SNKR rapporterer via daglig leder som tar beslutninger om videre saksgang i de enkelte tilfellene. I tillegg til vedtatte satsinger/program/prosjek ter, ligger grunnlaget for SNKRs arbeid i regionens øvri ge budsjett - og strategiarbeid. Sammensetting: Dagens sammensetting har vært fast over flere år og har sitt utspring fra kommunene. Samtidig preger representasjonen fra kommunene også den ulike organi seringen av næringsarbeidet det er i kommunene. To møter som kjent med sine næringsselskaper, fire møter med næringssjef/samfunnsutvikler/rådgiver og én møter med rådmann. I tillegg har noen medlemmer kommet til underve is. Man kan stille spørsmål ved samme nsetningen og hvorfor ikke andre også deltar i forumet. Dette gjelder kanskje spesielt regionens flere næringsselskap/ - forum/ - foreninger. I tillegg har flere også etterlyst kontakt med høyskolenes fagmiljø, samt andre regionale aktører som fylkeskommuner o g Innovasjon Norge. Sammensetningen må gjenspeile oppdrag og rolle forumet har. Det foreslås å arbeide med den offentlige tilretteleggingen for et bærekraftig næringsliv i h ele regionen, samt å gi forumet en mer formell status i Kongsbergregionenstruktur og i enkeltprosjekter. De t er derfor naturlig at sammensettingen har sitt utspring i k ommunene og det anbefales at kommunene oppnevner én representant. I foreslås det at hver av fylkeskommunene, i kraft av å være regional utviklingsaktør, gis en rolle som observat ører. Altså vil forumet i framtiden bestå av sju medlemmer og to observatører. Det er viktig at kommunenes medlemmer har mandat og ansvar for kommunens næringsarbeid. 13

58 Kontakt med omverdenen: Det har vært stor verdi å ha de øvrige medlemmene i SNK R til nå. I særdeleshetrekkes NCE SEs deltagelse i møtene fram som veldig positivt. Deltagelsen fra disse aktørene har gitt nyttige innspill fra aktører som er tettere på næringslivet til problemstillinger som løftes inn og, kanskje aller viktigst, ti lgang til viktige nettverk som andre medlemmer kan dra veksler på. Dette vil også være et stort behov for SNKR i framtiden. Både som korrektiv og kontakt fra næringslivet og tilgang til nettverk, men også som ressurser inn i konkrete arbeid og prosjekter. Det vil være naturlig å trekke ulike aktører inn i SNKR avgrenset til konkrete temaer og problemstillinger. I tillegg til deltagelse fra næringslivets organisasjoner og nettverk i konkrete prosjekter, er det viktig å organisere konkrete treffpunkt for å si kre kontinuitet i denne kontakten. Dette er spesielt viktig for at alle kommuner er kjent med utfordringer og muligheter i næringslivet i hele regionen. Det arrangeres to treffpunkt i året mellom regionens næringsaktører og SNKR. Disse treffenes formål er å utveksle ideer, nettverk, synspunkter, og må ikke ha et konferansepreg. Styrke regionens rolle som næringsaktør I intervjurunden, spesielt fra SNKRs egne medlemmer, ble det pekt på behovet for å øke gjennomføringsevnen i regionens næringsarbeid. Det opps tår mange gode ideer og tanker i SNKR, men det mangler kapasitet til å prioritere arbeidet i mellom møtene. SNKR har tidligere arbeidet med en egen handlingsplan, men også her er det uklart hvor gjennomføringsansvaret konkret ligger. Regionens næringsarbei d har til nå vært avhengig av hva som legges på bordet av ressurser til en hver tid. For å styrke regionens rolle som næringsaktør er det åpenbart at det må legges mer ressurser i form av tid og/eller penger i arbeidet. Dette kan gjøres på to måter eller i en kombinasjon. Den første er at hver kommune aksepterer at det i større grad enn i dag legges til rette for at kommunens eksisterende arbeidsressurser på området, brukes i et regionalt perspektiv. Dette kan for eksempel organiseres i at regionens næring ssamarbeid har faste arbeidsdager felles. Den andre måten å øke kapas iteten på, er å øke ressursene tilknyttet sekretariatet med formål næringssamarbeid. Dette kan styrke gjennomføringsevnen i ko nkrete prosjekter og til SNKR som forum. Dette kan også styrk e regionens muligheter til å ta større andeler av midler i d et øvrige virkemiddelapparatet. Eksempler på dette er fylkeskommunene, Innovasjon Norge, Norges Forskingsråd, Oslofjordfondet, diverse EU - programmer og statlige programmer. I et slikt arbeid er de t viktig å holde fast ved formål og arbeidsform ved næringssamarbeidet og ikke la finansieringskildene diktere. Som nevnt er Kongsbergregionens kommuners næringsarbeid svært forskjellig både med tanke på ressurser som brukes og hvordan det organiseres. Det er derfor også stor forskjell på hvilke funksjoner som løses av kommunen og hvilke oppgaver som forblir uløst. Hvis regionens rolle som næringsaktør skal styrkes, må alle deltag e re ha gevinster av samarbeidet. Et slikt samarbeid må bygge på tillit og det vil fortsatt være en viktig arena for å dele informasjon om ulike kontakter og ideer, selv der det finnes k onkurranseflater mellom kommunene i regionen. De m er konkrete samarbeidsprosjektene bør ikke inneholde konkurranseflater og ha samme målsetning som f or næringssamarbeidet, nemlig å øke tilfanget av arbeidsplasser i regionen. Eventuelle konkurranseflater vil i særdeleshet knyttes til lokalisering av virksomhet, men også knyttet til forskjellige utviklingsprosjekter hvor konkurrentene til et område, elle r virksomhet finnes i regionen. Det blir derfor viktig å finne samarbeid innenfor de mange næringene og virksomhetene som ikke har en slik lokal innretning. 14

59 Samarbeidsprosjektene vil måtte dreie seg om å øke regionens konkurransekraft ovenfor andre regioner, b åde nasjonalt og internasjonalt. Dette gjelder om det så er å legge til rette for næringsrettet FoU, påvirke av beslutninger om bygging av infrastruktur, påvirke myndigheter til å etablere offentlige arbeidsplasser, etablere system for gründere, eller å øke profesjonaliteten i besøksnæringene. Det er også naturlig at med en styrket rolle som næringsaktør, innehar Næringssamarbeidet til enhver tid en prosjektportefølje av tidsbegrensede og konkrete prosjekter. Dette kan for eksempel være mulighetene innen hyttenæringen, arrangementssamarbeid, kulturnæring eller lignende. Aktuelle prosjekter som samarbeides om i regionen, bør ha Næringssamarbeidet som styringsgruppe, men at prosjektledelse gjerne kan ligge ute hos andre aktører i regionen. Dette vil daglig leder, som prosjektansvarlig, måtte vurdere fra prosjekt til prosjekt. Oppsummert: SNKR endres til Næringssamarbeidet i Kongsbergregionen. Næringssamarbeidet får målsetningen å øke tilfanget på arbeidsplasser i regionen på to måter: o Arbei de for å øke antall arbeidsplasser i regionen. o Arbeide for å sterkere integrere arbeidsmarkedene i regionen Næringssamarbeidet inntar en mer formalisert rolle med konkrete linjer til rådmannsutvalg og regionråd gjennom daglig leder. Næringssamarbeidet ivar etar en konkret prosjektportefølje som styringsgruppe Næringssamarbeidet sammensettes av én representant som oppnevnes av hver kommune. Fylkeskommunene inviteres som observatører Næringssamarbeidet arrangerer ett treffpunkt i halvåret med regionens øvrige nærings - og FoU - aktører Næringssamarbeidet benytter næringsliv ets kompetanse og ressurser inn i konkrete arbeid/temaer hvor dette er naturlig. Næringssamarbeidet fortsetter som forum og fagmiljø for medlemmene Kongsbergregionens ressurser knyttet til nærin gsutvikling styrkes, gjerne gjennom et regionalt næringsprogram. Veien videre Kongsbergregionens næringsprogram Som kjent er Kongsbergregionen s næringsliv svært variert, fra store aktører i global konkurranse til små aktører med lokalt marked. Kongsberg regionen inneholder også mange aktører helt eller delvis offentlig finansiert, med formål å bidra til næringsutvikling. Disse aktørene er spredt, både med tanke på ressurser, geografi sk fokus og målgruppe. Med et bedriftsperspektiv kan man i enkelhet snakk e om tre faser; nysgjerrighet, idé og bedrift. Disse fasene trenger virkemidler og stimuli for å komme til neste fase. Til høyre visualiseres dette enkelt og utfordringen er at hver enkelt trenger ulike virkemidler. En rekke av virkemidlene tilbys allerede i dag, for eksempel etablererveiledning og kommunenes førstelinjetjeneste. 15 Figur 8 : Tre faser hvor hver fase må støttes med ulike virkemidler

60 Innen andre områder er det et udekket behov i regionen, for eksempel innen kompetansemegling eller en arena for start - up. Dette er et spennende utgangspunkt for å igangsette et arbeid med formål å organisere en helhetli g regional innovasj onsstruktur hvor man både samhandler bedre på tvers av eksisterende virkemidler og etablerer nye der behovet er udekket. For å få til det te må man ta utgangspunkt i hvilke funksjoner som ikke løses i dag, eller som det t rengs forsterket innsats innen. Det anbefales å opporganisere et næringsprogram med flere del områder. Mandat for programmet utarbeides ved en senere anledning. Samtidig, med bakgrunn i denne utredningen, foreslås det følgende hovedområder for Kongsbergregi onens næringsprogram. 1. Etablering av et regionalt innovasjonsmiljø For å oppnå målsetningen for programmet, nemlig å skape en regional innovasjonsstruktur, trengs en felles arena hvor aktørene kan samle kompetanse. I Kongsberg kommune har det vært gjennomfø rt en forstudie for etableringen av et innovasjonsmiljø med flere av regionens aktører. Dette vil være et miljø som blant annet inneholder virkemiddelaktører, kontorplasser for SMB er og studentbedrifter, start - up arena med mer. Etableringen av et slikt miljø vil være viktig for å skape et regionalt innovasjonsmiljø, hvor man etter hvert også kan se for seg flere lokasjoner i regionen med lignende innretning. Som en del av programmet, etableres og driftes et slikt miljø. Dette vi l være avgjørende for å oppnå en samhandling som kreves for å nå ambisjonene i programmet. 2. Salg av regionen/rekruttering av virksomhet Tidlig i utredningsprosessen dukket behovet for å selge regionen inn til de som tar beslutninger om utvidelser eller loka liser inger av virksomhet. Kongsbergregionen i nasjonal og global konkurranse om arbeidsplasser og det er store gevinster ved å samarbeide om å øke kapasiteten for å kunne lande beslutninger som bidrar til å nå Næringssamarbeidets målsetning; Det er ik ke her tenkt på et generelt omdømmearbeid, det er det flere som arbeider med, men Kongsbergregionen trenger kapasitet til å selge regionens fortrinn til konkrete aktører, både private og offentlige. De som nærmest innehar denne rollen i dag er utviklingsse lskapene, men også dette arbeidet er sårbart med tanke på ressurser og det er behov for å koordinere og øke innsatsen. Her vil det være nødvendig å etablere en oversikt over hvilke ressurser som er tilgjengelige av arealer, bygninger, kompetansemiljøer, t ilgang på arbeidstagere, digital og fysisk infrastruktur osv. Det anbefales en tilnærming hvor det er beslutningstakeren som har behovene og hvor Kongsbergregionen tilpasser innsalget til dette. Dette i motsetning til den mer tradisjonelle metoden hvor man enes om lokalisering og initiativ, gjerne politisk, for så å selge dette inn til beslutningstakere. Det er beslutningstakerne som har behovene og Kongsbergregionen skal ha fokus på å skreddersy løsningene og synliggjøre hvorfor vårt område er det beste va lget. I en slik struktur vil også kobling av gode ideer og kapital være en del av arbeidsoppgavene. Et slikt arbeid er svært personavhengig og m an er avhengig av at ressursen er mobil og ute hos beslutningstakere i og utenfor regionen. 3. K ompetanse mobiliseri ng og spredning For å sikre utvikling og omstillingsevne i næringslivet i Kongsbergregionen, kompetanse et viktig tema. Begge de regionale planene i fylkeskommunene peker på disse utfordringene. I Kongsbergregionen finnes det, som vist tidligere, store kompetanse forskjeller i næringslivet. Det vil være viktig å spre og utvikle kompetanse til flere bedrifter. Dette kan gjøres på flere vis. Blant annet har regionen høyskolemiljøer innen entreprenørskap, systems engineering, økonomi og ledelse. Her finnes d et både kompetanse blant ansatte og studenter. 16

61 I tillegg er det mange enkeltpersoner som har stor erfaring og fartstid i næringslivet, som også har mulighet til å bidra med sin kompetanse til bedrifter med forskjellige problemstillinger. Disse ressurspers onene kan organiseres i et coach/mentornettverk. En tredje tilnærming er den mer tradisjonelle kompetansemeglingen hvor bedrifters utfordringer k obles til forskningsmiljøer med spisskompetanse knyttet til konkrete problemstillinger. Det er to kommuner i r egionen med omstillingsstatus. Dette gir disse kommunene unik tilgang på kompetanse hos Innovasjon Norges omstillingsprogram. Det vil være viktig å kunne høste erfaringer fra disse arbeidene, og sørge for at kompetanse og erfaring spres til resten av regio nen. Det er flere initiativ i Kongsbergregi onen som er innenfor kategorien, og det er natu rlig å ta tak i flere av disse for å få på plass et helhetlig system. Blant flere nevnes Kongsberg Næringsforums prosjekt rettet mot små og mellomstore bedrifter. E n viktig del av arbeidet vil også være å ta i bruk det øvrige virkemiddelapparatet. Det er viktig at man har kunnskap og vet om mulighetene knyttet til virkemidlene i for eksempel Innovasjon Norge og Norges Forskningsråd. Dette programområdet vil for eksem pel ha et ansvar for å rekruttere godt til Innovasjon Norges kurs i regionen. Det vil i hovedsak være programmets ansvar å sørge for at denne kunnskapen er på plass. 4. Næringsrettet planarbeid En av kommunenes viktigste oppgaver ovenfor næringslivet er å vær e planmyndighet. Dette er ofte et viktig treffpunkt mellom privat næringsliv og det offentlige. I mange tilfeller kan tilgjengeliggjøring av attraktive arealer for næringsformål, være avgjøren de for bedriftsattraktiviteten. Samtidig er det mange hensyn kny ttet til kommunal planlegging og det er flere lovverk som regulerer dette. Dette er for eksempel knyttet til vassdrag, dyrka mark, kulturarv. Alle disse tre kan være årsaker til innsigelser fra øvrige planmyndigheter. I m ange tilfeller vil slike hensyn se ttes høyt før kommunens behov for å være attraktiv for bedrifter. I dette arbeidet er det spesielt tre målsetninger som må ligge til grunn for et mer næringsrettet planarbeid: 1. Større bevissthet i kommunen for næringslivets behov innen planlegging. 2. Proaktiv e planlegging som sikrer arealer for å ta høyde for kommende etableringer. Dette vil styrke salgs - og rekrutteringsarbeidet i regionen 3. Sikre nok kapasitet i kommunene når det kommer henvendelser om utvidelser eller etableringer. Dette vil kreve at man øker samarbeidet om planressurser i perioder mellom kommunene i regionen. Ressursbehov og administrasjon For å realisere et slikt program, kreves det spesielt to faktorer. Den første er n ok tid - i den forstand at slik t utvikling sarbeid trenger tid til å finne arbeids -, og samhandlingsform. Men også med tanke på at aktuelle rekrutteringer av personressurser, må gjøres riktig. Et slikt arbeid vil være tidkrevende og svært personavhengig. Den andre faktoren er nok ressurser, både personlig e og økonomiske. Det er viktig å tørre å tenke stort nok i en slik sammenheng. Hvis man ønsker å gjøre en forskjell, kan man ikke opprette nok en aktør, gjennom dette programmet, som er sårbar og avhengig av å søke støtteordninger som kan ta fokus fra måle ne. Det er ulikt omfang innen de ulike programområdene, men programmet er avhengig av en programleder som følger opp løpene og initiativene. Denne vil rapportere på de mål som er satt til daglig leder og programstyret. Programstyret foreslås å være Næring s amarbeidet i Kongsbergregionen. 17

62 Både med tanke på oppgavenes omfang og kompetansekrav, bør det også være to årsverk knyttet til programmet. Med administrative kostnader som husleie, reiseutgifter, og andre aktiviteter, samt kostnader til konkrete kjøp av tjenester for eksempel innen kompetansemegling, kan vi gjøre et anslag på mellom fire og fem millioner pr. år. Dette må konkretiseres i et videre arbeid med mandat. Med tanke på tidshorisonten for et slikt program, er det vanskelig å se for seg finansierin g utover tre år, men det understrekes nok en gang viktigheten av å ha langsiktighet i arbeidet. Det anbefales derfor at man også har en mulighet til å forlenge programmet med to år, hvis bidragsyterne ønsker dette. For å finansiere et slikt program kan man se for seg flere, men det er ingen tvil om at fylkeskommunene vil ha en sterk rolle i dette og inviteres til å drøfte mandat og fokus i programmet. Innovasjon Norge, Norges Forskningsråd, Oslofjordfondet, Høyskolen, SIVA og andre vil være naturlige bidrag sytere med kompetanse i et slikt program. Kommunene vil bli utfordret på noe egenandel i form av økonomiske ressurser, men i hovedsak vil bidragene være egeninnsats i form av arbeidstid. Kongsbergregionen s modell for innovasjon og næringsutvikling? Det fin nes andre regionale samarbeid av ulike størrelser innen næringsutvikling. Dette strekker seg fra mange små til noen få ganske store;!v de større kan man trekke fram Greater Stavanger ; Dette samarbeidet omfatter 15 kommuner og Rogaland fylkeskommune. Lik evel løfter Kongsbergregionens næringsprogram inn en del problemstillinger som vil være interessante for statlige og regionale myndigheter, og kunnskapsmiljøer. Det er svært få regioner i landet som har så store forskjeller i sammensetning og kompetanse i næringsliv, innenfor et relativt lite geografisk område. Får man til en regional innovasjonsstruktur vil dette kunne gi store gevinster innad i regionen, men det vil også kunne bidra med nyttig kunnskap og erfaringer til andre regioner med lignende mulighe ter. Kan man snakke om en regional modell for innovasjon og næringsutvikling som strekkes utover de tradisjonelle næringshage -, reiselivs - og omdømmesamarbeidene vi ser i landet. Det anbefales derfor også at det vurderes en form for følgeforskning i tilkn ytning til programmet. 18

63 Programmandat Kongsbergregionens næringsutviklingsprogram

64 Prosjektmandat Fremtidig organisering av Samordnet næringsapparat i Kongsbergregionen Side 2 av 7 Innhold 1 Innledning/bakgrunn Nåsituasjon Mål og rammer Omfang og avgrensning Organisering Ressursbruk Beslutningspunkter og oppfølging Risikoanalyse og kvalitetssikring Tidsplan og milepæler Budsjett og finansiering...7

65 Prosjektmandat Fremtidig organisering av Samordnet næringsapparat i Kongsbergregionen Side 3 av 7 1 Innledning/bakgrunn Industri og næringsliv står foran stor omstilling i de kommende år. Bare i Kongsbergindustrien er det nå 1000 færre arbeidsplasser enn ved inngangen av Dette gir dramatiske følger også for underleverandører i regionen, og indirekte effekter for handelsnæring og byggenæringen. Samtidig opplever vi en spennende omstilling av norsk industri og næringsliv der evnen til å ta i bruk de digitale mulighetene vil være avgjørende. Kongsbergregionen ønsker en helhetlig tilnærming til innovasjon og næringsutvikling og har besluttet å rigge et næringsprogram i regionen. Programmets hovedmål er å øke antall arbeidsplasser i regionen. En felles regional satsing vil gi lokale resultater. Kongsbergregionens næringsliv er svært variert, fra store aktører i global konkurranse til små aktører med lokalt marked. Det offentlige virkemiddelapparatet i Kongsbergregionen bærer preg av mange aktører helt eller delvis offentlig finansiert, med formål å bidra til næringsutvikling. Disse aktørene er spredt, både med tanke på ressurser, geografisk fokus og målgruppe. I tillegg er det spredning i kompetanse og virkemidler knyttet til hvilken fase bedriftene er i. Det er en del funksjoner som dekkes godt i regionens, mens for andre behov finnes det ikke et godt nok tilbud. Et forprosjekt gjennomført av SNKR i 2015 viste et stort potensiale i å øke antall arbeidsplasser i regionen gjennom et mer konkret og koordinert næringsarbeid et helhetlig innovasjonsmiljø. I sin anbefaling til organisering og gjennomføring ble det foreslått å etablere et næringsutviklingsprogram for Kongsbergregionen som kunne koordinere og spisse denne felles innsatsen slik at lokale og regionale næringsstrategier i større grad kan innfris og vi i større grad enn nå kan ettergå egne resultater i arbeidet med næringsutvikling i regionen. 2 Nåsituasjon Kongsbergregionen har omorganisert sitt næringssamarbeid til å spisse seg inn på kommunens tilretteleggerrolle for næringsutvikling og etablering av nye virksomheter. I alle kommunene i Kongsbergregionen er det aktuelle problemstillinger og behov som ikke løses alene, men hvor man må jobbe regionalt. Det er i denne erkjennelsen vi ser nytten av et program som kan koordinere kommunenes innsats på næringsutviklingsfeltet. I dag jobber mange aktører med næringsutvikling på vegne av det offentlige næringsapparatet. Disse har selv pekt på merverdi ved økt koordinering i arbeidet. Forprosjektet viste at disse kreftene ikke nødvendigvis var like koordinerte som man kunne ønske, og at aktivitetene i stor grad var styrt etter de til en hver tid tilgjengelige prosjektmidlene som var tilgjengelig. Dette er beskrevet som en svakhet for vår region sammenlignet med andre regioner. Et samordnet næringsutviklingsprogram for kommunene i kongsbergregionen vil i større grad kunne spisse innsatsen opp mot de mål vi selv har definert, og vi vil være større grad i stand til å etterprøve egne resultater. Ikke minst er det viktig at vi i fellesskap prioriter de tiltak vi sammen ser formålstjenlig for våre målsetninger.

66 Prosjektmandat Fremtidig organisering av Samordnet næringsapparat i Kongsbergregionen Side 4 av 7 3 Mål og rammer Mål Kongsbergregionen skal sikre gode rammevilkår for eksisterende og nye bedrifter og virksomheter i regionen. Kongsbergregionen skal være attraktive for nye etableringer Programmet skal sikre bedre utnyttelse av næringsapparatet i kommunene. Kongsbergregionen skal i fellesskap øke antall bærekraftige arbeidsplasser i regionen. Kongsbergregionen skal arbeide for å sterkere integrere arbeidsmarkedene i regionen Rammer Programmet gjennomføres i perioden , med rom for utvidelse i tre år. Programmet koordineres av en programleder i 100% stilling. Denne ressursen skal også koordinere Næringssamarbeidet i Kongsbergregionen. 4 Omfang og avgrensning Næringutviklingsprogrammet i Kongsbergregionen leges opp etter fire løp: a. Etablering av et regionalt innovasjonsmiljø For å oppnå målsetningen for programmet, nemlig å skape en regional innovasjonsstruktur, trengs en felles arena hvor aktørene kan samle kompetanse. I Kongsberg kommune har det vært gjennomført en forstudie for etableringen av et innovasjonsmiljø med flere av regionens aktører. Dette vil være et miljø som blant annet inneholder virkemiddelaktører, kontorplasser for SMB er og studentbedrifter, start-up arena med mer. Etableringen av et slikt miljø vil være viktig for å skape et regionalt innovasjonsmiljø, hvor man etter hvert også kan se for seg flere lokasjoner i regionen med lignende innretning. Som en del av programmet, etableres og driftes et slikt miljø. Dette vil være avgjørende for å oppnå en samhandling som kreves for å nå ambisjonene i programmet. b. Salg av regionen/rekruttering av virksomhet Det er et behov for å selge regionen inn til de som tar beslutninger om utvidelser eller lokaliseringer av virksomhet. Kongsbergregionen er i nasjonal og global konkurranse om arbeidsplasser og det er store gevinster ved å samarbeide om å øke kapasiteten for å kunne lande beslutninger som bidrar til å nå næringsprogrammets målsetning. Det skal etableres en oversikt over hvilke ressurser som er tilgjengelige av arealer, bygninger, kompetansemiljøer, tilgang på arbeidstagere, digital og fysisk infrastruktur osv. Dette vil utgjøre en portefølje av løsninger, men det er beslutningstakerne som har behovene. Kongsbergregionen skal ha fokus på å skreddersy løsningene og synliggjøre hvorfor vårt område er det beste valget. I en slik struktur vil også kobling av gode ideer og kapital være en del av arbeidsoppgavene.

67 Prosjektmandat Fremtidig organisering av Samordnet næringsapparat i Kongsbergregionen Side 5 av 7 c. Kompetansemobilisering og spredning For å sikre utvikling og omstillingsevne i næringslivet i Kongsbergregionen, vil det være viktig å spre og utvikle kompetanse i næringslivet. Det er mange enkeltpersoner som har stor erfaring og fartstid i næringslivet, som kan organiseres i et coach/mentornettverk. En annen tilnærming er den mer tradisjonelle kompetansemeglingen hvor bedrifters utfordringer kobles til forskningsmiljøer med spisskompetanse knyttet til konkrete problemstillinger. En tredje tilnærming er knyttet til de mange relevante høyskolestudienes studenter. Kan disse ta en rolle innen å framskaffe ny kunnskap for bedrifter i regionen. Det er to kommuner i regionen med omstillingsstatus. Dette gir disse kommunene unik tilgang på kompetanse hos Innovasjon Norges omstillingsprogram. Det vil være viktig å kunne høste erfaringer fra disse arbeidene, og sørge for at kompetanse og erfaring spres til resten av regionen. Det er flere initiativ i Kongsbergregionen som er innenfor kategorien, og det er naturlig å ta tak i flere av disse for å få på plass et helhetlig system. Blant flere nevnes Kongsberg Næringsforums prosjekt rettet mot små og mellomstore bedrifter. En viktig del av arbeidet vil også være å ta i bruk det øvrige virkemiddelapparatet. Det er viktig at man har kunnskap og vet om mulighetene knyttet til virkemidlene i for eksempel Innovasjon Norge og Norges Forskningsråd. Dette programområdet vil for eksempel ha et ansvar for å rekruttere godt til Innovasjon Norges kurs i regionen. Det vil i hovedsak være programmets ansvar å sørge for at denne kunnskapen er på plass. d. Næringsrettet planarbeid En av kommunenes viktigste oppgaver ovenfor næringslivet er å være planmyndighet. Dette er ofte et viktig treffpunkt mellom privat næringsliv og det offentlige. I mange tilfeller kan tilgjengeliggjøring av attraktive arealer for næringsformål, være avgjørende for bedriftsattraktiviteten. Samtidig er det mange hensyn knyttet til kommunal planlegging og det er flere lovverk som regulerer dette. Dette er for eksempel knyttet til vassdrag, dyrka mark, kulturarv. Alle disse tre kan være årsaker til innsigelser fra øvrige planmyndigheter. I mange tilfeller vil slike hensyn settes høyt før kommunens behov for å være attraktiv for bedrifter. I dette arbeidet er det spesielt tre målsetninger som må ligge til grunn for et mer næringsrettet planarbeid: 1. Større bevissthet i kommunen for næringslivets behov innen planlegging. 2. Proaktive planlegging som sikrer arealer for å ta høyde for kommende etableringer. Dette vil styrke salgs- og rekrutteringsarbeidet i regionen 3. Sikre nok kapasitet i kommunene når det kommer henvendelser om utvidelser eller etableringer. Dette vil kreve at man øker samarbeidet om planressurser i perioder mellom kommunene i regionen. 5 Organisering Programmet skal organiseres og gjennomføres i henhold til PLP (ProsjektLederProsessen). Eierskapet til prosjektet ligger hos de deltakende kommunene som A-eiere. Ansvarsforholdene i programmet ivaretas slik: Oppdragsgiver: Kommunene i Kongsbergregionen Programansvarlig (PA): Daglig leder i Kongsbergregionen Styringsgruppe: Rådmannsutvalget Programleder (PL): Programansvarlig oppnevner programleder

68 Prosjektmandat Fremtidig organisering av Samordnet næringsapparat i Kongsbergregionen Side 6 av 7 Prosjektgruppe: Næringssamarbeidet i Kongsbergregionen Arbeidet forutsetter nært samarbeid med de kommunale næringsapparatene i samtlige løp. De kommunale næringsapparatene vil jobbe regionalt med mandat og midler fra det regionale Næringsutviklingsprogrammet. 6 Ressursbruk For å gjennomføre programmet må det påregnes egeninnsats fra kommunenes næringsapparat og sekretariatet i Kongsbergregionen se kapittel 3. Mål og rammer. Aktuelle kostnadsposter i forprosjektet vil være: Prosjektledelse Egeninnsats fra kommunene Utvikling av materiale for presentasjon og innsalg Møter og reiser 7 Beslutningspunkter og oppfølging Det foreslås følgende beslutningspunkter i forprosjektet: 1. Beslutning om programmets mandat, innhold og finansiering Beslutning om programmets avslutning og evt beslutning om utvidelse av programmet Prosjektet følges opp i forhold til ordinære prosjektoppfølgingsrutiner jfr. PLP. 8 Risikoanalyse og kvalitetssikring Det er identifisert følgende kritiske suksessfaktorer: 1. Manglende ressurs knyttet til ledelse og koordinering av programmet 2. Kommunenes næringsapparat bidrar ikke med tilstrekkelig ressurser/kompetanse 3. Manglende forståelse og kunnskap om programmets lokale gevinster 4. Manglende samarbeid mellom programmet, kommunenes næringsapparat og fylkeskommunene Det anbefales at de kritiske suksessfaktorene følges opp slik: 1. Det rekrutteres en programleder i 100% prosent ressurs for ledelse og koordinering av programmet og alle involverte resurser. 2. Forankring og forpliktelse gjennom vedtak i næringssamarbeidet og i rådmannsutvalget. 3. God informasjon lokalt i hver kommune gjennom næringsapparatene om programmet og hensikten. 4. Tett kobling mellom prosjektet, Næringssamarbeidet og fylkeskommunene

69 Prosjektmandat Fremtidig organisering av Samordnet næringsapparat i Kongsbergregionen Side 7 av 7 Nummereringen henviser til de angitte kritiske suksessfaktorene overfor. Uforutsette forhold vil kunne medføre at man må forlenge prosjektperioden. 9 Tidsplan og milepæler Følgende viktige milepæler er knyttet til selve prosjektgjennomføringen av forprosjektet: 10 Budsjett og finansiering Hva Programledelse og adm Etablering og drift av innovasjonsm Gjennomføring av løpene Tjenester og aktviteter Følgeforskning og dokumentasjon Diverse Sum Hvem Kommunene egeninnsats Kommunene Buskerud Fylkeskommune Telemark Fylkeskommune Sum

70 Nore og Uvdal kommune Rødberg : Arkiv : 400 Saksmappe : 2014/1139 Avd. : Personalseksjonen Saksbehandler : Berit Rustberggard Seniorpolitiske retningslinjer i Nore og Uvdal kommune MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Administrasjonsutvalget /16 Formannskap Kommunestyret /16 Arbeidsmiljøutvalget /16 Saken gjelder: Seniorpolitiske retningslinjer i Nore og Uvdal kommune. Fakta: Vedtak KOMMUNESTYRET : Gjeldende avtale for seniorpolitikk videreføres ikke. Personalseksjonen utarbeider retningslinjer i henhold til Hovedtariffavtalen kap. 3 pkt ,og skal i samarbeid med den enkelte fagavdeling benytte retningslinjene i tilfeller der dette motiverer arbeidstakere til å stå lenger i arbeid. Kommunens reelle behov for arbeidskraft og kompetanse skal være avgjørende i vurderingen av hver enkelt sak. Mangel på arbeidskraft og kompetanse vil være en av kommunens største utfordringer i årene som kommer. En god og forutsigbar seniorpolitikk kan derfor være et virkemiddel til å beholde enkeltpersoner lenger i arbeid. Det har vært forsøkt mye på området landet rundt de siste årene. Og nå kommer forskningen som viser hva som nytter i forhold til å både ønske og ville stå i jobb utover 62 år. Som arbeidsgiver må vi ha et bevisst forhold til seniorenes kompetanse og arbeidskraft som en ressurs.

71 Forskning på området viser at de etablerte seniortiltakene kan ha motsatt virkning enn det som var hensikten. Dvs. de bidrar til å koble personer fra arbeidsmarkedet heller enn å holde dem i arbeid. Nyere forskning som Fafo har gjennomført viser at mange vil fortsette i jobb uavhengig av seniortiltak som ekstra fri med full lønn, osv. Senter for seniorpolitikk sier at en strategi for å holde seniorer på arbeidsplassen ikke bare handler om fridager og mer fleksibel arbeidstid. Det dreier seg om å bli sett på arbeidsplassen, få mulighet til å lære mer, og ikke minst spennende utfordringer i arbeidsdagen. Funnene i Fafo undersøkelsen og en ECON analyse viser at noe av det viktigste er ledernes holdninger til seniorarbeidstakere og arbeidsplassens betydning som sosial arena. Dvs. en god personalpolitikk er god seniorpolitikk. Det som virker, sier forskningen, er at lederne er bevisst sitt ansvar og har en strategi for at medarbeidere skal trives, har meningsfulle oppgaver og føle seg verdsatt- slik at det i sum skapes et arbeidsmiljø med rom og kultur for nærvær, tilstedeværelse, trivsel og gjensidig respekt. Dvs. bli sett, få mulighet til kompetanseheving, forståelse for at innlæring av nye metoder og arbeidsverktøy kan ta litt lengre tid. Mulighet for enkel tilrettelegging av arbeidsoppgaver. Rådmannens vurdering: Det er mange kommuner som revurderer seniorpolitikken ut fra den erfaring som også blir støttet av forskning på området. Nore og Uvdal kommune er i startfasen i arbeidet med å tilpasse seg en ny økonomisk virkelighet. Dette betyr at vi ikke kan koste på oss allmenne goder som blir en stor utgiftspost for kommunen. Dette har også kommunestyret tatt konsekvensen av i sitt vedtak i februar Samtidig er det viktig å beholde seniorene i arbeid så lenge som mulig. Det finnes allerede i lov- og avtaleverk en del tiltak og rettigheter knyttet til å bli senior i arbeidslivet: - Ekstra ferieuke ved fylte 60 år Ferieloven 5 (punkt 2) - Mulighet for redusert stilling/arbeidstid AML 10-2 (punkt 4) - Tilrettelegging på grunn av alder AML 4-2 (b) og IA-målsetting - Rett til fritak fra nattarbeid AML 10-2 (2) - Redusert leseplikt for undervisningspersonell sentralt seniorpolitisk tiltak: % ved 55 år % ved 60 år I tillegg finnes AFP ordning med rett til å gå av fullt eller delvis fra fylte 62 år En god personalpolitikk der medarbeidere blir sett, og kjenner seg verdsatt, er viktig i all ledelse i kommunen. Dette med tanke på omdømme, turnover, sykefravær, rekruttering. Med andre ord en attraktiv arbeidsgiver som tiltrekker seg, og beholder kompetanse. Rådmannen vil foreslå at Nore og Uvdal kommunes seniorpolitikk inneholder disse tiltakene: Informasjon om pensjon Arrangere årlige informasjonsdager med KLP/Statens Pensjonskasse med mulighet for individuell rådgivning. Arbeidstidsordning og redusert stilling Mulighet til uttak av full eller delvis AFP. Reduksjon av stilling etter søknad og individuell vurdering. Ledere kan ikke søke delvis AFP, eller redusert stilling.

72 Kurset «Arbeidsglede 57+» tilbys alle seniorer fra 57 år. Kurset «Arbeidsglede 57+» tilbys alle seniorer fra 57 år, og går over tre dager. Formålet er å inspirere seniorene i kommunen til å fortsette lenger i jobb, samt å opplyse dem om hvilke valgmuligheter de har. Faglige innspill skal hentes fra NAV arbeidslivssenter, KLP og forskningsinstitusjoner som Fafo. Tilrettelagt turnus Det skal være mulighet for tilrettelagt arbeidstid/turnus fra du fyller 60 år. Ofte kan dette gjennomføres med støtte fra andre medarbeidere som i sin tur også benytter seg av ordningen. Slike avtaler om tilrettelagt arbeidstid kan gjøres med den enkelte, så langt dette er praktisk gjennomførlig. Aml Seniorsamtaler Gjennomføres som et tilbud til alle over 57 år med tanke på å planlegge de siste årene slik at man står lengst mulig i jobb. Seniordager Ved å bedre arbeidsbetingelsene mens seniorene ennå er i jobb, kan man oppnå at de yter bedre og utsetter pensjoneringstidspunktet. Seniordager er ekstra fridager, forholdsmessig etter stillingsstørrelse. Vilkår minst 50% stilling og ansatt i 5 år. Seniordager kan ikke kombineres med uttak av delvis AFP. Fra 62 år i 100% stilling Fra 63 år i 100% stilling Fra 64 år i 100% stilling Fra år i 100% stilling 4 fridager-/år 6 fridager -/år 8 fridager -/år 10 fridager år Tilrettelegging av arbeidsplassen I stedet for å ta ut ekstra fridager, kan arbeidstaker etter avtale med leder, få tilrettelagt arbeidsplassen med inntil det samme beløpet det koster arbeidsgiver, dersom arbeidstaker velger fridager. Tilrettelegging kan være innkjøp av hjelpemidler/utstyr eller leie inn ekstra bemanning når belastningen føles størst. Tiltak for øvrig som bør vurderes Opplæring for ledere i å gjennomføre gode seniorsamtaler I planleggingen av opplæringstiltak skal det alltid vurderes om det er behov for egen tilpasset opplæring for seniorer. I opplæring på nye datasystemer skal tilpasset opplæring alltid gis. Bruk av seniorer i opplæring av eller som mentor for nye medarbeidere. Mulighet til trening/fysisk aktivitet i arbeidstiden. Rådmannens forslag til vedtak: Framlagte forslag til seniorpolitiske retningslinjer blir vedtatt. Vedlegg 1 Mal for seniorsamtale

73 Saksvedlegg: Mal for gjennomføring av seniorsamtale

74 Mal for gjennomføring av seniorsamtalen med ansatte etter fylte 57 år FORANKRING AV SENIORSAMTALEN, Se seniorpolitiske retningslinjer for Nore og Uvdal kommune. Om seniorsamtalen: 1. Seniorsamtalen skal avklare arbeidstakers muligheter og ønsker for arbeid og faglig utvikling/individuelle behov. Arbeidsgiver har på bakgrunn av seniorsamtalen ansvar for å vurdere nødvendig tilrettelegging av arbeidsmiljø, arbeidsoppgaver og arbeidstid ut fra arbeidstakers helse, kompetanse og motivasjon og virksomhetens totale situasjon. 2. Rådmannen fører samtale med lederne i rådmannens. 3. Fagsjefene fører samtale med sine mellomledere og ansatte som rapporterer direkte til fagsjef. 4. Seksjonsledere fører samtale med sine medarbeidere. 5. Samtalene skal følge et felles hjelpeskjema. Personalsjef vil bistå/veilede kommunens ledere ved behov. RAMMER FOR SENIORSAMTALEN 1. Seniorsamtalen skal utfordre medarbeideren til å: a. Tydeliggjøre egne ønsker og behov b. Vurdere egne rutiner og arbeidsvaner c. Se etter muligheter for fornyelse, stimulans og vitalisering av egne ressurser d. Komme med forslag til egne utviklingsmuligheter og tiltak for å stimulere disse e. Signalisere ansvar for egen situasjon 2. Seniorsamtalen skal utfordre lederen til å se og legge til rette for: a. Utviklingsmuligheter b. Stille krav c. Vise romslighet d. Redefinere jobbinnhold e. Finne nye løsninger f. Følge opp 3. Praktisk gjennomføring a. Det skal være en årlig samtale b. Lederen er ansvarlig for å gjennomføre samtalen c. Samtalen har som mål å finne tiltak som kan bidra til å forlenge yrkeskarrieren, eventuelt tiltak som kan bidra til en god overgang mellom yrkes- og pensjonisttilværelse d. Samtalen skal være realistisk tiltaksorientert og ikke skape falske forhåpninger e. Samtalen skal konkludere med tiltak som skal gjennomføres og/eller utredes og hvem som har ansvaret for gjennomføring/utredning f. Samtalen er fortrolig og individuell. Skal ikke omhandle generelle rettigheter for arbeidstaker. Skal omhandle arbeidstakers og arbeidsgivers felles interesse for å utvikle den enkeltes ressurser, og styrke trivsel, kreativitet og effektivitet på arbeidsplassen.

75 FELLES HJELPESKJEMA Tema som kan tas opp i seniorsamtalen -/utviklingssamtalen: 1. Medarbeiders ressurser og interesser. a. Er det av interesse å se langsiktig på jobben? b. Hva er det som skaper engasjement, energi og overskudd? c. Hva opplever du selv? d. Hva er lederens erfaringer? e. Eventuelle ønsker om kurs, opplæring, kompetansehevende tiltak? 2. Hva er medarbeider tilfreds med, og hva kan tenkes endret? a. Preges jobben av variasjon eller ensformighet? b. Hvordan er mulighetene fo r læring og utviklin gjennom de oppgavene du har? c. Har du innflytelse over eget arbeidsfelt? d. Oppleves jobben meningsfull, eller er det uklart hvor nyttig jobben er? e. Opplever du å være en del av et team -/arbeidsmiljø -/oss og vi? f. Er det faste langsiktige og rutinemessige arbeidsområder det kan være ønskelig å få løst opp i? 3. Analyse av framtidsutsiktene i jobben a. Hvordan påvirker omverden jobben? Med tanke på teknologi, brukergrupper m.m. b. Hvordan tror du at dette kan påvirke jobben de neste 3 10 år? Er det sprik mellom ditt og leders syn? c. Hva er leders tanker om medarbeiderens potensial i det bildet som danner seg framover? d. Hvilket ønske har du om videre utvikling? e. Hva er oppgaver i dag og i morgen (arbeidsmengde, fordypning, spesialisering, mer/mindre ansvar, kompetanseutvikling kurs, studier, hospitering, jobbrotasjon, utveksling)? f. Har du andre jobbplaner? g. Hvilke muligheter /ønsker har du for å arbeide større stilling (økt arbeidstid)? h. Har du planer om trappe ned? i. Er det planer om å kombinere arbeid og pensjon? 4. Erfaringsoverføring a. Hvordan kan din kompetanse og erfaringer komme andre (arbeidsgiver og kollegaer) til nytte? b. Deltar du i etablerte nettverk eller kollegaforum som har vist seg nyttig? c. På hvilken måte du sammen med leder sikre erfarings -/kompetansedeling?

76 Nore og Uvdal kommune Rødberg : Arkiv : 026 Saksmappe : 2009/368 Avd. : Personalseksjonen Saksbehandler : Berit Rustberggard Endringer i selskapsavtalen for Kommunenes Opplæringskontor i Buskerud iks. MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskap /16 Kommunestyret /16 Saken gjelder: Endringer i selskapsavtalen for Kommunenes Opplæringskontor i Buskerud iks. Fakta: Kommunenes opplæringskontor er et interkommunalt selskap opprettet med hjemmel i Lov om interkommunale selskaper. Det er kommunene i Buskerud som eier selskapet. Formålet er at det skal være et samarbeids- og serviceorgan for eierne og ha ansvar for planlegging og koordinering av fagopplæringen i kommunene. Representantskapet for Kommunenes Opplæringskontor i Buskerud iks avholdt møte 20. april Ved behandling av sak 7 IKS-loven og endring i Selskapsavtalen vedtok representantskapet enstemmig: Selskapsavtalen for Kommunenes Opplæringskontor i Buskerud iks justeres slik vedlagte forslag viser. Representantskapet ønsker at Kommunenes Opplæringskontor i Buskerud iks utarbeider et saksfremlegg som oversendes eierne. Endringene som foreslås i Selskapsavtalen er justeringer for å tilpasse avtalen til dagens drift. Avtalen ble første gang vedtatt og med mindre justeringer foretatt av representantskapet i 2004, 2008 og Lov om interkommunale selskaper med forskrifter sammen med selskapsavtalen er grunnlaget for driften av opplæringskontoret som til vanlig betegnes KOB iks.

77 Foreslåtte endringer i selskapsavtalen er skrevet i kursiv og/eller satt strek over i forslaget til revidert selskapsavtale (jf. vedlegg 2). I saksfremlegget kommenteres hver i selskapsavtalen. 1 Navn Ingen endringer 2 Rettslig status Ingen endringer 3 Formål og ansvarsområde Godkjent i fagene er en riktigere betegnelse. Antall godkjente lærefag økes fra 5 til 9. Eiernes ansvar Ansvaret for omplassering og påføring av kostnader hos andre eiere fjernes da KOB iks ikke kan pålegge eierne kostnader. Kontoret erstatter ordet administrasjonen 2 steder fordi administrasjonen og styret har et felles ansvar for disse oppgavene. 4 Eierandel Tabellen er justert i forhold til innbyggertall pr Ansvarsdeling Ingen endring 7 Styringsorganer Ingen endring 8 Representantskapet Ingen endring 9 Representantskapets oppgaver Ingen endring 10 Budsjettbehandlingen Ingen endring 11 Styret Antallet styrerepresentanter endres til minst 4 med minst 2 vararepresentanter. Ny formulering vedrørende representanter fra lærlingene inn i styret, da det har vist seg vanskelig å rekruttere lærlinger inn i styret. Ny formulering: Elevorganisasjonen kan oppnevne 1 styrerepresentant med vararepresentant som en del av det ordinære styret. 12 Styrets møter Ingen endring 13 Daglig leder Ingen endring 14 Personvern og offentlighet Ingen endring

78 15 Finansforvaltning Ingen endring 16 Låneopptak og garantistillelse Ingen endring 17 Arbeidsgivertilknytning Tilknytningen er nå KS Bedrift mot tidligere KS 18 Styrehonorar Ingen endring 19 Klage Ingen endring 20 Uttreden Frist for å si opp endres fra 6 til 12 mnd. og blir likelydende med Lov om interkommunale selskap 30, da dette er mer forutsigbart for driften av kontoret. Ny formulering: Eierne skal likevel ha ansvaret for at inngåtte lærekontrakter oppfylles. KOB iks har ansvaret for oppfølging til læretiden er fullført. 21 Oppløsning Ingen endring 22 Ikrafttredelse Ingen endring 23 Øvrige bestemmelser Ingen endring Endringene som er foreslått er justeringer for å tilpasse dagens drift. Avtalen ble første gang vedtatt i 2000, med mindre justeringer foretatt av representantskapet i 2004, 2008 og Rådmannens vurdering: Representantskapet har enstemmig vedtatt fremlagte endringer. Det dreier seg om små justeringer som har liten praktisk betydning for kommunen. Oppsigelsestiden er endret fra 6 til 12 mnd. ved eventuell uttreden av KOB iks, noe som samsvarer med Lov om interkommunale selskaper. Rådmannens forslag til vedtak: Nore og Uvdal kommune godkjenner de endringer i selskapsavtalen som representantskapet i Kommunenes opplæringskontor Buskerud har vedtatt. Behandling Formannskap : Rådmannens forslag til innstilling ble enstemmig vedtatt.

79 Innstilling Formannskap : Nore og Uvdal kommune godkjenner de endringer i selskapsavtalen som representantskapet i Kommunenes opplæringskontor Buskerud har vedtatt. Vedlegg 1 Protokoll fra representantskapsmøte Selskapsavtale revidert

80

81

82

83

84

85 SELSKAPSAVTALE Kommunenes Opplæringskontor i Buskerud Interkommunale selskap (IKS) Vedtatt , Justert 25. mai 2004, Justert 28.mai 2008, Justert 22. april 2013, Justert 22. april 2015, Justert 20. april Navn Kommunenes opplæringskontor er et interkommunalt selskap opprettet med hjemmel i Lov om interkommunale selskaper. Eierne i selskapet er: Buskerud Fylkeskommune Flesberg kommune Flå kommune Gol kommune Hemsedal kommune Hol kommune Hurum kommune Kongsberg kommune Krødsherad kommune Lier kommune Modum kommune Nedre Eiker kommune Nes kommune Nore og Uvdal kommune Rollag kommune Sigdal kommune Ål kommune 2 Rettslig status Virksomheten er et eget rettssubjekt. Arbeidsgiveransvaret er tillagt styret. Kommunenes Opplæringskontor i Buskerud iks er opprettet med hjemmel i, og i samsvar med Lov om interkommunale selskaper. 3 Hovedkontor Selskapet har sitt hovedkontor i Drammen. 4 Formål og ansvarsområde Kommunenes Opplæringskontor i Buskerud iks skal være et samarbeids- og serviceorgan for eierne og ha ansvar for planlegging og koordinering av fagopplæringen for disse, i tråd med gjeldene lover og forskrifter. Kommunenes Opplæringskontor i Buskerud iks skal være organisert som en ideell, ikke økonomisk organisasjon. Kommunenes Opplæringskontor i Buskerud har følgende lærefag som sitt virkeområde er godkjent i fagene Aktivitørfaget Lette kjøretøy Barne- og ungdomsarbeiderfaget Vei og anlegg Helsearbeiderfaget Byggdrifterfaget IKT-servicefaget Institusjonskokk Kontor- og administrasjonsfaget Styret er delegert myndighet til å søke om godkjenning i nye lærefag inn i kontorets ansvarsområde. 1

86 Kommunenes Opplæringskontor i Buskerud iks er ansvarlig for at opplæringen skjer i samsvar med de til enhver tid gjeldende læreplaner for fagene. Kommunenes Opplæringskontor i Buskerud iks skal organisere faglig relevante kurs og opplæring for eierne og lærlingene. Eiernes ansvar Eierne skal sette fagarbeidere eller personer med relevant kompetanse som ansvarlig for opplæring av lærlingene. Eierne har et kollektivt ansvar overfor Kommunenes Opplæringskontor i Buskerud iks for at opplæringen blir gitt i hht. læreplanen. Eierne og Kommunenes Opplæringskontor i Buskerud iks skal sammen utarbeide opplæringsplan for den enkelte lærling. Eierne har ansvar for å påse at den enkelte lærling dokumenterer opplæringen som blir gitt. Eierne har arbeidsgiveransvaret for lærlingene i læretiden. Eierne betaler lærlingene lønn og øvrige ytelser i tråd med gjeldende lover og tariffavtaler. Den eieren som vil være hovedarbeidsplass for lærlingen, skal tegne tidsavgrenset arbeidsavtale for læretiden med lærlingen. Ved avbrudd i læretiden godkjent av Yrkesopplæringsnemnd, er arbeidsgiver forpliktet til å sikre at lærlingen får fullført opplæringen senere. Eierne plikter å underrette Kommunenes Opplæringskontor i Buskerud iks dersom opplæringen ikke kan gjennomføres i tråd med læreplanens faglige innhold. Opplæringskontoret har ansvaret for at lærlingen blir omplassert hos en eller flere eiere og at disse påtar seg eventuelle kostnader. Kommunenes Opplæringskontor i Buskerud iks ansvar Kommunenes Opplæringskontor i Buskerud iks skal være et samarbeids- og serviceorgan for eierne. Kontoret skal sammen med eierne planlegge og koordinere opplæringen av lærlinger. Kommunenes Opplæringskontor i Buskerud iks skal være eiernes formelle kontaktorgan overfor Yrkesopplæringsnemnda. Administrasjonen Kontoret skal rekruttere lærlinger til eierne og holde seg løpende orientert om deres behov for lærlinger på kort og lang sikt.. Administrasjonen Kontoret har ansvar for å skrive lærekontrakt og å melde lærlingene opp til fagprøve. Kommunenes Opplæringskontor i Buskerud iks har ansvar for å underrette Yrkesopplæringsnemnda om alle endringer i et læreforhold. 2

87 5 Eierandel Kommunenes Opplæringskontor i Buskerud ble etablert i 1996 etter da gjeldende lover og forskrifter. Ved overgang til interkommunalt selskap ble det ikke innbetalt innskudd fra eierne. Eierandel beregnes slik: Eierandelene er beregnet ut fra en andel pr 1000 innbyggere pr Buskerud fylkeskommune (BFK) står i en særstilling, da den ved en rendyrket modell vil få over 50% eierandel * Eierandelen er for Buskerud Fylkeskommune fastsatt til 35% av kommunenes andel. Innb. Eier andel *Buskerud Fylkeskommune Flesberg kommune Flå kommune Gol kommune Hemsedal Hol kommune Hurum kommune Kongsberg kommune Krødsherad kommune Lier kommune Modum kommune Nedre Eiker kommune Nes kommune Nore og Uvdal Rollag kommune Sigdal kommune Ål Sum 178 Ved inn- eller uttreden av Kommunenes Opplæringskontor i Buskerud IKS vil medlemmet ikke bli krevd for eller få utbetalt innskudd. Eierandelene skal fastsettes på nytt hvert fjerde år. Inn eller uttreden av medlemmer medfører ny beregning av eierandeler og ny selskapsavtale på etterfølgende representantskapsmøte. 6 Ansvarsfordeling De enkelte eierne hefter med hele sin formue for sin aktuelle andel av selskapets samlede forpliktelser, jf Styringsorganer Kommunenes Opplæringskontor i Buskerud IKS har følgende organer til gjennomføring av felles oppgaver: - Representantskapet - Styret - Daglig leder 3

88 8 Representantskapet Det øverste organ for Kommunenes Opplæringskontor i Buskerud iks er representantskapet, som består av ett medlem pr. eier. Eierne velger representantskapsmedlem for 4 år av gangen, og følger kommunenes valgperiode. Representantskapet konstituerer seg selv og velger selv sin leder og nestleder. Eierne har stemmerett i representantskapet tilsvarende antall eierandeler i Kommunenes Opplæringskontor i Buskerud IKS jf. 5. Representantskapet beslutter delegering til styret 9 Representantskapets møter Representantskapets leder innkaller til representantskapsmøte. Innkalling til ordinært representantskapsmøte skal skje skriftlig, innen utgangen av april måned og minst fire uker i forkant av møtet. Tilsvarende frist gjelder for varsling av eierne i selskapet. Innkallingen skal inneholde en saksliste. Ordinært representantskapsmøte vedtar: 1. Årsmelding og regnskap 2. Overordnede mål og retningslinjer for driften 3. Økonomiplan 4. Rammer for låneopptak og tilskudd fra eierne 5. Andre saker som er forberedt ved innkallingen 6. Valg til styret Lederen skal sørge for at det føres protokoll fra møtene. Protokollen skal normalt leses opp og undertegnes av representantskapets medlemmer ved møtets avslutning. Ekstraordinært representantskapsmøte til behandling av særskilt angitte spørsmål skal innkalles med to ukers varsel når to styremedlemmer eller ett/flere representantskapsmedlem(mer) og revisor ber om det eller om representantskapets leder finner behov for dette. Daglig leder og styrets leder har møteplikt i representantskapet, og alle styremedlemmene og daglig leder har møte- og talerett. 10 Budsjettbehandlingen Representantskapet vedtar handlingsplan og økonomiplan. Styret forbereder representantskapets behandling av budsjettforutsetninger og budsjettrammer. Dersom styrets forslag går ut over tidligere forutsetning eller bærer i seg konsekvenser som går ut over rammene i eiernes økonomiplan, skal representantskapet og eierne gjøres oppmerksom på dette. Det samme gjelder om styret må fremme forslag til endringer i vedtatt økonomiplan for virksomheten. Styret vedtar detaljert budsjett innenfor rammer gitt av representantskapet. Vedtatt budsjett skal oversendes eierne innen 30. juni. Styret skal utarbeide rapporter som representantskapet beslutter. 11 Styret Kommunenes Opplæringskontor i Buskerud iks skal ledes av et styre på 6 minst 4 representanter med minst 2 personlige vararepresentanter. 2 av disse 6 representantene med personlig vararepresentant oppnevnes av elevorganisasjonen i Buskerud. Styrets leder skal velges for to år om gangen. Nestleder og to av styrets medlemmer med personlige og varamedlemmer velges også for to år om gangen. Styrets leder og et av styremedlemmene er på valg samtidig og skal ikke være på valg samtidig med øvrige valgte representanter. Elevorganisasjonen kan oppnevne 1 styrerepresentant med vararepresentant som en del av det ordinære styret. Lærlingrepresentantene skal velges for enten ett eller to år. 4

89 Styret skal føre løpende tilsyn med virksomheten og har ansvar for at pålagte oppgaver utføres i henhold til lov og forskrifter. Styret sørger for at saker som skal behandles i ordinært representantskapsmøte er tilstrekkelig forberedt og iverksetter vedtak. Styret tilsetter ansetter personalet, men kan gi daglig leder fullmakt til å tilsette ansette. Styret ansetter daglig leder, og kan bestemme at vedkommende tilsettes på åremål. Styret ivaretar lønnsforhandlinger for de ansatte. 12 Styrets møter Styremøtene ledes av styrets leder. Styret fatter vedtak med alminnelig flertall. Ved votering i styret skal hver stemme telle likt. Ved stemmelikhet teller møteleders stemme dobbelt. Styret er beslutningsdyktig når minst halvparten av medlemmene er til stede, inkludert møtende varamedlemmer. Det føres protokoll fra styrets møter som sendes eierne leder og nestleder av representantskapet. 13 Daglig leder Kontoret ledes av daglig leder og har ansvaret for at enhver arbeidsoppgave utføres i overensstemmelse med gjeldende lover og regler og i henhold til de vedtak som er fattet av styret. Daglig leder rapporterer, forbereder saker til styret og er sekretær. Vedkommende har tale- og forslagsrett i styrets møter. Daglig leder skal holde styret orientert om alle forhold av betydning for selskapet. 14 Personvern og offentlighetsloven Kommunenes Opplæringskontor i Buskerud IKS skal følge rutiner og saksbehandlingsregler etter gjeldende lovverk for offentlig virksomhet 15 Finansforvaltning Regnskap skal føres etter regnskapslovens prinsipper; jf selskapsavtalen 25 Kommunenes Opplæringskontor i Buskerud iks skal følge et vedtatt økonomireglement. Kommunenes Opplæringskontor i Buskerud iks virksomhet skal finansieres gjennom: offentlige tilskudd tilskudd fra eierne Alle offentlig tilskudd skal utbetales til Kommunenes Opplæringskontor i Buskerud iks. Kommunenes Opplæringskontor i Buskerud iks utbetaler deretter til eierne en relativ andel av mottatte offentlige tilskudd i tråd med vedtak i representantskapet. 16 Låneopptak og garantistillelse Høyeste ramme for låneopptak i Kommunenes Opplæringskontor i Buskerud iks er kr ,- Låneopptak skal godkjennes av departementet; jf lov om interkommunale selskap 22. Kommunenes Opplæringskontor i Buskerud iks kan ikke stille garanti eller pantsette sine eiendeler til sikkerhet for andres økonomiske forpliktelser. Kommunenes Opplæringskontor i Buskerud iks kan ikke selv låne ut penger. 17 Arbeidsgivertilknytning Kommunenes Opplæringskontor i Buskerud iks skal være medlem av Kommunenes Sentralforbund. KS Bedrift 18 Styrehonorar Godtgjørelse til styret vedtas av representantskapet. 5

90 19 Klage Klage på forhold som gjelder driftsoppgaver, ytelser eller tjenester som er utført av Kommunenes Opplæringskontor i Buskerud iks, skal rettes til selskapets styre. Forvaltningslovens bestemmelser for klagebehandling gjelder for selskapet. 20 Uttreden Den enkelte eier kan ensidig si opp sitt eierskap. Frist for å si opp er 6 12 måneder regnet fra enten 1. januar eller 1. juli. Ansvaret for inngåtte lærekontrakter må imidlertid oppfylles og fullføres av Kommunenes Opplæringskontor i Buskerud iks. Eierne skal likevel ha ansvaret for at inngåtte lærekontrakter oppfylles. KOBiks har ansvaret for oppfølging til læretiden er fullført. 21 Oppløsning Forslag til oppløsning av selskapet må vedtas enstemmig av representantskapet. Vedtak om oppløsning må godkjennes av samtlige eiere og av departementet. Styret plikter å melde fra om oppløsning av selskapet til Foretaksregisteret. 22 Ikrafttredelse Selskapsavtalen trer i kraft fra 1/ Øvrige bestemmelser For øvrig gjelder den til enhver tid gjeldende lov om interkommunale selskaper. 6

91 Nore og Uvdal kommune Rødberg : Arkiv : 010 Saksmappe : 2016/522 Avd. : Politisk sekretariat Saksbehandler : Unni Wetlesen Stortingsvalget og sametingsvalget fastsetting av valgdag MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskap /16 Kommunestyret /16 Saken gjelder: Stortingsvalget og sametingsvalget fastsetting av valgdag. Fakta: I statsråd 22. april 2016 ble valgdagen for stortingsvalget og sametingsvalget for 2017 fastsatt til mandag 11. september Hvert enkelt kommunestyre kan i medhold av Valgloven 9 2 (2) - bestemme at det i vedkommende kommune skal holdes valg også søndag 10. september Rådmannens vurdering: Ved tidligere kommunestyrevalg, fylkestingsvalg og stortingsvalg har det vært vanlig med 2-dagers valg i kommunen. Det er Rødberg valglokale som har holdt åpent begge dagene. Dette er i første rekke for å gi pendlerne m. fl. anledning til å avgi stemme i kommunen. Forhåndsstemmegivningen har økt ved de siste valgene, men likevel er det forholdsvis mange som avgir stemme på Rødberg første valgdagen. Rådmannen vil derfor anbefale at ordningen med 2-dagers valg i Nore og Uvdal opprettholdes.

92 Rådmannens forslag til vedtak: Nore og Uvdal kommunestyre vedtar at det skal holdes 2-dagers valg ved stortingsvalget og sametingsvalget 2017, ved at Rødberg valglokale har åpent for stemmegivning også søndag 10. september Behandling Formannskap : Rådmannens forslag til innstilling ble enstemmig vedtatt. Innstilling Formannskap : Nore og Uvdal kommunestyre vedtar at det skal holdes 2-dagers valg ved stortingsvalget og sametingsvalget 2017, ved at Rødberg valglokale har åpent for stemmegivning også søndag 10. september Saksdokument: Brev av fra Det Kongelige Kommunal og Moderniseringsdepartement.

93 Nore og Uvdal kommune Rødberg : Arkiv : 033 Saksmappe : 2015/831 Avd. : Politisk sekretariat Saksbehandler : Unni Wetlesen Valg av skjønnsmedlemmer for perioden MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskap /16 Kommunestyret /16 Saken gjelder: Valg av skjønnsmedlemmer for perioden Fakta: Det skal velges 4 personer fra Nore og Uvdal for valgperioden. Det samlede forslaget bør inneholde ca 20% flere navn enn det som skal velges, dvs at det totalt blir 5 navn. Fylkestinget foretar de endelige valgene. Valgbarhet: Domstolloven 70 Den som velges må ha tilstrekkelig norskkunnskaper og for øvrig være personlig egnet for oppgaven. I tillegg må vedkommende: være over 21 år ved valgperiodens start ikke være fradømt stemmeretten i offentlige anliggender ikke være under offentlig gjeldsforhandling eller konkursbehandling eller i konkurskarantene stå innført i folkeregisteret som bosatt i kommunen på valgdagen være statsborger i Norge eller et annet nordisk land, eller ha stått innført i folkeregisteret som bosatt i riket de tre siste år før valgdagen

94 Domstolloven 71 Utelukket fra valg på grunn av stilling er: 1. Stortingets representanter og vararepresentanter 2. Statsrådets medlemmer, statssekretærer, statsrådenes personlige politiske rådgivere og ansatte ved Statsministerens kontor 3. Fylkesmenn og assisterende fylkesmenn 4. Utnevnte og konstituerte dommere og ansatte ved domstolene 5. Ansatte ved påtalemyndigheten, i politiet og kriminalomsorgen og personer som er tildelt begrenset politimyndighet 6. Ansatte i Justisdepartementet, Politidirektoratet og Domstoladministrasjonen og dens styre 7. Ansatte og studenter ved Politihøgskolen og Fengselsskolen 8. Praktiserende advokater og advokatfullmektiger 9. Kommunens administrasjonssjef (medlemmene av kommunerådet i kommuner med parlamentarisk styringssystem) og andre kommunetjenestemenn som tar direkte del i forberedelsen eller gjennomføringen av valget. Domstolloven 72 Utelukket fra valg på grunn av vandel er 1. Den som er idømt ubetinget fengselsstraff i mer enn ett år 2. Den som er idømt forvaring eller særreaksjoner etter straffeloven 40 eller 62 til Den som er idømt ubetinget fengselsstraff i ett år eller mindre, og det valgperiodens start er mindre enn 15 år siden dommen var rettskraftig. 4. Den som er idømt betinget fengselsstraff, og ved valgperiodens start er mindre enn 10 år siden dommen var rettskraftig. 5. Den som er idømt eller har vedtatt bøtestraff for et forhold som etter loven kan medføre fengsel i mer enn ett år, og det ved valgperiodens start er mindre enn 10 år siden dommen var rettskraftig eller vedtakelsen- 6. Den som har fått betinget påtaleunnlatelse eller domsutsettelse for et forhold som etter loven kan medføre fengsel i mer enn ett år, og det valgperiodens start er mindre enn 10 år siden avgjørelsen var rettskraftig. Dom på samfunnsstraff medfører utelukkelse etter domstolloven 72 første ledd nr 1. eller 3, avhengig av lengden av den subsidiære fengselsstraffen. Ved delvis betinget fengselsstraff vurderes hver del for seg etter første ledd. Følgende ble valgt som skjønnsmenn for perioden fra Nore og Uvdal kommune: 1. Arnt Jacobsen, 3630 Rødberg. 2. Tor A. Bjørnsrud, 3632 Uvdal. 3. Mai Reidun Nørstebø, 3632 Uvdal. 4. Asbjørn Sevlejordet, 3630 Rødberg. 5. Arild Hellekleiv, 3629 Nore Justisdepartementet gjør oppmerksom på at flere domstoler har uttrykt at de i liten grad har bruk for skjønnsmedlemmer med alminnelig kompetanse. De samme domstolene gir uttrykk

95 for at det er viktigere med skjønnsmedlemmer med kompetanse knyttet til ulike sider av bruk og drift av fast eiendom. Et annet felt som er spilt inn, og som anses som viktig er kompetanse innenfor regnskap. Videre understrekes at det tas sikte på en allsidig sammensetning av utvalget. Det må særlig påses at det i utvalget kommer med et tilstrekkelig antall personer med innsikt i bygningsvesen og i jord- og skogbruk. Domstolene er i sin virksomhet avhengig av erfarne og velkvalifiserte skjønnsmedlemmer, og dette hensyn bør tillegges betydelig vekt ved valget. Rådmannens forslag til vedtak: Rådmannen fremmer ikke forslag i valgsaker. Behandling Formannskap : Forslag på kandidater fremmes direkte i kommunestyret. Innstilling Formannskap : Forslag på kandidater fremmes direkte i kommunestyret.

96 Nore og Uvdal kommune Rødberg : Arkiv : 033 Saksmappe : 2015/831 Avd. : Politisk sekretariat Saksbehandler : Unni Wetlesen Valg av jordskiftemeddommere til jordskifteretten for perioden MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskap /16 Kommunestyret /16 Saken gjelder: Valg av jordskiftemeddommere for perioden til Fakta: Jordskiftemeddommere nytt denne gang: Ny jordskiftelov 2-5 bestemmer at hver kommune skal velge et like antall menn og kvinner som jordskiftemeddommere. Jordskifteretten skal heretter fastsette antallet jordskiftemeddommere i jordskiftesognet slik at hvert medlem antall må kunne gjøre tjeneste en gang i løpet av valgperioden. Jordskifterettslederen fordeler antallet jordskiftemeddommere mellom kommunene i jordskiftesognet slik at hver kommune skal velge minst en kvinne og en mann til utvalget. Det må derfor påregnes at kommunen skal velge et annet antall jordskiftemeddommere enn ved tidligere valg. Valgbarhet: Domstolloven 70 Den som velges må ha tilstrekkelig norskkunnskaper og for øvrig være personlig egnet for oppgaven. I tillegg må vedkommende: være over 21 år ved valgperiodens start ikke være fradømt stemmeretten i offentlige anliggender ikke være under offentlig gjeldsforhandling eller konkursbehandling eller i konkurskarantene stå innført i folkeregisteret som bosatt i kommunen på valgdagen

97 være statsborger i Norge eller et annet nordisk land, eller ha stått innført i folkeregisteret som bosatt i riket de tre siste år før valgdagen Domstolloven 71 Utelukket fra valg på grunn av stilling er: 1. Stortingets representanter og vararepresentanter 2. Statsrådets medlemmer, statssekretærer, statsrådenes personlige politiske rådgivere og ansatte ved Statsministerens kontor 3. Fylkesmenn og assisterende fylkesmenn 4. Utnevnte og konstituerte dommere og ansatte ved domstolene 5. Ansatte ved påtalemyndigheten, i politiet og kriminalomsorgen og personer som er tildelt begrenset politimyndighet 6. Ansatte i Justisdepartementet, Politidirektoratet og Domstoladministrasjonen og dens styre 7. Ansatte og studenter ved Politihøgskolen og Fengselsskolen 8. Praktiserende advokater og advokatfullmektiger 9. Kommunens administrasjonssjef (medlemmene av kommunerådet i kommuner med parlamentarisk styringssystem) og andre kommunetjenestemenn som tar direkte del i forberedelsen eller gjennomføringen av valget. Domstolloven 72 Utelukket fra valg på grunn av vandel er 1. Den som er idømt ubetinget fengselsstraff i mer enn ett år 2. Den som er idømt forvaring eller særreaksjoner etter straffeloven 40 eller 62 til Den som er idømt ubetinget fengselsstraff i ett år eller mindre, og det valgperiodens start er mindre enn 15 år siden dommen var rettskraftig. 4. Den som er idømt betinget fengselsstraff, og ved valgperiodens start er mindre enn 10 år siden dommen var rettskraftig. 5. Den som er idømt eller har vedtatt bøtestraff for et forhold som etter loven kan medføre fengsel i mer enn ett år, og det ved valgperiodens start er mindre enn 10 år siden dommen var rettskraftig eller vedtakelsen- 6. Den som har fått betinget påtaleunnlatelse eller domsutsettelse for et forhold som etter loven kan medføre fengsel i mer enn ett år, og det valgperiodens start er mindre enn 10 år siden avgjørelsen var rettskraftig. Dom på samfunnsstraff medfører utelukkelse etter domstolloven 72 første ledd nr 1. eller 3, avhengig av lengden av den subsidiære fengselsstraffen. Ved delvis betinget fengselsstraff vurderes hver del for seg etter første ledd. Publikum har vært oppfordret til å fremme forslag på kandidater som meddommere. Frist for innspill ble satt til Rådmannens forslag til vedtak: Rådmannen fremmer ikke forslag i valgsaker.

98 Behandling Formannskap : Jon Brun (Sp) fremmet følgende forslag: «Følgende velges som jordskiftedommere: Hjelpepleier Gunhilda Gudmundsen, 3630 RØDBERG Lærer Lars Erik Jacobsen, 3630 RØDBERG Selvstendig særingsdrivende/tømrer Vebjørn Enerstvedt, 3629 NORE» Forslaget ble enstemmig vedtatt. Innstilling Formannskap : Følgende velges som jordskiftedommere: Hjelpepleier Gunhilda Gudmundsen, 3630 RØDBERG Lærer Lars Erik Jacobsen, 3630 RØDBERG Selvstendig særingsdrivende/tømrer Vebjørn Enerstvedt, 3629 NORE Vedlegg 1 Forslag - jordskiftedommere

99 Jordskiftedommere for perioden til , forslag: 1. Hjelpepleier Gunhilda Gudmundsen, 3630 Rødberg 2. Selvst. næringsdr. Ann Sidsel Grøtjorden, 3632 Uvdal 3. Assistent Gunn Hjalland Lian, 3632 Uvdal 4. Lærer Lars Erik Jacobsen, 3630 Rødberg 5. Selvst. næringsdrivende/tømrer Vebjørn Enerstvedt, 3629 Nore 6. Turistsjef Stein Rudi Austheim, Daltun, 3630 Rødberg 7. Konsulent Arnstein Matheson, 3630 Rødberg

100 Nore og Uvdal kommune Rødberg : Arkiv : 033 Saksmappe : 2015/831 Avd. : Politisk sekretariat Saksbehandler : Unni Wetlesen Valg av meddommere til Kongsberg tingrett for perioden MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskap /16 Kommunestyret /16 Saken gjelder: Valg av meddommere til Kongsberg tingrett for perioden Fakta: Ifølge opplysninger fra Kongsberg tingrett skal det velges 30 kvinner og 30 menn fra Nore og Uvdal. Valgbarhet: Domstolloven 70 Den som velges må ha tilstrekkelig norskkunnskaper og for øvrig være personlig egnet for oppgaven. I tillegg må vedkommende: være over 21 år ved valgperiodens start ikke være fradømt stemmeretten i offentlige anliggender ikke være under offentlig gjeldsforhandling eller konkursbehandling eller i konkurskarantene stå innført i folkeregisteret som bosatt i kommunen på valgdagen være statsborger i Norge eller et annet nordisk land, eller ha stått innført i folkeregisteret som bosatt i riket de tre siste år før valgdagen Domstolloven 71 Utelukket fra valg på grunn av stilling er:

101 1. Stortingets representanter og vararepresentanter 2. Statsrådets medlemmer, statssekretærer, statsrådenes personlige politiske rådgivere og ansatte ved Statsministerens kontor 3. Fylkesmenn og assisterende fylkesmenn 4. Utnevnte og konstituerte dommere og ansatte ved domstolene 5. Ansatte ved påtalemyndigheten, i politiet og kriminalomsorgen og personer som er tildelt begrenset politimyndighet 6. Ansatte i Justisdepartementet, Politidirektoratet og Domstoladministrasjonen og dens styre 7. Ansatte og studenter ved Politihøgskolen og Fengselsskolen 8. Praktiserende advokater og advokatfullmektiger 9. Kommunens administrasjonssjef (medlemmene av kommunerådet i kommuner med parlamentarisk styringssystem) og andre kommunetjenestemenn som tar direkte del i forberedelsen eller gjennomføringen av valget. Domstolloven 72 Utelukket fra valg på grunn av vandel er 1. Den som er idømt ubetinget fengselsstraff i mer enn ett år 2. Den som er idømt forvaring eller særreaksjoner etter straffeloven 40 eller 62 til Den som er idømt ubetinget fengselsstraff i ett år eller mindre, og det valgperiodens start er mindre enn 15 år siden dommen var rettskraftig. 4. Den som er idømt betinget fengselsstraff, og ved valgperiodens start er mindre enn 10 år siden dommen var rettskraftig. 5. Den som er idømt eller har vedtatt bøtestraff for et forhold som etter loven kan medføre fengsel i mer enn ett år, og det ved valgperiodens start er mindre enn 10 år siden dommen var rettskraftig eller vedtakelsen- 6. Den som har fått betinget påtaleunnlatelse eller domsutsettelse for et forhold som etter loven kan medføre fengsel i mer enn ett år, og det valgperiodens start er mindre enn 10 år siden avgjørelsen var rettskraftig. Dom på samfunnsstraff medfører utelukkelse etter domstolloven 72 første ledd nr 1. eller 3, avhengig av lengden av den subsidiære fengselsstraffen. Ved delvis betinget fengselsstraff vurderes hver del for seg etter første ledd. Publikum har vært oppfordret til å fremme forslag på kandidater som meddommere. Frist for innspill ble satt til Rådmannens forslag til vedtak: Rådmannen fremmer ikke forslag i valgsaker. Behandling Formannskap : Forslag på kandidater fremmes direkte i kommunestyret. Innstilling Formannskap : Forslag på kandidater fremmes direkte i kommunestyret.

102 Vedlegg 1 Forslag - tingrettsdommere

103 Forslag til meddommere til Kongsberg tingrett for perioden : 1. Ingeniør Halvor Rennehvammen, 3632 Uvdal 2. Gårdbruker Knut Larsgård, 3632 Uvdal 3. Vedlikeholdsplanlegger Arild Høgberg, 3630 Rødberg 4. Daglig leder Geir Prestegården, 3632 Uvdal 5. Lærer Lars Jacobsen, 3630 Rødberg 6. Industriarbeider Erik Hauge, 3632 Uvdal 7. Ingeniør Hans Beltesbrekke, 3632 Uvdal 8. Lærer Alf Gunnar Wiken, 3630 Rødberg 9. Gårdbruker Nils Peter Undebakke, 3632 Uvdal 10. Student Reidar Vøllo, 3632 Uvdal 11. Selvst. næringsdr. Vilhelm Håvardsrud, 3632 Uvdal 12. Kraftverkssjef Kristian Hvaale, 3629 Nore 13. Entreprenør Oddvar Nørstebø, 3632 Uvdal 14. Gårdbruker Lars Fullu, 3629 Nore 15. Tømrer Øyvind Brandsgård, 3632 Uvdal 16. Naturoppsyn Håvard Kjøntvedt, 3629 Nore 17. Selvst. næringsdr./tømrer Vebjørn Enerstvedt, 3629 Nore 18. Gårdbruker/kraftverksarbeider Knut Bakke Deinboll, 3632 Uvdal 19. Selvst. næringsdr./gårdbruker Tore Nilsen, 3632 Uvdal 20. Daglig leder Ole Einar Syvertsen, 3629 Nore 21. Kontrollør Geir Bekkeseth, 3630 Rødberg 22. Maskinarbeider Bjørnar Bølviken, 3630 Rødberg 23. Turistsjef Stein Rudi Austheim, Daltun, 3630 Rødberg 24. Konsulent Arnstein Matheson, 3630 Rødberg 1. Støttekontakt Inga Guterud, 3629 Nore 2. Pensjonist Kari Fønnebø, 3632 Uvdal 3. Finansrådgiver Gunn Sørlie Dammen, 3630 Rødberg 4. Salgsansvarlig Vivian Gudmundsen, 3630 Rødberg 5. Kulturarbeider Britt Guton Halland, 3632 Uvdal 6. Rådgiver Hilde Tingdal Røbech, 3629 Nore 7. Lærer Marianne Hjertaas Sporan, 3630 Rødberg 8. Selvst. næringsdr. Torill Rennehvammen, 3632 UVDAL 9. Økonomileder Ingunn Aasen, 3629 Nore 10. Gårdbruker Anne Beate Rye Teigen, 3629 Nore 11. Gårdbruker Synøve Enerstvedt Hjalland, 3632 Uvdal 12. Sykepleier Guri Ingebjørg Sørlie, 3630 Rødberg 13. Institusjonskokk Sølvi Andersen, 3632 Uvdal 14. Selvst. næringsdr./gårdbruker Sigrid Nilsen 3632 Uvdal

104 15. Lærer Marianne Årvik, 3629 Nore 16. Lærer Eirin Nisja Evensen, 3630 Rødberg 17. Barnevernsleder Anne Grete Svendsen, 3630 Rødberg 18. Elektriker Linda Lislelid Sevlejordet, 3630 Rødberg 19. Rådgiver økonomi Elsi Haug, 3630 Rødberg 20. Sekretær Janne Borge, 3630 Rødberg 21. Selvst. næringsdr. Ann Sidsel Grøtjorden, 3632 Uvdal

105 Nore og Uvdal kommune Rødberg : Arkiv : 033 Saksmappe : 2015/831 Avd. : Politisk sekretariat Saksbehandler : Unni Wetlesen Valg av meddommere til lagmannsretten for perioden til MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskap /16 Kommunestyret /16 Saken gjelder: Domstoladministrasjonen har bedt kommunene foreta valg av meddommere til lagmannsretten for perioden til Disse valgene skal være gjennomført innen Fakta: Ifølge domstolloven 64 skal det i hvert lagsogn være to alminnelige utvalg av lagrettemedlemmer og meddommere, ett for kvinner og ett for menn. Utvalgene skal være like store. Medlemmene skal gjøre tjeneste som lagrettemedlemmer og meddommere i straffesaker for lagmannsretten og som meddommere i sivile saker. 64 legger som nevnt til grunn at hvert medlem skal gjøre tjeneste i to saker pr. år i perioden. For Buskerud lagsogn fastsettes det samlede antall herved til 84 kvinner og 84 menn. Av disse skal 1 kvinne og 1 mann velges av Nore og Uvdal kommune. Valgbarhet: Domstolloven 70 Den som velges må ha tilstrekkelig norskkunnskaper og for øvrig være personlig egnet for oppgaven. I tillegg må vedkommende: være over 21 år ved valgperiodens start

106 ikke være fradømt stemmeretten i offentlige anliggender ikke være under offentlig gjeldsforhandling eller konkursbehandling eller i konkurskarantene stå innført i folkeregisteret som bosatt i kommunen på valgdagen være statsborger i Norge eller et annet nordisk land, eller ha stått innført i folkeregisteret som bosatt i riket de tre siste år før valgdagen Domstolloven 71 Utelukket fra valg på grunn av stilling er: 1. Stortingets representanter og vararepresentanter 2. Statsrådets medlemmer, statssekretærer, statsrådenes personlige politiske rådgivere og ansatte ved Statsministerens kontor 3. Fylkesmenn og assisterende fylkesmenn 4. Utnevnte og konstituerte dommere og ansatte ved domstolene 5. Ansatte ved påtalemyndigheten, i politiet og kriminalomsorgen og personer som er tildelt begrenset politimyndighet 6. Ansatte i Justisdepartementet, Politidirektoratet og Domstoladministrasjonen og dens styre 7. Ansatte og studenter ved Politihøgskolen og Fengselsskolen 8. Praktiserende advokater og advokatfullmektiger 9. Kommunens administrasjonssjef (medlemmene av kommunerådet i kommuner med parlamentarisk styringssystem) og andre kommunetjenestemenn som tar direkte del i forberedelsen eller gjennomføringen av valget. Domstolloven 72 Utelukket fra valg på grunn av vandel er 1. Den som er idømt ubetinget fengselsstraff i mer enn ett år 2. Den som er idømt forvaring eller særreaksjoner etter straffeloven 40 eller 62 til Den som er idømt ubetinget fengselsstraff i ett år eller mindre, og det valgperiodens start er mindre enn 15 år siden dommen var rettskraftig. 4. Den som er idømt betinget fengselsstraff, og ved valgperiodens start er mindre enn 10 år siden dommen var rettskraftig. 5. Den som er idømt eller har vedtatt bøtestraff for et forhold som etter loven kan medføre fengsel i mer enn ett år, og det ved valgperiodens start er mindre enn 10 år siden dommen var rettskraftig eller vedtakelsen- 6. Den som har fått betinget påtaleunnlatelse eller domsutsettelse for et forhold som etter loven kan medføre fengsel i mer enn ett år, og det valgperiodens start er mindre enn 10 år siden avgjørelsen var rettskraftig. Dom på samfunnsstraff medfører utelukkelse etter domstolloven 72 første ledd nr 1. eller 3, avhengig av lengden av den subsidiære fengselsstraffen. Ved delvis betinget fengselsstraff vurderes hver del for seg etter første ledd. Rådmannens forslag til vedtak: Rådmannen fremmer ikke forslag i valgsaker.

107 Behandling Formannskap : Eli Hovd Prestegården (Sp) fremmet følgende forslag: Lars Erik Jacobsen velges som meddommer til lagmannsretten. Viola Bergerud (Ap) fremmet følgende forslag: Hilde Tingdal Røbech velges som meddommer til lagmannsretten. Forslagene ble enstemmig vedtatt. Innstilling Formannskap : Lars Erik Jacobsen og Hilde Tingdal Røbech velges som meddommere til lagmannsretten. Vedlegg 1 Forslag - lagrettsdommere

108 Lagrettedommere/meddommere til lagmannsretten for perioden , forslag: 1. Knut Tor Larsgård, 3632 UVDAL 2. Arild Høgberg, 3630 RØDBERG 3. Geir Prestegården, 3632 UVDAL 4. Lars Erik Jacobsen, 3630 RØDBERG 5. Erik Hauge, 3632 UVDAL 6. Hans Beltesbrekke, 3632 UVDAL 7. Stein Rudi Austheim, 3630 Rødberg 8. Arnstein Matheson, 3630 Rødberg 9. Inga Guterud, 3629 NORE 10. Kari Iren Fønnebø, 3632 UVDAL 11. Gunn Sørlie Dammen, 3630 RØDBERG 12. Vivian Gudmundsen, 3630 RØDBERG 13. Britt Guton Halland, 3632 UVDAL 14. Hilde Tingdal Røbech, 3629 NORE 15. Ann Sidsel Grøtjorden, 3632 Uvdal 16. Gunn Hjalland Lian, 3630 Rødberg 17. Janne Borge, 3630 Rødberg

109 Nore og Uvdal kommune Rødberg : Arkiv : 210 Saksmappe : 2015/516 Avd. : Økonomi Saksbehandler : Anne Rudi Årsrapport finansforvaltning 2015 MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskap /16 Kommunestyret /16 Saken gjelder: I henhold til reglement for finansforvaltning, vedtatt av kommunestyret 13. desember 2010, sak 93/2010 skal det rapporteres tre ganger årlig, ved 1. og 2 tertial i tertialrapportene og en særskilt rapport ved årets slutt. Reglementet omfatter plassering av kommunens midler og kommunens gjeldportefølje. Årsrapport Plassering og forvaltning av ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål. Ved forvaltning av ledig likviditet og andre midler beregnet til driftsformål skal det legges vekt på lav finansiell risiko og høy likviditet. Når det gjelder ledig likviditet og midler beregnet til driftsformål, har Nore og Uvdal kommune kun plassering i bankinnskudd. Bankinnskuddene er plassert i Sparebank1, Buskerud og Vestfold som er vår hovedbankforbindelse. Kapital pr 31.12: Bank: Sparebank1, Buskerud og Vestfold Bankinnskuddene til Nore og Uvdal kommune har markedsrente. Innskuddene forrentes til 3 måneders nibor + margin på 1,07 %. I regnskapet for 2015 er det inntektsført renter av bankinnskudd med kroner. Bankrente var budsjettert med kroner. Det er ikke avvik mellom faktisk forvaltning og krav i finansreglementet i 2015.

110 2. Forvaltning av langsiktige finansielle aktiva adskilt fra kommunens midler beregnet for driftsformål. Plassering av langsiktig finansielle aktiva har som formål å forvalte frigjort kapital fra salg av eiendommer og andre midler etter kommunestyrets vedtak, og sikre en langsiktig avkastning som skal bidra til å gi innbyggerne et godt tjenestetilbud. Det styres etter en investeringshorisont på mer enn 5 år, samtidig som en søker en rimelig avkastning. Nore og Uvdal kommune har ingen plassering av langsiktig finansielle aktiva ved utgangen av Forvaltning av gjeldsporteføljen og øvrige finansieringsavtaler. Formålet med forvaltning av gjeldsporteføljen og øvrig finansavtaler er å skaffe kommunen finansiering til gunstigst mulig betingelser, uten at man påføres vesentlig finansiell risiko. Nore og Uvdal kommune har langsiktig gjeld på kroner fordelt på følgende låneinstitusjoner pr : KLP Kommunalbanken Husbanken Av gjeldsporteføljen til Husbanken gjelder 8,6 millioner kroner Startlån (lån til videre utlån) hvor 1,9 millioner kroner er ubrukte lånemidler. Det har ikke vært vesentlige markedsendringer i forhold til lånesiden i Nore og Uvdal kommune har følgende fordeling mellom faste og flytende renter pr Flytende renter Faste renter Sum lån Husbanken KLP Kommunalbanken Sum Andel i % 77,86 % 22,14 % I henhold til finansreglementet skal minimum 25 % av porteføljen være på fast rente. Dagens sammensetning av låneporteføljen tilfredsstiller ikke kravet i finansreglementet. Avviket lukkes ved låneopptak i Flytende rente pr ligger mellom 1,7 og 2,2 %. Nore og Uvdal kommune har følgende satser for faste renter og utløpsdatoer for renter pr Beløp Faste renter Rente Utløp fastrente Kommunalbanken ,59 % Kommunalbanken ,97 % KLP ,37 % KLP ,83 % Nore og Uvdal kommune har gjennomført låneopptak på 29 millioner kroner til investeringsformål i Låneopptak til investeringsformål er gjennomført i tråd med inngått rammeavtale gjennom BTV innkjøp. Rammeavtalen forutsetter minikonkurranse mellom tre låneinstitusjoner; KLP, DnB og Kommunalbanken. Kommunalbanken hadde det beste tilbudet og vant anbudet. Det er innbetalt 8,6 millioner kroner i avdrag i Det er ikke avvik mellom faktisk forvaltning og kravene i finansreglementet i Rådmannens forslag til vedtak: Årsrapporten om finansforvaltning 2015 vedtas.

111

112 Nore og Uvdal kommune Rødberg : Arkiv : 210 Saksmappe : 2005/532 Avd. : Økonomi Saksbehandler : Anne Rudi Tertialrapport med budsjettreguleringer MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskap /16 Kommunestyret /16 Saken gjelder: Tertialrapport med budsjettreguleringer. Fakta: I henhold til kommunens delegasjonsreglement skal rådmannen rapportere til kommunestyret pr. tertial. Rapporten legges fram etter samme mal som tidligere. Rådmannens vurdering: Driftsregnskap Den økonomiske statusen pr. 1. tertial viser positive avvik innen alle kommuneområdene, med unntak av et mindre negativt avvik innen Kommuneområde pleie, rehabilitering og omsorg. I budsjettet for 2016 er det avvik mellom budsjettert eiendomsskatt og det som faktisk ble utskrevet eiendomsskatt for 2016 på 2,7 millioner kroner, jf. bystyrets vedtak på årsbudsjettet Dette foreslås inndekket ved å benytte positive prognoser ved årsslutt innen kommuneområdene. Det er holdt stillinger i vakanse på servicekontoret og personalseksjonen med tanke på omstilling/innsparing. Helse, sosial og barnevern varsler positiv prognose pr , bl.a. ved høyere inntekter på legekontoret enn forutsatt i budsjettet og reduserte utgifter innen barnevern. Det er også lagt til grunn mindreforbruk i NAV med bakgrunn i vakante stillinger og sykemeldinger. Det er også lavere utbetalinger til livsopphold enn forutsatt i budsjettet.

113 I budsjettrammen for 2016 er det avsatt midler til kjøp av eksterne tjenester. Det er også avsatt midler tidligere til samme formål. Det foreslås derfor at rammen for 2015 reduseres. I tråd med prognosen innen kommuneområdene foreslår rådmannen at følgende budsjettreguleringer gjennomføres i driften: Redusere utgifter til barnevern Øke inntekter legetjenesten Redusere utgifter til lønn innen kommuneområdet Sentrale styringsorganer og fellesutgifter Redusere utgiftsrammen til NAV Redusere utgifter til kjøp av tjenester kommuneplan Redusere inntektsrammen ved utskriving av eiendomsskatt Øke inntekter, konsesjonsavgifter Øke avsetning til næringsfond Skatteinngangen er 2,4 millioner kroner lavere enn forventet i periodisert budsjett. Det største avviket ligger i utskrivning av forhåndsskatt til etterskuddspliktige, dvs. naturressursskatt fra kraftverkene. Siden naturressursskatten er relativ stabil fra år til år forutsetter vi at avregning i oktober blir tilsvarende høyere. Forskuddsskatt fra selvstendig næringsdrivende og forskuddstrekk fra arbeidstakere har et mindre negativt avvik. Rådmannen foreslår ingen regulering av budsjettanslaget for skatteinntekter ved rapportering 1. tertial For 2016 tar kommunen ut 62,5 Gwh i konsesjonskraft (forbruk til alminnelig forsyning). Kommunen har benyttet Kommunekraft til å bistå i salgsprosessen. Salget ble utlyst på anbud etter gjeldende regler hvor også lokale e-verk fikk mulighet til å delta. SKS Kraftsalg AS vant anbudsrunden og kjøper kommunens konsesjonskraft for 2016 for 18,433 øre pr kwh. Investeringsregnskapet Kommunen har total investeringsramme i 2016 er 75,1 millioner kroner. Pr. 1. tertial er det gjennomført prosjekter for til sammen 14,5 millioner kroner. Resterende investeringsramme i 2016 er 60 millioner kroner. I henhold til kommunestyrevedtak i sak 75/2015 skulle det overføres prosjekter fra 2015 til 2016 for til sammen 37,5 millioner kroner. Ved avslutning av investeringsregnskapet 2016 ble nødvendig overføring 38,6 millioner kroner da prognosen for gjennomføring av prosjektene ikke slo helt til. Differansen på 1,1 millioner kroner ble altså ikke brukt i 2015 og finansieringen av utgiften ligger også som ubrukte lånemidler. Det bes om at dette reguleres i Det vises for øvrig til egen oversikt med status og anslått dato for ferdigstillelse for alle investeringsprosjektene i rapporten. Sykefravær Totalt sykefravær i kommunen er pr. 1. tertial på 8,06 %. Dette er en økning i forhold til første tertial i fjor på 1,4 prosentpoeng og 3,6 prosentpoeng sammenlignet med 1. tertial i Sykefraværet fordeler seg med 2,04 % på korttids- og 6,02 % på langtidssykefravær. Rådmannens forslag til vedtak: tertialrapport 2016 vedtas. 2. Følgende budsjettreguleringer vedtas: Drift: Redusere utgifter til barnevern Øke inntekter legetjenesten Redusere utgifter til lønn innen kommuneområdet Sentrale styringsorganer og fellesutgifter Redusere utgiftsrammen til NAV

114 Redusere utgifter til kjøp av tjenester kommuneplan Redusere inntektsrammen ved utskriving av eiendomsskatt Øke inntekter, konsesjonsavgifter Øke avsetning til næringsfond Investering: Prosjekt 8996 Overføring neste år - saldering Bruk av ubrukte lånemidler fra

115 NORE OG UVDAL KOMMUNE Foto: Guillermo Aguilar Tertialrapport

116 Tertialrapport Nore og Uvdal kommune INNHOLD: Side Kommuneplanen og prioriterte mål for perioden... 3 Rapport til kommunestyret på vedtak til oppfølging Hovedoversikter/sammendrag Sentrale styringsorganer og fellestjenester Pleie, rehabilitering og omsorg Helse, sosial og barnevern... Feil! Bokmerke er ikke definert. NAV Numedal (Vertskommune Rollag) Skole, barnehage og kultur Næring, miljø og kommunalteknikk Investeringsregnskap Helse, miljø og sikkerhet Sykefravær Demografi Finansforvaltning Side 2

117 Tertialrapport Nore og Uvdal kommune Kommuneplanen og prioriterte mål for perioden Kommuneplanens samfunnsdel ble vedtatt av kommunestyret og har som satsingsområder satt 1) Folkehelse og bolyst og 2) Næringsutvikling og arbeidsplasser. Nedenfor er satt opp mål, strategier og tiltak slik de er vedtatt i planen og det er gjort kommentarer under hvert hovedpunkt. Folkehelse og bolyst Mål, strategier og tiltak Mål 1. Oppvekst- og levevilkårene i Nore og Uvdal skal være så gode at de skaper økt bolyst for innbyggere og potensielle innflyttere i alle aldre Strategier og tiltak Side 3

118 Tertialrapport Nore og Uvdal kommune a. Legge til rette for bolyst og trivsel blant kommunens innbyggere slik at kommunens attraktivitet økes Tiltak - Sikre fortsatt attraktive fritidstilbud som skaper nettverk, identitet og tilhørighet - Legge til rette for videreutvikling av fellesarrangement og tilrettelegge arealer/egnede steder for dette - Tilrettelegge for innsyn, deltakelse og et aktivt lokaldemokrati - Bidra til å videreutvikle tilbud ved Numedal videregående skole (NVS). Kommentarer budsjett 2016: Målt i innflytting er det få tegn til at en har lyktes til fulle med å nå målet, men det arbeides stadig med aktiviteter og tiltak for å nå målsetningene. Bygdetunet bidrar til identitet og trivsel. Rødberg Fritidspark fanger mange aktiviteter, i 2015 med en ny flott skatepark. Budsjettet for inneholder fortsatt satsing på investeringstiltak og prioritering i driften som vil forsterke arbeidet, herunder fokus på brukervennlighet gjennom universell utforming i planprosesser og byggesaksbehandling. Nore og Uvdal kommune har for skoleåret 2015/16 samarbeid med Numedal videregående skole om introduksjonsprogram og språkopplæring. Kommunen har også lagt til rette for hybeltilbud for elever ved videregående gjennom Messa. Dette blir endret fra 1. august der tilbudet blir flyttet til Nore i nybygg som drives av private. Her har kommunen garantert for leiegiver og bidratt med miljøarbeider opp mot elevene ift tidligere inngåtte kontrakter. Kommentar 1.tertial 2016: Universell utforming og fokus på friområder og tilrettelegging er en viktig del av planarbeidet. I tillegg til kommuneplanen og reguleringsplaner er det egne planer for stier og løyper og idrettsanlegg. Fra siste halvår 2016 blir hybeltilbudet på Messa erstattet gjennom et privat hybeltilbud på Norefjord. Her har kommunen garantert for husleie overfor utleier og bidratt med miljøarbeider opp mot elevene ifht. tidligere inngåtte kontrakter. Yrkesmessa ble gjennomført 29. januar 2015 i samarbeid med næringsselskapet og Numedal videregående skole. Neste yrkesmesse blir i Innholdet i introduksjonsprogrammet for flyktninger vurderes kontinuerlig i samarbeid med NVS. b. Legge til rette for økt tilflytting til kommunen ved å profilere kommunen som attraktivt bo- og arbeidssted Tiltak - Økt informasjon om og profilering av Nore og Uvdal som attraktivt arbeids- og bosted - Opprettelse, drift og videreutvikling av Flytte til Nore og Uvdal portal Side 4

119 - Videreutvikle vertskapsfunksjoner overfor potensielle innflyttere Tertialrapport Nore og Uvdal kommune Kommentarer budsjett 2016: Tiltakene går i hovedsak inn som del av det løpende arbeidet. Samtidig jobbes det med å øke profileringen av botiltak i kommunen. Nore og Uvdal kommune markedsfører både boligfeltet Skogen Vest og Hvaale 2. Det skal tilrettelegges for etableringer gjennom satsning på etableringslån og utbedringstilskudd. Utbyggingen av boligfeltet Hvaale 2 nærmer seg slutten i Kommunen videreutvikler vertskapsfunksjoner gjennom samarbeidet med næringslivet. Kommentar 1.tertial 2016: Nytt boligfelt i Hvaale er i hovedsak ferdigstilt og bygging av boliger kan igangsettes. Foreløpig er én bolig påbegynt. Det er ledige boligtomter i flere deler av kommunen. Ordningen med tilskudd til førstegangsetablering for unge under 35 år gjelder også i c. Bygge omdømme, identitet og stolthet Tiltak - Snakke bygda god - Ivareta estetiske kvaliteter og forbedre kommunens utseende - Etablere to årlige ryddeaksjoner med levering av avfall vår og høst Kommentarer budsjett 2016: Gjennom lederopplæring og løpende arbeid blir det lagt vekt på at alle ledere i kommunen har et særlig ansvar som samfunnsutviklere. Kommunehuset har fått et tiltrengt ansiktsløft. Planer for uteareal og parkering er utsatt da ingen tilbydere meldte seg da anbudet gikk ut sommeren Arbeidet med en renere og ryddigere kommune videreføres Kommentar 1.tertial 2016: Kommunehuset har fått et tiltrengt ansiktsløft og bidrar til en forskjønning av Rødberg sentrum. Arbeidet med uteareal og parkering ved kommunehuset er lyst ut på anbud for andre gang og vil bli utført i sommer. Arbeidet med en ren og ryddig kommune videreføres. Side 5

120 d. Videreutvikling av Rødberg som handels-, kultur- og servicesenter i Numedal Tertialrapport Nore og Uvdal kommune Tiltak Sluttføring av reguleringsplan/tettstedsplan for Rødberg Iverksetting av tiltak iht. reguleringsplanen/tettstedsplan: Utvikle jernbanetomta og forbindelse mellom stasjonsområdet, damanlegget og fritidsparken Forskjønnelse av Rødberg sentrum; grøntarealer, ny beplantning, belysning og skilting. Ny sykkel- og gangsti i tilknytning til boligfelt ovenfor Rødberg i retning Uvdal Utarbeide plan for framtidig trafikkavvikling i Rødberg sentrum Kommentarer budsjett 2016: Kommunen skal i 2016 samarbeide videre med handelsstanden for å øke trivselen i Rødberg sentrum. Arbeidet er i en positiv utvikling der partene har gjensidige forventninger til økt samarbeid. Kommunedelplan for handel og reiseliv er sluttført i Utvikling av jernbanetomten er stilt i bero i påvente av Jernbaneverkets forvaltningsplan for Numedalsbanen. Lokstallen er snart restaurert ferdig utvendig, ny bruk vurderes i Kommentar 1.tertial 2016: Iverksetting av tiltak iht. reguleringsplanen for Rødberg sentrum må ses i sammenheng med utbygging av nytt Nore 1 kraftverk. Kommunen inngikk i mai 2015 partnerskapsavtale som regulerer samarbeidet med Rødberg handelsstand og Næringsselskapet om beplantning, vedlikehold og forbedringstiltak i Rødberg sentrum. Det er ikke igangsatt arbeider med ny gang- og sykkelvei ovenfor Rødberg. Det nye boligfeltet har tilgang til eksisterende veier/gangveier. e. Videreutvikling av Rødberg, Tunhovd, Uvdal og Nore som attraktive bosteder og gode oppvekstmiljøer Tiltak Legge til rette for utvikling av bygdene som fremmer positive særtrekk og kvaliteter gjennom en aktiv steds- og områdeutvikling der god byggeskikk vektlegges Tilrettelegge for tomter tilpasset ulike ønsker og behov; tuntomter, spredt boligbygging, utsiktstomter Tilrettelegge for ulike typer boliger; boligbyggerlag med mindre boenheter, ungdomsboliger, seniorboliger. Utvikle møteplasser og steder tilrettelagt for fysisk aktivitet i nærmiljøet der universell utforming er ivaretatt Ivareta trafikksikkerhet for barn og unge, herunder sikker skoleveg og gode arealer for lek og fysisk aktivitet Side 6

121 Tertialrapport Nore og Uvdal kommune Kommentarer budsjett 2016: Det foreligger vedtak som stimulerer til utvikling av steds- og områdeutvikling, herværende forslag legger ikke opp til særegne satsinger. Derimot vil det i 2016 bli informert om de muligheter som ligger i kommunens arealdel. Kommunen planlegger boliger som skal kunne dekke innbyggernes behov, jfr. boligpolitisk plan. Barnehagesituasjonen i forhold til belegg og kompetanse er tilfredsstillende i barnehageåret 2015/16. Vedtatt trafikksikkerhetsplan følges opp i Kommentar 1.tertial 2016: Kommunedelplanene legger til rette for spredt boligbygging i tillegg til ledige boligtomter i boligfelt rundt om i kommunen. Trafikksikkerhetsplanen følges løpende opp i forhold til prioriterte tiltak. Kommunale bevilgninger gjør at det også tildeles tilskudd til trafikksikring fra fylkeskommunen/vegvesenet. f. Alle innbyggere med særskilte behov skal få et tilpasset tilbud som forebygger og utvikler egen mestringsevne. Hjelpen skal gis på laveste effektive nivå Tiltak Påse at de overordnede og tverrfaglige føringene legges til grunn for sektorplaner, kommunale prioriteringer og bruk av virkemidler Kommentarer budsjett 2016: Arbeidet foregår som en del av alt løpende arbeid som er knyttet til denne gruppen og individuell veiledning er utvidet til også å omfatte grupper før behovet oppstår. Det er mye fokus på det forebyggende arbeidet, der brukermedvirkning på prioriteringer og foreslåtte virkemidler har gitt mange positive innspill og tilbakemeldinger. Kommentar 1.tertial 2016: Forprosjekt boliger barn/unge med spesielle behov Det er opprette et forprosjekt for dette tiltaket. Organisering og styring av forprosjektet følger av sak 2008/801. Plankomiteen består av Viola Bergerud leder, Toril Fjøslid og Ragnhild Haug. Fagkompetanse fra NMK tiltrer i tråd med behov. Brukerrepresentanter er Halvor Svendsen og Per Kristian Myhr. Styringsgruppen består av kommunalsjef SBK, HSB, PRO og NMK Prosjektplan for forprosjektet utarbeides innen Brukermedvirkning Pasient- og brukerrettighetsloven gir rett for pasienter og brukere til å medvirke ved utformingen av tjenestetilbudet. Side 7

122 Tertialrapport Nore og Uvdal kommune Rusforebyggende team - jobber med forebygging på alle plan inn mot barn og ungdom. Rusforebyggende arbeid inn mot ungdomsskolen er i gang, og skal settes i system/årshjul etter ideer og erfaringer. Det planlegges gjennomføring av en ny Ungdata undersøkelse i 2017 i samarbeid med fylkeskommunen (videregående skoler). Barneverntjenesten har i 2016 deltatt på to foreldremøter i barnehagen og informert om sitt arbeid. Dette har vært svært positivt. Foreldrene har vært aktive, interesserte og nysgjerrige på barneverntjenestens mandat og arbeid. Ansattgruppa er i ferd med å utvikle informasjonsmateriell og undervisningsopplegg for barn i skolealder. Målet er å få til fast informasjon for elever på småtrinn/mellomtrinn/ungdomsskole. Tidlig intervensjon, et utviklingsarbeid mellom barnevern, helsestasjon og barnehagene i Numedal er startet med møter ca. hver 6 uke. Åpenhet om og kunnskap hos innbyggere om psykisk helse og rus: Vi markerer verdensdag for psykisk helse og planlegger markering i 2016 i samarbeid med Rollag og Flesberg, med foredrag av Per Kristian Ellefsen (Elling). 2. Alle innbyggerne i kommunen skal få mulighet til å delta aktivt i et inkluderende samfunn der alle får oppleve sosial tilhørighet Strategier og tiltak a. Økt satsing på tilgjengelighet, forebyggende arbeid, tverrfaglig og i samarbeid med frivillige lag/foreninger Tiltak - Intern samordning og tilrettelegging overfor personer med særskilte og sammensatte behov - Stimulere lag og foreninger til å jobbe aktivt for å gi et bredt og godt tilbud som fremmer inkludering og sosial tilhørighet - Sikre universell utforming og muligheter for fysisk aktivitet/møteplasser for alle aldersgrupper ved planlegging og utbygging Kommentarer budsjett 2016: Brukere får det man har krav på, men det kan antakelig oppnås enda mer, særlig på forebygging ved bede samordning mellom ulike tjenester/parter. Det er en utfordring å få med lag og foreninger til inkludering og integrering av nye brukergrupper. Kommunen jobber med et særlig fokus på flyktninger her. Universell utforming følges opp på generelt grunnlag i forhold til gjeldende lovverk. Kommentar 1.tertial 2016: - Samhandlingsreformen krever større grad av intern samhandling i kommunen, og større grad av samhandling med spesialisthelsetjenesten. -Det er samhandling med Utviklingssenter for hjemmetjenesten i Buskerud, Vestfold og Telemark hva gjelder prosjekt fallforebygging. -Det er igangsatt en tverrfaglig arbeidsgruppe for utarbeidelse av informasjonsfolder til befolkningen om fallforebygging. Side 8

123 Tertialrapport Nore og Uvdal kommune Det er fortsatt vanskelig å skaffe private språkpraksisplasser for flyktninger, og vi trenger flere kommunale plasser innen renhold, vaktmester, kjøkken m.m. som kan danne reelle praksisplasser med arbeid som mål. b. Legge til rette for at alle innbyggere i kommunen skal få mulighet til å delta i tilpassede fritidsaktiviteter Tiltak Legge til rette for høy aktivitet og god kvalitet i tilbudet fra frivillige lag og organisasjoner. Bruk av kommunale tilskudd til opplæring av trenere/instruktører og kompetanseoverføring mellom trenere/instruktører i frivillige lag og foreninger Stimulere til at frivillige lag og foreninger får anledning til å markedsføre seg på ulike fellesarrangement, som for eksempel bygdedagene, for å synliggjøre tilbudene bedre, og rekruttere flere ildsjeler Tilrettelegge for en felles hjemmeside for lag og foreninger Tilrettelegge for fysisk aktivitet/aktiviteter i naturen som bruk av sti- og løypenett og utmarksopplevelser generelt Legge til rette for og profilere muligheter for jakt og fiske Kommentarer budsjett 2016: Lag og foreninger må søke opplæring og kompetanseoverføring gjennom den regulære tilskuddsordningen i kommunen. Kommunen har tilrettelagt Numedalsnett slik at lag og foreninger kan ha en felles hjemmeside. Kommunen legger også opp til å profilere mulighetene for jakt og fiske. Kommunen har med sti- og løypeplaner i nye utbyggingsavtaler knyttet reguleringsplaner som er under revisjon. Kommentar 1.tertial 2016: I år er søknad på kulturmidler utsatt til høsten grunnet revidering av retningslinjene. Skal behandles i Hovedutvalg livsløp og kultur Samarbeid mellom frivilligsentral og flyktningetjenesten fungerer bra og videreutvikles; vertsfamilier til nye flyktninger, leksehjelp, strikkegrupper er nye tiltak som er igangsatt i denne perioden. 3. Innbyggerne skal tilbys veiledning om sunn livsstil Strategier og tiltak a. Vurdere kostholdsprosjekt tilpasset alle aldersgrupper i kommunen Tiltak * Sette fokus på sunt kosthold som fremmer friske og opplagte barn som er mer mottakelige for læring Side 9

124 Tertialrapport Nore og Uvdal kommune * Utrede og eventuelt innføre et organisert måltid på skolene * Fokus på kosthold ved helseinstitusjonene som forebyggende tiltak overfor eldre, aktivt opplysningsarbeid for helselag, pensjonistforeninger * Tilby frukt og grønt på offentlige arrangement Kommentarer budsjett 2016: Som tiltak anses aktivitetene som innført/gjennomført. For tiden har Rødberg skole noe tilbud om mat for elevene sine. Dette tilbudet vil bli evaluert til våren 2016 med tanke på om en skal fortsette, utvides til Uvdal skole eller tas bort. Tiltaket vil bli satt opp mot andre tiltak som bidrar til økt kvalitet i skolen. Det satses på et tverrfaglig samarbeid for barn med overvektproblematikk. Det er høyt fokus på kosthold ved helseinstitusjonene som forebyggende tiltak overfor eldre, aktivt opplysningsarbeid for helselag, pensjonistforeninger. Kommentar 1.tertial 2016: Tiltaket rundt delvis tilbud til elever er utvidet til Uvdal skole. Forskrift om kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene for tjenesteyting Nore og Uvdal kommune skal sikre at denne forskriften blir fulgt. Kommunen skal etablere et system av skriftlige nedfelte prosedyrer som søker å sikre at brukere av pleie- og omsorgstjenester får tilfredsstilt grunnleggende behov. Med det menes bl.a.: fysiologiske behov som tilstrekkelig næring (mat og drikke), variert og helsefremmende kosthold og rimelig valgfrihet i forhold til mat. Brukermedvirkning Pasient- og brukerrettighetsloven gir rett for pasienter og brukere til å medvirke ved utformingen av tjenestetilbudet. I dette ligger også kosthold og ernæring. Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring. Målet med retningslinjene er at underernærte og personer i ernæringsmessig risiko blir identifisert og får en målrettet ernæringsbehandling. Dette gjelder for pasienter/brukere som er innlagt på sykehus, i sykehjem, samt brukere av hjemmetjenester. Det er opprettet ernæringsgruppe i kommuneområdet som søker å ivareta dette. Kommuneområde pleie, rehabilitering og omsorg har hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering som mål i institusjon og i hjemmetjenesten. Kosthold og ernæring er grunnleggende elementer i forhold til hverdagsmestring. - Opplæringstiltak for gruppen 65+ gjennomføres hvert år i Kommuneområde pleie, rehabilitering og omsorg. Kurset er et forebyggende tiltak hvor kosthold og ernæring vektlegges. - Daværende landbruks- og matminister Sylvi Listhaug inviterte alle landets sykehjem og institusjoner til en konkurranse rundt matglede for eldre i 2015, «Gyldne måltidsøyeblikk». Bergtun omsorgssenter fikk en 2. plass i Buskerud. Side 10

125 Tertialrapport Nore og Uvdal kommune 4. Alle barn i barnehager og elever i grunnskolen skal ha et godt faglig, fysisk og sosialt tilbud som fremmer læring, trivsel og god helse Strategier og tiltak a. Legge til rette for å utvikle fysisk og mentalt robuste og lærende barn og unge Tiltak Utarbeide og vedta forpliktende plan for fysisk aktivitet Utvikle kreative og utfordrende ute- og innearealer som stimulerer til fysisk aktivitet, og som ivaretar kravet om universell utforming Kompetanseheving og bevisstgjøring i bruka av dataverktøy i undervisningen og kontakt skole/hjem Sikre ressurser til drift av dataverktøy Skape gode læringsforhold for alle gjennom å arbeide aktivt mot mobbing. Kommentarer budsjett 2016: Prosjektering ombygging av Rødberghallen utsettes til Arbeidet med å lage plan for å bedre utelekearealet ved Rødberg skole er i gang. Begge skolene og alle barnehagene signaliserer behov for å ruste opp uteområdene og å skifte ut lekeutstyr/fallunderlag. Planlegging og prosjektering av dette fortsetter i Alle elever bruker plattformen Fronter. Fagsider er under utarbeidelse. Utstyrstettheten (IKT-utstyr) er i fylkestoppen. Helt ny digital læringsplattform utredes. Det jobbes kontinuerlig med gode læringsforhold. Ved inngangen til 2016 er kompetansen innen skole stadig vekk meget godt ivaretatt. Elevenes trivsel ved skolene er høy. Status 1. tertial 2016: Prosjekt utbygging av Rødberghallen er utsatt grunnet ønske om se dette i sammenheng med kommunens omstillingsprosjekt Fortsatt ny utredning av digital læringsplattform, men ses i sammenheng med å finne en ny løsning for hele Kongsbergregionen. Begge skolene har tatt i bruk Trivselslederprogrammet med formål om å få større fysisk aktivitet og høynet trivsel. b. Utvikle en skole som fremmer læring, trivsel og helse Tiltak Utarbeide plan for rekruttering og faglært kompetanse Side 11

126 Tertialrapport Nore og Uvdal kommune Tilrettelegge for stipend/etterutdanning og kompetanseheving Utvikle kvalitet og kompetanse for å heve det faglige nivået blant elevene Gjennomføre et prosjekt om framtidig skole som ivaretar de ovennevnte punkter. Kommentarer budsjett 2016: Rådmannen viser til at forslaget i foreliggende plan vil innebære styrking av elevenes sosiale og faglige miljø. I skoleåret 2015/16 er alle lærere i Nore og Uvdal kommune med godkjent utdanning. Det betyr flere faglærte lærere til å undervise og dermed styrket grunnlag for gode resultater innen skolen. Tendensen i 2015 viser stadig økt trivsel, motivasjon og mestring hos elevene. Det vil i denne sammenheng legges økt vekt på kvalitet og samarbeid mellom hjem og skole i På bakgrunn av at kommunen har et høyt nivå på spesialundervisning og bruk av personlig assistent, arbeider en kontinuerlig for å ta ned dette nivået og vri ressursene over på forebyggende arbeid. Tilsetting av sosiallærer er ett eksempel på ei slik omlegging. Stipendtildelinger for å sikre nødvendig kompetanse videreføres i Det intensiverte samarbeidet i Numedal har gitt god avkastning i sær på skoleområdet. Samarbeidet på barnehageområdet er under oppbygging. Felles kompetanseplan er under utvikling, og en arrangerer nå felles kursdager for alle ansatte. Det vil i starten av 2016 bli satt i gang et arbeid for å se på hvordan en kan organisere grunnskolen i Nore og Uvdal med tanke på kvalitet og god ressursbruk. Status 1. tertial 2016: - Arbeidet med framtidig organisering av skole og barnehage ses i sammenheng med kommunens omstillingsprosjekt c. Legge til rette for gode overganger mellom barnehage og barneskole, barneskole og ungdomsskole, ungdomsskole og videregående skole Utarbeide og gjennomføre plan for gode overganger. Tilrettelegge for tomter tilpasset ulike ønsker og behov; tuntomter, spredt boligbygging, utsiktstomter Holdningsarbeid med fokus på verdier, valg og tro på egne krefter hos barn og unge. Innføre og utvikle metoder på alle alderstrinn som kan bidra til å nå målet. Av tiltak som er i gang nevnes: Foreldreveiledning i regi av helsestasjon Satsning på Regnbueprosjektet i 5-7 klasser Satsning på MOT som modell for hvordan lokalsamfunn kan jobbe sammen med ungdom * Rett førstevalg Side 12

127 Tertialrapport Nore og Uvdal kommune Kommentarer budsjett 2016: Team for rus og psykisk helse deltar aktivt i det forebyggende arbeid rettet mot barn og unge, gjennom bl.a. trefftider på NVS, koordinatoransvar for forebyggende rusteam, hvor vi samarbeider med både ungdom, foreldre, skolen, politiet, NAV m.m., og det tilbys gode helsetjenester. Det satses på MOT-arbeidet med styrking av ressurser innen ungdomsarbeidet, og det jobbes godt med tiltak innen helse Status 1. tertial 2016: Det er utfordrende å rekruttere ny MOT-koordinator da den som har stillingen er gått ut i ett års permisjon. Det jobbes med å finne interne løsninger. Det arbeides for å engasjere flere som MOT informatører. Side 13

128 Tertialrapport Nore og Uvdal kommune Næringsutvikling og arbeidsplasser Mål, strategier og tiltak Mål Kommunen skal være en aktiv tilrettelegger, forvalter og pådriver for næringsutvikling, etablering av nye virksomheter og sikring av eksisterende arbeidsplasser i privat næringsliv Strategier og tiltak a. Legge til rette for et aktivt næringsapparat, i samarbeid med private aktører, som kan støtte og veilede bedrifter i oppstarts- og videreutviklingsfaser Tiltak Veiledning og vertskap overfor primær-, sekundær og tertiærnæringene Utvikle tilrettelagte tomter og lokaler for næringslivet Kommunale tilskuddsordninger ved nyetableringer og videreutvikling Kommunale lån ved investeringer Videreføring av tilskuddsordning til å ta inn lærlinger Kommentarer budsjett 2016: Administrasjonen følger opp veiledning og vertskap for primær-, sekundær og tertiærnæringene. Det skal jobbes aktivt med tilrettelegging for tomter og arealer ved Stormogen, og Grønneflåta, samt næringsområdet på Tunhovd. Kommunale lån og tilskuddsordninger er på plass i 2016 iht. Næringsfondet. Lærlinger hilses velkommen i kommunen, tilskuddsordningen videreføres i Status 1. tertial 2016: b. Legge til rette for tilgang på relevante og oppdaterte kompetansemiljø i regionen Tiltak Fortsatt stimulere til økt samarbeid og videreutvikling av lokale, regionale, nasjonale og internasjonale næringslivsbaserte nettverk Side 14

129 Tertialrapport Nore og Uvdal kommune Jobbe aktivt for opprettholdelse av Numedal videregående skole som viktig arena for rekruttering av arbeidskraft til kommunen, som en viktig arbeidsplass og som et viktig tilbud til ungdom Stimulere til økt samarbeid mellom private bedrifter og Numedal videregående skole, inkludert å videreutvikle tilbud for lærlinger og evt. etablere en årlig arbeidslivsmesse Legge til rette for etterutdanning, kompetanseheving i bedriftene og generell voksenopplæring, gjennom å stimulere kurstilbud i regi av Numedal videregående skole, distriktskurs i regi av Høyskolen i Buskerud og andre kompetansemiljøer. Kommentarer budsjett 2016: I de større nettverkene vil det i all hovedsak være arbeidet som utføres i regi av Kongsbergregionen og Numedalsutvikling, kommunen henter kompetanse og nettverkstilkoblinger fra. I andre nettverk deltar fag- og næringsmedarbeidere. I Kongsbergregionen er det opprettet er prosjekt Kompetanseregionen som vil bli videreført i Samarbeidet med Numedal videregående skole skjer på ulike områder og fungerer på mange måter etter hensikten. I 2016 vil private aktører, der kommunen stiller som delgarantist, etablere hybelhus ved Norefjord for elevene ved Numedal videregående skole. Status 1. tertial 2016: Veiledning til bedriftsetableringer gis nå i hovedsak gjennom Nore og Uvdal Næringsselskapet/Nore og Uvdal Næringshage. Kommunen gir veiledning i forhold til Næringsfondet og behandler søknader om lån og tilskudd herfra. Tilskudd fra Næringsfondet til lærlinger og opplæring av unge arbeidstakere er fortsatt en mye brukt ordning. c. Bidra til forbedret infrastruktur og kommunikasjon Tiltak - Stimulere til tilbud om bredbånd til alle, også i ADSL områdene - Være pådriver for å få bedret dekningsforhold for mobiltelefoni - Heving av vegstandard og vegvedlikehold - Arbeide for helårsveg over Imingfjell - Stimulere til økt kollektivtilbud, tilpasset både innbyggere, næringsliv og tilreisende Kommentarer budsjett 2016: Side 15

130 Tertialrapport Nore og Uvdal kommune Kommunen er ute av eierforholdet i det tidligere Numedal Bredbånd. Utviklingen føres nå videre i Numedal Fiber der blant annet de to e-verkene i kommunen deltar på eiersiden. Arbeidet med vegvedlikehold og vegstandard økes i Status 1. tertial 2016: Standardheving av kommunale veger følger vedtatt vegplan og Øygardsgrendvegen er nå øverst på prioriteringslista. Masser fra utbygging av nytt Nore 1 er tenkt nyttet og det har vært flere møter med Statkraft om dette. Oppstart av bygging av nytt kraftverk er imidlertid utsatt ett år til Bruk av andre tilgjengelige masser fra Statkraft har også vært drøftet og det ligger til rette for at deler av Øygardsgrendvegen kan utbedres med disse massene. Prøveordning med vinterbrøyting av Tinnsvegen ble ikke godkjent av sentrale myndigheter. 1. Nore og Uvdal skal være et attraktivt reisemål med vekst i hele planperioden Strategier og tiltak a. Ta grep og støtte opp under utviklingen av Nore og Uvdal som reisemål Tiltak Bidra i utvikling av Nore og Uvdal som reisemål gjennom ulike kommunale virkemidler Bidra i utviklingen av Rødberg sentrum og tettstedene i kommunen som reisemål, handels- og kultur- og stoppesteder Bidra i utviklingen av vertskapstjenestene overfor gjester, innbyggere og næringsliv Bidra i utviklingen av reiselivsnæringen, og næringsliv som støtter opp om dette. Koordinert med blant annet den regionale reiselivsstrategien, og som sikrer at kravet til bærekraft for bransjen oppfylles Sikre fortsatt utsiktsrydding langs fylkesveiene og aktuelle kommunale veier og utvikle et utvalg attraktive rasteplasser Støtte tiltak som fremmer økt og bærekraftig bruk av Numedalsruta, Numedalslågen, Hardangervidda og øvrige fjellområder i kommunen Legge til rette for traseer for motorisert ferdsel Kommentarer budsjett 2016: Tiltak for å støtte reisemålsutviklingen må støttes gjennom det generelle næringsarbeidet og deltakelse fra næringen selv samt opparbeiding av infrastruktur. Reiselivsstrategien i kommunen ble vedtatt i 2015, og danner rammen for det videre arbeidet i Side 16

131 Tertialrapport Nore og Uvdal kommune Aktiviteten ved bygdetunet søkes økt gjennom bedret samarbeid og videreutvikling av bygdetunets hjemmeside. Det vil i 2016 bli økt fokus på etterskjøtsel og rydding av fv. 40. Endringer i motorferdselsloven gjør at det nå vil bli lagt frem egen sak for den videre etableringen av snøscooterløype i kommunen. Status 1. tertial 2016: Reisemålsutviklingen skjer bl.a. i samarbeid med Næringsselskapet. Plan for reiseliv og handel ble utarbeidet og vedtatt i 2015, etter en omfattende prosess med næringslivet/næringsselskapet. Besøkende på bygdetunet og Uvdal stavkirke økte i 2015 med 634 flere besøkende enn i 2014, til totalt betalende. I tillegg kommer barn, fastboende og en del andre besøkende som har gratis inngang. Rydding/etterskjøtsel av Fv. 40 følger oppsatt plan. Arbeidet med planlegging av faste snøscooterløyper videreføres i Først må kartlegging av friluftsområder gjennomføres, noe som gjøres i sommer. Strategier og tiltak b. Fremme finansiering av fellesgoder Tiltak - Bruk av kommunale virkemidler som bidrar til varig finansiering av fellesgoder - Stimulere til frivillige og forpliktende avtaler Kommentarer budsjett 2016: Forslaget innebærer videreføring av dagens driftsnivå. Avtaleverket er på plass for infrastrukturfondet. Status 1. tertial 2016: Ved nye reguleringsplaner inngås utbyggingsavtaler som gir økonomiske bidrag til utbygging av stier og løyper, samt annen «grønn infrastruktur». c. Fremme videreutvikling og salg/formidling av lokalt produserte produkter, lokal kultur- og kulturhistorie og kunnskap Tiltak Bidra i kunnskapsutvikling, produktutvikling og kommersialisering av: Side 17

132 Tertialrapport Nore og Uvdal kommune Matproduksjon, -foredling og -tradisjon og kortreist mat Utmarksnæringer Jakt og fiske Industrihistorie knyttet til kraftverksutbyggingen og Numedalsbanen. Kommentarer budsjett 2016: Forslaget innebærer videreføring av dagens nivå på de fleste områdene og en styrking av arbeidet med immateriell kulturarv for ulike tema. Kommunen jobber målrettet på en rekke kulturfelt. Ny kulturplan er på gang, og det er gode samarbeidsflater med eksterne ressurser. Etterbruk av gamle Nore 1 når den fases ut omkring 2020 vil være et viktig satsningsområde for kommunen. Det er viktig å bevare den funksjonelle sammenhengen mellom bygninger, rørgate og tekniske installasjoner. Det arkitektoniske/industrielle utrykket er en viktig markør i lokalmiljøet, også sett i forhold til det fredete jernbaneanlegget. Status 1. tertial 2016: Fokus på lokal mat videreføres bl.a. gjennom arbeidet som gjøres av «Matopplevelser i Numedal». Kommunen har en god kulturminneplan for faste kulturminner. Prosjekt innenfor immateriell kulturarv var tenkt igangsatt med språk og dialekt som tema. Numedal Mållag har satt i gang et tilsvarende arbeide og det er derfor ikke lenger aktuelt å videreføre dette prosjektet. Kulturarvstyret vil måtte vurdere om det bør settes i gang et alternativt prosjekt med at annet tema. 2. Nore og Uvdal kommune skal forvalte sine arealer og naturressurser på en aktiv og bærekraftig måte Strategier og tiltak a. Forvalte ressursene i tråd med lokale, nasjonale og internasjonale føringer, og på en slik måte at det også kan gavne kommunens innbyggere, næringsliv og gjester Tiltak Fullføre kommuneplanens arealdel, og utvikle en langsiktig arealstrategi som ivaretar samordning, utbygging, vern mot uønskede hendelser, vern av dyrket mark og øvrige verdifulle områder Utarbeide og gjennomføre tiltak i henhold til framtidig klima- og energiplan Utvikle nye og framtidsrettede løsninger for avfallshåndtering Legge til rette for at videre utbygging i fjell- og hytteområdene er bærekraftig Side 18

133 Tertialrapport Nore og Uvdal kommune Videreføre det flerkommunale Grønn Dal-samarbeidet med bevaring av Numedalslågens vann- og miljøkvaliteter Kommentarer budsjett 2016: Kommunedelplanen for Nore Øst ble vedtatt i 2015, det samme gjelder delplanen for Nore og Uvdal Vest. Kommunedelplan for Dagalifjellet m/rødberg har innsigelser fra Fylkesmannen, sluttbehandling kan påregnes i løpet av Det samme er tilfelle for områdereguleringsplanen i Uvdal. Det skal i 2016 iverksettes tiltak i tråd med vedtatt «Energi- og Klimaplan». Renovasjonsordningen har vært ute på anbud i 2015, ny kontrakt er etablert for perioden Status 1. tertial 2016: Kommunedelplanen for Nore Øst ble vedtatt våren Delplan for Nore og Uvdal Vest ble vedtatt høsten Områdeplan for Øvre Uvdal/Dagalifjellet ble vedtatt på nyåret Kommunedelplan for Dagalifjellet til Rødberg ble lagt ut på 2. gangs høring på nyåret Ny renovasjonsordning innføres i 2016 etter anbudsutlysing høsten Nye renovasjonsbeholdere tas i bruk fra september. Tiltak i tråd med Energi- og klimaplanen må også videreføres i b. Utarbeide en strategi og tilrettelegging for primærnæringene som sikrer bærekraftig utvikling for bransjen og et levende kulturlandskap Tiltak Opprettholdelse av dyrket mark på dagens nivå Stimulere til økt husdyrproduksjon Stimulere til fortsatt aktiv skogskjøtsel, tilpasset avvirkning og ny avsetning av biomasse. Kommentarer budsjett 2016: Lite av dyrkbar jord er tatt ut av produksjon, og antall aktive foretak med husdyr er uendret fra 2013 til Det forventes en forsiktig optimisme i næringen i 2015, der kommunen bidrar som en god støttespiller. Husdyrproduksjonen, samt skogskjøtsel og økt avvirkning søkes styrket gjennom «Prosjekt Fremtidslandbruk i Numedal» i Status 1. tertial 2016: Side 19

134 Tertialrapport Nore og Uvdal kommune Prosjekt Fremtidslandbruk i Numedal har bidratt til flere nye investeringer i Nore og Uvdal. Aktiviteten i landbruket holder seg rimelig stabilt. Antall bønder/gårdbrukere går noe ned, men de produktive arealene er fortsatt stort sett i bruk. d. Aktiv forvaltning, utløse økt verdiskaping og økt attraksjon i krysningspunktet bruk og vern Tiltak - Tilrettelegge og bidra til økt verdiskaping med utgangspunkt i verneområdene Hardangervidda og Trillemarka Rollagsfjell - Bidra til å opprettholde en livskraftig villreinstamme på Hardangervidda, bla gjennom arbeidet med en felles fylkesdelplan for Hardangervidda. Kommentarer budsjett 2016: På begge områdene er det avsluttet en del arbeid. Forslaget legger opp til å følge oppsatt progresjon. Staten har innfridd sin betalingsforpliktelse til Utviklingsfond Trillemarka-Rollagsfjell. Fra 2015 vil avkastning av fondet gå til næringsrettede tiltak til det beste for befolkningen i kommunene Nore og Uvdal, Rollag og Sigdal. Sekretariatfunksjonen ivaretas i Sigdal kommune. Status 1. tertial 2016: Forvaltningen av verneområdene videreføres etter tidligere regelverk. Villreinforvaltningen på Hardangervidda er tema i flere sammenhenger, ikke minst i noen av våre kommunedelplaner. Regional Plan for Hardangervidda er her førende, samtidig som denne planen også skal ivareta annen næringsutvikling i områdene rundt vidda. Kommunen er nylig tildelt sekretariatsfunksjon for villreinnemdene for perioden etter forutgående anbudskonkurranse. Kommuneorganisasjonen som forvalter, tilrettelegger og tjenesteyter Mål, strategier og tiltak Mål 1.Nore og Uvdal skal være en kommune med et levende og aktivt lokaldemokrati Strategier og tiltak Gjennom åpne prosesser legge til rette for deltakelse, frie diskusjoner og mulighet for å påvirke. Tiltak Side 20

135 Etablere gode informasjonsrutiner knyttet til politisk arbeid Ha tidlig fokus på opplæring i demokratiske prosesser Opprette ungdomsråd. Tertialrapport Nore og Uvdal kommune Kommentarer budsjett 2016: Arbeidet antas å bli ivaretatt gjennom løpende arbeid og blant annet har Norsk Presseforbunds åpenhetsindeks blitt lagt til grunn for en del av arbeidet. Delegeringsreglementet er revidert i 2015, en fullversjon i digitalutgave skal fullføres i løpet av Ungdomsarbeidet følges stadig opp Status 1. tertial 2016: Nytt ungdomsråd er valgt og er godt i gang med sitt arbeid Er ansatt vikariat som ungdomsleder 2.Nore og Uvdal skal være en kommune med en effektiv kommuneorganisasjon Brukere av kommunale tjenester skal møte en organisasjon preget av kompetanse, service og evne til gjennomføring. Kommuneorganisasjonen skal vektlegge prosjekt- og programorganisering Kommuneorganisasjonen skal ha fokus på tverrfaglig samarbeid. Kommentarer budsjett 2016: Kommunen arbeider fortløpende med å styrke organisasjonsarbeidet til det beste for kommunens innbyggere. Status 1. tertial 2016: Nytt delegeringsreglement ble vedtatt i september Kommunen har kort responstid på krav om innsyn fra media. Det er etablert et ungdomsråd. Side 21

136 Tertialrapport Nore og Uvdal kommune Rapport til kommunestyret på vedtak til oppfølging Saksnr./ Utvalgs nr.: 88/13 Fremtidig organisering av legevakttjeneste i Nore og Uvdal kommune Sakstittel: Oppfølging av vedtak: Ansv.: Status: 14/13 Oppvekst og kultur Numedal interkommunalt samarbeid evaluering og videre tiltak etter 2 år Evalueringen skal etter plan gjennomføres etter 2 år. Utsettes til høst 2016 med orientering om dette i kommunestyret 13. juni d.å. HSB SBK Evaluering ses i sammenheng med prosjekt «Nore og Uvdal for fremtiden» Under arbeid 1/16 Vegnavn Nore og Tunhovd/Borgegrend Vegnavn vedtatt. Høring hos språkrådet. NMK Avventer høring. Skilting skal lyses ut på anbud 14/16 Kartlegging og verdsetting av friluftsområder Prosjekt vedtatt igangsatt/finansiert NMK Arbeidet pågår og registreringen skal være utført i løpet av juni /16 Tilleggsbevilgning Kjøle og fryserom Bergtun Økt finansiering av prosjektet NMK Ferdig prosjektert. Skal lyses ut på anbud med igangsetting av arbeidene fra /16 Utbyggingsavtale Vasstulan Avtaleforståelse og bevilgning NMK Partene er i dialog om forståelse av avtalen 50-4/13 Utredning Nore ungdomsskole Utsatt i påvente av omstillingsprosjektet og ses i en større sammenheng SBK Utredes i forbindelse med prosjekt «Nore og Uvdal for fremtiden» Side 22

137 Tertialrapport Nore og Uvdal kommune Hovedoversikter/sammendrag Kommuneomåde Opprinnelig budsjett Periodisert budsjett Regnskap Avvik Prognose Helse, sosial og barnevern Mindreforbruk barnevern og høyere inntekter enn forutsatt i budsjettet innen legetjenesten NAV - Numedal Mindreforbruk innen administrasjonen pga. vakanse i stilling og sykefravær. Det er også lavere utbetalinger til livsopphold enn forutsatt i budsjettet. Pleie, rehabilitering og omsorg Sentrale styringsorganer og fellesutgifter Mindreforbruk bl.a. pga. vakanse i stillinger Skole, barnehage og kultur Redusere rammen til kjøp av eksterne tjenester i Næring, miljø og kommunalteknikk fobindelse med kommuneplanarbeidet Museumsstyret Nore kirkelig fellesråd/tjenester Prognose mindreforbruk i driften. Budsjettregulering foreslås. Den økonomiske statusen pr. 1. tertial viser mindreforbruk i forhold til periodisert innen alle kommuneområdene utenom pleie, rehabilitering og omsorg som har et mindre negativt avvik. Drift kommuneområdene Andre inntekter: Skatteinntekter Se kommentar under Rammetilskudd Se kommentar under Eiendomsskatt Utskriving av eiendomsskatt for 2016 er 2,7 millioner kroner lavere enn forutsatt i budsjettet. Konsesjonskraft netto ok Andelskraft Mykstufoss ok Konsesjonsavgifter Mottas i desember. Justeres opp til 12,4 millioner kroner jfr. mottatte konsesjonsavgifter i 2015 Side 23

138 Tertialrapport Nore og Uvdal kommune Kompensasjonstilskudd Mottas i desember Andre utgifter: 0 Lønnsoppgjør Til dekning av årets lønnsoppgjør Reguleringspremie Reguleringspremien, avregning mottas i september Premieavvik/amortisering Avregning mottas i januar Regnskapsføres i desember Avsetning til disposisjonsfond Avsetningen til disposisjonsfond bokføres i desember Avsetning til næringsfond Netto renter/avdrag ok Avsettes i desember. Justeres opp til 12,4 millioner kroner jfr. økning konsesjonsavgifter Kommentarer andre inntekter: Skatteinngangen er 2,4 millioner kroner lavere enn forventet i periodisert budsjett. Det største avviket ligger i utskrivning av forhåndsskatt til etterskuddspliktige, dvs. naturressursskatt fra kraftverkene. Forskuddsskatt fra selvstendig næringsdrivende og forskuddstrekk fra arbeidstakere har et mindre negativt avvik. Negative avvik i skatteinngang gir også redusert trekk til inntektsutjevning gjennom inntektssystemet (rammetilskuddet) for kommunen. Dersom Nore og Uvdal kommune får 2 millioner mindre i skatteinngang enn forutsatt vil 60 % dekkes inn gjennom inntektssystemets inntektsutjevning. Rådmannen foreslår ingen regulering av budsjettanslaget ved 1. tertial Konsesjonskraft: I 2016 tar kommunen ut 62,5 Gwh i konsesjonskraft (forbruk til alminnelig forsyning). Kommunen brukte Kommunekraft til å bistå i salgsprosessen. Salget ble utlyst på anbud etter gjeldende regler hvor også lokale e-verk fikk mulighet til å delta. SKS Kraftsalg AS vant anbudsrunden og kjøper kommunens konsesjonskraft for 2016 for 18,433 øre pr kwh. I tråd med prognosen innen kommuneområdene foreslår rådmannen at følgende budsjettreguleringer gjennomføres i driften: Redusere utgifter til barnevern Øke inntekter legetjenesten Redusere utgifter til lønn innen kommuneområdet Sentrale styringsorganer og fellesutgifter Redusere utgiftsrammen til NAV Redusere utgifter til kjøp av tjenester kommuneplan Redusere inntektsrammen ved utskriving av eiendomsskatt Øke inntekter, konsesjonsavgifter Øke avsetning til næringsfond Side 24

139 Tertialrapport Nore og Uvdal kommune Sentrale styringsorganer og fellestjenester Økonomistatus Kommentar: Budsjett 2016 Periodisert budsjett Regnskap Avvik Avvik i % ,5 % Avviket skyldes bl.a. sykefravær og vakanse i stillinger. Stillinger er holdt i vakanse på servicekontoret og i personalseksjon i påvente av omstillingsprosessen i kommunene. Prognosen er et mindreforbruk på kroner ved årets slutt. Nye tiltak med endret økonomisk ramme fra 2016: Representasjon, politikk Gjennomført Politikeropplæring Ekstern opplæring er gjennomført Sykefravær 1.tertial tertial tertial 2016 Kommentar: Sykefraværet er betydelig redusert siden 2015, dette skyldes i hovedsak at langtidssykemeldte er helt eller delvis tilbake i jobb. 4,72 % 6,53 % 7,67 % 2,22 % Side 25

140 Handlingsprogram : Henvisning til satsingsområde i kommuneplan Tertialrapport Nore og Uvdal kommune Mål Tiltak Periode Status 1.tertial 2016: Pkt. 3.3 Kommuneorganisasjonen Fullelektronisk arkiv Det anbefales å vente til prosjektet med felles anskaffelse av sak-/arkivsystem i Kongsbergregionen er avsluttet Løsning for felles sak-/arkivsystem i Kongsbergregionen er valgt, og prosjektleder engasjert. Arbeidet med innføringsprosjektet har nettopp startet. Utvikling av servicetjenestene Overføring av oppgaver, tjenester til publikum fra kommuneområdene til servicekontoret. Dette er en kontinuerlig prosess som forplikter i hele organisasjonen Som følge av redusert bemanning på Servicekontoret i påvente av omstillingsprosess, arbeides det ikke med dette for tiden, da det ikke er ledig kapasitet til flere oppgaver på Servicekontoret. Videre utvikling av kommunens intranettsider/ Kvalitetslosen Personalseksjonen Kvalitetslosen er nå implementert. Mye av innholdet her, som tidligere har hatt sin naturlige plass på intranettet, vil heretter bli å finne i Kvalitetslosen. Personalseksjonen, fullverdig implementering i forhold til myndighet, rolle og ansvar Det gjenstår fortsatt noe jobb før Compilo som kvalitetssystem er tatt i bruk fullt ut i hele organisasjonen. Dette arbeidet har fortsatt prioritet. Arbeidet er i gang. Personalsjefen er medlem i rådmannens ledergruppe. Personalsjef har fått avklart ansvar og myndighet gjennom arbeidsbeskrivelse. Det jobbes med implementering av ulike rutiner og styringssystem på personalområdet. Fønk Oppgradere økonomisystemet (Agresso). Versjonen vi har i dag blir ikke vedlikeholdt fra høst Forberedelsene til oppgraderingen er i gang. Testperiode gjennomføres fra 13. juni. Konvertering i slutten av august. Fønk/personal Implementere elektroniske lønnsmeldinger i tre kommuner. Gjøres i sammenheng med oppgradering av Agresso 2016 Vil bli gjennomført etter konvertering til M5, oktober/november Side 26

141 Tertialrapport Nore og Uvdal kommune Pleie, rehabilitering og omsorg Økonomistatus Budsjett 2016 Periodisert budsjett Regnskap Avvik Avvik i % ,4 % Kommentar: Under forutsetning av samme nivå på tjenestetilbudet, vil kommuneområdet være i balanse ved utgangen av Personer med behov for ressurskrevende helse- og omsorgstjenester i aldersgruppen 0-67 år har økt behov for spesialkompetanse. Nye tiltak med endret økonomisk ramme fra 2016: Ingen nye tiltak Sykefravær 1.tertial tertial tertial ,98 % 8,42 %. 8,95 % 12,02 % Kommentar: Økningen i sykefraværet forventes å være forbigående. Økningen skyldes influensa-epidemi, norovirus-epidemi og personer som er under behandling for alvorlige diagnoser. Kommune-organisasjonen Medarbeidere 1. Kommuneorganisasjonen må til enhver tid være tilpasset samfunnets behov. Det forutsetter en omstillingsdyktig organisasjon med en tydelig, robust og målrettet ledelse som tenker og handler helhetlig og Mål Tiltak Periode Status 1.tertial 2016: 1 A. utviklings- og planarbeid 1 A. Ressurser (ansatte): - Kompetanse- og rekrutteringstiltak - Forvaltning, kvalitet og internkontroll 1 A A Kompetanse - Nore og Uvdal kommune har ingen ledige helsefagarbeider/- omsorgsarbeider-/hjelpepleier-stillinger. - Nore og Uvdal kommune har 1 årsverk sykepleier ubesatt. Stillingene er midlertidig besatt av personell fra bemanningsbyrå. 1 A Kompetanse Strategisk planlegging/tiltaksplan for kompetanse for kommuneområdet pleierehabilitering og omsorg i perioden Vedtatt i Hovedutvalg livsløp og Side 27

142 Tertialrapport Nore og Uvdal kommune sektorovergripende. Organisasjonen må være i stand til å følge politiske prioriteringer og vedtak og til å forholde seg til endringer i samfunnet og de oppgavene som blir pålagt. kultur sak 8/16 - Gir en beskrivelse av den kompetansen kommunen besitter i dag, og analyser av kompetansebehov og satsningsområder fremover ut fra alderssammensetning hos ansatte, nasjonale og kommunale krav. Planleggingen munner ut i tiltak i perioden A Forvaltning Kontroll på tjenester og bruk av ressurser. Utmåling, samordning og tjenestetildeling - Faglige og økonomiske vurderinger foretas hver uke i Omsorgsteamet. - Omsorgsteam består av: Kommunelege, fysioterapeut, fagsjef PRO, seksjonsledere. - Omsorgsteam behandler ca. 15 saker pr. møte. - Forvaltningsloven gjelder for kommunens helse- og omsorgstjenester. Loven stiller krav om at det skal fattes enkeltvedtak. - Tildeling, utmåling, og samordning av tjenester forutsetter enkeltvedtak som oppfyller forsvarlighetskravet. Kravet til utredning av tjenestebehovet og grundig saksbehandling må ses i sammenheng med dette. - Pasient/bruker av helse- og omsorgstjenester kan klage på enkeltvedtak og avgjørelser om helse- og omsorgstjenester innen en frist på fire uker. 1 A Kvalitet - Forskrift om kvalitet i helse og omsorgstjenesten skal bidra til å sikre at personer som mottar pleie- og omsorgstjenester etter kommunehelsetjenesteloven får ivaretatt sine grunnleggende behov med respekt for det enkelte menneskets selvbestemmelsesrett, egenverd og livsførsel. 1 A Etikk - Helse- og omsorgstjenester ytes overfor mennesker i sårbare situasjoner og kan måtte gis i utfordrende og uoversiktlige situasjoner, kanskje også preget av vanskelige dilemmaer og handlingspress. God kunnskap om menneskerettighetene, respekten for individets menneskeverd og autonomi, retten til selvbestemmelse og medbestemmelse og vern mot krenkende praksis er et bidrag til gode holdninger, og reduserer risikoen for å gjøre feil. 1A Intenkontroll - Forskrift om internkontroll i helse- og omsorgstjenesten. skal bidra til faglig Side 28

143 Tertialrapport Nore og Uvdal kommune 1 B. Tjenester og verktøy: - Folkehelse, forebyggings- og mestringsstrategier - Planarbeid for å sikre tilstrekkelige boliger/avlastningsbolig er til barn/unge med særskilte behov - Samhandling og gode overganger mellom tjenester og nivå 1 B forsvarlige helse- og omsorgstjenester. Forskriften gjelder de virksomheter som omfattes av helse- og omsorgslovgivningen og er pålagt internkontrollplikt etter lov om statlig tilsyn med helse- og omsorgstjenesten 3. - Et internkontrollsystem skal sikre at man til enhver tid følger kravene i lovgivningen, og at man kan dokumentere dette ved eventuell revisjon. - Nore og Uvdal kommune har innført internkontrollsystemet Compilo. Systemet er «levende», det vil si at det er under konstant forbedring/utvikling. - Systemet skal tilpasses hele organisasjonen, faste ansatte og vikarer og skal sikre en dokumentasjon av kommunens internkontrollplikt. - Internkontrollsystemet innen kommuneområdet er samlet i kvalitetssystemet Compilo. Systemet har samlet all kvalitetsdokumentasjon som sikrer internkontrollen. - Compilo sitt kvalitetssystem er blant annet integrert mot CappelenDamm PPS, et digitalt støtteverktøy for helsesektoren, med kunnskapsbaserte prosedyrer og tilhørende kunnskapsstoff til bruk i praktisk utøvelse, kvalitetssikring og dokumentasjon, samt kompetanseutvikling. Lovdata er integrert i kvalitetssystemet. - Compilo inneholder system for avvikshåndtering. 1 B Forprosjekt boliger barn/unge med spesielle behov - Det er opprette et forprosjekt for dette tiltaket. Plankomiteen består av Viola Bergerud leder, Toril Fjøslid, Ragnhild Haug. Fagkompetanse fra NMK tiltrer i tråd med behov. - Brukerrepresentanter er Halvor Svendsen, Per Kristian Myhr. - Styringsgruppen består av Kommunalsjef SBK, HSB, PRO og NMK - Prosjektplan for forprosjektet utarbeides innen Side 29

144 Tertialrapport Nore og Uvdal kommune Folkehelse og bolyst Mål Tiltak Periode 2. Folkehelsearbeid innebærer å svekke det som medfører helserisiko, og styrke det som bidrar til bedre helse. Det er to perspektiver i folkehelsearbeidet det helsefremmende og det som forebygger sykdom og skader. 2 A. Helsefremme nde arbeid 2 B. Sikre universell utforming og muligheter for fysisk aktivitet/møt eplasser for alle aldersgruppe r ved planlegging og utbygging 2 A. Innbyggere med rettslige krav tilbys tjenester ut fra individuelle behov 2 B. Kartlegging av behov for omsorgsteknologi, hjelpemidler. 2 A A Rettslige krav til tjenesten - Helse- og omsorgstjenesteloven 3-1 grunngir at kommunen har plikt til å yte nødvendige tjenester til alle som oppholder seg i kommunen ut i fra individuelle behov. Ved midlertidige opphold i kommunen må omfanget av kommunens plikt ses i sammenheng med oppholdets varighet. Plikten gir konsekvenser i form av økt behov for tjenester i hjemmetjenesten. - Dersom en pasient/bruker skal flytte fra en kommune til en annen, kan tilflyttingskommunen plikte å fatte vedtak om tjenester til personen før flyttingen er iverksatt. 2 B Velferdsteknologi - Velferdsteknologi handler ikke om tekniske løsninger, men om hvordan en kan bruke teknologi til å gi enda bedre trygghet og omsorg til brukerne samtidig som behov og krav blir større og mer krevende å levere. - Erfaringer fra felles forstudie og forprosjekt i Kongsbergregionen har sammen med nasjonale føringer bidratt til å forme et treårig regionalt program for velferdsteknologi Regionalt program for velferdsteknologi skal gjennom de fire parallelle løpene; Tjenesteinnovasjon, Kompetanse, Infrastruktur, Piloter og nye løsninger bidra til at velferdsteknologi blir en del av tjenestene innen den nasjonale målsettingen Side 30

145 Nye reformer, lovendringer av betydning 3. Samhandlingsreformen. 3 A. Rett behandling på rett sted til rett tid. Mål Tiltak Periode 3 A. - Kompetanse- og rekrutteringstiltak - Forvaltning, kvalitet og internkontroll - Nye verktøy og arbeidsmåter (IKT og velferdsteknologi) I samhandling med Kongsbergregionen. I samhandling med Vestre Viken/Kongsberg sykehus Tertialrapport Nore og Uvdal kommune A - Samhandlingsreformen Samhandlingsreformen trådte i kraft Målet med reformen er et bedre pasientforløp mellom kommune og helseforetak, en mer koordinert tjeneste og økt fokus på forebygging og helsefremmede tiltak. - Kommuneområdet har etablert skriftlig system for internkontroll for Samhandlingsreformen. Buskerud revisjon (IKS) har foretatt systemrevisjon av internkontrollsystemet. Tiltak for å møte samhandlingsreformen - Hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering - Målrettet tjeneste til personer med demens - Velferdsteknologi - Aktivitetsvenn for personer med demens - Telemedisin - Diabetes - Palliasjon/lindrende behandling - Slagrehabilitering - Legemiddelhåndtering - Kosthold/ernæring - Fallforebygging - Kommunal akutt døgnenhet (KAD) - Elektronisk overføring av informasjon - Lokalt samarbeidsutvalg Kongsberg sykehus Side 31

146 Målindikatorer: Økonomi: Tertialrapport Nore og Uvdal kommune 2016 Status pr 1.tertial 2016 % avvik regnskap/budsjett 0 Under forutsetning av samme nivå på tjenestetilbudet, vil fagavdelingen være i balanse ved årsavslutning Tjeneste: Forvaltning - saksbehandlingstid. 14 dager Primærkontakter og individuell tjenesteplan til brukere. Innen tre uker etter at vedtaket er fattet Medarbeidere: Sykefravær i % Tilbud medarbeidersamtaler i % Andel årsverk i brukerrettet tjeneste med fagutdanning fra høyskole/universitet (Kostra-tall) 100 % Gjennomføres 100 % Gjennomføres 7 % Økningen i sykefraværet forventes å være forbigående. Økningen skyldes influensa-epidemi, norovirus-epidemi, og personer som er under behandling for alvorlige diagnoser. 100 % Tilbudet gis til alle ansatte. 18 Kostra-tall tilgjengelig Side 32

147 Tertialrapport Nore og Uvdal kommune Helse, sosial og barnevern Økonomistatus Budsjett 2016 Periodisert budsjett Regnskap Avvik Avvik i % ` ,5 % Legekontoret har et mindreforbruk på 5,2 % ( kroner) per 1. tertial i forhold til periodisert budsjett. Største grunnen til dette er at vi har mindre forbruk lønnsutgiftene til fastlege. Vikarbruket blir fakturert på etterskudd så noe av overskuddet vil falle bort i løpet av året. Ny fastlege begynner Fysioterapitjenesten har mindre forbruk på kroner; dette skyldes vakanse i en av stillingene; ny fysioterapeut begynner Flyktningetjenesten har mindre forbruk på kroner; det ligger an til et mindre forbruk i Etablering av bolig for enslige mindreårige flyktninger gir noe usikkerhet ang. budsjett. Barneverntjenesten har pr et mindre forbruk på ca kroner. Prognose 31.12: mindreforbruk : kroner i økte inntekter i forhold til budsjett i legetjenesten og kroner i mindreforbruk tiltak barnevern. Nye tiltak med endret økonomisk ramme fra 2016: Redusere merkantil stilling fra 100 % til 80 % -100 Gjennomført Redusere ramme til innleid vikarlege -254 Gjennomført Sykefravær 1.tertial tertial tertial 2016 Kommentar: sykefraværet er stabilt lavt i HSB. 4,16 % 3,76 % 3,90 % 3,68 % Side 33

148 Større utredninger/ arbeider Planarbeid Tertialrapport Nore og Uvdal kommune Mål Tiltak Periode Status pr 1.tertial 2016 Oppfølging og evaluering Interkommunal plan rus og psykisk helse Lage plan for barn og unge og psykisk helse Integrere rusarbeidet i planen Satsing på forebygging Ikke påbegynt; planlagt gjennomført høsten Interkommunalt samarbeid Flyktningeplan Styrke felles barnevern-tjeneste i Numedal Prosedyrer om samarbeid helsestasjon, legekontor, flykning tjenesten utredes Videreutvikle tverrfaglige samarbeid med andre tjenester, slik at praksis blir mest mulig lik i alle tre kommunene Prosedyre samarbeid flyktningetjenesten helsestasjon ferdigstilt desember 2015 Opprettholde kommunal legevaktordning inngått avtale om samarbeid med Kongsberg interkommunal legevaktsentral for å kvalitetssikre ny standard om akutt helsehjelp/nødnett Avtalen er inngått, evaluert etter Nyttår; fungerer tilfredsstillende og oppfyller krav etter akuttforskriften. Sørge for et Krisesentertilbud til kommunens innbyggere Vurdere endelig løsning for Krisesentertilbudet for Kongsberg og Numedal 2016 Sak til K-styret planlegges høsten 2016 Internkontroll Styrke kompetanse og tilgang til et kvalitativt sterkt kriseteam Alle ansatte på avdelingen skal følge IK-system med felles struktur Inngå interkommunal avtale med øvrige Numedalskommunene om gjensidig bistand i kriser og utarbeide rutiner Compilo brukes på tvers av tjenester der felles rutiner er utarbeidet dette fordrer at alle gjør jobben ifht. dette Felles opplæring gjennomført, avtalen forventes ferdig utredet til behandling høsten 2016 Compilo tatt i bruk av de fleste tjenester; oppfølging for de tjenestene som ikke har kommet i mål med målsetting at alle har tatt i bruk systemet innen september i år. utarbeide og ta i bruk rutiner i Nye rutiner fra arkiv tatt i bruk; det trenges en Side 34

149 Tertialrapport Nore og Uvdal kommune reformer, lovendringer av betydning personalarkiv samarbeid med arkiv forankring innen barneverntjenesten. Samhandlingsreformen ytterligere integrering i eksisterende tjenester/samarbeid med andre kommuner Evaluere bruken av KAD seng følge opp krav iht. akuttforskriften om rutiner ang. lydlogg og nødnettsradio Ikke foretatt evaluering Følges opp via Kongsberg interkommunale legevakt. Alle fastleger og vikarer er sertifiserte i bruk av nødnettradio Bolyst: profilere kommunen som attraktivt bo- og arbeidssted Tilrettelegge for nye innbyggere satsing på Husbankens virkemidler jfr. tiltak i boligpolitisk handlingsplan utarbeide rutiner/tiltak etter vedtatt boligpolitisk plan i samarbeid med alle fagavdelinger, slik at innbyggere og utbyggere har én kontaktperson i kommunen løpende deltagelse i alle byggeprosjekter i kommunen for å synliggjøre virkemidlene løpende informasjonsmøter om virkemidlene med entreprenører dette er ikke avklart og bør settes fokus på i 2016 Gode oppvekstsvilkår for barn og unge; Holdningsskapende arbeid nyttiggjøre seg i større grad de virkemidler som er tiltenkt målgruppen planlagt ny runde informasjon og søke bostøtte for beboere på Bergtun høst delta i forprosjekt/prosjekt for avlastningsbolig/barnebolig, oppstart april delta i forprosjekt/prosjekt bygging av bolig, ikke igangsatt ennå Barneverntjenesten er en MITT LIV tjeneste. Verdiene åpenhet, ydmykhet, medbestemmelse og kjærlighet skal være førende i den jobben vi gjør. Verdiene innarbeides i plandokumenter og rutiner. Følger opp logging, evaluering og samlinger med forandringsfabrikken/barnevernproffene Verdiene er innarbeidet i fosterhjemsplan, som ble vedtatt i Verdiene er i fokus daglig og er opp som tema i drøftinger jevnlig på fagmøter. Det siste som er innført er tilbakemelding fra barnet/ungdommen om hvordan de opplever kontakten og hjelpen fra barneverntjenesten. Det er opprettet en egen facebookgruppe, hvor de kan stille spørsmål og gi tilbakemeldinger anonymt. Informasjon er gitt til ungdommene gjennom samtaler med Side 35

150 Tertialrapport Nore og Uvdal kommune arbeide MOT verdiene inn i alle arenaer hvor barn og ungdom er styrke samarbeid med skole, hjem, fritidsaktiviteter, frivillige lag og foreninger og andre aktuelle, for å implementere grunnverdiene i MOT barnets kontaktperson i barneverntjenesten. MOT-koordinator ut i barselpermisjon, vanskelig med å få en erstatning, særlig samarbeidet mot lag og foreninger er rammet Sørge for nok tilgjengelige informatører til en hver tid som har kapasitet i stillingene sine til å drive MOT-arbeid Det arbeides for å engasjere flere til MOT informatør Bidra til mer holdningsskapende arbeid spesielt i barnehage og skole innen fysisk og psykisk helse, inkluderende miljø Info til barn barnevern Utvikling av kompetanse og samarbeid for å kunne forebygge skjevutvikling så tidlig som mulig Bruke resultatene fra Ungdata til å bedre samarbeid hjemskole-helse-barnevern og igangsette tiltak der det trengs. Barneverntjenesten skal ut i skoler og barnehager for å informere og skape en dialog med barn og foreldre om barneverntjenestens formål og arbeid Utviklingsarbeid mellom barneverntjenesten, helsestasjonene og barnehagene i Numedal ifht. tidlig innsats 0 6 år kan vi jobbe på en annen måte for å oppdage hjelpebehov på et tidligere tidspunkt? Arbeid startet, Rusforebyggende team - jobbe med forebygging på alle plan inn mot barn og ungdom. Rusforebyggende arbeid inn mot ungdomsskolen er i gang og skal settes i system/årshjul etter ideer og erfaringer. Det planlegges gjennomføring av en ny undersøkelse i 2017 i samarbeid med fylkeskommunen (videregående skoler). Barneverntjenesten har i 2016 deltatt på to foreldremøter i barnehagen og informert om vårt arbeid. Dette har vært svært positivt. Foreldrene har vært aktive, interessert og nysgjerrige på barneverntjenestens mandat og arbeid. Ansattgruppa er i ferd med å utvikle informasjonsmateriell og undervisningsopplegg for barn i skolealder. Målet er å få til fast informasjon for elever på småtrinn/mellomtrinn/ungdomsskole. Tidlig intervensjon i gang med informasjonsutveksling så langt. Møter ca. hver 6 uke. I Numedal Side 36

151 Et inkluderende samfunn der alle får oppleve sosial tilhørighet Tertialrapport Nore og Uvdal kommune Integrering av flyktninger i lokalsamfunnet Bidra til økt aktivitet og deltagelse for mennesker med særskilte og sammensatte behov et god faglig introduksjonsprogram, som vektlegger integrering gjennom språk- og arbeidspraksis - samarbeid med frivilligsentral og lag og foreninger individuell, brukerstyrt målsetningsarbeid og fokus på tilrettelegging av omgivelser og aktiv bruk av tverrfaglige team. Helsefremmende arbeid: den prosess som gjør folk i stand til å bedre og bevare sin helse: Innholdet i introduksjonsprogrammet er kontinuerlig opp til vurdering i samarbeid med NVS. - Det er fortsatt vanskelig å skaffe private språkpraksisplasser, og vi trenger flere kommunale plasser innen renhold, vaktmester, kjøkken mm som kan danne reelle praksisplasser med arbeid som mål - Samarbeid med frivilligsentral fungerer bra og videreutvikles; vertsfamilier til nye flyktninger, leksehjelp, strikkegrupper. Koordinator er på plass innen PRO; arbeidet med rutiner vedr. samarbeid på tvers av fagavdelinger er ennå ikke påbegynt. gjøre innbyggere kjent med mulighetene sine når det gjelder - Koordinerende enhet - individuell plan - Psykisk helse rus Koordinerende enhet: øke kompetanse i teamet, formalisert ansvar informasjon/motivasjon til aktuelle brukere om å lage IP Koordinator deltar i nettverk for koordinatorer; samarbeid med nytilsatt koordinator innen PRO må prioriteres. Info og motivasjonsarbeidet om IP er lagt inn som faste rutiner. Åpenhet om og kunnskap hos innbyggere om psykisk helse og rus Nettsider om psykisk helse Markere verdensdag for psykisk helse Samarbeid med frivillige organisasjoner Det planlegges en markering i 2016 i samarbeid med Rollag og Flesberg, med foredrag av Per Kristian Ellefsen (Elling). En effektiv kommuneorganisasjon Benytte prosjekt- og programorganisering implementere PLP som prosjektverktøy i hele organisasjonen opplæring i metoden hos alle 2016 Tas i bruk der det er påkrevd Side 37

152 Tertialrapport Nore og Uvdal kommune mellomledere/ledere Utarbeide felles handlingsprogram og modeller for samarbeid innføring rutiner tverrfaglig boligkontor etablerte rutiner mellom faggrupper skal gi forutsigbare vedtak Mandat er utarbeidet og vedtatt arbeidet med Innføring rutiner tverrfaglig boligkontor er ikke ferdigstilt 2016 Status pr 1.tertial 2016 Økonomi: Avvik 0 % 22,5 % - se kommentarer øverst Medarbeidere: Gjennomførte medarbeidersamtaler 100 % 20 % Sykefravær i % Under 3 % 3,68 % Tjenester: Øke tilgjengelighet på legekontoret innføre elektronisk timebestilling Andel flyktninger som har bestått språkprøve 2 skriftlig og muntlig etter fullført introprogram Utvikle MOT/utvide samarbeid rundt MOT med lag og foreninger Brukerperspektiv (kvalitet i tjenesten) forbedre telefonrutiner for å øke tilgjengelighet 50 % Forpliktende avtaler med lag/ foreninger Elektroniske timebestillinger ligger på vent, noe av dette er begrunnet i den elektroniske sikkerheten i Kongsbergregionen (tilganger gjennom brannmurer). Avventer med å ta opp dette til etter Nytt telefonsystem innført Avtale med idrettslagene i Uvdal, Rødberg og Nore inngått mars Brukerundersøkelser på 2 tjenester årlig Ja Flyktningetjenesten har gjennomført en større brukerundersøkelse i 2016, vedr. både flyktningetjenesten og introduksjonsprogrammet. Resultatene vil legges fram for politikere sammen med revidert plan, høsten Side 38

153 Tertialrapport Nore og Uvdal kommune Barneverntjenesten i Numedal Interkommunal funksjon hvor Nore og Uvdal kommune er vertskommune: Økonomiske rammer 2016: Barnevern Budsjett 2016 Periodisert budsjett Regnskap Avvik Nore og Uvdal (vertskommune) Kommentarer: på ansvar 3600 et det et mindre forbruk på ca kroner. Det er viktig å prioritere å bruke noen av midlene til opplæring av ansatte. Barneverntjenesten i Numedal har i samarbeid med helsetjenestene i Numedalskommunene prioritert Circle of Security som metodevalg. (COS eller trygghetssirkelen på norsk, er en brukervennlig modell for analysere og tolke barns atferd, følelser og behov for å kunne veilede foreldre i utviklingsstøttende omsorg.) Modellen har som mål at barnet utvikler en trygg tilknytning til sine foreldre. Nore og Uvdal har et stort mindreforbruk på tiltak innen og utenfor familien. Budsjettrammen må vurderes i omstillingsprosessen. Prognosen pr utgangen av 2016 anslås til mindreforbruk på kroner. Større utredninger / arbeider Mål Tiltak Periode Status pr 1.tertial 2016 Planarbeid Styrke felles barneverntjeneste i Numedal Videreutvikle tverrfaglige samarbeid med andre tjenester, slik at praksis blir mest mulig lik i alle tre kommunene Barneverntjenesten forsøker å ha mest mulig lik praksis i alle tre kommuner. Det er utfordrende, da kommunene er ulikt organisert. I 2016 har disse områdene vært i fokus: - Kommunalsjef deltar på ledermøter i alle tre kommuner ved behov/etter ønske fra rådmann. - Interkommunalt tverrfaglig utviklingsarbeid for gruppen 0 6 år. - Barn i rusfamilier i Flesberg kommune (opplæring og veiledning av Korus kompetansesenter). Side 39

154 Tertialrapport Nore og Uvdal kommune Internkontroll Alle ansatte på avdelingen skal følge IKsystem med felles struktur personalarkiv Compilo brukes på tvers av tjenester der felles rutiner er utarbeidet dette fordrer at ALLE gjør jobben ifht. dette. utarbeide og ta i bruk rutiner i samarbeid med arkiv Barneverntjenesten tok tidlig i bruk internkontrollsystemet. Alle rutiner, veiledere, lovverk er lagt inn. Systemet brukes aktivt både i opplæring og avvikshåndtering. Lite informasjon om hva som fins av rutiner. Satsings-områder utfra kommuneplan Gode oppvekstvilkår for barn og unge; Holdningsskapende arbeid Barneverntjenesten er en MITT LIV tjeneste. Verdiene åpenhet, ydmykhet, medbestemmelse og kjærlighet skal være førende i den jobben vi gjør. Bidra til mer holdningsskapende arbeid spesielt i barnehage og skole innen fysisk og psykisk helse, inkluderende miljø Info til barn barnevern Verdiene innarbeides i plandokumenter og rutiner. Følger opp logging, evaluering og samlinger med Forandringsfabrikken/Barnevernproffene Bruke resultatene fra Ungdata til å bedre samarbeid hjem-skole-helsebarnevern og igangsette tiltak der det trengs. Barneverntjenesten skal ut i skoler og barnehager for å informere og skape en dialog med barn og foreldre om barneverntjenestens formål og arbeid Verdiene er innarbeidet i fosterhjemsplan, som ble vedtatt i Verdiene er i fokus daglig og er oppe som tema i drøftinger jevnlig på fagmøter. Det siste som er innført er tilbakemelding fra barnet/ungdommen om hvordan de opplever kontakten og hjelpen fra barneverntjenesten. Det er opprettet en egen facebookgruppe, hvor de kan stille spørsmål og gi tilbakemeldinger anonymt. Informasjon er gitt til ungdommene gjennom samtaler med barnets kontaktperson i barneverntjenesten. Barneverntjenesten deltar i rusforebyggende team, som har ansvaret for ungdata undersøkelsen og oppfølging av den. Det planlegges gjennomføring av en ny undersøkelse i 2017 i samarbeid med fylkeskommunen (videregående skoler). Barneverntjenesten har i 2016 deltatt på to foreldremøter i barnehagen og informert om vårt arbeid. Dette har vært svært positivt. Foreldrene har vært aktive, interessert og nysgjerrige på barneverntjenestens mandat og arbeid. Ansattgruppa er i ferd med å utvikle informasjonsmateriell og undervisningsopplegg for barn i skolealder. Målet er å få til fast informasjon for elever på Side 40

155 Tertialrapport Nore og Uvdal kommune Utvikling av kompetanse og samarbeid for å kunne forebygge skjevutvikling Utviklingsarbeid mellom barneverntjenesten, helsestasjonene og barnehagene i Numedal ifht. tidlig innsats 0 6 år kan vi jobbe på en annen måte for å oppdaget hjelpebehov på et tidligere tidspunkt? småtrinn/mellomtrinn/ungdomsskole. Igangsatt implementere konsultasjonsteam både i barnehagene og skolene i hele Numedal Igangsatt Helsefremmende arbeid: den prosess som gjør folk i stand til å bedre og bevare sin helse: Styrke familiene til å kunne ivareta egen helse og utvikling En effektiv kommuneorganisasjon Deltagelse i Folkehelseprosjektet i Flesberg Bruke erfaringer fra folkehelseprosjektet i hele Numedal Barneverntjenesten deltar med to representanter. Folkehelseprosjektet er nå blitt en del av Flesberg kommunens satsing på «barn i rusfamilier». Verktøykassen man får gjennom dette programmet har overføringsverdi til forebyggende arbeid for barn og unges psykososiale forhold. fokus på tverrfaglig samarbeid/utarbeide felles handlingsprogram etablerte rutiner mellom faggrupper skal gi forutsigbare vedtak Pågår Side 41

156 Tertialrapport Nore og Uvdal kommune NAV Numedal (Vertskommune Rollag) Økonomistatus Budsjett 2016 Periodisert budsjett Regnskap Avvik Avvik i % NAV Sosiale tjenester (Nore og Uvdal) ,1 % God kontroll på utgiftene til økonomisk sosialstønad og sykepengerefusjon gir mindreforbruk. Sykefravær NAV 1.tertial tertial tertial 2016 Få ansatte gir fort utslag på statistikken. Ikke arbeidsrelatert. 17,5 % 18,99 % 21,17 % 10, 24 % Målindikatorer 2016 Status 1.tertial 2016 Økonomi: Avvik i % (merforbruk +, mindreforbruk -) 0 Mindreforbruk Medarbeidere: Sykefravær i % <4 Fortsatt høyt, men på vei ned Medarbeiderundersøkelse / HKI* > Gjennomført okt Brukere: Brukerundersøkelse brukertilfredshet i NAV, kvalitet på tjenestene (karakter 1-6) >4 4,9 - Gjennomført høst 2015 Snitt antall måneder stønadslengde for økonomisk sosialhjelp år <4 5 basert på sosiotall (må korrigeres mot kostra-tall årlig) Andel i % som går over 6 måneder på stønad <30 Kommer i kostra-tall, se årsmelding 2015 Side 42

157 Tertialrapport Nore og Uvdal kommune Skole, barnehage og kultur Økonomistatus Budsjett 2016 Periodisert budsjett Regnskap Avvik Avvik i % ,8 % Det store avviket skyldes bl.a. at det er mottatt ekstratilskudd på kroner øremerket ett formål. Det vurderes nærmere skolens faktiske utgifter for våren Foreløpig ser det ut som kommuneområdet kommer ut i overskudd, men det er knyttet usikkerhet til refusjoner og faktiske utgifter på enhetene. Nye tiltak med endret økonomisk ramme fra 2016: Reduserte rammer pga reduksjon elever -55 Gjennomført Jegerprøve -10 Ikke brukt noe enda, men avventer søknad som blir innvilget i tråd med budsjettert beløp. Innsparing SBK stab 100 % / 40 % stillingshjemmel -280 Iverksatt Transport elever farefull vei -500 Iverksatt Vakanse korpsdirigent 40 % (fra ) -125 Iverksatt Reduksjon stillingshjemmel bibliotek 45 % -230 Iverksatt, men tiltaket kan få større konsekvenser for tilbudet på bibliotektjenesten. Tas i sammenheng med omstillingsprosessen i kommunen. Kan få konsekvenser for åpningstider i filialen. Slå sammen styrerstilling Tunhovd oppvekstsenter med Rødberg -75 Iverksettes f.o.m. 1. august Sykefravær 1. tertial tertial tertial 2016 Kommentar: Flere langtidssykemeldte ute i enhetene. Følges opp av mellomlederne. 5,16 % 4,18 % 4,60 % 6,61 % Handlingsprogram Arbeidsområde 2016 Status 1.tertial 2016 Realisering av ny barnehage i Uvdal Ferdig høst Prosessen er i rute. Økt satsing på kompetanse for alle ansatte - Læringsledelse (i regi av Udir og HBV) x Kommunen har søkt videreutdanning for 5 lærere. Side 43

158 Tertialrapport Nore og Uvdal kommune - Videreutdanning for lærere jfr. nasjonal satsing; Kompetanse x for kvalitet Økt fokus på Hjem skole foreldreskolering x I gang Videreføre «Forskerfabrikken» som sommertilbud til x Blir også gjennomført sommeren 2016 grunnskoleelevene Kulturplan for kommunene i Numedal x Utsatt i påvente av avklaring rundt kommunestruktur Oppvekst Numedal utrede videre modell med tanke på å styrke x Prosessen er i gang og evaluering er gjennomført. ytterligere det interkommunale samarbeidet for å øke den faglige kompetansen og kvaliteten på tjenestene Vurdere en ny organisering av grunnskolen og barnehagen i Nore x Denne er lagt på vent i påvente av omstillingen i kommunen. og Uvdal kommune med tanke på å øke fagligheten og kvaliteten i tilbudet. Utgangspunktet er at dette ikke skal gå på bekostning av nåværende plassering av tilbud for brukerne Utvikling av Rødberghallen til kulturhus utvidelse av tidligere x Er lagt delvis på vent i forbindelse med omstillingen. forprosjektering Satsing på å utvikle lederkompetanse i barnehagen og skolen x Prosess i gang ifht. Numedalssamarbeidet Organisering av fagavdeling SBK og se dette i sammenheng med de x Lagt på vent i påventa av omstillingen andre fagavdelingene. Må også ses i sammenheng med oppvekst Numedal Ta i bruk kartleggingsverktøy i skolen for utvikling av grunnskolen og bedring av elevresultatene. x Dette er tatt i bruk og det er gjennomført samlinger med opplæring av ledere og stab. Målindikatorer: 2016 Status 1. tertial 2016 Økonomi: Avvik (merforbruk +, mindreforbruk -) Tilskudd som er kommet inn på Rødberg skole. Skal føres på fond, evt. vurdere ekstra bemanning. Dette vil dekke inn avviket. Medarbeidere: Gjennomførte medarbeidersamtaler 100 % Alle gjennomført. Sykefravær mål om at øvre nivå ikke overstiger 4,0 % Mange langtidssykemeldt som får oppfølging av mellomlederne. Oppfølging iht. IAs retningslinjer ja Produksjonsfaktor/tjeneste: Side 44

159 Nasjonale prøver 5, 8 og 10 trinn grunnleggende ferdigheter Stabilisere nivået på 2.0. Utvikle måleindikatorer som fortelles oss noe om utviklingen elevene har over tid og som skal være grunnlag for utvikling/læring på elevnivå, ansattnivå, gruppe, skole og kommunenivå Stabilt antall elever (justert etter nedgang i samlet barnetall) 110 Biblioteket: Stabile utlånstall samlet alle media Stabile besøkstall Være aktiv arrangør/medarrangør av ulike kulturtilstelninger ja Informasjon: Aktiv bruker av kommunens nettside ja Aktiv bruker av kommunens Facebookside ja Brukerperspektiv (kvalitet i tjenesten) Barnehageundersøkelsen (Udir) Barns medvirkning barneintervju Medarbeidertilfredshet Tertialrapport Nore og Uvdal kommune ja ja Samlet for alle ferdighetene. Året før i parentes. 5. trinn: 46,1 (46,3) 8.trinn: 42,6 (49,3) 9. trinn: 53,9 (51,6) Positivt at 9. trinnet har en god økning i forhold til de samme resultatene på 8. trinnet. Det jobbes systematisk med å bruke resultatene til egen forbedring. Ikke gjennomført. Ikke gjennomført Foreldreundersøkelsen grunnskole (Udir) ja Ikke gjennomført Respondere raskt på henvendelser fra brukere og publikum styrke omdømmet utfordring å gjøre dette målbart ja Side 45

160 Tertialrapport Nore og Uvdal kommune Næring, miljø og kommunalteknikk Økonomistatus Budsjett 2016 Periodisert budsjett Regnskap Avvik Avvik i % ,9 % Kommentar: Samlet har NMK-avdelingen et positivt avvik i forhold til periodisert budsjett. Det påregnes at ikke alle avsatte midler til kjøp av eksterne tjenester til kommuneplanarbeidet benyttes i Det er bevilget totalramme på kroner i tillegg til at det er avsatt tidligere år. Det foreslås at budsjettet kan justeres ned med kroner i Nye tiltak med økt økonomisk ramme fra 2016: Tilskudd til privat boligbygging utenfor boligfelt -540 Tilskudd gis ikke lenger til boligbygging utenfor boligfelt Klimaplan 50 Inntekter: Justering inkl. prisstigning: Feie og tilsynsavgift økes med 10 % -80 Jfr gebyrregulativet Årsavgifter vann økes med 3 % -127 Jfr gebyrregulativet Reguleringsplaner -100 Jfr gebyrregulativet Gebyrøking renovasjon 5 % -220 Jfr gebyrregulativet Sykefravær 1.tertial tertial tertial 2016 Kommentar: Økning i sykefraværet skyldes økning av langtidssykefravær. Et par konkrete saker følges opp i henhold til vedtatte retningslinjer. 5,75 % 5,34 % 5,41 % 6,42 % Side 46

161 Tertialrapport Nore og Uvdal kommune Handlingsprogram Henvisning til satsingsområde i kommuneplan Folkehelse og bolyst Mål Tiltak Periode Status 1.tertial 2016 Videreutvikle Rødberg sentrum Videreføre tiltak på bakgrunn av prosjektet Tettstedsutvikling Rødberg sentrum 2016 Forsinket. Noen tiltak bør ses i sammenheng med utbygging av nytt Nore 1 Store boligtomter Informere om de muligheter som ligger i kommuneplanens arealdel 2016 Informeres om bl.a. på kommunens nettsider Næringsutvikling og arbeidsplasser Tilrettelegge for næringsutvikling Videreføre muligheter for støtte fra Næringsfondet Bedre oppfølgingen der det er gitt støtte fra næringsfondet Ivaretas fortløpende gjennom skabehandlingen i henhold til vedtatte retningslinjer Prioriteres høyere framover Videreføre en årlig jobbmesse for næringslivet rettet spesielt mot ungdom 2016 Gjennomføre hvert annet år. Sist i februar 2015 Stimulere til skogskjøtsel og økt avvirkning, jfr. Prosjekt Fremtidslandbruk i Numedal Pågår fortløpende, jfr. kommentar under Stimulere til økt husdyrproduksjon, jfr. Prosjekt Fremtidslandbruk i Numedal Profilere muligheter for jakt og fiske Pågår fortløpende. Rådgivning er så langt gitt til 30 gårdbrukere. 8 bruksutbygginger på gang Det jobbes med organisering av felles fiskekort og markedsføring gjennom nettportalen «i-natur» Utarbeide en beitebruksplan Etterskjøtsel av rydding langs fv Arbeid med slik plan er igangsatt og drøftes bl.a. i lanbrukets kontaktutvalg Følger oppsatt plan Side 47

162 Tertialrapport Nore og Uvdal kommune Forvalte arealer og naturressurser på en aktiv og bærekraftig måte Iverksette ny renovasjonsordningen. Videreføre arbeidet med en reinere og ryddigere kommune Ny renovasjonsordning med nye dunker gjennomføres fra Konkrete tiltak følges opp utover i året Iverksette tiltak i tråd med vedtatt Energiog Klimaplan Oppfølging av tiltak må prioriteres framover. Kommunestyrets tillegg Klimaplanen settes i verk med informasjon til politikere og administrasjonen Klimaplanen følges men iverksetting av tiltak må prioriteres framover Målindikatorer: Mål 2016 Status pr Økonomi: Netto avvik 0,- 4,26 % Medarbeidere: Gjennomførte medarbeidersamtaler 100 % 5 % Sykefravær i % Maks 5 % 6,42 % Oppfølging av IA s retningslinjer Ja Ja Produksjonsfaktor: Saksbehandlingstid reguleringsplaner innenfor Ja Ja frister for å kreve gebyr Saksbehandlingstid byggesaker innenfor 2/3 av Ja Ja fristen for å kreve gebyr Tilsyn byggesaker 15 % 0 % Brannsyn 100 % 20 % Informasjon: Aktiv bruk av kommunens nettside Ja Ja Bedre mottakskontrollen på søknader og gi raske tilbakemeldinger til søker Ja Ja Side 48

163 Tertialrapport Nore og Uvdal kommune Kulturarvstyret Økonomistatus Budsjett 2016 Periodisert budsjett Regnskap Avvik Avvik i % % Kommentar: Saksbehandler har f.o.m. april vært tilbake i arbeid etter permisjon. Det er noen saker som er satt på vent i denne perioden og det vil ta noe tid å få oversikt. Det er flere kommende utgifter som vi per dags dato er klar over, men som det ikke er laget skriftlige planer, beregninger eller budsjett for. I Arbeidsprogrammet for 2017 må de ønskede mål og tiltak vurderes og se om de er i tråd med de oppgavene som utføres innenfor kulturminnevern. Nye tiltak med endret økonomisk ramme fra 2016: Arbeidsprogram 2016: Mål Økt aktivitet/besøk bygdetun Økt vedlikehold og tilrettelegging bygdetun Tiltak Videreutvikle bygdetunets hjemmeside Legge til rette for at lag og foreninger kan delta på flere arrangement Tilrettelegge lokalene på «Storskola» for besøkende Ajourføre vedlikeholdsplanen for bygdetunets bygningsmasse. Gjennomføre registreringsarbeider i «Primus database» Periode Status 1.tertial *Det er fokus på å kontinuerlig oppdatere facebook siden. Det er ansett som prioritet. * Det er hele tiden fokus på at tunet kan være rammen til lag og foreningers arrangementer. * Storskola ble malt og satt i stand før 2013, imidlertid er ikke gjenstander utplassert, det er nå opprettet en frivillig gruppe på dette området. *Vedlikeholdsplanen ajourføres årlig. * registreringsarbeidet er i gang, må også se på flere bruksområder for programmet. Side 49

164 Tertialrapport Nore og Uvdal kommune Museumsplan Utarbeide museumsplan og avklare videre utvikling, investering og drift av Rødungsaga, Mølla Øktodden, Kråkefosskverna, samt smia etter Hans Aas og Granhaugs fotosamling *museumsplanen skal være klar til januar Tjeneste Status 1.tertial 2016 Samarbeid Videreføre og utvikle samarbeidet med barnehagene og skolene. Barnehagene skal være på tunet til sommeren. Det er opprettet samarbeid med 4H i Storskole hagen. Videreføre og utvikle samarbeidet med Fortidsminneforeningen. Kontrakten for sesongen 2016 er klar. Vi ser kontinuerlig etter utviklingsmuligheter. Elektroniske tjenester Videreutvikle Bygdetunets hjemmeside. Være synlig på facebook. Lite kapasitet til hjemmesiden på denne tiden av året. FB er løpende oppdatert da den er mer brukervennlig. Når også ut til et stort publikum gjennom dette mediet. Side 50

165 Tertialrapport Nore og Uvdal kommune Investeringsregnskap 2016 Bevilget år Investeringsregnskap 2016 (alle beløp inkl mva med unntak av prosjekter med fradragsberettiget mva) Revidert budsjett 2016 Regnskap Avvik Status pr 1. tertial 2016 Dato for ferdigstillelse Utlån og aksjer 8004 Egenkapitaltilskudd KLP Emisjon Godfarfoss Kraft AS Bevilget i kommunestyresak 16/2016. Venter på utbetalingsanmodning. Nore kirkelig Fellesråd Tak Skjønne kirke Gjennomføres av Nore kirkelig Fellesråd Fellestjenesten 8108 Kongsbergregionen Oppgradering til M5 (inkl mva) Anskaffelse av nytt saks- og arkivsystem. Prosjektet gjennomføres med egen prosjektleder ansatt i Kongsbergregionen Oppgraderer økonomisystemet. Interkommunalt prosjekt. Oppstart i mars og skal være gjennomført innen oktober Skole, barnehage og kultur: IT-utstyr og programvare Uvdal barnehage Arbeidene pågår og fremdrift er i rute Uteområde Rødberg skole/barnehage, forprosjekt Arbeidsgruppa holder på og det er kjøpt inn uteutstyr til Rødberg barnehage Parkering/trafikksikkerhet Rødberg skole Avventer resultatet av prosjekt 8226 og Lydanlegg mygger etc Lydanlegg i Numedalshallen og Uvdal samfunnshus er oppgradert og gjennomført Forprosjekt lager, påbygg Rødberghallen Har hatt ett møte i arbeidsgruppa. Denne saken har vært utsatt fra tidligere grunnet manglende involvering av berørte parter. Noe avventende i påvente av omstillingsprosjektet i kommunen. Innspill på samordning av kulturelle tjenester Utskifting heis Uvdal Herredshus Arbeidene er sluttført, noe sluttfakturering gjenstår Sikring ballbinge/ aktivitetsområde Rødberg skole/ Garasje/lagebygg til utstyr, kunstgressbanen Kulturarvstyret: Ferdig prosjektert. Må byggesøkes. Bygges i egen regi i løpet av sommeren/høsten Øktodden Mølle Arbeider pågår. Noe av arbeidene må sannsynligvis utsettes til Prosjektet var planlagt med tema språk/dialekt. Søknad om midler fra Kulturrådet ble avslått. Numedal Mållag gjennomfører et tilsvarende prosjekt. Kulturarvstyret må vurdere om prosjektet skal gjennomføres med Hovedprosjekt Immatriell Kulturarv et annet tema. 2016/2017 Side 51

166 Tertialrapport Nore og Uvdal kommune Bevilget år Pleie, rehabilitering og omsorg: Revidert budsjett 2016 Regnskap Avvik Status pr 1. tertial 2016 Dato for ferdigstillelse Telemedisin, Helseløft i Kongsbergregionen Under utredning for bestilling i samhandling med Kongsberg sykehus Utskifting kjøle/fryseaggregat kjøkken Bergtun Tilleggsbevilget kroner i K-sak 25/2016. Lyses ut på anbud Velferdsteknologi, Trygghetsalarmer Under utredning for bestilling i samhandling med Kongsbergregionen Boliger for personer med særskilte behov Næring, miljø og kommunalteknikk: Løpende 8604 Kjøp av grunn Infiltrasjonsanlegg i Øvre Uvdal Organisering og styring av forprosjektet følger sak 2008/801. Det er opprette et forprosjekt for dette tiltaket. Plankomiteen består av Viola Bergerud leder, Toril Fjøslid, Ragnhild Haug. Fagkompetanse fra NMK tiltrer i tråd med behov. Brukerrepresentanter er Halvor Svendsen, Per Kristian Myhr. Styringsgruppen består av Kommunalsjef/ SBK, HSB PRO og NMK Prosjektplan for forprosjektet utarbeides innen Løpende bevilgning. Disponeres til grunnkjøp/grunnerstatninger etter behov Inngjerding av området gjenstår Løpende Vannbehandlingsanlegg Uvdal Alpinsenter Lyses ut på anbud med gjennomføring i 2016 og Mottaksanlegg fra tette tanker Forsinket. Lyses ut på anbud med gjennomføring i Sees i sammenheng med bed budsjett/økonomiplan Lyses ut 2007/ Vannforsyning Øvre Uvdal, Dagalifjell på anbud med oppstart høsten Gjelder Gvammen vannverk. Teknisk løsning er godkjent hos Mattilsynet. Har vært utlyst på anbud. Gjennomføring forsinket grunnet avklaringer Vannbehandlingsutstyr/rehab. ledninger med grunneierne Veg og avløp Brøstrudlia/Fjellsnaret Trinn Utlån i henhold til utbyggingsavtale Utbyggingsavtale Vasstulan Arbeidsbil Anskaffet Regnskapsførte utgifter. Utbetalt kun i henhold til vedtatt budsjett. Eventuell resterende utbetaling avventer forståelsen av utbyggingsavtalen Brannbil Utlyst på anbud. Leveringsavtale inngått Renovasjon, nye beholdere Utlyst på anbud, felles for Numedalskommunene Følger prioritering i vedtatt vegplan. Øygardsgrendvegen er nå prioritert. Deler av utbedringen påbegynnes i år med masser som hentes på Hyttatippen. Videre arbeider må sees i sammenheng med uttak av masser ved utbygging av nytt kraftverk på Rødberg fra 2017/18. Forøvrig skal det i Løpende 8700 Utbedring kommunale veger sommer reasfalteres noe på Rødberg. Løpende Gjennomføringstiltak Rødbergplanen Tiltak for 2016 er foreløpig ikke igangsatt. Noe av arbeidene vil kunne gjennomføres i år, mens noe bør ses i sammenheng med utbygging av nytt Nore Side 52

167 Tertialrapport Nore og Uvdal kommune Revidert Bevilget år budsjett 2016 Regnskap Avvik Status pr 1. tertial 2016 Følger vedtatt plan. Tilskudd blir gitt fra vegvesenet/fylkeskommunen. Videre planlegging av trafikksikkerhetstiltak ved Rødberghallen/Rødberg skole må avvente pågående planarbeid i Trafikksikkerhetsplanen - tiltak prosjekt 8226/ Utviklingsprosjekt i Tunhovd Dato for ferdigstillelse Løpende Gjennomføres i samarbeid med Tunhovd Vel. Tiltak på Tunhovdbrygga er igangsatt. Sluttføres i løpet av sommeren/høsten Gangveg Bergtun - øvre trygdebolig Arbeidene er utlyst på anbud og igangsettes i sommer Arbeidene er ferdige. Finansiering av overforbruk må tas opp som egen 8710 Sikring skole og barnhageområder sak Offentlig adressering Skilting og nummerering skal lyses ut på anbud. Sluttføring av dette arbeidet må avvente endelige navnevedtak. En god del av skiltingen må påregnes utsatt til / Boligfelt Hvaale Grusing av veier, montering av autovern og siste oppussing skjer i sommer Salg av kommunal eiendom Inntektsføring av solgte tomter til næring, bolig og innløste festetomter Løpende Radontiltak kommunale bygg Tiltak gjennomføres i løpet av året Arbeider med arkiv 2. etg er i hovedsak ferdige. Venter på levering av Arkiv 2.etg Kommunehus branndør Uthus ved kommunale boliger Gjennomføres utover sommeren/høsten Kartlegging av status for dagens ventilasjonsanlegg gjennomføres som trinn 1. Behov for endringer legges fram ved budsjettbehandlingen til Ventilasjonsanlegg Kommunehuset, prosjektering høsten Bygging av utleieboliger Igangsetting vurderes i samarbeid med HSB-avdelingen Ombygging brannstasjon/garderober/skitten sone Må prosjekteres og lyses ut på anbud Videre planarbeider forutsetter avklaring med grunneier. Avventer Reguleringsplan næringsområde Dokkeberg tilbakemelding Reguleringsplan næringsområde Stormogen og Grønneflåta Digitalisering reguleringsplaner Ajourføre grunnkart Overføring neste år - saldering Finansieres ved ubrukte låneopptak fra Planarbeidet for Grønneflåta er påbegynt. Stormogen er trinn 2. Utgifter budsjettert i 2016 og /2017 Gjennomføres som et Geovekst-prosjekt i samarbeid med flere parter bl.a. Statens Kartverk Gjennomføres som et Geovekst-prosjekt i samarbeid med flere parter bl.a. Statens Kartverk Prosjekt 8996 overføring neste år saldering fremkommer fordi det ble overført prosjekter tilsvarende 1,1 million kroner mer enn forutsatt i K-sak 85/2015 Overføring av bevilgninger fra 2015 til Beløpet reguleres i 2016 og finansieres med bruk av ubrukte lånemidler fra Side 53

168 Tertialrapport Nore og Uvdal kommune Helse, miljø og sikkerhet Målindikatorer: 2016 Status 1.tertial 2016 Helse, miljø og sikkerhet Samlet sykefravær i kommunen 5 % 8,06 % Vernerunderapporter 100 % Frist kommuneområdene 30.juni 2016 HMS-grunnkurs for nyvalgt AMU og Vår Blir gjennomført vår 2016 verneombud Samhandlingsmøter med vernetjenesten og bedriftshelsetjenesten (BHT) Vår Høst Gjennomført vår 2016 Planlegging- og oppfølgingsmøter for arbeidsgiver og bedriftshelsetjenesten (BHT) Inkluderende arbeidsliv: partsmøte med Arbeidslivssenteret, Nav Numedal, bedriftshelsetjenesten, arbeidsgiver (*) Tall pr. 2. tertial Arbeidsprogram Vår Høst Skjer jevnlig. Planlagt oppstart høst 2016 med handlingsplanarbeid 2017 og En gang i året Planlagt høst 2016 Mål Tiltak 2016 Status 1.tertial 2016 Systematisk HMS-arbeid Inkluderende arbeidsliv Oppfølging forebygging Dialogmøter hver måned Amu møter hver annen måned Akan kontakter og Akanutvalg Vernerunder årlig Compilo kvalitetssystem med avvikhåndtering Systematisk HMS-arbeid HMS-planer og oppfølging i hele organisasjonen Oppfølging i alle avdelingene forankret i handlingsplaner Handlingsplan for HMS mellom Stamina BHT og kommunen IA avtale mellom Nav Buskerud og kommunen til Frist 30. juni for IA planer for det enkelte kommuneområde Side 54

169 Målindikatorer: Tertialrapport Nore og Uvdal kommune 2016 Status 1.tertial 2016 Beredskap Kompetanseheving av kommunens 2 pers. på Ikke gjennomført i 1. tertial beredskapsledelse, deltakelse på kurs innen beredskap og samfunnssikkerhet kurs Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) Hovedrullering Gjennomgang av Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) starter høsten 2016 Statusmelding til kommunestyret om beredskap 1 Side 55

170 Tertialrapport Nore og Uvdal kommune Sykefravær Det totale sykefraværet (egen sykdom) for alle kommuneområder er samlet på 8,06 % pr 1.tertial Dette er en økning på 1,4 % sammenlignet med samme periode i fjor. Side 56

171 Tertialrapport Nore og Uvdal kommune Side 57