Saksbehandler: Marit Pettersen Arkiv: 614 &44 Arkivsaksnr.: 12/8-7 Dato: * INNSTILLING TIL BYSTYREKOMITEEN FOR BYUTVIKLING OG KULTUR / BYSTYRET:

Transkript

1 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Marit Pettersen Arkiv: 614 &44 Arkivsaksnr.: 12/8-7 Dato: * KUNSTNERISK UTSMYKNING AV KOMMUNALE BYGG INNSTILLING TIL BYSTYREKOMITEEN FOR BYUTVIKLING OG KULTUR / BYSTYRET: Rådmannens forslag til vedtak: 1. Drammen kommune oppretter et fellesfond for kunstnerisk utsmykning av kommunale bygg, som skissert i saksframlegget. 2. Ordningen skal gjelde nybygg, tilbygg og rehabiliteringsprosjekter til publikumsformål med over 3 mill kr investeringsramme innenfor investeringsbudsjettet for Drammen Eiendom KF. 3. Prosjektene tilfører 2 % av vedtatt investeringsramme til fondet. Øvre grense er likevel kr pr prosjekt ved rehabilitering og kr pr prosjekt ved nybygg. 4. Utsmykningsordningen gjelder investeringsprosjekter som igangsettes etter Det politiske ansvaret for utsmykningsordningen legges til bystyrekomiteen for byutvikling og kultur. 6. Fondet forvaltes av Drammen Eiendom KF, organisert med en tverrfaglig arbeidsgruppe. Osmund Kaldheim rådmann Kari Høyer kommunaldirektør

2 KUNSTNERISK UTSMYKNING AV KOMMUNALE BYGG Sammendrag Drammen kommune har ikke noen utsmykningsordning i dag. Styret i Drammen Eiendom KF har fremmet forslag om prinsipper og rutiner for utsmykning av kommunale bygg. De fleste større kommuner har strategi og forvaltningsordning for kunst. Kunstnerisk utsmykning av offentlige bygg og lokaler er ikke en lovpålagt oppgave, men et virkemiddel i byutviklingen. Kunst er en viktig opplevelsesfaktor for borgere og brukere, og har gunstig effekt for folkehelse og omdømmebygging. Utsmykning av offentlige bygg og lokaler er ett av satsningsområdene i regjeringens Kulturløft. Rådmannen går inn for en felles ordning for kommunale bygg / lokaler, finansiert gjennom fast, prosentvis avsetning knyttet til investeringsrammer for nybygg, tilbygg og større rehabiliteringsprosjekter i publikumsrettet virksomhet. Avsetningen foreslås til 2 %, men maksimum 0,5 mill kr for rehabiliteringsprosjekter og 2 mill kr for nybygg. I praksis vil avsetningen dermed i de fleste tilfelle bli lavere enn 2 %. Avsetningene overføres til et felles fond, og ressurser fra fondet allokeres uavhengig av størrelsen på den enkelte avsetning. Samlet forvaltning vil sikre kompetanse, effektivitet og kvalitet. Fondet skal dekke alle utgifter til utsmykningsordningen, inkludert anskaffelse, drift, vedlikehold og administrasjon. Rutinene knyttet til fondet tilpasses kommunens styringshjul. Merutgiften i forhold til i dag er vanskelig å beregne, siden dagens praksis varierer sterkt fra prosjekt til prosjekt. Det forutsettes at ordningen iverksettes gradvis, for prosjekter som igangsettes etter Rådmannen foreslår at det politiske ansvaret for utsmykningsordningen legges til bystyret / bystyrekomiteen for byutvikling og kultur, og at det administrative ansvaret for alle funksjoner knyttet til utsmykningsordningen legges i linjen under styret/daglig leder for Drammen Eiendom KF, organisert med en tverrfaglig arbeidsgruppe. Bruker av det aktuelle bygget/lokalet medvirker i planlegging og utvelgelse av kunstverk. 1. Innledning / bakgrunn Hensikten med denne saken er å legge grunnlag for beslutning om eventuell etablering av en utsmykningsordning for kommunale bygg/lokaler. Drammen kommune har i dag ingen felles strategi, prinsipper eller praksis for kunstnerisk utsmykning av kommunale bygg/lokaler. Kommunen har etablert en ordning for utsmykning av offentlige uterom. Styret i Drammen Eiendom KF behandlet i møte , sak 49, forslag om prinsipper og rutiner for kunstnerisk utsmykning av kommunale bygg. Styret anbefalte at 2 % av vedtatt investeringsramme avsettes til et utsmykningsfond, som administreres av Drammen Eiendom KF (ledelse) med bistand fra basisorganisasjonen ved representanter for virksomhetene Kultur, Byplan og Vei, natur og idrett. Styresaken følger som trykt vedlegg. De fleste av landets største kommuner har implementert ordninger for forvaltning av kunst i kommunale bygg/lokaler.

3 Behandlingen i juni 2012 Saken ble opprinnelig lagt fram for bystyrekomiteen for byutvikling og kultur i møte , sak 22. Etter forslag fra Terje Menkerud (H) besluttet komiteen å utsette saken, for å få tid til en bedre gjennomgang. I samråd med komiteens leder legges saken nå fram til behandling på nytt. Det er ikke gjort prinsipielle endringer. Ulf Erik Knudsen (FrP) fremmet følgende protokolltilførsel, som følger saken: FrP mener rådmannen skal pålegges å legge frem en oversikt over kunst / utsmykning i kommunens eie innen utgangen av året. Dette bringes i orden før man vurderer ytterligere innkjøp. FrP mener også at rådmannen skal kontakte Drammen Museum for å søke å få i stand en avtale om utlån av kunst/verker/gjenstander i museets magasin som kan egne seg for utstilling i kommunens lokaler. Bystyret ble i møte , sak 134, orientert om rådmannens planer for registrering av kommunens kunstverker. Se også punkt 4.3 nedenfor. 2. Hvorfor? Betydningen av kunst i offentlige bygg/lokaler Kunstnerisk utsmykning av kommunale bygg / lokaler er ikke en lovpålagt oppgave. Det er likevel vanlig at kommunen lar kunstverk pryde skoler, institusjoner og andre kommunale bygg/lokaler. Drammen kommunes overordnede styringsdokumenter ser kunstnerisk utsmykning som et virkemiddel i byutviklingen. Etablering av en utsmykningsordning vil være i samsvar med disse intensjonene Drammen kommune Rådmannen legger til grunn at kunst i offentlige bygg/lokaler er en viktig opplevelsesfaktor for borgere, andre bybrukere, brukere av kommunale tjenester og kommunalt ansatte, og bidrar til å profilere kommunen og kommunal virksomhet positivt. Kunst- og kulturopplevelser har en gunstig helseeffekt, både forebyggende og legende. Kunst utfordrer tanker, følelser og sanser, og beriker de omgivelsene og den virksomheten den er en del av. Høringsutkast til bystrategi understreker den rollen kunst og kultur har i utvikling av lokalsamfunnet: En av de store endringene i drammenssamfunnet de siste ti årene har vært at innbyggerne og bybrukerne i stadig større grad søker til og etterspør kulturtilbud. I 2011 ble det registrert mer enn én million besøk ved byens ulike kulturarenaer. Kulturens betydning i byen øker med graden av urbanisering. I takt med at byen vokser skal kulturtilbudet utvides, både i bredde og omfang, slik at alle grupper i befolkningen kan oppleve og delta i kulturaktiviteter. (s. 6). Trendene de siste årene, har pekt i retning av økt etterspørsel etter både det å oppleve kunst og kultur og det å selv delta i kulturaktiviteter. (s. 45). Det legges frem en sak om kunstnerisk utsmykning av kommunale bygg i (s. 45). En intensjon med ordningen som foreslås i denne saken er å sikre at utsmykning av kommunale bygg / lokaler blir en integrert del av så vel samfunnsplanleggingen som planlegging av enkeltprosjekter.

4 Kommuneplan (s. 69) omfatter følgende strategi for utsmykning av kommunale bygg / lokaler og offentlige uterom: Utsmykning og kunst i det offentlige rom skal være et kjennetegn for Drammen. Kunst- og kulturstrategisk plan (s. 22) omfatter følgende tiltak: Innkjøp- og utsmykningsordninger. Dette er viktige virkemidler for å gjøre kunst til en naturlig del av bybildet og folks hverdag. Ordningene skal også brukes aktivt for å få flere kunstnere til å arbeide og stille ut i byen. Ordningene er svært viktige i byens profileringsarbeid og vil bestå av følgende elementer: En fast årlig utsmykningskonkurranse som gjennomføres etter en overordnet plan. Dette vil over tid vil skape en unik utendørs kunstsamling som kan bli ett av kjennetegnene for Drammen. I tillegg skal ordningene sørge for at prioriterte kommunale nybygg og anlegg smykkes ut som en naturlig del av byggeprosessen. "Løskunst" skal kjøpes inn og forvaltes på en slik måte at kvalitetskunst vil kunne prege offentlige kontorer og institusjoner. Kommunen har på bakgrunn av intensjonene i gjeldende styringsdokumenter økt fokuset på kunstnerisk utsmykning, jfr. bl.a. konkurranse om sitteskulpturer langs elva og utsmykning av Marienlyst skole Andre kommuner De fleste større kommuner har etablert ordninger for kunstnerisk utsmykning av kommunale bygg. I forarbeidet til denne saken har rådmannen sett nærmere på ordningene i bl.a. Trondheim, Oslo, Stavanger og Buskerud fylkeskommune Statlig utsmykningspolitikk Utsmykning av offentlige bygg er et av satsningsområdene i regjeringens Kulturløft. Kunst i offentlige rom (KORO) er statens fagorgan for kunst i offentlige bygg. KORO produserer og formidler kunst i offentlige miljøer, og gir faglig og økonomisk støtte til anskaffelse av kunst i kommunene. Hensikten med støtteordningene er å stimulere til at kunst blir et vesentlig element i offentlige bygg og deres nærmeste omgivelser, og dermed berike det offentlige miljø. 3. Hva? Utforming av en kommunal utsmykningsordning 3.1. Grunnleggende veivalg Utsmykningsordning Rådmannen anbefaler at det etableres en utsmykningsordning, med 1) Felles prinsipper, retningslinjer, rutiner og praksis for avsetning av midler til kunst (med kobling til investeringsbudsjettet) og anskaffelse av kunst (med kobling til investeringsprosjekter). 2) Avklart organisering (ansvars- og arbeidsdeling) av avsetning, anskaffelse, eierskap / forvaltning av kommunens kunstformue.

5 I dag er praksis for utsmykning uregulert og varierende. Rådmannen legger til grunn at en ordning basert på felles prinsipper og praksis bedre enn i dag vil sikre at publikumsrettede bygg / lokaler blir utsmykket, til glede for både publikum, brukere og ansatte En ordning for bygg / lokaler, en ordning for offentlige uterom Rådmannen anbefaler to separate ordninger en for kunst i kommunale bygg/lokaler med tilhørende uteareal, og en for kunst i offentlige uterom. Dette vil gi best ressursutnyttelse (økonomisk, faglig). Prinsipper og rutiner for anskaffelse av kunst i offentlige uterom derunder mottak av gaver ble fastlagt i Beskrivelse av ordningen legges fram for bystyrekomiteen for byutvikling og kultur som notat Avsetning av midler, kobling til investeringsbudsjettet Fast prosentvis avsetning med utgangspunkt i investeringsrammen Rådmannen anbefaler en fast, prosentvis avsetning (med maksimumsbegrensning), med utgangspunkt i politisk vedtatt investeringsramme for det enkelte prosjekt på investeringsbudsjettet. I dag varierer eventuell avsetning til anskaffelse av kunst fra prosjekt til prosjekt. En ordning med fast, prosentvis avsetning til dette formålet vil gi større forutsigbarhet og legge til rette for tidlig planlegging. Hvor stor prosenten bør være, avhenger av om man tar utgangspunkt i hele investeringsbudsjettet (avsetning fra alle prosjekter), eller unntar visse typer prosjekter (se nedenfor). En prosentvis avsetning bør knyttes til vedtatt investeringsramme (ikke til for eksempel entreprisekostnad), slik at beløpet blir kjent så tidlig som mulig i prosessen Avgrensning av hva slags prosjekter ordningen skal omfatte Når det gjelder avgrensning av hvilke prosjekter eller deler av investeringsbudsjettet avsetningsregelen skal gjelde for, slutter rådmannen seg til forslaget fra Drammen Eiendom KF. Rådmannen anbefaler at ordningen omfatter Prosjekter på investeringsbudsjettet for Drammen Eiendom KF. Ikke prosjekter på investeringsbudsjettet for bykassa. Bygg / lokaler med publikumsrettet virksomhet (inkludert administrasjonsbygg). Prosjekter med over 3 mill kr investeringsramme. Nybygg / tilbygg og rehabiliteringsprosjekter. Ordningen må utformes slik at ressurser kan brukes i prosjekter hvor kommunen samarbeider med eksterne (private eller offentlige) aktører. Kommunalt eide selskaper bør anmodes om å avsette midler til kunstnerisk utsmykning, helst etter kommunens retningslinjer Størrelsen på avsetningen pr prosjekt Drammen Eiendom KF foreslår at avsetningen pr prosjekt settes til 2 %, og at maksimal avsetning pr prosjekt skal være 0,5 mill kr for både rehabiliteringsprosjekter og nybygg.

6 Rådmannen slutter seg til forslaget, med følgende endring: Maksimal avsetning pr prosjekt skal være 2 mill kr for nybygg. Etter rådmannens mening kan det være rimelig å anvende ulike maksimumsbeløp på rehabiliteringsprosjekter og nybygg. Behovet for ressurser vil være større for nybygg enn for rehabiliteringsprosjekter, fordi all kunst vil være nyanskaffelse. I bygg som rehabiliteres kan det være mye kunst på plass allerede. Ved byggingen av Marienlyst skole ble det for eksempel avsatt 1,1 mill kr til kunst. Oslo kommune har satt 4 mill kr som maksimumsavsetning ved nybygg. Tabellen nedenfor illustrerer de to alternativene sammenliknet med faktisk avsetning til kunst ved bygging av Gulskogen skole og Marienlyst skole. Prosjekt Investeringsramme, kr Faktisk avsetning til kunst Alternativ 1 (DEKF) Alternativ 2 (rådmannen) Gulskogen skole ,3 % ,3 % ,1 % Marienlyst skole ,4 % ,2 % ,8 % Tabellen nedenfor illustrerer virkningen av alternativene ved ulike typer prosjekter. For rehabiliteringsprosjekter er det ingen forskjell mellom alternativene. For byggeprosjekter vil rådmannens forslag gi høyere avsetning når investeringsrammen er større enn 50 mill kr. Prosjekt type Investeringsramme, kr Alternativ 1 (DEKF) Avsetning = 2 % men maks 0,5 mill kr v/ rehab maks 0,5 mill kr v/ nybygg Alternativ 2 (rådmannen) Avsetning = 2 % men maks 0,5 mill kr v/ rehab maks 2 mill kr v/ nybygg Rehab / tilbygg Rehab / tilbygg Rehab / tilbygg Nybygg Rehab / tilbygg Nybygg Nybygg Felles fond Rådmannen anbefaler at avsetningene overføres til et felles kunstfond, og at ressurser fra kunstfondet allokeres uavhengig av størrelsen på den enkelte avsetning. Alternativt kan hver avsetning bindes til kunst i det aktuelle bygget / lokalet. Rådmannen legger til grunn at et felles fond, med uavhengig allokering av ressurser, vil gi høyest grad av fleksibilitet og frihet i valg av kunstverk, derunder større kunstprosjekter. Det blir mulig å utarbeide en overordnet strategi for kunstnerisk utsmykning, slik det for eksempel er gjort i Trondheim kommune. En samlet forvaltning vil bedre enn i dag sikre kompetanse, effektivitet og kvalitet i anskaffelse, vedlikehold, registrering, tilgjengeliggjøring og verdivurdering. Uavhengig allokering av ressurser fra fondet innebærer også mulighet for å anskaffe kunst til eksisterende bygg/lokaler. Samtidig blir det ikke direkte samsvar mellom den prosentvise avsetningen og det beløpet som faktisk brukes til kunstnerisk utsmykning i det enkelte prosjekt.

7 3.3. Økonomiske forutsetninger og konsekvenser Internhusleie for kunstverk Rådmannen anbefaler at avsetning til felles kunstfond legges inn i investeringsrammen for det enkelte prosjekt (og dermed i investeringsprogrammet for Drammen Eiendom KF). Avsetningen inngår da i grunnlaget for beregning av internhusleie. Midlene skal allokeres uavhengig av størrelsen på prosjektets avsetning til fondet. Det anskaffes også kunst til eksisterende bygg/lokaler. Avsetningene skal også dekke felles administrasjonsutgifter. Dersom utsmykningsordningen blir etablert, må det derfor utarbeides nærmere retningslinjer for hvordan verdien av de samlede avsetningene skal fordeles i beregningsgrunnlaget for den enkelte virksomhetens internhusleie. Verdien av kunstverk utvikler seg mer uforutsigbart og etter andre mekanismer enn verdien av fast eiendom. Dersom utsmykningsordningen blir etablert, må det derfor utarbeides nærmere retningslinjer for verdifastsettelsen Fondets økonomiansvar Rådmannen anbefaler at fondet dekker utgiftene til Anskaffelse av kunstverk. Plassering, drift og vedlikehold av kunstverk. Administrasjon av utsmykningsordningen. Rådmannen anbefaler at fondet disponerer Avsetningene til kunst på investeringsbudsjettet. Tilskuddsinntekter fra KORO. Pengegaver til kunst. Størrelsen på administrasjonskostnadene knyttet til kunstfondet avhenger av hvordan forvaltningen organiseres, og hvilke funksjoner som legges til ordningen. Dagens praksis medfører også administrasjonskostnader, men disse er spredd og ikke synliggjort. En felles forvaltning vil synliggjøre kostnadene, og gjøre administrasjonen mer faglig, effektiv og samordnet. Det vil være vanskelig å trekke ressursene inn fra virksomhetene. En del av kunstfondet vil derfor måtte brukes til intern administrasjon. Statens fagorgan for kunst i offentlig rom (KORO) gir faglige bistand og tilskudd til lokale kunstprosjekter, både i kommunale bygg, lokaler og offentlige uterom. Rådmannen forutsetter at fondsforvalter legger opp til å søke / benytte KOROs ressurser Innpassing i kommunens styringshjul Rådmannen forutsetter at plan-, økonomi- og rapporteringsrutiner for kunstfondet tilpasses kommunens styringshjul Økonomiske konsekvenser Nettoeffekten av alternativene i forhold til dagens praksis er vanskelig å beregne, siden ressursbruk til kunst hittil har variert sterkt fra prosjekt til prosjekt, og fordelingen mellom publikumsrettede og ikke publikumsrettede investeringer endrer seg over tid.

8 Dersom ny ordning iverksettes gradvis (bare nye prosjekter), vil ingen av alternativene få økonomiske konsekvenser for vedtatte investeringsprosjekter. Rådmannen foreslår at ordningen gjøres gjeldende for prosjekter som igangsettes etter Tabellen nedenfor viser som illustrasjon hvilke investeringsprosjekter i økonomiplan som ville vært inkludert dersom ordningen hadde eksistert i dag, og dersom det ikke var avsatt midler til kunst i noen av prosjektene. Prosjekt Prosjekt-type Investeringsramme, kr Alternativ 1 (DEKF) Avsetning = 2 % men maks 0,5 mill kr v/ rehab maks 0,5 mill kr v/ nybygg Alternativ 2 (rådmannen) Avsetning = 2 % men maks 0,5 mill kr v/ rehab maks 2 mill kr v/ nybygg Barnehager *) Nybygg Barnebolig Rehab / tilbygg P-hus Nybygg Utebadet Rehab Åskollen skole Rehab / tilbygg Frydenhaug Nybygg Brandenga Rehab / tilbygg Svensedammen Rehab / tilbygg Div. skoler Rehab / tilbygg Sosialboliger Nybygg Sosialboliger Rehab / tilbygg Sum ,6 % 0,9 % *) Forutsetter at barnehagene er kommunale. Fra tid til annen gir stram kommuneøkonomi behov for effektivisering, innsparing og utsettelse av investeringer, slik som i økonomiplanperioden Kunst utgjør en svært liten del av det enkelte prosjektbudsjett. Det bør være størst mulig forutsigbarhet i planleggingen av kunstanskaffelsene. Lavere investeringsnivå gir automatisk lavere utgifter til kunst. Rådmannen vil derfor fraråde at prosent / maksimalbeløp for avsetning til kunst opp- og nedjusteres fra år til år. 4. Hvordan? Ansvars- og arbeidsdeling 4.1. Politisk ansvar for utsmykningsordningen En utsmykningsordning handler faglig / politisk sett både om byutvikling, kultur og eiendom. Bystyret Rådmannen legger til grunn at det politiske ansvaret for utsmykningsordningen, prinsipielle beslutninger knyttet til ordningen, og enkeltsaker om anskaffelse av kunstverk legges bystyret, med bystyrekomiteen for byutvikling og kultur som innstillende organ. Det politiske ansvaret for eiendomsfaglige saker fra Drammen Eiendom KF ligger til bystyret, med formannskapet som innstillende organ Organisering av utsmykningsordningen Bystyrekomiteen for byutvikling og kultur Saker om utsmykningsordningen Enkeltsaker om utsmykning Styret for Drammen Eiendom KF foreslår at kunstnerisk utsmykning av kommunale bygg / lokaler blir en del av oppgaveporteføljen til Drammen Eiendom KF. Det vises til at foretaket er forvalter av til

9 fast eiendom og ivaretar byggherrefunksjoner ved nybygg / rehabilitering. Rådmannen slutter seg til styrets forslag. Ordningen griper imidlertid også inn i ansvarsområdene til byutviklingsdirektøren (byutvikling, bruk av offentlige uterom), kommunaldirektøren for kultur og sentraladministrasjon (kultur) og økonomidirektøren (eierstyring, investeringsprogram). Rådmannen forutsetter derfor at oppgavene legges til en tverrfaglig arbeidsgruppe. Rådmannen oppnevner medlemmene fra basisorganisasjonen. Ved anskaffelse trekkes bruker / framtidig bruker av det aktuelle bygget/lokalet med i arbeidet med planlegging og utvelgelse av kunstverk. Ved nybygg knyttes en representant for utsmykningsordningen til byggeprosjektorganisasjonen. Anskaffelses-, eier- og styringsfunksjonene krever mange typer kompetanse både planfaglig, eiendomsfaglig, kunstfaglig, arkitekturfaglig, prosjektfaglig, i tillegg til administrativ kompetanse (saksbehandling). Uansett organisering er det nødvendig at flere faginstanser samarbeider om løsningen av oppgavene. Rådmannen legger til grunn at en samlet, tverrfaglig forvaltning bedre enn i dag vil sikre kompetanse, effektivitet og kvalitet i anskaffelse, vedlikehold, registrering, tilgjengeliggjøring og verdivurdering. Rådmannen anbefaler at utsmykningsordningen / kunstfondet ivaretar alle funksjoner knyttet til utsmykning av kommunale bygg/lokaler: anskaffelsesfunksjoner eierfunksjoner (etter anskaffelse), og administrative funksjoner Anskaffelsesfunksjoner (både gaver og egne anskaffelser) Initiativ. Utredning. Dialog med framtidig bruker (internleietaker). Dialog med eventuell giver. Innhenting av ekstern kunstfaglig bistand. Gjennomføring av konkurranser. Inngåelse av kontrakter. Dialog med kunstner. Tekniske oppgaver ved mottak (montering). Arrangement ved avduking. Deltagelse i prosjektorganisasjonen (investeringsprosjekter). Beslutningsgrunnlag til politiske organer eller rådmannen, i saker av prinsipiell betydning. Eierfunksjoner Registrering. Verdivurdering. Forsikring. Informasjon. Tilgjengeliggjøring, inkl. digital formidling, utlånsordning, utstilling. Vedlikehold. Drift. Beslutningsgrunnlag til politiske organer eller rådmannen, i saker av prinsipiell betydning. Administrative funksjoner Planlegging (strategisk, årlig handlingsplan, utsmykningsplan for det enkelte prosjekt, plan for det enkelte kunstprosjekt). Budsjettering, regnskapsføring, rapportering. Allokering av midler fra fondet. Kobling fond økonomiplan. Avsetning til fondet. Kobling fond byggeprosjekt. Kobling byggeprosjekt kunstanskaffelse. Administrasjon kunstprosjekt (anskaffelse). Etablere og vedlikeholde og evaluere retningslinjer, prinsipper, rutiner mv. Beslutningsgrunnlag til politiske organer eller rådmannen, i saker av prinsipiell betydning. Rådmannen forutsetter at kostnadene knyttet til utsmykningsordningen dekkes av kunstfondet. Størrelsen på administrasjonskostnadene vil avhenge av omfang og oppgaver.

10 4.3. Kommunens kunstformue Bystyret ble i møte , sak 134, orientert om rådmannens planer for registrering av kommunens kunstverker. Registrering av kunsten vil legge grunnlag for utvikling av løsninger som gjør kunsten mer tilgjengelig for et bredt publikum både digitalt og fysisk. Kommunen har en betydelig, og økende, kunstformue. Samtidig har kommunen dårlig oversikt over kunstverkene og deres kunstneriske og økonomiske verdi. Samlet forvaltning, med kostnadsdekning over et felles fond, gir bedre muligheter for digital presentasjon, utlån osv, bedre oversikt over kommunens samlede kunstformue og grunnlag for bedre vedlikehold og større sikkerhet for verdiene. Rådmannen anbefaler derfor samlet forvaltning av kunstformuen. Kunstverker kan være mer eller mindre integrert med selve bygget / lokalet og eiendommen rundt. Mange kunstverker derunder bilder og små skulpturer kan sammenliknes med inventar og utstyr (brukers / leietakers ansvar). Noen kunstverker er del av selve bygningskonstruksjonen, og kan ikke flyttes (eiers / utleiers ansvar). Noen kunstverk utgjør en sentral del av det offentlige rom, selv om de formelt hører til et kommunalt bygg Kunstnerisk utsmykning av offentlige uterom Funksjoner knyttet til anskaffelse, eierskap og administrasjon knyttet til kunstverk i offentlige uterom skiller seg lite fra tilsvarende funksjoner knyttet til kunstverk i kommunale bygg / lokaler. Det er allerede opprettet et tverrfaglig og tverretatlig samarbeid ( bykunstgruppa ) for kunstverk i offentlige uterom. Eierfunksjonene for disse kunstverkene er lagt til virksomhet Vei, natur og idrett. Rådmannen forutsetter at de to utsmykningsordningene samarbeider, og at retningslinjer / rutiner tilpasses, der det er hensiktsmessig. Gjeldende retningslinjer / føringer for valg av kunstner, kunstverk og plassering av kunst i offentlige uterom: Kunstverk skal fortrinnsvis anskaffes etter gjennomføring av åpen konkurranse med egen jury. Dette gjelder også gaver. Konkurranser gjennomføres etter allment godkjente prosedyrer. Statens fagorgan for kunst i offentlige rom (KORO) sine regler for konkurranser er retningsgivende. Kunstverk og omgivelser samspiller. Plassering må derfor vurderes sammen med selve kunstverket og i samråd med kunstneren. Ekstern kunstfaglig bistand innhentes via Kunstnersenteret i Buskerud. Ordfører beslutter om spørsmål av prinsipiell betydning knyttet til enkeltanskaffelser skal avgjøres politisk eller administrativt. Hvis politisk, er ordfører eller bystyret, etter innstilling fra bystyrekomiteen for byutvikling og kultur, beslutningsorgan. Hvis administrativt, er rådmannen, eller den aktuelle kommunaldirektør, beslutningstaker. Ordfører beslutter også hvem som skal ivareta representasjonsoppgaver i forbindelse med eventuell avduking. Vedlegg: Sak 49/10 i styret for Drammen Eiendom KF