Svar på oppdrag - Utforming pilotfasen - Skogplanting som klimatiltak

Transkript

1 «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» «POSTNR» «POSTSTED» Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2015/81 Saksbehandler: Hege Haugland Svar på oppdrag - Utforming pilotfasen - Skogplanting som klimatiltak Vi viser til oppdragsbrev fra Klima- og miljødepartementet til Miljødirektoratet datert 6.januar 2015, og likelydende brev fra Landbruks- og matdepartementet til Landbruksdirektoratet. På vegne av begge etatene, sender vi herved over vår besvarelse på oppdraget om pilotfase for planting av skog på nye arealer som klimatiltak. Vedlegg: Forslag til opplegg for treårig pilotfase for planting av skog på nye arealer. Hilsen Miljødirektoratet Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur Audun Rosland avdelingsdirektør Elin Økstad seksjonssjef Kopi til: Landbruksdirektoratet Postboks 8140, Dep 0033 OSLO Postadresse: Postboks 5672, Sluppen, 7485 Trondheim Telefon: 03400/ Faks: E-post: post@miljodir.no Internett: Organisasjonsnummer: Besøksadresser: Brattørkaia 15, 7010 Trondheim Grensesvingen 7, 0661 Oslo 1

2 Forslag til opplegg for treårig pilotfase for planting av skog på nye arealer Innledning Planting av skog på nye arealer som klimatiltak, og utvikling av miljøverdier for dette, er ett av oppfølgingspunktene fra klimaforliket som ble vedtatt av Stortinget i Som ledd i oppfølgingen av tiltaket, og på oppdrag fra Klima- og miljødepartementet og Landbruks- og matdepartementet, oversendte Miljødirektoratet, Landbruksdirektoratet (da Statens Landbruksforvaltning) og Norsk institutt for skog og landskap den 30. august 2013 rapporten M «Planting av skog på nye arealer som klimatiltak egnede arealer og miljøkriterier», til departementene. Denne rapporten gir en omforent, faglig anbefaling av hvilke arealer som egner seg for planting etter en avveining mellom hensynet til klima, naturmangfold og andre miljøverdier, og næring. Rapporten gir også råd til departementene om hvilke miljøkriterier som bør ligge til grunn for planting av skog på nye arealer som klimatiltak, samt hvilke virkemidler som må til for at slik planting skal bli gjennomført. I Prop. 1 S ( ) går det fram at Regjeringen legger opp til en treårig pilotfase for planting av skog på nye arealer. I 2015 legger Klima- og miljødepartementet opp til å bruke 15 mill. kroner på arbeidet. Miljødirektoratet og Landbruksdirektoratet er bedt om å utforme et omforent forslag til opplegg for den treårige pilotfasen for planting av skog på nye arealer. Miljødirektoratet bes om å lede arbeidet. Frist for arbeidet er 1. februar Under presenteres direktoratenes forslag til opplegg for pilotfasen. Notatet beskriver hvordan pilotfasen bør organiseres på sentralt og regionalt nivå for å sikre at planting skjer på de mest egnede arealene og at man samtidig kan høste læring og erfaring fra arbeidet. Vi legger til grunn at det bevilges minst 15 millioner kroner per år over pilotperioden og at midlene kan overføres fra ett år til neste. Mål med pilotfasen Formålet med pilotfasen er å høste erfaringer med blant annet klimaeffekt, miljøkriterier og gjennomføring før oppskalering og utvidet implementering av tiltaket. Innretningen av tiltaket, herunder innretningen av miljøkriteriene og effekten av disse, skal vurderes etter at den treårige pilotfasen er gjennomført. Innretningen på pilotfasen bør derfor tilpasses de utfordringer man kan møte i et framtidig oppskalert system, slik at man kan: - Sikre god læringseffekt om mest hensiktsmessig organisering og gjennomføring av tiltaket, herunder hvordan samarbeid mellom fylkesnivå og utvalgte kommuner fungerer og hvordan miljø- og landbruksmyndighetene bør involveres innenfor sine ansvarsområder, og utarbeide veiledningsmateriale for planting av skog basert på erfaringene som høstes. 2

3 o For å oppnå dette målet vil det være viktig å velge ut fylker med ulike forutsetninger, og at vi lager en god evalueringsprosess. o Organiseringen av arbeidet skal bidra til at tiltaket implementeres i samsvar med kriteriene som er satt, slik at det sikrer god klimaeffekt, naturhensyn og lavt konfliktnivå. Gjennom pilotfasen vil det også være nødvendig å høste læringseffekter av hvilke faglige vurderinger som er gjort i forbindelse med plantingen. Det vil ikke være mulig å måle klimaeffekten av tiltaket innenfor tidsrammen til pilotfasen, men det går an å vurdere om arealene som velges ut for planting antas å gi god klimaeffekt i framtiden. o Samarbeid med grunneiere/skognæringen er sentralt for motivering og gjennomføring av tiltaket. Pilotfasen må vurdere hvordan grunneiere/skognæring/skogeiersamvirket kan involveres. - Sikre at det på fylkesnivå er tilstrekkelig kapasitet og gode forutsetninger for å gjennomføre pilotfasen. o For å oppnå dette bør det sikres at det er tilstrekkelig kompetanse i både skog- og miljøforvaltningen i fylket. Relevante fylker bør selv vurdere behov for å styrke sin organisasjon, gjennom å rekruttere skog- og miljøfaglig ekspertise. I tillegg vil det være viktig at det finnes tilstrekkelig informasjon og kartmateriale til å implementere tiltaket: arealoversikter med informasjon om produksjonsevne og driftsforhold, informasjon om natur- og kulturverdier og friluftsinteresser, informasjon om snødekke etc. Organisering av pilotfasen Utvelgelse av pilotfylker Vi ser for oss at pilotfasen må ha aktører på både sentralt og regionalt/lokalt nivå, og at den må bygge på de systemene vi allerede har i dag, og som rapporten "Planting av skog på nye arealer egnede arealer og miljøkriterier" (M ) skisserer. Det vil si at vi legger opp til å benytte de ordninger som allerede finnes gjennom Landbruksdirektoratets systemer og at Fylkesmannen blir en viktig aktør på regionalt nivå. Vi anbefaler at det basert på et sett med kriterier velges ut tre fylker som deltar i pilotfasen. I rapporten M , ble fylkene på Vestlandet, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Nordland og Troms vurdert som mest aktuelle for ordningen siden de har mest tilgjengelig areal. Utvelgelsen av fylker baseres på kriteriene under: - Andel potensielt areal etter en vurdering av nærings-, klima- og miljøhensyn, - Kapasitet, ressurser og kompetanse, - Tilgjengelig frø/plantemateriale, - Grad av kartlegging av miljøverdier. Etter innledende dialog med aktuelle fylker er direktoratene enige om å gå i ytterligere dialog om implementering av tiltaket med Nord-Trøndelag, Rogaland og Nordland. Organisering av pilotfasen Miljødirektoratet vil lede arbeidet med å implementere pilotfasen i tett samarbeid med Landbruksdirektoratet. Direktoratene foreslår at det opprettes en styringsgruppe med representanter fra Miljødirektoratet og Landbruksdirektoratet. Denne gruppen vil ha ansvar for å sørge for at pilotfasen gjennomføres etter de målene og kriteriene som er satt opp. 3

4 I tillegg foreslår direktoratene at det opprettes en sentral arbeidsgruppe med representanter fra Miljødirektoratet og Landbruksdirektoratet. Denne gruppen har ansvar for den praktiske gjennomføringen av tiltaket. Direktoratene vil også sørge for at det er tilgjengelige ressurser som kan gjennomføre dette arbeidet, herunder vurdere om behov for å engasjere ytterligere ressurser på sentralt nivå, og ellers sørge for faglige og administrative ressurser for tilstrekkelig oppfølging av aktørene i ordningen. Det bør vurderes om det vil være behov for bistand fra eksterne til å gjennomføre oppgavene. I hvert fylke bør det opprettes en administrativ prosjektgruppe som har ansvaret for gjennomføringen av tiltaket i sitt fylke. Denne gruppen vil ha tett dialog med kommunene og med eksterne aktører i fylket. I tillegg kan det være hensiktsmessig at den sentrale arbeidsgruppen har dialogmøter med fylkene, kommuner, skognæringen, miljøvernorganisasjoner og forskningen. Hensikten med slike møter vil være å dele erfaringer og meninger om tiltaket underveis i arbeidet. Spesielt i startfasen kan det være nyttig å hente inn innspill relatert til veiledningsmateriell. Det foreslås også at det årlig er et kontaktmøte mellom styringsgruppen og Fylkesmannens hovedkontakt. Figur 1 viser oversikt over organiseringen. Styringsgruppe Sentral arbeidsgruppe Dialogmøter Administrasjon Fylke 1 Administrasjon Fylke 2 Administrasjon Fylke 3 Aktiviteter på sentralt nivå På sentralt nivå vil man ha ansvaret for å: Velge ut aktuelle fylker til pilotfasen 4

5 Sende ut formelt oppdragsbrev til Fylkesmannen Sette i gang pilotfasen ved å ha kontakt med Fylkesmannen i de aktuelle fylkene Utarbeide veiledningsmateriale etter dialog med Fylkesmannen Ha jevnlig kontakt med Fylkesmannen i de aktuelle fylkene for å innhente erfaringer Lage et system for jevnlig rapportering og evaluering av pilotfasen. Noen av disse punktene er utdypet under. A. Utforming av veiledningsmateriale Vi anbefaler at det lages en veileder til Fylkesmannen som blant annet sammenstiller kriteriene i etatenes rapport og kriteriene fra Prop. 1 S ( ). Det vil være behov for å konkretisere noen av kriteriene slik at de blir lettere for fylkesmennene å forstå og for at tiltaket skal implementeres på en enhetlig måte. Dette gjelder spesielt kriterium II (tidlig gjengroingsfase) og III (areal med høy produksjonsevne og forventet lav endring i albedoeffekten). Det bør også vurderes om det skal utarbeides mer tilleggsinformasjon, som kart over snødekke. Ved Stortingets behandling av Prop. 1 S ( ) presiserte flertallet i komiteens innstilling at det er viktig at riktig treslag brukes på det enkelte sted i skogplanting. Veiledningsmaterialet vil derfor inneholde informasjon om hvordan etatenes rapport skal brukes for å ivareta hensynet til biologisk mangfold når norsk gran plantes på Vestlandet og nord for Saltfjellet. Utarbeidingen av veiledningsmaterialet bør gjøres etter dialog med fylkene og relevante eksterne aktører, og det bør vurderes om det kan være aktuelt å engasjere relevante fagmiljøer for å bidra i arbeidet. Veilederen bør også gi generell informasjon om tiltaket, basert på rapporten M , forslag til organisering og informasjon om evalueringsprosessen og hva som forventes av regelmessig rapportering. B. Igangsetting av pilotfasen Det er viktig at det opprettes kontakt med de aktuelle fylkene tidlig, slik at de kan sette i gang med planleggingen og prosessen med å ansette flere ressurser hvis behov. Det bør sendes et felles oppdragsbrev fra Miljødirektoratet og Landbruksdirektoratet til Fylkesmennenes miljøvern- og landbruksavdeling. Deretter bør det raskt være et felles møte/samling for å informere om ordningen og for å gi muligheten for spørsmål og svar. C. Løpende oppfølging underveis Den sentrale arbeidsgruppen (se over) vil følge opp arbeidet. Dette vil blant annet innebære å ha jevnlig kontakt med Fylkesmannen i de aktuelle fylkene, for både å avklare faglige problemstillinger, samt å sikre jevnlig rapportering og evaluering av pilotfasen. Det løpende arbeidet vil også innebære å hente inn faglige innspill gjennom dialogmøter med eksterne aktører og legge til rette for god dialog mellom alle deltagerne i pilotfasen. D. Informasjonsdeling og evaluering Etter at den treårige pilotfasen er gjennomført bør det være en mer grundig evalueringsprosess, der man ser på om målsettingene er nådd. Det bør lages et opplegg for evalueringsprosessen allerede første år, slik at man sikrer seg at nødvendig informasjon blir innhentet underveis i prosessen, og at det er tilstrekkelig erfaringsgrunnlag for iverksetting fullskala planting (se punkt A over). 5

6 E. Rapportering I slutten av pilotfasen skal det utarbeides en rapport fra arbeidet som inkluderer veiledningsmateriale for fullskala planting. Aktiviteter på regionalt/lokalt nivå Ansvaret for gjennomføringen av selve tiltaket bør ligge på regionalt/sentralt nivå. I dag er det landbruksavdelingen som har ansvaret for skogtiltak og kontakt ut mot skogeier. Det er viktig at landbruksavdelingen og miljøvernavdelingen hos Fylkesmannen samarbeider om implementeringen av tiltaket for å sikre at hensyn til både næring, klima og miljø blir ivaretatt. Direktoratene anbefaler følgende aktiviteter i hvert område /fylke. A. Kartlegging og prioritering av aktuelle arealer a. Dialog og informasjon om ordningen b. Skrive intensjonsavtale med de skogeierne som er interessert i å plante B. Utplanting i 2015, 2016 og 2017 C. Bestilling av planter med garanti til skogplanteprodusenter D. Rapportering og innspill til oppdatert veiledningsmateriale A. Kartlegging og prioritering av aktuelle arealer Kartlegging av aktuelle arealer for planting av skog på nye arealer som klimatiltak er viktig for å komme raskt i gang med utplanting. I pilotfasen må noen kommuner velges for kartlegging. Her vil det også være aktuelt å trekke inn kommuner i nabofylker. Arealer aktuelle for planting bør rangeres og prioriteres ut ifra tilgang og kvalitet på informasjon. Informasjon som bør være tilgjengelig for å finne fram til aktuelle arealer vil være: arealinformasjon, skoginformasjon, klimatisk informasjon og informasjon om naturtyper, arter og kulturminner, landskapsverdier og friluftsområder. Basert på veiledningsmaterialet som er utarbeidet på sentralt nivå, kan det være behov for lokale tilpasninger utarbeidet på regionalt nivå. Arealene må vurderes opp mot kriteriene som er satt i veiledningsmaterialet. Denne vurderingen må skje i samarbeid mellom fylke og kommune. Det kan være hensiktsmessig å grovsortere arealene etter hvilke arealer som basert på eksisterende kunnskap er aktuelle å plante ut ifra hensyn til næring, klima og miljø. Deretter må det på areal innmeldt for planting foretas en detaljert utsjekk av arealene for å avdekke eventuelle miljøverdier og restriksjoner på hvor det kan plantes. Det kan da være aktuelt å gjøre tilleggskartlegging av miljøverdier for å sikre at planting ikke skjer på arealer med viktige miljøverdier. Det kan være hensiktsmessig at det opprettes en regional kompetansegruppe som kan gi bistand i kartleggingsjobben. På den måten sikrer man at dette gjøres på en konsistent måte på tvers av fylker og kommuner. a. Dialog og informasjon om ordningen I startfasen er det viktig å komme ut med informasjon for å skape oppmerksomhet, interesse og forståelse for tiltaket. 6

7 Etter at arealer er kartlagt og vurdert opp mot kriteriene, vil Fylkesmannen ha en viktig rolle i å organisere kontakt med grunneiere og næringsorganisasjoner for å informere om ordningen og hvilke arealer som er aktuelle og for å motivere til å søke om støtte og gjennomføre tiltaket. I gjennomføringen av de forskjellige fasene i dette deltiltaket involveres aktuelle kommuner sammen med næringsorganisasjonene som representerer skogeierne i området. Informasjonen må rettes inn mot å finne fram til aktuelle arealer som kan tilplantes ut fra kriteriene som er satt og skape interesse for tiltaket hos eierne av disse arealene. b. Skrive intensjonsavtale med skogeierne som er interesser i å plante Skogeieren avgjør om aktuelt areal på eiendommen skal tilplantes. Det bør derfor formelt avklares om skogeier er interessert i å være med på tiltaket. Dette kan gjøres ved at det skrives en intensjonsavtale med skogeier. Her må det avklares hvilket areal dette gjelder og hvordan tiltaket skal gjennomføres på dette arealet. Med bakgrunn i slike avtaler er det mulig å finne fram til hvilket tilgjengelig plantemateriale som kan plantes hvor og hvilket plantemateriale som må settes i produksjon for utplanting om ett eller to år. B. Utplanting For å komme raskt i gang er det en fordel at aktuelle fylker, i samråd med den administrative prosjektgruppen i fylket, velger ut noen kommuner som eventuelt har gjort en vurdering av aktuelle arealer for et slikt tiltak tidligere eller sitter med god og oppdatert arealinformasjon for utvelgelse av aktuelle arealer. I tillegg bør man se på hvilke områder man har tilgjengelig plantemateriell, ut i fra provenienser. Begrensningen for utplanting i 2015 er trolig tilgang på egnet plantemateriale. Produksjon av planter er dimensjonert for den etterspørselen en i hovedsak har for gjenplanting etter hogst, og mye av planteproduksjonen bygger også på leveringsavtaler med skogeierandelslag og andre større aktører i skogbruket. I tillegg har det vært stor avvirkning i 2014, som vil medføre en ekstra etterspørsel etter planter i Med denne bakgrunn og en forespørsel til de fire største produsentene av skogplanter for de mest aktuelle områdene i dette tiltaket er beholdning av ledig plantemateriell trolig under planter. Det mest aktuelle tidspunkt for planting er vår og forsommer fram til St. Hans. Skal det være mulig å benytte denne tidsperioden til planting i 2015 må tiltaket være i gang seinest 1. mai. Organisering av arbeidskraft og gjennomføring av plantingen vil det være naturlig at næringsaktørene i området utfører. Skogfondsystemet brukes i dag til å registrere de forskjellige skogtiltakene, og tilskudd til disse, på den enkelte eiendom. Direktoratene anbefaler at skogfondssystemet også brukes for å registrere planting av skog på nye arealer som klimatiltak og tilskudd til dette tiltaket på den enkelte eiendom. 7

8 C. Garanti til skogplanteprodusentene Med bakgrunn i kartlegging av aktuelle arealer, intensjonsavtaler med skogeiere, erfaring fra utplanting og lokalkunnskap settes det opp en bestilling til skogplanteprodusentene mot slutten av Produksjon av skogplanter må skje over en eller to vekstsesonger. I de mest aktuelle områdene for planting av skog på nye arealer har skogeierne foretrukket to-årige planter. Mange av skogplanteprodusentene produserer i dag skogplanter etter en bestillingsavtale. Hvor raskt skogplanteproduksjon for dette tiltaket kan økes avhenger derfor av når en slik bestillingsavtale kan undertegnes med de enkelte planteprodusenter. Planter som sås i pilotperioden vil ikke være klar for utplanting før tidligst Ved å sette i gang med såing i pilotperioden vil man sikre seg at det finnes plantemateriale ved en fullskala implementering av tiltaket. Det er imidlertid også en risiko for at man sitter igjen med et overskudd av plantemateriale dersom det ikke blir en fullskala implementering av tiltaket etter pilotperioden. I vedlegg 2 er det gitt en oversikt over produksjonsforløp fra frøbestilling til utplanting. D. Rapportering og innspill til veiledning Fylkene som deltar må gjennomføre årlig rapportering om erfaringer i henhold til avtalt rapporteringsformat, og bidra i den løpende evalueringen omkring ordningen. Avslutningsvis må det gis innspill til oppdatert veiledningsmateriale basert på hvilke erfaringer de har gjort seg gjennom pilotfasen. Forslag til budsjett Tildelt budsjett fordeles på 4 hovedområder: - Sentral administrasjon, o Utvikling av veiledere og evalueringsrapport - Regional administrasjon o Kartlegging, styring, veiledning og rapportering - Plantemateriale og utplanting o Tilskuddsbehandling o Styring, veiledning og rapportering - Garanti til planteprodusenter I tabellen under er det gitt et budsjettanslag for pilotfasen i perioden Garanti til planteprodusentene fungerer i dag på den måten at det gis tilsagn i år 1 som betales ut når plantematerialet selges etter ett eller to år. Det legges til grunn at noe av midlene kan overføres fra ett år til et annet. Det forutsettes også at det gjennomføres en mer finmasket budsjettering i oppstartsfasen i 2015 og at budsjettene revideres i starten av hvert år og deretter ved behov. Styringsgruppen vil få de årlige budsjettene til godkjenning. 8

9 Aktivitet 2015 Mill. kroner 2016 Mill. kroner 2017 Mill. kroner Sentral administrasjon, herunder - Prosjektledelse, herunder dialogmøter og rapportering, oppfølging og evaluering - Veiledningsmateriale 1 mill. kr 1 mill. kr 2 mill. kr Fylkesvis administrasjon, herunder 8 mill. kr 8 mill. kr 7 mill. kr - Prosjektledelse og koordinering, herunder rapportering og innspill til veiledningsmateriale - Kartlegging av arealer Plantemateriale og utplanting 3 mill. kr 3 mill. kr 3 mill. kr Garanti til planteprodusenter 3 mill. kr 3 mill. kr 3 mill. kr Totalt 15 mill. kr 15 mill. kr 15 mill. kr Forutsetninger for budsjettet År 1: I budsjettet har vi satt av midler til å kunne engasjere ytterligere ressurser på sentralt nivå, og ellers sørge for faglige og administrative ressurser for tilstrekkelig oppfølging av aktørene i ordningen sentralt. Utarbeidingen av veiledningsmateriale vil også kunne kreve ressurser, spesielt dersom det blir aktuelt å engasjere relevante forskningsmiljøer. Vi foreslår å budsjettere 1 mill. kroner til dette. Vi har videre antatt at det kan være behov for å engasjere ytterligere ressurser i fylkene som velges ut. Det vil imidlertid være fylkene selv som vurdere sitt behov for kompetanse og ressurser. Siden ansettelsesprosessen vil ta litt tid, regner vi med kostnader for halvårsvirkning. I tillegg kan det være behov for midler for å dekke kostnader ved utarbeiding av veiledning på regionalt nivå, som utarbeiding av informasjonsmateriale til skogeierne. På lokalt nivå kan det bli aktuelt med data- og kunnskapsinnsamling for å identifisere arealer. Man bør budsjettere med rundt 8 mill. kroner til dette arbeidet. Gitt tilgjengelig plantemateriale kan 3 mill. kroner benyttes til utplanting første året. Dette budsjettet betyr et forbruk på rundt 12 mill. kroner i 2015, noe som betyr at 3 mill. kroner kan stilles som garanti til planteprodusenter. Dette er midler som betales ut når plantene kjøpes, tidligst i År 2 og 3: Det andre og tredje året må det settes av lønnsmidler til personer ansatt i år 1. På sentralt nivå må 1 mill. kroner måtte reserveres til dette. 9

10 Det er rimelig å tro at man ikke vil være i mål med kartleggingsarbeidet på lokalt nivå i løpet av 2015, slik at man kan sette av midler til dette i 2016 og Til gjennomføring på regionalt nivå må man budsjettere 8 mill. kroner i 2016 og 7 mill. kroner i 2017 til å fortsette dette arbeidet. Begge år bør det settes av midler til samlinger og erfaringsutveksling. På slutten av år tre må det også settes av midler for utarbeidelse av evalueringsrapport og oppdatert veiledningsmateriale. Vi antar at 1 mill. kroner vil måtte brukes på dette. Gitt tilgjengelig plantematerialer, antar vi at 3 mill. kroner kan gå til utplanting i 2016 og i De gjenstående midlene kan stilles som garanti til planteprodusentene, for å produsere plantemateriale for perioden etter pilotfasen, med den risiko at det kanskje ikke blir en fullskala implementering av tiltaket. 10

11 Vedlegg Forslag til tidsplan ÅR 1 (2015): På sentralt nivå vil arbeidet det første året være å: - Velge ut pilotfylker ha dialog med fylkesmennene avklare behov for ressurser til arbeidet lokalt - Etablere en organisasjon med styringsgruppe og deltagere til dialogmøter. - Lage eventuell ytterligere veiledning til FM. - Lage opplegg for evalueringsprosessen På regionalt/lokalt nivå vil arbeidet det første året være å: - Organisere arbeidet lokalt, herunder eventuelt å ansette nødvendig personressurser - Finne og velge ut arealer erfaring med anvendelse av kriteriene - Lage et opplegg for kontakt med grunneiere og næringsorganisasjonene - Vurdere om det trengs ytterligere kartlegging av miljøverdier og starte dette arbeidet - Starte utplanting - Rapportering av erfaringer År 2 (2016): De relevante fylkene viderefører arbeidet, blant annet: - Fortsatt utvelgelse av arealer - Utplanting - Fortsatt kartlegging der nødvendig - Rapportering av erfaringer År 3 (2017): De relevante fylkene viderefører arbeidet, blant annet: - Fortsatt utvelgelse av arealer - Utplanting - Fortsatt kartlegging der nødvendig - Rapportering av erfaringer - Gjennomføre evalueringen Ved slutten av pilotperioden vil det utarbeides et revidert kriteriesett/veiledningsmateriale basert på faglige og organisatoriske erfaringer fra pilotfasen. Produksjonsforløp fra frøbestilling til utplanting Ved produksjon av skogplanter over to vekstsesonger skjer såingen i mai i veksthus med tilleggsvarme for å ha kontroll på spiretemperatur. Ved langnattbehandling av plantene går de tidligere inn i veksthvile og kan om ønskelig plantes i skogen høsten etter andre vekstsesong. Plantene kan ikke lagres lenger enn til neste vår før utplanting i skogen. Ved produksjon av skogplanter over en vekstsesong må såingen skje i begynnelsen av mars i permanente veksthus med tilleggsvarme. Produksjonen krever bruk av hele vekstsesongen for å få 11

12 tilfredsstillende størrelse på planta for utplanting i skogen. Plantene lagres over vinteren og må plantes ut i skogen neste vår. Tabellen under gir en oversikt over produksjonsforløp fra frøbestilling til utplanting. Frøbestilling Såing Produksjon Utplanting Før 1. mars 2015 mars 2015 sommer 2015 vår 2016 Før 1. mai 2015 mai 2015 sommer 2015 og 2016 høst 2016 og vår 2017 Januar 2016 mars 2016 sommer 2016 vår 2017 Januar 2016 mai 2016 sommer 2016 og 2017 høst 2017 og vår 2018 Osv. 12