Sluttrapport til Landsmøte 2010 SLUTTRAPPORT. Oppfølging av vedtak fra behandlingen av NKBFs Framtid. Forfatter: Torgeir Johnsen.

Transkript

1 SLUTTRAPPORT Oppfølging av vedtak fra behandlingen av NKBFs Framtid. Forfatter: Torgeir Johnsen.

2 Innhold 1. Mandat Målsetting NKBF Et historisk tilbakeblikk a. En markedsundersøkelse blant fylkeskontaktene Medlemsutvikling Dagens organisasjonsplan VIKTIGE ARBEIDSOPPGAVER Holde medlemstallet på ca RAPPORT FRA Prosjekt beholde medlemmer, sommeren Ting vi kan ta tak i Støtte fylkeslagene med info-materiale Redusere utgiftene Justere organisasjonen for optimal funksjon Arbeidsgruppen ser dette slik: Opprette Arbeidsutvalg med fast kontortid Røtter på internett Vedtektsendringer Endringsforslag til Landsmøte a. Ang. Behovsprøvet tilbakebetaling: b. Ang. Røtter: c. Ang. Opprette arbeidsutvalg eller fast kontortid for styret: d. Ang. Landsstyre velges fortrinnsvis fra ett geografisk område e. Ang. Redusere utgiftene til møte med fylkeskontaktene f. Ang. Konstruktiv lytting Langtidsplan Avvikling NKBF Avlevering av løsøre

3 1. Mandat. Medlemstallet synker men vi kjenner ikke årsaken. Det opprettes en arbeidsgruppe som skal analysere datagrunnlaget for denne negative medlemsutviklingen for å finne hva årsaken er og foreslå løsninger. Det må også undersøkes om dokumentet NKBFs Framtid har noen ledetråder. Arbeidsgruppen tar utgangspunkt i dagens situasjon og sammenligner den med dokumentets konklusjoner, spesielt når det gjelder økonomi. Arbeidsgruppen har bestått av: Torgeir Johnsen, leder. Følgende fagpersoner har deltatt i arbeidsgruppen: Franck Monheim Kristiansen, Gerd-Inger Resch og Thor-Kristian Sanaker. Thorstein Bergh ble fast medlem av arbeidsgruppen Arbeidsgruppen rapporterer til landsstyret. Arbeidsgruppen ble opprettet og har hatt 4 fysiske møter. Underveis har innholdet blitt presentert både for fylkeskontakter og landsmøtedeltakere og tilbakemeldingene derfra er innarbeidet i sluttrapporten. Arbeidspresset for styrets representanter er for tiden meget stort. Derfor har relativt store deler av utarbeidelsen av sluttrapporten foregått elektronisk. 2. Målsetting NKBF. Norges Krigsbarnforbund skal opprettholdes som eget forbund på landsbasis så lenge det er mulig. Forbundet skal være en felles plattform for alle norskfødte krigsbarn inkludert Fiskebodabarna, og søke å ivareta krigsbarnas interesser innen søking etter egen identitet. Et forum hvor medlemmer kan møtes innenfor en organisasjon hvor det sosiale fellesskap er det primære, hvor medlemmer kan utveksle erfaring, og hente fram det beste i hverandre og i vår felles kulturarv. NKBFs framtid sier: Konstruktiv lytting skal fortsatt være en fast integrert del av Landsmøte, Fylkeskontaktmøte og lokallagsmøter. Dette for at det enkelte medlem skal ha muligheten til å få fram egne tanker og ideer. Styret mener dette må være en oppgave for lokallagene. Dersom man klarer å styrke fellesskapet lokalt, vil dette kunne inspirere til større deltagelse for fellesskapet både lokalt og sentralt. 3

4 3. Et historisk tilbakeblikk. Arbeidsgruppen mener at Landsmøtet skal være et naturlig samlingspunkt for medlemmene så lenge forbundet eksisterer. Det er derfor nødvendig å se på den andre store utgiftsposten, Fylkeskontaktmøtet. Høsten 1989 møttes fylkeskontaktene for første gang som gruppe. Bakgrunnen var et ønske fra fylkeskontaktene om å komme sammen en gang i året på grunn av de store geografiske avstander. Det var også behov for å ta en gjennomgang med fylkeskontaktene før behandling av saker til Landsmøtet. Naturlig nok var det i oppstartfasen svært mange saker som ble meldt inn til Landsmøtet. Man så raskt at mange av disse sakene kunne behandles på et Fylkeskontaktmøte. Møtene ble lagt til høsten, i forkant av Landsmøtet. Hvilke erfaringer sitter vi så igjen med etter 20 år med fylkeskontaktmøter? Fremmøtet på de første møtene var i snitt ca 50 %. Dette ble forklart med bl.a. at fylkeskontaktene ikke fikk full økonomisk dekning til disse møtene. Går vi tilbake i historien ser vi at det allerede i 1993 ble stilt spørsmålstegn fra fylkeskontaktene selv om det var nødvendig med møte hvert år, eller om man skulle ha møte hvert annet år. Vedtaket ble at det skulle fortsette hvert år. I 1994 var en av hovedsakene tilbakeføring av kontingent til fylkeslagene, fordi man slet med dårlig fremmøte. Tilbakeføringen av kontingenten skulle brukes til å få i stand møter/treff for medlemmene lokalt. I 1996 ble det fast innslag i møtene at fylkeskontaktene presenterte aktivitet eller mangel på sådan. Fra samme tid ser vi at saker til Landsmøtet er blitt merkbart færre. Møtene fikk etter hvert form av mer informasjon fra styret til fylkeskontaktene, noe som selvsagt var nyttig. I 1998 var det en stor økning av medlemmer på Landsbasis. Det vi har sett de siste 10 årene er at aktiviteten i lokallagene ikke nødvendigvis har økt i takt med nye medlemmer. Det samme er vel tilfelle ved utmelding. Det er sjelden de mest aktive på møtene som melder seg ut. a. En markedsundersøkelse blant fylkeskontaktene Arbeidsgruppen har gjennomført to markedsundersøkelser blant fylkeskontaktene. På fylkeskontaktmøtet 2008 fikk alle spørsmål til å besvare, fylkesvis og i grupper. På spørsmål om forventninger til fylkeskontaktmøtet svarte 11 store forventninger, 4 svarte middels og et fylke svarte vet ikke. Av de 11 med store forventninger svarer de fleste at de har forventninger til det sosiale og til å få input. Denne spørreundersøkelsen ble gjentatt fylkeskontaktmøtet i 2009 med stort sett samme resultat. Spørsmålet blir, trenger vi møte for fylkeskontaktene, med de kostnader det innebærer, eller kan man tenke seg en annen måte å imøtekomme ønske om input og sosial aktivitet? De fleste fylkene rapporterer lavere aktivitet, noen steder er det ingen. Tilbakeføring av kontingent følger antall medlemmer i fylket, og sees ikke opp mot aktiviteten. Er dette fornuftig bruk av medlemskontingenten? 4

5 4. Medlemsutvikling : Lag Pr Pr Kv Ma Sum Endring Oslo/Akershus Østfold Hedmark/Oppland Buskerud Vestfold Telemark Agderfylkene Rogaland Hordaland/Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Sverige Direkte medlemmer Sum

6 5. Dagens organisasjonsplan NKBF Redaktør Styret Ankenemnd Valgkomite (Retning for informasjon) Fylkeslag A Fylkeskontakt Fylkeslag B/ Fylkeskontakt Direkte medlem Medl A Medl B Medl C Fylkesstyre/ Fylkesutvalg Medl Å Tilbake- melding Tilbakemelding fra medlem til styret gis kun på Landsmøte? 6

7 6. VIKTIGE ARBEIDSOPPGAVER 1. Holde medlemstallet på ca 400. Medlemstallet pr januar 2009 var 385. I snitt har det de siste årene vært et tilsig av nye medlemmer på ca 15. Samtidig er frafallet ca pr. år. Noen få melder seg ut skriftlig, men enda færre oppgir grunn til at de melder seg ut. Forslag om at fylkeskontaktene skulle følge opp og spørre om grunn til utmelding har ikke latt seg gjennomføre, jfr konklusjon fra spørreundersøkelsene i 2008 og Arbeidsgruppen har derfor bedt Gerd-Inger Resch, Carl Otto Ingebretsen og Siri Selbo om å ta denne oppgaven. Alle tre har lang erfaring i NKBF og har hatt sentrale verv som forklarer at de er kjent med medlemslistene. Oppgaven ble løst ved at de tre gjennomførte en ringerunde våren 2009 til samtlige utmeldte i 2007 og Resultatet bearbeides av Landsstyret, som må se om det kan settes i verk tiltak for å beholde medlemmene. Ringerunden ble ledet av Gerd-Inger Resch. 2. RAPPORT FRA Prosjekt beholde medlemmer, sommeren 2009 Resultatet bearbeides av Landsstyret, som må se om det kan settes i verk tiltak for å beholde medlemmene. Undersøkelsen har ikke medført økonomiske utgifter for NKBF, da alle i ringegruppen selv dekket utgiftene. På forhånd hadde vi satt opp noen spørsmål vi ønsket svar på, om mulig. Dette dreide seg i hovedsak om årsak til utmelding, samt hvorvidt de som har meldt seg ut har vært aktive medlemmer, dvs. deltatt på møter lokalt og evt deltatt på landsmøter. I tillegg forsøkte vi å få svar på hva kan/må NKBF gjøre for å friste dem til å komme tilbake? Utmeldte Ikke fått kontakt Brøt samtalen Ønsket ikke å svare Bosatt utenlands Død Totalt svar Denne undersøkelsen ga ingen store overraskelser, og utløste heller ingen dramatikk. En del er det likevel god grunn til å se nærmere på. De aller fleste satte stor pris på at vi ringte, og vi opplevde alle tre å få mange gode samtaler. For de fleste kom vi nok for sent på banen for å få dem tilbake som medlemmer. 17 ba om å få tilsendt giro, av disse har 13 betalt pr september Det er for oss tydelig at vi bør sette i system å ringe til de som melder seg ut, relativt kort tid etter utmeldingen. Det positive er at svært få er misfornøyd med forbundet som sådan. Et par sa spesifikt at NKBF har betydd mye for dem, og gjort dem godt. Det ble også uttrykt tilfredshet med den hjelpen de hadde fått i forbindelse med søknad om erstatning. 7

8 Mellom 30 og 35 % oppgir private grunner for å melde seg ut, for de fleste er dette grunner de ikke ønsker å fortelle om. 3. Ting vi kan ta tak i Tre personer sier at de meldte seg ut grunnet misnøye med styret og dets handtering av ulike saker, fordi de var uenige, og mente behandlingen var feil. Noen få mente styret gjør for lite for medlemmene direkte. Dette tror vi må sees i sammenheng med at ca 20 % sier at den direkte årsaken til utmelding var manglende samhold i den lokale gruppen, de følte seg ikke velkommen, følte klasseskille, og at det var for lite aktivitet. Flere opplevde at det var klikker som det var vanskelig å komme inn i. Som ny følte en del at deres anliggende ikke var så interessant, fordi de øvrige i gruppen hadde kommet mye lenger i prosessen. Et par sa at uoverensstemmelser med fylkeskontakten var årsak til utmelding. En begrunnet med at Røtter var for dårlig og en sa at hjemmesiden var for dårlig. Så kan man stille seg spørsmål om dette virkelig var grunnen til utmelding. Det var ikke mulig å få forslag til bedring. Et fåtall mente de fikk for lite igjen for å være medlem, uten å kunne utdype hva de savner. Noen sa at Landsmøtet ikke er bra nok. De mente det er for lite inkluderende, og at det formelle tar for mye tid på bekostning av det sosiale. Når det kom til hva NKBF kan eller må gjøre for å beholde medlemmene var det to konkrete forslag: Flere ønsker seg mindre regioner, fordi oppdeling i fylker medfører for lange reiser. Dette gjaldt særlig i de tre nordligste fylkene. Flere var tydelig på at det var mer fristende å være medlem dersom man praktisk hadde muligheter til å komme på lokalmøtene, uten at det blir for store kostnader både i tid og penger. I et av fylkene sier en at han vil vurdere å komme tilbake dersom de igjen får egen fylkeskontakt. Han vil sågar vurdere muligheten for å ta på seg vervet. Tre oppga for høy kontingent som årsak til utmeldingen. Det totale inntrykket er at NKBF er et godt forbund, og at majoriteten stort sett er fornøyd. Alt i alt synes vi det kom mye positivt ut av dette. Forbundet skal være fornøyd med at det ikke er noen flengende kritikk mot NKBF som fører til utmelding. 4. Støtte fylkeslagene med info-materiale. Brosjyren som ble utarbeidet for mange år siden, og som senere er revidert et par ganger, bør rutinemessig gjennomgås av sittende styre med tanke på eventuell oppdatering. 8

9 7. Redusere utgiftene 1. Justere organisasjonen for optimal funksjon. Siden det bare finnes små muligheter for økning av inntektene må man konsentrere oss om å redusere utgiftene mest mulig. FYLKESKONTAKT-MØTE OG LANDSMØTE 2010 LANDSMØTE 2011 LANDSMØTE Fredag: Lørdag: Lørdag: Kl 1330 Fk-møte start Kl 0900 Landsmøte start Kl 0900 Landsmøte start Kl 1700 Fk-møte slutt Kl 1000 Faste poster Kl 1000 Faste poster Kl 1900 Mat Kl 1100 Pause Kl 1100 Pause Lørdag: Kl 0900 Kl 1000 Kl 1100 Kl 1300 Landsmøte start Faste poster Pause Landsmøte slutt Kl 1300 Kl 1400 Kl 1500 Kl 1530 Kl 1900 Landsmøte slutt Lunsj Konstruktiv lytting Aktuelt stoff Middag Kl 1300 Kl 1400 Kl 1500 Kl 1530 Kl 1900 Landsmøte slutt Lunsj Konstruktiv lytting Aktuelt stoff Middag Lunsj Kl 1400 Kl 1500 Kl 1530 Kl 1900 Konstruktiv lytting Aktuelt stoff Middag Søndag: Kl 1000 Oppsummering Søndag: Kl 1000 Oppsummering Søndag: Kl 1000 Oppsummering 9

10 2. Arbeidsgruppen ser dette slik: På et tradisjonelt organisasjonskart tegnes ofte forbindelser grafisk som kommandolinjer, uten at den funksjonelle biten som omfatter kommunikasjon mellom medlem og styret kommer klart fram. Meningen er å innføre et system som får de involverte tettere sammen, slik at man kan føre samtaler med alle uten å behøve å rope eller bruke tekniske kommunikasjonsmidler. Det er ikke meningen å kortslutte fylkeskontaktene. Arbeidsgruppen har gjeninnført begrepet KONSTRUKTIV LYTTING. Begrepet omfatter flere sider i et organisert fellesskap. Hovedideen vår er å etablere et tilbakemeldingssystem knyttet til organisasjonen. Helt konkret foreslår arbeidsgruppen å sette av tilstrekkelig med tid til samtale med landsmøtedeltakerne i plenum. Foreslår at fra og med Landsmøte 2010 etter avsluttet møte, forsøkes for første gang en plenumssamtale i NKBF. Gjennomføringen av den skjer på deltakernes premisser. Også her tenker vi oss at det kan gjøres avtale med et par fra salen som innleder samtalen for å sikre at vi kommer skikkelig i gang, og som bidrar til å sette en slags mal for hvordan vi håper dette kan fungere. 3. Opprette Arbeidsutvalg med fast kontortid. Det anbefales å erstatte vanlige styremøter med et arbeidsutvalg bestående av leder, sekretær og kasserer. Dette vil kunne redusere antallet styremøter fra 8-9 til 2-3 i løpet av året. Sparepotensialet er vesentlig men kan dessverre ikke verifiseres da planlagte arbeidsutvalgs-møter siste halvår 2009 ikke kunne gjennomføres. Arbeidsutvalget tar seg av den løpende saksbehandlingen i forbundet og forbereder saker for vedtak i landsstyret og Landsmøtet. Arbeidsutvalget skal treffe vedtak i saker av presserende art når det ikke er tid til å innkalle Landsstyret. I slike saker føres det protokoll som distribueres til landsstyrets øvrige medlemmer. Arbeidsutvalget, eller deler av dette, forhandler på vegne av NKBF når dette er aktuelt. 4. Røtter på internett. Samtlige Røtter har siden juni 2009 vært elektronisk tilgjengelig på internett. Dette betyr at det nå er opprettet grunnlag for innsparing dersom medlemmene velger den elektroniske versjonen fremfor heftet Røtter. I dag går disse pengene ut av forbundets bankkonto fordi trykkeren og Posten Norge hvert år tar til sammen kr 80 fra hvert medlem. De reduserte utgiftene vil på den måten komme medlemmene til gode. 10

11 8. Vedtektsendringer. 7 Oppbygging av NKBF: Landsstyret: - Består av minimum 3 medlemmer, leder, kasserer og sekretær, i tillegg kommer 1 vararepresentant. Sideordnede utvalg: Ikke underlagt landsstyret. - Redaksjon: Redaktør og korrekturleser. - Ankenemnd, 2 personer - Valgkomite, 2 personer. Fylkesorganisasjon: - Medlemmene i fylke velger fylkeskontakt. Alle medlemmer har møte-, tale-, og stemmerett. - Medlemmene avgjør om det er behov for fylkeskontakt/fylkesstyre og har ansvar for at dette i så fall blir opprettet. - Et fylkesutvalg består av leder, kasserer, sekretær og eventuelt styremedlem. - Fylkeskontakten/styret har ansvaret for direktekontakten mellom medlemmene og styret i NKBF. - Står ansvarlig for lokale arrangement. - Fylkeskontaktmøtet avholdes ved behov, og da i tilknytning til Landsmøtet. Behov avgjøres av landsstyret. 8.6 Regnskap med revisors beretning. 8.8 Fastsettelse av kontingent og gebyrer i hjemlandets valuta. Fastsettelse av del som skal tilbakeføres til fylkeslaga. Kontingentinnbetalingen er Purring er ved fylkeskontaktene. Medlemmer som ikke har betalt kontingent innen strykes. Fylkeslaget er forpliktet til å levere Årsmelding og Regnskap innen hvert år for å motta tilbakeføring av kontingent. Tilbakeføring av kontingent til fylkeslaga er Fremlegg av budsjett ved kasserer. 17 (NY) Bestemmelse om oppløsning av forbundet må skje med 2/3 flertall på ordinært Landsmøte, ett år før oppløsning finner sted. Landsstyrets oppgaver i forbindelse med oppløsning: - Selge eventuelle løsøre av verdi - Sørge for nødvendige midler til avvikling av siste Landsmøte - Sørge for at all utestående gjeld er betalt - Gi beskjed om oppløsning av forbundet til offentlige instanser som Banken, Riksarkivet, Brønnøysundregisteret, Nationalbiblioteket og eventuelle andre. 11

12 9. Endringsforslag til Landsmøte a) Behovsprøvet tilbakebetaling av kontingent jfr 8.8. b) Foreslår at vedtaket om øremerking av pengegave på kr ,- til sikring av utgivelse av Røtter oppheves. Vedtaket er sak 5 på Landsmøtet i Oppheving av vedtaket gjør at forbundet unngår å ha kr ,- på konto ved oppløsning av NKBF. c) Anbefaler å opprette arbeidsutvalg eller fast kontortid for styret. d) Landsstyret velges om mulig fra ett geografisk område. e) Redusere utgiftene til møte med fylkeskontaktene. Fylkeskontaktmøtet avvikles f.o.m 2011 f) Konstruktiv lytting. a. Ang. Behovsprøvet tilbakebetaling: Vi viser til innlegget på Fylkeskontakt- og Landsmøtet 2009 fra arbeidsgruppen, hvor vi bl.a. sier: I 1994 var en av hovedsakene på Landsmøtet tilbakeføring av kontingent til fylkeslagene, fordi man slet med dårlig fremmøte. Tilbakeføringen av kontingenten skulle brukes til å få i stand møter/treff for medlemmene lokalt. De fleste fylkene rapporterer lavere aktivitet, noen steder er det ingen. Tilbakeføring av kontingent følger antall medlemmer i fylket, og sees ikke opp mot aktiviteten. Er dette fornuftig bruk av medlemskontingenten? Arbeidsgruppen foreslår at årlig tilbakeføring av kontingent regnes ut i forhold til gjennomsnittlig antall medlemmer på de lokale møtene. Gruppen foreslår videre at den nedre grense skal være 10, d.v.s. har man mindre enn ti medlemmer får man likevel tilbakeført penger for ti. Dette for å sikre forsvarlig drift i alle fylker. Flere fylker ligger allerede i faresonen, og det må forventes nedgang i medlemstallet. b. Ang. Røtter: Røtter er definert som den viktigste informasjonskilden mellom forbundet og medlemmene. Midler til Røtter er derfor alltid tatt med i budsjettet. Det er under ingen omstendigheter praktisk mulig å gi ut Røtter etter at forbundet er oppløst. Arbeidsgruppen foreslår derfor at vedtaket om øremerking av pengegave på kr til sikring av utgivelse av Røtter oppheves. Vedtaket er sak 5 på Landsmøtet i Oppheving av vedtaket gjør at forbundet unngår å ha kr på konto ved oppløsning av NKBF. 12

13 c. Ang. Opprette arbeidsutvalg eller fast kontortid for styret: Det anbefales at det nye styret oppretter arbeidsutvalg, bestående av leder, kasserer og sekretær fra sittende styre. Utvalget har fast kontortid en dag pr uke. Dette vil bedre kontakten med medlemmene, i og med at arbeidsutvalget hver uke er tilgjengelig på telefon. Det vil også gi en positiv uttelling arbeidsmessig, fordi en får tatt unna styrearbeide oftere i stedet for hver annen måned. Se også pkt. 7.4 ovenfor. d. Ang. Landsstyre velges fortrinnsvis fra ett geografisk område. Ut fra erfaring de siste årene kan vi si at det er styremedlemmenes reiseutgifter som er kostnadsdriverne når det gjelder styrets totale møteutgifter. e. Ang. Redusere utgiftene til møte med fylkeskontaktene På fylkeskontaktmøtet 2008 fikk alle spørsmål til å besvare, fylkesvis og i grupper. På spørsmål om forventninger til fylkeskontaktmøtet svarte 11 store forventninger, 4 svarte middels og et fylke svarte vet ikke. Av de 11 med store forventninger svarer de fleste at de har forventninger til det sosiale og til å få input. Fra 2011 avvikles fylkeskontakt-møtet etter dagens ordning. De samme spørsmålene ble stilt og besvart på fylkeskontaktmøtet i Svarene viser stor likhet med svarene i Spørsmålet blir da, trenger vi møte for fylkeskontaktene, med de kostnader det innebærer, eller kan man tenke seg en annen måte å imøtekomme ønske om input og sosial aktivitet? Utgiftene knyttet til fylkeskontaktmøter må reduseres kraftig. Innsparing av disse midler skal gjøre at NKBF blir økonomisk i stand til å sponse medlemmene som kommer på Landsmøtet Arbeidsgruppens forslag er at fylkeskontaktmøtet i 2010 avvikles fredag ettermiddag. Dette gir en innsparing i form av ett døgn mindre på hotellet for samtlige fylkeskontakter. I 2011 blir det ikke fylkeskontaktmøte. Fylkeskontaktene får ingen økonomisk dekning. Det settes av en pengepott til fordeling til alle landsmøtedeltagere, noe som selvfølgelig også vil omfatte fylkeskontaktene. f. Ang. Konstruktiv lytting. NKBFs framtid sier: Konstruktiv lytting skal fortsatt være en fast integrert del av Landsmøte, Fylkeskontaktmøte og lokallagsmøter. Dette for at det enkelte medlem skal ha muligheten til å få fram egne tanker og ideer Styret mener dette må være en oppgave for lokallagene. Dersom man klarer å styrke fellesskapet lokalt, vil dette kunne inspirere til større deltagelse for fellesskapet både lokalt og sentralt. 13

14 10. Langtidsplan En av oppgavene for arbeidsgruppen var å utarbeide en nedtrappingsplan for forbundet. I dette lå det sterke føringer fra dokumentet NKBF`s Framtid, revidert og vedtatt siste gang på Landsmøtet Det skal tas hensyn til vedtak om at NKBF skal opprettholdes som eget forbund på landsbasis så lenge det er mulig Gruppen skulle også definere og tallfeste kriterier for så lenge det er mulig Dette har endt opp i et arbeidsdokument vi har kalt Langtidsplan for forbundet. Vår kasserer har gjort flere beregninger de siste årene, og mange er kjent med at for å opprettholde dagens nivå er vi avhengig av 400 betalende medlemmer. Så må man spørre om dette er realistisk, om vi tenker oss fem til ti år frem i tid. Vi vet at det ikke er antall krigsbarn som begrenser muligheten. Vi tror allikevel at rekruttering som monner, år etter at forbundet ble startet blir vanskelig. Sporadisk kommer det nye til, men i all hovedsak er tendensen et frafall. Det er et faktum at økning av medlemstallet har vært proporsjonalt med store saker, som forskning og erstatningssaken. Vi kan ikke forvente tilsvarende saker i fremtiden, og må derfor regne med at tallet 400 må justeres. Statistisk sett vil medlemstallet synke gradvis i årene fremover. I 2018 vil de eldste av oss være 78 år og de yngste 72 år. Dette i seg selv taler for at det neppe blir enkelt å rekruttere nye medlemmer. Minst like vanskelig må man regne med at det blir å rekruttere noen til de ulike styreverv. Økonomi er en forutsetning for å kunne drive forbundet videre. Synkende medlemstall gir tilsvarende mindre inntekter. Det blir derfor nødvendig å se på hvordan vi driver i dag og hva som kan endres fremover. I tillegg til Røtter er forbundets absolutt største utgiftsposter Landsmøtet og Fylkeskontaktmøtet. Som kjent vedtok Landsmøtet i 2006 en nedtrapping av aktivitet, og som følge av det også en administrativ nedtrapping. Landsstyret ble redusert fra 7 til 5 medlemmer + vararepresentant. Det er ingen selvfølge at Landsstyret kan skjermes i fremtiden, men det er også klart at skal vi drive videre som forbund må vi ha et styre som organiserer og tar ansvar. Det anbefales å redusere antallet styremedlemmer ytterligere med 2 medlemmer fra NKBF har vedtak på at Røtter skal gis ut så lenge forbundet eksisterer. Så er kanskje tiden inne til å stille spørsmål ved om Røtter må lages slik som i dag, eller om dette kan gjøres rimeligere for eksempel elektronisk. 14

15 15

16 11. Avvikling NKBF Vi tror ikke det er aktuelt å foreta en avvikling akkurat nå. 12. Avlevering av løsøre. Dette er forhold som sittende styre er best skikket til å vurdere behovet for. ooooo SLUTT ooooo 16