Rapport. Ringvirknings- og varestrømsanalyse av fiskeri- og havbruksnæringen i Nordland

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rapport. Ringvirknings- og varestrømsanalyse av fiskeri- og havbruksnæringen i Nordland"

Transkript

1 - Åpen Rapport Ringvirknings- og varestrømsanalyse av fiskeri- og havbruksnæringen i Nordland Forfatter(e) Ulf Winther, Roger Richardsen, Ingeborg Ratvik: SINTEF Fiskeri og havbruk AS Heidi Bull-Berg, Lars Vik, Inger Lise Tyholt Grindvoll: SINTEF Teknologi og samfunn Jarle Løvland: Nordlandsforskning SINTEF Fiskeri og havbruk AS Forskningsbasert rådgivning

2

3 Innholdsfortegnelse Sammendrag Innledning Bakgrunn og formål Omfang av analysen Datagrunnlag og metode Kartlegging av verdikjedene og varestrømsanalyse Innhenting av tilgjengelig statistikk Intervjuer Kartlegging av direkte leverandører og innkjøpsstruktur gjennom reskontrodata Verdiskapings- og ringvirkningsanalyse Noen sentrale begreper Kartlegging av verdikjedene og varestrømsanalyse De marine næringene i Nordland Potensialet for utvikling av de marine næringene Den fiskeribaserte verdikjeden Samlet fangstgrunnlag Torskefisk, skalldyr og bløtdyr Pelagiske fiskeslag Foredling, salg og eksport Pelagisk sektor Skalldyr/bløtdyr Foredlings- og salgsleddet Den havbruksbaserte verdikjeden Avl/genetikk Settefisk Matfisk Andre typer tillatelser Slakting, foredling og salgsleddet Biomarin industri Nye marine næringer Leverandører til sjømatnæringen Kunder og innkjøpspraksis av 113

4 4 Den økonomiske betydningen av sjømatnæringen i Nordland Betydningen av den fiskeribaserte verdikjeden Betydningen av den havbruksbaserte verdikjeden Sammenstillende analyse for de marine næringene i Nordland Faktorer som påvirker verdiskapingen Havbruksnæringen Den fiskeribaserte verdikjeden Leverandørene Oppsummerende vurderinger Eksterne rammebetingelser Struktur og utviklingstrekk Næringsstruktur Referanser Vedlegg 1 Ringvirkninger utvidet metodebeskrivelse Vedlegg 2 Den fiskeribaserte verdikjeden supplerende opplysninger Vedlegg 3 Den havbruksbaserte verdikjeden supplerende opplysninger av 113

5 Sammendrag De marine næringene i Nordland er av stor økonomisk og samfunnsmessig betydning, og fylket har den største samlede produksjonen av fiskeri- og oppdrettsprodukter i Norge. Produksjonen av laks og ørret var i 2015 rundt tonn til en førstehåndsverdi på over 9 mrd. kr. Totalt ble det landet om lag tonn fisk, skalldyr og bløtdyr til en førstehåndsverdi på noe over 3 mrd. kr. Sysselsettingseffekten av de marine næringene er betydelig, selv om sysselsettingen har gått ned som følge av effektivisering og strukturering. I tillegg til sysselsettingen direkte i fiskeri- og havbruksnæringen, kommer et betydelig antall arbeidsplasser hos leverandørene til næringen. Flere sentrale rammebetingelser for de marine næringene er under vurdering. Sjømatindustriens rammevilkår er utredet av det såkalte Sjømatindustriutvalget (Tveteråsutvalget) og regjeringen arbeider med oppfølgingen av stortingets behandling av stortingsmeldingen om sjømatindustrien. Regjeringen tar sikte på å legge fram det endelige forslaget om forutsigbar og bærekraftig vekst i norsk lakse- og ørretoppdrett våren Det såkalte Eidesen-utvalget ser på hvordan kvotesystemet for fiskeflåten bør være i framtiden og det er utnevnt en kommisjon som skal vurdere leverings-, bearbeidings- og aktivitetsplikten i fiskeriene, samt de samfunnsmessige konsekvensene av disse. Det er pekt på at de marine næringene har et meget stort potensial for videre vekst både innen videre utvikling av sjømatnæringens kjerneområder slik vi kjenner dem i dag, innen utvikling av gryende og nye marine næringer og innen leverandørnæringen til de marine næringene. I nasjonalt perspektiv er det pekt på at omsetningen i de marine næringene kan øke til over 500 mrd. kr i 2050 dersom man løser ulike utfordringer som hindrer vekst 1. Det er også pekt på at potensialet for vekst er svært avhengig av at det på ulike måter legges til rette for vekst. I en studie som så på potensialet for marin verdiskaping i Nord-Norge pekte på at verdiskapingen kan bli 3 til 4 ganger større fram mot 2030 og 2050 dersom det legges aktivt til rette for vekst sammenlignet med om man fortsetter med dagens regime. Det pekes også på at det er uutnyttede muligheter for vekst gjennom i større grad bruke kunnskap og kompetanse på tvers mellom næringene i havrommet. Her kommer regjeringen med en Havstrategi våren I tillegg utvikles nye teknologier svært raskt, flere av disse forventes å sette et sterkt preg på samfunnsutviklingen generelt og på utviklingen i de marine næringene. Eksempler på nye teknologier med forventet stor innflytelse på de marine næringene: The Internet of Things, Big Data (analyse av store datamengder), kunstig intelligens, nanomaterialer, avansert energilagringsteknologi. Struktur i marin sektor i Nordland Målt i antall bedrifter dominerer fiske og fangst med over 80 % av antallet. Deretter følger havbruk, foredling og handelsvirksomhet. 1 Olafsen, T., m.fl Verdiskaping basert på produktive hav i DKNVS/NTVA rapport. 4 av 113

6 Næringsgruppering av bedrifter i marin sektor i Nordland 2015 (Nace, femsiffernivå) (kilde: SSB). Næring Antall Hav- og kystfiske Oppdrett matfisk og skalldyr 89 Settefisk- og yngelproduksjon 9 Tjenester tilknyttet hav- og kystbasert fiskeoppdrett 23 Oppdrett matfisk og skalldyr ferskvann 2 Produksjon av yngel og settefisk i ferskvannsbasert fiskeoppdrett 17 Produksjon av konvensjonelle fiskeprodukter 49 Produksjons av frosne fiskeprodukter, skalldyr og bløtdyr 19 Produksjon av hermetikk 3 Slakting, bearbeiding og konservering av fisk og fiskevarer 60 Produksjon av rå fiskeoljer og fett 7 Produksjon av fôrvarer 12 Engroshandel med fôrvarer 13 Engroshandel med fisk, skalldyr og bløtdyr 63 Totalt marin sektor Nordland Den fiskeribaserte verdikjeden I 2015 var det om lag 1550 fiskefartøyer registrert i fylket, og vi ser at kommunene i Lofoten og Vesterålen står for en relativt stor andel av fiskeflåten. Kommuner med mer enn 40 fartøyer står til sammen for 1273 eller 81% av de fartøyene, mens 16 kommuner har mindre enn 10 fartøy eller mangler (inkludert 3 innlandskommuner). Over 90 % av fiskeflåten i Nordland består av fartøyer som er mindre enn 15 meter. Fartøy over 28 meter utgjør bare vel 2 % av antallet, men står for en betydelig andel av totalfangsten. Gruppen av store kystfartøyer (15 28 meter) utgjør vel 7 % av antallet. Flåtegruppene varierer til dels mye etter hvor mobile de er i sitt fangstmønster, der de større og havgående fartøyene driver en stadig mer sammensatt og mobil fangstvirksomhet. Når det gjelder den geografiske fordelingen i fangstleddet finner vi den største konsentrasjonen av fartøyer i kommunene i Lofoten, Vesterålen og Helgeland. Kommuner som har mer enn 20 fartøyer utgjør til sammen hele fartøyer, eller 93 % av det totale antallet og nesten hele antallet i de større fartøygruppene. Den fiskeribaserte verdikjeden i Nordland er i hovedsak basert på ressursgrunnlaget i form av torskefisk som torsk, hyse, sei, samt norsk vårgytende sild (NVG-sild). Det har vært en nedgang i fangstvolumet fra fiskefartøy i Nordland med vel 23 % fra 2010 til Torskefisk står for de største leveransene i volum med nesten 72 % av kvantumet. Deretter følger pelagiske fiskeslag (sild, makrell, lodde) med vel 19 %, mens skalldyr og bløtdyr utgjorde ca 1,5 % av kvantum til Nordland. Leveransefordelingen etter fartøyets hjemstedsfylke viser at flåten i Nordland står for nesten 54 % av landingene i fylket og vel 62 % av førstehåndsverdien. Dette skyldes at landingene i fylket i hovedsak er torskefisk med en høy markedsverdi. Regionalt ser vi at tyngdepunktet i den fiskeribaserte marine sektoren ikke overraskende befinner seg i Vesterålen og Lofoten. Her finner vi den største delen av hvitfiskindustri og det skapes store verdier ut fra betydningen av Lofotfisket. I tillegg ser vi at fiskeribasert verdiskaping har stort omfang i Salten og i kommuner som Træna, Vega og Brønnøy. 5 av 113

7 Eksportverdien av fiskerisektoren i Nord-Norge var i 2015 på vel 20 mrd. kroner, der Nordland fylke står for vel halvparten, eller 53 %. Vi ser av utviklingen at det har vært en sterk og jevn vekst i eksportverdien av sjømat fra landsdelen på nesten 60 % i verdi over femårsperioden fra Som det fremgår av eksportstatistikken til Norges Sjømatråd var verdien av samlet eksport fra Nordland fylke på om lag tonn til en verdi på 10,7 mrd. kroner. Dette var en liten nedgang i kvantum fra året før, mens verdien steg med ca. 14 %. Lakseeksport står for tonn og 7,2 mrd. kroner av verdien, mens torskefisk står for tonn og en eksportverdi på vel 3,2 mrd. kroner, inkludert skalldyr og bløtdyr. Pelagiske fiskeslag sto for tonn i vekt og 171 millioner kroner i eksportverdi. Foredlingsindustrien i marin sektor i Nordland er regulert gjennom konsesjoner, og vi finner til sammen 136 bedrifter i 2015 i Fiskeridirektoratets kjøperregister. Disse fordeler seg på ulike fiskeslag og typer av aktiviteter i den marine verdikjeden. Den største konsentrasjonen av foredlingsanlegg finner vi i kommunene i Lofoten, Vesterålen og Salten. Ti kommuner har mer fem kjøpetillatelser eller mer, mens ni kommuner har bare en konsesjon. Den geografiske fordelingen av anlegg og antall pr kommuner samsvarer godt med størrelsen på landinger av råstoff fra hjemme- og fremmedflåten. Lofoten og Vesterålen til sammen har 81 kjøpetillatelser eller ca 60 % av det totale antallet. Tyngdepunktet for den landbaserte foredlingsvirksomheten i den fiskeribaserte verdikjeden befinner seg i nord i fylket. Den havbruksbaserte verdikjeden I den havbruksbaserte verdikjeden er det laks som er den dominerende arten i Norge. Dette er også tilfelle for Nordland, som er det fylket som produserer mest laks. Verdien av laksen følger samme mønster som produsert mengde når det gjelder fordeling på fylkesnivå. Salgsverdien av matfisk av laks fra Nordland var 9,3 mrd. kroner i 2015, mens salgsverdien av regnbueørret var 150 millioner kroner. Produksjon av laks i Norge i 2015 (tonn) (kilde: Fiskeridirektoratet september 2016). Nordland har aktører i alle ledd av verdikjeden. Flere av selskapene er deleiere hos hverandre eller de står i fellesskap for en vertikal integrering i næringskjeden. Flere av selskapene som eier matfiskanlegg eier også helt eller delvis settefiskanlegg. Dette kan blant annet være en god måte å sikre tilstrekkelig tilgang på rogn og settefisk. Det foregår en betydelig satsing på produksjon av stamfisk og rogn i Nordland, noe som vil kunne ha stor betydning for havbruksnæringen av flere årsaker: Økt leveringssikkerhet, redusert biologisk risiko og et godt utgangspunkt for å være med på den forespeilede veksten i havbruksnæringen er noen eksempler. I tillegg kommer at det bygges opp mye kompetanse rundt stamfisk- og rognproduksjon i Saltenområdet. Dette vil 6 av 113

8 være viktig for videre satsing og rekruttering. I tillegg til utbyggingene på land, er det i dag en god del lokaliteter for stamfisk i sjø. Nordland sett under ett har vært selvforsynt med smolt til lakseproduksjonen siden Å være selvforsynt med settefisk i regionen er svært viktig for å sikre stabil produksjon og ikke minst redusere faren for spredning av ulike sykdommer. Kortreist settefisk innebærer dessuten fordeler knyttet til transporttid både når det gjelder kostnader og fiskevelferd. Utvikling av teknologi for gjenbruk av vann med filter, varmegjenvinning og vannbehandling (RAS) har gjort at ferskvannstilgang ikke er den begrensende faktoren som det en gang var for produksjonen av settefisk. Flere produsenter har benyttet de nye mulighetene til å utvide produksjonskapasiteten. Denne delen av næringa har flere stordriftsfordeler knyttet til teknologi og kompetanse, og det er flere eksempler på at mindre anlegg enten legges ned eller rustes opp. En nylig endring i regelverket gjør at alle med settefisktillatelse på land kan produsere fisk opp til 1kg uten dispensasjon. I Nordland var det flere som allerede hadde fått eller søkt om dispensasjon da regelendringen kom. Tanken er at oppdretterne ved å produsere stor fisk på land, kan øke biomassen og samtidig sørge for at den fisken som settes ut er mer robust mot for eksempel sykdom. Det er produksjon av settefisk i alle regioner, med tyngdepunkt i produksjonen på Helgeland og i Lofoten. Den største produksjonskapasiteten til å produsere matfisk av laks og ørret, målt i tildelt MTB, finner vi på Helgeland og i Salten, mens Lofoten har den minste samlede kapasiteten. Visningstillatelser kan tildeles for å øke kunnskapen om akvakultur. Det er per september 2016 tildelt 16 tillatelser på nasjonal basis, av disse er det tildelt fem tillatelser i Nordland. Alle gjelder for laks og regnbueørret. Forskningstillatelser er ment å gi mulighet til å gjennomføre forskningsprosjekter som kan bringe den norske havbruksnæringen framover. Ordningen er primært ment for forskningsinstitusjoner på universitets- /høyskolenivå, men kan også innvilges til andre når aktiviteten som skal gjennomføres er en nødvendig del av et forskningsprosjekt. Forskningstillatelsene er tidsbegrenset. Det er per september 2016 tildelt 68 forskningstillatelser, der 15 av disse er tildelt til Nordland. Utviklingstillatelser er en ny type tillatelser som skal legge til rette for prosjekter som kan bidra til å utvikle teknologi som innebærer betydelig innovasjon og betydelige investeringer. Formålet er å utvikle ny teknologi som kan bidra til å løse en eller flere av miljø- og arealutfordringene som akvakulturnæringen har. Ordningen er i første omgang etablert som en prøveordning i to år. Tillatelsene vil være tidsbegrenset. Dersom utviklingsarbeidet viser seg å være vellykket, kan utviklingstillatelser konverteres til en kommersiell tillatelse etter søknad. Prisen på en slik konvertering vil være 10 millioner kr per tillatelse, prisen skal justeres i tråd med konsumprisindeksen. Per september 2016 er det ni søkere fra Nordland, i tillegg har tre søkere fått avslag på sine søknader. Vi finner i dag 11 slakterier for laks i Nordland. Størst av disse er anlegget til Nordlaks (Stokmarknes), mens Marine Harvest (Herøy) og Nova Sea (Lurøy) følger på de neste plassene. Den konsentrerte slakteristrukturen, kombinert med voksende produksjon, bidrar til at havbruksnæringen er en av de største brukerne av veitransport i fylket. Ifølge godsstrømanalysen i 2015 sto sjømatnæringen for nesten 20 % av tungtrafikken på veiene i fylket. Sett fra havbruksnæringen representerer transporten fra slakteriene noe av det mest krevende i deres samlede logistikk. Salgsleddet i havbruksnæringen er svært konsentrert til tross for at det samlet finnes et betydelig antall bedrifter med eksportlisens i fylket knyttet til sjømatprodukter. Det fremgår av Sjømatrådet at det var 8 7 av 113

9 bedrifter som er godkjente eksportører av laks med adresse i Nordland. De største eksportørene av laks fra Nordland er Nordlaks i Hadsel, Marine Harvest, Nova Sea og Polar Quality, som er lokalisert i Bodø og med aksjonærer fra Sør-Troms og nordlige delen av Nordland. Biomarin industri I Nord-Norge er det i hovedsak i Nordland og Troms at den biomarine industrien har etablert seg. Nordland har Nord-Norges eneste "sildemelfabrikk" i Bodø og Aquarius på Lovund utgjør en stadig viktigere rolle for verdiskaping av ensilert restråstoff fra pelagisk- og torskefiskenæringen. Nordland fylke har også to lokasjoner for utnyttelse av tang/tare (Algea AS), en type industri basert på marine ressurser som er spådd en betydelig fremtidig vekst. Det ser vi gjennom flere interessenter som er i gang med eller planlegger dyrking av tare som forretningsidé for ulike anvendelser. Siden bedriftene i Nordland er basert på utnyttelse av biprodukter og restråstoff fra fiskerinæringen er lokaliseringen mye spredt rundt i fylket hvor råstoffgrunnlaget er tilgjengelig. Siden både fiskeri - og havbruksnæringen i Nordland har en dominerende posisjon nasjonalt, er det naturlig å forvente økt satsing i fylket på utnyttelse av marint restråstoff og nye marine næringer i forlengelsen av den etablerte marine verdikjeden. De biomarine bedriftene i Nordland har nå flere sysselsatte enn de biomarine bedriftene i Troms. I 2015 hadde ni bedrifter i Nordland 122 ansatte. Lønnsomheten i de biomarine bedriftene har vært en utfordring. En av årsakene er at produktutvikling, testing og dokumentasjon tar tid og er kostbart. Tålmodig kapital er derfor viktig for å kunne utvikle denne typen industri, særlig gjelder dette bioteknologibedriftene. De biomarine bedriftene i Nordland har hatt imidlertid hatt en positiv utvikling i lønnsomheten de senere årene og verdiskapingen (bidrag til BNP) var i 2015 om lag 157 millioner kroner. Nye marine næringer Det man kan kalle nye marine næringer er lite utviklet i Nordland i likhet med i resten av landet. Imidlertid er det enkelte positive trekk. Dyrking av makroalger er i sterk utvikling i Norge. I Nordland er det to selskaper som er i drift, flere selskap er i oppstartsfasen. En aktør i Nordland er aktiv innen dyrking av mikroalger. Bruken av rensefisk til bekjempelse av lus på oppdrettsfisk har økt i de senere årene. Seks selskap i Nordland er aktive innen kommersielt oppdrett av rensefisk. Selskapet Atlantic Lumpus er notert på Oslo børs. Det er svært lav aktivitet innen oppdrett av andre fiskearter enn laks og regnbueørret, både i Norland og på landsbasis. I 2015 var det kun er produksjon på 456 tonn andre fiskearter i Nordland, der størsteparten av dette var røye. Oppdrett av torsk, som sto for en produksjon på om lag tonn i fylket i 2010, er nå så og si borte. Det er nå enkelte selskap som igjen ser på muligheten for å starte oppdrett av torsk i Nordland. Blåskjellnæringen er også sterkt redusert. Fra å være en næring med mange aktører med betydelig optimisme er det nå kun et fåtall aktive selskap igjen. Leverandørnæringen Alle selskap som leverer varer og tjenester som skal til for å høste eller produsere marine produkter regnes som leverandører. I tillegg til at leverandørene står for verdiskaping og sysselsetting i kraft av sin egen virksomhet, er de varene og tjenestene de leverer ofte en forutsetning for at aktørene innenfor fiskeri og havbruk skal kunne drive effektivt. I Nordland finner en leverandørene til sjømatnæringa i hele fylket, men visse funksjoner er kun lokalisert langs kysten. Her har vi lagt hovedvekt på leverandører spesialisert på sjømatnæringen med hovedkontor i Nordland, men andre viktige leverandører med representasjon i form av salgs- og servicekontorer er også tatt med. De aller fleste leverandørene i utvalget har spesialisert seg på leveranser til sjømatnæringen, men en del 8 av 113

10 av dem leverer også til andre deler av næringslivet. Av de som har spesialisert seg på sjømatnæringen, er det noen som leverer til begge verdikjedene, men også de som har spesialisert seg på enten fiskeri eller havbruk. Noen er enda mer spesialisert, og leverer kun varer eller tjenester til et ledd i en verdikjede. Kunder og innkjøpsmønster På bakgrunn av data fra reskontroanalysen og intervjuer med nøkkelinformanter har vi undersøkt innkjøpspraksis både i den fiskeri- og havbruksbaserte verdikjeden, og hvordan disse fordeler seg i og utenfor Nordland. Et fellestrekk ved innkjøpene i begge verdikjeder er at en relativt høy andel gjøres i Nordland, men at importen fra resten av landet er noe ulikt sammensatt. Innen den fiskeribaserte delen skjer mye av innkjøpene på Nord-Vestlandet, og er særlig knyttet til nybygg og utrustning av fiskefartøyer, mens noe importeres fra utlandet. Øvrige innkjøp er relativt spredt over hele landet, men det skjer også betydelige leveranser i forbindelse med fangst og maritim virksomhet fra leverandører i fylket. For havbruk skjer innkjøpene i større grad i Sør-Trøndelag og på Vestlandet, men er ellers spredt over hele landet. Varestrømsanalysen viser ellers at innkjøpene innen den fiskeribaserte delen i Nordland i stor utstrekning skjer i Lofoten og Vesterålen, men også med betydelige leveranser fra Helgeland. Innen havbruk er leveransene fra Lofoten og Vesterålen betydelige, men her gjøres det store innkjøp i Salten og på Helgeland. Ut fra innkjøpsdata og intervjuer synes leveransene til fiskeribasert virksomhet å være noe mer standardiserte enn innen havbruk, der leverandørindustrien har utviklet seg i nært samspill med næringens vekst og skalautvikling. En viktig forskjell i utviklingen av leveranser og leverandører i havbrukssektoren henger sammen med graden av konsentrasjon. Framveksten av store oppdrettskonsern har vært sentrale for utvikling av kunnskapsbasert og avansert leverandørindustri både i Nordland og landet for øvrig, og for utvikling av langsiktig klyngesamarbeid. Innen fiskeribasert virksomhet har primærproduksjonen gjennomgått en langvarig strukturering slik at man i dag har produksjon på et begrenset antall steder i fylket. For fiskerisektoren vil det være viktig å legge til rette for langsiktig og forutsigbar utvikling av fangst og foredling som grunnlag for å stimulere til tettere koblinger og utvikling av leverandørindustri og tjenesteleveranser. Disse forskjellene vil også kunne ha betydning for hvordan man i Nordland kan stimulere til leverandørutvikling, som jo er en viktig del av Nordlands innovasjonsstrategi. Et element av en slik strategi kan synes å være å styrke samarbeidet på tilbudssiden mellom leverandører til fiskeri- og havbruksbasert virksomhet, noe som vil kunne styrke evnen til bredere systemleveranser til kunder som opererer en stadig mer kompleks produksjon i økende skala. Dessuten kan leverandørenes markedsorientering utvikles utover marin sektor slik at kjernekompetanser kan utvikles og spesialiseres ytterligere mot både maritime næringer, offshore service og energisektoren. Her vil klyngebasert samarbeid, bedriftsnettverk og virkemiddelbruk kunne være viktige elementer for å styrke kompetanse og forutsetninger for mer kunnskapsintensive totalleveranser både i og utenfor Nordland. 9 av 113

11 Den økonomiske betydningen av sjømatnæringen i Nordland Sjømatnæringen i Nordland genererte i 2015 verdiskaping i form av bidrag til BNP på 21,7 mrd. norske kroner, som igjen gav sysselsetting til årsverk. Dette utgjør om lag 33 % av den samlede norske sjømatnæringen målt i verdiskaping og om lag 27 % målt i antall årsverk. Betydningen av sjømatnæringen i Nordland i Årsverk og bidrag til BNP, løpende priser (kilde: SINTEF 2016). Kjernevirksomhetene i Nordland, nærmere bestemt fangst, akvakultur, fiskeforedlings- og eksport/handelsleddet, hadde tilsammen en verdiskaping på 10,7 mrd. kroner og sysselsatte ca årsverk. Denne kjerneaktiviteten gav opphav til samlede ringvirkninger i det øvrige næringslivet i Nordland på 3,2 mrd. kroner målt i bidrag til BNP og om lag årsverk. For næringslivet i resten av landet utgjorde ringvirkningene en verdiskaping på 7,8 mrd. kr, og en sysselsetting på årsverk. De samlede ringvirkningene både målt i bidrag til BNP og antall årsverk er altså større enn selve kjerneaktiviteten i Nordland. Tar vi et nærmere blikk på ringvirkningene kan disse deles inn i 1. og 2.ordens ringvirkninger (se kapittel 2.2 for nærmere beskrivelse). Resultatene viser at disse fordeler seg ulikt mellom de enkelte leddene i verdikjeden målt i verdiskaping. For fangstleddet utgjør 1.ordens virkningene (de direkte innkjøpene) en andel på kun 38 % mens for havbruk og foredlingsleddet utgjør 1.ordens virkningene den største andelen med henholdsvis 65 og 73%. Fiskeri kjøper svært lite vareinnsats i forhold til produksjonsverdien (fangsten kjøpes ikke inn, den fanges), mens de næringene som fiskeri kjøper fra (varehandel, maskinvareindustri osv.) har relativt store innkjøp i forhold til sin produksjon, noe som gir ringvirkninger. De ringvirkninger man får fra flåteleddet blir dermed primært sett 2.ordens ringvirkninger. 10 av 113

12 Samlede ringvirkninger for bidrag til BNP (Nordland og Resten av landet) ekskl. konsumvirkninger fordelt på 1. og 2.ordens virkninger (kilde: SINTEF 2016). De lokale ringvirkningen i Nordland er relativt lave sammenliknet med virkningen i resten av landet. Det er likevel slik at når det gjelder 1.ordens virkninger så er det de lokale innkjøpene i Nordland som utgjør den største andelen som vist i figuren nedenfor. Fordelingen er basert på registrering av innkjøpsmønster som beskrevet i kapittel 3.8. Fordeling av de direkte innkjøpene fra leverandører mellom Nordland og resten av landet (1.ordens virkninger ekskl. konsumvirkninger) (Kilde: SINTEF og Nordlandsforskning 2016). Målt i verdiskaping er det den havbruksbaserte verdikjeden som har størst betydning med et samlet bidrag på 14,8 mrd. kroner mot en verdiskaping på 11,1 mrd. kroner i den fiskeribaserte verdikjeden. Når det gjelder verdiskaping har den havbruksbaserte verdikjeden det største bidraget både for kjerneaktivitetene og ringvirkningene. Målt i antall årsverk er det den fiskeribaserte verdikjeden som har det største bidraget med 11 av 113

13 totalt årsverk mot årsverk i den havbruksbaserte verdikjeden. Det er spesielt knyttet til kjerneaktivitetene at den fiskeribaserte verdikjeden har høyest antall sysselsatte. Sammenlikning av de enkelte leddenes bidrag for de to verdikjedene. Årsverk og bidrag til BNP, løpende priser (kilde: SINTEF 2016). Trekk/momenter fra den sammenstillende analysen I det avsluttende kapitlet oppsummeres og konkluderes funnene som er gjort i sektoranalysen. Marin sektor i Nordland står for samlet for over 50% av den nordnorske verdiskapingen i sektoren, og fylket fremstår som det ledende norske oppdrettsfylket. Målt i eksportverdi står marin sektor for nesten halvparten av samlet eksport fra Nordland. Vi finner at gjennom koblinger mot leverandørnæringer og maritime næringer, er marin sektor en viktig motor i nordlandsøkonomien. Mange generelle faktorer påvirker verdiskapingen innen både havbruks- og fiskeribasert verdikjede, bl.a. forholdet til marked (markedsorientering), koblinger til leverandør- og teknologinæringer, eierskap, kompetanse, næringsstruktur, samt interne og eksterne rammebetingelser. Internt i sektoren gir også koblingene og ulikhetene mellom fiskeri- og havbruksbasert verdikjede grunnlag for utvikling av en enda mer komplett og globalt tilpasset næring dersom mulighetene for synergier blir tatt vare på. Samlet står marin sektor i en gunstig stilling til å kunne være en sentral matleverandør i et raskt voksende globalt marked. En annen felles rammebetingelse hele sektoren møter er økte krav til bærekraftig organisering og produksjon og tilpasning til miljø. Bakteppet for den fiskeribaserte verdikjeden vi har sett på har vært en periode preget av god forvaltning av ressursgrunnlaget kombinert med håndteringen av en betydelig overkapasitet og struktursanering i alle ledd, mens havbruk har utviklet seg som global næring gjennom en sterk langvarig produksjonsvekst og økende konsentrasjon som kanskje først i de seinere år har møtt utfordringer i forhold til rammer for å opprettholde veksten. I gjennomgangen av utviklingstrekkene i de to kjedene fremkommer det at aktørene vurderer forholdet til reguleringsmessige og offentlige rammebetingelser som svært sentrale forutsetninger for en videre utvikling. 12 av 113

14 På fiskerisiden gis det uttrykk for at problemstillingene omkring næringens organisering og struktur (jf Tveterås-utvalget og Pliktkommisjonens mandater) må finne en bedre avklaring som kan bidra til større langsiktighet i tilpasningen. Strukturendringene både i forhold til deltakelse og organisering ser man har ført til betydelige endringer i rammene for fangstvirksomheten, bl.a. ved at kvotehandel og optimalisering av utnyttelsen av kvoter danner grunnlaget for spesialisering og arbeidsdeling samtidig som kravene til kapital øker med negative konsekvenser for rekruttering og deltakelse. I foredlingsleddet er det fortsatt krevende å utvikle helårlig og lønnsom virksomhet, men tettere kobling mot fangst og levendelagring er et område det er forventninger til til tross for begrenset erfaring og skala. Det pekes også på de muligheter for synergier som ligger i å kunne integrere de to verdikjedene tettere og mer markedsorientert, og på denne måten både kunne kombinere en utvikling i fiskeribasert mot leveranser av ferske produkter med den sterke infrastruktur og markedsorientering som oppdrettsnæringen står for. Dette er det flere som peker på som neste fase i utviklingen. Utviklingen i pelagisk sektor med økende konsentrasjon og fortsatt stor overkapasitet representerer en betydelig utfordring i forhold til utviklingen av den landbaserte produksjonen. Industrien har omstilt seg ved hjelp av sterk satsing på kvalitet og markedsorientering, samtidig som man i dag utnytter avfall og restråstoff fra konsumproduksjon som råvare til produkter som går inn i fôr og oppdrett. Dette representere langt på vei en kretsløpsbasert og økt utnyttelse av marint råstoff som antakelig vil bli viktig innen flere områder av marin verdiskaping. I forhold til samarbeid med leverandørsiden framholder alle aktører i begge verdikjeden dette som avgjørende, men særlig innenfor fangst og havbruk er dette tydelig. Det gis uttrykk for at man tar ansvar for leverandørutvikling på flere områder, samtidig som det understrekes at pris også teller. Leveranser i forbindelse med nyinvesteringer i fangstleddet bygger på stor grad av import fra utlandet og Vestlandet, og rederiene har stadig mer bevisste samarbeid med leverandørene for å redusere driftsavbrudd og feil når fartøy settes i drift. På utstyrs- og redskapssiden er det et større innslag av lokalt leverandørsamarbeid for å sikre høy beredskap og evne til tilpasning i drift. På tilbudssiden ser man at det skjer en utvikling av leverandører som utvider leveranseområde og bredde, men økende skala både i fiskeri og havbrukskjeden skaper utfordringer med å kunne være systemleverandør. Samarbeid mellom leverandører ser ut til å bli viktigere, samtidig som nærhet og tett kontakt med kundene er avgjørende. I forhold til videre leverandørutvikling i Nordland er det konstatert at konsentrasjonen i næringen fører til en forskyving og konsentrasjon av driftsmiljøer og administrasjon, noe som fører til at vedlikehold og oppdrag havner her på bakgrunn av at man her finner et komplett leveransemiljø med krevende kunder som setter standarden. Vi finner et stort omfang av nettverk og strategisk samarbeid i ulike former. Enten det handler om nasjonale nettverk som NCE og ARENA, eller lokale, blir det fremhevet som noe som aktørene finner viktig å delta i. Også i fangstleddet blir samarbeid i nettverk sett som viktig på bakgrunn av de nye utfordringer man møter gjennom kvotehandel, og som gir både behov og muligheter for samarbeid og profesjonalisering. Kompetanse og rekruttering kan være utfordrende på noen aktivitetsområder innen eksempelvis foredling, men stort sett ses ikke dette som problematisk. Det vises til et godt samarbeid med utdannings og forskningsmiljøer for å hente inn kompetanse man trenger, men samtidig pekes det på kommende og nye behov som må dekkes bedre i forhold til utvikling av automasjon, styring og robotisering. Nedkjølingen av oljenæringen ses som en viktig fase for å kunne styrke tilgangen på nøkkelpersonell og kompetanser. Analysen ser også på utviklingen innenfor biomarin industri og framveksten av nye marine arter. Etter å ha vært under utvikling i lang tid, er det tegn til at man er i ferd med å lykkes med leveranser inn mot ingrediensindustri og funksjonelle matvarer som er voksende markeder. Industrien har vært konsentrert 13 av 113

15 omkring kunnskaps- og forskningsmiljøene i sør, vest og i nord særlig rundt klyngen man finner i Tromsøregionen. For Nordland har man aktører innen produksjon av tang og tare, og det har over lang tid vært arbeidet med utvikling av alger. Sammen med utviklingen av integrerte oppdrettsmodeller er det grunn til å ha forventninger til en sterkere videreutvikling av biomarin industri og nye marine arter i Nordland. Oppsummert ser vi at marin sektor fremstår som en svært sammensatt og viktig motor i nordlandsøkonomien, med store virkninger både gjennom eksportrettet verdiskaping, sysselsetting og ringvirkninger av virksomheten. Sektoren spiller en betydelig rolle for leverandørnæringer og tjenesteleveranser, men innkjøpsbildet viser at det ringvirkningene er svært spredt og med betydelig innslag av import. Sett på bakgrunn av den strukturelle utviklingen vi ser særlig i fiskeribasert virksomhet og utvikling av struktur og et nedadgående antall driftsmiljøer med stor bredde, skapes det både usikkerhet og muligheter for tettere koblinger og leverandørutvikling. Den videre utviklingen av marint basert verdiskaping i Nordland og utvikling av leverandørmiljøer som også kan konkurrere ute vil kreve aktiv satsing på nettverksbygging og samarbeid, samtidig som det er behov for en strategisk og langsiktig bruk av virkemidler regionalt og nasjonalt som kan understøtte en slik utvikling dersom man ønsker å få fram mer differensiert og markedsorientert struktur både i primæraktivitetene og støtteaktiviteter innenfor leverandørnæringer og nødvendig kunnskapsstøtte og kompetanse 14 av 113

16 1 Innledning Arbeidet er utført av SINTEF Fiskeri og havbruk AS (kontraktspartner og prosjektleder), SINTEF Teknologi og samfunn og Nordlandsforskning AS i perioden desember 2015 til november Vi vil takke alle enkeltpersoner og bedrifter som har stilt tid og informasjon til rådighet slik at vi har kunnet gjennomføre et krevende arbeid som det er å gjennomføre en ringvirknings- og varestrømsanalyse av fiskeriog havbruksnæringen i Nordland. 1.1 Bakgrunn og formål Nordland fylkeskommune har ønsket å gjennomføre en analyse av fiskeri- og havbruksnæringen i Nordland da dette er næringer som har stor betydning i Nordland i dag og som vil kunne øke bidraget til sysselsetting og verdiskaping i årene som kommer. Om formålet med analysen sier fylkeskommunen følgende: "For å oppnå høy kvalitet i de næringspolitiske debatter, er det helt avgjørende at det etableres et solid og oppdatert faktagrunnlag som diskusjon og analyse kan bygge på, bl.a. ved utforming av politiske rammebetingelser og strategier. Dette faktagrunnlaget er mangelfullt i dag. Prosjektet har derfor som mål å medvirke til å styrke faktagrunnlaget. Dette gjøres ved å synliggjøre ringvirkningene og varestrømmene i fiskeri- og havbruksnæringen i form av salg, sysselsetting og innkjøp; lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt fordelt på de enkelte bransjer. Anskaffelsen skal framskaffe datagrunnlag som kan synliggjøre sjømatnæringens størrelse i Nordland målt ved noen sentrale parametere så som omsetning, verdiskaping, salg (eksport og nasjonalt), samt sysselsetting. Anskaffelsen skal dessuten kartlegge størrelsen av innkjøp og hvor innkjøp gjøres." 1.2 Omfang av analysen Analysen gir et faktabasert grunnlag som viser betydningen av havbruksnæringen og den tradisjonelle fiskerinæringen i Nordland fylke, både lokalt, regionalt og nasjonalt. Tilnærmingen har et verdikjedeperspektiv og har som mål å fange både betydningen av aktiviteten i selve havbruks- og fangstnæringen (inkludert foredlingsindustrien og grossistleddet), biomarin industri, "nye marine næringer", samt de indirekte økonomiske virkningene som oppstår i næringslivet ellers på grunn av denne aktiviteten (ringvirkninger) (se Figur 1-1). Figur 1-1 De marine næringene slik de er definert i denne analysen. 15 av 113

17 Næringene som er i fokus i denne analysen omfatter følgende områder: Fiske og fangst Omfatter fiske og fangstleddet i fiskerinæringen. Havbruk/Akvakultur Omfatter avl, settefisk- og matfiskproduksjon i havbruksnæringen, samt annen akvakultur (f.eks blåskjell). Biomarin industri Omfatter utnyttelse av marint (rest-) råstoff til produksjon av marine ingredienser til helsekost, fôringredienser eller biokjemikalier, samt marin bioteknologi. Nye marine næringer Omfatter dyrking av alger og havbruk av andre arter enn laks og regnbueørret. Fiskeforedling Bearbeiding og konservering av fisk og fiskevarer. Omfatter foredlingsleddene i havbruk og fiskeri (slakting, pakking, frysing, tilvirkning). Eksport- /handelsledd Engroshandel med fisk og skalldyr, omfatter eksport- og handelsledd, ofte også kalt grossistledd. I denne analysen opereres det med to hovedverdikjeder: Den havbruksbaserte verdikjeden inkluderer leddene akvakultur, foredling (av oppdrettet fisk/skalldyr/skjell) og eksport-/handelsledd (av produkter fra akvakultur) Den fiskeribaserte verdikjeden inkluderer leddene fangst, foredling (av villfanget fisk/skalldyr/skjell) og eksport-/handelsledd (av produkter fra fiske og fangst). Sjømatnæring er i denne analysen definert som summen av den havbruksbaserte- og den fiskeribaserte verdikjeden, samt alle direkte og indirekte leverandørene av varer og tjenester til de ulike delene av disse verdikjedene som illustrert i Figur 1-2. Biomarin industri defineres som en videre nedstrøms aktivitet i verdikjeden. Næringen er kartlagt og inngår som en del av varestrømsanalysen, men er ikke inkludert i ringvirkningsberegningene. 16 av 113

18 Figur 1-2 Illustrasjon av verdikjedene i norsk sjømatnæring (SINTEF 2012). Analysen er delt inn i to hoveddeler: 1. Kartlegging av verdikjedene og varestrømsanalyse Kartleggingen skal i hovedsak inneholde: Type aktiviteter, lokalisering av disse og hvilke selskap som står for aktiviteten Sysselsetting, innkjøp (fra underleverandører) og omsetning og andre økonomiske nøkkeltall Eierskap Kartlegging av underleverandører og hvor de lokalisert Varestrømundersøkelsen slik den gjennomføres i denne analysen skal kartlegge varestrømmer av sjømatprodukter fra Nordland fylke i henholdsvis den havbruksbaserte og den fiskeribaserte verdikjeden samt i biomarin industri og nye marine næringer. Fiskerinæringen vil bli inndelt i hvitfisk, pelagisk og skalldyr / bløtdyr. Varestrømmene kartlegges internt i Nordland fylke, til/fra resten av Norge og utlandet mellom tilbydersiden, representert ved produsenter, importører og grossister, og anvendelsessiden, representert ved innsatsvarebruk i industri og tjenesteytende næringer, eksport, engros- og detaljhandel. Undersøkelsen skal også kartlegge hvor aktørene er lokalisert og hvilke næringer de tilhører. 2. Verdiskapings- og ringvirkningsanalyse Denne analysen har som hensikt i hovedsak å dokumentere den økonomiske betydningen av aktiviteten i sjømatnæringen i Nordland fylke. Analysen viser både den direkte betydningen næringen har i Nordland fylke samt ringvirkninger i det øvrige næringslivet, både i Nordland fylke og i resten av landet. Beregningene er gjort for år 2015 og alle tall er i løpende priser. 17 av 113

19 Tilnærmingen har et verdikjedeperspektiv og har som mål å fange både betydningen av kjerneaktivitetene (direkte virkninger), samt de indirekte økonomiske virkningene som oppstår i næringslivet ellers på grunn av denne aktiviteten (ringvirkninger). Betydningen måles i sentrale størrelser som produksjonsverdi, verdiskaping (bidrag til BNP 2 ), og sysselsetting (årsverk). Når det gjelder ringvirkningene skiller vi mellom etterspørselsvirkninger og tilbudsside virkninger, samt virkninger som oppstår hos de direkte underleverandørene (1. ordens virkninger) og virkninger som genereres av disse igjen i det øvrige næringslivet (2. ordens virkninger). I tillegg vil vi beregne konsumvirkninger som oppstår gjennom inntektene som opptjenes i virksomhetene. I beregningene skilles det mellom ringvirkninger som genereres i Nordland fylke og ringvirkninger som tilfaller virksomheter i resten av landet. Ved å inkludere både 1. ordens, 2. ordens virkninger og konsumvirkninger gir tilnærmingen den samlede økonomiske betydningen av næringene, og synliggjør dermed hva næringene bidrar med både i den lokale, regionale og nasjonale økonomien. Tidligere analyser, blant annet utført av SINTEF, har vist at 2. ordens virkninger utgjør en betydelig andel av den totale betydningen og er derfor å anse som svært viktige å kvantifisere. Det at betydningen blant annet måles i bidrag til BNP er et annet viktig forhold ved tilnærmingen. Verdiskapingen er da et uttrykk for den verdien en sitter igjen med etter å ha trukket i fra kostnader knyttet til forbruk av varer og tjenester i produksjonsprosessen. For mer om ringvirkninger se kapittel 4 og vedlegg 1. 2 Brutto nasjonalprodukt (BNP), beregnet og publisert av Statistisk sentralbyrå er et mål på samlet verdiskaping i Norge. 18 av 113

20 2 Datagrunnlag og metode 2.1 Kartlegging av verdikjedene og varestrømsanalyse Innhenting av tilgjengelig statistikk Tilgjengelige offentlig statistikk (SSB, Fiskeridirektoratet, Sjømatrådet, mv.) og åpne bedriftsdatabaser (Brønnøysundregisteret, proff.no mv.) vil benyttes for å kartlegge de ulike aktørene i verdikjedene og næringene, og innhente økonomiske nøkkeltall og annen informasjon om disse. Den historiske utviklingen i de ulike næringene vil kartlegges for perioden , med fokus på produksjon, omsetning, lønnsomhet, sysselsetting, selskaper, anlegg og eierskap, import og eksport mv. De ulike aktørenes geografiske lokalisering og næringstilhørighet vil også kartlegges Intervjuer Det er gjennomført intervjuer med representanter fra følgende områder: Den fiskeribaserte verdikjeden Den havbruksbaserte verdikjeden Foredlings- og salgsleddet, inkl. slakting av laks/ørret Leverandørnæringen Nærings- og interesseorganisasjoner Formålet med intervjuene er å gi innsikt om ulike faktorer som påvirker verdiskapingspotensialet for de ulike aktørene, samt supplere den øvrige kartleggingen og datainnhentingen. Følgende tema er i hovedsak belyst i intervjuene: Bedriftens lokalisering og hovedaktivitet Eierskap Nærhet til marked Bruk av leverandører Tilgang til teknologi, kompetanse og kapital Klyngetilhørighet Forventninger og næringsmessige strukturendringer og fremtidig vekst Rammebetingelser Representanter fra en rekke selskaper ble intervjuet: Selskap havbruk Type aktivitet Større, integrert Større, integrert Større, integrert Mellomstor, integrert Settefisk Organisasjon Helintegrert selskap som har kontroll på hele verdikjeden, fra stamfisk, rogn, smolt, matfisk og produksjon av ferdige produkter, til distribusjon og salg. Helintegrert selskap som har kontroll på hele verdikjeden, fra stamfisk, rogn, smolt, matfisk og produksjon av ferdige produkter, til distribusjon og salg. Helintegrert selskap som har kontroll på hele verdikjeden, fra stamfisk, rogn, smolt, matfisk og produksjon av ferdige produkter, til distribusjon og salg. Stamfisk, smolt, slakt, laks Smoltproduksjon Nærings- og interesseorganisasjon 19 av 113

21 Selskap fiskeri Mellomstort fiskebåtrederi Fiskerikonsern med havgående fartøy Fiskerikonsern/fiskebåtrederi med havgående fiskefartøy Kombinert hvitfisk og havbruk Kombinert fiskeri og havbruk Produksjon av mel/olje Salg, distribusjon og eksport Del av verdikjeden Sammensatt fangstgrunnlag (torskefisk, pelagisk) Sammensatt fangstmønster, samt levendelagring og produksjon basert på denne (under utvikling) Kombinert snurper/trål Fiskeforedling, havbruk og levendelagring og foredling basert på levendelagring Fangst med trål, foredling og eksport Produksjon basert på pelagisk råstoff Laks og sjømat basert på produksjon i Salten Sør- Troms Selskap leverandører Del av større leverandørkonsern Frittstående Frittstående Frittstående Frittstående Frittstående Produkter Plastrør, båter og merder til havbruksnæringen. Prosessutstyr i rustfritt stål til fiske, havbruk og fiskeprosessering. Dokk og slipp, driver service og vedlikehold av fartøy til fiskeri/havbruk/offshore og annet. Servicefartøy som driver service for havbruksnæringen Nøter, avlusningsskjørt, presenning mm til havbruk service og salg Vedlikehold av båter og verkstedtjenester for fiskeri og havbruk Kartlegging av direkte leverandører og innkjøpsstruktur gjennom reskontrodata Det ble innhentet totalt 37 reskontroer fra ulike deler av verdikjedens kjerneaktiviteter: Kjerneaktivitet Antall Havbruk 26 Fiske og fangst 5 Foredling 4 Grossist 2 Utvalget av informanter og reskontro har vært aktører som vurderes som representative i forhold til aktivitetsområde og hvilken verdikjede virksomheten inngår i (fiskeri- og/eller havbruk). Som informanter representerer disse etter vårt skjønn verdifull og sammensatt kompetanse og erfaring som vi fått tilgang til for å bidra til et så bredt og validert kunnskapsgrunnlag som mulig. I forhold til utvalg av reskontroer er disse innrettet mot å gi indikasjon på innkjøpsmønster gjennom bruk og videre bearbeiding av reskontrodata. Arbeidet med innhenting av reskontrodata er innrettet mot å få fram illustrative data for de aktivitetsområdene som vi finner innenfor aktivitetene i verdikjedene. Ut fra tilgjengelig tid og ressursbruk i forbindelse med innhenting og bearbeiding av reskontrodata er resultatene fra bruken av reskontrodata sammenholdt med tilsvarende data på bransjenivå (fiskeri/havbruk), samt strukturdata relatert til geografisk fordeling av fiskeri- og havbruksaktiviteter. 20 av 113

22 2.2 Verdiskapings- og ringvirkningsanalyse SINTEF har lang erfaring med å gjennomføre verdiskapings- og ringvirkningsanalyser for sjømatnæringen både på nasjonalt og regionalt nivå (se Olafsen m.fl. 2014, Richardsen m.fl. 2016). Utgangspunktet for analysene er et verdikjedeperspektiv hvor ulike næringer, som f.eks. havbruk og fiskerinæringen, er definert som egne ledd (kjerneaktiviteter) innenfor verdikjeden. I analysen presenteres betydningen av sjømatnæringen i Nordland målt i antall sysselsatte og bruttoprodukt (bidrag til BNP). Analysen viser både den direkte betydningen næringen har i Nordland fylke samt ringvirkninger i det øvrige næringslivet, både i Nordland fylke og i resten av landet. Beregningene er gjort for år 2015 og alle tall er i løpende priser. Beregningen er gjort på tre nivåer: 1. Betydningen av den enkelte næring: fiske/fangst, akvakultur, fiskeforedling og engroshandel (den delen som omfatter engrossalg med sjømatprodukter). 2. Hele sjømatnæringen dvs. alle de ovennevnte næringene 3. Hver av de to verdikjedene fiskeribasert og havbruksbasert: Disse omfatter hhv: a. Fiske/fangst, foredling av produkter fra fiske/fangst og engrossalg av produkter fra fiske/fangst b. Akvakultur, foredling av produkter fra akvakultur og engrossalg av produkter fra akvakultur Analysen er en statusanalyse av økonomien, hvor vi sammenligner situasjonen slik den er i dag med næringen til stede, og en situasjon der en tenker seg at næringen ikke er til stede, en såkalt kontrafaktisk situasjon. (jfr. Fjose og Grünefeld 2012). Forskjellen mellom disse to situasjonene sier hvor stor betydning næringen har, og illustrerer samtidig ringvirkningene av næringen. Analysen er en statisk analyse og viser ikke hvilke virkninger som oppstår av at økonomien gjenoppretter en ny likevektssituasjon. Det er for eksempel ikke slik at alle sysselsatte i selve næringen, samt de som er berørt i resten av økonomien gjennom ringvirkningene av næringen, vil bli arbeidsledige selv om foredlingsnæringen faller helt bort. Dynamikken i arbeidsmarkedet og ledig kapasitet i økonomien vil kunne kompensere for deler av virkningene. En mer detaljert metodebeskrivelse av ringvirkningsmodellen finnes i vedlegg Noen sentrale begreper Verdiskaping (Bruttoprodukt eller bidrag til bruttonasjonalproduktet - BNP) Verdiskaping er et svært sentralt begrep i analysen. En har her lagt til grunn verdimålet som benyttes i nasjonalregnskapet for verdiskaping i de enkelte næringer og sektorer, nemlig bruttoproduktet. Selve produksjonen av en vare eller tjeneste har en verdi i markedet. Dette måles gjerne ved produksjonsverdien eller omsetningsverdien. Bruttoproduktet er imidlertid den verdien en sitter igjen med etter å ha trukket ifra kostnader knyttet til forbruk av varer og tjenester i produksjonsprosessen. Fordi bruttonasjonalprodukt er det sentrale målet for nasjonens verdiskapning, vil bidrag til BNP også egne seg når man skal sammenligne ulike næringer og sette en næring inn i en nasjonaløkonomisk sammenheng. Innenfor en verdikjede vil verdiskapningen være summen av den merverdien som er skapt på hvert ledd i kjeden. Verdiskaping må ikke sammenblandes med begreper som omsetning, produksjonsverdi eller eksportverdi som er å betrakte som mål på omsetningsverdi. I motsetning til disse begrepene måler verdiskapingen hvilken merverdi som skapes når en trekker i fra den innsatsen av varer og tjenester som har medgått i 21 av 113

23 produksjonen. Denne merverdien vil typisk fordele seg mellom arbeidstakere (i form av lønn) og kapitaleiere (i form av kapitalavkastning), samt at noe også tilfaller staten (i form av skatter og avgifter). For en næring hvor all produksjon eksporteres, så framkommer verdiskapingen som differansen mellom eksportverdien og utgifter til varer og tjenester i produksjonen. Produksjonsverdi Mens bruttoproduktet er netto merverdi man sitter igjen med etter å ha trukket fra kostnader knyttet til forbruk av varer og tjenester i produksjonsprosessen, så er produksjonsverdien et bruttomål som inkluderer salgsverdien i markedet pluss verdien av innsatsvarer i produksjonen. Dermed vil det ved omsetning mellom næringsvirksomheter oppstå en form for dobbeltelling. Produksjonen eller omsetningen hos en underleverandør inngår som en produktinnsatskostnad hos mottakeren i neste ledd, og dermed inngår denne produksjonsverdien også som en del av omsetningsverdien eller produksjonsverdien hos mottakeren. Produksjonsverdien er likevel viktig for selve beregningen i denne analysen. Ringvirkninger målt ved både bruttoprodukt og årsverk beregnes i modellen via produksjonstall. Det er imidlertid ikke lagt stor vekt på å presentere resultater for produksjonsverdier i rapporten på grunn av muligheten for dobbeltelling og misforståelser i forhold til omsetningsbegrepet som ellers brukes i næringen. Årsverk I denne analysen angis sysselsetting som antall normalårsverk. Et normalårsverk omfatter heltidssysselsatte pluss deltids sysselsatte, omregnet til heltid. En kan også si at dette omfatter antall personer som jobber fulltid (normaltimeverk er ca timer pr. år). Eksportverdi Det som produseres kan enten gå til innenlandsk forbruk eller eksport. Verdien av det som eksporteres til utlandet kalles eksportverdi. Eksportverdi er en mye brukt indikator som gir oss mulighet til å si noe om en nærings betydning for handelsbalansen. Eksportinntekter er det som gir oss mulighet til å importere varer og tjenester og dette bidrar til å øke et lands velferdsnivå. Som andel av norsk eksport er sjømatnæringen meget betydningsfull. Det er imidlertid viktig å påpeke at eksport i seg selv ikke er lik verdiskapingen. Verdiskaping knyttet til eksport er den merverdien som framkommer gjennom produksjonen av det som eksporteres, og dette er lik eksportverdien (produksjonsverdien) fratrukket kostnader knyttet til forbruk av varer og tjenester i produksjonsprosessen. I denne rapporten vil en ikke fokusere på eksportverdi eller virkninger av denne. Direkte virkninger og ringvirkninger I denne analysen beregnes økonomiske virkninger av fiskerinæringen. Virkninger deles inn i to hovedtyper, direkte virkninger og ringvirkninger. Ringvirkningene deles også inn i to hovedtyper, direkte ringvirkninger (1. ordens) og indirekte ringvirkninger (2. ordens). Direkte virkninger De direkte virkningene har utgangspunkt i næringens eller verdikjedens kjerneaktiviteter (fiske og fangst, foredling, grossist/eksport), og kommer til uttrykk som produksjon, verdiskapning, sysselsetting mv. i den aktuelle virksomheten. Ringvirkninger Med ringvirkninger mener en her de økonomiske virkninger i næringslivet ellers som oppstår som en direkte følge av kjerneaktiviteten. I analysen inngår både direkte (1. ordens) og indirekte (2. ordens) leverandører av både varer og tjenester til de ulike leddene (næringene) i verdikjeden. Direkte ringvirkninger omfatter i utgangspunktet alle direkte leveranser til kjerneaktiviteten i verdikjeden (fangst, oppdrett, foredling, grossist). De indirekte ringvirkningene oppstår på grunn av økt etterspørsel fra 22 av 113

24 leverandørene til sine underleverandører osv. Tilsvarende som for de direkte virkningene er de økonomiske ringvirkningene uttrykt som virkninger for verdiskapning (bidrag til BNP) og sysselsetting (årsverk). Analysen viser både den direkte betydningen næringen har i Nordland fylke samt ringvirkninger i det øvrige næringslivet, både i Nordland fylke og i resten av landet. En mer detaljert metodebeskrivelse av ringvirkninger finnes i vedlegg av 113

25 3 Kartlegging av verdikjedene og varestrømsanalyse 3.1 De marine næringene i Nordland Sjømatnæringen i Nordland er av stor økonomisk og samfunnsmessig betydning, og fylket har den største samlede produksjonen av fiskeri- og oppdrettsprodukter i Norge. Produksjonen av laks og ørret skjer i ca 650 merder på 114 lokaliteter, og var i 2015 på rundt tonn til en produksjonsverdi på om lag 9,3 mrd. kroner. Det er en sterk konsentrasjon på eiersiden, noe som sammen med transportinfrastruktur medfører at slakting og eksport skjer ut fra 15 lokaliteter i fylket med hovedtyngde på Helgeland og i Vesterålen. Hvitfisksektoren i fylket omfattet samme år landinger av et råstoffkvantum på (2014: tonn) til en førstehåndsverdi av vel 2,6 mrd. kroner (2014: 1,8 mrd. kroner). Vesterålen og Lofoten er tyngdepunktet i hvitfisknæringen og hvalfangst, mens Helgeland har et betydelig innslag av skall- og bløtdyr. Til tross for økende produksjon har sysselsettingen gått ned som følge av effektivisering og strukturrasjonalisering. Mens sysselsettingen i fangstleddet var ca personer i 2004 var tallet i 2014 redusert til (i hovedyrke). Foredlingsindustrien har også gjennomgått en struktursanering (særlig filetindustrien) og antall bedrifter falt i perioden 1995 til 2007 med ca en tredjedel, mens sysselsettingen ble redusert med 37 %. Til tross for størst nedgang i Vesterålen er denne regionen fortsatt et tyngdepunkt i hvitfisknæringen i fylket. Den pelagiske næringen har vært under press som følge av vedvarende lav lønnsomhet og lav differensiering. I forbindelse med analysen for utvikling av smart spesialisering i Nordland ble det beregnet at marin sektor står for nærmere 40 % av eksportverdien i fylket. Målt i bearbeidingsverdi utgjør marin sektor ca 1,5 ganger energibasert prosessindustri og 3 ganger opplevelsesnæringene. Analysen av de tre næringsklyngene i Nordland viste også at det er koblinger til en omfattende leverandørindustri og tjenesteyting basert på prosessindustri, sjømatnæring og maritime næringer, og sjømatnæringen har også et betydelig vekst- og verdiskapingspotensial gjennom koblinger til et voksende opplevelsesbasert reiseliv i langs kysten i fylket. Næringen henter FoU og kunnskapsstøtte særlig gjennom miljøer som SINTEF, Nofima, NTNU, NIBIO og universitetene i Nordland og Tromsø. Innovasjonsanalysen i Nordland viste at marin sektor har utviklet et kunnskapssystem som både er basert på praksiskunnskap og forskningsbasert viten. Det sterke næringsmiljøet innenfor fiskeri- og havbrukssektoren er også grunnlaget for at vi finner klyngen NCE Aquaculture lokalisert i Nordland. Også innenfor hvitfisksektoren og den fiskeribaserte verdikjeden skjer det en styrking av koblingene mellom næring bl.a. gjennom etableringen av den nasjonale arenaklyngen «Innovasjon Torskefisk», med tyngdepunkt i Vesterålen og Lofoten. Gjennom dette samarbeidet vil det kunne utvikles et bredere og mer relevant kunnskapssystem og økt strategisk samhandling i næringsutviklingen. Flere sentrale rammebetingelser for fiskeri- og havbruksnæringen er under vurdering. For eksempel foreslår Tveterås-utvalgets rapport flere radikale endringer i samspillet mellom flåtesiden og industrisiden i fiskerinæringen. Stortingsmeldingen om forutsigbar og miljømessig bærekraftig vekst i norsk lakse- og ørretoppdrett vil kunne få betydelige konsekvenser for havbruksnæringen. Generelt sett pågår det på flere nivåer en vurdering og avveining av hvilken bruk av kystsonen som gir den høyeste og mest ønskelige verdiskapingen. De marine næringene i Nordland utgjør et av tre satsingsområder i fylkets innovasjonsstrategi for smart regional spesialisering, og er basert på bioproduksjon og leverandørnæringer både i den fiskeri- og havbruksbaserte verdikjeden. Når det gjelder primærproduksjon er den samlede verdiskapingen basert på råvarer fra fangst og oppdrett, som går gjennom bearbeiding blir solgt og eksportert. 24 av 113

26 Analyser av den regionale næringsstrukturen og dynamikken i kryssløpet mellom sektorene i fylket viser at marin sektor er integrert med flere ulike sektorer. De mest direkte koblingene finner vi innenfor sektorene tilknyttet primæraktivitetene, men også bransjer som produksjon av tekstiler/garn/nett inngår (merder i havbruk), samt øvrig leverandørindustrier med basis i mekanisk produksjon, teknisk og forretningsmessig tjenesteyting, energi og bygg og anlegg Potensialet for utvikling av de marine næringene I rapporten "Verdiskaping basert på produktive hav i 2050" 4 har en arbeidsgruppe pekt på at eksisterende og nye marine næringer har et meget stort potensial for videre vekst i to hovedområder: Videre utvikling av sjømatnæringens kjerneområder slik vi kjenner dem i dag Utvikling av gryende og nye industrier Den marine verdiskapingen ble estimert til å kunne være i overkant av 500 mrd. kr i 2050, dersom ulike utfordringer blir løst og tiltak satt i verk på flere områder (figur 3-1). Figur 3-1 Potensial for marin verdiskaping (kilde: DKNVS/NTVA 2012). I en studie som blant annet vurderte potensialet for økt verdiskaping i de marine næringene i Nord-Norge 5, estimerte SINTEF at omsetningen i de marine næringene i Nord-Norge kunne øke fra 30 mrd. kr i 2011 til 46 mrd. kr i 2030 og 78 mrd. kr i 2050 dersom det legges til rette for vekst på dagens nivå. Dersom det derimot satses kraftig og legges til rette for vekst i de marine næringene ble det estimert at omsetningen kan øke til 100 mrd. kr i 2030 og 300 mrd. kr i Det ble også pekt på at man kan få en positiv sysselsettingseffekt som følge av den beskrevne veksten. I følge studien er det særlig produksjon av laks og ørret, biomarin industri, nye marine næringer og leverandørindustrien som vil stå for den største andelen av den framtidige veksten. 3 Se f.eks. NF-rapport 4/2013: «Smart 4H forslag til smart spesialisering i Nordland», og arbeidsnotat 1018/2014: «Weak bridges and missing sectors in Nordland». 4 Olafsen, T., m.fl Verdiskaping basert på produktive hav i DKNVS/NTVA rapport. 5 Winther, U., m.fl Sektoranalyse for de marine næringene i Nord-Norge statusbeskrivelse og fremtidsutsikter. SINTEF-rapport A av 113

27 Det er sannsynlig at vi vil se store endringer i de marine næringene i årene som kommer, både i Norge og internasjonalt. Sterke globale og nasjonale utviklingstrekk vil fungere som drivere for utviklingen, noen av disse er: En voksende befolkning og et økende behov for mat Erkjennelse av at mer mat må produseres i havet Behovet for fornybar energi Forskning og teknologisk utvikling er basis for utvikling av nye næringer og utvikling av eksisterende Digitalisering vil prege økonomien og måten vi arbeider på Vi ser ingen gode grunner til at ikke denne utviklingen og disse trendene også skal prege utviklingen i de marine næringene. Allerede i dag øker interessen for å bruke kunnskap og kompetanse på tvers av næringene i havrommet. I havbruksnæringen i Norge ses dette ved at leverandørbedrifter som har arbeidet innen offshore nå ønsker å arbeide med havbruksnæringen. OECD har pekt på at det globalt er et stort potensial for vekst i det de kaller "ocean-based industries" fram mot (tabell 3-1). Vi ser at de estimerte vekstratene for de tre sjømatnæringene ligger høyt sammenlignet med den estimerte veksten for alle "ocean-based industries" og veksten i den globale økonomien. Tabell 3-1 Estimater over industrispesifikke vekstrater globalt i verdiskaping og sysselsetting mellom 2010 og 2030 (kilde: OECD 2016). Næring Årlig vekstrate i global verdiskaping mellom 2010 og 2030 Samlet endring i global verdiskaping mellom 2010 og 2030 Samlet endring i sysselsetting mellom 2010 og 2030 Industriell marin akvakultur 5,69 % 303 % 152 % Industrielt fiskeri 4,10 % 223 % 94 % Industriell prosessering av fisk 6,22 % 337 % 206 % Gjennomsnitt av "oceanbased industries" 3,45 % 197 % 130 % Global økonomi mellom 2010 og ,64 % 204 % 120 % Den norske regjeringen arbeider med en Havstrategi som etter planen skal presenteres våren Målsettingen med denne strategien er ifølge statsminister Erna Solberg: "... få økte verdier fra næringer på havet, i kystområdet og på kontinentalsokkelen, bedre forvaltning av økosystemer og ressurser i havområdene, samt rent hav og sunn og trygg sjømat.... Ved å samle regjeringens satsinger i en strategi sørger vi for bedre overføring av kompetanse og teknologi på tvers av havnæringene.... Vi har et godt utgangspunkt for å være i førersetet i den globale utviklingen. Norge har en sterk global posisjon i alle de store havnæringene, enten vi snakker om olje og gass, sjøfart eller fiskeri. På flere av disse områdene er Norge verdensledende innen teknologi og kompetanse." Omtale av regjeringens havstrategi i Bergen 30. mai OECD The Ocean Economy in 2030, OECD publishing, Paris. 26 av 113

28 Det legges store ressurser globalt og nasjonalt i utvikling av nye teknologier, utviklingen går svært fort på en rekke områder. OECD har oppsummert det de anser for å være de 40 viktigste teknologitrendene 7, her nevnes 10 av dem: The Internet of Things Big Data (analyse av store datamengder) Kunstig intelligens Neurotechnologies (gren av hjerneforskning) Mikro og nanosatelitter Nanomaterialer Additive manufacturing (3D teknologi) Avansert energilagringsteknologi Syntetisk biologi Blockchain (sikre distribuerte databaser) Disse teknologitrendene vil, sammen med andre viktige trender, prege samfunnsutviklingen generelt og utviklingen av de marine næringene i årene framover. I tillegg vil forhold som markedsmuligheter og utfordringer av ulike slag, være med å prege utviklingen. Det er svært krevende å skulle forutsi den teknologiske utviklingen innen de marine næringene og hvordan de tradisjonelle delene av næringen (fiskeri, havbruk, industrien) og nye marine næringer vil utvikle seg og se ut i for eksempel 2030 og Vi vil imidlertid hevde at disse næringene vil se helt annerledes ut og vil være drevet på en helt annen måte i framtiden enn i dag. Dette vil blant annet åpne for store muligheter for leverandørnæringen som vil få nye muligheter og et større marked. På den andre siden vil kravene til leverandørbedriftene om å ha medarbeidere med høy og spesialisert kompetanse øke, samtidig som behovet for å drive forskning og utvikling øker. Dette vil kunne favorisere større bedrifter som ikke ligger på for små steder og bedrifter som har en god kapitalbase. Noen trender i utviklingen i de marine næringene kan vi se allerede i dag. Vi forventer at disse vil forsterkes: Stor interesse for dyrking av tare og andre makroalger til flere typer anvendelse Fiske etter lavtrofiske arter (raudåte, lysprikkfisk o.l) Utvikling av nye driftsformer i oppdrett av laks og ørret: Oppdrett til havs, oppdrett på land, oppdrett i lukkede flytende systemer Autonome systemer som står for kontroll og utbedring av installasjoner Økende grad av fjernstyring ikke avhengig av operatører lokalt (fiskebåt og oppdrett) Mer automatisering i bearbeiding av fisken (villfisk og oppdrettsfisk) I tillegg til disse vil det være en rekke andre trender som allerede i dag preger utviklingen i de marine næringene og som vil prege utviklingen i årene som kommer. For Nordland vil det være grunn til å utnytte de vekstmuligheter som ligger i struktur- og utviklingstrekk innenfor både den fiskeri- og havbruksbaserte delene av marin sektor. Dette vil kunne handle om hvordan man i større grad kan markedsorientere den samlede biobaserte produksjonen og dra nytte av både markedsmessige drivkrefter og interne synergier. Eksempelvis ser vi at utviklingen innenfor hvitfisksektoren ut fra et norsk kostnadsnivå betinger økt differensiering og utvikling av økt betalingsvilje for å kunne være lønnsom og internasjonalt konkurransedyktig. Et mulig scenario kan være hvordan man kan utnytte økt betalingsvilje for ferske sjømatprodukter fra hvitfisksektoren gjennom å bruke etablert kompetanse og erfaringer fra produksjon og distribusjon av laks til et globalt marked. Fortsatt og økt satsing på levendefangst, -lagring og produksjon/distribusjon av ferske fiskeprodukter og bredere produktsortiment, sammen med ferske 7 OECD 2016a. An OECD Horizon Scan of Megatrends and Technology Trends in the Context of Future Research Policy. 27 av 113

29 lakseprodukter, gir nye strategiske muligheter for å styrke den marine verdiskapingen og konsolidere næringsstrukturen i Nordland. 3.3 Den fiskeribaserte verdikjeden Den fiskeribaserte verdikjeden har historisk vært organisert horisontalt omkring de enkelte ledd som fangst og førstehåndsomsetning, foredling og salg/eksport. Rettighetene til å drive fangstvirksomhet er hjemlet i Deltakerloven, og ved fangstrettigheter/konsesjoner som håndheves av Fiskeridirektorat og fylker. Som hovedprinsipp er anledningen til å eie fiskefartøyer knyttet til aktiv status som fisker, og status blir fulgt opp gjennom det såkalte Fiskermanntallet. Gjennom fremveksten av trålfangst har også foredlingsindustri fått anledning til å ha minoritetsandeler på eiersiden, samtidig som fartøyets kvotegrunnlag har vært knyttet til lokale leveranser for å oppnå økonomiske og samfunnsmessige virkninger av høstingen av de marine ressursene langs kysten. Kvoterettigheter fordeles i dag i forhold til de fangstområder som reguleringene omfatter for de flåtegrupper som konkurrerer om ressursgrunnlaget, samt tidligere fordelinger. Det skjer en videre omfordeling av kvoter både mellom fartøygrupper og regioner gjennom omsetting av kvoter. Over tid vil dette kunne få virkninger for hvor regionale ringvirkninger av fangst og leveringer finner sted, og grunnlaget for marin verdiskaping på sikt. Struktur i den fiskeribaserte verdikjeden I fartøyregistret fremgår hvordan fiskeflåten er fordelt mhp hjemstedskommuner, slik det fremgår av tabell 3-2 under. I 2015 var det om lag fiskefartøyer registrert i fylket, og vi ser at kommunene i Lofoten og Vesterålen står for en relativt stor andel av fiskeflåten. Kommuner med mer enn 40 fartøyer står til sammen for 1273 eller 81% av de fartøyene, mens 16 kommuner har mindre enn 10 fartøy eller mangler (inkludert 3 innlandskommuner). Foretaksregistret inneholder informasjon om foretak innenfor den marine sektoren i fylket, og viser følgende struktur innenfor de ulike områder av marin bioproduksjon og støttenæringer: Tabell 3-2 Næringsgruppering av bedrifter i marin sektor i Nordland 2015 (Nace, femsiffernivå) (kilde: SSB). Næringskode Næring Antall , Hav- og kystfiske Oppdrett matfisk og skalldyr Settefisk- og yngelproduksjon Tjenester tilknyttet hav- og kystbasert fiskeoppdrett Oppdrett matfisk og skalldyr ferskvann Produksjon av yngel og settefisk i ferskvannsbasert fiskeoppdrett Produksjon av konvensjonelle fiskeprodukter Produksjons av frosne fiskeprodukter, skalldyr og bløtdyr Produksjon av hermetikk Slakting, bearbeiding og konservering av fisk og fiskevarer Produksjon av rå fiskeoljer og fett Produksjon av fôrvarer Engroshandel med fôrvarer Engroshandel med fisk, skalldyr og bløtdyr 63 Totalt marin sektor Nordland av 113

30 Målt i antall bedrifter ser vi at fiske og fangst dominerer stort med over 80% av antallet bedrifter. Deretter følger havbruk, foredling og handelsvirksomhet. Innenfor fôrproduksjon har Nordland en høy regional konsentrasjon og enhetene er store. I fangstleddet utgjør enkeltpersonforetak en dominerende del av antallet. I fortsettelsen går vi nærmere inn på virksomheten innenfor hovedområdene fiske/fangst, foredling, salg/eksport og relaterte leverandørnæringer. Strukturen i fangstleddet varierer mye geografisk, slik det fremgår av tabell 3-3 under. I forhold til lengdefordelingen består over 90 % av fiskeflåten av fartøyer som er mindre enn 15 meter. Fartøy over 28 meter utgjør bare vel 2 % av antallet, men står for en betydelig andel av totalfangsten. Gruppen av store kystfartøyer (15 28 meter) utgjør vel 7 % av antallet. Flåtegruppene varierer til dels mye etter hvor mobile de er i sitt fangstmønster, der de større og havgående fartøyene driver en stadig mer sammensatt og mobil fangstvirksomhet. Når det gjelder den geografiske fordelingen i fangstleddet finner vi den største konsentrasjonen av fartøyer i kommunene i Lofoten og Vesterålen, Salten og Helgeland. Kommuner med mer enn 20 fartøyer utgjør til sammen hele 1444 fartøyer, eller 93 % av det totale antallet og nesten hele antallet i de større fartøygruppene. Den regionale fordelingen i fangstleddet er også vist i tabell 3-3 under. Vi finner det største totale antall fartøy i Lofoten, Helgeland og Vesterålen. Lofoten og Vesterålen har det største antallet av større fartøyer. For en full oversikt over flåtestrukturen fordelt pr kommune viser vi til vedlegg 2. Her fremgår også fordelingen av aktive fartøyer med omsetning over kr på størrelsesgrupper. Den viser at vel 88 % av antallet fartøyer var aktive i Tabell 3-3 Struktur og deltakelse i fangstleddet i Nordland 2015 (kilde: Fiskeridirektoratets statistikkbank). Region Under 10-10, , , ,99 Over 28 Totalt 10 meter meter meter meter meter meter Vesterålen Salten Ofoten Lofoten Helgeland Nordland Tabell 3-4 Sysselsetting og deltakelse i fiske 2015 fordelt på regioner i Nordland (kilde: SSB/Fiskeridirektoratet). Region Hovedyrke Biyrke Totalt Vesterålen Salten Ofoten Lofoten Helgeland Nordland Ut fra Foretaksregistret er det registrert personer med eget foretaksnummer som selvstendig næringsdrivende i næringskode som er Hav- og kystfiske. (Kilde: Brønnøysundregistrene/SSB). 29 av 113

31 3.3.1 Samlet fangstgrunnlag Samlet fangst og leveranser til Nordland i 2015 Den fiskeribaserte verdikjeden i Nordland er i hovedsak basert på ressursgrunnlaget i form av torskefisk som torsk, hyse, sei, samt norsk vårgytende sild (NVG-sild). I tabellen nedenfor fremgår utviklingen i landinger i Nordland av fiskefartøyer som hører til i fylket, fordelt på hovedfiskeslag i rundvekt 8. Tabell 3-5 Landinger for hovedfiskeslag i Nordland av fartøyer fra fylket rund vekt (kilde: Fiskeridirektoratet). Kvantum rundvekt (tonn) Torsk og torskeartet fisk Skalldyr og bløtdyr Pelagisk fisk Flatfisk og bunnfisk Dypvannsfisk Annet og uspesifisert fisk SUM Vi ser at det har vært en nedgang i fangstvolumet fra fiskefartøy i Nordland med vel 23% fra 2010 til Vi ser også at torskefisk står for de største leveransene i volum med nesten 72 % av kvantumet. Deretter følger pelagiske fiskeslag (sild, makrell, lodde) med vel tonn (eller 19 %), mens skalldyr og bløtdyr utgjorde ca 1,5 % av kvantum til Nordland. Tabell 3-6 Leveranser av fangst i Nordland 2015 etter fartøyets hjemstedsfylke (kilde: Fiskeridirektoratet) Leveransefartøyets hjemfylke/-område Kvantum rundvekt (tonn) Fangstverdi (1000 kr) Andel volum % Andel verdi % UTLANDSKE FARTØY ,4 % 1,1 % FINNMARK ,6 % 6,7 % TROMS ,3 % 3,9 % NORDLAND ,7 % 62,2 % NORD-TRØNDELAG ,5 % 2,1 % SØR-TRØNDELAG ,0 % 2,7 % MØRE OG ROMSDAL ,5 % 7,2 % SOGN OG FJORDANE ,1 % 4,1 % HORDALAND ,2 % 7,7 % ROGALAND ,0 % 1,4 % VEST-AGDER ,8 % 0,8 % TOTALE LANDINGER NORDLAND ,0 % 100,0 % 8 Rundvekt viser til omregnet kvantum for råstoff som er levert sløyd og/eller hodekappet, og inkluderer biprodukter. Fangstverdi beregnes ut fra kvantum fisk som er levert sløyd/hodekappet. 30 av 113

32 Vi ser av leveransefordelingen etter fartøyets hjemstedsfylke at flåten i Nordland står for nesten 54% av landingene i fylket og vel 62% av førstehåndsverdien (tabell 3-6). Dette skyldes at landingene i fylket i hovedsak er torskefisk med en høy markedsverdi. Hordaland står for vel 12% av landingene og 7,7% av verdien, da det i hovedsak er pelagiske råstoff som denne flåten leverer. Deretter følger Møre og Romsdal og Finnmark på de neste plassene ut fra kvantum. Gjennomsnittsprisen for råstoff varierer med fiskeslag og sammensetning av totalkvantum. Av statistikken fremgår det at det mest verdifulle råstoffet landes av fartøyer i Nordland, Finnmark og Troms, noe som viser til den høye andelen av torskeråstoff som inngår. For fartøyer med hjemsted i vestlandsfylkene ligger fangstverdien noe lavere på grunn av større andel av pelagisk råstoff Torskefisk, skalldyr og bløtdyr Torskefisk og hvitfisk utgjør den største andelen av leveransene i Nordland både ut fra kvantum og verdi. Omsetningen skjer gjennom Norges Råfisklag. Nedenfor presenterer vi noen sammenstillinger av omsetningsstatistikken for Nordland fra Norges Råfisklag for de viktigste hovedgruppene. I neste tabell har vi sett på fordelingen av fangstkvantumet i Nordland etter fartøyets lengde. Inndelingen av lengde følger de lengdegrupper som er etablert i forbindelse med kvotetildelinger og administrasjon. Vi ser av tabellen at de minste fartøyene under 11 meter står for ca. 19% av kvantumet, mens fartøyer mindre enn 15 meter leverer om lag en tredjedel av kvantum og verdi av torskefisk, skalldyr og bløtdyr. Videre ser vi at den mellomstore flåten (mellom 15 og 28 meter) til sammen leverer om lag en fjerdedel av kvantumet i Nordland, mens fartøyer over 28 meter står for nesten 41% av landingene, tilsvarende to tredjedeler av leveransene i rundvekt og 43% av verdien. Dette reflekterer at de største fartøyene driver ombordproduksjon og at biprodukter også inngår i leveransene. Tabell 3-7 Fangstkvantum torskefisk Nordland 2015 etter fartøystørrelse (kilde: Fiskeridirektoratets sluttseddelregister). Andel i % Fartøy Lengde Gr Kvantum Rundvekt (kg) (kg) Beløp (kr) Kvantum Rundvekt Verdi 0-11m ,1 % 11,5 % 18,2 % 11-15m ,8 % 9,4 % 15,9 % 15-21m ,9 % 5,9 % 9,7 % 21-28m ,3 % 8,3 % 13,3 % Over 28m ,9 % 64,8 % 43,0 % Totalsum ,0 % 100,0 % 100,0 % Vi ser av tabell 3-8 at fordelingen av leveranser til Nordland av torskefisk, flatfisk og skalldyr og bløtdyr i Ca 60% av kvantum og to tredjedeler av førstehåndsverdien kommer fra fartøy fra Nordland. Deretter følger Finnmark med 18% og Troms med vel 9% av levert kvantum. Bildet viser at nordnorske fartøyer står for til sammen 85% av levert kvantum i fylket. Det er et relativt stort omfang av leveranser fra utenlandske fartøyer, som står for vel 12% av totalkvantumet. 31 av 113

33 Tabell 3-8 Fangstkvantum og omregnet rundvekt for torskefisk, flatfisk, skalldyr og bløtdyr i Nordland 2015 etter fartøyets hjemstedsfylke (kilde: Norges Råfisklag). Leveransefylke Kvantum Rundvekt Beløp Andel av kvantum Andel av rundvekt Andel av verdi NORDLAND ,8 % 37,9 % 66,0 % FINNMARK ,0 % 10,8 % 17,3 % MØRE OG ,3 % 0,2 % 0,1 % ROMSDAL NORD ,1 % 0,0 % 0,1 % TRØNDELAG SØR TRØNDELAG ,5 % 0,3 % 0,2 % TROMS ,2 % 6,0 % 14,0 % UTLANDET ,1 % 44,8 % 2,3 % Totalsum ,0 % 100,0 % 100,0 % Råstofflandinger fordelt pr kommune fremgår av tabellen nedenfor. I alt leveres det fangster til 36 av fylkets 44 kommuner. Nedenfor viser tabellen fordelingen av råstofflandinger av torskefisk, bunnfisk, skalldyr og krepsdyr i Vi har sortert kommunene i fallende rekkefølge ut fra levert kvantum. Vi ser at Øksnes kommune er klart størst målt i kvantum med ca 50 millioner kg råstoff i rundvekt landet i 2015 til en verdi av nesten 640 millioner kroner. Dette utgjør 28% av førstehåndsverdien. Deretter følger Andøy, Vågan, Vestvågøy og Røst på de neste plassene. Regionalt ser vi at tyngdepunktet i den fiskeribaserte marine sektoren befinner seg i Vesterålen og Lofoten. Her finner vi den største delen av hvitfiskindustri og det skapes store verdier ut fra betydningen av Lofotfisket. Dessuten ser vi at fiskeribasert verdiskaping har stort omfang i Salten og i kommuner som Træna, Vega og Brønnøy. 32 av 113

34 Tabell 3-9 Fordeling av landinger fisk på kommuner i Nordland 2015 (kilde: Norges Råfisklag). Kommunenr Kommunenavn Kvantum Rundvekt Beløp Andel av Andel av Andel av kg kg Kr kvantum rundvekt verdi 1868 Øksnes ,3 % 23,8 % 28,0 % 1865 Vågan ,2 % 9,3 % 9,3 % 1871 Andøy ,6 % 10,0 % 11,7 % 1856 Røst ,5 % 8,5 % 8,3 % 1860 Vestvågøy ,0 % 8,0 % 8,5 % 1859 Flakstad ,8 % 6,0 % 6,3 % 1835 Træna ,5 % 5,6 % 2,2 % 1815 Vega ,8 % 4,9 % 0,3 % 1866 Hadsel ,1 % 5,7 % 6,9 % 1874 Moskenes ,5 % 4,4 % 4,6 % 1857 Værøy ,3 % 4,4 % 4,8 % 1870 Sortland ,4 % 2,7 % 3,4 % 1813 Brønnøy ,3 % 2,0 % 0,5 % 1867 Bø ,8 % 1,8 % 1,8 % 1836 Rødøy ,6 % 0,6 % 0,6 % 1837 Meløy ,4 % 0,4 % 0,4 % 1848 Steigen ,4 % 0,4 % 0,4 % 1818 Herøy ,3 % 0,3 % 0,4 % 1827 Dønna ,3 % 0,3 % 0,3 % 1804 Bodø ,3 % 0,3 % 0,5 % 1834 Lurøy ,2 % 0,2 % 0,4 % 1838 Gildeskål ,2 % 0,2 % 0,2 % 1811 Bindal ,0 % 0,0 % 0,1 % 1851 Lødingen ,0 % 0,0 % 0,0 % 1845 Sørfold ,0 % 0,0 % 0,0 % 1850 Tysfjord ,0 % 0,0 % 0,1 % 1828 Nesna ,0 % 0,0 % 0,0 % 1841 Fauske ,0 % 0,0 % 0,0 % 1822 Leirfjord ,0 % 0,0 % 0,1 % 1805 Narvik ,0 % 0,0 % 0,0 % 1812 Sømna ,0 % 0,0 % 0,0 % 1833 Rana ,0 % 0,0 % 0,0 % 1824 Vefsn ,0 % 0,0 % 0,0 % 1849 Hamarøy ,0 % 0,0 % 0,0 % 1832 Hemnes ,0 % 0,0 % 0,0 % 1840 Saltdal ,0 % 0,0 % 0,0 % 1820 Alstahaug ,0 % 0,0 % 0,0 % Totalsum % 100 % 100 % 33 av 113

35 3.3.3 Pelagiske fiskeslag Ifølge data fra Fiskeridirektoratet ble det i 2015 landet knapt tonn pelagiske fiskeslag i Nordland, jmf. tabellen nedenfor. Når det gjelder fordeling ut fra fiskeflåtens hjemstedsfylke viser fordelingen at fartøy fra vestlandsfylkene står for en stor del av leveransene til fylket. Samlet står Hordaland, Sogn & Fjordane og Møre og Romsdal for vel 52 % av leveransene, mens andelen fra flåten i Nordland er 23,5 %. Tabell 3-10 Pelagiske landinger i Nordland 2015 etter fartøyets hjemstedsfylke (kilde: Fiskeridirektoratet). Hjemstedsfylke Kvantum (tonn) Hordaland Nordland Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Troms Nord-Trøndelag Rogaland Sør Trøndelag Finnmark Utenlandske fartøy Vest-Agder 433 Østfold 373 SUM Hvis vi ser på fordelingen av leveranser mellom kommuner fremgår denne av tabell Den samlede førstehåndsverdien av pelagiske landinger i Nordland var i 2015 på 740 millioner kroner. Tabell 3-11 Landinger av pelagiske fiskeslag i Nordland 2015 fordelt på kommuner (kilde: Fiskeridirektortatet). (Kvantum i tonn, verdi i 1000 kroner). Kommune Kvantum rundvekt (tonn) Fangstverdi (1000 kr) Sortland Vågan Vestvågøy Værøy Lødingen Træna Bodø SUM Vi ser at tyngdepunktet i den pelagiske sektoren i Nordland ligger i Værøy kommune, der nesten halvparten av landingene skjer. 34 av 113

36 3.3.4 Foredling, salg og eksport Eksportverdien av råvarer og ferdigvarer fiskerisektoren i Nord-Norge var i 2015 på vel 20 mrd. kroner, der Nordland fylke står for vel halvparten, eller 53% (tabell 3-12). Vi ser av utviklingen at det har vært en sterk og jevn vekst i eksportverdien av sjømat fra landsdelen på nesten 60% i verdi over femårsperioden fra Tabell 3-12 Eksport av sjømat fra Nord-Norge, mrd. kr (kilde: Norges Sjømatråd). Eksportfylke Nordland Troms Finnmark Sum Nord-Norge Som det fremgår av eksportstatistikken til Norges Sjømatråd var verdien av samlet eksport fra Nordland fylke på ca tonn til en verdi på 10,7 mrd. kroner (tabell 3-13). Dette var en liten nedgang i kvantum fra året før, mens verdien steg med ca. 14%. Lakseeksport står for tonn og 7,2 mrd. av verdien, mens torskefisk står for tonn og en eksportverdi på vel 3,2 mrd. kroner, inkludert skalldyr og bløtdyr. Pelagiske fiskeslag sto for tonn i vekt og 171 millioner kroner i eksportverdi. Tabell 3-13 Eksport av sjømat fra Nordland fylke i 2014 og kvantum og verdi (kilde: Norges Sjømatråd). Fiskeslag Kvantum 2014 Kg Verdi 2014 Kr Kvantum 2015 Kg Verdi 2015 Kr Eksport fra Nordland oppdrettet laksefisk Fangstbasert verdikjede - torskefisk Pelagiske fiskeslag Sum eksport sjømat Nordland Havbruk i prosent av total fylket 54,7 % 68,7 % 58,5 % 67,8 % Pelagisk sektor Pelagisk industri i Norge har vært gjennom en langvarig strukturtilpasning for å bedre lønnsomheten i fangst og foredling. Gjennom prosessen er eiersiden blitt mer konsentrert, men kapasitetsutnyttelsen er fortsatt relativt lav. Til tross for struktureringstiltak er overkapasiteten i pelagisk produksjon (foredling) betydelig, og dette setter press på lønnsomheten og krever god markedsorientering for å hente ut maksimal lønnsomhet. Innen pelagisk produksjon er konkurransen om råstoffet blitt hardere gjennom økende anvendelse og foredling til konsumprodukter. Dette fører til at produksjon av mel/olje i økende grad har organisert utnyttelsen av biprodukter fra pelagisk konsumproduksjon som råstoffkilde. Foredlingsindustrien foredler på denne måten bi-/restprodukter til mel/oljeprodukter som inngår som råvarer i fôrproduksjon til akvakulturnæringen. På denne måten oppnås en samlet bedre utnyttelse av marint råstoff til best mulig betalte anvendelser Skalldyr/bløtdyr Bearbeiding av skalldyr og bløtdyr skjer i stor grad gjennom den samme foredlingsstrukturen som torskefisk og flatfisk. Skalldyr og bløtdyr landes i relativt små kvanta, men har en høy råstoffverdi sammenlignet med de øvrige fiskeslagene. Det ble i 2015 landet ca 2700 tonn skalldyr/bløtdyr til en samlet verdi på vel 66 millioner kroner. Den samlede eksportverdien av norsk skalldyrproduksjon var i 2015 ifølge Sjømatrådets 35 av 113

37 statistikk på vel tonn til en verdi av ca 900 millioner kroner, der reker står for vel halvparten av verdien eller 500 millioner kroner. Tabell 3-14 Landinger 2015 i Nordland fordelt på hovedfiskeslag - volum og verdi (kilde: Fiskeridirektoratet). Fiskeslag Kvantum (tonn) Verdi (1000 kr) Torsk og torskeartet fisk Skalldyr og bløtdyr Pelagisk fisk Flatfisk og bunnfisk Dypvannsfisk Annet og uspesifisert fisk SUM Foredlings- og salgsleddet Foredlingsindustrien i marin sektor i Nordland er regulert gjennom konsesjoner, og vi finner til sammen 136 bedrifter i 2015 i Fiskeridirektoratets kjøperregister. Disse fordeler seg på ulike fiskeslag og typer av aktiviteter i den marine verdikjeden. Vi har nedenfor inndelt disse ut fra råstoffgrunnlag (hvitfisk inkludert skalldyr/bløtdyr og dypvannsfisk), pelagiske, trading, FoU og annen matbasert virksomhet. Rene produsentbedrifter utgjør nesten halvparten av foredlingsbedriftene i Nordland. Tabell 3-15 Struktur i foredlingsleddet i Nordland antall kjøpetillatelser (kilde: Fiskeridirektoratet). Råstoffgrunnlag Antall anlegg Kommentar Kjøp og foredling av hvitfisk 57 Ordinært fiskekjøp og foredlingsanlegg Fangsteide kjøpere 14 Kjøpere med basis i fangstleddet Sjøltilvirkning i fiske 8 Overtakelse av egen fangst til videreforedling Sammensatt råstoffgrunnlag 17 Både hvitfisk, skalldyr, kval, dypvannsfisk og pelagisk kan inngå Pelagiske råstoff 2 Produksjons basert på pelagisk råstoff Lagring/trading av råstoff 22 Innkjøp og (levende)lagring av råstoff for salg og videreforedling FoU (forskning/utdanning) 5 Konsesjoner knyttet til FoU og utdanningsinstitusjoner Matbaserte produkter/tjenester 11 Virksomheter der direkte kjøp av marint råstoff inngår som driftsgrunnlag SUM 136 Geografisk fordeler antall kjøpetillatelser seg som vist i tabell Den største konsentrasjonen av foredlingsanlegg finner vi i kommunene i Lofoten, Vesterålen og Salten. Ti kommuner har mer fem kjøpetillatelser eller mer, mens ni kommuner har bare en konsesjon. Vi ser at den geografiske fordelingen av anlegg og antall pr kommuner samsvarer godt med størrelsen på landinger av råstoff fra hjemme- og fremmedflåten. 36 av 113

38 Vi ser av tabellen at Lofoten og Vesterålen til sammen har 81 kjøpetillatelser eller ca 60% av det totale antallet. Tabellen understreker at tyngdepunktet for den landbaserte foredlingsvirksomheten i den fiskeribaserte verdikjeden befinner seg i nord i fylket. Tabell 3-16 Geografisk fordeling av kjøpetillatelser på kommuner i Nordland 2015 (kilde: Fiskeridirektoratet). Kommune Antall kjøpetillatelser Andøy 4 Alstahaug 1 Bodø 8 Brønnøy 1 Bø i Nordland 3 Dønna 1 Flakstad 10 Gildeskål 4 Hadsel 2 Hamarøy 1 Nordland 1 Lurøy 6 Leirfjord 1 Lødingen 4 Meløy 2 Moskenes 9 Nesna 1 Rødøy 3 Rana 2 Røst 5 Steigen 1 Sortland 9 Træna 2 Vågan 11 Vega 1 Værøy 9 Vestvågøy 23 Øksnes 10 SUM Nordland av 113

39 3.4 Den havbruksbaserte verdikjeden I den havbruksbaserte verdikjeden er det laks som er den dominerende arten i Norge. Dette er også tilfelle for Nordland, som dessuten er det fylket som produserer mest laks og ørret som vist i figur 3-2. Som vist i figur 3-3, følger verdien samme mønster som produsert mengde når det gjelder fordeling på fylkesnivå. Figur 3-2 Produksjon av laks i Norge i 2015 (tonn) (kilde: Fiskeridirektoratet september 2016). Figur 3-3 Salgsverdi produsert laks i 2015 (1000 kr) (kilde: Fiskeridirektoratet september 2016). Nordland har aktører i alle ledd av verdikjeden. Flere av selskapene er deleiere hos hverandre eller de står i fellesskap for en vertikal integrering i næringskjeden. Flere av selskapene som eier matfiskanlegg eier også helt eller delvis settefiskanlegg. Dette kan blant annet være en god måte å sikre tilstrekkelig tilgang på rogn og settefisk. 38 av 113

40 3.4.1 Avl/genetikk Stamfisktillatelsene i Nordland er samlet hos tre aktører. Den største er Nordnorsk Stamfisk AS som har 51 tillatelser, hvorav tre på land (tabell 3-17). Nordnorsk Stamfisk AS eies av Nordlaks Oppdrett, Nova Sea, Cermaq Norway og Aqua Gen. I 2015 åpnet de et stort landanlegg i Steigen, hvor de vil produsere 100 (- 150) millioner rognkorn. Det andre landbaserte stamfiskanlegget i fylket tilhører Salten Stamfisk AS og ligger i Sørfold kommune. Salmobreed Salten AS som eies av Salmobreed og Salten Stamfisk AS satser også på nytt anlegg i Sørfold, og planlegger å levere rogn fra høsten Salmobreed Salten samler hele produksjonskjeden på land for å øke biosikkerheten, og vil produsere rundt 100 mill rognkorn. I tillegg har Marine Harvest Norge flere stamfisktillateler og selskapet planlegger å etablere et landbasert anlegg for stamfisk i Elvkroken nord i Sørfold kommune. Satsingen på produksjon av stamfisk og rogn i Nordland vil kunne ha stor betydning av flere årsaker: Økt leveringssikkerhet, redusert biologisk risiko og et godt utgangspunkt for å være med på den forespeilede veksten i havbruksnæringen er noen eksempler. I tillegg kommer at det bygges opp mye kompetanse rundt stamfisk- og rognproduksjon i Saltenområdet. Dette vil være viktig for videre satsing og rekruttering. I tillegg til utbyggingene på land, er det i dag en god del lokaliteter for stamfisk i sjø. Lokalitetene fordeler seg på kommuner og regioner som vist i figur 3-4. Den totale tillatte biomassen for stamfisk i sjø i Nordland er tonn. Figur 3-4 Antall stamfisklokaliteter i sjø i Nordland per juni 2016 (kilde: Fiskeridirektoratet) Settefisk Nordland sett under ett har vært selvforsynt med smolt til lakseproduksjonen siden Figur 3-5 viser forholdet mellom produksjon (salg) og utsett de siste fem årene. Å være selvforsynt med settefisk i regionen er svært viktig for å sikre stabil produksjon og ikke minst redusere faren for smitte av ulike sykdommer. Kortreist settefisk innebærer dessuten fordeler knyttet til transporttid både når det gjelder kostnader og fiskevelferd. 39 av 113

41 Produksjon Utsettt Figur 3-5 Produksjon versus utsett av laksesmolt (verdiene er i 1000 fisk) (kilde: Fiskeridirektoratet). Som vist i figur 3-6, produseres det smolt langs hele kysten av fylket, men det er flest anlegg på Helgeland og i Salten. Figuren viser hvor mange anlegg som finnes i hver kommune og region. Utvikling av teknologi for gjenbruk av vann med filter, varmegjenvinning og vannbehandling har gjort at ferskvannstilgang ikke er den begrensende faktoren som det en gang var for produksjonen av settefisk. Flere produsenter har benyttet de nye mulighetene til å utvide produksjonskapasiteten. Denne delen av næringa har flere stordriftsfordeler knyttet til teknologi og kompetanse, og det er flere eksempler på at mindre anlegg enten legges ned eller rustes opp. Fram til 2012 var det kun lov å produsere settefisk med størrelse opp til 250g. I perioden fra 2012 til juni 2016 kunne en søke om dispensasjon for å produsere settefisk opp til en kg. I sommer kom en endring i regelverket som gjør at alle med settefisktillatelse på land kan produsere fisk opp til 1kg uten dispensasjon. I Nordland var det flere som allerede hadde fått eller søkt om dispensasjon da regelendringen kom. Tanken er at oppdretterne ved å produsere stor fisk på land, kan øke biomassen og samtidig sørge for at den fisken som settes ut er mer robust mot for eksempel sykdom. 40 av 113

42 Vest erål en Ofot en Salten Helgeland Lofoten Øksnes Sørfold Steigen Saltdal Hamarøy Gildeskål Bodø Lødingen Vågan Flakstad Vefsn Sømna Rødøy Rana Meløy Lurøy Brønnøy Bindal Figur 3-6 Antall settefiskanlegg fordelt på regioner og kommuner (kilde: Fiskeridirektoratet). Figur 3-6 viser fordelingen av settefisktillatelser på kommuner og regioner i fylket og figur 3-7 viser hvilke selskap som driver med settefiskproduksjon i de ulike regionene. Det er produksjon av settefisk i alle regioner, men tyngdepunktene i produksjonen er på Helgeland og i Salten. 41 av 113

43 Settefisk, region, selskap Vesterål en Ofo ten Salten Helgeland Lofoten Elvenesstrand Smolt AS Elvenesstrand Eiendom AS Sundsfjord Smolt AS Smolten AS Sisomar AS Salten Smolt AS Cermaq Norway AS Lødingen Fisk AS Smolten AS Silver Seed AS Framnessmolt AS Sømna Settefisk AS Ranfjord Fiskeprodukter AS Nordland Marin Yngel AS Nordland Akva AS Marine Harvest Norway AS Helgeland Smolt AS Grytåga Settefisk AS Bindalssmolt AS Figur 3-7 Antall settefisktillatelser per region og selskap (kilde: Fiskeridirektoratet). Figur 3-8 viser antall solgte settefisk av laks i 2015 og hvor mange årsverk som var sysselsatt i produksjonen i de ulike fylkene i Norge. Nordland produserte mest settefisk av alle fylkene med over 80 millioner solgte individer. Samtidig var sysselsettingen i dette segmentet ganske mye lavere enn i Hordaland som var det fylket med nest størst settefiskproduksjon i Settefisk 1000 stk Antall årsverk Settefisk laks Sysselsetting Figur 3-8 Settefiskproduksjon antall laksesmolt og årsverk (kilde: Fiskeridirektoratet). 42 av 113

44 3.4.3 Matfisk Nordland er det fylket i Norge som produserer mest laks og ørret. Figur 3-2 viser fordelingen av produksjonen mellom fylkene i Utviklingen av produsert mengde laks og ørret i fylket og tilhørende salgsverdi er vist i figur 3-9 og figur Salgsverdien av matfisk av laks fra Nordland var 9,3 mrd. kroner i 2015, mens salgsverdien av regnbueørret var 150 mill. kr. Figur 3-9 Produksjon og salgsverdi laks (kilde: Fiskeridirektoratet). Figur 3-10 Produksjon og salgsverdi regnbueørret (kilde: Fiskeridirektoratet). Figur 3-11 viser fordelingen av lokaliteter for lakseproduksjon mellom regionene i fylket. Fordelingen av lokaliteter mellom kommuner er vist i figur av 113

45 Figur 3-11 Antall lokaliteter for oppdrett av laks fordelt på regionene i Nordland (kilde: Fiskeridirektoratet). En tillatelse kan drives på flere lokaliteter, og det er flere tillatelser knyttet til hver lokalitet. Tillatelsene er i utgangspunktet registrert på en kommune, men for alle praktiske hensyn, er det på hvilke lokaliteter og i hvilke kommuner tillatelsene drives som er interessant. I denne sammenheng viser vi derfor en geografisk fordeling av antall lokaliteter og maksimalt tillatt biomasse på disse lokalitetene (figur 3-12). De eksakte tallene for produsert mengde er ikke tilgjengelig for kommuner med færre enn tre aktive selskaper. Dette innebærer at over 40% av produksjonen i Nordland ikke lar seg fordele på kommunenivå basert på statistikken fra Fiskeridirektoratet. Beregninger utført av Kontali Analyse (Winther m.fl., 2016) viser imidlertid at det er god korrelasjon mellom tillatelse angitt i maksimalt tillatt biomasse (MTB) og produsert mengde (MTB angir hvor mange tonn fisk selskapene har lov til å ha stående i sjøen til enhver tid). Variasjonen fra år til år kan være større enn variasjonen i MTB-utnyttelsen. Tillatelseskapasiteten som er presentert i denne rapporten (figur 3-13) gir derfor et godt bilde av hvordan den faktiske produksjonen er fordelt mellom kommuner og regioner. 44 av 113

46 Helgeland Lofoten Ofoten Salten Vesterålen Sortland Bø i N Øksnes Hadsel Hamarøy Saltdal Bodø Sørfold Steigen Fauske Gildeskål Tjeldsund Narvik Evenes Nesna Tysfjord Ballangen Lødingen Moskenes Flakstad Vestvågøy Vågan Vefsn Træna Leirfjord Rana Nesna Sømna Alstadhaug Vevelstad Brønnøy Dønna Vega Meløy Lurøy Herøy i N Bindal Rødøy Figur 3-12 Antall lokaliteter per kommune (kilde: Fiskeridirektoratet). 45 av 113

47 Helgelad Lofoten Ofoten Salten Vesterålen Sortland Bø i N Øksnes Hadsel Saltdal Hamarøy Sørfold Bodø Fauske Steigen Gildeskål Tjeldsund Narvik Evenes Tysfjord Ballangen Lødingen Moskenes Flakstad Vestvågøy Vågan Leirfjord Vefsn Træna Rana Sømna Vevelstad Nesna Alstadhaug Dønna Vega Lurøy Brønnøy Meløy Herøy i N Bindal Rødøy 0 0,01 0,02 0,03 0,04 0,05 0,06 0,07 0,08 Figur 3-13 Andel av Nordlands totale MTB-kapasitet per kommune (kilde: Fiskeridirektoratet). 46 av 113

48 Figur 3-14 viser antall lokaliteter for matfiskoppdrett av laks og regnbueørret i Nordland, fordelt på region og selskap. Helgeland Lofoten Ofoten Salten Vesterålen Ellingsen Seafood AS Lofoten Aqua AS Eidsfjord Sjøfarm AS Cermaq Norway AS Kristoffersen Egil & sønner Øyfisk AS Nordlaks Oppdrett AS Lofoten Sjøprodukter AS Vega Sjøfarm AS Vegalaks Isqueen AS Nova Sea AS Gildeskål Edelfarm AS Wenberg Fiskeoppdrett AS Cermaq Norway AS Marine Harvest Lofoten Aqua AS Mortenlaks AS Tomma Laks AS Ellingsen Seafood AS Cermaq Norway AS Ballangen Sjøfarm AS Nordlaks Oppdrett AS Isqueen AS Eidsfjord Sjøfarm AS Nordlaks Oppdrett AS Lofoten Aqua AS Lofoten Sjøprodukter AS Ellingsen Seafood AS Kobbvåglaks AS Tomma Laks AS Vegalaks Selsøyvik Havbruk AS Norsk Havbrukssenter AS Lovundlaks AS Seløy Sjøfarm AS Kvarøy Fiskeoppdrett AS Vega Sjøfarm AS Sinkaberg-Hansen AS Bindalslaks AS Marine Harvest Nova Sea AS Figur 3-14 Antall lokaliteter per selskap og region (kilde: Fiskeridirektoratet). 47 av 113

49 Sysselsetting Nordland produserer mest laks, men ligger som nummer to når det gjelder antall årsverk knyttet til havbruksnæringen. Figur 3-15 Årsverk i matfiskproduksjon 2014 (kilde: Fiskeridirektoratet) Andre typer tillatelser Visningstillatelser Visningstillatelser kan tildeles for å øke kunnskapen om akvakultur og er vederlagsfrie tillatelser. Den generelle regelen er at visningstillatelsene gis for 10 år om gangen. Fiskeridirektoratet, som tildeler slike tillatelser, vurderer tillatelsens størrelse. Så langt er visningstillatelsene som er utdelt på 500 tonn MTB eller 780 tonn MTB. Det er per september 2016 tildelt 16 tillatelser på nasjonal basis, der Nordland har fem visningstillatelser. Alle gjelder for laks og regnbueørret (se tabell 3-17). Tabell 3-17 Visningstillatelser tildelt i Nordland, etter region og kommune (kilde: Fiskeridirektoratet). Region Kommune Innehaver Størrelse MTB Varighet (tonn) Vesterålen Sortland Akvakultur i Vesterålen AS 500 Ingen begrensning, tildelt 2009 Lofoten Vågan Aquavisning AS 500 Ingen begrensning, tildelt 1987 Salten Gildeskål Gildeskål Seafood AS Helgeland Herøy Seløy Sjøprodukter AS Brønnøy Norsk Havbrukssenter AS Forskningstillatelser Formålet med forskningstillatelsene er å gi mulighet til å gjennomføre forskningsprosjekter som kan bringe den norske havbruksnæringen framover. Ordningen er primært ment for forskningsinstitusjoner på universitets-/høyskolenivå, men kan også innvilges til andre når aktiviteten som skal gjennomføres er en nødvendig del av et forskningsprosjekt. Forskningstillatelsene er tidsbegrenset. 48 av 113

50 Det er per september 2016 tildelt 68 forskningstillatelser, der 15 av disse er tildelt til Nordland (se tabell 3-18). Tabell 3-18 Forskningstillatelser tildelt i Nordland, etter region og kommune (kilde: Fiskeridirektoratet). Region Kommune Innehaver Antall Formål Varighet tillatelser Lofoten Vestvågøy Pharmaq AS 1 Fiskehelse Salten Steigen Cermaq Norway AS 1 Triploid laks Gildeskål Closedfishcage AS 1 Oppdrett i lukkede merder Gildeskål Gildeskål Forskningsstasjon AS 2 Fôr Helgeland Lurøy Nova Sea AS 1 Triploid laks Dønna LetSea AS 1 Ernæring og fiskehelse Dønna Biomar AS 1 Fôr Alstadhaug Biomar AS 3 Fôr Brønnøy Akvadesign AS 3 Oppdrett i lukkede merder Brønnøy Aquaculture Innovation AS 1 Oppdrett i lukkede merder Utviklingstillatelser Utviklingstillatelser er forankret i 23b) i Forskrift om tillatelse til akvakultur for laks, ørret og regnbueørret (laksetildelingsforskriften). Tillatelsene skal bidra til prosjekter som kan bidra til (sitat fra forskriften): "... å utvikle teknologi og som innebærer betydelig innovasjon og betydelige investeringer. Formålet er å legge til rette for at ny kunnskap, eksisterende kunnskap fra forskning eller praktisk erfaring kan brukes til å utvikle teknologi som kan bidra til å løse en eller flere av miljø- og arealutfordringene som akvakulturnæringen står overfor, blant annet ved konstruksjon av prototyper og testanlegg, industriell design, utstyrsinstallasjon og fullskala prøveproduksjon. Utviklingsarbeidet skal skille seg vesentlig fra tidligere kunnskap og teknologi på akvakulturområdet som er i alminnelig kommersiell bruk og kan ikke bare være en naturlig videreføring av det som er benyttet tidligere." Ordningen med utviklingstillatelser er i første omgang etablert som en prøveordning i to år. Det vil si at det kan søkes om utviklingstillatelser frem til november Tildelte tillatelser vil ha en tidsbegrenset varighet. Dersom utviklingsarbeidet viser seg å være vellykket, kan utviklingstillatelse konverteres til en kommersiell tillatelse etter søknad. Prisen på en slik konvertering vil være 10 mill kr per tillatelse, prisen skal justeres i tråd med konsumprisindeksen fra forskriften om utviklingstillatelser trådte i kraft i Hver tillatelse vil i Nordland være på 780 tonn MTB. Tabell 3-19 viser oversikt over søkere til utviklingstillatelser fra Nordland per 1. november av 113

51 Tabell 3-19 Søknader om utviklingstillatelser i Nordland, etter region og kommune (kilde: Fiskeridirektoratet, oppdatert per ). Region Kommune Søker Omsøkt størrelse Konsept Vesterålen Stokmarknes Nordlaks Oppdrett AS 39 tillatelser "Havfarm" for havbasert oppdrett Salten Bodø Salmotech AS 6 tillatelser "SalmoWell" konsept med bruk av ferskvann og bioskjerm, kombinert med ny utfôringsteknologi Steigen Folla Alger AS 3 tillatelser Integrerte laks- og taredyrkingsanlegg Cermaq Norway AS 10 tillatelser Teknologi for økt ressursutnyttelse, fiskevelferd og lusebekjempelse Øyfisk AS/Blue Salmon SUS 4 tillatelser Stålanlegg på svai/lukkede tanker. Salten Gildeskål Lerow AS 8 tillatelser "MARKOB" - Semioffshore messingnettmerd med fartøybaserte servicetjenester. Marine Harvest Norway AS 8 tillatelser "Marine Donut", heldekkende, lukkede enheter. Ofoten Ballangen Ballangen Sjøfarm AS 4 tillatelser Behandlingsenhet med ferskvann i merd Helgeland Lurøy Kvarøy Fiskeoppdrett AS 4 tillatelser "Fish Farm Watch" - operasjonell sanntids miljøog beredskapsplattform Lovundlaks AS 3 tillatelser "Akula" - nedsenket produksjon av laks Tre søknader fra Nordland er i skrivende stund avslått av Fiskeridirektoratet, som er behandlende organ for utviklingstillatelsene. Dette er søknader fra: Akva Design AS, lukket merdteknologi Gifas Marine AS, nedsenkbar stormerd Gigante Offshore AS, rørkonstruksjon fortøyd på svai 50 av 113

52 3.4.5 Slakting, foredling og salgsleddet Det ble i 2015 slaktet om lag tonn laks i Nordland, noe som nesten utgjorde 20 % av Norges produksjon. Vi finner i dag 11 slakterier for laks i Nordland (tabell 3-20). Størst av disse er anlegget til Nordlaks (Stokmarknes), mens Marine Harvest (Herøy) og Nova Sea (Lurøy) følger på de neste plassene. Ifølge en analyse av utviklingen av næringstransporter i fylket som nylig ble gjort på oppdrag for Nordland fylkeskommune 9. Slakteristrukturen er blitt stadig mer konsentrert og ca en tredjedel av antallet er blitt borte de siste 7 årene. Tabell 3-20 Oversikt lakseslakterier i Nordland 2014 (kilde: Transportutvikling/Norsk Fiskerinæring). Kommune Bedrift Kapasitet tonn pr år sløyd vekt (2013) Kapasitet pr skift 8t ( 2013) Stokmarknes Nordlaks Produkter AS Herøy Marine Harvest Lurøy Nova Sea AS Øksnes Cermaq Norway Alsvåg Gildeskål Salten N Hamarøy Cermaq Norway Skutvik Vågan Ellingsen Seafood AS, Skrova Vestvågøy Lofoten Sjøprodukter AS Øksnes Gunnar Klo AS Bø Egil Kristoffersen & Sønner AS Den konsentrerte slakteristrukturen kombinert med voksende produksjon bidrar til at havbruksnæringen er en av de største brukerne av veitransport i fylket. Ifølge godsstrømanalysen i 2015 sto sjømatnæringen for nesten 20% av tungtrafikken på veiene i fylket. Sett fra havbruksnæringen representerer transporten fra slakteriene noe av det mest krevende i deres samlede logistikk. Salg/eksport Salgsleddet i havbruksnæringen er svært konsentrert til tross for at det samlet finnes et betydelig antall bedrifter med eksportlisens i fylket knyttet til sjømatprodukter. Fra Foretaksregistret fremgår det at det i Nordland er registrert hele 96 bedrifter med innenfor bransjen «engroshandel med fisk, skalldyr og bløtdyr» (Nace-kode 46381). Av disse er det bare 21 som hadde en årsomsetning i 2015 på over 10 millioner kr. Videre fremgår det av Sjømatrådet at det var 8 bedrifter som er godkjente eksportører av laks med adresse i Nordland. De største eksportørene av laks fra Nordland er Nordlaks i Hadsel, Marine Harvest, Nova Sea og Polar Quality, som er lokalisert i Bodø og med aksjonærer fra Sør-Troms og nordlige delen av Nordland. Etter å ha vært gjennom en periode med rask vekst i omsetning og salg til det russiske markedet har man møtt eksporthindringer både her og i Kina, noe som har medført en betydelig omstilling på markedssiden. Seinest i sommer har Polar Quality åpnet nytt avdelingskontor i India for å forberede neste fase i markedsutviklingen. 9 Se rapporten «Nærings- og godsstrømsanalyse Nordland» fra Transportutvikling, av 113

53 3.5 Biomarin industri Biomarin industri er bedrifter som enten utnytter marint (rest-) råstoff til produksjon av marine ingredienser; til helsekost, fôringredienser eller biokjemikalier. I så måte er mange av bedriftene innen biomarin industri gode eksempler på det som populært kalles sirkulær økonomi. Sirkulær økonomi er betegnelsen på verdikjeder der avfall og energioverskudd fra én produsent blir ressurser for en annen, og der aktørene tenker livssyklus fra produksjon til gjenbruk. Bedrifter innen marin bioteknologi er også en del av dette bildet, enten de er i en utviklingsfase eller de er kommet i markedet med produkter. Derimot har en ikke tallfestet bioteknologietableringer innen annen type bioteknologi, for eksempel tilknyttet humanmedisin, som det også finnes eksempler på. Felles for kvantifiseringen av marin ingrediensindustri er at vi har konsentrert oversikten over bedrifter innrettet mot produksjon med utgangspunkt i marint råstoff. Rene handelsbedrifter, grossister eller detaljist salgsselskap er ikke inkludert i oversikten. Nasjonal utvikling Den marine ingrediensindustrien i Norge har hatt en betydelig utvikling i Norge gjennom flere år. Totalt er det snakk om over mellom 50 og 60 bedrifter som omsatte for over 8,5 mrd. kroner i Overslag viser at det minst er investert rundt 20 mrd. kroner for å komme dit man er i dag. Fortsatt er mange bedrifter i oppstartfasen. På nasjonalt nivå domineres industrien av firma som driver med ulike omega-3 - produkter basert på marine oljer. Disse utgjorde hele 77 % av bransjens omsetning i 2011, men har siden flatet ut slik at andel av totalen nå er nede rundt 40 %. Samlet bransje på nasjonalt nivå har vokst med 54% fra , flatet ut frem til 2014, mens vi nå igjen ser tendenser til videre vekst. Figur 3-16 viser geografisk lokalisering av norsk marin ingrediensindustri. Figur 3-16 Geografisk spredning av marin ingrediensindustri i Norge (kilde: SINTEF) er siste år det ble gjort en nasjonal oversikt for av samlet marin ingrediensindustri 52 av 113

54 Vi konstaterer at det er minst to tre klare regionale "cluster" av bedrifter. Det første er i hovedsak knyttet til Tromsøregionen. Selv om bedriftene her ikke har en klar felles produkt-/markedsprofil er det store flertallet sprunget ut av det "marine FoU-miljø" ved Norges Fiskerihøgskole/Universitet i Tromsø og resultat av anvendt forskning innen marin bioteknologi i "Tromsømiljøet. Videre er det et betydelig miljø av bedrifter i Aalesundområdet. Med to unntak er det her landets "omega-3" industri ligger lokalisert. De fleste av disse er i stor grad basert på importert råstoff, dvs. marine oljer som renses, raffineres og klargjøres i ulike kvaliteter for den internasjonale helsekostbransjen. Også på Vestlandet fra Bergen til Haugesund er det flere sentrale bedrifter. Stort sett utvikler de produkter innen marine proteiner og olje basert på restråstoff fra sjømatindustrien. Regional spredning Som det fremgår av kartet ovenfor er Nord-Norge klart representert i de siste års positive utvikling innen marin ingrediensindustri. Imidlertid er det i hovedsak i Nordland og Troms denne kompetansebaserte industrien hittil har etablert seg. Finnmark fylke er per starten av 2015 uten representanter for slike bedrifter. Tidligere var det et datterselskap av en Tromsøbedrift (Probio AS) som etablerte produksjon av Omega-3 kapsler i Båtsfjord. Fra Finnmark går stort sett alt av marint restråstoff ut av fylket for videre prosessering og foredling. Det samme er for øvrig også tilfelle med Nord-Norge som helhet: Det sendes mye halvfabrikata av marint restråstoff ut av landsdelen for videre prosessering i Sør-Trøndelag og Vestlandet. Nordland har imidlertid Nord-Norges eneste "sildemelfabrikk" i Bodø hvor ca 1/3-del av råstoffgrunnlaget er restråstoff fra øvrig fiskeindustri i Troms og Nordland (sildeavskjær, lodde og en del hvitfiskavskjær. I tillegg utgjør Aquarius på Lovund en stadig viktigere rolle for verdiskaping av ensilert restråstoff fra pelagisk og torskefiskenæringen. Nordland fylke har også to lokasjoner for utnyttelse av tang/tare (Algea AS), en type industri basert på marine ressurser som er spådd en betydelig fremtidig vekst. Det ser vi også gjennom flere interessenter som er eller planlegger dyrking av tare som forretningsidé for ulike anvendelser. Nordland har ideelle naturgitte forutsetninger for slike etableringer, ikke minst hvis såkalt IMTA (Integrert Multitrofisk Akvakultur) blir tillatt. Dvs. at oppdrett av fisk, tare, skjell og eller bløtdyr kan produseres i et samlet integrert produksjonssystem slik det er vanlig mange steder i verden. Troms fylke har flest antall bedrifter, med betydelig konsentrasjon i Tromsø-området. Som nevnt tidligere kan denne lokaliseringen forklares med at mange her jobber med basis i marin bioteknologi, og ikke er avhengig av etablering nær en råstoffkilde for produksjon av logistikkhensyn. Dette illustrerer et viktig poeng også for en videre utvikling fremover: Satsinger innen (marin) bioteknologi har begrenset eller liten sammenheng og tilknytning til tradisjonell fiskerinæring. Moderne bioteknologiske metoder gjør at oppdagelser av interessante marine molekyler eller substanser (f.eks. i forbindelse med marin bioprospektering) ikke vil være avhengig av lokalisering "på kysten" for å ekstrahere produkter fra marint råstoff. I dag vil de fleste bioaktive substanser kunne karakteriseres og produseres via genmodifisering av bakterier i større fermenteringsanlegg hvor som helst i verden. Den kritiske innsatsfaktor i den mest avanserte industridelen innen marine ingredienser er klart knyttet til behov for spissfaglig kompetanse. Derfor er det mer tilgangen til FoU-kompetanse som er lokaliseringskriteriet for mange bioteknologibedrifter enn nærhet til andre marine næringer. Bedriftene i Nordland er mer basert på utnyttelse av biprodukter og restråstoff fra fiskerinæringen. Lokaliseringen er derfor også mye mer spredt rundt i fylket hvor råstoffgrunnlaget er tilgjengelig. Siden både fiskeri - og havbruksnæringen har en dominerende posisjon nasjonalt, er det derfor naturlig å forvente økt satsing i fylket på utnyttelse av marint restråstoff og nye marine næringer i forlengelsen av den etablerte marine verdikjede. 53 av 113

55 Troms har flest bedrifter, men antall sysselsatte er nå flest i Nordland innen marin ingrediensindustri (tabell 3-21). De fleste av bedriftene er fortsatt småbedrifter: I Nordland er det tre med fra ansatte, resten i kategorien 1-5 ansatte. I Troms er det også 3 bedrifter med fra ansatte. Ett firma er registrert på Oslo Børs. Resten av bedriftene er typiske småbedrifter med inntil 5 ansatte. Tabell 3-21 Antall bedrifter og antall sysselsatte 2013 og 2015, fylkesfordelt (kilde: SINTEF) Antall bedrifter Sysselsatte Antall bedrifter Sysselsatte Nordland Troms Finnmark Totalt Kilde: SINTEF egen gjennomgang av bedriftsregnskap Økonomiske utviklingstrekk I det følgende skal vi dokumentere økonomiske utviklingstrekk, lønnsomhet og samlet verdiskaping for marin ingrediensindustri. Metodisk er dette gjort ved å gå gjennom regnskap for årene fra hver enkelt bedrift vi har definert å falle inn i kategorien, slik det publiseres via Brønnøysundregistrene. Individuell behandling er nødvendig siden firmaene har til dels avvikende NACE-kode som registreringsgrunnlag. I likhet med omsetningsutviklingen for hele landet har firmaene vi her behandler hatt en betydelig omsetningsøkning i femårsperioden fra (tabell 3-22). Samlet registrerer vi en økning på 133% i perioden, hvor bedriftene i Nordland har økt omsetningen med hele 159%. Imidlertid har denne veksttakten avtatt og flatet ut på noenlunde samme nivå, med en viss økning i 2014 og litt nedgang igjen i Samlet kan vi se at omsetningen fra det vi definerer som marin ingrediensindustri ligger relativt stabilt tett opp mot 1 mrd. kroner, hvor Nordland og Troms er nokså like på samme nivå, mens Finnmark ikke har denne type industri lokalisert i fylket. Tabell 3-22 Omsetning marin ingrediensindustri Nord-Norge (1 000 kr), fylkesfordelt 11 (kilde: SINTEF 12 ). Omsetning (1 000 kr) Nordland Troms Finnmark Totalt Kilde: SINTEF egen gjennomgang av bedriftsregnskap 11 For Nordland er også tallene for "melfabrikken" inkludert i omsetnings og driftsresultat-tallene. Men da bare med 1/3-del av total omsetning og resultat, som utgjør den pro-rata andel av volumet med opprinnelse fra marint restråstoff. Hovedvirksomheten er selvsagt basert på ordinær mel- og oljeproduksjon av hel fisk til oppmaling 12 Oppdatering av tall fra Richardsen, R Norsk marin ingrediensindustri. Struktur, økonomi og utviklingstrekk SINTEF-rapport A av 113

56 Figur 3-17 illustrerer den betydelige veksttakt i omsetning som spesielt bedriftene i Nordland hadde frem til Etter det har veksttakten flatet ut som vi også kan registrere for landet forøvrig - men fortsatt på et relativt høyt nivå. Omsetningen i Nordland og Troms er svært lik, til tross for en nokså forskjellig type industri. Flere små bedrifter ennå i utviklingsfasen kan gi et betydelig potensial til vekst hvis ett eller flere av disse klarer å få gjennomslag i markedet for sine produkter. Det har vært omsetning innen marine ingredienser i Finnmark tidligere år. Siden selskapet var et heleid datterselskap uten eget regnskap, og som nå er nedlagt, er det ikke mulig å dokumentere dette. Omsetningen i Finnmark estimeres til under 10 mill. kroner per år i perioden Figur 3-17 Omsetningsutvikling marine ingredienser Nordland og Troms (kilde: SINTEF). For mange av disse bedriftene er lønnsomheten, målt som gjennomsnittlig driftsresultat (EBIT) i perioden ikke tilfredsstillende (tabell 3-23). Samlet for alle bedriftene i utvalget har man hatt en negativ driftsmargin på minus 6 % de siste 8 år. Gjennomsnittet dras særlig ned av bedriftene i Troms, hvor mange forsøker å komme i markedet med avanserte bioteknologiske prosjekter. En av årsakene er at særlig bioteknologibedrifter må sjelden kommer i markedet med salgbare produkter før etter flere år med testing og dokumentasjon. "Tålmodig kapital" er derfor avgjørende for hvor lang tid bedriften kan drive FoU uten tilfredsstillende inntjening. Variasjonen mellom enkeltbedrifter er stor; Den beste med "etablert" virksomhet har oppnådd en gjennomsnittlig driftsmargin på 23 %, mens mange altså har underskudd over flere år. Tabell 3-23 EBIT for selskaper i marin ingrediensindustri i Nordland og Troms (kilde: SINTEF). EBIT (1 000 kr) Nordland Troms Kilde: SINTEF egen gjennomgang av bedriftsregnskap Derimot kan en registrere at bedriftene i Nordland, samlet sett har hatt en mye mer positiv utvikling enn gjennomsnitt for Troms. Det skyldes (som nevnt tidligere) at flere bedrifter i Tromsø-området sliter med store utviklingskostnader for produkter innen marin bioteknologi, mens bedriftene i Nordland, med ett unntak, er basert på foredling av lokalt råstoff. God stabil tilgang fra den omfattende havbrukssektoren i 55 av 113

57 fylket, og god ressurstilgang innen fiskeriene har medført at fylkets bedrifter innen sektoren stadig har bedret sine driftsresultat de senere år. Pga. flere selskaper inngår i konsernregnskapsrapportering de siste årene, er det forbundet med problemer å dokumentere balansetall fra offentlige registre. Tall fra tidligere analyser (se Richardsen 2014) viste at det i 2011 var bokført aktiva for vel 1 mrd. kroner i denne type industri i Nordland og Troms, rundt 550 millioner i Nordland og omlag 450 millioner i Troms. Basert på omsetningsutvikling som viser en relativt stabil utvikling i årene frem til nå, må en kunne forvente samme nivå også på investert kapital. Det som er spesielt for denne type industri er at bedriftene i gjennomsnitt har en høyere egenkapitalandel av totalkapitalen enn norsk fiskeindustri generelt. Det er det investert betydelig egenkapital for å bygge opp næringen. I snitt var egenkapitalen hele 46 % i 2011, hvilket ligger en god del over de ca. 30 % egenkapitalandel en finner i norsk sjømatindustri. Med relativt god kjennskap til industrien, ligger forklaringen i at denne type industri i langt større grad er avhengig av venturekapital som kan inngå som egenkapital i en utviklingsfase. Flere forretningskonsepter har betydelig risiko, uten store materielle sikkerhet for ordinær lånekapital. Det er derfor ikke alltid mulig å lånefinansiere så stor andel som annen type industrivirksomhet oppnår. Basert på regnskapene fra hele utvalget har vi beregnet verdiskapingen av industrien i de fylkene med aktivitet innen bransjen (tabell 3-24). Totalt bidro denne industrien med en verdiskaping på 227 millioner i 2010, og 216 millioner i Våre analyser for 2014 og 2015 viser at marin ingrediensindustri i Nordland har øket sine verdiskapingsbidrag vesentlig pga. en del sentrale bedrifter har forbedret sin lønnsomhet betydelig. Samlet verdiskaping i Nordland og Troms har øket til 312 millioner kroner, men deler av "biotekindustrien" i Troms sliter fortsatt med lønnsomheten. Samlet bidrar industrien altså ikke uvesentlig til verdiskapingen i regionen og har nok en betydelig ringvirkning i de områder hvor bedriftene er lokalisert. Tabell 3-24 Verdiskaping av marin ingrediensindustri i Nordland, Troms og Finnmark (1 000 kroner) (kilde: SINTEF). Verdiskaping (bidrag til BNP) kr Fylke Nordland Troms Finnmark Totalt Kilde: SINTEF egen gjennomgang av bedriftsregnskap Oppsummerende kommentarer Marin ingrediensindustri i Nordland har vokst på linje med tilsvarende industri på landsbasis. Utnyttelse av regionale ressurser, dvs. marint restråstoff fra fiskeri og havbruksnæringen, tang og tare er råvarekilder for prosessering og økonomisk aktivitet. I fylket ble det også etablert en avansert produksjon av omega-3 produkter, først av regionale aktører, basert på lokalt prosessert torskeleverolje. Nye eiere utenfor fylket videreførte kapasiteten basert på importert råstoff, men er nå lagt ned og aktiviteten konsentrert til Møre. De bedrifter som er etablert i fylket basert på "lokalt tilgjengelig råstoff gjør det stadig bedre økonomisk. Næringen i fylket er ikke typisk operatør innen "avansert" bioteknologi, men etablert med kjent teknologi og produktspekter. Som ett av landets største sjømatfylker er det fortsatt potensial til betydelig vekst innen marin ingrediensindustri. 56 av 113

58 3.6 Nye marine næringer Dyrking av alger Dyrking av makrolager, spesielt dyrking av ulike tarearter, er i sterk utvikling i Norge. Det finnes allerede en milliardindustri basert på høstet tare, der produktene er tilsetningsstoffer til mat, helsekost o.l. I tillegg til disse anvendelsene, ser en for seg at ulike fraksjoner av makrolager kan benyttes til for eksempel produksjon av bioetanol og fôr til oppdrettsfisk. I Nordland er det ifølge Fiskeridirektoratet to selskaper med tilsammen 29 tillatelser i drift innen dyrking av makroalger i Totalt er det tildelt 61 tillatelser til dyrking av makroalger i Nordland. Dyrking av alger er ennå i en oppstartsfase i fylket. Tabell 3-25 viser en oversikt over selskaper som driver dyrking av makroalger eller som er helt i startfasen. Det er også flere selskaper som søker tillatelser til dyrking av alger i Nordland. Tabell 3-25 Aktører innen dyrking av makroalger i Nordland (kilde: Fiskeridirektoratet). Region Kommune Aktør Salten Steigen Folla Alger AS Bodø Akvatik AS Gildeskål Salten Havbrukspark AS Gildeskål Gildeskål Forskningsstasjon AS Lofoten Vågan Lofoten Esca Verno AS På landsbasis ble det høstet 51 tonn makroalger i 2015, der det aller meste var sukkertare. Fiskeridirektoratet fører ikke en fylkesfordelt statistikk over salg av dyrket tare slik at ikke er mulig å få ut tall for Nordland spesielt. En aktør i Nordland er aktiv innen dyrking av mikroalger. Selskapet Salten Eco AS driver forskning på produksjonsteknologi for mikroalger, blant annet for å produsere Astaxanthin (fargepigment som finnes naturlig i krepsdyr og brukes i fôr til laksefisk). Tabell 3-26 Aktører innen dyrking av mikroalger i Nordland (kilde: Fiskeridirektoratet). Region Kommune Aktør Salten Gildeskål Salten Eco AS Produksjon av rensefisk Det er per september 2016 tildelt syv tillatelser til kommersielt oppdrett av rensefisk i Nordland, fordelt på seks selskaper (se tabell 3-27). På landsbasis er det per juni 2016 tildelt 37 tillatelser til 14 selskaper. Selskapet Atlantic Lumpus AS er notert på Oslo Børs. Fiskeridirektoratet gir ikke ut fylkesfordelt oversikt over produksjon eller salg av oppdrettet rensefisk. 57 av 113

59 Tabell 3-27 Aktører innen produksjon av rensefisk i Nordland (kilde: Fiskeridirektoratet). Region Kommune Aktør Antall tillatelser Lofoten Vestvågøy Arctic Cleanerfish AS 2 Salten Bodø Nord Universitet 1 Gildeskål Nordland fylkeskommune 1 Helgeland Lurøy Atlantic Lumpus AS 1 Lurøy Nordland Rensefisk AS 1 Dønna Ecomarin Seafarm AS 1 Bruken av rensefisk til lusbekjempelse har økt kraftig i de senere årene, i 2015 ble det brukt om lag 2,2 millioner rensefisk i oppdrett av laks og ørret i Nordland (figur 3-18). Figur 3-18 Bruk av rensefisk til bekjempelse av lus i Nordland (kilde: Fiskeridirektoratet). Andre fiskearter Det er en svært liten aktivitet innen oppdrett av andre fiskearter enn laks og regnbueørret i Norge generelt og i Nordland. I 2015 var det en førstehåndsomsetning på 456 tonn andre marine fiskearter (torsk, kveite, røye, steinbit m.fl) i Nordland (se figur 3-19). Til sammenligning var førstehåndsomsetningen på tonn i Nordland i Den sterke nedgangen skyldes i all hovedsak den reduserte aktiviteten innen torskeoppdrett. Per september 2016 er det tildelt 28 tillatelser til poppdrett av torsk i Nordland, men det er svært liten aktivitet i selskapene som sitter med tillatelsene. Gigante Offshore AS har søkt om tillatelse til oppdrett av torsk i et større offshore anlegg i Gildeskål kommune. 58 av 113

60 Figur 3-19 Produksjon av andre marine fiskearter i Nordland (kilde: Fiskeridirektoratet). Det er tildelt åtte tillatelser til kommersielt matfiskoppdrett av røye i Nordland per september I all hovedsak er det Sigerfjord Fisk AS, som driver oppdrett av sjørøye i Sortland og Hadsel, som står for den produksjonen. Sigerfjord Fisk står også for det meste av produksjonen av røye på landsbasis (tabell 3-28). Aminor AS på Halsa er det eneste selskapet i Nordland og på landsbasis som driver med oppdrett av steinbit. Selskapet driver oppdrett av flekksteinbit i landbasert anlegg. Tabell 3-28 Aktører innen produksjon av andre fiskearter i Nordland (kilde: Fiskeridirektoratet). Region Kommune Art Aktør Vesterålen Hadsel og Sortland Røye Sigerfjord Fisk AS Salten Meløy Flekksteinbit Aminor AS Helgeland Gildeskål Torsk Gigante Offshore AS Det er per september 2016 ingen selskaper som driver oppdrett av kveite i Nordland. Blåskjell Blåskjellnæringen i Norge har hatt en kraftig nedgang siden tidlig på 2000-tallet. I 2004 var det 319 selskap i drift på landsbasis ifølge Fiskeridirektoratet, men det i 2015 var 58 selskap i drift. I Nordland var det 68 selskaper i drift i 2004, mens det var fire selskaper i drift i 2015 (tabell 3-29). 59 av 113

61 Tabell 3-29 Aktører innen produksjon av blåskjell i Nordland (kilde: Fiskeridirektoratet). Region Kommune Aktør Helgeland Herøy Rolv Johan Aakerøy Alstadhaug og Brønnøy Norgeskjell AS Bindal Bindal Sjømat Compani AS Lofoten Vestvågøy Eliassen Skjell og Sjøhus Fiskeridirektoratets oversikt over salg av bløtdyr, krepsdyr og pigghuder viser for Nordlands del i all hovedsak salg av blåskjell (figur 3-20). Etter noen stabile år fra 2010 til 2013, har det vært en nedgang i høstet mengde blåskjell de siste årene. Den lave verdien i Fiskeridirektoratets statistikk for 2015 skyldes sannsynligvis at det er foreløpige tall som ligger inne i statistikken. Figur 3-20 Oppdrett av bløtdyr, krepsdyr og pigghuder i Nordland (kilde: Fiskeridirektoratet). Eierløse blåskjellanlegg har vært et problem på store deler av kysten. Anleggene stammer fra selskap som ble etablert i perioden tidlig på 2000-tallet og som etter hvert gikk konkurs, uten midler til opprydding på lokalitetene. I Nordland gjennomførte Fiskeridirektoratet en aksjon der over 20 eierløse blåskjellanlegg ble fjernet. Utstyret ble demontert og levert til resirkulering. 60 av 113

62 3.7 Leverandører til sjømatnæringen Alle selskap som leverer varer og tjenester som skal til for å høste eller produsere marine produkter regnes som leverandører. Selskapene i norsk sjømatnæring handler varer og tjenester i hele Norge så vel som i utlandet, og små leverandører så vel som store internasjonale konsern inngår i gruppen. I Nordland finner en leverandørene til sjømatnæringa i hele fylket, men visse funksjoner er kun lokalisert langs kysten. Det er ingen store internasjonale leverandørkonsern med hovedkontor i Nordland, men selskap som er deler av internasjonale konsern er representert. Noen av disse selskapene har utspring i fylket. De aller fleste leverandørene har spesialisert seg på leveranser til sjømatnæringen, men en del av dem leverer også til andre deler av næringslivet. Av de som har spesialisert seg på sjømatnæringen, er det noen som leverer til begge verdikjedene, men også de som har spesialisert seg på enten fiskeri eller havbruk. Noen er enda mer spesialisert, og leverer kun varer eller tjenester til et ledd i en verdikjede. Her har vi lagt hovedvekt på leverandører spesialisert på sjømatnæringen med hovedkontor i Nordland, men andre viktige leverandører med representasjon i form av salgs- og servicekontorer er også tatt med. I tillegg til at leverandørene står for verdiskaping og sysselsetting i kraft av sin egen virksomhet, er de varene og tjenestene de leverer ofte en forutsetning for at aktørene innenfor fiskeri og havbruk skal kunne drive effektivt. Særlig når det gjelder service, vedlikehold og reparasjoner, er lokal tilstedeværelse viktig for å holde driften i gang. Enten produksjonen baserer seg på villfanget eller oppdrettet sjømat, er fundamentet biologiske prosesser som ikke venter på motordeler eller plass på slipen. Uten effektivitet i leverandørleddet, risikerer en å miste viktige deler av en fiskesesong, overskride lusegrenser eller lide direkte tap i form av dårlig tilvekst eller fiskedød i havbruksnæringen. Kundene ser ofte at det er en verdi i seg selv med lokal tilstedeværelse og flere foretrekker å benytte lokale leverandører dersom de er rimelig konkurransedyktige på pris og kvalitet. Flere av de spesialiserte leverandørene i Nordland har historie som går mange tiår tilbake, og innehar kunnskap om næringene og kystkulturen som kommer kundene til gode. Samtidig ser leverandørnæringen ut til å ha god evne til å utvikle seg og tilpasse produkter og tjenester, og det er flere eksempler på gründerbedrifter av nyere dato. I mange tilfeller er det et tett samarbeid mellom leverandører og kunder om utvikling av teknologi. Dette gjelder både langsiktig satsing på teknologiutvikling og skreddersydde løsninger for å løse enkeltutfordringer. De eldre leverandørselskapene er gjerne handelsbedrifter som betjener fiskeri- og havbruksnæringen, med alt fra gummihansker til store fortøyningskonstruksjoner, eller mekaniske verksted eller båtbyggerier som leverer og ordner alt som har med båter, framdriftsteknologi, dekksutstyr, fiskeredskap eller elektronikk. Eksempler på nyere aktører i sjømatnæringen er selskap som leverer elektronikk og automasjonsløsninger eller utstyr som trengs for å ivareta rensefisken på en god måte. Selskapene i den siste gruppen produserer gjerne hovedproduktene sine selv, mens flere av de eldre er forhandlere av produkter med opprinnelse andre steder. Et fellestrekk for flere av leverandørselskapene er at de har spesialisert seg mot en næring i større grad enn at de har spesialisert seg på å levere en kategori av varer eller tjenester. En slik totalservicevinkling ser også ofte ut til å gjelde for yngre gründerselskap. Den norske fiskeflåten er moderne og teknologisk avansert, og det har vært, og er stor utvikling i fartøydesign med større og mer effektive båter. I tillegg har det vært en teknologisk utvikling i fiskeleting, fangst, bearbeiding og innfrysing. Noen leverandører innen fartøyteknologi har kommet langt når det gjelder internasjonaliserings- og innovasjonsstrategier. Samtidig som fiskeflåten er moderne og godt utrustet, er det store flertallet av fiskebåter i Nordland små og med relativt kort rekkevidde. Markedet for leverandørene vil derfor både være preget av etterspørsel etter høyteknologiløsninger og behov for lokal tilstedeværelse for flere viktige varer og tjenester. I tillegg til de som leverer nybygg, reparasjoner og ombygging, er engineering og fartøymegling viktige funksjoner i verdikjeden. 61 av 113

63 Leverandørene til havbruksnæringen er kjennetegnet av at de er relativt små i omsetning sammenlignet med sine kunder. Fôrselskapene skiller seg ut som en egen gruppe med stor omsetning, noe som gjenspeiles i at innkjøp av fôr lenge har vært den langt største utgiftsposten for havbruksselskapene (Fiskeridirektoratet 2015). Det siste tiåret har krav fra det offentlige blitt stadig strengere med hensyn til godkjenning og sertifisering av utstyr, samtidig som kundene blir mer krevende. Havbruksnæringen har over lang tid erstattet bruk av arbeidskraft med større og mer effektive fartøy (brønnbåter) og oppdrettsmerder, avansert teknologi og automatisering. Utviklingen har lenge gått i retning av mer spesialisering av roller og funksjoner, og en ser at nye yrkesgrupper vokser fram som en følge av dette. I Nordland er det tett samarbeid mellom flere oppdrettere og det er eksempler på at sammenslutninger av havbruksselskaper sørger for at nødvendige tjenester er tilgjengelig for å gjøre verdikjeden komplett. Denne typen samarbeid finnes for eksempel i produksjon av stamfisk, settefisk, rensefisk og leveranse av serviceoppdrag. De samme tjenestene leveres internt i havbruksselskapene, av selskap som er opprettet i samarbeid mellom havbruksselskapene og av rene leverandørselskaper med eller uten base i Nordland. Selv om det er noen selskaper som har spesialisert seg på leveranser til enten fiskeri eller havbruk, er mange leverandører i posisjon til å serve begge verdikjedene. Årsaken er delvis at mye, for eksempel båtteknologi, er veldig likt, men tilpasningene vitner nok også om en evne til å se muligheter og ønsker om å være med på utviklingen av kysten. Fordi det er stor grad av overlapp fra leverandørindustrien overfor de ulike segmentene av sjømatnæringen, presenterer vi dem samlet. Da det er svært mange leverandører og flere av dem står for et meget variert sortiment av varer og tjenester, er det utfordrende både å lage en komplett oversikt og å dele dem inn i bestemte kategorier. De som er tatt med i det følgende er eksempler på selskap som ville ha utgjort en lang liste fra hele fylket. En oversikt over leverandører til sjømatnæringen som er til stede i Nordland finnes i tabell Nybygg, ombygging og reparasjon av båter Båter er av naturlige årsaker en forutsetning for å kunne produsere mat fra sjøen. Både fiskeflåten og båtene knyttet til havbruksvirksomheten i fylket er av varierte størrelser og typer. I Nordland finnes både verft med lange tradisjoner på bygging av store fartøy og flere som i dag satser på bygging av mindre båter til kystfiske og havbruk. Leverandører av mindre båter i aluminium er spredt langs kysten fra Sandnessjøen og nordover. I følge Fiskeridirektoratets lønnsomhetsundersøkelse for fiskeflåten (2016), er vedlikehold og reparasjoner av fartøy og fiskeredskaper en av de største utgiftspostene for flåten etter arbeidsgodtgjørelse til mannskap. Flere verft og sliper i Nordland er representert i det viktige markedet for ombygging og reparasjoner. Med dagens krav til rengjøring og desinfisering av båter i havbruksnæringa, er også behovet for slipsetting stort. De samme leverandørene utfører også tilsvarende oppdrag for fartøy tilhørende andre deler av marin og maritim sektor. For sjømatnæringen i regionen er denne delen av leverandørindustrien av stor betydning. Leverandørene innenfor denne gruppen er viktige for den lokale flåten, men også for alle de fiskebåtene som kommer fra andre deler av fylket og fra øvrige fylker for å delta i de store sesongfiskeriene. Noen av leverandørene er meget allsidige og kan levere de fleste teknologiske løsninger og tjenester som er nødvendig for fartøyene de tar imot. Lofoten er et kjerneområde for denne typer leverandører. Dekksutstyr Både fiskefartøy og båter knyttet til havbruk har behov for hale- og løfteutstyr på dekk som kraner og vinsjer. På samme måte som for fartøyene, er det flere som tilbyr reparasjon og service for dekksutstyr. Not, tau og fiskeredskaper Not og tau er viktige varegrupper for både fiskeri- og havbrukssektoren. Nøter, fuglenett og avlusingspresenninger til havbruk samt garn, not, snurrevad og trålposer til fiskeflåten er blant produktene til denne leverandørgruppen. De mest sentrale norske leverandørene har salgs- og servicekontorer med notverksteder i fylket. Noen større leverandører, som ikke har egne serviceverksteder i Nordland, gir kundene tilbud om service og reparasjon i Nord-Trøndelag og Troms. Lokale leverandører er også til stede i 62 av 113

64 markedet, og enkelte av dem leverer i tillegg diverse fiskeredskaper og annen utrusting til båter og mannskap. Utstyr for sjøbasert oppdrett Laks produsert i merder med flyteringer av plast har vært en suksessoppskrift i flere tiår. Selv om det prøves ut nye løsninger knyttet til blant annet utviklingstillatelsene, er det grunn til å tro at plastringer vil være viktig for næringen i lang tid framover. Med lokal produksjon av PE-rør, har Helgeland Plast AS i flere tiår vært et tyngdepunkt i produksjon av denne teknologien. Selskapet er nå del av et internasjonalt konsern. Enkelte leverandører av not og tau selger også fortøyninger. Fortøyningsløsninger til havbruk selges ellers ofte som deler av helhetlige løsninger. For at anleggene skal ha tilstrekkelig grad av sikkerhet, må det dokumenteres at de ulike delene, både hver for seg og sammen, har tilstrekkelige dimensjoner og holdekraft. Eksempel på annet nødvendig utstyr er fôrflåter og fôringsanlegg. Prosesseringsutstyr Nordland har også selskap som leverer utstyr til prosessering av fisk, enten det er til bruk i ombordproduksjon, i tradisjonell fiskeindustri eller i havbruksrelatert slakting og bearbeiding. Prosesseringslinjene er bygget av rustfritt stål. I tillegg kommer utstyr som vekter, gradere, sløye- og fileteringsmaskiner, pakkelinjer med mer. Kjøle- og fryseteknologi er en annen nødvendig del av utrustningen både for lagring av fisk om bord og for prosessindustrien på land. Teknologi for behandling av avløpsvann, alarmer, overvåking og annen elektronikk er også viktige bestanddeler i moderne næringsmiddelproduksjon. Leverandører av denne typen varer og tjenester leverer ofte også til andre deler av næringslivet. Elektronikk Marin elektronikk er en viktig del av sikker og effektiv drift enten det gjelder fiske- eller havbruksbåter. Annen type elektronikk som overvåkingsutstyr og alarmer er i bruk i hele sjømatnæringa. Automatisering, veieteknologi og roboter er teknologi som er aktuell innenfor hele verdikjeden både for fiskeri og havbruk. Pumper og vannbehandling Pumpeteknologi benyttes av fiskefartøy, brønnbåter, settefiskanlegg, matfiskanlegg og i prosessindustrien. I Nordland er det forhandlere for ulike typer pumper, men også lokal produksjon av denne typen teknologi. Resirkulering, filtrering, UV-rensing og annen type vannbehandling er i bruk både i settefiskproduksjonen og i prosessindustrien. Utstyr for landbasert oppdrett Dagens settefiskproduksjon er avhengig av avansert teknologi for vannbehandling. De store satsingene på utbygging av anlegg for stamfisk og settefisk i fylket gir gode muligheter for lokale leverandører av ulike deler av denne teknologien. Det finnes selskap som leverer pakkeløsninger og nøkkelferdige settefiskanlegg, men også mange som leverer enkelte deler av teknologi eller bygninger. Elektrikere er eksempel på en leverandørgruppe som i mange tilfeller er jevnlig i oppdrag for anlegg på land. 63 av 113

65 Servicetjenester Innenfor havbruk har utviklingen med større anlegg, tyngre fortøyningsoppgaver og hyppigere operasjoner ført til at selskapene i stadig økende grad leier inn spesialiserte fartøy. Oppdrettsselskapene har arbeidsbåter selv, men i mange tilfeller har de mer enn nok med å følge opp daglig drift og er dessuten ofte ikke dimensjonert for å håndtere dimensjonene på dagens anlegg. Flere av operasjonene omfatter bruk av blant annet kran og vinsj, og ettersom anleggene har blitt større, er tilstrekkelig kraft og dimensjon avgjørende. Serviceleverandørene har utviklet spesialkompetanse på blant annet fortøyning, vasking av nøter og anlegg samt avlusing. I tillegg er det flere som tilbyr tjenester utført av arbeidsdykkere. Serviceselskap leies inn fra gang til gang eller går i faste kontrakter hvor de betjener kun et selskap. Serviceselskapene tar i mange tilfeller også på seg andre oppdrag for øvrig næringsliv og lokalsamfunn. Brønnbåter Den store aktiviteten i havbruksnæringa har ført til en utbygging, modernisering og spesialisering innenfor brønnbåtmarkedet. Båtene brukes til frakt av smolt fra settefiskanlegg til sjøanlegg og av slaktefisk fra sjøanlegg til lakseslakterier på land. I tillegg brukes de til sortering, flytting og avlusing av fisk. Kravene til fiskevelferd om bord, overvåking, smitteforebygging og nøyaktig telling av fisk gjør at dagens brønnbåter er avanserte arbeidsplasser med store krav til god logistikk og effektivitet i oppgaveløsingen. I dag er det to-tre brønnbåter som er registrert i Nordland, og samtlige eies av havbruksselskap. For å dekke behovet leies det inn brønnbåter fra andre fylker, og ofte har selskapene faste avtaler med sine leverandører for å ha båter tilgjengelig når behovet er der. Fiskefôr De største leverandørene til den havbruksbaserte verdikjeden er fôrprodusentene. Fôr til fisk lages i mange forskjellige varianter ut ifra livsstadier og størrelse på fisken samt hvilke øvrige kunde-, kvalitets- eller biologiske behov som skal ivaretas. Fôret er dessuten ferskvare som ikke kan produseres så mange måneder før det skal brukes. Avansert teknologi og styring i produksjonen i tillegg til god kontroll på innkjøp av råvarer og leveranser til oppdretterne er forutsetninger for å lykkes i bransjen. I Nordland er de tre største fôrleverandørene representert med hver sin fabrikk, men ingen av selskapene har hovedkontor i fylket. Fiskehelse Leverandørene av veterinær- og fiskehelsetjenester har hatt en kraftig vekst ettersom havbruksnæringen har vokst fram. Det er krav om at all fisk skal ha oppfølging av fiskehelsepersonell. Fisken skal vaksineres for å forebygge sykdommer og behandles slik at grensen for antall lus per fisk ikke blir overskredet. Selskaper med lokal forankring tilbyr tjenester langs hele kysten av Nordland. Etterhvert har de største oppdrettsselskapene dessuten opprettet egne fiskehelseavdelinger, noe som også gjelder for enkelte i Nordland. Transport Både havbruk og fiskeri er avhengig av transporttjenester. Brønnbåter tar seg, som allerede omtalt, av transport av levende fisk. I 2015 var det 83 millioner smolt av laks og ørret som skulle fraktes fra settefiskanlegg i Nordland. I tillegg kommer transport av rensefisk, eventuelle kjøp av smolt inn i fylket. Fisk og sjømatprodukter med ulik bearbeidingsgrad skal i sin tur fraktes fra mottak, slakterier, prosesseringsanlegg og pakkerier og ut til markedene. I Nordland ble det landet tonn villfisk i Netto produksjon av laksefisk i fylker var tonn laks og ørret. I og med at det meste eksporteres, må ferdig pakket eller levende fisk transporteres ut av fylket. Som vist av Hanssen med flere (2014), foregår det meste av transporten av fisk til markedene med bil. Transport av den viktige innsatsfaktoren fiskefôr foregår i stor grad som bulk eller i sekker ombord i egne spesialbygde båter. 64 av 113

66 Konsulenter, forskning, rådgivning og næringsklynger Nordland har flere leverandører av konsulenttjenester, forskning og rådgivning rettet mot sjømatnæringen. I tillegg til denne typen organisasjoner og selskaper, er næringsklyngene NCE Aquaculture i Bodø og Arena Innovasjon Torskefisk i Vesterålen viktige for oppbygging og formidling av kompetanse i næringen. Tabell 3-30 viser utvalgte leverandører innen ulike vare- og tjenestekategorier til sjømatnæringen. Alle er til stede i Nordland med hovedkontor eller med filial. Tabell 3-30 Utvalgte leverandører til sjømatnæringen til stede i Nordland (SINTEF). Kategori varer og tjenester Eksempler på selskap i Nordland Region Kommune Blokken Skipsverft AS Vesterålen Sortland Verft og båtbyggerier Nybygg, reparasjoner og ombygginger Samhold Slip AS Vesterålen Øksnes Slip 1 Salten Steigen Ballstad Slip AS Lofoten Vestvågøy Lofoten Sveiseindustri AS Lofoten Vågan O. Marhaug Slip og Mek. Verksted AS Lofoten Vågan Hovde Maritim AS Lofoten Vågan Skarvik AS Lofoten Vågan Terje Mørkved Slip og Mek. Verksted AS Lofoten Flakstad Slipen Mekaniske AS Helgeland Sandnessjøen Aluminiumsbåter Jakobsen Mekaniske Verksted AS Helgeland Lurøy Tomma Aluminium AS Helgeland Nesna Hemnes Mekaniske Verksted AS Helgeland Hemnes Motorer, gear og fremdriftssystem Nogva Svolvær AS Lofoten Vågan Rapp Marine AS Salten Bodø Hydraulikk, kraner og annet løfte- og håndteringsutstyr Lofoten Hydraulikk AS Lofoten Vågan Lorentzen Hydraulikk AS Lofoten Vågan Truck Tek AS Helgeland Brønnøy Not og tau til fiskeri og havbruk Bøteriet AS Salten Steigen Vónin Refa AS (avd) Lofoten Vågan Salten Bodø 65 av 113

67 Kategori varer og tjenester Eksempler på selskap i Nordland Region Kommune Selstad AS (avd) Lofoten Vågan Myre redskapssentral AS Vesterålen Øksnes Fortøyning Løvold AS Salten Bodø Prosesseringsutstyr Melbu Systems AS Vesterålen Øksnes Latech AS Lofoten Moskenes Hovde Maritim Lofoten Vågan Kjøle- og fryseteknologi Therma Industri AS Salten Bodø Elektronikk Avanti Engineering Helgeland Rana Pumper fisk og vann Melbu Systems AS Vesterålen Hadsel Xylem Water Solutions AS (avd) Salten Bodø Vannbehandling Sterner Aquatech AS (avd) Lofoten Vestvågøy Utstyr for landbasert oppdrettsproduksjon Plastsveis AS Helgeland Sømna Calanus AS (avd) Vesterålen Sortland Selstad AS (avd) Vesterålen Andøy Utstyr for oppdrettsproduksjon i sjø Selstad AS (avd) Lofoten Vågan Helgeland Plast AS Helgeland Mo i Rana Egersund Net AS (avd) Helgeland Vevelstad Egersund Net AS (avd) Helgeland Brønnnøy Mørenot Øksningan AS Helgeland Herøy Norseaqua AS Helgeland Bindal Dykkerkompaniet AS Lofoten Svolvær Servicetjenester havbruk Folden Akva AS Salten Steigen Helgeland oppdrettsservice AS Helgeland Lurøy Seløy Aquasservice AS Helgeland Herøy J.R.Dykkerservice AS Helgeland Alstadhaug Brønnbåter Nordlaks Transport AS Vesterålen Hadsel Vestfjord Brønnbåtservice AS Salten Steigen Novita Værøytrans AS Salten Bodø 66 av 113

68 Kategori varer og tjenester Eksempler på selskap i Nordland Region Kommune Norsk Fisketransport Holding AS Salten Bodø Dønna Brønnbåtservice AS Helgeland Dønna Fiskefôr Skretting Vesterålen Hadsel Biomar Vesterålen Øksnes Ewos Norge Helgeland Meløy Europharma AS Lofoten Vestvågøy Fiskehelse: Helsetjenester, vaksinering, farmasi. Miljøundersøkelser Fishguard AS Lofoten Vestvågøy Lofoten Veterinærsenter AS Lofoten Leknes Vesterålen Fiskehelsetjeneste AS Vesterålen Sortland Fishguard AS Salten Steigen Labora Analyselaboratorium og fiskehelsetjenester AS Salten Bodø LetSea AS Helgeland Dønna Havet Helgeland Alstadhaug Åkerblå Midt-Norge AS Helgeland Alstadhaug Nordland Sett Vaks AS Helgeland Nesna Eimskip Norway AS Vesterålen Sortland Transport Nor Lines AS Salten og Helgeland Bodø Alstadhaug Silver Green AS Salten Bodø Salt AS Lofoten Vågan Konsulenter forskning, rådgivning og næringsklynger Fiskeriparken i Vesterålen Vesterålen Øksnes GIFAS Salten Gildeskål NCE Aquaculture Salten Bodø ARENA Torskefisk Vesterålen Øksnes Engineering, beregninger, analyser, prosjektering Bomek Consulting AS Salten Bodø 67 av 113

69 3.8 Kunder og innkjøpspraksis I figur 3-21 og figur 3-22 er vist den geografiske fordelingen av innkjøp som fremkommer ved sammenstilling av reskontrodataene som er innhentet. Vi har sett både på fordelingen av innkjøp til de to verdikjedene på landsbasis og i Nordland. Det fremkommer interessante trekk i disse fordelingene som vi her vil kommentere nærmere. Man må ta forbehold om representativiteten i det utvalget av data som ligger til grunn for beregningene, men både hovedtrekkene og sammenligningene mellom verdikjedene synes å følge et leveransemønster som virker rimelig ut fra strukturtrekk og utvikling som er belyst foran og gjennom data fra intervjuene. Figur 3-21 Geografisk fordeling av innkjøp på landsbasis til fiskeri- og havbruksnæringen i Nordland 2015 (kilde: Varestrømsanalyse - SINTEF/Nordlandsforskning 2016). Når det gjelder fordelingen av innkjøp på landsbasis viser figuren tydelig hvilken geografisk bredde vi finner i innkjøps- og leverandørvirkninger fra marin sektor i Nordland. Dette gjelder for begge de to verdikjedene vi har i sektoren, men dog med noe ulik fordeling. Et annet trekk vi finner (i lys av beskrivelsen av leverandørene i fylket i forrige avsnitt) er at det er en betydelig import av varer og tjenester i begge verdikjedene. Hovedparten av leveransene til den fiskeribaserte verdikjeden skjer fra Nordland; deretter følger på de neste plassene fylkene Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane, samt mindre leveranser også fra Troms og Hordaland. Vel 4% av innkjøpene kommer fra utlandet, mens innkjøpene for øvrige fylker er gjennomgående små og spredte. Vi ser også et visst omfang av leveranser fra Oslo og Akershus som både er knyttet til tjenesteleveranser og at lokaliseringen av hovedkontor på leverandørsiden. En fortolkning av dette innkjøpsmønstret i den fiskeribaserte verdikjeden kan være at innkjøp og import til Nordland særlig for foredlingsleddet synes å følge et annet mønster enn for havbruksnæringen, ved at leveransene i større grad er standardiserte og mindre «skreddersydde» enn det vi finner innenfor leveranser til fangstledd og havbruk. Dette er i tråd med et historisk bilde vi kjenner fra fiskerinæringen og stort innslag 68 av 113

70 av import av prosessteknologi fra utlandet. I fangstleddet finner vi tydelige spor av de sterke maritime leverandørmiljøene på fartøy og utrustning på Vestlandet i forbindelse med nybygging, mens vi også finner betydelige leveranser fra Nordland av maritim service og vedlikehold fra verftsindustrien i Nordland. Et leveranseområde med stor betydning for all primærproduksjon av marint råstoff er utviklingen av såkalt mekatronikk, som omfatter instrumentering og styring integrert mot administrative støttesystemer. Løsningene som benyttes i marin sektor i dag er i stor grad blitt utviklet med basis i bl.a. dansk og islandsk teknologi, som så er blitt importert, lokalisert og videreutviklet gjennom norske leverandører med hovedkontor utenfor Nordland. Et eksempel på dette er utviklingen av markedsledende IKT-løsninger som Maritech Systems leverer over hele landet, og som baserte seg på kombinasjonen av egne administrative systemer som ble integrert med veie- og produksjonsstyringssystemer fra islandske Marel Systems. Gjennom utviklingen av et landsdekkende marked har selskapet også utviklet en avdelingsstruktur og nettstøttede tjenester overfor sine kunder, også i Nordland. Et slikt mønster kan vi i en viss grad spore gjennom innkjøpsmønstret som fremgår av reskontrodataene. Tilsvarende synes den geografiske fordelingen av innkjøp i havbruksnæringen å gi store leveransevirkninger i Nordland samtidig som vi ser at leveransene både fra Trøndelag og Vestlandet er betydelige. En tolkning av fordelingen kan være at man innenfor havbruksnæringen over lang tid har vært gjennom en ekspansiv og betydelig næringsutvikling med rask produksjonsvekst og skalautvikling i produksjon, som har gitt basis for en teknologiutvikling med tette leverandørkoblinger og bredde i leveransene både i Nordland og på Vestlandet. Dette tyder på at utviklingen i havbruk har resultert i mer varige og bredere leverandørkoblinger mot både enkeltbedrifter og miljøer, på linje med det vi også finner i fangstleddet av den fiskeribaserte verdikjeden. Ut fra ulike regionale fordelinger på landsbasis som vi finner i fiskeri- og havbrukssektoren, kan det ut fra varestrømsdataene virke som at det kan eksistere en form for «tospors-økonomi» i tilpasningen mellom havbruk og øvrig marin sektor med basis i ulik lønnsomhet og vekst. Det ble også kommentert i intervjuene med aktører i den fiskeribaserte delen at man vurderte prisnivået innenfor leveranser til havbruk å ligge vesentlig høyere enn det man var vant med innen eksempelvis hvitfiskindustrien. Dette vil representere en utfordring dersom man ønsker å stimulere til økte leveranser fra den havbruksbaserte leverandørindustrien inn mot fiskerisektoren, særlig på landsiden. 69 av 113

71 Figur 3-22 Geografisk fordeling av innkjøp til fiskeri- og havbruksnæringen i Nordland 2015 (kilde: Varestrømsanalyse - SINTEF/Nordlandsforskning 2016). Leveransemønster og leverandørutvikling Styrking av innovasjonsevnen i leverandørbedrifter og forsterking av sjømatnæringens samarbeid med leverandørnæringer er en viktig del av innovasjonsstrategien i Nordland. Det er særlig vektlagt å forsterke hvitfisknæringens samarbeid med kunder og leverandører, noe som også sammenfaller med etableringen av Arena-klyngen «Innovasjon Torskefisk», med hovedbasis i fiskeribasert virksomhet i Lofoten og Vesterålen. Virkninger av en slik satsing vil være både gjennom økte leveranser fra bedrifter i Nordland, og gjennom et samspill med kunnskapsintensive miljøer og næringer (KIFT-sektoren). Forutsetningene for leverandørutvikling i marin sektor ble også drøftet i de grunnleggende analysene av leveransekoblinger som inngikk i grunnlaget for strategien. Det ble her pekt på de mulighetene som ligger i å stimulere til et bredere samarbeid mellom leverandørnæringer til (prosess)industrien og maritime næringer. Samtidig ligger det betydelige innovasjonsmuligheter for leverandørnæringer gjennom videreutviklingen av den marine sektorens tilpasninger både til håndtering av råvaresvingninger og utvikling av lønnsom og helårlig virksomhet. For å lykkes med dette vil det være viktig å styrke kunde-/leverandørkoblingene innen hvitfisksektoren basert på nærhet og utvikling av løsninger for krevende kunder. Vi oppsummerer derfor i dette avsnittet et samlet inntrykk av muligheter for forsterket leverandørutvikling som fremkommer gjennom kartlegging av geografisk innkjøpsfordeling og strukturen i leverandørnæringene i og utenfor Nordland. Den geografiske fordelingen av innkjøp i Nordland fremgår i figur I både fiskeri- og havbruksbasert verdikjede ser vi tydelige og ganske sammenfallende geografiske tyngdepunkter av leveranser fra fylket i regionene Vesterålen/Lofoten og Salten. Til sammen står disse tre regionene for tre fjerdedeler av beregnede innkjøp, mens leveranser fra Helgeland utgjør knapt en fjerdedel. Dette synes rimelig ut fra at innkjøp og leveranser kan forventes å henge sammen med det strukturelle bildet i den regionale fordelingen av fiskeriog havbruksbasert primæraktiviteter. Dernest kan det også forventes at det bygges opp relasjoner mellom disse aktivitetene og relevante leverandører og miljøer i form av leveranser og samspill over tid. I tillegg vil 70 av 113

72 ofte utviklingen av tjenesteleveranser skapes med utgangspunkt i at man finner tyngdepunkter med størst bredde i disse næringene i tettsteder og regionsentra. Den regionale fordelingen av innkjøp i Nordland tydeliggjør dermed at mønstret av leveranser til fiskeri- og havbruksnæringen ser ut til å reflektere de produksjonsmessige tyngdepunktene godt. I tillegg underbygger dette at man innenfor både havbruk og fiskeri finner disse i den nordlige delen av fylket. Leveransene i den fiskeribaserte virksomheten er størst fra Lofoten, men med betydelige leveranser fra Vesterålen og Helgeland. Noe av forklaringen er ulikhetene i råstoffgrunnlag og lokaliseringen av aktørene i leverandørindustrier. I Lofoten finner vi en kombinasjon av verdifull fangst og produksjon knyttet til en dominerende sesongaktivitet, med et betydelig innslag av fremmedflåte og mindre enheter som gjør bruk av eksempelvis vedlikeholds- og reparasjonstjenester som finnes i her. Tilsvarende har man i Vesterålen over lang tid hatt en struktur med tyngde i mer teknologi- og arbeidsintensiv fangst og foredling, noe som også er grunnlaget for etableringen av det nasjonale arenanettverket for innovasjon innen hvitfisksektoren der. Dette gir grunnlag for både betydelige lokale leveranser og økt bredde på leverandørsiden. Vi ser dessuten at det hentes leveranser fra Helgeland og Salten til den fiskeribaserte aktiviteten, noe som jo viser betydningen av å ha flere og store leverandører knyttet også til andre næringer som prosessindustri og energisektoren. Leveransen til den havbruksbaserte virksomheten fordeler seg noe annerledes ut fra innkjøpsdataene, idet tyngdepunktet for disse leveransene kommer fra Helgeland og Salten; deretter følger Lofoten, Vesterålen og noe fra Ofoten. Leverandørindustriutviklingen på Helgeland har vært nært knyttet til næringsutvikling og skalautvikling i havbrukssektoren, og har i stor grad greid å dra nytte av denne veksten i egen virksomhet. Vekst innenfor leveranser til maritime næringer, prosessindustri og petroleumsnæringen med offshore service bidrar også til å konsolidere og differensiere leverandørutviklingen på Helgeland mot marin sektor. Også i Lofoten og Vesterålen er det etablert betydelige lokale leveranser, men disse ser ut til å være mer direkte knyttet til utviklingen i marin sektor. At leveranser til havbruk fra Salten er så vidt store ser ut til å henge sammen med at leveransene er mer sammensatt av kunnskapsbaserte tjenesteleveranser fra flere bransjer, som ofte blir konsentrert omkring regionsentra og tettsteder. Samlet vurdering av innkjøpsmønster og leverandørutvikling Vurderingene av innkjøp er basert på totale leveransetall for et utvalg av bedrifter innen fiskeri- og havbruksbasert verdikjeder, og sammensetningen varierer betydelig både regionalt og med hvilket verdikjedeområde i marin sektor vi snakker om som kunder. Dersom vi går bakom tallene og ser nærmere på bransjetilhørigheten blant leverandørene for mer spesifikke leveranseområder (næringskoder på 5-siffernivå), ser vi i materialet for innkjøp på landsbasis spor av områder som ser ut til å ha både bredde i leveranser og relasjoner i leverandørmiljøet. I forhold til en målsetning om å skulle utvikle bredere og mer dynamiske koblinger mellom primærvirksomheten i sektoren og leverandørsiden, kan det ut fra våre data synes som man i Nordland har noen områder for leveranser til sektoren som har potensiale for økt differensiering. Hvorvidt man kan lykkes med leverandørutvikling avhenger av strukturen i det næringsmiljøet leverandørene befinner seg i, hvor kompleks denne er og hvilken nærhet man kan se kunnskapsmessig og teknologisk innen de produkter og tjenester de i dag leverer både i og utenfor marin sektor. Leverandører til industrisektoren i Nordland har vært orientert mot fastlandsøkonomien og dermed ivaretatt kostnadseffektiviteten. Dette gir et godt utgangspunkt for en bredere markedsorientering inn mot marin sektor, dersom man i tillegg greier å skape strategiske samarbeidsgrupperinger som er i stand til å øke kunnskapsbasert spesialisering og evne til brede systemleveranser til stadig større og mer krevende kunder i marin sektor. Innenfor Nordland fylkes innovasjonsstrategi legges det vekt på å stimulere denne type næringsinnovasjon og stimulering av leverandørutvikling, basert på å støtte denne gjennom bedrifter og miljøer som har utviklingspotensial. Som det fremgår av gjennomgangen av leverandørstrukturen i Nordland i kapittel 3.7, finnes det leverandørbedrifter i Nordland innenfor svært mange områder av leveranser. Likevel indikerer innkjøpsmønstret gjennom varestrømsanalyse og intervjuer at man konkurrerer mot sterke og sammensatte 71 av 113

73 leverandørmiljøer utenfor fylket. Innen havbruksnæringen ser vi at komplekse og kunnskapsintensive leveranser ofte tilrettelegges og drives av de større konsernbedriftene selv ofte i samarbeid med hverandre. Dette illustrerer at konsentrasjonen i havbruk i seg selv skaper forutsetninger for strategier og gjennomføring av dynamisk leverandørutvikling. Dersom man skal få til en styrking av omfang og leveranser til særlig den hvitfiskbaserte sjømatnæringen i Nordland vil det være viktig å legge til rette for tiltak som både motvirker effektene av en relativt fragmentert struktur, samtidig som denne er i ferd med å endres/konsentreres gjennom effekter av strukturering. På sikt innebærer dette at man sannsynligvis vil få en struktur med færre fiskerimiljøer og økt usikkerhet, noe som også vil kunne få virkninger for leverandørutviklingen rettet mot sektoren. I denne sammenheng blir det også viktig å utvikle den regionale virkemiddelbruken slik at den underbygger en langsiktig og mest mulig forutsigbar utvikling av den samlede virksomheten i marin sektor i fylket innenfor både primærproduksjon og støttende næringer. Her vil klyngesamarbeid i større grad måtte understøtte og ivareta den koordineringen som særlig de store konsernbedriftene har ivaretatt i utviklingen av støtteaktiviteter og leveranser til havbrukssektoren. For å møte en slik utvikling vil det være nødvendig å få til en bredere markedsorientering av leverandørindustri utover dagens kjernevirksomhet i marin sektor mot relaterte områder som prosessindustri, oljenæring og maritime næringer. Etableringen av klyngesatsinger som «Arena Innovasjon Torskefisk» vil være en viktig arena for å utvikle bredere strategier og samarbeid på leverandørsiden som styrker evnen til å innovere sammen med krevende kunder og delta i sammensatte totalleveranser i møtet med økt skala og kompleksitet i kundenes virksomhet. Bedre koordinering mellom leverandørbedrifter og miljøer i Nordland vil også kunne styrkes gjennom klyngesamarbeid ved at man også kan lykkes i å tiltrekke seg etableringer og virksomhet fra sterke leverandører utenfor fylket. Analysen av leveransefordelingene detaljert gir oss noe bakgrunn for å kunne peke på at Nordland har sin styrke innenfor leveranseområder som bygger på mer tradisjonell leverandørindustri til både prosessindustri og metallindustri, men synes å mangle en differensiering som vil være viktig for å komme i posisjon for økte leveranser til marin sektor. Eksempelvis ser vi slike mønster innenfor leveranser av kunnskapsintensive områder med høyt innhold av finmekanikk som pumper og kompressorer, som vil være viktig for å utvikle leveranser til en stadig mer konsentrert og sammensatt produksjonsvirksomhet med stort innslag av automatisering/robotisering, styring og regulering. Ikke minst gjelder dette ved en utvikling mot anvendelse av mer lukkede og integrerte konsepter for havbruk. For å få til dette kan det være aktuelt å sette inn målrettede virkemidler overfor enkeltbedrifter og stimulere til etablering av kommersielle samarbeidsnettverk som kan håndtere bredde og totalleveranser til en marin sektor som gjennomgår en utvikling av mer konsentrert og sammensatt produksjon i større skala enn tidligere. For å være i posisjon til økte systemleveranser og relasjonsbygging mot kundesiden, kan det synes viktig å rette inn virkemidler og støtteaktiviteter regionalt som gir rom for strategisk utvikling av både kunnskapsbase og kunderelasjoner som kan skape økte leveranser fra fylket. Som et tilleggsmoment vil det sett i sammenheng med konsentrasjonen vi finner både i havbruks- og fiskeridelen, være viktig å innrette tiltak og virkemidler som innebærer at man tar inn over seg de konsekvenser dette får for langsiktige kunderelasjoner. For å få til dette vil det kreve at virkemidler også innrettes mot å sikre at man opprettholder et bredt sammensatt næringsmiljø med kritisk masse og tyngdepunkter som over tid kan bli mer robuste. 72 av 113

74 4 Den økonomiske betydningen av sjømatnæringen i Nordland I dette kapitelet presenteres betydningen av sjømatnæringen i Nordland målt i antall sysselsatte og bruttoprodukt (bidrag til BNP). Analysen viser både den direkte betydningen næringen har i Nordland fylke samt ringvirkninger i det øvrige næringslivet, både i Nordland fylke og i resten av landet. Beregningene er gjort for år 2015 og alle tall er i løpende priser. Beregningen som nevnt innledningsvis er gjort på tre nivåer: 1. Betydningen av den enkelte næring: fiske/fangst, akvakultur, fiskeforedling og engroshandel (den delen som omfatter engrossalg med sjømatprodukter). 2. Hele sjømatnæringen dvs. alle de ovennevnte næringene 3. Hver av de to verdikjedene fiskeribasert og havbruksbasert: Disse omfatter hhv: a. Fiske/fangst, foredling av produkter fra fiske/fangst og engrossalg av produkter fra fiske/fangst b. Akvakultur, foredling av produkter fra akvakultur og engrossalg av produkter fra akvakultur Sjømatnæringen i Nordland genererte i 2015 verdiskaping i form av bidrag til BNP på 21,7 mrd. norske kroner, som igjen gav sysselsetting til årsverk. Dette utgjør om lag 33 % av den samlede norske sjømatnæringen målt i verdiskaping og om lag 27 % målt i antall årsverk. Figur 4-1 Betydningen av sjømatnæringen i Nordland i Årsverk og bidrag til BNP, løpende priser (kilde: SINTEF 2016). Kjernevirksomhetene i Nordland, nærmere bestemt fangst, akvakultur, fiskeforedlings- og eksport/handelsleddet, hadde tilsammen en verdiskaping på 10,7 mrd. kroner og sysselsatte ca årsverk. Denne kjerneaktiviteten gav opphav til samlede ringvirkninger i det øvrige næringslivet i Nordland på 3,2 mrd. kroner målt i bidrag til BNP og om lag årsverk. For næringslivet i resten av landet utgjorde ringvirkningene en verdiskaping på 7,8 mrd. kr, og en sysselsetting på årsverk. De samlede ringvirkningene både målt i bidrag til BNP og antall årsverk er altså større enn selve kjerneaktiviteten i Nordland. 73 av 113

75 Tabell 4-1 Betydningen av sjømatnæringen i Nordland i Årsverk og bidrag til BNP, løpende priser (kilde: SINTEF 2016). Verdiskaping (mill. NOK) Sysselsetting (Antall årsverk) Kjerneaktivitet Nordland Totale ringvirkninger Herav: Ringvirkninger Nordland Ringvirkninger Resten av landet Total betydning Tar vi et nærmere blikk på ringvirkningene kan disse deles inn i 1. og 2.ordens ringvirkninger (se kapittel 2.2 for nærmere beskrivelse). Vi fremstiller her disse virkningene kun for verdiskaping (målt i bidrag til BNP). Vi har ikke tatt med konsumvirkningene da disse omhandler en annen type virkninger enn innkjøp av varer og tjenester til de ulike næringene. Resultatene viser at disse fordeler seg ulikt mellom de enkelte leddene (Figur 4-2). For fangstleddet utgjør 1.ordens virkningene (de direkte innkjøpene) en andel på 38 %, mens for havbruk og foredlingsleddet utgjør 1.ordens virkningene den største andelen med henholdsvis 65 og 73%. Fiskeri kjøper svært lite vareinnsats i forhold til produksjonsverdien (fangsten kjøpes ikke inn, den fanges), mens de næringene som fiskeri kjøper fra (varehandel, maskinvareindustri osv.) har relativt store innkjøp i forhold til sin produksjon, noe som gir ringvirkninger. De ringvirkninger man får fra flåteleddet blir dermed primært sett 2.ordens ringvirkninger. Figur 4-2 Samlede ringvirkninger i bidrag til BNP (Nordland og Resten av landet) ekskl. konsumvirkninger fordelt på 1. og 2.ordens virkninger (kilde: SINTEF 2016). De lokale ringvirkningene i Nordland er relativt lave sammenliknet med virkningen i resten av landet. Det er likevel slik at når det gjelder 1.ordens virkninger så er det de lokale innkjøpene i Nordland som utgjør den største andelen som vist i Figur 4-3. Fordelingen er basert på registrering av innkjøpsmønster som beskrevet i kapittel av 113

76 Figur 4-3 Fordeling av de direkte innkjøpene fra leverandører mellom Nordland og resten av landet (1.ordens virkninger ekskl. konsumvirkninger) (Kilde: SINTEF og Nordlandsforskning 2016). 4.1 Betydningen av den fiskeribaserte verdikjeden Den fiskeribaserte verdikjeden inkluderer fangstleddet, fiskeforedling (basert på villfisk/skalldyr/skjell) og eksport/handelsleddet, samt leverandører av tjenester og utstyr til de ulike delene av denne verdikjeden. All økonomisk aktivitet i det øvrige næringslivet i Norge som oppstår på grunn av etterspørsel fra fangst, fiskeforedling og eksport/handelsledd, er inkludert i ringvirkningene. Her har man altså fokus på hele verdikjeden, men det er det første leddet i verdikjeden nemlig fangstleddet- som er opprinnelsen til den videre aktiviteten. Beregningene viser at den totale verdiskapingen, inkludert ringvirkninger, i den fiskeribaserte verdikjeden i Nordland var i 2015 på vel 11,1 mrd. kr og antall årsverk var på om lag Fra kjerneaktivitetene i Nordland (fangst, foredling og eksport/handelsledd) var bidraget i 2015 på 4,6 mrd. kroner og årsverk. De samlede ringvirkninger i det øvrige næringslivet i Nordland var på 2,1 mrd. kroner målt i bidrag til BNP og om lag årsverk. For næringslivet i resten av landet utgjorde ringvirkningene en verdiskaping på 4,3 mrd. kr, og en sysselsetting på årsverk. De samlede ringvirkningene både målt i verdiskaping og antall årsverk er med andre ord høyere enn selve kjerneaktiviteten i Nordland, samt at ringvirkningene i resten av landet er betydelig høyere enn ringvirkningene i Nordland. 75 av 113

77 Figur 4-4 Betydningen av den fiskeribaserte verdikjeden i Nordland i Årsverk og bidrag til BNP, løpende priser (kilde: SINTEF 2016). Tabell 4-2 Betydningen av den fiskeribaserte verdikjeden i Nordland i Årsverk og bidrag til BNP, løpende priser (kilde: SINTEF 2016). Verdiskaping (Mill. NOK) Sysselsetting (Antall årsverk) Kjerneaktivitet Nordland Totale ringvirkninger Herav: Ringvirkninger Nordland Ringvirkninger Resten av landet Total betydning Når betydningen av en verdikjede vurderes vil det i noen tilfeller være betydningen av leveranser fremover i verdikjeden som er det sentrale, og ikke alltid innkjøp (bakover i verdikjeden) som er de som genererer ringvirkninger. Ser vi på de enkelte leddenes bidrag til verdiskaping og sysselsetting i den fiskeribaserte verdikjeden får vi et bedre bilde av hvilken verdiskaping og sysselsetting verdikjeden gir opphav til. Fangstleddet i seg selv gir lave ringvirkninger i Nordland i form av innkjøp, men fangstleddet gir et grunnlag for å opprettholde den fangstbaserte fiskeforedlingen, fiskeforedling som i seg selv bidrar til verdiskaping. Figur 4-5 viser de enkelte leddenes betydning for verdiskaping og sysselsetting. Selve fangstleddet gir det største bidraget av kjerneaktivitetene målt i verdiskaping med en andel på 24 prosent av den totale verdiskapingen. For sysselsetting er det tilsvarende med en andel på 27 prosent av totalt antall årsverk. Når det gjelder varehandelsleddet gir dette et nesten ubetydelig bidrag, både målt i verdiskaping og årsverk. 76 av 113

78 Figur 4-5 Betydningen av de enkelte leddene i den fiskeribaserte verdikjeden i Nordland i Årsverk og bidrag til BNP, løpende priser (kilde: SINTEF 2016). Tabell 4-3 Betydningen av de enkelte leddene i den fiskeribaserte verdikjeden i Nordland i Årsverk og bidrag til BNP, løpende priser og prosentvis andel (kilde: SINTEF 2016). Verdiskaping % vis andel Sysselsetting % vis andel (Mill. NOK) (Antall årsverk) Fangst % % Fiskeforedling % % Varehandel 10 1 % 10 1 % Ringvirkninger Nordland % % Ringvirkninger Resten av landet % % Total betydning % % 4.2 Betydningen av den havbruksbaserte verdikjeden Den havbruksbaserte verdikjeden inkluderer avl, settefisk, matfisk, samt annen akvakultur, fiskeforedling (basert på oppdrettet fisk/skalldyr/skjell) og eksport-/handel med havbruksprodukter, samt leverandører av tjenester og utstyr til de ulike delene av denne verdikjeden. Beregningene viser at den totale verdiskapingen, inkludert ringvirkninger, i den havbruksbaserte verdikjeden i Nordland var i 2015 på vel 14,8 mrd. kr og antall årsverk var på om lag Fra kjerneaktivitetene i Nordland (oppdrett, foredling og eksport/handelsledd) var bidraget i 2015 på 6,0 mrd. kroner og årsverk. De samlede ringvirkninger i det øvrige næringslivet i Nordland var på 2,6 mrd. kroner målt i bidrag til BNP og om lag årsverk. For næringslivet i resten av landet utgjorde ringvirkningene en verdiskaping på 6,1 mrd. kr, og en sysselsetting på årsverk. Også for den havbruksbaserte verdikjeden er altså de samlede ringvirkningene både målt i verdiskaping og antall årsverk høyere enn selve kjerneaktiviteten i Nordland spesielt målt i antall årsverk. 77 av 113

79 Figur 4-6 Betydningen av den havbruksbaserte verdikjeden i Nordland i Årsverk og bidrag til BNP, løpende priser (kilde: SINTEF 2016). Tabell 4-4 Betydningen av den havbruksbaserte verdikjeden i Nordland i Årsverk og bidrag til BNP, løpende priser (kilde: SINTEF 2016). Verdiskaping (Mill. kr) Sysselsetting (Antall årsverk) Kjerneaktivitet Nordland Totale ringvirkninger Herav: Ringvirkninger Nordland Ringvirkninger Resten av landet Total betydning Ser vi på de enkelte leddenes bidrag til verdiskaping og sysselsetting i den havbruksbaserte verdikjeden får vi et litt annet bilde enn for den fiskeribaserte verdikjeden som vist i Figur 4-7. Her bidrar foredlingsleddet med en noe mindre andel både målt i verdiskaping og antall årsverk (henholdsvis 12 og 11 prosent), mens ringvirkningene i Nordland er høyere, spesielt for antall årsverk (15 prosent). 78 av 113

80 Figur 4-7 Betydningen av de enkelte leddene i den havbruksbaserte verdikjeden i Nordland i Årsverk og bidrag til BNP, løpende priser (kilde: SINTEF 2016). Tabell 4-5 Betydningen av de enkelte leddene i den havbruksbaserte verdikjeden i Nordland i Årsverk og bidrag til BNP, løpende priser og prosentvis andel (kilde: SINTEF 2016). Verdiskaping % vis andel Sysselsetting % vis andel (Mill. NOK) (Antall årsverk) Oppdrett % % Fiskeforedling % % Varehandel 10 1 % 10 1 % Ringvirkninger Nordland % % Ringvirkninger Resten av landet % % Total betydning % % Figur 4-8 viser en sammenlikning av de enkelte leddenes bidrag for de to verdikjedene. Målt i verdiskaping er det den havbruksbaserte verdikjeden som har størst betydning med et samlet bidrag på 14,8 mrd. kroner mot en verdiskaping på 11,1 mrd. kroner i den fiskeribaserte verdikjeden. Når det gjelder verdiskaping har den havbruksbaserte verdikjeden det største bidraget både for kjerneaktivitetene og ringvirkningene. Målt i antall årsverk er det den fiskeribaserte verdikjeden som har det største bidraget med totalt årsverk mot årsverk i den havbruksbaserte verdikjeden. Det er spesielt knyttet til kjerneaktivitetene at den fiskeribaserte verdikjeden har høyest antall sysselsatte. 79 av 113

81 Figur 4-8 Sammenlikning av de enkelte leddenes bidrag for de to verdikjedene. Årsverk og bidrag til BNP, løpende priser (kilde: SINTEF 2016). 80 av 113

82 5 Sammenstillende analyse for de marine næringene i Nordland Et bilde på betydningen av marin sektor får vi gjennom fylkesfordelt nasjonalregnskap, som viser nøkkeltall for næringenes bruttoprodukt, bruttoinvesteringer, sysselsetting og lønnskostnader. I tabellen nedenfor har vi sammenstilt disse nøkkeltallene for primærproduksjon i fiske, fangst og akvakultur, samt foredlingsaktivitet i næringsmiddelindustri hvor marine råstoffer utgjør en stor andel. I forbindelse med fylkesfordelt nasjonalregnskap benyttes begrepet bruttoprodukt som uttrykk for verdiskaping, målt som differanse mellom produksjonsverdi og vareinnsats (også kalt foredlingsverdi). Vi ser at primærproduksjonen i akvakultur og fiske/fangst genererte et bruttoprodukt på nesten 4,5 mrd. kroner i Tilsvarende tall for foredling/næringsmiddelindustri var på nesten 2,8 mrd. kroner 13. Samlet bidro marin sektor med næringsmiddelindustri med ca 7,3 mrd. i bruttoprodukt. Dette tilsvarer mer summen av Troms og Finnmark til sammen, og 51,5% av totalt bruttoprodukt fra landsdelen. Sysselsettingen i Nordland var i 2013 ca personer. Tabell 5-1 Nøkkeltall marin sektor i Nordland og Nord-Norge for primærproduksjon og næringsmiddelindustri i 2013 (kilde: SSB). Verdikjedeområde Nordland Troms Finnmark Fiske, fangst og Bruttoprodukt i basisverdi. Løpende akvakultur priser (mill. kr) Bruttoinvestering i fast realkapital Løpende priser (mill. kr) Sysselsatte personer (1 000 personer) 3,5 1,9 1,6 Lønnskostnader. Løpende priser (mill kr) Nærings-, drikkevare- og Bruttoprodukt i basisverdi. Løpende tobakksindustri priser (mill. kr) Bruttoinvestering i fast realkapital Løpende priser (mill. kr) Sysselsatte personer (1 000 personer) 3,3 2,2 1,4 Lønnskostnader. Løpende priser (mill. kr) En annen målestokk på betydningen av marin sektor er å sammenligne verdiskapingen fra denne sektoren med de øvrige viktige næringene i Nordland. I forbindelse med en kryssløpsanalyse 14 som ble gjort som grunnlag for Nordland fylkes arbeid med å utvikle regional innovasjonsstrategi ut fra prinsipper for smart spesialisering, fremstår marin sektor som en av de tre viktigste som grunnlag for regional vekst og verdiskaping. Såkalt smart spesialisering tar utgangspunkt i å identifisere de sektorer der regioner har fortrinn i form av ressursgrunnlag og/eller konkurransefortrinn som gir grunnlag for å skape økte eksportverdier og styrke næringsstrukturen. I Nordland er basisen knyttet til marin sektor, prosessindustri og opplevelsesnæringer/turisme. Med basis i disse anbefalte man en regional innovasjonsstrategi i Nordland som stimulerer innovasjon i kjerneområdene og deres leverandørnæringer med stort potensial for vekst og eksport. Dessuten legger smart regional spesialisering vekt på systematisk innsats for å stimulere såkalte entreprenørielle oppdagelser som gir grunnlag for videreutvikling av en mer differensiert og eksportrettet næringsstruktur. I den oppfølgende analysen av næringsstrukturen ble koblingene mellom de ulike næringer i 13 Legg merke til at SSB i sin klassifisering av nærings- drikkevare og tobakksindustri omfatter både marin og landbruksbasert produksjon. I Nord-Norge utgjør den marine verdiskapingen en stor andel av den samlede verdiskapingen innenfor næringsmiddelproduksjon. 14 Ved bruk av det regionale modellsystemet PANDA, analyserte Nordlandsforskning koblingene mellom næringene i Nordland og hvordan disse samlet bidrar til verdiskaping og eksport. 81 av 113

83 regionen nærmere beskrevet og deres koblinger utover mot globale næringer, og er illustrert i figuren nedenfor. Figur 5-1 Koblinger i Nordlands næringsøkonomi - regionalt og globalt (kilde: Mariussen, 2014). Av oversiktsbildet over nordlandsøkonomien frem ser vi at det er sterke koblinger mellom tunge globale næringer som energibasert metallindustri og havbruk, som utnytter lokaliseringsfortrinn i form av rik tilgang på fornybare energiressurser og produktive kystarealer for marin produksjon. Denne tilpasningen understøttes av leverandørindustrier, forretningsmessig tjenesteyting og et betydelig maritimt næringsmiljø. Marin sektor og havbruk med sin globale struktur og den sterke regionale konkurranseposisjon, har store muligheter for å bidra til stimulering av både leverandørindustrinæringer, tjenesteyting og gjennom maritime næringer og transport. Tabell 5-2 Viktigste eksportnæringer i Nordland 2010 (kilde: Panda/Nordlandsforskning). Næring Eksportverdi MRD Prosessindustri utenom olje/gass 5,9 Marin sektor 9,1 Leverandørindustrier - eksport 5,7 Til sammen 20,7 Samlet eksport Nordland 23,5 Vi ser at marin sektor allerede i 2010 har en dominerende stilling som basis for eksportrettet verdiskaping. Når man ser på at veksten i produksjonsverdi i perioden fram til 2015 er økt med ca 60% er det klart at denne sektoren er blitt enda viktigere som næring for å utvikle den samlede næringsdynamikken i Nordland. 82 av 113

84 5.1 Faktorer som påvirker verdiskapingen Det vil være en rekke ulike faktorer som kan bidra til å forklare nåværende og fremtidig verdiskaping i en region og i enkelte virksomheter, næringer og verdikjeder. Utgangspunktet for verdiskapingen vil være de produksjonsfaktorene regionen har til disposisjon, i form av realkapital, humankapital og natur- og miljøkapital. Det kan også være relevant å studere hhv befolkningsutvikling, utdanningsnivå og næringsstruktur. Videre kan regionen ha verdier ut over rene økonomiske og sysselsettingsmessige verdier, som også er relevante i et samfunnsøkonomisk perspektiv. Dette kan handle om verdifulle naturområder (som det er gratis å bruke), lite kriminalitet, godt offentlig tjenestetilbud osv. Den aller viktigste faktoren for bedriftene er trolig tilgangen på kompetente mennesker. Tilsvarende er jobbmulighetene det viktigste for potensielle innflyttere. Regionens attraktivitet for hhv næringsvirksomhet og som bosted spiller dermed tilbake på hverandre, og kan forsterke hverandre i en positiv eller negativ spiral. I tillegg vil det være fordelaktig å ha tilgang til naturressurser som kan utnyttes i økonomisk produksjon. Skal en oppnå høy verdiskaping per sysselsatt er det imidlertid ikke likegyldig hvilken type bedrifter og mennesker regionen har: det er viktig at menneskene besitter høy kompetanse og at bedriftene er innovative og vekstkraftige. Enkelt sagt er det to måter en region kan øke verdiskapingen på; enten gjøre regionen mer attraktiv slik at kompetente mennesker og vekstkraftige bedrifter ønsker å etablere seg eller forsøke å øke verdiskapingen og produktiviteten i de produksjonsfaktorene som allerede finnes. I mindre regioner vil det særlig være den første måten en fokuserer på, siden lokale myndigheter bare i begrenset grad har kontroll over utdannings-, forsknings- og næringspolitiske virkemidler. Regionens attraktivitet er følgelig viktig. For større regioner som Nordland fylke vil en derimot kunne påvirke og utnytte politiske virkemidler og ha større fokus på næringsutvikling og innovasjon. En analyse av ulike forklaringsfaktorer og sammenhengen mellom dem vil i de fleste tilfeller bli nokså kompleks. Vi har i denne studien valgt å fokusere på, og kartlegge, enkelte spesifikke tema som antas å være sentrale når det gjelder verdiskapingen for de ulike bedriftene i sjømatnæringen i Nordland som vist i Figur 5-2. Det er foretatt en egen kartlegging av enkeltbedrifter innen både fiskeri og havbruk, samt leverandører. Kilder i datainnhentingen har vært informasjon gjennom intervjuer. Figur 5-2 Sentrale tema og faktorer som påvirker verdiskaping. 83 av 113

85 Aktørene i Nordland sine oppfatninger av hvordan aspekter innenfor disse utvalgte temaene påvirker verdiskapingen i sine virksomheter og del av næringen, vil være viktige innsikter i Nordland fylke sitt arbeid med fremtidige planstrategier, politikkutforming og virkemiddelbruk. De ulike temaene er overlappende med hensyn til hva som påvirker verdiskapingen og forutsetninger for å lykkes. Nærhet til markedet kan for mange mindre virksomheter være en helt avgjørende faktor. For sjømatnæringen (inkl. leverandørene) er betydningen av både det lokale, regionale, nasjonale og ikke minst det internasjonale markedet viktig. Sentrale barrierer for markedstilgang kan omhandle flere ting som f.eks. geografiske avstander, tollbarrierer, sterke etablerte konkurrerende klynger mv. Ulike former for eierskap kan tenkes å lunne påvirke verdiskapingspotensialet. Om eierne har lokal tilknytning eller om de har tilholdssted langt unna kan ha betydning. Også om det er en familiebedrift eller om den eies av de ansatte kan ha innvirkning. Valg av leverandører og hvor varer og tjenester kjøpes, har stor betydning for den regionale og lokale verdiskapingen. Det er derfor viktig å få innblikk i hvilken innkjøpspraksis de forskjellige bedriftene har, både hva angår ulike innsatsvarer, støttetjenester og distribusjon. Avtaleformer med de forskjellige aktørene kan også være interessant. Sentrale spørsmål er om lokal tilknytning er viktig, hvor mye pris teller i valg av leverandør og om bedriftene har en strategisk vurdering av sin innkjøpspolitikk. Hvilke muligheter de ulike aktørene har til kunne utnytte den beste teknologien som til en hver tid foreligger, vil kunne utgjøre en stor forskjell når det gjelder det å hente ut effektiviseringspotensialet og øke verdiskaping og konkurransefortrinn. Her vil samarbeid med innovasjons- og FoU-miljøer, samt leverandører, om teknologiutvikling spille en viktig rolle. Anskaffelse av teknologi handler også om kapitaltilgang og det å inneha kompetanse for å kunne utnytte den fullt ut. Når det gjelder tilgang på nødvendig kompetanse er dette en sentral faktor og ofte en barrierer, spesielt i mindre sentrale områder. Regionens attraktivitet som arbeidsmarked og bosted vil være avgjørende, samt det lokale opplæringstilbudet. Dårlig kapitaltilgang kan være begrensende for utvikling og vekst. Rammevilkår som sikrer god og forutsigbar kapitaltilgang kan både stimulere til økt innovasjon, nyskaping og etablering av nye bedrifter, samt utvikling av næringsklynger. Når det gjelder tilhørighet til næringsklynger er det å være en del av en næringsklynge noe som i teorien skal legge til rette for økt verdiskaping, innovasjon og konkurransekraft. Utvikling og det å legge til rette for næringsklynger krever samarbeid på tvers av mange aktører, samt lokal og nasjonal virkemiddelbruk. Strukturendringer i den generelle økonomien og ulike markeder kan gi betydelige konsekvenser for verdiskaping. Hvilke forventninger og antagelser de ulike aktørene har om fremtidige strukturendringer, og deres tanker om virkemiddelbruk og næringens tilpasning, er interessant. Dette henger også sammen med ambisjoner og forventinger om fremtidig vekst. Sentrale spørsmål er tanker om flaskehalser og drivere for vekst. Dette er selvsagt tett koblet med de andre faktorene som diskuteres. Offentlige rammebetingelsene og virkemiddelbruk er et sentralt tema, spesielt i hvilke grad dette oppleves som en barriere eller en muliggjører. I det følgende oppsummeres og drøftes de ulike betraktningene rundt disse temaene, henholdsvis for den havbruksbaserte og den fiskeribaserte verdikjeden, samt leverandørene. 84 av 113

86 5.1.1 Havbruksnæringen Vi har gjennomført intervjuer med et utvalg aktører innen verdikjede havbruk i Nordland, der spørsmålene har dreid seg om de temaene som i det foregående er pekt som vesentlige for verdiskaping. Nærhet til marked De aktørene som produserer matfisk av laks oppgir at de både har et internasjonalt marked og et nasjonalt marked. Det at matfiskoppdretterne ikke kan produsere mer fisk på grunn av dagens reguleringsregime nevnes som barriere for å videreutvikle eksisterende og bygge nye markeder. Dette er naturlig nok også en barriere for settefiskprodusentene. Internasjonalt pekes det på at det er tollbarrierer på foredlete produkter til viktige markeder. Det synes å være ulikt syn på hvor viktige disse tollbarrierene er. Fylkeskommunen får godt skussmål av en for å bidra godt, f.eks. i forbindelse med Brusselmessen, noe som bygger kompetanse i fylkeskommunen og setter Nordland på kartet i sjømatmarkedet. Valg av leverandører og tilgang på teknologi Alle som er intervjuet peker på at hovedkriteriet er at alle leverandører skal være konkurransedyktige, med pris og kvalitet som viktigste kriterier. Alle sier også at de foretrekker lokale leverandører hvis de oppfyller dette. Det er ikke forskjell på de store og mindre bedriftene når det gjelder disse oppfatningene. En aktør sier at de i noen tilfeller også velger lokal leverandør selv om denne er dyrere. Alle de intervjuede bedriftene har en blanding av lokale, nasjonale og internasjonale leverandører. På enkelte områder er det ikke lokale tilbydere, og det forventes heller ikke å bli det. Eksempler på dette er flyteringer (merder), utfôringssystemer og fôr der det er store nasjonale og internasjonale selskaper som dominerer (disse har dog datterselskaper eller produksjon i Nordland). For enkelte leveranser gis det uttrykk for at det er viktig å ha leverandører representert lokalt, som f.eks. notbøterier, serviceselskaper, radiosamband og levering av pumper til settefiskanlegg. Tett oppfølging og responstid nevnes som viktige forhold for at man ønsker lokale/regionale leverandører. Flere sier at de bidrar til å utvikle leverandører som en del av sin egen strategi. Dette skjer gjerne i samarbeid med andre selskaper. Eksempler er: Rognproduksjon generelt og triploid (steril) laks. Notbøteri. Serviceselskap (driver avlusing, fortøyninger o.l). Selskap som utvikler luseskjørt. Flere gir uttrykk for at de ønsker at leverandørene skal utvikle seg ut over det å kun være en lokal leverandør. Også de som får "fødselshjelp". Dette blant annet for å kunne utvikle seg til å kunne ta del i innovasjoner og til enhver tid ha de mest oppdaterte løsningene eller utstyret. Tilgang på nødvendig kompetanse Flere av aktørene mener at kompetansekravene har endret seg betydelig de siste 10 årene på administrasjons- /ledersiden. Myndighetskrav, krav om sertifisering og administrative systemer har ført til større etterspørsel etter personer med høyere utdanning. Behovet for personer med høyere utdanning og kompetanse innen biologi og fiskehelse har også økt. Innen matfiskproduksjon mener alle som er intervjuet at det er god tilgang på personer med etterspurt høyere utdanning. De har også god tilgang på personer med teknisk kompetanse, men det kan være en utfordring å 85 av 113

87 få erfarne gode folk på driftssiden, da disse ofte er stabile og flytter ikke så lett på seg. Felles holdning blant de intervjuede er at det å få kompetente folk er "egentlig ingen stor utfordring". For bedriftene innen settefiskproduksjon kan tilgangen på kompetente folk være noe mer utfordrende pga. enkelte anleggenes beliggenhet (mindre steder) dette kan nok også prege enkelte matfiskanlegg som ligger på mindre steder langt ute på kysten. Det oppleves et økende behov for folk med kunnskap om RAS (resirkulering) og vannkjemi. I intervjuene nevnes det at utdanningstilbudene som tilbys i Bodø, der flere er relevante for havbruksnæringen, har vært og er viktig for tilgangen på kompetanse. Nettverk og samarbeid Intervjuene bekrefter at havbruksnæringen er en svært åpen næring der kunnskap i stor grad deles mellom selskapene. Dette ser ut til å gjelde uavhengig av type selskap (stor/liten, lokal/fjerneid). Formelle og uformelle nettverk er svært utbredt i havbruksnæringen i Nordland, som for eksempel: NCE Aquaculture Gjennom eierskap i bedrifter (f.eks. rognproduksjon, smoltproduksjon) Gjennom samarbeid fra sak til sak (f.eks. sonedrift, lus) Hovedmålsettingen med samarbeid ser ut til å være å løse utfordringer, men også å utvikle leverandører, noe som henger tett sammen. Det varierer hvor nyttig de som er intervjuet synes at NCE Aquaculture har vært, men det pekes på at flere av prosjektene som er gjennomført i NCE Aquaculture regi har vært nyttige. Dette har særlig vært prosjekter med målsetting å løse konkrete utfordringer. Det pekes på at de ulike klyngene burde samarbeide mer, siden de blir for isolerte en og en. Forventninger om strukturendringer De intervjuede bedriftene mener at strukturendringer vil fortsatt finne sted, men det er ingen kraftig utvikling på dette området nå. Det pekes på at de små matfiskselskapene er utsatte, selv om de kan være meget lønnsomme. Om disse selskapene selges eller ikke vil ofte avhenge om det finnes arvinger som ønsker å ta over driften av selskapet. Det pekes på at små settefiskanlegg som ikke er del av et større selskap kan bli marginalisert og faset ut. Ambosjoner om vekst Generelt er det et ønske om vekst i havbruksnæringen. Årsaker som nevnes er: Behov for å produsere mer mat Det er en sterk etterspørsel etter laks i markedet Mange selskaper er allerede rigget for vekst, det vil si at de har kapasitet i smoltproduksjonen, på lokaliteter og på utstyr (merder, nøter, flåter, utfôringsutstyr) Ønske om å utvikle egen bedrift Det pekes på at vekst i produksjonen av laks også gir vekst i leverandørnæringen som gir positive ringvirkninger. Flaskehalsene gis mye oppmerksomhet under intervjuene, de viktigste omtales i det følgende: Stans i tildelingen av MTB nevnes som den absolutt viktigste flaksehalsen for videre vekst i havbruksnæringen i Nordland. Det er også en betydelig usikkerhet knyttet til trafikklyssystemet som skal innføres for å regulere veksten i havbruksnæringen. Systemet oppfattes som for lite utredet blant annet når det gjelder: 86 av 113

88 o o Sammenhengen mellom lus i anleggene og virkningen av lus på villaks Faren for kollektiv avstraffelse for oppdrettere som har gode lusetall i den enkelte produksjonssone. Tilgangen til gode arealer for havbruk. Det er stor forskjell på kommunene i forhold til tilrettelegging for havbruk, og interesse for å ha/få havbruk i sin kommune. Prosessen for å få nye lokaliteter tar for lang tid. Det er en oppfatning av at det er for mange instanser som skal behandle saken og det går for sakte i enkelte av dem. I foredlingsbedriftene kan lønnskostnadene være høye, bl.a. fordi foredlingsbedriftene leie inn kontraktsarbeidere til en høy pris. Utvikling av mer automatiserte prosesser er trolig nødvendig. Tollbarrierer nevnes som en flaskehals for økt grad av videreforedling, men ikke som en vesentlig faktor. Leverandørnæringen nevnes ikke direkte som en flaskehals, men det pekes på at gode og relevante leverandører er avgjørende for å kunne utvikle næringen videre. Derfor er mange av havbruksbedriftene i Nordland involvert i utvikling av leverandører (se over). Det pekes på behov for barnehager, barneskoler og annen infrastruktur som gjør det attraktivt for folk å være bosatt i distriktene der havbruksaktiviteten skjer. Inntrykket er at ikke alle kommuner klarer å levere raskt og godt nok på dette området. En rekke av havbruksbedriftene er avhengige av fergetransport. Det pekes på at den må utvikles for å passe til næringens behov. Kapitaltilgang Tilgang på kapital oppfattes ikke som en utfordring for videreutvikling av produksjon av laks. Utviklingskonsesjonene som flere initiativtagere med sete i Nordland har søkt om er imidlertid svært kapitalkrevende og har høy risiko. Her kommer søkerne både fra laksenæringen og fra andre næringer (leverandør, investor). Her kan kapital bli en utfordring, uten at noen av de som er intervjuet har vært konkrete på dette. Offentlige rammebetingelsene for vekst og utvikling Dagens rammebetingelser som regulerer vekst i havbruksnæringen oppfattes av de intervjuede bedriftene som lite forutsigbare. Det foreslåtte regimet med trafikklys nevnes også her som usikkert (se ovenfor) Det pekes på at det er viktig med en forenkling av regelverket som gjelder for havbruksnæringen, uten at det ble konkretisert hva det skulle være. Som nevnt tidligere mener flere at saksbehandlingen går for sakte. Det nevnes videre at det er viktig med lik praktisering av regelverket mellom de ulike sektor-myndighetene, spesielt i forhold til at det kan synes som om enkelte forvaltningsmyndigheter er mindre strenge med mindre selskaper. Det er et behov for utvikling av et regelverk for rensing av avløp som er tilpasset settefiskproduksjon, det nåværende regelverket er utarbeidet for kommunale avløp. En aktør peker på at man i dag taper på filetproduksjon med dagens høye priser på sløyd fisk. Mao er det få eller ingen insentiver for å drive videreforedling. Andre forhold Nye marine næringer blir nevnt som et viktig næringsområde fremover. Det pekes på at det bør legges til rette for en nasjonal dugnad for å få med havbruksselskaper på å utvikle nye marine næringer (andre fiskearter enn laks og ørret, tare m.fl.). Men dette er fortsatt umodent og mye er foreløpig på FoU-stadiet. Samarbeidet mellom Bellona og Lerøy i Ocean Forest pekes på som viktig, hvor en målsetting er å bruke næringssalter fra lakseproduksjon til vekst av tare og blåskjell. Det nevnes at det legges ned et stort arbeid for å få opp produksjonen av rensefisk (bergnebb, berggylt, rognkjeks). Det er etablert et algenettverk i Nordland som kan bli en viktig aktør for de som nå starter opp med dyrking av tare. 87 av 113

89 En aktør mener at det bør legges til rette for at de som gjør spesielle miljøtiltak (utnytter slam, dyrker blåskjell i tilknytning til oppdrettsanleggene) kan få en økning i MTB Den fiskeribaserte verdikjeden Vi har gjennomført intervjuer med et utvalg av aktører innenfor fiske og fangst, foredling og salg/markedsføring i den fiskeribaserte verdikjeden, med en hovedvekt på aktører i fangst. Næringens regulering av deltakelse og aktivitetsområder gir bakgrunn for hva som blir viktige problemstillinger og spenninger i og mellom de ulike aktørgruppene. Forholdet mellom fangst og foredling Fangstleddets virksomhet og organisering er hjemlet særlig i Deltakerlovens bestemmelser om utøvende eierskap til fartøyer hos fiskere (med visse muligheter for industri til å delta), samt Råfisklovens bestemmelser for organisering av førstehåndsomsetningen. Samspillet mellom fangst-, foredling og salgsledd skjer gjennom organiseringen av førstehåndsomsetningen og et avtaleverk som både gir rettigheter til fiskere og skal ivareta markedsbasert prissetting over tid. Noen av disse utfordringene er bakgrunnen for Tveiteråsutvalgets arbeid og innstilling (NOU 2014: ) som ble behandlet i 2015, og som i høyeste grad har vært omstridt og blir fulgt opp av en ny utredningsgruppe den såkalte Pliktkommisjonen. Utredningen tok for seg betydningen av rammevilkår og organisering for realisere målsetninger om økt verdiskaping og innovasjon i sjømatnæringen. Utvalget gikk langt i retning av å forslå opphevelse av organiseringen av førstehåndsomsetningen og åpne for andre eierskaps- og driftsmodeller enn de som Deltakerloven og leveringsplikten legger setter ramme for. Fra fangstledd og fiskernes organisasjoner blir lovgrunnlaget sett som en viktig forutsetning for å opprettholde et langsiktig norsk eierskap til fiskeressursene. Ved behandlingen i næringskomiteen ble regjeringens forslag til endringer sterkt moderert med henvisning til den strategiske betydningen fiskeressurser og sjømatnæring har for Norge, og man anbefalte nedsettelse av en kommisjon for å utrede nærmere hvordan intensjoner og forpliktelser i lovverk og næringsregulering kan forstås og tilpasses. Pliktkommisjonen skal se på hvordan eksisterende konsesjoner og plikter kan oppfylles i forhold til intensjonene, og som følge av innstramminger eller oppløsing av disse, eller en uendret videreføring av dagens system. I intervjuene med fangstleddet blir reguleringen og rammeverket av fiskeriene sett som en overordnet viktig rammebetingelse for utviklingen av hele næringen. Det ble av flere av informantene vist til nødvendigheten av å ha et godt rammeverk og langsiktighet som ramme for styringen av næringsutviklingen. Når det gjelder forståelsen av hvordan man lykkes med dette er imidlertid oppfatningene noe mer delte. Økt markedsorientering En grunnleggende utfordring for norsk sjømatnæring kan være fraværet av et stort og krevende hjemmemarked som stimulerer markedsorientering og næringsinnovasjon, samtidig som nærhet til ressurser og sterk konkurranse innenfor primærproduksjonen kan bidra til svekket markedsorientering. I mange av de kommentarer som er fremkommet fra informantene både på sjø og land legges det vekt på behovet for økt markedsorientering som grunnlag for å kunne skape lønnsom utnyttelse og vekst. I dialogen med aktører i salgs- og eksportleddet for laks blir det fremhevet som viktig å få utviklet de sterke synergier for økt markedsorientering og lønnsomhet som ligger i både havbruks- og hvitfisksektoren. Fra laksenæringen vil man kunne utvikle en global og markedsorientert logistikk- og forsyningskjede som vil kunne åpne nye markeder og muligheter for mer verdifulle ferske produkter. Hvitfisksektoren vil kunne bidra sterkt til forbedret sortiment og på denne måten forsterke de fortrinn som laksenæringens globale tilstedeværelse gir. Det blir sett som et viktig element i markedsorienteringen av sjømatnæringen at man kan utvikle dette langsiktig og systematisk i større grad enn tidligere. 15 NOU 2014: 16 Sjømatindustrien Utredning av sjømatindustriens rammevilkår. 88 av 113

90 Nettverk og samarbeid Regionalt finner vi det sterkeste miljøet innenfor hvitfisksektoren i Vesterålen og Lofoten, både på flåte- og landsiden, og her har man hatt en aktiv og markedsorientert utvikling av tilpasninger både på sjø og land gjennom struktureringsprosesser i fangstleddet og sterk markedsorientering av foredlingsleddet. Særlig i Vesterålen har det også vært opprettholdt en langvarig utviklingsaktivitet med sikte på å gjøre foredlingsindustrien mer robust. Utvikling av levendelagring ble tidlig benyttet som en aktiv strategi for å styrke kontinuitet både på råstoffsiden og i markedsarbeidet, og man finner i dag også et bredt miljø med betydelig utviklingskompetanse og erfaring. I Lofoten har tilpasningen i konvensjonell fiskeforedling og tørrfiskproduksjon basert på ressursfortrinn gjennom Lofotfisket. Samlet danner dette grunnlaget for etableringen av Arenaklyngen «Innovasjon Torskefisk», som ble tatt opp i det nasjonale programmet i Det er stilt store forventninger til etableringen av arenasamarbeidet, som organiserer bedrifter og aktiviteter innenfor hele den fiskeribaserte verdikjeden i Vesterålen og Lofoten. Et hovedsiktemål med etableringen er å styrke samarbeidet mellom bedrifter og med forsknings- og innovasjonsmiljøene som kan bidra. Gjennom klyngesamarbeidet ønsker man å stimulere helårlig virksomhet i produksjon ved utvikling av levendelagring, markeds- og produktutvikling i regionen. I samarbeidet inngår deltakere fra både fangst, fiskeindustri, integrerte selskaper og leverandørindustri i tillegg til samarbeidsparter på kunnskapssiden og virkemiddelapparat. Kompetanse og rekruttering I fangstleddet legger man stor vekt på å tiltrekke seg lokale arbeidstakere med tilknytning til fiskeri eller virksomheten som et grunnlag for langsiktig utvikling. For de større fartøygruppene med økt størrelse på rederier er det blitt etablert lønnsomme og konkurransedyktige arbeidsplasser som er konkurransedyktige mot andre næringer. Det blir ikke sett som problematisk å rekruttere kompetente medarbeidere innenfor fangstvirksomheten. For nøkkelpersonell er situasjonen mer varierende og her har man tidligere også erfart konkurransen med annen maritim virksomhet og oljenæringen. Flere viste til at redusert virksomhet i oljesektoren har medført et større tilbud av personell på denne siden. Men fortsatt kan det være utfordringer knyttet til rekruttering av nøkkelpersonell og mer spesialisert fiskerifaglig kompetanse. På flåtesiden blir det vist til at erfaringene med utvikling og håndtering av kvotemarked både stiller krav til økte kapitalressurser og kompetanse. Dette fører til at samarbeid mellom bedrifter/rederier blir større og mer omfattende, noe som gir tilgang til bredere kompetanse og bidrar til økt utviklingssamarbeid enn man tradisjonelt har hatt. På foredlingssiden blir rekrutteringen rettet mot lokale arbeidstakere med tanke på langsiktig utvikling, men det er varierende utfordringer avhengig av produksjonstype og arbeidsområder. Tradisjonelt har det vært mest utfordrende å rekruttere til arbeidsintensivt arbeid som reinskjæring og filetering, og her er man ofte blitt avhengig av å rekruttere inn utenlandsk arbeidskraft. Dette bildet har eksistert over lang tid og medfører en betydelig usikkerhet både med tanke på utvikling og bevaring av kompetanse og langsiktighet i bedriftsutviklingen. Innovasjonsstøtte og FoU Innenfor hvitfisksektoren har det vært drevet et langvarig utviklingsarbeid med FoU-støtte i tilknytning til utvikling av fangstbasert oppdrett av marine arter og integrert levendelagring og produksjon. Det er særlig på landsiden vi finner det største omfanget av FoU-samarbeid særlig mot Nofima, der fiskerimiljøet på Myre har vært ledende over lang tid. Utviklingsarbeidet er godt forankret over lang tid, og innovasjonsarbeidet danner også grunnlag for etableringen av arenanettverket. I tilknytning til produksjonsmiljøet i Vesterålen og Lofoten er det også blitt utviklet leverandørindustri med bl.a. Melbu Systems, som utvikler og produserer utstyr for alle virksomhetsområder av fiskeri- og havbruksbasert sjømatproduksjon. Bedriften leverer helhetlige løsninger og utstyr tilpasset både hvitfisk, laks 89 av 113

91 og pelagisk produksjon, samt ombordproduksjon og utnyttelse av biprodukter. Bedriften samarbeider også med den islandske partneren Traust Technologies i forhold til felles leveranser. I intervjuene fremgår det at man i foredlingsindustrien mest har FoU-/innovasjonssamarbeid med forskningsmiljøer som dekker kompetanser innen bioproduksjon og teknologiutvikling. Samarbeidet med Nofima og Sintef er det som blir nevnt mest, mens bedriftene i liten grad benytter seg av annen økonomisk/administrativ FoU, markedsforskning eller andre kompetanser. Ofte blir virksomheten som Sjømatrådet tilrettelegger i form av generisk markedsføring og finansieringen av relevant forskning gjennom Fiskeri og havbruksnæringens forskningsfond (FHF) fremhevet som viktigste partner man støtter markedsorienteringen av sin egen bedriftsutvikling på. Innenfor teknologiutvikling er det samarbeid både med Nofima og Sintef/NTNU-miljøet, gjerne i form av større felles satsinger og teknologiutvikling. Innen fangst skjer noe av bruken av forskning i form av prosjektsamarbeid med de store teknisk/naturvitenskapelige forskningsmiljøene, men omfanget beskrives som relativt begrenset og/eller knyttet til mer grunnleggende områder. Leverandørutvikling I innovasjonsstrategien for såkalt «smart spesialisering» i Nordland fremheves leverandørutvikling som et viktig element for å fremme en økt og mer differensiert verdiskaping innenfor marin sektor og de øvrige to fokusområdene. Leverandørindustrien er som relatert og støttende næring viktig for utviklingen av primærvirksomheten både i den havbruks- og fiskeribaserte verdikjeden. Dessuten vil systematisk utvikling og differensieringen av leverandørindustri være en strategi for å kunne øke selvstendig verdiskaping og eksport som et bidrag til regionens samlede verdiskaping og eksport. I kommersiell sammenheng henter man særlig i fangstleddet inn kompetanse i forbindelse med nyinvesteringer i fartøy og ombygginger, samt gjennom forbedring av redskaper og samspillet med fartøyutforming. På bakgrunn av økte krav til lønnsomhet og omstrukturering av fiskeflåten er det et stort behov for forbedringer både i design og operasjoner på fiskefartøy og samspillet med utstyrs- og redskapsindustrien. Leverandørutvikling spiller derfor en avgjørende rolle som innovasjonsstøtte særlig på fartøysiden. Et trekk i denne utviklingen på sjøsiden i Nordland er at tidligere erfaringer spiller en rolle for valg av leverandører og at samarbeidet ofte er knyttet til større investeringer og leveranser. Over tid blir inngrepet noe begrenset når man er i driftsfasen. Her understrekes det at kravene til økt effektivitet om bord gjør at man prioriterer samarbeidspartnere som både leverer på redskaps-/utstyrssiden, og er fleksible i forhold til når man tilpasser disse leveransene til rederienes fangst- og sesonggjennomføring. Dette vektlegges særlig for de største fartøyene/rederiene basert på både hvitfisk, industrifiske og pelagiske fiskeslag. Innenfor foredlingsindustri og særlig hvitfisksektoren har tilpasningen tidligere vært basert på import av teknologi og utstyr. Dette har gitt relativt begrensede muligheter for å etablere nært samarbeid og bistand til egen innovasjon gjennom tette relasjoner til spesialiserte utstyrsleverandører. Bildet er under utvikling de seinere år både som følge av økende differensiering i foredling, og framvekst av nye norske systemleverandører til både havbruk og produksjon av hvitfisk og pelagisk råstoff. Det er også knyttet forventninger til etablering av klynge- og nettverkssamarbeid som et bidrag til å stimulere leverandørutvikling, bl.a. gjennom arenaklyngen «Innovasjon torskefisk». Slike samarbeidsstrukturer gjør det mulig å dra nytte av sterke regionale næringsmiljøer, og arbeide aktivt for å få til styrke utviklingssamarbeid med sterke miljøer i andre deler av landet på mer kontinuerlig basis. Viktigste rammevilkår for utvikling av marin sektor Kvotesystem og ressursgrunnlag fremstår som viktigste rammevilkår for utvikling av lønnsomhet og verdiskaping både i flåteledd og landindustri, men sammenhengene er noe forskjellig. For fangstleddet er forholdet til kvotegrunnlag for fangst (TAC) det som bestemmer aktivitetsnivå og lønnsomhet direkte, mens for foredlingsindustrien er det tilgangen på råstoff gjennom året som gir rammen. Ved økende størrelse får fartøygrupper økt mobilitet, og dette gir opphav til at salg av fangst kan endres dersom det ikke er bindinger i 90 av 113

92 form av leveringsplikt eller avtaler. For å sikre seg råstoff og helårlig virksomhet blir det derfor viktig for landindustrien å etablere samarbeid og avtaler som bidrar til å sikre leveranser og jevnest mulig virksomhet. I intervjuene gir informantene både fra sjø- og landsiden uttrykk for et ønske om langsiktig samarbeid, men flåtegrunnlaget er i forandring. Gjennom de ti siste årene er mer enn 2000 fiskefartøyer gått ut av fiske som følge av struktureringstiltak i fiskeflåten; først i de største fartøygruppene, men etter hvert også for mindre. Som følge av dette har også over 3000 fiskere forlatt yrket. Prosessen har skjedd med medvirkning av fiskernes felles organisasjon Norges Fiskarlag, og formålet har vært å få til en mer robust og kapasitetstilpasset flåte. Denne utviklingen har også hatt virkninger i Nordland, og i første rekke i de største fartøygruppene. Gjennom omstruktureringen er det også skapt et kvotemarked som får økende økonomisk betydning for virksomheten til de gjenværende fiskerne og fiskebåtrederiene. Gjennom fartøykvoter og kvotesalg er det skapt driftsmodeller for større rederier som ligner på offshorevirksomhet, der faste mannskaper benyttes på flere fartøy. I forhold til de institusjonelle rammer som Deltakerlov og andre lover setter, legger man i fangstleddet økende vekt på behovet for økt forutsigbarhet i politiske og reguleringsmessige rammebetingelser. Det blir fremholdt som en bekymring at man etter å ha foretatt så vidt store strukturendringer i form av nedadgående kvoter og oppkjøp av kostbare nye fiskekvoter, hevder at måten dette skjer på oppleves som en tilfeldig og lite åpen prosess. Det vil være sentralt å skape økt transparens i kvotemarkedet, da dette i praksis fører til en regional omfordeling av fangstrettigheter man mener Nordland som fiskerifylke har tapt på. Utviklingen de siste 20 årene er vist i tabell 5-3, og man ser at det særlig er den minste flåten som er blitt redusert (med over enheter) i denne perioden. Gruppen 10-10,99 meter har økt noe, mens det har vært en betydelig avskalling i gruppen 15 20,99 meter. Tabell 5-3 Lengdegrupper i fiskeflåte Nordland (kilde: Fiskeridirektoratet). Lengdegrupper i fiskeflåte Nordland Under 10 meter største lengde ,99 meter største lengde ,99 meter største lengde ,99 meter største lengde ,99 meter største lengde meter største lengde og over Kilde: Fiskeridirektoratet, merkeregistret. I denne situasjonen blir det av informantene lagt vekt på at det må satses mer systematisk på å kvotegrunnlag og fartøy innenfor store kystfartøy, da disse er viktige for å kunne sikre variert og helårlig virksomhet. Det blir pekt på at fylket har tapt et stort antall fartøyer, noe som også har svekket fiskerimiljøer langs kysten. Her hevdes det også at nordnorske og nasjonale politikere i liten grad viser evne til å forstå og sette seg inn i disse prosessene, eller utvikle tiltak og politikk som kan motvirke videre svekkelse. I forbindelse med omstrukturering blir det også hevdet at det lett oppstår skjevheter etter lang tids strukturering for de gjenværende rederiene som har økt sine kostnader vesentlig gjennom oppgradering av fartøy og kvotekjøp, ofte registrerer at regelverket praktiseres på en lite forutsigbar måte i forhold til konsesjonsvilkår og rettigheter. På toppen risikerer man å møte en enda sterkere konkurranse ved at de som har vært med på å ta kostnader ved strukturtilpasningen ikke blir tilstrekkelig ivaretatt. Den omlegging som har skjedd med politisk vilje og bruk av virkemidler, har ført til at fiskekvoter er satt i spill og derfor også er utenfor politisk styring etter flere informanters mening. På den annen side kan det også hevdes at omstrukturering og kvotemarked har ført til en nødvendig fornyelse av fiskeflåten, og at man har fått bort en overkapasitet som på lang sikt kunne videreføres. Samtidig fører konsentrasjonen og 91 av 113

93 gjennomgående større rederier til at bredden i aktive fiskerimiljøer er blitt kraftig redusert de siste 20 årene, slik at man i dag har et fåtall aktive miljøer igjen. Finansieringen av kvotegrunnlag og kjøp og salg av kvotepakker har etter hvert ført til et økt kapitalbehov i fangstleddet, samt at en økende del av avkastningen går til å betjene kapital gjennom finansinstitusjoner. Med økende kapitalinnsats er også terskelen for å gå inn i fiskeryrket blitt høy, med negative konsekvenser for rekruttering. Informantene i fangstleddet fremholder at utviklingen av et økende kvotemarked kombinert med lave fangstkvoter i utgangspunktet fører til kapital og finansiering blir en stadig viktigere forutsetning for å kunne drive langsiktig utvikling. For å overkomme disse utfordringene blir det ofte samarbeidet om kjøp av kvotepakker som så kan fordeles slik at de gir grunnlag for spesialisering og økt lønnsomhet gjennom en arbeidsdeling. Innen fiskeforedling blir det vist til at kampen om råstoffet fortsatt er en stor utfordring og at konkurransen med andre regioner og markeder er blitt sterkere. Her blir også samarbeidsforholdene og felles avhengighet mellom sjø og land understreket. Det blir vist til de forsøk som gjøres på å skape økt forutsigbarhet og mindre sesongavhengighet i råstofftilgangen som en viktig forutsetning for utvikling av lønnsom virksomhet i foredling. I forhold til den største kystflåten benytter man muligheter til å kunne gå inn som minoritetseier i rederier/fartøy som er drevet av aktive fiskere. Imidlertid skaper omstrukturering og salg av fartøy og kvoter en økende usikkerhet også for denne strategien. Innenfor pelagisk fangst og foredling har struktureringen vært sterk over lang tid, samtidig som kapasitetsutvikling (overkapasitet) legger et stort press på lønnsomheten. Dette har vært forsøkt motvirket ved å få til økt konsentrasjon bl.a. gjennom etableringen av Norway Pelagic og seinere dannelsen av Pelagiakonsernet. Til tross for noe bedring av forutsetningen er det fortsatt usikkerhet om hvordan man vil kunne håndtere den store overkapasiteten i gjenværende struktur, særlig der Pelagia leier produksjonsfasiliteter til nå. Dette vil bero på utvikling av kvotegrunnlag og utnyttelsen av alternative marine råvarekilder i sektoren. Som svar på usikker tilgang på råstoff og sesongsvingninger kan det se ut som man i foredlingsleddet tilpasser seg gjennom økende grad av spesialisering i produksjon og utnyttelse av fiskeslag og sesongmessig råstofftilgang. Det understrekes at man i økende grad må være bevisst i utnyttelsen av råstoff til produksjon som gir maksimal lønnsomhet og mer robust virksomhet som resultat. Kravene til markedsorientert virksomhet blir stadig sterkere Leverandørene Vi har gjennomført intervjuer med et utvalg aktører innen leverandørnæringen til fiskeri og havbruk i Nordland. Spørsmålene har dreid seg om de temaene som framkommer som overskrifter under. Både lokale, nasjonale og internasjonale markeder De fleste av de selskapene som er intervjuet har et lokalt eller regionalt marked, det vil si Nord-Norge. Et unntak er en leverandør som til dels har et internasjonalt marked. Enkelte av selskapets produkter selges internasjonalt i et stort marked (Middelhavet, Skottland, Canada, Chile mm), men da produseres deler i eller nært det aktuelle markedet og settes sammen der. Bedrifter som driver service på fartøy har kunder fra både fiskeri- og havbruksnæringen samt offshore. Havbruksbåter (brønnbåter, arbeidsbåter, servicebåter) er en sterkt voksende kundegruppe for slipene. Antall fiskefartøy er sterkt redusert. Det nevnes at det er viktig at man må la verdiskapingen skje der det foreligger et fortrinn for å få aktivitet og verdiskaping. Manglende vekst i havbruksnæringen, slik det er nå, oppfattes som å kunne bremse utviklingen i leverandørnæringen. 92 av 113

94 Mulige barrierer for utvikling av markedet: Størrelsen på fiskefartøy og havbruksbåter øker, noe som fører til utfordringer for mindre sliper. Flere nevner at det er kostnadskrevende å utvikle nye produkter og tjenester. Og forbundet med høy risiko. Relativt små bedrifter har utfordringer med å kunne drive nødvendig utviklingsarbeid. Også utfordring ved at kundene ikke alltid vil være med å ta risiko i et utviklingsarbeid, selv der det er et tett utviklingsløp med en kunde. Viktig å sitte tett geografisk på de som tar beslutninger om innkjøp (investeringer, vedlikehold). Eksempel: Havfisk sin trålerflåte administreres nå fra Ålesund, vedlikeholdsoppdrag går nå til Sunnmøre. Sterke konkurrenter, f.eks. på Vestlandet, gjør at man holder seg til bedre kjente markeder i Nord- Norge/Nordland der konkurransen til dels er mindre. Størrelse på leverandørbedrift (små bedrifter) kan i seg selv være en barriere for å nå nye markeder. Få kvalifisert personale. Er blitt bedre med krisen i petroleum. Men er en utfordring på mindre steder. Folk må få tilpasset opplæring, kan ikke brukes direkte. Stort omfang av nettverk og strategisk samarbeid Alle de intervjuede sier at de har strategisk samarbeid om utvikling av utstyr og løsninger. De nevner også et det er noe de har hatt i lang tid. Flere er engasjert i søknader om utviklingstillatelser i samarbeid med andre partnere (nedsenkbare merder, dyrking av makroalger). Havbruksnæringen er en driver for utviklingen. Det påpekes at det er en voldsom dynamikk i havbruksnæringen som legger grunnlag for innovasjon innen en rekke områder. Dette bekreftes gjennom intervjuene av havbruksaktørene også, uten at det sies så direkte. Innovasjonsprosjekter initieres både av kunde og leverandør. Kundene stiller seg gjerne til rådighet, men det er en utfordring at disse i liten grad ønsker å ta økonomisk risiko. Flere peker på at utviklings- /innovasjonsarbeid kan være svært kostnadskrevende og er forbundet med stor risiko. Det er nødvendig å tenke langsiktig, investering i innovasjon forrentes sjelden på kort sikt. Risikoavlastning fra det offentlige ønskes i større grad enn i dag. Skattefunn og andre offentlige ordninger synes å bli brukt. Hver på sin måte gis det uttrykk for at klynger er viktig. Ikke først og fremst av typen Arena eller NCE, men heller klynger i form av at flere bedrifter som jobber i samme segment ligger nært hverandre geografisk. En aktør nevner Verftsringen i Nord-Norge som er viktig klynge for dem, men det påpekes at det mangler gode klynger i landsdelen. En annen aktør gir uttrykk for at man ikke er flinke nok på produktutvikling i Nord-Norge, men derimot gode på modifikasjoner, ombygginger og service/vedlikehold. Kompetanse og rekruttering Alle de intervjuede sier at det er mye lettere tilgang til kompetanse nå som det er problemer i petroleumsnæringen. Lønnsnivået er også blitt betydelig lavere. Det virker likevel som det er lettere å få ønsket kompetanse på steder som Svolvær, Melbu og Mo enn i mindre steder. En aktør nevner spesielt at det er gunstig å være i Mo der det mange bedrifter som har medarbeidere med bred kompetanse som er interessant for deres virksomhet. Det virker som om Mo er en "klyngeby" hvor bedrifter samarbeider. En aktør opplyser om at de flyttet deler av produksjonen til en annen bedrift i Mo, da de hadde behov for å utvide produksjonen, i stedet for å ansette og investere selv. Denne bedriften hadde både medarbeidere med ønsket kompetanse (etter noe tilpasset opplæring) og produksjonskapasitet. En av de andre aktørene nevner også at det er en mulig strategi å benytte underleverandører for å tilgang til nødvendig kompetanse. 93 av 113

95 Forventninger om strukturendringer i markedssegmentene Det fremkommer at det skjer endringer i kundegruppene som er viktige for de ulike aktørene. Fiskefartøy blir større, også kystflåten, og de blir mer avanserte når det gjelder teknisk utrustning. Større rederier samler vedlikehold for sin flåte, man får "alt eller intet". Båter som benyttes i havbruksnæringen blir også større og mer avanserte. Det blir færre slakterier for oppdrettsfisk, leveransene er store og krevende. Intervjuobjektene peker ikke på at det kan ventes en sterk strukturering innen leverandørnæringen på kort sikt. Denne næringen består imidlertid av noen får store aktører og en rekke små aktører og det er slik sett naturlig at det vil skje oppkjøp av mindre aktører. De små leverandørene er en blandet gruppe, noen er godt etablerte og har en solid kapitalbase, andre er relativt nye og har en svak kapitalbase, samt at man har mange mellomformer. Hvordan oppfattes kapitaltilgangen? For de selskapene som ønsker å drive utvikling og innovasjon, og som er mindre bedrifter og relativt nystartede, så oppfattes kapital som en knapphetsfaktor. Det pekes på at havbruksnæringen, som tjener meget godt med penger, ikke ser ut til å være særlig interessert i å investere direkte i leverandørbedrifter. Videre blir det nevnt at det er behov for mer midler til innovasjonsprosjekter og framtidsrettet produktutvikling. Innovasjon Norge bør ha flere verktøy til dette i verktøykassa. Det er krevende med en egenandel på 50 % som krav for å få offentlig finansiering til utviklingsarbeid. 5.2 Oppsummerende vurderinger Eksterne rammebetingelser Ytre rammebetingelser i form av (global) markedsutvikling, etterspørselsutvikling og konkurranse fra annen matproduksjon er vurdert i lys av den nasjonale perspektivanalysen for verdiskaping i marin sektor (Olafsen m.fl 2012), samt de trekk som bla.a fremkom i forbindelse med vurderingen av verdiskapingspotensialet i marin sektor i forbindelse med oppdateringen av forvaltningsplanen (Winther m.fl 2013), samt statistikk og trender dokumentert gjennom Norsk Sjømatråd. På etterspørselssiden er det ut fra disse grunn til å forvente fortsatt sterk og økende etterspørsel etter mat, og at marin sektor vil være en sentral næring for å dekke denne. Ifølge de scenarier som er utviklet pekes det på en vekst i produksjonen på rundt 50% fram mot 2030, noe som også skaper forutsetninger for sysselsettingsvekst til tross for en sterk produktivitetsutvikling og teknologiutvikling. Med Nordlands sterke basis både innenfor deler av leverandørindustri, maritim og opplevelsesbasert verdiskaping er det grunn til å kunne forvente økt verdiskapingsvekst både knyttet til primærproduksjon, leverandørnæringer og utvikling av sterkere koblinger mellom mat og opplevelsesnæring i fylket. I forhold til tilgangen på kompetanse og rekruttering av nøkkelpersonell til en stadig mer avansert marin næringsutvikling, gir utflating og redusert konkurranse med oljenæringen og svekket valuta nye muligheter til å konsolidere regionens kjerneområder av eksportøkonomien. Dette er en mulighet som bør utnyttes aktivt, gitt den store betydning sektoren allerede spiller i hele fylket. Relatert til teknologiutvikling er det i rapporten pekt på en rekke områder og såkalte nøkkelteknologier som også vil kunne bidra til å skape nye forutsetninger for marin sektor. Dette gjelder både materialteknologier, styringsteknologier, robotisering og leverandørindustri. Analysen av koblingene mot leverandørindustrier og tjenesteyting viser imidlertid at det er krevende å komme ut av en situasjon preget av begrensede kunnskapsog produksjonsmiljøer og betydelig import fra andre konkurrerende regioner. Også når man vurderer en videre optimalisering i utnyttelsen av et samlet og produktivt marint ressursgrunnlag, er det store vekstmuligheter knyttet til å ta i bruk nye marine ressurser både gjennom nye 94 av 113

96 arter, ingrediensindustri og mer ekstensiv og bærekraftig innpassing av dagens produksjon i kretsløpsbaserte rammer. Vi ser allerede tendenser til dette gjennom tilpasningen i pelagisk sektor, der biobaserte avfallsressurser blir resirkulert og inngår i høyverdige sluttprodukter og som innsatsfaktor i fiskefôr til lakseproduksjon. Et annet mulighetsområde er knyttet til teknologiutvikling i havbrukssektoren, der semilukkede og lukkede teknologier kan gi nye forutsetninger for både energi- og produktgjenvinning i form av biogass, jordforbedring, organisk gjødsel og vekstsubstrater for algeproduksjon. I kombinasjon med bruk av tang- og tareressurser gir dette grunnlag for utvikling av såkalte multitrofiske oppdrettsmodeller som utnytter ressurser i større deler av den biomarine næringskjeden bedre. Klimautfordringer og global oppvarming skaper både utfordringer og muligheter i nord. På den negative siden er det tendenser til økende utfordringer knyttet til håndteringen av større variasjoner i vær og klimaforhold, samt de uoversiktlige virkninger som oppvarming av de viktigste havområdene som påvirker fiskeressurser og fangst i Nordland. På positiv side ser vi at det skapes nye forutsetninger for utvikling av nye globale ruter for sjøtransport i nord, som setter nordområdene i en helt ny posisjon med flere vekstmuligheter Struktur og utviklingstrekk I den innledende delen av sektorsanalysen er viktige struktur- og utviklingstrekk for de marine havbruks- og fiskeribaserte verdikjedene som til sammen utgjør den marine sektor i Nordland. Hovedtrekkene i strukturbeskrivelsene er knyttet utviklingen de siste fem årene, men på noen områder blir linjene trukket lenger tilbake. Vi finner en rekke sammenfallende trekk mellom havbruk og fiskeribasert virksomhet, men hovedforskjellene er at den fiskeribaserte delen gir rammer som er betinget av å opprettholde og utvikle ressursgrunnlaget gjennom naturbasert bioproduksjon, mens man innenfor havbruk i større grad selv kan styre de viktigste forutsetningene gjennom næringsmessig direkte påvirkning. I tillegg til ulike forutsetninger for styring av bioproduksjonen er også verdikjedene ganske ulike når det gjelder rettigheter, organisering og eierskap. Dette gir opphav til andre koordineringsmessige utfordringer enn det man i dag finner innenfor havbrukssektoren, samtidig som dette er forankret i langsiktige nasjonale og politiske rammevilkår for deltakelse og produksjon som skal sikre en ansvarlig forvaltning og utvikling av det marine ressursgrunnlaget som en fellesressurs. For Nordland blir dette illustrert i foregående avsnitt når man også ser den store betydning marin sektor har for fylkets eksportrettede verdiskaping. Den fiskeribaserte verdikjeden vil med fortsatt god forvaltning og ansvarlig høsting gi grunnlag for en videre vekst i verdiskapingen gjennom foredlingsaktiviteter og en bredere og bærekraftig utnyttelse av en større bredde av marine ressurser. Samtidig har den sterke posisjonen som oppdrettsnæring har skapt gjennom å utvikle en global merkevare og et distribusjonssystem for ferske sjømatprodukter, kunne åpne nye verdiskapingsmuligheter også innen den tradisjonelle fiskerinæringen i fylket. På mange måter fremtrer den fiskeribaserte og oppdrettsbaserte marine sektoren som komplementære på mange områder, og med betydelige muligheter for å ta ut synergier i den fortsatte næringsutviklingen Næringsstruktur Innenfor havbruk dokumenteres havbruksnæringens struktur i form av en stor og spredt produksjon av matfisk, mens aktivitetsområder som avl, smolt og slakting er langt mer konsentrert. Nordland er i dag fylket med størst oppdrettsproduksjon og eksport, og vi finner også NCE Aquaculture her som en viktig del av den nasjonale nærings- og kunnskapsstrukturen. Denne strukturen var også sentral i å forsøke å etablere oppdrett av marine arter i stor skala som alternativ til høsting av naturlige bestander, men så langt har det vist seg krevende å legge grunnlaget for lønnsomt torskeoppdrett. Utviklingen innenfor havbrukssektoren har i de seinere årene vært preget av økende fokus på å redusere presset på natur, miljø og øvrig marin næringsvirksomhet på grunn av rømming og økende omfang av 95 av 113

97 lakselusproblemer. Dette har gitt begrensninger i konsesjonsgrunnlaget for videre vekst og utnyttelse av de arealressurser man har langs nordlandskysten. På eiersiden har det skjedd en sterk konsentrasjon fra 1990-tallet i Nordland og fram til dagens struktur med dominerende eiere som Marine Harvest, Cermaq, Nova Sea og Nordlaks som noen av det fremste målt i produksjonsvolum. Fiske og fangst I den fiskeribaserte marine verdikjeden viser gjennomgangen en næringsstruktur som har gjennomgått en betydelig sanering og omstrukturering gjennom de seinere år, både i fangst og foredling. Når det gjelder hvitfisk og pelagiske fiskeslag finner vi tyngdepunktet i nord i fylket (Lofoten/Vesterålen/Salten), mens bløtdyr og skalldyr utgjør en viktig virksomhet på Helgeland. Utviklingen i pelagisk sektor er preget av en langsiktig utvikling med tilpasning til begrensninger i tilgjengelig ressursgrunnlag og kvoter. Dette har medført stor overkapasitet og lav lønnsomhet som i de seinere årene er forsøkt motvirket både gjennom økende konsentrasjon (færre aktører) og ny markedsorientering både på produkt- og råvaresiden. Gjennomgangen av strukturen i fangstleddet i Nordland viser at det har skjedd en sterk sanering i fiskeflåten over lang tid. Tyngdepunktene i dagens struktur er i regionene Vesterålen, Lofoten, Salten og Helgeland. I dag er det få miljøer igjen med store fiskefartøy. Struktureringen i de større flåtegruppene har også bidratt til at kvotehandel er blitt en stadig viktigere del av grunnlaget for drift i den gjenværende flåten. Dette fører også til at det oppstår økende utfordringer utvikling av knyttet til eierskap, lokalisering av flåte og geografisk leveransemønster og regionale verdiskapingsmuligheter på land. Dette har jo vært et styringsperspektiv i forvaltningen av kvoter som etter hvert blir sterkt utfordret av synspunktet at det vil være gjennom økonomisk lønnsomhet og minst mulig innblanding fra statens side at man reelt skaper muligheter for økonomiske virkninger langs kysten. I perioden 2010 til 2015 har det vært en betydelig reduksjon i landingene i Nordland, i hovedsak knyttet til pelagisk sektor. Av leveransene kommer ca 2/3 fra flåten i Nordland, mens det meste for øvrig kommer fra resten av Nord-Norge og vestlandsfylkene Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane. Pelagiske leveranser kommer fra Vestlandet, mens torskefisk for det meste kommer fra nord. Torskefisk leveres til 36 av de 42 aktuelle kommunene i fylket, mens pelagiske leveranser er langt mer konsentrert. Av fangstene står den minste flåten (under 15 m) for ca en tredjedel, mens de mest havgående fartøygruppene over 28 m står for ca 43% i Regionalt ser vi at tyngdepunktet for leveransene er i nordfylket, særlig i Vesterålen, Lofoten og Salten, med høy verdiskaping særlig pga Lofotfiskets verdimessige betydning. Men det skjer også en stor fiskeribasert verdiskaping på Helgeland og kommunene Træna, Dønna, Vega og Brønnøy. Torskefisk står for ca 2/3 av førstehåndsverdien og utgjorde vel 2 mrd. kr i Havbruk Innen havbruk dokumenterer datagrunnlaget Nordlands sterke posisjon som det største oppdrettsfylket i Norge. Utviklingen de seinere år viser en vekst i produksjon av laks fra 2012, mens det for ørret var en vekst fram mot 2014 og deretter fall i produksjonsverdien. I tillegg til et en sterk struktur innen matfiskproduksjon finnes det også en rekke utviklings- og visningsanlegg som gir grunnlag for koblinger mot FoU, rekruttering, opplevelser og leverandørnæringsutvikling. Fylket står også sterkt når det gjelder de grunnleggende aktiviteter innen stamfisk og smoltproduksjon, og har vært selvforsynt siden 1999 med tyngdepunkt i Salten og Helgeland. Dette vil være viktig med tanke på fortsatte vekstmuligheter, der bl.a. mer konsentrert produksjon av såkalt supersmolt (opp mot 1 kg) vil kunne være en mulig strategi for å redusere lakselus og tilpasning mot øvrig marin produksjon i regionen. 96 av 113

98 Foredling og salg Innenfor foredlingsleddet er strukturen i dag resultatet av en langsiktig struktursanering og lav lønnsomhet bl.a. innen filetindustrien. Dette er også noe av det som har skapt spenninger omkring industrielt eierskap og opprettholdelse av lokal leveringsplikt og eierskap i den største fiskeflåten. Markedsmessig skjer det nå en orientering mot ferske og mer verdifulle sjømatprodukter med potensial for å skape økt lønnsomhet. Vi ser også at det i nordfylket drives en fortsatt utvikling av markedstilpasningen gjennom utvikling av levendelagring integrert med foredling, men at grunnlaget for mer lønnsomme forretningsmodeller er i et tidlig stadium. Det er fortsatt et tydelig skille i foredlingsleddet mellom havbruk og fiskeribasert virksomhet både i produksjon og organiseringen av salg og eksport, men vi ser her tendenser til at man søker mot å utnytte synergiene innenfor global markedsorientering, sortimentsutvikling og globale distribusjonssystemer for ferske produkter og råvarer. Dette vil kunne skape muligheter for lønnsomhet gjennom foredling i stedet for en økende eksport av råvarer til konkurrentland. Innenfor pelagisk foredling ser vi at utviklingen av kvotegrunnlaget og struktursaneringen har ført til en betydelig konsentrasjon på eiersiden og økt eksternt eierskap, samtidig som det i dag fortsatt eksisterer betydelige utfordringer i form av overkapasitet. Som mottrekk til dette har den pelagiske foredlingsindustrien utviklet en sterkere kvalitets- og markedsorientering (økt differensiering) på produktsiden med et betydelig innslag av prosessinnovasjon. Man har tilpasset seg økende konkurranse fra konsummarkeder på pelagiske sjømatprodukter gjennom å øke anvendelsen av fiskeavfall som råstoff for produksjonen. På denne måten har den pelagiske industrien inntatt en mer kretsløpsbasert produksjon som samlet bidrar til økt utnyttelse og verdiskaping av marine bioressurser. Biomarin industri og nye marine arter Biomarin industri er et område som lenge har vært under utvikling, men hvor vi ser at virksomheten de seinere år har fått økende omfang og bredde. Industrien har sin markedsorientering særlig som leverandør til ingrediensindustri og utvikling av såkalte funksjonelle matvarer basert på marine råstoffer. Industrien fremstår som et viktig bidrag til å gjøre realisere mer sirkulære modeller for utnyttelse av marine råvarer og restprodukter, noe på samme måte som vi har sett det innen pelagisk sektor. Biomarin industri er i stor grad spesialisert og kunnskapsbasert, noe vi finner igjen i form av regionale klynger knyttet til Tromsøregionen, Ålesund og aktører i Hordaland/Rogaland. I nord er det hovedsakelig i Nordland og Tromsø-regionen vi finner en voksende biomarin industriutvikling. I Troms er særlig utviklingen knyttet til lokaliseringen av FoU og utviklingen av marin bioteknologi i Tromsø. Også tilknytningen mot pelagisk industri og øvrig marin havbruks- og fiskeribasert produksjon grunnlag for forventninger om vekst. I Nordland vil også framveksten av såkalte multitrofiske oppdrettsmodeller kunne gi vesentlige synergier for utviklingen av biomarin industri i koblingen mot de øvrige delene av marin næring. Den sterke posisjon fylket har innenfor både fiskeri- og havbruksbasert produksjon gir grunnlag for å kunne forvente en betydelig vekst i biomarin industriutvikling dersom det legges til rette for dette og satses. Aktørene i den marine bioindustrien fremstår som mer solide enn i næringen generelt, målt i både egenkapital og kapitalbase. I Nordland finnes også aktører knyttet til nye marine næringer som produksjon av tang/tare og rensefisk til oppdrettsnæringen, med et betydelig potensiale for både produksjon og håndtering av lakselus. Det finnes også et begrenset omfang av oppdrett av andre marine arter som torsk, røye, steinbit og blåskjell, men utviklingen har vært liten etter at man ikke lyktes med satsingen på torskeoppdrett i NCE-klyngen. Økt satsing på levendelagring med foredling og distribusjon av ferske sjømatprodukter fremstår derfor som en naturlig videreføring for å kunne skape en markedsorientert utnyttelse av flere marine arter. Leverandørnæringer Gjennomgangen av leveranser og leverandørmiljøer til marin sektor viser at det finnes leverandører innenfor de fleste typer av leveranser i Nordland. Vi ser av utviklingstrekkene at den faktiske evnen til å oppnå 97 av 113

99 leveranser synes å være avhengig av hvilken type det dreier seg om. Mer generelle og leveranser knyttet til drift skjer gjennom etablerte bedrifter med lang historie, som har bygget opp relasjoner mot kunder over lang tid, basert på leveringsdyktighet og sortiment. På den annen side finner vi mer kunnskaps- og teknologiintensive leveranser gjerne knyttet til nyinvesteringer og fornying, som blir ivaretatt av et fåtall selskaper/miljøer som har utviklet både teknologi, kompetanse og kunderelasjoner som blir avgjørende for videre markedsutvikling. Det er også en tendens til at nyere leverandører spesialiserer seg i større grad ut fra kunnskaps og utvikling i sortiment relevant for leveranser hos strategiske kundegrupper enn strukturen i historiske leveranser. Vi ser også at flere leverandørmiljøer er i stand til å utvikle en bredere markedsorientering enn bare marin sektor Ut fra gjennomgangen av reskontrodata og de rammebetingelser og strukturtrekk vi har beskrevet foran, ser vi at det over tid er utviklet en økende asymmetri i størrelse mellom leverandører og kunder som både påvirker leveranser og innkjøpspraksis. Særlig tydelig er dette innenfor havbruksnæringen, der kundene gjennomgående er store konsern som ikke bare ivaretar leveransebehov og enkeltbedriftsrelasjoner, men i økende grad fokuserer på langsiktig og tett samarbeid om innovasjon. Innenfor den fiskeribaserte verdikjeden finner vi tilsvarende konsekvenser av omstruktureringen av fangstleddet, med færre enheter i større skala som resultat. Struktureringen innebærer både en nedbygging av fiskerimiljøer og viktige lokale omgivelser for leverandørindustriutvikling, samtidig som det krever økt evne til samarbeid om systemleveranser dersom man skal være en langsiktig innovasjonspartner. Vi finner noen slike miljøer innenfor redskapsindustri og utrustning, men i stor grad baserer man seg på import fra andre regioner ved fartøyinvesteringer og grunnleggende utrusting. For redskapsmessige leveranser benytter man i fangstleddet ofte leverandører som enten er lokale eller de store leverandørene tilrettelegger for dette. Innen den havbruksbaserte verdikjeden har man etablert leverandørindustri i fylket knyttet både til primærproduksjon i merder og forankring, og det finnes også både lokale forhandlere av utstyr og produsenter av teknologi som i dag benyttes. Et trekk er at det synes å være noe større grad av import til smoltproduksjon og mer teknologisk krevende produksjonsformer som eksempelvis utvikling av mer lukket/landbasert teknologi og såkalte multitrofiske produksjonssystemer (IMTA). Transporttjenester Også transporttjenester spiller en viktig rolle og vi finner leveranser både av sjøtransport (brønnbåter, fôrtransport) med adresse i Nordland så vel som landbasert transport med bil. Leveransen av slike tjenester er i noen grad knyttet til de kontraktsmessige forhold som preger særlig lakseeksport med stort innslag av kontrakter der kunden står for transporten. Dette tilrettelegger for en utstrakt innleie av utenlandske leverandører med nettverk til kundene. Seinere tids erfaringer med utfordringer på regularitet på vinteren gir grunnlag for at det også utvikles kvalitetskriterier for transport som gjør at lokale leverandører på sikt kan øke sin virksomhet. En annen faktor som også vil påvirke utviklingen av transporttjenester i Nordland vil være utviklingen av intermodale løsninger som på sikt er mer bærekraftige enn veitransport. Her vil utviklingen være sterkt påvirket både av myndigheters medvirkning i utvikling av infrastruktur og organisering av tjenesteleveranser og rutestruktur. 98 av 113

100 6 Referanser Fjose, S. og L. Grünefeld Ringvirkningsmetodikk til bruk for næringsstudier i forvaltningsplanarbeidet. Menon Business Economics, Menon rapport 46/2012. Mariussen, Å., m.fl Smart 4H forslag til smart spesialisering i Nordland. NF-rapport nr. 4/2013 ISBN-nr.: ISSN-nr.: Mariussen, Åge Weak bridges and missing sectors in Nordland. NF Arbeidsnotat nr: 1008/2014 ISSN-NR: OECD The Ocean Economy in 2030, OECD publishing, Paris. OECD 2016a. An OECD Horizon Scan of Megatrends and Technology Trends in the Context of Future Research Policy. Olafsen, T., m.fl Verdiskaping basert på produktive hav i DKNVS/NTVA rapport. Olafsen, T., m.fl Regional verdiskaping i norsk sjømatnæring med et utvidet leverandørperspektiv. SINTEF-rapport A Richardsen, R Norsk marin ingrediensindustri. Struktur, økonomi og utviklingstrekk SINTEF-rapport A Richardsen, R., Bull-Berg, H Nasjonal betydning av sjømatnæringen - en verdiskapingsanalyse med data fra SINTEF-rapport A Winther, U., m.fl Sektoranalyse for de marine næringene i Nord-Norge statusbeskrivelse og fremtidsutsikter. SINTEF-rapport A Winther, U., Marthinussen, A., Liabø, L., Nystøyl, R Rapport SINTEF Fiskeri og havbruk og Kontali Analyse. 99 av 113

101 Vedlegg 1 Ringvirkninger utvidet metodebeskrivelse 1. Hvilke ringvirkninger er beregnet? I denne analysen beregner vi økonomiske ringvirkninger av sjømatnæringen i Nordland fylke og Norge som geografisk avgrensing. Motivasjonen for å beregne slike økonomiske ringvirkninger er først og fremst et ønske om å synliggjøre den samfunnsmessige verdiskaping som virksomhetene i sjømatnæringen genererer utover sin egen aktivitet. De økonomiske ringvirkningene er uttrykt som virkninger for produksjonsverdi, verdiskaping og sysselsetting (årsverk). Ringvirkninger er imidlertid et begrep som brukes svært bredt: Figur 1 Prinsippskisse over noen ringvirkningsbegreper i regionale analyser Vi skiller mellom etterspørselsvirkninger og tilbudssidevirkninger. Av etterspørselsvirkninger skiller vi igjen mellom de som oppstår hos de direkte underleverandørene (1. ordens virkninger) og virkninger som genereres av disse igjen i det øvrige næringslivet (2. ordens virkninger). I beregningene skilles det mellom ringvirkninger som genereres i Nordland fylke og ringvirkninger som tilfaller virksomheter i resten av landet. Beregningene omfatter kun etterspørselsvirkninger, dvs. virkninger som følge av leveranser til den aktuelle næringen. Vi beregner ikke tilbudssidevirkninger, dvs. virkninger som følge av at man har (lokale) leveranser fra den aktuelle næringen. Vår modell får dermed ikke frem at lokal fiskerivirksomhet gir grunnlag for et fiskemottak, men modellen får med at lokalt fiskemottak kjøper varer og tjenester fra andre i 100 av 113

102 regionen. Dette er noe man bør være bevisst på når denne type modeller brukes i ulike analyser. Fiskerivirksomhet vil i vår modell ofte gi lave ringvirkninger, men råstofftilgangen som fiskerivirksomheten gir opphav til, kan være grunnlaget for annen virksomhet, noe som modellen vår ikke fanger opp. Ved å inkludere både 1. ordens, 2. ordens virkninger gir tilnærmingen den samlede økonomiske betydningen av næringene, og synliggjør dermed hva næringene bidrar med både i den lokale, regionale og nasjonale økonomien. Tidligere analyser, blant annet utført av SINTEF, har vist at 2. ordens virkninger utgjør en betydelig andel av de totale ringvirkningene på nasjonalt nivå. Det er derfor svært viktige å kvantifisere disse effektene, og avdekke om man har tilsvarende resultater regionalt. En del analyser får kun med 1. ordens ringvirkninger og dette kan gi et underestimat av ringvirkningene. I modellen har vi også beregnet konsumvirkninger, dvs. forbruk som følge av den lønnsinntekten som genereres av aktivitetene i næringene. Dersom en næring skulle falle bort vil det offentlige i en viss periode (og til en viss grad) kompensere for bortfallet av inntekt i form av arbeidsledighetsstønad mm. Når vi bryter varestrømmene i den nasjonale økonomien ned til regioner, får vi også varestrømmer mellom regionene, og dette gir interregionale ringvirkninger. Disse virkningene omfatter også både direkte og indirekte virkninger samt induserte virkninger. Slike virkninger har en analogi på det nasjonale nivået, i form av handel mellom nasjoner og internasjonale ringvirkninger. De interregionale ringvirkningene kan inndeles i to typer: Spredningsvirkninger Dette er de ringvirkningene som kjernevirksomheten i en region (landsdel) gir i de andre regionene (landsdelene). Spredningsvirkninger (spredningseffekter) er altså direkte og indirekte virkninger som forplanter seg fra en region til de andre regionene. Feedbackvirkninger Aktivitetsendringer som oppstår i andre regioner vil i neste omgang innebære endringer i leveranser fra næringene i den første regionen, og dermed endres ringvirkningene her ytterligere. Denne typen virkninger kalles i regional (og nasjonal) sammenheng for feedbackvirkninger eller feedbackeffekter. I våre beregninger er alle slike sprednings- og feedbackeffekter inkludert, uten at vi har synliggjort disse spesifikt. Modellen som er brukt, en to-regional Chenery-Moses modell får med virkninger i resten av økonomien (spredningsvirkninger utenom Nordland) og eventuelle effekter det vil ha på økonomien i Nordland (feedback virkninger). I tillegg til de ringvirkningene som her er nevnt snakkes det også om katalytiske virkninger, for eksempel i form av at infrastruktur, teknologi eller kompetanse utløser aktivitet i andre næringer. Slike katalytiske virkninger er ikke enkle å beregne og er ikke inkludert i beregningene. En mer grundig gjennomgang av ulike typer ringvirkninger er gitt i Stokka et al Virkningene kan summeres bakover i alle ledd i leverandørkjedene og fremstilles som forholdstall. Disse kalles ofte multiplikatorer og kan lages for den enkelte næring eller region så vel som for relasjonene mellom næringer og regioner. For eksempel kan en næring i Nordland gi en ringvirkningsmultiplikator på 0,9 årsverk i næringslivet ellers i egen region og 0,3 årsverk i de øvrige kystregionene. Øker sysselsettingen med 1 årsverk i denne næringen vil andre næringer i Nordland da øke sysselsettingen med 0,9 årsverk, mens sysselsettingen i resten av landet øker med 0,3 årsverk. 2. Datagrunnlag Grunnlaget for disse beregningene bygger hovedsakelig på data fra Statistisk Sentralbyrå (SSB), i tillegg til noe bransjestatistikk. Hovedkilden er fylkesfordelt nasjonalregnskap (FNR) i løpende priser, hvor hele økonomien er fordelt på fylker og inndelt i 50 næringer for hvert av fylkene. 101 av 113

103 Til formålet i denne analysen er det benyttet nasjonalregnskapsdata for regionene Nordland fylke og "Resten av landet" som omfatter følgende data for hver av de to regionene: Produksjonsverdi Verdiskaping målt som bidrag til BNP Sysselsetting (Årsverk) Kryssløpsregnskap: Vare- og driftskostnader fordelt på hvilke næringer det mottas leveranser fra. Import og avgifter er skilt ut fordi det er innenlandske vareleveranser vi vil fokusere på i analysen. Leveranser fra næringen, fordelt på innsats i andre næringers produksjon, investeringer og sluttleveringer (konsum og eksport) I tillegg er følgende hovedkilder benyttet: Leverandørundersøkelse innen fiskeri- og havbruksnæringen i Nordland fylke utført i denne studien, basert på aktørenes leverandørreskontro Estimerte egendekninger (innkjøp fra eget fylke) hentet fra PANDA for de næringer man ikke har leverandørreskontro data for. Vi får dermed frem i hvor stor grad de enkelte næringer kjøper varer og tjenester fra Nordland eller fra resten av landet med høyt presisjonsnivå for de næringene man har reskontrodata for. Det foretas imidlertid noen korreksjoner av reskontrodataene. Innkjøp fra varehandel (engros og detalj) reduseres til 20 % av innkjøpsverdi (som er et estimat for avansen, og som er den varen varehandel produserer i nasjonalregnskapet). Ideelt sett burde en del av resten av verdien vært ført som etterspørsel etter varer og tjenester der hvor de varer varehandelen leverer blir produsert. Dette er ikke gjort, men de store leveransene fra varehandel har imidlertid preg av å være import via engros og agenturhandel slik at feilen neppe er stor. Det foretas også korreksjoner for eventuelle investeringer og forsikringspremier, hvor det (som for varehandel) kun er avansen ("rentemarginen") som regnes som å bli produsert av denne sektoren i nasjonalregnskapet. Uten slike korreksjoner risikerer man at den geografiske fordelingen av 1. ordens etterspørselsvirkninger viser et skjevt bilde i forhold til sysselsetting og verdiskaping. Den versjonen av FNR vi har hatt tilgjengelig er fra Ved hjelp av diverse regional statistikk (først og fremst sysselsettingstall) og tall fra Kvartalsvis nasjonalregnskap for 2015 har vi fremskrevet FNR til Framskrivingen er basert på en metode som er diskutert og benyttet i forståelse med SSB. Vi beskriver komplette verdikjeder knyttet til hhv fiskeri og havbruk. Derfor har vi splittet næringene engroshandel og næringsmiddelindustri i en mer detaljert inndeling enn den som er lagt til grunn i datagrunnlaget fra nasjonalregnskapet, slik at vi får skilt ut de deler som vedrører fiskeri- og havbruksnæringen, jf. tabell nedenfor. Som grunnlag for dette har vi benyttet andre tilgjengelige åpne kilder innenfor næringen, blant annet statistikk fra Fiskeridirektoratet, salgslagene, samt Norsk Sjømatråd. Vi har også benyttet SSBs Strukturstatistikk for engroshandel som grunnlag for å skille ut den delen som er relatert til sjømatnæringen. 102 av 113

104 Tabell 1 Utvidelse av næringer i tallmaterialet fra nasjonalregnskapet. Etter at disse næringene er splittet ut foretas det korreksjoner bl.a. for at fiskefôrproduksjon har et annerledes innkjøpsmønster enn annen næringsmiddelproduksjon, bl.a. i form av at innkjøp fra jordbruk er mye lavere i fiskefôrproduksjon enn i resten av næringsmiddelindustrien. 3. Metode for beregning av ringvirkninger med flerregional kryssløpsmodell Kryssløpsregnskapet fra Nasjonalregnskapet gir en beskrivelse av leveranser til og fra alle næringene i økonomien. I analysen vil vi beregne de samlede etterspørselsdrevne ringvirkningene (direkte leverandørvirkninger og indirekte leverandørvirkninger). Dette gjøres ved hjelp av en kryssløpsmodell. 16 En grunnleggende forutsetning i modellen er at all produksjon er etterspørselsdrevet, dvs. at produktinnsatsen fra den enkelte næring kun avhenger av størrelsen på produksjonen i de mottakende næringene. Dette innebærer at mottatt produktinnsats fra den enkelte næring (relativt til produksjonsverdi i mottakende næring) utgjør en fast faktor. Dersom en næring må redusere produksjonen eller faller helt vekk vil således produksjonen i alle leverende næringer også måtte reduseres i henhold til deres faste andeler. Deretter vil deres leverandører måtte redusere sin produksjon osv. Omvendt dersom produksjonen i næringen øker. Dette kalles etterspørselsvirkninger eller backward-effekter fordi det i henhold til forutsetningen er ringvirkningene bakover i verdikjeden som beregnes. 17 Vår analyse er en simulering eller statusanalyse av økonomien hvor vi sammenligner situasjonen slik den er i dag med næringen til stede, og en situasjon der en tenker seg at næringen ikke er til stede, en skalt kontrafaktisk situasjon. (jfr. Fjose og Grünefeld 2012). Forskjellen mellom disse to situasjonene sier hvor stor betydning næringen har direkte og indirekte, og illustrerer samtidig ringvirkningene av næringen. I denne analysen har vi i tillegg til næringer også inndelt økonomien i 2 regioner, Nordland fylke og "Resten av landet". Kryssløpsmodellen er derfor utvidet til en flerregional modell. Det finnes i litteraturen og i praktiske analyser mange varianter av slike modeller. Forskjellen mellom disse modellene er som oftest knyttet til hvordan handelen mellom regionene er beskrevet. I vår analyse har vi basert oss på data fra PANDA, samt varestrømsanalysen utført i denne studien, for å beskrive interregional handel generelt. Dette 16 I tillegg kan man også beregnet såkalte konsumvirkninger (induserte virkninger). Disse oppstår som følge av lønnsog næringsinntekter som brukes til konsum av varer og tjenester i husholdningene. Slike virkinger er ikke inkludert her. De ville ha medført noe høyere anslag totalt sett, derfor kan de ringvirkninger vi har beregnet betraktes som en form for "minimumsanslag". 17 Derimot antas at de næringer som normalt mottar produktinnsats fra en næring som reduserer produksjonen, kan skaffe denne på annen måte (import), dermed har vi ingen såkalte forward-effekter. 103 av 113

Ringvirkninger av havbruk i Møre og Romsdal

Ringvirkninger av havbruk i Møre og Romsdal Akva Møre-konferansen 2012 Ringvirkninger av havbruk i Møre og Romsdal Seniorrådgiver Trude Olafsen, SINTEF Fiskeri og havbruk AS Teknologi for et bedre samfunn 1 Dagens tema Hvorfor en slik analyse Kort

Detaljer

FISKEFLÅTENS BIDRAG TIL SAMFUNNSØKONOMISK VERDISKAPING. Forskningssjef Ulf Winther, SINTEF Ocean AS. Forum - Marine Næringer 2017, Hammerfest

FISKEFLÅTENS BIDRAG TIL SAMFUNNSØKONOMISK VERDISKAPING. Forskningssjef Ulf Winther, SINTEF Ocean AS. Forum - Marine Næringer 2017, Hammerfest FISKEFLÅTENS BIDRAG TIL SAMFUNNSØKONOMISK VERDISKAPING Forskningssjef Ulf Winther, SINTEF Ocean AS Forum - Marine Næringer 2017, Hammerfest Scanfishphoto/J.R.Gerhardsen, M/S "Teigenes" Foto: Guro Møen

Detaljer

Økonomisk bærekraft; Verdiskapingsanalyse

Økonomisk bærekraft; Verdiskapingsanalyse FHF Havbruk: Samling 13.-14. oktober 2015, Scandic Hotell Gardermoen Økonomisk bærekraft; Verdiskapingsanalyse Roger Richardsen, SINTEF Fiskeri og havbruk Heidi Bull-Berg, SINTEF Teknologi og samfunn Teknologi

Detaljer

Ringvirkninger av norsk havbruksnæring

Ringvirkninger av norsk havbruksnæring Kursdagene 2013 Ringvirkninger av norsk havbruksnæring - i 2010 Rådgiver Kristian Henriksen SINTEF Fiskeri og havbruk Teknologi for et bedre samfunn 1 Dagens tema Bakgrunn Sentrale begreper Kort om metode

Detaljer

Regional verdiskaping i norsk sjømatnæring 2010. - med et utvidet leverandørperspektiv

Regional verdiskaping i norsk sjømatnæring 2010. - med et utvidet leverandørperspektiv - Åpen Rapport Regional verdiskaping i norsk sjømatnæring 2010 - med et utvidet leverandørperspektiv Forfatter(e) Merete Gisvold Sandberg Kristian Henriksen, Trude Olafsen, SINTEF Fiskeri og havbruk Heidi

Detaljer

Regional verdiskaping i norsk sjømatnæring med et utvidet leverandørperspektiv

Regional verdiskaping i norsk sjømatnæring med et utvidet leverandørperspektiv - Åpen Rapport Regional verdiskaping i norsk sjømatnæring 2010 - med et utvidet leverandørperspektiv Forfatter(e) Merete Gisvold Sandberg Kristian Henriksen, Trude Olafsen, SINTEF Fiskeri og havbruk Heidi

Detaljer

Verdiskaping og sysselsetting i norsk sjømatnæring 2010

Verdiskaping og sysselsetting i norsk sjømatnæring 2010 - Åpen Rapport Verdiskaping og sysselsetting i norsk sjømatnæring 2010 - en ringvirkningsanalyse Forfatter(e) Kristian Henriksen Merete Gisvold Sandberg, Trude Olafsen, SINTEF Fiskeri og havbruk Heidi

Detaljer

Nasjonal betydning av sjømatnæringen

Nasjonal betydning av sjømatnæringen Nasjonal betydning av sjømatnæringen - En verdiskapingsanalyse med data for 2013 Finansiert av Fiskeri- og havbruksnæringens Forskningsfond (FHF) Dokumenter den økonomiske betydningen av sjømatnæringen

Detaljer

Nasjonale ringvirkninger av havbruksnæringen FHF havbrukssamling 13. oktober 2015

Nasjonale ringvirkninger av havbruksnæringen FHF havbrukssamling 13. oktober 2015 Nasjonale ringvirkninger av havbruksnæringen FHF havbrukssamling 13. oktober 2015 Roy Robertsen, Otto Andreassen, Kine M. Karlsen, Ann-Magnhild Solås og Ingrid K. Pettersen (Capia AS) Figur Maritech AS

Detaljer

Marine næringer i Nord-Norge

Marine næringer i Nord-Norge Marine næringer i Nord-Norge - mulig fremtidig verdiskaping Forskningssjef Ulf Winther, SINTEF Fiskeri og havbruk Presentert på "Framtid i Nord kunnskapsinnhenting om økt verdiskaping" Tromsø 27.juni 2013

Detaljer

Utarbeidet for Landsdelsutvalget i Nord-Norge og Nord-Trøndelag

Utarbeidet for Landsdelsutvalget i Nord-Norge og Nord-Trøndelag - Åpen Rapport Havbruksnæringens betydning i de fire nordligste fylkene - verdiskaping og sysselsetting Utarbeidet for Landsdelsutvalget i Nord-Norge og Nord-Trøndelag Forfatter(e) Merete G. Sandberg,

Detaljer

Møre og Romsdal. Sjømatfylke nr. 1

Møre og Romsdal. Sjømatfylke nr. 1 Møre og Romsdal Sjømatfylke nr. 1 Sjømatnæringa i Møre og Romsdal Tradisjon Lidenskap Fremtid Foto: Lars Olav Lie Møre og Romsdal er sjømatfylke nr. 1 700.000 tonn sjømat blir produsert årlig Det tilsvarer

Detaljer

- en nasjonal og regional ringvirkningsanalyse

- en nasjonal og regional ringvirkningsanalyse A19673 - Åpen Rapport Betydningen av fiskeri- og havbruksnæringen for Norge i 2009 - en nasjonal og regional ringvirkningsanalyse Forfatter(e) Trude Olafsen Merete Gisvold Sandberg,, Kristian Henriksen

Detaljer

Så mye betyr havbruk i Nord-Norge..og litt i resten av landet. Roy Robertsen, Ingrid K. Pettersen, Otto Andreassen

Så mye betyr havbruk i Nord-Norge..og litt i resten av landet. Roy Robertsen, Ingrid K. Pettersen, Otto Andreassen Så mye betyr havbruk i Nord-Norge..og litt i resten av landet. Roy Robertsen, Ingrid K. Pettersen, Otto Andreassen Capia Uavhengig informasjons- og analyseselskap Innhenting og tilrettelegging av data

Detaljer

- en ringvirkningsanalyse med fokus på 2012

- en ringvirkningsanalyse med fokus på 2012 - Åpen Rapport Verdiskaping og sysselsetting i norsk sjømatnæring - en ringvirkningsanalyse med fokus på 202 Forfattere Merete Gisvold Sandberg, Kristian Henriksen, Stian Aspaas, SINTEF Fiskeri og havbruk

Detaljer

Rapport. Betydningen av fiskeflåten. SINTEF Fiskeri og havbruk AS Forskningsbasert rådgivning A Unrestricted

Rapport. Betydningen av fiskeflåten. SINTEF Fiskeri og havbruk AS Forskningsbasert rådgivning A Unrestricted A27818 - Unrestricted Rapport Betydningen av fiskeflåten Analyse av fiskeflåtens bidrag til samfunnsøkonomisk verdiskaping med data fra 2014 Forfattere Ingeborg Ratvik Heidi Bull-Berg, Inger Lise Tyholt

Detaljer

Fiskeri - ringvirkninger i Troms fylke. Thomas Nyrud, Roy Robertsen og Edgar Henriksen

Fiskeri - ringvirkninger i Troms fylke. Thomas Nyrud, Roy Robertsen og Edgar Henriksen Fiskeri - ringvirkninger i Troms fylke Thomas Nyrud, Roy Robertsen og Edgar Henriksen Innhold 1. Fiskerinæringen i Troms a) Flåten og fiskeindustrien 2. Sysselsetting 3. Skattebidrag 4. Verdiskaping 5.

Detaljer

Havbruksnæringa Samfunnsfiende eller samfunnsbygger?

Havbruksnæringa Samfunnsfiende eller samfunnsbygger? Havbruksnæringa Samfunnsfiende eller samfunnsbygger? Inge Berg, Nordlaks Bodø, 22. januar 2010 Nordlandskonferansen NORDLAKS Lokal familiebedrift Helintegrert marin næringsmiddelaktør. Eierskap gjennom

Detaljer

INNHOLDSFORTEGNELSE SAMMENDRAG INNLEDNING BEGREPSFORKLARINGER OMFANG OG INNRETNING AV ANALYSEN...14

INNHOLDSFORTEGNELSE SAMMENDRAG INNLEDNING BEGREPSFORKLARINGER OMFANG OG INNRETNING AV ANALYSEN...14 2 INNHOLDSFORTEGNELSE SAMMENDRAG...3 1 INNLEDNING...11 2 BEGREPSFORKLARINGER...12 3 OMFANG OG INNRETNING AV ANALYSEN...14 4 OMFANG OG VIRKNINGER AV FISKERI- OG HAVBRUKSNÆRINGEN I NORGE...16 4.1 FISKERI-

Detaljer

- En verdiskapingsanalyse med data fra 2013

- En verdiskapingsanalyse med data fra 2013 A 2695 - Åpen Rapport Nasjonal betydning av sjømatnæringen - En verdiskapingsanalyse med data fra 203 Forfattere Roger Richardsen, SINTEF Fiskeri og havbruk AS Heidi Bull-Berg og Lars Vik, SINTEF Teknologi

Detaljer

Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge

Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge Ragnar Tveterås Delprosjekt i et Kunnskapsbasert Norge ledet av prof. Torger Reve, BI Fiskeri og kystdepartementet, 22. mars 2011 Næringsliv som kunnskapsnav Fiskeri

Detaljer

Transportbehovet for hvitfisknæringen mot Narvik, 10. april 2018 Jan Birger Jørgensen, assisterende generalsekretær, Norges Fiskarlag

Transportbehovet for hvitfisknæringen mot Narvik, 10. april 2018 Jan Birger Jørgensen, assisterende generalsekretær, Norges Fiskarlag Transportbehovet for hvitfisknæringen mot 2030 Narvik, 10. april 2018 Jan Birger Jørgensen, assisterende generalsekretær, Norges Fiskarlag Status i fiskeriene Godt forvaltede fiskebestander som varierer

Detaljer

Et nytt haveventyr i Norge

Et nytt haveventyr i Norge Askvoll 5. november 2013 Et nytt haveventyr i Norge Mulighetene ligger i havet! Forskningssjef Ulf Winther SINTEF Fiskeri og havbruk AS Teknologi for et bedre samfunn 1 Verdiskaping basert på produktive

Detaljer

Rapport. Nasjonal betydning av sjømatnæringen. En verdiskapings- og ringvirkningsanalyse med data fra 2016 og Forfattere 2018:00627

Rapport. Nasjonal betydning av sjømatnæringen. En verdiskapings- og ringvirkningsanalyse med data fra 2016 og Forfattere 2018:00627 Rapport Nasjonal betydning av sjømatnæringen En verdiskapings- og ringvirkningsanalyse med data fra 2016 og 2017 Forfattere Roger Richardsen og Magnus Stoud Myhre, SINTEF Ocean AS Heidi Bull-Berg og Inger

Detaljer

Betydningen av fiskeflåten. Fiskeflåtens bidrag til samfunnsøkonomisk verdiskaping, tall fra

Betydningen av fiskeflåten. Fiskeflåtens bidrag til samfunnsøkonomisk verdiskaping, tall fra OC207A-20 - Unrestricted Rapport Betydningen av fiskeflåten Fiskeflåtens bidrag til samfunnsøkonomisk verdiskaping, tall fra 204-206 Forfatter(e) Roger Richardsen; Signe Sønvisen, SINTEF Ocean Heidi Bull-Berg;

Detaljer

INNHOLDSFORTEGNELSE SAMMENDRAG INNLEDNING BEGREPSFORKLARINGER OMFANG OG INNRETNING AV ANALYSEN...13

INNHOLDSFORTEGNELSE SAMMENDRAG INNLEDNING BEGREPSFORKLARINGER OMFANG OG INNRETNING AV ANALYSEN...13 2 INNHOLDSFORTEGNELSE SAMMENDRAG...3 1 INNLEDNING...1 2 BEGREPSFORKLARINGER...11 3 OMFANG OG INNRETNING AV ANALYSEN...13 4 OMFANG OG VIRKNINGER AV FISKERI- OG HAVBRUKSNÆRINGEN I NORGE...15 4.1 FISKERI-

Detaljer

Nærings- og fiskeridepartementet postmottak@nfd.dep.no. Dato 28. juli 2015. Innspill til regjeringens bioøkonomistrategi

Nærings- og fiskeridepartementet postmottak@nfd.dep.no. Dato 28. juli 2015. Innspill til regjeringens bioøkonomistrategi Nærings- og fiskeridepartementet postmottak@nfd.dep.no Dato 28. juli 2015 Innspill til regjeringens bioøkonomistrategi Regjeringen planlegger å utarbeide en nasjonal bioøkonomistrategi i løpet av 2015.

Detaljer

En verdiskapings- og ringvirkningsanalyse med data fra 2017 og 2018

En verdiskapings- og ringvirkningsanalyse med data fra 2017 og 2018 - Åpen Rapport Nasjonal betydning av sjømatnæringen En verdiskapings- og ringvirkningsanalyse med data fra 2017 og 2018 Forfattere Roger Richardsen og Magnus Stoud Myhre, SINTEF Ocean AS Inger Lise Tyholt

Detaljer

FORFATTER(E) OPPDRAGSGIVER(E) Fiskeri- og kystdepartementet GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG

FORFATTER(E) OPPDRAGSGIVER(E) Fiskeri- og kystdepartementet GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG SINTEF RAPPORT TITTEL SINTEF Fiskeri og havbruk AS Internasjonale prosjekter og rådgivning Postadresse: 7465 Trondheim Telefon: 4000 5350 Foretaksregisteret: NO 980 478 270 MVA SINTEF Teknologi og samfunn

Detaljer

En verdiskapings- og ringvirkningsanalyse med data fra 2015 og 2016

En verdiskapings- og ringvirkningsanalyse med data fra 2015 og 2016 - Åpen Rapport Nasjonal betydning av sjømatnæringen En verdiskapings- og ringvirkningsanalyse med data fra 2015 og 2016 Forfatter(e) Roger Richardsen, SINTEF Ocean Heidi Bull-Berg og Inger Lise T. Grindvoll,

Detaljer

FORFATTER(E) OPPDRAGSGIVER(E) GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG

FORFATTER(E) OPPDRAGSGIVER(E) GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG TITTEL SINTEF RAPPORT SINTEF Fiskeri og havbruk AS Internasjonale prosjekter og rådgivning Postadresse: 7465 Trondheim Telefon: 4000 5350 Foretaksregisteret: NO 980 478 270 MVA SINTEF Teknologi og samfunn

Detaljer

Havbruks- og fiskerisektoren i Rogaland. Ragnar Tveterås

Havbruks- og fiskerisektoren i Rogaland. Ragnar Tveterås Havbruks- og fiskerisektoren i Rogaland Ragnar Tveterås Matstrategisk møte i Måltidets hus 23. august 212 Maksimering av fremtidig verdiskaping (BNP) tilsier at ressurser (arbeidskraft, kapital) bør settes

Detaljer

Sjømatnæringens betydning for andre næringer og for den norske økonomien

Sjømatnæringens betydning for andre næringer og for den norske økonomien Sjømatnæringens betydning for andre næringer og for den norske økonomien om verdiskaping og ringvirkninger Trude Olafsen, SINTEF Fiskeri og havbruk Foto: KASAVI for Profilgruppa 1 Påstander Påstand nr

Detaljer

Fiskeflåte. 1. I forbindelse med strukturutviklingen i kystfiskeflåten ber fylkestinget om Fiskeri- og kystdepartementet:

Fiskeflåte. 1. I forbindelse med strukturutviklingen i kystfiskeflåten ber fylkestinget om Fiskeri- og kystdepartementet: Komite for næring Sak 018/13 Politikk for marin verdiskaping i Nordland Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkestinget slår fast at fiskeri- og havbruksnæringa utgjør det viktigste fundamentet for bosetting

Detaljer

Rapport. Havbruksnæringen i Møre og Romsdal. En verdiskapingsanalyse

Rapport. Havbruksnæringen i Møre og Romsdal. En verdiskapingsanalyse - Åpen Rapport Havbruksnæringen i Møre og Romsdal En verdiskapingsanalyse Forfatter(e) Trude Olafsen, Merete Gisvold Sandberg, Kristian Henriksen, SINTEF Fiskeri og havbruk Ulf Johansen, Heidi Bull-Berg,

Detaljer

SalMar ASA Hva må til for å bygge en helhetlig verdikjede på laks med foredling i Norge. Hell 21.01.2014. Yngve Myhre

SalMar ASA Hva må til for å bygge en helhetlig verdikjede på laks med foredling i Norge. Hell 21.01.2014. Yngve Myhre SalMar ASA Hva må til for å bygge en helhetlig verdikjede på laks med foredling i Norge Hell 21.01.2014. Yngve Myhre Agenda Dette er SalMar Hva må til for å bygge en helhetlig verdikjede på laks med foredling

Detaljer

Marin næring Innovasjon Norge

Marin næring Innovasjon Norge Marin næring Innovasjon Norge Innovasjon Norge Arktis - Tidligere Innovasjon Norge Troms og Finnmark - Kontorsteder i Vadsø, Alta og Tromsø samt et prosjektkontor på Svalbard - Tilpassing til ny tid og

Detaljer

Regionale ringvirkninger og økonomiske muligheter innen reststråstoff fra oppdre?snæringen

Regionale ringvirkninger og økonomiske muligheter innen reststråstoff fra oppdre?snæringen Regionale ringvirkninger og økonomiske muligheter innen reststråstoff fra oppdre?snæringen Innlegg på konferansen Blå muligheter i Asta0ordene Torsdag 15.september 2014 av Roger Richardsen SINTEF Nord

Detaljer

Innspill til NOU 2014:16 Sjømatindustrien. Utredning av sjømatindustriens rammevilkår.

Innspill til NOU 2014:16 Sjømatindustrien. Utredning av sjømatindustriens rammevilkår. Nærings- og fiskeridepartementet Postboks 8090 Dep, 0032 Oslo Sendt pr e-post til postmottak@nfd.dep.no Innspill til NOU 2014:16 Sjømatindustrien. Utredning av sjømatindustriens rammevilkår. Det vises

Detaljer

Rapport. Nasjonal betydning av sjømatnæringen. Samlet verdiskaping norsk sjømatnæring. - En verdiskapingsanalyse med data fra 2014

Rapport. Nasjonal betydning av sjømatnæringen. Samlet verdiskaping norsk sjømatnæring. - En verdiskapingsanalyse med data fra 2014 Mill. NOK - Åpen Rapport Nasjonal betydning av sjømatnæringen - En verdiskapingsanalyse med data fra 204 Forfattere Roger Richardsen, SINTEF Fiskeri og havbruk AS Heidi Bull-Berg, SINTEF Teknologi og samfunn

Detaljer

Helgelandskonferansen 2014

Helgelandskonferansen 2014 Helgelandskonferansen 2014 Havbruk utfordringer i et marked med høye priser på ubearbeidede produkter. Eller, forutsetninger for økt bearbeiding av laks i Norge. Odd Strøm. Daglig leder Nova Sea AS. Nova

Detaljer

VIRKEMIDLER GI DIN BEDRIFT NYE MULIGHETER

VIRKEMIDLER GI DIN BEDRIFT NYE MULIGHETER VIRKEMIDLER GI DIN BEDRIFT NYE MULIGHETER Seniorrådgiver Svein Hallbjørn Steien, Innovasjon Norge 06.12.2006 TEKMAR 2006 BRITANNIA,TRONDHEIM Marin sektor - nasjonalt - naturgitte fordeler Verdens nest

Detaljer

Innspill til strategier for marin verdiskaping i Nordland

Innspill til strategier for marin verdiskaping i Nordland Team Bodø KF Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 27.08.2012 50111/2012 2012/6070 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/63 Komite for plan, næring og miljø 06.09.2012 Innspill til strategier for marin verdiskaping

Detaljer

Innledning... 3. 2. Omsetning i matvareindustrien... 7

Innledning... 3. 2. Omsetning i matvareindustrien... 7 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 1. Omsetning i primærleddene... 4 1.1 Omsetning innen landbruksnæringen... 4 1. Produksjonsverdi-/omsetning innen fiske/fangst og havbruk... 6. Omsetning i matvareindustrien...

Detaljer

Nøkkeltall fra norsk havbruksnæring

Nøkkeltall fra norsk havbruksnæring Nøkkeltall fra norsk havbruksnæring Key figures from aquaculture industry 2015 Livet i havet vårt felles ansvar Tittel (norsk): Nøkkeltall fra norsk havbruksnæring 2015 Ansvarlig avdeling: Statistikkavdelingen

Detaljer

Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett

Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett www.regjeringen.no/fkd Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett Jeg har fortsatt tro på at torskeoppdrett vil bli en viktig del av verdiskapinga langs kysten.

Detaljer

Regional scenariokonferanse i Bodø 8. mai 2019

Regional scenariokonferanse i Bodø 8. mai 2019 Regional scenariokonferanse i Bodø 8. mai 2019 Trekk i utvikling av demografi, næringer, arealbruk implikasjoner for vannforvaltning og ressursgrunnlag i Nordland Jarle Løvland, Nordlandsforskning Utviklingstrekk

Detaljer

EKSPORT FRA TROMS I Menon-notat /2018 Av Jonas Erraia, Anders Helseth og Sveinung Fjose

EKSPORT FRA TROMS I Menon-notat /2018 Av Jonas Erraia, Anders Helseth og Sveinung Fjose EKSPORT FRA TROMS I 217 VIKTIGSTE EKSPORTMARKEDER OG BETYDNING FOR SYSSELSETTING Menon-notat 11-16/218 Av Jonas Erraia, Anders Helseth og Sveinung Fjose Milliarder kroner INNLEDNING OG OPPSUMMERING Total

Detaljer

Statistikk. Foreløpig statistikk for akvakultur 2007

Statistikk. Foreløpig statistikk for akvakultur 2007 Statistikk Foreløpig statistikk for akvakultur 2007 Fiskeridirektoratet juni 2008 Statistikk for akvakultur 2007 Foreløpig statistikk Forord Akvakulturnæringen har en viktig rolle som verdiskapende næring

Detaljer

Nøkkeltall fra norsk havbruksnæring

Nøkkeltall fra norsk havbruksnæring Nøkkeltall fra norsk havbruksnæring Key figures from aquaculture industry 2016 Livet i havet vårt felles ansvar Tittel (norsk): Nøkkeltall fra norsk havbruksnæring 2016 Ansvarlig avdeling: Statistikkavdelingen

Detaljer

Statistikk. Foreløpig statistikk for akvakultur 2008

Statistikk. Foreløpig statistikk for akvakultur 2008 Statistikk Foreløpig statistikk for akvakultur 2008 Fiskeridirektoratet juni 2009 Statistikk for akvakultur 2008 Foreløpig statistikk Forord Akvakulturnæringen har en viktig rolle som verdiskapende næring

Detaljer

Norsk sjømatindustri et globalt kunnskapsnav Med fokus på fiskerinæringen

Norsk sjømatindustri et globalt kunnskapsnav Med fokus på fiskerinæringen Norsk sjømatindustri et globalt kunnskapsnav Med fokus på fiskerinæringen Ragnar Tveterås Seminar Fremtidige muligheter innen fiskeriteknologi, 16. august 2012 Den globale kunnskapsnav modellen Miljø attraktivitet

Detaljer

EKSPORT FRA HORDALAND I Menon-notat /2018 Av Jonas Erraia, Anders Helseth og Sveinung Fjose

EKSPORT FRA HORDALAND I Menon-notat /2018 Av Jonas Erraia, Anders Helseth og Sveinung Fjose EKSPORT FRA HORDALAND I 2017 VIKTIGSTE EKSPORTMARKEDER OG BETYDNING FOR SYSSELSETTING Menon-notat 101-11/2018 Av Jonas Erraia, Anders Helseth og Sveinung Fjose Milliarder kroner INNLEDNING OG OPPSUMMERING

Detaljer

EKSPORT FRA BUSKERUD I Menon-notat 101-6/2018 Av Jonas Erraia, Anders Helseth og Sveinung Fjose

EKSPORT FRA BUSKERUD I Menon-notat 101-6/2018 Av Jonas Erraia, Anders Helseth og Sveinung Fjose EKSPORT FRA BUSKERUD I 217 VIKTIGSTE EKSPORTMARKEDE R OG BETYDNI NG FOR SYSSELSET TING Menon-notat 11-6/218 Av Jonas Erraia, Anders Helseth og Sveinung Fjose Milliarder kroner INNLEDNING OG OPPSUMMERING

Detaljer

EKSPORT FRA NORDLAND I Menon-notat /2018 Av Jonas Erraia, Anders Helseth og Sveinung Fjose

EKSPORT FRA NORDLAND I Menon-notat /2018 Av Jonas Erraia, Anders Helseth og Sveinung Fjose EKSPORT FRA NORDLAND I 217 VIKTIGSTE EKSPORTMARKEDE R OG BETYDNI NG FOR SYSSELSET TING Menon-notat 11-14/218 Av Jonas Erraia, Anders Helseth og Sveinung Fjose Milliarder kroner INNLEDNING OG OPPSUMMERING

Detaljer

Ringvirkninger av havbruksnæringen i Troms

Ringvirkninger av havbruksnæringen i Troms Ringvirkninger av havbruksnæringen i Troms Foredrag på seminaret «Marin matproduksjon» Tromsø, 14. august 2015 Audun Iversen Roy Robertsen Otto Andreassen Ringvirkninger på ulike nivåer Nofima har gjennomført

Detaljer

Kyst- og Havnekonferansen, okt 2012, Honningsvåg

Kyst- og Havnekonferansen, okt 2012, Honningsvåg Kyst- og Havnekonferansen, 17. 18.okt 2012, Honningsvåg Kystsoneplanen som konfliktminimerer og næringsutviklingsverktøy Marit Bærøe, Regionsjef FHL Nordnorsk havbrukslag Disposisjon Kort om produksjon

Detaljer

Fiskeri og havbruk i nord Visjoner mot 2040. Bodø 30. august 2010

Fiskeri og havbruk i nord Visjoner mot 2040. Bodø 30. august 2010 Fiskeri og havbruk i nord Visjoner mot 2040 Bodø 30. august 2010 27 mill måltider. Hver dag. Foto: EFF Eksportutvikling 2009: 44,7 mrd 2,6mill tonn Havbruk (58%): 26 mrd Fiskeri (42%): 18,7 mrd Kilde:

Detaljer

Kjære alle sammen. Velkommen til innspillmøte om Sjømatutvalgets innstilling som nå er på høring. Innstillingen som ble lagt fram før jul er trolig

Kjære alle sammen. Velkommen til innspillmøte om Sjømatutvalgets innstilling som nå er på høring. Innstillingen som ble lagt fram før jul er trolig Kjære alle sammen. Velkommen til innspillmøte om Sjømatutvalgets innstilling som nå er på høring. Innstillingen som ble lagt fram før jul er trolig det viktigste bidraget til den fiskeripolitiske debatten

Detaljer

Kyst- og Havnekonferansen 9.-10.nov 2011 Honningsvåg

Kyst- og Havnekonferansen 9.-10.nov 2011 Honningsvåg Kyst- og Havnekonferansen 9.-10.nov 2011 Honningsvåg Verdiskapning i Nordområdene Kystsoneplanen som konfliktminimerer og næringsutviklingsverktøy Marit Bærøe, FHL Disposisjon Havbruksnæringas betydning

Detaljer

Fiskeriverksemd i Hordaland

Fiskeriverksemd i Hordaland Fiskeriverksemd i Hordaland August 2009 AUD- rapport nr. 9-09 INNHALD: Side: Innleiing... 2 Fiskerimiljøet i Hordaland konsentrert til Austevoll, Bømlo og Sund... 3 Lite ilandføring av fisk til Hordaland...

Detaljer

Sak 077/12 Havbrukspolitikk for Nordland - rammebetingelser for norsk havbruksnæring

Sak 077/12 Havbrukspolitikk for Nordland - rammebetingelser for norsk havbruksnæring Komite for næring Sak 077/12 Havbrukspolitikk for Nordland - rammebetingelser for norsk havbruksnæring Fylkesrådets innstilling til vedtak: 1. Fylkestinget ønsker å tilrettelegge for vekst i havbruksnæringen.

Detaljer

EKSPORT FRA MØRE OG ROMSDAL I Menon-notat 10/2018 Av Jonas Erraia, Anders Helseth og Sveinung Fjose

EKSPORT FRA MØRE OG ROMSDAL I Menon-notat 10/2018 Av Jonas Erraia, Anders Helseth og Sveinung Fjose EKSPORT FRA MØRE OG ROMSDAL I 2017 VIKTIGSTE EKSPORTMARKEDER OG BETYDNING FOR SYSSELSETTING Menon-notat 10/2018 Av Jonas Erraia, Anders Helseth og Sveinung Fjose Milliarder kroner INNLEDNING OG OPPSUMMERING

Detaljer

Norges Fiskarlag. Forvaltning av norske naturressurser prinsipper og fellesnevnere

Norges Fiskarlag. Forvaltning av norske naturressurser prinsipper og fellesnevnere Norges Fiskarlag Forvaltning av norske naturressurser prinsipper og fellesnevnere Vår rolle i kystens næringsliv 27 280 årsverk i næringen 1 fisker -> 2,14 årsverk 1 kr fiskeri -> Kr. 4,88 Nøkkeltall for

Detaljer

EKSPORT FRA FINNMARK I Menon-notat /2018 Av Jonas Erraia, Anders Helseth og Sveinung Fjose

EKSPORT FRA FINNMARK I Menon-notat /2018 Av Jonas Erraia, Anders Helseth og Sveinung Fjose EKSPORT FRA FINNMARK I 2017 VIKTIGSTE EKSPORTMARKEDE R OG BETYDNI NG FOR SYSSELSET TING Menon-notat 101-17/2018 Av Jonas Erraia, Anders Helseth og Sveinung Fjose Milliarder kroner INNLEDNING OG OPPSUMMERING

Detaljer

EKSPORT FRA AGDER I Menon-notat 101-9/2018 Av Jonas Erraia, Anders Helseth og Sveinung Fjose

EKSPORT FRA AGDER I Menon-notat 101-9/2018 Av Jonas Erraia, Anders Helseth og Sveinung Fjose EKSPORT FRA AGDER I 217 VIKTIGSTE EKSPORTMARKEDER OG BETYDNING FOR SYSSELSETTING Menon-notat 11-9/218 Av Jonas Erraia, Anders Helseth og Sveinung Fjose Milliarder kroner INNLEDNING OG OPPSUMMERING Agder

Detaljer

FoU for bærekraftig vekst mot Ragnar Tveterås

FoU for bærekraftig vekst mot Ragnar Tveterås FoU for bærekraftig vekst mot 2020 Ragnar Tveterås HAVBRUK 2018, Oslo, 20. april 2018 Hva betyr egentlig disse målene for norsk havbruk? Sjømat Norge forankrer sin Havbruk 2030 visjon og strategi i FNs

Detaljer

Arealbehov for akvakultur refleksjoner Fiskeridirektoratets Planforum Ålesund 25/

Arealbehov for akvakultur refleksjoner Fiskeridirektoratets Planforum Ålesund 25/ Knut A. Hjelt Regionsjef Sjømat Norge Havbruk Midt knuta.hjelt@sjomatnorge.no Arealbehov for akvakultur refleksjoner Fiskeridirektoratets Planforum Ålesund 25/10 2017 Status (laks, regnbueørret) Tillatelser

Detaljer

Tilgang og anvendelse av marint restråstoff

Tilgang og anvendelse av marint restråstoff FHF Fagdag Marint Restråstoff 28.11.2013 Tilgang og anvendelse av marint restråstoff Trude Olafsen, SINTEF Fiskeri og havbruk AS Ragnar Nystøyl, Kontali Analyse AS Teknologi for et bedre samfunn 1 Innhold

Detaljer

Globale trender og regionale kompetansebehov i næringslivet

Globale trender og regionale kompetansebehov i næringslivet FORANKRET I REGIONAL INDUSTRI OG KOMPETANSE Globale trender og regionale kompetansebehov i næringslivet Regional Planstrategi 14.3.2019. Agnes C. Gundersen, Direktør Møreforsking AS Ledende kunnskapsmiljø

Detaljer

VERDISKAPINGSANALYSE

VERDISKAPINGSANALYSE NORSK VENTUREKAPITALFORENING VERDISKAPINGSANALYSE DE AKTIVE EIERFONDENE I NORGE SÅKORN, VENTURE OG BUY OUT Basert på regnskapstall for 2013 og utviklingen over tid. MENON BUSINESS ECONOMICS på oppdrag

Detaljer

Deres ref: Vår ref Saksbehandler Dato 2015/ Astri Christine Bævre Istad

Deres ref: Vår ref Saksbehandler Dato 2015/ Astri Christine Bævre Istad Averøy kommune Fiskeridepartementet Melding om vedtak Deres ref: Vår ref Saksbehandler Dato 2015/3240-4 Astri Christine Bævre Istad 08.02.2016 Forslag til innretning av havbruksfondet - høring Vedlagt

Detaljer

Virkemidler for økt bearbeiding og lønnsomhet

Virkemidler for økt bearbeiding og lønnsomhet Virkemidler for økt bearbeiding og lønnsomhet Bent Dreyer 05.02.13 Styringsgruppemøte i Torskeprogrammet 1 Verdens fremste sjømatnasjon Sosial bærekraft Bearbeidingsgrad Økonomisk bærekraft Lønnsomhet

Detaljer

Fiskerinæringen i framtiden. Fosnavåg, den 2. mars 2015 Norges Fiskarlag Kjell Ingebrigtsen

Fiskerinæringen i framtiden. Fosnavåg, den 2. mars 2015 Norges Fiskarlag Kjell Ingebrigtsen Fiskerinæringen i framtiden Fosnavåg, den 2. mars 2015 Norges Fiskarlag Kjell Ingebrigtsen Norges Fiskarlag Har 183 lokale fiskarlag langs hele kysten Representerer alle typer fiskefartøy de minste kystfartøy

Detaljer

Norsk marin ingrediensindustri økonomi og utviklingstrekk

Norsk marin ingrediensindustri økonomi og utviklingstrekk Fagdag Maring- Oslo, 24.11.2011 Norsk marin ingrediensindustri økonomi og utviklingstrekk Prosjektfinansiering fra Fiskeri og havbruksnæringens forskningsfond (FHF) I samarbeid med MARING Fiskeri og havbruksnæringens

Detaljer

Figur 1. Andelen av sysselsatte innen enkeltnæringer i Sogn og Fjordane i perioden 1998 2006. Prosent. 100 % Andre næringer.

Figur 1. Andelen av sysselsatte innen enkeltnæringer i Sogn og Fjordane i perioden 1998 2006. Prosent. 100 % Andre næringer. Tradisjonelle næringer stadig viktig i Selv om utviklingen går mot at næringslivet i stadig mer ligner på næringslivet i resten av landet mht næringssammensetning, er det fremdeles slik at mange er sysselsatt

Detaljer

Norge, havet og sjømaten - Nasjonale fortrinn i en global økonomi. Bent Dreyer Nofima

Norge, havet og sjømaten - Nasjonale fortrinn i en global økonomi. Bent Dreyer Nofima Norge, havet og sjømaten - Nasjonale fortrinn i en global økonomi Bent Dreyer Nofima Innhold Naturgitte fortrinn og ulemper Status Utfordringer Mange og til dels motstridende mål Mål Bærekraft (max. volum)

Detaljer

Havbruk en næring for fremtiden? Mat, miljø og mennesker 16/02/2012

Havbruk en næring for fremtiden? Mat, miljø og mennesker 16/02/2012 «Vi kan ikke leve av å være det rikeste landet i verden» (Trond Giske Næringsminister ( Norge 2020)) Havbruk en næring for fremtiden? Mat, miljø og mennesker 16/02/2012 1 Fremtidens næringer «Norge har

Detaljer

Mange muligheter få hender

Mange muligheter få hender Mange muligheter få hender Mangel på arbeidskraft Sterk vekst i sysselsettingen I Nord-Norge blir vi flere yngre og eldre, men mister den mest produktive arbeidskraften Nordområdesatsingen skaper mange

Detaljer

BÆREKRAFTIG UTVIKLING AV HAVBRUKSNÆRINGA I HARDANGER HARDARANGERKONFERANSEN, ULLENSVANG, 11. NOVEMBER 2015

BÆREKRAFTIG UTVIKLING AV HAVBRUKSNÆRINGA I HARDANGER HARDARANGERKONFERANSEN, ULLENSVANG, 11. NOVEMBER 2015 Kort om Bremnes Samfunnsbidrag oss og næringa Bærekraftig utvikling globalt og lokalt BÆREKRAFTIG UTVIKLING AV HAVBRUKSNÆRINGA I HARDANGER HARDARANGERKONFERANSEN, ULLENSVANG, 11. NOVEMBER 2015 OM OSS Over

Detaljer

Norge 4.0 omstilling og innovasjon i marin næring Anita Krohn Traaseth Administrerende direktør, Innovasjon Norge

Norge 4.0 omstilling og innovasjon i marin næring Anita Krohn Traaseth Administrerende direktør, Innovasjon Norge Norge 4.0 omstilling og innovasjon i marin næring Anita Krohn Traaseth Administrerende direktør, Innovasjon Norge Marin næring i Innovasjon Norge Fakta: Marin næring i Innovasjon Norge 100 års erfaring

Detaljer

Utdanningsvalg i ungdomsskolen. Hans Inge Algrøy Regionsjef

Utdanningsvalg i ungdomsskolen. Hans Inge Algrøy Regionsjef Utdanningsvalg i ungdomsskolen Hans Inge Algrøy Regionsjef Norsk matproduksjon 4 000 000 3 500 000 Produsert mengde ( 1000 kg) 3000000 2 500 000 2000000 1500000 1000000 500000 0 Skall- og blødtdyr Villfanget

Detaljer

Arbeiderpartiet Havet, folket og maten. Bent Dreyer. Innhold. Havet som spiskammer. Utfordringer. Arbeiderpartiet

Arbeiderpartiet Havet, folket og maten. Bent Dreyer. Innhold. Havet som spiskammer. Utfordringer. Arbeiderpartiet Havet, folket og maten Bent Dreyer Innhold Havet som spiskammer Utfordringer 1 Europe, according to Yanko Tsvetkov Konkurransekraft i en global økonomi Verdiposisjon Lav Normal Høy Kostnadsposisjon Lav

Detaljer

EKSPORT FRA SOGN OG FJORDANE I Menon-notat /2018 Av Jonas Erraia, Anders Helseth og Sveinung Fjose

EKSPORT FRA SOGN OG FJORDANE I Menon-notat /2018 Av Jonas Erraia, Anders Helseth og Sveinung Fjose EKSPORT FRA SOGN OG FJORDANE I 2017 VIKTIGSTE EKSPORTMARKEDER OG BETYDNING FOR SYSSELSETTING Menon-notat 101-12/2018 Av Jonas Erraia, Anders Helseth og Sveinung Fjose Milliarder kroner INNLEDNING OG OPPSUMMERING

Detaljer

Markedsbaserte reguleringer

Markedsbaserte reguleringer Markedsbaserte reguleringer Gull av gråstein eller Keiserens nye klær? John R. Isaksen Fiskeriforskning Innledning Denne meldingen legger et verdikjedeperspektiv til grunn for fiskeripolitikken St.meld.

Detaljer

Foreløpig statistikk. Bergen, juni Statistikk for akvakultur

Foreløpig statistikk. Bergen, juni Statistikk for akvakultur Akvakulturnæringen har en viktig rolle som verdiskapende næring i Norge og i kyst-norge spesielt. Siden 1971 har Fiskeridirektoratet, i samarbeid med Statistisk sentralbyrå, samlet inn opplysninger fra

Detaljer

Notat Tittel: Hva betyr verdiskaping? Verdiskaping og lønnsomhet i torskefisknæringen

Notat Tittel: Hva betyr verdiskaping? Verdiskaping og lønnsomhet i torskefisknæringen Notat Tittel: Hva betyr verdiskaping? Verdiskaping og lønnsomhet i torskefisknæringen Forfatter(e)/Prosjektleder: Bjørn Inge Bendiksen Avdeling: Næring og bedrift Oppdragsgiver: Fiskeri og havbruksnæringens

Detaljer

Vedlegg til søknad om ny lokalitet ved Gaukværøy i Bø kommune

Vedlegg til søknad om ny lokalitet ved Gaukværøy i Bø kommune Vedlegg til søknad om ny lokalitet ved Gaukværøy i Bø kommune 1 Innledning I dette vedlegget til søknaden forsøker vi å gi en vurdering av økonomiske og sosiale konsekvenser som støtter opp om vår søknad

Detaljer

EKSPORT FRA AKERSHUS Menon-notat 101-2/2018 Av Jonas Erraia, Anders Helseth og Sveinung Fjose

EKSPORT FRA AKERSHUS Menon-notat 101-2/2018 Av Jonas Erraia, Anders Helseth og Sveinung Fjose EKSPORT FRA AKERSHUS 217 VIKTIGSTE EKSPORTMARKEDER OG BETYDNING FOR SYSSELSETTING Menon-notat 11-2/218 Av Jonas Erraia, Anders Helseth og Sveinung Fjose Milliarder kroner INNLEDNING OG OPPSUMMERING Akershus

Detaljer

Sjømatnæringen i Senjaregionen/ Midt-Troms

Sjømatnæringen i Senjaregionen/ Midt-Troms Sjømatnæringen i Senjaregionen/ Midt-Troms Berg, Lenvik, Torsken, Tranøy, Sørreisa, Dyrøy, Målselv og Bardu kommuner 23. januar 2015 RAPPORT Rapportens tittel: Sjømatnæringen i Senjaregionen/Midt-Troms

Detaljer

Nøkkeltall fra norsk havbruksnæring

Nøkkeltall fra norsk havbruksnæring Nøkkeltall fra norsk havbruksnæring 2002 FORORD I forbindelse med omorganiseringen i Fiskeridirektoratet (1. mars 2003) er det nå Statistikkavdelingen som har overtatt publiseringen av nøkkeltallene for

Detaljer

Statistikk. Foreløpig statistikk for akvakultur 2009

Statistikk. Foreløpig statistikk for akvakultur 2009 Statistikk Foreløpig statistikk for akvakultur 2009 Fiskeridirektoratet juni 2010 Statistikk for akvakultur 2009 Foreløpig statistikk Forord Akvakulturnæringen har en viktig rolle som verdiskapende næring

Detaljer

MARIN STRATEGIPLAN TRØNDELAG

MARIN STRATEGIPLAN TRØNDELAG Trøndelag skal bli verdens viktigste og mest innovative havbruksregion og Norges viktigste på deler av den øvrige marine sektor. er Trøndelags styringsdokument for økt verdiskaping innenfor marin sektor.

Detaljer

økt verdiskaping og lønnsomhet.

økt verdiskaping og lønnsomhet. Marint verdiskapingsprogram har vært i gang siden 2006 og var evaluert i 2012. Hovedkonklusjon var at sjømatbedrifter som har deltatt i Marint verdiskapingsprogram og tatt utfordringen om styrket markedsorientering,

Detaljer

Innovasjon i hele verdikjeden har bidratt til en forsknings- og markedsbasert næringsutvikling

Innovasjon i hele verdikjeden har bidratt til en forsknings- og markedsbasert næringsutvikling Havbruk 2020 Grensesprengende hvis Innovasjon i hele verdikjeden har bidratt til en forsknings- og markedsbasert næringsutvikling Paul Birger Torgnes Fjord Marin ASA Veivalg 21, Radisson SAS Plaza Hotell,

Detaljer

Betydningen av norsk matindustri

Betydningen av norsk matindustri Betydningen av norsk matindustri Oppsummering av «Mat og industri 2013» 31. Oktober 2013 Per Christian Rålm, Nilf Bred dokumentasjon av matindustrien: Mat og industri 2013 Viser trender og utviklingstrekk

Detaljer

Tendensen har vært at en synkende andel av råstoff av torsk, hyse og sei har blitt foredlet i Norge. I 2011 ble det eksportert cirka 91 tusen tonn

Tendensen har vært at en synkende andel av råstoff av torsk, hyse og sei har blitt foredlet i Norge. I 2011 ble det eksportert cirka 91 tusen tonn 1 2 3 Tendensen har vært at en synkende andel av råstoff av torsk, hyse og sei har blitt foredlet i Norge. I 2011 ble det eksportert cirka 91 tusen tonn uforedlet torsk (23 % av norske landinger og import

Detaljer

Virkemidler for økt bearbeiding og lønnsomhet i sjømatnæringen

Virkemidler for økt bearbeiding og lønnsomhet i sjømatnæringen Virkemidler for økt bearbeiding og lønnsomhet i sjømatnæringen Bent Dreyer 15.-16.01.13 Årsmøte NNN 1 Verdens fremste sjømatnasjon Sosial bærekraft Bearbeidingsgrad Økonomisk bærekraft Lønnsomhet Økologisk

Detaljer

ET HAV AV MULIGHETER

ET HAV AV MULIGHETER Om Blue Planet AS Etablert i 2004 Non-profit organisasjon for sjømat og akvakulturindustrien Nettverksorganisasjon eid av bedrifter med felles interesse for å utvikle matproduksjon i sjø ET HAV AV MULIGHETER

Detaljer

Fra restråstoff til verdiråstoff LERØY NORWAY SEAFOODS AS INGVILD DAHLEN, LEDER FOR RESTRÅSTOFF BLUE LEGASEA, ÅLESUND

Fra restråstoff til verdiråstoff LERØY NORWAY SEAFOODS AS INGVILD DAHLEN, LEDER FOR RESTRÅSTOFF BLUE LEGASEA, ÅLESUND Fra restråstoff til verdiråstoff LERØY NORWAY SEAFOODS AS INGVILD DAHLEN, LEDER FOR RESTRÅSTOFF BLUE LEGASEA, ÅLESUND 31.01.2019 Lerøy Seafood Group: 4 200 ansatte 3 300 i Norge 5 millioner sjømatmåltider

Detaljer