GUNNAR GARBO: OGSÅ KRIG ER TERROR ET KRITISK OPPGJØR MED DET NYE NATO, MAKTPOLITIKKEN TIL USA OG NORGES ROLLE SOM MEDLØPER

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "GUNNAR GARBO: OGSÅ KRIG ER TERROR ET KRITISK OPPGJØR MED DET NYE NATO, MAKTPOLITIKKEN TIL USA OG NORGES ROLLE SOM MEDLØPER"

Transkript

1 GUNNAR GARBO: OGSÅ KRIG ER TERROR ET KRITISK OPPGJØR MED DET NYE NATO, MAKTPOLITIKKEN TIL USA OG NORGES ROLLE SOM MEDLØPER Den 11. september begikk frihetens fiender en krigshandling mot vårt land. President George W. Bush i tale til Kongressen 20. september Utgitt på eget forlag i Oslo 2. og revidert utgave2003.

2 Gunnar Garbo: OGSÅ KRIG ER TERROR Et kritisk oppgjør med det nye NATO, maktpolitikken til USA og Norges rolle som medløper Utgitt på eget forlag, 1. utgave og revidert utgave 2003 Utgivelsen av OGSÅ KRIG ER TERROR er støttet med midler fra Kari Enholms Stiftelse og kampanjen Nei til nye NATO. ISBN Pris: kr 150,-. Prisen dekker også porto ved direkte bestilling. Boka kan bestilles ved innbetaling av kr 150 til konto , Gunnar Garbo, postboks 33, 1459 Fjellstrand Trykk og innbinding: AiT AS e-dit, Oslo

3 Innhold: Forord Side 6 Innledning og sammenfatning 7 NATO førte an i kapprustningen 8 De kan ha rett, og vi kan ta feil 9 Fra forsvarspakt til angrepsmakt 10 Stortinget som sandpåstrøer 13 Respekt for folkeretten 15 Fredelig innsats er bedre enn voldelig 16 Vi bør alltid gi FN forrangen 18 Terrorkrigen 20 Var det virkelig selvforsvar? 23 Saken Nicaragua mot USA 26 Fantes det noe brukbart alternativ? 28 Sikkerhetsrådets operative paragrafer 31 Bush brøt ikke bare fredsbudet 34 Tvilsom utlegning av et mandat 36 Krig rammer flere enn fienden 39 Terrorister eller frihetskjempere? 42 Også Norge måtte med 47 Det globale hegemoniet bygges ut 51 Vårt nødanker i farens stund 52 Terrorismen og fattigdommen 56 Elendighet og fortvilelse 59 Et globalt hegemoni 62 Den kalde krigen 67 Ingen militær trussel 68 Det trengtes skremmebilder 72 Hvem var det som begynte? 74 Utfordringen var politisk 77 Kuppet i Tsjekkoslovakia 79 Korea-krigen 81 Krigen i Afghanistan 84 Gjensidig mistro 87 Noen advarte forgjeves 89 Hva verden risikerte 91 Derfor tok den kalde krigen slutt 92 Natos vei fra forsvar til angrep 94 A-pakten blir til 94 Invitasjon til hegemoni 96 Bare en pakt ikke noen NATO-hær 99 NAT blir til NATO 102 USA tar styringen 103 Europeisk-amerikansk spenning 105 3

4 Nei til NATO out of area 107 Den største trusselen mot freden 110 Det nye NATO 112 Forbrytelsen til medlemmene i Sikkerhetsrådet 116 USA fikk viljen sin 118 NATOs troverdighet på spill 120 Er NATO allerede død? 121 Alliansens strategiske konsept 123 Den norske NATO-politikken 128 Norden eller NATO? 129 Utro tjenere? 133 En freds- og forsvarsavtale 137 Felles hær og felles øverstkommandarende 140 Atomvåpen i Norge? 143 Regjeringen, Stortinget og krigen om Kosovo 147 Bondevik ville spare oss for krigens redsler 149 Krig for å hindre krig 151 Myndigheter uten motforestillinger 153 Norsk demokrati-underskudd 155 Krig etter samtaler på Stortinget 157 Norges vei out of area 158 Hvem er egentlig Norge? 161 Krigen om Kosovo 164 Krig koster mer enn fred 165 Gammel, gjensidig intoleranse 166 Vesten sviktet ikke-vold linjen 167 Nå tok volden over 170 Sikkerhetsrådet griper inn 171 Virkningsløs blokade 173 Borgerkrig med to skyldige 174 NATO øker truslene 176 Trekant-avtale uten tredjemann 177 Milosevic kjente seg bedratt 179 Albrights ultimatum 181 Ingen krig uten UCKs underskrift 184 Bombene utløste deportasjonene 187 Mediene ble NATO-våpen 189 Omsider slapp meklere til 191 NATOs humane krigføring 191 Bomber mot meninger 195 Tvangsdiplomatiet var vellykket 197 Bruddet på folkeretten 200 Selvtekten til NATO 202 Sikkerhetsrådets resolusjon Generalsekretærens rapport 206 Uttalelsen som ikke fantes 208 4

5 Problematisk begrunnelse 209 Krigen mot Afghanistan 212 Respekterer rådsmedlemmene FN-pakten? 213 Humanitær intervensjon? 215 Fortsatt forskjell på Loke og Tor 218 Klar tale fra Vollebæk 219 Det fantes alternativer 222 Nato framfor FN 225 Legal humanitær intervensjon? 226 Ny tilnærming til humanitære kriser 228 Uniting for Peace 230 Forrang for fredelige midler 233 Egen FN-hær? 234 De blå hjelmene 235 Uansvarlige rådsmedlemmer 238 Tragedien i Somalia 240 Fotnoten som manglet 242 FNs egen ekspedisjonsstyrke? 244 Brahimi-rapporten 246 FN som ryddegutt 248 Veien fra krig til fred 250 Solidaritet eller selvtekt? 254 En jungel full av slanger? 257 Heller krig mot fattigdommen 259 En risiko for fredens skyld 261 IRAK OG USA Et etterord 264 Folkemord i humanitetens navn? 265 Lav-intensitets-krigen til USA og UK 268 Kristne krigere 271 Noter 279 Stikkordliste 295 Kampanjen Nei til nye NATO 298 Tidligere utgivelser av Gunnar Garbo 299 5

6 FORORD Jeg startet arbeidet med denne boka på bakgrunn av krigen om Kosovo og NATOs nye strategiske konsept. Etter den 11. september 1991 måtte jeg også ta stilling til terrorkrigen. I denne andre utgaven har jeg tilføyet et etterord om Irak. Også dette temaet føyde seg naturlig inn i det oppgjøret med krigstenkningen som boka utgjør. Dessuten har jeg i denne utgaven rettet småfeil og foretatt noen mindre oppdateringer. Boka inneholder en god del sitater fra utenlandske kilder. Hvor det fins offisielle norske oversettelser, som når det gjelder internasjonale traktater og konvensjoner, har jeg selvfølgelig holdt meg til dem. For øvrig har jeg selv oversatt tekstene. Jeg syntes det var greiere å gjengi sitatene på norsk i en norsk bok. Til forskjell fra hva jeg har gjort i bøker jeg før har skrevet, har jeg denne gang fulgt min kone Birgit Brock-Utnes gjentatte forsker-råd om å forsyne boka med utførlige noter om kildene til de enkelte opplysningene. Jeg antar at mange leserne trygt kan overse dem. Men de som ønsker å undersøke sammenhengene nærmere - eller som vil sjekke om jeg bare farer med løst prat -, vil forhåpentlig ha nytte av henvisningene. På nytt må jeg takke de gode hjelperne. Det gjelder de vennlige bibliotekarene i Stortingsbiblioteket, Nobelinstituttet og FN-sambandet. Det gjelder ikke mindre Aksel Nærstad, som omskapte det amatørmessige PC-manuset mitt til et trykkeferdig produkt. Takk skylder jeg også inspirasjonen fra andre gode venner i kampanjen NEI TIL NYE NATO. Og selvfølgelig er jeg takknemlig for at både Kari Enholms Stiftelse og Nei til nye NATO skjøt inn midler for å få boka utgitt. Endelig - og framfor alt - må jeg takke Birgit, som er min aller viktigste samtalepartner om verden omkring oss og hva som må til for å gjøre den fredeligere og rettferdigere. Heldigvis er vi nesten alltid enige. Alle trenger å bli motsagt av og til. Men vi trenger også oppmuntringen og varmen, smilene og den felles harmen, i samtalen mellom mennesker som er enige med hverandre og glade i hverandre. Dalbo, 1. januar

7 INNLEDNING OG SAMMENFATNING For mer enn femti år siden ble jeg varm tilhenger av norsk tilslutning til Atlanterhavspakten. Allerede i 1948, året før pakten ble dannet, skrev jeg som 24-åring en artikkel med tittelen Argument for vestblokken i Bergensstudentenes tidsskrift Ånd og Vilje. Der hevdet jeg at det ikke var mulig den gangen å få Sovjetsamveldet med på et forpliktende internasjonalt samarbeid som kan sikre varig fred og frihet, og at FN var ute av stand til å løse oppgaven så lenge stormaktene var så uenige. Da fikk andre ta saken opp uten østblokken. Men opptatt som jeg var av tanken om én verden, ville jeg ikke begrense sammenslutningen til vestmaktene: Det blir Amerikas forente stater, Det britiske samvelde og de vesteuropeiske demokratier som må danne kjernen i den nye organisasjonen. Den må bygges opp så raskt som mulig, og den må gjøres så forpliktende og fullstendig som mulig. Samarbeidet må bli først økonomisk, politisk og militært og siden bygges sterkere og sterkere ut i retning av felles statsborgerskap osv. I dag synes jeg at artikkelen var naiv. Men oppslutningen min om Atlanterhavspakten kom til å vare lenge. Pakten ble inngått i april Og jeg mener fortsatt at selve avtalen var verdifull. Den inneholdt ganske enkelt et løfte om gjensidig hjelp dersom noen av partene ble utsatt for et fiendtlig angrep. En for alle, alle for én, som det het. For oss som hadde opplevd hvordan Hitler og andre diktatorer mot slutten av trettitallet foretok den ene aggressive handlingen etter den andre uten at noen kom ofrene til hjelp, skapte avtalen håp om at noe liknende ikke skulle gjenta seg i det herjete Europa etter verdenskrigen. Atlanterhavspakten ble utformet i nøye samsvar med FN-pakten. Den erkjenner at ingen stat har lov til å angripe andre. FN-pakten innrømmer nok retten til individuelt eller kollektivt selvforsvar. Men ut over det unntaket har FNs kompetente organer enerett til å sette i verk internasjonale tvangstiltak, en rett som bare skal brukes dersom noen stat bryter freden eller truer med å gjøre det. Atlanterhavspakten godkjenner disse folkerettslige forpliktelsene uten forbehold. Slik som pakten er skrevet, er den en ren forsvarspakt. Selv la jeg den gangen liten vekt på de militære sidene ved saken. Jeg utførte militærtjenesten min i det norske rikspolitiet i Sverige det siste krigsåret. Men jeg hadde også jobbet i den illegale pressen hjemme under okkpasjonen. Det var jo en sivil motstandsform, og jeg hadde sterk sans for de pasifistiske tankene om å forsvare verdier uten å bruke vold. Jeg regnet med at når en så stor gruppe som landene omkring Nordatlanteren slo seg 7

8 sammen i et nært og forpliktende samarbeid, ville det alene gi oss den tryggheten vi søkte. De som ikke har andre militære formål enn å forebygge og i verste fall slå tilbake fiendtlige angrep, trenger ikke noen overveldende styrke. Det er nok at de kan bite fra seg så godt at en mulig angriper finner at kostnadene ved angrepet blir for høye. Uansett den motviljen jeg hadde mot Stalins despoti, trodde jeg ikke at han ville gjøre den dumheten å gå til angrep på en allianse med så sterke økonomiske og sosiale ressurser. Og jeg regnet vel med at andre vestpå tenkte omtrent på samme måte. NATO FØRTE AN I KAPPRUSTNINGEN Men jeg var vel hva den britiske forfatteren H. G. Wells kalte for a radical liberal, med tro på ord og ideer. Jeg hadde lite forståelse for de kreftene som driver fram den globale militariseringen. Korea-krigen førte til at NAT - the North Atlantic Treaty - ble utvidet med én bokstav til NATO - the North Atlantic Treaty Organization. Til da hadde ikke pakten vært noe annet enn en pakt, en avtale om gjensidig hjelp mot angrep. Nå bygget medlemsstatene opp hva sakens ordfører i Stortinget kalte en felles hær og en felles øverstkommanderende. En NATO-sjef fikk hovedkvarter på Kolsås og kunne beordre norske tropper til innsats på hele Nordkommandoens område. Enda større konsekvenser fikk det at NATO samtidig innledet en dramatisk opprustning. Våre militære og politiske ledere hevdet at dette var uomgjengelig nødvendig for å veie opp noe av den sovjetiske overvekten. Men for våkne kritikere i vest ble det etter hvert klart at noen slik overvekt ikke eksisterte - i hvert fall ikke i et slikt omfang at den utgjorde noen trussel mot en allianse som bare hadde forsvarsformål. Saken var tvert imot at NATO førte mer an i rustningskappløpet enn Warszawapakt-landene og antakelig har det meste av skylden for at opprustningen ble drevet til farlige og meningsløse høyder. Jeg ble mer og mer skeptisk til den politikken NATO førte overfor landene i øst. Som medlem av Stortingets finanskomite i sekstiårene tok jeg gang på gang til orde for å stanse veksten i forsvarsbudsjettene. Da jeg ble formann for Venstre midt på sekstitallet, kritiserte jeg USAs Vietnam-krig i landsmøte-taler og erklærte at det måtte være grenser for hvor lenge vi kunne bli i NATO, dersom det ledende medlemmet fortsatte å bombe en frigjøringsbevegelse som kjempet mot et brutalt og korrupt regime. Nylig har jeg sett at den amerikanske ambassaden i sine rapporter hjem beskrev meg som potentially very dangerous 1. Da Norge i 1969 fikk adgang til å 8

9 si opp Atlanterhavspakten etter tjue års medlemskap, foreslo jeg forgjeves i Venstres stortingsgruppe at vi skulle gå inn for folkeavstemning om saken. Jeg ble sterkt opptatt av nedrustningsspørsmålene og foreslo igjen og igjen at vestmaktene skulle vise større forståelse og mer imøtekommenhet overfor Warszawapakt-landene i forhandlingene om gjensidig nedrustning. På samme måte gikk jeg inn for avtaler om avspenning og gjensidig militær tilbaketrekking i Sentral-Europa. Framfor alt engasjerte jeg meg i kampen mot atomvåpnene, for eksempel ved en interpellasjon til utenriksminister Lange i 1962 om norsk tilslutning til den svenske Undénplanen om en atomfri klubb 2. Hele tiden forble jeg likevel tilhenger av Atlanterhavspakten. Jeg mente at den beste strategien var å søke å påvirke Norges politikk og NATOs strategi i retning av større vilje til avspenning og nedrustning og mindre krampaktig fokusering på militær styrke. Den historiske forskningen jeg refererer til i det fjerde kapitlet i denne boka, viser hvordan rustningskappløpet under den kalde krigen ble drevet opp til urimelige høyder. Kuppet i Tsjekkoslovakia i 1948 var ikke resultatet av sovjetisk press, slik det gjerne ble utlagt i vest. Det var resultatet av et indre politisk spill, hvor kommunistene utmanøvrerte et demokratisk flertall som vestmaktene nærmest hadde neglisjert til da. Korea-krigen var ikke vitnesbyrd om sovjetiske ekspansjonsplaner, slik det ble oppfattet av de amerikanske lederne. Men den var et folkerettsstridig angrep nordfra, (skjønt president Syngman Rhee i sør selv gikk med planer om å angripe Nord-Korea). Den sovjetiske intervensjonen i Afghanistan i 1979, som førte til et nytt rustningskappløp etter avspenningen i det siste tiåret, var et ødeleggende overgrep. Men den skyldtes nære sovjetiske sikkerhetsbekymringer og ikke noen plan om å slå til mot Midtøsten og Golfen, slik man trodde i vest. En rekke av vestmaktenes initiativ i den kalde krigen ble feiltolket på akkurat samme måte i øst. DE KAN HA RETT, OG VI KAN TA FEIL En av de viktigste lærdommene vi kan trekke av det som skjedde i disse årene, er at vi må styrke evnen til å sette oss inn i motpartens tankegang når vi opplever konflikter. Vi må lære oss til å regne med at de av og til kan ha rett og at vi av og til kan ha urett. Når partene føler at det bygger opp til krig, får de en sterk tendens til å demonisere hverandre. Hver av dem ser på sine egne skritt som rent defensive, mens motpartens aksjoner blir tolket som 9

10 offensive og truende. Hvis denne utviklingen får fortsette med å bryte ned tilliten, kan partene havne i en voldelig konflikt simpelthen på grunn av at de gjensidig mistrodde og feiltolket hverandre. Verden får heldigvis sjelden å gjøre med en psykopatisk diktator som Hitler, som traktet etter krig. Selv Stalin, som var en grusom despot på hjemmebane, gjorde sitt ytterste for å hindre at Sovjetsamveldet skulle bli kastet ut i en ny, ødeleggende krig med vestmaktene. Som regel er lederne rundt i verden noenlunde normale og forstandige. Normalitet er ikke forbeholdt oss omkring Nordatlanteren. En annen lærdom er at vi ikke må gjøre den feilen å tenke i så ensdige militære baner som begge parter - og i hvert fall vestmaktene - gjorde under den kalde krigen. På begge sider forberedte de militære lederne seg på den verst tenkelige muligheten. De forsøkte å finne ut hvor mye våpen og maktmidler motparten i verste fall kunne tenkes å rå over og hvor mye skade som kunne bli voldt dersom disse ødeleggelsesmidlene ble satt inn mot dem selv for fullt. Det skrekkinngytende scenariet de utmalte på den bakgrunnen, ble en begrunnelse for å ruste opp med sikte på å bli like sterk, eller helst enda sterkere. En slik tankegang kunne bare lede til et livsfarlig rustningskappløp. Men vi fremmer trolig en fredelig verden bedre ved mot til å vise oss sårbare enn ved fryktsom trang til å demonstrere styrke. Å lytte til de andre, å vise forståelse og å bygge opp tillit, er også midler til å skape sikkerhet mot vold og krig. Det samme er selvfølgelig arbeidet for en rettferdig økonomisk verdensordning og en mer likeverdig fordeling av jordens ressurser. Vi burde ha lært av disse erfaringene. Vi burde bruke dem til å hindre at vi begår de samme feilene på nytt. Men det ser av og til ut som om vi intet har lært. Etter at motstanderen fra den kalde krigen er borte og vi har fått nye muligheter til å trygge internasjonal fred og forståelse, er vi i ferd med å produsere nye trusler og fiendebilder. På nytt demoniserer vi de andre. De legitime interessene til arabiske og muslimske folkegrupper har vi neglisjert så lenge at det har skapt den grobunnen av forbitrelse og maktesløshet som terrorismen trives i. På nytt satser vi på militær makt framfor innlevelse, forståelse, hjelpsomhet og samarbeid. FRA FORSVARSPAKT TIL ANGREPSMAKT Krigen om Kosovo og det nye strategiske konseptet som NATO vedtok under krigen, ble det vendepunktet som definitivt endret min egen holdning til militæralliansen. Jeg hadde nær sagt: Som tilhenger av Atlanterhavspakten 10

11 ble jeg motstander av NATO. Den 25. mars 1999, dagen etter at bombingen begynte, fakset jeg et innlegg til Dagbladet under tittelen FRA FORSVARSPAKT TIL ANGREPSMAKT. Der skrev jeg bl.a.: Den voldsbruken Norge deltar i overfor Rest-Jugoslavia, er ikke bare i strid med folkeretten. Den er også - og det syns enkelte er enda verre - en dumhet. Når NATO griper til selvtekt og tvang, er det mer egnet til å hemme arbeidet for en rettferdig løsning i Kosovo og for et fredelig internasjonalt samarbeid - enn å fremme det. Dessverre er det liten grunn til å vente at bombingen vil gjøre mer gagn i Serbia enn den har gjort i Irak. Derimot kan vi være sikre på at den vil skape mer død, lidelse og ødeleggelse. I innlegget advarte jeg mot det negative eksemplet NATOs selvtekt skapte for andre makter. Jeg pekte på at alliansen ikke bare krenket FNpakten, men også handlet stikk i strid med sin egen pakt. Avslutningsvis skrev jeg: Vi trenger en bevegelse mot internasjonal voldsbruk, mot NATOs rolle som selvbestaltet global politimakt og for et internasjonalt fredsarbeid som angriper urett og misforhold fra roten - med FN som en selvfølgelig, samlende ramme. Stort sett vet vi godt hvilke verdier det gjelder å verne om i denne verden. Vi trenger en folkebevegelse som krever at politikerne lever opp til slike verdier, og ikke bare forteller oss hvor tunge hjerter de har når de svikter dem. Innlegget kom ikke på trykk. Men etter hvert som ettertanken meldte seg i redaksjonene, fikk jeg siden plass til andre artikler som utviklet de samme tankene videre. Disse tankene førte til at jeg ble med på å starte kampanjen NEI TIL NYE NATO. Og de ledet til at jeg skrev denne boka. Jeg har gått til dette arbeidet med et klart formål: å bidra mitt til at Norge sier nei til å delta i nye militære intervensjoner i strid med folkeretten og at vi legger langt sterkere vekt enn hittil på et sivilt arbeid for internasjonal fred og forståelse, i tråd med FN-pakten. Jeg trodde at jeg var ferdig med manuskriptet da selvmordspilotene den 11. september kapret de fire passasjerflyene i USA og forvandlet seg selv, passasjerer og besetning til fyll i kjempemessige granater. De japanske kamikaze-flygerne viste oss under den andre verdenskrigen hvordan de kunne gjøre flyene sine til bomber og styrte seg selv i døden mot amerikanske krigsskip. Men at passasjerfly skulle bli brukt slik som det skjedde i New York og Washington, var en så grufull tanke at den vel aldri hadde streifet noen av oss vanlige mennesker. Likevel viste reaksjonen til Bush - som omgående fikk følge av USAs allierte - at vestmaktene 11

12 gjorde de samme feilene som tidligere. På nytt fortolket de utfordringen til folkerett, humanitet og internasjonalt samarbeid som en militær trussel og møtte vold med vold. Det var viktig å imøtegå denne farlige reaksjonen og å vise at akkurat som i Kosovo fantes det et bedre, fredeligere alternativ. Grunntankene i boka var det ikke nødvendig å endre; de dekket nesten utrolig godt også den nye utfordringen. Men jeg skrev et nytt kapittel om krigen mot terrorismen og flettet inn enkelte tanker om den også i de andre kapitlene. Så nær som disse hendingene var i tid, måtte jeg i større grad enn ellers bygge på kilder fra internett, tidsskrifter og aviser. I alt skrivearbeid må man gjøre valg: Hva skal man ta med, og hva skal man utelate? Jeg har med god samvittighet gitt mindre plass til de momentene som NATO-tilhengerne helst ville trekke fram; de har så allikevel fått massevis av oppmerksomhet i mediene. Forrangen er gitt til kritiske motforestillinger og til forhold som til dels er blitt utelatt i den offisielle framstillingen. Jeg har søkt å holde meg til vel dokumenterte fakta. Det meste av stoffet i en slik bok må uunngåelig bygge på det man kaller sekundære kilder. De aller fleste forskerne og forfatterne jeg siterer, hører til hovedstrømmen av anerkjente formidlere. Men en del egen granskning har jeg også foretatt, vesentlig for å kaste lys over den mangelfulle norske saksbehandlingen. NATO var et produkt av den kalde krigen og ble en sentral aktør i den. Jeg syntes derfor det var nødvendig å bruke et kapittel til å gjennomgå litt av hva nyere forskning har avdekket om denne perioden, ved hjelp av de arkivene som nå er blitt åpnet i Washington og Moskva. Andre kapitler tar for seg de folkerettslige sidene ved krigen om Kosovo og drøfter virkningene av at NATO undergraver FN med sin selvtekt. Men hovedvekten ligger på NATOs egen utvikling, med særlig fokus på bombekrigen mot Jugoslavia, krigen mot terrorismen, det nye strategiske konseptet og Norges egen rolle. Til det kommer etterordet om Irak. Jeg kunne ikke unngå å rette skarp kritikk mot den politiske ledelsen i USA. Det er vesentlig supermakten som styrer NATO. USA har nektet å slutte seg til flere folkerettslige og menneskerettslige konvensjoner enn noe annet velstående demokratisk land. Samtidig som den amerikanske ledelsen tok initiativet til økonomisk press mot Jugoslavia for å få brakt Milosevic til krigsforbryterdomstolen i Haag og insisterte på at Taliban skulle utlevere bin Laden og alle hans medhjelpere til USA uten betingelser, truer USA med å gripe til militær vold dersom en amerikansk statsborger skulle bli stillet 12

13 for noen internasjonal domstol. Samtidig som USA bruker mer økonomiske trusler og bestikkende belønninger enn noen andre for å få viljen sin ved voteringer i FN, har landet gjennom lange tider neglisjert sin rettslige plikt til å betale kontingenten til verdensorganisasjonen.3 At Kongressen nettopp som dette skrives har frigitt gjeldsavdrag som skulle ha vært betalt FN for lengst - med den begrunnelsen at USA nå trenger støtte i krigen mot de muslimske terroristene -, vitner om hvordan taktiske egeninteresser får avgjøre om supermakten skal overholde en folkerettslig forpliktelse eller ikke. Men kritikken min betyr også at jeg er glad i det andre Amerika - det Amerika som rommer kamp for borgerrettigheter, fri debatt, motig opposisjon, internasjonalt vidsyn og gjestfrihet. En vesentlig del av sitatene i denne boka skriver seg nettopp fra amerikanske forskere og skribenter. STORTINGET SOM SANDPÅSTRØER Jeg har brukt en god del tid på å gå igjennom den norske saksbehandlingen av to av de aller viktigste sakene som våre politiske ledere har tatt stilling til på lenge: deltagelsen i krigen om Kosovo og tilslutningen til NATOs nye strategiske konsept. Når det gjaldt den tredje grensesprengende saken, beslutningen om at Norge skulle si seg villig til å delta i hva Jens Stoltenberg kalte forsvaret av USA, var saken enklere. Da var det praktisk talt ingen saksbehandling før regjeringen traff beslutningen. Det er nesten utrolig at Norge går med i en krig ute i verden uten at Stortinget fatter vedtak om det. Da det gjaldt Kosovo, nøyde regjeringen seg med å konsultere den utvidete utenrikskomiteen i lukkete møter. Stortinget drøftet først krigen dagen etter at den var begynt, i forbindelse med debatten om statsministerens redegjørelse om arbeidet med det strategiske konseptet. I forbindelse med Afghanistan traff regjeringen sin beslutning etter samtaler med de politiske lederne på Stortinget. Konstitusjonelt var dette etter mitt skjønn brudd på Grunnlovens paragraf 25. Politisk hadde regjeringen derimot sitt på det tørre, for få eller ingen i Stortinget hadde innvendinger mot saksbehandlingen. Men Grunnloven er ikke til for representantenes skyld. Den er til for folkets skyld. Når det gjelder vidtrekkende nasjonale spørsmål, er det udemokratisk å ordne hva regjeringen treffende kaller den prosedyremessige håndteringen i forhold til Stortinget i lukkete komitemøter. Ved en slik framgangsmåte blir folk berøvet det innsynet og den muligheten for å påvirke beslutningene som bare sikres når det foreligger saksdokumenter 13

14 som er offentlig tilgjengelige og foregår en åpen debatt og votering i nasjonalforsamlingen. NATOs nye strategikonsept er i virkeligheten et dramatisk brudd med Atlanterhavspakten. Pakten begrenser alliansens oppgaver strengt til selvforsvar, i nøye samsvar med FN-pakten. Strategikonseptet ser derimot truslene mot alliansen i en global sammenheng og åpner for at NATO skal kunne intervenere militært utenfor medlemslandenes egne områder for å håndtere f. eks.virkningene av terrorhandlinger eller stans i tilførslen av livsviktige ressurser. Ved krigen om Kosovo viste alliansen at den også kan intervenere militært uten den tillatelsen fra FN som folkeretten krever. Atlanterhavspakten ble vedtatt i medlemslandene på den måten som mellomfolkelige traktater forutsetter, ved en proposisjon til nasjonalforsamlingene, som drøftet saken og godkjente ratifiseringen. Det nye konseptet er en så drastisk endring av alliansens formål at saken burde ha vært behandlet ved en endring av traktaten på den samme måten. Men det unngikk man. Norge sluttet seg til konseptet ved at statsminister Bondevik undertegnet det på toppmøtet i Washington i april Den endelige teksten var aldri gjenstand for debatt eller behandling i Stortinget på forhånd. Utenom en snever krets i den sikkerhetspolitiske ledelsen var det neppe noen her i landet som hadde sett konseptet før det ble underskrevet på Norges vegne. Behandlingen av de folkerettslige sidene ved bombekrigen mot Jugoslavia var også overflatisk. Like til senhøstes 1998 mente norske regjeringer - med en tindrende klar og korrekt oppfatning - at det er ulovlig å bruke militær makt mot andre stater uten mandat fra FN, med mindre det dreier seg om selvforsvar. Uten slikt mandat var krigen mot Jugoslavia et brudd på folkeretten. Men USA hadde lenge ment at NATO måtte kunne gjøre som det ville uten å spørre FN. Nå bøyde regjeringen seg for dette synet, på nytt uten noen som helst offentlig orientering og debatt om kuvendingen. Men den måtte forme en begrunnelse som virket legitim. Og med utgangspunkt i Sikkerhetsrådets resolusjon 1199, rapporten fra FNs generalsekretær av 6. oktober 1998 og uttalelsen av Sikkerhetsrådets president samme dag, kom regjeringen i følge St.meld. nr. 36 (1999) etter en helhetsvurdering, med forankring i folkeretten, til at den nødvendige legitimering av maktbruk forelå. Denne begrunnelsen er gjengitt omtrent likelydende i de andre offisielle uttalelsene om saken. Jeg var derfor spent på å lese de tre dokumentene regjeringen bygget sin 14

15 folkerettslige helhetsvurdering på. I kapitlet om bruddet på folkeretten har jeg redegjort for opplevelsen. Til min store forbauselse oppdaget jeg at den angivelige uttalelsen fra Sikkerhetsrådets president, en erklæring som presidenten stundom avgir på rådets vegne, simpelthen ikke eksisterer. Saksbehandlingen var så slett at regjeringen påberopte seg et grunnlag som aldri fantes. Men Stortinget sluttet seg til konklusjonen, uten å oppdage at en av de tre pilarene under regjeringens helhetsvurdering, med forankring i folkeretten, bare var løs luft. Når det gjaldt det rettslige grunnlaget for å delta i den krigen president Bush startet mot Afghanistan, mente regjeringen å ha løst problemet ved å hevde at USA hadde rett til selvforsvar og at Atlanterhavspaktens artikkel 5 i en slik situasjon forpliktet Norge til å bidra til forsvarskampen. Det vesentlige spørsmålet ble overhodet ikke drøftet: om det virkelig var selvforsvar av USA som foregikk med bomberegnet over de afghanske byene på den andre siden av kloden. To hovedtanker springer ut av arbeidet med denne boka og går som en rød tråd gjennom den. RESPEKT FOR FOLKERETTEN Den første tanken er at vi bør respektere folkeretten uavkortet. Det er ikke mulig å hindre at mellomfolkelige konflikter fører til vold og krig - eller at de store og sterke tar seg til rette på bekostning av de små og svake - hvis statene ikke retter seg etter internasjonal lov. Bryter vi selv folkerettslige bestemmelser fordi vi ikke synes om dem, setter vi eksempler som andre kan ta til mønster neste gang. Og de kan ha verre motiver enn vi innbiller oss at vi selv har. Kommer stat etter stat ut på det skråplanet, kan vi havne i en ny tilstand av internasjonal lovløshet. Det kan ikke noen i det lange løp være tjent med, aller minst små nasjoner som er nødt til å komme til kort når makten rår istedenfor retten. Men retten kan være mangelfull og stundom virke urettferdig, innvender kanskje noen. Det er sant. Likevel er det ikke akseptabelt å ta seg til rette på egen hånd. Folkeretten trenger å forbedres og utvikles videre. Men det skal skje ved å endre retten, ved å arbeide for internasjonal oppslutning om nye normer, som er bedre enn de gamle. Dette kan ta tid, for tung motstand må kanskje overvinnes. Men det er tross alt bedre å tåle de mindre ulempene ved en mangelfull internasjonal rettsorden enn å utsette 15

16 seg for de større skadene som blir resultatet av å undergrave folkeretten. I en kronikk i Dagbladet 4 erkjente Truls Wyller at dersom vi står overfor et folkemord som det Hitler satte i verk, og folkeretten skulle hindre oss i å gripe inn, ville det være moralsk riktig å bryte retten. Men som han selv peker på; en så ekstrem situasjon er ingen gyldig grunn til å innføre en regel om unntak fra hovedregelen. I nyere tid har ingen diktator gått til angrep på andre land uten å påstå at hans eget land hadde tvingende grunner til det. Setter vi døren på gløtt for unntak, åpner vi uunngåelig for misbruk. Det faktum at et godt prinsipp kanskje ikke dekker absolutt alle situasjoner som kan komme til å inntreffe, er ikke noen grunn til å svekke prinsippet. FREDELIG INNSATS ER BEDRE ENN VOLDELIG Den andre grunntanken er ganske enkelt at fredelige arbeidsmåter er bedre enn voldelige. Amerikanske samfunnsforskere har gitt belegg for at midler brukt til utviklingsarbeid er ti til tjue ganger så effektive som tilsvarende beløp brukt til militære humanitære intervensjoner. Riktignok trenger vi fortsatt politimakt både i det enkelte samfunn og i mellomfolkelige forhold, for å verge mennesker mot gale eller halvgale voldsmenn. Men det aller meste av den volden vi opplever i verden, henger sammen med sosiale misforhold, med fattigdom, arbeidsløshet, ydmykende tap av menneskelig verdighet, utestengning fra storsamfunnet og kappestrid om knappe ressurser. Det står i menneskelig makt å endre slike forhold. Vi kan gjøre det ved å organisere det økonomiske liv med det mål å trygge slike menneskelige verdier som retten til et godt oppvekstmiljø, til arbeid og til en inntekt som sikrer trygge og frie levevilkår for alle. Da kan vi ikke la blinde markedskrefter styre det økonomiske livet. Vi må bevisst forme økonomien slik at den tjener de målene vi setter for samfunnsutviklingen. Vi må ta kampen opp for en ny politikk både nasjonalt og internasjonalt. For kamp vil det kreve, ikke voldelig kamp, men en kamp med fredelige våpen, med bred debatt og informasjon, bevisstgjøring og politisk mobilisering. Den internasjonale siden er vesentlig. I dag kan vi ikke føre den samme velferds-, sysselsettings- og distriktspolitikken som før, fordi landet vårt er blitt del av et globalt marked som vi ikke får lov å forstyrre med nasjonale lover og reguleringer. Å endre dette systemet krever politikere som tar kampen for endringene opp i de internasjonale organisasjonene. Samtidig er det globale perspektivet avgjørende også for å bygge bro over kløften mellom fattige og rike folk. Hvor mange av oss er virkelig klar over 16

17 at den rikeste femteparten av verdens befolkning legger beslag på 86 prosent av det globale forbruket og overlater 14 prosent til resten av menneskeheten? 5 Fortsetter vi å grafse til oss på den måten, inviterer vi til en kommende katastrofe. Jorden tilhører oss alle. Vi har alle rett til en rimelig del av godene. Og vi må alle ordne oss inn under et økologisk system som verken tillater ubegrenset økonomisk vekst eller ubegrenset produksjon av søppel og forurensninger. Det betyr at vi rike må begrense det materielle forbruket vårt og gi rom for å dekke behovene i de fattige landene. Disse oppgavene er svære, men vi har kunnskaper og virkemidler nok til å løse dem. Jorden har mat og råvarer og energi nok til oss alle, bare vi deler på en rimelig måte. Vi har én fiende å kjempe ned, og den fienden heter grådighet. Jeg blir forbitret når jeg ser hvordan nesten alle de politiske partiene våre går til valg for å redusere skattene - gjerne skattene til de rikeste -, enda en fattigere stat vil føre til mindre og dårligere innsats for eksempel i skoleverket, helsestellet, eldreomsorgen og det vesle vi ennå har igjen av sosial boligbygging. Like opprørende er det at de rike landene år for år skjærer ned på en utviklingshjelp som var altfor liten på forhånd, at de viser en grenseløs smålighet når det gjelder å ettergi utviklingslandenes gjeld og at de opprettholder et internasjonalt økonomisk regime som koster de fattige folkene det mangedobbelte av hva de mottar i såkalt bistand. Vi kan løse disse problemene med en bedre politikk. Men vi trenger politikere som har vilje og evne til det. I dag driver vi på med å reorganisere det norske forsvarsstellet etter NATOs nye oppskrift, med det hovedformålet å sette soldatene inn i militære operasjoner ute i verden. Vi fokuserer fortsatt på militær makt som midlet til å skape fred og sikkerhet omkring oss. Etter mitt skjønn er dette en rivende gal prioritering. Sivil innsats er langt mer produktiv enn militær maktbruk. Det står langt mer å vinne på å satse på menneskelig utvikling og å sette sivile krefter inn for å bygge fred før konfliktene blir blodige. Dette er en oppgave for Norge. Dette er et mål som vi med Nordahl Grieg skulle la seilene fylles av. Derfor bør vi legge om vår samlete utenriks- og sikkerhetspolitikk, med hovedvekten på arbeid for internasjonal forståelse og utvikling av samfunn med den økonomiske og sosiale grunnvollen som er forutsetningen for å virkeliggjøre menneskerettighetene i stadig stigende grad. Militærstellet kan vi trygt gi en underordnet rolle i forhold til disse oppgavene. I dag ville det formodentlig bli et ramaskrik på Stortinget hvis noen foreslo et statsbudsjett med en slik omprioritering. Men vi får si som 17

18 den vesle kaninen gjorde i en swahili-anekdote, da den ble spurt om den virkelig mente at den kunne ta knekken på elefanten. Vel, jeg forsøker igjen og igjen!. Kaninen stod på. Vi burde ha større sjanser enn den. VI BØR ALLTID GI FN FORRANGEN Jeg hadde ikke trodd at jeg skulle komme til å velge et sitat av Halvard Lange til motto for kapitlet om FN og NATO. Men i et arbeid som Knut Frydenlund en gang skrev, 6 så jeg at Lange så sent som i 1956, etter at NATO for lengst var engasjert i den kalde krigen, ga det kloke rådet at norsk utenrikspolitikk alltid måtte la hensynet til FN komme foran alle andre forpliktelser. Han fulgte så menn ikke alltid rådet selv; mennesker lar dessverre ikke alltid handling følge på ord. Men dette gjør ikke rådet mindre riktig. De tankene som er utviklet i avsnittene ovenfor, leder til den samme konklusjonen som Lange formulerte så klart. Skal vi få til en rettsordnet verden med fredelig internasjonalt samarbeid for gode menneskelige kår, trenger vi globale institusjoner hvor statene drøfter og treffer beslutninger i fellesskap om saker som bare kan løses på det globale planet. Heller ikke EU, som enkelte trekker fram i slike forbindelser, er i stand til å løse den slags oppgaver. Sammen med USA og Japan er Europa-unionen riktignok et av de tre mektigste økonomiske kraftsentrene i dagens verden. Men oppgaver i forbindelse med global ressursutnyttelse, globale handels- og kapitalstrømmer, global kamp mot fattigdom og sykdommer og utvikling av folkeretten, kan bare løses på det globale planet. Der må også utviklingslandene være med, på like fot med de rike og sterke. Heller ikke Verdensbanken, Det internasjonale pengefondet eller Verdens Handelsorganisasjon strekker til på disse områdene, for ikke å snakke om sju- eller åtte-statsklubben. I disse organene er den fattige verden enten under-representert eller utestengt. Vi har ingen andre organer enn FNsystemet hvor de globale problemene kan håndteres i et likeverdig fellesskap. Men FN-systemet er godt egnet for oppgaven, så sant vi virkeliggjør FN-pakten og utstyrer systemet med de ressursene det trenger for å gjøre jobben. Derfor bør Norges utenrikspolitiske innsats, enten det gjelder Nord- Sør spørsmål, internasjonal økonomi, sikkerhetspolitikk eller andre områder med global rekkevidde, så langt som mulig settes inn gjennom FN-systemet. Når det gjelder bistand, bør vi kanalisere langt mer gjennom FN og FNs uavhengige særorganisasjoner enn gjennom Verdensbanken. Når det gjelder 18

19 fredsbevarende og fredsopprettende operasjoner, bør vi preferere FN og de blå hjelmene langt foran NATO og EU. Dermed hjelper vi til med å styrke og utvikle globale samarbeids- og beslutningsformer som alle verdens folk er med på - og ikke bare grupper av rikfolk. Samtidig bør vi slutte opp om utviklingslandenes arbeid for å demokratisere De forente nasjoner og gi FNs generalforsamling en overordnet, samordnende og veiledende rolle også når det gjelder internasjonale handels-, finans- og valutaspørsmål. Dette er veien å gå dersom vi ikke bare vil kreve demokrati i de enkelte statene, men også på det globale planet. Et naturlig ledd i en slik politikk er å si nei til det nye NATO og dets anstrengelser for å overta globale politioppgaver til fortrengsel for FN. 19

20 TERRORKRIGEN Med full tilslutning fra den norske regjeringen traff NATO-rådet i Brussel den 1. oktober 2001 et vedtak som i realiteten betydde at NATO gikk til krig mot Afghanistan. Begrunnelsen var at alliansen skulle bistå med forsvaret av USA etter terroranslagene mot New York og Washington tre uker tidligere. Etter fem års tørke og tjue års krig, dels mot Sovjetsamveldet, dels som borgerkrig, er Afghanistan et av verdens aller fattigste land. Det betyr også at de statistiske oppgavene om landet er uhyre mangelfulle. Men de data som FNs utviklingsprogram UNDP legger fram, viser at når det gjelder forhold som gjennomsnittlig levealder, daglig kalori-inntak, analfabetisme, rent drikkevann (ni av ti må klare seg uten) og flyktningestrømmer, ligger landet omtrent helt på bunnen blant jordens fattige. 1 For annen gang på to års tid gikk NATO til angrep på et krigsherjet og utmattet land utenfor alliansens område. Hva kunne bakgrunnen være for dette handlingsmønstret? Her skal vi innledningsvis drøfte dette spørsmålet ut fra tre synsvinkler. For det første: Var krigen mot Afghanistan lovlig ut fra retten til selvforsvar? For det andre: Fantes det andre, fredelige og kanskje bedre framgangsmåter for å stille de ansvarlige til rette og bekjempe den internasjonale terrorismen? Som drøftingen vil vise, finner jeg for min del at svaret på det første spørsmålet blir nei, på det andre ja. Dette reiser et tredje spørsmål: Fikk krigen likevel legitim hjemmel ved de resolusjonene FNs sikkerhetsråd vedtok om kapreraksjonene? Etter å ha behandlet disse tre spørsmålene, skal jeg ta for meg sentrale sider ved saksbehandlingen, virkningene av krigen og de perspektivene den reiser. Selvmordskaprernes aksjoner, som TV-kanalene umiddelbart viste verden med samtidige video-opptak, kom som et sjokk på den amerikanske befolkningen, og på mengder av andre mennesker verden over. I følge myndighetenes anslag ved månedskiftet november/desember var omtrent tre tusen mennesker omkommet i ildstormen. Dette anslaget, som tross alt var sterkt redusert i forhold til det første inntrykket, fikk New York Times til å minne om at den 11. september ikke var den blodigste dagen i USAs historie. Tallet på ofrene ble overgått av slaget ved elva Antietam i Maryland den 17. september 1862, da 3600 soldater ble drept og flere tusen andre skadd i den amerikanske borgerkrigen. 2 Men det var altså et indre amerikansk oppgjør. Antallet ofre 11. september svarer for øvrig omtrent til fjerdeparten av dem som hvert år mister livet ved drap og mord i USA. 20

21 President Bush kalte øyeblikkelig terroraksjonene for krigshandlinger og erklærte at hvert eneste land i verden nå måtte ta et valg: Enten står dere sammen med oss, eller så står dere sammen med terroristene.. Noe tredje standpunkt var det ikke plass til. Han ble riktignok nødt til å modifisere sin oppfordring om et korstog mot terrorismen, fordi dette uttrykket slo dårlig an blant de muslimske folkene som en gang før har vært utsatt for kristne korstog. Nå skulle Bush gjerne ha dem med i koalisjonen sin. Men han holdt fast ved at USA ville gå til krig for å knuse det verdensomspennende terrornettverket med alle krigsmidler som står til vår rådighet. Han henviste til enda høyere makter enn supermakten: Det har alltid vært krig mellom frihet og frykt, rettferd og grusomhet, og vi vet at Gud ikke stiller seg nøytral mellom dem.. Bush, som i sin guvernørtid avslo flere benådningssøknader fra dødsdømte mennesker enn noen annen, følte seg tydeligvis trygg på å ha Gud på sin side. Men det kan ikke være lett å være Vårherre. For også presidentens hovedfiende Osama bin Laden tok ham til inntekt. Mens Bush så på saken som en kamp mellom rettferd og grusomhet, så bin Laden på den som en kamp mellom troende og vantro og ba ved Gud om at muslimene måtte holde seg unna de siste. Med slike holdninger var det lite håp for religiøse dyder som fred og forsoning. Den amerikanske presidenten erklærte at de landene som huset terroristene eller støttet dem på annet vis, ville bli behandlet på samme måte som dem. Behandlingen var klar: Som i det ville Vesten krevde han å få ettersøkte død eller levende. I en fjernsynssending den 15. desember hørte jeg ham si at det var fullstendig likegyldig for ham hvilken av disse to tilstandene han fikk bin Laden i. Bush sa noe liknende om de andre som var mistenkt for terrorangrepene: Vi skal stille dem for retten, eller bringe retten til dem. Fikk han ikke gjerningsmennene til en domstol, skulle eksekusjonen skje hvor de ble påtruffet. Taliban-regimet fikk ordre om å utlevere Osama bin Laden. På sin side har USA avslått Haitis krav om å få utlevert diktatoren Emmanuel Constant, som er dømt in abstentia for sin medvirkning til drapene på tusener av sivile i Haiti tidlig på nittitallet. Men Taliban-regimet skulle ikke få lov til å opptre så avvisende som USA selv. Lederne fikk vite at etterkom de ikke ordren, ville gjengjeldelsen ramme dem med full tyngde. De svarte at de ikke ville utlevere bin Laden uten bevis for at det var skjellig grunn til å sikte ham. Noen slik dokumentasjon fikk de ikke. Tre døgn etter terrorangrepene vedtok Kongressen en resolusjon 21

22 som ga presidenten fullmakt til å bruke all den makt som er nødvendig og hensiktsmessig mot de nasjoner, organisasjoner og personer som han finner har planlagt, bemyndiget, gitt oppdrag om eller bistått de terrorangrepene som skjedde 11. september 2001, eller som har gitt ly til slike organisasjoner eller personer, med sikte på å hindre at slike nasjoner, organisasjoner eller personer skal begå internasjonale terrorhandlinger mot De forente stater i framtiden.3 Den lovgivende forsamlingen ga altså presidenten en blankofullmakt til å føre krig mot antatte terrorister hvor som helst han fant det formålstjenlig. USA sendte melding til FNs sikkerhetsråd om at selvforsvaret kunne gjøre det nødvendig å angripe også andre land enn Afghanistan. Supermakten forbeholdt seg med andre ord frie hender til å gripe inn med militær makt i et hvilket som helst land som kunne tenkes å huse terrorister. I følge president Bush er der tusener av disse terroristene i mer enn seksti land.4 Ledende folk i State Department nevnte raskt Irak, Iran, Nord-Korea, Syria, Yemen og Sudan blant flere sannsynlige mål for nye aksjoner, og ti fremtredende kongressmedlemmer ba presidenten starte utvidelsen av terrorkrigen med å fjerne Saddam Hussein fra makten i Irak.5 Allerede dagen etter at de kaprete flyene raste inn i World Trade Center og Pentagon, instruerte regjeringene i NATO-landene sine representanter i NATO-rådet om å vedta at ugjerningene var å anse som væpnete angrep mot dem alle. Rådet sluttet seg til erklæringen fra president Bush om at dette var krigshandlinger. Dersom det ble godtgjort at angrepene var satt i verk fra utlandet, ville alliansen ta i bruk bestemmelsen om kollektivt selvforsvar i Atlanterhavspaktens artikkel 5. Den 4. oktober fant rådet at dette var godtgjort. USA hadde gitt NATO informasjoner som det internasjonale sivile samfunnet - i hvert fall til da - ikke hadde fått innblikk i. Den norske regjeringen besluttet umiddelbart å yte USA bistand i landets forsvar mot terrorangrepene mot landet. Statsminister Jens Stoltenberg uttalte at for første gang treffer NATO vedtak på grunnlag av selve kjernen i alliansen, om at et angrep på ett land skal anses som et angrep på alle.6 President Bush definerte ganske sikkert terrorangrepene som krigshandlinger for å kunne hevde at USA måtte forsvare seg mot fienden og dermed stå friest mulig til å slå igjen militært. Han overveide neppe den logiske konsekvensen. Men utilsiktet kom presidenten inn på noe helt riktig. Hevder vi at grusomme terrorhandlinger er krigshandlinger, da innebærer krig grusom terror. Ut fra sin egen definisjon er Bush i dag trolig verdens 22

23 største terrorist. Krig er død og ødeleggelse. Den bombekrigen som USA innledet i Afghanistan med norsk støtte, drepte trolig langt flere mennesker enn angrepene mot World Trade Center og Pentagon - de aller fleste uten enhver skyld i terrorvirksomhet. Tilhengerne av krigføringen vil naturligvis hevde at målene deres var andre og langt bedre enn flykaprernes. Men midlene var like grusomme. Det skal ikke være noen god leveregel at hensikten helliger midlet. VAR DET VIRKELIG SELVFORSVAR? Kan vi virkelig med rette definere denne reaksjonen som selvforsvar? De voldelige aksjonene mot USA var over, i hvert fall i denne omgang. Tross sin enorme militære styrke hadde USA vært ute av stand til å forsvare befolkningen mot de papirknivene kaprerne brukte da de tok kontroll med flyene. Hva NATO nå skulle gjøre, var ikke å bistå USA med å slå tilbake hærstyrker som rykket inn i landet, eller å hjelpe til med å forsvare USA mot vedvarende flyangrep. Tre-fire uker etter terror-anslagene skulle NATO innlede en krig et helt annet sted i verden, ikke bare mot terrorister, men mot et fattig folk som alliansen mente hadde gitt en del av terroristene ly, og som fortsatt lot til å huse noen av bakmennene deres. Fra norsk historie kjenner vi godt skikken med blodhevn. Det er ikke nødvendig å bruke så sterke ord. Men det var nødvendig - og det er fortsatt nødvendig - å avklare om krigen mot Afghanistan virkelig var selvforsvar - og ikke bare gjengjeldelse eller vilkårlig avstraffing. I så fall var og er den i strid med folkeretten. Hva visste verden om Afghanistans direkte medansvar i ugjerningene den 11. september? Selv den diplomatiske tøffingen Richard Holbrooke, som nå leder en anti-terrorist gruppe av USAs toppfolk, erkjenner at det kan bli vrient å produsere en direkte kjede av bevis som knytter Osama bin Laden til aksjonene den 11. september. 7 Men ved månedskiftet september-oktober la den britiske regjeringen ut på nettet en rapport til parlamentet om den dokumentasjonen som USA hadde forelagt NATO om terrorangrepene.8 I rapporten erkjente regjeringen at innholdet ikke kunne brukes mot bin Laden i en rettssal. Dokumentasjonen hadde likevel overbevist regjeringen om at bin Laden og nettverket hans planla og utførte angrepene 11. september og at de kunne gjøre dette takket være alliansen med Talibanregimet. Denne konklusjonen bygger delvis på materiale som ikke ble lagt fram, angivelig av hensyn til de hemmelige tjenestene. Vi har rikelig erfaring 23

24 for at disse tjenestene kan fare med uetterretteligheter - og sogar direkte løgn - selv i materiale som blir lagt fram. Å godta det blindt når grunnlaget blir holdt hemmelig, ville kreve større naivitet enn selv fredsvenner pleier å bli beskyldt for. Derfor var det vanskelig å vurdere vekten av de indisiene dette dreide seg om. Den mest konkrete opplysningen var at i hvert fall tre av de nitten kaprerne angivelig hadde forbindelse med nettverket til bin Laden. Men ingen av de nitten var fra Afghanistan. En av dem var amerikansk statsborger, og andre skrev seg fra Kuwait, Saudi Arabia, Egypt, Komorene, Irak, Kenya, Libya og Libanon. Heller ikke noen av de 22 mennene som USA i en kunngjøring til verden utpekte som de mest ettersøkte terroristene, var afghanere. 9 Men i 1998 anklaget en amerikansk føderal domstol i Nedre Manhattan bin Laden for 238 terrorhandlinger. I retten ble det lagt fram materiale som viser at nettverket til Al-Qaida hadde befatning med angrepene på World Trade Center i 1993 og på USAs ambassader i Dar es Salaam og Nairobi i I oktober 2001 dømte domstolen fire av nettverkets medlemmer til livsvarig fengsel for de to siste attentatene. Den nye dokumentasjonen pekte på likhetstrekk mellom disse aksjonene og angrepene 11. september. Etter at Taliban oppga Kabul, skal folk fra USA ha funnet materiale der som styrker indisiene mot Osama bin Laden, og som tyder på et nært forhold mellom Al Qaida og Taliban. I Kandahar kom det dessuten for dagen avslørende video-opptak av hans samtaler om angrepene. Dersom disse opptakene viser seg å være ekte, utgjør de sannsynligvis det mest fellende beviset som foreligger mot ham. La oss for resonnementets skyld legge til grunn at bin Laden og de nærmeste medarbeiderne hans er medskyldige. Spørsmålet blir så om dette virkelig var en legitim grunn til å gå til krig mot Afghanistan. Det var på det rene at Taliban-regjeringen hadde latt bin Laden etablere treningsleirer i landet og nektet å følge oppfordringer fra FN om å utlevere ham for å stå til rette for tre foregående terrorhandlinger. Men var alle disse forholdene nok til å trekke den slutningen at Afghanistan hadde medvirket til aksjonene 11. september på en så vesentlig måte at det svarte til et væpnet angrep mot USA? Kunne ikke det godtgjøres, var bombekrigen mot Afghanistan folkerettsstridig aggresjon. I et innlegg i Klassekampen hevder Truls Wyller, som er førsteamanuensis i filosofi, at retten til selvforsvar er klar nok så lenge det dreier seg om å slå et overgrep tilbake. 10 Men har man avverget faren, er det ikke 24

KRIG. Rettferdigkrig? Kambiz Zakaria Digitale Dokomenter Høgskolen i Østfold 23.feb. 2010

KRIG. Rettferdigkrig? Kambiz Zakaria Digitale Dokomenter Høgskolen i Østfold 23.feb. 2010 KRIG Rettferdigkrig? KambizZakaria DigitaleDokomenter HøgskoleniØstfold 23.feb.2010 S STUDIEOPPGAVE Denneoppgaveerenstudieoppgavehvorjeghartattformegkrigsomtemaoghar skrevetlittfaktaogkobletkrigmedetikkvedhjelpavendelkilder.oppgavenble

Detaljer

Konflikter i Midt-Østen

Konflikter i Midt-Østen Konflikter i Midt-Østen Israel-Palestina-konflikten (side 74-77) 1 Rett eller feil? 1 I 1948 ble Palestina delt i to og staten Israel ble opprettet. 2 Staten Palestina ble også opprettet i 1948. 3 Erklæringen

Detaljer

Hvor hender det? FN-operasjonen UNAMID beskytter sivile i Darfur, Sudan.

Hvor hender det? FN-operasjonen UNAMID beskytter sivile i Darfur, Sudan. Hvor hender det? 15. september 2014 Årgang: 2014 Red.: Ivar Windheim Nr. 28 Folkerett før og under krig Geir Ulfstein De siste tiårene har vært preget av væpnete konflikter der folkerett og folkerettslige

Detaljer

Statsråd: Grete Faremo. Ref nr Saksnr 2011/00704- /FD II 5/JEH/ Dato 23.03.2011

Statsråd: Grete Faremo. Ref nr Saksnr 2011/00704- /FD II 5/JEH/ Dato 23.03.2011 Forsvarsdepartementet Statsråd: Grete Faremo KONGELIG RESOLUSJON Ref nr Saksnr 2011/00704- /FD II 5/JEH/ Dato 23.03.2011 Fullmakt til deltakelse med norske militære bidrag i operasjoner til gjennomføring

Detaljer

Intervensjon i konflikter

Intervensjon i konflikter Intervensjon i konflikter SVPOL 3502: Årsaker til krig: mellomstatlige og interne konflikter Forelesning 6. november 2003 Tanja Ellingsen Definisjon intervensjon (av lat. intervenire, komme mellom), det

Detaljer

«Norge i FNs sikkerhetsråd 2001 2002»

«Norge i FNs sikkerhetsråd 2001 2002» Internasjonal politikk 61 [2] 2003: 235-240 ISSN 0020-577X Debatt 235 Kommentar «Norge i FNs sikkerhetsråd 2001 2002» Stein Tønnesson direktør, Institutt for fredsforskning (PRIO) Hvorfor mislyktes Norge

Detaljer

Samling og splittelse i Europa

Samling og splittelse i Europa Samling og splittelse i Europa Gamle fiender blir venner (side 111-119) 1 Rett eller feil? 1 Alsace-Lorraine har skiftet mellom å være tysk og fransk område. 2 Robert Schuman foreslo i 1950 at Frankrike

Detaljer

Slik lyder verdenserklæringen om menneskerettigheter

Slik lyder verdenserklæringen om menneskerettigheter Menneskerettigheter 1 Menneskerettigheter er de rettighetene alle har i kraft av det å være et menneske. De er universelle og evige. Rettighetene er umistelige og skal følge deg hele livet. Det er ikke

Detaljer

Terje Tvedt. Norske tenkemåter

Terje Tvedt. Norske tenkemåter Terje Tvedt Norske tenkemåter Tekster 2002 2016 Om boken: er en samling tekster om norske verdensbilder og selvbilder på 2000-tallet. I disse årene har landets politiske lederskap fremhevet dialogens

Detaljer

Verdenserklæringen om menneskerettigheter

Verdenserklæringen om menneskerettigheter Verdenserklæringen om menneskerettigheter Innledning Da anerkjennelsen av iboende verdighet og av like og uavhendelige rettigheter for alle medlemmer av menneskeslekten er grunnlaget for frihet, rettferdighet

Detaljer

HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver

HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver Kandidat-ID: 7834 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 HI-116 skriftlig eksamen 19.mai 2015 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert HI-116

Detaljer

Lærerveiledning Ungdom og funksjonsnedsettelse

Lærerveiledning Ungdom og funksjonsnedsettelse Lærerveiledning Ungdom og funksjonsnedsettelse I dette opplegget skal elevene lære mer om FN og FNs menneskerettighetskonvensjoner, med særlig fokus på konvensjonen om personer med nedsatt funksjonsevne

Detaljer

Krever granskning av norske bombe- mål i Libya

Krever granskning av norske bombe- mål i Libya 1 Krever granskning av norske bombe- mål i Libya 1 2 Minst 60 sivile ble drept i løpet av fem ulike bombeangrep av NATO-fly i Libya, ifølge undersøkelser gjort av Human Rights Watch. Norge blir bedt om

Detaljer

Inger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor

Inger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Inger Skjelsbæk Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Stemmer 6 Om forfatteren: Inger Skjelsbæk (f. 1969) er assisterende direktør og seniorforsker ved Institutt for Fredsforskning (PRIO)

Detaljer

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Side 1 av 5 Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert:

Detaljer

Aktive Fredsreiser T R A V E L F O R P E A C E A S

Aktive Fredsreiser T R A V E L F O R P E A C E A S Notat Quiz den Kalde Krigen Quiz en om den kalde krigen er ment som et verktøy i bussen. Alle Aktive Fredsreisers turer denne høsten skal ha et spesielt fokus på den kalde krigen og Murens fall i 1989.

Detaljer

Religion og menneskerettigheter. Debattmøte. Litteraturhuset, Oslo. Mandag 13. februar 2012 kl. 19.00-20.30

Religion og menneskerettigheter. Debattmøte. Litteraturhuset, Oslo. Mandag 13. februar 2012 kl. 19.00-20.30 Religion og menneskerettigheter. Debattmøte Litteraturhuset, Oslo Mandag 13. februar 2012 kl. 19.00-20.30 I invitasjonen til dette møtet hevdes det at religion i stadig større grad står mot menneskerettigheter

Detaljer

Washington støtter de gamle krigsherrene som har blod på hendene, de som mentalt sett er som Taliban

Washington støtter de gamle krigsherrene som har blod på hendene, de som mentalt sett er som Taliban Washington støtter de gamle krigsherrene som har blod på hendene, de som mentalt sett er som Taliban Anne Thurmann-Nielsen, Dagbladet.no, 04.12.2007 RASENDE: Som 24-åring fikk Malalai Joya tre minutters

Detaljer

YDMYKELSE, VERDIGHET OG POLITISKE IDEOLOGIER

YDMYKELSE, VERDIGHET OG POLITISKE IDEOLOGIER YDMYKELSE, VERDIGHET OG POLITISKE IDEOLOGIER Formålet med denne undersøkelsen er å lære mer om hvordan folk forholder seg til ydmykelse. Vi ønsker å se dette i sammenheng med holdninger til politiske ideologier.

Detaljer

Frankrike sliter med krigsgjeld

Frankrike sliter med krigsgjeld Side 1 av 5 Finanskrise og aristokratiets opprør Adelens kamp mot kongen Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15.

Detaljer

Protokoll til konvensjon om tvangsarbeid (konvensjon 29)

Protokoll til konvensjon om tvangsarbeid (konvensjon 29) Protokoll til konvensjon om tvangsarbeid (konvensjon 29) Den internasjonale arbeidsorganisasjonens generalkonferanse, som er kalt sammen av styret i Det internasjonale arbeidsbyrået og har trådt sammen

Detaljer

Angrep på demokratiet

Angrep på demokratiet Angrep på demokratiet Terroraksjonen 22. juli 2011 var rettet mot regjeringskvartalet i Oslo og mot AUFs politiske sommerleir på Utøya. En uke etter omtalte statsminister Jens Stoltenberg aksjonen som

Detaljer

OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE. Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere

OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE. Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere 1 OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE Magne Raundalen, barnepsykolog Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere Det finnes ingen oppskrift for hvordan vi

Detaljer

Sanksjoner eller samarbeid? Polen-spørsmålet i norsk utenrikspolitikk fra Solidaritet til kommunismens fall

Sanksjoner eller samarbeid? Polen-spørsmålet i norsk utenrikspolitikk fra Solidaritet til kommunismens fall Sanksjoner eller samarbeid? Polen-spørsmålet i norsk utenrikspolitikk fra Solidaritet til kommunismens fall Begrensninger for norsk utenrikspolitikk under den kalde krigen: Avhengig av godt forhold til

Detaljer

Resolusjon = Fellesuttalelse; vedtak fattet på møter (folkemøter, i partier, foreninger osv.), særlig da om vedtak av politisk natur.

Resolusjon = Fellesuttalelse; vedtak fattet på møter (folkemøter, i partier, foreninger osv.), særlig da om vedtak av politisk natur. Rebekka Jynges blogginnlegg fra FNs Generalforsamling i New York: 18. oktober 2012: Resolusjon, mottakelse og barns rettigheter: Fra det norske leksikon: Resolusjon = Fellesuttalelse; vedtak fattet på

Detaljer

Skrevet av Leif Fjeldberg mandag 15. desember 2008 11:01 - Sist oppdatert mandag 15. desember 2008 14:48

Skrevet av Leif Fjeldberg mandag 15. desember 2008 11:01 - Sist oppdatert mandag 15. desember 2008 14:48 Den tredje verden befinner seg på marsj mot Europa. Gjennom asylpolitikken har man stort sett eliminert all motstand. Våre etablerte politikere, vår kulturelle elite og våre massemedia har hittil forsøkt

Detaljer

Det er i år 120 år siden 1. mai-dagen ble innstiftet på den internasjonale arbeiderkongressen i Paris i 1889.

Det er i år 120 år siden 1. mai-dagen ble innstiftet på den internasjonale arbeiderkongressen i Paris i 1889. Tale 1. mai 2009, Jens Stoltenberg, må kontrolleres mot framføring. Kamp mot ledighet arbeid til alle Kjære alle sammen! Gratulerer med dagen! Det er i år 120 år siden 1. mai-dagen ble innstiftet på den

Detaljer

«En kriger løser oppdraget. Uansett forutsetninger. Ingenting er umulig. Det umulige tar bare litt lenger tid.» Slik lød vårt motto i Forsvarets

«En kriger løser oppdraget. Uansett forutsetninger. Ingenting er umulig. Det umulige tar bare litt lenger tid.» Slik lød vårt motto i Forsvarets 2014 J.M. Stenersens Forlag AS Skrevet i samarbeid med Irina Lee Omslagsdesign: Teft design Omslagsbilde: Jeton Kacaniku Sats: akzidenz as, Dag Brekke ISBN: 978-82-7201-581-6 J.M. Stenersens Forlag Stortingsg.

Detaljer

AVTALE OM STRATEGISK PARTNERSKAP MELLOM KONGERIKET NORGE OG DEN ISLAMSKE REPUBLIKK AFGHANISTAN

AVTALE OM STRATEGISK PARTNERSKAP MELLOM KONGERIKET NORGE OG DEN ISLAMSKE REPUBLIKK AFGHANISTAN AVTALE OM STRATEGISK PARTNERSKAP MELLOM KONGERIKET NORGE OG DEN ISLAMSKE REPUBLIKK AFGHANISTAN Kongeriket Norges regjering og Den islamske republikk Afghanistans regjering (heretter kalt «partene»), som

Detaljer

Internasjonal terrorisme i kjølvannet av Irak-konflikten

Internasjonal terrorisme i kjølvannet av Irak-konflikten Internasjonal terrorisme i kjølvannet av Irak-konflikten Oslo Militære Samfund 16. oktober 2006 Forsker Truls H. Tønnessen FFI Program Afghanistans betydning for internasjonal terrorisme Hovedtrekk ved

Detaljer

Folk forandrer verden når de står sammen.

Folk forandrer verden når de står sammen. Kamerater! Gratulerer med dagen! I dag samles vi for å kjempe sammen, og for å forandre verden til det bedre. Verden over samles vi under paroler med større og mindre saker. Norsk Folkehjelp tror på folks

Detaljer

Adolf Hitler, nazismen og starten av 2. verdenskrig Et undervisningsopplegg som bruker «Les og si noe» strategien

Adolf Hitler, nazismen og starten av 2. verdenskrig Et undervisningsopplegg som bruker «Les og si noe» strategien CReating Independence through Student-owned Strategies Adolf Hitler, nazismen og starten av 2. verdenskrig Et undervisningsopplegg som bruker «Les og si noe» strategien Lærer: Gabriela Hetland Sandnes

Detaljer

RELIGION, VITENSKAP og RELIGIONSKRITIKK

RELIGION, VITENSKAP og RELIGIONSKRITIKK RELIGION, VITENSKAP og RELIGIONSKRITIKK Vitenskap Å finne ut noe om mennesket og verden Krever undersøkelser, bevis og begrunnelser= bygger ikke på tro Transportmidler, medisin, telefoner, datamaskiner,

Detaljer

Rikskampanjen "Fra Varde til Varde" - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også!

Rikskampanjen Fra Varde til Varde - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også! Rikskampanjen "Fra Varde til Varde" - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også! Rikskampanjen «Fra Varde til Varde» oppfordrer til aksjon over hele landet 17. mai for å sette søkelys på en utvikling

Detaljer

Gjennomgang av fredspolitikken i MDGs program:

Gjennomgang av fredspolitikken i MDGs program: Gjennomgang av Miljøpartiet De Grønnes program for Valg 9 Gjennomgang av fredspolitikken i MDGs program: Konvensjonell nedrustning og atomnedrustning Bakgrunn for indikator: Behovet for konvensjonell og

Detaljer

Fellesskapskirken i Åsane sitt fokus for høsten 2015:

Fellesskapskirken i Åsane sitt fokus for høsten 2015: Fellesskapskirken i Åsane sitt fokus for høsten 2015: «Sammen er vi bedre» - En 24 dagers vandring i Guds ord, av Rick Warren. (Originaltittel: «Better Together») Menighetsrådet har oversatt de 4 første

Detaljer

Informasjon til alle delegasjonene

Informasjon til alle delegasjonene Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i Den demokratiske republikk Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om vern av Epulu regnskogen i Orientalprovinsen. De siste årene

Detaljer

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva

Detaljer

Den amerikanske revolusjonen

Den amerikanske revolusjonen Den amerikanske revolusjonen Den amerikanske revolusjonen Den franske revolusjonen: 1793 = den franske kongen ble halshugget Noen år tidligere i Amerika: Folket var misfornøyd med kongen og måten landet

Detaljer

1814: Grunnloven og demokratiet

1814: Grunnloven og demokratiet 1814: Grunnloven og demokratiet Riksforsamlingen på Eidsvoll våren 1814 var Norges første folkevalgte nasjonalforsamling. Den grunnla en selvstendig, norsk stat. 17. mai-grunnloven var samtidig spiren

Detaljer

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 5.

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 5. Side 9. Derfor kommer den alvorlige advarselen i det siste verset i brevet, v.21. For hele verden ligger i det onde, v. 19. Avstanden til verden er der for vi er av Gud mens verden er i det onde. Det vet

Detaljer

Krisekommunikasjon og mediehåndtering v/ Kjetil Moe, Moe Media

Krisekommunikasjon og mediehåndtering v/ Kjetil Moe, Moe Media Krisekommunikasjon og mediehåndtering v/ Kjetil Moe, Moe Media Jeg var ikke forberedt på dybden og omfanget i svikten i beredskapen i Norge. Også jeg burde hatt en høyere bevissthet rundt risiko og beredskap.

Detaljer

Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV

Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV VALG 2013: VELG MINDRE MAKT TIL EU Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV Din stemme avgjør. I 2012 importerte Norge nesten 500 lover og regler fra EU. De neste

Detaljer

Merkedatoer i 1814. Foto: Svein Grønvold/NTB scanpix

Merkedatoer i 1814. Foto: Svein Grønvold/NTB scanpix Merkedatoer i 1814 Merkedatoer i 1814 14. januar Kielfreden Senhøstes 1813 invaderte den svenske kronprins Carl Johan Danmark med en overlegen styrke, for å fremtvinge en avståelse av Norge til Sverige.

Detaljer

Parti nr 8: fredspolitikken i Rødt

Parti nr 8: fredspolitikken i Rødt Gjennomgang av Rødt sitt program for Valg 9 Parti nr 8: fredspolitikken i Rødt Konvensjonell nedrustning og atomnedrustning Bakgrunn for indikator: Behovet for konvensjonell og ikke-konvensjonell nedrustning

Detaljer

Kristin Solberg. Livets skole. Historien om de afganske kvinnene som risikerer alt for å redde liv

Kristin Solberg. Livets skole. Historien om de afganske kvinnene som risikerer alt for å redde liv Kristin Solberg Livets skole Historien om de afganske kvinnene som risikerer alt for å redde liv Om forfatteren: Kristin Solberg (f. 1982) er journalist og forfatter, bosatt i Kairo. Under arbeidet med

Detaljer

Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne / lære om. Arbeidsmåter/ Læringsstrategier. Evaluering / Egenvurdering

Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne / lære om. Arbeidsmåter/ Læringsstrategier. Evaluering / Egenvurdering Periodeplan i Samfunnsfag,10.trinn - 2009/2010 (hvert fag har sin periodeplan) Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne / lære om Arbeidsmåter/ Læringsstrategier Evaluering / Egenvurdering

Detaljer

En innføring. Knut V. Bergem, Gunnar M. Ekeløve-Slydal Beate Ekeløve- Slydal (red.)

En innføring. Knut V. Bergem, Gunnar M. Ekeløve-Slydal Beate Ekeløve- Slydal (red.) MENNESKERETTIGHETE En innføring Knut V. Bergem, Gunnar M. Ekeløve-Slydal Beate Ekeløve- Slydal (red.) Humanist forlag, Oslo 2009 Humanist forlag 2009 Bokdesign: Valiant, Stavanger Omslag: Asbjørn Jensen

Detaljer

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn?

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn? Opplegg til samling Tema: Er jeg en god venn? Ramme for samlingen: Man kan gjøre alt i små grupper eller samle flere grupper på et sted og ha felles start og avslutning. Varighet (uten måltid) er beregnet

Detaljer

HVIS GUD ER GOD, HVORFOR GRIPER HAN IKKE INN?

HVIS GUD ER GOD, HVORFOR GRIPER HAN IKKE INN? HVIS GUD ER GOD, HVORFOR GRIPER HAN IKKE INN? «Hvor var Gud?» er et spørsmål som ofte stilles i forbindelse med sykdom, ulykker, sorg og død. Kanskje du selv har stilt spørsmålet i en vanskelig situasjon?

Detaljer

Kunnskaper og ferdigheter

Kunnskaper og ferdigheter Kunnskaper og ferdigheter 7 Organisasjoner er viktige i demokratiske land fordi de sørger for at det er noen til å forsvare medlemmer som er arrestert. at myndighetene har flere muligheter til å kreve

Detaljer

Den lengste krigen. Sosiologi, statsvitenskap og politikk : Den lengste krigen. Om boka

Den lengste krigen. Sosiologi, statsvitenskap og politikk : Den lengste krigen. Om boka Den lengste krigen Afghanistan er et krigsherjet land som de siste trettifem årene har opplevd kupp, borgerkrig og to invasjoner. Norge deltar i den siste invasjonen, og mer enn 4000 norske soldater har

Detaljer

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening Større enn meg selv Per Arne Dahl Større enn meg selv Om å lete etter mening Per Arne Dahl: Større enn meg selv Schibsted Forlag, Oslo 2008 Elektronisk utgave 2013 Første versjon, 2013 Elektronisk tilrettelegging:

Detaljer

Bemerkninger til Jan Petersen og Kristin Krohn-Devolds redegjørelser om samlet norsk innsats i Afghanistan og Irak, 15/12 2003

Bemerkninger til Jan Petersen og Kristin Krohn-Devolds redegjørelser om samlet norsk innsats i Afghanistan og Irak, 15/12 2003 Bemerkninger til Jan Petersen og Kristin Krohn-Devolds redegjørelser om samlet norsk innsats i Afghanistan og Irak, 15/12 2003 Jan Petersen: Trusselbilde: NATO: Petersen sier at terroranslagene i USA i

Detaljer

Innhold. Innledning... 12 Kildebruk... 13 Bokens innhold... 14

Innhold. Innledning... 12 Kildebruk... 13 Bokens innhold... 14 Innledning... 12 Kildebruk... 13 Bokens innhold... 14 1 Drømmen om Sion... 17 Begynnelsen... 20 Jødene i Romerriket... 21 Situasjonen for jødene i Europa... 23 Oppblussingen av den moderne antisemittismen...

Detaljer

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen Kristina Ohlsson Mios blues Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen «Det gjør vondt å lese Lotus blues. Jeg mener, jeg husker jo så fordømt godt hvordan det var. Lucy eksperimenterte med solkremer

Detaljer

Vi trener for din sikkerhet

Vi trener for din sikkerhet Viktig informasjon 6000 NATO-soldater skal trene under øvelse Noble Ledger fra 15. til 24. september Vi trener for din sikkerhet Internasjonalt samarbeid og øvelser forbereder Forsvaret på å løse oppdrag

Detaljer

Velg å være ÆRLIG. Forstå at jeg ikke er Gud R I G J O R T VALG 1. Sannhetens valg. Bønn til sannhetens valg

Velg å være ÆRLIG. Forstå at jeg ikke er Gud R I G J O R T VALG 1. Sannhetens valg. Bønn til sannhetens valg VALG 1 Forstå at jeg ikke er Gud R I G J O R T Jeg innrømmer at jeg er maktesløs og ute av stand til å kontrollere min tilbøyelighet til å gjøre gale ting, og at livet mitt ikke lar seg håndtere. Velg

Detaljer

!, fjs. sam fun nsf~g

!, fjs. sam fun nsf~g !, fjs Mette Jostein Haraldsen Ryssevik sam fun nsf~g Kapittel 3: Norsk mangfold 40 Deli Kultur og samfunn - ä leve sammen Typisk norsk? 41 Hvem er norsk? 43 Bade norsk og same 44 Norge - et kristent land?

Detaljer

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1 Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017 De Kristnes prinsipprogram 1 Innhold De Kristne skal bygge et samfunn som er fritt og trygt for alle, uansett hvem man er eller hvor man

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Store ord i Den lille bibel

Store ord i Den lille bibel Store ord i Den lille bibel Preken av sokneprest Knut Grønvik i Lommedalen kirke 4. søndag i fastetiden 2015 Tekst: Johannes 3,11 17 Hvilket bibelvers søkes det mest etter på nettet? Hvilket vers i Bibelen

Detaljer

2012 Den europeiske union EU

2012 Den europeiske union EU 1 2012 Den europeiske union EU Dersom det blir en oppløsning av EU vil ekstremistiske og nasjonalistiske krefter få større spillerom. Derfor vil vi minne folk i Europa på hva som kan gå tapt hvis prosjektet

Detaljer

Representantforslag 18 S

Representantforslag 18 S Representantforslag 18 S (2014 2015) fra stortingsrepresentantene Karin Andersen og Audun Lysbakken Dokument 8:18 S (2014 2015) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Karin Andersen og Audun

Detaljer

Koloniene blir selvstendige

Koloniene blir selvstendige Koloniene blir selvstendige Nye selvstendige stater (side 92-96) 1 Rett eller feil? 1 I 1945 var de fleste land i verden frie. 2 Det var en sterkere frihetstrang i koloniene etter andre verdenskrig. 3

Detaljer

June,Natalie og Freja

June,Natalie og Freja June,Natalie og Freja Forord: Vi har skrevet om fattigdom og vannmangel. Dette er et stort problem for mange milliarder mennesker nå til dags. Mennesker kjemper og dør for vannet. Folk lider på grunn av

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR KONFLIKTLØSNING VED VEST-AGDER-MUSEET

RETNINGSLINJER FOR KONFLIKTLØSNING VED VEST-AGDER-MUSEET 09.05.11 RETNINGSLINJER FOR KONFLIKTLØSNING VED VEST-AGDER-MUSEET Retningslinjene er forankret i Arbeidsmiljøloven. Retningslinjene godkjennes av AMU. Retningslinjene evalueres etter at de har vært i bruk

Detaljer

1.3 Adgang til fravikelse Departementet kan fravike retningslinjene i enkeltsaker der særlige hensyn gjør seg gjeldene.

1.3 Adgang til fravikelse Departementet kan fravike retningslinjene i enkeltsaker der særlige hensyn gjør seg gjeldene. Retningslinjer for Utenriksdepartementets behandling av søknader om eksport av forsvarsmateriell, samt teknologi og tjenester for militære formål av 28. februar 1992 Sist revidert: 28. november 2014 1.1

Detaljer

The agency for brain development

The agency for brain development The agency for brain development Hvor er jeg, hvem er jeg? Jeg hører pusten min som går fort. Jeg kan bare se mørke, og jeg har smerter i hele kroppen. Det er en ubeskrivelig smerte, som ikke vil slutte.

Detaljer

Konvensjon nr. 182: Konvensjon om forbud mot og umiddelbare tiltak for å avskaffe de verste former for barnearbeid

Konvensjon nr. 182: Konvensjon om forbud mot og umiddelbare tiltak for å avskaffe de verste former for barnearbeid Konvensjon nr. 182: Konvensjon om forbud mot og umiddelbare tiltak for å avskaffe de verste former for barnearbeid Den internasjonale arbeidsorganisasjonens generalkonferanse, som Det internasjonale arbeidsbyråets

Detaljer

Vidar Kristensen Illustrert av Lars Tothammer. leseser ie Bokmål. Norsk for barnetrinnet

Vidar Kristensen Illustrert av Lars Tothammer. leseser ie Bokmål. Norsk for barnetrinnet Vidar Kristensen Illustrert av Lars Tothammer leseser ie Bokmål Julius Cæsar Norsk for barnetrinnet slaget Ved alesia Den mest berømte av Cæsars motstandere i gallerkrigen var gallerhøvdingen Vercingetorix.

Detaljer

Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn.

Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn. Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Vi skal frykte og elske Gud over alle ting og lite fullt og fast på ham. Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn. Det

Detaljer

En usikker framtid. Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 2 18.02.2015. Optimisme ved inngangen til 1900-tallet

En usikker framtid. Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 2 18.02.2015. Optimisme ved inngangen til 1900-tallet Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 2 : Håp og framtidstro har Bibelen noe å fare med? Optimisme ved inngangen til 1900-tallet Fra leder plass ble det uttalt at avisen var optimistisk nok til å

Detaljer

Andre verdenskrig. Vendepunktet og krigens virkninger

Andre verdenskrig. Vendepunktet og krigens virkninger Andre verdenskrig Vendepunktet og krigens virkninger Invasjonen av Russland 21. juni 1941: Operasjon Barbarossa Blitzkrig-taktikken Invasjonsstyrken var på 3 millioner menn fordelt på 153 divisjoner, 17

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

En plan som sørger for totalvern av skogen: Totalvern betyr at hele området blir strengt regulert. Ingen bruk blir lov for noen.

En plan som sørger for totalvern av skogen: Totalvern betyr at hele området blir strengt regulert. Ingen bruk blir lov for noen. Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i DR Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om regnskogen i Oriental-provinsen. De siste årene har hogsten tatt seg opp. Store skogområder

Detaljer

Innhold Del A Generelle spørsmål

Innhold Del A Generelle spørsmål Innhold Del A Generelle spørsmål............................. 21 Del B Internasjonal væpnet konflikt.................... 39 Del C Intern væpnet konflikt (borgerkrig).............. 282 Del D Internasjonale

Detaljer

Terror og trusselbildet, potensielle aktører, grupperinger, metoder og målutvelgelse

Terror og trusselbildet, potensielle aktører, grupperinger, metoder og målutvelgelse Terror og trusselbildet, potensielle aktører, grupperinger, metoder og målutvelgelse Truls Hallberg Tønnessen, FFI Nasjonalt beredskapsseminar for universiteter og høyskoler. 4. desember 2012 Ulike faser

Detaljer

Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning

Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning www.reddbarna.no/klasserom Innholdsfortegnelse Kjære lærer s. 3 Oversikt over Det magiske klasserommet fred s. 4-7 Aktuelle kompetansemål s. 7 Undervisningsopplegg

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

EØS-KOMITEENS BESLUTNING. nr. 33/95 av 19. mai 1995. om endring av EØS-avtalens vedlegg XIII (Transport)

EØS-KOMITEENS BESLUTNING. nr. 33/95 av 19. mai 1995. om endring av EØS-avtalens vedlegg XIII (Transport) Nr.43/00 63 EØS-KOMITEENS BESLUTNING 95/EØS/43/06 nr. 33/95 av 19. mai 1995 om endring av EØS-avtalens vedlegg XIII (Transport) EØS-KOMITEEN HAR - under henvisning til avtalen om Det europeiske økonomiske

Detaljer

Bokloven og forskningen

Bokloven og forskningen Bokloven og forskningen Knut Løyland, Telemarksforsking Foredrag på Kulturrikets tilstand, Oslo den 30.10 2013 I forbindelse med den rød-grønne regjeringens ønske om å innføre enn boklov, ville den i forkant

Detaljer

Forestillingen om herrefolket. vei ble gjennomført.

Forestillingen om herrefolket. vei ble gjennomført. Forestillingen om herrefolket Ofrene for Holocaust ble myrdet fordi nazistene så på dem som underlegne mennesker og samtidig en trussel mot sin egen folkegruppe. Nazistene mente selv at de tilhørte et

Detaljer

KATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals.

KATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals. KATRINS HISTORIE Katrin begynte å bruke heroin da hun var ca. 12 år gammel, men bare sporadisk. Vi hadde ikke nok penger. En stor tragedie i livet hennes førte henne til å bruke mer og mer. Jeg brukte

Detaljer

9c Sander R. Johansen. Tidsmaskinen

9c Sander R. Johansen. Tidsmaskinen Tidsmaskinen Utrolig hvordan ting kan gå seg til, eller hva? Det føles som om det kun er noen timer siden jeg satt hjemme i sofaen og åt potetgull. Om jeg aldri hadde sagt ja til å være testkanin for han

Detaljer

"TERRORANSLAGENE MOT USA - ET TIDSSKILLE I INTERNASJONAL POLITIKK"

TERRORANSLAGENE MOT USA - ET TIDSSKILLE I INTERNASJONAL POLITIKK 1 "TERRORANSLAGENE MOT USA - ET TIDSSKILLE I INTERNASJONAL POLITIKK" av Utenriksminister Thorbjørn Jagland Oslo Militære Samfund 1. oktober 2001 Terroranslagene mot USA er rystende og uvirkelige. Ingen

Detaljer

St.prp. nr. 80 (2001-2002)

St.prp. nr. 80 (2001-2002) St.prp. nr. 80 (2001-2002) Finansiering av norsk militær deltagelse i Afghanistan Tilråding fra Forsvarsdepartementet av 30. august 2002, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Bondevik II) Kap. 1792

Detaljer

Innhold. Viktige datoer og hendelser i boken... 14. Anslag... 18 Hvorfor denne boken?... 18 Om boken... 20 Hvorfor VG?... 21

Innhold. Viktige datoer og hendelser i boken... 14. Anslag... 18 Hvorfor denne boken?... 18 Om boken... 20 Hvorfor VG?... 21 Innhold Viktige datoer og hendelser i boken... 14 Anslag... 18 Hvorfor denne boken?... 18 Om boken... 20 Hvorfor VG?... 21 Kapittel 1 Nyhetsdekning av krigen i Irak: Journalistikk, propaganda eller psykologisk

Detaljer

Etnisk og demokratisk Likeverd

Etnisk og demokratisk Likeverd Til Næringskomiteen Alta, 12. april 2012 Innspill vedrørende Fiskeri- og Kystdepartementets Prop. 70 L (2011 2012)om endringer i deltakerloven, havressurslova og finnmarksloven Dersom visse deler av forslagene

Detaljer

3 Global nedrustning. Nedrustning i teorien

3 Global nedrustning. Nedrustning i teorien 3 Global nedrustning Hva gjør du når din fiende er væpnet til tennene? Ruster opp, selvsagt! Dette kapitlet introduserer noen sentrale begreper og tenkemåter i forbindelse med opp- og nedrustning. Nøkkelen

Detaljer

Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd!

Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd! Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd Bibelen sier at Gud ikke har gitt oss motløshetens (eller fryktens) ånd (2Tim 1:7), men kraft kjærlighet og selvkontroll (sindighet/sunt sinn). Jeg tror en bror

Detaljer

VERDENSERKLÆRINGEN OM MENNESKERETTIGHETENE

VERDENSERKLÆRINGEN OM MENNESKERETTIGHETENE Den 10. desember 1948 vedtok og kunngjorde De Forente Nasjoners tredje Generalforsamling Verdenserklæringen om Menneskerettighetene. Erklæringen ble vedtatt med 48 lands ja-stemmer. Ingen land stemte mot.

Detaljer

Høringsuttalelse: Fornærmedes straffeprosessuelle stilling

Høringsuttalelse: Fornærmedes straffeprosessuelle stilling Høringsuttalelse: Fornærmedes straffeprosessuelle stilling Juridisk rådgivning for kvinner (JURK) sine synspunkter på hvorvidt fornærmede og/eller fornærmedes etterlatte bør få utvidede partsrettigheter

Detaljer

AKTIV FRITID FOR ALLE Dialog og samarbeid på tvers

AKTIV FRITID FOR ALLE Dialog og samarbeid på tvers På AKTIV FRITID FOR ALLE Dialog og samarbeid på tvers «PÅ TVERS DIALOGER» Inspirert av Inge Eidsvåg Til dialog møtes vi med en ærlig vilje til gjensidig forståelse. Enighet er altså ikke målet. Dialogen

Detaljer

USA. Historie og politikk

USA. Historie og politikk USA Offisielt navn: Hovedstad: Øverste politiske leder: Styreform: Innbyggertall: Menneskelig utvikling: Største religioner: Areal: Myntenhet: Offisielle språk: BNI pr innbygger: Nasjonaldag: Amerikas

Detaljer

FNs konvensjon om barnets rettigheter

FNs konvensjon om barnets rettigheter Barnas egne menneskerettigheter: FNs konvensjon om barnets rettigheter Barn har behov for spesiell beskyttelse, derfor må de ha sine egne rettigheter. Det er grunnen til at Norge og de aller fleste andre

Detaljer

Hvorfor har Amnesty en kampanje for flyktninger fra Syria?

Hvorfor har Amnesty en kampanje for flyktninger fra Syria? SPØRSMÅL OG SVAR #VELKOMMENSYRIA Hvorfor har Amnesty en kampanje for flyktninger fra Syria? Ikke siden 2. verdenskrig har verden stått ovenfor en så enorm humanitær krise som den vi i dag er vitne til

Detaljer