sosialistisk Framtid 03/2012 LØSSALG - KR. 30,- Fred og forsvarspolitikk Sosialistisk framtid nr

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "sosialistisk Framtid 03/2012 LØSSALG - KR. 30,- Fred og forsvarspolitikk Sosialistisk framtid nr. 3-2012 1"

Transkript

1 sosialistisk Framtid 03/2012 LØSSALG - KR. 30,- Fred og forsvarspolitikk Sosialistisk framtid nr

2 For en ny norsk sikkerhetspolitisk doktrine basert på fred og anti-imperialisme Det er tid for å stille spørsmålet om den rådende sikkerhetspolitiske doktrinen og den praktiske utførelse av den er i samsvar med det norske folks interesser. Den overordnede tanke synes å være å følge USA gjennom NATO-ledede operasjoner. Den sittende regjering søker i tillegg legitimitet i det såkalte "FN-sporet". Doktrinen er lojalitet overfor USA og de øvrige vestmaktene for å sikre gjensidig bistand dersom behovet skulle oppstå. De store geopolitiske og sosiale endringene i kjølvannet av Sovjetunionens fall har ikke i det vesentlige endret den norske sikkerhetspolitikken. Spørsmålet er, hvorfor er doktrinen den samme, sjøl etter omfattende endringer i trusselbildet? Siden norsk sikkerhetspolitikk legges nært opp til USAs må det være relevant å spørre om hva formålet er med USAs globale militære ambisjoner? Ved å følge sporene, kan vi se at involveringen og intervensjonene skjer der USA har økonomiske interesser eller interesser i å kontrollere strategiske pass og sjøveier. I denne strategien inngår svekkelse av motkrefter, og særlig av større stater som hindrer økonomisk og militær ekspansjon. Historisk har Russland med sine enorme områder og ressurser, vært omfattet med særlig interesse og militær aggresjon fra imperialistiske makter. Kina med sin produktivkraft og finansielle styrke har naturlig nok i dag en helt spesiell plass i dette bildet. I en innsirkling av Russland og Kina, er stater med strategisk beliggenhet i Midtøsten, Asia og Sør-Kina havet, sentrale områder for USA å få kontroll over. De gamle imperialistmaktene, USA, Frankrike og Storbritannia øker sin militære aktivitet i områder med stor sosial uro, for i kaoset å gripe mulighetene som gir seg, for på nytt å skaffe seg kontroll over råvarer, særlig energikilder, og nye militære støttepunkter. Imperialisme i nedgangstid kan være en farlig forteelse, den kan søke til militære løsninger. Økonomiske kriser har tidligere bestemt tidspunktet for utløsning av storkriger. Men hva er det norske folks sikkerhetspolitiske interesser? En norsk sikkerhetspolitisk doktrine burde ta utgangspunkt i det norske folks interesser i avmilitarisering og stabilisering i Nord-områdene, hvor Norge forvalter en betydelig andel av verdens energi- og matressurser. Militarisering og ustabilitet i andre områder som følge av kamp om tilgang på energiressurser kan i siste innstans virke negativt på stabiliteten i våre egne områder. Hvorfor deltar da Norge i imperialistmaktenes røvertokter i andre deler av verden, røvertokter med det åpenbare formål å sikre sine egne stater og selskaper tilgang på naturressurser? Er ikke det å undergrave det folkerettslige prinsippet om nasjonenes sjølbestemmelse, et prinsipp nødvendig for internasjonalt å legitimere Norges overhøyhet over store havområder? Ja, hvorfor deltar Norge, som energiproduserende stat, i energikonsumerende stormakters intervensjoner i energiproduserende stater? Det absurde kommer ennå klarere fram når det ses i lys av at de to imperialistiske verdenskrigene i forrige århundre har sin årsak i militære angrep for å få tilgang på naturressurser. Istedet kreves en ny sikkerhetspolitisk doktrine og praksis, basert på avspenning, anti-imperialisme og fornuftig ressursforvaltning hvor Norge tar ansvar for den betydning naturgrunnlaget har for verdens befolking. Redaksjonen Fra folkeforsvar til krigspolitikk av Hedda Bryn Langemyr s. 4 Et forsvar for vår tid av Torbjørn Bongo s. 7 NATO øker trusselen mot Norge av Arnljot Ask s. 9 F35: Et vanvittig kampflykjøp av Barbara Gentikow s. 11 Starten på et nordisk fredssamarbeid av Magnus Dahler Norling s. 14 Norsk våpeneksport av Aleksander Harang s. 15 Irak: USAs kontroll tar en ny form av Mathias Cederholm s. 17 Opprøret i Syria - en propagandakrig av Elisabeth Reerhorst s. 20 Syria - Ein appell for ei politisk Løysing s. 24 Jihadist-elementet i Syria og kva det inneber av Paul Rogers s. 25 Oppsiktsvekkjande informasjon om Syria frå Robert Mood s. 27 Den dialektiske materialismen forhold til metafysikk av Eystein Kleven s. 28 Massemorderen som kom inn fra ingentin - Bokomtale av Aslak Storaker s. 31 Anvisningen av Jan Wilsberg s. 33 Dikt s. 34 Sosialistisk framtid Sosialistisk framtid, Boks 131, N-5804 Bergen. ISSN: Opplag: 700 Trykk: A2G Grafisk AS. Utgiver: Bevegelsen for Sosialisme, Marxistisk forum og Forlaget Marxist A/S. Signerte artikler står for forfatters regning og representerer ikke nødvendigvis utgiverorganisasjonenes synspunkter. Hvis ikke annet oppgis er bilder hentet fra Wikipedia eller Flickr. Redaksjon: Marcos Amano, Henrik Carlsen, Oscar Dybedahl, Kenneth Olsen og Aslak Storaker. Redaktør: Aslak Storaker. Layout og forside: Henrik Carlsen og Alsak Storaker Baksidefoto: Marianne Lerfald Redaksjonen avsluttet: Abonnement på Sosialistisk framtid (fire nummer): Kr Støtteabonnement: Kr Medlemskontingent BfS: Kr. 290 (SF inkludert i prisen). Skoleelever/dårlig råd: Kr Kontonummer for innbetaling av abonnement/ kontingent: NB: Ved betaling av kontingent og abonnement vennligst påfør navn og adresse og abonnement eller medlemsskap i merknadsfeltet. Utgis med støtte fra 2 Sosialistisk framtid nr

3 GLIMT FRÅ VERDA Revolusjonen vår har blitt stolen frå oss av menneske som har sin eigen dagsorden. Eg er i mot regimet, men eg er også i mot dei væpna opprørarane. Vi kjempar mot to regime og to armear no Syrisk opposisjonsaktivist i Damaskus til Christian Science Monitor. Argentina nasjonaliserer spansk oljeselskap Presidenten i Argentina, Cristina Fernándes de Kirchner, presenterte i mai månad eit lovforslag for kongressen i Buenos Aires der ho føreslår gjennasjonalisering av oljeselskapet YPF. Dette vart seldt til den spanske oljegiganten Repsol under president Carlos Menem, elles mest kjend for ei rekke korrupsjonsskandalar. Fernándes de Kirchner ønskjer no at staten skal eige 51% av YPF. I følgje Financial Times er nasjonaliseringa av YPF den største overtakinga sidan Russland tok over Yukos i år Klassekampen Ottast husleigeprisane Den nye presidenten i Frankrike, François Hollande, har innført regulering av husleigeprisar. Lova forbyr eit stort antal huseigarar å setje opp husleiga når ein leigekontakt skal fornyast. Lova skal bremse prisauken og stoppe dei som har misbrukt stillinga si i krisetider, i følgje den franske regjeringa. Reguleringane lener seg på ei lov om husleige frå 1989, som opnar for at staten kan regulere leigeprisane i eit geografisk område dersom prisnivået og prisutviklinga er unormalt høg. Reguleringane gjeld 38 byar og tettbygde støk, der kring 40 prosent av folket bur. Dette vil gjelde til ei ny bustadlov skal leggjast fram i 2013, skriv franske Le Huffington Post. Hollande lovar også å byggje nye bustader kvart år for å få utleigeprisane ned. Dagsavisen Bustadbygging i Venezuela Mange arbeidarar i Venezuela har hatt to alternativ når det gjeld å skaffe seg ein heim. Anten, sjå at storparten av løna forsvinn til dyre leiger, eller byggje sjølv svart utan elektrisitet, rennande vatn og avløp. 7. mai 2011 starta regjeringa i Venezuela ein landsomfattande kampanje der alle som ville kunne melde seg for å få ein heim. Når prosessen vart avslutta, 15. oktober 2011, hadde familier meldt seg for å få ein ny heim. Og i midten av mai 2012 var ein oppe i nybygde heimar. Prisen er relatert til inntekta samt minimumsløna i landet, og dette skal nedbetalast på 25 år. Lånet kjem frå statlege bankar eller føretak som vert kontrollerte av regjeringa. Alt er kraftig subsidiert. Familier som har lågare inntekt enn minimumsløna får 100 prosent av lånet dekka av staten, det vil seie at dei får det nye husværet heilt gratis. Bustadsatsinga har blitt ein viktig motor i den økonomiske utviklinga. Auken i BNP i Venezuela for det første kvartalet i 2012 var 5,6 prosent. Proletären Arabisk venstreside vil ha fredeleg løysing i Syria Medan somme på den arabiske venstresida held fram med å støtte regimet i Syria på grunn av styret sin kamp mot Israel og motstand mot imperialismen, gjev andre si udelte støtte til dei revolusjonære opprørarane og deira forsvar av menneskerettane. Men majoriteten av venstrekreftene i den arabiske verda er prega av ein varsam distanse til det syriske opprøret. Dei fordømmer framfor alt militariseringa av opprøret, som berre tener dei radikale islamistane og dei utanlandske krigarane som strøymer inn i Syria. Dei peikar deretter på tendensen til å gjere opprøret til ein konflikt mellom trusretningar, og åtvarer mot faren for ein endelaus borgarkrig med dei kristne og alawittane mot den sunnimuslimske majoriteten, som har blitt radikalisert av regimet si undertrykking. Og ikkje minst er dei urolege for dei regionale og globale styrkeforholda, Iran og Syria mot Golfmonarkia, Russland og Kina mot USA. Redsla for eit maktvakuum og eit Syria etter Assad som både har forsona seg med USA og alliert seg med Golf-landa, i tillegg til islamismen sin framgang etter den arabiske våren, gjer at storparten av dei arabiske venstrepartia går inn for reformer og gradvis overgang til demokrati. Dei meiner at konflikten i Syria må løysast politisk, og ikkje militært. Le Monde Diplomatique Peru lanserer fond i kampen mot feilernæring hos barn Presidenten i Peru, Ollanta Humala, har varsla at det vil bli etablert eit fond på meir enn 2.7 soles (1.03 milliardar i amerikanske dollar) per år for å føre kamp mot feilernæring hos barn i landet. Presidenten sa at pengane vil komme frå sentralregjeringa og frå regionale styremakter i landet. Fondet vil bli brukt i eit omfattande omsorgsprogram for barn og gravide eller ammande mødre. Pengane vil også bli nytta til vaksinar, sosiale program og anna. Det vi ønskjer å gjere er å avskaffe feilernæringa. Som regjering kjem vi til å kjempe så hardt vi kan for å utrydde feilernæringa, sa Humala frå San Martin-regionen i det nordlege Peru. Humala sa vidare at regjeringa sitt mål er å redusere feilernæringa til 10 prosent i 2016, mot 23 prosent i BERNAMA-NNN-ANDINA Britiske soldatar inne i Syria Nærare 200 britiske elitesoldatar opererer inne i eller på grensene til Syria, i følgje den britiske avisa Daily Star. Desse arbeider saman med amerikanske, franske og tyrkiske troppar og MI6- og CIA-agentar som òg held seg inne i Syria. Det offisielle oppdraget deira er å overvake dei syriske masseøydeleggjingsvåpna, men óg å gje støtte til syriske opprørarar og flyktningar. Daily Star Bolivia nasjonaliserer naturressursar Evo Morales si sosialistiske regjering i Bolivia kunngjorde 10. juni i år at ho vil nasjonalisere Colquiri, ein filial av det sveitsiske gruveselskapet Glencore. Avgjersla skal ha blitt teken etter konsultasjonar med fagorganisasjonar i gruvesektoren. Det er likevel uklart når avgjersla vil bli effektuert. Sidan han kom til makta, har presidenten i Bolivia nasjonalisert ei rekke selskap i ulike sektorar, som naturgass, elektrisitet, telekommunikasjon, gruvedrift og sement, melder nyhendebyrået EFE. Selskapet Glencore driv mellom anna med utvinning av sink og tinn i Bolivia. Evo Morales uttalte nyleg at staten bør ta kontroll over alle naturressursar. EFE / SF Sosialistisk framtid nr

4 Fra folkeforsvar til krigspolitikk Av Hedda Bryn Langemyr leder for Norges Fredsråd Hvordan har nordmenns holdninger til krigog fredsspørsmål endret seg i tiden siden 2. verdenskrig? I etterkrigstida hadde vi langt flere soldater, men vi kriger mer nå. Er aksepten for bruk av militærmakt større nå enn den var før? Norges Fredsråd ble opprettet dagen etter FN i 1945 og har siden fungert som et paraplyorgan for størsteparten av norsk fredsbevegelse. I tiden hvor 2.verdenskrig lå veldig friskt i minnet var alle enige om at grunnlaget for fredsarbeidet skulle være å forhindre at noe liknende noensinne skulle skje igjen. Det var bred enighet om å arbeide for et sterkt FN som skulle fungere som overnasjonalt styringsorgan for å sikre verdensfreden. Har Norges holdninger til krig forandret seg siden den gang? Svaret er et udiskutabelt JA! Utviklingen har likevel ikke skjedd uten motsetninger. I tiårene etter 2. verdenskrig hadde Norge mange flere soldater enn i dag. Samtidig er norske soldater nå mer involvert i krigshandlinger enn noensinne. NATO og FN før og nå Etter 2.verdenskrig var Norges forsvar defensivt innretta. Vi var aller mest opptatt av å unngå krig og spesielt en ny krig på vår jord. Samtidig lå den bipolare maktstrukturen mellom USA og Sovjet og ulmet på en slik måte at Norge stadig følte seg truet som Sovjets nære nabo. Store ressurser ble lagt inn for å styrke det territoriale forsvaret, for å styrke folkeforsvaret. Den allmenne verneplikten sto høyt i kurs, og det var veldig vanskelig å unnslippe førstegangstjenesten. Heimevernet ble styrket og mange av de sivile oppgavene ble lagt under militær kontroll. I 1949 ble NATO opprettet som en forsvarsallianse mellom USA og vesteuropeiske land primært rettet mot Sovjetunionen. Med strategisk beliggenhet og direkte grense til Sovjetunionen ble NATO-medlemskapet hovedstrategien for å sikre det tidligere nøytrale Norges uavhengighet mot den militære supermakten i øst. Dette ble forsterket da Warszawapakten trådte i kraft i 1955 og vedvarte under den kalde krigen. Situasjonen mellom USA og Sovjetunionen var ytterligere tilspisset, atomtrusselen høyst levende og vårt nære forhold til USA, samt at vi ga dem tillatelse til å opprette baser på vår jord, bidro bare til å forsterke dette trusselbildet. Voldsviljen var derfor større i det norske folk da, og holdningene mellom politikerne og folk flest på dette området var ganske samstemt. Det er klart vi måtte bruke de nødvendige midlene vi hadde til rådighet for å forsvare oss. Men så falt Berlinmuren i 1989 og den kalde krigen tok slutt, Fra å være et forsvar som eksisterte for å forsvare oss selv og vårt territorium har forsvaret nå blitt et redskap i norsk alliansepolitikk. Sovjetunionen gikk i oppløsning, Warszawapakten forsvant og verden så med ett ganske annerledes ut. Norge var ikke under nevneverdig trussel lenger. Men den globale husfreden var langt utenfor rekkevidde. Store deler av 1990-tallet bar preg av den eksplosive situasjonen i tidligere Jugoslavia. Samtidig var vi i 1994 vitne til det største folkemordet i moderne tid, nemlig i Rwanda. Mot slutten av 1990-tallet kom selvransakelsen. Vi skulle ha intervenert før i det tidligere Jugoslavia og i Rwanda sto FN fullstendig hjelpeløse og handlingslammet. FN var svekket og det ble avlagt løfter om at dette aldri kunne skje igjen. Frem til nå hadde det internasjonale samfunnet hatt stor respekt for suverenitetsprinsippet og i liten grad involvert seg i grusomheter som skjedde innad i land, såkalte intrastatlige kriger. Men et sted måtte grensa gå, og således kom begrepskonstruksjonen humanitær intervensjon. Dette skulle gi oss rett til å gripe inn i land hvor styresmaktene bedrev systematiske overgrep mot egen befolkning. Da Milosevic trappet opp militærinnsatsen mot Kosovos geriljahær KLA i 1998 ble dette derfor en sak for sikkerhetsrådet i FN. Men Russland og Kina la ned veto mot angrep og således tok NATO makten, gikk utover sitt mandat som forsvarsallianse og gjennomførte den første av operasjonene vi i dag kaller «out of area». NATO var ikke lenger en forsvarsallianse, men like mye en angrepsallianse. Dette symboliserer et hamskifte, den største overgangen i forståelsen av vårt eget forsvar og av vårt forhold til NATO. Samtidig var det et skudd i baugen for FN som nok engang hadde vist seg ute av stand til å komme til enighet om en resolusjon. Det har jo vært et problem lenge at de fem landene som sitter som faste medlemmer av sikkerhetsrådet legger ned veto avhengig av hvilken side de støtter i ulike konflikter. Siste eksempelet på det var når Russland og Kina la ned veto i en forhandlingsrunde om sanksjoner mot Syria for et par måneder siden. Norges nye forsvarspolitikk-fra forsvar til angrep De siste 15 årene har Norges forsvar vært mye tettere knyttet til NATO enn til FN. Dette ser vi også tydelig i utviklingen av vårt eget forsvar. Fra å være et forsvar som eksisterte for å forsvare oss selv og vårt territorium har forsvaret nå blitt et redskap i norsk alliansepolitikk. Vi deltok i Kosovo i 1999, i Afghanistan fra 2001,i Irak i 2003 og senest nå i Libya i Forsvaret er langt mindre enn det var før, og mer profesjonalisert. Det er ikke lenger et bredt invasjonsforsvar. Vi kaller det et profesjonalisert innsatsforsvar. Og ettersom vi ikke er under noen militær trussel er dette en innsats som rettes utover. Stadig mer av forsvarets ressurser brukes nå til militære formål utenfor våre landegrenser. Samtidig ser vi enorme investeringer som vil knytte oss enda tettere til dette, og jeg snakker da spesielt om avtalen om kjøp av 56 Joint Strike Fighter-jagerfly som vil binde oss til NATO og USA i uoverskuelig fremtid. Dette kalles plug and play. NATO har standardiserte systemer for sine medlemmer som binder medlemmene til spesifikke kjøp og anskaffelser og styrker og profesjonaliserer operasjonene og samholdet i NATO. Dette bidrar også til at NATO ofte foretrekkes av medlemmene fremfor FN, fordi FN har ulike, uoversiktlige og kaotiske innretninger i sine operasjoner. Hvorfor er så Norge så aktiv i disse angrepskrigene? Hvorfor er vi så tett knyttet til NATO nå når maktstrukturene er så endret? Og hvorfor reagerer ikke det norske folk sterkere på dette? 4 Sosialistisk framtid nr

5 Jeg tror det primært er fire årsaker til dette: 1) Bruken av retorikk, 2) kollektiv dårlig samvittighet, 3) omleggingen av forsvaret, 4) politisk argumentasjon. 1. Bruken av retorikk Etter 2.verdenskrig var krig forbundet med noe forferdelig og grusomt. En samfunnstilstand vi på død og liv ville unngå. Vi hadde erfaringene tett på kroppen og visste hva det innebar. Siden har språket for dette endret seg, retorikken har endret seg. Med den kalde krigens slutt og når atomtrusselen forsvant kunne vi løfte blikket. Vi snakket idealistisk om humanitære intervensjoner, vi snakket om ansvaret for å beskytte (FNs Responsibility to Protect-doktrine fra 2005). Doktrinen som ble lagt til grunn for angrepet på Libya. Vi ser også tilløp til veldig mye krigsretorikk i dagligtale som bidrar til å trivialisere den negative verdien krig er. Et eksempel kan hentes fra sporten: «Storhamar ligger an til å detonere en bombe i cupen» meldte TV 2 sporten mandag 7. mars. Ti minutter senere forkynnes tiltalen mot en av tidenes verste drapsmenn. Han detonerte faktisk en bombe. Sportsinnslaget framstår som absurd i sin sammenheng. Gjør denne eksponeringen oss mindre følsomme for disse begrepene når vi hører dem i sammenhenger hvor de er beskrivende for virkeligheten? Blir det vanskeligere å ta inn over seg alvoret når vi hører de samme ordene og frasene både i reportasjer fra norsk ishockey og i saker hvor det er snakk om død og store lidelser? Hensikten med enhver krig er fred, uttalte Augustin allerede på 400-tallet. Hensikten med en krig har altså blitt å sikre freden, sikre menneskers liv, beskytte dem fra noe som er enda verre. Hvis man tror på det og tror på at det er grunnlaget for at Norge stadig går inn i nye kriger, at det er for å gjøre noe edelt og bra, fordi vi bryr oss om de svakerestilte, øker selvfølgelig aksepten. Målet helliger middelet. 2. Kollektiv dårlig samvittighet Etter folkemordet i Rwanda og krigen i Bosnia var det unison enighet om at verdenssamfunnet hadde et ansvar for at noe slikt aldri skulle skje igjen. Se så jævlig det gikk da vi ikke grep inn. Det Hvorfor er vi så tett knyttet til NATO nå når maktstrukturene er så endret? Og hvorfor reagerer ikke det norske folk sterkere på dette? synes som om dette har satt standarden for senere intervensjonspolitikk. Når man tar avgjørelser om hvorvidt man skal gripe inn er det bildene av barn som ble halshugga av macheter i Rwanda og massegraver med unge gutter i Srebrenica som driver frem handlekraften vår. Vi så hva som skjedde når vi ikke gjorde noe, så det er best vi gjør noe nå. Jo før, jo heller. Tross alt bedre å angre på noe man har gjort enn det man ikke gjorde! Dette kan vi imidlertid ikke bevise. Vi kan ikke ta opplevelsene fra Srebrenica og Rwanda og ut fra det diktere hvordan ting hadde blitt i Afghanistan, Irak eller Libya hvis vi ikke hadde intervenert. Men vi ser hvilke konsekvenser krigene har hatt i disse landene, og det er sterkt urovekkende. Skyt først, spør senere har heller ikke vist seg som noen god strategi, i hvert fall ikke hvis vi skal tro Augustin. For ingen av disse krigene har ført freden med seg! Norge har nå vært i Afghanistan i 10 år. Tilliten mellom lokalbefolkningen og ISAF-styrkene er fundamentalt tynnslitt og det er ingen tegn på at dette vil bedre seg med det første. Til og med Karzai vil nå ha alle ut i Libya holdes sammen av et lappeteppe av militsgrupper i konflikt og forhandlinger med overgangsrådet. De tidligere revolusjonsheltene har blitt de mest fryktede i landet. I Irak brer volden fremdeles om seg og situasjonen er langt fra stabil. 3. Omleggingen av Forsvaret Som tidligere nevnt har Forsvaret gått fra å være tallrikt på mannskap og materiell men samtidig strengt defensivt til å bli et forsvar som i stor grad brukes til aktiv krigføring i andre land og som virkemiddel i norsk NATOpolitikk. Store ressurser brukes på Norges deltakelse i internasjonale operasjoner og da primært i Afghanistan. Dette er en omfattende omstilling av det norske forsvaret som har vart gjennom hele 2000-tallet, men som ikke har vært gjenstand for den store debatten. Fokuset på internasjonale operasjoner har tatt noe av fokuset bort fra tanken om folkeforsvaret, tanken om styrka sivilt beredskap og at forsvaret primært eksisterer for å forsvare oss Sosialistisk framtid nr

6 På samme måte som forsvaret av og til føler seg brukt av politikerne til å utføre politiske intervensjoner med bruk av militære midler, føler vi i fredsbevegelsen oss også forledet. Voltaire sa at politikk er kunsten å lyve til rett tid, og altfor mange ganger har vi sett politikere lyve om situasjonen i Afghanistan, Irak og Libya. Jeg slår derfor et slag for tettere dialog med forsvaret i felles front mot politikerne for å nyansere deres beslutningsgrunnlag. Åpne opp for en bredere debatt om når det er hensiktsmessig å ty til våpen, og om hvilke kriterier som skal ligge til grunn. mot invasjon. Således øker avstanden mellom det norske folk og forsvaret. Forsvaret er ikke primært til for det norske folk lenger. Forsvaret har fått en langt mer fremtredende rolle som politisk instrument og opererer i land som mange av oss ikke kjenner, langt borte. Så lenge forsvaret fungerte som den høye beskytter hadde folket et tett forhold til det, men nå bærer relasjonen preg av at de driver ute i verden et sted, men at det ikke har noe med oss å gjøre. Det kan bidra til å øke avstanden, samt svekke engasjementet og interessen for forsvaret. Og det kan gjøre enkelte mer likegyldige til hva militæret egentlig gjør. Man tåler som kjent inderlig vel den urett som ikke rammer en selv. 4. Politisk argumentasjon Jeg har snakket om at det norske forsvaret nå tjener mer som et politisk instrument, enn som et territorial og folkeforsvar. Å gå inn i Afghanistan var en politisk beslutning, ikke militær. Og selv om motstanden mot krigen i Afghanistan er stor så er det lite mobilisering rundt dette. Den eneste gangen i nyere historie vi virkelig så stor krigsmotstand blant nordmenn flest var i protester mot Irak-krigen. Siden har stemmene vært lavmælte og forholdsvis få i antall. Afghanistan er langt borte, og folk flest bryr seg ikke eller føler at det ikke nytter. Dette må jo også ses i sammenheng med at det tradisjonelle fredspartiet SV har vært i regjering de siste syv årene, noe som har redusert den politiske kritikken av norsk krigføring. Vi føler en avstand til det. For det dreier seg tross alt ikke om ungen din får barnehageplass eller ikke, om skattenivået går opp neste år, eller om det endelig blir kollektivtilbud fra hjemstedet ditt og til jobben. Krigen i Afghanistan handler ikke om de nære ting. Den handler om stormaktspolitikk, den angivelige kampen mot terror og selvfølgelig den humanitære fordekkende retorikken om at dette egentlig dreier seg om å sikre de afghanske barna sin skolegang og styrke kvinners rettigheter. Yeah right! 6 Sosialistisk framtid nr Det er mange nordmenn som ikke skjønner hva vi gjør der. Det er en del av forsvaret også som ikke helt skjønner hvorfor vi er der. Det er politisk og derfor er politikerne de fremste forsvarerne av internasjonale operasjoner, spesielt i Afghanistan. De må overbevise folket om at vår deltakelse i disse operasjonene er viktige, men først og fremst at vi er med på å bidra til en fredeligere verden. Sannheten er jo selvfølgelig at Norge tror at dersom vi bidrar aktivt i disse operasjonene, at vi bomber mest og best, gjør at USA og NATO vil komme oss til unnsetning med en gang dersom noe skulle skje oss. Når politikerne er de som styrer mediebildet og vinklingen av vår militære innsats, tegnes et veldig ensidig bilde av vårt militære engasjement ute i verden. Som om vi er en idealistisk nasjon som bare prøver å hjelpe, og at militære midler ofte er det som funker best. Fredsnasjonen Norge Vi ser tilløp til veldig mye krigsretorikk i dagligtale som bidrar til å trivialisere den negative verdien krig er. Bildet av Norge som fredsnasjon har stått for fall lenge. Og som tidligere nevnt er det ikke slik at gode intensjoner nødvendigvis leder til gode handlinger. Vår militære innsats forringer det humanitære rommet i land vi på den ene siden bomber og på den andre siden vil hjelpe. Vi eksporterer våpen over en lav sko, også til regimer vi burde holdt oss langt for gode til å samarbeide med. Fondet for utenlandsinvesteringer (tidligere pensjonsfondet) investerer i selskaper som produserer atomvåpen. Vi hadde et næringssamarbeid med Libya som ga Statoil en avkastning på 3.2 milliarder, bare måneder før vi bombet Gaddafi sønder og sammen. At den norske regjeringen fører en mer aggressiv våpen og krigspolitikk og tjener grovt på dette, trenger ikke bety at det norske folk må gjøre det samme. Meningsmålinger viser at rundt halvparten av den norske befolkningen er mot krigen i Afghanistan. I Libya var det litt annerledes fordi det tross alt var FN-resolusjon 1973 som lå til grunn for angrepet. Endelig hadde sikkerhetsrådet kommet til enighet om noe, så det var klart vi måtte støtte oppom. Det kan jo ikke være galt å støtte FN. Og derfor støttet de fleste nordmenn dette angrepet, også enkelte fredsarbeidere. Men det går an å ha to tanker i hodet samtidig. Det går an å støtte FN som institusjon og likevel ikke støtte alle beslutningene FN tar. FN er heller ikke sterkere enn sitt svakeste ledd. Først i ettertid når man ser hvilke konsekvenser dette har fått, har opinionen endret seg og langt flere er nå mot intervensjonen som var i Libya. Dette tegner et bilde av at folk flest er for FN og mot krig. NATObindingene våre gjør det imidlertid vanskelig å takke nei til deltakelse i disse operasjonene. Nylig ble det avholdt en enorm NATO-øvelse i Nord-Norge under navnet Cold Response med mann, hvor også fem norske offiserer ble drept i en flyulykke. Denne øvelsen provoserer mange russere. De opplever det som en unødig visning av muskler rett oppi trynet på dem. Vi argumenterer fortsatt for at vi trenger NATO for å verne oss mot potensielle angrep fra øst. Men på samme måte som på 80-tallet føler vi oss primært truet nettopp fordi NATO står så sterkt i Norge. Vi trenger en bredere sikkerhetspolitisk tilnærming. Det må være lov å takke nei til deltakelse i bestemte angrep. Utvikle en større selvstendighet i utenrikspolitikken. Og tørre å ta tøffe valg og gå foran i internasjonale saker som faktisk setter menneskers grunnleggende rettigheter i sentrum. Utenriksdepartementet har her blitt en sinke, mens Forsvarsdepartementet raser av gårde i jagerflyfart. På samme måte som forsvaret av og til føler seg brukt av politikerne til å utføre politiske intervensjoner med bruk av militære midler, føler vi i fredsbevegelsen oss også forledet. Voltaire sa at politikk er kunsten å lyve til rett tid, og altfor mange ganger har vi sett politikere lyve om situasjonen i Afghanistan, Irak og Libya. Jeg slår derfor et slag for tettere dialog med forsvaret i felles front mot politikerne for å nyansere deres beslutningsgrunnlag. Åpne opp for en bredere debatt om når det er hensiktsmessig å ty til våpen, og om hvilke kriterier som skal ligge til grunn. Jeg er ikke pasifist og ser absolutt at det kan være situasjoner som krever bruk av våpen og militærmakt. Men sånn som vi ser det er det i veldig mange tilfeller slik at selv den mest urettferdige freden er å foretrekke fremfor en rettferdig krig.

7 Et forsvar for vår tid Torbjørn Bongo Nestleder Norges Offisersforbund Stortinget vedtok rett før sommerferien i år, etter forslag fra Regjering, en ny langtidsplan for Forsvaret. Medfører forslaget et forsvar for vår tid? Tradisjonelt har de store beslutninger som har angått forsvaret, blitt behandlet av Stortinget hvert 4. år, gjennom vedtak av 4-årige langtidsplaner for Forsvaret. Slik var det i årene med kald krig, og slik har det også vært i årene etter at Berlinmuren falt. Og senest i år har Stortinget fattet et nytt vedtak om hvordan forsvaret skal se ut de neste 4 årene. Årets vedtak er historisk på flere måter. Det markerer på mange måter slutten på 20-års omfattende omstilling, samtidig som Forsvaret materielt flyttes fra den kalde krigens fly til morgendagens jagerfly. Samtidig medfører også planen et noe skiftet fokusområde for Forsvaret. Og planen har fått navnet «Et forsvar for vår tid», og da er det grunnlag for å reflektere på om planen innfrir dette løftet? Gjennom årene med den kalde krigen må forsvarsplanleggingen har fremstått som relativt enkel. Man hadde en klart definert fiende. Man hadde klare trusler, klare budsjettføringer fra NATO, og utfordringen bestod i å fornye materiell og personell til et gitt ambisjonsnivå, og i tråd med den teknologiske utvikling, samt sikre tilstrekkelig finansiering. Ved Berlinmurens fall falt på mange måter disse faste rammene bort, og forsvaret startet på en ferd som mer eller mindre har medført 20 års sammenhengende omstilling. Noen hevder at Forsvaret er den etat i det offentlige som er best på, og mest omstilt av alle deler av offentlig forvaltning. Etter at muren falt, og forutsetningen for forsvaret endret seg, så var de norske politikerne raskt ute med å starte arbeidet med å tilpasse forsvaret den nye fremtiden. Selv om man ikke helt viste hvor man skulle ende opp startet man arbeidet. Dette skal både Forsvaret og politikerne i dag være glad for. For i motsetning til andre av våre allierte, som utsatte denne påkrevde eksersisen, og derfor i Tilbake har vi både et Sjøforsvar, Hær og Luftforsvar som er mer mobilt, og kan flytte seg til de deler av landet hvor de trengs, eller de deler av verden hvor de trengs. dag må gjennom tøffe tak, har det norske forsvaret evnet å vri ressursbruken fra gammelt materiell og infrastruktur, til nye relevante kapasiteter og et tilpasset antall ansatte. Fra å ha et forsvar, som i hovedsak var tilpasset til å møte og forsinke en invasjonsstyrke fra øst, har forsvaret endret seg til et mer mobilt, mer integrert, mindre og mer profesjonelt forsvar, med kortere reaksjonstid. Borte er kystartilleriet, de store hærstyrkene som kunne mobiliseres, de mange overvåkningspostene på nes og topper, og de rene fartøyene som kun skulle angripe invasjonsfartøyene. Tilbake har vi både et Sjøforsvar, Hær og Luftforsvar som er mer mobilt, og kan flytte seg til de deler av landet hvor de trengs, eller de deler av verden hvor de trengs. De har en kortere reaksjonstid, og kan stille klar til oppdrag så fort behovet oppstår, og har materiell og treningsnivå som Foto: Forsvarets mediasenter/anton Ligaarden Sosialistisk framtid nr

8 er på topp. For å nå disse målene, har man også vært nødt til å akseptere et vesentlig mindre forsvar en hva man tidligere hadde. Men samtidig stort nok, til å nå de oppdrag som politikerne har definert for forsvaret. Omstillingen i forsvaret, har ikke bare vært et gode for Forsvaret selv. Den effektivisering som har funnet sted, har også medført at utgiftene til Forsvaret har sunket fra den kalde krigens 3 % av BNP til i dag i underkant av 1,5 % av BNP. Noe som betyr at effektiviseringen har medført handlingsrom til andre gode samfunnsformål. Men når omstillingen nå er fullført, kan ikke den utviklingen fortsette, og må stabiliseres for ikke å medføre en nedbygging av forsvaret over tid. En annen effekt som oppstod i kjølvannet av den kalde krigen, var en usikkerhet rundt hva som skulle være forsvarets oppgaver, og terrorangrepene den 11. september 2001 medførte ikke bare et endret fokus for den norske forsvar, og men også et helt nytt fokus for hele NATO. Ord som reaksjonsevne, asymmetriske trusler, alliansetilpassede kapasiteter og spesialoperasjoner ble gitt høy fokus. Og parallelt med dette, det som fremstod som tilsynelatende mindre fokus på de hjemlige oppgaver. Dette var også fokusområdet på slutten av Bondevik II-regjeringens tid, med Kristin Krohn Devold i posisjon som forsvarsminister. Før den nye regjeringen skulle legge frem sin nye lange tidsplan i 2008, bestemte den seg for å sette ned et bredt sammensatt utvalg som skulle vurdere forsvarspolitikken i et lengre perspektiv. Utvalget ble benevnt Forsvarspolitisk utvalg (FPU 07). De gjorde en grundig analyse, som blant annet konkluderte med at hovedrasjonale for hvorfor en nasjon skal holde seg med et forsvar, er det tidløse ansvaret for å sikre nasjonens interesser og suverenitet. Dette var på mange måter det første 8 Sosialistisk framtid nr skrittet mot at hovedfokus for Forsvaret igjen skulle være på de hjemlige oppgaver. Langtidsplanen som ble vedtatt i 2008 representerte også brudd med det rådende hovedfokus på alliansetilpasset og deployerbare kapasiteter. Blant annet vedtok Stortinget, i motsetning til tilrådningen fra Forsvarssjefen, å beholde en hær som var større og i større grad basert på verneplikt. Og da på bekostning av flere profesjonelle soldater med kort reaksjonstid for internasjonale oppgaver. Alt i tråd med anbefalingen fra Faglig politiske utvalg. Samme langtidsplan medførte også i stort slutten på omstillingen for Hæren, som nå har hovedlokalisering i indre Troms og Østerdalen. Samt Sjøforsvaret, som med vedtak om anskaffelse av nye Missiltorpedobåter (MTB), nå omdøpt til kystkorvetter, har en oppdatert flåtestruktur og fått hoved lokalisering i Bergen. Også innenfor støttestruktur og logistikk medførte denne planen slutten på nedskjæring og omstilling. Rett før jul i fjor la Forsvarssjefen frem sitt innspill til den nye langtidsplanen som Stortinget skulle vedta inneværende år. Her gjentok han flere av forslagene fra forrige gang for 4 år siden: Reduksjon av hæren med økt verving, nedbygging av heimevernet, ytterligere reduksjon i betydning for verneplikten, samt relativt store endringer i Luftforsvaret. Luftforsvaret var i 2008 satt på vent, i påvente av avklaring om hvilken løsning som skulle velges for de nye kampflyene. Også denne gang valgte både Regjering og Storting å gå imot forslagene fra Forsvarssjefene, og i tråd med anbefalingene fra blant annet Norges Offisersforbund, og opprettholdt både verneplikten som fundament i forsvaret, størrelsen på hæren med betydelig innslag av vernepliktige og et Heimevern oppretthold i størrelse og lokalisering, med fornyet fokus på oppgaver innenfor den totale samfunnssikkerheten. Samtidig som årets vedtak på mange måter representerer slutten på den store omstilling, ved at Luftforsvaret nå har fått startskuddet, på det som man må regne markerer slutten på omstillingen fra den kalde krigen. Årets langtidsplan fortsetter også det fokusskift som ble startet i 2008, ved at Regjeringen tydelig signaliserer at tiden for det store engasjementet i Afghanistan ser ut til å gå mot slutten, samtidig som det i tydelige ordelag slåes fast at Forsvarets hjemlige oppgaver skal få et økt fokus. Nytt av året denne gang, er etableringen av Cyberforsvaret. Cyberdomet blir et stadig viktigere infrastrukturområde for samfunnet. Dette gjør også oss stadig mer sårbare for angrep i denne dimensjonen. Dette er en trussel som enhver nasjonalstat må ta alvorlig i årene som kommer. Selv om Regjeringen øker betydningen for Forsvarets hjemlige oppgaver, så er, og kommer NATO til å være en grunnstein i den norske sikkerhetspolitikken. Våre interesse- og nærområder, særlig i nord, er fortsatt av stor betydning for våre naboer og stormakter. Også de nye stormaktene som Kina og India viser økt fokus og tilstedeværelse i disse områdene. Disse interessene er områder som vi som et lite land, aldri vil kunne evne å forsvare på egenhånd. Forsvaret har endret seg betydelig fra den kalde krigens slutt og frem til i dag. Fokusområdene for Forsvaret har også endret seg flere ganger i løpet av disse tiårene. Størrelsen er nedbygget og tilpasset de nye utfordringene, og trenger nå et økonomisk fundament som gir grunnlag for en god drift. Og med vedtakene inneværende år, så markeres også slutten på den store omstilling. Jeg tror at hvis planen realiseres, så vil vi ha et godt forsvar for vår tid.

9 NATO øker trusselen mot Norge Arnljot Ask internasjonalt ansvarlig i Rødt Den forsvarsdebatten som har pågått parallelt med omlegginga av det norske militærapparatet fra 1990-tallet av har hatt som premiss at NATO-medlemskapet står fast. Til og med SV-ledelsen har fra Stortingets talerstol etter 2005 poengtert at NATO vil være en av hjørnesteinene for norsk sikkerhetspolitikk, sjøl om partiprogrammet fortsatt sier at Norge bør ut av NATO. Moderniseringa av det norske forsvaret, som den nåværende forsvarsledelsen skryter av, har i hovedsak gjort forsvaret til et dårligere invasjonsforsvar for Norge og tilpassa det til USA sine militære og politiske behov. Nordområdesatsingen, som forsvarsledelse og regjering framhever står sentralt i denne moderniseringa, understreker dette. Sjøl om den har flere bra elementer ved seg, trekker den stormaktene inn i dragkampen om ressursene i nordområdene. Ikke bare USA gjennom NATO, men også EU-stormaktene. Når vi skal ta stilling til hva slags forsvar Norge trenger for å hevde egen suverenitet, som kan bidra til en frigjøring av landet ved en eventuell okkupasjon og til at Norge kan opptre med egen stemme på den internasjonale arenaen i fredstid, må vi både se på hva slags trusselbilde Norge står ovenfor og hva slags militær strategi som samsvarer med de ressursene Norge har og som kan verne norske liv og samfunnforhold best. Begrunnelsen som ble brukt for å få Norge med i NATO i 1949 var at Sovjet representerte en trussel mot norsk suverenitet, og at okkupasjonen i 1940 viste at Norge måtte bli med i en stormaktsallianse. Men det at Norge ble med i NATO forsterka snarere enn minska trusselen om å bli angrepet av Sovjet, da NATO fra starten av ble et militærpolitisk instrument for USA, hvor Vest Europa ble bundet til USA under den kalde krigen, både militært og ikke minst politisk. Europa var i denne perioden sentrum for stormaktsrivaliseringen. Hadde det blitt storkrig i Europa i denne perioden, ville Norge definitivt bli trukket inn. Som et nøytralt land, sammen med Sverige og Finland, ville sjansen for å bli mindre ramma vært større. Da Sovjet brøt sammen og Warzawapakten forsvant, ble NATO raskt omformet til å bli et instrument for USA i kampen for dominans i den såkalte Eurasia-korridoren og regionen rundt Midtøsten. Alliansen tilpassa seg USAs nye strategi for å bevare og utvide sitt globale hegemoni. Amerikanske militærbaser trakk østover og NATO satte «out of area» og terrorbekjempelse opp i front gjennom den nye strategien fra Washington-toppmøtet i Vi har sett hva dette førte til i Afghanistan og Irak. Sjøl om NATO formelt ikke stilte seg bak Irak-invasjonen, støttet de viktigste Norge vil uansett bli berørt av rivaliseringen om nordområdene. Men da må vi ikke bli bundet fast til den mest dominerende stormakten og bidra til å gjenopplive kald-krig konstellasjoner. NATO-landa opp om okkupasjonen og NATO tok ansvaret for treninga av irakiske samarbeidsfolk, også på norsk jord i NATO-basen på Jåttå. Og Norge hadde 100 soldater plassert i Basra i 2 år. Alliansepolitikken trakk slik Norge inn i konflikter det ville vært enklere å holde seg utenfor, dersom vi ikke hadde vært NATOmedlemmer. Det samme er tilfelle nå. USA flytter nå fokus enda lengre østover og legger vekt på å bygge opp allianser for en Stillehavspakt, samtidig som målsettingen ennå er å bli stående i Afghanistan med en betydelig styrke til ut på 2020-tallet, riktignok som assistenter til en afghansk leiehær, betalt og trenet av de nåværende okkupantmaktene. NATO -medlemskapet vil fortsatt knytte oss opp til denne aktiviteten. Men siden Russland fortsatt er en viktig maktfaktor, vil ikke USA jekke ned på NATO som instrument for sin innflytelse rundt nord-atlanterhavet. Rakettskjoldet som ble konfirmert på det siste toppmøtet til NATO i mai i Chicago skjerper igjen konfliktnivået i Europa, og Norge stilte seg bak dette og er slik med på å øke konfliktnivået i eget område. Når Espen Barth Eide i Dagsavisen 31.juli, og Klassekampen 18.september, påpeker at NATO vender hjem igjen, og at det neppe blir noen flere Afghanistan-eventyr, så reflekterer det blant annet at kampen om ressursene i nordområdene nå står høyt på agendaen og at NATO vil være en viktig faktor her. Slik sett vil USAs oppmerksomhet om Norge, og behovet for å ha landet i alliansen, øke. Men argumentene for at det ikke har tjent norske interesser å være i NATO i de to første fasene av organisasjonens liv, kan også brukes på den epoken NATO nå går inn i. Norge vil uansett bli berørt av rivaliseringen om nordområdene. Men da må vi ikke bli bundet fast til den mest dominerende stormakten og bidra til å gjenopplive kaldkrig konstellasjoner. De internasjonale havrettskonvensjonene og nasjonale initiativer for å gå i spissen for en forsvarlig ressursbruk burde være Norges sterke kort her. Forsvarspolitisk ville det beste være å melde Norge ut av NATO og utvikle et uavhengig, nasjonalt forsvar som kunne påvirke Sverige og Finland til å stanse glideflukten inn i NATO. Sosialistisk framtid nr

10 Et sterkere nordisk forsvarssamarbeid kunne i framtida bli institusjonalisert, dersom også nabolanda brøyt med NATO-innordninga og blokkpolitikken. Men pr. i dag er ikke et slikt forsvarsalternativ modent. Forslag som at Norge burde droppe F-35-kjøpet til fordel for Jas 39 Gripen er derfor et feilspor. Heller ikke Sverige er tjent med å satse på et slikt kampflyprosjekt, det er først og fremst det sterke militær-industrielle miljøet i Sverige som er drivkrafta her. Sikkerhetslinja til Sverige i tida fram til ut på 1990-tallet er et eksempel på at det er best, og mulig, ikke å være bundet til en av stormaktene. Vi kan også lære av et annet europeisk land som har fulgt en nøytral sikkerhetspolitisk kurs, Sveits. Sveits satser først og fremst på et sterkt landforsvar som skal forsvare territoriet. Landet har alminnelig verneplikt; 15 ukers rekruttskole etterfulgt av 10 repetisjonsøvelser, hver på 3 uker(aldersgruppen år). Den aktive styrken i 2004 var 3500 faste, to rekruttinntak på til sammen , foruten som var inne for repetisjonsøvelser. Hærens personellstyrke ved mobiliseringsoppsetting var I tillegg har Sveits verdens største militshær på ca menn og kvinner. Kvinner har frivillig verneplikt. Sveits har også et flyvåpen, men skrinla nettopp å oppgradere kampflystyrken ved å kansellere avtale om kjøp Sikkerhetslinja til Sverige i tida fram til ut på 1990-tallet er et eksempel på at det er best, og mulig, ikke å være bundet til en av stormaktene. 10 Sosialistisk framtid nr av Jas 39 Gripen. Under 2.verdenskrig skjøt Sveits ned både tyske og allierte fly som prøvde å fly over landet. Et norsk forsvar utenfor NATO vil bli mye mer kostbart hevdes det. Det kommer an på hva et nasjonalt, uavhengig forsvar skal bestå av. Moderniseringene i kjølvannet av nedbrytinga av invasjonsforsvaret har vært kostbare, og de utgiftene som nå vil komme med vedtaket om kjøp av F-35-flya vil forverre dette drastisk. Å bygge opp et land- og sjøbasert luftvern i stedet ville være mye rimeligere og også gitt rom for å bygge opp igjen et Heimevern som har blitt sterkt desimert. Det politiske aspektet ved en utmelding av NATO må også tas med. Det ville styrke Norges muligheter til å føre en sjølstendig utenrikspolitikk og tjene Norges innsats i reelle fredsforhandlinger og våre muligheter til å støtte land som vil utvikle sin egen sjølstendighet. Til slutt et lite eksempel som viser at vi heller ikke kan ta forsvarsministerens forsikringer om at det neppe blir flere Afghanistan eller Libya- oppdrag i NATO-regi tida framover på fullt alvor: NRK meldte 28.august at den norske jagerflyflåten skulle ha en større øvelse fra Banak flystasjon i Finnmark, hvor de øver på lignende oppdrag som det Norge hadde i Libya. Er det Libya-lignende oppdrag som vil være scenarioet i et forsvar av Norge og som norske fly skal prioritere å trene på? Enda tydeligere blir det når Ørland flyplass nå skal bli base for nesten hele den planlagte F-35-flåten, og skal omdannes til en prioritert NATO-base. Ved siden av å være bombemål i en eventuell storkonflikt som berører Norge, vil flystyrken her uansett ikke kunne forsvare Norge mot luftangrep f.eks fra Russland, men inngå i en større NATO-flyflåte som deltar i en ødeleggende luftkamp over norsk territorium. Den største forsvarsinvesteringen vi noengang har hatt styrker ikke forsvaret av Norge. For rekogniserings- og avskjæringsoppdrag i vidstrakte og utsatte nordområder burde hovedtyngden av norske fly i dag være stasjonert lengre mot nord. Vi bør nå bruke den anledningen som debatten rundt kampflysaken og nordområdesatsingen nå gir til å få forsvarsdebatten ut av det stivna NATO-sporet.

11 F-35: Et vanvittig kampflykjøp Av Barbara Gentikow medlem av styret i Internasjonal Kvinneliga for Fred og Frihet Bergen og rådet for Nordisk Fredsakademi Vanvidd er fravær eller forvrengning av vett, en gammel betegnelse for forstand, skjønn, fornuft. I medisinsk og psykologisk betydning kalles vanvidd også galskap og regnes som sinnssykdom. Noen av dens symptomer er manglende bakkekontakt, forstyrret realitetsoppfattelse, vrangforestillinger, forvirret ordbruk og underlige forklaringer for ens handlinger; det siste skjer gjerne ved å si at det er stemmer i ens hode som har sagt hva man skal gjøre. Vanviddets mest kjente uttrykk er storhetsvanvidd og forfølgelsesvanvidd. Stortingets enstemmige beslutning om å kjøpe 52 nye bombefly av typen Joint Strike Fighter / F-35 bærer alle karakteristiske tegn på galskap. Med denne handelen har våre folkevalgte lagt seg fast på å kjøpe et stort antall uferdige fly, uten å vite når de kan bli levert, uten noe som helst garanti for at de fungerer som de skal og uten peiling på hva de kommer til å koste. Prosessen så langt har vært kjennetegnet av fordyrelser, forsinkelser og foruroligende tekniske problemer. Tenk å skrive en kjøpekontrakt for en bil under slike betingelser. Hvem ville gjøre det? I hvert fall ingen som er ved sine fulle fem. Et av verdens minste land, med et innbyggertall som ikke er større enn en middels storby i global målestokk, spanderer på seg et våpenkjøp av gigantiske dimensjoner, til en pris som gjør den til den norske historiens største offentlige investering. Og mens mange andre land ruster ned støtter fredsnasjonen Norge en opprustning uten like, ikke bare med selve flykjøpet men også med en avtale som øker den norske våpenproduksjon og -eksport som aldri før: Kongsberggruppens aksjekurs gikk til himmels da det amerikanske forsvarsdepartementet bekreftet at Joint Strike Missiles skal være del av alle nye F-35 jagerfly (Thor Chr. Jensen). En beslutningsprosess blottet for logikk og åpenhet Forhistorien er kort fortalt at Norge rundt 1980 kjøpte 72 amerikanskproduserte F-16 fly og at disse må skrotes eller erstattes innen Stortinget valgte i 2001 å erstatte dem. En anbudsrunde endte med at tre konkurrenter sto igjen for å få tak i oppdraget, med disse typer kampfly: Eurofighter, JAS Gripen, og F-35 Joint Strike Fighter. Allerede i 2002 undertegnet Norge en intensjonsavtale med USA om å være med på å utvikle F-35; avtalen ble kontraktfestet i 2004, med et norsk bidrag til Lockhead Martin på en milliard kroner. Det ble også inngått (intensjons)avtaler med de to konkurrenter, fra 2003, men i 2007 trakk Eurofighter seg under protest: Representantene mente at konkurransen favoriserte det amerikanske anbudet. I november 2008 offentliggjorde regjeringen at svenske JAS Gripen var blitt vraket. I juni 2009 tilsluttet Stortinget seg forsvarsdepartmentets forslag, nedfelt i Stortingsproposisjon nr. 36 ( ), og den reelle forhandlingsprosessen med Lockhead Martin kunne starte. Prosessen endte med at Stortinget den 14. juni 2012 vedtok innkjøp av 52 fly fra Lockhead Martin, med Stortingsproposisjon 73S ( ). Det finns ingen logiske og overbevisende argumenter for at valget ble som det ble. Den eneste forklaringen for avgjørelsen er at de involverte politikere på norsk side har hørt stemmer i sitt hode. De snakket amerikansk. Prosessen foregikk i 10 år men med et minimum av offentlig debatt og kontroll. Først på et ganske sent tidspunkt kom noen kritiske stemmer frem i offentligheten. Det var tale om hemmelighold og bløff i anbudsrunden (John Berg, Arne Strand). Her fikk forsvarsministeren endelig en sann forsvarsoppgave: Han måtte skrive spalte opp og spalte ned om at anbudsrunden var reell. Mest offentlig debatt ble det om plasseringen av den nye kampflybase, en filleting i forhold til selve innkjøpets politiske alvor. Politisk sett binder flykjøpet norsk forsvarspolitikk opp til USAs globale militære strategi de neste 30 åra (Bjørnar Moxnes). Sagt på en annen måte: Vi binder oss til masten av et synkende skip, både i økonomisk og moralsk forstand. Og teknologisk sett kjøper Norge et tungt bombefly i troen på at det er fremtidens luftvåpen, mens det foregår en rivende utvikling av droner - en utvikling som Norge faktisk også deltar i selv. Det finns ingen logiske og overbevisende argumenter for at valget ble som det ble. Den eneste forklaringen for avgjørelsen er at de involverte politikere på norsk side har hørt stemmer i sitt hode. De snakket amerikansk. Og den eneste forklaringen for selve kjøpets gigantiske dimensjoner, særlig i form av flyenes størrelse, ambisjonsnivå og pris, er storhetsvanvidd. Eventyrlige trusselvurderinger I en verden hvor konflikter stadig løses med kamp og krig istedenfor forhandlinger må et hvert land overveie hvordan det skal tilrettelegge og dimensjonere sitt militærapparat. Grunnlaget for slike overveielser er en trusselsvurdering. Dimensjonen av flykjøpene tyder på at Norge allerede er eller i hvert fall kommer til å bli utsatt for formidable trusler. Slike trusler er det vanskelig å få øye på, særlig fordi regjeringen har funnet en god tone med den gamle hovedfienden, Russland, etter den kalde krigens endelikt. Overdrevne trusselvurderinger vitner om forfølgelsesvanvidd. I betraktning av hvor ivrig Norge allerede har rotet seg inn i høyst problematiske NATO-oppdrag utenfor landegrensene, har et slik forfølgelsesvanvidd imidlertid en viss berettigelse. Den nye hovedfienden er åpenbart muslimske land under diktatorisk styre, en krigføring som Sosialistisk framtid nr

12 Trusselsbilder er alltid konstruksjoner og det har store konsekvenser hvordan man konstruerer dem. Overdriver man dem kan de bli til en trussel mot fienden selv. Slik kan fiendskap eskalere. Omvendt kan en ikke-truende militærpolitikk føre til at fienden roer seg ned kanskje så langt at han slutter å oppføre seg som fiende. selges under etiketten R2P ( Responsibility to Protect ), humanitære intervensjoner og krig for å beskytte sivilbefolkningen. Disse kriger har allerede skapt vårt lille land mange fiender, og de blir flere jo lengre vi fortsetter denne kursen. Det var ikke tilfeldig at mange trodde at det høyreekstremistiske politiske attentatet mot regjeringsbygningen og mot AUF ere på Utøya var en aksjon fra fundamentalistiske muslimer: Det er faktisk ganske nærliggende å regne med hevnaksjoner i betraktning av at vi har deltatt i okkupasjonen av et muslimsk land i over 10 år og i bombingen av et annet muslimsk land i begge tilfeller land som aldri har gjort oss noe. Samtidig er Russland slett ikke vraket som fiende. I den nye norske Nordområdepolitikken, som handler om utbytting av nye råstoffer, tegner UD, med Jonas Gahr Støre som talsmann, et trusselsbilde med røvere fra alle sider som venter utålmodig på å kunne kaste seg over våre naturressurser. Når forsvarsministeren hevder at forsvar er angrep blir han til angrepsminister og man kan med rette være nervøs for at den norske militærpolitikken går i gal retning. Trusselsbilder er alltid konstruksjoner og det har store konsekvenser hvordan man konstruerer dem. Overdriver man dem kan de bli til en trussel mot fienden selv. Slik kan fiendskap eskalere. Omvendt kan en ikketruende militærpolitikk føre til at fienden roer seg ned kanskje så langt at han slutter å oppføre seg som fiende. Angrep blir til forsvar Så lenge man har (skapt seg) fiender er man nødt til å forsvare seg mot dem. Forsvar er en allment anerkjent militær handling, selv deler av fredsbevegelsen aksepterer forsvarskrig, i hvert fall når det handler om å forsvare sitt eget territorium (inklusive luftrom) mot en fiendtlig militærinvasjon. En slik forsvarskrig betraktes ikke bare som legitim men som ærefull. Vil en regjering ha oppbakning for en krig er det lurt å presentere denne krigen som forsvarskrig. Tilsvarende er det lurt å selge et stort våpenkjøp som middel for å forsvare landet. Dagen før det endelige Stortingsvedtak vedrørende Norges innkjøp av F-35 som nye kampfly konstaterte forsvarsminister Espen Barth Eide at F-35 styrker forsvarsevnen. Innledningsvis presenter han de nye kampflyene som den viktigste forsvarsanskaffelse, optimalt egnet til å sikre norsk frihet og selvstendighet som en del av det bredere norske forsvaret. I forhold til et scenario med truende okkupasjon fra et annet land, som Norge opplevde 9. april 1944, høres dette tilforlatelig ut. Men så begynner det å bli mer kryptisk (gåtefullt, uforståelig): Regjeringen ser det å bygge en krigsforebyggende terskel som forsvarets hovedformål; kampflyanskaffelsen hører hjemme i denne sammenhengen. Hva er en krigsforebyggende terskel? Snakker ministeren om avskrekking? Et det for å skremme vår(e) fiende(r) med et gigantisk våpenarsenal slik at de ikke engang tør tenke å angripe oss? Da er jo F-35 i virkeligheten et velsignet fredsfly! Det er det selvfølgelig ikke. I et av de neste avsnitt heter det nemlig at alle moderne kampfly er bygget som og opereres som multifunksjonsfly Skillet mellom forsvarsfly og angrepsfly er derfor kunstig. Ja vel. Det er altså allikevel også et angrepsfly, som mange av oss har hatt mistanke om: Det kan jo godt oppstå en situasjon der vi vil angripe fremmede styrker som prøver å etablere seg på norsk territorium. Barth Eide har åpenbart gått på kurs under sine mange besøk i USA hvor man har fortalt ham om preemptive war, forkjøpskrig, en ny versjon av den gamle vranglære at angrep er det beste forsvar. Forkjøpskrig består i at man skaper noen mer eller mindre ville fantasier om en utpekt fiendes onde planer og går til angrep for å forhindre at disse planer blir utført. Den totale rasering av et land som Irak, på grunnlag av påstander om masseødeleggelsesvåpen, og norsk deltakelse i bombekrigen mot Libya på grunnlag av påståtte fremtidige massakrer på sivilbefolkningen, er dessverre blodige bevis for forsvarskrig under falsk etikett. En annen forkvaklet forsvarsdoktrine går på at vi forsvarer Norge i Afghanistan ved at vår støtte til USA og NATO i denne skitne krigen (som så langt har vart lengre enn 1. og 2. verdenskrig sammenlagt) gir oss en garanti for at NATO og USA støtter oss, når for eksempel Kina skal starte et røvertokt mot våre naturressurser i Nordområdene. Multifunksjonsfly inkluderer bruk av ulike former for ammunisjon. Ifølge opplysninger fra Der Spiegel er F-35 nærmest skreddersydd til en ny type atombombe, en modernisert B61 av mindre format, kalt mini-nukes, mindre skitten og dermed mer akseptabelt (Markus Becker). Barth Eide hevder bestemt at bruken av kjernevåpen overhodet ikke er aktuelt for Norge, verken nå eller i fremtiden. Det er nok klokt å være skeptisk til slike avsvergelser siden NATO nettopp planlegger bruken av taktiske atomvåpen gjennom nuclear sharing. Uansett bestemmes funksjonen av et våpen ikke av en bestemt teknologi, men av de politiske føringer som styrer dens bruk. Og når forsvarsministeren hevder at forsvar er angrep blir han til angrepsminister og man kan med rette være nervøs for at den norske militærpolitikken går i gal retning. Tåkelegging av flykjøpets kostnader og jubel over nytt våpensalg Et av de mest vanvittige trekk ved valget av F-35 som Norges nye kampfly er en systematisk tåkelegging av deres samlede pris. Lockhead Martin lokket med minst to ting: mengderabatt og gjenkjøpsavtale. Flyene ble markedsført som billigsalg. Jo flere bestillinger som kom inn, jo billigere stykkpris. Stordriftsfordeler, dette var noe for kremmersjeler, og Norge slo til lenge før det var klar hvor mange land som skulle ha hvor mange fly. På et tidspunkt var det tale om over 3000 fly i alt. Omkring kontraktdatoen var det forventede antall nedjustert og flere avbestillinger tikket inn. Oppsiktsvekkende nok var det også USA selv som reduserte og utsatte bestillingene sine (Simen Tallaksen og Johan Brox). 12 Sosialistisk framtid nr

13 Også ellers hersket det stor usikkerhet om prisene, bortsett fra at de steg hele tiden. Da Stortinget vedtok kjøp av F-35 den 14. juni 2012, var det ingen som hadde peiling på de samlede reelle kostnader. Før i tiden ble slikt kalt for å kjøpe katten i sekken og man gjorde helst ikke det. Her var det ikke noe problem, mens Stortinget slåss om hver krone for sykehus eller barnehager så fillene fyker. For å skape ro hadde Barth Eide og hans menn senket kostnadene på dette tidspunktet, bl. a. ved å redusere antall fly fra 56 til 52. Eller, på papiret, til 48+4 fordi fire av flyene skal stasjoneres i USA, som øvingsfly. Tryllekunsten fanget: Se, det ble jo mye billigere allikevel, løp og kjøp! Et stort poeng for kremmerne var at Lockhead Martin tilbød gjenkjøp. Det vil si at Norge kunne delta i produksjonen av deler av utstyret, for alle antatte 3000 fly. Det ble en bestilling av missiler for Kongsberggruppen, til priser som i perioder stolt ble presentert som opp til det halve av det som Norge måtte punge ut for kjøpet av flyene. Blårussene jublet: Vinn-vinn! Man fikk nesten inntrykk av at flyene ble gratis på grunn av en fantastisk gjenkjøpsavtale. Et slikt regnestykke er en klassisk vrangforestilling. I virkeligheten ble og blir det pumpet mange skattekroner ikke bare i selve flykjøpet men også i gjenkjøpet i form av våpenproduksjonen. Allerede før valget av F-35 ble endelig offentligjort hadde Norge brukt flere milliarder kroner på å utvikle våpen til F-35 og på å utvikle selve jagerflyet (Anders J. Steensen). Men handelen ble presentert som en stor gevinst for Norge. Det kulminerte i en unison politisk feiring av flykjøpet som et nytt industrieventyr. LO-leder Roald Flåthen stemte inn i koret ved å juble over de norske arbeidsplasser som ble sikret på denne måten. Blåruss-økonomi på sitt verste vurderer ikke engang hvor pengene skal komme fra. Det er en illusjon at finansieringen av flyene (inklusive ombygging av flyplasser) kan skje gjennom det årlige forsvarsbudsjett på 40 milliarder kroner. Ifølge aktuelle meldinger (begynnelse av august 2012) klarer forsvaret ikke å vedlikeholde eksisterende forsvarsbygg, bemanne nye fartøy og tyner de ansatte ved rovdrift på deres arbeidskraft for å dekke over manglende personell (Simen Tallaksen). Gigantutgiftene for de nye fly kommer altså før eller senere til å ramme utgifter for velferd og samferdsel (Tron Strand) ved at de konkurrerer om de samme skattekronene. Ikke bare ble de reelle kostnader og betalingsevnen systematisk tåkelagt: Politiske argumenter, styrt av fornuft og moral, var fraværende. Men hva betyr det, politisk sett, at en såkalt fredsnasjon satser så sterkt på opprustning i det 21. århundre? Burde vi ikke for lengst ha vendt ryggen til massive våpenkjøp og -salg som en destruktiv industri og satset på skapende produksjon? Det er i hvert fall ingen grunn til å juble for å kjøpe enda flere drapsvåpen og sikre norske arbeidsplasser gjennom å produsere ammunisjon til å ta livet av andre folk med (Gunnar Garbo). Man må ha et ganske forkvaklet sinn for å feire Norgeshistoriens største våpenhandel. Militarisering er det avgjort største vanvidd i det 21. århundrede. Forbildet er helt åpenbart vår nærmeste allierte USA. Pentagon får 10 milliarder kroner daglig (NTB-melding ). Ifølge praktisk fornuft kan en slik krigsøkonomi i et totalt forgjeldet land med dramatisk voksende fattigdom ikke gjøre annet enn å kjøre landet enda dypere i økonomisk og moralsk uføre. 10 milliarder kroner i krigsutgifter, daglig, gjør USA til verdens største selvmordsbomber. Og vi er med i dette gamet, frivillig slavebundet. Et lite land har store muligheter for å tenke alternativt Saken har en eneste god side: All snakk om Gigantutgiftene for nye fly kommer altså før eller senere til å ramme utgifter for velferd og samferdsel ved at de konkurrerer om de samme skattekronene. fredsnasjonen Norge fremstår etter dette lysende klart som det den har vært siden Norge ble medlem i NATO: En myte, latterlig selvskryt, patetisk falsk etikett. Norge fremstår nå som en krigsnasjon, del av en global militarisering som satte fart med den såkalte krigen mot terror etter og med en rekke humanitære intervensjoner i fjerne land. Forsvarets nye langtidsplan og den endelige beslutningen å kjøpe F-35 er siste bekreftelse av fredsnasjonens endelikt. Men her ligger, paradoksalt nok, samtidig en mulighet: Vi kan kreve og kjempe for at Norge faktisk blir en fredsnasjon. Uten å ha illusjoner om at våre folkevalgte snur i morgen og annullerer kjøpet kan vi argumentere for en alternativ forsvarspolitikk som kler et lite land mye bedre enn overivrig deltakelse i Vestens desparate voldelige forsøk på å klamre seg fast ved makten. Vi er mye bedre beskyttet ved å holde oss utenfor de globale konflikter. På lang sikt bør vi melde oss ut av NATO, men selv som medlemmer av NATO har vi muligheten å nekte krigføring. Libya var et eksempel: Bare meget få NATO-land deltok i bombingen, uten at de som nektet ble kastet ut av alliansen. Norge kunne fint ha holdt seg utenfor også. Vi må sette en stopper for at vårt demokrati ødelegges av teknokrater, blåruss-økonomer og robot-politikere med amerikanske stemmer i hodet. Våre folkevalgte representerer dessverre ikke sunt folkevett. Så lenge det er slik bør tunge beslutninger som Norges militærpolitikk i de kommende 30 år tas via direkte demokrati, gjennom folkeavstemninger. På lang sikt må vi rett og slett kjempe for en norsk vår, med en radikal bevegelse for demokrati, selvbestemmelse og fornuftstyrt politikk. Et av de første skritt for en ny regjering burde være å gå i bresjen for å skjære ned på vår egen militarisering (Gunnar Garbo). Og det viktigste programpunktet for denne regjeringen bør være en radikalt alternativ fredspolitikk hvor vi kan bli et framgangsland i å utvikle modeller for varige konfliktløsninger som forhindrer krig og borgerkrig. Norge har en tradisjon som fredsmekler men våre forsøk hittil har nærmest vært en parodi, typisk med uakseptable betingelser som utgangspunkt. Det finns bedre modeller (se Johan Galtung). Forhandlingsløsninger er ikke lette, men de er den eneste vei å gå i vår tid og for land som regner seg som siviliserte og demokratiske. Sosialistisk framtid nr

14 Starten på et nordisk fredssamarbeid? Av Magnus Dahler Norling Det hele startet med et initiativ pensjonerte maoister fra Folket i Bild/Kulturfront i Stockholm bestemte seg for å lage en fredssamtale sammen andre nordiske fredsvenner. De nordiske fredsbevegelsene har vært svake de siste årene og de trenger nye initiativer for å vinne en plass i samfunnet. Freddsamtalene i Degerfors var en begynnelse på dette. Det var invitert mange prominente talere på konferansen, blant annet to personer som har sittet i regjering med Olof Palme. Konferansen åpnet med at en av arrangørene, Eva Myrdal, leste opp et brev fra Nord-Sverige, om hvordan NATO øker sin tilstedeværelse i Sverige og i nordområdene med store militærøvelser. Den første dagen dreide seg ellers mye om de historiske fredsbevegelsene i Skandinavia. Hvordan arbeiderbevegelsene i Sverige og Norge hindret at det brøt ut krig mellom de to landene i Hvordan svenske aktivister hjalp norske motstandskjempere under 2. verdenskrig. Nå, 100 år etter, går svenske og norske regjeringer til angrepskriger i NATOregi uten at det blir stoppet. Den tidligere svenske FN-ambassadøren Anders Ferm snakket om hvordan den svenske regjeringen går over folkets hode og omlegger utenriks og sikkerhetspolitikken for å legge seg tettere opp mot NATO. Dette på tross av at Sverige helt gjennom den kalde krigen holdt en sterk nøytralitetslinje. Jan Myrdal snakket om hvordan krig selges som margarin, hvordan mediebildet formes for å muliggjøre imperialistiske kriger. Den andre dagen åpnet med diskusjoner rundt konsekvensene av såkalte humanitære intervensjoner. Hvordan aggressiv og folkerettsstridig utenrikspolitikk begrunnes med å beskytte sivile. Hvordan dette fører til langt mer skade enn det forhindrer og skaper nye farlige situasjoner. Sveriges tidligere forsvarsminister Thage G. Peterson snakket om Sveriges involvering i Afghanistan og hvorfor det er så lite fokus på fredelige løsninger. Senere på dagen kom fokuset over på hvordan man skal arbeide mot angrepskriger og bygge opinionen. Her snakket blant annet Maj-Britt Theorin, Sveriges tidligere nedrustnings-ambassadør, om kvinnenes nødvendige rolle i krigsmotstand og konfliktløsning og de unike erfaringene og perspektivene kvinner kan bidra med. Pål Steigan, forfatter og tidligere leder av AKP i Norge, satte krigene i sammenheng med rovdriften på naturressurser og krisene i den kapitalistiske økonomien. Krisen i Europa er verre enn på 30-tallet. Om ikke noe gjøres kan krisene i lengden føre til nye og større kriger. Siste dagen kunne Ola Tunander fra fredsforskingsinstituttet i Oslo snakke om den velregisserte krigen i Libya. Hvordan falske rykter om regimets overgrep ble spredt samtidig som de NATO-støttede opprørerene stod for rasistisk motiverte massehenrettelser. Hvordan journalistene som ankom landet ble ledet til å snakke med de riktige folkene. Hvordan opprørsstyrkene på bakken ble ledet av spesialsoldater fra Qatar og Storbritannia, og hvordan det hele med all sannsynlighet var planlagt lenge før det var noen oppstand i landet. Agneta Norberg snakket om erfaringer fra aksjoner mot USAs utbygging av baser og radarstasjoner rundt hele kloden. Som 75-åring hadde hun blitt arrestert da hun prøvde å ta seg inn i en radarbase på en øy utenfor Sør-Korea. Hun beskrev hvordan NATOs fokus ikke bare var på Europa og Midtøsten, men hvordan de forsøker å posisjonere seg overalt i verden og i verdensrommet. Mange av talene fra konferansen kan finnes i sin helhet på kanalen nilslundgrentv på youtube. PÅ VITENSKAPENS BLINDVEIER I siste nr. av SØKELYS retter en filosofistudent og tre professorer sterk kritikk mot professorene Øystein Sørensen og Bernt Hagtvet for deres bruk av totalitarismebegrepet. Les fire spennende essays av Oscar Dybedahl, Terje Halvorsen, Arnulf Kolstad og Regi Th. Enerstvedt. 116 sider kr 100,- Bestill SØKELYS nr. 8 hos: eller Kan også bestilles hos Tronsmo: tlf Sosialistisk framtid nr

15 Norsk våpeneksport Av Alexander Harang Informasjonssjef i Norges fredslag Norsk eksport av krigsmateriell har gjennomgått en ekstrem vekst gjennom 2000 tallet. Dette har ledet til økt militarisering av norsk industri og mer krigsprofitt for den norske stat. Det hele er en villet utvikling fra regjeringens side. Staten legger i dag aktivt til rette for fortsatt vekst i våpeneksporten både gjennom økonomisk og sikkerhetspolitisk tilrettelegging for industrien. Fredslaget jobber imot denne utviklingen, og ingenting tyder på at dette fredsarbeidet vil bli mindre viktig i tiden som kommer. Å jobbe for at folk skal få løse sine konflikter uten bruk av vold, kan umiddelbart oppleves forskjellig fra det å kjempe imot kommersiell handel med krigsmateriell. Mange synes også det kan være litt rart at vi i fredsbevegelsen bruker så mye av vår tid på kuler og krutt. Hvorfor denne våpenfikseringen hos oss fredsaktivister? Siden undertegnede har tilhørt fredsbevegelsen siden barndommen, og derigjennom har endt opp med internasjonal våpenhandel som aktivistisk hovedarena, vil jeg først gi en liten forklaring på hvorfor det oppleves meningsfullt å bruke sin fredsaktivisme på nettopp norsk våpeneksport. Det å fremme alternativer til vold er det mest sentrale i fredsarbeidet. Tradisjonell fredsideologi er derfor fundamentert om to aksjonsakser: å begrense voldsmaktens rolle i samfunnet og å etablere fredskultur, hvor konfliktene løses uten bruk av vold. Disse to elementene er i praksis gjensidig avhengige. Når man skal etablere en fredskultur er utgangspunktet et samfunn hvor voldsmakt har en betydelig rolle i forhold til hvordan vi håndterer våre konflikter. For å gjøre voldsmakten mindre relevant må også evnen til vold begrenses. Dette er igjen avgjørende for at fredskultur skal kunne etableres. Samtidig - om vi ikke etablerer en felles forståelse for hvorfor voldsutøvelse er en dårlig løsning, er det heller ikke mulig å effektivt begrense samfunnets militarisme. Det å adressere våpenhandel dreier seg i denne sammenheng om å begrense voldsmaktens rolle i konfliktløsning, og samtidig styrke en antimilitaristisk kultur i folket. Da våpeneksporten i dag er det fremste eksempel på lovlig krigsprofitterende virksomhet, og våpenleveransene fra Norge bidrar til en internasjonal militarisering, er det også selvsagt at vi som fredsaktivister bør motarbeide den enorme veksten i norsk krigsmaterielleksport. Sikkerhetspolitikk, krigsprofitt og det norske militærindustrielle kompleks I den norske Eksportkontrolloven av 1987s første paragraf heter det seg at Kongen kan bestemme at varer og teknologi som kan være av betydning for andre lands utvikling, produksjon eller anvendelse av produkter til militært bruk eller som direkte kan tjene til å utvikle et lands militære evne [ ] ikke må utføres fra norsk tollområde uten særskilt tillatelse. På litt enklere norsk betyr dette at eksport av alle varer som fremmer andre staters militære evne må godkjennes av den norske stat. Sagt på en annen måte: når eksport av norsk krigsmateriell tillates, er dette et uttrykk for at staten synes det er ok å styrke mottakerstaten militært. Den norske våpeneksporten gir derfor et mer usminket og ærlig bilde av Norges faktiske sikkerhetspolitikk enn utenrikspolitiske redegjørelser i Stortinget. De staten tillater våpeneksport til er våre venner, mens de vi ikke tillater slik eksport til er stater som vi ikke stoler like mye på. Norge tillater i dag eksport av krigsmateriell til mer enn femti land på alle kontinenter, deriblant også en rekke undertrykkende diktaturer, og vi i Fredslaget etterlyser derfor kontinuerlig begrunnelser for hvorfor regjeringen mener det er i Norges interesse å styrke disse landene militært gjennom våpeneksporten. Staten legger i dag aktivt til rette for fortsatt vekst i våpeneksporten både gjennom økonomisk og sikkerhetspolitisk tilrettelegging for industrien. Det er som kjent også store penger i handel med krigsmateriell. Årlig bruker verden omlag milliarder USD på det militære, og omtrent halvparten av denne summen går til anskaffelse og vedlikehold av krigsmateriell. Ettersom våpnene stadig blir mer høyteknologiske øker også kostnadene ved opprustningen. Norge er en del av dette verdensomspennende militære overforbruket, og siden vår våpenindustri er spesielt eksportrettet er også norsk våpenindustri spesielt avhengig av økende militarisering internasjonalt for å kunne fortsette sin vekst. Derfor åpner også staten for mer våpeneksport til flere og flere stater. Forsvarsbedriftene i Norge hadde en samlet omsetning av forsvars- og sikkerhetsrelaterte varer til norske og utenlandske kunder på 14,2 milliarder kroner i løpet av Av dette rapporterte bedriftene om leveranser til det norske Forsvaret på 3 mrd NOK dette året. De samme bedriftene rapporterte om eksport av krigsmateriell til en verdi av 4,3 mrd NOK samme år.1 Norge var verdens femte største våpeneksportør dette året.2 Det norske militærindustrielle komplekset er i vekst. Dette skyldes særlig den ekstreme veksten i våpeneksporten gjennom 2000 tallet. Det første tiåret av det nye årtusenet ser vi en ellevedobling i verdien av den norske våpeneksporten. Hovedforklaringen på denne veksten er økt bruk av norsk krigsmateriell i USAs kriger. Omtrent halvparten av krigsmaterielleksporten går til USA, og norsk krigsmateriell er i perioden blitt importert i stort omgang for bruk i våre alliertes krigføring i Afghanistan, Irak og Libya. Når USA går til krig er dette altså gode nyheter for selskap som Nammo og Kongsberggruppen. Da staten eier om lag 50 % av aksjene i begge selskap, gir dette også staten et betydelig utbytte. I tillegg til utsiktene for slik direkte krigsprofitt, skyldes også veksten i norsk krigsmateriellindustri en villet næringspolitisk utvikling fra statens side. Sosialistisk framtid nr

16 Statens ambisjoner om å legge til rette for økt krigsmateriellproduksjon og dermed også mer våpeneksport er blitt tydeligere og sterkere under den rødgrønne regjeringen. Regjeringens gjeldende strategi for støtte og subsidiering av norsk våpenindustri er fundamentert i stortingsmeldingen Forsvaret og industrien strategiske partnere 3. I den nye Langtidsplanen for Forsvaret, som ble vedtatt i juni 2012, fremkommer det at samarbeidet med industrien de neste fire årene skal innrettes mot følgende teknologiske samarbeidsområder; 1) kommando-, kontroll-, informasjons-, beslutningsstøtte- og kampsystemer, 2) systemintegrasjon, 3) missilteknologi og tilhørende sensorer og ildledningssystemer, 4) undervannssensorer og autonome undervannssystemer, 5) ammunisjon, siktemidler, fjernstyrte våpenstasjoner, rakettmotorteknologi og militære sprengstoff, 6) materialteknologi spesielt utviklet og/eller bearbeidet for militære formål og 7) levetidsstøtte for militære luft- og sjøfartøy. Avslutningsvis skal jeg ta for meg et par felt hvor denne statsstøtten til teknologiutvikling i våpenindustrien i særlig grad vil forme fremtidig våpeneksport: rakettskjold og droner. Norske bidrag til rakettskjoldet Norge ikke ville ha I mange år motarbeidet den norske regjeringen etableringen av amerikansk rakettskjold i Europa. I Soria Moria erklæringen fra 2005 het det seg at det var norsk politikk å skrinlegge disse rakettskjoldplanene. Denne politikken gikk regjeringen bort fra i 2007/ 2008, og det til store folkelige protester. Da Obama kom til makten, med langt mer ekspansive og farlige rakettskjoldplaner for Europa enn hans forgjenger hadde, ble så rakettskjolddebatten så godt som borte fra den norske offentligheten. Obamas rakettskjoldplan for Europa, den såkalte Phased Adaptive Approach fra september 2009, ble dermed også enstemmig tilsluttet av alle NATO landene under alliansens toppmøte i Lisboa i november Denne planen åpner for at et omfattende rakettsystem skal utvikles og utplasseres i Europa frem mot 2020, som del av USAs globale rakettskjold. Norsk politikk er i dag at innføringen av dette rakettskjoldet samsvarer med den prioritet Norge tillegger NATOs kjerneoppgaver og kollektivt forsvar. Rakettskjoldet er også verdens største forsknings og utviklingsprogram. Europeisk våpenindustri er invitert til å bidra til dette, og den norske regjeringen legger derfor også til rette for at norsk krigsmateriellindustri skal få sin del av den store kaken. Etter NATO toppmøtet i Chicago i mai 2012, arrangerte våpenindustrien en stor våpenmesse i Paris i juli. Her var en lang rekke toppolitikere invitert for å se på diverse rakettskjoldteknologi som den europeiske våpenindustrien tilbyr som oppfølging fra det siste NATO toppmøtet. Konferansen var finansiert av industrien selv, deriblant også norsk våpenindustri, og denne type aktivitet fra næringens side støttes det opp om av den norske stat. I Langtidsplanen for Forsvaret sier regjeringen også at missilforsvar representerer et av de viktigste NATO-prosjektene i årene fremover og at missilforsvar er også et uttrykk for NATOs økte vekt på flernasjonalt forsvarssamarbeid. Det er dermed heller ingen grunn til å tro at Regjeringen vil bli mindre aktiv ovenfor norsk industri for å sikre bedriftenes deltakelse og kapitalisering på denne destabiliserende og farlige opprustningen. Norske politikeres angrepskriger gjennom NATO bør ses i sammenheng med våpenindustriens krigsprofitterende aktiviteter. Bilde: Käthe Kollwitz stund, leverer ni av selskapene produkter til militær virksomhet. Av de 43 bedriftene som eksporterte krigsmateriell i 2010 var også tolv av selskapene leverandører av droneteknologi eller dertil deler/ dronerelevant teknologi. Dette legger også staten til rette for. Fredslaget avslørte i januar 2012 at Forsvarsdepartementet og Innovasjon Norge faktisk subsidierer utvikling av en militær drone for det internasjonale markedet av det norske selskapet Prox Dynamics AS. Det er dermed naivt å tro at norsk droneindustri ikke vil bidra betydelig til krigsmaterielleksporten i nær fremtid. Fredsarbeidet mot norsk krigsindustri må fortsette Terskelen for bruk av krigsmakt er i dag alt for lav. Norske politikere har de siste tretten årene startet unødvendige kriger mot Jugoslavia, Afghanistan, Irak og Libya. Militariseringen av norsk næringsliv, og landets økende krigsprofitt gjennom våpeneksporten, er en del av dette bildet. Vi tar lettere på militarismen enn tidligere. Norske politikeres angrepskriger gjennom NATO bør derfor ses i sammenheng med våpenindustriens krigsprofitterende aktiviteter. Det siste støtter opp om det første. Samtidig normaliserer norsk våpenindustris krigsprofitt krigstilstanden i norsk politisk mentalitet. For å endre dette trenges langsiktig og konstant innsats imot krigspolitikken, og alle som skaper sin profitt fra denne. Dronene kommer! Statens satsninger i våpenindustrien er størst innenfor høyteknologi med store internasjonalt markedsmuligheter. Derfor er særlig militær droneteknologi noe det satses på i skrivende stund. Norge har i dag en betydelig sivil droneindustri. Industrien selv hevder at den driver utelukkende innen det sivile4, men dette er en feilaktig fremstilling. Av de tyve bedriftene som er organisert i UAS Norge i skrivende 16 Sosialistisk framtid nr FFI rapport 2011/ Se: introduksjon-til-norsk-vapeneksport 3Stortingsmelding 38 ( ) 4 Lederen av UAS Norge uttalte dette på droneseminar i Oslo 12. Juni 2012.

17 Irak: USAs kontroll tar en ny form Mathias Cederholm Historikar USAs kontroll tar ny form. Så er då USAs inviterte okkupasjon av Irak endeleg avslutta. Eller? Med dei gjentekne løfta om avslutta okkupasjon men fortsatt nærvære dei seinare åra er det rimelig med ein viss skepsis. Denne gongen har likevel nesten alt amerikansk militært personell reist frå landet ein del av dei reiste rett nok ikkje lenger enn til nærliggande land som Qatar, Kuwait og Jordan, der dei straks har blitt ein del av oppdemminga av den arabiske våren og det iranske hotet. Attende i Irak finns no ein enorm diplomatisk representasjon på minst mann (jamført med til dømes 55 i Tyrkia) med blant anna tusentals sivile sikkerheitskontraktørar, og i tillegg eit ukjent tal spesialstyrkar, mellom anna CIA, som det ikkje fins nokon regulering av i dei formelle avtalane mellom landa. Men Irak er framleis militært nært samanvove med USA. Titals milliardar dollar blir brukt på å byte ut dei gamle våpensystema mot amerikanske. Våpeneksportørar har uttrykt store forhåpningar om ein blomstrande marknad framover, blant anna skal Irak kjøpe eit 100-tals F-16-fly og ein delkontrakt i dette kjøpet var blant det siste ein tvinga igjennom før uttrekkinga i desember. Instruktørar følgjer med, ein klassisk måte å behalde sikkerheitspolitisk kontroll. Militær kontroll Men eit regelrett militært nærvære kan kome til å bli re-etablert. I Washington har ein byrja å stille spørsmål ved storleiken til den diplomatiske representasjonen. Utan reint militært trykk formår ikkje diplomatane lenger å drive gjennom heimlandet sine interesser i dei irakiske politiske korridorane. I samband med aukande uro i landet i vinter, initierte Pentagon forhandlingar om ein ny militær samarbeidsavtale med Irak. Pentagon har også bedt om nye mangemilliardsbudsjett for fortsette aktivitetar i Irak. Den irakiske regjeringa pendlar mellom markeringar av sjølvstendig haldning i høve til stormakta og behov for hjelp mot si svake stilling i landet. I Irak er likevel hovudspørsmålet i dag korleis befolkninga skal handtere effektane av den tidlegareokkupasjonen og krigen. Sosialt sett har landet ramla ned i ei hengemyr, infrastrukturen øydelagd av krig og sanksjonar blir verande øydelagd. Korrupsjon Enorme beløp har blitt brukt på gjenoppbygging, Derav har fleire titals milliardar forsvunne i rein korrupsjon, underslag og inkompetanse. Elektrisitet og vatn/sanitet er framleis eit akutt problem i byar og endå meir på landsbygda. Sjukdomar spreidde med vatnet er framleis ei kjelde til epidemiar og dødsfall. Av bybefolkninga lever meir enn 50 % i slum, ei tredobling sidan 2003 på grunn av fallerande infrastruktur. Økonomien fortsetter sin tilbakegang heile vegen frå sanksjonstida og okkupasjonsmakta sin sjokkterapi og raseringa av dei offentlege verksemdene og den innanlandske industrien. Nesten all industri utanfor oljesektoren er borte, store delar av jordbruket utslått, mesteparten av varene er no importerte. Den faktiske arbeidsløysa ligg på over 50 prosent. I følge UNDP lever no 23 prosent av befolkninga under fattigdomsgrensa. 28 % av barna var underernærte i 2007, same årvar 35 prosent av barna (fem millionar), foreldrelause. Talet på enker i landet er berekna til oppimot to millionar. Siffera talar sitt tydelige språk om karakteren til krigsperiodane og okkupasjonen. Framleis er fleire millionar i eksil, to millionar innanfor landet derav minst ein halv million i brakkebyar og leirar, utanlands ytterligare kanskje to millionar, mest i grannelanda. Få vågar eller kan reise attende til sine heimeområde, av sikkerheits- eller økonomiske grunnar. Gjenoppbygginga forvanskast av den massive hjerneflukta, der dei velutdanna ofte under dødshot har reist frå landet; lækjarar, lærarar, forskarar, ei berekning seier att 40 prosent no er borte. Den store gruppa kvinner innanfor universiteta har blitt skvisa ut, det ein gong så avanserte utdanningssystemet ligg i ruinar og har berre fått ein prosent av dei USA-kontrollerte gjenoppbyggingspengane som har blitt tildelt etter Det beste universitetssystemet i Midtausten har blitt det dårligaste. Samtidig kan eit vaklande helsesystem naturlegvis ikkje handtere utfordringar som den eksplosjon av kreft og misdanna barn som herjar først og fremst i søre Irak, eit resultat av dei amerikanske styrkane sin bruk av uranvåpen. Avhengige politikarar Å håpe på kraftfulle tiltak frå det politiske establishmentet i Irak er fånyttes. Heilt sidan invasjonen 2003 har amerikanske interesser sett til at den irakiske staten blir dominert av forholdsvis lojale og samtidig splittande grupper. Sekteriske religiøse grupper blei raskt gitt eit grep over statsapparatet og dominerer den framleis i dag dei driv sektpolitikk med nasjonal retorikk, først og fremst har sjiittiske militsar sleppt inn i politi- og militærvesenet. Resultatet har blitt ein ekstrem korrupsjon frå topp (i periodar har store delar av statsbudsjettet forsvunne ) til botn (militsar held heile bydelar i eit jerngrep og utøvar utpressing, krev muter for samfunnstenester, samt utøver rein mafiaverksemd). Ei lang rad utreiingar om underslag av offentlege midlar har blitt stoppa dei seinare åra. Korrupsjonsetterforskarar har blitt tvinga til å gå av, den eine etter den andre. Av bybefolkninga lever meir enn 50 % i slum, ei tredobling sidan 2003 på grunn av fallerande infrastruktur. Sekteriseringa av politikken har medført at den konstitusjonelle utforminga i landet har blitt liggande i støypeskeia. Separatistiske interesser i sør og i nord har, med freistande bistand frå okkupasjonsmakta, regelbunde drive fram spørsmålet om ein konføderasjon, trass i at ein majoritet av befolkninga har vore imot det. Aller sterkast har kurdiske parti drive fram spørsmålet, med eit regionalt konstitusjonsforslag, gjenoppliva seinast no i januar, der annektering av store tilgrensande område kring Kirkuk, i Diyala og Niniveh er skrivne inn, noko som har møtt protestar frå befolkninga i desse områda. Vidare har oljepolitikken i landet blitt splitta opp gjennom at den kurdiske provinsregjeringa, KRG, har inngått eit 50-tals oljeavtalar, som både omgår Bagdad, og som introduserer kontraktsformer som er yttarst kontroversielle ettersom dei gjev oljeselskapa Sosialistisk framtid nr

18 Framleis er fleire millionar i eksil, to millionar innanfor landet derav minst ein halv million i brakkebyar og leirar, utanlands ytterligare kanskje to millionar, mest i grannelanda. så gode vilkår. Visse gjeld dessutan olje som strekker seg utanfor provinsregjeringa sitt territorium. I og med den sekteriske farginga av staten har den politiske kulturen i landet blitt prega av religiøs mobilisering, og nye folkegrupper har nærmast av desperasjon byrja å ta til seg separatistiske agendaer. Provinsadministrasjonar i Diyala, Salahaddin og Anbar har foreslått eigen autonomi, i eit tilfelle har den ansvarlige guvernøren blitt fengsla for terrorisme. Ei Pandoras øskje opnast dermed med aukande sekteriske slitingar; sjiainteresser i Karbala vil annektere delar av Anbar, provinsar i sør gjer, med støtte frå regjeringa, krav på å sjølve organisere sine oljeressursar, dei kurdiske krava møtest med alternative krav visse grupper vil føre i hop heile regionen kring Mosul med Kurdistan, og det fins til og med røyster om ein ny sunni-stat som skulle omfatte delar av Jordan og Syria. Det blir rapportert om møter rundt slike spørsmål i Jordan der britiske aktørar av nokon grunn har delteke. Drivkrafta bakom krava har vore fråværet av fungerande samfunnstenester frå sentralt hald, og ei uro for at dei lokale ressursane (oljen) ikkje kjem den eigne befolkninga til del. Kan det vere slik at den tidligare okkupasjonsmakta er ganske nøgd med den politiske lamminga som all denne splittinga leier til? Sekteriske religiøse grupper blei raskt gitt eit grep over statsapparatet og dominerer den framleis i dag dei driv sektpolitikk med nasjonal retorikk, først og fremst har sjiittiske militsar sleppt inn i politi- og militærvesenet. Grannane sin dragkamp Dette skjer ikkje i noko vakuum i og med eit sundslite irakisk statsapparat har grannestatane fått omfattande påverknad i Irak. Fremst har Iran styrka band til sittande regjering og statsminister Maliki, noko som har gjeve USA ein heil del hovudbry, og ikkje blir sett pris på av store delar av befolkninga. Økonomisk dominerast la det stadig meir av iranske kontaktar, elektrisitet, dagligvarer og andre varer med meir, og ikkje uventa bed Malikis regjering om unntak frå dei påbodne Iransanksjonane. I nord har på den andre sida Tyrkia stadig sterkare påverknad, og er økonomisk dominerande i Kurdistan, samtidig som politiske spenningar ikkje manglar. Tyrkia vil også verne den utsette turkmenske minoriteten i landet, og har nylig hota med å intervenere mot Bagdadregjeringa for å verne sunnigrupper mot dei lenge pågåande forfølgingane. For å gjere det endå meir komplisert finst mykje saudiarabiske og qatarske interesser og pengar i omlaup. Saudi-Arabia og Qatar er i ein offensiv fase i regionen, der eit hovudmål er å motverke Irans framstøyt, samtidig som dei har slått ned sin interne shiafarga arabiske vår. Dette gjer ikkje minst situasjonen med iransk støtte til og US-alliert saudiarabisk/qatarsk (og delvis al Qaida-kopla) undergraving av grannelandet Syria si regjering til ei kompleks affære, via Irak kjem altså støtte til begge sider i Syria. Innanfor Irak kan vi ane tyrkisk og saudiarabisk støtte til politiske grupper kring den tidlegare regjeringssjefen Allawi og Iraqiyapartiet, som USA lenge har hatt eit godt auge til men mislykkast med å få til regjeringsposisjon. Utreinskingar av politisk opposisjon skjer regelbunde frå den noverande regjeringa sitt hald, vanlegvis med hjelp av skuldingar om tidlegare baathmedlemskap eller terrorisme når vi snakkar om folk i og kring establishmentet, eller gjennom forsvinningar og fengsling blant meir ordinære opposisjonelle, ofte utførde av Malikis eige hemmelege politi, og plassering i eit av dei illgjetne hemmelege fengsla som sorterer under sikkerheitstenesta, som HRW og Amnesty har peika på i årevis. For eit år sidan sat minst personar fengsla utan rettsleg prøving, mange utsette for systematisk bruk av stryping, boring i kroppsdelar, valdtekter, elsjokk og så vidare. I dag veit vi ikkje kor mange som sit i dette hemmelege fengselssystemet, utreinskingane har ikkje uventa eskalert igjen med 1000-tals fengslingar sidan Maliki forstod att dei amerikanske styrkane faktisk skulle reise frå landet. Regjeringa, som den kurdiske provinsregjeringa, og i endå høgre grad dei einskilde partia, har også eskalert sine angrep på journalistar og andre rapportørar. Fleire internasjonale organisasjonar har peika på den aukande represjonen. Brei motstand Den same represjonen har også ramma den irakiske parallellen til den arabiske våren, som valdsamt har blitt slått ned i ei lang rad byar. Protestane har dreia seg om alt frå usle samfunnstenester, arbeidsløyse og sekterismen 18 Sosialistisk framtid nr

19 til regjeringa og det amerikanske nærværet. Svaret har litt eit lovforslag om forbod mot umoralske folkesamlingar. Motstanden som har vore retta mot okkupasjonsmakta og dei eigne okkupasjonsvennlige politikarane vevast i hop med desse sosiale protestane, og domstolane brukar villig dei krigstilpassa terrorlovene mot alle typar av opposisjonelle rørsler. Bruken av dødsstraff har eskalert. Til sjuande og sist handlar det om at Malikiregimet i endå høgre grad enn tidlegare har etablert eit diktatur med parlamentarisk ferniss den praktiske politikken blir ført av regjeringa, og særleg av statsminister Maliki sjølv, som har direkte kontroll over dei avgjerande sikkerheitsfunksjonane innanriks- og forsvarsdepartementet, og over den daglige oljepolitikken som parlamentet ikkje får innsyn i. Oljeinteressene Naturligvis ligg omverda sitt fokus på oljen i landet. Irak har mange, store og ubrukte oljefelt, blant dei største i verda. Etter årevis med tregleik i og med krigføringa har oljekontraktane skote fart dei seinaste åra, og fleirtalet av dei store vestlege oljeselskapa kan vere nøgde med utdelingane. BP, ExxonMobil, Shell med fleire har sidan 2009 fått enorme kontraktar på utvinning og produksjon. ExxonMobil har mot protestar drive igjennom kontrakt både med Bagdad og med den kurdiske regjeringa, og utnyttar altså dei spenningane som finns i Iraks oljepolitikk. Målsettinga frå både den irakiske regjeringa som frå Washington er att Irak skal nå ein swinging capacity, det vil seie at ein skal ha ein overskotskapasitet som kan komplettere den internasjonale oljemarknaden ved kriser. I dag er det berre Saudi-Arabia som har den kapasiteten. EU har dessutan drive eit prosjekt i nokre år kring energisamarbeid med Irak med fokus på naturgassen, ein del av ein ny energistrategi. Men problema er mange alle hittil inngåtte avtalar kan betraktast som ulovlege (dei har blitt inngått under okkupasjon, og utan innsyn frå parlamentet), det finns endå ingen nye oljelover som regulerer kontraktane, og det finns ei sterk mistru blant befolkninga mot den nye makta til oljeselskapa i landet. Infrastrukturen er så forfallen etter tre omfattande krigar, sanksjonsåra og okkupasjonsåra, at det snakkast om behov for hundretals milliardar dollar i investeringar. Behova er så store at til og med ExxonMobil har uttalt at Irak framleis i 2040 ikkje kjem til å vere blant dei tre fremste oljeprodusentane, trass i dei enorme felta. Men dei kontraktane som no er inngått stiller krav om at staten rustar opp for ein enorm produksjonsauke. Om han ikkje formår det skal likevel oljeselskapa få erstatning utifrå dei stipulerte nivåa. Irak kjem altså til å bli ei melkeku for oljeselskapa, uansett korleis det går. Samtidig fortset dei ulike stridane. Motstandsrørslene mot okkupasjonen og det dei oppfattar som ei illegitim regjering er både svekka og har ein ny situasjon å handtere, men ved sidan av opinionsbygging fortset angrep, samtidig som fleire av partia innanfor establishmentet nyttar militær vald for å sikre sine posisjonar. Trass i den omfattande opptrappinga av den militære innsatsen i Afghanistan dei siste åra, er fortsatt talet på sivile offer i følgje offisiell statistikk større i Irak, i 2011 cirka 4000 mot Til dette skal ein legge til dei mange ofra som denne typen av statistikk tenderar til å miste. Med den spesielle politiske spenninga mellom partia innanfor establishmentet i januar auka valden drastisk. Partipolitiske manøvrar blei ikkje sjeldan akkompagnert av bilbomber og massearresteringar. Okkupasjonen har etterlete seg eit land i ruinar, og med eit korrupt diktatur i leiinga, som blir halde under armane av utanlandske interessentar. Sundslitande mekanismar har blitt bygt inn i konstitusjonen, oljekontraktar og statsforvalting av okkupasjonsmakta og særinteresser. For å få orden på landet sitt behøver irakarane ei omverd som sluttar å utnytte interne splittingar og skjult maktpolitikk. Vi får heller ikkje gløyme dei åra med krig, okkupasjon og sanksjonar som har slått mot landet. Få snakkar i dag om korleis den krigen eigentlig såg ut; ein ulovlig invasjon, flybombing av heile byar, avrettingskampanjar, fosforbomber, tortur, støtte til sekteriske terror-militsar. Spørsmålet er om ikkje USAs samlapolitikk mot Irak dei siste 21 åra, med blant anna trulig Spørsmålet er om ikkje USAs samla politikk mot Irak dei siste 21 åra, med blant anna trulig over to millionar døde som resultat, burde reknast som folkemord. over to millionar døde som resultat, burde reknast som folkemord. Desse brotsmistankane må undersøkast, Saman med det internasjonale samfunnet sitt ansvar. Vi får ikkje gjere som så mange gjerne gjer når stormakter går amok gløymer og går vidare som om ingenting har hendt. Omsatt frå svensk av Asgeir Bjørkedal Opphaveleg publisert i Brännpunkt Irak nr. 6 Sosialistisk framtid nr

20 Opprøret i Syria en propagandakrig. Av Elisabeth Reehorst Syria er i krig. Det sier president Bashar al- Assad. Varsler enda tøffere linje mot opposisjonen. Dette var introduksjonen til NRK Kveldsnytt Han sier at han vil sette alt inn på å vinne krigen, og nekter å følge kravet fra vestlige land om å gå av. En uklar video kommer på: Krigen i Syria dreper voldsomt og tilfeldig (vi ser mennesker løper til og fra eksplosjoner som framkaller mye mørk røyk)... og et russiskprodusert helikopter kretser over byen mot grensen til Tyrkia. Bildet skifter den syriske presidenten taler: Når vi er i krig, må all politikk og alle partier og samfunnsaktører Kommentator trenger inn: Presidenten varsler ytterligere opptrapping. Tilbake til videosnutten: Mens kampene eskaleres, øker frykten for en regional krig akkompagnert av voldsomme eksplosjoner. Ny kommentator: Spenningen er fortsatt høy i farvannet mellom Tyrkia og Syria, og i Tyrkias hovedstad snakker nå folk på gaten høyt om muligheten for en militær hevnaksjon, fulgt av uttalelse fra en på gaten på uoversatt tyrkisk. Vi ser et NATO-møte: Og i dag drøftet Tyrkia nedskytingen av jagerflyet med sine allierte i NATO. Generalsekretæren i bildet, deretter Tyrkias president: Jeg verdsetter det internasjonale samfunnets solidaritet, og denne hendelsen vil selvsagt ikke bli tolerert. Det er alt jeg har å si. Så ser vi en fortauskafé, der en mann setter seg med en engelskspråklig avis. Kommentator kommer inn igjen, tilsynelatende i samtale med mannen som blir presentert som talsmann for SNC den syriske motstandsparaplyen: I Istanbul analyserer SNC situasjonen slik: Assadregimet gjorde et meget smart trekk ved å skyte ned et tyrkisk fly. Det hjalp virkelig til å styrke moralen hos deres egne shabiha-styrker. Det er én ting. Så tror jeg at Assad-regimet forstår at dette er litt for tidlig for NATO. Vi forstår at NATO finner det veldig vanskelig å gripe inn på det nåværende stadiet. Det har hele tiden vært SNCs vel planlagte og gjennomførte linje å finne ulike vrier til alltid å gi regimet skylden for alt som er av brutalitet i landet. på SANA, regimets nettside. I talen han holdt ble den setningen sagt som hos NRK helt ble trukket ut av sin sammenheng, som var en formaning til de nyvalgte om å holde åpen kontakt med folket, spesifisere prioriterte områder og øyeblikkelig handle for å gjennomføre det som gjelder basale behov, å unngå prisøkning, kjempe mot monopolisering og gjenoppbygge infrastruktur som har blitt ødelagt av terrorister. Inne i dette kom altså ordet krig, som Nrk laget en lengre reportasje omkring - med dramatiske videoklipp. Om de hadde noen direkte sammenheng, er underordnet. De lærte seg tidlig å si at de ikke kunne garantere at videoklippene var det de ga seg ut for. Men hvor mange hører det? Det var en grunn til at Assad akkurat da tydeliggjorde at det er en krig. FSA (Free Syrian Army, noen av de væpnete opprørsgruppene) hadde utført et utforskende angrep mot en boligbase for elitesoldater i den republikanske hæren, bare et par-tre kilometer fra presidentpalasset i Damaskus. Dette førte til et voldsomt militært motangrep, med regimestyrker som bombarderte områdene omkring i et omfang som brakte kampene i den syriske konflikten nær hjertet av hovedstaden. (New York Times) Det viste at en kule i Damaskus har større virkning enn en tank i Idlib eller Homs, fordi regimet ikke hører bombingene der, men du kan være sikker på at de hører kulene i Damaskus. Dette som en test på hvordan det vil bli når kampen flytter seg til Damaskus, ifølge en løytnant i FSA. Den andre hendelsen var at regimet i Syria skjøt ned et tyrkisk jagerfly et par dager tidligere. Ingen benektet det, det var innenfor syrisk territorium, og Syria sa at det ville blitt skutt ned sjøl om det hadde vært syrisk med den farten, høyden og retningen det hadde. Uansett Tyrkia ønsker støtte fra sine allierte i NATO, og det får de. Ingen nevnte at landet dagen før hadde bombet og drept mange kurdere inne på irakisk område, i tillegg til at store mengder våpen går gjennom Tyrkia til Syria. Utgangspunktet for denne reportasjen var to hendelser: Bashar al-assad hadde talt til den nyutnevnte regjeringen overført på TV og 20 Sosialistisk framtid nr

# Jeg kommer hit i dag for å si at jeg er stolt av dere norske soldater.

# Jeg kommer hit i dag for å si at jeg er stolt av dere norske soldater. Kjære soldater, Jeg har sett fram til denne dagen. Jeg har sett fram til å møte dere. Og jeg har gledet meg til å se et forsvar i god stand. Et forsvar for vår tid. Det gjør ekstra inntrykk å komme til

Detaljer

HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver

HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver Kandidat-ID: 7834 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 HI-116 skriftlig eksamen 19.mai 2015 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert HI-116

Detaljer

Parti nr 8: fredspolitikken i Rødt

Parti nr 8: fredspolitikken i Rødt Gjennomgang av Rødt sitt program for Valg 9 Parti nr 8: fredspolitikken i Rødt Konvensjonell nedrustning og atomnedrustning Bakgrunn for indikator: Behovet for konvensjonell og ikke-konvensjonell nedrustning

Detaljer

Intervensjon i konflikter

Intervensjon i konflikter Intervensjon i konflikter SVPOL 3502: Årsaker til krig: mellomstatlige og interne konflikter Forelesning 6. november 2003 Tanja Ellingsen Definisjon intervensjon (av lat. intervenire, komme mellom), det

Detaljer

Konflikter i Midt-Østen

Konflikter i Midt-Østen Konflikter i Midt-Østen Israel-Palestina-konflikten (side 74-77) 1 Rett eller feil? 1 I 1948 ble Palestina delt i to og staten Israel ble opprettet. 2 Staten Palestina ble også opprettet i 1948. 3 Erklæringen

Detaljer

Statsråd: Grete Faremo. Ref nr Saksnr 2011/00704- /FD II 5/JEH/ Dato 23.03.2011

Statsråd: Grete Faremo. Ref nr Saksnr 2011/00704- /FD II 5/JEH/ Dato 23.03.2011 Forsvarsdepartementet Statsråd: Grete Faremo KONGELIG RESOLUSJON Ref nr Saksnr 2011/00704- /FD II 5/JEH/ Dato 23.03.2011 Fullmakt til deltakelse med norske militære bidrag i operasjoner til gjennomføring

Detaljer

Vi trener for din sikkerhet

Vi trener for din sikkerhet Viktig informasjon 6000 NATO-soldater skal trene under øvelse Noble Ledger fra 15. til 24. september Vi trener for din sikkerhet Internasjonalt samarbeid og øvelser forbereder Forsvaret på å løse oppdrag

Detaljer

Krever granskning av norske bombe- mål i Libya

Krever granskning av norske bombe- mål i Libya 1 Krever granskning av norske bombe- mål i Libya 1 2 Minst 60 sivile ble drept i løpet av fem ulike bombeangrep av NATO-fly i Libya, ifølge undersøkelser gjort av Human Rights Watch. Norge blir bedt om

Detaljer

«Norge i FNs sikkerhetsråd 2001 2002»

«Norge i FNs sikkerhetsråd 2001 2002» Internasjonal politikk 61 [2] 2003: 235-240 ISSN 0020-577X Debatt 235 Kommentar «Norge i FNs sikkerhetsråd 2001 2002» Stein Tønnesson direktør, Institutt for fredsforskning (PRIO) Hvorfor mislyktes Norge

Detaljer

Terje Tvedt. Norske tenkemåter

Terje Tvedt. Norske tenkemåter Terje Tvedt Norske tenkemåter Tekster 2002 2016 Om boken: er en samling tekster om norske verdensbilder og selvbilder på 2000-tallet. I disse årene har landets politiske lederskap fremhevet dialogens

Detaljer

Meningsmåling Holdninger til Forsvaret

Meningsmåling Holdninger til Forsvaret Meningsmåling Holdninger til Forsvaret For Folk og Forsvar Gjennomført av Opinion AS, mai 01 Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Folk og Forsvar Kontaktperson Anne Marie Kvamme Hensikt Årlig undersøkelse

Detaljer

Meningsmåling - holdninger til Forsvaret og NATO

Meningsmåling - holdninger til Forsvaret og NATO Meningsmåling - holdninger til Forsvaret og NATO Landsrepresentativ webundersøkelse gjennomført for Folk og Forsvar av Opinion Perduco Oslo, mars / april 2013 Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Folk og

Detaljer

Bemerkninger til Jan Petersen og Kristin Krohn-Devolds redegjørelser om samlet norsk innsats i Afghanistan og Irak, 15/12 2003

Bemerkninger til Jan Petersen og Kristin Krohn-Devolds redegjørelser om samlet norsk innsats i Afghanistan og Irak, 15/12 2003 Bemerkninger til Jan Petersen og Kristin Krohn-Devolds redegjørelser om samlet norsk innsats i Afghanistan og Irak, 15/12 2003 Jan Petersen: Trusselbilde: NATO: Petersen sier at terroranslagene i USA i

Detaljer

Meningsmåling Holdninger til Forsvaret

Meningsmåling Holdninger til Forsvaret Meningsmåling Holdninger til Forsvaret For Folk og Forsvar Gjennomført av Opinion AS, juni 015 Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Folk og Forsvar Kontaktperson Anne Marie Kvamme Hensikt Årlig undersøkelse

Detaljer

Folk forandrer verden når de står sammen.

Folk forandrer verden når de står sammen. Kamerater! Gratulerer med dagen! I dag samles vi for å kjempe sammen, og for å forandre verden til det bedre. Verden over samles vi under paroler med større og mindre saker. Norsk Folkehjelp tror på folks

Detaljer

Rikskampanjen "Fra Varde til Varde" - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også!

Rikskampanjen Fra Varde til Varde - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også! Rikskampanjen "Fra Varde til Varde" - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også! Rikskampanjen «Fra Varde til Varde» oppfordrer til aksjon over hele landet 17. mai for å sette søkelys på en utvikling

Detaljer

TRUSSELVURDERING 2008

TRUSSELVURDERING 2008 Politiets sikkerhetstjenestes (PST) årlige trusselvurdering er en analyse av den forventede utvikling innenfor PSTs hovedansvarsområder, med fokus på forhold som kan påvirke norsk sikkerhet og skade nasjonale

Detaljer

Innhold. Innledning... 12 Hilde Henriksen Waage, Rolf Tamnes og Hanne Hagtvedt Vik

Innhold. Innledning... 12 Hilde Henriksen Waage, Rolf Tamnes og Hanne Hagtvedt Vik 7 Innledning... 12 Hilde Henriksen Waage, Rolf Tamnes og Hanne Hagtvedt Vik 1 Slutten på det klassiske europeiske statssystemet 1871 1945... 19 Rolf Hobson Et vaklende statssystem... 20 Nasjonalisme og

Detaljer

Muntlig eksamen i historie

Muntlig eksamen i historie Muntlig eksamen i historie I læreplanen i historie fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram heter det om eksamen for elevene: Årstrinn Vg3 studieforberedende utdanningsprogram Vg3 påbygging til

Detaljer

AVTALE OM STRATEGISK PARTNERSKAP MELLOM KONGERIKET NORGE OG DEN ISLAMSKE REPUBLIKK AFGHANISTAN

AVTALE OM STRATEGISK PARTNERSKAP MELLOM KONGERIKET NORGE OG DEN ISLAMSKE REPUBLIKK AFGHANISTAN AVTALE OM STRATEGISK PARTNERSKAP MELLOM KONGERIKET NORGE OG DEN ISLAMSKE REPUBLIKK AFGHANISTAN Kongeriket Norges regjering og Den islamske republikk Afghanistans regjering (heretter kalt «partene»), som

Detaljer

Internasjonal terrorisme i kjølvannet av Irak-konflikten

Internasjonal terrorisme i kjølvannet av Irak-konflikten Internasjonal terrorisme i kjølvannet av Irak-konflikten Oslo Militære Samfund 16. oktober 2006 Forsker Truls H. Tønnessen FFI Program Afghanistans betydning for internasjonal terrorisme Hovedtrekk ved

Detaljer

Nordmøre i verden Ulf Sverdrup

Nordmøre i verden Ulf Sverdrup Nordmøre i verden Ulf Sverdrup Verden har alltid formet Nordmøre. Det vil den fortsatt gjøre Se litt i glass kulen. Noen trender. Hva kan dette bety for Nordmøre Det internasjonale og Nordmøre Har preget

Detaljer

Avduking av minneplate i Vassfaret, lørdag 29. august 2015

Avduking av minneplate i Vassfaret, lørdag 29. august 2015 Avduking av minneplate i Vassfaret, lørdag 29. august 2015 Brigader Henning A. Frantzen, Forsvarsdepartementet Ordførere, veteraner, pårørende av veteraner, Kjære alle sammen! La meg først få overbringe

Detaljer

Sanksjoner eller samarbeid? Polen-spørsmålet i norsk utenrikspolitikk fra Solidaritet til kommunismens fall

Sanksjoner eller samarbeid? Polen-spørsmålet i norsk utenrikspolitikk fra Solidaritet til kommunismens fall Sanksjoner eller samarbeid? Polen-spørsmålet i norsk utenrikspolitikk fra Solidaritet til kommunismens fall Begrensninger for norsk utenrikspolitikk under den kalde krigen: Avhengig av godt forhold til

Detaljer

Samling og splittelse i Europa

Samling og splittelse i Europa Samling og splittelse i Europa Gamle fiender blir venner (side 111-119) 1 Rett eller feil? 1 Alsace-Lorraine har skiftet mellom å være tysk og fransk område. 2 Robert Schuman foreslo i 1950 at Frankrike

Detaljer

B) Hva menes med sikkerhetsdilemmaet i internasjonal politikk?

B) Hva menes med sikkerhetsdilemmaet i internasjonal politikk? Oppgave 1 A) Hva sier teorien om maktbalanse? I internasjonal politikk, spesielt innenfor realismeteorien, er maktbalanse sentralt. Kort fortalt handler maktbalanseteorien om hvordan det internasjonalet

Detaljer

ÅRSPLAN 2013/2014 FAG: Samfunnsfag TRINN: 10.trinn

ÅRSPLAN 2013/2014 FAG: Samfunnsfag TRINN: 10.trinn ÅRSPLAN 2013/2014 FAG: Samfunnsfag TRINN: 10.trinn Mål fra Kunnskapsløftet Utforskaren: 1. Formulere spørsmål om forhold i samfunnet, planleggje og gjennomføre ei undersøking og drøfte funn og resultat

Detaljer

2012 Den europeiske union EU

2012 Den europeiske union EU 1 2012 Den europeiske union EU Dersom det blir en oppløsning av EU vil ekstremistiske og nasjonalistiske krefter få større spillerom. Derfor vil vi minne folk i Europa på hva som kan gå tapt hvis prosjektet

Detaljer

Q&A Postdirektivet januar 2010

Q&A Postdirektivet januar 2010 Q&A Postdirektivet januar 2010 Hovedbudskap: - Postdirektivet vil føre til dårligere og dyrere tjenester - Næringslivet og folk i distriktene vil bli spesielt hardt rammet - Nei til postdirektivet setter

Detaljer

Mange takk til ØstlandsSamarbeidet for at jeg får bidra med noen tanker om dagens europapolitikk ut ifra et tysk perspektiv,

Mange takk til ØstlandsSamarbeidet for at jeg får bidra med noen tanker om dagens europapolitikk ut ifra et tysk perspektiv, Statssekretær, Kjære alle sammen, Mange takk til ØstlandsSamarbeidet for at jeg får bidra med noen tanker om dagens europapolitikk ut ifra et tysk perspektiv, Ingenting er enklere i disse tider enn å kritisere

Detaljer

YDMYKELSE, VERDIGHET OG POLITISKE IDEOLOGIER

YDMYKELSE, VERDIGHET OG POLITISKE IDEOLOGIER YDMYKELSE, VERDIGHET OG POLITISKE IDEOLOGIER Formålet med denne undersøkelsen er å lære mer om hvordan folk forholder seg til ydmykelse. Vi ønsker å se dette i sammenheng med holdninger til politiske ideologier.

Detaljer

Hvor hender det? FN-operasjonen UNAMID beskytter sivile i Darfur, Sudan.

Hvor hender det? FN-operasjonen UNAMID beskytter sivile i Darfur, Sudan. Hvor hender det? 15. september 2014 Årgang: 2014 Red.: Ivar Windheim Nr. 28 Folkerett før og under krig Geir Ulfstein De siste tiårene har vært preget av væpnete konflikter der folkerett og folkerettslige

Detaljer

Medievaner og holdninger

Medievaner og holdninger Respons Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no Medievaner og holdninger Undersøkelse blant norsk befal og norske offiserer 24. februar - 24. mars Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager

Detaljer

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1 Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017 De Kristnes prinsipprogram 1 Innhold De Kristne skal bygge et samfunn som er fritt og trygt for alle, uansett hvem man er eller hvor man

Detaljer

Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne / lære om. Arbeidsmåter/ Læringsstrategier. Evaluering / Egenvurdering

Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne / lære om. Arbeidsmåter/ Læringsstrategier. Evaluering / Egenvurdering Periodeplan i Samfunnsfag,10.trinn - 2009/2010 (hvert fag har sin periodeplan) Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne / lære om Arbeidsmåter/ Læringsstrategier Evaluering / Egenvurdering

Detaljer

Militærteknologiens betydning hvor mye og til hvilken pris?

Militærteknologiens betydning hvor mye og til hvilken pris? Militærteknologiens betydning hvor mye og til hvilken pris? Oslo Militære Samfund 5. desember 2011 Paul Narum Administrerende direktør Innhold 1. Utfordringer 2. Forsvarets oppgaver 3. Planleggingsdilemmaer

Detaljer

Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Kvinner og menn, menneskerettigheter og økonomisk utvikling

Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Kvinner og menn, menneskerettigheter og økonomisk utvikling 1 Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Kvinner og menn, menneskerettigheter og økonomisk utvikling Åpning av Kontaktkonferanse 2010 mellom sentrale myndigheter og

Detaljer

17. mai 1814. -Grunnloven vedtatt -Norsk selvstendighet -Fra dansk til svensk union

17. mai 1814. -Grunnloven vedtatt -Norsk selvstendighet -Fra dansk til svensk union 17. mai 1814 -Grunnloven vedtatt -Norsk selvstendighet -Fra dansk til svensk union Viktige hendelser Norsk selvstendighet Norge i union med Danmark (1380-1814) Kielfreden 14. januar 1814: Norge gis til

Detaljer

Aktive Fredsreiser T R A V E L F O R P E A C E A S

Aktive Fredsreiser T R A V E L F O R P E A C E A S Notat Quiz den Kalde Krigen Quiz en om den kalde krigen er ment som et verktøy i bussen. Alle Aktive Fredsreisers turer denne høsten skal ha et spesielt fokus på den kalde krigen og Murens fall i 1989.

Detaljer

Gjennomgang av fredspolitikken i MDGs program:

Gjennomgang av fredspolitikken i MDGs program: Gjennomgang av Miljøpartiet De Grønnes program for Valg 9 Gjennomgang av fredspolitikken i MDGs program: Konvensjonell nedrustning og atomnedrustning Bakgrunn for indikator: Behovet for konvensjonell og

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 10. TRINN SKOLEÅR 2015-2016

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 10. TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 10. TRINN SKOLEÅR 2015-2016 HØST 10.TRINN Periode 1: 34 39 Valg Kompetansemål - Gjøre rede for hvordan ulike politiske partier fremmer ulike

Detaljer

Religion og menneskerettigheter. Debattmøte. Litteraturhuset, Oslo. Mandag 13. februar 2012 kl. 19.00-20.30

Religion og menneskerettigheter. Debattmøte. Litteraturhuset, Oslo. Mandag 13. februar 2012 kl. 19.00-20.30 Religion og menneskerettigheter. Debattmøte Litteraturhuset, Oslo Mandag 13. februar 2012 kl. 19.00-20.30 I invitasjonen til dette møtet hevdes det at religion i stadig større grad står mot menneskerettigheter

Detaljer

Hovedsaker Vi vil ha mindre forskjeller ikke flere milliardærer. Ikke til salgs

Hovedsaker Vi vil ha mindre forskjeller ikke flere milliardærer. Ikke til salgs Hovedsaker Vi vil ha mindre forskjeller ikke flere milliardærer Ikke til salgs Stem Rødt Arbeid Ikke til salgs Frihet er å vite når du har neste vakt Bjørnar Moxnes er Rødts partileder Rødt vil at folk

Detaljer

Koloniene blir selvstendige

Koloniene blir selvstendige Koloniene blir selvstendige Nye selvstendige stater (side 92-96) 1 Rett eller feil? 1 I 1945 var de fleste land i verden frie. 2 Det var en sterkere frihetstrang i koloniene etter andre verdenskrig. 3

Detaljer

Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV

Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV VALG 2013: VELG MINDRE MAKT TIL EU Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV Din stemme avgjør. I 2012 importerte Norge nesten 500 lover og regler fra EU. De neste

Detaljer

Bokloven og forskningen

Bokloven og forskningen Bokloven og forskningen Knut Løyland, Telemarksforsking Foredrag på Kulturrikets tilstand, Oslo den 30.10 2013 I forbindelse med den rød-grønne regjeringens ønske om å innføre enn boklov, ville den i forkant

Detaljer

Ei lita historisk vandring i norsk vasskraft

Ei lita historisk vandring i norsk vasskraft Ei lita historisk vandring i norsk vasskraft Ein nasjonal særprega vasskraftpolitikk Seminar Sølvgarden 10/10 2014 Arne Tronsen Vasskraftpolitikken To store historiske vendingar Frå1892 til 1917- innramminga

Detaljer

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Side 1 av 5 Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert:

Detaljer

Sivilt-militært samarbeid. Erik Gustavson Generalløytnant Sjef Forsvarsstaben 19.april 2016

Sivilt-militært samarbeid. Erik Gustavson Generalløytnant Sjef Forsvarsstaben 19.april 2016 Sivilt-militært samarbeid Erik Gustavson Generalløytnant Sjef Forsvarsstaben 19.april 2016 Forsvarets ni hovedoppgaver 1. Utgjøre en forebyggende terskel med basis i NATOmedlemskapet 2. Forsvare Norge

Detaljer

Medlemskap eller handelsavtale?

Medlemskap eller handelsavtale? Medlemskap eller handelsavtale? EN ORIENTERING FRA UTENRIKSDEPARTEMENTET Storbritannia På hvilke måter kan Norge bli knyttet til EF? Det heter i Roma-traktatens artikkel 237 at alle europeiske land kan

Detaljer

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva

Detaljer

Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk

Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk 1 av 7 Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk Basert på Utenriksminister Børge Brendes tale ved Næringslivets konferanse for internasjonalisering og utvikling 16 februar 2016

Detaljer

Makrokommentar. September 2014

Makrokommentar. September 2014 Makrokommentar September 2014 Svake markeder i september Finansmarkedene var også i september preget av geopolitisk uro, og spesielt Emerging Markets hadde en svak utvikling. Oslo Børs holdt seg relativt

Detaljer

Fredsnasjon og USA-alliert

Fredsnasjon og USA-alliert Forord Fredsnasjon og USA-alliert Når Norge markerer 100 år med selvstendighet 7. juni, markerer vi også 100 år med egen utenrikspolitikk. Riktignok argumenterer Iver B. Neumann i en artikkel i dette dobbeltnummeret,

Detaljer

Innhold. 1 Hva er utviklingsstudier?... 11. 2 Fortida er ikke som før: Globalhistorie og utviklingsstudier... 37

Innhold. 1 Hva er utviklingsstudier?... 11. 2 Fortida er ikke som før: Globalhistorie og utviklingsstudier... 37 1 Hva er utviklingsstudier?... 11 Hvordan ble utviklingsstudier til?... 12 Hvilke land er utviklingsland?... 13 Klassiske utviklingsteorier... 15 Fra grunnbehov til markedsliberalisme... 17 Nye perspektiver

Detaljer

Innhold. Innledning... 12 Kildebruk... 13 Bokens innhold... 14

Innhold. Innledning... 12 Kildebruk... 13 Bokens innhold... 14 Innledning... 12 Kildebruk... 13 Bokens innhold... 14 1 Drømmen om Sion... 17 Begynnelsen... 20 Jødene i Romerriket... 21 Situasjonen for jødene i Europa... 23 Oppblussingen av den moderne antisemittismen...

Detaljer

KONFLIKT OG SAMARBEID

KONFLIKT OG SAMARBEID KONFLIKT OG SAMARBEID UNDER OG ETTER KALD KRIG SVPOL 200: MODELLER OG TEORIER I STATSVITENSKAP 20 September 2001 Tanja Ellingsen ANALYSENIVÅ I INTERNASJONAL POLITIKK SYSTEMNIVÅ OPPTATT AV KARAKTERISTIKA

Detaljer

Merkedatoer i 1814. Foto: Svein Grønvold/NTB scanpix

Merkedatoer i 1814. Foto: Svein Grønvold/NTB scanpix Merkedatoer i 1814 Merkedatoer i 1814 14. januar Kielfreden Senhøstes 1813 invaderte den svenske kronprins Carl Johan Danmark med en overlegen styrke, for å fremtvinge en avståelse av Norge til Sverige.

Detaljer

ETIKKRADET. Vedrørende investeringer med tilknytning til Midtøsten

ETIKKRADET. Vedrørende investeringer med tilknytning til Midtøsten Til Finansdepartementet o ETIKKRADET STATENS PENSJONSFON D - UTLAN D 15. mai 2006 Vedrørende investeringer med tilknytning til Midtøsten Bakgrunn Finansdepartementet mottok den 6. januar 2006 brev fra

Detaljer

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice mlmtoo much medicine in Norwegian general practice For mykje medisin i norsk allmennpraksis Nidaroskongressen 2015 Per Øystein Opdal, Stefán Hjörleifsson, Eivind Meland For mykje medisin i norsk allmennpraksis

Detaljer

Sorgens karakter Kan man sørge over folk man ikke personlig kjente?

Sorgens karakter Kan man sørge over folk man ikke personlig kjente? Sorgens karakter Kan man sørge over folk man ikke personlig kjente? Klassekampen. Publisert på trykk 11.05. 2012. Arild Rønsen, skribent i Klassekampen. Jeg leser med interesse at Tom Egil Hverven skal

Detaljer

Jørn Eggum, leder i Fellesforbundet Tale 1. mai Sandefjord 2016

Jørn Eggum, leder i Fellesforbundet Tale 1. mai Sandefjord 2016 1 Jørn Eggum, leder i Fellesforbundet Tale 1. mai Sandefjord 2016 Kamerater gode venner! Vi opplever en trist inngang til årets 1.mai-feiring. Helikopterulykken fredag der 13 arbeidstakere omkom preger

Detaljer

Eirik Sivertsen. Seminar i Alta 12. 13. februar 2015

Eirik Sivertsen. Seminar i Alta 12. 13. februar 2015 Eirik Sivertsen Seminar i Alta 12. 13. februar 2015 Takk for invitasjonen til å delta på dette seminaret i Alta og til å snakke om urfolkenes rolle i det arktiske samarbeidet. Jeg vil innledningsvis si

Detaljer

Forestillingen om herrefolket. vei ble gjennomført.

Forestillingen om herrefolket. vei ble gjennomført. Forestillingen om herrefolket Ofrene for Holocaust ble myrdet fordi nazistene så på dem som underlegne mennesker og samtidig en trussel mot sin egen folkegruppe. Nazistene mente selv at de tilhørte et

Detaljer

Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige

Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige Nordisk samarbeid Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge,

Detaljer

KRIG. Rettferdigkrig? Kambiz Zakaria Digitale Dokomenter Høgskolen i Østfold 23.feb. 2010

KRIG. Rettferdigkrig? Kambiz Zakaria Digitale Dokomenter Høgskolen i Østfold 23.feb. 2010 KRIG Rettferdigkrig? KambizZakaria DigitaleDokomenter HøgskoleniØstfold 23.feb.2010 S STUDIEOPPGAVE Denneoppgaveerenstudieoppgavehvorjeghartattformegkrigsomtemaoghar skrevetlittfaktaogkobletkrigmedetikkvedhjelpavendelkilder.oppgavenble

Detaljer

11 UTENRIKS OG FORSVAR

11 UTENRIKS OG FORSVAR Utdrag fra Høyres stortingsvalgprogram 2013-2017 11 UTENRIKS OG FORSVAR 11.1 Norge i verden Norge er et åpent samfunn med en åpen økonomi. Vår utvikling, vår sikkerhet og vår velferd blir i sterk grad

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

VI ØVER FOR DIN SIKKERHET

VI ØVER FOR DIN SIKKERHET VI ØVER FOR DIN SIKKERHET 19. februar til 22. mars holder Forsvaret øvelsen Cold Response i Trøndelag. 15 000 deltakere fra fjorten land øver for din sikkerhet. DISSE DELTAR PÅ ØVELSEN LAND M109A3GNM Leopard

Detaljer

For vi drammensere er glade i byen vår, og det å gjøre Drammen til et godt sted å bo, er vårt felles prosjekt.

For vi drammensere er glade i byen vår, og det å gjøre Drammen til et godt sted å bo, er vårt felles prosjekt. Sammen mot radikalisering og voldelig ekstremisme Jeg er glad for å ønske dere alle, og spesielt statsminister Erna Solberg, velkommen til dette møtet. Jeg setter pris på at dere har tatt dere tid, en

Detaljer

Forsvarsbudsjettet 2012. Politisk rådgiver Kathrine Raadim

Forsvarsbudsjettet 2012. Politisk rådgiver Kathrine Raadim Forsvarsbudsjettet 2012 Politisk rådgiver Kathrine Raadim Forsvarsbudsjettet 2012 Langtidsplanen 2009-2012 er ferdigfinansiert styrking med 283 mill. kroner Kontrakten mellom regjeringen og Forsvaret er

Detaljer

Fredspolitisk regnskap 2013. - En presentasjon og vurdering av de politiske partienes fredspolitikk

Fredspolitisk regnskap 2013. - En presentasjon og vurdering av de politiske partienes fredspolitikk Fredspolitisk regnskap 2013 - En presentasjon og vurdering av de politiske partienes fredspolitikk Fredspolitisk regnskap 2013 Fredspolitisk regnskap er en fremstilling av de partipolitiske programmene

Detaljer

Sorgens karakter Kan man sørge over folk man ikke personlig kjente?

Sorgens karakter Kan man sørge over folk man ikke personlig kjente? Sorgens karakter Kan man sørge over folk man ikke personlig kjente? Klassekampen. Publisert på trykk 11.05. 2012. Arild Rønsen, skribent i Klassekampen. Jeg leser med interesse at Tom Egil Hverven skal

Detaljer

Utgiver: Copyright: Adresse: Internett: Epost: Faks: Tlf:

Utgiver: Copyright: Adresse: Internett: Epost: Faks: Tlf: Om NUPI Utgiver: Copyright: Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) Norsk Utenrikspolitisk Institutt 2014 Adresse: Internett: Epost: Faks: Tlf: C.J. Hambros plass 2d Postboks 8159 Dep. 0033 Oslo www.nupi.no

Detaljer

Trenger EU eget militært forsvar? Bjørn Olav Knutsens foredrag for Europabevegelsen Bergen 11 mai 2015

Trenger EU eget militært forsvar? Bjørn Olav Knutsens foredrag for Europabevegelsen Bergen 11 mai 2015 Trenger EU eget militært forsvar? Bjørn Olav Knutsens foredrag for Europabevegelsen Bergen 11 mai 2015 Norge en motvillig europeer Overordnet utfordring: Norge har vært motstander av et europeisk sikkerhetssamarbeid

Detaljer

Innføring av Allmenn verneplikt i Norge

Innføring av Allmenn verneplikt i Norge Innføring av Allmenn verneplikt i Norge Innledning 2014 er et år av stor historisk betydning i norsk sammenheng. For 200 år siden fikk Norge sin egen grunnlov, og med den ble prinsippet om verneplikt fastsatt.

Detaljer

Kunnskaper og ferdigheter

Kunnskaper og ferdigheter Kunnskaper og ferdigheter 7 Organisasjoner er viktige i demokratiske land fordi de sørger for at det er noen til å forsvare medlemmer som er arrestert. at myndighetene har flere muligheter til å kreve

Detaljer

Totalforsvaret status og utfordringer. Orientering for konferansen «Samfunnssikkerhet 2015», 2. feb 2015. GenLt Erik Gustavson, Sjef Forsvarsstaben

Totalforsvaret status og utfordringer. Orientering for konferansen «Samfunnssikkerhet 2015», 2. feb 2015. GenLt Erik Gustavson, Sjef Forsvarsstaben Totalforsvaret status og utfordringer Orientering for konferansen «Samfunnssikkerhet 2015», 2. feb 2015. GenLt Erik Gustavson, Sjef Forsvarsstaben Innhold Publikasjonen «Støtte og samarbeid» Totalforsvarskonseptet

Detaljer

Adolf Hitler, nazismen og starten av 2. verdenskrig Et undervisningsopplegg som bruker «Les og si noe» strategien

Adolf Hitler, nazismen og starten av 2. verdenskrig Et undervisningsopplegg som bruker «Les og si noe» strategien CReating Independence through Student-owned Strategies Adolf Hitler, nazismen og starten av 2. verdenskrig Et undervisningsopplegg som bruker «Les og si noe» strategien Lærer: Gabriela Hetland Sandnes

Detaljer

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Velferd uten stat: Ikke-kommersielle velferdstjenesters omfang og rolle Presentasjon på jubileumsseminar for Ann-Helén Bay: Velferd uten stat.

Detaljer

Unngår kvarandre Irritasjon Det vert stille Alliansar Terror. Brotne relasjonar

Unngår kvarandre Irritasjon Det vert stille Alliansar Terror. Brotne relasjonar Godøya 23.02.2014 Unngår kvarandre Irritasjon Det vert stille Alliansar Terror Brotne relasjonar Vi kan gjere det verre Ignorere Angripe person i staden for sak Manipulere Involvere feil menneske Snakke

Detaljer

PERFEKSJONISME. Om å gi slipp på kontroll og ikke alltid strebe etter det perfekte

PERFEKSJONISME. Om å gi slipp på kontroll og ikke alltid strebe etter det perfekte PERFEKSJONISME Om å gi slipp på kontroll og ikke alltid strebe etter det perfekte Perfeksjonisme Om å gi slipp på kontroll og ikke alltid strebe etter det perfekte Innhold Hva er perfeksjonisme 2 Den onde

Detaljer

Vår del av verden var for ganske kort tid siden et sted preget av stor optimisme.

Vår del av verden var for ganske kort tid siden et sted preget av stor optimisme. Tor-Arne Solbakken: Dialogkonferanse 4. desember 2015 1 Kamerater! Kjære venner! Vår del av verden var for ganske kort tid siden et sted preget av stor optimisme. Optimismen etter Berlin-murens fall. Optimismen

Detaljer

Den faglige og politiske situasjonen

Den faglige og politiske situasjonen dagsorden pkt. 7 del 2 Den faglige og politiske situasjonen Fagligpolitisk uttalelse LOs medlemsdebatt. Sekretariatets innstilling LOs 33. ordinære kongress, Oslo Kongressenter Folkets Hus, 3. 7. mai 2013

Detaljer

1814: Grunnloven og demokratiet

1814: Grunnloven og demokratiet 1814: Grunnloven og demokratiet Riksforsamlingen på Eidsvoll våren 1814 var Norges første folkevalgte nasjonalforsamling. Den grunnla en selvstendig, norsk stat. 17. mai-grunnloven var samtidig spiren

Detaljer

BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING

BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING Funn og diskusjoner i en doktoravhandling om vilkår for å realisere retten til medvirkning i samsvar med intensjonene Et radikalt prosjekt

Detaljer

Mulige sanksjonslettelser under Joint Comprehensive Plan of Action (Iran-avtalen)

Mulige sanksjonslettelser under Joint Comprehensive Plan of Action (Iran-avtalen) Mulige sanksjonslettelser under Joint Comprehensive Plan of Action (Iran-avtalen) Joint Comprehensive Plan of Action (JCPOA) og Resolution 2231 (2015) E3+3 og Iran ble 14. juli 2015 enig om en omfattende

Detaljer

Etnisk og demokratisk Likeverd

Etnisk og demokratisk Likeverd Til Næringskomiteen Alta, 12. april 2012 Innspill vedrørende Fiskeri- og Kystdepartementets Prop. 70 L (2011 2012)om endringer i deltakerloven, havressurslova og finnmarksloven Dersom visse deler av forslagene

Detaljer

Stereotypiske forestillinger om jøder - utbredelse

Stereotypiske forestillinger om jøder - utbredelse Stereotypiske forestillinger om jøder - utbredelse Nedenfor er en liste med påstander som tidligere har vært satt fram om jøder. I hvilken grad stemmer- eller stemmer ikke disse for deg? 0 % 10 % 20 %

Detaljer

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Tilstade: Personalet, foreldre og Nina Helle. Kva er BTI: Stord kommune er ein av 8 kommunar som deltek i eit prosjekt som skal utarbeide ein modell

Detaljer

Terror og trusselbildet, potensielle aktører, grupperinger, metoder og målutvelgelse

Terror og trusselbildet, potensielle aktører, grupperinger, metoder og målutvelgelse Terror og trusselbildet, potensielle aktører, grupperinger, metoder og målutvelgelse Truls Hallberg Tønnessen, FFI Nasjonalt beredskapsseminar for universiteter og høyskoler. 4. desember 2012 Ulike faser

Detaljer

Bakgrunn: Irans atomprogram

Bakgrunn: Irans atomprogram Bakgrunn: Irans atomprogram Irans atomprosjekt strekker seg flere tiår tilbake i tid, og involverer en lang rekke stater både direkte og indirekte. Her kan du lese en forenklet historisk oppsummering.

Detaljer

Informasjon til alle delegasjonene

Informasjon til alle delegasjonene Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i Den demokratiske republikk Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om vern av Epulu regnskogen i Orientalprovinsen. De siste årene

Detaljer

Internasjonal politikk stater og strukturer

Internasjonal politikk stater og strukturer Internasjonal politikk stater og strukturer Del 4 Nå vender vi blikket ut i verden. Du får vite mer om det internasjonale samspillet mellom aktører som stater, statlige og ikkestatlige organisasjoner,

Detaljer

Effektivitet og etikk

Effektivitet og etikk Norges Handelshøyskole http://www.nhh.no/sam/debatt/ Institutt for samfunnsøkonomi SAMFUNNSØKONOMISK DEBATT SØD- 09/01 Helleveien 30 ISSN: 1502-5683 5045 Bergen 2001 Effektivitet og etikk av Alexander

Detaljer

Kva ville du gjera om du var bladstyrar?

Kva ville du gjera om du var bladstyrar? Vanskelige samtaler 16.november 2010 Slik håndterer du dine medarbeidere. Medarbeidersamtaler planlegging og gjennomføring, håndtering av vanskelige medarbeidere, gjennomføring av vanskelige samtaler Turid

Detaljer

Hjelp Kjære Simon. Jeg har raket løv i bestemors hage for da fikk jeg penger som jeg skal sende til Kosovo-flyktningene.

Hjelp Kjære Simon. Jeg har raket løv i bestemors hage for da fikk jeg penger som jeg skal sende til Kosovo-flyktningene. På skråss med Aftenposten Morgen 22.05.1999 DEVOLD SIMON FLEM Seksjon: Nyheter Sistesiden Side: 56 Krigen i Kosovo og Jugoslavia Jeg får mange brev fra barn og tenåringer som skriver om det som skjer i

Detaljer

Frankrike sliter med krigsgjeld

Frankrike sliter med krigsgjeld Side 1 av 5 Finanskrise og aristokratiets opprør Adelens kamp mot kongen Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15.

Detaljer

Changemakers uttalelser

Changemakers uttalelser Changemakers uttalelser Vedtatt på Årssamlingen, juni 0 Innhold Boikott av Israel... Dropp JSF-avtalen!... Gjenoppbygg Afghanistan... Mer åpenhet og mer rettferdighet i OL... NTNU i kontroversielt forskningssamarbeid...

Detaljer