En analyse av et industrielt nettverk: UNISON-2005

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "En analyse av et industrielt nettverk: UNISON-2005"

Transkript

1 Berit Stenersen: En analyse av et industrielt nettverk: UNISON-2005 Berit Stenersen En analyse av et industrielt nettverk: UNISON-2005 P Bedrifter i nettverk P2005 info: Rapport fra kjerneaktivitet Bedrift og region

2 En analyse av et industrielt nettverk: UNISON-2005 Berit Stenersen Hovedoppgave i geografi Norges Teknisk- Naturvitenskaplige Universitet Geografisk Institutt Høst 2001

3

4 Abstract This thesis seeks to analyse an industrial project. UNISON-2005 (UNderwater Information and SONar technology 2005) is an independent R&D project where the main purpose of project is to develop advanced technology for underwater warfare. It is a network of researchers (FFI), producers (KDA and Simrad) and the users (SFK) of this technology. Another important purpose for the project is for the participants to learn to cooperate. For me as a geographer, the main focus will be on the co-operation and organisation part of the project. I have found this is quite interesting since the form of the project in some way is new for the participants. Firstly, the project is not a delivery project. Secondly the participants are more integrated than they are used to. Traditionally when the participants have cooperated, they have stayed on each side of a contract. In UNISON they are now on the same side. They even want to integrate more than one milieu in each of the different part project. One challenge for UNISON is different forms of distance. How this affects the work of UNISON- project is interesting for me to take a closer look at. First, I can mention that the localisation of the participants is not the same. There exist a considerable geographical distance between the participants. Another distance problem are the different kind of organizational culture that the participants come from. The last form of distance I want to look at, is the social distance that exists in UNISON. On this background I want to answers three question: How is the UNISON- project organized? How is the project working for the participants in UNISON Which meaning will different types of distance give for the cooperation in UNISON project?

5

6 Forord Endelig! Omsider er målet nådd, og en lang og tidkrevende prosess er over. Med dette er en epoke i livet over, og jeg ser nå frem til å ta fatt på nye utfordringer. Gjennom arbeidet med denne hovedoppgaven er det mange som har bidratt med smått og stort, alle fortjener en stor TAKK! Jeg ønsker å rette en spesiell takk til: Britt Dale for konstruktiv veiledning gjennom hele prosessen, og særlig innsatsen i sluttspurten! Informantene som velvillig stilte opp! Medlemmene i faggruppen FaBiN, for et bra faglig og sosialt samlingspunkt på geografi! Forskningsfellesskapet Dragvoll Gård som har gitt meg mulighet til å jobbe i et godt tilrettelagt arbeidsmiljø! Folkene på studentloftet for et bra faglig og sosialt arbeidsmiljø! Til sist, alle andre som har bidratt med alt fra trivelige kaffepauser, diskusjoner, og korrekturlesning! Trondheim, 21 desember 2001 Berit Stenersen

7

8 1 INNLEDNING BAKGRUNN OG VALG AV OPPGAVE OPPGAVENS FORMÅL OG PROBLEMSTILLINGER OPPGAVENS VIDERE STRUKTUR TEORI DET NYE SKILLET PERSPEKTIVER PÅ KONKURRANSEKRAFT TO PARALLELLE PROSESSER: GLOBALISERING OG REGIONALISERING GLOBALISERING REGIONALISERING NETTVERK HVORFOR DANNES NETTVERK? ULIKE TYPER NETTVERK TILLIT OG MAKT I NETTVERKET BRUK AV NETTVERK I NETTVERKET AVSTAND GEOGRAFISK AVSTAND ORGANISASJONSKULTURELL AVSTAND SOSIAL AVSTAND KUNNSKAP OG LÆRING KUNNSKAP LÆRING INNOVASJON OG INNOVASJONSPROSESSEN INNOVASJON INNOVASJONSPROSESSEN DEN LINEÆRE INNOVASJONSMODELLEN DEN INTERAKTIVE INNOVASJONSMODELLEN METODE METODEVALG INTERVJU ANDRE KILDER INNSAMLING AV DATA FORBEREDELSER INTERVJUENE ANALYSE AV DATA VURDERING AV OPPGAVENS TROVERDIGHET OPPTAKTEN TIL OG DE DELTAGENDE AKTØRER I UNISON

9 4.1 OPPTAKTEN TIL UNISON AKTØRENE I UNISON KONGSBERG GRUPPEN ASA KONGSBERG DEFENCE AND AEROSPACE (KDA) KDA ( KONGSBERG DEFENCE AND AEROSPACE) AVDELING STJØRDAL KDA AVDELING BILLINGSTAD SIMRAD FFI ( FORSVARETS FORSKNINGS INSTITUTT) SFK( SJØFORSVARETS FORSYNINGS KOMMANDO) SND ORGANISERINGEN AV UNISON UTGANGSPUNKTET FOR UNISON MÅLSETNINGER PROSJEKT ELLER NETTVERK? ORGANISATORISKE RAMMER PROSJEKT MODELL STYRING OG LEDELSE EN NY FORM FOR SAMARBEID? SAMARBEIDET FØR SAMARBEIDET NÅ DELTAGERNES OPPFATTELSE AV ORGANISERINGEN KOMMUNIKASJONSKANALER I UNISON KOMMUNIKASJON AV SENSITIV INFORMASJON HVORDAN KOMMUNISERES DET I UNISON? NÆRHET- OG DISTANSE I UNISON BETYDNINGEN AV FYSISK AVSTAND GENERELT OM FYSISK AVSTAND ER AVSTAND UTEN BETYDNING? AKTØRENES LOKALISERING AVSTAND OG KOMMUNIKASJON BETYDNINGEN AV ORGANISASJONSKULTURELL AVSTAND FAGLIG FOKUS BETYDNINGEN AV SOSIAL AVSTAND AVSLUTNING OPPSUMMERING OG KONKLUSJON ORGANISERING AV PROSJEKTET AVSTAND PERSPEKTIVER PÅ FREMTIDEN Referanser..99 2

10 Figurer: Figur 2.1: Ulike typer kunnskap (Kilde: Isaksen 1999:16) Figur 2.2: Den lineære innovasjonsmodell ( etter Malecki i Isaksen 1997). Figur 4.1: Den geografiske lokaliseringen til de deltagende aktører i UNISON. Figur 5.1: Organisasjonsmodell for UNISON (Brandt 2001:30, men uten delprosjekt navn). Figur 5.2: Den tradisjonelle måten å samarbeide på. Figur 5.3: Interaktiv samarbeidsmodell for UNISON. 3

11 4

12 1 Innledning 1.1 Bakgrunn og valg av oppgave Oppgavevalg var intet enkelt valg! Det gikk noen runder før valget falt, en prosess som var både frustrerende og litt spennende. En fellesnevner hadde denne prosessen, og det var fagfeltet økonomisk geografi. Dette er et område som har fulgt og interessert meg siden grunnfag i geografi. Særlig interessant synes jeg det er å studere bedrifters evne til nyskapning og endring. Dette er etter hvert blitt kritiske faktorer for bedrifters mulighet for å kunne overleve og vokse. Jeg er videre opptatt av hvordan nettverksamarbeid kan bidra til å møte de nye utfrodringene, i et samspill av innhenting og deling av kompetanse mellom ulike aktører som for eksempel produsenter, forskningsinstitusjoner, kunder og konkurrenter. Etter å ha lest forskningsplanen for Bedrift og Region, et prosjektet, som blant annet ønsker å se nærmere på bedrifters muligheter for samarbeid og nyskapning, tok jeg kontakt med Britt Dale, som er den ansvarlige for dette prosjektet på Geografisk Institutt. Dale presenterte da et par mulige forslag innenfor Bedrift og Region prosjektet. Ett av de var å studere bedriftsprosjektet UNISON-2005 prosjektet (UNdervanns Informasjon og SONarteknologi). Slik ble jeg trukket inn i Bedrift og Region. Bedrift og Region er et underprosjekt til Produktivitet 2005 (P2005). P2005 er et samarbeidsprosjekt mellom NTNU, SINTEF og Norges Forskningsråd. P2005 søker å støtte forskning knyttet til den vareproduserende industri, og legger vekt på at en helhetstenkning innen produksjon og organisasjon enda bare i liten grad er hentet ut ( P2005 er delt inn i tre hovedsatsningsområder, ett av de er Bedrifter i Nettverk (BiN). Under BiN finner en Bedrift og Region prosjektet. En av de deltagende bedrifter i P2005 er Kongsberg Defence and Aerospace (KDA). KDA står også som formelle eiere til UNISON prosjektet, som jeg ønsker å undersøke nærmere i forbindelse med denne hovedoppgaven. Jan Kopperud, som på den tid var det formelle bindeleddet mellom KDA og NTNU, har nevnt flere viktige grunner for at KDA ønsker å få være med i P2005. For det første et ønske om et bedre nettverk inn til NTNU og SINTEF, for det andre trenger de kunnskap om hvordan få nettverksorganisasjoner til å 5

13 fungere bra, og, som en videre følge av dette, trenger de input fra andre fagområder for å kunne bli best. Tverrfaglighet er vel ikke det som til vanlig kjennetegner den organisasjonen han representerer, men heller et tyngdepunkt av teknologer. Kort fortalt er UNISON et pågående FoU- prosjekt som skal være med å støtte arbeidet med neste generasjon kampsystem for undervannskrigføring. Det er et samarbeidsprosjekt mellom forskere, industri og brukere av denne teknologien. Aktørene 1 er geografisk spredt, men med en konsentrasjon til ulike lokaliseringer på Østlandet. Akronymet UNISON står altså for UNdervanns Informasjon og SONar teknologi. Tallet 2005 indikerer i følge informanter: Den horisonten som denne type teknologi har. Noen av de tingene de drev og fantaserte om da prosjektet ble organisert, ville ikke kunne bli realisert før i For å si dette på en litt annen måte, har prosjektet som siktemål å tilfredsstille en del behov for teknologiske løsninger som enda ikke er oppstått, men som man forventer vil komme i fremtiden (Brandt 2001). Det er derfor et svært utfordrende og komplekst prosjektet, både teknologisk og organisatorisk. Selv om mye av arbeidet for deltagerne handler om å komme frem til tekniske løsninger, er dette noe jeg som geograf ikke har noen forutsetning for å forstå. Derfor har jeg tatt et valg om å la det tekniske innholdet i prosjektet komme minimalt til syne i denne oppgaven, og heller konsentrert meg om de organisasjons- og samarbeidsmessige aspektene. Det ligger mye politikk bak UNISON prosjektet. Med utgangspunkt i St.prop nr 48 ( ), som omhandler forsvarets materialanskaffelser, ble det satt frem ni satsningsområder, og undervannsteknologi var ett av de. Dette, sammen med troen på at Norge har muligheter til å hevde seg internasjonalt på dette området, gjorde at dette prosjektet kom i stand. UNISON prosjektet er en prosess. Prosessen er i dette tilfellet ment å vare i 36 måneder med oppstart høsten Alle slike prosesser har ulike stadier, og det er viktig å ta i betraktning at datamaterialet mitt hovedsakelig er hentet fra et begrenset tidsrom. Hvilket stadium undersøkelsen er gjort i kan være med å påvirke de resultatene som kommer frem i 1 Aktør kan til tider bli et litt forvirrende begrep. Jeg ønsker å benytte det som en fellesbetegnelse på alle de deltagende organisasjoner i UNISON. Problemet er at aktør kan finnes på tre ulike nivåer. Detter er konsern, bedrifts og underavdelingsnivå. I de fleste tilfeller blir likevel aktør benyttet på det laveste nivå. 6

14 datamaterialet. På grunn av tidsperspektivet og omfanget som en hovedfagsundersøkelse har, blir det umulig å danne seg et helhetlig bilde av hele prosjektprosessen. Positivt for min del er at min undersøkelse startet relativt sent i prosjektet, det ga mulighet for å stille spørsmål om tidligere deler av prosjektfasen, og i tillegg har jeg kunnet benytte meg av to rapporter skrevet av to andre forskere 2 tidligere i prosjektfasen. For en geograf er UNISON et spennende prosjekt å undersøke. For eget vedkommende visste jeg på forhånd lite om norsk forsvarsindustri. I prosjektet møter vi ikke bare de tradisjonelle aktørene innen forsvarsindustrien, men også kommersielle aktører er med. I tillegg er forskerne og brukerne av undervannsteknologi tett integrert i prosjektet. Såpass tett integrering av de ulike aktører byr selvsagt på utfordringer og problemer. Ulikhetene mellom aktørene kan deles inn i tre hovedkategorier, for det første er prosjektet preget av geografisk avstand, ved at aktørene er lokalisert på ulike steder. For det andre finnes det tildeles store organisasjonskulturelle forskjeller mellom deltagerne, og til sist blir det viktig å få til et samspill mellom de tildeles svært ulike personene som jobber i UNISON. Med andre ord er det tre viktige avstandsforhold å måtte forholde seg til i dette prosjektet, nemlig geografisk-, bedriftskulturell- og sosial avstand. Samspill mellom ulike aktører er et område som det iallfall innenfor forsvarsindustrien i Norge ikke er gjort mye forskning på, siden dette av mange av aktørene betegnes som en ny måte å samarbeide på. Siden dette er nytt både for deltagerne og meg som vurderer det litt mer fra utsiden, er dette et spennende tema å undersøke. 1.2 Oppgavens formål og problemstillinger Denne oppgavens formål blir å belyse noen sider ved det bedriftsindustrielle nettverk jeg anser UNISON-2005 for å være. Det som er særlig interessant for meg å se nærmere på, er hvordan dette samarbeidet fungerer. Prosjektformen som er valgt er som nevnt litt annerledes enn det de deltagende aktører er vant med fra tidligere samarbeid, og derfor ønsker jeg å belyse dette litt mer. Spesielt ønsker jeg å finne ut hva ulike former for avstand har å si for 2 De to andre forskerne er historiker Thomas Brandt og sosialantropolog Sigrid Damman. 7

15 samarbeidet rundt UNISON prosjektet. Med dette setter jeg frem tre spørsmål jeg ønsker å belyse gjennom denne hovedoppgaven. For det første: Hvordan er UNISON-2005 prosjektet organisert? For det andre: Hvordan fungerer samarbeidet i UNISON for de deltagende aktører? Og til sist: Hvilken betydning får geografisk-, organisasjonskulturell- og sosial avstand for samarbeidet i UNISON prosjektet? Hovedoppgavens fokus vil altså bli knyttet til tema som hjelper til med å besvare disse spørsmålene. Med dette skal jeg gå over til å skissere den videre strukturen for oppgaven, slik at leserne kan få et kort inntrykk av hva det er de kan vente seg videre utover i oppgaven. 1.3 Oppgavens videre struktur Etter dette innledningskapitlet, vil jeg i kapittel to se nærmere på teorien som ligger til grunn for denne oppgaven. For det første legger jeg vekt på at samfunnsendringer har bidratt til å skape nye perspektiver på konkurransekraft. En måte å møte de nye utfordringene på kan være å bygge opp gode nettverksrelasjoner, og derfor er nettverk blitt et viktig tema i dette kapitlet. Et annet viktig teoretisk tema er ulike former for avstand. En del generelle aspekter ved kunnskap og læring blir også trukket frem i kapitlet. Dette er fordi UNISON er et prosjektet som ønsker å utveksle og komme frem til ny kunnskap og kompetanse. Den siste delen av teorikapitlet blir viet en gjennomgang av hva innovasjon er, og to former for innovasjonsprosesser blir presentert. Dette er særlig relevant med tanke på måten UNISONprosjektet er valgt organisert. Metode er tema for kapittel tre. Metode betyr veien til målet, og det er hvordan jeg er kommet til mål, jeg skisserer i dette kapitlet. Det handler om valg av metode, innsamling av data og analyse av disse dataene. Det er gjennom redegjørelsen for metoden at leseren har mulighet for å vurdere hvordan forskningen er gjennomført. 8

16 Kapittel fire er et bakgrunnskapittel for den egentlige analysen. Der vil jeg for det første i korte trekk beskrive opptakten til UNISON prosjektet. For det andre blir det en presentasjon av alle aktørene som deltar i prosjektet. Kapittel fem er det første analysekapitlet. Der ser jeg nærmere på hvordan prosjektet er organisert. Jeg vil også gå inn på hvordan deltagerne oppfatter og vurderer den måten UNISON er organisert på. I dette kapitlet vil også målsettingen med prosjektet bli presentert. Til sist i kapitlet vil de ulike benyttede kommunikasjonskanaler bli presentert. Det andre analysekapitlet i oppgaven har jeg kalt nærhet og distanse i UNISON prosjektet. Hovedtema for dette kapitlet blir å se nærmere på hvordan geografisk-, organisasjonskulturell- og sosial avstand påvirker prosjektet. I avslutningskapitlet vil jeg for det første komme med en kort oppsummering. Og for det andre vil jeg gi svar på de spørsmålene jeg stilte i innledningen. 9

17 10

18 2 Teori Formålet med denne delen av oppgaven er å presentere det teoretiske rammeverket som ligger til grunn for undersøkelsen. Johnston et al (1994:622 ) definerer teori som: a set of interconnected statements used in explanation. Dette danner et godt utgangspunkt for min egen forståelse av teori. Jeg ønsker å bruke teori til å underbygge de funn og tema som senere blir belyst i forbindelse med undersøkelsen gjort i UNISON- prosjektet. 2.1 Det nye skillet Den nye økonomien, kunnskapssamfunnet, post-fordisme, informasjonssamfunnet og teknologisamfunnet er alle begreper som blir benyttet til å beskrive sider ved den tiden vi nå lever i. De peker på viktige sider ved de økonomiske endringene som har skjedd i samfunnet de siste tiårene. Hva som ligger i disse endringene, er det en stor diskusjon. Jeg ønsker bare å nevne noe i korte trekk. I 1984 ble det gitt ut en bok som skulle få stor betydning for vår forståelse av og debatten rundt de endringene som har skjedd. Boka heter: The second industrial divide. Forfatterne bak denne boka er Piore og Sabel. Boka blir betegnet som en klassiker når det gjelder det som ble introdusert som et alternativ til masseproduksjon, nemlig fleksibel spesialisering. Det finnes også noen andre tilnærminger, men det de har til felles, er tankegangen som bygger på at fordismen og taylorismen ikke lengre fungerer som effektive mønstre for produksjonsorganisering eller bedriftsledelse (Olberg 1995). Fordismen er preget av spesialisering, masseproduksjon, forenkling og høy grad av vertikal integrering. Det som preger den fleksible spesialiseringen, er mindre produksjonsserier og kundetilpassende produkter. Den er forankret i produksjonsutstyr som gjør det mulig å skifte fra produksjon av en modell til en annen ganske enkelt. Dette har gitt rom for små og mellomstore bedrifter til å øke sine konkurransefordeler ved å være lokalisert i nærheten av hverandre og dermed kunne oppnå fordeler ved å samarbeide. 11

19 Det har blitt hevdet at dette nye skillet er markedsdrevet. Etterspørselen etter standardiserte produkter har nådd et metningspunkt, og det etterspørres nå i sterkere grad skreddersydde og spesialiserte produkter i markedet. En har med andre ord innenfor fleksibel spesialisering raskere mulighet for å endre seg, for å tilfredstille de krav markedet til enhver tid setter. Dette har også bidratt til en ny fremvekst av nisjeproduksjon, noe som har gjort det mulig for små bedrifter å stjele markedsandeler fra de store bedriftene (Isaksen 1994). Fleksibel spesialisering baserer seg som nevnt på bruk av nytt fleksibelt produksjonsutstyr. Det blir vektlagt at vi nå er gått inn i en periode der lokalisering har fått større betydning. At mange av de tradisjonelle konkurransefaktorene nå til dels har utspilt sin rolle, har å gjøre med deres allestedeværende. Det vil si at dette er ressurser som ikke lengre er stedbundne, men i stor grad er mulig å få fatt på over alt. Dette er en situasjon som på mange måter enda er gjeldende. Det har enda ikke i litteraturen og teorien knyttet til dette blitt lansert noe nytt paradigme etter Piore og Sabels (1984) lansering av begrepet fleksibel spesialisering. Det en ser i nyere litteratur er en nyansering og utdyping av de endringene som kom tidlig på 80-tallet. 2.2 Perspektiver på konkurransekraft. Tradisjonelt har teorier om hvilke faktorer som ligger til grunn for foretaks lokalisering hatt utgangspunkt i begrepet kostnadsminimering (Malmberg 2000). Dette blir i første rekke knyttet til Alfred Weber og hans lokaliseringsteori. Weber bygger sin teori på at den optimale lokalisering for økonomisk aktivitet, er der hvor de samlede produksjonskostnader, inklusive fraktkostnader for innsatsvarer og de ferdige produktene til kunden, blir lavest. Med dette perspektivet blir det fire faktorer som kan skille lokaliseringen fra hverandre: produksjonskostnader, arbeidskostnader, transportkostnader og størrelsen på markedet (Malmberg 2000). I dag har dette endret seg. På kort sikt kan nok kostnadsfordeler fortsatt virke positivt inn på et foretak, men på lengre sikt er det evnen til å generere ny kunnskap og omsette denne i nye og forbedrede produkter eller produksjonsprosesser som gjør foretak overlevelses- og 12

20 utviklingsdyktig. innovasjonsevne og evne til læring. Med andre ord er et foretak i sterkere grad blitt avhengig av Med denne forståelsen blir det viktigere å se på flyten av informasjon og kunnskap, enn flyten av varer og penger (Malmberg 2000). I tillegg må, som Isaksen (1997:111) skriver : økonomisk vekst må analyseres som en evolusjonær prosess der kunnskap og læring utgjør sentrale faktorer. For å oppnå konkurranseevne blir det altså i økende grad vektlagt nye teknologiske løsninger for produkter og prosesser, nye organisatoriske løsninger for produksjon, distribusjon og markedskontakt. Fokus blir med andre ord mer rettet mot læring og endring i organisasjoner. Faktorer som spesialisering og relasjonsbygging for deling og innhenting av kunnskap blir dermed viktig. 2.3 To parallelle prosesser: Globalisering og regionalisering Isaksen (1999) hevder at de siste tjue årene er verdensøkonomien blitt preget av nettopp disse to parallelle endringsprosessene. Selv om det er her er snakk om to parallelle prosesser, vil de foregå med ulik styrke i de ulike næringssektorer (Isaksen 1997). Jeg skal kort nevne litt om begge prosessene Globalisering Globalisering er etter hvert blitt et mye omtalt begrep. Det blir ofte benyttet uten at innholdet i begrepet er avklart, noe som gjør det vanskelig å håndtere. Det er heller ikke meningen her å gi en fullstendig utdyping av begrepet globalisering, men beskrive kort det en kan betegne som økonomisk globalisering. internalization refers to the simple extension of economic activities across national boundaries while globalization implies that functional integration has occurred among geographically dispersed activities (Dicken 1994 i Dicken, Peck Tickell 1997:161). Globalisering blir her den funksjonelle integrasjon av økonomisk virksomhet i ulike land. Bak slike virksomheter står ofte transnasjonale konsern i globale produksjonssystem (Isaksen 13

21 1999). Videre skriver Isaksen at den økonomiske globaliseringen fører til større avhengighet mellom bedrifter og produksjonssystem i ulike land og regioner. En konsekvens av dette er økende grad av deltagelse i globale nettverk, for tidligere regionale og nasjonale leverandørsystemer. Dette er noe som har blitt muliggjort gjennom den utviklingen en har sett på områder innen IKT Regionalisering Regionalisering er den andre av de to parallelle prosessene. Isaksen (1999) hevder at i den offentlige debatten er oppmerksomhet rettet mindre mot denne prosessen fremfor globaliseringen, som han hevder har tatt av. Regionaliseringsprosessen, hevder Isaksen (1999), har fått lite eller ingen oppmerksomhet utenom fagmiljøer. På den annen side referer Malmberg til Porters (1990) bok The competitative advantage of nations. Dette er en bok som legger vekt på ulike måter de lokale omgivelsene har betydning for et foretaks konkurranse og utviklingskraft. Denne boka, hevder Malmberg, fikk stor innflytelse, ikke bare på forskningen, men også på næringspolitikken over hele verden. Mangel eller ikke på oppmerksomhet generelt, så har iallfall fagfeltet økonomisk geografi rettet søkelyset på denne prosessen. Det retter søkelys på bedrifters delvise avhengighet av ressurser som er spesifikke for bestemte steder. Dette er ressurser som bidrar til innovativ evne og konkurransekraft for foretak, og som også kan bidra til å stimulere til nyetableringer. Denne (ny)orienteringen mot regionaliseringen har ført til nye faglige spørsmål og problemstillinger. Fire moderne økonomisk geografiske grunnspørsmål som Malmberg (2000) nevner, skal jeg nå si litt mer om. Av de fire spørsmålene Malmberg nevner er to å finne på mikronivå og to på makronivå. Jeg skal først nevne de på mikronivå. Det er for det første, hvordan påvirkes en bedrifts utvikling og konkurransekraft av stedet /miljøet hvor den er lokalisert? Dette i betydning av hva lokaliseringen betyr for det enkelte foretak. 14

22 Det andre spørsmålet på mikronivå, er: hvorfor likartede og relaterte bedrifter har en tendens til å samles på en plass? Dette spørsmålet ønsker å finne svar på hvorfor noen regioner/steder er mer fremgangsrike enn andre. Dette går på at det er summen av menneskers og bedrifters aktiviteter som bidrar til å skape en fordelaktig utvikling De to siste spørsmålene er makroorienterte. Det første er: hvorfor er noen steder/ regioner mer økonomisk fremgangsrike enn andre? Dette spørsmålet ønsker å finne svar på hva det er som skaper agglomerasjoner. Eller sagt på en litt annen måte, hva er det som gjør at likeartede og relaterte virksomheter har en tendens til å samle seg på lokaliserer seg i nærheten av hverandre. Det siste spørsmålet, er: hvorfor noen steder/ regioner er industrielt spesialiserte? Hva er det som gjør at et samlet miljø har en tendens til å spesialisere seg på en type aktivitet, og hvorfor reproduseres dette over tid? I dette spørsmålet kan det være snakk om ulike geografiske nivåer fra det lokale, regionale, landsdel og til hele land. 2.4 Nettverk I det daglige er det vanlig å omtale nettverk i betydning mer eller mindre faste forbindelser mellom punkter, noder eller aktører som står i forhold til hverandre (Kjølhamar 2000). Dette er en enkel forklaring som passer mitt første inntrykk av UNISON, prosjektet som blir belyst i denne undersøkelsen. Etter hvert som arbeidet skred frem og dataene som danner grunnlaget for denne undersøkelsen var samlet inn, ser jeg at det er mine akademiske øyne som valgte å betrakte dette samarbeidet som et nettverk. Begrepet blir iallfall sjelden benyttet av deltagerne selv. Ikke i noen av samtalene jeg hadde med deltagerne, ble dette begrepet benyttet. Jeg har sett det referert i møtereferater, men da er det i en kontekst med flere deltagende akademikere (forskere) til stede. Fra dataene som ligger til grunn for undersøkelsen går det heller frem at begreper som prosjektet, UNISON, samarbeidet eller det integrerte samarbeidet ble benyttet. 15

23 Dette er et interessant fenomen, siden nettverksbegrepet i forskningssammenheng er blitt et populært og stadig mer benyttet begrep. Det synes med andre ord mer å være et analyseredskap for forskningen, enn et begrep benyttet av de som blir studert. Begrepet nettverk opptrer i en rekke ulike sammenhenger med mange ulike betydninger, innen en rekke ulike disipliner. Det blir derfor viktig å presisere egen bruk av begrepet. I analysesammenheng holder det dermed ikke med den enkle betydningen av begrepet, slik en forstår det i dagligtalen Hvorfor dannes nettverk? UNISON-2005 prosjektet, som denne oppgaven undersøker, kan betegnes som et industrielt nettverk. Fra tidlig på 1980 tallet har industrielle nettverk fått en økende og fornyet oppmerksomhet innen fagområdet økonomisk geografi. Svenske og andre internasjonale forskere begynte da å se viktigheten av bånd og forhold mellom firmaer. Det er ulike grunner til at slike nettverk dannes, men slik som innhold og betydning varierer, varierer også grunnene til at det dannes. Uansett tror jeg det må ligge i bunn et ønske og mål om å komme frem til en løsning som er bedre enn det en kan klare internt i eget foretak. Aktører vil ikke delta i et nettverk uten nytteverdi. Kjølhamar ( 2000) skriver at pris ikke er det eneste kriteriet for samarbeid, men at deltagende aktører også fokuserer på andre fordeler enn det økonomiske. Jeg vil likevel hevde at ingen aktører vil delta i et samarbeid som ikke gir, eller iallfall forventes å gi, økonomisk begunstigelse, det være seg på kort eller lang sikt. Organisering i nettverk kan gi mulighet for tilgang på andre foretaks kjernekompetanse og åpne muligheter for kunnskapsutvikling og innovasjon (Onsager 1997). En trenger input fra andre for å forbli best. Dale (1999) hevder at innovasjoner ofte oppstår nettopp i skjæringspunktet mellom samarbeidende bedrifter. Med andre ord kan en hevde at muligheter for å skape lønnsomme og konkurransedyktige produksjonsmiljøer ikke bare er avhengig av hva som skjer innen, men også mellom bedrifter (Olberg 1995:18). Samarbeid i nettverk gjør at bedrifter kan konsentrere seg om kjerneoppgaver (det bedriften er bedre til enn sine konkurrenter), og heller få tilført komplementære ressurser fra andre. En 16

24 kan hevde at en er komplementær, om en står sterkere rustet i nettverket enn utenfor nettverket. Om et nettverk lykkes i å utvikle noe ingen andre har, ved å kombinere ulike typer kompetanse, vil bedriftene som inngår i nettverket ha et konkurransefortrinn fremfor konkurrerende bedrifter Ulike typer nettverk Det finnes en rekke ulike former for industrielle nettverk. Gelsing (1992:117) skiller for eksempel mellom to typer industrielle nettverk. Det er for det første 1) the trade network where focus is mainly on linkages between users and producers of traded goods and services. Dette dreier seg dermed om forholdet mellom kjøper og selger av varer og tjenester. Den andre formen for industrielt nettverk er 2) the knowledge network where the focus is on the flow of information and exchange of knowledge irrespective of its connection to the flow of goods. Dette er en nettverksform som retter fokus på strømmen av informasjon og utveksling av kunnskap som det viktigste. Ikke alle velger den inndelingen Gelsing har valgt. Onsager (1997), på sin side, har valgt å dele ulike typer nettverk i fire. For det første kommer det han betegner som: eier-, styringsog investeringsrelasjoner. For det andre nevner han vare- nettverk, en nettverksform som har mye til felles med det Gelsing (1992) betegnet som trade network. Den tredje formen for nettverk kaller han kunnskaps- og læringsnettverk. Igjen kan en trekke linjer til Gelsing ( 1992) og det han betegnet som knowledge network. Den siste formen for nettverk som Onsager (1997) skisserer er utviklingsnettverk. Dette er en form som har som mål å utvikle felles innovasjoner, eller løse felles problemer. Dette vil kunne bidra til å styrke bedriftenes kjernekompetanse. Utviklingsnettverk kan enten være mono- eller multifunksjonelle. Monofunksjonelle nettverk er rettet mot å løse et klart definert fellesproblem. Dette er et nettverk som har en formell karakter, og som ikke er avhengig av geografisk nærhet mellom parter. Denne typen nettverk kan utvikles på overnasjonalt og globalt nivå. På den andre siden hevder Onsager at de multifunksjonelle nettverkene er mer åpne, de er preget av et kreativt samarbeide uten et klart definert mål fra begynnelsen. I motsetning til monofunksjonelle nettverk er dette en form for nettverk, som best utvikles hvor det er 17

25 geografisk nærhet mellom partene. Min innvending mot dette, er et spørsmål om hva geografisk nærhet er. Hva mener Onsager med geografisk nærhet? Uklarhet er ikke bare gjeldende i Onsagers tekst, men mange andre steder også. Er geografisk nærhet det samme som lokalisering i samme bygning? by? kommune? fylke? eller Stat? Med andre ord så savner jeg ofte en poengtering av hvilke geografisk nivå det er snakk om, når fokus er geografisk nærhet. En presisering i forhold til det jeg nå har beskrevet om ulike former for nettverk, er det Gelsing (1992) selv poengterer. Dette er en analytisk inndeling, og ikke noe en finner i hvert unike nettverk som eksisterer. Noen nettverk vil selvsagt være veldig lik en av de skisserte typene, men de fleste vil være overlappende, med momenter fra flere av de skisserte nettverkene. For denne undersøkelsens del blir det viktigst å fokuserer på det Gelsing (1992) betegner som kunnskapsnettverk og det Onsager (1997) betegner som kunnskaps- og læringsnettverk, samt utviklingsnettverk. Fokuset for denne undersøkelsen er nemlig rettet inn mot et fagbasert nettverk bestående av høyt utdannede teknologer og sivilingeniører. Det sentrale å fokusere på er hvordan deltagerne i et slikt fagbasert nettverk kan bidra til å fremme nyskapning, gjennom samarbeid (Ørstavik 2001). Dette skal de gjøre over tildeles store geografiske avstander Tillit og makt i nettverket For at et samarbeide skal være vellykket, krever det at partene signaliserer tillit (Larsen 2000). Om nettverket ikke er preget av tillit, er det sjanser for at utvekslingen vil mislykkes, det kan gi seg utslag i at informasjon blir holdt tilbake (Carlsson 2001). Eller som Larsen hevder, så kan tillit defineres som en gjensidig overbevisning om at den andre parten i en bytterelasjon ikke vil utnytte den andres sårbarhet. Med dette trekker han linjer mellom tillit og sosialt bytte. Sosialt bytte vil i denne sammenheng være en forståelse av og forventing om at det vil være en balanse mellom det som gis og det som mottas. Tillit er ikke en fast verdi en kan overføre, lære bort eller vedta (Hertzberg 2001:46). Tillit skapes gjennom innarbeiding, vedlikehold og kontinuerlig bekreftelse. Dette har med andre ord å gjøre med det å lære andre å kjenne. Kjenner en hverandre, vil en kanskje forstå de motiver og hensikter som de andre deltagerne i nettverket har (ibid). Manglende tillit kan imidlertid kompenseres ved ulike 18

26 former for forsikringer eller garantier, eller gjennom formelle kontrakter (Nås 1998). Sako (1992, i Larsen 2000) skiller mellom tre former for tillit: kontraktstillit, kompetansetillit og velviljebasert tillit. Kontraktstillit kan forståes som en gjensidig skriftlig bindende avtale mellom de parter kontrakten skal gjelde. En forventer at de /den andre parten vil holde sin del av avtalen, ellers vil ofte ulike former for sanksjoner kunne tre i kraft. Kompetansetillit kan forståes som troen på andre personer eller organisasjoners mulighet og evner til å løse praktiske oppgaver ved å anvende relevante kunnskaper og ferdigheter. Velviljebasert tillit kan være å vise interesse eller imøtekommenhet. Den kan for eksempel bli knyttet til utveksling av informasjon, eller gi andre innsikt i det en selv holder på med. Mangel på velvilje kan i noen sammenhenger løses ved å inngå kontrakter. I nettverk og produksjonssystemer vil det eksistererulike former for maktrelasjoner. Onsager (1997) skisserer fire ulike former. Disse blir påvirket av egenskaper ved partene, relasjoner mellom de og institusjonelle forhold. Den første formen for maktrelasjoner Onsager (1997) nevner er aktørenes ulike ressurser. Ressurser kan her være kapital, personell, kompetanse og nettverk. Bedrifter som disponerer store ressurser vil ofte ha større mulighet til å påvirke sine omgivelser enn de som er uten. Andre egenskaper å legge vekt på, kan være plassering i en verdikjede, grad av spesialisering og grad av internasjonalisering. Den andre formen for makt er knyttet til er eierskap og styringsrelasjoner. Det kan være asymmetriske relasjoner mellom morselskap, datterselskap og filialer. Dette går dermed på graden av autonomi i forhold til de andre aktørene. Den tredje formen er makt i varerelasjoner, verdikjeder for eksempel. Det vil der finnes sentralenheter eller lederbedrifter som koordinerer andre og dermed utøver makt (Carlsson 2001). Den siste formen som skal nevnes her er makt til å definere institusjonelle rammer. Aktører har som regel ulik makt til å definere og påvirke endringer i de institusjonelle og organisatoriske rammebetingelsene. Ulike aktører har ulik innflytelse på hva den kollektive problem- og mulighetsforståelse skal være, og hvilke rammebetingelser næringslivet er best tjent med. Dette er noe som er forankret i de organisatoriske strukturer, tilknytninger og innflytelse gjennom ulike politiske, sosiale og kulturelle nettverk (Onsager 1997). 19

27 2.4.4 Bruk av nettverk i nettverket Network organization are not the same as elektronic networks, nor can they be built entirely on them (Nohira og Eccles 1992:289) Selv om elektroniske nettverk og organisasjonsnettverk ikke er det samme, er elektroniske nettverk etter hvert blitt et viktig redskap for utvikling, organisering og gjennomføring av ulike organisasjonsnettverk. Et viktig spørsmål i denne sammenheng blir i hvor stor grad det elektroniske nettverket kan erstatte fysisk samhandling. Electronically mediated exchange can increase the range, amount, and velocity of information flow in a network organization. But the viability and effectiveness of this electronic network will depend critically on an underlying network of social relationships based on face- to-face interaction (Nohria og Eccles 1992:290). Ut fra det Nohira og Eccles (1992) her hevder, ser en at skal informasjonsteknologien fungere, må det ligge sosial og fysisk samhandling ansikt til ansikt i bunn. Utviklingen av informasjonsteknologien har gitt flere positive muligheter. Nohira og Eccles (1992) peker på flere viktige faktorer. For det første gjør informasjonsteknologien det mulig å redusere antall ledelsesnivå. Mennesker trenger ikke lengre spille rollen som informasjonsbindeledd, på samme måte som tidligere. Dette gjør det mulig å redusere antall ledelsesnivå, og da særlig mellomledernivået. For det andre er det mulig å komme i kontakt med hverandre uavhengig av tid og sted, for eksempel gjennom e-post og videokonferanse. Det tredje de peker på er muligheten til å bygge opp systemer felles for flere organisasjoner til benyttelse av utveksling av data. Det siste de peker på er fleksibiliteten som informasjonsteknologien bidrar til. Men, i entusiasmen for de nye mulighetene som informasjonsteknologien skaper, er det viktig å være bevisst dens begrensninger. Det blir dermed viktig å se på hva det er som skiller den fysiske kommunikasjonen som foregår ansikt til ansikt, og kommunikasjon via elektronikken. Ved fysisk utveksling er deltagerne alltid tilstede samtidig, med andre ord til samme tid og samme sted. Dette er ikke alltid nødvendig, eller mulig, ved elektronisk kommunikasjon. Mangel av fysisk tilstedeværelse betyr at all sosial kontekst blir filtrert ut (Nohira og Eccles 20

28 1992). Ved fysiske møter som foregår ansikt til ansikt, vil helhetsinntrykket bli større. Det dekker følelser som det en kan se, høre, lukte, smake og ta på. Ikke bare det, men også de psykoemosjonelle reaksjoner vil kunne merkes. Dette kan være følelse av ubehag, velvære og tiltrekning. Dette er faktorer som vil påvirke hvordan informasjon blir mottatt. Et slikt helhetsbilde er særlig viktig i situasjoner hvor tillit er viktig for den en samhandler med, det er vanskeligere å stole på noen en aldri har sett inn i øynene. I situasjoner hvor personen ikke har noe betydning, kan kommunikasjon via elektronikken fungere bra (Nohira og Eccles 1992). Det siste jeg her vil peke på er muligheten til avbrytelser, rette opp, gi feedback og lære som enklere og raskere kan gjøres ved fysisk tilstedeværelse. Beskjeder kan da gis simultant, i forhold til informasjonsteknologien, hvor dette ofte foregår i sekvenser (Nohira og Eccles 1992). Med dette blir det dermed viktig for organisasjoner å erkjenne at noe ansikt til ansikt kontakt er nødvendig. Det som blir vanskelig er å finne en balanse som skaper et robust og godt organisasjonsnettverk. Kort oppsummert kan en da si at informasjonsteknologien er et substitutt, og ikke en erstatning for fysiske møter i de fleste tilfeller. 2.5 Avstand Avstand er normalt et veldig uproblematisk begrep å forholde seg til. For denne undersøkelsens del er det likevel nødvendig å gjøre nærmere rede for det. Denne studien retter søkelyset på et samarbeidsnettverk bestående av ulike aktører. Mellom de ulike aktørene eller nodene i dette nettverket finnes det ulik grad av avstand. Dette har jeg valgt å beskrive gjennom tre ulike dimensjoner, nemlig: 1. - Geografisk /fysisk avstand 2. - Organisasjonskulturell avstand 3. - Sosial avstand Dette er tre forhold som bidrar til å påvirke hvordan nettverk fungerer, og det blir dermed behov for å belyse de nærmere. 21

29 2.5.1 Geografisk avstand Den første formen for avstand som jeg ønsker å ta for meg er fysisk avstand. Det er først og fremst ulik lokalisering som gir geografisk/ fysisk avstand. It s not the same as having them all here, but they aren t here, and it s much better than not having any contact at all (Line 1999). Dette er en viktig faktor for denne oppgaven, siden den belyser et industrielt nettverk preget av til dels store fysiske avstander mellom de samarbeidende aktører. Denne avstanden kan måles på forksjellige måter: antall kilometer mellom to punkter reisetid mellom to punkter den mentale oppfattelsen en kan ha av avstanden mellom to punkter kostnader ved å bevege seg mellom to punkter Det er ikke bestandig at disse fire formene for fysisk avstand sammenfaller. Dette har blant annet å gjøre med valg av transportmiddel. På kort tid kan en for eksempel fly over store avstander, må en derimot for eksempel benytte bil, vil dette ofte ta mye lengre tid. Mentalt kan en også ha en oppfattelse av at noe er langt unna, men i virkeligheten kan det hende en raskt kan komme dit med fly for eksempel. Motsatt kan en ha en forståelse av at noe er i nærheten, men det kan likevel være tidkrevende å komme dit. Et eksempel på dette kan være å kjøre gjennom en storby i rush- trafikken. Det er kanskje ikke så langt, men står køen, tar det fort lang tid likevel. Når det gjelder kostnad, er det er som oftest en betydelig større kostnad forbundet med flyreiser, fremfor bilkjøring for eksempel. Dette kan for mange organisasjoner legge begrensninger for de mulighetene en har til å samhandle med andre aktører langt unna. Slike utgifter er kanskje mest begrensede for små bedrifter i oppstartsfasen, som ikke har mulighet til å sette av store summer til å prioritere dette Organisasjonskulturell avstand Kultur er et komplekst begrep, det er blitt hevdet at det er ett av ordbokas mest komplekse. Det har i faglig sammenheng sitt opphav fra sosialantropologien, hvor kulturbegrepet brukes 22

30 på det som er felles av oppfatninger, overbevisninger, sedvaner, ritualer og lignende i et samfunn ( Fischer og Sortland 1994). For denne undersøkelsens del skal jeg fokusere på det som kan betegnes som organisasjonseller bedriftskultur. Da er det ikke lengre samfunnet som blir rammen, men organisasjonen. Bakgrunnen for denne undersøkelsen er et bedriftssamarbeide bestående av seks aktører. Dette er til dels ulike aktører, og dermed blir organisasjonskultur en innfallsvinkel som kan bidra til å forklare og beskrive en side av hvordan samarbeidet fungerer. Hvordan kan organisasjonskulturer bidra til å skape nærhet og avstand mellom de som samarbeider? Sortland og Fischer (1994) skriver at organisasjonskultur er et komplekst fenomen som enklest kan forstås som måten vi gjør tingene på her hos oss. Dette er en definisjon som absolutt vil vise seg passende når det empiriske materialet senere blir presentert i analysen. For å forklare begrepet videre benytter Ficher og Sortland (1994) isfjell som bilde. En har det som er godt synlig i overflaten, det gir det umiddelbare inntrykket av størrelse og beskaffenhet. Den delen som ligger i vannflaten kommer til syne av og til. Dette kan representere det dypere lag av kulturen, dette er ikke like lett å beskrive og er bare tidvis oss bevisste. I havdypet finner en den delen en ikke kan se, det er her en finner kulturens røtter og drivkrefter. De fungerer som styringsmekanismer for isfjellets drift- så vel som for menneskers adferd i organisasjonen, men de er sjelden bevisste for de som deltar. Dette bildet gir en nivåinndeling på tre, hvor det første er de synlige, observerbare produktene av kulturen. Det andre nivået omhandler de verdier og normer som virker styrende for adferd i organisasjonen, og som en kan observere gjennom kulturens artefakter. Det siste nivået er de innlærte responser eller løsninger på en gruppes overlevelsesproblemer i sine eksterne omgivelser, og på dens interne integrasjonsproblemer. For alle de som retter sitt søkelys mot kulturen til en organisasjon, gjelder det at en må passe seg for å rette for mye av oppmerksomheten mot all den stå og heien en kan finne på overflaten for å forstå en organisasjonskultur. Organisasjoner skapes, og de kan ses på som en konstruksjon av virkeligheten som tillater folk å oppdage og forstå ting på en bestemt måte. Det er en felles forståelse, et felles 23

31 meningsfellesskap og en felles virkelighetsoppfatning som kan ligge til grunn ( Fischer og Sortland 1994). Morgan (1988) beskriver i sin bok ulike metaforer som fører til at en forstår organisasjoner på en bestemt, men samtidig en mangelfull måte. Dette skaper en bestemt form for ensidig innsikt. En metafor han benytter, er å belyse forestillingen om organisasjoner som et kulturett minisamfunn med et eget helt bestemt kultur og subkulturmønster. Kulturen i organisasjoner er ofte fragmentert, det vil si at det ikke er samsvar mellom det som blir sagt og det som blir gjort. Et eksempel kan være at utad kan organisasjonen se harmonisk ut, mens deltagerne selv kan føle misnøye overfor personer eller organisasjonen som helhet. Det vil som regel også være ulike konkurrerende verdisystemer tilstede i en organisasjon samtidig. Dette skaper en mosaikk av virkeligheter snarere enn en enhetlig bedriftskultur. Dette kan oppstå for eksempel hvis ulike grupper i bedriften utvikler sitt eget, spesialiserte språk og sine egne begreper for å kunne formulere det som er viktig for jobben. Vår definisjon av omgivelsene bestemmer i sin tur våre væremåter. Tradisjonelt oppfattes endringsprosessene som et problem som dreier seg om endring i teknologi, strukturer og evne og motivasjon hos de ansatte. Selv om dette er delvis riktig, vil effektiv endring også avhenge av forandringer i forestillinger og verdier som utformes for å veilede handling. Kulturmetaforen fremhever betydningen av å lytte til de endringer i bedriftskulturen som kan legge forholdene til rette for de tiltakene som må treffes. Til syvende og sist befinner organisasjonene seg inne i hodene på de menneskene som den omfatter. Effektiv organisasjonsendring krever derfor kulturell endring Sosial avstand Denne oppgaven undersøker et industrielt nettverk. I ett slikt nettverk er en avhengig av at de personlige relasjonene mellom de som skal samarbeide fungerer bra. Derfor er også sosial avstand en viktig dimensjon å belyse i denne oppgaven. Dette er en avstandsform som sier noe om forholdene mellom individene som samarbeider. 24

32 Johnston et al (1994) definerer sosial avstand som: The seperation of two or more social groups, by either mutual desire or discrimination by one or more against the others. Med denne betydningen av sosial avstand vil det i et industrielt nettverk bestående av høyt utdannede teknologer ikke eksistere noen stor sosial avstand. Det er likevel behov for å nyansere dette litt. Selv om den sosiale avstanden ikke er stor, er det ikke sikkert at de sosiale relasjonene mellom deltagerne likevel er gode. Siden bedrifter er bygget opp rundt mennesker, er det meget viktig at de profesjonelle kontakter man bygger opp er basert på en god sosial forståelse. Særlig i relasjoner som er knyttet til nyskapning synes gode, tillitsbaserte relasjoner å ha betydning (Ørstavik 2001). Slike relasjoner gjør det enklere å utveksle informasjon om usikre og uklare forhold. Det er også innenfor en slik ramme at sensitiv kritisk informasjon vil kunne flyte fritt. Relasjoner mellom bedrifter og andre aktører vil bestå av en blanding av relasjoner som er institusjonaliserte - hvor enkeltindivider er utbyttbare brikker i et større puslespill -, og relasjoner som er personbaserte og basert på den tillit og lojalitet som kan utvikles mellom enkeltmennesker og grupper av mennesker på uformell basis (Ørstavik 2001). 2.6 Kunnskap og læring The most fundamental resource in the modern economy is knowledge and, accordingly, that the most important process is learning (Lundvall 1992:1). Den viktigste produksjonsfaktoren er liten, grå, veier rundt 1.3 kilo. Det er menneskets hjerne (Nordstrøm og Ridderståle 1999:18). Det Lundvall (1992) over her hevder, er at kunnskap er den moderne økonomis viktigste ressurs, mens læring blir sett på som den viktigste prosess. Med tanke på at kunnskap og læring i stor grad er knyttet til personer og deres tankeprosesser, kan det være riktig å hevde at menneskets hjerne er den viktigste produksjonsfaktoren. Det blir her derfor viktig å se nærmere på hva kunnskap og læring er. 25

33 2.6.1 Kunnskap Hva er egentlig kunnskap? Det finnes en rekke ulike oppfatninger om hva det er, og det finnes oppfatninger om at en god forståelse av dette ikke finnes. Uansett skal jeg her si litt mer om begrepet. Kan en enkelt si at kunnskap er det som sitter igjen etter at en har lært noe? Da vil kanskje noen mene en da har tilegnet seg kompetanse eller ferdighet for å utøve visse arbeidsoppgaver? Med andre ord, så er det snakk om tre litt overlappende og forvirrende begreper som ofte blir brukt litt om en annen. Jeg ønsker å ta utgangspunkt i den inndelingen som Nås (1998:9) benytter, hvor han skiller mellom informasjon, kunnskap, ferdighet, kompetanse og læring 3. For det første hevder han at informasjon er: Informasjon er kodifisert kunnskap eller ulike typer kodifiserte opplysninger. At den er kodifisert betyr at den kan oppbevares og overføres gjennom ulike medier, og at det finnes språk eller kodesystemer for å uttrykke den. For det andre: kunnskap består i systematisert informasjon, samt prinsipper for å systematisere og sette informasjonen inn i en sammenheng. Kunnskap er knyttet til personer, men er også delvis kodifiserbar gjennom for eksempel bøker. Å tilegne seg kunnskap fra bøker eller på andre måter er generelt en tidkrevende prosess som bygger på allerede ervervede kunnskaper. Mange typer kunnskap er ikke kodifiserbar og eksisterer kun gjennom de personer som bærer den. For det tredje: ferdighet er den praktiske parallellen til kunnskap, og består i evnen til å gjennomføre eller beherske en bestemt operasjon. Det kan dreie seg om konkrete forhold som det å spille piano eller føre en bil, men også mer abstrakte forhold som evnen til å skrive, lese eller tilegne seg ny kunnskap. Ferdigheter er vanskelig å kodifisere og krever praktisk øving eller erfaring for å læres. Det siste begrepet som skal skilles ut er: kompetanse er evnen til å løse enkle eller kompliserte praktiske oppgaver ved å anvende relevant kunnskap og ferdigheter. Kompetansen er dermed direkte relatert til hvilken type oppgaver man behersker, og i hvilken grad man behersker de. 3 Læring skal jeg komme tilbake til i en del for seg. 26

Innføring i sosiologisk forståelse

Innføring i sosiologisk forståelse INNLEDNING Innføring i sosiologisk forståelse Sosiologistudenter blir av og til møtt med spørsmål om hva de egentlig driver på med, og om hva som er hensikten med å studere dette faget. Svaret på spørsmålet

Detaljer

Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser

Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser Helse Nord, regional ledersamling Bodø, 26. februar 2009 Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser

Detaljer

FRA STYKKEVIS OG DELT SKOLEN I ET SYSTEMPERSPEKTIV

FRA STYKKEVIS OG DELT SKOLEN I ET SYSTEMPERSPEKTIV FRA STYKKEVIS OG DELT SKOLEN I ET SYSTEMPERSPEKTIV SKOLEN SOM SYSTEM SKOLEN SOM SOSIO-TEKNISK SYSTEM SKOLEN SOM PRODUKSJONSSYSTEM BESTÅENDE AV DELER SOM ER GJENSIDIG AVHENGIGE DELENE UTGJØR EN HELHET SKOLEN

Detaljer

Hva skal til for å få til effektiv koordinering mellom bedrifter i store komplekse prosjekter?

Hva skal til for å få til effektiv koordinering mellom bedrifter i store komplekse prosjekter? Hva skal til for å få til effektiv koordinering mellom bedrifter i store komplekse prosjekter? Mange prosjekter kan kun gjennomføres ved at flere virksomheter samarbeider. I bygg- og anleggsprosjekter

Detaljer

Forskning og nytte, hvordan utvikle samspillet mellom forskning og næringsliv

Forskning og nytte, hvordan utvikle samspillet mellom forskning og næringsliv Forskning og nytte, hvordan utvikle samspillet mellom forskning og næringsliv Einar Rasmussen Tromsø 6. oktober 2015 Økt verdiskaping: Forskning som er relevant for næringslivet? Kunnskapsoverføring blant

Detaljer

FORORD TIL 3. UTGAVE... 9

FORORD TIL 3. UTGAVE... 9 5 FORORD TIL 3. UTGAVE... 9 Kapittel 1 Organisasjonsteori for offentlig sektor... 11 En organisasjonsteoretisk tilnærming til offentlig sektor... 11 Forskjeller mellom offentlige og private organisasjoner...

Detaljer

Profesjonelt kunnskapsarbeid i en byråkratisk kontekst. Prof. Thomas Hoff Psykologisk institutt Universitetet i Oslo

Profesjonelt kunnskapsarbeid i en byråkratisk kontekst. Prof. Thomas Hoff Psykologisk institutt Universitetet i Oslo Profesjonelt kunnskapsarbeid i en byråkratisk kontekst Prof. Thomas Hoff Psykologisk institutt Universitetet i Oslo NOCM 22. september 2013 FOA seminar Prof.Dr. Thomas Hoff 3 22. september 2013 FOA seminar

Detaljer

FORNYELSE OG OMSTILLING HVA INNEBÆRER DET?

FORNYELSE OG OMSTILLING HVA INNEBÆRER DET? FORNYELSE OG OMSTILLING HVA INNEBÆRER DET? Norwegian Innovation Cluster Forum 2016 Erik W. Jakobsen Bergen, 8. september FORNYELSE OG OMSTILLING HVA ER DET? Omstilling = innovasjon Omstilling uten innovasjon

Detaljer

Bokens overordnede perspektiv

Bokens overordnede perspektiv Kapittel 1 Bokens overordnede perspektiv Monica Storvik Organisasjonsteori Organisasjonsteorien har til hensikt å forklare: Hvordan virkeligheten ser ut. Hvordan den henger sammen. Teorien bygger på innsamling

Detaljer

Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer

Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer 1 Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer og muligheter Ledelse og kvalitet i skolen Rica Hell Hotel Stjørdal 12. februar 2010 May Britt Postholm PLU NTNU may.britt.postholm@ntnu.no 2 Lade-prosjektet

Detaljer

Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009

Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009 Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009 Innhold Litt om innovasjon Litt om Innovasjon Norge Litt om samarbeid Noen eksempler

Detaljer

Climate change and adaptation: Linking. stakeholder engagement- a case study from

Climate change and adaptation: Linking. stakeholder engagement- a case study from Climate change and adaptation: Linking science and policy through active stakeholder engagement- a case study from two provinces in India 29 September, 2011 Seminar, Involvering ved miljøprosjekter Udaya

Detaljer

Kjapt & Nyttig Bergens Næringsråd 22.10.2010. Sosial nettverk. - Om hvordan organisasjoner virkelig fungerer. Seniorkonsulent Harald Engesæth AFF

Kjapt & Nyttig Bergens Næringsråd 22.10.2010. Sosial nettverk. - Om hvordan organisasjoner virkelig fungerer. Seniorkonsulent Harald Engesæth AFF Kjapt & Nyttig Bergens Næringsråd 22.10.2010 Sosial nettverk - Om hvordan organisasjoner virkelig fungerer Seniorkonsulent Harald Engesæth AFF Kjapt & nyttig om: Sosial kapital og gjenytelse Hvorfor ha

Detaljer

Dypere forståelse av egen rolle. Svein Dyrrdal, leder IKT Drift NHH LEDERSKOLE

Dypere forståelse av egen rolle. Svein Dyrrdal, leder IKT Drift NHH LEDERSKOLE Dypere forståelse av egen rolle Svein Dyrrdal, leder IKT Drift NHH LEDERSKOLE BERGEN KOMMUNES LEDERSKOLE GULL 4505 prosess. Bergen kommunes lederskole tar utgangspunkt i de utfordringene ledere står ovenfor

Detaljer

Sosial kapital og sosiale nettverk

Sosial kapital og sosiale nettverk Skolelederforbundet 22.10.2010 Sosial kapital og sosiale nettverk - Om hvordan organisasjoner (skoler?) virkelig fungerer Harald Engesæth AFF Sosial kapital referer til de ressurser som er innebygget

Detaljer

Utvikling av bedrifters innovasjonsevne

Utvikling av bedrifters innovasjonsevne Utvikling av bedrifters innovasjonsevne En studie av mulighetene små og mellomstore bedrifter (SMB) gis til å utvikle egen innovasjonsevne gjennom programmet Forskningsbasert kompetansemegling Bente B.

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Arbeidstittelen på masteroppgaven jeg skal skrive sammen med to medstudenter er «Kampen om IKT i utdanningen - visjoner og virkelighet». Jeg skal gå historisk

Detaljer

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) 3. Februar 2011 LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) En skoleomfattende innsats et skoleutviklingsprosjekt. Stimulere til mentalitetsendring som gjør det mulig å tenke nytt om kjente problemer

Detaljer

Derfor er forretningssystemet viktig for bedriften

Derfor er forretningssystemet viktig for bedriften Innhold Derfor er forretningssystemet viktig for bedriften... 2 Når er det på tide å bytte forretningssystem?... 2 Velg riktig forretningssystem for din bedrift... 3 Velg riktig leverandør... 4 Standard

Detaljer

Kristina Halkidis s Refleksjonsnotat 3. Refleksjonsnotat 3. vitenskapsteori

Kristina Halkidis s Refleksjonsnotat 3. Refleksjonsnotat 3. vitenskapsteori Refleksjonsnotat 3 vitenskapsteori Diskuter om IKT-støttet læring er en vitenskap og problematiser etiske aspekter ved forskning i dette feltet. Kristina Halkidis S199078 Master i IKT-støttet læring Høyskolen

Detaljer

... om nettverk, klynger og innovasjonssystemer. Harald Furre, 14. april 2011

... om nettverk, klynger og innovasjonssystemer. Harald Furre, 14. april 2011 Hva vet vi?... om nettverk, klynger og innovasjonssystemer Harald Furre, 14. april 2011 1 Min bakgrunn grenselandet mellom teori og praksis 20 år i forsknings- og konsulentvirksomhet med innovasjon som

Detaljer

Nettverk og relasjonsbygging. Morten H. Abrahamsen Lederskolen, 28. Mars 2014

Nettverk og relasjonsbygging. Morten H. Abrahamsen Lederskolen, 28. Mars 2014 Nettverk og relasjonsbygging Morten H. Abrahamsen Lederskolen, 28. Mars 2014 Hvorfor har vi relasjoner? Eller: Hvordan skal bedriften organisere samarbeid med omverdenen? Innkjøp Leverandør A Leverandør

Detaljer

Klynger og Norsk Næringsliv

Klynger og Norsk Næringsliv Klynger og Norsk Næringsliv En gjennomgang av ulike teoretiske tilnærminger, med praktiske eksempler fra landsdelen Jan Terje Henriksen Krister Salamonsen Jan Oddvar Sørnes UiN-rapport nr. 12-2012 VRI

Detaljer

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 LSU300-Kr.sand Forside Flervalg Automatisk poengsum Levert

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 LSU300-Kr.sand Forside Flervalg Automatisk poengsum Levert LSU300 1 Ledelse, samarbeid og utviklingsarbeid Kandidat 5307 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 LSU300-Kr.sand Forside Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 LSU300- Kr.sand - oppgave 1 Skriveoppgave

Detaljer

Del 3 Handlingskompetanse

Del 3 Handlingskompetanse Del 3 Handlingskompetanse - 2 - Bevisstgjøring og vurdering av egen handlingskompetanse. Din handlingskompetanse er summen av dine ferdigheter innen områdene sosial kompetanse, læringskompetanse, metodekompetanse

Detaljer

Bestått eksamen krever bestått karakter (E eller bedre) på begge oppgavene.

Bestått eksamen krever bestått karakter (E eller bedre) på begge oppgavene. Sensurveiledning sos 2018 h 14 Svar på to av de tre oppgavene. Hver oppgave teller 1/2. Bestått eksamen krever bestått karakter (E eller bedre) på begge oppgavene. Organisasjonskultur. Forklar hva som

Detaljer

En kort presentasjon av utvalgte resultater og terapeutsitater av Stangehjelpas leder Birgit Valla

En kort presentasjon av utvalgte resultater og terapeutsitater av Stangehjelpas leder Birgit Valla Klient- og resultatstyrt praksis i psykisk helsearbeid - Et terapeutperspektiv på implementering og tjenesteutvikling. Masteroppgave av Siri Vikrem Austdal En kort presentasjon av utvalgte resultater og

Detaljer

Mikro-, Makro- og Meta Ledelse

Mikro-, Makro- og Meta Ledelse Page 1 of 5 Det Nye Ledelse Paradigmet Lederferdigheter - De viktigste ferdigheter du kan tilegne deg. Forfatter Robert B. Dilts Originaltittel: The New Leadership Paradigm Oversatt til Norsk av Torill

Detaljer

Motstand. Fordypningsoppgave. Norsk topplederprogram for helseforetakene Bodø, 12. september 2007

Motstand. Fordypningsoppgave. Norsk topplederprogram for helseforetakene Bodø, 12. september 2007 Fordypningsoppgave Motstand Norsk topplederprogram for helseforetakene Bodø, 12. september 2007 Irene Skiri, Helse Nord RHF Kari Gjelstad, Sykehuset Østfold HF Gina Johansen, UNN HF Problemstilling Vår

Detaljer

Virtuelle samarbeidsformer IKT som støtte for geografisk spredt samarbeid

Virtuelle samarbeidsformer IKT som støtte for geografisk spredt samarbeid Virtuelle samarbeidsformer IKT som støtte for geografisk spredt samarbeid Sjur Larsen Studio Apertura NTNU Samfunnsforskning AS Virtuell en definisjon Veksten i virtuelle samarbeidsformer hvorfor? IKT

Detaljer

Hvor mye teoretisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye)

Hvor mye teoretisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye) Emneevaluering GEOV325 Vår 2016 Kommentarer til GEOV325 VÅR 2016 (emneansvarlig) Forelesingsrommet inneholdt ikke gode nok muligheter for å kunne skrive på tavle og samtidig ha mulighet for bruk av power

Detaljer

organisasjonsanalyse på tre nivåer

organisasjonsanalyse på tre nivåer organisasjonsanalyse på tre nivåer Makronivået -overordnede systemegenskaper- Mesonivået avgrensete enheter, avdelinger, kollektiver Mikronivået -individer og smågrupper- Høyere nivå gir rammer og føringer

Detaljer

Nasjonalt senter for komposittkompetanse

Nasjonalt senter for komposittkompetanse nasjonalt senter for komposittkompetanse Nasjonalt senter for komposittkompetanse - en nyskapning i det norske komposittmiljøet Onno Verberne Styreleder Nasjonalt senter for komposittkompetanse Nordiske

Detaljer

Hensikten med studien:

Hensikten med studien: Elevenes første møte med multiplikasjon på småskoletrinnet En sosiokulturell tilnærming til appropriering av multiplikasjon i klasserommet Odd Tore Kaufmann Hensikten med studien:. er å gi teoretiske og

Detaljer

ORGANISASJONSKULTUR OG LEDELSE

ORGANISASJONSKULTUR OG LEDELSE ORGANISASJONSKULTUR OG LEDELSE Omstilling endringsledelse nye bedrifter som fusjonerer er overskrifter som vi ser i aviser og andre medier hver eneste dag. Noen lykkes andre ikke. En av forutsetningene

Detaljer

Hva er en innovasjon? Introduksjonsforelesning TIØ4258. Hvorfor er innovasjoner viktige? Hva er en innovasjon (II) Forslag?

Hva er en innovasjon? Introduksjonsforelesning TIØ4258. Hvorfor er innovasjoner viktige? Hva er en innovasjon (II) Forslag? 1 2 Hva er en innovasjon? Introduksjonsforelesning TIØ4258 Forslag? Ola Edvin Vie Førsteamanuensis NTNU 3 Hva er en innovasjon (II) Nye produkter Nye tjenester Nye prosesser og rutiner Nye ideer Nye markeder

Detaljer

Forelesning. Høgskolen i Vestfold Kunnskapsledelse våren 2009. Lars Ueland Kobro

Forelesning. Høgskolen i Vestfold Kunnskapsledelse våren 2009. Lars Ueland Kobro Forelesning Høgskolen i Vestfold Kunnskapsledelse våren 2009 Lars Ueland Kobro Pensumlitteratur: Georg von Krogh, Kazuo Ichijo, Ikujiro Nonaka. Slik skapes kunnskap. Hvordan frigjøre taus kunnskap og inspirere

Detaljer

Kartlegging av innovasjonstyper

Kartlegging av innovasjonstyper Kartlegging av innovasjonstyper Referanse til kapittel 12 Analysen er utviklet på basis av Keeleys beskrivelse av 10 typer innovasjoner (Keeley, L. 2013. Ten Types of Innovation. New Jersey: John Wiley

Detaljer

Introduksjon til - LEDELSE -

Introduksjon til - LEDELSE - Introduksjon til - LEDELSE - Hva er ledelse og hva gjør ledelse så vanskelig? Hva er god ledelse og hvilke lederoppgaver står en leder ovenfor? Skrevet av: Kjetil Sander Utgitt av: estudie.no Revisjon:

Detaljer

Systematisere Person Gruppe Relasjonen. Marianne Skaflestad 1

Systematisere Person Gruppe Relasjonen. Marianne Skaflestad 1 Systematisere Person Gruppe Relasjonen 1 Omsorg 2 Kontroll 3 Avhengighet 4 Opposisjon 5 ADFERD SOM FREMMER RELASJONER - KREATIVITET - FELLESSKAP EMPATI- AKSEPT- LYTTING OPPGAVEORIENTERT - STYRING- - LOJALITET-

Detaljer

Verktøy for forretningsmodellering

Verktøy for forretningsmodellering Verktøy for forretningsmodellering Referanse til kapittel 12 Verktøyet er utviklet på basis av «A Business Modell Canvas» etter A. Osterwalder og Y. Pigneur. 2010. Business Model Generation: A Handbook

Detaljer

Norsk forening for farlig avfall (NFFA) Omdømmestrategi

Norsk forening for farlig avfall (NFFA) Omdømmestrategi Norsk forening for farlig avfall (NFFA) Omdømmestrategi 30. mars 2017 Laget av Maskinen i samarbeid med NFFA Innhold Side O m d ø m m e s t r a t e g i Innledning 2 Visjon 3 Misjon 3 Verdier 3 Personlighet

Detaljer

Vi vil i dette notatet gi en oppsummering av de rettslige spørsmålene som har betydning for valget av organiseringsform i NDLA.

Vi vil i dette notatet gi en oppsummering av de rettslige spørsmålene som har betydning for valget av organiseringsform i NDLA. NOTAT Advokatfirma DLA Piper Norway DA Torgallmenningen 3 B P.O.Box 1150 Sentrum N-5811 Bergen Tel: +47 5530 1000 Fax: +47 5530 1001 Web: www.dlapiper.com NO 982 216 060 MVA Til: NDLA v/ Øivind Høines

Detaljer

Muligheter og snublesteiner for bedrifter som ønsker seg ut i internasjonale markeder. VRI-samling, Alta, mars 2010 Gro Alteren, Forsker

Muligheter og snublesteiner for bedrifter som ønsker seg ut i internasjonale markeder. VRI-samling, Alta, mars 2010 Gro Alteren, Forsker Muligheter og snublesteiner for bedrifter som ønsker seg ut i internasjonale markeder VRI-samling, Alta, 15-16 mars 2010 Gro Alteren, Forsker Hvorfor fokusere på internasjonalisering? Vi trenger flere

Detaljer

Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: E: W: Høringsuttalelse Høring - Innspill til stortingsmelding om humaniora

Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: E: W:  Høringsuttalelse Høring - Innspill til stortingsmelding om humaniora Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse Høring - Innspill til stortingsmelding om humaniora Dato: 20.05.2016 2016001177 Høringsuttalelse Innspill

Detaljer

Medarbeiderdrevet innovasjon jakten på beste praksis

Medarbeiderdrevet innovasjon jakten på beste praksis Medarbeiderdrevet innovasjon jakten på beste praksis Plan for innlegget 1. Kort om medarbeiderdrevet innovasjon 2. Om jakten på beste praksis 3. Jaktens resultater 4. Seks råd for å lykkes med MDI 5. Medarbeiderdrevet

Detaljer

Forutsetninger for å ta forskning i bruk

Forutsetninger for å ta forskning i bruk Forutsetninger for å ta forskning i bruk Magnus Gulbrandsen Professor, TIK Senter for teknologi, innovasjon og kultur, Universitetet i Oslo Presentasjon på NAV-konferansen 19. oktober 2016 Om meg Tverrfaglig

Detaljer

Refleksjonsnotat 1. i studiet. Master i IKT-støttet læring

Refleksjonsnotat 1. i studiet. Master i IKT-støttet læring Refleksjonsnotat 1 i studiet Master i IKT-støttet læring v/ Høgskolen i Oslo og Akershus Hvordan kan jeg med dette studiet bidra til endringer i skole og undervisning? Innhold Informasjon... 2 Den femte

Detaljer

Våre kommentarer følger de 4 punktene som vi er bedt om kommentarer til.

Våre kommentarer følger de 4 punktene som vi er bedt om kommentarer til. Fra: Fakultet for samfunnsvitenskap Til: Styringsgruppen for strategiplan UiA Dato: 08.06.2016 Sak nr.: Arkiv nr.: 16/00274 Kopi til: HØRINGSNOTAT Strategi for UiA 2016-2020 Fakultetsstyret ved fakultet

Detaljer

SELVEVALUERING Å FORSKE PÅ EGEN ARBEIDSPLASS - UTFORDRINGER OG MULIGHETER. Sindre Vinje, Seniorrådgiver Folkehøgskoleforbundet Oslo

SELVEVALUERING Å FORSKE PÅ EGEN ARBEIDSPLASS - UTFORDRINGER OG MULIGHETER. Sindre Vinje, Seniorrådgiver Folkehøgskoleforbundet Oslo SELVEVALUERING Å FORSKE PÅ EGEN ARBEIDSPLASS - UTFORDRINGER OG MULIGHETER Sindre Vinje, Seniorrådgiver Folkehøgskoleforbundet Oslo 16.02.2018 HVORFOR FORSKE I EGEN PRAKSIS? 2h. Skolen skal utarbeide prosedyre

Detaljer

1: SAMSPILLET MELLOM MENNESKER OG ORGANISASJONSKULTUREN

1: SAMSPILLET MELLOM MENNESKER OG ORGANISASJONSKULTUREN 1: SAMSPILLET MELLOM MENNESKER OG ORGANISASJONSKULTUREN Bang. Modell: Storaas er med på å forme er med på å forme ORGANISASJONENS KULTUR SAMSPILLET MELLOM MENNESKER HVILKEN SAMHANDLING OG KULTUR ØNSKER

Detaljer

From how to why: Critical thinking and academic integrity as key ingredients in information literacy teaching

From how to why: Critical thinking and academic integrity as key ingredients in information literacy teaching From how to why: Critical thinking and academic integrity as key ingredients in information literacy teaching MARIANN LØKSE, TORSTEIN LÅG, HELENE N. ANDREASSEN, LARS FIGENSCHOU, MARK STENERSEN & VIBEKE

Detaljer

Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning

Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning «Digitalisering åpner for at kunnskap blir tilgjengelig

Detaljer

WP3: Innovation modes, geography of knowledge flows and social capital. Example from the Agder region, Norway.

WP3: Innovation modes, geography of knowledge flows and social capital. Example from the Agder region, Norway. WP3: Innovation modes, geography of knowledge flows and social capital. Example from the Agder region, Norway. VEKSTFORSK konferanse NFR 22. september 2009 Ingrid Helene Garmann Johnsen PhD Student ingrid.h.johnsen@uia.no

Detaljer

Utvikle kvalitet i høyere utdanning som å spikre syltetøy på veggen?

Utvikle kvalitet i høyere utdanning som å spikre syltetøy på veggen? Kunnskapsdepartementet Utvikle kvalitet i høyere utdanning som å spikre syltetøy på veggen? Bjørn Haugstad UHR Representantskapsmøte 20 mai 2016 Kunnskapsdepartementet Norsk økonomi i omstilling Klimautfordringer

Detaljer

NIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer)

NIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer) NIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer) 26.01.11 Nivå/Typisk utdanning Nivå 1: Grunnskolekompetanse KUNNSKAP Forståelse av teorier, fakta, prinsipper, prosedyrer innenfor fagområder og/eller

Detaljer

Transkribering av intervju med respondent S3:

Transkribering av intervju med respondent S3: Transkribering av intervju med respondent S3: Intervjuer: Hvor gammel er du? S3 : Jeg er 21. Intervjuer: Hvor lenge har du studert? S3 : hm, 2 og et halvt år. Intervjuer: Trives du som student? S3 : Ja,

Detaljer

Kurskategori 2: Læring og undervisning i et IKT-miljø. vår

Kurskategori 2: Læring og undervisning i et IKT-miljø. vår Kurskategori 2: Læring og undervisning i et IKT-miljø vår Kurs i denne kategorien skal gi pedagogisk og didaktisk kompetanse for å arbeide kritisk og konstruktivt med IKT-baserte, spesielt nettbaserte,

Detaljer

Endringsoppgave: Implementering av metode for lokal strategiutvikling

Endringsoppgave: Implementering av metode for lokal strategiutvikling Endringsoppgave: Implementering av metode for lokal strategiutvikling Nasjonalt topplederprogram Aina Merethe Løhre Stavanger, høst 2015 En strategi er et mønster eller en plan som integreres i en organisasjons

Detaljer

Endringsledelse i Drammen Taxi BA 2011. Glenn A. Hole

Endringsledelse i Drammen Taxi BA 2011. Glenn A. Hole Endringsledelse i Drammen Taxi BA 2011 Glenn A. Hole Trender i arbeidslivet Organisasjonsutvikling Organisasjonsutvikling er: basert på en planlagt innsats, styrt fra toppen av organisasjonen, som omfatter

Detaljer

Digital Grid: Powering the future of utilities

Digital Grid: Powering the future of utilities Digital Grid: Powering the future of utilities Will digital help us do less or be more? Gunnar Westgaard September 2017 In response to the lightning quick pace of change, businesses are asking, What is

Detaljer

Ingar Skaug. Levende lederskap. En personlig oppdagelsesferd

Ingar Skaug. Levende lederskap. En personlig oppdagelsesferd Ingar Skaug Levende lederskap En personlig oppdagelsesferd Om forfatteren: INGAR SKAUG er en av Norges få toppledere av internasjonalt format. Han hadde sentrale lederroller i de store snuoperasjonene

Detaljer

Et kunnskapsbasert Nord Norge(1)

Et kunnskapsbasert Nord Norge(1) Et kunnskapsbasert Nord Norge(). Vennligst velg riktig organisasjonsform for din bedrift Bedrifter som er datterselskap i et konsern skal besvare spørsmålene på vegne av sin egen bedrift og dens eventuelle

Detaljer

Globalisering og kunnskapsdeling i klynger

Globalisering og kunnskapsdeling i klynger Globalisering og kunnskapsdeling i klynger Rolv Petter Amdam, Handelshøyskolen BI Ove Bjarnar, Høgskolen i Molde / Møreforsking Molde Svekkes de regionale kunnskapsnettverkene? Multinasjonale selskaper

Detaljer

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer

Detaljer

TEKMAR 2007. av Professor Per Olaf Brett, dr. oecon. Viseadministrerende direktør Ulstein International AS & BI Centre for Maritime Competitiveness

TEKMAR 2007. av Professor Per Olaf Brett, dr. oecon. Viseadministrerende direktør Ulstein International AS & BI Centre for Maritime Competitiveness TEKMAR 2007 Sesjon 4: Rom for samarbeid Globale muligheter nasjonale løsninger: Hvordan tenker enkelte maritime selskaper effektiv internasjonalisering Onsdag 05.12.2007 kl.: 11:10-11:40 av Professor Per

Detaljer

Hva er tillitsbasert lederskap og hvorfor virker det?

Hva er tillitsbasert lederskap og hvorfor virker det? Hva er tillitsbasert lederskap og hvorfor virker det? IA-konferansen 2018 IA-rådet i Nordland og Nordland Legeforening Grete Johansen Partner - Great Place to Work Norge Copyright 2017 Great Place to Work

Detaljer

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring

Detaljer

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva

Detaljer

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Veileder Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Til elever og lærere Formålet med veilederen er å bidra til at elevene og læreren sammen kan vurdere og forbedre opplæringen i fag. Vi ønsker

Detaljer

Erfaringer med internasjonalisering fra Kongsberg industrien. Hva vil studentene møte? / 1 / Min bakgrunn

Erfaringer med internasjonalisering fra Kongsberg industrien. Hva vil studentene møte? / 1 / Min bakgrunn Erfaringer med internasjonalisering fra Kongsberg industrien Hva vil studentene møte? Torfinn Kildal Siv.øk / 1 / Min bakgrunn Siv.øk NHH 25 år operativ ledererfaring i norskbaserte internasjonale teknologi

Detaljer

BIFF MANUAL. bibelstudieopplegg interkulturelt folkelig profil frigjørende målsetting. et som jobber og har en og en

BIFF MANUAL. bibelstudieopplegg interkulturelt folkelig profil frigjørende målsetting. et som jobber og har en og en BIFF et som jobber og har en og en bibelstudieopplegg interkulturelt folkelig profil frigjørende målsetting MANUAL Bibelstudieopplegget BIFF er utviklet ved VID Misjonshøgskolen som del av trosopplæringsprosjektet

Detaljer

LP-modellen og barns læring og utvikling. Professor Thomas Nordahl Randers 05.08.08.

LP-modellen og barns læring og utvikling. Professor Thomas Nordahl Randers 05.08.08. LP-modellen og barns læring og utvikling Professor Thomas Nordahl Randers 05.08.08. Barns læring og utvikling Læring og utvikling foregår i et miljø og i en interaksjon mellom barn, voksne og et innhold/lærestoff.

Detaljer

Kommunikasjon og samspill mellom pårørende og fagpersoner i en ansvarsgruppe

Kommunikasjon og samspill mellom pårørende og fagpersoner i en ansvarsgruppe Kommunikasjon og samspill mellom pårørende og fagpersoner i en ansvarsgruppe Margunn Rommetveit Høgskolelektor Høgskolen i Bergen Avdeling for Helse og Sosialfag Institutt for sosialfag og vernepleie Kommunikasjon

Detaljer

Tillit og troverdighet på nett. Tillit. troverdighet. på nett. Cato Haukeland, 2007

Tillit og troverdighet på nett. Tillit. troverdighet. på nett. Cato Haukeland, 2007 Tillit og troverdighet på nett Tillit OG troverdighet på nett Bacheloroppgave ibacheloroppgave nye medier i nye medier av Cato Haukeland, Universitetet i Bergen 2007 Cato Haukeland, 2007 1 Innhold 1 Forord

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Evaluering i og av velferds- og utdanningsvirksomheter Studiepoeng: 7,5 Studiets nivå og organisering Studiet Evaluering i og av velferds- og utdanningsvirksomheter er på mastergradsnivå.

Detaljer

Social Project Management. CIO Konferansen Prosjektstyring 09. juni 2016

Social Project Management. CIO Konferansen Prosjektstyring 09. juni 2016 Social Project Management CIO Konferansen Prosjektstyring 09. juni 2016 We human beings are social beings. We come into the world as the result of others actions. We survive here in dependence on others.

Detaljer

Kulturell seleksjon. Hva er det og innebærer det et eget prinsipp for seleksjon?

Kulturell seleksjon. Hva er det og innebærer det et eget prinsipp for seleksjon? Kulturell seleksjon Hva er det og innebærer det et eget prinsipp for seleksjon? 1 Abstract Mange atferdsanalytikere snakker i dag om seleksjon på tre nivåer. Den mest grunnleggende form for seleksjon er

Detaljer

Internationalization in Praxis INTERPRAX

Internationalization in Praxis INTERPRAX Internationalization in Praxis The way forward internationalization (vt) : to make international; also: to place under international control praxis (n) : action, practice: as exercise or practice of an

Detaljer

Plan for arbeidsøkten:

Plan for arbeidsøkten: Refleksjonssamtalen Presentasjon på ledersamling for barnehagene, 6. 8. mai 2014 Bente Mari Natvig Hansen Britt Toppe Haugsbø Anne Berit Lundberg Bergen kommune, Byrådsavdeling for barnehage og skole Plan

Detaljer

Hvordan kan vi sikre oss at læring inntreffer

Hvordan kan vi sikre oss at læring inntreffer Hvordan kan vi sikre oss at læring inntreffer Morten Sommer 18.02.2011 Modell for læring i beredskapsarbeid Innhold PERSON Kontekst Involvering Endring, Bekreftelse og/eller Dypere forståelse Beslutningstaking

Detaljer

Lederskap for å skape relevans for framtiden 1

Lederskap for å skape relevans for framtiden 1 REGIONAL LEDERSAMLING - Salten «Helsefag for fremtiden Blodsukker.jpg Prognosene viser at det i 2030 vil være 40 000 jobber innen helse. Helsefag ved Bodø videregående er sitt ansvar bevisst. Derfor ble

Detaljer

Serviceledelse i praksis. getleadingedge.no

Serviceledelse i praksis. getleadingedge.no Serviceledelse i praksis getleadingedge.no Henning Friberg Henning Friberg har bred erfaring fra servicebransjen og har blant annet ledet servicebedrifter i inn og utland. Å sikre at serviceleveransen

Detaljer

(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.)

(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.) Scener fra en arbeidsplass et spill om konflikt og forsoning for tre spillere av Martin Bull Gudmundsen (Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette

Detaljer

Fra teori til praksis. Helga Bognø

Fra teori til praksis. Helga Bognø Fra teori til praksis Helga Bognø - Må lære av arbeidslivet Forskningsminister Tora Aasland (SV): Det har vært for stor avstand mellom teori og praksis ved studiene. Studier ved høgskoler og universitet

Detaljer

Visjon kommentarer til utkastet og/eller evt. forslag til alternativ formulering

Visjon kommentarer til utkastet og/eller evt. forslag til alternativ formulering Høringssvar fra Fellesadministrasjonen: 06.04.16 Visjon kommentarer til utkastet og/eller evt. forslag til alternativ formulering Et ungt og innovativt universitet med et regionalt og globalt engasjement.

Detaljer

Forskningsspørsmål 04.11.2014. Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning

Forskningsspørsmål 04.11.2014. Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning Foreløpige funn underveis i en undersøkelse Kirsten S. Worum Cato R.P. Bjørndal Forskningsspørsmål Hvilke

Detaljer

Framtidens universitet

Framtidens universitet 1 Framtidens universitet Aktuelle trender og tema Tone Merethe Aasen, september 2013 2 Aktuelle tema som påvirker utviklingen av universitetene Globalisering, konkurranse, alliansebygging og kompleksitet

Detaljer

Debatten om bedrifters sosiale ansvar (I)

Debatten om bedrifters sosiale ansvar (I) Debatten om bedrifters sosiale ansvar (I) MEVIT4340 Informasjon & samfunnskontakt: Sosialt ansvar Fredag, 9. mars 2007 Øyvind Ihlen Dagens plan skal bedrifter ta sosialt ansvar? pliktetiske begrunnelser

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Kulturutvikling som ledelsesverktøy og metode i organisasjonsutvikling

Utviklingsprosjekt: Kulturutvikling som ledelsesverktøy og metode i organisasjonsutvikling Utviklingsprosjekt: Kulturutvikling som ledelsesverktøy og metode i organisasjonsutvikling Nasjonalt topplederprogram Heidi Kjærnes Gaupseth Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet Bakgrunn:

Detaljer

Kvalitativ metode. Sveinung Sandberg, Forelesning 3. april 2008

Kvalitativ metode. Sveinung Sandberg, Forelesning 3. april 2008 Kvalitativ metode Sveinung Sandberg, Forelesning 3. april 2008 Kvale: Metoder for analyse Oppsummering av mening Enkle korte gjenfortellinger Kategorisering av mening Fra enkle faktiske kategorier til

Detaljer

Innovasjon noen erfaringer. September 2011 Alf Bjørseth

Innovasjon noen erfaringer. September 2011 Alf Bjørseth Innovasjon noen erfaringer September 2011 Alf Bjørseth Agenda Hva er innovasjon Hvordan fremme innovasjon Innovasjon har med mennesker å gjøre Kompetanse Hvorfor skjer radikal innovasjon best i små selskaper?

Detaljer

Læreplan i fremmedspråk

Læreplan i fremmedspråk Læreplan i fremmedspråk Status: Bearbeidet versjon etter høring Om faget Fagets relevans og sentrale verdier Fremmedspråk handler om å forstå og bli forstått. Faget skal bidra til å fremme elevenes personlige

Detaljer

Effektivitet og kreativitet: Vanskelig å kombinere, men helt nødvendig for innovasjon. Eric Brun, UiS

Effektivitet og kreativitet: Vanskelig å kombinere, men helt nødvendig for innovasjon. Eric Brun, UiS Effektivitet og kreativitet: Vanskelig å kombinere, men helt nødvendig for innovasjon Eric Brun, UiS 1 Struktur på foredraget Egen bakgrunn Problemstillingen Kort historikk fram til idag Kort om status

Detaljer

VERDIEN OG BETYDNINGEN Å VÆRE EN AKTIV DEL AV EN KLYNGE

VERDIEN OG BETYDNINGEN Å VÆRE EN AKTIV DEL AV EN KLYNGE VERDIEN OG BETYDNINGEN Å VÆRE EN AKTIV DEL AV EN KLYNGE GCE SUBSEA CEO FORUM Erik W. Jakobsen Bergen, 18. april 2017 Det er bedrifter ikke klynger som konkurrerer i et marked, som innoverer og som omstiller

Detaljer

PLATON EXECUTIVE BRIEFINGS

PLATON EXECUTIVE BRIEFINGS PLATON EXECUTIVE BRIEFINGS Våren 2014 Deltakelse er gratis! Meld deg på via no.platon.net/pb Påmelding Deltakelse er gratis (NOK 500,-. faktureres ved å utebli uten å gi beskjed) Deltakelse er gratis!

Detaljer

Oppgaven nedenfor er hentet fra Pappaprogrammet, Samling 2: Jeg og min familie.

Oppgaven nedenfor er hentet fra Pappaprogrammet, Samling 2: Jeg og min familie. Oppgave 1. Sosiale nettverk Begrepet sosialt nettverk referer til forholdet og forbindelser mellom mennesker, og samhandlingen dem imellom. I et nettverk er det både sterke og svake bånd mellom de ulike

Detaljer

Forelesning og gruppearbeid

Forelesning og gruppearbeid AGENDA 09.00-09.15 Åpning 09.15-09.45 Bli kjent 09.55-11.15 Klubb - drift og utvikling Forelesning og gruppearbeid 11.30-13.00 Nicolas Lemyhre 13.00-14.00 Lunch 14.00-15.00 Stupmiljø i Norge- sammen er

Detaljer