Farvel Fyllingsdalen sykehjem. Modne musikere. Forvalter velferden. Spillegale seniorer. Kommunal informasjon for seniorbergensere

Transkript

1 16. årgang nr. 4/06 Kommunal informasjon for seniorbergensere Farvel Fyllingsdalen sykehjem Side 12 Modne musikere Side 2 Forvalter velferden Forvaltningsenheten er inngangsporten til de kommunale tjenestene. Side 3 Spillegale seniorer Mange eldre er hektet på automater, men få søker hjelp når de får problemer. Side 16

2 ROPERTEN SPILLEGLEDE: Musikalsk samspill gir mye glede og trivsel. Mye står på spill Problemene med spilleavhengighet gjør at Bergen kommune nå vil fjerne alle spillautomater fra sine bygg og bedrifter. Ifølge MMI har nordmenn alvorlige spilleproblemer, mens er i faresonen. Spilling blant unge har fått mye oppmerksomhet, men også blant eldre er utfordringene store. Mye tyder på at eldre har en høy terskel for å søke hjelp. Oppfordringen er klar: Ta kontakt! Mye står på spill, bokstavlig talt. Foto: Endre Hovland Robert Rastad Ansvarlig redaktør Det gode liv med musikken Hørselen er litt dårligere, og fingrene løper ikke like lett over strengene. Men spillegleden er stadig intakt hos musikerne i Bergen pensjonistorkester. Nr årg. Ansvarlig redaktør: Robert Rastad Redaktør: Kristin Hauge Klemsdal redaksjonen: Tora Synøve Raundalen Ellen Økland Elisabeth Farstad Endre Hovland Redaksjon og utgiver: Seksjon informasjon, Bergen kommune Boks 7700, 5020 Bergen E-post: fiin.gammel@bergen.kommune.no Annonser: Cox Bergen AS Elsa Bilsbak og Marit Sola Teknisk utgiver, Layout og montasje: Cox Bergen AS Opplag: Fiin gammel er Bergen kommunes senioravis. Den kommer ut fire ganger i året og sendes fritt i posten til alle over 65 år bosatt i Bergen. Ektefeller får en avis felles. Neste utgivelse kommer primo februar Forside: Åse Skjerlie (79) forlater Fyllingsdalen sykehjem Foto: Kristin Hauge Klemsdal Det er tirsdag formiddag og fast øvelsestid for Bergen pensjonistorkester. Fra kjelleren på Dankert Krohn høres vakre toner. I dag øver orkesteret til en konsert de skal ha i Eidsvåg kirke neste uke. Dirigent Håkon Gudbrandsen, kjent som tidligere konsertmester i Harmonien, står foran 17 dypt konsentrerte musikere. De har nettopp fått utlevert notene til 2. sats av Mozarts pianokonsert og har bare denne ene fellesøvingen før konserten. - Vi begynner på takt 84. Pizzicato, sier Gudbrandsen. - Ka sa han? spør en av fiolinistene. Det er vanskelig å få med seg beskjeder i et rom som summer av stemmer og instrumentlyder, spesielt når hørselen er blitt dårligere. - Skal pizzicatoen være unison? spør en av blåserne på bakerste rad. Gudbrandsen nikker bekreftende, og teller opp på nytt. Orkesteret føyer seg lydig, men litt nølende, etter dirigentstokken hans. Solisten som skal spille piano på konserten ankommer, og med hans akkompagnement går det lettere. Men tiden til innøving er for kort, og det blir bestemt at pianokonserten skal droppes. - Nå ble jeg glad. Jeg har ikke helse til dette lenger, smiler fungerende konsertmester Arnold Reikerås (85). Han forteller at alderen gjør det vanskelig å spille like godt som før. Særlig er det å få rene toner og god bueføring en utfordring. Bredt repertoar Bergen pensjonistorkester har eksistert i 18 år, og mange avisutklipp i orkesterets minnealbum vitner om en lang merittliste. Blant annet har de spilt for Kongen og Dronningen i For tiden består orkesteret av ni fioliner, cello, bratsj, piano, slagverk, fløyte, klarinett, trompet og fagott. Alle musikerne er amatører på det instrumentet de spiller i orkesteret. Selv om flere har passert 80, er det ukentlige øvinger og 10 til 15 konserter i året. De spiller blant annet på sykehjem, i kirker og på seniorsentre, og har et bredt repertoar. - Musikken holder liv i oss, sier fiolinist Inga-Johanne Jebsen Haave (85), som tok initiativ til å starte opp orkesteret i Vi har et veldig bra miljø med mye humør og hjelpsomhet, og det er flott å kunne glede andre med musikken vår. Dessuten har vi noe som er ganske unikt i pensjonistsammenheng; nemlig flere menn enn damer, smiler Haave. Tekst/ foto: Kristin Hauge Klemsdal VIL DU VÆRE MED? Bergen pensjonistorkester trenger flere musikere! Interesserte kan kontakte Inga-Johanne J. Haave, eller Arvid Erdal , eller møt opp i kjelleren på Danckert Krohn seniorsenter tirsdager kl

3 FORVALTER VELFERDEN FORVALTER VELFERDEN: Forvaltningsenheten i Laksevåg ivaretar hjelpebehovet i bydelen. Fra venstre: Leder Trine Øien sammen med saksbehandlerne Kjersti Landro, Einy Kleppe, Vigdis Pilskog, Morten Isaksen og Gunn Johannessen. Inngangsporten til velferden Forvaltningsenheten er stedet du kan henvende deg dersom du eller noen du er glad i trenger hjelp av helsemessige eller sosiale årsaker. - Forvaltningsenhetene i Bergen kommune fungerer som inngangsporten til de kommunale tjenestene. Vi gir hjelp fra vugge til grav, men hovedvekten av de hjelpetrengende er eldre mennesker. De fleste søknadene vi mottar, dreier seg om hjemmehjelp, hjemmesykepleie eller korttidsopphold på sykehjem, forteller Trine Øien, leder for forvaltningsenheten i Laksevåg bydel. Stort informasjonsbehov Forvaltningsenheten i Laksevåg har åtte stillinger, og hittil i år har de behandlet rundt 3000 saker. Foruten saksbehandling, består mye av arbeidsdagen deres av å informere. - Mange er usikre på hvilken hjelp kommunen kan tilby, eller hva de kan søke om. Noen tror at de må på sykehjem så snart de ikke lenger klarer hverdagens oppgaver. I de fleste tilfellene kan brukeren bli boende hjemme, bare det blir satt inn ulike hjelpetiltak, som for eksempel trygghetsalarm, hjemmehjelp eller hjemmesykepleie. Det er et nasjonalt mål at eldre skal bo hjemme så lenge som mulig, og kommunenes ansvar å legge til rette for at dette er mulig. I praksis betyr det at ulike hjelpetiltak skal være utprøvd før man

4 forvalter velferden «Vi møter mange mennesker i krise og ønsker ikke å være papirryttere.» Trine Øien, leder Forvaltningsenheten i Laksevåg En krevende jobb : For Trine Øien og hennes kolleger kan det være utfordrende å avgjøre hvem som skal få hvilken hjelp av kommunen. gir sykehjemsplass. Dette er det mest omfattende tilbudet vi har, sier Øien. Skreddersyr tjenestetilbud Vedtak om hvem som skal få hvilke tjenester, fattes etter at forvaltningsenheten har gjennomført en grundig kartlegging av den enkeltes behov. Ofte er det vanskelig å avklare hjelpebehovet på bakgrunn av en søknad eller telefonhenvendelse. Da drar saksbehandlerne på et vurderingsbesøk. Vanligvis foregår dette hjemme eller på sykehus. Under besøket informerer de om hva det kan søkes om, og innhenter samtidig informasjon om brukeren. - Vi har ulike tilbud som vi tilpasser den enkeltes behov. For å få dette til, må vi ha en god dialog med brukeren. Ofte er pårørende også involvert, siden mange har vansker med å uttrykke egne behov. Målet er at vi sammen skal finne en løsning som alle er fornøyde med, sier Øien. - Noen ganger kan det imidlertid være ulike oppfatninger om hvilke tjenester man har krav på. For eksempel ønsker pårørende ofte en sykehjemsplass, mens vi mener brukerne kan bo hjemme med tilrettelegging og alternative løsninger. Utgangspunktet vårt er å sikre nødvendig helsehjelp, slik at ikke liv og helse står i fare. Tilbudet vi gir skal være faglig forsvarlig, understreker hun. Vil være fleksible Når forvaltningsenheten blir kontaktet, haster det ofte med hjelpen. Noen ganger gjelder henvendelsene personer som er innlagt på sykehus, og som ikke klarer seg uten hjelp når de blir utskrevet. - Vi møter mange mennesker i krise, og ønsker ikke å være papirryttere. Saksbehandlingstiden kan være på både to og tre uker, men vi prioriterer alltid dem som trenger nødvendig helsehjelp. De sakene tar vi der og da, sier Trine Øien, og legger til: - Målet vårt er å gi folk et godt liv, og en god avslutning på livet hvis man er i den fasen. Lykkes vi med det, så har vi gjort jobben vår. Tekst/ foto: Kristin Hauge Klemsdal Forvaltningsenhetene i bergen kommune Bergen kommune har åtte forvaltningsenheter, en i hver bydel: Arna, Bergenhus, Fana, Fyllingsdalen, Laksevåg, Ytrebygda, Årstad og Åsane. Dette kan man søke Forvaltningsenhetene om Følgende tjenester er mest aktuelle for eldre søkere: pliktmessige ytelser, der kommunen skal gi et tilbud dersom søkeren oppfyller vilkårene som er gitt i loven. Forvaltningsenhetene informerer om hvilke tjenester kommunen kan tilby. De behandler innkomne søknader og avgjør hvem som skal få tilbud om tjenestene. Forvaltningsenhetene skal bidra til å ivareta rettsikkerheten til innbyggerne ved å sørge for at de får den hjelpen de har krav på. Et viktig prinsipp for forvaltningsenhetene er at alle skal følge de samme retningslinjene, for å sikre lik saksbehandling i de ulike bydelene. Kommunale serviceytelser Dette er tiltak som kommunen kan tilby sine innbyggere, men som de ikke lovpålagt å gi. Servicebolig / omsorgsbolig Matombringning Dagsenter Trygghetsalarm Ledsagerbevis Fritak for betaling av alarm Pliktmessige ytelser I Kommunehelsetjenesteloven og Sosialtjenesteloven er retten til nødvendig helsehjelp hjemlet. Dette er Korttidsopphold sykehjem Langtidsopphold sykehjem Hjemmesykepleie somatisk og psykisk Rehabilitering Hjemmehjelp Opplæring av praktisk bistand psykisk helse Brukerstyrt personlig assistanse fysisk funksjonshemming Støttekontakt fysisk og psykisk funksjonshemming Avlastning fysisk og psykisk funksjonshemming Omsorgslønn Aldershjem

5 forvalter velferden Har hjemmesykepleie, ønsker sykehjemsplass På Haukeland Universitetssjukehus er lungesyke Rolf Henriksen (68) klar for å skrives ut. Men verken han eller familien mener at det er trygt for ham å reise hjem vil på sykehjem: Rolf Henriksen har søkt om plass på sykehjem. Her er han i samtale med saksbehandlerne Morten Isaksen og Sølvi Sangolt Førde. et lite grupperom på Lunge- I avdelingen på Haukeland sitter saksbehandlerne Sølvi Sangolt Førde og Morten Isaksen fra Forvaltningeenheten i Laksevåg. I tillegg er pasient Rolf Henriksen, hans datter og svigersønn, samt en sykepleier fra sykehuset til stede. Rolf Henriksen er alvorlig syk av lungesykdommen KOLS, og i tillegg har hukommelsen begynt å svikte. Nå er han ferdig behandlet på sykehuset og skal reise hjem. På grunn av sin helsetilstand får Henriksen allerede besøk av hjemmesykepleien tre ganger daglig, men ifølge datteren Irmelin Tangenes fungerer dette dårlig. Hun mener faren trenger langt mer tilsyn og hjelp. Kartlegger behovet Familien har nylig søkt forvaltningsenheten i Laksevåg om sykehjemsplass, og dette er grunen til at de to saksbehandlerne besøker Henriksen på sykehuset. Målet for møtet er å innhente informasjon, slik at de kan danne seg et bilde av hvilken hjelp 68- åringen trenger. Saksbehandler Morten Isaksen starter med å spørre om sykehusoppholdet, og hvordan appettitten er. - Maten går jo ned. Men jeg klarer ikke 20 skiver lenger, sier Henriksen spøkefullt. Bekymrede pårørende Når saksbehandlerne ber Irmelin Tangenes om å beskrive farens situasjon, nevner hun flere ting hun er bekymret for: Manglende matlyst og stort vekttap, stell, håndtering av medisiner, dårlig bomiljø og mistrivsel. I tillegg har faren forsvunnet fra hjemmet flere ganger. - Nå ønsker han selv å bo på sykehjem. Det ville han ikke for et år siden, sier Tangenes. Saksbehandler Sølvi Sangolt Førde lurer på om Henriksen føler seg utrygg hjemme. Han nikker bekreftende. - Hva kunne du tenke deg i stedet? spør hun. - Å være en plass der det er folk. Jeg kan ikke reise hjem nå. Jeg roter og tuller. Få meg på gamlehjem i en helsikes fart! sier Henriksen. Gjennom hele møtet har saksbehandlerne lyttet og notert, og fylt ut skjema. Så er møtet over. - Nå skal vi tilbake på kontoret og tenke oss om, og vi må snakke med hjemmesykepleien, sier saksbehandler Morten Isaksen. - Per i dag har vi ingen ledige sykehjemsplasser, men vi har også andre muligheter. Tilbudet dere får skal være faglig forsvarlig, forsikrer han overfor Rolf Henriksen og hans pårørende. Tekst/ foto: Kristin Hauge Klemsdal

6 Hva skjuler seg egentlig bak et smil? Uansett om du har mistet en eller flere tenner, og uansett om det har skjedd nylig eller for flere år siden, kan tannimplantater være løsningen for deg. Erstatningstenner ser ut, føles og fungerer på samme måte som naturlige tenner. Metoden fungerer også for deg som har mistet alle dine tenner. Brånemark System ble utviklet i Sverige for 35 år siden, og er din garanti for en trygg og sikker behandling. Ønsker du å vite mer? Ring oss for å få vite ditt nærmeste behandlingssted. Se også Nobel Biocare Norge AS Kristian Augustsgate 7B, 6. etg 0164 Oslo Tlf Fax

7 smitt og smau Fiona Tan på Bergen kunstmuseum Fiona Tan (f.1966) lager kunst i grenselandet mellom dokumentasjon og fiksjon og regnes som en av vår tids mest fremtredende kunstnere innenfor film og video. Utstillingen «Mirrormaker», som handler om hvordan mennesker fremviser seg selv, kan oppleves på Bergen kunstmuseum til 3. desember. Utstilling om 50-årene Byarkivets utstilling 50 år siden 50-årene åpnet nylig i Hansas gamle lokaler på Kalfaret. Historien er bygget rundt en fiktiv familie som bodde på Landås og handler om hvordan det var å bo i bydelen da den vokste frem på 50-tallet. Utstillingen er tilrettelagt for personer som er syns-, hørsels- eller bevegelseshemmede. Sikrer god vannkvalitet Med jevne mellomrom rengjøres vannledningsnettet i Bergen. Ved hjelp av spyling fjernes belegg, slik at byens drikkevann holder en best mulig kvalitet. Foto: Ellen Økland Etter at ledningsnettet er spylt, blir hydrantene åpnet for å fjerne eventuelle rester av løst belegg fra røret mellom hovedvannledningen og hydrantene. Samtidig sjekker man at hydrantene virker som de skal. På bildet holder fagarbeider Shoja Hamidi fra Bergen Vann KF på med å undersøke en hydrant i Landåssvingen. Det viste seg at rørene i denne hydranten ikke var tette, og dermed må den skiftes ut. Brødrene Hermansen & co holdt konsert på kulturukens siste dag. Sang, musikk, historiefortelling, allsang og en humørfylt dialog med publikum fenget. Kulturuke på Midtbygda sjukeheim Parallelt med Åsane kulturfestival arrangerte aktivitetsavdelingen på Midtbygda sjukeheim kulturuke i oktober. - Det er ikke alltid like lett å delta på arrangementer ute i bydelen, så derfor hentet vi kulturen til sykehjemmet, forteller aktivitetsleder Ingvild Stokkenes på Midtbygda sjukeheim. Beboere på sjukeheimen og i serviceboligene, brukere av dagsenteret og seniorer i nærmiljøet ble invitert, og rundt fire hundre besøkende var innom Midtbygda i løpet av kulturuken. På programmet stod blant annet flere musikalske innslag, som åpningskonserten med folkemusikk fra Sør Amerika, kulturkafé med musikk ved Gustav Moland og konsert med Brødrene Hermansen & co. Biggen fra Eldrebølgen sang og spilte trekkspill. I tillegg var det utstilling av uniformer brukt i helsevesenet de siste 50 årene. Foto: Kristin Hauge Klemsdal Satser på regional næringsutvikling Nå skal næringslivet i Bergen og omegn bli enda mer slagkraftig. Nylig vedtok bystyret Strategisk Næringsplan for Bergen Bergensregionen mot 2020, der kommunene i Bergensregionen inviteres til et omfattende samarbeid om næringsutvikling. Bergensregionen er en av de mest ressurssterke regioner i Europa, og mye ligger derfor til rette for å videreutvikle næringslivet. Men det er likevel behov for å markere seg sterkere og tydeligere for å møte den økende nasjonale og internasjonale konkurransen mellom regionene. Planen er viktig med tanke på utviklingen av fremtidige arbeidsplasser. Det skal legges spesielt til rette for satsing på innovasjon og entreprenørskap, hav-, kyst- og energinæringene, og kultur- og opplevelsesnæringene. Vil du vite mer? Bergen kommunes informasjonsavis, Bergenseren, kommer ut med en spesialutgave med regional næringsutvikling som tema. Avisen distribueres til alle husstander i Hordaland i uke 48.

8

9 Vi formidler salg og leie av ferieleiligheter i vakre Montenegro. Kun 45 min. fra Dubrovnik flyplass. For spørsmål om kjøp av leilighet ta kontakt: Utleie: - booking@montenegroapartments.com Kåret til beste nettprodukt! Mat & Helse des. 05 Du blir ikke yngre av å ta omega-3, men det kan føles slik. Omega er et naturlig kosttilskudd som er utvunnet fra sardiner og ansjos fisket i rene farvann ved Antarktis. Forskning viser at: Omega er spesielt gunstig for: - Stive ledd og ømme muskler - Økt overskudd og energi - Hjertet og blodsirkulasjonen - Kolesterolet og blodtrykket - Diabetikere - Hjernen - Huden Kundeservice: Tlf (08 16) Bestill via SMS vo fiin, navn, adresse (send til 1980) Eksempel: vo fiin, ida olsen, gaten 4, 7010 rud (send til 1980) 2 for 1 Spar kr 229,- 45 DAGER GRATIS! Ikke abonnement V Du får to bokser Omega for kun 229,- Gjelder kun nye kunder og en gang per husstand. Navn:... Adr.:... Postnr./sted:... Tlf.:... Bruk blokkbokstaver. 18-årsgrense. Fiin gammel PORTO ER BETALT Vitomega AS Svarsending OSLO

10 10 Husk refleks! Grønland 2007 Sommeren 2007 kan vi endelig tilby cruise på Grønland igjen! Og denne gang med vårt fl unkende nye skip MS Fram, som leveres i april neste år. 1 ukes cruise fra kr inkl. fl yreise fra og til Bergen, seiling i dobbellugar (I2), full pensjon samt en del landutfl ukter. Be om vårt spesialprogram i ditt reisebyrå, eller kontakt oss direkte. OBS! Bestill tidlig rabatt: kr på alle priser! Strandkaien 4 Tlf NRK tekst-tv s. 388

11 11 SMÅTØSEN Byantikvaren i bergen: Siri Myrvoll er glødende opptatt av Bergens historiske rikdom og sjarm. En graver bevarer vår fortid -Med en doktorgrad i arkeologi var jeg nok ikke en perfekt kandidat til jobben som byantikvar. Men siden mye av det gamle i Bergen ligger under jordoverflaten, mente man kanskje at denne bakgrunnen kunne komme vel med, sier byantikvar Siri Myrvoll. Hun har forvaltningsansvar for alt som finnes av kulturminner i Bergen. Byens kulturhistoriske egenart skal ivaretas, og statusen som historisk bykjerne skal opprettholdes. - Bergensere flest er ikke klar over at vi har så mye verdifullt og flott både oppå jorden og under, sier byantikvaren, som tydeligvis er glødende opptatt av Bergens historiske rikdom og sjarm. Fikk kulturpris i Skien - Jeg er heldig som får arbeide i en by hvor byens eldste rådhus kan dateres til Norges første reguleringsplan ble laget for gatenett i Vågsbunnen, Magnus Lagabøtes Lov i Den neste kom i 1702 etter bybrannen. I store trekk følger dagens gatenett samme plan, forteller Myrvoll. Hun begynte som byantikvar i Bergen tidlig på nittitallet. Før den tid hadde hun jobbet i mange år med et større utgravingsarbeid i Skien sentrum, hvor man fant bebyggelse fra år 900. I 2005 fikk hun Skiens kulturpris for nettopp dette arbeidet. Sterke meninger Bergen hadde engasjerte folk som stod på i årene og blant annet fikk fredet og bygget opp igjen Bryggen, som stod i fare for å bli revet. De fikk snudd folkeopinionen, og bergenserne fikk en sterkere identitet til byen. Men pengene sitter langt inne, også for fortidsminneforvalteren. Og hun har fått merke at fredningssaker kan være kontroversielle. - Det er ofte høy temperatur og sterke meningsutvekslinger folk imellom her i byen. Mektige interesser står ofte mot hverandre i fredningssaker. Disse reflekteres hos bevilgende myndigheter. Men min jobb er ikke å sikre pengene, men å forvalte det vi får, sier Myrvoll. Rivingen av Jonsvollskvarteret og Krinkelkroken smerter meg fremdeles, sukker hun. Gir råd og økonomisk støtte En annen av Byantikvarens oppgaver er å forvalte statlige tilskuddsmidler, som kan gis til eiere av fredete eller bevaringsverdige kulturminner. I tillegg informerer de huseiere om hva de selv har lov til å gjøre. - Vi kan gi råd, og det er støtte å få også til bygg som ikke er fredet. I årets budsjett har vi fått penger til opprustning av Sandviken. Folk må gjerne kontakte oss hvis de tenker på utbedring. Nye funn på Nonneseter En aktuell utfordring for Byantikvaren er forarbeidet til Bybanen. Når denne skal gå gjennom et så viktig historisk område som Nonneseterkvartalet, er grundige forarbeider nødvendige. Nylig fant arkeologer et mannsskjelett i nærheten av der hvor høyalteret til Nonneseter kloster lå. Så dukket det opp 17 kister til. Fagfolkene mener det kan være klosterkirkegården og levninger etter begravde nonner som er funnet. Alle benrester er sendt til analyse, og det er tatt prøver av jordsmonnet for å bestemme hageanlegg. De gamle murene skal flyttes og nye bygges opp. Det er fortidsminner fra 1100, 1200 og 1700-tallet dette dreier seg om! - Hva gjør du når du ikke er på jobb? - Da drar jeg gjerne til yndlingsbyen min, som er London. Der liker jeg å sette meg ned med en kopp kaffe og kikke på menneskene. Jeg liker å ha masse folk rundt meg. - Når jeg blir pensjonist, kunne jeg tenke meg å skrive en guide om ruinene som finnes i byen. Mange er slett ikke klar over at noe slikt finnes en gang. Tekst: TORA SYNØVE RAUNDALEN foto: ROLF HORDNES

12 12 nytt sykehjem FØRSTEDAMEN: Åse Skjerlie ankommer Løvåsen, som den aller første av beboerne. Flyttesjau i Fyllingsdalen Da 128 beboere flyttet fra Fyllingsdalen sykehjem, var ingenting overlatt til tilfeldighetene. Mandag 30. oktober: I foajeen på Fyllingsdalen sykehjem sitter Åse Skjerlie (79) klar i rullestolen. I dag skal hun flytte, og hun gleder seg. Etter å ha hatt midlertidig opphold på rehabiliteringsavdelingen i vel et år, har hun nå fått fast plass på det nye sykehjemmet i Løvåsen. - Jeg ser frem til å bli mer selvstendig, slik at døtrene mine ikke trenger å stille så mye opp. Og det blir kjekt å få et hjem igjen, sier hun. Fra slagskip til cruiseskip På Fyllingsdalen sykehjem har det som en gang var tidsmessige og funksjonelle løsninger gått ut på dato. De fleste rommene har to senger, og det er 26 og 28 beboere på hver post. Etter flyttingen til Løvåsen blir det store forandringer. Alle får eget rom med bad, og postene erstattes av mindre bogrupper, der 8 til 10 beboere deler kjøkken og dagligstue. Bogruppene er satt sammen etter funksjonsnivå, noe som blant annet innebærer at åndsfriske og demente ikke blir plassert sammen. - Vi mener at dette vil øke trivselen. Beboerne får færre å forholde seg til, og det blir lettere for oss å planlegge fellesaktiviteter. Dessuten blir sykehjemmet litt mindre institusjon og litt mer hjem, sier institusjonssjef Siri Hovde ved Fyllingsdalen sykehjem. - Vi har lenge jobbet med å heve det faglige innholdet på sykehjemmet. Nå får vi endelig resten på plass. Vi går fra slagskip til cruiseskip. Løvåsen er blitt et av landets flotteste sykehjem, mener Hovde. Logistikk på høyt plan Å flytte 128 pleietrengende mennesker i løpet av få timer er en operasjon som krever omhyggelig planlegging, og forberedelsene til flyttingen har pågått i mer enn et år. - Vi har prøvd å tenke på alt, og ta høyde for de fleste eventualiteter. Blant annet er det bestilt brøyting, i tilfelle det kommer snø. For øvrig har vi bedt dem av våre beboere som har god kontakt med Vår Herre å be om fint vær, så vi håper på sol, smiler seksjonsleder Liv Berven, som er ansvarlig for flyttingen. Hun vil gjerne fremheve de ansattes store engasjement. - De har gjort en fantastisk jobb og kommet med mange kreative innspill. Vi har hatt en svært god prosess på flyttingen, og hadde ikke klart dette uten deres innsats. Engasjerte pårørende Tilbake til flyttedagen 30. oktober. Faktisk er det bare menneskene som skal flyttes i dag. Klær, møbler og annet utstyr er allerede på plass i Løvåsen. I helgen var det åpent hus slik at pårørende kunne gjøre klar de nye rommene.

13 13 nytt sykehjem - Vi har vært opptatt av å ha et nært samarbeid med de pårørende og har hatt god hjelp av mange. Det har vært viktig at flyttingen skjer så skånsomt som mulig, ikke minst siden 75 prosent av beboerne er demente. Ikke alle får med seg hva som skjer, men de merker at noe foregår og blir urolige. Å skape trygghet og ro i kaoset under flyttingen er en utfordring. Det er dessuten ikke alle som er like glade for å flytte. De forlater jo noe de kjenner godt. Derfor har vi fått med flest mulig pårørende i dag. Det er godt for beboerne å ha et trygt holdepunkt når man kommer til helt nye omgivelser, sier Hovde. Førstedame Åse Utenfor inngangen til Løvåsen sykehjem stopper en gul minibuss med Åse Skjerlie og to andre beboere. Kjøreturen fra Fyllingsdalen sykehjem har bare tatt noen få minutter, men brått er alt forandret. Nå venter en ny tilværelse på det splitter nye sykehjemmet. - Jeg har aldri vært her før, bare sett bilder, sier Åse Skjerlie spent. Like innenfor hovedinngangen går i skytteltrafikk mellom de to sykehjemmene. En jevn strøm av beboere og pårørende ankommer vestibylen i Løvåsen, hvor alle registreres og ønskes velkommen. Klokken 11 er det bare ti beboere igjen på Fyllingsdalen sykehjem. Like etter kommer meldingen om at alle er dratt. - Dette er helt utrolig. Vi ligger faktisk foran skjemaet, smiler institusjonssjef Siri Hovde. Øivind Gaarder fra Sivilforsvaret er til stede som observatør under flyttingen. Han er imponert over det han ser. - Vi må være forberedt på akutte situasjoner, og er derfor avhengig av å være godt forberedt. Denne flyttingen er en komplisert operasjon med mange detaljer, og Sivilforsvaret kan lære mye av dette. Alt er svært godt planlagt, og gjennomføringen har gått strålende, skryter Gaarder. Kaffe og kake i ny stue Flyttingen nærmer seg slutten. Klokken har passert 13, og oppe i dagligstuen til bogruppe 4C sitter Åse Skjerlie og strikker. - Dette er fabelaktig, sier hun og ser seg fornøyd rundt. Stuen er lys og trivelig med moderne VEGGPRYD: Åse Skjerlie og datteren May studerer det lysende kunstverket som henger på veggen utenfor heisen i 4. etasje. «Vi går fra slagskip til cruiseskip...» Institusjonssjef Siri Hovde VELKOMSTKAFFE: Hjelpepleier Ingebjørg Tveranger forsyner Åse Skjerlie med fløte i kaffen. venter datteren May, og sammen triller de inn i vestibylen. Her blir de møtt av ansatte og applaus. Skjerlie blir litt forvirret over oppstusset, men det hele har en forklaring: Hun er den aller første beboeren som ankommer sykehjemmet. Like etter ruller 79- åringen inn på sitt nye rom. Vel fremme blir hun litt stille, men er tydelig fornøyd. - Det er ikke så hjemmekoselig ennå, men vi skal få opp noen bilder på veggene, og noen flere lamper. Så skal vi få inn stoler, bord og en TV, lover datteren May Skjerlie. Imponerer Sivilforsvaret Det blir en hektisk formiddag i Fyllingsdalen. Biler og minibusser møbler i bjørk, og sofa og stoler har trekk i kongeblått og vårgrønt. På det romslige kjøkkenet står fat og kopper sammen med en nydelig dekorert hvit dame med påskriften Velkommen til Løvåsen. Etter hvert er alle beboerne i bogruppen samlet i stuen sammen med sine pårørende og de ansatte. Noen kjenner hverandre fra før, mens andre har mange nye ansikter å forholde seg til. Mange inntrykk skal fordøyes, men først skal det feires med kake og kaffe. I morgen starter en ny og spennende hverdag for beboere og ansatte ved Løvåsen sykehjem. Tekst/ foto: Kristin Hauge Klemsdal VELKOMSTKAKE: Det er ikke hver dag man flytter inn i et flunkende nytt sykehjem. Da hører selvfølgelig feiring med kake med.

14 14 Trygghetsalarm når du trenger det! Mange har behov for trygghetsalarm, og får en slik av kommunen, ofte betjent av oss. Men trenger du kanskje bare denne tryggheten i kortere perioder, har Hjelp24 nå et tilbud også til deg og dine. Med trygghetsalarm fra Hjelp24 kan du føle deg trygg. Vi har allerede ansvaret for flere enn slike. Og tryggheten gir du videre til dine nærmeste - enten de bare er borte noen uker på ferie eller på hytta, eller de bor langt unna. Med trygghetsalarmen kan du kontakte vårt døgnbemannede alarmmottak. Det er alltid offentlig godkjent sykepleier på vakt. Vårt helsepersonell er trenet til å takle spennvidden i de forskjellige alarmene som kommer inn og ta raske og riktige beslutninger. De er trenet i å kartlegge og vurdere en nødsituasjon, men har også tid til å "bare snakke" hvis det er det du har behov for. Hjelp24 Trygghetsalarm AS er eiet av Gjensidige Forsikring. Ta gjerne kontakt med oss på telefon for bestilling eller mer informasjon. Ta gjer ne kontakt med oss på telefon for bestilling eller mer informasjon.

15 15 den gang da vi var unge Norge i krig: Tyske soldater paraderer på Torgallmenningen Bildet er hentet fra Motstandsarkivet, Bergen Byarkivs samling av arkivmateriale fra okkupasjonstiden i Bergen og omegn. I Europa fikk stillingskrigen en brå slutt da Japan 7. desember 1941 gjennomførte sitt ødeleggende flyangrep på den amerikanske flåtehavnen Pearl Harbor på Hawaii. Dagen etter erklærte USA og Storbritannia Japan krig, og 11. desember erklærte Tyskland og Italia USA krig. Krigen i Europa var blitt verdenskrig. I desember 1941 var vi på vei inn i den andre krigsjulen også i Bergen. Foreløpig førte ikke utvidelsen av krigen til store omveltninger i den bergenske hverdagen. Det skjedde riktignok mange ting som ikke ble omtalt i avisene. Den illegale motstandskampen ble stadig mer organisert, og mange ble fengslet. Samtidig forsvant folk i det stille til Sverige eller England, og vi lærte oss etter hvert å «passe kjeften» i nærheten av folk vi ikke kunne stole på. Julefeiring med rasjonering Men julen stundet til, selv om den i mørkleggingstiden måtte få en ganske annen ramme enn den man var vant med i fredstid. Rasjoneringen på nær sagt alle områder satte også visse grenser for hva man kunne trylle fram av julemat. En god del ble nok omsatt på svartebørsen, selv om også dét var forbudt på det strengeste. Julaften falt på en onsdag i 1941, og to dager før kunne Bergens Tidende fortelle at det kom juleflesk til byen: «Men det blir ikke nok til alle, og utdelingen begynner først i morgen. De som har fått færrest ganger skal tilgodesees først.» Sjokolade var allerede blitt en sjelden vare; «vi husker nesten ikke hvordan det smaker», skrev BT. Men på merket E 90 på ekstrakortet kunne de heldige få tildelt 90 gram spisesjokolade. Avisen kunne også fortelle at «Den lille melkedråpen en får om dagen spiller en viktig rolle i husholdningen», og forsyningsmyndighetene lovet at «der kan skaffes melk nok til dobbeltrasjoner av helmelk og halvannen dags rasjon av skummetmelk til dem som skal ha det.» På Fisketorget kunne de heldige få tak i levende torsk, men man måtte slå fast at behovet kunne langt fra dekkes. Sild var det lite av, men fra Fedje var det like før jul kommet inn en del nyslaktet sel, «som er fullgod med levende fisk»(!). Godt boksalg Boksalget står i høykonjunkturenes tegn, kunne BT fortelle like før jul. Bøker var blant de få tingene som ikke var rasjonert. Noen stikkprøver hos bokhandlerne viste at Helge Ingstads bok «Klondyke Bill» var en bestselger. Ellers var det også godt salg av Lyder Horns «Med nattoget til Oslo» og Olaf Fallangs «Heksen». En og annen bok ble vel også sendt som julehilsen, og Postverket kunne melde om stor postpakketrafikk. Jule- og nyttårstelegrammer var det tillatt å sende, men ikke til «det fiendtlige utland». Julegaver var det ellers mulig å sikre seg hvis man saumfarte «Tilsalgs-rubrikkene» i annonsespaltene. De mange bytteannonsene som senere ble så alminnelige, hadde ennå ikke fått gjennomslag. Men like før jul kunne man finne nær sagt alt mulig, fra en ny pelskåpe til kr. 2500, en stor, flott rødrevskrave til kr. 195, fra en «xylophon uten bord» til en «Pen spaserstokk med sølvskaft» til kr. 15. Det var også mange som hadde bruk for spesielle ting som ellers ikke var å få tak i, og behovet var åpenbart stort. Populært med underholdning Underholdning var det fremdeles mye av ved juletider for 65 år siden, utvilsomt til oppmuntring i en ellers mørk hverdag. Den Nationale Scene var flyttet tilbake etter ødeleggelsene året før, og «Prinsessen i berget det blå» hadde premiere på ettermiddagen 2. juledag. Om kvelden var det klart for «Greven av Luxemburg» med Ivar Cederholm som gjest. På Komedia var det julekabaret før jul, og 2. juledag gikk «Grannelag» over den lille scenen. På kinoene var det tradisjonen tro premierer, og i Konsertpaleet var det norgespremiere på «Den forsvunne pølsemaker» med blant andre Leif Juster. Ellers gikk det i svenske og tyske filmer. «Tjuaguttene» i Bergens Munnspillorkester kom like før jul hjem fra en måneds svært vellykket turnè i Danmark, der de knyttet mange bånd mellom dansker og nordmenn. 2. juledag deltok de med stor suksess sammen med flere andre i en julevarieté i festsalen på Grand, der Kjell Stormoen var konferansier. Rolig nyttårsfeiring Julehelgen 1941 ser ut til å ha vært stille og rolig med få «politinotiser». I BT ble det innimellom nazipropagandaen gitt plass til en god del dikt, der det både på og mellom linjene ble formidlet lyspunkter i en tung og vanskelig tid. I «En vise om vind og vær» tok Zinken Hopp for seg vintersolverv, utvilsomt med en dypere mening. Visen sluttet med disse ordene: «Men det går an å vente, og det går an å fryse, når solen som var borte, er snudd, allikevel. Og det går an å leve om dagene er harde fordi vi vet at lenge kan det sikkert ikke vare, før solen atter lyser på folk og fjord og fjell.» Vel, det tok jo noen år. Men Zinkens sol kom tilbake! Tekst: ROLF TOFTE

16 16 spilleavhengighet Eldre og spilleavhengighet: Et undervurdert problem De står der på rekke og rad. Blinker og lyser, og lokker med sine store gevinster. Ikke alle klarer å stå imot spilleautomatene, og mange av dem som blir hektet er eldre. - Hittil har det vært mest fokus på spilleavhengighet blant unge, men vi må ikke glemme de eldre. Det er langt flere spilleavhengige i denne gruppen enn det som har kommet fram, sier leder i Landsorganisasjonen mot spilleavhengighet (LOMS), Karl Tonny Kværnmo. Vil ha mer forskning Han etterlyser mer forskning på spilleavhengighet og mener at undersøkelsene som hittil er gjort, ikke gir et korrekt bilde av virkeligheten. - Forskningen viser at det er flest unge, og flest menn, som spiller. Når det gjelder eldre, vet vi som jobber med spilleavhengighet at det er en god del kvinnelige spillere. Mange av disse er minstepensjonister med lite å rutte med. Er man hektet på gevinstautomater, kan man spille bort pensjonen på få timer. Da sier det seg selv at man får veldig vanskelige levekår, sier Kværnmo. Tabubelagt -Eldre har ofte en høyere terskel for å søke hjelp enn yngre. Dermed blir problemene deres i mindre grad fanget opp. Mange er veldig stolte og ønsker å klare seg selv. I tillegg er spilleavhengighet svært tabubelagt og noe man skammer seg over, sier Kværnmo, som tror utfordringene med eldre og spilling må ses i en større sammenheng. - Noen oppsøker kjøpesentrene fordi de er ensomme. Det er tragisk hvis de i stedet ender opp foran gevinstautomatene. - Verdens største kasino Kværnmo er glad for at seddelforbudet virker, men vil ha enda flere tiltak for å komme spilleproblemene til livs. - Norge er det landet i verden som har flest automater per innbygger. Vi er det største kasinoet i verden. Automatene ødelegger mange liv. Organisasjonene må heller finne andre alternativer til inntekter. Dette er blodpenger. Eldre søker ikke hjelp Thore Paulsen er daglig leder for Hjelpelinjen for spilleavhengige. Han opplyser at hjelpetelefonen så langt i år har mottatt 27 henvendelser fra personer over 65 år, av til sammen rundt 2400 telefoner. - De som ringer oss har en snittalder på rundt 40 år. Generelt er det svært få henvendelser fra eldre, noe som ikke stemmer helt med det inntrykket man får når man går rundt og ser på hvem som spiller, sier Paulsen. - Vi vet ikke hvorfor så få tar kontakt, men det kan virke som om eldregenerasjonen vegrer seg mot å søke hjelp. En annen forklaring kan være at mange ikke føler at spillingen utgjør noe stort problem. De aller fleste som ringer oss har kommet til et punkt der spillingen har fått alvorlige konsekvenser, sier Thore Paulsen. Tekst/ ILLUSTRASJONSfoto: Kristin Hauge Klemsdal fakta spilleavhengighet nordmenn har alvorlige spilleproblemer, mens er i faresonen. Nordmenn spilte bort 5,2 milliarder på spilleautomater i Det finnes rundt spilleautomater i Norge automater står i butikker og kjøpesentre, 4200 i kiosker, på bensinstasjoner, på serveringssteder. En gjennomsnittlig spilleautomat spiller inn i overkant av kroner i året. Den samlede årlige innsatsen på spill er tredoblet fra 9 milliarder i 2001 til 27 milliarder i Fra 1. juli 2007 blir alle spilleautomater fjernet, ved at automateierne ikke vil få fornyet sine konsesjoner. Kilder: Lotteritilsynet, MMI og Kultur- og kirkedepartementet

17 17 spilleavhengighet Vil hjelpe spilleavhengige Bergen kommune tar problemet med spilleavhengighet på alvor. I september vedtok bystyret å fjerne spilleautomater fra kommunale bygg og bedrifter. - Spilleavhengighet er et helseproblem og et stort samfunnsproblem. Så lenge mange sliter med en avhengighet som de trenger hjelp til å komme ut av, er det naturlig at Bergen kommune engasjerer seg i saken, sier Trude H. Drevland, byråd for helse og omsorg i Bergen. Ser mange eldre Drevland har lenge vært opptatt av problemene med spilleavhengighet, og tar seg gjerne en runde i byen for å følge litt med på hvem som spiller. - Ofte er det de samme personene jeg ser. Det er tydelig at spilleavhengighet er noe som rammer mennesker fra alle samfunnslag og aldre, men det er skremmende mange eldre å se foran automatene. Jeg tror spilleav- hengighet i denne gruppen er et mye større problem enn det vi har klart å dokumentere hittil, sier hun. - Spilleavhengighet har vært et samfunnsproblem i mange tiår, men nå som automatene står overalt, får vi det midt i ansiktet. Glad for spilleforbud Helsebyråden sier at hun generelt er skeptisk til forbud, men forbudet mot spilleautomater fra 1. juli 2007 støtter hun fullt ut. - Som gammel generalsekretær i Norges musikkorpsforbund vet jeg at inntektene fra automater er en viktig inntekskilde for kulturlivet, men dette er inntekter med bismak, sier hun. Drevland er imidlertid bekymret for hva som vil skje når automatene forsvinner. - Spilleavhengigheten er det fortsatt; den vil finne nye kanaler. Det er for lettvint å bare fjerne automatene, mener hun. Kommunen kan gi råd - Hvordan kan kommunen hjelpe spilleavhengige? - Sosialkontorene kan gi råd og veiledning for å hjelpe ved sosiale problemer. Spilleavhengighet forekommer i mange grader, men veldig ofte havner den som spiller i et økonomisk uføre. Behandlingsansvaret ved spilleavhengighet ligger imidlertid hos spesialisthelsetjenesten og Helse Vest, sier Drevland. Trenger du hjelp? Hjelpelinjen for spilleavhengige Hjelpelinjen er et tilbud til spilleavhengige og deres pårørende. Telefonen drives i samarbeid mellom Sykehuset Innlandet HF Sanderud og Lotteriog stiftelsestilsynet. Ser mange eldre som spiller På Nesttun eldresenter sitter Jakob Alfheim, Brynjulv Fadnes, Herman Velde og Johan Lysø og hygger seg med en kopp kaffe. Kameratgjengen ser ofte eldre som spiller på automater, men er usikre på omfanget av spilleproblemene. Herman Velde har imidlertid en klar oppfatning av saken: - Jeg kan bekrefte at dette gjelder mange. Nede på kjøpesenteret er det folk som står i timevis av gangen, og det er gjerne de samme personene, sier Velde. - Det er tragisk når folk blir spilleavhengige. Men med Lotto er annerledes. Det må jeg ha! kommenterer Jakob Alfheim. Tekst/ foto: Kristin Hauge Klemsdal Bekrefter spilleondet: Kameratene (f.v) Brynjulv Fadnes, Herman Velde, Johan Lysø og Jakob Alfheim ser ofte eldre som spiller på automater.

18 18 Brukerne er fornøyde med hjemmetjenestene Etter et års drift er brukervalgsordningen innenfor hjemmetjenestene evaluert. Resultatet viser at brukerne er vinnerne etter omleggingen, mens de ansatte derimot er mer skeptiske. Brukerne av tjenesten praktisk bistand husholdning er gjennomgående svært tilfredse med hjelpen de mottar etter omleggingen. 77 prosent svarer at de er fornøyd med omfanget av hjelp de er tildelt i vedtaket. På tross av muligheten for fritt å velge mellom privat og kommunal hjemmetjeneste, benytter langt de fleste seg fortsatt av det kommunale tilbudet. Kun 5,3 prosent har valgt privat leverandør. Det er en svak tendens til at brukere med privat hjemmehjelp er noe mer tilfredse enn brukere av slik hjelp fra det kommunale foretaket. Innføringen av ordningen med fritt brukervalg har hatt konsekvenser for arbeidssituasjonen til både medarbeiderne i det kommunale foretaket for hjemmetjenestene og i hjemmesykepleien. De som i størst grad opplever endringene som negative, er medarbeiderne i det kommunale foretaket. FAKTA: Først forsvant smertene, så kom overskuddet mitt tilbake Svein Oddmund (65) hadde slitt med smerter i muskler og ledd, i tillegg til diabetes, da han kom over kosttilskuddet som skulle gjøre det mulig for ham å leve et godt og aktivt liv igjen ja, til og med ta en multetur i ny og ne! (På et hemmelig sted, naturligvis...) Det er umulig å beskrive hvor glad du blir når du innser at du faktisk har kommet tilbake til deg selv, forteller Svein Oddmund. Det er da du forstår hvor langt nede du var. Svein Odmund hadde fått diagnosen fibromyalgi, og hadde konstante smerter i muskler og ledd. Spesielt vondt var det i skuldrene og brystkassen. Fra å være en aktiv og livsglad person, som brukte fritiden på å bygge båter og biler, ble hverdagen preget av smerter og tretthet. Han hadde tidligere prøvd alt for å bli kvitt de intense smertene, som tok både overskudd og nattesøvn fra ham. Han var derfor svært skeptisk da han ble anbefalt å bruke antioksidanten VitaePro. Men håpet om at noe kanskje kunne hjelpe var større enn tvilen, så han valgte å prøve. Og det gikk ikke lang tid før han følte en stor forbedring. Det første jeg merket var at jeg klarte å stabilisere blodtrykk og blodsukker mye bedre. Jeg hadde ikke lenger de toppene jeg hadde hatt tidligere. I tillegg følte jeg meg mye bedre. Smertene i skuldrene og brystkassen ble gradvis borte, og i dag tenker jeg ikke Antioksidantene er kroppens naturlige forsvar Antioksidantene nøytraliserer såkalt frie oksygenradikaler og hindrer dermed at kroppens celler skades. Det gjenoppretter energibalansen i kroppens celler og gir styrke innenifra. Det er godt for hjertet, mage/tarm, musklene, leddene og ikke minst immunforsvaret. Hvorfor dannes frie radikaler? Frie oksygenradikaler dannes som en naturlig del av kroppens forbrenning. En mindre mengde frie radikaler klarer kroppen å handskes med selv, men blir det for mange av dem stjeler de energi fra og bryter ned kroppens celler. Vi sier at cellene oksiderer. Dette fører til at cellene skades og får redusert levetid. Slike skader bidrar til aldringsprosessen og en rekke alvorlige sykdommer. Godt for muskler og ledd Mange studier viser at astaxanthin er svært gunstig for muskler og ledd. Prekliniske forsøk viser også at astaxanthin effektivt hindrer dannelsen av reaktivt oksygen som skaper betennelser. Forenklet kan vi si at antioksidanter hjelper kroppen å vaske ut betennelser. Forsøk har også vist at astaxanthin bidrar til økt muskelstyrke og utholdenhet, og at musklene letter kommer seg etter fysisk anstrengelse. Annonse engang over at jeg en gang hadde vondt over alt. Jeg kan igjen leve et aktivt liv, og nyter turer i skog og mark. VitaePro har fungert ypperlig for meg, og jeg vil anbefale alle som sliter med stive og støle muskler og ledd å forsøke. Det er også grunnen til at jeg står frem med min historie, legger han til. Kanskje det kan hjelpe noen som sliter slik jeg gjorde VitaePro naturens sterkeste antioksidant VitaePro inneholder anbefalt dagsdosering av antioksidanten astaxanthin som er den sterkeste antioksidanten vi kjenner til. Astaxanthin er dokumenter i over 100 vitenskapelige studier. Nyhet! Nå inneholder VitaePro også lutein som er best kjent som antioksidanten som beskytter synet ditt. Mangel på lutein øker risikoen for aldersrelaterte øyesykdommer, nedsatt syn og i verste fall blindhet. Annonsørfakta: VitaePro markedsføres i Norge av VitaeLab AS, Enebakkveien 117, N-0680 Oslo, Tlf: VitaeLab AS er medlem av Bransjerådet for Naturmidler. VitaePro selges kun direkte til forbruker. En god nyhet er at produktiviteten i foretaket har økt fra en tilstedetid på 47 prosent i 2005, til en tilstedetid på 62 prosent i første kvartal av Tekst: Kristin Hauge Klemsdal FOTO: endre hovland Godt for øynene Godt for stive muskler og ledd Styrker immunforsvaret Beskytter hjertet Godt for mage og tarm Godt for hukommelsen Naturens sterkeste antioksidant Ja takk, jeg vil gjerne prøve VitaePro for halv pris kr. 123,50. (I tillegg kommer porto, pakking og ekspedisjon på kr. 36,-) Jeg vil deretter få tilsendt VitaePro direkte hjem i postkassen annenhver måned for abonnementspris kr. 247,- En eske VitaePro dekker det anbefalte forbruket for 1 person i 2 måneder. Jeg kan når som helst be om et opphold i forsendelsen eller si opp mitt abonnement. Det er ingen bindingstid eller kjøpsforpliktelser hos VitaeLab. Antall personer i husstanden som ønsker å få tilsendt en eske VitaePro á kr. 247,- annenhver måned. Porto, pakking og ekspedisjon blir kun belastet en gang per leveranse. V E N N L I G ST B R U K B LO K K B O K STAV E R NAVN: ADRESSE: POSTNR./STED: Send inn kupongen, bestill via eller vår ordretelefon ALDER: VitaeLab AS Svarsending OSLO TELEFON: Signeres av person over 18 år Bestill med SMS! Skriv: IFVLAB navn adresse postnummer poststed antall produkt (sendes 1985) Eksempel: ifvlab hilde hansen storgata oslo 1 vitaepro (sendes 1985)

19 19 Har du hjemmehjelp i dag? Nå kan du bytte hvis du vil.vi skal ta godt vare på deg! Du får fast kontaktperson. Hjemmehjelpen er uniformert og id-kort Faller vasken på en helligdag, får du en annen dag som passer deg. Vi utfører en rekke tilleggstjenester som vindusvask, handling, følge til lege etc. Vi utfører faste oppdrag, og store og små engangsoppdrag. Alle som ønsker hjemmehjelp kan benytte oss. Uten vedtak fra kommunen, betaler du firmaets gjeldene priser. Vi er godkjent som leverandør til Fritt brukervalg. Mer info på : (her finner du også bytteskjema) Tlf tlf Ønsker du din egen faste hjemmehjelp? Private omsorgstjenester, tilpasset ditt behov Hjemmehjelp Hjemmesykepleie Fysioterapeut hjem til deg Ledet av tre aut. sykepleiere HJELP I HJEMMET as Vår kunnskap og erfaring gir trygghet for deg post@hjelpihjemmet.no Mandag til fredag Tlf Birkeveien Bergen Vi ønsker nye medlemmer velkommen til å prøve et av våre medlemsmøter: Vi tilbyr: * Et medlemsmøte pr.mnd. * Weekend-turer/dagsturer * Høsttur Ring vår kontortelefon * Julefestmøte * Nyttårsfeiring * Medlemskap kr. 200,- pr. år NB! Hos oss finner du mange gode venner, i et trygt fellesskap! Hjertelig velkommen! Tlf Vi leverer hjemmehjelpstjenester til Bergen kommune for Årstad bydel og har gode referanser Vi kjører deg der du har lyst, når du har lyst Vi kjøper varer til deg og lager mat for deg Fordelen med Presis Renhold: 1. Valgfritt om du vil ha en eller to hjemmehjelpere hjem til deg 2. Du får den samme hyggelige, pålitelige hjemmehjelperen 3. Presis Renholds sykepleier vil komme hjem til nye brukere for å legge til rette for at du som kunde får et best mulig tilbud, mm. Hva sier kundene våre? God, presis, stabil hjelp. Den samme hjelp hver gang!

20 20 Annonse UNDERTØYHUSET Eva har vært pensjonist i noen år, og bor i en leilighet i Trelleborg i Sverige sammen med sin mann Torsten. Jeg vil kunne lese en god bok og min avis om morgenen. Synet er jo en av våre viktigste sanser - om det forandres, så går det jo ut over livskvaliteten og livsgleden, sier Eva. Dårligere lesesyn eller fargesyn? TA VARE PÅ ØYNENE DINE. Du finner oss 2 steder: VASKERELVEN 12 Et juleeventyr... gleden ved å gi små gaver kan være meget stor. KLØVERHUSET U.ETG. ( inng. Strandkaien) Blåbær og lutein Jeg fikk anbefalt Blue- Berry av en god bekjent av meg. Selv hadde jeg jo hørt om de engelske jagerpilotene, som under den 2. verdenskrig spiste blåbær for å forbedre nattesynet. I helsekostforretningen fortalte damen meg om produktet, og at de hadde fått mange gode tilbakemeldinger. Skjønt med klare øyne Det betyr så mye for meg å kunne lese en god bok. Nå tar jeg BlueBerry hver dag. Og for ikke å glemme det, tar jeg dem sammen med morgenkaffen. Mine venner sier at de endelig kjenner igjen den gamle Eva. Jeg har fått tilbake glimtet i øynene, og kjenner meg full av energi og livsglede. Før... Mer hår garantert... Etter... TOPS APOLLO SENTER AS For mer info eller brosjyre, ring , Christiesgt 9, Bergen Få mer hår med Apollo s permanente hårsystem. BlueBerry inneholder høykonsentrert blåbærekstrakt med hele 6 mg lutein per dagsdose. Som forsterket med øyentrøst og vindruekjerne, hjelper til med å ivareta øyets vitale funksjoner. BlueBerry fåes der du kjøper din helsekost. Kvalitetsprodukt fra New Nordic as, Tlf: FOLKEUNIVERSITETET Friundervisningen i Bergen Skal jeg lære noe nytt i 2007? eller gi noen et kurs i julegave? Over 400 kurs er mye å velge i... Kursene ligger på KURSKATALOGEN VÅREN 2007 kommer som vedlegg til BT mandag 8. januar Friundervisningen Jonas Reinsgt. 4 - Tlf / Fax Box 33. Nygårdstangen 2, 5838 Bergen. post@friundervisningen.no -

21 21 Bli frisk med Magnetterapi! Ta med annonsen og du får en gratis behandling Immunforsvaret / Allmenntilstanden forbedres Raskere heling av benbrudd Blodsirkulasjon øker, mer energi og mange andre positive virkninger Aqua - 3 detox system utrensing av slagg i kroppen (fotbad) Overvintre på Kypros eller Mallorca! Forlat mørket og kulden hjemme. Opplev atmosfæren, det behaglige klimaet og de lyse dagene ved Middelhavet. Få nye venner, bli med på forelesninger og spennende aktiviteter. Du kan velge mellom flere velkjente og populære leilighetshotell i Agia Napa på Kypros, og i Palma Nova og Santa Ponsa på Mallorca. Reiselengder fra 4 til 25 uker. Bestill vårt nye langtidsprogram for vinteren VitalTour tilbyr reiser med mye innhold og høyt servicenivå til noen utvalgte reisemål og hotell. Lungegårdsbakken 1, 3 etg. (ved Jernbanen, busstasjonen og Jæger sitt P-hus) Tlf.: Åpningstider: Man - ons kl , tors kl , fre kl Postboks 32, 5201 Os tel Solgården i Spania Dei populære turane til Solgården i Spania held fram. I 2007 vert det berre to turer med fly frå Bergen. Tur 1: 8. mai mai. Tur 2: 22. aug sept. TRYGGHET TRIVSEL GLEDE er motto for turane som vert arrangert for 21. sesong frå Bergen. Turane går med eige direkte- fly og med eigne reiseleiarar. Særpreg for turane er ein trygg tur og opphald med god tilrettelegging. Her får du høve til triveleg og sosialt opphald og tilbod om mange opplevingar; ulike arrangement, utflukter, strandturar med bading, marknadsturar, kyrkjebesøk i sjømannskyrkja, spansk aften samt rolege kveldar. Turane er garantert gjennom reisegarantifondet. Nærare opplysningar hjå oss etter kl på tlf el Du kan og sjå internett eller send e-post til: aughanse@online.no