Utvalgssak Møtedato Verneområdestyret for Trollheimen

Transkript

1 VERNEOMRÅDESTYRET FOR TROLLHEIMEN Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2012/796-0 Saksbehandler: Hege Sæther Moen Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Verneområdestyret for Trollheimen Jan Petter Egseth - Klage på vedtak i VO sak 22/2015 og 23/ Avslag på søknad om godkjenning av utført byggearbeid på båthus og hytte ved Raufjellvatnet - Trollheimen landskapsvernområde, Meldal kommune Klager: Advokat Rolf Lynum Bjerkem hos Advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig Trondheim AS på vegne av Jan Petter Egseth, Ranheimsliveien 18, 7054 Ranheim. Dokumenter i saken: 1. Søknad fra Jan Petter Egseth av Forvalters sammenfatning av informasjon om båthus ved Raufjellvatnet sendt Egseth Verneområdestyrets vedtak og saksframlegg i VO sak Verneområdestyrets vedtak og saksframlegg i VO sak Klage datert fra Advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig Trondheim AS på vegne av Jan Petter Egseth Søknaden vurderes iht.: 1. Forskrift for Trollheimen landskapsvernområde av Forvaltningsplan for Trollheimen landskapsvernområde av Forvaltningsplan for verneområdene i Trollheimen av Naturmangfoldloven Forvalters tilrådning Klagen fra jan Petter Egseth imøtekommes ikke. Verneområdestyret for Trollheimen opprettholder sine opprinnelige vedtak i VO sak 22/2015 og 23/2015 vedtatt i møte den Begrunnelsen for ikke å imøtekomme klagen er at opplysninger lagt fram i klagen ikke vurderes som nye momenter i sakene som ikke var kjent ved første gangs behandling av sakene den Vurderingen som ligger til grunn for første gangs vedtak er derfor uendret. Klagen

2 I brev av fra Advokat Rolf Lynum Bjerkem fra Advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig Trondheim AS, på vegne av Jan Petter Egseth, klages det over to vedtak fattet av verneområdestyret for Trollheimen den i VO sak 22/2015 og VO sak 23/2015. Klager mener begge vedtakene (avslagene) bygger på feil rettsanvendelse. I klagen påpekes følgende: VO sak 22/2015 Båthus Egseth disponerer et båthus på en nærliggende eiendom. Verneområdestyret gav ikke dispensasjon for utført byggearbeid. Klager peker på at båthuset har vært der i alle år og dokumenterer dette med bilder (1-3). Bilde 1 fra ca 2000 viser taket på båthuset ved skifte av takpapp, enkelte takstoler og taktro. Bilde 2 fra ca 1970 viser deler av båthusets gavlvegg bak Egseths mor. Bilde 3 fra ca 1960 viser Egseth som barn på taket av båthuset. Klager mener arbeidet som har vært utført, etter at taket gav etter for snø for 3 år siden, er å betrakte som vedlikehold av eksisterende bygg - tiltak som ikke trenger dispensasjon. Subsidiært må arbeidet betraktes som «oppattnying» etter naturskade. Det pekes på at forvaltningsplanenes føringer om skade begrunnet av forfall ikke kan anvendes likt på et slikt lite bygg og et større bygg. VO sak 23/ Hytte Når det gjelder planlagte og gjennomførte tiltak på Egseths hytte gav verneområdestyret dispensasjon for gjennomført tilbygg på 3,2 kvm for toalett i hytta. Verneområdestyret gav ikke dispensasjon for oppført leskur på 3,5 kvm, oppført platting på kvm og planlagt tilbygg på 15 kvm på hyttas stuedel. Egseth peker på at det er hjemmel i NML 48 for de omsøkte tiltak da de ikke er i strid med verneformålet eller påvirker verneverdiene nevneverdig. Klager peker på at hva som vil være i strid med verneformålet vil variere mellom ulike verneformer og viser til at dette tilfellet er i et landskapsvernområde, som er den mildeste verneform. Det pekes også på at de omsøkte tiltak er i samsvar med NML formålsparagraf ( 1). Det pekes på at planlagt tilbygg på stuedelen på 15 kvm bør gis dispensasjon under henvisning til klagesak behandlet av klima og miljødepartementet den 14. nov 2013 (13/110) der det ble åpnet for et tilbygg på 20 kvm. I tillegg pekes det på storfamiliens (3 generasjoner) samlede behov for areal, og viktigheten av at barn og barnebarn får et godt forhold til området. Om leskur / levegg vises det til at dette er ett og samme tiltak, og at målene på 3,5 kvm ikke er riktig det riktige mål er på 2,52 kvm. Bilde 4 viser leskur og (lovlig) utedo. Klager peker på behovet for å lagre ved og gass, og viser til at dette også ble oppbevart her tidligere på under blikkplater og presenning på fundamentet av gulvet i et tidligere lagerbygg som stod på samme sted. Dagens løsning er bedre både med hensyn på estetikk og sikkerhet. Det pekes på at forvaltningspraksis tilsier at et slikt tiltak bør imøtekommes under henvisning til VO sak 08/2015 der det ble gitt dispensasjon for frittstående vedbod på 11 kvm. Naturmangfoldloven og verneforskrift Formålet med vern av Trollheimen landskapsvernområde er å ta vare på et særegent og vakkert fjellområde med skog og seterdaler, og et rikt plante- og dyreliv. Som det vises til ved første gangs behandling av saken er det byggeforbud i Trollheimen landskapsvernområde, og ikke hjemmel i verneforskriften for å gi dispensasjon til mindre byggearbeid /

3 utvidelse på fritidsboliger. En eventuell dispensasjon til omsøkte og delvis gjennomførte tiltak på Egseths hytte må gis med hjemmel i Naturmangfoldloven (NML) 48. En dispensasjon gitt i medhold av NML 48 forutsetter at tiltaket ikke strir mot formålet med vernet, og ikke truer verneverdiene. NML 8 12 skal ligge til grunn ved vurderingene. Vurdering av saken Søker har klagerett og klagen som er framsatt innen fristen på 3 uker, legges derfor fram for klagebehandling. Klagen gjelder vedtak i to saker behandlet av verneområdestyret i møte den Verneområdestyres vedtak i VO sak 22/2015: «Verneområdestyret avslår søknad om dispensasjon for oppføring av båthus / byggearbeid utført på båthus ved Raufjellvatnet. Avslaget er hjemlet i verneforskriften for Trollheimen landskapsvernområde kap IV punkt 1.1. Båthuset vurderes å ha vært så sterkt forfalt da byggearbeidene ble utført at de ikke kan regnes som vedlikehold som kan skje i medhold av verneforskriften men er tiltak som trenger særskilt dispensasjon. Når det meste av en opprinnelig bygning må erstattes vurderes forfallet å være kommet så langt at saken skal behandles som gjenoppføring / nybygg. I verneforskriften og forvaltningsplanens føringer framgår det at det ikke er hjemmel for å gi dispensasjon for oppføring av nye bygninger, og det er ikke ønskelig å tillate oppføring av naust. Det er ikke hjemmel for å bruke NML 48 i denne saken, da dette kan medføre mange tilsvarende byggesaker i Trollheimen og en samlet belastning over tid (NML 10) som kan påvirke verneformålet Verneområdestyret sender saken til Fylkesmannen i Sør-Trøndelag med anmodning om å be om retting eller annen reaksjon i henhold til Naturmangfoldloven kap IX om håndheving og sanksjoner.» Klager er eier av hytte på gnr 127 bnr 27 og disponerer båthuset som ligger på Ola Nergårds grunn. I telefonsamtale opplyser Nergård at hytteeier på nabohytten (gnr 127 bnr 26)til Egseth eier robåten i båthuset, og at Nergård selv er eier av eiendommen og fiskeretten ved Raufjellvatnet (127 / 6). I følge telefonsamtale med Ola Nergård tilbød Egseth seg å utføre «vedlikehold» på båthuset mot rett til å fiske og rett til å nytte båten. Båthuset oppfattes å «eies» av Ola Nergård, men er et fellestiltak mellom tre parter, der Egseth har utført byggearbeidene. Negård forteller at det stod et bygg på stedet da hans bestefar kjøpte eiendommen i Nabohytten til Egseth (som eier robåten) omtales i matrikkelen som båthus? og har av oppsynet for Trollheimen vært ansett å være et opprinnelig båthus innredet til opphold. Historikken i saken er derimot vanskelig å få klarlagt helt. Når det gjelder å vurdere om arbeidet på båthuset er vedlikehold vises det til at det ikke er registrert noe båthus i matrikkelen på eiendom 127/6, som eies av Ola Nergård. Heller ikke i oversikten over bygninger i Trollheimen som oppsynet har laget er det registrert noen bygning her. Flyfoto viser derimot at det har vært «noe» her. Det som er av betydning er hva som var her på vernetidspunktet og da vedlikeholdsarbeidet ble igangsatt i Dokumentasjon på båthuset som er lagt ved klagen er av eldre dato eller av en slik kvalitet at de er for dårlig som dokumentasjon for tilstand i Det at det ikke kan legges fram bedre bilder oppfattes som en svekket dokumentasjon på båthusets tilstand da byggearbeidet ble gjennomført. Som et eksempel på bruk av flyfoto og bilder som dokumentasjon i denne saken vises det til et eksempel fra Vindøldalen der eierne av den tidligere husmannsplassen Kontrabakken ønsker og restaurere tidligere bygninger (hus og fjøs). Flyfoto og vegetasjon viser klart at det har vært noe her:

4 Mens tilstanden av bygningene slik det framgår av bildet under viser at det ikke lenger er snakk om vedlikehold. Bilder tatt på 60 og 70 tallet ville derimot gi et annet inntrykk av bygningene på her. Det finnes mange slike eldre bygningsrester i Trollheimen og mange som ønsker å gjenoppbygge / restaurere. Av hensyn til presedens bør det ikke gis dispensasjon for gjennomført byggearbeid utført på båthuset ved Raufjellvatnet hverken som vedlikehold eller som gjenoppføring etter naturskade. Verneområdestyres vedtak i VO sak 22/2015: «Verneområdestyret for Trollheimen imøtekommer søknad om dispensasjon for tilbygg / endringer som har vært utført på hytta utført i forbindelse med byggetillatelse gitt i 2001, selv om tiltakene ut fra bygningens form på senere søknader og i matrikkelen ikke ser ut til å ha vært gjennomført helt i tråd med dispensasjonen som ble gitt.

5 Tilsvarende gir verneområdestyret dispensasjon for tilbygg på hytta til bruk for toalett, behandlet og gitt tillatelse av Meldal kommune i 2011 i medhold av plan- og bygningsloven. Dispensasjonen er gitt med hjemmel i NML 48. Begrunnelsen for å imøtekomme tiltakene nevnt over er at de er gitt for å utbedre hyttas funksjonalitet for den opprinnelige brukergruppen, endringer som vurderes å være av stor betydning for søker og samtidig ikke fører til endret bruk av hytta / endring i antall brukere. Slike tiltak kan skje uten at de påvirker verneverdiene eller verneformålet vesentlig og vilkårene for å gi dispensasjon i medhold av NML 48 synes oppfylt. Omsøkt dispensasjon for tilbygg på stuedelen av hytta, gitt tillatelse av Meldal kommune i 2013 imøtekommes ikke. Tillatelsen gitt fra Meldal kommune kan ikke iverksettes uten dispensasjon fra forvaltningsmyndigheten for Trollheimen. Verneområdestyret for Trollheimen avslår søknad om dispensasjon for tilrettelegging av uteområdet ved hytta med plattinger, levegger og leskur bygget på uthuset / utedoen. Avslaget er hjemlet i verneforskriften for Trollheimen landskapsvernområde kap IV punkt 1.1. Begrunnelsen for avslaget er at tiltakene ikke vurderes å være nødvendige, og de er ikke i tråd med etablert forvaltningspraksis. Å gi dispensasjon for utført byggearbeid som gir hytta flere brukere enn det en normal hytte er ment for, vurderes å være i strid med hensikten med byggeforbudet i verneforskriftene. Slike dispensasjoner vil gi uheldig presedensvirkning og en samlet belastning over tid (NML 10) som kan påvirke verneformålet. For slike tiltak vurderes vilkårene i NML 48 ikke å være oppfylt og det er ikke hjemmel for å gi dispensasjon. Verneområdestyret sender saken til Fylkesmannen i Sør-Trøndelag med anmodning om å be om retting eller annen reaksjon i henhold til Naturmangfoldloven kap IX om håndheving og sanksjoner på følgende ulovlig oppførte plattinger og tilbygg på utedo / leskur.» Når det gjelder tiltak på hytte, platting og leskur pekes det i klagen på at vilkårene er til stede for å gi dispensasjon etter NML 48 da tiltaket i seg selv ikke vil påvirke verneformålet for Trollheimen og heller ikke vil påvirke verneverdiene nevneverdig. NML 48 er en videreføring av eldre verneforskrifters bestemmelser for å gi dispensasjon i særskilte tilfeller. Dispensasjonsadgangen skal være snever og helst nyttes for bagatellmessige inngrep eller forbigående forstyrrelser som er av stor betydning for søker. Det skal ikke gis dispensasjon dersom dette kan legge grunnlag for en utvikling som på sikt kan skade verneformålet gjennom sumvirkning av flere enkeltinngrep. Vurdert ut fra dette vil vilkåret for å gi dispensasjon etter 48 ikke være oppfylt da tiltaket vil skape presedens for senere saker av samme karakter, og slik på sikt være i strid med verneformålet. Egseth begrunner behovet for utvidelse av hytta med at den skal kunne brukes sammen med barn og barnebarn, noe som er en utvidelse av bokkapasitet utover det antall brukere hytta opprinnelig var bygd for. Å åpne for dette vil endre forvaltningspraksis og være i strid med anbefalinger både i forvaltningsplanen fra 2005 og Vurdering av om det er hjemmel for å bruke 48 og vurdering av presedens henger nøye sammen i denne saken. Det er registrert 372 bygninger og anlegg i Trollheimen ca 90 setre, 60 overnattingsbuer og 150 fritidshytter. Å åpne for å utvide bokkapasitet på ei hytte vil lett kunne føre til flere tilsvarende søknader. Derfor må presedens vurderingen i denne saken vektlegges høyt.

6 Egseth fikk i 2001 dispensasjon for å utvide hytta med 22 kvm basert på opplysninger gitt i søknaden om at han ikke hadde uthus, noe som senere har vist seg ikke å være riktig jmf. bilde av utedo fra 1997, og opplysninger fra Egseth selv om at leskuret i 2000 ble bygd på såle fra et eldre lagerbygg. Egset viser i klagen til to saker som bør gi føringer for behandling av hans sak. I klagesak 13/110 behandlet av Klima og Miljødepartementet, gis en søker dispensasjon for tilbygg på 20 kvm på ei hytte som var 28 kvm. Hytte og tilbygg i denne saken gir et samlet bebygd areal i tråd med føringer i forvaltningsplan av 2015, og ei hytte med betydelig mindre areal enn Egseths hytte før et eventuelt tilbygg. Byggesaken det vises til er mer sammenlignbar med Egseths byggesak fra 2001 der han fikk dispensasjon for utvidelse av hytta på 22 kvm på ei hytte som var 44 kvm, under begrunnelse av at hytta også skulle dekke nødvendig uthusfunksjon. Det ble i denne saken også nevnt at han ikke kunne påregne ytterligere utvidelser senere. I henvisning til sak 8/2015 behandlet av Verneområdestyret for Trollheimen, der det ble gitt dispensasjon for oppføring av et frittstående uthus på 11 kvm, bør det pekes på at søker var Kristiansund og Nordmøre Turistforening og ikke en privat hytteeier. Sakene er derfor ikke sammenlignbare. Basert på kommentarer over knyttet til klagens henvisning til tilsvarende saker er det ikke grunnlag til å imøtekomme klager basert på sammenlignbare saker. Verneområdestyret hadde i sin opprinnelige behandling av saken et tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag (NML 8) til å vurdere saken. Et resultat av flere tilsvarende saker vil på sikt gi økt inngrep i form av en økning i områdets samlede bygningsmasse og flere brukere. En følge av dette vil også være generell økning i motorferdsel knyttet til bruk og vedlikehold. Faren for presedens vil på sikt gi for stor samlet belastning (NML 10), og vil påvirke både verneverdiene og verneformålet over tid. Vilkårene for å bruke NML 48 er ikke tilstede i denne saken. Klager har ikke lagt fram nye opplysninger som gjør at verneområdestyret kan vektlegge saken på annen måte enn da den opprinnelig ble behandlet.

7 Fylkesmannen i Sør Trøndelag Postboks 4710 Sluppen 7468 TRONDHEIM Att: Hege Sæther Moen fmmrheme@fylkesmannen.no Redegjørelse for utviklingen av gnr 127 bnr 27 og søknad om godkjenning av planlagte og utførte tiltak. Jeg viser til din epost datert 26. februar 2015 hvor du har bedt om en redegjørelse for utviklingen av gnr 127 bnr 27 i Meldal kommune, samt anmodet om en søknad på allerede utførte tiltak. Redegjørelse for utvikling av eiendommen gnr 127 bnr 27. Jeg vil i det følgende redegjøre for utviklingen av eiendommen, både bygningsmessige endringer og endringer i forhold til vår bruk. Jeg vil deretter redegjøre kort om de opplysninger jeg har funnet vedr. naustet. Opplysninger om hyttas endringer. 1955/56 Hytta satt opp. I forbindelse med bygginga av hytta ble det bygd ei plankebu for overnatting og spising på den plassen utedoen står i dag. 1956/57 Bua som ble brukt til overnatting tas i bruk som utedo og lager bod. 1970/71 ble utedoen/bua ødelagt av snø last ble bua bygd opp som utedo bod i tilknytting til hytta satt opp Terrasse anlagt mot vest og delvis mot sør 1985 ble utedoen erstattet med ny utedo ble det bygd to levegger med tak over i tilknytting til utedoen for lagring av propanflasker og tørking av ved Hytta bygd på med soverom og vaskerom og eksisterende bod tilpasses påbygget. Fjøler og en del åser på terrassen skiftes ut Tilbygg mot vest iht. byggetillatelse gjennomføres Ny platting mot sør lagt an og en del fjøler på eksisterende platting skiftes. Bruk av hytta: Hytta har helt siden den ble bygd vært benyttet som en familiehytte, og må vurderes ut fra de behov er nærliggende ut fra dette. Arealdifferanse: Det er i Deres sammenfatning av informasjon påpekt at hytta etter utvidelsen i 2001 skulle være 66 m², men i søknad fra 2011 oppgis BYA på eksisterende bygninger til 78 m². Arealdifferansen skyldes at bod stor ca. 13 m² (oppført i 1975) ikke var tatt med på arealangivelsen i 2001, men var med i søknaden fra Naustet: Naustet ligger på eiendommen gnr 127 bnr 6 som eies av Ola Nergård. Det er riktig som angitt i sammenfatningen at naustet ble bygd av min far og min onkel. Jeg har ikke funnet dokumentasjon eller opplysninger som kan stadfeste byggeår for naustet. Jeg har ikke lyktes med å finne bilder som viser naustet. Første gang naustet blir nevnt i hytteboka er den hvor det

8 står: "Båthuset er prima og båten har ingen skader fått av vinteren". I 1985 er det skrevet følgende: "Kl forlot vil Ottar (Nergaard) ved naustet, som ønsket oss god tur". Søknad om godkjenning av utførte og planlagte tiltak Jeg oppfatter det slik at de utførte og planlagte tiltak som nå kreves omsøkt er følgende: - Tilbygg stort 3,2 m2 godkjent av Meldal kommune i Tilbygg stort 15 m2 godkjent av Meldal kommune i Uthus - Platting mot sør - Naust Ut fra din epost datert 26.februar 2015 oppfatter jeg det slik at svaret på eposten formuleres som en søknad, og jeg håper at mitt svar er tilfredsstillende i så måte. Når det gjelder allerede omsøkte og godkjente tiltak så henviser jeg til disse søknader. Jeg vil her bemerke at jeg først gjennom pågående prosess ble kjent med at søknadene skulle vært forelagt vernemyndighetene for godkjenning. Jeg var ukjent med at bygningsmyndighetene i Meldal kommune ikke hadde innhentet uttalelser i tråd med forvaltningspraksis. Jeg kan med bakgrunn i dette ikke se at det er nødvendig å fremme ny byggesøknad for tilbyggene, men ber om at vernemyndigheten godkjenner byggetillatelser gitt av Meldal kommune i henholdsvis 2011 og Verneforskriften og Forvaltningsplanen for Trollheimen åpner for at det gis dispensasjon til tiltak som ikke setter verneformålet i fare, og i vurderingen skal det legges vekt på kriterier som behov, byggets størrelse og funksjon, beliggenhet og tilknytting til annen bebyggelse. I denne sammenheng vil jeg allerede her be om at det i vurderingen tas tilstrekkelig hensyn til at hytta har vært en familiehytte siden tallet, og at behovene ved en slik hytte til en viss grad vurderes i takt med samfunnsutviklingen. Når det gjelder naustet så bes de tiltak som er foretatt på dette vurdert som vedlikehold etter verneforskriften 1.2 bokstav a, alternativt etter 1.2 bokstav b. Jeg ber om at følgende vektlegges i vurderingen. Tilbygg omsøkt og godkjent i 2011 Størrelse, funksjon og beliggenhet. Tilbygd toalett er kun på 3,2 m², og utgjør et mindre påbygg på eksisterende hytte. Tilbygget ble godkjent av bygningsmyndighetene allerede i Påbygget er utført i samme materialer som hytta for øvrig. Påbygget vender mot vest og er slik plassert at det ikke er spesielt synlig for omgivelsene. Behov: Jeg finner ikke grunn til å bruke mye tid på å begrunne behovet for tilbygg stort 3,2 m² til toalett. Dette behovet har sammenheng med en naturlig samfunnsutvikling på dette området og utviklingen av mer miljøvennlige toalett.

9 Inngrepet karakter og størrelse. Tilbygget så lite at det i seg selv ikke utgjør noen fare i forhold til verneformålet. Det vises for øvrig til mine merknader nedenfor. Tilbygg omsøkt og godkjent i Størrelse, funksjon og beliggenhet. Tilbygg stort 15 m² til større oppholdsrom/stue. Godkjent av bygningsmyndighetene i Planlagt utført i tråd med tradisjonell og lokal byggeskikk. Det vil bli benyttet laftet tømmerkasse fra lokal leverandør og med lokal arbeidskraft. Tømmerkassen er allerede er innkjøpt og kostet ca kr ,-. Tilbygget vil bli påbygd opprinnelig hytte mot sør. Behovet: Det omsøkte og godkjente tilbygg stort 15 m² har sammenheng med et prekært større plassbehov som følge av at familien har blitt større. Hytte benyttes i dag av meg selv og kona, våre barn og våre barnebarn. Hytta har helt siden 1960 tallet vært benyttet som en familiehytte. Mine barn har alltid hatt et nært forhold til hytta og fjellområdene rundt hytta, og ønsker at sine barn skal få den samme nærhet til stedet som generasjonene før dem. Pr i dag er oppholdsrommet/stua for liten til å huse hele familien. Det er behov for økt plass slik at vi slipper å spise på skift. Plassmangelen viser seg særlig når det er dårlig vær og det må tørkes klær. Vi føler at det er viktig at stua utvides noe slik at barnebarna får en positiv opplevelse av å være på hytta. Hytta har mellom 60 og 90 overnattingsdøgn i året og det forventes at antall overnattingsdøgn vil stige. Størrelsen på stuearealet tilfredsstiller ikke dagens krav til oppholdsrom for en familiehytte. Det skal her bemerkes at hytta alltid har vært benyttet som en familiehytte og etter min oppfatning åpner verneforskriftene for endringer i tråd med samfunnsutviklingen. Vi har søkt om en viss utvidelse av hytten for å få en funksjonell hytte i samsvar med den familiebruk som alltid har vært på hytta Inngrepet karakter og størrelse: I vurderingen av om de to tilbyggene vil være en fare for verneformålet bes det om at følgende vektlegges:. Tilbyggene har en svært begrenset størrelse (totalt 18,2 m²) og bygges sammen med eksisterende hytte. Tilbyggenes størrelse er så begrenset at de i seg selv ikke setter verneformålet i fare. Tilbyggene har en enkel og ensartet form. De oppføres med samme byggeskikk og materialer som eksisterende hytte.. Tilbyggene er/vil bli tilpasset opprinnelige hytte på en slik måte at de vil tilpasses utformingen og terrenget rundt. De vil falle inn i terrenget på en slik måte at de ikke vil utgjøre et forstyrrende element i landskapsbildet.. Hytta ligger i skrånende terreng og er omgitt av bjørketrær. Tilbyggene vil ikke gjøre hytta mer synlig eller ruvende enn den er i dag. Både hytta og tilbygg vil bli beiset i farger som gjør den lite synlig. Jeg vil også bemerke at hytta ligger helt i randsonen av verneområdet og ligger nærmere enn 5 km fra større tekniske inngrep (vei). Området er tilrettelagt med merket tursti og lett tilgjengelig for allmennheten. Det er også andre hytter i nærheten. Andre bygninger i området er Sauesetra. Denne har en størrelse på 50 m² + uthus stort 15 m². Denne hytta benyttes i all hovedsak til jakt og har således et annet bruksmønster enn vår hytte. Det er også en annen mindre jakthytte i området. På den andre siden av vannet ligger også en hytte, men antall overnattingsdøgn pr år er max 10. Størrelsen på denne hytta er ca 50 m² + uthus på ca 15 m².

10 Uthus: Jeg viser her til min redegjørelse om eiendommens utvikling. Eiendommen har ikke noe uthus, men et utedo på 2,5 m². I tilknytting til utedoen er det bygd opp et leskur med to vegger og tak. Dette ble bygd for å oppbevare propanflasker ut over de to som det er tillatt å ha inne. I tillegg tørkes/lagres noe ved i leskuret. Leskuret er på ca 3,5 m² og er bygd sammen med utedoet på en slik måte at det ikke er spesielt synlig for forbifarende. Det utgjør ingen fare for verneformålet og har et fornuftig formål. I den grad utedo og eller leskur krever godkjenning fra vernemyndighetene, søkes herved om slik godkjenning. I vurderingen bes hensyntatt at det siden 1956/57 har vært et utedo på samme sted, og at det er gjort en mindre utvidelse ut fra et behov for et lagringsted for propan/ved. Leskuret er lite synlig og utgjør neppe en fare for verneformålet. Platt mot sør Det er anlagt for bygging av en mindre platt foran nytt tilbygg mot sør. Platten vil bli ca m² og legges helt ned på bakken foran tilbygget. Platten vil ikke bli synlig fra omgivelsene og vil ikke være en fare for verneformålet. I samsvar med behov for større plass inne i hytten er også plassbehovet utenfor økende, og stedet platten bygges på utgjør et naturlig utested. Det søkes med dette om at platten godkjennes. Naustet: Jeg viser innledningsvis til mine tidligere merknader vedr. naustets opprinnelse og kan om nødvendig fremlegge de hyttebøker det er vist til. Naustet har siden det ble bygd på tallet ligget der det gjør nå. Det var bygget inn i terrenget, og kun tak og gavl vegg var synlig. For 3 år siden knakk takåsene pga stor snøbelastning, og det ble som følge av dette skiftet takåser, lagt på nytt tak og bygd opp ny gavlvegg. Jeg mener dette må regnes som vanlig vedlikehold som ikke er søknadspliktig. Skifte av tak/vegg må regnes som vanlig vedlikehold så lenge de opprinnelige naturvegger, beliggenhet, form og størrelse er beholdt I den grad vernemyndighetene mener at det må behandles etter bestemmelsen i verneforskriften 1.2 bokstav b, søkes det om at gjenoppbyggingen av opprinnelig naust godkjennes Jeg håper på et snarlig og positivt svar. Med vennlig hilsen Jan Petter Egseth

11

12 file:///c:/ephorte/pdfconvdocproc/ephorte/614652_fix.html Side 1 av Fra: Moen, Hege Sæther[fmmrheme@fylkesmannen.no] Dato: :11:29 Til: Herskedal, Terje Tittel: VS: Hytte Raufellet Meldal Fra: Moen, Hege Sæther Sendt: 26. februar :07 Til: 'Jan Petter Egseth' Emne: SV: Hytte Raufellet Meldal Det vises til din epost og øvrig dialog i saken. Jeg vil lage en sak for Verneområdestyret til møtet den der jeg vil legge fram søknadene fra 2011 og 2013 som allerede er behandlet av Meldal kommune. Når verneområdestyret behandler saken vil de ta stilling til om dispensasjon vil bli gitt fra verneforskriften for Trollheimen. Selv om Meldal kommune har gitt deg byggetillatelse er denne ikke gyldig når saken ikke er behandlet av forvaltningsmyndighetene for Trollheimen. Jeg har forståelse for at du har handlet i god tro ved å forholde deg til kommunen, men dette endrer ikke behovet for en formell avklaring fra vernemyndighetene. Jeg har laget to sammenfatninger vedrørende gnr 127 bnr 27 hytta/uthus som du eier og båthuset på gnr 127 bnr 6 Ola Nergårds eiendom. Som du ser i mine vedlegg over er det en del opplysninger som er nødvendig for å gi meg tilstrekkelig innblikk i sakene til å kunne behandle dem / lage en innstilling til vedtak for verneområdestyret. Formuler gjerne svar på denne henvendelse som en søknad om tiltak som ikke har vært avklart tidligere (platt, oppføring av uthus m.m.), der du belyser saken så godt som det lar seg gjøre. Det er ikke nødvendig å rive platting eller andre bygninger deler av bygninger før verneområdestyret har behandlet saken og vedtatt hva det kan åpnes for å gi tillatelse til. Da båthuset ikke ligger på din eiendom ønsker jeg at det fremmes en egen søknad på dette. Som jeg peker på i min sammenfatning er det ikke opplysninger i saken per i dag som tilsier at et så omfattende vedlikeholdsarbeid kan skje uten å være avklar ved en søknad først. Som det framgår av forvaltningsplanen krever det dispensasjon for alle endringer på bygninger, og om det kan vises å være vedlikeholdsarbeid som har vært utført og ikke oppføring av nytt båthus er endringene på tak fra papp til torv og takvinkel nok til at det er nødvending med en behandling etter verneforskriften. Frist for å sende redegjørelse for utviklingen på gnr 127 bnr 27 og søknad om godkjennelse på allerede utførte tiltak settes til 10. mars Saken vil bli behandlet av verneområdestyret den 27.mars mvh Hege Sæther Moen Verneområdeforvalter Trollheimen Epost: Hege.sather.moen@fylkesmannen.no Tel.: Fra: Jan Petter Egseth [mailto:japeeg@getmail.no] Sendt: 18. februar :34 Til: Moen, Hege Sæther Emne: Hytte Raufellet Meldal

13 file:///c:/ephorte/pdfconvdocproc/ephorte/614652_fix.html Side 2 av Hei! Har ligget i influensa noen dager så jeg har ikke fått mulighet til å svare deg før nå. Viser til besøk på hytta i høstferien 2014, svar på søknad om motorferdsel av og til telefonsamtale samme dag. Under besøket påpekte du frakting av jord inn i verneområdet, restaurering av eksisterende båthus, platting mot sør og nedsetting av pilarer for tilbygg mot sør. I etterkant av ditt besøk og din telefonsamtale har jeg prøvd å sette meg inn i reglene for Verneområdet for Trollheimen. Frakting av jord inn i verne området. Beklager at jeg har tatt med meg jordsekker inn i verneområdet. Dette skulle benyttes til jord for såing for å få det grønt og trivelig rundt hytta. Sekkene vil bli fraktet ut av området ved anledning. Platting mot sør. Den nye delen av plattingen mot sør ble lagt helt ned på marka så inngrepet ikke skulle endre karakteren på landskapet og ikke medføre sjenanse eller til hinder for dyrelivet i området. Kun for å forbedre kvaliteten av hytta. Hvis denne typen arbeid er søknadspliktig så beklager jeg det som er gjort. Platten vil i så fall bli demontert i løpet av sommeren 2015 og ny søknad vil da bli sendt for oppføring av platt. Båthus. Ut fra forskriften om vern av Trollheimen kan jeg ikke se at dette er søknadspliktig. I henhold til verneregel 1.2.B restaurering av bygninger som har gått tapt ved brann eller naturskade. Båthuset ble satt opp i ca år 1957 av min onkel og min far. Og har hele tiden siden den tid stått der, med mere eller mindre reparasjonsarbeider/vedlikehold. For noen år siden knakk noen av takåsene sammen pga snølast og elde. Måtte da foreta et omfattende vedlikehold av båthuset så det ikke knakk helt sammen neste vinter og skadet båten. For å få skiftet ut de ødelagte takåsene måtte tak demonteres. Det viste seg da at deler av taket var råttent samt at resterende av takåsene var underdimensjonerte. Nye takåser og nytt tak ble så lagt. Båthuset har pr. i dag samme form og størrelse som det hadde tidligere og tilnærmet samme takvinkel som tidligere. For å dokumentere at båthuset har stått der siden ca år 1957 holder jeg på å leter etter bilder fra den gangen som kan dokumentere dette. Sender over bildene så snart jeg finner dem. Beklager sterkt hvis dette er søknadspliktig i og med at jeg var i god tro på at dette ikke var søknadspliktig. Tilbygg. Viser til din e-post av hvor du etterlyser søknad om utvidelse som ennå ikke er gjennomført. Godkjent byggetillatelse fra Meldal Kommune er vedlagt. Ut fra som jeg forstår deg i etterkant så er det Verneområdestyret for Trollheimen det skal søkes til og ikke Meldal Kommune som jeg har søkt til og fått byggetillatelse fra. Under søknadsprosessen har jeg vært i kontakt med Byggesakskontoret i Meldal og ingen har nevnt at jeg måtte søke Verneområdestyret. Hvis det nå er slik at Meldal kommune ikke har myndighet til å gi meg byggetillatelse så burde jeg ha blitt varslet eller at søknaden automatisk har blitt sendt til Verneområdestyret for behandling. Planen var nå til sommeren å gjøre ferdig terrassen, pilarene for utbygget, isolere to vegger og skifte to av vinduene samt å isolere opp en del av taket. Så det ble klart for bygging sommeren Har i hele søknadsårosessen forholdt meg til Meldal Kommune og vært i god tro på at dette har vært den rette framgangsmåten. Ut fra dette håper jeg du forstår min frustrasjon. Håper at du kan se på søknaden. Kommer gjerne innom en dag for en samtale hvis du ønsker det. Denne e-posten har blitt sjekket for virus av antivirusprogramvare fra Avast

14 Sammenfatningav informasjonknyttet til båthusved Raufjellvatnetgnr 127bnr 6. Båthusetstår på gnr 127bnr 6 someiesav OlaNergård. Det opplysesi epostat båthuseter satt opp av JanPetterEgsetsfar og onkeli 1957,og at det vil forsøkeså framskaffebilder somviserdette. Viderevisesdet til at det nylighar vært utført byggearbeidi godtro om at det var vedlikehold/ reparasjonaveksisterendebygning etter at takåsenefor noenår tilbakeknakksammen.forå få skiftet ut de ødelagte takåsenemåtte tak demonteres.det vistesegda at deler avtaket var råttent samtat resterendetakåser var underdimensjonerte.nyetakåserog nytt tak ble sålagt. Båthusethar pr. i dagsammeform og størrelsesomdet haddetidligereog tilnærmet samme takvinkelsom tidligere. Vernemyndighetenesdillemmai dennesakener at det er vanskeligå dokumentereat det har stått noe båthusher da byggearbeidetble utført. Det visesher til at SNOved sindokumentasjonav bygningeri Trollheimenikkehar registrert at det var noebåthusher. Hellerikkei eiendomsmatrikkelener det registrertnoe båthusher. Den enestebygningensomer registrertsom båthuspå gnr 127bnr 6 er det somnå er utskilt somgnr 127bnr 26 someiesavfinnborchrevink. Det visestil forvaltningsplanenav 2005der det tydeligframgårat forvaltningsmyndighetenetter søknadkangi dispensasjonfor gjenoppføringav bygningersomer gått tapt somfølgeav branneller naturskade.naturskadeer definert somakutt skadesomfølgeav ras,storm, flom eller lignendeog omfatter ikkeforfall på grunnav aldereller manglendevedlikehold. Forå vurderehvordansakenskalbehandlesvidereer det nødvendigat det avklareshvemsomer tiltakshaver/ eier av båthuset.viderebør det leggesfram bilder av nyeredato somviserat det fremdelesstodet båthusher da arbeidetmed vedlikeholdstartet. Bildeneunderer tatt av verneområdeforvaltervedbefaringden påenkelteav bildene visesrester av gammeltakpappog hengslertil dør,men dette aleneer ikketilstrekkeligtil å dokumentereat det har stått et båthusher, eller at tilstandentil båthusetvar slikat det kunne «vedlikeholdes»/repareresslik det har vært gjort.

15 Somdet visesbådei brannhaugog på taket til båthusethar det vært benyttet torv fra sekktil taktekkingen.dette er ikkeønskeligpå grunnav farenfor å innførefremmedearter (frø i jorda) når jord tilføres. Viderskalavfallfra byggearbeidfraktesut og ikkebrennes.veden søknadom restaureringville det vært gitt opplysningerbådeknyttet til valgav materialerogavfallshåndtering.

16 Sammenfatningav informasjonknyttet til hytte ved Raufjellvatnettilhørende JanPetter Egset: Framatrikkelenper 2015er det to bygningerpå gnr 127bnr 27 et uthus/anneksog ei fritidshytte. Bildeneunderer tatt i henholdsvis1993og 1997 :

17 I 2001søkesdet via Meldalkommuneom tilbygg.avtegningerog søknadframgårdet at hytta er på 44 m2, uten frittliggendeuthus.det gisdispensasjonfor utvidelsepå 22 m2 på bakgrunnav opplysningergitt i søknad.det pekespå at det ikkekanpåregnessenereå få tillatelsetil tilbyggeller annenutvidelse,og at lagerplassmå innpassesi eksisterendebruksareal.tegningerfra søknadvises under.hytta skulle nå værepå 66 m2 uten uthus(selvom bilder tatt i 1997i ettertid viserat det var uthuspå eiendommen).

18 Byggesøknadtil Meldal kommuneav 2011gir dispensasjonfor byggingav tilbyggtil toalett på 3,5 m2. Frasøknadenbeskriveseksisterendebygningerå ha et BYApå 78m2og etter utvidelseet BYApå 81,5m2. Det gårikkefram om dette er for alle bygningerpå tomta eller om det fremdelesbareer for hytta. Tegningerfra søknadenav 2011:

19 I 2013 søkesdet Meldalkommuneom tilbyggpå 15 m2. BYAopplysesda fremdeleså være78 m2 før utvidelseog vil bli på 93 m2. Tegninger:

20 Engjennomgangav«utviklingen»på gnr 127bnr 27 med utgangspunkt i tilgjengeligkjent informasjonhentet fra matrikkelen (kart / situasjonsplan), bildedokumentasjontatt av SNOi 1993og 1997og verneområdeforvalteri 2014,samt byggesøknader fra 2001,2011og 2013,gir ikke tilstrekkeligbilde av utviklingenpå eiendommen.det er ønskeligat følgendeopplysningergisi saken: - opplysninger om uthus(byggeårog tid for utvidelser) - opplysningerom hyttasendringer(det serikkeut somutvidelseni 2001er skjeddi samsvarmed dispensasjon,eventueltom det senerekanha vært gitt endret tillatelse?)

21 Bildeneunderviserhytta i dag.

22 Jan Petter Egseth Ranheimsliveien RANHEIM SAKSBEHANDLER: HEGE SÆTHER MOEN ARKIVKODE: 2012/ DATO: Jan Petter Egseth - Søknad om dispensasjon for byggearbeid på båthus ved Raufjellvatnet - Trollheimen landskapsvernområde, Meldal kommune Det vises til søknadspliktig byggearbeid på deres hytte på gnr 127 bnr 27, telefonsamtale i forbindelse med behandling av motorferdselssøknad i januar 2015 og epostveksling mellom dem og verneområdeforvalter og Verneområdestyret behandlet saken (VO sak ) på møte den og fattet følgende enstemmige vedtak: «Verneområdestyret avslår søknad om dispensasjon for oppføring av båthus / byggearbeid utført på båthus ved Raufjellvatnet. Avslaget er hjemlet i verneforskriften for Trollheimen landskapsvernområde kap IV punkt 1.1. Båthuset vurderes å ha vært så sterkt forfalt da byggearbeidene ble utført at de ikke kan regnes som vedlikehold som kan skje i medhold av verneforskriften men er tiltak som trenger særskilt dispensasjon. Når det meste av en opprinnelig bygning må erstattes vurderes forfallet å være kommet så langt at saken skal behandles som gjenoppføring / nybygg. I verneforskriften og forvaltningsplanens føringer framgår det at det ikke er hjemmel for å gi dispensasjon for oppføring av nye bygninger, og det er ikke ønskelig å tillate oppføring av naust. Det er ikke hjemmel for å bruke NML 48 i denne saken, da dette kan medføre mange tilsvarende byggesaker i Trollheimen og en samlet belastning over tid (NML 10) som kan påvirke verneformålet Verneområdestyret sender saken til Fylkesmannen i Sør-Trøndelag med anmodning om å be om retting eller annen reaksjon i henhold til Naturmangfoldloven kap IX om håndheving og sanksjoner.» Klagemulighet Vedtaket kan påklages av en part eller annen med rettslig klageinteresse, jf. Forvaltningsloven 28. Frist for klage er tre uker fra vedtaket er mottatt. Klagen stiles til Miljødirektoratet, men sendes Verneområdestyret for Trollheimen. Med hilsen Hege Sæther Moen (e.f. leder i verneområdestyret for Trollheimen) Verneområdeforvalter Trollheimen Vedlegg: Saksframlegg i VO sak POSTADRESSE: FYLKESHUSET 6404 MOLDE BESØKSADRESSE: TELEFON: DIREKTENUMMER: E-POST: WEB: ORG.NR:

23 Kopi: Statens naturoppsyn Postboks 5672 Sluppen 7485 TRONDHEIM Miljødirektoratet Postboks 5672 Sluppen 7485 TRONDHEIM Fylkesmannen i Møre og Romsdal Fylkeshusa 6404 MOLDE Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen 7468 TRONDHEIM Meldal kommune Kvamsveien MELDAL VERNEOMRÅDESTYRET FOR TROLLHEIMEN SIDE 2

24 VERNEOMRÅDESTYRET FOR TROLLHEIMEN Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2012/796-0 Saksbehandler: Hege Sæther Moen Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Verneområdestyret for Trollheimen 22/ Jan Petter Egseth - Søknad om dispensasjon for utført byggearbeid på båthus ved Raufjellvatnet - Trollheimen landskapsvernområde, Meldal kommune Søker: Jan Petter Egseth, Ranheimsliveien 18, 7054 Ranheim Dokumenter i saken: 1. Søknad fra Jan Petter Egseth av Forvalters sammenfatning av informasjon om båthus ved Raufjellvatnet sendt Egseth Søknaden vurderes iht.: 1. Forskrift for Trollheimen landskapsvernområde av Forvaltningsplan for Trollheimen landskapsvernområde av august Høringsutkast til forvaltningsplan for verneområdene i Trollheimen av juli Naturmangfoldloven Forvalters tilrådning Verneområdestyret avslår søknad om dispensasjon for oppføring av båthus / byggearbeid utført på båthus ved Raufjellvatnet. Avslaget er hjemlet i verneforskriften for Trollheimen landskapsvernområde kap IV punkt 1.1. Båthuset vurderes å ha vært så sterkt forfalt da byggearbeidene ble utført at de ikke kan regnes som vedlikehold som kan skje i medhold av verneforskriften men er tiltak som trenger særskilt dispensasjon. VERNEOMRÅDESTYRET FOR TROLLHEIMEN SIDE 3

25 Når det meste av en opprinnelig bygning må erstattes vurderes forfallet å være kommet så langt at saken skal behandles som gjenoppføring / nybygg. I verneforskriften og forvaltningsplanens føringer framgår det at det ikke er hjemmel for å gi dispensasjon for oppføring av nye bygninger, og det er ikke ønskelig å tillate oppføring av naust. Det er ikke hjemmel for å bruke NML 48 i denne saken, da dette kan medføre mange tilsvarende byggesaker i Trollheimen og en samlet belastning over tid (NML 10) som kan påvirke verneformålet Verneområdestyret sender saken til Fylkesmannen i Sør-Trøndelag med anmodning om å be om retting eller annen reaksjon i henhold til Naturmangfoldloven kap IX om håndheving og sanksjoner. Bakgrunn Verneområdeforvalter oppdaget under befaring den noe som så ut som et nyoppført båthus ved Raufjellvatnet. I telefonsamtale med Egseth i forbindelse med behandling av søknad om motorferdsel sa Egseth at han hadde utført vedlikeholdsarbeid på naustet. Verneområdeforvalter ba Egseth i epost av om dokumentasjon på eksistens og tilstand på det tidligere båthuset. Jan Petter Egseth har hytte gnr 127 bnr 27 i området, utskilt fra Nergårds grunn. Han har ikke framlagt noen dokumentasjon på bruksrett / eierforhold på båthuset / naustet står på gnr 127 bnr 6, som eies av Ola Nergård, men opplyser i sitt svar av at han har «vedlikeholdt» båthuset som var bygd av sin far og onkel sist på 1950 tallet. Han har ikke funnet dokumentasjon eller opplysninger som kan stadfeste byggeår for naustet, og har heller ikke bilder av bygningen. Men viser til at naustet er nevnt i hytteboka fra hvor det står: "Båthuset er prima og båten har ingen skader fått av vinteren". I 1985 er det skrevet følgende: "Kl forlot vil Ottar (Nergaard) ved naustet, som ønsket oss god tur". Han søker om godkjennelse av tiltaket i etterkant og ber om at byggearbeidene på naustet / båthuset vurderes som vedlikehold etter verneforskriftens punkt 1.2 a) alternativt etter punkt 1.2 b) gjenoppføring av bygninger som er gått tapt ved naturskade. Egseth ber om at verneområdestyret vektlegger følgende ved behandling av byggearbeidene som har vært utført på naustet: «Naustet har siden det ble bygd på tallet ligget der det gjør nå. Det var bygget inn i terrenget, og kun tak og gavl vegg var synlig. For 3 år siden knakk takåsene pga stor snøbelastning, og det ble som følge av dette skiftet takåser, lagt på nytt tak og bygd opp ny gavlvegg. Jeg mener dette må regnes som vanlig vedlikehold som ikke er søknadspliktig. Skifte av tak/vegg må regnes som vanlig vedlikehold så lenge de opprinnelige naturvegger, beliggenhet, form og størrelse er beholdt. I den grad vernemyndighetene mener at det må behandles etter bestemmelsen i verneforskriften 1.2 bokstav b, søkes det om at gjenoppbyggingen av opprinnelig naust godkjennes.» Naturmangfoldloven og verneforskrift VERNEOMRÅDESTYRET FOR TROLLHEIMEN SIDE 4

26 Formålet med vern av Trollheimen landskapsvernområde er å ta vare på et særegent og vakkert fjellområde med skog og seterdaler, og et rikt plante- og dyreliv. Trollheimen landskapsvernområde har et generelt byggeforbud og det er ikke tillatt å gjøre inngrep som kan endre landskapets karakter, jmf verneforskriftens kap. IV pkt Vedlikehold kan skje i medhold av verneforskriften kap IV punkt 1.2 a). Bygninger som er gått tapt av brann eller naturskade kan gjenoppføres i medhold av verneforskriften kap IV punkt 1.2 b). Bygningsmessige endringer utover vedlikehold krever dispensasjon. Verneforskriften for Trollheimen LVO mangler hjemmel for å kunne gi dispensasjon for nybygg /mindre byggearbeid, slik at en eventuell dispensasjon i denne saken må gis med hjemmel i Naturmangfoldloven (NML) 48. En dispensasjon gitt i medhold av NML 48 forutsetter at tiltaket ikke strir mot formålet med vernet og ikke truer verneverdiene. NML 8 12 skal ligge til grunn ved vurderingene. Miljøverndepartementet har med hjemmel i NML 62 gitt Verneområdestyret for Trollheimen forvaltningsmyndighet for Trollheimen landskapsvernområde (LVO). Forvaltningsmyndighet omfatter vedtak fattet i medhold av verneforskriftene og NML 48. Vurdering av saken Bildene under er tatt av verneområdeforvalter ved befaring den På enkelte av bildene vises rester av gammel takpapp og hengsler til dør, men dette alene er ikke tilstrekkelig for å dokumentere at det har stått et båthus her, eller at tilstanden til båthuset var slik at det kunne «vedlikeholdes» slik det har vært gjort i denne saken. VERNEOMRÅDESTYRET FOR TROLLHEIMEN SIDE 5

27 Vernemyndighetenes dillemma i denne saken er at det er vanskelig å dokumentere at det har stått noe båthus her da byggearbeidet ble utført. Det tidligere oppsynet for Trollheimen (nå SNO), har i en årrekke tatt bilder og systematisert eksisterende bygninger og anlegg i Trollheimen, men har ikke registrert at det var noe båthus her. Heller ikke i eiendomsmatrikkelen er det registrert noe båthus her. Den eneste bygningen som er registrert som båthus på gnr 127 bnr 6 er bygningen som nå er utskilt som gnr 127 bnr 26, «hytte» som eies av Finn Borchrevink. Flyfoto på sidene som følger er hentet fra GisLink og viser båthuset i 2012 og tilbake til VERNEOMRÅDESTYRET FOR TROLLHEIMEN SIDE 6

28 Flyfoto Surnadal Rindal 2012 viser et tydelig bygg på neset ved utløpet av Raudfjellbekken. Flyfoto Trøndelag 2009 viser «hytta» (gnr 127 bnr 26) tydelig, men båthuset på neset i mindre grad. VERNEOMRÅDESTYRET FOR TROLLHEIMEN SIDE 7

29 Flyfoto Meldal 2007 viser hytte gnr 127 bnr 26 øverst til venstre godt, men båthuset på spissen av neset er mindre synlig. På flyfoto Trondheim Meldal 1964 kan det se ut som det er noe på neset, mens taket på hytta øverst til venstre er mindre synlig. VERNEOMRÅDESTYRET FOR TROLLHEIMEN SIDE 8

30 Flyfoto Rennebu Meldal 1958 Flybildene gir et inntrykk av det har vært noe på neset der båthuset i dag står, men det er ikke tydelig nok til å kunne dokumentere at bygningen var i en tilstand som gjorde at byggearbeidet som har vært utført kan regnes som vedlikehold. Byggearbeidene som har vært utført på båthuset / naustet gjør at bygget framstår som en helt ny bygning til erstatning for den som eventuelt tidligere har stått her tidligere. Det vises til forvaltningsplanen av 2005 og 2015 der det går fram at vedlikehold av eksisterende bygninger kan skje i medhold av verneforskriftene, men visuelle eller bruksmessige endringer krever behandling etter verneforskriften. Videre framgår det av forvaltningsplanen at forvaltningsmyndigheten etter søknad kan gi dispensasjon for gjenoppføring av bygninger som er gått tapt som følge av brann eller naturskade, men at naturskade er definert som akutt skade som følge av ras, storm, flom eller lignende og omfatter ikke forfall på grunn av alder eller manglende vedlikehold. Det er verneområdeforvalters syn at naustet beste fall må vurderes som gjenoppføring av en tidligere bygning. Da bygningen må regnes for å ha forfalt over tid og ikke er gått tapt som følge av naturskade, kan gjenoppføringen ikke gis dispensasjon i medhold av verneforskriftens kap IV punkt 1.2 b). En gjenoppføring må derfor i henhold til verneforskriftens tolkning og forvaltningsplanens føringer vurderes som nybygg. Etablert forvaltningspraksis og føringer i forvaltningsplanen er tydelig på at det ikke åpnes for oppføring av naust i Trollheimen. VERNEOMRÅDESTYRET FOR TROLLHEIMEN SIDE 9

31 Naturmangfoldloven 8 Kunnskapsgrunnlaget Kunnskapsgrunnlaget i saken er hentet fra søknaden, verneområdeforvalters befaring, arkiv med bilder av bygninger og anlegg i Trollheimen, informasjon i eiendomsmatrikkelen, forvaltningspraksis og retningslinjer i forvaltningsplanen. Byggearbeidene er gjennomført. Kunnskapsgrunnlaget vurderes som tilstrekkelig for å ta en avgjørelse i saken, og føre-var prinsippet ( 9 i NML) er ikke nødvendig å benytte. 10 Samlet belastning Innenfor grensen til Trollheimen landskapsvernområde er det om lag ca 150 fritidshytter, 60 enkle buer og ca 90 setre. I tillegg finnes mange bygninger (seterhus, -fjøs og løer) som regnes som så forfalt at normalt vedlikehold ikke lenger er tilstrekkelig for å ta vare på dem. I de fleste av disse sakene veiledes en eventuell søker om at gjenoppføring eller vedlikeholdsarbeidet er så omfattende at det vil likestilles med en søknad om nybygg. Verneforskriften har byggeforbud og etablert forvaltningspraksis og retningslinjer for forvaltningen viser at det bare i helt spesielle tilfeller gis dispensasjon for mindre bygningsmessige endringer / utvidelser. Det går tydelig fram at det ikke er ønskelig å gi dispensasjon til oppføring av naust. Dersom det i denne saken gis en dispensasjon for utført byggearbeid i ettertid basert på så svak dokumentasjon vil det føre til mange tilsvarende saker, og en uheldig utvikling over tid som vil påvirke landskapets karakter. 11 og 12 er ikke vurdert i denne saken. 48 Dispensasjon fra vernevedtak Etter NML 48 kan forvaltningsmyndigheten gjøre unntak fra et vernevedtak, dersom tiltaket ikke strir mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig. En dispensasjon for oppføring / gjenoppføring av båthus i denne saken basert på så svak dokumentasjon, vil det føre til mange tilsvarende saker og en uheldig utvikling over tid - noe som vil påvirke både verneverdiene og verneformålet over tid. Forutsetningen for å kunne nytte NML 48 i denne saken synes ikke å være oppfylt. Oppsummert vurdering Båthuset vurderes å være så sterkt forfalt at byggearbeidene som har vært utført ikke kan sies å være vedlikehold, men krever dispensasjon for å kunne utføres. Det synes ikke å være hjemmel for å bruke NML 48 for å gi dispensasjon for gjenoppføring av naust eller nybygg av naust, da dette kan medføre mange tilsvarende saker i Trollheimen og en samlet belastning over tid (NML 10) som kan påvirke verneformålet landskapets karakter. Verneområdestyret sender saken til Fylkesmannen i Sør-Trøndelag med anmodning om å be om retting eller annen reaksjon i henhold til Naturmangfoldloven kap IX om håndheving og sanksjoner. VERNEOMRÅDESTYRET FOR TROLLHEIMEN SIDE 10