FYLKESDELPLAN FOR NY GODSHAMN I BERGENSOMRÅDET ENDELEG PLANPROGRAM

Transkript

1 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Samferdselsavdelinga Arkivsak Arkivnr. 824 Saksh. Støle, Øivind Saksgang Møtedato Samferdselsutvalet Fylkesutvalet FYLKESDELPLAN FOR NY GODSHAMN I BERGENSOMRÅDET ENDELEG PLANPROGRAM SAMANDRAG Fylkesrådmannen legg med dette fram sak om godkjenning av planprogram for ny godshamn i Bergensområdet. Formålet med planprogrammet er tredelt: 1. Avgjere kva for alternativ som skal utgreiast 2. Avgjere kva som skal utgreiast gjennom å fastleggje eit utgreiingsprogram 3. Beskrive framdrift og prosess for det vidare arbeidet Forslag til planprogram har no vore på offentleg høyring, og det har kome inn 32 høyringsfråsegner. I høyringsperioden har det og vore arrangert ein konferanse om planarbeidet i samarbeid med Bergen og Omland havnevesen. Høyringa har gitt ei mengd gode og viktige innspel til det vidare arbeidet med fylkesdelplanen. Følgjande hovudsynspunkt har dominert i uttalane: 1. Semje om hovudtrekka i forslaget til planprogram 2. Hamna må lokaliserast nær brukarane 3. Det må leggjast til rette for å skape eit logistikknutepunkt med tilstrekkeleg areal for viktige brukarar 4. Heilskapleg planlegging av transportsystemet i Bergensområdet må vektleggast i det vidare arbeidet 5. Behovet for jernbanetilknyting må utgreiast vidare 6. Spørsmål om kostnader, finansiering og eigarskap må leggjast vekt på 7. Det er ønskjeleg med framstilling av ulike utviklingsscenario 8. Forslag til planprogram er for lite ambisiøst med omsyn til å hamna si rolle/funksjon 9. Dagens hamn bør vurderast som utgangspunkt for eit kombinasjonsalternativ på lang sikt, med auka bruk av areal på Mongstad og/eller Coast Center Base På bakgrunn av innkomne fråsegner og innspel i høyringsperioden, legg fylkesrådmannen med dette fram sak med forslag til endeleg planprogram. Hovudsynspunkta som har kome fram i høyringsuttalane, vert teke omsyn til i utgreiingsprogrammet i det vidare arbeidet med fylkesdelplanen. Det er kome inn enkelte konkrete innspel som inneber viktige endringar i planprogramforslaget. Dei viktigaste endringane er:

2 1. Alternativa som skal utgreiast Fylkesrådmannen tilrår å gå vidare med dei lokaliseringsalternativa som er foreslått i planprogramutkastet, med følgjande tillegg: Det skal utgreiast eit kombinasjonsalternativ, med dagens hamn som utgangspunkt og auka bruk av Mongstad og/eller CCB. Utvalet av lokaliseringsalternativ er med dette i tråd med forslaga som er kome fram i uttalane, og fylkesrådmannen viser her spesielt til uttalane frå Bergen kommune og Bergen og Omland havnevesen. 2. Hamna si rolle/funksjon I utgreiingsprogrammet vert omtalen av hamna si rolle og funksjon endra til å ha større fokus på vilkår for at hamna skal fungere som nasjonal knutepunktshamn. I tillegg vert vilkåra for at hamna kan få viktige oppgåver som internasjonal transitthamn sett opp som eit eige utgreiingstema. 3. Behovet for samlokalisering med jernbaneterminal På bakgrunn av høyringsprosessen foreslår fylkesrådmannen at samlokalisering av hamneterminal og godsterminal for jernbane berre vert vurdert for Fleslandsalternativet. Det vert ikkje sett som realistisk med flytting av godsterminal for jernbane til nokon av dei andre alternativa. Fylkesrådmannen tilrår vidare at kulturminne og kulturlandskap vert utgreidd som eitt av fleire overordna tema i konsekvensutgreiinga. Fylkesrådmannen understrekar at det vidare arbeidet, med utarbeiding av planforslag med konsekvensutgreiingar for alle alternativa, er eit komplekst og tidkrevjande utgreiingsarbeid. Med omsyn til framdrift, tilrår fylkesrådmannen at det vert lagt opp til endeleg handsaming av fylkesdelplanen i fylkestinget i juni

3 FORSLAG TIL INNSTILLING: 1. Fylkesutvalet vedtek med dette planprogram for fylkesdelplan for ny hamn i Bergensområdet med følgjande endringar i høve til planprogramforslaget som vart vedteke i sak 261/ november 2008: a. Fylkesutvalet legg til grunn at følgjande lokaliseringsalternativ skal utgreiast: - Kombinasjonsalternativ med utgangspunkt i dagens hamn, med auka bruk av Mongstad og/eller CCB - Flesland - Lundaneset - Coast Center Base - Mongstad Alle alternativa skal vurderast opp mot 0-alternativet, dagens hamn på Dokken. b. Fylkesutvalet understrekar at den nye hamna skal planleggjast som ei nasjonal knutepunktshamn, men slik at potensialet for at hamna kan fungere som internasjonal transitthamn også vert utgreidd. c. Fylkesutvalet legg til grunn at samlokalisering med godsterminal for jernbane berre skal vurderast for Fleslandsalternativet. Det vert ikkje sett som realistisk med flytting av godsterminal for jernbane til nokon av dei andre alternativa. d. Fylkesutvalet peiker på at organisering og finansiering av den nye hamna må stå sentralt i det vidare utgreiingsarbeidet og føreset at sterkt offentleg eigarskap vert ein sentral premiss. e. Fylkesutvalet legg til grunn at revidert utgreiingsprogram (vedlegg 2 til saka) utgjer grunnlaget for det vidare arbeidet med fylkesdelplanen. f. Fylkesutvalet tek til orientering framdriftsplanen som inneber endeleg handsaming av fylkesdelplanen i fylkestinget i juni g. Fylkesutvalet går inn for å vidareføre gjeldande organisering av prosjektet i det vidare arbeidet med fylkesdelplanen. 2 Fylkesutvalet løyver kr til kjøp av konsulenttenester i samband med utvikling av planforslag med konsekvensutgreiingar. Stad Art Tekst Kr Til rådvelde for fylkesutvalet/tilleggsløyvingar Strategi og handlingsplan./ Kjøp av tenester Paul M. Nilsen Magnus Vestrheim Vedlegg 1: Høyringsfråsegner Vedlegg 2: Revidert utgreiingsprogram 3

4 FYLKESRÅDMANNEN : Bakgrunn Forslag til planprogram for fylkesdelplan for ny godshamn i Bergensområdet vart handsama i fylkesutvalet 19. november 2008, sak 261/08. Planprogramforslaget vart vedtatt lagt ut til høyring og offentleg ettersyn med følgjande lokaliseringsalternativ: Bergen indre hamn (0-alternativet) CCB Coast Center Base (Fjell kommune) Flesland (Bergen kommune) Lundaneset (Sund kommune) Mongstad (Lindås kommune) Eit planprogram er i hovudsak ei oppskrift på kva som skal utgreiiast og korleis fylkesdelplanen skal gjennomførast. Planprogrammet har derfor tre sentrale hovudelement: 1. Avklare kva for alternativ som skal konsekvensutgreiast 2. Avgjere tema som skal utgreiast gjennom å fastleggje eit utgreiingsprogram 3. Beskrive framdrift og prosess for det vidare arbeidet med konsekvensutgreiing og fylkesdelplan Fylkesdelplanar skal gjennomførast etter plan- og bygningsloven med tilhøyrande forskrift om konsekvensutgreiingar. Konsekvensutgreiingar av dei ulike lokaliseringsalternativa vil vere eit hovudelement i fylkesdelplanen. I tillegg kjem meir generelle temautgreiingar knytt til forventa utvikling av transportmønster, varestraumar, etc., jf. utgreiingsprogrammet som ligg ved saka. Forslaget til planprogram har vore på høyring, og det har kome inn 32 høyringsfråsegner, jf. vedlegg 1. I høyringsperioden har det og vore arrangert ein konferanse om planarbeidet i samarbeid med Bergen og Omland havnevesen. Nedanfor vert sentrale moment i høyringsuttalane presenterte tematisk. Dette dannar grunnlaget for fylkesrådmannen sine vurderingar i høve til dei tre ovannemnde punkta og framlegg til endeleg planprogram. Høyringsfråsegner Høyringa har gitt ei mengd gode og viktige innspel til det vidare arbeidet med fylkesdelplanen. Følgjande hovudsynspunkt har kome fram i høyringsrunden: 1. Semje om hovudtrekka i forslaget til planprogram 2. Hamna må lokaliserast nær brukarane 3. Det må leggjast til rette for å skape eit logistikknutepunkt med tilstrekkeleg areal for viktige brukarar 4. Heilskapleg planlegging av transportsystemet i Bergensområdet må vektleggast i det vidare arbeidet 5. Behovet for jernbanetilknyting må utgreiast vidare 6. Spørsmål om kostnader, finansiering og eigarskap må leggjast vekt på 7. Det er ønskjeleg med framstilling av ulike utviklingsscenario 8. Forslag til planprogram er for lite ambisiøst i defineringa av hamna si rolle/funksjon 9. Dagens hamn bør vurderast som utgangspunkt for eit kombinasjonsalternativ på lang sikt, med auka bruk av areal på Mongstad og/eller Coast Center Base 4

5 1. Semje om hovudtrekka i forslaget til planprogram Dei aller fleste av høyringspartane har uttrykt tilslutning til hovudtrekka i forslaget til planprogram. Dette gjeld både kommunar, næringsliv og dei statlege transportetatane. 2. Hamna må lokaliserast nær brukarane I forslag til planprogram, kapittel 7.4 Markedets behov og krav og kapittel 7.5 Transportkostnader og miljø, vert betydninga av nærleik til brukarane understreka. I kapittel 7.4. heiter det mellom anna: I lokaliseringsvurderingen må det legges stor vekt på de behov og krav som dagens og morgendagens brukere måtte ha, og det må fremskaffes kunnskap omkring dette. Som ledd i dette arbeidet er det allereie utført ein varestraumsanalyse for Bergensområdet i regi av Logistikk- og Transportindustriens Landsforening (LTL), med tilskot frå Hordaland fylkeskommune. Dette materialet vil bli nytta i det vidare arbeidet med fylkesdelplanen. Ei rekkje av høyringspartane har uttrykt særskilt støtte til fokuset på nærleik til brukarane av hamna og fokus på miljø- og transportkostnader. Dette gjeld mellom anna lokalt næringsliv (LTL, Bergen Næringsråd, Maritimt Forum Bergensregionen), Kystverket, Fylkesmannen, CargoNet, NHO Hordaland, LO Bergen og Omland og Bergen og Omland havnevesen. 3. Det må leggjast til rette for å skape eit logistikknutepunkt med tilstrekkeleg areal for brukarar I forslag til planprogram, kapittel 7.3 Samlokalisering med logistikk- og transportnæringen, heiter det mellom anna: Ved utviklinga av ei ny godshavn for Bergensområdet er det nødvendig å se om det er mulig å samlokalisere havnefunksjoner og andre aktiviteter knyttet til transport og andre logistikktjenester. Å legge til rette for flere virksomheter i et logistikknutepunkt vil være avgjørende for å binde saman godsstrømmer og utvikle effektive logistikkløsninger for både Bergensområdet og andre deler av Vestlandet. Det er brei semje om betydninga av å utvikle den nye hamna til eitt logistikknutepunkt. Brukarane sjølve er særs opptekne av at dette vert eit sentralt omsyn i planarbeidet. 4. Heilskapleg planlegging av transportsystemet i Bergensområdet må vektleggast i det vidare arbeidet I forslag til planprogram, kapittel Overordna problemstillingar, heiter det mellom anna: Utviklingsplanene for øvrig tung infrastruktur er av stor betydning for lokaliseringsvalget ( ). På grunnlag av NTP og andre tilgjengelige plandokumenter skal det gjøres rede for hva som kan ventes å skje av infrastrukturutbygging fram til utflyttingstidspunkt. Det vil være stor usikkerhet knyttet til mange av prosjektene og det forutsettes at denne siden av saken tillegges stor vekt og belyses grundig. Også dette punktet er det brei semje om blant høyringspartane. Bergen kommune og lokalt næringsliv, samt Kystverket, Jernbaneverket og Statens vegvesen har særskilt framheva spørsmålet om heilskapleg planlegging. 5. Behov for å utarbeide ulike utviklingsscenario I planprogramforslaget er utviklingstrekk og prognoser for containertrafikk over Bergen hamn kort omtalt. I tillegg er det føresett at handsaminga av 0-alternativet vil krevje ei framskriving av sannsynleg utvikling i Bergen hamn dei næraste åra. Forslaget legg ikkje opp til ein analyse av ulike, heilskaplege utviklingstendensar som eige utgreiingstema. Fleire av høyringspartane har etterlyst dette, mellom anna Bergen og Askøy kommunar. I uttalen frå Askøy kommune heiter det mellom anna: 5

6 Med utgangspunkt i dagens situasjon og forventet utvikling vil Bergen havn ha nødvendig kapasitet i ytterligere 15 til 20 år. På utredningsstadiet bør det derfor være grunnlag for en scenariotenkning som tar høyde for ulike utviklingssituasjoner. En må aktivt søke etter alternativ som har potensial og fleksibilitet til å håndtere både større og mindre vekst i sjøbasert transport, enn det dagens kjente prognoser tilsier. 6. Behovet for jernbanetilknyting må utgreiast vidare I vedtak av 4. juni 2008 gir samferdselsutvalet rammer for arbeidet med planprogrammet. I vedtakspunkt 3 heiter det: Samferdselsutvalet ber om at spørsmålet om jernbanetilknyting inngår i vurderinga av alle aktuelle lokaliseringsalternativ, og legg til grunn at NSB/Jernbaneverket aktivt deltek i planarbeidet. I forslag til planprogram, kapittel Overordna problemstillingar, heiter det mellom anna: Det er ikke noe ved den eksisterende situasjon som skulle tilsi at jernbane må tillegges slik avgjørende vekt, da havn og jernbane i dag har en tilnærmet samlokalisering, men uten at godsflyten mellom havn og jernbane utgjør volumer av betydning. Men på den annen side har prosjektet en langsiktig tidshorisont, og det ligger sterke overordnede føringar som legger vekt på høy grad av intermodalitet. Dette innebærer at man ved planlegging av framtidig tung infrastruktur må se på muligheter for samlokalisering i knutepunktterminaler, eller i det minste at havna er lokalisert nær andre terminalområder. Ei rekkje av høyringspartane har vore opptekne av spørsmålet om jernbanetilknyting. Dette gjeld mellom andre CargoNet, NSB, Jernbaneverket, Kystverket, Bergen Næringsråd, Maritimt Forum Bergensregionen, LTL, Fylkesmannen, LO Bergen og Omland og NHO Hordaland. 7. Spørsmål om kostnader, finansiering og eigarskap må leggjast vekt på I utgreiingsprogrammet i planprogramforslaget inngår krav om utgreiingar knytt til kostnader og samfunnsøkonomisk analyse. Det vert og føresett at den nye hamna skal vere offentleg, eller ha eit sterkt offentleg eigarskap. Fleire av høyringspartane har teke opp desse spørsmåla særskilt. Det gjeld mellom anna Bergen og Omland havnevesen, Kystverket, Regionrådet Nordhordland IKS, Bergen kommune og lokalt næringsliv. Det kanskje mest sentrale spørsmålet for desse høyringspartane, er knytt til eigarskap og drift på kva måte skal hamna organiserast og finansierast? Bergen og Omland framhevar i sin uttale at den nye hamna må kunne utviklast over tid samtidig med drift av eksisterande hamnestruktur. 8. Forslag til planprogram er for lite ambisiøst med omsyn til hamna si rolle/funksjon I planprogramforslaget, kapittel 2.1, vert det vist til vedtak i samferdselsutvalet av 4. juni 2008, der det mellom anna heiter: Samferdselsutvalet understrekarar at ei ny hamn for Bergensområdet skal planleggast som ei større nasjonal knutepunktshamn og ikkje berre ei regional hamn for Bergen og omland. I kapittel 5.2 Havnas rolle og funksjoner, heiter det vidare: En rimelig tolkning av dette [vedtak i samferdselsutvalet] er at det nye godshavna først og fremst må tilfredsstille behovet for varetransport inn og ut av regionen. Dette vil være den primære funksjonen, og å finne en god løsning for å dekke denne funksjonen må tillegges stor vekt i lokaliseringsvalget. I tillegg skal det legges til rette for en kapasitet som gjør at havna kan fungere som ei nasjonal/internasjonal transitthavn, dersom markedet og framtidige varestrømmer gjør dette aktuelt. 6

7 Fleire høyringspartar har uttala seg kritisk til omtalen av kva rolle og funksjonar ein tenkjer seg den nye hamna skal ha. Dette gjeld spesielt kommunar og regionråd i Nordhordland, men og representantar for lokalt næringsliv. Desse merknadene til planprogramforslaget går i hovudsak ut på at forslaget er for lite ambisiøst, og at ein i større grad burde fokusere på at hamna vil ha nasjonale og internasjonale funksjonar. Regionrådet Nordhordland IKS og dei enkelte medlemskommunane har gitt einsarta fråsegner, og desse har fokus på at utgreiingsprogrammet mellom anna bør femne om følgjande tilleggspunkt: Behov og potensiale på hamnestaden for å imøtekome krava til ei internasjonal transitthamn Moglegheiter og krav til ei frihamn/frisone på hamnestaden Vurdering av sjansar for og korresponderande krav til ei anløpshamn i den nordlege sjørute på hamnestaden 9. Dagens hamn bør vurderast som utgangspunkt for eit kombinasjonsalternativ på lang sikt, med auka bruk av Mongstad og/eller Coast Center Base I forslaget til planprogram er dagens hamn med som referansealternativ. Planane for utvikling av hamna i eit mellomlangt perspektiv, synleggjort gjennom kommunedelplan for Bergen indre hamn (planforslag av 27. november 2009), inngår i omtalen av 0-alternativet. Forslag til kommunedelplan for Bergen indre hamn vert handsama som eige sak. Bergen kommune og Bergen og Omland havnevesen ønskjer at 0-alternativet skal vere meir fleksibelt og danne utgangspunkt for eit kombinasjonsalternativ med auka bruk av Mongstad og/eller CCB i framtida. I høyringsuttalen frå Bergen kommune heiter det i vedtakspunkt 2: Utredning av mellom-/kombinasjonsløsninger på mellomlang sikt som tar i bruk annen kapasitet enn dagens, bør tas inn i programmet som en presisering av 0-alternativet. I saksframstillinga som ligg til grunn for vedtak i Bergen kommune, heiter det mellom anna: Det kan være mellomalternativer basert på en utvikling av nåværende havn, med realisering av utvidete arealer i Dokken-Nøstet-området, kombinert med annen kapasitet i annen eksisterande havn som CCB og Mongstad. Det kan også være behov for å drøfte/vurdere hvordan kapasiteten til en hver tid utnyttes, mulige faser i en eventuell delt havn og tilhørende etapper i en planlagt utflytting. Fylkesrådmannen sine kommentarer til høyringsfråsegnene justering av planprogram Høyringsfråsegnene er viktige med omsyn til a) vurderingar av kva alternativ som skal utgreiast vidare b) innhald i utgreiingsprogrammet A. Lokaliseringsalternativ Med omsyn til kva alternativ som skal utgreiast vidare, viser fylkesrådmannen særskilt til høyringsuttalen frå Bergen kommune, som vart vedteke i bystyret 23. februar 2009: Bergen kommune slutter seg til hovedprinsippene i det foreslåtte planprogrammet for Fylkesdelplan for ny godshavn i Bergensområdet, med følgende anførsler/tillegg: 1. Utredningen bør vise hvordan samordnet planlegging og realisering av havn, vegsystem, jernbane og logistikk kan utvikles. 2. Utredning av mellom-/kombinasjonsløsninger på mellomlang sikt som tar i bruk annen kapasitet enn dagens, bør tas inn i programmet som en presisering av 0-alternativet. 7

8 3. Det nye Flesland - alternativet, med eventuell jernbane, må både belyse konsekvensene i forholdet til arbeidsplassintensive næringsområder i Kokstad - området og et sterkere samspill med mulig havne- og næringsutvikling i Sund kommune. Vedtaket i Bergen kommune har forslag om å utgreie eit kombinasjonsalternativ med utgangspunkt i dagens hamn. Uttalen frå Bergen og Omland havnevesen har med eit tilsvarande forslag. Bergen kommune går vidare inn for at Flesland skal vere med i det vidare arbeidet. Nærare om 0-alternativet og forslag om kombinasjonsalternativ: Både Bergen kommune og Bergen og Omland havnevesen har i høyringsuttalane uttrykt ønske om å justere 0-alternativet. Begge partane ønskjer at den planlagte utviklinga i tråd med pågåande kommunedelplanarbeid skal takast med i vurderinga av alternativet. I tillegg ønskjer kommunen og havnevesenet at Bergen indre hamn vert sett i samanheng med bruk av kapasitet på Mongstad og Coast Center Base på Ågotnes. Dette heng saman med at Bergen indre hamn allereie i dag har samarbeidsrelasjonar med desse hamnene. Fylkesrådmannen si vurdering: Det går fram av planprogramforslaget at planane i pågåande kommunedelplan for Bergen indre hamn vil inngå som hovudelement i 0-alternativet. Det er med andre ord ikkje dagens hamn som er 0- alternativet, men Bergen indre hamn om 20 år, gitt den planlagde utviklinga. Samtidig er 0-alternativet ikkje å forstå som eit likeverdig alternativ på linje med dei andre lokaliseringsalternativa. Dette skuldast at flytting av godsfunksjonane frå dagens hamn på Dokken er sjølve grunnpremissen for dette planarbeidet. 0-alternativet er derfor meir å forstå som eit referanse- eller samanlikningsalternativ. Fylkesrådmannen legg til grunn at forslaget frå Bergen kommune og Bergen og Omland havnevesen om å vurdere eit kombinasjonsalternativ med utgangspunkt i dagens hamn, vert teke med i det vidare arbeidet. Utgangspunktet for dette alternativet vil vere dagens hamnestruktur, men med ei optimalisering av bruksdelinga mellom indre hamn, Mongstad og/eller CCB. Dette føreset utvikling av ei konseptskisse for dette alternativet i planforslaget med omtale av optimal funksjonsdeling mellom dei aktuelle hamnene. Fylkesrådmannen viser vidare til Bergen kommune sin høyringsuttale, vedtakspunkt 2: Utredning av mellom-/kombinasjonsløsninger på mellomlang sikt som tar i bruk annen kapasitet enn dagens, bør tas inn i programmet som en presisering av 0-alternativet. Fylkesrådmannen presiserer at kombinasjonsalternativet ikkje kan vere eit alternativ på mellomlang sikt, slik det vert foreslått i høyringsuttalen frå Bergen kommune. Det er ikkje behov for ei utgreiing innafor eit slikt perspektiv, så lenge premissa for utviklinga dei neste åra vert lagt fast av kommunedelplanen for Bergen indre hamn, jf. eiga sak til møtet. Alle alternativa som skal utgreiast må etter fylkesrådmannen si vurdering vere lokaliseringsalternativ på lang sikt. Fylkesrådmannen foreslår å gå vidare med følgjande alternativ i det vidare arbeidet med fylkesdelplanen: Kombinasjonsalternativ med utgangspunkt i dagens havn, med bruk av Mongstad og/eller CCB i tillegg Flesland (Bergen kommune) Lundaneset (Sund kommune) CCB Coast Center Base (Fjell kommune) Mongstad (Lindås kommune) Alle alternativa skal vurderast i forhold til 0-alternativet, dagens hamn på Dokken. 8

9 B. Innhald i utgreiingsprogrammet Utgreiingsprogrammet (kapittel 8 i planprogramforslaget) viser kva som skal utgreiast i det vidare arbeidet. Dels er dette generelle tema som planstyresmakten meiner det er behov for å hente inn meir kunnskap om, dels er det utgreiingstema som skal belyse konsekvensar av eventuell realisering av dei enkelte lokaliseringsalternativa. Sistnemnde, konsekvensutgreiingar, er lovpålagt ved denne type planarbeid, jf. plan- og bygningsloven med tilhøyrande forskrift om konsekvensutgreiingar. Med omsyn til innhaldet i utgreiingsprogrammet, vert det vist til gjennomgangen av viktige høyringsinnspel ovanfor. Fleire av desse gir grunnlag for justeringar i planprogramforslaget, nærare bestemt utgreiingsprogrammet. I det etterfølgjande er det gjort ei vurdering av kva endringar som bør gjerast (revidert utgreiingsprogram med endringane i detalj ligg ved saka): Behovet for jernbanetilknyting Som tidlegare omtalt, har fleire høyringspartar vore opptekne av at jernbanetilknyting bør stå sentralt i det vidare utgreiingsarbeidet. Spesielt brukarane, med LTL i spissen, legg vekt på at det vil vere av stor betydning å få samla dei tunge aktørane på ein plass. Dette fordi aktørane då kan klare seg med ein omlastingsterminal og dermed effektivisere drifta, og fordi ein med ei slik løysing unngår unødvendig transport mellom to eller fleire terminalar. Ei samlokalisering vil vere rasjonelt frå eit logistikkperspektiv. Samstundes har både Jernbaneverket og Kystverket i høyringsprosessen vore tydelege på at overføring av gods mellom hamn og bane per i dag er beskjeden, og at behovet for jernbanetilknyting i eit overordna transportmessig og samfunnsøkonomisk perspektiv må vurderast nøye. Fylkesrådmannen si vurdering: Fylkesrådmannen viser til at Jernbaneverket og Kystverket peiker på at behovet for samlokalisering i liten grad er til stades ut frå dagens transportmønster. I uttalen frå Kystverket heiter det mellom anna: Kystverket viser til at jernbanenettet på Vestlandet er slik at det ikke har noen vesentlig betydning for intern transport på Vestlandet. Banetilknytning til en havn i Bergens området vil derfor bare være et viktig element om havna tar sikte på at gods med mål/opprinnelse i det sentrale Østlandsområdet skal fraktes via en ny havn i Bergensområdet. Det er Kystverkets inntrykk at det i dagens havn er svært liten etterspørsel etter jernbanetransport helt til/fra kaikanten. For Bergen havns sin del bør derfor kravet om fremtidig jernbanetilknytning vurderes spesielt nøye. Jernbaneverket har ved fleire høve gitt uttrykk for det same synet, mellom anna gjennom høyringsuttale til forstudien til fylkesdelplanarbeidet, analysen Bergen hamn analysen av moglege ekspansjonsområde. Her heiter det mellom anna: Vi kan pd. ikke se behov for en jernbanetilknytning til havnen, ettersom overføring av gods mellom havn og bane er svært beskjeden, og dagens jernbanerelaterte godstransport i all hovedsak er knyttet til gods fra Østlandet til Bergen. En endring av dette mønsteret forutsetter en betydelig endring i etterspørselen, eksempelvis ved at Bergen får en rolle som importhavn til Østlandet. Det er, slik vi ser det, ikke noe i dag som skulle tilsi en slik endring ( ) For de alternativene som er med til fase 2, synes bare område D (Flesland) aktuell for jernbanetilknytning, ettersom kostnadene med fremføring av jernbane til de øvrige lokasjoner blir svært kostbar. Det må nøye vurderes om de investeringer dette medfører står i forhold til den nytten en oppnår. I uttalen til planprogramforslaget er Jernbaneverket open for å vurdere spørsmålet om jernbanetilknyting for Fleslandsalternativet: Vi stiller oss positive til at det vektlegges å medta minst ett alternativ som synes realistisk i forhold til mulig jernbanetilknytning, i tillegg til alternativet med dagens havne- og 9

10 godsterminal struktur ( ) Vi tenker her spesielt på sammenstilling av ev. jernbaneterminal på Flesland, vurdert opp imot jernbaneterminal i Arnadalen og/eller på Nygårdstangen, med en vurdering av konsekvenser (fordeler, ulemper, kostnader, med mer). Jernbaneverket og Kystverket er altså klare på at behovet for samlokalisering synest avgrensa ut frå dagens transportmønster. Å dokumentere eit reelt behov for samlokalisering vil heller ikkje i seg sjølv vere tilstrekkeleg til å ta med samlokalisering som del av konsekvensutgreiingane for alle hamnealternativa. Jernbaneverket vil i alle høve setje strenge krav til ny lokalisering av godsterminalen ut frå omsyn til primærbehova for jernbanetransporten. Det er i denne samanhengen mellom anna særs viktig at turneringstida for gods (Oslo-Bergen-Oslo) ikkje overstig 24 timar. Dette tilseier at ei vurdering av samlokalisering av hamne- og jernbaneterminal berre vil kunne vere aktuelt for Fleslandsalternativet. Fylkesrådmannen ser og at omsynet til dei viktigaste brukarane og optimalisering av logistikkløysingar er gode argument for samlokalisering, men legg likevel til grunn at det er behovet i ein overordna transportsamanheng som vil vere avgjerande i denne saka. Fylkesrådmannen foreslår at samlokalisering av hamne- og jernbaneterminal berre vert utgreidd for Fleslandsalternativet. Flesland skal og konsekvensutgreiast ut frå føresetnader om at det ikkje vert aktuelt å flytte jernbaneterminalen. Dette inneber at alle alternativa skal utgreiast i høve til dagens situasjon, med godsterminal for jernbane på Nygårdstangen. Rolle og funksjonar klargjering av ambisjonsnivå Som tidlegare omtalt, har kommunane i Nordhordland og til dels lokalt næringsliv ikkje vore nøgde med ambisjonsnivået i planprogramforslaget med omsyn til kva for rolle den nye hamna er tiltenkt. Det går fram av desse merknadene at ein i større grad burde fokusere på at hamna vil ha nasjonale og internasjonale funksjoner. Bakgrunnen for innspela er knytt til dei statlege transportetatane sitt framlegg til Nasjonal transportplan , der Bergen hamn er omtalt som ei av fire nasjonale knutepunktshamner. Fylkesrådmannen si vurdering: I planprogramforslaget er det gjort forsøk på å synleggjere ein behovspyramide, med lokale/regionale behov i botn. At hamna tilfredsstiller dei lokale/regionale behova for varetransport står fram som den mest grunnleggjande og sentrale premissen for lokaliseringsvalet. Dette tyder ikkje at regionale funksjonar er dei einaste som betyr noko. Det skal og leggjast til rette for nasjonale og internasjonale funksjonar. Fylkesrådmannen ser at planprogramforslaget er mangelfullt i omtalen av omgrepet nasjonal knutepunktshamn. Det vert sett likskapspunkt mellom nasjonal knutepunktshamn og nasjonal/internasjonal transitthamn, noko som ikkje er uttømmande. Ein del av funksjonen til ei nasjonal knutepunktshamn er å vere ei internasjonal transitthamn, men å vere ei nasjonal knutepunktshamn inneber noko meir enn å vere omlastingshamn for sjø-sjø transport. Som nasjonal knutepunktshamn er det av sentral betydning å ha god tilknyting til det overordna vegnettet. Det er ikkje tvil om at den nye godshamna i Bergensområdet skal ha som klar målsetjing å fungere som nasjonal knutepunktshamn. Med omsyn til funksjonen som internasjonal transitthamn, må ein i det vidare arbeidet utgreie i kva grad dette vil vere ein premiss av betydning for lokaliseringsvalet, jf. utgreiingsprogrammet (vedlegg 1). Utgreiingar knytt til kva rolle og funksjonar hamna vil ha i eit langsiktig perspektiv må sjåast i samanheng med andre planar for infrastruktur innafor transportsektoren. Til saman vil dette gje grunnlag for å utarbeide ulike utviklingsscenario som skal liggje til grunn for konsekvensutgreiingane. Omtale av moglege organiserings- og finansieringsformar, basert på føresetnaden om sterkt offentleg eigarskap Høyringsperioden har vist at det er behov for utgreiingar på overordna nivå av moglege former for organisering og finansiering av ei framtidig hamn. 10

11 Fylkesrådmannen si vurdering: På bakgrunn av høyringsuttalane ser fylkesrådmannen det som nødvendig å hente inn meir kunnskap om temaet. Med omsyn til organisering skal ulike modeller med sterkt offentleg eigarskap utgreiast. I denne samanhengen skal og organisering og drift i ein overgangsfase mellom dagens hamnestruktur og ny hamn vere tema. Ulike finansieringsmodellar skal og utgreiast vidare. Fylkesrådmannen legg til grunn at finansieringa i stor grad må sikrast lokalt, men vil peike spesielt på følgjande moglege finansieringskjelder: Sal av areal som vert frigjort frå dagens indre hamn i Dokken Utleige av areal til brukarar i ny hamn (logistikkområde) Statlege midlar i tilknyting til status som nasjonal knutepunktshamn EU-midlar Revidert utgreiingsprogram oppsummering Høyringsprosessen har ført til behov for å justere planprogramforslaget og utgreiingsprogrammet slik det er omtala i denne saksframstillinga. I tillegg til dei endringane som er skisserte, vil og konsekvensar for kulturminne kome inn som eit eige, overordna utgreiingstema. Ny strategiplan for Bergen og Omland havnevesen Hordaland fylkeskommune mottok 16. mars 2009 Strategiplan Bergen og Omland havnevesen. Etter fylkesrådmannen si vurdering kan det sjå ut til å vere motstrid mellom innhaldet i strategiplanen og motteke høyringsfråsegn frå havnevesenet, vedteke i Havnerådet 2. mars Fylkesrådmannen legg høyringsfråsegna til grunn i denne saka. Strategiplanen vert lagt fram som melding til møtet. Prosess og framdrift I forslaget til planprogram ligg det inne ein framdriftsplan som endar opp med vedtak av fylkesdelplanen i fylkestinget i desember Dette er av fleire grunnar ikkje realistisk: Arbeidet med og den politiske handsaminga av planprogramforslaget har blitt meir omfattande enn føresett og er derfor noko forseinka i høve til opphavleg plan. Det vidare utgreiingsarbeidet vil bli særs komplekst og omfattande. Engasjementet i saka, frå så vel brukarar, kommunar, næringsliv og privatpersonar, tilseier at prosessen må vere grundig, open og inkluderande. Fylkesrådmannen vil straks etter at vedtak er gjort starte nødvendige anbodsprosessar for å kome i gang med analyse- og utgreiingsarbeidet som er nødvendig i arbeidet med fylkesdelplanen. Fylkesrådmannen legg til grunn at det vil vere behov for kr til kjøp av eksterne konsulenttenester. Kr vert dekka inn over fylkesplanprogrammet og kr over samferdselsavdelinga sitt budsjett. Resterande sum, kr , foreslår fylkesrådmannen vert løyvd over rådveldekontoen til fylkesutvalet. Slik planarbeidet er skissert, vil endeleg politisk handsaming av fylkesdelplanen tidlegast kunne gjennomførast til sommaren Det vert lagt til grunn at gjeldande organisering av arbeidet i planprogramfasen vert vidareført i arbeidet med fylkesdelplanen. Fylkesrådmannen vil kome tilbake til samferdselsutvalet som politisk styringsgruppe så snart opplegget for arbeidet med planforslaget er klart. 11