Tiltaksrettet overvåking av Høyangsfjorden i henhold til vannforskriften.

Transkript

1 RAPPORT L.NR Revidert Tiltaksrettet overvåking av Høyangsfjorden i henhold til vannforskriften. Overvåking for Hydro Aluminium Høyanger

2 Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor NIVA Region Sør NIVA Region Innlandet NIVA Region Vest Gaustadalléen 21 Jon Lilletuns vei 3 Sandvikaveien 59 Thormøhlensgate 53 D 0349 Oslo 4879 Grimstad 2312 Ottestad 5006 Bergen Telefon (47) Telefon (47) Telefon (47) Telefon (47) Telefax (47) Telefax (47) Telefax (47) Telefax (47) Internett: Tittel Tiltaksrettet overvåking av Høyangsfjorden i henhold til vannforskriften. Overvåking for Hydro Aluminium Høyanger Forfatter(e) Sigurd Øxnevad Løpenummer Prosjektnummer O Fagområde Miljøgifter - marint Geografisk område Høyanger i Sogn og Fjordane Dato Sider 45 Distribusjon Åpen Utgitt av NIVA Oppdragsgiver(e) Hydro Aluminium Høyanger Oppdragsreferanse Einar Rysjedal Sammendrag NIVA har gjennomført tiltaksrettet overvåking i Høyangsfjorden for Hydro Aluminium Høyanger. Overvåkingsprogrammet er utført i henhold til vannforskriften på bakgrunn av hvilke stoffer som bedriften har utslipp av til Høyangsfjorden. Hensikten med overvåkingen har vært å identifisere hvorvidt bedriftenes utslipp påvirker vannforekomstens økologiske og kjemiske tilstand. Det ble gjort analyser av PAH-forbindelser og metaller i prøver av sediment og blåskjell. På sedimentstasjonene var det overskridelser av grenseverdier for åtte av EUs prioriterte miljøgifter. Dette gjaldt PAH-forbindelsene naftalen, antracen, fluroanten, benzo(b)fluoranten, benzo(k)fluoranten, benzo(a)pyren, indeno(1,2,3-cd)pyren og benzo(g,h,i)perylen. De tre sedimentstasjonene er derfor klassifisert til å være i ikke god kjemisk tilstand. Det var ingen overskridelser av grenseverdier for EUs prioriterte miljøgifter i blåskjellprøvene. De tre blåskjellstasjonene klassifiseres derfor til å være i god kjemisk tilstand. Det var også overskridelser av grenseverdier for vannregionspesifikke stoffer i sedimentene. Overskridelsene var for PAH-forbindelsene acenaften, fluoren, fenantren, benzo(a)antracen, krysen, dibenzo(a,h)antracen og PAH16. Sedimentstasjonen nærmest bedriften hadde flest vannregionspesifikke stoffer med overskridelser av grenseverdier. Miljømålet om god tilstand for vannregionspesifikke stoffer ble ikke nådd. Dette medfører at vannforekomsten plasseres automatisk i moderat økologisk tilstand, uten vurdering av biologiske kvalitetselementer. PAH-forbindelser ga overskridelser av grenseverdier i sedimentene, og det var overskridelser av grenseverdier for arsen i blåskjell. Hydro Aluminium Høyanger har ikke utslipp av PAHforbindelser til fjorden, så de påviste nivåene av PAH-forbindelser skyldes sannsynligvis tidligere utslipp. Fire emneord Four keywords 1. Hydro Aluminium Høyanger 1. Hydro Aluminium Høyanger 2. Høyangsfjorden 2. Høyangsfjorden 3. Tiltaksrettet overvåking 3. Operational monitoring 4. Kjemisk tilstand 4. Chemical status Sigurd Øxnevad Prosjektleder Christopher Harman Forskningsleder ISBN NIVA-rapport ISSN

3 Tiltaksrettet overvåking i Høyangsfjorden i henhold til vannforskriften Overvåking for Hydro Aluminium Høyanger

4 Addendum til rapport Krom (Cr) i sediment var feilaktig rapportert som <LOQ i stedet for den reelle måleverdien i den opprinnelige rapporten. Alle verdier er fortsatt under grenseverdien for tilstandsklasse III. Det vil si at miljømålene om god tilstand for de vannregionspesifikke stoffene i sedimentene fremdeles er oppnådd, som tidligere rapportert. Klassifiseringen av den økologiske tilstanden endres dermed ikke. Tabell 6 og 11 (vedlegg B) er korrigert med de korrekte måleverdiene, og vedlegg D er erstattet med korrekt analyserapport.

5 Forord Denne rapporten presenterer tiltaksrettet overvåking av Høyangsfjorden i Sogn og Fjordane. Overvåkingen er utført av Norsk institutt for vannforskning (NIVA) på oppdrag for Hydro Aluminium Høyanger. Undersøkelsen er gjort i henhold til vannforskriften. Overvåkingen er gjort på bakgrunn av Miljødirektoratets pålegg om tiltaksrettet overvåking til norsk industri. Sigurd Øxnevad har vært prosjektleder på NIVA og har hatt kontakt mot oppdragsgiver. Kontaktperson hos bedriften har vært Einar Rysjedal. Takk til kolleger ved NIVA som har bidratt i prosjektet. Arbeidet ble fordelt som følger: Feltarbeid og/eller opparbeiding av prøver: Jarle Håvardstun og Marijana Stenrud Brkljacic Klargjøring og vedlikehold av prøvetakingsutstyr: Ingar Bescan og hans kolleger ved NIVAs utstyrssentral Kjemiske analyser: Line Roaas, Trine Olsen, Anne Luise Ribeiro og deres kolleger ved NIVAs laboratorium, og personell ved Eurofins. Kartproduksjon: John Rune Selvik Datahåndtering og overføring av data til Miljødirektoratets database Vannmiljø: Jens Vedal og hans kolleger ved seksjon for miljøinformatikk. Faglig kvalitetssikring av rapporten er utført av forskningsleder Christopher Harman. I tillegg har det blitt gjort en kvalitetssikring iht. vannforskriften av Sissel Brit Ranneklev. Vi har hatt en prosjektgruppe, som med bidrag fra mange kolleger på NIVA, har arbeidet med utvikling av verktøy og tilrettelegging i forbindelse med den tiltaksrettede overvåkingen for industrien: Hovedkoordinator: Eirin Pettersen Utvikling av klassifiseringsverktøyet NIVAClass: Jannicke Moe Utarbeidelse av mal for kartproduksjon og tilrettelegging av datahåndtering: John Rune Selvik, Jens Vedal Utarbeidelse av rapportmal: Eirin Pettersen, Sissel Brit Ranneklev, Mats Walday, Anne Lyche Solheim Dokumentstyring: Guro Ladderud Mittet og Kathrine Berge Brekken. Forsidefoto: Jarle Håvardstun En stor takk rettes til alle medarbeidere og involverte for et godt samarbeid. Oslo, Sigurd Øxnevad 3

6 Sammendrag NIVA har gjennomført tiltaksrettet overvåking i Høyangsfjorden for Hydro Aluminium Høyanger. Overvåkingsprogrammet er utarbeidet i henhold til vannforskriften og godkjent av Miljødirektoratet. Programmet er utformet på bakgrunn av bedriftens utslippskomponenter til Høyangsfjorden. Hensikten med overvåkingen har vært å identifisere hvorvidt bedriftenes utslipp påvirker vannforekomstens økologiske og kjemiske tilstand. I overvåkingen er det gjort analyser av PAH-forbindelser og tungmetaller i sedimenter og blåskjell. På sedimentstasjonene var det overskridelser av EQS-verdier for åtte av EUs prioriterte miljøgifter. Dette gjaldt PAH-forbindelsene naftalen, antracen, fluroanten, benzo(b)fluoranten, benzo(k)fluoranten, benzo(a)pyren, indeno(1,2,3-cd)pyren og benzo(g,h,i)perylen. De tre sedimentstasjonene er derfor klassifisert til å være i ikke god kjemisk tilstand. Det var ingen overskridelser av EQS-verdier for EUs prioriterte miljøgifter i blåskjellprøvene. De tre blåskjellstasjonene klassifiseres derfor til å være i god kjemisk tilstand. Det var også overskridelser av EQS-verdier for vannregionspesifikke stoffer i sedimentene. Overskridelsene var for PAH-forbindelsene acenaften, fluoren, fenantren, benzo(a)antracen, krysen, dibenzo(a,h)antracen og PAH16. Sedimentstasjonen nærmest bedriften hadde flest vannregionspesifikke stoffer med overskridelser av grenseverdier. Blåskjellene hadde overskridelse av grenseverdi for arsen, som er et vannregionspesifikt stoff. Miljømålet om god tilstand for vannregionspesifikke stoffer ble ikke nådd i sedimentene og blåskjellene. Dette medfører at vannforekomsten plasseres automatisk i moderat økologisk tilstand, uten at biologiske kvalitetselementer er undersøkt. PAH-forbindelser ga overskridelser av grenseverdier i sedimentene, og det var overskridelser av grenseverdier for arsen i blåskjell. Hydro Aluminium Høyanger har ikke utslipp av PAH-forbindelser til fjorden, så de påviste nivåene av PAH-forbindelser skyldes sannsynligvis tidligere utslipp. Når det gjelder arsen, har det vært større utslipp til Høyangsfjorden fra andre kilder enn Hydro Aluminium Høyanger. 4

7 Innholdsfortegnelse 1 Innledning Bakgrunnsinformasjon om virksomheten Vannforekomsten Utslippspunkter, stasjonsvalg og andre kilder til forurensninger i vannforekomsten Strømforhold i Høyangsfjorden Spredning av utslipp i resipienten Resultater fra tidligere undersøkelser Andre utslippskilder i Høyangsfjorden Materiale og metoder Bedriftens tiltaksrettede overvåkingsprogram Prøvetakingsmetodikk Sediment Blåskjell Kjemiske analyser Klassifisering av økologisk og kjemisk tilstand Sediment Blåskjell NIVAClass Resultater Økologisk tilstand Vannregionspesifikke stoffer Kjemisk tilstand Oversikt over økologisk og kjemisk tilstand for alle stasjoner Konklusjoner og videre overvåking Hovedresultater Vurdering av videre overvåking Vurdering av mulige tiltak Referanser Vedlegg Blåskjellprøvene Sedimentprøvene Analysemetoder Analyserapporter

8 1 Innledning Ved implementeringen av vannforskriften har alle vannforekomster fått konkrete og målbare miljømål, ved at minimum «god tilstand» skal oppnås. Vannforskriften har som mål å sikre beskyttelse og bærekraftig bruk av vannmiljøet, og om nødvendig iverksette tiltak for at miljømålene nås. Fundamentalt i vannforskriften er karakteriseringen og klassifiseringen av vannforekomster. Karakteriseringen inndeler vannforekomster i vanntyper, identifiserer belastninger og miljøvirkninger av belastningene, mens klassifiseringen ved hjelp av systematisk overvåking definerer den faktiske tilstanden i en vannforekomst. I Figur 1 vises en oversikt over klassifisering av økologisk og kjemisk tilstand i en vannforekomst. Figur 1. Prinsippskisse som viser klassifisering av miljøtilstand i en vannforekomst. Kvalitetselementer som inngår i vurdering av økologisk tilstand og EUs prioriterte miljøgifter som inngår i kjemisk tilstandsvurdering er indikert. EQS-verdier (Environmental Quality Standards) angir miljøkvalitetsstandarder, også kalt grenseverdier. Piler påtegnet «Laveste», betyr at det kvalitetselementet som får dårligste tilstand styrer. Prinsippet omtales ofte som «Det verste styrer». Dette er eksemplifisert i figuren ved at det kvalitetselementet som gir lavest tilstand, her Moderat (farget gult), styrer den økologiske tilstanden. Kjemisk tilstand bestemmes av hvorvidt målte konsentrasjoner av EUs prioriterte miljøgifter er under eller over EQS-verdier. I figuren er dette eksemplifisert ved at målt konsentrasjon av en eller flere miljøgifter er over EQS-verdi, slik at Ikke god kjemisk tilstand oppnås (farget rødt). 6

9 For å fastslå tilstanden til en vannforekomst er det i vannforskriften lagt føringer for forvaltningen i forhold til overvåkingen, og det opereres med tre ulike overvåkingsstrategier: basisovervåking, tiltaksorientert overvåking og problemkartlegging. Tiltaksorientert overvåking iverksettes i vannforekomster som anses å stå i fare for ikke å nå miljømålene, eventuelt for å vurdere endringer i tilstanden som følge av iverksatte tiltak. Overvåkingen iverksettes av Miljødirektoratet eller annen forurensningsmyndighet og bekostes av forurenser, etter prinsippet om at «påvirker betaler». Utformingen av et tiltaksorientert overvåkingsprogram er karakterisert av at man har flere overvåkingsstasjoner som plasseres for eksempel etter utslippspunktenes beliggenhet, hydromorfologiske egenskaper 1 og eventuelle endringer i vannforekomsten som følge av tiltak. Prøvetakningsfrekvensen skal være så hyppig at man pålitelig kan fastsette miljøtilstanden. Som retningslinje bør overvåkningen finne sted med intervaller som ikke overstiger dem som er angitt i Tabell 1, med mindre større intervaller er berettiget ut fra tekniske kunnskaper og ekspertvurderinger. Tabell 1. Oversikt over intervaller mellom prøvetaking i vannforskriften (Vannforskriften, 2015). Kvalitetselement Elver Innsjøer Brakkvann Kystvann Biologisk Planteplankton 6 måneder 6 måneder 6 måneder 6 måneder Annen akvatisk flora 3 år 3 år 3 år 3 år Makroinvertebrater 3 år 3 år 3 år 3 år Fisk 3 år 3 år 3 år Hydromorfologisk Kontinuitet 6 år Hydrologi Kontinuerlig 1 måned Morfologi 6 år 6 år 6 år 6 år Fysisk kjemisk Temperaturforhold 3 måneder 3 måneder 3 måneder 3 måneder Oksygenforhold 3 måneder 3 måneder 3 måneder 3 måneder Saltholdighet/ledningsevne 3 måneder 3 måneder 3 måneder Næringsstofftilstand 3 måneder 3 måneder 3 måneder 3 måneder Forsuringstilstand 3 måneder 3 måneder Vannregionspesifikke stoffer 3 måneder 3 måneder 3 måneder 3 måneder Prioriterte stoffer, farlige stoffer og andre EUutvalgte stoffer i vannsøylen 1 måned 1 måned 1 måned 1 måned Miljøgifter som fremgår av vedlegg VIII i sediment* 6 år 6 år 6 år 6 år Miljøgifter som fremgår av vedlegg VIII i organismer 1 år 1 år 1 år 1 år * Gjennomføres oftere i områder hvor sedimentasjonshastigheten tilsier hyppigere prøvetaking Overvåkingsprogrammet kan endres i løpet av gyldighetstiden for en forvaltningsplan 2 for vannregionen. Dette gjøres på grunnlag av opplysninger innsamlet i forbindelse med kravene i vedlegg II og V i vannforskriften, særlig for å muliggjøre en reduksjon i frekvensen dersom virkningen ikke er vesentlig eller den relevante belastningen er fjernet. Som et minimumskrav skal det biologiske kvalitetselementet som er mest følsom for belastningen inngå i overvåkingsprogrammet. Alle EUs prioriterte 3 miljøgifter som slippes ut i vannforekomsten skal 1 Hydromorfologiske egenskaper: Vannmengde og variasjon i vannføring og vannstand, samt bunnforhold og vannforekomstens fysiske beskaffenhet. 2 Vannforvaltningsplaner: samlet plan for forvalting av vannforekomster i en vannregion. Miljømålene i regionen og tiltaksplaner (plan for hvordan miljømålet skal nås eller opprettholdes) er beskrevet. 3 Redusert overvåkingsfrekvens for allestedsnærværende stoffer (stoff nr. 5, 21, 28, 30, 35, 37, 43 og 44 i vedlegg VIII del A tillates, så lenge overvåkningen er representativ og overvåkingsdataene har høy oppløsning og viser stabile nivåer over tid (Vannforskriften, 2015). 7

10 overvåkes, samt andre forurensende stoffer som slippes ut i betydelige mengder (Vannforskriften 2015; Direktoratsgruppa 2010). NIVA har med bakgrunn i brev datert fra Miljødirektoratet utformet et tiltaksorientert overvåkingsprogram i henhold til vannforskriftens krav for Hydro Høyanger. Overvåkingsprogrammet ble godkjent av Miljødirektoratet og gjennomført i løpet av Bakgrunnsinformasjon om virksomheten Hydro Aluminium Høyanger er lokalisert innerst i Høyangsfjorden, som er en fjordarm på nordsiden av Sognefjorden i Høyanger kommune. Produksjonen av aluminium startet opp allerede i I dag produseres tonn primæraluminium og tonn støperiprodukter pr. år. Verket produserer i dag kun etter Prebake teknologi, men før 2006 ble Søderbergteknologi brukt. Utslipp av PAH kobles i hovedsak til Søderbergteknologi. Utslipp til fjorden skjer hovedsakelig inne ved kai-anleggene. Utdrag fra Hydro Aluminium Høyangers utslippstillatelse fra Miljødirektoratet er gitt i Tabell 2. Tabell 2. Utdrag av Hydro Aluminium Høyangers regulerte utslippstillatelse fra Miljødirektoratet. Samlet utslipp fra gassvaskeanlegget i elektrolysen skal ikke overstige følgende verdier, målt ved utløpet fra anleggene: Utslippsgrense (kg/time) Utslippskomponent** Gjelder fra Månedsmiddel 12-mnd middel* Suspendert stoff *Gjennomsnittlig månedsmiddelverdi for siste 12 måneder ** Suspendert stoff i inngående vannmengde kan trekkes fra, forutsatt at dokumenterte tall kan fremlegges. I Tabell 3 vises Hydro Aluminium Høyangers utslippskomponenter til vann fra Tabell 3. Hydro Aluminium Høyangers utslippskomponenter til vann. Data fra www. norskeutslipp.no Utslippskomponent Kg/år Kg/år Kg/år Arsen 0,92 0,5 1,6 Bly 2,47 0,86 7,51 Kadmium 0,04 0,05 0,03 Kobber 33,69 83,96 98,00 Krom 0,82 0,92 1,29 Kvikksølv 0,00 0,00 0,00 Nikkel 7,63 2,87 16,47 Sink 5,69 1,20 10,22 Fluor PAH Ikke rapportert Ikke rapportert Ikke rapportert Suspendert tørrstoff Vannforekomsten Hydro Aluminium Høyanger har utslipp til vannforekomst Høyangsfjorden (ID C). Vannforekomsten er i Vann-Nett karakterisert som en ferskvannspåvirket beskyttet fjord (CM ), og har et areal på 10,405 km 2. Vannforekomsten er vurdert til å ha moderat økologisk tilstand på grunn av høye konsentrasjoner av vannregionspesifikke stoffer. Vannforekomsten er vurdert til å ikke oppnå god kjemisk tilstand innen I Vann-Nett er det ført opp unntak for miljømålet, med utsatt frist for miljømål av tekniske årsaker. Vannforekomsten er forventet å oppnå miljømålet om god kjemisk tilstand i løpet av En oversikt over økologisk og kjemisk status er gitt i Vann-Nett ( 8

11 1.3 Utslippspunkter, stasjonsvalg og andre kilder til forurensninger i vannforekomsten Utslippspunktene for Hydro Aluminium Høyanger er vist i Figur 2. Utslipp kraftvek Utslipp Nyrstar Metallprosessering Utslipp Hydro Aluminium Avløpsvann Hydro Aluminium Deponiområde Figur 2. Bedriftene Hydro Aluminium Høyanger og Nyrstar i Høyanger (ø.v) og plassering i enden av fjorden med tilhørende utslippspunkter (tv). Høyangerfjorden er en del av Sognefjordsystemet og vannforekomsten går ut til Sognefjorden(t.v.) Strømforhold i Høyangsfjorden NIVA utførte i 2012 en beskrivelse av topografi, vannmasser og strømforhold i Høyangsfjorden (Molvær og Næs 2012). I rapporten konkluderes det med at ferskvannstilførselen fra Dalaelva og fra kraftverket i Høyanger dannet et overflatelag som raskt strømmer ut i fjorden. Laget har en typisk tykkelse på 2-4 m og saltholdighet på Ved tre simulerte modelleringskombinasjoner av ferskvannstilførselen fant en ut at vannet fra kraftstasjonen og havneområdet fordelte seg i alt vesentlig på fjordens vestre og midtre deler. Vannet fra Dalaelva fordelte seg over hele fjorden, men særlig på østre og midtre del. Gjennomsnittlig oppholdstid for overflatelaget ble beregnet til ett døgn, men varierte mye og kunne komme opp i mot 3-4 døgn. Vannutskiftningen i sjøvannslaget er god, med ca. 1 uke som gjennomsnittlig oppholdstid for vannmassene ned til 160m og sannsynligvis 2-4 uker for vannmassene videre ned til ca. 400 m dyp. Spredning av utslipp i resipienten Det er vanskelig å konkret si noe om spredningen av utslippskomponenter fra Hydro Høyanger annet enn generelle betraktninger. Eventuelle utslipp av fin-partikulært materiale til overflatelaget i en resipient med skarpe og tydelige halokliner (ferskvanns sjiktninger), kan resultere i at forurensningen bundet til slikt 9

12 finmateriale, føres lengre utover i en fjord enn hvis utslippet hadde vært til sjøsonen altså under overflatelaget. I tilfelle utslippsvannet er ferskvann og slippes til sjøsonen, vil dette stige og lagres inn høyere i sjøsonene eller i overflatelaget. Det er derfor viktig at et ferskvannsbasert utslippsvann legges så dypt at innlagringsdypet ender opp i sjøsonen etter innblanding. I Høyangsfjorden vil overflatelaget som kommer fra kraftanlegget og havneområdet (hvor Hydros utslipp ligger) i hovedsak fordele seg på vestsiden og i midtre deler av fjorden, mens vannet fra Dalaelva fordeler seg over hele fjorden, men hovedsakelig på østsiden. Selv om dette bare er basert på teoretiske modeller kan det innebære at det er vestsiden og midtre deler av fjorden som potensielt vil være mest påvirket av utslipp fra Hydro Høyanger og Nyrstar Metallprosesseringsanlegg. Prøver tatt ved Stasjon A ved deponiet underbygger også en slik antagelse ettersom de laveste konsentrasjonene i det undersøkte området ble funnet her. Resultater fra tidligere undersøkelser NIVA har foretatt to overvåkningsundersøkelser fra Høyangfjorden siden Den ene omfattet miljøgifter i vannmasser og blåskjell i 2010 (Håvardstun & Næs 2011) og den andre hadde fokus på miljøgifter i vannmasser, skjell, sedimenter, fisk og krabbe i (Håvardstun m.fl. 2012). I 2010 ble det benyttet passive prøvetakere på stasjoner innerst i fjorden i tillegg til undersøkelse av blåskjell. Resultatene viste at det hadde skjedd en generell forbedring av metallinnholdet i vannmassene og blåskjell fra 2006 til 2010, men metallkonsentrasjonene i blåskjell var høyere for enkelte metaller i forhold til en undersøkelse fra 1998 (Næs & Rygg 1998). Generelt viste målingene at det var forhøyede konsentrasjoner av metaller i vannmasser, blåskjell, torsk, brosme og krabbe i indre Høyangsfjorden. Påvirkningen kan i hovedsak karakteriseres som ubetydelig til markert (henholdsvis klasse I til III i Miljødirektoratets tidligere klassifiseringssystem), i noen enkelttilfeller sterk (Klasse IV) bly, kobber og sink i vannprøver og blåskjell). Når det gjelder kvikksølv i fisk var konsentrasjonene ikke høyere enn i kjente urbane og industripåvirkede områder (Green m.fl. 2015). Sammenlignes det mot mindre påvirkede kystområder derimot, var konsentrasjonene i Høyangsfjorden høyere. Påvirkningen fra PCB var lav. PAH-konsentrasjonene i sedimentene var høye, men var lave i blåskjell og o-skjell. Over tid har det vært en nedgang i PAHkonsentrasjonen i sedimentene. Metallkonsentrasjonene i sedimentene var også lave. Andre utslippskilder i Høyangsfjorden Nyrstar Høyanger ligger inne på Hydros industriområde og har utslippsledningen like utenfor bedriften ca. 110 m fra land og på 47m dyp (Oppgitt av Nyrstar AS). Tidligere gikk bedriftens utslipp til fjorden nærmere Hydrosanlegg. Nyrstar slipper ut varierende mengder av bl.a. metallene As, Pb, Cd, Cu, Cr, Cr-6, Hg og Zn til samme resipient som Hydro Høyanger. Det kommunale utslippet av kloakk til fjorden er totalt sett fra en befolkning på ca PE. Hydro Høyanger har også et eget utslipp av kloakk fra de ca. 200 ansatte på området, men dette er innregnet i de 2200 PE som Høyangsfjorden er mottaker for. Dette er gitt tillatelser fra FM i Sogn og Fjordane. Stasjonsvalg Stasjonsplasseringen er vist i Figur 3. Det er valgt å legge 3 stasjoner i fjorden utstrekning fra indre del og til utløpet av fjorden både for overflatelaget (blåskjellstasjoner) og det dypere laget (sedimentstasjoner). Vi mener at dette gir et representativt stasjonsnett for å kunne fastsette bedriftens mulige påvirkninger i fjorden. 10

13 Figur 3. Kart med prøvetakingsstasjoner i Høyangsfjorden. Sediment og blåskjell ble samlet inn fra tre stasjoner. På kartet vises også bedriftenes utslippspunkter og utslippspunkt for kommunalt avløp. 11

14 2 Materiale og metoder 2.1 Bedriftens tiltaksrettede overvåkingsprogram En kort oppsummering av bedriftens tiltaksrettede overvåkingsprogram er vist i Tabell 4. Feltarbeid og behandling av innsamlet data er utført i henhold til overvåkingsprogrammet som ble godkjent av Miljødirektoratet. Det er ingen avvik å rapportere i forhold til programbeskrivelsen. Tabell 4. Oppsummering av utført overvåkingsprogram for Hydro Aluminium Høyanger. Regulerte utslippskomponenter Kvalitetselement Indeks/ parameter Medium/ Matriks Antall stasjoner Frekvens (pr år) Økologisk tilstand Kjemisk tilstand Arsen, kobber, krom, sink, PAHforbindelser* Bly, kvikksølv, kadmium, nikkel, PAHforbindelser* Vannregionspesifikke stoffer EUs prioriterte miljøgifter Arsen, kobber, krom, sink, mangan, molybden, vanadium PAH forbindelser: acenaften, fluoren, fenantren, benzo(a)antracen, krysen, dibenzo(a,h)antracen og PAH16 Bly, kvikksølv, kadmium, nikkel, PAH forbindelser: naftalen, antracen, fluroanten, benzo(b)fluoranten, benzo(k)fluoranten, benzo(a)pyren, indeno(1,2,3 cd)pyren og benzo(g,h,i)perylen Sediment, blåskjell Sediment, blåskjell Tidspkt. Høst, Høst Høst, høst TOC, kornstørrelse Støtteparametere for sediment Sediment 3 3 Høst * PAH forbindelser inngår i de vannregionspesifikke stoffene og EUs prioriterte miljøgifter. Ved å analysere for PAH16 (US EPA) dekker man det som er påkrevd for å vurdere økologisk og kjemisk tilstand for disse stoffene. 2.2 Prøvetakingsmetodikk Under følger en beskrivelse av prøvetakingen som ble gjennomført i forbindelse med det tiltaksorienterte overvåkingsprogrammet. Sediment Det har blitt samlet inn sedimentprøver for analyse av EUs prioriterte miljøgifter og vannregionspesifikke stoffer. Sedimentprøvene ble samlet inn i perioden september Det ble samlet inn sedimentprøver fra tre stasjoner for analyse av EUs prioriterte miljøgifter (kadmium, bly, nikkel, kvikksølv, samt 8 PAH-forbindelser) og vannregionspesifikke stoffer (kobber, sink, arsen, krom, samt 8 PAH-forbindelser). Prøver til analyse av miljøgifter i sediment ble tatt med Gemini-corer og van Veen grabb. Det ble tatt tre parallelle prøver på hver stasjon. Prøvene ble tatt fra sjiktet 0-2 cm, og oppbevart i fryser frem til analyse. Prøvetaking ble utført iht. NS-EN ISO

15 Blåskjell Blåskjell (Mytilus edulis) ble samlet inn 23. september 2015 for analyse av EUs prioriterte miljøgifter og vannregionspesifikke stoffer.. Skjellene ble samlet inn i fjæra ved snorkling på tre stasjoner. Det ble samlet inn minst 100 skjell i størrelse 3-5 cm fra hver stasjon for å ha nok materiale til tre blandprøver fra hver stasjon. Geografisk posisjon ble notert (GPS). Blåskjellene ble lagt i rene plastposer av polyetylen og merket med prosjektnummer, stasjonskode og dato. Blåskjellprøvene ble fryst ned (<-20 C) etter innsamling. Blåskjellene ble samlet inn om høsten for å unngå sesongmessige variasjoner. Innsamlingen og håndteringen av blåskjellene er utført på en mest mulig skånsom måte og med minst mulig kontakt med annet materiale for å hindre kontaminering av potensielle miljøgifter. Prøvetakingen følger retningslinjer gitt i OSPAR (2012). Før opparbeiding ble blåskjellene tatt ut av fryser til tining. På laboratoriet ble det brukt engangshansker under opparbeidelsen av blåskjellene. Skallene ble skrapt rene for begroing med en kniv eller skalpell. Skjellene ble deretter åpnet skånsomt med skalpell med minst mulig kutt i de bløte delene og satt med den åpne siden ned i noen minutter for å la en del væske renne ut av skjellene (Figur 4). Blåskjellinnmaten ble skrapet ut med en skalpell og samles i et rent glødet prøveglass. Det ble brukt nytt skalpellblad for hver stasjon som ble opparbeidet. Figur 4. Foto fra opparbeidelse av blåskjellprøver. Foto (Sigurd Øxnevad, NIVA). 2.3 Kjemiske analyser Analyser av EUs prioriterte miljøgifter og vannregionspesifikke stoffer ble utført av Eurofins akkrediterte analyselaboratorium. Laboratoriet tilfredsstiller kravene gitt i EU Direktiv 2009/90/EC, som beskriver tekniske spesifiseringer for kjemiske analyser og overvåking av tilstand i vann. En oversikt over metoder og kvantifiseringsgrenser er vist i vedlegg B. Ved beregning av gjennomsnitt er halve kvantifikasjonsgrensen benyttet som konsentrasjonsverdi dersom en eller flere av måleverdiene for enkeltstoffer av vannregionspesifikke stoffer og EUs prioriterte miljøgifter er under kvantifikasjonsgrensen. For vannregionspesifikke stoffer og EUs prioriterte miljøgifter hvor konsentrasjonsverdien oppgis som sum av flere forbindelser (for eksempel isomere og kongener), ble konsentrasjonsverdier av den enkelte forbindelsen under kvantifikasjonsgrensen satt til null for beregning av totalsum. 13

16 2.4 Klassifisering av økologisk og kjemisk tilstand Den økologiske tilstanden på hver stasjon ble bestemt etter flytdiagrammet som vist i Figur 5. Figur 5. Flytdiagram som viser prinsippet for klassifisering av økologisk tilstand i henhold til klassifiseringsveilederen (Direktoratsgruppa 2013). Kjemisk tilstand klassifiseres etter prinsipp som vist i Figur 6, dvs. «Ikke god kjemisk tilstand» oppnås dersom målte konsentrasjoner av EUs prioriterte miljøgifter er høyere enn EQS-verdier gitt i vannforskriften (Lovdata, 2015). Figur 6. Prinsippskisse for bestemmelse av kjemisk tilstand. Sediment Resultatene er klassifisert i forhold til EQS-verdier gitt i vannforskriften (Lovdata), og i henhold til rapport M241/2014 (Arp m.fl. 2014). 14

17 Blåskjell Resultatene er klassifisert i forhold til EQS-verdier gitt i vannforskriften (Lovdata), og i henhold til klassifiseringsveileder fra 1997 for biota, TA-1467/1997(Molvær m.fl. 1997) (Tabell 5). Tabell 5. Utdrag av fra veileder for klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystvann, TA-1467/1997. Arter/ vev Blåskjell (tørrvektsbasis) Blåskjell (våtvektsbasis) Parametere Bly (mg Pb/kg) Kadmium (mg Cd/kg) Kobber (mg Cu/kg) Kvikksølv (mg Hg/kg) Krom (mg Cr/kg) Sink (mg Zn/kg) Nikkel (mg Ni/kg) Arsen (mg As/kg) PAH 16 ( g/kg) Benzo[a]pyren ( g/kg) Ubetydelig Lite forurenset <3 <2 <10 <0,2 <3 <200 <5 <10 <50 <1 Tilstandsklasser I II III IV V Moderat Markert Sterkt forurenset forurenset forurenset ,2 0, ,5 1, , Meget sterkt forurenset >100 >40 >200 >4 >60 >2500 >100 >200 >5000 >30 NIVAClass For så sikre oss at klassifiseringen utføres korrekt har NIVA utviklet sitt eget klassifiseringsverktøy, NivaClass. Her plotter man inn beregnede indekser og målte konsentrasjoner av fysisk kjemiske støtteparameter, vannregionspesifikke stoffer og EUs prioriterte miljøgifter, slik at tilstandsklassene for økologisk og kjemisk tilstand bestemmes automatisk. De trinnvise prinsippene bak NivaClass er som følgende: 1. For EUS prioriterte miljøgifter benyttes de grenseverdier og føringer som er gitt i Lovdata (Vannforskriften 2015) for vann, sediment og biota (fisk i hovedsak). 2. For vannregionspesifikke stoffer benyttes grenseverdier gitt i M-241 (Arp m. fl. 2014) for vann, sediment og biota (fisk i hovedsak). Klasse I og II tilsvarer god til stand for disse stoffene. Dersom grenseverdier ikke eksisterer etter at 1. og 2. har vært benyttet for vannregionspesifikke stoffer og EUs prioriterte miljøgifter, har NIVA benyttet andre veiledere: 3. TA-2229/2007 (Bakke m. fl. 2007) for marint og TA-1468/1997 (Andersen m. fl. 1997) for elver og innsjøer. Klasse I og II tilsvarer god tilstand for disse stoffene og miljøgiftene. 4. For blåskjell, strandsnegl og blæretang benyttes de føringer som er gitt i vannforskriften, dvs at Molvær m.fl. (1997) + Lovdata (Vannforskriften 2015) for benzo(a)pyren og fluoranten i blåskjell og strandsnegl benyttes. Klasse I og II tilsvarer god tilstand for disse stoffene. For stoffer og miljøgifter hvor man ikke har funnet grenseverdier etter at 1-4 har vært benyttet, har man da valgt å vurdere målte verdier etter bla andre lands klassifiseringssystemer og/eller litteratur. 15

18 3 Resultater 3.1 Økologisk tilstand Det ble ikke gjort undersøkelse av biologiske kvalitetselementer fordi bedriften ikke har utslipp av stoffer som krever den type overvåking. Det kan dermed ikke fastsettes økologisk tilstand i denne undersøkelsen. Vannregionspesifikke stoffer Det var overskridelser av EQS-verdier for flere av de vannregionspesifikke stoffene på de tre sedimentstasjonene (Tabell 6). Grenseverdiene for PAH-forbindelser ble overskredet, og de høyeste konsentrasjonene ble målt på den innerste stasjonen (S1, nærmest bedriftens utslippspunkt). På stasjon S1 var konsentrasjonen av PAH16 på 46 mg/kg (23 ganger høyere enn grenseverdien). Det var avtagende konsentrasjoner av PAH-forbindelser i sedimentene med økende avstand utover fjorden. Det var ikke overskridelser av grenseverdier for metaller i sedimentprøvene. I blåskjellene var det kun overskridelser av arsen. Konsentrasjonen av arsen i blåskjellprøvene var litt over grenseverdien på 30 mg/kg på alle stasjonene, og man så ingen reduksjon i konsentrasjonene med avtagende avstand fra bedriften. Tilstanden for stasjonene klassifiseres som ikke god for både sedimentstasjonene og blåskjellstasjonene. Tabell 6. Tilstand med hensyn på vannregionspesifikke stoffer. Beregnede middelverdier for hver parameter er oppgitt for hver stasjon. «Det verste styrer»-prinsippet ligger til grunn for tilstandsvurderingen. Stoffer som overskrider EQS-verdien angis med sort celle med hvit skrift. Vannregionspesifikke stoffer i sediment Nr. Stoff Enhet EQS Stasjon S1 Stasjon S2 Stasjon S3 32 Kobber mg/kg TS 84 15,33 14,67 11,67 35 Sink mg/kg TS ,00 66, PAH mg/kg TS Acenaftylen mg/kg TS 0,033 0,029 <0,010 <0,010 Acenaften mg/kg TS 0,1 0,513 0,167 0,043 Fluoren mg/kg TS 0,15 0,4 0,13 0,031 Fenantren mg/kg TS 0,78 2,7 1,017 0,247 Pyren mg/kg TS 0,084 4,167 1,457 0,367 Benzo(a)antracen mg/kg TS 0,06 4,633 1,5 0,37 Krysen mg/kg TS 0,28 6,033 1,667 0,42 Dibenzo(a,h)antracen mg/kg TS 0,027 0,633 0,277 0,065 PAH16 mg/kg TS 2 46,0 16,333 3, Arsen mg/kg TS 18 11, ,3 43 Krom mg/kg TS Samlet tilstand Ikke god Ikke god Ikke god Vannregionspesifikke stoffer i blåskjell Nr. Stoff Enhet EQS Stasjon G1 Stasjon G2 Stasjon G3 32 Kobber mg/kg t.v 30 4,36 4,59 4,79 35 Sink mg/kg t.v ,89 70,63 95,83 41 PAH16 µg/kg v.v 200 4,93 3,63 <0,5 41 Benzo(a)antracen µg/kg v.v 300 0,63 0,53 <0,5 42 Arsen mg/kg t.v 30 31,14 37,77 33,13 43 Krom mg/kg t.v 10 0,94 0,94 1,13 Samlet tilstand Ikke god Ikke god Ikke god 16

19 3.2 Kjemisk tilstand På sedimentstasjonene var det overskridelser av EQS-verdier for åtte av EUs prioriterte miljøgifter. Overskridelsene skyldtes PAH-forbindelser (Tabell 7). Det var høyest konsentrasjon av PAHforbindelser i sedimentet på den innerste stasjonen (S1), og det var avtagende konsentrasjoner utover fjorden, målt på stasjonene S2 og S3. Det var ikke overskridelser av tungmetaller i sedimentprøvene. På grunn av overskridelser av grenseverdier så klassifiseres stasjonene til å være i ikke god kjemisk tilstand. Det var ingen overskridelser av EQS-verdier i blåskjellprøvene. Blåskjellstasjonene klassifiseres derfor til å være i god kjemisk tilstand. Tabell 7. Kjemisk tilstand for EUs prioriterte miljøgifter. Beregnede middelverdier for hver parameter er oppgitt for hver stasjon. «Det verste styrer»-prinsippet ligger til grunn for tilstandsvurderingen. (Blå=god tilstand, rød=ikke god tilstand). Klassifiseringen er gjort i henhold til vannforskriften (Lovdata). EUs prioriterte miljøgifter i sediment Nr. Stoff Enhet EQS Stasjon S1 Stasjon S2 Stasjon S3 1 Kadmium mg/kg TS 2,5 0,10 0,09 0,04 2 Bly mg/kg TS ,67 25, Nikkel mg/kg TS 42 21,33 18,67 11,33 4 Kvikksølv mg/kg TS 0,52 0,05 0,042 0, Naftalen mg/kg TS 0,027 0,36 0,167 0, Antracen mg/kg TS 0,0046 0,803 0,273 0, Fluroanten mg/kg TS 0,4 4,767 1,667 0, Benzo(b)fluoranten mg/kg TS 0, ,467 0, Benzo(k)fluoranten mg/kg TS 0,14 2,867 0,95 0, Benzo(a)pyren mg/kg TS 0,18 4,167 1,5 0,37 14 Indeno(1,2,3 cd)pyren mg/kg TS 0,063 2,033 0,963 0,25 14 Benzo(g,h,i)perylen mg/kg TS 0,084 1,633 0,837 0,217 Kjemisk tilstand Ikke god Ikke god Ikke god EUs prioriterte miljøgifter i blåskjell Nr. Stoff Enhet EQS Stasjon G1 Stasjon G2 Stasjon G3 1 Kadmium mg/kg t.v 5 4,06 2,34 1,94 2 Bly mg/kg t.v 15 8,49 4,33 2,85 3 Nikkel mg/kg t.v 20 0,92 0,92 1,79 4 Kvikksølv* mg/kg t.v 0,5 0,36 0,23 0,23 14 Naftalen µg/kg v.v ,51 <0,5 <0,5 14 Antracen µg/kg v.v 2400 <0,5 <0,5 <0,5 14 Fluroanten µg/kg v.v 30 0,66 0,59 <0,5 14 Benzo(a)pyren µg/kg v.v 5 <0,5 <0,5 <0,5 Kjemisk tilstand God God God * For kvikksølv er det brukt grenseverdi på 0,5 mg/kg tørrvekt (grenseverdi for blåskjell tatt fra Molvær m.fl. 1997). I vannforskriften er det grenseverdi for kvikksølv som gjelder for fisk, men at alternativ taksa eller matriks kan benyttes dersom miljøkvalitetsstandarden gir samme beskyttelsesnivå. Grenseverdi for fisk er på 0,02 mg/kg våtvekt. Ved bruk av den grenseverdien er det overskridelse for kvikksølv på de tre blåskjellstasjonene. G1: 0,062 mg/kg v.v., G2: 0,036 mg/kg v.v. og G3: 0,037 mg/kg våtvekt. 17

20 3.3 Oversikt over økologisk og kjemisk tilstand for alle stasjoner Siden det ikke er gjort undersøkelse av biologiske kvalitetselementer i denne overvåkingen så kan ikke økologisk tilstand fastsettes for de undersøkte stasjonene. Det var overskridelser av vannregionspesifikke stoffer på alle de undersøkte stasjonene (Tabell 8), og miljømålet for disse kvalitetselementene ble da ikke nådd. Den økologiske tilstanden for vannforekomsten skal da automatisk plasseres i moderat tilstand. Da informasjon om tilstand til de biologiske kvalitetselementer mangler, kan ikke den økologiske tilstanden fastsettes. Sedimentstasjonene hadde overskridelser av grenseverdier for flere PAH-forbindelser som er blant EUs prioriterte miljøgifter. Disse stasjonene settes dermed til å være i ikke god kjemisk tilstand. De tre blåskjellstasjonene var i god kjemisk tilstand. Tilstanden for stasjonene er også vist på kart i Figur 7. Tabell 8. Oversikt over økologisk og kjemisk tilstand per stasjon. Fargekode angir henholdsvis økologisk og kjemisk tilstand. For økologisk tilstand er i tillegg det verste kvalitetselementet angitt, og for kjemisk tilstand er miljøgifter som overskrider EQS angitt. Vannregionspesifikke stoffer som overskrider EQSverdien angis med sort celle med hvit skrift. Klassifisering av kjemisk tilstand: blått=god tilstand, rødt=ikke god tilstand. Stasjonsnavn Økologisk tilstand Kjemisk tilstand Sediment S1 Sediment S2 Sediment S3 G1 Blåskjell G2 Blåskjell G3 Blåskjell Vannregionspesifikke stoffer: acenaften, fluoren, fenantren, pyren, krysen, dibenzo(a,h)antracen, PAH16 Vannregionspesifikke stoffer: acenaften, fenantren, pyren, benzo(a)antracen, krysen, dibenzo(a,h)antracen, PAH16 Vannregionspesifikke stoffer: pyren, benzo(a)antracen, krysen, dibenzo(a,h)antracen, PAH16 Vannregionspesifikke stoffer: arsen Vannregionspesifikke stoffer: arsen Vannregionspesifikke stoffer: arsen EUs prioriterte miljøgifter: naftalen, antracen, fluoranten, benzo(b)fluoranten, benzo(k)fluoranten, benzo(a)pyren, indeno(1,2,3 cd)pyren, benzo(g,h,i)perylen EUs prioriterte miljøgifter: naftalen, antracen, fluoranten, benzo(b)fluoranten, benzo(k)fluoranten, benzo(a)pyren, indeno(1,2,3 cd)pyren, benzo(g,h,i)perylen EUs prioriterte miljøgifter: naftalen, antracen, fluoranten, benzo(b)fluoranten, benzo(k)fluoranten, benzo(a)pyren, indeno(1,2,3 cd)pyren, benzo(g,h,i)perylen EUs prioriterte miljøgifter EUs prioriterte miljøgifter EUs prioriterte miljøgifter 18

21 Figur 7. Oversikt over kjemisk tilstand for stasjonene i Høyangsfjorden. Kartet er basert på tabellen, og viser tilstandsvurdering for alle stasjonene som en sirkel delt i to pr. stasjon for hhv. økologisk (høyre halvsirkel) og kjemisk tilstand. (venstre halvsirkel). 19

22 4 Konklusjoner og videre overvåking 4.1 Hovedresultater På grunn av høye konsentrasjoner av EUs prioriterte miljøgifter i sedimentene (som overskred EQSverdiene) så er sedimentstasjonene i ikke god kjemisk tilstand. Det var overskridelser av grenseverdier for åtte PAH-forbindelser på de tre sedimentstasjonene. Blåskjellstasjonene hadde ingen overskridelser av grenseverdier for EUs prioriterte miljøgifter, og var dermed i god kjemisk tilstand. I sedimentene var det også overskridelser av grenseverdier for vannregionspesifikke stoffer (PAHforbindelser), og det var flest overskridelser av grenseverdier på stasjon S1 (nærmest bedriften). For blåskjellstasjonene var det overskridelse av grenseverdi for arsen på de tre stasjonene som var med i overvåkingen. Uten informasjon om de biologiske kvalitetselementene, kun vannregionspesifikke stoffer, vil stasjonene i beste tilfelle plasseres i moderat økologisk tilstand. Blåskjell og sediment ble også undersøkt på disse stasjonene i 2010 og Det var betydelig lavere konsentrasjon av bly i blåskjellprøvene i 2015 enn i 2010 og 2011 (Håvardstun & Næs 2011, Næs m.fl. 2012), da var blåskjellene fra stasjon G1 og G2 sterkt forurenset av bly. Det er lave konsentrasjoner av PAH16 i blåskjellene. I henhold til klassifiseringsveileder TA-1467/1997 (Molvær m.fl. 1997) er blåskjellstasjonene i klasse I (ubetydelig-lite forurenset) av PAH16. Det har vært nedadgående konsentrasjoner av PAH16 i blåskjell på stasjon G1 og G2 fra 2009 til 2015 (se Næs m.fl. 2012). Det var betydelig høyere konsentrasjon av PAH16 i sedimentet på stasjon S1 i 2015 enn i For metallene var det derimot bare lave konsentrasjoner i sedimentene, som i de foregående årene. 4.2 Vurdering av videre overvåking Stasjonene for blåskjell og sediment er fordelt langs hele vannforekomsten, så vannforekomsten er godt dekket. Ved neste overvåking i Høyangsfjorden bør det vurderes å inngå samarbeid med nabobedriften Nyrstar Høyanger. De har også utslipp til samme vannforekomst av mange av de samme stoffene. Utslippskomponentene fra kommunalt avløpsanlegg ville utløse overvåking av biologiske kvalitetselementer. Dersom tilstanden til disse biologiske kvalitetselementene ble kjent, ville den økologiske tilstanden i fjorden bli beskrevet mer korrekt. Forslag til frekvens for videre overvåking: Miljøgifter i sediment: 6 år Miljøgifter i blåskjell: 2-3 år Forslaget til overvåkingsfrekvens er basert på graden av forurensning av sedimentene og blåskjellene i vannforekomsten. Sedimentene er særlig forurenset av PAH-forbindelser, og bør overvåkes med tanke på disse stoffene. Ved neste prøvetaking av sediment på de samme stasjonene bør det tas prøve av det øvre sedimentlaget på 1-2 cm som da vil representere nytt sedimentert materiale. 20

23 4.3 Vurdering av mulige tiltak Det er PAH-forbindelser som har gitt overskridelser av grenseverdier i sedimentene, og arsen som har gitt overskridelse av grenseverdi i blåskjell. Hydro Høyanger har ikke lenger utslipp av PAH-forbindelser til sjø, så nivåene som er påvist i sedimentene skyldes sannsynligvis tidligere utslipp. 21

24 5 Referanser Arp, H.P, Ruus, A., Machen, A., Lillicrap, A Kvalitetssikring av miljøkvalitetsstandarder. Miljødirektoratets rapportserie M-241/2014 Bakke, T., Breedveld, G., Källqvist, T., Oen, A., Eek, E., Ruus, A., Kibsgaard, A., Helland, A., Hylland, K Veileder for klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann Revidering av klassifisering av metaller og organiske miljøgifter i vann og sedimenter. Miljødirektoratets rapportserie TA-2229/2007 Direktiv 2009/90 EC, Technical specifications for chemical analysis and monitoring of water status, pursuant to Directive 2000/60/EC of the European Parliament and of the Council. Direktoratsgruppa (2009). Veileder 01:2009. Klassifisering av miljøtilstand i vann: Økologisk og kjemisk klassifiseringssystem for kystvann, innsjøer og elver i henhold til vannforskriften, Direktoratsgruppa for gjennomføringen av vanndirektivet: 184. Direktoratsgruppa (2010). Veileder 02:2009. Overvåking av miljøtilstand i vann. Veileder for vannovervåking ikt. kravene i Vannforskriften. Direktoratsgruppa (2011). Veileder 01:2011. Karakterisering og analyse. Metodikk for karakterisering og risikovurdering av vannforekomster etter vannforskriftens 15. Direktoratsgruppa (2013). Veileder 02:2013: Klassifisering av miljøtilstand i vann: Økologisk og kjemisk klassifiseringssystem for kystvann, grunnvann, innsjøer og elver. Direktoratsgruppa (2014). Veileder 01:2014. Sterkt modifiserte vannforekomster: Utpeking, fastsetting av miljømål og bruk av unntak. Green, N.W., Schøyen, M., Øxnevad, S., Ruus, A., Allan, I., Hjermann, D., Høgåsen, T., Beylich, B., Håvardstun, J., Lund, E.., Tveiten, L. & Bæk, K Contaminants in coastal waters of Norway Miljøgifter i norske kystområder Miljødirektoratet rapport M-433/2015. NIVA rapport Håvardstun, J. & Næs, K. (2011). Overvåking av Høyangsfjorden i Oslo, Norsk institutt for vannforskning. NIVA-rapport: Molvær, J. Knutzen, J., Magnusson, J., Rygg, B., Skei, J., Sørensen, J Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystvann. Veiledning 97:03. Miljødirektoratets rapportserie TA 1467/1997. Molvær, J. & Næs.,K. (2012). Hydrofysiske forhold i Høyangsfjordens overflatelag. NIVA-rapport Næs, K., Håvardstun, J., & Ruus, A. (2012). Overvåking av Høyangsfjorden: Vannmasser, skjell og sedimenter i 2011, fisk og krabbe i NIVA-rapport OSPAR JAMP [Joint Assessment and Monitoring Programme] Guidelines for Monitoring Contaminants in Biota. OSPAR Commission, ref.no e. Vannforskriften FOR , Forskrift om rammer for vannforvaltningen, 22

25 6 Vedlegg Vedlegg A: Blåskjellprøvene Vedlegg B: Sedimentprøvene Vedlegg C: Analysemetoder Vedlegg D: Analyserapporter 23

26 Blåskjellprøvene Resultatene for alle blåskjellprøvene er vist i Tabell 9. Det var veldig liten forskjell i innhold av fett og vanninnhold (målt som % tørrstoff) i blåskjellprøvene, både mellom replikatene og mellom stasjonene. Tabell 9. Blåskjellprøvene fra tre stasjoner i Høyangsfjorden. Resultatene er klassifisert i henhold til veileder TA-1467/1997 (Molvær m.fl 1997). G1 blåskjell G1 blåskjell G1 blåskjell G2 blåskjell G2 blåskjell G2 blåskjell G3 blåskjell G3 blåskjell G3 blåskjell Parameter replikat 1 replikat 2 replikat 3 replikat 1 replikat 2 replikat 3 replikat 1 replikat 2 replikat 3 Kvikksølv mg/kg t.v. 0,34 0,37 0,36 0,26 0,22 0,21 0,23 0,23 0,24 Arsen mg/kg t.v. 31,18 31,67 30,59 39,33 37,50 36,47 31,88 34,38 33,13 Bly mg/kg t.v. 8,24 7,22 10,00 7,33 3,19 2,47 2,81 2,88 2,88 Kadmium mg/kg t.v. 3,12 3,72 5,35 3,20 2,19 1,65 1,75 2,25 1,81 Kobber mg/kg t.v. 3,94 4,78 4,35 4,40 4,50 4,88 4,63 4,69 5,06 Krom mg/kg t.v. 0,94 1,06 0,82 1,13 0,81 0,88 1,38 0,94 1,06 Nikkel mg/kg t.v. 0,88 1,00 0,88 1,07 0,94 0,76 1,75 1,69 1,94 Sink mg/kg t.v. 88,24 105,56 105,88 66,67 68,75 76,47 87,50 87,50 112,50 Mangan mg/kg t.v. 4,12 3,89 4,12 4,00 3,75 3,53 4,38 4,38 4,38 Molybden mg/kg t.v. 0,59 0,56 0,59 <0,67 0,63 <0,59 0,63 <0,63 <0,63 Vanadium mg/kg t.v. 10,59 10,56 11,76 16,67 18,75 15,88 12,50 11,88 13,13 Acenaften µg/kg v.v. <0,5 <0,5 0,67 <0,5 <0,5 <0,5 <0,5 <0,5 <0,5 Acenaftylen µg/kg v.v. <0,5 <0,5 <0,5 <0,5 <0,5 <0,5 <0,5 <0,5 <0,5 Antracen µg/kg v.v. <0,5 <0,5 <0,5 <0,5 <0,5 <0,5 <0,5 <0,5 <0,5 Benzo(a)antracen µg/kg v.v. <0,5 0,56 0,69 <0,5 0,53 <0,5 <0,5 <0,5 <0,5 Benzo(a)pyren µg/kg v.v. <0,5 <0,5 <0,5 <0,5 <0,5 <0,5 <0,5 <0,5 <0,5 Benzo(b)fluoranten µg/kg v.v. 0,86 1,2 1,2 0,65 0,59 0,63 <0,5 <0,5 <0,5 Benzo(g,h,i)perylen µg/kg v.v. <0,5 <0,5 <0,5 <0,5 <0,5 <0,5 <0,5 <0,5 <0,5 Benzo(k)fluoranten µg/kg v.v. <0,5 0,53 <0,5 <0,5 <0,5 <0,5 <0,5 <0,5 <0,5 Dibenzo(a,h)antracen µg/kg v.v. <0,5 <0,5 <0,5 <0,5 <0,5 <0,5 <0,5 <0,5 <0,5 Fenantren µg/kg v.v. 1,0 1,2 1,1 1,0 1,0 1,1 <0,5 <0,5 <0,5 Fluoranten µg/kg v.v. 0,79 <0,5 0,53 0,51 0,54 0,72 <0,5 <0,5 <0,5 Fluoren µg/kg v.v. <0,5 <0,5 <0,5 <0,5 <0,5 <0,5 <0,5 <0,5 <0,5 Indeno(1,2,3 cd)pyren µg/kg v.v. <0,5 <0,5 <0,5 <0,5 <0,5 <0,5 <0,5 <0,5 <0,5 Krycen+Trifenylen µg/kg v.v. 0,79 0,92 0,89 0,6 0,57 0,61 <0,5 <0,5 <0,5 Naftalen µg/kg v.v. <0,5 <0,5 0,51 <0,5 <0,5 <0,5 <0,5 <0,5 <0,5 Pyren µg/kg v.v. 0,8 <0,5 0,53 0,53 0,54 0,71 <0,5 <0,5 <0,5 sum PAH16 µg/kg v.v. 4,3 4,4 6,1 3,3 3,8 3,8 <0,5 <0,5 <0,5 tørrstoff % 17,0 18,0 17,0 15, Fett % 1,8 1,9 1,9 1,7 1,9 1,9 1,7 1,8 2,0 24

27 Kondisjonsindeks Gjennomsnittlig kondisjonsindeks med standardavvik er utregnet for blåskjell (Tabell 10). Kondisjonsindeks er en indeks for ernæringsstatus og skal være et mål for organismenes relative andeler av bløtdelsvekt og skallvekt. Kondisjonsindeksen er utregnet etter: total våtvekt av bløtdeler/(total våtvekt av bløtdeler + skallenes totale våtvekt). Kondisjonsindeks for varierer mellom 31,8 og 36,1 % for blåskjellstasjonene i Høyangsfjorden. Kondisjonsindeks utregnet for blåskjell fra MILKYS-programmet (Miljøgifter i kystområdene) for gjennomsnitt på 41,92 % (n=834) for lite forurensede områder og 41,11 % (n=2600) for mer forurensede områder. Det er liten forskjell mellom kondisjonsindeks på blåskjell fra lite forurensede områder og mer forurensede områder. Tabell 10. Kondisjonsindeks for blåskjellene på tre stasjoner i Høyangsfjorden. Kondisjonsindeks st. G1 st. G2 st. G3 replikat 1 34,8 36,4 34,2 replikat 2 32,0 36,1 30,8 replikat 3 33,8 35,9 30,5 gj. snitt 33,5 36,1 31,8 standard avvik 1,2 0,2 1,7 25

28 Sedimentprøvene Resultatene for alle sedimentprøvene er vist i Tabell 11. Tabell 11. Sedimentprøvene fra tre stasjoner i Høyangsfjorden. Resultatene er klassifisert i henhold til M241/2014 (Arp m.fl. 2014). Sedimentprøver Stasjon S1 Stasjon S1 Stasjon S1 Stasjon S2 Stasjon S2 Stasjon S2 Stasjon S3 Stasjon S3 Stasjon S3 Parameter Enhet Replikat A Replikat B Replikat C Replikat A Replikat B Replikat C Replikat A Replikat B Replikat C Kvikksølv mg/kg TS 0,053 0,036 0,046 0,033 0,059 0,034 0,022 0,019 0,016 Arsen mg/kg TS ,2 8,7 8 Bly mg/kg TS Kadmium mg/kg TS 0,11 0,091 0,096 0,098 0,091 0,069 0,05 0,04 0,038 Kobber mg/kg TS Krom mg/kg TS Nikkel mg/kg TS Sink mg/kg TS Mangan mg/kg TS Molybden mg/kg TS <2,0 <2,0 <2,0 <2,0 <2,0 <2,0 <2,0 <2,0 <2,0 Vanadium mg/kg TS Acenaften µg/kg TS Acenaftylen µg/kg TS <10 <20 <10 <10 <10 <10 Antracen µg/kg TS Benzo(a)antracen µg/kg TS Benzo(a)pyren µg/kg TS Benzo(b)fluoranten µg/kg TS Benzo(g,h,i)perylen µg/kg TS Benzo(k)fluoranten µg/kg TS Dibenzo(a,h)antracen µg/kg TS Fenantren µg/kg TS Fluoranten µg/kg TS Fluoren µg/kg TS Indeno(1,2,3 cd)pyren µg/kg TS Krycen+Trifenylen µg/kg TS Naftalen µg/kg TS Pyren µg/kg TS sum PAH16 µg/kg TS TOC mg/kg TS 18,9 16,3 19,1 12, ,4 13,7 12,3 13,1 korn <63µm % TS tørrstoff % 42,1 45,1 43,5 30,8 26,7 30,8 54,5 53,

29 Analysemetoder ANALYSEPARAMETER MATRIKS AKKREDITERT LOQ (kvantifiseringsgrense) ENHET STANDARD METODE UTFØRENDE LAB ANALYSEVARIASJON (lab og matriks) INSTRUMENT/ANALYSETEKNIKK Fettinnhold Biota JA <0,1 pg/g EUROFINS EUROFINS_B <63 µm Sediment JA <1 % TS ISO mod EUROFINS EUROFINS_SM Kvikksølv Biota JA <0,005 mg/kg EN ISO EUROFINS EUROFINS_B Hg AAS Kvikksølv Sediment JA <0,001 mg/kg TS NS EN ISO EUROFINS EUROFINS_SM CV AAS Arsen Biota JA Kontakt nivalab@niva.no mg/kg EUROFINS EUROFINS_B ICP AES Bly Biota JA Kontakt nivalab@niva.no mg/kg EUROFINS EUROFINS_B ICP AES Kadmium Biota JA Kontakt nivalab@niva.no mg/kg EUROFINS EUROFINS_B ICP AES Kobber Biota JA Kontakt nivalab@niva.no mg/kg EUROFINS EUROFINS_B ICP AES Krom Biota JA Kontakt nivalab@niva.no mg/kg EUROFINS EUROFINS_B ICP AES Mangan Biota JA Kontakt nivalab@niva.no mg/kg EUROFINS EUROFINS_B ICP AES Molybden Biota JA Kontakt nivalab@niva.no mg/kg EUROFINS EUROFINS_B ICP AES Nikkel Biota JA Kontakt nivalab@niva.no mg/kg EUROFINS EUROFINS_B ICP AES Sink Biota JA Kontakt nivalab@niva.no mg/kg EUROFINS EUROFINS_B ICP AES Vanadium Biota JA Kontakt nivalab@niva.no mg/kg EUROFINS EUROFINS_B ICP AES Arsen Sediment JA <0,5 mg/kg TS EUROFINS EUROFINS_SM ICP AES Bly Sediment JA <0,5 mg/kg TS EUROFINS EUROFINS_SM ICP AES Kadmium Sediment JA <0,01 mg/kg TS EUROFINS EUROFINS_SM ICP AES Kobber Sediment JA <0,5 mg/kg TS EUROFINS EUROFINS_SM ICP AES Krom Sediment JA <0,3 mg/kg TS EUROFINS EUROFINS_SM ICP AES Mangan Sediment JA <0,3 mg/kg TS EUROFINS EUROFINS_SM ICP AES Molybden Sediment JA <2 mg/kg TS EUROFINS EUROFINS_SM ICP AES Nikkel Sediment JA <0,5 mg/kg TS EUROFINS EUROFINS_SM ICP AES Sink Sediment JA <2 mg/kg TS EUROFINS EUROFINS_SM ICP AES Vanadium Sediment JA <2 mg/kg TS EUROFINS EUROFINS_SM ICP AES Arsen Biota JA <0,05 mg/kg EN ISO EUROFINS EUROFINS_B ICP MS Bly Biota JA <0,03 mg/kg EN ISO EUROFINS EUROFINS_B ICP MS Kadmium Biota JA <0,001 mg/kg EN ISO EUROFINS EUROFINS_B ICP MS Kobber Biota JA <0,03 mg/kg EN ISO EUROFINS EUROFINS_B ICP MS Krom Biota JA <0,03 mg/kg EN ISO EUROFINS EUROFINS_B ICP MS Molybden Biota JA mg/kg EN ISO EUROFINS EUROFINS_B ICP MS Nikkel Biota JA <0,04 mg/kg EN ISO EUROFINS EUROFINS_B ICP MS Sink Biota JA <0,5 mg/kg EN ISO EUROFINS EUROFINS_B ICP MS Vanadium Biota JA mg/kg EN ISO EUROFINS EUROFINS_B ICP MS Arsen Sediment JA <0,5 mg/kg TS EN ISO EUROFINS EUROFINS_SM ICP MS 27

30 ANALYSEPARAMETER MATRIKS AKKREDITERT LOQ (kvantifiseringsgrense) ENHET STANDARD METODE UTFØRENDE LAB ANALYSEVARIASJON (lab og matriks) INSTRUMENT/ANALYSETEKNIKK Bly Sediment JA <0,5 mg/kg TS EN ISO EUROFINS EUROFINS_SM ICP MS Kadmium Sediment JA <0,01 mg/kg TS EN ISO EUROFINS EUROFINS_SM ICP MS Kobber Sediment JA <0,8 mg/kg TS EN ISO EUROFINS EUROFINS_SM ICP MS Krom Sediment JA mg/kg TS EN ISO EUROFINS EUROFINS_SM ICP MS Nikkel Sediment JA mg/kg TS EN ISO EUROFINS EUROFINS_SM ICP MS Sink Sediment JA <10 mg/kg TS EN ISO EUROFINS EUROFINS_SM ICP MS Acenaften Biota JA <0,5 µg/kg EUROFINS EUROFINS_B HR MS Acenaftylen Biota JA <0,5 µg/kg EUROFINS EUROFINS_B HR MS Benzo[a]antracen Biota JA <0,5 µg/kg EUROFINS EUROFINS_B HR MS Benzo[a]pyren Biota JA <0,5 µg/kg EUROFINS EUROFINS_B HR MS Benzo[b,j]fluoranten Biota JA <0,5 µg/kg EUROFINS EUROFINS_B HR MS Benzo[g,h,i]perylen Biota JA <0,5 µg/kg EUROFINS EUROFINS_B HR MS Benzo[k]fluoranten Biota JA <0,5 µg/kg EUROFINS EUROFINS_B HR MS Dibenzo[a,h]antracen Biota JA <0,5 µg/kg EUROFINS EUROFINS_B HR MS Fenantren Biota JA <0,5 µg/kg EUROFINS EUROFINS_B HR MS Fluoranten Biota JA <0,5 µg/kg EUROFINS EUROFINS_B HR MS Krysen Biota JA <0,5 µg/kg EUROFINS EUROFINS_B HR MS Naftalen Biota JA <0,5 µg/kg EUROFINS EUROFINS_B HR MS Pyren Biota JA <0,5 µg/kg EUROFINS EUROFINS_B HR MS Sum PAH 16 Biota JA µg/kg EUROFINS EUROFINS_B HR MS Acenaften Sediment JA <0,01 mg/kg TS ISO/DIS Mod EUROFINS EUROFINS_SM GC MS Acenaftylen Sediment JA <0,01 mg/kg TS ISO/DIS Mod EUROFINS EUROFINS_SM GC MS Benzo[a]antracen Sediment JA <0,01 mg/kg TS ISO/DIS Mod EUROFINS EUROFINS_SM GC MS Benzo[a]pyren Sediment JA <0,01 mg/kg TS ISO/DIS Mod EUROFINS EUROFINS_SM GC MS Benzo[b]fluoranten Sediment JA <0,01 mg/kg TS ISO/DIS Mod EUROFINS EUROFINS_SM GC MS Benzo[g,h,i]perylen Sediment JA <0,01 mg/kg TS ISO/DIS Mod EUROFINS EUROFINS_SM GC MS Benzo[k]fluoranten Sediment JA <0,01 mg/kg TS ISO/DIS Mod EUROFINS EUROFINS_SM GC MS Dibenzo[a,h]antracen Sediment JA <0,01 mg/kg TS ISO/DIS Mod EUROFINS EUROFINS_SM GC MS Fenantren Sediment JA <0,01 mg/kg TS ISO/DIS Mod EUROFINS EUROFINS_SM GC MS Fluoranten Sediment JA <0,01 mg/kg TS ISO/DIS Mod EUROFINS EUROFINS_SM GC MS Naftalen Sediment JA <0,01 mg/kg TS ISO/DIS Mod EUROFINS EUROFINS_SM GC MS Pyren Sediment JA <0,01 mg/kg TS ISO/DIS Mod EUROFINS EUROFINS_SM GC MS Sum PAH 16 Sediment JA ISO/DIS Mod EUROFINS EUROFINS_SM GC MS Tørrstoff % Biota JA <0,02 µg/kg EUROFINS EUROFINS_B Gravimetri Tørrstoff % Sediment JA <0,2 EN EUROFINS EUROFINS_SM Gravimetri 28

31 Analyserapporter 29

32 Gaustadalléen Oslo Tel: / (+47) E-post: niva@niva.no ANALYSERAPPORT RapportID: 2930 Kunde: Prosjektnummer: Sigurd Øxnevad O Hydro Høyanger Tiltaksrettet overvåking Kommentar til analyseoppdraget: Denne versjonen erstatter tidligere versjon(er). Vennligst makuler tidligere versjon(er). 29/10/2015 ALR: Data til AquaMonitor er lagt inn VEF: Ny versjon pga korrigering av verdier for Cr Analyseoppdrag: Versjon: Dato: Prøvenr.: NR Prøvetype: SEDIMENT Prøvetakningsdato: Prøve mottatt dato: Analyseperiode: Prøvemerking: S1 Sediment [0-2] repl 1 kjerne A Stasjon : S1 SedimentS1 KjerneID/Replikat : A Prøvetakingsdyp : 100,00 m Snitt: 0,00-2,00 cm Prøvetakingsmetode: Grab sampler Kommentar: Analysevariabel Standard (NIVA metodekode) Resultat Enhet MU LOQ Underlev. <63 µm* Intern metode (INTERN_NIVA) 83 % TS Kvikksølv NS-EN ISO ,053 mg/kg TS 0,001 Eurofins c) Mangan NS EN ISO mg/kg TS 0,3 Eurofins c) Molybden NS EN ISO < 2,0 mg/kg TS 2 Eurofins c) Vanadium NS EN ISO mg/kg TS 2 Eurofins c) Arsen NS EN ISO mg/kg TS 0,5 Eurofins c) Bly NS EN ISO mg/kg TS 0,5 Eurofins c) Kadmium NS EN ISO ,11 mg/kg TS 25% 0,01 Eurofins c) Kobber NS EN ISO mg/kg TS 0,5 Eurofins c) Krom NS EN ISO mg/kg TS 0,3 Eurofins c) Nikkel NS EN ISO mg/kg TS 0,5 Eurofins c) Sink NS EN ISO mg/kg TS 2 Eurofins c) Totalt organisk karbon Intern metode (G6-2) 18,9 µg C/mg TS 20% 1,0 Acenaften ISO/DIS Mod 0,82 mg/kg TS 25% 0,01 Eurofins c) Acenaftylen ISO/DIS Mod 0,050 mg/kg TS 40% 0,01 Eurofins c) Antracen ISO/DIS Mod 1,3 mg/kg TS 25% 0,01 Eurofins c) Benzo[a]antracen ISO/DIS Mod 7,8 mg/kg TS 30% 0,01 Eurofins c) Benzo[a]pyren ISO/DIS Mod 6,6 mg/kg TS 35% 0,01 Eurofins c) Benzo[b]fluoranten ISO/DIS Mod 16 mg/kg TS 25% 0,01 Eurofins c) Benzo[g,h,i]perylen ISO/DIS Mod 2,3 mg/kg TS 40% 0,01 Eurofins c) Benzo[k]fluoranten ISO/DIS Mod 4,5 mg/kg TS 25% 0,01 Eurofins c) Dibenzo[a,h]antracen ISO/DIS Mod 0,94 mg/kg TS 40% 0,01 Eurofins c) Fenantren ISO/DIS Mod 4,3 mg/kg TS 25% 0,01 Eurofins c) Fluoranten ISO/DIS Mod 7,7 mg/kg TS 25% 0,01 Eurofins c) Fluoren ISO/DIS Mod 0,65 mg/kg TS 25% 0,01 Eurofins c) Indeno[1,2,3-cd]pyren ISO/DIS Mod 3,0 mg/kg TS 30% 0,01 Eurofins c) Krysen+Trifenylen ISO/DIS Mod 9,9 mg/kg TS 35% 0,01 Eurofins c) Naftalen ISO/DIS Mod 0,56 mg/kg TS 25% 0,01 Eurofins c) Pyren ISO/DIS Mod 6,7 mg/kg TS 25% 0,01 Eurofins c) Sum PAH 16 ISO/DIS Mod 74 mg/kg TS 30% Eurofins c) Tørrstoff % EN ,1 % 5% 0,1 Eurofins c) c) Eurofins Environment Testing Sweden AB, ISO/IEC SWEDAC 1125 Tegnforklaring: * : Ikke omfattet av akkrediteringen 30 <: Mindre enn, >: Større enn, MU: Måleusikkerhet, LOQ: Kvantifiseringsgrense Analyserapporten må kun gjengis i sin helhet og uten noen form for endringer. Analyseresultatet gjelder kun for den prøven som er testet. Side 1 av 8

33 Prøvenr.: NR Prøvetype: SEDIMENT Prøvetakningsdato: Prøve mottatt dato: Analyseperiode: Prøvemerking: S1 Sediment [0-2] repl 1 kjerne B Stasjon : S1 SedimentS1 KjerneID/Replikat : B Prøvetakingsdyp : 100,00 m Snitt: 0,00-2,00 cm Prøvetakingsmetode: Grab sampler Kommentar: Analysevariabel Standard (NIVA metodekode) Resultat Enhet MU LOQ Underlev. <63 µm* Intern metode (INTERN_NIVA) 66 % TS Kvikksølv NS-EN ISO ,036 mg/kg TS 0,001 Eurofins c) Mangan NS EN ISO mg/kg TS 0,3 Eurofins c) Molybden NS EN ISO < 2,0 mg/kg TS 2 Eurofins c) Vanadium NS EN ISO mg/kg TS 2 Eurofins c) Arsen NS EN ISO mg/kg TS 0,5 Eurofins c) Bly NS EN ISO mg/kg TS 0,5 Eurofins c) Kadmium NS EN ISO ,091 mg/kg TS 25% 0,01 Eurofins c) Kobber NS EN ISO mg/kg TS 0,5 Eurofins c) Krom NS EN ISO mg/kg TS 0,3 Eurofins c) Nikkel NS EN ISO mg/kg TS 0,5 Eurofins c) Sink NS EN ISO mg/kg TS 2 Eurofins c) Totalt organisk karbon Intern metode (G6-2) 16,3 µg C/mg TS 20% 1,0 Acenaften ISO/DIS Mod 0,38 mg/kg TS 25% 0,01 Eurofins c) Acenaftylen ISO/DIS Mod 0,022 mg/kg TS 40% 0,01 Eurofins c) Antracen ISO/DIS Mod 0,58 mg/kg TS 25% 0,01 Eurofins c) Benzo[a]antracen ISO/DIS Mod 3,0 mg/kg TS 30% 0,01 Eurofins c) Benzo[a]pyren ISO/DIS Mod 2,9 mg/kg TS 35% 0,01 Eurofins c) Benzo[b]fluoranten ISO/DIS Mod 6,8 mg/kg TS 25% 0,01 Eurofins c) Benzo[g,h,i]perylen ISO/DIS Mod 1,3 mg/kg TS 40% 0,01 Eurofins c) Benzo[k]fluoranten ISO/DIS Mod 2,0 mg/kg TS 25% 0,01 Eurofins c) Dibenzo[a,h]antracen ISO/DIS Mod 0,47 mg/kg TS 40% 0,01 Eurofins c) Fenantren ISO/DIS Mod 2,0 mg/kg TS 25% 0,01 Eurofins c) Fluoranten ISO/DIS Mod 3,4 mg/kg TS 25% 0,01 Eurofins c) Fluoren ISO/DIS Mod 0,29 mg/kg TS 25% 0,01 Eurofins c) Indeno[1,2,3-cd]pyren ISO/DIS Mod 1,5 mg/kg TS 30% 0,01 Eurofins c) Krysen+Trifenylen ISO/DIS Mod 4,1 mg/kg TS 35% 0,01 Eurofins c) Naftalen ISO/DIS Mod 0,27 mg/kg TS 25% 0,01 Eurofins c) Pyren ISO/DIS Mod 3,0 mg/kg TS 25% 0,01 Eurofins c) Sum PAH 16 ISO/DIS Mod 32 mg/kg TS 30% Eurofins c) Tørrstoff % EN ,1 % 5% 0,1 Eurofins c) c) Eurofins Environment Testing Sweden AB, ISO/IEC SWEDAC 1125 Prøvenr.: NR Prøvetype: SEDIMENT Prøvetakningsdato: Prøve mottatt dato: Analyseperiode: Prøvemerking: S1 Sediment [0-2] repl 1 kjerne C Stasjon : S1 SedimentS1 KjerneID/Replikat : C Prøvetakingsdyp : 100,00 m Snitt: 0,00-2,00 cm Prøvetakingsmetode: Grab sampler Kommentar: Analysevariabel Standard (NIVA metodekode) Resultat Enhet MU LOQ Underlev. <63 µm* Intern metode (INTERN_NIVA) 69 % TS Kvikksølv NS-EN ISO ,046 mg/kg TS 0,001 Eurofins c) Mangan NS EN ISO mg/kg TS 0,3 Eurofins c) Molybden NS EN ISO < 2,0 mg/kg TS 2 Eurofins c) Vanadium NS EN ISO mg/kg TS 2 Eurofins c) Arsen NS EN ISO mg/kg TS 0,5 Eurofins c) Tegnforklaring: * : Ikke omfattet av akkrediteringen 31 <: Mindre enn, >: Større enn, MU: Måleusikkerhet, LOQ: Kvantifiseringsgrense Analyserapporten må kun gjengis i sin helhet og uten noen form for endringer. Analyseresultatet gjelder kun for den prøven som er testet. Side 2 av 8

34 Prøvenr.: NR Prøvetype: SEDIMENT Prøvetakningsdato: Prøve mottatt dato: Analyseperiode: Prøvemerking: S1 Sediment [0-2] repl 1 kjerne C Stasjon : S1 SedimentS1 KjerneID/Replikat : C Prøvetakingsdyp : 100,00 m Snitt: 0,00-2,00 cm Prøvetakingsmetode: Grab sampler Kommentar: Analysevariabel Standard (NIVA metodekode) Resultat Enhet MU LOQ Underlev. Bly NS EN ISO mg/kg TS 0,5 Eurofins c) Kadmium NS EN ISO ,096 mg/kg TS 25% 0,01 Eurofins c) Kobber NS EN ISO mg/kg TS 0,5 Eurofins c) Krom NS EN ISO mg/kg TS 0,3 Eurofins c) Nikkel NS EN ISO mg/kg TS 0,5 Eurofins c) Sink NS EN ISO mg/kg TS 2 Eurofins c) Totalt organisk karbon Intern metode (G6-2) 19,1 µg C/mg TS 20% 1,0 Acenaften ISO/DIS Mod 0,34 mg/kg TS 25% 0,01 Eurofins c) Acenaftylen ISO/DIS Mod 0,016 mg/kg TS 40% 0,01 Eurofins c) Antracen ISO/DIS Mod 0,53 mg/kg TS 25% 0,01 Eurofins c) Benzo[a]antracen ISO/DIS Mod 3,1 mg/kg TS 30% 0,01 Eurofins c) Benzo[a]pyren ISO/DIS Mod 3,0 mg/kg TS 35% 0,01 Eurofins c) Benzo[b]fluoranten ISO/DIS Mod 7,2 mg/kg TS 25% 0,01 Eurofins c) Benzo[g,h,i]perylen ISO/DIS Mod 1,3 mg/kg TS 40% 0,01 Eurofins c) Benzo[k]fluoranten ISO/DIS Mod 2,1 mg/kg TS 25% 0,01 Eurofins c) Dibenzo[a,h]antracen ISO/DIS Mod 0,49 mg/kg TS 40% 0,01 Eurofins c) Fenantren ISO/DIS Mod 1,8 mg/kg TS 25% 0,01 Eurofins c) Fluoranten ISO/DIS Mod 3,2 mg/kg TS 25% 0,01 Eurofins c) Fluoren ISO/DIS Mod 0,26 mg/kg TS 25% 0,01 Eurofins c) Indeno[1,2,3-cd]pyren ISO/DIS Mod 1,6 mg/kg TS 30% 0,01 Eurofins c) Krysen+Trifenylen ISO/DIS Mod 4,1 mg/kg TS 35% 0,01 Eurofins c) Naftalen ISO/DIS Mod 0,25 mg/kg TS 25% 0,01 Eurofins c) Pyren ISO/DIS Mod 2,8 mg/kg TS 25% 0,01 Eurofins c) Sum PAH 16 ISO/DIS Mod 32 mg/kg TS 30% Eurofins c) Tørrstoff % EN ,5 % 5% 0,1 Eurofins c) c) Eurofins Environment Testing Sweden AB, ISO/IEC SWEDAC 1125 Prøvenr.: NR Prøvetype: SEDIMENT Prøvetakningsdato: Prøve mottatt dato: Analyseperiode: Prøvemerking: S2 Sediment [0-2] repl 1 kjerne A Stasjon : S2 SedimentS2 KjerneID/Replikat : A Prøvetakingsdyp : 240,00 m Snitt: 0,00-2,00 cm Prøvetakingsmetode: Grab sampler Kommentar: Analysevariabel Standard (NIVA metodekode) Resultat Enhet MU LOQ Underlev. <63 µm* Intern metode (INTERN_NIVA) 94 % Kvikksølv NS-EN ISO ,033 mg/kg TS 0,001 Eurofins c) Mangan NS EN ISO mg/kg TS 0,3 Eurofins c) Molybden NS EN ISO < 2,0 mg/kg TS 2 Eurofins c) Vanadium NS EN ISO mg/kg TS 2 Eurofins c) Arsen NS EN ISO mg/kg TS 0,5 Eurofins c) Bly NS EN ISO mg/kg TS 0,5 Eurofins c) Kadmium NS EN ISO ,098 mg/kg TS 25% 0,01 Eurofins c) Kobber NS EN ISO mg/kg TS 0,5 Eurofins c) Krom NS EN ISO mg/kg TS 0,3 Eurofins c) Nikkel NS EN ISO mg/kg TS 0,5 Eurofins c) Sink NS EN ISO mg/kg TS 2 Eurofins c) Tegnforklaring: * : Ikke omfattet av akkrediteringen 32 <: Mindre enn, >: Større enn, MU: Måleusikkerhet, LOQ: Kvantifiseringsgrense Analyserapporten må kun gjengis i sin helhet og uten noen form for endringer. Analyseresultatet gjelder kun for den prøven som er testet. Side 3 av 8

35 Prøvenr.: NR Prøvetype: SEDIMENT Prøvetakningsdato: Prøve mottatt dato: Analyseperiode: Prøvemerking: S2 Sediment [0-2] repl 1 kjerne A Stasjon : S2 SedimentS2 KjerneID/Replikat : A Prøvetakingsdyp : 240,00 m Snitt: 0,00-2,00 cm Prøvetakingsmetode: Grab sampler Kommentar: Analysevariabel Standard (NIVA metodekode) Resultat Enhet MU LOQ Underlev. Totalt organisk karbon Intern metode (G6-2) 12,7 µg C/mg 20% 1,0 Acenaften ISO/DIS Mod 0,18 mg/kg TS 25% 0,01 Eurofins c) Acenaftylen ISO/DIS Mod <0,010 mg/kg TS 40% 0,01 Eurofins c) Antracen ISO/DIS Mod 0,32 mg/kg TS 25% 0,01 Eurofins c) Benzo[a]antracen ISO/DIS Mod 1,7 mg/kg TS 30% 0,01 Eurofins c) Benzo[a]pyren ISO/DIS Mod 1,7 mg/kg TS 35% 0,01 Eurofins c) Benzo[b]fluoranten ISO/DIS Mod 3,9 mg/kg TS 25% 0,01 Eurofins c) Benzo[g,h,i]perylen ISO/DIS Mod 0,86 mg/kg TS 40% 0,01 Eurofins c) Benzo[k]fluoranten ISO/DIS Mod 1,1 mg/kg TS 25% 0,01 Eurofins c) Dibenzo[a,h]antracen ISO/DIS Mod 0,29 mg/kg TS 40% 0,01 Eurofins c) Fenantren ISO/DIS Mod 1,1 mg/kg TS 25% 0,01 Eurofins c) Fluoranten ISO/DIS Mod 1,8 mg/kg TS 25% 0,01 Eurofins c) Fluoren ISO/DIS Mod 0,15 mg/kg TS 25% 0,01 Eurofins c) Indeno[1,2,3-cd]pyren ISO/DIS Mod 1,0 mg/kg TS 30% 0,01 Eurofins c) Krysen+Trifenylen ISO/DIS Mod 1,9 mg/kg TS 35% 0,01 Eurofins c) Naftalen ISO/DIS Mod 0,19 mg/kg TS 25% 0,01 Eurofins c) Pyren ISO/DIS Mod 1,6 mg/kg TS 25% 0,01 Eurofins c) Sum PAH 16 ISO/DIS Mod 18 mg/kg TS 30% Eurofins c) Tørrstoff % EN ,8 % 5% 0,1 Eurofins c) c) Eurofins Environment Testing Sweden AB, ISO/IEC SWEDAC 1125 Prøvenr.: NR Prøvetype: SEDIMENT Prøvetakningsdato: Prøve mottatt dato: Analyseperiode: Prøvemerking: S2 Sediment [0-2] repl 1 kjerne B Stasjon : S2 SedimentS2 KjerneID/Replikat : B Prøvetakingsdyp : 240,00 m Snitt: 0,00-2,00 cm Prøvetakingsmetode: Grab sampler Kommentar: Analysevariabel Standard (NIVA metodekode) Resultat Enhet MU LOQ Underlev. <63 µm* Intern metode (INTERN_NIVA) 89 % Kvikksølv NS-EN ISO ,059 mg/kg TS 20% 0,001 Eurofins c) Mangan NS EN ISO mg/kg TS 0,3 Eurofins c) Molybden NS EN ISO < 2,0 mg/kg TS 2 Eurofins c) Vanadium NS EN ISO mg/kg TS 2 Eurofins c) Arsen NS EN ISO mg/kg TS 0,5 Eurofins c) Bly NS EN ISO mg/kg TS 0,5 Eurofins c) Kadmium NS EN ISO ,091 mg/kg TS 25% 0,01 Eurofins c) Kobber NS EN ISO mg/kg TS 0,5 Eurofins c) Krom NS EN ISO mg/kg TS 0,3 Eurofins c) Nikkel NS EN ISO mg/kg TS 0,5 Eurofins c) Sink NS EN ISO mg/kg TS 2 Eurofins c) Totalt organisk karbon Intern metode (G6-2) 18,3 µg C/mg 20% 1,0 Acenaften ISO/DIS Mod 0,22 mg/kg TS 25% 0,01 Eurofins c) Acenaftylen ISO/DIS Mod <0,020 mg/kg TS 40% 0,01 Eurofins c) Antracen ISO/DIS Mod 0,33 mg/kg TS 25% 0,01 Eurofins c) Benzo[a]antracen ISO/DIS Mod 1,8 mg/kg TS 30% 0,01 Eurofins c) Benzo[a]pyren ISO/DIS Mod 1,8 mg/kg TS 35% 0,01 Eurofins c) Tegnforklaring: * : Ikke omfattet av akkrediteringen 33 <: Mindre enn, >: Større enn, MU: Måleusikkerhet, LOQ: Kvantifiseringsgrense Analyserapporten må kun gjengis i sin helhet og uten noen form for endringer. Analyseresultatet gjelder kun for den prøven som er testet. Side 4 av 8

36 Prøvenr.: NR Prøvetype: SEDIMENT Prøvetakningsdato: Prøve mottatt dato: Analyseperiode: Prøvemerking: S2 Sediment [0-2] repl 1 kjerne B Stasjon : S2 SedimentS2 KjerneID/Replikat : B Prøvetakingsdyp : 240,00 m Snitt: 0,00-2,00 cm Prøvetakingsmetode: Grab sampler Kommentar: Analysevariabel Standard (NIVA metodekode) Resultat Enhet MU LOQ Underlev. Benzo[b]fluoranten ISO/DIS Mod 4,1 mg/kg TS 25% 0,01 Eurofins c) Benzo[g,h,i]perylen ISO/DIS Mod 1,0 mg/kg TS 40% 0,01 Eurofins c) Benzo[k]fluoranten ISO/DIS Mod 1,1 mg/kg TS 25% 0,01 Eurofins c) Dibenzo[a,h]antracen ISO/DIS Mod 0,34 mg/kg TS 40% 0,01 Eurofins c) Fenantren ISO/DIS Mod 1,3 mg/kg TS 25% 0,01 Eurofins c) Fluoranten ISO/DIS Mod 2,1 mg/kg TS 25% 0,01 Eurofins c) Fluoren ISO/DIS Mod 0,16 mg/kg TS 25% 0,01 Eurofins c) Indeno[1,2,3-cd]pyren ISO/DIS Mod 1,2 mg/kg TS 30% 0,01 Eurofins c) Krysen+Trifenylen ISO/DIS Mod 2,0 mg/kg TS 35% 0,01 Eurofins c) Naftalen ISO/DIS Mod 0,20 mg/kg TS 25% 0,01 Eurofins c) Pyren ISO/DIS Mod 1,8 mg/kg TS 25% 0,01 Eurofins c) Sum PAH 16 ISO/DIS Mod 20 mg/kg TS 30% Eurofins c) Tørrstoff % EN ,7 % 5% 0,1 Eurofins c) c) Eurofins Environment Testing Sweden AB, ISO/IEC SWEDAC 1125 Prøvenr.: NR Prøvetype: SEDIMENT Prøvetakningsdato: Prøve mottatt dato: Analyseperiode: Prøvemerking: S2 Sediment [0-2] repl 1 kjerne C Stasjon : S2 SedimentS2 KjerneID/Replikat : C Prøvetakingsdyp : 240,00 m Snitt: 0,00-2,00 cm Prøvetakingsmetode: Grab sampler Kommentar: Analysevariabel Standard (NIVA metodekode) Resultat Enhet MU LOQ Underlev. <63 µm* Intern metode (INTERN_NIVA) 87 % Kvikksølv NS-EN ISO ,034 mg/kg TS 20% 0,001 Eurofins c) Mangan NS EN ISO mg/kg TS 0,3 Eurofins c) Molybden NS EN ISO < 2,0 mg/kg TS 2 Eurofins c) Vanadium NS EN ISO mg/kg TS 2 Eurofins c) Arsen NS EN ISO mg/kg TS 0,5 Eurofins c) Bly NS EN ISO mg/kg TS 0,5 Eurofins c) Kadmium NS EN ISO ,069 mg/kg TS 25% 0,01 Eurofins c) Kobber NS EN ISO mg/kg TS 0,5 Eurofins c) Krom NS EN ISO mg/kg TS 0,3 Eurofins c) Nikkel NS EN ISO mg/kg TS 0,5 Eurofins c) Sink NS EN ISO mg/kg TS 2 Eurofins c) Totalt organisk karbon Intern metode (G6-2) 14,4 µg C/mg 20% 1,0 Acenaften ISO/DIS Mod 0,10 mg/kg TS 25% 0,01 Eurofins c) Acenaftylen ISO/DIS Mod <0,010 mg/kg TS 40% 0,01 Eurofins c) Antracen ISO/DIS Mod 0,17 mg/kg TS 25% 0,01 Eurofins c) Benzo[a]antracen ISO/DIS Mod 1,0 mg/kg TS 30% 0,01 Eurofins c) Benzo[a]pyren ISO/DIS Mod 1,0 mg/kg TS 35% 0,01 Eurofins c) Benzo[b]fluoranten ISO/DIS Mod 2,4 mg/kg TS 25% 0,01 Eurofins c) Benzo[g,h,i]perylen ISO/DIS Mod 0,65 mg/kg TS 40% 0,01 Eurofins c) Benzo[k]fluoranten ISO/DIS Mod 0,65 mg/kg TS 25% 0,01 Eurofins c) Dibenzo[a,h]antracen ISO/DIS Mod 0,20 mg/kg TS 40% 0,01 Eurofins c) Fenantren ISO/DIS Mod 0,65 mg/kg TS 25% 0,01 Eurofins c) Fluoranten ISO/DIS Mod 1,1 mg/kg TS 25% 0,01 Eurofins c) Tegnforklaring: * : Ikke omfattet av akkrediteringen 34 <: Mindre enn, >: Større enn, MU: Måleusikkerhet, LOQ: Kvantifiseringsgrense Analyserapporten må kun gjengis i sin helhet og uten noen form for endringer. Analyseresultatet gjelder kun for den prøven som er testet. Side 5 av 8

37 Prøvenr.: NR Prøvetype: SEDIMENT Prøvetakningsdato: Prøve mottatt dato: Analyseperiode: Prøvemerking: S2 Sediment [0-2] repl 1 kjerne C Stasjon : S2 SedimentS2 KjerneID/Replikat : C Prøvetakingsdyp : 240,00 m Snitt: 0,00-2,00 cm Prøvetakingsmetode: Grab sampler Kommentar: Analysevariabel Standard (NIVA metodekode) Resultat Enhet MU LOQ Underlev. Fluoren ISO/DIS Mod 0,081 mg/kg TS 25% 0,01 Eurofins c) Indeno[1,2,3-cd]pyren ISO/DIS Mod 0,69 mg/kg TS 30% 0,01 Eurofins c) Krysen+Trifenylen ISO/DIS Mod 1,1 mg/kg TS 35% 0,01 Eurofins c) Naftalen ISO/DIS Mod 0,11 mg/kg TS 25% 0,01 Eurofins c) Pyren ISO/DIS Mod 0,97 mg/kg TS 25% 0,01 Eurofins c) Sum PAH 16 ISO/DIS Mod 11 mg/kg TS 30% Eurofins c) Tørrstoff % EN ,8 % 5% 0,1 Eurofins c) c) Eurofins Environment Testing Sweden AB, ISO/IEC SWEDAC 1125 Prøvenr.: NR Prøvetype: SEDIMENT Prøvetakningsdato: Prøve mottatt dato: Analyseperiode: Prøvemerking: S3 Sediment [0-2] repl 1 kjerne A Stasjon : S3 SedimentS3 KjerneID/Replikat : A Prøvetakingsdyp : 370,00 m Snitt: 0,00-2,00 cm Prøvetakingsmetode: Grab sampler Kommentar: Analysevariabel Standard (NIVA metodekode) Resultat Enhet MU LOQ Underlev. <63 µm* Intern metode (INTERN_NIVA) 41 % Kvikksølv NS-EN ISO ,022 mg/kg TS 20% 0,001 Eurofins c) Mangan NS EN ISO mg/kg TS 0,3 Eurofins c) Molybden NS EN ISO < 2,0 mg/kg TS 2 Eurofins c) Vanadium NS EN ISO mg/kg TS 2 Eurofins c) Arsen NS EN ISO ,2 mg/kg TS 0,5 Eurofins c) Bly NS EN ISO mg/kg TS 0,5 Eurofins c) Kadmium NS EN ISO ,050 mg/kg TS 25% 0,01 Eurofins c) Kobber NS EN ISO mg/kg TS 0,5 Eurofins c) Krom NS EN ISO mg/kg TS 0,3 Eurofins c) Nikkel NS EN ISO mg/kg TS 0,5 Eurofins c) Sink NS EN ISO mg/kg TS 2 Eurofins c) Totalt organisk karbon Intern metode (G6-2) 13,7 µg C/mg 20% 1,0 Acenaften ISO/DIS Mod 0,051 mg/kg TS 25% 0,01 Eurofins c) Acenaftylen ISO/DIS Mod <0,010 mg/kg TS 40% 0,01 Eurofins c) Antracen ISO/DIS Mod 0,069 mg/kg TS 25% 0,01 Eurofins c) Benzo[a]antracen ISO/DIS Mod 0,43 mg/kg TS 30% 0,01 Eurofins c) Benzo[a]pyren ISO/DIS Mod 0,43 mg/kg TS 35% 0,01 Eurofins c) Benzo[b]fluoranten ISO/DIS Mod 0,92 mg/kg TS 25% 0,01 Eurofins c) Benzo[g,h,i]perylen ISO/DIS Mod 0,25 mg/kg TS 40% 0,01 Eurofins c) Benzo[k]fluoranten ISO/DIS Mod 0,27 mg/kg TS 25% 0,01 Eurofins c) Dibenzo[a,h]antracen ISO/DIS Mod 0,079 mg/kg TS 40% 0,01 Eurofins c) Fenantren ISO/DIS Mod 0,28 mg/kg TS 25% 0,01 Eurofins c) Fluoranten ISO/DIS Mod 0,49 mg/kg TS 25% 0,01 Eurofins c) Fluoren ISO/DIS Mod 0,035 mg/kg TS 40% 0,01 Eurofins c) Indeno[1,2,3-cd]pyren ISO/DIS Mod 0,29 mg/kg TS 30% 0,01 Eurofins c) Krysen+Trifenylen ISO/DIS Mod 0,48 mg/kg TS 35% 0,01 Eurofins c) Naftalen ISO/DIS Mod 0,041 mg/kg TS 40% 0,01 Eurofins c) Pyren ISO/DIS Mod 0,43 mg/kg TS 25% 0,01 Eurofins c) Sum PAH 16 ISO/DIS Mod 4,5 mg/kg TS 30% Eurofins c) Tegnforklaring: * : Ikke omfattet av akkrediteringen 35 <: Mindre enn, >: Større enn, MU: Måleusikkerhet, LOQ: Kvantifiseringsgrense Analyserapporten må kun gjengis i sin helhet og uten noen form for endringer. Analyseresultatet gjelder kun for den prøven som er testet. Side 6 av 8

38 Prøvenr.: NR Prøvetype: SEDIMENT Prøvetakningsdato: Prøve mottatt dato: Analyseperiode: Prøvemerking: S3 Sediment [0-2] repl 1 kjerne A Stasjon : S3 SedimentS3 KjerneID/Replikat : A Prøvetakingsdyp : 370,00 m Snitt: 0,00-2,00 cm Prøvetakingsmetode: Grab sampler Kommentar: Analysevariabel Standard (NIVA metodekode) Resultat Enhet MU LOQ Underlev. Tørrstoff % EN ,5 % 5% 0,1 Eurofins c) c) Eurofins Environment Testing Sweden AB, ISO/IEC SWEDAC 1125 Prøvenr.: NR Prøvetype: SEDIMENT Prøvetakningsdato: Prøve mottatt dato: Analyseperiode: Prøvemerking: S3 Sediment [0-2] repl 1 kjerne B Stasjon : S3 SedimentS3 KjerneID/Replikat : B Prøvetakingsdyp : 370,00 m Snitt: 0,00-2,00 cm Prøvetakingsmetode: Grab sampler Kommentar: Analysevariabel Standard (NIVA metodekode) Resultat Enhet MU LOQ Underlev. <63 µm* Intern metode (INTERN_NIVA) 36 % Kvikksølv NS-EN ISO ,019 mg/kg TS 20% 0,001 Eurofins c) Mangan NS EN ISO mg/kg TS 0,3 Eurofins c) Molybden NS EN ISO < 2,0 mg/kg TS 2 Eurofins c) Vanadium NS EN ISO mg/kg TS 2 Eurofins c) Arsen NS EN ISO ,7 mg/kg TS 0,5 Eurofins c) Bly NS EN ISO mg/kg TS 0,5 Eurofins c) Kadmium NS EN ISO ,040 mg/kg TS 40% 0,01 Eurofins c) Kobber NS EN ISO mg/kg TS 0,5 Eurofins c) Krom NS EN ISO mg/kg TS 0,3 Eurofins c) Nikkel NS EN ISO mg/kg TS 0,5 Eurofins c) Sink NS EN ISO mg/kg TS 2 Eurofins c) Totalt organisk karbon Intern metode (G6-2) 12,3 µg C/mg 20% 1,0 Acenaften ISO/DIS Mod 0,032 mg/kg TS 40% 0,01 Eurofins c) Acenaftylen ISO/DIS Mod <0,010 mg/kg TS 40% 0,01 Eurofins c) Antracen ISO/DIS Mod 0,049 mg/kg TS 40% 0,01 Eurofins c) Benzo[a]antracen ISO/DIS Mod 0,31 mg/kg TS 30% 0,01 Eurofins c) Benzo[a]pyren ISO/DIS Mod 0,33 mg/kg TS 35% 0,01 Eurofins c) Benzo[b]fluoranten ISO/DIS Mod 0,74 mg/kg TS 25% 0,01 Eurofins c) Benzo[g,h,i]perylen ISO/DIS Mod 0,20 mg/kg TS 40% 0,01 Eurofins c) Benzo[k]fluoranten ISO/DIS Mod 0,21 mg/kg TS 25% 0,01 Eurofins c) Dibenzo[a,h]antracen ISO/DIS Mod 0,055 mg/kg TS 40% 0,01 Eurofins c) Fenantren ISO/DIS Mod 0,19 mg/kg TS 25% 0,01 Eurofins c) Fluoranten ISO/DIS Mod 0,35 mg/kg TS 25% 0,01 Eurofins c) Fluoren ISO/DIS Mod 0,023 mg/kg TS 40% 0,01 Eurofins c) Indeno[1,2,3-cd]pyren ISO/DIS Mod 0,23 mg/kg TS 30% 0,01 Eurofins c) Krysen+Trifenylen ISO/DIS Mod 0,38 mg/kg TS 35% 0,01 Eurofins c) Naftalen ISO/DIS Mod 0,028 mg/kg TS 40% 0,01 Eurofins c) Pyren ISO/DIS Mod 0,30 mg/kg TS 25% 0,01 Eurofins c) Sum PAH 16 ISO/DIS Mod 3,4 mg/kg TS 30% Eurofins c) Tørrstoff % EN ,7 % 5% 0,1 Eurofins c) c) Eurofins Environment Testing Sweden AB, ISO/IEC SWEDAC 1125 Tegnforklaring: * : Ikke omfattet av akkrediteringen 36 <: Mindre enn, >: Større enn, MU: Måleusikkerhet, LOQ: Kvantifiseringsgrense Analyserapporten må kun gjengis i sin helhet og uten noen form for endringer. Analyseresultatet gjelder kun for den prøven som er testet. Side 7 av 8

39 Prøvenr.: NR Prøvetype: SEDIMENT Prøvetakningsdato: Prøve mottatt dato: Analyseperiode: Prøvemerking: S3 Sediment [0-2] repl 1 kjerne C Stasjon : S3 SedimentS3 KjerneID/Replikat : C Prøvetakingsdyp : 370,00 m Snitt: 0,00-2,00 cm Prøvetakingsmetode: Grab sampler Kommentar: Analysevariabel Standard (NIVA metodekode) Resultat Enhet MU LOQ Underlev. <63 µm* Intern metode (INTERN_NIVA) 39 % Kvikksølv NS-EN ISO ,016 mg/kg TS 20% 0,001 Eurofins c) Mangan NS EN ISO mg/kg TS 0,3 Eurofins c) Molybden NS EN ISO < 2,0 mg/kg TS 2 Eurofins c) Vanadium NS EN ISO mg/kg TS 2 Eurofins c) Arsen NS EN ISO ,0 mg/kg TS 0,5 Eurofins c) Bly NS EN ISO mg/kg TS 0,5 Eurofins c) Kadmium NS EN ISO ,038 mg/kg TS 40% 0,01 Eurofins c) Kobber NS EN ISO mg/kg TS 0,5 Eurofins c) Krom NS EN ISO mg/kg TS 0,3 Eurofins c) Nikkel NS EN ISO mg/kg TS 0,5 Eurofins c) Sink NS EN ISO mg/kg TS 2 Eurofins c) Totalt organisk karbon Intern metode (G6-2) 13,1 µg C/mg 20% 1,0 Acenaften ISO/DIS Mod 0,047 mg/kg TS 40% 0,01 Eurofins c) Acenaftylen ISO/DIS Mod <0,010 mg/kg TS 40% 0,01 Eurofins c) Antracen ISO/DIS Mod 0,070 mg/kg TS 25% 0,01 Eurofins c) Benzo[a]antracen ISO/DIS Mod 0,37 mg/kg TS 30% 0,01 Eurofins c) Benzo[a]pyren ISO/DIS Mod 0,35 mg/kg TS 35% 0,01 Eurofins c) Benzo[b]fluoranten ISO/DIS Mod 0,76 mg/kg TS 25% 0,01 Eurofins c) Benzo[g,h,i]perylen ISO/DIS Mod 0,20 mg/kg TS 40% 0,01 Eurofins c) Benzo[k]fluoranten ISO/DIS Mod 0,23 mg/kg TS 25% 0,01 Eurofins c) Dibenzo[a,h]antracen ISO/DIS Mod 0,062 mg/kg TS 40% 0,01 Eurofins c) Fenantren ISO/DIS Mod 0,27 mg/kg TS 25% 0,01 Eurofins c) Fluoranten ISO/DIS Mod 0,43 mg/kg TS 25% 0,01 Eurofins c) Fluoren ISO/DIS Mod 0,036 mg/kg TS 40% 0,01 Eurofins c) Indeno[1,2,3-cd]pyren ISO/DIS Mod 0,23 mg/kg TS 30% 0,01 Eurofins c) Krysen+Trifenylen ISO/DIS Mod 0,40 mg/kg TS 35% 0,01 Eurofins c) Naftalen ISO/DIS Mod 0,039 mg/kg TS 40% 0,01 Eurofins c) Pyren ISO/DIS Mod 0,37 mg/kg TS 25% 0,01 Eurofins c) Sum PAH 16 ISO/DIS Mod 3,9 mg/kg TS 30% Eurofins c) Tørrstoff % EN ,0 % 5% 0,1 Eurofins c) c) Eurofins Environment Testing Sweden AB, ISO/IEC SWEDAC 1125 Norsk institutt for vannforskning Veronica Eftevåg Rapporten er elektronisk signert Tegnforklaring: * : Ikke omfattet av akkrediteringen 37 <: Mindre enn, >: Større enn, MU: Måleusikkerhet, LOQ: Kvantifiseringsgrense Analyserapporten må kun gjengis i sin helhet og uten noen form for endringer. Analyseresultatet gjelder kun for den prøven som er testet. Side 8 av 8