Bedrifthelsetjenester Bransjestatistikk

Transkript

1 Bedrifthelsetjenester Bransjestatistikk NHO Service, Lasse Tenden og Linn Pettersen november 2012

2 Bransjens behov for statistikk og analyser Bransjegruppen av BHTvirksomheter i NHO Service har lenge sett behovet for en løpende statistikk og analyse som viser bransjens omfang, produktivitet, markedsandel osv. NHO Service har derfor funnet det riktig å lage en analyse som viser bedriftenes virksomhet innen dette samfunnsmessige viktige området. Til grunn for NHOs rapport ligger KOSTRA/SSBstatistikk og tilgjengelige regnskapstall for bransjen fra Proff Forvalt. Dette er supplert med spesialbestilte kjøringer fra Statistisk Sentralbyrå, Prognosesenteret og NHO Service sine egne beregninger basert på innsamlet data fra en representativ andel av bransjens aktører (våre medlemsbedrifter). Bransjens tjenester Sintef beskriver i sin rapport "Sykefravær gradering og tilrettelegging" fra 2012 Bedriftshelsetjenesten (BHT) som en sentral aktør i norsk arbeidsliv; "Bedriftshelsetjenestens viktigste oppgave er å understøtte og bistå virksomhetene i deres arbeid for å sikre et godt og forsvarlig arbeidsmiljø. Samlet sitter BHT ene i Norge med solid kompetanse om hvilke faktorer som bidrar til å fremme et godt arbeidsmiljø, og det finnes en rekke områder sombedriftshelsetjenester kan bistå virksomhetene innenfor. To av de vanligste er gjennomføring av arbeidsmiljøkartlegginger samt som "veileder" i virksomhetens arbeid med å utvikle et godt forankret HMS system" (Ose, Kaspersen, Reve, Mandal, Jensberg og Lippestad 2012: 217) Bransjens tjenester er omfattende, og inkluderer følgende tjenester: Bistå med planlegging og gjennomføring av endringer i arbeid og arbeidsmiljø Bistå ved utarbeidelse av retningslinjer for arbeidsprosesser Bistå med kartlegging av arbeidsmiljøet, foreta undersøkelser og vurdere risiko Foreslå samt arbeide for tiltak som kan forebygge helseskader Bistå med å overvåke og følge opp arbeidstakernes helse i forhold til arbeidssituasjonen Bistå ved tilrettelegging av arbeidet for den enkelte, og delta i dialogmøter Bistå med informasjon og opplæring innenfor helse, miljø og sikkerhet (HMS) Bistå ved henvendelser fra arbeidstaker, verneombud og arbeidsmiljøutvalg (Ose et.al 2012). Sykefravær og oppfølging av sykemeldte er ikke nevnt spesifikt som en av bransjens tjenester. Likevel er det klart at alle områdene nevnt ovenfor vil kunne relateres til virksomhetens innsats for å forebygge og redusere sykefraværet. BHT har kun en rådgivende funksjon opp mot virksomhetene og det er ikke meningen at BHT skal ta over pliktene og kravene som rettes mot arbeidsgiverne i arbeidsmiljøarbeidet. Det er virksomhetens ledelse som er ansvarlig for arbeidsmiljø og bedriftens HMStilstand. BHT sin rolle er å opptre som en uavhengig rådgiver som bidrar med sin ekspertise for å skape gode arbeidsforhold i virksomheten. Det er heller ikke slik at å tilknytte seg en BHT er en garanti for godt arbeidsmiljø. Bedriften som kjøper tjenestene må være bevisst sin bestillerfunksjon og være tydelige på hva de forventer av sin BHT (Ibid 2012). Nøkkeltall arbeider i virksomheter med BHTplikt (Kilde: Arbeidstilsynet 2012). Totalt er det om lag 2,5 mill. i Norge, fordelt på kommune, fylke, stat og privat næring.

3 NHO Service sine 29 medlemsbedrifter innen BHT omsetter til sammen for 287,3 millioner kroner. Medlemsbedriftene har 276 årsverk. Per viste Arbeidstilsynets BHT register at det var i overkant 400 bedriftshelsetjenester i Norge, disse sysselsatte til sammen i overkant av 2000 årsverk (Ose et.al 2012). Innen BHT er det vanlig å skille mellom egenordninger (kalt intern bedriftshelsetjeneste) og fellesordninger (kalt ekstern bedriftshelsetjeneste). Egenordningene dekker stort sett kun en virksomhet, fellesordningene dekker ofte flere virksomheter. Flere av fellesordningene eies av virksomhetene og driftes ut fra et nonprofit perspektiv. Halve markedet dekkes imidlertid av aktører som driver privat med profittbasis. Disse er gjerne organisert som aksjeselskaper, eller er eid av industrielle investorer. Med utgangspunkt i hovedskillet mellom privat og intern BHT viser tabellen at oppunder 70 % av virksomhetene i privat sektor kjøper BHT fra private leverandører. 53,5 % kjøper BHT fra en privat leverandør, imens 15,5 % har en felles BHTordning med andre virksomheter der BHT kjøpes fra en privat leverandør. Om lag 18 % av virksomhetene har BHT i egenregi, enten alene eller i felleskap med andre virksomheter. Omfanget av private tjenester illustrerer noe av veksten i BHTmarkedet de seneste årene (Ibid 2012). Forutsetninger for beregning av potensielt totalmarked Bedrifter med 149 bruker i snitt 1.2 time pr. ansatt/år BHT. Bedrifter med 5099 bruker i snitt 1 time pr. ansatt/år BHT Bedrifter med mer enn 100 bruker i snitt 0.5 time pr. ansatt/år BHT Markedsverdi 1 time BHT 1000 kr.(kilde : Estimat, basert på medlemsinfo). Legger vi disse forutsetningene til grunn vil vi se at det er et potensielt marked for BHTtjenester på 2,5 milliarder. Dagens marked har store utviklingsmuligheter. kr kr kr kr kr kr kr kr og oppover Figur 1: Fordeling av potensielt totalmarked (2,5 mrd.kr) etter bedriftsstørrelser (Prognosesenteret 2011). Størstedelen av markedet befinner seg i privat sektor, men da kommunale kontrakter ofte har et ganske omfattende omfang (høyt antall ) er de attraktive som kunder.

4 Kommune/ fylke 11 % Stat 3 % Privat 86 % Figur 2: Fordeling av det potensielle totalmarkedet på privat og offentlig sektor. Geografisk segmentering av det potensielle markedet Oslo og Akershus, verdi: 625 millioner kroner. Vestfold, Telemark, Øst og Vest Agder, 325 millioner kroner. Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordene, 625 millioner kroner. Nordland, Troms og Finnmark, 230 millioner kroner. kr ,0 kr ,0 kr ,0 kr ,0 kr ,0 kr ,0 kr ,0 kr ,0 kr ,0 kr Figur 3: Det potensielle markedet fordelt på landets fylker.

5 kr ,0 kr ,0 kr ,0 kr ,0 kr ,0 kr ,0 kr ,0 02 Akershus 03 Oslo kr ,0 kr ,0 kr ,0 kr ans 1019 ans Figur 4: Potensielt marked i Akershus og Oslo (625 mill. kr.) fordelt etter bedriftsstørrelser. kr ,0 kr ,0 kr ,0 kr ,0 kr ,0 kr ,0 07 Vestfold 08 Telemark 09 AustAgder 10 VestAgder kr ,0 kr ans 1019 ans Figur 5: Potensielt marked i Vestfold, Telemark, Aust og Vest Agder (325 mill. kr.) fordelt etter bedriftsstørrelser.

6 kr ,0 kr ,0 kr ,0 kr ,0 kr ,0 kr ,0 11 Rogaland 12 Hordaland 14 Sogn og Fjordane kr ,0 kr ,0 kr ans 1019 ans Figur 6: Potensielt marked i Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane (625 millioner kroner) fordelt på bedriftsstørrelser. kr ,0 kr ,0 kr ,0 kr ,0 kr ,0 kr ,0 18 Nordland 19 Troms 20 Finnmark kr ,0 kr ans 1019 ans Figur 7: Potensielt marked i Nordland, Troms og Finnmark (230 millioner kroner) fordelt etter bedriftsstørrelser. Bransjens

7 Bedriftshelsetjenesten var opprinnelig en bedriftslegeordning. Etter hvert som ordningen utviklet seg til dagens BHT økte også behovet for forskjellige profesjoner. I dag består bransjens av leger (arbeidsmedisinere), sykepleiere, fysioterapeuter og teknisk personell (ingeniører og yrkeshygienikere). Dette er nødvendig fordi HMSarbeidet i bedrifter består av langt mer enn det rent medisinske. Tverrfaglige team er rustet til å bistå med riktig kompetanse i forebyggende arbeid rundt om i landets bedrifter. Akkurat som annet helsepersonell er helsepersonellet i BHT underlagt taushetsplikt og Helsepersonelllovgivningen (Store Norske Leksikon 2012). NHOs medlemsorganisasjoner sysselsatte pr årsverk. Samlet utgjør alle landets bedriftshelsetjenester i overkant av 2000 årsverk. Bransjens samarbeid med næringsliv og offentlig sektor Sykefravær er kostbart og smittsomt I 2011 hadde arbeidsstyrken mellom 16 og 69 år 25,4 millioner legemeldte sykefraværsdagsverk (SSB 2012a), i tillegg kommer egenmeldt sykefravær som utgjør 1 % av det totale sykefraværet på 6,7 %. (SSB 2012b) Sykefraværet gikk ned i samtlige sektorer fra andre kvartal 2011 til andre kvartal Størst nedgang hadde privat sektor med 8,6 % reduksjon i sykefravær. Fraværet i statlig forvaltning, inkludert helseforetakene gikk ned 8,3 %. Den minste reduksjonen var i kommunal forvaltning, der reduksjonen var 4,3 % i denne perioden. Nivået på sykefraværet var lavest i privat sektor og lå på 5,5 prosent i 2. kvartal Statlig og kommunal forvaltning hadde et fravær på henholdsvis 5,8 og 7,9 prosent (SSB 2012c). Sykefraværsprosent 6,7 1 5,8 Egenmeldt og legemeldt Egenmeldt Legemeldt Figur 8: Sykefraværsprosent 2011, fordelt på egenmeldt og legemeldt sykefravær. Sykefravær koster både arbeidsgiver og samfunnet mye. SINTEF gjorde i 2011 en undersøkelse av om lag 150 NHOmedlemsbedrifter og fant et kostnadsanslag på kroner uken, kroner dagen for en femdagers arbeidsuke. Vel halvparten av dette utgjør produksjonstap, som er en samfunnsmessig kostnad. Den andre halvparten er knyttet til utgifter i forbindelse med vikarer, overtid eller liknende. Denne kostnaden av sykefravær er eksklusive lønnskostnader til den sykemeldte, fordi lønnskostnadene løper uavhengig av sykemeldingen og ville ført til dobbeltelling av kostnader (Hem 2011). 25,4 millioner legemeldte sykefraværsdager i 2011 x kr. i kostnad pr. sykefraværsdag = Ca. 66 milliarder kroner i kostnad for norske bedrifter i 2011 I tillegg til kostnadene arbeidsgiver får i forbindelse med produksjonstap og overtid/vikarbruk etc. tilkommer de samfunnsøkonomiske utgiftene tilknyttet sykefravær. Disse omfatter sykefraværsdagsverk som erstattes fra NAV, uføreytelser, legekonsultasjoner og medisiner på blå resept (Arbeidstilsynet 2008).

8 Sykefravær tilknyttet muskel og skjelettplager, som er en av de vanligste årsakene til langtidssykemelding, koster alene det norske samfunnet anslagsvis 4050 milliarder årlig i direkte og indirekte utgifter (Oftedahl 2008). Flere bransjer med BHT plikt flere kommunale mottakere av BHT Mer og bedre bedriftshelsetjeneste ble innført fra januar Åtte nye bransjer fikk BHT plikt og doblet dermed antallet som ble omfattet av ordningen. Kommunene har i løpet av de siste par årene fått mange nye arbeidstakere med BHTplikt. Det er imidlertid bekymringsfullt at flere større kommuner har valgt å legge seg på et kostnadsnivå rundt en tidel av det gjennomsnittsprisen på BHT i Norge tilsier. Arbeidsmiljøsenteret oppga at flere kommuner så for seg å bruke under 200 kroner pr. ansatt pr. år på BHT. Til sammenligning bruker gjennomsnittsbedriften mellom 1000 og 2000 kroner pr. ansatt pr. år. Mange kommuner med presset økonomi har forsøkt å spare kostnader ved å kutte inn på bruk av BHT. HMS har lenge vært en salderingspost, og systematisk HMSarbeid har i stor grad vært fraværende i offentlig sektor. Dette gjenspeiles i høyere sykefraværstall. Nå har de blitt omfattet av BHTplikt, og det er understreker behovet for BHTbransjen. Helsesektoren i Norge har store utfordringer med hensyn til HMSinnsats, tidlig pensjonering og høyt sykefravær. Skolesektoren har også vært utfordret og hatt en stor andel med tidligpensjoneringer. Bransjeforskriften sier noe om tjenestene som skal inngå, men ikke noe om volumet på tjenestene. At virksomhetene følger opp med riktig bruk av BHT er et fokusområde for Arbeidstilsynet, og de har varslet forsterket tilsyn på virksomhetenes bruk av BHT de neste årene. Dersom det innarbeides en lightversjon av BHT, en slags lavprisbht i kommunesektoren kan mange av de positive effektene av BHT helt utebli. Dette er problemstillinger bransjen i NHO Service er meget opptatt av. Tilknytting til BHT må ikke bli en ren formalitet med liten nytteverdi. Her ligger det noen utfordringer for Arbeidstilsynet (Arbeidsmiljøsenteret 2010). Sykefravær smitter en kultur for å være syk? Uansett hvordan man ser på det har Norge et høyt sykefravær sammenliknet med resten av Europa.. Funn fra Institutt for Samfunnsforskning viser også at arbeidstakere påvirkes av kollegers fravær. Resultatet av undersøkelsen som fulgte menn i alderen 2060 år (sysselsatt i bedrifter med mer enn fem i perioden 2001 til 2007) viste at sykefravær smitter langt mer enn det som kan forklares med smittsomme sykdommer. Når forskjellige faktorer er trukket fra viser undersøkelsen at sykefravær hos en kollega på en dag, økte sykefraværslengden hos andre med om lag 0,3 dager. Kollegers normer og den sosiale interaksjonen ble brukt for å forklare dette. Smitteeffekten har også en oppside, for det er en sterkere effekt om kollegene reduserer sykefraværet enn om de øker det (DaleOlsen, Nilsen og Schøne 2011). Bedriftshelsetjenestens rolle i oppfølgingen av sykemeldte det nytter! Kant et.al (2008) sitert i Ose et.al (2012) gjennomførte en studie der formålet var å undersøke effekten av en tidlig strukturert innsats ovenfor som hadde høy risiko for fremtidig langsiktig sykefravær. Personene som inngikk i studien fikk tidlig strukturert oppfølging av sin bedriftslege, dette ble i noen tilfeller etterfulgt av målrettet intervensjon. Det var også en kontrollgruppe som ikke mottok noe slik oppfølgning. Sykefraværet til de med høy risiko for langsiktig sykefravær ble så målt over en ettårs oppfølgningsperiode. Resultatene viste betydelige og statistisk signifikante forskjeller mellom gruppen som fikk oppfølging og kontrollgruppen når det kom til lengden på sykefraværet. Gjennomsnittet var 18,98 i gruppen som fikk oppfølgning og 31,13 i kontrollgruppen. Kant et.al konkluderte på bakgrunn av dette med at tidlig strukturert intervensjon fra bedriftshelsetjenesten blant med høy risiko for langsiktig sykefravær bidrar til å redusere det faktiske sykefraværet i samme gruppe. Denne konklusjonen styrkes av Taimela et. Al (2008) som gjennomførte en lignende undersøkelse av i overkant av 1300 finske arbeidere. Arbeiderene ble delt inn i grupper etter hvor stor antatt risiko

9 man mente de hadde for fremtidig sykefravær. Den ene gruppen, heretter kalt intervensjonsgruppen ble innkalt til samtale med BHT. Den andre gruppen (kontrollgruppen) mottok ikke dette tilbudet. Basert på informasjon som fremkom i samtale med BHT fikk medlemmer av intervensjonsgruppen ulike tiltak iverksatt. Sykefraværet ble så observert i de to gruppene det følgende året. Blant personer med høy risiko for sykefravær var det gjennomsnittlig et sykefravær på 19 dager blant de som hadde fått oppfølgning av BHT og 30 dager på de som ikke hadde fått denne oppfølgingen. Det ble konkludert med at denne typen intervensjon ovenfor med høy fraværsrisiko har positiv effekt (Ose et.al 2012). Tar man utgangspunkt i SINTEFs analyse av kostnader tilknyttet sykefravær, ser vi at det å redusere sykefraværet med 0,1 prosentpoeng for alle bransjene med lovpålagt BHT vil gi bedriftene en samlet besparelse på 1 milliard kroner. Vi mener det er grunnlag for å si bransjene med lovpålagt BHT allerede har sett noen av disse gevinstene. Tabellen under er hentet fra SSB (07869) og viser tydelig reduksjonene i sykefravær de fleste omfattede bransjene har hatt de siste 8 årene. Det skal sies at 2009 var et år med spesielt høyt sykefravær (selv om det var lavere enn det var i 2001). Bransjeforskriften som krevde BHT for spesielt utsatte bransjer ble innført 1.januar Det er trolig også en rekke andre forhold som påvirket sykefraværet i perioden, men fokusert innsats på BHT har sannsynligvis bidratt positivt Jordbruk, skogbruk og fiske 5,8 5,1 4, Bergverksdrift og utvinning : : : 1033 Industri 7,3 6,6 6, Elektrisitet, vann og renovasjon 6,3 5,7 5, Bygge og anleggsvirksomhet 7,7 6,7 6, Varehandel, motorvognreparasjoner 7,1 6,4 6, Transport og lagring 8,4 7,9 7,6 8,3 7,4 6, Overnattings og serveringsvirksomhet 7782 Forretningsmessig tjenesteyting 8,3 7,5 7,1 84 Off.adm., forsvar, sosialforsikring 6,3 5, Undervisning 7,2 6,4 6, Helse og sosialtjenester 10 9,3 9,4 Sykefravær, egenmeldt og legemeldt, begge kjønn i prosent (SSB tabell 07869) Om alle i bransjene omfattet av bransjeforskriften hadde mottatt 1.5 time BHTtjenester årlig ville dette kostet bedriftene 2,2 milliarder kroner. Det brukes nok vesentlig mindre tid og penger pr. ansatt i dag. Vi mener dermed at det er et ubenyttet potensiale i det at flere bedrifter nok har lagt seg på et minimalt nivå og dermed ikke henter ut de gunstige effektene. Sykefraværet i bransjene

10 hadde kun trengt å bedre seg med 0,25 prosentpoeng for mer enn dekke inn igjen kostnadene tilknyttet en bedre BHT oppfølgning av sine, dette tilsvarer en besparelse i kostnader tilknyttet sykdom på 2,5 milliarder kroner. Det er klart at både offentlig og privat sektor kan redusere sitt sykefravær ved målrettet bruk av BHTtjenester. Bedriften eller virksomhetens kompetanse som kunde ser ut til å spille en avgjørende rolle i hvorvidt BHTsatsningen bærer frukter. Kilder Hem, KarlGerhard Rapport: Bedriftens kostnader ved sykefravær. SINTEF. Tilgjengelig fra URL: %A6r%202011%20siste.pdf DaleOlsen, Harald, Kjersti Misje Nilsen og Pål Schøne Er sykefravær smittsomt? Institutt for samfunnsforskning. Tilgjengelig fra URL: SSB. 2012a. Tabell:08320: Legemeldt sykefravær for arbeidstakere, etter bostedsfylke, kjønn og alder (F). SSB Statistikkbank. Tilgjengelig fra URL: ilside=selecttable/hovedtabellhjem.asp&kortnavnweb=sykefratot SSB. 2012b : Sykefravær for arbeidstakere, etter kjønn, næring (SN2007) og type sykefravær (prosent). SSB Statistikkbank. Tilgjengelig fra URL: ilside=selecttable/hovedtabellhjem.asp&kortnavnweb=sykefratot Arbeidstilsynet Samfunnsøkonomiske kostnader av arbeidsrelatert astma. Arbeidstilsynet. Tilgjengelig fra URL:

11 Oftedahl, Live "Muskel og skjelett: den store folkeplagen." Arbeidervern 3/2008. Tilgjengelig fra URL: Store Norske Leksikon Bedriftshelsetjeneste. Hentet fra URL: Arbeidsmiljøsenteret Lavpris kan uthule BHTplikten. Tilgjengelig fra URL: Ose, Solveig Osborg, Silje L. Kaspersen, Silje Haus Reve, Roland Mandal, Heidi Jensberg og Jan Lippestad Sykefravær gradering og tilrettelegging. Sintef. Hentet fra URL: Sykefravgradering_og_tilrettelegging.pdf