NR. 2 - juni ÅRGANG 57. lærere har mistet ytringsfriheten 4. glass og ramme 8 magien i ET foto 14 under sykehuset 33 sesam til nordkapp 50

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "NR. 2 - juni 2013 - ÅRGANG 57. lærere har mistet ytringsfriheten 4. glass og ramme 8 magien i ET foto 14 under sykehuset 33 sesam til nordkapp 50"

Transkript

1 NR. 2 - juni ÅRGANG 57 FAGBLAD OM YRKESOPPLÆRING lærere har mistet ytringsfriheten 4 glass og ramme 8 magien i ET foto 14 under sykehuset 33 sesam til nordkapp 50

2 innhold Leder: Lærerne tør ikke ta ordet...3 Tema: Lærere har ikke ytringsfrihet...4 Bodø glass og ramme...8 Utdanningsforbundet som praksisplass...13 Magien i et foto...14 Forbundskommentaren Steffen Handal...20 Riksrevisjonen: Fagopplæring i bedrift bør følges opp bedre...21 Tema: Fagopplæring i Salten Opplæringskontorene...22 Kraft fra fjellvann...24 Liker best gravemaskin...28 Vi losser og laster...30 Under sykehuset Velg yrkesfag...36 Om Stortingsmeldinga...37 Fantastisk glass godt gammelt håndverk...39 Om dannelse: Lærerprofesjonens etikk...44 Hva velger yrkesfagelevene?...45 Intervju med Bente Fredheim: Fra elev til kompetent fagarbeider...46 IKT på Askim vgs: Trivsel i tre dimensjoner...48 Med SESAM til Nordkapp...50 Navnekonkurranse Service og Samferdsel...52 Pneumatikk: Sertifiserte elever på Strømmen...54 Borgund vgs: Datastyrte anleggsmaskiner...58 Yrkesopplæring i Egypt: Komplisert og uoversiktelig...62 Mat og vin...66 Inne i produksjonshallen i et kraftverk ved Sulitjelma siden viser isolatørlærling Helge Pettersen i arbeid under Sykehuset i Nordland (Foto: PO)

3 YRKE juni tør ikke ta ordet % av lærerne i den videregående skolen tør ikke ta del i offentlig debatt fordi de frykter represalier fra rektor eller skoleeier. Det kommer fram av en undersøkelse Respons analyse har gjort for Utdanningsforbundet. Fritt skolevalg gjør at rektorene frykter for skolens omdømme. Lokale lønnsforhandlinger gjør at lærerne frykter neste lønnsoppgjør. Det å ta del i den offentlige debatten om utdanningspolitiske spørsmål gjør at man blir oppfattet som en bråkmaker. En som skaper ubehageligheter. Derfor må rektor sensurere lærere som intervjues av media. Slik kan vi ikke ha det. Pedagogene utgjør den profesjonen som har ansvaret for landets utdanningsvesen. De er også ekspertene på læreplaner og vet alt om hvordan tilbudsstruktur og budsjetter slår ut i hverdagen. Denne kunnskapen trenger samfunnet å få del i. Disse fagpersonene må fortelle allmennheten hva de vet. Hvis ikke kan politikere og byråkrater ødelegge skolen vår fullstendig. Det må skapes en kultur der det å delta i den offentlige debatt om utdanningsspørsmål anses som en selvsagt del av en lærers daglige plikter. En skoleeier skal ikke sensurere, men tvert om belønne tydelige lærerstemmer. Om han så er aldri så uenig i budskapet. Utdanningsforbundet og samarbeidspartnere vedtok i fjor høst en profesjonsetisk plattform. Den sier noe om profesjonens kollektive oppgaver. Og det å ivareta lærernes ytringsfrihet må være en stor oppgave for Utdanningsforbundet. Det kan være tungt for den enkelte lærer å ri stormen alene. Slagordet fra fusjonskongressen må hentes fram nå: Sterkere sammen! Redaktørens Spalte Redaksjonen: ANSVARLIG REDAKTØR Petter Opperud Telefon: Mobil: Medlemsfordeler/Publikasjoner/Yrke/ abonnement og annonser Hilde Aalborg Telefon: utgiver Utdanningsforbundet, Hausmannsgate 17 Boks 9191 Grønland, 0134 Oslo Telefon: layout og produksjon Grafisk Kommunikasjon AS Ulf B. Amundstad. Telefon: Opplag kontrollert av Fagpressen: 9669 ISSN

4 4 YRKE juni 2013 lærere i videregående skole har ikke ytringsfrihet! Tekst: petter opperud Foto: tom egil jensen Et massivt flertall i befolkningen ønsker at lærere skal delta i den offentlige debatt om skolespørsmål, et stort flertall blant lærere i videregående skole ønsker å delta i slik debatt, men de tør ikke, fordi de frykter negative reaksjoner fra rektor eller skolemyndigheter, og med rette! I Norge har lærere tradisjonelt vært blant samfunnets støtter. Presten og lensmannen og læreren var de tre øvrighetspersonene som telte i bygdene. Det første politiske partiet i Norge, Venstre, var lenge ansett som lærerpartiet og lærerne var en viktig gruppe da nasjonen og staten Norge skulle bygges. Men noe har skjedd. Utdanning er ikke lenger et sjeldent gode. Alle går på skole. Og på 60 og 70 tallet tok lærerne av seg dressen og lakkskoa og iførte seg jeans, t-skjorter og joggesko eller sandaler. De ville ikke bli tiltalt som «lektor Brandt», men som Ola eller Eva. Og det lyktes de med. I dag er ikke lærere blant de mest tydelige samfunnsdebattantene. I alle fall ikke i kraft av å være lærer. Faktisk er det gått så langt at et flertall av lærere på videregående skole er usikre på om de kan ytre seg om skolespørsmål i media uten å spørre rektor først! I en undersøkelse Respons analyse har gjort for Utdanningsforbundet svarer hele 81 % av befolkningen at det er viktig at leder- og lærergruppene kan gå ut offentlig, f eks i media, og gi åpent uttrykk for sitt syn på kommunens eller fylkeskommunens utdanningspolitikk og prioriteringer. sak. 7 % svarer at de har opplevd negative reaksjoner fra rektor/skolemyndigheter fordi de har uttalt seg offentlig. Når YRKE er ute på reportasjereiser og intervjuer lærere på videregående skoler, blir vi alltid svært godt mottatt, men det hender ofte at vi får beskjed om at rektor skal lese gjennom og godkjenne intervjuet før det blir trykket. Det har hendt at kritiske kommentarer til læreplaner eller struktur strykes, eller til og med at vi blir bedt om å skrive om et intervju slik at det blir positivt i stedet for kritisk. Bakgrunnen for denne litt føydale praksisen er sannsynligvis at elevenes frie skolevalg fører til at rektorene er livredde for at deres skole skal få et dårlig rykte. Men er en kritisk og samfunnsengasjert lærer en negativ faktor ved en skole? Blir skolen bedre av at svakheter skjules? Det mest problematiske er i grunnen at det faktisk er lærerne som er de eneste ekspertene på hvordan endringer i læreplaner, tilbudsstrukturer og budsjetter slår ut i klasserommene, i verkstedene, på kjøkkenene og i laboratoriene. Og det foregår så godt som ingen strukturert debatt i media der lærere kan tilkjennegi sine erfaringer, behov og forslag. Men bare 38 % av lærerne i videregående skole mener at de kan delta i slik debatt uten å møte negative reaksjoner fra rektor eller skolemyndigheter. Hele 68 % av lærerne i den videregående skolen sier at de ville deltatt mer i den offentlige debatt om skolespørsmål, dersom de hadde vært trygge på at rektor/myndigheter støttet dette. 60 % av lærerne i videregående skole har aldri uttalt seg offentlig i noen

5 vi må skape trygghet hos den enkelte lærer YRKE juni Tema: lærerenes ytringsfrihet Evy Ann Eriksen sitter i Utdanningsforbundets sentralstyre og er leder for kontaktforum for videregående opplæring. Hun mener at lærernes ytringsfrihet er en svært viktig sak for hele profesjonstanken. - Jussen og de formelle rettighetene kan være klare nok. Men det hjelper ikke hvis den enkelte lærer likevel føler utrygghet ved å delta i offentlig debatt om utdanningspolitiske spørsmål. Lærere har som gruppe, som profesjon, en plikt til å målbære vårt samfunnsmandat tydelig, til å bruke ytringsfriheten. Dette innebærer f eks nettopp en plikt til å varsle dersom rammevilkårene skaper forhold som gjør det umulig å oppfylle samfunnsmandatet. Dette innebærer også en forventning om at den enkelte lærer deltar i faglig debatt, for det er lærerne som sitter på kompetanse, ekspertise og erfaring på dette området. Likevel viser altså undersøkelser at lærerne i videregående skole avholder seg fra offentlig debatt fordi de er usikre på om dette vil føre til negative reaksjoner eller sanksjoner fra rektor eller skolemyndigheter. Og lærere som har deltatt i slik debatt har noen ganger fått den type opplevelser. Det som blir viktig er at vi jobber for å skape en kultur som gir tilstrekkelig trygghet til å stå fram for å forsvare det mandatet vi er satt til utøve. Det kan vi bare klare gjennom kollektiv tilnærming. Utdanningsforbundet ønsker å spille en rolle i arbeidet med å styrke det profesjonelle felleskapet slik at vi også kan bli gode vaktbikkjer for å forsvare en god skole. Vi har fått et godt verktøy gjennom den profesjonsetiske plattformen som klargjør profesjonens felles oppgaver på dette området. I dag blir utfordringene for individualisert, og da blir det tøffere for den enkelte lærer å stå midt oppe i det. Noe av årsaken til lærernes nølen med å gå ut i en offentlig debatt kan nok også forklares ut i fra den styringsideologien som har preget skoleeier i mange år nå. Det har vært mye fokus på arbeidsgivers styringsrett. Men hva betyr egentlig denne styringsretten? Arbeidsgiver har ikke styringsrett over en offentlig debatt og kan ikke frata den enkelte lærers plikt til å si ifra, til å varsle, når situasjonen på arbeidsplassen blir faglig uforsvarlig. Fritt skolevalg og lokale forhandlinger - Elevenes rett til fritt skolevalg kan nok av og til virke hemmende på lærernes ytringsfrihet. Hvis elevene velger bort en skole fordi skolen ofte omtales med mange kritiske røster, oppleves nok det som vanskelig for lærerne å stå i. Det fører til en slags internalisering av restriksjonene. Evy Ann Eriksen er sentralstyremedlem i Utdanningsforbundet På samme måte kan lokale lønnsforhandlinger på den enkelte skole i noen tilfeller virke hemmende. Sjøl om våre ledere generelt er profesjonelle og takler dette.

6 6 YRKE juni 2013 grunnloven gjelder Bjørn Bråthen er en av landets best kjente jurister innen arbeidsrett. Da vi spør ham om lærere har ytringsfrihet innen spørsmål om skole og utdanningsspørsmål, er han klinkende klar. Forbundets rolle Den faglige debatten i Utdanningsforbundet går ikke lenger i spesielle faglige fora, men følger i all hovedsak hovedstrukturen i organisasjonen. Det er en naturlig konsekvens av utviklingen mot en profesjonsorganisasjon. Som forbund er vi svært aktive i læreplanarbeid. Vi var f eks en viktig aktør i endringen av læreplanen i norsk, og det skjedde etter innspill fra medlemmer. Vi samler også av og til ad hoc-grupper i denne type saker. Men nettopp det å synes i media, det å bruke ytringsfriheten er en del av en lærers profesjonelle plikt. I dette perspektivet er den faglige debatten i Utdanningsforbundet viktig. At rektor forlanger å få lese gjennom og godkjenne intervjuer lærere har gitt til media er helt uakseptabelt. Vi må skape en kollektiv kultur i hele profesjonen, inklusive lederne, der det å delta i en faglig debatt er en kontinuerlig og integrert del av skolehverdagen, slik at kritiske innspill er en naturlig del av et aktiv profesjonsutøvelse. Det er ikke rettighetene som er problemet, det er utryggheten hos lærere og ledere. Her må vi som forbund støtte opp under en kultur for å bruke ytringsfriheten i forlengelsen av vårt mandat. Den enkelte lærer må ikke ha følelsen av å stå aleine. Dersom det å delta i en profesjonsetisk diskurs blir en naturlig del av en lærers daglige oppgaver, både på og utenfor skolen, har vi kommet et svært viktig skritt videre, avslutter Evy Ann Eriksen. Advokat Bjørn Bråthen - I Stockholm har man en regel som sier at det er forbudt å forfølge eller straffe personer som kommer med kritiske ytringer om styre og stell i byen. I Norge har vi dessverre fått en situasjon der rektorer og lærere kvier seg for å ta ordet i samfunnsdebatten eller generelt ytre seg kritisk om læreplaner eller styring av - Grunnloven gjelder for lærere også. 100 slår fast: «Ytringsfrihet bør finne sted». Det er ingen grunn til at lærere ikke skulle delta i, eller ta initiativ til f eks læreplandebatt i det offentlige rom. Det er lærerne som er eksperter på hvordan læreplanene virker i praksis, følgelig er det heller ikke unaturlig at de aktivt prøver å forbedre dem gjennom f eks innlegg i media. Det som er reelle begrensninger i læreres ytringsfrihet er for det første forvaltningslovens vern om elevers personlige opplysninger. Dernest er lærere, som alle andre arbeidstakere, bundet av en lojalitetsplikt overfor arbeidsgiver. Dette springer ut av selve arbeidsforholdet og arbeidsgivers styringsrett. Men dette dreier seg altså om forholdet til sin egen arbeidsgiver, ikke til politiske dokumenter som læreplaner og lærere har plikt til å Lærernes samfunnsmandat, slik det framkommer i forarbeidene til opplæringsloven, gir lærerne en plikt til å bidra faglig inn i samfunnsdebatten. Alle strukturer eller mekanismer som hindrer ytringsfriheten og fri meningsutveksling må sees på og endres. Det sier advokat Vidar Raugland til Yrke. utdanningssektoren, fordi man kvier seg for ubehaget ved å bli innkalt på teppet hos den overordnede. Lærere og skoleledere er pliktsubjekter i forhold til opplæringsloven. Det betyr at det er de som har plikt til å sørge for at samfunnets plikt til å gi alle en utdanning, blir ivaretatt. Da er det selvsagt at

7 YRKE juni for lærere også Tema: lærerenes ytringsfrihet beslutninger om tilbudsstruktur, som jo er fattet av Storting og Regjering. Når det gjelder budsjettbeslutninger fattet av fylkeskommunen, vil det nok ikke være illojalt av en lærer å diskutere konsekvensene av dette i media. Men her kan det, i visse tilfelle stille seg annerledes for en skoleleder som selv er en del av denne beslutningsstrukturen. Avstanden til beslutningstakeren er viktig rent juridisk. De tillitsvalgte vil regelmessig ha større ytringsfrihet i de fleste spørsmål, men er selvfølgelig bundet av hensynet til personvern og taushetsplikt der det er relevant. Rektor har mht. til begrensninger i ytringsfriheten generelt mindre styringsrett overfor en tillitsvalgt enn andre ansatte. Varsling - Varsling er alltid tillatt. Det vil si at en arbeidstaker aldri skal oppleve negative konsekvenser av å si i fra om uheldige forhold, eller uheldig praksis på arbeidsplassen. Dette kan være alt mulig, f eks så trivielle spørsmål som fukt, lukt, dårlig luft... Men dette skal følge de varslingsrutiner som finnes på arbeidsplassen. Det er de overordnede som skal varsles først, ikke riksmedia! Hvis det er nærmeste overordnede som er problemet, eller han ikke reagerer, skal man gå videre til neste trinn i beslutningskjeden. Poenget med varsling skal jo alltid være å få endret eller fjernet et problem. Poenget skal aldri være mediaoppslag. Skolenedleggelser - Lærere og tillitsvalgte vil i disse tilfelle ha en utstrakt grad av ytringsfrihet og må kunne diskutere forslag om skolenedleggelser i det offentlige rom. En rektor vil imidlertid kunne ha en begrenset ytringsfrihet i en slik debatt. Så lenge et forslag om nedleggelse av en skole ennå er på forslagsstadiet kan en rektor bringe momenter og mulige konsekvenser til torgs, men når en beslutning er fattet må rektor lojalt følge den opp og prøve å få den gjennomført så smidig som mulig. En lærer kan imidlertid ikke motarbeide egen skoleledelse, baksnakke eller boikotte pålegg. Det kommer ikke inn under ytringsfrihet og kan være illojalitet. Illojalitet kan klart være en oppsigelsesgrunn. Har rektor rett til å forlange å få lese gjennom og godkjenne et intervju media har gjort med en lærer? - Generelt må svaret være nei, men i spesielle situasjoner hvor det kan oppstå illojalitet eller overtredelse av taushetsplikt bør nok rektor nok kunne se hele eller deler av intervjuet. Bjørn Bråthen avslutter med å fortelle at han som advokat ikke har prosedert noen sak om læreres illojalitet, eller saker der læreres ytringsfrihet har vært tema. delta i samfunnsdebatten de også har en plikt til å delta i en debatt om hvordan dette skal gjøres. Det å uttale seg kritisk om fagplaner, budsjetter eller strukturer er ikke det samme som å være negativ. Men det er selvsagt en forutsetning at eventuelle faktiske opplysninger man kommer med, er riktige. Dersom vi har fått en situasjon der elevenes frie skolevalg eller lokale lønnsforhandlinger virker begrensende på ytringsfriheten, så har dette selvsagt ikke vært intensjonen, men det må like fullt sees på og gjøres noe med. Det er svært viktig at lærere og skoleledere oppfordres til å delta i den offentlige debatt og at det ikke finnes gjengjeldelsesmekanismer. Det er lærerne og skolelederne som skal være elevenes og foreldrenes advokater i forhold til å sikre kvaliteten på opplæringa. Hvis disse manes til taushet, stilner kvalitetsdebatten og vi får eventuelt en ren styringsdebatt. Derfor er det selvsagt uholdbart at rektorer forlanger å få lese gjennom og godkjenne eller sensurere intervjuer som lærere gir til media. Lærerne og skolelederne må først og fremst føle lojalitet mot samfunnsmandatet, ikke mot rådmannen, avslutter advokat Vidar Raugland. Advokat Vidar Raugland

8 8 YRKE juni 2013 bodø glass og ramme Tekst og Foto: petter opperud BODØ I 1981 startet Roger Henriksen opp som glassmester i Bodø, helt for seg selv. 32 år senere har bedriften 40 ansatte, hvorav 3 lærlinger. I tillegg til ordinært glassmesterarbeid er virksomheten utvidet til å være produksjon og montering av vinduer og dører i aluminium, brannsikre produkter, speil, solavskjerming og endelig egen bilglass-avdeling med separate lokaler. Roger Henriksen er fortsatt daglig leder og faglig leder og eier dessuten 85 % av bedriften. Bodø Glass og ramme holder nå til i moderne lokaler i et industriområde på Bodø Havn. I første etasje er stort verksted for tilskjæring av glass, samt produksjon av aluminiumsdører og vinduer. I annen etasje er det kontorer og et hyggelig spiserom. Nærmeste nabo er en gros importøren Drag Industrier. Glassmester Roger Henriksen Alltid hatt lærlinger - Vi har alltid hatt lærlinger og de som har klart fagbrevet og har villet fortsette, har fått jobb i bedriften, forteller Henriksen. Det er mangel på lærlinger i glassfaget, og jeg har måttet ansette flere utenlandske fagfolk i det siste. Det kommer folk på døra her nesten daglig og spør etter jobb, men det er ikke alle vi kan bruke. For det første må de ha fagbrev, for det andre må de snakke norsk. Jeg skulle ønske at flere ungdommer hadde hørt om glassfaget. Det er tydelig at de som kommer hit trives både med faget og miljøet, for de blir her. Det er veldig interessant å ha lærlinger. Alle er forskjellige og må behandles forskjellig. Det faglige ansvaret krever at jeg må holde meg faglig oppdatert og at jeg hele tiden må se faget fra nye vinkler. Vi samarbeider veldig godt med Opplæringskontoret her i Bodø. De tar seg av den teoretiske opplæringa og en del formaliteter, og så sørger de for materiell. Den praktiske opplæringen begynner med basis i faget: Skjære og slipe glass og montere i ramme. Så må de gjennom skjæring og tilpassing av speil, brannkrav, solavskjerming, lydkrav, forskjellige kvaliteter, laminering, bilglass, rett type glass på rett sted... Det er mye å lære. Prøvenemnda kommer hit og selve fagprøven foregår i vårt eget verksted. Kina overtar Bodø Glass og ramme kjøper stort sett glasset sitt fra nabobedriften Drag Industrier. Alt glass kommer nå fra utlandet, det lages ikke glass til dører og vinduer i Norge lenger. Noe av glasset kommer fra Sverige, noe fra resten av Europa, men stadig mer fra Kina. - Det kinesiske glasset er billigere og har blitt bedre med årene, men det holder fortsatt ikke helt europeisk kvalitet, forteller Roger Henriksen. Han mener at det samme gjelder maskinene som de kan kjøpe fra Kina. Produksjonen her av dører og vinduer er datastyrt, men vi kan fortsatt skifte glass

9 Tema: GLASS Glassmester Roger Henriksen med lærlingene Mats Johannesen og Daniel Viken

10 10 YRKE juni 2013 hvis en villaeier kommer med en trerute, sier han. Det finnes masse forskjellige typer glass. Vi er nå sertifiserte for å lage brannsikre dører og vinduer av glass. De skal holde i 30 eller 60 minutter med en brann på den ene siden. Det tok 7-8 år å bli sertifiserte. Solavskjerming blir et stadig viktigere produkt. Tre som rammemateriale er nok på vei ut. Det er ingen fordeler med trerammer, men det er selvfølgelig det visuelle inntrykket som teller hvis man skal ha trehvitt rammeverk innvendig. Nå har vi fast oppdrag med å skifte vinduer på Bodøbussene. Det var også vi som la glasset i Glasshuset midt i Bodø sentrum. Lærlingene Vi får snakke med to av de som er lærlinger i firmaet i dag; Mats Johannessen og Daniel Viken Mats Johannesen tok vg1 tekniske byggfag på Oscarsborg vgs i Narvik. - Så var jeg innom litt forskjellige fag før jeg fikk læreplass i rørfaget på Fauske. Men så fikk jeg meg kjæreste her i Bodø og flyttet hit. Jeg hadde hørt om Bodø Glass og ramme fra før og tok kontakt med firmaet. Jeg fikk læreplass og trives veldig godt her. Jeg hadde en bekjent som jobba her, forteller Daniel. Jeg hadde egentlig ikke hørt om glassfaget fra før, men søkte og fikk læreplass her i høst og stortrives. Daniel liker best å skru sammen profiler. Arbeidet er veldig variert, sier Mats. - Jeg er mye inne på verkstedet og trives godt med det. Det å skjære, slipe og bearbeide glass, bore, frese, er det jeg liker best, sier han og forteller at han skal ta fagbrevet til sommeren.

11 Tema: GLASS YRKE juni Mats Johannesen løfter en tung speilflate med en sugekoppheis

12 12 YRKE juni 2013 kompetansemålene i glassfaget Produksjon Hovedområdet dreier seg om skjæring, bearbeiding, innramming og behandling av glass. Det omfatter også sliping, polering, herding, laminering av glass, og produksjon av funksjonsglass. Fasadedelen dreier seg om produksjon, bearbeiding og montering av glass og fasadeløsninger. Bruk og vedlikehold av produksjonsverktøy og maskiner står sentralt i hovedområdet. Helse-, miljø- og sikkerhetstiltak og bruk av verne- og sikkerhetsutstyr inngår også i hovedområdet. Målet er at lærlingen skal kunne: utføre arbeid i henhold til gjeldende regelverk og preaksepterte løsninger skjære og bearbeide glass, plast, kartong og metaller ved å bruke ulike metoder kappe til og sette sammen rammer av ulike materialer utføre liming på glass og sette sammen deler til forskjellige typer glassprodukter kappe og sette sammen fasadekonstruksjoner og skråstilte konstruksjoner i aluminium produsere isolerruter i ulike dimensjoner og fasonger utføre sammenføying, innfesting og fuging i ulike typer bygningsmaterialer transportere, lagre, oppbevare og emballere ulike typer produkter velge ut, bruke og vedlikeholde maskiner, redskaper og utstyr vurdere risiko og utføre arbeidet i samsvar med kravene til helse-, miljø- og sikkerhetstiltak og bedriftens kvalitetssikringssystem bruke digitale kalkulasjons- og regneprogrammer for energibesparelse og dimensjonering av glass bruke digitale verktøy i kommunikasjon med kunder, leverandører og andre samarbeidspartnere følge gjeldende regelverk for helse, miljø og sikkerhet håndtere avfall og materialer i forbindelse med en produksjon som ivaretar kravene til sikkerhet, miljø og ressursbruk lage enkle skisser og arbeidstegninger lese og bruke tegninger og beskrivelser i forbindelse med produksjon dokumentere gjennomført kurs i varmearbeider bruke egnet verne- og sikkerhetsutstyr i forbindelse med arbeidet. Hovedområdet dreier seg om montering, service, reparasjon og vedlikehold av glass og plast til eksteriør- og interiørbruk. I hovedområdet inngår glass i transportmidler, og innramming. Det omfatter også montering og vedlikehold av solavskjerminger, låser og beslag. Planlegging, utføring, dokumentasjon og vurdering av arbeidet står sentralt i hovedområdet. Målet er at lærlingen skal kunne: planlegge, utføre, dokumentere og vurdere eget arbeid i forbindelse med montering og service velge ut og bruke materialer tilpasset arbeidsoppgaven og i samsvar med gjeldende regelverk montere glass og plast i ulike rammematerialer ramme inn fotografier, kunst og andre objekter montere dører, vinduer og fasadekonstruksjoner og skråstilte konstruksjoner utføre service på vinduer, dører og ulike typer fasadekonstruksjoner og skråstilte konstruksjoner gjøre rede for ulike typer solavskjerminger og utføre montasje, service og vedlikehold av dem montere og vedlikeholde ulike typer låser og beslag montere, reparere og vedlikeholde ulike typer glasskonstruksjoner gjøre rede for hvordan ruter med bly- og messinginnfatning er sammensatt, og utføre reparasjoner på dem utføre nødvendig forarbeid på karosserier, reparere og montere glass i transportmidler montere og utføre service på ulike produkter håndtere avfall og materialer i forbindelse med montering og service som ivaretar krav til sikkerhet, miljø og ressursbruk lese og bruke tegninger og beskrivelser i forbindelse med montering og service følge gjeldende forskrifter ved bruk av stillas, trapper og stiger utføre arbeid i henhold til gjeldende regelverk og etiske retningslinjer for faget. Hovedområdet dreier seg om materialkunnskap, produkter og produksjonsutstyr. Bruk av skisser og tegninger inngår i hovedområdet. Det omhandler også fagets historie og plass i samfunnet. Bruk av digitale verktøy står sentralt i hovedområdet. Helse, miljø og sikkerhet, kvalitetssikring og dokumentasjon inngår også i hovedområdet. Målet er at lærlingen skal kunne: gjøre rede for hovedtrekk ved fagets historiske utvikling og samfunnsmessige betydning gjøre rede for egenskapene til glass, plast, metaller, lim og fugemasser og for deres funksjons- og bruksområder kartlegge kundenes behov, veilede og informere om aktuelle løsninger finne fram og ta i bruk relevant informasjon ved å bruke digitale verktøy gjøre rede for ulike produkt- og arbeidsområder.

13 YRKE juni utdanningsforbundet som praksisplass Tekst og Foto: petter opperud Jeg har lært masse og alle som jobber her er veldig hyggelige og snille. Jeg har lært om trykksakproduksjon, ekspedisjonsarbeid, posthåndtering, økonomi, markedsføring, bedriftskultur, personalarbeid, branninstrukser og HMS. Og så har jeg lært om hvor viktig selve bygningene, kantina og de fysiske fasilitetene er for en arbeidsplass. Noen ganger får institusjoner en rolle som blir et slags speilbilde av det de er til hverdags. Utdanningsforbundet er til daglig Norges suverent største fagforening for pedagogisk personale. Men det siste skoleåret har Utdanningsforbundets sekretariat vært praksisplass for Daisy Aye, elev ved Vg2 Salg og Service på Etterstad videregående skole. Seniorkonsulent Bente Nerheim Paulsen har vært Daisys veileder og koordinator for utplasseringen og har sørget for at Daisy har fått jobbe i alle de avdelingene/ seksjonene i sekretariatet som er faglig relevante for en elev på salg og service. - Daisy har vært her 9 fredager høsten 2012, samt 2 uker sammenhengende og 5 enkeltdager våren 2013, forteller Paulsen. Daisy er flink og interessert og det har vært veldig interessant for meg å få ansvaret for dette opplæringsopplegget. Jeg har måttet tenke gjennom min egen arbeidsplass på en ny måte, når jeg nå skulle få formidlet til en ungdom på 19 år hva vi gjør her, hvorfor vi gjør det og hvordan vi har det. Hovedoppgaven til sekretariatet er jo hele tiden å yte god service til Utdanningsforbundets tillitsvalgte og medlemmer. Det preger alt vi gjør, og det blir veldig annerledes enn i en konvensjonell privat bedrift, der målsettingen alltid er økonomisk overskudd. Likevel blir mange av aktivitetene i f eks økonomiseksjonen og HR nokså likt tilsvarende aktiviteter i f eks en fylkeskommune eller en mellomstor norsk bedrift, mens medlemsregisteret jo omfatter ca navn og der skiller seg fra de aller fleste vanlige bedrifter. Hele tiden har det også vært en bakenforliggende målsetting at Daisy skulle få lære de grunnleggende reglene i arbeidslivet, oppmøte, oppførsel, pliktfølelse, lojalitet, kollegialitet, sier Paulsen. Vært i mange avdelinger - Jeg har lært å lage medlemskort, reiseforsikringsbevis, flette dokumenter og produsere trykksaker og betjene en frankeringsmaskin. Dessuten masseadressering ved utsending av forsikringspapirer, forteller Daisy. I HR-seksjonen lærte jeg om HMS, ansettelsesprosedyrer, beregning av lønn og gjennomgang av branninstrukser i dette store bygget. Ved siden av forbundets egne ansatte er det jo 3 andre bedrifter som leier kontorer her, pluss at det kan være mange deltakere som er inne på møter eller kurs, så vi snakker om mange mennesker. I Økonomiavdelingen lærte jeg om regnskap og budsjett og selve regnskapssystemet Agresso. Om reiseregninger, innskanning og bokføring av fakturaer. Så lærte jeg mye om det store administrative arbeidet bak den omfattende kurs- og konferansevirksomheten. I redaksjonens markedsavdeling lærte jeg om markedsføring, profilering, annonsesalg og abonnentregister. Markedsføringen var både på papir og web/i-pad/ smart-telefon. Markedssjef Synnøve Maaø mener det var veldig hyggelig å ha Daisy i seksjonen noen dager. Hun vil gjerne gjenta opplegget. Smaker av gjentakelse Utdanningsforbundets sekretariat har vært godkjent som lærebedrift, forteller Bente Nerheim Paulsen. Vi har hatt en elev/lærling her i ett år for en stund siden. Dette opplegget med Daisy har fått god mottakelse på skolen hennes, så jeg kunne godt tenke meg at vi gjorde denne typen aktiviteter permanent, men det krever jo at vi setter av tid, så vi må tenke oss om og diskutere det litt. Dette har i alle fall vært en fin tid for meg, sier Daisy. Jeg har lært mye og fått møte mange hyggelige folk. Nå skal jeg gjøre ferdig Vg2, så søker jeg meg til Vg3 allmenn påbygg og så skal jeg ta en høyskoleutdanning retta inn mot økonomi og regnskap. Fra venstre Bente Nerheim Paulsen, Synnøve Maaø og Daisy Aye

14 14 YRKE juni 2013 magien i et foto Tekst og Foto: harald VINGELSGAARD TRONDHEIM Vi møter henne i Studio G på Heimdal i Trondheim hvor hun er fotograf-lærling. Noe av det mest spennende er å arbeide i fotostudioet. «Det vanskeligste er å ta bilder av barn, sier Anne Berit Ersnes. Det første barnefotoet glemmer hun ikke. Selv om det var krevende, fikk hun det til i første forsøk. Foreldrene til barnet ble så godt fornøyde, at de bestilte mange bilder. - Jeg har ikke små barn selv i min familie. Bare det å lære hvordan ungene oppfører seg når de skal bli fotografert, var vanskelig. Når man fotograferer barn, må man være litt lur, la ungene slippe til, gi dem tillit, samtidig som du må vise at du er sjefen. Studio G har sitt fotostudio nede i kjelleren, under butikken i huset hvor de holder til i Heimdal sentrum. Studioet er et stort rom, spesiallaget for fotografering. I den ene enden av rommet er det hvite vegger og hvitt gulv. Hvitt er nøytralt og det gir en rolig bakgrunn til portrettene. Proff Når det kommer folk som skal fotograferes, tar hun fram sitt private proffkamera, et avansert fotoapparat som hun selv har kjøpt. Det var dyrt, men det gir svært høy teknisk kvalitet på bildene. Hun kobler fotoapparatet til to store blitzer som står på gulvet. Blitzene består av lamper dekket av skjermer som hun styrer for å få riktig lys på motivet. Hun holder fotografiapparatet noen centimeter foran ansiktet, slik at hun får øyekontakt med den som skal bli fotografert. Øyekontakt er veldig viktig for å lykkes med portrettfotografering. - Jeg har lært veldig mye om portrettfotografering mens jeg har vært lærling i Studio G, understreker Anne Berit Ersnes. Hennes læremester er faglig leder Jonathan Stone i Studio G. Han har lang erfaring, både som fotograf og som lærer i foto. - Vi legger vekt på kommunikasjon, posering og lyssetting når vi gir opplæring i fotografering i studio, sier Stone. Kommunikasjon med den som skal bli fotografert, er kanskje aller viktigst. Det handler om å få vedkommende til å føle seg vel, bli avslappet. For å lykkes med dette, må man gjerne gi litt av seg selv som person, understreker Stone som i «Yess! Jeg blir superglad når jeg lykkes med å ta et godt portrettbilde. Det sier 19 år gamle Anne Berit Ersnes som skal bli fotograf. denne sammenheng snakker om fotografering av voksne. - Posering: Hvordan skal vedkommende sitte eller stå når han eller hun blir fotografert? Hvor skal man holde hendene? Dette er et par viktige spørsmål. Og når flere personer skal fotograferes, må hodene på disse personene plasseres harmonisk i bildet. Lyssetting er avgjørende for å få et teknisk godt bilde. I et studio er det gjerne flere lys. - Først må man stille inn hovedlyset. Noen ganger er det nok med ett lys. Men det brukes ofte flere lys, forklarer Stone. Anne Berit Ersnes roser sin læremester. - Han kan teorien veldig godt og viser meg hvordan teori settes ut i praksis. Når han snakker med modellene eller jobber med lyset, forteller han meg underveis hvordan dette skal gjøres. Da blir det lettere å lære, mener hun. Vi går opp fra kjelleren til første etasje hvor Studio G har butikk. Her er det en helt annen stemning som blir skapt av alle de fine bildene som er rammet inn og hengt opp på veggene. Et bilde av et brudepar. Et bilde av en far som holder sin baby på armen. Og et bilde av to søsken som leker på gulvet, blant mange andre bilder. Hektet på foto Anne Berit Ersnes ble hektet på foto allerede da hun var år og brukte et speilreflekskamera til å utforske verden. - Da jeg begynte å ta bilder, som hobby, var det som om jeg opplevde magi i bildene mine. Når jeg eksperimenterte «fikk jeg ut følelser» og det jeg ville si med bildene. I begynnelsen var det naturen som interesserte henne mest, lyset om kveldene, solnedgangene. Å skape et bilde av naturen, ga meg en helt spesiell glede. Andre ganger tok hun bilder av dyrene på gården hvor hun vokste opp. Se følelsene rett i øynene på dyra og ta bilde av det! Blinkskudd. Moro. Selv om Anne Berit Ersnes er mest glad, liker hun også triste bilder. Den triste følelsen fant hun i mørke skygger og blomster som stikker. En blå time. Mørkt. Jeg synes det så hardt og sårbart ut på bildene.

15 YRKE juni Gi meg et ord! Anne Berit Ersnes lekte mye med ord da hun begynte å ta bilder. Hennes mamma og pappa, venner på skolen eller andre hun kjente, ga henne et ord. Ordet fylte hun med et helt spesielt innhold ved hjelp av sitt kamera. Hun tok med andre ord bilder som passet til ordene, og fant veien til magi på denne måten også. Hele spekteret av følelser kan uttrykkes i et foto. Og slik er det for henne ennå. - Fotograf er et yrke jeg virkelig brenner for. Foto betyr utrolig mye for meg, det er min måte å uttrykke meg på. Jeg bestemte meg for å bli fotograf allerede i 10. klasse da jeg skjønte at det gikk an å leve av å ta bilder. Og når jeg bestemmer meg for noe, så gjennomfører jeg det. Jeg er veldig målbevisst, sier hun. Svært heldig Anne Berit Ersnes var svært heldig og dyktig - da hun fikk lærlingplass som fotograf for et par år siden. Hun hadde da gått to år på Molde videregående skole, medier- og kommunikasjon VG1 og medier- og kommunikasjon VG2. Anne Berit Ersnes satser på å jobbe med kunstfoto eller reklame - Læreren min sa det var bortimot umulig å finne lærlingplass, husker hun. Men hun bestemte seg for at dette skulle hun greie, uansett. I og med at hun hadde vært mye i Trondheim, nesten hvert år siden hun var lita, søkte hun seg til trønderhovedstaden. - Jeg så på internett at Studio G hadde

16 16 YRKE juni 2013 lærlinger. Jeg sendte en mail med CV-en min og en søknad om å få lærlingplass der. Deretter maste jeg mye for å komme «først i køen». Til slutt fikk jeg lov til å komme til intervju, ler Anne Berit Ersnes. Og under intervjuet gjorde hun et så godt inntrykk, at hun fikk lærlingplass. Da hun begynte som lærling for et par år siden, var hun bare 17 år gammel. Hun gikk rett fra skolen til opplæring i et krevende yrke. Mye var ukjent for henne, naturlignok. - Da jeg kom til Studio G var jeg forberedt på at jeg måtte jobbe hardt. Når kundene kommer inn døra og jeg møter dem, ser de på meg som fast ansatt, ikke som lærling. Kundene vet ikke at jeg er lærling. Derfor har jeg lært mye om service ovenfor kundene, både ved å jobbe i butikken og under fotooppdrag. Anne Berit Ersnes har arbeidet i butikken, i studio, og i fotolaboratoriet, i tillegg til at hun har vært med ut på profesjonelle fotooppdrag. Hun er svært ivrig tilhenger av Rosenborg. Derfor passet det godt at Studio G reiste ut og tok lagbilder av fotballspillerne i RBK. Hun fikk ta portretter av ungdomsspillerne i klubben. En annen gang var det fotooppdrag for håndballjentene i Byåsen. Reklamefoto for biler og portrettfotografering ute på bedrifter er det også blitt. - Når jeg kommer til en bedrift og skal ta bilder av de ansatte, forventer kunden at jeg skal ta bilder som en profesjonell fotograf, ikke som lærling. Sånn sett er det et stort press. Men jeg har greid det. Og det føles utrolig godt, sier Anne Berit Ersnes. Da hun begynte som lærling, tenkte hun som så, at hun først skulle ta svennebrevet, for så å fortsette som fotograf resten av livet. Slik blir det ikke. - I Studio G er det mest portrettfotografering. Men jeg er ingen typisk portrettfotograf. For meg er foto mer kunst. Jeg vil arbeide med kunstfoto, reklame og sport, understreker hun. Svennebrevet skal hun ta i juni i år. Deretter satser hun på mer teoretisk utdannelse, studiespesialisering, før hun reiser til utlandet for videre studier i foto. «Drømmen er å fotografere under OL Men i dette yrket vet man aldri hva som skjer. Det eneste jeg vet sikkert, er at jeg må være på topp faglig for å nå mine mål. de unge lær Unge, ferske lærlinger gir oss faglig input i form av nye impulser og friske synsvinkler på hvordan et foto skal være, selv om ideene ikke alltid er faglig fundert, sier Jonathan Stone som er faglig ansvarlig og hovedfotograf i Studio G.

17 YRKE juni lingene inspirerer»erfarne fotografer får inspirasjon av lærlingene i Studio G». Kreativitet er en viktig egenskap for den som skal bli fotograf, sier faglig ansvarlig Jonathan Stone Studio G er en stor lærebedrift, i motsetning til svært mange andre fotografer og fotobedrifter som ikke vil ta inn lærlinger. Studio G ser med andre ord på lærlingene med et positivt blikk. - Vi har alltid to lærlinger her, sier Stone når han snakker om Studio G sin avdeling på Heimdal i Trondheim i Sør-Trøndelag. Ikke nok med det. Studio G er en fotografkjede som også har lærlinger i sine avdelinger i Orkanger, Flisa og Kongsvinger. I tillegg kommer franchiseavdelingene i Steinkjer og Stjørdal. Vinn-vinn Lærlingene gir en vinn-vinn situasjon, for oss som bedrift og for ungdommene som vil lære seg fotofaget, understreker han. Stone ser mange fordeler som bedrift, i og med at lærlingene også er med som assistenter på fotojobbing, i tillegg til at de får egne fotooppdrag. Når Studio G på Heimdal skal fotografere tre brudepar samme lørdag, er det helt nødvendig for fotografen å ha en assistent. Studio G sparer penger på å bruke en lærling som

18 18 YRKE juni 2013 assistent i stedet for å ha en fotograf til å gjøre samme jobben. - Hvis vi skulle hatt egne fotografer som assistenter til brudefotografering og lignende, måtte vi satt opp prisene kraftig, og det er ikke sikkert vi hadde fått så mange kunder som vi har nå, sier Stone. Vanskelig Mange ungdommer på videregående skole sliter med å skaffe læreplass hos fotograf. - Hvorfor tror du at de fleste andre fotografene ikke vil ta imot lærlinger? - Mange fotografer arbeider i en enmannsbedrift. De burde tenkt som så, at har de en lærling hengende rundt seg, kan de bli faglig pushet og få frisket opp kreativiteten sin. Ungdommene er dessuten langt foran oss eldre fotografer i den digitale Få læreplasser verdenen. Noen av ungdommene er til og med nyskapende, sier han. Studio G legger vekt på at lærlingene skal få skikkelig god faglig opplæring. Derfor jobber lærlingene variert både i fotobutikken, i studio hvor de fotograferer og i laboratoriet hvor de lager bildene fysisk. I tillegg er det workshops. Stone tar fram ei fotobok. I den boka er det mange fine bilder og historier fra ei øy utenfor Frøya. Alle bildene er tatt av lærlingene i bedriften under en tre dagers fotoseanse der. Lærlingene gikk rundt til folk på øya og spurte om de kunne få ta bilde av dem. En ble fotografert ved båten sin, en i vinduskarmen og en ute på et jorde. Dette er tre av mange fine bilder som man kan se i fotoboka. Vi oppfordrer elevene om å ta kontakt med bedriftene og eventuelt sende søknad med CV for å få lærlingplass, opplyser Sør-Trøndelag fylkeskommune. Bedriftene ansetter da elevene de selv ønsker og tegner en lærekontrakt. Elevene kan tegne lærekontrakt i hele landet. Man kan også søke om lærlingeplass via internettstedet Hvis en elev finner en fotograf som ønsker å bli lærebedrift, så må denne bedriften søke om godkjenning før den tar inn en lærling. Alle bedrifter som ønsker å bli lærebedrift søker gjennom fylkeskommunen for å bli godkjent. Dette gjøres etter opplæringsloven Sør-Trøndelag fylkeskommune bruker en prøvenemnd som arbeidsutvalg. Prøvenemnda besøker den aktuelle lærebedriften og går gjennom lover og regler og informerer de om hva som må til for å bli godkjent som lærebedrift. Nemnda kommer med en anbefaling til fylkeskommunen som legges til grunn for godkjenning. Elever som går medier- og kommunikasjon VGI og VGII har to års læretid. Elever som går på et annet utdanningsprogram får lengre læretid, alt etter hvilken bakgrunn de har. Totalt læretid med skole og bedrift er 48 måneder, opplyser Sør- Trøndelag fylkeskommune. Kun fire fotograf-bedrifter tar inn lærlinger i Sør-Trøndelag. De fire er Eidsmo AS, Fotograf Langø, Melhuus AS og Studio G. Vi holder slike fotosamlinger for lærlingene slik at de kan vise sin kreativitet og ha noe å se fram til, en «gulrot». Noen lærlinger er også med på landsmøtet til oss profesjonelle fotografer. Der kan de lære mye. Motiverte og kreative Faglig leder Jonathan Stone er svært godt fornøyd med lærlingene som er i Studio G for tiden. - Nå har vi noen av de beste lærlingene vi har hatt. Alle er motiverte for å utvikle seg. De er kreative. Når de får oppgaver, løser de ikke oppgavene straight, men de går i dybden og kommer fram med et fint resultat. - Hvilke krav stilles til den som skal bli lærling hos dere? Hver enkelt må tenke nøye gjennom om det er fotograf vedkommende virkelig vil bli. Vi advarer ungdommene mot en tøff verden. Det er mye vanskeligere å være fotograf på hel tid nå enn det var for 10 til 15 år siden. Når arbeidsdagen som lærling er over, bør hver enkelt bruke en god del tid på følge opp og utvikle seg faglig. En sterk vilje til å lykkes, er avgjørende, tror Stone. Han understreker at fotograf ikke er et glamouryrke hvor man reiser rundt og tar bilder av kjendiser. Studio G jobber for det meste med fotografering av babyer, barn, konfirmanter, brudepar og andre helt vanlige mennesker i alle aldre.

19 YRKE juni fotografens hverdag En fotograf tar bilder av mennesker, produkter, natur og hendelser. Fotografens daglige arbeid omfatter: fotografering i atelier; herunder portrett, familie, brudepar, barn, reklame, mote og opptak av teknisk art fotografering utendørs reportasjefotografering utendørs og innendørs arkitektur, både interiør og eksteriør kommunikasjon med kunder, involverte personer som fotograferes og forretningsforbindelser økonomisk oversikt over de daglige gjøremål Personlige egenskaper Du må ha bevissthet om mediets betydning og forståelse for kunstneriske verdier. Du må kunne behandle mennesker, ha en bevisst holdning til kommunikasjon, være nøyaktig, ha normalt fargesyn og kunne arbeide selvstendig. Som fotograf må du også være kreativ og skapende. Du må ha godt farge- og dybdesyn. Hvor jobber fotografen? Som fotograf kan du jobbe i fotostudio som kommersiell fotograf. Du kan jobbe i reklamebransjen eller for magasiner, aviser eller for eksempel TV. Du kan enten være fast ansatt eller jobbe frilans. Noen fotografer jobber som uavhengige kunstfotografer. Utdanning Fotograf er ikke en beskyttet tittel. Innenfor yrket finnes det folk med en rekke ulike utdanninger. Det har blitt flere fotografskoler i Norge de siste årene, og dette har gjort at fagkunnskap blant fotografer har økt. Fotografutdanningen følger en offentlig godkjent læreplan i videregående opplæring. Utdanningen strekker seg over fire år, to år på skole og to år i praksis. fra kompetansemålene Samfunnsutviklingen har ført til et stort behov for å benytte fotografi i daglig kommunikasjon, nyhetsformidling, reklame og dokumentasjon. Økt bruk av bilder i flere kanaler har styrket bildets betydning i dagens mediesamfunn, og den teknologiske utviklingen har ført til økt tilnærming mellom fotograffaget og andre fagområder. Fullført og bestått opplæring fører fram til svennebrev. Yrkestittel er fotograf. Fotograffaget Bildekommunikasjon og fotografering Hovedområdet omfatter gjennomføring av fotooppdrag fra idé til ferdig bilde. Det handler om valg av arbeidsmetode, utstyr og materiell ut fra oppdragets art, og komposisjon av et bilde etter grunnleggende komposisjonsprinsipper. Hovedområdet omfatter også bruk av fagterminologi og arbeidsprosesser utført etter etiske normer og gjeldende regelverk for helse, miljø og sikkerhet. Målet er at lærlingen skal kunne: Motta, planlegge, tilrettelegge og gjennomføre et fotooppdrag og vurdere resultatet. Drøfte oppdragets muligheter og begrensninger med oppdragsgiveren. Bruke og begrunne valg av kamera og kamerautstyr med forskjellige egenskaper til ulike formål. Lyssette motiver for å framheve og forsterke budskapet og drøfte lyssettingen. Bruke og forklare hvitbalanse og forskjellige lyskilders karakter og fargetemperatur. Bruke og begrunne valg av lysfølsomhet ut fra opptaksforholdene. Utføre og forklare lysmåling under ulike forhold, som naturlig og kunstig lys og direkte og indirekte lys. Bruke og forklare effekten av brennvidde, blender og lukker. Komponere og produsere et bilde og forklare komposisjonsprinsippene Redegjøre for etiske normer og regelverk for fotografering og publisering av bilder. Bildebehandling og produksjonslære Hovedområdet omfatter digital bildebehandling og bruk av forskjellige filformater samt kalibrering av utstyr. Hovedområdet dreier seg også om den historiske utviklingen i fotograffaget. Målet er at lærlingen skal kunne: Bruke og drøfte programvare til bildebehandling. Utføre og forklare kalibrering av datautstyr for stabil bildeproduksjon. Utføre og forklare farge- og kontraststyring og bruk av fargeprofiler mot forskjellige utkjøringsenheter. Bruke og drøfte ulike filformater, oppløsning og komprimering etter bildenes forskjellige anvendelsesområder. Gjøre rede for den historiske utviklingen av fotograffaget. Ferdiggjøring og kvalitetssikring Hovedområdet omfatter produksjon av bilder og Videregående trinn 1 (Vg1): medier og kommunikasjon Videregående trinn 2 (Vg2): medier og kommunikasjon To år opplæring i bedrift (fotograffaget) Du kan også studere ulike områder innen fotografi både ved fagskoler, høgskoler og universiteter. Når du har bestått svenneprøven, får du svennebrev som fotograf. Det finnes også andre måter å nå fram til svennebrev, enn to år på skole og to år i bedrift. Opptakskrav Enkelte programområder ved videregående skoler kan ha spesifikke krav til poengsummer som begrenser opptaket. Private skoler har ofte egne opptakskrav. (kilder: og presentasjon av disse. Hovedområdet dreier seg også ulike arkivsystemer og lagring av bilder for å sikre framtidig bruk av bildematerialet. Målet er at lærlingen skal kunne: Bruke og begrunne valg av utstyr til etterbehandling og ferdigstilling i henhold til oppdrag. Bruke og begrunne valg av materiell for montering og presentasjon av bildeprodukter. Bruke og drøfte lagringssystemer for oppbevaring av fotografisk materiale. Bruke, vedlikeholde og oppbevare produksjonsutstyr. Administrasjon, salg og økonomi Hovedområdet omfatter lærebedriftens bedriftskultur, organisering, forretningsidé, markedsområder, kundegrupper og produkter og tjenester som ligger til grunn for bedriftens virksomhet. Målet er at lærlingen skal kunne: Gjøre rede for arbeidsoppgaver, rutiner, markedsføring og organisering. Bruke og forklare rutiner for kvalitetssikring. Formidle produktkunnskap til kunden. Utføre oppdrag etter avtale og gjøre rede for faktorer som kan påvirke tidsfristen. Utarbeide budsjett for et oppdrag. Behandle klager og reklamasjoner. Forklare kvalitet sett i sammenheng med rasjonell og lønnsom drift. Bruke og gjøre rede for betalingsrutiner og kredittvurdering. (kilde:

20 20 YRKE juni 2013 kvalitet og mangfold i fagopplæringa Enhver ny stortingsmelding er en brikke i en større helhet. Denne våren har Kunnskapsdepartementet lagt fram tre meldinger som skal stake ut videre kurs for hele utdanningssystemet. Til sammen gir disse et godt bilde av de samfunnsmessige utfordringene vi ser og kompetansebehovet samfunnet har. To fellesnevnere går igjen i alle meldingene: kvalitet og relevans. Kvalitet, relevans - og praktisk fagopplæring I stortingsmeldingen «På rett vei» fremmer regjeringen en rekke forslag som skal forbedre kvaliteten og styrke relevansen i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene. Det er litt nedslående at flere av tiltakene er knyttet til gjennomgang av struktur og ommøblering av timer - tiltak som er mulige innenfor dagens rammer. Disse skal vi selvfølgelig være med på, men det aller viktigste for fag- og yrkesopplæringen er at Kunnskapsdepartementet nå omsider varsler at de vil kartlegge utstyrssituasjonen i videregående opplæring. Målet er å sikre kvaliteten i opplæringen. Utdanningsforbundet har i mange år vært en pådriver for å få til en gjennomgang av utstyrssituasjonen. Så kan man jo spørre seg hvorfor det har tatt så lang tid! Enda viktigere er det å spørre; når og hvordan skal dette skje? På det første spørsmålet, hvorfor det har tatt så lang tid, tror jeg svaret henger sammen med flere forhold: Utstyr er dyrt, utskiftninger er kostbart. Utstyr krever oppgradering, vedlikehold og kontinuerlig kompetanseheving for yrkesfaglærere. I tillegg kommer sikkerhetsaspektet for lærere og elever. Arbeidstilsynet har slått fast at det er mye utstyr som ikke holder mål med hensyn til HMS, og flere skoler ble forbunds kommentaren Steffen Handal er nestleder i Utdanningsforbundet Foto: tom egil jensen stengt ved siste besøk. Gjennomgangen er en lenge varslet sak. Mange skoler disponerer ikke utstyr for å gi en opplæring i henhold til kompetansemålene i læreplanene. Mer fleksible modeller og opplæring i Vg3 i skole, forutsetter at skolene har - eller har tilgang til - egnet og oppdatert utstyr. Så er det nok noen som mener at skolene ikke trenger utstyr, at den delen av opplæringen kan skje i bedrift eller annen virksomhet. Mitt svar på dette er både «ja» og «nei». Praktisk rettet opplæring forutsetter relevant utstyr, det er i skolen elevene skal lære gjennom å prøve og feile under kyndig veiledning. Det er også i skolen at holdninger til HMS dannes. I tillegg skal elevene ta deler av opplæringen i bedrift. Riksrevisjonene har gjennomført en større undersøkelse av fagopplæring i bedrift, og denne understreker betydningen av å oppgradere utstyret i skolen. Undersøkelsen slår fast at lærebedriftenes og fylkeskommunenes etterlevelse av opplæringslovas bestemmelser om kvalitetssikring og oppfølging av fagopplæringen, er mangelfull. Rapporten (Dokument 3:6 ( )) understreker at tilgangen til læreplasser ikke er tilstrekkelig, noe som gir økt risiko for frafall. Vi har med andre ord en modell - og en virkelighet som forutsetter at elevene får tilgang til opplæring med nødvendig og påkrevd utstyr i skolen. Til det andre spørsmålet; når og hvordan skal kartleggingen skje? Det umiddelbare svaret er at dette bør skje så raskt som mulig. Samtidig er det viktig å understreke at en kartlegging ikke kan gjøres ved en enkelt spørreundersøkelse, dette er et mer omfattende arbeid som angår alle utdanningsprogram og alle skoler. Utdanningsforbundet skal fortsatt være en klegg på departementet, vi skal bidra til at kartleggingen igangsettes og at den når alle videregående skoler. Derfor er vi 100 prosent avhengige av at alle skoleledere og lærere bidrar til å gi et realistisk bilde av utstyrssituasjonen. Ingen er tjent med å underkommunisere tilstanden. Nasjonalt ansvar Hvis vi skal ta arbeidstilsynets og riksrevisjonenes undersøkelser på alvor, ser vi konturene av et stort etterslep på utstyrssida. I meldingen heter det at man skal kartlegge utstyrssituasjonen for å få oversikt over omfanget. Det er ikke et tilfredsstillende budskap. Utdanningsforbundet vil jobbe for at kartleggingen følges av en nasjonal plan for oppgradering av utstyr. Noe mindre er ikke godt nok.

Læreplan i glassfaget - særløp Vg2 og Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i glassfaget - særløp Vg2 og Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i glassfaget - særløp Vg2 og Vg3 / opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 9. mars 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Læreplan i fotograffaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i fotograffaget Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i fotograffaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 4. mars 2008 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Individuell lærekandidatplan

Individuell lærekandidatplan Individuell lærekandidatplan for: i Fotograffaget Startdato: Sluttdato: Navn på opplæringskontor Navn på bedrift Sign. opplæringskontor Sign. lærekandidat Sign. bedrift Dato godkjent: Avdeling for videregående

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 MEDIER OG KOMMUNIKASJON

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 MEDIER OG KOMMUNIKASJON LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 MEDIER OG KOMMUNIKASJON FOTOGRAFI 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere sider av aktuelle

Detaljer

Albert Einstein: The true sign of intelligence is not knowledge but imagination

Albert Einstein: The true sign of intelligence is not knowledge but imagination Glemmen videregående skole 2011-12 Medier og kommunikasjon Foto rullering vg2 Lærere: Annette Klingvall, Erik Hennum Lund, Arly Dale Albert Einstein: The true sign of intelligence is not knowledge but

Detaljer

Programområde for maritim produksjonsteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2 - forsøk

Programområde for maritim produksjonsteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2 - forsøk Programområde for maritim produksjonsteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2 - forsøk Denne midlertidige forsøkslæreplanen er utviklet som en del av forsøket med opplæring fram til fagbrev i maritim

Detaljer

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013 Torgeir Nyen Bakgrunn Fagopplæring etter Reform 94 Læring på to arenaer knyttes sammen: skole og bedrift Kunnskapsløftet

Detaljer

KURS FOR UTDANNINGSPROGRAM BYGG- OG ANLEGGSTEKNIKK. 1 Glenn Johnsrud

KURS FOR UTDANNINGSPROGRAM BYGG- OG ANLEGGSTEKNIKK. 1 Glenn Johnsrud 1 Glenn Johnsrud Interessedifferensiering Som metode for: Lære mer, fullføre og bestå 2 Glenn Johnsrud Skal vi drive yrkesopplæring, eller yrkesveiledning? Relevans og mening er sentrale begreper i kunnskapsløftet

Detaljer

Læreplan i skinn- og pelsduodjifaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i skinn- og pelsduodjifaget Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i skinn- og pelsduodjifaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Sametinget 12. august 2010 med hjemmel i lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa

Detaljer

GI BEDRIFTEN ET LØFT BLI MED PÅ LÆRLINGLØFTET!

GI BEDRIFTEN ET LØFT BLI MED PÅ LÆRLINGLØFTET! GI BEDRIFTEN ET LØFT BLI MED PÅ LÆRLINGLØFTET! LÆRLINGER TILFØRER VIRKSOMHETEN FERSK KUNNSKAP OG FRISKE ØYNE SKREDDERSY DIN FRAMTIDIGE MEDARBEIDER! En lærling kan læres opp til å bli den gode medarbeideren

Detaljer

Programområde for klima-, energi- og miljøteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for klima-, energi- og miljøteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for klima-, energi- og miljøteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 9. januar 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

PÅ VEI TIL LÆREPLASS. Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass. Utdanningsprogram: Skole:

PÅ VEI TIL LÆREPLASS. Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass. Utdanningsprogram: Skole: Opplæring i bedrift Søknad og formidling Hva skjer når? Søknad og CV Valg av lærefag Intervju Mine visittkort Logg for søknader Hvor finner du læreplassene Lærling eller lærekandidat Kontakter og adresser

Detaljer

For å få en realistisk arbeidsprosess kan programfaglærer delta på jobbintervjuet.

For å få en realistisk arbeidsprosess kan programfaglærer delta på jobbintervjuet. Du er ansatt! (Jobben er din!) Antatt tidsbruk: 6 skoletimer Oppgaver tilpasset: norsk VG1-2, tverrfaglig samarbeid mellom programfag (samarbeid med engelsklærer er også mulig.) Dette undervisningsopplegget

Detaljer

Læreplan i mediegrafikerfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i mediegrafikerfaget Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i mediegrafikerfaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 4. mars 2008 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Hospitering. Hedmark fylkeskommune Cecilie Dangmann

Hospitering. Hedmark fylkeskommune Cecilie Dangmann Hospitering Hedmark fylkeskommune Cecilie Dangmann HOSPITERING Et tidsavgrenset opphold på en annen arbeidsplass med formål om at den som hospiterer skal oppdatere sin fagkunnskap eller lære seg noe nytt

Detaljer

La læreren være lærer

La læreren være lærer Trond Giske La læreren være lærer Veien til en skole der alle barn kan lykkes Til Una Give a man a truth and he will think for a day. Teach a man to reason and he will think for a lifetime. Fritt etter

Detaljer

Informasjon om glassfag utdanningen i Norge.

Informasjon om glassfag utdanningen i Norge. Informasjon om glassfag utdanningen i Norge. Kongsberg videregående skole har gjennom mange år samarbeidet med glass bransjen i Norge om å drive Glassfagsentret i Kongsberg Skolen driver Glassfagsentret

Detaljer

MÅLSETTING FOR UTDANNINGSHUSET

MÅLSETTING FOR UTDANNINGSHUSET Digital Fotograf En moderne og fremtidsrettet utdanning for deg som ønsker å jobbe med digital fotografering. Utdanningen har fokus på utvikling av personlig stil gjennom veiledning fra ledende profesjonelle

Detaljer

GODE RÅD FOR RIKTIG SKOLEVALG

GODE RÅD FOR RIKTIG SKOLEVALG videregående skole GODE RÅD FOR RIKTIG SKOLEVALG IKONER: FORVIRRA? Hvilken utdanningsretning skal du søke etter ungdomsskolen? Usikker? Veldig mange er forvirra og aner ikke hva de skal velge. Det er helt

Detaljer

AQUARAMA, KRISTIANSAND 22. 23. september

AQUARAMA, KRISTIANSAND 22. 23. september AQUARAMA, KRISTIANSAND 22. 23. september Navn: Klasse: Skole: Opplæringskontorene i Vest-Agder VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE POLITI TØMRER SYKEPLEIER URMAKER FOTTERAPEUT BILLAKKERER HEI! I løpet av de nærmeste

Detaljer

Læreplan i ventilasjons- og blikkenslagerfaget

Læreplan i ventilasjons- og blikkenslagerfaget Læreplan i ventilasjons- og blikkenslagerfaget Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 21. februar 2008 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Klima-, energi- og miljøteknikk (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Bygganleggsteknikk Produksjon Kode: BAT1001 Mål for opplæringen er at

Detaljer

SANDEFJORD KOMMUNE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE

SANDEFJORD KOMMUNE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE UTDANNINGSVALG, 1. Læreplan for utdanningsvalg Formål: Utdanningsvalg (UV) skal bidra til å skape sammenheng i grunnopplæringen og knytte grunnskolen og videregående opplæring bedre sammen. Å få prøve

Detaljer

2011/2012. Utdanningsvalg 9. trinn. Dette dokumentet er ment til informasjon for foreldre, lærere og elever i utdanningsvalg 9. trinn.

2011/2012. Utdanningsvalg 9. trinn. Dette dokumentet er ment til informasjon for foreldre, lærere og elever i utdanningsvalg 9. trinn. Rådgiver Marte S. Karset 2011/2012 Dette dokumentet er ment til informasjon for foreldre, lærere og elever i utdanningsvalg 9. trinn. Kunnskapsløfte Faget er strukturert i hovedområder som det er formulert

Detaljer

ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle.

ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle. ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle. OM NAVNET «OK FOTO».., OK Foto. - Stemmer det. Husker du

Detaljer

Høringsuttalelse fra Utdanningsforbundet Steinkjer

Høringsuttalelse fra Utdanningsforbundet Steinkjer Steinkjer Dato 15.09.2011 19.09.2011 Vår referanse Vår saksbehandler Monica Rakvåg Direkte telefon 99788161 Nytt arbeidsgiverdokument i Steinkjer kommune, Høringsuttalelse fra Utdanningsforbundet Steinkjer

Detaljer

Refleksjon foto. Navn: Sophie Midbøe Uke: 42-43 Dato: 22/10 Lærer: Kjartan

Refleksjon foto. Navn: Sophie Midbøe Uke: 42-43 Dato: 22/10 Lærer: Kjartan Refleksjon foto Navn: Sophie Midbøe Uke: 42-43 Dato: 22/10 Lærer: Kjartan Mål: MEK forklare grunnleggende prinsipper for opphavsrett, etikk og ytringsfrihet og ta hensyn til dem i eget arbeid MED bruke

Detaljer

LÆRERPROFESJONENS ETISKE RÅD

LÆRERPROFESJONENS ETISKE RÅD 1 2 LM-SAK 5/15 LÆRERPROFESJONENS ETISKE RÅD 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 Saksutredning Vi som arbeider med barn, unge og voksne under

Detaljer

7.1 Barn og eleves egenverdi. Årsmøte 2015. Momenter fra debatten

7.1 Barn og eleves egenverdi. Årsmøte 2015. Momenter fra debatten . Barn og eleves egenverdi Styring og utvikling av skole- og barnehagesektoren sett i et profesjonsetisk perspektiv Momenter fra debatten 0 ÅM sak 0. Barn og elevers egenverdi Sekretær IK Terje Lerberg

Detaljer

Fagopplæringsordningen ulike veier til kompetanse Sigrid Isdal Rådgiver fagopplæringskontoret

Fagopplæringsordningen ulike veier til kompetanse Sigrid Isdal Rådgiver fagopplæringskontoret Fagopplæringsordningen ulike veier til kompetanse Sigrid Isdal Rådgiver fagopplæringskontoret Hvorfor er fagutdanning viktig? Trend mot høyere utdanning Fagbrev lukker ikke for høyere utdanning, kombinasjon

Detaljer

Læreplan i felles programfag i Vg1 byggog anleggsteknikk

Læreplan i felles programfag i Vg1 byggog anleggsteknikk Læreplan i felles programfag i Vg1 byggog Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 16. januar 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskingsdepartementet med hjemmel

Detaljer

Mesterbrev Fagprøve 1 års praksis i bedrift VK 2 = Bedrift + skole VK 1 = Bedrift + skole Grunnkurs tekniske byggfag

Mesterbrev Fagprøve 1 års praksis i bedrift VK 2 = Bedrift + skole VK 1 = Bedrift + skole Grunnkurs tekniske byggfag GLASSFAGET Å velge yrke er kanskje en av de viktigste beslutningene du tar i livet. Velkommen til en kort presentasjon av GLASSFAGET det allsidige faget for framtiden Glassfaget består av tre hoveddeler:

Detaljer

Høringssvar fra Fellesrådet for kunstfagene i skolen læreplan i norsk

Høringssvar fra Fellesrådet for kunstfagene i skolen læreplan i norsk Norsk 2010/1094 Høringssvar fra Fellesrådet for kunstfagene i skolen læreplan i norsk Vg1 studieforberedende utdanningsprogram og Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram Høringen er knyttet til de foreslåtte

Detaljer

Lærlingundersøkelsen 2012-2013

Lærlingundersøkelsen 2012-2013 Utvalg Gjennomføring Inviterte Besvarte Svarprosent Prikket Data oppdatert Nasjonalt-Lærling 2012-2013 13211 6712 50,81 01.05.2013 Buskerud-Lærling 2012-2013 860 241 28,02 01.05.2013 Lærlingundersøkelsen

Detaljer

RETTIGHETER OG PLIKTER I LÆRE

RETTIGHETER OG PLIKTER I LÆRE RETTIGHETER OG PLIKTER I LÆRE For lærlinger og lærekandidater Foto: Thor -Wiggo Skille RETTIGHETER OG PLIKTER Som lærling eller lærekandidat har du mange rettigheter og plikter. Sett deg inn i disse! I

Detaljer

Hva er godt vurderingsarbeid i barnehagen? Debattnotat om vurderingsarbeid i barnehagen. www.utdanningsforbundet.no

Hva er godt vurderingsarbeid i barnehagen? Debattnotat om vurderingsarbeid i barnehagen. www.utdanningsforbundet.no Hva er godt vurderingsarbeid i barnehagen? Debattnotat om vurderingsarbeid i barnehagen www.utdanningsforbundet.no Innhold 1. Forord...s. 3 2. Utdanningsforbundet mener...s. 4 3. Målet med debatten...s.

Detaljer

OKIO (Opplæringskontoret for industribedrifter Østlandet) Tone Skulstad, daglig leder, Sandra Ø Skjønhaug, rådgiver/konsulent

OKIO (Opplæringskontoret for industribedrifter Østlandet) Tone Skulstad, daglig leder, Sandra Ø Skjønhaug, rådgiver/konsulent OKIO (Opplæringskontoret for industribedrifter Østlandet) Tone Skulstad, daglig leder, Sandra Ø Skjønhaug, rådgiver/konsulent Organisert som en forening. Styret: Leder Anne Lise Finsrud; Karrieretjenesten,

Detaljer

Læreplan i felles programfag i Vg1 medier og kommunikasjon

Læreplan i felles programfag i Vg1 medier og kommunikasjon Læreplan i felles programfag i Vg1 medier og kommunikasjon Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 16. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26.september 2005 fra utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Yrkesfaglig grunnutdanning ved Kjelle videregående skole

Yrkesfaglig grunnutdanning ved Kjelle videregående skole Yrkesfaglig grunnutdanning ved Kjelle videregående skole Bygg På Kjelle videregående skole kan du ta en yrkesfaglig grunnutdanning som normalt består av to års opplæring på skolen og to års opplæring som

Detaljer

Fag- og svenneprøver. Cecilie Dangmann

Fag- og svenneprøver. Cecilie Dangmann Fag- og svenneprøver Cecilie Dangmann Innhold Hva er fag- eller svenneprøven? Hvordan forberede meg til prøven? Hvordan gjennomføres den? Hva skjer etterpå? Fag- og svennebrev Et kvalitetsstempel Hensikt

Detaljer

Læreplan i felles programfag i Vg1 service og samferdsel

Læreplan i felles programfag i Vg1 service og samferdsel Læreplan i felles programfag i Vg1 service og samferdsel Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 16. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3

Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3 Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3 Innhold Lærerprofesjonens etiske plattform 2 Plattformens hva, hvem og hvorfor 3 Lærerprofesjonens grunnleggende verdier 4 Lærerprofesjonens etiske ansvar

Detaljer

ConTre. Teknologi og Design. En introduksjon. Utdrag fra læreplaner. Tekst og foto: JJJ Consult As

ConTre. Teknologi og Design. En introduksjon. Utdrag fra læreplaner. Tekst og foto: JJJ Consult As ConTre Teknologi og Design En introduksjon Utdrag fra læreplaner Tekst og foto: JJJ Consult As Teknologi i skolen Teknologi på timeplanen Teknologi utgjør en stadig større del av folks hverdag. Derfor

Detaljer

Prosjekt til fordypning sluttrapporten

Prosjekt til fordypning sluttrapporten Prosjekt til fordypning sluttrapporten Samhandlingsdag skole bedrift Nord-Trøndelag fylkeskommune 14. november 2012 Anna Hagen Tønder Opplegget for presentasjonen Prosjekt til fordypning i Kunnskapsløftet

Detaljer

Varsling. Kommunesektorens etikkutvalg, 23. november 2015. Sissel C. Trygstad

Varsling. Kommunesektorens etikkutvalg, 23. november 2015. Sissel C. Trygstad Varsling Kommunesektorens etikkutvalg, 23. november 2015 Sissel C. Trygstad Agenda Erfaringer med varsling i offentlig (kommunal) sektor «Hvor trykker skoen»? Hva er mulige årsaker til at det ikke varsles

Detaljer

UNGDOMSBEDRIFT. Spilleregler i arbeidslivet VEILEDERHEFTE

UNGDOMSBEDRIFT. Spilleregler i arbeidslivet VEILEDERHEFTE UNGDOMSBEDRIFT Spilleregler i arbeidslivet VEILEDERHEFTE Spilleregler i arbeidslivet skal gi elevene innsikt i og kjennskap til de viktigste spillereglene i arbeidslivet, hva arbeidsgiver og arbeidstaker

Detaljer

Forsøkslæreplan i maritim innredning Vg3/opplæring i bedrift

Forsøkslæreplan i maritim innredning Vg3/opplæring i bedrift Forsøkslæreplan i maritim innredning Vg3/opplæring i bedrift Denne midlertidige forsøkslæreplanen er utviklet som en del av forsøket med opplæring fram til fagbrev i maritim innredning, med yrkestittelen

Detaljer

Notat. Parallelt med oppfølgingsarbeidet fortsetter derfor arbeidet med oppfølgingen av partenes forpliktelser i Samfunnskontrakten, herunder:

Notat. Parallelt med oppfølgingsarbeidet fortsetter derfor arbeidet med oppfølgingen av partenes forpliktelser i Samfunnskontrakten, herunder: Dato: 22.11.2013 Saksnummer:2013/93 Notat Til Utdanningsdirektoratet og Kunnskapsdepartementet Fra SRY Etter anbefaling fra Arbeidsgruppen v/kristian Ilner (NHO), Rolf Jørn Karlsen (LO) og Astrid Sund

Detaljer

Tillitsvalgtes rolle som skoleutvikler

Tillitsvalgtes rolle som skoleutvikler Tillitsvalgtes rolle som skoleutvikler Læringens vesen Det relasjonelle utgangspunktet for å forstå læring i pedagogisk aktivitet: Prosess i deg selv mellom deg og de andre i den/de andre Læringen går

Detaljer

Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3. www.utdanningsforbundet.no

Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3. www.utdanningsforbundet.no Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3 www.utdanningsforbundet.no Lærerprofesjonens etiske plattform I perioden 2010 2012 arbeidet Utdanningsforbundet for å utvikle et felles uttrykk for lærerprofesjonens

Detaljer

Strategi. Strategi for å øke antall lærlinger i staten

Strategi. Strategi for å øke antall lærlinger i staten Strategi Strategi for å øke antall lærlinger i staten Strategi for å øke antall lærlinger i staten 1 Regjeringen gjennomfører et yrkesfagløft og skal gjøre yrkesfagene mer attraktive gjennom å styrke kvaliteten

Detaljer

Læreplan i plastmekanikerfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i plastmekanikerfaget Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i plastmekanikerfaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 14. desember 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Programområde for mediedesign - Læreplan i felles programfag Vg3

Programområde for mediedesign - Læreplan i felles programfag Vg3 Programområde for mediedesign - Læreplan i felles programfag Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 4. mars 2008 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Lærling i Rælingen kommune

Lærling i Rælingen kommune Lærling i Rælingen kommune Vi legger stor vekt på at du skal bli tatt godt imot som lærling, og at du skal oppleve trygghet og mestring både faglig og sosialt. Versjon 4 Mars 2015 Med vennlig hilsen Anne

Detaljer

Læreplan i gjenvinningsfaget - særløp Vg2 og Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i gjenvinningsfaget - særløp Vg2 og Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i gjenvinningsfaget - særløp Vg2 og Vg3 / opplæring i Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 16. mars 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Utdanningsvalg KURS 2015/2016. i videregående skole på Nedre Romerike. 9. trinn

Utdanningsvalg KURS 2015/2016. i videregående skole på Nedre Romerike. 9. trinn Utdanningsvalg KURS i videregående skole på Nedre Romerike 2015/2016 9. trinn VELKOMMEN TIL KURS! Velkommen til kurs i faget utdanningsvalg. Det er ikke lenge til du skal ta en av dine første valg for

Detaljer

Utdanningsvalg KURS 2014/2015. i videregående skole på Østre Romerike. 9. trinn

Utdanningsvalg KURS 2014/2015. i videregående skole på Østre Romerike. 9. trinn Utdanningsvalg KURS i videregående skole på Østre Romerike 2014/2015 9. trinn VELKOMMEN TIL KURS! Velkommen til kurs i faget utdanningsvalg. Det er ikke lenge til du skal ta en av dine første valg for

Detaljer

Læreplan i IKT-servicefaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i IKT-servicefaget Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i IKT-servicefaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 14. februar 2008 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Fra elev til lærling Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass i 2015

Fra elev til lærling Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass i 2015 Oslo kommune Utdanningsetaten Fra elev til lærling Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass i 2015 lllustrasjon: Herman Zander. Vinnerbidrag i illustrasjonskonkurranse blant elever på Bjørnholt

Detaljer

Faglig leder bør være tilstede på fagprøven, men man kan la lærlingen prøve seg som leder for sikkerhet på egen fagprøve

Faglig leder bør være tilstede på fagprøven, men man kan la lærlingen prøve seg som leder for sikkerhet på egen fagprøve Gruppeoppgaver fagprøve Oppsummering Hensikten med å drøfte temaet fagprøve var å sette i gang prosesser rundt om i selskapene og prøvenemndene for å få fokus på at fagprøvene etter kunnskapsløftet i forhold

Detaljer

Læreplan i kunst og visuelle virkemidler felles programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur

Læreplan i kunst og visuelle virkemidler felles programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur Læreplan i kunst og visuelle virkemidler felles programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur Fastsett som forskrift av . Gjeld

Detaljer

Grunnkompetanse Fagsamling OFK

Grunnkompetanse Fagsamling OFK Grunnkompetanse Fagsamling OFK 13. November 2012 Rådgiver Helene Ruud Lunner Mulighetenes Oppland 1 Ole: Yrkesønske & skolevalg Ole går i 9. klasse. Han har faglige vansker & ADHD. Ole har vedtak om spesialundervisning

Detaljer

Fagopplæringsordningen. Anne Sara Svendsen Fagopplæringskontoret

Fagopplæringsordningen. Anne Sara Svendsen Fagopplæringskontoret Fagopplæringsordningen Anne Sara Svendsen Hvorfor fagutdanning? Trend mot høyere utdanning fører til mangel på gode fagarbeidere = Godt arbeidsmarked. Fagbrev lukker ikke for høyere utdanning, kombinasjon

Detaljer

Skaper resultater gjennom samhandling VIDEREGÅENDE OPPLÆRING GRIP MULIGHETEN BLI EN LÆREBEDRIFT

Skaper resultater gjennom samhandling VIDEREGÅENDE OPPLÆRING GRIP MULIGHETEN BLI EN LÆREBEDRIFT Skaper resultater gjennom samhandling VIDEREGÅENDE OPPLÆRING GRIP MULIGHETEN BLI EN LÆREBEDRIFT 1 Å ha lærlinger tilfører min bedrift kreativitet, engasjement, energi og glede Rasim Osmani daglig leder

Detaljer

Jobbskygging. Innhold. Jobbskygging ELEVARK 10. trinn

Jobbskygging. Innhold. Jobbskygging ELEVARK 10. trinn Jobbskygging Jobbskygging Innhold Håndverk, industri og primærnæring Begrepene håndverk, industri og primærnæring; Hva betyr begrepene? Lokalt næringsliv etter 1945 Hvordan har lokalt næringsliv utviklet

Detaljer

Programområde for interiør og utstillingsdesign - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for interiør og utstillingsdesign - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for interiør og utstillingsdesign - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 11. januar 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

fordypning. Samtidig ønsker vi å få tilbakemeldinger

fordypning. Samtidig ønsker vi å få tilbakemeldinger Lærerveiledning VG2 Byggteknikk Hvordan sikre: grunnlag for videre valg av utdanning og yrker O rganisasjonene i byggenæringen ønsker på denne måten å gjøre de videregående skolene bedre i stand til å

Detaljer

VURDERINGSKRITERIER FOR TREVARE OG BYGGINNREDNINGSFAGET

VURDERINGSKRITERIER FOR TREVARE OG BYGGINNREDNINGSFAGET VURDERINGSKRITERIER FOR TREVARE OG BYGGINNREDNINGSFAGET Hovedområde: BESTÅTT MEGET GODT BESTÅTT IKKE BESTÅTT Planleggingsdel: Planleggingen er meget godt gjennomarbeidet, med oversiktlige og komplette

Detaljer

John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune

John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune Kvalitetsområder Struktur: Persondata om den som er i opplæring Fagopplæringens oppbygging og organisering Læreplan Dimensjonering

Detaljer

SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser

SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser Innledning Det norske arbeidslivet er avhengig av god rekruttering av fagarbeidere med høye kvalifikasjoner. For å lykkes med dette, er det nødvendig at yrkesfagene

Detaljer

PROGRAMFAG TIL VALG ASKER OG BÆRUM

PROGRAMFAG TIL VALG ASKER OG BÆRUM PROGRAMFAG TIL VALG ASKER OG BÆRUM April 2007 videregående opplæring Hvor vil jeg? Valg av utdanningsprogram Hva finnes? Utdanninger, yrker, næringsliv Hvem er jeg? Ressurser, interesser, verdier 2 UNGDOMSSKOLEN

Detaljer

Rapport prosjekt til fordypning

Rapport prosjekt til fordypning Rapport prosjekt til fordypning Våren 2009, Solveig Walmann Østerklev, 1mkb Dette halvåret hadde jeg egentlig tenkt å jobbe med journalistikk i Vingernett, men Vingernett var egentlig ikke den type journalistikk

Detaljer

Yrkesfaglig grunnutdanning ved Kjelle videregående skole

Yrkesfaglig grunnutdanning ved Kjelle videregående skole Yrkesfaglig grunnutdanning ved Kjelle videregående skole Mekanisk På Kjelle videregående skole kan du ta en yrkesfaglig grunnutdanning som normalt består av to års opplæring på skolen og to års opplæring

Detaljer

1.1 Tilsetting av lærling

1.1 Tilsetting av lærling 1.1 Tilsetting av lærling Elevene i videregående skole har frist til 1. mars om å søke lærlingplass. I april får opplæringskontoret oversikt fra utdanningsetaten over hvem som har søkt lærlingplass. Vi

Detaljer

Skolelederes ytringsfrihet

Skolelederes ytringsfrihet Skolelederes ytringsfrihet Undersøkelse blant skoledere i grunnskole og 2. - 10. september 2008 Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet FORMÅL DATO FOR GJENNOMFØRING Prosjektinformasjon Kartlegge skolelederes

Detaljer

Salgsfaget innbefatter salg av både produkter og tjenester i alle bransjer.

Salgsfaget innbefatter salg av både produkter og tjenester i alle bransjer. Salgsfaget En fagarbeider i salgsfaget har kompetanse til å utføre alle oppgaver som hører til i en salgsprosess. En dyktig selger skal ivareta kundens behov og skape en positiv opplevelse av selve salgssituasjonen.

Detaljer

Om utviklingssamtalen

Om utviklingssamtalen Om utviklingssamtalen NMH vektlegger i sin personalpolitiske plattform at systematisk oppfølging av den enkelte medarbeider gjennom blant annet regelmessige utviklingssamtaler er viktig. Formålet med utviklingssamtalen

Detaljer

Vurderer du en fremtid i medie bransjen?

Vurderer du en fremtid i medie bransjen? Vurderer du en fremtid i medie bransjen? Vurderer du en fremtid i mediebransjen? Hvis svaret er ja, kan lærlingordningen være noe for deg! På nettstedet medielarling.no finner du all den informasjon du

Detaljer

Programområde for heste- og hovslagerfag - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for heste- og hovslagerfag - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for heste- og hovslagerfag - Læreplan i felles Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 15. desember 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Kokk hotell- og restaurantfag

Kokk hotell- og restaurantfag LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG 2 RESTAURANT OG MATFAG Kokk hotell- og restaurantfag 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold,

Detaljer

Åpent hus LIVSSTIL NÅ

Åpent hus LIVSSTIL NÅ Arkitekt, designer og pappa Max Wehberg, mamma Iris og barna Carla og Leo bruker mye tid sammen samlet rundt kjøkkenbordet. De store lokalene i et gammelt havnelager i Hamburg er både hjem og studio for

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 BYGG OG ANLEGGSTEKNIKK

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 BYGG OG ANLEGGSTEKNIKK LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 BYGG OG ANLEGGSTEKNIKK TØMRERFAGET 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere sider av aktuelle

Detaljer

Møte med Finanskomiteen i Oslo Rådhus 03.11.10

Møte med Finanskomiteen i Oslo Rådhus 03.11.10 Møte med Finanskomiteen i Oslo Rådhus 03.11.10 Y-nemdas ansvar og oppgaver etter Kunnskapsløftet. Tor Petlund, Egil Mongstad Oppgavene til yrkesopplæringsnemnda: Y-nemnda skal bidra til å sikre samarbeidet

Detaljer

Programområde samfunnsfag og økonomi

Programområde samfunnsfag og økonomi Programområde samfunnsfag og økonomi Ved Porsgrunn videregående skole har du mulighet til å fordype deg i en rekke dagsaktuelle samfunnsfag som hjelper deg til å forstå hvordan ulike samfunn fungerer på

Detaljer

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram.

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram. Side 1 av 7 VÅR SAKSBEHANDLER FRIST FOR UTTALELSE PUBLISERT DATO VÅR REFERANSE Avdeling for læreplanutvikling 19.12.201 12.09.201 2013/612 Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående

Detaljer

Fagarbeider i bibliotek. Hva er nå det for noe?

Fagarbeider i bibliotek. Hva er nå det for noe? Fagarbeider i bibliotek Hva er nå det for noe? Fagarbeider i bibliotek Kunnskapsdepartementet Utdanningsdirektoratet Samarbeidsråder for yrkesfagene- SRY Faglige råd Yrkesopplæringsnemnda i fylkene Prøvenemnder

Detaljer

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 25. mai 2007 etter delegasjon i brev 26. september

Detaljer

JURISTkontakt. Jobben kan bli din. hvis du krysser av i riktig boks. Vi viser deg veien til FN! Historien om Baader-Meinhof.

JURISTkontakt. Jobben kan bli din. hvis du krysser av i riktig boks. Vi viser deg veien til FN! Historien om Baader-Meinhof. Magasinet for hele jus-norge NR 6 2006 40. ÅRGANG JURISTkontakt Jobben kan bli din hvis du krysser av i riktig boks Jobbguide Vi viser deg veien til FN! Rettsprosess for 30 år siden Historien om Baader-Meinhof

Detaljer

Læreplan i forvaltning og drift felles programfag i utdanningsprogrammet for Naturbruk, programområde for landbruk og gartnernæring. Forsøk.

Læreplan i forvaltning og drift felles programfag i utdanningsprogrammet for Naturbruk, programområde for landbruk og gartnernæring. Forsøk. Læreplan i forvaltning og drift felles programfag i utdanningsprogrammet for Naturbruk, programområde for landbruk og gartnernæring. Forsøk. Denne midlertidige forsøkslæreplanen er utviklet som en del

Detaljer

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg!

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg! Videregående opplæring 2006 2007 Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

FREMTIDEN ER PÅ SKINNER!

FREMTIDEN ER PÅ SKINNER! FREMTIDEN ER PÅ SKINNER! JERNBANEN KAN DU TRYGT SATSE PÅ Som ferdig utdannet vil du ha en spesialkompetanse det er stor etterspørsel etter nå og i framtiden. Du kan bli lærling i fagene signalmontør, energimontør,

Detaljer

Ungdomsbedrift i Kunnskapsløftet Medier og kommunikasjon, Vg1. www.ue.no Copyright UE Forlag

Ungdomsbedrift i Kunnskapsløftet Medier og kommunikasjon, Vg1. www.ue.no Copyright UE Forlag Ungdomsbedrift i Kunnskapsløftet Medier og kommunikasjon, Vg1 UB-året Medier og kommunikasjon Norsk* Matte Etablering Introduksjon Idémyldring og Idéutvikling (Inspirasjonskilder Sammenligne og vurdere

Detaljer

Medieplan. August - Desember 2014 STILLINGER / KURS

Medieplan. August - Desember 2014 STILLINGER / KURS Medieplan August - Desember 2014 STILLINGER / KURS Hvorfor annonsere i utdanningsforbundets medier? Er målgruppen skoleledere, lærere, styrere i barnehage og barnehagelærere, rådgivere, spesialpedagoger

Detaljer

Industrien sine innspill til endringer i fag- og yrkesopplæringen

Industrien sine innspill til endringer i fag- og yrkesopplæringen Industrien sine innspill til endringer i fag- og yrkesopplæringen En tilbudsstruktur med kvalitet og relevans Anita Østro og Kjetil Tvedt Norsk Industri Utreding av ny fag- og yrkesopplæring Et innhold

Detaljer

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring John Arve Eide, Akershus fylkeskommune

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring John Arve Eide, Akershus fylkeskommune Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring John Arve Eide, Akershus fylkeskommune Mål og strategi 10 % økt gjennomføring Skal vi lykkes, krever det endringer i det enkelte klasserom.

Detaljer

Etiske retningslinjer for Herøy kommune. -Å pen og redelig-

Etiske retningslinjer for Herøy kommune. -Å pen og redelig- Etiske retningslinjer for Herøy kommune. -Å pen og redelig- Innhold 1. Generelt... 2 1.1. Ansvar... 2 1.2. Hensynet til innbyggerne... 2 1.3. Hensynet til kommunens omdømme... 2 1.4. Hensynet til kolleger

Detaljer

Hovedlinjene i Seksjon kontor og administrasjon

Hovedlinjene i Seksjon kontor og administrasjon Hovedlinjene i Seksjon kontor og administrasjon For perioden 2013 2017 Innledning Fagforbundet Seksjon kontor og administrasjon er en del av Fagforbundets yrkesfaglige satsing. Seksjonen har som sitt ansvarsområde

Detaljer

Skogbrukets landsforening og NHO Mat og Bio. Espen Lynghaug Fagsjef kompetanse og fagopplæring

Skogbrukets landsforening og NHO Mat og Bio. Espen Lynghaug Fagsjef kompetanse og fagopplæring Skogbrukets landsforening og NHO Mat og Bio Espen Lynghaug Fagsjef kompetanse og fagopplæring Emneoversikt Litt om SL og NHO Mat og Bio Kunnskapsløftet, lokal organisering og behovet for godt samarbeid

Detaljer

Læretiden i bedrift. Oppsummering fra samlinger på Gardermoen, Bergen og Bodø November/desember 2009

Læretiden i bedrift. Oppsummering fra samlinger på Gardermoen, Bergen og Bodø November/desember 2009 Læretiden i bedrift Oppsummering fra samlinger på Gardermoen, Bergen og Bodø November/desember 2009 Kunnskapsløftet Med Kunnskapsløftet kom nye krav til skole og bedrift om innholdet i opplæringen: Nye

Detaljer