[4-08] SI magasinet. Gåskole på Ottestad Et magasin fra Sykehuset Innlandet HF September 2008

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "[4-08] SI magasinet. Gåskole på Ottestad 22-23. Et magasin fra Sykehuset Innlandet HF September 2008"

Transkript

1 [4-08] Et magasin fra Sykehuset Innlandet HF September 2008 SI magasinet Gåskole på Ottestad Utviklingsprosjekter BUP Kongsvinger på topp 4-5

2 Å lede et lokalsykehus er til tider svært hyggelig faktisk er det bare en forsvinnende liten del av tiden som er mindre hyggelig. Noe av det som er mest hyggelig er å motta gaver. SI Tynset tuftet på gaver Kronikk: Denne gang... Stein Tronsmoen Divisjonsdirektør SI Tynset Ansvarlig utgiver: Sykehuset Innlandet HF Postboks 104, 2381 Brumunddal Telefon Redaksjonen: Ansvarlig redaktør: Kommunikasjonsdirektør Ingerlise Ski Telefon / Redaktør/kommunikasjonsrådgiver: Trond Tendø Jacobsen Telefon / sykehuset-innlandet.no Informasjonssjef Britt Haugen Telefon / Redaksjonen avsluttet Vi tar forbehold om feil og endringer. Målgruppe: Ansatte og primærleger er hovedmålgruppe for SI-Magasinet, som i papirversjon også gjøres tilgjengelig for pasienter, pårørende, besøkende og andre. Grafisk produksjon: Design/førtrykk: Typisk Bjørseth AS Trykk: Flisa Trykkeri AS Forsidefoto: Trond Tendø Jacobsen Opplag: ISSN: ISSN (trykt utgave) ISSN (elektronisk utgave) Arbeidet med å etablere et godt sykehustilbud i Nord-Østerdalen tok til ca i år Riktignok var det ikke mer sykdom i fjellbygdene enn ellers i landet i følge distriktslege Harald Arnesen som i 1910 kunne «slå fast at legegjerninga i Nord-Østerdal var blitt lettere enn før, ikke bare fordi det var blitt bedre veier. Rensligheta var god, og det fans minimalt med lus og skabb. Heller ikke fylla var verre enn andre steder» (Østigaard 1994). Sykehuset på Tynset er tuftet på innsamlede midler. Fram mot ferdigstillelse i 1919 var det et stort en - gasjement, blant annet ga kvinneforeningen «Bi kub - en» på Fåset 700 kroner og Tylldalen sanitetsforening ga kroner. Gjennom mellomkrigsårene var mye av sykehusets drift basert på innsamlede midler. Det var særlig kvinnene organisert gjennom sanitetsforeningene, som bidro. En santitetsbasar i Rambu fikk inn kroner til nytt utstyr i Sykehusets egne ansatte arrangerte sykehusbasar med påføl g - ende dans kroner over tre kvelder ble resultatet. Dette var store beløp når vi vet at årsbudsjettet var kroner. Ansatte holdt utlodning I tillegg til rene innsamlede midler, gav Norske Kvin - ners Sanitetsforening i 1931 et lån til sykehuset på kroner Også Nationalforeningen mot Tuber - ku losen ytte et lån på hele kroner. Herreds - kassa var da tom. Før jul 1934 måtte sykehusets egen ansatte trå til med utlodning for å skaffe flere kontanter. På 30-tallet var den teknologiske utviklingen kommet så langt at det var behov for et mer moderne røntgenapparat som kunne ta bilder av lunge og mage. Igjen ble løsningen innsamlede midler. Sykehusstyret sendte søknad til lag og foreninger. Lokalavisen trådte til. Tynset sanitetsforening var som vanlig først på plet ten dernest bidro Tynset Brannforsikrings for - en ing. Snart var summen på plass ca kroner og i 1936 stod røntgenapparatet på plass. En stolt og strålende glad dr. Paul Heitmann (opprinnelig vågåværing) som var lege ved sykehuset fra 1930 til 1945, uttalte at apparatet fungerte utmerket. Etter at sykehuset brant ned i 1954 ble nytt bygg tatt i bruk i Takket være innsamlinger i bygder og grender hadde alle pasientrommene senger og annet utstyr, samt nødvendige tekstiler som sengeklær og gardiner. CT og ultralyd Mot slutten av det forrige århundret var det mange gaver som ble tildelt sykehuset. Spesielt var næringslivet aktivt da den første CT-maskinen skulle på plass i I 2005 var det et stort engasjement som resulterte i et flott ultralydapparat til fødestua. Gavene er ofte fra lag og foreninger sanitetskvin - nene er nevnt. Men det er mange andre som også bidrar. Ofte får sykehuset minnegaver etter av døde. Sykehuset får i tillegg testamentariske gaver i form av eiendom, løsøre og kontantsummer. «Typisk var sanitetskvinna Goro Kindølshaug ( ) som arva en bror i Amerika. Ho testamenterte en stor del av den til Fåset sanitetsforening, sjukehuset og sjuke - heimen. Senere ble det oppdaga olje på eiendommen!» (Østigaard 1994). Mange anonyme gaver For noen få år siden kom en person med 250 tusenlapper. Beløpet skulle gå uavkortet til de ansattes ar - beidsmiljø. Personen ville være anonym. Nylig kom det en eldre mann i respesjonen og la ti tusenlapper i skranken og ville at dette skulle brukes på personellet. Også anonym. Sykehusets opptaksområde er en aktiv og positiv med spiller for å opprettholde og videreutvikle det fag lige tilbudet. I mange sammenhenger er det helt av gjørende for å kunne følge med i den rivende ut - viklingen innen utstyrsfronten. Stort lokalt engasjement Engasjementet fra lokalbefolkningen har betydelig effekt på oss som arbeider i sykehuset og det av - tvinger vår respekt. Det sporer til en ekstra innsats for at lokalbefolkningen skal få det best mulige tilbud innenfor de rammene vi har. Vi fortelles gjen - nom støtte og gaver at vårt oppdrag er gitt av befolkningen i Fjellregionen i tillegg til oppdraget fra HSØ og SI. Gaver som er øremerket går til det de skal. Ofte blir de stående på «bok» til summen er blitt stor nok. Det er dette som nå er tilfellet med alle gavene som gis til MR. Her har næringslivet i opptaksområdet øst av sin sjenerøsitet og bevilget ni millioner kroner fra Kompensasjonsfondet for Fjellregionen. I tillegg har omlag 50 lag, foreninger, privatpersoner og bedrifter gitt til sammen 2,1 millioner kroner til dette formålet. Store gaver gir nå som før sykehuset muligheter til å realisere faglige ambisjoner til beste for befolknin - gen. Som øverste leder er jeg ydmyk i forhold til dette store og brede engasjementet. Kilde: Østigaard, Arne Dag (1994): Tynset sjukehus ditt lokalsjukehus. Et jubileumsskrift Tynset. ISBN

3 Divisjon Psykisk helsevern: Svært vellykket epikriseprosjekt Snakk om å løfte seg selv etter håret. Divisjon Psykisk helsevern har gjennomført et halvårig epikriseprosjekt og oppnådd oppsiktsvekkende resultater. Tiltakene som ble iverksatt førte til at andelen utsendte epikriser innen syv dager økte fra 40 til 77 prosent. Av 34 deltakende enheter og poster oppnådde seks 100 prosent epikriseutsend ing, og 21 lå på eller over målet om 80 prosent. Et par større avdelinger trakk kraftig ned. Amerikansk metode Det er mange rutiner som er endret i kjølvannet av den prosessen divisjon Psykisk helsevern har vært igjennom. Epikriseprosjektet ble satt i gang sent i fjor høst og avsluttet i juni. Det er basert på en amerikan sk metode, på norsk kalt gjennombruddsmetoden, og byg ger på tre teoretiske tilnærminger: arbeids psykologi, endringsarbeid og kvalitetstenking. På Sande - rud har vi tidligere benyttet denne metoden, og fant at den var verdt å prøve igjen, sier prosjektleder Hans M. Gaaserud. Etter sikring av at prosjektet var godt forankret i ledelsen, ble det nedsatt i alt 11 arbeidsgrupper, be - stående av «eierne» av epikriseprosessen, spredt over hele Innlandet. Storparten av arbeidet ble utført i disse gruppene, sier Gaaserud. Hele divisjonen med unntak av BUP og rusrelatert psykiatri deltok. Om kring pasienter ble utskrevet fra enhetene i løpet av prosjektperioden. Av disse fikk altså 77 prosent epikriser innen syv dager. Mer effektive arbeidsprosesser Prosjektet har tatt for seg selve epikriseprosessen, og de mange håndteringene hver enkelt epikrise skal igjennom. Vi spurte oss selv: Hva er det som utløs er avvik? Vi har funnet en del forklaringer på det, og ut fra dette er det gjort forbedringer i prosessen, sier han. Oftest fører slike justeringer til bedre og mer effektive arbeidsprosesser, som igjen har reduserer frustrasjoner og irritasjoner. Evalueringen har vist at denne måten å jobbe på føles mer meningsfull, blant annet ved at vi raskt ser konkrete resultater og får bekreftelser på om vi er på rett vei. Vi har blant annet avdekket en rekke feil i måten vi rapporterer i DIPS. Dels trykkes det på feil knapper, dels glemmer en å trykke. Gjennom prosjektet er det satt fokus på DIPS, bruken av DIPS har vært en rød tråd gjennom hele prosjektet. Det er nødvendig med bedre opplæring i bruk og vedlikehold av DIPS. Det har til en viss grad skjedd, og vi har alle - rede merket forbedringer, sier han. Brukermedvirkning En av målsettingene var også at epikrisene, så sant det er mulig, skal gjennomgås med pasienten før utskrivning (som kvalitetssikring), og at de får kopi av epikrisen. Dette har også et viktig brukermedvirkningsperspektiv. Undersøkelser har vist at pasien tene kommer mer med i sin egen behandling, og kan jobbe mer aktivt med sin egen sykdom, i og med at de får mer forståelse for den. Det var i alt tre fellessamlinger i perioden november 2007 juni Noe av det viktigste med disse var å få til nettverksprosesser, utveksling av erfarin - ger, og læring av hverandre. Det ble også satt fokus på hva andre som har jobbet med dette har gjort. På Ullevål for eksempel får ingen leger avspassere før alle epikriser er skrevet. Siste samling På den tredje og siste samlingen ble resultatene oppsummert, og det var fokus på hvordan de nye tankene skal kunne settes ut i livet rundt i avdelingene. Det er avgjørende at ledelsen viser solid engasjement, sier Gaaserud. Ønsket nå, sier han, er at vi klarer å spre dette til alle enhetene/postene i de enkelte avdelingene, og at vi klarer å sikre at dette ikke bare blir et skippertak. Det er viktig at vi ikke faller tilbake til gamle synder, sier han. De enhetene som ikke når 80-prosentgrensen skal fortsette å rapportere hver måned, mens de som har nådd målet slipper med en halv - årlig oppsummering. Mange ble takket: Mange fikk fortjent oppmerksomhet for gode resultater under avslutningen av epikriseaksjonen i divisjon Psykisk helsevern. Av: Trond Tendø Jacobsen Styringsgruppe Det var etablert en styringsgruppe be - stående av assisterende divisjonsdirektør Jørgen Brabrand, seniorrådgiver Gry Vikdal, rådgiver i Helse Sør-Øst Ove K. Andersen, kontorleder Ola Vangen, DIPS ansvarlig Jasmina Furulund og rådgiver Hans M. Gaaserud. Fornøyd: Hans M. Gaaserud var prosjektleder for epikriseprosjektet, han har all mulig grunn til å være fornøyd. Jeg kan gjerne kontaktes, om det er noen som har spørsmål omkring prosjektet, sier han. Side 3 SI magasinet 4/2008

4 Landsomfattende spørreundersøkelse: BUP Kongsvinger til topps Den barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikken i Kongsvinger har gått helt til topps i en landsomfattende tilfredshetsundersøkelse! Det er klart det er moro å få en slik bekreftelse på at det vi driver med fungerer, sier en strålende fornøyd avdelingssjef Anne Regi Ring. Av: Trond Tendø Jacobsen Nasjonalt Kunnskapssenter for helsetjenesten foretok i 2006 en spørreundersøkelse blant pårørende til barn (under 16 år) som var inne i BUP-systemet. De foresatte fikk 46 spørsmål som dreide seg om behandlerne, om informasjon og medbestemmelse og om det utbytte de mente deres barn fikk av behandlingene. BUP Kongsvinger gjorde det meget skarpt på samt lige tre områder. Det er 83 BUP er i landet. Det ble delt førsteplass på behandlerkvaliteten (81,4 av en skala til 100), det ble delt 4. plass og nest best i Helse Sør-Øst for feltet informasjon og medbestemmelse (65,0) og annenplass og best i Helse Sør-Øst for utbytte (77,8). Når vi summerer disse tre verdiene ender BUP Kongsvinger på en suveren førsteplass i landet, med en skår på 224,2. Landsgjennomsnittet var 206,0. Det var stor spredning i resultat mellom de ulike poliklinikkene, størst på områder informasjon og kommunikasjon, der skåren varierte fra 48 til 68. Drømte ikke om at vi var SÅ bra Jeg håpet på gode tilbakemeldinger, men drømte ikke om at vi var SÅ bra, sier avdelingssjef Anne Regi Ring. Det er klart dette er en mektig stimulans. Selv om det er flott å få så gode tilbakemeldinger har også vi klare forbed - ringsområder, som dette kanskje gir ekstra spore til å forbedre, sier hun. Hva er det dere gjør som andre ikke gjør. Hva er hemmeligheten? Jeg har ikke annet svar på det enn at vi har en grunnholdning her som er preget av ydmykhet og respekt for de som kommer hit med sine vansker. Det er nærmest en ryggmargsrefleks, som vi prøver å videreutvikle. Dette har preget alle ansatte så lenge jeg har vært her. Jeg liker å tenke at de som jobber her har den innstillingen at forskjellen mellom de og oss er veldig liten. Det kunne like gjerne vært en av oss som var foresatt til et barn som trengte hjelp her. Jeg oppfatter arbeidsmiljøet her som svært godt, sier hun. Det bekreftet de andre SI-Magasinet møtte da vi besøkte kontorene i Glommengata. Vi har ingen grunn til å hvile på våre laurbær. Vi har lov til å glede oss over denne attesten, men vet samtidig at vi har atskillig å ta fatt i. Et tilsyn i desember avdekket blant annet at vi har mye å forbedre før Individuell Plan (IP) er godt nok etablert. Det er nødvendig at vi får bedre planer for det vi faktisk gjør. Medarbeiderne her fungere nesten som en slags levende IP. Det er jo ikke godt nok. Dette er en rettighet pasientene har krav på, vi skal ikke ha flere avvik på dette, fastslår hun. Det er flott at folk er fornøyde, men det hjelper ikke de som står på ventelistene. De har vært alt for lange, men har gått dramatisk ned det siste halvåret. Det har ikke minst sammenheng med at vi gradvis har klart å besette flere stillinger. Da SI-Magasinet var på besøk var det tre ubesatte stillinger, og det er tegn på ytterligere bedring. Klinisk sosionom Bjørg Thoner legger vekt på den aktiv brukermedvirkningen og at det er et svært godt tverrfaglig samarbeid. Og så er det høyt under taket her. Det er rom for diskusjoner og lov å ha ulike synspunkter. Vi kan jo ikke være enig i alt, sier hun. Miljøskapende: Denne er det mange som har strikket på, sier (fra venstre) avdelingssjef Anne Regi Ring, kvalitetsmedarbeider Heidi Larsson og klinisk sosionom Bjørg Thoner. Side 4 SI magasinet 4/2008

5 Leketerapi: Både Kim Thomas og moren Solveig er svært godt fornøyd med den hjelpen og oppfølgingen de har fått ved BUP Kongsvinger. Solskinnshistorie Stian Michelsen er far til tre barn som BUP Kongsvinger jobber med. Han kan ikke få fullrost den jobben som gjøres og den måten han og kona Marianne er møtt på. Både vi og barna får tett oppfølging, det er aldri nei å få, uansett når vi tar kontakt. Kontoret har hjulpet oss på flere måter, blant annet ved å informere oss om rettigheter vi har, som vi ikke var klar over, og som har gjort hverdagen vår lettere. Nesten som å komme hjem For noen år siden var vi hos en barnepsykolog på Lillestrøm med guttungen, han tittet på gutten og sa at det ikke var noe galt med han. Men vi visste det var noe galt, han var høyt og lavt hele tiden. Da var det utrolig fint å få kontakt her. Vi har fått all den hjelp vi kunne drømme om. Det er slitsomt å ha tre barn med ADHD, det har vært på nære nippet flere ganger, men da har BUP hver gang vært der og reddet oss inn. Nå ser vi optimistisk på fremtiden, sier han Anne Regi Ring karakteriserer dette som en solskinnshistorie, og gir mye av æren til Stian og Marianne, som er veldig flinke til å ta kontakt. Solveig Seterlien fra Åsnes ventet lenge med å ta kontakt med hjelpeapparatet. Jeg ville ikke fullt ut se de problemene Kim Thomas hadde. Men da jeg omsider, via helsestasjonen i Åsnes, fikk kontakt med BUP på Kongsvinger, skjedde ting raskt, sier hun. Hun er en av de foreldrene som ikke kan få fullrost den innsatsen BUP Kongsvinger gjør. Jeg var sliten og følte meg svært alene. Jeg kom inn i en vond sirkel og visste ikke hva jeg skulle gjøre. Den første kontakten med BUP var på Flisa, men jeg var veldig spent første gang jeg kom hit til Kongsvinger. Det var nesten som å komme på besøk til gamle kjente. Jeg ble møtt på en utrolig fin måte. Det betyr mye, det demper spenningene. Det var verken kaldt eller upersonlig, slik jeg halvt hadde ventet, sier hun. Store framskritt På de to årene vi har hatt kontakt har det skjedd store framskritt. Det bekrefter Kim Thomas selv. Han var med moren da de møtte SI-Magasinet. Hun og Kim Thomas var i familieterapi på Kongsvinger en gang i uken i halvannet år. Senere har det vært leketerapi i et halvår. Kim Thomas har ADHD og angst. Jeg skjønner ikke hva de har gjort, men det har skjedd en stor bedring. De siste månedene har han hatt leketerapi. Jeg tvilte på at det kunne ha noe for seg, men det har det virkelig, sier hun. Kim Thomas var litt trist da vi møtte han, for han hadde akkurat hatt den siste leketerapitimen. Til høsten starter et nytt opplegg. Leketerapien har vært veldig fin, sier han, det vil jeg savne. Riktig strategi Vi hadde også god nytte av familieterapien. Der kunne vi prate åpent om ting på en måte jeg ikke var vant til. Jeg hadde skjermet Kim for problemene, jeg ville ikke at han skulle få vite om min bekymring for ham. Men det var det første de sa; Kim skal være med på dette, han skal vite og delta. Det er ikke tvil om at det var riktig strategi, sier Solveig nå. Tett oppfølging: Jeg kan ikke få fullrost den innsatsen BUP Kongsvinger gjør, sier Stian Michelsen, her sammen med avdelingssjef Anne Regi Ring. Av: Trond Tendø Jacobsen Side 5 SI magasinet 4/2008

6 Brukerne skal ikke merke noe: Sentrallagrene forsvinner Fra årsskiftet legges Sykehuset Innlandets seks sentrallagre ned, og erstattes med vareleveranser direkte fra et forsyningssenter i Oslo. Avdelingssjef for forsyning og transport Rune Aaberg har som mål at brukerne ikke skal merke omleggingen. Varer for 90 millioner Omkring en tredel av varene som an - skaffes i SI går i dag veien via sentral - lager. Av et totalt innkjøpt volum av medisinske forbruksvarer på i overkant av 300 millioner kroner, går varer for rundt 90 millioner via sentrallagrene. Det er disse varene som i denne om - gang blir berørt av omleggingen. Av: Trond Tendø Jacobsen Jeg håper at den eneste merkbare endringen ute i organisasjonen blir at flere må begynne å bestille varer på web, sier han. Omleggingen er utløst av at nye Ahus er bygget uten lager. Derfor utnytter man nå den muligheten det har skapt til å endre prinsippene for lagerhold i hele Helse Sør-Øst. Storparten av forbruksvarene skal anskaffes via Helse Sør-Øst avtaler, dette gir færre varesorter, større volum og dermed lavere innkjøpspriser. Jeg har oppfattet en del skepsis når ansatte hører at sentrallagrene skal stenges. Men jeg har stor tro på at omleggingen vil gå bra. Det er viktig at det etab - leres gode rutiner, slik at varene ankommer i tide. Jeg har studert den omleggingen som skjer på Ahus, det ser ut til å gå bra der, det er etablert gode systemer. Det er det viktig at også vi får til, sier han. Noen unntak De som bestiller kirurgiske implantater og utstyr til operasjoner har ofte veldig korte frister. Jeg har skjønt at endringene er møtt med usikkerhet hos en - k elte av de som bestiller disse produktene, fordi de er redde for at det kan oppstå forsinkelser. Men disse produktene vil ikke bli omfattet av omleggingen, de vil fortsatt bli levert direkte, som i dag, sier han. De fleste forbruksvarene vil heretter bli anskaffet via det nye systemet, det betyr at det blir færre vareenheter og dermed større volum av de enkelte varene. Det er i dag sentrallagre ved alle de seks somatiske sykehusenhetene. Lagrene blir ikke stengt over natten, det vil skje en gradvis nedbygging og det vil fortsatt være en viss lagerfunksjon der, blant annet av trykksaker. Side 6 SI magasinet 4/2008

7 Kompetanseutvikling 17. oktober setter høgskolene i Inn lan - det og SI fokus på «Kompetanse ut vik - ling hva kan vi tilføre hverandre?» Det skjer i form av et dagseminar, myntet på ledere på alle nivåer i de fire orga nisasjonene. Påmeldingsfrist 12. oktober. Seminarer i september Det er imponerende mange seminarer og konferanser i SI-regi i september. Full oversikt får ansatte i SI på intranett. Her nøyer vi oss med å nevne to: september arrangerer SIs Relig i - ons psykologiske senter, i samarbeid med Norsk Religionspsykologisk forum en na - sjonal konferanse på Hamar: «Ald ring Religiøsitet Helse». Det er både norske og internasjonale forelesere, og det meldes om god påmelding. 23. september holdes «Innlandets helsefaglige forskningskonferanse 2008» på Honne på Biri den andre i sitt slag, og er som i fjor et samarbeid mel lom SI og de tre høgskolene i Innlandet. Den første konferansen var svært vellykket, nå håper man å gjenta suksessen. Utdanner flere internrevisorer Pilotavdelinger i høst Hovedomleggingen skjer fra årsskiftet, mens det ifra oktober/november vil bli etablert pilotavdelinger, slik at en ser at systemene og rutinene fungerer. Omleggingen innebærer at all varebestilling skal skje elektronisk, men varene vil ikke komme fra sentrallagret ved den enkelte enhet slik vi har vært vant til, men direkte fra forsyningssentret i Oslo. Det vil være to bestillingsmåter sier Aaberg, en «ak - tiv forsyning» som i dag, der de bestilte varene etterfylles en til to ganger i uken ut fra behov. Det andre bestillingssystemet vil være aktuelt for dem som i dag ikke har «aktiv forsyning», blant annet psykiatrien, habilitering/rehabilitering og avdelinger som har lite varebestillinger. De må bestille elektronisk, og varene vil normalt komme i løpet av 24 timer. Det som ikke er normale lagervarer kan ta noe lenger tid. Derfor vil det bli viktig å sikre oversikt, slik at bestillingene skjer i rett tid, sier han. Som en stor nettbutikk Selve bestillingsmåten blir omtrent som ved van lige nettbutikker, men en stor forskjell er at det i vårt Aktiv forsyning: Etterfyllingen av avdelingslagrene som nå skjer fra sentrallagrene vil snart skje som elektroniske bestillinger direkte til hovedlagret i Oslo. Bestilling vil skje via strekkoder, slik Inge Nymoen demonstrerer her, varene kjøres så direkte til det aktuelle sykehus, og legges i avdelingslagrene. Forsvinner: Sentrallagrene, som dette på Lillehammer, forsvinner fra nyttår, forteller avdelingssjef for forsyning og transport Rune Aaberg. Her er spesialarbeider Inge Nymoen i ferd med å plukke fram bestilte varer. system vil være svært mange varesorter. Det kan i en overgangsperiode bli en utfordring å orientere seg i varesortimentet. Den utfordringen blir trolig størst for de som har lavt forbruk og sjelden bestiller varer. Det er viktig å understreke, sier Aaberg, at disse end - ringene gjelder ordinære lagervarer. Spesial pro duk - ter, blant annet kirurgiske implantater og andre spesielle varer, vil fortsatt komme direkte fra leverandør i hvert fall i overskuelig framtid. Det vil også være lokale beredskapslagre av spesielt medisinskkritisk utstyr, som for eksempel smittevernutstyr. Der det i dag er sentrallagre vil det bli varemottak, hvor det vil være et visst lager av blant annet papir og trykksaker. Ute på de enkelte avdelingene skal det være et visst lager av de mest brukte forbruksvarene. Vil ikke det nye systemet føre til mer kjøring, større utslipp, spør vi. Nei. I dag var vi et stort antall leverandører som alle kjører ut varer til alle sykehusenhetene. Om leg - gingen betyr at antall biler som kjører ut varer vil gå ned, samtidig som de kjører mer varer. Sykehuset Innlandet har i i sommer utdannet 27 nye internrevisorer. Tre ansatte ved kvalitetsavdelingene ved Ullevål universitetssykehus holdt et tredagers teorikurs. En del av kurset besto i å forberede en revisjon. Om kort tid vil de nyutdannede sette sine kunnskaper ut i praksis. Dette er også viktig for å holde kunnskapen ved like. Et annet viktig virkemiddel blir å etablere et nettverk for å utveksle erfaringer. Intern revi - sor ene skal, som navnet sier, foreta in - terne revisjoner. Dette ble etablert som system fra Revisjonene foregår etter møns ter fra det private næringsliv, og skal sikre at all vår virksomhet skjer i tråd med lover og forskrifter, og skal av - dekke forbedringsområder. I 2005 ble det utdannet 25 in ternrevisorer. Etter omstruktureringen og den nye divisjonsstrukturen har det vært behov for flere. Når man nå fordobler antallet, burde de fleste divisjonene være godt forspent med ansatte som kan gjen - nomføre gode interne revisjoner. Side 7 SI magasinet 4/2008

8 Nå får også pasientene fra Vest-Oppland et urologisk tilbud i sitt nærområde. Rett før sommervarmen slo til for fullt ble det åpnet en urologisk poliklinikk ved SI Gjøvik. Klinikken er et samarbeid mellom det urologiske hovedsentret på Hamar og divisjon Gjøvik. Urologisk tilbud på Gjøvik På en vanlig dag vil vi kunne ta imot omkring 15 pasienter, sier urolog Anders Selnes. De første ukene var poliklinikken åpen en dag i uken, men i løpet av høsten blir den åpen to dager i uken. Da økes kapasiteten tilsvarende. Da begynner det å hjelpe, sier Selnes. Urologi er det medisinske fagområdet som øker mest med økende alder. Det er en av grunnene til at ventelistene er lange, svært lange. Her er det dekning for begrepet «lange som et vondt år». Det er jo også slik at svært mange av våre pasienter innkalles til kontroller. Det begrenser kapasiteten vår til å ta inn nye. Da sier det seg selv at det er stort behov for å øke dette tilbudet, sier han. Poliklinikken er finansiert og drives av sykehuset på Gjøvik, men bemannes av urologer fra Hamar. Det er en poliklinikk med topp moderne utstyr som nå er tatt i bruk. Tre gode grunner Divisjonsdirektør Morten Lang-Ree er svært godt fornøyd med det samarbeidet som er innledet. Det er tre grunner til det, sier han. Dels får befolkningen i Vest-Oppland kortere reisevei, dels får sykehuset på Gjøvik igjen urologisk kompetanse, det er viktig, og dels fører jo dette også til at den samlede polikliniske kapasiteten økes. Dette er et samarbeid begge sykehusene har nytte og glede av, sier divisjonsdirektør Øyvind Graa dal. Når vi har mulighet til det, som i dette tilfellet, er det en god løsning å sende urologene nærmere pasientene, slik at flere pasienter får kortere reisevei. Bør bety mye for kapasiteten Vi har ikke kapasitet til å øke det polikliniske urologitilbudet på Hamar. Derfor økte vi i mai poliklinikk - tilbudet på Elverum fra en til to dager i uken, for deretter å etablere et tilbud på Gjøvik. Disse to tiltakene bør bety mye for kapasiteten og dermed gradvis redu sere ventetidene, sier han. Som kirurg vet jeg av egen erfaring at det også kan være nyttig for gastrokirurger å få assistanse fra urologer i spesielle situasjoner. Nå kan slike konsultasjoner planlegges til de dagene det er urologer ved sykehuset, legger han til. Kortere reisevei: Den urologiske poli - klinikken er et viktig nytt tilbud ved sykehuset på Gjøvik. Her ser vi fra venstre divisjonsdirektør Øyvind Graadal, seksjonsoverlege ved kirurgisk avdeling på Gjøvik Sigmund Lavik, divisjonsdirektør Morten Lang-Ree og urolog/overlege Anders Selnes. Av Trond Tendø Jacobsen Side 8 SI magasinet 4/2008

9 Topp moderne: De nye, avanserte operasjonsbordene på Kongsvinger er de første i sitt slag i landet. Stor dag på Kongsvinger Etter åtte års venting kunne SI Kongsvinger i forrige måned endelig ta i bruk fire flunkende nye og topp moderne operasjonsstuer. Dette er en stor dag for sykehuset, for de ansette og ikke minst for befolkningen i Glåmdalsregionen, sa en strålende fornøyd divisjonsdirektør Grethe Fossum under åpningen, 11. august. Nå var alle årene med venting glemt, det var bare fornøyde ansikter og brede smil å se i den overbefol k - ede korridoren under åpningen. Ikke mindre enn 120 gjester og ansatte ble med på omvisningen i de nye lokalene. Til daglig er operasjonsstuene ikke noe man kan besøke, så riktig mange ansatte benyttet denne sjeldne anledningen til å studere et av nervesentrene i sykehuset. De som ønsket å bese lokalene ble delt i fire gruppe, alle måtte selvsagt ikle seg foreskrevet besøksantrekk. Aldri har det vel vært så mange grønnkledde på en gang på sykehuset. Åpnet med skalpell Det var divisjonsdirektøren som foretok den høytide - lige åpningen av den nye operasjonsavdelingen, godt assistert av administrerende direktør Torbjørn Alm - lid. Som seg hør og bør ble den røde snoren skåret over med en skalpell. I sin gratulasjonshilsen slo Alm - lid fast at all tvil om akuttmottak og de kirurgiske tilbudene på Kongs vinger nå kan legges til side. In ves - teringene er en bekreftelse på at dette skal bestå. Sykehuset Innlandet ønsker ikke å eksperimentere med den akuttkirurgiske virksomheten, verken her eller andre steder i foretaket, sa han. Han så fram til at ny DPS blir ferdig. Det vil bidra til å styrke fagmiljøet rundt SI Kongsvinger ytterligere. 30 millioner Den totale ansiktsløftingen av operasjonsavdelingen har kostet omkring 30 millioner kroner, 23 millioner til ombygging og resten for utstyr, blant annet nye topp moderne operasjonsbord, de første i sitt slag i landet. De tåler 250 kilo med god margin, og kan manøvreres i alle retninger ut fra behovene i de en - kelte tilfellene. En god del utstyr har blitt med på flyttelasset fra de tidligere operasjonsstuene. Den nye avdelingen består av fire operasjonsstuer, en mindre enn tidligere, men de nye stuene er større og langt mer hensiktsmessige. Her er det mulig å drive mer effektivt, derfor blir kapasiteten minst like stor som tidligere. Det vil også bli satset mer på dagkirurgi, sier Fossum. Ventet ikke forgjeves Byggeperioden, fra mars til august, har vært utford - rende. Blant annet er det etablert midlertidige operasjonsstuer. Og vi har på den måten klart å opprettholde inntektene, det er godt gjort, sier divisjonsdirektør Fossum stolt. Hun er raus med ros til alle som har deltatt i prosjektet. Det har vært nok av frustrasjoner og utfordringer under vegs, men det var glemt når man så hvor flott det nye ble. Man venter ikke forgjeves når man venter på noe godt. Kamuflasjeantrekk: Administrerende direktør Tobjørn Almlid (t.v.) intervjues av Glåmdalen-journalist Bård Engh. Av Trond Tendø Jacobsen Side 9 SI magasinet 4/2008

10 Solid doktordisputas av Geir Selbæk: Som kniv i varmt smør av behandling med psykofarmaka. Avhandlingen pre senterte resultatene av datainnsamling fra pasienter i 26 sykehjem i de to Agderfylkene og i Hed mark og Oppland. Av de registrerte pasientene hadde så mange som 933 (81 prosent) demens. Men bare 55 prosent hadde en demensdiagnose. Det ble foretatt en ny registrering ett år senere, den omfattet 794 pasienter. Brede smil: Geir Selbæk (t.h.) gratuleres av lederen av Alderspsykiatrisk Kompe - tansesenter på Sanderud, Birger Lillesveen. Flere doktorgrader Det er kommet ytterligere to nye doktorgrader i SI i løpet av sommermånedene. Vi kan gratulere Baard Olav Jensen, av - deling for akuttmedisin ved SI Lille ham - mer, han disputerte ved Hauke land Uni - versitetssykehus 24. juni. Hans av hand - ling hadde tittelen: «Studies on inhibition of platelet activiation by nitric oxide with special reference to inhibition of the thrombin-induced platelet shape change». Dette er en studie som blant annet har sett på forandringsresponser i aktiverte blodplater. Vi kan også gratulere Arild Granerud med medisinsk doktorgrad. Han er tilsatt i 20 prosent stilling i Divisjon Psyk - isk helsevern, Avd. for psykosebehandling og rehabilitering. Han disputerte i mai ved Nordiska högskolen för folkhälso vetenskap i Gøteborg. Tittelen på hans avhandling var: «Social integration for people with mental health problems. Experience, perspective and prac tical changes». Granerud har sin hovedtilknytning til Høgskolen i Hed - mark. Av Trond Tendø Jacobsen 2008 blir et godt nytt «doktorår» for Sykehuset Innlandet. Geir Selbæks doktordisputas i begynnelsen av juni var den fjerde SI-ansatte som disputerte. Selbæk gjennomførte disputasen med suveren sikkerhet. Spørs målene fra de to opponentene fortonet seg nærmest som den reneste «kosepraten». Selbæk stilte for anledningen i komplett manns - bunad, med kniv i sølvslire. Dette fikk for øvrig 2. oppo nent professor Dag Årsland (Wolfson Center for Age-Related Diseases, King s College i London) til å bemerke at dette var første gang han hadde opponert mot en doktorand som var bevæpnet med kniv. Men det var nok allikevel ikke derfor at så vel presentasjonen av det omfattende forskningsarbeidet og opponentens utspørring gikk som «kniv i varmt smør». Disputasen foregikk i auditoriet ved øyeavdelingene på Ullevål Universitetssykehus 10. juni, og hadde tittelen: «Behavioural and psychological symptoms of dementia in Norwegian nursing homes pre valence, course and association with psychotropic drug use». Fire av fem har demens Målsettingen med arbeidet var å beskrive forekomst og forløp av atferdsforstyrrelser og psykologiske symptomer ved demens (APSD) blant sykehjemspasienter, og undersøke hvordan symptomene påvirkes Mangelfull oppfølging Blant dem som hadde demens brukte tre av fire psykofarmaka fast ved første undersøkelse, 89 prosent av disse brukte det forsatt ett år senere. Forløpet av symptomer hos de som brukte psykofarmaka og de som ikke brukte det var det samme. Tidligere studier har vist at effekten av disse medikamentene i beste fall er moderat. Personer med demens er særlig utsatt for alvorlige bivirkninger ved langvarig bruk, påpeker han. Selbæk mener at funnene tyder på at oppfølgingen av demenspasientene i sykehjemmene er mangelfull det ser ut til å være et misforhold mellom alvorlighetsgraden av symptomer og standarden på den medisinske tjenesten ved sykehjemmene. Brede smil Vi vet ikke hvem som smilte bredest etter disputas - en, var det forskningssjef Per Farup, lederen av Alders psykiatrisk Kompetansesenter Birger Lille - sveen, som har to doktorgradsstipendiater til «på gress», eller var det divisjonsdirektør Solveig Brekke Skard? Nei, det var nok Geir Selbæk selv som nå er godt i gang med en omfattende oppfølgingsstudie, så det vi til nå har fått er bare forretten. Med kniv i sliret: En stilig doktorand Geir Selbæk på veg inn til disputas. Bak fra venstre: 1. opponent, professor dr.med. Gösta Bucht (Universitetet i Umeå), 2. opponent, professor, dr.med. Dag Årsland (King s College, London), 3. medlem av bedømmelseskomiteen, professor dr. philos Anne Marit Mengshoel (Univer si tetet i Oslo). Disputasleder var professor II Torleif Ruud (Uni ver sitetet i Oslo). Side 10 SI magasinet 4/2008

11 Nyskapning i SI: Religionspsykologisk senter Kompetansemiljøene i divisjon Psykisk helsevern fikk enda et nytt tilskudd i sommer, da det ble åpnet et religionspsykologisk senter på SI Sanderud, samlokalisert med Alders - psykiatrisk kompetansesenter. Gjennom mine 10 år som sykehusprest på Sande - rud har jeg hatt mange samtaler med pasienter rundt religionspsykologiske problemstillinger, og det har ofte ført til kontakt i slike spørsmål også med be - handlingsapparatet rundt pasientene. Dette har i sin tur skapt etterspørsel etter kunnskap og veiledning på dette feltet, sier initiativtaker og senterleder, sykehusprest Lars J. Danbolt. Mange problemstillinger Vårt ønske, sier han, er å skape et kompetansesenter som skal bidra til å styrke det behandlingsmessige tilbudet til pasienter omkring eksistensielle spørsmål som aktualiseres i behandlingsmessig sam - menheng. Dette kan dreie seg om problemstillinger rundt ensomhet, tro, gudsbilde, tilhørighet, mening, skam, selvforståelse og mer med. Tro og liv, sier Danbolt, kan fungere både som støtte og byrde for mennesker i behandling, og det er stort behov for profesjonell kompetanse i slike sammenhenger. Sentret debuterte som medarrangør av et Schjel de - rupseminar på Nansenskolen i juni, og skal 11. og 12. september arrangere en stor nordisk fagkonferanse omkring aldring og religiøsitet. Danbolt røper at sentret har ambisjoner om å bli et regionalt senter innen Helse Sør-Øst, og er heller ikke fremmed for å at det kan utvikles til å bli et nasjonalt senter. Behov også i somatikken En av tankene med sentret er å kunne tilby ulike former for kurs og seminarer for ansatte. På sikt er det et ønske at vi også skal kunne tilby dette til pleiere og andre i somatikken i SI. Men før vi kan det må vi få noe større ressurser, sier han. Det er mange religionspsykologiske problemstillinger også blant somatiske pasienter. Det kan være tanker rundt mening meningsløshet, selvforståelse, religiøse grublerier hvor var Gud når jeg ble dårlig? Min tanke er at mange slike problemstillinger bør kunne håndteres av det ordinære pleiepersonalet, det vil ikke på noen måte gjøre presten overflødig. I mange tilfeller kan det være samtalebehov i korte sekvenser, der en pleier bør kunne assistere en pasient uten å bli engstelig for hvordan han eller hun skal opptre. Slike samtaler vil ofte ha et akutt preg, og da bør de tas der og da, og ikke om to timer eller neste dag når presten kommer. Åpning: Mange, både fra divisjon Psykisk helsevern, fra andre enheter i SI, fra brukerorganisasjoner og fra virksomheter utenfor SI deltok under åpningen av sentret 18. juni. Her ønsker Lars Danbolt forskningssjef Per Farup velkommen. Utstrakt forskning Det vil bli lagt stor vekt på forskning. Et større forskningsprosjekt omkring psykoser og religiøsitet er i gang, og en er i ferd med å etablere tre religionspsykologiske doktorgradsprosjekter omkring demens, kreft og folkehelse. Foreløpig er sentret organisert som et prosjekt under Alderspsykiatrisk kompetansesenter, og den eneste stillingshjemmelen er en 20 prosent bibliotekarstilling. I tillegg får Lars Danbolt bruke en del av sin stilling i sentret. Og det er etablert en solid prosjektstab for å initiere forskning og utvikle sentret. Her deltar professor Knut Hestad, psykiatrisk sykepleier Anne Wågen Nyhus, sykehusprest/psykolog Susanne Sønderbo, psykiater/forsker Lars Lien, leder for Alderspsykiatrisk kompetansesenter Birger Lille - sveen og avdelingssjef Susan Juell. Av Trond Tendø Jacobsen fakta: Religionspsykologi Religionspsykologi er en samlende betegnelse for et fag- og forskningsområde der det tas i bruk ulike psykologiske teorier og metoder. Religionspsykologi har som oppgave å studere religion og livssyn som opplevelse og atferd. Fokuset er på menneskers åndelighet, eksistensielle og livssynsrelaterte erfaringer, hvordan slike erfaringer oppstår, hvilke funksjoner de har for individer og grupper, og hvordan de kommer til uttrykk. Klinisk religionspsykologi vil si at denne kunnskapen anvendes i en behandlingsmessig helsefremmende sammenheng. For mange utløser sykdom eksistensielle temaer på en mer intens og avgjørende måte enn i livet ellers. Side 11 SI magasinet 4/2008

12 Tema Utviklingsarbeid Enda sterkere fokus på kvalitet Sykehuset Innlandet, som alle andre helseforetak, må sette enda sterkere fokus på kvalitetsarbeidet, sier viseadministrerende direktør Alice Beathe Andersgaard. Hoved - stadsprosessen, Strategisk utviklingsplan , arbeidet med kunnskapsbasert praksis, behandlingslinjer, «beste praksis» og en rekke andre større og mindre tiltak er alle ledd i kvalitetskjeden og den er som kjent ikke sterkere enn det svakeste leddet. Vi møtte lederen av Strategi og helsefag, for å få hennes tanker rundt en del sentrale problemstillinger, som er tydeliggjort i kjølvannet av Hovedstads pro - sessen og Strategisk utviklingsplan. Tiltak på bred front I tillegg til den kvalitetsstyrking som følger av Hov - edstadsprosessen (se side 13) har SI et stort antall tiltak som på ulikt vis skal bidra til å sikre og bedre kvaliteten på den behandling som gis: Strategisk utviklingsplan (se side 16-17) Kunnskapsbasert praksis (se side 15) Behandlingslinjer og standardiserte prosedyrer EPJ elektronisk pasientjournal EDS Elektronisk dokumentasjon for sykepleie Fagråd og kvalitetsutvalg Pasienttilfredshet: Vi som jobber i SI har alle mulig grunn til å være stolte over den innsatsen som gjøres, de aller fleste pasientene får god behandling og er godt tilfreds, sier hun. Therese Tandsæter fra Kolbu, med fire dager gamle Thea Mat - hilde i armene, er et eksempel på det. Tall som skremmer Internasjonale undersøkelser viser at mellom 30 og 45 prosent av sykehuspasientene ikke får en behandling som er i tråd med det som er vitenskaplig dokumentert som virksom behandling, og at prosent av disse får unødvendig eller direkte skadelig behandling. Av: Trond Tendø Jacobsen Hvis vi overfører disse prosentene til behandlingsvolumet i SI innebærer det at mellom og av de innlagte pasientene i fjor fikk unødvendig eller skadelig behandling. Ytterligere fikk en behandling som ikke var vitenskaplig dokumentert. Dette er uhyggelige tall, som det er vanskelig å ta inn over seg, sier viseadministrerende direktør Alice Beathe Andersgaard. Men de understreker veldig sterkt hvor viktig det er å ta et krafttak for å sikre kvaliteten på den behandlingen som gis. Dette viser også at de prosessene som er igangsatt er berettiget. Vi må parallelt jobbe både med kvalitet og pasientsikkerhet. Det er forskjell på disse to begrepene. Kva litet er når det går bra, sikkerhet er når det ikke går galt. Vi vet at noe av det farligste for pasientene er overflyttingen fra et ansvarsnivå til et annet, eller fra en avdeling til en annen. Det ligger også store forbedringsmuligheter i kommunikasjonen mellom partene om pasienten. Det er viktig å se på helt konkrete tiltak for hvordan vi skal forbedre oss på de områdene vi vet det skjer flest feil, og få til en langt bedre meldekultur og meldehyppighet. Side 12 SI magasinet 4/2008

13 Må endre tankemønster Den vanvittige tilgangen og tilgjengeligheten på kunnskap, og den holdnings - endringen vi ser i pasientmassen vil tvinge oss som jobber i helsevesenet til å endre tankemønster, sier viseadministrerende direktør Alice Beathe Andersgaard. System for registrering av avvik og uønskede hendelser (TQM) Sykepleiefaglig kompetanseutvikling Forbedre og utvikle elektroniske hjelpemidler Listen kunne vært enda lenger. Store endringer På mange måter står vi nå foran et såkalt paradigmeskifte store endringer i måten vi gjør ting på. Dels skyldes dette de organisasjonsmessige juster inger som er utløst av Hovedstadsprosessen og and re prosesser. Vi får også en rekke andre ut fordringer; dels på grunn av den voldsomme kunn skapsmeng den som nå er tilgjengelig gjen - nom internett, dels gjennom medisinske nyvinnin ger og nye elektroniske hjelpemidler og kunnskapskanaler, dels gjen nom en ny og mer opp - datert og krevende pasientgenerasjon. Vi vil også få ekstra utfordringer i møtet med den eldrebølgen vi vet kommer med stor tyngde. Og vi vil ha et forsterket fokus på kvalitet og kunn skapsbasert praksis, sier hun. Samme behandling Det er et viktig prinsipp i SI at vi skal tilby sam - me behandling uavhengig av hvor den gis, selv om det i praksis kanskje kan være riktig med en viss tilpassing, er målsettingen krystallklar. Klinisk beslutningsstøtte, standardiserte prosedyrer og etab lering av behandlingslinjer er tiltak som vil bi dra til en mest mulig lik behandling. Fagrådene vil få en sentral rolle i dette arbeidet. Det startes et spennende pilotprosjekt i høst, forteller hun. Vi tenker å kjøpe ferdige systemer for klinisk be slutningsstøtte fra utlandet, og tilpasse disse til våre forhold. Dette er systemer det ligger mye ar - beid bak. Det kan være aktuelt å plukke ut pasient for løp, og etablere dem som SIs pasientforløp. Jeg har håp om at vi kan få to, kanskje fire, behandlingslinjer klare i løpet av høsten, sier hun. Mye å være stolt over Selv om det er atskillig som kan forbedres, er det også mye å glede seg over. Det skjer veldig mye positivt i SI, understreker Andersgaard. Det er lett å fokusere på det som ikke er bra, men vi har svært mye å være stolte av. Det er det som er bra og svært bra som er det normale. Det gjenspeiles blant annet i at vi har en høy pasienttilfredshet. Det er det viktig å ikke glemme, sier hun. Det som har utløst denne lille revolusjonen er internett. Vi ser at vi er i ferd med å få annerledes og mer krevende pasienter. De er godt oppdatert på sin sykdom, og finner seg ikke i hva som helst. Pasi - entene vil i enda større grad etterspørre kompetanse, og vi vil oppleve situasjoner der pasientene vet mer enn behandlerne. Dette er av de utfordringene som har tvunget fram flere av de prosessene som nå er i gang. Et av de store spørsmål nå er hvordan vi skal klare å jobbe videre med de nye premissene, slik at det blir til nytte for pasientene, sier hun. Legens makt har vært kunnskap. Den fremtidige makten vil trolig ligge hos de som klarer å sortere kunnskap, og gi omsorg. Det er her jeg ser en av våre store utfordringer, sier hun. Samtidig vet vi at praksis ikke endres bare ved å gjøre kunnskap tilgjengelig, for vi fortsetter ofte å gjøre «det som vi har gjort tidligere», og mener er god behandling. Langt til sengekanten Det er langt fra forskning og kunnskap til sengekanten. Vi må jobbe for å gjøre denne avstanden kortere, slik at våre pasienter kan få gleden av den nye kunnskapen så fort som mulig. Vi er langt framme i Helse Sør-Øst og i landet ellers i arbeidet med å igangsette og systematisere kunnskapsbasert praksis. Legekårsundersøkelsen viste at legene i Norge leser mye og har mye kunnskap, men er tilbakeholdne med å endre egen praksis. Ofte er det nok slik at behandlingsmåten først endres når den enkelte lege får konkrete utfordringer i kontakt med, og gjennom behandling, av pasienter. De søker råd og hjelp, og om det viser seg å ha effekt endrer de atferd. Egenmelding Jeg kan bruke meg selv som gynekolog som ek s - empel. Jeg fortsatte å foreta utskrapninger av livmor - hulen etter at det ble anbefalt å ikke gjøre det. Jeg fortsatte fordi jeg trodde på det selv, og hadde sett effekt, sett at det sluttet å blø. Jeg er bare en av mange som beskjemmet må er - kjenne at jeg for sent tok i bruk nye anerkjente metoder. Det er en stor utfordring å etablere systemer og holdninger som bidrar til at praksis endres mye raskere når ny kvalitetssikret kunnskap foreligger, sier hun. Mye kunnskap: Det er for langt fra forskning og kunnskap til sengekanten, sier viseadministrerende direktør Alice Beathe Andersgaard, og demonstrerer det med denne imponerende bunken med doktoravhandlinger fra SI-ansatte fra de siste par årene. Avstanden må gjøres kortere, sier hun. Vanskelige prioriteringer SI og helsevesenet generelt har utford - ringer på mange plan. En av de store ut fordringene er prioriteringene. Hvor - dan skal vi klare å prioritere rett, de riktige pasientgruppene og de riktige pasientene innenfor disse gruppene? Vi har overordnede retningslinjer som forteller hvilke pasientgrupper som skal prioriteres, men det viser seg vanskelig å klare å bruke de overordnede prioriteringene i den daglige kliniske virksomheten. Dette er en kjempeutfordring, sier Andersgaard, for vi har ikke mulighet til å behandle alle innenfor de rammene spesialisthelsetjenesten har. Psy - kisk helsevern, habilitering og rehabilitering og kronikere er prioriterte grupper i vår utviklingsplan for de neste fire årene. Innen somatikk må det prioriteres strengere, vi må ikke være så ivrige etter å behandle pasienter som fastlegene og kommunehelsetjenesten har ansvaret for. Det er også nyttig å ta inn over seg at det i utgangspunktet er fast legen om «eier» pasienten, og som skal ha den fulle oversikten over pasientens situasjon. Side 13 SI magasinet 4/2008

14 Tema Utviklingsarbeid Hovedstadsprosessen på høring Sykehusområdene De nye sykehusområdene i Helse Sør- Øst omfatter disse helseforetakene: Innlandet: Sykehuset Innlandet HF (med Nes/uten Jevnaker) Østfold: Sykehuset Østfold HF Øst: Akershus Universitetssykehus HF Sentrum: Ullevål universitetssykehus HF, Aker universitetssykehus HF, Rikshospitalet HF, Diakon hjemmets sykehus, Lovisenberg Diakonale sykehus Vest: Sykehuset Asker og Bærum HF, Sykehuset Bus kerud HF, Blefjell sykehus HF, Ringerike sykehus HF Telemark/Vestfold: Sykehuset Telemark HF, Syke huset i Vestfold HF, Psykiatrien i Vestfold HF Sørlandet: Sørlandet sykehus HF Av Trond Tendø Jacobsen Orienterte: Viseadm. direktør i Helse Sør- Øst, Mari Trommald, som har ansvaret for Hoved stadsprosessen orienterte om den på en ledersamling i mai. Styreleder Peder Olsen er tilhører. Styret i Helse Sør-Øst vedtok 19. juni å sende hovedstadsprosessen på høring, blant annet til helseforetakene, med svarfrist 20. oktober. De 15 helseforetakene er foreslått organisert i syv sykehusområder, på innbyggere. SI utgjør ett av disse områdene. Sykehusområdene er et viktig element i prosessen, de er tenkt å samarbeide om å løse behovene innen hvert enkelt område. I hovedstadsprosessen opereres det med begrepet områdesykehus, sykehus som har fullt områdeansvar for et sykehusområdet. I SI er det bred enighet om at det ikke skal være noe hovedsykehus eller områdesykehus her. I stedet vil de mer spesialiserte funksjonene bli fordelt i de ulike sykehusenhetene i en funksjonsfordelt modell. Det er en målsetting av sykehusområdene skal kunne behandle prosent av pasientene. I SI er dekningsgraden for somatiske tjenester omkring 75 prosent. Innen psykisk helsevern er den nærmere 100 prosent. For å nå den somatiske målsettingen vil det bety at man må «hente hjem» pasienter som i dag behandles utenfor regionen. Både hvordan dette kan løses og andre følger av hovedstadsprosessen er innarbeidet i forslaget til Strategisk Utviklingsplan (se side 16 og 17). Hovedstadsprosessen berører hele helseregionen, men de største endringene vil trolig skje i sykehusområde Sentrum, som omfatter Ullevål, Aker, Riks - hos pitalet, Diakonhjemmet og Lovisenberg. De vid e - re prosessene skal avklare de konkrete endringene. Atskillig vil falle på plass i høst, men en rekke sentrale problemstillinger, blant annet den framtidige organiseringen av Ullevål, Rikshospitalet og Aker, vil bli bearbeides videre. Begrepsavklaring I hovedstadsprosessen har det vært arbeidet med tre funksjonsnivåer innen fagområdene: basisfunksjon som alle avdelinger innen fagområdet bør ha, spesial - funksjoner som bør samles på få steder i et sykehusområde og regionfunksjon som bør samles på ett sted i Helse Sør-Øst I det videre arbeidet tas det sikte på at SI etablerer tre ansvarsfunksjoner for å sikre helhetlig faglig ut - vikling av basisfunksjoner og spesialiserte funksjoner; Fagråd, Koordineringsansvar og Områdeansvar. Fagrådene har som sitt mandat å bidra til å styrke fagutviklingen, styrke det faglige samarbeidet mel - lom de ulike avdelingene og divisjonene og mellom Sykehuset Innlandet og kommunene. Koordineringsansvar er en videreutvikling av fagrådene, og ansvaret for koordineringsfunksjonen legges til divisjonsdirektøren ved den divisjonen som til deles slikt ansvar. Områdeansvar erstatter dagens hovedsenter i SI. De somatiske divisjoner som tildeles områdeansvar for et fagområde vil blant annet ha som oppgave å bidra til utviklingen av et samlet godt tjenestetilbud innen sitt fagområde. Divisjoner med områdeansvar har også ansvar for de andre lokalisasjonene som har aktivitet innen samme fagområde. Utfordringene I sluttrapporten for hovedstadsprosessen beskrives utfordringene slik: «Til tross for at de aller fleste pasienter er fornøyd med behandlingen de får i norske sykehus, er det behov for å gjøre omstillinger for å møte morgendagens behov. Det blir flere eldre, og selv om flertallet av de eldre er friske, bidrar flere eldre til at det blir flere syke totalt sett. Det blir blant annet flere med kroniske og sammensatte lidelser og flere får kreft. Mange eldre har behov for helsepersonell og tjenester med bred tilnærming, slik at helheten i deres lidelser og livssituasjon ivaretas. Sam - tidig utvikles det nye behandlingsmetoder som øker behovet for spesialisering innenfor flere medisinske fagområder. Dette kommer i tillegg til at dagens sykehusstruktur og oppgavefordeling mellom sykehusene ble utviklet i en tid hvor både kunnskap og infrastruktur, herunder både veier og informasjonsteknologi, var svært annerledes enn i dag.» Side 14 SI magasinet 4/2008

15 Kunnskapsbasert symbiose: Parhestene Øystein Eiring og Per Olav Vandvik (t.v.) stikker seg fram over alt der kunnskapsbasert praksis står på dagsordenen. De vil gjøre SI til norgesmester i kunnskapsbasert praksis. Tema Utviklingsarbeid Glødende ivrig radarpar Per Olav Vandvik og Øystein Eiring brenner og ivrer for at SI skal bli best i landet på å ta i bruk kunnskapsbasert praksis. De to opptrer som et radarpar, som en symbiose som Knoll og Tott. Jeg er Tott, sier Per Olav. Jeg er Knoll, sier Øystein. Handlingsplan med 55 tiltak Visjonen i handlingsplanen for kunnskapsbasert praksis i SI 2008 er kort og enkel: «Sykehuset Innlandet skal være best i landet på kunnskapsbasert praksis. Det innebærer at vi skal ligge i forkant i forhold til å basere ivaretakelsen av pasientene på den mest solide kunnskapen, integrert med klinikeres erfar - ing og pasienters preferanser.» I en mail til undertegnede karakteriserte Per Olav seg og Øystein som «en voldsom karusell av entusiasme og muligheter, med et ekte engasjement for en bedre helsetjeneste»! Det var ikke snaut. Men det er akkurat slik de framstår. Sammen med blant andre bibliotekar Elin Opheim og utviklingsleder IT Roar Halvorsen har de nå utarbeidet en handlingsplan for kunnskapsbasert praksis i SI, med ikke mindre enn 55 ulike tiltak (se egen sak). Per Olav er indremedisiner fra SI Gjøvik, Øystein psykiater fra DPS Hamar. Det er neppe en ulempe, sier de, at de representerer både somatikk og psykiatri og er fra hver sin side av Mjøsa. Til å le seg i hjel av Virvelvinden Øystein var etter medisinstudiene en tid journalist i Dagens Medisin. Jeg skrev mye om forskning, og så ekstremt tydelig hvor motstridende forskning var, og at det var mye som var mer eller mindre ubrukelig. Jeg skrev artikler om hva astma kan henge sammen med. Det var til å le seg i hjel av, det kan jo henge sammen med alt. Det var lesingen av «How to Read a Paper» som fikk han til «å se lyset». Jeg så at jeg etter studiene var som en blind katt - unge i forhold til å forholde meg til forskningsresultater. Jeg var utrolig naiv i likhet med så mange andre. Det å bli i stand til å skille klinten fra hveten, og lære å vurdere forskningsresultatene burde være en viktig del av grunnutdanningen, men der lærer man lite om det. Derfor jobber jeg med dette. Med de elektroniske hjelpemidlene vi har i dag kan en orientere seg hurtig, og skaffe seg ny oppdatert kunnskap utrolig raskt hvis en vet hvor og hvordan en skal lete, sier han. Har undervist flere tusen Jeg ble klar over kunnskapsbasert praksis da jeg laget er nytt forskerkurs for doktorgradsstipendiater i Oslo, sier Per Olav han kom over boka; «Users guide to the Medical Literature». Jeg forsto at dette var et viktig verktøy for å kunne stille korrekt diagnose og finne effektiv og god behandling. For meg var det overraskende at det fantes gode verktøy som sikrer at vi kan gjøre en god jobb for pasientene og at vi hadde lært lite om det under studiene, eller etterpå. De siste fem årene har jeg undervist flere tusen helsearbeidere om de mulighetene som foreligger, sier han. Vi utfyller hverandre så bra, sier han. Jeg har alltid hatt et individperspektiv, mens Øystein er systemorientert. Vi har lært mye av hverandre, skillet mellom oss er derfor blitt mindre, sier han. Det er laget en handlingsplan med 55 ulike tiltak. Dels dreier det seg om å styrke infrastrukturen, som er selve forutsetningen for å drive kunnskapsbasert praksis. Et annet viktig område er å styrke systemene (etablere behandlingslinjer, utarbeide kliniske prosedyrer, innføring av EDS, og av klinisk beslutningsstøttesom Up To Date m.v.), og den tredje søylen dette hviler på er den enkelte helsearbeider. Dette dreier seg ikke minst om klinikernes arbeidsform og kompetanse. Her er noen få av de konkrete tiltakene: Kjøpe inn system for klinisk beslutningsstøtte og implementere det Gjennomføre minst 50 kurs i SI Ny intra- og internettstrategi Bedre nettilgang for de ansatte. Utvikle og ta i bruk minst fem behandlingslinjer Anskaffe system for klinisk beslutningsstøtte Av Trond Tendø Jacobsen Side 15 SI magasinet 4/2008

16 Tema Utviklingsarbeid Strategisk utviklingsplan Styret for Sykehuset Innlandet behandlet rett før sommerferien innspillsdokumentet for «Strategisk utviklingsplan », og vedtok å sende det ut på en forankrings- og innspillsrunde, både internt og eksternt, med svarfrist 30. september. Planen skal så få sin endelige behandling i styremøtet 4. november. Konfirmerer vedtak: SI skal bygge sin framtidige strategi på den hovedstrukturen som styret vedtok i juni (Foto: Aud Ingebjørg Heldaas) Av: Trond Tendø Jacobsen I innspillsdokumentet heter det at SI skal bygge sin framtidige strategi på den hovedstrukturen som styret vedtok i juni Men samtidig har den også tatt inn over seg de konsekvenser hovedstadsprosessen får for SI. En videreutvikling av «Innlandsmodellen» står sentralt i planarbeidet. «Innlandsmodellen» er ut - viklet for å sikre et sterkt desentralisert tjenestetilbud i en region med store avstander og spredt bosetting. Det legges avgjørende vekt på å sikre en balansert utvikling mellom sykehusenhetene. Dette innebærer blant annet tydeligere utviklingsprofiler for de enkelte sykehusenhetene, slik at de ikke nødvendigvis har de samme funksjonene, men har funksjoner som kom pletterer hverandre i en logisk helhet. Fagområdene I SI vil alle sykehus med lokalsykehusfunksjoner ha disse fagområdene: Indremedisin, laboratoriemedisin, anestesi, DPS/BUP og røntgentilbud. Planen legger opp til at følgende fagområder skal være ved noen sykehus: Generell kirurgi, ortopedi, radiologi, fødselshjelp og kvinnesykdommer. I tillegg er det en rekke spesialiserte fagområder som vil kreve organisering med koordineringsansvar eller områdeansvar for å kunne sikre kravet om kvalitet og kompetanse. Det er i dag områdeansvar for følgende fagområder: Nevrologi: Divisjon Lillehammer Øye: Divisjon Elverum-Hamar Urologi: Divisjon Elverum-Hamar Karkirurgi: Divisjon Elverum-Hamar Revmakirurgi: Divisjon Lillehammer Revmatologi: Revmatismesykehuset AS Kompleks rehabilitering: Divisjon Habilitering og re hab ilitering Divisjon Gjøvik har koordineringsansvar for onkologi. I løpet av høsten vil divisjon Lillehammer få koordineringsansvar for barn og gyn/føde, divisjon Gjø - vik for gastrokirurgi og divisjon Elverum-Hamar for ortopedi. I løpet av 2008/2009 vil det bli utredet ansvarsnivå for følgende: Mamma-endokrinkirurgi, hematologi, nefrologi, øre-nese-hals, hjemmerespiratorbehandling, kreft i magesekk og kardiologi. En del fagområder er i dag funksjonsdelt mellom divisjonene/avdelingene, denne funksjonsdelingen skal videreutvikles. I arbeidet med funksjonsfordeling og der hvor det er flere avdelinger som behandler samme pasientgruppe, er det viktig å ha helhet - lige og ensartet behandlingsforløp. Hente hjem For å nå Helse Sør-Østs målsetting om en egendekning i pasientbehandling på minst 80 prosent vil mulig hetene for å «hente hjem» pasienter innen kirurgi, ortopedi, gynekologi, stråleterapi, øye og kirurgi på barn bli utredet. Det er snakk om å øke egendekningen med minst fem prosent, fra dagens 75. Det kan også være aktuelt å etablere tilbud innen spesialiserte funksjoner som SI ikke har i dag. Det vil ikke være noe områdesykehus eller hovedsykehus i SI, men tre allsidige akuttsykehus og to lokalsykehus med akuttfunksjoner. Samtidig vil SI arbeide for å utvikle modeller for å styrke samarbeidet mellom divisjonene som har akuttfunksjoner. Utfordringer for Tynset og Kongsvinger En videreføring av «Innlandsmodellen» kan være en spesiell utfordring for lokalsykehusene på Tynset og Kongsvinger, i forhold til det å opprettholde kompetanse innen operative fag. Det tas derfor sikte på å sikre et bredt og sterkt faglig tilbud ved at divisjon Elverum-Hamar tillegges et spesielt ansvar for de to lokalsykehusene for generell kirurgi og ortopedi. Side 16 SI magasinet 4/2008

17 Styremøte: Innspillsdokumentet til Strategisk Utvikling plan ble drøftet på styremøtet i juni. Kreft folkesykdom nummer 1 Det ventes en betydelig økning i antall nye krefttilfeller fram mot 2025, og det vil bli langt flere som lever med en kreftdiagnose. Denne økningen vil ikke bare kreve en utvikling av kreftbehandlingen i SI, men også sterkere samhandling med kommunene og med regionsykehusene. Det skal etableres minst en enhet for medisinsk onkologisk kreftbehandling i hvert fylke. Disse enhetene må blant annet fungere som kompetansebaser for lindrende kreftbehandling. Operativ kreftbehandling må integreres i øvrig kirurgisk behandling og utøves av grenspesialister. Det må skje en konsentrer - ing av kreftkirurgien til færre hender og steder, heter det i innspilldokumentet. Flere eldre flere pasienter Sykehuset Innlandet skiller seg ut fra det gjennomsnittlige helse-norge ikke bare i kraft av sin store utstrekning og antall sykehus og andre enheter men også i befolkningssammensetning og alder. Gjennomsnittsalderen på befolkningen i SIs opptaks - området er høyest i Helse Sør-Øst, og av de aller høyeste i landet. Hvis gjennomsnittet i Helse Sør-Øst er 1, ligger aldersgjennomsnittet på de over 70 år i SI på 1,24. Dødeligheten i SIs område ligger på 1,24 i forhold til resten av Helse Sør-Øst, andelen sykmeldte er 1,10, andelen uføretrygdede 1,21 og andelen med rehabiliteringsytelser ligger på 1,19. Denne be folkningssammensetningen betyr at det kan bli et be hov for somatiske spesialisthelsetjenester som vil ligge prosent over gjennomsnittet i Helse Sør-Øst. Senter for eldres helse Det tas sikte på å etablere geriatriske seksjoner ved alle de somatiske akuttsykehusene, og at 15 prosent av sengene på indremedisinske avdelinger avsettes til geriatri. Videre er det et mål å etablere et «Senter for eldres helse», der man kan gi et totaltilbud til disse pasientene, både somatisk og psykiatrisk (alders psykiatri). De største somatiske sykdomsgruppene for de over 67 år er hjerte- og karlidelser, kreft, demens og hjerne slag. Det er også mye diabetes, KOLS, infeksjoner, hoftebrudd, slitasjegikt, beinskjørhet og urinlekkasjer. Dokumentet skisserer en rekke konkret tiltak som skal bedre tilbudet til kreftpasienter i Innlandet. Underforbruket av strålebehandling for pasienter fra Hed mark og mulighetene for å starte med kurativ strålebehandling av prostata- og endetarmskreft, skal gis et spesielt fokus. Det er en målsetting at ingen pasienter skal vente mer enn 14 dager fra henvisning ved alarmsymptomer på kreft til pasienten får time for utredning, og at det ikke skal gå mer enn 14 dager fra diagnose er stilt til behandling igangsettes. Prioriterte pasientgrupper SI vil de neste årene arbeide særlig for å styrke tilbudene for disse pasientgruppene og behandlingsområdene: Tilbudene innen psykisk helsevern og spesialisert rusbehandling. Tilbudene til den voksende andelen eldre, særlig de med sammensatte og mer komplekse lidelser. Tilbudene til den økende pasientgruppen som har kreftdiagnose. Tilbudene til kronisk syke og pasienter med sammensatte lidelser, herunder den voksende pasientgruppen som har ulike livsstilssykdommer. Tverrfarlig: Sykehuset Innlandet har som målsetting å etablere et «Senter for eldres helse». (Foto: Aud Ingebjørg Heldaas) Side 17 SI magasinet 4/2008

18 Tema Utviklingsarbeid Støttefunksjonene i støpeskjeen Selv om både eiendom, lønn og IKT vil bli berørt av de endringer som vil skje innen de administrative støttefunksjonene, er det lite som tyder på at det blir dramatiske endringer for de ansatte på kort sikt. Det sier viseadministrerende direktør Torgeir Strøm. Av: Trond Tendø Jacobsen Store endringer: De nærmeste årene vil det skje store organisatoriske endringer innen både lønn, IKT- og eiendomsområdene, men det får etter alt å dømme liten betydning for de ansatte, sier viseadministrerende direktør Torgeir Strøm. Slik det ser ut i øyeblikket vil lønnstjenestene i hele Helse Sør-Øst bli lagt inn under Sykehuspartner. End ringene vil trolig skje i form av en virksomhetsoverdragelse, og for SI bli effektiv fra 1. januar Alt tyder på at de ansatte ikke får endringer verken i arbeidssted eller oppgaver. Endringene vil trolig berøre ansatte, litt avhengig av hvor grensene trekkes. Det er klarlagt at det skal anskaffes et nytt lønnsog personalsystem, som etter Helse Sør-Østs planer skal være på plass fra årsskiftet Dette vil være en viktig modernisering, som blant annet vil bety at de enkelte ansatte kan gå inn og se på sin egen personalmappe, forteller han. IKT For IKT-område er det ikke så klart hvordan struktur og organisering blir. Men det ser ut til at det gå mot en Felles Tjeneste Leverandør (FTL), muligens som en forretningsenhet innen Sykehuspartner. Etter styremøtet i Helse Sør-Øst i juni er det jobbet videre med å konkretisere dette i et eget prosjekt, der blant andre avdelingssjef Frode Finne deltar fra SI, sier Strøm. Han legger ikke skjul på at det har vært mange og lange diskusjoner i det utredningsprosjektet som er gjennomført. Men det er klart at det blir en samling av ressursene i en felles organisasjon. Dette skal utredes videre fram mot styremøtet i Helse Sør-Øst senere i høst. I SI er IKT-området det av våre felles funksjoner som er mest sentralisert, i en felles avdeling, men som leverer tjenester på alle sykehusenhetene. Dette omfatter også Kongsvinger og Tynset. De endringene som vil komme vil skje over mange år. Det må gjøres store investeringer for å få til en samling, og det vil samtidig kreve relativt stram styring. Det er det det legges opp til, sier han. Som brukere vil vi merke at det blir enda sterkere stand - ardisering innen de ulike fagområdene når det gjelder dataprogrammer. Det nye lønns- og personal - systemet blir den første felles helhetlige programløsningen i Helse Sør-Øst. Det vil gradvis komme flere, også innen de kliniske områdene, sier han. Eiendom Når det gjelder organiseringen av eiendomssektoren er det lagt fram ulike alternativer. Helse Sør-Øst har som målsetting at så vel arealer som driftsutgifter skal reduseres med 10 prosent. Strøm har selv deltatt i en referansegruppe som har uttalt seg om hvordan de mener organiseringen bør være. Enkelt beskrevet legges det opp til at bygningsmassen forblir i SI, og at SI fortsatt får personalansvar men at det bør etableres et overordnet element sentralt som får som oppgave å styre eiendomssektoren innenfor de ulike HF ene også når det gjelder de overordnede prioriteringene. Referanse grup - pen mener altså at eierskapet fortsatt bør være i de enkelte HF ene, men her finnes det flere alternativer. Ansatte berøres lite Slik det ser ut nå, er det lite som tyder på at det blir vesentlige endringer for de ansatte innenfor eiendomsområdet. Ansatte innen lønnsområdet vil som nevnt fortsatt få arbeidssted der de nå er. Det vil nok også de IKT-ansatte ha de nærmeste årene. Det vil bli en stor jobb å løfte våre systemer over til andre driftere, og man må se klare gevinster for å gjøre det. Det er jo også slik, sier Strøm, at vi er aktive for å få lagt nye IKT-oppgaver til det brede IKT-miljøet vi har bygget opp i Gjøvik. Det er jo ikke slik at en hver samling må skje til Oslo, når vi kan gi de samme tjenestene på Gjøvik, det være seg i Helse Sør-Øst sammenheng eller i nasjonalt sammenheng. Side 18 SI magasinet 4/2008

19 Sterkt inntrykk: Professor Knut Gjesdals innlegg gjorde sterkt inntrykk, også på viseadministrerende direktør Alice Beathe Andersgaard. Samfunnspanelet vil styrke sykehjemmene Samhandling var et sentralt tema på Samfunnspanelets møte i juni. Den største utfordringen er utskrivningsrutiner og medikamentlister, sa administrerende direktør Torbjørn Almlid. Han var glad for at administrativt samhandlingsutvalg har nedsatt et klinisk utvalg som i løpet av høsten skal legge fram forslag om felles inn- og utskrivningsrutiner. Representantene fra kommunene foreslo å etablere en form for forsterkede sykehjem, der enkelte pasienter kan be - handles for enkle ledelser, slik at de kan slippe å bli flyttet til sykehus. Almlid var ikke fremmed for en slik løsning. Det ble ellers tatt til ordet for å arrangere et felles seminar for å diskutere alternative samarbeidsmodeller. Tema Utviklingsarbeid Sterkt ønske om hospitering Går det slik deltakerne på et samhandlingsseminar på Lillehammer i sommer ønsker vil leger i primærhelsetjenesten allerede til våren bli invitert til hospitering i SI. Det var bred enighet om at det burde komme. Praksiskoordinator Rita Hansen Møller mente det var gode muligheter til å få fastleger med på dette. Hun hadde mindre tro å at sykehusleger var interessert i hospitering i kommunene. Jeg har fått en rekke negative reaksjoner fra sykehusleger, men de ønsker oss velkomne til seg, sa hun. Avdelingssjef Sigmund Nesvaag i Hamar var mer optimistisk, men han mente det kan være lurt å starte med fag- og avdelingssykepleiere. Han hadde store forhåpninger til å få hull på det kan karakteriserte som en verkebyll mangelen på fungerende hospiteringstilbud. Det er mange sykehus i Innlandet, det vil være en utfordring å få til likeverdige tilbud, mente Rita Hansen Møller. Veldig mange klager skyldes dårlig eller manglende kommunikasjon, det vil en hospiteringsordning kunne bøte på, mente Nesvaag. Etterlyste samhandling Professor/overlege Knut Gjesdal ved Ullevål har følt mangelen på samhandling mellom offentlige organer sterkt på kroppen. Han ble lammet etter et sykkelvelt for seks år siden, og var veldig kritisk til mange av de erfaringene han har høstet som pasient ikke så mye i forhold til helsevesenet, men med andre offentlige organer. Det finnes mange ordninger, og gode ordninger, men hvem orienterer om dem? Norge er et godt land for handikappede i sær for de ressurssterke og sta som ikke har depressive tendenser, sa han sarkastisk. Systemet legger alle slags hindringer i vegen for en, som funksjonshemmet og hjelpetrengende blir du oversett, sa han. Mine tre største plager er ikke relatert til helseplager, det er Trygdevesenet, Hjelpemiddelsentralen og Rikstrygdeverket, sa han. Han etterlyste større grad av empati i trygdevesenet, der man, hevdet han, betrakter enhver bruker som en potensiell skurk. Ønsker hospitering: Praksiskoordinator Rita Hansen Møller, spesialrådgiver Bjørg Røstbø i Helse Fonna og avdelingssjef Sigmund Nesvaag er alle sterke tilhengere av gjensidig hospitering mellom sykehus og primærhelsetjenesten. Av: Trond Tendø Jacobsen Side 19 SI magasinet 4/2008

20 300 på schizofreniseminar Fullsatt: Det har aldri før vært så mange på et seminar i SI som på Schizofreni dagen på Reinsvoll i juni 300 tilhørere fylte salen! Rutinen kom godt med Dette var ellevte gang det ble arrangert Schizofrenidag på Reinsvoll. Selv om det var «stinn brakke», var det nok været som var den største utfordringen denne gang ute var det nærmere 30 brennheite grader. Selve arrangementet gikk ellers prikkfritt. Det er mange ulike aktører som var med og trakk lasset, kjøkkenpersonell, husøkonom, teknisk avdeling og arrangørene på 3B. Kjøkkenpersonellet var på plass klokken fem. Det bidro sterkt til at alle fikk servert lunsj i løpet av 10 minutter. Etterpå vanket det «vel blåst-bløtkake» til alle som bidro. Av Trond Tendø Jacobsen Vel blåst: Lars Linderoth (t.v.) og ledelsen på avdeling 3B var strålende fornøyd med Schizofrenidagen, videre f.v.; en hetsleder Randi K. Dyste, fagutviklingssykepleier Dag Østby, avdelingsoverlege Marek Ketner og assisterende enhetsleder Brede Sangnæs. Kurs- og seminararrangørene i SI kan ofte glede seg over god deltakelse. Men maken til det arrangørene av Schizofrenidagen på Reinsvoll opplevde i begynnelsen av juni, skal en lete lenge etter. Ikke mindre enn 300 deltakere var samlet i storsalen på Reinsvoll da psykiater Lars Linderoth tok for seg «Integrert behandling av rusmisbruk og psykiske lid - el ser» det vi ellers kaller dobbeltdiagnoser. Vi regnet med at det ville bli stor interesse for dette temaet, og vi hadde jo sikret oss en fremragen - de foreleser, det bidro nok til den store interessen, sier assisterende enhetsleder på 3D, Brede Sang næs. Omfattende tema SI er av de som gjennom sitt kompetansesenter for dobbeltdiagnose har grepet fatt i den problematikken Lars Linderoth tok for seg. Linderoth er en av våre fremste kapasiteter på området, derfor var det greit å gå over bekken etter vann. Det har de siste tiårene vært en nærmest eksplosiv utvikling av pasienter med et samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse. Nå er det eksempler på at samtlige pasienter på psykiatriske avdelinger har et rusmisbruk. Samtidig er det mange pasienter ved rusinstitusjoner som også har en psykisk lidelse. Alkohol er fortsatt det mest brukte rusmidlet, og det som gir de fleste skadene, men smertestillende legemidler har vært på stor opptur. Mange leger er rause med forskrivning, derfor er de lettere å få tak i enn illegale rusmidler, sier Linderoth. Hver for seg Inntil ganske nylig ble rus og psykiske lidelser be - handlet hver for seg. Hadde du en åpenbar ruslid else var det det du ble behandlet for, og man overså gjerne den psykiske sykdommen. Og ble du be handlet for en psykisk lidelse var det det det dreide seg om. De siste årene har er kjennelsen om behovet for en samtidig behandling blitt sterkere, og blant annet ut - løst kompetansesent ret for dobbeltdiagnose på SI Sanderud. Men fortsatt er det mange som faller mellom to stoler, sier han. Sammenhenger Mange rusmidler utløser eller forårsaker psykiske symp tomer. Amfetamin kan gi paranoid psykose, cannabis panikkangst, kognitive forstyrrelser, paranoid psykose og schizofreni, LSD kan utløse psykose, og ecstasy depresjon, og hukommelses- og konsentrasjonssvikt. Rusmidler kan også imitere andre symptomer og også kamuflere dem. Mange rusmisbrukere har symptomer på psykiske lidelser uten å fylle de diagnostiske kriteriene. Behandling av psykisk sykdom vil også bedre mulighetene for å bli rusfri, sa Linderoth, og understreket at dobbeltdiagnoser krever dobbeltkompetanse. Problemene Linderoth sier at det er for lite samarbeid om disse pasientene, og det er for lite dobbeltkompetanse. Rus tiltak iverksettes av sosialtjenesten og psykiatriske tiltak av primærhelsetjenesten. Det er vanskelig å finne egnede behandlingstilbud. Side 20 SI magasinet 4/2008

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer

SAK NR 024 2015 REFERAT FRA MØTE I BRUKERUTVALGET FOR SYKEHUSET INNLANDET HF 11. FEBRUAR 2015 VEDTAK:

SAK NR 024 2015 REFERAT FRA MØTE I BRUKERUTVALGET FOR SYKEHUSET INNLANDET HF 11. FEBRUAR 2015 VEDTAK: Sykehuset Innlandet HF Styremøte 20.03.15 SAK NR 024 2015 REFERAT FRA MØTE I BRUKERUTVALGET FOR SYKEHUSET INNLANDET HF 11. FEBRUAR 2015 Forslag til VEDTAK: Styret tar referat fra møtet i Brukerutvalget

Detaljer

Forutsigbarhet er viktig, for pasienter som henvises til spesialisthelsetjenesten, og skaper trygghet.

Forutsigbarhet er viktig, for pasienter som henvises til spesialisthelsetjenesten, og skaper trygghet. Helse Sør-Øst RHF Telefon: 02411 Postboks 404 Telefaks: 62 58 55 01 2303 Hamar postmottak@helse-sorost.no Org.nr. 991 324 968 Styreleder i helseforetakene i Helse Sør-Øst Helseforetakene i Helse Sør-Øst

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato møte: 13. februar 2015 Saksbehandler: Direksjonssekretær Vedlegg: Oppdrag og bestilling vedtatt i foretaksmøte 12.2.2015 SAK 7/2015 OPPDRAG OG BESTILLING 2015

Detaljer

Helse Sør-Øst - bærekraftig utvikling for fremtidens behov

Helse Sør-Øst - bærekraftig utvikling for fremtidens behov Helse Sør-Øst - bærekraftig utvikling for fremtidens behov Vintermøte 2011 Norsk Dagkirurisk Forum 14. januar 2011 DRG og utvikling innenfor dagkirurgi, Administrerende direktør Helse Sør-Øst RHF, Bente

Detaljer

Mer og bedre helse for hver krone!

Mer og bedre helse for hver krone! Mer og bedre helse for hver krone! Ett år etter forrige lederkonferanse - hva har vi oppnådd og hvilke veivalg har vi foretatt? Administrerende direktør Torbjørn Almlid Sykehuset Innlandet HF Bakgrunn

Detaljer

SAMDATA spesialisthelsetjenesten 2014

SAMDATA spesialisthelsetjenesten 2014 SAMDATA spesialisthelsetjenesten 2014 Sørlandet Sykehus Styremøte 19 november 2015 Marit Pedersen Ragnild Bremnes 1 Disposisjon Oppsummering Samdata 2014 (nasjonale utviklingstrekk) - Vekst, prioritering,

Detaljer

Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling

Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling Oslo universitetssykehus Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling Oslo universitetssykehus på vei inn i en ny tid Norges største medisinske og helsefaglige miljø ble

Detaljer

Kvalitetsstrategi Overordnet handlingsplan

Kvalitetsstrategi Overordnet handlingsplan Kvalitet i møte mellom pasient og ansatt Kultur og ledelse Kvalitetssystem Kompetanse Kapasitet og organisering KVALITET, TRYGGHET, RESPEKT Sykehuset Innlandet har vektlagt å fokusere på kvalitet og virksomhetsstyring

Detaljer

VEDTAK: 1. Styret tar statusrapporten for oppfølging av tiltakene i Handlingsplan for å styrke det pasientadministrative arbeidet til orientering.

VEDTAK: 1. Styret tar statusrapporten for oppfølging av tiltakene i Handlingsplan for å styrke det pasientadministrative arbeidet til orientering. Sykehuset Innlandet HF Styremøte 20.03.15 SAK NR 030 2015 STATUSRAPPORT FOR HANDLINGSPLAN FOR Å STYRKE DET PASIENTADMINISTRATIVE ARBEIDET Forslag til VEDTAK: 1. Styret tar statusrapporten for oppfølging

Detaljer

Intern samhandling innen psykisk helsevern. Kan organisatoriske endringer hjelpe til?

Intern samhandling innen psykisk helsevern. Kan organisatoriske endringer hjelpe til? Intern samhandling innen psykisk helsevern. Kan organisatoriske endringer hjelpe til? NSHs psykiatrikonferanse 14.10.04 Jørgen Brabrand Ass.divisjonsdirektør Sykehuset Innlandet HF Samhandling Avgjørende

Detaljer

Samhandling Øvre Buskerud. Samhandlingsavtaler Kommuner og Helseforetak

Samhandling Øvre Buskerud. Samhandlingsavtaler Kommuner og Helseforetak Samhandling Øvre Buskerud Samhandlingsavtaler Kommuner og Helseforetak Sogn og fjordane Til Valdres Buskerud Hemsedal Oppland Buskerud E 16 Hallingdal sjukestugu RV 7 Geilo RV 7 Randsfjorden Hardangervidda

Detaljer

Tall og fakta fra varselordningen

Tall og fakta fra varselordningen Tall og fakta fra varselordningen I artikkelen presenterer vi en oversikt over antall varsler til Statens helsetilsyn om alvorlige hendelser i spesialisthelsetjenesten, jf. 3-3a i spesialisthelsetjenesteloven,

Detaljer

Oslo universitetssykehus

Oslo universitetssykehus Oslo universitetssykehus Bakvakt i norsk helsetjeneste Bildene er hentet fra sykehusets presentasjon Oslo universitetssykehus er lokalsykehus for deler av Oslos befolkning, akuttsykehus for store deler

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato møte: 13. februar 2015 Saksbehandler: Viseadministrerende direktør medisin, helsefag og utvikling Vedlegg: SAK 10/2015 NY STORBYLEGEVAKT I OSLO Forslag til vedtak:

Detaljer

Regional tilsynsplan 2011 Sør- Øst Tilsyn med spesialisthelsetjenesten

Regional tilsynsplan 2011 Sør- Øst Tilsyn med spesialisthelsetjenesten Regional tilsynsplan 2011 Sør- Øst spesialisthelsetjenesten 02.02.2011 Område/fylke Virksomhet Tema Team Tidsrom Begrunnelse (ROSanalyse) Vestfold Egeninitierte Sykehuset i Vestfold HF, Tønsberg, nevrologisk

Detaljer

VEDTAK: Styret tar saken om status for omstillingen i divisjon Psykisk helsevern til orientering.

VEDTAK: Styret tar saken om status for omstillingen i divisjon Psykisk helsevern til orientering. Sykehuset Innlandet HF Styremøte 20.06.14 SAK NR 059 2014 STATUS OMSTILLING PSYKISK HELSEVERN Forslag til VEDTAK: Styret tar saken om status for omstillingen i divisjon Psykisk helsevern til orientering.

Detaljer

Protokoll fra styremøte i Sykehuset Innlandet HF

Protokoll fra styremøte i Sykehuset Innlandet HF Protokoll fra styremøte i Sykehuset Innlandet HF Tid: 2. oktober 2014 kl. 1000-1500 Sted: Sykehuset Innlandet, Brumunddal Fra styret: Styreleder Bente Holm Mejdell, nestleder Paul Hellandsvik, Hans Seierstad,

Detaljer

Protokoll fra styremøte i Sykehuset Innlandet HF

Protokoll fra styremøte i Sykehuset Innlandet HF Protokoll fra styremøte i Sykehuset Innlandet HF Tid: 1. april 2011 kl. 0830-1400 Sted: Thon Hotel, Skeikampen Fra styret: Styreleder Bente Mejdell, nestleder Paul Hellandsvik, Nils Røhne, Marit Gilleberg,

Detaljer

VEDTAK: 1. Styret tar resultatene fra undersøkelsen om pasientopplevelser med norske sykehus 2014 til orientering.

VEDTAK: 1. Styret tar resultatene fra undersøkelsen om pasientopplevelser med norske sykehus 2014 til orientering. Sykehuset Innlandet HF Styremøte 03.09.2015 SAK NR 063 PRESENTASJON AV PASOPP-UNDERSØKELSEN Forslag til VEDTAK: 1. Styret tar resultatene fra undersøkelsen om pasientopplevelser med norske sykehus til

Detaljer

Flere eller færre sykehus? Flere eller færre senger? Sundvolden-foredraget 2013 15. november 2013 Folke Sundelin

Flere eller færre sykehus? Flere eller færre senger? Sundvolden-foredraget 2013 15. november 2013 Folke Sundelin Flere eller færre sykehus? Flere eller færre senger? Sundvolden-foredraget 2013 15. november 2013 Folke Sundelin 1970-2000 - 2013 2020-2030 Somatiske sykehus i Oslo 1970, som senere er nedlagt (eller delvis

Detaljer

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper

Detaljer

og Akershus sykehusområder

og Akershus sykehusområder Helse Sør Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etniskbakgrunn, kjønnogøkonomi økonomi. Riktig behandlingskapasitet i Oslo

Detaljer

UTREDNING AV BARN OG UNGE VED SPØRSMÅL

UTREDNING AV BARN OG UNGE VED SPØRSMÅL UTREDNING AV BARN OG UNGE VED SPØRSMÅL OM HYPERKINETISK FORSTYRRELSE/ADHD OG ATFERDS- OG LÆREVANSKER Beskrivelse av rutiner og prosedyrer vedr. utredning, diagnostisering og tiltak Et tverrfaglig samarbeid

Detaljer

Oktoberseminar 2011 Solstrand

Oktoberseminar 2011 Solstrand Klinikk psykisk helsevern for barn og unge - PBU Oktoberseminar 2011 Solstrand Avdelingssjef Poliklinikker PBU Bjørn Brunborg Avd.sjef Bjørn Brunborg BUP Øyane sitt opptaksområde: Sund kommune: 1611

Detaljer

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Godkjent: Styrevedtak Dato: 01.09.2011 Innhold 1. Våre kvalitetsutfordringer 2. Skape bedre kvalitet 3. Mål, strategi og virkemidler

Detaljer

Utvikling av fremtidig sykehusstruktur Regionrådsmøte i Glåmdalen 28. april 2016

Utvikling av fremtidig sykehusstruktur Regionrådsmøte i Glåmdalen 28. april 2016 Utvikling av fremtidig sykehusstruktur Regionrådsmøte i Glåmdalen 28. april 2016 28. april 2016 Mandat for idéfasen Følgende alternative strukturelle løsningsmodeller skal utredes i idéfasen: Fremtidig

Detaljer

Retningslinje for etablering, organisering og finansiering av regionale kompetansetjenester i Helse Sør-Øst 20. desember 2012

Retningslinje for etablering, organisering og finansiering av regionale kompetansetjenester i Helse Sør-Øst 20. desember 2012 Retningslinje for etablering, organisering og finansiering av regionale kompetansetjenester i Helse Sør-Øst 20. desember 2012 2 Retningslinjer regionale kompetansetjeneste, Helse Sør-Øst Innhold 1 Bakgrunn...

Detaljer

Lokal plan for redusert og riktig bruk av tvang i Nordlandssykehuset (NLSH) 2014-2015

Lokal plan for redusert og riktig bruk av tvang i Nordlandssykehuset (NLSH) 2014-2015 Psykisk helse- og rusklinikken Lokal plan for redusert og riktig bruk av tvang i Nordlandssykehuset (NLSH) 2014-2015 Høringsinnstanser: Brukerutvalget Nlsh Avdelingslederne i PHR Vernetjenesten I "Regional

Detaljer

For å oppnå budsjettbalanse i 2013 for Akershus universitetssykehus er det omstillingsbehov på 130 mill kr sammenlignet med budsjett 2012.

For å oppnå budsjettbalanse i 2013 for Akershus universitetssykehus er det omstillingsbehov på 130 mill kr sammenlignet med budsjett 2012. Budskap og QA - styresak om nedleggelse av Stensby Foreslår å legge ned Stensby sykehus - Pasientsikkerheten er viktigste årsak Sammendrag: 1. Ledelsen ved Akershus universitetssykehus (Ahus) foreslår

Detaljer

Sykehuset Innlandet HF Styremøte 20.02.14 SAK NR 014 2014 PLAN FOR INTERNE REVISJONER 2014. Forslag til VEDTAK:

Sykehuset Innlandet HF Styremøte 20.02.14 SAK NR 014 2014 PLAN FOR INTERNE REVISJONER 2014. Forslag til VEDTAK: Sykehuset Innlandet HF Styremøte 20.02.14 SAK NR 014 2014 PLAN FOR INTERNE REVISJONER 2014 Forslag til VEDTAK: 1. Styret tar plan for interne revisjoner 2014 til etterretning. 2. Styret ber om at det rapporteres

Detaljer

SAK NR 094 2015 MANDAT FOR UTREDNING AV SENGER, REHABILITERINGSPLASSER OG ORTOPEDITILBUD I SYKEHUSET INNLANDET

SAK NR 094 2015 MANDAT FOR UTREDNING AV SENGER, REHABILITERINGSPLASSER OG ORTOPEDITILBUD I SYKEHUSET INNLANDET Sykehuset Innlandet HF Styremøte 16.12. 2015 SAK NR 094 2015 MANDAT FOR UTREDNING AV SENGER, REHABILITERINGSPLASSER OG ORTOPEDITILBUD I SYKEHUSET INNLANDET Forslag til VEDTAK: 1. Styret slutter seg til

Detaljer

SYKEHUSET INNLANDET LILLEHAMMER

SYKEHUSET INNLANDET LILLEHAMMER SYKEHUSET INNLANDET LILLEHAMMER Oppstartsseminar om kommunereformen Tema: Å jobbe med endringer MYE Å LÆRE AV HELSEFORETAKENE.. Endringsprosesser går ofte galt. Hvorfor? Må det være slik? VISJON OG MÅLSETTING

Detaljer

Styresak. Arild Johansen Styresak 55/15 Risikovurdering av overordnede styringsmål pr. 1. tertial 2015. Bakgrunn:

Styresak. Arild Johansen Styresak 55/15 Risikovurdering av overordnede styringsmål pr. 1. tertial 2015. Bakgrunn: Styresak Går til: Styremedlemmer Foretak: Helse Stavanger HF Dato: 04.06.2015 Saksbehandler: Saken gjelder: Arild Johansen Styresak 55/15 Risikovurdering av overordnede styringsmål pr. 1. tertial 2015

Detaljer

Økt pasientsikkerhet gjennom forbedret pasientadministrativt arbeid

Økt pasientsikkerhet gjennom forbedret pasientadministrativt arbeid Glemt av sykehuset? Økt pasientsikkerhet gjennom forbedret pasientadministrativt arbeid 2 Det er en komplisert klinisk hverdag som gjennomgås og som må forbedres Prøver Prøver Prøver Prøver Prøver Pasient

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Protokoll fra styremøte i Sykehuset Innlandet HF

Protokoll fra styremøte i Sykehuset Innlandet HF Protokoll fra styremøte i Sykehuset Innlandet HF Tid: 21. mars 2014 kl. 0830-1400 Sted: Quality Strand Hotel, Gjøvik Fra styret: Styreleder Bente Holm Mejdell, nestleder Paul Hellandsvik, Siri J. Strømmevold,

Detaljer

Vår referanse: Deres referanse: Dato: 14.12..2009

Vår referanse: Deres referanse: Dato: 14.12..2009 Helse Sør-Øst RHF Telefon: 02411 Postboks 404 Telefaks: 62 58 55 01 2303 Hamar postmottak@helse-sorost.no Org.nr. 991 324 968 Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Vår referanse: Deres

Detaljer

Gruppeoppgave 27.11.2013 Nytter det at vi involverer oss?

Gruppeoppgave 27.11.2013 Nytter det at vi involverer oss? Gruppeoppgave 27.11.2013 Nytter det at vi involverer oss? 1. Del med hverandre en suksesshistorie fra hvert HF, en ting som dere har greid å få til. o Veileder for håndtering av uheldige hendelser. o Laget

Detaljer

Kirsti Silvola. Karin Holt

Kirsti Silvola. Karin Holt Kirsti Silvola Utdanning: Psykiater og psykoterapeut i individuell psykoterapi. Gruppepsykoterapeut med psykodramametode. Erfaring: Jeg har lang erfaring som psykoterapeut med individer og terapi- og rehabiliteringsgrupper

Detaljer

Organisering av Prosjekt PSYKIATRISK AMBULANSE. Samarbeidsprosjekt mellom Divisjon Psykisk helsevern og Divisjon Prehospitale tjenester

Organisering av Prosjekt PSYKIATRISK AMBULANSE. Samarbeidsprosjekt mellom Divisjon Psykisk helsevern og Divisjon Prehospitale tjenester Organisering av Prosjekt PSYKIATRISK AMBULANSE Samarbeidsprosjekt mellom Divisjon Psykisk helsevern og Divisjon Prehospitale tjenester Først litt om bakgrunnen for prosjektet - Prosjektets mandat PROSJEKTETS

Detaljer

MØTEREFERAT BRUKERUTVALGET 4.6.2014

MØTEREFERAT BRUKERUTVALGET 4.6.2014 MØTEREFERAT BRUKERUTVALGET 4.6.2014 Møte: Møtedato: 4.6.2014 Møte i Brukerutvalget for Sykehuset Innlandet HF Til stede: Fra Brukerutvalget: Trond A. Hilmersen (leder) Iver Hofsmarken, Synnøve Bratlie,

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune Delavtale nr. 2 Om samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for å sikre helhetlige

Detaljer

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF Felles anbefalt forslag Salten XX helseforetak XX kommune Tjenesteavtale nr 2 mellom XX kommune og XX HF om Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habiliterings-, rehabilitering

Detaljer

LÆRINGS- OG MESTRINGSTILBUD. Brukernes behov i sentrum

LÆRINGS- OG MESTRINGSTILBUD. Brukernes behov i sentrum LÆRINGS- OG MESTRINGSTILBUD Brukernes behov i sentrum INNHOLD Brukernes behov i sentrum 3 Dette er lærings- og mestringstilbud 4 Stort sett gruppebasert 4 Kursinnhold etter brukernes behov 4 Alene eller

Detaljer

Kommentarer på brev til Helse- og omsorgsminister Bent Høie fra Mental Helse Nordland, Troms og Finnmark Psykisk helse og rusbehandling i

Kommentarer på brev til Helse- og omsorgsminister Bent Høie fra Mental Helse Nordland, Troms og Finnmark Psykisk helse og rusbehandling i Mental Helse Nordland Mental Helse Troms Mental Helse Finnmark (sendes kun elektronisk) Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler/dir.tlf.: Nohr, Forbergskog, 75512900 Sted/Dato: Bodø, 2. februar 2015 Kommentarer

Detaljer

NSH konferanse for Helsesekretærer i sykehus. ved Helsefaglig direktør Helle Dorthea Gjetrang

NSH konferanse for Helsesekretærer i sykehus. ved Helsefaglig direktør Helle Dorthea Gjetrang NSH konferanse for Helsesekretærer i sykehus ved Helsefaglig direktør Helle Dorthea Gjetrang Jobbe i et sykehus Sykehus skal særlig ivareta følgende oppgaver: 1. pasientbehandling, 2. utdanning av helsepersonell,

Detaljer

Sykehuset Innlandet HF Styremøte 28.02.11 SAK NR 013 2011 VIRKSOMHETSRAPPORT PER 31. JANUAR 2011. Forslag til VEDTAK:

Sykehuset Innlandet HF Styremøte 28.02.11 SAK NR 013 2011 VIRKSOMHETSRAPPORT PER 31. JANUAR 2011. Forslag til VEDTAK: Sykehuset Innlandet HF Styremøte 28.02.11 SAK NR 013 2011 VIRKSOMHETSRAPPORT PER 31. JANUAR 2011 Forslag til VEDTAK: Styret tar virksomhetsrapport pr 31.01.2011 til etterretning. Brumunddal, 18. februar

Detaljer

Behandlingslinje for tidlig intervensjon ved schizofreni og nyoppdaget psykose

Behandlingslinje for tidlig intervensjon ved schizofreni og nyoppdaget psykose Behandlingslinje for tidlig intervensjon ved schizofreni og nyoppdaget psykose Et strategisk verktøy Bergen 09.09.2010 Disposisjon Hvorfor behandlingslinjer Hva er en behandlingslinje Utarbeiding av Behandlingslinje

Detaljer

Digital fornying i en nasjonal kontekst

Digital fornying i en nasjonal kontekst Digital fornying i en nasjonal kontekst Digital fornying - for bedre pasientsikkerhet og kvalitet Cathrine M. Lofthus administrerende direktør Helse Sør-Øst RHF Innhold Helse Sør-Østs strategiske mål Digital

Detaljer

Plan for områdefunksjon innen alderspsykiatri i Oslo

Plan for områdefunksjon innen alderspsykiatri i Oslo Vedlegg sak 52/2013 Plan for områdefunksjon innen alderspsykiatri i Oslo Beslutningsgrunnlag for virksomhetsoverdragelse av alderspsykiatrisk avdeling Oslo Universitetssykehus til alderspsykiatrisk avdeling

Detaljer

Fylkestinget slutter seg til fylkesrådets vurderinger og konklusjoner i saken. Hamar, 29.05.2013. Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder

Fylkestinget slutter seg til fylkesrådets vurderinger og konklusjoner i saken. Hamar, 29.05.2013. Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Saknr. 13/6208-4 Saksbehandler: Øyvind Hartvedt Høring - delplaner Sykehuset Innlandet HF Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet legger saken fram

Detaljer

Høringsinnspill utviklingsplan psykisk helse og TSB

Høringsinnspill utviklingsplan psykisk helse og TSB Høringsinnspill utviklingsplan psykisk helse og TSB Deres ref.: Vår ref.: 2016/304 Saksbehandler/dir.tlf.: Sidsel Forbergskog, 75 12 52 84 Dato: 02.05.2016 Det vises til høringsbrev med vedlegg av 25.

Detaljer

Hvordan tilrettelegge helsetjenester for den akutt syke eldre pasient?

Hvordan tilrettelegge helsetjenester for den akutt syke eldre pasient? Helse Sør-Øst Hvordan tilrettelegge helsetjenester for den akutt syke eldre pasient? Dato.. Ingerid Risland dir. Tjenesteutvikling og samhandling Helse Sør-Øst Når jeg blir pasient ønsker jeg at. jeg blir

Detaljer

Strategi 2020 Strategi 2020 - strategi for utvikling av tjenestetilbudet i Helse Midt-Norge 2010 2020. Adm. direktør si innstilling:

Strategi 2020 Strategi 2020 - strategi for utvikling av tjenestetilbudet i Helse Midt-Norge 2010 2020. Adm. direktør si innstilling: Foreløpig protokoll Styremøte Helse Sunnmøre 22. juni 2010 Strategi 2020 Sak 45/10 Strategi 2020 - strategi for utvikling av tjenestetilbudet i Helse Midt-Norge 2010 2020 Adm. direktør si innstilling:

Detaljer

Plan for å snu pasientstrømmer fra OUS til Ahus

Plan for å snu pasientstrømmer fra OUS til Ahus Plan for å snu pasientstrømmer fra OUS til Ahus Ut- og innfasing Overføringsprosjektet versjon 9 AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS HF OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF 20. september 2010 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1.

Detaljer

På vei mot digitale helsetjenester 3l befolkningen. Robert Nystuen CIO Forum It- helse - 22. august

På vei mot digitale helsetjenester 3l befolkningen. Robert Nystuen CIO Forum It- helse - 22. august På vei mot digitale helsetjenester 3l befolkningen Robert Nystuen CIO Forum It- helse - 22. august Vestre Viken ble etablert 1. juli 2009 da Ringerike sykehus, Sykehuset Buskerud, Sykehuset Asker og Bærum,

Detaljer

Høring EPJ Standard del 2: Tilgangsstyring, redigering, retting og sletting

Høring EPJ Standard del 2: Tilgangsstyring, redigering, retting og sletting v3.1-16.05.2014 Etter liste Deres ref.: Vår ref.: 13/2601-24 Saksbehandler: Torbjørn Nystadnes Dato: 13.03.2015 Høring EPJ Standard del 2: Tilgangsstyring, redigering, retting og sletting Helsedirektoratet

Detaljer

Styresak 41-2013 Strategisk plan for kvalitet og pasientsikkerhet 2013-2017

Styresak 41-2013 Strategisk plan for kvalitet og pasientsikkerhet 2013-2017 Direktøren Styresak 41-2013 Strategisk plan for kvalitet og pasientsikkerhet 2013-2017 Saksbehandler: Jan Terje Henriksen og Tonje E Hansen Saksnr.: 2010/1702 Dato: 14.05.2013 Dokumenter i saken: Trykt

Detaljer

Anders Vege, seksjonsleder Seksjon for kvalitetsutvikling. Felles mål, fremtidens løsninger Læringsnettverk for pasientforløp i kommunene

Anders Vege, seksjonsleder Seksjon for kvalitetsutvikling. Felles mål, fremtidens løsninger Læringsnettverk for pasientforløp i kommunene Anders Vege, seksjonsleder Seksjon for kvalitetsutvikling Felles mål, fremtidens løsninger Læringsnettverk for pasientforløp i kommunene disposisjon Bakteppe, i vår tid Implementering, en utfordring Læringsnettverk

Detaljer

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 23. oktober 2014

Styret Helse Sør-Øst RHF 23. oktober 2014 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 23. oktober 2014 SAK NR 071-2014 ORIENTERINGSAK: PLAN FOR ORGANISERING, PRIORITERING OG LOKALISERING AV AVTALESPESIALISTER MOT 2020 Forslag

Detaljer

Resultat fra brukerundersøkelsen for Stange kommune

Resultat fra brukerundersøkelsen for Stange kommune Brukerundersøkelser 2008 Stange kommune gjennomførte en brukerundersøkelse på psykisk helsefeltet høsten 2008, med en påfølgende dialogkonferanse for brukere og ansatte den 14.11.08. Bakgrunn for saken

Detaljer

SAK NR 002 2014 REFERAT FRA MØTE I BRUKERUTVALGET FOR SYKEHUSET INNLANDET HF 5. DESEMBER 2013 VEDTAK:

SAK NR 002 2014 REFERAT FRA MØTE I BRUKERUTVALGET FOR SYKEHUSET INNLANDET HF 5. DESEMBER 2013 VEDTAK: Sykehuset Innlandet HF Styremøte 23.01.14 SAK NR 002 2014 REFERAT FRA MØTE I BRUKERUTVALGET FOR SYKEHUSET INNLANDET HF 5. DESEMBER 2013 Forslag til VEDTAK: Styret tar referat fra møtet i Brukerutvalget

Detaljer

CFS/ME Rehabilitering. Poliklinisk gruppetilbud for personer med CFS/ME ved Lærings og mestringssenteret, LMS. SiV HF Marianne Jacobsen

CFS/ME Rehabilitering. Poliklinisk gruppetilbud for personer med CFS/ME ved Lærings og mestringssenteret, LMS. SiV HF Marianne Jacobsen CFS/ME Rehabilitering Poliklinisk gruppetilbud for personer med CFS/ME ved Lærings og mestringssenteret, LMS. SiV HF Marianne Jacobsen Oppsett for dagen LMS Teoretisk forankring Standard metode Kurstilbud

Detaljer

Rutiner for informasjon ved utskrivning, herunder bruk av epikriser HKU 19.01.16

Rutiner for informasjon ved utskrivning, herunder bruk av epikriser HKU 19.01.16 Rutiner for informasjon ved utskrivning, herunder bruk av epikriser HKU 19.01.16 Bakgrunn henvendelse fra Pasient- og brukerombudet «Ombudene har i en årrekke tatt opp at pasientene bør få tilbud om å

Detaljer

Protokoll fra styremøte i Sykehuset Innlandet HF

Protokoll fra styremøte i Sykehuset Innlandet HF Protokoll fra styremøte i Sykehuset Innlandet HF Tid: 27. februar 2015 kl. 0900-1500 Sted: Sykehuset Innlandet, Brumunddal Fra styret: Styreleder Bente Holm Mejdell, nestleder Paul Hellandsvik, Nils Røhne,

Detaljer

NYHETSBREV fra AU barn og AU voksne Møte i november 5. 2012 God Jul og Godt Nyttår

NYHETSBREV fra AU barn og AU voksne Møte i november 5. 2012 God Jul og Godt Nyttår NASJONALT LEDERNETTVERK FOR BARNEHABILITERING VOKSENHABILITERING ARBEIDSUTVALGENE NYHETSBREV fra AU barn og AU voksne Møte i november 5. 2012 God Jul og Godt Nyttår 1 Nordisk konferanse Avdeling for habilitering

Detaljer

Saksframlegg til styret

Saksframlegg til styret Saksframlegg til styret Møtedato: 17.09.15 Sak nr: 043/ Sakstype: Beslutningssak Saksbehandler: Øk. dir. Roger Gjennestad Rapportering august Hensikten med saken: Helse SørØsts oppdrag og bestilling til

Detaljer

Fritt sykehusvalg = fornøyde pasienter?

Fritt sykehusvalg = fornøyde pasienter? Fritt sykehusvalg = fornøyde pasienter? Prosjekt ventetid Samarbeidsprosjekt mellom Kontoret for Fritt sykehusvalg og Sykehuset Østfold Bakgrunn manglende måloppnåelse om ingen langtidsventende pasienter

Detaljer

Multisenterstudie om barn som pårørende

Multisenterstudie om barn som pårørende Multisenterstudie om barn som pårørende Hvordan vi har undersøkt situasjonen for barn som pårørende, - og hvilke anbefalinger vi vil gi Torleif Ruud, prosjektleder Avdelingssjef, FOU-avdeling psykisk helsevern,

Detaljer

Svar på brev om oppfølging av tilsynssak angående Kirurgisk avdeling, Bærum sykehus, Vestre Viken HF

Svar på brev om oppfølging av tilsynssak angående Kirurgisk avdeling, Bærum sykehus, Vestre Viken HF Til Statens helsetilsyn Postboks 8128 Dep NO-0032 Oslo postmottak@helsetilsynet.no Dato Saksbehandler Direkte telefon Vår referanse Deres referanse 29.04.11 Harald Noddeland 97402040 10/01634 2010/128

Detaljer

PROSJEKTPLAN: Kirurgisk klinikk Integrert planlegging av pasientforløpene Pilot på urologisk avdeling. Anbefalt: Mari Owesen Dato: 23.04.

PROSJEKTPLAN: Kirurgisk klinikk Integrert planlegging av pasientforløpene Pilot på urologisk avdeling. Anbefalt: Mari Owesen Dato: 23.04. PROSJEKTPLAN: Kirurgisk klinikk Integrert planlegging av pasientforløpene Pilot på urologisk avdeling Anbefalt: Mari Owesen Dato: 23.04.13 Godkjent: Ola D Sæther Dato: 23.04.13 Innhold 1 BAKGRUNN... 3

Detaljer

Styresak. Brukerutvalget i Helse Stavanger HF har framlagt Årsmelding 2010.

Styresak. Brukerutvalget i Helse Stavanger HF har framlagt Årsmelding 2010. Styresak Går til: Styremedlemmer Foretak: Helse Stavanger HF Dato: 02.03.2011 Saksbehandler: Saken gjelder: Arild Johansen Styresak 024/11 O Årsmelding 2010 for Brukerutvalget i Helse Stavanger HF Arkivsak

Detaljer

Styresak 110/13 Møtedato: 12. desember 2013 3

Styresak 110/13 Møtedato: 12. desember 2013 3 Direktøren Styresak 110- Nasjonale kvalitetsindikatorer 2- - Resultater for Nordlandssykehuset Saksbehandlere: Jan Terje Henriksen, Anne Kristine Fagerheim og Barthold Vonen Saksnr.: /1107 Dato: 02.12.

Detaljer

Å hjelpe seg selv sammen med andre

Å hjelpe seg selv sammen med andre Å hjelpe seg selv sammen med andre Et prosjekt for forebygging av depresjon hos eldre i Hamar Inger Marie Raabel Helsestasjon for eldre, Hamar kommune Ikke glemsk, men glemt? Depresjon og demens hører

Detaljer

Saksnr.: Sakstittel/-innhold Ansvar Frist. 75/2011 Godkjenning av referat av 28.08.2011. Godkjent med de kommentarene som fremkom på møtet.

Saksnr.: Sakstittel/-innhold Ansvar Frist. 75/2011 Godkjenning av referat av 28.08.2011. Godkjent med de kommentarene som fremkom på møtet. Godkjent 12.10.11 Møtereferat Møtetema: Brukerrådet Dato møte: 22. september 2011 Tid og sted: Kl. 09.00-13.00, Søsterhjemmet, Ullevål Oslo universitetssykehus HF Ullevål sykehus Postboks 4956 Nydalen

Detaljer

Saksframlegg til styret

Saksframlegg til styret Saksframlegg til styret Møtedato: 19.11.15 Sak nr: 064/ Sakstype: Beslutningssak Saksbehandler: Øk. dir. Roger Gjennestad Rapportering oktober Hensikten med saken: Helse SørØsts oppdrag og bestilling til

Detaljer

Helse Sør-Øst RHF Postboks 404 2303 Hamar Telefon: 02411 Telefax: 62 58 55 01 e-post: postmottak@helse-sorost.no

Helse Sør-Øst RHF Postboks 404 2303 Hamar Telefon: 02411 Telefax: 62 58 55 01 e-post: postmottak@helse-sorost.no Helse Sør-Øst RHF Postboks 404 2303 Hamar Telefon: 02411 Telefax: 62 58 55 01 e-post: postmottak@helse-sorost.no Protokoll Møte: Brukerutvalget Helse Sør-Øst RHF Dato og tid: 19.11.2013, kl 10.15-17.15

Detaljer

Brukermedvirkning i forskning - Er ikke å forske på, men - å forske med!

Brukermedvirkning i forskning - Er ikke å forske på, men - å forske med! Brukermedvirkning i forskning - Er ikke å forske på, men - å forske med! Sammen med pasienten utvikler vi morgendagens behandling! Brukerrådet i KPHA Målet for kunnskapsbasert praksis - større og tettere

Detaljer

Referat styringsgruppemøte i Fjellhelse 21.06.2013 Sted: Tynset, Kompetansesenteret Aumliveien 4c.

Referat styringsgruppemøte i Fjellhelse 21.06.2013 Sted: Tynset, Kompetansesenteret Aumliveien 4c. Referat styringsgruppemøte i Fjellhelse 21.06.2013 Sted: Tynset, Kompetansesenteret Aumliveien 4c. Medlemmer tilstede: Bersvend Salbu, regionrådsleder og Tynset kommune Hans Vintervoll, Røros kommune Jan

Detaljer

Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser

Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser Arnstein Finset, Professor, Universitetet i Oslo Ingrid Hyldmo, Psykologspesialist, Enhet for psykiske helsetjenester i somatikken, Diakonhjemmet

Detaljer

Ledelsens gjennomgåelse (LGG) med risikovurdering 1. tertial 2009

Ledelsens gjennomgåelse (LGG) med risikovurdering 1. tertial 2009 STYREMØTE 24. august 2009 Side 1 av 5 Sakstype: Orienteringssak Saksnr. arkiv: Ledelsens gjennomgåelse (LGG) med risikovurdering 1. tertial 2009 Sammendrag: Innholdet i LGG og risikovurderingen baserer

Detaljer

Hedmark fylkesting 28. april 2014: STRATEGIARBEID OG SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSET INNLANDET HF

Hedmark fylkesting 28. april 2014: STRATEGIARBEID OG SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSET INNLANDET HF Hedmark fylkesting 28. april 2014: STRATEGIARBEID OG SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSET INNLANDET HF 2 viktige fokusområder Sykehuset Innlandet 1. Avklaring og ferdigstillelse av ny sykehusstruktur 2025 2. Sikre

Detaljer

Helhetlige pasientforløp for rehabiliteringspasientene.

Helhetlige pasientforløp for rehabiliteringspasientene. Helhetlige pasientforløp for rehabiliteringspasientene. Kurs; Aktiv deltakelse og mestring i hele pasientforløpet Arrangør; Klinikk for kliniske servicefunksjoner, St. Olavs Hospital HF Tor Åm Samhandlingsdirektør

Detaljer

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende Viktige råd for pasienter og pårørende Spør til du forstår! Noter ned viktige spørsmål og informasjonen du får. Ta gjerne med en pårørende eller venn. Ha med oppdatert liste over medisinene dine, og vis

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 4. november 2010 SAK NR 072-2010 REGIONAL PLAN FOR SVANGERSKAPS-, FØDSELS- OG BARSELOMSORG 2011-2014

Styret Helse Sør-Øst RHF 4. november 2010 SAK NR 072-2010 REGIONAL PLAN FOR SVANGERSKAPS-, FØDSELS- OG BARSELOMSORG 2011-2014 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 4. november 2010 SAK NR 072-2010 REGIONAL PLAN FOR SVANGERSKAPS-, FØDSELS- OG BARSELOMSORG 2011-2014 Forslag til vedtak: 1. Regional plan

Detaljer

Samhandling. Sonja Solbakken Ass. Fylkeslege Fylkesmannen i Telemark

Samhandling. Sonja Solbakken Ass. Fylkeslege Fylkesmannen i Telemark Samhandling Sonja Solbakken Ass. Fylkeslege Fylkesmannen i Telemark Bakgrunn I juni 2009 la regjeringen fram samhandlingsreformen som en stortingsmelding. Vedtatt 27. april 2010 med sitat; Norge bruker

Detaljer

3.1 Henvisning til spesialisthelsetjenesten ved øyeblikkelig hjelp

3.1 Henvisning til spesialisthelsetjenesten ved øyeblikkelig hjelp Tjenesteavtale 3 og 5 er hjemlet i lov 24.6.2011nr 30 om helse- og omsorgstjeneste med mer 6-2 nr 1og lov 2.7.1999 nr 61 om spesialisthelsetjeneste med mer 2-1 e. Tjenesteavtale for innleggelse i sykehus*

Detaljer

Med mennesket i sentrum. Jæren distriktspsykiatriske senter. Strategiplan 2009-2012 FOR ALLE AN SAT TE

Med mennesket i sentrum. Jæren distriktspsykiatriske senter. Strategiplan 2009-2012 FOR ALLE AN SAT TE Jæren distriktspsykiatriske senter Strategiplan 2009-2012 FOR ALLE AN SAT TE Med mennesket i sentrum Med mennesk Jæren distriktspsykiatriske senter, NKS (Jæren DPS), gir som en del av spesialisthelsetjenesten

Detaljer

PALLIATIV BEHANDLING fra helsepolitiske føringer til konkrete tiltak PALLIATIVT TEAM NORDLANDSSYKEHUSET BODØ Mo i Rana 18.02.10 Fra helsepolitiske føringer til nasjonale standarder og konkrete tiltak NOU

Detaljer

Egenevalueringer, tilsyn og internrevisjon 2013-2014 Barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker, Klinikk psykisk helsevern og rus

Egenevalueringer, tilsyn og internrevisjon 2013-2014 Barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker, Klinikk psykisk helsevern og rus Styremøte i Finnmarkssykehuset HF Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: 2013/2871 Inger Lise Balandin Hammerfest, 28.5.2014 Saksnummer 49/2014 Saksansvarlig: Inger Lise Balandin, Klinikksjef Klinikk Psykisk

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF Nasjonalt topplederprogram Solveig Klæbo Reitan Trondheim, mars 2013 Bakgrunn og organisatorisk forankring

Detaljer

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer

Oslo universitetssykehus tall og fakta per november 2011

Oslo universitetssykehus tall og fakta per november 2011 Oslo universitetssykehus tall og fakta per november 2011 Oppdatert av Kommunikasjonsstaben 20. desember 2012 Kontaktperson: Jo Heldaas, tlf 905 71 700, e post: jhel@ous hf.no Om tallene i presentasjonen

Detaljer

Fremtidens sykehusløsning for 600 000 innbyggere

Fremtidens sykehusløsning for 600 000 innbyggere Fremtidens sykehusløsning for 600 000 innbyggere Agenda 1. Vestre Viken i dag 2. Vi bygger for fremtiden Vestre Viken mot 2040 3. Utviklingsplanen og alternativene 4. Sykehustilbud til befolkningens beste

Detaljer