Innkalling av Formannskapet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Innkalling av Formannskapet"

Transkript

1 OSTERØY KOMMUNE Innkalling av Formannskapet Møtedato: Møtestad: Osterøy rådhus - heradsstyresalen Møtetid: kl 13:00 Eventuelle forfall må meldast til Bente Skjerping per tlf , sms til eller per epost til Varamedlemmer møter berre etter nærare avtale. Sakliste Saknr Tittel 067/14 Godkjenning av innkalling og sakliste 068/14 Godkjenning av møtebok 069/14 Referatsaker og meldingar 070/14 Delegerte saker 071/14 Selskapsavtale for Region Nordhordland Helsehus IKS (RNH) 072/14 Interkommunalt samarbeid om tilsyn med forsøpling etter forureiningslova - godkjenning av avtale med BIR AS 073/14 2. tertialrapport /14 Justering av budsjettet for /14 Arbeidsmøte budsjett oktober 2014 Kari Foseid Aakre ordførar Bente Skjerping sekretær

2 Sakspapir Saksbehandlar Arkiv ArkivsakID Bente Skjerping 14/3605 Saknr Utval Type Dato 067/14 Formannskapet PS Godkjenning av innkalling og sakliste Framlegg til vedtak: Innkalling og sakliste vert godkjent. Saksopplysningar: Innkalling med saksliste er send ut.

3 Sakspapir Saksbehandlar Arkiv ArkivsakID Bente Skjerping 14/3605 Saknr Utval Type Dato 068/14 Formannskapet PS Godkjenning av møtebok Vedlegg: Protokoll - Formannskapet Framlegg til vedtak: Møtebok frå vert godkjend. Saksopplysningar: Møteprotokoll frå møtet er send ut til godkjenning.

4 OSTERØY KOMMUNE Møteprotokoll for Formannskapet Møtedato: Møtestad: Osterøy rådhus - heradsstyresalen Møtetid: kl. 13:00 kl. 14:30 Møtedeltakarar Parti Rolle Kari Foseid Aakre AP Ordførar Jarle Skeidsvoll KRF Varaordførar Eli Hole AP Medlem Jørgen Martin Sandal SP Medlem Ingemar Tepstad H Medlem Atle Solberg H Varamedlem Knut Riple FRP Varamedlem Forfall meldt frå følgjande medl. Berit Moslett Borge Ragnar Tyssebotn Parti H FRP Følgende fra administrasjonen møtte: Rådmannen, ass. rådmann og utvalssekretær. Saknr Tittel 059/14 Godkjenning av innkalling og sakliste 060/14 Godkjenning av møtebok 061/14 Referatsaker og meldingar Sakliste

5 062/14 Revidert budsjett /14 Kommuneplanen - samfunnsdelen - val av politisk arbeidsgruppe 064/14 Oppmoding om kommunal politisk behandling av KS sin medverknad i lokale og regionale prosesser i ei kommunereform. 065/14 Forslag om oppheving av lokal forskrift om skjenke- og opningstider for serveringsstadene 066/14 Regional plan for attraktive senter høyring Tilleggssaksliste Rådmannen viste til at utsende tilleggssaker måtte trekkjast tilbake då ein må ha meir tid til saksutgreiingane før politisk behandling. Ein legg no opp til behandling av sakene i eit ekstra møte 01. oktober.

6 059/14: Godkjenning av innkalling og sakliste Behandling: Knut Riple, FRP, viste til sein utsending av saker til møtet noko som er uheldig då sakene ikkje ligg føre til gruppemøta. Ingemar Tepstad, H, viste til sein utsending av saker og at tilleggssakene ikkje er lagt ut på heimesida. Rådmannen viste til melding til formannskapsmedlemmene om tilbaketrekking av utsende tilleggssaker til dette møtet, og at sakene difor ikkje blei lagt ut på heimesida Det vart ikkje gjort vedtak i tilknyting til merknadene. Vedtak: Innkalling og sakliste vert godkjent /14: Godkjenning av møtebok Behandling: Ingemar Tepstad, H, viste til F-sak 057/14 og tidlegare heradsstyrevedtak om sal av bygget og stilte spørsmål om ny behandling i heradsstyret. Rådmannen viste til heradsstyret sitt vedtak i H-sak 065/10 der det vart vedteke å selja bygget. Formannskapet sitt vedtak er ei oppfølgjing av heradsstyrevedtaket og seinare behandlingar i formannskapet AVRØYSTING Rådmannen sitt framlegg vart samrøystes vedteke. Vedtak: "Møtebok frå vert godkjend."

7 061/14: Referatsaker og meldingar Behandling: Vedk. meldingnr. 4: Etter framlegg frå ordføraren slutta formannskapet seg samrøystes til å gi kr til TVaksjonen AVRØYSTING Rådmannen sitt framlegg med slikt tillegg som foreslått i møtet - samrøystes Det vart ikkje gjort andre vedtak i tilknyting til referatsakene. Vedtak: Referatsakene vert tekne til vitande /14: Revidert budsjett 2014 Behandling: Rådmannen si saksutgreiing vart delt ut til møtet. Rådmannen orienterte kort om framlegget til revidert budsjett og kva endringar som er lagde inn Ingemar Tepstad, H, gjorde slikt framlegg om tillegg i vedtaket: "Formannskapet skal haldast orientert om kva endringar som vert sett i verk." AVRØYSTING Rådmannen sitt framlegg med slikt tillegg som foreslått i møtet - samrøystes

8 Vedtak: Formannskapet si innstilling til vedtak i Heradsstyret: Osterøy heradstyre vedtek revidert driftsbudsjett for 2014 i samsvar med skjema 1A og skjema 1B slik det går fram av saksutgreiinga. Budsjett vedteke ( sak 050/13 ) vert gjeldande med endringane i denne sak. Rådmannen har fullmakt til å gjere naudsynte endringar i drift/teneste for å tilpasse drifta til dei nye rammene. Formannskapet skal haldast orientert om kva endringar som vert sett i verk /14: Kommuneplanen - samfunnsdelen - val av politisk arbeidsgruppe Behandling: Ordføraren gjorde slikt framlegg: "Arbeidsgruppa får 6 medlemmer, ein frå kvart parti i heradsstyret. AVRØYSTING Framlegget vart samrøystes vedteke. Framlegg til medlemmer: Johannes Bysheim, AP, Janne Sylta, SP, Ingemar Tepstad, H, Jarle Skeidsvoll, varaordførar, KRF, Hildegunn Mo, FRP, Geir Iversen, V. AVRØYSTING - val av medlemmer Framlegget vart samrøystes vedteke. Vedtak: «I samband med utarbeiding av samfunnsdelen til kommuneplanen vert det vald ei politisk arbeidsgruppe. Arbeidsgruppa får seks medlemmer og desse vert valde: Johannes Bysheim, AP, Janne Sylta, SP, Jarle Skeidsvoll, varaordførar, KRF, Ingemar Tepstad, H, Hildegunn Mo, FRP og Geir Iversen, V.» /14: Oppmoding om kommunal politisk behandling av KS sin medverknad i lokale og regionale prosesser i ei kommunereform. Behandling:

9 AVRØYSTING Rådmannen sitt framlegg vart samrøystes vedteke. Vedtak: «Osterøy kommune gir sin tilslutning til at KS deltar som fagleg tilretteleggjar og koordinator for lokale og regionale prosessar i det kommunereformarbeidet regjeringa etter stortingsvedtak har invitert kommunane til.» /14: Forslag om oppheving av lokal forskrift om skjenke- og opningstider for serveringsstadene Behandling: AVRØYSTING Rådmannen sitt framlegg vart tilrådd med 5 røyster (2AP,2H,1FRP) mot 2 røyster (1KRF,1SP) Vedtak: Formannskapet si tilråding til vedtak i heradsstyret: «Forskrift fastsett med heimel i alkohollova 4-4 og serveringslova, 15, om skjenkeog opningstider i Osterøy kommune, vedteken i heradsstyret , vert oppheva med verknad frå kunngjeringsdato.» /14: Regional plan for attraktive senter - høyring Behandling: Rådmannen si saksutgreiing vart ettersend til møtet AVRØYSTING Rådmannen sitt framlegg vart samrøystes vedteke.

10 Vedtak: "Formannskapet stør framlegg til høyringsuttale som ligg ved." Orienteringssaker Ordføraren refererte kort frå deltaking på ulike møte og arrangement, herunder - Møte i Osterfjordrådet på Høgskulen i Bergen på Kronstad. - Besøk frå fylkesadministrasjonen med synfaringar og møte i rådhuset der m.a. Bruvikvegen var tema. - Opning av ny bibliotekbuss 25. august - Møte i Samferdselsdepartementet i Oslo 26. august om bompengeselskap og bompengefinansiering - framtidig organisering - Møte med KS og Regionrådet om kommunereforma og kommunestruktur. Ein prøver å få til eit møte der Fylkesmannen og KS deltek om aktuelle alternativ for Osterøy, jfr. utdelt brev frå Kommunal- og moderniseringsdepartementet om det same. - Jubileumsarrangementet i Osterøyhallen 31. august Det vart ikkje gjort vedtak i tilknyting til orienteringane Til å skriva under møteboka saman med møteleiar vart desse valde: Jørgen Martin Sandal og Ingemar Tepstad. Lonevåg, Bente Skjerping Utvalssekretær Kari Foseid Aakre Jørgen Martin Sandal Ingemar Tepstad ordførar

11 Sakspapir Saksbehandlar Arkiv ArkivsakID Bente Skjerping 14/3605 Saknr Utval Type Dato 069/14 Formannskapet PS Referatsaker og meldingar Underliggjande saker: Saksnummer Tittel 1 Strategisk kompetanseplan for sektor helse, omsorg og sosial 2 Oversendelsesbrev Nytt rundskriv (H- 814) til lov 15. juni 2001 nr 70 om fast (L)(96996) Framlegg til vedtak: Referatsakene vert tekne til vitande. Saksopplysningar:

12 Vedlegg A: Kartlegging av noverande og ønska kompetanse i sektor Helse, omsorg og sosial Arbeidssted Fagområde Nåværende kompetanse Heimetenesta Høgskule Leiar Nestleiar Sjukepleiar Vernepleiar Viderutd: Geriatri 1 Rus 1 Kreft 1 Palliasjon ABC kurs Anna: Saksbehandlar Antal l Årsverk Kompetansebehov/ønske Ant all rehabilitering 1 velferdsteknologi 1 psykogeriatri / åtferdshandtering / marte meo 1 Aldring og helse 1 diabetes 1 sår opplæringsansvarleg digital kompetanse rus / psykisk helse Fag arbeidar Hjelpepleiar Omsorgsarbeidar Helsefagarbeidar Geriatri 2 Psykiatri Rehabilitering 1 ABC kurs 11 rehabilitering psykiatri palliasjon tverrfagleg miljøarbeid? Anna: - merkantil 1

13 Bu- og avlastningstenesta sone 1: Solplassen: Svamyra: Rymleheia: Høgskule Fagarbeidar Høgskule Fagarbeidar Høgskule Fagarbeidar Har søkt etter fagkoordinator Helsefagarbeidarar Assistentar Ergoterapeut/fagkoordinator Helsefagarbeidarar Assistentar Vernepleiar/fagkoordinator Vernepleiar/miljøterapeut Assistentar ,5 3,5 1 1,58 6, ,40 Samla kompetansebehov /ønskje i sone 1 og 2: 6 vernepleiarar / miljøterapeutar 2 vpl med vidareutd. psykisk helse 1 vpl m aldring og psyk. utvikl. hemming 3 helsefag med vidareutd. psykisk helse 1 marte meo terapeut 2 høgskule med aggresjons problematikk 50% musikk terapeut 50 % aktivitør Terapeutisk mestring av vald, kurs Høg andel ufaglærte: stimulera til fagbrev og høgskuleutdanning i denne gruppa Bu- og avlastningstenesta sone 2: Peraplassen bustad: Høgskule Fagarbeidar Vernepleiar/fagkoordinator Vernepleiar /miljøterapeut Assistentar Helsefagarbeidarar (ein i 50% har vidareutd. psykisk helse 1 1 1,0 0,2 1,94 4,7 Peraplassen avlastning: Vernepleiar Sjukepleiarar/fagkoordinator Helsefagarbeidarar Assistentar Lærar ,2 1,0 1,81 1,71 0,31 Høg andel høgskuleutdanna Peraplassen Prosjekt Høgskule Vernepleiar m veil.ped + psyk Sjukepleiar Assistentar ,6 1,0 0,6

14 Rymleheia prosjekt Høgskule Vernepleiar/fagkoordinator Førskulelærar Vernepleiar/miljøterapeut Vidareutdanning innan miljøterapi, aggresjonsproblematikk /brannambulanse Helsefagarbeidarar ,0 1,0 1,0 2,0 Osterøytunet Høgskule Einingsleiar Fag arbeidar Sjukepleiar Vernepleiar Sjukeheimslege Viderutd: Geriatri 3 Demens 1 Kreft 1 Palliasjon 1 Psykiatri ABCkurs Hjelpepleiar dag Hjelpepleiar natt Nattpatrulje Assistentar/studentar Omsorgsarbeidar Helsefagarbeidar Geriatri 4 Psykiatri 1 Rehabilitering 1 ABC-demenskurs Anna: - Merkantil % 1981 % 2900% 523 % 186 % 620 % 100 % Rehabilitering Psykogeriatri Diabetes Geriatri/demens Rus Vernepleier Aldring og helse Demens Psykiatri Rehabilitering Musikkterapeut Aktivitør Ergoterapeut

15 Rus- og psykiatri tenesta Høgskule Fag arbeidar Sjukepleiar /vernepleiar med vidareutd. psyk. helse 12 Rus 1? Geriatri Hjelpepleiar/ Helsefagarbeidar med viderutd i rus/psykiatri 2 Musikkterapi 1 13 Ønskjer at alle skal ha viderutdanning innan psykisk helse. Per i dag manglar ein sjukepleiar og fire helsefagarbeidarar dette. 6 KID kurs for høgskuleutdanna Ergo/fysio avd Fysioterapeut - Aut.lymfeødemterapeut 1 - Fysio-pilates instruktør 1 - Dialog kurs Barnefysioterapi Rehabilitering Fallførebygging Aldring og helse 1 Ergoterapeut/einingsleiar med vidareutdanning innan: - universell utforming - rehabilitering - ergoterapi og almennhelse Hjelpemiddel/servicemenn/ sjåfør Aktivitør ,4 0,5 1 Barneergoterapi Rus/psykiatri Aldring og helse opplæring/oppdatering datakompetanse logistikk aktivisering habilitering/rehabilitering rus/psykisk helse Administrajon / leiing: Einings leiarar med organisasjon og leiing Kompetanseleiing for alle

16 Helsefaglærlingar sektor HOS NAV sosial Legetenesta Helsefaglærlingar 2 2 nye lærlingar startar opp kvart år Sosionom Hjelpepleiar 1 Sjukepleiar (vert tilsett vår 2014) Vidareutdanning: - gjeldsrådgjeving ( 1) - rettleiing ( 1) - rus Har per i dag nok fastlegeheimlar: 2 med allmennlegespesialisering 2 er under utdanning i programmet Kjøkkenet Kokk Kjøkkensjef/ einingsleiar 1 100% rus og psykisk helse 1 gjeldsrådgjeving Rettleiing i arbeids- og velferdsforvaltninga 1 etterutdanning innan kvalifiseringsprogrammet Treng tid og rom for at dei to legane som no er i spesialiseringsprogrammet allmennlege får moglegheit til å gjera dette Kokk Kjøkken har høg kompetanse på ulike diettar 2 150% Digital kompetanse Hygienekurs Diett kurs Kokkelærling 1 100% Assistent 1 75% Folkehelse koordinator: Oppretthalda funksjon og fokusområde også etter prosjektet er avslutta. 75 personar har gjennomført 2 årig tverrfagleg ABC demens kurs

17 Vedlegg B: PLAN FOR UTDANNINGS- OG OPPLÆRINGSTILTAK SEKTOR HOS MÅL TILTAK MÅLGRUPPE START SLUTT ANSVARLEG EVALUERING 1. Byggja opp rehabiliteringskompetanse ved Osterøytunet og i Heimetenesta 4 tilsette får tilbod om vidareutdanning innan rehabilitering og gjennomfører det innan fagarbeidarar 2 høgskuleutdanna Haust 2014 Haust 2015 Vår 2015 Vår 2016 Einingsleiar Osterøytunet og Heimetenesta *Kriterium for å ta utdanning i sektor HOS vår 2015 *Rutine for mobilisering av kompetanse * Rutine for evaluering *Rutine for kompetanseforum 2a Auka talet på vernepleiarar 4 tilsette får tilbod om (primært desentralisert utdanning) høgskuleutdanning Tilsette med studie-kompetanse Haust 2014 (2) Haust 2016 (2) Vår 2018 Vår 2020 Einingsleiarar Buog avlastningtenester og Osterøytunet Vår b Auka kompetanse for fagarbeidarar i tverrfagleg miljøarbeid 2 tilsette får tilbod om vidareutdanning som går over 1 år 2 fagarbeidarar Haust 2014 Haust 2015 Vår2015 Vår 2016 Einingsleiarar Buog avlastningsteneter og Osterøytunet Haust Heva generelt kompetansenivå i miljøarbeid med utviklingshemma i Buog avlastningstenestene Undersøkja tema for utviklingshemma - kurs hos fylkesmann: Lov om kommunale helse- og omsorgstenester, kap. 9 - ABC kurs aktivitet Ufaglærte og faglærte i Bu- og avlastningstenestene Haust Einingsleiarar buog avl. / fagkoordinatorar Haust

18 MÅL TILTAK MÅLGRUPPE START SLUTT ANSVARLEG EVALUERING 4. Innan 2018 har me utdanna 8 nye helsefagarbeidarar gjennom ulik lærling ordningar To får tilbod kvart år om kontrakt Stimulera andre tilsette gjennom praksiskandidat ordninga. Søkjarar må ha gjennomført VG1 eller relevant teorikurs Assistentar og ufaglærte søkjarar utan tilsetjing: i år 2 TAF elevar og 2 ordinære lærling Haust Alle einingar og kompetanseforum Fagansvarleg for helsefag-arbeidarar og leiargruppa 5. Spisskompetanse på samansett / utfordrande åtferd To får tilbod om vidareutdanning: eit av kriteria er å inngå i ambulerande team i tillegg til eigen stilling Høgskule utdanna ved Bu- og avlastning (1) Osterøytunet (1) Leiarar Kompetanseforum 2016 *Rutine for mobilisering av kompetanse *Rutine for ambulerande team 6. Omsorgsteknologi Ein får tilbod om vidareutdanning: eit av kriteria er å inngå i ambulerande team i tillegg til eigen stilling Høgskule Einingsleiar heimetenesta 2017 *Rutine for mobilisering av kompetanse *Rutine for ambulerande team 7. Vedlikehalda og behalda sjukepleiarar I løpet av neste periode tilby utdanning til 4 tilsette. Alle 2015 HT Osterøytunet

19 MÅL TILTAK MÅLGRUPPE START SLUTT ANSVARLEG EVALUERING 8. Palliasjon /lindrande behandling 2 tilsette får tilbod om vidareutdanning Fagarbeidarar Heimetenesta Haust 2016 Haust Rus/ psykiatri 2 tilsette får tilbod om vidareutdanning Høgskule (1) Heimetenesta 2018 Fagarbeidar (1) Rus/psykiatri 10. Leiing 2 får tilbod om vidareutdanning Einingsleiarar Haust 2015 Sektorleiarar

20 Vedlegg C: MÅL OG TILTAK FOR VIDARE KOMPETANSE ARBEID MÅL TILTAK MÅLGRUPPE START SLUTT ANSVARLEG EVALUERING 1a Kontinuitet i arbeid med strategisk kompetansestyring Oppretta eit kompetanseforum i etterkant av planarbeid som skal: - samkøyra alle opplæringstiltak - syta for rettferdig fordeling, oppfølging og kunnskapsdeling - utarbeida årshjul og sjekkliste evaluering Skal tena alle einingar HOS Mai 2014 Prosjekt- og styringsgruppa opprettar gruppa Årleg: tilbakemelding i årshjul for kompetansearbeid 1b Nytta årshjul for systematisk og tidsfesta arbeid med kompetansetiltak Innføra verkty årshjul for å tryggja regelmessig aktivitetar som søknad om middel. Evaluering av gjennomførte tiltak og planlegging av nye. 2a Betra mogelegheit for kunnskapsdeling Oppretta ein kunnskapsportal på kommunen si heimeside. Her vert informasjon om og tilbakemelding frå kurs lagt inn. Alle tilsette Juni 2014 Kompetanseforum Årleg: tilbakemelding i årshjul for kompetansearbeid 2b Utarbeida rutine for kunnskapsdeling etter kurs Alle Juni 2014 Kompetanseforum Juni 2015

21 MÅL TILTAK MÅLGRUPPE START SLUTT ANSVARLEG EVALUERING 2c Utarbeida rutine med kriterium for deling av kunnskap til tilsette som tek utdanning med støtte frå arbeidsgjevar For tilsette som får støtte og tilrettelegging av utdanning gjennom arbeidsgjevar Haust 2014 Styringsgruppe Einingsleiarar 3. Forankra fagutviklingsarbeid gjennom revidering og vedlikehald av eigne prosedyrar til IKKS Oppretta redaktørgruppe for prosedyrebank i internkontroll. Fagkoordinatorar/ delegerte tilsette Juni 2014 Fagutviklar HOS har ansvar for å fordela prosedyrar og støtta redaktørgruppa Årleg i samband med redaktørmøte. Forslag om to gonger årleg. 4. Ha eit ambulerande team som kan rettleia og utføra oppdrag med brukarar som krev spisskompetanse Oppretta eit ambulant tverrfagleg team : *psykiatrisk sjukepleiar *vernepleiar *helsefagarbeidar med vidareutdanning rus/psykiatri *sosionom Skal stø alle einingar teamet får frigjort ein ressurs til å arbeida på tvers av einingar Vår 2015 Styringsgruppe og kompetanseforum Stimulera til auka bruk av opplæringstiltak Utarbeida tydelege og felles retningsliner for kompensasjon av kurs for tilsette som må gå utanfor arbeidstid. Tilsette i turnus Haust 2014 Leiargruppa og kompetanseforum i Årleg i tråd med evalueringsrutinar som må utarbeidast og leggjast i årshjul 2

22 MÅL TILTAK MÅLGRUPPE START SLUTT ANSVARLEG EVALUERING 6. Auka medvit på eigen kompetanse - bruka kunnskap som ligg i organisasjonen Retningsliner for bruk og kompensasjon av interne kurshaldarar. Bruka ressurspersonar med spesiell kompetanse (til dømes kreft palliasjon rehabilitering rus psykiatri sosialt arbeidåtferdshandtering) Finna aktuelle læringsarenaer Tilsette som tek opplæringsoppdrag i og på tvers av einingar Haust 2014 Einingsleiarar Styringsgruppe utarbeidar rutine. Kompetanseforum formidlar ordninga Evaluering i årshjul 7.Gjera kvarandre gode! Undersøkja om tiltak rundt kollega rettleiing / fadder ordningar kan vidareutviklast. Me har tilsette med vidareutdanning innan rettleiing innspel frå dei. Alle Haust 2014 Kompetanseforum Evaluering i årshjul 8. Ha eit fagleg godt, inkluderande og gjennomførleg program for intern undervisning i sektor HOS Utarbeida eit program frå april 2014 til april 2015 der alle einingar vert tilgodesett. NAV sosial har i tillegg sitt eige program. Fordeling av ansvar for undervisning Alle Mai 2014 April 2015 Einingsleiarmøte og kompetanseforum Einingsleiar Nav Sjekkliste evaluering i årshjul Sjå rutine for evaluering NAV 9. Ta i bruk relevante E-læringskurs Område for dette kan vera lovverk for bruk av tvang; Helse- og omsorgsteneste lova Pasient- og brukarrettslova Også PPS Iplos - etikk. Utarbeida eit registreringssystem for gjennomført e- læringskurs. Alle Haust 2014 Einingsleiarar og tilsette Sjekkliste / årshjul 3

23 Vedlegg D MANDAT FOR UTARBEIDING AV STRATEGISK KOMPETANSEPLAN, SEKTOR HELSE, OMSORG OG SOSIAL Gjennom utarbeiding av kommunedelplan for Helse, omsorg og sosial er det synleggjort ulike behov for tenesteyting i åra som kjem. Med utgangspunkt i planverk, statlege føringar og relevante styringsdokument vil prosjekt knytta til strategisk kompetanseplan vera tufta på dette. Overordna mål for strategisk kompetanseplan: At delplanen legg til grunn at sektor Hos til ei kvar tid innehar ein tenleg, forsvarleg og tilstrekkeleg kompetanse innan tenesteyting, administrasjon og forvaltning, for å vera i stand til å løysa etterspurte oppgåver frå tenestemottakar og samfunn. At planen har eit todelt perspektiv: Gjennom fokus på organisasjonens behov for kompetanse og den tilsette sitt behov for vidareutvikling medverka til at arbeidsplassen vert prega av ein positiv læringskultur, der systematisk kvalitetsforbetring av tenestene vert eit del av utkomma. Delmål strategisk kompetanseplan skal i det vidare:

24 Nyttast som ein aktivt reiskap til positiv omdømmebygging av eksisterande og ønska kompetanse, ved å fokusera på ein medviten, målstyrt og breispektra læringsskultur. Vurdera sektorens generelle og spesifikke oppgåver opp mot kompetansebehov på kort og lang sikt Kartleggja status på dei tilsette sin noverande formal- og realkompetanse. Leggja til rette for brukarmedverknad, m.a. ved å nytta aktuelle brukarundersøkingar som er gjennomført i sektoren den seinare tid. Leggja til rette for at alle tilsette uansett bakgrunn og utdanningsnivå skal ha høve til fagleg og personleg utvikling gjennom den lærande arbeidsplassen. Utgjera eit stimulerande tiltak for å rekruttera, behalda og foredla budde og kunnige tilsette. Fremja kunnskapsmobilisering på tvers av sektorens og kommunens einingar Foreslå ulike former for utviklings-, innovasjon og opplæringstiltak som fører til prioritert sprang i formal-, real-, vidare og etterutdanningskompetanse gjennom arbeidsplasstiltak. Vera oppfinnsam og nyorienterande rundt læringsstrategiar og rammer, som kan famna både tilsette i kontinuerleg døgndrift og dei i ordinære arbeidstidsordningar. Utarbeida evalueringssystem, som systematisk fangar opp effektar og erfaring frå investering rundt kompetanse, til å tufta vidare tiltak på. Integrera kompetanseplanens rutiner i kommunale driftsprosessar som ledd i eit kontinuerleg kvalitets- og kompetansestyringsfokus. Medverka til at strategisk kompetansestyring får status som ei verdifull og naudsynt investering uavhengig av kommunens økonomiske konjunkturar

25 Deltakarar i prosjekt strategisk kompetansestyringsplan: Styringsgruppe: Mette Fauskanger (sektorleiar HOS) Inger Fossland (nestleiarhos) Prosjektgruppe: Astrid A. Pedersen (fagleg leiar Heimetenesta) Kjellaug Birkeland (personalkontoret) Anne Berit S Jørgensen (Tillitsvald NSF/ gruppeleiar ved Osterøytunet) Borghild Øfsthus (Intern kontroll/ vernepleiar i Heimetenesta) Referansegruppe er einingsleiargruppa i sektor HOS Cecelie R. Erikesen (Heimetenesta) Astrid Ahmer (Rus- og psykiatritenesta) Merethe Mjeldstad (Bu- og avlastningstenestene sone 1) May Britt Borge ( Bu- og avlastningstenestene sone 2) Anne- Sidsel Hoel (Ergo- fysioavdelinga) Vigleik Kalland (NAV sosial) Jartru Reigstad (Demensgrupper ved Osterøytunet) Rita Hellavang (Somatiske grupper ved Osterøytunet) Borghild Øfsthus

26 Fra: Post Osterøy Sendt: 26. september :34 Til: Kari Aakre; Odd Ivar Øvregård; Jostein Førre; Bente Skjerping Emne: VS: Nytt rundskriv (H- 8/14) til lov 15. juni 2001 nr 70 om fastsetjing og endring av kommune- og fylkesgrenser ( inndelingslova). Vedlegg: Rundskriv til inndelingslova H 8 14 rundskrivet som vedlegg (L)(95802).pdf; Oversendelsesbrev Nytt rundskriv (H- 814) til lov 15. juni 2001 nr 70 om fast (L)(96996).docx Fra: Langsæther Gry Anita Sendt: 26. september :20 Til: Kopi: Kommunenes Sentralforbund Emne: Nytt rundskriv (H- 8/14) til lov 15. juni 2001 nr 70 om fastsetjing og endring av kommune- og fylkesgrenser ( inndelingslova). Se vedlagte saksdokumenter. Gry Langsæther Seniorrådgiver Kommunalavdelingen Juridisk seksjon Kommunal- og moderniseringsdepartementet Direkte Mobil Nettside:

27 Rundskriv til lov av 15. juni 2001 nr. 70 om fastsetjing og endring av kommune- og fylkesgrenser (inndelingslova) H 8/ 14 Innhold 1. INNLEIING Om rundskrivet Rettslege konsekvensar av kommune- og fylkesgrenser Inndelingslova er ei prosesslov. Inndelingslova Verkeområde. Inndelingslova Ulike typar inndelingssaker. Inndelingslova FORDELINGA AV AVGJERDSMAKT Oversikt Saker som avgjerast av Stortinget Saker som avgjerast av Kongen i statsråd Saker som avgjerast av departementet Saker som avgjerast av fylkesmannen Andre spørsmål som avgjerast av fylkesmannen Vedtak om samanslåing. Inndelingslova Vedtak om deling. Inndelingslova Vedtak om grensejustering. Inndelingslova Om grensejustering Vurdering i grensjusteringssaker Vedtak om grensefastsetjing. Inndelingslova Om grensefastsetjing Vurderinga Nærare om dei einskilde momenta i grensefastsejingssaker INITIATIV. REGLAR OM SAKSFØREBUING Innleiing Initiativrett. Inndelingslova Innleiing initiativrett Kven har initiativrett. Inndelingslova 8 første, andre og tredje ledd Krav til søknaden. Inndelingslova 8 fjerde ledd første punktum Adressat for søknaden. Inndelingslova 8 fjerde ledd andre punktum Særleg om saker som omfattar fleire fylke Orientering om initiativ. Inndelingslova 8 fjerde ledd tredje punktum Verknadene av initiativretten Særleg om Statens kartverk Utgreiing og saksførebuing. Inndelingslova Utgreiingsinstans. Inndelingslova 9 første ledd Rett til å klage på avslag om utgreiing. Inndelingslova 9 første ledd tredje punktum og forvaltningslova Nokre føringar om utgreiinga og skjønet Uttalerett og plikt til å medverke Særleg om dokumentoffentlegheit. Tilhøve til offentleglova Høyring av innbyggjarane. Inndelingslova Høyring

28 3.4.2 Kven skal høyrast Høyringsfrist Val av høyringsmetode Dekking av kostnader ved utgreiing. Inndelingslova Innleiing Dekking av kostnader Tidspunkt for iverksetting VERKNADER AV SAMANSLÅING OG ANDRE GRENSEENDRINGAR Innleiing Skatteplikta til innbyggjarane ved grenseendring. Inndelingslova Verknader for lokale forskrifter, vedtekter og planvedtak. Inndelingslova Bortfall av statlege avgifter. Inndelingslova Verknader for interkommunalt samarbeid. Inndelingslova Fullmakter for Kongen. Inndelingslova Innleiing Nærmare om fullmakt for Kongen SÆRLEGE REGLAR FOR GJENNOMFØRINGSFASEN VED SAMANSLÅING ELLER DELING ETTER 3 BOKSTAV B Innleiing Felles kommunestyre og fylkestingsmøte. Inndelingslova Fellesnemnd ved samanslåingar og der éin kommune eller eit fylke blir delt og dei einskilde delane blir lagde til andre kommunar eller fylke. Inndelingslova Fellesnemnd Funksjonane til fellesnemnda Konstituering av nytt kommunestyre eller fylkesting. Inndelingslova ØKONOMISK OPPGJER ETTER GRENSEJUSTERING OG DELING AV KOMMUNAR OG FYLKESKOMMUNAR Innleiing Avtale om det økonomiske oppgjeret. Inndelingslova Oppgjer etter grensejusteringar. Inndelingslova Oppgjer etter delingar. Inndelingslova Erstatning. Inndelingslova Garantiar. Inndelingslova OM ØKONOMISK KOMPENSASJON FOR EINGONGSKOSTNADER VED SAMANSLÅING OG TILFELLE DER EIN KOMMUNE ELLER EIT FYLKE BLIR DELT, OG DEI EINSKILDE DELANE BLIR LAGDE TIL ANDRE KOMMUNAR ELLER FYLKE. INNDELINGSLOVA SKJØNNSNEMND OG OVERSKJØNSNEMND INNDELINGSLOVA Om skjønnsnemnd og overskjønnsnemnd Saksbehandling og dekning av kostnader ved skjønn LOVLEGKONTROLL AV BUDSJETTVEDTAK NÅR UTGREIING OM SAMANSLÅING ER SETT I GANG ANDRE SPØRSMÅL Arkivering Oversikt over oppgåvene i inndelingssaker Oppgåvene til fylkesmannen Oppgåvene til departementet Nærare om avgjerda i inndelingssaker Side 2

29 Side Saker der fylkesmannen tek avgjerda Saker som skal sendast vidare til departementet etter utgreiinga Informasjon om fylkesmannen si avgjerd... 36

30 1. INNLEIING 1.1 Om rundskrivet Fastsetjing og endring av kommune- og fylkesgrenser blir regulert av lov av 15. juni 2001 nr. 70, lov om fastsetjing og endring av kommune- og fylkesgrenser (inndelingslova). Forarbeida til lova er Ot.prp. nr. 41 ( ) om fastsetjing og endring av kommune- og fylkesgrenser (inndelingslova), Innst.O. nr. 86 ( ), Innstilling frå kommunalkomiteen om lov om fastsetjing og endring av kommune og fylkesgrenser (inndelingslova). Rundskrivet erstattar rundskriv H Dei seinaste endringane i inndelingslova er omtalt i (Prop.109 L ( ), Innst.393 L ( ) og Lovvedtak 109 ( ). 1.2 Rettslege konsekvensar av kommune- og fylkesgrenser Kommune- og fylkesgrensene avgrensar den stadlege kompetansen til kommunen, fylkeskommunen og fylkesmannen. Det er den administrative grensa som avgjer kva område dei lokale styresmaktene kan ta avgjerder om. Ei kommunegrense treng ikkje falle saman med grensa mellom to private eigedomar som ligg i kvar sin kommune eller i kvart sitt fylke. Kommunegrensa er avgjerande for rettar og plikter som innbyggjarane har. Ei endring av ei kommunegrense kan mellom anna avgjere kva for skattar og avgifter som gjeld, kva for offentlege tenester som kan nyttast (til dømes skule- og barnehagetilbod) og kva kommune ein kan stemme i. 1.3 Inndelingslova er ei prosesslov. Inndelingslova 1 1. Formål Formålet med denne lova er å leggje til rette for ei kommune- og fylkesinndeling som innafor ramma av det nasjonale fellesskap kan sikre eit funksjonsdyktig lokalt folkestyre og ei effektiv lokalforvaltning. Endringar i kommune- eller fylkesinndelinga bør medverke til å skape formålstenlege einingar som kan gi innbyggjarane og næringslivet tilfredsstillande tenester og forvaltning. Verksemda etter denne lova skal byggje på prinsippet om lokal medverknad og initiativrett til grenseendringar. Inndelingslova i seg sjølv seier ikkje noko om når ei grense bør endrast eller kva ho skal gå ut på, men gjev reglar om kva som skal skje frå det er teke initiativ til ei endring og til endringa er gjennomført. Det følgjer av forarbeida til lova, Ot.prp. nr. 41 ( ) Om lov om fastsetjing av kommune- og fylkesgrenser (inndelingslova) at: Inndelingslova er ei prosess- og gjennomføringslov, som bør utformast som eit tenleg reiskap i høve til ulik politikk på feltet. Formålsparagrafen gir likevel uttrykk for overordna målsetjingar og verdiar i høve til spørsmål om kommune- og fylkesstrukturen. Lova pålegg altså ikkje regjeringa nokon plikt til å fremje saker om samanslåing eller deling der det er usemje i kommunane. Side 4

31 I høyringsnotatet som lå til grunn for Ot.prp. nr. 41 ( ) blei det understreka at ein formålsregel ikkje vil ha nokon sjølvstendig funksjon, men skal tene som rettleiar ved tolking og bruk av reglane i lova og vil formidle sentrale verdiar som ligg bak reglane i lova. 1.4 Verkeområde. Inndelingslova 2 2. Verkeområde Denne lova gjeld for kommunar og fylke. Lova omfattar både endring av grenser og fastsetjing av grenser. Lova har same geografiske virkeområde som kommunelova, det vil seie fastlands- Noreg, med vanleg utstrekning i sjøen til territorialgrensene. Dette går ikkje fram av lovteksten, men følgjer av allmenne rettsgrunnsetningar. Lova gjeld både kommune- og fylkesinndelinga. Kommunelova 3 slår fast prinsippet om at kvar kommune høyrer til eitt fylke, og at kvart fylke utgjer ein fylkeskommune (med unntak av Oslo). Om ikkje anna går fram av lovteksten gjeld reglane eins for kommunar og fylke. 1.5 Ulike typar inndelingssaker. Inndelingslova 3 3. Definisjonar Samanslåing inneber at to eller fleire kommunar eller fylke blir slutta saman til éi ny eining. Deling inneber a) at ein kommune eller eit fylke blir delt i to eller fleire nye einingar, eller b) at ein kommune eller eit fylke blir delt, og dei einskilde delane blir lagde til andre kommunar eller fylke. Grensejustering inneber at eit område blir flytta over frå ein kommune til ein annan, eller frå eit fylke til eit anna. På same måten blir det rekna når ein heil kommune blir flytta over til eit anna fylke. Omgrepet grenseendring i denne lova er ei fellesnemning på samanslåing, deling og grensejustering. Grensefastsetjing inneber at det blir gjort vedtak om å fastsetje uklare, omstridde eller tidlegare ikkje fastsette grenser mellom kommunar eller fylke. Lova gjeld alle typar inndelingssaker: Samanslåing, deling, grensejustering og grensefastsetjing. Samanslåing: To eller fleire kommunar eller fylke blir slått saman til éi ny eining. Deling: Ein kommune eller eit fylke blir delt i to eller fleire einingar. Etter 3 andre ledd bokstav b blir prosessen der éin kommune eller eit fylke blir delt, og dei einskilde delane blir lagde til andre kommunar eller fylke, òg omfatta av deling. Grensejustering: Eit område blir flytta frå ein kommune til ein annan, eller frå eit fylke til eit anna. Det blir også rekna som ei grensejustering når ein heil kommune blir flytta over til eit anna fylke. Grensefastsetjing: Ei uklar, omstridd eller ikkje tidlegare fastsett kommune- eller fylkesgrense blir fastsett. Grenseendring: Omgrepet grenseendring i inndelingslova er ei fellesnemning på samanslåing, deling og grensejustering. Side 5

32 2. FORDELINGA AV AVGJERDSMAKT 2.1 Oversikt Inndelingslova legg avgjerdsmakt til Stortinget og til Kongen. I ein resolusjon frå regjeringa 18. januar 2007 nr. 47 blir delar av avgjerdsmakta til Kongen delegerte til Kommunal- og moderniseringsdepartementet. I forskrift 19. april 2007 nr. 422 blir delar av avgjerdsmakta til departementet delegerte til fylkesmannen Saker som avgjerast av Stortinget Saker om samanslåing og deling av kommunar når kommunane ikkje er samde om ei løysing Saker om samanslåing og deling av fylke Grensejustering mellom fylke som gjeld meir enn éin kommune Saker som avgjerast av Kongen i statsråd Saker om samanslåing og deling av kommunar når kommunane er samde om ei løysing Saker som avgjerast av departementet Saker om justering av kommunegrenser Grensejustering mellom fylke som berre gjeld ein kommune Saker om fastsetjing av fylkesgrenser (på land og i sjø) Departementet kan gje nærare reglar for å sikre gjennomføring av vedtak om grensejustering etter 6, medrekna det å gjere unntak frå gjeldande reglar i lov eller forskrift, sjå inndelingslova 17. Det vil spesielt vere aktuelt å gjere unntak frå reglar om gjennomføring av val og om innkrevjing av eigedomsskatt Saker som avgjerast av fylkesmannen Fylkesmannen gjer vedtak i mindre saker om justering av kommunegrenser når det er semje om ei løysing, sjå 6. Kva som er ei mindre sak, må vurderast i det einskilde tilfellet. Talet på innbyggjarar og storleiken på området det er aktuelt å regulere, vil vere viktige vurderingskriterium. Dersom kommunegrensa som saka gjeld, er del av ei fylkesgrense, skal saka likevel avgjerast av departementet. Fylkesmannen tek avgjerda dersom kommunane er samde. Dersom det ut frå fråsegnene finst ei løysing som begge kommunane vil vere nøgde med, kan fylkesmannen gjere vedtak i tråd med denne løysinga. Dersom fylkesmannen meiner at ei løysing som éin eller begge kommunane vil vere misnøgde med, er den beste, skal saka sendast til departementet for avgjerd Fylkesmannen fastset kommunegrenser (på land og i sjø), sjå 7. Dersom kommunegrensa som saka gjeld, er del av ei fylkesgrense, skal saka likevel avgjerast av departementet Andre spørsmål som avgjerast av fylkesmannen Fylkesmannen kan avvise ein søknad frå ein som ikkje har initiativrett, sjå 9 andre avsnitt. I dei sakstypane der fylkesmannen har fått delegert avgjerdsmakt etter 6 og 7, Side 6

33 avgjer fylkesmannen om det skal setjast i gang ei utgreiing på grunnlag av initiativ etter 8, sjå 9. I dei sakstypane fylkesmannen har fått delegert avgjerdsmakt etter 6 og 7, avgjer fylkesmannen om utgiftene til utgreiinga skal berast av éin eller fleire av dei interesserte kommunane, sjå 11 Fylkesmannen kan gjennomføre lovlegkontroll med budsjettvedtak etter at ei utgreiing om samanslåing eller deling som nemnt i 3 andre ledd bokstav b er sett i gang, sjå Vedtak om samanslåing. Inndelingslova 4 4 Vedtak om samanslåing Stortinget gjer vedtak om samanslåing av fylke. Kongen gjer vedtak om samanslåing når dei kommunane saka gjeld har slutta seg til forslaget om samanslåing. Dersom nokon av kommunane har uttalt seg mot samanslåing, skal saka leggjast fram for Stortinget til avgjerd. Inndelingslova 4 første punktum fastslår at det berre er Stortinget som kan gjere vedtak om samanslåing av fylke. Etter 4 andre punktum skal Kongen gjere vedtak om samanslåing av kommunar dersom kommunane er samde. Det er kommunestyret sjølv som må gje fråsegn til sak om samanslåing, jf. 9 fjerde ledd. 4 tredje punktum slår fast at dersom det ikkje er semje mellom kommunane i ei sak om samanslåing, dvs. at minst eitt av kommunestyra har gått imot, må eventuelt vedtak om samanslåing gjerast av Stortinget. Lova inneheld elles ikkje kriterium for når ei samanslåingssak der det er usemje mellom dei involverte kommunar, skal leggjast fram for Stortinget til vurdering. Departementet tolkar inndelingslova slik at departementet (etter delegering), kan avslå ein slik søknad om samanslåing, sjølv om berre Stortinget kan innvilge den. 2.3 Vedtak om deling. Inndelingslova 5 5. Vedtak om deling Stortinget gjer vedtak om deling av eit fylke. Kongen gjer vedtak om deling av ein kommune når kommunen eller kommunane saka gjeld, har slutta seg til forslaget. Dersom éin kommune har uttalt seg mot deling, skal saka leggjast fram for Stortinget for avgjerd. Stortinget treff vedtak i saker om deling av fylker. Kongen gjer vedtak om deling av kommunar dersom kommunen eller dei aktuelle kommunane saka gjeld har slutta seg til forslaget. Frå 1. januar 2014 blei definisjonen av deling i 3 endra til òg å omfatte prosessen der ein kommune eller eit fylke blir delt, og dei einskilde delane blir lagde til andre kommunar eller fylke. Etter lovendringa frå 2014 skal altså Stortinget ikkje berre gjere vedtak når deling av eit fylke inneber to eller fleire nye fylke (jf. 3 andre ledd bokstav a), men òg når delinga inneber at dei einskilde delane blir lagde til andre fylke (jf. 3 andre ledd bokstav b). I tredje punktum er det presisert at dersom éin kommune har uttalt seg mot deling, skal saka leggjast fram for Stortinget for avgjerd. Dersom Kongen skal kunne gjere vedtak i dei tilfella som er omfatta av 3 andre ledd bokstav b-tilfella, må alle kommunar saka gjeld ha slutta seg til forslaget. 2.4 Vedtak om grensejustering. Inndelingslova 6 6. Vedtak om grensejustering Side 7

34 Kongen gjer vedtak om justering av grenser mellom kommunar og fylke. Dersom grensejustering mellom fylke gjeld meir enn éin kommune, skal saka leggjast fram for Stortinget til avgjerd Om grensejustering Etter 6 kan Kongen flytte inntil éin kommune til eit anna fylke, utan omsyn til innbyggjartal og areal. Dersom grensejusteringa gjeld meir enn éin kommune, må Stortinget ta avgjerd om overføring til nytt fylke. Kongen sin kompetanse etter 6 er delegert til Kommunal- og moderniseringsdepartementet, jf. kgl.res. 18. januar 2007 nr. 47. Føresegna hindrar ikkje at regjeringa kan sende ei sak til Stortinget også om regjeringa kunne ha teke avgjerda sjølv. Departementet tolkar inndelingslova vidare slik at departementet (etter delegering) kan avslå søknad om grensejustering som gjeld meir enn éin kommune, sjølv om berre Stortinget kan innvilge slik søknad. Etter forskrift 19. april 2007 nr. 422 treff fylkesmannen vedtak i mindre saker om justering av kommunegrenser når det er semje om ei løysing. Før 1. januar 2014 kunne Kongen gjere vedtak om grensejusteringar, men saker som fekk følgjer for fleire innbyggjarar enn dei som står bak kvart stortingsmandat i fylket, måtte leggjast fram for Stortinget til avgjerd. Med ei lovendring som trådde i kraft 1. januar 2014, er føresegna i 6 forenkla, slik at ved at tilknytinga til mandatfordelinga blir brote ved endring av fylkesgrenser Vurdering i grensjusteringssaker Inndelingslova seier ikkje noko om kor stor vekt ein skal leggje på dei ulike momenta i ei grensejusteringssak. Den som står ansvarleg for utgreiinga, må avgjere kva som er nødvendig å greie ut i kvar einskilde sak. Det går fram av Ot.prp. nr. 41 ( ) at for grensejusteringssaker vil opplysningar om folketal, areal, geografi, topografiske tilhøve, kommunikasjonstilhøve og plangrunnlag i kommunane kunne vere viktig å hente inn. Departementet tilrådde i forarbeida at det bør hentast inn fråsegn frå grunneigarar og andre med rettar i området. Vidare går det fram at følgjande opplysningar kan vere aktuelle å hente inn i saker av større omfang: Demografiske utviklingstrekk, flytteaktivitet, pendling, næringsstruktur, næringsutvikling, byggjemønster, arealbruk, inntekts- og utgiftsstruktur, det kommunale tenestetilbodet og interkommunalt samarbeid. 2.5 Vedtak om grensefastsetjing. Inndelingslova 7 7. Vedtak om grensefastsetjing Kongen gjer vedtak om fastsetjing av uklare, omstridde eller tidlegare ikkje fastsette grenser mellom kommunar eller fylke Om grensefastsetjing I saker om grensefastsetjing er føremålet å få avgjort kvar ei grense reint faktisk går. Mynde til å treffe vedtak i saker om fastsetjing av grenser mellom kommunar er delegert til fylkesmannen, jf. forskrift av 19. april 2007 nr Dersom kommunegrensa er del av ei fylkesgrense, skal saka likevel avgjerast av departementet. Side 8

35 2.5.2 Vurderinga Det går fram av Ot.prp. nr. 41 ( ) at for fastsetjingssaker vil det vere mest aktuelt å innhente opplysningar om eldre kart, soknegrenser, den vanlege oppfatninga blant folk på staden, private eigedomsgrenser og rettsavgjerder om slike og bruksrettar. Inndelingslova seier ikkje noko om kor stor vekt ein skal leggje på dei ulike momenta i ei grensefastsetjingssak. Avgjerda i den einskilde saka må skje på grunnlag av ei skjønnsmessig heilskapsvurdering Nærare om dei einskilde momenta i grensefastsejingssaker Eldre kart med kommunegrenser Eldre kart er eitt av prova som oftast blir trekt fram som moment av partane i ei fastsetjingssak. Kartverket si vurdering av eit slikt kart vil vere sentral. Dersom grensa går fram av eit eldre kart og grensa ikkje har vore omstridd i ei årrekkje, talar dette for å la kartgrunnlaget ha ein viss provverdi. Dersom det finst fleire kart av ulik dato og kvalitet, vil eit nyare kart med ei meir nøyaktig oppteikna grense, ofte gå framfor eit eldre kart der grensa er meir omtrentleg fastsett. Eldre kart med sokne- og prestegjeldsgrenser Ved innføringa av formannskapslovene i 1837 la ein til grunn den geistlege inndelinga (sokn og prestegjeld) ved fastsetjing av heradsgrensene. Eldre kart som viser dei geistlege inndelingsgrensene har derfor ei særskild interesse ved handsaminga av fastsetjingssaker, likevel med dei avgrensingar som går fram av punktet ovanfor. Den vanlege oppfatninga blant innbyggjarane Argument som går ut på at innbyggjarane på staden meiner at ei kommunegrense frå gammalt av har gått på ein viss stad, vil kunne tilleggjast vekt i det einskilde tilfelle. Kor stor vekt dette skal tilleggjast må vurderast frå sak til sak, fordi slike påstandar ofte kan verke lause og vere vanskeleg å etterprøve. Eit vurderingstema vil vere kor utbreidd ei slik oppfatning er, kor lang tradisjon ho har og kva andre moment ein har i saka. Private eigedomsgrenser og rettsavgjerder om slike Dei private eigedomsgrensene er vanlegvis eit tilhøve som veg tungt ved fastsetjinga av ei kommunegrense. Departementet har tradisjonelt valt å leggje relativt stor vekt på private eigedomstilhøve i grenseområda for å unngå at ein privat eigedom skal bli delt i to av ei kommunegrense. Dersom dei private eigedomsgrensene har vore uklare, har departementet oppfordra partane eller kommunane til å delta slik at dei private grensene blir klarlagde før ei kommunegrense blir fastsett. Ei sak som gjeld fastsetjing av eigedomsgrense som inngår i ein tvist for domstolen, bør stillast i ro til det ligg føre ei rettskraftig avgjerd av domstolen. Det er likevel ingen absolutt regel at ei kommunegrense skal følgje eigedomsgrensene. Dersom det finst sterke haldepunkt for at kommunegrensa følgjer ein annan trasé enn den private grensa, må det vurderast å fastsetje kommunegrensa i tråd med desse haldepunkta. Det er heller ingen absolutt regel at ei kommunegrense skal gå mellom eigedomar som er matrikulert høvesvis i den eine eller andre kommunen. Det finst døme frå rettspraksis på at domstolane har fråveke grensa i matrikkelføringa. Avgjerande i slike saker har vore at det må reknast som sannsynleggjort at kommunegrensa går ein annan stad ut frå lokal rettsoppfatning, geografiske tilhøve og kor området naturleg høyrer til. Side 9

36 Bruksrettar Kommunegrensa har vanlegvis ingen innverknad på bruksrettar i eit område, bortsett frå i tilfelle der kommunen til dømes har inntekter frå sal av jakt- og fiskekort. I fastsetjingssaker kan bruksrettar gje ein peikepinn på kva områder som har høyrt til den einskilde kommunen. Særleg kan dette gjelde fjellområde i samband med seterdrift. I så fall må ein sjå på kva for setrar og kva type bruksutøving som er knytt til hovudeigedomane (gardsbruka). Det kan også vere eit moment kor intensiv utnyttinga av bruksrettane har vore og kor lang tradisjon ho har. Bruksutøvinga kan såleis i einskilde saker vere eit moment av vekt, særleg i tilfelle der ein har få andre haldepunkt for grensefastsetjing. Kommunaløkonomiske tilhøve Sjølv om det er knytt kommunaløkonomisk interesse til det aktuelle området, vil slike tilhøve likevel ikkje ha relevans i høve til ei fastsetjingssak. Kommunegrensene i sjø og i innsjøar Kartfesting av kommunegrenser i sjø og innsjøar har historisk sett hovudsakleg skjedd utan at grensa er blitt klart definert og godteken av dei tilstøytande kommunane. Både av omsyn til kommunen si planlegging i sjø- og innsjøområde og for kartleggingsføremål, er det viktig at ein har faste koordinatfeste kommunegrenser i sjø og i innsjøar. Fastsetjing av kommunegrenser i sjø og i innsjøar, må skje i samarbeid med Statens kartverk slik at grensa blir fastsett etter dei prinsippa som skal følgjast ved slik grensefastsetjing. 3. INITIATIV. REGLAR OM SAKSFØREBUING 3.1. Innleiing Inndelingslova 8 til 11 gjev særlege reglar om sakshandsaming. Ei avgjerd om inndelingsendring er retta mot kommunen som offentleg organ. Avgjerda vil likevel kunne ha verknader for innbyggjarane og andre med tilknyting til området saka gjeld, ved at dei reint faktisk vil bli høyrande til ein ny kommune eller eit nytt fylke og må halde seg til dei lokale vedtekter som gjeld der. Ei avgjerd om grensendring og grensefastsetjing er ikkje eit einskildvedtak, men ei forskrift som skal behandlast etter forvaltningslova sine reglar for forskrifter, kapittel VII. Desse reglane gjeld så langt inndelingslova ikkje regulerer spørsmålet. Reglane i forvaltningslova 38 om kunngjering kjem i tillegg til inndelingslova sine sakshandsamingsreglar. 3.2 Initiativrett. Inndelingslova 8 8. Initiativrett Søknad om at det skal setjast i gang utgreiing om grensejustering eller grensefastsetjing kan fremjast av innbyggjarar og grunneigarar i dei kommunane søknaden gjeld, av næringsdrivande som har sin registrerte forretningsstad der og av kommunestyret eller fylkestinget i dei kommunane eller fylkeskommunane søknaden gjeld. Søknad om at det skal setjast i gang utgreiing om samanslåing eller deling kan berre fremjast av kommunestyret eller fylkestinget sjølv i dei kommunane eller dei fylkeskommunane endringsforslaget gjeld. Side 10

37 Departementet kan på eige initiativ utgreie spørsmål om grenseendring eller grensefastsetjing. Søknad om at det skal setjast i gang utgreiing om grenseendring eller grensefastsetjing skal vere skriftleg og grunngitt, og må innehalde forslag til nye grenser. Søknaden skal sendast Fylkesmannen i det området saka gjeld. Fylkesmannen skal så snart som råd orientere kommunane eller fylkeskommunane om søknaden Innleiing initiativrett Initiativrett inneber rett til å ta opp ei sak, og ei motståande plikt for departementet/ fylkesmannen til å vurdere nærmare utgreiing av saka. Det at nokon får initiativrett, gjer altså at initiativet må følgjast opp på ein eller annan måte, men dette inneber ikkje krav på ei fullstendig utgreiing av alle sider av saka Kven har initiativrett. Inndelingslova 8 første, andre og tredje ledd Innbyggjarar eller næringsdrivande kan søkje om at grensejustering eller grensefastsetjing som gjeld eigen kommune, blir greidd ut, jf. inndelingslova 8 første ledd. Med innbyggjar må ein forstå den som er folkeregistrert i kommunen. Vidare kan grunneigaren søkje om grensejustering uavhengig av si registrerte bustadadresse. Det same gjeld næringsdrivande med registrert forretningsstad i kommunen, jf. Ot.prp. nr. 41 ( ). Søknad om grensejustering kan gjelde eit område som ligg i den kommunen ein har ei slik tilknyting til, men kan også gjelde overføring av eit område frå ein annan kommune eller eit anna fylke til sin kommune. Initiativretten gjeld tilsvarande for fastsetjing av kommunegrenser og fylkesgrenser. Etter 8 andre ledd er det berre kommunestyret og fylkestinget som kan initiere saker om samanslåing eller deling som gjeld respektive kommunar eller fylke. Det inneber at dersom ein innbyggjar ønskjer ei kommunesamanslåing, kan ho eller han fremje innbyggjarinitativ etter kommunelova 39a, men han eller ho har ikkje initiativrett etter inndelingslova. Kommunestyre eller fylkesting som ynskjer å initiere saker om samanslåing med andre kommunar eller deling av eigen kommune, kan gjere det utan søknad til fylkesmannen. Det er viktig at kommunane får stor handlefridom med omsyn til korleis dei vil leggje opp dette arbeidet. Dersom det er ønskeleg med statleg finansiering vil det vere nødvendig med søknad til fylkesmannen. Dersom til dømes fleire kommunar har samla seg om å greie ut ei større samanslåing, kan det vere ønskjeleg med særleg tilpassa prosessar. Sjølv om det ikkje går fram av lovfråsegna er det klart at Stortinget, som øvste nasjonale myndigheit, kan ta opp saker av eige tiltak, utan særskilt lovheimel. Etter 8 tredje ledd har departementet initiativrett i alle typar saker om grenseendring og grensefastsetjing. Fylkesmannen har ikkje initiativrett i inndelingssaker Krav til søknaden. Inndelingslova 8 fjerde ledd første punktum Etter inndelingslova 8, fjerde ledd skal søknad om at det skal setjast i gang utgreiing om grenseendring eller grensefastsetjing vere skriftleg, grunngitt og innehalde framlegg til nye grenser. Søknaden skal innehalde ei skisse med framlegg til ny grense. Det bør nyttast offentleg godkjende kart. Side 11

38 Søknaden bør gjere greie for på kva måte søkjaren blir omfatta av grenseendringa/grensefastsetjinga og det bør gå tydeleg fram at det er ein reell søknad og ikkje berre ei meiningsytring. Avgjerdsorganet er ikkje bunde av forslaget. Resultatet av initiativet kan bli ein større eller mindre endring enn initiativtakarane hadde tenkt seg Adressat for søknaden. Inndelingslova 8 fjerde ledd andre punktum Søknaden skal sendast fylkesmannen i det området saka gjeld. Dersom saka gjeld fleire fylke, er det tilstrekkeleg at ein av fylkesmennene mottar søknaden. Blir søknaden sendt til ein kommune, må kommunen straks vidaresende søknaden til fylkesmannen. Det er ikkje nødvendig at kommunen på dette tidspunkt tek standpunkt i saka. Kommunane saka gjeld vil få kome med innspel både under utgreiingsprosessen og i høyringa Særleg om saker som omfattar fleire fylke Dersom ei sak omfattar fleire fylke, må fylkesmennene i dei aktuelle fylka kome fram til ei føremålstenleg ordning for korleis saka skal førebuast. Ei løysing kan vere at det er fylkesmannen i det fylket der søkjaren bur som handsamar søknaden, eventuelt fylkesmannen i det fylket som størstedelen av det aktuelle område høyrer til. Slike spørsmål må fylkesmennene avklare seg imellom så snart som råd etter at ein søknad er motteken. Tvistetilfelle kan takast opp med departementet, som også tek avgjerd i saker om endring av fylkesgrenser Orientering om initiativ. Inndelingslova 8 fjerde ledd tredje punktum Fylkesmannen skal så snart som råd orientere kommunane eller fylkeskommunane om søknaden, slik at dei kan følgje saka frå starten og eventuelt kome med fråsegn og bakgrunnsopplysningar. Orienteringa skal skje skriftleg, med kopi av søknaden og eventuelle vedlegg. Ot.prp. nr. 41 ( ) seier: At varslinga skal skje så snart som råd, ikkje til hinder for at Fylkesmannen først kan hente inn supplerande opplysningar der han finn behov for det. Til dømes kan det vere aktuelt å undersøkje om søkjaren verkeleg har initiativrett. Det må òg vere mogleg for Fylkesmannen å avslå ei sak som openbart ikkje kan føre fram, utan å varsle kommunane på førehand. Kommunen bør likevel varslast om sjølve avslaget. I ein del større saker er det viktig at departementet blir kopla inn i ein tidleg fase. Dersom til dømes fleire kommunar har samla seg om å greie ut ei større grensejustering av fylkesgrensa, kan det vere ønskjeleg med særleg tilpassa prosessar Verknadene av initiativretten Initiativretten inneber ikkje eit krav på ei fullstendig utgreiing av saka. Avgjerd om at det ikkje skal setjast i gang utgreiing, kan påklagast jf. 9. Ein kvar står fritt til å fremje forslag overfor organ eller person med formell initiativrett, sjølv om ein ikkje har slik rett sjølv. Dersom det ikkje er grunnlag for utgreiing, kan søknaden bli avslått utan at utgreiing er gjennomført. I slike tilfelle skal søkjaren få svar om at saka ikkje er aktuell å utgreie, og at ho derfor blir avslått. Formålet med å avgrense initiativtakar sin rett til å få sett i gang utgreiing, er at myndigheitene ikkje skal bli belasta med utgreiingsarbeid i saker som likevel ikkje vil føre fram. Side 12

39 Ein søknad frå nokon som ikkje er omfatta av initiativretten, kan avvisast, jf. 9 andre avsnitt. Eit vedtak om avvisning kan ikkje påklagast Særleg om Statens kartverk Statens kartverk er den nasjonale kartinstitusjonen og har ansvaret for å dekke behovet for landsdekkjande geografisk informasjon og kartseriar. Statens kartverk har ikkje initiativrett etter inndelingslova 8. På bakgrunn av oppgåvene Kartverket har når det gjeld inndeling, meiner departementet det likevel kan vere tenleg å følgje Kartverket sine framlegg om grensefastsetjingar. I saker om grensejustering og grensefastsetjing bør fylkesmannen informere og rådføre seg med Statens kartverk undervegs i prosessen, slik at framlegget til justering eller fastsetjing blir mest mogleg eintydig og at ei endeleg grensejustering eller -fastsetjing blir teikna inn på kart i samsvar med vedtaket. 3.3 Utgreiing og saksførebuing. Inndelingslova 9 9. Saksutgreiing Departementet avgjer om det skal setjast i gang utgreiing på grunnlag av initiativ etter 8 og tar i tilfelle stilling til kva som er nødvendig omfang av denne. Avgjerd etter første punktum er ikkje enkeltvedtak etter forvaltningslova 2 første ledd bokstav b. Avgjerd om ikkje å setje i gang utgreiing bør likevel bli grunngitt i samsvar med reglane i forvaltningslova 25 og kan påklagast i samsvar med reglane i forvaltningslova kapittel VI. Departementet kan avvise søknad frå søkjarar som ikkje har initiativrett. Avvisinga skal vere skriftleg og grunngitt. Kommunale, fylkeskommunale og statlege forvaltningsorgan skal gi nødvendige opplysningar og i rimeleg utstrekning medverke ved saksførebuinga, etter oppmoding frå den som gjer utgreiinga. Før det blir gjort vedtak om grenseendring eller grensefastsetjing, skal dei kommunane eller fylkeskommunane saka gjeld, få uttale seg. I saker om samanslåing eller deling må kommunestyret eller fylkestinget sjølv uttale seg Utgreiingsinstans. Inndelingslova 9 første ledd Spørsmålet om når ei sak skal greiast ut må departementet eventuelt fylkesmannen avgjere på grunnlag av ei skjønnsmessig vurdering av konkrete opplysningar i saka. Kommunar eller fylke som på eige initiativ ønskjer å utgreie samanslåing eller deling, treng ikkje førehandsgodkjenning frå departementet eller fylkesmannen. Departementet avgjer om det skal setjast i gang utgreiing på grunnlag av initiativ teke av nokon med initiativrett etter lova, jf 9 første ledd. I dei tilfelle fylkesmannen har fått delegert mynde til å fatte vedtak etter 6 (mindre saker om justering av kommunegrenser, når det er semje om ei løysing) og 7 (fastsetjing av kommunegrenser), avgjer fylkesmannen kor vidt det skal setjast i gang utgreiing på grunnlag av initiativ etter 8, jf. forskrift av 19. april 2007 nr Departementet har det overordna ansvaret for å gjere den nødvendige saksutgreiinga. Departementet/fylkesmannen avgjer spørsmålet om utgreiing ut frå eit fritt skjønn. Svaret bør likevel grunngjevast i samsvar med reglane i forvaltningslova kapittel VI, jf. 9 første ledd tredje punktum. Side 13

40 3.3.2 Rett til å klage på avslag om utgreiing. Inndelingslova 9 første ledd tredje punktum og forvaltningslova 29 Dersom fylkesmannen avgjer at ei sak ikkje skal greiast ut, kan den som har initiativrett og som kom med framlegget, klage over dette vedtaket til departementet, jf. 9 første avsnitt siste setning. Fylkesmannen må grunngi kvifor det ikkje er aktuelt å setje i gang ei utgreiing, jf. forvaltningslova 25. Ein klage skal sendast fylkesmannen som førebur saka for departementet. Ein initiativtakar kan ikkje klage dersom fylkesmannen, etter å ha gjennomført ei utgreiing, gjer vedtak om at grensa ikkje skal justerast eller fastsetjast. Kommunar og fylkeskommunar kan likevel bringe ei slik avgjerd inn for departementet. Slike klager skal sendast fylkesmannen for førebuing for departementet. Klagefristen er på seks veker Nokre føringar om utgreiinga og skjønet Eit framlegg som går ut på at eit område blir overført til grannekommunen på grunn av ein strid om til dømes skulenedlegging, bør vanlegvis bli avslått av fylkesmannen, såframt det ikkje er andre vesentlege argument for ei grenseendring. Dersom det står mange med initiativrett bak søknaden, eller dersom det er kommunen eller fylkeskommunen som har teke initiativet, bør ei sak normalt ikkje bli avslått utan å bli greidd ut. Dei aktuelle kommunane bør i slike tilfelle bli hørt om mellom anna utgreiingsarbeid og prosess før fylkesmannen treffer avgjerda. I saker om grensefastsetjing må fylkesmannen undersøkje om det er grensetvistar oppe for domstolane som gjeld den same kommunegrensa før ei utgreiing blir sett i gang. I så fall skal fylkesmannen vente til det kjem ei avgjerd frå domstolen i saka Uttalerett og plikt til å medverke Fylkesmannen skal så snart som råd orientere kommunane eller fylkeskommunane om søknaden, jf. 8 siste ledd siste punktum. Etter 9 fjerde ledd skal avgjerdsorganet sørgje for at dei kommunar eller fylkeskommunar saka gjeld, får uttale seg før det blir teke avgjerd om å justere eller fastsetje kommune- eller fylkesgrenser. Kommunen eller fylkeskommunen har likevel ikkje plikt å uttale seg. I saker om samanslåing og deling skal kommunestyret eller fylkestinget sjølv uttale seg. Fylkeskommunen skal få moglegheit til å uttale seg om grenseendringar mellom kommunane i fylket sjølv om det ikkje gjelder fylkesgrensa. Fylkeskommunane treng ikkje å få formelt høve til å uttale seg om grensefastsetjingar mellom kommunar (som ikkje utgjør del av fylkesgrense). Etter 9 tredje ledd skal kommunale, fylkeskommunale og statlege forvaltningsorgan gi nødvendige opplysningar. Den som står ansvarleg for utgreiinga, må avgjere kva som er nødvendig å greie ut i kvar einskilde sak Særleg om dokumentoffentlegheit. Tilhøve til offentleglova Inndelingslova 9 har ikkje eigne reglar om dokumentoffentlegheit i inndelingssaker. Hovudregelen i offentleglova 2 gir i utgangspunktet alle rett til å gjere seg kjende med det offentlege innhaldet i dokument. Frå dette gjer lova visse unntak, som t.d. for interne dokument, opplysningar undergitt lovbestemt teieplikt og opplysningar som kan skade rikets tryggleik. I medhald av hovudregelen i offentleglova, vil det vere innsynsrett i dei fleste dokumenta i ei inndelingssak. Det er først og fremst regelen om unntak for interne dokument Side 14

41 som kan vere aktuell i inndelingssakene. Departementet/fylkesmannen vil kunne unnta frå offentligheit dokument som er utarbeidde for den interne saksbehandlinga, enten internt i departementet/fylkesmannen eller av eit departement til bruk i eit anna departement, eller av særleg rådgivar eller sakkunnig, som t.d. særskild oppnemnt utgreiar eller utgreiingsutval. Offentleglova pålegg også forvaltningsorganet å vurdere meiroffentligheit, dvs. vurdere om dokumentet likevel bør kunne gjerast kjent heilt eller delvis, sjølv om det etter regler i lova kan unntas frå offentligheit. 3.4 Høyring av innbyggjarane. Inndelingslova Innbyggjarhøyring Kommunestyret bør innhente innbyggjarane sine synspunkt på forslag til grenseendring. Høyringa kan skje ved folkerøysting, opinionsundersøking, spørjeundersøking, møte eller på annan måte Høyring Inndelingssaker er gjerne omstridde spørsmål, som bør klarleggjast best mogleg. Ein bør derfor leggje vekt på omsynet til brei medverknad. Inndelingslova 10 er utforma som ein bør -regel. Etter ordlyden gjeld føresegna om innbyggjarhøyring berre for forslag til grenseendring og ikkje for sakene om grensefastsetjing. Fastsetjingssakene går ut på å finne grensa der den etter alt å dømme går, mens saker om grenseendring handlar å avgjere kvar grensa bør gå. Innbyggjarane si meining vil sjeldan vere eit sentralt momenti fastsetjingssaker og innbyggjarhøyring er då ikkje ein like aktuell framgangsmåte. Inndelingslova 10 fastset at kommunestyret i dei kommunane som er omfatta av eit framlegg om grenseendring, som utgangspunkt skal hente inn synspunkt frå innbyggjarane i kommunen. Det vil vere opp til kommunen å vurdere om det er nødvendig å innhente innbyggjarane sine synspunkt på den aktuelle saka. Kommunen vil ikkje ha plikt til å grunngi kvifor høyring av innbyggjarane ikkje blir satt i verk Kven skal høyrast Inndelingslova 10 er etter ordlyden avgrensa til innbyggjarar i det aktuelle området. Ei sak som geografisk berre vedkjem ein liten del av kommunen, kan få ringverknader langt utanfor området saka direkte gjeld. Kommunestyret avgjer sjølv kven som i tilfelle skal omfattast av høyringa. I Ot.prp. nr. 41 ( ) skriv departementet: I denne vurderinga bør kommunane likevel tenke nøye igjennom dei ulike alternativa, sett opp mot art og omfang av saka. Ei grenseendringssak gjeld alltid fleire enn ein kommune, og det kan såleis bli aktuelt for fleire kommunar å halde høyring. Alle dei som er involverte bør da ta stilling til om det skal haldast høyring, og på kva måte dette skal skje. Kommunane står fritt til å velje høyringsmetode, noko som kan føre til at det blir halde ulike former for høyring i same sak. Dette kan vere lite heldig, og kommunane bør derfor samarbeide om gjennomføringa av høyringa. Fylkeskommunane er ikkje omfatta av regelen om innbyggjarhøyring. I Ot.prp. nr. 41 ( ) s. 37 påpeiker departementet at fylkeskommunane står fritt til å sjølv å høyre kva innbyggjarane meiner i ei konkret sak, dersom dei finn dette formålstenleg. Slik høyring bør i tilfelle finne stad i samråd med aktuelle kommunar. Side 15

42 3.4.3 Høyringsfrist Inndelingslova 10 har ikkje ein eksplisitt høyringsfrist for innbyggjarhøyring. Departementet legg til grunn at kommunestyret legg opp til ein frist slik at innbyggjarane får ein reell moglegheit til å få uttale seg om saken Val av høyringsmetode Den einskilde kommune står sjølv fritt til å avgjere kva form høyringa skal ha ut frå sakstype og lokale forhold elles. Opprekninga av høyringsmåtar er etter ordlyden ikkje uttømmande, og annan måte kan til dømes vere underskriftslister og anna. Ei høyring er normalt ikkje noko mål i seg sjølv. Meininga er å bringe fram opplysningar om saka som ikkje er kjende på førehand. Som døme på tilfelle der ei innbyggjarhøyring vil vere unødvendig vil vere der grenseendringa gjeld eit lite område der det ikkje bur menneske, eller at kommunen allereie med sikker kunnskap veit kva befolkninga meiner om saka. Dersom det aktuelle området kryssar kommune- eller fylkesgrensene, kan det bli aktuelt for fleire kommunar å halde høyring. I så fall er det ein fordel om prosessane blir samordna. Kommunen er ikkje bunden av resultatet av høyringa, når den skal gje fråsegn om saka. Det er i siste instans opp til avgjerdsinstansen å avgjere kva vekt den vil leggje på resultatet. 3.5 Dekking av kostnader ved utgreiing. Inndelingslova Utgifter Departementet avgjer om utgiftene ved utgreiinga skal berast av ein eller fleire av dei interesserte kommunane eller fylkeskommunane, eller heilt eller delvis av staten. Kommunane eller fylkeskommunane skal få høve til å uttale seg før departementet tek endeleg avgjerd om kostnadsdeling Innleiing Ot.prp. nr. 41 ( ) seier at forhold ved den einskilde saka kan gjere det urimeleg at ein eller fleire kommunar dekkjer kostnadene ved utgreiinga. Eit eksempel på dette kan t.d. vere der staten har tatt initiativet til større revisjonar av kommunegrensene i eit område. Samtidig kan det vere saker der kommunane normalt må vere nærast til å dekkje kostnadene til utgreiinga. Eit eksempel på dette kan t.d. vere mindre justeringar som berre har interesse for dei involverte kommunane. Forhold ved den einskilde saka kan derfor gjere det legitimt at staten i eit tilfelle dekkjer alle utgreiingskostnadene og i eit anna tilfelle berre noko eller ingenting av kostnadene, sjølv om begge sakene t.d. gjeld samanslåingar. Inndelingslova 11 legg difor opp til ei fleksibel løysing om fordeling av utgifter, der staten avgjer kven som skal bere utgiftene ved utgreiinga, og om noko av utgiftene skal delast mellom fleire partar Dekking av kostnader Etter 11 avgjer staten kven som skal bere utgiftene ved utgreiinga, og om noko av utgiftene skal delast mellom fleire partar. I dei tilfelle fylkesmannen har fått delegert mynde til å fatte vedtak etter 6 (mindre saker om justering av kommunegrenser, når det er semje om ei løysing) og 7 (fastsetjing av kommunegrenser), avgjer fylkesmannen kor utgiftene ved utgreiinga skal berast av ein eller fleire av dei interesserte kommunane, jf. forskrift av 19. april 2007 nr Side 16

43 Etter 11 siste punktum skal kommunane eller fylkeskommunane det gjeld få høve til å uttale seg før departementet/ fylkesmannen tar avgjerd om kostnadsdeling. Dette følgjer langt på veg av allminnelige forvaltningsrettslige prinsipp. 3.6 Tidspunkt for iverksetting Inndelingslova har ikkje særskilde reglar om kven som skal bestemme når ei avgjerd om inndelingsendring skal setjast i verk. Endring av grensene til kommunar og fylke vil ha følgjer for privatpersonar, private verksemder og det offentlege. Av omsyn til innkrevjing av skatt og avgifter og til utrekning av rammetilskot til kommunar og fylkeskommunar, bør grenseendringar setjast i verk ved eit årsskifte. Den nye eininga bør vere mest mogleg operativ når endringa tek til å gjelde. Eit vedtak om grenseendring som gjeld fleire enn eit fåtal personar, bør ikkje setjast i verk før andre årsskifte etter at vedtaket er fatta. Då vil rammetilskotet til kommunane kunne byggje på oppdaterte kriteriedata som tek omsyn til dei nye grensene. Tal for rammetilskotet i det komande året vil gå fram av Grønt hefte, som ligg ved framlegget til statsbudsjett som kjem i oktober. Dersom vedtaket blir sett i verk raskare, vil rammetilskotet ikkje byggje på oppdaterte kriteriedata, og då er det fare for at éi eller fleire av einingane blir underfinansierte. Ei kommunesamanslåing kan gjerast midt i ein valperiode, sjølv om det ofte kan vere tenleg å knyte ei samanslåing til eit ordinært kommunestyre- eller fylkestingsval. 4. VERKNADER AV SAMANSLÅING OG ANDRE GRENSEENDRINGAR 4.1 Innleiing Eit vedtak om grenseendring vil medføre ei rekkje endringar som enten følgjer direkte av lova, til dømes reglar om skattesatsar, eller reglar som følgjer av resolusjonar som blir vedtekne i samband med gjennomføringa av endringa. Inndelingslova gir reglane om kva direkte følgjer ein inndelingssak har. 4.2 Skatteplikta til innbyggjarane ved grenseendring. Inndelingslova Skatteplikt o.a. Når det med verknad frå byrjinga av eit kalenderår er gjennomført samanslåing av to eller fleire kommunar eller deling som nemnt i 3 andre ledd bokstav b, blir alle skattepliktige i eit distrikt som tidlegare har danna ein sjølvstendig kommune, ved den første likninga etter samanslåinga eller deling som nemnt i 3 andre ledd bokstav b, å ilikne kommuneskatt etter dei skattesatsane som i dette distriktet blei lagde til grunn ved fastsetjinga av forskot på skatt for vedkomande inntektsår. Dette gjeld likevel ikkje dersom kommunestyret i vedkomande distrikt før samanslåinga eller deling som nemnt i 3 andre ledd bokstav b, har gjort vedtak om at det ved likninga skal nyttast andre skattesatsar, og slikt vedtak er godkjent av Fylkesmannen. Før samanslåing eller deling som nemnt i første ledd blir sett i verk, skal kommunestyret i den nye kommunen eller kommunane gjere vedtak om kva skattesatsar som skal nyttast ved berekning av forskot på skatt for det komande inntektsåret for alle forskotspliktige skatteytarar i den nye kommunen. Vedtaket må gjerast innan den fristen som er fastsett av Side 17

44 Fylkesmannen. Dersom fristen ikkje blir halden, skal Fylkesmannen avgjere kva for satsar som skal brukast. Når eit område blir overført frå ein kommune til ein annan med verknad frå byrjinga av eit kalenderår, blir alle skattepliktige i dette området å ilikne kommuneskatt til den kommunen som avstår området, ved likning som gjeld inntektsåret før overføringa. Person som 1. november er busett i eit område som frå 1. januar i det etterfølgjande året på grunn av grenseendring kjem inn i ein annan kommune, blir rekna som busett i denne kommunen når det gjeld skatteplikta for det inntektsåret som byrjar den nemnte 1. januar, jf skattelova 3-1 andre ledd. Inndelingslova 12 gjeld for samanslåing og i dei tilfelle der ein kommune eller eit fylke blir delt og dei einskilte delane blir lagde til andre kommunar eller fylke. 12 regulerer ikkje overgangssituasjonen i høve til eigedomsskatt. I staden har Kongen heimel i derogasjonsfullmakta i 17 bokstav d til å gjere unntak frå reglar om fristar og vilkår for å krevje inn eigedomsskatt. 4.3 Verknader for lokale forskrifter, vedtekter og planvedtak. Inndelingslova Lokale forskrifter, vedtekter og planvedtak Ved samanslåing og deling av kommunar eller fylke gjeld lokale forskrifter og vedtekter framleis for vedkomande område inntil dei blir endra. Departementet fastset ein nærmare frist for når det lokale regelverket må vere vurdert med sikte på nødvendig endring. Ved grensejustering skal forskrifter og vedtekter i den utvida kommunen straks gjelde for det overførte området. Ei grenseendring har ikkje verknad for kommunale og regionale arealplanar som er utarbeidde etter reglane i plan- og bygningsloven. For andre planvedtak kan departementet gi nærmare reglar om verknad av grenseendringa, mellom anna fristar for revisjon av planvedtaka. Ved samanslåing og deling av kommunar og fylkeskommunar gjeld lokale forskrifter og vedtekter framleis for vedkomande område inntil dei blir endra, jf. 13 første ledd. Med lokale forskrifter og vedtekter meiner ein både reglar som den einskilde kommune kan fastsetje og reglar som fylkeskommunen eller statlege organ fastset for eitt einskild fylke, ein einskild kommune eller for andre geografisk område som er mindre enn heile landet. Døme på lokale reglar som er omfatta av prinsippet her er politivedtekter, opningstidsvedtekter, vedtekter om selje- og skjenketider etter alkohollova, vedtekter etter plan- og bygningslova, vedtak om hamneavgift, satsar for eigedomsskatt og andre betalings- og avgiftsregulativ, lokale fiske- og jaktforskrifter (når desse er geografisk avgrensa) og avfallsforskrifter. Departementet fastset ein nærmare frist for når det lokale regelverket må vere vurdert med sikte på nødvendig endring. Det er ikkje sett nokon frist for tilpassing av det lokale regelverket, men det følgjer av Ot.prp. nr. 41 ( ) at dette bør som hovudregel gjerast i løpet av det første året etter at samanslåinga eller delinga er sett i verk. Kongen kan med heimel i 17 anna ledd bokstav b gjere unntak frå eventuelle lovbestemte fristar for å sikre fleksibilitet i kvart einskilde tilfelle. Etter 13 andre ledd vil forskrifter og vedtekter i den utvida kommunen, ved ei grensejustering, straks bli gjeldande for det overførte området. Eventuelle overgangsproblem kan løysast ved bruk av Kongen si fullmakt etter 17 til å gjere unntak frå gjeldande lovgiving. Side 18

45 Ein arealplan i 13 tredje ledd vil vere reguleringsplan, arealdel til fylkesplan, kommuneplanen sin arealdel og utbyggjingsplan etter plan- og bygningslova Grenseendringa har ikkje verknader for arealplanar som er stadfesta eller vedtekne etter reglane i plan- og bygningslova på iverksetjingstidspunktet for grenseendringa. Dersom det er framsett motsegn til ein arealplan frå statleg organ eller fylkeskommunen og saka er til mekling hos fylkesmannen eller ligg hos departementet til avgjerd, vil ikkje 13 innebere noko krav om at kommunen må vedta planen på nytt. Dersom den nye eininga seinare ønskjer å endre arealplanane, må dette skje etter reglane i plan- og bygningslova. Andre planvedtak som nemnt i 13 tredje ledd siste punktum er til dømes kommuneplanen sin samfunnsdel og økonomiplan etter kommunelova. 4.4 Bortfall av statlege avgifter. Inndelingslova Bortfall av statlege avgifter I samband med disposisjon som er ei direkte følgje av grenseendring etter lova her skal det ikkje betalast dokumentavgift etter 6 i lov 12. desember 1975 nr. 59 om dokumentavgift, tinglysingsgebyr etter 21 i lov 17. desember 1982 nr. 86 om rettsgebyr eller omregistreringsavgift etter 1 i lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter. Grenseendringar kan føre til overføring av eigedomar og materiell frå ein kommune til ein annan. Dette vil løyse ut visse statlege avgiftskrav, til dømes omregistreringsavgift for køyretøy og dokumentavgift ved tinglysing av heimelsoverføring av fast eigedom. Av 14 går det fram eit prinsipp om avgiftsfritak ved samanslåing, grensejustering og deling av kommunar eller fylke. Avgiftsfritaket vil i utgangspunktet omfatte både kommunale, fylkeskommunale og statlige organ. Avgiftsfritaket gjeld utan omsyn til om grenseendringa skjer på grunnlag av semje eller ikkje. Statlege avgifter som nemnt i 14 skal altså ikkje krevjast inn. Etter føretaksregisterlova skal forretningskommune for ulike selskap, føretak og samanslåingar registrerast. Registrering av nytt kommunenamn fører likevel ikkje med seg gebyr etter rettsgebyrloven, ettersom denne typen endring av firmaopplysninger ikkje inneber plikt til kunngjering. Den praktiske verknaden av ein regel om avgiftsfritak vil difor vere at ein ikkje kan krevje inn avgifts- og tinglysningsgebyr for heimelsoverføring og andre omregisteringar som er ei direkte følgje av grenseendringa. 4.5 Verknader for interkommunalt samarbeid. Inndelingslova Verknad for interkommunalt samarbeid Kommunar og fylkeskommunar som er med i interkommunalt samarbeid etter kommunelova 27, lov om interkommunale selskap eller kommunal særlovgiving, kan innan eitt år frå iverksetjing av ei grenseendring seie opp deltakarforholdet sitt med ein frist på seks månader. Innan den same fristen kan også kvar av partane krevje at vedtektene for samarbeidet eller selskapsavtalen blir vurderte på nytt. Reglane i kommunelova 27 om å gå ut av interkommunalt samarbeid og reglane i lov om interkommunale selskap 30 om å gå ut av interkommunale selskap, gjeld elles tilsvarande i slike tilfelle. Side 19

46 I samband med grenseendringar gir 16 ein kortare frist enn det som elles gjeld for krav om oppseiing av deltaking i interkommunalt samarbeid basert på reglane i kommunelova 27 og lov om interkommunale selskap. Det er òg gitt forkorta frist for å setje fram krav om revidering av vedtektene/selskapsavtalen. Oppseiingsfristen i perioden frå iverksetjingstidspunktet for grenseendringa og eitt år framover skal vere på seks månader. 16 andre punktum slår fast at den same fristen gjeld for å setje fram krav om endring av vedtektene eller selskapsavtalen. Det er berre gjort unntak frå fristane i dei nemnde lovene. Dei andre reglane i kommunelova 27 og lov om interkommunale selskap 30 om prosedyrar ved uttreden gjeld på same måte. Den forkorta fristen gjeld for alle deltakarane i samarbeidet/selskapet, ikkje berre dei som er direkte involverte i grensesaka. 4.6 Fullmakter for Kongen. Inndelingslova Fullmakter for Kongen til å gi nærmare reglar for å setje i verk vedtak og til å gjere unntak frå gjeldande lover og forskrifter Kongen kan gi nærmare reglar for å sikre gjennomføring av vedtak om grenseendring etter denne lova. Når det blir rekna som nødvendig for å gjennomføre vedtak om grenseendring, kan Kongen dessutan gjere unntak frå gjeldande reglar i lov eller forskrift. Unntak frå lov må knyttast til følgjande forhold: a) reglar om lovpålagde organ i stat, fylkeskommune eller kommune b) reglar om lovfesta fristar, saksbehandlingsreglar o.a. c) reglar om forhold og vilkår for arbeidstakarar i stat, fylkeskommune eller kommune d) reglar om fristar og vilkår for å krevje inn eigedomsskatt Innleiing Inndelingslova har i særskilte reglar for gjennomføringsfasen. Av Ot.prp. nr. 41 ( ) går det fram at departementet meinte at det, for å sikre ei mest mogleg fleksibel gjennomføring av ulike typar grenseendringar, var nødvendig å gi Kongen fullmakt til å gjere visse unntak frå lovreglar. 17 gir difor Kongen fullmakt til å gjere unntak frå visse lovregler i samband med inndelingssaker Nærmare om fullmakt for Kongen Kongen sin fullmakt etter 17 gjeld berre når det blir rekna som nødvendig for å gjennomføre vedtak om grenseendring. Døme på vedtak Kongen kan gjere med heimel i 17 første ledd er fastsetjing av nytt namn på ein kommune etter samanslåing, fastsetjing av dato for ekstraordinært kommunestyreval, fastsetjing av fristar for harmonisering av lokalt regelverk og liknande. Side 20

47 Etter 17 andre ledd kan Kongen berre gjere unntak frå reglar som gjeld nærmare opprekna høve i bokstav a-d. Døme på unntak frå lovpålagte organ i 17 andre ledd bokstav kan vere å opprette felles organ etter kyrkjelovgivinga eller andre særlover for kommunar eller fylke som skal slåast saman. Det står følgjande om 17 andre ledd bokstav b i Ot.prp. nr. 41 ( ): Etter bokstav b kan det vere aktuelt å gjere unntak frå reglar som gjeld fristar kommunestyret har til å velje lekdommarar, forliksråd og anna. Det har også ofte vist seg nødvendig å gjere unntak frå ulike fristreglar og andre teknisk prega reglar i vallovgivinga i samband med lokalval etter grenseendringar. Det kan mellom anna dreie seg om ein kortare valperiode enn dei vanlege fire åra, dersom ei samanslåing eller større grensejustering blir sett i verk på eit anna tidspunkt enn ved starten av ein ordinær kommunestyrevalperiode. Det kan vere praktisk å halde ekstraordinært kommunestyreval saman med stortingsval. Da blir valperioden for dei nyvalte representantane på berre to år. Det kan og vere nødvendig å tilpasse reglar for manntalsføring og la innbyggjarar som skal overførast til ein annan kommune få gi stemme til den nye kommunen. Om ei samanslåing eller deling blir sett i verk frå eit anna tidspunkt enn årsskiftet, vil det vere nødvendig å gjere unntak frå reglar i kommunelova om konstituering av nytt kommunestyre og vedtak av årsbudsjett. Etter bokstav b kan det og vere aktuelt å gjere unntak frå fristreglar knytte til revisjon av kommunale eller fylkeskommunale planar (unntatt arealplanar), samt skatte- og avgiftsvedtak og liknande. Det følgjer av Ot.prp. nr. 41 ( ) at 17 andre ledd bokstav c om unntaket frå arbeidsrettslege reglar er meint som ein tryggingsventil. Heimelen inkluderer ikkje rett til å fråvike arbeidsmiljølova eller tenestemannslova som følgje av grenseendringar og heller ikkje rett til å gjere unntak frå avtaler mellom arbeidstakarorganisasjonane eller staten som arbeidsgivar. Dette må i tilfelle skje etter forhandling mellom partane. Etter 17 bokstav d har Kongen heimel til å gjere unntak frå reglar om fristar og vilkår for å krevje inn eigedomsskatt. Eigedomsskatt er ein frivillig skatt som kan innførast av kommunestyret når vilkåra i eigedomsskattelova 3 (lov 6. juni 1975 nr. 29) er oppfylte. Finansdepartementet har tidlegare lagt til grunn at etter ei grenseendring kan den nye kommunen delast inn i fleire eigedomsskattesoner med ulike skattesatsar. Inndelinga må i så fall skje etter utbyggingsgraden i områda, slik at det blir fastsett ein lågare skattesats for område som berre er delvis utbygde på byvis enn for område som heilt er utbygde på bevis, jf. kriteria i 3. Etter eigedomsskattelova 10 skal kommunestyret kvart år i samband med budsjettet fastsette kva satsar og reglar som skal nyttast ved utskriving av eigedomsskatt for det komande skatteåret. Ved samanslåingar kan det bli spørsmål om 17 bokstav b gir Kongen heimel til å gjere endringar i kommunestyrevalperioden. Hovudregelen er det skal holdast kommunestyreval hausten før samanslåing skal skje, jf. inndelingslova 27. Forarbeida utdjupar nærmare kva som ligger i 17 andre ledd bokstav b (Ot. prp. nr. 41 ( s. 77):...Det har også ofte vist seg nødvendig å gjere unntak frå ulike fristreglar og andre teknisk prega reglar i vallovgivinga i samband med lokalval etter grenseendringar. Det kan mellom anna dreie seg om ein kortare valperiode enn dei vanlege fire åra, dersom ei samanslåing eller større grensejustering blir sett i verk på eit anna tidspunkt enn ved starten av ein Side 21

48 ordinær kommunestyrevalperiode. Det kan vere praktisk å halde ekstraordinært kommunestyreval saman med stortingsval... Forarbeida nemner eksplisitt at det kan være aktuelt for Kongen å forkorte ein valperiode, dersom ein samanslåing eller grensejustering blir satt i verk på eit anna tidspunkt enn ved starten av ein ordinær kommunestyrevalperiode. Ved tidlegare samanslåingar er 17 blitt brukt for å forkorte kommunestyrevalperioder. Departementet legg til grunn at 17 gir heimel til å forkorte kommunestyrevalperiode i samband med grenseendringar. I eit demokratisk perspektiv er det noko anna å forkorte ein valperiode enn å forlenge den. Ved ein forlenging blir veljarane fratatt muligheita til å ytre si meining. 17 bør tolkast snevert. Å forlenge ein valperiode er ikkje nemnt som eit eksempel i forarbeida. Dei andre eksempla forarbeida nemner er alle knytt til fristar som er mindre inngripande enn forlenging av ein valperiode. Departementet legg difor til grunn at 17 ikkje gir Kongen heimel til å forlenge kommunestyrevalperiode i samband med grenseendringar. 5. SÆRLEGE REGLAR FOR GJENNOMFØRINGSFASEN VED SAMANSLÅING ELLER DELING ETTER 3 BOKSTAV B 5.1 Innleiing Med gjennomføringsfasen er meint perioden mellom vedtakstidspunkt og sjølve iverksetjinga av vedtaket. Inndelingslova har i særskilte reglar for gjennomføringsfasen. Etter 25 skal det kallast saman til eit felles kommunestyremøte eller fylkestingsmøte så snart som mogleg etter at det er gjort vedtak om samanslåing eller der éin kommune eller eit fylke blir delt og dei einskilde delane blir lagde til andre kommunar eller fylke. Inndelingslova 26 seier at det ved samanslåing og prosessen der éin kommune eller eit fylke blir delt og dei einskilde delane blir lagde til andre kommunar eller fylke, skal opprettast ei fellesnemnd til å samordne og førebu samanslåinga og delinga. 5.2 Felles kommunestyre og fylkestingsmøte. Inndelingslova Felles kommunestyre og fylkestingsmøte Når det er gjort vedtak om samanslåing av to eller fleire kommunar eller deling av kommunar som nemnt i 3 andre ledd bokstav b, skal Fylkesmannen snarast mogleg kalle saman til eit felles møte med dei aktuelle kommunestyra. Ved samanslåing eller deling av kommunar som nemnt i 3 andre ledd bokstav b, kallar departementet saman kommunestyra dersom kommunane ligg i ulike fylke. Ved samanslåing eller deling av fylke som nemnt i 3 andre ledd bokstav b, kallar departementet saman fylkestinga. På slike fellesmøte skal følgjande saker drøftast: a) forslag til namn på den nye kommunen eller det nye fylket b) talet på medlemmer i det nye kommunestyret eller fylkestinget c) kriterium for samansetjing av og funksjonar til fellesnemnd etter 26 i denne lova d) val av revisor for verksemda i fellesnemnda Side 22

49 e) oppretting av eventuelle andre fellesorgan for å sikre gjennomføringa av samanslåinga. Fylkesmannen skal kalle inn til eit felles kommunestyremøte. Om saka gjeld samanslåing av to fylke eller kommunar som ligg i ulike fylke, skal departementet kalle inn til møtet. For at kommunane/fylkeskommunane skal kunne gi frå seg mynde til fellesnemnda, jf. 26, må reglementet for fellesnemnda vedtakast i kvar einskilde kommune/fylkeskommune. Ei drøfting i fellesmøtet av samansetjinga av og funksjonane til fellesnemnda, vil likevel vere med på å gi retning og skape føresetnader for ein rask og smidig prosess i det vidare arbeidet med reglementet for fellesnemnda. Etter kommunelova 7 gjer kommunestyret eller fylkestinget sjølv, med verknad frå neste valperiode, vedtak om kor mange representantar som skal veljast. Denne regelen kan ikkje brukast i ein samanslåingssituasjon eller der éin kommune eller eit fylke blir delt og dei einskilde delane blir lagde til andre kommunar eller fylke, og Kongen/departementet vil framleis ha mynde til å fastsetje medlemstalet for den første perioden etter samanslåinga eller delinga som nemnt i kommunelova bokstav b. Det følgjer av Ot.prp. nr. 41 ( ) at fråsegna frå fellesmøtet ikkje vil vere ei endeleg avgjerd, men ei tilråding som det vil vere naturleg å leggje stor vekt på. Opplistinga i 25 er eit minstekrav til tema kommunane/fylka må diskutere på eit felles møte. Andre saker som er viktig for den einskilde saka må også diskuterast på fellesmøtet. I fellesmøtet mellom kommunane skal det ikkje treffast vedtak. Møtet er av prosessleiande karakter. Diskusjonspunkta som blir diskutert på fellesmøtet må følgjast opp med vedtak i dei einskilde kommunestyra. Særleg om kommunenamn Etter inndelingslova 25 bokstav a skal fellesmøte kome med framlegg til namn. Kongen har fullmakt til å fastsetje namnet på kommunar, medan namnet på fylkeskommunane skal være det same som på namnet på fylket, sjå kommunelova 3 nr. 3 og nr. 4. Fullmakta i kommunelova til å fastsetje kommunenamn er ikkje delegert til departementet, jf. kgl. res 18. desember 1992 nr Dermed må kommunenamn fastsetjast av Kongen i statsråd. I høyringsnotatet om etterkontroll av inndelingslova med høyringsfrist 10. oktober 2012 blei høyringsinstansane spurte om ein burde innarbeide ei føring om unike kommunenamn. Departementet peikte på at unike namn kan gjere det lettare å byggje identitet og attkjenning kring namnet, samt det sjølvsagte at ein unngår misforståingar. Dei aller fleste høyringsinstansane var samd i forslaget om unike kommunenamn. Departementet legg til grunn at ved framtidige kommunesamanslåingar skal nye kommunenamn være unike. Det vil seie at namnet ikkje må være nytta av ein annan kommune eller eit fylke. Dersom til dømes ein eller fleire kommunar som blir slått saman, har eit namn som blir nytta av ein annan kommune eller eit fylke, kan den samanslåtte kommunen ikkje nytte dette namnet. Før avgjerd om kommunenamn blir teken, skal kommunen eller kommunane få uttale seg. 5.3 Fellesnemnd ved samanslåingar og der éin kommune eller eit fylke blir delt og dei einskilde delane blir lagde til andre kommunar eller fylke. Inndelingslova Fellesnemnd Ved samanslåing av kommunar eller fylkeskommunar og ved deling som nemnt i 3 andre ledd bokstav b skal det opprettast ei fellesnemnd til å samordne og ta seg av førebuinga av Side 23

50 samanslåinga eller delinga. Nemnda bør spegle av innbyggjartalet i dei enkelte kommunane eller fylkeskommunane. Det skal likevel vere minimum tre medlemmer i nemnda frå kvar kommune eller fylkeskommune. Fellesnemnda blir valt av og blant medlemmene i kommunestyret eller fylkestinget. Nemnda vel sjølv leiaren og nestleiaren i nemnda. Reglane i kommunelova om val og saksbehandling i folkevalde organ gjeld elles tilsvarande. Kommunane eller fylkeskommunane kan også opprette eit felles partssamansett utval etter kommunelova 25 for behandling av saker som gjeld forholdet mellom den nye eininga som arbeidsgivar og dei tilsette. Fellesnemnda skal ta hand om det førebuande arbeidet med økonomiplanen og med budsjettet for det første driftsåret etter at samanslåinga eller delinga som nemnt i 3 andre ledd bokstav b, er sett i verk. Nemnda skal i sin verkeperiode gi fråsegn til departementet om årsbudsjetta og økonomiplanen for dei kommunane eller fylkeskommunane saka gjeld. Andre arbeidsoppgåver og fullmakter for nemnda blir fastsette i reglement som må vedtakast i alle kommunestyra eller fylkestinga. Kvar av kommunane eller fylkeskommunane kan be departementet om å ta avgjerd i slike spørsmål dersom det ikkje er mogleg å kome til semje. Nemnda kan få fullmakt til å tilsetje personale i den nye eininga. Dette omfattar også tilsetjing av administrasjonssjef og revisor. Tilsetjing av revisor skjer på bakgrunn av innstilling frå kontrollutvala. Nemnda kan òg få fullmakt til å vidareføre deltaking i interkommunalt samarbeid om revisjon eller vidareføre avtale med annan revisor. Tilsvarande gjeld for sekretariatet for kontrollutvalet. Slikt vedtak skjer etter innstilling frå kontrollutvala. Fellesnemnda kan gi eit arbeidsutval myndigheit til å gjere vedtak i enkeltsaker eller i saker som ikkje er av prinsipiell art. Reglane i kommunelova om møte- og talerett for ordførar, leiar av kommuneråd eller fylkesråd, administrasjonssjef og tilsette gjeld tilsvarande for nemnda. Reglane i 59 om lovlegkontroll gjeld tilsvarande for avgjerder fellesnemnda tek. Funksjonsperioden for fellesnemnda går ut når det nye kommunestyret eller fylkestinget er konstituert etter reglane i Fellesnemnd Inndelingslova 26 første ledd gir pålegg om oppretting av eit bestemt folkevalt organ ved samanslåing og prosessen der ein kommune eller eit fylke blir delt, og dei einskilde delane blir lagde til andre kommunar eller fylke, (deling etter inndelingslova 3 første ledd bokstav b). Kommunen eller fylkeskommunen som skal slutte å eksistere ved deling, kjem dermed til å velje representantar til minst to fellesnemnder. Det kommunestyret eller fylkestinget som skal slutte å eksistere, kan velje dei same personane til begge fellesnemndene Funksjonane til fellesnemnda Fellesnemnda skal fungere som organ i perioden frå det er gjort vedtak om samanslåing og fram til samanslåinga blir sett i verk, i praksis frå eitt til to år. Departementet peika i Ot.prp. nr. 41 ( ) på at det ikkje ønskjeleg å gi for mange og detaljerte lovreglar om samansetjing, funksjon og arbeidsoppgåver. Slike spørsmål bør drøftast og avgjerast av kommunane/fylkeskommunane sjølve. Slik føresegna er utforma er det mogleg å gi nemnda relativt vide fullmakter. Nemnda skal ikkje få innverknad på drifta i dei eksisterande Side 24

51 kommunane. Dei valte kommunestyra må vere ansvarleg for den daglege verksemda i kommunane så lenge kommunane består som sjølvstendige einingar. Etter 26 første ledd skal medlemmene i fellesnemnda veljast av og blant medlemmane i kommunestyra eller fylkestinga. Dermed er nemnda knytt tett til dei ansvarlege organ i kvar einskilde kommune. Reglane om sakshandsaming i kommunelova gjeld både ved val og for nemnda si drift elles. Dette inneber mellom anna at prinsippet om likestilling mellom kjønna skal følgjast ved val og at møta i nemnda i utgangspunktet er opne for publikum. Ved deling kjem den kommunen eller kommunen som sluttar å eksistere å velje representantar til minst to fellesnemnder. Det nye eininga vil bli den nye arbeidsgivaren for dei tilsette i kommunane eller fylkeskommunane, og vil også kunne tilsetje nye medarbeidarar. Etter 26 andre ledd kan kommunane eller fylkeskommunane også opprette eit felles partssamansett utval etter kommunelova 25 for behandling av saker som gjeld forholdet mellom den nye eininga som arbeidsgivar og dei tilsette. Det følgjer av Ot.prp. nr. 41 ( ) at det vil kunne vere behov for eit partsamansett utval allereie tidleg i prosessen. Etter 26 tredje ledd skal fellesnemnda ta hand om det førebuande arbeidet med økonomiplanen og med budsjettet første driftsåret etter samanslåinga eller delinga som er sett i verk. Etter 26 tredje ledd andre punktum skal nemnda i sin verkeperiode gi fråsegn til departementet om årsbudsjetta og økonomiplan for dei kommunane eller fylkeskommunane det gjeld. Fellesnemnda har altså myndigheit til å ta hand om det førebuande arbeidet med å rullere økonomiplanen, på same viset som budsjettet, i det siste året før samanslåinga eller der ein kommune eller eit fylke blir delt, og dei einskilde delane blir lagde til andre kommunar eller fylke. Det er det nyvalte formannskapet eller fylkesutvalet (kommunerådet eller fylkesrådet ved parlamentarisk styreform), som har ansvaret for å fremje budsjettinnstilling til det nye kommunestyret eller fylkestinget. Det er opp til kommunane eller fylkeskommunane sjølve å bli samde om kva oppgåver og fullmakter fellesnemnda skal ha, jf. 26 fjerde ledd første punktum. Av Ot.prp. nr. 41 ( ) går det fram at det ikkje bør gå for lang tid før den nye kommunen er operativ. Kommunestyra eller fylkestinga bør og ta stilling til omfanget av budsjett til nemnda og i kva grad nemnda skal kunne inngå avtalar på vegner av den nye kommunen. Det kan vere praktisk at fellesnemnda førebur og inngår avtaler om leige av kontorlokale, innkjøp av utstyr med vidare. Om kommunane ikkje greier å kome til semje om kva reglementet for fellesnemnda skal innehalde, kan kvar av partane bringe saka inn for departementet til avgjerd, jf. 26 fjerde ledd andre punktum. I Ot.prp. nr. 41 står følgjande om 26 fjerde ledd andre punktum: Det ikkje er meininga at alle slags stridsspørsmål skal kunne bringast inn for departementet. Det må vere spørsmål av vekt, som det er viktig å bli samde om før arbeidet kan gå vidare. Partane må sjølve kome med framlegg til løysing. Det er ikkje meininga at departementet skal opptre som meklar. Etter 26 femte ledd kan fellesnemnda få delegert mynde til å tilsetje personell i den nye eininga. Nemnda kan også, trass i delegasjonsforbodet i kommunelova, få mynde til å tilsetje revisor og administrasjonssjef i den nye eininga. Slik delegasjon må takast inn i reglementet. Fellesnemnda kan etter 26 fjerde punktum få delegert myndigheit til å føre vidare deltaking i interkommunalt samarbeid om revisjon eller føre vidare ein avtale med ein annan revisor. Det same gjeld for kontrollutvalssekretariatet. Slike vedtak skal skje på bakgrunn av innstilling frå kontrollutvala. Side 25

52 Etter 26 sjette ledd kan fellesnemnda gi eit arbeidsutval myndigheit til å gjere vedtak i einskildsaker eller i saker som ikkje er av prinsipiell art. Kommunane eller fylkeskommunane kan delegere mynde til nemnda til å gjere vedtak i einskildsaker eller i saker som ikkje er av prinsipiell art. Kommunelova 23 nr. 4 gir kommunane og fylkeskommunane moglegheit for å delegere denne type mynde til administrasjonen i kommunen eller fylkeskommunen, og inndelingslova 26 sjette ledd bør tolkast på same måte. Reglane i kommunelova om møte- og talerett for ordførar, leiar av kommuneråd eller fylkesråd, administrasjonssjef og tilsette gjeld tilsvarande for nemnda. Reglane i 59 om lovlegkontroll gjeld tilsvarande for avgjerder fellesnemnda tek, jf. 26 sjuande ledd. Etter inndelingslova 26 åttande ledd går funksjonsperioden for fellesnemnda ut når det nye kommunestyret eller fylkestinget er konstituert etter reglane i 27. Når kommunestyret for den nye eininga er valt, er det ikkje lenger behov for ei fellesnemnd, og verksemda i denne må såleis opphøyre. Det er det nyvalde formannskapet eller fylkesutvalet som skal gi innstilling til årsbudsjett og økonomiplanen til kommunestyret eller fylkestinget på grunnlag av førebuingane fellesnemnda har gjort. 5.4 Konstituering av nytt kommunestyre eller fylkesting. Inndelingslova Konstituering av nytt kommunestyre eller fylkesting Når det er gjennomført val til kommunestyre eller fylkesting i løpet av september månad året før ei samanslåing eller deling som nemnt i 3 andre ledd bokstav b, blir sett i verk, skal det nyvalte kommunestyret eller fylkestinget kallast saman til konstituerande møte innan utgangen av oktober månad. Leiaren av fellesnemnda kallar saman og leier møtet inntil ny ordførar er valt. Elles gjeld reglane i kommunelova 17 nr. 1 til 3 om konstituerande møte o.a. i kommunestyre og fylkesting. Funksjonsperioden for kommunestyra og fylkestinga i dei kommunane og fylkeskommunane som skal slåast saman, varer inntil tidspunktet for iverksetjing av samanslåinga eller delinga som nemnt i 3 andre ledd bokstav b. Deira ansvar og fullmakter er likevel avgrensa til det som er nødvendig for å avslutte verksemda i dei eksisterande einingane. I det konstituerande møtet skal det veljast formannskap/fylkesutval, ordførar og varaordførar. Etter kommunelova bør det veljast medlemmer og leiarar til nemnder i det konstituerande møtet. Det er gunstig om det nye kommunestyret eller fylkestinget kan gjere vedtak om politisk og administrativ organisering, slik at den nye eininga kan bli operativ så snart som råd. Om det er mogleg å gjere slike vedtak før årsskiftet, vil avhengje mykje av den tilrettelegginga fellesnemnda har gjort, noko som vil kome an på kva fullmakter nemnda har hatt. Ei samanslåing vil normalt bli sett i verk ved eit årsskifte. Dette inneber at det nyvalte kommunestyret eller fylkestinget ikkje har ei fullstendig oppgåveportefølje dei første to månadene. Før årsskiftet skal det treffe vedtak om budsjett for det første driftsåret. Det skal også godkjenne rekneskapane for det siste driftsåret i dei gamle kommunane eller fylkeskommunane. Det nye kommunestyret eller fylkestinget kan ikkje treffe vedtak som bind dei eksisterande einingane i deira siste driftsår. Her bør fullmaktene framleis ligge hos dei gamle kommunestyra eller fylkestinga inntil samanslåinga er sett i verk. Tilsvarande må mynde og ansvar for det sitjande kommunestyret eller fylkestinget vere avgrensa til det som er nødvendig for å avvikle verksemda i dei eksisterande einingane. Funksjonstida for det sitjande kommunestyret eller fylkestinget varer inntil samanslåinga blir sett i verk. Sidan Side 26

53 samanslåingar normalt blir sette i verk ved årsskiftet, inneber dette at funksjonstida blir forlenga om valet blir halde saman med ordinære lokalval, medan ho blir forkorta om det blir halde ekstraordinært val før den ordinære kommunestyreperioden går ut. Det kan innførast parlamentarisk styringsform i den nye eininga dersom spørsmålet har vore behandla i alle aktuelle kommunestyre eller fylkesting etter reglane i kommunelova 18 nr. 2, det vil seie før 31. desember i nest siste år av valperioden. Kongen kan fastsetje ein annan frist med heimel i 17. Dersom alle involverte partar i ei samanslåingssak har hatt parlamentarisk styreform, vil denne styringsforma kunne førast vidare utan særleg vedtak. Situasjonen kan òg vere at nokre, men ikkje alle, kommunane har innført parlamentarisme. I slike tilfelle må dei som ikkje har slik styringsform, kunne påleggjast å handsame spørsmålet etter dei allmenne reglane i kommunelova 18. Fellesnemnda bør ha fullmakt til å kunne ta dette opp med kommunane eller fylkeskommunane, elles vil ikkje den nye eininga ha råderett over spørsmålet om styringsform den første perioden. Departementet kan gi slikt pålegg med heimel i inndelingslova 17 første ledd. 6. ØKONOMISK OPPGJER ETTER GRENSEJUSTERING OG DELING AV KOMMUNAR OG FYLKESKOMMUNAR 6.1 Innleiing Inndelingslova har reglar i kapittel V for økonomisk oppgjer mellom kommunane. Økonomisk oppgjer mellom kommunar skal skje ved grensejustering og deling. Ved samanslåing trengst det ikkje reglar om økonomisk oppgjer. Utgangspunktet er at kommunane på eiga hand skal prøve å kome fram til ein avtale om det økonomiske oppgjeret. Dersom dei er usamde, kan dei be fylkesmannen om rettleiing, jf. 18 første ledd. Dersom kommunane ikkje blir samde, blir det økonomiske oppgjeret fastsett av ei fast skjønnsnemnd oppretta av departementet, jf. 18 andre ledd. 6.2 Avtale om det økonomiske oppgjeret. Inndelingslova Avtale om økonomisk oppgjer Ved grensejustering og deling av kommunar og fylke skal det gjennomførast økonomisk oppgjer mellom kommunane og fylkeskommunane, dersom dei ikkje finn det unødvendig. Kommunane kan be Fylkesmannen om hjelp til å forhandle fram ein avtale om det økonomiske oppgjeret. Dersom partane ikkje blir samde om det økonomiske oppgjeret, skal det gjennomførast ved skjønn. Ved skjønnet skal reglane i leggjast til grunn. Kommunane eller fylkeskommunane avgjer sjølve om det er behov for eit økonomisk oppgjer. Fylkesmannen skal yte hjelp til å få i stand ei avtale om det økonomiske oppgjeret, dersom kommunane er samde i å be om hjelp til det. Fylkesmannen si oppgåve vil då vere å rettleie kommunane i prosessen. Fylkesmannen har derimot ikkje noka plikt til å fungere som meklar i denne prosessen, utan at både fylkesmannen og partane ønskjer det. Inndelingslova 18 andre ledd fastslår at om ikkje partane blir samde om det økonomiske oppgjeret, skal det fastsetjast ved skjønn. Det følgjer av Ot.prp. nr. 41 ( ) at det er ein føresetnad at kommunane først gjer det dei kan for å kome til semje. Nærmare reglar om samansetjinga av skjønnsnemnda og overskjønnsnemnda er gitt i 23 og 24. Materielle reglar og kriterium som skal leggjast til grunn ved skjønnet er gitt i Side 27

54 Desse reglane er det naturleg å ta utgangspunkt i når kommunane og fylkeskommunane og eventuelt fylkesmannen arbeider med å kome fram til ein avtale. Dei er likevel ikkje bundne til å leggje dei til grunn for ein avtale. Om kraftinntekter Økonomiske konsekvensar knytte til kraftinntekter kan blokkere for grenseendringar. I høyringsnotat om etterkontroll av inndelingslova med høyringsfrist 10. oktober 2012, blei det høyrd tre hovudalternativ og eit tilleggspørsmål til erstatning for avtalefridomen ved det økonomiske oppgjeret for kommunar med store kraftinntekter. Departementet konkluderte på bakgrunn av høyringsvara at ordninga med avtalefridom skal oppretthaldast også for kommunar med store kraftinntekter, sjå kapittel 3 i Prop. L 109 ( ) Endringar i inndelingslova. 6.3 Oppgjer etter grensejusteringar. Inndelingslova Grensejusteringar Blir eit område skilt ut frå ein kommune eller eit fylke og lagt til ein annan kommune eller eit anna fylke, skal den retten som den første kommunen eller fylkeskommunen har til vegar, gater, bruer, offentlege plassar og annan forvaltningseigedom som fullt ut eller i svært stor grad tener vedkommande område, overførast til den andre kommunen eller fylkeskommunen. Annan eigedom kan fordelast mellom kommunane eller fylkeskommunane, eller påbydast nytta i fellesskap, dersom dette er rimeleg og formålstenleg ut frå kommunale eller fylkeskommunale omsyn. Skjønnsnemnda, jf. 23, avgjer i kva forhold delinga eller samarbeidet skal gå føre seg, og kan fastsetje nærmare vilkår. Skjønnsnemnda kan avgjere at gjeld som ein kommune eller fylkeskommune har stifta i samband med kjøp av eller påkostnad på eigedom som nemnt i første og andre ledd, heilt eller delvis skal takast over av den kommunen eller fylkeskommunen eigedommen blir overført til. Eventuelt kan det fastsetjast at vedkomande kommune eller fylkeskommune skal betale vederlag for eigedommen i pengar. Dersom det ikkje blir teke særskilt avgjerd, skal rettar og plikter som ikkje er fordelte etter første til tredje ledd i denne paragrafen, bli att hos den opphavlege kommunen eller fylkeskommunen. Når eit område blir overført frå ein kommune til ein annan, går det fram av 19 første ledd at den retten som den første kommunen har til vegar, gater, bruer, offentlege plassar og annan «forvaltningsmessig eigedom» som berre - eller for det aller meste - tener vedkomande område, skal overførast til den andre kommunen. Forvaltningseigedom som fullt ut eller i svært stor grad tener vedkommande område i 19 kan til dømes omfatte skulebygg som tener ein einskild skulekrins, lokale idrettsanlegg og leikeplassar. Det følgjer av Ot.prp. nr. 41 ( ) at opprekninga av forvaltningseigedom i 19 første ledd ikkje er uttømmande. Etter 19 andre ledd kan annen eigedom fordelast mellom kommunane eller påbydast brukt i fellesskap, dersom dette er rimeleg og formålstenleg ut frå kommunale omsyn. Skjønnsnemnda avgjer korleis ei eventuell fordeling eller samarbeid skal skje, og kan fastsetje nærmare vilkår, jf. 23. Kva form eit eventuelt samarbeid skal ha, må også skjønnsnemnda ta stilling til. Formålet med slike samarbeidsordningar må først og fremst vere å ordne tilhøva i ein overgangsperiode. Side 28

55 Ot.prp. nr. 41 ( ) seier følgjande om inndelingslova 19 andre ledd: «Annan eigedom» i andre ledd kan vere til dømes aksjar, verdipapir, skatterestansar, kinoar, el-verk eller sentralinstitusjonar og anlegg som tener heile kommunen eller ein større del av denne. Døme på det siste kan vere administrasjonsbygg, sjukehus og liknande. Såkalla finansformue er òg omfatta, det vil seie verdiar av privatøkonomisk art som er omsetjeleg og inntektsgivande. Det kan nemnast skog- og landeigedommar, sporvegar og annan fast eigedom som ikkje er kjøpt for å tene forvaltningsmessige formål. Departementet føreset at skjønnsnemnda berre unntaksvis kan påby deling av eigedom som ikkje følgjer grunnen, slik andre ledd opnar for. Etablering av interkommunalt samarbeid vil ofte vere ei betre løysing. Formålet med samarbeidsløysingar må vere å ordne forholda i ein overgangsperiode, ikkje å etablere permanente arrangement. Skjønnsnemnda bør såleis ikkje etablere tingrettsleg sameige eller selskap eller interkommunalt samarbeid utan at det er fastsett ei nærmare tidsramme for samarbeidet. Om interkommunalt samarbeid er ønskjeleg ut frå nasjonale omsyn, kan Kongen påby det med heimel i kommunelova 27. Inndelingslova 19 tredje ledd gir skjønnsnemnda rett til å fastsetje at gjeld som kommunen har stifta i samband med kjøp eller påkostnad på eigedom, skal takast over av den kommunen der eigedommen ligg etter grenseendringa. Ot.prp. nr. 41 ( ) seier at løysningen som 19 tredje legg opp til vil vere det mest naturlege i dei fleste situasjonar. Departementet skriv: At dette ikkje er slått fast som allmenn regel, er for å kunne gi fleksible løysingar i situasjonar der det til dømes er tatt opp gjeld kort tid før grenseendringa. Som eit anna alternativ kan det fastsetjast at det skal betalast pengevederlag for eigedommen som blir overført. For å gjere det heilt klart at all eigedom og alle pliktar som det ikkje er gjort særskilt vedtak om, blir att hos den opphavlege kommunen, er dette presisert i 19 fjerde ledd. Det same prinsippet må gjelde når kommunane eller fylkeskommunane har kome til semje om ein avtale. 6.4 Oppgjer etter delingar. Inndelingslova Delingar Blir ein kommune eller eit fylke delt i to eller fleire kommunar eller fylke, eller blir ein kommune eller eit fylke delt og dei enkelte delane lagt til andre kommunar eller fylke, skal 19 første ledd tilsvarande gjelde forvaltningseigedom som fullt ut eller i svært stor grad tener eitt bestemt område. Annan eigedom og andre plikter blir å fordele mellom dei kommunar eller fylkeskommunar områda blir lagt til. Fordelinga blir gjort på grunnlag av eit forholdstal som blir rekna ut etter skatteinntektene i dei siste fem åra i kvart av områda, med mindre skjønnsnemnda av særlege grunnar fastset noko anna. Så framt det er mogleg, skal oppgjeret gjennomførast slik: 1. Fast eigedom blir lagt til den kommunen eller fylkeskommunen som må reknast som mest rettkomen til den ut frå folketalet og innbyggjarane sine behov og plasseringa av eigedommen - også i høve til andre anlegg. 2. Gjeld blir fordelt i forhold til dei omsetjelege verdiane som blir overtekne. 3. Andre tilgodehavande og plikter blir overtekne av den kommunen eller fylkeskommunen som etter forholda blir rekna som nærmast til å overta dei. Side 29

56 4. Anlegg med rettar og plikter som det etter delinga ikkje er rimeleg at nokon enkelt kommune eller fylkeskommune tek over, kan påbydast nytta i fellesskap av to eller fleire av kommunane eller fylkeskommunane. Har nokon kommune eller fylkeskommune ved fordelinga av rettar og plikter teke over meir eller mindre enn det som følgjer av forholdstalet, skal det jamnast ut i pengar. Ved deling held ei eining opp med å eksistere. Dette gjer det nødvendig med eit fullstendig oppgjer, med fordeling av alle typar eigedom, rettar og plikter. Etter 20 første ledd skal forvaltningseigedom fordelast på same måte som ved grensejustering, sjå omtalen til andre ledd slår fast at annan eigedom og andre plikter skal fordelast mellom dei aktuelle kommunane eller fylkeskommunane på grunnlag av eit forholdstal, som reknast ut på grunnlag av skatteinntektene i dei siste fem åra i kvart av områda. Skatteinntekter omfattar inntektsskatt (frå privatpersonar og næringsdrivande), formuesskatt, naturressursskatt og eigedomsskatt. Om det kjem nye skatteformer, er det rimeleg å inkludere dei i utrekninga dersom det er direkte skatt for kommunane eller fylkeskommunane. Skjønnsnemnda kan likevel fråvike denne regelen dersom det føreligg særlege grunnar til å fastsette noko anna, jf. inndelingslova 20 andre ledd andre punktum. Som døme på tilfelle nemner Ot.prp. nr. 41 ( ) at det kan vere at skatteinntektene ikkje alltid gir det beste og mest rettferdige utgangspunktet for utrekninga. 6.5 Erstatning. Inndelingslova Erstatning Dersom ein kommune eller fylkeskommune etter det oppgjeret som blir gjennomført i samsvar med 19 eller 20, blir vesentleg svekt økonomisk, kan ein annan av kommunane eller fylkeskommunane, der det blir rekna som rimeleg, påleggjast å betale erstatning, som blir betalt med ein eingongssum eller i årlege ratar i ein viss overgangsperiode. 21 gjeld både ved grensejustering og deling. Etter ordlyden er det klart at ikkje alle tap skal dekkjast. Berre der ein kommune eller ein fylkeskommune etter det oppgjeret som er gjennomført i samsvar med 19-20, blir svekt vesentleg økonomisk og der det er rekna som rimeleg, kan ein annan av kommunane eller fylkeskommunane påleggjast å betale erstatning. Erstatning kan bli utbetalt med ein eingongssum eller i årlege ratar i ein viss overgangsperiode. Erstatningsregelen blir omtalt som ein tryggingsventil, og det er ikkje meininga at det skal vere spørsmål om erstatning i alle saker, jf. Ot.prp. nr. 41 ( ). Ot.prp. nr. 41 ( ) seier følgjande om 21: Om tapet fører til vesentleg svekt økonomi må vurderast ikkje berre ut frå om kommunen eller fylkeskommunen kan halde oppe sin standard, men òg ut frå ei breiare analyse av den totale økonomien til kommunen/fylkeskommunen. Korleis inndelingsendringa vil påverke overføringane frå staten gjennom inntektssystemet og kva moglegheiter kommunen har for å tilpasse seg tapet, er døme på faktorar som må tilleggjast vekt. Det er òg krav om at det skal vere rimeleg at ein annan av kommunane dekkjer tapet. Også denne kommunen sin økonomiske situasjon må vurderast. Om kommunane er likeverdige med omsyn til skattetrykk og standard, vil det som regel ikkje framstå som rimeleg å påleggje ein kommune å betale erstatning til ein annan. 6.6 Garantiar. Inndelingslova Garantiar Side 30

57 Kommunal eller fylkeskommunal garanti for gjeld eller plikter som er knytte til fast eigedom eller bedrift, skal ved grensejustering og deling takast over av den kommunen eller fylkeskommunen der eigedommen eller bedrifta ligg etter grenseendringa. Ved deling av kommunar eller fylkeskommunar skal garantiar for gjeld eller plikter som ikkje er knytte til fast eigedom eller bedrift, fordelast mellom dei nye kommunane eller fylkeskommunane etter forholdstalet for det økonomiske oppgjeret i det heile. Hovudregelen etter 22 når det gjeld kommunal garanti for gjeld som er knytt til fast eigedom eller bedrift, er at garantien blir overført saman med eigedommen eller bedrifta. Når ein kommune eller fylkeskommune blir delt, må ein òg fordele garantiansvar som ikkje er knytt til objekt som kan lokaliserast geografisk. Slike garantiar skal fordelast etter forholdstalet for det økonomiske oppgjeret i det heile og etter ei konkret vurdering av risiko i kvart einskild garantiforhold. 7. OM ØKONOMISK KOMPENSASJON FOR EINGONGSKOSTNADER VED SAMANSLÅING OG TILFELLE DER EIN KOMMUNE ELLER EIT FYLKE BLIR DELT, OG DEI EINSKILDE DELANE BLIR LAGDE TIL ANDRE KOMMUNAR ELLER FYLKE. INNDELINGSLOVA Økonomisk kompensasjon Ved samanslåing av kommunar eller fylke og deling som nemnt i 3 andre ledd bokstav b, gir staten delvis kompensasjon for eingongskostnader som er direkte knytte til desse prosessane. I ein overgangsperiode gir staten også kompensasjon for bortfall av rammetilskot. Ei samanslåing og deling der ein av kommunar ein kommune eller eit fylke blir delt, og dei einskilde delane blir lagde til andre kommunar eller fylke vil ha direkte økonomiske konsekvensar på to måtar: Eingongskostnader knytt til sjølve samanslåingsprosessen og dei akutte behova for den nye kommunen. Mellom anna vil det dreie seg om kostnader knytte til omstillingsprosessen, investeringar og samordning av IKT- system, nye rutinar for saksbehandling, flytting og leige av bygningar. Endringar i dei statlege overføringane gjennom inntektssystemet, dvs. basistilskotet for kommunar og eventuelt bortfall av regionaltilskotet. Samanslåing av fylkeskommunar vil ikkje få tilsvarande verknader gjennom inntektssystemet, men på same måten som kommunane vil også fylkeskommunen stå overfor eingongskostnader i samband med ein samanslåingsprosess. Staten gir i 15 delvis kompensasjon for eingongskostnader og i en overgangsfase bortfall av rammetilskot direkte knytt til samanslåingsprosessen og prosessen der ein kommune eller eit fylke blir delt, og dei einskilde delane blir lagde til andre kommunar eller fylke. Kompensasjon for endra rammetilskot gis for ein overgangsfase. Loven seier ikkje kor lang tid dette er. Kompensasjonsordningane gjeld utan omsyn til om samanslåinga skjer på grunnlag av semje eller ikkje. Side 31

58 For nærmare omtale av dagens praksis for økonomisk verkemidler ved kommunesamanslåingar, sjå regjeringen.no 8. SKJØNNSNEMND OG OVERSKJØNSNEMND INNDELINGSLOVA Skjønnsnemnd og overskjønnsnemnd Kommune eller fylkeskommune som er omfatta av grenseendring etter denne lova, kan innan eitt år etter at vedtaket er sett i verk, krevje at det økonomiske oppgjeret - eller delar av det - skal fastsetjast ved skjønn, så framt partane først har prøvd å kome til semje om eit økonomisk oppgjer. Til å fastsetje slikt skjønn nemner departementet opp ei skjønnsnemnd på tre medlemmer med varamedlemmer. Nemnda skal ha ein funksjonsperiode på fire år. Kvar av partane kan innan to månader etter at dei har teke i mot avgjerda til skjønnsnemnda, reise saka for ei overskjønnsnemnd til endeleg avgjerd. Departementet nemner opp overskjønnsnemnda, som skal ha tre medlemmer med varamedlemmer. Nemnda skal ha ein funksjonsperiode på fire år. Leiarane i nemndene og deira varamedlemmer skal ha dei eigenskapane som er føreskrivne for dommarar, jf. domstolslova 53 og 54 andre ledd. Reglane i domstolslova kapittel 6 om ugildskap gjeld tilsvarande for medlemmene av skjønnsnemnda og overskjønnsnemnda. Departementet avgjer spørsmål om ugildskap for leiarane i nemndene og deira varamedlemmer. Elles blir slike spørsmål avgjort av vedkomande nemndleiar. 8.1 Om skjønnsnemnd og overskjønnsnemnd Det er ein føresetnad etter 23 at partane først har prøvd å kome til semje om eit økonomisk oppgjer før dei fremjar krav om skjønn. Kva nærmare som ligg i at partane først har prøvd å kome til semje om det økonomiske oppgjeret er ikkje fastsett i lova. Av Ot.prp. nr. 41 ( ) følgjer at dei bør søkje å bli samde ved først å be fylkesmannen om hjelp til å forhandle fram ein avtale, jf. 18 andre ledd. Dette er likevel ikkje nokon vilkår etter lova. Departementet legg til grunn at det ikkje kan gjelde eit strengt krav til kva som er tilstrekkeleg for å seie at partane har prøvd nok. Etter 23 andre ledd skal departementet nemne opp ei skjønnsnemnd på tre medlemmar med varamedlemmar. Alle medlemmene og varamedlemmene, ikkje berre leiarane, både til skjønnsnemnda og overskjønnsnemnda, skal oppnemnast for fire år om gongen. Leiarane av nemndene og varaleiarane, skal etter 23 fjerde ledd fylle dei krav som er sett til dommarar i domstolslova 53 og 54, andre ledd. Det gjeld elles ikkje særlege krav til dei som skal nemnast opp til medlemmer og varamedlemmar i nemndene. Det går fram av Ot.prp. nr. 41 ( ) at det likevel er ein føresetnad at dei som blir oppnemnde har god kjennskap til kommunesektoren. Departementet kan ikkje instruere skjønsnemnda verken i saksbehandlinga eller i vurderingane. Skjønsnemnda si avgjerd kan ikkje påklagast til departementet. 8.2 Saksbehandling og dekning av kostnader ved skjønn 24. Saksbehandling og dekning av kostnader ved skjønn Den av partane som reiser ei sak for skjønnsnemnda til avgjerd, skal gi ei utgreiing om kravet sitt og dei faktiske forholda som kravet byggjer på. Nemnda skal innhente synspunkt Side 32

59 frå motparten og kan elles påleggje kvar av partane å kome med ytterlegare opplysningar. Skjønnsnemnda bør så tidleg som mogleg kalle inn partane til ein konferanse der saka blir gjennomgått i hovudtrekk og det elles blir teke nødvendige avgjerder om behandlinga av saka. Skjønnsnemnda og overskjønnsnemnda fastset spørsmålet om dekning av kostnader, mellom anna om fordeling av utgiftene mellom partane når dette synest rimeleg. Departementet svarer for godtgjersle og andre utgifter til medlemmene i nemndene. Departementet gir nærmare reglar om godtgjersle og utgiftsdekning. Inndelingslova 24 gir nemnda spelerom i den vidare behandlinga for å få til ein smidig, fleksibel og føremålstenleg prosess i den einskilde sak. Skjønnsnemnda og eventuelt overskjønnsnemnda skal ta stilling til kven som skal bere kostnadene ved saka. Det følgjer av Ot.prp. nr. 41 ( ) at spørsmålet om dekning av kostnadar i størst mogleg grad bør løysast i tråd med dei prinsippa som gjeld for rettssaker. Avgjerda til overskjønnsnemnda er endeleg og kan ikkje ankast inn for dei ordinære domstolane, jf. 23 tredje ledd første punktum. 9. LOVLEGKONTROLL AV BUDSJETTVEDTAK NÅR UTGREIING OM SAMANSLÅING ER SETT I GANG 28. Lovlegkontroll Departementet kan føre kontroll med lovlegheita av budsjettvedtaka i kommunar og fylkeskommunar når utgreiing om samanslåing eller deling som nemnt i 3 andre ledd bokstav b, er sett i gang. I Ot.prp. nr. 41 ( ) blei det peika på at erfaringar viser at særleg investeringar har ein tendens til å auke sterkt før vedtak om samanslåing blir sette i verk. Statleg kontroll i tida før ei samanslåing kan òg hindre at den nye kommunen får handlingsfridomen sin svekt som følgje av overinvesteringar i samanslåingskommunane før iverksetjinga. Etter 28 kan departementet føre lovlegkontroll av budsjettvedtaka i kommunar og fylkeskommunar når utgreiing om samanslåing eller prosessen der ein kommune eller ein fylkeskommune blir delt, og dei einskilde delane blir lagde til andre kommunar eller fylke er sett i gang. Denne oppgåva er lagd til fylkesmannen. Lova skil ikkje mellom prosessar der samanslåinga eller delinga skjer ut frå ei semje mellom kommunane, og der kommunane ikkje er samde. Departementet vurderer det slik at behovet for lovlegkontroll er noko mindre når samanslåinga skjer frivillig. 28 er ein kan-regel og lovlegkontroll av årsbudsjetta skal ikkje skje automatisk. Lovlegkontroll med budsjettvedtak skal skje når utgreiing om samanslåing gang eller deling som nemnt i 3 andre ledd bokstav b, er sett i gang. Tidspunktet for å vurdere når ei utgreiing om samanslåing er sett i gang, blir ei skjønsvurdering i kvart einskilt tilfelle. Lovlegkontroll etter 28 vil ha det same innhaldet som ved klage etter kommunelova 59 nr. 4. Det kan vere nyttig at ei eventuell fellesnemnd uttaler seg om budsjettet og økonomiplanen for dei involverte kommunane, sjå Ot.prp. nr. 41 ( ) s. 67 og Prop. 109 L ( ) endringar i inndelingslova. Side 33

60 10. ANDRE SPØRSMÅL 10.1 Arkivering Det følgjer av omtalen av 17 i Ot.prp. nr. 41 ( ) om Kongen sin fullmakt til å gjere unntak frå visse lovregler i samband med inndelingssaker, at det kan være nødvendig at det blir teke stilling til om det i samband med grenseendringar bør setjast i verk særlege tiltak for å sikre at arkivmateriale i dei opphavlege kommunar og/eller fylkeskommunar blir behandla på ein forsvarleg måte. Særleg ved deling og grensejusteringar vil det bli spørsmål om kor ansvaret skal plasserast og korleis arkivmaterialet skal behandlast for ettertida. Endring av kommunegrenser vil kunne føre til at eksisterande kommunale einingar blir lagde ned, og at nye einingar oppstår. I alle nye einingar skal det opprettast arkiv, og arkiva etter dei tidlegare kommunale einingane skal avsluttast. Kvart arkiv skal haldast for seg og ikkje blandast saman med arkiv i dei nye kommunane eller fylkeskommunane, sjå forskrift om offentlege arkiv 11. desember 1998 nr (arkivforskrifta) 3-23 andre avsnitt. Når kommunar eller fylkeskommunar blir slått saman, har den nye eininga depotansvaret for arkiva etter dei tidlegare kommunane eller fylkeskommunane, sjå definisjonen av depotansvaret i arkivforskrifta 5-1 tredje avsnitt. Arkiva etter dei tidlegare kommunane må likevel haldast for seg og ikkje innlemmast i arkivet til den nye kommunen. Det vil vere ei naturleg oppgåve for fellesnemnda, sjå inndelingslova 26, å syte for at det blir greidd ut korleis ein konkret løyser dei arkivspørsmåla som alltid oppstår når fleire kommunar blir slått saman. Planar for kva som skal gjerast med arkiva, må også omfatte depotordninga. Næraste statsarkiv kan gje råd og rettleiing. Når ein kommune eller fylkeskommune blir delt, må det avgjerast kva for kommune eller fylkeskommune som skal ha depotansvaret for arkiva etter den tidlegare eininga. Kvart einskilt arkiv skal haldast samla og ikkje splittast opp. Der det ikkje let seg gjere å bli samde om dette, kan kommunane be departementet om å avgjere spørsmålet. Kommunale einingar som grenseendringa ikkje får direkte verknader for, til dømes ulike institusjonar, kan halde fram med arkivet sitt som før. Den einaste endringa for dei blir at dei eventuelt blir knytte til eit anna arkivdepot Oversikt over oppgåvene i inndelingssaker Oppgåvene til fylkesmannen rettleie innbyggjarar, grendelag, foreiningar, kommunar, sjå embetsoppdraget ta imot søknader om utredning av grensejustering og grensefastsetting vurdere om saka skal greiast ut førebu eventuelle klagar over at saker ikkje blir greidde ut orientere dei involverte partane gjennomføre utgreiingsarbeidet rådføre seg med Statens kartverk, slik at framlegget til grenseendring blir mest mogleg eintydig og ei endeleg grense blir teikna inn på kartet i samsvar med vedtaket lovlegkontroll med budsjettvedtak etter at utgreiinga om samanslåinga og deling som nemnt i inndelingslova 3 andre ledd bokstav a er sett i gang leggje framlegg til endring eller fastsetjing fram for kommunane og fylkeskommunen (og eventuelt andre) for eventuelle merknader Side 34

61 gjere vedtak når saka er ferdig utgreidd gje tilråding til departementet dersom ikkje fylkesmannen har avgjerdsmakt i saka varsle partane o.a. etter vedtak førebu eventuelle klagar frå kommunar ved deling eller grensejustering: rettleie kommunane om det økonomiske oppgjeret dersom dei ber om det ved samanslåing og deling som nemnt i 3 andre ledd bokstav b: kalle inn til felles møte mellom kommunestyra ( 25) Oppgåvene til departementet rettleie fylkesmannen handsame klagar førebu søknader om samanslåing til avgjerd av Kongen i statsråd (kongeleg resolusjon) handtere gjeldande praksis for økonomisk kompensasjon ved samanslåing eller deling bokstav b ( 15) kalle inn til felles møte mellom kommunestyra eller fylkestinga ( 25) ved samanslåing på tvers av fylkesgrenser ved deling som nemnt i 3 andre ledd bokstav b 10.3 Nærare om avgjerda i inndelingssaker Saker der fylkesmannen tek avgjerda Ei avgjerd om grenseendring er ikkje å rekne som eit einskildvedtak etter forvaltningsloven. Det er ikkje formelle krav til korleis avgjerda skal utformast, men avgjerda må svare til krava til god forvaltningsskikk. Det sentrale er at det kjem fram kva fylkesmannen har vurdert og lagt vekt på i avgjerda si. Framstillinga må gje høve til å etterprøve vurderinga. I avgjerda må grunngjevinga frå initiativtakaren og framlegget til ny grense gå fram. Vidare må eventuelle påstandar og argument frå andre partar i saka refererast. Alle relevante argument bør vurderast. Dersom kommunane er usamde i framlegget, skal vedtaka i kommunestyra refererast i saksframstillinga. Det arealet som det eventuelt er usemje om, og dei ulike framlegga til grense må spesifiserast på ein klar og eintydig måte ved bruk av offentleg godkjende kart. Saksframstillinga skal ha med desse hovudpunkta: 1. kva saka gjeld (problemstillinga) 2. kort historikk 3. påstandane og argumentasjonen frå partane 4. høyringsfråsegner 5. vurderinga og konklusjonen til fylkesmannen 6. avgjerda (som presist definerer området avgjerda gjeld, og eventuelt fastset den nye grensa) Saker som skal sendast vidare til departementet etter utgreiinga Når fylkesmannen har greidd ut det som er naudsynt i saka, gjeld tilsvarande krav til utforminga av avgjerda som nemnt ovanfor når saka skal sendast over til departementet. Fylkesmannen skal også kome med ei tilråding til løysing av saka. Side 35

62 Informasjon om fylkesmannen si avgjerd Eit vedtak om grensefastsetjing eller grenseendring skal varslast til kommunar som er omfatta av vedtaket, og eventuelle initiativtakarar. Vedtaket skal også kunngjerast i Norsk Lovtidend avdeling II, sjå lov om Norsk Lovtidend m.m. 1 andre avsnitt. I tillegg skal desse instansane ha kopi av avgjerda: fylkeskommunen Statens kartverk, Statistisk sentralbyrå, (gjeld ikkje saker om sjøgrenser) Skatteetaten Kommunal- og moderniseringsdepartementet Andre som bør få informasjon om avgjerda, er: innbyggjarar, grunneigarar og andre som har rettar i området (informasjonen skal tilpassast omfanget av saka) den regionale og lokale statsforvaltninga politimeistrar og lensmenn kyrkjeforvaltninga: fellesrådet og bispedømmerådet lokalpressa Posten Norge BA Side 36

63 Sakspapir Saksbehandlar Arkiv ArkivsakID Bente Skjerping 14/3605 Saknr Utval Type Dato 070/14 Formannskapet PS Delegerte saker Framlegg til vedtak: Melding om delegerte vedtak vert teken til vitande. Saksopplysningar: Oversyn over saker som er handsama etter delegert mynde.

64

65

66

67

68 Sakspapir Saksbehandlar Arkiv ArkivsakID Bente Skjerping HistSak - 12/611, FA - G09 14/222 Saknr Utval Type Dato 071/14 Formannskapet PS Heradsstyret PS Selskapsavtale for Region Nordhordland Helsehus IKS (RNH) Vedlegg: Selskapsavtale Region Nordhordland Helsehus IKS - politisk handsam Selskapsavtale Helsehus - til kommunane - revidert Framlegg til vedtak: 1. Osterøy kommune sluttar seg til etablering av Region Nordhordland Helsehus IKS og selskapsavtalen slik den er framlagt i saka. 2. Osterøy kommune gir ordførar fullmakt til å vera kommunen sin representant på stiftingsmøtet til selskapet.» Saksopplysningar: Bakgrunn Kommunane i Region Nordhordland gjorde hausten 2013 vedtak om å byggja eit Region og helsehus på om lag 8000 m2, oppført og drifta av eit interkommunalt selskap(iks). Heretter kalla Region Nordhordland Helsehus IKS(RNH) Bakgrunn for vedtaket var bl.a. Kommunestyrevedtak i alle Nordhordlandskommunane som støtter opp om interkommunalt samarbeid for å vurdere samlokalisering av helsetenester i Nordhordland, januar/februar Kommunestyrevedtak i alle Nordhordlandskommunane med tilslutning om å vidareføre utgreiingsprosjekt og lokalisering av bygg m.v. mai/juni 2012.

69 «Forprosjekt Helsehus i Nordhordland», rapport med vedlegg og orientering til alle kommunestyra, hausten Vedtak i Lindås kommunestyre om nærare utgreiing retta mot innhald, tomt, eigarskap, økonomi, og organisering, februar Rapport Helsehus i Nordhordland med tilråding om innhald, tomt, eigarskap, økonomi, og organisering, NUI september Sidan Region Nordhordland Helsehus IKS vil ha ein relativ stor økonomi, og at målet med selskapet vil vere annleis enn for Nordhordland utviklingsselskap IKS(NUI) vil det vere mest tenleg å ha dette i to åtskilte selskap. Med bakgrunn i dette vert det etablert eit eige IKS med heimel i Lov om interkommunale selskap av 29.januar 1999, eigd av dei ni samarbeidskommunane i Region Nordhordland. Regionrådet har i møte 11.april 2014 slutta seg til framlegg til Selskapsavtale for Region Nordhordland Helsehus IKS, med fordeling av røyster, eigardel og rammer for låneopptak, slik det er utforma i avtalen, men med justeringar som kom fram i møtet. Regionrådet har bedt Nordhordland Utviklingsselskap IKS (NUI) legge fram selskapsavtalen for handsaming i eigarkommunane. Avtalen vart sendt til handsaming i kommunane i , men grunna tilbakemeldingar og spørsmål, særleg retta mot 11 Utmelding har avtalen vore til ny gjennomgang, og endringar er gjort etter rådføringar med advokatkontor med kompetanse på området. Dette for å sikra ein best mogeleg avtale. Formålet med selskapet: Selskapet skal planlegge, byggje, drifte og leige ut lokale til offentleg tenesteyting, fortrinnsvis helse - og omsorgstenester for kommunane i Region Nordhordland. Når selskap er etablert vil det bli inngått intensjonsavtalar med aktuelle leigetakarar. Ein slik avtale er viktig for mellom anna å stadfeste kontakten mellom partane, synleggjera arealbehov og særlege krav til tekniske løysingar, samt intensjon om leigeperiode. Før byggeprosjektet vert sendt ut på anbod skal der vere underskreve forpliktande leigeavtalar. Finansiering: Finansiering av bygget vil skje gjennom lån samt eit tilskott frå Husbanken. Det er ikkje lagt opp til nokon innbetaling av eigenkapital. Det er etablert dialog med Kommunalbanken som p.t er den som ser ut til å kunne gi best lånevilkår for kommunar og IKS. Kommunalbanken sine signal er positive til å kunne gi tilbod om lån til eit slikt selskap. Husbanken har tilskottsordning som kan vere med å finansiere døgnplassar. Tilskottet kan maksimalt vere 1,6 mill kr pr plass/rom. Avhengig av kor mange plassar som vert godkjent reknar ein med at tilskottet vil kunne utgjere om lag mill kr. Selskapet vil søke om frivillig registrering i Merverdiavgiftsregisteret etter Merverdiavgiftsloven 2-3. Selskapet vil da oppnå frådragsrett for inngåande meirverdiavgift (MVA) for både oppføringskostnader og driftskostnader på det arealet som vert leigd ut til kommunar eller IKS, fordi dei er omfatta av ordninga med momskompensasjon. Det arealet som vert leigd ut til Helse Bergen HF gir ikkje rett til frådrag for inngåande MVA. Dette er bekrefta i brev frå Skatteetaten Skatt vest.

70 Tilskott og refusjon av MVA vil komme etter at utbetalingane har skjedd. Det gjer at selskapet må ha likviditet til å tåle den tidsforskyvinga som er mellom utbetalingar og innbetalingar. I selskapsavtalen vert det fastsatt ramme for selskapet sitt samla låneopptak (7-4). Denne ramma må difor vere høgare enn kva ein forventar i netto kostnad for det totale prosjektet. Endeleg opptak av lån vert godkjent av representantskapet (4-7). Dette er bakgrunn for at ein foreslår at selskapet si låneramme skal vere 300 mill kr. I eit IKS så heftar eigarane for selskapet sine forpliktingar for den eigarandelen som dei har i selskapet. Drift av selskapet: Representantskapet er øvste organ i selskapet og vel styre. Representantskapet og styret si samansetting, rolle og ansvar går fram av selskapsavtalen og Lov om interkommunale selskap. Selskapet skal ha ein dagleg leiar som er tilsett av styret. Dagleg leiar har ansvaret for dagleg leiing og drift av selskapet og rapporterer til styret. For å nytte ressursane best mogleg, og for å få realisert og drifte det nye selskapet(rnh) vil det vere naturleg at Region Nordhordland Helsehus IKS(RNH) kjøper administrative tenester frå Nordhordland Utviklingsselskap IKS(NUI). Viktige element i avtalen: Selskapet skal ha ansvar for å planlegge, byggje, drifte og leige ut lokale til offentleg tenesteyting. Selskapet sitt øvste organ er representantskapet. Fordeling av røyster i representantskapet er basert på eigardelen i selskapet, slik det er vist til 4 i avtalen. Kommunane betalar ikkje inn noko innskotskapital i selskapet. Kommunane sin eigar-/ansvarsdel i selskapet er fordelt etter følgjande prinsipp: 20 % fordelt likt på alle kommunane 80 % fordelt ut i frå folketalet som er Høgaste ramme for selskapet si samla låneopptak er 300 millionar kroner. Representantskapet skal godkjenne låneopptak etter framlegg frå styret. Vurdering Rådmannen viser til tidlegare vedtak i heradsstyret om tilslutnad til bygging av helsehus i Knarvik drifta av eit interkommunalt selskap. Framlegg til selskapsavtale er tilrådd av Regionrådet som ber om at denne vert behandla i eigarkommunane. Folkehelse Miljø Økonomi Konklusjon Rådmannen rår til at framlegg til selskapsavtale vert godkjend slik det ligg føre.

71 Fra: Rune Heradstveit Sendt: 16. september :41 Til: Ingvild Hjelmtveit; Jan Olav Osen; Jarle Landås; Odd Ivar Øvregård; Reidun Halland ; Rune Heradstveit; Svein Helge Hofslundsengen; Vidar Bråthen; Øivind Olsnes; Ørjan Raknes Forthun; Post Austrheim; Post Masfjorden kommune; Post Osterøy; Postmottak Fedje; postmottak Gulen kommune Postmottak Lindås; Postmottak Meland; postmottak Modalen; Postmottak Radøy Emne: Selskapsavtale Region Nordhordland Helsehus IKS - politisk handsaming i kommunane Vedlegg: Saksframlegg_Selskapsavtale.docx; Selskapsavtale Helsehus - til kommunane - revidert docx Oppfølgingsflagg: Status for flagg: Kategorier: Følg opp Flagget Vidaresendt med spørsmål Til rådmenn. Selskapsavtale Region Nordhordland Helsehus IKS politisk handsaming i kommunane Viser til handsaming og vedtak i Regionrådet fredag 15. september. Vedtak: 1. Regionrådet sluttar seg til revidert versjon av Selskapsavtale for Region Nordhordland Helsehus IKS, med endringar som er gjort etter innspel frå partane. 2. Regionrådet ber NUI legge fram selskapsavtalen for handsaming i eigarkommunane. 3. Regionrådet ber valnemnda starta arbeidet med å finna representantar til styret for det nye selskapet. 4. Regionrådet ber om at NUI førebur og gjennomfører stiftingsmøte for det nye selskapet når selskapsavtalen er godkjent i kommunane. 5. Regionrådet ber vidare om at NUI fortsett å jobbe med prosjektet inntil nytt selskap er etablert. Vedlagt fylgjer forslag til saksframlegg og selskapsavtale Region Nordhordland Helsehus IKS. Me ber om at saka vert handsama så fort det let seg gjera i kommunestyra i kommunane slik at me kan kalla inn til stiftingsmøte for det nye selskapet i november / desember. Med venleg helsing

72 Rune Heradstveit Dagleg leiar Nordhordland Utviklingsselskap IKS Region Nordhordland Tlf Mobil

73 Regionrådet Austrheim, Fedje, Gulen, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Osterøy, Radøy SELSKAPSAVTALE for Region Nordhordland Helsehus IKS 1 NAMN Selskapet sitt namn er Region Nordhordland Helsehus IKS (RNHI). 2 SELSKAPSFORM OG EIGARAR Selskapet er eit interkommunalt selskap (IKS), etablert med heimel i Lov om interkommunale selskap av 29. januar Selskapet er eigd av kommunane: Austrheim - org.nr Fedje - org.nr Gulen - org.nr Lindås - org.nr Masfjorden - org.nr Meland - org.nr Modalen - org.nr Osterøy - org.nr Radøy - org.nr FØREMÅL 3-1 Selskapet skal planlegge og byggje eit Region- og helsehus til offentleg tenesteyting, fortrinnsvis helse - og omsorgstenester for kommunane i Region Nordhordland. 3-2 Selskapet skal drifte og leige ut lokale til offentleg tenesteyting, fortrinnsvis helse - og omsorgstenester for kommunane i Region Nordhordland. Leigeinntektene skal dekke kapitalkostnadane, drift- og vedlikehaldskostnadane samt felleskostnadar til selskapet. 3-3 Selskapet kan inngå samarbeidsavtalar og forpliktande leigeavtalar med kommunar, fylkeskommunar, helseføretak og andre verksemder. 3-4 Selskapet kan gå inn som eigar i andre verksemder, innanfor rammene til kommunelova og andre lover og føresegner knytt til kommunar si deltaking i verksemder /forretningsdrift. 3-5 Selskapet skal ha kontoradresse i Lindås kommune. 4 REPRESENTANTSKAP 4-1 Selskapet sitt øvste organ er representantskapet som skal ha eitt medlem frå kvar kommune. 4-2 Ordføraren i dei deltakande kommunar er kommunen sin representant med varaordførar som vararepresentant. 4-3 Styret og dagleg leiar har plikt til å møte i representantskapet, med tale og forslagsrett. Administrasjonssjefane i eigarkommunane har rett til å møte, med tale og forslagsrett. Selskapsavtale for Region Nordhordland Helsehus IKS 1

74 4-4 Røystetalet i representantskapet er lik eigarandelen i selskapet, jfr Representantskapet kan ta avgjerder når minst halvdelen av medlemmene er til stades og desse representerer minst to tredelar av røystene. 4-6 Representantskapet skal gjere vedtak i samsvar med Lov om interkommunale selskap og selskapsavtalen, eller i dei saker som styret legg fram. 4-7 Representantskapet kjem saman minst to gonger i året. Årsmøtet skal haldast seinast innan utgangen av juni månad. Representantskapet skal handsame desse sakene: Årsmelding Årsrekneskap Årsbudsjett og økonomiplan Framlegg frå styret om opptak av lån Fullmakter til styret Val av medlemer og varamedlem til styret Val av leiar og nestleiar i representantskapet vert valt for 4 år føl kommunestyreperioden Val av revisor og fastsetjing av godtgjersle for revisjon Fastsetjing av godtgjersle for representantskap og styre Vedtak i representantskapet skal godkjennast av kommunane dersom dette vert kravd etter Lov om interkommunale selskap eller andre lover. Økonomiplan, årsbudsjett, årsrekneskap, årsmelding og utskrift frå møteboka skal sendast medlemskommunane som melding. 5 STYRET 5-1 Styret består av tre medlem og to varamedlem. 5-2 Styret vert vald av representantskapet for to år om gongen. Representantskapet vel leiar og nestleiar. 5-3 Dagleg leiar kan ikkje veljast til styret. 5-4 Kvart styremedlem har ei røyst. Styret kan ta avgjerder når minst to av medlemene er til stades. 5-5 Styret forvaltar selskapet og skal sjå til at verksemda vert drive i samsvar med føremålet, selskapsavtalen, årsbudsjettet, andre retningsliner og vedtak gjort av representantskapet. Styret skal sørgje for at bokføring og forvaltning av selskapet sin formue vert underlagd forsvarleg kontroll. Styret skal føre tilsyn med dagleg leiar si leiing av verksemda. 6 DAGLEG LEIAR 6-1 Selskapet skal ha ein dagleg leiar som er tilsett av styret. 6-2 Dagleg leiar rapporterer til styret. 6-3 Dagleg leiar sine arbeidsoppgåver: Er ansvarleg for den daglege leiinga av selskapet si drift og har ansvaret for å følgje opp dei pålegg og retningslinjer som vert gitt av styret. Tilviser selskapet sine utgifter. Er sekretær for styret og representantskapet og er ansvarleg for at dei sakene som vert lagt fram til handsaming er forsvarleg utgreidd. 6-4 Saker av uvanleg art eller av stor betyding for selskapet inngår ikkje i den daglege leiinga, jfr. 14, 3. ledd i Lov om interkommunale selskap. 6-5 Utbetalingar til dagleg leiar personleg eller i saker kor det kan ligge føre inhabilitet tilvisast av styret sin leiar. Selskapsavtale for Region Nordhordland Helsehus IKS 2

75 7 KAPITAL 7-1 Eigarane betalar ikkje inn noko innskotskapital i selskapet. 7-2 Eigar/ansvarsdelen er delt etter følgjande prinsipp: 20 % fordelt likt på alle kommunane 80 % fordelt ut i frå folketalet som er Desse prinsippa gir følgjande eigardel/ansvarsdel i selskapet: Fast del fordelt Kommune på alle kommunane Fordelt ut i frå folketal Totalt 1252 Modalen 2,2 % 0,7 % 2,9 % 1253 Osterøy 2,2 % 14,4 % 16,6 % 1256 Meland 2,2 % 14,0 % 16,2 % 1260 Radøy 2,2 % 9,3 % 11,6 % 1263 Lindås 2,2 % 27,9 % 30,1 % 1264 Austrheim 2,2 % 5,2 % 7,5 % 1265 Fedje 2,2 % 1,0 % 3,3 % 1266 Masfjorden 2,2 % 3,1 % 5,4 % 1411 Gulen 2,2 % 4,3 % 6,5 % Totalsum 20 % 80 % 100 % 7-3 Eigar/ansvarsdelen kan endrast ved at deltakarar trer inn eller ut av selskapet. 7-4 Høgaste ramme for selskapet sitt samla låneopptak er 300 millionar kroner. 8 REKNESKAPSPRINSIPP 8-1 Selskapet har rekneskapsplikt etter kommunale rekneskapsprinsipp. 9 ADMINISTRATIVT ARKIV OG OFFENTLEGHEIT 9-1 Selskapet er eit eige rettssubjekt, med eiga arkivteneste og arkiv. Føresegnene i forskrift om offentlege arkiv gjeld for selskapet sitt administrative arkiv. Selskapet sine saksdokument er offentleg tilgjengelege etter føresegnene i Offentlegheitslova. 10 DOTTERSELSKAP 10-1 Representantskapet kan med 2/3 fleirtal etablere dotterselskap under Region Nordhordland Helsehus IKS. Dotterselskap er i denne samanheng selskap kor Region Nordhordland Helsehus IKS har minst 50% av eigarskapet. Eit dotterselskap kan vere alle selskapsformer som stettar krav som eige rettssubjekt. 11 UTMELDING 11-1 Dersom ein enkelt kommune vel å tre ut av selskapet, må vedtak om dette fattast av kommunestyret sjølv og leggast fram skrifteleg for selskapet før komande års budsjett er vedteke av representantskapet. Det inneber at uttreden tidlegast vil kunne skje året etter utmeldingsåret Deltakar som trer ut av selskapet har ikkje krav på å få utbetalt nokon del av den moglege eigenkapitalen som er i selskapet ved utmeldinga. Selskapsavtale for Region Nordhordland Helsehus IKS 3

76 11-3 Deltakar som trer ut av selskapet er ansvarleg for sin del av selskapets gjeld på tidspunktet for uttreden inntil kreditor fritek deltakaren for gjeldsansvaret Viser elles til Lov om interkommunale selskap OPPLØYSING 12-1 Framlegg til oppløysing skal vedtakast med minst 3/5 av røystene i representantskapet. Elles gjeld reglane for oppløysing og avvikling i Lov om interkommunale selskap. Ved oppløysing fordeler eigarkommunane selskapet sine eigendeler og forpliktingar i samsvar med eigarandelen. 13 ENDRINGAR I SELSKAPSAVTALEN 13-1 Endringar i selskapsavtalen må godkjennast av alle medlemskommunane Ved opptak av nye medlemer skal medlemskommunane også fastsetje ny eigardel og representasjon i medhald av 4 og TVIST 14-1 Tvist om tolking vert avgjort med bindande verknad ved valdgift etter reglane i tvistelova. 15 ANNA 15-1 For tilhøve som ikkje er omtala i denne selskapsavtala gjeld Lov om interkommunale selskap. Dato: xx.xx Per Lerøy Ordførar i Austrheim Kristin Handeland Ordførar i Fedje Hallvard Oppedal Ordførar i Gulen Astrid Aarhus Byrknes Ordførar i Lindås Karstein Totland Ordførar i Masfjorden Nils Marton Aadland Ordførar i Meland Knut Moe Ordførar i Modalen Kari Aakre Ordførar i Osterøy Jon Askeland Ordførar i Radøy Selskapsavtale for Region Nordhordland Helsehus IKS 4

77 Sakspapir Saksbehandlar Arkiv ArkivsakID Bente Skjerping FA - M59, TI - &10 14/2372 Saknr Utval Type Dato 072/14 Formannskapet PS Heradsstyret Interkommunalt samarbeid om tilsyn med forsøpling etter forureiningslova - godkjenning av avtale med BIR AS PS Vedlegg: Forslag til interkommunal samarbeidsavtale om forsøpling-ct Prosjektgruppens rapport Framlegg til vedtak: Rådmannen rår Formannskapet til å gje slik innstilling til vedtak i heradsstyret: «Heradsstyret godkjenner at Osterøy kommune inngår eit interkommunalt samarbeid om kartlegging, tilsyn og oppfølging av forsøpling etter lov av 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (forureiningslova). Samarbeidet vert etablert mellom kommunane Askøy, Fusa, Kvam, Os, Osterøy, Samnanger, Sund, Vaksdal og BIR AS. Oppgåvene vert utførte av BIR AS, som driftar eit felles kontor for utføring av oppgåvene etter forureiningslova. Samarbeidet etablerast først som eit toårig prøveprosjekt, med oppstart og avslutning , med ein intensjon om å få i stand ei permanent ordning. Osterøy kommune deltek saman med dei andre kommunane i finansieringa av prøveprosjektet frå til Kostnadene knytt til samarbeidet vert dekka innanfor ansvar og vert innarbeidde i budsjett og økonomiplan.» Saksopplysningar:

78 Bakgrunn BIR AS har, med deltaking frå eigarkommunane, gjennomført eit prosjekt for å utgreie eit mogeleg interkommunalt samarbeid om utføring av kommunane sine tilsynsoppgåver etter forureiningslova, der BIR AS på vegner av kommunane tek del i utføring av kommunane sine oppgåver. Prosjektet tilrår at kommunane Askøy, Fusa, Kvam, Os, Osterøy, Samnanger, Sund, Vaksdal og BIR AS inngår eit samarbeid om tilsyn, kartlegging og oppfølging av saker om forsøpling etter forureiningslova. BIR AS ved avdeling for Forvaltning og utvikling utfører oppgåvene på kommunane sine vegner, og tilset ein ekstra medarbeidar for dette formålet. BIR AS har arbeidsgjeveransvaret for medarbeidaren. Driftsutgifter knytt til ein ekstra medarbeider kan ikkje dekkast av renovasjonsgebyret, men kostnadane vert difor fordelt prosentvis mellom kommunane i forhold til eit grunnbeløp på 30 % og folketalet i den enkelte kommune. Avtalen forutset gjennomføring av eit to års prøveprosjekt ( ) med intensjon å om ei permanent ordning. Avtalen kan seiast opp av den enkelte kommune med eitt års skriftleg varsel. Vurdering BIR AS etablerte eit prosjekt for å utgreie eit mogeleg interkommunalt samarbeid i BIR-kommunene om kommunale oppgåver etter forureiningslova. Utrgreiinga har kartlagt ønske, behov, krav og forventningar til eit eventuelt interkommunalt samarbeid om kommunens oppgåver etter forureiningslova. Som eit ledd i planlegginga av prosjektet, blei det hausten 2012 innhenta synspunkter frå alle eigarkommunane på det planlagte prosjektet og eit interkommunalt samarbeid om ei lovpålagt miljøoppgåve. Forundersøkinga viste at: Kommunane er utelukkande positive til eit interkommunalt samarbeid om ei lovheimla miljøoppgåve. Det er brei interesse hos kommunane for å delta i eit interkommunalt samarbeid om ei miljøoppgåve. Bergen kommune ønskjer fortsatt å ivareta oppgåvene sjølv, men er positiv til samarbeid.

79 Det er interesse for samarbeid om fleire typar oppgåver; tilsyn med næringsavfall, tilsyn med forsøpling (inkl. fjerning av gamle bilvrak) og tilsyn med bygg- og anleggsavfall, Viktige grunnar for kommunal deltaking i eit interkommunalt samarbeid er å sikre at miljøoppgåvene blir utført med tilstrekkelig kvalitet i utføringa. Det er brei interesse hos kommunane for å delta i prosjektorganisasjonen som skal utgreie eit interkommunalt samarbeid. 1. Etter forundersøkinga blei prosjektet starta opp. Mål for prosjektet har vore å utgreie korleis BIR AS kan tilby assistanse til kommunar som ønskjer hjelp til ulike forvaltningsoppgåver innan forureinings-området. Utgreiinga har fokusert på korleis BIR kan tilby kommunar assistanse i tilsyn med: Næringsavfall (som i art ikke skil seg vesentlig frå hushaldningsavfall) Forsøpling (inkl. fjerning av gamle bilvrak) Bygg og anleggsavfall (BA-avfall) Etter utgreiingsarbeid og dialog med BIR-kommunane, skal prosjektet tilrå ei lovheimla oppgåve for gjennomføring av BIR i eit prøveprosjekt. Deretter skal ordninga evaluerast. Kommunestyra i BIRkommunane må så eventuelt vedta ei permanent oppgåveoverføring til BIR. Prosjektet er organisert med styringsgruppe, prosjektgruppe og ei referansegruppe, der BIRs eigarkommunar er representerte. Referansegruppa har gitt innspel til og kommentert både utgreiinga og prosjektgruppas forslag til samarbeidsoppgåve og samarbeidsmodell. Utgreiinga er lagt opp som ein prosess med fleire aktivitetar, som har ført fram til ei tilrådd samarbeidsoppgåve og ein samarbeidsmodell. Aktivitetar og prosess er vist i figur på side 3 i rapporten. Utgreiinga tar omsyn både til kommunane sine ønske og behov, og til BIRs høve til å ta på seg og å utøve ei tilsynsoppgåve på vegner av kommunane. Data til utgreiinga er samla inn ved hjelp av: Spørreundersøking på mail til BIRs eigarkommunar hausten 2012 Intervju/møte i 8 av BIRs 9 eigarkommunar vår og haust 2013 Intervju/møte i BIR haust 2013 Workshop med prosjektets referansegruppe, vinter 2013 Erfaringar frå liknande interkommunale samarbeid

80 Lovtolking og informasjon om regelverk frå Miljøverndepartementet Utgreiinga er basert på ein kost/nytte vurdering av eit interkommunalt samarbeid for kommunane og for BIR, der følgande kriterium har vore sentrale: 2. Kriterium 1: Ivareta oppgåver som enkeltkommunar ikke får løyst sjølv: Kommunar jobber alt i dag med saker om forsøpling, om enn i varierande grad Kommunar vil med bistand frå BIR jobbe med og få løyst fleire saker om forsøpling enn før Kommunar vil få ei betre og dokumentert oversikt over forsøplinga i kommunen, og vil dermed kunne ta tak i sakene på eit tidligare stadium, noko som har ein førebyggande effekt BIR har eit større apparat enn kommunane, for informasjon til publikum om det viktige i å hindre forsøpling, og om resultatet av arbeidet BIR og kommunane gjer Det må påreknast noko arbeid for kommunens kontaktpunkt/saksbehandlar i BIR, sjølv om BIR får delegert mynde og utfører oppgåvene sjølv. BIR ønskjer å dra nytte av kommunens lokalkunnskap om avfalls- og forsøplingssituasjonen, og til dette treng BIR eit kontaktpunkt i kvar kommune. Etter som tida går vil BIR opparbeide seg meir lokalkunnskap om avfalls- og forsøplingssituasjonen i kommunane Kriterium 2: Utføre oppgåvene med betre kvalitet enn enkeltkommuner kan: 5. Det vil bli ei raskare gjennomføring av krevande/større saker om forsøpling Det vil bli ei gjennomføring av saker der lovverkets handlingsrom utnyttast meir enn før Kommunar vil få ein større prosessrisiko som følge av at det vert brukt fleire maktmidlar for å få rydda opp (pålegg, tvangsmulkt) BIRs kompetanse på miljøfag og forureiningsjuss vil gjere det lettare å sjå korleis dei ulike sakene bør handterast og gi ei trygg gjennomføring av sakene Kapasitet hos tilsynsorgan i BIR AS kan vere ei utfordring dersom det er fleire saker i fleire kommunar som krev rask respons og avklaring 6. Kriterium 3: Utføre oppgåvene på ein kostnadseffektiv måte Kommunen vil bruke meir pengar på saker om forsøpling enn før, som følge av at det vil bli

81 jobba med fleire saker og som følge av at stillinga i BIR må finansierast ved eit driftstilskot frå kommunane. Kostnader ved opprydding vil i større grad bli velta over på den ansvarlege, da ansvarlege i større grad vil bli identifisert og rommet lovverket gir for å plassere kostnader hos desse vil bli teke i bruk i større grad. Med eit fast rammeverk og med BIR sin kompetanse vil kompliserte saker kunne løysast raskare enn før Oppsummert, så vil assistanse fra BIR føre til at kommunane i større grad enn før får rydda opp i forsøpling. Det må påreknast at kommunene får auka kostnader som følgje av samarbeidet. Men med større fokus på opprydding og tidlig opprydding, samt informasjon til publikum, vil imidlertid omfanget av forsøpling over noko tid kunne synke og bli mindre. Prosjektet tilrår at kommunane samarbeider om tilsyn med forsøpling. Folkehelse Ingen merknader. Miljø Meir og betre tilsyn med forsøpling og forureining må ha positiv effekt på miljøet. Økonomi Finansieringa av samarbeidet går fram av forslag til samarbeidsavtale, siste side, der kostnader pr. kommune kjem fram. Desse må leggjast inn i driftsbudsjettet. Konklusjon Rådmannen anbefaler at kommunen inngår interkommunalt samarbeid om utføring av oppgåver knytt til forsøpling etter forureiningslova i samsvar med vedlagte forslag til avtale.

82 BIR AS Avtale om interkommunalt samarbeid om tilsyn med forsøpling Avtale om interkommunalt samarbeid om tilsyn med forsøpling DD.MM.2014 Side 1 av 9

83 BIR AS Avtale om interkommunalt samarbeid om tilsyn med forsøpling 1. Parter Avtalen er inngått mellom kommune og BIR AS. 2. Bakgrunn Askøy kommune, Fusa kommune, Kvam herad, Os kommune, Osterøy kommune, Sund kommune, Samnanger kommune og Vaksdal kommune (heretter kalt deltakerkommunene) ønsker å inngå et samarbeid med BIR AS, hvor BIR AS får delegert myndighet fra kommunene til å løse noen av deltakerkommunenes oppgaver i lov av 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven). Samarbeidet omfatter utføring av administrative oppgaver knyttet til tilsyn med og kartlegging av forsøpling i kommunene, samt administrative oppgaver med opprydding i saker om forsøpling i kommunene. For å realisere samarbeidet inngås det likelydende avtaler mellom BIR AS og hver av deltakerkommunene. 3. Formål Formålet med samarbeidet er å sikre en god ivaretakelse og gjennomføring av deltakerkommunenes oppgaver knyttet til forsøpling ihht forurensningsloven. Samarbeidet har som formål: Å redusere omfanget av forsøpling i deltakerkommunene Gjennom råd, veiledning og opplysning, arbeide for å motvirke forsøpling Å tilrettelegge for innsamlingskampanjer for avfall Å sikre oversikt over forsøplingssituasjonen i deltakerkommunene, og gjennomføre tilsyn i saker om forsøpling Å sikre en rask oppfølging av og opprydding i saker om forsøpling, i samsvar med forurensningslovens bestemmelser Å sikre en kostnadseffektiv gjennomføring av deltakerkommunenes oppgaver knyttet til forsøpling 4. Virkeområde og avgrensning Samarbeidet omfatter deltakerkommunenes oppgaver og myndighet etter forurensningsloven som er delegert til BIR AS, jamfør denne avtalens pkt Delegasjon av oppgaver og avgjørelsesmyndighet BIR skal ivareta følgende oppgaver for. kommune: 1. Gjennom råd, veiledning og opplysning, arbeide for å motvirke forsøpling Som del av dette arbeidet skal BIR AS sørge for: Bistå kommunen med å informere utad om betydningen av at det ikke forsøples og synliggjøre kampanjer mv i lokalpressen mv. Opprettelse av sentralt mottakssentral for tips/meldinger om forsøpling hos BIR Tilrettelegging av innsamlingskampanjer, som kan forebygge forsøpling Side 2 av 9

84 BIR AS Avtale om interkommunalt samarbeid om tilsyn med forsøpling 2. Gjennomføre kartlegging og tilsyn med avfall og forsøpling i kommunen Som del av dette arbeidet skal BIR AS sørge for: Etablering av et felles rammeverk (planer, rutiner, dokumentmaler mv) for kartlegging av forsøplingssituasjonen og oppfølging av saker om forsøpling Gjennomføring av kartlegging av den generelle forsøplingssituasjon i kommunen, herunder lokalisering av forsøpling, samt type, mengde, farlighetsgrad Utarbeidelse av planer for prioritering, håndtering og opprydding av forsøpling, med tidsfrister, basert på kartlagt behov i kommunen At det føres planmessige og ad hoc tilsyn i saker om forsøpling 3. Sørge for opprydding i avfall og forsøpling, ved at ansvarlige identifiseres og får pålegg om å rydde mv, eller ved å sørge for nødvendig opprydding og kreve utgifter dekket hos ansvarlige. Som del av dette arbeidet skal BIR AS sørge for: Identifisering av ansvarlige for forsøpling, der dette er mulig uten uforholdsmessig bruk av tid og ressurser Sørge for opprydding i konkrete saker om forsøpling, ved bruk av forvaltningsmyndigheten som delegeres BIR AS etter forurensningsloven For gjennomføring av oppgavene,delegerer.. kommune med hjemmel i forurensningsloven j 83 myndighet til BIR AS etter følgende bestemmelser: (Full tekst i bestemmelsene er gitt i vedlegg av prosjektrapport). 48, første ledd, 2. pkt og andre ledd (forurensningsmyndighetens oppgaver og tilsyn) 28, første ledd, 1. pkt, andre og tredje ledd (forbud mot forsøpling) 35, første, tredje og fjerde ledd (avfall i samband med utslagssteder, turistanlegg og utfartssteder) 37, første ledd, andre ledd men med unntak for alternativene skip, fly eller annen liknende større gjenstand, og tredje ledd (pålegg om å rydde opp i avfall eller betale for opprydding) 49, første, andre og tredje ledd men med unntak for alternativet forskrift (opplysningsplikt) 50, første ledd siste pkt, andre, tredje og fjerde ledd (rett til granskning) 51, andre ledd og tredje ledd men med unntak for alternativet forskrift (pålegg om undersøkelse) 52, men med unntak for alternativet forskrift (godkjenning av laboratorier og analysemetoder) 73 (tvangsmulkt ved forhold i strid med loven) 74, første ledd men med unntak for alternativet 7 fjerde ledd, andre men med unntak for alternativet eller dersom det er uvisst hvem som er ansvarlig og tredje ledd (umiddelbar gjennomføring av tiltak) 76, første ledd 1 pkt og tredje ledd (betaling av utgifter til tiltak mot forurensinger og avfallsproblemer) 77, første ledd (begrenset adgang til å kreve utgifter dekket før tiltak er truffet) BIR AS plikter å ivareta og utøve delegerte oppgaver og myndighet fra det tidspunktet som delegasjonen trer i kraft. Tidspunkt for ikrafttredelse av delegasjonen er sammenfallende med tidspunkt for ikrafttredelse av denne avtalen. Side 3 av 9

85 BIR AS Avtale om interkommunalt samarbeid om tilsyn med forsøpling 6. Organisering Deltakerkommunene delegerer oppgaver og myndighet til BIR AS, som vil være kommunenes interkommunale samarbeidsorgan. I BIR AS organiseres og ivaretas delegerte oppgaver og myndighet i Avdeling for Forvaltning og Utvikling (FoU-avdelingen). FoU-avdelingen ansetter 1 person i 100 % stilling for å ha tilstrekkelig bemanning for å uføre oppgavene. Hver kommune oppnevner 1 kontaktperson for samarbeidet med BIR samtidig med godkjennelse av avtalen og informerer BIR AS skriftlig om navn og kontaktinformasjon, BIR AS oppnevner en kontaktperson i FoU-avdelingen for samarbeidet, og informerer kommunene skriftlig om navn og kontaktinformasjon. 7. Vederlag og betalingsbetingelser For de oppgaver som BIR AS skal utføre etter denne avtalen, betaler deltakerkommunene årlig et vederlag til BIR AS. Vederlaget skal dekke BIR AS sine driftsutgifter i forbindelse med utførelsen av oppgavene og myndigheten delegert fra kommunene. For kommune er det årlige vederlaget i norske (2014) kr fastsatt til.. Vederlagets størrelse for hver kommune i (2014) kroner fremgår av tabellen under. Vederlaget reguleres i hht SSB sin indeks for lønnsvekst for industriarbeidere. Kommune Årlig vederlag i norske kroner Askøy Fusa Kvam Os Osterøy Samnanger Sund Vaksdal Sum I de to årene prøveprosjektet varer, kommer tildelte skjønnsmidler fra fylkesmannen til fratrekk i kommunenes årlige vederlag, jf, avtalens pkt 8. Vederlaget er basert på finansieringsmodell inntatt i vedlegg til avtalen. Vederlaget skal dekke nødvendig utgifter til bemanning i FoU-avdelingen, og reiseutgifter knyttet til gjennomføring av delegerte oppgaver og myndigheter. Hver kommune betaler sitt årlige vederlag fordelt på to perioder, og etter faktura fra BIR med minst 30 dagers betalingsfrist. 50 % av vederlaget forfaller til betaling hhv 15.4 og resterende 50 % forfaller til betaling 15.9 hvert år. Side 4 av 9

86 BIR AS Avtale om interkommunalt samarbeid om tilsyn med forsøpling Hvis kommunen ikke betaler til avtalt tid, har BIR AS krav på rente av det beløp som er forfalt til betaling, i henhold til lov 17. desember 1976 nr 100 om renter ved forsinket betaling m.m. (forsinkelsesrenteloven). Vederlaget kan endres i den utstrekning regler eller vedtak for offentlige avgifter endres med virkning for BIR AS sitt vederlag eller kostnader. Det årlige vederlaget kan under enhver omstendighet endres hvert årsskifte, begrenset oppad til et beløp som tilsvarer økningen i Statistisk sentralbyrås sin konsumprisindeks (hovedindeksen) med utgangspunkt i indeksen for desember I perioden etter prøveprosjektet kan vederlaget dessuten endres etter dialog mellom BIR og deltagerkommunene og som en konsekvens av endrede arbeidsoppgaver og/eller arbeidsomfang og ressursbruk. Endringer av vederlag gjøres da i hht gjeldende budsjettfrister. 8. Gjennomføring av prøveprosjekt Samarbeidet organiseres i første omgang som et prøveprosjekt med varighet to- 2- år. Partenes intensjon er å etablere et permanent samarbeid etter gjennomføring av prøveprosjektet. Gjennomføring av prøveprosjektet forutsetter vedtak i kommunestyrene i deltakerkommunene om delegasjon av oppgaver og myndighet til BIR AS, og at deltakerkommunene godkjenner og underskriver denne avtalen. Prøveprosjektet starter opp og avsluttes De første månedene av prøveprosjektet (anslått til 6 måneder) finansieres ved hjelp av skjønnsmidler fra Fylkesmannen i Hordaland (stort kr. tre hundretusen ,-). De siste månedene av prøveprosjektet (anslått til 18 måneder) finansieres av deltakerkommunene ved et vederlag til BIR AS i samsvar med bestemmelsene om vederlag inntatt i denne avtalen. Før sluttføring av prøveprosjektet skal FoU-avdelingen gjennomføre en evaluering av resultatene av samarbeidet. Evalueringen skal bl.a.vurdere kost/nytte for kommunene ved samarbeidet. Resultatet av evalueringen legges fram for kommunene sammen med en innstilling om enten 1) å fortstette samarbeidet som en permanent eller midlertidig løsning, eller 2) om å avslutte samarbeidet. Side 5 av 9

87 BIR AS Avtale om interkommunalt samarbeid om tilsyn med forsøpling 9. Underretning og informasjon til kommunene BIR skal for hvert år utarbeide en årsrapport som sendes kommunene. Årsrapporten skal foreligge senest 15. mars påfølgende år, og skal minimum inneholde informasjon om planer og oppgaver som er utført for hver kommune. Årsrapporten stiles til kommunens administrasjonssjef. Årsrapporten kan ellers inneholde (ikke uttømmende): Mål Resultat av kartlegging og tilsyn Planer for tilsyn Saker om forsøpling, herunder status ift opprydding Oversikt over vedtak, pålegg, bruk av tvangsmulkt mm Omtale av informasjonsarbeid Omtale av innsamlingskampanjer Opprettelse av sentralt mottakssentral for tips/meldinger om forsøpling hos BIR Klager og andre henvendelser Driftsregnskap FoU-avdelingen og kontaktpersonen i hver kommune avtaler seg i mellom omfang av informasjonsutveksling mellom FoU-avdelingen og kommunen utover den formelle årsrapporten. På forespørsel fra kommunen vil BIR AS gi kommunen innsyn i alle saker som gjelder kommunen med alle saksdokumenter, samt innsyn i FoU-avdelingens virksomhet og rutiner for å utføre de delegerte oppgavene og myndighetene. 10. Tvister Partenes rettigheter og plikter etter denne avtalen bestemmes i sin helhet av norsk rett. Dersom det oppstrå tvist mellom partene om tolkningen eller rettsvirkningene av avtalen, skal tvisten først søkes løst gjennom forhandlinger. Dersom en tvist ikke blir løst ved forhandlinger eller mekling, kan hver av partene forlange tvisten avgjort med endelig virkning ved norske domstoler. BIR AS sin forretningsadresse er verneting. Partene kan alternativ avtale at tvisten blir avgjort med endelig virkning ved voldgift i Norge i henhold til lov 14. mai 2004 nr. 25 om voldgift (voldgiftsloven). 11. Mislighold Det foreligger mislighold fra BIR AS sin side, dersom BIR AS ikke overholder de forpliktelser som BIR AS har etter denne avtale. Det foreligger likevel ikke mislighold hvis situasjonen skyldes.. kommunes forhold eller force majeure. Kommunen skal reklamere skriftlig uten ugrunnet opphold etter at misligholdet er oppdaget eller burde vært oppdaget. Tilsvarende foreligger det mislighold fra kommunes side, dersom kommune ikke overholder de forpliktelser som kommunen har etter denne avtale Det foreligger likevel ikke mislighold hvis situasjonen skyldes BIR AS forhold eller force majeure. BIR AS skal reklamere skriftlig uten ugrunnet opphold etter at misligholdet er oppdaget eller burde vært oppdaget. Side 6 av 9

88 BIR AS Avtale om interkommunalt samarbeid om tilsyn med forsøpling 12. Sanksjoner ved mislighold Tilbakehold av ytelser Ved mislighold fra BIR AS kan kommunen holde betaling tilbake, men ikke åpenbart lenger enn det som er nødvendig for å sikre kommunens krav som følge av misligholdet. Ved mislighold fra kommunen kan BIR AS holde tilbake sine ytelser overfor kommunen, men ikke åpenbart lenger enn det som er nødvendig for å sikre BIR AS sitt krav som følge av misligholdet. Erstatning Kommunen kan kreve erstattet ethvert direkte tap som med rimelighet kan tilbakeføres til mislighold fra BIR AS sin side, med mindre BIR AS godtgjør at misligholdet eller årsaken til misligholdet ikke skyldes BIR AS. Erstatning for indirekte tap kan ikke kreves. Samlet erstatning i avtaleperioden er begrenset til et beløp som tilsvarer kommunens siste årlige driftstilskudd til BIR AS ekskl. merverdiavgift. Begrensningen gjelder ikke dersom BIR AS eller noe BIR AS svarer for har utvist grov uaktsomhet eller forsett. BIR AS kan kreve erstattet ethvert direkte tap som med rimelighet kan tilbakeføres til mislighold fra..kommune sin side, med mindre kommunen godtgjør at misligholdet eller årsaken til misligholdet ikke skyldes kommunen. Erstatning for indirekte tap kan ikke kreves. Samlet erstatning i avtaleperioden er begrenset til et beløp som tilsvarer kommunens siste årlige driftstilskudd til BIR AS ekskl. merverdiavgift. Begrensningen gjelder ikke dersom kommunen eller noe kommunen svarer for har utvist grov uaktsomhet eller forsett. 13. Force majeure Skulle det inntreffe en ekstraordinær situasjon som ligger utenfor partenes kontroll som gjør det umulig å oppfylle plikter etter denne avtalen og som etter norsk rett må regnes som force majeure, skal motparten varsles om dette så raskt som mulig. Den rammede parts forpliktelser suspenderes så lenge den ekstraordinære situasjonen varer. Den annen parts motytelse suspenderes i samme tidsrom. Motparten kan i force majeure-situasjoner bare si opp avtalen med den rammede parts samtykke eller hvis situasjonen varer eller antas å ville vare lenger enn 90 kalenderdager regnet fra det tidspunkt situasjonene inntrer, og da bare med 15 kalenderdagers varsel. I forbindelse med force majeure-situasjoner har partene gjensidig informasjonsplikt overfor hverandre om alle forhold som må antas å være av betydning for den annen part. Slik informasjon skal gis så raskt som mulig. 14. Utvidelse og uttredelse fra samarbeidet Det interkommunale samarbeidet regulert i denne avtalen er åpent for tiltredelse av andre kommuner, både blant BIR sine eierkommuner og for andre kommuner. Nye kommuner som vil tiltre denne samarbeidsavtalen gjør det på samme vilkår som deltakerkommunene som er part i avtalen med BIR AS. BIR avgjør om nye kommuner skal kunne tiltre denne samarbeidsavtalen. Side 7 av 9

89 BIR AS Avtale om interkommunalt samarbeid om tilsyn med forsøpling Når nye kommuner tiltrer avtalen, beregner BIR AS på nytt vederlaget per kommune basert på finansieringsmodellen lagt til grunn for vederlaget. BIR tar samtidig stilling til behovet for eventuell endring i bemanning, som vil bli dekket av vederlaget fra kommunene. Alle deltakerkommuners avtaler revideres. Dersom en eller flere deltakerkommuner trer ut av avtalen etter oppsigelse, beregner BIR AS på nytt vederlaget per deltakerkommune basert på finansieringsmodellen lagt til grunn for vederlaget. BIR tar samtidig stilling til behov for eventuell endring i bemanning. Alle deltakerkommuners avtaler revideres. Varighet, revisjon og oppsigelse Avtalen trer i kraft fra og gjelder frem til en av partene sier opp avtalen med ett års oppsigelsesfrist. Oppsigelse skal være skriftlig og fremsettes overfor BIR AS, med kopi til de andre deltakerkommunene. Avtalen trer i kraft , forutsatt at alle parter har godkjent og underskrevet avtalen. Dersom avtalen ikke er godkjent og underskrevet av alle parter innen trer avtalen i kraft på det tidspunkt alle parter har underskrevet avtalen. Hver av partene kan kreve avtalen revidert dersom vesentlige forutsetninger for avtalen endres. Dersom en part krever avtalen revidert, skal alle likelydende avtaler inngått mellom BIR AS og deltakerkommuner undergis samtidig revisjon. 15. Underskrift Denne avtalen er utstedt i 2 (to) likelydende eksemplarer, ett til hver av partene. Sted /dato Sted /dato Underskrift X kommune Underskrift BIR AS Administrerende direktør Steinar Nævdal Side 8 av 9

90 BIR AS Avtale om interkommunalt samarbeid om tilsyn med forsøpling Vedlegg til avtalen Finansieringsmodell Kommunene yter et vederlagt i form av et driftstilskudd til BIR, som skal dekke en stilling i avdeling for forvaltning og utvikling i BIR AS. Driftstilskuddet består av et grunnbeløp, som er likt for kommunene. Grunnbeløpet utgjør 30 % av driftstilskuddet. Resterende driftstilskudd fordeles på kommunene etter innbyggertall, slik at 70 % av driftstilskuddet avhenger av innbyggertall i kommunene. Fordelingen per kommune er vist i tabellen under: Kommune Årlig grunnbeløp Innbyggertall (SSB, ) Innbyggertall i % av totalt innbyggertall Årlig estimert kostnad regnet ut etter innbygger Årlig totalt per kommune Per innbygger i kr. Askøy , ,8 Os , ,3 Osterøy , ,7 Vaksdal , ,3 Sund , ,5 Fusa , ,9 Kvam , ,3 Samnanger , ,6 Sum , Side 9 av 9

91 Rapport Interkommunalt samarbeid om miljøoppgave

92 Innhold 1 Innledning Bakgrunn Forundersøkelse Prosjektmandat Evalueringskriterier Tilnærming i prosjektet 2 2 Kommunenes behov og ønsker Ivaretakelse av tilsynsoppgaver i kommuner per Oppsummering av kartleggingen i kommunene Behov og ønsker for et framtidig interkommunalt samarbeid Oppsummering av kartleggingen i kommunene 5 3 Lovhjemlede tilsynsoppgaver Innledning Tilsyn med forsøpling og oppfølging av henvendelser om forsøpling Hva er forsøpling? Hjemmel for tilsyn Oversikt over kommunens oppgaver og myndighet Finansiering av tilsyn og opprydding av forsøpling Nytt avfallsgebyr for å dekke kostnader til opprydding av forsøpling Tilsyn med næringsavfall Hva er næringsavfall og hvilken del av næringsavfallet kan kommunen føre tilsyn med? Hjemmel for tilsyn Oversikt over kommunens oppgaver og myndighet Finansiering av tilsyn med næringsavfall KPMG AS, a Norwegian member firm of the KPMG network of independent member firms affiliated with KPMG International Cooperative ( KPMG International ), a Swiss entity. All rights reserved.

93 3.4 Delegasjon av myndighet etter forurensningsloven Klageinstans ved delegering av myndighet 13 4 Erfaringer fra andre interkommunale samarbeid Interkommunalt samarbeid (1) om tilsyn med næringsavfall Innledning Delegering av myndighet Kostnader ved tilsyn Gebyrfinansiering Rutiner for gjennomføring av tilsynet Uavhengighet Erfaringer fra tilsynet Interkommunalt samarbeid (2) om tilsyn med næringsavfall Innledning Finansiering Valg av virksomheter for tilsyn Uavhengighet Kommunale gebyrsatser ved tilsyn med næringsavfall Interkommunalt samarbeid (3) om opprydding av forsøpling Innledning Delegering av myndighet Finansiering Organisering av samarbeidet Oppryddingskampanjer Effekter og tilbakemeldinger fra kommunene på samarbeidet KPMG AS, a Norwegian member firm of the KPMG network of independent member firms affiliated with KPMG International Cooperative ( KPMG International ), a Swiss entity. All rights reserved.

94 5 BIRs muligheter Innledning Oversikt over hvordan BIR kan oppfylle kommunenes ønsker Nærmere om samarbeid om forsøpling Oppgaver som et samarbeid kan omfatte Finansiering av samarbeidet Nærmere om samarbeid om næringsavfall Oppgaver som et samarbeid kan omfatte Finansiering av samarbeidet Utfordringer Ivareta politisk kontroll ved delegering av myndighet 28 6 Forslag fra prosjektgruppen Vurdering av mulige samarbeidsmodeller/løsninger Forsøpling Næringsavfall Prosjektgruppens forslag til referansegruppen 37 7 Innspill fra referansegruppen 38 8 Anbefaling Prosjektgruppens anbefaling til kommunene Foreslått samarbeidsoppgave Deltakere i samarbeidet Organisering Oppgaver BIR utfører Delegering av myndighet fra kommuner til BIR Prøveprosjekt og finansiering KPMG AS, a Norwegian member firm of the KPMG network of independent member firms affiliated with KPMG International Cooperative ( KPMG International ), a Swiss entity. All rights reserved.

95 8.1.7 Finansieringsmodell Interkommunal avtale om samarbeid om forsøpling 42 9 Om høringen og den videre prosessen Kort om høring av avtale Tidsplan KPMG AS, a Norwegian member firm of the KPMG network of independent member firms affiliated with KPMG International Cooperative ( KPMG International ), a Swiss entity. All rights reserved.

96 1 Innledning 1.1 Bakgrunn BIR er et interkommunalt avfallsselskap eiet av 9 kommuner i Hordaland. Selskapets formål er å utfører kommunenes forpliktelser i henhold til Forurensningsloven 30 og sikre BIR tilgang til avfall. BIR er organisert som et konsern og eierkommunenes lovpålagte oppgaver knyttet til husholdningsavfall blir håndtert av selskapet BIR Privat AS. BIR Privat sine to siste avfallsplaner har tatt opp spørsmålet om BIR-samarbeidet også skal brukes for å samordne andre kommunale forvaltningsoppgaver innenfor forurensingsområdet, i tillegg til håndtering av husholdningsavfall. I Avfallsplan BIR Privat ble det bestemt at BIR skulle arbeide videre med å samordne andre kommunale forvaltningsoppgaver innenfor forurensningsområdet, og BIR arrangerte i 2005 et seminar med dette spørsmålet som tema. En rekke eierkommuner var positive til at BIR-samarbeidet også skulle kunne brukes for å samordne andre kommunale forvaltningsoppgaver innfor forurensingsområdet. I Avfallsplan BIR Privat er det derfor tatt inn at BIR skal utrede hvordan en kan tilby assistanse til kommuner som ønsker hjelp til ulike forvaltningsoppgaver innenfor forurensingsområdet. Høsten 2012 startet BIR opp arbeidet med å utrede hvordan et interkommunalt samarbeid om utøvelse av lovpålagte oppgaver innen miljøområdet kan ivaretas. Arbeidet er organisert i prosjektet Oppgaveoverføring til Interkommunalt forvaltningsorgan (IFO). BIR har fått støtte av Fylkesmannens skjønnsmidler for gjennomføring av utredningen. 1.2 Forundersøkelse Som ledd i planleggingen av prosjektet ble det høsten 2012 innhentet synspunkter fra alle eierkommunene på det planlagte prosjektet og et interkommunalt samarbeid om en lovpålagt miljøoppgave. Forundersøkelsen ble gjennomført som en spørreundersøkelse utført per mail. Oppsummert viste spørreundersøkelsen: Kommunene er utelukkende positive til et interkommunalt samarbeid om en lovhjemlet miljøoppgave. Det er bred interesse blant kommunene for å delta i et interkommunalt samarbeid om en miljøoppgave. Bergen kommune ønsker å fortsette å ivareta oppgavene selv, men er positiv til samarbeid. Det er interesse for samarbeid om flere typer oppgaver; tilsyn med næringsavfall, tilsyn med forsøpling (inkl. fjerning av gamle bilvrak) og tilsyn med bygg- og anleggsavfall, Viktige grunner for kommunal deltakelse i et interkommunalt samarbeid er å sikre at miljøoppgavene blir utført med tilstrekkelig kvalitet i utførelsen. Det er bred interesse blant kommunene for å delta i prosjektorganisasjonen som skal utrede et interkommunalt samarbeid. 1.3 Prosjektmandat Overordnet mål for prosjektet er å utrede hvordan en kan tilby assistanse til kommuner som ønsker hjelp til ulike forvaltningsoppgaver innenfor forurensingsområdet Utredningen skal fokusere på hvordan BIR kan tilby kommuner assistanse i tilsyn med: Næringsavfall (som i art ikke skiller seg vesentlig fra husholdningsavfall; mindre virksomhet, institusjoner) 2014 KPMG AS, a Norwegian member firm of the KPMG network of independent member firms affiliated with KPMG International Cooperative ( KPMG International ), a Swiss entity. All rights reserved. 1

97 Forsøpling (inkl fjerning av gamle bilvrak) Bygg og anleggsavfall (BA-avfall) Prosjektet skal anbefale en lovhjemlet oppgave som skal gjennomføres av BIR i et ettårig prøveprosjekt. Deretter skal ordningen evalueres. Kommunestyrene i BIR-kommunene må så behandle og godkjenne prøveprosjekt og en eventuell permanent oppgaveoverføring til BIR. Arbeidet i prosjektet er organisert i fire faser: 1. Forberede og starte opp prosjektet 2. Kartlegging og utredning av interkommunalt samarbeid om en miljøoppgave 3. Prøveprosjektet 4. Avslutning og overføring av prosjektets leveranse til drift Fase 1 og 2 er gjennomført, mens fase 3 og 4 gjenstår. Prosjektet er organisert med styringsgruppe, prosjektgruppe og en referansegruppe, hvor BIRs eierkommuner er representert. Referansegruppen har gitt innspill til og kommentert både utredningen og prosjektgruppens forslag til samarbeidsoppgave og samarbeidsløsning. 1.4 Evalueringskriterier Utredningen og anbefalingen om samarbeidsoppgave og samarbeidsløsning er basert på en kost/nytte vurderingen av et interkommunalt samarbeid for kommunene og for BIR. Basert på føringer fra BIR-kommunene (jamfør forundersøkelsen) er det viktig at samarbeid om en tilsynsoppgave oppfyller følgende målsettinger: Ivareta oppgaver som enkeltkommuner ikke får løst selv Utføre oppgavene med bedre kvalitet enn enkeltkommuner kan Utføre oppgavene på en kostnadseffektiv måte I tillegg er det gjennom intervjuer i kommunene kommet frem ønsker og behov som er viktige å ivareta ved et interkommunalt samarbeid. For nærmere omtale vises det til kap Tilnærming i prosjektet Utredningen er lagt opp som en prosess med flere aktiviteter, som har ledet fram til en anbefaling av en samarbeidsoppgave og en samarbeidsmodell. Aktiviteter og prosess er vist i figuren under: 2014 KPMG AS, a Norwegian member firm of the KPMG network of independent member firms affiliated with KPMG International Cooperative ( KPMG International ), a Swiss entity. All rights reserved. 2

98 Forundersøkelse Kommunens ønsker og behov Erfaringer fra andre BIRs muligheter Forslag fra prosjektgruppen Innspill fra referansegruppen Anbefaling Et samarbeid om en tilsynsoppgave kan innebære at kommuner overlater oppgaver til BIR. Utredningen tar derfor både hensyn til kommunenes ønsker og behov og til BIRs muligheter for å ta på seg og utøve en tilsynsoppgave på vegne av kommunene. Data til utredningen er samlet inn ved hjelp av: Spørreundersøkelse på mail til BIRs eierkommuner høsten 2012 Intervjuer/møter i 8 av BIRs 9 eierkommuner i vår og høst Intervjuer/møter i BIR høst 2013 Workshop med prosjektets referansegruppe, vinter 2013 Erfaringer fra lignende interkommunale samarbeid Lovtolkning og informasjon om regelverk fra Miljøverndepartementet 1 Det har ikke vært gjennomført intervju/møte med Bergen kommune KPMG AS, a Norwegian member firm of the KPMG network of independent member firms affiliated with KPMG International Cooperative ( KPMG International ), a Swiss entity. All rights reserved. 3

99 2 Kommunenes behov og ønsker 2.1 Ivaretakelse av tilsynsoppgaver i kommuner per Oppsummering av kartleggingen i kommunene Gjennom intervjuer ble utførelse av tilsynsoppgavene (tilsyn med forsøpling, næringsavfall og BAavfall) i kommuner i 2013 kartlagt. Kartleggingen fokuserte på: Kommunale målsettinger og interne krav med relevans for tilsynsoppgavene Kunnskap om eksterne krav som gjelder for tilsynet i kommunen Kompetanse i kommunen for å ivareta tilsynsoppgavene Hvilke tilsyn kommunen utfører Kostnader med tilsyn og finansiering Tabellen under viser prosjektgruppens oppsummering av kartleggingen. Tabell 1: Oppsummering av kartleggingen av kommuners utførelse av tilsynsoppgavene Kartlagte områder: Kommunale målsettinger og interne krav med relevans for tilsynsoppgavene Kunnskap om eksterne krav som gjelder for tilsynet i kommunen Kompetanse i kommunen for å ivareta tilsynsoppgavene Hvilke tilsyn kommunen utfører Resultat: Kommuner har overordnede målsettinger (for eksempel nedfelt i Klima- og energiplaner), men i liten grad konkrete mål eller interne føringer/krav for tilsynsoppgavene Kommuner har ikke nok kunnskap om kravene som gjelder Kommuner har ikke nok kompetanse på tilsyn; hvordan tilsyn kan utføres, erfaring fra tilsyn og kunnskap om hvilken tilsynsmyndighet kommunen har eller erfaring med anvendelse av denne Kommuner utfører ikke planmessige tilsyn, med noen unntak for tilsyn med BA-avfall. Kommuner har ikke rutiner eller system for slikt tilsyn. Kommuner gjennomfører ad hoc baserte tilsyn etter tips/meldinger fra publikum. Det er store variasjoner ift kvalitet og effektivitet i slike ad hoc tilsyn. Kostnader med tilsyn og finansiering Kommuner har ikke oversikt over kostnader til drift knyttet til tilsyn eller opprydding av forsøpling og lignende Oppgaver/aktivitet kommuner har blir finansiert over driftsbudsjettet KPMG AS, a Norwegian member firm of the KPMG network of independent member firms affiliated with KPMG International Cooperative ( KPMG International ), a Swiss entity. All rights reserved. 4

100 2.2 Behov og ønsker for et framtidig interkommunalt samarbeid Oppsummering av kartleggingen i kommunene Gjennom intervjuer ble kommunenes behov og ønsker for et eventuelt framtidig interkommunalt samarbeid om en tilsynsoppgave kartlagt. Kartleggingen fokuserte på: Behov og ønsker for et samarbeid Hvilke av de tre tilsynsoppgavene kommuner vil samarbeide om Hvilke oppgaver kommuner vil /kan overlate/delegere til BIR å utføre på kommunenes vegne Hvordan det interkommunale samarbeidet bør organiseres Hvordan det interkommunale samarbeidet bør finansieres Evt hindringer/utfordringer for et interkommunalt samarbeid Tabellen under viser prosjektgruppens oppsummering av kartleggingen. Tabell 2: Oppsummering av kartleggingen av kommuners behov og ønsker for et fremtidig interkommunalt samarbeid om en tilsynsoppgave Kartlagte områder: Kommunenes behov og ønsker Resultat: Mer kunnskap om kravene som gjelder Mer kompetanse på tilsyn Planmessige tilsyn og en risikobasert tilnærming for utvelgelse av tilsynsobjekter Det må gjøres ad hoc tilsyn ved behov Et felles rammeverk for tilsyn Kvalitet i tilsynene Et effektivt tilsyn, dvs. et tilsynsorgan som kan respondere raskt ved behov og gjennomføre oppgaver kostnadseffektivt, samt oppnå og synliggjøre resultater Fokus på forebygging, veiledning, informasjon og råd til virksomheter (ikke fokus på straff) Bedre oversikt og kontroll med tilsynsrelaterte kostnader Etablere rammer for finansiering Kommunene ønsker ikke For mye tilsyn eller et overdimensjonert/uhensiktsmessig rammeverk for tilsyn Tilsyn som blir for dyre i forhold til hva virksomheter og kommuner får igjen for tilsynsaktiviteten Ønsker ikke at BIR, som både er utøvende tilsynsorgan skal komme i uheldig dobbeltrolle Hvilke av de tre tilsynsoppgavene kommuner vil samarbeide om Kommunene har følgende prioritering av tilsynsoppgaver for et interkommunalt samarbeid: Samarbeid om tilsyn med næringsavfall er rangert som nr. 1 av 6 kommuner Samarbeid om tilsyn med/opprydding av forsøpling er rangert som nr. 1 av 5 kommuner Samarbeide om tilsyn med BA-avfall er rangert som nr. 1 av KPMG AS, a Norwegian member firm of the KPMG network of independent member firms affiliated with KPMG International Cooperative ( KPMG International ), a Swiss entity. All rights reserved. 5

101 kommuner (Flere kommuner har rangert flere tilsynsoppg. som nr. 1/prioritert oppg) Hvilke oppgaver/hvor mye kommuner vil overlate/delegere til BIR å utføre på kommunenes vegne Noen mener hele tilsynsoppgaven ("alt") bør overlates til BIR For å sikre klare ansvarslinjer i tilsyn Noen mener det skal være en oppgavedeling mellom kommunene og BIR Kommunene har lokalkunnskap som bør utnyttes Noen vil gjøre tilsynet selv, men få bistand fra BIR til å etablere et rammeverk for tilsyn ved enkelte tilsyn, etter eget behov Hvordan det interkommunale samarbeidet bør organiseres Et interkommunalt samarbeid kan ivaretas av BIR. Hvordan det interkommunale samarbeidet bør finansieres De aller fleste kommuner ser for seg at finansiering skjer ved en kombinasjon av driftstilskudd til BIR + bruk av gebyr En kommune ønsker kun å benytte gebyr Det er generell skepsis mot for høye gebyrer. Et evt gebyr bør ligge på nivå med øvrige kommunale gebyrer (som et utgangspunkt) Evt hindringer/utfordringer for et interkommunalt samarbeid Kommuner peker på at et interkommunalt samarbeid må være basert på en kost/nytte vurdering. Det må ikke være for dyrt ift hva man får igjen. Utover dette er det ikke pekt på særskilte hindringer for et interkommunalt samarbeid Kartleggingen har vist at kommunene har ulike syn på hvordan følgende: Hvilken tilsynsoppgave som kommunene skal samarbeide om Hvilke oppgaver som skal overlates til og håndteres av BIR Hvordan tilsynet skal finansieres Siden kartleggingen viser lite behov og ønske for å samarbeide om tilsyn med BA-avfall, vil utredningen i fortsettelsen bli avgrenset mot BA-avfall og BA-avfall vil derfor ikke bli omtalt i det videre. Bakgrunnen for at det er lite behov og ønske om samarbeid om tilsyn med BA-avfall skyldes etter prosjektgruppens vurdering hovedsaklig at tilsyn med BA-avfall ivaretas av flere kommuner i dag. Det kan her også pekes på at det i Nordhordland er etablert et interkommunalt samarbeid om tilsyn med BA-avfall, som en BIR -eierkommune er tilsluttet. 2 I det videre arbeidet utreder prosjektgruppen muligheter for interkommunalt samarbeid om tilsyn med forsøpling og tilsyn med næringsavfall. I kap. 3 er det gjort rede for hva forsøpling og næringsavfall er, hvilke oppgaver kommunene har og relevante lovkrav. I kap. 4 er det gjort rede for erfaringer fra andre interkommunale samarbeid om tilsyn med forsøpling og næringsavfall. I kap 5 er det redegjort for BIRs muligheter til å utføre tilsynsoppgaver knyttet til forsøpling og næringsavfall på vegne av kommuner. I kap 6 er prosjektgruppens forslag til samarbeidsoppgave og samarbeidsløsning presentert. 2 Det har ikke vært aktivitet i det interkommunale samarbeidet om BA-avfall de siste 2 årene pga vanskeligheter med å få rekruttert ansatte til tilsynskontoret i Lindås kommune KPMG AS, a Norwegian member firm of the KPMG network of independent member firms affiliated with KPMG International Cooperative ( KPMG International ), a Swiss entity. All rights reserved. 6

102 3 Lovhjemlede tilsynsoppgaver 3.1 Innledning Kommunen er miljøvernforvaltningens lokale apparat Kommunen skal ivareta natur, kulturminner og miljø på lokalt plan. Kommunens myndighet følger direkte av lov eller delegering fra Miljøverndepartementet, og kommunen er pålagt en rekke plikter innen miljøforvaltningen. Under er det redegjort for hva forsøpling og næringsavfall er, hvilke oppgaver kommunene har knyttet til forsøpling og næringsavfall, samt sentrale og relevante lovbestemmelser. (BA-avfall er ikke tatt med videre i utredningen som nevnt under kap.2.2.1). Omtalen er basert på forurensningsloven, Miljødirektoratets høring av lovforslag om endring av reglene for avfallsgebyr høsten 2013, SFT - veileder 2001/2003 Beregning av kommunale avfallsgebyr, SFT-veileder 1713/2000 Forsøpling og avfallsopprydding, veiledning til kommunene, samt informasjon om kommunens oppgave som lokal miljøforvalter på Miljøverndepartementets nettsted: 3.2 Tilsyn med forsøpling og oppfølging av henvendelser om forsøpling Hva er forsøpling? Forsøpling er forbudt i forurensningsloven 28: Ingen må tømme, etterlate, oppbevare eller transportere avfall slik at det kan virke skjemmende eller være til skade eller ulempe for miljøet. Bestemmelsen i første punktum gjelder også skipsvrak, flyvrak og andre liknende større gjenstander. Forbudet mot forsøpling gjelder avfall som tømmes, oppebares mv. på en slik måte at det kan virke skjemmende eller være til skade eler ulempe for miljøet. Hva som er avfall er definert i forurensningsloven 27: Med avfall forstås kasserte løsøregjenstander eller stoffer. Som avfall regnes også overflødige løsøregjenstander og stoffer fra tjenesteyting, produksjon og renseanlegg m.v. Avfall er i forurensningsloven 27 delt inn i husholdningsavfall, næringsavfall og spesialavfall. Forbudet mot forsøpling gjelder alle tre kategorier av avfall Hjemmel for tilsyn Forurensningsloven 48 første ledd lyder: "Forurensningsmyndigheten skal føre tilsyn med den alminnelige forurensningssituasjon og med forurensninger fra de enkelte kilder. Forurensningsmyndigheten skal også føre tilsyn med håndteringen av avfall. Kommunen har etter denne bestemmelsen et ansvar for tilsyn med forurensnings- og avfallsituasjonen innen sitt myndighetsområde. Det ligger innenfor kommunens myndighetsområde å avdekke ulovlige avfallsplasser (typisk i form av såkalte villfyllinger og lagerplasser for avfall) som medfører forurensning og forsøpling i strid med forurensningsloven. Kommunen som tilsynsorgan har også plikt til å følge opp ulovlig forhold som blir oppdaget og er gitt myndighet til å gi pålegg og kreve opprydding av avfall/forsøpling m.m. etter forurensningsloven KPMG AS, a Norwegian member firm of the KPMG network of independent member firms affiliated with KPMG International Cooperative ( KPMG International ), a Swiss entity. All rights reserved. 7

103 3.2.3 Oversikt over kommunens oppgaver og myndighet Kommunen kan: Pålegge den ansvarlige for forsøplingen å fjerne eller rydde opp i avfall og brukte gjenstander (jamfør forurensningsloven 37). Pålegget kan gjelde både mindre mengder avfall og store gjenstander som skip eller fly. Pålegge den ansvarlige å dekke rimelige utgifter som noen har hatt til fjerning av avfall eller opprydding i avfall (jamfør forurensningsloven 37). Pålegge fjerning eller andre tiltak for å hindre at lagring av brukte gjenstander medfører fare for forurensning, (jamfør forurensningsloven 7 fjerde ledd.) Med samme lovhjemmel kan kommunen pålegge fjerning eller andre tiltak for å stanse, fjerne eller begrense virkningen av forurensning som allerede har inntrådt. Foreta granskning, der kommunen undersøker eiendom, dokumenter eller annet materiale som kan være av betydning i en sak om avfall/forsøpling (jamfør forurensningsloven 50). Pålegge den ansvarlige å sende inn nødvendige opplysninger eller gjøre undersøkelser, (jamfør forurensningsloven 49 51). Ilegge tvangsmulkt, for å gi den ansvarlige et økonomisk incentiv til å rydde opp innen fastsatt frist, (jamfør forurensningsloven 73). Gjennomføre opprydding, og kreve refusjon av kostnadene fra den som har forårsaket avfallsproblemet, eller som tjener på eller på annen måte drar nytte av opprydningen (jamfør forurensningsloven 74 og 76). Eksempel på en opprydning som noen tjener på eller drar nytte av er fjerning av avfall på en tomt og tomten gjennom det øker i verdi Finansiering av tilsyn og opprydding av forsøpling Utgangspunktet er alltid at det er den som har forårsaket forsøplingen som også er pliktig til å rydde opp og dekke evt. kostnader, jamfør forurensningsloven 2 nr. 5 Kostnadene ved å hindre eller begrense forurensning og avfallsproblemer skal dekkes av den ansvarlige for forurensningen eller avfallet. Det kan imidlertid være vanskelig å fastslå hvem som er ansvarlig for forsøplingen. Forsøpling vil ofte være såkalt herreløst avfall og dermed vil det ikke være noen ansvarlig som kan dekke kostnadene ved opprydding. Forurensningsloven 35 og 36 plasserer ansvaret for enkelte særlige typer herreløst avfall: For det første skal den som driver dagligvarehandel, kiosk eller lignende utsalgssted sørge for nødvendig opprydding av avfall i nærheten av dette. For det andre har kommunen plikt til å sette opp avfallsbeholdere og foreta rimelig opprydning på utfartssteder og andre sterkt besøkte offentlige steder. Dette vil f.eks. omfatte parker, strender o.l. Utover dette har arrangør av tilstelning eller stevne plikt til å rydde opp alt avfall som genereres i tilknytning til dette. Endelig har vegstyresmakten ansvaret for oppsetting av avfallsbeholdere og rimelig opprydning rundt disse langs offentlig vei utenfor tettbebygd strøk. Utover det som fremgår av disse bestemmelsene er det ingen som er ansvarlig for opprydding av herreløst avfall. Kostnadene forbundet med opprydding av herreløst avfall på offentlig sted i kommunen kan ikke dekkes gjennom avfallsgebyrene ref. forurensningsloven 34 tredje ledd. Avfallsgebyret kan i dag bare brukes for å dekke kostnader til innsamling, mottak og behandling av husholdningsavfall KPMG AS, a Norwegian member firm of the KPMG network of independent member firms affiliated with KPMG International Cooperative ( KPMG International ), a Swiss entity. All rights reserved. 8

104 Vanlig praksis i de fleste kommuner er at utgifter forbundet med opprydning av forsøpling anses som en del av kostnadene knyttet til drift av veier, friarealer og andre offentlige plasser. Disse utgiftene dekkes som en ordinær post i det kommunale budsjett. Når det gjelder forsøpling på privat grunn, er det grunneier som til enhver tid er ansvarlig Nytt avfallsgebyr for å dekke kostnader til opprydding av forsøpling Innledning Miljødirektoratet foreslår høsten 2013 å utvide forurensningsloven 34 slik at kommunene også kan ta avfallsgebyr for å rydde opp forsøpling på offentlige plasser og utesteder, samt til oppsetting og tømming av avfallsbeholdere, jf. forurensningsloven 35 andre ledd. Et slikt avfallsgebyr vil gi kommunene større handlingsrom til å møte utfordringene med forsøpling. BIR har i sitt høringssvar til Miljødirektoratet foreslått at kommunene også får anledning til å anvende avfallsgebyret til å dekke administrative kostnader som kommunen har til opprydding av forsøpling. Det gjennomsnittlige avfallsgebyret for 2011 for alle kommuner i Norge ligger på kr 2444 per husholdning. Den foreslåtte endringen vil i snitt øke avfallsgebyret med kr Frivillig å bruke gebyret Bruk av det foreslåtte avfallsgebyret skal være en frivillig ordning, og det er opp til kommunen å bestemme hvor stor del av kostnadene som skal kreves dekket gjennom avfallsgebyret Selvkostprinsippet Adgangen til å benytte avfallsgebyret er begrenset av selvkostprinsippet, slik at avfallsgebyret ikke kan overstige kommunenes faktiske kostnader til avfallshåndtering etter 35 andre ledd. Avfallsgebyr for avfallshåndtering etter 35 andre ledd vil bli et eget gebyr, adskilt fra avfallsgebyr fastsatt etter 34 første ledd for håndtering av husholdningsavfall. Dette innebærer at avfallsgebyret etter foreslått nytt andre ledd ikke skal inngå i selvkostkalkylen for fastsettelse av gebyr for håndtering av husholdningsavfall etter 34 første ledd. Kommunen må føre to separate regnskap for disse gebyrene, men innbyggerne i kommunen vil fortsatt bare motta en faktura for sitt avfallsgebyr Hva vil det nye avfallsgebyret kunne dekke? Miljødirektoratet foreslår at avfallsgebyr kan brukes til å dekke kostnader knyttet til kommunens plikter etter forurensningsloven 35 andre ledd: Kommunen skal sørge for oppsetting og tømming av avfallsbeholdere på utfartssteder og andre sterkt besøkte offentlig steder hvor det må regnes med at avfall vil bli gjensatt. I tilknytning til tømming skal det foretas rimelig opprydding i området. Kommunens plikt etter dette ledd gjelder ikke dersom noen annen har plikt etter første ledd eller 36. Det nye avfallsgebyret vil derfor omfatte opprydding av forsøpling og drift av avfallssystemer på utfartssteder og andre sterkt besøkte offentlige plasser. Med drift av avfallssystemer menes her oppsetting og tømming av avfallsbeholdere, som vil være et viktig for å forebygge at forsøpling oppstår. 3 SFT-veileder 1713/2000 Forsøpling og avfallsopprydding, veiledning til kommunene KPMG AS, a Norwegian member firm of the KPMG network of independent member firms affiliated with KPMG International Cooperative ( KPMG International ), a Swiss entity. All rights reserved. 9

105 Grunnlaget for bruk av avfallsgebyret til opprydding av forsøpling vil basere seg på noen fraksjoner av herreløst avfall, det vil si avfall som i sin art og sammensetning ligner husholdningsavfall, og som ingen har ansvar for i dag. Dette er forsøpling som oftest består av småavfall som emballasje og liknende og oppstår i hovedsak på sterkt besøkte offentlige plasser og utfartssteder. I tillegg kan grunnlaget omfatte avfall som genereres i forbindelse med opprydningsaksjoner i slike områder. Avfallsgebyret skal kunne dekke alle kommunens forpliktelser etter 35 andre ledd. Områder som er dekket av 35 andre ledd er for eksempel: Offentlige gater og plasser Badestrender Utsiktspunkter Opparbeidede friluftsområder Private utfartssteder og plasser om disse ikke er dekket av privates plikter etter 35 første og tredje ledd, eller vegmyndighetenes plikter etter Hva vil det nye avfallsgebyret ikke kunne dekke? Slik lovendringen er utformet, vil det kun være opprydding av noe herreløst avfall på visse områder som kan finansieres med avfallsgebyr. Lovendringen gjør ingen endring i det grunnleggende prinsippet om at den som forsøpler er ansvarlig for oppryddingen. Der det finnes en ansvarlig for forsøplingen, skal kostnader til opprydding kreves refundert av den ansvarlige, ikke dekkes gjennom avfallsgebyr. Opprydding av forsøpling på steder der en som driver utsalgssted har ansvar etter 35 første ledd og langs veger, hvor vegmyndighetene har ansvar etter 36, kan ikke finansieres med avfallsgebyr etter 35 andre ledd. Det kan videre ikke brukes avfallsgebyr til å rydde opp i villfyllinger, da det vil falle utenfor "rimelig opprydding" etter 35 andre ledd Opprydding av marin forsøpling dekkes delvis Den foreslåtte lovendringen medfører at en rimelig opprydding av marin forsøpling på områder som faller under begrepet sterkt besøkte offentlige steder", slik som offentlige badestrender og kyststier, vil kunne dekkes over avfallsgebyret. For andre områder/kyststrekninger som er rammet av marin forsøpling må opprydding finansieres på annen måte. Fordi marin forsøpling består av avfall fra flere ulike kilder, også næringsavfall, vil finansiering av opprydding av store mengder strandsøppel over avfallsgebyret bryte med det grunnleggende prinsippet om at forurenser skal betale. Videre vil en slik finansiering kunne medføre betydelig høyere kostnader for husholdninger i små kystkommuner med lang kystlinje som i liten grad er ansvarlige for den marine forsøplingen. 3.3 Tilsyn med næringsavfall Hva er næringsavfall og hvilken del av næringsavfallet kan kommunen føre tilsyn med? Næringsavfall er alt avfall som ikke anses som husholdningsavfall, dvs. avfall som oppstår i forbindelse med virksomhet, enten privat eller offentlig. Næringsavfall omfatter: Alt avfall som tidligere ble ansett som produksjonsavfall. Alt avfall fra butikker, kontorer, hoteller, pensjonater, verksteder og annen kommersiell virksomhet. Avfall som oppstår i institusjoner, f.eks. sykehjem, ideelle organisasjoner (foreninger eller lag), barnehager osv., uavhengig av om disse drives på kommersiell basis KPMG AS, a Norwegian member firm of the KPMG network of independent member firms affiliated with KPMG International Cooperative ( KPMG International ), a Swiss entity. All rights reserved. 10

106 Det understrekes at kommunen ikke kan føre tilsyn med alt av næringsavfall. Kommunen er delegert myndighet til å føre tilsyn med den delen av næringsavfallet, som i art eller mengde ikke skiller seg vesentlig fra husholdningsavfallet. I hovedsak dreier dette seg om papp/papir, glass, metall, plast, matavfall og restavfall. I 2004 vedtok stortinget å endre definisjonen av avfall til kategoriene nærings- og husholdningsavfall. Formålet med endringen var å stimulere til økt bevissthet i næringslivet om avfallspørsmål. Næringsavfall som i art og mengde ligner på husholdningsavfall het før en lovendring i 2004 forbruksavfall og oppstod i mindre virksomheter som butikker, kontorer, institusjoner, skoler osv. Kommunene kan ikke føre tilsyn med besitter av annet næringsavfall, for eksempel produksjonsavfall fra industrien. Den tilsynsmyndigheten som kommunene er delegert i forurensningsloven gjelder tilsyn med håndtering av næringsavfall fra private, altså avfall fra andre enn kommunene selv. Kommunene kan i egen regi føre tilsyn med seg selv og sin egen håndtering av næringsavfall fra skoler, sykehjem mv Hjemmel for tilsyn. I 2004 delegerte Miljødepartementet myndigheten til å føre tilsyn med besittere av næringsavfall til kommunene, (jamfør forskrift av , nr 1909 om delegering til kommunene etter forurensningsloven). Delegeringen gjaldt den avfallsandelen som etter lovendringen ble omdefinert fra forbruksavfall til næringsavfall, altså avfall som i art og mengde ikke skiller seg vesentlig fra husholdningsavfall. Kommuner er delegert myndighet etter forurensningsloven 48 første ledd til å føre tilsyn med at besitter av næringsavfall håndterer dette forsvarlig. Tilsynsplikten følger av forurensningsloven 48, første ledd jamfør forskrift av , nr 1909 om delegering til kommunene etter forurensningsloven. Den delegerte myndigheten er en rett til å føre tilsyn med besitter. Det er opp til den enkelte kommune å vurdere behovet for tilsyn i medhold av den myndighet som her er delegert. Kommunene velger selv hvem de vil føre tilsyn med og hvordan de ønsker å legge opp tilsynsarbeidet. Kommunens myndighet etter forurensningsloven 48 kan delegeres videre til f.eks. kommunale eller interkommunale avfallsselskap. Som ledd i utøvelse av forurensningsmyndigheten skal kommunen også gi nødvendig informasjon til (husstander og) bedrifter om hvilke mottakstilbud kommunen har og retningslinjer for riktig avfallshåndtering, jamfør forurensningsloven 48, annet ledd, om forurensningsmyndighetens oppgaver. Som grunnlag for arbeidet med å føre tilsyn med bestemmelsene i forurensningsloven kan kommuner utarbeide retningslinjer for hva som er å anse som forsvarlig oppbevaring og håndtering av avfall. Kommuner vil her bl.a. kunne veilede om hvordan avfall skal oppbevares, leveringsfrekvens og lignende KPMG AS, a Norwegian member firm of the KPMG network of independent member firms affiliated with KPMG International Cooperative ( KPMG International ), a Swiss entity. All rights reserved. 11

107 3.3.3 Oversikt over kommunens oppgaver og myndighet Næringsavfall skal leveres til godkjent avfallsmottak for behandling, med mindre det gjenvinnes eller brukes på annen måte, jamfør forurensningsloven 32. Kommunen kan føre tilsyn med at bestemmelsene i forurensningsloven følges. Kommunen kan: Føre tilsyn med næringsavfall som ligner husholdningsavfall Pålegge den ansvarlige å sende inn nødvendige opplysninger, (jamfør forurensningsloven 49 om opplysningsplikt) Foreta granskning, der kommunen undersøker eiendom, dokumenter eller annet materiale som kan være av betydning i tilsynssaken, (jamfør forurensningsloven 50 om rett til granskning) Fastsette forskrift om gebyr for kontrolltiltak, (jamfør forurensningsloven 52a om gebyr) Fastsette (og frafalle) tvangsmulkt, for å gi den ansvarlige et økonomisk incentiv til å overholde krav gitt i eller i medhold av forurensningsloven innen fastsatt frist (jamfør forurensningsloven 73 om tvangsmulkt) Begjære påtale (jamfør 78 siste ledd og 79 siste ledd) Finansiering av tilsyn med næringsavfall Kommuner er delegert myndighet til å fastsette regler for kontrollgebyr ved tilsyn, jamfør forurensningsloven 52 a. Kommunen kan ikke ta slikt gebyr uten at dette først er fastsatt en kommunal gebyrforskrift. Det er utarbeidet en forskriftsmal til hjelp ved fastsettelsen av kommunal gebyrforskrift, jamfør SFT - veileder 2001/2003 Beregning av kommunale avfallsgebyr. Forskriftsmalen er ikke gjort bindende, dvs. at den kan endres av kommuner innenfor de rammer delegasjonsvedtaket setter, og den kan tas inn som en del av en større kommunal avfallsforskrift og tilpasses til denne. Kontrollgebyret skal dekke utgiftene knyttet til arbeidet med å føre tilsyn. Det er ikke hjemmel for å bruke et slikt gebyr som straff i tilfeller hvor det påvises mislighold. Kontrollgebyr kan bare ilegges den enkelte bedrift som blir kontrollert. Det er ikke adgang til å kreve gebyr av enhver som er i besittelse av næringsavfall. Gebyrsatsen(e) skal settes slik at gebyrene samlet ikke overstiger kommunens kostnader ved kontrollordningen, dvs. at kommunen ikke har lov til å tjene penger på gebyrordningen. 3.4 Delegasjon av myndighet etter forurensningsloven Forurensningsloven 83 lyder: Kommuneloven gjelder for kommunens og fylkeskommunens delegasjonsadgang. Når særlige hensyn taler for det, kan kommunestyret og fylkestinget delegere myndighet til å treffe enkeltvedtak til henholdsvis kommunale/interkommunale og fylkeskommunale/interfylkeskommunale selskaper KPMG AS, a Norwegian member firm of the KPMG network of independent member firms affiliated with KPMG International Cooperative ( KPMG International ), a Swiss entity. All rights reserved. 12

108 Kommuneloven 6 gir kommunestyret en vid delegasjonsadgang. Kommunestyret kan delegere myndighet i alle de tilfelle der loven ikke selv oppstiller en grense for delegasjon. Forurensningsloven åpner for delegasjon fra kommuner til interkommunale selskaper, som BIR. Forurensningsloven gir kommunene stor grad av fleksibelt mht hvordan myndighet og oppgaver skal utføres og hvilke organer som skal utføre de. Hvem som bør ha myndigheten vil bero på en avveiing av oppgavens art, omfang og hvilken kapasitet det aktuelle organ har til å ta nye oppgaver. BIR har både kapasitet og kompetanse til å utøve delegert myndighet på vegne av kommunene. Kommuneloven antas ikke å åpne for delegasjon av myndighet fra kommunestyret til å fastsette gebyrforskrifter, da bevilgning og beskatningsmyndigheten i kommuner anses å ligge til kommunestyret alene. Delegasjonsbestemmelsen i forurensningsloven gjelder både i de tilfeller hvor myndighet er lagt på kommunenivå i loven, og hvor kompetansen beror på særskilt delegasjonsvedtak, slik som er tilfelle for kommunenes myndighet til å føre tilsyn med næringsavfall. Oppsummert kan kommunene delegere til BIR kommunens myndighet etter forurensningsloven. Når det gjelder myndighet til å fastsette lokal gebyrforskrift så ligger denne til kommunestyret, og delegeres ikke Klageinstans ved delegering av myndighet Det følger av forurensningsloven 85 at for vedtak truffet av kommunen gjelder forvaltningsloven 28 annet ledd, som lyder: For enkeltvedtak som er truffet av forvaltningsorgan opprettet i medhold av lov om kommuner ( ), er klageinstansen kommunestyret ( ), eller etter disses bestemmelse, ( ) en eller flere særskilte klagenemnder oppnevnt av kommunestyret ( ) Dette innebærer at ved delegasjon av myndighet til BIR AS til å fatte enkeltvedtak med hjemmel i forurensningsloven, så vil klageinstans for evt klage på vedtakene være kommunestyret eller særskilt oppnevnt kommunal klagenemnd KPMG AS, a Norwegian member firm of the KPMG network of independent member firms affiliated with KPMG International Cooperative ( KPMG International ), a Swiss entity. All rights reserved. 13

109 4 Erfaringer fra andre interkommunale samarbeid 4.1 Interkommunalt samarbeid (1) om tilsyn med næringsavfall Innledning Kommunene som er med i dette tilsynssamarbeidet har fra ca til innbyggere, og totalt dekker samarbeidet ca innbyggere. Etter ønske fra det interkommunale selskapet er opplysningene i kap 4.1 anonymisert. I kap 4.1 beskrives et interkommunalt samarbeid mellom flere kommuner. Beskrivelsen omfatter: Hvilken myndighet som er delegert Finansiering ved gebyr Organisering av tilsynet Utfordringer knyttet til tilsynsorganets uavhengighet Erfaringer med tilsynet Delegering av myndighet Flere kommuner delegerte myndigheten til å føre tilsyn med besittere av næringsavfall til et interkommunalt renovasjonsselskap. Den delegerte myndigheten omfatter den myndigheten som kommunene selv har fåt delegert fra Miljøverndepartementet: Tilsyn med næringsavfall ( 48), Kreve opplysninger ( 49) Utføre inspeksjon, granske dokumenter og materiell ( 50) Fastsette og frafalle tvangsmulkt ( 73) Begjære påtale ( 78 og 79 siste ledd) Alt tilsynsarbeid knyttet til næringsavfall utføres av det interkommunale renovasjonsselskapet Kostnader ved tilsyn Det interkommunale renovasjonsselskapet har en ansatt i 100% stilling for å utføre oppgavene knyttet til tilsynet. Kostnadene ved tilsynet er hovedsakelig kostnader til personell. Intensjonene er at kostnadene ved tilsynsaktiviteten skal være fullfinansiert gjennom gebyr Gebyrfinansiering Kommunene har i samarbeid fastsatt en likelydende gebyrforskrift med hjemmel i forureningslovens 52a. Gebyrsatsen er lik i alle kommunene som deltar i samarbeidet og er per 2013 kr 750 eks mva per time med tilsyn. Gebyrets størrelse på 750 kr per time er valgt for å være i samsvar med satser for øvrige gebyrer i kommunene som deltar i samarbeidet. Til hvert tilsyn er det beregnet 2 timer, slik at samlet gebyr for tilsyn for en næringsdrivende er kr eks mva KPMG AS, a Norwegian member firm of the KPMG network of independent member firms affiliated with KPMG International Cooperative ( KPMG International ), a Swiss entity. All rights reserved. 14

110 Gebyrforskiften er utformet slik at det per i dag bare er fysiske tilsyn ute i virksomheter som kan og skal gebyrbelegges. Gebyret faktureres i etterkant av gjennomførte tilsyn. For å fullfinansiere tilsynsaktiviteten ved gebyret behøves ca 450 fysiske tilsyn per år. I praksis er det i det interkommunale samarbeidet totalt gjennomført mellom tilsyn per år i kommunene. Tilsynsaktiviteten har derfor gått med underskudd. Siden det bare er de som får fysiske tilsynsbesøk som kan ilegges gebyr, vil gebyrene bli svært høye dersom tilsynet skal fullfinansieres ved gebyr for fysiske tilsynsbesøk. Det interkommunale renovasjonsselskapet har erfart at mye av tiden til tilsynspersonellet benyttes til å kartlegge og innhente opplysninger om virksomhetene. Dette er aktiviteter som det interkommunale samarbeidet per nå ikke kan finansiere ved gebyr. Derfor foreslås det høsten 2013 en endring i de lokale gebyrforskriftene. Endringsforslaget vil gå ut på at det også kan tas gebyr for dokumentbaserte tilsyn. Erfaringen er at en vesentlig del av tidsbruken i tilsynsordningen går med til å innhente opplysninger om foreakene samt sende ut brev og sortere opplysninger om foretakene. Derfor bør også dokumenttilsyn innbefattes i gebyrforskriften. Det kan avdekkes uregelmessigheter ved foretakenes avfallshåndtering uten at det er fysisk tilsynsbesøk. Endringsforslaget innebærer at det ikke lenger kun er bedrifter som får tilsynsbesøk i sin lokaler som vil få gebyr, men også bedrifter som opplever et dokumentbasert tilsyn, uten besøk i sine lokaler. Det legges opp til et lavere gebyr for dokumentbaserte tilsyn ( 750 kr eks mva) enn fysiske tilsyn Rutiner for gjennomføring av tilsynet Oversikt over hvordan fysiske tilsyn blir utført Gangen i tilsynet: Det innhentes foretaksopplysninger fra Brønnøysundregistrene. For en kommune utgjorde dette eksempelsvis opplysninger av i overkant 800 foretak. På grunn av at mange av foretakene ikke hadde noen aktivitet ble det for en annen kommune bestilt rapport over foretak som hadde momsregnskap, dette gjaldt der ca 420 foretak. Med bakgrunn listene over foretak er det sendt ut brev med informasjon om tilsynsordningen til foretakene. Det er i brevet lagt ved et svarskjema foretakene må fylle ut type virksomhet de driver og hvordan de håndterer avfallet og dokumentere levert avfall fra foregående år. Eksempelsvis svarte omtrent halvparten av foretakene i kommunen med 800 foretak svarte ved å sende inn svarskjemaet Fysiske tilsyn er ført hos foretak som ikke har sendt inn svarskjema eller foretak der svarskjema avslører/indikerer at avfall ikke blir håndtert slik det skal. Etter tilsynet blir det utarbeidet tilsynsrapport som sendes foretaket sammen med regning for tilsynet Nærmere om fysiske tilsyn: Tilsyn starter med at at det sendes ut oppstartsbrev med et svarskjema som virksomhetene må sende inn. Svarskjema gir informasjon om hvilken dokumentasjon som må sendes inn: Kontrakt for håndtering av næringsavfall Kvitteringer for siste års levert avfall 2014 KPMG AS, a Norwegian member firm of the KPMG network of independent member firms affiliated with KPMG International Cooperative ( KPMG International ), a Swiss entity. All rights reserved. 15

111 Ut i fra svarskjemaet vurderes behov for fysisk tilsyn. Det kan også gjennomføres uannmeldte tilsyn. I tillegg til å avdekke brudd på gjeldende forskrifter og lover, er det også tilsynets oppgave å gi informasjon og veiledning for riktig håndtering av næringsavfall ved tilsyn. På nettside til det interkommunale renovasjonsselskapet informeres det også om at tips anngående ulovlig håndtering av næringsavfall kan sendes til selskapet Nærmere om planlagt dokumentbasert tilsyn Oversikt over gangen i dokumentbasert tilsyn: Det interkommunale renovasjonsselskapet ber om å få tilsendt dokumentasjon fra virksomhet Dokumentasjon gjennomgås og vurderes ift kravene Det lages en rapport (1-2 sider) og denne blir sendt virksomheten etter tilsynet Nærmere om prosedyren for planlagte dokumentbaserte tilsyn: Plukke ut momspliktige selskap er etter register i Brønnøysund. Sende brev til alle med krav om å svare på rapport og legge ved dokumentasjon på levert avfall foregående år varsel om at alle må betale for 1 time p.t. kr. 750,- De som ikke svarer får purring og purregebyr på kr. 150,-. Varsel om uvarslet tilsyn. De som ikke svarer på purring settes på liste og får fysisk uvarslet tilsyn, samt ytterligere 750,- i gebyr. Alle får tilsendt statusrapport/ bekreftelse på gitt informasjon med kommentarer sammen med faktura. Gebyr for dokumentbasert tilsyn gir mer likhet fordi alle deltar i det forebyggende tilsynet, de som ikke følger opp krav om innsending av rapporter og dokumentasjon får fysisk tilsyn og høyere kostnader. Med endringen i gebyrforskriften vil det interkommunale samarbeidet sende ut brev til cirka 750 bedrifter i året, og gjennomføre tilsyn i året, og slik fullfinansiere tilsynsordningen ved gebyr Uavhengighet Det interkommunale renovasjonsselskapet har et eget datterselskap, som konkurrerer med private aktører om innsamling av næringsavfall. Det interkommunale renovasjonsselskapet har fra oppstarten av tilsynsordningen vært bevisst på de utfordringer dette kan skape for tilsynsvirksomheten. Det har vært viktig å sikre avstand mellom tilsynspersonell og personell i datterselskapet. Dette er gjort ved at tilsynspersonell har fått instrukser om at de ikke skal videreformidle informasjon de mottar som ledd i tilsynet til andre. De må holde informasjon for seg selv, og ikke videreformidle verken til morselskapet, datterselskapet eller andre. Ved gjennomføring av tilsynet gjelder disse sikkherhetstiltakene: Tilsynspersonell kan aldri henvise virksomheter som ikke har ordnet med håndtering av næringsavfallet til datterselskapet Tilsynspersonell kan enten gi virksomheter en liste med alle renovasjonsselskaper for privat næringsavfall eller henvise virksomheter til at de selv må finne ut hvem de vil bruke for å hente avfallet 2014 KPMG AS, a Norwegian member firm of the KPMG network of independent member firms affiliated with KPMG International Cooperative ( KPMG International ), a Swiss entity. All rights reserved. 16

112 Når tilsynspersonell innhenter dokumentasjon fra virksomheter, for eksempel kontrakter om levering av næringsavfall, så har de oppfordret og bedt foretakene om at sensitivt informasjon, som for eksempel pris, utelates eller styrkes over. På tross av sikringstiltakene er det aktører som har reist spørsmål ved om det interkommunale renovasjonsselskapet er en uavhengig part i forbindelse med gjennomføring av tilsyn Erfaringer fra tilsynet Tilsyn har vært gjennomført i 2,5 år. Utfordringen har vært å få gjennomført nok fysiske tilsyn til å kunne fullfinansiere tilsynsordningen ved den valgte gebyrordningen På gode dager er det gjennomført inntil 4-5 fysiske tilsyn. Fysiske tilsyn bør planlegges samlet og gjennomføres samlet i perioder. Det må også settes av tid til å forberede tilsyn og til etterarbeid etter tilsyn. Per år er det gjennomført ca fysiske tilsyn. Det interkommunale renovasjonsselskapet har i løpet av 2,5 år hatt to ansatte i den ene tilsynsstillingen. I dag står tilsynsstillingen vakant. Tilsynsordningen er under diskusjon, det vises til arbeidet høsten 2013 med å få til endringer i gebyrforskriften, som kan gi et grunnlag for å fullfinansiere tilsynet via gebyrer. Det har vært krevende å holde på kvalifisert personell. Tilsynspersonell har gitt tilbakemeldinger om at utføring av fysiske tilsyn er belastende, i sær i mindre virksomheter. I mindre virksomheter har tilsynspersonellet til dels møtt (svært) liten forståelse for behovet for tilsyn og for at virksomheten må betale et gebyr. Det interkommunale renovasjonsselskapet har ved oppstart av tilsynsordningen hatt noen oppslag i lokalaviser, men det har ikke vært gjennomført en bevisst eller målrettet informasjonskampanje eller lignende for å forberede virksomheter på tilsynet. Det interkommunale renovasjonsselskapet mener slik informasjon burde vært gitt og informasjon er viktig. Det interkommunale renovasjonsselskapet har ikke godt ut offentlig med informasjon om effekter /gevinster ved tilsyn som er gjennomført. 4.2 Interkommunalt samarbeid (2) om tilsyn med næringsavfall Innledning I perioden drev HMT Salten IKS 4 med tilsyn med næringsavfall på vegne av 13 kommuner. Dette er kommunene i Salten samarbeidet og Røst kommune og Værøy kommune. Til sammen bor de innbyggere i de 13 kommunene, og det er store reiseavstander. HMT Salten var delegert myndighet fra kommunene til å utføre tilsyn. Samarbeidet om tilsyn med næringsavfall er nå avsluttet, på grunn av manglende finansiering. I kap 4.2 beskrives et interkommunalt samarbeid mellom flere kommuner. Beskrivelsen omfatter: Finansiering av tilsynsordningen Valg av virksomheter for tilsyn Utfordringer knyttet til tilsynsorganets uavhengighet Finansiering 4 HMT Salten står for Helse-, Miljø og Trygghet Salten KPMG AS, a Norwegian member firm of the KPMG network of independent member firms affiliated with KPMG International Cooperative ( KPMG International ), a Swiss entity. All rights reserved. 17

113 HMT Salten hadde en prosjektstilling, som fikk kr årlig i prosjektmidler fra IRIS Salten IKS. I tillegg ble tilsynsarbeidet finansiert med gebyr for tilsyn. Vurderingen var at det ikke ville være mulig å fullfinansiere en tilsynsordning med en stilling, til selvkost, bare basert på gebyr alene. Tilsynspersonen ville ikke klare det antall tilsyn årlig som var påkrevd for å kunne finansiere tilsynet via gebyr alene. Derfor ble det også gitt prosjektmidler. Gebyrsatsen var ved oppstarten ca 700 kr per tilsyn, og ble senere endret til ca 1000 kr per tilsyn dersom det ikke var avvik, og 2000 kr dersom det ble funnet avvik Valg av virksomheter for tilsyn Utvalg av virksomheter for tilsyn ble i oppstarten foretatt på basis av Brønnøysundsregistrene (ved bruk av abonnementstjenester som man betaler for) og informasjon fra Ravn.info. Det var komplisert og mye arbeid knyttet til å identifisere virksomheter som har aktivitet i kommunene. Etter hvert ble utvalg av virksomheter for tilsyn endret og foretatt ved at: Man tok kontakt med kommunene for å få synspunkter og innspill på hvilke virksomheter det burde føres tilsyn med Man brukte egne erfaringer om hvor avfall - og forsøplingssituasjoner kunne oppstå For eksempel var det tilsyn med kiosker. For å kartlegge kiosker i kommunene samarbeidet HMT Salten IKS med kommunene. Der ble i liten grad funnet store avvik på tilsynene. Dette kan ses i sammenheng med at det føres tilsyn med næringsavfall som i art og mengde ikke skiller seg vesentlig fra husholdningsavfall Uavhengighet Tilsynsoppgaven med næringsavfall var plassert hos HMT Salten IKS. HMT Salten IKS er et eget interkommunalt selskap, som er fristilt fra IRIS Salten IKS, se figur under. Figur 1: HMT Salten IKS er organisert utenfor IRIS Salten IKS IRIS Salten IKS HMT Salten IKS IRIS Retura IRIS Service Osv. IRIS Salten IKS er kommunenes selskap for innsamling av husholdningsavfall og næringsavfall. IRIS Salten IKS har et datterselskap som ivaretar innsamling mv av husholdningsavfall for kommunene og et datterselskap (IRIS Retura) som konkurrer i markedet om innsamling av næringsavfall. Det var et bevisst valg å legge tilsynsoppgaven med næringsavfall til et eget selskap, og ikke organisere tilsynet som del av IRIS Salten IKS. Bakgrunnen var at kommunene ville ivareta hensynet til å ha armlengdes avstand mellom tilsynsvirksomheten og returaselskapet KPMG AS, a Norwegian member firm of the KPMG network of independent member firms affiliated with KPMG International Cooperative ( KPMG International ), a Swiss entity. All rights reserved. 18

114 4.3 Kommunale gebyrsatser ved tilsyn med næringsavfall Minst 15 kommuner har vedtatt lokal forskrift om gebyr for tilsyn med næringsavfall. Gjennomgang av de lokale gebyrforskriften viser at det er ulike ordninger og satser for gebyrene. De ulike ordningene er vist i tabellen under. Tabell 3: Kommunale gebyrer for tilsyn med næringsavfall Kommunale gebyrer for tilsyn med næringsavfall Gebyrordning og satser: Kommuner: Differensierte gebyr (Et gebyr ved avvik, og redusert sats uten avvik) Stavanger Meløy Saltdal Sørfold Hamarøy Fauske Fast gebyr per tilsyn Rissa 1500 Åfjord 1500 Bjugn 1500 Ibestad 500 Sarpsborg 2800 Bodø 700 Timesats (Gebyr avhenger av medgått tid til tilsyn) Ullensaker 784 Eidsvoll - Nannestad - Kristiansund G av grunnbeløpet Skånland Kommuner i Nord-Norge har også i tillegg i sin gebyrforskrift at reisegodtgjørelse dekkes etter statens satser. Prosjektgruppen ser det som mest relevant å sammenligne et tilsyn seg med interkommunale samarbeid og gebyrsatser disse benytter, i stedet for å se på gebyrsatser storbyer har benyttet. Ved bruk av gebyr, så bør gebyret ligge på nivå med satsene i tabellen for de interkommunale samarbeida. Det kan være vanskelig å få dekket reisekostnader i tillegg til et gebyr for BIR, da reiseavstandene og reisekostnader er mindre ved reiser i Hordaland enn i Nord Norge. 4.4 Interkommunalt samarbeid (3) om opprydding av forsøpling Innledning I perioden drev HMT Salten IKS også med opprydding av forsøpling på vegne av 13 kommuner. Samarbeidet omfattet bistand til kommunene med kartlegging av forsøplingssituasjonen og opprydding av forsøpling. Samarbeidet opphørte pga manglende finansiering. I kap 4.4 beskrives et interkommunalt samarbeid mellom flere kommuner. Beskrivelsen omfatter: Delegering av myndighet Finansiering Organisering av samarbeidet Oppryddingskampanjer Effekter av arbeidet og tilbakemeldinger fra kommunene 2014 KPMG AS, a Norwegian member firm of the KPMG network of independent member firms affiliated with KPMG International Cooperative ( KPMG International ), a Swiss entity. All rights reserved. 19

115 4.4.2 Delegering av myndighet Det er ikke delegert myndighet fra kommunene til HMT Salten i forbindelse med den bistand og assistanse HMT Salten har ytt kommunene i samarbeidsperioden. Myndigheten har altså ligget i kommunene Finansiering Bistanden som HMT Salten har ytt kommunene er finansiert via prosjektmidler på kr fra IRIS Salten IKS til HMT Salten IKS. Prosjektmidlene finansierte også tilsyn med næringsavfall. Det har vært diskutert om det var rett å finansiere stillingen som jobber med tilsyn med næringsavfall og opprydding av forsøpling via prosjektmidler fra IRIS Salten IKS Organisering av samarbeidet Bistanden som HMT Salten ytte til kommunene var organisert omtrent som følger: HMT Salten hadde en utnevnt kontaktperson /saksbehandler i hver kommune HMT Salten bisto kommunene i kommunens kartlegging og opprydding av forsøpling. Myndigheten låg hos kommunene HMT Salten kartla forsøplingssituasjonen i kommunene v/ befaringer Det ble laget et program for kartlegging av forsøpling, og HMT Salten reiste rundt i kommunene og dokumenterte hvor forsøpling var, mengde, type mv. HMT Salten identifiserte den ansvarlige for forsøplingen Innhentet opplysninger om hvem som var grunneiere Innhentet opplysninger /spurte grunneiere Å kartlegge den ansvarlig var tidkrevende og vanskelig HMT Salten utarbeidet malverk og rutiner for utøvelse av kommunenes myndighet, og utformet forslag til kommunene om hvordan kommunene burde følge opp saker om avfall og forsøpling, inkl. utforming av brev og vedtak, som ble sendt til kommunene Bistanden ble forsøkt fordelt på kommunene som deltok i samarbeidet, og det ble laget en plan for å kunne bistå alle kommunene i løpet av en fastsatt periode Det var ikke aktivt lagt til rette for at publikum kunne sende inn tips/meldinger om forsøpling. Bakgrunnen var at man fryktet at man ville få svært mange henvendelser, og for mange til å kunne håndtere dem. Det var ikke et mottaksapparat for tips/meldinger. Enkelte tips/meldinger kom likevel inn til HMT Salten i samarbeidsperioden (ca 20 totalt) HMT Salten hadde noen tilfeller av skrotnisser, gjerne tilknyttet gårder. Avfall/forsøpling fra gårder (næringsvirksomhet) regnes som næringsavfall, og siden HMT Salten var delegert myndighet til å føre tilsyn med næringsavfall kunne HMT Salten selv følge opp og kreve opprydding i disse tilfellene Oppryddingskampanjer HMT Salten gjennomførte også oppryddingskampanjer. Eksempel er kampanjer om innsamling av metallavfall og utrangerte jordbruksredskaper Effekter og tilbakemeldinger fra kommunene på samarbeidet HMT Salten har ikke systematisk målt effekter av oppryddingsarbeidet. De årene det var et samarbeid om opprydding av forsøpling ble den generelle forsøplingssituasjonen i kommunene bedret, og de mest graverende forsøplingene ble ryddet opp i KPMG AS, a Norwegian member firm of the KPMG network of independent member firms affiliated with KPMG International Cooperative ( KPMG International ), a Swiss entity. All rights reserved. 20

116 Etter at forsøplingssamarbeidet ble lagt ned i 2010, er det kommet spredte henvendelser og ytringer fra kommunene om behov for å ta samarbeidet opp igjen. Kommunene ga også tilbakemelding om at det ble mer administrasjon for dem enn de kanskje regnet med ved initiering av samarbeidet. Det var ressurskrevende for kommunene å stille en kontaktperson/saksbehandler til rådighet for HMT Salten. Samarbeidet om opprydding av forsøpling ble opplevd som et merarbeid for kommunene. At samarbeidet førte til merarbeid kan også ha sammenheng med at samarbeidet førte til at langt flere saker ble tatt tak i, enn hva som ville ha vært tilfelle uten samarbeidet KPMG AS, a Norwegian member firm of the KPMG network of independent member firms affiliated with KPMG International Cooperative ( KPMG International ), a Swiss entity. All rights reserved. 21

117 5 BIRs muligheter 5.1 Innledning Som ledd i utredningen har prosjektgruppen undersøkt BIRs muligheter for å bistå kommuner med å føre tilsyn med forsøpling og næringsavfall. BIRs muligheter til å ta på seg oppgaver for kommunene, er vurdert med utgangspunkt i de kartlagte ønsker og behov som kommunene har. Informasjon og synspunkter på hva BIR kan bistå med er innhentet gjennom møter med FoUavdelingen i BIR AS, som er tiltenkt å utføre oppgavene på vegne av kommunene ved etablering av et interkommunalt samarbeid, og i møte med administrerende direktør i BIR AS. 5.2 Oversikt over hvordan BIR kan oppfylle kommunenes ønsker BIR har gått igjennom kommunenes ønsker og behov og vurdert hvordan disse kan oppfylles av BIR. Resultatet av denne vurderingen er vist i tabellene under. Tabell 4: Hvilke av kommunens ønsker og behov som BIR kan innfri (Ref. tabell 2, kap ) Kommunen ønsker: Ift forsøpling kan BIR: Ift næringsavfall kan BIR: Mer kunnskap om kravene som gjelder Stille ressurser til rådighet som kan bistå med juridisk og miljøfaglig kompetanse Stille ressurser til rådighet som kan bistå med juridisk og miljøfaglig kompetanse Mer kompetanse på tilsyn Planmessige tilsyn og en risikobasert tilnærming for utvelgelse av tilsynsobjekter Det må gjøres ad hoc tilsyn ved behov Stille ressurser til rådighet som kan bistå med kompetanse i tilsyn, og som kan opparbeide og dele erfaring fra tilsyn i kommunene Lage en plan per kommune for kartlegging av forsøplingssituasjonen i kommunen og gi assistanse i saker om opprydding av forsøpling. BIR kan bistå, men det vil kunne forskyve planlagte assistanse. Stille ressurser til rådighet som kan bistå med kompetanse i tilsyn, og som kan opparbeide og dele erfaring fra tilsyn i kommunene Lage en plan for tilsyn og velge ut virksomheter for tilsyn basert på en risikovurdering. Informasjon fra off. registre og kommunal lokalkunnskap kan anvendes i dette arbeidet. BIR kan bistå, men det vil kunne forskyve planlagte assistanse. Et felles rammeverk for tilsyn Ja, bistå i etablering av felles rammeverk. Ja, bistå i etablering av felles rammeverk. Kvalitet i tilsynene Et effektivt tilsyn som kan respondere raskt ved behov og gjennomføre oppgaver kostnadseffektivt, samt oppnå Ja, gjennom felles rammeverk som understøtter lovkrav og tilførsel av kompetanse i kombinasjon med lokalkunnskap Ja, gjennom standardisering av rammeverk (rutiner)for tilsyn Ja, gjennom felles rammeverk som understøtter lovkrav og tilførsel av kompetanse i kombinasjon med lokalkunnskap (i kartleggingen) Ja, gjennom standardisering av rammeverk (rutiner)for tilsyn 2014 KPMG AS, a Norwegian member firm of the KPMG network of independent member firms affiliated with KPMG International Cooperative ( KPMG International ), a Swiss entity. All rights reserved. 22

118 og synliggjøre resultater Fokus på forebygging, veiledning, informasjon og råd til og befolkningen generelt og virksomheter (ikke fokus på straff) Vurdere å bruke BIR sitt apparat for kundemottak/kundesenter, kommunikasjonsavd, pluss bruke lokalaviser i større grad i tillegg til regionale aviser Vurdere å bruke BIR sitt apparat for kundemottak/kundesenter, kommunikasjonsavd, pluss bruke lokalaviser i større grad i tillegg til regionale aviser. Lage veiledninger om rett avfallshåndtering. Bedre oversikt og kontroll med tilsynsrelaterte kostnader Nei Ja Tabell 5: Hvilke av kommunens ønsker og behov som BIR kan innfri (Ref. tabell 2, kap 2.2.1) Kommunen ønsker ikke: Ift forsøpling kan BIR: Ift næringsavfall kan BIR: For mye tilsyn eller et overdimensjonert/uhensiktsmessig rammeverk for tilsyn Lage et rammeverk som vil være tilpasset kravene i loven La omfang av oppfølging/tilsyn være behovsstyrt Lage et rammeverk som vil være tilpasset kravene i loven. La omfang av oppfølging/tilsyn være behovsstyrt Tilsyn som blir for dyre i forhold til hva virksomheter og kommuner får igjen for tilsynsaktiviteten Dersom delegasjonen blir liggende i kommunen, vil BIR kunne bruke mer tid på rammeverk og assistanse med oppfølging av saker om forsøpling, og mindre tid på kartlegging. Tilsyn kan gebyrfinansieres i stor grad, og man vil få løst en oppgave uten at det koster kommunene mye ekstra, samt få fokus på rett håndtering av avfall, som vil kunne ha en forebyggende virkning på den alminnelige forsøplingssituasjonen Ønsker ikke at BIR skal komme i uheldig dobbeltrolle. BIR er tenkt en rolle som tilsynsorgan. BIR AS eier samtidig BIR Bedrift AS, som konkurrerer om oppdrag i avfallsmarkedet. Som tilsynsorgan kan BIR AS ha informasjon som regnes som forretningssensitiv i avfallsmarkedet. Problemstillingen anses ikke som aktuell her. BIRs bistand til kommunene ifbm opprydding av forsøpling antas ikke å gi BIR tilgang til dokumentasjon fra virksomheter som inneholder forretningssensitive opplysninger om konkurrentene til BIR Bedrift. Det er derfor liten risiko for at det vil bli reist spørsmål om BIR Bedrift konkurrerer på like vilkår med andre i markedet. Problemstillingen er svært aktuell her. Når BIR gjør tilsyn hos private virksomheter, så vil det være naturlig å be om dokumentasjon som viser at avfall håndtereres på rett måte. Dette kan være kontrakter, kvitteringer mv, som inneholder forretningssensitiv informasjon og som BIR dermed vil få tilgang til. Det er risiko for at dette kan medføre at det reisers spørsmål om BIR Bedrift konkurrerer på like vilkår i markedet. BIR har også vurdert nærmere hva BIR kan bistå kommuner med og hvordan bistanden kan finansieres, samt om det er særlige utfordringer som må hensyntas. Resultatet av denne vurderingen er redegjort for i kap KPMG AS, a Norwegian member firm of the KPMG network of independent member firms affiliated with KPMG International Cooperative ( KPMG International ), a Swiss entity. All rights reserved. 23

119 5.3 Nærmere om samarbeid om forsøpling Oppgaver som et samarbeid kan omfatte BIR kan bistå kommunene med oppgaver knyttet til: Etablering av et felles rammeverk (planer, rutiner, dokumentmaler mv) for kartlegging av forsøplingssituasjonen og oppfølging av saker om forsøpling Gjennomføre kartlegging av den generelle forsøplingssituasjon for kommunene Lokalisere forsøpling, samt type, mengde, farlighetsgrad Bistå i forberedelser av opprydding av forsøpling Bistå med å identifisere ansvarlige for forsøpling Tilrettelegge for innsamlingskampanjer, som kan forebygge forsøpling For eksempel utrangerte jordbruksredskaper, metallavfall Bistå kommunen i kjente saker om forsøpling ved behov (for eksempel hos skrotnisser ) Utforme forslag til brev og vedtak i saken, være med kommunen på tilsyn Opprette sentralt mottakssentral for tips/meldinger om forsøpling hos BIR Bistå kommunene med å informere utad om betydningen av at det ikke forsøples og synliggjøre kampanjer mv i lokalpressen mv. BIR ønsker å ansette en person som vil jobbe 100 % stilling med å bistå kommunene. BIR har behov for forutsigbarhet ift arbeidsoppgaver og finansieringen for en slik stilling. BIR ønsker at et samarbeid organiseres på samme måte som er gjort av HMT Salten i Nordland. For et samarbeid om forsøpling bør det derfor være et fast kontaktpunkt/saksbehandler i hver kommune. Samarbeidet om forsøpling kan gjøres midlertidig. Det er ikke gitt at det må være et permanent samarbeid. BIR ønsker som utgangspunkt at kommunene selv utøver myndighet i saker om forsøpling, slik at assistanse fra BIR ikke innebærer delegering av myndighet til BIR. Begrunnelsen for dette er: Det er ulike ønsker i kommunene ift delegasjon av myndighet til BIR. Små kommuner ønsker å delegere alle oppgaver til BIR, mens mellomstore kommuner i større grad åpner for å utføre oppgaver selv, men med assistanse fra BIR etter behov. BIR ønsker som et utgangspunkt en enhetlig samarbeidsmodell for alle kommunene. Kommuner som evt delegerer myndighet til BIR vil få mer bistand, men må også ta en forholdsmessig større andel av kostnadene enn de kommunene som ikke delegerer alle oppgaver til BIR, men som ber BIR om assistanse etter eget behov. Kommuner utfører i dag oppgaver knyttet til opprydding av forsøpling, og har noe kapasitet og kompetanse i egen organisasjon. Med bistand fra BIR kan kommune få hjelp tli arbeidet mht: Styrket juridisk og miljøfaglig kompetanse i saker om forsøpling Raskere gjennomføring av saker Planmessig kartlegging av forsøplingssituasjoner og planmessig håndtering av saker om forsøpling BIR er imidlertid åpne for at myndighet kan delegeres fra kommuner til BIR, dersom kommunene oppfatter en delegasjon av myndighet som mest hensiktsmessig KPMG AS, a Norwegian member firm of the KPMG network of independent member firms affiliated with KPMG International Cooperative ( KPMG International ), a Swiss entity. All rights reserved. 24

120 5.3.2 Finansiering av samarbeidet Assistanse fra BIR til kommunene vil måtte finansieres som et driftstilskudd fra kommunene til BIR. I saker om forsøpling kan kommuner ved bistand fra BIR til å identifisere ansvarlige for forurensning. Med videre hjelp i saksbehandlingen, kan kostnader ved opprydning av forsøpling i større grad veltes over på den ansvarlige forurenser. Et nytt avfallsgebyr hjemlet i forurensningsloven 35 (2) vil i liten utstrekning kunne brukes for å finansiere bistand fra BIR til kommunene, da bistand fra BIR vil være av administrativ karakter. Avfallsgebyret vil primært dekke utgifter med oppsetting og tømming av avfallsbeholdere. Avfallsgebyret vil ikke dekke utgifter til administrative oppgaver med kartlegging og planlegging ifbm arbeidet med opprydding av forsøpling. Sponsormidler fra BIR AS er en mulighet, men det er komplekst og krevende å anvende. Det er en forutsetning at slike midler ikke er basert på gebyrinntekter fra husholdningsrenovasjonen. Bruk av sponsormidler har ikke vært en del av utredningen. 5.4 Nærmere om samarbeid om næringsavfall Oppgaver som et samarbeid kan omfatte Med definisjonen av næringsavfall som avfall som i art ikke skiller seg vesentlig fra husholdningsavfall kan et samarbeid omfatte: Tilsyn med næringsavfall Utforming av en felles gebyrforskrift for tilsyn med næringsavfall Tilsyn hos bedrifter for å kartlegge hvorvidt de håndterer næringsavfall etter loven Informasjon til private i forkant av tilsynets oppstart, samt veiledning om regelverk, og hva private må gjøre for å overholde regelverk Samarbeidet kan også omfatte bistand til kommunene med å få på plass lokale forskrifter som regulerer avfall, som for eksempel forbud mot lokal brenning av avfall mv. I den grad kommunene ikke alt har vedtatt dette. Det er ofte næringsavfall det er tale om (for eksempel plast fra landbruket). Dersom BIR skal utføre tilsyn med næringsavfall trengs en person som vil jobbe 100 % stilling. BIR har behov for forutsigbarhet ift arbeidsoppgaver og finansieringen for en slik stilling. Også samarbeidet om tilsyn med næringsavfall kan gjøres midlertidig. Det er ikke gitt at det må være et permanent samarbeid. Tilsynsarbeidet kan enten delegeres til BIR eller gjøres av kommunene selv. For det første tilfelle, se kap under for omtale av habilitetsutfordringer Dersom myndighet ikke delegeres BIR vil BIR kunne assistere kommuner med utvikling av rammeverk og utkast til lokale forskrifter for de kommunene som ønsker det Finansiering av samarbeidet Tilsyn med næringsavfall kan finansieres ved gebyr. Det forutsetter at lokale gebyrforskrifter vedtas. Dersom det delegeres myndighet til BIR til å gjøre tilsyn med næringsavfall bør gebyret være en fast sats per tilsyn av hensyn til forutsigbarhet i finansieringen, og det bør både være gebyr for dokumentbasert tilsyn og fysisk tilsyn. Omfang på fysiske tilsyn per år kan estimeres til ca KPMG AS, a Norwegian member firm of the KPMG network of independent member firms affiliated with KPMG International Cooperative ( KPMG International ), a Swiss entity. All rights reserved. 25

121 med gebyr på 1500 kr. Dokumentbaserte tilsyn bør være 750 kr, og antallet bør være så høyt som mulig. Det bør være et mindre driftstilskudd i tillegg, da erfaringer viser at det er vanskelig å få fullfinansiert tilsynet alene ved gebyr Utfordringer Vil et samarbeid om næringsavfall kunne skape utfordringer ift konkurranselovgivningen? Kommunalt eide avfallskonsern har gjerne selskaper som både driver med husholdningsrenovasjon og som konkurrerer i markedet om håndtering av konkurranseutsatt avfall. Kommuner som har prøvd ut interkommunale samarbeid om tilsyn med næringsavfall har møtt utfordringer i forhold til å organisere tilsynet som del av det kommunale renovasjonsselskapet. Ved organisering av tilsyn i et kommunalt eid renovasjonsselskap har kommuner erfart utfordringer med å sikre armlengdes avstand mellom tilsynsorganet og den konkurranseutsatte delen av renovasjonsvirksomheten: HMT Salten valgte å organisere tilsynet i et fristilt selskap, utenfor det kommunalt eide renovasjonsselskapet. Dette pga at renovasjonsselskapet har et datterselskap som konkurrerer i markedet om innsamling av næringsavfall. Et annet interkommunalt samarbeid valgte å legge tilsynet til det kommunale renovasjonsselskapet på tross av at det også hadde et datterselskap som konkurrerer i markedet om innsamling av næringsavfall. I det siste tilfellet ble det satt i verk flere sikringstiltak for å søke å ivareta armlengdes avstand. I dette prosjektet er tilsynsoppgaven tenkt lagt til FoU- avdelingen som er del av BIR AS, som igjen er morseselskapet i BIR konsern. BIR AS eier 100 % av BIR Bedrift, som konkurrerer i markedet om innsamling mv av konkurranseutsatt avfall, herunder næringsavfall som ikke skiller seg vesentlig fra husholdningsavfall. Det er dette næringsavfallet som det nå vurderes om BIR AS skal føre tilsyn med på vegne av eierkommunene til BIR. Adm.dir. i BIR konsern er styreleder i BIR Bedrift. Leder av FoUavdelingen i BIR AS er varamedlem til styret i BIR Bedrift og direkte underordnet adm.dir i BIR konsern. Figur 2: Organisasjonskart for BIR-konsern 2014 KPMG AS, a Norwegian member firm of the KPMG network of independent member firms affiliated with KPMG International Cooperative ( KPMG International ), a Swiss entity. All rights reserved. 26

122 Det er viktig at hensynet til like vilkår for konkurranse i markedet om konkurranseutsatt avfall ivaretas. Prosjektgruppen har sett på om det forhold at BIR AS utfører tilsyn med næringsavfall på vegne av eierkommunene kan skape utfordringer for konkurranse på like vilkår. Slik tilsynet med virksomhetene er tenkt gjennomført vil tilsynspersonell i BIR AS innhente informasjon fra virksomheter i form av kontrakter om levering av avfall og kvitteringer på levert avfall. Denne informasjonen vil kunne inneholde forretningssensitiv informasjon om BIR Bedrift sine konkurrenter. For eksempel kan det være tale om markedsinformasjon, leveringsbetingelser, pris og prisforventninger. Dette er informasjon som ikke må tilflyte BIR Bedrift. Dette fordi BIR Bedrift med denne informasjonen vil kunne få en urettmessig konkurransefordel i markedet. Prosjektgruppen har vurdert om man kan føre tilsyn uten tilgang til kontrakter, kvitteringer mv, men har kommet til at det vil være vanskelig å få dokumentasjon på at virksomheten har fungerende ordninger for å levere næringsavfall uten å be om disse dokumentene. Dersom man ikke kan be om dokumentene, vil det også være vanskelig å gjennomføre rene dokumenttilsyn, som er ønskelig både for å ha nok antall tilsyn for i det hele tatt å kunne finansiere (en betydelig andel av) tilsynsordningen via gebyr. Adm. dir. er styreleder i BIR Bedrift og leder av FoU-avd er vara til styret i BIR Bedrift. Tette bånd mellom selskapsledelsen i BIR AS og BIR Bedrift kan legge til rette for spørsmål (berettiget eller uberettiget) om BIR Bedrift får tilgang til forretningssensitiv informasjon fra tilsynene som utnyttes i konkurranser som BIR Bedrift deltar i. Styreleder og vara til styret i BIR Bedrift kan havne i vanskelige situasjoner, da de vil kunne få tilgang til informasjon som de ikke kan utnytte i utøvelsen av styrevervet i BIR Bedrift. Sikringstiltak som et interkommunalt renovasjonsselskap har satt i verk har vært vurdert men det er krevende å ta stilling til om sikringstiltakene vil være tilstrekkelige for å avverge kritiske spørsmål. I det nevnte tilfellet med interkommunalt samarbeid ble det reist kritikk på tross av sikringstiltakene. Sikringstiltakene var påbud til ansatte som jobbet med tilsyn om å ikke dele informasjon de fikk i tilsynet med andre, og oppfordringer til virksomheter som sendte inn dokumentasjon om å ta ut eller sladdet forretningssensitiv informasjon. Prosjektgruppen er tvilende til om sikringstiltakene er tilstrekkelige til å kunne avverge kritiske spørsmål. Prosjektgruppen har drøftet problemstillingen med referansegruppen i desember 2013, I januar 2014 har prosjektgruppen hatt et møte med Konkurransetilsynet for å drøfte utfordringene som samarbeidsmodellen vil kunne gi ift konkurranselovgivningen. Konkurransetilsynet kan ikke gi en forhåndsgodkjenning, om at et interkommunalt samarbeid om næringsavfall som skissert vil være i samsvar med konkurranselovgivningen, eller om nevnte sikringstiltak vil være tilstrekkelige. Konkurransetilsynet peker imidlertid på at BIR AS som tilsynsorgan vil få tilgang til vesentlig og forretningssensitiv informasjon (priser og tjenester) hos BIR Bedrift sine konkurrenter, og at det vil kunne bli reist spørsmål om informasjon tilflyter BIR Bedrift. Samarbeidet anses som utfordrende og vanskelig ift konkurranselovgivningen. Slik BIR ser det er HMT Salten sin tilnærming å foretrekke. HMT Salten organiserte tilsynet i et fristilt selskap. Overført til BIR betyr dette at de som driver tilsyn må være helt adskilt fra BIR Bedrift AS. Dersom BIR AS skal gjennomføre tilsyn med næringsavfall, må andre organisasjonsmodeller vurderes enn den organiseringen som så langt har vært vurdert; at tilsynet legges til morselskapet i BIR konsernet. En alternativ organisasjonsmodell kan være å skille ut FoU- avdelingen som et eget AS: Opprettet som frittstående selskap, formelt uavhengig av BIR-konsernet. BIR AS leier ut tilsynspersonell fra FoU-avd. i BIR AS til det frittstående selskapet. I perioder med lavere arbeidsbelastning ift tilsynsarbeid, går de ansatte tilbake til BIR AS KPMG AS, a Norwegian member firm of the KPMG network of independent member firms affiliated with KPMG International Cooperative ( KPMG International ), a Swiss entity. All rights reserved. 27

123 BIR har vurdert en løsning som skissert over, men kommet til at siden det vil være de samme personene som leies ut til AS-et som også er ansatt i FoU-avdelingen i BIR AS, så vil risikoen for at det reises kritiske spørsmål like fullt være til stede. Prosjektgruppen reiser også spørsmål om det kan brukes en vertskommunemodell for kommuner som vil samarbeide om tilsyn med næringsavfall. En slik samarbeidsmodell vil ikke innebære at BIR utfører oppgaver i tilsynet og dermed vil ikke BIRs kompetanse kunne utnyttes direkte i et slikt samarbeid. Vertskommunemodellen har ikke vært en del av utredningen og prosjektgruppen har ikke gått videre med dette. Oppsummert finner prosjektgruppen at et tilsyn med næringsavfall i regi av BIR AS vil kunne medføre at det reises spørsmål om samarbeidet utfordrer eller tilsidesetter prinsippene om konkurranse på like vilkår. Slike kritiske spørsmål vil utgjøre en omdømmerisiko for BIR. Dersom det skal tilrettelegges for tilsyn med næringsavfall i regi av BIR AS, så må samarbeidet organiseres annerledes enn opprinnelig tenkt. Evt kan det også innhentes en forhåndsuttalelse fra konkurransetilsynet hvor det søkes avklart om sikringstiltak kan være tilstrekkelig til å akseptere at tilsynet organiseres i regi av BIR AS. 5.5 Ivareta politisk kontroll ved delegering av myndighet BIR vurderer det slik at kommunene vil kunne ivareta politisk kontroll dersom myndighet delegeres til BIR på følgende måter: Påvirke grunnlaget/utformingen av bistanden Dette ivaretas gjennom en grundig prosess samt at beslutninger fattes i Kommunestyrene mht prøveprosjekt og evt senere permanent drift Få påvirke underveis i prøveprosjekt og ved evt permanent drift Gjennom de alminnelige krav/forutsetninger som gjelder for styring av BIR, hvor eierkommuner har innsyn/påvirkning gjennom eiermøte og styret i BIR AS? Gjennom evt delegasjonsvedtak; gi retningslinjer for utøving av myndighet og ta forbehold om tilbaketrekking av delegert myndighet Få informasjon, som er en forutsetning for å reagere, håndtere, mene: Ved at kommunene får årlig rapporter fra BIR som viser hva som er gjort, resultat, kostnader mv Ved at kommunene har eierskapsstrategier for selskaper de har eierandeler i (en generell og stående anbefaling til alle kommuner) 2014 KPMG AS, a Norwegian member firm of the KPMG network of independent member firms affiliated with KPMG International Cooperative ( KPMG International ), a Swiss entity. All rights reserved. 28

124 6 Forslag fra prosjektgruppen 6.1 Vurdering av mulige samarbeidsmodeller/løsninger Nedenfor er det for for hhv. samarbeid om forsøpling og tilsyn med næringsavfall inntatt tabeller som viser oversikt over: Kommunens ansvar i forurensningsloven (forkortet frl.) knyttet til forsøpling og næringsavfall Om ansvarlig forurenser normalt er kjent eller ukjent, som har betydning for om kostnader ved arbeid med forsøpling og tilsyn kan veltes over på den ansvarlige Eksempler på typer avfall/forsøpling Hvilken assistanse BIR kan gi kommunene Hvordan assistanse fra BIR kan finansieres Det er også gitt en vurdering av kost/nytte for kommunene ved samarbeidsløsningene som er vurdert Forsøpling Tabell 6: Oppsetting og tømming av avfallsbeholdere og opprydding av forsøpling Kommunens ansvar Ansvarlig forurenser Eksempel på avfall Assistanse fra BIR Finansiering Frl. 35 (2) Kommuner skal sette opp og tømme avfallsbeholdere og foreta rimelig opprydding. På utfartssteder og andre sterkt besøkte offentlig steder: Offentlige gater og plasser Badestrender Utsiktspunkter Opparbeidede friluftsområder Som regel ukjent (Herreløst avfall, dvs. avfall som i sin art og sammensetning ligner husholdningsavfall, og som ingen har ansvar for i dag) Småavfall/boss Papir/emballasje BIR kan bistå med kartlegging av forsøplingssituasjonen på utfartssteder og sterkt besøkte offentlige steder, samt bistå i identifiseringen av ansvarlige for forsøplingen. Oppgaven kommunen har etter frl 35(2) er hovedsakelig å etablere og drifte avfallsystemer mv. Dette er ikke en oppgave FoU avd. i BIR AS kan bistå kommunene med. Forslag til nytt avfallsgebyr kan finansiere oppsetting og tømming av avfallsbeholdere. Nytt avfallsgebyr antas å kunne dekke administrative kostnader kommunen har ifbm oppfyllelse av oppgaven etter 35(2), men ikke administrative kostnader knyttet til kartlegging og opprydding av forsøpling generelt KPMG AS, a Norwegian member firm of the KPMG network of independent member firms affiliated with KPMG International Cooperative ( KPMG International ), a Swiss entity. All rights reserved. 29

125 Tabell 7: Kartlegging og opprydding av ulovlig forsøpling langs kommunal vei Kommunens ansvar Ansvarlig forurenser Eksempel på avfall Assistanse fra BIR Finansiering Frl 36 Kommunen skal: Sette opp og tømme avfallsbeholdere langs kommunal vei og utenfor tettbygde strøk Sørge for opprydding innenfor vegens eiendoms-grenser Som regel ukjent Småavfall/boss Papir/emballasje Villfyllinger Moonshine dumping (for eksempel kjøleskap) Bilvrak BIR kan bistå med kartlegging av forsøpling, og bistand med å identifisere ansvarlige Bistand fra BIR kan være aktuelt her ift villfyllinger, moonshine dumping og bilvrak. Kommunen må finansiere assistanse fra BIR over driftsbudsjettet. Dersom forurenser identifiseres kan kostnader med opprydding veltes over på den ansvarlige. Tabell 8: Kartlegging og opprydding i saker om ulovlig forsøpling foretatt av privatpersoner og foretak Kommunens ansvar Ansvarlig forurenser Eksempel på avfall Assistanse fra BIR Finansiering Frl 37 (1) og 35 (1) og (3) Omfatter privatpersoner, grunneiere og foretak (dagligvarehandel, bensinstasjon, kiosk og liknende utsalgssted, arrangør av stevne) Kommunen kan: gi pålegg til ansvarlig for forsøpling om opprydding innen en frist, jf. 37 (1) Som regel kjent Småavfall/boss Papir/emballasje Kan være store mengder avfall BIR kan bistå med kartlegging av forsøpling, og tilsyn (enkle undersøkelser) i saker om forsøpling. BIR kan bistå kommuner med forberedelse av saker om opprydding, utforme brev og forslag til vedtak i saker om opprydding av forsøpling Bistand fra BIR kan være aktuelt her. Utgifter med gjennomføring av oppryddingstiltak kan sendes den ansvarlige. Driftstilskudd fra kommuner vil være nødvendig for å finansiere assistanse fra BIR, for å dekke administrative kostnader/ saksbehandlingskostnader Om pålegg ikke etterkommes, kan kommunen sørge for iverksetting av tiltak ( 74) Kommunens utgifter, skade eller tap etter 74 kan kreves dekket av den ansvarlige for forurensningen 2014 KPMG AS, a Norwegian member firm of the KPMG network of independent member firms affiliated with KPMG International Cooperative ( KPMG International ), a Swiss entity. All rights reserved. 30

126 Kommunens ansvar Ansvarlig forurenser Eksempel på avfall Assistanse fra BIR Finansiering eller avfallsproblemene Tabell 9: Kartlegging og opprydding i saker som gjelder motorkjøretøy og skrotnisser Kommunens ansvar Ansvarlig forurenser Eksempel på avfall Assistanse fra BIR Finansiering Frl 37 (2) Omfatter: Eier av motorkjøretøy og lignende Skrotnisser Kommunen kan; Gi pålegg om opprydding og fjerning til den som var eier da det ble etterlatt i strid med 28 eller som er eier når pålegget gis. Om pålegg ikke etterkommes kan kommunen sørge for iverksetting av tiltak ( 74) Som regel kjent Bilvrak/ motorkjøretøy/ maskiner Oppsamling på gårder av utrangerte maskiner/kjøretøy (Gausdal eksempelet) BIR kan bistå med kartlegging av forsøpling, og tilsyn (enkle undersøkelser) i saker om forsøpling. BIR kan bistå kommuner med forberedelse av saker om opprydding, utforme brev og forslag til vedtak i saker om opprydding av forsøpling. Bistand fra BIR kan være aktuelt her. Utgifter med gjennomføring av oppryddingstiltak kan sendes den ansvarlige. Driftstilskudd fra kommuner vil være nødvendig for å finansiere assistanse fra BIR, for å dekke administrative kostnader/ saksbehandlings - kostnader Kommunens utgifter, skade eller tap etter 74 kan kreves dekket av den ansvarlige for forurensningen eller avfallsproblemene 2014 KPMG AS, a Norwegian member firm of the KPMG network of independent member firms affiliated with KPMG International Cooperative ( KPMG International ), a Swiss entity. All rights reserved. 31

127 Oppsummert kan BIR bistå med \ ivareta kommunens oppgaver iht frl. 35, 36 og 37. Dette kan BIR gjøre ved å bistå kommunene med oppgaver knyttet til: Etablering av et felles rammeverk (planer, rutiner, dokumentmaler mv) for kartlegging av forsøplingssituasjonen og oppfølging av saker om forsøpling Gjennomføre kartlegging av den generelle forsøplingssituasjon for kommunene Lokalisere forsøpling, samt type, mengde, farlighetsgrad Lage planer for prioritering, håndtering og opprydding av forsøpling, med tidsfrister Tilpasset behovet i hver kommune Planer forankres i hver kommune Føre planmessige og ad hoc tilsyn (enkle undersøkelser) i saker om forsøpling enten alene eller sammen med kommuner. Identifisere ansvarlige for forsøpling Utforme forslag til brev og vedtak, som sendes kommunen Utøve forvaltningsmyndighet, dersom kommunene vil delegere myndighet til BIR Bistå kommunen i kjente og vanskelige saker om forsøpling ( skrotnisser ) Utforme forslag til brev og vedtak i saken, være med kommunen på tilsyn Utøve forvaltningsmyndighet, dersom kommunene vil delegere myndighet til BIR Tilrettelegge for innsamlingskampanjer, som kan forebygge forsøpling For eksempel utrangerte jordbruksredskaper, metallavfall Opprette sentralt mottakssentral for tips/meldinger om forsøpling hos BIR Bistå kommunene med å informere utad om betydningen av at det ikke forsøples og synliggjøre kampanjer mv i lokalpressen, resultat av innsatsen mot forsøpling mv. Organisering: BIR ansetter en person i 100 % stilling i BIR AS, ved FoU-avdelingen, som utfører oppgavene. I hver kommune er det et fast kontaktpunkt/saksbehandler. Samarbeidet kan gjøres midlertidig etter prøveprosjektet. Delegering: Dersom kommunene delegerer myndighet til BIR, så bør dette være myndighet nevnt i rapportens kap 3.2.3, dvs blant annet myndighet til å sende forhåndsvarsel, fatte enkeltvedtak, for eksempel om pålegg og tvangsmulkt, gjennomføre tilsyn/gransking av eiendom, myndighet til å sette i verk tiltak og til å kreve utgifter dekket hos den ansvarlige. Myndighet til å ta ut påtale delegeres ikke, da den økonomiske risikoen ved en rettssak er uforutsigbar, og ikke kan anses dekket inn av de årlige driftstilskuddene fra kommunene til BIR Finansering: Avfallsgebyret (dvs. det nye gebyret for forsøpling) vil dekke administrative kostnader knyttet til kartlegging og planlegging/administrasjon av opprydding 35(2), dersom BIR skal bistå kommunen med slike administrative oppgaver. Når det gjelder bistand fra BIR med forsøpling, så vil dette kreve et driftstilskudd fra kommunene. Driftstilskuddet må rekke til å finansiere en 100 % stilling i BIR, som BIR har opplyst er estimert til å koste totalt kr årlig, (kr brutto lønn + 46 % omkostninger). I tillegg kommer årlige reise utgifter estimer til kr. Totalt estimert årlig kostnad kr KPMG AS, a Norwegian member firm of the KPMG network of independent member firms affiliated with KPMG International Cooperative ( KPMG International ), a Swiss entity. All rights reserved. 32

128 Et sentralt spørsmål er hvordan driftstilskuddet skal fordeles på kommunene. Her kan det tenkes flere alternativer, som vist i tabellene under. Alternativ A Et alternativ er at driftstilskuddet fordeles på de 8 kommunene etter en brøk basert på innbyggertall. Dette gir en skjev fordeling i finansieringsbidrag, som bør føre til at de som betaler mest får mer bistand enn de som betaler mindre. Tabellen under viser estimert kostnad per kommune med utgangspunkt i en full stilling som koster inntil kr. Kommune Innbyggertall (SSB, ) Innbyggertall i % av totalt innbyggertall Årlig estimert kostnad Per innbygger i kr. Askøy , Os , ,8 Osterøy , ,8 Vaksdal , Sund , ,8 Fusa , ,8 Kvam , Samnanger , ,8 Sum , Alternativ B Et annet alternativ er at driftstilskuddet fordeles likt på de 8 kommunene, som vist i tabellen under. Tabellen under reflekterer at dersom kostnadene fordels likt vil kommunenes finansieringsbidrag per innbygger variere mye. De små kommunene vil bidra med atskillig mer per innbygger enn de store, og dette bør føre til BIR bistår de små kommunene i større utstrekning enn de store ved bruk av dette finansieringsalternativet. Kommune Innbyggertall (SSB, ) Innbyggertall i % av totalt innbyggertall Årlig estimert kostnad Per innbygger i kr. Askøy , Os , ,8 Osterøy , ,8 Vaksdal , ,7 Sund , ,3 Fusa , ,8 Kvam , ,3 Samnanger , ,6 Sum , KPMG AS, a Norwegian member firm of the KPMG network of independent member firms affiliated with KPMG International Cooperative ( KPMG International ), a Swiss entity. All rights reserved. 33

129 Alternativ C Et tredje alternativ er at driftstilskuddet er basert på et grunnbeløp som er likt for kommunene og at resterende beløp fordeles etter innbyggertall, som vist i tabellen under. Grunnbeløpet utgjør 30 % av finansieringen, og fordeles likt på kommunene. Begrunnelsen for et grunnbeløp er i korthet at enkelte av oppgavene som BIR AS vil løse ved et interkommunalt samarbeid vil komme alle kommuner til gode, som for eksempel utarbeidelse av standardiserte rutiner for tilsyn. 70 % av finansieringen gjøres avhengig av innbyggertall i kommunene. Kommune Grunnbeløp Innbyggertall (SSB, ) Innbyggertall i % av totalt innbyggertall Årlig estimert kostnad regnet ut etter innbygger Totalt per kommune Askøy , ,8 Os , ,3 Osterøy , ,7 Vaksdal , ,3 Sund , ,5 Fusa , ,9 Kvam , ,3 Samnanger , ,6 Sum , Per innbygger i kr. Vurdering av kost/nytte for kommunene ved å få bistand fra BIR: Kriterium 1: Ivareta oppgaver som enkeltkommuner ikke får løst selv: Kommuner jobber alt i dag med saker om forsøpling, om enn i varierende grad Kommuner vil med bistand fra BIR jobbe med og få løst flere saker om forsøpling enn før Kommuner vil få en bedre og dokumentert oversikt over forsøplingen i kommunen, og vil dermed kunne ta tak i sakene på et tidligere stadium, som har en forebyggende effekt BIR har et større apparat enn kommunene, for å informasjon publikum om viktigheten av å forhindre forsøpling, og om resultatet av arbeidet BIR og kommunene gjøre Dette må påregnes noe arbeid for kommunens kontaktpunkt/saksbehandler i BIR, selv om BIR får delegert myndighet og utfører oppgavene selv. BIR ønsker å dra nytte av kommunens lokalkunnskap om avfall- og forsøplingssituasjonen, og til dette trenger BIR et kontaktpunkt i hver kommune. Etter som tiden går vil BIR opparbeide seg mer lokalkunnskap om avfall- og forsøplingssituasjonen i kommunene. Kriterium 2: Utføre oppgavene med bedre kvalitet enn enkeltkommuner kan: Det vil bli en raskere gjennomføring av krevende/større saker om forsøpling Det vil bli en gjennomføring av saker hvor lovverkets handlingsrom utnyttes mer enn før Kommuner vil få en større prosessrisiko som følge av at det brukes flere maktmidler for å få ryddet opp (pålegg, tvangsmulkt) BIRs kompetanse på miljøfag og forurensningsjuss vil gjøre det lettere å se hvordan de ulike sakene bør håndteres og gi en trygg gjennomføring av sakene 2014 KPMG AS, a Norwegian member firm of the KPMG network of independent member firms affiliated with KPMG International Cooperative ( KPMG International ), a Swiss entity. All rights reserved. 34

130 Kapasitet hos tilsynsorganer i BIR AS kan være en utfordring dersom det er flere saker i flere kommuner som krever en rask respons og avklaring Kriterium 3: Utføre oppgavene på en kostnadseffektiv måte Kommunen vil bruke mer penger på saker om forsøpling enn før, som følge av at det vil bli jobbet med flere saker og som følge av at stillingen i BIR må finansieres ved et driftstilskudd fra kommunene. Kostnader ved opprydding vil i større grad bli veltet over på den ansvarlige, da ansvarlige i større grad vil bli identifisert og muligheter lovverket gir for å plassere kostnader hos disse vil bli tatt i bruk i større grad. Med et fast rammeverk og med BIR sin kompetanse vil kompliserte saker kunne løses raskere enn før Oppsummert, så vil assistanse fra BIR føre til at kommunene i større grad enn før får ryddet opp i forsøpling. Det antas at kommunene får økte kostnader som følge av samarbeidet. Men med større fokus på opprydding og tidlig opprydding, samt informasjon til publikum, vil imidlertid omfanget av forsøpling over noe tid kunne synke og bli mindre Næringsavfall Tabell 10 Tilsyn med næringsavfall Kommunens ansvar Ansvarlig forurenser Eksempel på avfall Assistanse fra BIR Finansiering Frl 48: Kommuner fører tilsyn med næringsavfall Som tilsynsorgan kan kommuner: Innhente opplysninger ( 49) Foreta inspeksjon/ granskning ( 50) Innkreve tvangsmulkt ( 73) Begjære påtale ( 78-79) Kjent (foretak) Næringsavfall som i sin art ikke skiller seg særlig fra husholdningsavfall Papp/papir Glass Metall Plast Matavfall Restavfall Alternativ 1: BIR kan få delegert myndighet og gjennomføre tilsyn med virksomheter som driver næring UTFORDRING: Tvil om BIRs habilitet som tilsynsorgan Alternativ 2: Kommunen gjør tilsyn, BIR bistår i utvikling av rammeverk for tilsyn, og utforming av gebyrforskrift. Hvis kommunen gjør tilsyn selv, kan oppfølging av forsøpling etter 35 (1) og (3) tas som tilsyn med næringsavfall og finansieres ved gebyr (dagligvarehandel, bensinstasjon, kiosk og liknende utsalgssted, arranger av stevne). Gebyr for tilsyn ( 52 a) Alternativ 1: Gebyrordning: Fast gebyr per tilsyn Fysisk (1 500 kr) årlig Dokumentbasert (750 kr) 750 årlig Driftstilskudd i oppstartsfase/utvikling av rammeverk og som supplement i driftsfase. Alternativ 2: Samme ordning, men ikke samme krav om antall tilsyn i året for å finansiere en stiling KPMG AS, a Norwegian member firm of the KPMG network of independent member firms affiliated with KPMG International Cooperative ( KPMG International ), a Swiss entity. All rights reserved. 35

131 Oppsummert kan det pga utfordringer knyttet til overholdelse konkurranselovgivningen være vanskelig for BIR AS å få delegert myndighet for å utføre tilsyn med næringsavfall. Dersom det skal tilrettelegges for tilsyn med næringsavfall i regi av BIR AS, så må samarbeidet organiseres annerledes enn opprinnelig tenkt, dvs. utenfor BIR. Dersom kommunen selv (alene eller i samarbeid) vil gjennomføre tilsyn med næringsavfall kan BIRs kompetanse utnyttes, ved at BIR bistår/lager et rammeverk for tilsyn for kommunene, med rutiner, brevmaler osv, og utformer forslag til en gebyrforskrift. Et tilsyn med næringsavfall kan i stor grad finansieres ved gebyr. BIR kan også bistå kommuner med å identifisere virksomheter i kommuner som driver næringsvirksomhet (som er en arbeidskrevende oppgave), men kommunene må utføre dokumentbaserte og fysiske tilsyn med virksomheter selv. Vurdering av kost/nytte for kommunene ved å få bistand fra BIR til å utføre tilsyn selv: Kriterium 1: Ivareta oppgaver som enkeltkommuner ikke får løst selv: Kommuner får utført en oppgave som ikke gjøres i dag, men de må gjøre store deler av jobben selv Det vil bli merarbeid for kommunene, men BIR kan bistå kommune ved å lage et rammeverk for tilsyn og bistå med å identifsere virksomheter som driver næringsvirksomhet og holde denne informasjonen oppdatert Kriterium 2: Utføre oppgavene med bedre kvalitet enn enkeltkommuner kan: Med et tilrettelagt standardisert rammeverk vil kommunene kunne føre tilsyn med næringsvirksomheter med god kvalitet BIR kan også bistå med opplæring Kriterium 3: Utføre oppgavene på en kostnadseffektiv måte Kommunene kan gebyrfinansiere tilsynet, og kan i stor grad dekke utgiftene ved tilsynet via gebyrer. Finansiering av BIRs bistand inkluderes i gebyrgrunnlaget. Oppsummert, så vil assistanse fra BIR føre til at kommunene får utført et planmessig tilsyn med næringsavfall, som i dag ikke gjøres. Planmessig tilsyn vil forebygge situasjoner med avfall og forsøpling, som på sikt vil kunne senke omfanget av avfall/forsøpling. Kommunene vil få mer arbeid, men kan i stor grad finansiere dette ved gebyr. Dette kan tilsi at de kommuner som vil starte med tilsyn prøver ut dette med bistand fra BIR KPMG AS, a Norwegian member firm of the KPMG network of independent member firms affiliated with KPMG International Cooperative ( KPMG International ), a Swiss entity. All rights reserved. 36

132 6.2 Prosjektgruppens forslag til referansegruppen Prosjektet skal anbefale en oppgave, som BIR kan assistere kommunene med. Prosjektgruppen anbefaler at BIRs eierkommuner prioriterer å samarbeide om en av to følgende oppgaver, i prioritert rekkefølge: 1. Opprydding og tilsyn med forsøpling med administrativ bistand fra BIR 2. Tilsyn med næringsavfall med administrativ bistand fra BIR Ift forsøpling kan BIR assistere kommunene med administrative oppgaver ifbm kartlegging av forsøplingssituasjonen, herunder planlegging og se til at det skjer opprydding i saker om forsøpling, ved bruk av forvaltningsmyndighet i forurensningsloven som kommunene delegerer til BIR AS. BIR vil ikke kunne ta kostnaden for opprydding i saker om forsøpling. Dersom BIR selv iverksetter tiltak for å sørge for opprydding i saker, så forutsetter dette at den ansvarlige er kjent, slik at utgiftene til opprydding kan søkes dekket hos den ansvarlige. En assistanse fra BIR må hovedsaklig finansieres av kommunene som et driftstilskudd. En assistanse fra BIR kan innrettes enten som en permanent eller midlertidig ordning. Tilsvarende samarbeidsmodell er utprøvd i Salten i Nordland. Referansegruppen må drøfte om samarbeidet skal innebære om myndighet delegeres fra kommunene til BIR. Ift næringsavfall vil de eierkommunene som ønsker å starte (selv eller i samarbeid) med tilsyn med næringsavfall kunne få assistanse fra BIR til tilsyn som kommune utfører selv. Tilsyn med næringsavfall kan i stor utstrekning finansieres ved gebyr, dersom kommunene vedtar en lokal gebyrforskrift. Det er flere kommuner som benytter slikt gebyr i dag, og satsene ligger ca mellom kr. En organisering av tilsynsoppgaven med næringsavfall i BIR AS er i utredningen vurdert til å gi en klar risiko for at det blir reist spørsmål ved manglende armlengdes avstand mellom BIR AS og BIR Bedrift og om regler som skal sikre konkurranse på like vilkår tilsidesettes. Dette fordi BIR AS vil føre tilsyn med private virksomheter som benytter leverandører som konkurrerer med BIR Bedrift, og fordi tilsynspersonellet ved gjennomføring av tilsynet vil måtte innhente forretningssensitiv informasjon om BIR Bedrifts konkurrenter. Det har ikke vært en del av utredningen å vurdere alternative organisasjonsmodeller, men prosjektgruppen har likevel sett på muligheter for å etablere et AS fristilt fra BIR konsern, som personell fra FoU avd. i BIR AS kan leies ut til ved behov. En slik organisering er ikke vurdert til å kunne avverge kritiske spørsmål om organiseringen bryter med konkurranselovgivningen. På grunn av nevnte utfordringer anbefales ikke at tilsynsoppgaven legges til BIR AS ved FoU avd, uten at forhåndsuttalelse er innhentet fra Konkurransetilsynte angående bruk av sikringstiltak KPMG AS, a Norwegian member firm of the KPMG network of independent member firms affiliated with KPMG International Cooperative ( KPMG International ), a Swiss entity. All rights reserved. 37

133 7 Innspill fra referansegruppen Referansegruppen hadde møte Møtende deltakere var Kolbjørn Akervold (Bergen kommune), Knut Terje Rekve (Os kommune), Roald Hovden (Osterøy kommune), Liv Margrethe Østervold (Sund kommune) og Trine Grønbech (Vaksdal kommune). Fra prosjektgruppen møtte Toralf Igesund, Camilla Tangenes og Kari Hesjedal. Referansegruppen hadde på forhånd fått oversendt et utkast av rapporten, og rapporten og prosjektgruppens forslag ble gjennomgått og drøftet i møte. Referansegruppen gav følgende innspill: Tilsyn med forsøpling skiller seg ut som den oppgaven som er best egnet for et samarbeid Det er enighet om at BIR bør få delegert forvaltningsmyndighet etter forurensningsloven som er tillagt kommunene i dag, med unntak for myndighet til å begjære av påtale Fremme et forslag til finansieringsmodell Rapporten stiller opp tre forslag til finansieringsmodeller (A, B og C) Referansegruppen drøftet fordeler og ulemper ved de tre modellene Alternativ C, en kombinasjon av et grunnbeløp og finansiering iht innbyggertall, syntes å være den mest egnede finansieringsmodellen Det kan gjennomføres et prøveprosjekt over 2 år, i stedet for 1 år som opprinnelig planlagt, dette for å få et bedre erfarings- og beslutningsgrunnlag for en avgjørelse i kommunene om å fortsette samarbeidet Det er ønskelig at BIR kontakter konkurransetilsynet for å drøfte og få eventuelle avklaringer på om et samarbeid om næringsavfall vil være i strid med konkurranselovgivningen. BIR har hatt et møte med Konkurransetilsynet den Konkurransetilsynet kan ikke gi en forhåndsgodkjenning om at et interkommunalt samarbeid om næringsavfall som skissert vil være i samsvar med konkurranselovgivningen, eller om sikringstiltak vil være tilstrekkelige. Konkurransetilsynet peker imidlertid på at BIR AS som tilsynsorgan vil få tilgang til vesentlig og forretningssensitiv informasjon (priser og tjenester) hos BIR Bedrift sine konkurrenter og at det vil kunne bli reist spørsmål om informasjon tilflyter BIR Bedrift. Samarbeidet anses som utfordrende og vanskelig ift konkurranselovgivningen. Rapport med referat fra møte i referansegruppen ble sendt til møtedeltakerne, samt resterende medlemmer i referansegruppen som ikke kunne møte, med en frist for å gi evt synspunkter og ytterligere innspill. Det er ikke kommet nye innspill. Referansegruppen foreslo at når denne rapporten sendes på formell høring i kommunen, så ville det være en fordel om også et utkast til en interkommunal samarbeidsavtale og et utkast til et saksframlegg med innstilling til vedtak i kommunestyret, kunne sendes ut på høring samtidig. Kommunene vil da få en konkret beskrivelse av organisering og innretning av samarbeidet, herunder oversikt over rettigheter og plikter i samarbeidet. Det kan være lettere å gi gode innspill i en høringsrunde, når kommune får utredningen, avtale og saksframlegg på høring KPMG AS, a Norwegian member firm of the KPMG network of independent member firms affiliated with KPMG International Cooperative ( KPMG International ), a Swiss entity. All rights reserved. 38

134 8 Anbefaling 8.1 Prosjektgruppens anbefaling til kommunene Foreslått samarbeidsoppgave Formålet med samarbeidet er å ivareta kommunenes oppgaver i forurensingsloven knyttet til forsøpling Deltakere i samarbeidet Kommunene Askøy, Fusa, Kvam, Os, Osterøy, Sund, Samnanger og Vaksdal etablerer sammen med BIR AS et interkommunalt samarbeid Samarbeidet er åpent for tiltredelse av andre kommuner. BIR gis i den interkommunale avtalen som regulerer samarbeidet rett til å avgjøre om andre kommuner skal kunne tiltre samarbeidet og samarbeidsavtalen, herunder å ta stilling til kostnadsreduksjoner og kostnadsøkninger for de deltakende kommunene innenfor den fastsatte finansieringsmodellen, samt behov for oppbemanning i tilsynsorganet i BIR AS, som følge av at ny(e) kommune(r) tiltrer samarbeidet Organisering Oppgavene utføres av BIR AS, ved avdeling for forvaltning og utvikling, som ansetter 1 person for at avdelingen skal kunne løse oppgavene. Kostnadene med en ny stilling finansieres av deltakerkommunene Kommunene oppnevner hver 1 kontaktperson for samarbeidet med BIR Oppgaver BIR utfører BIR kan gjennom råd, veiledning og opplysning arbeide for å motvirke forsøpling. Som ledd i rådgivning, veiledning og opplysning: Tilrettelegge for innsamlingskampanjer (for eksempel av jordbruksredskap) som kan forebygge forsøpling Bistå kommunene med å informere utad om betydningen av at det ikke forsøples og synliggjøre kampanjer mv. i lokalpressen Opprette mottakssentral for tips/meldinger om forsøpling hos BIR Gjennomføre kartlegging og tilsyn med avfall og forsøpling i kommunene. Som ledd i kartlegging og tilsyn: Etablering av et felles rammeverk (planer, rutiner, dokumentmaler mv) for kartlegging av forsøplingssituasjonen og oppfølging av saker om forsøpling Gjennomføre kartlegging av den generelle forsøplingssituasjon for kommunene, herunder å lokalisere forsøpling; type, mengde, farlighetsgrad Lage planer for prioritering, håndtering og opprydding av forsøpling, med tidsfrister, basert på kartlagt behov i hver kommune Føre planmessige og ad hoc tilsyn med forsøpling Sørge for opprydding i avfall og forsøpling, ved at ansvarlige identifiseres og får pålegg om å rydde mv, eller ved å sørge for at nødvendig opprydding skjer og kreve utgifter dekket hos ansvarlige. Som ledd i opprydding av forsøpling: Identifisere ansvarlige for forsøpling Sørge for opprydding i konkrete saker om forsøpling, ved bruk av forvaltningsmyndigheten som delegeres BIR AS etter forurensningsloven KPMG AS, a Norwegian member firm of the KPMG network of independent member firms affiliated with KPMG International Cooperative ( KPMG International ), a Swiss entity. All rights reserved. 39

135 Der hvor ansvarlig ikke finnes ( herreløst avfall ), sørger kommunen selv for nødvendig opprydding, og finansierer dette ved for eksempel å ta i bruk den nye foreslåtte ordningen med forsøplingsgebyr hjemlet i forurensningsloven Delegering av myndighet fra kommuner til BIR Siden BIR skal utføre administrative oppgaver knyttet til kartlegging, tilsyn og opprydding i saker om forsøpling, så trenger BIR å få delegert myndighet fra kommunene iht forurensningsloven. BIR trenger myndighet til å gjennomføre tilsyn med etterlevelsen av relevante bestemmelser i forurensningsloven som setter forbud mot forsøpling og som stiller krav til private rettssubjekter om opprydding, samt myndighet til å anvende tilsynsmyndighetenes virkemidler i forurensningsloven. Delegeringen bør tre i kraft fra senest For å utføre oppgavene delegerer kommunene med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) j 83 myndighet til BIR AS etter 48, første ledd, 2. pkt og andre ledd (forurensningsmyndighetens oppgaver og tilsyn) 28, første ledd, 1. pkt, andre og tredje ledd (forbud mot forsøpling) 35, første, tredje og fjerde ledd (avfall i samband med utslagssteder, turistanlegg og utfartssteder) 37, første ledd, andre ledd men med unntak for alternativene skip, fly eller annen liknende større gjenstand, og tredje ledd (pålegg om å rydde opp i avfall eller betale for opprydding) 49, første, andre og tredje ledd men med unntak for alternativet forskrift (opplysningsplikt) 50, første ledd siste pkt, andre, tredje og fjerde ledd (rett til granskning) 51, andre ledd og tredje ledd men med unntak for alternativet forskrift (pålegg om undersøkelse) 52, men med unntak for alternativet forskrift (godkjenning av laboratorier og analysemetoder) 73 (tvangsmulkt ved forhold i strid med loven) 74, første ledd men med unntak for alternativet 7 fjerde ledd, andre men med unntak for alternativet eller dersom det er uvisst hvem som er ansvarlig og tredje ledd (umiddelbar gjennomføring av tiltak) 76, første ledd 1 pkt og tredje ledd (betaling av utgifter til tiltak) 77, første ledd (begrenset adgang til å kreve utgifter dekket før tiltak er truffet) Samtlige bestemmelser som foreslås delegert til BIR er inntatt i vedlegg til rapporten, og aktuelle deler av bestemmelsene er markert med gult. Det presiseres at denne anbefalingen innebærer at BIR AS kun får delegert myndighet til selv å iverksette tiltak for å gjennomføre opprydding i de situasjoner hvor den ansvarlige er kjent, slik at BIR AS kan søke dekning for kostnadene hos den ansvarlige. Der hvor BIR AS har kartlagt/ført tilsyn med forsøpling, uten at den ansvarlige er mulig å identifisere, så vil ikke BIR AS selv kunne besørge opprydding og dekke kostnadene for dette. I slike tilfeller må kommunene betale for oppryddingen, eller finansierer oppryddingen ved bruk av det nye foreslåtte avfallsgebyret som skal dekkes opprydding av herreløst avfall Prøveprosjekt og finansiering Samarbeidet organiseres i første omgang som et prøveprosjekt med varighet to- 2- år. Prøveprosjektet starter opp innen og avslutning senest KPMG AS, a Norwegian member firm of the KPMG network of independent member firms affiliated with KPMG International Cooperative ( KPMG International ), a Swiss entity. All rights reserved. 40

136 Oppstart av prøveprosjektet forutsetter vedtak i kommunestyrene i deltakerkommunene hvor kommunene godkjenner forslaget til interkommunal avtale om samarbeidet, inntatt i vedlegg til rapporten De første månedene av prøveprosjektet (anslått til 6 måneder) finansieres ved hjelp av skjønnsmidler fra Fylkesmannen i Hordaland (stort kr. trehundretusen ,-), som alt er tildelt BIR AS i forbindelse med dette prosjektet De siste månedene av prøveprosjektet (anslått til 18 måneder) finansieres av deltakerkommunene ved et driftstilskudd til BIR AS i samsvar med finansieringsmodell (Alternativ C), inntatt til slutt i denne anbefalingen Før sluttføring av prøveprosjektet skal det gjøres en evaluering av samarbeidet og resultatene av samarbeidet for kommunene. Evalueringen skal vurdere kost/nytte for kommunene ved samarbeidet Resultatet av evalueringen legges fram for kommunene sammen med en innstilling om enten 1) å fortstette samarbeidet som en permanent eller en midlertidig løsning eventuelt med endringer, eller 2) om å avslutte samarbeidet Finansieringsmodell Kommunene yter et driftstilskudd til BIR, som skal dekke en ekstra stilling i avdeling for forvaltning og utvikling i BIR AS. Driftstilskuddet består av et grunnbeløp, som er likt for kommunene. Grunnbeløpet utgjør 30 % av driftstilskuddet. Resterende driftstilskudd fordeles på kommunene etter innbyggertall, slik at 70 % av driftstilskuddet avhenger av innbyggertall i kommunene. Fordelingen per kommune er vist i tabellen under og tilsvarer alternativ C blant forslagene i kap.6: Tabell 11 Anbefalt finansieringsmodell. Kommune Grunnbeløp Innbyggertall (SSB, ) Innbyggertall i % av totalt innbyggertall Årlig estimert kostnad regnet ut etter innbygger Totalt per kommune Per innbygger i kr. Askøy , ,8 Os , ,3 Osterøy , ,7 Vaksdal , ,3 Sund , ,5 Fusa , ,9 Kvam , ,3 Samnanger , ,6 Sum , KPMG AS, a Norwegian member firm of the KPMG network of independent member firms affiliated with KPMG International Cooperative ( KPMG International ), a Swiss entity. All rights reserved. 41

137 8.1.8 Interkommunal avtale om samarbeid om forsøpling Kommunen inngår avtale om interkommunal samarbeid om forsøpling Kommunestyrene i deltakerkommunene får av sine administrasjonssjefer lagt fram denne rapporten, et likelydende utkast til interkommunal samarbeidsavtale og et likelydende utkast til saksframlegg for vedtakelse og godkjenning i kommunestyrene innen utgangen av KPMG AS, a Norwegian member firm of the KPMG network of independent member firms affiliated with KPMG International Cooperative ( KPMG International ), a Swiss entity. All rights reserved. 42

138 9 Om høringen og den videre prosessen 9.1 Kort om høring av avtale Formålet med høringen er å få avklart om kommunene ønsker å delta i samarbeidet eller ikke, med utgangspunkt i forslag til avtale. Det er også ønskelig med konkrete innspill fra kommunene på hvilke eventuelle endringer som må gjøres i avtalen for at kommunene skal kunne delta i et forpliktende samarbeid. Det er også ønskelig med innspill til forslag til saksframlegget. BIR AS sender, sammen med et høringsbrev, følgende dokumenter til kommunene: Forslag til avtale om interkommunalt samarbeid om tilsyn med forsøpling Forslag til saksframlegg Prosjektrapporten (som er denne rapporten) Forsalg til avtale skal på høring og medfølgende Høringsbrevet stiles til ordførere og rådmenn i kommunene Askøy, Fusa, Kvam, Os, Osterøy, Samnanger, Sund og Vaksdal. Etter høringen vil BIR AS sammenfatte innspill og ferdigstille avtale. Juni 2014 vil avtale blir sendt kommunene for vedtak. 9.2 Tidsplan Med forbehold om behandlingstid i kommunene, skisseres videre fremdrift i prosjektet som i tabellen under. Tabell 12 Skisse av videre fremdrift i prosjektet med forbehold om bl.a behandlingstider i kommunene. Aktivitet Tid Ansvar Oversending til kommunene Forslag til avtale om interkommunalt samarbeid om tilsyn med forsøpling Forslag til saksframlegg Prosjektrapport (denne rapport) April 2014 BIR AS Høring av forslag til avtale i kommunene. April Mai 2014 Kommunene Ferdigstilling av avtale Mai 2014 BIR AS Utsendelse av endelig avtale til kommunene Juni 2014 BIR AS Vedtakelse og underskriving av avtale i kommunene Innen Kommunene 2014 KPMG AS, a Norwegian member firm of the KPMG network of independent member firms affiliated with KPMG International Cooperative ( KPMG International ), a Swiss entity. All rights reserved. 43

139 Aktivitet Tid Ansvar Underskriving av avtale i BIR AS Innen BIR AS Prøveprosjekt 1/ / BIR AS 2014 KPMG AS, a Norwegian member firm of the KPMG network of independent member firms affiliated with KPMG International Cooperative ( KPMG International ), a Swiss entity. All rights reserved. 44

140 Vedlegg 1 Oversikt over myndighet som foreslås delegert til BIR Under er en oversikt over bestemmelser i forurensningsloven, hvor hele eller deler av bestemmelsen foreslås delegert fra kommunene til BIR AS. De deler av bestemmelsen som foreslås delegert er markert med gul farge. 48. (forurensningsmyndighetens oppgaver) Forurensningsmyndigheten skal føre tilsyn med den alminnelige forurensningssituasjon og med forurensninger fra de enkelte kilder. Forurensningsmyndigheten skal også føre tilsyn med håndteringen av avfall. Forurensningsmyndigheten skal gjennom råd, veiledning og opplysning arbeide for å motvirke forurensninger og avfallsproblemer og se til at reglene i loven og vedtak i medhold av loven blir fulgt. 28.(forbud mot forsøpling) Ingen må tømme, etterlate, oppbevare eller transportere avfall slik at det kan virke skjemmende eller være til skade eller ulempe for miljøet. Bestemmelsen i første punktum gjelder også skipsvrak, flyvrak og andre liknende større gjenstander. Første ledd er ikke til hinder for at avfall blir tatt hånd om på opplagsplass eller i behandlingsanlegg med tillatelse etter 29 eller for at avfall blir levert dit. Den som har overtrådt forbudet i første ledd, skal sørge for nødvendig opprydding. 35.(avfall i samband med utsalgssteder, turistanlegg, utfartssteder m.v.) Den som driver dagligvarehandel, bensinstasjon, kiosk og liknende utsalgssted skal sørge for oppsetting av avfallsbeholdere i nærheten av salgsstedet og tømming av disse. Den som driver leirplass eller annet turistanlegg har også plikt til å sette opp og tømme avfallsbeholdere. Den som driver virksomhet nevnt i første og annet punktum skal forøvrig foreta nødvendig opprydding i området. Kommunen skal sørge for oppsetting og tømming av avfallsbeholdere på utfartssteder og andre sterkt besøkte offentlig steder hvor det må regnes med at avfall vil bli gjensatt. I tilknytning til tømming skal det foretas rimelig opprydding i området. Kommunens plikt etter dette ledd gjelder ikke dersom noen annen har plikt etter første ledd eller 36. Arrangør av tilstelning eller stevne skal sørge for nødvendig opprydding etterpå så langt dette ikke påhviler den som driver virksomhet som nevnt i første ledd. Kommunen kan i det enkelte tilfelle gi de pålegg som er nødvendige til gjennomføring av reglene i første og tredje ledd. 37.(pålegg om å rydde opp i avfall o.l. eller betale for opprydding) Kommunen kan gi pålegg om at den som har etterlatt, tømt eller oppbevart avfall i strid med 28, skal fjerne det, rydde opp innen en viss frist, eller at han skal dekke rimelige utgifter som noen har hatt til fjerning eller opprydding. Slikt pålegg kan også gis overfor den som har overtrådt 35 første eller tredje ledd dersom dette har ført til at avfallet er blitt spredd. Forurensningsmyndigheten kan også gi pålegg om opprydding og fjerning til den som var eier av motorkjøretøy, skip, fly eller annen liknende større gjenstand, da det ble etterlatt i strid med 28 eller som er eier når pålegget gis. Har noen bedt kommunen gi pålegg om opprydning eller betaling av utgifter etter første eller annet ledd, er avgjørelsen enkeltvedtak også om pålegg ikke blir gitt. 49.(opplysningsplikt) Etter pålegg av forurensningsmyndigheten plikter den som har, gjør eller setter i verk noe som kan forurense eller føre til avfallsproblemer uten hinder av taushetsplikt å gi forurensningsmyndigheten eller andre offentlige organer de opplysninger som er nødvendige for gjennomføring av gjøremål etter loven. Når særlige grunner tilsier det, kan forurensningsmyndigheten kreve at opplysningene gis av enhver som utfører arbeid for den som har opplysningsplikt etter første punktum KPMG AS, a Norwegian member firm of the KPMG network of independent member firms affiliated with KPMG International Cooperative ( KPMG International ), a Swiss entity. All rights reserved. 45

141 Opplysninger som nevnt i første ledd kan også kreves fra andre offentlige myndigheter uten hinder av den taushetsplikt som ellers gjelder. Forurensningsmyndigheten kan bestemme i hvilken form opplysningene skal gis. Vedtak etter første eller annet ledd treffes ved forskrift eller enkeltvedtak. 50.(rett til gransking) Forurensningsmyndigheten skal ha uhindret adgang til eiendom der forurensning kan oppstå eller har oppstått, eller som er eller kan bli utsatt for forurensning når det er nødvendig for dens gjøremål etter loven. Tilsvarende gjelder virksomhet som har ført eller kan føre til avfallsproblemer. Forurensningsmyndigheten kan kreve å få lagt fram og få granske dokumenter og annet materiale som kan ha betydning for dens gjøremål etter loven. Ved inspeksjon av virksomhet skal forurensningsmyndigheten først ta kontakt med representanter for virksomhetens ledelse. Med mindre tungtveiende hensyn tilsier noe annet, skal forurensningsmyndigheten gi skriftlig rapport til virksomheten om resultatet av kontrollen. 51.(pålegg om undersøkelse) Forurensningsmyndigheten kan pålegge den som har, gjør eller setter i verk noe som fører eller som det er grunn til å tro kan føre til forurensning, å sørge for eller bekoste undersøkelser eller lignende tiltak som med rimelighet kan kreves for å a) fastslå om og i hvilken grad virksomheten fører eller kan føre til forurensning, b) klarlegge årsaken til eller virkningene av inntrådt forurensning, c) klarlegge hvordan forurensningen skal motvirkes. Bestemmelsen i første ledd får tilsvarende anvendelse på virksomhet som fører, eller kan føre til avfallsproblemer. Pålegg etter første og annet ledd kan fastsettes ved forskrift eller i det enkelte tilfelle. 52.(godkjenning av laboratorier og analysemetoder) Forurensningsmyndigheten kan ved forskrift eller enkeltvedtak fastsette at undersøkelser og analyser som utføres etter vedtak i medhold av loven, skal foretas slik forurensningsmyndigheten bestemmer eller må foretas av noen som forurensningsmyndigheten har godkjent. 73.(tvangsmulkt ved forhold i strid med loven) For å sikre at bestemmelsene i denne lov eller vedtak i medhold av loven blir gjennomført, kan forurensningsmyndigheten fatte vedtak om tvangsmulkt til staten. Tvangsmulkt kan fastsettes når overtredelse av loven eller vedtak i medhold av loven er oppdaget. Tvangsmulkten begynner å løpe dersom den ansvarlige oversitter den frist for retting av forholdet som forurensningsmyndigheten har fastsatt. Tvangsmulkt kan også fastsettes på forhånd og løper da fra eventuell overtredelse tar til. Det kan fastsettes at tvangsmulkten løper så lenge det ulovlige forhold varer, eller at det forfaller for hver overtredelse. Tvangsmulkt fastsettes som løpende mulkt eller engangsmulkt. Det kan fastsettes at tvangsmulkten løper så lenge det ulovlige forholdet varer, eller at det forfaller for hver overtredelse. Tvangsmulkt ilegges den ansvarlige for overtredelsen. Er overtredelsen skjedd på vegne av et selskap eller en annen sammenslutning, en stiftelse, en kommune, fylkeskommune eller annen offentlig innretning, skal tvangsmulkten vanligvis pålegges virksomheten som sådan. Er overtredelsen skjedd på vegne av en beredskapsorganisasjon opprettet etter 42, kan tvangsmulkten pålegges de deltagende selskaper. Vedtak om tvangsmulkt er tvangsgrunnlag for utlegg. Forurensningsmyndigheten kan frafalle påløpt tvangsmulkt. 74.(umiddelbar gjennomføring ved forurensningsmyndigheten) Har forurensningsmyndigheten gitt pålegg i medhold av 7 fjerde ledd eller 37 første eller annet ledd som ikke etterkommes av den ansvarlige, kan forurensningsmyndigheten sørge for iverksetting av tiltakene KPMG AS, a Norwegian member firm of the KPMG network of independent member firms affiliated with KPMG International Cooperative ( KPMG International ), a Swiss entity. All rights reserved. 46

142 Forurensningsmyndigheten kan også sørge for iverksetting av tiltakene dersom slikt pålegg kan medføre at iverksettelsen av tiltakene forsinkes eller dersom det er uvisst hvem som er ansvarlig. Ved iverksetting av tiltak etter første og annet ledd kan forurensningsmyndigheten gjøre bruk av og om nødvendig volde skade på den ansvarliges eiendom. Forurensningsmyndigheten kan gi nærmere forskrifter om gjennomføring av tiltak etter første og annet ledd. Inngrep mot akutt forurensning eller fare for akutt forurensning på det frie åpne hav og i ytre norsk sjøterritorium skal skje i samsvar med mellomfolkelig overenskomst som Norge har sluttet seg til. Forurensningsmyndigheten kan gi forskrift om slikt inngrep og om gjennomføring av slik overenskomst i norsk rett. 76. (betaling av utgifter for tiltak mot forurensninger og avfallsproblemer) Det offentliges utgifter, skade eller tap etter 74 kan kreves dekket av den ansvarlige for forurensningen eller avfallsproblemene. Det samme gjelder det offentliges utgifter til vederlag etter 75. Dersom han ikke kan betale, eller det er ukjent hvem som er ansvarlig, kan utgiftene også kreves dekket av skadelidte eller den hvis interesser er ivaretatt ved tiltakene. Har den ansvarlige ikke innen rimelig tid truffet tiltak som han er pliktig til, eller hvis det haster med å treffe tiltakene, kan den som har iverksatt tiltak for å verne sin eiendom eller avbøte skader på denne, kreve utgiftene dekket av den ansvarlige for så vidt som de er gjennomført med rimelig aktsomhet. Vedkommende forvaltningsorgan kan helt eller delvis frafalle sitt krav på dekning etter første ledd dersom det ellers vil komme til fortrengsel for andre skadelidte eller det vil virke urimelig å fremme kravet. Om lemping av ansvar etter første og annet ledd gjelder skadeerstatningsloven 5-2 tilsvarende. Krav etter paragrafen her foreldes 5 år etter den dag da tiltakene ble gjennomført. Dersom den ansvarlige ikke var kjent da tiltakene ble gjennomført, foreldes kravet 5 år etter den dagen da fordringshaveren fikk eller burde ha skaffet seg nødvendig kunnskap om den ansvarlige. Har forurensningsmyndigheten truffet vedtak om krav på refusjon, løper fristen fra tidspunktet da endelig vedtak ble truffet. Kravet foreldes likevel senest 30 år etter at tiltakene ble gjennomført. For øvrig gjelder reglene i foreldelsesloven så langt de passer. 77.(begrenset adgang til å kreve utgifter dekket før tiltak er truffet) Krav på betaling som det offentlige har etter 76 første ledd, kan kreves dekket uten hensyn til avtale, dom eller oppgjør mellom den ansvarlige og andre skadelidte. Når andre enn det offentlige krever dekning av utgifter for tiltak mot forurensning av fast eiendom, og tiltakene ikke er gjennomført, kan beløpet bare kreves utbetalt av den ansvarlige a) når det er åpenbart at tiltakene ikke har betydning for allmennheten eller b) når forurensningsmyndigheten samtykker. Det kan settes vilkår for slikt samtykke for å sikre at erstatningen nyttes til formålet. For beløp som er betalt overensstemmende med annet ledd bokstav a) eller b), blir den ansvarlige fri sitt ansvar overfor det offentlig etter 76 første ledd KPMG AS, a Norwegian member firm of the KPMG network of independent member firms affiliated with KPMG International Cooperative ( KPMG International ), a Swiss entity. All rights reserved. 47

143 Kontakt oss Rune Skjelvan Partner T E Kari Hesjedal Manager T E kpmg.no 2014 KPMG AS, a Norwegian member firm of the KPMG network of independent member firms affiliated with KPMG International Cooperative ( KPMG International ), a Swiss entity. All rights reserved. The information contained herein is of a general nature and is not intended to address the circumstances of any particular individual or entity. Although we endeavour to provide accurate and timely information, there can be no guarantee that such information is accurate as of the date it is received or that it will continue to be accurate in the future. No one should act on such information without appropriate professional advice after a thorough examination of the particular situation. The KPMG name, logo and cutting through complexity are registered trademarks or trademarks of KPMG International Cooperative ( KPMG International ).

144 Sakspapir Saksbehandlar Arkiv ArkivsakID Magne Verpelstad FE /1671 Saknr Utval Type Dato 073/14 Formannskapet PS Heradsstyret 2. tertialrapport 2014 Rapportering pr Vedlegg: Osterøy kommune gjeldsrapport PS Framlegg til vedtak: Rapporten pr vert teken til vitande. Saksopplysningar: Bakgrunn Rådmannen legg fram rapport om økonomistoda for Osterøy kommune basert på rekneskapen for dei åtte fyrste månadane i Det vert vist til 1. tertialrapport for 2014, der rådmannen peika på store vanskar med budsjettbalansen. Samla avvik for 2014 vart då stipulert til kr 2 millionar. Det vert òg vist til sak om revidert budsjett for 2014, som vart handsama i heradsstyret Den samla prognosen for 2014 i denne rapporten syner eit negativt avvik på kr 1,5 millionar i høve til revidert budsjett. Økonomistoda er framleis vanskeleg i høve til det som tidlegare har vore rapportert angåande svak utvikling i skatteinngangen i landet, med negative konsekvensar for rammetilskotet, samt stram og vanskeleg stoda for dei 2 største sektorane Helse, omsorg og sosial og Oppvekst, undervisning og kultur. Sektorane slit med budsjettbalansen, dette vil òg gje utfordringar i samband med salderinga av budsjettet for På den positive sida vert det no lagt til grunn at kommunen får ei større innsparing på lønsreserven, kan redusere avdragsbetalinga i høve til utrekning av minimumsavdrag òg kan inntektsføre høgare premieavviksinntekt i tråd med oppdaterte tal og pensjonskostnadsutrekningar frå pensjonsselskapa. Det er òg innført innkjøps- og tilsetjingsstopp i kommunen.

145 Med dei endringane ein no ser, og med dei tiltaka som er iverksett, har ein von om at kommunen kan klare eit samla rekneskapsmessig resultat nær balanse i høve til revidert budsjett. Hovudtal avvik: mill. kr For sektorane inkl sjølvkost er det ein prognose på eit samla avvik på 5,0 Sjølvkostområdet er venta å gje negativt avvik 0,7 Premieavvik for pensjon er vurdert til å gje auka inntekt -3,7 Skatt og rammetilskot er vurdert til å gje redusert inntekt 0,5 Minimumsavdrag er rekna til å gje innsparing -0,5 Innsparing Unytta del av lønsreserven -0,5 Netto negativt avvik prognose ,5 Vurdering Sjølv om prognosen på samla avvik no er rekna til kr 1,5 millionar, er det viktig å vere merksam på at det er store avvik på dei største tenesteområda, der det er størst press på tenester og størst utfordringar i høve tenesteytinga og budsjettbalansen. Mykje av inndekninga av avvik er knytt til inntekt/innsparing som ikkje gjev varige effektar. Premieavvik skal dekkast inn att over dei neste 7 åra, og innsparing på lønsreserven gjeld kun for dette året. Såleis er det stadig store utfordringar, men det er likevel realistisk å klare å dekke inn det meste av det oppsamla underskotet i Rådmannen er spent på verknaden av innkjøps- og stillingsstoppen og vonar at endeleg resultat vert nærmare null enn meldt prognose. Sjå sektorvise kommentarar under med meir informasjon om økonomi, tenesteyting og utfordringar. Budsjettområdet: Rådmannen og stabsseksjonar Budsjettkontroll pr 31.8: Tal i tusen kroner Budsjetteining Justert budsjett Vedteke budsjett Rekneskap pr Forbruk i % av Årsprognose avvik årsbudsj Rådmannen og stabsseksjonar ,4 % 0 Budsjettkontroll pr 30.4:

146 Budsjetteining Vedteke budsjett Rekneskap pr Forbruk i % av Årsprognose avvik årsbudsj Rådmannen og stabsseksjonar ,8 % 0 Kommentarar og vurdering: Sektoren driv i hovusak i tråd med budsjett, samla sett. Mindreinntekt og meirkostnad på einskildområde vert i stor grad dekka inn av meirinntekt og mindrekostnad andre plassar. Innsparing skuldast i hovudsak at ein lar vakante stillingar stå tomme, kjøper lite konsulenttenester (plan) og ikkje tar inn vikarar ved fråvær. Meirkostnad skuldast i hovudsak store behov/kostnadar på IKTområdet, auka kostnad til forsikring og reinhald, samt ulike felleskostnader. Ein legg til grunn at den stramme praksisen som har vore gjennomført knytt til bruk av konsulentar og vikarbruk så langt i året, samt innføringa av innkjøps- og stillingsstopp, skal gje positiv effekt. Det vert såleis lagt til grunn ein prognose på kroner 0 i avvik ved årsslutt. Løn og personal - meirkostnad knytt til forsikring Service, dokument og informasjon - mindrekostnad knytt til løn Politisk - mindreforbruk Reinhald - meirforbruk Økonomikontoret - meirforbruk Plan meirinntekt gebyr/betaling for planar Rådmannen Tiltak for å komma à jour i høve til gjeldande løyving: Ein arbeider målretta for å gjennomføre pålagte innsparingar, har ei nøktern tilnærming til innkjøp og vikarbruk. Sjukefråver 6,0 % Status politiske vedtak : Dokument- og servicesenteret Arkiv - Alt eldre arkiv ferdig pakka og sendt i løpet av 2015 Heimesida - Samarbeid med 8 andre Nordhordlandskommunar om nye heimesider.

147 Posthenting Planlegg ny løysing Plan Økonomi Områdeplan Valestrand - Fyrste gongshandsaming Utsett høyringsfrist Reguleringsplan Vesetgjelet - Fyrstegongshandsaming haust 2014 Venter på planforslag frå konsulent Kommuneplan, samfunnsdel - Planprogram førebuast Områderegulering Lonevåg - Grunnlagsdata samlast inn Kommuneplanen sin arealdel, mindre justering ikkje påbegynt Kommuneplan oppvekst Arbeider med planprogram Funksjonell strandsone Planprogram ferdig haust 2014 Områderegulering Haus Ikkje påbegynt Områderegulering Åsheim Ikkje påbegynt Sakshandsaming og rettleiing, private planar pågår kontinuerleg Teknisk forvaltning Plan for skogsbilvegar - pågår Implementere byggsøk - ferdig Utarbeide felles standardtekstar for byggesaksområdet (BING) - pågår Strategiplan for SMIL-midlar pågår Politisk Oppfølging av saker/tidsfristar på alle nivå Fortløpande prioritert Kvalitet i sakshandsaming/dokument/rutinar Fortløpande prioritert Oppfølging av saker/tidsfristar på alle nivå - Opplæring i sakhandsaming i websak Gjennomført Løn og personal Prioritere HMT og rådgjeving i personalsaker - kontinuerleg Implementere KF-kvalitet (HMT system) - pågår Kvalitet og effektivisering forhandlinsmodul på plass. Arbeid med elektronisk personalmelding pågår Utvikle rapporteringsrutinar for økonomirapporteringa i organisasjonen - pågår Ta ut kvalitets- og effektivitetsfordelar i oppgradert økonomisystem Prosess med innføring av elektronisk handel pågår (Visma ehandel). Visma ebudsjett er teke i bruk i budsjetteringsprosessen. Reinhald Omorganisering, justeringar reinhald - pågår Kompetanseutvikling reinhald 2 reinhaldarar tar fagbrev Trafikksikringsplan - Oppstart Plan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv - Oppstart

148 budsjettområdet: Oppvekst, undervisning og kultur Budsjettkontroll pr 31.8: Tal i tusen kroner Budsjetteining Oppvekst, undervisning og kultur Justert budsjett Vedteke budsjett Rekneskap pr Forbruk i % av årsbudsj Årsprognose avvik ,8 % Budsjettkontroll pr 30.4: Budsjetteining Oppvekst, undervisning og kultur Vedteke budsjett Rekneskap pr Forbruk i % av årsbudsj Årsprognose avvik ,2 % Kommentarar og vurdering: Prognose på samla avvik for 2014, baserer seg på vurdering av heile driftssituasjonen og tilhøva med auka tal på barnehageborn, utgift knytt til spesialundervisning i privatskular og utfordringar innan grunnskulen. Redusert rammeløyving i revidert budsjett har ytterlegare stramma situasjonen for sektoren. Tiltak iverksett i sektoren og innkjøps- og stillingsstopp skal bidra til å redusere det samla avviket. Barnehage Den ordinære kommunale barnehagedrifta har så langt hatt ei drift i samsvar med vedteke budsjett for 2014 men tenesta får likevel avvik. Det er vesentleg to faktorar som påverkar budsjettet negativt: A. Ved søknadsfristen 1.mars var det 140 barn som søkte om plass i kommunale og

149 private barnehagar. 130 av desse borna var born med rett til plass. Det var 84 born/ skulestartarar frå august Frå 1.august har vi ved Hauge, Valestrand, Haus og Mjøsdalen barnehagar oppretta til saman 19 nye småbarnsplassar. Det betyr ei auke i bemanning på 2.6 stillingar ut over det som er budsjettert, samt kostnader til innkjøp av naudsynt utstyr og inventar for å ta imot dei nye borna. Samstundes har vi redusert styrka bemanning som eit tiltak for å redusere overskridinga. Frå august 2014 er det 419 born i kommunale og private barnehagar. B. For våren 2014 er det ein auke i talet på born busett i Osterøy kommune som har barnehageplass i private barnehagar i Bergen kommune. Her krev Bergen kommune eit tilskot pr born sjølv om desse borna kunne fått plass i våre kommunale barnehagar. Dette er meirkostnader som er svært vanskeleg å budsjettere og halde oversikt over. Ein del av desse borna byrjar i skulen august 2014, men det vil likevel bli eit avvik. Refusjonsplikta er heimla i pgf. 11 i forskrift om likeverdig behandling. Ved utgangen av 2.tertial ser det ut til at barnehagedrifta vil få eit meirforbruk på kr 1 million ved utløpet av året. Dette meirforbruket skriv seg frå kr i auka refusjonsutgift til Bergen kommune (born frå Osterøy i private barnehagar i Bergen), og kr i auka tilskot til private barnehagar i Osterøy. Barnehage status fokusområde: Nye barnehageplassar ved Hauge, Valestrand, Haus og Mjøsdalen barnehagar for å imøtekomme rett til barnehageplass. 19 nye småbarnsplassar Tidleg innsats med målretta tiltak Under arbeid Barnehagen som kulturformidlar Under arbeid Pedagogisk leiing Årsplan for barnehagane ferdigstilt frå august. Grunnskule I fordeling av budsjettet har ein lagt til grunn ytterlegare innsparing for skulane samla med kr pr. mnd. Skulane har vanskar med å klare innsparinga. I økonomiplanen og budsjettet for 2014 vart det lagt til grunn ein elevnedgang på 15 elevar frå hausten Hittil i skuleåret viser tilflytting av nye elevar at elevmassen ikkje har vorte redusert, det ser ut som elevtalet snarare vil auka framover. Forbruket pr. august syner eit negativt avvik på kr Ved skulestart hausten 2014 har vi fått ein ny auke med minoritetsspråklege elevar som ikkje kan norsk. Dei fleste av desse kom til Norge sumaren 2014 og har såleis lite kunnskap om

150 nærmiljøet og skulen. Desse elevane har rett til særskild språkopplæring. Ei anna sak som kan påverke rekneskapen i negativ lei, er eit vedtak av Fylkesmannen der Osterøy kommune ser ut til å verta pålagt å bruka meir ressursar til spesialundervisning (private skular) enn budsjettert. Ei ekstrarekning for haustesemesteret 2013 er alt belasta 2014-rekneskapen med kr ,-. I tillegg kan ytterlegare etterbetaling for skuleåret 2013/14 dukke opp. Denne saka er p.t ikkje endeleg avklart. Samla udekka sum kan verta nærare kr Status pr 2. tertial er at grunnskule og SFO, på grunn av betydelege innstrammingar frå hausten 2014 (4,5 årsverk), kan klare balanse i beste fall - ved slutten av året. Grunnskule status Mål 2014: Utbygging av Lonevåg skule byggjestart september 2014 Plan for utbygging av Hauge/Valestrand - Planarbeid ikkje starta Utviklingssamtalar med kommunale grunnskular, vaksenopplæring og kulturskule Gjennomført Leiaropplæring, leiarskap i pedagogisk verksemd gjennomført 2 av 5 dagar Visma Flyt Administrativt verktøy Ikkje teke i bruk Auka administrasjonsressursen til skulane ikkje gjennomført Utarbeide ny kvalitetsutviklingsplan for grunnskulen Gjennomført Kulturskule Prognosane viser balanse så langt. Status i høve mål 2014: Vidareutvikla nye fagområde. Vår satsing på teater/dans har vorte veldig populært og denne hausten er det 94 elevar på desse faga. Ein auke på 44 elevar. Elevtalet på individuelle plassar har gått ned med 20 elevar. Me har fått ei ekstra gruppe på media. Samarbeid med grunnskule/lag. I samband med musikaloppsetninga denne sesongen vil me samarbeide med grunnskulen om eit kunstprosjekt der elevane på eit klassesteg får vera med å laga scenografien. Kompetanseutvikling i personalet. Ikkje eksterne krefter på grunn av økonomiske prioriteringar. Me prioriterar denne sesongen kompetanseheving innanfor media og digitale musikkverktøy. Osterøy vaksenopplæring

151 Pr utgangen av august viser rekneskapen at Osterøy vaksenopplæring er i balanse. OVO har siste året rasjonalisert talet på stillingar i takt med mindre inntektsgrunnlag. Prognosen er at dette ser ut til å halde seg ut året. Status mål 2014: Tydelegare og meir definert undervisning i fag og grunnleggjande ferdigheiter under arbeid Tilbod om fleire timar i Norsk for framandspråkelege vaksne under arbeid Tilbod om fleire timar i Norsk for framandspråkelege vaksne under arbeid Større bruk av kartleggingsverktøy for å betre måloppnåing i undervisninga under arbeid Kompetanseutvikling for lærarar under arbeid Osterøy bibliotek Rekneskapen pr viser mindreutgift, men refusjonsinntekt frå fylkeskommunen vert halvert første halvår, grunna manglande tilbod til den vidaregåande skulen, sidan ein ikkje har tilsett bibliotekar. Her vert altså ei stor justering av inntektssida. Bibliotekbussen er noko forseinka. Utgiftene vert høgare når bibliotekbusstilbodet startar opp. Elles er ein i rute. Status mål 2014: - Auke lesestimulering i barneskulen - i rute - Formidling, innkjøp og utlån av e-bøker - i rute - Ny bibliotekplan - er bestemt utsatt til neste år - Kvalitativt betre og utvida tilbod i den nye bibliotekbussen - i rute Tiltak/fokusområde frå kommunedelplanar/temaplanar Familiens hus Pr har Familiens hus eit lite mindreforbruk i forhold til budsjettet, også prognosen for året syner mindreforbruk.

152 Barnevernet: PPT: Fleire born er plassert i forhold til budsjett. Eigendel på kjøp av plass i institusjon har auka med kr i år utan budsjettjusteringar Bufetat sine hjelpetiltak vert lagt ned i større grad og kommunane må etablera eigne hjelpetiltak. Dette vil utfordre budsjetta våre. Rekneskapen viser balanse. Tverrfagleg teneste: Regnskapen viser balanse. Innsparingar i tiltak i familien og tverfagleg teneste kompenserer for auken i tiltak i familien. Familiens hus status Mål 2014: Kvalitetssikre tiltak. - Barnevernstenesta jobber målretta for å kvalitetssikre arbeidet både i forhold til undersøkingar, tiltakssakar og oppfølging av fosterheimar. Auka brukarmedverknad for barn er òg eit viktig fokusområde. Tiltak/fokusområde frå Status 1. tertial 2014 Status 2. tertial 2014 kommunedelplanar/temaplanar Undersøking innan frist* 94% 80% Barnesamtalar i alle sakar** 100% Tala ikkje klare Oppfølging av fosterheimar*** Ikkje tal 87% Tiltaksplanar i bv sakar 92% Ventetid på utredning PPT 4-8 mnd 8 mnd Foreldrerettleiingskurs 1 0 Systematisk, førebyggande prosjekt 1 2 *Undersøkingar konkludert innan 3 mnd frist eller konkludert utvida grunna sakens karakter og godkjent av Fylkesmannen **Der det er ein fagleg grunngjeving for ikkje å snakke med barnet, reknast det ikkje som eit avvik. *** rapporterast halvårleg. Helsestasjon:

153 Rekneskapen viser at ein er i rute. Helsestasjonen status Mål 2014: Fødselsførebuande kurs til førstegongsfødande i rute Heimebesøk til alle nyfødde innan 14 dager i rute Gjennomføring av konsultasjoner i tråd med retningslinjer og innan fastsette tidsrammer i rute Samarbeidsavtale og faste møter med fastlegane- jobber med å finne tidspunkt som passer for legane. Samarbeidsavtaler og faste møter med psykiatritenesta, barnevern og PPT - i rute Zippy rettleiing for lærarane- har gjennomført ein gong ICDP-rettleiing for foreldre ikkje fått gjennomført Vaksinering -i rute Psykologisk førstehjelp, undervisning - gjennomført Oppsummert Oppvekst, undervisning og kultur: Samla sett vil sektoren få eit meirforbruk ved årsslutt. Sektoren har fått auka utgift som følgje av at det historisk store barnehageopptaket. Og elevtalet i grunnskulen har ikkje minka slik det vart lagt til grunn i budsjettprosessen. Høgare barnetal i barnehagane og høgare elevtal enn det som er lagt til grunn i budsjettet, burde ideelt sett ha ført til positiv revidering av budsjettet. Der sektoren då ville fått auke i budsjetta for å møta veksten i tilbod og aktivitet. I staden for dette er rammeløyvinga redusert, og ein får såleis ei enno strammare drift for sektoren. Tiltak for å komma à jour i høve til gjeldande løyving: Det er uvisse knytt til kva ein klarer å dekke inn resten av året. Det er gjort tiltak for innsparing i sektoren. I tillegg kjem innføringa av generell innkjøps- og stillingsstopp. Drifta innan grunnskule og SFO har vorte tilpassa ved ny tildeling av ressursar til skulane for det nye skuleåret. Innsparinga for skulane og SFO sin del vart til hausten om lag 0,8 millionar kronar (4,5 årsverk). Dette er med på å få skuledrifta i balanse, sjølv om elevtalet ikkje går ned slik det var stipulert ved budsjetthandsaminga for Situasjonen i barnehagane er òg vanskeleg. Utvida drift på grunn av lovpålagte oppgåver vil føre til meirforbruk. Ein prøver òg å flytte midlar internt i sektoren for å styrke barnehagane og skulane. Både styrarar og rektorar brukar mykje av si tid til å vera vikar. Dette er ein situasjon ein ikkje kan leva med over tid.

154 Vakansar er eit av fleire tiltak som sektoren har sett i verk. Stram bruk av driftsmidlar er eit anna virkemiddel. Situasjonen er vanskeleg i sektoren med knappe budsjett og utfordrande oppgåver. Budsjettområdet: Helse, omsorg og sosial Budsjettkontroll pr 31.8: Tal i tusen kroner Budsjetteining Justert Vedteke Rekneskap Forbruk i % av Årsprognose budsjett budsjett pr årsbudsj avvik Helse, omsorg og sosial ,6 % Budsjettkontroll pr 30.4: Budsjetteining Vedteke Rekneskap Forbruk i % av Årsprognose budsjett pr årsbudsj avvik Helse, omsorg og sosial ,8 % 0 Kommentarar og vurdering: Pr. 12. sept har sektoren eit meirforbruk på drøye kr 3 millionar. Ein legg til grunn at dette skal reduserast noko pga uteståande inntekt og effekt av innsparingstiltak. Det vil òg verte redusert utgift til pensjonspremie i 2014 til sjukepleiarordninga i KLP. Høg tilbakeført avkastning dekker delar av premien, og reduserer det rekneskapsmessige meirforbruket. Ein reknar med at kostnad til medfinansiering vil akkumulere. Sett i høve til overforbruket så langt i år og erfaringstal, vil dette truleg enda kring kr Det er òg eit overforbruk i Psykisk helse, som ser ut til å enda på kr ved årsslutt. Vidare har vi fått nye brukarar i Bu- og avlastningstenesta som ikkje var kjent ved budsjetteringsprosessen, desse vil truleg medføre eit overforbruk på kr 1,5 millionar. I og med at ein ikkje har heilårseffekt av desse, vil ein ikkje få refusjon frå staten frå ordninga med særleg ressurskrevjande brukarar. Helse: Legetenesta har så langt eit meirforbruk på om lag kr Årsaka til dette er at fleire av legane ikkje har ført limelister for lokal legevakt i Desse arbeidstimane er derimot vorte ført i Det er difor ikkje grunn til å tru at avviket vil akkumulera. Vidare har omlegging av datasystem gjort at det har vore naudsynt å kjøpe nyte PC-ar og medisinsk materiale som er knytt opp mot IKT. Ergo- og fysioterapitenesta driv i balanse så langt i år.

155 Omsorg: Osterøytunet har eit overforbruk på om lag kr så langt i år, men ein venter at dette sparast inn, og at institusjonen går i balanse ved årsslutt. Kjøkkenet har slutta å selje tenester til privat aktør, og har pålegg om å kutte i stillingsheimlar. Ein er godt i gang med dette, og reknar med å vere i hamn i løpet av hausten. Rekneskapen syner eit positivt avvik på om lag kr så langt i år. Heimetenesta har eit underforbruk på om lag kr så langt i år. Vi veit at vi vil få nye brukarar utover hausten som vil krevje ressursar, noko som vil kunne føre til at underforbruket går i retning overforbruk. Brukarstyrt personleg assistent, omsorgsløn og støttekontaktar ligg an til eit underforbruk på om lag kr Samhandling Når det gjeld kostnadar til medfinansiering i spesialisthelsetenesta, ser det ut til at innbyggjarar frå Osterøy kommune nytter somatisk sjukehus i større grad enn stipulert, og kva kommunen betaler inn til helseføretaket kvar månad. I løpet av dei fyrste åtte månadane i år har innbyggjarane nytta sjukehus for kr meir enn innbetalt. Det er spesielt i mars, april og mai kostnadane har vore høge. Tar ein utgangspunkt i bruken så langt i år, og erfaringstal frå 2013, kan det sjå ut til at ein ender på eit overforbruk på om lag kr ved årsslutt. Når det gjeld kostnadar i høve utskrivingsklare pasientar, har det vore nokre tilfelle med uklar kommunikasjon med spesialisthelsetenesta i samband med omlegging frå telefonisk til elektronisk dialog. Dette har ført til unødige kostnadar for kommunen (om lag kr ), men ein venter at auka erfaring frå begge partar vil gjere at ein unngår dette framover. Bu- og avlastningstenesta har eit overforbruk på om lag kr så langt i år. Tenesta har fått fleire brukarar i løpet av året, og har difor måtte oppretta eit nytt, midlertidig bufellesskap. Kostnaden for inneverande år er stipulert til kr Ein venter å få refundert noko av kostnadane kring desse brukarane frå to andre kommunar. Dette vil vere med på å redusere overforbruket vesentleg. Store delar av kostnadsbruken i einingane må sjåast opp mot refusjon av kostnadar knytt til særleg ressurskrevjande brukarar. Ein har sett i verk interne granskingar for å redusere kostnadsbruken. Psykisk helse og rus har eit meirforbruk på om lag kr på den kommunale drifta så langt. I Statsbudsjettet vart det bestemt at Spesialisthelsetenesta skal betale kostnader kring utlevering av LAR (Legemiddelassistert rehabilitering). Kommunen er i dialog med spesialisthelsetenesta kring løysning/kostnadsoverføring, og ein venter at Spesialisthelsetenesta vil dekke inn dette avviket. Vidare har vi etter søknad fått tildelt midlar frå Helsedirektoratet til kommunepsykolog innan psykisk helse og rus, vi har no tilsett ein psykolog som vil starte i januar Osterøy kommune kjøper tenester frå annan kommune i eit interkommunalt samarbeid. Det er budsjettert med ei innsparing på kr 1 million ved å avslutte deler av tenestekjøp. Det var ikkje mogleg å sette dette i verk frå januar av pasientomsyn, men det er no gjennomført. Dette medfører eit overforbruk med årseffekt på kr Ein har fokus på å minimere overforbruket, men i verste fall

156 kan overforbruket verte ståande ved årsslutt. Sosial har vorte drifta godt, med vesentleg underforbruk i heile år. Det har difor vore gjort budsjettjusteringar undervegs, og eininga er i balanse. Tiltak for å komma à jour i høve til gjeldande løyving: Ein arbeider målretta for å gjennomføre pålagte nedtrekk, har ei nøktern tilnærming til innkjøp og vikarbruk. Vidare vurderer ein fortløpande om ytterligare tiltak må gjerast. Årsverk 192,48 ÅV Sjukefråvær 7,9 % Status politiske vedtak : Ein er i gang med Elektronisk meldingsutveksling. Innføring av Multidose vart utsett til 2014 på grunn av usemje i høve til anbodsprosess i Bergensavtalen. Forholdet er no avklart, og ein har starta arbeidet opp mot Apotek1. Både Osterøytunet, Heimetenesta, Bu- og avlastningstenesta og Psykisk helse og rus tek i bruk Multidose i haust. Prosjekt innan palliasjon (omsorg ved livets slutt) vart etablert i 2013, prosjektet held fram ut Ein ser gode resultat av arbeidet, og vi er invitert til å presentere prosjektet under Trondheimskonferansen i haust. Ein har starta planarbeidet med å byggje nye bustadar til menneske med utviklingshemming. Det er imidlertid enno uklart kvar dei nye bustadane skal byggjast. Det hastar å få ei avklaring på dette, då presset er stort med tanke på alle som har behov for bustad. Strategisk kompetanseplan for Helse, omsorg og sosial er ferdigstilt og vil bli sendt fram til orientering for politikarane i haust/vinter. Temaplan for Psykiatri skal rullerast i 2014, ferdigstillast i haust/vinter og vil bli sendt fram som orientering for politikarane. Temaplan for Demens er under utarbeiding, ferdigstillast i haust/vinter og vil bli sendt fram som orientering for politikarane. I Helse- og omsorgsplanen vart det vedteke at ein skal evaluere leiarstruktur og drift ved Osterøytunet. Denne prosessen er godt i gang, og ein reknar med å ha ny struktur på plass i byrjinga av Driftsanalyse vil halde fram i Det er sett av kr til å vurdere fysisk endring av bygningsmassen på Osterøytunet. Dette arbeidet er ikkje komme i gang, ein vil utsetje dette til ny struktur er på plass. Brukarundersøkinga i Bu og Avlastingstenesta er gjennomført. Resultata frå undersøkinga er gode, spesielt i høve til trivsel og brukarmedverknad

157 Bu og avlastingstenesta vil i 2015 opprette eit prosjekt for å greie ut alternative løysingar til sjølv å drifte dagtilbodet for personar med utviklingshemming budsjettområdet: Miljø og teknikk Budsjettkontroll pr 31.8: Tal i tusen kroner Budsjetteining Justert Vedteke Rekneskap Forbruk i % Årsprognose budsjett budsjett pr av årsbudsj avvik Miljø og teknikk ,4 % 400 Budsjettkontroll pr 30.4: Budsjetteining Vedteke Rekneskap Forbruk i % Årsprognose budsjett pr av årsbudsj avvik Miljø og teknikk ,3 % 0 Kommentarar og vurdering: Teknisk drift: Lågare kostnad til vintervedlikehald. Husleige og straum i ballanse. Lønskostnader i balanse. Meirforbruk til generelt vedlikehald. Det er store utfordringar til vedlikehald av bygg og kommunale vegar. Brann og redning: Ny avtale med Bergen brannvesen frå medfører negative avvik i forhold til budsjett. Spesielt overgangfasen krev ekstra personalresurssar. Ligg an til eit negativt avvik på om lag kr Samla for Miljø og teknikk legg ein til grunn å kunne klare eit mindreforbruk på kr I stor grad som følgje av innkjøpsstoppen.

158 Status politiske vedtak : 1. Planlegge brannstasjon og samlokalisering teknisk utedrift. Pågår. 2. Lage vedlikehaldsplan for kommunale bygg og vegar. Arbeid pågår. 3. Adresseprosjekt er i hovudsak i rute. 4. Innløysing av festekontrakter/grunn. Drøftingar pågår 5. Vatn og avlaupsanlegg Haus - Mjeldalen. Arbeid i marka pågår. 6. Tysse vassverk og avlaup til Østre Kleppe. Er skrive kontrakt med entreprenør, vert oppstart hausten Vatn og avlaupsanlegg Mjeldalen - Espevoll. Prosjektering starter haust Utviding av Hamre og Gjerstad gravplass. Har vore på anbud. Reknar med oppstart haust Opprusting av kommunal veg til Svenheim, ferdig haust Utviding Lonevåg skule. Er skrive kontrakt. Byggjestart hausten Enøk- veglys, symjebasseng. Forseinka. 12. Utbetring Kringastemma. Søknad om senking av vasstand ligg til handsaming hjå NVE. 13. Planlegging av nytt bufelleskap. Forseinka. Teknisk drift - sjølvkost Budsjettkontroll pr 31.8: Tenesteeining Justert Vedteke Rekneskap Forbruk i % Årsprognose budsjett budsjett pr av årsbudsj i kr - avvik Teknisk drift sjølvkost ,8 % 600 Budsjettkontroll pr 30.4: Tenesteeining Vedteke Rekneskap Forbruk i % Årsprognose budsjett pr av årsbudsj i kr - avvik Teknisk drift sjølvkost ,7 % 0 Kommentarar og vurdering: Fortsatt låg rente samanlikna med budsjett. Kalkylerenta for sjølvkost er låg. Det fører til at rentekostnaden som skal belastast sjølvkostrekneskapen vert låg. Utrekning og analyse tyder på mindreinntekt på sjølvkost i 2014 på om lag kr 0,6 millionar. Eventuell overgang til ny sjølvkostutrekning kan gje andre summer på administrative påslag og rente/avskrivingar.

159 budsjettområdet: Sentrale postar Budsjettkontroll pr 31.8: (tal i 1000 kr) Justert budsjett Vedteke Rekneskap Forbruk i % Årsprognose budsjett pr av årsbudsj i kr - avvik Skjema 1A ,4 % 0 Skjema 1B ,1 % Skjema 1A: Skatt og rammetilskot: Mindreinntekt kr 0,5 mill. Skatt og rammetilskot vart justert i revidert budsjett for 2014, HS-sak 035/14, Skatteinngangen i landet er framleis dårleg. Nye prognosar frå staten vert lagt fram i samband med framlegg til statsbudsjett, Det er framleis stor usikkerhet her. Siste tal for landet syner at skatteinngangen for januar til august ligg 2,2 % over same periode i I Revidert nasjonalbudsjett for 2014 vart skatteveksten for året justert til 3,0 %. Fyrst når endeleg likningsoppgjer ligg føre i oktober, samt korrigeringar av fordeling mellom skattekreditorane (Stat, kommune og fylke), kan ein sjå korleis endeleg skatteinngang vil verte. På bakgrunn av usikkerhet, vert prognosen justert noko ned i denne rapporten. Eigedomsskatt Ventar ikkje avvik i høve til justert budsjett. Andre direkte eller indirekte skattar I denne posten inngår naturressursskatt og konsesjonsavgift. Venter ikkje avvik i høve til justert budsjett. Finans mindreutgift kr 0,5 millionar. Rente-/finansinntekt ventar inntekt i tråd med justert budsjett.

160 Renteutgift vart nedjustert i revidert budsjett. Ventar ikkje avvik. Avdrag Oppdatert minimumsavdragsutrekning er gjennomført. På bakgrunn av denne utrekninga, kan ein legge til grunn at kommunen kan redusere avdragsbetalinga med kr Underskotsdekning Underskotsdekninga vart oppjustert til kr 11,3 millionar i sak om revidert budsjett for Det utgjer heile det oppsamla underskotet. Målsetjinga er å klare å dekke inn dette i rekneskapen for Evt samla negativt avvik mellom rekneskap og budsjett for året 2014, vil redusere underskotsdekninga. Underskotsdekning som evt ikkje vert dekka i 2014 må dekkast neste år. Skjema 1B: Kyrkjeleg fellesråd Samla budsjett for kyrkjeleg fellesråd er kr 4,7 millionar totalt med tilskot og tenesteyting. Det er ikkje venta avvik. Mva-kompensasjon Samla budsjett for mva-kompensasjonsinntekt er kr 10,8 millionar. Ein ligg noko over periodisert inntektsbudsjett så langt i år. Med tanke på innføringa av innkjøpsstopp vert det ikkje lagt til grunn at det vil verte meirinntekt på denne posten pr Premieavvik pensjon Kommunen har i september motteke oppdaterte premieprognosar og pensjonskostnadsutrekningar for På bakgrunn av grunnlaget i rekneskapen, utrekningar og prognosar frå KLP og SPK, legg ein til grunn at det kan inntektsførast kr 3,7 millionar meir enn budsjettert premieavvik for Dette betrar rekneskapsresultatet tilsvarande. Det er verdt å merke at inntektsført premieavvik skal utgiftsførast over dei neste 7 åra, og dermed gjev auka kostnad i åra som kjem. Konsulent/tapsavsetjing/diverse På sentrale postar vert det òg budsjettert og ført kostnader knytt til konsulent/rådgjeving angåande pensjon, finans, forsikring og liknande, i tillegg tapsavsetjing, og andre mindre fellespostar. Det vert lagt til grunn at det er behov for å setje av midlar til usikre fordringar/tap. Sjå eiga sak med framlegg til budsjettjustering, der det vert tilrådd ei avsetjing på kr for Det vert lagt til grunn at dette kan dekkast med inntekt frå sal av konsesjonskraft. Sal av konsesjonskraft er ved ein feil ikkje vorte lagt inn i det samla budsjettet for sentrale postar.

161 Det vert vidare lagt til grunn at det vil vere hensiktsmessig å flytte rekneskapsføring og budsjettering av konsulent/rådgjeving knytt til forsikring, pensjon og finans m.m. frå Sentrale postar til sektoren Rådmannen/stabsseksjonar. Såleis vert både rekneskap/utgift og løyving flytta frå Sentrale postar i skjema 1B til linja Stab/leiing i skjema 1B. Budsjettposten som vert tilrådd flytta utgjer kr Sjå eiga sak om budsjettjustering. Rekneskapsoversyn pr 2. tertial: Økonomisk oversikt drift og Rekneskapsskjema 1A og 1B pr 2. tertial Periode 1-8 Heilår Periode 1-8 Heilår Økonomisk oversikt - drift Regnskap Just budsj Just budsj Reknesk Reknesk Driftsinntekter Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføring med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter Driftsutgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp varer/tj som inngår i tj.prod Kjøp tjenester som erstatter tj.prod Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Periode 1-8 Heilår Heilår Periode 1-8 Heilår Regnskapsskjema 1A - drift Reknesk Just budsj Oppr.budsjett Reknesk Reknesk Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom

162 Andre direkte eller ind. skatter Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instrument Renteutg.,provisjoner og fin.utg Tap finansielle instrumenter Avdrag på lån Netto finansinnt./utg Til dekning av tidl. merforbruk Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av tidligere mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger Overført til investering Til fordeling drift Sum fordelt til drift (fra 1B) Regnskapsm. mer/mindreforbruk Skjema 1B: Rådmannen og stabsseksj Felles IKT Oppv, undervisn og kultur Helse, omsorg og sosial Miljø og teknikk Sjølvkost Sentrale postar Lønsreserve Flyktningetilskot (netto) Konklusjon Rådmannen har i denne rapporten synleggjort ein krevjande økonomisk situasjon innan den ordinære drifta. Mykje av avvika kan dekkast gjennom inntektsføring av premieavvik, samt andre postar som ikkje varig kan bidra til betra budsjettbalanse. Ein har såleis utfordringar som må handterast vidare i budsjettarbeidet for For å oppnå best mogleg resultat for 2014, og klare mest mogleg underskotsdekning, er det innført innkjøps- og stillingsstopp. Det er likevel fleire store usikre faktorar, og risiko for negativt avvik i høve til det reviderte budsjettet. Situasjonen vert fylgt tett opp resten av året, med mål om minst mogleg negativt avvik ved årsslutt. Sjå òg vedlagte rapport ang gjeldsportefølja.

163 Finansrapport Osterøy kommune Forvaltning av kommunens gjeldsportefølje og finansieringsavtaler Rapport pr. 2. tertial 2014 (1. januar til 31. august) Osterøy kommune - Forvaltning av kommunens gjeldsportefølje og finansieringsavtaler Rapport pr. 2. tertial 2014

Vi vonar at rundskrivet vil vere til nytte for alle som tek del i prosessane i saker om inndelingsendringar.

Vi vonar at rundskrivet vil vere til nytte for alle som tek del i prosessane i saker om inndelingsendringar. Alle kommuner, fylkeskommuner og fylkesmenn Ref Vår ref Dato 14/4735-5 26.09.2014 Nytt rundskriv (H-8/14) til lov 15. juni 2001 nr. 70 om fastsetjing og endring av kommune- og fylkesgrenser (inndelingslova)

Detaljer

Møteprotokoll for Formannskapet

Møteprotokoll for Formannskapet OSTERØY KOMMUNE Møteprotokoll for Formannskapet Møtedato: 05.02.2014 Møtestad: Osterøy rådhus - Heradsstyresalen Møtetid: kl. 15:00 kl. 17:00 Til stades Medlemmer: Berit Moslett Borge, Eli Hole, Ingemar

Detaljer

Sakspapir. Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015

Sakspapir. Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015 Sakspapir Saksbehandlar Arkiv ArkivsakID Ingvild Hjelmtveit FE - 002 15/709 Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015 Kommunestruktur - oppstart reelle drøftingar Vedlegg: Etablering

Detaljer

Møteprotokoll for Formannskapet

Møteprotokoll for Formannskapet OSTERØY KOMMUNE Møteprotokoll for Formannskapet Møtedato: 12.11.2014 Møtestad: Osterøy rådhus - heradsstyresalen Møtetid: kl. 10:00 kl. 12:35 Frammøtte medlemmer Parti Rolle Kari Foseid Aakre AP Ordførar

Detaljer

Møteprotokoll for Heradsstyret

Møteprotokoll for Heradsstyret OSTERØY KOMMUNE Møteprotokoll for Heradsstyret Møtedato: 18.06.2014 Møtestad: Osterøy rådhus - Heradsstyresalen Møtetid: kl. 16:00 kl. 19:40 Møtedeltakarar Parti Rolle Kari Foseid Aakre AP Ordførar Øyvind

Detaljer

Møteprotokoll for Plan- og kommunalteknisk utval

Møteprotokoll for Plan- og kommunalteknisk utval OSTERØY KOMMUNE Møteprotokoll for Plan- og kommunalteknisk utval Møtedato: 27.08.2014 Møtestad: Osterøy rådhus - heradsstyresalen Møtetid: kl. 14:00 kl. 15:20 Møtedeltakarar Parti Rolle Øyvind Litland

Detaljer

Møteprotokoll for Plan- og kommunalteknisk utval

Møteprotokoll for Plan- og kommunalteknisk utval OSTERØY KOMMUNE Møteprotokoll for Plan- og kommunalteknisk utval Møtedato: 23.04.2014 Møtestad: Osterøy rådhus - Heradsstyresalen Møtetid: kl. 13:00 kl. 14:40 Møtedeltakarar Parti Rolle Øyvind Litland

Detaljer

I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv):

I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv): VEDLEGG 1 I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv): 2-12 tredje ledd skal lyde: For private grunnskolar

Detaljer

Møteprotokoll for Plan- og kommunalteknisk utval

Møteprotokoll for Plan- og kommunalteknisk utval OSTERØY KOMMUNE Møteprotokoll for Plan- og kommunalteknisk utval Møtedato: 22.10.2014 Møtestad: Osterøy rådhus - heradsstyresalen Møtetid: kl. 13:00 kl. 14:45 Frammøtte medlemmer Parti Rolle Øyvind Litland

Detaljer

Innkalling til Administrasjonsutvalet

Innkalling til Administrasjonsutvalet Meland kommune Møtedato: 30.09.2015 Møtestad: Formannskapssalen Møtetid: 09:00 Innkalling til Administrasjonsutvalet Medlemene i Administrasjonsutvalet vert med dette kalla inn til møte. Den som har lovleg

Detaljer

Høyringsuttale - Tolking i offentleg sektor - eit spørsmål om rettstryggleik og likeverd

Høyringsuttale - Tolking i offentleg sektor - eit spørsmål om rettstryggleik og likeverd Servicetorgsjefen Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet postmottak@bld.dep.no Dykkar ref. Vår ref. Saksh. tlf. Dato 2014/2792-2652/2015 Unni Rygg - 55097155 05.02.2015 Høyringsuttale - Tolking

Detaljer

OSTERØY KOMMUNE. Strategisk kompetanseplan for sektor Helse, omsorg og sosial

OSTERØY KOMMUNE. Strategisk kompetanseplan for sektor Helse, omsorg og sosial OSTERØY KOMMUNE Strategisk kompetanseplan for sektor Helse, omsorg og sosial Innhald:. Føreord side -3 2. Forankring og ambisjonar side 4-5 3. Overordna mål og føringar side 6 4. Kva er kompetanse side

Detaljer

MØTEINNKALLING. Utval: BRUKARUTVAL FOR SAMHANDLINGSREFORMA Møtestad: Rådhuset Møtedato: 27.04.2015 Tid: 10.00

MØTEINNKALLING. Utval: BRUKARUTVAL FOR SAMHANDLINGSREFORMA Møtestad: Rådhuset Møtedato: 27.04.2015 Tid: 10.00 MØTEINNKALLING Utval: BRUKARUTVAL FOR SAMHANDLINGSREFORMA Møtestad: Rådhuset : 27.04.2015 Tid: 10.00 Medlemene vert med dette innkalla til møtet. Evt. forfall må meldast til kommunen v/sekretariatet, tlf.

Detaljer

VEDTEKT av februar 2007

VEDTEKT av februar 2007 IKS VEDTEKT av februar 2007 Vedteken i følgjande kommunar: Bokn Etne Haugesund Tysvær Vindafjord Vedtekt av februar 2007 Side 1 av 5 INNHALD Side 1. Heimel... 2 2. Deltakarar... 2 3. Føremål... 2 4. Hovudkontor...

Detaljer

Tilleggsinnkalling av Komite for oppvekst, idrett og kultur

Tilleggsinnkalling av Komite for oppvekst, idrett og kultur OSTERØY KOMMUNE Tilleggsinnkalling av Komite for oppvekst, idrett og kultur Møtedato: 04.03.2015 Møtestad: Osterøy rådhus - heradsstyresalen Møtetid: 13:30 Eventuelle forfall må meldast til Bente Skjerping

Detaljer

GLOPPEN KOMMUNE ADMINISTRASJONSUTVALET

GLOPPEN KOMMUNE ADMINISTRASJONSUTVALET ADMINISTRASJONSUTVALET MØTEINNKALLING Møtedato: 03.09.2015 Møtestad: Heradshuset Møtetid: Kl. 16:00 Merk deg møtetidspunktet! Den som har lovleg forfall, eller er ugild i nokon av sakene, må melde frå

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/153-1. Kommunesamanslåing Leikanger og Sogndal. Spørsmål om utgreiing

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/153-1. Kommunesamanslåing Leikanger og Sogndal. Spørsmål om utgreiing SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/153-1 Kommunesamanslåing Leikanger og Sogndal. Spørsmål om utgreiing TILRÅDING: Saka blir lagt fram utan tilråding frå administrasjonen.

Detaljer

Innkalling av Administrasjonsutvalet

Innkalling av Administrasjonsutvalet Innkalling av Administrasjonsutvalet Møtedato: 06.03.2014 Møtestad: Kantina, rådhuset Møtetid: 10:00-11:30 Eventuelle forfall må meldast til Tove Mette Arnø Fyllingen per tlf. 56 37 51 75, sms til 474

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, OMSORG OG SOSIAL 2014 26. Desse sakene vil me arbeide med frå 2014-18:

KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, OMSORG OG SOSIAL 2014 26. Desse sakene vil me arbeide med frå 2014-18: KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, OMSORG OG SOSIAL 2014 26. Handlingsplan for 2014 18: Utifrå det som er utarbeidd i kommunedelplanen for Helse, omsorg og sosial er det laga følgjande handlingsplan. Handlingsplanen

Detaljer

Austevoll kommune MØTEINNKALLING

Austevoll kommune MØTEINNKALLING Austevoll kommune MØTEINNKALLING Utval: RÅD FOR MENNESKE MED NEDSETT FUNKSJONSEVNE Møtestad: KOMMUNESTYRESALEN Møtedato: 03.06.2013 Kl. 15.00 Eventuelt forfall skal meldast til tlf. 55 08 10 00 Offentleg

Detaljer

BARNEHAGETILBODET I BALESTRAND

BARNEHAGETILBODET I BALESTRAND MØTEINNKALLING Utval: UTVAL FOR OPPVEKST OG OMSORG Møtestad: rådhuset Møtedato: 01.04.2009 Tid: 15.00 Varamedlemmer møter berre etter nærare innkalling SAKLISTE Sak nr. Arkivsak nr. Tittel 4/09 09/254

Detaljer

Møteprotokoll for Plan- og kommunalteknisk utval

Møteprotokoll for Plan- og kommunalteknisk utval OSTERØY KOMMUNE Møteprotokoll for Plan- og kommunalteknisk utval Møtedato: 21.01.2015 Møtestad: Osterøy rådhus - heradsstyresalen Møtetid: kl. 13:00 kl. 14:10 Frammøtte medlemmer Parti Rolle Øyvind Litland

Detaljer

Radøy kommune. Saksframlegg. Saknr Utval Type Dato 086/2014 Formannskapet i Radøy PS 20.11.2014 048/2014 Kommunestyret i Radøy PS 11.12.

Radøy kommune. Saksframlegg. Saknr Utval Type Dato 086/2014 Formannskapet i Radøy PS 20.11.2014 048/2014 Kommunestyret i Radøy PS 11.12. Radøy kommune Saksframlegg Saknr Utval Type Dato 086/2014 Formannskapet i Radøy PS 20.11.2014 048/2014 Kommunestyret i Radøy PS 11.12.2014 Sakshandsamar Arkivsaknr.: Dokumentnr.: Jarle Landås 14/250 14/12508

Detaljer

FORSKRIFT OM GRADAR Fastsett av styret ved KHiB den 25.06.03 med heimel i Uhl. 46.2. 1

FORSKRIFT OM GRADAR Fastsett av styret ved KHiB den 25.06.03 med heimel i Uhl. 46.2. 1 1 FORSKRIFT OM GRADAR Fastsett av styret ved KHiB den 25.06.03 med heimel i Uhl. 46.2. 1 1. OMFANG Denne forskrifta gjeld for dei studieprogramma som institusjonen vedtek å opprette. 2. DEFINISJONAR 2.1.

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Personalutvalet. Møtestad: Formannskapssalen Møtedato: 30.11.2009 Frå: 18.00 til 19.30

MØTEPROTOKOLL. Personalutvalet. Møtestad: Formannskapssalen Møtedato: 30.11.2009 Frå: 18.00 til 19.30 OS KOMMUNE Personalavdelinga MØTEPROTOKOLL Personalutvalet Møtestad: Formannskapssalen Møtedato: 30.11.2009 Frå: 18.00 til 19.30 Innkalte: Funksjon Leiar Nestleiar Medlem Tilsette repr Tilsette repr Namn

Detaljer

Møteprotokoll Kommunestyret

Møteprotokoll Kommunestyret AUSTRHEIM KOMMUNE Møteprotokoll Kommunestyret Møtedato: 06.05.2014 Møtestad: Austrheim samfunnshus Møtetid: 19:00-20:45 Møtedeltakarar Parti Rolle Jan Erik Espelid Varamedlem Johanna K. Lerøy AP Varamedlem

Detaljer

Møteprotokoll Kommunestyret

Møteprotokoll Kommunestyret AUSTRHEIM KOMMUNE Møteprotokoll Kommunestyret Møtedato: 11.03.2015 Møtestad: Austrheim Samfunnshus Møtetid: 16:00-20:30 Møtedeltakarar Parti Rolle Per Lerøy AP Ordførar Helge Dyrkolbotn KRF Varaordførar

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 0013/03 03/00171 POLITISK KVARTER PERSONAL-OG LØNSUTVALET 04.06.2003

MØTEINNKALLING SAKLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 0013/03 03/00171 POLITISK KVARTER PERSONAL-OG LØNSUTVALET 04.06.2003 OS KOMMUNE Os kommune MØTEINNKALLING Utval: PERSONAL- OG LØNSUTVALET Møtestad: Formannskapssalen Møtedato: 04.06.2003 Tid: 17.00 SAKLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 0013/03 03/00171 POLITISK KVARTER

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 1/10 10/29 POLITISK KVARTER - PERSONALUTVALET

MØTEINNKALLING SAKLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 1/10 10/29 POLITISK KVARTER - PERSONALUTVALET Sak 1/10 Utval: PERSONALUTVALET Møtestad: Formannskapssalen Møtedato: 08.02.2010 Tid: Kl 18.00 MØTEINNKALLING SAKLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 1/10 10/29 POLITISK KVARTER - PERSONALUTVALET 2/10

Detaljer

Møtedato: 24.09.2014 Møtetid: Kl. 13:00 15.30. Forfall meldt frå følgjande medl. Parti Følgjande varamedlem møtte Parti

Møtedato: 24.09.2014 Møtetid: Kl. 13:00 15.30. Forfall meldt frå følgjande medl. Parti Følgjande varamedlem møtte Parti Kontrollutvalet i Lærdal kommune Møtedato: 24.09.2014 Møtetid: Kl. 13:00 15.30. Møtestad: Rådhuset Saksnr.: 14/14 17/14 Møtebok Følgjande medlem møtte Olav Grøttebø Siv Rysjedal Guri Olsen Kari Blåflat

Detaljer

Dok.dato: 27.09.2011 Vår Ref: 2011001929-1 Arkiv: N-025 REGLEMENT FOR SUND KOMMUNESTYRE

Dok.dato: 27.09.2011 Vår Ref: 2011001929-1 Arkiv: N-025 REGLEMENT FOR SUND KOMMUNESTYRE Dok.dato: 27.09.2011 Vår Ref: 2011001929-1 Arkiv: N-025 REGLEMENT FOR SUND KOMMUNESTYRE 1 REGLEMENT FOR SUND KOMMUNESTYRE 1. SAKSFØREBUING TIL KOMMUNESTYRET Administrasjonssjefen skal sjå til at dei saker

Detaljer

Saksframlegg. Sakshandsamar: Bente Bakke Arkiv: 400 Arkivsaksnr.: 10/401-1. Retningslinjer for uønska deltid. * Tilråding:

Saksframlegg. Sakshandsamar: Bente Bakke Arkiv: 400 Arkivsaksnr.: 10/401-1. Retningslinjer for uønska deltid. * Tilråding: Saksframlegg Sakshandsamar: Bente Bakke Arkiv: 400 Arkivsaksnr.: 10/401-1 Retningslinjer for uønska deltid * Tilråding: Administrasjonsutvalet vedtek retningslinjer for å handsame uønska deltid, dagsett.11.02.2010.

Detaljer

Fra Forskrift til Opplæringslova:

Fra Forskrift til Opplæringslova: Fra Forskrift til Opplæringslova: 5-1. Kva det kan klagast på Det kan klagast på standpunktkarakterar, eksamenskarakterar, karakterar til fag- /sveineprøver og kompetanseprøve, og realkompetansevurdering.

Detaljer

Vil du vera med å byggja ein ny kommune?

Vil du vera med å byggja ein ny kommune? Vil du vera med å byggja ein ny kommune? - Skal Fjell, Sund eller Øygarden halda fram som eigne kommunar, eller skal vi saman byggja Nye Øygarden kommune? Trygg framtid... Vi håpar at du opplever det godt

Detaljer

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 0038/05 04/01566 SØKNAD OM KJØP AV TOMT 230

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 0038/05 04/01566 SØKNAD OM KJØP AV TOMT 230 OS KOMMUNE Os kommune Utval: OS FORMANNSKAP Møtestad: Kommunestyresalen Møtedato: 15.03.2005 Tid: 09.00 MØTEINNKALLING Tillegg SAKLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 0038/05 04/01566 SØKNAD OM KJØP

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKLISTE. Sak nr. Arkivsak nr. Tittel 51/08 08/1214 NESSANE VASSVERK - SØKNAD OM KOMMUNAL GARANTI

MØTEINNKALLING SAKLISTE. Sak nr. Arkivsak nr. Tittel 51/08 08/1214 NESSANE VASSVERK - SØKNAD OM KOMMUNAL GARANTI MØTEINNKALLING Utval: KOMMUNESTYRET Møtestad: Rådhuset Møtedato: 25.09.2008 Tid: 16.30 Varamedlemmer møter berre etter nærare innkalling SAKLISTE Sak nr. Arkivsak nr. Tittel 51/08 08/1214 NESSANE VASSVERK

Detaljer

Kvam herad. Sakspapir

Kvam herad. Sakspapir Kvam herad Sakspapir SAKSGANG Utval Møtedato Saknr Rådet for menneske med nedsett funksjonsevne 01.06.2015 014/15 Kvam formannskap 03.06.2015 034/15 Kvam eldreråd 08.06.2015 023/15 Kvam heradsstyre 16.06.2015

Detaljer

20/11 Rapport etter forvaltningsrevisjon av legetenestene i Tysnes kommune. 21/11 Framlegg til budsjett for kontroll- og tilsynsarbeidet for 2012

20/11 Rapport etter forvaltningsrevisjon av legetenestene i Tysnes kommune. 21/11 Framlegg til budsjett for kontroll- og tilsynsarbeidet for 2012 Tyssneess kommunee MØTEPROTOKOLL Kontrollutvalet Dato: 02.09.11 Kl.: 10.00 13.30 Stad: Kommunestyresalen Saknr.: 16/11 24/11 MØTELEIAR Kjetil Hestad (Ap) DESSE MØTTE Britt Sørensen Dalsgård (T) John Martin

Detaljer

Innkalling til Arbeidsmiljøutvalet

Innkalling til Arbeidsmiljøutvalet FLORA KOMMUNE Innkalling til Arbeidsmiljøutvalet Møtedato: 27.10.2015 Møtestad: Flora samfunnshus Møtetid: 12:00 - Den som har lovleg forfall, eller er ugild i nokon av sakene, må melde frå så snart råd

Detaljer

Utval Saksnummer Møtedato Time formannskap Time kommunestyre

Utval Saksnummer Møtedato Time formannskap Time kommunestyre Arkiv: K1-002 Vår ref: 2014000344-45 Journalpostid: 2015018302 Saksbeh.: Elin Wetås de Jara KOMMUNEREFORMA - VIDARE FRAMDRIFT Saksgang: Utval Saksnummer Møtedato Time formannskap Time kommunestyre Framlegg

Detaljer

SØKNAD OM STØTTEKONTAKT

SØKNAD OM STØTTEKONTAKT MASFJORDEN KOMMUNE Sosialtenesta Nav Masfjorden Postboks 14, 5987 Hosteland Tlf 815 81 000/47452171 Unnateke for offentleg innsyn Jf. Offlentleglova 13 SØKNAD OM STØTTEKONTAKT Eg vil ha søknaden handsama

Detaljer

Høyring av lovframlegg om statleg godkjenning av kommunale låneopptak og leigeavtalar før iverksetjing av kommunereforma

Høyring av lovframlegg om statleg godkjenning av kommunale låneopptak og leigeavtalar før iverksetjing av kommunereforma Høyring av lovframlegg om statleg godkjenning av kommunale låneopptak og leigeavtalar før iverksetjing av kommunereforma Det skal gjennomførast ei kommunereform, sjå Prop. 95 S (2013 2014)Kommuneproposisjonen

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, OMSORG OG SOSIAL 2014 26.

KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, OMSORG OG SOSIAL 2014 26. KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, OMSORG OG SOSIAL 2014 26. Handlingsplan for 2014 18: Utifrå det som er utarbeidd i kommunedelplanen for Helse, omsorg og sosial er det laga følgjande handlingsplan. Handlingsplanen

Detaljer

Møteprotokoll for Plan- og kommunalteknisk utval

Møteprotokoll for Plan- og kommunalteknisk utval OSTERØY KOMMUNE Møteprotokoll for Plan- og kommunalteknisk utval Møtedato: 18.02.2015 Møtestad: Osterøy rådhus - heradsstyresalen Møtetid: kl. 13:00 kl. 14:45 Frammøtte medlemmer Parti Rolle Øyvind Litland

Detaljer

MØTEINNKALLING. Orientering om kulturminneregistreringsprosjektet v/ Gunhild Alis Berge Stang SAKLISTE

MØTEINNKALLING. Orientering om kulturminneregistreringsprosjektet v/ Gunhild Alis Berge Stang SAKLISTE MØTEINNKALLING Utval: UTVAL FOR OPPVEKST OG OMSORG Møtestad: Rådhuset Møtedato: 10.09.2013 Tid: 16.30 Kl. 1630-1700: Orientering om kulturminneregistreringsprosjektet v/ Gunhild Alis Berge Stang Varamedlemmer

Detaljer

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 0045/04 03/01610 PLAN FOR FRAMTIDA I OS KOMMUNE 1

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 0045/04 03/01610 PLAN FOR FRAMTIDA I OS KOMMUNE 1 OS KOMMUNE Utval: OS ELDRERÅD Møtestad: Luranetunet - merk staden! Møtedato: 13.09.2004 Tid: 14.00 MØTEINNKALLING Tillegg SAKLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 0045/04 03/01610 PLAN FOR FRAMTIDA I

Detaljer

SAKSDOKUMENT. Framlegg til endring av vedtekter for ungdommens kommunestyre (UKS)

SAKSDOKUMENT. Framlegg til endring av vedtekter for ungdommens kommunestyre (UKS) Fjell kommune Arkiv: Saksmappe: 2012/1597-12483/2013 Sakshandsamar: Unni Rygg Dato: 04.06.2013 SAKSDOKUMENT Utvalsaksnr Utval Møtedato 30/13 Ungdommens kommunestyre 11.06.2013 72/13 Kommunestyret 20.06.2013

Detaljer

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT Språkrådet Landssamanslutninga av nynorskkommunar Nynorsk kultursentrum 17. mars 2011 Undersøking om målbruken i nynorskkommunar er eit samarbeid mellom

Detaljer

JØLSTER KOMMUNE Formannskapet HOVUDUTSKRIFT

JØLSTER KOMMUNE Formannskapet HOVUDUTSKRIFT JØLSTER KOMMUNE Formannskapet HOVUDUTSKRIFT Møtedato: 02.12.2008 Møtetid: Kl. 13:00 16:07 Møtestad: Kommunehuset Saksnr.: 055/08-064/08 Forfall meldt frå følgjande medl. Parti Følgjande varamedl. møtte

Detaljer

Samling hjå fylkesmannen 23.januar 2013

Samling hjå fylkesmannen 23.januar 2013 Samling hjå fylkesmannen 23.januar 2013 Lindås kommune si erfaring med utvikling av Plan for strategisk kompetansestyring Helse-og omsorgstenester 2012-2015 - Korleis me gjekk fram for å laga planen -

Detaljer

Sakliste: MØTEPROTOKOLL. Kontrollutvalet. Dato: 18.11.13 Kl.: 10.00 13.00 Stad: Kommunestyresalen Saknr.: 25/13 31/13

Sakliste: MØTEPROTOKOLL. Kontrollutvalet. Dato: 18.11.13 Kl.: 10.00 13.00 Stad: Kommunestyresalen Saknr.: 25/13 31/13 Tyssneess kommunee MØTEPROTOKOLL Kontrollutvalet Dato: 18.11.13 Kl.: 10.00 13.00 Stad: Kommunestyresalen Saknr.: 25/13 31/13 MØTELEIAR Magne Ivar Fauskanger (Frp) DESSE MØTTE Britt Sørensen Dalsgård (Ap)

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Utval for oppvekst og omsorg

MØTEPROTOKOLL. Utval for oppvekst og omsorg MØTEPROTOKOLL Utval for oppvekst og omsorg Møtestad: rådhuset Møtedato: 19.05.2010 Kl: 12.30 15.30 Medlemar: Forfall: Varamedlemar: Frå adm. (evt. andre): Anne Margrethe Kråvik (KrF), leiar, Leif Grinde

Detaljer

Planprogram. Rullering av Kommunedelplan for Skogsskiftet 2009-2021. Sund kommune

Planprogram. Rullering av Kommunedelplan for Skogsskiftet 2009-2021. Sund kommune Planprogram Rullering av Kommunedelplan for Skogsskiftet 2009-2021 Sund kommune Innhald 1. Innleiing... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Rammer... 4 1.2.1 Nasjonale føringar... 4 1.2.2 Regional plan... 5 2. Formål...

Detaljer

REGLEMENT FOR POLITISKE UTVAL

REGLEMENT FOR POLITISKE UTVAL REGLEMENT FOR POLITISKE UTVAL Vedteke i Kommunestyret Dato : 18.2.2004 Sak : 04/2004 15.11.03 - Reglement for politiske utval 2003 2007 K-sak? - side 1 1. KOMMUNESTYRET OG ANDRE FOLKEVALDE ORGAN SIN RETT

Detaljer

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 99/06 05/875 SØKNAD OM URVIDA KOMMUNAL GARANTI - SÆLEHAUGEN BARNEHAGE

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 99/06 05/875 SØKNAD OM URVIDA KOMMUNAL GARANTI - SÆLEHAUGEN BARNEHAGE OS KOMMUNE Organisasjonseining Utval: OS FORMANNSKAP Møtestad: Os Sjukeheim, gamal del Møtedato: 30.05.2006 Tid: 09.00 MØTEINNKALLING Tillegg SAKLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 99/06 05/875 SØKNAD

Detaljer

REGIONRÅDET FOR HALLINGDAL MEDLEMSKAP I LANDSSAMANSLUTNINGA AV NYNORSKKOMMUNAR (LNK)

REGIONRÅDET FOR HALLINGDAL MEDLEMSKAP I LANDSSAMANSLUTNINGA AV NYNORSKKOMMUNAR (LNK) SAK 55/13 REGIONRÅDET FOR HALLINGDAL MEDLEMSKAP I LANDSSAMANSLUTNINGA AV NYNORSKKOMMUNAR (LNK) Saksopplysning I sak 49/13, under eventuelt var eit punkt spørsmålet om ikkje Regionrådet for Hallingdal burde

Detaljer

Møteprotokoll Formannskapet

Møteprotokoll Formannskapet AUSTRHEIM KOMMUNE Møteprotokoll Formannskapet Møtedato: 25.02.2015 Møtestad: Kommunehuset - Børilden Møtetid: 10:00-14:00 Saksnr. 14/15 og 15/15 er brukt ved ei feilregistrering og går ut. Frammøtte medlemmer

Detaljer

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 18/08 08/60 KOMMUNAL GARANTI FOR LÅN - SØRE ØYANE NATURBARNEHAGE

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 18/08 08/60 KOMMUNAL GARANTI FOR LÅN - SØRE ØYANE NATURBARNEHAGE OS KOMMUNE Organisasjonseining Utval: OS KOMMUNESTYRE Møtestad: Kommunestyresalen Møtedato: 12.02.2008 Tid: 17.00 MØTEINNKALLING Forfall: Ingrid Netland (Sp) Sigurd Laugen (Tvs) Eirik Neverdal (Tvs) Haldor

Detaljer

MØTEINNKALLING. Forfall til møter i kommunale organer skal vere gyldig i hht. Lov om kommuner og fylkeskommuner 40, nr. 1.

MØTEINNKALLING. Forfall til møter i kommunale organer skal vere gyldig i hht. Lov om kommuner og fylkeskommuner 40, nr. 1. MØTEINNKALLING Utval: Komite for Helse og omsorg Møtestad: Herøy rådhus, formannskapssalen Dato: 16.05.2013 Tid: 12:00 Melding om forfall til tlf. 70081300. Forfall til møter i kommunale organer skal vere

Detaljer

Møteinnkalling for Administrasjonsutval

Møteinnkalling for Administrasjonsutval Hjartdal kommune 3692 Sauland Møteinnkalling for Administrasjonsutval Møtedato: 02.09.2009 Møtestad: Formannskapssalen, kommunehuset Møtetid: Kl. 12:00 (merk tida)!! Utvalsmedlemene blir med dette kalla

Detaljer

Møteinnkalling. Eventuelt forfall skal meldast til telefon 57 62 96 00 - Varamedlemmar møter etter nærare avtale. Sakliste

Møteinnkalling. Eventuelt forfall skal meldast til telefon 57 62 96 00 - Varamedlemmar møter etter nærare avtale. Sakliste Sogndal kommune Møteinnkalling Utval: ADMINISTRASJONSUTVALET Møtestad: Formannskapssalen Møtedato: 03.03.2010 Tid: 09:00 Eventuelt forfall skal meldast til telefon 57 62 96 00 - Varamedlemmar møter etter

Detaljer

Felles råd for eldre og menneske med nedsett funksjonsevne

Felles råd for eldre og menneske med nedsett funksjonsevne MØTEINNKALLING Felles råd for eldre og menneske med nedsett funksjonsevne Dato: 22.04.2013 kl. 09:30 Stad: Møterom 345 Arkivsak: 12/00007 Arkivkode: 033 Forfall meldast snarast på telefon 32029000 eller

Detaljer

Saksnr Innhald Arkivsaknr Godkjenning av protokoll

Saksnr Innhald Arkivsaknr Godkjenning av protokoll Midsund kommune Møteinnkalling Utval: Formannskapet Møtestad: Kantina, Kommunehuset Dato: 09.10.2007 Tid: 13:00 Forfall må meldast til utvalssekretær på telefon 71 27 05 00 som syt for innkalling av varamedlemmer.

Detaljer

Kommunikasjonsplan. Nordhordland ein kommune 2020? Regionrådet Austrheim, Fedje, Gulen, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Osterøy, Radøy

Kommunikasjonsplan. Nordhordland ein kommune 2020? Regionrådet Austrheim, Fedje, Gulen, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Osterøy, Radøy Regionrådet Austrheim, Fedje, Gulen, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Osterøy, Radøy Kommunikasjonsplan Nordhordland ein 2020? Nordhordland Utviklingsselskap IKS Foto: NUI / Eivind Senneset Nordhordland

Detaljer

SAKSDOKUMENT. Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet

SAKSDOKUMENT. Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet Fjell kommune Arkiv: Saksmappe: 2014/2350-21542/2014 Sakshandsamar: Grethe Bergsvik Dato: 09.10.2014 SAKSDOKUMENT Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet Drøftingssak - Eigarskapsmelding 2015 Samandrag

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKLISTE. Utval: ARBEIDSMILJØUTVALET Møtestad: Rådhuset Møtedato: 11.03.2015 Tid: 09.00

MØTEINNKALLING SAKLISTE. Utval: ARBEIDSMILJØUTVALET Møtestad: Rådhuset Møtedato: 11.03.2015 Tid: 09.00 MØTEINNKALLING Utval: ARBEIDSMILJØUTVALET Møtestad: Rådhuset Møtedato: 11.03.2015 Tid: 09.00 Varamedlemmer møter berre etter nærare innkalling SAKLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 1/15 15/194 Periodevis

Detaljer

2 Kommunale møte Reglementet gjeld møte i kommunestyre, formannskap, forvaltningsutval og administrasjonsutval, heretter kalla folkevalde organ.

2 Kommunale møte Reglementet gjeld møte i kommunestyre, formannskap, forvaltningsutval og administrasjonsutval, heretter kalla folkevalde organ. ARBEIDSVILKÅR FOR FOLKEVALDE I LÆRDAL KOMMUNE 1 Folkevald opplæring/ informasjon Tidleg i kvar valperiode skal det haldast kurs for medlemmer av kommunestyre ("folkevald opplæring") i dei grunnleggande

Detaljer

Tilleggsinnkalling av Formannskapet

Tilleggsinnkalling av Formannskapet OSTERØY KOMMUNE Tilleggsinnkalling av Formannskapet Møtedato: 25.03.2015 Møtestad: Osterøy rådhus - heradsstyresalen Møtetid: kl. 14:30 Eventuelle forfall må meldast til Bente Skjerping per tlf. 56192100,

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Utval: Utval for oppvekst og omsorg Møtestad: kommunehuset Møtedato: 21.05.03 Tid: 12.30-18.30

MØTEPROTOKOLL. Utval: Utval for oppvekst og omsorg Møtestad: kommunehuset Møtedato: 21.05.03 Tid: 12.30-18.30 MØTEPROTOKOLL Utval: Utval for oppvekst og omsorg Møtestad: kommunehuset Møtedato: 21.05.03 Tid: 12.30-18.30 Innkalling til møtet vart gjort i samsvar med 32 i kommunelova. Sakslista vart sendt medlemene

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 15/06 06/6 UTSKRIFT FRÅ FØRRE ELDRERÅDSMØTE 1

MØTEINNKALLING SAKLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 15/06 06/6 UTSKRIFT FRÅ FØRRE ELDRERÅDSMØTE 1 OS KOMMUNE Organisasjonseining Utval: OS ELDRERÅD Møtestad: Eldrebustadane på Søfteland Møtedato: 03.04.2006 Tid: 14.00 MØTEINNKALLING SAKLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 15/06 06/6 UTSKRIFT FRÅ

Detaljer

ARBEIDSGJEVARPOLITISK PLATTFORM GOL KOMMUNE. 2004 2007, vedteke i Formannskapet, sak 0001/04, 15.01.04. for

ARBEIDSGJEVARPOLITISK PLATTFORM GOL KOMMUNE. 2004 2007, vedteke i Formannskapet, sak 0001/04, 15.01.04. for Gol kommune Arkivkode Vår ref. Dykkar ref. Dato 400 04/00137-001 - AKV 16.01.04 ARBEIDSGJEVARPOLITISK PLATTFORM for GOL KOMMUNE 2000 2003, vedteke i Kommunestyret, sak 0051/00, 24.10.00 2004 2007, vedteke

Detaljer

Sakliste: MØTEPROTOKOLL. Kontrollutvalet. Dato: 19.11.12 Kl.: 10.00 14.00 Stad: Kommunestyresalen Saknr.: 36/12 42/12. MØTELEIAR Sølvi Ulvenes (H)

Sakliste: MØTEPROTOKOLL. Kontrollutvalet. Dato: 19.11.12 Kl.: 10.00 14.00 Stad: Kommunestyresalen Saknr.: 36/12 42/12. MØTELEIAR Sølvi Ulvenes (H) Kviinnheerrad kommunee MØTEPROTOKOLL Kontrollutvalet Dato: 19.11.12 Kl.: 10.00 14.00 Stad: Kommunestyresalen Saknr.: 36/12 42/12 MØTELEIAR Sølvi Ulvenes (H) DESSE MØTTE Frøydis Fjellhaugen (Ap) Are Traavik

Detaljer

Sakliste: MØTEPROTOKOLL. Kontrollutvalet

Sakliste: MØTEPROTOKOLL. Kontrollutvalet Sttorrd kommunee MØTEPROTOKOLL Kontrollutvalet Dato: 25.05.10 Kl.: 12.00 18.30 Stad: Formannskapssalen Saknr.: 08/10 22/10 MØTELEIAR Amram Hadida (Ap) DESSE MØTTE Odd Martin Myhre (FrP) Ola Malvin Lomheim

Detaljer

Sakshandsamar: Arkiv: ArkivsakID Willy Andre Gjesdal FE - 223, FA - C00 14/1418

Sakshandsamar: Arkiv: ArkivsakID Willy Andre Gjesdal FE - 223, FA - C00 14/1418 Vaksdal kommune SAKSFRAMLEGG Saksnr: Utval: Dato Formannskap/plan- og økonomiutvalet Kommunestyret Sakshandsamar: Arkiv: ArkivsakID Willy Andre Gjesdal FE - 223, FA - C00 14/1418 Revisjon av retningsliner

Detaljer

Austevoll kommune MØTEINNKALLING SAKLISTE

Austevoll kommune MØTEINNKALLING SAKLISTE Austevoll kommune MØTEINNKALLING Utval: RÅD FOR MENNESKE MED NEDSETT FUNKSJONSEVNE Møtestad: KOMMUNESTYRESALEN Møtedato: 29.01.2013 Kl. 14.00 Eventuelt forfall skal meldast til tlf. 55 08 10 00 Offentleg

Detaljer

Endringar i plan- og bygningslova (plandelen) frå 1. januar 2015

Endringar i plan- og bygningslova (plandelen) frå 1. januar 2015 BREV MED NYHENDE 06/02/2015 Endringar i plan- og bygningslova (plandelen) frå 1. januar 2015 Av advokat Anders Elling Petersen Johansen Bakgrunn Regjeringa har, etter eiga utsegn, ei målsetjing om å gjere

Detaljer

FORFALL Kristin Tufta Kirknes (V) meldt forfall Are Traavik (Sp) ikkje meldt forfall på grunn av at innkallinga ikkje var motteke på E-post

FORFALL Kristin Tufta Kirknes (V) meldt forfall Are Traavik (Sp) ikkje meldt forfall på grunn av at innkallinga ikkje var motteke på E-post Kvinnheerrad kommunee MØTEPROTOKOLL Kontrollutvalet Dato: 11.09.12 Kl.: 09.30 14.00 Stad: Møterom Samfunnskroken Saknr.: 28/12 35/12 MØTELEIAR Sølvi Ulvenes (H) DESSE MØTTE Frøydis Fjellhaugen (Ap) Sigmund

Detaljer

Saksframlegg. Saksnr Utval Type Dato 005/15 Eldrerådet PS 27.04.2015. Sakshandsamar Arkiv ArkivsakID Norunn Malene Storebø 15/610

Saksframlegg. Saksnr Utval Type Dato 005/15 Eldrerådet PS 27.04.2015. Sakshandsamar Arkiv ArkivsakID Norunn Malene Storebø 15/610 Austevoll kommune Innkalling Eldrerådet Møtestad: Kommunestyersal Møtedato: 27.04.2015 Møtetid: 10:00 Eventuelt forfall skal meldast til tlf. 5508 10 00 servicekontoret eller til postmottak@austevoll.kommune.no.

Detaljer

LOV FOR IDRETTSLAGET JOTUN

LOV FOR IDRETTSLAGET JOTUN LOV FOR IDRETTSLAGET JOTUN Lov for Jotun, skipa 30.03.1923. Vedteken den 10.06.1945, med seinare endringar seinast av 29.06.2000. Revidert etter årsmøte i 2007 og 2011. Godkjend av Idrettsstyret: 18.02.02

Detaljer

Kontrollutvalet i Suldal kommune

Kontrollutvalet i Suldal kommune Kontrollutvalet i Suldal kommune KONTROLLUTVAL ET SI ÅRSMELDING FOR 2010 1. INNLEIING Kapittel 12 i kommunelova omtalar internt tilsyn og kontroll. Kommunestyret sjølv har det øvste tilsynet med den kommunale

Detaljer

Møteprotokoll for møte i

Møteprotokoll for møte i Møteprotokoll for møte i Masfjorden Kyrkjelege Fellesråd 27.01. 2015 kl. 1815 i kantina på kommunehuset. Desse møtte: Ragnhild Skuggedal Britt E. Nordland Åse Dyrkolbotn Øyvind Kristoffersen Egil Kvingedal

Detaljer

SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID

SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID SAK 04/12 SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID Saksopplysning Kommunane i Hallingdal søkjer i brev dat. 2.9.2011 om tilskot til regionalt plansamarbeid. Målet er å styrke lokal plankompetanse gjennom

Detaljer

JØLSTER KOMMUNE TILSETJINGSREGLEMENT

JØLSTER KOMMUNE TILSETJINGSREGLEMENT Vedteke i k-sak 24/05 den 14.6.05 Ref: ARH 04/01451-004 Løpenr: 002499/05 Arkivnr: 410 JØLSTER KOMMUNE TILSETJINGSREGLEMENT I N N H A L D 1. OMFANG...1 1.1. Definisjon... 1 1.2. Tilhøve til lov, tariffavtale

Detaljer

Fylkesmannen har løyvd kr 1 040 000 av skjønsmidlar til utgreiinga. Felles utgreiing skal vera eit supplement til kommunane sine prosessar.

Fylkesmannen har løyvd kr 1 040 000 av skjønsmidlar til utgreiinga. Felles utgreiing skal vera eit supplement til kommunane sine prosessar. Sogn regionråd FELLES UTGREIING OM KOMMUNEREFORMA - STATUS Kommunane i Sogn regionråd gjennomfører ei felles utgreiing som skal gje kommunane eit grunnlag for å ta stilling til ev. kommunesamanslåing med

Detaljer

Fitjar kommune Møteprotokoll

Fitjar kommune Møteprotokoll Fitjar kommune Møteprotokoll Utvalg: Kontrollutvalet Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar rådhus Dato: 18.02.2015 Tidspunkt: 10:00 13:30 Følgjande faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Helga

Detaljer

Det er henta inn tilbod på utbygginga og prisen er basert på dei innkomne tilboda.

Det er henta inn tilbod på utbygginga og prisen er basert på dei innkomne tilboda. Pressemelding HORDALAND FYLKESKOMMUNE Fylkesrådmannen Informasjonstenesta 5020 Bergen Telefon55 23 99 42 Telefaks55 23 99 49 Voss 10. juni 2008 Hordaland fylkesting sitt møte på Voss 10. juni 2008: Byggjer

Detaljer

Kap 1 Innleiande fastsettingar

Kap 1 Innleiande fastsettingar Kap 1 Innleiande fastsettingar 1-1 Organisasjon og virkeområde Namnet til klubben er Kvam Hundeklubb, og vert forkorta til KHK. Klubben er sjølvstendig rettssubjekt og er å rekna som eiga juridisk eining.

Detaljer

ORGANISERING AV KNUTEPUNKSKULEN FOR HØRSELSHEMMA ELEVAR FRÅ HAUSTEN 2010

ORGANISERING AV KNUTEPUNKSKULEN FOR HØRSELSHEMMA ELEVAR FRÅ HAUSTEN 2010 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 200910136-1 Arkivnr. 523 Saksh. Lisen Ringdal Strøm, Janne Saksgang Opplærings- og helseutvalet Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 10.11.2009 18.11.2009-19.11.2009

Detaljer

FORSLAG TIL INSTRUKS FOR ADMINISTRERANDE DIREKTØR I HELSEFØRETAK

FORSLAG TIL INSTRUKS FOR ADMINISTRERANDE DIREKTØR I HELSEFØRETAK FORSLAG TIL INSTRUKS FOR ADMINISTRERANDE DIREKTØR I HELSEFØRETAK 1. Formål med instruksen Denne instruksen beskriv rammene for administrerande direktør sitt arbeid og omhandlar ansvar, oppgåver, plikter

Detaljer

Tema: Prosedyre for oppfylging av sjukefråvær. 1. 10.02.2011

Tema: Prosedyre for oppfylging av sjukefråvær. 1. 10.02.2011 Kristin Stray Jacobsen 1. FORMÅL Prosedyren skal sikre: - at den einskilte leiar følgjer opp sitt ansvar for eigenmelde/sjukmelde arbeidstakarar og arbeidstakarar under rehabilitering/attføring. - at arbeidstakarar

Detaljer

Fylkesmannen i Oppland. Rapport frå tilsyn med rettstryggleiken ved bruk av tvang og makt overfor psykisk utviklingshemma.

Fylkesmannen i Oppland. Rapport frå tilsyn med rettstryggleiken ved bruk av tvang og makt overfor psykisk utviklingshemma. Fylkesmannen i Oppland Rapport frå tilsyn med rettstryggleiken ved bruk av tvang og makt overfor psykisk utviklingshemma i Skjåk kommune Samandrag Denne rapporten gjer greie for dei avvika og merknadene

Detaljer

Postboks 153-6851 SOGNDAL - Tlf: 57 62 96 14 www.sogn.regionraad.no MØTEPROTOKOLL

Postboks 153-6851 SOGNDAL - Tlf: 57 62 96 14 www.sogn.regionraad.no MØTEPROTOKOLL Sogn regionråd Postboks 153-6851 SOGNDAL - Tlf: 57 62 96 14 www.sogn.regionraad.no MØTEPROTOKOLL Utval: SOGN REGIONRÅD Møtestad: Gaupne, Rådhuset Møtedato: 28.03.2008 Tid: 09:30-11:40 Faste medlemmar:

Detaljer

Saksgang: Utval Saksnummer Møtedato Time formannskap 052/15 01.09.2015 Time kommunestyre 041/15 08.09.2015

Saksgang: Utval Saksnummer Møtedato Time formannskap 052/15 01.09.2015 Time kommunestyre 041/15 08.09.2015 Arkiv: K1-002 Vår ref: 14/344-45 Journalpostid: 15/18302 Saksbeh.: Elin Wetås de Jara KOMMUNEREFORMA - VIDARE FRAMDRIFT Saksgang: Utval Saksnummer Møtedato Time formannskap 052/15 01.09.2015 Time kommunestyre

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKLISTE. Sak nr. Arkivsak nr. Tittel 8/13 13/344 Søknad om løyve til utviding av skjenkeareal - Det gylne hus

MØTEINNKALLING SAKLISTE. Sak nr. Arkivsak nr. Tittel 8/13 13/344 Søknad om løyve til utviding av skjenkeareal - Det gylne hus MØTEINNKALLING Utval: UTVAL FOR OPPVEKST OG OMSORG Møtestad: Rådhuset Møtedato: 07.05.2013 Tid: 16.30 Varamedlemmer møter berre etter nærare innkalling SAKLISTE Sak nr. Arkivsak nr. Tittel 8/13 13/344

Detaljer

INSTRUKS FOR ADMINISTRERANDE DIREKTØR I HELSE VEST RHF

INSTRUKS FOR ADMINISTRERANDE DIREKTØR I HELSE VEST RHF INSTRUKS FOR ADMINISTRERANDE DIREKTØR I HELSE VEST RHF 1. Formål med instruksen Denne instruksen omhandlar rammene for administrerande direktør sitt arbeid og definerer ansvar, oppgåver, plikter og rettigheiter.

Detaljer