NR FSK viste muskler SIDE 5. Krig: En kvinnesak? SIDE 8. Libyaflyveren SIDE 17

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "NR 5-2012. FSK viste muskler SIDE 5. Krig: En kvinnesak? SIDE 8. Libyaflyveren SIDE 17"

Transkript

1 NR FSK viste muskler SIDE 5 Krig: En kvinnesak? SIDE 8 Libyaflyveren SIDE 17 Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner NVIO

2 NR Redaktør FSK viste muskler SIDE 5,6 og 7 Leder...4 Aktuelt hjemme: FSK viste muskler Aktuelt ute: En kvinnesak? Aktuelt ute: Kvinnerepresentanten...11 Aktuelt hjemme: Juleopphold ved Forsvarets Veteransenter Portrett: Libyaflyveren Aktuelt hjemme: En spesiell medaljesermoni Tilbakeblikk: De norske maskottene Portrett: -Det var som en krigsfilm Aktuelt hjemme: Falne på film...27 Aktuelt hjemme: En gave fra gamle veteraner til nye veteraner...28 Kontakt med leseren: Vernepliktsverket...30 Populær krigshelt...30 Gratis feriebolig!...31 Lokalforeningene: - Jeg lærer noe nytt hvert år...32 På gjensyn...32 Svein Dyvik 60 år...33 Erling Hoem 80 år...33 Aktuelt hjemme: Kameratstøtte.no har fornyet seg...35 Aktuelt hjemme: FN-mars i Hedmark...35 Kontakt med leseren: Forsvarsbudsjettet...36 Medlemsservice Adresser...37 Lokalforeningsoversikt FSK viste muskler SIDE 5-7 En kvinnesak? SIDE 8 Libyaflyveren SIDE 17 Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner NVIO Nr ISSN: Utgiver: NVIO v/presidenten bygning 60, Oslo Mil/Akershus festning, 0015 Oslo Redaktør: Katrine Sviland Tlf.: e-post: Neste nummer av Sjekkposten (nr ) kommer ut i 17. desember med deadline 3. desember. Forsidefoto: Katrine Sviland Ettertrykk tillatt ved kildeangivelse Ansvarlig for produksjon og annonser: Styrk Mediainformasjon: Opplag: Lay Out: Styrk Trykk: Norby Grafisk as Hvor mange som får psykiske senskader avhenger ikke bare av oppfølgingen fra Forsvaret eller helsevesenets kompetanse på krigsskader, men også av hvordan veteranene tas imot av samfunnet her hjemme, uttalte Robert Mood til Bergens Tidende i begynnelsen av oktober. I egen kronikk under tittelen "Soldatene fortjener takk" trykket i Aftenposten 5.oktober får han frem poenget få har klart før han: uansett hvilket oppdrag norske soldater blir sendt ut på av de folkevalgte gjør de den jobben på vegne av deg og meg, og det fortjener de anerkjennelse for. Når man diskuterer internasjonale bidrag og om man er for eller mot operasjonene soldatene blir sendt ut på, må man skille mellom soldatenes innsats - og de som bestemmer hvor de skal gjøre den. Når pressen bruker fragmenter fra situasjoner soldater i internasjonal tjeneste kommer opp i - og setter ting ut av sammenheng, blir resultatet skjevt og avstanden mellom det militære og det sivile øker. Journalister har et ansvar for å beskytte kildene sine mot seg selv, men dessverre har ikke dette alltid blitt gjort. Når pressen ikke setter seg inn i hva soldatene faktisk gjør, blir bildet sannsynligvis feil fremstilt. At Afghanistan-veteraner er forsiktige med intervjuer er forståelig. Nå har imidlertid norske veteraner fått en talsmann som klarer det kunststykket ikke mange i forsvarsledelsen har klart før han. Han får Norge til å lytte ved å snakke et språk de som aldri har vært i nærheten av Forsvaret - forstår. Han setter seg ikke fast i termer fra sitt eget fagfelt, men formidler budskapet sitt på en enkel måte. Det lover bra for veteranene. 2 3 Katrine

3 :leder: FSK viste muskler Presidenten har ordet I forbindelse med at spesialstyrkene feiret at de har eksistert i Norge i 50 år, inviterte Forsvarets mest hemmelige avdeling pressen til Rena, for en sjeldent åpen demonstrasjon av noen av sine militære teknikker. HISTORIEN FORTSETTER PÅ NESTE SIDE Norske afghanistanveteraner Først vil jeg ønske Anne-Grete Strøm- Eriksen velkommen tilbake som forsvarsminister etter et fravær på tre år, samt ny statssekretær og politisk rådgiver. NVIO ser fram til det samme gode og konstruktive samarbeid som vi tidligere hadde, til beste for veteraner, pårørende og deres familier. Ikke før hadde den norske styrken trukket seg ut av Faryab-provinsen og afghanske soldater hadde overtatt ansvaret for sikkerheten, før debatten om verdien av vår egen og andre vestlige lands innsats i Afghanistan har kommet. Om det kan stilles spørsmål ved den overordnede målsetning for Afghanistan, finnes det, etter min mening, ikke grunnlag for å stille de samme spørsmål for den militærfaglige delen av oppdraget. I en kronikk og intervju i Aftenposten 5.oktober sier generalmajor Robert Mood at det må være lov å være i tvil om den norske militære innsatsen var verd det, når den skal vurderes om år. Samtidig understreker veteraninspektøren at de norske styrkene som har tjenestegjort i Afghanistan uansett fortjener ros og takk for innsatsen de har gjort for deg og meg. Debatten om Afghanistan er viktig. Dette handler om evalueringen av den tyngste og mest robuste militære operasjon våre styrker har deltatt i etter den 2. verdenskrig. Vi har lidd tap, og det er delte oppfatninger om fremskrittene som er oppnådd i Afghanistan. Men var det verdt det? Når dette diskuteres må en være klar over at dette er en overordnet politisk sak som drøftes både nasjonalt og internasjonalt. Soldatenes innsats må ikke settes i sammenheng med politisk resultat. Det vil være å legge ansvaret på feil sted. Dette ansvaret har, i vårt tilfelle, regjeringen og Stortinget. Norske afganistanveteraner må ikke få oppleve det samme som somaliaveteranene og ingeniørveteranene fra Irak i 2003 ble utsatt for på hjemmebane i en opphetet politisk debatt etter hjemkomst. Selv om disse operasjonene ikke ble oppfattet som særlig vellykkede rent politisk, utførte våre beste kvinner og menn en kjempeinnsats både i Somalia og i Irak. Fredag 12. oktober var det medaljeparade på Akershus festning for ISAF Afghanistan; OMLT Brig/korps. Jeg vil på vegne av NVIO ønske dere alle velkommen tilbake og takke dere for den svært gode jobben dere har utført. La oss aldri glemme dette! Odd Helge Olsen. President NVIO 4

4 Spesialsoldatene viser blant annet fram fallskjermhopping fra ulike høyder FSK viste muskler Eliteavdelingen er blant verdens beste spesialstyrker. TEKST OG FOTO: KATRINE SVILAND Foran rundt 1000 tilskuere bestående av tidligere og nåværende ansatte i spesialstyrkene, familie, presse og spesielt inviterte gjester, viste Forsvarets spesialkommando (FSK) og Hærens jegerkommando ( HJK) noe av hva de er i stand til å utføre. I løpet av en tre kvarters demonstrasjon fikk tilskuerne blant annet se hva som skjer når en oppklaringspatrulje blir tatt under fiendtlig ild, spesialjegere som droppes fra forskjellige høyder og hvordan soldatene fikk hjelp av et fallskjermhoppende sanitetselement - klare å operere i løpet av 20 minutter på bakken. Den fremskutte kirurgiske enheten, et team bestående av Norges fremste kirurger, anestesileger, sykepleiere og rundt 20 tidligere spesialstyrkeoperatører på beredskapskontrakt ble opprinnelig opprettet til bruk i Norge, under eventuelle terroraksjoner eller angrep mot norske oljeinstallasjoner i Nordsjøen. Enheten kan også kan også brukes under gisselredningssituasjoner i utlandet. - Den kirurgiske enheten har også blitt brukt på oppdrag i Afghanistan, sier sjef for FSK, oberst Eirik Kristoffersen til Sjekkposten. De norske spesialstyrkene har deltatt i en rekke internasjonale operasjoner, både i Kosovo, Makedonia og i Afghanistan. I dag bistår de blant annet med å trene opp afghansk spesialpoliti i Kabul. - Vi kommer til å være tilstede i Afghanistan i flere år fremover, sier Kristoffersen. I Norge har avdelingen alltid soldater på skarp beredskap, klare til å rykke ut og støtte politiet ved behov. Denne har fått betydelig mer oppmerksomhet etter 22.juli. - Det er ikke noe nytt i at vi har samarbeidet med politiet, det har vi gjort i mange år og vi kommer til å fortsette med det fremover. Spesielt inviterte gjester var tilstede under demonstrasjonen. Fra høyre amerikanske generalløytnant Frank J. Kisner, sjef for spesialstyrkene i NATO. 6 7

5 Krig: :aktuelt: ute En kvinnesak? Det blåser en feministisk vind over den vestlige verdens politikere. - Vi må få frem stemmene til kvinner i konfliktområder, sier Hillary Clinton. I NATO-bygningen i Brussel sitter den gørrferske spesialrepresentanten for kvinner, fred og sikkerhet, Mari Skåre. Hjemme i Norge har forsker Anne Ellingsen skrevet rapport. Er det bare ord og politisk korrekthet, eller har kvinnefokuset hatt noe for seg når norske styrker har stått med bena godt plantet på afghansk jord? AV HEGE KOFSTAD 1325 er en FN-resolusjon om kvinner, fred og sikkerhet, vedtatt i Målet er å øke kvinners deltagelse og innflytelse i arbeidet med å forebygge, håndtere og løse konflikter. En internasjonal undersøkelse viste i 2009 at lite hadde skjedd i den norskledete PRT en (Provincial Reconstruction Team), til tross for et sterkt politisk engasjement. På oppdrag fra Forsvarsdepartementet har Anne Ellingsen nå laget en oppdatert rapport. Og noe har skjedd. I juni 2011 var PRT 17 den første som fikk en såkalt gender field advisor på fulltid. I tillegg har det vært opprettet såkalte Mixed Engagement Team (MET), som besto av både menn og kvinner, slik at man lettere skulle komme i kontakt med begge kjønn. I samtalene gjennomført i forbindelse med rapporten er allikevel spørsmålet som går igjen: hva er det egentlig man ønsker å få ut av dette, og hvordan? Oberst Lars Huse, sjef for PRT 17 mener gender er kommet inn på sidelinjen. Det er stor politisk interesse for temaet, men ikke like tydelig hva gender i realiteten skal bidra til i oppdragsløsing, mener Huse. - Spørsmålet er: Hva gir det av operativ effekt på bakken? For å bygge afghanernes egen evne, og styrke sikkerheten samtidig, hvordan kan jeg benytte dette verktøyet for å bidra? Hvis svaret er: Nei, det kan du ikke gjøre, nei da kjører ikke jeg gender. Hvis jeg ikke trenger gevær, så kutter jeg geværtjenesten, da. Jeg trenger kun kapasiteter eller kompetanse som hjelper meg til å nå mitt mål, sier Huse i intervjuet som er gjort med han i rapporten. Det var Rune Solberg, sjef for PRT 15, som i 2010 første gang oppfordret Forsvaret til å institusjonalisere bruken av kvinneteam i norske operasjoner i Afghanistan. I rapporten forteller han at han reagerte etter han hadde lest rapporten fra 2009, der norske styrker mer eller mindre fikk strykkarakter. - Da begynte jeg å tenke på at dette her vil jo skje med meg også, om jeg ikke gjør noen ting. Da sendte jeg noen mailer til brigadestaben, og ba om å få etablert et Female Engagement Team, og at stillingen som gender field advisor måtte tilsettes i Spørsmålet er, hva gir det av operativ effekt på bakken? Hvordan kan jeg benytte dette verktøyet? Hvis svaret er, nei, det kan du ikke gjøre, nei da kjører ikke jeg gender. en 100 prosent stilling, ikke løsrives fra operasjonsanalytikeren. Ressursene Solberg etterspurte kom, men ikke før over et år senere, sommeren 2011 i PRT 17. Solberg opprettet allikevel et FET-team på adhoc-basis. - Det var ikke så enkelt, for de hadde dobbeltfunksjoner. De var skyttere og sykepleiere, og sånn. Å komponere et sånt lag krever mye. Det ble bare adhocsammensatt, og bare brukt i nærområdet, det vil si i Meymaneh by, sier Solberg. Iverksettelse av genderperspektivet i forhold til SR 1325 har lenge hatt politisk tyngde, mens Forsvaret inntil nylig i liten grad har prioritert denne oppgaven, skriver Ellingsen i rapporten. I stor grad har det vært opp til sjefene av PRT ene å implementere og velge hvor mye fokus de ville ha på temaet. I intervjuene med PRTlederene kommer det frem at de ofte ikke Anne Ellingsen har hatt kapasitet til å drive med genderimplementering. Huse sier at de fikk en stabsoffiser gender, som ville gjøre noe med SR 1325, men som i utgangspunktet ikke hadde noen forutsetninger for det - kurs eller kompetansebygging fantes ikke. - Det var litt sånn, ok, her får du en perm, begynn å lese 1325, og så får du noen powerpoint slides, og finn ut av det. Det er der Norge egentlig er, sier Huse. Solberg mener det er stor kulturforskjell mellom de svenske og norske styrkene. - FA K TA Ordbok: FORTS NESTE SIDE Genderperspektivet betyr å ta høyde for at kvinner og menn i et konfliktområde opplever og erfarer en konflikt på ulike måter. Gender Field Advisor, rådgir PRTsjef/kontingentsjef/sambandssjef om gender på operativt og taktisk nivå. Gender Focal Point: Personer i staben som inngår i nettverk med spesiell opplæring fra gender field advisor 9

6 :aktuelt: ute Afghanske kvinnelige politirekrutter under en øvelse i Kabul. Foto: Fardin Waezi. En kvinnesak? Forts fra forrige side Gendersatsing er mer institusjonalisert der. Her blir man fort kontroversiell hvis man tar tak og prøver å gjøre noe med det. Det er skuffende, sier han. Spesialrådgiver Mari Skåre mener at å involvere kvinner i konfliktområder burde bli en selvfølge og ikke noe som er på siden av håndteringen av konflikten. - Dette er på mange måter snakk om holdninger, sier Skåre. Gender advisors på bakken er noe av det vi ser gjør en forskjell i forhold til situasjonsforståelsen. At det er fokus på trening og utdanning av kvinner, og at kvinners rolle og deres interesser i en krigssituasjon er prioritert. Det er bra for alle at kvinner blir hørt og hele samfunnet forstått. Kvinner og sikkerhet må være en naturlig del, og ikke et marginalisert tema, sier Skåre. Gender field advisor i PRT 17 mener det handler om å klare å formidle hvordan gender kan omsettes til praksis og ha en operasjonell verdi. Hvis du kommer med gender, FN resolusjon 1325, mange fine ord, tenker hærmennene: Ja vel, vi vil vite hvordan vi skal gjøre dette i praksis. Du må også formidle hvorfor vi skal ha dette her. Men militære ledere trenger først og fremst å få vite hvordan gender skal gjøres i praksis, på et taktisk nivå. Det som gjelder nå, er å Til tross for en klar styrking av fokuset på gender det siste året, vedvarer det improviserte preget. få snudd denne 1325-orienteringen til å få folk til å forstå at dette kan være et operasjonelt verktøy. Det er jo selvfølgelig mest menn i militæret, og man må legge opp til at de forstår at dette er for alle, ikke for bare kvinnene. Mange forbinder 1325 bare med likestilling, sier hun i rapporten. Til tross for en klar styrking av fokuset på gender det siste året, vedvarer det improviserte preget i følge Ellingsens rapport. Dette oppleves som uheldig, både med hensyn til styrkenes sikkerhet og i forhold til hva man oppnår. Som vi har sett, etterlyses det fra PRTsjefenes side tydeligere signaler ovenfra om hvordan de skal utføre sin tjeneste med hensyn til gender. De savner en strategi for operasjonalisering av SR 1325 fra sine militære sjefer. (...)Utviklingen er allikevel at gender blir satt mer på agendaen, konkluderer Ellingsen. Nå er det opp til Forsvarsdepartementet å bestemme hva de skal gjøre med rapporten. FA K TA Dette er oppnådd siden 2009: Bevisstheten om hvordan lokale kvinner og menns situasjon er forskjellig, benyttes nå ikke kun i styrkebeskyttelse, men også i liaison, etterretning, mandattolking og utførelse. Utsendt militært personell har nå kunnskaper om SR brukes strategisk for å håndtere forskjeller i situasjonen for lokale kvinner og menn. PRT-en har gått fra å ikke ha en gender field advisor tilgjengelig, til å ha en offiser i denne rollen i full stilling. PRT-en har nå regelmessig kontakt med kvinneorganisasjoner. Det er nytt at en blandet personellgruppe brukes bevisst i det daglige arbeidet også til liaison. På disse områdene er det ikke registrert endringer: PRT 17 hadde ingen kvinner i ledelsen, og avdelingen hadde ikke gender focal point-nettverk. Prosentandelen for kvinnelig personell har holdt seg konstant på 7 prosent. Mari Skare møter Anders Fogh Rasmussen Kvinnerepresentanten I september begynte Mari Skåre i den nyopprettede stillingen som spesialrepresentant for kvinner, fred og sikkerhet i NATO. Men hva innebærer egentlig det? TEKST: HEGE KOFSTAD - Ja, nå startet jeg jo...i går, begynner Skåre. Det er 11. september og juristen fra Bærum har akkurat inntatt sitt nye kontor i NATO-bygningen i Brussel. - Jeg kommer til å bruke litt tid på å bli kjent, før jeg staker ut veien videre. Men allerede nå kan jeg si at jeg vil være en pådriver og agitator for å få større forståelse for at dette er et så viktig tema, sier Skåre. Er det så viktig da? - Ja, det er veldig viktig! Her er sikkerhetsrådets resolusjoner om kvinner, fred og sikkerhet i høysetet. Den første resolusjonen (1325) satte kvinners rolle og rettigheter på den sikkerhetspolitiske agendaen. Kvinner og menn rammes ulikt i konflikter, og kvinner er ofte en ubrukt ressurs både når det gjelder å forebygge og å løse en konflikt. Tendensen er fortsatt at kvinner og sikkerhet behandles som et marginalisert tema, mens det egentlig burde stå sentralt på dagsorden, sier Skåre. Det var Norge som frem mot NATOtoppmøtet i mai foreslo å opprette en stilling som skal jobbe med resolusjon 1325 om kvinner, fred og sikkerhet. Det er også Norge som betaler for stillingen. - Opprettelsen av denne stillingen er i seg selv er et viktig signal, sier Skåre. NATO har allerede jobbet med disse spørsmålene en lang stund, og har både en policy og en handlingsplan. Min jobb er å sørge for gjennomføringen av disse, sier hun. På den ene siden skal spesialrepresentanten styrke organisering og koordineringen rundt spørsmålet i NATO - følge opp med planverktøy og rapportering. På den andre siden skal Skåre engasjere til debatt, og være NATOs ansikt utad på genderspørsmål. - Hvis jeg i løpet av min periode kan bringe kvinner og sikkerhet mer inn i kjernen av agendaen, skal jeg være tilfreds, sier Skåre. Fra tidligere har Skåre lang erfaring fra norsk utenrikstjeneste. Hun kommer fra stillingen som nestleder ved den norske NATO-delegasjonen og har tidligere tjenestegjort ved ambassaden i Kabul og ved Norges FN-delegasjon i New York

7 Juleopphold ved Forsvarets Veteransenter Forsvarets veteransenter (FVS) på Bæreia ved Kongsvinger har som en del av sitt tilbud juleopphold for veteraner. Juleoppholdet ved FVS gjennomføres med høy trivselsfaktor og mye juleglede, med tradisjonell julemat og julegaver til alle gjester. Her samles veteraner i flere aldere og fra mange forskjellige misjoner til felles hyggelig julefeiring. Praktiske opplysninger Tilbudet er primært rettet mot enslige veteraner, men veteraner som ønsker å ta med familiemedlemmer kan også søke om opphold. Det kan søkes om inntil 2 ukers juleopphold i perioden 10. desember januar (husk å sette opp ønsket dato) Juleoppholdet er gratis for alle som får innvilget opphold. Reise til og fra FVS betales normalt av den enkelte, men for de som har reelle behov kan FVS dekke reisen tur/ retur. FVS gjør oppmerksom på at oppgjør av reiseregninger vil kunne ta opptil 3 uker. Personer som er under behandling for fysiske- og/ eller mentale forhold evt for rus, må avklare søknad om juleopphold med egen fastlege som sender henvisning sammen med søknaden om opphold. Søknad om opphold De som ønsker juleopphold hos Forsvarets veteransenter i julen 2012 kan sende søknad med følgende opplysninger: navn, fødselsnr, adresse, tlf/ mobil nr, samt intops- tjeneste (når og hvor) samt nødvendig helseopplysninger fra egen lege (er du frisk og ikke går på noen form for medikamenter trenger du ikke å sende helseopplysninger). Søknaden må være FVS i hende innen 1. november Søknad kan sendes som brev til: Forsvarets veteransenter Bæreiavegen Kongsvinger Søknad kan også sendes elektronisk til: Behandling av søknader gjøres i perioden november og svar formidles så snart som mulig etter dette. Vi kan love alle våre julegjester en meget hyggelig julefeiring sammen med andre veteraner, de ansatte og en del av ledelsen ved senteret. Har du spørsmål om juleopphold ved Forsvarets veteransenter ber vi deg kontakte oss på tlf på hverdager mellom kl 0900 og Forsvarets veteransenter ønsker hjertelig velkommen til juleopphold på Bæreia!

8 :aktuelt: hjemme :aktuelt: hjemme Barth Eide møtte bataljonen på hjemmebane kunne han fortelle. Nå som oppdraget i Afghanistan går mot slutten, var det en samlet bataljon som møtte opp til den tidligere forsvarsministerens foredrag om fremtiden for Forsvaret. - Det er mye som tyder på at det ikke er nært forestående med nytt langvarig oppdrag som det i Afghanistan, sa han. - Bataljonen skal fortsette å være Hærens fremste reaksjonsstyrke. Derfor er dette styrken vi melder inn til NATOs stående reaksjonsstyrke (NRF). Det høye nivået på treningsstandarden her på Rena skal vi bygge videre på. Vi skal fortsette samarbeidet og øvingsvingvirksomhet med allierte og partnere. Vi skal fortsette å trene og øve en robust brigadestruktur. Oppgavene ligger her hjemme, men samarbeidet er rettet utover, sa Barth Eide til soldatene. - Ved årsskiftet vil Forsvarsdepartementet legge frem en Stortingsmelding om personell og kompetanse i forsvarssektoren. Telemark bataljon er et konkret eksempel på hvor verdifullt og viktig erfaringsbasert kompetanse er. Telemark bataljon på skytebanen. 14 Tidligere forsvarsminister Espen Barth Eide fikk testet ut skyteferdighetene sine da han besøkte en hjemvendt Telemark bataljon på Rena leir i september. TEKST: KATRINE SVILAND FOTO: HEGE KOFSTAD - Det vi gjør i dag er å bruke tid på å diskutere med forsvarsministeren hvor bataljonen er i dag, og tar han med rundt for å vise han hva slags trening og utdanning vi driver med her, rett og slett for å gi han et bilde av hva det kreves for å jobbe i Hæren i dag, og da spesielt i Telemark bataljon, sa bataljonsjef Lars Lervik til Sjekkposten. Bataljonen viste frem sitt høyteknologiske utstyr, og Barth Eide fikk blant annet oppleve simulatortrening og sjekke ut styrken til en Leo 2 og CV90. Ifølge Lervik har bataljonen fått bedre utstyr de siste par årene. - Vi har byttet ut en del og fått bedre våpen, fått et bedre sambandssystem og mulighet til å kommunisere på andre måter, og fått en bedre mulighet til å operere i mørket med bedre nattopptikk, Espen Barth Eide på skytebanen. 15

9 :portrett: :portrett: Libya- - Det føltes som en ren forelskelse, en forelskelse så sterk at virkeligheten måtte vike. Jeg ville være med, jeg ville bidra, koste hva det koste ville. flyveren Da jagerflyver og skvadronssjef Bjørn Mannsverk ble oppmerksom på det sterke begjæret for å delta i Libya-konflikten måtte han stoppe opp og tenke over hva som egentlig var i ferd med å skje. AV KATRINE SVILAND Norske fly ble satt inn i Libya i slutten av mars i fjor, etter at diktator Muammar Gaddafis harde represalier mot opprørerne resulterte i at FNs sikkerhetsråd besluttet å gripe inn for å beskytte Libyas befolkning. Det militære oppdraget om norsk deltakelse ble gitt fredag 18. mars, og den førstkommende mandagen reiste seks F-16-jagerfly og 120 personer fra Bodø hovedflystasjon. Basen for det norske bidraget var i Soudabukta på Kreta. Derfra var det ca. én times flytid til mål i Libya. - Idet de første norske flyene begynner å fly over Libya, rapporteres det om at det slippes våpen. Selv om vi ikke hører så mye fra detasjementet kan vi via media se at de kommer hjem tomme for våpen - og det så ikke ut til at det tok noen ende, sier Mannsverk. frem og rettferdiggjorde en helt annen løsning. Det fikk meg til å stoppe opp og studere dette begjæret som snart viste seg å være svært sammensatt. - Jeg lot alle tankene slippe til, selv om ikke alle tankene er like hyggelige å se og at det ikke er alt som er positivt. Men det er bare tanker, og man må slippe til alt for å se det store bildet. Relativt raskt roet begjæret seg og det var mulig å se flere nyanser. Disse nyansene utløste mange spørsmål om tvang meg inn i videre refleksjoner. Et av aspektene var motivasjonen for å delta. - For meg ble hovedmotivasjonen FN. Bakteppet er at det er ikke alltid at FNs sikkerhetsråd klarer og enes under slike konflikter. Men når de gjør det er det svært viktig at det settes makt bak vedtaket ved at verdens land støtter opp under dette. Det motsatte vil jo undergrave FNs mulighet til og faktisk gjøre en forskjell, sier han. Om konflikten kunne løses fra et luftperspektiv alene var han imidlertid skeptisk til. Han hadde med andre ord en grei avklaring på hva han kunne forvente å løse av oppdrag og hva han ikke kunne gjøre. Ifølge Mannsverk lå det ikke latent en stor skuffelse dersom han ikke skulle erfare at hans luftmakt kunne komme til kort. FORTS NESTE SIDE 16 Foto: VG Før Mannsverk selv reiste på bombetokt i sitt F16-fly måtte han finne motivasjonen for oppdraget - og ikke minst utforske eget følelsesregister. - Begjæret jeg følte for å reise ned kræsjet totalt med virkeligheten, sier han. - Virkeligheten var at jeg måtte være igjen hjemme av jobbmessige og familiære grunner. Begjæret presset Tilbake til den norske basen på Souda Air Base på Kreta etter endt tokt. 17

10 :portrett: :portrett: - Videre hadde jeg ingen tro på at Gaddafis støttespillere var de eneste «bad guys» i konflikten, nye kunne komme til og ting kunne endres underveis. Jeg følte meg i så måte nøytral i form av at jeg ville beskytte sivile på begge sider, hvis det skulle bli tilfellet. Jeg følte meg motivert og realistisk innstilt, om man kan kalle det det, sier han. Det viktigste momentet han reflekterte over, var over det som faktisk skjedde der nede. - Jeg var klar over mengden bombeoppdrag som hver enkelt flyger gjennomførte og tenkte: Hva kommer det til å gjøre med meg? Hva gjør det med de flyverne der nede? Mannsverk visste altså hvordan han hadde det før han reiste, men hvordan ville han ha det senere? - Jeg sammenligner det litt med den tsunamien som gikk i Japan på samme tid. Den slo ut et atomkraftverk og man skulle inn for å slukke brann og kjøle ned. Til å begynne med ble folk utsatt for lavstråledose, og de kunne ta folk inn og ut og håndtere dosene nogen lunde bra. Etter hvert ble det høyere stråling og folk risikerte å få uopprettelige skader før de rakk å reagere. Operasjonstempoet over Libya så får meg ut til å være så høyt at de involverte ble utsatt for en høystråledose i løpet av kort og risikoen for uopprettelig skade var stor, sier han. Mannsverk kunne ikke annet enn å vurdere det verst tenkelige scenarioet. - Jeg kan ende opp med at jeg flyr dag etter dag og slipper bomber, og jeg når faktisk ikke å tenke over det før skaden er gjort. Tanken var sterk nok til at det trigget en veldig viktig brikke. Jeg var oppriktig redd for konsekvensene. Mannsverk og flere av hans kolleger kjente på de samme bekymringene og valgte å forfølge disse i fellesskap. En åpen linje blant kollegene resulterte i en grundig mental forberedelse før avreise til Kreta. Bjørn Mannsverk Han snakket også med profesjonelle om erfaringene de hadde gjort seg. Ifølge Mannsverk handler det om hvor man legger lista. - For meg gikk det litt på å følge magefølelsen. Hvis jeg kjente nakkehårene reise seg og følte noe var skikkelig ubehagelig, skulle jeg ta den følelsen på alvor. Det betydde ikke at jeg nødvendigvis kunne slippe det oppdraget. Men jeg måtte ta det på alvor, og fortelle andre om det slik at vi kunne diskutere det i fellesskap. Så kommer dagen der den mentale forberedelsen skal settes på prøve. Allerede på første oppdrag over Libya skjer det, sier Mannsverk. - Bombene forlater flymaskinen og et lite minutt senere eksploderer de i målet og jeg kjenner at jeg blir glad! Og jeg som hadde et nøytralt forhold til partene? Jeg skulle jo ikke bli hverken glad eller lei meg! Man har et nøytralt forhold til partene, så i en tenkt situasjon på jobb der nede ville det å treffe målet ikke skape noen følelser. Ikke fordi man er kynisk, men fordi man er nøytral, sier han. Så hvorfor blir man glad? Den følelsen kan være tung å ta med seg, om man ikke skjønner hvorfor. Man kan begynne å lure på om man er en kaldblodig lystmorder. Og når man har kjent på den samme følelsen etter mange oppdrag kan man forstå hva det kan gjøre med deg i ettertid, sier Mannsverk. - For meg gjaldt det da å stoppe opp og la tankene komme, for å finne ut hvorfor jeg ble glad. Det var også flere som uttrykte det samme. Og svaret var ganske enkelt: Frykten for å gjøre feil er så stor at man blir glad når bombene treffer. Grunnen var rett og slett at alternativet til å treffe det rette målet var så mye mye verre. - Vi var gode på å ta vare på hverandre. Vi støttet hverandre på bakken og i lufta når vi skulle ta vanskelige avgjørelser, sier han. Ved forhåndsplanlagte oppdrag satt Mannsverk og kollegene og diskuterte, presenterte bekymringer og støttet hverandre. De dynamiske oppdragene var vanskeligere å forberede seg på, da området og hva som skjedde der var uvisst før flyturen. - Du har myndighet i cockpit til å slippe bomber og ta liv hvis du kan følge en sjekkliste. Er alle punktene tilfredsstilt skal du slippe våpen. Det er ganske mye ansvar. Det er slitsomt, sier han. - Hvis man føler at noe skurrer når man er lufta, så kan man tenke: hvor viktig er det å slippe denne bomba nå? Kan man la det være? Det krever mye mot til å la være, sier Mannsverk. En dag flyr Mannsverk og en kollega langt sør for Tripoli over fjellheimen. Mannsverk ser det blir skutt på bakken, ser etter noe artilleri, men finner det ikke. Han ser noen kjører rundt omkring på bakken, og i nærheten av noen hus ser han noe som ser ut som missilskytende kjøretøy. Han spør piloten i flyet ved siden hva han ser på bakken - uten å si noe om hva han selv ser. Piloten får punktet for observasjonen. Han er usikker på hva han ser. Da lar være å slippe våpen. Tilbake på basen ser de på filmen fra turen på en 50 tommers skjerm. Mannsverk hadde hatt rett i det han så. Denne gangen. - Men vi to sammen var ikke sikker i lufta og lot målet være. En annen gang kan det være motsatt og vi velger å angripe noe vi trudde var et legitimt mål, men som ikke var det. Det kan være tungt leve videre med, sier han. - Men man kan jo ikke forvente av vi kan gjøre alt hundre prosent riktig hele tida. For det første er det en teknisk faktor i dette. Teknologi blir aldri hundre prosent sikkert. Det finnes en statistisk mulighet for at bombene kan bli feilstyrt og treffer noe annet enn de skulle. For det andre er det jo også den menneskelige faktoren, selv om vi trener og trener, men mennesker gjør feil, det er vår natur. - Det er derfor jeg håper vi kan ta disse debattene om feilbombing i forkant, sier han. - For de kommer. Den menneskelige feilen kommer. Forskjellen på konsekvensene av feil er store. For en soldat med gevær som ser feil i Afghanistan vil konsekvensen være at en sivil afghaner blir skutt, som i seg selv er svært trist. Når du befinner deg over Tripoli, en millionby med tett i tett med hus, vil effekten kunne være svært annerledes. Hva om vi treffer et sykehus eller en barnehage, konsekvensene er så mye, mye større. Men feilen er den samme, den menneskelige feilen. For pilotene i Libya kunne effekten av feilbombing ha enorme ringvirkninger. - En ting er at man kan risikere drepe uskyldige mennesker, en annen ting er at du faktisk kan velte hele konflikten. Dersom - Jeg kan ende opp med at jeg flyr dag etter dag og slipper bomber, og jeg når faktisk ikke å tenke over det før skaden er gjort. du bomber en ambassade eller en moskè ved en feil, har du ikke bare ødelagt en bygning, du har faktisk bombet et land eller angrepet en religion. Det er viktig å snakke om og forstå effekten av dette. Deretter vil det være lettere å snakke om viktigheten av å bombe -eller ikke bombe, sier han. Mannsverk er opptatt av forberedelsen som bør gjøres i forkant av en operasjon, snarere enn oppfølgingen etter den. Det er mer effekt i å være proaktiv enn å være reaktiv, mener han. Man må forberede seg mentalt, men det der er veldig individuelt, og det ligger vel kanskje litt i menneskets natur at man må føle kniven på strupen før man hiver seg rundt. Men det skal ikke så mye til tror jeg, man må snakke litt om folk om hvilke situasjoner man kan komme opp i. Kjenn på magefølelsen. Forstå effekten av hva man gjør, den utvidede effekten, sier han. FA K TA Operation Unified Protector Funksjonstid: 2011 Norsk deltakelse: 2011 Norsk personell: Ca. 130 FNs sikkerhetsråd besluttet å gripe inn for å beskytte Libyas befolkning i fjor da oppstanden mot diktaturregimet til Gaddafi startet på nyåret 2011 Hjemmelen for å sette inn styrker i en slik situasjon var å finne i en FNbeslutning fra 2005, kjent som R2P Responsibility to Protect. Resolusjonen er forankret i en utvidelse av folkeretten, en følge av massakrene i Rwanda i Afrika i Der ble hundretusener av mennesker slaktet ned i en etnisk konflikt mellom de to viktigste folkegruppene i landet. Det internasjonale samfunnet var en maktesløs tilskuer. Det som skjedde i Jugoslavia på slutten av tallet, var også med på å forberede det folkerettslige grunnlaget for resolusjonen. Den allierte operasjonen hadde betegnelsen Operation Odyssey Dawn i perioden mars. Fra 31. mars ble den ledet av NATO og hadde kodenavnet OUP Operation Unified Protector. I alt ble det fløyet 6493 NATO-tokt over Libya. De norske flyenes bidrag var 583 tokt. 569 moderne bomber, det vil si laserstyrte og GPS-styrte bomber, ble satt inn mot libyske mål. Luftforsvarets taps- og ulykkesstatistikk var null

11 En spesiell medaljesermoni Det aller siste Operational Mentoring Liaison Team (OMLT) for 1. brigade i den afghanske hæren har kommet hjem fra Afghanistan. 12. oktober mottok de forsvarets operasjonsmedalje. - Dette er en spesiell medaljesermoni. I dere ser vi avslutningen på et oppdrag som har vært krevende og som har høstet stor anerkjennelse. Med stor profesjonalitet og dyktighet har dere fullført den siste viktige etappen i Faryab. Ledertrøyen er nå hos våre afghanske partnere i Maimana. De har fått solide ben å stå på takket være dere og deres forgjengere, sa Anne-Grete Strøm Eriksen under medaljesermonien. Velkommen hjem, veteraner! FOTO: HEGE KOFSTAD

12 Om ett år er det 35 år siden norske styrker ble sendt til Libanon for å delta i FN-operasjonen i landet. I den forbindelse skriver Sjekkposten om en hendelse i hvert nummer frem til gjensynstreffet for NORBATT I/ UNIFIL som arrangeres i august Er det en hendelse du ønsker vi skal skrive om? Gi oss tilbakemelding! Kompani 3 hadde slått leir ved byen El Hebarryie, da de fikk en forespørsel fra troppssjef Nils Melby, om ti frivillige kunne bli med til byen Chebaa oppe i fjellene, litt under to dagsmarsjer unna. TEKST: HEGE KOFSTAD FOTO: PER MORTEN BJØRNSTAD På vei opp til Chebaa De norske maskottene Til tross for at det bare var noen få uker siden de ankom Libanon, hadde soldatene i kompaniet allerede opplevd bombekasterangrepet ved Khardalabroen, og et kraftig PLO-angrep i Kaokaba. - Vi var litt oppskaket etter skyteepisodene vi hadde vært med på tidligere, så vi gikk som på eggeskall. Men i hvert fall meldte jeg og ni andre oss frivillig til å bli med opp i denne byen, sier Per Morten Bjørnstad. Med sine 19 år var geværmann Bjørnstad kompaniets yngste, og kom rett fra endt førstegangstjeneste. I løpet av dagen 9. april pakket de sakene sine og begynte marsjen oppover langs elven innover og oppover i dalen. - Vi gikk på et tråkk oppover langs elven. Oppdraget var å sjekke forholdene der oppe, være en rekogniseringspatrulje. Stemningen var ganske spent, for vi ante jo ikke hva som kom til å møtes oss. Vi hadde minesøking hele veien for vi visste ikke om veien var minelagt, sier Terje Carlsen, som også var geværmann i troppen. Utpå kvelden kom de til en olivenlund, og bestemte seg for å slå leir for natten. - Vi satt opp telt, og skulle slappe av litt, men dette var litt opp i fjellene så det ble kaldt da sola forsvant. Men vi hadde ikke noe å fyre med, og kunne ikke like godt hugge opp et oliventre, men vi fyrte nå opp med tørrsprit, og prøvde å få varmen i oss, sier Carlsen. Neste morgen fortsatte ferden mot Chebaa. Byen ligger på to tusen meters høyde, godt bortgjemt i et trangt dalføre, og klamrer seg opp etter fjellsiden med stupbratte veier - en vakker by, kjent for fruktdyrking. - Det første tegnet på at vi nærmet oss var at vi kom til noen hus, hvor folk sto på hustakene og så på oss. Vi visste ikke hva vi skulle tro, sier Bjørnstad. - For å være ærlig var vi var nok ganske nervøse. Ved en mølle nede ved elven satt en mann. - Han var veldig entusiastisk, minnes Bjørnstad, så da begynte vi å slappe av litt. Men det som ventet dem i Chebaa hadde nok ingen sett for seg. - Da vi kom opp i byen var det full oppstandelse, det var helt surrealistisk, sier Carlsen. De elleve fikk full bevertning med te, en pakke Marlboro hver og lefser med hvit geitost. Barna i byen hadde til og med fått skolefri for å være med på den store eventen. Til og med byens ordfører kom for personlig å ta imot FN-soldatene. - Jeg syns de lefsene smakte helt forferdelig, men vi var jo helt overveldet av denne overstrømmende mottagelsen og ville vise at vi satt pris på den, så jeg gjemte lefsa på innsiden av vesten. Det var midt på dagen, og veldig varmt...jeg luktet geit i flere uker etterpå, sier Bjørnstad. Soldatene ble plassert i privatbiler og kjørt til byens politistasjon, hvor løytnant Nils Melby ble innkvartert. Soldatene, som ikke hadde med seg overnattingsutstyr, fikk bo hos befolkningen i byen. Og soldatene slapp å stå vakt om natten. Innbyggerne insisterte på selv å stå vakt over soldatene, slik at de fikk hvile ut. Løytnant Nils Melby, som straks ble døpt Mister Nils, ble byens maskott. Sitrap fra lt. Melby. Har ankommet Cheeba. Stort oppstyr i byen. Møtt av skolebarn med libanesiske flagg. Hjertelig mottatt, ble vist vei til den lokale politistasjonen. Politifolkene var uniformerte og sa de representerte den lovlige libanesiske regjering. Stemningen sterkt anti-israelsk. Behov for forsyninger kommer Troppen har inntatt Cheeba og sitter på torvet med en pakke Marlboro hver, te og en lefse med hvit geitost senere. Innbyggertallet skolebarn, skrev Melby i en kort og nøktern situasjonsrapport tilbake til bataljonen. - Det var så vidt vi fikk dra, sier Bjørnstad. For selv glade dager i Chebaa måtte engang ta slutt, men det var ikke populært verken blant lokalbefolkningen eller soldatene, som beskrev at det var som å komme til Shangrila. - Da jeg fortalte at vi skulle skiftes ut, kom det en massiv storm av protester fra folkene her, fortalte Nils Melby til internavisen Blue beret. Troppen ble til og med tilbudt gratis kost og losji i ett år, hvis de bare ville bli. Historien sier derimot at når alt kom til alt, og den nye troppen kom, og Mister Nils og de ti andre satte nesa nedover fjellsiden igjen, ble også disse soldatene tatt godt hånd om. - Opplevelsen i Chebaa er noe ingen av oss som var med vil glemme. Hendelsen var kanskje en av de mest positive under På vei inn i byen 10 april hele Norbatt I s opphold i Sør-Libanon, sier Carlsen. Bjørnstad har vært tilbake i Chebaa flere ganger siden Jeg har hatt med :tilbakeblikk: bilder fra den gang, og vist at jeg var her den gangen. De er nesten like glade for å treffe oss nå, sier han. - Et fantastisk gjestfritt folk, rett og slett

13 - Det var som en krigsfilm Fremtiden til Arve Maurcelius Aasbak ser lysere ut. Han får endelig traumebehandling 23 år etter tiden i Beirut. 23 år har gått siden Arve kom hjem fra tjeneste i Beirut. Han hadde tilhørt en FN-gruppe på syv mann, og var eneste nordmann i gruppa. Sammen kjørte de fredsutsendinger mellom militsgruppene, som på sin side bombet byen sønder og sammen. Etter å ha blitt isolert i byen på grunn av flere tusen bombenedslag i døgnet - og stengte veier ut - hadde ikke gruppa annet valg enn å akseptere situasjonen og gjøre jobben sin. TEKST OG FOTO: KATRINE SVILAND - De tyngste tingene jeg var med på var nesten som å være med på en film, sier Arve. - For meg er det nesten sånn at det var ikke meg det skjedde med. Det har ikke noe med frykt å gjøre, jeg var aldri redd. Det gikk gjennom en del stadier, hvor jeg skjønte at ting var jævlig farlig, og så kom det til at det var en stor risk for å ikke komme hjem derifra, og så aksepterte man den risken, og begynte å fokusere på jobben igjen. Da var ikke egen sikkerhet i høysetet lenger, så da tenkte man som en soldat skal tenke. Men den følelsen av uvirkelighet, det er kanskje den som satt igjen. Bombingen var et vedvarende drønn. Hotellet ble beleiret og truffet i flere rakettangrep. Ingen kunne komme de FN-utsendte til unnsetning. Det var for farlig. Arve og gruppa forsøkte komme seg til Kypros, men havnene, landeveiene og luftrommet var stengt. Alt var stengt. - Vi hadde heller ingen radioforbindelse, så vi hadde ingen kommunikasjon med omverden, vi hadde ikke mye proviant, vi hadde ikke strøm, ikke bensin. Det varte en god del uker. Vi satt i en jævlig dårlig situasjon et par måneder, sier Arve. Da Arve endelig ble fløyet ut i helikopter ble alt svart. I det tjenesten var over husket han plutselig ingenting. Minnene fra traumeøyeblikk kan ofte forsvinne. Bombingen var et vedvarende drønn. Hotellet ble beleiret og truffet i flere rakettangrep. Ingen kunne komme de FN-utsendte til unnsetning. I dag får Arve endelig hjelp til å takle traumene og behandling for PTSD - 23 år senere. Etter flere års tung medisinering og fortrengning av problemene sine, har Modum bad åpnet dørene for han. - Man prøver først å løse det selv, sier han. - Og da jeg kom hit og skulle begynne å bearbeide traumene, så hadde jeg egentlig ikke noe eierskap til dem. Finn-Magnus Borge er psykologspesialist ved Avdeling for angstlidelser på Modum bad. Han sier at traumeminnet gjør at man får en opplevelse av å være tett på, at det er nærme i tid - det har en slags gjenopplevelse, selv om det bare er minner. - Men det er ikke bare, fordi det er så skremmende. Men i stedet for å gå vekk fra minnene, som ofte er det som føles naturlig, prøver vi her å gå nær dem, for det er noe som ikke er ferdig bearbeidet, forklarer han. - Det er veldig ofte noe man kan føle at man burde gjort annerledes som er opphav til minnene, jeg burde ikke ha gjort sånn og sånn. Vi kan være veldig harde med oss selv, føle at man burde ha gjort noe, handlet annerledes, selv i situasjoner man ikke egentlig har rådd over. I ettertid kan denne følelsen ofte forsterke seg. Det er dette som er de to hovedkomponentene i behandlingen, å utsette se g for triggerne, og for minnene. Ifølge Borge har de fleste som lider av PTSD som kommer til behandlingsinstitusjonen utbytte av behandlingen, enten stresslidelsen oppsto i militær sammenheng eller sivil. Han tror også at det er en fordel at tilbudet favner begge grupper. De militære som er her identifiserer seg ofte veldig sterkt med det å være en veteran, det er et veldig sterkt samhold veteraner imellom. Det utvikler seg ute på slagmarken. Og det er veldig verdifullt, men noen går også litt vel opp i det, og har problemer med å bli sivilister igjen. Det skyldes jo at krigen fortsatt foregår oppe i hodet. Så det å være i en blandet gruppe, det tror jeg er veldig sunt. Før han fikk hjelp på Modum bad har Arve aldri gått i behandling. FORTS NESTE SIDE 25

14 :portrett: :aktuelt: hjemme Finn Magne Borge - Det var som en krigsfilm Forts. fra forrige side - Jeg har gått gradene i spillet her som Forsvaret driver, for de har jo ikke noe mandat til å drive behandling. Jeg var på begynnelsen av 2000-tallet i kontakt med Forsvarets stressmestringsteam som holdt til på Gaustad, og så var jeg der en del ganger, og så kom Nasjonal Militærmedisinsk Poliklinikk inn i bildet, som ble opprettet i 2005, og da var jeg inne helt fra starten av. Så jeg har vært mye i kontakt med systemet. De har full oversikt over hva jeg har gjort i disse årene - alle legebesøk, sier han. - Men du kommer ingen vei. Man må være sin egen arkitekt. Løsningen var Modum bad. Han sier oppholdet er som en 24-timers terapi. - Man er i situasjoner man unngår til vanlig, Du er ikke vant til å ta del i et felleskap, du har ikke kostholdsrutinene inne, du har ikke søvnrutinene, du har ikke døgnrytmen. Her har du møteplikt og bare det å få med seg måltidene er heldagsjobb, sier han. Pasientene har hver sin faste terapeut som de har timeslange samtaler med; alt blir filmet. - Så er det to dager til neste gang, og da må man se på båndet i mellomtiden. Det er ganske heftig, ofte har jeg ikke fått med meg hva jeg selv har sagt, sier Arve. Psykologspesialist Borge forklarer den konfronterende behandlingen pasientene gjennomgår. - En del ting som tidligere var forbundet med glede er blitt veldig krevende, en del vanlige hverdaglige situasjoner. Og det har med hva slags koblinger hjernen vår gjør, at vi blir minnet om situasjoner som har vært vanskelige, hvor man har vært i livsfare. Dermed er det vanlig at man trekker seg veldig tilbake fra situasjoner hvor man føler man ikke har kontroll. Det er veldig vanlig, du kan vel kalle det et fellestrekk hos folk med PTSD, både sivile og militære, sier han. Arve sier han fort blir realitetsorientert om han til tider føler seg utenfor. - Det er hele tiden sykepleiere som går rundt her, og hvis de ser at du ikke er helt med, ikke følger med i samtaler og sånne ting så tar de deg ut for en prat, sier han. - For å komme videre må man erkjenne litt hvor man er også. Og jeg syns det er viktig at samfunnet og andre veteraner vet om dette her, for det er ingen grunn til å gå med bøyd hodet og skamme seg over å fortelle folk man er skadet fra tjenesten eller at man er på Modum. Her er det masse ressurssterke mennesker. Folk har lett for å tro at det er et galehus, et asyl, men det er så langt fra sannheten man kan komme. FA K TA Om behandling av PTSD Posttraumatisk stressyndrom (PTSD) er diagnosen på problemene eks-soldater ofte sliter med i årevis etter oppholdet i krigssonene. De har svært klare minner, ned til den miste detalj og lyder, lukter og opplevelser de hadde kommer tilbake som skrekkscenarier og ødelegger livet. Finn-Magnus Borge er psykologspesialist ved Avdeling for angstlidelser. Han har mangeårig erfaring fra kognitiv behandling av angstlidelsene agorafobi, panikklidelse og sosial fobi. Her forklarer han noe av hva pasientene på behandlingsinstitusjonen Modum bad gjennomgår: - Når pasienten kommer hit, ber vi dem lage en oversikt over situasjoner de føler seg utrygge i. For eksempel å gå på kino, gå en tur i byen, den type ting, hvor du ikke har helt oversikt over omgivelsene. Du kan si at du tar med deg en del mekanismer som du hadde på slagmarken, uten at du er klar over det - at du er i høyberedskap, og reagerer på ting som om du var ute i felt. Det er disse mekanismene vi må prøve å reversere. - Ofte kan det gå et år fra man har søkt til man får tilbud om behandling. Vi vil være helt sikre på at folk har PTSD. Ofte kan det være innslag av disassosiering, og da er ikke den behandlingen vi driver med her så veldig effektiv, når hjernen tar deg med langt bort. Du må være helt tilstede for at denne behandlingen skal kunne fungere. Av 100 søkere er det kanskje 30 som får tilbud om opphold. - To tredjedeler av alle som kommer hit har en merkbar bedring. Noen merker bedring, andre blir helt friske. En tredjedel har ikke så mye utbytte av behandlingen. Hvorfor er vanskelig å si, kanskje var de ikke klar til å ta imot behandling akkurat der og da, kanskje man holder litt igjen. Erfaringsmessig vil de fleste prøve en gang til, og da kan man oppleve at behandlingen gir resultater i den omgangen. Falne på film Filmskaper Linda May Kallestein ønsker å lage en film om hvordan det er å komme hjem etter å ha vært utstasjonert i en væpnet konflikt - og hvordan det er for de nærmeste. Sammen med regissør Alexander Eik vil hun fortelle historien om hvordan det er å være soldat, på godt og vondt. - Vi tror at dette er blant de historiene som er meget aktuelle, men dessverre underfortalte. Folk flest har rett og slett ingen tanker om hvordan det er å leve som soldat eller som familie til soldater. Jeg tror ikke vi som samfunn setter pris på den innsatsen, inklusiv den prisen som den enkelte betaler, ved å være i militæret, sier Kallestein. I filmen, som har fått navnet Fallen, kommer en kvinnelig soldat hjem etter å ha tjenestegjort i Afghanistan. Filmen tar for seg utfordringene som oppstår i denne overgangen. - Det vi jobber ut fra nå er at hun må avslutte sin militære karriere tidligere enn hun kanskje vil, og dermed blir kastet litt brått tilbake i sitt sivile liv. Der møter hun en verden som ikke er så obs på hennes, som ikke forstår hennes opplevelser som soldat, og som ikke engang er særlig begeistret for det hun står for, sier Kallestein. Som mange soldater i virkeligheten opplever også kvinnen i filmen at problemene med å tilpasse seg det sivile livet igjen går utover ekteskap, og relasjoner både til ektefelle og barn. Som kvinne møter karakteren også fordommer om at hun har reist fra mannen og spesielt barna. - Mange jeg har snakket med er skeptisk til hvorfor det er en kvinne og ikke en mann som skal spille hovedrollen i filmen, som mente at det var mer realistisk at det var en mann. Men vi ville gjerne få frem denne ekstra dimensjonen. Allikevel er det ikke en film om kvinnerollen, det er ikke sånn at vi kunne byttet ut hennes rolle med en annen type karrierekvinne; dette handler om å være soldat, og om å være familien til en soldat, sier Kallestein. For å få et mest mulig korrekt bilde av hvordan det er å være en soldat i væpnede konflikter, og hvordan det er å komme hjem til ektefeller, barn og smørkriser har Kallestein og samarbeidspartner Eik gjennomført en rekke intervjuer med veteraner. - Vi har snakket med en god del allerede. Jeg har snakket med alt fra folk som har vært ute i Libanon til de som skal ut i tjeneste til Afghanistan igjen, og er midt i karrieren sin. Det gjør inntrykk når du Et manus er ikke noe man bare skriver og så har man det treffer enkeltpersoner, og skjønner hvor komplisert dette kan være, sier Kallestein. - Dette har vært en slags voksenopplæring for meg også. Å snakke med veteraner og deres familie, å få det innblikket inn i konflikten i Afghanistan og hvorfor norske soldater har vært der... Jeg har sett bilder og hørt historier i prosessen, som jeg nesten skulle ønske jeg hadde sluppet, for det er så sterkt noe av det at det virkelig brenner seg fast, og jeg har selvfølgelig en avstand til det. Det er nesten umulig å tenke på hvor mye det har berørt den personen man sitter og snakker med, som var der, har kjent lukten, hørt lydene... Men historiene er like forskjellige som menneskene er. Det inntrykket som sitter mest igjen er det av at alle har så tro på det de gjør, at de gjør en innstats som betyr noe, og at dét er viktigere enn den prisen de, og familiene, må betale som en del av det bildet. I høst skal Kallestein og Eik begynne å skrive filmmanus. - Fortsatt kommer vi til å snakke med en del folk. Et manus er ikke noe man bare Linda May Kallestein skriver og så har man det, man skriver gjerne flere versjoner, men vi håper på å ha et såpass godt manus i løpet av høsten at en produsent sier ja, dette syns vi er fantastisk, vi setter i gang. Hvis alt går som det skal da, så blir forhåpentligvis filminnspillingen til sommeren. Å lage film er en relativt lang prosess, men med tanke på all støtten vi får rundt dette prosjektet, tror jeg vi kan få det til relativt raskt. Vi har fått så mye positive tilbakemeldinger fra alle vi har snakket med, sier Kallestein. FA K TA Linda May Kallestein er en norsk filmskaper, og har jobbet både som manusforfatter, regissør og produsent. Hun har laget flere dokumentarer, tv-serier og kortfilmer, blant annet den prisbelønte Midtsommernattens skygge. Alexander Eik er den mestproduserende regissøren i Norge i dag og har regissert spillefilmer, kortfilmer og reklamefilmer. Han har blant annet regissert tre Varg Veum-filmer, og flere tvserier for NRK. har også regissert musikkvideoer for kjente artister som Morten Abel, Klovner i Kamp og Turboneger. Alexander Eiks kortfilm Første akt vant Amandaprisen for beste kortfilm i

15 :aktuelt: hjemme En gave fra gamle veteraner til nye veteraner Grenselosers og Kurerers forening har hatt sitt aller siste møte. - Alt må ha sin slutt, sa leder Åge Auli. TEKST OG FOTO: HEGE KOFSTAD - Når du har en medlemsmasse som har en gjennomsnittsalder på over nitti, så kan du si det sånn at det er naturen som bestemte at foreningen måtte legges ned. Jeg hadde bestemt meg for at når vi kom til det punktet, så skulle vi gjøre det på en ordentlig måte - ikke bare dø fra en og en til vi ble borte inne i tåka. Jeg ville at vi skulle ha en verdig avslutning, og det fikk vi, sier Aulie. Til sommeren hadde foreningen fyllt 45 år. Grenselosene overrakk resten av pengene i foreningen til Stiftelsen Veteranhjelp kroner og 69 øre ble gitt til stiftelsen som er opprettet og drevet av NVIO for å hjelpe veteraner og nærmeste pårørende, som er kommet i akutt økonomisk krise. - Fra gamle veteraner til nye veteraner, sier Aulie. - Det syns vi var riktig. Vi vet at det er ikke noe forskjell på oss og en veteran som kommer hjem fra Afghanistan. Det er samme elendigheten. Det var ikke noe vanskelig valg. Aulie forteller at det var mange loser og kurerere som fikk fysiske og psykiske problemer som følge av aktiviteten, men de ikke hadde samme rettigheter ettersom at de slett ikke var soldater. Derfor ble Grenselosers og Kurerers Forening opprettet, men først anerkjent i I senere tid har problemer blitt løst, og jobben grenselosene gjorde blitt mer kjent. Aulie selv var bare åtte år da han og broren begynte å spionere på tyskerne da flyktninger og motstandsfolk skulle loses mot Sverige. Under seremonien fikk Åge Aulie utdelt NVIOs hederstegn i sølv. I tildelingstalen påpekte NVIOs president Odd Helge Olsen at det er mange som kan være Leder av grenselosens forening Åge Aulie og NVIO-president Odd Helge Olsen. takknemmelige for den jobben grenselosen har gjort. - Mens vi som har tjenestegjort i uniform har hatt et apparat i ryggen, har dere som sivilister ikke hatt noen ting, sa Olsen. Det var en beveget Aulie som tok imot medaljen. - Å få en sånn medalje fra folk som har hatt sine erfaringer fra krigshandlinger, og som vet hvilke problemer som dukker opp etterpå, som vet hva det dreier seg om, det er utrolig stort for meg. Jeg har nesten ikke ord, sa Aulie. I følge Aulie har nettopp det å få møte andre som har vært i samme situasjon, og oppleve at man hører til, vært kjernen i foreningen. - Hugo Munthe-Kaas sa en gang at det tar om lag en uke å omstille seg fra fred til krig, men omstillingen fra krig til fred tar et helt liv. Det er klokt sagt, og jeg pleier også å formulere det på en litt annen måte; en krig må betales - noen betaler kontant med at de mister livet der og da, noen betaler i renter og avdrag i form av fysiske og psykiske skader resten av livet, og så er det noen få som vinner i lotto, men de er jammen ikke mange, sier Aulie. Bok: Grensebarn i krig De unge og glemte heltene Mange helter fra andre verdenskrig har fått sine minnesmerker, og bindsterke verk er skrevet om soldater, sabotører og krigsfanger. Men de minste og yngste heltene har stort sett blitt oversett. Mange barn med fare for egne liv hjalp flyktninger til å komme seg i sikkerhet i Sverige. Og det var mange av dem - fra Halden i syd til Finnmark i nord. Gjennom flere år har Jarle Elvemo samlet inn stoff fra og om grenselosene. Totalt har Jarle Elvemo intervjuet nær 60 personer langs svenskegrensen. Både nordmenn og svensker er beskrevet. For første gang er disse unge menneskene og deres store innsats samlet i ett bokverk. Boken er til salgs i de aller fleste bokhandlere i landet. Stiftelsen Veteranhjelp: Veteraner hjelper veteraner Stiftelsen veteranhjelp gjør det mulig å gi øyeblikkelig økonomisk hjelp til veteraner og nærmeste pårørende, som er kommet i en akutt økonomisk krise. Stiftelsen har allerede hjulpet mange veteraner og pårørende. NVIO vil takke alle som til nå har bidratt; den medmenneskelige støtten er noe av det viktigste i veteranarbeidet. NVIO gav en startkapital til Stiftelsen veteranhjelp, men stiftelsen er avhengig av nye bidrag for å hjelpe flere veteraner. Vi oppfordrer derfor til å støtte oss i hjelpen til våre veterankamerater og deres nærmeste pårørende Vær med å gi ditt bidrag til Stiftelsen veteranhjelp! Valgfritt beløp kan innbetales til kontonr Stiftelsen Veteranhjelp

16 :kontakt: med leseren :kontakt: med leseren Vernepliktsverket I leserinnlegget fra M. S. Mortensen i Sjekkposten nr. 4 framkommer det en rekke sterke påstander, og noen av disse inneholder rene faktafeil som vi ønsker å kommentere. Først og fremst: Verneplikten er på ingen måte opphevet, og den har fortsatt sterk støtte i befolkningen. Sesjonsplikten er fra og med 92-kullet faktisk utvidet, slik at alle kvinnelige så vel som mannlige statsborgere nå blir kalt inn til sesjon det året de fyller 17. Gjennom sesjon del 1, som er en egenerklæring som fylles ut på internett, får hver og en i årskullet fortalt om blant annet sin helse, fysiske form og motivasjon for militærtjeneste. Vi inkluderer dermed alle; det er ikke slik at man "må søke om å få avtjene verneplikten frivillig". Det stilles helsekrav til hvem som går videre til sesjon del 2, men det er misvisende å si at bare "eliten" blir selektert. Helsekravene er valgt ut ifra hvilke oppdrag Forsvaret har. De som går videre til sesjon del 2, blir kalt inn til et sesjonssenter for videre seleksjon. Her gjennomgår de en helseundersøkelse, Forfatterene Rolf J. Widerøe og Hans Petter Aass kom først over navnet Trond André Bolle vinteren 2010, da de som VG-journalister skrev om barnefordelingskonflikten mellom den marokkanske friidrettshelten Khalid Skah og hans norske en teoriprøve og en fysisk test. I tillegg har de et personlig intervju med en offiser. Etter en helhetsvurdering blir de fordelt til førstegangstjeneste dersom de anses kvalifiserte. Det er viktig å presisere at de skal være godt kvalifiserte i tillegg til at de også skal være et representativt utvalg av befolkningen. Motivasjon tillegges stor vekt, men Forsvarets behov går likevel foran. De fleste typer førstegangstjeneste starter uten noen opptakssituasjon. De som blir sendt hjem fra innrykket, skal i utgangspunktet bare være de som har hatt en forverring av helsesituasjonen eller vandelen siden sesjon del 2. Vernepliktsverket etterstreber kontinuerlig å gjøre andelen som sendes hjem, så liten som mulig. Todelt sesjonsordning, med kort tid mellom sesjon del 2 og innkalling, er ett grep. Prosjekt GERBERA, som ser på muligheten for forenklet legesjekk ved innrykk, er et annet. Forsvaret svikter ikke motivert ungdom. Men Forsvaret må forholde seg til oppdrag og sette krav, og motivasjon må balanseres mot andre relevante faktorer. Vernepliktsverket jobber for å velge ut de beste kvinner og menn til Norges forsvar, og vi gjør vårt beste for ikke å skuffe de som er sterkt motivert til å tjene samfunnet. Vi kan alltid bli bedre, men det tar vi altså grep for å bli. Informasjons- og kommunikasjonsavdelingen, Vernepliktsverket Populær krigshelt Krigshelten er historien om en mann som risikerte alt, og om Norges forvandling fra å være en fredsnasjon til å delta i skarpe operasjoner i verdens farligste konfliktområder. kone Anne Cecilie Hopstock. I 2009 hentet Bolle og tre andre eksagenter barna ut av Marokko og til Europa, på engasjement fra moren. Marinejegeren og etterretningsoffiseren Trond Bolle er en legende i spesialsoldatmiljøet. Han tjenestegjorde 21 år i en av Forsvarets tøffeste avdelinger og var med i ledelsen i E 14, en strengt hemmelig del av Forsvarets etterretningstjeneste. Bolle var den første siden andre verdenskrig til å motta utmerkelsen Krigskorset med sverd for sin innsats i strid. Det som skulle være hans siste oppdrag i Afghanistan ble skjebnesvangert. Bolle ble drept av en veibombe i juni 2010 på et ISAF-oppdrag i Faryab-provinsen. Interessen for boken om krigshelten har vært sjeldent stor. Allerede samme dag som boken ble lansert, måtte Gyldendal bestille et nytt opplag på bøker. Boken er dessuten ikke den eneste biografen om samme mann, som er kommet ut denne høsten - Trond Bolle. Alles helt, min mann av Bjørg Gjestvang, gikk rett inn på andre plass på den generelle toppselgerlisten da den ble sluppet, bare passert av Krigshelten. Gratis feriebolig! Mange hjemkomne veteraner med kone og barn har ikke noe sted å tilbringe ferien. I Storbritannia har man fått en egen hjemmeside der folk, som ønsker å støtte veteranene, kan tilby sin ofte ubenyttede hytte til en veteran familie. Kampanjepris på vårt restlager! Nå Kr 125,- Mini Maglight Kr 250,- Kampanjepris på Mini maglight før kr. 250,- nå kr. 125,- Leatherman før kr ,- nå kr. 550,- Nå Kr 550,- Leatherman før Kr 1.100, AV RASMUS FALCK Eiere av hytter, campingvogner og time share leiligheter kan enkelt og greit låne bort ukesopphold på sine fritidsboliger. Ideen er å gi familien et nøytralt sted vekk fra det daglige tilholdssted og der de kan tilbringe tid sammen. Her kan de så tilpasse seg de nye utfordringene med å håndtere fysiske skader eller post traumatisk stress. Bak initiativet står den veldedige organisasjonen Afghan Heroes. Tilbudene blir fordelt etter veteranenes behov. Familiene til stadig tjenestegjørende eller veteraner, som har deltatt i internasjonale operasjoner, og familier til de som falt i kamp kan registrere seg. Tidligere Forsvarsminister Liam Fox var med på lanseringen av hjemmesiden. Han ga uttrykk for at som statsråd gledet det ham å se hvordan behandlingen av de som hadde pådratt seg fysiske skader ble bedret. Medisinske forbedringer, bedre fysioterapi og bedrede holdninger bidrar til større muligheter for rehabilitering. Når det gjelder psykologisk trauma, krigens usynlige sår, gjøres det fremskritt i kanskje noe langsommere tempo. En av de områder der han mente det fortsatt er rom for forbedring gjelder integreringen av veteranene og deres familier. Som gammel lege med erfaring med Forsvaret lærte han tidlig betydningen av å se veteranene ikke bare som isolerte individer, men som medlemmer av en familie. Hjemmesiden har fått en fantastisk respons. Mange har stilt sine ferieboliger til disposisjon. Et eksempel er Club La Costa, som bl.a. driver time-share leilighetene Sunningdale Vilage på Kanariøyene. De mener at våre mannskaper i internasjonale operasjoner utfører en krevende jobb og de ønsket å vise sin takknemlighet ved å støtte veteranene og deres familier. Takket være initiativet fikk en veteran med kone og to små barn et flott ferieopphold. Han hadde tjenestegjort flere ganger i Afghanistan. Sist fikk han revet av en fot. Liam Fox mener det er frustrerende at ikke mer har blitt gjort for å bry seg om familiene som sliter med hjemkommende skadede veteraner. Vi har ikke tatt inn over oss at dersom ikke familien er frisk har vi et problem. Nå har han innledet samtaler med jernbane og flyselskap om å få gratis eller rabaterte reiser og reiseselskaper til å tilby gratis pakketurer!

17 lokalforeningene lokalforeningene - Jeg lærer noe nytt hvert år Mil etter mil... I år var Norge vertsland for møtet mellom nordiske veteranorganisasjoner, Board of Nordic Blue Berets (BNBB), som ble arrangert på Forsvarets veteransenter på Bæreia. - Det viktigste med denne konferansen er læringsprosessen, sier BNBBs president Bo Wranker. - Vi holder på med det samme, men noen land har kommet lenger enn andre på noen områder, og det er utrolig viktig at vi får delt denne kunnskapen med hverandre. Hvert eneste år lærer jeg noe nytt, sier han. Et viktig arbeid i alle deltagerlandene er familiestøtte, som ble diskutert i et eget fora under møtet. - Norge har satt inn ekstra ressurser for å bygge opp familiestøtte på samme måte Paavo Kiljunen forklarer for president Bo Wranker. som kameratstøtte, orienterte leder for kameratstøtte, Knut Østbøll. - I det arbeidet har vi hentet inspirasjon fra Sverige. Den norske nettsiden kameratstotte.no, er delvis basert på den svenske kameratstøtte-nettsiden, sier Østbøll På gjensyn! Midt i september gikk årets Eurotreff av stabelen i den gamle militærleiren i Stavern. - Her møtes folk som ikke har sett hverandre på mange år, eller som til og med ikke visste at de var ute samtidig, før de treffes her. Det tror jeg mange setter pris på, sier medarrangør Gisle Engevik i NVIO avd Vestfold og Telemark. Alle som har vært ute i tjeneste kan melde seg på Eurotreff. Mer informasjon om treffet og påmelding til neste års treff, kan du finne Blomster til disse støvlene som har gått så langt. Mange minner ligger i denne vandringen, med 15 år i daglig tjeneste samt Nijmegenmarsjen Foto: Kjell E. Olsen Svein Dyrvik 60 år Lederen for NVIO Trøndelag feiret sin 60 årsdag i Statsbygd grendehus 25 August. 150 gjester var med på feiringen av jubilanten. Blant gjestene var det familie, venner, kollegaer i Posten og venner i fra styret i Nvio-Trøndelag. Maten ble server av medlemmer i fra veterankompaniet. Vi gratulerer æresmedlem Erling Hoem med 80-årsdagen! Hoem har vært med siden NVIOs begynnelse, da forbundet var til for FNveteranene i landet. Mye har skjedd for veteranene siden den gang, sier han. Nå fyller den tidligere generalsekretæren 80 år. - Det er en annen oppbacking for veteraner enn da jeg og Martin Vadset startet opp, sier han. Engasjementet for veteranarbeid og for NVIO har ikke blitt mindre med årene, Hoem har fortsatt sterke meninger om fremtiden for organisasjonen. - Jeg mener NVIO bør prioritere en enda mer landsdekkende kameratstøttetilbud, med et godt samarbeid med det sivile helsevesen, sier han. - Det er flott å ha kameratstøttekurs på Bæreia, men kursene kunne også bli holdt i andre deler av Norge. Hoem ønsker et tettere nordisk samarbeid. - Det bør også ha høyere prioritet, og da spesielt det lokale nivået. Vi må finne frem til dem som trenger hjelp, og det gjelder også de pårørende med det behovet, sier han

18 FN-dagen 24. oktober 2012 Kommandant Kongsvinger festning (KF) og sjef Forsvarets veteransenter eransent (FVS) inviterer til markering på KF onsdag 24. oktober ober 2012 med påfølgende lunsj på FVS Bæreia for alle veteraner. Program for dagen ved UNIFIL monumentet på KF: 1000 Innmarsj av Glomdølske Garnisons Compagnie til UNIFIL monumentet 1010 Tale ved major Hestnes 1025 Kransenedleggelse 1030 Utmarsj av Glomdølske Garnisons Compagnie 1045 Servering av boller og brus til fremmøtte Program for dagen ved FVS: 1200 Velkommen til FVS ved Major Hestnes 1215 Lunsj for veteraner 1330 Omvisning på FVS 1400 Avslutning Kameratstøtte.no har fornyet seg! Vi har gitt Kameratstøtte.no en liten oppgradering, for at du lettere skal finne frem og bruke alle funksjoner. Håper den faller i smak! Legg merke rubrikken Min historie her kan du dele din egen historie, eller lese andres soldat, familie, eller veteranthistorier. Vi ønsker alle nye og gamle brukere med tilknytning til internasjonale operasjoner velkommen til å benytte seg av vår tjeneste! :kontakt: med leseren Julekampanje Pakkepris på bøker! VI GIR DEG De forente nasjoners fredsbevarende observatøroperasjoner UNEF-boken Spionene i fare Kun kr. 300,- (Førpris: 600,-) Alle veteraner eraner som ønsker å delta på lunsjen n ved FVS må melde seg på til resepsjonen på tlf: eller er pr. e-post: innen torsdag 19. oktober. Alle oppfordres til å ta med Norsk flagg g til markeringen. FN-marsj i Hedmark. Også dette året arrangerer Hedmark og omegns lokalforening FN- marsj 24.oktober. Etter et vellykket prøvearrangement i fjor blir marsjen denne gangen registrert, og det vil bli delt ut medaljer og diplomer. Løypa er fem kilometer lang og vi går langs gangveier og barnevennlige stier. Etter marsjen feires FN-dagen med veterantreff på Thon Hotell i Elverum. Alle veteraner med familier og andre marsjinteresserte ønskes velkommen! 34 35

19 :kontakt: med leseren :medlemsservice: Forsvarsbudsjettet: Dette får de I det første året av den nye langtidsplanen foreslår regjeringen et forsvarsbudsjett på 42,2 milliarder kroner. Bevilgningen økes reelt med 300 millioner kroner i forhold til Dette er noen av de viktigste punktene. Mer på beredskap Regjeringen foreslår å forsterke beredskapen og den forebyggende samfunnssikkerheten ytterligere gjennom målrettede prioriteringer og forslag til økte bevilgninger i statsbudsjettet for Samlet betyr regjeringens budsjettforslag for 2013 en betydelig satsing på samfunnssikkerheten: * Nasjonal sikkerhetsmyndighet får et historisk løft med forslag til en bevilgningsøkning på over 30 prosent, blant annet med tanke på å styrke cyberforsvaret. * Etterretningstjenesten i Forsvaret styrkes med 68 millioner * Helikopterberedskapen får økte bevilgninger og gjøres permanent (Rygge) og utvides slik at den fra 2013 også kan støtte politiet direkte i væpnede operasjoner. * Heimevernets budsjett styrkes reelt med 20 millioner, og Heimevernet kan øve mer og får tilført mer utstyr til personellet. Mer til Hæren Hæren bevilges 97 millioner kroner mer. I tråd med den nye langtidsplanen legger regjeringen opp til en betydelig satsing på Hæren i perioden Hæren vil i 2013 starte justeringen av sin innretning for å sikre økt tilgjengelighet, innsatsevne og kvalitet for nasjonal og internasjonal oppdragsløsning. Hæren vil videreføre det gode treningsog øvingsnivået og fortsette innfasingen av nytt og moderne materiell. Hæren skal også videreutvikle sin evne til gjennomføring av brigadeoperasjoner. Mer på kampfly Regjeringen foreslår å bruke 1,89 milliarder kroner på nye kampfly i Dette er med på å legge grunnlaget for et historisk kapasitetsløft i Forsvaret. Regjeringen forsterker med dette sin betydelige satsing på Forsvaret og følger opp en helt avgjørende del av den nye langtidsplanen, sier forsvarsminister Anne-Grete Strøm- Erichsen. Mer til sjøforsvaret Regjeringen foreslår en bevilgning til Sjøforsvaret på millioner kroner, og styrker budsjettet i 2013 med 87 millioner kroner gjennom bevilgningsøkning og effektivisering. Styrkingen legger til rette for en økning av Sjøforsvarets øvings- og seilingsaktivitet, noe som gir økt evne til tilstedeværelse i nord, og økt aktivitet i Bergens-området. Kystvakten - samme som i fjor Kystvakten bevilgnes millioner kroner, som er en videreføring av fjorårets nivå. Kystvakten har tidligere fått økt sitt bevilgningsnivå og de senere års modernisering har forbedret Kystvaktens kapasitet og yteevne, uttaler Forsvarsdepartementet. Mer til luftforsvaret Forslag til reell bevilgningsøkning og intern ressursfrigjøring styrker Luftforsvarets budsjett samlet med 84 millioner kroner. Styrkingen i 2013 går til innføring og Forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen og statssekretær Eirik Øwre Thorshaug driftsetting av maritime helikoptre og transportfly og å utvide helikopterberedskapen på Rygge til også å omfatte håndhevelsesbistand til politiet. Aktivitetsnivået for øvrige deler av Luftforsvaret vil i hovedsak videreføres. Transportflyet som styrtet i Nord-Sverige er erstattet og vil bli benyttet til enkelte oppdrag i Norge allerede i Bevilgning til norske styrker i utlandet millioner kroner Da det norske bidraget i Nord-Afghanistan er trukket ut av Faryab-provinsen i 2012, vil Norge konsentrere sitt engasjement til Mazar-e-Sharif og Kabul. Norges militære engasjement i Afghanistan vil fortsatt legge vekt på å bygge afghanske kapasiteter i arbeidet for å sikre overføringen av sikkerhetsansvaret til afghanske myndigheter. Bidrag med spesialstyrkene i Kabul for mentorering av det afghanske spesialpolitiet i Kabul videreføres. Ett C-130J transportfly vil være deployert til Afghanistan i minimum første kvartal 2013 og anvendes blant annet til støtte for operasjonen i Afghanistan, i tillegg til at flyet bidrar med transport av gods og personell. I 2013 legger budsjettforslaget opp til å videreføre økonomisk støtte på 10 millioner US dollar til ANA Trust Fund. Norge vil i tillegg videreføre tilpassede bidrag til ulike andre operasjoner og beredskapsregistre innenfor rammene av FN, NATO og EU. Facebook og web For enklest å komme i kontakt med sekretariatet, oppfordrer vi til å ringe på telefon Du vil da få alternativer for hvem du skal komme i kontakt med, og blir viderekoblet til riktig person. Besøk oss også på våre nettsider nvio.no og NVIOs side på facebook. Telefontid er mandag - fredag mellom kl Hjelpetelefoner Kameratstøttetelefonen: Mental Helses hjelpetelefon Kirkens SOS Krisetelefon, Forsvarets grønne linje: Hærens styrkers senter for pårørende: Sjøforsvarets pårørendetelefon Luftforsvarets pårørende telefon Røde Kors-telefonen for barn og unge: Bekymringstelefonen Voksne for barn: Anonyme alkoholikere: anonyme narkomane: Forbundstyret i NVIO 2012/2014 President Odd Helge Olsen Skarpelunden 12 A 4623 Kristiansand Mob: Tlf: Svein Dyrvik 7105 Statsbygd Mob: Einar Haarberg Breimyrsåsen Kristiansand S Mob: Bernt Ove Røthe Postboks Voss Mob: Kjetil Valrygg Jerpeveien 2b 8665 Mosjøen Mob: Ola van der Eynden 9710 Indre Billefjord Tlf: Mobil: Geografiske ansvarsområder for styremedlemmene Ola van den Eynden: NVIO avd Alta, Hammerfest, Havøysund, Kvalsund, Midt- Finmark, Sør- Varanger, Tana, Trømsø Styremedlemmer: Kjetil Valrygg: NVIO avd Bodø, Gildeskål, Meløy og Rødøy, Harstad, Mosjøen, Ofoten, Troms, Vesterålen, Mosjøen, Salten og TMbn veteranforening Svein Dyrvik: NVIO avd Frøya og Hitra, Namdal, Nordmøre, Oppdal, Romsdal, Rørås og Fjellregionen, Sunnmøre, Svalbard, Søre Sunnmøre og Trøndelag. Visepresident Heidi J. Brudal Steinliveien 7, 3518 Hønefoss Mob: Bent Ove Røthe: NVIO avd Bergen, Førde, Haugaland, Kvinnherad og Voss. Einar Haarberg: NVIO avd Aust- Agder, Kristiansand, Mandal og Lister, Rogaland Heidi Brudal: NVIO avd Gjøvik og Toten, Glåmdal, Gudbrandsdalen, Hadeland, Hamar, Hedemark, Kongsberg, Valdres og Ringerrike Odd Helge Olsen: NVIO avd Asker og Bærum, Drammen, Follo og Indre Østfold, Nedre Romerike, Oslo, Sandefjord og Nordre Vestfold, Vestfold og Telemark, Østfold og Øvre Romerrike FACE BOOK WEB Sjekk ut NVIOs medlemsfordeler på

20 :medlemsservice: :medlemsservice: Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner - NVIO Lokalforeningsoversikt NVIO avd. Alta og omegn Leder: Sigurd Pedersen Aronnesvei 70, 9514 Alta Telefon: , Mobil: NVIO avd. Asker og Bærum Leder: Jan Kristian Næss Hønsveien 73, 1384 Asker Mobil Privat NVIO avd. Aust-Agder Leder: Roy Gjertsen Postboks 1401, 4856 Arendal Telefon: NVIO avd. Bergen og omland Leder: Ulf Arnesen Kollåsen Ulset Mobil: Tlf: NVIO avd. Bodø og omegn Leder: Audun Spjell Postboks 62, 8001 Bodø Mobil: , Telefon: NVIO avd. Drammen og omegn Leder: Ulf Hjortdahl Anderssen Hans Hansensvei 42, 3021 Drammen Telefon: Mobil: NVIO avd. Follo og Indre Østfold Leder: Ulf Magnussen Kvartsveien 29, 1820 Spydeberg Mobil: NVIO avd. Frøya og Hitra Leder: Jostein Roar Skarsvåg Kverka, 7266 Frøya Mobil: NVIO avd. Førde og omland Leder: Øyvind Hartveit Øvre Fossheim 9, 6800 Førde Tlf: NVIO avd. Gildeskål, Meløy, Rødøy Leder: Geir Haukland Postboks 90, 8151 Ørnes, Telefon: (p): , M: T (a): NVIO avd. Gjøvik og Toten Leder: Jan Erik Kolstad Storgt. 34, 2843 Eina Telefon: Mobil: NVIO avd. Glåmdal Leder: Arve Nilsen Postboks 138, 2201 Kongsvinger, Mobil: NVIO avd. Gudbrandsdalen Leder: Øyvind Rusten Olav Aukrusts veg 11 A 2618 Lillehammer Mobil: Tlf: NVIO avd. Hadeland Leder: Tor Kjølberg Munkelien Nedre Ulven veg 108, 2720 Grindvoll Tlf: , Mobil: NVIO avd. Hamar og omegn Leder: Knut Johannessen Retterstadveien 145, 2353 Stavsjø, Mobil: NVIO avd. Hammerfest Leder: Gunnar Olaf Bolle Postboks 182 Sentrum, 9615 Hammerfest Mobil: NVIO avd. Harstad og omegn Leder: Terje Solheim Maistuvn. 18, 9414 Harstad Tlf: , Mob: NVIO avd.haugaland Leder: Odd J. Bentsen Kvednahaugveien 19, 4260 Torvastad, Telefon: , Mobil: NVIO avd. Havøysund Leder: Gunnar Jacobsen Strandgate 294, 9690 Havøysund Mobil: NVIO avd. Hedmark Leder: Johs Skogsrud Håkon Håkonssonsvei 20 B 2618 Lillehammer Tlf: , M: NVIO avd. Kongsberg Leder: Henning Martiniussen Stollvn Kongsberg, Mobil: NVIO avd. Kristiansand og omegn Leder: Oddbjørn Wiggen Odderhei Terrasse 132, 4639 Kristiansand S. Tlf: Mobil: NVIO avd. Kvalsund Leder: Trygve Nilsen NVIO avd. Kvalsund Olderfjord, 9713 Russenes, Telefon: , Mobil: NVIO avd. Kvinnherad Leder: Asle Sund Haugaveien Husnes Tlf: NVIO avd. Mandal og Lister Leder: Thomas Fjell Heiveien 6, 4517 Mandal, Telefon: NVIO avd. Midt Finnmark Leder: Ola van der Eynden 9710 Indre Billefjord Mobil: Kontor Banak: Mil tlf NVIO avd. Mosjøen og omegn Leder: Roy Brubakk Meyersgt 1 B, 8656 Mosjøen, Mobil: NVIO avd. Namdal Leder: Lars Petter Skaanes Fossbrennvn. 31A, 7800 Namsos, Mobil: , tlf: , NVIO avd. Nedre Romerike Leder: Geir Kenneth Bjerke Laboveien Skjetten Mob.tlf NVIO avd. Nordmøre Leder: Per Kvarsvik Portveien Averøy M: NVIO avd. Ofoten Leder: Hallgeir Ramstad Holmenveien 12, 8514 Narvik Mobil: Telefon: NVIO avd. Oppdal og omegn Leder: Rune Jullumstrø Vangstrø Fjellvang 7340 Oppdal, Telefon: NVIO avd. Oslo Leder: Atle Paulsen Ravnkolbakken Oslo Mob: NVIO avd. Rana og omegn Leder: Morten Urvik Kveldssolgata 78, 8618 Mo i Rana Telefon: Mobil: NVIO avd. Ringerike og omegn Leder: Eivind Hansen Pb 51, 3533, Tyristrand Mobil.: NVIO avd. Rogaland Leder: Jarl Pedersen Ormøyvn 28, 4085 Hundvåg Mobiltelefon: NVIO avd. Romsdal Leder: Arne Vågseter Skåla, 6456 Skåla, Mobil: , Tlf: NVIO avd. Røros og Fjellregionen Leder: Jan Lars Haugom 7370 Brekkebygd Telefon: , Fax NVIO avd. Salten Leder: John Harald Løkås 8215 Valnesfjord Mobil: NVIO avd. Sandefjord og Nordre Vestfold Leder: Anders Forreløkken Postboks 425, 3201 sandefjord Tlf: , Mobil: Fax: NVIO avd. Sunnmøre Leder: Harald Barstad Postboks 1114 Sentrum 6000 Ålesund Telefon: Mobil: NVIO avd. Svalbard Leder: Arild Lie PB. 0153, 9171 Longyearbyen Mobil: NVIO avd. Søre Sunnmøre Leder: Per Inge Øye 6170 Vartdal Telefon: NVIO avd. Sør - Varanger Leder: Jan Erik Meldgaard Nelly Lundsvei 24, 9912 Hesseng Telefon: , Mobil: NVIO avd. Tana og omegn Leder: Asbjørn Dalsbø Smalfjord, 9845 Tana, Telefon: Mobil: NVIO avd. Telemark bataljon Leder: Erik Torp Mobil: Adresse: Gustava Kjellandsvei Kongsberg Mail: NVIO avd. Troms Leder: Einar Ulleberg Postmottak Kappelvn Bardufoss Mobil: NVIO avd. Tromsø Leder: Frank Stormo Langnesvn 51B 9016 Tromsø Mobil: NVIO avd. Trøndelag Leder: Svein Dyrvik 7105 Stadsbygd, Telefon: NVIO avd. Valdres Leder: Roger Markussen Postboks 5, 2901 Fagernes, Tlf: , Mobil: NVIO avd. Vestfold og Telemark Leder: Knut Erik Jørgensen Nesjarveien 29, 3268 Larvik, Mobil: NVIO avd. Vesterålen Leder: Rolf Harry Knudsen Martin Nilsensvei Myre Mobil: Telefon: NVIO avd. Voss og omland Leder: Nils Tore Veka Bjørgamarka 55, 5700 Voss, Mob: NVIO avd. Sør-Helgeland Meyersgt 1 B, 8656 Mosjøen, Mobil: NVIO avd. Ytre-Helgeland Meyersgt 1 B, 8656 Mosjøen, Mobil: NVIO avd. Østfold Leder: Anne Mette Blix Idd, Skottene gård 1765 Halden Tlf: Mobil: NVIO avd. Øvre Romerike Leder: Brynjulf Jenssen Trondheimsveien Jessheim Telefon: Mobil: Sist oppdatert Forbundets høye beskytter: Hans Majestet Kong Harald V Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner Sekretariatet: NVIO, Bygning 60 Oslo Mil/Akershus 0015 Oslo Telefon Forbundets hjemmeside: Bankgiro Org.nr Fung. Generalsekretær: Thor Lysenstøen mobil: e-post: Kommunikasjonssjef: Katrine Sviland Mobil: e-post: Kommunikasjonsrådgiver: Hege Kofstad mob: Leder kameratstøtte: Knut Østbøll Mobil: e-post: Forbundssekterær: Svein Bolstad, mobil: , e-post: Organisasjonssekretær: Vibeke Strand, mobil: , e-post: Rådgivere: Organisasjon: Bjørn Næss Mobil: e-post: Helse: Geir Stamnes Mobil: e-post: Familiestøtte: Irene Ulstein Soleim mobil: , Husk å melde adresseforandring til NVIO

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Om plager som kan komme fordi man har opplevd livstruende hendelser. Og hva som kan være til hjelp. Hvorfor drikker Jeppe? Kan Jeppe bli bedre?

Om plager som kan komme fordi man har opplevd livstruende hendelser. Og hva som kan være til hjelp. Hvorfor drikker Jeppe? Kan Jeppe bli bedre? Hvorfor drikker Jeppe? Kan Jeppe bli bedre? Om plager som kan komme fordi man har opplevd livstruende hendelser Og hva som kan være til hjelp Psykiater Per Jonas Øglænd Hvilke plager er det jeg har? Som

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

# Jeg kommer hit i dag for å si at jeg er stolt av dere norske soldater.

# Jeg kommer hit i dag for å si at jeg er stolt av dere norske soldater. Kjære soldater, Jeg har sett fram til denne dagen. Jeg har sett fram til å møte dere. Og jeg har gledet meg til å se et forsvar i god stand. Et forsvar for vår tid. Det gjør ekstra inntrykk å komme til

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Krever granskning av norske bombe- mål i Libya

Krever granskning av norske bombe- mål i Libya 1 Krever granskning av norske bombe- mål i Libya 1 2 Minst 60 sivile ble drept i løpet av fem ulike bombeangrep av NATO-fly i Libya, ifølge undersøkelser gjort av Human Rights Watch. Norge blir bedt om

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

Everything about you is so fucking beautiful

Everything about you is so fucking beautiful Everything about you is so fucking beautiful Innholdsfortegnelse Hva er psykisk helse? Dikt Hvordan skal jeg håndtere denne psykiske lidelsen? Dikt av Rikke NS Hva kan du gjøre for å hjelpe? Tekst av Karoline

Detaljer

Hva gjorde du i hjemlandet ditt? Gikk du på skole? Jeg var liten da jeg måtte forlate Bhutan. Jeg var ikke gammel nok til å begynne på skole.

Hva gjorde du i hjemlandet ditt? Gikk du på skole? Jeg var liten da jeg måtte forlate Bhutan. Jeg var ikke gammel nok til å begynne på skole. Intervju med Devi Charan Chamlagai Presentasjon Hvordan introduserer du deg? Navnet mitt er Devi Charan Chamlagai, og jeg er 24 år. Dette er mitt fullstendige navn. Jeg bruker dette navnet overalt. Jeg

Detaljer

Søknadsskjema til kurs i The Phil Parker Lightning Process

Søknadsskjema til kurs i The Phil Parker Lightning Process Søknadsskjema til kurs i The Phil Parker Lightning Process Mann Kvinne Navn: Adresse: Postnummer: Poststed: Mobil: Telefon 2: E-post: Person nr. (11): Yrke: Er jeg klar for å ta kurset? The Lightning Process

Detaljer

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE En veiledning* fra * basert på revidert utgave: Veiledning fra Angstringen Oslo dat. juni 1993 Dette er en veiledning til

Detaljer

Motivasjon i Angstringen

Motivasjon i Angstringen Motivasjon i Angstringen Hva er motivasjon? Ordet motivasjon eller «motiv-asjon» referer til et motiv, - et mål, - en intensjon eller en hensikt som skaper drivkraft. Begrepet motivasjon er nær knyttet

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon Tre kvalitetstemaer og en undersøkelse Psykologisk kontrakt felles kontrakt/arbeidsallianse og metakommunikasjon som redskap Empati Mestringsfokus 9 konkrete anbefalinger basert på gruppevurderinger av

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE. Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere

OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE. Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere 1 OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE Magne Raundalen, barnepsykolog Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere Det finnes ingen oppskrift for hvordan vi

Detaljer

Barna på flyttelasset. Psykolog Svein Ramung Privat praksis

Barna på flyttelasset. Psykolog Svein Ramung Privat praksis Barna på flyttelasset Psykolog Svein Ramung Privat praksis Om å være i verden Millioner av barn fødes hvert år - uten at de registreres Millioner av barn lever i dag under svært vanskelige kår - uten at

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

Når det skjer vonde ting i livet. 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS

Når det skjer vonde ting i livet. 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS Når det skjer vonde ting i livet 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS Vonde hendelser kan gi problemer Krise når det skjer Psykiske plager i ettertid De fleste får ikke plager i ettertid Mange ting

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Preken 5. s i treenighet 28. juni 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn

Detaljer

KOMMUNIKASJON TRENER 1

KOMMUNIKASJON TRENER 1 KOMMUNIKASJON TRENER 1 INNLEDNING Bra lederskap forutsetter klar, presis og meningsfylt kommunikasjon. Når du ønsker å øve innflytelse på spillere, enten det være seg ved å lære dem noe, løse problemer,

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

Kommunalkonferransen 2010. Juling på jobben? Om vold og trusler i offentlig sektor. Inger Marie Hagen Fafo

Kommunalkonferransen 2010. Juling på jobben? Om vold og trusler i offentlig sektor. Inger Marie Hagen Fafo 1 Kommunalkonferransen 2010 Juling på jobben? Om vold og trusler i offentlig sektor Inger Marie Hagen Fafo 2 4 prosent utsatt for vold på jobben siste 12 måneder Ca 100.000 arbeidstakere 1/3 av ALL VOLD

Detaljer

Statsråd: Grete Faremo. Ref nr Saksnr 2011/00704- /FD II 5/JEH/ Dato 23.03.2011

Statsråd: Grete Faremo. Ref nr Saksnr 2011/00704- /FD II 5/JEH/ Dato 23.03.2011 Forsvarsdepartementet Statsråd: Grete Faremo KONGELIG RESOLUSJON Ref nr Saksnr 2011/00704- /FD II 5/JEH/ Dato 23.03.2011 Fullmakt til deltakelse med norske militære bidrag i operasjoner til gjennomføring

Detaljer

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to.

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. PÅ DIN SIDE AV TIDEN v5.0 SC1 INT KINO (29) og (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. hvisker i øret til Pål Vil du gifte deg med meg? Hva? trekker

Detaljer

Kvinner møter kvinner

Kvinner møter kvinner 1 Kvinner møter kvinner I noen land er det vanlig at kvinner "skravler" i bussen med andre, helt ukjente kvinner, på veien hjem. I noen land er det vanlig å prate med en hjemløs kvinne på gata, en som

Detaljer

Mariken Halle. Min middag med

Mariken Halle. Min middag med Mariken Halle Min middag med Harald Eia Stemmer 7 Om forfatteren: Mariken Halle (f. 1982) er utdannet filmregissør fra Filmhögskolan i Gøteborg. Eksamensfilmen Kanskje i morgen (2011) fikk strålende mottakelse

Detaljer

De kjenner ikke hverandre fra før,

De kjenner ikke hverandre fra før, EN SAMTALE OM UTLENDIGHET Hvordan er det egentlig å bo i utlandet i voksen alder? Er det slik at borte er bra, men hjemme er best? Ole Westerby har jobbet og bodd i Brussel i 15 år og kjenner landet godt,

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

Informasjonshefte. Kognitiv Terapi

Informasjonshefte. Kognitiv Terapi Informasjonshefte Om Kognitiv Terapi Innføring i grunnleggende begreper Arne Repål 04.09.2003 Forhold mellom tanker og følelser. Kognitiv kommer av ordet kognisjon som betyr bearbeiding av informasjon.

Detaljer

Mann 42, Trond - ukodet

Mann 42, Trond - ukodet Mann 42, Trond - ukodet Målatferd: Begynne med systematisk fysisk aktivitet. 1. Fysioterapeuten: Bra jobba! Trond: Takk... 2. Fysioterapeuten: Du fikk gått ganske langt på de 12 minuttene her. Trond: Ja,

Detaljer

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO:

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: 14 dagers Actionhefte Start i dag! En kickstart for det du ønsker å endre i ditt liv! Gratulerer! Bare ved å åpne dette

Detaljer

Avspenning og forestillingsbilder

Avspenning og forestillingsbilder Avspenning og forestillingsbilder Utarbeidet av psykolog Borrik Schjødt ved Smerteklinikken, Haukeland Universitetssykehus. Avspenning er ulike teknikker som kan være en hjelp til å: - Mestre smerte -

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Vi trener for din sikkerhet

Vi trener for din sikkerhet Viktig informasjon 6000 NATO-soldater skal trene under øvelse Noble Ledger fra 15. til 24. september Vi trener for din sikkerhet Internasjonalt samarbeid og øvelser forbereder Forsvaret på å løse oppdrag

Detaljer

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER.

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. MANUSET LIGGER UTE PÅ NSKI SINE HJEMMESIDER, MEN KAN OGSÅ FÅES KJØPT PÅ ADLIBRIS.COM Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet. Hun kjenner knapt Rose

Detaljer

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO Bilde 1 Hei! Jeg heter Mirjam. Jeg er seks år og bor i Kairo. Bilde 2 Kairo er en by i Egypt. Hvis du skal til Egypt, må du reise med fly i syv timer. Bilde 3 Det er et

Detaljer

Middagen var ved 20 tiden, og etterpå var det sosialt samvær i peisestua. Det ble IKKE

Middagen var ved 20 tiden, og etterpå var det sosialt samvær i peisestua. Det ble IKKE Av hanne bakken Endelig står årets utflukt for tur og denne gangen går turen til Glitterheim. Noen forberedelser må til før en kan legge ut på tur, men denne gangen ble de ikke så omfattende som sist (

Detaljer

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson Kristina Ohlsson Glassbarna Oversatt av Elisabeth Bjørnson Om forfatteren: Kristina Ohlsson (f. 1979) omtales som Sveriges nye barnebokforfatter, og sammenliknes med Maria Gripe. Glassbarna er hennes første

Detaljer

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.)

(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.) Scener fra en arbeidsplass et spill om konflikt og forsoning for tre spillere av Martin Bull Gudmundsen (Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette

Detaljer

Jørgen Brekke. kabinett. Kriminalroman

Jørgen Brekke. kabinett. Kriminalroman Jørgen Brekke Doktor Fredrikis kabinett Kriminalroman Til mamma, for det aller meste Djevelen ynder å skjule seg. Første dag 1 Sluttet det her? Det føltes som om det lille, bedervede hjertet hennes slo

Detaljer

Et skrik etter lykke Et håp om forandring

Et skrik etter lykke Et håp om forandring Et skrik etter lykke Et håp om forandring Nei, du kjente han ikke.. Han var en som ingen.. så hørte husket Han var alene i denne verden Derfor skrev han Kan du føle hans tanker? 1 HAN TAKLET IKKE VERDEN

Detaljer

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Forfatteromtale: Torun Lian (født i 1956) er forfatter, dramatiker og filmregissør og har mottatt en lang rekke norske og utenlandske priser for

Detaljer

Søknadsskjema The Lightning Process TM seminar

Søknadsskjema The Lightning Process TM seminar Søknadsskjema The Lightning Process TM seminar Er jeg klar for treningsprogrammet? Fyll ut dette søknadsskjemaet og send det til oss. Når vi har mottatt det vil du få plass på vår venteliste. Når det nærmer

Detaljer

En adopsjonshistorie. Skrevet 15.06.08. av Elin Johannessen

En adopsjonshistorie. Skrevet 15.06.08. av Elin Johannessen En adopsjonshistorie Skrevet 15.06.08. av Elin Johannessen Mitt navn er Elin Johannessen, og jeg er en Turner kvinne på 33 år. Jeg har vært gift med min kjære Kenneth i 12 år den 6 juli - 08 og jeg skal

Detaljer

Sjekkliste for leder. Samtalens innhold (momentliste)

Sjekkliste for leder. Samtalens innhold (momentliste) OPPLEGG FOR MEDARBEIDERSAMTALE Mål, status og utvikling 1. Innledning og formålet med samtalen 2. Rammer for medarbeidersamtalen innhold og forberedelse 3. Hvordan gjennomføre den gode samtalen? 4. Oppsummeringsskjema

Detaljer

Brev til en psykopat

Brev til en psykopat Brev til en psykopat Det er ikke ofte jeg tenker på deg nå. Eller egentlig, det er riktigere å si at det ikke er ofte jeg tenker på deg helt bevisst. Jeg vet jo at du ligger i underbevisstheten min, alltid.

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

Hanna Charlotte Pedersen

Hanna Charlotte Pedersen FAGSEMINAR OM KOMMUNIKASJON - 19 MARS 2015 SE MEG, HØR MEG, MØT MEG NÅR HJERTET STARTER hanna_pedersen85@hotmail.com Hanna Charlotte Pedersen MIN BAKGRUNN Jeg er selv hjertesyk og har ICD Non compaction

Detaljer

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen Kristina Ohlsson Mios blues Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen «Det gjør vondt å lese Lotus blues. Jeg mener, jeg husker jo så fordømt godt hvordan det var. Lucy eksperimenterte med solkremer

Detaljer

Du har selv kraften i deg til å endre livet ditt. Sammen med andre i en selvhjelpsgruppe kan du trene på å hente frem dine skjulte ressurser.

Du har selv kraften i deg til å endre livet ditt. Sammen med andre i en selvhjelpsgruppe kan du trene på å hente frem dine skjulte ressurser. Min helse Tar livet tilbake Du har selv kraften i deg til å endre livet ditt. Sammen med andre i en selvhjelpsgruppe kan du trene på å hente frem dine skjulte ressurser. TEKST: GRO BERNTZEN FOTO: Pål Bentdal

Detaljer

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel:

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel: Preken 5. april 2015 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel: Da sabbaten var over og det begynte å lysne den første dagen i uken, kom Maria Magdalena

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

«En kriger løser oppdraget. Uansett forutsetninger. Ingenting er umulig. Det umulige tar bare litt lenger tid.» Slik lød vårt motto i Forsvarets

«En kriger løser oppdraget. Uansett forutsetninger. Ingenting er umulig. Det umulige tar bare litt lenger tid.» Slik lød vårt motto i Forsvarets 2014 J.M. Stenersens Forlag AS Skrevet i samarbeid med Irina Lee Omslagsdesign: Teft design Omslagsbilde: Jeton Kacaniku Sats: akzidenz as, Dag Brekke ISBN: 978-82-7201-581-6 J.M. Stenersens Forlag Stortingsg.

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel Preken 2. s i åpenbaringstiden Fjellhamar kirke 11. jan 15 Kapellan Elisbeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel En røst roper i ødemarken: Rydd Herrens vei, gjør hans stier

Detaljer

Satser mer på veteraner

Satser mer på veteraner Satser mer på veteraner I løpet av januar går Robert Mood av som Forsvarets første generalinspektør for veteraner. Han mener hovedutfordringen fremover er at fastleger og psykologer mangler kunnskap om

Detaljer

Kontroll over kvernetanker og vedvarende grubling

Kontroll over kvernetanker og vedvarende grubling Kontroll over kvernetanker og vedvarende grubling Torkil Berge og Arne Repål 1 Å sitte uvirksom i selskap med tunge tanker er en stor energityv. Under en depresjon blir negative «kvernetanker» som kvikksand

Detaljer

VERDENS NAVLE-VIRUS TENK-HVIS-VIRUS FALSK-FØLELSE-VIRUS FAREVIRUS

VERDENS NAVLE-VIRUS TENK-HVIS-VIRUS FALSK-FØLELSE-VIRUS FAREVIRUS VERDENS NAVLE-VIRUS Verdens navle-viruset får deg til å tro at du er verdens navle for andres oppmerksomhet på en negativ måte. Se for deg at du går forbi noen kollegaer som begynner å le i det du passerer.

Detaljer

likte meg og respekterte meg. Gud? Vel, - jeg kan muligens sammenligne mitt forhold til Gud med et ekteskap uten sex, - hvis jeg skal være ærlig.

likte meg og respekterte meg. Gud? Vel, - jeg kan muligens sammenligne mitt forhold til Gud med et ekteskap uten sex, - hvis jeg skal være ærlig. 1 Vår kirke var en veldig bra kirke mente vi. Vi gjorde alle de tingene som kirker gjør og vi gjorde tingene så godt som de kunne bli gjort og vi snakket om vår grunnlegger med stor respekt og oppriktig

Detaljer

«Å avslutte LAR eller redusere dosen vesentlig? Jo visst er det mulig!»

«Å avslutte LAR eller redusere dosen vesentlig? Jo visst er det mulig!» «Å avslutte LAR eller redusere dosen vesentlig? Jo visst er det mulig!» Rapport fra intervjuer med pasienter i Tyrili som har avsluttet substitusjonsbehandlingen eller redusert medisindosen vesentlig.

Detaljer

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live.

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED - basert på en sann historie I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED handler om

Detaljer

På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik

På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik Høgskolen i Sør-Trøndelag, Avdeling for sykepleierutdanning Postadresse:

Detaljer

Takk for at du har valgt å søke om å bli med på Tilbake til Livet, et kurs i The Phil Parker Lightning Process.

Takk for at du har valgt å søke om å bli med på Tilbake til Livet, et kurs i The Phil Parker Lightning Process. Ansvarlig Helse Lær å påvirke egen helse Søknadsskjema Kurs: Tilbake til livet Takk for at du har valgt å søke om å bli med på Tilbake til Livet, et kurs i The Phil Parker Lightning Process. Kurset er

Detaljer

Vold og aggresjon - en reaksjon på avmakt

Vold og aggresjon - en reaksjon på avmakt Vold og aggresjon - en reaksjon på avmakt - Vold og aggresjon er reaksjon på avmakt. Avmakt som tas ut der det er trygt, sier Per Isdal. - Vi tar ofte ut volden der det er trygt - overfor dem vi kjenner,

Detaljer

TEKST/ MAI-LINN STRAND FOTO/ GRO MIKKELSEN

TEKST/ MAI-LINN STRAND FOTO/ GRO MIKKELSEN Maria Mork (38) har en visjon om å skape en ny trend: at par investerer i forholdet mens de har det godt sammen. Målet er å påvirke samlivsstatistikken til det bedre. TEKST/ MAI-LINN STRAND FOTO/ GRO MIKKELSEN

Detaljer

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern.

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern. Blant dagens ledere finnes det nikkedukker og «jattere» som ikke tør si hva de egentlig mener. Disse er direkte skadelige for bedriftene og burde ikke vært ledere. Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen

Detaljer

EIGENGRAU av Penelope Skinner

EIGENGRAU av Penelope Skinner EIGENGRAU av Penelope Skinner Scene for en mann og en kvinne. Manus ligger på NSKI sine sider, men kan også fåes kjøpt på www.adlibris.com Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet.

Detaljer

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15 Preken 8. mai 2016 Søndag før pinse Kapellan Elisabeth Lund Joh. 16, 12-15 Ennå har jeg mye å si dere, sa Jesus til disiplene. Men dere kan ikke bære det nå. Det er begrensa hvor mye vi mennesker klarer

Detaljer

Bruk av hjemmeoppgaver i kognitiv terapi

Bruk av hjemmeoppgaver i kognitiv terapi Bruk av hjemmeoppgaver i kognitiv terapi Tidsbruk Øvelse 1 Demonstrasjon 15 minutter, øvelse 30 minutter (15 minutter x 2) Øvelse 2 Demonstrasjon 10 minutter, øvelse 30 minutter (15 minutter x 2) Øvelse

Detaljer

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom?

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? RÅDGIVERFORUM BERGEN 28.10. 2008 Einar Heiervang, dr.med. Forsker I RBUP Vest Aller først hvorfor? Mange strever, men får ikke hjelp Hindre at de faller helt

Detaljer

Mmm Vi sier et eller annet sted i dette materiellet, i den skriftlige delen, så sier vi det kreves en landsby for å oppdra et barn og..

Mmm Vi sier et eller annet sted i dette materiellet, i den skriftlige delen, så sier vi det kreves en landsby for å oppdra et barn og.. TRINN 4 Trinn 4 Torill Barnets andre leveår. Tema for trinnet er tospråklig og tokulturell oppvekst og familieliv. Også snakker man om hva man skal se på ved start i barnehage. Observasjon av hvordan barnet

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

SIOPS- Skadde i internasjonale operasjoner. Skandinavisk akuttmedisinkonferanse 19.03.14

SIOPS- Skadde i internasjonale operasjoner. Skandinavisk akuttmedisinkonferanse 19.03.14 SIOPS- Skadde i internasjonale operasjoner Skandinavisk akuttmedisinkonferanse 19.03.14 Erfaringer fra skadde veteraner Som den eneste bruker- og interesseorganisasjon for skadde veteraner og deres pårørende

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

ASYLSØKERS HVERDAG I FREDRIKSTAD TRO HÅP & KJÆRLIGHET. En fortelling om asylsøkerens hverdag i tekst og bilder. Foto: Christin Olsen - DMpro - 09

ASYLSØKERS HVERDAG I FREDRIKSTAD TRO HÅP & KJÆRLIGHET. En fortelling om asylsøkerens hverdag i tekst og bilder. Foto: Christin Olsen - DMpro - 09 ASYLSØKERS HVERDAG I FREDRIKSTAD TRO HÅP & K KJÆRLIGHET En fortelling om asylsøkerens hverdag i tekst og bilder Veumallen - Norsk Folkehjelp Veumallen - Norsk Folkehjelp Foto: Trond Thorvaldsen Foto: Erik

Detaljer

KoRus vest-bergen Reidar Dale

KoRus vest-bergen Reidar Dale HJELLESTADKLINIKKEN Mål problemstilling Ønsket med evalueringen var å få et innblikk i hvilke opplevelser pasientene har hatt, hvilke meninger de hadde om musikkterapi og hva nytte de tenker de har hatt

Detaljer

GIVERGLEDENR. 2. Informasjon for Norges Blindeforbunds givere. Blindeforbundets sosial- og besøkstjeneste Rykker ut med livreddende hjelp

GIVERGLEDENR. 2. Informasjon for Norges Blindeforbunds givere. Blindeforbundets sosial- og besøkstjeneste Rykker ut med livreddende hjelp GIVERGLEDENR. 2 2004 Informasjon for Norges Blindeforbunds givere Blindeforbundets sosial- og besøkstjeneste Rykker ut med livreddende hjelp Jeg har selv opplevd at synet har sviktet meg. Og vet hvor vanskelig

Detaljer

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE 1 Endelig skulle jeg få lov til å være med som fotograf på en fødsel, forteller denne kvinnen. Med fotoapparat og en egenopplevd traumatisk fødsel i håndbagasjen møter hun

Detaljer

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med?

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? Helse sjekk SINN Bli god Å SNAKKE Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? med TEKST OG FOTO: TORGEIR W. SKANCKE På bordet er

Detaljer

Søknadsskjema Kurs: Tilbake til livet Instruktør: Vibeke C. Hammer

Søknadsskjema Kurs: Tilbake til livet Instruktør: Vibeke C. Hammer Ansvarlig Helse Lær å påvirke egen helse Søknadsskjema Kurs: Tilbake til livet Instruktør: Vibeke C. Hammer Takk for at du har valgt å søke om å bli med på Tilbake til Livet, et kurs i The Phil Parker

Detaljer

VELKOMMEN SOM BUKER AV FORSET BARNEHAGE

VELKOMMEN SOM BUKER AV FORSET BARNEHAGE VELKOMMEN SOM BUKER AV FORSET BARNEHAGE I dag drives barnehagen med 54 plasser. Fordelingen av alder varierer fra år til år. Et barn under 3 år bruker to plasser mens et barn over 3 år bruker en plass.

Detaljer

Manus må bestilles hos: http://www.adlibris.com/no/bok/pizza-man-9780573619953

Manus må bestilles hos: http://www.adlibris.com/no/bok/pizza-man-9780573619953 PIZZA MAN av Darlene Craviotto Scene for to kvinner og en mann. Manus må bestilles hos: http://www.adlibris.com/no/bok/pizza-man-9780573619953 INT. HJEMME HOS OG. KVELD. Pizzabudet Eddie er bundet til

Detaljer

Vi ble kjent med Power Plate gjennom Christine Løvli, som driver Pilatespilotene. Christine var vår instruktør i Pilates på kontoret.

Vi ble kjent med Power Plate gjennom Christine Løvli, som driver Pilatespilotene. Christine var vår instruktør i Pilates på kontoret. Berg-Hansen har testet Power Plate Vi ble kjent med Power Plate gjennom Christine Løvli, som driver Pilatespilotene. Christine var vår instruktør i Pilates på kontoret. Vi ble invitert på presselansering

Detaljer

Jeg mistet ikke bare synet. Hele livet mitt falt i grus. Derfor er jeg så glad for at jeg dro til Hurdal... Jan Kåre Rasmussen, 42 år og blind

Jeg mistet ikke bare synet. Hele livet mitt falt i grus. Derfor er jeg så glad for at jeg dro til Hurdal... Jan Kåre Rasmussen, 42 år og blind Et informasjonsblad fra Norges Blindeforbund Nr 4/2005 Jeg mistet ikke bare synet. Hele livet mitt falt i grus. Derfor er jeg så glad for at jeg dro til Hurdal... Jan Kåre Rasmussen, 42 år og blind Mitt

Detaljer

Drømmer fra parken. Møt menneskene som har hatt Nygårdsparken som tilholdssted i flere tiår. På mandag må de finne seg et nytt sted å være.

Drømmer fra parken. Møt menneskene som har hatt Nygårdsparken som tilholdssted i flere tiår. På mandag må de finne seg et nytt sted å være. REPORTASJEN NYGÅRDSPARKEN må flytte Drømmer fra parken Møt menneskene som har hatt Nygårdsparken som tilholdssted i flere tiår. På mandag må de finne seg et nytt sted å være. Tekst: Elise Kruse Foto: Jan

Detaljer