- Nytt 4/03. Endring av forurensningsloven I N F O R M A S J O N S B L A D F O R N O R S K R E N H O L D S V E R K S - F O R E N I N G

Transkript

1 I N F O R M A S J O N S B L A D F O R N O R S K R E N H O L D S V E R K S - F O R E N I N G U T G I T T A V N O R S K R E N H O L D S V E R K S - F O R E N I N G Endring av forurensningsloven NRF er spent på i hvilken grad kommunene har benyttet sin anledning til å sende til fylkesmennene sine behov for tilvisningsrett til egne anlegg innen fristen og håper at NRFs innspill i brev til våre medlemmer av var nyttig i den sammenheng. Av: Helge Mobråthen, Rådgiver Vi kom i dette brevet i skade for å nevne at ved utarbeidelse av en egen forskrift for næringslivet kunne man oppnå at «problemfraksjonen våtorganisk avfall, av hygieniske årsaker, oppbevares og avhentes ihht lokale helseforskrifter». Nå er det slik at ved innføring av forskrift for miljørettet helsevern fra opphørte de kommunale helseforskrifter og det er ikke lenger tillatt å vedta nye. Imidlertid kan den instans i kommunene som får oppgaven å sikre befolkningen mot faktorer i miljøet, ihht forskriftens 5, foreslå helsefremmende og forebyggende tiltak. NRF vil søke å bringe klarhet i om kommunene har anledning til å gjennomføre by-/kommuneomfattende vedtak om en viss minimums hentefrekvens for avfallsfraksjoner som kan innebære en helsemessig risiko. NRF vil også i denne sammenheng minne om den nye animalske biprodukt (ABP)- forordningen som innehar forvaltningsmessige forhold vedr. den animalske fraksjonen av våtorganisk avfall i detalj, kfr. Europaparlaments-og rådsforordning nr. 1774/2002 av 3.okt Det er lite nytt som er kommet ut fra SFT om deres pågående arbeid med veilederen. NRF klør i fingrene etter å komme i inngrep for å kunne påvirke innholdet. Imidlertid har vi nå fått tilbakemelding om at utkastet til veileder vil bli forelagt i uke 38 og det er berammet et møte med NRF/SFT den I uke 36 mottok vi et utkast til en del av veilederen som omfattet selvkostbegrepet i tilknytning til avfallsgebyrgrunnlaget. Selvkostbegrepet er kanskje kjent for kommunene idet dette prinsippet skal benyttes for kommunale betalingstjenester, kfr. retningslinjer for beregning av kommunale betalingstjenester H-2140, Kommunal og regionaldepartementet, jan I veilederen deles selvkostkalkylen for et produkt/en tjeneste opp i tre forskjellige aktiviteter; kjerneproduktet, tilleggsytelser og støttefunksjoner som hver må vurderes og beregnes for å komme frem til tjenesten/produktets virkelige kostnad. Det understrekes at kommuner som etter lovendringen vil betjene både husholdningsavfall og næringsavfall, må vise ekstra oppmerksomhet ved beregning av selvkost for hver avfallstype. Det antas videre at de fleste kommuner vil måtte gjøre fordelinger av kostnader mellom husholdningsavfall og næringsavfall i internregnskapet for å få frem selvkost for de to avfallstypene adskilt. Videre vil det være nødvendig å gjøre fordelingsberegninger for å henføre alle interntjenestene (tilleggsytelser og støttefunksjoner) til de to selvkostområdene. Gebyrgrunnlaget for husholdningsavfall må beregnes to ganger om året. Først i forbindelse med budsjettarbeidet og behandlingen av dette hvor gebyrene vedtas. Deretter i forbindelse med Helge Mobråthen, Rådgiver regnskapsavslutningen hvor man innen 15 februar ved etterkalkulasjon skal finne frem de reelle kostnader innenfor de aktuelle tjenesteområdene. Eventuelle overskudd/underskudd skal føres mot et selvkostfond. Selvkostfondet kan ikke benyttes til direktefinansiering av investeringer. Forøvrig kan vi opplyse at NRF, etter en tilbudsrunde, har engasjert Asplan Viak for å utarbeide en veileder overfor kommunene som skal være et suplement til det materiell som MD har signalisert vil komme gjennom sin veileder. Hovedinnholdet vil være utarbeidelse av en mal for endring av renovasjonsforskrift/avfallsforskrift vedr. husholdningsavfallet men vi har også tatt høyde for mal til en ny forskrift overfor næringslivet dersom drøftingene med SFT/MD fører frem til dette som et ønskelig verktøy for gjennomføring av de aktuelle tilsyns- og kontrolloppgaver som kommune skal gjennomføre overfor næringslivet. Fremdriften for dette arbeidet vil bli synkronisert i forhold til innhold og fremdrift med MDs veileder. Vi minner om medlemmenes fortsatte mulighet til å gi innspill til NRF om problemstillinger de ønsker avklart. NRF vil gjennom samtaler og korrespondanse med SFT/MD belyse alle generelle problemstillinger. Send innspill til helge.mobraathen@nrfo.no Trykket på resirkulert drikkekartong

2 Direktørens spalte Staten en sinke... Vi arbeider innen Norges mest spennende bransje! En bransje i rask utvikling med mange utfordringer både sentralt og lokalt. Rammebetingelsene som fastsettes av sentrale myndigheter påvirker våre oppgaver og utfordringer i sterk grad.. Og særlig når regelverket mangler. Politiske ønsker og vilje følges ikke alltid like raskt opp av embetsverket. Noe som skaper frustrasjon i bransjen. Vi er nå på overtid og i trettende time i forhold til veiledere og annet regelverk knyttet opp mot den nye deponiforskriften og de nye endringene i f-loven som gjøres gjeldende fra 1 juli neste år. Disse oppgavene burde hatt topp prioritet både i SFT og Miljøverndepartementet det siste året men jeg er etter hvert i tvil om så har vært og er tilfelle. Myndighetene er særdeles påpasselige med at tidsfrister som fastsettes i forhold til omverden overholdes. De samme myndighetene bur være like påpasselig med interne tidsfrister, for eksempel i forhold til arbeidet med veiledere knyttet opp mot deponiforskriften. I mens går tiden fort, og Fylkesmennenes miljøvernavdelinger kan intet gjøre før regelverket er på plass. Det betyr at de deponier som skal konsesjonsbehandles etter ny forskrift ikke får sakene avgjort før langt ut i neste år. Dette er uakseptabelt av myndighetene!! NRF har derfor i brevs form til SFT bedt om at spørsmålet om høy og lav sats for sluttbehandlingsavgiften knyttet til deponering av avfall avgjøres raskt uavhengig av den øvrige konsesjonsbehandlingen. Så får vi leve i håpet at myndighetene skjønner alvoret i situasjonen og tar skjeen i an annen hånd... Hilsen Håkon M. Dahl - Nytt 4/03 NRFs store prosjekt innenfor biologisk behandling : Evaluering av systemer for utsortering, behandling og avsetning av organisk avfall Prosjektet er et samarbeidsprosjekt med Svenske Renhållningsverksforeningen, RVF. Målet er å få frem informasjon om eksisterende system for å kunne forbedre disse, overføre informasjon til andre som planlegger å igangsette eller endre systemer og til myndigheter for å få frem potensialet i biologisk behandling. Av: Henrik Lystad, Rådgiver Prosjektet ledes av RVF ved Leif Nilsson. NRF deltar sammen med fire norske selskaper med komposteringsanlegg, RKR, SØIR, IRIS og IVAR. Fra Sverige deltar en rekke anlegg for kompostering, utråtning (biogass) og oppgraderingsanlegg for biogass. Finansieringen av prosjektet er sikret gjennom bevilgninger fra Reforsk, NRF (ORIO), Naturvårdsverket, RVF og VA-forsk. ORIO-programmet har bidratt med finansieringen av den norske deltakelsen, som er organisert som et eget prosjekt. Første del av prosjektet har bestått og består i å innhente og evaluere infor- masjon fra de ulike systemene som inngår i prosjektet. Til dette brukes det svenske konsulentfirmaet Sweco med underleverandøren Tyrén. Det innhentes informasjon omkring kildesortering og innsamling, prosessteknikk og driftsdata samt miljø og økonomi. Innhentingen av informasjon skal pågå ut våren 2004 og ferdigrapporteres høsten Andre kompletterende delprosjekter innenfor evaluering av biologiske systemer skal besluttes i høst og gjennomføres innen utgangen av Fra norsk side har det vært en forutsetning at deler av evalueringsarbeidet gjennomføres i samarbeid med norske fagmiljøer. Evalueringsprosjektet gir oss en lenge etterlengtet mulighet til å evaluere de ulike systemer for biologisk behandling. At prosjektet gjennomføres i nært samarbeid med RVF og at de fleste anleggene er svenske er trolig bare en fordel, fordi dette øker sammenligningsgrunnlaget og bidrar til at blant annet biogassløsningen blir bedre evaluert enn hva som hadde vært mulig i Norge. Oppdatert info om prosjektet finner du på under «Rapporter». Kontaktperson og prosjektleder: Henrik Lystad 2 Trykket på resirkulert drikkekartong

3 HOLD NORGE RENT: Planlagt lansering våren 2004 NRF setter nå fart i den konkrete planleggingen av en ny Hold Norge Rentkampanje. Målet er å lansere kampanjen våren Ut fra erfaringene en gjør i 2004 vil 2005 bli et hovedår for kampanjen. På lengre sikt holder en mulighetene åpne for at Hold Norge Rent blir en stiftelse med mer permanent aktivitet mot forsøpling. Det er nå klart at Miljøverndepartementet og Samferdselsdepartementet vil gi politisk og økonomisk støtte til en ny kampanje mot forsøpling. Videre legger Retursamarbeidet LOOP inn Hold Norge Rent som et fellesprosjekt for materialselskapene i planene for Når en plusser på kontaktnettet som NRF har gjennom landets kommuner og renholdsverk, er det allerede en betydelig allianse som står bak den planlagte kampanjen mot forsøpling. Neste etappe, som vil foregå noen uker utover høsten, er å etablere samarbeid med andre aktører som har interesse av problematikken. Noen er lovpålagt å arbeide mot forsøpling og bruker allerede store summer på opprydding, slik som Vegvesenet, kommuner og park- og idrettsetater. Andre aktører vil ha økonomiske og ideelle motiver for å motarbeide forsøpling; alt fra turistnæringen og sentrumsforeninger til dagligvarebransjen, hurtigmatkjeder og kommunale friluftsråd. Av: Dag Endal, Prosjektleder Hele kampanjen blir bygd opp ut fra vinn-vinn-prinsippet: Hver av partnerne skal få definere utfordringer og aktiviteter som er spesielt viktige for nettopp dem og slik få hjelp til å nå deres egne mål. I tillegg vil kampanjen lage en del nasjonale informasjonstiltak som knytter alle enkeltaktørene og tiltakene inn i en større helhet; en nasjonal dugnad mot forsøpling. Det blir i disse dager også vurdert å satse på den svenske modellen med å la enkeltpersoner slutte seg til kampanjen og gjøre en holdnings- og ryddeinnsats i egen hverdag. Første kampanjeåret vil en bl.a. av tidshensyn satse spesielt aktører som Dag Endal prosjektleder for Hold Norge Rent Dag Endal er engasjert av NRF for å prosjektere Hold Norge Rent fram til en kampanjeleder er ansatt. Endal er for øyeblikket frilans skribent og foredragsholder med oppdrag innenfor felter som miljøvern, bærekraftig utvikling, avfall, tid og tidsbruk, rusproblematikk, organisasjonsutvikling og forbrukerspørsmål. Dag Endal var med å starte opp Miljøheimevernet (nå Grønn hverdag) i 1991 og var daglig leder fram til Gjennom denne jobben fulgte han utviklingen av avfallsfeltet på hele 90-tallet. En hovedoppgave for Miljøheimevernet disse ti årene var å drive folkeopplysning om kildesortering og gjenvinning, samt gjennomføre samarbeidsprosjekter med kommunene på avfallsområdet. Endal er nå nestleder i styrene for Retursamarbeidet LOOP og Statens institutt for forbruksforskning, samt styreleder i Actis Rusfeltets samarbeidsorgan. Nye medlemmer Giske kommune Fjell kommune Kjelforeningen Norsk Energi allerede driver en innsats mot forsøpling. Et utvalg av bedrifter, kommuner, kommunale etater, fylkeskommuner og frivillige organisasjoner vil prøve ut budskap og metoder i Disse vil i neste runde fungerer som foregangsaktører overfor andre i samme sektor eller bransje, slik at bredden i samarbeidet kan bli betydelig utvidet i Dette er for øvrig året da en skal ha Norgesmarkeringen 2005 (oppløsning av unionen med Sverige), samtidig som 2005 skal være Friluftslivets år. Vil du følge med i planlegging av Hold Norge Rent? Du kan bestille et elektronisk nyhetsbrev her. Eller du kan følge med på nettstedet Dag Endal er engasjert som prosjektleder for Hold Norge Rent fram til en kampanjegeneral er ansatt. Endal ønsker innspill og ideer til planleggingsarbeidet: Tlf eller E-post: dag.endal@smartcall.no ANØ Miljøkompetanse Fjellvar AS Trykket på resirkulert drikkekartong 3

4 Norge gjennomfører bestemmelser fra EU mye raskere og mer samvittighetsfullt enn medlemslandene selv. Norge har valgt å gjøre dette på en måte som gir vanlige private innbyggere store tillegg i renovasjonsavgift som forfatteren mener er i strid med prinsippet om at forurenser betaler. Endringer i forurensingslovens grense mellom kommunal renovasjon og næringsrenovasjon fører til at private abonnenter må betale lukningskostnader og etterdrift for næringsavfall i tillegg til sitt eget avfall. Næringsbedrifter og alt som ikke er private husholdninger (helårs eller fritids-) er nå ved endringer av avfallsdefinisjonene i forurensingsloven stilt fritt til å levere avfall der det er billigst med virkning fra 1. juli Dette innebærer at de ikke lenger er pliktig til å delta i luknings- og etterdriftskostnader for deponier der de har levert avfallet sitt til nå. De som må betale er de gjenværende helårs- og fritidsabonnentene. Den 1. april 2002 ble den nye deponiforskriften vedtatt med frist til 1. mai 2003 for å søke om fortsatt drift av deponier etter Den nye forskriften pålegger kommunene millionbeløp i lukningskostnader og etterdrift av avfallsdeponiene. Kravet om etterdrift gjelder i minimum 30 år. Deponiene består de fleste steder av mer enn 50 % næringsavfall. Staten har til nå nektet adgang til å bygge opp fonds. Nå kommer krav om fondsoppbygging og garanti for lukning og etterdrift. Næringsavfallet som fram til 1. juli 2004 er definert som forbruksavfall og derfor pr. i dag skal leveres til kommunal renovasjon, anslås til å representere % av kommunenes renovasjonsinntekter. Kommuner med deponier som er tilnærmet fylt opp vil representere den største risikoen for at betalingen blir belastet feilaktig. Deponier som har stor gjenværende kapasitet vil kunne bygge opp fonds uten prispåslag som gjør det umulig å konkurrere om avfallet. Andelen næringsavfall som ingen betaler for, vil bli mindre i slike tilfelle. Noen kommuner har tidligere hatt nettoinntekter på næringsavfall, og det kan synes greit nok at disse nå må dekke opp et underskudd hvis man begrenser betalingen fra private husholdninger til sin rettmessige andel av kostnadene. Staten har likevel ikke gitt retningslinjer som angir i hvilke tilfelle kommunen må inn for å dekke opp kostnadene som relateres til næringsavfallets andel. Det er i de fleste tilfeller ikke akseptabelt at kommunene må inn og dekke det bedriftene skulle ha betalt. S Y N S P U N K T Statlige rammebetingelser for avfall Martin Varden Daglig leder Risør og Tvedestrand Avfallsselskap RTA Det burde ikke være akseptabelt verken for kommunene eller staten at husholdningsabonnentene må betale lukningskostnader og etterdrift for avfall de aldri har produsert. Motivet for lovendringen var at man vil la markedskreftene sørge for større grad av sortering og bidra til lavere renovasjonskostnader for bedrifter. De fleste kommuner og interkommunale renovasjonsselskaper gir i dag næringslivet differensierte priser på type avfall, volum og hentefrekvens samt bringemulighet. Setter man et sted opp prisene for å bygge opp fonds til lukning og etterdrift, kan man risikere å prise seg ut slik at man likevel ikke får noe bidrag fra næringsavfall likevel. Lovendringen skal evalueres etter en viss tid. Jeg håper at det vil vise seg at man kan få de samme miljømessige resultater på annen måte enn å styre alt med avgifter som gjør alt dyrere for vanlige innbyggere. Sluttbehandlingsavgiften Sluttbehandlingsavgiften begynte 1. jan på kr 300 pr tonn avfall til deponi og andre satser for forbrenning. Nå er den foreslått til kr 327,- pr tonn for 2003 mens på deponier uten bunntetting fra 1. juli 2003 skal betale kr 427,- pr tonn. for RTA vil dette innebære kr i tilleggskostnad for 2003 og kr ,- pr år hvert år senere. Man kan tolke signalene slik at tendensen vil fortsette. Staten har etablert en sluttbehandlingsavgift for å øke gjenvinningsgraden og redusere avfall til deponi eller forbrenning uten energiutnyttelse. Man kan risikere forbud mot deponering av brennbart avfall. En stor del av avfallet egner seg ikke til materialgjenvinning og da er forbrenning eneste alternativ til deponering. Levering til forbrenning koster i dag mer enn deponering. Abonnentene blir ikke premiert ved å unngå deponering. De som tar imot avfall til sortering eller forbrenning, legger seg tett opp til prisene for deponering slik at avfallsselskapet blir hengende med like store kostnader uansett. Rensekravene til avfallsbasert forbrenning er strengere enn for tungoljebasert forbrenning. Resultatet er at vanlige innbyggere får en ekstraskatt for at samfunnet skal oppnå øket gjenvinning. Dette hadde vært akseptabelt hvis ikke staten hadde «håvet» inn penger på det penger som går rett i statskassen. RTA har betalt ca 2 mill. kroner pr år fra begynnelsen av 1999 til staten, og abonnentene har betalt dette + mva. Det vil si 10 mill. kroner rett i statskassen på 4 år som en drenering av økonomien for våre 7000 boligeiere og 3500 hytteeiere. Midlene er ikke øremerket til miljøtiltak slik at vi kan få noe tilbake. Om biologisk nedbrytbart avfall og pålegg om gassuttak RTA er blitt pålagt å bygge gassanlegg selv om vi tar ut matavfall, papir og trevirke som stort sett er det som kan forårsake gassproduksjon. Anlegget kostet 1,5 mill kroner og var ferdig våren RTA søkte om utsettelse med å bygge gassanlegg for å kjøre et prøveprosjekt med å legge på en bio-hud (hvor metan omdannes til CO2) og gjennomføre et omfattende måleprogram over 3 år. Deretter ville man ha grunnlag for å vurdere om man skulle investere i et gassanlegg. RTA fikk avslag på søknaden og har derfor bidratt til utarbeidelse av forslag til nye retningslinjer for profesjonell deponigasskontroll ettersom der er ulik praksis fra fylke til fylke på dette feltet. Der opereres med ulike tall og kalkylemodeller for avfallsdeponiers andel av metangassutslipp i Norge. Ingen av disse tar hensyn til naturens eget utslipp fra myrer o.l. slik at ingen vet noe om miljøeffekten av gassuttak på norske deponier. RTA fikk avslag både i 2001 og 2002 på søknad om tilskudd til å utnytte energien fra gassanlegget. Skal det være mening i det staten gjør, må staten ta konsekvensen av at den sammenligner Norge med Sverige og Danmark som har vel utbygde distribusjonsanlegg for vannbåret varme. Norge sløser enormt allerede med overskuddsvarme fra raffinerier, smelteverk og mange typer energi. Staten kan derfor bygge fordelingsnett for vannbåret varme og bidra til en miljøforbedring på flere felt og bedre privatøkonomien ved rimelig oppvarming i stedet for å gjøre det motsatte. Det er underlig å vite at det er billigere å varme opp hus i land som kjøper energi fra Norge enn det er hos oss selv. Andre land bruker kanskje mindre elektrisitet, men de har mindre andel eneboliger og man må ta med bruken av gass, olje, kull og fjernvarme. Slutning Abonnentene i kommunal renovasjon er nødt til å følge det som myndighetene bestemmer. Stat og kommune i fellesskap kunne derfor ha oppnådd akkurat det samme fokus på gjenvinning uten å straffe innbyggerne økonomisk med endring av avfallsdefinisjoner, sluttbehandlingsavgift og anlegg for gassuttak. 4 Trykket på resirkulert drikkekartong

5 Farlig avfallkampanje i mai 2004 NRF planlegger nå å dra i gang en ny Farlig avfall kampanje. Vi kommer til å bruke mye av det samme opplegget som i 2002 og forsøker også å få med de samme samarbeidspartnerne som sist. Etter forrige kampanje mot farlig avfall i 2002 ble følgende plan for oppfølging lagt: Fortsatt fokus på informasjon om farlig avfall i avfallsselskaper og kommuner. Dette har vi inntrykk av blir fulgt opp. Flere av NRFs medlemmer har fortsatt med fokus på farlig avfall i Særlig har det vært laget informasjon knyttet til at impregnert trevirke nå er definert som farlig avfall. Kursing av ansatte på mottak av farlig avfall. NRF gjennomførte 10 kurs med over 130 deltakere høsten Serien følges opp med en ny kursserie denne høsten Evaluere eksisterende innsamlingsordninger for farlig avfall, anbefale de beste løsningene og forbedre innsamlingssystemene i kommuner og avfallsselskaper. Evalueringen er snart fullført. Ny kampanje mot farlig avfall i Dette planlegger vi nå. Hovedideen i prosjektet er igjen å samordne nasjonale tiltak med det betydelige lokale informasjonsarbeidet som gjøres hvert år. Gjennom å sette farlig avfall på informasjonsplanen i over 400 kommuner samtidig, vil en kunne: oppnå en betydelig oppmerksomhet, kunne samordne utarbeidelse av ulike tiltak, få hjelp til planlegging og gjennomføring av en informasjonskampanje. Kampanjen skal også denne gang har fokus på lokale tiltak. Den nasjonale delen av informasjonstiltakene skal først og fremst vekke oppmerksomhet slik at lokale tiltak kan få større gjennomslagskraft. NRF er nå i ferd med å søke Miljøverndepartementet, LOOP, returselskaper og andre om økonomisk støtte til gjennomføring. Vi håper å kunne engasjere en prosjektleder på 50 % fra 1. januar og frem til sommeren for å lede kampanjen. Vi håper at alle NRFs medlemmer setter av tid og ressurser til å følge opp den vellykkede kampanjen fra 2002 til våren. Prosjektplan og fremdrift vil forsøke å få ut på så fort ting blir klart. NRF høstmøte Arena Hotel Lillestrøm oktober Norsk renholdsverks-forening inviterer medlemmene til foreningens andre høstmøte. Hensikten med møtet er å skape et møtepunkt for medlemmene og mellom medlemmene og styret. Høstmøtet finner sted rett etter at statsbudsjettet er lagt fram, og før de ulike komitémøtene starter opp. Dermed får vi en anledning til å diskutere relevante saker i statsbudsjettet og eventuelt strategi for oppfølging. I tillegg vil vi på høstmøtet i år diskutere strategi for NRF for de neste år og andre aktuelle viktige saker for NRFs medlemmer. I år har vi valgt å fokusere på virkningen av endringene i Forurunsningslovens definisjoner av husholdnings- og næringsavfall. Hvordan skal tilsynet utøves i kommunen. I tillegg opplever mange av NRFs medlemmer at rollen som miljøpolitisk virke- middel i avfallspolitikken fortrenges av marked og konkurranseutsetting. Invitasjon med program finner du på eller ring Karin på Trykket på resirkulert drikkekartong 5

6 Vi trenger langsiktige rammebetingelser - Nytt 4/03 Vi kan ikke planlegge og gjennomføre investeringer når de årlige statsbudsjettene danner så usikre rammebetingelser. NRFs viktigste oppgave er å få både politikere og departementer til å forstå at investeringer i både forbrenningsanlegg og anlegg for biologisk behandling krever at vi vet hva vi kan forholde oss til de neste årene. Det er daglig leder Per Jarle Eriksen (56) i Innherred Renovasjon og medlem i NRFs styre som uttaler dette. Og Per Jarle vet hva han snakker om. Helt fra planleggelsen av Innherred Renovasjon på begynnelsen av 80 tallet har han vært med i selskapet, siden 1989 som daglig leder. Og Innherred renovasjon har hele tiden hatt som målsetting at de investeringer som foretas skal utnyttes på en best mulig måte. Derfor har Innherred brukt både anlegg og ansatte til å utvikle forretningsideer for avfallshåndtering i Midt-Norge. Stikkord er EE-avfall og nå Midt-Norsk Kompost. Innherred Renovasjon var også det første interkommunale selskapet som ble ISO sertifisert etter Er ikke dette å tråkke midt opp i minefeltet om offentlig kontra privat drift? Vi opplever det ikke slik. Vi har et godt samarbeid med private avfallsaktører i Midt-Norge. Selvfølgelig er det grensepunkter der vi kan komme i konkurranse, men det gjelder jo også overfor andre kommunale selskaper i regionen. Innherred Renovasjon har konsentrert seg om behandlingsløsninger, og har ikke gått inn på transport. Innherred Renovasjon har fortsatt et deponi, hvordan ser du på fremtiden for dette? Deponiet tilfredsstiller alle de krav vi kjenner til for fremtidig drift, bla. dobbel bunntetning. Vi vil derfor fortsette å drive deponiet. Men vi opplever det som problematisk at fylkesmennene gir ulike vilkår for drift av deponier. Transport er billig, og de gamle regiongrensene er ikke lenger en hindring for å utnytte ulike vilkår for drift av deponier. Her bør SFT stramme opp sine lokal representanter. Men samtidig er vi aktivt med i planene om å bygge et anlegg for våtorganisk avfall i Midt-Norge. Vi har sammen med andre interessenter stiftet Midt-Norsk Kompost og har nå utvidet aksjekapitalen med sikte på å gjøre investeringer i et anlegg. Men mye gjenstår. Bla. skal vi finne endelig teknologi og lokalisering for anlegget. Vi ønsker oss et sted der vi både kan utnytte gassen fra en anaerob prosess (biogass), utnytte rejectvannet og helst ligge sentralt til for logistikken i området. Lukt er også et viktig stikkord. Helst skulle vi ligge på E6 med en stor energibruker langt fra folk. Når skal anlegget stå ferdig? - Vi håper å kunne være ferdig i produksjon i løpet av Du er også valgt inn i NRFs styre? Jeg opplever at Innherred Renovasjon og NRF avspeiler hverandre. Innherred Renovasjon meldte seg inn i NRF allerede i 1987, og selv har jeg vært med i deponigruppen i mange år. Jeg opplever det som spennende å delta i styret. Målet for NRF må være å få mer «styring» med sentrale myndigheter. Dette er vanskelig, men er etter min oppfatning NRFs viktigste oppgave. Miljøvernministrene kan ikke fortsette med å sende det signalet til 600 deltakere på NRF-konferansene «at dere er ikke så viktige, jeg må gjøre noe annet». «Whats on» finner du på 6 Trykket på resirkulert drikkekartong

7 Nå er det muligheter for fagbrevet som gjenvinningsoperatør Det er nå mulig å ta fagbrev som gjenvinningsoperatør. Etter mer enn 10 års arbeid har det endelig blitt vedtatt et fagbrev. Fagbrevet er knyttet til Opplæringsrådet for transportfag, og er først og fremst for dem som er knyttet til transportvirksomhet, men også personell på gjenvinningsstasjoner og lignende bør vurdere dette tilbudet. NRF vil ikke selv tilby fagbrev, men har deltatt i Maskinentreprenørenes Forbund utvikling av et tilbud. Vi vil derfor anbefale at interesserte tar kontakt med MEF-skolen, , for påmelding til kursene. Det er også mulig å ta kontakt med MEFs lokale OKAB Opplæringskontoret som du finer i de fleste fylker for bistand til oppmelding til fagprøven. Hos BIR i Bergen er allerede de først 20 kandidatene i ferd med å forberede seg til Fagprøven. Vi var med på å utvikle NRFs grunnkurs for renovatører og har brukt dette som første steg mot fagprøven sier Gro Berge i BIR. Interessen er stor, bare halvparten av de som meldte seg fikk begynne i denne første gruppen. Men vi vil gi flere tilbud neste år. BIR har valgt å organisere fagopplæringen selv. Og BIR vil få verdifull erfaring som kan benyttes av andre. Men for de fleste NRF medlemmer vil det være lettest å samarbeide med MEF for å gjennomføre en opplæring. Hva trenge du for å komme i gang? MEF har laget dette løpet for ulike kandidater: Praksiskandidater med minst 5 års allsidig praksis Krav: Dokumentert 5 år allsidig praksis i gjenvinningsbransjen, bestått fagprøvens teoretiske og praktiske del. Praksiskravet må være innfridd innen avleggelse av fagprøvens praktiske del. Kurskalender høsten 2003 Stor kurs- og seminar aktivitet i høst. Vi følger opp fokuseringen på farlig avfall med en ny runde kurs. Disse bygger på kursene i fjor høst, men det er ikke nødvendig å ha deltatt i fjor. Invitasjon til alle kurs og seminarer finner du under kurs/seminarer på Tema Dato Sted NRFs høstmøte Oktober Lillestrøm Praktisk oppfølging ved anskaffelse og håndtering 14. oktober Oslo av kontrakter Fagseminar om biologisk behandling oktober Malmø Drift av gjenvinningsstasjoner Oktober Kristiansand Deponiseminar deponiforskriften oktober Oslo Bacon Conferences on Thermal Treatment of Oktober Malmö Waste Videregående kurs om mottak av farlig avfall oktober Tromsø kommune Seminar om økt gjenvinning av avfall November Bergen Videregående kurs om mottak av farlig avfall november BIRs anlegg Flesland Videregående kurs om mottak av farlig avfall november RKR Randesund, Kristiansand Videregående kurs om mottak av farlig avfall november Trondheim Videregående kurs om mottak av farlig avfall desember ROAF, Skedsmo Derfor kan teoridelen avlegges før man har tilstrekkelig praksis. Eksamensforberedende kurs, teoriprøven: MEF-skolen arrangerer 72 timers kurs over 5 samlinger. Bedriftstilpassede arrangement er også mulig. Eksamensforberedende kurs, praktisk prøve: MEF-skolen arrangerer 20 timers kurs over 3 dager. Lærling Krav: Grunnkurs og vk1 for transportfaget, bestått teoretisk prøve på skolen og praktisk prøve i bedriften. Inntak av lærling: Lærlinger kan ansettes på lærekontrakt direkte med bedriften eller via et opplæringskontor som OKAB. Metode: Ta kontakt med OKAB Opplæringskontoret i ditt fylke for bistand til tegning av lærekontrakt. Fagprøvens innhold I fagprøvens teoretiske del prøves kandidaten i pensumet til vk1 transportfag. Dette omfatter temaene samferdsel, kundebehandling, persontransport, godsbehandling, terminallære og informasjonsbehandling. Vanlig eksamenstid er 5 timer. I fagprøvens praktiske del prøves kandidaten i gjenvinningsfaglige arbeidsoppgaver som bl.a. innsamling, kundebehandling, transport og transportsikkerhet, samt material- og avfallshåndtering. Prøven består av planleggings-, gjennomførings- og dokumentasjonsdel, og har en normal tidsramme på 2 dager. For å melde seg opp til den praktiske prøven må man også tilfredsstille kravet til truckførerbevis (t.o.m. klasse 4), ha kunnskaper tilsvarende teoretisk del av førerprøven for bil klasse B og ADR-stykkgods. Også her kan MEFskolen være behjelpelig med kurs. Oppmelding til fagprøven Oppmelding til fagprøven gjøres i det aktuelle fylket i august/september for teoriprøve i desember, eller i januar/ februar for teoriprøve i juni. Fagprøvens praktiske del gjennomføres individuelt for kandidatene etter bestått teoretisk del. Prøven administreres av prøvenemnda. Trykket på resirkulert drikkekartong 7

8 Synspunkt på ny utslippsavgift fra deponier Av Tore Svane, Sunnhordland Interkommunale Miljøverk/NRFs arbeidsgruppe for deponering. I sin uttale til Stortinget v./energi- og miljøkomiteen påpeiker NRF 22.okt. sist høst, - i samband med sluttbehandling av statsbudsjettet for 2003, - det urimelige i at slutthandlingsavgiften er knyttet opp til selve bunntettingen under deponiene og ikke mot utslippsparametere til luft, jord og vann. Dette er betimelig og må fortsatt påpekes for beslutningstakere i Stortinget. NRF mener utslippsavgiften må være knyttet opp mot målbare utslippsparametere også for avfall til sluttdeponering på deponier. Det er grunn til nøye gjennomtenking av det prinsipp en her går inn for og videre aktivt bidra ved den endelige utforming av en slik utslippsavgift. Til forskjell fra forbrenningsanlegg opphører ikke utslipp fra deponi den dag deponering avsluttes. Her er det krav om etterdrift i 30 år. I denne perioden fortsetter utslippene mens inntektene er opphørt da siste bil kjørte over vekta. Videre er en betydelig del av utslippene ilagt avgift ved innlegging i deponi. Her vil en risikere en dobbelt avgiftsbelastning. Ved utforming av kriteria for en slik avgift må en: Sørge for at avgift også fra deponi er knyttet til inntekt. Dvs. ingen avgift etter at deponiet er avsluttet. Det må innføres kompensasjonsordninger for avgift som allerede er betalt ved innlegging i deponi. - Nytt 4/03 Eventuelt gi deponieiere rett til å sette av sluttbehandlingsavgift på sperra konto for seinere innbetaling av utslippsavgift i etterdriftsfasen. Har du lyst til å delta i NRFs arbeidsgrupper? NRFs faglige arbeid foregår for en stor del i arbeidsgruppene. NRF har i dag 6 arbeidsgrupper: Arbeidsgruppe for informasjon, Kontaktperson Håkon Jentoft Arbeidsgruppe for biologisk behandling Kontaktperson Henrik Lystad Arbeidsgruppe for farlig avfall Kontaktperson Einar Bjerkelund Arbeidsgruppe for innsamling, sortering og gjenvinning Kontaktperson Håkon Jentoft Arbeidsgruppe for deponering Kontaktperson Einar Bjerkelund Arbeidsgruppe for energiutnyttelse Kontaktperson Håkon Jentoft Medlemskapet i arbeidsgruppene er i utgangspunktet for 3 år. Derfor har alle arbeidsgruppene (med unntak av energiutnyttelsesgruppen) muligheter for nye medlemmer. Hvis du er interessert, ta kontakt med kontaktpersonene over. Sluttbehandlingsavgiften hva nå? Stortinget tok dobbel aksel med salto like før sommeren. Hva som egentlig hendte i Stortinget etter at Finanskomiteen hadde laget sin innstilling, er fortsatt uklart for NRF. Men i hvert fall vedtok man å iverksette deponidelen og utsette forbrenningsdelen. Stikk motsatt av det NRF ønsket. For deponi vedtok man at leddet på 100 kr. for de deponier som kan tilfredsstille kravene til dobbel bunntetning skal få tilbakebetalt ekstraleddet når dokumentasjonen foreligger og er godkjent av Fylkesmannen. NRF tar det som en selvfølge at denne refusjonen vil bli gitt fra , men det er ikke TAD enig i. Vi har derfor i et brev til SFT/TAD bedt om en avklaring om dette. For forbrenningsdelen var det ikke selve utslippsavgiften som er problemet, men den tilhørende tilskuddsordningen. ESA godtar ikke denne typen tilskuddsordninger, så her må MD/ Finansdepartementet komme opp med noen gode forslag. NRF stoler ikke helt på kreativiteten i departementene og har derfor fremmet et eget forslag. Her knytter vi en reduksjon i avgiften til andelen fossilt avfall i brenslet. Jo høyere energiutnyttelse anlegget har, jo større fratrekke av CO2 delen av utslippsavgiften. Dette vil stimulere til økt energiutnyttelse og proveny virkningen (virkningen på statsbudsjettet) vil være omtrent som for det opprinnelige forslaget til utslippsavgift med tilskuddsordning. Hvordan dette går, vet vi ikke. Mest sannsynlig må vi vente til statsbudsjettet legges frem i 8. oktober. - Nytt Redaktør: Håkon M. Dahl Journalister: Håkon Jentoft Henrik Lystad Dag Endal Helge Mobråthen Opplag: 1000 Sideutforming: Trykk: Hartz Offsettrykkeri Papir: Trykket på resirkulert drikkekartong ISSN-nr: NRF telefon: NRF e-post: post@nrfo.no 8 Trykket på resirkulert drikkekartong