Vedtakssaker. Godkjenning av innkalling og sakliste 3. Godkjenning av møtebok 17.juni Innspel til strukturmeldinga til Kunnskapsdepartementet

Transkript

1 MØTEINNKALLING Høgskulestyret Dato: kl. 10:00 Sted: Gjensidigerommet, 1.etasje i Stadionbygget Arkivsak: 14/00725 Arkivkode: 011 Vi har ikkje motteke forfall til dette styremøte. Eventuelle forfall må snarast meldast til sekretariatet ved Britt Totland, britt.totland@hisf.no eller mobil Ikkje offentlege saker går berre til møtande styremedlemmer. SAKSKART Side 35/14 36/14 14/ / Vedtakssaker Godkjenning av innkalling og sakliste 3 Godkjenning av møtebok 17.juni /14 14/ Innspel til strukturmeldinga til Kunnskapsdepartementet 5 38/14 14/ Ressursfordelingsmodellen 13 39/14 14/ /14 14/ /14 14/ Vilkår for leiarar i åremålsstillingar ved Høgskulen i Sogn og Fjordane Godkjenning av utlysingstekst for stilling som viserektor for utdanning og stilling som viserektor for fou Godkjenning av utlysingstekst for stillingar som dekan for åremålsperioden /14 14/ Lokalt lønnsoppgjer - delegering av fullmakt 38 43/14 14/ Oppfølging av tilbakemelding frå etatstyringsmøtet 42 44/14 14/ Revisjon av HiSF sitt valreglement 49 1

2 45/14 14/ /14 14/ Tilsetjing av professor II ved avdeling for helsefag - Unntatt etter offentlighetsloven Offl 25 Tilsetjing av professor II ved avdeling for helsefag - Unntatt etter offentlighetsloven Offl /14 Ymse 54 Orienteringssaker 19/14 14/ /14 14/ /14 14/ Invitasjon til møte mellom KD og lokale fagforeningar om struktur i universitet- og høgskulesektoren Supplerande tildelingsbrev - revidert nasjonalbudsjett 2014 kap 260 post 50 - resultatbasert omfordelingar basert på oppnådde forskningsresultat (RBO) Dialogmøter med universitet og høgskular september /14 14/ Protokoll Arbeidsmiljøutvalet Sogndal, Heidi-Kathrin Osland Styreleiar Åse Løkeland (sign) Rektor 2

3 35/14 Godkjenning av innkalling og sakliste Arkivsak-dok. 14/ Arkivkode. 011 Saksbehandler Britt Totland Saksgang Møtedato Saknr 1 Høgskulestyret /14 Framlegg til vedtak: Innkalling og sakliste vert godkjent 3

4 36/14 Godkjenning av møtebok 17.juni 2014 Arkivsak-dok. 14/ Arkivkode. 011 Saksbehandler Britt Totland Saksgang Møtedato Saknr 1 Høgskulestyret /14 Framlegg til vedtak: Møtebok frå styremøte 17.juni 2014 vert godkjent Saksvedlegg: Møtebok frå styremøte Vedlegg til sak 4

5 37/14 Innspel til strukturmeldinga til Kunnskapsdepartementet Arkivsak-dok. 14/ Arkivkode. 002 Saksbehandler Georg Arnestad Saksgang Møtedato Saknr 1 Høgskulestyret /14 Framlegg til vedtak: Styret sluttar seg forslag til innspel til strukturmelding Saksvedlegg: Forslag til innspel frå HISF til Kunnskapsdepartementets strukturmelding Brev frå Kunnskapsdepartementet datert «HiSF i SAKSa», drøftingsnotat av Runar Tengel Hovland Sampublikasjonar HiSF og andre institusjonar Nøkkeltal UH-vest institusjonar Saksframstilling Formålet med saka Rektor legg i denne saka fram forslag til tekst i det korte notatet som HiSF skal sende som innspel til Kunnskapsdepartementets strukturmelding, som er venta våren I saksframlegget vert det elles trekt fram nokre moment som er viktige for høgskulens vidare arbeid med struktursaka. HiSF sitt endelege innspel til departementet skal behandlast av styret på møtet 29. oktober. Bakgrunn Regjeringa skal våren 2015 leggje fram ei stortingsmelding om struktur i universitetsog høgskulesektoren. Denne stortingsmeldinga er éi av sju satsingar for auka kvalitet i høgare utdanning og forsking som statsråd Torbjørn Røe Isaksen la fram på kontaktkonferansen til Kunnskapsdepartementet i januar i år. I arbeidet med stortingsmeldinga tek departementet utgangspunkt i resultata som UH-sektoren har i utdanning og forsking, vurdering av «robusthet» i fagmiljøa og krav om rimeleg grad av kostnadseffektivitet. På møtet i representantskapet i det nasjonale Universitets- og høgskulerådet 13. mai la statssekretær Bjørn Haugstad fram ei bestilling til universitet og høgskular om innspel til den komande stortingsmeldinga. Institusjonane vart bedne om å skissere ønskt strategisk profil i 2020, og gi ei kritisk vurdering av eigne føresetnader for å realisere denne, med ei særskilt vurdering av samarbeid, arbeidsdeling, konsentrasjon og samanslåing. Institusjonane vart utfordra om å finne og realisere sin strategiske posisjon i eit UH-landskap med færre institusjonar, ei (for mange) krevjande demografisk utvikling og med tydelegare forventningar til akademisk standard (dvs. læringsutbyte og forskingskvalitet) som skal følgjast opp og får konsekvensar. 5

6 Det konkrete bestillingsbrevet frå statsråden til UH-institusjonane er datert 26. mai. Her slår statsråden fast at regjeringa har høge ambisjonar for norsk høgare utdanning og forsking. Men Tilstandsrapporten for høyere utdanning 2014 viser eit differensiert bilde av sektoren. Statsråden peikar på «en del bekymringsfulle kvalitetsproblemer ved en del institusjoner og ved en del utdanninger». Han trekkjer fram ein del indikatorar som m.a. lite forsking og publisering, låge eksterne inntekter, få campusstudentar og vanskar med å tiltrekkje seg studentar og fagfolk. Han stiller så spørsmålet: «Leverer disse institusjonene den kvaliteten på høyere utdanning og forsking som vi trenger for å nå ambisjonene våre?» For å vurdere dette er det òg nødvendig å sjå på om dagens organisering er «hensiktsmessig, eller får vi mer ut av ressursene vi investerer, dersom vi organiserer sektoren annerledes?» I innspela til departementet skal institusjonane skissere ønskt strategisk profil i 2020, og gi ei kritisk vurdering av denne. Statsråden presenterte i sitt brev 26.5 ei rekkje spørsmål institusjonane skal ta omsyn til når dei vurderer den strategiske posisjonen. Institusjonane skal levere sitt endelege innspel om dette innan utgangen av oktober. Parallelt med sjølvevalueringa til institusjonane, er det lagt opp til dialog og innspel gjennom regionale dialogmøte med institusjonane i løpet av september. I forkant av dette møtet har departementet bede om eit kort notat over status i arbeidet og kva for strukturendringar institusjonen ønskjer å diskutere på møtet. Utdanningsinstitusjonane i Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland skal møte kunnskapsministeren i Stavanger 25. september. I etterkant av møtet skal politisk leiing også møte representantar for fagforeiningane ved UH-institusjonane. Prosess ved Høgskulen Høgskulen starta førebuingane i dette arbeidet i mai i år. Struktursaka har vore eit vesentleg tema på følgjande møte og samlingar: o 07. mai: Leiarsamling mellom HSH, HiVolda og HiSF (i Sogndal) o 21. mai: Møte i Rådet for samarbeid med arbeidslivet o 23. mai: Møte med «Stortingsbenken» o 03. juni: Hovudsak på leiarmøtet o 05. juni: Hovudsak på drøftingsmøtet o 10. juni: Møte med Fylkestinget o 10. juni: Styremøte i UHR o 11. juni: Styremøte UH-nett Vest o 16. juni: Styreseminar HiSF o 26. aug.: Hovudsak på leiarmøtet o 27. aug.: Styremøte i UHR Det er nytt styremøte i UH-nett Vest 2. september (i Sogndal). Struktursaka er hovudsak også på dette møtet. Høgskulen skipar til personalmøte om saka onsdag 3. september. Høgskulens innspel til struktur 2020 Det er hektiske tider for norske universitet og høgskular denne ettersommaren og hausten. Alle skal først forme ut sitt eittsides notat til statsråden om strategisk profil fram mot år 2020, deretter førebu seg til regionvise møte med statsråden i 6

7 september, for så i oktober å skrive sine eigne kritiske utgreiingar til den same statsråden om korleis dei vil finne og realisere sine strategiar i eit landskap med færre institusjonar, strengare krav og ei krevjande demografisk utvikling. Kven vil, skal og ønskjer ein å samarbeide med, kor omfattande skal dette samarbeidet eventuelt vere, kva skal det dreie seg, kva kan vi vinne på samarbeidet og kva kan vi risikere? Snakkar vi om fullstendige fusjonar, eller konsortium, eventuelt føretak, med og mellom sjølvstendige institusjonar? Skal vi tenkje tettare samarbeid og nettverk mellom institusjonar som er nær kvarandre geografisk, eller skal vi tenkje sterkare faglege nettverk med institusjonar vi har godt samarbeid og fagleg fellesskap med frå før? Det er mange spørsmål. Korleis skal vi kome fram til dei beste svara for oss, gitt bestillinga frå statsråden? På Vestlandet har vi nokre år hatt UH-nett Vest som er eit avgrensa fagleg arbeid mellom fire høgskular og (no) to universitetet. Vil ei sterkare utbygging av det faglege arbeidet her kunne tilfredsstille statsrådens krav eller ønskje om konsentrasjon? Men er alle institusjonane i dette nettverket innstilte på eit slikt tettare nettverk? Det rår uvisse om og i kva grad UiB ønskjer å gå i ei slik retning. Skal då høgskulane i nettverket, eller nokre av høgskulane, utvikle eit mykje tettare fagleg samarbeid seg i mellom? Og kva vil og kan høgskulane på Vestlandet samarbeide fagleg om? Det vestnorske UH-landskapet er i dag i bevegelse. Statsrådens varsla strukturmelding og hans bestillingsbrev til institusjonane har skapt noko uro, men også stimulert kreativitet og vitalitet. Og det finst ingen fasitsvar. Mange vestlandsscenarioa kan tenkjast, jf. figuren nedanfor HiSF 302,5 Møre og Romsdal (HiM, HiÅ, HVO) Møre, Romsdal, Sogn og Fjordane (HiM, HiÅ, HVO, Vestlandet 2 ( HiSF, HiB, HSH) Vestlandet 1 ( HiSF, HiB, HSH, HVO) Vestlandet 3 ( HiSF, HiB, HSH, UiS) Vestlandet 4 (HVO, HiSF, HiB, HSH, UiS) 683,6 986,1 1337,6 1625,5 2506,3 2794, Registrerte studenter Årsverk i alt Per i dag kan nesten alle scenarioa vere tenkjelege alternativ for eit vestlandssamarbeid, med HiSF som deltakar. Dei andre vestlandsinstitusjonane teiknar truleg opp liknande boksar. UiB har i sine boksar også med NHH og Kunsthøgskulen i Bergen. UiS har kanskje med seg UiAgder. 7

8 I dette omskiftelege og per i dag noko uklåre vestnorske UH-landskapet vil rektor rå til at HiSF i sitt første eittsides innspel til statsrådens struktursak, tek utgangspunkt i høgskulens ferske strategiplan som seier at det er vesentleg for oss å halde fram som ein sjølvstendig høgskule. Vi grunngjev dette med at vi utdannar kandidatar som er svært viktige for arbeidslivet i fylket, og at dette vert sterkt understreka av både det lokale arbeidslivet og av studentane. Samtidig er strategiplanen klar på at «eit meir forpliktande samarbeid mellom UH-institusjonane på Vestlandet, helst innanfor ramma av UH-nett Vest, er både ønskjeleg og nødvendig. Strategiplanens visjon «Sikt høgare» forpliktar oss når det gjeld fagleg kvalitet. Vi skal leggje lista høgare enn før. Undervisninga og studiemiljøa våre skal vere internasjonalt attraktive og på høgde med det beste i sektoren. Vi skal ha forsking av høg kvalitet på dei sentrale utdanningsområda. Minst eitt av forskingsområda våre skal vere i forskingsfronten. Vi skal styrkje oss internasjonalt. Å realisere dette er krevjande, og krev utvida fagleg samarbeid med andre institusjonar. Rektor sitt forslag til innspel til statsråden (jf. vedlegg) tek utgangspunkt i strategiplanen og i dei mange drøftingane vi har hatt i løpet av forsommaren internt og med ulike samarbeidspartar. Vurderinga vår er at HiSF i dag er ein godt fungerande høgskule med god kvalitet, som står fram som eit regionalt kraftsenter, og som i stor grad har utvikla seg i tråd med det som har vore målsetjingane med desentralisering av høgre utdanning i Noreg. Rektor sitt primære standpunkt er at HiSF bør halde fram som sjølvstendig høgskule innafor rammene av eit fastare og meir forpliktande samarbeid og fellesskap mellom institusjonane på Vestlandet. Dette vil gi dei beste vilkåra for å vidareutvikle høgskulens rolle både regionalt og nasjonalt. Men dersom samarbeidet innafor UH-nett Vest ikkje utviklar seg i tilstrekkeleg grad, bør vi vere opne for å drøfte alternativ som kan medføre organisatoriske og juridiske endringar. Kort om status i UH-nett Vest Vi har så langt ikkje presisert kva som ligg i eit meir forpliktande samarbeid. Korleis dette skal oppfattast, vil også vere avhengig av korleis dei andre UH-institusjonane på Vestlandet ser på dette. Spørsmålet om utvida og meir forpliktande samarbeid vil verte drøfta på styremøtet i UH-nett Vest tysdag 2. september. På styremøtet i juni drøfta ein ei mogleg utgreiing av ein føretaksmodell som tenleg modell for å organisere institusjonane i UH-nett Vest. Mest truleg vert det ikkje noka slik utgreiing. I saksførelegget til styremøtet i UH-nett Vest 2.9 heiter det følgjande: «Ulempen med (foretaks)modellen er at den forutsetter endringer i universitets- og høyskoleloven som i dagens politiske landskap fremstår som lite realistisk. Det anbefales derfor ikke å arbeide videre med en slik struktur.» Saksutgreiinga til styremøtet (i UH-nett Vest) føreslår derimot at ein vurderer om følgjande punkt «gir grunnlag for videre utredning med tanke på mer forpliktende samarbeid:» (a) En sterkere realfag/ingeniør samling med utgangspunkt i Tekno Vest - hvor en samler teknologifagene på Vestlandet i et eget institutt/fakultet. (b) En sterkere satsning på helsefagene. Dette vil omfatte sykepleie, fysioterapi og 8

9 radiografi på høyskolene og alle helsefagene på universitetene, spesielt medisin og odontologi. Forskning på tvers knyttet til helsefagene, vil stå i fokus. (c) En enhetlig 5-årig lærerutdanning på Vestlandet. Styremøtet vil ta stilling til dette og korleis ein eventuelt skal gå vidare med denne saka. Det ligg som ein premiss at noverande samarbeid i nettverket skal halde fram, og at ein også opprettar «et administrativt system for effektivisering og muligheter til å kjøpe tjenester der en selv ikke har kompetanse.» Fordeler/ulemper Sterkare fagleg samarbeid med og ei eventuell samanslåing med andre institusjonar kan ha både positive og negative konsekvensar for HiSF. Det kan vere nyttig å drøfte dette, ut frå følgjande tankegang: Kan sterkare samarbeid og eventuelt ei samanslåing gjere oss i stand til å bli betre der vi er svake i dag? For å evaluere styrken til ein samanslegen institusjon er det viktig å ta utgangspunkt i kvaliteten til den nye institusjonen. Vi kan stille tre spørsmål der vi tek utgangspunkt i a) studentane, b) dei tilsette, og c) omliggjande samfunnsog næringsliv: 1. vil studentar kunne få eit like godt eller betre tilbod ved den nye institusjonen dersom vi tek nokre viktige omsyn når vi skipar den? 2. vil moglegheitene for tilsette til høgare kompetanse, godt fou-arbeid, publisering og eksterne prosjektinntekter kunne bli like godt eller betre i ein ny institusjon? 3. vil samfunns- og arbeidsliv rundt oss kunne få like gode eller betre og meir relevante kandidatar og fou-prosjekt gjennom ein ny institusjon Svara er ikkje opplagde. Dei er også avhengige av kven vi går i tettare samarbeid/fusjon med. Men på nokre punkt - særleg innanfor FoU - er det mogleg at kvaliteten på det vi leverer ved HiSF, blir betre gjennom ein fusjon med andre partnarar på Vestlandet. Det same kan vere tilfelle når det gjeld nokre av utdanningane, som ingeniørutdanning, lærarutdanning, økonomisk- og administrative utdanningar. Her kan vi ha noko å tene på eit forpliktande samarbeid med andre (type fellesgradar, eventuell fusjon mellom institusjonar). På nokre område kan andre institusjonar ha noko å tene på eit meir forpliktande samarbeid med oss. T.d. korleis vi tek oss av og følgjer opp studentane, korleis vi lagt til rette for etter- og vidareutdanning av lærarar, korleis vi samarbeider tett med regionen på andre felt, osv. Dei andre vestlandsinstitusjonane Vestlandsterrenget på UH-sektoren er, som nemnt, i bevegelse for tida. Institusjonane tenkjer noko ulikt om korleis dei skal utforme sine strategiar mot Universitetet i Bergen (UiB) hadde styremøte 28. august. I forslaget til tekst for det korte innspelet til KUD heiter det innleiingsvis: «UiB har ambisjoner om å styrke sin posisjon som et internasjonalt forskningsuniversitet og ledende utdanningsmiljøer med høy faglig aktivitet. Strukturelle endringer er bare ønskelig viss det støtte opp om og legger til rette for flere fremragende fagmiljøer og en tydelig viderutvikling av 9

10 samarbeidet med samfunnslivet». Høgskulane på Vestlandet neppe i denne kategorien. UH-nett Vest er omtalt til sist i forslaget til innspel, slik: «UH-nett Vest fortsetter som et nettverk/organisasjon av selvstendige institusjoner, men med et formalisert strukturert samarbeid særlig på lærerutdanning, teknologi, helse, omsorg og sosialfag for å styrke og sikre profesjonsutdanningene på Vestlandet.» Når det gjeld mogleg fusjon, er det berre NHH som er aktuell for UiB. Men NHH har avvist dette. På styremøtet ved UiB 28.2 vart det frå ulike styrerepresentantar stilt spørsmål om eit mogleg Vestlandsuniversitet, om å kjøre fram profesjonsutdanningane, og at ein ikkje må miste initiativ i forhold til høgskulane. Styret ved UiB slutta seg til følgjande plan for det vidare arbeidet med å utvikle mulige scenario for strukturelle endringar: 1. «Videreutvikling av klyngesatsingene, som er under planlegging i samarbeid med offentlig sektor, næringsliv og ulike forsknings- og utdanningsaktører i bergensregionen 2. Tettere samarbeid med NHH og Kunst- og designhøgskolen i Bergen og Høgskolen i Bergen 3. Videreutvikling av UH-nett Vest med vekt på et mer formalisert samarbeid om profesjonsutdanningene.» Høgskulen i Volda (HVO) hadde styremøte Direktøren skreiv i si saksutgreiing om struktursaka at HVO framleis har «potensial som sjølvstendig institusjon.» Men når det gjeld å gjere fagmiljøa meir robuste og kvalitetskriteria meir styrande, såg direktøren føre seg to modellar: a) utvikling av UH-nett Vest til eit meir forpliktande samarbeid og b) «Fjordhøgskulen» på Nordvestlandet med HVO og HiSF (og eventuelt dei to høgskulane i Ålesund og Molde). Fleirtalet i styret gjekk derimot inn for at HVO bør gå saman med dei to andre høgskulane i Møre og Romsdal til éin felles høgskule, for å styrke regionen. Rektor og prorektor høyrde til mindretalet som støtta direktørens forslag. Men det vart styrefleirtal for å invitere HiSF med inn i denne (mogleg) nye felles høgskulen i Møre og Romsdal. Høgskulen Stord/Haugesund (HSH) skal ikkje ha styremøte før i oktober. Rektor Liv Reidun Grimstvedt har så langt gått ut med eit forslag om at «universiteta og høgskulane frå Stavanger til Volda blir organisert som eit konsortium eller eit Vestlandsuniversitet der kvar av studiestadene held på ein grad av sjølvstende». I modellen blir det lagt opp til at høgskulestadene blir viktige drivkrefter for kunnskapsutvikling og innovasjon i samspel med regionalt offentleg og privat arbeidsliv og dei samarbeidande universiteta. Kor stor grad av sjølvstende studiestadene vil få, om det til dømes framleis skal vere eigne rektorar og administrasjonar på kvar studiestad, må utgreiast, ifølgje rektor Grimstvedt. Konsortie-modellen vart også lagt fram på Kontaktutvalsmøtet Høgskolen i Bergen (HiB) har lansert fire hovudalternativ: A. Fokus Høgskolen i Bergen: Høgskulen realiserer eigen strategi og ambisjon. B. Fokus Bergen: Alternativ A supplert med arbeidsdeling og fagleg konsentrasjon i Bergen primært blant dei fire statlege institusjonane (HiB, UiB, NHH, KHiB). 10

11 C. Fokus profesjonsutdanning på Vestlandet: Fusjon til éin profesjonshøgskule på Vestlandet. Både geografi og etablert samarbeid tilseier at HiB, HiSF og HSH er dei mest aktuelle fusjonspartnarane, D. Fokus på UH-nett Vest: Eit styrkt og meir formalisert samarbeid mellom medlemsinstitusjonane i UH-nett Vest. Eit regionalt UH-foretak vil typisk få suverenitet til å behandle budsjett, forvaltning av studietilbodet, koordinering av store forskingssatsingar, osv. HiB skal ikkje ha styremøte før i oktober. Universitetet i Stavanger (UiS) er nytt medlem i UH-nett Vest. På møtet i Kontaktutvalet 14.8 trekte representanten for UiS fram fusjonane mellom UiTø og høgskulane i Tromsø og Finnmark som vellykka døme. UiS-leiinga har hatt følarar ute når det gjeld UiAgder, og samanslåing med HSH har uforpliktande vore diskutert. Oppsummert kan vi seie at alle institusjonane, i litt ulike variantar, er opne for å styrkje vestlandssamarbeidet om høgare utdanning og forsking. Men styret ved HVO har gått for at denne høgskulen går inn i ein felles høgskule for Møre og Romsdal, der ein vil invitere HiSF til å verte med. UiB vektlegg innanfor UH-nett Vest eit formalisert, strukturert samarbeid om lærarutdanning, teknologi, helse, omsorg og sosialfag for å styrkje og sikre profesjonsutdanningane på Vestlandet. Styret ved HiSF har tidlegare vedteke av HiSF skal arbeide for å få til eit fastare og meir forpliktande samarbeid og fellesskap mellom UH-institusjonane på Vestlandet. Fusjon har vi så langt ikkje drøfta. Vi har heller ikkje drøfta mogleg tilknyting til eller samarbeid med ein ny UH-institusjon i Møre og Romsdal. I forslaget til tekst i det korte notatet til strukturmeldinga held rektor fast ved at vi primært ønskjer å halde fram som ein sjølvstendig høgskule innanfor dei rammene som er nemnde ovanfor, og som er slått fast i strategiplanen. «HiSF i SAKSa» I det dokumentet som Høgskulen skal leggje fram for departementet innan utgangen av oktober, er vi m.a. bedne om å reflektere kring institusjonens strategiske plass i eit landskap med ei krevjande demografisk utvikling, og å drøfte korleis institusjonen (HiSF) kan styrkast gjennom samanslåing med ein eller fleire andre institusjonar, og korleis institusjonen (HiSF) kan bidra til å løfte kvaliteten på forsking og utdanning ved andre institusjonar ved ei samanslåing. Vedlagt saka følgjer drøftingsnotatet HiSF i SAKSa, der vi ser nærmare på nokre av dei områda som departementet peikar på som mest sentrale for oppdraget: kvalitet, demografi og arbeidsmarknad. Til sist vert det trekt fram nokre fordelar og ulemper ved ulike modellar for samarbeid og fusjon. Vedlegg til sak 11

12 12

13 38/14 Ressursfordelingsmodellen Arkivsak-dok. 14/ Arkivkode. 110 Saksbehandler Karianne Bergheim Saksgang Møtedato Saknr 1 Høgskulestyret /14 Framlegg til vedtak: 1. Styret ser utredningen om ressursfordelingsmodellen som et godt grunnlag for videre arbeid med sikte på en bærekraftig ressursfordelingsmodell. 2. Styret ber om at ny ressursfordelingsmodell må vurderes opp mot ny sentral finansieringsmodell fra KD som er planlagt innført fra budsjettåret Styret vedtar for budsjettåret 2015 å legge «grønn» ressursfordelingsmodell til grunn. Effekten begrenses til 2 % endring det kommende budsjettåret. 4. Styret ber rektor fastsette en sum i årsbudsjettet for 2015 til strategiske formål før en fastsetter budsjettrammene for avdelingene. 5. Styret ber om å få hovedlinjer fra statsbudsjettet for 2015 som drøftingssak på styremøtet 29.oktober. 6. Styret legger til grunn at arbeidet med ny ressursfordelingsmodell må kvalitetssikres og ses i sammenheng med hovedlinjene i budsjettet for Saksvedlegg: Høringsbrev Høringsuttalelsene Saksframstilling 1. Bakgrunn I sak VS 28/14 Revisjon av ressursfordelingsmodellen ble det gjort følgende vedtak: 1. Styret ber rektor halde fram arbeidet med revisjonen av ressursfordelingsmodellen i tråd med saksutgreiinga og dei føringar som er gitt av styret. 2. Saka vert sendt på høyring i organisasjonen med høyringsfrist 20. august Styret ber om å få ei ny sak til styremøtet 9. september Styret tilførte eit nytt pkt: 4. Styret ynskjer å signalisere at endringane i ressursfordelingsmodellen må innførast gradvis. Basert på dette har det vært jobbet med å lage en ny ressursfordelingsmodell ved HiSF. 13

14 2. Utfordringer i den gamle modellen 2.1 Modellen er ikke bærekraftig i en fase med stor økning i studenttall Utfordringene i den gamle ressursfordelingsmodellen har i hovedsak vært knyttet til økningen i studentmassen ved HiSF. Når Kunnskapsdepartementet øker antall studieplasser ved en høyskole, blir disse fullfinansiert etter en liste med kategorier og tilhørende priser /uttelling som ligger ved statsbudsjettet hvert år. Et eksempel er studium som er priset i kategori E. Studium i denne priskategorien får en bevilgning tilsvarende kr per student per år. Velger HiSF å ta opp en student til på et studium som tilhører kategori E uten å få tildelt denne studieplassen av KD, får høgskolen 40 % av bevilgning to år senere. Det vil si kr Bevilgninga forutsetter at studenten har avlagt 60 studiepoeng på et år. Gjør han ikke det, blir bevilgninga redusert henholdsvis. HiSF har nå gitt studieplass til flere studenter enn det Kunnskapsdepartementet har løyvd studieplasser til. Når økning i antall studieplasser skal tas inn i ressursfordelingsmodellen i form av økt måltall knyttet til ulike studium, har det ført til at kostnadsnivået (årsverksramma) har økt utover det høgskolen har bevilgning til. Under har vi laget en tabell som viser kostnader, slik disse er gitt i dagens modell. Ved å ta opp en student mer på en bachelor utover det vi har basistildeling til og forutsatt at denne studenten to år senere produserer 60 studiepoeng, vil høgskolen motta 40 % av full bevilgning. Som eksempel har vi valgt et bachelorstudium på hver avdeling. Tabell 1 Oversikt over ressurstildeling til pr student pr studium i dagens ressursfordelingsmodell. Oversikten gjelder opptak av studenter utover det høyskolen har basistildeling til. Studium Student Arbeidstimer Kroner/arbeidstime Kostnad HiSF Inntekt HiSF (om 2 år) Bachelor sykepleie Bachelor landskapsplanlegging Bachelor GLU Bachelor sosionom Eksempel: Blir måltallet ved for eksempel bachelor sykepleie økt med 1 student mer, øker kostnadene med 214 arbeidstimer i modellen. Intern timepris som blir brukt ved Høgskulen er kr 500. Det gir en kostnad på kr Når Høgskulen ikke får økt antall studieplasser, er bevilgninga fra departementet 40 % av full finansiering; det vil sei kr i kategori E. Bevilgninga blir gitt to år senere - gitt at denne studenten produserer 60 studiepoeng per år. 2.2 Gir dagens modell en ressursfordeling som reflekterer arbeidsbyrden til de tilsatte? I den gamle modellen blir det som hovedregel gitt grunnressurs til den del av studiet som ikke er knyttet til de studentavhengige ressursene, bacheloroppgave eller praksis. Hvis det blir tildelt 20 studiepoeng til bacheloroppgave, tildeler modellen som hovedregel grunnressurs på bakgrunn av 160 sp. Har studiet 90 studiepoeng praksis, tildeler modellen 90 studiepoeng til grunnressurs og 90 studiepoeng til praksis i en 14

15 bachelor. I tabell 2 har vi vist hvor mange studiepoeng som ligger til grunn for utregning av grunnressurs og hvor mange stillinger grunnressursen utgjør. Det samme har vi gjort for studentressursene. Vi viser med et eksempel for en tilfeldig valgt utdanning ved hver avdeling. Tabell 2. I kolonne to er det vist hvor mange studiepoeng som ligger til grunn for utregning av studiepoengressurs/grunnressurs. I kolonne tre er denne multiplisert med faktor for studiepoengressurs. I kolonne fire er arbeidstimene omgjort til antall stillinger. I kolonne 5 er det vist hvor mange studiepoeng som ligger til grunn for utregning av hver av studentressurs (studress), praksis og bacheloroppgave (bacheloroppg). I kolonne 6 er det regnet ut arbeidstimer til studentressurs når måltallet er 20 studenter. Tilsvarende er gjort i kolonne 8. Arbeidstimene er omgjort til antall stillinger i kolonne 7 og 9. Studium Bachelor sjukepleie Bachelor landskaps planleggin g Bachelor GLU Bachelor sosionom Studiepoeng som grunnlag for utregning av grunnressurs Arbeidstim er grunnressu rs Omgjort til antall stillinger Studiepoeng som grunnlag for utregning av studentressurs ,1 90 praksis 90 studress ,0 20 bacheloroppg 180 studress ,8 39 praksis 143 studress ,8 30 praksis 150 studress Arbeidst imer studentr essurs. 20 studente r Omgjort til antall stillinger Arbeidstim er studentress urs. 40 studenter , , , , , , , ,5 Omgjort til antall stillinger Bachelor sykepleie får ressurser i overkant av en stilling knyttet til grunnressurs. For de andre studia er grunnressursen beregnet til 1,8 og 2 stillinger. Med 20 studenter er de studentavhengige ressursene tilsvarende 3,3 stilling og 1,8 for de tre andre bachelorene. Dobler en studenttallet til 40, blir den studentavhengige ressursen også doblet. 2.3 Variasjon i ressurstildeling til studieprogram uavhengig av antall studenter og studiepoeng. Ulik størrelse på faktorene til praksisressurser, samt om det er gitt både studentressurs og oppgaveressurs, gir variasjon i ressurstildeling til studieprogram. Vi har sett på hvor mange arbeidstimer per årsekvivalent hver avdeling får. Det er forskjeller mellom avdelingene på denne indikatoren: Tabell 3 Avdelingene Utrekning: arbeidstimer/årsekvivalenter Avdeling for helsefag /510 79,28 Avdeling for ingeniør og /362 71,95 naturfag Avdeling for /930 71,96 lærerutdanning og idrett Arbeidstimer per års ekvivalent 15

16 Avdeling for samfunnsfag /942 58,24 Rammene for å drive ulike utdanninger ved ulike studium og avdelinger er forskjellige, og det er naturlig at de er. Men det kan være verdt å se på om disse forskjellene er rimelige. 2.4 Variasjon i tildeling av praksisressurser. Det blir tildelt praksisressurser etter tre faktorer. Sosialt arbeid og barnehagelærer får tildelt praksisressurser etter en faktor på 1,36. Det vil si at for et praksisemne på 10 studiepoeng, blir det tildelt 13,6 arbeidstimer per student på disse studiene. Under har vi laget en tabell som viser hvor mange arbeidstimer som blir tildelt hver student i et 10- studiepoengs emne: Tabell 4 Faggruppe Student Studiepoeng praksisemne Praksisressurs Arbeidstimer per student per 10 - studiepoengsemne Sykepleie ,87 18,7 GLU ,12 11,2 Sosialt arbeid/barnehagelærer ,36 13,6 Noen utdanninger lønner øvingslærerne, mens andre ikke gjør det. For grunnskolelærerpraksis utbetales det lønn til øvingslærere, men til praksis i helsefag og sosialfag gjør en ikke det. Dette er avhengig av sentralt inngått avtaler og er ikke opp til høgskolen å endre. Rammeplaner fastlegger hvor mye praksis studiene skal ha. Omfanget av oppfølging av studentene i praksis er bestemt av rammeplaner og avgjørelser på studiestedet. 2.5 Det er ingen direkte sammenheng mellom finansieringsmodellen til Kunnskapsdepartementet og ressursfordelingsmodellen. Finansieringsmodellen fra KD deler utdanningene inn i seks kategorier. Kategoriene A til F. Hver kategori har en egen sats. Kategori F som gjelder for teorifag og sosialfaglige utdanninger på lavere grads nivå tilsvarende 60 studiepoeng, løyver kr per student som står på eksamen (40 % finansiering). Kategori E gjelder for helsefag-, lærer- og realfagsutdanninger på lavere grads nivå. Bevilgninga her gjelder tilsvarende og er på kr De ulike bevilgningsnivåene er ikke direkte reflektert i ressursfordelingsmodellen. 2.6 Hvilke studenttall skal måltallene legge til grunn? I dag blir opptakstall lagt til grunn som måltall. Opptakstalla blir satt ut fra utvikling over tid, etterspørsel en tror vil komme og hva økonomien tillater. Kandidattall er tall som nok oftere vil bli tatt bruk, og det kan være argumenter for å legge dette til grunn ved beregninger i modellen. Kandidattall er det antall studenter som hvert år mottar vitnemål knyttet til et studieprogram. Studium med mange emnestudenter, vil trolig ha en del studieproduksjon de ikke får uttelling for ved å legge kun kandidattall til grunn. Det kan derfor være formålstjenlig å vurdere en i en viss utstrekning skal ta utgangspunkt i studiepoengproduksjon. Finansieringsmodellen fra 16

17 Kunnskapsdepartementet legger kategoriene til grunn når de beregner bevilgning til utdanningsinstitusjonene på bakgrunn av studiepoengproduksjonen to år før tildeling. 2.7 Den gir ikke ressurser til strategisk utviklingsarbeid. Alle ressurser blir fordelt til fagmiljøene i dag. Modellen fordeler ikke midler til en strategisk pott. En slik pott kan f.eks. brukes til studier som har flere studenter enn det som var forutsatt da budsjettet ble vedtatt eller for eksempel til å støtte opp under opprettelse av nye studium. Strategiske satsinger kan knytte seg til både utdanning og forsking og vil kunne variere fra år til år. Faktorene i den gamle modellen er slik: FAKTORAR UNDERVISNINGS- FAKTORAR Faktor Eining Studiepoengressurs: 15,87 AT/VT. Studentressurs: Praksis-ressurs: Teorikurs 0,494 Praktisk/estetiske fag 0, Helsefag 1,87 Sosialfag/førskulelærar AT/(S*VT) 1, AT/(S*VT) Allmennlærar 1,36 - " - Oppgåve-ressurs 1,41 AT/(S*VT) Tillegg for mastergrad 1,25 Tillegg for mastergrad 1,25 Tillegg englesk 1,1 Grunnressursen er regnet ut fra antall studiepoeng, dvs.de studiepoengene som ikke inngår i beregningene av oppgaveressurs eller praksisressurs, multiplisert med faktor 15,87. Det vil si for et emne på 10 sp blir studiepoengressursen/grunnressursen uavhengig av studenttall på (10 sp*15,87) 158,7 arbeidstimer. Det blir gitt ressursar til oppgaver som inngår i studiet. Ressursene blir regnet ut fra antall studiepoeng som oppgaven har, antall studenter og en oppgaveressurs på 1,41. Hvis en oppgave har et omfang på 20 sp, blir det gitt ressurser tilsvarende (20 sp*1 student*1,41) 28,2 arbeidstimer per student. Studentressursen er 0,49 arbeidstime per studiepoeng per student for teoriemne. Studentressursen er 0,68 arbeidstime per student per studiepoeng for emner med praktisk-estetiske fag og idrettsfag. 3. Tilrådde prinsipper for videre arbeid med å revidere modellen 17

18 1. Øke grunnressursen og redusere studentavhengige ressurser. Dette innebærer at den studentuavhengige ressursen gjøres noe større og skaper en sikrere basisressurs. Fordeling av grunnressurs skal stå i samsvar med samordning som er lagt til grunn ved oppretting av studiet. En reduksjon av studentavhengige ressurser vil gjøre studium mindre sårbare i forhold endringer i studenttall. 2. Se på om økning i ressurstildeling speiler godt nok den faktiske økningen i arbeidsbyrden. Ressurstildelingen skal i størst mulig grad reflektere arbeidsbyrden for tilsette. 3. Gi uttelling i forhold til kategorier i KD sin finansieringsmodell. Dette betyr at vi kan ta høyde for at noen studier blir priset i høyre kategorier ved å gi et påslag av ekstra ressurser til disse studiene. Det vil gi disse studiene noe ekstra ressurser i tråd med det departementet gir. 4. Nytte faktiske kandidattall to år tilbake i tid. Dette vil gi et studenttall som er nærmere opp til det studenttall HiSF får bevilgning etter. Det kan være formålstjenlig å bruke studiepoengproduksjon i noen av beregningene. Studiepoengproduksjon i den nye modellen er hensyntatt i de tilfeller hvor studiepoengproduksjon overstiger kandidattallet. 5. Se på hvordan det er mest formålstjenlig for å sette midler til en strategisk pott. Det kan være aktuelt å endre faktorverdier for å gi større rom for strategisk satsningsområder. Det vil innebære at flere ressurser blir holdt igjen sentralt for å styrke sentrale satsninger. Det kan være studier som sliter med lave studenttall, studier med ekstra mange studenter i forhold til planlagt opptakstall eller satsinger innenfor FOU, utdanning osv. 4. Innspill fra høringen Det kom inn totalt 9 høringsuttalelser. Disse valgte å gi høringssvar: Utdanningsforbundet Forskerforbundet Avdeling for lærarutdanning og idrett Seksjon for kunstfag Avdeling for ingeniør- og naturfag Avdeling for helsefag (2 uttalelser) Institutt for barnevern, sosialt arbeid og vernepleie Institutt for samfunnsvitskap Tilbakemeldingene er gode, velfunderte, varierte og delte. 18

19 På overordnet nivå trekkes det frem at er det positivt at det blir foretatt en grundig gjennomgang av ressursfordelingsmodellen. Det er bra med en åpen prosess, selv om området er komplekst og komplisert. En ny modell vil i større grad kunne gi høyere grad av transparens. En ny modell skal vare i mange år, må være gjennomarbeidet og forankret. Større endringer bør tas over tid. Det er imidlertid et ønske om å få se konsekvensene. Enkelte mener at det er skjevheter i den gamle modellen som vil kunne rettes opp i den nye og ønsker betydelige justeringer allerede for det kommende budsjettåret. Det er ønske om en rettferdig modell. Det er også flere som uttrykker et ønske om å beholde den gamle modellen, og tilrår mindre justeringer av de skjevheter som har oppstått de siste årene. Mer gjennomgripende endringer bør tas hvis det blir en omlegging av finansieringssystemet for høyere utdanning de kommende år. Det blir fremholdt at den gamle modellen tar høyde for de ulike studieprogrammene sin egenart og at den har fungert godt i mange år. Flere mener at en uansett bør vente med innføring av ny modell til det nye finansieringssystemet for høgskolene er klart. Det er også uttrykt skepsis til å redusere praksisressursen. Innspill til de ulike prinsippene: 1. Øke grunnressursen og redusere studentavhengige ressurser. Enkelte gir innspill på at grunnressursen bør være forskjellig Det er vanskelig å ta stilling til dette og en er usikker på konsekvensene Enkelte ønsker kun en minimal justering evnt å nedjustere grunnressursen og oppjustere den studentavhengige ressursen Det er viktig å se på samkjøringsressursen En økning i grunnressursen vil styrke de små studiene med få studenter på bekostning av de store utdanningene Enkelte utdanninger tilsier at læringsmetodene innebærer mye individuell undervisning og veiledning Det er viktig å fange opp at Kvalitetsreformen legger til grunn studentaktive læringsformer i alle studier (også de som ligger i en lav kategori og blir sett på som billige studium) 2. Se på om økning i ressurstildeling speiler godt nok den faktiske økningen i arbeidsbyrden. Dette punktet får god støtte Ressurstildelingen skal i størst mulig grad reflektere arbeidsbyrden for tilsette Ressursfordelingsmodellen bør gi retningslinjer på faktoromregning Bør se på praktisering rundt samkjøring av ressurser 3. Gi uttelling i forhold til kategorier i KD sin finansieringsmodell. Dette virker viktig og fornuftig og får støtte. Det trekkes imidlertid at man er usikker på konsekvensene 19

20 En bør se spesifikt på om ressursfordelingsmodellen godt nok avspeiler nasjonale forventninger om kvalitet som følge av kategoriplasseringen En strategisk omfordeling kan være nødvendig for å nå samfunnsmandatet Det er viktig å fange opp utveksling av undervisningstjenester mellom ulike avdelinger og institutt 4. Nytte faktiske kandidattall to år tilbake i tid. Får generelt støtte Dette vil kunne slå ulikt ut for ulike studium Det vil kunne få store negative konsekvenser i ressurstildeling for studium i vekst og motsatt for studium med fallende studenttall. Det vil kunne føre til ulike arbeidsvilkår for fagtilsette på studium i endring Kvalitet må ikke vike for kvantitet Det er viktig å fange opp studiepoengproduksjonen 5. Se på hvordan det er mest formålstjenlig for å sette midler til en strategisk pott. Det kan være aktuelt å endre faktorverdier for å gi større rom for strategisk satsningsområder. Det er støtte til å sette av midler til strategiske formål Det må klargjøres mer tydelig hvilket formål slike midler skal brukes til Prosessen rundt uthenting av ressurser til slike formål må være åpen og inkluderende På alle nivå kan det bygges inn en mulighet til å bygge opp et strategisk fond Fondet bør brukes mot undervisning og utvikling av bachelorutdanningene Det er en frykt for at resultatet kan bli at ressurser blir fjernet til eksisterende bachelor- og masterutdanninger for eksempel til å finansiere framtidig doktorgradsutdanning Det er også kommet forslag på hvordan en kan løse utfordringene i dagens ressursfordelingsmodell. Se høringsuttalelser. 5. Ny ressursfordelingsmodell I UH-sektoren florerer det ulike modeller på ressursfordeling. Enkelte høyskoler fordeler direkte etter KD modellen, mens andre har valgt å foreta en intern omfordeling. HiSF har hatt sin modell i 20 år, og den er etter hvert blitt komplisert og uoversiktlig. Enkelte vil også hevde at den er urettferdig. Ved å lage en ny modell, så har målet vært å gjøre den mer enkel og transparent på likeverdige prinsipper. Enkelte studium hos oss har hatt en ressurstildeling som har gjort det lønnsomt å ta opp ekstra studenter. Andre studium har hatt en høyere grunnressurs, hvor et økt opptak av studenter ikke har utløst like mange ressurser. Basert på de foreslåtte prinsippene nevnt over har vi utarbeidet en ny ressursfordelingsmodell ved HiSF i to ulike varianter: 20

21 Lilla modell Grønn modell Begge modellene fanger opp de foreslåtte prinsippene nevnt over. Modellen er svært transparent. Vi har brukt måltall for kandidatproduksjon i begge modellene - dvs en kombinasjon av kandidatmåltallene som for enkelte studium er fastsatt av KD og kandidattall siste år. De siste tallene er hentet fra DBH (tabell 5). Den lilla modellen har beholdt grunnstrukturen og det forholdsmessige fra den gamle modellen. Den grønne modellen er enklere, men styrer mer etter KD sin tildeling og gjør modellen mer bærekraftig ved opptak utover måltall. I hovedsak kan en oppsummere kategorifordelingen på avdelingene ved HiSF slik: Avdeling Kategori Pris Avdeling for helsefag E Avdeling for ingeniør og E naturfag Avdeling for lærerutdanning og idrett D og E Avdeling for samfunnsfag F A. Den lilla modellen Denne modellen er en revidert modell som bygger på den gamle modellen: Grunnressursen er økt med 50 % Den studentavhengige ressursen er beholdt men redusert med 10 % på ressurs for teorikurs og 20 % på hver av praksisfaktorene Praksisressursen er beholdt og redusert forholdsmessig med 20 % Oppgaveressursen er redusert med 20 % Det er lagt til to nye faktorer i forhold til gammel modell: i. Uttelling etter KD sine kategorier (20 %) ii. Uttelling etter studiepoengproduksjon 21

22 Faktorer som er brukt: UNDERVISNINGS-FAKTORAR Faktor Eining Prosentvis endring Studiepoengressurs (grunnressurs): 23,81 AT/VT. 1,50 Studentressurs: Praksis-ressurs: AT/(S*VT) Teorikurs 0,44 0,90 Praktisk/estetiske fag Helsefag 1,50 0,80 Sosialfag/førskulelærar 0,90 AT/(S*VT) 0,80 Allmennlærar 1,09 - " - 0,80 Oppgåve-ressurs 1,13 AT/(S*VT) 0,80 Tillegg mastergrad 1,25 Tillegg engelsk 1,1 Grense studressurs 20 Kategoriar Uttelling arb timer Arbeidstimer KD Prosentvis endring C ,20 D ,20 E ,20 F ,20 Kategorieffekten teller 20 %.som følge av at den studentavhengige ressursen fortsatt er med. B. Den grønne modellen Denne modellen er en forenklet modell. Grunnressursen er økt med 35 % i forhold til opprinnelig modell Den studentavhengige ressursen er null Praksisressursen er null Oppgaveressursen er null Det er lagt til to nye faktorer i forhold til gammel modell: i. Uttelling etter KD sine kategorier (53 %) ii. Uttelling etter studiepoengproduksjon Grunnressurs 15,87 Prosentvis endring 1,35 21,42 Uttelling arb timer Kategoriar KD Prosentvis endring C ,53 D ,53 E ,53 F ,53 22

23 Kategorieffekten teller 53 %, siden studentressursen er tatt ut og åpner for at denne ressursen kan telle mer. Denne modellen reflekterer i større grad utfordringene vist i tabell 1 under punkt 2.1. EFFEKTER NY MODELL Dette gir følgende resultater: Avdelingar Ressursfordelingsmodell Tal stillingar Revidert ressursfordelingsmodell Tal stillingar Endring i stillingar Forenkla ressursfordelingsmodell Tal stillingar Endring i stillingar AHF , ,9-3, ,7-6,4 AIN , ,4 0, ,5 0,5 ALI , ,3 7, ,5 7,0 ASF , ,5-4, ,1-1,1 HiSF , ,1 0, ,9 0,0 Oppsummering av endringene: ALI har over budsjettet (dvs utenfor ressursfordelingsmodellen) fått 10 millioner til praksis. Dette må tas i betraktning ved innføring av en ny ressursfordelingsmodell. Lilla modell: Uttelling etter KD sine kategorier og uttelling etter studiepoengproduksjon får mindre vekt i den lilla modellen. Dette får særlig konsekvenser for ASF. ALI kommer høyere ut som følge av økt grunnressurs, fordi de produserer mange studiepoeng. AHF får også økt grunnressurs, men de studentavhengige ressursene (inkl praksis) synker. AIN ligger stabilt Grønn modell: På AHF vil den manglende studentavhengige ressursen gi større utslag. På ALI vil kategoripåslaget slå inn som følge av at mange studium ligger i kategori D. På ASF slår KD kategorien samt studiepoengproduksjonen bedre ut i forhold til den lilla modellen. AIN ligger relativt stabilt. 6. Fordeler ved den nye ressursfordelingsmodellen både lilla og grønn 6.1 Modellen er bærekraftig i en fase med stor økning i studenttall. I den nye modellen vil tildelingen i ressurstildelingen reflektere kandidatproduksjon og studiepoengproduksjon. Modellen gir ikke ressurser utover KD sin tildeling til studenter, slik at den blir mer bærekraftig ved økning i studenttall. 6.2 Ressursfordelingen til ulike studium er gitt etter like prinsipper. I den nye modellen er tildeling gitt etter like prinsipper. Modellen er transparent og fordeler likt. Den lilla modellen har beholdt grunnstrukturen og det forholdsmessige fra den gamle modellen. Den grønne modellen styrer mer etter KD sin tildeling. 23

24 6.3 Variasjon i ressurstildeling til studieprogram uavhengig av antall studenter og studiepoeng. Grunnressursen er lik for studium tall studiepoeng multiplisert med en faktor. Modellen er transparent. 6.4 Variasjon i tildeling av praksisressurser. I den gamle modellen ble det tildelt praksisressurser etter tre faktorer. Sosialt arbeid og barnehagelærer fikk tildelt praksisressurser etter en faktor på 1,36. Det vil si at for et praksisemne på 10 studiepoeng, blir det tildelt 13,6 arbeidstimer per student på disse studiene. Under har vi laget en tabell som viser hvor mange arbeidstimer som blir tildelt hver student i et 10- studiepoengs emne: Gammel modell: Faggruppe Student Studiepoeng praksisemne Praksisressurs Arbeidstimer per student per 10 - studiepoengsemne Sykepleie ,87 18,7 GLU ,12 11,2 Sosialt arbeid/barnehagelærer ,36 13,6 I den lilla modellen er praksisforholdet beholdt, men redusert med 20 %. Dette gir følgende tall: Faggruppe Student Studiepoeng praksisemne Praksisressurs Arbeidstimer per student per 10 - studiepoengsemne Sykepleie ,50 15,0 GLU ,90 9,0 Sosialt arbeid/barnehagelærer ,09 10,9 I den grønne modellen er den spesifikke praksisressursen borte, men kompensert ved høyere grunnressurs og uttelling etter KD sine kategorier og uttelling etter studiepoengproduksjon. 6.5 Det er direkte sammenheng mellom finansieringsmodellen til KD og ressursfordelingsmodellen. De ulike bevilgningsnivåene blir direkte reflektert i ressursfordelingsmodellen. Sammenhengen blir sterkest i den grønne modellen. Der er effekten 53 %. I den lilla modellen er effekten 20 %. 6.6 Hvilke studenttall skal legges til grunn? I den gamle modellen ble opptakstall lagt til grunn som måltall. Opptakstalla blir satt ut fra utvikling over tid, etterspørsel en tror vil komme og hva økonomien tillater. 24

25 Finansieringsmodellen fra KD legger kategoriene til grunn når de beregner bevilgning til utdanningsinstitusjonene på bakgrunn av studiepoengproduksjonen to år før tildeling. I den nye modellen er kandidattall lagt til grunn. Kandidattall er det antall studenter som hvert år mottar vitnemål knyttet til et studieprogram. Studium med mange emnestudenter, vil trolig ha en del studieproduksjon de ikke får uttelling for ved å legge kun kandidattall til grunn. I begge modellene er det tatt hensyn til studiepoengproduksjon. Effekten i den lilla og grønne modellen er noe forskjellig. 6.7 Det kan i større grad gis ressurser til strategisk utviklingsarbeid. Den gamle modellen fordeler ikke midler til en strategisk pott. Alle ressurser blir fordelt til fagmiljøene. I den nye modellen kan det lettere holdes av en pott til strategisk utviklingsarbeid ved å kutte i den felles grunnressursen, men i den lilla og i den grønne modellen som presenteres under så er det ikke gjort. 7. Valg av modell lilla eller grønn? I de to modellene kommer de tilrådde prinsippene frem, men effektene blir noe forskjellig. I den lilla modellen blir det mange variabler som gjør modellen komplisert. KD kategoriene får mindre betydning. I den lilla modellen har HiSF omprioritert vurderingene til KD. Den grønne modellen fremstår som enkel, samtidig som den ivaretar de foreslåtte prinsippene fullt ut. Denne modellen baserer seg også på de vurderingene KD har gjort ved å plassere studium i ulike priskategorier. Den grønne modellen er den modellen som ligner mest på den nye ressursfordelingsmodellen til Høgskolen i Buskerud/Vestfold som det på forrige styremøte ble anbefalt at vi kikket nærmere på. Vi har lagt til grunn at endringer i budsjettet må ressursfordelingsmodellen må innføres gradvis og derfor satt et tak på 2 %. Ved å ta utgangspunkt i den grønne modellen (som ligger nærmest opp til KDs finansieringskategorier) og samtidig avgrense endringen til 2 %, vil det gi følgende effekt (forutsatt samme ramme som ligger til grunn i gammel modell): Avdeling Tall stillinger i dag Lilla modell Grønn modell Nye stillinger (endring 2 % fra dagens modell) Endring i stillinger AHF 31,1 27,9 24,7 30,5-0,6 AIN 20 20,4 20,5 20,4 0,4 25

26 ALI 51,5 59,3 58,5 52,5 1,0 ASF 42,2 37,5 41,1 41,4-0,8 SUM 0 (Master i landskapsplanlegging er her lagt inn med grunnressurs for å få sammenlignbare tall. Det gjenstår kvalitetssikring av tallene, og de endelige tallene i budsjettet vil avhenge av budsjettprosessen for 2015.) Dette er oppsummert effektene av en ny ressursfordelingsmodell basert på de prinsippene som var skissert i forrige styresak. 8. Veien videre HiSF bør i fremtiden ha en bærekraftig modell som støtter opp under kvaliteten på utdanning og forskning. Samtidig må modellen gi mulighet for god økonomisk styring innenfor den tildelingen vi får gjennom Statsbudsjettet. Høyskolen hadde i en periode lav rekruttering på enkelte studium. For å øke rekrutteringen ble det opprettet nye studium og høgskolen har i dag en bred portefølje. I de siste årene har rekrutteringen vært svært god og de fleste studiene er i dag fulle. Dette har gjort at det ikke har latt seg gjøre å tildele ressurser i samsvar med den gamle ressursfordelingsmodellen. En eventuell videreføring av den gamle ressursfordelingsmodellen vil medføre en høvling som opprettholder skjevheter som vil slå uheldig ut for ulike studium og avdelinger. Dersom den gamle modellen videreføres må det også settes av en ekstrasum på budsjettet som dekker inn meropptak. Både grønn og lilla modell som er skissert her bygger på de forutsetningene som var skissert i høringsbrevet og som fikk gjennomgående bred tilslutning. Samtidig ble det i høringen fremhevet at det ikke var lett å ta stilling til prinsippene før en så virkningene av en ny modell. Den nye grønne modellen er enkel, transparent og vil føre til at ressurstildelingen skjer på mer likeverdige prinsipper når studentmassen øker. I påvente av ny sentral finansieringsmodell, anbefales det derfor at effekten det kommende budsjettåret kun justeres med 2 % fra fjoråret. 9. Oppsummering Konsekvensene av innføring av den nye modellen vil være at det vil gi utdeling på avdelingsbudsjettene at studentene tar studiepoeng og fullfører sine utdanninger. Samtidig vil de sentralt fastsatte finansieringskategoriene bli reflektert i modellen. 26

27 Tar vi utgangspunkt i studiepoengproduksjon og kandidattall fra de siste årene, vil konsekvensen av omleggingen føre til at AHF og ASF går noe ned når det gjelder ressurstildeling, mens ALI og AIN går noe opp. Ved ASF er det Institutt for barnevern, sosialt arbeid og vernepleie som går noe opp og Institutt for samfunnsvitenskap som går noe ned. Institutt for økonomi og administrasjon går også noe ned i ny modell. Det er lagt opp til at det blir satt av en strategisk pott som vil gi styret anledning til å kunne prioritere strategisk viktige utdanninger og forskingsfelt, og dermed kunne avgrense en automatisk effekt av studiepoengproduksjon, kandidattall og kostnadskategori fastsatt av departementet. Arbeidet med ny ressursfordelingsmodell vil kreve ytterligere kvalitetssikring av tallene som inngår i modellen og ses i sammenheng med hovedlinjene i budsjettet for Vedlegg til sak 27

28 39/14 Vilkår for leiarar i åremålsstillingar ved Høgskulen i Sogn og Fjordane Arkivsak-dok. 14/ Arkivkode. Saksbehandler Liv Synnøve Bøyum Saksgang Møtedato Saknr 1 Høgskulestyret /14 Framlegg til vedtak: Skriv inn forslag til vedtak Som hovudregel skal følgjande vilkår gjelde for leiarar etter avslutta åremålsperiode ved HiSF: Leiarar i åremålsstillingar (100 %) får eit semester til fagleg oppdatering /fou for kvar fire årsperiode. Opptening av tid til fagleg oppdatering/fou vert avgrensa til eitt år. Tid til fagleg oppdatering skal takast ut rett etter avslutta åremålsperiode. Viss dette av ulike årsaker ikkje let seg gjere, kan anna ordning avtalast. Fou-tida skal nyttast i tråd med høgskulen sine interesser/fagområde, og det skal gjerast avtale med arbeidsgjevar for bruk av tida. Leiarar som går inn i åremålsstillingar, som frå har fast tilsetting i HiSF, får automatisk permisjon frå opprinneleg stilling. Leiarar i åremålsstilling som etter avslutta leiarperiode skal attende i fagstilling, nyttar opparbeidd periode til fagleg oppdatering/fou. Det vert løyvd kr i driftsmidlar pr. halvår. Administrative leiarar kan etter søknad og vurdering på individuelt grunnlag få ein fagleg oppdateringsperiode. Uprenta vedlegg: HiSF-styresak 2007/43, saksframlegg og vedtak Saksframstilling Skriv inn saksframstilling her. HiSF-styret handsama i 2007 sak om lønns og arbeidsvilkår for leiarar i åremålsstillingar ved HiSF. Det vart her gitt føringar for kor mykje tid leiarane etter avslutta åremålsperiode skulle tildelast av tid til fagleg oppdatering/fou. Sidan 2007 har det skjedd organisatoriske endringar i HiSF, og som gjer det er naturleg at styret på nytt har vilkår for leiarar i åremålsstillingar opp til handsaming. HiSF-styret gjorde følgjande vedtak, jf. HiSF-styresak 07/43 vedtak om vilkår for leiarar ved Høgskulen i Sogn og Fjordane, og som vart gjeldande frå : «Løns- og arbeidsvilkår for leiarar i HSF bør som hovudprinsipp fastsetjast ut frå individuelle vurderingar der resultat i leiarstillinga vert vektlagt. Styret ber derfor rektor drøfta med fagforeningane om det er mogleg å koma fram til andre ordningar for fastsetjing av leiarløner enn dagens forhandlingsmodell. 28

29 Som hovudregel skal leiarar sine løns- og arbeidsvilkår etter avslutta leiarperiode fastsetjast slik: 1. Vilkåra for rektor og nestleiar vert avgjort av styret etter individuell vurdering. 2. Det vert gitt eitt semester til fagleg oppdatering/fou pr. åremålsperiode til dekanar. 3. Det vert gitt ein månad til fagleg oppdatering pr år til studieleiarar i 100% stilling. 4. Det vert løyvd kr i driftsmidlar pr halvår og kr for fire månader. 5. Administrative leiarar kan etter søknad og vurdering på individuelt grunnlag få ein fagleg oppdateringsperiode.» Organisatoriske endringar i leiargruppa frå var at vi fekk tilsett rektor (på åremål). Frå vart studieleiarrollen erstatta med instituttleiar, som er åremål på fire år. Frå same tidspunkt vart administrative leiarstillingane studiedirektør endra til viserektor for utdanning, og fou-direktør endra til viserektor for fou. Begge stillingane er åremål på fire år. HiSF har hatt tilsett dekanar på åremål sidan HiSF har 17 leiarstillingar på åremål, som til saman utgjer 15 årsverk. Åremålsstillingane er rektor, to viserektorar, fire dekanar, 10 instituttleiarar der seks stillingar er i 100% fire er i 50% stilling. Det vart i styrevedtaket frå 2007 og opna for at administrative leirarar etter søknad kan på individuelt grunnlag få tid til fagleg oppdatering. Fagleg oppdatering/fou-tid etter avslutta åremålsperiode Sidan høgskulereforma i 1994 har det vore vanleg å gi valde faglege leirarar tid til fagleg oppdatering eller forsking etter gjennomført valperiode (jf. HiSF-styresak 07/43). HiSF-styret bestemde at ordning med tid til fagleg oppdatering også etter at ein gjekk over til tilsett dekan og rektor skulle halde fram. I styresaka frå 2007 vart det trekt fram at vilkåra for leiarane i HiSF bør oppfattast å vere rimeleg gode slik at vi sikrar at dyktige personar ønskjer å vere leiarar i her. Incentivordningane bør både leggje til rette for rekruttering av nye leiarar og til at dyktige personar tek på seg fleire åremålsperiodar. Det vil framleis vere eit viktig argument at leiarstillingane i HiSF bør oppfattast som interessante og attraktive. Det har vist seg vanskeleg å rekruttere til desse stillingane, og ein bør derfor ikkje svekke incentivordningane. Retrettstilling HiSF har ved utlysing av leiarstillingar på åremål for nokre av stillingane sagt at det kan vere mulegheit for retrettstilling i høgskulen etter avslutta åremålsperiode. Dette tilbodet vil vere aktuelt der leiarar vert rekruttert utanfrå HiSF. Ved intern rekruttering har det vore praksis å gi permisjon frå opprinneleg stilling i HiSF. 29

30 I utlysinga av dekanstillingane i 2007 er det ikkje sagt noko om retrettstilling, medan i utlysinga av dekanstillingane i 2011 er det gitt rom for retrettstilling. I utlysinga av instituttleiarstillingane i 2011 er det ikkje sagt noko om retrettstilling, medan det i utlysing av stillinga som instituttleiar for lærarutdanning i 2013 vart det med bakgrunn i rekrutteringssituasjonen teke med avtale om retrettstilling i utlysingsteksten. I utlysing av stillingane som viserektor i 2011 er avtale om retrettstilling teke med. 30

31 Økonomi I budsjettet vert det årleg sett av ressursar tilsvarande eit årsverk som skal dekke uttak av tid til fagleg oppdatering/fou for leiarar i åremålsstillingar. I løpet av ein fire års periode vert det sett av fire årsverk. (Pr i dag er det sett av totalt er det sett av kr. 3,7 millionar.) Styret må gjere ei samla vurdering av ressursbruken på fagleg oppdatering /fou for leiarar åremålsstilling i høgskulen. Vurdering Skriv inn vurdering her. Inneverande periode for åremålsstillingane går ut , og det er naturleg at leiarar som går ut av åremålsstillingar i inneverande periode får løns- og arbeidsvilkår i tråd med styrevedtaket i Ordninga er allereie praktisert for nokre leiarar, og den gjeld for leiarar i åremålsstillingar i 100%. Det som må takast stilling til no er kva vilkår som skal gjelde for leiarar i åremålsstillingar frå og med neste periode som tek til I høgskulesektoren ser vi at leiarar i åremålsstillinga har ulike vilkår, men at fleirtalet av høgskulane har oppretthalde ordninga med tid til fagleg oppdatering etter avslutta åremålsperiode. Vi kjenner og til at fleire av høgskulane har avgrensa ordninga til å gjelde berre for dekanar. Vi er og kjend med at Høgskolen i Nord Trøndelag har avvikla ordninga med tid til fou/fagleg oppdatering etter åremålsperioden, men at det her kan avtalast med leiar at ein kan få tid til å setje seg inn i jobben / komme attende i stillinga slik det er for andre arbeidstakarar. Rektor meiner ordninga med tid fagleg oppdatering/fou til leiarar etter avslutta åremålsperiode bør halde fram ved HiSF. Leiarstillingane i HiSF må opplevast som interessante og attraktive slik at godt kvalifiserte personar har lyst å søkje leiarstillingar hos oss. Ein kan vurdere om tid til fagleg oppdatering i etterkant er den beste incentivordning, eller om ein bør vurdere lønns- og arbeidsvilkåra medan ein innehar leiarstillinga. Ei vidareføring av ordninga med tid til fagleg oppdatering / fou må spegle leiarstrukturen vi har i HiSF. Alle leiarstillingane i leiargruppa ved HiSF, med unnatak av to, er åremålsstillingar. Den nye instituttleiarrolla, som og er ei åremålsstilling, har eit breiare arbeidsområde enn det studieleiarane hadde. Instituttleiar har ein krevjande stilling med både personalansvar og fagleg og økonomisk ansvar, noko som også kom fram under evalueringa av organisasjonen etter av ou-prosessen. Ved HiSF vil det derfor vere naturleg at alle leiarar i heile (100% ) åremålsstillingar opparbeider seg tid til fagleg oppdatering, og at det ikkje vert avgrensa til dekanstillingane som er tilfellet ved fleire andre høgskular. Rektor meiner og at det må vere rom for at administrative leiarar etter søknad på individuelt grunnlag kan få tid til fagleg oppdatering. 31

32 I HiSF er det 15 åremålsstillingar som er foreslått kjem inn under ordninga med fagleg oppdatering/fou. Det må vurderast om dagens ordning der det vert sett av fire årsverk til fagleg oppdatering i løpet av ein åremålsperiode er tilstrekkeleg. Rektor meiner følgjande vilkår som hovudregel bør leggjast til grunn for leiarar i åremålsstillingane i HiSF: Leiarar i åremålsstillingar får eit semester til fagleg oppdatering /fou for kvar 4- årsperiode. Opptening av tid til fagleg oppdatering/fou vert avgrensa til eitt år. Tid til fagleg oppdatering skal takast ut umiddelbart etter avslutta åremålsperiode. Viss dette av ulike årsaker ikkje let seg gjere, kan anna ordning vurderast. Fou tida skal nyttast i tråd med høgskulen sine interesser/fagområde, og det skal gjerast avtale med arbeidsgjevar for bruk av tida. Leiarar som går inn i åremålsstillingar som frå har fast tilsetting i HiSF, får automatisk permisjon frå opprinneleg stilling. Leiarar i åremålsstilling som etter avslutta leiarperiode skal attende i fagstilling, nyttar opparbeidd periode til fagleg oppdatering/fou. Det vert løyvd kr i driftsmidlar pr. semester. Administrative leiarar kan etter søknad og vurdering på individuelt grunnlag få ein fagleg oppdateringsperiode.» Bruk at retrettstilling er eit verkemiddel for å kunne rekruttere leiarar utanfrå. Dei vil i vanlege tilfelle måtte seie opp ein fast stilling for å gå over i ein åremålsstilling og dersom HiSF ikkje kan tilby retrettstilling vil truleg søkjartilgangen bli mindre. Leiararar i åremålsstilling som etter avslutta leiarperiode skal over i retrettstilling i HiSF, må det gjerast ei avklaring med arbeidsgjevar med omsyn til innhald og bruk av tid til fagleg oppdatering. Opptent tid til fagleg oppdatering/fou må og sjåast i samanheng med innhaldet i retrettstillinga. 32

33 40/14 Godkjenning av utlysingstekst for stilling som viserektor for utdanning og stilling som viserektor for fou Arkivsak-dok. 14/ Arkivkode. Saksbehandler Wenche Fjørtoft Saksgang Møtedato Saknr 1 Høgskulestyret /14 Framlegg til vedtak: 1. Framlegg til utlysingstekst for viserektor for utdanning vert godkjent. 2. Ansvarsområde for viserektor for utdanning vert godkjent. 3. Framlegg til utlysingstekst for fou vert godkjent. 4. Ansvarsområde for viserektor for fou vert godkjent. Åremålstilsetting i viserektorstillingane kan totalt vere inntil 12 år. Saksvedlegg: 1. Utlysingstekst for stilling som viserektor for utdanning 2. Ansvarsområde for viserektor for utdanning 3. Utlysingstekst for stilling som viserektor for fou 4. Ansvarsområde for viserektor for fou Saksframstilling Styret handsama sak om rekrutteringsprosessen for åremålsperioden på styremøtet og gjorde følgjande vedtak: Styret sluttar seg til framlegget til tidsplan og samansetting av innstillingsutvala for tilsetting av rektor, viserektorar, dekanar og instituttleiarar Styret slutta seg til følgjande prosess og samansetning av innstillingsutvala for viserektorar og dekanar: Godkjenning av utlysingstekst i september. Søknadsfrist 31. desember Tilsetting i styremøtet i februar 2015 Innstillingsutval Rektor - leiar 1 styremedlem 1 studentrepresentant frå styret 1 fagforeiningsrepresentant frå faglege tilsette 1 fagforeiningsrepresentant frå administrativt tilsette 1 ekstern representant frå akademia 33

34 I saka tok rektor opp åremålsperioden for viserektorstillingane, og føreslå å utvide til tre åremålsperiodar. Styret utsette dette spørsmålet og det lyt takast stilling til no. Det stod i styresaka : Lovgrunnlaget Styret tilset rektor, viserektorar og dekanar. Tilsetting av instituttleiarar er delegert til tilsettingsutvalet for faglege stillingar. Etter uh-lova 6.4 (2) kan rektor vere tilsett på åremål i åtte år. Det same er tilfelle for prorektor. Leiar for avdeling og grunneining kan vere tilsett på åremål i inntil 12 år. Lova omtalar ikkje viserektorfunksjonen, berre funksjonen som prorektor. Tilsettingsperioden for prorektor kan vere 8 år totalt. I forrige utlysing stod det at åremålsperioden totalt kunne vere på 8 år. I sjølve saka til styret var ikkje dette problematisert. Vi har kontakta Kunnskapsdepartementet for å forhøyre oss om korleis rolla som viserektor skal forståast i høve uh-lova. Styret kan velje å definere viserektorar som leiar av avdeling eller som prorektorfunksjon. Prorektor er ei stabsstilling/funksjon utan driftseining. Viserektorane er i linja med ansvar for driftsfunksjonar på line med ei avdeling. Rektor tilrår derfor å definere viserektor på line med dekan. Definisjonen har betydning for kor lang tilsettingsperioden kan vere. Vurdering Rektor tok opp spørsmålet om tal åremålsperiodar med hovudtillitsvalde i IDF-møte Det kom ikkje fram spesielle synspunkt til spørsmålet. I ein prorektorfunksjon vert prorektor og rektor valde og skal fungere som eit team. Ein organisasjonsmodell med tilsett rektorat, vil ein kunne vere friare i overlappingsperiode. I situasjonar der viserektorane vert tilsett i fleire periodar, kan det også vere ein fordel at rektoratet ikkje har same åremålsperiode. Spesielt når det vert rekruttert ekstern i stillingane, vil det betre rekrutteringssituasjonen å kunne ha tre åremålsperiodar. Rektor tilrår derfor at viserektor kan tilsetjast i tre åremålsperiodar. Styret har ikkje vedteken eigen stillingsomtale for viserektorstillingane. Sist stillingane var lyste ut var utlysingstekstane detaljerte med oppramsing av arbeidsoppgåver. Dette er no flytta til ein omtale av ansvarsområdet for stillingane. Styret skal godkjenne dette. Vedlegg til sak 34

35 35

36 41/14 Godkjenning av utlysingstekst for stillingar som dekan for åremålsperioden Arkivsak-dok. 14/ Arkivkode. Saksbehandler Wenche Fjørtoft Saksgang Møtedato Saknr 1 Høgskulestyret /14 Framlegg til vedtak: Skriv inn forslag til vedtak Saksvedlegg: 1. Framlegg til utlysingtekst for stilling som dekan ved AHF 2. Framlegg til utlysingtekst for stilling som dekan ved AIN 3. Framlegg til utlysingtekst for stilling som dekan ved ALI 4. Framlegg til utlysingtekst for stilling som dekan ved ASF Saksframstilling Styret handsama sak om rekrutteringsprosessen for åremålsperioden på styremøtet og gjorde følgjande vedtak: Styret sluttar seg til framlegget til tidsplan og samansetting av innstillingsutvala for tilsetting av rektor, viserektorar, dekanar og instituttleiarar Styret slutta seg til følgjande prosess og samansetning av innstillingsutvala for viserektorar og dekanar: Godkjenning av utlysingstekst i september. Søknadsfrist 31. desember Tilsetting i styremøtet i februar 2015 Innstillingsutval Rektor - leiar 1 styremedlem 1 studentrepresentant frå styret 1 fagforeiningsrepresentant frå faglege tilsette 1 fagforeiningsrepresentant frå administrativt tilsette 1 ekstern representant frå akademia Vedlegg til sak 36

37 37

38 42/14 Lokalt lønnsoppgjer - delegering av fullmakt Arkivsak-dok. 14/ Arkivkode. 231 Saksbehandler Bente Heiberg Saksgang Møtedato Saknr 1 Høgskulestyret /14 Framlegg til vedtak: 1. Styret gir rektor fullmakt til å føre dei lokale lønsforhandlingane i Det vert ikkje avsett eigne midlar til ramma. 3. Det vert utpeikt eige utval til å forhandle løn for rektor. Det vert oppnemnt følgjande to representantar frå styret:. Arbeidstakarorganisasjonane blir bedt om å oppnemne tre representantar Saksvedlegg: Vedlegg 1. Referat frå førebuande møte torsdag kl 12:00-14: Brev: Hovedtariffavtalen i staten 1. mai april lokale forhandlinger pr. 1. september 2012 Uprenta vedlegg: Hovedtariffavtalen i staten 1. mai april lokale forhandlinger juli 2014 Saksframstilling Bakgrunn Styret har ansvar for den overordna lønspolitikken til høgskulen, og denne saka har som føremål å orientere styret om rammene for dei lokale forhandlingane. Den økonomiske ramma er bestemt ved sentrale forhandlingar, men styret har høve til å utvide ramma med eigne midlar som går inn i den samla ramma. Rektor ønskjer å drøfte saka med styret og få naudsynte fullmakter til å gjennomføre forhandlingane. Fakta Utgangspunktet for forhandlingane er Hovudtariffavtalen (HTA) i staten, føringar frå partane sentralt og HiSF sin eigen lønspolitiske plan. HiSF sin «Lønspolitisk plan» vert nytta som grunnlag for forhandlingane. Alle organisasjonar som er tilslutta hovudsamanslutningane, og som har medlemmer som er arbeidstakarar i HiSF, har forhandlingsrett ved dei lokale lønsforhandlingane. 38

39 Det er mange partar som er med, og interessene og grupperingane dei representerer er ulike. Det er problem partane må leve med, og som er ein del av forhandlingane. I 2014 er det 7 organisasjonar med, slik at vi er 8 partar. Summen det skal forhandlast om er bestemt til å vere 1,75% av lønsmassen. Ramma for HiSF er i år på kr ,-. Resultat av sentralt oppgjer Oppgjeret totalt har ei ramme på 3,3 prosent og er todelt, eit et generelt tillegg på ca 1,9 % frå 1. mai og avsetnad til lokale forhandlingar på 1,75 % frå 1. august. Gjennom hovudtariffoppgjeret fekk alle eit generelt tillegg med verknad fra 1. mai Opp til og med lønnstrinn 53 vart det gitt kronetillegg, og frå lønnstrinn 54 har alle fått eitt prosentvis tillegg på 1,98%. Justeringsoppgjeret gjeldande frå ga ikkje opprykk til stillingar innan forsking og undervisingssida for universitets og høgskulesektoren. Men minstelønna på alle stillingar i lønnsspenn( direkte plassert) vart heva med eitt lønnsteg. Ein del gjennomgåande stillingar vart heva. Hjå oss omfatta det reinhaldar, konsulentar, bibliotekar og vaktmeistarstillingane, til saman 12 personar Gjennomføring av forhandlingane Forhandlingane vert gjennomført med alle organisasjonane som har forhandlingsrett ved HiSF, i fellesmøte og ved særmøte. Organisasjonane ønskjer at forhandlingane i hovudsak skal skje i fellesmøte. Dei fleste organisasjonane møter med ein forhandlar og ein medhjelpar. Partane har vore samde om å ha eit eige forhandlingsutval for dei som deltek i forhandlingane. Rektor er óg omfatta av hovudtariffavtalen, og er ein del av dei lokale forhandlingane. Næraste myndigheit, det vil seie styret, kan fastsetje løn for øvste leiing etter forhandlingar med tillitsvalde (HTA pkt 2.3.3, fjerde siste ledd). Dersom partane ikkje vert samde, vil arbeidsgjevar sitt siste tilbod gjelde. Dette lønstillegget vert ikkje teke av potten, men vert dekka gjennom eige budsjett. Etter Hovudtariffavtalen er det berre løn til øvste leiing som kan handsamast på denne måten. Dei andre leiarstillingane går inn i dei ordinære lønsforhandlingane dersom partane ikkje blir samde om noko anna. Spørsmålet vart drøfta på det førebuande møte. I tidlegare lokale lønsforhandlingar har styret oppnemnt to eksterne styrerepresentantar og fagforeiningane oppnemnt tre representantar for å avtale løn til rektor. Forhandlingane startar med eit førebuande møte. Føremålet med møtet er å bli einige om framgangsmåten ved forhandlingane og bli samde om prioriteringar for dei komande forhandlingane. Referatet frå møtet ligg ved som vedlegg. Vurdering Rektor ser to hovudutfordringar i dei lokale lønsforhandlingane: 39

40 Marknadssituasjonen fører til ubalanse i lønsrelasjonane Stillingar med høg kompetanse vart ikkje prioritert i dei sentrale forhandlingane, (noko som har vore situasjonen i dei siste oppgjera). Høgskule og universitetssektoren har sakka akterut i lønsutvikling i høve andre delar av arbeidslivet. Vi står i fare for å misse dei med høgst kompetanse. Tilsette som vi har brukt fleire år på å utdanne forsvinn til andre institusjonar fordi dei er attraktive. Når vi skal rekruttere utanifrå ser vi at personar med erfaring frå næringslivet, frå vidaregåande skule eller frå helse- og sosialsektoren ofte har vesentleg høgre løn i dei jobbane dei er i, enn det vårt lønssystem tilseier at dei skal ha. For å kunne rekruttere desse personane, må vi tilby konkurransedyktig løn med det resultat at dei vert høgt løna i den stillingsgruppa dei vert plassert i, og vi må tilby løn opp mot førstestillings- og leiarnivå hjå oss. Dette gir interne skeivheiter i lønssystemet vårt. Lokalt får vi ein jobb med å justere for urimelege ubalanse oppstått gjennom året og gjennom sentrale forhandlingar. Forsøket på rette dette opp i dei lokale forhandlingane er utfordrande då det kan kollidere med andre omsyn som skal prioriterast, som td likelønnsprinsippet og vår eigen lønnspolitiske plan som seier at kompetanseheving skal verdsetjast lønnsmessig. Begynnarsteget på lønsstigen for førstestillingane har ikkje blitt heva på mange år, medan høgskulelektor har blitt løfta i dei sentrale forhandlingane. Denne situasjonen vert forsterka ved at nyrekrutterte må tilbydast ei vesentleg høgre løn enn kompetansenivået tilseier dei skal ha. Leiarlønene har ikkje blitt heva i denne åremålsperioden. HiSF sine leiarløner ligg lågare enn mange andre høgskular. Arbeidstakarorganisasjonane var uroa for at leiargruppa skulle ta for mykje av potten dersom dei blir prioritert i desse forhandlingane. Dei var derfor opptatt av at styret skulle stille noko midlar til rådvelde slik at forhandlingane skulle kome lettare i hamn. Forhandlingsramma er sentralt avsette midlar. Løyvingar ut over ramma må takast av høgskulen sine driftsmidlar. Når potten har vore liten har styret stilt til rådvelde nokre lønssteg, om lag kr, som forhandlingsdelegasjonen kan nytte for å kome til semje om forhandlingane. Styret la ikkje til eigne midlar i potten i 2012 då rektor meinte at ramma var såpass romsleg at det bør vere mogeleg å gjennomføre forhandlingane utan tillegget. Ramma var då Ramma er vesentleg høgare no og rektor meiner derfor at det ikkje skulle vere behov for noko ekstra til ramma. 40

41 Vedlegg til sak 41

42 43/14 Oppfølging av tilbakemelding frå etatstyringsmøtet Arkivsak-dok. 14/ Arkivkode. 002 Saksbehandler Wenche Fjørtoft Saksgang Møtedato Saknr 1 Høgskulestyret /14 Framlegg til vedtak: Styret tek saka til vitande. Saksvedlegg: Tilbakemelding frå etatstyringsmøtet Saksframstilling Styret bad om eiga sak om HiSF si oppfølging etter etatstyringsmøtet. Saka tek utgangspunkt i tilbakemeldinga og alle leiarar har kome med sine oppfølgingspunkt som er teke inn i saka. Sektormål 1 Universiteter og høyskoler skal gi utdanning av høy internasjonal kvalitet i samsvar med samfunnets behov. Rekruttering, gjennomstrøyming og kandidatproduksjon - Auka innsats på lærarutanningane Snittalet for utdanna allmennlærarar ved HiSF dei siste 4-5 åra er mellom 60 og 70 utdanna kandidatar årleg. Høgskulen rekrutterer godt nok til å utdanne dette snittalet i dag og på grunnskulelærarutdanningane, og det samsvarer med talet ein må utdanne for at fylket skal ha full lærardekning. Framtidig lærardekning har ein full kontroll på i fylket i samarbeid med skuleeigarane, og ein møter prognoser for framtidig underdekning i regionen med samlingsbaserte tiltak. Skeivfordeling i storleik på studentgruppene på GLU 1-7 og 5-10 er eit problem, men for avtakarfeltet løyser ein det ved at alle samlingsbaserte tiltak er 1-7 tilbod.» Det framtidige rekrutteringsarbeidet må ha endå større 1-7- fokus. Entreprenørskap i lærerutdanninga Lærarutdanninga har høg fagkompetanse på pedagogisk entreprenørskap, har arbeidd mykje med det mot skulane i fylket, og har eit internt prosjekt for å styrke det i faga i grunnskulelærarutdanningane. Ein identifiser m.a. entreprenørielle element i faga og jobbar med dei. Høgskulen bruker fagkompetansen i lærarutdanninga til å styrke det entreprenørielle arbeidet ved alle avdelingar, m.a. for å få opp studentbedrifter i dei utdanningane det er ein føremålstenleg læringsmåte. Plan for å auke omfanget på AOI-utdanningane til 20 studentar innan tre år. AHF vil setje ned ei arbeidsgruppe med representantar frå Helse Førde, studentrepresentant og studium-ansvarlig. Dei vil vurdere muligheiter for å auke tal praksisplassar i fylket, og i samarbeid med i Helse Vest, vurdere om utveksling av studentar i regionen er mulig å få til. 42

43 Studentane si arbeidsmengd ALI har sett dette som hovudfokus på alle møtearenaene på avdelinga, inkludert på møtepunkta med studentane. I løpet av komande studieår vil ein meisle ut langsiktige tiltak. Ved Avdeling for helsefag oppga studentene at dei arbeider 29 timer i veka. AHF trur at studentane kan ha misforstått spørsmålet om arbeidsmengde? Dette grunngjevast med at eitt av kulla som svarte kom direkte frå kliniske studium. I praksis er kravet 30 timer per veke og i tillegg arbeidskrav. Dette må gjennomførast for å få bestått praksis. I studieplanen er det lagt til grunn ei forventning om 40 timars arbeidsveke. AHF forventar at studentane yter denne arbeidsinnsatsen pr veke. AHF bruker timeplanane som ein reiskap for å hjelpe studentane til å strukturere det faglige arbeidet, også utan lærarstyrt aktivitet. På Bachelor i sjukepleie har AHF innført et kurs i «Studiemestring og eksamensmestring» i 1.semester. Kurset består av en obligatorisk del for alle studentar og en påbyggingsdel for dei som ønsker ytterligere hjelp. Dette kurset er et samarbeid mellom AHF og SiSOF, eit tiltak for å lære studentane gode og systematiske studievanar. Arbeidsinnsats var hovudfokus på møte ASF sitt personalmøte og møte med studentrådet i april/mai Her vart det lagt fram at høgskulen har eit generelt ynskje om at fadderperioden skal kortast ned (studiestart). Eit mindre fokus på alkohol og eit auka fokus på fagleg innhald er sterkt ynskjeleg. På personalmøte kom det fram at ein: ynskjer å vere tydeleg på krav og forventningar, kjem i gang med skriving tidleg, møter presis og førebudd og deltek aktivt i undervisninga For å sikre ein god studietart og innarbeiding av gode studievanar inkl arbeidsmengde har dei tilsette ved ASF lagt til rette ein tydeleg plan/oppgåver tidleg i semesteret, kollokviegrupper og auka studentarbeid I møte med studentane kom det fram at dei ynskjer meir obligatoriske innleveringar og tidlege arbeidskrav. Studentrådet ytra også ynskje om meir obligatoriske timar for dei linjene som ikkje har obligatorisk undervisning. Dei ynskjer hjelp til å få auka sin eigen arbeidsinnsats. Med bakgrunn i desse tilbakemeldingane har alle institutta har satt i verk nye tiltak ved studiestart dette året. Samspel mellom forsking og utdanning ALI Eit konkret tiltak som institutt for barnehagelærarutdanning planlegg dette studieåret, er at studentane vel ut presentasjonar på forskingsdagane som dei i etterkant går i djupna på og studerer det faglege, metodiske o På utanningsområda som ikkje er rammeplanstyrde innrettar ein studiane etter forskingsgruppene, og justerer utdanningane og studentinvolveringa i fou kontinuerleg etter forskingsgruppene si kunnskapsutvikling.. På dei rammeplanstyrte utdanningane er det vanskelegare å få til ein like god dynamikk fordi rammene gir for breitt innhald til at forskingsgruppene og det studentane skal jobbe med i studiet kan falle like godt saman gjennom heile studieløpet. 43

44 Ved AHF er følgjande tiltak iverksett for å betre samspelet mellom forsking og utdannning: Ved AHF er forskerar og PhD-kandidatar aktivt involvert i undervisning og veiledning hvor egen forskning blir presentert Studieplanane og emneplanane er kvalitetssikra ved at Fagligmedansvarlig som må ha førstekompetanse, godkjenner det faglige innhaldet og litteraturen Studentane får systematisk opplæring i litteratursøk og kritisk vurdering av forsking. Det er krav om bruk av nyare forsking i arbeidskrav og i sluttvurderingane på alle nivå Ved Bachelor i sykepleie startar studentene i 2. semester med «Sjukepleiaren sitt ansvar i fagutvikling og forskning» og emnet er gjennomgående. Emnet krev at studentene bruker akademisk skriving og vitenskapelige artiklear både i arbeidskrav og i i skriftlege oppgåver. All klinisk praksis skal vere kunnskapsbasert Gründercamp på innovasjon og entreprenørskap er etablert fra høsten 2014 på bachelorutdanningen AHFs forskningsgrupper har krav om å ha prosjekt som involverer studentar på alle nivå Pedagogisk Forum er etablert fra hausten 2014 for å ha auka fokus på at det pedagogiske arbeidet i avdelinga er forskningsbasert Samarbeidsmidlar blir brukt til utviklingsarbeid og forskning ut fra praksisfeltets behov og skal studentane skal involverast Ved ASF sikrar vi at alle våre studentar får ei forskingsbasert utdanning gjennom mange ulike tiltak: Alle fagtilsette er knytt til forskingsaktive miljø. Sentrale forskingsområder ved ASF er: Samhandling, Styring og Innovasjon i Offentleg Sektor, Kunnskapsleiing i førstelinja og Regional nærings- og samfunnsutvikling. Ved IBSV er ei arbeidsgruppe i gang med å utvikle ein forskingsstrategi. I dag er det månadlege FOU-seminar ved IBSV leia av Sissel Seim (to-ar stilling). Avdelinga arbeider aktivt med å sikre at fleire tilsette driv med aktivt FoU-arbeid og auke andelen av førstekompetanse i avdelinga. Konkret vert det arbeidd med å sikre meir samanhengande konsentrert forskings og undervisningstid på dei tilsette sine arbeidsplanar. Dette kan styrke både kvalitet på undervisning og forsking. Rettleiing av tilsette vert satsa på. Ved tilsetjing av nye fagtilsette vert både undervisnings- og forskingskompetanse vektlagt. Det er nyleg utarbeidd ein eigen FOU-strategi for ASF, der dette arbeidet er forankra. ASF arbeider kontinuerleg med kvalitetssikring av studieplanar. Det vert spesielt retta fokus på kvalitetssikring av læringsutbyttebeskrivingar som fylgjer Nasjonalt kvalifikasjonsrammever og at arbeids- og vurderingsformene byggjer opp under det å sikre ei forskingsbasert utdanning. Her kan vi spesielt nemne at 44

45 vi på personalsamlingar i vår satt på dagsorden både korleis ein kan utvikle meir studentaktive læringsformer og korleis vi kan sikre at studentane kjem raskt og godt i gang med eige læringsarbeid ved studiestart. Fokus på studieteknikk, skriving, kjeldebruk, litteratursøk og evne til kritisk vurdering er stikkord alle institutta har arbeidd med fram mot årets studiestart. Arbeidet med ein god oppstart har vore gjort i tett samarbeid med dei studenttillitsvalde ved ASF. Studentinvolvering i forskings- og utviklingsprosjekt vert spesielt arbeidd med knytt til Masterstudiet i organisasjon og leiing og Master i samhandling innan helse- og sosialtenester. Det er nyleg oppretta eit eige masterforum i høgskulen der dette vert arbeidd spesielt med. Forskingsbasert utdanning er eit særskilt tema i møte med dei studenttillitsvalde og vert etterspurd i evalueringa av alle emne og program. Det er satt i gang eit arbeid for å få auka formidlinga av ASF sin forskingsaktivitet både internt og eksternt. Arbeidet er forankra i avdelinga sitt FOU-utval. ASF søkjer å utvikle nært samarbeid med både offentleg og privat sektor med tanke på samarbeid om ulike forskings- og utviklingsprosjekt og konferansar der ny kunnskap kan formidlast og der studentane også kan vere aktive aktørar. AIN Ein stor del av kollegiet på AIN har dr-gradsutdanning og er aktive forskarar. Dette avspeglar seg i den undervisinga som vert gitt, både i basale emne og i bacheloroppgåvene. Årleg vert mange av bacheloroppgåvene knytt opp til pågåande forskingsprosjekt på AIN, eller til samarbeidande institusjonar og næringsliv. Internasjonalisering Høgskulen sin relativt låge aktivitet innan internasjonalisering med mellom anna låg utvekslingsfaktor fekk merksemd i arbeidet med ny strategiplan for HiSF. Ut frå dette vart det i vår sett i gang arbeid med ny strategi- og handlingsplan for internasjonalisering. Vi legg opp til at arbeidet skal vera avslutta i desember Ei kartlegging blant studentar og tilsette og ei evaluering av status blir lagt til grunn for ny handlingsplan. Elles vert det lagt opp til betre fagleg forankring av partnarskapsavtalar, og å styrke fokuset på Europa innafor Erasmus + programmet og med Nord-Amerika. Vi legg opp til at høgskulen skal satse på forskings- og utviklingsorientert internasjonalt fagleg samarbeid der både student- og tilsettmobilitet vert ein naturleg del av samarbeidet. Vi planlegg også å opprette nye engelskspråklege studieprogram med sikte på å rekruttere fleire utvekslingsstudentar. På AIN blir det no gitt tilbod om to 30 studiepoengs tilbod på engelsk. Det eine tilbodet «From Mountain to Fjord», har rekruttert om lag halvparten av dei innreisande studentane ved HiSF. Dei om lag 20 studentane vi årleg tek opp, vert hovudsakleg rekruttert frå Tyskland og Nederland, men også frå andre europeiske land, frå Nord Amerika og Australia kjem det studentar. Det andre tilbodet «Geohazards and Climate Change» er samordna med bachelorprogrammet i «Geologi og geofare», så der er det for tida kapasitetsavgrensing. 45

46 Sektormål 2 Universiteter og høyskoler skal i tråd med sin egenart utføre forskning, kunstnerisk og faglig utviklingsarbeid av høy internasjonal kvalitet. Tyngre og spissare satsing Breidda i HiSF sitt utdanningstilbod tilseier at det også må vere ei viss breidde i fou-verksemda, for å støtte opp om måla for ei forskingsbasert undervisning, men også for å vere relevant for regionalt samfunns- og arbeidsliv. I 2013 blei seks strategiske forskingssatsingar lansert, i tillegg ei rekkje stipend for å stimulere til kompetanseheving blant die tilsette. Per i dag har vi 14 personar i slike stipend og som det vert stilt høge krav og forventingar til frå institusjonens side. Dei to sist tildelte forskingsrådsprosjekta, fysisk aktivitet i skolen (ASK acitve, smarter kids) og fornybar energi (Renewable Energy Projects: Local Impacts and Sustainability), er av ein slik kvalitet, storleike og relevans som vi derfor vurderer å satse ytterligare på. Auka publisering Høgskulen deler departementet sitt syn og arbeider med å snu utviklinga. HiSF har lykkast godt med søknadene til NFR og vi har to større prosjekt gåande som på sikt vil gi betydeleg auke i tal publikasjonar. I sommar fekk vi tilslag på endå ein større forskingsrådssøknad, noko som også vil hjelpe til med å snu trenden. I tillegg har HiSF i ein revisjon av strategisk plan for fou sett av midlar til å styrke fou-miljø som endå ikkje er i posisjon til å konkurrere om eksterne midlar. Vidare er det sett av pengar til forskingsinfrastruktur, felles kompetansehevingstiltak for akademisk og populærvitskapeleg skriving, og meir samordning av retningsliner og forventningar til bruk av fou-ressursar. Kompetanseutvikling Viser til tiltak som er nemt over som alle er retta mot å heve kompetanse og bygge solide forskningsmiljø. HiSF er ikkje doktorgradsgivande institusjon, men våre stipendiatar skal som hovudregel rettleiast av fagtilsette i HiSF, enten som hovudrettleiar (når dette er mulig), eller som birettleiar. Samtidig er det lagt vekt på i tildelinga av heimlar at stipendiaten inngår i et forskningsmiljø på høgskulen. For øvrigligg det eit ansvar hos doktorgradsgjevande institusjon, som for HiSF sine stipendiaaer er eksternfinansierte, å følge opp forskerutdanningsoppgåvene. I forholdet mellom finansierande institusjon og doktorgradsgjevande institusjon ligg det muligheiter for å tydeliggjere forventningar og ansvar for begge parter med et felles mål om å sikre bedre gjennomstrøyming. Internasjonalisering knytta til FoU-samarbeid. HiSF har gjort ei analyse av medforfatterskap som viser at det blir samarbeidd bra både nasjonalt og internasjonalt. Rundt ein tredjedel av publikasjonar med HiSF-adresse har internasjonalt medforfattarskap. Dei større forskingsprosjekta i HiSF har alle samarbeid med sterke internasjonale forskingsmiljø. HiSF har fått finansiering til eit stort internasjonalt prosjekt frå European Commission Joint Programming Initiative (JPI) Climate. Sektormål 3 Universiteter og høyskoler skal være tydelige samfunnsaktører og bidra til formidling, internasjonal, nasjonal og regional utvikling, innovasjon og verdiskaping. Auka kvalitet i MNT-utdanninga og profesjonsutdanningane 46

47 Det blir aktivt med å etablere byggingeniør i samarbeid med næringslivet. Det er etablert ei arbeidsgruppe som har sett på muligheita for å starte med utdanning av ingeniørar innan fagområdet Bygg og Anlegg på HiSF Campus Førde. Arbeidsgruppa er breitt samansett frå næringslivet og frå politisk nivå. Det er søkt midlar til toårig prosjektleiarstilling. Sektormål 4 Universiteter og høyskoler skal ha effektiv forvaltning av virksomheten, kompetansen og ressursene i samsvar med sin samfunnsrolle. Avsetnader Avsett del av løyvingsfinansiert verksemd frå KD er ved utgangen av mill., av dette utgjer rest utstyrsløyvinga kr 14 mill. Frå driftsbudsjettet 2012 er det avsett 4,7 millionar til AV/IT utstyr 3. byggesteget. I tillegg har vi over mange år avsett total 2,5 mill. til kjøp av Gymnasbygget. Prosessen rundt kjøp av Gymnasbygget nærmar seg slutten, og vi reknar med en endeleg avklaring i nær framtid. Ser vi på resterande avsetnadar frå KD er desse auka med kr 8 mill. Avsetnaden er prosjekt knytt til kompetanseheving og forsking. Dette samsvarar godt med HiSF sin strategi om auka fokus på FOU. Ikkje inntektsført løyving og bidrag har ein auke i avsetnaden 2013 på nesten 4 mill. Auken skuldast vesentleg det store ASK-prosjektet der vi har motteke midlar frå NFR. ASK prosjektet er no i gang. Det har elles vore ein vidareutvikling av økonomiteamet på HiSF ved å tilsette ein ny medarbeidar som starta no i haust. Han vil blant anna yte service til leiarar med budsjettansvar. Det vert arbeidd med å samordne og forbetre støttesystema i økonomisk planlegging og aktivitetsplanlegging ved å nytte Agresso Planner for budsjettåret Vi ser også på eit nytt system for arbeidsplanlegging. Økonomiteamet har også fokus på å vidareutvikle rutinar og oppfølging knytt til bidrags- og oppdragsprosjekta ved å delta på fleire kurs. Øvrige tilbakemeldinger Samfunnssikkerhet og beredskap Departementet forventet i tilbakemeldingen for 2013 at høyskolen gjennomfører årlige beredskapsøvelser. Vi kan ikke se at slik øvelse er gjennomført. Høyskolen må gjennomføre årlige kriseøvelser og øvelsen bør bygge på risikoer avdekket gjennom risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS). HiSF må videre arbeide målrettet med informasjonssikkerhet og omtale dette i neste års rapportering. HiSF har beredskap og kriseplanen under arbeid. Vi har arbeidd med rutiner rundt feltarbeid og ekskursjonar. Vi har har ikkje hatt kapasitet til å arrangere kriseøving, men vil prioritere dette i løpet av hausten og våren

48 Midlertidighet I Tilstandsrapporten for 2014 ligg HiSF på ein andel mellombels tilsette på 17,7 medan gjennomsnittet i ved høgskulane er på 13,8. Vi ligg nest høgst, berre slått av Samisk høgskule. Pr ligg vil på 16,5, ein liten nedgang. Pr er % mellombelse tilsette på 16,5 eksklusiv åremålstilsette og stipendiatar * Mellombels årsverk % mellombels Vikarar - årsverk % Vikarar % mellombels Åremåltilsette totalt AIN 1 3,2 1 3,2 4,8 6,3 AHF 4,3 8,0 3,6 6,7 5 14,6 ALI 7,6 11,5 8,45 12, ,3 ASF 5,7 8,6 7,6 11,5 9 20,2 Adm, eks bib 2,5 5, ,3 2 26,6 HiSF 6,6 9,9 16,5 * dette gjeld i hovudsak mellombelse tilsettingar som følgje av eksternfinansiert aktivitet Den høge prosent mellombelse stillingar i administrasjonen knyter seg til reinhald som har hatt stort sjukefråver og som har hatt to stillingar som vikarar. Det er lyst ut to faste stillingar no og som det er i ferd med å bli tilsett i. Seksjon for utdanning har hatt mange vikarar som følgje av uttak av foreldrepermisjon. Ved avdelingane er det to forhold som gjer at vi tilset mellombels, det er eksterne inntekter og vikariat. Vi blir pålagt å endre praksis. Det betyr at vi i mykje større grad må tilsetje fast i stillingane som gjeld vikariat. Dette må innførast umiddelbart. Samarbeid med andre om studium i utlandet Vi viser her til det som var sagt i etatstyringsmøtet og sist til brev frå oss til KD dagsett Alle våre tilbod blir avvikla i løpet av inneverande studieår. Vedlegg til sak 48